Agdernæring nr. 2 2021

Nr. 2 JUNI 2021 23. årgang

Oljeleverandørene på Sørlandet i omstilling – SIDE 4 Hydrogensatsingen på Agder – SIDE 6–13 Nytt skole- og idrettsanlegg på Tangvall – SIDE 10–22 Årets entreprenørskapslærer på Agder – SIDE 24 Fagopplæringen på Agder – SIDE 26–30 Næringslivet i Lindesnes kommune – SIDE 31–50 Viktige næringskontakter på Agder – SIDE 51

Her finner du både denne og tidligere utgaver av Agdernæring:

www.agdernering.no

STORT eller lite format?

PRINT & TRYKK STORFORMAT DESIGN BILDEKOR DIGITALE TJENESTER VINDUSDEKOR SKILT & LYSKASSER +++

2

Yrkesopplæring ISSN 1501-9705 - NR. 2 - JUNI 2021 - 23. ÅRGANG *** UTGIVER, REDAKSJON, ANNONSER, UTFORMING OG PRODUKSJON:

REDAKTØRER:

BEINT FOSS - beint@gpartner.no - 90 85 02 74 GUNNAR SKARPODDE - gunnar@gpartner.no - 90 17 66 81 H. Wergelands gt. 50B - Postboks 384, 4664 Kristiansand S Telefon 90 17 66 81 - Stoff og annonser: post@gpartner.no TRYKK:

ØMERKE ILJ T M

1

64

0

24

DISTRIBUSJON:

Tryk

ksak

POSTEN NORGE

Framsidebilde: Mandal.

Foto: Trine B. Gulbrandsen

Får du ikke Agdernæring? Ønsker du å motta bladet – som er gratis – er det bare å sende en melding til post@gpartner.no.

Oppgi navn og postadressse (gjerne også firmanavn, e-post og telefon), og vi fører deg opp på distribusjonslista.

Velkommen som leser!

Stadig flere oppgaver i det moderne samfunnet krever dyktige fagarbeidere for å bli løst tilfredsstillende. Byer og tettsteder som vokser øker behovet for ingeniører, økonomer, arkitekter, lærere, håndverkere osv. Vi blir stadig flere eldre og fagpersonell til omsorgsyrker og helsevesen også ettertrakta arbeidskraft.

For å sikre nødvendig kompetansen må det derfor satses på yrkesfag i de videregående skolene og forholdene må legges til rette for bedrifter og institusjoner, slik at disse ønsker å ta inn lærlinger.

Viktig er det også at ungdommen tilegner seg de kunnskaper og ferdigheter som etterspørres. Det vil være en viktig inngangsbillett til arbeidslivet og medvirkende både til økt likestilling, integrering og sosial utjevning. Kunnskap vil også være avgjørende for hvor godt vi vil lykkes med å skape nye næringer, trygg velferd og utvikle offentlig sektor og privat bedrifter. Derfor er kompetanseheving og kunnskap vårt viktigste verktøy i framtida. En god offentlig fellesskole og rett til utdanning er selvsagt også avgjørende for å sikre muligheter for alle.

Digitalisering og automatisering av oppgaver endrer arbeidslivet og vi må være forberedt på å skifte både yrke og arbeidsplass flere ganger i løpet av livet. Det betyr at vi må bli i stand til å mestre teknologi i stadig endring, vi må finne oss i å bytte jobb oftere og – ikke minst; alle må ha muligheter til å lære seg det nye og holde seg kontinuerlig oppdatert. Dette er avgjørende om vi skal unngå å falle ut av arbeidslivet.

Vi er tilbake i oktober med nytt nummer av Agdernæring.

Har du et tips eller ønsker annonseplass, ta kontakt!

BRIGHT IDEAS. SUSTAINABLE CHANGE. www.ramboll.no

AGDERNÆRING VISER VEI

3

Aktuelt fra

OLJELEVER SØRLANDET

Leverandørene til olje- og gassin

Global Center of Expertise (GCE) NODE er en klynge bestående av selskaper som leverer verdensledende teknologi, produkter og tjenester til den globale energi- og maritime næringen. Klyngens fokus er å bygge kompetanse og forsknings- og utviklingssamarbeid med nasjonale og internasjonale partnere.

GCE NODE har som mål å sikre konkurransekraft, forbedre utviklingen av nye produkter og tjenester, og overføre kunnskap og teknologi til nye markeder på en bærekraftig måte.

Det viser en rapport som Menon Economics har utarbeidet for Norsk olje og gass. Rapporten viser at olje- og gassindustriens bidrag til sysselsetting, verdiskaping og skatteinntekter er eventyrlig stort, men at det nå er en dreining mot andre sektorer...

– Det er helt nødvendig at vi har to tanker i hodet samtidig. Vi skal produsere olje og gass i flere tiår framover, og samtidig skal vi bruke teknologi og kompetanse fra olje- og gassindustrien til å utvikle nye næringer, blant annet fornybar energi i havrommet, sier Tom Fidjeland. Han er administrerende direktør i GCE NODE, en teknologiklynge som rommer det meste av leverandørindustrien på Sørlandet.

Store skatteinntekter Ifølge Menon-rapporten arbeider rundt 7.000 personer på Sørlandet innen olje og gass. Næringen genererer rundt 1,7 milliarder kroner i skatteinntekter, noe som bidrar sterkt til velstandsnivået i regionen.

Olje- og gassnæringen vil også framover være viktig for Agder.

På nasjonalt nivå viser rapporten en viss nedgang i sysselsettingseffekten av olje- og gassindustrien fra 2017 til 2019, men de regionale forskjellene er relativt store. På Agder er det forsvunnet flere oljejobber enn mange andre steder i landet, ikke minst som følge av tilnærmet global bråstopp i nye boreprosjekter, hvor agderbedriftene er best i verden.

– Det positive for Agder er at en betydelig andel sysselsatte innenfor tradisjonell leverandørindustri nå jobber mot andre næringer som havbruk, havvind og maritim sektor.

Det viser at teknologien og kompetansen, som tidligere er brukt i oljeog gassindustrien, har funnet nye bruksområder, sier Fidjeland.

GCE NODE har rundt 100 deltakerbedrifter, inkludert flere akademiske institusjoner.

Klyngeleder: Tom Fidjeland E: tom@gcenode.no

https://gcenode.no

Tom Fidjeland er administrerende direktør i teknologiklynga GCE NODE.

RANDØRENE PÅ T ER I OMSTILLING dustrien finner stadig mer arbeid i andre markeder

Omstilling fra olje og gass til andre næringer er synlig blant annet i Nordsjøen, hvor kompetansen og teknologien fra olje og gass brukes til å utvikle fornybar energi.

Omstilling på Sørlandet Menon peker på at leverandørindustrien til olje og gass i Agder ble særlig hardt rammet da riggmarkedet kollapset i etterkant av oljekrisen i 2014.

– I økende grad ser vi imidlertid at næringen går fra å være en spesialisert næring rettet mot olje og gass, til å bli en næring som betjener en bredere havnæring, skriver Menon og nevner et par eksempler: • MacGregor i Arendal og Kristiansand bruker kompetansen fra olje og gass til

å betjene havvindprosjekter i Skottland.

• CSUB i Arendal leverer undervannsstrukturer til den internasjonale oljeog gassindustrien. Ved bruk av sin erfaring fra olje- og gassnæringen har selskapet lykkes i nye markeder i flere land, blant annet innen akvakultur og landbaserte konstruksjoner.

– Dette er bare to av flere eksempler på at vår offshore leverandørindustri også orienterer seg mot andre næringer.

Det bidrar til å skape robusthet i bedriftene og i landsdelen, og gjør også at arbeidsledigheten i Agder ikke er høyere enn i resten av landet, sier Fidjeland.

Omstillingen blant leverandørene speiler omstillingen blant operatørene på norsk sokkel. Equinor skal i løpet av få år investere mye i ren energi, både i og utenfor Norge. Leverandørindustrien i Agder blir dratt med i denne internasjonaliseringen.

– De neste årene vil by på en kombinasjon av utfordringer og muligheter: Utfordringer innen olje og gass, og muligheter innen nye næringer.

Omstilling kan være krevende, men landsdelens teknologer har en høyt etterspurt kompetanse innen flere industrier. Det er grunn til å være optimist, sier Fidjeland.

Ta kontakt på tlf. 90 85 02 74

E39 - Kristiandsand vest Mandal øst

Neste utgave av Agdernæring kommer i oktober

Våre ingeniører og rådgivere bidrar til

en verdifull utvikling Norconsult jobber spisset med innovasjon, og ligger i tet av den teknologiske utviklingen innen vår bransje. Vi hjelper deg å løse de vanskeligste oppgavene gjennom samhandling og teknologiske nyvinninger. Vår tverrfaglighet garanterer for anlegg som oppfyller kravene til funksjon, sikkerhet og økonomi.

Vi bruker BIM som verktøy innen alle våre markedsområder og vi driver anleggsbransjen fremover og inn i den virtuelle verden – med moderne kompetanse og innovativ tilnærming.

eller beint@gpartner.no

norconsult.no/kristiansand

Norconsult

6

AGDERNÆRING VISER VEI

www.uac.no

Umoe Advanced Composites er en verdensledende leverandør av høytrykks tanker og moduler for lagring og transport av fornybare energigasser som hydrogen og biogass.

Fra våre utviklings- og produksjonslokaler på Vige i Kristiansand eksporterer vi mer enn 80% av våre produkter, som bidrar til å øke våre kunders lønnsomhet og miljøprofil.

7

Hydrogrensatsing på Agder

PRODUKSJON HYDROGEN V LANGEMYR

Et fornybart transportknutepunkt for ban Om Langemyrområdet Langemyr er et industriområde beliggende ved RV9, ca. fem minutters kjøring nord for Kristiansand sentrum.

Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune har tatt initiativ for å se på

Langemyr som et energi- og transportknutepunkt med vekt på nullutslippsløsninger. Stikkordet er en logistisksammenkobling av bane, vei og sjø.

Cowi har gjennomført et forprosjekt hvor man på en god måte har fått et overblikk og et bilde av mulige synergier mellom ulike aktiviteter og

8

AGDERNÆRING VISER VEI

prosjekter. Arbeidet med forprosjektet ble presentert i januar 2021, og samarbeidet fortsetter videre mellom de ulike partene og prosjektene. (Kartet over til høyre gir et inntrykk av prosjekter og aktører som er involvert på Langemyr. Samlet gjør dette Langemyrområdet til et unikt område nasjonalt.)

AV ED e, vei og sjø Med lokale og regionale briller på framstår Langemyr også som svært viktig for å kunne nå Kristiansand kommunes målsetning om 80% reduksjon av klimautslippene innen 2030 og for å fylle visjonen Electric Region Agder med konkret innhold og konkrete prosjekter.

Om hydrogenproduksjon på Langemyr Greenstat har flere aktiviteter i Norge innen produksjon av grønt hydrogen, og jobber nå konkret med et prosjekt for produksjon av hydrogen på Langemyr. Grønt hydrogen er produksjon av hydrogen i en elektrolyseprosess, hvor man med fornybar kraft som input spalter vann (H2O). Ut av elektrolyseprosessen kommer hydrogen, oksygen og varme.

Hydrogenet tas i bruk som fornybar drivstoffløsning til

Torstein Thorsen Ekern (daglig leder, Greenstat Energy AS) og Kine Broms Sletengen (prosjektleder hydrogen i Greenstat).

Oversikt over aktører som er med i prosjekter eller som har en rolle på Langemyr.

Hentet fra Cowi-rapport, januar 2021. Mer informasjon om de ulike prosjektene finnes i Cowi-rapporten. tungtransport blant annet til lastebiler, busser, ferger og annen maritim sektor. Hydrogen kan også tas i bruk i industrielle prosesser.

For tida pågår det et mulighetsstudium for produksjon av grønt hydrogen ved Langemyr i regi av Greenstat, utført av analyseselskapet Greensight.

Mulighetsstudiet er støttet av Agder fylkeskommune og Business Region Kristiansand og vil være ferdig i løpet av høsten 2021.

Det kan bli aktuelt med en trinnvis utbygging av hydrogenproduksjon ved Langemyr i takt med et stadig økende marked. Hydrogenproduksjon ved Langemyr spiller også veldig godt på lag med prosjektet med Glencore Nikkelverk som Greenstat også er en del av i samarbeid med Everfuel.

Hydrogen til et eksternt marked fra området ved Nikkelverket vil etter planen komme høsten 2023, så vil hydrogen fra Langemyr med større volumer bygge på dette fra 2024/2025.

Langemyr/Glencore vil også kunne ha et godt samspill når det gjelder lagring, distribusjon og forsyningskjede ut mot sluttbrukerkunder.

Foreløpig mulighetsbilde, hydrogen på Langemyr Greenstat ser følgende mulighetsrom i studiet som det nå jobbes med: - Elektrolysekapasitet: 10–40 MW (trinnvis utbygging) - Produksjon av hydrogen: 5–20 tonn hydrogen/dag - Eksempel på mulige brukere: Color Line/Fjordline: 5–10 tonn hydrogen/dag Tungtransport, 300–600 lastebiler: 5–10 tonn hydrogen/dag Agder Kollektivtrafikk, 20 busser: 500 kg hydrogen/dag Annen maritim sektor (Seafront, Green Carrier m.m.): 2–5 tonn hydrogen/dag - Synergier og symbiose med andre prosjekter på Langemyr Felles energistasjon med tilbud om fornybart drivstoff til tungtransport og kopling bane/vei (elektrisk, hydrogen, biodrivstoff m.m) Felles infrastruktur for kraft, krafttilførsel/nett og transformator Mulig avsetning av varme, tilkopling til fjernvarmenett Mulig avsetning av oksygen til annen bruker Felles prosjekt mot EU-virkemidler, European Green Deal?

- Klimagevinst ved realisering av hydrogenproduksjonsanlegg ved Langemyr er høy.

Hydrogen-løsninger til tungtransport og maritim sektor vil erstatte fossile drivstoff som brukes i dag.

9

Hydrogrensatsing på Agder

POTENSIALE FOR HYDROGENFABRIKK I KOLSDALEN

Kristiansand kan bli la hydrogensenter mot Siden 1910 har det blitt raffinert, produsert og eksportert nikkel og andre metaller fra produksjonsanleggene til Glencore Nikkelverk i Kristansand.

Nå skal det kartlegges hvorvidt det er mulig å øke produksjonen av hydrogen slik at også andre enn nikkelverket kan få glede av denne viktige energikilden.

Glencore Nikkelverk er ett av de mest effektive og teknologisk avanserte raffineriene i verden. Siden 1960-tallet er det blitt produsert hydrogen til eget bruk. Hydrogen blir i dag benyttet i produksjonen ved å lagre klor i form av saltsyre. Nikkelverket er allerede en viktig del av det grønne skiftet. I dag brukes nikkel i grønn teknologi over hele verden, blant annet i batterier for el-kjøretøy.

Skissa angir ny plassering av Nikkelverkets hydrogenelektrolysør (grønt bygg) på taket av eksisterende fabrikkanlegg

Potensiale for ny hydrogenfabrikk i Kristiansand Det ligger et stort potensiale i hydrogen som energikilde både for næringsliv og for offentlig sektor på Sørlandet. Dette kan gjelde alt fra transport, avfallshåndtering, anleggsvirksomhet og andre prosjekter som trenger tilgang til hydrogen. Nå er et forprosjekt i gang med å kartlegge

behov og markedsmuligheter for hydrogenleveranser i landsdelen. Med bakgrunn i resultatet av dette forprosjektet skal det besluttes hvorvidt det er mulig å investere i et fornyet produksjonsanlegg for hydrogen.

En av arkitektene bak idéen om at Nikkelverket kan levere hydrogen til eksterne kunder og dermed bidra til hydrogensatsingen i Agder i en tidligfase, er direktør for «Operational Excellence» ved Glencore Nikkelverk, Kai Johansen. Han ser mange fordeler for Nikkelverket, og mange muligheter for hele landsdelen. – For oss kan økt hydrogenproduksjon styrke oss som selskap og sikre arbeidsplasser. Men vi ser på dette som en «vinn-vinn»-situasjon. Økt tilgang til hydrogen i regionen vil kunne gi økt verdiskapBefaring av Circle-K tomta på Vesterveien, og mulig alternativ plassering av hydrogenanlegget.

Fra venstre: Jan Milton Berge, Circle-K Director Commercial Terminal Group, Kai Johansen, Glencore Nikkelverk prosjekteier og Director Operationell Excellence, Stian Helgeland, Glencore Nikkelverk Sikkerhetssjef, Åge Ivar Førland, Circle-K Terminal Manager, i bakgrunnen Torstein Thorsen Ekern, General Manager Greenstat Energy og Helge Holen, Business Development Manager Everfuel.

FOTO: PROSJEKTLEDER TANJA ERICHSEN, PARTNER BDO

AGDERNÆRING VISER VEI

ndets nye kontinentet ning, og vil være viktig for næringsutvikling i en mer bærekraftig retning, sier Johansen.

Han ser muligheter for at det kan bygges en hydrogenfabrikk som er dimensjonert for å kunne levere anslåtte tre tonn hydrogen pr. døgn, som med dagens interne forbruk vil kunne gi mulighet for leveranser på opptil to tonn hydrogen pr. døgn til andre hydrogenprosjekter og -brukere.

Som eksempel så er dette nok energi til 125 lastebiler pr. døgn, og disse vil i så fall bare slippe ut rent vann.

Har stor tro på hydrogen som et viktig samfunnsbidrag For Nikkelverket er dette et omfattende prosjekt, og det vil involvere mange aktører før en kan sette i gang med bygging av ny fabrikk. Tanja Erichsen er partner i BDO og leder forprosjektet, sammen med Kai Johansen. Erichsen brenner for bærekraftig utvikling i regionen, og har lenge jobbet med miljøledelse i større samferdselsprosjekter. Hun har virkelig troen på at økt hydrogenproduksjon vil styrke det regionale næringslivet.

– Jeg har stor tro på at vi med dette prosjektet kan bli en nasjonal spydspiss innen hydrogenproduksjon. Kristiansand kan bli Norges hydrogensenter mot kontinentet. Vi ser også for oss at vi kan stå fram som en «lavutslippsregion». Men dette vil kreve et bredt samarbeid mellom ulike regionale og nasjonale hydrogenaktører og interessenter. Det ligger mye innovasjon i dette initiativet, og en må tenke på hele verdikjeden for hydrogen, sier Tanja Erichsen.

Forprosjektet holder god framdrift, og får viktig støtte fra samarbeidspartnere som Enova, Agder fylkeskommune, Kristiansand kommune, Kristiansand havn, Statens Vegvesen og Agder Hydrogennettverk, for å nevne noen av de involverte aktørene.

For selve håndteringen av hydro-

Skissa angir mulig ny «hydrogenvei» for gods/persontrafikk fra kontinentet til/fra Agder over Jyllandskorridoren.

Traséen konkurrerer med planlagt hydrogentrasé via Fyn/Sverige og videre inn til sentrallager på Østland.

– Dersom hydrogen tilgjengeliggjøres i tidligfase i Agder, vil den styrke vår region, havnefront og gi næringslivet et konkurransefortrinn, uttaler prosjektleder Tanja Erichsen.

SKISSE: STRING

genet, inkludert komprimering, lagring og distribusjon ut mot mulige eksterne sluttkunder, er det inngått et samarbeid med Everfuel og Greenstat.

Hydrogen som energikilde er et verdifullt samfunnsbidrag, og det er allerede meldt stor interesse fra både offentlig og private aktører.

– Vi vil levere våt og ukomprimert hydrogen og derfor ha behov for partnere som bidrar inn i verdikjeden for produksjon av hydrogen. Aktører innen persontransport, sjøtransport og distribusjonsselskaper vil alle kunne ha stor nytte av tilgang til hydrogen. Hvis alt klaffer vil beslutning om bygging av ny hydrogenfabrikk bli tatt allerede i høst, og da vil anlegget kunne stå klart november 2023, sier Kai Johansen.

Hydrogen er en energibærer Det betyr at hydrogen ikke er en direkte energikilde, slik som sollys og vindenergi, men at det er en bærer av energi, som vi kan utnytte når det passer oss.

Hydrogen kan framstilles gjennom elektrolyse. Hydrogenelektrolyser spalter vann til hydrogen og oksygen. Hydrogenet kan benyttes som drivstoff i ulike former – som tørket og komprimert gass eller i flytende form. Hydrogenproduksjon er kraftkrevende industri, hvor grønn kraft i framstillingen gir grønn hydrogen. Grønn hydrogen er en 0-utslipps energikilde, og støtter opp om FNs klima og miljø bærekraftsmål, EU-direktivene og nasjonal klimaplan 2021–2030 om et 0-utslippssamfunn.

Glencore Nikkelverk har vært produsent av våt hydrogen i 60 år.

Hydrogen benyttes i prosessen omkring framstilling av klor i form av saltsyre.

Hydrogrensatsing på Agder

11

JYLLANDSKORRIDOR – den foretrukne transpo korridor til og fra Europa?

Region MidtJylland og NordJylland har sammen med Telemark og Vestfold og Agder fylkeskommuner (Nordisk transportpolitisk nettverk/NTN) snart gjennomført et forprosjekt for å se på muligheter for å få økt oppmerksomhet omkring eksport/import fra Europa til Sør Norge.

Fra 1. januar i år har EU prioritert Jyllandskorridoren opp gjennom Hirtshals/Fredrikshavn i Danmark som en av Europas kjernetransportkorridorer. Europa ser mulighetene som ligger i Jyllandskorridoren, men til nå har ikke Norge gjort det. Jyllandskorridoren beskrives som transportkorridoren fra veinettet i Sør-Norge inn til havner med ferjeforbindelse til Nord Jylland (Hirtshals) og videre fra Hirtshals mot Hamburg. Transportformene er langs vei og bane samt ferjetrafikk over Skagerrak.

Fylkeskommunene og regionene har foretatt intervjuer med transportnæring, speditører, havner og vareeiere i de nevnte regioner. I tillegg er det

foretatt en kartlegging av infrastrukturen langs korridoren.

En økt satsing på gods på bane og sjø, gjennom Jyllandskorridoren vil være et viktig bidrag til å løse trengsel og press på arealene i hovedstadsområdet. En «avlastningskorridor» i Jyllandskorridoren gjør dessuten landet mer robust og mindre sårbart.

Kommunene på Agder og Agder fylkeskommune har i en felles målsetting om at Agder innen 2030 er blitt en foregangsregion for reduksjon av klimagassutslipp og forurensning gjennom elektrifisering (el/hydrogen) av hele transportsektoren. Det skal blant annet skje ved å:

EN ort?

• Definere sammenhengende transportkorridorer for hele Agder, og etablere/videreutvikle effektive knutepunkt (for person- og) godstransport.

• Forberede og iverksette tiltak for at transportsektoren blir utslippsfri.

• Videreutvikle attraktive intermodale knutepunkt av nasjonal og internasjonal betydning.

• Ta ut gevinstene av jernbanekoblingen til EUs transportnettverk.

Dagens logistikkløsninger med en kombinasjon av jernbane-, veitransport og ferjeforbindelse er effektiv.

Prognoser viser at veitransport vil øke mye mens jernbanetransport ikke vil ha tilsvarende økning.

Nullutslippskjøretøyer blir utviklet og satt i drift etter hvert. EU har signalisert at tungtransport og sjøfart bør utvikles med hydrogen (hydrogenelektrisk) som drivstoff.

Danmark har et utbygd distribusjonsnett for hydrogen langs Jyllandskorridoren. I den sørlige delen av Norge er det kun på Herøya og inn mot Oslo det har vært muligheter for hydrogenfylling.

Hydrogenfabrikk i Kristiansand?

I disse dagen arbeider Glencore Nikkelverk med planer om å bygge ny hydrogenfabrikk som kan produsere mer hydrogen en bedriften trenger. Ved å etablere en slik produksjonsbedrift kan Sørlandet melde seg på en «hydrogenvei» fra Hamburg opp gjennom Jylland mot Kristiansand. Det vil da være mulig å fylle hydrogen i Kristiansand for videre transport mot Oslo, Stavanger og opp gjennom Setesdal for å møte E134 som er hovedforbindelsen mellom Østlandet og Vestlandet.

Setesdalsregionen, østre og vestre Agder bør knytte seg sammen for å videreutvikle «hydrogenveien» gjennom Agder og støtte opp om eventuell overproduksjon av hydrogen å Glencore Nikkelverk.

Det er andre bedrifter på Sørlandet som har utviklet komposittanker for lagring av hydrogen for fyllestasjoner. UMOE Advanced Composites har levert løsninger for transportnæringen i Østerrike og noen bybusser i London AV VIDAR OSE STRATEGI OG MOBILITET AGDER FYLKESKOMMUNE E-POST: VIDAR.OSE@AGDERFK.NO

AGDERNÆRING VISER VEI

Hydrogrensatsing på Agder

13

VIDEREGÅENDE SKOLE, UNGDOMSSKOLE, KULTU

Skole- og idrettsanlegg Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune samarbeider om nytt sammenhengende skoleog idrettsanlegg på Tangvall i tidligere Søgne kommune.

Anlegget, som har en kostnadsramme på i overkant av 900 millioner kroner, omfatter videregående skole, ungdomsskole, kulturskole og et flott idrettsanlegg med innendørshaller.

Skolen vil gi plass til ca.

900 elever.

Det er Søgne videregående skole, Tangvall skole og kulturskolen i Søgne som innen skolestart høsten 2023 skal samlokaliseres i et nytt skoleanlegg like ved Tangvall sentrum. Siden anlegget er beliggende tett ved sentrumsområdene er dette også blitt et stedsutviklingsprosjekt. Det har hele tida vært klare forutsetninger for arealutnyttelse og at anlegget skal være kostnadseffektivt med vekt på gode arealer for undervisning, idrett og fritidsaktiviteter både for dagens og framtidas behov.

Innholdsrikt anlegg Den videregående skolen og ungdomsskolen får hver sin avdeling som bindes sammen med et bygg med fellesarealer for kantine, amfi, bibliotek og auditorium. Fellesarealene er beregnet for sambruk av ungdomsskolen, kulturskolen

og videregående skole. Anlegget inkluderer også nytt innendørs idrettsanlegg med flerbruks-, turn- og klatrehall.

Totalt dreier det seg om ca. 24.000 kvadratmeter gulvflate – om man inkluderer parkeringsarealene i underetasjen. Anlegget får ellers en kjelleretasje som skal både skal fungere som en «teknisk kulvert» og binde anlegget fysisk sammen.

Vant på kvalitet og pris Det var BRG Entreprenør AS i samarbeid med Filter Arkitekter AS og Grindaker Landskapsarkitekter AS, som vant anbudskonkurransen med sitt prosjekt, som ble vurdert best både med hensyn til kvalitet, innhold og totalpris.

BRG Entreprenør AS ble også tildelt totalentreprisen.

Kristiansand kommune er byggherre

Det nye skolesenteret, som omfatter både videregående skole, ungdomsskole, kulturskole og idrettsanlegg, dekkes med 3.000 sol anlegget med elektrisk kraft til lys og teknisk utstyr. I tillegg installes det et avansert varmepumpesystem som vil hente det meste til o jordvarmebrønner. (Se egen artikkel.)

RSKOLE OG IDRETTSBYGG PÅ TANGVALL

med miljøambisjoner for ungdomskol, idrettshall og utendørs idrettsanlegg, mens Agder fylkeskommune har hovedansvaret for den videregående skolen.

Rive- og grunnarbeidene starta på slutten av 2020. Ungdomsskolen, deler av utomhusarealet, fellesarealer og idrettshall skal etter planen ferdigstilles desember 2022 mens den videregående skolen og resterende utomhusarealer ferdigstilles juni 2023.

Eivind Eikeland i WSP Norge AS er engasjert som byggherrens prosjektleder.

Høye miljøambisjoner Kravet fra byggherrene er at bygningene blir tilnærma energi- og klimanøytrale.

Det ble også stilt krav til klimavennlig materialbruk og minimum 30% reduksjon i klimagassutslipp i tilknytning til

materialproduksjon (TEK 17). Utstrakt bruk av tre som byggematerialer både utog innvendig, lavkarbonbetong og stor grad av resirkulering ved riving av tidligere bygningsmasse og overskuddsmaterieler var viktig for å nå dette målet.

Det er vektlagt en miljøvennlig, varm og naturlig materialpalett bestående av robuste materialer tilpassa kravene til effektive reinholdsprosesser. Det tilstrebes ellers bruk av materialer som medfører minst mulig miljøbelastning. Det har helt fra starten være uttrykt ønske å tilby et bygg som framstår som et miljømessig «grønt» hus og treverket i fasaden er en del av dette.

Nybyggene oppføres etter passivhusstandard med klimakrav iht.

ZEB-O 20%M. Alt skal være mest mulig klimanøytralt og tilrettelagt for lavt energiforbruk og små CO2-utslipp.

Store deler av el-behovet skal lokalproduseres på skoletaket, som får et dekke bestående av ca. 3000 solcellepaneler. Det er valgt monokrystallinske paneler av god kvalitet med 20 års produktgaranti og 25 års effektgaranti.

Energi til oppvarming og kjøling skal hentes fra underjordiske energibrønner (se egen artikkel om dette).

Også vann fra tak og utearealer blir en del av miljøregnskapet ved at dette skal samles opp, filtreres og benyttes til vanning av plantefelt, dyrkningsarealer og grøntanlegg.

Utearealene inndeles i områder med tanke på årstidene. Her blir det både parkområder, veksthus for grønnsak- og planteproduksjon og plass for utendørs jordbruk med eng, frukttrær, bærbusker mm. Det er også planlaget et «torg» med drivhus og plantekasser.

celler som skal forsyne oppvarming og kjøling fra ILLUSTRASJON: BRG/FILTER ARKITEKTER.

Det legges vekt på at skolen skal framstå som et helhetlig og miljøvennlig anlegg både i materialbruk, løsninger, formspråk og skala.

ILLUSTRASJON: BRG/FILTER ARKITEKTER.

Tangvall skolesenter

Tangvall skolesenter

Vi skal utføre innvendig innredning/vegger i det nye skolebygget på Tangvall skolesenter

WOODCON AS Profesjonell totalunderentreprenør

Vi prosjekterer, leverer og monterer massivtre og limtre til alle typer bygg

Ægirsvei 10 B, 4632 Kristiansand Telefon 417 27 000 E-post: gh@systemco.no

www.systemco.no Tangvall skolesenter

Tangvall skolesenter

BEHOV FOR ELEKTRIKER? Montering

Internkontroll

Bygg-automasjon Serviceoppdrag

Smarthus installasjon Elbil lader

Råd om enøk og strømsparing!

Vi er rørentreprenør for Tangvall skolesenter

- STIKK GJERNE INNOM FOR EN HYGGELIG PRAT! Mikkelsmyrveien 4, 4515 Mandal

Ægirsvei 10 - 4632 Kristiansand Telefon 97 10 13 30 E-post: kh@moi-ror.no

www.moi-ror.no Tlf: 382 71 390 | E-post: firmapost@elektro-sor.no | www.elektro-sor.no

16

AGDERNÆRING VISER VEI

TANGVALL SKOLESENTER

Vi har vært ansvarlig rådgiver for prosjektering av VVS-anleggene og de elektrotekniske anleggene.

Østre Strandgate 80 4608 Kristiansand Telefon 38 02 54 00 E-post: loyning@loyning.no

Tangvall skolesenter

Tangvall skolesenter

Vi er utførende entreprenør for elektro

Besøksadresse: Andøyfaret 33, 4633 Kristiansand

www.bravida.no

Tangvall skolesenter

Leverandør av ventilasjon og inneklima

Vi utfører taktekking Sørlandstak AS takker for oppdraget

GK Inneklima AS Krittveien 10, 4656 Hamresanden Telefon 38 10 66 81 - E-post: post@gk.no

www.gk.no GK er Skandinavias ledende tekniske entreprenør og servicepartner og leverer smarte løsninger innen ventilasjon, kulde, byggautomasjon, elektro, rør og sikkerhet.

Ægirs vei 10 4632 Kristiansand Telefon 38 60 20 10 17

Tangvall skolesenter og idrettsanlegg

AVANSERT VARMEPUMPEANLEGG VED TANGVALL SKOLESENTER Det skal bygges en energibrønnpark som skal forsyne bygningsmassen med kjøling om sommeren og varme om vinteren.

For å utnytte grunnvarmen installeres det to stk. CO2varmepumper som løfter temperaturen fra berggrunnsnivå (ca. 4 °C) opp til en brukstemperatur på 70 °C. Denne energien skal så sørge for varme til alle oppvarmingsformål.

CO2-varmepumper benyttes normalt kun til oppvarming av tappevann. Med et tilpasset vannbårent varmesystem, kan energien benyttes til alle oppvarmingsformål. Prinsippene bygger videre på løsningene som ble introdusert og tatt i bruk ved Justvik skole i Kristiansand for fire år siden.

Justvik skole vant i 2018 NOVAPs (Norsk varmpumpeforening) Varmepumpepris for næringsbygg.

Nøkkelen til løsningen er forbruksuavhengig seriekobling av kurser til de ulike varmebehovene, og at systemet sørger for at temperaturen tilbake til varmepumpa alltid er under 30 °C. (Skissa under viser en enkel prosessflyt.)

Bruk av CO2 som kuldemedium i varmepumpende prosesser er nå på full fart inne i markedet. Spesielt til kjøleanlegg i dagligvarehandelen og kjøling av ishaller. Til bygningsoppvarming er det imidlertid fortsatt uvanlig. Grunnen til at CO2 som kuldemedium benyttes mer og mer er det lave drivhuspotensialet til gassen. Tradisjonelle kuldemedier har gjerne et drivspotensiale som er 1500 til 5000 ganger så stort som CO2.

Varmepumpesystemet ved Tangvall skolesentrer er et steg i riktig retning når det gjelder utfasing av tradisjonelle kuldemedier.

Det er et lite paradoks at det nettopp er CO2 – som globalt sett er den drivhusgassen med størst negativ klimaeffekt – som her benyttes som et tiltak for å redusere klimagassutslipp fra varmepumpende prosesser. De problematiske CO2-utslippene kommer fra forbrenning av fossile brensler og ikke som lekkasjer fra varmepumper eller kjølemaskiner.

Drivhuspotensialet til en gass måles i GWP (Global Warming Potential). Referanseverdien for GWP er CO2. Utslipp av 10 kg CO2 fra en varmepumpe har en klimakonsekvens lik utslipp av 10 kg CO2 f. eks. i forbindelse med bilkjøring.

Hvis en derimot har et utslipp av et kuldemedium som har en GWP på 3.000, så tilsvarer utslipp av 10 kg av dette stoffet, et utslipp av 30 tonn CO2.

For å sette dette i perspektiv kan en sammenlikne med utslipp fra en bensindrevet personbil. Ved forbrenning av bensin slippes det ut 2,32 kg CO2 pr. liter bensin.

Karbonet i bensin binder seg mot oksygen fra lufta, og vekta av utslippet blir derfor vesentlig større enn vekta av bensinen som forbrennes. Forutsetter en videre 0,6 liter i forbruk pr. mil, så tilsvarer de to nevnte lekkasjene bilturer på henholdsvis 72 km og 215.557 km.

Dette viser viktigheten av kontrollert utfasing av tradisjonelle kuldemedier, og systemet ved Tangvall skolesentrer er derfor et steg i riktig retning.

AV TOR ANDRÉ MONAN TAM@NORDIC-HEAT.NO

Varmepumpa varmer opp teknisk vann til 70 °C i store akkumulatortanker og fungerer som byggingens varmemagasin.

Ved forbruk av varmt tappevann, varmes kaldt vann opp til ønsket temperatur, og tilsvarende blir det varme tekniske vannet fra akkumulatortankene nedkjølt til temperatur godt under det som er akseptabelt for gjenoppvarming med CO2varmpumpe. Bygningens vannbårne varmeanlegg er seriekoplet med varmegiveren og siden returvannet fra radiatoranlegget har høy nok temperatur, benyttes dette som gulvvarme og videre fra gulvvarmevann til ventilasjonsoppvarming.

På den måten optimaliseres driftsbetingelsene til CO2-varmepumpene.

18

AGDERNÆRING VISER VEI

Tangvall skolesenter

Trykk - Digitaltrykk Fargekopiering Tekstredaksjon ● Bøker ● Magasiner ● Aviser ● Scanning ● Bildebehandling ● Layout ● Orginalarbeid ●

Vi leverer takheissystemer til Tangvall skolesenter og takker for tilliten!

Telefon 90 17 66 81 - post@gpartner.no Henrik Wergelands gt. 50B - Kristiansand Pb. 384, 4664 Kristiansand TANGVALL SKOLESENTER

Vi er generalentreprenør ved bygging av Tangvall skolesenter

Tangvall skolesenter og idrettsanlegg

19

Tangvall har fått nytt idrettsanlegg For å få plass til det nye skolesenteret på Tangvall var det nødvendig å sannere og flytte de eksisterende idrettsanleggene på stedet. Nå står en helt ny, spennende og tidsriktig flerbruks idrettshall med plass til en rekke aktiviteter som f. eks. turn og klatring klar til bruk.

På samme sted er det også blitt plass til et flott utendørsanlegg med friidrettsstadion og gressbane med tilhørende bygg tribune, lager, toaletter og underjordiske parkeringsarealer.

Plasseringa av en ny friidrettsbane mot vest legger beslag på en del sentrumsnære arealer, men ble vurdert som forsvarlig da det er med med på å forsterke Tangvall som Søgnes senter for idrettsaktiviteter. I tillegg er det også regulert inn mulighet for å en framtidig fotballhall nord for E39.

Det er Kristiansand kommune som er byggeherre for idrettsanleggene på Tangvall. Byggherren har blant annet brukt Norconsult AS, Geokonsult AS, Asplan Viak AS og Trollvegg AS som rådgivere.

Prosjektet har benytta ulike entrepriseformer for å oppnå optimal framdrift og best mulig kvalitet på anleggene. Grunnarbeidene ble tidlige igangsatt som standard utførelsesentreprise mens idrettsanlegget har blitt gjennomført som generalentreprise.

Byggherren har håndtert prosjektering av grunnarbeider og idretts-

anlegget. Klubbhus og tribune ble derfor utlyst som to separate totalentrepriser, men er utført av samme entreprenør.

Prosjektet ledes av Prosjektgruppen AS ved Erlend Kleivset.

Prosjektgruppen AS er også byggeleder, SHA-koordinator og SØK i dette prosjektet Grunnarbeidene er utført av Repstad Anlegg AS som også har generalentreprisen for idrettsanlegg og utomhusarbeidene. Underentrepriser er utført av bl. a. PST, Otera, Velde og Landskapsentreprenørene Konkret AS har totalentreprisen for klubbhus og tribune. Kristiansen & Selmer-Olsen AS har utført arkitektoppdraget og Lindland Byggprosjektering AS er med som RIB. Videre finner vi velkjente sørlandsbedrifter som Ventec, AS Holbæk Rør AS, Elektro Sør AS og Mal i Sør AS blant underentreprenørene.

På området hvor det nå bygges,

DET NYE IDRETTSANLEGGET på Tangvall overleveres til brukerne i disse dager.

var det mye dyrka mark og god matjord. 12.000 kbm. jord ble derfor flytta til områdene landbruksdelen av Søgne videregående skole har matproduksjon.

Velustyrt idrettsanlegg for allsidige aktiviteter Det nye anlegget er et komplett moderne friidrettsanlegg, med nytt klubbhus og tribune. Klubbhuset inneholder blant annet klubbrom og kiosk, garderober, lager, sekretariat og tidtakerbu. Den nye tribunen har sitte-

plasser til ca. 250 og er blitt lagerplass under setegulvet.

Den utvendige delen av idrettsanlegget har ellers fått plass til seks løpebaner, med sprintareal og vanngrav, anlegg for kast (spyd, slegge, kule og diskos) og hopp-øvelser. Det anlegges også ny naturgressbane for fotball.

Stadionanlegget får parkbelysningsanlegg som gjør det mulig å nytte området på kveldstid hele året.

Anlegget tilfredstiller Kulturdepartementets krav til spillemidler for idretts-

Tangvall idrettsanlegg

Vi har utført malerog gulvarbeidene på Tangvall idrettsanlegg

anlegg.

Telefon 95 08 11 40 Østre Lohnelier 65 Postboks 1112, 4683 Søgne

www.malisor.no

Tangvall skolesenter og idrettsanlegg

21

Tangvall idrettsanlegg

Vi er totalentreprenør for bygging av tribune og klubbhus på Tangvall stadion

Telefon 970 47 277 jli@konkret.as

TRYGGHET NÅR DU BYGGER Prosjektgruppen AS er en av Agders største leverandører av prosjektadministrative tjenester innenfor bygg, anlegg, regulering og eiendomsutvikling.

www.konkret.as Tangvall idrettsanlegg

Ventilasjonsarbeidet er utført av

Skibåsen 20o - 4636 Kristiansand Telefon 37 09 12 55 E-post: ventec@ventec.no

www.ventec.as 22

Vi har utført prosjektleder-, prosjekteringsleder-, og byggelederoppdragene på nye Søgne Stadion.

Rådhusveien 36 | 4640 Søgne Rådhusveien 2A | 4520 Sør-Audnedal Iuellsklev 5A | 4841 Arendal post@pgas.no | www.pgas.no

Tangvall skolesenter og idrettsanlegg

Pris fra: 364 060,-*

BEST I KLASSEN PÅ REKKEVIDDE!

Toyota Leasing Plus:

Bestill ditt nye elektriske verktøy i dag BATTERI 75 kWt batteri 11 kW AC ombord lader 314 km rekkevidde** 45 min hurtiglading**

Med Toyota Leasing Plus får du og ditt firma et enkelt, oversiktlig og trygt bilhold der du samler dine bilholdsutgifter på en månedlig faktura. I Toyota Leasing Plus prisene er vinterhjul inkludert. I tillegg må det velges to av disse alternativene: Drivstoffkort, Toyota Forsikring eller Serviceavtale*.

Proace Electric bidrar til å redusere klimagassutslipp fra næringstransporten.

Gjennom Enova kan du få klimarabatt . Mer informasjon om på www.enova.no.

Proace Electric 75 kWt Medium Basic Toyota Leasing Plus: 4 Startleie: 78 623,-

165,-/md***

Startleie inkluderer ENOVA støtte på 18 623,-****.

Inkludert Nokain vinterhjul

TOYOTA FLEKKEFJORD AS Trøngsla 4 4400 Flekkefjord Tlf. 38 32 60 60 www.flekkefjord.toyota.no

TOYOTA SØR AS Sørlandsparken Kristiansand Tlf. 38 05 60 00 www.toyotasør.no

TOYOTA ARENDAL AS Skarpnes 4823 Nedenes Tlf. 37 05 80 00 www.arendal.toyota.no

4560 Vanse Tlf. 38 39 63 00 www.farsund.toyota.no

*Alle priser er inkl. frakt- lev. og reg.omk. 9 760,-.**Rekkevidden er estimert basert på «WLTP kombinert» testkjøring.***Leasing eksempel: Proace Electric Medium Basic Startleie/etabl.geb: 78 623,-. Md. pris: 4 165,-. leieperiode 3 år/45 000 km. Totalpris: 228 563,-.

23Ved Toyota Leasing Plus må to av disse tilleggstjenestene være med: Serviceavtale, Drivstoffkort eller Toyota Forsikring. Kostnader ved forsikring, drivstoffkort og dekkhotell er ikke beregnet i pris. Tilbudet gjelder kun ved leasing gjennom firma.****Priseksempler er basert på dagens ENOVA støtte 25.03.21. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: 0. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil.

Aleksander Lien daglig leder

Tharald Lundvall rådgiver

Lill-Margrethe Stene rådgiver

Vemund Ruud rådgiver

Richard Ekhaugen rådgiver og kommunikasjonsansvarlig

UNGT ENTREPRENØRSKAP (UE) er en ideell, landsdekkende organisasjon som i samspill med skoleverket, næringslivet og andre aktører jobber for å utvikle barn og unges kreativitet, skaperglede og tro på seg selv.

Årets entrepr lærer på Agd Kristin Erlandsen Strømme fra Kristiansand Katedralskole Gimle (KKG) ble under fylkesmesterskapet for ungdomsbedrifter i mars kåret til Årets entreprenørskapslærer på Agder.

Et smittende engasjement, sterke relasjoner til elevene og en ydmyk tilnærming til ungdomsbedrift som undervisningsmetode gjør Kristin Erlandsen Strømme til en dyktig og avholdt lærer på topplinja for innovasjon og ledelse ved KKG. Fasit for skoleåret 2020–2021 var at KKG-elevene gjorde det sterkere enn noensinne under fylkesmesterskapet for ungdomsbedrifter som ble arrangert 25. mars.

Dette er dybdelæring KKG-elevene tapetserte pallen i kategorien for «Beste forretningsplan», og bedriftene herfra stakk av med første-

plassen i ytterligere fem kategorier, deriblant «Beste ungdomsbedrift».

– Jeg har veldig tro på metoden ungdomsbedrift, dette er dybdelæring.

Elevene setter seg inn i problemstillinger de selv velger, vi gir dem bare noen teknikker for å finne idéene. De henter motivasjonen bak sin egen navle, det er den beste drivkraften, sier Erlandsen Strømme med krav om å bli trodd i Ungt Entreprenørskap Agders podkast «Lunsjlaget».

Hyller lærernes arbeid Årets entreprenørskapslærer er en tittel med relativt lange tradisjoner på Sørlandet og en påskjønnelse det henger høyt å stikke av med.

– Det er en gjev pris.

Fylkesmesterskapet er høydepunktet for veldig mange som driver ungdomsbedrift og fokuset er jo hovedsakelig på elevene. «Årets entreprenørskapslærer» er en pris som hyller arbeidet som blir lagt ned rundt ungdomsbedriftsløpet. Uten lærerne hadde ikke vi i Ungt Entreprenørskap fått til noe som helst,

Ungt Entreprenørskap Agder (UE Agder) inspirerer og kvalifiserer framtidens verdiskapere på Agder. UE Agder er brobygger mellom skole og arbeidsliv og pådriver for entreprenørskap – i hele utdanningsløpet. Gjennom erfaringslæring, kreativitet, samarbeid og tverrfaglighet kvalifiserer vi framtidens verdiskapere til arbeidslivet. Det er et langsiktig mål å bidra til økt etableringsrate, innovasjon og forretningsutvikling i virksomheter på hele Agder.

UE Agder registrerte nærmere 8.000 elever og studenter skoleåret 2019–20, samt engasjerte 350 personer fra lokalt arbeids- og næringsliv og bidro til mer enn 900 lærerinvolveringer gjennom entreprenørskapsaktiviteter i skolen.

25.mars ble Kristin Erlandsen Strømme fra Kristiansand Katedralskole Gimle kåret til Årets entreprenørskapslærer på Agder. 7.mai gjestet hun Ungt Entreprenørskap Agders podkast «Lunsjlaget» for å fortelle om sine metoder.

T.h. Tharald Lundvall, rådgiver hos Ungt Entreprenørskap Agder.

FOTO: UNGT ENTREPRENØRSKAP AGDER.

24

AGDERNÆRING VISER VEI

renørskapsder 2021 Styremedlemmer Styreleder: Kris Haanes Handelshøyskolen BI Oslo Pensjonert direktør, heltidsprogram Styremedlem: Wenche Fresvik Agder fylkeskommune Avdelingsleder Virkemidler og entreprenørskap Styremedlem: Clare Jortveit Universitetet i Agder Seniorrådgiver

Kristin Erlandsen Strømme mottok det synlige bevis på utnevnelsen under en overraskelsesseremoni på KKG. Daglig leder hos Ungt Entreprenørskap Agder, Aleksander Lien, overrakte premiene.

FOTO: UNGT ENTREPRENØRSKAP AGDER. roser Tharald Lundvall, rådgiver og ansvarlig for videregående skole hos Ungt Entreprenørskap Agder.

Inspirerte elever Det er tydelig at elevene setter stor pris på kompetansen som Erlandsen Strømme bringer med seg inn i innovasjonsprosessene. Blant de ungdomsbedriftene vi var i kontakt med før innspillingen av podkastepisoden med årets entreprenørskapslærer var tilbakemeldingen klar.

– Kristin er den læreren som vil elevene det beste. Måten hun klarer å sette sammen teori og praksis på er kjempebra. Det er hyggelig å komme til Kristin sine timer fordi hun har en slik enorm glede til det hun holder på med, noe som er med på å inspirere oss til å lære. Hun er veldig forståelsesfull, og engasjert i alle bedriftene sine, forteller elevene i en av Erlandsen Strømmes ungdomsbedrifter.

Når kompetansemålene gjennom bedriftene Hva er det så som motiverer den siviløkonomutdannede læreren til å gå på jobb og drive ungdomsbedrift hver eneste dag? Hvilke hemmeligheter kan hun dele med andre lærere som ønsker å kaste seg ut i entreprenørskap i utdanningen?

– Det er relasjonene med elevene som motiverer meg til å gå på jobb hver dag, og det er grisegøy å undervise! Klasserommet med 30 pulter og et kateter er utdatert, men det må skapes en kultur for entreprenørielle metoder på hele skolen. Det innebærer for eksempel at du har elever som sitter i de underligste stillinger og lærer knallbra. Uansett hvordan det går med ungdomsbedriftene, om de ikke vinner en eneste pris på fylkesmesterskapet, ikke får solgt et eneste produkt eller skrevet en forretningsplan, så har de lært veldig mye og du kan krysse av på 99% av de kompetansemålene du skal gjennom med ungdomsbedriftsarbeidet, påpeker Erlandsen Strømme, før hun tillegger:

Uvurderlige erfaringer

Styremedlem: Trond Madsen NHO Rådgiver Styremedlem Dagfinn Homdal Svanøe LO Regionnestleder Styremedlem Carina Ugland J. B. Ugland Fornybar Energi Daglig leder 1. varamedlem Tina Norheim Abrahamsen Business region Kristiansand Rådgiver 2. varamedlem Per Sverre Kvinlaug Kvinesdal kommune Ordfører

– Ungdomsbedrift er definitivt en metode som gjør at andre elever enn de som vanligvis utmerker seg, utmerker seg. Det er ikke alltid at de teoretisk flinke elevene, de som alltid gjør det best på prøver, at de er kreative. De tar kanskje ikke like lett en telefon til en mentor eller samarbeidspartner. Ofte får de gode karakterer likevel for de lærer seg jo faget ved at de leser i boka. Andre tar bussen til et møte i byen og kommer tilbake helt oppglødde fordi de har hatt møter med næringslivet som er helt uvurderlige, det er erfaringer de ikke kan få ved å lese i en bok, poengterer den dyktige entreprenørskapslæreren.

Utdanning

25

FAGOPPLÆRING:

Satser på yngre kreft gjennom lærlingordn – Ved å benytte lærlinger får virksomheter muligheten til å utdanne egne fagfolk. Vi er helt avhengig av de unge som kan føre faget videre. Det sier malermester Eivind Johanson hos Malermester Langeland AS.

For å sikre fagarbeidere og tilføre faget yngre krefter ønsker Malermester Langeland AS ungdom de kan lære opp fra bunnen av.

– Lærlingordningen gir oss anledning til å utdanne og forme våre egne ansatte. På den måten får vi ansatte som passer vår kultur, forteller Johanson.

Malermester Langeland AS har lange tradisjoner og drives i dag av tredje generasjon, Preben Langeland.

Virksomheten får god hjelp av opplæringskontoret til det formelle rundt lærlinger, kontrakter og tilskudd.

Tett samarbeid med skolen Malermester Langeland AS samarbeider tett med Tangen videregående skole.

Skolen kontakter virksomheten om utplasseringer, og i neste trinn blir malermesterne kjent med elevene som ønsker å være lærling hos dem.

– Vårt firma har både store og små jobber, noe som gjør at variasjonen i yrket kommer godt fram. Slik får elevene et godt inntrykk av hvordan arbeidshverdagen er i yrket, forklarer Johanson.

Flere jenter velger utradisjonelt på videregående Vilje Marie Karlsen er lærling i tradisjonelle fag hos Malermester Langeland AS. Hun gir ansikt til jenter som tar utradisjonelle yrkesfag.

– Vilje tok kontakt med oss etter oppfordring av en lærer på Tangen videregående skole. Læreren mente hun passet inn i bedriften, og det stemte godt, forteller Johanson.

Valg av yrke er ikke alltid like lett, og det var det heller ikke for Vilje. Hun begynte på videregående skole på kunst, design og arkitektur, men savnet fysisk arbeid. Derfor begynte hun på bygg- og anleggsteknikk for å bli betongarbeider.

Etter kort tid ble det klart for henne at hun var mer nysgjerrig på malerfaget. I malerfaget kan Vilje bruke sin kreativitet og kombinere interessen for farger og design.

– Med kvaliteter som nøyaktighet, løsningsorientert, kreativ og samarbeidsevne vil dette passe for både jenter og gutter mener Eivind Johnson.

Malermester og veileder Eivind Johansen sammen med lærling Vilje Marie Karlsen.

FOTO: EIVIND JOHNSON

AGDERNÆRING VISER VEI

er ingen – Malerfaget er mye mer enn det jeg forestilte meg! Jeg lærer så mye!

Det er fint å være lærling! Jeg har følt meg inkludert fra første stund. Vi ansatte har det gøy og miljøet er godt. Arbeidet er også variert og interessant, forteller Vilje.

Tenk langsiktig, ta inn lærlinger – Virksomheter bør ta inn lærlinger!

Vi må vise elevene arbeidslivets muligheter og forventinger i praksis.

Det er på den måten vi kan hjelpe elevene til å ta gode valg. Uten erfaring er det ikke lett for unge å vite hva ulike fag og bransjer innebærer. Virksomhetene må ta inn lærlinger og tenke langsiktig for å sikre at regionen får nok fagarbeidere i framtiden, sier Johnson.

– Bare hopp i det!

Oppfordrer Johnson. Dersom det noen virksomheter der ute som har vurdert

å ta inn lærlinger, men ennå ikke har ikke bestemt seg, er rådet klart: «Bare hopp i det!». Alle fag har egne opplæringskontor som bistår virksomhetene med det formelle rundt det å bli lærebedrift. Fagopplæringen i fylket har full oversikt og bistår gjerne med råd.

– Vi ønsker å vise fram yrket vårt og er glad for alle som tar kontakt, avslutter Johnson.

– Flere jenter er velkommen inn i en spennende bransje. Det er like stort behov for jenter som for gutter, legger malerlærling Vilje til

Lærling Vilje Marie Karlsen hos Malermester Langeland AS stortrives.

FOTO: LINE STEBEKK, AGDER FYLKESKOMMUNE

Utdanning

27

FAGOPPLÆRING:

14 millioner til bedrifts opplæring i bedrifter For å unngå permitteringer og oppsigelser i forbindelse med koronapandemien får mange virksomheter på Agder tilskudd til opplæring av egne ansatte.

I disse dager utbetales det i underkant av 14 millioner til i alt 58 bedrifter i Agder.

Opplæringen skal inneholde teori, eventuelt kombinert med praktisk trening.

Det gis bare tilskudd til opplæring som kommer i tillegg til bedriftens ordinære opplæring.

Det gis ikke tilskudd hvis det er knyttet bindingstid til opplæringen eller hvis opplæringen er obligatorisk for at ansatte skal oppfylle fastsatte, nasjonale krav.

– Vi har mottatt mange søknader fra hele Agder. Søknadsfrist var 30. april, og det kommer til å bli fordelt nærmere 14 millioner i denne runden. Det kommer en «runde 2» til høsten, men da med adskillig mindre økonomiske rammer, sier rådgiver Torleiv Olavson Momrak i Agder fylkeskommune.

Tradisjonsrikt hotell Direktør Agnes Berntsen ved Utsikten Hotell i Kvinesdal har benyttet seg av de bedriftsinterne opplæringsmidlene som de fikk i 2020.

– Det er en utrolig viktig faktor at vi fikk disse midlene. Da kunne vi samles og jobbe mot kompetanseheving. Det er og blir en avgjørende faktor at vi henger med i svingene og utvikler oss og går i en felles retning.

Berntsen forteller at midlene ga dem en positiv start inn i det nye året 2021.

– Kompetanse og bedriftsutvikling skaper samhandling mellom ansatte, styrker arbeidsmiljøet og gir en stabil og fleksibel stab. Når man involverer og utvikler nøkkelpersonell, skapes lojalitet og motivasjon, som gjør oss til en attraktiv arbeidsgiver, sier den erfarne hotelldirektøren i Kvinesdal.

Opplæring med fire temaer – Hva slags type opplæring har dere hatt?

– Vi har delt opplæringen inn i fire bolker, med temaene digital Markedsføring, endringsledelse, hotellfagomstilling og vertskapsrollen.

Det er stor usikkerhet i vår bransje, og vanskelig å planlegge for et marked vi ikke kjenner nå. Vi mister ordinær sommertrafikk (festivaler/Sarons Dal arrangementer). Vi jobber med ulike strategier og må omstille oss både med organisering, bemanning og hvilken målgruppe vi kan vente oss som gjester.

Et kompetanseprogram er viktig for å utvikle og ta vare på arbeidsmiljøet, utvikle, motivere og engasjere ansatte.

Direktør Agnes Berntsen ved Utsikten Hotell i Kvinesdal: – Kompetanse og bedriftsutvikling skaper samhandling mellom ansatte, styrker arbeidsmiljøet og gir en stabil og fleksibel stab.

AGDERNÆRING VISER VEI

intern på Agder

Bedriftsinterne opplæringsmidler kan gis til bedrifter innen alle bransjer.

Utfordrende å drive distriktshotell

Overført fra NAV i 2020

– Det å drive et distriktshotell er mer krevende enn å drive et byhotell. Man er avhengig av en mye mer fleksibel stab. Men når korona kom, tenkte jeg at kanskje det er vår tur nå.

Berntsen mener at bransjen må leve med korona en god stund til, og da er det kanskje det som gjør distriktshotell mer attraktive. Folk reiser på turer i Norge som de ikke før har tatt seg tid til.

– Vi er tross alt heldige som bor i Norge. Tenk på de ressursene vi har.

Politikerne våre gjør så godt de kan for oss andre. Det må jeg minne både meg selv og de ansatte på innimellom, avslutter direktør Agnes Berntsen ved Utsikten Hotell i Kvinesdal.

Ordningen med støtte til bedriftsintern opplæring, (BIO-midler) ble overført fra NAV til fylkeskommunen i 2020. BIOmidler skal gå til bedrifter med omstillings- og opplæringsbehov og skal brukes som et alternativ til permittering og/eller oppsigelse av ansatte og skal gjøre det mulig for ansatte å delta i kompetansegivende opplæring i en periode.

Midler fra staten I forbindelse med behandling av koronakrisepakken for næringslivet vedtok Stortinget 23. februar å avsette 200 mill. kroner i ekstraordinære midler til bedriftsintern opplæring til næringslivet (BIO-midler). BIO-midlene skal gis som en del av rammetilskuddet til fylkeskommunene i 2021.

– Det var viktig at en raskt kom i gang med å utlyse BIO-midlene. Derfor ble denne pakken vedtatt politisk allerede i mars med forbehold om justeringer i den økonomiske rammen i den endelige tildelingen fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Til sammen blir det ca. 17 millioner, sier Momrak i Agder fylkeskommune.

FOTO: ADOBE STOCK.

Hva kan gis i støtte?

Samlet støttebeløp pr. bedrift er maksimalt 300.000 kroner. Det gis kun ett tilskudd per bedrift.

Tilskuddet skal dekke kostnader knyttet til opplæring og lønnsutgifter til deltakerne i opplæringsperioden. Opplæringen må være gjennomført i løpet av 2021.

Midlene tildeles etter en vurdering av virksomhetens konkrete opplæringsplan og om det er sannsynliggjort at bedriften vil klare å gjennomføre planen.

Hvem kan få støtte?

Støtte til bedrifter og bransjer som er særlig utsatt i forbindelse med pandemien, samt antall ansatte som planlegges omfattet av opplæringen blir vektlagt i vurdering og prioritering av søknadene. Det forutsettes at tilskuddet bidrar til å opprettholde og styrke kompetansen til virksomhetens ansatte.

Bedrifter som ikke kvalifiserer til lønnsstøtteordningen, men som står i fare for å permittere eller si opp ansatte, vil være en prioritert målgruppe for BIO-ordningen.

Det kan gis tilskudd til bedriftsintern opplæring for ansatte som er delvis permitterte i den tida de er i jobb. Det gis ikke tilskudd til ansatte som er helt permitterte.

Bedriftsinterne opplæringsmidler - Bedriftsintern opplæring (BIO) er et arbeidsmarkedstiltak som fra 01.01.2020 ble overført til fylkeskommunene.

- Ordningen er styrket i regjeringens krisepakke for næringslivet i forbindelse med coronautbruddet.

- Den «ordinære» BIO-ordningen er innrettet mer mot større bedrifter med mer langvarige strukturelle utfordringer – utfordringer som skyldes forhold uavhengig av koronapandemien.

Utdanning

29

MER ENN 300 LÆRLINGER I 2021!

Trykksaker Tidsskriftredaksjon Bildebehandling Trykksaker Årbøker Medlemsblader Brosjyrer Logo

Lærling hos Strai Kjøkken med sin svenneprøve.

KRISTIANSAND LÆRLINGESENTER AS Tlf. 38 12 80 60 - Mobil 91 38 55 85 E-post: roald@byggmesterforeningen.no Kronprinsens gate 14, 4614 Kristiansand

www.byggmesterforeningen.no Du finner oss også på FB

Helse- og oppvekstfag ● Teknologi og industrifag ●

●

Bygg og anleggsteknikk

●

Service og samferdsel

Et mål for alle, alle i mål!

Tett oppfølging hele veien fram til fagbrev eller kompetansebevis.

Telefon 90 17 66 81 Henrik Wergelands gt. 50B Postboks. 384, 4664 Kristiansand post@gpartner.no

Tlf. 38 15 27 77 | www.ovrebo.vgs.no | pov@ovrebo.vgs.no

30

AGDERNÆRING VISER VEI

Utdanning

FOTO: TRINE B. GULBRANDSEN

● Den

sentrale kommunen på sydspissen på alt, og med nærhet til kontinentet ● Attraktive næringstomter og Sørlandets største havn ● Flotte og varierte bomiljø ● Bredt kompetansemiljø og godt næringssamarbeid ● Tett

Vi utvikler systemer og programvare etter dine behov Vi har spesialister innen: ● Embedded løsninger og programvare ● Kybernetikk, maskinsyn, AI og scientific computing ● Frontend, web, database og mobil ● Prosjektledelse, testledelse & sikkerhet Vi brenner for å bygge et høyteknologisk fagmiljø på Sørlandet og søker flere dyktige medarbeidere.

Applica Consulting as Rådhusveien 5, 4520 Lindesnes Telefon 38 25 87 77 - firmapost@applica.no

www.applica.no

Vi presenterer Lindesnes kommune

31

NYE LINDESNES:

Baner ny vei for en av de mest sentrale kommunene på Agder I Norges sydligste kommune har det skjedd en rivende utvikling de siste årene av både by og land, og ikke minst næringsliv. Når ny E39 står klar, har både ordfører og næringssjef stor tro på at kommunens unike posisjon i hjertet av Agder og med nærhet til alt – vil gjøre at utviklingen vil skyte ytterligere fart.

Når ny E39 står klar blir avstandene både øst- og vestover kortere, og boog arbeidsmarkedet bindes tettere samen.

–Vi blir en av de mest sentralt beliggende kommunene på Agder.

Det gir en unik mulighet for pendlere inn og ut av kommunen. Det gjør det også enda mer attraktivt for næringslivet å etablere seg her, nå som det blir lettere tilgang på arbeidskraft fra hele Agder, forteller ordfører Even Tronstad Sagebakken.

Det er store forventninger til effekten av ny, firefelts motorvei.

Transporttida kortes ned. Arbeidsmarkedet utvider seg for de som bor i kommunen, og rekrutteringsgrunnlaget for de lokale bedriftene blir bedre.

– Med ny E39 vil Kristiansand være en 17 minutters kjøretur unna, mens Lillesand i øst og Flekkefjord i vest vil kunne nås på 45 minutter. Det blir mye enklere å bo i vår kommune og jobbe andre steder på Agder, fortsetter en fornøyd ordfører.

Grønn og blå satsing Lindesnes har et bredt kompetansemiljø med alt fra store, verdensledende bedrifter, til små lokale nisjebedrifter som leverer tjenester og produkter av høy kvalitet.

De siste årene har innovative bedrifter innen grønn og blå næring fått stadig større fotfeste, og det er stort fokus på en bærekraftig satsing i tråd med FNs bærekraftsmål.

32

AGDERNÆRING VISER VEI

NY VEI OG NYE MULIGHETER: Ordfører for Lindesnes kommune som med det får

Nærhet til kontinentet Med etableringen av Mandal havn Strømsvika og nærheten det gir til kontinentet er det kanskje ikke unaturlig at beliggenheten vår blir viktig når det gjelder satsing på offshore havvind. Vi har også mange spennende kompetansemiljøer, som blant annet GOT, Scan Mudring og Umoe Mandal.

– Kommunen har en sentral beliggenhet med tanke på det grønne skiftet, som blir spennende å følge for oss. Blant annet med tanke på videre utvikling av offshore havvind, og mulighetene en ny batterifabrikk vil gi vår region, sier næringssjef Kjell Rune Olsen.

Han nevner blant annet Veldes

Utdanning

Even Tronstad Sagebakken (t.v) og næringssjef Kjell Rune Olsen (t.h) mener ny, firefelts motorvei gir store fordeler korte avstander til det meste.

FOTO: SANDRA LOVISE SÆTRANG OLSEN asfaltfabrikk som nå skal etableres i Strømsvika havn, hvor det legges opp til 90 prosent reduksjon i CO2-utslipp ved produksjon av miljøvennlig asfalt.

Strategisk og godt samarbeid Med strategisk og god tilrettelegging, og et utstrakt samarbeid med private og offentlige aktører i regionen, vil kommunen legge til rette for at veksten kan skyte ytterligere fart.

Kommunen har store områder som er ferdig regulert til næring, og næringsarealer som er satt av til næring i kommuneplanen, blant annet i Strømsvika, på Jåbekk i Mandalskrysset, Udland og på Monan i

Bjelland. Kommunen har attraktive boområder i hele kommunen med et særdeles kompakt sentrum med korte avstander, og flotte, landlige områder.

– Lindesnes er et godt sted å bo og drive næring. Med gode skoler, barnehager, og et rikt kulturliv året gjennom, er dette blitt et attraktivt sted for flere å etablere seg, sier næringssjefen.

Unik kultur for samarbeid Næringslivet i kommunen har en unik kultur for samarbeid, som kommer næringslivet til gode. Felles for mange er et ønske om å drive bærekraftig, i tråd med FNs klimamål.

– Vi har et stort og innovativt miljø, hvor næringslivet er kreative og innovative sammen, og får store gevinster av det. Det er en unik delingskultur, og det å være en del av et innovativt miljø styrker bedriftene som vokser sammen, forklarer ordføreren som mener det skapes synergier med andre industribedrifter som leverandører og samarbeidspartnere, og for utveksling av kunnskap og erfaring, forteller ordføreren.

Næringssjef Kjell Rune Olsen opplever også at nærheten til det akademiske kompetansemiljøet i Kristiansand er en stor fordel for næringslivet, og at det skaper synergier.

Vi presenterer Lindesnes kommune

33

LINDESNES FYR – et sted med historie og tilstedeværelse Norges sydspiss – Neset har i uminnelige tider vært et kjent – og fryktet – sted for tidligere tiders skipstrafikk fra Nordsjøen via Skagerrak til Østersjøen.

Dette var også grunnlaget for at det på 1600-tallet ble satt fram krav til danskekongen om at her måtte det komme lys, slik at seilskutene kunne navigere trygt inn passasjen mellom den farlige norskekysten og de danske sandbankene.

Mange år er gått siden da og historien har mye å fortelle.

Fyrstasjonen på Lindesnes er den eneste i landet som fortsatt har fyrvoktere på jobb. Stasjonen har levert daglige værobservasjoner til Meteorologisk Institutt helt tilbake til slutten av 1800-tallet. Værobservasjoner og vedlikehold er fortsatt blant hovedoppgavene for fyrvokterne på Lindesnes.

Besøkssenter Lindesnes fyr ble valgt til Vest-Agders tusenårssted og i 2004 åpnet Fjellhallen – et flott besøkssenter som ble sprengt ut i

ansvar for driften og tilrettelegger for alle gjestene som kommer. Lindesnes fyrmuseum er navet i Kystverkets etatsmuseum, Kystverkmusea – et museum som ofte kalles «Norges lengste museum» i og med at det formidler fra alle Kystverkets virkeområder – fra sør til nord. De aller fleste gjestene kommer i løpet av de tre sommermånedene.

Fyrmuséet

Ved brygga på fyrområdet finner flott sukkertare. fjellet under fyrstasjonen. Her finner en utstillinger, kino/konsertsal, kafé og museumsbutikk og anlegget tar årlig imot tett på 100 tusen gjester fra hele verden.

Stiftelsen Lindesnes fyrmuseum har

Fyrmuséet holder åpent daglig fra april til november og alle helger gjennom vinteren. Lindesnes fyrmuseum er en allsidig virksomhet. Ivaretakelse av gjestene er den viktigste aktiviteten i sommermånedene og grunnen til at stedet har ca. 25 sesongansatte i denne perioden. Det tilbys overnatting i en leilighet vegg-i-vegg med fyrvokter, det er servering både i kaféen og i serveringsstedet «Fyrgryta» og det er et eget vedfyrt bakeri som baker godsaker hver dag i åtte uker. Fyrmuséet har i flere år hatt interesse for det som vokser i havet og bruker kunnskapen om tang og tare både i formidling og i bakst av brød og kaker.

Siden 2019 og åpningen av restaurant «Under» har interessen for sydspissen av Norge fått enda større fokus både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Fyrmuséet har et aktivt og godt samarbeide med nabobedriftene. Å komme til dette fantastiske området omkring Norges sydspiss krever kun en liten avstikker fra E-39. Stiftelsen har valgt å kalle dette «Omveien». Selv om dette ordet vanligvis har en litt negativ klang – så har man bestemt seg for å bruke begrepet og synliggjøre de uendelig mange opplevelsesmulighetene som kan tilbys akkurat ved å ta «Omveien».

Lindesnes og sydspissen har alltid en ny opplevelse å by på – hver dag hele året.

AV SIRI MATHISEN STIFTELSEN LINDESNES FYRMUSEUM FOTO: LINDESNES FYRMUSEUM

Neset, Norges sydkapp.

AGDERNÆRING VISER VEI

Lysstrålene fra fyret på sydspissen.

GE HEALTHCARE LINDESNES er en markedsledende produsent av grunnsubstans til kontrastmidler som brukes til røntgen-, CT- og MR-diagnoser av pasienter.

Dette hjelper leger å iverksette riktig behandling som i mange tilfeller er livreddende.

I gjennomsnitt får 3 pasienter i sekundet kontrastmiddel produsert av GE Healthcare Lindesnes.

Grunnsubstansen til kontrastmidlene produseres i moderne og effektive prosessanleggi naturskjønne omgivelser i fjæresteinene i Lindesnes kommune.

Våre produkter har vært i kontinuerlig vekst i mer enn 40 år.

Vi presenterer Lindesnes kommune

35

APPLICA STARTET MED DATA OG INTERNETT

Nå revolusjonerer de me Applica var blant de første i Agder som drev med data og internett.

Nå gjør selskapet banebrytende arbeid med å utvikle kunstig intelligens (AI).

Daglig leder Erlend Knutsen mener AI kan brukes til å forbedre alle typer produkter, tjenester og prosesser – og at dette er allerede i ferd med å skje!

– Kunstig intelligens vil påvirke arbeidsplasser i stor grad, mener daglig leder for Applica i Lindesnes kommune, Erlend Knutsen.

Idéene som ligger bak AI har eksistert siden 1950 årene. Det handlet den gangen, som i dag, om å gjøre datamaskiner smartere.

– Som for eksempel å drive smartere innen landbruk, produksjonsindustri, undervisning, kontorarbeid og diagnostisering av sykdommer. Det begynner å bli økt interesse for AI fordi det er en teknologi som har et enormt potensial, forteller Knutsen.

Har knekt koder I hjemmet så man tidligere for seg at datamaskiner en gang kunne gi råd om matlaging, handling, vaske gulv og klippe plen – og i dag har dette blitt en virkelighet.

– Dette skyldes særlig de siste 10–20 års utvikling innen elektronikk, prosessorkraft, datalagring, nettverk og robotikk, og ikke minst at man de siste ti år stegvis har knekt noen koder og

bevist hvordan avanserte AI-algoritmer kan brukes til å løse en mengde vanskelige problemer, fortsetter den daglige lederen.

Pionerer innen IT Det som i dag utgjør Applica-gruppen startet i 1979 som firmaet Kjell G. Knutsen. På den tida ble Kjell på folkemunne kalt for «Data Knutsen», for det var ingen andre som drev med data i distriktet. Selskapet var også de første som drev med Internett på Agder, den gang het de Agderweb og var basert i Kristiansand.

– Programvareutvikling, kommunikasjonsteknologi og elektronikk-utvikling har vært en rød tråd i det vi driver med.

Vi har i dag flere selskaper med egne produkter, som Worksoft og Legevakt som er systemer for bemanningsplanlegging, samt flere selskaper som produserer tjenester innen programvareutvikling, IT-drift, e-læring og testing av elektronikk. Siste satsning er på robotteknologi og maskinsyn og vi har også begynt å ta i bruk AI (Artifical Intelligence), forteller daglig leder Erlend Knutsen.

20 programvareutviklere Applica har 20 programvareutviklere som skriver koder hver dag. Nå er de på jakt etter en Data Scientist, og har også ansatt en person med doktorgrad innen

Om Applica gruppen • Etablert på Vigeland i Lindesnes i 1979 av Kjell Gustav Knutsen • Over 50 ansatte fordelt på flere teknologiselskaper og eiendomsselskaper • Kontorer i Lindesnes, Kristiansand og Oslo • For mer se: www.applica.no 36

AGDERNÆRING VISER VEI

medisinsk AI og bildebehandling. Flere av selskapets utviklere spesialiserer seg på maskinsyn med AI. Knutsen forteller at det er noen åpenbare områder der AI-løsninger briljerer. Det er for eksempel for mønstergjenkjenning og prognoser anvendt på store datamengder, markedsføring og kundeopplevelser, taleteknologi, bildebehandling og maskinsyn.

– Når man kobler alle disse teknologiene sammen til å løse vanskelige oppgaver vil man kunne oppnå kvantesprang, mener den daglige lederen.

Undervannsdrone og maskinsyn Applica er med i flere AI-prosjekter. De har blant annet utviklet en undervannsdrone som styres basert på maskinsyn, og som gjenkjenner bevegelse og mønster fra video.

– Her gjenstår det fremdeles litt arbeid, men hvis vi kommer i mål med prosjektet, vil det kunne revolusjonere oppdrettsindustrien, forteller Knutsen.

De er også engasjert i et droneprosjekt for GE Healthcare i Lindesnes. Der skal de se på hvordan en drone, ved hjelp av maskinsyn og AI, kan gjøre autonom inspeksjon i trange og potensielt farlige rom/tanker.

WelderMate er et system Momek Group, Applica Robot Integration og Pioneer Robotics har utviklet for autonom sveising av elektrodemantler på smelteverk, hvor Applica har et hovedansvar for software og AI. – Løsningen utnytter avansert 3D maskinsyn for styring av et Cobot sveisesystem. Bildene lagres for kvalitetskontroll gjennom en Azure basert IoT-løsning. For kvalitetskontroll, bildeanalyse og systemforbedringer tas det nå i bruk AI-teknologi, forklarer Knutsen.

Applica har også mange flere prosjekter på gang, og bruker nå også AI til å forbedre egne produkter og drift.

Drone for inspeksjon av tanker hos GE Healthcare.

d kunstig intelligens (AI) – Kunstig intelligens vil påvirke arbeidsplasser i stor grad, mener daglig leder for Applica i Lindesnes kommune, Erlend Knutsen.

FOTO: SANDRA LOVISE SÆTRANG OLSEN

Vi presenterer Lindesnes kommune

37

NYTT ASFALTVERK

Eksperter på energisparing Enøk Total reduserer energi- og effektkostandene og bidrar til mindre CO2-avtrykk.

Erfaring fra alle typer virksomheter, industri, prosess, verksted, datalagring, lagerbygninger, retail, badeland, osv. ● Fagkompetanse på alle energikilder og tekniske fag, EL, fjernvarme, automasjon, ventilasjon, kjøl&frys, osv ● Energibesparelser på 30–70% ●

Elektroinstallasjonen utføres av Sørlandets Elektro AS

Er dette også mulig i din bedrift?

Kontakt oss for en uforpliktende prat om potensialer og muligheter i dine bygg.

Sandskargata 6, 4515 Mandal Telefon 900 61 330 - E-post: rune@seeas.no

Kontakt oss: www.enoktotal.no E-mail: post@enoktotal.no Tlf: 905 75 502

www.seeas.no Det meste innen elektroinstallasjon og service på land- og maritime installasjoner NYTT ASFALTVERK

Vinje Industri har gleden av å bistå med løsningsorientert personell, samt utleie av spesialtilpasset utstyr til vår kunde Wirtgen Norge i deres arbeid med å bygge/sammenstille den nye asfaltfabrikken til Velde.

Vårt personell bidrar ved montering, sammenstilling av containere, trapper, rekkverk , rammeverk, gangbaner og sveising av deler som har blitt levert fra Tyskland

Landbasert industri: Tore Midtun Tlf. 90616649 tore@vinjeindustri.no 38

AGDERNÆRING VISER VEI

Offshore: Jan Erik Stomnås Tlf. 99338441 jan.erik@vinjeindustri.no

NYTT ASFALTVERK

A JOHN DEERE COMPANY

Vi utfører montasjearbeider på Velde asfaltverk Lindesnes

CLOSE TO OUR CUSTOMERS

Bårdsens Smie A/S startet virksomheten i 1886 og ligger sentralt på Gismerøya Industriområde i Mandal, kun 150 meter fra dypvannskai.

Her disponerer bedriften 1200 kvm tidsmessigte produksjons/kontorlokaler og 500 kvm lagringsplass.

Bårdsens Smie A/S er sertifisert iht. ISO 3834-2 og NS-EN 1090-1.

Vi påtar oss alt av oppdrag over hele landet.

WIRTGEN NORWAY AS Gallebergveien 28 . 3070 SANDE T: +47 33 78 66 00

www.wirtgen-group.com/norway

Gismerøya 200, 4515 Mandal Tlf. 382 60 113 - Mobil 909 70 490 - post@baarmek.no

www.baardsens-smie.no

● Asfaltproduksjon ● Asfaltering ● Asfaltreparasjon ● Fresing Velde Asfalt AS har lang erfaring og solid faglig kompetanse. Våre engasjerte medarbeidere og vårt moderne produksjonsutstyr og maskiner står disponibelt til å utføre store og små oppdrag.

Med kunnskap og moderne teknologi leverer

vi bærekraftige produkter med fokus på både kundene og miljøet.

Vi er Iso-sertifisert etter NS-EN ISO 9001 og 14001.

Ta kontakt med oss for oppdrag.

Velde Asfalt AS www.veldeas.no

Gismerøyveien 212, 4515 Mandal Telefon 38 27 18 80 asfalt.agder@veldeas.no

Vi presenterer Lindesnes kommune

39

Bærekraftige satsinger I Mandal Havn Strømsvika eksporteres det stein til tunnelbygging i Europa og flis til oppvarming i København. I disse dager etablerer Velde en helt ny asfaltfabrikk som skal importere og gjenvinne brukt asfalt opptil syv ganger, for å produsere miljøasfalt med så lavt CO2-avtrykk som mulig, og med størst mulig utnyttelse av allerede tilgjengelige ressurser.

Strømsvika har et stort potensiale for sjørettet industri, og nå blir cirka 42 mål tilgjengelig kun til dette formålet.

I disse dager flytter Velde Asfalt fra Gismerøya til Strømsvika og investerer opp mot 100 millioner kroner i en helt ny fabrikk i Strømsvika. Anlegget blir et

av de mest moderne anleggene for asfalt i hele Norden, med stort fokus på gjenbruk. Samtidig økes arbeidsstokken fra 40 til rundt 65 ansatte.

– Asfaltfabrikken skal importere masse til asfalt og brukt asfalt og skal gjenbruke denne opptil syv ganger, og på den måten reduseres CO2-avtrykket dramatisk, forklarer daglig leder i Mandal Havn Strømsvika, Ove Nodeland.

Framtidsrettet og miljøvennlig Selskapet skal levere asfalt til ny E39 mellom Kristiansand og Mandal, og skal vedlikeholde veien de neste 20 årene.

Når veien vedlikeholdes, vil fresemassen fra asfalten bli gjenbrukt til miljøasfalt som kan brukes på nytt.

– Årlig krever asfaltproduksjon store ressurser i form av stein, bitumen og energi. Gjenvinning er derfor en selvføl-

gelig måte å spare både miljøet og kostnader. Å gjenbruke fresemasse fra asfalt i ny asfalt gjør at denne ikke trenger å behandles som avfall eller fylles i grøfter. Både Velde, myndighetene og oppdragsgivere har et ansvar for å tenke langsiktig og prioritere denne framtidsrettede og miljøriktige måten å håndtere asfalt på, mener Harald Velde i Velde Asfalt AS.

Sørlandets største havn Mandal Havn Strømsvika er Sørlandets største havn. Den har 800 meter kaifront og dybdeforhold til å ta imot verdens største containerskip. Her ligger alt til rette for videre ekspansjon av det som allerede tre år etter ferdigstillelse, er blitt en stor suksess hvor tømmer og stein er blitt største eksportvare.

– Pukken som er sprengt ut fra området her og andre steder på

Etablerer seg i Strømsvika: Velde investerer opp mot 100 millioner kroner i en ny fabrikk i Strømsvika. Anlegget blir et av de mest moderne anleggene for asfalt i hele Norden, med stort fokus på gjenbruk. Dette bildet er fra Veldes fabrikk i Haugesund.

Et lignende etableres nå i Strømsvika.

FOTO: VELDE

i Strømsvika

Sørlandets største: Strømsvika er landsdelens største havn. Den har 800 meter kaifront og dybdeforhold til å ta imot verdens største containerskip.

FOTO: TT ANLEGG Sørlandet eksporteres av TT Anlegg til Europa. Det blir brukt til blant annet vei- og tunnelbygging, forklarer Nodeland.

Havna har unike kvaliteter og store konkurransefortrinn, og Nodeland er spent på hva framtiden vil bringe. I 2021 ble Mandal Havn Strømsvika AS en del av Kristiansand Havn IKS. Målet er at Strømsvika skal bli en industrihavn, og at havna og industriarealene bak brukes til sjørettet industri.

Områdene som blir tilgjengelige for sjørettet industri er på cirka 42 mål.

– Det er åpent for at nye næringer kan komme å etablere seg i Strømsvika, og særlig blå og framtidsrettet næring.

Det er dyp innseiling, kort vei inn til kaia og sjelden vind inn i Strømsvika, og det er en stor fordel. Med ny E39 vil veien til kontinentet bli enda kortere, forteller Nodeland.

rerer mange arbeidsplasser både til hogst, transport og eksport, forteller Nodeland.

Gjenvinning av søppel For renovasjonsselskapet Maren Miljøservice AS, som holder til på Brennevinsmyra like ved, har etable-

ringen av havna betydd nye markeder og store konkurransefortrinn. Selskapet tar imot forurenset masse som betong og jordmasser som skal til deponi.

– I stedet for å kjøre det i lastebil langs veien, kan vi kjøre avfallet hit i båt. Det er gunstig for miljøet og for økonomien, forklarer daglig leder Hans Christian Hillesund.

Fordobling av tømmereksporten AT Skog har en omsetning på tømmereksport på 87 millioner kroner i året.

Tømmeren hogges i skogene på Agder og fraktes i lastebillass til Strømsvika hvor de eksporteres som både tømmer og flis til Europa. Aldri før har selskapet hugget så mye trær i agderskogene som nå.

Det har ført til en fordobling av tømmereksporten og en tredobling av fliseksporten i Strømsvika på få år.

– Tømmereksporten betyr mye for kommunene i indre Agder. Det gene-

Klar for videre ekspansjon: Daglig leder i Mandal Havn Strømsvika, Ove Nodeland, mener alt ligger til rette for videre ekspansjon av havna i Strømsvika. Målet er at Strømsvika skal bli en industrihavn, og at havna og industriarealene bak brukes til sjørettet industri. Områdene som blir tilgjengelige for sjørettet industri er på cirka 42 mål.

FOTO: SANDRA LOVISE SÆTRANG OLSEN

Vi presenterer Lindesnes kommune

41

NØSTED KJETTING AS I MANDAL

Økte produksjonen – Nøsted Kjetting AS i Mandal har redusert energiutgiftene ved fabrikken med 50 prosent i året.

Fabrikksjef Bjørge Reiersen gir Enøk Total æren for dette.

– Utfordringen for oss fram til vi iverksatte disse tiltakene, var manglende fokus på energibruk i alle prosesser av fabrikkdriften. Både når vi designer og installerer utstyr og i produksjonen. For oss var det på tide å fokusere på miljøog energibruk. Samarbeidet med Enøk Total har vært både gøy, lærerikt og avgjørende for å redusere energiforbruket. Resultatet har blitt store gevinster for miljø og bedrift, forteller Reiersen.

Nøsted Kjetting AS er en tradisjonell industribedrift som produserer kjetting og komponenter til markeder innenfor offshore-, skog- og landbruk, transportnæring og fiskeriindustri.

«Bedriftens kostnadsbase senkes ikke kun for en måned eller et år, men også inn i framtiden»

Analysene overbeviste

Dette er gjort ved Nøsted Kjetting

tolv millioner kroner, sier Bjørge Reiersen.

Selv om Reiersen innrømmer de først var usikre på hvordan energiinvesteringen ville tilbakebetale seg, ble de presentert grundige analyser som overbeviste.

– Vi så en risiko i dette, men Enøk Total hjalp oss med analysene i forkant, med søknaden til Enova og med fokuset i etterkant, sier han.

Energitiltakene hos virksomheten sammenfalt med en tung nyinvestering som ble planlagt i 2013. Da fikk Nøsted Kjetting AS hjelp av Enøk Total til å gå gjennom energieffektiviteten. Samtidig ble det sett på hvordan man kunne effektivisere.

– De hjalp oss med både forbedring av utstyr og å utforme en ENOVAsøknad. Slik fikk vi en engangsstøtte på

Raskt tilbakebetalte investeringer

Fabrikksjefen sier enøktiltakene tilbakebetalte seg selv i løpet av rundt to til tre år. Noen så raskt som innen seks måneder.

– Målet vårt var å øke produksjonen, og samtidig bruke mindre strøm. I de nye anleggene er energiforbruket nå 50 prosent mindre enn da vi investerte i disse tiltakene. Vi sparer nok opp mot 20 millioner kilowattimer i året nå.

Samarbeidet fortsetter, og vi følges opp for å holde en god oversikt med energiforbruket vårt, sier Bjørge Reiersen.

Nøsted Kjetting benytter seg også av Energy Managers software for å analysere og organisere energi-arbeidet ved bedriften.

Enøk

Total har bidratt med rådgivning, målerstrukturer, EOS-systemer og programmet Energy Manager for energiledelse.

Enøk Totals søsterselskap har utviklet softwareprogrammet sammen med nettopp Nøsted Kjetting og andre aktører.

Enøk Total utformet søknaden til Enova, som utløste 12 millioner kroner i støtte til energisparende tiltak. Bedriften kuttet og gjorde om flere trinn i prosessen for høyfast kjettingproduksjon.

Kjettingene fra Nøsted Kjetting er godt dimensjonert. Her ser vi produksjonsmedarbeider Erik Kristensen sjekker at produksjonen går som den skal

– med mindre strøm – Vi har mange hundre forskjellige enheter i produksjonen som bruker energi, og forbruket der er satt i system gjennom softwaren Energy Manager. Det analyseres og måles fra time til time, sier han.

Skaper akkumulasjon av verdier Reiersen understreker at energieffektivisering akkumulerer verdier fra første stund. Besparelsene er til stede med en gang.

– Bedriftens kostnadsbase senkes ikke for kun en måned eller et år, men også inn i framtiden. Det er en langsiktig, god investering, sier han.

I tillegg til energigevinsten gjør fokuset på energibruk at det spares penger på andre ressurskrevende instanser.

– Vi sparer nå penger på vedlikeholdsutgifter.

Har en bedrift kontroll på energiforbruket får man kontroll på driftstiden, slitasje og man reduserer investeringsutgiftene. Man må kanskje kjøpe nye maskiner, men slipper utgiftene til en ny trafo, forteller Bjørge Reiersen.

AV RITA TVEDE BARTOLOMEI

Fabrikksjef Bjørge Reiersen ved Nøsted Kjetting.

Den populære campin rustes opp for hele 50 1. januar 2020 tok Topcamp over driften av Sjøsanden Camping i Mandal. Fram mot 2030 skal den populære campingplassen Topcamp Sjøsanden rustes opp for hele 50 millioner kroner, og standarden skal løftes til nye høyder.

Allerede i år vil publikum merke stor forskjell!

– Selv om vi har kanskje landets aller fineste beliggenhet ved en av landets flotteste strender, var det nå helt nødvendig med en opprustning av anlegget, forteller plassjef Grethe Hegland Gjertviksten – som allerede er i god gang med opprustningen.

Nyrenoverte leiligheter De fleste hyttene er nå nymalte innvendig og 19 leiligheter blir totalrenovert i disse dager for å stå ferdig til 25. juni.

Før sommeren vil en splitter ny lekeplass i bærekraftige materialer være på

44

AGDERNÆRING VISER VEI

plass – til stor glede for både små og større barn.

– Lekeplassen blir en drøm for barna og en fryd for barnefamilier som kan tilbringe timevis i de flotte apparatene som egner seg for barn helt opp til tolvårsalderen, forteller Gjertviksten.

Nye elbil-ladere for besøkende er også installert, og anlegget har fått mer sol og bedre framkommelighet ved uttynning av trær.

På sikt vil det også skje større utbedringer, som blant annet opprustning av restauranten «Stjerna», som ligger idyllisk plassert i strandkanten på Sjøsanden og innen sesongen 2023 skal

gplassen skal over tid millioner kroner standarden på campingen opp fra tre til minimum fire stjerner. Da skal blant annet et helt nytt førsteklasses sanitæranlegg på plass.

Bo på Sjøsanden hele året Når campingvirksomheten stenger for høsten, er det mulig for virksomheter å leie temporære boliger for ansatte og engasjerte.

– Selv om det ikke frister like mye å bade, er Sjøsanden et praktisk og deilig sted å bo på høst, vinter og vår, sier plassjefen.

Underholdning for hele familien

30 år med samme driver

Sommeren 2021 dukker hobdetrollene opp i familieforestillingen «Hobdetrållene og uhyret fra havet på Sjøsanden». Teaterforestillingen skal vises to ganger i uka gjennom hele juli.

I den forbindelse er det anlagt et lekkert amfi i terrenget med rundt 200 sitteplasser. Når også ståplassene er i bruk, vil det være plass til rundt 1000 publikummere ved scenen. Tanken er at scenen også skal kunne brukes til konserter og andre typer arrangementer.

Gjertviksten kan fortelle at det allerede er stor interesse og forespørsler fra ulike kulturaktører.

Da den 30 år gamle avtalen med forrige driver gikk mot slutten, utlyste daværende Mandal kommune en konkurranse. Interesserte aktører fikk presentere sine visjoner og planer både praktisk og økonomisk for det noe tilårskomne anlegget. Fem–seks aktører deltok, deriblant flere tungvektere.

Valget falt på Topcamp, som tok over driften 1. januar 2020.

Plassjef Grethe Hegland Gjertviksten er allerede godt i gang med å ruste opp Topcamp Sjøsanden sammen med sin mann Leif. I bakgrunnen ser du amfiet med 200 sitteplasser som skal brukes til teaterforestillinger, konserter og andre typer arrangementer.

FOTO: SANDRA LOVISE SAETRANG OLSEN

Ambisiøs camping-kjede Topcamp ble startet av Thorstein Berg som tidligere har startet en rekke vellykkede selskaper. Topcamp er en ambisiøs kjede som nå driver sju campingplasser i Norge, med offensive vekstplaner for flere deler av landet. Topcamp er campingplasser med spesielt god beliggenhet. Sånn sett passet Sjøsanden perfekt inn i konseptet!

– Vi blir stadig kontaktet av campingplasseiere som ser at mulighetene og inntektspotensialet vokser ved å bli del av et større, proffere apparat. Nå vil vi utvikle noe som Mandal både kan være stolt av og ha nytte av, forteller Berg.

Vi presenterer Lindesnes kommune

45

TREKRAFT AS SATSER GRØNT!

Tar opp konkurrans Mens skogfylte Norge gror igjen, importeres fem millioner vedsekker fra Baltikum og Russland årlig – tilsvarende 3.000 lastebillass.

Nå skal Trekraft AS på Bjelland i Lindesnes kommune ta opp konkurransen mot importveden, med kortreist og miljøvennlig ved.

Trekraft AS er i ferd med å realisere en grønn satsing på Bjelland i Lindesnes kommune. Selskapet skal etablere industriell og miljøvennlig vedproduksjon hvor målet er å ta opp konkurransen med langreist og importert ved fra Baltikum og Russland.

– Mesteparten av veden som er å få kjøpt hos norske byggevarekjeder og bensinstasjoner er importert fra Baltikum og Russland. Den importerte veden utgjør hele 3.000 trailerlass med langreist ved, forteller gründer og styreleder i Trekraft, Arne Roland.

Norsk skog en del av klimaløsningen Regjeringen har lansert «Skog22» som sin strategi for å bruke de norske skogene som en del av klimaløsningen.

Arne Roland (t.v.) og Jon Ødegård (t.h.) har i vinter gjennomført en større prøveproduksjon på en foreløpig lokasjon i Bjelland.

FOTO: TREKRAFT – Samtidig som vi gror igjen her i landet bruker vi mindre enn halvparten av den årlige tilveksten i skogene våre.

Resten står og råtner på rot. Dette er dårlig både for miljøet og ressursutnyttelsen. Trekraft ønsker å gjøre noe med dette ved å tilby kortreist og miljøvennlig ved til butikker og kjeder. Samtidig skaper vi lokale arbeidsplasser, øker verdien for skogeierne, og bidrar til klimaløsningen, forteller Roland.

Miljøvennlig produksjon For at storskala vedproduksjon i Norge skal kunne være konkurransedyktig mot importved kreves det nytenking i hele verdikjeden, og at det er en kostnadseffektiv og miljøvennlig produksjon.

– Vi ser at forbrukerne blir stadig mer bevisste på å ta bærekraftige valg.

De råvarene vi bruker er miljøsertifisert i henhold til internasjonale standarder for skogbruket, og alt tømmeret vi kjøper er fra miljøsertifiserte leverandører som sikrer at alt tømmer er hogd og produsert i henhold til de strengeste miljøkravene, sier Roland.

Vedproduksjon på Bjelland Selve vedproduksjonen er tenkt å foregå på Kvimo Næringsområde på Bjelland i Lindesnes kommune. Selskapet har sett på ulike utbyggingsI vinterens prøveperiode er det blitt produsert ca 400 tonn ferdig ved.

Dette skal pakkes og distribueres via Blå Kors i Kristiansand.

FOTO: TREKRAFT 46

AGDERNÆRING VISER VEI

sen med importved løsninger hvor det nå gjennomføres et forprosjekt som er støttet gjennom Innovasjon Norge med 1,25 millioner kroner.

Råvarene selskapet trenger for en slik vedproduksjon finnes allerede i skogene på Agder, og skal tas ut herfra.

Ved med god samvittighet Selskapet arbeider nå med neste steg i utviklingen for å nå full produksjon fra 2022. Som en del av dette arbeidet vil selskapet også utvikle digitale løsninger for å prognostisere etterspørsel gjennom hele året, og dermed effektivt styre produksjon og distribusjon til kundene. I tillegg vil Trekraft sine vedprodukter bli miljøsertifiserte.

– Ved er et gammelt produkt som dekker et praktisk behov, men for mange er knitring i peisen også knyttet til kos og hygge. Vi i Trekraft ønsker å gi forbrukerne et produkt som de også kan bruke med god samvittighet. De skal være trygge på at den norske veden er produsert på en bærekraftig måte og at den samtidig har skapt mye verdi for mange på veien inn til peisen i stua, sier Roland.

Trekraft sin forretningsplan understøtter flere av FN’s bærekraftsmål:

Veden blir produsert av lokal miljøsertifisert bjørk fra Agder.

FOTO: TREKRAFT

Trekraft

Oversiktsbilde over Kvimo Næringsormåde i Bjelland og hvor Trekraft planlegger å etablere permanent produksjon.

FOTO: TREKRAFT

• Trekraft AS (tidligere Norsk Ved- og Bioproduksjon) ble etablert i 2019 med forretningsadresse Bjelland i Lindesnes kommune.

• Gründer, hovedeier og styreleder er Arne Roland (54) som gjennom sitt firma ARTerra AS, og sammen med nær familie, kontrollerer 51,5% av selskapet.

• Daglig leder er Jon Ødegård, som også eier 7,6%.

• Det er totalt 11 aksjonærer i selskapet og av andre store eiere er: AT Skog Invest (15,6%), Agder Næringsselskap (10,0%), Blå Kors Kristiansand (7,8%) og andre (7,5%).

• Styret består av Frank Håland (aksjonær) og Anders Øynes (AT Skog), i tillegg til Arne Roland

Vi presenterer Lindesnes kommune

47

SCAN MUDRING PÅ GISMERØYA

Lager fjernstyrte grave i undervannsprosjekte Hos Scanmudring AS på Gismerøya i Mandal jobber et stort team av ingeniører og spesialiserte fagfolk med å utvikle, produsere og operere fjernstyrte undervanns gravemaskiner som jobber på havbunnen i noen av verdens mest kompliserte undervannsprosjekter.

– Olje- og gassindustrien har i flere tiår satt søkelys på å erstatte dykkerutførte oppgaver med fjernstyrte kjøretøy, og dette er vår nisje. Det å bruke maskiner i stedet for dykkere er tryggere, mer effektivt og mer økonomisk, forklarer daglig leder Arild Ariansen.

Helt unike Mandalsbedriften Scanmudring er verdensledende innen utvikling, produksjon og drift av avanserte, tunge gravemaskiner som jobber under vann.

Gravemaskinene er unike i verdenssammenheng, og slik har Scanmudring klart å finne sin egen nisje.

Anleggsmaskinene styres fra overflaten, men jobber under vann.

– Vi er de eneste i verden som har denne typen maskin. Den mudrer og gjør alt en typisk gravemaskin kan gjøre på land, som å grave, rydde, kutte, planere og dra fram kabler, forklarer Ariansen.

Bedriften spesialiserer seg innen mudring, utgraving og anleggsarbeid.

Kjernevirksomheten er fjerning eller flytting av alle typer havbunnmasser

JOBBER VED HAVINSTALLASJONER: Mandalsbedriften Scan Mudring er verdensledende innen utvikling, produksjon og drift av avanserte, tunge gravemaskiner som jobber under vann i tilknytning til havbunnsinstallasjoner som vindmøller, oppdrettsanlegg, olje- og gassplattformer.

AGDERNÆRING VISER VEI

maskiner som brukes r over hele verden

UNIKE MASKINER: Scan Mudring AS har et stort ingeniørteam som holder til på Gismerøya i Mandal med å utvikle og produsere noen helt unike og fjernstyrte undervanns gravemaskiner. En viktig del av jobben er testing underveis i prosessen. eller gjenstander nær nåværende eller framtidige havbunnsinstallasjoner som vindmøller, oppdrettsanlegg, olje- og gassplattformer, tunneler og broer.

Mye offshorearbeid Helt siden 70-tallet har offshore og oljeog gassindustrien vært det viktigste markedet for bedriften, og anleggsmaskinene er brukt i nesten alt av utbygging i olje- og gassindustrien i Norge, blant annet i utviklingen av Johan Sverdrup-feltet.

– De siste årene har det skjedd en endring, og nå er offshore, vind- og aquakultur stadig viktigere, og infrastruktur som veier, tunneler, broer og havner, forklarer Ariansen.

Fullelektrisk Scanmudring har fokus på det grønne skiftet, blant annet er alt utstyr mer eller mindre helelektrisk for å redusere utslipp.

– Vi har fokus på det grønne skiftet og ønsker å være i forkant. Det at vi tar ansvar for miljøet er viktig for oss, og det er helt avgjørende i konkurranse med andre, forteller den daglige lederen.

ERSTATTER DYKKERE MED MASKINER: Daglig leder Arild Ariansen forteller at Scan Mudring AS har funnet sin egen nisje hvor de erstatter dykkerutførte oppgaver, med fjernstyrte maskiner. Det er sikrere, mer effektivt og mer økonomisk.

Vi presenterer Lindesnes kommune

49

DIN LOKALE VERKTØYLEVERANDØR!

Vi leverer alt innen konstruksjonsstål

Langgata 15B - 4515 Mandal Telefon 38 26 00 10 post@verktoy-maskin.no

www.verktoy-maskin.no Apningstider: Ma-fr. 07.00-1630. Lø.10.00-14.00

Postboks 99, 4523 Lindesnes Telefon 91 51 63 82 - post@sormek.no

www.sormek.no

5.300

eksemplarer til næringsliv og offentlig sektor på Agder

Sandblåsing og sprøytemaling ●

● ●

Vi tilbyr tjenester til on- og offshoreindustrien innen områdene overflatebehandling, korrosjonsbekjempelse, høytrykksvasking, høytrykksprøyting, maling, lakkering, metalisering, stålbørsting, samt plasting, sliping og sparkling av plast.

Vi disponerer tidmessige og moderne lokaler på Gismerøya i Mandal.

Vi påtar oss alt av oppdrag, stort eller lite, over hele landet.

Gismerøya 251, 4515 Mandal - Tlf. 38 26 04 05 - Mobil 90 87 49 94 E-post: torf@tor-fasseland.no - www.tor-fasseland.no 50

Annonse i Agdernæring?

1/4 side 4.500.1/2 side 8.000.1/1 side 14.000.Siste side 14.000.-

Telefon 90 85 02 74 Postboks 384, 4664 Kristiansand beint@gpartner.no - www.agdernering.no

Vi presenterer Lindesnes kommune

Viktige kontakter på Agder Agder fylkeskommune Fylkesordfører Arne Thomassen Tlf. 91 34 39 05 Arne.thomassen@politiker.agderfk.no www.agderfk.no Næringssjef Wenche Fresvik Tlf. 37 01 73 00 - Mob. 93 03 33 89 wenche.fresvik@agderfk.no

Setesdal regionråd Dagleg leiar Rita Hansen Tlf. 37 93 75 00 - Mob. 45 24 86 96 rita.hansen@setesdal.no www.setesdal.no

Lindesnesregionens næringshage AS Daglig leder Are Østmo Mob. 41 45 27 25 - are@naringshagen.no www.naringshagen.no

Arendal kommune Ordfører Robert Cornels Nordli Mob. 95 75 99 90 robert.cornels.nordli@arendal.kommune.no www.arendal.kommune.no Næringssjef Kåre Andersen Tlf. 37 00 67 62 - Mob. 90 23 87 77 kare.andersen@arendal.kommune.no

Birkenes kommune Ordfører Gyro Heia Tlf. 37 28 15 00 - Mob. 91 71 75 21 gyro.heia@birkenes.kommune.no www.birkenes.kommune.no Næringskonsulent Merete Holtan Birknes Tlf. 37 28 15 60 - Mob. 92 04 37 15 merete.holtan.birknes@birkenes.kommune.no

Bygland kommune Ordførar Sigbjørn Åge Fossdal Tlf. 37 93 47 19 - Mob. 915 47 815 sigbjorn.fossdal@bygland.kommune.no www.bygland.kommune.no Næringskonsulent Liv Åsne Austad Andersen Tlf. 37 93 47 07 - Mob. 91 13 48 10 liv.asne.austad@bygland.kommune.no

Bykle kommune Ordførar Jon Rolf Næss Tlf. 37 93 85 11 - Mob. 92 83 45 67 jon.rolf.naess@bykle.kommune.no www.bykle.kommune.no Næringsrådgjevar Trine Tharaldsen Tlf. 37 93 86 18 - Mob. 98 05 21 90 trine.tharaldsen@bykle.kommune.no

Evje og Hornnes kommune Ordfører Svein Arne Haugen Tlf. 37 93 23 00 - Mob. 92 22 19 56 svein.arne.haugen@e-h.kommune.no www.e-h.kommune.no EVJEMOEN NÆRINGSPARK A/S: Daglig leder Connie Barthold Tlf. 48 32 22 24 - Mob. 91 58 65 61 cb@evjemoen.no - http://www.evjemoen.no

Farsund kommune Ordfører Arnt Abrahamsen Tlf. 38 38 20 00 - Mob. 90 64 31 88 arnt.abrahamsen@farsund.kommune.no Rådmann Ståle Manneråk Kongsvik Tlf. 48 99 70 31 stale.mannerak.kongsvik@farsund.kommune.no

www.farsund.kommune.no

Flekkefjord kommune Ordfører Torbjørn Klungland Mob. 90 08 13 87 torbjorn.klungland@flekkefjord.kommune.no Tlf. 38 32 80 00 www.flekkefjord.kommune.no Næringssjef Hans-Egill Berven Mob. 48 84 34 83 - heb@flekkefjord.kommune.no

Froland kommune Ordfører Ove Gundersen Tlf. 37 23 55 16 - Mob. 91 19 50 50 ove.gundersen@froland.kommune.no www.froland.kommune.no Rådmann Bo Andre Longum Tlf. 37 23 55 00 - Mob. 908 88 089 Bo.Andre.Longum@froland.kommune.no Kultur- og næringsrådgiver Ole Tom Tjuselia Tlf. 37 23 55 00 - Mob. 92 82 48 82 ole.tom.tjuslia@froland.kommune.no

Risør kommune Ordfører Per Kristian Lunden Tlf. 37 14 96 35 - Mob. 91 64 85 22 per.kristian.lunden@risor.kommune.no www.risor.kommune.no Næringssjef Bård Vestøl Birkedal Tlf. 37 14 96 32 - Mob. 48 10 34 55 baard.vestol.birkedal@risor.kommune.no

Sirdal kommune

Ordfører Jonny Liland Tlf. 38 37 90 00 - Mob. 38 37 90 12 Gjerstad kommune jonny.liland@sirdal.kommune.no Ordfører Inger Haldis Løite www.sirdal.kommune.no Mob. 40 06 07 72 Næringssjef Øyvind Sjøtrø inger.loite@gjerstad.kommune.no Tlf. 38 37 91 63 - Mob. 90 90 65 63 www.gjerstad.kommune.no Oyvind.Sjotro@sirdal.kommune.no Næringssjef Ole Andreas Sandberg - Mob. 95 75 61 99 SIRDALSVEKST KF, Øyvind Sjøtrø ole.andreas.sandberg@gjerstad.kommune.no Tlf. 38 37 91 63 - Mob. 90 90 65 63 Oyvind.Sjotro@sirdal.kommune.no Grimstad kommune Ordfører Beate Skretting Tvedestrand kommune Tlf. 37 25 03 00 - Mob. 91 79 15 71 Ordfører Marianne Landaas Beate.Skretting@politiker.grimstad.no Tlf. 37 19 95 99 - Mob. 95 23 58 95 www.grimstad.kommune.no Marianne.Landaas@tvedestrand.kommune.no Næringssjef Bodil Slettebø www.tvedestrand.kommune.no Tlf. 37 25 04 31 - Mob. 99 79 63 60 Næringssjef Anne Torunn Hvideberg bodil.slettebo@grimstad.kommune.no Tlf. 90 98 70 98

GRIMSTAD NÆRINGSFORENING

Hanne Guldbrandsen - Tlf. 48 00 43 36 post@grimstad-nf.no- www.grimstad-nf.no

Hægebostad kommune Ordførar Margrethe Handeland Tlf. 38 34 91 18 - Mob. 97 70 99 01 Margrethe.Handeland@haegebostad.kommune.no www.haegebostad.kommune.no

Enhetsleder Plan og drift Ståle Olsen Tlf. 38 34 91 00 - Mob. 90 29 60 28 Stale.Olsen@haegebostad.kommune.no

Iveland kommune Ordfører Gro Anita Mykjåland Mob. 95 82 19 68 - gam@iveland.kommune.no www.iveland.kommune.no Næringssjef Egil Mølland - Mob. 90 87 56 26 egil.molland@iveland.kommune.no

Kvinesdal kommune Ordfører Per Sverre Kvinlaug Tlf. 38 35 78 20 - Mob. 90 91 28 27 per.sverre.kvinlaug@kvinesdal.kommune.no www.kvinesdal.kommune.no Næringssjef Liv Øyulvstad - Mob. 94 51 02 18 liv.oyulvstad@kvinesdal.kommune.no

Kristiansand kommune Ordfører Jan Oddvar Skisland Tlf. 38 07 50 00 - Mob. 98 28 79 00 Jan.Oddvar.Skisland@kristiansand.kommune.no www.kristiansand.kommune.no

Lillesand kommune

Ordfører Einar Holmer-Hoven Tlf. 37 26 15 00 - Mob. 92 46 7041 Einar.Holmer-Hoven@lillesand.kommune.no www.lillesand.kommune.no

Lindesnes kommune

Ordfører Even Tronstad Sagebakken Mob. 95 25 80 96 - events77@outlook.com www.lindesnes.kommune.no

Lyngdal kommune Ordfører Jan Kristensen Tlf. 38 33 40 00 - Mob. 95 55 99 50 jan.kristensen@lyngdalpolitiker.no Rådmann Norman Udland Tlf. 38 33 40 00 - Mob. 91 52 21 69 norman.udland@lyngdal.kommune.no www.lyngdal.kommune.no VEKST I LYNGDAL, næringssjef Karl Erik Lohr Tlf. 38 33 48 32 - Mob. 41 62 22 20 karlerik@vekstilyngdal.no - www.lyngdal.no

anne.torunn.hvideberg@tvedestrand.kommune.no

Valle kommune Ordførar Steinar Kyrvestad Tlf. 37 93 75 13 - Mob. 90 10 19 46 Steinar.kyrvestad@valle.kommune.no www.valle.kommune.no Rådgjevar informasjon og næring Frode Buen Tlf. 37 93 75 37 - Mob. 90 85 92 00 frode.buen@valle.kommune.no

Vegårshei kommune Ordfører Kjetil Torp Tlf. 37 17 02 32 - Mob. 95 06 63 18 kjetil.torp@vegarshei.kommune.no www.vegarshei.kommune.no Rådgiver miljø og næring Liv Strand Tlf. 37 17 02 14 - Mob. 48 25 86 95 liv.strand@vegarshei.kommune.no

Vennesla kommune Ordfører Nils Olav Larsen Tlf. 38 13 72 10 - Mob. 95 02 02 96 nils.olav.larsen@vennesla.kommune.no www.vennesla.kommune.no Næringsrådgiver Torgeir Haugaa Tlf. 38 03 73 83 - Mob. 90 98 48 38 torgeir.haugaa@vennesla.kommune.no

Åmli kommune Ordførar Bjørn Gunnar Baas Tlf. 37 18 52 06 - Mob. 99 24 23 10 bjorn.gunnar.baas@amli.kommune.no www.amli.kommune.no Plan- og næringsrådgjevar Yngve Ramse Trædal yngve.ramse.traedal@amli.kommune.no Tlf. 37 18 52 24 - Mob. 98 25 54 32

Åseral kommune Ordførar Lise Lund Stulien Tlf. 38 28 58 16 - Mob. 45 90 66 31 Inger.Lise.Lund.Stulien@aseral.kommune.no www.aseral.kommune.no Avdelingssjef Øyvin Moltumyr Tlf. 38 28 58 00 - Mob. 91 13 64 83 oyvin.moltumyr@aseral.kommune.no

Vennligst kontakt Agdernæring ved endringer. post@gpartner.no

Avsender: Grafisk Partner Pb. 384 4664 Kr.sand S

KILDE: CRMOFFICE.NO - TLF. 98 90 54 10

Foto: Isak Ramsvik, Risør vgs.

Hopp i det – bli lærebedrift!

• Bedriften får tilskudd til opplæring av lærlinger • Det er muligheter for ekstra tilskudd ved behov • Du sikrer rekruttering av kompetente medarbeidere • Agder trenger ungdommen, og ungdommen trenger kompetanse • Opplæringskontorer og fylkeskommunen er samarbeidspartnere Kontakt meg gjerne: Trond.Reinhardtsen@agderfk.no / mobil: 915 51 962