Agdernæring nr 3 2018

Nr. 3 OKTOBER 2018 20. årgang

Varmetapet halvert i ytterveggene -- SIDE SIDE 44 Blakstadheia næringspark i vekst -- SIDE SIDE 66 Attraktive næringsområder i Lillesand -- SIDE SIDE 88 Lyngdal får nytt helsehus -- SIDE SIDE 12 12 Stor økning i bruk av alternativ energi -- SIDE SIDE 17 17 Ny energiteknologi i bygg -- SIDE SIDE 18 18 Gründerfokus en hel uke -- SIDE SIDE 22 22 Finner muligheter i det blå -- SIDE SIDE 24 24 Entreprenørskapsbedrifter i agderskolen -- SIDE SIDE 26 26

Her finner du både denne og tidligere utgaver av Agdernæring:

www.agdernering.no

TOYOTA HILUX InvincibleX EN GROVARBEIDER FULLASTET MED FINESSER

HE T NY

!

HILUX RUNDER 50, OG KOMMER NÅ I EN ROBUST JUBILEUMSUTGAVE MED NYE DESIGNDETALJER OG SORT INTERIØR MED SETER I PERFORERT SKINN. PRISEN INKLUDERER AUTOMATGIR. TOYOTA HILUX SR+ INVINCIBLEX FRA 394 346,-* eks. mva

TOYOTA ARENDAL AS

TOYOTA FLEKKEFJORD AS Trøngsla 4 4400 Flekkefjord Tlf. 38 32 60 60 www.flekkefjord.toyota.no

2

Originalservice på 60 minutter

Sørlandsparken, Kristiansand Tlf. 38 05 60 00 www.toyotasør.no

Skarpnes 4823 Nedenes Tlf. 37 05 80 00 www.arendal.toyota.no

4560 Vanse Tlf. 38 39 63 00 www.farsund.toyota.no

*Inklusive frakt, lev.og reg.omk. 8 925 eks. mva,-. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: fra 0,70 l/mil, fra 185 g/km, fra 82,2 mg/ km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil.

AGDERNÆRING VISER VEI

Noe for enhver smak ISSN 1501-9705 NR. 3- OKTOBER 2018 - 20. ÅRGANG *** UTGIVER, REDAKSJON, ANNONSER, UTFORMING OG PRODUKSJON:

5300 eks. til næringsliv og offentlig sektor Annonsepriser: 4 utgaver i året 1/4 side 4.500.1/2 side 8.000.1/1 side 14.000.-

Neste kommer i desenber

Tlf. 90 85 02 74 38 02 19 12 beint@gpartner.no

REDAKTØRER:

BEINT FOSS beint@gpartner.no - 90 85 02 74 og GUNNAR SKARPODDE gunnar@gpartner.no - 90 17 66 81 H. Wergelands gt. 50B, Postboks 384, 4664 Kristiansand S Telefon 38 02 19 12 Stoff og annonser: post@gpartner.no ØMERKE ILJ T M

1

64

0

24 Tryk

DISTRIBUSJON:

ksak

POSTEN NORGE

Forsidefoto: Blakstadheia næringspark i Froland.

Justisbygget i Kristiansand

Alt innen renovasjonstjenester ● Alt innen mobil og krantjenester ● Lokalt selskap i nye lokaler i Sørlandsparken ● Rask og effektiv. ● Løsningsorientert Justisbygget i Kristiansand

●

Vi har utført byggeledelse og er SHA-koordinator for utførelse på dette prosjektet KILE PROSJEKT AS Prosjekt- og byggeledelse Holskogveien 48 - 4624 Kristiansand Mobil 91315907 - steinar@kileprosjekt.no

www.kileprosjekt.no Silurveien 74, 4656 Hamresanden Telefon 95210500 - post@peter-lovaas.no

www.peter-lovaas.no

JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND

3

Storstillt fasadeoppg av Justisbygget VARMETAPET HALVERT I YTTERVEGGENE Tinghuset i Kristiansand ble tegna av det lokale arkitektkontoret Sannes og Steen Arkitekter AS. Byggherre var Statens bygge- og eiendomsdirektorat (nåværende Statsbygg). De første spadestikkene ble tatt i 1974.

Ved åpninga i 1976 ga Tinghuset plass til en rekke statlige funksjoner.

Med tanke på framtidig utvidelsesbehov gikk staten i 1985 til innkjøp av den resterende trehusbebyggelsen i kvartalet.

I 1995 flytta Fylkesmannen ut av Tinghuset og muliggjorde en samling av justisetatene.

Behovet for ytterligere plass oppstod og i 2003 stod en ny rettssalsbygning ferdig til innflyttting. Arkitekt for dette prosjektet var 4B Arkitekter.

Etter utvidelsene består Justisbygg nå av tre sammenhengende bygg på til sammen vel 17.000 kvadratmeter, og alt er fyllt opp av politi- og rettsvesen samt fengsel som har tilhold i de to øverste etasjene.

Nå er en større rehabilitering av fasaden i sluttfasen.

Det er NSW Arkitektur som har utarbeida byggets nye utseende mens Kruse Smith har hovedentreprisen.

Justisbygget består av tre sammenhengende bygg med utvendig bæresystem i betong samt søyler og dragere utenfor byggets klimavegg. Betongdragerne i framkant går ut og forbi klimaveggen, noe som førte til at kald luft hadde fri passasje inn i kontorene. Det er dette som på fagspråket kalles «gjennomgående kuldebro». Betongdrageren, som følger gulvet i hver etasje, var ikke isolert og kulda gikk derfor fra utsida, gjennom betongen og inn i bygget. Dette gav høyt varmetap og dermed en utilfredsstillende termisk komfort inne i bygget. Det innebar videre mye trekk fra yttervegger, store temperaturforskjeller ved føtter og hode, og arbeidsplassen kunne derfor virke ubehagelig for mange i den kalde årstida.

Det var også her årsaken til det store varmetapet lå. De opprinnelige veggene hadde isolasjon etter kravene fra den gang Justisbygget var nytt. Varmetapet var uakseptabelt høyt, energikostnadene høye etter dagens norm og – ikke minst – varmekomforten dårlig for dem som har sitt daglige virke i bygget. Dagens krav til arbeidsmiljø og energibruk førte til at Statsbygg igangsatte et stort rehabiliteringsprosjekt for å redusere det store varmetapet i ytterveggene. Man ønska først og fremst et mer energiffektiv bygg, men byggeier ønska også en mer estetisk fasade som bedre ville gli inn i det omliggende bymiljø.

De opprinnelige veggene hadde en U-

verdi på 0,57 W/m²K. Når fasadene skulle rehabiliteres var det nødvendig med tilleggsisolering. Kravet var at de bygningene som inngikk i prosjektet skulle tilfredsstille energikrava i TEK10 etter at rehabiliteringa var utført. Det ble vurdert ulike isolasjonstykkelser og COWIs anbefaling på 150 mm utvendig tilleggsisolasjon med 0,033 W/(mK) ble fulgt.

Det ble også vurdert ulike isolasjonstykkelser i framkant av dragerne for å redusere kuldebroene. Disse er vurdert i forhold til tilgjengelig plass mellom drager og fasadeelement, og effekt av redusert kuldebroverdi. COWI AS anbefalte derfor 30 mm isolasjon i framkant av dragere. Dette gir god reduksjon av kuldebroverdi samtidig som den innvendig minimumstemperaturen fikk en betydelig økning.

Utskifting av vinduer ble også vurdert i prosjektet. Man fant imidlertid dette uhensiktsmessig dyrt i forhold til besparelsene og det ble derfor beslutta å beholde eksisterende vinduer.

Videre var det behov for å utbedre en del sprekker og riss i armeringen. Dette kunne medførte at betongbiter falt ut.

Ellen Grøttheim Krokstrand, bygningsfysikker i COWI, har hatt ledelsen av bygningsfysikken på prosjektet. Hun forteller at det i dag stilles store energikrav når eldre fasader skal oppgraderes.

– Når man først gjør tiltak på vegger og fasader, skal alt oppgraderes til dagens energistandarder og krav. Dette krever ofte omfattende arbeider, særlig på eldre bygg. De opprinnelige fasadeelementene av betong er derfor tatt bort og erstatta av elementer i fiberbetong, noe som både er tynnere og har lavere vekt. Dette ga samtidig plass for bedre utvendig isolasjon.

Klimaveggene ble demontert og den opprinnelige underkledningen i asbest er fjerna og erstatta med ny isolasjon og ventilerte plater.

I original fasade var det en differanse mellom søyler og horisontale betongelementer, hvor søylene var slette og betongelementene utført i prikkhamra betong. Denne forskjellen er i de nye fasadene videreført med en fargenyanse mellom søylemantling og horisontale brystningselementer. Søylemantlinga er holdt i en lys grå farge som er vesentlig lysere enn gråfargen i den originale betongfasaden.

AGDERNÆRING VISER VEI

radering

Innbydende, energieffektiv og miljøsmart. Den nye fasaden på Justisbygget i Kristiansand har halvert bygningens varmetap fra ytterveggen. Det lille bildet viser bygget før rehabiliteringsarbeidene ble satt i gang.

FOTO: NSW ARKITEKTUR Øvrige elementer i fiberbetongen har en lys gulfarge med innslag av grått. Brystningselementene er utforma med et mønster av runde hull og et utstående relieff med sirkler. Hull og sirkler gir fasadene et lettere uttrykk og skaper et attraktivt nytt og spennende lys- og skyggespill som endrer seg gjennom dagen. I den mørke årstida vil lys innenfra lyse svakt opp i de øverste hullene.

Sirklene er organisert diagonalt og gir de store flatene i brystningselementene en ny dynamikk. De runde formene kompletterer de allerede sterke og rettvinklede retningene i eksisterende bygg mens de horisontale linjene i hovedfasadene videreføres i gavlfasader. Bygget «sys» ellers sammen av solide hjørneelementer og horisontale fasadeelementer som er lagt i forbandt.

– Vi er godt fornøyd med det arbeidet som er utført på Justisbygget i Kristiansand. Varmetapet via ytterveggene er hal-

vert som følge av prosjektet.

I tillegg tilfredsstiller ytterveggene nå krav til energitiltak i TEK10 og kuldebroverdien er redusert til nesten en fjerdedel av opprinnelig verdi. For oss har det også vært viktig at det originale fasadeuttrykket er beholdt, avslutter Krokstad.

Oversikten viser reduksjonen i varmetapet for de ulike tiltakene som er gjennomført i Justisbygget.

ILLUSTRASJON: COWI

JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND

5

FROLAND:

Blakstadheia næringsp

Blakstadheia Næringspark er blitt et attraktivt sted for både nyetablering og nylokalisering av bedrifter.

Blakstadheia næringspark består av både eldre og nyere bedrifter og har vært i kontinuerlig vekst i flere år. I tillegg til næringsarealene, som gir plass til en rekke bedrifter innen ulike bransjer, er også det nye Agder fengsel under bygging på Blakstadheia næringspark.

Dette skal åpne allerede våren 2019. Området inneholder også et stort menighetssenter.

Blakstadheia næringspark ligger sentralt plassert bare åtte km fra nåværende E-18.

Det planlegges for tida ny trasé for E-18 mellom Arendal og Grimstad. Det kan derfor, avhengig av trasévalget, skje at avstanden til ny E-18 blir enda kortere.

I løpet av de siste månedene er det etablert ny rundkjøring på FV 42. Denne gir bedre og smidigere atkomst til næringsparken og det kommende fengselet. Ved rundkjøringa er det også anlagt nye parkeringsplasser for reisende som vil fortsette kollektivt fra stedet.

I næringsparken finnes bl.a. en større maritim klynge, som leverer både båter

Her arbeides det med nytt fengsel som skal stå ferdig våren neste år.

og båtdeler til et stort marked. Bl.a. Winrace Propellers har store deler av verden som marked innen båtpropellsegmentet.

Området har også store bedrifter i bilbransjen, både innen privatbil og nyttekjøretøy, verksteder samt en stor veientreprenør. Det finnes også en større bedrift som tilbyr spesialtransport, en stor boligleverandør og en elektroinstallatørbedrift. Og da er langt fra alle nevnt...

Da nytt fengsel var under planlegging, ble et stort areal omregulert fra næring til offentlig formål. Etter at fengselet var ferdig planlagt i detalj, ble en stor del av det omregulerte arealet tilbakeført til næringsformål. Det betyr at det fortsatt er betydelige ledige næringsarealer der.

Det må også nevnes at det nå er under prosjektering et nytt stort boligområde – «Mølla boligområde» – like ved Blakstadheia næringspark, et boligområde som strekker seg mot Messel. Det betyr at det vil ligge til rette for å skaffe bolig til nye medarbeidere i nærheten av arbeidsplassen.

Under et møte med Kriminalomsorgen, Statsbygg og flere av bedriftene på Blakstadheia sist høst ble det ble orientert om framdriften for det nye fengselet og at tida nå var inne for å planlegge hvordan men kan gjennomføre en estetisk forskjønning av næringsparken. Den sterke veksten i etablering av nye bedrifter og

AGDERNÆRING VISER VEI

park i vekst

Froland kommune Frolandsveien 995, 4820 Froland Telefon 37 23 55 00 E.post: post@froland.kommune.no

www.froland.kommune.no

Velkommen til Froland!

Froland kommune ligger sentralt i Aust-Agder, rett nord for Arendal og Grimstad, og er et bindeledd mellom kysten og innlandet.

Froland kommune har ca. 5.800 innbyggere, og har de siste årene vært blant de raskest voksende kommunene i Agder.

Kommunen har godt utbygde skoler og barnehager og gode omsorgstjenester, foruten et rikt kulturliv med mange og spennende tilbud for alle.

Kommunen er særlig godt rustet med gode utendørs og innendørs anlegg for kultur og idrett.

utvidelser av eksisterende, har ført til at det fram til nå har vært mest fokus på nye bygg og og fylle disse med virksomhet.

Nå gjenstår å fullføre forskjønningen av uteområdene.

Privat eid Blakstadheia næringspark er privat eid. Da det ble arbeidet for å få lokalisert nytt fengsel til Blakstadheia, viste det seg at dette skulle bli viktig for videre vekst. I prosessen med å få de nødvendige politisk vedtak for å få lokalisert fengselet til Froland og Blakstadheia, gikk både eierselskapet og kommunen inn dette arbeidet med store ressurser for å nå målet. Det må også framheves at de øvrige sju kommunene i Østre Agder regionråd var viktige bidragsytere til arbeidet med å få det nye fengselet til området.

Næringsparken har hatt sterk vekst både når det gjelder antall virksomheter og et betydelig antall nye arbeidsplasser.

Det er etablert godt samarbeid på flere områder mellom bedriftene. Tidligere i år ble det f. eks. arrangert felles brann-

vernkurs i samarbeid med Østre Agder brannvesen og Froland kommune.

Det arbeides for tida med å planlegge ny trasé for atkomstvei til Arendal lufthavn Gullknapp og næringsområdet på Gullknapp. Flyplassen ligger bare få kilometer fra Blakstadheia, på motsatt side av FV 42.

Det betyr at det i nær framtid vil bli aktuelt å se Blakstadheia næringspark og Gullknapp i et større perspektiv, med muligheter for betydelig næringsutvikling og vekst i antall arbeidsplasser i hele dette området.

Froland kommune er deltaker i Østre Agder regionråd.

Der arbeides det med en strategisk næringsarealplan for hele regionen. Både Blakstadheia næringspark og Arendal lufthavn Gullknapp med tilhørende ny atkomstvei og nye næringsarealer inngår i dette arbeidet.

Næringslivet i Froland er allsidig og variert, med mange arbeidsplasser innen skogbruk, bygg og anlegg og privat og offentlig tjenesteyting.

Bl.a. er det fortsatt ledige næringsarealer i Blakstadheia næringspark, samt at det planlegges nye næringsarealer i forbindelse med ny veitrasé til Arendal lufthavn Gullknapp.

Kommunesenteret Osedalen er i dag en spennende møteplass med mange gode tilbud og spennende butikker.

Hjertelig velkommen både som etablerer og innbygger til Froland kommune!

Ta gjerne kontakt med oss på tlf. 37 23 55 00, e-post: post@froland.kommune.no, eller besøk vår hjemmeside

www.froland.kommune.no Ove Gundersen Ordfører

Bo André Longum Rådmann

NÆRINGSEIENDOM

7

Attraktive næringso

E-18 rundt Lillesand med gode avkjørsler ved næringsarealene er en viktig faktor for nyetablering i området.

Stedet der det for tida skjer mest, er ved innkjøringa til Lillesand Vest.

Beliggenheten er svært gunstig – med Lillesand kommune har Sørlandsparken Øst seks minutters kjøring til Sørlandsparken, vært Agders mestvoksende Kommunegrensen går «midt i Travparfjorten minutter til Kristiansand, 15 miken», og IKEA ligger i Lillesand. Gjennom nut ter til Grimstad og 30 minutter til kommune de siste sju åra. selskapet Lillesand Næringsarealer AS Arendal.

(LINA) har Kristiansand Næringsselskap Det er ingen andre steder AS (KNAS) og Lillesand kommune etabFAKTA: på Sørlandet som har opp- lert samarbeid for å styrke utviklinga av Området er på ca. 1100 mål, ferdig reguområdene øst for Sørlandsparken. Ett av levd like stor befolkningslert og med ferdig infrastruktur. selskapene under LINA er Sørlandsparken Området har en fleksibel regulering til vekst enn denne kommuØst AS som utvikler områdene på Lillefølgende formål: sandssida av Sørlandsparken. nen.

- Kontor/industri/lager - Bensinstasjon/bevertning/kontor/hotell Og mye av dette skyldes FAKTA: - Offentlig formål Tomteareal: 117.000 kvm framoverlente politikere Bygning: 35.000 kvm som har utnytta muligI tillegg har kommunen Antall arbeidsplasser: 280 hetene ved det en effektiv næringsområder ved Storemyr, Lillesand innkjøring Nord trafikkåre som firefelts E18 Agder Næringspark Dette næringsområdet består av lager-, gir gjennom kommunen.

Stedet der det skjer mest for tida er likevel logistikk-, og transportnæringer. Mye er Kommunen ligger «midt mellom byer, universitet og internasjonal flyplass, med et stort arbeidsmarked rett utenfor døra».

Derfor er det interessant å etablere nye næringsvirksomheter her.

Hvor mange steder vet du om – som har firefelts motorvei, med tre av-/påkjørsler fra denne, inn til byen? Og med definerte næringsarealer ved alle sammen.

I tillegg er det regulert næringsarealer i «Sørlandsparken Øst, også i Lillesand kommune. Der holder velkjente IKEA til – og der er det nå planer om utvidelser.

8

ved innkjøringa til Lillesand vest. Her har J.B. Ugland Eiendomsutvikling AS gått sammen med Lillesand Næringsarealer AS om å utvikle Agder Næringspark. Første trinn på ca. 100 dekar er ferdig planert og fullført med teknisk infrastruktur i tillegg til etablering av to bensinstasjoner.

Agder Næringspark er det største sammenhengende næringsområdet i landsdelen etter Sørlandsparken. Med sin strategiske plassering midt i Agderbyen arbeider JBU sammen med LINA om å utvikle denne næringspark til et tyngdepunkt for lager-, logistikk, kontoretableringer samt offentlige formål tett ved E-18.

AGDERNÆRING VISER VEI

allerede etablerte næringer, men det er fremdeles god plass til andre.

Tingsaker/Gaupemyr, Lillesand, innkjøring Øst Næringsområde for matproduksjon og lager og relaterte områder (f.eks ligger Jens Eides hovedkontor her, den lokale Montér, hovedstopp for buss (t/r Oslo– Kristiansand) og serverings- og overnattingsstedet Horisonten.

Men disse to næringsområdene presenterer vi ved en annen anledning.

områder i Lillesand

FOTO: JBU

Lillesand Næringsarealer AS (LINA) utvikler områdene på Lillesandssida av Sørlandsparken. Her finner vi bl. a. IKEA. FOTO: LINAS

Går du med planer om å etablere/ bygge nye lokaler bør du se til Blakstaheia. Vi har nå ca. 100mål ledige næringstomt-arealer igjen på Blakstadheia Industriområde.

Områder for nytt fengsel er nå fastsatt, og vi har begynt med planlegging for best mulig utnyttelsen av de siste ledige tomteområdene.

De ledige tomtene ligger i fremkant av fengselet og ut mot FV42.

Tomtene egner seg både som kontorer, salg, og lagerplass, og ligger i ett ekspansivt miljø. 150 nye arbeidplasser er allerede i komminga + 200 nye arbeidsplasser i forbindelse med fengslet.

Kun 6 min fra E-18/Stoa. Industriområdet har en sentral beliggenhet både i forhold til Froland og Arendal. I tillegg får du en fantastisk flott kommune å samarbeide med videre med særdeles gode servicetilbud.

B L A K S TA D H E I A N Æ R I N G S PA R K A S Trond Østereng Mobil 90 87 66 35- trond@ostereng.no

Øystein Gauslå Mobil 90 15 0210 - oystein@egauslaa.no

NÆRINGSEIENDOM

9

– Regnskap må fokusere på det som faktisk betyr noe

Terje Heskestad er dosent ved Handelshøyskolen ved UiA.

Audnedal kommune er en kommune i vekst med fokus på kvalitet og trivsel for kommunens Innbyggere ●

Nyetablering av næring er prioritert.

Kommunen har to kommunesentra med industriareal: ● Helle Industriområde tre km nord for Konsmo sentrum med kort avstand til jernbaneforbindelse ● Byremo industriområde like nord for Byremo sentrum med etablert bilverksted og videregående skole like ved. ●

●

Kommunen tilbyr gratis industritomter på inntil to dekar.

For ytterligere Informasjon ta kontakt med: Terje Ågedal - Telefon 47 45 25 81 E-post: teaa@audendal.kommune.no Mer info om Audnedal kommune fins på www.audnedal.kommune.no

AUDNEDAL KOMMUNE framover 10

AGDERNÆRING VISER VEI

Mange selskaper fører investeringer i immaterielle eiendeler som utgifter, på grunn av konservative revisorer.

Dette er en praksis som svekker regnskapets relevans, og det er behov for å tenke nytt, mener dosent Terje Heskestad ved Handelshøyskolen ved UiA.

flere ganger i samarbeid med Deloitte, som er verdens største revisjonsog konsulenthus.

– Å investere i patenter og innovasjon blir stadig vanligere, og vi vil se mer av det i åra framover, sier han. – Da kan ikke revisorene bare ta enklest mulig vei ut, når de finansielle rapportene skal skrives. Hvis du ikke kan se hva et selskap satser på og brenner for i regnskapet, da har regnskapet liten betydning.

Han holder foredrag om temaet for flere hundre revisorer fra hele landet, og har stor tro på at kunstig intelligens vil gjøre revisoryrket mer interessant.

– Det er mange selskaper i dag som investerer i det som kalles immaterielle eiendeler. Det kan for eksempel være patenter, innovasjon eller ny teknologi. Men i de finansielle rapportene føres dette ofte som en kostnad, på grunn av konservative revisorer. Det blir en enkel løsning å føre det kun som penger ut av selskapet, istedenfor å forsvare verdien av en investering, sier Heskestad.

Mer rom for analyse

Hva brenner et selskap for?

Han holdt sitt foredrag ved Den norske Revisorforenings konferanse på Gardermoen torsdag 6. september. Han har deltatt på konferansen

Revisoryrket er et av yrkene som mange regner med vil bli automatisert av kunstig intelligens, men Heskestad ser helt annerledes på det.

Tvert i mot mener Heskestad at dette er en «gladnyhet».

– Det å analysere og fortolke et regnskap er noe en datamaskin i begrenset grad kan gjøre. Mye av det repetive ved jobben vil helt klart bli automatisert, men det gir jo alle muligheter til å rette fokuset mot det som betyr noe – nemlig å utarbeide relevante og informative rapporter som skaper en merverdi for brukerne av finansielle informasjon.

Finansiell rapportering må fokusere på det som faktisk betyr noe – ikke formalia og annet som har begrensa nytteverdi, sier Heskestad.

AV MAGNUS NØDLAND SKOGEDAL

TOTALENTREPRENØR

LYNGDAL HELSEHUS Kruse Smith ble etablert i 1935 og er i dag en av Norges største entreprenører og en ledende eiendomsaktør.

Driften er organisert i forretningsområdene: Anlegg, Bygg, og Bolig- og eiendomsutvikling.

Les mer om oss på kruse-smith.no

Fra idé til virkelighet

FLERFAGLIGE TJENESTER GIR OPTIMALE LØSNINGER (FOR LYNGDAL HELSEHUS) Vi erVienerglobal samfunnsrådgiver med eksperter bygg &innen arkitektur, & byutvikling, miljø&& en global samfunnsrådgiver med innen eksperter byggsamferdsel & arkitektur, samferdsel helse, vann, energimiljø og management consulting.

I Norge vi 1500 fordelt på 17 kontorer. byutvikling, & helse, vann, energi, olje &ergass ogmedarbeidere management consulting.

LYNGDAL HELSEHUS

11

Lyngdal får nytt hel Bygges for å møte framtidas utfordringer Det nye helsehuset er i ferd med å reise seg på Bergesletta i Lyngdal. Bygget blir på delvis tre og fire etasjer, får et samlet gulvareal på ca. 13.000 kvm og skal inneholde 64 omsorgsleiligheter, 56 institusjonsplasser, 80 plasser i dagsenter, kafé/kantine, storkjøkken, kontorer og parkering. Det hele er kostnadsestimert til ca. 430 millioner kroner og skal ifølge planen stå ferdig i siste halvår 2020.

Planarbeidet var ferdig våren 2018, spaden ble satt i jorda i slutten av mai og det er planlegt med en byggetid på litt over to år.

Lyngdal Helsehus får en spenstig og ryddig utforming med lik konstruksjonsoppbygging av de ulike fløyene. Det har vært viktig for byggherren å få et bygg med fleksible arealer, med muligheter for endringer og framtidige utvidelser ved behov. Fløyene er derfor bygd opp likt med bærende yttervegger og avstivning ved bruk av betongskiver i yttervegger og trappesjaktene. Bæresystemet er optimalisert for en effektiv framdrift både i bygge- og

montasjeperioden. Det benyttes plasstøpte betongkonstruksjoner under terrengnivå og prefabrikkerte konstruksjoner i stål og betong over. Bygget er fundamentert på stålkjernepeler, med en vanntett kjelleretasje som er sikra mot oppdrift.

Prosjekt Lyngdal helsehus er organisert som et «samspillsprosjekt» kalt Lyngdalsmodellen. I Lyngdalsmodellen samarbeider entreprenører, rådgivere og byggherre tett gjennom både prosjekterings- og byggeprosessen.

Hovedfokuset i denne måten å organisere et byggeprosjekt går blant annet ut på å involvere

lsehus

brukerne i hele prosessen. Dette skal være med på å sikre kvalitet og funksjonalitet for framtidige brukere.

Mange aktører Kruse Smith Entreprenør AS er totalleverandør i prosjektet. Videre er Rambøll, ERV Teknikk, Asplan Viak, 3RW Arkitekter og NOR Architects involvert, og med Lyngdal kommune som byggherre.

Rambøll er engasjert i prosjektet med fagene prosjekteringsledelse, ITB-koordinator, rådgivende ingeniør VVS, elektro, miljø, geoteknikk, bygningsfysikk, energi, VA, SHA-koordinator utførelse og ansvarlig søkerfunksjonen.

Asplan Viak har ansvar for konstruksjonssikkerhet i bygg, brannteknikk, akustikk og vegplanlegging.

ERV Teknikk Lyngdal har ansvar for elektro-, rør- og ventilasjonsarbeidene. ERV deltar også i arbeidet med optimalisering av tekniske løsninger i hele prosjektet.

Velferdsteknologi I prosjektet er det satsa på optimal og innovativ bruk av teknologiske løsninger for å styrke kommunens muligheter til å løse sine oppgaver innen helse- og omsorgstjenester.

Lyngdal kommune har videre fokusert på teknologistøtta organisasjons-

utvikling for å utvikle en best mulig og bærekraftig eldreomsorg.

– Bruk av velferdsteknologi og innovative løsninger skal bidra til bedre samhandling mellom ansatte og beboere og dermed gi omsorgstjenester som er faglig forsvarlig og av høy kvalitet, sier Anita Woll i Rambøll.

Hun er ansvarlig for de velferdsteknologiske løsningene i prosjektet.

– Dette vil være startskuddet for framtidas omsorgstjenester for Lyngdals befolkning.

Lyngdal helsehus skal erstatte det eksisterende bo- og servicesenteret på Rom.

Lyngdal helsehus

Lyngdal helsehus

AMENT- LANDSDEKKENDE FUNDAMENTERINGSSELSKAP MED HOVEDKONTOR I STAVANGER, AVDELINGSKONTORER I ER, SKIEN OG BERGEN

-ALT INNEN FUNDAMENTERING

Totalleverandør på alt av grunnarbeider

KONTAKT: Seabrokers Fundamentering AS Telefon: 51 80 00 00 fundamentering@seabrokers.no www.seabrokers.no Åsanveien 41, 4580 Lyngdal Tlf. 38 34 04 30 - firmapost@lindland-maskin.no

www.lindland-maskin.no Lyngdal heleshus

Lyngdal Helsehus

Vi er leverandør av prefabrikkerte baderom til Lyngdal Helsehus Ansvarlig prosjekterende Lyngdal Helsehus ● ● ● ●

www.probad.no 14

AGDERNÆRING VISER VEI

Byggeteknikk Brannteknikk Akustikk Veg

Lyngdal helsehus

Vi utfører

Bygg- og anleggstikking ● Oppmåling ● Setningsmåling ●

Med 8 takstmenn i Kristiansand og Arendal er vi godt rustet til å hjelpe også deg Lang erfaring i tilstandsregistrering av bygg/eiendommer

i Lyngdal helsehus

Telefon 38 01 31 66 Svanedamsveien 28B, 4621 Kristiansand

Ægirsv. 10, 4632 Kristiansand Sørsvannsv. 1 - 4848 Arendal Tlf. 38 11 11 45 - post@nestortakst.no

www.nestortakst.no

oppmaaling@hoem-aamodt.no

Lyngdal helsehus

Elektro-, rørog ventilasjonsarbeider utføres av:

Trykk - Digitaltrykk Fargekopiering Tekstredaksjon ● Bøker ● Magasiner ● Aviser ● Scanning ● Bildebehandling ● Layout ● Orginalarbeid ●

ERV Teknikk Lyngdal as Skytebaneveien 6, 4580 Lyngdal - Tlf. 48 01 10 11

Telefon 90 17 66 81 - 38 02 16 12 Henrik Wergelands gt. 50B - Pb. 384, 4664 Kristiansand post@gpartner.no

LYNGDAL HELSEHUS

15

Norconsult En komplett rådgiver med bredt sammensatte fagmiljøer

Norconsult deltar med kompetanse og tankekraft i spennende prosjekter både i Kristiansand og i resten av landet.

Vår kunnskap bidrar til et mer vedifullt samfunn

Norconsult AS, H. Wergelands gate 27, 4612 Kristiansand, Tel. 38603460

www.norconsult.no

Tlf. 37 01 18 33 - 90 91 73 30 - 97 57 44 09 Østre Tromøyvei 724, 4812 Kongshavn

ENERGIBORING! Neste utgave av Agdernæring kommer i desember Ta kontakt på tlf. 38 02 19 12 - 90 85 02 74 eller beint@gpartner.no 16

AGDERNÆRING VISER VEI

STOR ØKNING I BRUK AV ALTERNATIV ENERGI De siste års utvikling viser en formidabel utvikling i bruk av alternative energikilder i byggmarkedet.

Vi står foran en spennende tid der utviklinga innen effektregulerende tiltak sammen med andre alternative energikilder som sol og vindkraft vil få større og større betydning som kostnadsreduserende tiltak i offentlige og private næringsbygg i framtiden.

Med bakgrunn i dette stiller Nelfo seg kritisk til de foreslåtte endringer, der DiBK foreslår å forskriftsfeste at bygninger over 1000 m² oppvarma BRA skal ha energifleksible varmesystem som dekker minimum 80% av normert netto varmebehov. Dette er en oppjustering fra minimum 60% som er angitt i dagens forskriftsveileder. I dag er det krav om at alle bygg over 1000 m² skal ha energifleksible varmesystemer som dekker 60% av normert netto varmebehov.

Nelfo mener forslaget skaper økonomiske merkostnader ettersom det hindrer tilrettelegging for bruk av helelektriske varmesystemer i bygg over 1000 m². Nelfo mener i tillegg at helelektriske bygg kan bidra med mer kortsiktig fleksibilitet enn bygninger med eksempelvis vannbårne energisystemer.

Vi bør heller tilrettelegge for muligheten til å installere helelektriske varmesystemer i nybygg over 1000 m².

I 2015 ble det vedtatt krav til bygningers energiytelse som gjør at alle nybygg har en svært energieffektiv klimaskjerm med lavt varmetap. Selv i perioder med ekstrem kulde vil man i nybygg kunne opprettholde en god termisk komfort i flere timer dersom varmeavgivelsen opphører. De nye energikravene gjør altså

elektrisk oppvarming til en uprioritert last som i likhet med energi til ventilasjon, tappevann og elbillading kan kobles ut i kortere tidsintervaller.

I tillegg til denne fleksibiliteten kan helelektriske bygg tilby kraftforsyninga ytterligere fleksibilitet i form av egenproduksjon (vindkraft eller solkraft), kombinert med lokal lagring av elektrisitet (husholdningsbatterier og batterier i ladbare kjøretøy).

Rapporten «Solcellesystemer og sol i systemet», utarbeida av Multiconsult og Asplan Viak, som ble framlagt tidligere i år, viser at Solenergi økte med hele 59 prosent i 2017. Installering av nye solenergianlegg i Norge har hatt en enorm økning de to siste årene. Det gjenspeiles også i en betydelig vekst, både i antall selskaper og antall ansatte.

Solenergi ikke bare for spesielt interesserte Veksten i installert kapasitet var i 2017 hele 59 prosent høyere enn året før, da veksten utgjorde formidable 366 prosent.

De fire siste årene har installert kapasitet i Norge blitt firedoblet.

Den største veksten og lønnsomheten er på næringsbygg. Her har særlig større byggeiere som for eksempel Oslo kommune, OBOS og Asko banet vei for andre, og vist at solenergi kommer til å bli en viktig brikke i framtidas miljøeffektive bygg. Solenergi er ikke lenger for spesielt interesserte, men en viktig del av Norges framtidige energimiks, sammen med vannkraft. Norsk solenergiindustri har gjennom en årrekke utvikla en ledende kompetanse på silisium. Nå er solkraft sammen med ny teknologi i ferd med å skape et marked for lagring og smart effektstyring.

Hvis vi i større grad tar i bruk teknologien som i dag finnes, vil smarte bygg sammen med fornybare energikilder som dagens vannkraft, sammen med sol og vind bidra til å dempe energitoppene og igjen minske behovet for kostbare nettinvesteringer som igjen vil komme alle forbrukere til gode.

SVEIN JÅTUN REGIONSJEF NELFO – EN LANDSFORENING I NHO SVEIN.JATUN@NELFO.NO HTTP://WWW.NELFO.NO HTTP://WWW.FACEBOOK.COM/NELFO.NO

ENERGI OG MILJØ

17

INTRODUKSJON AV NY ENERGITEKNOLOGI I BYGG:

UTVIKLINGA MÅ GÅ Enova har i løpet av de siste åra gjort flere nødvendige endringer i støttetilbudet til eiendomsnæringa. Responsen fra bransjen har vært så god at vi ser lyst på utviklinga framover.

– Det har skjedd svært mye positivt i eiendomsnæringa de siste åra, og det bygges stadig nye og innovative bygg som er helt i verdenstoppen i energi- og klimavennlighet. Men Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. Det betyr at vi har dårlig tid. Da må enda flere ta i bruk den smarteste teknologien, og teknologiutviklinga må gå raskere. Det er det vi ønsker å oppnå med de endringene vi nå har gjort, sier Anna Barnwell, som er markedssjef for bygg og energisystem i Enova.

De direkte klimagassutslippene fra bygg vil være lik null når forbudet mot å varme opp med fossil olje trer i kraft i 2020. Likevel er Enova tydelig på at næringa må spille en viktigere rolle i omstilling til lavutslippssamfunnet: – Omstillinga vil øke behovet for fornybar kraft i Norge, noe vi for eksempel vil se gjennom elektrifiseringa av veitransporten. Da blir det viktigere enn noen gang at vi forvalter energien klokt også i byggmarkedet. Da er det helt nødvendig at flere tar i bruk

Anna Barnwell, markedssjef Enovas bygg og energisystem.

18

«Solvegg» har fått en helt ny betydning med Brynseng skole. De integrerte solcellepanel elever og Undervisningsbygg Oslo. den smarteste teknologien som finnes på markedet, sier Barnwell.

Ny gulrot På seinhøsten i fjor kom Enova med et helt nytt tilbud til dem som skal bygge nytt. Mens det tidligere bare var mulig å få støtte for å ta i bruk helt ny teknologi eller sette sammen teknologi på nye måter, ble det gjennom det nye tilbudet Kommersiell utprøving av innovativ byggteknologi også mulig å få støtte for å ta i bruk den beste tilgjengelige teknologien på markedet.

– Hovedutfordringa er ikke at de gode løsningene ikke finnes, men at de i for liten grad blir tatt i bruk. Dermed tar det også for lang tid før de etablerer seg i markedet. Derfor var det viktig å senke terskelen for hvor mange ganger en teknologi kan få støtte, forklarer Barnwell.

Gjennom det nye tilbudet tilbys ei økonomisk gulrot til de aktørene som tør å ta teknologien i bruk, og dermed gir sitt bidrag til markedsutviklinga.

Enova presiserer at de fremdeles bare

AGDERNÆRING VISER VEI

støtter teknologier som er lite utprøvd.

Hvor lenge de støtter hver enkelt teknologi blir en skjønnsmessig vurdering.

Mens Kommersiell utprøving er et helt nytt programtilbud fra Enova, ivaretas de gamle støttetilbudene til nybygg gjennom det nye støtteprogrammet Introduksjon av ny teknologi i bygg og områder.

– Dette er vårt tilbud til spydspissene som ønsker å teste ut helt nye løsninger. Vi har gleden av å samarbeide med en rekke slike aktører som tør å ta den økonomiske risikoen det er å være først ute med å ta i bruk ny energi- og klimateknologi. Vi skal fortsette å være en støttespiller og risikoavlaster for dem, slik at vi sammen kan drive fram helt nødvendig innovasjon og flytte fronten for hva som er mulig å oppnå, sier markedssjefen i Enova.

Vil endre markedsstandarden Før sommeren åpna Enova også et helt nytt støttetilbud for dem som skal oppgradere eksisterende bygg. Enova er tydelig på at de fra nå av kun vil støtte

RASKERE

Profesjonell samarbeidspartner på kulde, klima og ventilasjon ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ●

Dataromskjøling Prosess- og industrikjøling Klimaanlegg og isvannsmaskiner Varmepumper Alle typer kjøle- og fryseanlegg Ismaskiner for storkjøkken og fiskeindustri Prefabrikkerte rom med innredning Ventilasjon/varmegjenvinning Logge/alarmsystemer Serviceavtaler på alle typer anlegg Miljøvennlige CO2-kuldeanlegg for alle formål Miljøvennlig R290 klimainstallasjoner

Kontortelefon kl. 08–16: 979 68 000 Servicetelefon 24 timer: 979 69 000 Du besøker oss i Doneheia 68, på Jåbekk industriområde i Mandal Se ellers vår hjemmeside www.mandalks.no for ytterligere kontaktinfo og mailadresser

lene i fasaden gjør at barneskolen er en kilde til læring – både for FOTO: ENOVA

dem som tar i bruk den beste teknologien som er tilgjengelig på markedet.

– Ved å stimulere flere til å ta i bruk de beste løsningene blir det bedre kvalitet på energioppgraderingene. Samtidig vil det bidra til at de beste løsningene vinner fram i markedet og etter hvert kan utkonkurrere det som i dag er standard hyllevare. På den måten vil markedsstandarden for rehabilitering og oppgradering endres, sier Barnwell.

I praksis betyr endringene at Enova har justert lista over hvilke tiltak som kan få støtte og kravene som stilles. Det betyr at noen av prosjektene Enova ville ha støttet tidligere ikke vil få støtte nå, mens andre prosjekter kan forvente mer i støtte.

God respons Barnwell forteller at de nye tilbudene i all hovedsak har blitt godt mottatt i markedet.

– Vi opplever at vi blir møtt med stor forståelse for at de endringene vi gjør er nødvendige for å få økt innovasjonstakten og sikre at vi får mest mulig effekt ut av de pengene vi bruker i denne sektoren. Dette er en bransje som blir stadig mer opptatt av bærekraft, og hvor flere og flere aktører blir opptatt av hvordan de skal omstille seg og øke konkurransekraften på veien mot lavutslipps-samfunnet. Med alle disse spydspissene med på laget har vi god tro på at vi sammen kan bane vei for de endringene vi er avhengige av, avslutter hun.

Mikkelsmyrveien 4 - 4515 Mandal Kontor/vakttelefon 38 27 13 90

www.elektro-sor.no

ENERGI OG MILJØ

19

Vi leverer og utfører alt i sanitær-, varme-, kjøle-, elektro- og automatikkanlegg – din leverandør til det «grønne skiftet» ● SOLCELLER ● SOLFANGERE ● ENERGIRÅDGIVNING ● SMARTHUS ● VELFERDSTEKNOLOGI

www.oneco.no

20

AGDERNÆRING VISER VEI

Lundevågveien 3C,4550 Farsund Tlf. 91 65 84 84 Fiboveien 2B, 4580 Lyngdal Tlf. 38 33 11 33 Drangeid 2A, 4400 Flekkefjord Tlf. 47 82 22 33 Sommerkroveien 6A,4515 Mandal Tlf. 38 26 45 00 (Rør) Gismerøyveien 229, 4515 Mandal Tlf. 38 26 78 10 (Elektro)

www.tratec.no

2018

12.-18. november Gründeruka er for alle som ønsker nye impulser, inspirasjon og å lære noe nytt! Uansett om du går med tanker om å starte din egen bedrift, ønsker å videreutvikle den eksisterende virksomheten din eller kanskje deg selv og din kompetanse, så er du mer enn velkommen til en uke med innovasjon, entreprenørskap og nyskaping! Besøk www.uka46.no og finn spennende arrangementer i hele Agder!

Se uka46.no

21

GÅR DU MED EN GRÜNDER I MAGEN

Gründerfokus en – Målet er å motivere flere til å skape og Går du med en gründer i videreutvikle egne bedrifter. Her er alle magen? Gründeruka i hjertelig velkommen, enten du er grünAgder kan hjelpe deg på der, student, investor, politiker eller fra Også de som bare har en veien mot å sette forret- næringslivet. vag forretningsidé eller som lurer på om det å starte bedrift kan være noe for dem. ningsidéene ut i livet.

På Gründeruka får du faglig påfyll og Over en hel uke i novem- knytter kontakter, sier prosjektleder ber kan alle med interes- Wenche Fresvik, næringssjef i Aust-Agder se for gründerskap velge fylkeskommune. og vrake i arrangementer Bredt samarbeid over hele Agder.

Hun ber deg krysse av uke 46 i kalenderen. Mandag den 12. november går Temaene dekker alt fra startskuddet for uka – og hver dag den entreprenørskap og uka blir det arrangementer både seint og kreativitet til finansiering, tidlig. Det blir også en rekke sosiale møterundt omkring. internasjonalisering, for- plasser Gründeruka skapes gjennom et bredt retningsutvikling, marsamarbeid i regionen mellom offentlige og private aktører som jobber for kedstrender og teknonæringsutvikling, innovasjon og nyskalogi. ping. Blant dem er Innovasjon Norge Agder, Ungt Entreprenørskap Agder, UiA og Start UiA, regionale næringshager og innovasjonsselskap, samt Grimstad, Arendal og Kristiansand kommuner og de to fylkeskommunene i Agder.

Smakebiter Programmet er fortsatt under arbeid, og blir stadig oppdatert på Gründerukas nettsider, uka46.no. Her er en smakebit på noen av høydepunktene: - Finale i grłnn forretningsidØ-konkurranse Business Region Kristiansand arrangerer konkurransen Grønn forretningsidé. Her jaktes det på grønne idéer uavhengig av bransje. Vinneren får blant annet finansiering til videre forretningsutvikling, samt en tur til verdens ledende startupevent, SLUSH i Finland.

– Vi trenger flere vekstkraftige bedrifter i Agder, og Gründeruka skal bidra til det, sier prosjektleder Wenche Fresvik.

22

FOTO: JAN AABØ

- N ringslivsdag p Sam Eyde I Arendal rigger Sam Eyde videregående skole til Næringslivsdag 16. november. Dette er tredje året på rad at skolen gjennomfører Næringslivsdag under Gründeruka. Målet er å knytte næringslivet, utdanning og politikerne tettere sammen. I år, som i fjor, arrangerer Ungt Entreprenørskap Agder en innovasjonscamp for skoleelevene i opptakten til Næringslivsdagen.

AGDERNÆRING VISER VEI

HAR DU EN IDÉ? Bli med på Gründeruka

- Gr ndertirsdag i Mandal I Mandal inviterer SKAP Næring (Næringshagen), Coworx Mandal og SKAP Kreativ Folkehøyskole til gründertirsdag, der det blant annet er idélab, «fra idé til marked» og åpent hus på kvelden med foredrag og sosial mingling.

- Kulturelle forskjeller i forretningsverdenen TENK InnovasjonsLab i Tvedestrand spør «Hvilke hensyn må man ta når man forhandler med land med andre kulturer enn vår?» På arrangementet presenteres teorier, krydret med historier fra forretningspersoner med ulike erfaringer fra å forhandle med andre kulturer.

- Neste Steg Gr nder i Farsund På Coworks Farsund står lederskap på timeplanen. Tydelig fokus er ekstra viktig når en skal løfte og utvikle en bærekraftig forretningsidé og holde ut i det lange løp. Her skal også Xpand

– SETT AV UKE 46!

hel uke

Bedrifter som ønsker å bli godkjent lærebedrift innen et eller flere elektrofag, kontakt

www.eosor.no

Kjøita 6, 4630 Kristiansand firmapost@eosor.no - Tlf. 38 12 96 50

Digitaltrykk Fargekopiering Agder 2018.

Norge presentere utviklingsprogrammet Neste Steg Gründer, som tar spesielt tak i den personlige delen av gründerreisen.

Store muligheter på Sørlandet Agder er en gründerregion, og målet til Gründeruka er å bygge opp under den skapergleden og skaperevnen som finnes her i regionen.

– Vi trenger flere vekstkraftige bedrifter i regionen. Vi har sterke kompetanse- og teknologimiljøer. I samarbeid på tvers av næringer kan det ligge potensiale for mange spennende og levedyktige bedrifter.

Men vi trenger en sterkere kultur for å våge å satse. Gjennom å dele erfaringer, bygge nettverk og spre kunnskap, kan vi bidra til at flere tør å ta

ILLUSTRASJONSFOTO: MONA HAUGLID

sjansen. Gründeruka skal bidra til det, sier Wenche Fresvik.

Over hele verden Agder står ikke alene om å rette fokus på gründerskap denne uka. Arrangementet er del av et verdensomspennende nettverk, Global Entrepreneurship Week, som gjennomføres i over 170 land. Her i Norge er det gründeruke blant annet i Telemark, Vestfold, Buskerud, Oslo, Bergen og Østfold.

I Agder ble Grunderuka første gang holdt i 2015. Siden da har det festet seg som en årlig begivenhet også i vår landsdel. I fjor var det 59 arrangementer under Gründeruka Agder. Åtte av ti sa i en spørreundersøkelse at de var fornøyd med uka i fjor.

Tidsskriftredaksjon Bildebehandling Trykksaker Aviser Brosjyrer Logo

Telefon 90 17 66 81 - 38 02 16 12 Henrik Wergelands gt. 50B Pb. 384, 4664 Kristiansand E-brev: post@gpartner.no

UTDANNING OG KVALIFISERING

23

Finner muligheter i det Havbruk, fiske og oppdrett er politiske satsingsområder i Norge og mulighetene på Agder er store. Næringslivet, forvaltningen og forskerne i det marine miljøet skal sammen finne veien til bærekraftig utvikling av Skagerrakkysten.

– Havbruksnæringen er sentral i den brede havsatsingen regjeringen har lagt opp til, sa statsminister Erna Solberg i sin tale til konferansen Havbruk 2018 i april.

Norge skal fortsette å være en ledende havnasjon med økt verdiskaping basert på havets ressurser, og regjeringa ønsker seg en sterkere kobling mellom forskning og innovasjon. I statsbudsjettet for 2018 går det 4,5 milliarder kroner mer til næringsrettet forskning enn i 2013. I tillegg lyser Forskningsrådet ut 300 millioner kroner til havforskning som kan skape en sterk og konkurransedyktig havnæring og flere blå arbeidsplasser.

Stor produksjon I fiskemærene i sundet mellom Flekkefjord og Hidra gjør en og annen laks et hopp. Det knitrer stille i plastrør når det er fôring på gang. På overflaten ser kanskje ikke næringsvirksomheten så imponerende ut, men under vannskorpen er det en sprellende milliardindustri.

– Anleggene til Marine Harvest her i området produserer like mye laks som hele Irland, forteller Trond Rafoss mens båten legger inntil en av laksemærene. Opptil 17.000 tonn laks vokser opp her hvert år og ender på tallerkener i hele verden. Marine Harvest er et av verdens største sjømatsselskaper og verdens største produsent av laks.

Det børsnoterte selskapet har hovedkontor i Bergen, og produserer laks i Skottland, Canada, Irland, Chile og på Færøyene, i tillegg til Norge.

Det er dybden i sundet og den store vanngjennomstrømmingen som gjør at produksjonen kan være på et så høyt nivå.

I dag driver Rafoss egen næringsvirksomhet, og i tillegg er han rådgiver for en rekke næringsprosjekter. Spesielt er han en ettertraktet mann når det gjelder å skrive søknader på vegne av bedrifter til havbruksforvaltningen i kommuner, Kystverket, Fiskeridirektoratet og Mattilsynet.

Trenger mer kunnskap Til tross for all overvåking, målinger og planlegging som gjennomføres, har også Marine Harvest uløste gåter. Hvor mye kan de produsere uten at det går ut over naturen i området? Hvilke ytterligere tiltak kan de gjøre for å sikre bærekraftig produksjon?

Hva kan gjøres for å hindre lakselusproblemet mer effektivt?

– Vi skulle gjerne hatt bedre måling av fiskens biomasse, sier driftsleder på anlegget Espen Larsen. Selskapet kunne produsert mer effektivt dersom de i forbindelse med

24

slakt kunne meldt inn fiskens vekt mer nøyaktig.

– Vi har teknologi i båtene våre til å sortere fisken og med bedre måling kunne vi tatt ut de fiskene som var slakteklare og latt de som trengte mer tid få vokse videre.

Uant potensial for matproduksjon Norge er landet med nest lengst kystlinje i hele verden. Mer enn hundre tusen kilometer. – Min visjon er å få til bærekraftig utvikling av marin næring og matproduksjon i praksis. Vi må maksimere utnyttelsen av eksisterende næringsformer og finne uutnyttede ressurser. Disse må tas i bruk på en måte som sikrer både fremtidig produksjonsgrunnlag og miljø, sier Rafoss.

Et eksempel er dyrking av tare og skjell, noe som kan være spesielt nyttig i nærheten av oppdrettsanlegg for fisk. – Samtidig som disse akvatiske «plantene» kan utnytte utslipp fra produksjonen som gjødsel, motvirker algene forsuringen direkte gjennom sitt opptak av CO2 fra havvannet, sier Rafoss som selv har gjort forsøk rundt dette sammen med Fjordservice i Flekkefjord.

Opplevelser skal gi kunnskap og skaperlyst Kvåsfossen Sørnorsk Laksesenter er noe så sjeldent som et lakseinformasjonssenter på private hender. Kommunen bygde laksetrapptunellen mens grunneieren får råde over attraksjonverdien og kunnskapsformidlingen. Her er målet å inspirere og spre kunnskap om naturen til både lokalbefolkningen og turister, samtidig som det skal være god butikk for dem som driver det.

De besøkende på senteret får komme tett på laksens hoppende reise fra havet, oppover i Lynga-elva for å gyte og ned igjen til havet. På elvebunnen er det montert vinduer med lys slik at de besøkende også får innblikk i livet under overflaten. Rafoss har selv hatt en rolle i prosjektet som ansvarlig for publikumsopplevelser.

– Vi tror at denne typen opplevelser, hvor turistene kan komme hjem fra ferie og si at de har lært noe, kommer til å bli mer og mer populært. Det er også viktig å få tent en gnist i dem som skal være morgendagens marine entreprenører.

Vil inspirere morgendagens forskere I Lindesnes kommune blir det snart mulig å oppleve livet under vann uten å bli våt på føttene. Ved Havhotellet i Spangereid åpner «Under», Europas første og verdens største undervannsrestaurant. Rafoss har hjulpet til med sin biologiske kompetanse for å sikre at det blir fisk å se utenfor vinduet når spisestedet åpner i 2019.

– Både Kvåsfossen og undervannsrestauranten kommer til å bidra i arbeidet med å spre kunnskap om naturen i kystsonen og være eksperimentelle arenaer for UiA-studenter. Kanskje klarer vi å inspirere unge mennesker til å bli morgendagens nøkkelkompetanse?

– Mer og ny kunnskap er helt avgjørende for hvordan vi som region klarer å nå

AGDERNÆRING VISER VEI

målene om bærekraftig næringsutvikling, sier Rafoss.

Forskning integrert i undervisningen Professor Tove M. Gabrielsen har arbeidet ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) og vært med på å videreutvikle fagmiljøet innen arktisk marinbiologi. Hun er nå tilsatt ved UiA og skal være med på å styrke dette fagmiljøet på Sørlandet. Som professor har hun vært en del av bioCEED, et senter for utdanning innen biologi. Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Havforskningsinstituttet og universitetssenteret.

– Det utforskende feltarbeidet er en viktig del av studentenes læring. Studentene inkluderes i forskningen helt fra starten av deres utdanningsløp og de er virkelig en ressurs!

Vi hadde ikke fått gjennomført halvparten av forskningen om vi ikke hadde studenter med i forskningsgruppen, forteller hun.

Forskningen hennes har lagt vekt på alger og særlig deres sesongvariasjon og endringer år for år. Tidligere har hun jobbet med rødalger i Skagerrak og Østersjøen.

– Det er flere krysningspunkter mellom det jeg har gjort på Svalbard og det jeg skal gjøre i min nye jobb fra august.

Ny master i kystsoneøkologi Når Gabrielsen starter i ny jobb er det som forsker og underviser på Institutt for naturvitenskaplige fag ved UiA. Etter mange års stor innsats fra flere hold ble det høsten 2018 startet opp en helt ny mastergradsutdanning med 25 studieplasser innen kystsoneøkologi.

– Vi har jobbet hardt over mange år for å få aksept for etablering av dette mastertilbudet. Når det nå er på plass kan vi endelig tilby hele løpet med bachelor-, master– og ph.d.-utdanning, sier instituttleder og professor Dag Olav Andersen.

Institutt for naturvitenskapelige fag er en del av Fakultet for teknologi og realfag ved UiA. Instituttet er i dag på rundt 50 personer inkludert postdoktorer og doktorgradsstipendiater, og flere er under ansettelse.

Gjennom to års påbygning fra tidligere studier med fordypning innen biologi eller økologi, skal studentene få innblikk i flere problemstillinger: Hvilken og hvor mye mat kan kystvannet produsere? Hva kjennetegner et sunt kystmiljø? Hvordan kan vi motvirke klimaendringene gjennom vår bruk av kystnaturen? Hvordan påvirkes kystressursene av næringsstoffer, miljøgifter og andre kjemikalier? Hvordan oppnå bærekraft?

Et allerede veletablert fagmiljø av forskere står klart til å formidle denne kunnskapen. Universitetet har utdannet studenter innen biologi siden 90-tallet, og i 2012 etablerte UiA Senter for marin forskning (CCR) sammen med samarbeidspartnerne Havforskningsinstituttet, Universitetet i Oslo, stiftelsen GRID-Arendal, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Universitetet i Sørøst-Norge.

– Vi har siden etableringen bygget opp et meget kompetent fagmiljø av forskere fra

blå både inn- og utland, forteller senterleder Halvor Knutsen som befinner seg i havgapet utenfor Egersund når vi snakker med ham.

– Forskerne vi har på laget driver elitesport. De må være på hugget hele tiden, legge gode planer, være up-to-date og ha topp analyser. Alt dette får vi til når vi samler kreftene i forskningssenteret, sier Knutsen som selv er ansatt som forsker ved Havforskningsinstituttet og UiA.

Millionstøtte fra fylkene Ifølge Knutsen er det nye masterstudiet en forutsetning for at fagmiljøet skal fortsette å utvikle seg.

– Vi hadde fagkompetansen vi trengte, men var for få folk til å gi studentene den nødvendige oppfølgingen. Vi trengte midler, sier han og gir oss et innblikk i den jobben som er gjort for å få aksept og støtte for etableringen.

I tillegg til at universitetet garanterte ressurser til studiet, ble det også sendt en søknad til fylkeskommunene i landsdelen og agderfylkene valgte å støtte studiet med totalt ti millioner kroner.

Et hav av muligheter I tillegg til Gabrielsen tilsettes det to andre professorer på heltid og flere professorer i bistillinger. De sistnevnte vil stort sett fylles av menn og kvinner fra næringslivet som har et ønske om å være med å bidra inn i studiet fra starten av. I tillegg til å bidra som forelesere og veiledere vil disse også spille en viktig rolle i å samle inn problemstillinger til oppgaver studentene kan løse.

– Hvilke jobbmuligheter tenker du det finnes for studentene etter endt studium?

– Det er helt klart et stort behov for folk som har kunnskap om økologi i kystsonen.

Jeg tror det er store muligheter for næringsutvikling langs kysten vår og da blir denne kompetansen viktig, både for å få maksimal utnyttelse av ressursene, men også for å sørge for at utviklingen er bærekraftig, svarer professoren.

Da søknadsfristen gikk ut hadde det kommet inn 56 søknader til de rundt 25 studieplassene. Blant søkerne er kjønnsfordelingen jevn med 32 kvinner og 24 menn, og flere av dem har utenlandsk bakgrunn.

Næringen klar for studentinnrykk Studentene trenger ikke å vente lenge på å få en smakebit av mulighetene som finnes i det marine næringslivet på Sørlandet. Spesielt har det marine miljøet i Lister klare planer for å involvere studenter i utviklingen.

– Vi startet opp et nettverk av bedrifter som nå er gått inn i arbeidet til Lister Nyskaping, forteller Trond Rafoss.

På Hausvik næringsområde har to bedrifter etablert hver sine forskjellige marine landbaserte produksjoner. I en plasthall og noen provisoriske kontainere driver Rafoss en virksomhet. Det surkler i vannslanger som bringer opp friskt vann fra 100 meters dyp. Her er det rundt én million befruktede rognkjeksegg.Rognkjeks fungerer som en type rensefisk som har blitt svært ettertraktet blant selskaper som driver lakseoppdrett fordi de renser laksen for lus. Produksjon og

Rådgiver og næringsgründer Trond Rafoss ved fiskemærene i sundet mellom Flekkefjord og Hidra. . salg av rensefisk har blitt millionbutikk for dem som lykkes.

I en av kontaineren har egg blitt til småyngel. For kun kort tid siden var de grønne tankene i den store plasthallen like ved full av voksne rognkjeks, klare til innsats i lakselusbekjempingens navn.

– Dette er bare ett eksempel på næringsutvikling, og her er veien til profitt kort for dem som vet hva de driver med, forteller Rafoss.

Det er i dag tre ansatte som bytter på å holde øye med produksjonen. I store kar ligger det både krabber og hummer som vokser seg store og klare for matfat.

Nabobedriften Fjordservice driver med nybrottsarbeid innenfor kombinasjonen av fiskeri og akvakultur. I det lange løp er det innen sjøbasert produksjon av akvatiske planter som tare og tang og filterorganismer som blåskjell og østers at det er størst potensial for vekst, mener Rafoss. Østen har pr. i dag kommet lengre enn Vesten i å ta disse i bruk, men potensialet er stort i vår del av verden også.

– Vår tilgang til temperaturstabilt dypvann og fornybar kraft gir også muligheter innen effektive landbaserte akvatiske produksjoner. Kanskje blir det mulig å produsere de gode sørlandsrekene på land en dag? All slik produksjon må imidlertid være miljømessig bærekraftig og økonomisk lønnsomt. Og naturen skal ikke utarmes...

Mulighetene og utfordringene står med andre ord i kø. Både innen det som i dag er store milliardindustrier, etablerte småbedrifter og i nyskapende næringsutvikling er

UTDANNING OG KVALIFISERING

det massevis av ubesvarte spørsmål.

– Vi gleder oss til å ha studenter på plass ute i bedriftene for å hjelpe oss med å besvare dem. Disse blir et avgjørende bindeledd mellom næringslivet og forskerkompetansen. Uten ivrige unge folk med kunnskap er det ingen framtid i dette, avslutter han AV ØIVIND MOEN ESKEDAL

Fem næringsområder med vekstpotensial 1. Planteproduksjon i sjø. Alger vokser ekstremt raskt selv i kaldt vann – en produksjon som kun drives fram av sollys, næringssalter og CO2 som allerede finnes i havvannet 2. Filterorganismer. Skjell og sekkedyr lever av det som allerede finnes av plankton i havvannet.

3. Utvikling av fiskeoppdrett. Med nye teknologiske løsninger for fiskeoppdrett i sjø, som løser påvirkningen av omkringliggende miljø, kan fiskeoppdrett mangedobles.

4. Offshore-produksjon. Skal næringen vokse til å erstatte olje og gass, må vi gå offshore på grunn av arealbehovet.

Da vil offshorekompetansen fra olje og gass komme til nytte.

5. Landbasert produksjon. Med den tilgangen vi har på fornybar kraft og friskt salt- og ferskvann har vi konkurransefordeler sammenlignet med resten av verden.

KILDE: TROND RAFOSS

ENTREPRENØRSKAPSBEDRIFT

Aleksander Lien daglig leder

Tharald Lundvall rådgiver

Lill-Margrethe Stene rådgiver

Vemund Ruud rådgiver

UNGT ENTREPRENØRSKAP (UE) er en ideell, landsdekkende organisasjon som i samspill med skoleverket, næringslivet og andre aktører jobber for å utvikle barn og unges kreativitet, skaperglede og tro på seg selv.

Ungt Entreprenørskap Agder (UE Agder) inspirerer og kvalifiserer framtidens verdiskapere på Agder. UE Agder er brobygger mellom skole og arbeidsliv og pådriver for entreprenørskap – i hele utdanningsløpet. Gjennom erfaringslæring, kreativitet, samarbeid og tverrfaglighet kvalifiserer vi fremtidens verdiskapere til arbeidslivet. Det er et langsiktig mål å bidra til økt etableringsrate, innovasjon og forretningsutvikling i virksomheter på hele Agder.

UE Agder involverte mer enn 10 000 elever og studenter i 2017, og nærmere 600 frivillige fra lokalt arbeids- og næringsliv bidro overfor de unge gjennom UEs programmer. 1 200 lærere har iløpet av 2017 tatt pedagogiske utfordringer gjennom entreprenørskapsaktiviteter i skolen på Agder.

26

Inspirerer og framtidas ve Bedriftsprogrammene i Ungt Entreprenørskap gir dokumentert læringseffekt, og spesielt arbeidet med ungdomsbedrift i videregående skole er vesentlig for organisasjonens identitet. Gjennom erfaringslæring, kreativitet, samarbeid og tverrfaglighet kvalifiseres framtidas verdiskapere til arbeidslivet. Elevbedrift (ungdomsskole), Ungdomsbedrift (videregående skole) og Studentbedrift (høyere utdanning) gir elever og studenter erfaring med bedriftsetablering innenfor trygge rammer.

– Elevene starter, driver og avvikler sine egne bedrifter med lærer og representanter fra arbeids- og næringsliv som veiledere. Elevene utvikler egne forretningsidéer, de produserer og markedsfører varer og tjenester, de utarbeider budsjetter og fører regnskap – og sist, men ikke minst; de jobber sammen i team for å oppnå resultater, sier Aleksander Lien, daglig leder i Ungt Entreprenørskap Agder. Vårt samarbeid med blant andre Brønnøysundregisteret, Skatteetaten, Sparebanken Sør og Finans Norge muliggjør helt reelle rammer for stiftelsesmøte, registrering og bedriftskonto, i tillegg til parallelle holdningsskapende program innen personlig økonomi, sier Lien.

Elevene må forberedes til et arbeids- og næringsliv i rask endring Mer enn 8.000 elever og studenter har de siste fem åra registrert bedriftsarbeid via Ungt Entreprenørskap i Agderskolen – ungdomsskole, videregående og høyere utdanning. I 2017 var det ungdomsbedrifter registrert ved hele 19 videregående skoler i Aust- og Vest-Agder.

Bedriftsprogrammene skal gi større innsikt i forutsetninger og rammer for arbeids- og næringsliv med konkretisering av tema, som kan knyttes til skolens lære- og virksomhetsplaner.

I 2015 presenterte det regjerningsutnevnte Ludvigsen-utvalget sin anbefaling for framtidas skole. Å kunne utforske og skape ble løftet som ett av fire kompetanseområder for et samfunn i stadig raskere endring. Kompetanser som kreativitet, innovasjon, kritisk tenkning og problemløsing ble definert som kompetanser skolen bør bidra til å utvikle.

Andre entreprenørielle ferdigheter som personlig initiativ og risikovilje, samarbeid mellom elever (internt) og lokalt arbeids- og næringsliv (eksternt), samt forståelse av hvorfor og hvordan bruke nettverk er også viktige faktorer i et arbeidsliv preget av prosesser knyttet til endring og omstilling – det er mål om at elevene skal forberedes på dette som en del av egen utdanning.

– Det er utrolig motiverende at stadig flere skoler på Agder benytter bedriftsarbeid som metode i undervisningen.

Vår viktigste oppgave er å bistå skolene i dette arbeidet, særlig i oppstart- og etableringsfasen hvor forretningsidéer og gruppesammensetning er sentrale elementer – en forutsetning for vellykket bedriftsarbeid, sier Tharald T. Lundvall, rådgiver i Ungt Entreprenørskap Agder.

– Faglig påfyll og praktiske øvelser setter fokus, gir trygghet i prosessen, samt bidrar til økt bevisstgjøring rundt kopling mellom personlige egenskaper og roller i bedriften. Resten av skoleåret tilbyr vi en rekke kurs, messer og andre arrangementer som bidrar til økte relevans og kvalitet i bedriftsarbeidet – møter med engasjerte elever betyr alt og jeg blir alltid inspirert og ikke minst imponert over hva de får til i løpet av et skoleår(!), sier Lundvall.

Dokumentert positiv effekt på elever og samfunn EU har som mål at alle elever i Europa skal gjennomføre et praktisk entreprenørskapsprosjekt i løpet av grunnopp læringen, og måling av de samfunnsmessige konsekvensene blir derfor interessant. Ny internasjonal forskning gjort i fem europeiske land, bekrefter at ungdomsbedrift har en positiv effekt på

AGDERNÆRING VISER VEI

TER I AGDERSKOLEN:

g kvalifiserer erdiskapere elever og samfunnet. Foreløpige resultater i det treårige prosjekt Innovation Clusters for Entrepreneurship Education (ICEE) viser at elever som deltar i ungdomsbedrift i videregående skole, gjør det bedre på mange områder.

Elever i ungdomsbedrift med mange timer (>100 timer) entreprenørskapsundervisning har:

• større kunnskap om og sannsynlighet for egen etablering • høyere score på prosjektledelse, mestringsevne, problemløsningsevne og teamarbeid • høyere score på å ta initiativ og på samfunnskompetanse • De blir bedre på muntlig kommunikasjon, matematikk, digital kompetanse og «lære å lære» • Lavere sykefravær, høyere skolemotivasjon og innsats – og forbedret prestasjon!

KILDE: ICEE-EU.EU/ OG OSTFORSK.NO

På vegne av Virke – Hovedorganisasjonen og Ungt Entreprenørskap har ØstlandsforskningEastern Norway Reseach Institute gjennomført prosjektet «Langtidseffekter av deltakelse i Ungdomsbedrift». Funn viser blant annet at:

• deltakere i ungdoms- og studentbedrift rapporterer oftere at de ønsker en karriere som selvstendig næringsdrivende enn ikkedeltakere.

• deltakere i ungdomsbedrift opplevde i høyere grad at arbeids- og næringsliv ble brukt som læringsarena i grunnopplæringen.

KILDE: OSTFORSK.NO

Universitetet i Agder besetter nå egen stipendiatstilling i et nytt forskningsprosjekt, hvor ett av målene er å undersøke om entreprenørielle undervisningsmetoder gir bedre opplevd læring og motivasjon enn tradisjonelle undervisningsmetoder for studenter, i forhold til hvordan man fremmer barns matvaner. Med studentbedrift og innovasjonscamp som metode vil Ungt Entreprenørskap studieåret 2019/20 gi støtte til dette arbeidet, som en av flere samarbeidspartnere i et flerårig prosjekt.

Nasjonalt har mer enn 300 lærere for elever med ungdomsbedrift i videregående skole, besvart undersøkelse i regi av Ungt Entreprenørskap Norge denne våren. Over 20 ungdomsbedriftslærere på Agder deltok. En av disse kommenterte følgende: – Det finnes ikke bedre realitetslæring – mulighet til å lære seg selv å kjenne, og bruke nettopp sine beste evner i et fellesskapsoppdrag med andre elever…

I undersøkelsen scoret agderlærere ulike sider ved arbeid med ungdomsbedrift – ett av disse var direkte erfaring/ læringsutbytte for elevene:

Styremedlemmer Styreleder Terje With Andersen Daglig leder InWith AS Styremedlem Wenche Fresvik Næringssjef Aust-Agder fylkeskommune Styremedlem Anita Dietrichson Adm. dir.Næringsforeningen i Kristiansandsregionen Styremedlem Jill Akselsen Adm. dir J.B. Ugland Eiendom AS Styremedlem Clare Jortveit Daglig leder Aftenskolen 1. varamedlem Fred Skagestad Utdanningsrådgiver NHO 2. varamedlem May-Lene Noddeland Organisasjonsmedarbeider LO

En nasjonal lærerundersøkelse i regi av Ungt Entreprenørskap våren 2018 omfatter bl.a vurdering av elevenes erfaring/ læringsutbytte.

KILDE: UNGT ENTREPRENØRSKAP FORTS. NESTE SIDE

UTDANNING OG KVALIFISERING

27

FORTS. FRA FORRIGE SIDE –Læringen kommer, men etterpå!

Læring gjennom å gjøre. Det er ikke alltid elevene ser poenget underveis og det kreves derfor utholdenhet fra oss lærere – vi vet av erfaring at læring kommer…», formulerer en av lærerne i fritekst.

– Som oftest er det elevene vi berømmer for mot og vilje til å trå utenfor egen, men med sin tro på entreprenørielle læringsstrategier er disse lærerne også ofte utenfor egen komfortsone når de forsøker å legge til rette for at elever skal utvikle og spisse ferdigheter innen kreativitet, personlig initiativ, samarbeidsevne, risikovilje og nytenkning – gjennom prøving og feiling, sier Aleksander Lien, daglig leder i Ungt Entreprenørskap Agder. – Å skulle jobbe tverrfaglig, kjøre kreative prosesser og ta inn aktuelle problemstillinger fra arbeids- og næringsliv handler for mange lærere mye om å utfordre egne etablerte, innlærte metoder og verktøy rent pedagogisk, sier Lien.

Gjennom The Entrepreneurial Skills Pass (ESP) får elever som deltar i ungdomsbedrift mulighet til å avlegge en internasjonal eksamen. Eksamensbeviset dokumenterer elevenes kunnskap innen entreprenørskap, bedriftsforståelse og forretningsutvikling. ESP tilbys i over 25 land i Europa, og i Norge er alt materiell oversatt til norsk. Ungdomsbedriftselever som deltar i ESP gjennomfører en egenevaluering to ganger i løpet av UB-året og avlegger eksamen i mai/juni. Eksamensbeviset ved bestått eksamen er anerkjent av The Lifelong Learning Programme i EU, og bekrefter at elevene har ervervet entreprenørielle kompetanser som kreativitet, samarbeidsevne, selvtillit, å ta initiativ, å ta ansvar, gjennomføringsevne og evne til problemløsning – gjennom deltakelse i Ungdomsbedrift. For skoleåret 2017/18 vurderte elevene seg selv høyere på samtlige variabler (entreprenørielle kompetanser og grunnleggende ferdigheter) på slutten av skoleåret enn på starten av skoleåret. Elevene melder også

28

at de er svært godt fornøyd med egen lærer, materiell og metode.

KILDE: ENTREPRENEURIALSKILLSPASS.EU

Batfish AS startet som en ungdomsbedrift ved Sam Eyde videregående skole og er i dag et moderne filmproduksjonsselskap på Sørlandet, som totalleverandør av filmproduksjoner til bedrifter, for sosiale plattformer.

av alt; du må prøve igjen(!), sier han videre.

Lærere på skolebenken får innsikt i bedriftsetablering som metode

Mange opplever undervisningen i norsk skole som for mye preget av spesifikk oppskrift med påfølgende fasit; læreren «vet svaret» – elevene «pugger og svarer». Det studiepoenggivende kurset; Entreprenørskapsbedrifter i skolen – Aktiv, praktisk og meningsfull læring skal stimulere til det motsatte og gir deltakende lærere og skoleledere innsikt i bedriftsetablering som egen undervisningsmetode. Lærerne på kurset skal utarbeide handlingsplan for egen skole med utgangspunkt i ulike problemstillinger knyttet til disse læringsprosessene.

Eksempelvis; hvordan bygge eierskap til forretningsidéer, motiverende oppstart i bedriftsetablering, hvordan bygge bro mellom skolen og lokalt arbeids- og næringsliv, hvordan framskaffe mentorer til elev- og ungdomsbedrifter. Lærere og skoleledere fra hele landet har i september vært samlet til egen undervisningsmodul på Lesvos, med to lærere fra AustAgder blant årets deltakere.

Anne Selvik Ask, dosent ved UniversiFredrik Opheim, daglig leder i Batfish AS, tetet i Agder, har brorparten av æren for utvikling av dette kurset. Hun bruker har god erfaring fra arbeid i ungdomsselv Studentbedrift som metode ved bedrift.

FOTO: MARKUS JOHNSEN universitetet når hennes lærerstudenter skal gjennom pensum. Hun ble i 2016 kåret til Årets entreprenørskapslærer – For min del var det å starte ungnasjonalt. domsbedrift en praktisk form for karrie– Entreprenørskapsbedrifter handler reveiledning, som ikke bare ga god erom at elevene bruker den kunnskapen faring, et bredt nettverk og fantastiske de har tilegnet seg og tester den i praksis. opplevelser, men det vekket også mitt Med kobling til lokalt arbeids- og engasjement for å skape noe eget, sier næringsliv blir skolehverdagen både mer Fredrik Opheim, daglig leder i Batfish. relevant og praktisk. Når de i tillegg ut– Jeg synes det er utrolig viktig at vi vikler innovasjonskompetanse, da er det senker terskelen for unge mennesker moro å stå på sidelinjen og heie fram som ønsker å teste ut en idé. Vi må legge både elever og lærere, avslutter Selvik til rette for personer med lyst til å skape, Ask. og vi må inspirere og informere om at det er lov å prøve og feile, men viktigst

AGDERNÆRING VISER VEI

Mange forbinder Turistforeningen med turer i fjellet fra hytte til hytte. Fortsatt er det en vesentlig del av det som foreningen satser på. Men det skjer mye mer...

Nytt fra Turistforeningen Josephsbu er 25 år Det var ut på vinteren 1992. Forretningsmannen Ivar Mjåland dukket opp på turistforeningens kontor og kom med den hyggelige beskjeden at han ønsket å gi foreningen ei ny hytte. Men han stilte to betingelser: hytta måtte ligge minst en dagsmarsj fra vei og den skulle hete Josephsbu etter navnet på tidligere sekretær i daværende KOT, Joseph Stumpf.

Vi var ikke sene med å forsøke å finne hyttetomt. Lenge hadde det vært et ønske å få bygge noe på strekningen mellom Gaukhei og Kvinen, og vi tok derfor kontakt med grunneier Torjus Pytten. Han virket positiv, men det tok noe tid før vi fikk en avtale på plass. Vinteren 1993 var Torjus, som da var passert de 80, selv med inn til Halvorsvann for å peke ut ei tomt.

Så startet planleggingen.

Hytta ble tegnet av arkitekt Per Ulstrup og bygget ble satt opp på sommeren av firmaet TeamBygg under byggeledelse av Kåre Pedersen. I midten av september 1993 ble hytta innviet med mange gjester til stede.

Ei populær hytte Josephsbu har blitt ei populær hytte og har resultert i at flere tar turen vestover mot Kvinen og Sirdal fra Gaukhei. Mange benytter også muligheten til å gå fra Lakkenstova til Josephsbu selv om løypa ikke er merket hel veien.

Hytta har god plass til gjestene med både hovedhytte og anneks. Det er ikke få fra Stavanger distriktet som besøker hytta, særlig om vinteren.

Med sine 25 år er det den nest yngste hytta i DNT-Sørs løypenett, og i forhold til de eldste hyttene Bjørnevasshytta, bygd i 1889, og Gaukhei i 1898, er den bare for ungdom å regne.

Har hatt tilsyn med hytta i 25 år Alle foreningens hytter har sine tillitsmenn og -kvinner som har tilsyn med sin hytte. Det gjelder også Josephsbu. Men i

Vibeke og Inge Tjøm på Josephsbu en fin vinterdag. motsetning til hva som er tilfelle for de fleste andre hyttene, der tillitspersonene kan være noen år, har tillitsmannen og -kvinnen, Inge og Vibeke Tjøm, hatt ansvar for denne hytta helt siden den ble bygd.

Vi avlegger dem et besøk og spør hvorfor de valgte akkurat Josephsbu. Svaret kommer raskt: «Det var ikke vi som valgte, men Ivar Mjåland som spurte oss.» Men de har ikke angret på at det ble nettopp denne hytta. For her, som de sier, er god plass med stor stue, trivelig og lys. Hytta er på alle måter praktisk. Stedet ligger høyt og fritt med utsikt over Halvorsvann. Og de vakre solnedgangene må nevnes.

På spørsmålet om hva det innebærer å være tillitsvalgt for hytta tar det ikke lang tid før vi får vite at det er å holde hytta ryddig og koselig slik at gjestene synes det er trivelig å komme dit. «Men noen skittjobber må også til når for eksempel doen skal tømmes. Det hører også med!»

Det å ha ansvaret for ei hytte innebærer at man må besøke hytta noen ganger i året.

Vibeke og Inge har i gjennomsnitt besøkt hytta minst tre ganger i året og når de først er der så blir de der noen dager. Så i løpet av et år kan de gjerne ha oppholdt seg på hytta bortimot tjue dager. Det er da ikke

Sommer på Josephsbu.

FOTO: PRIVAT

FOTO: PRIVAT

noe kunst å regne ut hvor mange dager det har blitt i løpet av 25 år.

Ekteparet Tjøm har hatt mange flotte og spennende opplevelser på Josephsbu.

De har hatt reinsdyr helt inne på trappa og har ofte hørt rypesteggens flotte spill på ettervinteren.

«De fleste som besøker hytta er trivelige fjellfolk», forteller Tjøm. «Mange dukker opp hvert eneste år og de har blitt godt kjent med mange av gjestene.»

Vi spør om spesielle opplevelser. Noen av dem har med været å gjøre. Det har hendt at de har snødd helt inne og blitt liggende værfast. Og må bruke GPS for å finne fram til vannhullet i Halvorsvann.

De har også vært ute for turfolk som kanskje ikke skulle gitt seg i kast med en tur til hytta. «Et par damer kom en gang inn til hytta og spurte om de var kommet til Gaukhei. Det er greit å vite hvor man er!»

Vibeke og Inge takker nå for seg på Josephsbu, men de kan ikke helt avstå fra å ha ansvaret for ei hytte. Når fortsetter de på Håhelleren. Den ligger en god del nærmere vei.

HARALD FLÅ

VIKTIGE KONTAKTER Aust Agder fylkeskommune

Farsund kommune

Fylkesordfører Tellef Inge Mørland Tlf. 73 01 73 12 - ellef.Inge.Morland@austagderfk.no www.austagderfk.no Næringssjef Wenche Fresvik Tlf. 37 01 73 00 - Mobil 93 03 33 89 wenche.fresvik@austagderfk.no

Ordfører Arnt Abrahamsen Tlf. 38 38 20 09 arnt.abrahamsen@farsund.kommune.no www.farsund.kommune.no FARSUND 365 AS: Næringssjef Patricia Hartmann Tlf. 38 38 20 00 - Mobil 900 83 555 patricia@farsund365.no www.farsund365.no

Vest Agder Fylkeskommune Fylkesordfører Terje Damman Tlf. 38 07 45 18 - Mob. 90519 670 - terje.damman@vaf.no www.vaf.no Seksjonsleder næring Steinar Eilertsen Tlf. 38 07 46 88 - Mobil - 92 06 90 36 - Steinar.Eilertsen@vaf.no

Setesdal regionråd Dagleg leiar Signe Sollien Haugå Tlf. 37 93 75 25 - Fax 37 93 75 15 - Mob.48 23 73 00 - ssh@setesdal.no www.setesdal.no

Lindesnesregionens næringshage AS Daglig leder Are Østmo Mobil 41 45 27 25 - are@naringshagen.no www.naringshagen.no

Arendal kommune Ordfører Robert Cornels Nordli Mob. 95 75 99 90 - robert.cornels.nordli@arendal.kommune.no www.arendal.kommune.no Næringssjef Kåre Andersen Tlf. 37 00 67 62 - Mobil 90 23 87 77 kare.andersen@arendal.kommune.no

Audnedal kommune Ordfører Reidun Bakken Tlf. 38 28 20 00 - Mobil 90 77 88 18 - ordforer@audnedal.kommune.no www.audnedal.kommune.no Enhetsleder Terje Ågedal Tlf. 38 28 20 00 - Mobil 47 45 25 81 terje.agedal@audnedal.kommune.no

Birkenes kommune Ordfører Anders Christiansen Tlf. 37 28 15 00 - Mobil 90 03 57 78 anch@birkenes.kommune.no www.birkenes.kommune.no Næringskonsulent Merete Holtan Birknes Tlf. 37 28 15 60 - Mobil 92 04 37 15 merete.holtan.birknes@birkenes.kommune.no

Bygland kommune Ordførar Leiv Rygg Tlf. 37 93 47 19 - Mob. 94 53 29 55 - leiv.rygg@bygland.kommune.no www.bygland.kommune.no Økonomi- og næringskonsulent Liv Åsne Austad Andersen Tlf. 37 93 47 07 - Mobil 91 13 48 10 liv.asne.austad@bygland.kommune.no

Bykle kommune Ordførar Jon Rolf Næss Tlf. 37 93 85 11 - Mobil 92 83 45 67 jon.rolf.naess@bykle.kommune.no www.bykle.kommune.no Næringssjef Svein Hjorth-Olsen Tlf. 37 93 86 18 - Mob. 90 02 25 53 svein.hjorth-olsen@bykle.kommune.no

Evje og Hornnes kommune Ordfører Bjørn Ropstad Tlf. 37 93 23 05 - Mob. 95 93 30 15 - bjorn.ropstad@e-h.kommune.no www.e-h.kommune.no EVJEMOEN NÆRINGSPARK A/S: Daglig leder Connie Barthold Tlf. 37 92 70 20 - Mob. 91 58 65 61 cb@evje-utvikling.no - www.evje-utvikling.no

Flekkefjord kommune Ordfører Jan Sigbjørnsen Tlf. 38 32 80 01 - Mobil 90 86 40 98 jan.sigbjornsen@flekkefjord.kommune.no www.flekkefjord.kommune.no Næringssjef Hans-Egill Berven Mobil 48 84 34 83 Hans-Egill.Berven@flekkefjord.kommune.no

Froland kommune Ordfører Ove Gundersen Tlf. 37 23 55 16 - Mobil 91 19 50 50 ove.gundersen@froland.kommune.no www.froland.kommune.no Rådmann Bo Andre Longum Tlf. 37 23 55 00 - Bo.Andre.Longum@froland.kommune.no Kultur- og næringsrådgiver Ole Tom Tjuselia Tlf. 37 23 55 00 - Mobil 92 82 48 82 - ole.tom.tjuslia@froland.kommune.no

Gjerstad kommune Ordfører Inger Haldis Løite Tlf. 37 11 97 00 - Mobil 40 06 07 72 - inger.loite@gjerstad.kommune.no www.gjerstad.kommune.no Næringssjef Ole Andreas Sandberg Tlf. 37 11 97 22 - Mobil 95 75 61 99 ole.andreas.sandberg@gjerstad.kommune.no

Grimstad kommune

Ordfører Kjetil Glimsdal Tlf. 37 25 03 00 - Mob. 90 05 98 37 - kjetil.glimsdal@grimstad.kommune.n www.grimstad.kommune.no Næringssjef Bodil Slettebø Tlf. 37 25 04 31 - bodil.slettebo@grimstad.kommune.no

GRIMSTAD NÆRINGSFORENING Espen Nystad Mobil 92 63 95 30 - espen@grimstad-nf.no - www.grimstad-nf.no

Hægebostad kommune Ordførar Margrethe Handeland Tlf. 38 34 91 18 - Mob. 97 70 99 01 Margrethe.Handeland@haegebostad.kommune.no www.haegebostad.kommune.no Enhetsleder Plan og drift Ståle Olsen Tlf. 38 34 91 00 - Mobil 90 29 60 28 Stale.Olsen@haegebostad.kommune.no

Iveland kommune Ordfører Gro Anita Mykjåland Mobil 95 82 19 68 gro-anita.mykjaaland@iveland.kommune.no www.iveland.kommune.no Næringssjef Egil Mølland Mobil 908 75 626 egil.molland@iveland.kommune.no

Kvinesdal kommune Ordfører Per Sverre Kvinlaug Tlf. 38 35 78 20 – Fax 38 35 77 01 – Mobil 90 91 28 27 per.sverre.kvinlaug@kvinesdal.kommune.no www.kvinesdal.kommune.no INNOVASJON KVINESDAL Næringssjef/daglig leder Liv Øyulvstad Mob. 94 51 02 18 liv@innovasjonkvinesdal.no - www.kvinesdal.no

I AGDERKOMMUNENE Songdalen kommune Ordfører Johnny Greibesland Mobil 93 46 78 16 johnny.greibesland@songdalen.kommune.no www.songdalen.kommune.no Avd.sjef Thor Skjevrak Tlf. 38 18 34 12 - Fax 38 18 33 99 thor.skjevrak@songdalen.kommune.no

Lillesand kommune Ordfører Arne Thomassen Kontor 37 26 15 00 - Mob. 91 34 39 05 arne.thomassen@lillesand.kommune.no www.lillesand.kommune.no

Lindesnes kommune Ordfører Janne Fardal Kristoffersen Tlf. 38 25 50 92 - Fax 38 25 51 01 - Mob. 95 22 53 55 jfk@lindesnes.kommune.no www.lindesnes.kommune.no

Lyngdal kommune Ordfører Jan Kristensen Tlf. 38 33 40 00 - Mob. 95 55 99 50 - jan.kristensen@lyngdalpolitiker.no Rådmann Norman Udland Tlf.38 33 40 00 - Mob. 91 52 21 69 -norman.udland@lyngdal.kommune.no www.lyngdal.kommune.no VEKST I LYNGDAL Næringssjef Karl Erik Lohr Tlf. 38 33 48 32 - Mob. 41 62 22 20 - karlerik@vekstilyngdal.no www.lyngdal.no

Mandal kommune Ordfører Alf Erik Andersen Mob. 905 16 610 - alf.erik.andersen@mandal.kommune.no www.mandal.kommune.no Rådmann Knut Sæther Tlf. 38 27 30 00 - knut.saether@mandal.kommune.no

Marnardal kommune Ordfører Helge Sandåker Tlf. 38 28 90 01 - Mobil 90 54 31 87 helge.sandaker@marnardal.kommune.no www.marnardal.kommune.no Rådmann Hans S. Stusvik Tlf. 38 28 90 02 - Mobil 90 10 53 80 hans.stusvik@marnardal.kommune.no

Risør kommune Ordfører Per Kristian Lunden Tlf. 37 14 96 35 - Mob. 91 64 85 22 per.kristian.lunden@risor.kommune.no www.risor.kommune.no Næringssjef Bård Vestøl Birkedal Tlf. 37 14 96 32 - Mobil 48 10 34 55 baard.vestol.birkedal@risor.kommune.no

Sirdal kommune Ordfører Thor Jørgen Tjørhom Tlf. 38 37 90 00 - Mobil 41 40 69 67 - tjt@sirdal.kommmune.no www.sirdal.kommune.no Næringssjef Øyvind Sjøtrø Tlf. 38 37 90 12 - Mobil 41 40 69 67 - tjt@sirdal.kommmune.no SIRDALSVEKST KF Daglig leder Øyvind Sjøtrø Tlf. 38 37 91 63 - Mobil 90 90 65 63 - Oyvind.Sjotro@sirdal.kommune.no

Søgne kommune Ordfører Astrid Margrethe Hilde Tlf. 97 99 03 65 - Mob. 90 75 14 61 mh@p.sogne.kommune.no www.sogne.kommune.no Næringskonsulent Jahn. A. Stray Tlf. 38 05 55 55 - Fax 38 05 55 16 - Mobil 97 99 03 32 jahn.a.stray@sogne.kommune.no

Tvedestrand kommune Ordfører Jan Dukene Tlf. 37 19 95 99 - Mobil 90 84 60 01 jan.dukene@tvedestrand.kommune.no www.tvedestrand.kommune.no Næringssjef Anne Torunn Hvideberg Tlf. 37 19 95 60 - Mobil 91 60 21 71 anne.torunn.hvideberg@tvedestrand.kommune.no

Valle kommune Ordførar Steinar Kyrvestad Tlf. 37 93 75 13 - Mob. 90 10 19 46 Steinar.kyrvestad@valle.kommune.no www.valle.kommune.no Rådgjevar informasjon og næring Frode Buen Tlf. 37 93 75 37 - Mobil 90 85 92 00 frode.buen@valle.kommune.no

Vegårshei kommune Ordfører Kirsten Helen Myren Tlf. 37 17 02 32 - Mob. 91 62 90 46 kirsten.helen.myren@vegarshei.kommune.no www.vegarshei.kommune.no Rådgiver miljø og næring Liv Strand Tlf. 37 17 02 14 - Mobil 48 25 86 95 liv.strand@vegarshei.kommune.no

Vennesla kommune Ordfører Nils Olav Larsen Tlf. 38 13 72 10 - Mobil 95 02 02 96 nils.olav.larsen@vennesla.kommune.no www.vennesla.kommune.no Næringsrådgiver Torgeir Haugaa Tlf. 38 03 73 83 - Mobil 90 98 48 38 torgeir.haugaa@vennesla.kommune.no

Åmli kommune Ordfører Reidar Saga Tlf. 37 18 52 06 - Mob. 92 29 37 71 reidar.saga@amli.kommune.no www.amli.kommune.no Plan- og næringsleiar Kristin Mood Tlf. 37 18 52 53 - Mob. 94 79 12 12 kristin.mood@amli.kommune.no

Åseral kommune Ordførar Oddmund Ljosland Tlf 38 28 58 16 - Mob. 47 46 92 92 oddmund.ljosland@aseral.kommune.no www.aseral.kommune.no Avdelingssjef Øyvin Moltumyr Tlf. 38 28 58 00 - Fax 38 28 58 01 - Mobil 91 13 64 83 oyvin.moltumyr@aseral.kommune.no

Vennligst kontakt Agdernæring ved endringer - post@gpartner.no

no

Kristiansand kommune Ordfører Harald Furre Tlf. 38 07 50 42 - Mob. 98 28 18 90 - ordforer@kristiansand.kommune.no www.kristiansand.kommune.no Næringsrådgiver Valborg Langevei Tlf. 38 24 30 14 - Mob. 99 21 94 74 valborg.langevei@kristiansand.kommune.no Rådgiver Øyvind Lyngen Laderud Tlf. 38 24 30 13 - Mob. 47 64 84 92 Oyvind.Laderud@kristiansand.kommune.no

Avsender: Grafisk Partner Pb. 384 4664 Kr.sand S

KILDE: CRMOFFICE.NO - TLF. 98 90 54 10

Gjør deg synlig for næringslivet på Sørlandet med annonse eller informasjonsside til adresserte mottakere i offentlige etater og private virksomheter på Agder 17 Nr. 4EMBER 20 DES årgang 19.

C

M

M

m m

m

m m

smtid l e fra Arenda E 4 r nend - SID Spengheter follknapp muli avn Gu igheter 10 E 16 Lufth ære leil und - SIDE ne - SID rs øn 18 sj ngøy i Fa n forsvin iljø - SIDE 20 ka åm 30 på E rsken statser p land - SIDE to : rd e r i ng n o Fjo rnæ a Iv gd e Carb av A rer fr ver o u tga Elkem med dø e re g g i l d ti n .n år i r e og e en n Sju ti d e n åd f in n He r

www

WW W A G D E NE NG NO

a gde

der w.ag

ne

ng n o

ub er d

ww

Nyyttt anlegg med plass til 150 busser på Dalane i Kristiansand Tomta til det nedlagte Kristiansand Jernstøperiet har gjennomgått store endringer de siste åra. De litt slitne fabrikklokalene er jevna med jorda og gitt plass til busselskapene som skal besørge persontransporten i Kristiansandsregionen i framtida. Etter at rivningsjobben var over, starta byggearbeidene i april 2017.

Totalentreprenør Consto Sør AS overleverte som avtalt anlegget til Vest-Agder fylkeskommune i mai etter en byggetid på kun 14 måneder. Fylkeskommunen leier anlegget ut til Agder Kollektivtransport, og Boreal Buss AS – som overtar lokaltransporten i Kristiansandsregionen fra 1. juli i år – er i full gang med å flytte inn med sjåfører, administrasjon og en helt ny busspark.

Av miljømessige årsaker innføres det stadig nye restriksjoner på bruk at privatbiler. Samtidig legges til rette for overgang til mer bruk av kollektive transportmidler. Fylkeskommunene, som har ansvaret for den kollekti t t f t i 2013 tida inne til å eff forholdene bedre til ret som skal drive bussene bedre rammebetingelse forutsetninger for å leg bussdrift.

Jakta på et passende framtidig anlegg for op busser ble igangsatt. Fle vurdert innen valget fa nære Dalaneområdet i

utslipp av CO2 og andre miljøgifter samt kostnader i forbindelse med bussenes kjøring uten passasjerer til og fra oppstillingsplassen.

Etter vanlige anbudsrunder ble totali itt til C t Sø AS i t

ENK

D E T N Y E B U S S A N L E G G E T PÅ D A L A N E i Kristiansand har oppstillingsplass til 150 busser med mulighet for utvidelse til ytterligere 40 plasser.

Minst mulig miljøavtrykk – Bygget, som har et totalt gulv areal på 5.420 kvm, er oppført i passivhusstandard for å minimalisere behov for ekstern energi til oppvarming, forteller prosjektl d h l

På uteområdet er det foretatt nyplantinger og det er lagt vekt på å bevare den f lotte alléen som gikk langs setesdalsvegen. Inntil heia er det også anlagt en liten dam hvor det etter hvert vil befinne båd fi k d

Arbeidsplass for 350 Det nye bussanlegget, som nå er helt ferdig, blir fra 1. juli arbeidsplass for mer enn 350 personer; de f leste sjåfører, men også verkstedpersonell, administrasjon og i lik f k j d h l

Telefon 38 02 19 12 - 90 85 02 74 - beint@gpartner.no

E GRE

P

DRONEFOTO: ZHOOTS

ett sted med alle de økonomiske og praktiske fordeler det medfører.

Totalkostnaden for anlegget inklusive tomt, grunninvesteringer og merverdiavgift beløåer seg til 237 millioner kroner.

Et k l t l k f t k i 2015 b

www.agdernering.no

Annonsepriser: 1/4 side 4.500.- ● 1/2 side 8.000.- ● 1/1 side 14.000.-