AGDERNÆRING NR. 3 2020

Nr. 3 DESEMBER 2020 22. årgang

Næringslivet i Flekkefjord – SIDE 4–14 Thon Hotel Norge totalrenovert – SIDE 16–22 Strømmehaven omsorgssenter – SIDE 23–25 Fløyveien 14 - Fylkesmannens hus i Arendal - SIDE 26–30 Viktige kontakter i Agder – SIDE 32 Tradisjonsberaren på Rysstad – SIDE 34

Her finner du både denne og tidligere utgaver av Agdernæring:

www.agdernering.no

VI DESIGNER OG TRYKKER BOKEN DIN

Har du en forfatter i magen, materiell eller allerede skrevet en bok?

Jeg har lang erfaring med bøker og ønsker å hjelpe deg med å få realisert denne drømmen.

Sammen kan vi finne utforming, format, kvalitet og spennende løsninger til ditt prosjekt.

Sveinung Kragh 94 00 10 93 sveinung@kai-hansen.no

Kristiansand Festningsgata 40 2 30 50 Tlf. 38 00

Vi er en totalleverandør av alle typer trykksaker, storformat og profileringsartikler. www.kai-hansen.no

Fagarbeiderutdanning ISSN 1501-9705 NR. 3 - DESEMBER 2020 - 22. ÅRGANG *** UTGIVER, REDAKSJON, ANNONSER, UTFORMING OG PRODUKSJON:

REDAKTØRER:

BEINT FOSS beint@gpartner.no - 90 85 02 74

GUNNAR SKARPODDE gunnar@gpartner.no - 90 17 66 81 H. Wergelands gt. 50B, Postboks 384, 4664 Kristiansand S Telefon 90 17 66 81 Stoff og annonser: post@gpartner.no TRYKK:

ØMERKE ILJ T M

1

64

0

24

DISTRIBUSJON:

Tryk

ksak

POSTEN NORGE

Framsidebilde: Hotel Norge i Kristiansand har gått gjennom en totalrenovering og framstår som et helt nytt hotell med alle de kvaliteter gjesten etterspør.

Samfunnet har bruk for fagarbeidere og håndverkere. Derfor er det viktig at forholdene legges til rette slik at unge mennesker velger å satse på en opplæring som fører til svenne- eller fagbrev.

Den viktigste delen av av opplæringa i yrkesfag skjer ved opplæring i bedrift.

Dersom vi i framtida ønsker å ha malere, tømrere, rørleggere, elektrikere, bilmekanikere og andre dyktige fagpersoner som utfører skikkelig arbeid, er det avgjørende at det legges til rette for gode opplærlingeplasser. For noen år siden var dette ikke noe stort problem. Håndverksbedriftene hadde ordrebøkene fulle og anså det viktig å sikre seg faglært arbeidskraft. Bedriftene investert i ungdommen, og samfunnet slapp billig unna ved at næringslivet tok brorparten av kostnadene ved fagutdannelsen.

De siste åra har forholdene endra seg negativt. En årsak er at litt for mange av oss aksepterer å kjøpe tjenester av useriøse «håndverkere» – ofte utenlandske – som ikke er så nøye med hverken sikkerhet for de som utfører arbeidet, forskrifter, medtrafikanter eller skatter og avgifter. Dette betyr at bedrifter som arbeider «hvitt» og følger regelverket får problemer med å konkurrere på pris.

De useriøse bedriftene tar naturlig nok ikke inn lærlinger eller sørger for opplæring av arbeidskraft.

Det er derfor nødvendig at det settes inn tiltak som kan gi de seriøse håndverkerne tilbake den plassen de hadde. Lokalt har næringslivet og det offentlige i samarbeid etablert Fair Play Agder, som skal forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet og arbeide for like konkurranseforhold. Også transportbransjen har en slik organisasjon, Fair Transport, som arbeider for trafikksikkerhet og skikkelige forhold på vegen. Vi oppfordrer til å ta kontakt med Fair Transport og Fair Play Agder ved mistanke om at noe ikke er som det bør være.

Får du ikke Agdernæring? Ønsker du å motta bladet – som er gratis – er det bare å sende en melding til post@gpartner.no. Oppgi navn og postadressse (gjerne også firmanavn, e-post og telefon), og vi fører deg opp på distribusjonslista. Velkommen som leser!

Vi ønsker alle våre lesere, bidragsytere og forbindelser EN RIKTIG GOD JUL OG ET GODT NYTT ÅR! Agdernæring er tilbake i mars. Har du et tips til en sak som kan ha interesse for våre lesere, eller ønsker du annonseplass, ta kontakt!

Vår kunnskap bidrar til et

mer verdifullt samfunn Norconsult jobber spisset med innovasjon, og ligger i tet av den teknologiske utviklingen innen vår bransje.

Vi hjelper deg å løse de vanskeligste oppgavene gjennom samhandling og teknologiske nyvinninger.

Vår tverrfaglighet garanterer for anlegg som oppfyller kravene til funksjon, sikkerhet og økonomi. Vi bruker BIM som verktøy innen alle våre markedsområder og vi driver anleggsbransjen fremover og inn i den virtuelle verden – med moderne kompetanse og innovativ tilnærming.

Norconsult AS, H. Wergelands gate 27 4612 Kristiansand, Tel. 38603460

AGDERNÆRING VISER VEI

3

FLEKKEFJORD Flekkefjord er en av få gamle industribyer som fortsatte å produsere industrielle ferdigprodukter i en tid hvor andre har flyttet produksjonen ut av landet. Skipsbyggingsindustrien og garverivirksomheten er blitt historie, men nye bedrifter har tatt over. I norsk råvarebasert økonomi er Flekkefjord fremdeles et unntak fra regelen. Norge produserer råvarer, videreforedler dem og eksporterer dem. I Flekkefjord lages det ferdige boredriller i verdensklasse, steam-uniter som eksporteres globalt, kommunen har både puslespillfabrikk, pølseFlekkefjord har klart seg godt gjennom coronakrisen så langt. Handel og reiseliv opplevde en formidabel vekst sommeren 2020 etter flere år med svært gode veksttall. Industrien melder at de klarer seg godt selv om framtidsbildet etter 2022 fremdeles er noe uklart for enkelte. Noe som ikke er unormalt.

Marine næringer vokser stødig videre og setter kommunen i sentrum for marine næringer på Sørlandet. Vi ser

fabrikk og brannbilleverandør. Hvordan er dette mulig?

Cluet er kompetanse og industrikultur. Kompetanse innen tekniske fag som er overlevert gjennom generasjoner.

En sterk industrikultur som overlever nedlegginger og som engasjerer seg i nyetableringer.

Gründerkompetansen ser også ut til å være god i Flekkefjord. Nyetableringer synes å være vel gjennomtenkte og godt planlagt. Gode lærlingbedrifter tar seg av ungdommen fra videregående skole, og de får hjelp fra kommunen og Lister Nyskaping.

årlige nyetableringer innen anleggsbransjen, og bedrifter som har slitt med coronakrisen bruker tid på omstilling.

Det er grunn til å tro at Flekkefjord vil klare seg godt i tida framover. Til tross for en labil globalisert økonomi, gjentatte finanskriser og coronapandemi. Et par hundre års industrikultur forgår ikke så lett. Og havet ligger nært på.

4

AGDERNÆRING VISER VEI

Marine næringer i vekst Flekkefjord har lenge vært den største marine klyngen mellom Rogaland og svenskegrensa. Men siden 2015, da den marine næringen i Flekkefjord omsatte for rundt 300 millioner kroner, har sektoren vokst til en omsetning på nær 1,8 milliarder kroner i 2019.

2020 Næringssjef Hans-Egill Berven utdyper: – Mye av forklaringen er økt lakseproduksjon og høyere priser. Men nykommere, som blant annet rognkjeksprodusenten Norsk Oppdrettsservice, leppefiskaktøren Fjordservice og dens transportfirma Fjordservice Transport har utviklet seg til å bli gode og lønnsomme bedrifter. Norsk oppdrettsservice vant gazelleprisen i 2016 så ting har gått fort.

Nå produseres det også ferskvannsørret som selges både i inn- og utland, og en rekke tekniske underleverandører har i Flekkefjord fått vokse fram i takt med veksten i marin produksjon.

Et godt samarbeid mellom kommunene, Lister Nyskaping og næringen i Listerregionen bidro til at Flekkefjord videregående skole fikk etablere akvakulturlinje. Flekkefjord kommune har lagt til rette for at skolen fikk et skolebygg helt nede i kaifronten på Abelnes havn. Cyanotope AS har etablert seg vegg-i-vegg med et moderne laboratorium rettet mot marine produsenter.

Innakvalab AS detaljplanlegger nå et

anlegg for lavterskelforskning på nye arter som kan være interessante for kommersiell oppdrett i framtiden. Innakvalab har søkt om konsesjon for produksjon av torsk og rognkjeks for å komme i gang. Et forslag om investering i saltvannspumpe behandles i desember i Flekkefjord bystyre, og 1000 kvm hall er gjort tilgjengelig for formålet. I tillegg har naboen Abelnes Havn og logistikk over 1400 kvm hall som står klar for etablering av oppdrett rett ved Innakvalab og den videregående skolen.

Samlokalisering av skole, forskning og laboratorium, koblet opp mot en framoverlent og hjelpsom næring, gir optimale forhold for elever, gründere og eksisterende næringsaktører som trenger et sted for å utvikle nye idéer.

Næringssjefen ser for seg økt innovasjon i næringen. – Vi ønsker, sammen med nabokommunen Farsund, å ta posisjonen som Sørlandets foretrukne forskningsmiljø for nye kommersielle arter for oppdrett gjennom etableringen av Innakvalab. Lakseoppdrett er en moden virksomhet og vi tror at vi må tenke alternativt for å delta i den potensielle veksten som kan komme ut av forsøk på nye arter. Det er vanskelig for nykommere å hevde seg mot de store etablerte aktørene. Men havet er fullt av andre spennende arter. Innakvalab, i tett samarbeid med Lister Nyskaping og Innakvabedriftsnettverket, blir motoren i denne satsingen.

Krisetider eller omstillingstider?

Flekkefjords næringsliv har som alle andre vært berørt av coronakrisen som rammet landet i mars. Bekymringen var stor for at bedrifter ville stenge dørene når inntektsgrunnlaget falt bort.

Flekkefjord kommune, Smaabyen Flekkefjord og Lister Nyskaping gikk derfor sammen om å undersøke tilstanden blant kommunens bedrifter. Samtlige bedrifter med en omsetning på over en million ble oppsøkt og intervjuet i løpet av noen hektiske dager i mai.

Fasiten etter undersøkelsen overrasket.

ARTIC SEAWEED AS i Flekkefjord har pr. i dag vestens, om ikke verdens mest driftseffektive system for produksjon av makroalger. Anleggene er modulære og skalerbare og legger til rette for automatisert og mekanisert drift i industriell skala. Arealmessig bruker dette systemet kun ca. 10% av den plassen tradisjonelle systemer bruker. FOTO: ARCTIC SEAWEED AS

De aller fleste bedriftene hadde kontroll på økonomien, de hadde raskt gjennomført de nødvendige kostnadsbesparende tiltakene, og flere bedrifter hadde begynt å ta inn folk igjen etter noen uker. Sommeren og høsten har vist at coronakrisen ikke medførte noen kullseiling for næringslivet.

Like positivt er det at mange bedriftseiere har jobbet knallhardt med å omstille bedriftene sine. En bedrift sto klar for å produsere håndsprit allerede i mars. Andre bedrifter planlegger overgang til mer miljøvennlige produkter, jobber med endringer i organisasjonsstruktur og utvikler smartere markedsføring.

Noen bedrifter satser mer på IT og automatisering, og jobber med utvikling av nye produkter og tjenester. Ett eksempel er ferskvannsørretprodusenten, Vidar og Merethe Birkeland, som mistet restaurantmarkedet over natten i mars.

De har valgt å la en del av ørreten overvintre og selge den til nye markeder som bl.a. råstoff til rakfisk og fryst filet for eksport til USA. Ved neste høst har de også planer om å prøve å ta ut rogn og selge både på det norske markedet og til eksport. Et nytt produkt trenger godkjente produksjonsprotokoller fra mattilsynet, og må innarbeides på markedet. Men oppdretteren Vidar Birkeland og kona Merethe kaster seg rundt og prøver.

Flekkefjord kommune har et kommunalt næringsfond som i 2020 har mottatt søknad om midler til flere omstillingsprosjekter i tillegg til nyetableringer.

Lister Nyskaping, Listerregionens felles næringsutviklingsselskap, benyttes mye av bedrifter i omstilling i Flekkefjord.

Bedriftsrådgivere innen organisasjon og ledelse, marked og kommunikasjon, forretningsutvikling m.m. bistår målbedriftene i omstillingsarbeidet.

Næringssjef Berven ser lyst på framtiden: – Det er gledelig at Flekkefjord akkurat i disse tider opplever flere mellomstore nyetableringer. Munsj, en produsent av lefser, jobber med planer om en stor utvidelse av kapasiteten til samarbeidspartneren Lisbeth Lefser og utvikler nye lefseprodukter. Jem&fix, en stor dansk byggvarehandel bygger ny varehall på Trøngsla ved E39. Andersen Mekaniske Verksted etablerer et nytt selskap innen utleie av anleggsmaskiner med forventet milliardomsetning sammen med nasjonale aktører. I tillegg øker det på med produksjon av fisk på Abelnes. Og arbeidsledigheten i Flekkefjord varr i oktober under nivået som var før coronakrisen.

Næringsliv i Flekkefjord

5

IRS Miljø IKS organiserer nå innsamling av landbruksplast i de fire eierkommunene i tett samarbeid med Bondelagene og landbrukskontorene i de enkelte kommunene.

Neste innsamling blir til våren.

Dette er et viktig miljømessig tiltak som den siste tiden er aktualisert siden forskning viser at 70% av plasten i lakseelvene kommer fra landbruket.

Vi skal være kundens førstevalg som komplett leverandør/montør av industri-rør

Svegeskogen 17, 4400 Flekkefjord Telefon 48 11 11 00 - post@ipc.as

www.ipc.as

www.erikstemmen.no

Flekkefjord i flytsonen Flekkefjords næringsliv utvikler seg i positiv retning og viser vei for nyetableringer.

Flekkefjord kommune, Flekkefjord havnevesen, Smaabyen Flekkefjord og Lister Nyskaping jobber sammen for å bistå næringslivet til å oppnå sine mål.

Ta kontakt med oss for info og bistand: Næringssjef Flekkefjord kommune: Hans-Egill Berven - Mobil 488 43 483 Smaabyen Flekkefjord: Frode Johannessen - Mobil 905 50 275 Lister Nyskaping: Christiane Skage - Mobil 958 26 406

www.fekkefjord.kommune.no 6

AGDERNÆRING VISER VEI

Totalleverandør av tjenester for å bekjempe lakselus Totalleverandør av Tele- og IT-tjenester

Vi tilbyr: Skytjenester Møterom Fiber IT drift og supporttjenester

Sikkerhet Mobil Utvikling IT Hardware

www.norskoppdrettsservice.no Ring oss på: 994 66 666

mobit.no

Neste utgave av Agdernæring kommer i mars Ta kontakt på tlf. 90 85 02 74 eller beint@gpartner.no

7

Næringsliv i Flekkefjord

Der Sørlandet mø Har du hørt om Flekkefjord – småbyen der Sørlandet møter Vestlandet? Den lille sørlandsbyen ligger vakkert til mellom fjell og frodige grønne områder.

Her finner du en hvit tradisjonsrik trebebyggelse i skjønn forening med moderne og fargerik gatekunst. Byen er også kjent for sine mange nisjebutikker, hvor du kan få det aller siste innen både interiør og klesdesign.

Så enten du liker å ha alt samlet på et sted, slik du kan på det flotte handlesenteret AMFI Flekkefjord, eller foretrekker å spasere i koselige handlegater, er her noe for deg...

DEN HISTORISKE HOLLENDERBYEN – Visste du at flekkefjordseik og byggmasse av gråstein fra Flekkefjord bærer deler av Amsterdam? Fra 1500- til 1700-tallet bosatte et stort antall hollendere seg i Flekkefjord og livnærte seg på handel med eikeskog, gråstein og hummer.

FOTO: SANDRA SURDAL.

Rekordsommeren 2020 Flekkefjord melder om rekordsommer i 2020, til tross for koronatider. Byens hoteller, spisesteder, og butikker har slått alle salgsrekorder. Dette er ikke uten grunn. I en årrekke har Smaabyen Flekkefjord, i samarbeid med kommune og næringsliv, løftet fram fire turistfyrtårn for byen – Hollenderbyen/sentrum, Brufjell, Flekkefjord-

banen og Hidra. Det er mange grunner til å besøke denne sjarmerende sørlandsperlen! Bli med oss og opplev noe av det beste Flekkefjord har å by på. Kanskje det inspirerer til din neste helgetur, jobbtur, høstferie eller sommerferie?

Her bor du Du bor godt i Flekkefjord. Hvis du ønsker å gjøre det enkelt, kan du bo på en av byens to hoteller. De ligger

8

AGDERNÆRING VISER VEI

på hver sin side av elva som skiller byen. Begge hotellene er nyrenoverte – Grand Hotell Flekkefjord, med sin klassiske og sjarmerende stil og Maritim Fjordhotel, med sine moderne og skandinaviske linjer og farger. Her er noe for enhver smak. Ellers har Flekkefjord to campingplasser, Egenes Camping som ligger naturskjønne omgivelser tett på sentrum, og Flekkefjord Bobilcamp som ligger perfekt til midt i sentrum, tett på butikker og attraksjoner.

øter Vestlandet middagsrett, nydelige kaker og smørbrød.

Krambua er sesongåpent (juni/juli/ august) og byr på byens vafler og iskrem, samt lokalt snadder. Tradisjonsrike Brygga Restaurant har alt fra klassiske middagsretter til pizza i særklasse. På Konstali gård er det fokus på kvalitet og lokale mattradisjoner. Pizzabakeren leverer dine faste favoritter. Hvis du bare er innom Flekkefjord, husk å besøke et av våre to fantastiske bakerier! Med brødfavoritten grisla-brød fra Presteruds bakeri, og verdens beste pizza fra Tollboden bakeri, blir alle glade!

Hollenderbyen I den gamle bydelen Hollenderbyen i Flekkefjord ligger små og litt større trehus tett i tett i trange brosteinsgater. Fra 1500 til 1700-tallet bosatte et stort antall hollendere seg i Flekkefjord og livnærte seg på handel med eikeskog, gråstein og hummer.

Behovet for råvarer i hjemlandet var enormt. Den dag i dag er det flekkefjordseik og byggmasse av gråstein fra Flekkefjord som bærer deler av Amsterdam. Hollenderne har satt sitt preg på Flekkefjord og flekkefjæringen, derfor har gamlebyen i Flekkefjord fått kallenavnet Hollenderbyen.

Spesielt bymuseum og hotell DER GAMMELT MØTER NYTT. Noe av det mest sjarmerende med Flekkefjord er kombinasjonen av historisk bebyggelse og moderne gatekunst. Her i Sirdalsgaten ligger A-L-I eller Arthur-Louis Ingors vakre gatekunst – et byteppe. Dette er et must å se hvis du er i byen!

FOTO: ANITA ALDEN FRANDSEN.

Du spiser godt i Flekkefjord Enten du er på dagstur i Flekkefjord, svipper innom på vei et annet sted, eller har tenkt deg å tilbringe noen dager i denne deilige byen, kan du være sikker på en ting: – Her kan du spise godt! Maritim Fjordhotel frister med spennende nyskapning og topp kvalitet på Elva Bistro, mens Grand Hotell Flekkefjord gir deg alt ganen

kan ønske av lekker mat på Grand Gastro.

Men det stopper ikke der, La Strada tilbyr alt fra gourmetburger til nydelige flereretters måltider, mens Chalitas Takeway byr på Thaimat i verdensklasse. Har du lyst på lekker kinamat, er Peking Restaurant stedet.

Kaffebørsen har kaffen du alltid vil huske og lekre småretter – et perfekt sted å treffe venner!

Englevakten frister med dagens

Du finner Flekkefjord museum i et skipper- og kjøpmannshus fra 1724.

Det regnes som byens eldste hus.

Første etasje er innredet som et herskapshus fra slutten av 1700-tallet og fra 1800-tallet. Det spesielle Grand hotell i Flekkefjord ligger der Hollenderbyen begynner. Hotellet er bygd i 1897 i klassisk sveitserstil og med åttekantede tårn. Hotellet er en av Flekkefjords mest fotograferte bygninger.

Gatekunst Hollenderbyen er også blitt et utendørs utstillingsrom for gatekunst.

Hvert år maler, lokale og internasjonale, gatekunstnere nye kunstverk i Flekkefjord. Terje Andersen, AFK, Axel Sunde, NIMI, Phuc Van Dang,

Næringsliv i Flekkefjord

9

Joel Toledo, Daniel Moreno, A-L-I (Arthur Louis Ignor) og Hama Woods er noen av gatekunstnerne som har malt sine verk i Flekkefjord.

Selvguiding med kart og plakater Rundt om i Hollenderbyen finner du store plakater med interessante og artige glimt fra bydelens historie. Flere steder i Flekkefjord vil du finne kart, slik at du kan kose deg med en selvguidet vandring blant gamle hus.

Brufjell – selfiesport fra istida Brufjell i Åna-Sira ligger 184 m.o.h. og har fantastisk utsikt over Listalandet.

Fra toppen av fjellet går en merket sti ned til jettegrytene. Jettegrytene ligger på rekke og rad på et platå, ca.

20 meter over havflaten. På toppen av Brufjell i Flekkefjord har du panoramautsikt over kysten helt til Lista fyr. Brufjellhulene (eller Brufjellhålene som de lokale sier) har en nydelig utsikt og jettegrytene er verd besøket i seg selv. Sett av minst fem timer til turen.

Unngå regnvær Nedstigningen til jettegrytene er meget bratt. De med høydeskrekk kan kanskje finne nedstigningen skummel da steiner og grus kan være løse i steinura. I tillegg er det klatring på skrått berg hvor man må bruke håndtakene som er satt opp. Håndtakene gjør klatringa relativ enkel for voksne, men små barn kan ha problemer og turen er derfor ikke anbefalt for barn under ti år. Det er ikke anbefalt å gå ned til jettegrytene i regnvær, da det blir veldig glatt.

Krevende tur Vandreturen kan være krevende og har bratte fjellpartier du må klatre i.

Det er festet metallhåndtak for å gjøre klatringen lettere for deg.

Vannet som renner ned langs fjellet, er helt rent og kan drikkes. Husk gode sko. Du finner også en postkasse på Brufjell der du kan skrive navnet ditt.

Fra istiden – nå på UNESCOs verdensarvliste De horisontale jettegrytene og – grottene i området ble skapt i løpet av istiden, for over 20.000 år siden. Bølger og is gravde seg sakte men sikkert inn

MORO PÅ FLELKKEFJORDBANEN – Dresin-sykling er moro for både store og små.

Her kan du ta med familie og venner, eller hva med å få med kolleger hit, på neste jobbtur?

FOTO: DANIEL KVEBÆK

i bergartene og skapte jettegrytene du kan undre deg over i dag. Fjellene i dette området har vært høyere enn Mount Everest er i dag. Hele området som jettegrytene ligger i er en del av Magma Geopark, som er på UNESCOs verdensarvliste.

Populær selfie spot Når du kommer til jettegrytene, kan du sitte inne i dem som i en hule og nyte utsikten. Her er det mange som tar bilder av vennene sine når de står i inngangen til en hule. Som på alle vandreturer, meld fra til noen hvor du går, ta med kamera, litt niste og minst en liter kaldt vann.

10

AGDERNÆRING VISER VEI

Sykle på skinner på den gamle Flekkefjordbanen Dresinsykling er en unik opplevelse for hele familien, vennegjengen eller sammen med kollegaer på teambuilding med jobben. Her får du en opplevelsestur på dresinsykkel med fantastisk natur og fascinerende arkitektur på den 17 km lange Flekkefjordbanen mellom Flekkefjord og Sira.

gammel og ung. Flekkefjordbanen går gjennom et vakkert og varierende landskap og er et imponerende byggverk med hele 17 tunneler.

Kystperlen Hidra Ytterst i havgapet ved Flekkefjord finner du Hidra. En kanal deler øya i to.

Kort fortalt; slående natur, vakkert kulturlandskap, en rekke forminner og kystkultur. Hidra har i underkant av 600 fastboende.

Her finner du overnattingsmuligheter (Skipperhuset, Kongshamn Gjestgiveri og «Små hytter»), landhandel, restauranter (Isbua og café i butikken i Rasvåg), og et spennende kystmuseum (Fedrenes Minne). Brukskunst kan kjøpes i Kirkehavn. Husk å ta turen innom Fruenes Hus, Heklebua, og Berits Glass og Vev. For fin utsikt over øya kan det anbefales et besøk på historiske Hågåsen.

Her på toppen av fjellet er et gammelt kystbatteri. Turen tar ca. en halv time å gå fra parkeringa. Husk piknikk-kurva!

For fotografer; her står motivene i kø! For å komme til øya Hidra må man ta bilferje. Den tar sju minutter. Man betaler på hjemreise, enten kontant eller med kort.

KILDE: VISIT NORWAY

KYSTPERLEN HIDRA – Det vakre øysamfunnet Hidra har blitt et populært besøksmål, enten man vil overnatte eller bare tar turen ut for å besøke øya. Det bor 600 mennesker på her som alle er veldig stolte av øya si – og det med god grunn!

FOTO: EVA PETTERSEN ANDREASSEN

Praktisk info Man sykler på dresinsykler eller skinnesykler som de også blir kalt. Syklene er tandemsykler hvor to personer sykler og en voksen eller to barn kan sitte på. Hjelm er påbudt, og det er også lurt å ta med seg en kraftig lommelykt. Husk å ta med drikke og snacks til turen, og en jakke til de kalde tunnelene. Det er benker og bord samt wc ved vanntårnet på Flikkeid.

med Sørlandsbanen og var et viktig kommunikasjonstilbud for befolkningen. Nyttårsaften 1990 gikk den siste skinnebussen fra Flekkefjord til Sira og en jernbaneepoke var over.

Flekkefjordbanens Venner arbeider for å bevare banestrekningen og utvikle den til et levende museum under mottoet «Kulturvern gjennom aktiv bruk». Noe som har gitt resultater. I dag har den 17 km lange banen blitt ett vernet kulturminne.

Vernet kulturminne

17 tunneler

I årene 1904 til 1990 var Flekkefjordbanen en viktig samferdselsåre. Banen bandt Flekkefjord sentrum sammen

Dresinsykling på strekningen har blitt veldig populært både blant turister og bedrifter. Aktiviteten passer både

Næringsliv i Flekkefjord

11

GROBUNN FOR Kan en krise være godt for noe? Flere av bedriftene innovasjonsselskapet Lister Nyskaping jobber med i Listerregionen brukte koronakrisen til å stille seg om og satser nå ut i nye markeder.

CHRISTIANE SKAGE er daglig leder i den største næringshagen på Agder; Lister Nyskaping.

2020 ble det uvirkelige året da ord som krisepakke, karantene og smittesporing ble hverdagslig i språket vårt. Bedrifter måtte stengte ned over natta, permitteringsvarsler ble sendt ut i alle bransjer og hele verden holdt pusten.

Og nå, snart åtte måneder senere, er konsekvensene av koronapandemien store for mange. Til tross for krisepakker har det for noen bransjer vært svært krevende, og vil være det i lang tid framover.

Likevel er det ikke bekmørkt, lysglimt finnes. Bedrifter og gründere som har sett muligheter, snudd seg rundt og tråkket nye stier ut i andre markeder.

FOTO: KRISTINA OLSSON ROGSTADKJÆRNET

Omstillingskraft Lister Nyskaping er en næringshage og innovasjonsselskap som arbeider med å skape muligheter, arbeidsplasser og vekst i bedrifter i Listerregionen. Vi jobber også med etableringsveiledning for gründere i oppstartsfasen, og større regionale prosjekter sammen med forvaltning og næringsliv.

– I arbeid kommer vi tett på bedrifter i alle bransjer og har latt oss imponere av hvor innovative, ressurssterke og faglig dyktige de er, sier Christiane Skage, daglig leder i Lister Nyskaping. – Og ikke minst, hvor stor omstillingskraft de har når det røyner på. Dette er bedrifter som har sett

ELIN VANG i NorDesign leverer skilt til flere kjente merkevarevirksomheter.

FOTO: ERLEND HADDELAND

løsninger i denne vanskelige tiden, brettet opp ermene og tenkt: «Den som intet våger...».

Resultatet av det er spennende nytenking, ofte i en mer bærekraftig retning.

Digitalisering – Det vi ser har blitt særlig viktig for bedrifter og noe vi har hjulpet dem mye med i denne tida, er digitalisering. Det går ut på hvordan man ved hjelp av teknologi kan skape verdi for kunder på nye måter, effektivisere ressursbruken, legge om organiseringen internt og skape nye muligheter ut i nye markeder. Dette er en viktig del av å ruste bedrifter for framtida, sier sier han videre.

– Lister Nyskaping er en den største næringshagen på Agder, og jobber i dag med 80 bedrifter i hele regionen. Disse kaller vi målbedrifter, da vi er inne og jobber mot konkrete mål sammen med bedriften. I denne saken trekker vi fram eksempler på noen av våre målbedrifter som har brukt krisen til å heve sin kompetanse, knytte smarte nettverk og gjøre sin ressursbruk mer miljøvennlig, som igjen styrker konkurransekraften ut i markedet.

En mørk vår Elin Vang som driver NorDesign i Flekkefjord hadde funnet sin nisje; navne- og industriskilt. Og det er ikke små navn hun leverte til. Du drar garantert kjensel på

Næringsliv i

OMSTILLING kundene hennes: McDonalds, SparKjøp, Steen & Strøm, Nille, Deli de Luca og Norgesgruppen (Meny), for å nevne noen.

I tillegg leverte hun skilt til flere av landets største hoteller. Den lille bedriften i Flekkefjord med én ansatt gikk så det suste.

Så smalt koronabomben. Plutselig permitterte hotellene sine ansatte, og nye navneskilt ble ikke nødvendig. Andre kunder holdt et strammere grep om lommeboka og ville avvente nye innkjøp.

– Det var som om noen bare slo av lyset. Så mørkt ble det, sier Elin.

Mulighetsrom Men en ressurs hadde hun plutselig overskudd av oppi dette, nemlig tid. Tid til å kikke nærmere på materialvalg og leverandører. Nå er hun i gang med å kvitte seg helt med plastskilt og bevege seg over på bærekraftige materialer av tre.

I tillegg investerte hun ny type maskin som kunne gravere glass, pyntegjenstander, vaser, flasker og lignende. Det gjorde at hun kunne selge inngraveringstjenester til privatkunder, noe som har holdt bedriften i gang i en tid der 70 prosent av inntekstgrunnlaget hennes falt bort.

– Mange syntes jeg var gal som investerte i nytt utstyr midt i krisen, men du må være litt gal for å være gründer. Du må takle risiko, det er der mulighetsrommet ligger, sier Elin, før hun fortsetter: – Jeg er evig takknemlig for alt Lister Nyskaping har hjulpet meg med i form av kompetanse og støtte. De er en stor ressurs for bedrifter i Listerregionen.

Miljøvennlig ørretproduksjon Vidar Birkeland, som produserer ørret i samarbeid med Norsk Ørret, fikk kjenne på den samme bråstoppen som Elin. Fisken deres, som er oppfostret i klare vann blant sørlandske fjell i Flekkefjord og Sirdal, fikk sushikokker og kjøkkensjefer til å måpe både i inn og utland. Så, i mars, trakk hele restaurant- og hotellbransjen i nødbremsen.

Hva gjør egentlig en fiskeoppdretter når markedet er i fritt fall? Løsningen ble å snu seg rundt til dagligvaremarkedet.

I tillegg har vi i Lister Nyskaping jobbet tett sammen med Vidar for å få på plass ASC-sertifisering, en internasjonal ordning som dokumenterer at fisken er produsert miljømessig forsvarlig.

– Miljøsertifiseringen vil være et godt stempel å få på produktet når vi skal selge ut i verden igjen i 2021. Men vi skal også

Flekkefjord

VIDAR BIRKELAND, som produserer ørret i samarbeid med Norsk Ørret, fikk kjenne på bråstoppen og måtte se seg om etter nye markeder.

FOTO: KRISTINA OLSSON ROGSTADKJÆRNET

fortsetter å selge til dagligvarebransjen, fordi koronautbruddet har vist oss at vi må ha flere bein å stå på, sier Birkeland.

Innovasjon i krisetid På vårparten stakk Jahn Ove H. Tønnessen (byggingeniør i Arentz og Kjellesvig) innom kontoret til Lister Nyskaping i Flekkefjord med «en idé de hadde tenkt litt på», en slags Google Maps overført til bygninger.

Han fikk med seg barndomskameraten fra Hidra, Joakim Reistad (IT-guru og daglig leder i TrueTwin), og med Lister Nyskaping på laget søkte de Innovasjon

Norge om midler til et forprosjekt. Søknaden på 700.000 kroner ble innvilget, og med det gikk de to firmaene sammen og erklærte krig mot ringpermer, minnepinner i bortgjemte skuffer og kunnskap samlet hos enkeltindivider.

Resultatet har blitt FotoBIM, en digital løsning som gir innsikt i byggeplassen – både under bygging og etter at bygget er reist, noe som har vekket stor interesse blant aktører i byggebransjen.

– Koronakrisen har skapt et rom for flere digitale løsninger, også i byggebransjen, så sånn sett var det en spennende tid å satse på, sier Tønnessen.

JAHN OVE TØNNESSEN, Arentz og Kjellesvig.

AV KRISTINA OLSSON ROGSTADKJÆRNET LISTER NYSKAPING FOTO: KRISTINA OLSSON ROGSTADKJÆRNET

BOREAL er et ledende konsern innen mobilitet i Norge har en betydelig markedsandel på Agder. Fra september nestre år setter selskapet inn to el-ferger i trafikk på strekningene Launes–Kvellandstrand og Abelnes–Andabeløyopererer.

Nye elferger til Agder Boreal bygger to nye elektriske ferger De to fergene skal bygges ved Holland Shipyards Group i Nederland, og settes i drift i sambandene Abelnes–Andabeløy og Launes–Kvellandstrand i Flekkefjord kommune.

– Dette blir revolusjonerende for de to sambandene, som nå skal driftes med en strømandel på minimum 85%, sier konsernleder Kjetil Førsvoll i Boreal.

Wartsila Ship Design har designet de to plug-in hybridfergene.

Boreal signerte kontrakt med Agder fylkeskommune om driften av de to fergesambandene i desember i fjor. Kontrakten har oppstart 1. september 2021 og en varighet på ti år med to års opsjon.

– Vi er svært fornøyde med at Boreal Sjø blir foretrukket som operatør for disse sambandene. Nå

ser vi fram til å jobbe sammen med vår oppdragsgiver for å skape et godt tilbud til det beste for alle reisende på sambandene, sier Førsvoll.

Fergene på de to sambandene blir elektriske med en strømandel på minimum 85 prosent. I tillegg vil fergene kjøre på en andel med biodiesel.

– Kontrakten vil medføre en betydelig reduksjon i utslipp av NOx og CO2. Boreal har en ambisjon om at våre ferger skal være utslippsfrie, og vi ser nå fram til å være med på å bidra i arbeidet med det grønne skiftet i Agder, sier Førsvoll.

Kontrakten ble lyst ut av Statens vegvesen, men vil bli administrert av Agder fylkeskommune.

Abelnes–Andabeløy-sambandet skal trafikkeres med en ferge med plass til 99 personer og kapasitet til 10 personbilenheter. På Launes– Kvellandstrand-sambandet skal

14

AGDERNÆRING VISER VEI

fergen ha plass til 149 personer og kapasitet til 35 personbilenheter.

Fakta om fergene: Ferge 1: • Samband: Launes–Kvellandstrand • Lengde: 49,8 meter • Bredde: 14,7 meter • Passasjerer: 149 • Kapasitet: 35 personbilenheter ev.

3 vogntogenheter Ferge 2: • Samband: Abelnes–Andabeløy • Lengde: 29,8 meter • Bredde: 10,2 meter • Passasjerer: 99 • Kapasitet: 10 personbilenheter ev.

1 vogntogenhet JON KRISTIAN FADNES, BOREAL

Næringsliv i Flekkefjord

Vi har utført betong- og murarbeidene for Hotel Norge

Birkedalsveien 53, Høllen Vest Industriområde Postboks 1049, 4682 Søgne

Totalentreprenør for rehabilitering av Hotel Norge

Telefon 95 81 30 00

RL Entreprenør Adresse: PB 729, 4666 Kristiansand Telefon 412 42 750 post@rl-entreprenor.no

E-post: post@vtas.no - www.vtas.no HOTEL NORGE

Bico bygg og innredning har levert innredninger på hotellrom, resepsjon og restaurant.

Vi har også levert systemhimlinger i forskjellige varianter samt glassvegger i fellesområder.

Tømrerarbeider utvendig og innvendig er levert av oss.

Bico bygg er en totalentreprenør som tar seg av alt i forhold til en komplett bygg leveranse.

Bico bygg og innredning Fidjemoen 6, Pb. 7063 Vestheiene, 4674 Kristiansand Telefon 38 00 24 00 - post@bico.no

www.bico.no Hotel Norge

15

Thon Hotel Norge totalrenovert Nye Thon Hotel Norge åpnet dørene sist sommer etter en omfattende renovering hvor store deler av det gamle hotellet ble revet og bygd opp igjen.

Asplan Viak AS ved Arne L. E. Stramrud har vært hovedarkitekt for renoveringen.

Størstedelen av den tidligere bygningsmassen ble oppført 1970-tallet. Arkitekt Stramrud har helt siden 1999 vært engasjert ved flere store og små prosjekter på hotellet. Hotellet ble opprinnelig oppført i 1974 og utvidet både i 1988 og 1999.

Kvartal 37, hvor hotellet er lokalisert, er uregulert bortsett fra hjørnebygget Dronningens gate/Markens gate (McDonalds) som er regulert til bevaring.

Deler av Tollbodgt. 6, på motsatt side av kvartalet, inngår også i hotellet.

Hotel Norge har hatt flere eiere gjennom årene og etter det siste eierskifte fant ledelsen at hotellet var modent for omfattende ombygginger og oppgraderinger for å tilfredsstille framtidas behov.

Første steg i prosjekteringen var å etablere en pålitelig digital modell, såkalt BIM. Pga. at brutto etasjehøyder kun er 2,75 meter i hotellrometasjene var en

nøyaktig 3D-modell et viktig hjelpemiddel for å oppnå et vellykket resultat. Det ble foretatt «kollisjonstester» mellom de enkelte fag i modellen, blant annet for å optimalisere føringsveier og unngå senere konflikter på byggeplassen.

Kristiansand kommune signaliserte tidlig at en større fasadeendring ikke var ønskelig siden hotellet representerer en tidsepoke hvor det ikke er tilbake så mange bygg tilbake i Kvadraturen.

Gjenbruk Prosjektet må ses i sammenheng med et nytt og aktuelt begrep; sirkulære bygg.

Sirkulær design handler om gjenbruk – om innovativ ombruk og redesign av bygg, bygningskomponenter og -materialer, hvor det handler om å tenke langsiktig og planlegge for framtidig ombygging og demontering for gjenbruk.

KONFERANSESALEN «STUP» i åttende etasje Fasaden ble redesignet med basis i eksisterende betongelementfasade og ny toppetasje er utført med ombrukbare bygningskomponenter som hulldekker, fagverksdragere og søyler i stål, q-dekke i tak og partier med elementfasade. En stor del av rivningskomponenter som vinduer, dører, foldevegger, listverk, lysarmaturer, lamper, møbler, senger, tepper, osv. ble sendt i tolv storcontainere til byggherrens samarbeidspartnere i Romania for viderebehandling og gjenbruk. 25% av dette er allerede tatt i bruk i et flerbrukshus mens resten inngår i bruktsalgsvirksomhet til inntekt for velledig arbeid.

Vindusbrystninger i den ikke bærende og uisolerte betongelementfasaden ble fjernet og de nye vinduene i hotellrom ble ført til gulv. Dette gir mer dagslys i hotellværelsene, bedre kontakt med byen og en

GJESTENE MØTES med innbydende og lyse RESTAURANTENE byr på moderne utsmykning, takhøyde og fellesområder.

FOTO: SINDRE ELLINGSEN god plass.

FOTO: SINDRE ELLINGSEN

16

AGDERNÆRING VISER VEI

byr på utsikt over store deler av Kvadraturen. oppgradert og moderne fasade som likevel er basert på det opprinnelige.

Det nye totalarealet er på ca. 13.000 kvm hvorav rundt 9.000 kvm er renovert.

Hotellet rommer etter ombyggingen 167 hotellværelser, nye kjøkken, restauranter, flere møterom og en ny eventsal med plass til 400 personer i toppetasjen. Her finner også man byens største LED-skjermer og det er blitt en fantastisk utsikt over store deler av byen.

Det er gjennomført omfattende endringer når det gjelder logistikken ved bl. a. fire nye store heiser.

Energi Fasadene er rehabilitert, det er lagt stor vekt på energiforbedring og det er foretatt en kraftig oppgradering av alle 167 hotellrom og alt av publikumsområder. Det er

FOTO: SINDRE ELLINGSEN

utført energieffektivisering med tilleggsisolering og skifte av alt teknisk utstyr slik at bygget i dag tilfredsstiller TEK17 mht. energi.

Oppvarmingen, som var tidligere elektrisk, er blitt erstattet av fjernvarme. Det er blitt installert vannbåren varme og kjøling i alle arealer som sikrer best mulig inneklima for hotellets gjester og de ansatte. Det er lagt opp til en omfattende styring/regulering av anleggene for å sikre en mest mulig driftsoptimal løsning med tanke på energi og innemiljø.

Før oppgraderingen av Hotell Norge lå energikarakteren mellom C og D, mens man nå ligger på en god Grønn B. Enova har vært sterkt involvert i prosjektet med sitt program «best tilgjengelig teknologi» noe som har medført betydelige tilskudd til prosjektet som har medført at man har kunne investert «det lille» ekstra i den

VAKRE VÆRELSER med store vinduer og visuell nærhet til byens sentrum.

siste teknologien innen vvs, elektro og styring. Beregnet innspart årlig energiforbruk er mer enn 1.000.000 kwh!

Det er Rådgivende Ingeniør Løyning AS som har vært rådgiver og hatt ansvaret for energiprosjektet ved ombyggingen av Hotel Norge.

––– Asplan Viak satser på rehabilitering med høye bærekraftsmål. I tillegg til energirådgivere og klimagassvurderinger, som er viktige i forhold til Paris-avtalen, har Asplan Viak rådgivere som har spesialisert seg på ombruk, et fagområde som er under utvikling og som forventes å øke i aktualitet og spre seg til andre områder av landet enn hovedstaden.

FOTO: SINDRE ELLINGSEN

17

Hotel Norge

HOTEL NORGE

Malermester Knutson gjør arbeidet for deg!

Malermester Knutson ble etablert i 1945. Vi er 34 ansatte inkludert 3 lĂŚrlinger og pĂĽtar oss alt av utvendig og innvendig malerarbeid.

I tillegg tilbyr vi sparkling og avretting av gulver samt legging av tepper, teppeflis og ulike typer belegg.

Vi satser pĂĽ fagkunnskap og dyktige medarbeidere og arbeider aktivt med rekruttering av lĂŚrlinger til malerfagene.

SkibĂĽsen 26C - 4636 Kristiansand - Tlf. 38 14 90 80 post@knutson.no - www.knutson.no Medlem av Malermestrenes OpplĂŚringskontor i Kristiansand

Vi har levert konstruksjonsstĂĽl, plater og rekkverk til Hotel Norge

Telefon 91 51 63 82 Postboks 99, 4523 Lindesnes E-post: post@sormek.no

HOTEL NORGE

www.sg-as.no

Prosjektgruppen AS har hatt ansvaret for byggeledelse, prosjekteringsledelse og SHA-koordinator i prosjektet

6KRS/LQH HW ȾHNVLEHOW RJ PRQWHULQJVYHQQOLJ 7 VNLQQHV\VWHP 7XEH VHULHQ KDU HW VWRUW XWYDOJ VSRWOLJKWV PHG IRUVNMHOOLJH OXPHQ (W RSSODJW YDOJ IRU EXWLNNHU NRQWRUHU KRWHOO HOOHU DUHDOHU GHU HQ ºQVNHU § IUHPKHYH IRUVNMHOOLJH REMHNWHU /HYHUHV L VRUW RJ KYLW

18 Tube AgdernĂŚring.indd 1

AGDERNÆRING VISER VEI

04.11.2020 14.42.55

Rüdhusveien 36 | 4640 Søgne Rüdhusveien 2A | 4520 Sør-Audnedal arne@pgas.no | www.pgas.no

HOTEL NORGE

HOTEL NORGE

Vi har installert ventilasjonog klimaløsninger Tlf. 38 15 11 00

www.schindler.com

Mjåvannsvegen 108 4628 Kristiansand Telefon 40 00 33 36 post@agdervent.no

www.agdervent.no

HOTEL NORGE

HOTEL NORGE

Vi har prosjektert rehabilitering og påbygg av Thon Hotel Norge ● ●

arkitekt bygningsfysikk

Asplan Viak AS Vestre Strandgt. 27, 4611 Kristiansand - Tlf. 38 10 75 00 kristiansand@asplanviak.no - www.asplanviak.no

Vi er rørentreprenør for Hotel Norge

Ægirsvei 10 - 4632 Kristiansand Telefon 97 10 13 30 E-post: kh@moi-ror.no

www.moi-ror.no

Hotel Norge

19

HOTEL NORGE MED NY OG SPENNENDE DRAKT Ivar Drange fra Ålefjær og Karsten Lohne fra Søgne, er blant flere som treffes på kaféen på Hotel Norge i Dronningens gate flere ganger ukentlig. Det anerkjente kurs- og konferansehotellet har åpnet i helt ny drakt, med faste gjester som storkoser seg i nye lokaler.

– Jeg sitter 25 minutter i buss fra Søgne til Kristiansand tre ganger i uka. Men det er et kafébesøk på Hotel Norge verdt, i aller høyeste grad, sier Karsten Lohne. Ivar Drange har vært blant dem han har truffet i lokalet i mer enn 30 år. – Vi har hatt andre steder også, men som pensjonister med dagen fri, trives vi best her på Hotel Norge. Vi leser Finansavisen og diskuterer politiske og økonomiske spørsmål. Vi er interessert i både næringsliv og politikk. Vi var trøtte noen ganger i høst, etter å ha fulgt valget i USA til langt på natt. Nå gleder vi oss over å ha fått en ordentlig person til å være president i USA, en som kan samle folket.

Én måned etter planen Hotel Norge åpnet i sommer, én måned etter planen. Bygget var da totalrenovert,

et arbeid som tok et helt år. Det er nesten bare murveggene som er tilbake av det gamle bygget.

– Det flotteste synes jeg er den store foajéen og toppetasjen «Stup», sier adm. dir Raymond Kirknes tydelig stolt til Agdernæring. – Og all kunsten man finner over hele hotellet. Og selvsagt all den gode maten som serveres i restauranten.

Et mer miljøriktig hotell er nå åpnet.

Med 167 hotellrom, de fleste dobbeltrom, og 20 kurslokaler med plass foe åtte til 400 personer.

Kortreist mat Restaurantsjef Skender Qetkaj (43) smiler bredt når han iaktar mennene som sitter og koser seg i restauranten. Han har arbeidet i restauranten i 19 år, og trives på Hotel Norge.

– Vi har et fantastisk miljø her på denne arbeidsplassen. Jeg kjenner flere av gjestene, og synes det er koselig å treffe mange igjen. Det betyr av folk er fornøyd, og det gjøre meg glad, sier han. – Jeg synes det er både gøy og givende å treffe byens folk og hotellets gjester.

– Alle synes fornøyd med det de får servert; kortreist mat av ypperste merke. Økologiske råvarer slår godt an for tida,

HOTEL NORGE framstår som nytt fra kjeller til toppetasj. Her fra resepsjonen. Fra v. Tom Helge Djuphagen, adm. dir. Raymond Kirknes og resepsjonssjef Ina Rismyhr.

20

AGDERNÆRING VISER VEI

sier restaurantsjefen, som opprinnelig kommer fra Monte Negro, men som taler fortreffelig norsk.

Tilfeldighetene førte til at han de siste 19 årene har arbeidet på Hotel Norge. Det siste året har han vært på det andre Thonhotellet i Kristiansand.

– Det viktigste er at gjestene føler de får en god service, det være seg både mat og tilfredshet, fortsetter Skender som har plass til 110 spiseglade gjester – når det ikke er koronatiltak...

– Folk sitter også i foajéen og koser seg. Kunsten på veggene legger folk merke til og hotellet får ofte positive tilbakemeldinger fra gjestene!

Åpent miljø Det er iverksatt flere miljøtiltak på det nye hotellet. Gulvbåren varme er det i hele bygget. Åpenheten er et verdifullt kjennetegn. Og det er nettopp åpenheten man legger merke til når en kommer til resepsjonen. Resepsjonssjef Ina Rismyhr gleder seg over at hotellet var fullbooket i sommeren, men utpå høsten merket de selvsagt de tiltakene som ble iverksatt mot koronapandemien.

– Nå har vi ok med kurs og konferanser, men skulle gjerne hatt flere overnat-

KARSTEN LOHNE og Ivar Drange har væ Restaurantsjef Skender Qetkaj (43) sørger

BAK DENNE FLOTT FASADEN er det blitt pålass til 167 hotellværelser, restauranter og kurslokaler med plass til opptil 400 deltakere. tingsgjester, sier hun og får et samstemmende nikk fra både adm. dir. Raymond Kirknes og medarbeider Tom Helge Djuphagen.

50 kvm skjerm Vi blir med Kirknes og Djuphagen på en liten omvisningstur i dette flotte bygget.

ært stamgjestene i kaféen i mer enn 30 år. for kaffeen og at gjestene trives.

Mest stolt er de over det store kurslokalet på toppen av bygget, med plass til 400 mennesker. Taket er hevet og vegger slått ned for å skape dette spetakulære forsamlinglokalet. I sommer ble det servert frokost her, og gjestene kunne nyte den flotte utsikten fil morgenkaffen.

Nevnes må også at Bjørn Eidsvåg holdt

konsert i salen med 170 personer til stede, i en tid da det var lov til å samle 200 mennesker.

I gangene utenfor det store forsamlingslokalet er «Streken» malt på veggene, noe som går som et kjennetegn gjennom hele bygget.

AV ARNT GEORG ARNTZEN

ADM. DIR. RAYMOND KIRKNES og medarbeider Tom Helge Djuphagen er fornøyd med konferansesalen i øverste etasje. Her er det utsikt til store deler av Kvadraturen.

Hotel Norge

21

HOTEL NORGE

Vi har vært ansvarlige rådgivere for VVS fagene i prosjektet samt vært prosjektets energiog enøkrådgiver.

Østre Strandgate 80 4608 Kristiansand Telefon 38 02 54 00 E-post: loyning@loyning.no

HOTEL NORGE

Vi har utført: ● Prosjektering av brannteknikk ● Uavhengig kontroll av konstruksjonssikkerhet

BYGGEVARELEVERANDØR:

TELEFON: 380 38 700

STRØMMEHAVEN

Vi har utført grunnarbeidene i Strømmehaven

Telefon 970 86 102 Rigetjønnveien 14, 4626 Kristiansand E-post: post@bst.no

www.bst.no 22

AGDERNÆRING VISER VEI

Hotel Norge

STRØMMEHAVEN

Vi har utført taktekking Sørlandstak AS takker for oppdraget

STRØMMEHAVEN

Vi har levert og montert lås og beslag Vår kompetanse – din trygghet

NØKKELEN TIL TRYGGHET Ægirs vei 10, 4632 Kristiansand Telefon 38 60 20 10

STRØMMEHAVEN

Rigedalen 40 - Pb 55, 4661 Kristiansand S www.norlock.no ● 380 77 277

STRØMMEHAVEN

Vi er utførende entreprenør for rør og elektro

Besøksadresse: Skrubbedalsveien 1, 4848 Arendal

www.bravida.no

Vi har utført landmåling/ oppmålingsarbeider

Avd.kontor: Vigeland, Evje, Grimstad og Kristiansand Oppmåling av Eiendom - Bygg - Anlegg Tlf. 91 56 40 16 E-post: te@landmaaler.no

Strømmehaven omsorgssenter

23

STRØMMEHAVEN DEMENSLANDSBY på Strømme i Kristiansand.

Utbygginga er utført 85% fossilfritt.

ILLUSTRASJON: FRIIS & MOLTKE ARCHITECTS

Strømmehaven omsorssenter i Kristiansand Framtidsretta med fokus på miljøvennlige løsninger og kvaliteter tilpassa brukerne Kristiansand kommunes prestisjeprosjekt «Strømmehaven» i Randesund er overlevert og tatt i bruk.

Her er det blitt plass til 42 omsorgsboliger for demente samt 28 dagByggherre er Kristiansand kommune ved Kristiansand Boligselskap KF. Det var det danske arkitektfirmaet Friis & Moltke AS, i samarbeid med Lund + Slaatto og Gullik Gulliksen Landskapsarkitekter som vant arkitektkonkurransen for Strømmehaven med sitt forslag «Byen for livet».

Det er omsorgssenteret Hogeweyk i Nederland som har gitt inspirasjon til Strømmehaven. Her er det også lagt til

senterplasser. I tillegg byr senteret på spisesteder fellesområder, frisør, kulturaktiviteter, fotterapeut, egen butikk og et flott opparbeida uteområde i flere nivåer.

rette for at beboerne har muligheter til selv å ta seg av sine daglige gjøremål og det er lagt vekt på gode sosiale møteplasser i gjenkjennelige omgivelser.

Multiconsult AS har hatt ledelsen av prosjektering og 3D-arbeidet, mens generalentreprisen etter anbudsrunder ble tildelt BRG Entreprenør AS. Representaner for brukergrupper, ansatte, arkitekter og prosjektledelse har ILLUSTRASJON: FRIIS & MOLTKE ARCHITECTS

arbeidet sammen i to år for å utvikle detaljene i omsorgssenteret.

Gulvflaten er på ca. 6.200 kvadratmeter fordelt på seks bygninger bundet sammen ved gangveier og -bruer til en funksjonell og praktisk enhet. Generalentreprisen lød på 157,2 millioner kroner da kontrakten med BRG Entreprenør ble inngått i 2018. Totalt har kommunen investert i overkant av 300 millioner kroner i Strømmehaven – inkl. rådgiverkontrakter, byggeledelse og egne leveranser – når det hele sto ferdig og ble overlevert i henhold til tidsplan i september i år

Miljøprosjekt Det ble tidlig laget en ambisiøs miljøplan med oppfølging for prosjektet.

Denne ble utarbeida av Rambøll AS i samarbeid med byggherre og generalentrenør. Miljøplanen har bl. a. ført til at Strømmehaven er gjennomført som 85% fossilfri byggeplass takket være full innsats fra alle involverte parter.

Prosjektet er dessuten gjennomført med en kildesorteringsgrad på hele 90% og alt er lagt til rette for et framtidig lavt energiforbruk. Det vil seinere utarbeides et klimagassregnskap som

AGDERNÆRING VISER VEI

viser den faktiske reduksjonen for bygget i forhold til sammenliknbare anlegg.

Utbygginga er gjennomført etter Tek17-prinsippet og det er oppnådde passivhusnorm energiklasse B. All oppvarming kommer fra vannbåren fjernvarme fra avfallsforbrenning og overskudd fra industribedrifter. Videre bidrar også den balanserte ventilasjonen med stor grad av varmegjenvinning positivt i energiregnskapet.

Omsorgssenteret Strømmehaven er plasser på en fylling som de siste åra ble benytta som parkeringsområde. Etter at restene fra fyllinga ble kjørt bort, er det tilført 3.500 kubikkmeter masse og det er sprengt ut 20.000 kubikkmeter fjell og bygd en vanntatt kjeller med plass for 25 biler og nødvendige tekniske rom.

Fire av byggene ligger sammen og to litt for seg selv, alt innen et skjerma uteområde med gangbaner og gangbruer mellom. Det er lagt ned mye arbeid i opparbeidelse av utearealet og det er fokusert på vandreruter i flere

nivåer, sansehager som skal stimulere syn, lukt og hørsel, hvor pasientene skal kunne ta og føle på trær og blomster. Her er det også en rekke utendørs treningsapparater for stimulering av helse og velvære. Beplantningen skal spire og blomstre til forskjellige tider, slik at sansehagen er i stadig forandring og er «levende» hele året.

Leilighetene får utsikt mot hageområdet eller Strømmeveien.

Bærekonstruksjonen i fire av byggene er utført i betong og stål/hulldekke mens det i de to siste er benytta betong og en stål/plattendekke-konstruksjon. Fire bygg er kledd med tegl og to bygg har fått en stående spile- og delvis låvekledning.

– Dette har vært et spennende og utfordrende prosjekt, forteller anleggsleder Anders Vegerstøl i BRG Entreprenør AS til Agdernæring.

– Strømmehaven var byggeteknisk svært krevende med sine mange vinkler og krumme elementer. I stor utstrekning er det benytta 3D-modeller som arbeidsgrunnlag og det meste av prosjekteringer er utført som fagmodeller og så satt sammen til en fel-

lesmodell. – Det er første gang BRG Entreprenør har benyttet 3D-teninger i så stor skala og det er kun få fagområder hvor 2D-tegninger er benyttet, opplyser Vegerstøl.

Omsorgssenter består av seks avdelinger med sju leiligheter i hver byggenhet. Det er et felles kjøkken i hver avdeling tilrettelagt slik at beboerne kan lage sin egen mat. Demente beboerne skal ved hjelp av omsorgspersonell ha sin egen husholdning, foreta sine innkjøp og lage sin egen mat, ta oppvasken, vaske klær mm.

Her er det muligheter for privatliv og en stor grad av frihet samtidig som trygghetsfølelsen er et viktig element.

Og det hele er basert på en moderne velferdsteknologi.

Senteret har også et dagsenter og er sonekontor for hjemmetjenester og hjelpefunksjoner. Beboerne har også tilgang til en liten butikk, et spisested og forskjellige aktivitetstilbud. Alt bygger på tanken om å skape et hjemmemiljø for demensrammede personer slik at disse skal fortsette livet så normalt som mulig.

Strømmehaven omsorgssenter

25

FLØYVEIEN 14

Vi har levert komplett innreding Henriksen Snekkeri gratulerer Arendal Kommune med Fløybyen og takker Veidekke for oppdraget med å levere spesialtegnet innredning. Se flere av våre prosjekter på: www.henriksen-snekkeri.no.

Systemvegger ● Systemhimlinger ● Spilevegger ● Solavskjerming ● Glassvegger og dører ●

www.ghv.no Tlf. 38 01 55 90

FLØYVEIEN 14

Leverandør av betongelementene

FLØYVEIEN 14

Gratulerer med nytt flott bygg!

Industritoppen 28 4848 Arendal Tlf. 90 15 02 10 - E-post: oystein@egauslaa.no

www.contiga.no 26

AGDERNÆRING VISER VEI

www.egauslaa.no

FLĂ˜YVEIEN 14

FLĂ˜YVEIEN 14

Prosjekterende utvendig VA-anlegg og fjernvarme

7HNQRORJLYHLHQ $UHQGDO

Totalleverandør av stillastjenester

Bedriftsveien 16B Krøgenes, 4841 Arendal Tlf. 37 09 74 74 - bah@sts-fagstillas.no www.sts-fagstillas.no V I S E T T E R L E V E R I N G S DY K T I G H E T, K VA L I T E T O G H M S I H Ă˜ YS E T E T !

FLĂ˜YVEIEN 14

Vi er totalentreprenør for for de nye kontorene til Fylkesmannen i Agder

www.veidekke.no Fløyveien 14 - Fylkesmannens hus i Arendal

27

Fylkesmannen i Ag til nytt bygg på Fløyheia i Arendal Fløyheia ligger høyt og fritt og man har nærmest en 360 graders panoramautsikt over Arendal, med skogkledde åser, boligområder, sentrum, innseilinga til byen, Miljøutfordringene norske byer står overfor krever endringer i transportmønstre, med redusert biltrafikk og økt kollektivtransport som buss og bane, og tilknytningen til sentrum er derfor svært viktig.

Fløyheia ligger i så måte sentralt plassert i sentrum av Arendal. Her kommer en universell utforma adkomstunell fra Torvet i sentrum til Fløyheia. Fra bytunellen er det en spektakulær heistur opp gjennom fjellet og ut i friluft på toppen og denne adkomsten gjør Fløyheia lett tilgjengelige for alle. Herfra har man også en fantastisk utsikt over Arendal.

Områdeplanen legger klare føringer for Fløyheia med blant annet muligheter for framtidsretta arkitektur med vitalt innhold. Allerede i 2015 inviterte Arendal Eiendom KF til arkitektkonkurranse for utvikling av området. Seieren gikk til NSW Arkitektur AS og deres spetakulære

Hisøy, Tromøy, fyr, hav og – ikke minst – himmel. Her er sola med fra den kommer opp av havet i øst, til den forsvinner ned over landskapet i vest.

forslag «Fløybyen – en bydel i sikte» hvor det er funnet plass til en rekke funksjoner og gode løsninger i ny bebyggelse samtidig som Sjømannsskolens karakteristiske tårn og aula bevares som viktige elementer. Her ble det også lagt grunnlag for en spennende transformasjon der den tidligere Sjømannsskolen inngår i utviklinga.

Planen for området, som ble vedtatt av bystyret i 2018, gir Arendal en ny flott bydel hvor det er direkte tilknytning til sentrum med en effektiv heisforbindelse.

Totalentreprisen for det første bygget i Arendals nye bydel ble tildelt Veidekke AS. Kontrakten hadde en ramme 158 millioner 2019-kroner eks. mva.

Fløyveien 14 På Fløyheia legges det til rette for totalt 17.000 kvm BRA i en kombinert bebyggelse. Planene inkluderer også en natur-

park langs Ragnvald Blakstads vei. Første byggetrinn i utviklinga, Fløyveien 14, med ca. 7.500 kvm BRA står nå ferdig til innflytting, og skal huse Fylkesmannen i Agder (eller Statsforvalteren i Agder, som tittelen blir fra årsskiftet). Her er det blitt plass til Fylkesmannens vel 200 ansatte samt en del plass til andre leietakere.

Bygningsvolumet er tilpassa eksisterende bebyggelse og sammen med Sjømannsskolens tårn og aula favner bygget en parkeringskjeller og et flott bydelstorg med utsikt over Arendal sentrum og sjøen.

Bygget utformes som to teglvolumer forbundet av ei bru i plan 2, 3 og 4. Bygningsvolumet trapper seg opp fra sør mot nord. Dette gir takterrasser på plan 4 og 6.

Teglvolumene framstår som massive og solide bygningskropper. Valg av telgstein falt på en lys varmgrå/sandfarga masiv tegl, med et visuelt levende spill. Teglfasaden har større kutt for åpenhet til egnede arealer, som et stort møterom og resepsjon. I kuttene er det glassfasader med elokserte profiler. Fargen på de elokserte profilene går igjen i flere detaljer på bygget.

I teglvolumene ligger møterom og faste arbeidsplasser. Det er romhøyede på vinduene, som også står i et teglgridd med samme høyde i overkant og underkant, men er forskjøvet i forhold til hverandre i horisontal retning for å skape et spill i den vakre fasaden.

Resepsjonsarealet er utforma med en stor åpenhet til det nye Fløytorget, overgangen mellom ute og inne minimeres av at materialer i gulv og himling har samme materialitet som det utenfor.

Hovedtrappa i bygget eksponeres med

UTSIKT OVER BYEN OG SJØEN. 3D-BILDE: RIFT OG NSW ARKITEKTUR AS

AGDERNÆRING VISER VEI

der

FLØYBYEN I ARENDAL. glass på begge langsider av trappeløpene og ved å ligge på yttervegg mot nordvest.

En god eksponering, dagslys og utsikt fra trappeløpene inviterer til bruk. Utenfor hovedtrappa og i hver etasje, ligger sosiale soner med uformelle møteplasser, minikjøkken og alternative arbeidsplasser som prosjektbord mm.

Søndre teglvolum er tre etasjer høyt og nordre teglvolum er på sju etasjer. Brua mellom teglvolumene strekker seg ut over søndre teglvolum og inneholder kantine med direkte tilknytning til en utenforliggende takterrasse.

Arbeidslokalene for Fylkesmannen er organisert etter prinsipper for Activity Based Working (ABW), med «ringer i vann». «Ringer i vann» er et bilde på den fysiske bevegelsen i hver etasje, der den innerste sirkelen har høyest aktivitet.

Aktiviteten blir gradvis lavere utover fra dette punktet. Slik skapes rolige arbeidsplasser i et åpent kontorlandskap.

Hovedtyngden av bevegelsen ligger i senter av innerste sirkel i prinsippet «ringer i vann». I ytterkant av bygningen ligger de åpne kontorlandskapene. Multirommene er hovedsakelig lagt inn om byggets kjerner, og cellekontorene er hovedsakelig mot nord og nordvest, da dette er gunstig med tanke på kjølebehovet i mindre rom. Organiseringen er logisk og gjør det enkelt å orientere seg i bygget og reflekterer ønsket om en oversiktlig og enkel «veifinning».

3D-BILDE: RIFT OG NSW ARKITEKTUR AS

Energigjerrig bygg Bygningen har høy teknisk standard og er bygd som passivhus. Varmeanlegget er tilkoblet byens fjernvarmeanlegg som er sentral plassert i Parkveien. Derfra er det ført opp både varmtvannsledninger og ny vannledning. I tillegg er det lagt ny avløpsledning for overvann.

Det er sivilingenirør Øivind B. Berntsen AS som ble tildelt ansvaret for planlegging og utforming av energi- og VVS-anleggene i Fløyveien 14.

Varmeenergi fra fjernvarmeanlegget brukes hovedsakelig i byggets tre ventilasjonsanlegg som i tillegg til å ventilere bygget også utgjør varme/kjøleanlegget.

Det er kun få deler av bygget som henter varme utenom dette ventilasjonsanlegget.

Tilført luft blir varma opp eller kjølt ned etter behov for å holde en jevn temperatur innendørs. Ventilasjonsanleggene regulerer også kapasiteten etter behov basert på innetemperaturer over hele bygget samt inneluftas CO2-innhold i deler av bygget, slik at det ikke ventileres mer enn det som er nødvendig til enhver tid. De samme ventilasjonsanleggene er utstyrt med varmegjenvinnere hvor opptil 85% av varmen i utventilert luft tilbakeføres til bygget. Alt dette er avgjørende for at energiforbruket skal bli så lavt som mulig.

Bygget er bygd etter krav i Passivhusstandarden, har fått energimerke A og er videre søkt godkjent etter BREEAM-nivå Good. Det er i den forbindelse installert flere energimålere for å registrere og

overvåke energiforbruket til forskjellige deler av bygget. Noe som er svært viktig for å bevisstgjøre de som bruker og drifter bygget om eget energiforbruk.

Et SD-anlegg (sentralt driftskontrollanlegg) styrer og overvåker alle de tekniske anleggene slik at disse skal være så enkele som mulig å drifte. Det gjelder både temperatur og CO2 både i de enkelte rom og i de forskjellige sonene.

Bygget er utstyrt med et automatisk sprinkleranlegg som dekker alle rom. Det gjelder også garasjen i underetasje som har at frostsikret anlegg siden det her er frostfare.

På taket er det montert solcellepaneler som leverer strøm til det interne el-anlegget.

I bygget finnes det også et effektivt sentralstøvsugeanlegg som dekker alle gulvflater. Dette har kapasitet til at to–tre personer kan arbeide med støvsuging samtidig.

Kort byggetid Bygningen ble blitt oppført i løpet av ett år og fire måneder. Kort byggetid krever et godt samarbeid mellom alle parter i prosjektet. Både NSW arkitektur AS og totalentreprenør Veidekke AS er godt fornøyd med det gode samarbeidet det har vært med byggeherre og underentreprenører gjennom hele byggeprosessen, og det ferdige resultatet.

Arbeidene er også utført innen planlagte tidsfrister og budsjettrammer.

Fløyveien 14 - Fylkesmannens hus i Arendal

29

FLØYVEIEN 14

FLØYVEIEN 14

Gratulerer med nytt flott bygg

Agder Blikk og Fasade AS har hatt gleden av å være med på dette stilige prosjektet Vi har levert

Vi har prosjektert alle VVS-anleggene

- Komposittplater i himling, vegger og parapet.

- Beslagsløsninger i omramminger av vinduer/vindusfelt og dører - Parapetbeslag mm.

- En del innvendige arbeider - Komposittmateriell/plater med hardplast som base og aluminiumsbeleggoverflatene - Aluminium med en gullaktig overflate.

Et flott bygg vi er stolt av å være med på!

SIV. ING. MRIF

ØIVIND B. BERNTSEN AS RÅDGIVENDE INGENIØR VVS TEKNIKK

Kirkebakken 5 4836 Arendal

Telefon 90416460

www.agderbf.no

Telefon 37 00 01 80 E-post: post@berntsen.no

FLØYVEIEN 14

Mur- og flisearbeider er utført av oss

lars@lws.no

30

Trykk - Digitaltrykk Fargekopiering Tekstredaksjon ● Bøker ● Magasiner ● Aviser ● Scanning ● Bildebehandling ● Layout ● Orginalarbeid ●

Telefon 90 17 66 81 - post@gpartner.no Henrik Wergelands gt. 50B - Kristiansand Pb. 384, 4664 Kristiansand

Fløyveien 14 - Fylkesmannens hus i Arendal

DNT Sørs hytte i Tjortedal.

FOTO: LEVI JANSEN

Nærfriluftslykke Dette er et begrep du kanskje ikke har hørt før, men det blir et sentralt ord i Den Norske Turistforening (DNT) i 2021. Det gir assosiasjoner til trivelig friluftsliv i nærområder. Det kommer DNT Sør til å satse på neste år. Turer blir det massevis av også i 2021, men med enda større oppmerksomhet på nærturer enn tidligere. Koronasituasjonen tar foreningen selvsagt også hensyn til.

På tross av nedstegning både her og der så er anbefalingene klare, både fra regjeringen og folkehelseinstituttet, at folk MÅ holde seg i aktivitet. Nok en gang viser dette hvor viktig det nå er å opprettholde de tilrettelagte aktivitetene i DNT. Folk trenger det og DNT trenger det.

DNT Sør gir derfor et tilbud om turer og aktiviteter i 2021 som blir minst like varierte og bra som i 2020.

Men fellesturer med mye transportlogistikk og lange reiseveier må nok foreningen vente noe med. DNTs tema for 2021 er kortreist friluftslykke og da

passer det bra å fokusere på turer nær der folk bor. Nærturer/dagsturer for alle grupper vil derfor fortsette ufortrødent. Når turprogrammet om ikke lenge er klart vil du helt sikkert finne noe som passer.

Her vil vi nevne et turområde hvor DNT Sør nå har fått seg hytte, nemlig Hålandsheia i Lindesnes kommune (tidligere Mandal kommune). Dette er et flott og godt tilrettelagt turområde i Mandals bymark, med gode stier og

god skilting. Mandal friluftsråd har gjort en god jobb her og det samme har DNT Sør. I Tjortedal, som ligger sentralt i området, har DNT Sør nå en ubetjent hytte. For de som ikke er fortrolig med begrepet ubetjent, betyr det at hytta har det nødvendige utstyr for overnatting, men det er ikke utlagt proviant. Sengetøy/lakenpose må man selvsagt ha med seg. Hytta har fem sengeplasser.

Overnatting kan bookes på www.ut.no og hytta er låst med DNTnøkkel som alle DNT-medlemmer kan få. Atkomsten til hytta er grei. Du kommer deg uanstrengt inn til hytta ved å gå omtrent en kilometer på en idyllisk gammel kjerrevei.

Så er det bare å ønske alle en god tur i nærområdet sitt. Vil du ha mer informasjon om turer og aktiviteter i 2021, så vil du om ikke lenge kunne finne det på www.dntsor.no eller du kan besøke turistforeningens kontor nederst i Gyldenløves gate i Kristiansand. Her kan du for øvrig få kjøpt både kart og turutstyr og få gode råd om turer.

God tur!

DnT Sør

AV HARALD FLÅ

31

VIKTIGE KONTAKTER Agder fylkeskommune

Farsund kommune

Fylkesordfører Arne Thomassen Telefon 91 34 39 05 Arne.thomassen@politiker.agderfk.no www.agderfk.no Næringssjef Wenche Fresvik Telefon 37 01 73 00 - Mobil 93 03 33 89 Wenche.Fresvik@agderfk.no

Ordfører Arnt Abrahamsen Telefon 38 38 20 00 - Mobil 90 64 31 88 arnt.abrahamsen@farsund.kommune.no

Setesdal regionråd Dagleg leiar Rita Hansen Tlf. 37 93 75 00 - Mob. 45 24 86 96 - rita.hansen@setesdal.no www.setesdal.no

Lindesnesregionens næringshage AS Daglig leder Are Østmo Mobil 41 45 27 25 - are@naringshagen.no www.naringshagen.no

Arendal kommune Ordfører Robert Cornels Nordli Mobil 95 75 99 90 robert.cornels.nordli@arendal.kommune.no www.arendal.kommune.no Næringssjef Kåre Andersen Tlf. 37 00 67 62 - Mobil 90 23 87 77 kare.andersen@arendal.kommune.no

Birkenes kommune Ordfører Gyro Heia Tlf. 37 28 15 00 - Mobil 91 71 75 21 gyro.heia@birkenes.kommune.no www.birkenes.kommune.no Næringskonsulent Merete Holtan Birknes Tlf. 37 28 15 60 - Mobil 92 04 37 15 merete.holtan.birknes@birkenes.kommune.no

Bygland kommune Ordførar Sigbjørn Åge Fossdal Tlf. 37 93 47 19 - Mob. 915 47 815 sigbjorn.fossdal@bygland.kommune.no www.bygland.kommune.no Økonomi- og næringskonsulent Liv Åsne Austad Andersen Tlf. 37 93 47 07 - Mobil 91 13 48 10 liv.asne.austad@bygland.kommune.no

Bykle kommune Ordførar Jon Rolf Næss Tlf. 37 93 85 11 - Mobil 92 83 45 67 jon.rolf.naess@bykle.kommune.no www.bykle.kommune.no Næringssjef Svein Hjorth-Olsen Tlf. 37 93 86 18 - Mob. 90 02 25 53 svein.hjorth-olsen@bykle.kommune.no

Evje og Hornnes kommune Ordfører Svein Arne Haugen Telefon 37 93 23 00 - Mobil 92 22 19 56 svein.arne.haugen@e-h.kommune.no www.e-h.kommune.no EVJEMOEN NÆRINGSPARK A/S: Daglig leder Connie Barthold Telefon 48 32 22 24 - Mobil 91 58 65 61 cb@evjemoen.no http://www.evjemoen.no

Rådmann Ståle Manneråk Kongsvik Tlf. 48 99 70 31 stale.mannerak.kongsvik@farsund.kommune.no www.farsund.kommune.no

Flekkefjord kommune Ordfører JTorbjørn Klungland Mobil 90 08 13 87 torbjorn.klungland@flekkefjord.kommune.no www.flekkefjord.kommune.no Næringssjef Hans-Egill Berven Mobil 48 84 34 83 heb@flekkefjord.kommune.no

Froland kommune Ordfører Ove Gundersen Tlf. 37 23 55 16 - Mobil 91 19 50 50 ove.gundersen@froland.kommune.no www.froland.kommune.no Rådmann Bo Andre Longum Telefon 37 23 55 00 - Mobil 908 88 089 Bo.Andre.Longum@froland.kommune.no Kultur- og næringsrådgiver Ole Tom Tjuselia Tlf. 37 23 55 00 - Mobil 92 82 48 82 - ole.tom.tjuslia@froland.kommune.no

Gjerstad kommune Ordfører Inger Haldis Løite Mobil 40 06 07 72 - inger.loite@gjerstad.kommune.no www.gjerstad.kommune.no Næringssjef Ole Andreas Sandberg Mobil 95 75 61 99 ole.andreas.sandberg@gjerstad.kommune.no

Grimstad kommune Ordfører Beate Skretting Telefon 37 25 03 00 - Mobil 91 79 15 71 Beate.Skretting@politiker.grimstad.no www.grimstad.kommune.no Næringssjef Bodil Slettebø Telefon 37 25 04 31 -Mobil 99 79 63 60 bodil.slettebo@grimstad.kommune.no

GRIMSTAD NÆRINGSFORENING Hanne Guldbrandsen Tlf. 48 00 43 36 - post@grimstad-nf.no - www.grimstad-nf.no

Hægebostad kommune Ordførar Margrethe Handeland Telefon 38 34 91 18 - Mob. 97 70 99 01 Margrethe.Handeland@haegebostad.kommune.no www.haegebostad.kommune.no Enhetsleder Plan og drift Ståle Olsen Telefon 38 34 91 00 - Mobil 90 29 60 28 Stale.Olsen@haegebostad.kommune.no

Iveland kommune Ordfører Gro Anita Mykjåland Mobil 95 82 19 68 gam@iveland.kommune.no www.iveland.kommune.no Næringssjef Egil Mølland Mobil 90 87 56 26 egil.molland@iveland.kommune.no

Kvinesdal kommune Ordfører Per Sverre Kvinlaug Tlf. 38 35 78 20 - Mobil 90 91 28 27 per.sverre.kvinlaug@kvinesdal.kommune.no www.kvinesdal.kommune.no Næringssjef Liv Øyulvstad Mobil 94 51 02 18 liv.oyulvstad@kvinesdal.kommune.no

I AGDERKOMMUNENE Kristiansand kommune

Tvedestrand kommune

Ordfører Jan Oddvar Skisland Telefon 38 07 50 00 - Mobil 98 28 79 00 Jan.Oddvar.Skisland@kristiansand.kommune.no www.kristiansand.kommune.no

Ordfører Marianne Landaas Tlf. 37 19 95 99 - Mobil 95 23 58 95 Marianne.Landaas@tvedestrand.kommune.no www.tvedestrand.kommune.no Næringssjef Anne Torunn Hvideberg Tlf. 90 98 70 98 anne.torunn.hvideberg@tvedestrand.kommune.no

Valle kommune Ordfører Einar Holmer-Hoven Telefon 37 26 15 00 - Mobil 92 46 7041 Einar.Holmer-Hoven@lillesand.kommune.no www.lillesand.kommune.no

Lindesnes kommune Ordfører Even Tronstad Sagebakken Mobil 95 25 80 96 events77@outlook.com www.lindesnes.kommune.no

Lyngdal kommune Ordfører Jan Kristensen Telefon 38 33 40 00 - Mobil 95 55 99 50 jan.kristensen@lyngdalpolitiker.no Rådmann Norman Udland Telefon 38 33 40 00 - Mobil 91 52 21 69 norman.udland@lyngdal.kommune.no www.lyngdal.kommune.no VEKST I LYNGDAL Næringssjef Karl Erik Lohr Telefon 38 33 48 32 - Mobil 41 62 22 20 karlerik@vekstilyngdal.no www.lyngdal.no

Risør kommune Ordfører Per Kristian Lunden Telefon 37 14 96 35 - Mobil 91 64 85 22 per.kristian.lunden@risor.kommune.no www.risor.kommune.no Næringssjef Bård Vestøl Birkedal Telefon 37 14 96 32 - Mobil 48 10 34 55 baard.vestol.birkedal@risor.kommune.no

Sirdal kommune Ordfører Jonny Liland Telefon 38 37 90 00 - Mobil 38 37 90 12 jonny.liland@sirdal.kommune.no www.sirdal.kommune.no Næringssjef Øyvind Sjøtrø Telefon 38 37 91 63 - Mobil 90 90 65 63 Oyvind.Sjotro@sirdal.kommune.no SIRDALSVEKST KF Daglig leder Øyvind Sjøtrø Telefon 38 37 91 63 - Mobil 90 90 65 63 Oyvind.Sjotro@sirdal.kommune.no

Vegårshei kommune Ordfører Kjetil Torp Tlf. 37 17 02 32 - Mobil 95 06 63 18 kjetil.torp@vegarshei.kommune.no www.vegarshei.kommune.no Rådgiver miljø og næring Liv Strand Tlf. 37 17 02 14 - Mobil 48 25 86 95 liv.strand@vegarshei.kommune.no

Vennesla kommune Ordfører Nils Olav Larsen Tlf. 38 13 72 10 - Mobil 95 02 02 96 nils.olav.larsen@vennesla.kommune.no www.vennesla.kommune.no Næringsrådgiver Torgeir Haugaa Tlf. 38 03 73 83 - Mobil 90 98 48 38 torgeir.haugaa@vennesla.kommune.no

Åmli kommune Ordførar Bjørn Gunnar Baas Telefon 37 18 52 06 - Mobil 99 24 23 10 bjorn.gunnar.baas@amli.kommune.no www.amli.kommune.no Plan- og næringsrådgjevar Yngve Ramse Trædal yngve.ramse.traedal@amli.kommune.no Telefon 37 18 52 24 - Mobil 98 25 54 32

Åseral kommune Ordførar Lise Lund Stulien Telefon 38 28 58 16 - Mobil 45 90 66 31 Inger.Lise.Lund.Stulien@aseral.kommune.no www.aseral.kommune.no Avdelingssjef Øyvin Moltumyr Tlf. 38 28 58 00 - Mobil 91 13 64 83 oyvin.moltumyr@aseral.kommune.no

Vennligst kontakt Agdernæring ved endringer - post@gpartner.no

Lillesand kommune

Ordførar Steinar Kyrvestad Tlf. 37 93 75 13 - Mob. 90 10 19 46 Steinar.kyrvestad@valle.kommune.no www.valle.kommune.no Rådgjevar informasjon og næring Frode Buen Tlf. 37 93 75 37 - Mobil 90 85 92 00 frode.buen@valle.kommune.no

Tradisjonsberaren på Rysstad Rysstad Laftebygg AS er ikkje blant dei største trevareprodusentane på Agder, men i Valle kommune betyr 15 arbeidsplassar mykje både for dei tilsette og lokalsamfunnet.

Verksemda blei starta i 1974 av Hallvard Rysstad, far til noverande eigar Knut Halvardson Rysstad, som tok over i 1995.

Då var det fem tilsette i Rysstad Laftebygg.

– Som namnet fortel var det hovudsakleg lafting av hus og hytter bedriften dreiv med dei første åra, fortel Knut til Agdernæring.

– Etter kvart som åra har gått er det kome til nye produkt, og vi har bygd ut verksemda med sagbruk, laftehøvleri, torvtaklegging, møbelproduksjon, transport, hytteservice og mykje anna. Vi tek oss av tømmerstokken gjenom heile verdikjeda – frå han blir teken ut av setesdalsskogen, hansama i vår eigen sagverksemd – til bua, badestampen, hytta eller huset står klar til innflytting og bruk.

Knut starta i tømrarlære hos sin far i 1988 og fekk fagbrevet sitt i 1990.

Tømrarmeistar blei han i 1995 og same år tok han over Rysstad Laftebygg. – Eg likar meg nok best ute på byggjeplassen med hammar og sag eller bak rattet i ein lastebil eller gravemaskin, seier han, – men det gjeng diverre mykje tid til administrasjon og papirarbeid.

Handverkstradisjonar Rysstad Laftebygg, som er mest kjent for sine laftebygg, har i dag 15 tilsette som alle er innstilt på å gjere eit godt arbeid og levere kvalitet. – Det er lafta tømmerhytter og hus i verksemda heilt sidan 1976, og heldigvis er det også i dag mange som ynskjer seg ei heilnorsk hytte eller eit hus med rot i dei lokale handverktradisjonane, seier Knut. – Det meste av omsetnaden på omlag 15 millionar kjem frå denne delen av verksemda vår.

Eige sagbruk Frå sagbruket på Rysstad er det fyrst og fremst laftetømmer det gjeng i, men det kjem også kledningsbord, reisverk, dreide stolpar og andre spesialprodukt frå verksemda, både for sal til handverkarar, sjølvbyggjarar, men mest til eige bruk. Det meste av trevirket blir henta frå lokale leverandørar, men stokken som blir nytta i lafta hytter og hus må halde eit toppmål på minst 30 centimeter. Dette gjer det av og til naudsynt

Ein laftestokk må tørke lenge før ein kan starte med å lafte.

å sjå utanfor setesdalsskogen. Tømmeret til laftebygg treng også lang tørketid i friluft. Eit år eller meir er ikkje uvanleg...

Bedriften har sitt eige flishoggeri og nyttar flisa til oppvarming av lokalane.

Halvparten av energibehovet blir dekka med resttrevirke frå eigen produksjon, resten blir henta frå andre flisprodusenter på Sørlandet.

Modellverkstad Rysstad Laftebygg AS tok for nokre år tilbake over Valle Modellverksted, ei verksemd som blei starta i 1975 av Kristiansand Jernstøperi AS og overteke av dei tilsette i 2011. Her blei det frå byrjinga hovudsakleg produsert modellar for jernstøyperiet i Kristiansand. Seinare blei det produkt i glassfiber og lafteprodukt, møblar og andre trearbeider.

– Våre dyktige tilsette har kompetanse på modellbygging og kan framleis levere modellar i tre og plast på bestilling, fortel Knut. – Vi produserer og

Det er solide trevirke under torvtaket i lafta hytter og hus.

Lafta hytte under oppføring på Løefjell på Brokke. leverer badestampar både med og utan tak, gapahuk, hytteanneks, søppelskur, reidskapsbuer, venteskur til busshaldeplassane i heile Setesdal og påtek oss gjerne å utarbeide prototypar og mindre seriar. Det er berre å ta seg ein kjøretur frå Evje og oppovar dalen, så er det ikkje vanskeleg å få auge på fleire av våre mange sermerkte produkt!

Hyttetomter Rysstad Laftebygg har omlag 30 hyttetomter rundt om i Valle. Til ein del av desse er vegen ferdig lagt til tomta mens andre har moglegheit for veg. – Vi er oppteke av at hyttene blir tilpassa terrenget og håper sjølvsagt at flest mogleg velger ei laftehytte, men dette er ikkje eit krav for å kjøpe ei av våre tomter. Det er berre å ta kontake, så finn vi både tomta og ein hyttemodell som passar.

God komfort – Vi nyttar dei beste råvarer og kombinerer dei gamle handverkstradisjonane med moderne produksjonsutstyr og Her kjem det etter kvart ein vedfyrt badestamp.

verktøy. Viktig er det sjølvsagt å sørgje for at kunden får det han eller ho vil, og den som kjøper seg eit laftebygg frå Rysstad skal heller ikkje vere bekymra for hverken kvalitet eller komfort. Eit nytt laftebygg med torvtak er like energigjerrig som andre moderne bustadbygg.

Knut legg til at dei også leverer både hytter og hus med meir moderne reisverk. – Det er alltid kundens ynskje som er viktigast for oss, seier han.

paren treng ikkje engste seg for kvaliteten.

Over trevirket legg dei ein heilsveisa membran som sørgjer for å halde fukt på den rette sida. – Vi nyttar jord frå avfallshandteringsanlegget på Støleheia og legg jorda i trerammer før vi sår det heile til med frø som passar til naturen omkring hytta. Så er det berre for hytteeigaren å passe på at taket ikkje tørker ut og at vinden øydelegg for mykje.

Ikkje berre nye hytter og hus

Torvtak Skal du byggje på fjellet vil eit torvtak bli krona på verket. Knut er stolt av at dei er med og tek vare på denne tradisjonen også. Torvtaket ivaretek dagens krav til isolasjonsevne og er haldbart på linje med tegldekte tak. – Vi har god erfaring frå leveransar gjenom fleire år og har sett at taket held det vi har lova, seier Knut, – og det er viktig å få fram at eit laftebygg treng god taktyngde for å hale seg tett når temperaturen endrar seg mellom årstidene og trevirket arbeider. Takkonstruksjonane i våre laftebygg er sjølvsagt berekna for torv, og hyttekjø-

Knut er som nevnt ikkje berre oppteke av nybygg. På Bjugsbakk på Rysstad har han totalrenovert og ført Oppistovahuset – som han eig saman med kona – attende til 1700-talet. Oppistova huser i dag butikk som sel tradisjonsprodukt frå dalen og ei kaffistove der både fastbuande og vegfarande kan nyte ein matbit eller ein kaffikopp. – Eg har også engasjert meg i eit prosjekt for å få ei stavkyrkje på Rysstad. Denne er tiltenkt ein plass ikkje langt unna Oppistova, men dette ligg nok nokre år fram i tid og er eit heilt anna kapittel, avsluttar han.

Rysstad Laftebygg har markert seg godt langs riksveg 9...

Avsender: Grafisk Partner Pb. 384 4664 Kr.sand S

KILDE: CRMOFFICE.NO - TLF. 98 90 54 10

Har din bedrift læreplass til meg?

Foto: Jan Aabøe

Vi jakter på læreplasser i Agder Vi søker bedrifter med yrkesstolthet og trenger dere som vil føre faget videre til nye lærlinger i hele Agder. %ü½º ÞºËÃÃêÄ Ä ĈÄ ÄÞ¬ Ú Ú Ë××½ ڬĤ Ä Ë¤ º Ä ¬ Ú Ã annen støtte ved behov. c ºËÄæ ºæ à ËÞÞ £ËÚ ĈÄÄ êæ à ÚȻ Ketil.Jensen@agderfk.no eller Line.Stebekk@agderfk.no