Agdernering nr. 4 2018

Nr. 4 DESEMBER 2018 20. årgang

Scanflex reduserer strømforbruket til belysning - SIDE 4 Energibruken mer enn halvert i Risør kirke - SIDE 6 Naturvernforbundet: Vi må bli smartere! - SIDE 8 Kan Agder bli verdens største leverandør av rein datakraft? - SIDE 12 Gründeruka 2018: De unge framtidas verdiskapere - SIDE 15 Forskningsmobilisering Agder - SIDE 18 Etablerersenter Vest-Agder i nye lokaler - SIDE 20 Nye fengsler på Agder - SIDE 28

Her finner du både denne og tidligere utgaver av Agdernæring:

www.agdernering.no

TOYOTA HILUX InvincibleX EN GROVARBEIDER FULLASTET MED FINESSER

HE T Y N

!

HILUX RUNDER 50, OG KOMMER NÅ I EN ROBUST JUBILEUMSUTGAVE MED NYE DESIGNDETALJER OG SORT INTERIØR MED SETER I PERFORERT SKINN. PRISEN INKLUDERER AUTOMATGIR. TOYOTA HILUX SR+ INVINCIBLEX FRA 394 346,-* eks. mva

TOYOTA ARENDAL AS

TOYOTA FLEKKEFJORD AS Trøngsla 4 4400 Flekkefjord Tlf. 38 32 60 60 www.flekkefjord.toyota.no

Originalservice på 60 minutter

2

Sørlandsparken, Kristiansand Tlf. 38 05 60 00 www.toyotasør.no

Skarpnes 4823 Nedenes Tlf. 37 05 80 00 www.arendal.toyota.no

4560 Vanse Tlf. 38 39 63 00 www.farsund.toyota.no

*Inklusive frakt, lev.og reg.omk. 8 925 eks. mva,-. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: fra 0,70 l/mil, fra 185 g/km, fra 82,2 mg/ km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil.

AGDERNÆRING VISER VEI

ISSN 1501-9705 NR. 4 - DESEMBER 2018 - 20. ÅRGANG *** UTGIVER, REDAKSJON, ANNONSER, UTFORMING OG PRODUKSJON:

REDAKTØRER:

BEINT FOSS beint@gpartner.no - 90 85 02 74 og GUNNAR SKARPODDE gunnar@gpartner.no - 90 17 66 81 H. Wergelands gt. 50B, Postboks 384, 4664 Kristiansand S Telefon 38 02 19 12 Stoff og annonser: post@gpartner.no TRYKK:

ØMERKE ILJ T M

1

64

0

24 Tryk

DISTRIBUSJON:

ksak

POSTEN NORGE

Forsidefoto: Datalagringsenteret på Støleheia i Vennesla tar form.

Hva gjør du med el-avfallet?

Hvert år bytter vi ut store mengder elektrisk og elektronisk utstyr av forskjellig slag; et stort hundretusentall mobiltelefoner, pc-er, skrivere andre komponenter.

Tar vi også med husholdningsmaskiner o.l. kommer sikkert antallet opp i noen millioner enheter. Alle har det til felles at de inneholder miljøgifter som bly, krom, kvikksølv, kadium, plast og andre ting vi ikke ønsker å finne igjen i naturen. Heldigvis er vi blitt flinkere, og det aller meste leveres mottak etablert til formålet. Men det er dessverre alt for mye som ikke finner veien til innsamlingsapparatet. Dette er et globalt miljøproblem vi alle har ansvar for, og alle må være med og ta ansvar!

Det er dessverre lett å ty til søppelkassa når pc-en, skriveren, kaffetrakteren, mobiltelefonen, harddisken, modemet eller et par bæreposer er klart for utskifting. Når vi kjøper gjenstander som senere blir avfall er det vi selv som sitter med ansvaret for at giftstoffene ikke havner i naturen – hverken på land eller i havet.

En måte å redusere problemet kan være å innføre effektiv pant på elektro/elektronisk utstyr, for på den måten å gjøre det økonomisk interessant å levere problemavfallet til resirkulering og destruksjon.

Men inntil det kommer effektive virkemidler, er det opp til den enkeltes samvittighet og miljøbevissthet.

Vi oppfordrer alle til å tenke gjennom problemet og være med og gjøre en innsats for framtida. Kanskje PCen og mobilen kan brukes enda et år eller tre?

Vi må ikke alltid være avantgardister....

––– Til slutt ønskes alle lesere, annonsører og bidragsytere ei riktig god jul og et godt nytt år!

––– Får du ikke Agdernæring? Ønsker du å motta bladet – som er gratis – er det bare så sende oss ei melding til post@gpartner.no.

Oppgi navn og postadressse (gjerne også firmanavn, e-post og telefon), og vi skal føre deg opp på distribusjonslista. Velkommen som leser!

Vi har leVerT og monTerT ny ledBelySning Til Scanflex på Birkeland

Strøget 74 - 4760 Birkeland - Tlf. 37 27 61 08 helge@birkeland-elektro.no - www.birkeland-elektro.no ●

Belysning ● Service ● Bolig/leiligheter ● Smarthusinstallasjoner ● Boligkontroll ● Nybygg (profesjonelle) ● Industri/automasjon ● Landbruksinstallasjoner

ENERGI OG MILJØ

3

SCANFLEX BYTTER TIL LED

Reduserer strømforbruket til belysning med 60% Scanflex ble etablert i 1986 og har siden vokst til å bli en av Norges største dørprodusenter. Produksjonen foregår i moderne fabrikklokaler i Birkenes, hvor det produseres massive innvendige fyllingsdører av høg kvalitet. Og det er kvalitet Scanflex assosieres med. Størstedelen av produksjonen består av standard dører, men bedriften har også en avdeling for spesialprodukter som for eksempel dører på spesialmål, brann/lyd-dører, skrådører m.m.

Scanflex er som andre treforedlingsbedrifter forbruker av el-kraft og leter stadig etter muligheter for å redusere energiforbruket.

Nå har bedriften skrudd av og fjerna de gamle lysarmaturene i både produksjons- og lagerlokalene og erstatta disse med energigjerrig LED-belysning. Dette er et viktig tiltak som ikke bare reduserer strømforbruket; lyset blir også bedre selv om antall lyspunkter er redusert!

Det er ikke bare for å bedre økonomien bedriftene må sparer strøm. I framtida vil energibehovet være langt større enn hva det er i dag og det er viktig å være bevisst på hva 4

energien brukes til. Stadig nye energibrukende apparater og innretninger dukker opp på markedet og det er all grunn til å regne med at strøm blir en ettertrakta vare og prisen på denne vil derfor øke i åra som kommer.

I ei vanlig glødepære er det kun ca. 5% av energien som blir til lys. Resten blir varme – som i alle fall i sommerhalvåret er til lite nytte. Heldigvis er glødepærene borte fra markedet og de mer energigjerrige LEDlyskildene er i ferd med å overta. Når det gjelder lysstoffrør er lyseffekten noe bedre, men også disse lyskildene komme dårlig ut når det gjelder energitap og lysmengde.

Mye penger å spare Det er birkenesbedriften Birkeland Elektro AS som har hatt ansvaret for lysprosjektet hos Scanflex AS og står både for leveransene og de elektriske installasjonsarbeidene.

Birkeland Elektro har åtte ansatte, hvorav to er lærlinger.

– Vi har utført flere liknende oppdrag både for private virksomheter og offentlige institusjoner og vi har god erfaring med energispareoppdrag, forteller elektromontør og medeier i Birkeland Elektro AS, Øyvind Andersen til Agdernæring. – Når vi får et oppdrag som dette hos Scanflex, går vi inn og vurderer hva som kan gjøres uten alt for store investeringer. Ofte er det tilstrekkelig med tids- og bevegelsesstyring av lys og varme. Tenk bare hva et par timer med unødvendig lys og varme hver dag i en stor bedrift koster i løpet av et år! På Scanflex ble prosjektering av den nye belysninga

AGDERNÆRING VISER VEI

gjort i samarbeid med Glamox Norge AS. De nye LED-lyskildene fra Glamox som ble levert til birkenesbedriften har ei beregna levetid på 100.000 timer. Dette er ca. ti ganger lenger levetid enn de lysstoffrørene vi skrudde ned. Dette betyr at dersom det ikke kommer helt ny teknologi, så vil den nye belysninga teoretisk sett vare i ca. 40 år.

En annen viktig årsak til at valget falt på Glamox Wireless System var at man kunne benytte eksisterende strømnett og man dermed unngikk kostnader til ny kabling.

Glamox Wireless System er spesielt egna for industrielle virksomheter, og sensorene har et stort dekningsområde. Alle armatur har en sensor tilkobla en trådløs sender/mottaker. Denne kommuniserer trådløst med andre sensorer og et overordnasystemer.

Gruppering og justering gjøres fra et enkelt nettbrett med Android operativprogram.

Dette gjør det også mulig å overvåke både strømforbruk og nød-og ledelys fra et annet geografisk sted.

Totalt er 340 lysarmaturer demontert og erstatta av 280 LED-lyskilder. Besparelsene med innkjøp og utskifting av lysstoffrør, som tidligere var en betydelig kostnad, faller også bort.

Belysninga kan fjernstyres, og i områder hvor det er lite folk til stede, som lagerområder ol. er det mulig å benytte bevegelsessensorer som vil være med på å gjøre belysninga enda mer energigjerrig.

– Strømforbruket til belysning i de områdene vi har bytta armaturer reduseres med ca. 60% opplyser Øivind Andersen.

Fra venstre elektromontør Øyvind Andersen, Birkeland Elektro AS, Sigmund Aabel, daglig leder på Scanflex AS, og salgsingeniør Stian Gundersen i Glamox Norge AS.

Vi har levert belysningen til Scanflex.

Lokal representant: Stian Gundersen stian.gundersen@glamox.com Tlf. 959 86 728

Glamox Wireless System Glamox Wireless System for Central Monitoring er et fleksibelt og avansert system hvor man unngår ekstra kostnader for ny kabling. Sensoren er designet spesielt for industrielle applikasjoner, og har et stort dekningsområde, selv om sensorene monteres høyt oppe. Alle armatur har en sensor (PIR) tilkoblet en trådløs sender/mottaker. Denne kommuniserer trådløst med andre sensorer og overordnede systemer. Gruppering og justering av andre parametere gjøres fra et nettbrett Please refer to our website

med Android, ved å sette opp et tilgangspunkt kan systemet levere data til en skybasert tjeneste.

for information about

Dette gjør det mulig å overvåke både strømforbruk og nød-/ledelys fra et annet geografisk sted.

our 5 year warranty.

Dagslyssensorer og nød-/ledelys kan kobles til systemet som eksterne enheter.

ENERGI OG MILJØ

5

ENERGITILTAK I RISØR KIRKE:

Energibruken mer enn halvert Risør kirke har foretatt tiltak som har ført til en betydelige reduksjon av det elektriske energiforbruket. Årlig spares det ca. 40.000 kWh. Dette har også gitt en stor miljømessige gevinst ved at de årlige CO2utslippene er redusert tilsvarende 15–20 tonn.

mens våpenhuset ikke hadde oppvarming i det hele tatt. Målet var derfor å få en energibesparene, sikker, effektiv og brukertilpassa oppvarming av kirkebygget, med lav hviletemperatur og kortest mulige oppvarmingstid til en behagelig temperatur.

Firmaene Stærk AS og Sivilingeniør Øivind Berntsen AS ble engasjert til å foreta planlegging, prosjektering og ledelse under gjennomføring for h.h.v. byggetekniske- og VVS-arbeider.

Etter gjennomført anbudskonkurranse og kontraktsinngåelse, ble arbeidene igangsatt høsten 2014 med planlagt ferdigstilling og oppstart i begynnelsen av 2015.

Det er montert innvendige vinduer ved alle eksisterende vinduer med 1-lags glass. I himlingen er det lagt ny isolasjon mot kaldt loft over hele kirkerommet og det er utført diverse annen etterisolering.

Risør kirkelige fellesråd starta i 2012 arbeidet med å undersøke hva som kunne gjøres for å redusere utgiftene til oppvarming av Risør kirke. Kirka, som ble oppført i 1647, er freda og det ble derfor stilt store krav til at arbeidene måtte utføres på en slik måte at både bygg og interiør ble bevart på best mulig måte.

Kirka ble tidligere varma opp med elektriske rørovner installert under annenhver benk i kirkerommets hoved- og sideskip, mens eldre panelovner langs vegger og rørovner sørga for varme i kor og alterområde. Disse varmekildene ble styrt av en felles termostat for hele kirkerommet og det var små muligheter for sonestyring av temperaturen. Sakristiet var utstyrt med elektrisk konvektor/luftgjennomstrømningsovner under vindu,

Oras AS avd. Arendal fikk VVS-oppdraget og har levert og montert røropplegg, bergvarmepumper, elektrokjel, vanntanker for magasinering av energi og radiatorer som er plassert under benkene samt et avansert fjernstyringssystem for anlegget.

– Det ble foretatt grunnboring for å ta

Systemskisse for jordvarmesystemet.

Kirketjener og daglig leder Ingvar Lillehammer i teknikkrommet.

Varmeanlegget

6

AGDERNÆRING VISER VEI

RISØR KIRKE har fått nytt energisparende ut jordvarme med bergvarmepumpe for oppvarming av kirkebygget, forteller Aasvald Aamlid i Oras AS. – Kirka har en «hviletemperatur» på 50 C og varmes opp til 190 C når den er i bruk. Når et arrangement er avslutta senkes temperaturen igjen til 50 C og jordvarmen, som ikke brukes direkte til oppvarming av kirkerommet, magasineres i to stk. 1000-literes vanntanker og ligger klar til å sendes rundt i radiatorene når kirka igjen skal benyttes. Vi har også innstallert et varmestyringssysten (SD) som gjør det mulig å fjernstyre temperaturen etter kalenderen eller legge inn endringer ved hjelp av en smarttelefon eller via internett.

Det er montert nye innvendig vinduer i alle 1-lagsglassvinduer

ENØK I KIRKEBYGG

Vi har prosjektert det nye enøk-anlegget i Risør kirke Vi prosjekterer alt innen ● varmeanlegg ● sanitæranlegg ● kjøleanlegg ● kjøl- og fryseanlegg ● sprinkleranlegg ● ventilasjonsanlegg SIV. ING. MRIF

ØIVIND B. BERNTSEN AS

varmeanlegg.

RÅDGIVENDE INGENIØR VVS TEKNIKK Varmeanlegget har også fått en elektrokjel som skal trå til når varmebehovet er større enn det varmepumpene kan levere.

Yngvar Lillehammer, som er kirkeverge i Risør, opplyser at målinger foretatt etter at arbeidene er utført viser at forventningene til anlegget er fullt ut innfridd. – Mens vi tidligere hadde problemer med å få kirka varm nok når det var kaldt ute, opplever vi nå at idealtemperaturen 190 C er på plass ca. fire timer etter at sirkulasjonspumpa har begynt

å distribuere varmtvannet til benkeradiatorene. Strømforbruket er redusert med mer enn 50%, og en undersøkelse forteller også at brukerne oppfatter temperaturen i kirka som mye mer behagelig enn tidligere.

– Vi har også installert tilsvarende anlegg i Frydendal kirke som er en god del større enn Risørkirka. Også i denne kirka er forventningen innfridd. Jeg synes også at det er viktig at kirkene kan bidra med å redusere klimautslippene, sier Lillehammer til slutt.

Varmen sendes rundt i kirkerommet ved hjelp av radiatorer montert under benkene.

Kirkebakken 5 4836 Arendal

Telefon 37 00 01 80 E-post: post@berntsen.no

ENØK I KIRKEBYGG

Vi har levert og montert ● Bergvarmepumper ● Varmemagasin ● Skreddersydd automatikk med SD-anlegg ● Spesialtilpassede benkeradiatorer for oppvarming av kirkene i Risør

Oras AS avd. Arendal Skrubbedalsveien 1, 4848 Arendal Tlf. 37 03 13 11 - 47 71 86 04

www.oras.no

ENERGI OG MILJØ

7

NATURVERNFORBUNDET:

Vi må bli smartere Naturvernforbundet trekker fram håndverkerne; en innsats for å gi oss boliger og bygg som bruker

Naturvernforbundet mener flere gjøre klima- og energismarte valg.

Lavutslippssamfunnet må også være et sirkulært lavenergisamfunn der det å bruke så lite energi som mulig er et mål i seg selv.

En frykta utvikling Den siste rapporten fra FNs klimapanel (publisert 8.10.18) viser at klimaendringene nå ikke bare skjer raskere, men også at konsekvensene for jordens økosystemer vil bli svært alvorlige, selv om temperaturøkninga begrenses til 1,5 grad.

– Rapporten sier ikke egentlig noe nytt, men samtidig er klimapanelets konklusjoner mye tydeligere på hva det er vi nå risikerer, på hvor mye vi faktisk må gjøre for å nå de målene vi har satt

oss, og på hvor raskt endringene må skje, sier Silje Østerbø Den globale gjennomsnittstemperaturen har allerede steget med rundt 1 grad siden førindustriell, og vil ifølge IPCC ha nådd 1,5 grader innen 2050 hvis det ikke settes inn massive klimatiltak.

– Rapporten viser også at selv om verden er klimanøytral i 2050 vil vi fremdeles bare ha 50% sannsynlighet for å nå målet om å begrense oppvarminga til 1,5 grad, sier Østerbø.

– Dette sier alt om hvor store de endringene vi må gjøre vil være, legger hun til.

Ikke håpløst

– Selv om det gjøres mye positivt er det imidlertid også mye som trekker feil vei, sier Naturvernforbundets Silje Østerbø. – Skal klimatiltakene vi gjør virkelig monne må hele samfunnet dra sammen, og vi må gjøre en helomvending.

8

AGDERNÆRING VISER VEI

For heldigvis er det også mye som går rett vei. Både i transportsektoren, i byggsektoren og i industrien har det skjedd store og positive endringer.

– Vi skal ikke bli handlingslamma og grave oss ned, for vi har ikke tapt kampen om farlige klimaendringer enda, men vi kan heller ikke lukke øynene lenger for at det vil trengs en storskilt og global klimadugnad, sier Østerbø.

Stadig flere transportmidler, og en stadig større del av bilparken elektrifiseres, og en stadig mindre del av byggsektoren varmes opp av fossil energi. Fra 2020 vil fossil oljefyring i byggsektoren være historie, når forbudet mot å bruke mineralolje til oppvarming trer i kraft.

– Selv om det gjøres mye positivt er det imidlertid også mye som trekker feil vei. Skal klimatiltakene vi gjør virkelig

FN-rapporten

blikkenslagere, tømrere, rørleggere, elektrikere m.fl. som hver eneste dag gjør mindre energi eller bruker energien smartere. monne må hele samfunnet dra sammen, og vi må gjøre en helomvending, sier hun.

– Uttrykket «Det grønne skiftet» må bety noe annet enn ny fornybar energiproduksjon og høyteknologiske nyvinninger, hvis ikke mister vi mye av den sprengkrafta som ligger i begrepet, sier Østerbø.

Ukjente klimahelter I Naturvernforbundets arbeid med å få gjennomført konkrete klimatiltak, som energieffektivisering og oljefyrutfasing, viser det seg at det er enkelte yrkesgrupper som får for lite klimakredit.

– I samfunnet har vi noen nesten ukjente klimahelter, som sjelden får den hederen de fortjener for innsatsen de gjør for å bedre miljø- og klima hver eneste dag. Her vil vi særlig trekke fram håndverkerne våre, alle blikkenslagere, tømrere, rørleggere og elektrikere som hver eneste dag gjør en innsats for å gi oss boliger og bygg som bruker mindre energi, eller lærer oss å bruke energien smartere, sier Østerbø, og spesielt de håndverkerne som velger å være faglig oppdatert og som virkelig brenner for faget og håndverket sitt, sier Østerbø Naturvernforbundet samler nemlig på de aller beste firmaene gjennom kvalitetssikringsordninga Energispesialist.

– En Energispesialist er en håndverksbedrift som virkelig satser på energitiltak, som følger med på den teknologiske utviklinga i faget sitt og som følger opp kundene sine. For er det ikke nettopp en Energispesialist du har lyst til å kontakte når du skal oppgradere huset ditt? Spør hun.

Boligeiere har mange portaler og alternativer når det gjelder å finne fram til hvilke håndverkere som er best på pris, men ingen mulighet til å vurdere hvilken kompetanse bedriftene har.

Må bli smartere For å gjøre noe med dette lanserte Naturvernforbundet nettportalen Energismart.no sammen med kvalitetssikringsordninga Energispesialist i 2018. I 2030 skal vi bruke 10 TWh mindre i byggsektoren. Det betyr at hver enkelt av oss må bruke stadig mindre energi i åra som kommer. Da er det viktig at alle de smarteste og mest effektive energi-tiltakene blir gjennomført.

Målet med prosjektet er å gjøre det både tryggere og enklere for bolig- og byggeiere å gjennomføre viktige energitiltak. Nå jobber Naturvernforbundet for å gjøre ordninga bedre kjent i markedet.

– Fram til nå har vi gjort det viktigste grunnarbeidet med både nettsida energismart.no og kvalitetssikringsordninga Energispesialist, men det gjenstår fremdeles litt jobb med å nå ut i markedet, sier Østerbø – Er det noen lesere som kjenner seg igjen, og som rett og slett er en Energispesialist, da skal de ikke nøle, men å ta kontakt med oss, selv om vi er litt tidlig i prosessen med å utvikle kvalitetssikringsordninga, avslutter hun.

ENERGI OG MILJØ

• Den globale oppvarminga vil trolig stige til 1,5 grader over nivået fra slutten av 1800-tallet en gang mellom 2030 og 2052, hvis temperaturstigninga fortsetter i samme hastighet som i dag.

• Mesteparten av økninga siden 1950-tallet er høyst sannsynlig menneskeskapt. Hvis ikke noe blir gjort, vil vår planet være på vei mot en temperaturøkning på 3–4 grader.

• Jordas overflate er allerede varma opp 1 grad i gjennomsnitt, noe som har medført høyere havnivå og dramatisk økning i ekstremvær.

• Bare for å oppnå en sjanse på 50 prosent til å nå 1,5-gradersmålet må verden bli karbonnøytral innen 2050.

• Det vil kreve endringer i en skala man aldri tidligere har sett, både innen samfunnsliv og verdensøkonomi, for å unngå globalt klimakaos.

• FNs klimapanel sammenlikner vurderinga av en temperaturøkning på 1,5 grader og 2 grader.

• En temperaturøkning på 2 grader vil innebære ytterligere 10 centimeter høyere havnivå over anslaget for en temperaturøkning på 1,5 grader.

• Begrenses oppvarminga til 1,5 grader, vil flere hundre millioner færre bli utsatt for alvorlige konsekvenser av oppvarminga, som havnivåstigning, fattigdom og hetebølger.

• Havet rundt Arktis vil være isfritt én gang hvert 100. år i gjennomsnitt dersom temperaturøkninga begrenses til 1,5 grader. Havet vil være isfritt minst én gang hvert tiende år ved en temperaturøkning på 2 grader.

• En temperaturøkning på 1,5 grader vil føre til at mellom 70 og 90% av verdens korallrev i varme hav forsvinner. Ved 2 graders økning vil stort sett alle korallrev dø.

• 6% av insekter, 8% av planter og 4 prosent av virveldyr vil miste over halvparten av sine utbredelsesområder ved en temperaturøkning på 1,5%.

Med en temperaturstigning på 2% stiger tallene til henholdsvis 18%, 16% og 8%.

9

Et av Skandinavias mest moderne og effektive gjenvinningsanlegg ligger i Kristiansand!

På Returkraft brenner vi årlig 130.000 tonn avfall.

Energien omformes til strøm og fjernvarme.

Samlet energiproduksjon siden oppstart i 2010 tilsvarer årsforbruket til 130.000 husstander.

10

Vi brenner for miljøet

Avfallsforbrenning er viktig i den sirkulære økonomien En stadig økende avfallsmengde er et av vår tids største miljøproblemer. Økt velstand gir økt forbruk og dermed mer avfall.

Dersom avfallsmengden fortsetter å øke i samme takt som økonomien generelt vil vi før eller senere «drukne» i vår egen søppel. En av våre viktigste miljøutfordringer er derfor å redusere avfallsmengden. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at det i 2017 ble produsert 2,3 millioner tonn husholdningsavfall i Norge. Dette tilsvarer 426 kg pr. innbygger. (https://www.ssb.no/natur-ogiljo/statistikker/avfkomm/aar).

EU har en målsetning om at 65 prosent av husholdningsavfallet vårt skal materialgjenvinnes innen 2030 (http://ec.europa.eu/environment/waste/t arget_review.htm). I 2017 ble 39 prosent av husholdningsavfallet i Norge levert til materialgjenvinning. Vi har altså en jobb å gjøre for å nå EUs mål; ikke minst når materialgjenvinningsgraden måles etter hva som faktisk blir materialgjenvunnet, og ikke etter hva som leveres til materialgjenvinning.

Returkrafts rolle i den sirkulære økonomien De senere år har begrepet «sirkulær økonomi» fått en økt betydning. Kjernen i den sirkulære økonomien er knyttet til å utnytte jordas ressurser best mulig, og sørge for langsiktig bærekraft og verdiskaping. Målet med den sirkulære økonomien er å produsere minst mulig avfall, og i stedet utnytte alle ressurser best og lengst mulig. Dette vil sikre materialtilgang, nye arbeidsplasser, økt verdiskaping og bidra til å redusere klimautslippene. Dette er framtidens måte å drive industri og næringsliv på!

Ikke alt avfallet vi produserer kan materialgjenvinnes. I dag kan dette være produkter som er sammensatt av flere typer materialer og som dermed vanskelig lar seg gjenvinne (restavfall). Om noen år vil den sirkulære økonomien sørge for systemer på produsentnivå som gjør at en større andel produkter og

Figuren viser Returkrafts viktige plassering i den sirkulære økonomien. materialer enklere vil kunne gjenvinnes.

Et forbrenningsanlegg som Returkraft vil likevel fortsatt spille en viktig rolle i den sirkulære økonomien: Mange produkter vi omgir oss med kan inneholde giftige stoffer som bør tas ut av «gjenvinningsloopen». Ved å brenne avfall som inneholder giftige stoffer bidrar vi til å sørge for et renere kretsløp i materialgjenvinningen. I tillegg blir energien i restavfallet som behandles på Returkraft omdanna til miljøvennlig energi i form av strøm og fjernvarme. Ved å erstatte fossilt brennstoff med energi hentet fra rest-avfall reduseres utslipp av CO2 og bruk av ikke-fornybare energikilder.

Returkraft mottar restavfall fra totalt 28 kommuner på Agder og i Telemark, i tillegg til avfall fra næring. Hvert år forbrenner vi ca. 130.000 tonn avfall og produserer energi tilsvarende årsbehovet til nesten 20.000 eneboliger. Energien i restavfallet omformes til 95 GWh strøm og 250 GWh fjernvarme pr. år.

AGDERNÆRING VISER VEI

Returkraft har gjennvunnet energi fra 1.1 mill. tonn avfall siden 2010 Siden Returkraft kom i drift i 2010 har anlegget forbrent og gjenvunnet energi fra 1,1 millioner tonn avfall. Hadde avfallet havnet på deponi ville resultatet blitt et CO2-utslipp på 830.000 tonn. Det tilsvarer det årlige utslippet fra mer enn 400.000 personbiler! Dersom fjernvarmen fra Returkraft skulle vært produsert med fyringsolje, ville det gått med 26 millioner liter hvert år.

Røyken fra forbrenningen går gjennom en omfattende renseprosess før den slippes ut gjennom pipa. Returkrafts renseanlegg er høyteknologisk og gjør at våre utslippstall er rekordlave og bransjeledende. Disse tallene kan du finne i Returkrafts månedlige rapporter som ligger tilgjengelig på nettsiden (www.returkraft.no).

Returkraft har en visjon om å være et referanseanlegg i Skandinavia og er en bedrift som bokstavelig talt brenner for miljøet!

ENERGI OG MILJØ

11

Kan Agder bli verdens største leverandør av datakraft?

– Alt ligger til rette, sier Bulk-grunnlegger Peder Nærbø – Med datasentre i Vennesla, Oslo, Stavanger og Danmark, lager vi nå en digital infrastruktur som vil tiltrekke seg store internasjonale aktører innen dataprosessering, sier Peder Nærbø i Bulk.

Bulks område på Støleheia i Vennesla (bildet) utgjør utrolige 3.100 mål.

Selskapet har delt tomtene inn i ti datacenter-arealer. Nå er område 1 og 2 opp arbeidet, noe som utgjør 100 mål. Avskogingen på område 4 er startet og her snakker vi om et område på 210 mål. Totalt har Bulk 100 MW tilgjengelig kraft på området, levert fra Agder Energis hovednett vegg i vegg med Bulk på Støleheia.

– Det er denne plasseringa i Agder som gjør hele forskjellen, sier Nærbø. Dataprosessering krever voldsomt med kraft, og her har vi ren fornybar kraft et steinkast fra våre bygg, noe som gir store besparelser på linjeleie av strøm kombi-

nert med lave strømpriser i Norge om man sammenlikner med andre land.

Dette kommuniserer vi nå ut til resten av verden, og vi vet at dette vil bli standard prioriteringer for store internasjonale selskaper i framtiden, sier han.

Det er et voksende energiproblem for kraftsultne datasentre. Industrien selv forventer at strømforbruket og databehandlingen skal tredobles de neste fem årene, ettersom en milliard flere mennesker kommer på nettet i utviklingsland, og «IoT», førerløse biler, robotisering, videooverføringer og kunstig intelligens vokser eksponentielt i rike land.

– Løsningen er som vi gjør nå på

PEDER NÆRBØ (49) er grunnlegger og styreformann i Bulk Infrastructure AS. Selskapet han startet i 2006 har i dag 55 ansatte og en verdi på 1,1 mrd kroner. – Det er tilkoblingsmulighetene og den kortreiste rene krafta som er essensen med Støleheia. Området vi skaper her har alle muligheter til å bli verdensledende på datalagring, et marked som vokser i rekordfart.

12

AGDERNÆRING VISER VEI

DATALAGRINGANLEGGET på Støleheia vil Til venstre i bildet ser man Statskrafts område Støleheia, bygge datasentre drevet med 100% fornybar energi, i et kaldt klima og nær energikilden, sier Nærbø.

– Det handler om å tilgjengeliggjøre områder som har tilgang til fornybar energi.

Støleheia er et av Bulk Infrastructures prestisjeprosjekter, døpt til N01 Campus der N er for Norge og 01 symboliserer data. Området vil bli verdens største datasenter drevet av ren utslippsfri kraft.

Hittil har Bulk Infrastructure investert over 400 millioner kroner i Agder-regionen. Av dette er 250 millioner kroner brukt på lokale entreprenører. Til nå har Bulk benyttet for det meste lokale agderbedrifter i forbindelse med byggingen på Støleheia.

– I all hovedsak blir det lokal arbeidskraft på Støleheia, sier Nærbø. Med få unntak av kunder som vil ha egne ansatte i en etableringsfase av sine servere og annet utstyr.

For å få industrien til å fungere optimalt må man ha fibertilknytning til resten av verden. Derfor bygger også Bulk en ny transatlantisk fiberrute (HAVFRUE), med grener til Irland, Danmark og Norge, i samarbeid med Facebook, Google og AquaComms, som vil bli gjennomført i 4. kvartal 2019. Denne kabelen som skal komme inn til Kristiansand, er den første interkontinentale kabelen til Norge.

bli verdens største datasenter drevet av ren utslippsfri kraft. Et såkalt «Hyperscale datacenter». som produserer ren fornybar energi.

Aktivering av Norden Med etablering i Danmark, muliggjør Bulk for de nordiske landene som en førsteklasses beliggenhet for datasentre. Denne regionen har en sterk fornybar energiblanding, og har verdens mest driftssikre energinett. Norge, som et eksempel, er utstyrt med 98% fornybar energi fra vannkraft. Danmark og Sverige er utstyrt med ca. 50% fornybar energi, men den CO2utslippsfrie strømmen som atomkraft gir, tiltrekker seg også aktører, da kull og gass ofte blir ansett som dårligere alternativer.

– Norden har også en unik strategisk plassering med kort avstand til USA, Europa og Asia (via Arktis) kombinert med multi redundante globale fibernettruter, sier Peder Nærbø, som trekker Norge som et potensielt «engineroom».

– Vi tar vannkraft og omgjør til datakraft med global rekkevidde, sier Nærbø. Det er dette alt sammen handler om.

– Norges industrihistorie er en oppskrift på effektive energiløsninger for kunder i stor skala. Vi er et politisk stabilt land, har solide samfunnsinstitusjoner og er nær verdens viktigste markeder. Med andre ord, Norge er et ideelt sted for framtidig digital infrastruktur, avslutter Nærbø

NÅR DEN NYE SJØFIBERKABELEN «Havfrue» (oransje) kommer på plass i 2019, blir det synlig hvor unik posisjon Norden har, og ikke minst Agder får, med tanke på digitale motorveier i verden.

En mulig rute til Asia via Arktis er også i langtidsplanene til selskapet.

ENERGI OG MILJØ

13

GRÜNDERUKA AGDER 2018:

Aleksander Lien daglig leder

Tharald Lundvall rådgiver

Lill-Margrethe Stene rådgiver

Vemund Ruud rådgiver

UNGT ENTREPRENØRSKAP (UE) er en ideell, landsdekkende organisasjon som i samspill med skoleverket, næringslivet og andre aktører jobber for å utvikle barn og unges kreativitet, skaperglede og tro på seg selv.

Ungt Entreprenørskap Agder (UE Agder) inspirerer og kvalifiserer framtidens verdiskapere på Agder. UE Agder er brobygger mellom skole og arbeidsliv og pådriver for entreprenørskap – i hele utdanningsløpet. Gjennom erfaringslæring, kreativitet, samarbeid og tverrfaglighet kvalifiserer vi framtidens verdiskapere til arbeidslivet. Det er et langsiktig mål å bidra til økt etab-leringsrate, innovasjon og forretningsutvikling i virksomheter på hele Agder.

UE Agder involverte mer enn 10 000 elever og studenter i 2017, og nærmere 600 frivillige fra lokalt arbeids- og næringsliv bidro overfor de unge gjennom UEs programmer. 1 200 lærere har i løpet av 2017 tatt pedagogiske utfordringer gjennom entreprenørskapsaktiviteter i skolen på Agder.

14

Årets yngste – framtidens I uke 46 var hele 550 elever i Aust- og Vest-Agder, 30 lærere, samt 25 representanter fra lokalt arbeids- og næringsliv involvert i aktiviteter, som utfordret elever i videregående skole på egne forretningsidéer, reelle problemstillinger og holdninger til privat økonomi.

På initiativ fra Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner, og i samarbeid med det regionale partnerskapet, har Ungt Entreprenørskap siden 2015 bidratt med planlegging og gjennomføring av Gründeruka Agder. En spennende uke med fokus på kreativitet, forretningsutvikling og gründerskap, med mål om å bidra til at det skapes flere vekstkraftige gründervirksomheter i landsdelen.

Målgruppa er alle med interesse for entreprenørskap, de med en god idé eller lyst til å starte/ videreutvikle egen bedrift. Gründeruka Agder ble i år arrangert for 4. året på rad og er en del av Global Enterpreneurship Week, som gjennomføres i 160 land.

14.–20. november var det over 70 arrangementer i Agder, med mer enn 2.600 deltakere og nærmere 60 arrangører.

Ungt Entreprenørskap bidro til invol-

vering av årets yngste deltakere!

– Ungt Entreprenørskaps arbeid er utrolig viktig for å skape en region hvor det er godt å bo, arbeide i og besøke. Skal vi lykkes med dette må vi dyrke fram framtidas verdiskapere, sier Wenche Fresvik, næringssjef, Aust-Agder fylkeskommune. Evnen til kreativ tenkning og evnen til å finne nye løsninger på dagens og morgendagens utfordringer må trenes. Skal vi lykkes med å skape nye arbeidsplasser i framtida må den kreative innovasjonsmuskelen trenes fra tidlig alder, – helt ned til barnehagealder, sier Fresvik. Det har alltid vært en fornøyelse for meg å delta i ulike arrangementer i regi av Ungt Entreprenørskap. Den energien som elevene legger i disse arrangementene lover godt for framtida.

Her vil jeg spesielt trekke fram alle de unge, flotte jentene som tar lederposisjoner i ungdomsbedriftene og som gjennom dette kan få nyttig erfaring som de kan ta med seg i sin lederkarriere etter endt utdanning. Vi trenger flere kvinnelige ledere på Agder og den erfaringen jentene får gjennom ledelse av ungdomsbedriftene kan være med på å inspirere de til å ta lederstillinger senere i livet, sier Fresvik

Syretest av forretningsidéer og kurs i presentasjonsteknikk 130 elever fra ungdomsbedrifter i Austog Vest-Agder hadde forberedt pitch/ kort

Engasjerte elever i en ungdomsbedrift ved Kristiansand Katedralskole Gimle pitcher egen forretningside for et panel bestående av representanter fra lokalt FOTO: UNGT ENTREPRENØRSKAP AGDER arbeids- og næringsliv.

AGDERNÆRING VISER VEI

e deltakere verdiskapere presentasjon av egne forretningsidéer. Hver presentasjon ble etterfulgt av tilbakemelding og «syretesting» i dialog med «rådgivere» i panel, som bestod av representanter fra lokalt arbeidsog næringsliv med kompetanse på forretningsutvikling. Samtlige presentasjoner og tilbakemeldinger ble gjennomført med andre deltakende ungdomsbedrifter og lærere til stede, for best mulig erfaringsoverføring.

– Vårt mål er at ungdomsbedriftene skal få konstruktive tilbakemeldinger både på styrke og hva de bør jobbe mer med – bekreftelser eller oppfølgingsspørsmål som eksempelvis kan vedrøre forretningsidé, økonomi, nyhetsgrad, behov i markedet og bærekraft, sier Aleksander Lien, daglig leder i Ungt Entreprenørskap Agder. Felles for samtlige elever gjelder vårt ønske om å trigge et tankesett i forhold til problemløsing og kritisk tenkning, risikovilje og personlig initiativ, samarbeidsevne og rollefordeling, samt økt forståelse for hvorfor og hvordan bruke nettverk. Vårt utgangspunkt er læring, ikke næring, sier Lien.

Arrangementet gjennomføres årlig over to dager, i samarbeid med Handelshøyskolen BI Stavanger, samt representanter fra lokalt arbeids- og næringsliv som aktive bidragsytere.

– Handelshøyskolen BI er særdeles opptatt av at utdanning skal være et springbrett inn i arbeidslivet. Derfor setter vi stor pris på å få være med Ungt Entreprenørskap i å gi elever en unik manøvreringsferdighet i arbeidslivet, sier Ragnhild Wiik, direktør, BI Stavanger.

– Ved å involvere elevene tidlig, vil de kunne dra mer nytte av videre utdannelse. Elevene får utvikle «knagger» i hjernen som de kan henge ny kunnskap på, sier Wiik.

For enkelte ungdomsbedrifter er prosess og rollefordeling det viktigste, med mindre fokus på unikhet og posisjonering. Elevenes fag- og linjevalg påvirker tid til disposisjon, og derfor også elevenes forutsetninger for arbeid med egen forretningsidé. Andre ungdomsbedrifter vil alltid sikte mot høy omsetning og gode prestasjoner, eksempelvis gjennom salgsmesse og fylkesmesse for ungdomsbedrifter, med ambisjoner om NM-deltakelse – og, noen få vil nok også drømme om mulighet for kommersialisering. Årets syretesting av forretningsidéer ser blant annet ut til å kunne sette en av ungdomsbedriftene i Aust-Agder i prosess for merkevarebeskyttelse.

– Syretesten er første reelle eksponering av ungdomsbedriftene og deres forretningsidé. De får god øvelse i å formidle hva deres bedrift skal gjøre, i tillegg til gode råd og tilbakemeldinger, sier Siri Ovanger, lærer ved Kristiansand Katedralskole Gimle (KKG). Elevene synes selv dette er litt skummelt, men er tydelige på eget læringsutbytte. Det verdsettes at dette skjer i god tid før de skal ut på markedet med sine produkter – dermed har de enda litt tid til å justere og endre retning – om det er nødvendig, sier Ovanger.

Innovasjonscamp – kreativitet og nyskaping 120 elever ved Sam Eyde videregående skole deltok torsdag 15. november på Innovasjonscamp – en treningsleir med fokus på kreativitet og nyskaping. Elevene fikk et helt reelt oppdrag med en fokusert problemstilling.

Styremedlemmer Styreleder Terje With Andersen Daglig leder InWith AS Styremedlem Wenche Fresvik Næringssjef Aust-Agder fylkeskommune Styremedlem Anita Dietrichson Adm. dir.Næringsforeningen i Kristiansandsregionen Styremedlem Jill Akselsen Adm. dir J.B. Ugland Eiendom AS Styremedlem Clare Jortveit Daglig leder Aftenskolen 1. varamedlem Fred Skagestad Utdanningsrådgiver NHO 2. varamedlem May-Lene Noddeland Organisasjonsmedarbeider LO

En ungdomsbedrift ved Arendal videregående skole presenterer sin forretningsidé og mottar tilbakemeldinger fra et panel bestående av; Ragnhild Wiik, dir. ved BI Stavanger, Jon Mathisen, spesialrådgiver BM i Sparebanken Sør, og Espen Nystad, daglig leder i Grimstad Næringsforening.

FOTO: UNGT ENTREPRENØRSKAP AGDER FORTS. NESTE SIDE

UTDANNING OG KVALIFISERING

15

FORTS. FRA FORRIGE SIDE Oppdraget ble i denne sammenheng utarbeidet og formidlet i samarbeid med Eyde-klyngen. Eyde-klyngen består av en rekke ulike prosessindustribedrifter på Sørlandet, som bl.a. kontinuerlig jobber med å finne nye bærekraftige løsninger. I en sirkulærøkonomi vil man også bort fra idéen om bruk og kast, og sørge for at ressursene brukes på nytt og på helt nye måter. Med utgangspunkt i denne tematikken jobbet elevene med oppdrag i grupper innenfor et konsentrert tidsrom, og presenterte/pitchet sine løsninger for en jury. Juryen vurderte de ulike løsningsforslagene etter gitte kriterier; realiserbarhet, innovasjonsgrad, gruppedynamikk m.m., og premierte de beste løsningsforslagene. Vinnergruppen fra Vg2 Medier- og kommunikasjon viste svært god forståelse med egen vri på snapchatkampanje for å nå ungdom, som sin løsning. Pris-utdelingen fant sted påfølgende dag i forbindelse med skolens egen Næringslivsdag – i år gjennomført tredje året på rad med mål om å knytte næringsliv, utdanning og politikere tettere sammen.

– Vi ser på unge mennesker som ressurser i vårt arbeid. Unge øyne kan gi nye blikk på utfordringer vi jobber med, og jeg tror det er motiverende for de som deltar å vite at vi bruker det de utvikler, sier Helene Fladmark, daglig leder i Eyde-klyngen. Vi hadde en veldig positiv opplevelse ved å delta på årets Næringslivsdag og Innovasjoncamp ved Sam Eyde videregående skole, og ønsker å videreføre samarbeid med skolen, sier Fladmark.

Sjef i eget liv!

Holdninger til personlig økonomi Ved Kristiansand Katedralskole Gimle (KKG) arrangeres egen «Økonomifaguke» parallelt med Gründeruka. Økonomifagene ved skolen settes i fokus for å synliggjøre muligheter for elever som allerede har valgt denne retningen, samt trigge elever som enda ikke har foretatt

Ragnhild Wiik, direktør ved BI Stavanger driller ungdomsbedrifter i Aust-Agder på presentasjonsteknikk.

FOTO: UNGT ENTREPRENØRSKAP AGDER sine valg av programfag. Finans Norge (FNO), Husbanken og NAV har i samarbeid med Ungt Entreprenørskap utviklet programmet «Sjef i eget liv!» for ungdom i videregående skole. I samarbeid med Sparebanken Sør får elever på Agder besøk av bankansatte i klasserommet med fokus på holdninger og verdier, risikovilje og kontroll – å kunne synliggjøre konsekvenser av egne valg knyttet til elevenes personlige økonomi.

– Unge mellom 18 og 30 år er de mest sårbare forbrukerne. Dagens utvikling med økende boligpriser og rekordlav rente, fører til økende gjeldsvekst og antall betalingsforpliktelser, sier Gunnar Thomassen, direktør for personmarked i Sparebanken Sør. Denne utviklingen fører igjen til økonomiske klasseskiller for den unge generasjonen, skillet går mellom de som har oppsparte midler til å komme seg inn på boligmarkedet, og de som allerede i ung alder har forbrukergjeld. Mange norske ungdommer mangler grunnleggende kunnskap om privatøkonomi, og Sparebanken Sør ønsker derfor å bidra til å lære ungdom å håndtere privatøkonomien sin.

Sparebanken Sør samarbeider med Ungt Entreprenørskap i Agder og Telemark, og

Helene Fladmark, daglig leder i Eyde-klyngen, sammen med vinnergruppen fra Sam Eyde videregående skole, og prisutdeler Gro Bråten, fylkesordfører i Aust-Agder.

16

FOTO: EYDE-KLYNGEN

AGDERNÆRING VISER VEI

vil sammen med dem bidra med kunnskapsformidling om egen økonomi på ungdomsskoletrinnet og i videregående skole. Vi vet det er viktig å begynne i ung alder, og håper derfor å kunne nå flest mulig ungdom gjennom disse programmene. Målet vårt er å bidra til at ungdom får en best mulig start på sitt økonomiske liv, sier Thomassen.

– Programmets innhold går rett inn i læreplanen i samfunnsfag på Vg1, sier Siri Ovanger og Kristin Erlandsen Strømme, begge lærere ved KKG. Både «Syretest av forretningsidé for ungdomsbedrifter» og «Sjef i eget liv!» er svært gode bidrag, som setter fokus på viktige og interessante emner for elevene, som selv sier at de lærer nye ting og at de liker det som skjer denne uka. Aktiviteter ved skolen i regi av Ungt Entreprenørskap og andre eksterne bidragsytere får ekstra drahjelp ved at vi er en del av Gründeruka, og viser dermed bredden i initiativ som kan bidra til utvikling av næringslivet på Agder, avslutter de engasjerte lærerne.

I løpet av Gründeruka ble nærmere 300 elever ved KKG utfordret på egen økonomisk planmessighet.

Kristine Jensen, finansiell rådgiver i Sparebanken Sør, utfordrer elever ved Kristiansand Katedralskole Gimle på holdninger til egen privat økonomi.

FOTO: SPAREBANKEN SØR

Gründere og småbarnsmødre med ambisjoner Proffoppgjør AS ble etablert våren 2014 av Catharina Folstad Aglen og Vibecke Fardal Marchmann som fremdeles eier og driver bedriften.

Proffoppgjør AS er et frittstående eiendomsmeglerforetak som har spesialisert seg på kontraktog oppgjørsoppdrag. Det vil si at dersom du som privatperson eller profesjonell part selger eiendom på egen hånd, så kan du kontakte Proffoppgjør for bistand til alle formaliteter, som utarbeidelse av kontrakter, tinglysing og oppgjør.

– Hva var bakgrunnen for at dere valgte å etablere Proffoppgjør?

– Vi så en tydelig trend i markedet, hvor flere solgte eiendom på egenhånd, forteller Vibecke. – I praksis merket vi det ved at oppdragsmengden økte. Dette er i tillegg en bransje i store endringer, hvor forbrukerne får større valgfrihet og muligheter til å skreddersy sitt eget salg.

Dette kombinert med effektivisering og digitalisering mener vi bidrar til at det er et marked i sterk vekst. Vi var tidlig ute med å rendyrke konseptet, og det får vi igjen for nå. I tillegg er det ikke til å legge skjul på at vi begge tidligere jobbet til ugunstige tider, jeg som advokat og Catharina som eiendomsmegler. Nå kan vi avslutte arbeidsdagen når vi selv ønsker og tilbringe de verdifulle ettermiddagstimene med barna våre. Når det er sagt, så er vi tilgjengelige til alle døgnets tider, inkludert ferier, og vi tar ofte opp pc-en på kveldstid for å jobbe en time eller tre. Konseptet vårt er nøye gjennomtenkt og tilpasset småbarnstilværelsen. Vi får det beste fra to verdener!

– Hvem er kundene deres?

– Vi tar oppgjør over hele landet, svarer Catharina. – Våre kunder er primært privatpersoner som har funnet kjøper selv og utbyggere. Vi tar også oppgjør for eiendomsmeglere. Vi har mange store utbyggere i porteføljen vår, herunder også flere avdelingskontor i større landsdekkende kjeder.

– Hvordan har utviklingen av Proffoppgjør vært?

Eiendomsmegler Catharina Folstad Aglen og advokat Vibecke Fardal Marchmann eier og driver Proffoppgjør AS. – Vi har bygd firmaet stein for stein.

Det ble brukt minimalt med penger på markedsføring de første årene, da det var nødvendig å holde kostnadene nede. Så i starten levde vi utelukkende på fornøyde kunder som anbefalte oss videre til andre. Jeg kan som et eksempel nevne en utbygger på Bortelid som hadde blitt anbefalt å bruke oss. Dette har resulterte i at vi har fått oppdrag fra ganske mange grunneiere og utbyggere i Åseral. Vi har selvsagt også vært proaktive og hatt flere salgsmøter som har gitt full uttelling.

– Vi kjenner til at dere har fått en landsdekkende avtale med Huseiernes Landsforbund. Gratulerer så mye med det! Hvordan kom denne avtalen i stand?

– Vi inngikk avtale med Huseierne i begge Agderfylkene våren 2017 og samarbeidet fungerte fra dag én, forteller Vibecke.

– Avtalen går ut på at medlemmer av Huseierne tilbys en rabattert pris på kontraktsoppdrag. Vi hadde et møte med generalsekretær Morten Meyer i august 2017. Både Meyer og markedssjef Alfhild Krokan hadde tro på konseptet vårt. Fra 1. august i år ble avtalen utvidet til å omfatte hele landet. Dette betyr at alle Huseiernes medlemmer kan dra nytte av avtalen. Dette er vi selvsagt både glade og stolte av å ha fått i stand.

– Det er ikke så ofte vi hører om småbarnsmødre som går fra faste trygge inn-

tekter for å starte opp på egenhånd. Hvordan vil dere si at det spranget var?

De kikker på hverandre og ler. – Vel, vi er glade vi ikke visste hva vi gikk til, kommer det fra Catharina, – for det er klart at å starte opp på egenhånd innebar et stort ansvar og mye press. I begynnelsen ble det en del søvnløse netter.

Hva i alle dager hadde vi gjort? Ville vi få inn nok oppdrag til å dekke lønn og faste kostnader hver måned? Selv om vi begge hadde lang erfaring fra bransjen og et solid nettverk, så var det avgjørende at vi relativt kjapt var oppe og gikk. Vi tok ut lønn fra dag én, noe som var en av forutsetningne for å sette i gang. Selvsagt ble det en del dugnadstimer i starten, men det får vi igjen for nå.

– Hva er deres råd til andre som har en idé eller et konsept de ønsker å realisere?

– Først og fremst er det viktig at man har en nøye gjennomtenkt forretningsplan, svare Vibecke, – men jeg tror likevel det aller viktigste er å våge å realisere konseptet. Det er kun deg selv som setter begrensninger for hva du kan oppnå.

– Hva tenker dere om framtida?

– Vi skal fortsetter å bygge et solid firma og utvikle merkenavnet Proffoppgjør. Vårt hovedfokus er fornøyde kunder, det er de vi lever av. Vi har store ambisjoner og vi ser frem til å iverksette disse etter hvert, sier Catharina til slutt.

UTDANNING OG KVALIFISERING

17

FORSKNINGSMOBILISE SAMMEN NÆRINGSLIV Begge fylkeskommunene i Agder samarbeider med Norges Forskningsråd om et prosjekt som heter «Forskningsmobilisering Agder».

Formålet er å få flere bedrifter til å benytte seg av forskning i innovasjonsprosessene, og alle private bedrifter i Agder kan søke om inntil kr.

200 000. Vi har hatt en prat med prosjektleder Bjarne Sverkeli om dette virkemiddelet som flere bedrifter burde benytte seg av.

– Dette er et skikkelig lavterskeltilbud, sier Sverkeli til Agdernæring.

– Mange kvier seg for å søke penger fra virkemiddelapparatet, ofte med god grunn. Det er flere av programmene som er relativt krevende å få tilslag på, det er mange om beinet, og kravet til søknaden kan ofte uoverkommelig for en liten bedrift. Vittige tunger sier gjerne at det koster tre kroner å søke om én, men slik er det ikke hos oss. Vi har er nokså enkelt søknadsskjema som det ikke bør ta mer enn en time eller to å fylle ut, og saksbehandlingen er rask og ukomplisert.

– Kan bedriftene søke om støtte til hva som helst?

– Nei. Dette er midler som skal brukes til innkjøp av FOU-tjenester. En innovasjonsprosess består alltid av mange aktiviteter, og ofte er det noen av disse som krever kompetanse som bedriften ikke selv besitter, men som kanskje finnes i en av våre akademiske institusjoner som f.eks. et av Norges etter hvert mange universiteter, Agderforskning, SINTEF eller NORCE Research. Norges Forskningsråd har en lang liste med institusjoner som er godkjente og vi krever at forskeren som skal bidra er ansatt ved ett av disse. Vi aksepterer også utenlandske universiteter og forskningsinstitusjoner.

18

Bjarne Sverkeli, rosjektleder Forskningsmobilisering Agder.

– Er det noen begrensninger på hva slags fagområder dere støtter?

– Vi har to satsningsområder. Det ene er digitalisering, robotisering og automatisering. Det andre er produkter og tjenester som kan bidra til det grønne skiftet. Dette er romslige kategorier, og vi har en oppfatning om at de aller fleste bedrifter som utvikler nye produkter og tjenester i dag bør ta inn over seg den digitale virkelighet og de miljømessige utfordringer vi står overfor. Jeg tenker at nesten uansett hva du holder på med bør dette være inkorporert i alle innovasjonsprosesser. Det betyr indirekte at så lenge du ikke utvikler noe som helt klart bidrar negativt til miljøet, og benytter digitale prosesser i en eller annen form, så faller du innenfor kategoriene. Bærekraft handler jo ikke bare om klima og miljøgifter, men også sosial og økonomisk bærekraft.

AGDERNÆRING VISER VEI

GUNNAR OGWYN LINDÅS

– Hvor mye penger kan man søke om?

– Man kan få dekket inntil 50% av prosjektkostnadene, begrenset oppad til 200 000 kroner. Det høres kanskje ikke så mye ut, men det er heller ikke meningen at vi skal fullfinansiere prosjekter. Dette er først og fremst midler som skal hjelpe bedriften til å komme godt i gang, og har alltid en ambisjon om at bedriften skal bli stimulert til å søke seg videre i systemet. For 200 000 kroner får man i hvert fall gjennomført et godt forprosjekt, eller kan kjøpe fri en forsker fra f.eks. universitetet til å hospitere hos bedriften i en periode, såkalt forskningsmobilitet. Vi tilbyr også gratistjenesten «kompetansemegling».

– Kompetansemegling?

Det må du forklare nærmere.

– Vi har et samarbeid med fire

ERING AGDER KOBLER OG FORSKNING! aktører i regionen. Det er Sørlandsporten Næringshage i Risør, Innoventus Sør i Grimstad og Kristiansand, Lindesnesregionen Næringshage i Mandal og Lister Nyskapning i Lyngdal. Til sammen dekker de hele Agder og tilbyr en tjeneste som vi betaler for, kalt kompetansemegling. Det er et virkemiddel som er vår viktigste arbeidsform, men som også har en verdi i seg selv. Da setter vi oss ned med bedriften og analyserer det utviklings- og innovasjonsarbeidet de holder på med, og ser om det er noen huller som vi kan hjelpe til å fylle ved å koble på en forsker med spisskompetanse på akkurat det som mangler. Ofte skjer det ikke noe mer enn at bedriften blir oppmerksomme på en konkret problemstilling og kan avhjelpe seg selv, men veldig ofte finner vi fram til et forskningsmiljø og kobler

disse på bedriften. Det er ikke så lett for en bedrift å holde seg orientert på hvilke institusjoner som sitter på den ekspertisen de trenger, men vi har god oversikt over hva som er forskningsfronten på de fleste felt, gjennom våre nettverk nasjonalt og internasjonalt. Som regel finner vi alltid noen som både har kompetansen som trengs, og som synes det er fint å få jobbe med næringslivet.

– Kan du til sist nevne noen eksempler på bedrifter som har fått støtte?

– Ja. Vi har til nå bevilget støtte til 20 bedrifter, og variasjonen er stor. Ett firma har utviklet en ny type krabbeteine. De har fått midler av oss til å teste denne i NOFIMA sitt anlegg i Tromsø, og faktisk også i Barentshavet. Et annet firma har utviklet et system for pumpestyring. Dette systemet overvåker pumper i alle mulige sammenhenger, og

slår dem av når de ikke er i bruk. Det er nokså fascinerende å se hvordan et relativt enkelt system med noen få sensorer og en algoritme i en datamaskin kan spare millioner av kroner i strømutgifter for Equinor om bord i en enkelt plattform i Nordsjøen bare ved å slå av pumper som ellers ville stått på tomgang.

Videre kan jeg nevne mekanisk avlusing av laks, fermentering av grønnsaker, nye transportsystemer som kan bygges ut til en tidel av prisen av hva det koster å anlegge vei, utvinning av sjelden mineraler fra vanlig jord, smart plukking av stillehavsøsters, oppdrett av ørret og røye i innlandsvann, utvikling av opplevelser i nasjonalparkene våre og forebygging av sløsing i mekanisk industri.

Så som du ser, er det nesten ingen grenser for hva vi kan bidra til!

UTDANNING OG KVALIFISERING

19

MARKERING AV EV SENTERETS NYE L I hjertet av Kvadraturen har EVA-senteret flyttet inn i nye lokaler på Torvet.

Dette ble markert med et felles lunsjmøte for gründere og samarbeidspartnere. Blant de inviterte som deltok på denne markeringen var representanter fra Aust- og VestAgder fylkeskommune, Kristiansand kommune, NAV, UiA, Innovasjon Norge, Innoventus Sør, IMDI Sør, Region Kristiansand, Vennesla kommune, Birkenes kommune samt noen utvalgte gründer-bedrifter som alle har benyttet seg av EVAs tjenester

Dette er Tomms historie: Nytenkende – Det er lettere å komme helt fram om du har knyttet lissene og ikke snubler i starten, forteller Tomm Erichsen. – Det har jeg lært. Ikke bare må du knytte dem, men du må knytte dem riktig...

Det kan være lurt å trø varsomt og støtt – bruk gjerne litt mer tid enn du først hadde tenkt – om du har en god plan. Jeg er gründer, og jeg vet av erfaring at tålmodighet kan lønne seg.

Mange ganger vil jeg spurte av gårde, ting ikke kan skje fort nok når avgjørelsen er tatt. Jeg vil at ting skal skje NÅ!

Jeg vet jeg kan mye og er flink til det jeg gjør, derfor ville jeg starte opp eget firma sammen med en kollega som også er flink med det han gjør. Samtidig har det sakte, men sikkert, gått opp for meg at jeg ikke kan ALT! Jeg har etter hvert lært å være ydmyk og legge vekk min sørlandske «æ finner nok ud a’ de’»-

mentalitet. Nå tar jeg i mot den hjelpen jeg kan få.

Som grunnlegger av bedrift sparte jeg mye tid og bekymring ved å stikke inn-

Tomm Erichsen fra Gründerbedriften BigWig har arbeidet med et nytt visuelt uttrykk for EVA-senterets nye konsept.

Grunderbedrifter som: BioOffice, IMDI Sør, BigWig. Pictureit.no, Subwing AS, Fire Products, Integrasjon og Mentoring AS, Skjønnhetspleie og Smart Inspection AS deltok og fortalte sine historier om veien til suksess, og sitt møte med EVAsenteret. For disse gründerne, og mange andre, har EVA-senteret hatt en viktig rolle. Det å få hjelp i en tidlig fase i møte med dyktige rådgivere, samt delta på kurs som behandler viktige temaer i forbindelse med oppstart av egen virksomhet, kan være avgjørende for at gründerne får et godt utgangspunkt, og sjansen for å lykkes bedres.

Tomm Erichsen fra gründerbedriften BigWig har arbeidet med et nytt visuelt uttrykk for EVAs nye konsept. Basert på sin historie og sett i en gründers perspektiv, har han utarbeidet noen digitale bilder som nå henger på veggen i EVAsenteret.

20

Atle Tjelflaat presenterer for Kjetil Sivertsen fra gründerbedriften Fireprodukts.

AGDERNÆRING VISER VEI

VAOKALER om Etablerersenteret i Vest-Agder. Folkene som arbeider der kan sine ting. De kan guide deg gjennom den skumle oppstartfasen. Det var tilfeldig at jeg havnet der. En E-post kom forbi min skjerm med invitasjon til en gründersamling. Siden vi allerede hadde fått hjelp fra Innovasjon Norge, var vi på mailinglista.

Jeg tok meg selv i nakken og gikk. EVA-senteret som det kalles, åpnet sine dører og sin kunnskap. De kunne og ville hjelpe meg, gi meg oversikt og klarhet.

EVA-senteret har fått nye lokaler på Torvet i Kristiansand.

Planlegging og registrering – De vet mye om økonomi, lover, regler og moms og sånt, sier Tomm. – De fortalte meg om finansiering, tilskuddsordninger og hvor du kan få hjelp til hva. Jeg møtte også mange andre gründere der. Spennende folk, alle med sine drømmer.

En gründer (ordet kommer fra tysk og betyr grunnlegger) er en person som har tatt initiativ til å starte et selskap eller en virksomhet, og som svarer for deler av, eller hele den risiko som er involvert i foretaket. Vi tenker litt ofte på en gründer som en person som har en nyskapende idé, en banebrytende, oppfinnelse eller et unikt konsept som skal realiseres. Men en gründer er egentlig alle som vil etablere sin egen bedrift.

– Jeg er en gründer. Og takk til Etablerersenteret for all hjelp, avslutter Tomm Erichsen.

Om EVA-senteret Etablerersenteret Vest-Agder har eksistert siden 1992, da det ble etablert etter initiativ fra Vest-Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune. Virksomheten lå som et prosjekt i Vest-Agder fylkeskommune fram til 31. desember 2010, da ansvaret for driften ble overlatt til Etablerersenteret Vest-Agder IKS, eid 60% av VestAgder fylkeskommune og 40% av Kristiansand kommune. Årlig bistår EVA mellom 500 og 650 personer med rådgivning og/eller kurs. Personer som alle har et ønske om å starte og drive sin egen bedrift og gjennom dette bidra til økt verdiskaping i samfunnet.

I forbindelse med flytting til nye moderne lokaler har EVA-senteret fått en ny «makeover» og blitt mer digitaliserte. En del av denne «makeoveren» var å finne nye, sentrale og tidsriktige lokaler, der en også kunne ha stor nytte av samlokalisering med Business Region Kristiansand og Region Kristiansand. I sine tidligere lokaler var det viktig for EVA å kunne tilby noen av sine gründere subsidiert husly i oppstartsfasen. Dette begynte etter hvert å bli litt problematisk, både i forhold til EØS’ regelverk og det etter hvert store private tilbudet av kontorer i gründerfellesskap. Det ble derfor viktig for EVA å ikke lenger tilby kontorplasser, men å ha sentrale lokaler bedre tilpasset kjernevirksomhetene kurs og veiledning. Og et naturlig valg ble disse lokalene på Torvet.

BioOffice har flyttet inn i EVAs nye lokaler. Bedriften satser på trivsel og et bedre innemiljø. Leverer elementer fra naturen i form av dagslys, planter og plantevegger til møterom, skoler og barnehager.

Fra venstre: Sophy Loeun Gjerstad, Somnang Viumdal, Richard Viumdal, og Jørn Viumdal

EVA-senterets lunchmøte for gründere og samarbeidspartnere.

Lunchen ble levert av gründerbedriften Sopitas Thaimat i Vennesla.

UTDANNING OG KVALIFISERING

21

Innovasjon og entreprenørskap er viktig Innovasjon og entreprenørskap er en forutsetning for å skape nye arbeidsplasser, vekst og utvikling i næringsliv og samfunn. EVA-senteret skal være et lavterskeltilbud for alle som ønsker veiledning og tilførsel av kompetanse i forbindelse med etablering av egen bedrift. Formålet er å styrke antall nyetablerte bedrifter, samt bidra til å skape nye levedyktige bedrifter. EVA-sen-teret tilbyr også en rekke gratis kurs som er relevante i forbindelse med oppstart og drift av egen bedrift.

Kurs Innføringskurs blir holdt jevnlig på EVAsenteret. Dette kurset anbefales alle som går med tanker om å etablere egen bedrift. Her får man en grundig gjennomgang av hva man bør tenke på når

man skal starte og drive bedrift. Kurset arrangeres ca. hver andre tirsdag fra kl.

18.00 til 21.00. Gjennom året blir det også arrangert flere kurs innen «merkevarebygging», «salg», «Facebookannonsering», «regnskap og regnskapsforståelse», «kalkulering, budsjettering og prisfastsettelse», «skatt og avgifter».

I tillegg til kursholdere på EVA-senteret, kommer kursholdere fra Innovasjon Norge, Skatteetaten, Maduro Kompetanse og Webcode AS.

Samarbeidspartnere EVA samarbeider med Innovasjon Norge, Innoventus Sør, NAV, Lister Nyskaping AS og Lindesnesregionen Næringshage AS. For nyskapende entrepenørprosjekter med stort verdiskapingspotensial er Innovasjon Norge EVAs viktigste samarbeidspartner. EVA bruker mye ressurser på å veilede etablerere i en tidlig finan-

Norconsult En komplett rådgiver med bredt sammensatte fagmiljøer

sieringsfase både i forhold til vurdering av om det er hensiktsmessig å søke etablerertilskudd og i forhold til utforming av søknaden. Innovasjon Norge gjennomfører jevnlig kurset «Fra idé til marked». Dette kurset arrangeres ofte i EVAs lokaler.

Fra og med høsten 2017 har EVAsenteret gjennom et oppfølgingsprosjekt for tilskuddsmottakere, levert tjenester i et oppfølgings-/kompetanseprogram.

Innovetus Sør AS holder jevnlig møter for å diskutere prosjekter i EVAs portefølje som kan være interessant for deres virksomhet.

EVA er leverandør av kurs og oppfølging for Lister Nyskaping AS og Lindesnesregionens Næringshage AS. Her arbeides det for å finne framtidig samarbeidsmodeller med sikte på å optimalisere samarbeidet til det beste for de aktuelle gründerprosjektene. Det er også samarbeid om prosjektene Flerkulturell verdiskaping og AMO etablererkurs.

Fra og med høsten 2015 har EVA vært leverandør av «AMO etablererkurs» til NAV. Et tiltak for arbeidssøkere med dagpengeytelse eller arbeidsavklaringspenger som ønsker å starte egen bedrift.

Deltakere kan søke om å beholde dagpenger eller arbeidsavklaringspenger i en gitt periode mens de er under oppfølging gjennom kurs og veiledning på EVA-senteret.

Flerkulturell verdiskaping Prosjektet Flerkulturell verdiskaping er et samarbeid mellom Aust- og Vest-Agder fylkeskommune, der Etablerersenter Vest-Agder IKS er operatør i samarbeid med næringshager og etablerersentre i hele Agder. Dette er et tilbud i tillegg til ordinære kurs og rådgiving rettet mot flerkulturelle som er bosatt i Agder.

Målet med prosjektet er å øke integreringen ved å legge til rette for verdiskaping på Agder. Dette skal skje gjennom å styrke, tilpasse og samordne tilbudet om etablereropplæring for innvandrere.

Norconsult deltar med kompetanse og tankekraft i spennende prosjekter både i Kristiansand og i resten av landet.

Norconsult AS, H. Wergelands gate 27, 4612 Kristiansand, Tel. 38603460

22

AGDERNÆRING VISER VEI

Hvem møter du på EVA-senteret?

Vår kunnskap bidrar t Atle Tjelflaat er daglig leder på EVA senteret. Han har siden 1996 arbeidet som bedriftsrådgiver og kursholder ved EVA-senteret. Atle har drevet sitt eget firma og har lang erfaring med rådgivning til både bedrifter og etablerere.

Erfaring fra forretnings- og strategiutvikling, økonomistyring, prosjektledelse, undervisning, vurdering av bedriftsengasjement, salg/markedsføring og etablering av virksomheter.

Rådgiver Vår Lund.

Rådgiver Jens Anders Risvand.

GRATIS RÅDGIVNING OG KURS

Daglig leder Atle Tjelflaat.

Vår Lund er rådgiver og holder kurs på EVA senteret. Hun er siviløkonom HAE fra NHH, og har betydelig erfaring fra privat næringsliv (bl.a. bedriftsrådgivning, bank, shipping), forskning og undervisning på universitetsnivå. Vår har også erfaring fra etablering av egne virksomheter, samt fra styrearbeid i mindre selskaper.

Jens Anders Risvand er innleid med ansvar for EVAs leveranser til prosjektet «Flerkulturell verdiskaping Agder».

Han holder kurs, og driver rådgiving rettet mot flerkulturelle som ønsker hjelp. Jens Anders har kompetanse innen forretnings-/strategiutvikling, økonomistyring, eiendomsdrift og utvikling, salg og markedsføring og har erfaring både fra privat og offentlig sektor.

EVA skal også i fortsettelsen bistå personer som har ønske om å utvikle og starte opp sin egen bedrift.

Tjenestene er gratis, så her er det bare å ta kontakt.

Etablerersenteret Vest-Agder (EVA) er et offentlig eid selskap. Formålet vårt er å styrke veksten av nyetablerte, samt bidra til å skape nye levedyktige bedrifter. Vi kan tilby gratis kurs, og våre dyktige rådgivere hjelper deg gjerne med planlegging og gjennomføring av dine bedriftsplaner.

For kurs og timebestilling: www.evasenter.no Du finner oss i våre nye lokaler på Nedre Torv i Rådhusgata 12, 3. etasje

HAR DU EN DRØM OM Å STARTE EGEN BEDRIFT?

God God idé? idé?

I balanse?

Hvor står du?

Les mer på våre hjemmesider: www.evasenter.no eller besøk oss på Facebook: @etablerersentereva

UTDANNING OG KVALIFISERING

23

VIKTIGE KONTAKTER Aust Agder fylkeskommune

Farsund kommune

Fylkesordfører Gro Bråten Tlf. 90 52 01 98 - gro.braaten@austagderfk.no www.austagderfk.no Næringssjef Wenche Fresvik Tlf. 37 01 73 00 - Mobil 93 03 33 89 wenche.fresvik@austagderfk.no

Ordfører Arnt Abrahamsen Tlf. 38 38 20 09 arnt.abrahamsen@farsund.kommune.no www.farsund.kommune.no FARSUND 365 AS: Næringssjef Patricia Hartmann Tlf. 38 38 20 00 - Mobil 900 83 555 patricia@farsund365.no www.farsund365.no

Vest Agder Fylkeskommune Fylkesordfører Terje Damman Tlf. 38 07 45 18 - Mob. 90519 670 - terje.damman@vaf.no www.vaf.no Seksjonsleder næring Steinar Eilertsen Tlf. 38 07 46 88 - Mobil - 92 06 90 36 - Steinar.Eilertsen@vaf.no

Setesdal regionråd Dagleg leiar Rita Hansen Tlf. 37 93 75 00 - Mob.45 24 86 96 - rita.hansen@setesdal.no www.setesdal.no

Lindesnesregionens næringshage AS Daglig leder Are Østmo Mobil 41 45 27 25 - are@naringshagen.no www.naringshagen.no

Arendal kommune Ordfører Robert Cornels Nordli Mob. 95 75 99 90 - robert.cornels.nordli@arendal.kommune.no www.arendal.kommune.no Næringssjef Kåre Andersen Tlf. 37 00 67 62 - Mobil 90 23 87 77 kare.andersen@arendal.kommune.no

Audnedal kommune Ordfører Reidun Bakken Tlf. 38 28 20 00 - Mobil 90 77 88 18 - ordforer@audnedal.kommune.no www.audnedal.kommune.no Enhetsleder Terje Ågedal Tlf. 38 28 20 00 - Mobil 47 45 25 81 terje.agedal@audnedal.kommune.no

Birkenes kommune Ordfører Anders Christiansen Tlf. 37 28 15 00 - Mobil 90 03 57 78 anch@birkenes.kommune.no www.birkenes.kommune.no Næringskonsulent Merete Holtan Birknes Tlf. 37 28 15 60 - Mobil 92 04 37 15 merete.holtan.birknes@birkenes.kommune.no

Bygland kommune

Flekkefjord kommune Ordfører Jan Sigbjørnsen Tlf. 38 32 80 01 - Mobil 90 86 40 98 jan.sigbjornsen@flekkefjord.kommune.no www.flekkefjord.kommune.no Næringssjef Hans-Egill Berven Mobil 48 84 34 83 Hans-Egill.Berven@flekkefjord.kommune.no

Froland kommune Ordfører Ove Gundersen Tlf. 37 23 55 16 - Mobil 91 19 50 50 ove.gundersen@froland.kommune.no www.froland.kommune.no Rådmann Bo Andre Longum Tlf. 37 23 55 00 - Bo.Andre.Longum@froland.kommune.no Kultur- og næringsrådgiver Ole Tom Tjuselia Tlf. 37 23 55 00 - Mobil 92 82 48 82 - ole.tom.tjuslia@froland.kommune.no

Gjerstad kommune Ordfører Inger Haldis Løite Tlf. 37 11 97 00 - Mobil 40 06 07 72 - inger.loite@gjerstad.kommune.no www.gjerstad.kommune.no Næringssjef Ole Andreas Sandberg Tlf. 37 11 97 22 - Mobil 95 75 61 99 ole.andreas.sandberg@gjerstad.kommune.no

Grimstad kommune

Ordfører Kjetil Glimsdal Tlf. 37 25 03 00 - Mob. 90 05 98 37 - kjetil.glimsdal@grimstad.kommune.n www.grimstad.kommune.no Næringssjef Bodil Slettebø Tlf. 37 25 04 31 - bodil.slettebo@grimstad.kommune.no

GRIMSTAD NÆRINGSFORENING Espen Nystad Mobil 92 63 95 30 - espen@grimstad-nf.no - www.grimstad-nf.no

Hægebostad kommune

Ordførar Leiv Rygg Tlf. 37 93 47 19 - Mob. 94 53 29 55 - leiv.rygg@bygland.kommune.no www.bygland.kommune.no Økonomi- og næringskonsulent Liv Åsne Austad Andersen Tlf. 37 93 47 07 - Mobil 91 13 48 10 liv.asne.austad@bygland.kommune.no

Ordførar Margrethe Handeland Tlf. 38 34 91 18 - Mob. 97 70 99 01 Margrethe.Handeland@haegebostad.kommune.no www.haegebostad.kommune.no Enhetsleder Plan og drift Ståle Olsen Tlf. 38 34 91 00 - Mobil 90 29 60 28 Stale.Olsen@haegebostad.kommune.no

Bykle kommune

Iveland kommune

Ordførar Jon Rolf Næss Tlf. 37 93 85 11 - Mobil 92 83 45 67 jon.rolf.naess@bykle.kommune.no www.bykle.kommune.no Næringssjef Svein Hjorth-Olsen Tlf. 37 93 86 18 - Mob. 90 02 25 53 svein.hjorth-olsen@bykle.kommune.no

Evje og Hornnes kommune Ordfører Bjørn Ropstad Tlf. 37 93 23 05 - Mob. 95 93 30 15 - bjorn.ropstad@e-h.kommune.no www.e-h.kommune.no EVJEMOEN NÆRINGSPARK A/S: Daglig leder Connie Barthold Tlf. 37 92 70 20 - Mob. 91 58 65 61 cb@evje-utvikling.no - www.evje-utvikling.no

Ordfører Gro Anita Mykjåland Mobil 95 82 19 68 gro-anita.mykjaaland@iveland.kommune.no www.iveland.kommune.no Næringssjef Egil Mølland Mobil 908 75 626 egil.molland@iveland.kommune.no

Kvinesdal kommune Ordfører Per Sverre Kvinlaug Tlf. 38 35 78 20 – Fax 38 35 77 01 – Mobil 90 91 28 27 per.sverre.kvinlaug@kvinesdal.kommune.no www.kvinesdal.kommune.no INNOVASJON KVINESDAL Næringssjef/daglig leder Liv Øyulvstad Mob. 94 51 02 18 liv@innovasjonkvinesdal.no - www.kvinesdal.no

I AGDERKOMMUNENE Kristiansand kommune

Songdalen kommune

Ordfører Harald Furre Tlf. 38 07 50 42 - Mob. 98 28 18 90 - ordforer@kristiansand.kommune.no www.kristiansand.kommune.no Næringsrådgiver Valborg Langevei Tlf. 38 24 30 14 - Mob. 99 21 94 74 valborg.langevei@kristiansand.kommune.no Rådgiver Øyvind Lyngen Laderud Tlf. 38 24 30 13 - Mob. 47 64 84 92 Oyvind.Laderud@kristiansand.kommune.no

Ordfører Johnny Greibesland Mobil 93 46 78 16 johnny.greibesland@songdalen.kommune.no www.songdalen.kommune.no Avd.sjef Thor Skjevrak Tlf. 38 18 34 12 - Fax 38 18 33 99 thor.skjevrak@songdalen.kommune.no

Ordfører Arne Thomassen Kontor 37 26 15 00 - Mob. 91 34 39 05 arne.thomassen@lillesand.kommune.no www.lillesand.kommune.no

Lindesnes kommune Ordfører Janne Fardal Kristoffersen Tlf. 38 25 50 92 - Fax 38 25 51 01 - Mob. 95 22 53 55 jfk@lindesnes.kommune.no www.lindesnes.kommune.no

Lyngdal kommune Ordfører Jan Kristensen Tlf. 38 33 40 00 - Mob. 95 55 99 50 - jan.kristensen@lyngdalpolitiker.no Rådmann Norman Udland Tlf.38 33 40 00 - Mob. 91 52 21 69 -norman.udland@lyngdal.kommune.no www.lyngdal.kommune.no VEKST I LYNGDAL Næringssjef Karl Erik Lohr Tlf. 38 33 48 32 - Mob. 41 62 22 20 - karlerik@vekstilyngdal.no www.lyngdal.no

Mandal kommune Ordfører Alf Erik Andersen Mob. 905 16 610 - alf.erik.andersen@mandal.kommune.no www.mandal.kommune.no Rådmann Knut Sæther Tlf. 38 27 30 00 - knut.saether@mandal.kommune.no

no

Marnardal kommune Ordfører Helge Sandåker Tlf. 38 28 90 01 - Mobil 90 54 31 87 helge.sandaker@marnardal.kommune.no www.marnardal.kommune.no Rådmann Hans S. Stusvik Tlf. 38 28 90 02 - Mobil 90 10 53 80 hans.stusvik@marnardal.kommune.no

Risør kommune Ordfører Per Kristian Lunden Tlf. 37 14 96 35 - Mob. 91 64 85 22 per.kristian.lunden@risor.kommune.no www.risor.kommune.no Næringssjef Bård Vestøl Birkedal Tlf. 37 14 96 32 - Mobil 48 10 34 55 baard.vestol.birkedal@risor.kommune.no

Sirdal kommune Ordfører Thor Jørgen Tjørhom Tlf. 38 37 90 00 - Mobil 41 40 69 67 - tjt@sirdal.kommmune.no www.sirdal.kommune.no Næringssjef Øyvind Sjøtrø Tlf. 38 37 90 12 - Mobil 41 40 69 67 - tjt@sirdal.kommmune.no SIRDALSVEKST KF Daglig leder Øyvind Sjøtrø Tlf. 38 37 91 63 - Mobil 90 90 65 63 - Oyvind.Sjotro@sirdal.kommune.no

AGDER-

Ordfører Astrid Margrethe Hilde Tlf. 97 99 03 65 - Mob. 90 75 14 61 mh@p.sogne.kommune.no www.sogne.kommune.no Næringskonsulent Jahn. A. Stray Tlf. 38 05 55 55 - Fax 38 05 55 16 - Mobil 97 99 03 32 jahn.a.stray@sogne.kommune.no

Tvedestrand kommune Ordfører Jan Dukene Tlf. 37 19 95 99 - Mobil 90 84 60 01 jan.dukene@tvedestrand.kommune.no www.tvedestrand.kommune.no Næringssjef Anne Torunn Hvideberg Tlf. 37 19 95 60 - Mobil 91 60 21 71 anne.torunn.hvideberg@tvedestrand.kommune.no

Valle kommune Ordførar Steinar Kyrvestad Tlf. 37 93 75 13 - Mob. 90 10 19 46 Steinar.kyrvestad@valle.kommune.no www.valle.kommune.no Rådgjevar informasjon og næring Frode Buen Tlf. 37 93 75 37 - Mobil 90 85 92 00 frode.buen@valle.kommune.no

Vegårshei kommune Ordfører Kirsten Helen Myren Tlf. 37 17 02 32 - Mob. 91 62 90 46 kirsten.helen.myren@vegarshei.kommune.no www.vegarshei.kommune.no Rådgiver miljø og næring Liv Strand Tlf. 37 17 02 14 - Mobil 48 25 86 95 liv.strand@vegarshei.kommune.no

Vennesla kommune Ordfører Nils Olav Larsen Tlf. 38 13 72 10 - Mobil 95 02 02 96 nils.olav.larsen@vennesla.kommune.no www.vennesla.kommune.no Næringsrådgiver Torgeir Haugaa Tlf. 38 03 73 83 - Mobil 90 98 48 38 torgeir.haugaa@vennesla.kommune.no

Åmli kommune Ordfører Reidar Saga Tlf. 37 18 52 06 - Mob. 92 29 37 71 reidar.saga@amli.kommune.no www.amli.kommune.no Plan- og næringsleiar Kristin Mood Tlf. 37 18 52 53 - Mob. 94 79 12 12 kristin.mood@amli.kommune.no

Åseral kommune Ordførar Oddmund Ljosland Tlf 38 28 58 16 - Mob. 47 46 92 92 oddmund.ljosland@aseral.kommune.no www.aseral.kommune.no Avdelingssjef Øyvin Moltumyr Tlf. 38 28 58 00 - Fax 38 28 58 01 - Mobil 91 13 64 83 oyvin.moltumyr@aseral.kommune.no

25

Vennligst kontakt Agdernæring ved endringer - post@gpartner.no

Lillesand kommune

Søgne kommune

FIN UTVIKLING I HUN NÆRINGSPARK I VEN Det er mer enn 130 år siden papirproduksjonen starta på Hunsøya i Vennesla og industrieventyret var i gang til glede for både kommunens innbyggere og skogeierne i Agderfylkene.

Hvor mange tømmerstokker som i årenes løp er malt opp og gjort om til finpapir, og hva bedriften har skapt av arbeidsplasser på øya midt i Otra og hos underleverandører, er ikke lett å forestille seg, men stor betydning har Hunsfos Fabrikker hatt for hele landsdelen.

Men for noen få år siden var papireventyret over, og et bostyre overtok ledelsen....

Eiendommen med bygninger ble kjøpt av ei gruppe bestående av seks lokale investorer, og gitt navnet Hunsfos Næringspark AS. Kjøpesummen var 23 milli-

26

oner kroner. Området er i løpet av årene som er gått siden konkursen, tømt for produksjonsutstyr, kjemikalier og annet.

Hunsøya har våkna til nytt liv, og i dag er mer enn 90 virksomheter på plass og i full aktivitet i oppgraderte og moderniserte industrilokaler...

– Hunsfos Næringspark er et utrolig industriområde, sier daglig leder i Hunsfos Næringspark Trygve Aas til Agdernæring.

– Spesielt er det gledelig at gründerne finner området interessant. Vi har fått i gang et «veksthus» i samarbeid med kommunen. Veksthuzet skal hjelpe nyetablerte bedrifter i startfasen.

Hunsøya er på ca. 200 mål. Den ene halvparten eies av Hunsfos Næringspark og skal brukes til næringsformålformål.

Resten eies av et annet venneslaselskap, God Driv, skal gi plass til boliger og handelsvirksomheter. Det arbeides med planer for ca. 500 boliger. Dette prosjektet har fått navnet «Hunsøya Park» og reguleringsplanen er administrativt ferdigbehandla i de kommunale instanser. Politikerne, som skal fatte den endelige beslutning, har nå saken på

AGDERNÆRING VISER VEI

bordet og avgjørelsen er like rundt hjørnet.

– Bygningsmassen Hunsfos Fabrikker etterlot seg, består av over 90.000 kvadratmeter gulvflate. Det aller meste kan renoveres og bli gode lokaler for både industri- og handelsbedrifter. Pr. i dag er vel 30.000 kvm renovert og Hunsfos Næringspark AS har blitt motoren i Venneslas næringsliv.

– Vi arbeider mot både håndverkere, industribedrifter, handelsvirksomheter og andre over hele landet og er stadig i kontakt med interessante leietakere, forteller han videre. Pr. i dag har rørleggere, ingeniører, arkitekter, malere, murermestre, byggmestere, elektrofirmaer, bakeri, avis, skole, trafikkskole, regnskap, revisjon, baker, bryggeri, restaurant, bilverksted, fargehandel, byggevarer, advokat og en rekke andre næringer funnet sin plass i næringsparken vår.

Vennesla har stor handelslekkasje mot Kristiansand og et godt tilbud av forretninger med bredt utvalg vil være et godt verktøy for å bremse venndølenes behov for å dra til «byen» for å handle.

SFOS NNESLA Utvikling av området er i full gang Neste år flytter NAV enhetene for barn og familie til Hunsfos Næringspark. Da vil det være over 700 mennesker som har sitt daglige virke på Hunsøya, eller nesten fem ganger fler enn de 126 ansatte papirfabrikken hadde ved konkursåpning i 2012.

Hunsfos Næringspark arbeider kontinuerlig med å finne bedrifter som er interessert i å etablere seg på stedet. – Vennesla er i stadig vekst og med kommunens sentrale beliggenhet midt i Agder og gode kommunikasjonsmuligheter med jernbane, vei, skip og fly håper vi at Hunsøya fylles greit opp med ulike virksomheter etter hvert.

Papirproduksjonen er imidlertid over for godt og blir garantert ikke et aktuelt satsingsområde på Hunsøya igjen, avslutter Aas.

27

Kvinnefengsel på Evjemoen

Vi utfører gravearbeidene ved Evje fengsel og takker for oppdraget

Alt innen graving, sprenging og masser/transport Sveindalsvegen 15, 4737 Hornnes Telefon 90 98 55 53 - 41 57 29 89 E-post: bogfmaskiner@hotmail.no

Kvinnefengsel på Evjemoen

Vi har levert dører, vegger, himlinger, innvendige glassløsninger og Solskjerming til fengselet på Evjemoen

www.ghv.no Tlf. 38 01 55 90

Kvinnefengsel på Evjemoen

Vi utfører alt av elektriske installasjoner på nye Evje fengsel

Rør- og ventilasjonsarbeidene utføres av

w w w. e l e k t r o x p e r t e n . n o

ERV Teknikk Lyngdal as Skytebaneveien 6, 4580 Lyngdal - Tlf. 48 01 10 11

TLF. 38 10 70 00 Industrigt. 13 - 4632 Kristiansand S 28

AGDERNÆRING VISER VEI

NYTT FENGSEL FOR KVINNER PÅ EVJEMOEN I 2007 bygde Evjemoen Næringspark AS fengsel for Kriminalomsorgen med 20 soningsplasser med lav sikkerhet og primært forbeholdt menn.

I 2016 ble det fattet et politisk vedtak om at Evje Fengsel skulle utvides med ti kvinneplasser i en avdeling med høy sikkerhet og at de eksisterende plassene skulle gjøres om til kvinneplasser.

I den forbindelse fikk Rambøll i oppgave av BH å utvikle prosjektet og genere en tilbudsbeskrivelse som var i henhold til standarden for offentlig anskaffelse.

Evje Fengsel Eiendom AS, som er oppdragsgiver og tiltakshaver, er et kommunalt eid aksjeselskap, og anbudsinnbydelsen ble derfor utlyst på Doffin.

I anbudsprosessen var det tre tilbydere, og etter en omfattende anbudsperiode med befaringer, avklaringsmøter og evalueringer av tilbud ble BRG Entreprenør AS ble valgt som totalentreprenør.

Evje fengsel er et omfattende bygg med høyt fokus på sikkerhet for både innsatte og ansatte.

Det har vært en rekke tekniske utfordringer i prosjektet som har krevd avanserte løsninger og stor brukermedvirking både i prosjektering- og utførelsesfase.

Videre har det vært stort fokus på hele tida å ta miljøbeviste materialvalg.

Sett i lys av dette, ble kontraktsformen en generalentreprise med Rambøll som prosjektleder.

Mange lokale aktører I tillegg til BRG AS som totalentreprenør er en rekke andre lokale aktører involvert i prosjektet: Breistøl og Falkgjerdet Maskin AS, Spenncon, ERV, Elektro-

xperten, Landskapsentreprenøren, BF Maskiner, Systemsikring, Multiflis, Malercompaniet, Byggtorget, Norlock og GHV. Bygningsmassen til det nye fengselet er på ca. 1.150 kvm BRA. Inkludert i dette er det en boavdeling med ti soningsplasser, aktivitetsavdeling, besøksavdeling, gardrobefasiliteter for ansatte mm. Videre blir det arealer til helse, skole og andre samarbeidspartnere til Kriminalomsorgen.

Ved oppføring av nytt tilbygg var det avgjørende at det uttrykksmessig falt inn med bygningsmassen i det eksisterende fengselet. Nybygget skulle likevel ha tidsriktig design, lave vedlikeholdskostnader

og god energieffektivt. Fengslet er oppført med prefabrikerte betongelmenter med fasader av hvit betong med slipt overflate og aluminiumsvinduer.

Taket er utformet som et tradisjonelt saltak med takstoler og betongtakstein.

Innvendig er det stor sett plassbygde vegger med forskjellige sikkerhetsklasser for å ivareta sikkerheten til både ansatte og innsatte.

Oppvarmingsbehovet skal dekkes av fem energibrønner. Denne varmen spres vannbårent ut i alle gulv i bygget. Mer enn 80% av det årlige oppvarmingsbehovet skal kunne dekkes med energi fra disse brønnene.

Utendørsområdene er på ca. 5.200 kvm og består av joggeløype, sandvolleybane, sosiale samlingspunkt, flere mindre luftegårder og et fint parkanlegg hvor det også blir muligheter for de innsatte til å dyrke litt grønnsaker i en kjøkkenhage.

Under utformingen har det vært sterk fokus på å kunne gi de innsatte muligheter til fysisk utfoldelse. Uteområdet har derfor en meget høy standard og er ganske unikt til å være fengsel.

NYE FENGSLER PÅ AGDER

29

Kvinnefengsel på Evjemoen

Kvinnefengsel på Evjemoen

Baderom Mur – Puss – Flis Asbestsanering Fasaderehabilitering Betongrehabilitering

Leverandør av byggevarer

Privat – Næring - Offentlig

Odde Sagbruk AS Vesterveien 173, 4817 HIS Telefon 906 35 095 - pab@multiflis.no www.multiflis.no

General Holms veg 7, 4735 Evje

Tlf. 37 93 07 86

ÅPENT: Man.–fre. 7–16 - Lørdag 9–13

FLERFAGLIGE TJENESTER GIR OPTIMALE LØSNINGER (FOR EVJE FENGSEL) www.ramboll.no

Vi er en global samfunnsrådgiver med eksperter innen bygg & arkitektur, samferdsel & byutvikling, miljø & helse, vann, energi, olje & gass og management consulting.

30

AGDERNÆRING VISER VEI

Kvinnefengsel på Evjemoen

Vi utfører malerog beleggarbeider ved nytt fengsel i Evje og Hornnes

Hunsøya 4700 Vennesla Telefon 90 53 70 68 - 38 15 86 00 runar@mcsor.no - www.mcsor.no

DESIGN NYHET

/ HTH LEVERT KJØKKEN TIL EVJE FENGSEL.

HTH KRISTIANSAND Festningsgata 45 • 4612 Kristiansand Tlf. 38 05 29 00

Vi er generalentreprenør ved bygging av Evje fengsel

NYE FENGSLER PÅ AGDER

31

AGDER FENGSEL

Vi utfører blikkenslagerarbeidet for Kruse Smith ved Mandal fengsel

AGDER FENGSEL

Vi leverer tak til fengslene i Froland og Mandal

STOLT LEVERANDØR AV BYGGEVARER STOLT til STOLT de nyeSTOLT fengslene STOLT LEVERAND LEVERANDØR STOLT LEVERANDØR i LEVERANDØR Agder AV BYGGEV Telefon 91690651 - 90416460

www.agderbf.no

ICOPAL TAK SØR AS Mjåvannsveien 72 - 4628 Kristiansand S Telefon 38 01 20 60 - nokos@icopal.com

www.icopal.no

AV BYGGEVARER LEVERANDØR AV BYGGEVARER AV BYGGEVARER til de nye fe AV BYGGEVARER til de nyei fengslene tilde denye nye fengslene til fengslene Agder Agder tili Agder de nyeifengslene Agder i Agder 32

AGDERNÆRING VISER VEI

MANDAL FENGSEL

AGDER FENGSEL

Vi utfører grunnarbeid på Agder fengsel, avdeling Froland

Industritoppen 28 4848 Arendal oystein@egauslaa.no

www.egauslaa.no

AGDER FENGSEL

AGDER FENGSEL

Vi utfører innvendige snekkerarbeider ved Froland og Mandal fengsler

Bico Bygg og Innredning AS

Fidjemoen 6, Kristiansand Pb. 7063 Vestheiene, 4674 Kristiansand Telefon 38 00 24 00 - post@bico.no

Dersom det er utfordrende prosjekter, velg Norlock – for sikkerhets skyld.

Stolt leverandør av dører, lås og beslag til alle fengselsprosjektene på Agder.

NØKKELEN TIL TRYGGHET Mer informasjon om oss finner du på www.norlock.no ● 380 77 277

www.bico.no

NYE FENGSLER PÅ AGDER

33

Nye fengsler i Froland o

Agder fengsel Froland. 200 soningsplasser. Tomteareal: Ca. 108 dekar. Bygningsmasse: Ca.19.000 kvm BTA fordelt på 6 bygg. Pris: Ca. 1155 millioner kroner. Ferdigstillelse: 1. halvår 2020.

På oppdrag fra Justisdepartementet fikk Statsbygg oppgaven med å planlegge et prosjekt med sikte på å etablere ny fengselkapasitet i Agderfylkene.

Hlm Arkitektur AS ble engasjert å ta seg av prosjektplanlegging og arkitektarbeidene.

Etter en rask utviklings- og planleggingsfase ga regjeringa i 2016 grønt lys for to nye fengsler i hhv. Froland og Mandal. Bevilgning for å starte arbeidet forelå allerede juni 2017 og anbudskonkurranse for oppføring ble lyst ut.

Den totale kapasiteten var fastsatt til totalt 300 soningsplasser, hvorav 200 ble lokalisert til Froland og 100 til Mandal.

Begge fengslene er komplette nyanlegg med variert bebyggelse. Dagens to fengsler i Agder skal avvikles og overtas av nyanleggene. I tillegg bygges kvinneavdelinga på Evjemoen også ut.

34

Parallelle prosjekter Begge prosjektene gjennomføres parallelt, med sekvensiell gjennomføring og ferdigstillelse. Prosjektet ble delt opp i fire totalentrepriser, fordelt på to totalentrepriser for hver avdeling. Etter anbudskonkurranse fikk Kruse Smith Entreprenør AS oppdraget med å bygge forlegningsbygg med boavdelinger og aktivitetsarealer på begge steder.

Skanska AS ble tildelt totalentreprisen for portbygg med administrasjon og mottaksavdeling, hovedvaktbygg med særavdelinger og helseavdeling, samt aktivitetsbygg med gymsal, bibliotek, butikk og lignende. I tillegg skal Skanska utføre komplette utomhusarbeider og såkalte perimetersikringer, som er fysiske sperrer som sikrer bygg og områder.

I tillegg til de to foran nevnte totalentreprenører er det engasjert en rekke lokale håndverkere og andre leverandører av varer og tjenester.

De nye fengselsavdelingene skal

AGDERNÆRING VISER VEI

romme blant annet forlegningsbygg med boavdelinger og aktivitetsarealer, portbygg med administrasjon og mottaksavdeling, hovedvaktbygg med særavdelinger og helseavdeling, samt aktivitetsbygg med gymsal, bibliotek, butikk m.m.

Kommuner og fylke er sterkt involvert i prosjektene ved at de skal levere tjenester som f.eks. undervisning, bibliotek, helse m.m. Tannlegetjenestene er det fylket som skal ha ansvaret for.

Rask framdrift Grunn- og fundamentarbeidene starta opp i april 2018, betongarbeider og reising av råbygg med stålkonstruksjoner og prefabrikkerte betongkonstruksjoner ble utført i løpet av våren og sommeren, mens yttervegger og andre utvendige bygningsarbeider ble foretatt i løpet av dette årets sommer og høst. De innvendige arbeidene igangsettes i løpet av denne vinteren, eller så snart de utvendige bygningsarbeidene er ferdig.

Etter ferdigstilling i løpet av høs-

g Mandal ferdig 2020

Agder fengsel Mandal. Administrasjon for Agder fengsel, Mandal og Froland.

100 soningsplasser. Tomteareal: Ca. 83 dekar Bygningsmasse: Ca.11.500 kvm BTA fordelt på 6 bygg.

Pris: Ca. 726 millioner kroner. Ferdigstillelse: 1. halvår 2020. ten 2019 og etterfølgende test-periode med igangkjøring og idriftsetting (systematisk ferdigstillelse) overleveres begge prosjektene Kriminalomsorgen i løpet av 1. halvår 2020.

Mange arbeidsplasser Det nye fengselet i Froland får i overkant av 180 ansatte, på Evjemoen blir det ca. 15 ansatte i fengselet og omtrente like mange i overgangsboligen i Kristiansand. Mandal, som også får administrasjonen med 25–30 personer, vil totalt ha ca. 140 ansatte.

Neste høst skal stillingene lyses ut. Det blir behov for en rekke fagfolk som jurister, saksbehandlere folk med økonomiutdannelse, aktivitører, sosialkon-sulenter, kostholdsspesialister og en rekke andre fagpersoner. Videre blir det behov for flere nye fengselsbetjenter. Alle skal være med på å forberede de innsatte på å komme tilbake i samfunnet.

Som man ser av bildene over, skiller de nye anleggene seg mye fra litt eldre og tradisjonelle fengselsanlegg. Det er store uteplasser med muligheter for aktiviteter og velferdsanlegg. I stedet for høge murer rundt området, blir det gjerder og mindre inntrykk av stengsler.

Statsbygg

– statens største byggherre

Statsbygg er byggherre og organiserer, planlegger og gjennomfører byggeprosjekter på vegne av staten. Prosjektene søkes gjennomført innen vedtatte rammer for økonomi, tid og kvalitet.

Statsbygg skal tilby gode og funksjonelle lokaler til statlige virksomheter og realisere vedtatt politikk innen arkitektur, statlig arealplan-legging, kulturminnevern og miljø.

Statsbygg er byggherre, men det er selvstendige arkitekter, ingeniør-firmaer og byggefirmaer som gjennomfører prosjektering og bygging. Godt over 90 prosent av kostnadene i tilknytning til nybygg er tjenester, innkjøpt etter konkurranse.

Statsbygg er byggherre for de fleste prosjektene og byggene forblir i selskapets portefølje. Men noen bygg, som de fleste universitetsbygg, blir eid og forvalta av brukeren, eller brukerens departement.

Byggeprosjektene omfatter nybygg, påbygg og ombygging, restau-rering og rehabilitering. Årlig gjennomfører Statsbygg 120 større og mindre byggeprosjekter, som omfatter bl. a. høgskoler, tinghus, teater, museum, veiog trafikkstasjoner og ambassader. Av disse blir 20–30 større prosjekter ferdigstilt hvert år. Byggene skal ha en god totaløkonomi og være utforma på en slik måte at de har en alternativ anvendelse.

Statsbygg er Norges største byggherre og eiendomsforvalter i sivil sektor, og har som mål å være best på bygg med mening.

NYE FENGSLER PÅ AGDER

35

Takk for oppdraget.

Glass og aluminium er levert av:

LINDAL TREINDUSTRI AS Leverandør av ytterveggselementer til Agder fengsel i Froland og Mandal ELEMENTLEVERANDØR TIL PROFFMARKEDET

Porsveien 2 - Moland Øst - 4994 Akland

www.lindaltreindustri.no

VI BYGGER AGDER FENGSELS TO NYE AVDELINGER I MANDAL OG FROLAND

Illustrasjon:Agder fengsel, avdeling Froland Arkitekt: Arkipartner AS

36

AGDERNÆRING VISER VEI

AGDER FENGSEL

AGDER FENGSEL

OPS Mekanisk AS er engasjert av Kruse Smith Entreprenør AS for levering og montering av stål bæresystem for nytt fengsel i Agder, med avdelinger i Mandal og Froland.

Vi har utført betongboring og -saging

Dette har vært et stort og viktig prosjekt for OPS Mekanisk AS og vi takker Kruse Smith for et godt samarbeid gjennom hele prosjektet.

Buråsen 20, 4636 Kristiansand Telefon 97 71 74 00 post@opsas.no

www.opsas.no

TOTALENTREPRENØR

MANDAL FENGSEL og

FROLAND FENGSEL Kruse Smith ble etablert i 1935 og er i dag en av Norges største entreprenører og en ledende eiendomsaktør.

Driften er organisert i forretningsområdene: Anlegg, Bygg, og Bolig- og eiendomsutvikling.

Les mer om oss på kruse-smith.no

Fra idé til virkelighet

NYE FENGSLER PÅ AGDER

37

Fengsel i Froland og Mandal

Vi er totalleverandør av renholds- og vaktmestertjenester i Aust- og Vest-Agder

FROLAND FENGSEL

Mur- og flisearbeider utføres av oss

Avdeling i Kristiansand og Mandal

Telefon 975 64 013 E-post: christoffer@renser.no Kartheia 3 - 4626 Kristiansand

www.renser.no

lars@lws.no

AGDER FENGSEL

Neste utgave av Agdernæring kommer i mars Ta kontakt på tlf. 38 02 19 12 - 90 85 02 74 eller beint@gpartner.no 38

AGDERNÆRING VISER VEI

Vi leverer alt av elektrotekniske anlegg til Mandal fengsel og Froland fengsel

Trykksaker Tidsskriftredaksjon Bildebehandling Trykksaker Årbøker Medlemsblader Brosjyrer Logo

www.oneco.no

Vi utfører grunnarbeid ved Mandal fengsel

NYE FENGSLER PÅ AGDER

Telefon 38 02 16 12 - 90 17 66 81 Henrik Wergelands gt. 50B Postboks 384, 4664 Kristiansand post@gpartner.no 39

Avsender: Grafisk Partner Pb. 384 4664 Kr.sand S

KILDE: CRMOFFICE.NO - TLF. 98 90 54 10

Gjør deg synlig for næringslivet på Sørlandet med annonse eller informasjonsside til adresserte mottakere i offentlige etater og private virksomheter på Agder Nr. 2I 2018 JUN årgang 20.

E4 - SID

nd iansa Krist sand gg i anle stian buss gveg Kri eid - SIDE 8 Nytt n rb ri E 12 ma re - SID Ny yter tett sa mling! rste krev MS og sa ropas føSIDE 14 u A Fra S es får Estaurant l ti esn nnsre s d n ri Li erva E 18 rgip und dets eneelverk - SID k n Sørla core Nik lys og SIDE 20 Glen vne gate strøm rt re se r ld So nprodu usere 22 E 28 S red ege nit Aruket - SIDE rifter - SID Hunto sbed forb strøm r ungdom fo NM

www

w w w a gde ne ng no

f in n He r

u tg

eri der n

li g ti d ne o

w.ag

ub er d

ww

d en åd e

gd av A a ver

g e re

er n æ

r i ng

ng. n

:

o

a gde

ne

ng n o

Nye fengsler i Froland og Mandal ferdig 2020 F E RF EN AG G OP E E R E G M FOR A E Ø R EV E N FEN NGER G E

og Rø ns as o n e ve den a be s av e u ø Agder fengsel Froland. 200 soningsplasser. Tomteareal: Ca. 108 dekar. Bygningsmasse: Ca.19.000 kvm BTA fordelt på 6 bygg. Pris: Ca. 1155 millioner kroner. Ferdigstillelse: 1. halvår 2020.

På oppdrag fra Justisdepartementet fikk Statsbygg oppgaven med å planlegge et prosjekt med sikte på å etablere ny fengselkapasitet i Agderfylkene.

Hlm Arkitektur AS ble engasjert å ta seg av prosjektplanlegging og arkitektarbeidene.

Etter en rask utviklings- og planleggingsfase ga regjeringa i 2016 grønt lys for to nye fengsler i hhv. Froland og Mandal. Bevilgning for å starte arbeidet forelå allerede juni 2017 og anbudskonkurranse for oppføring ble lyst ut.

Den totale kapasiteten var fastsatt til totalt 300 soningsplasser, hvorav 200 ble lokalisert til Froland og 100 til Mandal.

Begge fengslene er komplette

Parallelle prosjekter Begge prosjektene gjennomføres parallelt, med sekvensiell gjennomføring og ferdigstillelse. Prosjektet ble delt opp i fire totalentrepriser, fordelt på to totalentrepriser for hver avdeling. Etter anbudskonkurranse fikk Kruse Smith Entreprenør AS oppdraget med å bygge forlegningsbygg med boavdelinger og aktivitetsarealer på begge steder.

Skanska AS ble tildelt totalentreprisen for portbygg med administrasjon og mottaksavdeling, hovedvaktbygg med særavdelinger og helseavdeling, samt aktivitetsbygg med gymsal, bibliotek, butikk og lignende.

I tillegg skal Skanska utføre komplette utomhusarbeider og såkalte perimetersikringer, som er fysiske sperrer som sikrer bygg og områder.

I tillegg til de to foran nevnte

med boavdelinger og aktivitetsarealer, portbygg med administrasjon og mottaksavdeling, hovedvaktbygg med særavdelinger og helseavdeling, samt aktivitetsbygg med gymsal, bibliotek, butikk m.m.

Kommuner og fylke er sterkt involvert i prosjektene ved at de skal levere tjenester som f.eks. undervisning, bibliotek, helse m.m. Tannlegetjenestene er det fylket som skal ha ansvaret for.

Rask framdrift Grunn- og fundamentarbeidene starta opp i april 2018, betongarbeider og reising av råbygg med stålkonstruksjoner og prefabrikkerte betongkonstruksjoner ble utført i løpet av våren og sommeren, mens yttervegger og andre utvendige bygningsarbeider ble foretatt i løpet av dette årets sommer og høst. De inn-

Agder fengsel Mandal. Administrasjon for Agder fengsel, Mandal og Froland.

100 soningsplasser. Tomteareal: Ca. 83 dekar Bygningsmasse: Ca.11.500 kvm BTA fordelt på 6 bygg.

Pris: Ca. 726 millioner kroner. Ferdigstillelse: 1. halvår 2020. periode med igangkjøring og idriftsetting (systematisk ferdigstillelse) overleveres begge prosjektene Kriminalomsorgen i løpet av 1. halvår 2020.

Mange arbeidsplasser Det nye fengselet i Froland får i overkant av 180 ansatte, på Evjemoen blir det ca.

15 ansatte i fengselet og omtrente like mange i overgangsboligen i Kristiansand.

Mandal, som også får administrasjonen med 25–30 personer, vil totalt ha ca. 140 ansatte.

Neste høst skal stilling blir behov for en rekke fa jurister, saksbehandlere f miutdannelse, aktivitører sulenter, kostholdsspesial rekke andre fagpersoner. behov for f lere nye fengs Alle skal være med på å f innsatte på å komme tilb Som man ser av bilden

S Statsbygg tatsbygg

–s statens tatens s største tørste b byggherre yggherre

Statsbygg err b byggherre yggherre og og o organiserer, rganiserer, p planlegger og gjennomfører Statsbygg e lanlegger o gg jennomfører byggeprosjekter på vegne av staten.

Prosjektene søkes gjennomført byggeprosjekter p åv egne a vs taten. P rosjektene s økes g jennomført innen vedtatte innen v edtatte rammer rammer for for økonomi, økonomi, tid tid og og kvalitet. kvalitet.

Statsbygg Statsbygg skal skal tilby tilby gode gode og og funksjonelle funksjonelle lokaler lokaler til til statlige statlige virksomvirksomheter vedtatt politikk arkitektur, statlig arealplan heter og edtatt p olitikk iinnen og realisere realisere v nnen a rkitektur, s tatlig a realplanlegging, kulturminnevern og miljø. legging, k ulturminnevern o gm iljø.

Statsbygg err b byggherre, men det err s selvstendige arkitekter, Statsbygg e yggherre, m en d et e elvstendige a rkitekter, iingeniør ngeniørfirmaer og byggefirmaer som gjennomfører prosjektering og bygging. firmaer o gb yggefirmaer s om g jennomfører p gb ygging. rosjektering o Godt over 90 prosent av kostnadene ny bygg err Godt o ver 9 0p rosent a vk ostnadene i ttilknytning ilknytning ttilil n yb ygg e tjenester, innkjøpt etter konkurranse.

Statsbygg er byggherre for de fleste prosjektene og byggene forblir i selskapets portefølje. Men noen bygg, som de fleste universitetsbygg, blir eid og forvalta av brukeren, eller brukerens departement.

Byggeprosjektene omfatter nybygg, påbygg og ombygging, restaurering og rehabilitering. Årlig gjennomfører Statsbygg 120 større og mindre byggeprosjekter, som omfatter bl. a. høgskoler, tinghus, teater, museum, vei- og trafikkstasjoner og ambassader. Av disse blir 20–30 større prosjekter ferdigstilt hvert år. Byggene skal ha en god totaløkonomi og være utforma på en slik måte at de har en alternativ anvendelse.

Statsbygg er Norges største byggherre og eiendomsforvalter i sivil sektor, og har som mål å være best på bygg med mening.

Telefon 38 02 19 12 - 90 85 02 74 - beint@gpartner.no

www.agdernering.no

Annonsepriser: 1/4 side 4.500.- ● 1/2 side 8.000.- ● 1/1 side 14.000.-