Egde - Agder Historielag nr 2 2012 - NETT by Grafisk Partner

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 1

egde , r. 2 - 2012 - 36. årgang

● Delta på Agderseminaret 11. og 12. oktober . . . . . . . . . . . . . . ● Bli med på tur til Østfold 23.-26. august . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ● Velkomen til 70-årsmarkering av «Palatia»-tragedien . ● Innbyding til temamøte i Kvinesdal 23. september . . . . . . ● Kulturminnedag på Bentsens hus 9. september . . . . . . . . . .

5– 8 14–15 23–26 67–70 79

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 2

egde Opplag: 1350 Besøksadresse etter avtale: : entsens 9usK Sronzrinsensgt. 5pK Sristiansand Postadresse: Bostboks 136K 4662 Sr.sand Telefon: 3» 02 61 05 E-post: kontaktØ agder9istorielag.no Heimeside: ) ) ) .agder9istorielag.no Ansvarleg redaktør: : org9ild yAver Flf. p 06 44 »5 Fagansvarleg: wo9nn7 augen Flf. 3 p3 0» 16 Stoffet til Egde er levert av: 8nna elle , ilsen 8nne : erit hrfLord : eint j oss : LArn Hlettan : org9ild yAver : A7e Brestegård Mag Sullerud j inn Tsaksen elge Eefsnes Trene hngeland , Ading wo9nn7 augen yeiv Forstveit yiv Sirsten EAlland R agne augland R agn9ild E7gg Å dd Nevle Å laf R oen Eandi yo9ndal j restad Eolf EasO9-hng9 Holveig yima ForbLArn @reizsland Pdne j ardal Slev Pse : uli hger9ei

Grafisk tilretteleggjing og produksjon:

GrAFIsK PArTnEr

enrik é ergelands gt. 50: Bb. 3»4K 4664 Sristiansand Flf. 3» 02 1p 12 h-brevø zostØ gzartner.no

Framsidebilete: Lindesnes fyr. Foto: Fyrmedarbeider Arve Lindvik.

Innhald yeiaren og skrivaren 9ar ordet ................................................

Htedsnavn ved j inn Tsaksenø vem eier et stedsnavn(................

8gderseminaret 2012 ............................................................

5- »

, år kom de fArste zotetene til 8gder( ......................................

p-13

Bå tur til I stfold med 8gder istorielag 23.-26. aug. 2012 ........ 14-15 Eeferat fra olum istorielags årsmAte .................................... 16-1 Tdrettsrådet 9ar aner 9elt fra gamle Sristiansand ......................

1»

Hzråk og kultur av R artin HkLekkeland – bokmelding ................. 1p-20 8rnstein – årsskrift hvLe og ornnes Hogelag – bokmelding ........ 20-22 Nelkommen til 0-årsmarkering av cBalatiaW-tragedien 21. okt. . 23-26 yamzel7s utan ramzel7s – yars : reistAl – ozzfinnaren frå ornnes......................................................... 2 -31 8gder Nitenskazsakademi Prbok 2010 – bokmelding.................. 32-33 R useum Htavanger – Prbok 2010 – bokmelding ........................ 34-35 Hzind istorielag – Prbok 2011 – bokmelding ...........................

8rne , . Nigelands glemte kunstskatt vender 9Lem ..................... 3»-40 Hlekters gang – R andal istorielags årsskrift 2011 – bokmelding 41-42 j insland istorielag – Prsskrift 2011 – bokmelding .................... 43-44 y7ngdalsboka 2011 – bokmelding ............................................ 45-46 BlastiO – Nest-8gder-museets årbok 2011 – bokmelding .............

PrsmAtezrotokoll for 8gder istorielag 21. azril 2012 ............... 4»-4p Mramatisk flukt til hngland – EAmte olums eneste frimurer av fr7kt for naUistene( ..................................... 50-53 ht artilleriminne fra sLAkrigen 1»0 –14..................................... 54-56 Fveit istorielag med årsskrift nr. 22 – bokmelding .................... 56-5 Mei gav oss ein arv – årsskrift for 8ustre R oland istorielag 2011 – bokmelding................................................................ 5»-5p ilsen fra I 7estad – årsskrift for I 7estad istorielag 2011 – bokmelding........................................................................

Svinesdal istorielag – årsskrift 2012K 2 . årgang – bokmelding........................................................................ 61-62 Saszer Tdland – frå krig til kamz – bokmelding ......................... 63-64 , 7 krigsbok zå HArlandetø yuftkrigen over HArlandet 2 – bokmelding........................................................................ 65-66 Tnnb7ding til temamAte 23. seztember i Svinesdal om barnevandringane zå 8gder ............................................. 6 - 0 aaverstads sinnsLukekoloni zå , ord9agen – bokmelding........... 2- 3 R arta Fonstad Hteinsvik – samfunnskritikar med tilkn7ting til j lekkefLordK Hirdal og R andal .........................

4- »

Sulturminnedag og oze 9us zå : entsens 9us sundag p. sezt. kl. 13-16 ................................................

j ullt 9us i yandvik zå temamAtet 9austen 2011 ........................ »0-»3 yars hmanuel hgeland – 50 år bak kamera – bokmelding ........... »4-»6 yiv i yandvik – årsskrift yandvik istorielag 2011 – bokmelding... » -»» Hånn var det – årbok nr. 1 2011K 8rendal istorielag – bokmelding........................................................................

»p

j otoszaltaø HetesdAlen br7t ozz og dreg til 8merika .................. p0-p3 Met akademiske kvart?r ........................................................ p4-p5 Sristiansandsklubben i yondon – navn zå ukLente zå bildet.........

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 3

Leiaren og skrivaren har ordet sommeren er ikke alltid ei stille tid for lokallaga. Mange museumsobjekt holdes åpne for publikum ved dugnadsarbeid og stor kjærlighet til historia i nærområdet. EGDE-redaksjonen kan heller ikke hvile, men må få ut et nummer som kan gi abonnentene våre tilbud om en flott tur til Østfold med Olav Arne Kleveland i turnemnda i spissen. Og ikke minst alle bokmeldingene om det iherdige arbeidet som historielagene driver for å få fram vår lokale historie. Vi er ganske stolte av de faste spaltene våre – og ikke minst alle artiklene sendt inn til oss fra fjern og nær med utrolig forskjellige, men interessante temaer. I dette nummeret som i det forrige har Agder Historielags fagansvarlege, Johnny Haugen, gitt et betydeleg bidrag, noe vi setter stor pris på. I Agder Historielag har vi så smått begynt å tenke på stemmerettsjubiléet i 2013, og har allerede inngått et samarbeid med styringsgruppa for Stemmerettsjubiléet 2013 i VestAgder. Det er tale om å lage et hefte/skrift der lokalhistorie vedrørende 2013 er samlet. Her ser vi for oss at lokallaga kan bidra med stoff. Kvinesdal Historielag har for eksempel kildemateriale om noen av de lokale der som satt i «landskvindestemmeretsforeningens styre» i si tid. Man håper å få ferdig utgivelsen senest 8. mars, naturlig nok. Så her kastes det ut en ball til alle lokallaga om å saumfare nærmiljøet for historiske personer som kan settes i sammenheng med stemmeretten – og å føre ned på papiret denne viktige delen av vår historie.

Beint Foss - leder

Det er mykje som skjer i Agder Historielag no i haust; turen til Østfold 23.–26. august aller fyrst, så temamøte i Kvinesdal 23. september, Agderseminaret i Kr.sand 11. og 12. oktober og så 70-årsmarkering av Palatia-tragedien på Lindesnes fyr 21. oktober. Her skulle det vere noko for alle historieinteresserte; alt saman står det grundige førehandsomtaler om her i EGDE. Sist, men ikkje minst er det verd å nemne Kulturminnedagen der Agder Historielag, Fortidsminneforeningen Vest-Agder, DIS, Christianssands Byselskab, Posebyen Vel og Thaulows hus er saman om å halde ope på Bentsens hus frå 13-16 sundag 9. september. Her vert det føredrag, allsong, sal av vaflar/kaffi/kake og høve til å kome innom kontoret vårt. Me tykkjer det er utruleg gildt at lokallag og andre historieinteresserte sender oss stoff til EGDE, og vonar de held fram med dette. Som nemnt tidlegare er det ikkje alltid alle bokmeldingane kjem med – det kan skuldast plassmangel og/eller at bokmeldarane ikkje har rukke å få ferdig meldinga. Ha ein ordentleg triveleg historiehaust – sjåast i Østfold, Kvinesdal, Kristiansand eller på Lindesnes! Borghild Løver - skrivar

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 4

Fast spalte i Egde: STEDSNAVN VED FINN ISAKSEN:

Hvem eier et stedsnavn? Vi runder neset i sjekta vår og der åpner den fine vika seg med alle de små koselige sørlandshusene. De som østlendingene nå står i kø for å få kjøpe. Men ennå har skipper- og losetterkommerne holdt stand, ingen i Vik har solgt, selv om tilbudene øker så og si med en null for hvert år. Rett nok har bebyggelsen blitt tettere med årene, så det er ikke lenger så lett å se at det egentlig er to gårder som ligger i Storvika som vika også kalles. For flere viker er det utvilsomt i den lille kystkommunen. Men her ligger altså gnr 12 og 13 med sine mange bruk. Skippergårdene nede ved strandlinja, mens de litt mindre prangende brukene befinner seg litt lenger oppe i skråningen. Det er Petter Wich, Tønnes Viig, Teodor Vig, Karoline Vigh eller hva de heter alle etterkommerne som nå nyter tilværelsen og stillheten på Østre Vik og Vestre Vik som det statlige Kartverket nå har benyttet på kartene i mange år. Selv om ingen som bor der har likt den «radbrekkinga» av skrivemåten de mener staten har bedrevet. Skjønt nå må de gjøre noe, mener noen. For nå har kommunen villet gi dem ordentlige v eiadresser, sånn som i byen, sier de, og bare det er ille. Men så vil de kalle veien Viksveien. Totalt uten respekt for at det selvsagt ikke heter Vik, det er bare å se på de gamle dokumentene, sier de . Rett nok har de fått greie på at de kan f orlange at bruksnavnet skal tas med i adressen dersom det gjelder et gårdsbruk, så da hjelper det litt, mener noen. Og P etter Wich regner med at han kan få adressen Wich, Viksveien 28. Og Tønnes Viig mener at hans adresse må b li Viig, Viksveien 35. Skjønt det statlige Kartverket mener at også b ruksnavnet – eller adressetilleggsnavnet som de kaller det – k onsekvent skal skrives Vik. Men det er da totalt uten respekt for de gamle slektsnavnene som har le vd her i generasjoner, vil

de mene så hø yrøstet en sø rlending faktisk kan være av og til.

Jo, da. Det er fri fantasi. Likevel ikke bare luftig teori. For lignende situasjoner fins mange steder i vårt langstrakte land. Og det er ikke til å legge skjul på at «oppstandelsen» som har foranlediget store høringer i Stortinget og nå et høringsutkast om endringer i regelverket, startet på Toten. Hvor nettopp bakgrunnen var det som ble kalt kommunens endring av skrivemåten for gårds- og bruksnavn (heller ikke her var det klart for alle hva som er forskjellen). Ut av debatten har sågar oppstått navneorganisasjonen Navnebeskyttelsen Norge, hvis formål er å endre stedsnavnloven «slik at endringer av gårds- og bruksnavn ikke kan skje uten grunneiers samtykke». Nå kan kanskje denne bevegelsens formål synes noe begrenset. Men om det skulle være grunneiers rett til slik å bestemme skrivemåten, skal formodentlig også dette gjelde for alle andre funksjoner disse navnene inngår i? Som allerede nevnt; for adressenavn (veinavn), navn på tettsted, bygdelag, naturobjekter, mv.? For å gjøre det ytterligere komplisert; hva er gårdsnavnet, altså navnet knyttet til hele gårdsnummeret, når eierne av tilhørende bruk ikke blir enige? Eller selve vika, for å holde oss til eksempelet; er det Wicha, Viga,Viiga, ...? Eller hvem eier et stedsnavn? Og har en slags fri råderett over det, i alle fall med hensyn til skrivemåten? Er det eiere av stedet navnet er knyttet til? Eller er det fellesskapet? Om det i bred forstand er eierne, hva skal vi da med Lov om stadnamn?

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 5

Agderseminaret 2012

SĂ¸rlandet og utlandet Transnasjonal kontakt, internasjonal pĂĽvirkning

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 6

Sørlandet og utlandet Transnasjonal kontakt, internasjonal påvirkning Agders historie er sterkt preget av kontakt over landegrensene. Europeiske land og oversjøiske områder har på avgjørende vis vært med på å forme denne lands delen – økonomisk og politisk, sosialt og kulturelt. Alt på 1500tallet var det livlig handel med Holland, og i de følgende århundrer fikk vi en omfattende utvandring dit. Mange av dem som dro ut, kom senere tilbake. Seil skipene – som etter hvert gikk i fart over hele kloden – la grunnlaget for en utadvendt økonomi. De mange byene som vokste fram, avspeiler internasjonale kontakter, og den rike kystkulturen vitner om det utadvendte Agder. Da skipsfarten mot slutten av 1800-tallet gikk tilbake, skjøt utvandringen til Amerika fart. Også blant disse utvandrerne var det mange som flyttet tilbake. På 1980-tallet arbeidet forskere i det fellesnordiske Skagerrak-Kattegat-prosjektet med tema som handel, sjøfart og fiskeri, migrasjon, turisme, religiøsitet og foreningsliv. Prosjektet viste at det gjennom store deler av 1800-tallet var omfattende kontakt over grensene. Men så, mot slutten av dette hundre året, ble kystområdene Bohuslän, NordJylland og Agder sterkere integrert i sine respektive nasjonalstater. Også i senere år har landsdelens historikere arbeidet med tema som overskrider nasjonale grenser. Sentrale perspektiver har vært knyttet til kontakt over hav og grenseoverskridende kulturdiffusjon. Regionen blir sett som del av et internasjonalt økonomisk og kulturelt fellesskap. Agderseminaret viderefører en lang tradisjon for årlige samlinger om regionalhistoriske emner. Årlige «sommerseminar i historie» ble holdt fra 1976 til år 2000. Fra 2007 har rådet for Forskernettverk Agder videreført denne tradisjonen med et seminar lagt til høsten. Siktemålet er nå som før, å nå det allmenne publikum med interesse for historie, samtidig som det blir lagt vekt på å holde høy faglig standard. Forskernettverk Agder ble etablert i 2006 som et tiltak for å fremme forskning om og formidling av Agders historie. Nettverket omfatter samtlige av landsdelens institusjoner med faghistorikere i staben, samt Historisk forening Agder (HIFO-Agder). Rådet består av Bjørg Seland og Berit Eide Johnsen (Universitetet i Agder), Kathrin Pabst (Vest-Agder-museet), Roger Tronstad (Statsarkivet i Kristiansand) og Kjell-Olav Masdalen (Aust-Agder kulturhistoriske senter). Agderseminaret 2012 er støttet av Kristiansand kommune og de arrangementsansvarlige institusjonene: Universitetet i Agder (UiA), Vest-Agder-museet (VAM), Statsarkivet i Kristiansand (SAK) og Aust-Agder kulturhistoriske senter (AAks)

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 7

Program Agderseminaret 2012 Torsdag 11. oktober 10.00 Frammøte, registrering, forfriskninger 11.00 Åpning 11.15 Knut Kjeldstadli: Over grenser. Den norsketransnasjonalhistorien. 12.00 Jan Henrik Munksgaard: Kultur og arkitektur i kristiansandsområdet. Europeisk kulturpåvirkning på 1700-tallet. 12.45 Lunsj 13.45 Finn-Einar Eliassen: Peter Dahl fra Fjære – et transnasjonalt liv i opplysningstiden. 14.30 Gustav Sætra: Skipsfart og migrasjon 1500-1800. Hvor langt var internasjonaliseringen kommet? 15.15 Pause 15.30 Olav Arild Abrahamsen: Byene på Agder i spennet mellom det hjemlige og det fremmede. 16.15 Oppsummerende diskusjon 16.30 Avslutning 19.00 Middag Fredag 12. oktober 10.00 Bjørg Seland: Sørlandsk pietisme? Religion på tvers av grenser. 10.45 Berit Eide Johnsen: Veksten i sørlandsk skipsfart på 1800-tallet: Et sammenfall av heldige omstendigheter. 11.30 Pause 11.45 Siv Ringdal: Fra synd til Sears? Unge agderkvinner i New York, 1946–1965. 12.30 Lunsj 13.30 Dag Hundstad: «Norges Riviera.» Sørlandsk kystturisme i mellomkrigstiden - tradisjoner og kulturimport. 14.15 Thorunn Lunde: Plastbåtindustrien på Agder i et internasjonalt perspektiv. 15.00 Pause 15.15 Pål Thonstad Sandvik: Globalt næringsliv og lokal utvikling, eksemplet Falconbridge Nikkelverk. 16.00 Oppsummering og diskusjon 16.30 Avslutning Forbehold om programendringer.

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 8

Agderseminaret Informasjon og påmelding sted Universitetet i Agder, Gimlemoen, Kristiansand Vertskap Institutt for religion, filosofi og historie, UiA Tid Torsdag 11. og fredag 12. oktober 2012 Pris Deltakelse to dager kr. 700 inkl.lunsj m.m. Deltakelse én dag kr. 360 inkl. lunsj m.m. Tillegg for festmiddag torsdag kveld kr. 560,(3 retter og kaffe, eksklusive drikke). Overnatting Hotel Norge Kristiansand tilbyr enkeltrom for kr. 945,- og dobbeltrom for kr. 1145,-. Pris pr. rom pr. natt inkludert frokost. Hotellreservasjon ordnes av den enkelte på hotel-norge.no eller tlf. 38 17 40 00. Vis til Universitetet i Agders hotellavtale ved reservasjon. Påmelding Bindende påmelding innen 28. september på https://eras.uia.no/reg.php?id=208 Praktiske spørsmål kan rettes til: Karin Beth Lee Hansen Universitetet i Agder Postboks 422 4604 Kristiansand Eller epost: karin.b.hansen@uia.no

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 9

I en artikkelserie på 1960 og 1970-tallet foregikk det en debatt i Agder Historielags årsskrift om når de første potetene kom til Agder. I denne artikkelen tas emnet opp igjen på nytt.

når kom de første potetene til Agder? I dag synes det å være alminnelig enighet om at de første matpotetene i norge ble dyrket fram omkring 1750. En av dem som ofte gis æren for dette, er tollskriver niels Aalholm (1715– 1775) på Tromøy utenfor Arendal. I sine dagboksnotater fra 31. mai 1757 har han nøysomt nedtegnet «Observeret Potatoes at opkomme». Dette regnes i dag som et av de eldste sikre vitnesbyrd om potetdyrking i norge.

Det finnes imidlertid kildespor av potetdyrkingen så tidlig som på 1740-tallet da handelsmenn og geistlige brakte med seg settepoteter til Norge. Så kanskje kom poteten noe tidligere til Agder enn man tidligere har antatt? Trolig var det den danske sognepresten Jens Boye (1715–1774) som introduserte matpoteten i vår landsdel. Han kom til AustreMoland prestegjeld som også omfattet Tromøy i 1747 og hadde da med seg «noen knoller omhyggelig innpakket i silkepapirer». Disse mandelpotetene satte han angivelig ned i jorden på FORTSETTELSE NESTE SIDE

Tromøypoteten regnes i dag for å være en av våre eldste potetsorter og den er nær t knyttet til potetens historie i Norge. Poteten ble erklært bevaringsverdig av Mattilsynet i 2010 og er tatt vare på ved Nordisk genressurssenter (tidligere Nordisk genbank) og i samlingen av potetsorter hos Bioforsk Plantehelse på Ås.

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 10

deres åndelige velferd. Men det var en klar tanke bak dette; uten mat i magen var menigheten mindre mottakelige for evangeliet. I 1763 kom den første norske læreboken om potetdyrking i Norge; «Underretning for Bønder i Norge om den meget nyttige jordfrukten potatos at plante og bruge». Forfatteren var den fremtredende potetpresten Peder H. Hertzberg (1728–1802) i Sør-Hordaland. I boken beskriver han bl.a forskjellige potetsorter og gir nøye anvisning på hvordan potetene bør dyrkes. Det mest betydningsfulle ved hans råd, var nok hvordan potetene skulle oppbevares for å unngå frostskader. Han anbefalte å legge dem i jordkule, noe som senere ble erstattet av jordkjellere og potethus. Ettersom årene gikk og potetdyrkningen ble mer og mer vanlig, ble våningshusene utstyrt med potetkjellere for vinterlagring. Boken bidro utvilsomt til å spre potetkunnskapen i Norge blant de lesekyndige.

Potetdyrking på Agder

På midten av 1700-tallet var Niels Aalholm (1715– 1775) fra Arendal en sentral jordbrukspioner på Agder. På «Haave Gaard» på Tromøya avlet han fram flere typer grønnsaker, frukttrær, frøtyper og den berømte Tromøypoteten. Men var han den første potetdyrkeren i landsdelen?

prestegården på Moland året etter. Dette ble trolig de første matpotetene som ble dyrket fram på Agder. I denne sammenhengen var Boye en markedsfører av rang. Han satte opp et skilt med «Adgang Forbudt» rundt potethagen. Dette førte til at nysgjerrige bønder fattet spesiell interesse for denne eksotiske jordplanten. En av dem skal ha vært tollskriver Aalholm, som ble inspirert til å dyrke frem egne poteter hjemme i morenejorden på Hove Gård. Resultatet ble den kjente Tromøypoteten, som i dag er tatt vare på ved Nordisk genressurssenter og hos Bioforsk Plantehelse på Ås.

Potetprestene

Sogneprest Jens Boye fra Jylland var en av de såkalte «potetprestene». Om disse prestene blir det ofte sagt at de var mer opptatt av å lære soknets innbyggere å dyrke poteter enn av 10

Nesten halvtannet århundre etter Hertzberg, ble sokneprest Olaf Olafsen på Vestlandet så interessert i poteten at han skrev «Poteternes første Optræden og Udbredelse i vort Land» (1906). I dette skriftet tar Olafsen en rundtur i hele landet med poteten, som gikk under minst tre forskjellige navn: Potet, Kartoffel, og JordÆble. Til Agder-fylkene antar han at poteten kom ganske tidlig på grunn av handelsforbindelser med utlandet. I den anledning nevnes Arendalsdistriktet med sin verdensomspennende handels- og sjøfartskultur og Niels Aalholm som pionér med Tromøypoteten. Om Lister og Mandal Amt (Vest-Agder) sies det i en omtale fra 1793–94 at bøndene lenge har dyrket poteter i amtet, trolig fra 1760–70årene. Ja, selv i det klimatisk værharde Bykle dyrket man poteter. I 1777 forteller vallepresten Reier Gjellebøl om «de overmaade nyttige Jordæbler eller Potatos» som er å finne på de fleste gårder i det «fattige Bykle Sogn». Fra Holt berettes det om potetdyrking omkring 1780. Da avlet husmann Henrik Jensen Myre 20 tønner «Gode Kartofler» og jernverksforvalter Ulrich F. Hetting 37 tønner. Hetting fikk senere gullmedalje for godt jordbruksarbeid. Avslutningsvis kan nevnes Lars L. Eskildsen (1713–1783) som var sogneprest i Gjerstad i årene 1750–1783. Han var en dyktig bonde,

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 11

dyrket poteter, og var ivrig etter å få allmuen til å like og bruke denne nytteplanten. Men han fant ut at det var ikke nok å få innbyggerne til å dyrke poteten, de måtte også læres opp til å spise den riktig. Derfor gikk han rundt i bygda og viste innbyggerne hvordan dette skulle gjøres. Det var i det hele tatt, som med alt nytt, fra begynnelsen vanskelig å få folk til å benytte potetene på en riktig og god måte. Noen prøvde bare å spise fruktene, noen spiste knollene rå – med heller dårlig resultat. Men det tok ikke lang tid før det ble kjent at poteten både var sunn og god å spise og at den i tillegg gav større avlinger enn korn når den ble behandlet riktig. Etter hvert resulterte potetens gode næringsinnhold og mange bruksområder til en bedring av den allmenne helsetilstanden og til en befolkningsvekst i Norge. Det endelige gjennombruddet kom med ufredsår, omlegging av jord-

bruket og poteter til bruk i brennevinsproduksjon (akevitt) i første halvdel av 1800-tallet. Men det er en annen historie. I en kort oppsummering kan vi si at poteten kom til Agder omkring 1750, men at det tok noen tiår før den kom i allmenn bruk. Av Johnny Haugen & Anna Helle Nilsen

Hvem var egentlig potetpionerene Niels Aalholm og Jens Boye? Se neste side q

Poteten i Norge 1567 – Spanjolene var de første som tok med seg potetplanten fra Sør-Amerika til Europa og de første potetene i Europa ble dyrket fram på Kanariøyene omkring 1570. 1694 – Den første gangen poteten blir omtalt i bokform i Norge er i hageboken «Horticultura» forfattet av Christian Gartner. Der blir poteten omtalt som matvekst, noe som ikke var selvsagt da potetplanten også ble benyttet som prydplante. 1757 – Den første sikre skriftlige kilden om potetdyrking i Norge stammer fra kjøpmann og tollskriver Niels Aalholm på Tromøya utenfor Arendal. Den 31. mai 1757 noterer han i en av sine dagbøker «..observeret Potatoes at opkomme…». 1763 – Sogneprest Peder Harboe Hertzberg skriver den første lærebok om potetdyrking i Norge: «Underretning for Bønder i Norge om den meget nyttige jordfrukten potatos at plante og bruge», første gang trykket i Bergen i 1763. Boken kom senere ut i flere opplag. 1816 – Spritbrenning frigitt for alle som «..bruker og besidder» matrikulert jord i Norge. Det blir nå brukt poteter i brennevinsproduksjon i stedet for korn og dette bidro til en ster k vekst i potetproduksjonen. 1845 – Tørråte blir påvist for første gang i Norge og har siden vært en konstant utfordring for landets potetdyrkere. 1872 – Den første industrielle produksjon av potetmel i Norge starter på Strand Brænderi i Moelv.

Takket være J. J. P. Aalholm så ble Niels Aalholms dagboksnotater fra årene 1757–1775 utgitt i bokform i 1907. Det er blant annet slik vi i ettertid er blitt oppmerksom på den berømmelige setningen fra 31. mai 1757: «…Observeret Potatoes at opkomme..».

1920 – Det første sortsfordelingsprogrammet for poteter ble påbegynt ved Norges landbrukshøgskole på Ås. 1928 – Organisering av settepotetdyrkere for å sikre potetprodusentene sortsekte og sykdomsfrie settepoteter. Kilde: Even Bratberg:»Poteter i Norge i 250 år». Norsk genressurssenter på Ås, 2008.

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 12

Niels Aalholm

(1715–1775)

var født på Tyholmen i Arendal 15. september 1715. Han vokste opp i et overklassehjem og arbeidet i mange år som kjøpmann og tollskriver i byen. I slutten av 1730-årene overtok han et gårdsbruk på Hove på Tromøy etter sine slektninger. Dette gårdsbruket drev han fram til et mønsterbruk. I morenejorden på «Haave Gaard» avlet han fram flere typer grønnsaker, frukttrær, frøtyper og den kjente Tromøypoteten. Avlingene ble etter hvert store og Aalholm ble en betydningsfull jordbrukspioner i siste halvdel av 1700-tallet. Flere av jordbrukserfaringene publiserte han i bøker, så som «Underretning om at brygge Øl» (1759) eller gjennom sine egne dagboksnedtegnelser. I 1907 gav slektningen J. J. P. Aalholm ut disse dagboksnotatene i bokform. Det er blant annet slik vi i ettertid er blitt oppmerksom på den berømmelige setningen fra 31. mai 1757: «…Observeret Potatoes at opkomme..». Niels Aalholm var opphavsmann til Det Aalholmske hus på Tyhol meni Arendal med «mannen på taket» – en bygning oppført i siste halvdel av 1730-tallet.

«Haave Gaard» på Tromøya ble et mønsterbruk i Aust-Agder på midten av 1700-tallet. Gården drives i dag av Hove leirsenter og leies ut.

Niels Aalholm var gift to ganger og fikk ni barn. I flere kilder blir han omtalt som Niels Mathiasen (fork. M.) Aalholm etter sin far, Mathias J. Aalholm. Dette har skapt en viss forvirring fordi den senere forfatter og redaktør Niels Mathias Aalholm (1811–1894) fra Arendal skrev navnet sitt på den samme måten. Men som signaturen på portrettet viser, så skrev den eldre Niels Aalholm gjerne navnet sitt uten M. For å hindre forveksling så er Niels Aalholm skrevet uten M i denne artikkelen. I dag er Niels Aalholm kanskje mest kjent som opphavsmann til Det Aalholmske hus på Tyholmen i Arendal med «mannen på taket» – en bygning oppført i siste halvdel av 1730tallet.

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 13

Jens Nicolaisen Boye (1715–1774)

var født 19. februar 1715 i Sæby i Nord-Jylland i Danmark. Der vokste han opp i en mindre velstående familie med ti søsken. Selv om faren døde da han bare var ti år gammel, banet gode skolekarakterer veien for studier ved «Academiet» i København i 1733. Etter å ha vekslet mellom studier og arbeid som privatlærer for å tjene til livets opphold, ble han ferdig uteksaminert som prest i 1739. Kort tid etter ble han innkalt til tjeneste som skipsprest på den dansk-norske Ostindiafareren «Dronningen af Danmark». I perioden 1740-44 var han bl.a. med på to turer til Canton i Kina. Men få dager etter den første avreisen fra København i april 1740, grunnstøtte «Dronningen» ved Læsø og mannskapet måtte søke havn i Arendal. Her ble skipet liggende åtte måneder i påvente av reparasjon. I denne tiden forrettet Boye som prest både i Austre Moland og i Tromøy kirke. Det var dette oppholdet som gjorde at han senere ble utnevnt til sogneprest i prestegjeldet. Etter nærmere fem års sjøreiser vendte han tilbake til København høsten 1944. Der gav han ut boken «Journal paa den anden Reyse til China med Skibet Dronningen af Danmark» (1745). Boken er en reiseskilding delvis basert på hans egne dagboknotater og eksisterer i dag i kun noen få eksemplarer. I denne boken skriver han etternavnet sitt med «J» (Boje). I senere publikasjoner er navnet hans gjerne skrevet med «Y» (Boye). Det er sistnevnte som er benyttet her. Den 30. juni 1747 ble Jens Boye utnevnt til

sogneprest i Austre Moland og Tromøy. Utpå høsten tok han med seg sin kone, sine barn og «noen knoller omhyggelig innpakket i silkepapirer» til Norge. Disse mandelpotetene kom imidlertid først i jorden det påfølgende året, fordi vekstsesongen var over da Boye ankom prestegjeldet høsten 1747. Det har dessverre ikke vært mulig å verifisere om Boye var den første på Agder som dyrket fram matpoteter eller om Aalholm fremdeles må regnes som potetpionéren i landsdelen. På 1750-tallet ble Boye sterkt engasjert i restaureringen av Moland prestegård og av Tromøy kirke. Til minne om sine Asia-turer gav han en modell av skipet «Dronningen af Danmark» i gave til Tromøy kirke. Fram til 1767 bodde Boye på Moland prestegård, men etter at han vant noen penger i et lokalt lotteri, flyttet han inn i eget hus på Tveite i AustreMoland. Der døde han nær 60 år gammel 27. september 1774. Etter sine reiser til Kina gav Jens Boye ut «Journal paa den anden Reyse til China med Skibet Dronningen af Danmark» i Köbenhavn i 1745. Boken er en reiseskilding delvis basert på hans egne dagboknotater og eksisterer i dag i kun noen få eksemplarer. Tjue år senere skrev han en autobiografi som har gjort det mulig å lage denne biografiske oversikten over Boyes liv og skjebne.

Potethus og potetkjellere – registreringsprosjekt for Agder? Tidligere er k ommunene i Agderfylkene blitt oppfordret av fylkeskommunene til å registrere potethus, jordeplehus eller potetkjellere. Formålet har vært å se nærmere på hvilken betydning disse historiske bygningene har hatt for å sikre en god og sikker la gring av mat gjennom årtider. I dag er imidlertid mange av potethusene og øvrige lagringssteder i ferd med å falle sammen eller forsvinne i et overgrodd kulturlandskap. For å unngå at disse kulturhistoriske minnene forsvinner helt, så bør historielagene på Agder kunne ta på seg ansvaret for å registrere potethus, jordeplehus og potetkjellere i distriktet. Lyngdal Historielag har som ett a v landsdelens historielag fått offentlige midler fra fylkesmannen til et slikt prosjekt. Men også andre historielag bør kunne gjøre det samme . Ta derfor initiativ i din hjemk ommune til å registrere og dokumentere bygningene ved bruk a v fotografier, stedsbeskrivelse og eventuelt GPS- koordinater for beliggenhet. En slik registrering kan gjerne inneholde detaljer om hva slags byggmateriale som er benyttet (naturstein, rydningsstein, hogd stein, treverk), taktype (stein eller tre) og generell tilstand (falleferdig eller i orden). Kanskje vi kan ha en føljetong her i EGDE om hvordan dette arbeidet går og hvordan resultatene eventuelt kan brukes?

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 14

Fre

TUREN DAG FOR DAG: Dag 1, torsdag 23. august 2012: Me startar opp på Evjemoen kl. 09.00 om morgonen og køyrer over heia til Arendal. Her svingar me så inn på E18 og køyrer austover forbi Grenlandsområdet, vidare til Larvik og Sandefjord. Undervegs gjer me stutte stopp for å strekkje på beina. Me kjem fram til Horten ca. kl. 13.00, og her tek me ein god pause på Best Western Horten Hotell, med inkludert lunsj. Me blir servert karbonadesmørbrød, kake og kaffi. Etter eit godt måltid så tek me turen til Horten marinemuseum, som blir rekna Skjeberg kirke

Konvensjonsgården i Moss for å vere eldste marinemuseet i verda. Me får ein guida tur gjennom museet. Turen går så vidare med ferje til Moss, og me har ennå interessante opplevingar til gode denne fyrste turdagen. Me skal besøke Moss industrimuseum og Konvensjonsgården. Konvensjonsgården var hovudbygning på Moss jarnverk i perioden 1704 – 1875. Gården er eit viktig minnesmerke frå hendingane i 1814. Her blei Mossekonvensjonen Dag 2, Fredag 24. august 2012: Når underskriven. Kong Christian Fredrik frukosten er vel fortært, ventar nye budde i Konvensjonsgården då han opplevingar. Me startar dagen med forhandla med Carl Johan om Noreg ein guida tur i Gamlebyen i Fredriksi framtid. Etter den framforhandla stad og køyrer så til Hauges Minde. avtalen skulle Noreg få ha Hans Nilsen Hauges Minde er eit biogrunnloven og Stortinget. grafisk museum på Hauge sin barnAvtalen er kjend som domsheim på garden Austre Hauge i ”Konvensjonen i Moss”. Kong gamle Rolvsøy kommune. Det norske Harald avduka eit nasjonalt Indremisjonsselskap, region Øst, eig minnesmerke over Christian og driv museet. Hans Nilsen Hauge Fredrik i 1995. Minnesmerket blei fødd 3. april 1771 og vaks opp i står ved fossen, like ved Kon- huset som ein av åtte sysken. Etter vensjonsgården. Så er kvelein god lunsj, køyrer me Oldtidsveden den fyrste dagen vår ko- gen, der me har med guide for å få men, og me køyrer til Quality så mykje som råd ut av turen. Langs hotell i Fredrikstad. Her skal riksveg 110 mellom Fredrikstad og me bu i tre netter med fruSkjeberg i Sarpsborg kommune finn kost og middag inkludert. ein den mest konsentrerte samlinga i

For påmelding og nærare informasjon, ta kontakt med:

Evjemoen, 4735 EVJE

( 37 93 15 15 www.touring.no

No bro me Og sam Da sta ko ne Str er sen 3,5 fem ve rer tek sin Ho me

år e

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 15

Fredriksten festning

Noreg av oldtidsminne frå steinalder, bronsealder og jarnalder. Me reknar med å vere tilbake på hotellet kl. 17. Også denne kvelden et me middag saman på hotellet. Dag 3, laurdag 25. august 2012: Me startar dagen med fyldig og god frukost. Me har det ikkje så travelt denne morgonen. Kl. 09.30 køyrer me til Strømfoss der MS Strømfoss kl. 11.00 er klar til å ta oss med gjennom slusene til Tistedal, ein tur som varer 3,5 timar og der båten går gjennom fem sluser. Undervegs blir me servert ein god lunsj. Frå Tistedal køyrer me til Skjeberg kirke der me blir tekne vel imot kl. 15.30 og får omvising, fyrst i kyrkja og så på Hafslund Hovedgård. Mette av inntrykk køyrer me attende til hotellet vårt for å få

oss ein velsmakande middag og eit hyggeleg samvær utover kvelden. Dag 4, søndag 26. august 2012: Etter ein god frukost pakkar me sakene våre, set oss vel til rette i bussen vår. Fyrste stopp søndag føremiddag er Fredriksten Festning i Halden, der me er lova omvising. Fredriksten er vår største, viktigaste og mest ærerike grensefestning. Mange meiner og at denne festninga er ei av dei aller flottaste i Europa der ho tronar majestetisk over Halden by. Frå festninga er det eit fantastisk utsyn over byen, fjorden – og langt inn i det som ein gong var fiendeland. Herfrå går turen til ”fiendeland”, til Sverige. Etter litt handel på Nordby Center køyrer me kl. 13.00 ned på kaia i Strømstad for å ta ferja som går til Sandefjord kl. 14. Her kan me kose oss i restauranten. Buffet er inkludert i prisen me har betalt. Kl. 16.30 legg me til kai i Sandefjord, og derfrå køyrer me heimover langs E18. Me tar ein stopp undervegs for å strekke på beina. Me reknar med å vere attende på Evje om lag kl. 20.30.

Gamlebyen i Fredrikstad

Hafslund hovedgård

Alt hva du får med Risdal Touring for

kr 4.875,pr person

þ reise i moderne helturistbuss þ dyktig og serviceinnstilt sjåfør þ Olav Arne Kleveland som sosial og hyggelig reisevert þ ferjeoverfarter Horten—Moss og Strømstad—Sandefjord þ totalt 3 hotellovernattinger i dobbeltrom m/dusj/WC þ 3 frokoster þ 3 middager þ 4 lunsjer þ alle utflukter, inngangspenger og lokalguider som beskrevet i programmet þ veiavgifter og bompenger Enkeltromstillegg kr 890,- pr person,

i e g

Forbehold om eventuelle endringer som en følge av forhold utenfor vår kontroll. Enkelte programposter kan bli endret i rekkefølge m.v.

For påmelding og nærare informasjon, ta kontakt med:

Evjemoen, 4735 EVJE

( 37 93 15 15 www.touring.no

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 16

referat fra Holum Historielags årsmøte 17. februar 2012 som vanlig er det skolens gymsal som er samlingssted for møtene til Holum Historielag. Denne kvelden var vi rundt 65 personer som kunne benke oss rundt bordene. Lederen de siste 3 årene, Bjørg Røiseland, ønsket velkommen. Som kveldens dirigent ble Siggen Høyland valgt. En oppgave han «bekledde» på en utmerket måte. Kasserer Bjørg Lohne Lindland leste opp regnskapet, ingen hadde bemerkning til det.

Bjørg r. leste årsmeldinga, og den inneholdt litt av hvert

• På årsmøtet 2011 hadde vi den utflytta Holumsmannen Torbjørn Greipsland som foredragsholder; med temaet utvandringen til Amerika. Det musikalske denne kvelden sto

8gder

brødrene Arne og Asbjørn Kvåle for, de kan kunsten å få latteren fram hos publikum! Ca 90 personer var til stede denne kvelden. • Pinseturen gikk fra Romedal, Lindesnes Kommune til Vrå og retur. Jon Arnfinn Jakobsen var med oss som kjentmann. Turkomiteen (Torill og Jan) hadde ordnet med busstur til Oslo, tidspunktet var slutten av juli. De har begge fått mye positiv omtale for sin flotte måte å håndtere situasjonen på, med tanke på 22. juli. Med respekt for det som hadde skjedd, kom likevel alle deltakerne hjem med gode minner. Med på turen var 49 personer, kanskje ny rekord? Også en stor takk til Siggen som sto for transporten. • Nils Reidar Christensen var foredragsholder da vi hadde vårfest, han fortalte den tragiske historien om den finske båten Savonoma som forliste ved Kneblingen vinteren 1938. Mim-

istorielag er stAtta av 8ust-8gder f7lkeskommune og Nest-8gder f7lkeskommune

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 17

Fra Holum Historielags rusleturen til Vrå. Bjørg Røiseland takker Jon Ar nfinn Jakobsen som var med på turen som kjentmann.

regjengen, sammen med Hugo U. Og Dag S. underholdt med sang og musikk. • Det har videre vært jobbet med digitalisering av Holum Gardhistorie, de som har gjort denne jobben er: Per Solaas, Helge Wiig og Bjørn Slettan. • Høstfesten hadde foredragsholder Lunde fra Vest-Agder-museet. Mannsgruppa «Mannevær» underholdt oss med flott sang. • Vår Arv har i 2011 kommet ut med 2 nummer, redaktør er Torbjørn Grøvan. Historielaget har fått gode tilbakemeldinger på den jobben han gjør. • Historielagets «Grand Old Man», Bjørn Slettan fylte 80 år på høsten og i tillegg ble han tildelt Kongens Fortjenstmedalje på Kjøb-

mandsgården av ordfører Tore Askildsen den 1. desember. Til stede var hele hans familie og styret i historielaget. Helge Wiig var konferansier. Det var tid for den viktigste årsmøtesaken av alle: Valg – og ut av styret gikk: Ester Waadne, Siggen Høyland og Bjørg Røiseland, som selvsagt fikk blomster for sitt arbeid i laget. Blomster fikk også Per Solaas, Helge Wiig og Bjørn Slettan for den innsatsen de har gjort og gjør for laget. Sist, men ikke minst, fikk Torbjørn Grøvan blomst for sin jobb med Vår Arv. Ny leder er Ingrid Valand, og Reidar Hommen er nytt styremedlem. Beint Foss fra fylkeslaget/landslaget var foredragsholder på årsmøtet 2012. Det musikalske sto Marita Sandvoll Lomheim for. Ref. Irene Engeland Nøding

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 18

Idrettsrådet har aner helt fra gamle Kristiansand En artikkel i Fædrelandsvennen 30. mars 2012 av rune stensland tar for seg en bekymringsmelding fra daglig leder i Idrettsrådet Geir Thorstensen. Han påpeker at byens rådgivende organ i idretts- og kulturspørsmål vil trenge en årlig ekstrabevilgning på kr. 250.000 i tillegg til nåværende 500.000, for at Idrettsrådet skal bli fullfinansiert. Gruppeleder i Høyre Hans Otto Lund håper at byen kan unngå et slikt scenario siden Idrettsrådets funksjon sklir rett inn i samhandlingsreformens fokus på folkehelsen. Idrettsrådets funksjon er en vesentlig del av den organiseringen vi har på nevnte felter som kultur, helse og i tillegg byutvikling generelt. Idrettsrådets tilblivelse er interessant og faktisk et pionerarbeide som på norsk basis hadde sitt opphav i fra den tid byen vår var kun et begrenset område med Kvadraturen og innkjøpte Lundsiden. Politisk var det Høyre med undertegnede som førte saken inn i de offentlige kanaler som bystyrerepresentant. Det hele startet rent upolitisk med litt småkrangling mellom en del av byens idrettslag på tidlig 60-tall. Jeg hadde formannsvervet i K.I.F., men var også sekretær i idrettskretsen, og i den egenskap ble jeg med på et møte mellom K.I.F., Oddersjaa ved Richard Tønnessen og Fagen 32 ved Olaf Bakstad. Vi kom frem til at det ville være fornuftig å få diskutert et opplegg hvor alle byens 29 idrettslag kunne bli enige om felles fremstøt for å skaffe noen tiltrengte kroner til klubbenes drift. Bakstad tilbød at vi kunne møtes i Storheia i klubbhuset der i påsken 1964. Det ble akseptert av oss to andre og innbydelsen ble fattet i K.I.F.s regi. Møtet fant sted, og vi tre ble valgt som «styre» i det nye tiltaket. I praksis kom det til å virke slik at undertegnede fikk funksjonene formann, nestformann, sekretær og kasserer. En veldig enkel og effektiv løsning, da jeg som arbeidende i min fars bedrift kunne bruke alt hans utstyr inklusive frimerker til å få det hele i gang. Det ble gjort en avtale med Gorgus Oseberg (som hadde kaffibørsbua stående på torvet uten tillatelse) om å kunne drifte den til tombola. Det måtte nemlig en bevilling til fra kommunen, og på vegne av samtlige

1»

klubber fikk vår lokale «kaffibørskomité» et sådant løyve. Kontrakten med Oseberg lød på at vi uansett drift skulle godskrives et utbytte på kr. 30.000,- og de pengene fikk vi, for Gorgus var en mann som holdt ord. Vi satt da igjen med kr 1.000,- til komitéens drift og fikk litt i tillegg, da stiftelsesmøtet hadde vedtatt at alle klubbene måtte møte på de tre fellesmøtene vi hadde planlagt. Uten fremmøte ville det bli trukket kr. 100,og det gjorde jeg konsekvent ved årsoppgjøret, selv om det i ettertid ble noen spydige bemerkninger om at vedtaket ikke burde tas så konsekvent. Jeg mener å huske at det med trekk av en hundrelapp her og en der var ca. 1.500.- som ble godskrevet felleskassa på dette viset. Det viktigste var å få bevist at regler er regler og at vi må stå last og brast med det vi vedtar. Så kom sammenslåingen av Tveit, Randesund, Kristiansand og Oddernes pr. 1. januar 1965. På nytt havnet jeg i bystyret for Høyre, og da var det å få ordningen videreført ensbetydende med det nesten tredobbelte antall klubber. Organisatorisk i de frivillige organisasjoner gikk det fint, og jeg ble sittende som leder i alt i syv år med omtrent samme arbeidsfordeling internt som vi hadde startet opp med. Men det ble et navnebytte til «Idrettens Kontaktutvalg», forkortet til IKU etter mal fra Norges Idrettsforbund, som hadde innsett betydningen på landsbasis. Et lodd på en kaffipose var på en måte det som førte til en hel endring i idrettens oppbygging i Norge. Ordet IKU ble så etter noen år endret til betegnelsen Idrettsrådet, men tankene og ideene er de samme som første gang ble lansert i skibakken Storheia i påsken 1964. I dag sier Høyres gruppeleder Hans Otto Lund at Idrettsrådet må gis varige støtteordninger ut fra den betydning det spiller i dagens samfunn. På 60-70-tallet var jeg alene i Høyre om å se hvilken betydning samarbeidet mellom frivillige organisasjoner og det offentlige ville og burde få. Det gjorde at jeg aldri fikk de innkallelser jeg skulle hatt til politiske møter i Idrettstyret fordi jeg fungerte som leder i «motparten» IKU. Det var den gang - nå sitter Idrettsråd og Kulturstyret (som har opptatt Idrettsstyrets funksjoner i eget navn) sammen i felles møter. Siden jeg er eneste igjen fra «gamle kaffibørsen» og det ser ut til at protokoller og liknende er forsvunnet i årenes løp, er det viktig å få trykt historien i EGDE og lignende slik at det blir dokumentert og bevart for ettertiden. Helge Refsnes

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 19

Ny språkbok av Martin Skjekkeland:

språk og kultur Vegar inn i det norske språksamfunnet Omslagsbildet frå svolvær i Lofoten er tiltalande, og det gjer at ein får hug til å bla og lese i boka. Innhaldsregisteret er oversiktleg, noko som gjer det greitt å finne fram. Kapitla er delte inn i avsnitt med overskrifter slik at det er lett å slå opp på det ein vil vite meir om. Boka, som er utgjeve av Portal forlag i februar 2012, er på 173 sider, og oppslaga har bilde som høver godt saman med teksten. Det er ei lett tilgjengeleg, men samstundes svært lærerik bok. Fleire av artiklane har vore utgjevne tidlegare, og forfattaren peiker på dette i forordet: «Denne boka inneheld ei samling populærvitskaplege artiklar om språk og kultur i Noreg. Dei fleste artiklane er skrivne som kronikkar eller «Synspunkt» i Fædrelandsvennen, men ein del har stått på trykk i andre aviser og publikasjonar.» I fyrste kapittelet om «Språkhistorie og nasjonsbygging» tek forfattaren føre seg utviklinga av språket frå siste halvpart av 1800-talet og fram til i dag. Han gjev eit systematisk og klårt bilde av arbeidet til Ivar Aasen, og korleis Venstre ved Johan Sverdrup fekk gjennom stortingsvedtaket i 1885 med jamstelling av dei to norske skriftspråka. Det er interessant at han set språket i samanheng med den politiske utviklinga. Venstre støtta landsmålet og Høgre riksmålet medan det i Arbeiderpartiet var liten interesse for språkspørsmål. Ein representant skal ha sagt: «Det er likegyldig om vi skriver gryten eller gryta, hovedsaken er at vi har noe i den». Det var med Halvdan Koht at Arbeiderpartiet fekk meir positiv innstilling til landsmålet. Forfattaren avsluttar kapittelet med avsnittet: To målformer i Noreg – plage eller ressurs? Boka er dermed svært aktuell når han nemner innstillinga frå Utdanningsdirektoratet som i

januar i år førte til mykje blest om sidemålet og nesten 2000 nye medlemmer i Noregs Mållag! Andre kapittelet handlar om dialektar og dialektbruk, og eitt av avsnitta har overskrifta: «Finst det fine og stygge dialektar?» Forfattaren peikar på at om ein dialekt er fin eller stygg, er uttrykk for språkhaldningar, og nedvurdering av ein dialekt er ikkje berre ei estetisk vurdering, men går like mykje på den sosiale prestisjen talemålsforma har. I same kapittelet kjem han inn på oppslaga i media då FRAMHALD NESTE SIDE

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 20

Kjell Inge Røkke på ein pressekonferanse i 2009 harselerte med dialekten til Sylvia Brustad! Sjølv om dømet er henta utanfor Sørlandet, så har temaet relevans her på Agder òg. Mange stader nærmar distriktsdialektane seg bydialekten – og det er nærliggjande å tru at årsaka er høgare status for bydialektane her i sørlandsfylka slik som andre stader. Som tittelen seier, har forfattaren peika på ulike vegar inn i det norske språksamfunnet. I tillegg til språkhistorie og nasjonsbygging, dialektar og dialektbruk, tek han opp emne som gjeld tilhøvet mellom språk og samfunn, innvandrarspråk, språk i Norden, bibelspråk i allmennspråket, språk og region, og i siste kapittel tek han med litt om samisk og kvensk språk og kultur. Dette må vere ei bok «midt i blinken» for både lærarar og elevar i vidaregåande skule og andre som er interessert i språk og kultur, slik forfattaren håper på i forordet. Boka er godt skriven og svært aktuell. Det einaste som dreg ned det gode inntrykket er stavefeil, m.a.: hadingfela (s. 12), forldreaksjonen (s. 19), «roadmap» for pease (s 118) og fleire andre. Elles brukar forfattaren eit nynorsk med fleire bokmålsnære formar, som t.d. bilde, blitt, betydning, og dette gjer at mange, iallfall i kystnære strok her i Agder, kan kjenne seg heime i språket hans. Som han seier på s.132:

Martin Skjekkeland er prof essor i nordisk språkvitskap og mediefag ved Universitetet i Agder.

«Samfunnet endrar seg og det same gjer språket». Solveig Lima

Evje og Hornnes sogelag med nytt årsskrift:

«Arnstein» Det er eit tiltalande og innhaldsrikt årsskrift Evje og Hornnes sogelag har gjeve ut 64 sider med ulikt stoff frå nyare og eldre tid. sjølve namnet er g ein genistrek – Arnstein. Dette namnet er teke etter den fyrste kjende mannen i bygda. skriftsstyret tykte namnet høvde godt, då sogelaget vil «prøve å holde farne tider i minne.» 20

Sekretær Rita Flottorp har laga eit fint oversyn over året som gjekk og dei ulike aktivitetane laget har vore med i. Nils Dåsvatn skriv om ein skitur gjennom Urdalen via Sanssouci til Rafosshei. Sanssouci var ei hytte, men forfattaren nemnar ikkje noko om historia bak dette flotte namnet. Sjølve hytta var elles heilt vanleg, fortel han, «med ein benk, eit bord og ein brisk. Det var ofte masse muselort over alt.» Ja, slik var hyttelivet for ein 60–65 år sidan, og Dåsvatn fortel levande om denne skituren «inn gjennom Hornnesheiane på dei gamle treskiene våre».

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 21

Evje stasjon kring 1900.

Den største artikkelen står Erik Kjebekk bak. Han fortel grundig og interessant om ein viktig institusjon i kommunen; Evjetun. Leirstaden blei vigsla andre pinsedag 1961 av hovudstyreformannen i Norsk Luthersk Misjonssamband, Kristian Haanes, og nærare 1000 menneske var til stades. I desse 50 åra har plassen vore til stor glede for både born, unge og vaksne som har vore på leirar her. Eit utal born frå både Aust- og Vest-Agder har også vore her på leirskole og sit med gode minne frå staden. «Med den sterke vind som leirverksemda hadde framover på 1950-talet, var det naturleg at ein begynte å tenke i retning av ein permanent leirstad,» skriv Kjebekk. Fleire alternativ blei tekne i augesyn, men det var no Evje som trekte det lengste strået. Kjebekk nemner fleire kjelder han har nytta under skrivinga. Med gode og talande fargefoto som illustrasjonar ved sida av, klarer han på ein meisterleg måte å teikna historia til staden gjennom åra. Eit sosialpolitisk eksperiment – då Evje kommune i 1913 kjøpte 700 mål av Evje prestegard – er ført i pennen av Kåre Hodne og Oddmund Mogstad. Tanken var mellom anna å stykkja jorda opp til 35 småbruk. To kart – frå 1880 og frå i dag – gjer områda meir synlege

for dei som er lokalkjende, og det blir også nemnd kven som kjøpte dei ulike bruka. Det blei berre 29 bruk, men kjøpet viste seg å vera framsynt då fleire gruve- og verks-arbeidarar blei bufaste. Anfinn Lislevand tek for seg den industrielle utviklinga som i si tid førte til at Evje blei stasjonsby. Det var gruvedrifta i Myklåsen, med oppstart i 1872, som etter kvart gjorde at behovet for transport mellom gruva og kysten blei større. Stortinget vedtok i 1890 å byggja Setesdalsbanen, og året etter tok kong Oscar II det fyrste spadestikket. Lislevand skriv om ulike alternativ for plasseringa av sjølve stasjonen, og nemner også dei ulike bygga som kom opp i nærleiken av Evje stasjon og kven som opp gjennom åra har budd i desse husa. Lislevand skriv også morosamt om «då gubbane i Hornnes dyrka Tyr og tømde Brageskåli til botnar» etter eit referat frå avisa Sørlandet. Folk møtte opp både for å delta og sjå og høyra: «Desse velvaksne vikingane med skjelm i auga og ski på nakken var liksom eit atterskin frå dei dagar då livsgleda levde i folket.» Oddmund Mogstad er meister for den artikFRAMHALD NESTE SIDE

2012 - Agder historielag02- Patina-markeringa - brosjyre 17x24 cm- Agder - 2000 Historielag stk_Layout02 1 2006.qxd 06.07.201218.07.2012 10:36 Side 2 Egde07 - Agder Historielag 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 -stk_Egde 14:53 Side 22

kelen som går lengst attende i tid. Han skriv om seterdrift i kommunen, eller «øygardsdrift» som han meiner er ei rettare lokal nemning på fenomenet. Mogstad tek oss med til 1300-talet og fram mot vår tid. Samstundes definerar han mange omgrep som er ukjende for dei fleste i vår tid. Landhandlarmiljøet på Evje i tida frå om lag 1920 til 1970 blir omhandla av Anders Anderssen. Oppkallingsskikkar og namn er eit interessant emne som Ivar Haugen har skrive om, og Olga Strømberg Valland frå Øystese i Hardanger skriv om leiting etter slekt i Sverige. Ein heil del svenskar og nokre finnar fann vegen til Evje-gruvene på slutten av 1800-talet, og farfaren hennar var ein av desse svenskane. Olav Arne Kleveland har gått gjennom27. Kristiansand-avisene Foto fra «Palatia»-utstillingen som åpnet på Lindesnes fyrmuseum mai 2012. frå 1911 for å finna kva dei skreiv om Evje og Hornnes for 100 år sidan. Skriftsstyret i Evje og Hornnes sogelag har lykkast godt med å få til eit allsidig innhald i årsskriftet for 2011; her er historisk stoff for kvar og ein.

Russiske krigsfanger i Norge og på Agder

Ådne Fardal Klev

Omkring 94000 sovjetiske militære krigsfanger og 7500 sivile ble sendt til Norge som slavearbeidere under krigen. De arbeidet på vei-, jernbane- og industrianlegg, i gruver og bygde flyplasser og kystfestninger for tyskerne. Blant de 7500 sivile, var det 1303 kvinner og ca 250 barn under 16 år. Omkring 10000 av fangene døde i Norge av sykdom og underden«Palatia» unike og forteljaren ernæring. I tillegg døde omkring 3000 fanger Møt da skipene «Rigel» ble senket av britiske fly. Sommeren 1945 ble 84351 sovjetiske borgere repatriert fra Norge. Den eldste var 85 år gammel, og 58 oppga at de var jøder. På Agder var det 43 store og mindre fangeleirer, hvorav Marka-leiren på Lista var den på den flotte dvd-en produsert største med 600 fanger. Den tidligere fangen Ivan Korotja fra Møvig-leiren, kom i 2001 og Agder 2004 på besøk til Kristiansand, og møtte flereav gode norske Historielag hjelpere fra fangetiden.

Sturla Ertzeid

Arrangementskomitéen

Pris: Kr. 150.-

har bestått av Kai Erland, Jo van der Eynden, Beint Foss, Magne Haugland.

Kontakt

Foto: Frank Holmen (forside), Erling Skjold, Magne Haugland, Michael Stokke. Agder Historielag

på tlf. 38 02 61 05 eller send e-post til kontakt@agderhistorielag.no Minnemarkeringen er et samarbeid mellom: eller post til Agder Historielag, Vest-Agder Postboks 136 Museumslag 4662 Kristiansand 22

grafisk partner - kr.sand - post@gpartner.no

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 23

Velkommen til

70-årsmarkering av «Palatia»-tragedien 21.10.1942

Lindesnes fyr søndag 21. oktober 2012

2012 07 - Agder historielag - Patina-markeringa - brosjyre - 17x24 cm - 2000 stk_Layout 1 06.07.2012 10:36 Side 4 Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 24

MS «Palatia» bygget 1928 i Lübeck, 114 meter lang.

Den største skipskatastrofen i Sør-Norge Fredag 21. oktober 1942 var det tyske transportskipet MS «Palatia» på vei fra Kristiansand til Bergen med 999 sovjetiske krigsfanger om bord. Klokka 15 ble skipet oppdaget av fire allierte Hampden-fly fra 489 Squadron Royal New Zealand like øst for Lindesnes fyr. Fra kun 30 meters høyde over bølgetoppene frigjorde ett av flyene en lufttorpedo på 600 meters avstand fra «Palatia». Torpedoen traff akterskipet. Om bord var 999 sovjetiske krigsfanger, 150 tyske soldater, et mannskap på 38, samt den norske losen Johannes Sandvik. Etter at «Palatia» var truffet, holdt båten seg flytende i ca 20 minutter, og et tysk følgeskip fikk reddet 233 personer – 115 russerfanger og 118 tyskere. 955 mennesker omkom. Denne krigstragedien ble etter krigen stort sett glemt av norske historikere. En av russerne som overlevde, Pjotr S. Litvintsov, har fortalt om hva som skjedde og hvordan han ble reddet. Sommeren 1997 ble vraket av «Palatia» lokalisert på 70 meters dyp. Etter forslag fra Kai Erland og Sørlandets krigsminneforening ble det reist et minnesmerke for denne krigstragedien. PAX-monumentet ble avduket av Kong Harald 21.9.1997.

Om foredragsholderne Michael Stokke (f.1966) har forsket på sovjetiske krigsfanger i 14 år, og er en av Norges fremste eksperter på denne delen av vår krigshistorie. Hans mastergrad er om sovjetiske og franske sivile tvangsarbeidere i Norge. Stokke er ansatt ved Narviksenteret og er for tiden doktorgradstudent med fokus på de jugoslaviske fangene i Norge under krigen. Han er medforfatter av boken «Blod og tårer – historien om sovjetiske krigsfanger og sivile tvangsarbeidere i Rogaland 1941-1945». Magne Haugland (f.1955) er den personen i Norge som har intervjuet flest tidligere militære og sivile i Russland, Ukraina og Hviterussland som var nazistenes fanger i Norge under krigen. Han har skrevet boka «Do svidanija – På gjensyn!», der historier om russerfangenes skjebne fra Lindesnes i sør til Kirkenes i nord berettes.

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 25

Program søndag 21. okt. 2012 Utstilling Uthuset ved Lindesnes fyr, åpen kl. 10.30–17.00. Utstilling om «Palatia»-tragedien, samt fotoutstillingen «Overlevende».

Historieseminar Fjellhallen i Lindesnes fyrmuseum kl. 11.00. Forsker og doktorgradstudent ved Narviksenteret, Michael Stokke: Sovjetiske krigsfanger i Norge – «Untermenschen» og slavearbeidere. Forfatter Magne Haugland: Russiske fangeskjebner på Agder. Spørsmål og kommentarer fra salen.

Lunsj Vestibylen i Fjellhallen kl. 12.00. Bortsj – russisk røbetesuppe. Mulighet for å besøke utstillingen om «Palatia»-tragedien.

Minnemarkering

«Palatia»s skipsklokke ble hetet opp fra vraket i 2003, og kan ses på utstillingen.

Fjellhallen kl. 13.00. Æresvakter fra HV 08. Velkomsthilsen ved ordfører i Lindesnes kommune, Janne Fardal Kristoffersen. Korsang av Vestergabet. Michael Stokke: M/S «Palatia» – før bombingen og minnet om de døde etterpå. Magne Haugland: Pjotr Litvintsov – en overlevendes beretning. Ellen Johanne Skofteland: Min farfar var los på «Palatia» da torpedoen kom. Korsang av Vestergabet. Paal-Helge Haugen: Introduksjon til «Vindsalme for dei døde». Film: «Vindsalme for dei døde». Taler ved innbudte ambassaderepresentanter og gjester. Ringing med skipsklokka fra «Palatia».

Kransnedleggelse «Palatia»-minnesmerket kl. 16.00. Minneord. Fanfare ved Lindesnes Brass.

Entré Kr. 50.- alt inkludert. (seminar, lunsj, minnemarkering og utstilling).

Informasjon om arrangementet: +47 38 25 54 20 - post@lindesnesfyr.no Mobil K. Erland 916 93 227.

Pjotr Litvintsov (f. 1910) var blant de 115 fangene som overlevde torpederingen.

2012 - Agder historielag Patina-markeringa - brosjyre - 17x24 cm - 2000Historielag stk_Layout021 2006.qxd 06.07.2012 10:36 Side 2 Side 26 Egde07 - Agder Historielag 02- 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder 18.07.2012 14:53

Foto fra «Palatia»-utstillingen som åpnet på Lindesnes fyrmuseum 27. mai 2012.

Russiske krigsfanger i Norge og på Agder Omkring 94000 sovjetiske militære krigsfanger og 7500 sivile ble sendt til Norge som slavearbeidere under krigen. De arbeidet på vei-, jernbane- og industrianlegg, i gruver og bygde flyplasser og kystfestninger for tyskerne. Blant de 7500 sivile, var det 1303 kvinner og ca 250 barn under 16 år. Omkring 10000 av fangene døde i Norge av sykdom og underernæring. I tillegg døde omkring 3000 fanger da skipene «Palatia» og «Rigel» ble senket av britiske fly. Sommeren 1945 ble 84351 sovjetiske borgere repatriert fra Norge. Den eldste var 85 år gammel, og 58 oppga at de var jøder. På Agder var det 43 store og mindre fangeleirer, hvorav Marka-leiren på Lista var den største med 600 fanger. Den tidligere fangen Ivan Korotja fra Møvig-leiren, kom i 2001 og 2004 på besøk til Kristiansand, og møtte flere gode norske hjelpere fra fangetiden.

Arrangementskomitéen har bestått av Kai Erland, Jo van der Eynden, Beint Foss, Magne Haugland. Foto: Frank Holmen (forside), Erling Skjold, Magne Haugland, Michael Stokke.

Minnemarkeringen er et samarbeid mellom:

Vest-Agder Museumslag grafisk partner - kr.sand - post@gpartner.no

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 27

Lars Breistøl – oppfinnaren frå Hornnes:

Velkommen til Lampelys utan rampelys

70-årsmarkering av «Palatia»-tragedien

Oppfinnaren Lars Breistøl (18481924) frå Hornnes hjalp amerikanaren Thomas Edison og briten Joseph W. s an med den verdskjende glødelampa i 1879. Men namnet til husmannsguten frå Hornnes vart borte i striden om retten til oppfinninga.

21.10.1942

I dag er namnet Lars Breistøl eller «Bristol» som han seinare kalla seg, ukjend for folk flest. Men Lars Breistøl var ein særs vellukka oppfinnar og forretningsmann i Storbritannia på slutten av 1800-talet. Han konstruerte ei eksplosjonssikker gruvelampe i 1880-åra som vann fleire prisar og som vart eksportert til ei rekke europeiske land. I tillegg utvikla han oppladbare batteri og måleinstrument til å måle straum. Takka vere omfattande kjeldeinnsamling frå Roald Ween og Alf Georg Kjetså frå Hornnes, kan me i dag få eit glimt av kven denne oppfinnaren frå Hornnes eigentleg var.

Oppvekst på Breistøl i Hornnes

Lars Breistøl vart fødd 25. august i 1848 på plassen Breistøl i Hornnes kommune. Husmannsplassen låg på Nedre Kjetså, like ved Tveitbakkane. Der vaks han opp som nummer tre av ein syskenflokk på seks. Faren var den vidgjetne børsemakaren og bjørnejegaren Nils Breistøl (1808–1872). I tillegg til at riflene hans var etterspurte i vid omkrins, skal han sjølv ha skote nærmare 40 bjørnar, 60 ulvar og 400 revar i dei mest aktive åra.

Tidlege oppfinningar

Sonen Lars Breistøl var meir interessert i mekanikk enn i jakt. I ung alder skar han ut trefuglar og dyr etter teikningar i «Berlins Naturlære», trefigurar som truleg vart til inspirasjon for den yngre treskjeraren Salve Birkås frå Hornnes (sjå førre EGDE). Samstundes

Bilete av Lars Breistø l eller «Bristol» er teken i London i 1 895. På baksida står det: «Til Hr . John Hornnes. Venlig Erindring frå L. Bristol, London 7/595.» Då var han 47 år gamal.

bygde han seg ei lita kvern som han skrella gryn med før han drog til skogs for å gjete. Ti år gamal kopierte han faren sitt Schwarzwalder-ur til minste detalj, der hjul og anna i urverket vart filt til utan spesialverkty. Klokka gjekk i mange år og enda til slutt i Kristiansand. Da han i tenåra såg dampbåten «Otteren» i

Lindesnes fyr

FRAMHALD NESTE SIDE søndag 21. oktober 2012

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 28

Husmannsplassen på Breistøl i Hornnes i siste halvdel av 1800-talet.

Kristiansand, gjekk han heim og laga sin eigen hjulbåt. Den vart ikkje driven av damp, men av fjærer som i eit urverk. Farkosten gjekk mange turar på elva før han gjekk til botns.

Utdanning og arbeid

Gjetorda om ungguten breidde snart om seg. Då han vart konfirmert, skreiv sokneprest G. F. Dietrichson (1813–86) og ingeniør Einar Isaachsen (1841–1921) brev til Marinens hovudverft i Horten i håp om å få han i lære der. På denne tida var staden rekna som landets mest avanserte tekniske miljø for marine- og våpenkonstruksjonar. Men opphaldet i Horten vart for dyrt for husmannsguten. I staden reiste han til Kristiansand og arbeidde tre månader hjå «mekanikus Tallaksen». Samstundes gjekk han i teknisk teiknelære hjå Tostrup. Då han var heime på Hornnes ei tid, konstruerte han ein liten dampmaskin som dreiv spinnerokken. Då nytta han ein vanleg kaffikjele som dampkjele. Med økonomisk hjelp frå Harald Nilsen i Sparebanken, kunne Lars Breistøl til slutt ta 2»

fatt på opplæringa på Marinens Verkstad i Horten hausten 1866. Der var han i heile seks år. Ei kort stund etter arbeidde han som formann ved «Drammens Jernstøperi og Mekaniske Værksted». Men då han fekk statsstipend, drog han til England.

starten på eventyret

Lars Breistøl kom til England i 1873. Der arbeide han i seks-sju år på fabrikken til våpenprodusenten Sir William Armstrong (1810– 1900) i Newcastle. I 1879 vart han kjend med kjemikaren og oppfinnaren Joseph W. Swan (1828–1914). Lars Bristol, som han nå kalla seg, fekk tilbod om å jobbe i forretninga til Swan. Der vart han med på å utvikle elektriske apparat til fotografering og lyssetting. Spesielt vart arbeidet med ein prototype av ei glødelampe viktig. Swan hadde tidlegare nytta tjukke glødetrådar med låg motstand i slike lamper. Det kravde høg spenning for å få glødetråden til å lyse. Men problemet var at lampeglaset etter ei tid vart nedsota og tråden smelta. For å overvinne dette, utvikla husmannsguten frå

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 29

Slik såg gruvelampa til Lars Br istol ut då ho v art patentert 25. august 1891 i USA. Lampa er i dag svær t sjeldan og dette eksemplaret stammar frå ein samlar i Storbritannia. Lampa gje v ikkje m ykje lys, men fungerar sjølv etter 100 år (bilete nedst til høgre). Lampa bruker ein såkalla «W et-Cell» teknologi med tre bly-element i eit innelukka syrebad. Etter opplading frå ein straumgenerator eller dynamo , lyser lampa samanhengande i 12–14 timar! Den handhaldne g ruvelampa på halvannan kilo var eit stor t framsteg for industriverksemda i Europa på denne tida.

Hornnes «The Bristol Board». Det var ein tynn kulltråd av karbonisert papir som hadde større elektrisk motstand og trong mindre spenning for å lyse. Likevel kom dei ikkje heilt i mål med prototypen: Dei mangla ei god vakuumpumpe som kunne fjerne oksygenet i lampeglaset, slik at glødetråden ikkje oksiderte eller brann opp. Ei slik pumpe hadde konkurrenten Thomas Alva Edison (1847–1931). Hausten 1879 tok han i bruk «The Bristol Board» i ei lufttom glaskolbe. Resultatet vart ei glødelampe som lyste samanhengande i 150 timar og vart ein verdssensasjon. Swan meinte at det var han som hadde utvikla lampa og varsla rettssak mot Edison. For å unngå ein langvarig og FRAMHALD NESTE SIDE

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 30

Lars Breistøl tok ofte bilete med ein eigenpatenter t sjølvutløysar i heimb ygda. På biletet sit oppfinnaren framme til høgre, vidare sit John N. Hornnes, Henrik Moseid og Olav Birkås.

øydeleggjande konflikt, vart selskapa til oppfinnarane slått saman til «Edison & Swan Electric Light Company Ltd («Ediswan»). Men framleis ser mange britar på Swan som oppfinnaren av glødelampa, medan Edison er mannen i USA og i fleire andre land. Mellom desse to gigantane forsvann namnet til den utvandra husmannsguten frå Hornnes.

«The Bristol Electric safety lamp Works»

Lars Bristol gav seg ikkje med dette og heldt fram med å utvikle elektriske apparat hjå Swan i mange år. I siste halvdel av 1880-åra konstruerte han ei gruvelampe som var meir eller mindre eksplosjonssikker. Tidlegare hadde gruveindustrien nytta karbidlamper som var eksplosjonsfarlege i kullgruver. Nå kunne han presentere ei glødelampe som var driven av oppladbare batteri. På verdsutstillinga i Frankrike i 1889 fekk Bristol ein rosande omtale for dette nybrotsarbeidet. Nokre år seinare fekk han óg æresmedlemskap og gullmedalje av «Akademiet for Opfindelser og Industri» i Paris for oppfinninga. 30

For å møte etterspurnaden etter gruvelampa, starte han si eiga verksemd i Westminister i London i 1890–91. Verkstaden kalla han «The Bristol Electric Safety Lamp Works». Saman med dei to ingeniørane Peter Theodor Raaschou and Edwin Freund og fleire titals tilsette, utvikla dei nye lamper som kunne nyttast som gatelys, på hestekjerrar og i britiske hushaldningar. Oppfinnaren tok óg patent på dei oppladbare batteria. Eksportkassene merka han med «The Bristol Patent».

«Han fer med trolldom»

«Mr. England», som Breistøl gjerne vart kalla i heimbygda, vitja ofte heimtraktene i sommarferiar. Då hadde med seg ein egen tenar frå London og reiste mykje rundt og fotograferte med ein eigenutvikla sjølvutløysar. Ein sommarkveld i 1890-åra la nokre sambygdingar merke til ein underleg farkost langs Kilefjorden. Då gjekk det rykte om at «Mr. England» hadde kome heim med ein båt ingen her i landet hadde sett maken til:

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 31

«Det var slik bisn då han (Bristol) kom frå England med båten. Båten k osta fleire tusen kroner og skulle vere av mahogni, ettersom dei sa. Når han se glde etter Otr a utan segl, utan motorkraft og utan nok on slags drivkraft som var synleg, stod folk på strondi og glante som det skulle vere trolldom han fór med.» Dette skriv Olav Vaadne i Gards- og Ættebok for garden Vaadne (1951). Løyndommen bak «trolldomen» var elektrisitet. Båten vart driven av ein likestraums elektromotor og Bristols eigneutvikla akkumulatorar. Til opplading av batteriakkumulatorane nytta han eit vasshjul, som han bygde i nærleiken av villaen sin på Straumsøya ved Moisund, sør i kommunen.

Lampelys utan rampelys

I godt og vel 50 år budde Lars Bristol i London. Omkring hundreårskiftet splitta han og kompanjongane opp og Bristol dreiv verksemda vidare på eigen hand. Etter kvart som han vart eldre, gjekk ikkje verksemda like godt som før. Nye innovatørar tok over og etterspurnaden etter gruvelampa gjekk ned. I 1923 vart han påkøyrd i London og døydde 1. februar 1924. Han var ungkar og utan etterkommarar. På plassen Breistøl er det i dag berre att ein eldre driftsbygning som stend til nedfalls. Tidlegare dyrka mark har forsvunne i skog og kratt og det er få spor etter tidlegare busetnad. Men spora etter «Mr. England» har historia ennå ikkje klart å viske ut – heldigvis. Johnny Haugen

Straumsøya ved Moisund (nedst). Her b ygde «Mr. England» ein villa (i midten) og eit naust for vel 100 år sidan. Mest kjend er nok likevel båten (øvst) som fór lydlaust langs Kile fjorden i ei tid der dette v ar svært sjeldan. Då villaen på Straumsøya brann ned i 1925, vart båten auksjonert bort. Alle foto utlånt av Alf Georg Kjetså, Hornnes.

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 32

Agder Vitenskapsakademi Årbok 2010 Red. Thor Einar Hanisch, Portal forlag, Kristiansand, 255 s., 2011

Årboka er ei melding frå ein ung og aktiv organisasjon. Agder akademi vart til Agder Vitenskapsakademi (AV) i 2003. Vi vert kjende med organisasjonen gjennom «statutter», (s. 8–10). I matrikkelen (s. 11–35 og bileta s. 249–254) vert styre og medlemer presenterte. 32

Mange er vel kjende frå media og norsk samfunnsliv: Statsrådar, stortingsrepresentantar, biskopar, statsrådar, professorar, arkitektar, skodespelarar forfattarar, biletkunstnarar, komponistar og som venta mange slag doctores: dr.philos., dr.scient., dr.polit., dr.h.c.mult., ph.d., fil.dr. Som venta har mange adresse i Agder, men AV har også medlemer med stilling i Oslo, London, Exeter, Uppsala, Århus, Bamberg i Tyskland, Poznan i Polen. Eg finn som ein kan venta ingen bønder eller fiskarar, men vonar doktorane har både åkerflekk og sjekte så dei kan nyta eigne poteter til sjølvfiska makrell. I årsmeldinga nemner ein aktivitetane (s.3641): AV er inntakskontor for lege- og tannlegestudiar i Poznan og Bydgoszcz, Polen, 10 nye medlemer vart røysta inn, talet er deretter 215. AV har sikra seg eigedom (12 luter) i Xristos Research Centre, Lesbos, Hellas. Det kan vera freistande å søkja medlemskap, for AV sine medlemmer har høve til å nytta husvære der frå mai til oktober. Frå årsmøtet er referert takketalar frå prisvinnarane Gunnhild Hagestad og Steen Koekebakker, og årsmøteføredraget, det eine av to på nynorsk i denne boka – Arild Stubhaug: Den lange linja – Det kongelig Norske Videnskabers Selskab 250 år, 1760– 2010. I 2010 vart det arrangert 6 møte med føredrag. Desse utgjer det meste av årboka (s. 44–233). Frida Forsgren (s. 44–47) si gjennomgåing av soga Frå Leonardo til Gimle Gård. Maleriet Kristus blant de skriftlærde» er forvitneleg, detaljert dokumentert, men manglar litt av «biletføringa» som vi er vane med frå Gunnar Danbolt sine kunstvandringar i NRK P2. I det andre, «Begråtelsen på Gimle Gård» (s. 72–74) og tredje føredraget «Caesars død på Gimle Gard» (s. 92–94) held kunstvandringa fram, ho tek oss med på engasjerte kunstvandringar og

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 33

Nicolai Henrich Jæger, malt av Johan Jørgen Broch. Kilde: Aust-Agder kulturhistoriske senter, Arendal

peikar på at Begråtelsen truleg er om lag 200 år eldre enn det som er nemnt i katalogen. Mikael Schulte (s. 48–65) går grundig til verket i «Runene på Hogganvik-steinen ved Mandal – En runologisk og lingvistisk kommentar.» Berre lista over sitert litteratur er på 4,5 s.). Det vi får veta er at steinen vart reist til minne om ein KelbathewaR. «Runemesteren utgir seg for Naudigastir «Nødgjest» med tilnamnet «jerven». Runene og språkforma på Hogganviksteinen høyrer til den klassiske «urnordiske» perioden – frå 350–550 e.Kr. Nils Christian Stenseth (s.66–69) feirar 150årsjubileet for boka «Om artenes opprinnelse» (On the origin of species) av Charles Darwin. Føredraget «Darwins banebrytende innsikt» er ei påminning om hovedtrekka i Darwin sine teoriar: 1) Individ produserer fleire avkom enn

det som er naudsynt for å erstatta seg sjølv; 2) Individ gir opphav til avkom som liknar meir på seg sjølv enn på tilfeldige andre individ i populasjonen, 3) Individ har arvbare eigenskapar, 4) Individ innan ein populasjon varierer i arvbare eigenskapar. Gjennom ettertida si forståing av arvemekanismen – Gregor Mendel (1822-84) sine arvelover, og James Watson og Francis Crick sitt banebrytande arbeid om DNA-molekylen sin struktur (– den doble DNA-spiralen av organiske syrer og tverrpinnar av basar) har ein kunna sjå Darwin sine idear bli stadfesta gjennom syntese av økologi, populasjonsbiologi, molekylærbiologi. Pål Repstad sitt føredrag «Religionens estetisering – et sosiologisk forskningstema» (s. 75–83), og Bernt Hagtvedt : «Ett menneskes sak er vår alles sak - -» om Bjørnson og justismordet på Alfred Dreyfus (s.84–90) får stå utan min kommentar. I tre biografisk prega føredrag får vi livshistoriene om Nikolai Henrich Jæger – Byfogd i Arendal, leksikografisk pioner o g naturhistorisk entusiast (John Ole Askedal, s. 95–128); Om Johannes Lohne (1908-1993) Den store glemte og politisk omstridte vitenskapshistorikeren frå Agder (Reinhard Siegmund Schultze, s. 129–139); Professor Lars Vegard Forskaren, institusjonsbyggjaren organisasjonsmannen og rettleiaren (Johs G. Torstveit, s. 215–232). Frå Nobelmøtet og Kavli-møtet får vi korte føredrag i beste folkeopplysingsånd om tema som får oppslag i media, og som her får ein inngåande presentasjon: Frå Nobelmøtet får vi 6 føredrag som presenterer forskarane og forskinga deira innan kjemi, fysikk, fysiologi, litteratur, økonomi og fredsprisen; og Holbergs internasjonale minnepris og Abelprisen i matematikk. På Kavli-møtet i AV hadde Turid Knutsen føredrag om nanoteknologi og forskarane som fekk Kavliprisen 2010 innan dette feltet (s. 204–206). Morten Brekke (s.207–214) fortel om Kavliprisen i astrofysikk som gjekk til J. Nelson, R. Wilson og J.R.P. Angel. I årboka har AV gitt oss innsyn i ein del av det forskarar arbeider med. Ettersom «akademia» vert stadig større del av norsk arbeidsliv, er det på sin plass å kasta slikt ljos på forskarane og det dei gjer – og ikkje gjer. Odd Vevle

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 34

Museum stavanger – Årbok 2010 naturhistorie. Museum Stavanger har 13 museum og anlegg som er i og rundt Stavanger. Eit av dei er hardangerjakta «Anna af Sand» frå 1854. Ei anna hardangerjekte er jekta «Tre Brødre» som Jakob Sørbø har skrive ein artikkel om. Han arbeidde om bord på den jekta. I Ryfylke skil ein ikkje mellom jekt og jakt. Derfor denne litt språklege forvirringa. Jakob Sørbø skriv om to turar med jekta «Tre Brødre», ein i 1933 og den andre i 1934. Den eine frå Stavangerområdet til Fredrikstad som tok åtte og ei halv veke og den andre til Arendal som tok vel ei veke. Og då var dei på slippen i Høllen i to dagar. Sørbø skreiv dagbok på turane, og det er ved hjelp av den han skriv om «Jekta Tre Brødre».

Årboka er i sin 120. årgang, for tida med redaktør Harald Hamre, og inneheld årsmeldingar og rekneskap for Museet stavanger. I tillegg er det fire lengre artiklar. Den første artikkelen har Ove Magnus Bore skrive og er kalla: «Fra Stavanger Museum til Museum Stavanger». Bore fortel om vegen frå mange små museum til eit felles, stort museum. Å få til eit samla museum har teke tid, men har lønt seg økonomisk. Samla sett har det «nye museet» fått nesten fem millionar kroner meir frå det offentlege enn dei gjorde før. Museet er organisert i fire fagavdelingar: Kunst, sjøfart og industri, kulturhistorie og 34

Eigar og skippar var Tossen frå Bru i Rennesøy. Tossen hadde kjøpt jekta i 1922 og sju år gamle Jakob fekk vere med og hente ho på Jørpeland. Torstein (Tossen) Bru levde stort sett av å kjøpe materialar på Sør-Austlandet og selje det i smått i heimeområdet sitt. Det var berre Tossen og Jakob som var på skuta. Dei sov på skift, men var vinden farleg, måtte han som sov opp. Å fire segla i mørket kravde at ein var godt kjend på skuta. Derfor hadde kvart tau sin faste plass slik at det var lett å finne. Åtte veker fram og attende til Fredrikstad fortel om ein tur med dårleg vêr eller vindstille. Då nytta karane tida til vedlikehald av jekta, eller dei tok turar i nabolaget der dei låg. Ein gong dei låg for seg sjølv gjekk Tossen i land åleine. Han bada seg. Då han var ferdig, gjorde Jakob det same. Og det var den einaste kroppsvasken dei hadde på den turen. For elles sa Tossen at Jakob sløste med vatnet

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 35

dersom han vaska seg i andletet kvar dag. Jakob Sørbø fortel om ei anna tid. Då brukte dei den tida dei trong, for det viktigaste var å ha ein trygg tur på sjøen. Karane tok seg også ein tur til Oslo når dei først var i Fredrikstad. Ein dag til og frå spelte inga rolle for Tossen. Derfor segla han aldri på søndagar. For meg er artikkelen til Jakob Sørbø den beste i heile årboka. Fordi han inneheld ei nøyaktige oppleving om korleis det var å arbeide om bord i ei jekt når dei segla langs kysten. May Tove Nyrud har ein artikkel om «Holmeegenes-familien Pedersen og fotografia». Familien Birger Pedersen dreiv gartneri og sal av blomster og frø i Stavanger. Grunnlaget for fotografia er at Stiftel- Norsk Barnemuseum. Bilete frå boka. Foto Ole Martin Hillesund sen Stavanger Museum tok over innbuet av familien sin eigedom i 2007. Pedersen høyrde til den tala, likte eg best Christian Fredrik Lund. Han øvre middelklassen i Stavanger. Birger Peder- var organist i domkyrkja. Han starta Stavanger sen var ordførar i byen i 1935. Nyrud brukar sin første musikkskule i 1720. Lund må ha vore familien sine bilete til å gå gjennom historia til ein spesiell person. Han fekk ein son utanfor fotografia i Noreg. Frå dei første profesjonelle ekteskapet med dottera til sorenskrivaren. fotografane til at fotoapparatet blir vanleg og Nokre år før det vart han overfalle på open gate kan brukast av alle. Familien Pedersen har av sonen til presten og ein kjøpmann. Retten tilknyting til Agder. Bror til Birger, Jonas frikjende dei to for handlingane deira. Då Lund døydde i 1737, gravla dei han Pedersen, var fylkesmann i Aust-Agder frå under orgelkrakken i domkyrkja. Dotter hans, 1921 til 1942. Christine (Stine) Friborg Lund, tok over stilNaturleg nok er det mange sider med linga som organist i domkyrkja. Stillinga hadde fotografi i artikkelen som viser kva forfattaren ho til 1769. Litt underleg å tenkje på at ho sat vil ha fram i artikkelen. på krakken over grava til faren og spelte kvar søndag. Andre tider, andre haldningar! Gunnar A. Skadberg sin artikkel «MennesMuseum Stavanger Årbok 2010 er på 222 kene på Bergene» er svært lokal. Bergene er eit sider. Sider fylte med interessant og godt stoff jordstykke som ligg nokre titals meter frå hamsom det for meg er kjekt å lese om. na i Stavanger. Av alle personane som er omLeiv Torstveit 35

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 36

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 37

Aksel Svendsen og «Spindsruta» var et velkjent trekk i bybildet i Farsund i mange år. Her har han par kert utenfor atelieret til fotograf Waage Pettersen i Brogaten, som også har tatt bildet. Foto fra årboka

spind historielag – Årbok 2011 Innhaldet er variert og rikhaldig. Elleve personar har skrive eitt eller fleire innlegg, til og med fylkeskonservator Frans-Arne stylegar. Han har skrive om utskiftingar og fortel såleis delar av soga til mange gardsbruk. Dei ulike stykka har ei språkdrakt som gjer dei lettlesne. Sjølv eg, med liten eller ingen tilknyting til Spind, fann interessante stykke. Spennvidda i tema er stor, frå skoleminne frå Sævik skole til siste og tredje del av manntalet i Spind i 1706, frå krigsminne til Spind i 2011, månad for månad, frå sykkelturar med slåssing til søndagsskole, frå den frykta folkesjukdommen «tæring» til friarbrev. For dei som er spesielt interesserte i språk og talemål, vil eg nemne nyttårsepistelen frå Farsunds Avis 12. januar 1949 som er skriven på dialekt, og attgjeven her. Denne inneheld også litt av den nære kommunehistoria. Boka inneheld mange bilde som alle har tekst, som fortel kven som er avbilda, og i kva samanheng desse er fotograferte.

Eg vil kommentere nokre av desse temaa. Etter å ha lese den levande skildringa av skolelivet på Sævik, står eg att med inntrykket av at elevtrivselen i desse fådelte grendeskolane slett ikkje stod tilbake når ein samanlikna med byskolen. Læraren var sentral i kunnskapsformidlinga, då som no. Neste årsskrift skal innehalde del to av desse skoleminna. Vi kan glede oss. Friarbrevet frå 1890 er skrive av ei kvinne til fettaren hennar. Både at det er ei kvinne som frir, og at den utvalde er fettaren hennar, bryt med slikt vi trudde var vanleg på den tida. Kan hende dette var ei som var forlaupar til kvinnerørsla? Eller kan hende det var slik på denne tida, og at dette saman med mykje anna førte fram til røysteretten i 1913? Årboka 2011 er eit 68 sider hefte i sin 14. årgang. Heftet blir send til medlemer i Spind historielag, men kan også kjøpast hos styret i historielaget. Då kostar det kr. 100,- Medlemskap kostar kr. 200 for enkeltmedlem og kr. 300 for familiemedlemskap. Dette kan teiknast ved e-post eller telefon til skrivaren Arnt Abrahamsen: arnt.abrahamsen@c2i.net, tlf. 38 39 65 57 / 906 43 188. Randi Lohndal Frestad 3

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 38

Arne Vigelands «Rådyrgruppe» i Lindesnes.

3»

Ti år før billedhugger og kunstner Arne n. Vigeland (1900–1983) døde, gav han store deler av kunstsamlingen sin til Kristiansand kommune. Forutsetningen var at samlingen skulle være tilgjengelig for distriktets undervisningsinstitusjoner.

e, er n d et-

is.

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 39

Foto fra utstillingen som akkurat nå befinner seg på kulturtorvet på Vigeland. Foto: Borghild Løver

Arne Vigeland under arbeidet med krigsminnesmerket ved Valle Kirke i SørAudnedal i 1947-48. Den unge gutten på bildet er Kasper Simonsen. Foto: Betty Sandvik Døble. Utlånt av Lindesnes Bygdemuseum.

Arne n. Vigelands glemte kunstskatt vender hjem I stedet havnet samlingen på lager i Kristiansand, der den har stått nedpakket og samlet støv i nærmere 25 år. Nå har imidlertid arbeidene bestående av 281 skulpturer og omkring 70 tegninger og malerier vendt hjem til Lindesnes, der kunstneren var født. Der har samlingen fått sitt eget rom på kulturtorvet på Vigeland. Nå skal omsider distriktets skoleelever få se og hente inspirasjon fra arbeidene hans.

Kunstneren Arne n. Vigeland

Billedhugger og maler Arne Nikolai Vigeland er nok ikke like kjent som sine eldre slektninger; Gustav (1869–1943) og Emanuel Vigeland (1875–1948). Men alle tre kom fra det samme

nabolaget i daværende Sør-Audnedal kommune. Arne Vigeland ble født på Vigeland 3. juli 1900 bare et kort stykke fra gården der Gustav og Emanuel Vigeland delvis vokste opp. Men i motsetning til sine slektninger, kom Arne Vigeland til å kombinere en fulltids sivil jobb samtidig som han jobbet som kunstner. Etter middelskoleeksamen i Mandal i 1917, gikk han i opplæring innen postverket og avla posteksamen i 1920. Etter dette jobbet han fulltid i Posten i Oslo fram til 1950, da han gikk over i en deltidsstilling for å få bedre tid til kunsten. Opprinnelig hadde han planer om å bli kunstFORTS. NESTE SIDE

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 40

maler, men måtte oppgi planen av helsemessige grunner. I stedet studerte han modellering under billedhuggeren Torbjørn Alvsåker i 1927–28 og var elev ved Statens kunstakademi under Wilhelm Rasmussen i de påfølgende år. Han ble boende i Oslo livet ut og fra 1958 bodde han i en kunstnerbolig med atelier på Ekely.

Kunsten

Vigeland var sterkt inspirert av naturen og dyrelivet. På studieturer til Europa på midten av 1930-tallet besøkte han ikke bare kunstmuseum, men også dyrehager. Slik fikk han innblikk i dyrene og deres bevegelser. Dette la grunnlaget for hans mange dyreskulpturer, blant annet «Rådyrbukk som drikker» (1964) ved Husan i Farsund, «Lek» (1967), med bamse og gutt i Kristiansand eller «Bjørnunger» (1974) i bronse i Flekkefjord. Selv om han allerede på 1930-tallet deltok på kollektive utstillinger som Høstutstillingen i Oslo, ble hans første separatutstilling først avholdt i Mandal kunstforening i 1947. Dette førte til at han ble spurt om å lage et krigsminnesmerke over falne i sin egen hjembygd, SørAudnedal. Monumentet ble avduket sommeren 1948 og viser en alvorstynget mor som står sammen med sin unge sønn. Dette minnesmerket la grunnlaget for flere kunstoppdrag andre steder i Norge.

Premiering og kritikk

Arne Vigeland vant flere konkurranser om offentlig utsmykning. Han var også blant stifterne av Norsk billedhuggerforening i 1946 og viseformann i Bildende Kunstneres Styre

«Ungdom på stripa i 50-årene» i Markensgate i Kristiansand (1974). Bronseskulpturen var en gave fra Kr.sand og Oplands privatbank til Kristiansand kommune i 1978.

1957–63. Men selv om mange av dyreskulpturene ble godt mottatt av både kritikerne og publikum, fikk han også kritikk for å ikke å fornye seg. På sett og vis svarte han på kritikken gjennom veggdekorasjoner på flere av Postverkets kontorer og gjennom urbane og anekdotiske motiver som «Piken med laksen» (1963) på bybroa i Mandal og «Ungdom på stripa i 50-årene» (1974) i Kristiansand. Nå kan altså et større publikum stifte nærmere bekjentskap med kunstverkene til Vigeland på kulturtorvet i Lindesnes. Johnny Haugen

Arne N. Vigelands «Bjørnunger» (1974) i bronse i Flekkefjord.

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 41

«slekters Gang» Mandal Historielags årsskrift 2011 Årsskriftet på 50 sider er det tjuande i rekkja frå Mandal Historielag. Det er i hovudsak to store artiklar som er dominerande i heftet ein om bygdeboka frå Harkmark og ein om historia til risøbank. I tillegg kjem to mindre artiklar, samt årsmelding og til sist ei såkalla verveside for å få fleire med i historielaget. Dag Hundstad har teke for seg «Harkmark – fra lokalsamfunn til «sovebygd»?» – eit utdrag frå presentasjonen av bygdeboka for Harkmark. Dette fantastiske bokverket i to bind kom ut i 2010. Etter den spede starten i 1920-åra, er bygdesoga endeleg komen. Hundstad trekkjer fram læraren og lokalhistorikaren Lauritz Fuglevik (1860–1933) som gjorde ein enorm innsats i innsamlingsarbeidet av munnleg tradisjon. Garden var det viktigaste i det tradisjonelle bondesamfunnet; «en akse som både økonomien og de sosiale og kulturelle forhold dreide seg rundt,» skriv Hundstad. Han tek oss med på ei historisk reise frå ei tid då bondeyrket var nærast einerådande, til sjøfartsbønder og fiskarbønder fram til etterkrigstida då fleire og fleire blei dagpendlarar til Mandal. Utover i 1960-åra slutta dei fleste med mjølkeproduksjon, og no er det lite husdyrhald att i Harkmark. Som i mange bygder er landskapet no grodd så til, at «1800-tallets bønder hadde hatt store problemer med å kjenne seg igjen i marka». Den største artikkelen i årsskriftet – «Risøbanks historie» – er skriven av Fridtjov Rasmussen. Han teiknar eit bilete frå 1500-talet og fram til dagen i dag. I 2011 var det nemleg 110-årsjubileum for bygginga av husa til Lord Salvesen på Risøbank. Rasmussen har henta stoff frå Arvid Syrdal si bok «Risøbank – en havn, en familie, en fabrikk og en lord» frå 1998, og dessutan slektshistoria til Salvesen, samt byhistoria frå Mandal. Artikkelen er i tillegg godt illustrert, mellom anna med unike bilete som Unni Fredrikke Hald har lånt ut. Artikkelforfattaren tek oss med attende til dei eldste handelssentra i Mandal; «Spidsbo» og «de

danske boder». Like interessant er slektssoga om familien Salvesen – opphavleg frå Tveida i SørAudnedal. Ole Salvesen, fødd på Tveida i 1765, reiste som ung til Mandal og blei med tida både kjøpmann, skipsagent og meklar og nokre år også tobakksfabrikant i Kristiansand. Fleire av Oles barnebarn etablerte etter kvart verksemd i Skottland, mellom anna Christian Salvesen (1827–1911), gift med Amalie Andorsen frå Mandal. Ho var dotter til konsul Gulow Andorsen som i mange år var ei drivande kraft i verftet på Gismerøya. Christian Salvesen sjølv var utdanna ved ein privatskole i Mandal som onkelen hans, Karsten Ross, dreiv. Som 16-åring tok han til med handelsutdanning i skipsmeklarfirma i Glasgow og Grangemouth, var ei tid i Stettin og deretter FRAMHALD NESTE SIDE

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 42

hjelpte han far sin i forretninga i Mandal før han i 1851 kom til Leith. I mange år dreiv han der Chr. Salvesen & Co – eit firma som dreiv med rederiverksemd, skipsmekling, tømmerimport og eksport av kol. Christian og familien var mykje i Mandal, og størstedelen av mannskapa på skipa hans blei rekrutterte herifrå. Her etablerte han også, i samarbeid med fleire, eit raffineri for parafinolje i 1862. Lord Edward Salvesen (1857–1942), son av den før nemnde Christian, fekk bygd husa på Risøbank i 1901 som sin sommarstad. Teikningane var laga av Lorrimer, ein seinare kjend arkitekt, men det var Mandal-byggmeister Carl Weyergang og arbeidsfolka hans som var ansvarlege for sjølve bygginga. Einar Holmer Ho ven fortalde om denne tida: «Her på Risø bank levde Lord Salv esenfamilien noen av sine lykk eligste dager. Hver morgen kom lyskledte bar n ridende fra Risøbank til Andors engården på en hvit, stor hest og en liten brun shetlandspony for å hente dagens post. Om kv elden vandret høylendere med bare knær i sine maleriske og fremmedartede drakter med rødternede skjørt på veiene og i b yens gater med sekk epiper. Eller de satt på heiene og knattene rundt byen og spilte på det under lige klan-instrumentet Parafinfabrikken på Risøbank.

Lord Edward Salvesen.

med de fjerne, klagende toner som hadde fulgt slektene gjennom hundrer av år.» Til sist har Jan Tage Olsen to morosame småartiklar han har kalla «Advent» og «Sirkus» – og titlane taler for seg. Årsskriftet har mykje god historie å by på. Og som utflytta mandalitt må eg vere ærleg å seie: Eg hadde stor glede av å lesa dette heftet frå perm til perm. Ådne Fardal Klev

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 43

Finsland Historielag Årsskrift 2011 Årsskiftet er på 50 sider og forsiden viser den nye logoen til historielaget. Logoen er designet av Anja Wunch og henspeiler på historikken med mye stavskjæring i Finsland. Årsskiftet har mange små artikler som omhandler alt fra kompefest under krigen, til historier om landhandel og hopprenn. Forordet er skrevet på dialekt og den slutter med følgende, herlige setning: «Å skjønte du lide a dæ æg he skreve, så he enten du ell æg gløymt dialekten». Det er en interessant artikkel om Brennaasen–Klevelandsvegen med bilder fra ca 1910 som viser at det gikk an å lage vei før i tida også, med slegge og spett og mannekraft. Et lite tilbakeblikk fra en utflytta familie fra

Finsland – Synnøve og Arnt Utsogn, har fått plass, samt en liten slektshistorie om Jon Nilson Kleveland som bl.a. laget et skriveverk kalt «nytt system» som ble brukt i skolen helt frem til 60-tallet. Han var bl.a. lærer, aktiv skribent og gav også ut flere barnefortellinger. Vi blir også gitt et innblikk i Finsland fattigpleie og i en artikkel om «Skoleplan for folkeskolerne» kan vi lese at det var veldig viktig at jenter og gutter blei holdt adskilt. Heivoll/Heggland skole 1894–1962 har også fått spalteplass med fine bilder. Avisen Songdølen har med en del bilder fra sitt arkiv, og i historien om butikken i Neregarden er det også gode bilder. Finsland Bondekvinnelag som var 50 år i 1981 har også blitt nevnt, og det er også gjengitt en artikkel FORTS. NESTE SIDE

Fra bygging av vegen Kleveland-Brennåsen ca. 1910. Bildet av arbeidslaget viser helt til v enstre Anders Akset. Fra høgre: 1. Jørgen Åkset, 2. Lars Fløystad. De øvrige er ukjente. Bilde fra årboka

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 44

som sto i Bygdekvinnelagets lagsavis fra 1941, som heter «I rasjoneringstider». Skirennet 1. mai 1951 i Harbakken, der Sigurd Sørensen satte bakkerekord med hele 36 m, er også et fint glimt fra forgangne tider. Årsskriftet har mange flotte bilder, krydret med «Stubber av Torstein» og det er også gjengitt både sanger og dikt. I tilfelle noen skulle ha glemt dialekten sin, så er det forresten et knippe ord gjengitt på side 50 med «oversettelse». Det opplyses bakerst i årsskiftet at Finsland bygdesoge 1, Gard og ætt er i salg igjen. Hovedansvaret for årsskiftet har vært Anne Lise Riseng, med korrekturleser Jan Kåre Haugland, og det er Torstein Follerås som har bidratt med festlige stubber. Liv Kirsten Rølland

Bøker frå Agder Historielag Årsskrift

Nr. 1–65 ..................................................UTSELD! Frå nr. 66 til og med nest siste årsskrift .....kr. 50,Siste årsskrift .............................................kr. 190,Agder-bibliografien I og III .........................kr. 50,Bytingsprotokoll for Kr.sand 1670 ..............kr. 50,Tingbok for Vestre Råbyggelag 1686 ..........kr. 50,Tingbok nr. 1 for Lista (1657–1660) ...........kr. 50,Odelsmanntalet 1624 for Agder...................kr. 50,Tingbok nr. 1 og 2 for Mandal Sorenskriveri (1677, 1684).................................................kr. 50,-

Anetavleskjemaer Medlemer får 20 stk. gratis. Ordinær pris pr. stk. ...................................... kr. 1,Medlemer får 25% rabatt ved kjøp for kr. 400,eller meir. Rabatten gjeld ikkje ved kjøp av Agders Historie. Porto kjem i tillegg.

stortingsmann Ole Fuglestvedt Uinnbunden..................................................kr. 30,Innbunden ....................................................kr. 50,-

Jon Løyland

Soger og segner. viser og vers ...................kr. 175,-

Agders Historie 800-1350 Agders Historie 1840-1920 Agders Historie 1641-1723

Kr. 350,- pr. stykk eller alle tre for kr. 1000,-. Fraktfritt. 44

Tinging til Agder Historielag, Postboks 136, 4662 Kristiansand eller tlf. 97 06 44 85 eller e-post: kontakt@agderhistorielag.no

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 45

Lyngdalsboka 2011 somme lesarar vil kanskje tru at dette er ei bygdebok full av namn og årstal. Det er ikkje tilfellet! I staden finn du 70 rikt illustrerte sider med om lag 20 korte stykke med lettlese stoff frå ulike tider. Heftet er nr. 23 i ein serie frå det aktive Lyngdal historielag. Sjølv om Lyngdal nå er ein by, så er vel svært mange der ætta frå den næringsvegen som fedrane og mødrene deira kom frå. Dei var med og bygde tettstaden den tid landbruket var viktigast. Lyngdalskyrne og dyrskuet minner ennå om det. Fleire artiklar har emne som har tilknyting til landbruket. «I skumringstimen på Lyngdal Landbruksmuseum» av Grete Flaat er høveleg å lese først, ikkje minst for den yngste generasjonen. Spesielle ting frå livet til lyngdalsfolk i eldre tid finn vi i «Potethus i Lyngdal» av Signe Kvaavik og «Neverkutting» av Tor Engvoll. Her må vi ta med «Postminner» av same forfattar. Innleiinga «Fra redaksjonen» fortel oss elles at Engvoll høyrer til hovudstøttene i dette heftet. Det går fram av velskrudd og forvitneleg stoff frå hans hand. Skipsfartshistorie er eit saksområde som eg hugsar Lyngdalsboka har hatt med fleire gonger. Litt finn vi også i dette nr. 23. «Dampskipet Specs «glemte» forlis», av Harald Eide med «Sangen om Spec» som tillegg, tragisk som så tidt i songar om skip som sokk med alle om bord. Rutebåten «Lindesnes» av Gulla Lind er godt skriven om ymse slag last og passasjerar som rutebåtane langs kysten segla med. Her nemner eg òg «Noas ark» av Harald Eide. Det ligg i tittelen at dei firbeinte somtid var med på dekk. Førstehands stoff er med i «Samtale med Lars Bernhard i Jåsund». Det er eit intervju som Arian Ariansen tok opp på band i si tid. Lars var sjømann på kystbåtar, var ei tid i Amerika, men slo seg til ro heime med jobb på Falconbridge. Ein nokså vanleg lagnad for ein kar i Vest-Agder, vil eg tru. Han var fødd i 1899 og hadde mangt å fortelje om frå barndommen, då dei mellom anna strevde både

med skaving og lauving for å få nok mat til kretturet. Krigsopplevingar ser ikkje ut til å ta ende med det første. Og bra er det. Det bør aldri bli ein sjølvsagt ting at vi har fred og fridom. I år finn vi «Mine besteforeldres krigsopplevelser» av Sofie Vatland. Kyrkjehistorie har òg fått plass. «Bergs kjørkegard» av Frans-Arne Stylegar; fylkeskonservatoren kan vitne ut frå kjeldene at denne kyrkjegarden har vore i bruk også etter reformasjonen. Ein mann som hadde tatt sitt eige liv, blei gravlagt der i 1623. Vi veit at ein sjølvmordar i den tid ikkje fekk kvile i vigd jord. Kommunikasjonar og veghistorie fortel FRAMHALD NESTE SIDE

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 46

mykje om framvokster av moderne tider, då folk gjekk sterkare inn for vegbygging. Medan dei før hadde vore motmenn mot dei dyre vegane, snudde dei både i herad og fylke, og røysta då for vegbygging. «Vegen frå Skreli til Skjoldal» av Signe Kvaavik har gode døme på korleis dei kunne greie seg i den veglause tida. Men så kom dei nye vegane, saman med tekniske oppfinningar. Telefonen var også ein slik. «Det ringer, det ringer ...» av Åse Marie Leksbø fortel at telefonlinja kom til Lyngdal i 1897, og automatisering fekk bygda i 1971. Same forfattar har også artikkel om Kvås kyrkje, som har høgtida 175 år. Likt dei fleste bygder på Agder hadde Lyngdal stor utvandring, mest til Amerika. Tilda Akersmyr Tofteland har før gitt ut ei minnebok. Denne gong er det Tildas tid i Amerika vi kan lese om, i eit stykke skrive av Målfrid Haugen Skreros. God hjelp er også ein konvolutt med utklipp, levert av Torbjørn Greipsland. Vi får innsyn i Tildas familie, hennar heim og daglegliv. Fine foto illustrerer det heile. Eit anna stykke går tilbake til eldre tider. Det handlar om «borgerkrigens redsler» , og Jorplehus på Åmland.

Torstein Oftebro er forfattar: «En lyngdøl i den amerikanske borgerkrigen». Eit velskrive brev frå 1862 gir lesaren eit gløtt inn i denne ulykkelege krigen mellom statane i nord og sør. Her er også eit svært gamalt foto frå 1862. Utvalet så langt syner at det er mange svært varierande emne som er med og tevlar om plass i dette heftet. Det er fleire; gå på jakt, så finn du meir bra: «Bergerevyene», «Dragedalen skole», «Nordkapptur», «Valgmedarbeideren» m.m. Ein stad skriv redaksjonen at dei ikkje bør «beskjeftige seg med politikk». Denne meldaren er ikkje samd. Laget burde heller kutte ut denne regelen. Lokal politikk vil sikkert interessere mange lesarar. Derimot tykkjer eg mindre om ein sjanger som «Et år dro forbi». Slike årskrøniker blir ofte overflatiske i journalistisk morostil, og fell utanfor dei andre gode historiske artiklane i eit skrift som «Lyngdalsboka». Det var denne meldarens meining. Du kan tinge Lyngdalsboka til 75 kr her: Lyngdal Historielag, Postboks 121, 4575 Lyngdal. Bjørn Slettan Ill. fra boka. Foto Gjert Caspersen

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 47

Plastic «Plastic» er tittelen på VestAgder-museets årbok 2011. Boka fokuserer på plastbåten og plastbåtindustriens historie i de første tretti årene fra den første båten ble produsert i norge i 1953. Boka gir et fyldig og interessant bilde av utviklingen av plastbåtens fortreffelighet både som jolle, «racerbåt», luksusutgaver med bysse og toalett og etter hvert også fiskebåt. I boka er det samlet noen av historiene om hvordan plastbåtindustrien satte sitt preg på Sørlandet. Vi får følge noen av de første produsentene gjennom plastbåtens stortid fra slutten av 1950-årene til midten av 1980-årene. I årene rundt 1970 var produsenter fra Sørlandet de største leverandører av plastbåter foto, noen er rene reklamebilder for båtenes i Europa. Boka forteller også om plastbåtens fortreffelighet, mens andre gir noen gode, betydning for befolkningen, som ønsket å nostalgiske øyeblikk. Det var jo sånn det var! bruke fritiden på en ny måte. Liv Kirsten Rølland Først i boka er historikken om hvordan plastmaterialet revolusjonerte båtproduksjonen med tittelen «Fri for vedlikehold», skrevet av Liv Den første plastbåten i Norge b le til i Gr imstad av Ramskjær. Deretter følger en artikkel om Her- Herbert Waarum og hans to medhjelpere. Ill. fra boka. Foto Herbert Waarum bert Waarum, plastbåtens far, skrevet av Kathrin Pabst. Per Grimsgaard tar for seg to eksporteventyr, Selco og Fjordplast. Thorunn Lunde skriver om «Plasten i Høllen» og Ingrid Juell Moe minnes gode Sørlandssommere med plastbåter. Fjord Diplomat og «Polly Ester», tidlige plastbåter fra Mandal, er omtalt av Thor Gunnar Hansen. Boka har også en artikkel om Trollbilens far og Lista plast. Her ble det også produsert andre bruksgjenstander som bl.a. pulter og stoler; skrevet av Inge Eikeland. Siste artikkel i årboka heter «En gigant som havarerte». Det er en del av historien om lystbåtprodusenten Draco. Fabrikken var blant de største produsentene i Europa og hadde forhandlere i 30 land. Artikkelen er skrevet av Arild Johannessen. På siste side finnes en oversikt over samtlige forfattere av artiklene i årboka, som har 158 sider. Boka er rikt illustrert med fantastisk flotte 4

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 48

Årsmøteprotokoll for Agder Historielag Laurdag 21. april 2012 stad: Matsalen på setesdal vdg. skule avd. Hornnes, Gymnaset», kl.11.00–14.15. Til stades: 56 frammøtte, inkludert føredragshaldar, skrivar og styre. Innleiing: Styreleiar Beint Foss ynskte velkomen. Magne Haugland heldt føredrag om russiske krigsfangar, med tittelen «Russarfangar i Noreg og på Agder – ei gløymd historie?» Fangane var med på å leggje infrastruktur, festningsanlegg og industriarbeid, men hadde særs harde kår med utruleg lite mat, mykje sjukdom og tortur/smerte. Han fekk velfortente blomar etter føredraget. Klokka 12.30 var det middag og blautkake etterpå, og 13.15 var det musikalsk innslag og opplysningar om barnevandrarane ved Paul Sveinall. Så tok årsmøtet til kl. 13.40.

sak 1 - Val av møteleiar

Kristian Sundtoft vart vald til møteleiar.

sak 2 - Godkjenning av innkalling og saksliste

Innkallinga og saklista vart godkjend, og av dei totalt 56 frammøtte, var 49 røysteføre (føredragshaldar, skrivar og 5 observatørar var utan røysterett).

sak 3 - Val av to reprsentantar til å skrive under protokollen

John Seldal (Øyestad Historielag) og Salve Grindland (Finsland Historielag) vart valde til å skrive under protokollen.

sak 4 - Godkjenning av årsmelding

Det var ein merknad til årsmeldinga: At jubileumsfesten til Arendal Historielag var i 2010, 4»

og ikkje 2011. Årsmeldinga vart samrøystes godkjend med denne merknaden.

sak 5 - Godkjenning av rekneskapen

Rekneskapen viste 55.603 kroner i overskot i 2011. Rekneskapen var revidert og funnen i orden, jamfør revisjonsmeldinga som var lagt fram før møtet. Rekneskapen vart samrøystes godkjend.

sak 6 - Innkomne framlegg

Det var ingen innkomne framlegg, så denne saka gjekk ut.

sak 7 - Budsjett

Årsmøtet gjekk samrøystes inn for budsjettet som vart lagt fram før møtet.

sak 8 - Val

I valnemnda sat Ellinor Lundberg (Arendal), Kjell Ove Sætren (Mandal), Bernt Gautestad (Evje) og Kari Mestad (Torridal). Noko alternativt framlegg kom ikkje fram, og valnemnda sitt framlegg vart samrøystes vedteke. Straks før årsmøtet var heva, takka leiaren for tilliten og delte ut blomar til møteleiar Kristian Sundtoft og avtroppande valnemndmedlem Kari Mestad. Beint Foss nytta høvet til å orientere om Landslaget for Lokalhistorie heilt til slutt, og Olav Arne Kleveland informerte om turen til Østfold turnemnda planlegg 23.–26. aug. Og leiaren nytta høvet til å gje han blomar for det framifrå arbeidet i turnemnda. STYRET I AGDER HISTORIELAG: AUST-AGDER Styremedlem Kristian Sundtoft Attvald for 2 år - V. Moland + Lill. historielag Varamedl. Lars Petter Østby Nyvald for 2 år Høvåg Museums- og Hist.lag

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 49

Styremedlem Birgit Attestog Ikkje på val, 1 år att – Setesdal Varamedl. John Seldal Ikkje på val, 1 år att - Øyestad Historielag Styremedlem Gunnar Torstensen Attvald for 2 år – Tromøy Historielag Varamedl. Sveinung Lien Attvald for 2 år – Tvedestrand Historielag Styremedlem Eilert Skjævestad Ikkje på val, 1 år att – Tromøy Historielag Varamedl. Knut Engelskjøn Ikkje på val, 1 år att – Austre Moland Historielag VEST-AGDER Styremedlem Beint Foss Ikkje på val, 1 år att - Tveit Historielag Varamedl. Helge Wiig Ikkje på val, 1 år att – Holum Historielag Styremedlem Inge Augland Ikkje på val, 1 år att - Torridal Historielag Varamedl. Bjug Åkre Ikkje på val, 1 år att – Direktemedlem

Frå årsmøtesalen i Agder Historielag 2012.

Styremedlem Ragnhild S. Larsen Attvald for 2 år – Flekkefjord Hist.lag Varamedl. – Kenneth Trælandshei Attvald for 2 år – Kvinesdal Historielag Styremedlem Liv Kirsten Rølland Attvald for 2 år – Vennesla Historielag Varamedl. Gerd Lillian Olsen Attvald for 2 år – Søgne Historielag Leiar: Beint Foss frå Tveit, attvald for 1 år Nestleiar: Eilert Skjævestad, attvald for 1 år Revisjon/ettersyn av rekneskap: Fylkesrevisjonen i Vest-Agder Valnemnda: Torgeir Retterstøl (Eide Sogelag, nyvald for 2 år), Ellinor Lundberg (Arendal Historielag, går inn for Bernt Gautestad 1 år), Anne-Berit Erfjord (Kvinesdal Historielag, nyvald for 2 år), Kjell Ove Sætren (Mandal Historielag, ikkje på val, 1 år att). John Seldal Salve Grindland Referent: Borghild Løver

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 50

Dramatisk flukt til Eng Rømte Holums eneste frimurer av frykt for nazistene? - Familien visste ikke hvor bestefars grav var. - Frimurerne visste ikke at en losjebror døde i England under krigen. - nå er begge deler oppklart. Sander Sandersen Lindland (1872–1941) var den eneste i Holum som var medlem av en frimurerlosje i mellomkrigstiden. Det var i USA at han som arbeidsformann ble kjent med oppfinneren Thomas Alva Edison. Han fikk like før første verdenskrig Lindland til å bli frimurer. Etter krigen vendte Sander Lindland tilbake til farsgården i Holum. Den drev han til sønnen Fridtjof overtok i 1932.

Belest frimurer

I 1921 blir Sander adoptert som frimurer i losjen Orion i Kristiansand. Av arkivmaterialet fremgår det at han tok sin frimurermedlemskap alvorlig og var en belest losjebror. At han var frimurer, for øvrig den eneste i området, førte til at ikke minst nabobarn så på ham som spesiell, i følge en nålevende nabo. Sander var vel informert om den hetsen som var rettet mot frimurerne i Nazi-Tyskland. Også her i landet var det motstand mot frimurervesenet, først og fremst fra nazistene, men også fra politikere både på borgerlig og sosialistisk side. Går vi til årene like etter andre verdenskrig, begynner medlemmer av Orion-losjen å få oversikt over medlemmer og vedtak etter at alle landets frimurerlosjer har vært forbudt under krigen. De vet at Sander Lindland var frimurer og medlem i losjen, og skriver til sønnen Fridtjof for informasjon. Han svarer følgende: «Jeg bekrefter at min far, Sander Sandersen, døde på Det Norske Hospital i London i januar 1941». 50

Foto: Sander Lindland og hans kone Marie, som var født Skoie. Foto i familiens eie

starten på detektivarbeidet

Dette brevet fant Orion-frimurer Helge Bjørn Horrisland en sommerdag i 1997 da han gikk gjennom gamle arkiv for å kunne skrive historien om frimureriet i Vest-Agder gjennom hundre år. Boken kom ut i 1999 og har tittelen «Fra Kjeglebanen til Kirkegaten». De to linjene i brevet ble begynnelsen på et omfattende detektivarbeid for å finne ut mer om Sander Lindlands skjebne. Som nevnt ble norske losjer forbudt under andre verdenskrig, men medlemmene her i landet opplevde ikke fysiske overgrep som følge av frimurermedlemskapet. Det er ikke kjent at noen losjebødre flyktet fra landet på grunn av at de var frimurere, unntaket kan være Sander Lindland. Den forklaring som Horrisland gir på at Sander flyktet til England, er følgende: «Når tyskerne okkuperer Norge i april 1940, blir Sander Sander sen redd. Ordentlig redd. Han ser for se g både tr akasseri og det som verre er. Skal ha n oppleve en krystallnatt beregnet på frimurere, slik jødene i Tyskland fikk i 1938? Han bestemmer seg for å rømme.»

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 51

England

ne? Flukt

Helge Bjørn Horrisland har i detalj beskrevet flukten til England i sin bok. Her gjengir vi denne historien i forkortet form: «Sommeren 1940 planlegger mandalsmannen Finn W. Tønnessen og Andreas Fasting i Øyslebø å flykte til England. Også Jacob Abrahamsen fra Mandal, som allerede er med på å organisere en flukt til Storbritannia, blir med på opplegget. Sander får høre om disse fluktplanene fra Abrahamsen, som han kjente fra tiden i Amerika. Sander vil ha plass på skøyta de har innkjøpt til flukten. Men Abrahamsen sier det ikke er plass. Da Sander får høre at de ha tenkt å gå over Nordsjøen for seil fordi skøyta ikke har motor, sier han seg villig til å betale for at motor blir innsatt hvis han får bli med. Abrahamsen legger fram tilbudet for resten av gjengen. De slår til. Men det går ut over Finn W. Tønnessen. Han er lovet plass, men må vike for Lindland. De hevder at Sander har viktige frimurerpapirer som må til England. Om dette er et påfunn de bruker overfor Tønnessen, er uvisst, i følge Horrisland. Tønnessen blir fryktelig skuffet, men han står oppført som første reserve. Sander er syk, og det er usikkert om han kan klare turen. Tønnessen stiller familiens hytte på Skjernøya til rådighet. Hvis han ikke får plass om bord, skal han operere som hemmelig agent for rømlingene mens de væpner seg i England for invasjonen, som de er sikker på skal komme snart. 27. august 1940 pakker Sander sine frimurer-regalier og litteratur i en pakke med et blylodd i. På tunet står kone, barn og barnebarn og tar farvel. Ingen av dem forstår fullt ut hvorfor han drar, i følge Horrisland. Sander Lindlands barnebarn vet den dag i dag ikke hvorfor. Heller ikke Finn Tønnessen, som vi har spurt, vet grunnen. Han ble ikke med på turen, og hadde ikke møtt Sander Lindland.

Boka om fr imureriet i Vest-Agder gjennom de siste 100 årene.

Mannskapet

Sander ror ned til Aanensens Slip der skøyta ligger, en råtten fanteskute på 27 fot. Der treffer han mannskapet, som består av: - Olav Asbjørnsen fra Holum. Han er sjømann og er kaptein om bord. Han ble innrullert i de norske styrkene i Skottland og returnerte til Norge ved frigjøringen i 1945. - Andreas Fasting fra Øyslebø er organisatoren. Han vil slåss mot tyskerne. Han blir innrullert i kompani Linge og blir en av de mest kjente motstandsfolkene. - Kjell Klev fra Mandal var yngstemann, bare 18 år gammel. Han dro uten at foreldrene visste noe. Han ble innrullert i de norske styrkene i Skottland og gifter seg med ei skotsk jente. De returnerte til Norge etter krigen og bosetter seg i Farsund. - Jakob Abrahamsen fra Mandal, norsk-amerikaner som vil tilbake til Amerika. - Jan Åge Karlsen far Kristiansand ble instruktør for de norske styrkene i Skottland, og gifter seg der. FORTS. NESTE SIDE

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 52

Han truer med å anmelde forholdet til nazipolitibetjenten på kammeret i Mandal. Dermed må Tønnessen ut med sannheten også til ham. Abrahamsen får ikke tak i reservedel, så skuta må seile. Men børen er god. Sander prøver å holde humøret oppe, forteller gode historier og opplevelser han har hatt. Selv er han dårlig og må ligge det mest av turen. De andre er redd han ikke vil overleve turen.

Til kryssforhør

Tre av rømlingene like før de blir skysset ut til skøyta. Sander var allerede om bord. Foto fra boka

Pakke skal droppes

Det første Sander gjør om bord, er å instruere Asbjørnsen om at han som sjømann må slå et tau rundt pakka med blylodd i. Hvis de blir oppbrakt, skal frimurerpakka henges utabords og droppes hvis nødvendig. Fra Dyrstad på Skjernøya setter de kursen mot England. Men den tyske syntetiske dieselolja gir dem snart problemer. Motoren stopper utenfor Lindesnes. De må gjøre vendereis til Spangereid. Abrahamsen blir sendt til Mandal for å få deler. Det tar tre dager, dager med nerver i helspenn. Familiene til rømlingene er nå blitt engstelige. Far til Kjell Klev oppsøker Tønnessen. Han er taus. I følge Horrisland gir ikke pappa Klev seg før Tønnessen blir tvunget til å komme ut med sannheten. Like etter kommer en fortvilt onkel til Olav Asbjørnsen på besøk.

Turen går bra, selv om de hele tiden prøver å reparere motoren. Men takket være en flaske jodbensin som Sander har med, får de motoren til å gå. At de en natt seilte gjennom et minefelt, visste de ikke før etterpå. Tyske fly er over dem, men de kommer velberget fram etter åtte dager. Fanteskøyta blir da oppbrakt av en korvett fra Royal Navy, og geleidet inn til Stonehaven litt nord for Aberdeen i Skottland. En omstendelig prosess med uttallige forhør gjenstår. Kan man stole på nordmennene, eller er de agenter for tyskerne? På grunn av sykdom kommer Sander på sykehus, de andre blir fengslet. De kommer omsider gjennom forhørene med troverdigheten i behold. Noen dager er Sander pasient på det lokale sykehuset Aberdeen. Senere blir han ført til London, der han møter både Martin Linge og leder for det norske helsevesen blant flyktningene i London, dr. Kvittingen. Også Linge kryssforhører Lindland. På kontoret til Linge ber Lindland om en tjeneste. De må sende en melding til Tønnessen. To og en halv uke etter at de forlot Mandal får Tønnessen beskjed om at alt er i orden. Meldingen de hadde avtalt, lød «Sol-overhav».

I bomberegn

Tre av rømlingene på vei ut mot skøyta, som sees til venstre. Foto fra boka

Å være i London på denne tid var på mange måter en deprimerende opplevelse. Hva Sander tenkte og opplevde, vet vi ikke. I London fantes 7–8.000 norske flytninger. Det norske helsevesen hadde problemer med å organisere seg. Mens Sander Lindland ender opp på et sykehus i London, starter slaget om Storbritannia,

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 53

Slik så det midlertidige passet ut som Olav Asbjørnsen fikk i England. Gjengitt fra boka

96 netter på rad fra september 1940 opplever Sander angrepene på lik linje som de andre. For en dødssyk som Lindland må det ha vært et helvete, skriver Horrisland. Lindland blir dårligere. Sykehuset han var på, hadde bare en sykepleier og en hjelpepleier i januar 1941. En tid var selveste statsminister Johan Nygaardsvold Lindlands medpasient. Før jul gjorde Olav Rytter opptak til en radiohilsen som ble sendt hjem til Norge i jula 1940. Dessverre er opptaket slettet fra NRKs arkiv. Men trolig fikk Sander sendt en hilsen hjem.

Dør

En måned etter julaften, 24. januar 1941, ebbet livet ut for Sander Sandersen Lindland. Først i 1997, 56 år etter at Lindland ble stedt til hvile på en kirkegård i London, står Helge Bjørn Horrisland ved graven. Men før han hadde kommet dit, måtte han utføre et et omfattende detektivarbeid. At Sander hadde brukt flere etternavn, Sandersen, Lindland og Larsen samt sammensetninger av disse, gjorde ikke saken enklere.

Krigsgravkontor, Den engelske krigsveteranorganisasjonen og bl. a. sjømannsprest og frimurer Helge Pettersen i London. Til slutt går kabalen opp. Horrisland finner kirkegården et stykke fra Themsen, like ved Greenwich Observatoriet der 0-meridianen går. Der er tusenvis av graver. Et område heter Heroes Corner, Heltenes Hjørne. Her er en engelsk seksjon, og en for innbyggere fra samveldelandene. Og i et hjørne ligger en norsk avdeling, vakkert omringet av hekk og et par bjerketrær. Ved inngangen til de norske gravene står følgende: Den Norske Kirkegård. Salige er de døde som dør i Herren. Her finner Horrisland sin frimurerbrors grav. På steinen står følgende innskrift: «SANDER LARSEN P 23. SEPTEMBER 1872 = 24. JANUAR 1941»

En krans blir lagt ned. Som en siste hilsen fra frimurerlosjen, over 50 år etter hans død. – Denne stunden foran graven til en losjebror fra Holum er den sterkeste jeg har opplevd som frimurer, skriver Bjørn Helge Horrisland. --Denne artikkelen bygger i stor grad på Helge Bjørn Horrislands (red.): «Fra Kjeglebanen til Kirkegaten. Frimureriet i Vest-Agder gjennom hundre år. 1899–1999.» Kristiansand 1999. Av Torbjørn Greipsland

Fant graven

Horrisland søkte og lette. Han kontaktet Statsarkivet i Kristiansand, ambassaden i Lon- På årsdagen 30. januar 1999 f or Sander Lindlands beg ravelse 58 år don, Justisdepartementet, For- tidligere, la frimurer Jan William Denstad i London, ned en bukett ved svarsdepartementet med sitt graven. I den anledning tok han dette bildet a v gravstedet. Foto fra boka 53

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 54

Et artilleriminne fra sjøk Kysten er rik på kulturminner, ikke minst de mange uthavnene med sine sjarmerende, gamle bygningsmiljøer, reist i en tid langt tilbake. Det er sørlandsbyene med sjasminduftende hager. Det er kysten lenger vest, med sine handelssteder innenfor leia, og utenfor storhavet. Ofte kan vi i enkelte parker langs kysten legge merke til noen korte, relativt klumpete, men kraftige kanoner. Tilsvarende kanoner finnes i flere muséer. Kanoner av denne typen går under navn av karronader.

Robins, og hans artilleriverk fra 1747, der han beskrev en ny type skipskanon med et grovt kaliber, hvor selve løpet skulle lages så lett som mulig, men ved avfyringen måtte det ikke skapes mere trykk enn det løpet kunne tåle. Slike kanoner skulle ha en stor raserende virkning på fiendens skip. Skriftet ble godt mottatt, men ingen gjorde noe med idéene til oberstløytnant Robins før det sivile jernverket i Carron begynte å produsere egne kanoner for sine malmfartøyer. Karronadene ble produsert som kraftige, tykke og korte kanoner, plassert i lave lavetter. Lengde på to til fem fot. De var ut fra sin konstruksjon lettere enn de vanlige kanonene, og egnet seg derfor til bruk på skansene og akterdekkene. De tyngste kunne betjenes av Ordet karronade kommer av det skotske fire mann. De var montert på hjul, og kanonen Carron, en by i Skottland nær Falkirk. I denne var festet slik på lavetten at den kunne gli frem byen var det på 1700-tallet et jernkompani – og tilbake etter ønske. Elevasjonen ble ikke «The Carron Company» – som hadde tilvirket besørget med håndspaker, men ved en skrue lettere kanoner til væpning av egne fraktefar- gjennom jerneplet. Om nødvendig kunne stilltøyer. Nyheten spredte seg fort, og i desember kilene gi ekstra plongering. På grunn av kanonens korte lengde, var 1778 ble med ett «The Carron Company» produsent av skyts. Karronadene ble laget i store holdet for horisontalskudd svært begrenset – mengder så lenge krigen 1776–83 varte. Da varierende mellom 230 og 450 meter – alt etter revolusjonskrigene – og senere Napoleons- kanonens størrelse. Med en elevasjon på 4 grakrigene – tok til, ble virksomheten i Carron der hadde en vanlig 32-punder en rekkevidde utvidet, og gikk for fullt like til avslutningen av på nærmere 1.600 meter, mens en 32-punds Napoleonstiden med nederlaget for engelske karronade måtte nøye seg med 900 m. På kort hold gjorde den likevel skade på fiendens våpen i slaget ved Waterloo i juni 1815. Den klumpete berømtheten – karronaden – skipsside, slik at de ble kalt for «The Devils gikk tilbake til en artillerioffisér, Benjamin Guns», «Djevlekanonen» eller «Knuseren». Kanonen hadde sine mangEngelsk skipskanon på lavett. Kanonen er i privat eie. ler. Blant annet måtte man helt inn på fienden før den kunne avfyres. Engelske små marinefartøyer som brigger og slupper armert med karronader, hadde store vanskeligheter om de ble angrepet av norske kanonbåter eller brigger og skonnerter med vanlige, langløpete kanoner. Da den norske briggen «Lougen» og fire kanonbåter erobret den engelske briggen «Seagull»

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 55

sjøkrigen 1807–14 utenfor Kristiansand 19. juni 1808, var det engelske fartøyet armert med 14 24punds karronader og bare 2 6-punds lange, vanlige kanoner. «Seagull» ble nærmest skutt i stykker av de norske fartøyene. Og det tok tid før engelskmennene kunne besvare ildgivningen med sine kanoner. Grunnen til at engelske fartøyer var armert med slike kanoner, var den engelske fektningsmåten – de gikk nær opp til fienden og ga så de fiendtlige fartøyer det glatte lag. Skytset klarte seg, på 32-punds karronade montert på skipslavett om bord på skip. grunn av sin letthet, med korte løp, enkel affutasje og mindre besetning. De ble ladet og innsiktet ke brennende kardusrester, måtte løpet «vishurtigere, og når avstanden tillot det, kom kes», dvs. rengjøres omhyggelig, for hvert fordelene ved artilleritypen – karronadene kun- skudd. Foran kula ble det brukt en forladning ne gi fienden langt flere skudd enn man selv av kabelgarn. Avfyringen ble mulig ved at fenghullet ble mottok. Karronadene spilte derfor en vesentlig rolle i sjøkrigen på slutten av 1700- og begyn- fylt med fint krutt (fengkrutt). Noe lå også nelsen av 1800-tallet, da taktikken gikk ut på å igjen i en fordypning over fenghullet. Dette ble antent med en brennende lunte eller ved hjelp komme fienden inn på kloss hold. Ammunisjonen besto som regel av massive av kanonlås. Langt de fleste karronadene i Norge ble i sin jernkuler. På kort avstand ble det gjerne ladet med to kuler. Av og til var kula gjort glødende tid tatt under sjøkrigen 1807–14. Med «Seafor å sette målet i brann. Det ble da anvendt en gull» var det 14. Handelsfartøyer i engelske fuktig forladning mellom kruttladningen og konvoier hadde også et par karronader. Erobkula. «Knipler», to kuleformete jernstykker rete fartøyer som «Allart» førte karronader, bundet sammen med en kort stang, ble anvendt likedan de engelske kutterne «Ticker», «Swan» særlig virkningsfullt på kort hold mot riggen. og «Manly». Før krigen tok til, ble også karroPå de korteste avstander het ladningen «skrå» – nader kjøpt av redere på Sørlandet for å en samling av blykuler i en pose av seilduk bestykke egne fartøyer. Disse ble brukt av de viklet om med tauverk. Likedan var kard- mange utrustete kaperfartøyene. I sjøkrigen 1807–14 viste det seg at de esken – en samling av kuler i et hylster av jernblikk. Ved avfyringen gikk posen eller skotske karronadene var underlegne støpehylsteret i stykker, og kulene ble spredt, ofte jernsskytset på de norske marinefartøyene – med et raserende resultat. Ladningen var grovt brigger og kanonbåter. Dette var skyts fra sortkrutt. Det var fylt i en beholder av stivt norske jernverk som Fossum, Fritzøe og Moss. papir. Papiret ble erstattet av vadmel eller ulltøy, som brant bedre opp. For å fjerne og sluk- FORTS. NESTE SIDE 55

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 56

Det er bevart en del karronader på Sørlandet. De er alle miner fra en tid hvor vi ble tvunget inn i en sjøkrig mot verdens mektigste sjømakt, og hvor vi overlevde ved å drive geriljakrig til sjøs. Rolf Rasch-Engh

Litteratur:

- Beutlich, F.: «Norges sjøvæbning.» Bd. I – 1750–1809; bd. II - 1810–1814. Oslo 1935–1940. - Blom, Otto: «Ældre Danske Metal og Jernstykker.» I-II. Kbh. 1889–91. - Brabbs, D.: «Landmark. Weiderfeld & Nicolson. London 1998 (Landmark Trust). The Wealth of a Nation. Edinburgh and Glasgow 1989.

- Oberst Grüner: «Beretninger om Norges Befæstninger.» Kra. 1902. - Rasch-Engh, Rolf: «Kanonstøping ved Moss jernverk.» Ullern Historielag. Bd. 8. «Fra bygd til by» 2010. - Rescripter, Resolutioner og Collegialbreve den danske (norske) Krigsmagt til Lands angaaende. Samlet av Rosenstrand Goiske. Kbh. 1803–05. - Riksarkivet (RA): Det norske artilleridetasjementet 1764–1803; – og RA: Den norske artilleribrigade 1803–1817. - RA: Det kongelige norske Kommissariatskollegium 1808–1815 (K.G.II). - Vise-admiral C. Sparre (redaktør): «Norges sjøforsvar 1814–1914.» Artikkel: Artilleri av kommandørkaptein H. Moe., Marinens artilleridirektør.

Tveit Historielag med årsskrift nr. 22 Fordi bilde og teikningar har ein stor plass i årsskriftet frå Tveit Historielag, gjer det årsskriftet fint og lett å bla i. Det er bra med dei doble oppslaga med «Bildeminner fra gamle Tveit». Det gir eit mykje betre inntrykk av motivet enn om bildet bare hadde gått over ei side. Det er dessutan sjeldan å sjå så mange artige teikningar i eit årsskrift som her, og dei er det Arvid Bergstøl som har stått for. Årsskriftet er på 95 sider og inneheld i tillegg til bilde og teikningar, artiklar, songar, årsmelding og rekneskap. Det var interessant å lese om den 800 år gamle døypefonten som kom tilbake til Tveit kyrkje 5. september 2011. Døypefonten er laga av sandstein og er om lag 800 år gamal. I 1885 gav sokneprest Adolf Bødtker han til «Foreningen for oldtidsminnemerkers Bevarelse» sjølv om heradsstyret ikkje var gjort kjent med dette på førehand. Prestar og menigheitsråd i Tveit har fleire gonger prøvd å få døypefonten 56

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 57

Frå artikkelen «Bildeminner fra Tveit». Topdal klar til avgang ved Lundsbrua ei gong i 1920–1930-åra. Ill. fra årboka

tilbake utan å lukkast. Historielaget tok i 1999 kontakt med høgsterettsadvokat Bjørn Dalan frå Tveit og bad om hjelp sidan han budde i Oslo. Det var eit omstendeleg arbeid som etter 10 år lukkast, noko han i artikkelen gir eit godt innblikk i. At Tveit Bygdemuseum eig ei boksamling på 380 bøker, gjer Ingrid Brun Wisløff Jæger oss merksame på. Den eldste boka er frå 1589, kong Fredrik II Bibel, medan dei fleste er frå 1700-talet. Forklaringa på kvifor desse bøkene finst i Tveit Bygdemuseum si eige, må ein attende til presten Adolf Bødtker for å finne. Han var ein ivrig boksamlar, og son hans, Karl Jens Emil Bødtker, var endå ivrigare. Han arva bøkene til faren og fekk etterkvart ei samling på 30.000 bøker. Han testamenterte den teologiske delen av samlinga si til Tveit Bygdemuseum sjølv om han ikkje var oppvaksen der, men under studietida budde han hos foreldra der fordi «overdreven lesning» hadde gjort han sjuk i ein periode. Mange av bøkene er skrivne på tysk og ein del på dansk, og dei er svært vakre med flott gotisk skrift og tidstypiske illustrasjonar. Artikkelforfattaren meiner desse bør hentast fram til ymse tilstellingar, t.d. til Olsokfeiringa på Knarrestad.

Av artiklane elles har Frans-Arne Stylegar skrive om presten Eirik Torsteinson og ein seglstamp frå 12-1400 talet som vart funnen på eit jorde nær kyrkja. Han skriv også om ein nær 400 år gammal gravstein som står i våpenhuset i kyrkja. «Belav» undrast eg fyrst på kva var, men då eg las vidare, kjende eg igjen uttrykket. Eit «belav» eller «bedlag» var eit område der naboane bad kvarandre til bryllaup eller gravferd. Dei stilte også opp for kvarandre og hjelpte til. Bedlaget var ei grei ordning på bygda så lenge det fungerte. Men som det er nemnt i artikkelen, var det meir uvanleg at dei fattigaste (husmennene) var inkludert! Det kunne også verte nabokrangel innan bedlaget om byttesteinar, slåtteteigar osb. Det er eit greitt årsskrift å bla i, og ein får inntrykk av at dei tek godt vare på bygdemiljøet sjølv om Tveit har vore ein del av Kristiansand storkommune sidan 1965. Vil du vite meir om historielaget, kan du ringe tlf. 95 04 23 90, sende e-post til trygve@fotomiljo.no eller skrive til Tveit Historielag, Postboks 15, 4656 Hamresanden.

Solveig Lima

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 58

Dei gav oss ein arv Årsskrift for Austre Moland Historielag 2011 Dei gav oss ein arv er ei flott innbunden bok/årsskrift. Fleire av artikkelforfattarane viser stor skriveglede. Her er mykje interessant lesestoff med ei god blanding av ulike emne, m.a. om motstandskamp under krigen, ein flyktningfamilie, ein vidgjeten kunstnar, lags-og foreiningsarbeid, daglegliv på ein gard for over 100 år sidan, skuleminne og juleminne frå 50talet, Bjornesveien, gamle dialektuttrykk og til slutt bilde frå 1906 til 1976 om liv og arbeid i Austre Moland.

Årsskriftet er på 112 sider, og dei fleste artiklane er rikt utstyrt med bilde. Nokre artiklar har også kopiar frå skulebøker, møtebøker, aviser og frå ei dagbok, noko som gjer innhaldet meir levande. Sidan tittelen på årsskriftet er på nynorsk, hadde eg likevel venta å finne fleire nynorske tekstar. I artikkelen om familien Balint møter vi to systre som fortel om ulike hendingar dei hugsar frå barndommen. Særleg storesystera ber med seg minne om korleis livet blei totalt forandra då familien måtte flykte frå heimen i Kroatia i 1944. Etter leiropphald i Ungarn kom dei til Tyskland der dei vart plassert i ein fangeleir som var omgjort til flyktningeleir. I oktober 1951 kom familien på fire til Noreg og Austre Moland. Dei oppfatta seg sjølv som arbeidsinnvandrarar, og dei vart respektert og godt likt. Artikkelen har ei interessant og bra innleiing der det vert opplyst om tilhøva i Jugoslavia under krigen og kvifor familien måtte flykte. At molendingane har vore aktive lagsfolk i mange år går fram av årsskriftet. Østre Moland Idrettslag vart starta i 1918. Foreininga kom likevel ikkje skikkeleg i gang før våren 1921 då Karsten Karterød vart formann. Det gjekk mykje i vinter-idrettar som hopp og langrenn, men i 1924 vart det kjøpt inn både spyd og diskos. Under krigen vart alle konkurransar avlyst, men laget kom i gang att alt i juni 1945. Medan det var menn som tok initiativet til idrettslaget, var det kvinner som stod bak Østre Moland Sygepleier- og Tuberkuloseforening. Denne foreininga vart stifta 27. februar 1911, og namnet vart seinare forenkla til helselaget. Helselaget gjorde svært mykje for å spreie opplysing om hygiene og tiltak mot tuberkulosen. På tretti-talet bestemte dei seg for at kampen mot kreft også skulle vere eit satsingsområde. Det var likeeins kvinner som fekk i gang Østre Moland krets av Norges Røde Kors i 1940, og ein stor «Finlandskveld» vart halden 6. april. Alt arbeidet som desse kvinnene 5»

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 59

gjorde for folk i vanskar, gjorde nok inntrykk på borna. Ei jente på berre 12 år, Kirsten Olsbu, var svært aktiv og fekk med seg veninnene, og 5. mars 1945 var det fyrste møtet i «Sneklokken». I september slutta foreininga seg til Røde Kors, og det var såleis starten på URK (Ungdomens Raudekrossen). Kor lite påakta målaren, teiknaren og poeten Bendik Riis (1911-1988) var i samtida, gjer inntrykk. Behandling av menneske med sinnslidingar var brutal i nokre år etter krigen. På Gaustad fekk han elektrosjokk, men var trass dette svært produktiv i perioden 1946–52. Diverre vart mykje av det han gjorde, kasta av sensuren eller lagt vekk av personalet! Medisinar som han fekk på 1960- og 70-talet tok likevel knekken på skaparevna hans. Slekta hans på morssida var frå Austre Moland, og det vart mange sommarturar hit frå Fredrikstad der familien budde. I januar 2010 opna Bomuldsfabriken Kunsthall i Arendal ei utstilling med nokre av arbeida hans. I katalogen vert han omtalt som «en kraftstrøm i norsk samtidskunst»! Laget har ei bra heimeside: http://www.amolandhistorielag.no Her finn ein opplysingar om laget og kva årsskriftet kostar: 200 kr, og at det kan tingast hos kasseraren Odd Hesthag, tlf. 37 03 32 55 Solveig Lima

Spor av gamlevegen utanfor Lona.

Christen Niisen Voie og Johanne Kn utsdatter Brekkenes gifta seg i 1889. Ill. fra årboka Ill. fra årboka - Foto Anders A. Engelskjønn

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 60

Hilsen fra Øyestad Årsskrift for Øyestad Historielag 2011

Dette imponerende årsskriftet fra Øyestad Historielag kom ut i 2011. Det er 72 sider med variert stoff, bilder og kart fra området som lokallaget dekker. Årsskriftet har hatt mange bidragsytere og det er derfor mange flotte artikler å lese. En av de mange interessante artiklene, skrevet av Kristian A. Dahl, handler om «Tørrlegging av Nedenessaulene». Det er en fyldig omtale av et jordbrukstiltak hvor det gikk lang tid fra de første planene kom i 1938 fram til dagens situasjon. Det vitner om et stort pågangsmot for å utnytte jordbruksressursene i området. Erik Munk var lensherre i Nedenes og levde på Nedenes kongsgård fra 1570 til 1585, for60

teller artikkelforfatter Gunnar Sætra. Munk var kjent for sin brutalitet og veik ikke unna for drap, anklager om trolldom med påfølgende henrettelse av hekser og all den brutalitet som tenkes kan. Kanskje var det ikke så rart at Nedenesbøndenes feiring varte i tre dager da de var kvitt ham. Fra nyere tid forteller Harald N. Thygesen om Haakon Hansen fra Rise, f. 1936, som blei invitert av sin onkel Odd Dalholt til å komme over til Amerika. Odd Dalholt var allerede etablert som byggmester og kunne gi Haakon jobb. Artikkelen gir oss et levende bilde av hvordan en norsk ungdom som Haakon kom seg over til «Junaiten», og med hard jobbing fikk et godt liv i det framgangsrike landet. Bådhistorie på dialekt, Asdal, Lonre ca 1880–1973, tresjektebygginga på Asdal, er fortalt av Ole Gunvald Heen. Artikkelen er først og fremst en dialektstudie som krever stor grad av konsentrasjon for folk som bor utenbygds, men den er imponerende gjennomført. Et eksempel er «Det føste sjifte skolle ha åringsbua innåvå, å den ennen som va tettest me åringå skolle bagåvå». I tillegg er det en god innføring i sjektebygging helt fra treverket blei tatt ut og fram til sjøsetting. Årsskriftet inneholder også en artikkel av Karl Løhaugen om Gulbrandsplass – en husmannsplass under Løhaugen. Artikkelen starter med historie tilbake til 1600-tallet om gården Nedre Nævisdal hvor det etter hvert ble etablert husmannsplasser, bl.a. Gulbrandsplass. Forfatteren har fulgt slektenes gang på Gulbrandsplass fram til stedet blei avfolka. I dag er det bare rester av murene igjen, opplyser forfatteren. I tillegg til artiklene som er nevnt, er det bl.a. en om en høyesterettsdom fra 1930-tallet som gjaldt en kollisjon. Videre finner vi en omtale av hver av de falne fra Øyestad som er oppført på minnestøtta ved kirka. Hvordan en juletrefest gikk for seg på femtitallet er godt beskrevet av Reidun Sollie Hjemdal. Årsskriftet kan bestilles ved henvendelse til formannen i laget, John Seldal, tlf. nr. 97 66 61 93. Åse Buli Egerhei

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 61

Kvinesdal Historielag Årsskrift 2012 - 27. årgang nei, kor triveleg det er å lese årsskriftet frå Kvinesdal Historielag. Her er heile 18 artiklar som spenner frå «Bildeserie fra Feda» til «Andreas Kvinlaug, ein nybrotsmann i Guds rike». noko mindre enn nybrotsmann i Gud sitt rike, kunne det ikkje kome frå Kvinesdal. Artikkelen «80 år siden Utsikten pensjonat og kafe ble åpnet» står utan namn på skrivaren, men eg er temmeleg sikker på at det må vere Lars Emanuel Egeland som har skrive han. Alle me som reiste jamt mellom Kristiansand og Stavanger, har vore innom og hatt mat på Utsikten. Triveleg lokale, utstoppa dyr og god mat minnest eg best får vitjingane mine der. Egeland skriv om Emanuel Egeland og kona hans, Marie, som starta opp Utsikten Turisthotell & Restaurant i 1932. Marie må ha hatt ufattande med energi og tiltakslyst. Ho fekk 13 barn på 23 år. Ein skulle tru at ho hadde nok å gjere berre med alle barna sine. Men nei, Marie hadde ansvar for butikk, og om somrane dreiv ho Utsikten. Klart at alle barna tok i eit tak når dei vart store nok, skulle berre mangle det. Likevel, ho må ha vore eit grepa kvinfolk på alle positive måtar som det kan seiast på. Einar Veraas har skrive «Noen minner fra krigsår i Kvinesdal». Han byggjer på nedteikningar frå Oddvar Veraas. Og her kjem me rett inn i debatten om kva rolle Gunvald Tomstad spela under krigen. Oddvar Veraas var før krigen utdanna på radioskulen til forsvaret. I 1942 fekk han spurlag om å ta over ein hemmeleg radiostasjon. Dette sa han ja til, og rett etterpå kom Gunvald Tomstad til han med ein liten stasjon. Tomstad instruerte han i bruken av stasjonen. Veraas fekk også opplyst at Tomstad ville sende på dei same frekvensane og bruke same kallesignal som han. Dette for at tyskarane ikkje så lett skulle kunne peile stasjonane deira. Veraas sår inga tvil om Tomstad si rolle når det galdt stasjonen i Kvinesdal.

«Tingstova i Kvinesdal 1906–1987» av Anstein Dyrild Lohndal er faktisk ei kort historie om utviklinga i Kvinesdal. Her får me vite når dei fekk elektrisk lys, innlagt vatn, utnyttinga av fossefalla og sambandet med utanverda. Under verdskrigen 1914–18 var det rasjonering og nydyrking. Kommunen kjøpte tre plogar til utlån for 3 kroner per dag. Ei dagløn var i 1917 sju kroner dagen. Artikkelen har mange og interessante opplysningar om tilhøva i Kvinesdal i tidsrommet 1906–1986. Ein artikkel som viser eit kortare tidsrom er «Dagboksnotatar fra Knaben juni 1958/juni FRAMHALD NESTE SIDE

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 62

Utsikten pensjonat og kafé ca 1960.

1959» av Kolbjørn Sira. 27. august skaut dei ei storsalve i dagbrotet. Dei brukte 6000 kg dynamitt i 640 borehol. Kor det må ha dundra og rista då den salva gjekk av! Ikkje rart at hendinga var omtala i Dagsnytt. To menn døydde av silikose det året. Silikose var steinog gruvearbeidarane si svepe før me fekk støvmasker og anna verneutstyr. Livet på Knaben og menneskja skilde seg ut frå resten av bygda i haldningar. Haldningane til folket på Knaben var annleis enn hos dei som elles budde i bygda. Ein mann med ei særprega haldning var Andreas Kvinlaug. Artikkelen om han er kalla: «Andreas Kvinlaug, ein nybrotsmann i Guds rike». Eg lika godt skildringa av omgangsskulen. Elevane og læraren fekk kokte poteter og mjølk til dugurd. Om natta sov dei saman i halmen på loftet. I stova der undervisninga gjekk føre seg, var det ein kasse med ein grisunge i ved sida av omnen. Husbonden sjølv sat og laga tofler og høyrde på undervisninga. Utruleg kor snøgt tida har endra seg! Kvinlaug hadde som ung gut stor sjelenaud. 62

Ill. fra årboka

Men ut frå denne nauda steig ein mann med klare syn på religion og frelse. Og nett dette klare synet Kvinlaug hadde på kristendommen, forklarar for meg pietismen på sitt verste. Eg er vaksen opp med pietismen på Vestlandet. Det var ein trygg og varmhjarta pietisme som eg endå heldt for å vere kristendom på sitt beste. Men sørlandspietismen har eg aldri skjønt heilt, før eg las denne artikkelen. For utav si tru kunne Kvinlaug forkynne den einaste rette læra. Og med den i handa hadde han rett til både å vere dømande og kontrollerande i møte med andre menneskje. For meg er dette pietismen på sitt verste. Kor er gleda, kor er det varme hjarta? Varmt hjarta for heimbygda si, har dei alle som i år har levert stoff til årboka for Kvinesdal. Her er stoff og bilete som det er ein hugnad å feste augo sine på. Derfor burde eg ha skrive litt om kvar artikkel, men smaksprøvar får greie seg denne gongen. Eg ser fram til neste årbok. Leiv Torstveit

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 63

Kasper Idland – fra krig til kamp «Kasper Idland – fra krig til kamp» (2011) er ein biografi om motstandsmannen Kaspar Idland (1918–1968) frå Figgjo i rogaland. Idland kom tidleg med i motstandskampen mot tyskarane i 1940 og flykta til Storbritannia der han blei med i Kompani Linge. Under krigen var han ein av sabotørane i den kjende tungtvannsaksjonen på Vemork i 1943 og var aktiv i motstandsarbeidet i Agder og Rogaland i åra 1944–45. Idland døydde berre 49 år gamal i USA i 1968.

Lite kjend

Til å vere ein av sabotørane i den kjende tungtvannsaksjonen under andre verdskrig, så er Idland merkeleg lite kjend i norsk krigslitteratur. Ifylgje forfattarane av biografien, Jack Rostøl og Nils Helge Amdal, skyldes dette at han gifta seg Forfattarane av biografien; Jack Rostøl og Nils Helge Amdal. med ei NS-kvinne etter krigen og at han flytta til USA der han døydde svært ung. I tillegg vart Idland sterkt merka av krigen, og nervepåkjen- krigsteneste. Me kjenner att nokre av desse ningar og rastløyse enda til slutt i alkoholisme. trekka hjå den kjende motstandsmannen Max Manus som vart filmatisert for nokre år sidan. I Då var det mange som vende han ryggen. dag veit me i tillegg at fleire motstandsfolk, krigsseglarar og politiske fangar kjempa mot Fortenestefull utgjevnad nervepåkjenningar i etterkrigstida. Idland var Til forfattarane si forteneste skriv dei svært ope ein av desse. om desse omstenda. Og det er viktig. For me treng ikkje fleire bøker som skriv ukritisk om FRAMHALD NESTE SIDE heltedåd utan å ta med dei negative sidene av 63

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:53 Side 64

Fabrikken på Vemork sett frå Våer.

Krigstenesta

For Kasper Idland vart den ein lang og dramatisk krigsteneste. Allereie 9. april 1940 var han med og kjempa mot tyskarane i Dirdal i Rogaland. Hausten 1941 flykta han til England og vart som ein av få nordmenn teken opp i Kompani Linge. Etter månader med trening, vart han så sendt til Noreg i fleire spesialoppdrag; «Anklet» (1941), «Woodcock» (1942) og «Gunnerside» (1943), sistnemnde kodenamnet for tungtvannsaksjonen. I 1944 heldt han fram med etterretnings- og sabotasjeoppdrag i Rogaland i den såkalla Aakregjengen («Vestige IV»). Våren 1945 vart han leiar for den vestlige delen av Varg-basen (Operasjon Varg) som heldt til i Sirdalsheiene. Kort tid etter freden kom han heim til Sandnes og Stavanger. Då var krigen slutt. Men samstundes var det starten på ein ny kamp: Kampen mot nervepåkjenningar og rastløyse. 64

Ill. fra årboka

Mykje arbeid bak boka

Det ligg utvilsamt mykje arbeid bak denne biografien. Forfattarane har henta inn kjelder frå både Noreg, Storbritannia og USA. Og dei har gjort mange intervju med folk som kjende Kasper Idland før, under og etter krigen. Dette gjev framstillinga både truverd og driv. I tillegg har dei fått tak i mange historiske bilete som supplerar teksten på ein god måte. I det hele er det eit imponerande arbeid dei to forfattarane har lagt for dagen på dei vel 190 sidene av boka. Det einaste eg eigentleg saknar, er eit namneregister lengst bak, slik at det hadde blitt lettare å finne att namn og enkeltepisodar frå boka. Johnny Haugen

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:54 Side 65

ny krigsbok på sørlandet I 1982 skrev kristiansanderen Knut Mæsel sin første bok om Luftkrigen over sørlandet. Først nå tretti år senere kommer oppfølgeren «Luftkrigen over sørlandet II». Boken er ingen reprise eller revidert utgave av den første. Faktisk er det en helt ny bok på 150 sider. Kort fortalt handler den om luftkampen mellom allierte og tyske fly som fant sted utenfor Sørlandskysten i årene 1940-41. Forfatteren ser blant annet nærmere på hvilken militærstrategisk betydning de lokale flyplassene i landsdelen fikk for den tyske krigsmakt under angrepet på Storbritannia sommeren og høsten 1940. I tillegg får vi vite hvordan landsdelen ble sentrum for utdanning og trening av nye tyske flymannskaper i forberedelsene til operasjon Barbarrossa – angrepet på Sovjetunionen sommeren 1941. Endelig gir Mæsel oss også et innblikk i krigens brutale virkelighet for pilotene bak flyspakene: En krig mann mot mann, nedskytninger, nødlandinger og død.

Men denne gangen dreier det seg igjen om krigshistorie. Og det er ikke småtterier av kildearbeid forfatteren legger for dagen. Han har blant annet vært i kontakt med et par hundre allierte og tyske piloter i utlandet, samt valfartet krigsarkiver i Freiburg, Koblenz, Stuttgart, Berlin, London og Paris. Heldigvis er sluttresultatet blitt godt.

Ingen nykommer

Luftkrigen over sørlandet

Knut Mæsel er slett ingen nykommer når det kommer til krigshistorie. Han har gitt ut flere bøker tidligere, blant annet «Ni dager i april. Luftkampen over Norge 1940» (1990) og «Kristiansand i krig. 9 april 1940» (1995). I tillegg har han sammen med sin kone Inger Johanne og historiker Jan Henrik Munksgaard gitt ut hele 10 bøker under tittelen «Rusleturer i Kvadraturen» – en lokalhistorisk gullgruve for Kristiansand og byens befolkning.

Omfattende kildeinnsamling

Her beskrives i detalj om den tyske krigsoppbyggingen og dens menn, om erobringen av Kjevik, byggingen av lemmeflyplassen på Vestnes i Mandal og endelig i 1941 åpningen av lemmeflyplassen på Lista. Og forfatteren har funnet plass til både anekdotiske og underfundige historier, som da en tysk Messerschmitt nødlandet på Vestnes i Mandal i 1940 FORTS. NESTE SIDE

2012 07- -Agder AgderHistorielag historielag02 - Temamøte om barnevandringene i Kvinesdal - 4Historielag sider 17x2402- 3000 stk - 18.07.2012 150 g silk_Layout 12.07.2012 13:32 Si Egde 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder 2006.qxd 14:54 1Side 66

og den tyske flygeren ble avvæpnet og pågrepet av to lokale karer!

Vellykket bok

Mæsels store fortjeneste er at han !"# $% !&&!'( klarer å knytte små lokale hendelser !"#$%&'()*$'#+,! på Sørlandet opp imot Hitler-Tysk)*+,-*.+(/012(3114(567+,789+89: lands planer om å angripe både Storbritannia og Sovjetunionen i 1940–41. I tillegg sannsynliggjør han hvordan den tyske okkupasjonen av Norge i Inngang: Kr. 100.pr.menheng deltakar.med 1940 kan ha hatt en sam Ta med deg godt humør og del dagen med oss på temamøtet om barnevandringane! Tysklands militærstrategiske behov flyplasser. Bok ut givelsen bør for Dersom du har forteljingar og historisk materiale om barnevandringane, ta dette således lokal nasjonalsom interesse. med! ha Dette er og kunnskap me ynsker å få del i.

Inga påmelding

nyeunder bøker? Biletet er teke ved Presten. Arnold Omland og Simon Johan Egeland. Vi kan bare håpe at dette toårsperspektivet av vår lokale okkupasjonshistorie vil bli etterfulgt av nye bøker fra Mæsel om den store flyaktiviteten på Sørlandet i 1943 og fram til de dramatiske maidagene i 1945 da det tyske flyvåpenet flyttet flyparken bort fra eget territorium og endte opp på Lista og Sola. Det har denne delen av vår lokale og nasjonale krigshistorie fortjent. Johnny Haugen

FOTO JOHANNES HAMRE).

Den 13. juni presenterte kristiansanderen Knut Mæsel sin nye krigsbok «Luftkrigen over Sørlandet II» på Odderø ya. Boken er godt skrevet og inneholder nærmere 200 fotografier.

●

Tekstredaksjon ● Layout ● Biletebehandling

Tlf. 38 02 19 12 - 90 17 66 81 Henrik Wergelands gt. 50B - Pb. 384, 4664 Kristiansand E-brev: post@gpartner.no

Grafisk Partner - Kr.sand - 38 02 19 12 - post@gpartner.no

Kontakt oss når det gjeld trykking av bøker, tidsskrift, brosjyrar m.m.

7.2012 13:32 2 Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:54 Side 67 Egde Side - Agder

og Kvinesdal Historielag innbyr til historisk temamøte om

BARNEVANDRINGANE PÅ AGDER Kulturhuset på Åmot, Kvinesdal sundag 23. september 2012 kl. 13.00

2012 07 - Agder historielag - Temamøte om barnevandringene i Kvinesdal - 4 sider 17x24 - 3000 stk - 150 g silk_Layout 1 12.07.2012 13:32 S Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:54 Side 68

Temamøte i Kvinesdal om barnevandringane Gjennom dei siste åra har historia om barnevandringane på Agder kome fram i ljoset både gjennom innsamling av forteljingar om einskildhendingar og gjennom filmen om «Yohan barnevandrer». Stoffet er på dette viset gjort aktuelt og det er gjort mykje arbeid for å levandegjere dette heilt unike historiske materialet. Du kan no gå i fotefara til barnevandrarane frå Kvinesdal og heilt til «Austlandet», og oppleve spanande ting undervegs. Me kan berre ane kva desse borna måtte gjennomgå. Det er viktig at kunnskapen om denne tida ikkje går i gløymeboka. Agder Historielag og Kvinesdal Historielag innbyr til ei historisk temasamling om barnevandringane på Agder. Det skjer i Kulturhuset på Åmot sundag 23. september 2012 kl. 13.00. Inngang: 100 kr. Inga påmelding. Frå opninga av barnevandrarstigen i Årli, der rundt 300 personar var til stades, mellom anna ordførar i Kvinesdal Odd Omland, ordførar i Audnedal Tønnes Seland, primus motor i barnevandrarprosjektet i Audnedal Tyra Ågedal, ukjend pressemann, og tidlegare ordførar i Hægebostad Jon Fidjeland. FOTO JOHANNES HAMRE

7.2012 13:32 Side 4 Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:54 Side 69

Program Program om barnevandring ved Martha Eftestøl og Paul Sveinall. Martha Eftestøl har i fleire år arbeidd med stoff om barnevandring i Kvinesdalområdet. Paul Sveinall har gjort det same i sitt område og krydrar føredraga sine med artige anekdotar og krumspring. Musikk ved Sverre Eftestøl, Oddbjørn Stakkeland, Wenche Hunsbedt Svindland og ei felegruppe frå Hægebostad og Kvinesdal. Syning av filmen «Et fnugg av gull» etter ei novelle av Rune Belsvik. Filmen, som er laga av Lars Emanuel Egeland og elevar og lærarar ved Liknes skole, fekk beste sylvmedalje i kortfilm for amatørar 2006 i København. Kvinesdal Historielag har i sommar sett opp ei lyngløe på fyrste etappe av barnevandrarstigen. Slike løer var det mange av på Kvinesheia for hundre år sidan. Ingvald Tjørnhom som leiar prosjektet, vil vise foto frå bygginga. Servering av tradisjonsmat frå bygda levert av Torvløbakkan Gard. Frå fjorårets tur. Biletet er teke på strekninga frå Laksen og kommunegrensa mot Hægebostad. FOTO JOHANNES HAMRE

!"# $% !&&!'( !"#$%&'()*$'#+,! )*+,-*.+(/012(3114(567+,789+89:

Inga påmelding Inngang: Kr. 100.- pr. deltakar. Ta med deg godt humør og del dagen med oss på temamøtet om barnevandringane! Dersom du har forteljingar og historisk materiale om barnevandringane, ta dette med! Dette er kunnskap som me ynsker å få del i. Biletet under er teke ved Presten. Arnold Omland og Simon Johan Egeland.

FOTO JOHANNES HAMRE).

Grafisk Partner - Kr.sand - 38 02 19 12 - post@gpartner.no

07.2012 13:32 Side 2 Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:54 Side 71

og Kvinesdal Historielag innbyr til historisk temamøte om Med SSoffiserer fra Agder

BARNEVANDRINGANE PÅ AGDER Kulturhuset på Åmot, Kvinesdal sundag 23. september 2012 kl. 13.00

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:54 Side 72

«Haaverstads sinnsjukek Historia om Lovisenlund psykiatriske sjukeheim i Øvrebø Dette er historia om Lovise og Torje Haaverstad, og deira arbeid med personar med psykiske lidingar. Det er og ei historie om sinnsjukepleia her til lands og om framgongen og utviklinga i psykiatrisk behandling utanom dei store tunge institusjonane i mellom- og etterkrigsåra. Dette er forløparen til dei distriktpsykiatriske sentra (DPs), og det er ein stad mange av oss er knytt til, anten det er personleg eller profesjonelt.

Bøker som denne gjer noko med ein. Det er nært, både i relasjon og i historie. Mange menneske i alle samfunnslag har sterke band til Lovisenlund; nokon har budd der i kortare eller lengre tid, andre har vore pårørande til pasientar der, atter andre har arbeidd der i periodar eller i større delar av arbeidskarrieren si. Historisk er det ikkje lenger attende enn til 1928, få år i den store samanhengen, men år som har hatt ei rivande og nærast eksplosjonsarta utvikling. Menneske som Haaverstads gjer også noko med oss. Menneske som brann for ei viktig sak, som hadde evne og krefter og ressursane. Menneske som sto opp for det dei trudde på, dei kjempa, og dei vann. Og dei gjorde så mykje for så mange. Dei hadde bygdefolket med seg, og

Tips/etterlysning: Bibelens betydning Kjære lokalhistorikere! Jeg er i gang med et større prosjekt der lokal historisk materiale kan få stor betydning og jeg sier takk til Landslaget for lokalhistorie for at jeg får bruke denne muligheten til å komme i kontakt med dere.

Når denne henvendelsen i første omgang favner såpass bredt er det fordi Bibelen har etterlatt seg mangfoldige spor både nasjonalt og lokalt. Så får det bli en oppgave i neste omgang å avgrense materialet.

Prosjektets arbeidstittel er «Boka som formet norsk kultur – bruken av Bibelen i Norge gjennom 200 år». I 2016 er Det Norske Bibelselskap 200 år og arbeidet med boken skjer på oppdrag fra bibelselskapet.

Dersom dere har tips, eller kan henvise til kilder og litteratur som kan være nyttig i dette arbeidet, vil jeg sette pris på det. Har dere spørsmål er det bare å ta kontakt.

Tanken er å belyse den betydningen bruken av Bibelen har hatt for folk: I hverdagen, i skole og kirke, innenfor kunst, musikk og litteratur, og som kilde til- eller gjen stand for strid, maktkamp og offentlig debatt; for eksempel om teologi, moral, skikker, politikk og språk. Også spørsmålet om utbredelse er interessant. Her er det bare sporadiske undersøkelser. En rundspørring Kirkedepartementet foretok i 1817 viste at i nesten halvpar ten av prestegjeldene var skolen og lærerne helt uten bibler, noe ethvert skolehold var forpliktet til å ha i henhold til en forordning av 1739.

Om meg selv kan det sies at jeg er jour nalist og forfatter med lengre fartstid i NRK og Dagbladet. Jeg har gitt ut flere bøker, mest kjent er vel biografien om Hans Nielsen Hauge, hvis ivsvirke jeg vil tippe på at mange a v dere har støtt på i det lokalhistoriske arbeidet. Vennlig hilsen Dag Kullerud postmaster@dag-kullerud.no Mobil 91 62 40 48 Adresse: Fougstads gt. 33 b, 0173 Oslo

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:54 Side 73

ukekoloni på nordhagen»

ebø

Ekteparet Brit og Åsulv Haaverstad dreiv Lovisenlund fram til 1996, då det offentlege overtok drifta.

pasientane var eit naturleg og vanleg innslag i lokalmiljøet. Ei av utfordringane i eit slikt framifrå bokprosjekt som dette, er tagnadsplikta. Men vi får servert historier og anekdotar frå historia til Lovisenlund. Nokre med og mange utan namn. Og der det er namn, er det avklart med pårørande. Det heile er delikat løyst på ein måte slik at vi kjem tett inn på livet på Lovisenlund, på godt og vondt. Haaverstad-ekteparet, og etter kvart sonen Åsulv og fru Brit, dreiv Lovisenlund heilt fram til det offentlege overtok drifta der i 1996. I 2010 la DPS Lovisenlund inn årene, og gjekk inn i det nye, større DPS Strømme, saman med m.a. Heslandsheimen; som er skikkeleg omtala i eiga bok. Boka er på vel 150 flotte sider, krydra med masse bilete og anekdotar, nokre hovudristande, andre latterframkallande. Det er òg lagt ned eit stort kjeldearbeid, og sensitivt materiale er blitt handsama på ein god måte av forfattar Ådne Fardal Klev. Dette er eit viktig dokument frå samtida og den nære historia! Olaf Moen

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:54 Side 74

Marta (Tonstad) steinsvi samfunnskritikar med tilknyting til Flekkefjord, Sirdal og For godt hundre år sidan, om ettermiddagen 4. februar 1906, kom 137 målfolk frå heile landet saman i Turnhallen i Kristiania. Av desse 137, som eit halvt døger seinare skipa Norigs Maallag, var 131 menn og seks kvinner. seks av 137 er ikkje veldig imponerande. representasjonen på skipingsmøtet gjev likevel ikkje eit heilt godt bilete av den rolla kvinnene i målrørsla spela frå hundreårskiftet og framover. Kvinner var sentrale i fleire landsmålsinstitusjonar som var med på å leggje grunnlaget for at Mållaget kunne skipast i 1906. For ettertida er det særleg dei skrivande, intellektuelle målkvinnene, Hulda Garborg (1862– 1934), Karen Grude Koht (1871–1960) og Marta Tonstad Steinsvik (1877–1950), som er synlege. Dei var aktive skribentar og framifrå redaksjonsmedarbeidarar i dei sentrale målpublikasjonane Den 17de Mai og Syn og Segn. Dei var sjølvstendige kulturentreprenørar og alle tre var gifte med framståande målmenn.

Tett kontakt mellom Garborgane og Steinsvikane som grannar i Asker og det nære samarbeidet mellom dei i Den 17de Mai, kan ein knapt nok overvurdere når ein skal sjå på framgangen for målrørsla frå hundreårsskiftet. Mindre kjent er det at denne målkvinneeliten òg drog i gang ein norskdomssalong i 1900, Oslo Gilde. Det vart ein viktig møteplass for sentrale delar av den norske venstreeliten kring unionsoppløysinga i 1905. Oslo Gilde var langt på veg organisert og styrd av kvinner i og kring målrørsla. Det vart ikkje minst viktig for kvinnene sjølve. Dei skapte seg eit rom for samvere og meiningsutveksling der både kvinner og menn kunne møtast.

Kven var Marta Tonstad steinsvik, og kor kom ho frå?

Ho vart fødd på garden Skjeggestad i Bakke sokn i Flekkefjord 23. mars 1877 og døypt i Tonstad kyrkje 1. april same året. Begge foreldra, Ingeborg og Torkel Tonstad, var frå Sirdal. Torkel Tonstad var lærar og eigde gard på Skjeggestad, og dei første barneåra hadde Marta her. Frå denne tida tek vi med ein episode frå Skjeggestad. Dotter til Marta fortel dette og har historia etter bestemora: «Bestefar Tonstad var lærer og de bodde en tid mellem Sirdalen og Flekkefjord på et lite sted i nærheten av en bred bekk eller elv. Nedenfor var der bratt og det var satt opp en mølle. Mor var vel knapt to år og hun gikk omkring så stille rolig og puslet med sitt, så det var aldri nødvendig å passe på henne. Men en dag var hun altså kommet til elven. Mølleren Veslelia i Asker. Heimen til familien frå ca 1900. Biletet er frå tida då huset var nytt.

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:54 Side 75

nsvik – skarp debattant og

al og Mandal arbeidet i mølla. Men plutselig satte hjulet seg fast og han gikk for å undersøke. Han ser oppover renna hvor vannet kommer og ser noe mørkt. Han retter ut armene og står der med et lite levende barn. Det ble et sjokk både for han og barnets foreldre.» Då Marta var tre år flytte familien til Mandal der faren hadde fått stilling som overlærar, og der han også var ordførar nokre år. Marta var evnerik og mora har fortalt at dottera som toåring sat på fanget hennar og song alle vers av «Frykt mitt barn den sanne Gud, misbruk ei hans navn og bud». Som treåring kunne ho lese flytande og las mellom anna Holbergs komediar fire år gamal.

skolegang, studium, giftarmål og heimen i Asker

15 år gamal reiste den gåverike jenta til Christiania, og 17 år gamal tok ho examen artium på reallinja ved Ragna Nielsens skole, som preseterist. Ho tok examen philosophicum 1895 og starta deretter på medisinstudiet, ei av dei fyrste kvinner som studerte medisin, men braut av utdanninga året etter. I 1896, gifta ho seg med Rasmus Steinsvik. Ho var 19 år, han 33. Han var då redaktør for Den 17de Mai, nynorskbladet som i 1910 var den nest største avisa i Noreg etter Aftenposten. Den 17de Mai var ein faneberar i striden som førde til unionsoppløysinga med Sverige. Marta var fast medarbeidar i avisa og skreiv m.a. framhaldsforteljingar. Marta og Rasmus Steinsvik fekk fem born. Familieheimen på Hvalstad i Asker vart samlingsstad for kjende norske kulturpersonlegdomar som Hulda og Arne Garborg og Karen og Ivar Mortenson-Egnund. Om familien Mortenson-Egnund kan ein lese i Julehilsen fra Flekkefjord 2006. Forfattaren Hans Seland frå Flekkefjord var også ofte gjest i Asker når han var på føredragturneane sine på Austlandet. Det var Marta og Rasmus Steinvik som fekk

Hulda og Arne Garborg til å busetje seg i Asker. I eit brev til Arne Garborg, etter at Steinsvikane i 1897 hadde kjøpt småbruket Labråten, skreiv Rasmus Steinsvik dette: «Garborg. Ja no hev me gjort gardhandel òg. Garden heiter Labraaten og ligg 8 minuttar fraa Valstad stasjon. For det fyrste er handelen avgjord i mitt namn. Naar me skulde ta garden til vinteren, måtte det gjerast i ei braafart, og daa me ikkje kunne vita om du vilde like deg der og koma til aa trivast, gjorde me det paa denne maaten. Men avtalen er, at likar du deg, kan du gaa inn i handelen paa kva maate du vil, anten faa eit stykke jord og hus, elder det heile, elder kor du vil……» Hulda og Arne Garborg flytta til Larbråten, og ekteparet Steinsvik skilde ut ei tomt, og til seg sjølve bygde dei seg nytt hus som dei kalla Veslelia. Rasmus Steinsvik var sunnmøring og fekk snikkarar frå Sunnmøre til å setja opp huset. Snikkarane var Rasmus sine to brør, Per som bygde fyrtårn langs kysten (Ryvingen ved Mandal) og Jon som hadde teke over farsgarden. FRAMHALD NESTE SIDE

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:54 Side 76

I 1913 døydde Rasmus Steinsvik. Han var då 50 år, og Marta sat att som enkje 36 år gammal med forsørgjaransvaret for fem mindreårige barn, frå sju til seksten år.

språkstudium og teologisk utdanning

Marta Tonstad Steinsvik starta opp med nytt studium i 1902. Denne gongen konsentrerte ho seg no om orientalske språk og religionshistorie, m.a. studerte ho arameisk, koptisk, gamalegyptisk, hebraisk, gresk, latin og sanskrit. Kunnskapane om det gamle, indiske skriftspråket sanskrit fekk ho bruk for då ho måtte hjelpe Einar Beer og Arne Garborg med omsetjinga av det indiske eposet Ramayana eller Rama-kvædet som Garborg gav ut i 1922. Som eit kuriosum kan nemnast at Marta Tonstad Steinsvik er ei av rollene i spelstykket Spelet om Garborg og Baral. Rolla som Marta vart spela av Arnhild Litlere under framføringa av stykket i Asker sommaren 2010. Sjå artikkelen om Einar Beer i Julehilsen fra Flekkefjord 2010. Marta Tonstad Steinsvik var den fyrste kvin-

na som studerte teologi ved Menighetsfakultetet, men avslutta ikkje studia, m.a. fordi ho såg at ho ikkje ville få høve til å praktisere som prest. Den 24. april 1921 let sokneprest C. J. Ecktell ho halde preike i Grønland kyrkje i Kristiania. Kvinner hadde etter kyrkjeretten då høve til å halde føredrag i kyrkje, men ikkje preike. Ho vart dermed den fyrste kvinna som heldt preike i Den norske kyrkja. Presten fekk streng reprimande, og preika førde til at gudstenester der kvinner hadde ansvar for preika, vart forbode ved lov. Det er ikkje å undrast over at ho i den offentlege debatten om kvinnelege prestar skreiv skarpe artiklar.

Omsetjaren, tidsskriftredaktøren og føredragshaldaren

Det er nemnt at ho hadde ei hand med i arbeidet då Rama-kvædet vart omsett på 1920talet. Men alt kring århundreskiftet sette ho om bøker frå framande språk til nynorsk. Mellom anna kom i 1903 ut Kvar gjeng du? (Quo vadis?) av den polske forfattaren Henryk Sienkiewicz som fekk nobelprisen i litteratur i 1905. Ei anna interessant omsetjing er Jean d’Arc av Louis de Conte. Den norske utgåva kom i 1905. Louis de Conte er eit pseudonym for amerikanaren Mark Twain som elles er mest kjend for humoristiske bøker. Men dette er ein djupt alvorleg roman om jomfrua frå Orleans. Etter kvart var ho ansvarleg for norske utgåver av m.a. Tsarens kurér av Jules Verne, Ben Hur av Lewis Wallace, Naasiglaren eller den fljugande hollendaren av Kapt. Marryat og Jerusalem I og II av Selma Lagerløf. I 1910 vart ho eigar av og redaktør for tidsskriftet Kringsjå. Ho hadde fått stor interesse for teosofi og slutta seg til Rudolf Steiner og hans antroposofi i nokre år. Artiklane hennar i Kringsjå la vekt på å presentere Rudolf Steiner og ideane hans. Men i ettertid kan ein seie at det originale – frå ein språksynstad – var at det i kvart hefte av tidsskriftet var det ei avdeling på landsmål og ei på riksmål. Eit av synspunkta hennar var at landsmål var meir ekte norsk enn riksmål. Andre kampsaker ho

«St. Peters himmelnøkler» – boka som skapte stor debatt i 1920- og 1930-åra.

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:54 Side 77

brann for var stemmerett for kvinner, forsvarssaka, og at kvinner måtte få rett til å bli prestar. Då ho vart enkje i 1913, måtte ho finne måtar å sørgje for familien på. I tillegg til skrivinga, la ho ut på føredragsturnear i inn- og utland. Dei gav ei god innkome, men dei var slitsame. Ofte heldt ho to føredrag på same dagen, og om nettene reiste ho. Også Flekkefjord vitja ho på føredragsferdene sine. Ho hadde mange emne som ho snakka om, ofte dagsaktuelle og ofte med klare og provoserande innfallsvinklar. T.d. tok ho i mellomkrigsåra sterkt til orde for å få slutt på viviseksjonen, dei vitskaplege dyreforsøka. Ho arbeidde for naturmedisin og var sjølv kunnig i bruk av urter og naturlege helsemetodar.

Forfattaren og samfunnsdebattanten

Marta Steinsvik var i høgste grad ein skrivande person, og det ligg føre ei mengd artiklar og mange bøker frå hennar hand, i tillegg til omsetjingane. For å syne breidda i det ho skreiv om, er her som døme teke med nokre titlar: Ægteskapet og forplantningen, Kvinder som prester, Litt pavehistorie , Kr eftens gåte, Gammelægyptiske mysterie-individer, og skodespela Bispen. Eit sjeledrama og Isis-sløret. Boka Frimodige ytringer kom i 1946 og handla om landsvikoppgjeret etter den andre verdskrigen. Her viste ho til overgrepa som samfunnet var skuld i, mot landsvikfangar i fengsel og fangeleirar, alt i strid med menneskerettane og gjennom fråvik frå den internasjonale traktaten Noreg hadde ratifisert (Haag-konvensjonen). Men det av skrifta hennar som verkeleg plasserte henne i skotlinja i samfunnsdebatten i mellomkrigstida, var boka Sankt Peters himmelnøkler som kom ut i 1928. Her kom ho med eit knallhardt åtak på den katolske kyrkja. Føremålet med boka, seier ho sjølv, var å opplyse folk om store feil i den katolske kyrkja, m.a. knytte til den katolske presteutdaninga og til det munnlege katolske skriftemålet. Marta Tonstad Steinsvik tek utgangspunkt i Vatikankonsilet i 1870 då pave Pius IX med hjelp frå jesuittane tvinga gjennom eit samrøystes vedtak om at paven er ufeilbarleg. Ho kastar lys over mange sider ved indre maktstrukturar og maktmisbruk i romarkyrkja. Det

er sagt at boka er skriven av ei kvinne som har lest mykje, og som har store kunnskapar. Boka som er på 434 sider, kom i tre opplag, og i føreordet til det tredje opplaget er det teke med kommentarar frå mange sentrale religiøse leiarar i Norden. Men boka skapte stor debatt, ein debatt som Marta Steinsvik sjølv tok del i då ho reiste landet rundt og heldt føredrag basert på boka. Den katolske presten i Kristiansand, Celestin Riesterer, skulda henne for løgn. Etter den skuldinga gjekk ho til injuriesøksmål mot han, men tapte saka. Den 21. jan. 1928 skreiv professor Karl Vold om Marta Steinsvik at: «hun har hele sitt liv drevet historiske, religions-historiske og teologiske studier og har likefrem forbausende kjennskap til egyptisk religionshistorie og evne til å leve seg inn i den. Hennes fortjenstfulle kamp mot den katolske kirkes moralteologi har vist at hennes kirkehistoriske kunnskaper er betydelige, og at hun har evne til å sette seg inn i kildene og anvende disse». Føredragserien ho reiste landet rundt med, kalla ho «I moderkirkens favn». Her tok ho avstand frå den katolske kyrkja. Det var viktig for henne å hindre at jesuittparagrafen i Grunnlova vart oppheva. Bakgrunnen for denne harde striden finn vi i paragraf 2 i Grunnlova frå 1814, der det var lagt inn tre forbod: Jødeparagrafen, paragrafen om munkeordnar og jesuittparagrafen. Jødeparagrafen vart oppheva i 1851, paragrafen om munkeordnar i 1897, og fyrst i 1956 vart jesuittparagrafen oppheva, seks år etter at Marta Steinsvik døydde. I 1920-åra hadde ho ein artikkelserie i Aftenposten med overskrifta «Jøder og jesuitter». Her åtvara ho mot den internasjonale pengemakta hjå jødane, og hevda at frigjeringsverket som reformasjonen representerte, ville bli underminert av jesuittane. «Slipp ikke jesuittordenen og den jødiske storkapitalen inn i landet. Det ville være nasjonalt selvmord», skreiv ho i Aftenposten 6. mai 1925. For henne hadde dette ikkje noko med raseideologi å gjere. Det var jødisk pengemakt ho frykta, og ho sa frå så ingen kunne misforstå. Men dei FRAMHALD NESTE SIDE

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:54 Side 78

haldningane ho gav uttrykk for, vart ikkje ståande uimotsagde. Marta Tonstad Steinsvik var tydeleg og modig som kunne «tala Roma midt imot» i sin kamp for det ho meinte var viktig og rett.

Etterord

Korleis såg ho på seg sjølv? Ein stad skriv ho dette: «Skal jeg uttale meg om hva jeg selv har vært mest interessert i av forskjellige videnskapsgrener, må jeg svare at jeg har vært levende interessert i alt. Fra det minste til det største i dette underfulle univers. Men foran alt går pliktene mot alt levende, mot dyr, og mot de levende menneskene omkring oss. Det sosiale spørsmål er det viktigste av alt, hvordan en skal styre samfunnet om fra en valplass, hvor alle konkurrerer og slåss med hverandre, til en heim hvor alle er søsken og vil hverandre vel fordi de kjenner seg som barn av den samme himmelske Far.» Nokre vil seie at Marta Tonstad Steinsvik aldri gjekk av vegen for ein diskusjon eller ein kamp om dei sakene ho brann for. Ho var

Skjeggestad i Bakke der Marta Tonstad Steinsvik hadde sine første leveår, slik huset ser ut i dag. Foto: Bøye Prestegård

maurflittig, skreiv bøker og artiklar, og heldt føredrag over heile landet. Eit arbeidsjern av dei sjeldne. Likevel var ho midtpunktet og den omsorgsfulle i «Kunstnardalen» på Hvalstad i Asker. Like sterk og uthaldande som ho var i strid, like blid og menneskeleg var ho i privatlivet. Det viktige for henne var å leva eit kristent liv på ein tydeleg måte. Dei fattige og dei som bad om hjelp, sende ho aldri vekk, noko som ikkje alltid var lett for dei fem borna ho hadde forsørgjaransvaret for. På sine eldre dagar fekk ho problem med synet, og frå 1946 var ho heilt blind. Ho døydde 27. juli 1950, 73 år gamal. Bøye Prestegård

Kjelder: -Eli Bjørhusdal -Fredrikke Hegnar von Ubisch -Asker Museum -Kari Schirmer (dotter av Marta Steinsvik) -Lise Skogstad -Øyvind Norderval -Terje Christensen -Georgiana Keable -Wikipedia -Sirdølen nr. 11 2008

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:54 Side 79

Kulturminnedag og ope hus i Bentsens hus sundag 9. september kl. 13.00–16.00 Hjarteleg velkomen til Bentsens hus den andre sundagen i september – me gjentek suksessen frå i fjor og har ope hus frå kl. 13.00 til 16.00. På programmet står ● føredrag av Jan-Henrik Munksgaard (kl. 14.00) ● allsong med Sødal-brørne ● opptak av Leiv John Bentsen sine historier frå huset/gata ● sal av vaflar/kaffi/saft/kaker ● høve til å sjå kontoret og alle bøkene til Agder Historielag og resten av brukarane av Bentsens hus: - Fortidsminneforeningen Vest-Agder - DIS - Christianssands Byselskab - Posebyen Vel og Thaulows hus. Dette er dessutan eit fint høve for lokallaget til å levere inn alle utgjevingane – til å syne fram på dette lokalhistoriske senteret. Ta kontakt på tlf. 97 06 44 85 viss du lurer på nok o.

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:54 Side 80

Fullt hus i Landvik Haustmøtet i Landvik sundag 25. september 2011 samla vel 150 menneske i gymsalen på Landvik skole og sette ny publikumsrekord for haustmøta Agder Historielag har skipa til i samarbeid med lokale historielag. Me seier det med ein gong: Det var jammen godt Landvik historielag hadde tinga gymsalen til dette møtet, elles ville det ha vorte vanskeleg å få inn alle… Og det er ingen tvil om at det gode samarbeidet alle dei lokale tilskiparlaga imellom, bar frukter: All honnør til Birkenes historielag, Froland historielag, Grimstad bys Vel, Landvik Bygdekvinnelag og Landvik historielag for ei utruleg bra gjennomført tilskiping. Beint Foss fekk æra av å opne møtet like etter klokka eitt og introdusere kjøkemeisteren

for kvelden, Terje Sandkjær, leiar i Landvik historielag. Terje gjorde kjent at Olav Ø. Beisland hadde fortald at det i takbjelken på ei løe på Beisland stod inngravert Peder Andreas Olsen Løvdal, hyrde og Inger Eliasdatter Bergstøl, 12 år. Båe var barnevandrarar, han frå Lyngdal og ho frå Vigmostad. Rundt 1801 var det heile 32 menneske som var barnevandrarar i Landvik berre frå Vigmostad!!! Det seier noko om utbreiinga av barnevandrarfenomenet. For å få salen i den rette tidsanden før føredraga, vart det servert flott folkemusikk av Øystein Rød. Sjuspring frå Landvik, Mar sj og vals, Ril 32 og 44 etter Gunnar Ommundsen og Firetur frå Landvik var blant melodiane folk fekk nyte. Gunnar Ommundsen budde mest heile sitt liv i Landvik like ved sida av skulen, og ei handskriven, avansert notebok etter han viser at han var ein framifrå spelemann. Noko av det morosame Øystein Rød fortalde, var at han lærte ein melodi i Bergen – som viste seg å vere heilt lokal tradisjonsmusikk frå Landvik –

Som vanleg er det trongt om plassen på haustmø tet i Landvik Historielag.

Foto: Borghild Løver

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:54 Side 81

Frå venstre: Kjell Eirik Stoveland, Nina Byttingsmyr, Gunhild Tømmerås, Øystein Rød og Paul Sveinall. Foto: Borghild Løver

fordi songdansinstruktør Klara Semb stogga i Landvik i 1912 og skreiv ned ein melodi etter felespelar Sofia Sandkleiva. Landvik Historielag lova forresten å hjelpe til med å dokumentere den lokale musikktradisjonen saman med Øystein Rød. Eit godt føredøme som andre historielag gjerne må etterlikne! Johan Anton Wikander var ein av hovudføredragshaldarane, ein Grimstadgut med særs stor Johan Anton Wikander, interessant føredragshaldar på temamøtet. Foto: Borghild Løver

interesse for historie generelt og kompassroser spesielt – men òg for barnevandringar. Han gav eit interessant innblikk i barnevandrartida med utgangspunkt i Anna Olsdatter Sveinal (1854– 1940). Han avslørte at ei løe på husmannsplassen Mari-stykket på Sveinall i Laudal vart brukt til opphald for ungar på barnevandring, og den står enno. Me får vone at lokale myndigheiter veit å ta vare på ho. Ved folketeljinga i 1875 var heile 46 av alle som budde i Landvik-/Grimstadområdet fødde i Laudal, noko som tilsvarer 5,2% av folketalet i Laudal, altså ikkje eit lite tal. Barnevandringane har altså vore eit vesentleg moment i folkevandringa frå vestre Agder til Landvik. Astrid Stuestøl Sandkjær fortalde om mattradisjonane i Landvik basert på 20 intervju gjort på 70-talet – det var morgonmat («dauer», altså dugurd med brødmat, smør og møssmør) før 07, «mellombide» (flatbrødsoll eller kald graut frå kvelden før) i 9–10-tida, middag (poteter med salt kjøt/fisk evt. fersk fisk) i 12-tida, «øktebide» (brødmat, smør, møssmør) i 16-tida og kveldsmat (i Landvik kalla «nattverd», som regel graut – men av og til sild og poteter). – Ei forferdeleg eting, meinte ein av intervjuobjekta. Til fest var det gjerne kjøt og suppe, og for 200 år sidan vart rjomegrauten erstatta av FRAMHALD NESTE SIDE

»1

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:54 Side 82

Landvik Bygdekvinnelag stilte kvinnesterke opp med fantastisk heimelaga tradisjonsmat.

risgrauten – for riskorna måtte ein kjøpe, og då vart risgraut finare enn rjomegraut… Ansvarleg for musikken denne kvelden, var Kjell-Eirik Stoveland, og han hadde samla ein solid gjeng. Dei kom spelande inn i salen med Øystein Rød i spissen, Nina Byttingsmyr, Gunhild Tømmerås, Kjell-Eirik Stoveland og Paul Sveinall – og ei heil rekkje av flotte damer frå Landvik Bygdekvinnelag som serverte tre rettar: Forrett med sild med potet, heimebakt brød og raudlauk. Hovudrett med kjøtsuppe med mjølbollar og heimebakt flatbrød. Dessert av fruktgraut med fløytemjølk. Og til kaffipausen: Kaffi og systerkake. Det var ikkje mogleg å gå svolten ut av salen. Gunhild Tømmerås song to variantar av ein mykje brukt song på sundagsskulen, laga av Hermine Osa, mor til Sigbjørn Bernhoft Osa. Den eine varianten var frå Setesdal, der Osa budde ei stund, og den andre etter Knut Nesbu frå Birkenes. Salen fekk høyre fleire, mellom anna Nu vil jeg blott fortelje deg (vise etter Ole Veneheia), ein stubb frå Mollestad (Kyra står i Paul Sveinall var som vanleg i sitt ess då han kåserte om barnevandringane. Foto: Borghild Løver

»2

Foto: Borghild Løver

hagen), ei lita barnevise lært av barneskulelærar Anders Auen Grimnes: Eg gjekk ei gong over storemyr, då kom eg ut i slik ein fare, eg møtte to store ville dyr – det var eit ekorn og

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:54 Side 83

Då forsamlinga skulle ta til med maten, toga m usikarane spelande fram med eit nydeleg lag av flotte bygdekvinner berande på vidunderleg lokal tradisjonskost. Foto: Borghild Løver

ein hare. Kjell-Eirik framførte Gjetergutens song – som han hadde høyrt Knut Nesbu og far sin syngje. Publikum fekk med andre ord rikeleg med lokale musikktradisjonar som tonefylgje denne dagen. Paul Sveinall, den andre hovudtalaren denne dagen, fortalde forsamlinga om eit nytt barnevandrarprosjekt i Agder Historielag, der ein vil prøve å få med ressurspersonar som gjennom arbeidsseminar kan leggje forma på prosjektet vidare. Han gav eit spennande glimt frå barnevandrartida, og siterte frå nedskrivne stev og folkeviser frå nett denne tida – som viste noko av folks tankar og tru i denne tida: Det er ikkje så gale, med den lorten som er utanpå, for den kan ein av seg två. Det er verre med den lorten som sit innanpå… Masurka frå Froland (Gunnar Neslandtradisjon) og vals frå Modumtraktene kalla Møllerens brurevals (etter Ola Dalen) var dei siste tonane denne dagen av dei fem musikarane, som vart kalla Agder Historielags husorkester. Temamøtet var ferdig kvart over fem – og det var utruleg nøgde gjester som byrja på heimvegen frå Borghild Løver Landvik.

Kvedar og spelkvinne Gunhild Tømmerås krøker sjarmtrollet sitt. Foto: Borghild Løver

»3

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:54 Side 84

Lars Emanuel Egeland

50 år bak kamera Lars Emanuel Egeland har skrive bok om sine mange opplevingar bak kameraet frå 1961 til 2011. Her er det forteljingar frå dei fyrste filmane med køntri-/ esternopplegg til lengre spelefilmar med meir historisk innhald slik som korleis det var i Kvinesdal under okkupasjonstida. Dei fyrste åra han filma, var det utan ljod. Det er artig å lese Lars Emanuels eigen merknad om at dei ikkje la merke til «mangelen» fordi dei samla seg fleire når filmen skulle visast, og kommenterte flittig medan filmen gjekk. Men på 70-talet fekk han kamera med ljod, noko han hadde ynskt seg lenge.

Mottoet til Lars Emanuel er: Ingen begivenheter er for små og ingen er for store. Dette har han etterlevd til gagns, for det har resultert i intervju, portrett, spelefilmar, dokumentarfilmar, musikkvideoar, opptak frå konsertar, festivalar, Sarons Dal-veka, sauesjå, 17. mai, revyar og noko reklame. Han har vorten teken godt imot med kameraet sitt i bygda – og det er heilt klårt føremonen hans, poengterer han. Det er ingen som seier nei når han spør om opptaksstad eller skodespel. Og det er ikkje ein liten produksjon han har hatt ved sida av full jobb, fotball og familie. Det er så ein kan uroe seg noko på sistnemndes vegner, men familien har vore så heldig å ofte vere dei som vart festa til filmrullen, og må ha utruleg stor moro av å sjå att desse opptaka no. Lars Emanuel har kvart år ein populær filmfest der siste års produksjon vert vist for fullsett sal i kulturhuset. Den 128 sider lange boka har ei rekkje bilete frå alle dei små og store filmprosjekta og syner utviklinga frå byrjinga og fram til 2011. Det er artig å lese – og eit funn for alle kvindølar som er særskilt interessert i nyare lokalhistorie. Odd Omland skriv i si helsing i boka: Som ordførar i kulturbygda Kvinesdal er eg stolt over det store arbeidet Lars Emanuel Egeland legger ned for å glede oss andre, både gjennom filmkveldene og alle små og store arrangement han FRAMHALD NESTE SIDE Bileta på høgre side er frå boka: 01 UL Kvindølens leikarring 1989. 02 Tor Kjell Verås, Angar Solberg og Kjell Risnes. 03 Ase Lill Strøm. Gudmund Træland, Ansgar Solberg, Hans Olav Stangborli og Guttorm Eftestøl spiller og synger. 04 Johan Dugan og Lovise Ellefsen. 05 Flekkefjord Ungdomslag og Mållag. 06 Festivalområdet i Neset. 07 Tilreisende og Marianne Aase. 08 Kjell Elvis på vei mot scenen.

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:54 Side 85

Âť5

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:54 Side 86

Øyvin Knibestøl og Torhild Egeland frå ei scene i filmen «Joletreskjodaren».

deltar på med filmfremvisning. Rent kulturhistorisk er dette et verdifullt materiale som er få kommuner forunt og som blir viktig når Kvinesdalshistorien frå 1961 og frem til i dag skal dokumenteres og forfattes. Ikkje det minste merkeleg at kommunen gav han kulturprisen i 1996, ikkje berre på grunn av filminga, men òg for skriving av ymse lokalhistoriske bøker og artiklar. Og kommunen har vore medvite sitt ansvar for å ta vare på dette ved å inngå avtale med Lars Emanuel for å sikre seg denne kulturskatten. Me kan berre slutte oss til helsinga frå ordføraren og misunne kvindølane denne ihuga filmskaparen. Som andre kameramenn, hender det rett som det er at han dett borti kjendisar, mellom anna Odd Nordstoga. I 2001 filma han Nordstoga i »6

fjøset til Røfstad gard. Geitene til Kenneth Trælandshei vart filma og redigert inn saman med Nordstoga til ein film – og Nordstoga avslørte på ein seinare konsert i kulturhuset at den fyrste musikkvideoen hans vart laga i Kvinesdal! Men stort sett er det kvindølane sjølve som Lars Emanuel filmar, men dei kan sanneleg vere fulle av sprell og fanteri – som den ugløymelege filmsnutten om «joletresjodaren» Øyvin Knibestøl i Fjotland. Den filmen er rett og slett ubetaleleg! Boka får du tak i ved å kontakte forfattaren sjølv, dermed kan du heilt sikkert få ein autograf på kjøpet: Lars Emanuel Egeland, Helleråsv. 5, 4480 Kvinesdal, tlf. 97649667. Borghild Løver

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:54 Side 87

Liv i Landvik har Landvik historielag gjeve ut år sidan 1985. Thore Grøsle har vore redaktør for dette heftet. Du kan ta kontakt med norli i storgaten, Grimstad Bok og Media på Odden eller Marit Møretrø når du vil skaffe deg nokre av dei skriftene som er gjevne ut. Heftet for 2011 har 97 sider historisk stoff i tillegg til 16 sider lysingar. Artiklane har eit spenn i tid frå «Gjestegiverier i Landvik på 1700-talet» av Terje Sødal, til «Hit og dit med historielaget» i 2011. Innhaldet er også mangslunge, frå «Sydentur med lastebil» av Jan Gunleivsen til «Med sev på golvet» av Astrid Stuestøl Sandkjær. Dersom du er ivrig skyttar, kan du gjerne lese «Imenes skytterlag 150 år» skrive av Leif Atle Beisland og Pål Repstad. Dette laget har

gjennom åra hatt mange skyttarar som bokstaveleg har skote seg inn i skyttarhistoria. Marit Sandkjær Halvorsen har fått to helsearbeidarar, Ruth Bakken og Gjertrud Lunden, til å fortelje om arbeidet sitt. Ruth starta i menighetspleien i 1942 og Gjertrud vart tilsett som helsesøster frå 1960. Dei fortel om eit samansett og krevjande arbeid. I vår tid må vi berre undre oss over alle arbeidsoppgåvene som var deira ansvar. Mange godt vaksne vil kjenne seg att i biletet av doktoren som undersøkjer eleven i klasserommet. Utruleg at nokon fotograferte situasjonen! Terje Sandkjær fortel om «Reddal før og etter kanalen». Utgravinga i 1879 gav ei ny tid for bygda. Reddalsvatnet vart senka 8,1 fot (2,54 m),vegen lagt om, dampbåtferdsle vart mogeleg, tømmeret kunne bli fløyta og det vart vunne inn 1318 mål jord. FRAMHALD NESTE SIDE

Kornbinding i Landvik. Frå venstre Anna Udjus, Martha og Martin Udjus, sonen Torleif og Terje Ågre. Bilete fra bok - Utlånt av Martin Udjus

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:54 Side 88

Frå ein minnerik tur til Fyresdal og over mot Setesdal med gutteklubben i 1961. Biletet er teke på jarnbanestasjonen på Tjønnfoss. Bussen vidare til Fyresdal står klar . Frå venstre: Magne Osmundsen, Egil Svennevig, John Aas, Nils Martin Olsbu, Dag Moen, Ole Kristian Skodde og Aadne Gundersen. Bilete fra boka

Mange vil med stor interesse lese om «Lalli Knutsen – Grimstads ukjente kjente forfatter» av Irma Bakke Fiksdalstrand. På grunn av den store samlinga av skrifter, romanar og noveller, ofte gjevne ut under andre namn, kan mange ha lese noko av det ho har skrive. Dei fleste artiklane har gode bilete som gjer innhaldet levande. Dette gjeld også desse stykka som vi nemner til slutt: «Aagre» av Jan Aagre, «To brødre på Kiland» av Anne Møretrø, «Kort historie om Kaare Aamlid» av Dagfinn Tveito, «Karl Imenes» av Roald Hanssen og «Landvikvisa» (del 3) av Karl Imenes. Magnhild Rygg

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:54 Side 89

sånn var det Årbok nr. 17 – 2011 utgjeve av Arendal Historielag, har Barbu før 1908 på framsida medan baksida syner Barbu i dag. Dei fleste av årbøkene er å få tak i, og dersom alle årbøkene er like lettlesne og innhaldsrike som denne, bør kvar einaste arendalitt få dei i hus og lese dei til hygge og nytte. I artikkelen «Arendal, Hansteen og det nye universitetet» skriv Nils Voje Johansen om at dei «bedrestilte» i Arendal og bygdene omkring gav store pengesummar slik at universitetet kunne bli reist. Den 11. desember 1811 vart det for Arendal og Nedenes distrikt skipa til ein folkefest der også byens fattige fekk eit «Glædesmåltid». Eit norsk universitet skulle vere til glede for alle. «Da jeg kunne fly» av Harald Ribe, «Barnetro i Vestregate» av Roar Skolmen, «Guttedager på Langsæodden i 1940-årene» av

Johan Anker Wikander og «Songe – noe gammelt og litt nytt» av Bjørn Dale er alle forteljingar av gutar som har hatt oppveksten sin i ulike bydelar. Her er det mange godbitar, levande og godt fortalde. Byen er full av spanande menneske, nokre litt skumle, somme bur i løyndomsfulle hus. Mangt blir skildra slik dei opplevde det som barn. Godt gjort! Gunnar Molden fortel korleis «En brasiliansk Terje Vigen fra Barbu» som i det verkelege heitte Joseph Andersen, dreiv byttehandel med t.d. smijarn frå Noreg og fekk med seg matvarer frå danske hamner heim att. G.M. dokumenterer med utskrift frå tollboka at fleire modige skipparar dreiv med slik handel. Mange bilete illustrerer «Kanalplassen» av Dag Magne Johannessen. Heile årboka har bilete som utfyller innhaldet på ein god måte. Elles må redaksjonen få ros for å ha trykt opp innhaldsliste frå dei årbøkene som har kome ut heilt frå 1995. Årboka «Sånn var det 2011» er trykt i eit opplag på 850 og har eit sidetal på Magnhild Rygg 150, der dei 10 siste er lysingar.

Vestregate i 1895. Hestegården var bak mur og trær til venstre. Merk Sædel og Bundtmager til høgre. Bilete fra årboka

Fo to sp al ta

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:54 Side 90

setesdølen bryt opp

I perioden 1825–1975 utvandra meir enn 100.000 personar fra Agderfylka til Amerika. Godt og vel 2000 av desse kom frå setesdalskommunane Bykle, Valle, Hylestad og Bygland.

Mange setesdølar slo seg ned i øvre Midtvesten og spesielt i jordbruksområda i Nord-Dakota, Wisconsin, Minnesota og Iowa. Nokre vart verande «over there» resten av livet, andre kom heim att, velståande eller vonbrotne.

Elektriske gateljos: Det kolorerte postkortet vart send frå Gunbjørg Rysstad heim til mor si i Setesdal i 1910. På baksida skreiv ho: «Kjære Mamma. Dette er Third Street her i Gr and Forks. Her er fint her . Dette er om kv elden...». Kortet er stempla Gr and Forks, Nord-Dakota 8.12.1910. Foto utlånt av Setesdalsmuseet.

Spesielt i frå 1850-talet byrja utvandringa frå Setesdal å auke på. Mange av jordstykka på gardane heime var for oppdelte og for små til å brødfø ein heil familie. I tillegg var det ikkje lett å finne lønna arbeid som var til å leve av. Då dei fyrste amerikabreva fann vegen til dalen, vart mange riven med og braut opp frå gard og grunn i håp om ei betre framtid.

Sanndrøymt: Sommaren 1904 drog Sig rid Å. Berg og dei seks borna hennar til f otografen for å la seg fotografere. Planen hennar v ar å reise o ver til ektemannen Torleiv i USA med skipet D/S Norge . Men natta før avreise drøymde Sigrid at ho såg sju kister flytande på ha vet. Den 28. juni forliste D/S Norge ved Rockall, vest for Storbritannia. Sigrid og alle dei seks borna omkom saman med o ver 600 personar. Foto utlånt av Setesdalsmuseet.

Bjørnejakt: Knut Å. Rysstad på bjø rnejakt i Alber ta, Canada. Foto utlånt av Setesdalsmuseet.

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:54 Side 91

opp og dreg til Amerika

«Sætesdalslaget» samla i McIntosh, Minnesota. Laget vart skipa i Amer ika i 1909 a v Bjørgulv Bjørnaraa frå Valle. Føremålet var å oppretthalde dei gamle tradisjonane frå Setesdal og treffe gamle kjente frå heimlandet. Foto utlånt av Setesdalsmuseet.

Det norske Amerika

Dei fyrste tiåra i Amerika vart prega av mykje hardt arbeid for å etablere seg. Då kunne det vere godt å ha eit fast haldepunkt i kyrkja eller i dei nyoppretta immigrantavisene som informerte om viktige nyhende på norsk. Etter kvart fekk fleire betre tid til annan aktivitet. Nokre fann vegen inn i politikken, andre vart med i religiøse eller kulturelle lag og foreiningar. Eitt av dei laga som vann tilslutnad for utvandra setesdølar, var «Sætesdalslaget». Laget vart skipa i Amerika i 1909 av Bjørgulv Bjørnaraa

frå Valle. Føremålet med laget var å oppretthalde dei gamle tradisjonane frå Setesdal og treffe bygdefolk med felles opphav. Under lagsstemna vart det ofte halden tevling i stevjing, felespel og folkedans. I tillegg vart det delt ut premiar for beste bunad og for godt husflidsarbeid, rosemåling og treskurd. Det var ein viss aksept for å framføre skrøner og småstubbar frå heimlandet under møta, men ukultivert slosskamp og drikk vart slått hardt ned på. FRAMHALD NESTE SIDE

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:54 Side 92

Uendelege åkre. Gunnar Å. Berg frå Hylestad pløger jorda på eigedomen sin i Canada på 1920-30talet. På baksida av fotografiet skriv han: «I Canada brukar me inkje spae til å brjote up jor, som me jorde heime i Norig, men fire sterke hestar paa plojen.» Foto utlånt av Setesdalsmuseet.

Amerikabrev- og fotografi – kva dei fortel og ikkje fortel

For dei fleste utvandra nordmenn var det viktig å oppretthalde kontakten med slekt og vener i heimlandet. Denne kontakten heldt dei oppe gjennom brev og fotografi som dei sende heim til Noreg. På fotografia stilte mange ut alt det dei hadde av statussymbol når bilete skulle takast: Luksusservicet, eit flott piano, ein stor bil, ein traktor, hestar, hus og finklede. Meininga var sjølvsagt å fortelje dei heime om «kor godt livet har fare med oss her borte!

utnytting i arbeidslivet, om slit og strev i kvardagen, om språk- og kulturproblem, konfliktar, fattigdom eller naud. Dei bileta som me presenterar i EGDE denne gongen er eit forsøk på å gje eit meir nyansert bilete av «Amerikautfarten» frå Setesdal. Det kan vere viktig å ha med seg når ein veit korleis fotografi kan nyttast og utnyttast i konstruksjon

På automobilen skal storfolket kjennast! Gyro E. Haugland poserer i Rockefellerfamiliens bil. Ho skaffa seg seinare førerkort i New York. Foto utlånt av Setesdalsmuseet.

Ein setesdøl skriv mellom anna at «åkrane er uendelig store her og ventar berre på å bli hausta». Vonleg fekk han familie og slekt til å reise over. Men var røynda alltid slik eit glansbilde? Utfordringa med fotografi som historisk kjelde er at du sjeldan finn bilete som fortel om p2

Spelemennene Hallvard S. Rysstad og Knut A. Helle fotografert i Amerika. Foto utlånt av Setesdalsmuseet.

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:54 Side 93

av fortida både hjå historikarar, slektsforskarar og bygdebokforfattarar. Har du nokre bilete som du gjerne vil dele med lesarane av EGDE, så ta gjerne kontakt. Agder Historielag, Postboks 136 4662 Kristiansand kontakt@agderhistorielag.no

Johnny Haugen

Valkamp: Portrett av Gjermund O. Homme. Brukt som valmateriell då Gjermund stilte som kandidat til sheriffembete i Yellow Medicine County, 1908. Foto utlånt av Setesdalsmuseet.

Tvispann i bruk: Olav K. Kvassaker med tvispann i Amerika ikring århundreskiftet. Olav tenestegjorde hjå ein valldøl «over there» og han fann seg ei kvende frå dalen som han gifta seg med. Dei flytta seinare tilbake til Valle i Setesdal. Foto: Marthinson & Borgen, Reynolds Nord Dakota. Foto utlånt av Setesdalsmuseet.

Sjå alt vi har! Ein utv andrarfamilie frå Setesdal oppstilt fr amfor huset sitt i Nord-Dak ota omkring 1910. Dei er alle kledd i finstasen. Kanskje eit typisk emigrantbilete? Foto utlånt av Setesdalsmuseet.

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:54 Side 94

Det akademiske kvartér Å, nei! Ikke krigen nå igjen!! Kameraten NS-medlemmer arresteres og Grinifanger kommer min sukket tungt. Er det ikke skrevet nok om krigen hjem, Russerfangen Ivan Korotja legger ned krans nå? Hjertesukket kom etter at jeg foreslo et nytt på Kristiansand kirkegård og holder tale, Russerprosjekt om krigen i Agderfylkene. Men det han fanger går i tog og brosteinsball holdes på bytorget, neppe visste, var at jeg tenkte verken på noen ny The Red Devils ankommer byen, Opprydding etter bok eller artikkel, men en filmdokumentar om tyskerne, Kronprins Olav besøker Kr.sand, Tyskerne sendes ut av landet via «pølsemaskinen» i Mandal, krigsårene 1940–45. Bakgrunnen for det hele, var at da jeg reiste på Gestapistene Rudolf Kerner, Willfuhr, Gromann, kryss og tvers av Agderfylkene under arbeidet med Glomb og Lappe bak lås og slå i Kristiansand kretsen dr. avhandling for noen år siden, så la jeg merke fengsel og Kong Haakon VII kommer til byen 31. august 1945. til flere autentiske filmopptak fra krigens tid. I Aust-Agder finnes tilsvarende filmopptak frå Og ja, du leste riktig; autentiske filmopptak med krigsårene. I serien «Husker du..? levende film fra krigsårene 1940–45. I utgangspunktet tenkte jeg den Autentiske Filmglimt fra Arendalsdistriktet» I-III har blant annet Arthur Hartvigsen og gangen at dette knapt var mulig; Hvor filmopptak Henrik Henriksen stått bak kameraet og mange var det egentlig som hadde filmkamera på den tiden? Og hvordan turte med levende foreviget følgende filmsnutter: Tyskerne inntar byen, hverdagslivet under kri gen, de å filme motstandsarbeidet, når de film fra frigjøringsdagene i 1945, den sivile o g samme opptakene kunne komme i militære ledelse tr er frem, NSokkupasjonsmaktens hender – som krigsårene medlemmer arresteres, Tysklandsfan bevismateriale? 1940-45. gene kommer hjem, «Hitler -tenner» Men faktum er at det fremdeles finnes ødelegges, Kronprins Olav besø ker originale filmopptak fra denne tiden i Agderfylkene, både fra hverdagslivet og fra Arendal 1. august 1945 og Kong Haakon kommer til motstandsarbeidet, som utgjør opp mot én times byen 30. august 1945. Noen av filmsekvensene fra frigjøringsdagene i spilletid. Dette filmmaterialet fortjener å bli Kristiansand og Arendal har etter hvert funnet veien tilgjengelig for et større publikum. En av disse glemte filmskattene som har funnet til den danske serien ”Nordmennenes egen historie veien til en VHS-utgivelse, er «Kristiansand i krig – Frigjøringen”, men det er likevel bare en liten del og fred» (1990). Filmen består av 20–30 minutters som er tatt med. I 2011 gav Nasjonalbiblioteket/SF Norge ut en filmopptak fra krigsårene under redaksjon av fotografene Dagfinn Pettersen og Kjell Mardon Olsen. samleboks med 13 DVD-plater, bestående av filmDenne utgivelsen er fremdeles tilgjengelig på sør- opptak fra den norske Filmrevy (Filmavisen) for perioden 1941–1963. Spesielt opptakene fra krigslandske bibliotek og kan også leies på årene 1941–45 er av stor interesse siden innslagene filmarkivet.no Men flere rå-opptak er ikke med i denne utgaven og ikke har vært offentlig tilgjengelige siden krigens de bør nå tas med. I tillegg fortjener de mange film- dager. Noen av sekvensene bærer riktignok preg av innslagene å settes inn i en større historisk kontekst. å være ren NS-propaganda, men de har likevel en De filminnslagene som vi i dag vet eksisterer etter viktig kulturhistorisk betydning. I denne dvd-bokde to filmfotografene er: Nøytralitetsvakt etableres sen finnes også mange innslag som er relevante for på Gimlemoen i 1940, Det sivile luftvern tr er i Agderfylkene: Ibsenminner i Skien o g Grimstad funksjon, Skadde/døde bringes i land fra det torpe- (1941 og 1944), A.T. holder Idrettsmønstring i Krisderte skipet Rio de J aneiro utenfor Lillesand 8. tiansand (1941–42), Hum merfiske på Sørlandet april 1940, Bombingen av Kr .sand den 9. april, (1941–42), Bygging og forlengelse av Sørlands tyske soldater marsjerer over Lundsbroen, Handel banen (1941–42), Lumberfabrikk en i Vågsbygd på bytorget, Silda kommer til byen, Utdeling av (1942), NS-minister Gulbrand Lunde besøker Valle rasjoneringskort, Danskepakker ankommer byen, i Setesdal (1942), Vinproduksjon hos familien Fuhr Lokalrevy under krig en, Travstevne på Hortemo, i Grimstad (1942 og 1944), Arendal Rådhus (1943), Produksjon av ille gal avis, F reden kommer, Fan- Gustav Vigeland er død (1943), Fugleliv på Kubbøya i Søgne (1943), Avisen «Folketanken» i gene slippes fri, Hele byen på beina 8. mai 1945, p4

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:54 Side 95

Til nå er det laget to kr igsfilmer i Norge der handlingen er lagt til Sø rlandet under andre verdenskrig; «Kontakt!» (1956) og «Det stø rste spillet» (1967). I begge filmene spiller tidligere motstandsfolk seg selv eller er rådgiv ere i produksjonsprosessen. Dette har imidlertid ikke forhindret filmene i å være hø yst selektive i sin histor iske framstilling og med innslag a v fri diktning. Spørsmålet er om i kke tiden er moden f or en historisk krigsdokumentar fra landsdelen – der autentisitet og nøkternhet er sentrale stikkord?

Risør (1943), Knut Hamsun på Nørholmen o g hans 85 år da g (1943–44), NS fylk esstevne på Evje (1943), Torungen Fyr utenfor Arendal (1944), Seil skutebyen Risør (1944), Nor ges minste dampbåt i Grimstad (1944), 30 år siden Tryggve Grans Nordsjøflygning (1944) og Grimstads gartneri (1944).

I tillegg til disse mer eller mindre offisielle filmene, finnes private opptak frå krigsårene. Blant annet laget Secret Service-agenten Oluf Reed Olsen en 16 minutters film (i farger!) da han drev etterretningsarbeid i Kristiansand i 1944. Skuespiller Einar Tveito (1890–1958) og filmfotograf Ottar Gladtvet (1890–1962) besøkte også Valle og Setesdal i august 1942 for å lage en 10-15 minutters kultur- og propagandafilm fra dalen. Filmen ble vist for et større publikum på Quislings residens på Gimle i august 1943, men har siden vært utilgjengelig. Spørsmålet er om ikke historielagene på Agder bør gå sammen med Agder Historielag, Setesdalsmuseet, Aust-Agder kulturhistoriske senter og Statsarkivet i Kristiansand for å få samlet sammen filmopptak som måtte finnes om krigsårene i Agderfylkene og forsøke å lage en dokumentarfilm? Kulturhistorisk vil dette bli meget verdifullt og dokumentasjonsprosjektet vil sannsynligvis også vekke allmenn interesse i landsdelen. I tillegg kan dette få en positiv kommersiell side dersom sluttresultatet publiseres i et moderne, digitalt format som flere kan benytte seg av. Det er i alle fall en tanke nå i ferietiden. Med ønske om en god f ilmsommer fra Agder Historielag! Av Johnny Haugen

Kristiansandsklubben i London 1943–45 I Egde nr. 2–2011 stod artikkelen «Kristiansandsklubben i London 1943–45» på trykk. Den gangen manglet vi et personnavn under et av bildene i artikkelen. Det har vi nå fått fra Kjeld Tønnessen, som kunne fortelle at vedkommende var nabo med bestemora hans. Sistemann til høyre på bildet er ikke lenger ukjent, men den (senere) kjente motstandsmannen Sverre Heidenreich (1920–1993) fra Kristiansand. Han var med i major Arne Laudal sin organiasjon under krigen, men måtte flykte under dramatiske omstendigheter til Sverige da organisasjonen sprakk ved årsskriftet 1942–43. Sverre Heidenreich kom seg over til Storbritannia og ble tatt opp i Kompani-Linge sommeren 1944. I november samme året ble han sammen med flere kamerater droppet i fallskjerm over Gjøvdal. Resten av krigen oppholdt han seg som en av «gutta på skauen» i Aust-Agder.

Sekretær Arne Usterud fra Kristiansand noterer mens maskinist Egeland (stående) holder tale . Til høyre for han sitter Viggo Krag-Rønne (Kr.sand), Elisabeth Kjelle vig (Randesund), Otto Dal (Birkenes), Kåre Heistein (Kr.sand) og Sverre Heidenreich (Kr.sand).

Egde - Agder Historielag 02 2012 - 96 sider 17x24 - 1350 stk_Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd 18.07.2012 14:54 Side 96

EhFJ E8MEhHHhø Agder Historielag Bostboks 136K 4662 Sristiansand

✂ – Sl7zz ut – ✂

Verv ein ny abonnent Årskontingent kr. 250,ny abonnent: , amnø

...................................................................................................

8dresseø

................................................................................................

Bostnr.ø. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Htadø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Men n7e abonnenten får tilsendt årsskriftet til 8gder istorielagK medlemsbladet hgde og zrislisteK i tillegg til informasLon om laget og innbetalingsblankett. Men som vervar ein n7 abonnent kan velLe eitt av skrifta under som vervezremie Dkr7ss avVø ■ Fingbok for Nestre Eåb7ggelag 16»6 ■ hit årsskrift etter eige val Dnokre er utseldeK sLå zrislisteV ■ Å delsmanntalet 1624 DkLeldeskriftV ■ Sristiansand b7tingszrotokoll nr. 1K 16 0 og 16»4 Di ei bokV ■ R andal tingbok nr. 1-2K 16 ■ Htortingsmann Å le j uglestvedt. ■ Nerv 3 n7e abonnentar og få eitt eks. av 8gdersoga D8gders

istorieV

Verva av: , amnø

...................................................................................................

8dresseø

................................................................................................

Bostnr.ø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Htadø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . sEnD KUPOnGEn TIL: AGDEr HIsTOrIELAG POsTBOKs 136 4662 KrIsTIAnsAnD TH H ,

0333-40»2