Egde nr. 1 2014 by Grafisk Partner

egde Nr. 1 - 2014 - 38. 책rgang

www.historielagene.no/Agder E-post: agder@historielagene.no

egde

Opplag: 1350

Besøksadresse etter avtale: Bentsens hus, Kronprinsensgt. 59, Kristiansand Postadresse: Postboks 136, 4662 Kr.sand Telefon: 38 02 61 05

E-post: agder@historielagene.no

Heimeside: www.historielagene.no/agder Ansvarleg redaktør: Borghild Løver Tlf. 97 06 44 85 Fagansvarleg: Johnny Haugen Tlf. 37 93 08 16

Stoffet til Egde er levert av: Anna Helle Nilsen Jostein Vestøl Beint Foss Sverre Strai Borghild Løver Anne Løver Finn Isaksen Eilert Skjævestad Johnny Haugen Arne Lervik

Grafisk tilretteleggjing og produksjon:

GRAFISK PARTNER

Henrik Wergelands gt. 50B Pb. 384, 4664 Kristiansand Tlf. 38 02 19 12 E-brev: post@gpartner.no

Framsidebilete: Riksforsamlinga på Eidsvoll i 1814 måla av Oscar Wergeland i 1885.

Innhald

Leiaren har ordet .................................................................. Skrivaren har ordet ...............................................................

«Agder 1814» – Seminar på Søgne gamle prestegård...............

5-10

Sildefiske og historisk vandring i Lyngdal ................................

Etterlysning kulturminne .......................................................

Jubileumsboka til Agder Historielag kommer høsten 2014 ......... Minneord Bjørn Slettan .........................................................

Bygningsvernsenteret i Aust-Agder .........................................

Historisk spel i Austad Historielag........................................... 16-19 Bli med på tur med Agder Historielag til Hamar og Sverige........ 20-21

Høstmøtet i Gjerstad ............................................................ 22-23

Om fela til Nils Stupstad ....................................................... 24-25

Skjernøysund – et naturlig knutepunkt ................................... 26-27

Industriområdet i Valvikstranda.............................................. 28-29 Etterlysning .........................................................................

Kalender 2015 med nyttige planter på krukker og glas .............

Uthavnseminaret 2014..........................................................

Årsmelding 2013.................................................................. 32-34

Rekneskapar 2013................................................................ 35-40 Budsjett 2014......................................................................

Revisjonsmelding ................................................................. 42-43

Årsmøteprotokoll.................................................................. 44-45 Stortingsrepresentantenes reiser til Christiania på 1800-tallet.... 46-48 Agderseminaret 2014 ........................................................... 49-52

Felemakaren Sveinung Gjøvland - bokmelding ......................... 53-54 Med Nettverk Skagerrak til Mollösund i Bohuslän...................... 55-59 Englandsfarten i ny innpakning .............................................. 60-62

Kulturminnedag og ope hus i Bentsens hus .............................

Fotospalta: Englandsfarere fra Agder 1940–41......................... 64-68

Sirdal Historie- og Kulturvernlag - årsskrift 2013 - bokmelding . 69-70

Finsland Historielag – årsskrift 2013 - bokmelding.................... 71-72

Haandbog for Veiofficianter - bokmelding ................................ 73-74 Notto Fipp – mannen som blei landskjend gjennom å gå........... 75-78

Stedsnavn ved Finn Isaksen ..................................................

Verv ein ny abonnent............................................................

Lederen har ordet Som mange lokalhistorieinteresserte i Agder vil vite, trakk jeg meg som styreleder i Landslaget for Lokalhistorie i mars i år, etter ha blitt valgt i 2011 og gjenvalgt i 2013.

Foranledningen er som følger: Generalsekretær Hans Nissen sa opp sin stilling. I den forbindelsekalte jeg umiddelbart inn til styremøte for å behandle en eventuell flytting av landslagets sekretæriat fra Trondheim til Oslo. Møtet ble holdt i Oslo 20. mars i år. Etter en grundig debatt ble det flertall i styret for å benytte anledningen – når det nå skulle ansettes ny generalsekretær – til å flytte LLHs sekretariat til Kulturvernets Hus i Oslo. Noe jeg – og mange med meg – fortsatt mener ville vært til stor fordel for LLH. Men dette flyttevedtaket falt ikke i god jord hos styrets mindretall – og særlig den nordenfjelske delen. Om det som nå skjedde vil det sikkert være ulike meninger, men kort tid etter flyttevedtaket kom det krav om ekstraordinært landsmøte fra en rekke lag. Til slutt sto 72 lag bak kravet – de aller fleste lokalisert nord for Dovre. Hvordan denne saken så utvikla seg kan leses i nedenstående «oppsigelse» som jeg sendte 31. mars i år. (Også styremedlem Jørg Eirik Waula fra Rogaland valgte å trekke seg fra sitt verv.): «Slik skulle vi altså komme til veis ende, stilt overfor et fullbyrda faktum, idet styrets mindretall, med støtte fra diverse varamedlemmer, ser ut til allerede å ha sikra seg kontrollen med både sekretariatet, Magasinets redaksjon og landslagets Facebookgruppe. Og jeg har ingen maktmidler til rådighet for å ta tilbake disse posisjonene. Når det gjelder Facebook, oppdaga jeg lørdag morgen at jeg ikke lenger var administrator for denne. Det er bare Audhild og Hans som har hatt mulighet til å frata

meg administratorrollen, men for hva jeg vet, kan en av dem ha handla etter ordre. Det ser rett og slett ut som om noen (eller flere) har tatt det for gitt at jeg allerede har trukket meg, eller er avsatt som leder i Landslaget. Det er altså ikke tilfelle, i alle fall ikke ennå! Det å ganske enkelt sette styreleder og andre styremedlemmer, og et styrevedtak til side, slik som nå er tilfelle, er selvsagt et eklatant brudd på landslagets vedtekter og all vanlig organisasjonspraksis. Å fortelle at det vil bli (kan bli) innkalt til ekstraordinært landsmøte, gir i seg selv ingen rett til å sette lovlig valgte organer til side. Så vil kanskje noen si at det her dreier seg om et tidspress. I så fall møter vi hverandre i døra! Denne framgangsmåten vil nødvendigvis hvile tungt og ubarmhjertig over alle som har vært delaktig i den. Og resultatet av dette kan i verste fall bli langt mer dramatisk enn det som har skjedd til nå; det er mange som mener at vi med dette har latt en unik mulighet gå fra oss — og flere vil det bli etter hvert som dette blir kjent. Men alt dette regner jeg med er innkalkulert. Ellers går jeg ut fra at alle er klar over at et årsmøte, ordinært eller ekstraordinært, kan overprøve og omgjøre alle styrevedtak og for den saks skyld sparke styret og velge et nytt. Det burde derfor være ganske overflødig å komme med beskyldninger om inhabilitet og at styret skal ha gått utenfor sine fullmakter, når vi alle vet at dette bare er vikarierende argumenter. Dette dreier seg om hvor sekretariatet for Landslaget skal lokaliseres, hverken mindre eller mer. Så spørs det da om dere klarer å bli enige dere imellom om hva denne saken virkelig gjaldt. Slik jeg ser det må det viktigste for noen av dere ha være å sikre fortsatt lokalisering på NTNU, mens andre for enhver pris ville sikre at sekretariatet i det minste skulle være lokalisert nord for Dovre. For atter andre var muligens det å hindre flytting til Kulturvernets hus det viktigste. Skulle det også være noen av dere som faktisk var positive til muligheten for å komme inn i Kulturvernets hus i Oslo, men som synes dette gikk for fort – vel, da er jeg her redd dere vil bli grundig skuffa! Utover dette deler jeg i det store og hele Jørg Eiriks synspunkter. Så til det formelle: Jeg trekker meg med umiddelbar virkning som styreleder i LLH og ber om at dette blir meddelt Brønnøysundregisteret. Min vara Kristian Suntoft er informert. Hilsen Beint» Beint Foss styreleder Agder Historielag

Skrivaren har ordet Hurra! Me har fått ny e-postadresse og nytt e-postsystem!!! Endeleg går det an å sende epost til mange (alle 40 historielaga, til dømes) ved hjelp av eitt tastetrykk, og ikkje 40. Merk dykk den nye eposten frå no av:

agder@historielagene.no Og sjølvsagt har me fått ny heimeside – som enno er under utvikling, men som du altså finn på:

www.historielagene.no/Agder

Heimesida har tre nivå, eitt for lokallaga, eitt for regionlaga og eitt for sentrallekken. Her kan altså lokallaga hekte seg på – anten ved å bruke opplegget for heimeside som er der, eller ved å ha lenkje til ei eiga side dei har laga sjølv. E-posten og heimesida er to sider av same sak; medlemslista og abonnentlista vert internettbasert, og det vil faktisk seie at dei me har epostadressa til, kan me vidaresende all e-post som har særskilt interesse for medlemene/abonnentane, slik som seminar, kurs mm. Mannen som har hjelpt oss med dette er Helge Stahl, ein utruleg blid Kristiansandsgut som Beint har fått fatt i. Det kjem meir om heimesida og tilknyting til denne i neste EGDE. Så er vel mange klår over at Agder Historielag vert 100 år i år, og det skal sjølvsagt feirast med jubileumsbok og jubileumsmiddag. Boka, som er skriven av Dag Hundstad, er sendt til korrektur og kjem ut til hausten. Då vert ho sendt til alle medlemslaga og abonnentane, og ho skal ikkje berre handle om Agder Historielag åleine, men òg om lokallagsrørsla 4

på Agder. Jubileumsmiddagen er sett til onsdag 5. november på Hotel Norge i Kristiansand, og her vert kvart historielag innbeden med inntil to representantar. Tre rettar, to glas vin til maten og føredrag under kaffien av eminente Dag Hundstad er programmet. Agder Historielag subsidierer det som dette kostar utover dei 200 kronene som kvar må betale i eigendel. Alle skjønar at alle 800 abonnentane våre ikkje kan kome på jubileumsmiddag – men det vil naturleg nok vere nokre plassar att for dei som er interesserte i å delta i feiringa. Innbyding kjem anten i neste EGDE eller separat i posten. Det har kome ein del årsskrift/bøker for bokmelding i EGDE, men denne gongen har me måtta ta med berre eit fåtal – helst skal sidetalet gå opp i 16, slik at det vert mest mogleg kostnadseffektivt. Frå dei historielaga som det ikkje kjem nytt årsskrift før neste EGDE, vil me ta med bokmeldinga neste gong. Ha ein ordentleg triveleg sogesommar – sjåast til hausten på tur til Eidsvoll/Hamar/Sverige, i Søgne, i Kristiansand eller på AustAgder kulturhistoriske senter! Borghild Løver skrivar

Helge Stahl har hatt ansvaret for vår nye heimeside www.historielagene.no/Agder

«Agder 1814» Seminar ved Grunnlovsjubileet

20. og 21. september 2014 Søgne gamle prestegård Arrangører:

Søgne Historielag

SENIORUNIVERSITETET I SØGNE

Søgne kommune

Program lørdag 20. september 13.00 13.15–14.00 14.00–14.30

14.30–14.45

14.50–16.30

Åpning ved ordfører Åse R. Severinsen. Ledet av Oddbjørn Eikestøl, leder av Senioruniversitetet. Bondepolitikken under Lofthusopprøret, linjene fram mot 1814 og tida etter v/Gustav Sætra Kaffe m/dagens kake.

Syvert Amundsen Eeg, Eidsvollsmann fra Søgne: En høvding og et tidsbilde v/ Jostein Andreassen

I krig og fred – Norge 1814. v/Karsten Alnæs

Gustav Sætra, Førsteamanuensis i historie ved UiA

Jostein Andreassen, forfatter og lokalhistoriker

Karsten Alnæs, Cand.philol og forfatter

Eidsvoll i 1814. Maleri av Peder Balke

Program søndag 21. september 12.00–12.15

12.15–12.35

Velkomst ved ordfører Åse R. Severinsen. Åpning ved Agder Historielags leder, Beint Foss. Ledet av Søgne Historielags formann, Jan-Erik Hallandvik Søgne Bygdekor: Drømmen om Norge

12.35 –13.35 Matøkt – tradisjonsmat fra 1800-tallet

13.35–14.20

14.30–14.50

14.50–16.00 16.00

Kaperfart, skipsfart og engelsk fangenskap under napoleonskrigene – linjer fram til fredsåret 1814. v/Berit Eide Johnsen Pause m/kaffe

«Mirakelåret 1814 – utopi og realpolitikk» v/Stein Ørnhøi

Avslutning. Omvisning på kultursenteret og Søgne gamle kirke etter seminaret – varighet ca. 1 time.

Søgne bygdekor har vært en kulturinstitusjon i bygda i 30 år. Koret har ca. 30 medlemmer og er i jubileumsåret i vekst. Dirigenten er Marianne Laukvik, inspirerende kristiansandsdame med røtter i Søgne.

Berit Eide Johnsen, Professor i historie ved UiA

Stein Ørnhøi, Kringkastingsmann og politiker

Styret i Søgne bygdekvinnelag.

Grunnlovens verdier må forsvares også i dag

et som skjedde den gangen, former oss som samfunnsmennesker. Det farger våre følelser når vi vandrer i skogen, i fjellet eller langs sjøen. Det befester vår selvopplevelse, bestemmer våre holdninger vil verden, vår kjærlighet til det norske, vår styrke, men også vår sårbarhet og vår frykt for å tape friheten. Mange av mennene fra den gang mente at alle mennesker er født frie og like, og at menneskets integritet er ukrenkelig. Det underlige er, at 200 år etter mirakelåret, må vi stå opp og forsvare de samme verdiene i dag. Igjen og igjen må vi overbevise oss selv og andre om at de er uomtvistelige og gjelder for alle folk uansett tro, herkomst, kjønn, hudfarge, seksuell legning eller etnisk tilhørighet. Karsten Alnæs forord i «1814 – miraklenes år». Schibsted 2013.

Christian Fredrik , t.v. og Carl Johan. Malerier: Bakgrunn: Ole Sebøy. Christian Fredrik: Johan Ludwig Lund. Carl Johan: Fredrick Westin. Trykt i «Levende Historie» 8/2013.

Kultursenteret Søgne gamle prestegård

Presteboligen, Søgne gamle prestegård.

Hvordan finne fram:

Påmelding: Torvald Hellum 411 60 564 the@vaf.no Innbetaling til konto 3090.14.63596. (Husk å oppgi navn på avsender)

Altertavla, Søgne gamle kirke

å Søgne prestegård arbeidet Bjørnstjerne Bjørnson med flere av sine bøker, bl.a. ”Mellem Slagene” og ”Arne”, skuespillet ”Halte-Hulda” og den mesterlige lille fortellingen ”Faderen”. I 1858 ble Bjørnstjerne Bjørnson viet til Karoline Reimers i Søgne gamle kirke. I hagen sør for prestegården er det en byste av Bjørnson (1832-1910) laget i 1932 av Torje Leland fra Vigmostad. På tunet utenfor prestegården står en ca. to meter høy runestein med følgende tekst: ”Øivind reiste denne stein etter Gunnvald, sin sønn”. Midtveis mellom prestegården og gamlekirka ligger en oversiktlig rekonstruert grav som sies å være fra folkevandringstiden, 400 - 600 e. Kr. Sannsynligvis er den eldre. Den er flyttet fra Monan på Klepland.

Priser: kr. 100 pr. dag

Annet: - Parkering ved Søgne gamle kirke - Det er teleslynge og heis i lokalene - GPS: Søgnetunet 1, 4640 Søgne

(Søgneguiden)

n av de største severdigheter i bygda er Søgne gamle kirke. Skriftlige kilder nevner at Søgne hadde egen prest i 1344, så trolig har det vært en enda eldre kirke i bygda. Dagens kirke, en langkirke med 270 sitteplasser, er fra 1640. Kirkeskipet er landets eldste bygning i bindingsverk med renessanse altertavle fra 1665, galleri fra 1726 og rike vegg- og takdekorasjoner fra 1600-1700-årene. Bak kirka er det reist en bauta til minne om Syvert Amundsen Eeg fra Søgne som møtte som bygdas valgte utsending på Eidsvoll i 1814.

«Agder 1814» Seminar ved Grunnlovsjubileet

Grafisk utforming: eikestol@online.no

20. og 21. september 2014 Søgne gamle prestegård

De to fotoene t.v.: Søgne gamle prestegård. Øverst t.h.: Bibel, hatt, pipe og pengeveske som kan ha tilhørt Syvert Amundsen Eeg, Eidsvollsmannen fra Søgne. Nederst t.h. Søgne gamle kirke med folkevandringsgrava i forgrunnen.

Seminaret er støttet av: Vest-Agder Fylkeskommune og Søgne og Greipstad Sparebank

Etterlysning kulturminne Hans-Petter Jacobsen skal ha sommerferie, og i Når det gjelder hvilke typer kulturminner vi er den anledning har vi innkalt to sommervikarer, ute etter, er det i utgangspunktet kulturminner Else Michelet og Torkjell Berulfsen til å lage som er lite kjent blant et større publikum. Den programmet «Ferievikarene» på NRK P1+ alle som har sett Linda Eides TV-programmer «Norsk hverdager fra kl. 0903 til 11.00. attraksjon - guiden til det du ikkje finn i Som et fast innslag i de 43 programmene som guideboka» vil forstå hva vi mener. skal lages fra 21. juni til 9. august ønsker vi en For at vi bedre kan ta stilling til de forslagene samtale om et lite påaktet kulturminne et sted i vi mottar, vil det være fint om dere kan lage en Norge. Til å føre denne samtalen med en av de to beskrivelse av kulturminnet på inntil en A4-side programlederne har vi behov for forslag til en med dobbel linjeavstand. Skriv samtidig navn og engasjert lokalhistoriker som kan fortelle om kontaktinformasjon for den som dere foreslår til bakgrunnen for akkurat dette kulturminnet, og å presentere kulturminnet. gjerne også oppdatere lytterne om stedet det er NRK P1+ er en radiokanal som ble lansert 2. knyttet til i litt mer generelle vendinger. Det vil oktober 2013, og som umiddelbart fikk rundt ikke være noen ulempe om den personen dere 200.000 lyttere. Vår primærmålgruppe er foreslår har en dialekt som er typisk for stedet, mennesker på 55+, men lyttere i alle aldre er men dette er heller ikke noen forutsetning. En naturligvis velkomne til å lytte på våre levende og tydelig verbal formuleringsevne er det programmer. Forutsetningen er at du skaffer deg viktigste. en DAB-radio eller at du lytter på oss på en Vi går nå ut til historielag over hele landet datamaskin, eller om du har en digital kabelog ber dere sende inn forslag til: leverandør, kan du finne oss med fjernkontrollen 1) Et oversett kulturminne dere mener fortjener å blant radiokanalene på TV. bli presentert i dette programmet, Vennlig hilsen Svein Sandnes, redaksjonssjef 2) En lokalhistoriker som i samtale med en av P1+ Oslo-redaksjonen - Mobil 91 71 24 25 programlederne kan fortelle lytterne om kulturminnet. Sommervikarene Else Michelet og Torkjell Berulfsen lager programmet «Ferievikarene» på NRK P1+, og vil gjerne ha kontakt med lokalhistorikere om lokale kulturminner. Foto: NRK

Sildefisket og historisk vandring i Lyngdal Sild og poteter

Det var åpent møte 7. november på det gamle skolehuset i Korshamn. 50 personer koste seg med tema «Sild og poteter» Foredrag om sildefisket, alle fikk en tallerken med sild og «jårple» (poteter). Til stede var også fire-fem av de som hadde deltatt i sildefisket som ga oss historier fra den tida.

«Dans på Stedjan»

På Stedjan i Austad, Lyngdal, var det dans i krysset til Nakkestad for 60–70 år siden. Her er «barna» samlet på samme plassen og koser seg en sommerkveld i juli. Austad var egen kommune fram til 1963. Austad (Rosnes i gammel tid) er halvøya som ligger sør for Lyngdal. Her er vi et aktivt historielag som fikk Kulturprisen 2013 sammen med Austad Teater. Av Arne Lervik

Agder Historielag er 100 år Jubileumsboka kommer til høsten og er skrevet av historiker Dag Hundstad En av årsakene til at Agder Historielag ble dannet var 100årsjubileet for Grunnloven i 1914. Alle historiebøkene som kom ut i forkant av jubileumsfeiringen fikk professorene i Den norske historiske forening til å bekymre seg for kvaliteten på arbeidene. Selv ville de nok gjerne ha kontrollen over lokalhistorien! De satte derfor ned en komité for lokalhistorisk forskning som sommeren 1913 gikk ut med en oppfordring til historieinteresserte til å gå sammen i historielag for å samle ressurser til større publikasjoner som kunne holde faglig mål. Et av miljøene de i denne sammenhengen viste til var i Kristiansand, der noen var i ferd med å danne «et lag for granskning av Agders historie». Dette var hittil ukjent for andre enn de innvidde, men nå når komitéen hadde «aabenbaret Hemmeligheden», kunne avisen Fædrelandsvennen bekrefte at en forening virkelig var på trappene. Dette drøyde litt, men 28. mars 1914 ble Agder Historielag stiftet i «Klubben»s lokaler i Kristiansand.

Kontakt oss når det gjeld trykking av bøker, tidsskrift, brosjyrar m.m. ●

Tekstredaksjon ● Layout ● Biletebehandling

Tlf. 38 02 19 12 - 90 17 66 81 - Henrik Wergelands gt. 50B Pb. 384, 4664 Kristiansand - E-brev: post@gpartner.no

Bjørn Slettan Minneord

Bjørn Slettan er død, 82 år gamal. Han har betydd mykje for vårt fagmiljø, også i tida etter han slutta i stillinga som førsteamanuensis i historie ved det som då var Høgskolen i Agder (HiA). Han var fødd og oppvaksen i Holum, og i sitt virke som historikar henta han mykje stoff både frå heimtraktene og frå Agder. Han er ein av dei som har vore med på å sette lokal og regional historie inn i vidare faglege rammer. Bjørn var først utdanna allmennlærar, med eksamen frå Kristiansand lærarskole 1954. Seinare studerte han engelsk og historie ved Universitetet i Oslo, der han tok hovudfagseksamen i 1970. Han hadde mange år bak seg som lærar i grunnskolen og vidaregåande skole da han rundt midten av 1980-talet fekk stipend frå Norges allmennvitskaplege forskingsråd (NAVF), knytt til det fellesnordiske Skagerrak-Kattegat-prosjektet. No fekk han høve til å vie meir av si tid til forsking. Hans Try, som gjennom ei årrekke hadde leia arbeidet med å få eit fagstudium i historie til landsdelen, døydde dessverre så altfor tidleg. Bjørn tok på seg å føre dette arbeidet vidare. Hausten 1991 kunne han opne eit grunnfagskurs ved Agder Distriktshøgskule (ADH), i første omgang administrert av Senter for vidareutdanning (SEVI). I 1992 blei han den første styraren ved det nyoppretta Institutt for historie ved ADH. Ved høgskolefusjonen i 1994 følgde han med til HiA, der historikarane var mellom dei første som flytta opp til Gimlemoen. Som historikar hadde Bjørn eit vidt interessefelt. Han har gitt verdfulle bidrag til vår kunnskap om agrar- og sosialhistorie, by- og bygdehistorie og om ulike kulturhistoriske emne. Med boka om 1800-talets vekkingsrørsler på Agder, som kom i 1992, gjorde han verkeleg nybrottsarbeid. Ved sida av arbeidet i skulen og seinare høgskulen, gjorde Bjørn ein stor frivillig innsats for regional- og lokalhistorisk forsking på alle nivå, frå det lokale historielaget i Holum til Landslaget for lokalhistorie (LLH), der han sat i styret frå 1976 og var leiar 1983-87. Bjørn var også Landslagets representant i Nordisk forbund for lokalkultur/Nordiska Förbundet för Hembygdsarbete 1985–1988. Han var dessutan redaktør av

tidsskriftet Heimen frå 1999 til 2002. Bjørn sat i redaksjonskomitéen for Agder historielags regionalhistoriske verk, der han også var forfattar for bandet som dekker tidsrommet 1840–1920. Seinare skreiv han eit band av Mandal bys historie, der han dekker perioden 1850–1950. Han var alltid så beskjeden på eigne vegnar. Mange gledde seg da han blei heidra for sin innsats, først med Mandal bys kulturpris, seinare med Kongens fortenestemedalje. Bjørn Slettan var ein dyktig forskar, kunnskapsrik og vidsynt, med ei fin evne til formidling. Han kunne skrive presist og poengtert i «smale» tekstar og utfalde seg med stor fortelljarglede når han skreiv for eit breiare publikum – alltid stilsikker og med eit rikt språk. I det faglege fellesskapet var han mild og stillfaren, like fullt ein autoritet. Han var ein klok rådgjevar, raus og støttande i all omgang med kolleger. Ved første møte såg ein kanskje ein alvorsmann. Men vi som lærte han å kjenne, fekk mang ei munter stund når hans skråblikk på verda kom til uttrykk i ein underfundig replikk. Han gav så mykje, både fagleg og som medmenneske. Det er sagt at ingen eigentleg er borte, så lenge minnet lever. Vi har berre gode minne om Bjørn. På vegne av historikarane ved Universitetet i Agder Olav A. Abrahamsen, Berit Eide Johnsen, Gustav Sætra og Bjørg Seland

Bygningsvernsenteret i Aust-Agder Bygningsvernsenteret i Aust-Agder er en fylkeskommunal tjeneste.

Prioriterte oppgaver for Bygningsvernsenteret i Aust-Agder er styrking av håndverkskompetansen i fylket, sikre rekruttering til håndverksfagene, øke kunnskapen omkring bygningsvern og verneverdier hos kommuner, eiere og håndverkere. Dette gjennom kurs, samlinger og annen virksomhet.

Målgruppene for aktiviteten er kommuner, huseiere, handverkere og alle som har interesse av bygningsvern.

Du finner informasjon om aktiviteten til Bygningsvernsenteret på: http://www.facebook.com/bvaa.no

Vil du motta Bygningsvernsenterets nyhetsbrev? Send din mailadresse til bvaa@austagderfk.no

Fra Bygningsvernsenterets kurs for huseiere – Vedlikehold av vinduer. 15

Historisk spel i Austad

Austad amatørteater i samarbeid med Austad historielag fremførte et historisk spill knyttet til grunnlovsjubiléet 23. februar 2014. Den datoen eller omtrent på denne datoen i 1814 ble det i samtlige menigheter i Norge (unntatt Nord-Norge) foretatt en svært viktig handling. Prestene fikk en sentral rolle i å sikre valg av valgmenn til amtsmøtet. I Lister Amt var det 16. mars 1814. Her ble bl.a. Austads store sønn Teis Lundegård valgt som utsending til Eidsvoll og arbeidet med grunnloven.

Vi ønsket å levendegjøre det som skjedde i kirken i februar 1814. Et viktig element i dette var å prøve å gjenskape talen som presten holdt. Takket være

hjelp fra Øyestad historielag og andre kilder har vi greid å sy sammen en tale omtrent slik den må ha vært. Talen har vesentlige deler hentet fra Sogneprest Axel Smiths tale i Øyestad kirke 11. mars 1814, samt noe fra slottsprest Pavels tale i Akershus slottskirke. Så får leserne ha oss unnskyldt for noe dikterisk frihet, men her kommer talen slik vi tror den kunne vært i Austad kirke februar 1814:

Forteller

Kjære menighet. Dere skal nå være med på en reise 200 år tilbake i tida. Året er 1814. Austad kirke var nesten ny – bare 10–12 år gammel,og det luktet ennå furu av tømmeret i veggene. Presten gjorde seg klar til en noe uvanlig prosedyre. Det han skulle kunngjøre, og be sin menighet om å gjøre,var aldri før hendt. Ute i verden hadde det skjedd store ting. Napoleon var slått ved Leipzig. Kong Karl Johan av Sveariget var blandt seiersmaktene. Danmark (og Norge) var på det tapende laget. Som takk skulle Karl Johan få Norge! Tenk det! Han skulle få Norge som vederlag for sin innsats!! Prins Christian Fredrik av Danmark sammen med norske stormenn gjorde opprør mot dette, og så en mulighet for, før svenske styrker marsjerte mot Norge, å hevde selvstendighet og gi Norge en grunnlov. Tiden var knapp. Det er bots- og bededag i 1814. Presten (kommer fram): Da synger vi salmen «Vår Gud han er så fast en borg» (Menigheten synger) Presten: (Kommer med en kraftfull tale.)

Talen

Aldrig, saalænge Stater have været til, har en Nation oplevet en mærkeligere Tidspunct, end den, vi, Norges Folk, nu opleve; aldrig, saalænge Gudsdyrkere have forsamlet sig i Temp-

d Historielag

ler, har et vigtigere Anliggende henkaldt dem dit, end det, som forener os her i Dag? Gamle Norges Sønner, ædle Venner og Landsmænd! En viktigere Dag end denne ved jeg ikke at have opplevet. Selv saa ofte jeg i mine 40 Tjenesteår har talt for Menighederne i Herrens Tempel, aldrig var Emnet , hvorover jeg nå skal tale, som dette: Jeg skal tale Fædrenelandets sag for eder, som med meg – anser det for en Ære at kalles Nordmænd. Jeg skal bestrebe meg for at oppuste den Ild, som unektelig ulmer i enhver Nordmanns Hierte. Jeg skal etter Ordre fra den Ædle, hans Høihet Prinz Christian Fredrik, der tilbyr sig at gaae i i Spidsen for Norges Krigere- søge at oppvekke i mine Tilhøreres Sjele, Mot og Iver for at hævde vort Fædrelands Selvstendighet – Uavhengighet og Frihet. (Tar en lang pause og ser ut over menigheten.)

Løste er vi nu – dette er vel ingen av den ærede Forsamling ubekjendt – løste ere vi nu fra den Regjering, som vort gamle Norge i Århundreder har været underlagt. Danskekongen den 6te Fredric, der så inderlig har elsket sit Norge, måtte give slip på dette kjære Land, så bød uretfærdige Fiender, der med dobbelt Styrke var rede til at anfalde hans Riike. Fred med denne vår fordums Konge ville de ei inngåe, under annen Betingelse enn Norges Afståelse til Sverige. At legges under dennes Regjering. (Heve stemmen i harme.) Vi vare bestemte til at gaae over som Eiendom fra Mand til Mand, men det sker nu ikke, og skal det Haabe vi har til Gud aldrig skee, saalænge Norge staar? Endnu er der Blod i Nordmandens Aarer, Kraft i hans Arm og i hans Aand, Troe og Haab i hans Hjerte. Høit lød det mellem Dal og Fjeld, og lyder vel i FORTSETTELSE NESTE SIDE

denne Stund over hele Landet: Heller vil vi døe som Norges Mænd, end leve som Sverriges Trælle? Ikke ville vi, (med mild forsonende stemme) mine Venner – ikke kunne vi – vi bør heller ikke laste dette Folk. Den Svenske Nation er en hederlig Nasjon. Det Svenske Folk er et tiltaksrikt Folk. Men vi ønsker dog ikke at blive underlagt Sveariget. Vi vil være det Svenske Folkets Venner, vi vil være deres Forbundsfeller – MEN IKKE DERES UNDERSÅTTER! (Med sterk røst – pause og ser ut over forsamlingen,) Frihet – Uavhengighet er det vi streber for. Vi vil have en Bestyrelse av oss selv og i vårt eget Land – en Regjering hvor Nasjonens Stemme ikke vil kunne være ugyldig og intetbetydende. Gjennom hans Høihed Prins Christians Brev til Menigheten (holde opp dette) haaver vi Grund til at håpe at så skal skje med hans Beskyttelse. 18

Men også vi må vise oss denne Tillit verdig. Vi må være besjelet med det rette ædle Borgersind, holde Fred med hverandre, vise Enighet og Samhold, være arbeidssomme og flittige, nøysomme og tiltaksrige. Med slike Vaaben vil vi være sterkere enn om vi var bevæbnet med de sterkeste Skiold og Pansere. Det viktigste for oss alle er likevel vår Tillit til Allstyrelsen, Gud, våre hjerters Oppløftelse til Ham den Allgode. Jeg, deres Prest, er gjennom dette Brev (holdes opp) og Biskopens Befaling betroed et stort Ansvar for at valg av to Utsendinger fra denne Menighed skal gå riktig for seg. Jeg skal først tage Menigheten i Ed ved at lese opp den Ed alle Norges Menigheter nå avlegger. Derpå skal i alle Stemmeberettigede reise eder, holde to Fingre i Veiret og svare «ET SVÆRGER VI – SAA SANT HJELPE OSS GUD OG HANS HELLIGE ORD». Derpå skal I utpeke 5 Valgmænd (egentlig 12) som betroes det ærefulle Ansvar at utpeke

to av Bygdens mest aktverdige til Amtets Møde den 16. Mars dette år. Der vil alle Amtets Utsendinger fra alle Menigheter vælge blant disse de tre Ypperste for at deltake på Riksforsamlingen på Eidsvoll hvor Norges Grunnlov skal lages. SÅ DERFOR (med sterk røst) min kjære Menighet, la oss høytidelig avlegge den Ed vi er betrodd at gjøre: Sværge I danu at hævde Norges Selvstendighed – at vove Liv og Blod for det elskede Fædreland? Alle menn (reiser seg, opp med fingrene): «Det sværger vi – så sant hjelpe oss Gud og Hans Hellige Ord.» Presten: Godt! Så ber jeg Dere utpeke 5 Valgmend der skal betroes det Ansvar at utpeke 2 Utsendinger fra Austad Menighet samt underskrive at Edsavleggelse er riktig avholdt.

Alle ser rundt seg, og snakker lavt sammen. En mann (reiser seg nølende): Vi foreslår: Anders Guttormsen, Tønnes Rejersen, Jon Nilsen, Tolli Tollisen og Ole Hansen. Presten: (Nikker) Nu vel, kan disse nå nevnte aktverdige Borgere gi seg til kjenne for Menigheten. Alle 5 valgmenn reiser seg. Presten: Er I fem aktverdige Borgere inneforstått med det Ansvar som nå er lagt på Eders Skuldere? Alle 5 (svarer i kor): Ja! Presten: Så ønsker jeg Eder til lykke med det ansvarfulle Oppdrag. 19

Høstmøtet i Gjerstad Mesten fullsatt sal av historieinteresserte.

Gjerstad Historielag sitt tradisjonsrike høstmøte samlet hele 125 deltagere på Abel ungdomsskole en fredagskveld i november. Det var flere enn ventet, og ekstra stoler måtte settes fram. Slik sett ser vi at våre lokale ressurspersoner trekker like godt med folk som andre tilreisende kjendiser. Lokalet og kjøkkenet på Abel ungdomsskole med moderne utstyr fungerer utmerket til et slikt arrangement.

Stemmerettsjubileet

Vi startet kvelden med markeringen av årets Stemmerettsjubileum, 100 år siden kvinner fikk stemmerett i Norge. Inger Løite kåserte om kvinnelige pionerer i politikken både nasjonalt og lokalt. Vi fikk blant annet høre om vår egen Magnhild Hagelia. Hun var glad for at 22

vi nå hadde fått på plass bysten av Magnhild foran Almstaua som en passende del av jubileet. I Gjerstad hadde våre mannfolk i politikken vært veldig tilbakeholdne med å nominere kvinner på valglistene ved kommunevalget. Vi fikk høre om foregangskvinner og aktive kvinner i Gjerstadpolitikken.

Forvalterboligen på Eikelands Verk

Helge Dalen fortalte og viste bilder fra sitt renoveringsarbeid av Forvalterboligen på Verket, et svært så imponerende mangeårig prosjekt. Her har han benyttet flere støtteordninger og store, egne midler og et enormt personlig engasjement. Han har lagt vekt på å benytte lokale håndverkere. Både selve boligen, som er fra 1733, og hageanlegget rundt framstår nå som et praktanlegg slik vi også har sett i tidligere reportasje i Aust-Agder Blad. Dette er nå blitt et verdig og viktig kulturminne for hele regionen.

samla rekordmange

Våre lokale musikere underholdt og bandt programmet sammen. Bandet består av Tarald Aamlid, sang/gitar, Oskar T. Brendalsmo, bass/sang, Kenneth Andersen, gitar, Espen Aasbø, fele, og Kai O. Sandåker, trommer/sang.

Årets nye bøker

Historielaget har fått tilgang til gamle flyfoto fra 1958 og 1964 og laget ei flott 144 siders bok – «Gamle flyfoto over Gjerstad». Steinar Pedersen har ledet gruppa som har laget boka. Han nevnte at her er både farve- og sort/hvittbilder fra flere gårder og områder i bygda. Boka vakte stor begeistring, og mange sikret seg ei flott julegave. Boka selges også med en CD, og prisen er 300,-. Det er billig, for ei slik bok er kostbar å trykke. Flere bøker kommer seinere. Jan Olav Olsen har nå i flere år ledet komiteen som utgir «Før i tida…» Han presenterte også i år en interessant utgave. Det første inntrykket er veldig variert innhold. Her har Olav Ulltveit Moe en fortsettelse på tidligere artikler om Vissedal. Som en oppvarming til neste års 500-års jubileum av siste bruken av Bispevegen til visitasreise, kan en lese både om den siste bispen og vandringen i 1971. Portrett av Magnhild Hagelia og markeringen av

stemmerettsjubileet har også fått sin passende plass her. Begge bøkene er lagt ut i butikkene for salg og kan også bestilles på vår nettside www.gjh.no. Av Jostein Vestøl

Om fela til Nils Stups I bokverket Norske Bygder, Vest-Agder, Jon Griegs forlag, Bergen 1925, er ei avhandling av folkemusikkgranskaren, dr. 0.M.Sndvik. Han omtaler Nils Andersen Stupstad frå Øvrebø mellom «de spillemenn som har hatt mest å bety for vest-agdermusikken».

Sandvik har også skrive ned, etter Gutorm Eftestøl, slåtten «Det gamle reiselaget» i Stupstad si form. Denne slåtten vart spela når folket tok på heimveg frå bryllaupsfeiring. Anders Anderson S. f. 1762 og sonen Nils Anderson S. f. 1802, var dei beste spelemenner Øvrebø har fostra. Dei spela i ei mengd bryl-

laup vida ikring. Dei hadde uvanleg gode feler. Søren Sørenson Fleskaasen hadde laga ei til kvar av dei for 11 spd. fela. Søren var beste felemakaren her ikring då, seier dei gamle. I bryllaupet til Hans Olson Greipesland og Kari Olsdotter Lauvsland, måndag 7. juli 1851 var Nils Stupstad spelemann. Bryllaupet sto på Haugen. Her blei Nils så skamslegen av to finslendinger i kikkarflokken, at han han døydde alt torsdags morgonen i bryllaupstunet på Haugen. Den mæte fela hans blei og øydelagt då.

Jon Åsen: Øvrebøboka, Gard og ætt 1951

Som enkemann, 54 år gamal, gifte Nils sin far, Anders Stupstad seg oppatt med Aase Jakobsdotter, Heivollen, Finsland. To born frå dette ekteskapet vaks opp, Olav, f. 1819, og Jakob, f. 1822. Mora vart tidleg enkje, gifte seg att og vart busettpå Røyseland i Finsland, der desse halvbrørne til Nils vaks opp. Olav vart gift til gard i Finsland. Jakob, 1822–1902, vart gift med Ingeborg Reiersdotter Krossen frå Øyslebø. Han var handelsmann i Karten, Finsland. Fleire av sønene reiste til Amerika. Ein av desse, Aanend Jacobson Røiseland, 1860–1934, slo seg opp som fotograf i Black Riever Falls, WIS. Kona hans, Karen Amble kom frå Brummunddal der far hennar, Nils Amble i si tid starta Globus

stad Maskinfabrikk som seinare vart ein del av Kvernelandkonsernet. Son deira, Adolph Jorgen Roiseland, 1905–1972 var rektor (principal) ved So. St.Paul, Jr.&Sr. High School, MN. I eit notat frå ikring 1950 skriv han: «My grandfaher, Jacob Andersen Stupstad Roiseland, had a halfbrother, Nils Stupstad who was a spellman (violin player). It was told he was a very excellent player and was asked to play at many weddings an dances. At one of these parties an argument developed and someone jumped on the chest of my grandfather's half-brother and crushed it in. He died shortly thereafter. In the fracus the fiddle was broken. This fiddle was known as svart fele (The black Fiddle). My father, Aanen Jacobsen Roiseland, came into possession of this fiddle and had it repaired. I have the fiddel now in my possession at South Saint Paul, Minnesota. It is said that the fiddle never played as well afterwards as it did hefore it was broken.» Fela er no hjå Adolph sin eldste son, Donald Schott Roiseland, professor ved Wartburg College i Waverly IA. Dette er såleis ei fele laga av Søren Sørenson Fleskaasen. Lærar Syvert Mæsel, Finsland, som har god kjennskap til lokalsoga fortalde at det skal finnast ei annor Fleskaasen fele i Greipstad eller Søgne, men kunne ikkje hugse hjå kven. Det ville vore interessant å få nærare kjennskap til dette. Nærbø, den 16. april 1991 Sverre Strai

I året 2011 kom fela til Norge, utlånt av familien til avdøde Donald Roiseland ved Dorothy Roiseland. Fela er i løpet av vinteren/våren 2012 reparert til «spillbar stand» av en instrumentmaker og utøvende tradisjonsmusiker, Øystein Rød i Grimstad. Rød har brukt ca. 90 timer på arbeidet og ettersom arbeidet gikk fram har han fotografert for dokumentajson. Det er tatt hensyn til å bevare felas preg av ødeleggelsen av 1852. Resultatet av reperasjonen har lydmessig vært svært vellykket. Nærbø, 9. juli 2012 Sverre Strai

Skjernøysund – et na Gjestgiveriet på Skjernøy.

I eldre tid var Skjernøysund et naturlig knutepunkt for skyss, overnatting og servering. På begge sider av sundet har det vært hus, antagelig øyas eldste boplass i nyere tid. Det sies at det i sin tid var fire forretninger her.

Det var stor trafikk av alle slags fartøyer gjennom sundet. Skjernøysund var bebodd av småbrukere, fiskere, sjømenn og loser. Omkring år 1700 var det ti husstander her. Det eldste huset er det kongelige privilegerte gjestgiveri. Her kunne reisende få nattelosji, og gjestgiveriet hadde plikt til å skysse de losjerende til neste gjestgiveri, som var i Ny Hellesund i øst, og i Svinør i vest. Gjestgiveriet kan dateres tilbake til tidlig på 1600-tallet, og ifølge fylkeskonservatoren i Vest-Agder er det en av furustokkene på loftet som stammer fra et tre som begynte å vokse i 1225. Mot øst, hvor plattingen står, var det flor, og her var det ku, sauer og geiter. Kjøkkenet lå nærmest fjøset, og fjellet var én av veggene i kjøkkenet. I 2. etasje var det skjenkestue (over inngangsdøra), og det var vinkjeller med nedgang i gulvet. 6. oktober 1694 fikk daværende eier rettigheter av

aturlig knutepunkt Fortøyningsring fra 1829.

kong Christian 5. til «å drive gjestgiveri med dertil hørende skjenkebevilling udi evig tid». Det sies at en del av gjestgiveriet skal ha blitt fraktet på flåte fra Ny Hellesund. Dette er mest sannsynlig det eldste huset på øya. Den øvrige bebyggelsen er stort sett fra slutten av 1800tallet; altså cirka 120–150 år. I 1225 lå kong Håkon Håkonsson i Skjernøysund og ventet på bedre seilvind. I 1526 var det et slag mellom handelsmenn bl.a. fra Skottland og Lübeck, sjørøvere og de fastboende. De etter hvert flyktende sjørøverne rakk en holme som i dag heter Skottholmen før de ble fanget, og deretter henrettet. Dette var verken første eller siste gang sjørøvere opererte her. Under Napoleonskrigen (1807–1814) hadde den norsk-danske marine stasjonert en vaktstyrke her for å observere og rapportere om

fiendtlig virksomhet ute på sjøen. Heia bak gjestgiveriet heter Skutebakken. I 1829 ble det etter tillatelse fra overlosen i Kristiansandsdistriktet satt opp to solide fortøyningsringer i Elsesbukta, rett overfor gjestgiveriet. For å fortøye i disse ble det krevd gebyr fra én spesidaler til 12 skilling, alt etter fartøyets størrelse. I nyere tid, før Skjernøybrua kom i 1964, ble det slått med ringene mot fjellet når folk ønsket å bli skysset over til øya. Mandal dykkerklubb har funnet tre interessante vrak i Skjernøysundområdet. Maritimt Museum i Oslo har vurdert vrakene, og det eldste vraket er datert tilbake til år 1389. Sundsveien, veien mellom Skjernøysund og Dyrstad, var første kjørevei for hest på øya, ferdigstilt i 1895. Skjernøy historielag

Industriområdet i Valvikstranda i Mandal For nærmere hundre år siden var det aktiv industri i Valvikstranda. Her var det hermetikkfabrikk, båtbyggeri og gruvedrift i Slottsborgheia og på Monen.

«Valvik Canning»

Hermetikkfabrikken lå i østre ende av sjøboden som i dag eies av Torvald Abrahamsen. Det var Gustav Pedersen (Gustav i Valviga) som startet fabrikken i 1915. Fabrikklokalet var 4 ganger 5 meter. Inne i selve sjøboden var det en stor skorstein som skalldyrene ble kokt i. Det var fire damer som arbeidet der, Berta Abrahamsen (Christensen), datter av Magda og Emil Abrahamsen, Synøve Pedersen, datter av Gustav, Pauline Walvik (Jenssen), datter av Eugen Valvik, Augusta Valvik (Karlsen), datter av Sofie og Syvert Karlsen. Disse damene renset skall, knuste klør osv. En maskin ble brukt til å false boksene. Fabrikken gikk under navnet «Valvik Canning». Gustav bodde på gården som i dag eies av Torvald Abrahamsen. Det var ikke elektrisk strøm, så de arbeidet i lampelys. Det var forresten noen flotte lamper, såkalte sotbrennere. Alt som ble produsert ble solgt unna, mye gikk til Amerika. Hermetikken ble lagt i gamle smørkasser, og sendt med postbåten. Det ble også prøvd å legge ned hummer, men det gikk dårlig, så disse boksene kom i retur. Fabrikken eksisterte i ca. ti år, da ble den flyttet til byen, men ble nedlagt etter noen få år også der. Båtbyggeriet var i sjøboden til Alf Pedersen, som lå ved siden av hermetikkfabrikken. Båtbyggeriet var på 8X4 meter, og ble drevet av Martin Pedersen, far til Alf. Gustav i Valviga var medarbeider. Gustav utvidet sjøboden med flere meter i østenden. Da Gustav trakk seg ut 28

av virksomheten og kjøpte gården i Glova på Ytre Farestad (Målfrid Berges gård), tok han denne delen av sjøboden med seg til Glova. Men denne brant ned i midten av 50-årene. Båtene var nokså like på størrelse, ca. 19 fot. Det ble montert Marna-motor eller Sleipnermotor i båtene. Det er usikkert hvor mange båter som ble bygd, men Alf kjente navnene på eierne av 7 av båtene. Martin bygde en båt til seg selv, som var i bruk så lenge Alf fisket. Sjøsettingen foregikk ved at en tok ut hele veggen av sjøboden som vendte mot sjøen, og båten gled greit på noen planker. Martin hadde også mye reparasjonsarbeid. Rosjekta som Hans Møller hadde med fra Aberdeen under 2.verdenskrig ble reparert i Valvika i 1945.

Gruvedrift

Det var en mandalsmann som het Danielsen som drev gruvedrift i Slottsborgheia. Det var hovedsakelig feltspat (den røde steinen) de var på jakt etter. De hadde en gang lagret en svær haug på utsiden av Slottsborgheia, klar til henting med båt. De hadde brukt trillebår for å få den på plass, og det var også lagt noen planker til brygge. En dag med uvær og veldig sjø forsvant alt sammen. Det ble gravd flere plasser rundt Slottsborg,

Buene i Valvika.

den beste plassen var nede ved sjøen over Slottsborgvika. Det var også gruvedrift på Monen i Valvikstranda. Der var det en svær sjakt som senere ble gravd igjen, da de var redd dyrene

skulle falle nedi. På Monen var det kvarts som ble utgravd, og fortsatt er det store hvite steiner i dette området. Gruvedriften i Valvika var etter som vi har hørt lite lønnsomt.

Jeg er en historiestudent ved Universitetet i Bergen som holder på å skrive en masteroppgave. Temaet er norsk fiskeoppdrett på 1970tallet, og er en del av det store prosjektet «Norges Fiskeri- og kysthistorie» (http://norges-fiskeri-og-kysthistorie.b.uib.no/).

oppdrettsanlegg uten navn på kontaktperson/eier. Jeg håper derfor at dere i historielagene på Agder og leserne av dette medlemsbladet kanskje har noe kjennskap til noen av personene eller oppdrettsanleggene. Om dere skulle vite noe, er jeg først og fremst interessert i hvilken yrkesbakgrunn/ kompetanse/ ut dan nelse vedkommende hadde da han/hun begynte med fiskeoppdrett. Ingen personnavn vil bli brukt i oppgaven, da det hele vil presenteres som tallmateriale. Oppgaven er godkjent av Personvernombudet. Svar fra leserne til EGDE vil være til meget stor hjelp for studieprosjektet.

Etterlysning

I den forbindelse prøver vi å finne ut hvem som begynte med fiskeoppdrett i oppstartsperioden til den nye næringen. Var det en spesiell yrkesgruppe som dominerte, og hvilken innvirkning hadde oppdretternes bakgrunn/kompetanse på gjennombruddstiden (kunnskap, teknologi etc?) Det er ikke alle som begynte med fiskeoppdrett som lever i dag, og som det ikke er lett å finne informasjon om eller familie til. I Agderfylkene sitter jeg nå med navn på noen enkeltpersoner som jeg ikke finner nærmere opplysninger om, og noen

Skjernøy historielag

Send gjerne innspill til min e-post: Christian.Solheim@student.uib.no Mvh Christian Solheim

Nyttige planter på krukker og glas Kalender 2015 Nistås forlag Odd Vevle, Kyrkjeveg 131, 3803 BØ. Kalenderen har fleire utgangspunkt: Kost og helse, biologisk mangfald, kortreist mat, skapingssoga i Bibelen berekraftig utvikling. Skikkar med mat og drikke knytast til merkedagar på primstaven. Den gir føringar på å dyrka, hausta og bruka kortreist mat på merkedagane. I tråd med Norsk kulturarv sine slagord «Vern gjennom bruk», «Ta eit tak» og «Norsk smaksskule» legg kalenderen vekt på smaksoppleving av lokale råvarer og rettar. Norsk smaksskule er eit nytt tilbod frå Norsk kulturar v Arne Brimi. Den foreslår lokale råvarer som alternativ til slike vi ser på TV og i kokebøker; mat og krydder som vi knapt har høyrt om, langt mindre er dei for hand når vi er på kjøkenet. Kalenderen viser bilde av plantane. For å bruka dei treng vi artkunnskap. Linne meinte i 1737 at «Om man icke känner namnen, er kunskapen om tingen värdelös”. I Sveriges Natur kan vi lesa ”Den biologiska analfabetismen breder ut sig i Sverige. Det kommer att gå ut över både vår naturkänsla och vårt miljöengagement”. Med litt plante-kunnskap kan vi finna vi mat i verandakassen, kjøkkenhagen og i skogen. Med utgangspunkt i primstaven/kalenderen kan vi dyrka, hausta og nyta grøden. Alle våre organ og funksjonar har spesielle behov. Med plantekost tek vi vare på helsa, og kan byggja opp kroppen når det er noko som manglar. Biologisk mangfald, kulturminne og bærekraftig utvikling er tema. Primstaven gir føringar: Dyrk i kjøkkenhagen, hausta i skog og hage. Blad og blomar, frukter og frø, bær og sopp. Plukka og tørka, safta og sylta, og koka gele. Kva et du for å halda deg frisk? Kva et du for å verta frisk? Kalenderen oppmodar og utfordrar til «Et og drikk meir planter». Antyda pris : 100-150kr. I bokhandel frå sommaren 2014: Akademica Bø, Galleri Mjøsvågen Hosanger, Libris Fagernes, Vest-Telemark Museum Eidsborg Sponsorar (firma eller personar) får namnet på baksida, dersom dei før 1.april 2014 bestiller 5 eller fleire a kr 100 med SMS på nr. 9756 4529.

Årsmelding 2013 for A Tillitsvalde i 2013-2014 har vore

Styremedlemer: Beint Foss, Tveit Historielag, leiar Eilert Skjævestad, Tromøy Historielag, nestleiar Ragnhild Skarsten Larsen, Flekkefjord Historielag, styremedlem Inge Augland, Torridal Historielag, styremedlem Bjug Åkre, Setesdal Sogelag, styremedlem Liv Kirsten Rølland, Vennesla Historielag, styremedlem Kristian Sundtoft, Vestre Moland og Lillesand Historielag, styremedlem Birgit Attestog, Setesdal Sogelag, styremedlem Gunnar Thorstensen, Tromøy Historielag, styremedlem

Verksemda i laget: Styret

Det har vore 3 styremøte og 37 saker på saklista i 2013. I tillegg har leiaren og skrivaren hatt møte. Styremedlem Inge Augland døydde i 2013, slik at Bjug Åkre rykte opp som styremedlem.

Varamedlemer (personlege): Helge Wiig, Mandal Knut Engelskjøn, Kongshavn Kenneth Trælandshei, Kvinesdal Bjug Åkre, Kristiansand Gerd Lillian Olsen, Mandal Lars Petter Østby, Høvåg John Seldal, Bjorbekk Sveinung Lien, Tvedestrand Valkomitéen: Ellen Ledaal-Gjertsen, Arendal Torgeir Retterstøl, Eide Kjell Ove Sætren, Mandal Anne-Berit Erfjord, Kvinesdal

Revisor: Ettersynet av rekneskapen er gjort av fylkesrevisjonen i Vest-Agder

Skrivar: Borghild Løver, Lindesnes

Årsmøtet 2013

Skrivar

Årsmøtet vart halde på Dølen hotell på Evje laurdag 27. april 2013. Det var møtt fram 60 totalt, og 59 av desse var røysteføre lokallagsrepresentantar. Anne Tone Aanby heldt eit engasjerande føredrag om skipsbyggjetradisjonen i Vikkilen. Visesongen syrgde årsmøtelyden sjølv for.

Kontorlokale og arkiv

Agder Historielag hadde 835 abonnentar den 31.12.2013. 38 av desse var medlemslag.

Borghild Løver har vore skrivar tilsvarande 20% stilling i fyrste halvdel av året. Lagskontoret har i 2013 vore i Bentsens hus i Kronprinsens gate i Kristiansand sentrum. Medlemene i historielaget har kunna nå skrivaren per telefon dag som kveld og tinge bøker. Hovudlageret av bøker og årsskrift har vore på Statsarkivet i Kristiansand, dvs. på Gimlekollen. 32

Abonnentar og medlemslag Økonomi

Abonnementet for 2013 var på kr. 250.-. VestAgder fylkeskommune gav eit driftstilskot på kr. 120.000.-, i tillegg til eit tilskot til Agdersoga på kr. 50.000.-. Aust-Agder fylkeskommune har gjeve løyving om kr. 62.000.- i

Agder Historielag driftstilskot og kr. 50.000.- til Agdersoga. Rekneskapen viser eit underskot på kr. 83.241.- i 2013. Me har ståande ei mengd bøker på lager. Desse vert talde ved evt. flytting av lageret. For fleire detaljar, sjå rekneskapsoversyn og revisjonsmelding.

Heimesida og fjesboka

Internettsida (www.agderhistorielag.no) til Agder Historielag har Tormod Engebu hatt ansvaret for, men denne er no i ferd med å skiftast ut. Leiar Beint Foss har teke initiativ til å få historielaget på fjesboka, og har jamleg fôra sida med stoff og lenkjer, saman med andre, velviljuge hjelparar frå historielag rundt om.

Agders Historie

Det er komne ut fire band av Agdersoga: - 1920–1945 (Kjell Olav Masdalen, 1991, 2000 eks.) - 1840–1920 (Bjørn Slettan, 1998, 2000 eks.)

- 800–1350 (Torbjørn Låg, 1999, 2000 eks.).

- 1641–1723 (Ingeborg Fløystad, 2007, 2500 eks.) Det femte bandet (1350–1640), skriv Stein Tveite på. Det sjette bandet (1945–2000) har historikar Dag Hundstad skrive på i eitt år. Stoffsankinga og skrivearbeidet er tenkt å vere ferdig sist i 2014. I komitéen for Agdersoga sat Stein Tveite, Bjørn Slettan, Gustav Sætra, Berit Eide Johnsen, Beint Foss og Rune Holbek. Anne Tone Aanby er biletredaktør.

Årsskriftet 2013

Årsskrift nr. 88 var ferdig i juni og sette heilt og halde fokus på den kvinnelege røysteretten i høve hundreårsjubileet i 2013. Heftet hadde den berande tittelen Kvinner på barrikadene. Årsskriftet vart trykt i 1.700 eksemplar og var på 224 sider. Redaktør var Johnny Haugen,

som hadde skrivaren Borghild Løver med seg i redaksjonskomitéen. Ragna Marie Henden, prosjektleiar i røysterettjubileet for 2013, var med på det fyrste arbeidet i komitéen.

Egde

Det vart jobba med to nummer av medlemsbladet EGDE dette året. Redaktøren for dette bladet var Borghild Løver, med god hjelp av Johnny Haugen. Bladet vart trykt i 1100 eksemplar og sendt ut til alle abonnentane, som sette stor pris på bladet.

Annan aktivitet/ samarbeid

- Agder Historielag v/Eilert Skjævestad var til stades på møte i Lokalhistorisk kontaktnett i Molløsund, Bohuslän 29. aug.-1. sept.

- Agderseminaret på UiA i Arendal 11. og 12. okt. I tillegg er historielaget sterkt medverkande i ei eiga brukargruppe av Bentsens hus (Kronprinsens gt. 59) og har delteke på desse møta (v/skrivaren) i året som har gått: 5. feb., 7. mai, 9. juli og 1. okt.

- Agder Historielag v/skrivaren er òg deltakar (saman med resten av brukargruppa i Bentsens hus) under den årlege kulturminnedagen, som var sundag 15. sept. kl. 13-16 på Bentsens hus.

- Agder Historielag har i samarbeid med Vestre Moland og Lillesand Historielag, Lillesand Sjøfartsmuseum og Lillesand kommune skipa til temamøtet 15. sept. 2013, med røysterett som tema.

- Agder Historielag v/Kristian har òg delteke på landsmøtet i Rosendal i juni og på omframt årsmøte i Oslo 28. nov. i LLH.

Ymse representasjon

- 24. mai 2013: Budsjettmøte med Vest-Agder fylkeskommune: Borghild møtte. FRAMHALD NESTE SIDE

- 9.–11. aug. 2013: Agder Historielag delte stand (og utgifter) med Mållaga på Agder under marknaden

Oppsummering

Historielaget har halde ein høg aktivitet i året som har gått. Leiaren for Agder Historielag var dessutan leiar for LLH i 2013, og varamann for han til styret har vore Kristian Sundtoft. I Beint Foss leiar

tillegg har me hatt fleire viktige samarbeidspartnarar som me ynskjer å rette ein særskild takk og helsing til: Kristiansand kommune, Posebymarknaden, Christianssands Byselskab, Fortidsminneforeningen og Thaulows hus, i tillegg til Aust-Agder Kulturhistoriske Senter, Statsarkivet og ikkje minst Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskommune.

Kristiansand, april 2014

Ragnhild Skarsten Larsen Kristian Sundtoft Birgit Attestog Frå årsmøtesalen på Revsnes Hotell 26. april 2014.

Eilert Skjævestad nestleiar

Bjug Åkre Liv Kirsten Rølland Gunnar Thorstensen

Rekneskap 2013

Agder Historielag 01.01–31.12 2013 . . . . . . . . . . .Note Salg Agdersoga . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Salg årsskrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Salg cd/ dvd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Salg annen litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Salg annonser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Salgsinntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Abonnement medlemmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Medlemskap lokallag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Inntekt årsmøte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Medlemsinntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tilskudd V-A fylke drift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tilskudd A-A fylke drift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Andre tilskudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tilskudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mva-refusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Annen inntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . SUM DRIFTSINNTEKT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Produksjon Edge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Produksjon Årsskrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Produksjon Annet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Produksjonskostnad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lønn og feriepenger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeidsgiveravgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sum lønnskostnad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Honorar sekretær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Revisjonshonorar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Regnskapshonorar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kontorrekvisita, kontorutstyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Trykksaker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Aviser, tidsskrifter, bøker, filmer... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Data/internett/ telefoni . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Porto . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Postboksleie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bilgodtgjørelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Reisekostnad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Styremøter, andre møter/ arr. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Div utgifter Agdersoga . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Årsmøte/ Landsmøte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kontingenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Diverse utgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bank og kortgebyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Annen driftskostnad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Renteinntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Renter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . RESULTAT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2013 5 327 3 730 0 575 10 000 19 632 178 279 24 731 5 000 208 010 120 000 62 000 0 182 000 14 023 14 023 423 665 37 000 114 500 17 397 168 897 112 000 15 792 127 792 62 582 7 500 6 837 140 2 625 8 072 21 664 38 888 990 7 869 3 976 24 582 0 18 404 8 950 730 4 405 3 185 221 399 596 596 -93 827

2012 8 250 4 328 1 160 1 936 0 15 674 175 300 26 396 4 200 205 896 115 000 60 000 0 175 000 12 454 12 454 409 024 100 500 0 29 625 130 125 0 0 0 80 011 6 875 3 231 9 510 2 500 6 370 16 404 45 623 960 3 263 176 3 150 420 16 841 8 700 795 3 750 2 890 211 470 9 763 9 763 77 192

Balanse pr. 11.12.13 Agder Historielag 01.01–31.12 2013 . . . . . . . . . . .Note EIENDELER Til gode annonser årsskrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Til gode kontingenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Til gode driftstilskudd fra A-A fylke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Til gode internt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forskuddsbetalt kostnad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Drift 3000.20.36165 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kulturreiser 3000.13.96191 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bank skattetrekk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bankinnskudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . SUM EIENDELER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

GJELD OG EGENKAPITAL Egenkapital 1.1. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Periodens resultat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Egenkapital . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skattetrekk og arbeidsgiveravgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gjeld internt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Feriepenger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Påløpt kostnad & annen gjeld . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kortsiktig gjeld . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . SUM GJELD OG EGENKAPITAL . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27. mars 2014 Frank Olsen, regnskapsfører

2013

5 557 8 9 574 580 608 -93 514 42

12 11 66 580

602 602 496 281 000 777 379 146 827 319 792 000 268 060 379

2012 60 000 -

60 000 654 378 10 296

664 674 724 674 608 146

608 146 71 365

45 163 116 528 724 674

Agder Historielag er støtta av Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune 36

Rekneskap 2013 Agdersoga 01.01–31.12 2013 . . . . . . . . . . . . . . . . .Note Andre tilskudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .1 Tilskudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . SUM DRIFTSINNTEKT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Produksjon Agdersoga . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Produksjonskostnad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lønn Agdersoga . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeidsgiveravgift Agdersoga . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sum lønnskostnad Agdersoga . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Aviser, tidsskrifter, bøker, filmer... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bilgodtgjørelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Div utgifter Agdersoga . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Annen driftskostnad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Renteinntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Renter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ÅRSRESULTAT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27. mars 2014 Frank Olsen Regnskapsfører

2013 498 000 498 000 498 000 0 0 400 506 56 467 456 973

2012

4 689 648 47 777 53 114 19 313 19 313 7 226

Note 1 - Tilskudd og gaver Agdersoga Årets inntektsførte tilskudd/ gaver Agdersoga utgjør kr. 498 000. Av dette er kr. 130 000 midler som er mottatt i tidligere år, mens resterende kr. 368 000 er mottatt i 2013. Mottatte tilskudd/ gaver i 2013 er kr. 200 000 fra Agder Energi, kr. 50 000 fra Vest-Agder fylke, kr. 50 000 fra Aust-Agder fylke, kr. 40 000 fra Kristiansand kommune, kr. 20 000 fra Arendal kommune og kr. 8 000 fra Kvinesdal kommune. Mottatte, ikke inntektsførte tilskudd/ gaver pr. 31.12.2013 utgjør kr. 910 000, hvorav kr. 500 000 gjelder en gave fra Sparebanken Sør i 2012.

Balanse pr. 11.12.13 Agdergdersoga 31.12 2013 . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Note EIENDELER Til gode internt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forskuddsbetalt kostnad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Drift Agdersoga 3000.17.73697 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Plassering Agdersoga 3000.17.73700 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skattetrekkskonto . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bankinnskudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . SUM EIENDELER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

GJELD OG EGENKAPITAL . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Egenkapital 1.1. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Periodens resultat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Egenkapital . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skattetrekk og arbeidsgiveravgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forskudd tilskudd/ gaver Agdersoga . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .1 Gjeld internt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Feriepenger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Påløpt kostnad & annen gjeld . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kortsiktig gjeld . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . SUM GJELD OG EGENKAPITAL . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2013

2012

388 388 576 313 14 990 903 993 291

5 696 1 056 036

2 2 97 893

21 7 28 6 910 5 42

516 226 742 048 000 602 904 -5 964 549 993 291

1 061 732 1 061 732 21 516

21 516

1 040 000 -

216 1 040 216 1 061 732

27. mars 2014 Frank Olsen Regnskapsfører Døme på årsskrift og bøker me har motteke, og som det kjem bokmelding om i

Rekneskap 2013 Bentsens Hus 01.01–31.12 2013 . . . . . . . . . . . . . .Note Salg annen litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Salgsinntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Andre tilskudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2 Tilskudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Leieinntekt Bentsens Hus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mva-refusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Annen inntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . SUM DRIFTSINNTEKT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lønn og feriepenger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeidsgiveravgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sum lønnskostnad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bentsens Hus - investering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bentsens Hus - drift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Data/internett/ telefoni . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Annen driftskostnad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Renteinntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Renter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . RESULTAT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2013 1 139 1 139 40 000 40 000 3 000 0 3 000 44 139 9 975 1 406 11 381 0 27 031 2 425 29 456 58 58 3 360

2012 0 0 78 522 78 522 3 000 0 3 000 81 522 7 272 0 7 272 45 196 29 054 74 250 0 0 -

27. mars 2014 Frank Olsen Regnskapsfører neste EGDE viss det ikkje kjem nytt årsskrift frå historielaget før dette:

Balanse pr. 11.12.13 Bentsens Hus 31.12 2013 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Note EIENDELER Til gode internt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forskuddsbetalt kostnad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bank Bentsens Hus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bank skattetrekk Bentsens Hus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bankinnskudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . SUM EIENDELER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

GJELD OG EGENKAPITAL . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Egenkapital 1.1. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Periodens resultat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Egenkapital . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skattetrekk og arbeidsgiveravgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forskudd tilskudd Bentsens Hus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2 Gjeld internt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Påløpt kostnad & annen gjeld . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kortsiktig gjeld . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . SUM GJELD OG EGENKAPITAL . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2013

2012

700 700 820 229 049 749

71 365 3 400 74 765 24 099 30 24 129 98 894

400 360 760 436 464 93 989 100 749

3 400 3 400 30 95 464 2 911 95 494 98 894

3 3 93 3 97 100 3 3 6 1 95

27. mars 2014 Frank Olsen Regnskapsfører Note 2 - Bentsens Hus Det er mottatt kr. 40 000,- (fra Kristiansand kommune) i tilskudd vedr. Bentsens Hus. Pr 31.12.2013 er resterende ubenyttet tilskudd fra Norsk Kulturminnefond på kr. 95 463,og bokført som gjeld (forskuddsbetalt tilskudd for anvendelse i kommende perioder).

Budsjett Agder historielag . . . . . . . . . . . . . . . . 2010 2011 2012 INNTEKTER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kontingent abonnentar . . . . . . . . . . . . . . . . 180 000 190 000 186 500 Kontingent lokallag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 000 25 000 25 000 Tilskot V-A fylke, drift . . . . . . . . . . . . . . . . 115 000 115 000 115 000 Tiskot A-A fylke, drift . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 000 60 000 60 000 Tilskot Agdersoga, A-A . . . . . . . . . . . . . . . . 50 000 Tilskot Agdersoga, V-A . . . . . . . . . . . . . . . . 50 000 Overført frå Agdersoge-jamvektkto . . . . . . Sal dvs Sturla kåserer . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 000 2 000 1 000 Sal Jon Løyland-bok og anna . . . . . . . . . . . 2 000 10 000 5 000 Sal Agdersoga . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 000 10 000 10 000 Sal årsskrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 000 5 000 5 000 Sal lysingar, årsskrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 000 12 000 12 000 Refusjon av m.v.a. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 000 6 000 10 000 Inntekt årsmøte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 000 3 000 3 000 Tilskot, Bentsens Hus . . . . . . . . . . . . . . . . . Renteinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 000 5 000 6 000 SUM . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 524 000 443 000 438 500

2013

2014

186 500 25 000 115 000 60 000

180 000 25 000 120 000 62 000

750 000 1 000 2 000 10 000 5 000 12 000 12 000 4 000

500 000 1 000 2 000 10 000 4 000 12 000 14 000 4 000

10 000 1 192 500

10 000 944 000

UTGIFTER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Administrasjon/skrivar . . . . . . . . . . . . . . . . 80 000 80 000 80 000 90 000 65 000 Oppussing/utg. Bentsens Hus . . . . . . . . . . . 30 000 Husleige/straum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 000 12 000 Drift heimeside/internett/tlf. . . . . . . . . . . . . 4 000 4 000 10 000 16 000 30 000 Aviser/tidsskrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 000 2 500 4 000 5 000 5 000 Porto og postboksleige . . . . . . . . . . . . . . . . 50 000 57 000 60 000 90 000 75 000 Prenting EGDE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 000 50 000 50 000 50 000 50 000 Prenting årsskrift og jub.bok . . . . . . . . . . . . 80 000 80 000 80 000 170 000 170 000 Prenting anna . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 000 6 000 6 000 6 000 15 000 Trykksaker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 000 5 000 5 000 5 000 Møteutgifter, reisegodtgjersle . . . . . . . . . . . 15 000 15 000 15 000 10 000 12 000 Utg. Agdersoga: Møte m.m. . . . . . . . . . . . . 29 000 28 000 30 000 30 000 30 000 Agdersoga - forfattarutg. m.m. . . . . . . . . . . 750 000 500 000 Kontingentar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 000 8 500 8 500 8 500 8 500 Gåver (blomar) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 000 3 000 3 000 3 000 3 000 Årsmøte Agder Historielag . . . . . . . . . . . . . 15 000 15 000 11 000 12 000 14 000 Årsmøte landslaget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . - 10 000 10 000 10 000 10 000 Revisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 000 5 000 7 000 7 000 8 000 Kontorrekvisita . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 000 4 000 4 000 9 000 9 000 Rekneskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 000 8 000 Bank- og kortgebyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 000 3 000 3 000 3 000 3 000 Ymse utgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 Overskot 2010 til prosjekt Axel Krogh-prosjekt 70 000 70 000 Prosjekt Bentsens Hus (dvd/brosjyre) . . . . . 30 000 Abonnentverving . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 000 12 000 12 000 SUM . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 494 000 493 000 503 500 1 299 500 1 037 500 ÅRSRESULTAT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . (50 000) (65 000) (107 000) (93 500) Årsskriftposten aukar til det dobbelte fordi det kjem utgifter for årskrift + jub.bok i 2014. Bentsens Hus har sin eigen rekneskap. Agder Historielag sitt bidrag i høve Bentsens hus, er kasserararbeid, rekneskap og revisjon, i tillegg til at skrivaren deltek på møta som skrivar. 41

Årsmøteprotokoll for A Laurdag 26. april 2014 Stad

Sak 1 VAL AV MØTELEIAR

Til stades

Sak 2 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE

Revsnes hotell på Byglandsfjord kl.11.00–14.30. 53 frammøtte, inkludert skrivar og styre. Innleiing: Styreleiar Beint Foss ynskte velkomen. Leonhard Jansen heldt føredraget «1814 – Eidsvollsmennene frå dalen». Han fekk velfortent applaus etter føredraget. Klokka 12.45 var det altfor god Setesdalssuppe (vart lite att) med eplekake til dessert, og 14.45 tok årsmøtet til etter ein film om Bjoren.

Kristian Sundtoft vart vald til møteleiar.

Innkallinga og saklista vart godkjend, og av dei totalt 53 frammøtte, var 48 røysteføre (skrivar, musikar og 13 abonnentar/observatørar (inkl. føredragshaldaren) var utan røysterett).

Sak 3 VAL AV TO REPRESENTANTAR TIL Å SKRIVE UNDER PROTOKOLLEN

Ivar Haugen (Evje og Hornnes Sogelag) og Oddbjørg Beisland (Birkenes Historielag) vart valde til å skrive under protokollen.

Sak 4 GODKJENNING AV ÅRSMELDING

Årsmeldinga vart samrøystes godkjend med denne merknaden.

Sak 5 GODKJENNING AV REKNESKAPEN

Årsmøtedeltakarane hadde fått tilsendt driftsrekneskapen, som viste 93.827 kroner i underskot i 2013. Driftsresultatet til Agdersoga synte 7.226 kr i overskot. Rekneskapen vart samrøystes godkjend utan merknader. Rekneskapen var revidert og funnen i orden, jamfør revisjonsmeldinga som vart lagt fram under møtet. Revisor har lagt til grunn at rekneskapen til Bentsens hus, med 3.360 kr i overskot, skulle takast med i Agder Historielags rekneskap, men desse pengane er ikkje Agder Historielag sine.

Sak 6 INNKOMNE FRAMLEGG Det var ingen innkomne framlegg, så denne saka gjekk ut.

Leonhard Jansen heldt føredraget «1814 – Eidsvollsmennene frå dalen» og fekk velfortent applaus etter føredraget.

Sak 7 BUDSJETT

Årsmøtet gjekk samrøystes inn for budsjettet som vart lagt fram på møtet.

Agder Historielag Sak 8 VAL

I valnemnda sat Ellen Ledaal Gjertsen (Arendal), Kjell Ove Sætren (Mandal), Torgeir Retterstøl (Eide) og Anne-Berit Erfjord (Kvinesdal). Noko alternativt framlegg kom ikkje fram, og valnemnda sitt framlegg vart samrøystes vedteke. Straks før årsmøtet var heva, takka leiaren for tilliten og takka for innsatsen til Ragnhild Skarsten Larsen og Liv Kirsten Rølland, som båe gjekk ut av styret denne gongen. Beint Foss orienterte om tilhøva i Landslaget for Lokalhistorie og svarte på spørsmål i høve heimeside for lokallaga. Frå før står i styret (ikkje på val, har 1 år att): Styremedlem: Birgit Attestog, Setesdal Sogelag. Varamedlem: Jon Seldal, Øyestad Historielag. Styremedlem: Eilert Skjævestad, Tromøy Historielag. Varamedlem: Knut Engelskjøn, Austre Moland Historielag. Styremedlem: Beint Foss, Tveit Historielag. Varamedlem: Helge Wiig, Holum Historielag. På val for 1 år: Styremedlem Bjug Åkre, Setesdal Sogelag, ny for 1 år (går inn for Inge Augland). Varamedlem Astri Skuland, Marnardal Historielag, ny for 1 år.

Styremedlem Gunnar Thorstensen, Tromøy Historielag, attval for 2 år. Varamedlem Sveinung Lien, Tvedestrand Historielag, attval for 2 år. Styremedlem Johannes Risnes, Kvinesdal Historielag, ny for 2 år. Varamedlem Ragnhild Høydal, Kvinesdal Historielag, ny for 2 år. Styremedlem Morten Aslaksen, Vennesla Historielag, ny for 2 år. Varamedlem Gerd Lillian Olsen, Søgne Historielag, attval for 2 år. Leiar: Beint Foss, Tveit Historielag – attval for 1 år. Nestleiar: Eilert Skjævestad, Tromøy Historielag – attval for 1 år. Revisjon/ettersyn av rekneskap: Fylkesrevisjonen i Vest-Agder. Utsending til landsmøtet i LLH: Kristian Sundtoft. Valnemnda 2014–15: Ellen Ledaal-Gjertsen (Arendal Historielag) – ikkje på val, 1 år att. Torgeir Retterstøl (Eide Sognelag) – attval for 2 år. Anne-Berit Erfjord (Kvinesdal Historielag) – attval for 2 år. Kjell-Ove Sætren (Mandal Historielag) – ikkje på val, 1 år att.

På val for 2 år: Styremedlem Kristian Sundtoft, Vestre Moland og Lillesand Historielag, attval for 2 år. Varamedlem Lars Petter Østby, Høvåg Museums- og Historielag, attval for 2 år. Oddbjørg Beisland - Ivar Haugen Borghild Løver (referent)

Stortingsrepresentante Christiania på 1800-ta

I dette jubileumsåret har vi lest mye om de tjue Agder-representantene som møtte på Eidsvoll i 1814 og var delaktige i utformingen av Grunnloven. Men det som har fått lite oppmerksomhet er en reell praktisk utfordring som møtte alle stortingsrepresentantene fra Agder på 1800tallet: Hvordan komme seg fra vår landsdel til Christiania?

Takket være noen dagboksnotater og ikke minst en detaljert reiseregning fra stortingsmann Ole Johnsen Næsset (1789–1823) fra Laudal, er det i dag mulig å rekonstruere deler av denne lange og kronglete reiseveien fra Agder til hovedstaden. Som vi skal se, så innebar en slik reise ikke bare fysiske utfordringer,

men også store utgifter til skysskiftesteder, bropasseringer og andre befordringsmidler. I et slikt perspektiv fremstår dagens bompengesystem som både billig og ubyråkratisk.

Reisen starter i Lister og Mandals amt

Næsset starter naturlig nok sin hovedstadsreise i hjembygda Laudal (i dagens Marnardal). Han kunne kanskje ha reist sjøveien, men velger landeveien denne gangen. Det første han gjør, er å leie sadel, hvilket betyr at han bruker hest. På den første etappen når han fram til Finsland og kanskje til Spikkeland. Først på femte etappe ankommer han Christiansand. Nå for tiden bruker man vel en drøy time på den samme strekningen, men så trenger vi heller ikke leie sadel for hver etappe.

En reise fra Agder til Christiania på 1800-tallet var til dels en komplisert, kostbar og langdryg affære på landeveien.

enes reiser til allet

Tegning av Thomas Fearnley. Hauge bro i Øyestad i 1828. Originalen er i Nasjonalmuséets eie.

Datidens «avgiftssystem»

Så går ferden videre til Lømsland i Tveit. Stortingsrepresentanten leier kjerre, hvilket er dyrere enn å leie sadel, rimeligvis, og der må han betale bropenger for å komme over elva. Så rekker han fram til Aabaal i Birkenes, og neste skifte er på Tvede. Her må han igjen betale; denne gangen fergepenger, og kommer så til Lofthus ved Lillesand. Neste stopp er Landvig (Grimstad), og fortsatt benytter han

den innleide kjerra. På Bringsverd i Fjære har han et nytt bytte, og nå kjører han via Væding i Øyestad til Blødekjær i Arendal. Her er han innom Brekka før han kommer til Angelstad. Fra Angelstad avanserer han videre til å benytte karjol til Rød og til Holte. Her må han igjen betale «Færgested». Fra Hommelstø må han skifte over til kjerre. Det gjelder også FORTS. NESTE SIDE

strekningen derfra til Ødegård, videre til Rugsland, så Brekke og endelig Brevig. Via Lillegård til Sundet og til Vassbotn må det betales både ferjepenger og ferjested, hele tiden benytter han kjerre.

Reisen blir kostbar

Inn til Larvik rir han og leier ny sadel. Gjennom Vestfold bytter han på Stubberød, Haukerød, Sørby, Fyllpå, og er innom Sålerød før Holmestrand, hele tiden til hest. Fra Holmestrand leier han karjol, og passerer Rævå og Tuft før han ankommer Drammen. Derfra bli det kjerreog bompenger til Giellebek og Ravnsborg. Endelig når han Christiania – med karjol, og må igjen betale bompenger. Selve reisen på godt og vel 80 mil (tur-retur) kostet nærmere 100 spesidaler inkludert vedlikehold av «Rejseredskaber». Stortingsrepresentanten er i tillegg borte i 82 dager, og reise og opphold kommer på totalt 304 spesidaler, 2 mark og 18 skilling, en betydelig sum på denne tiden. Det er all grunn til å tro at flere av stortingsrepresentantene fra Agder reiste omtrent på samme måten på 1800-tallet. Hvor lang tid denne representantens reise tok, framgår ikke av reiseregningen. Vi gjetter på snaue to uker. Vi må vel formode at vararepresentanten ikke opererte med nattillegg? Av Anna Helle Nilsen

Reiserekningen til vararepresentant Ole Johnsen Næsset (1789–1823) fra Laudal. Reiseregningen er gjengitt i «Bidrag til Agders historie» i 1937 sammen med resten av dagboken. Næsset møtte på Stortinget i 1822. 48

Felemakaren Sveinung Gjøvland 1892–1977 Ei praktbok for folkemusikk- og feleinteresserte er denne boka, som er skriven av Ole Svein Krakstad og utgjeven av Åmli boknemnd.

Fyrste del av boka tek føre seg biografien til Sveinung Gjøvland, og gjev eit verkeleg interessant bilete av mannen. Han hadde utruleg mange yrke, alt frå frisør til felemakar! Dette hadde samanhang med dei harde tredveåra, men òg det at han var uredd for å ta til med nye ting. Ei stund var han anleggsslusk, men berre så lenge han kunne bu heime i Åmli. I fyrste halvdel av 1900-talet var det særleg skiaktivitetar som var populære om vinteren, og dersom ikkje bøygen på skia framme heldt seg, eller det var ein sprekk i skia, så ordna Gjøvland opp – utan betaling. Sjølv om han hadde sju ungar heime og såleis kunne hatt bruk for ein slant. Ei god, sosial haldning prega dermed mannen, som var svært glad i naturen, men på slutten av livet hadde heller dystre framtidsvoner etter kvart som forureininga og dei tekniske framstega gjorde seg gjeldande. «Dei

Framsida av ei fele frå 1952 med forseggjorte innfellingar og stor midtrose.

vil miste alt det menneskelege og til slutt verta reine robotane. Nei, vi må attende til naturen sine lovar.» Gode verdiar ligg altså i botnen på denne viktige tradisjonsberaren i austre Agder. Etter biografien kjem det tre hovudkapittel som tek føre seg felemakaren Gjøvland, innblikk i folkemusikkmiljøet og korleis han bygde felene. Gjøvland laga totalt 240 hardingfeler, 49 vanlege feler og 1 cello (!). Fleire kjende folkemusikkutøvarar har kjøpt og spelt på felene til Sveinung Gjøvland, mellom anna Olav Heggland, Otto og Halvdan Furholt, alle kjende spelemenn i folkemusikkmiljøet. Sist, men ikkje minst har den unge, kjende spelkvinna av i dag, Johanne Flottorp frå Åmli, ei Gjøvlandsfele ho speler på. Forfattaren trekkjer såleis trådene frå over 100 år attende og heilt fram til i dag. Det gler alltid ei folkemusikkFRAMHALD NESTE SIDE

sjel; det er jo det me brenn for, at tradisjonane vert tekne vare på. Forfattaren gjer boka om felemakaren Sveinung Gjøvland utruleg interessant med alle historiene og anekdotane han tek med. Han dokumenterer med brev og siterer aviser og intervju og lagar verkeleg eit samansett bilete av felemakaren. Han går heller ikkje av vegen for å nemne ein og annan negativ eigenskap. Og dreg inn kjende namn frå folkemusikkmiljøet, slik som då Kristiane Lund hadde fått halde og prøve ei fele han hadde laga, og ho utbraut: «Å jøssu namn for ein låt.» Den fela ville då Otto Furholt kjøpe – og denne fekk han sitt gjennombrot med som spelemann på Landskappleiken i Bø i 1949, der han vart nummer to etter Gjermund Haugen. Etter dette skaut felemakarkarrieren fart. Sveinung Gjøvdal hadde ein slik trong til å lage feler, som allereie som barn kom til syne i form av felehalsar han spikka. Sjølv om han ikkje kan reknast som spelemann, så kunne han spele enkle melodiar på felene han laga. Han hadde veldig godt gehør, og var difor i stand til

Sveinung Gjøvland på 1970-talet.

Sveinung Gjøvland i verkstaden.

å få skikkeleg god låt i felene. Han meinte ljoden vart best når veden i botn og lok var «passe hard». For å få ein god klang i fela hadde tjukkleiken på botn og lok, forma på desse og utforminga av ljodhola mykje å seie. Ein felemakar må òg kunne lage fine roser på felene, og endå så grove arbeidsnever han hadde, så vart det flotte rosingar på felene. Boka har rikeleg med merknader, vurderingar og kommentarar frå folk innan folkemusikkmiljøet. Og bileta – dei er berre rett og slett eit kapittel for seg – verkeleg vedunderlege nærbilete av feler, verkty og utforming av feler frå alle vinklar og kantar. Hovudfotografen i boka, Eva Brænd, har gjort eit så framifrå fotoarbeid at boka er vorten reine utstillingsboka. Innimellom er det sjølvsagt bilete av mange av dei nemnde, kjende spelemennene, som dermed gjev boka eit særleg rikt og variert biletstoff. Dette er dermed ikkje berre ei bok for dei som er folkemusikkinteresserte frå før, men boka er veldig opplysande for dei som er nybyrjarar og ikkje aner nokon ting om feler. Ta kontakt med Sigrid Bjørg Ramse i Åmli boknemnd på sigridbjorg@hotmail.com eller tlf. 41550882, så får du tak i boka, ei nydeleg gåvebok. Anne Løver

Med Nettverk Skagerrak til Mollösund i Bohuslän Nettverk Skagerrak er et lokalog kysthistorisk samarbeid mellom Bohuslän, Nord-Jylland og Agder. Det er årlige samlinger i nettverket, gjerne i månedsskiftet august-september. Deltakerne er representanter for museer, historielag/hembygdförbund og personer knyttet til høyskoler og universitet.

Årets samling fant sted i Mollösund, en av Bohusläns best bevarte uthavner, 29. august til 1. september 2013. Norske deltakere var Berit Eide Johnsen, UIA, Anne Tone Aanby, AustAgder kulturhistoriske senter, Øyvind Rosen-

vinge, Fortidsminneforeningen i Aust-Agder og Eilert Skjævestad, Agder historielag. Mollösund er et gammelt fiskeleie. Hadde det ligget i Nord-Norge, ville vi kalt det et fiskevær. Ute ved kysten er landskapet ganske goldt. Her har det åpenbart ikke vært mulig å drive jordbruk av betydning. Fiskeri og aktiviteter med tilknytning til fisket, har vært grunnlaget for etableringen av stedet. Fra gammelt av var det sildefiske som var det viktigste fisket i Mollösund. Bebyggelsen ligger ytterst på en odde sydvest på øya Orust, beskyttet mot vær og vind av Mollö. Førsteleddet i øynavnet, moll-, skal være i slekt med angelsaksisk molda (m), engelsk

Utsnitt av bebyggelsen i Mollösund med Mollö i bakgrunnen.

FORTSETTELSE NESTE SIDE

Måseskär med fyrene.

mould, «isse, skalle», og er i denne sammenhengen et sammenlikningsnavn som forteller noe om øyas form og at den er sparsomt utstyrt med vegetasjon. Selv om det har vokst sparsomt med trær på øya, så har det vært gårdsdrift med beitedyr på Mollö fra 1500tallet, men denne virksomheten er for lengst nedlagt. På øya finnes det bronsealderrøyser, kystkirkegård hvor ukjente mennesker som har omkommet på havet, er blitt gravlagt. Her har det også vært pestkirkegård. Sildefisket hadde en blomstringstid på 1500tallet. På denne tida fikk Mollösund kirke og prest, men silda forsvant etter hvert, og aktiviteten på stedet dabba av. Omkring 1750 kom silda tilbake og fiskeriet fikk et nytt oppsving. Det ble etablert flere sildesalterier og det fantes tolv trankokerier i eller i nærheten av Mollösund på denne tida, og innbyggertallet blei dobla fra 200 til 400 i løpet av noen tiår. Sildefisket kunne variere fra år til år. Derfor begynte fiskerne i Mollösund å spesialisere seg på linefiske etter lange, men båtene var små og lite egnet for fiske langt til havs. Fangstene av 56

lange ble tørka på store fiskehjeller og brukt til framstilling av lutefisk. På 1880-tallet begynte engelskmennene å ta i bruk stålskuter med dampmaskin i fiskeflåten. Mange av de gamle seiltrålerne, såkalte engelske kuttere, ble på denne tida solgt til Bohuslän, hvor de fikk nytt liv og skapte nye muligheter for bohuslänske fiskere som nå kunne drive langefiske i så fjerne farvann som Irskesjøen og Atlanteren. På disse turene kunne Mollösunds 35 kuttere være borte i ukevis. Når det var venta at kutterne nærma seg hjemmehavna, sendte man en utkikkspost opp på havnas høyeste fjell, og når flåten kom til syne, fikk skolebarna fri og alle som kunne krype og gå samla seg for å ønske fiskerne velkommen hjem med et spesialskrevet vers som ble sunget på en slik måte at det kunne høres langt til havs. I dag står det en «statue» av «Fiskerhustruen» som speider utover havet på dette stedet. Om lag 200 fiskere bemanna kutterne, men noen fiska med mindre båter i kystnære farvann. I 1897 var det 891 innbyggere i

Agderdeltakerne foran Heidenstamfyret. Fra venstre: Øyvind Rosenvinge, Berit Eide Johnsen, Anne Tone Aanby og Eilert Skjævestad.

Mollösund. Det var 306 bygninger på stedet. Av disse var 200 bolighus, 65 sjøboder, 40 lagre, salterier eller trankokerier, – og en tønnefabrikk. På Mollö var det en repslagerbedrift som produserte tauverk til fiskeflåten. Nesten alt handla om fiske. I 1910 ble det bygd vei til Mollösund i forbindelse med at det ble etablert en ny kirkegård. Tidligere hadde sjøveien og diverse stier og tråkk utgjort adkomstmulighetene. Veien varsler et tidsskifte. På 1920-tallet ble det sprengt brønner i Mollösund. Tidligere hadde man fått frakta ferskvann med båt, eller samla regnvann i sisterner og tønner i kjellerne. Rester av disse reservoarene finnes fremdeles i enkelte boliger. Vasking av klær foregikk i små ferskvannsdammer oppe i berget. På 1940-tallet fikk Mollösund sin første konserveringsindustri, knyttet til fiskeriene. I dag er MP-produkter en bedrift med 10–20 ansatte som foredler fisk og skalldyr (særlig blåskjell fra en lokal blåskjellfarm) og har en omsetning på ca. 10 millioner kroner i året. I 1941 fikk Mollösund ny havn og kaiplasser til

fiskefartøyene. Tidligere hadde de ligget for anker i sundet med akterfortøyning på Mollöen. På 1960- og -70-tallet avtok fisket, og kutterne ble solgt eller kondemnert. I 1979 dro den siste båten fra Mollösund på langefiske ved Shetland. I dag importerer MP-produkter lange fra Norge som de foredler og selger som lutefisk. I dagens Mollösund lever ca 200 fastboende, halvparten av disse er pensjonister. Stedet har én gate, «Stora gatan» som er brolagt, og én sidegate «Lilla gatan» som i dag er asfaltert. I «Stora gatan» ligger en museumsbutikk med inventar og varebeholdning fra 1950-tallet. Egentlig er hele samfunnet et museum. – Men når sommersesongen nærmer seg, våkner Mollösund. I noen hektiske uker bor det folk i alle husene. Befolkningen tidobles og båttrafikken i sundet er enorm. Mens den er på topp, passerer 170 båter i timen forbi havna. Det er FORTSETTELSE NESTE SIDE

De to fyrene på Måseskär. Legg merke til kanonen som ble brukt til å skyte tåkesignal før det ble innstallert tåkelur på fyret.

liv på alle brygger, og restaurantene er fullsatte nesten døgnet rundt. Vil den nye aktiviteten bli like lite forutsigbar som fisket var i tidligere tider? Tida vil vise om finanskriser og skiftende konjunkturer vil gjøre Mollösund til en fremtidig «spøkelsesby».

Måseskär fyr

På «den ytterste nøgne ø», Måseskär, utenfor Mollösund og Käringø, står det to fyr, et Heidenstamfyr fra 1865, bygd av stål og malt rødt og hvitt, og et mindre hvitmalt fyr. Heidenstamfyret var opprinnelig utstyrt med parafinbrenner, men ble elektrifisert i 1950. Dette fyret ble slokt i 1978 og erstattet av det mindre, hvitmalte fyret. Ingen av disse fyrene er spesielt høye, men de står på en relativt høy holme, så de er godt synlige. Måseskär fyr var bemannet fram til 1997. Det gamle fyret er fremdeles intakt og tennes hvert nyttår tolv minutter før tolv av entusiaster i «Svenska Fyrsällskapet». 58

Käringö

er et øysamfunn litt nord for Mollösund. Stedet har mye den samme historien som Mollösund. Også her begynte det med sildefiske og samfunnet har opplevd de samme svingningene som nabohavna. På grunn av beliggenheten begynte avfolkningen tidligere, og allerede på 1890-tallet begynte turismen på øya. Da åpnet det første pensjonatet. På dagens Käringø fins det meste. Her er det dagligvarebutikk, kiosk, fiskehandler, galleri, kirke, hotell og flere restauranter. Du kan kjøpe båter og båtutstyr, apotekvarer er tilgjengelig og du kan hente post hver dag. Det finnes til og med et tatoveringsstudio på øya. Samfunnet er som en verden i miniatyr, og her som i mange andre bohuslänske kystmiljøer ligger husene svært tett. Noen steder er det så trangt mellom husene at det nesten er vanskelig å passere. Det fortelles at regelen var at man ikke fikk bygge husene nærmere hverandre enn at man kunne bære en lik-kiste mellom dem. Sjarmen blir ikke mindre av at de fleste husene er bygd før

Hovedbygningen på Sundsby säteri.

1920 og noen har røtter helt tilbake til 1600tallet. Husene ble først satt opp inne på fastlandet, så ble de tatt ned og frakta ut til øya for så å bli satt opp på nytt. Alle materialene ble båret på plass, for det fantes ikke veier som man kunne trekke kjerrer på. Skulle et slikt samfunn fungere, var man avhengig av at innbyggerne samarbeidet, og det gjorde de - og det gjør de fremdeles. De tar godt vare på husene sine, og mange, både fastboende og sommergjester er medlemmer i den lokale «hembygdsföreningen». Foreningen eier et lite hus som er utstyrt som et typisk fiskerhjem for 100 år siden. Det er lavt under taket og møblene er grove og enkle. I dag er det noen smale asfaltstriper på Käringö, men om sommeren må de innføre sykkelforbud på veiene på grunn av alle fotgjengerne. Det bor 130 fastboende på øya, men i sommerukene øker folketallet til over 2000. Det er Orust kommune som eier øya. Tomtene som husene ligger på, er små, ofte

ikke større enn det arealet selve huset dekker. Likevel er det stor etterspørsel etter hus på Käringö, og prisene ligger høyt, flere millioner for et beskjedent trehus. Uthavnene langs Bohuslänskysten har mange likhetstrekk med uthavnene langs Agderkysten, men man kan tydelige se ulikhetene, ikke minst i arkitekturen.

Et herrsete i Bohuslän

Bohuslän er mer enn kystkultur. Vi besøkte også en gammel setegård eller säteri. Setegårdene hadde tidligere flere økonomiske fordeler, som fritak for skatt og tiende, mot at de stilte med soldater og utstyr til krigsmakten. Sundsby säteri ligger i den nordlige delen av Tjörn kommune i Bohuslän. Herregården og parken ligger i et område med lauvskog og heier. På eiendommen finnes det mye gammel eikeskog. Sundsbys historie går langt tilbake. Av Eilert Skjævestad

Englandsfarten i ny innpak I en liten motorbåt med en tre hesters marnamotor, flyktet fire sørlendinger fra Farsund til Skottland i 1941. Nå er fluktbåten kommet «hjem» til Sørlandet og den dramatiske historien er trykket i et eget hefte.

Det er brødrene Ole Johan og Martin Berthelsen som har skrevet beretningen om da deres far Carl og tre andre flyktet fra det okkuperte Norge til Skottland under andre verdenskrig. Til å utgi historien har de blant annet fått hjelp av Vest-Agder Museet avd. Lista. Og det er blitt en spennende historie mellom to permer.

Utgivelsen av «VA-92-L» er støttet av VestAgder Museet Lista og er trykket i 700 eksemplarer, i norsk og engelsk utgave. Heftet kan bestilles direkte fra muséet.

De fire som flyktet var skipsfører Jacob Samuelsen konstabel Kaare E. Kirkvaag (f.1919) fra Oslo (men

Flukten planlegges

Det hele starter med at tre ungdommer og en litt eldre kar i 1941 nekter å finne seg i den tyske okkupasjonsmaktens stadige restriksjoner. De vil heller ut og sloss mot den tyske krigsmakten i de allierte styrker. I 1941 fremstår en flukt østover til Sverige som lite forlokkende for innsatsvillige nordmenn. Så de tar en dramatisk beslutning: De vil heller flykte vestover over Nordsjøen i en liten 21-fots trebåt!

De som flykter

De fire som tar denne avgjørelsen, er skipsfører Jacob Ø. Samuelsen fra Lista, reservekonstabel Kaare E. Kirkvaag fra Oslo (men arbeidet på Lista), student Carl Berthelsen fra Mandal og mekanikerlærling Kaare Langfeldt Jensen fra Kristiansand. Og når de først har tatt beslutningen, så går det slag i slag: De får tak i en båt i Mandal, klargjør fartøyet i Farsund, og kort tid etter forlater de sørlandskysten, utkledd som fiskere. Etter vel fire døgn med både

kning

Østhassel (f.1886) fra Lista, medisinerstudent Carl Berthelsen (f.1916) fra Halse, reservearbeidende på Lista) og mekanikerlærling Kaare Langfeldt Jensen (f.1922) fra Kristiansand. Foto fra heftet «VA-92-L».

motortrøbbel og tåke til havs, ankommer de Portlethen (nær Aberdeen i Skottland) den 27. juli 1941. De er alle kommet vel i havn!

Dramatiske krigsår

Etter tre døgn i politiarresten i Skottland, blir flyktningene transportert til London for sikkerhetsklarering og avhør. Så venter opplæring og alliert tjeneste. Skipsfører Jacob Samuelsen går inn i handelsflåten, mens de tre andre blir med i Kompani Linge. Krigsinnsatsen koster dem dyrt: Samuelsen dør under et flyangrep i 1943 og Langfeldt Jensen blir drept av en granat under et ubåtangrep i 1944. Berthelsen og Kirkvaag overlever krigen, men slår seg ned for godt i England og Canada. Fluktbåten ble FORTSETTELSE NESTE SIDE

Fluktruta til VA-92-L

værende igjen i Skottland, der den senere blir brukt som fiskebåt.

Båten gjenoppdages

Men historien slutter ikke der. For i mars 1981 blir båten «gjenfunnet» av en annen englandsfarer, nemlig Søren Brandsnes fra Lindesnes. Sammen med sine to døtre og svigersønnen Jostein Andreassen fra Søgne oppdager de båten mens den ligger i vinteropplag i Stonehaven. Dette blir starten på en prosess som ender med at fartøyet kommer tilbake til Sørlandet. I dag er fluktbåten utstilt i lokalene til Vest-Agder Museet på Listeskøyta kultursenter på Borhaug.

«VA-92-L»

dan krigen fortsatt lever videre i folkeminnet på begge sider av Nordsjøen og hvorfor andre verdenskrig stadig klarer å engasjere nye generasjoner. I tillegg kan utgivelsen stå som en påminnelse om de nærmere 3500 nordmenn som flyktet til Storbritannia i små, åpne fartøyer i løpet av andre verdenskrig, et valg som fikk dramatiske konsekvenser for mange av de involverte. Når nyhetsbildet i 2014 også er fylt av fortellinger om andre lands flyktninger som legger ut på risikofylte båtturer i håp om en bedre framtid, så bevitner dette at båtflyktninger som historisk fenomen ikke bare hører fortiden til. Av Johnny Haugen

Det vel 30 siders heftet med den kryptiske tittelen «VA-92-L» (etter registreringsnummeret på fluktbåten), gir leserne et interessant glimt av norsk og sørlandsk krigshistorie. Men enda viktigere er det at heftet synliggjør hvor-

Søren Brandsnes og familien fant igjen fluktbåten i 1981. Søren var da reist til Aberdeen for å lete etter sin egen båt som han og to kamerater flyktet med i 1941 (se fotospalten side 64). I stedet fant han «VA92-L» under sitt besøk. Fra venstre Marit Andreassen, Søren Brandsnes, Jostein Andreassen og Sylvia.

Fluktbåten «VA-92-L» er i dag utstilt i lokalene til Vest-Agder Museet på Listeskøyta kultursenter på Borhaug. Fra hjemsendelsen i 2012 og fra mottakelsen på Lista. Foto fra muséet. 62

Kulturminnedag og ope hus i Bentsens hus sundag 14. september kl. 13–15

Hjarteleg velkomen til Bentsens hus den andre sundagen i september – me gjentek suksessen frå i fjor og har ope hus frå kl. 13.30 til 16.30. På programmet står ● ● ● ● ●

føredrag av Birgitte Sørensen om 1814 musikalsk innslag med koret Stemmebruket opptak av Leiv John Bentsen sine historier frå huset/gata sal av vaflar/kaffi/saft/kaker høve til å sjå kontoret og alle bøkene til Agder Historielag og resten av brukarane av Bentsens hus: - Fortidsminneforeningen Vest-Agder - DIS - Christianssands Byselskab - Posebyen Vel og Thaulows hus.

Dette er dessutan eit fint høve for lokallaget til å levere inn alle utgjevingane – til å syne fram på dette lokalhistoriske senteret.

Ta kontakt på tlf. 97 06 44 85 viss du lurer på noko.

ta l a p s o t Fo

Englandsfarere

Hvert år legger flyktninger fra ulike deler av verden ut på flukt over det åpne hav. I mer eller mindre sjødyktige fartøyer krysser de ukjente og til dels farefulle farvann med et bestemt destinasjonsmål. For mange er den strabasiøse sjøreisen en flukt fra forfølgelse i eget hjemland eller fra vanskelige levekår.

For noen av flyktningene blir overfarten vellykket og de kan håpe på en bedre fremtid på et nytt kontinent eller i et nytt land. For andre blir båtflukten skjebnesvanger: De forulykker underveis og når aldri fram. Historisk sett har begrepet båtflyktninger vært nært knyttet opp til vietnamesiske båtflyktninger etter vietnamkrigen. Men også i nyere tid er begrepet blitt benyttet for å beskrive grupper av flyktninger på vei til USA fra Cuba og Haiti, fra Sri Lanka til Australia eller afrikanske borgere på vei over Middelhavet i håp om en bedre fremtid i Europa. Det som historisk sett derimot ikke har vært like tydelig, er at denne flyktningeproblematikken også har en parallell i nyere norsk historie. For under andre verdenskrig krysset nærmere 3500 nordmenn Nordsjøen i sivile farkoster på flukt fra det tyskokkuperte Norge. Destinasjonsmålet for disse englandsfarerne var en alliert havn i Storbritannia, der formålet var å kjempe videre i allierte styrker, samt å søke ly fra den tyske krigsmakten av religiøse, politiske og/eller etniske grunner. Fra Agder var det omkring 100 personer som deltok i denne englandsfarten. Flere av deltakerne fikk store vansker under sjøreisen vestover, enten det var motorhavari, båter som gikk lekk, sykdom, uvær, flyteminer eller fordi de ble stoppet av tyske marinefartøyer og fly. 64

I denne presentasjonen vil det bli gitt en kortfattet oversikt over de 20 sivile fartøyene som forlot Agder (eller hadde tilknytning til Agder) med retning Storbritannia fra mai 1940 til november 1941. Etter dette tidsrommet ble sjøveien vestover overtatt av militært organiserte båttransporter fra britiske SOE (Special Operations Executive) og SIS (Secret Intelligence Service), derunder «ShetlandsLarsen» og hans mange kollegaer. Det er ikke plass til å gå inn på de mange enkeltskjebner i denne sammenhengen, men det vil komme en større artikkel om Englandsfarten fra Agder på et senere tidspunkt. Jeg vil benytte anledningen til å takke Søren Brandsnes for utlån av bilder til denne fotospalten.

Fluktbåtene kronologisk

26.05.1940 dro en mindre motorsjekte fra Arendal i retning storbrittania. Om bord var Peder Bredsten (Arendal), Andreas Bredsten (Arendal), Ragnar Gabrielsen (Arendal), Asbjørn Knutsen (Drammen) og Anders Gundersen (Froland). Retningen ble satt mot Storbritannia, men straks utenfor Aust-Agder-kysten møtte de uvær, og la seg til i Homborsund. Etter vel et døgn fortsatte ferden til sjøs, og 1. juni kom de frem til Storbritannia. Dermed var de første englandsfarerne fra Sørlandet vel i havn.

«Lady Nancy» på vei ut Galtesund tidlig om morgenen den 28. mai 1940.

28.05.1940 forlot seilbåten «Lady Nancy» Kolbjørnsvik utenfor Arendal. Om bord var Alf Reidar Stray (Arendal), Johan Fredrik Jakob-

fra Agder 1940–41 sen Aaros (Søgne), en styrmann fra Fredrikstad og en mann fra Nordland. Båten var bl.a. innom Aaros i Søgne før overfarten tok til. Underveis mot Storbritannia sprang båten lekk. De fikk stoppet lekkasjen ved å dytte inn tauverk mellom bordene, og ferden kunne fortsette. Den 3. juni fikk de hjelp av en britisk tråler og slept inn til Grimsby i Nord-England.

Edvard Christian Danielsen (18881964) fra Mandal ble leder for admiralstaben i London under andre verdenskrig.

03.06.1940 forlot en åpen sjekte et lite sted utenfor Farsund. Om bord var Edvard Christian Danielsen (Mandal) og to ukjente. Gunstig vind og brukbare værforhold sørget for at de nådde britisk havn vel tre døgn senere. 14.07.1940 dro seilbåten «Trilby» fra Arendal. Om bord var kaptein Theodor Jensen (Tromøy), maskinist Olaf Andersen (Tromøy), kaptein Jens Lassen Ugland (Arendal) og styrmann Reidar Ytterlid (Arendal). Målet for turen var Storbritannia. Om bord var en vanntett kasse med hemmelige dokumenter fra Arendalsgruppen. Underveis sprang båten lekk under uvær, og de ble liggende og drive i to døgn. Heldigvis for mannskapet dukket det opp en britisk undervannsbåt og de ble brakt i land ved Newcastle i slutten av juli. 13.08.1940 la Odd Kjell Starheim (Farsund), Alf Konrad Lindeberg (Farsund) og Fridtjof Pedersen Kviljo (Lista) ut fra Rauna ved Farsund i motorbåten «Viking». Målet var Storbritannia og deltagelse i de allierte styrker.

Englandsfarere oppstilt med det norske flagg: Fridtjof Pedersen Kviljo, Odd Starheim og Alf Lindeberg. Ingen av de tre overlevde krigen.

Etter fire døgn i uvær, kom de velberget frem til Aberdeen i Skottland 17. august. 24.08.1940 forlot en skøyte Mandalskysten med retning Skottland. Om bord var Andreas G. Fasting (Øyslebø), Olav Asbjørnsen (Øyslebø), Sander Lindland (Holum), Kjell Klev (Mandal), Jacob Abrahamsen (Mandal) og Jan Åge Karlsen (Kr.sand). Etter seiling i åtte døgn nådde de Stone Haven i Skottland. Tre av rømlingene før de ror ut til hovedskøyta (i bakgrunnen). Andreas Fasting står oppreist i robåten. 65

25.8.1940 dro en 21 fots sjekte med fem mann ombord fra Flekkefjord. Om bord var kaptein Wadel (Flekkefjord), Jens Larsen (Flekkefjord), Kjell Loga (Nes), Gilbert Jan Madsen (Flekkefjord) og Richard Berrefjord (Flekkefjord). Etter seiling i fem døgn i dårlig vær, fikk de hjelp av et britisk marinefartøy og satt i land i Scapa Flow.

Rolf Gabrielsen kom først ombord på «Haabet» i Mandal. Her klargjøres båten den 12 september før avreisen vestover to dager senere.

02.09.1940 dro seilbåten «Haabet» fra Bestum med Oluf Reed-Olsen (Oslo) og Kåre Moe (Oslo) om bord. I Drøbak ble de stoppet av tysk havnepoliti, den samme historien gjentok seg utenfor Kristiansand, men en fiktiv forklaring gjorde at de kunne reise videre. I Mandal ble Rolf Gabrielsen tatt om bord, og 14. september stakk de til havs. De var nesten framme ved Skottland da en sterk vind førte seilbåten tilbake over Nordsjøen mot danskekysten. Båten ble fylt med sjø, og holdt på å gå ned. Etter vel åtte døgn løyet vinden, og de satte kursen vestover nok en gang. Først den 29. september ble mannskapet tatt om bord på en britisk jager og brakt i land. 24.07.1941 forlot motorbåten «VA-92-L» Farsund. Om bord var skipsfører Jacob Ø. Samuelsen (Lista), reservebetjent Kaare Kirkvaag (Oslo), mekanikerlærling Kaare Langfeldt Jensen (Kristiansand) og student Carl Berthelsen (Halse). Kursen ble satt vestover og etter noen motorproblemer og tåke ankom de Portlethen ved Aberdeen den 27. juli. 66

Seilbåten «Good Hope» før avreise. Fra høyre: Carl Petter Johansen, Charles Ugland Jacobsen, Olaf Andersen og Oscar Sørensen. De to andre står lenger framme på popdekket og kom ikke med på bildet.

27.07.1941 forlot seilbåten «Good Hope» Kolbjørnsvik ved Arendal med retning Storbritannia. Underveis langs sørlandskysten ble båten oppdaget av et tysk overvåkingsfly, og båtflyktningene ble brakt i land i Kristiansand. Der ble de satt i arresten, for senere å bli overflyttet til Oslo, der de ble stilt for den Marine Krigsrett. Den 12. februar 1942 falt dommen: Carl Petter Johansen, Charles Ugland Jacobsen, Alexander Dugan Ugland, Olaf Andersen og William Nilsen ble dømt til døden, mens Oscar Sørensen fikk 15 års tukthus. Den 16. mars 1942 ble fire av dem henrettet på Håøya i Oslofjorden, mens Carl Petter Johansen ble halshugget 5. juni samme år i fangenskap. Oscar Sørensen døde 14. februar 1946 av tuberkulose som han hadde pådratt seg under fangenskapet i Tyskland. 13.08.1941 la de to gymnasiastene Rune Hjartsvein Bruland (Hisøy) og Sverre Råna (AustreMoland) ut fra Utsira i en 19 fots seilersjekte. Begge ble pågrepet av okkupasjonsmakten under båtflukten og skutt i Tyskland i april 1944.

25.08.1941 gikk Søren Brandsnes (Sør-Audnedal), Alf Rasmussen (Sør-Audnedal) og Gerhart Torp (Sør-Audnedal) ombord i motorsnekka «Dronning Maud» på Utvårøy ved Lindesnes. Etter bare 52 timer ankom de Aberdeen i god behold, i en av de raskeste overfartene til Storbritannia med åpen båt under andre verdenskrig. 25.08.1941 dro Ole O. Kristiansen (Øyslebø) og Trygve Meier Paulsen (Øyslebø) ut fra Spangereid med kurs mot England. Båten forsvant sporløst.

Bildet viser fire av de seks som drog over Nordsjøen med «Cathinka 2». Fra venstre Edvard Tallaksen, Birger Fjeldstad, Reidar Keim og Olaf Berge. De to andre stod på baksiden av kameraet (Nodeland fotograferte).

16.08.1941 dro den åpne sjekta «Cathinka 2» ut fra Kristiansand. Om bord var Olaf Berge (Kr.sand), Birger Fjeldstad (Vennesla), Reidar Keim (Kr.sand), Thorleif Nodeland (Kr.sand), Johan Edvard Tallaksen (Kr.sand) og Trygve Aasland (Finsland). De kom frem til Eyemouth 19. august etter flere døgn med dårlig vær.

08.09.1941 la tre marineoffiserer ut fra Skjebstad i Mandal med motorbåten «Tassen». Om bord var Ottar Hay (Mandal), Thomas Kaurin Johansen (Mandal) og Trygve Lind (Mandal). Et tidligere forsøk på å nå Newcastle hadde mislyktes på grunn av dårlig vær. Også denne gangen ble værforholdene vanskelige, men de nådde frem til Amble Harbour (nord for Newcastle) 14. september.

De fire englandsfarerne etter ankomst til Storbritannia (f.v.): ), Nils Lorentz Nilsen, Finn Ariansen, Ernst Engervik og Roy Nielsen.

Vårøy i 1973. Alf Rasmussen, Søren Brandsnes og Gerhart Torp tilbake til utgangspunktet for englandsflukten 32 år tidligere.

11.09.1941 dro den 20 fots store sjekta «VA 77 HH» fra mandalskanten med kurs for England. Om bord var Finn Ariansen (Mandal), Ernst Engervik (Mandal), Nils Lorentz Nilsen (Mandal) og Roy Nielsen (Mandal). Båten FORTS. NESTE SIDE

begynte å lekke utenfor sørlandskysten og de måtte ta seg inn ved Utvår ved Lindesnes. Der drog de båten på land, tettet bunnen med tjære og skjortefiller, og satte på ny kursen for England. Etter vel 2½ døgns kontinuerleg seiling nådde de Blyth den 17. september.

den videre turen over fikk de motorstopp, båten ble fylt med vann, og drivstoffet tok slutt. Men da var de kommet helt Aberdeens innløp, og ble plukket opp av en skotsk tråler. Den 25. september entret de fast grunn med en stor samling kart over tyske militære anlegg på Sørlandet. 26.09.1941 forlot fem mann Søgne i den åpne snekka «Fri». Om bord var Einar Kristiansen (Søgne), Waldemar Lund (Søgne), David Skråvik (Lyngdal), Håkon Arnt Stenmo (Søgne) og Frank Åvik (Mandal). De fikk store problemer underveis med motorhavari, men fikk hjelp gjennom nødhjelpsutstyr som ble droppet fra allierte fly. Den 6. oktober ble de plukket opp av en britisk vaktbåt, og ført inn til Sunderland.

Flekkefjord-skøyta «Viola» er nesten framme ved Montrose i Skottland den 15. september 1941.

13.09.1941 forlot fiskeskøyta «Viola» Spindangerfjorden med 13 flyktninger om bord. Flere av dem var kommet i faresonen etter illegalt arbeid og ønsket å kjempe videre i de allierte styrkene. Om bord var Ole Ingvald Hogstad (Flekkefjord), Olav Skarpenes (Hidra), Trygve Gjestland (Flekkefjord), Arne Gjestland (Flekkefjord), Thorleif Osmundsen (Flekkefjord), Peter W. Dietrichson (Farsund), Hans Jacob Rolfsen Winge (Farsund), Sverre Strømsland (Lista), Gustav Karlsen (Lista), Birger Svein Syvertsen (Farsund), Gabriel Salvesen (Farsund), Tor Pedersen (Farsund) og Tor Hugo van der Hagen (Farsund). Den 15. september ankom de den skotske kystbyen Montrose. Der ble de eskortert til havn av en britisk hjelpekrysser. 22.09.1941 dro en 22 fots tresjekte med fem mann ut fra Randesund. Om bord var styrmann og telegrafist Finn Narvesen (Kr.sand), marineløytnant Finn Frodesen (Arendal), politikonstabel Thorleiv Moe (Kr.sand) og politikonstabel Hans Malvin Syvertsen (Kr.sand). Med i båten var også en femte flyktning som ble syk og satt i land ved Goksheim i Lindesnes. På 68

Den 20-fots store båten som brakte fem kristiansandsungdommer til Berwick i begynnelsen av november 1941.

01.11.1941 dro en motorbåt fra Kristiansand med fem mann om bord. De fem var Tormod Abrahamsen (Kr.sand), Nils Havre (Kr.sand), Sven Brun Moe (Kr.sand), Jan Stumpf (Kr.sand) og Kai Thorsen (Oddernes). Kursen ble satt vestover og de nådde Berwick ved Holy Island 4. november uten altfor store problemer. Dermed var de siste englandsfarerne fra Sørlandet i havn. Har du rettinger eller tilleggsopplysninger til denne oversikten? Ta gjerne kontakt med historielaget gjennom den nye e-posten:

agder@historielagene.no Av Johnny Haugen

Sirdal Historie- og kulturvernlag – årsskrift 2013 – 17. utgåve Årsskriftet til Sirdal Historie- og kulturvernlag er lite i format (A5), men stort på innhald. Laget kombinerer det administrative som medlemsliste, årsrapport og helsing frå leiaren med mykje godt sogestoff i ulike variantar; her er det artiklar, biletspalte, dikt, vise og attgjeving av avisstoff frå langt attende.

Som det sømer seg ein kraftkommune som Sirdal, er det sjølvsagt mykje stoff om kraftutbygging i eit slikt skrift: Utbygginga av Finså kraftverk (ferdigstilt 1963), Kvinen kraftstasjon 1945 til 1968 (det som no heiter Kvinen kraftverk er ein annan stad), Dorgefossutbygginga og ymse bygdekraftverk (småkraftverk). Her vert kjøp og sal av vassrettar og gardar/tomter skildra. Byggjeleiaren m.fl. måtte ha ein stad å bu, må vite. Planar, dammar og nokre tekniske data er med, men det artigaste er nokre kommentarar frå nygdefolket. Eit døme på dette var då ein kar hadde fått beskjed om å legge ned ein trebjelke. Vedkomande meinte at det burde vere to bjelkar. Då det blei spurt om kvifor det låg to bjelkar der, kom svaret snøgt: «Eg totte ikkje den stakkaren kunne liggja der heilt alleina». Mange småkraftverk var i sving på byrjinga av 1900-talet, her ramsar me opp dei kraftverka som er nemnt i artikkelen om bygdekraftverk: Finså, Feed, Nesset, Øksendal, Liland og Stuhaug, Haughom, Josdal, Oftedal, Ådneram og Ovedal kraftverk. Det er interessant lesnad, ettersom det no faktisk er «i tida» att med slike småkraftverk. Årsskriftet har meir som er teke på «tidskornet», mellom anna visa om kommu-

neinndelinga til melodien av Burobengen, dikta av Torkel K. Rostøl. I jubileumsåret 2013 høver det sjølvsagt òg å ha med historia om ein kvinneleg helt som Ingeborg Osmundsdotter Øksendal, eller Ingeborg Los som ho vart kalla. Ho redda ein dampbåt frå forlis i ein fæl storm 28. oktober 1852. Men ho gjorde det utan den lokale losen si velsigning, og dermed FRAMHALD NESTE SIDE

Storbryllaup i Øksendal.

vart ho utstøytt frå tenesta ho hadde på Varnes fyr på Listerlandet. Kvar ho drog rett etter avskjeden, veit me ikkje, men etter to år gifta ho seg med soldaten Reinert Abrahamsen, og dei bygde seg hus på Rasvåg på Hidra. Men familien vart for all ettertid utsett for svært negativt folkesnakk, og ungane vart kalla «losungar» – med klår undertone til dei to dagane Ingeborg hadde vore gjest på skipet ho redda – hjå engelske sjøfolk (alle visste korleis dei oppførte seg…). Det er opprivande å lese artikkelforfattaren sine ord: «Ei heltinne og eit ideal i hovudstadspressa, i leseboka til Nordahl Rolfsen og i England. Fornedra på det grovaste i sitt eige miljø.» Artikkelen om storbryllaup i Øksendal i 1849 er skikkeleg moro å lese, for her får me eit godt innsyn i levemåten og kleda til folk på denne tida. Brurgommen Per A. Berentsen hadde leigd dei tre beste spelemennene – som sjølvsagt var med i brurebåten over Sirdalsvatnet, med ei mengd av båtar etter seg – så folk sat på knattar og haugar alle stader og ville sjå. Tonstad kyrkje var fullsett, og på festen på garden på Øksendal etterpå heldt festen på i 8 70

dagar, for der hadde dei brygd og brent dugeleg. Dans og spel var det natta lang: «springaren», «feiaren», «galoppen» og «mellevitten», russisk masurka, skotsk dans, fingerpolka, hamburgar, brasilsk kangkang osb. Det høyrest unekteleg mykje meir moro ut enn dei bryllaupa som er no til dags… I tillegg til gamle bilete frå slåtten, artiklane Kallenamn, Per Ivarson Ousdal, Slik var det på Tonstad før krigen og Fylkesskulen på Tonstad 1947–48, så er det óg innblikk i korleis krigsåra 1940–45 var i Haughomgrenda og i Tonstad og Øvre Sirdal. Artikkelen om krigsåra i Tonstad og Øvre Sirdal er den lengste artikkelen og har mykje godt stoff – her er alt frå det som fysisk faktisk skjedde, til tankar og meiningar som bygdefolket gjorde seg. Ta kontakt med lagsleiaren Magnar Undheim på magnar.undheim@hotmail.no eller tlf. 46500103, så får du tak dette fine årsskriftet som er rikt illustrert med bilete. Anne Løver

Finsland historielag – årsskrift 2013

Finsland historielag har som det fjerde i rekkja gjeve ut eit interessant årsskrift i 2013, som har utruleg mange flotte småartiklar. Ein god del bilete og stor variasjon i stofftilfanget gjer skriftet lettlese og kjekt å ha for mange generasjonar frametter. På omslaget er det bilete av ein skoten elg på framsida, og eit tømmerlass på baksida – nokså talande aktivitetar for bygda.

Etter ein kort historikk, står det ein informativ artikkel om 24 bureisingsbruk i Finsland og kvar desse var. Straks etter dette kjem forteljinga om bureisingsbruket Heggmyr og minnene frå ein flott oppvekst her. Den populære finslendingen Ånen Spikkeland har fått ein artikkel i årsskriftet, det same har ekteparet Torborg Gudrun og Kristen Leipsland, i tillegg til Guri Grindland, snart 99 år. Som rett skal vere i jubileumsåret for den almenne røysteretten, og då særskilt retten for kvinner til å røyste, er det med glimt frå den politiske deltakinga til kvinnene i Finsland kommune. Gunhild Omsland vart den fyrste kvinnelege representanten i Finsland heradsstyre i 1956, og i 1960 vart Torborg Gudrun Leipsland valt inn, båe for Bondepartiet (Senterpartiet). Artikkelen med minner frå bestemor Johanne Øvland, født Hægland, er eit fint tidsbilete frå slutten av 1800-talet og inn på 1900-talet – då «oppkøyringa» til vedtaket om kvinneleg (og allmenn) røysterett i 1913 skjedde. Fornuftig matstell for 150 år sidan dreier seg mykje om poteter, mjølk, frukt og bær, men òg om kanel og sitron. Det artigaste er ei oppskrift på julekake som står heilt bak, og ikkje minst ord og uttrykk frå Finsland. Her må me nemne nokre av uttrykka:

abakkeleg – ut av leia pripsen – snarsint nenne – lengteleg, sårt beiål – vil rå, vanskeleg i foge – i beit for å få det til sjæbe – vise surt andlet Den gamle ferdselsvegen Nordmannsvegen, som var offentleg ferdselsveg og vart brukt av folk frå heile indre Vest-Agder på 17- og 1800talet, er komen med i skriftet, med både bilete FRAMHALD NESTE SIDE

Alf Helge Vindsland på skitur utanfor Heggmyr. Bilete frå boka

og kart. Det er viktig å ta vare på slike gamle ferdselsårer – og ikkje minst historia til dei. Kuriøst og moro er det difor å lese om veghandsaming i Finsland heradsstyre i 1896,

som har ganske store kontrastar til dagens vegpolitikk og handsaming. Ein kan lett tenkje seg at Finsland er eit «snøhol» om vinteren, og det skulle historia om snø vere eit godt døme på, elles er det mange gode jakthistorier å finne i årsskriftet. Den mest vidgjetne er hoistet til Svein Harald Follerås, som skremde ei elgku ned i kne og fekk plass både i Fevennen, Daily News og VG. Til og med i NRK tok dei med historia, i «Du skal høre mye» med Tore Skoglund. Torkel Berulfsen og Knut Borge hadde kåra dei 10 beste, og hoistet kom på klår 4. plass, med kommentar om at det ikkje var så rart om elgen svima av viss SP-politikaren Follerås la fram SP-politikk… Har du lyst på årsskriftet, ta kontakt med lagsleiaren Svein Harald Follerås på tlf. 97003941. Eller ta kontakt med redaktør Reidar Heivoll på reidar.heivoll@gmail.com. Borghild Løver

Det var godt med fisk i Finsåna for 40–50 år sidan. Her ser me to kvinner som freistar fiskelukka i 1947. Bilete frå boka

Haandbog for Veiofficianter – en norsk veimesters rundreise til Storbritannia og enda lenger anno 1838

Boka er skriven av Hans Seland og nr. 16 i serien av kulturhistoriske rapportar utgjeven av fylkeskonservatoren i VestAgder fylkeskommune. Det handlar sjølvsagt om veg – nærare bestemt om konstituert vegmeister på Agder Georg Daniel Barth Johnson som sommaren 1838 reiste gjennom landa rundt Nordsjøen for å studere moderne veg- og brubygging.

Den hundre dagar lange reisa hans var finansiert av den norske regjeringa og den svensknorske kongen Karl Johan. Då han kom heim, skreiv Johnson reiserapporten «Haandbog for Veiofficianter…» og fekk rapporten prenta året etter. Med eigne erfaringar og referansar til nordisk, tysk, fransk og britisk faglitteratur utvikla Johnson såleis Noregs fyrste lærebok i vegfaget – som visst var naudsynt, Thi i faa Fag findes flere indbilte Kloge end i Veifaget» jfr. Johnson. Nasjonalbiblioteket gjorde i 2012 handboka til Johnson elektronisk tilgjengeleg på internettadressa www.bokhylla.no. Sidan ho er skriven inn med gotiske bokstavar, er det ikkje så mange som er kjent med stoffet. Hans Seland har derimot skrive handboka med latinske bokstavar og har såleis gjort det lett for alle å lese ho. Men før me får Johnsons utgreiingar og vurderingar når det gjeld veg, får me Hans Selands artikkel og vurderingar om Johnson og arbeidet hans. Seland har sjølv jobba i vegvesenet, og har dermed fyrstekunnskap til faget. Frå september 1827 til januar 1842 var Johnson konstituert vegmeister for dei to Agderfylka, og den viktigaste vegen han laga, var Vestlandske hovudveg mellom Lyngdal og Tronåsen/Rogaland. Men han hadde òg teknisk

ansvar for resten av vegnettet, og bygde ut om lag 100 mil andre vegar, i tillegg til å vere rådgjevar i andre amt. Mellom anna vart han innkalla til Nordre- og Søndre Bergenhus Amt for å planleggje ny veg ved Vindhella i Lærdal og i Stalheims-kleivane i Nærøydalen. Han bygde òg mange bruer, til dømes Mandal bru (1836), Fosstveit bru i Tvedestrand (1836), Flekkefjord bru (1839), Vigeland bru i Lindesnes (1839) og ikkje minst den vakre Bakke bru i Flekkefjord (1844). Sistnemnde vart den fyrste store hengjebrua i Noreg og heile Norden. Reiserapporten og læreboka til Johnson gjev eit interessant innblikk i kva dei meinte var dei beste metodane for veg- og brubygging i Noreg kring 1840. Seland evnar å setje dette inn i ein norsk og europeisk samanhang i sin 42 sider lange artikkel, og gjer heile boka leseverdig. For å kome gjennom «handboka» til Johnson må ein vere mykje over gjennomsnittleg interessert i veg og vegdetaljar. Men vakre og gode illustrasjonar veg opp for noko av detaljrikFRAMHALD NESTE SIDE

domen Johnson lirer av seg. Likevel er det nok språket som er den største bøygen, i og med at slik gamal skrivemåte fortonar seg som reine, skjære dansken. Seland har gjort eit vesentleg kjeldearbeid, her kan nemnast at han har lese breva Johnson sende heim frå hundredagarsturen sin, og at Johnson faktisk såg dronning Victoria i London den korte tida han var der. Verdt å merkje seg er det òg at Johnson tok utgangspunkt i det juridiske kravet til skysslova om at ein skysshest skulle vere i stand til å trekkje ei vogn med tre tønner bygg til neste skysskifte. Dette i sterk kontrast til dagens transportøkonomiske prinsipp. Boka er gjeven ut på Commentum Forlag. Borghild Løver

Ein mektig vegmur i Vestlandske hovudveg i Tronåsen i Flekkefjord. Foto: Hans Seland - Illustrasjon frå boka

Mandal bru som Johnson bygde i 1836 blei øydelagt under ein flaum i 1864. 7474

Bilete frå boka

Notto Fipp

– mannen som blei landskjend gjennom å gå

I 1930 gav kappgjengaren Notto Fipp (1885-1931) frå Hornnes ut boka «Sult, melk og bananer». Boka omhandlar ein fottur som han gjennomførte mellom Kristiansand og Oslo (og tilbake) sommaren 1929. I dei påfølgjande åra gjennomførte han ytterlegare to langturar, noko som gjorde han til ein folkekjær og landskjend person.

Men då han noko seinare blei påkøyrd av ein bil og bokstavleg talt forsvann ut av historia, var det lite som tala for at han igjen skulle finne vegen til avisspaltene. Likefullt; i 2010 blei han igjen aktuell då forfattar Lars Saabye Christensen nytta han som ein av hovudpersonane i boka si «Bernhard Hvals forsnakkelser». Så kven var denne kappgjengaren som fanga Saabye Christensen si interesse nærmare 80 år etter sitt siste vågestykke?

Notto Senum, alias Notto Fipp, klar til avreise frå Kristiansand 26. juli 1929, iført blådress, lilla skjorte og stråhatt. Under armen ei pakke med klesskift og i handa ein paraply. I lomma eit stykke skråtobakk. Foto frå «Sult, melk og bananer».

Oppvekst og bakgrunn

Notto Fipp eller Notto Tellefsen Senum som han eigentleg heitte, blei fødd på Senum i Hornnes 24. september 1885. I yngre år budde han på Evje saman med foreldra og to brør, men drog til sjøs etter konfirmasjonen. På Statsarkivet i Kristiansand har arkivar Oddleif Lian funne ut at han drog ut med barken «Veritas» vesle julaftan i 1901. Skuta skulle til Vestindia. Den unge eventyraren prøvde å stikke av då skipet kom til Cuba, men blei ført om bord att til ein omgang juling! I hamnebyen Bremen lukkast han med å kome seg bort frå skuta. Der levde han som vagabond i to månader før han fekk seg ny hyre på ein Arendalsbåt.

Born to run

Etter nokre utrivelege år til sjøs, steig han i land i Amerika i 1904. Her byrja han å vandre frå by til by, og tok seg arbeid der det passa seg. Var det ikkje arbeid å få, drog han berre vidare, ofte som gratispassasjer på godstog.

I Michigan fekk han sjå sirkuset «Cale Brothers» i aksjon – og han ville straks bli sirkusartist! I staden enda han opp som stallgut. Då han omsider våga seg ut på tur med ein sirkushest, fekk han seg ei bot så stor at han knapt hadde noko att av lønna. I Chicago fekk han seg ein ny jobb på eit meieri. Der kom han over ein artikkel om sunt FRAMHALD NESTE SIDE

Notto Fipp (markert med ring) arbeidde i gruva på Evje i 1929. Her er han saman med arbeidskollegaer i smeltehytta. Foto utlånt av Alf Georg Kjetså, Hornnes

levesett. Artikkelen gjekk ut på at han skulle leve som vegetarianar med lite kjøt, mykje grønsaker og frukt (særleg banan) og mjølk. Dessutan var det viktig å halde seg unna medisinar, mosjonere jamleg og gjennomføre svoltekurar. Denne livsfilosofien heldt han seg sidan til. Det er uvisst kor lenge han oppheldt seg «over there», men han var i alle fall tilbake i heimbygda i 1922 då han overtok delar av farsgarden på Senum i sørenden av Byglandsfjord.

Kristiansand-Oslo tur-retur

Etter heimkomsten til Noreg gjekk Notto ein del arbeidslaus, men tok nokre småjobbar i Kristiansand og i gruva på Evje. Truleg var det dette som gjorde at han sommaren 1929 oppsøkte redaksjonslokalet til Fædrelandsvennen, og fortalde at han ville gå til fots frå 76

Kristiansand til Oslo – utan å innta føde på turen. Redaksjonen trudde vel at mannen var galen, men utstyrte han med brevpapir og frankerte konvoluttar, i tilfelle han kunne sende nokre reisebrev undervegs. Fredag føremiddag 26. juli 1929 starta han turen frå Kristiansand, iført blådress, lilla skjorte og stråhatt. Under armen hadde han ei pakke med klesskift og i handa ein paraply. I lomma eit stykke skråtobakk. Ingen tilskodarar såg starten på turen. – «Første dag. Akk og ve, det er ikke bare moro å reise som turist, iallfall ikke på en tom mave», skreiv Notto i sitt første reisebrev. Den gongen var det ikkje berre å følgje skiltinga til hovudstaden. For han gjekk seg vill fleire gonger. Han rota seg mellom anna ned til Tvedestrand, kom på villstrå i Vegårshei og tok feil retning ved Skien. Og overnattinga var så som så: høyløer, vegkanten – ja, endåtil i fyllearresten!

Notto Fipp blir berømt!

I følgje Einar Jensen sin bok «Notto Fipp. En merkelig livsskjebne» (1932), såg vandraren ikkje ut da han etter 13 dagars slit kom til hovudstaden den 8. august. Mest av alt likna han på eit fugleskremsel med stråhatten og «gepekket» som dingla på ryggen. Men reisebreva til Fipp hadde tydelegvis treft lesarane, for jublande folkemassar i Oslo tok imot han som ein folkehelt. Undervegs på turen hadde han teke av seg 13 kg, og han hadde difor tenkt å ta båten tilbake. Men på vegen inn blei han kjend med ein annan vegetarianar, doktor Hans Jakob Røgler. Han hadde det same året vore sentral i skipinga av eit landsforbund av vegetarianarar og såg det som ein propagandagevinst å følgje Fipp. Dei blei samde om å slå følgje tilbake til Sørlandet, Notto til fots og Røgler på sykkel. Denne gongen skulle Fipp få lov til å ete, men berre bananer. Dette gav han tilnamnet «Bananen», i tillegg til det sjølvtitulerte Fipp (eller «Fippen») etter fippskjegget hans. Tilbaketuren starta 10. september og 14. september kom han inn på Torget i Kristiansand. Der blei han hylla av 6000 frammøtte med jubelbrus og korpsmusikk. Då hadde han berre brukt fire døgn og ni timar på vel 40 mil.

Nye turar

Denne fysiske utfordringa gav tydelegvis meirsmak. I 1930 gjekk han ein ny langtur, denne gongen strekninga Oslo-Trondheim (54 mil). Turen gjekk unna på rekordraske fem døgn og 22 timar, godt hjulpen av bananar, mjølk og dr. Røgler på sykkel. Denne «styrkeprøva» er sidan blitt til ei årviss tevling på sykkel (men motsett veg av Notto sitt løp), og har gjeve Fipp tittelen «kappgangens far».

Rekorder Trondheim–Oslo til fots

Måldato 25. juli 1930 Juni 1932 Juli 1933 24. aug. 1933 31. aug. 1933 Aug. 1935 17. juli 1936 17. juni 1937 22. juni 1989

Rekordsetter Notto Fipp Sverre Sørhus Isak Warvik Ingeb. Sneve Johan Støa Isak Warvik Johan Støa Isak Warvik T. Rekkebo

Tid 5 døgn 22 timer 5 døgn 20 timer 5 døgn 11 timer 5 døgn 5 timer 46 min. 4 døgn 21 timer 3 min. 4 døgn 12 timer 4 døgn 7 timer 47 min. 4 døgn 1 time 59 min. 3 døgn 8 timer 15 min.

Men han gav seg ikkje med dette. Sommaren 1931 kappgjekk han mot den 24 år gamle dansken Sigurd Bernt på strekninga København–Oslo. Dansken var i motsetnad FRAMHALD NESTE SIDE

Notto Fipp i litteraturen Notto Fipp: «Sult, melk og bananer» (1930), Einar Jensen (pseudonym Einar Jodd): «Notto Fipp. En merkelig livsskjebne» (1932) og Lars Saabye Christensen: «Bernhard Hvals forsnakkelser» (2010).

fått seg ein lei fotskade. Men sjølv om Notto Fipp blei teken vel imot i Oslo, var han skuffa over å ha tapt «nasjonskampen» mellom Noreg og Danmark.

Landevegen blei banen

Det må ha vore skjebnens ironi at Notto Fipp som hadde lagt bak seg tusenvis av kilometer i og utanfor Noreg, skulle møte sin eigen lagnad langs landevegen i heimbygda. Natt til 11. oktober 1931 var han på veg heim til Senum frå ein kompefest på Grendi i Bygland. Nokre kjenningar kom forbi i bil og spurde om han trong skyss. Rett bak kom ein annan bil som måtte svinge unna for å unngå kollisjon, og Notto blei påkøyrd. Han blei hardt skadd og døydde 14. oktober, berre 46 år gamal. I ettertid er det blitt fortald at den påfølgjande gravferda i Hornnes skal ha vore den største til då i bygda. Heile dalen flagga, og var takksame for at han hadde sett landsdelen på kartet. Men at Notto Fipp 80 år etter siste vågestykke igjen skulle fange interessa til norske lesarar gjennom ei skjønnlitterær bok, var det vel neppe nokon i samtida som hadde tenkt seg. Notto Fipp og følgjesvenen Hans Jakob Røgler (med sykkel) fotografert i Trondheim 25. juli 1930. Da hadde dei brukt 5 døgn og 22 timer på strekningen Oslo–Trondheim som var nærmare 55 mil på denne tida. Foto utlånt av Alf Georg Kjetså, Hornnes

til Notto både rund og utrent, og nytta øl, røyk og biff undervegs. Han blei difor kalla «Biffen», på folkemunne ein dyst mellom den norske «Bananen» og den danske «Biffen». Men mot alle odds kom dansken i mål 45 minutt før Notto. Truleg skyldes dette at kappgjengaren frå Noreg var 20 år eldre enn sin danske konkurrent, og i tillegg hadde han

Johnny Haugen

Nokre sekundærkjelder i utval:

Lars Saabye Christensen: «Bernhard Hvals forsnakkelser». Oslo: Cappelen Damm, 2010. Notto Fipp: «Sult, melk og bananer». Oslo: Eget Forlag, 1930. Einar Jensen (alias Einar Jodd): «Notto Fipp. En merkelig livsskjebne». Oslo: Folkelesningsforlaget, 1932 Oddleif Lian: «Den originale Notto Fipp», Statsarkivet i Kristiansand. Eva Haugen Sørgaard: «Notto Fipp» i Arnstein, Evje og Hornnes Sogelag, 2010. På 1930-talet blei Notto Fipp så kjent at han fann vegen inn i reknebøker i skuleverket, til dømes i «Repetisjonsopgaver til Byfolkeskolens regnebok, 6. skoleår» (1934).

Fast spalte i Egde: STEDSNAVN VED FINN ISAKSEN:

Hvordan oppstår «pompøse» stedsnavn? «Pompøse navn lokker kjøpere», het det i overskriften i Aftenposten og Bergens Tidende for en tid tilbake. Og det fortsatte: «Amfi, Panorama, Park, Horisont, Terrasse, Gård. Ordene stammer fra boligprosjekter i Bergen. Men biter kjøperne på de storslåtte uttrykkene?» Eller et lite knippe fra Kristiansandsområdet – her med «fornavn»: Solsiden Bopark, Vennesla Kvarter, Tangen Ytterst, Amalienborg Aveny, Gurines Hage, Kirstens Park. For ikke å snakke om det svært så kreative Q42. Om det biter på kjøperne skal vi la ligge her. Kanskje skal vi heller ikke la oss ergre over at det er store forbokstaver i hvert ord i de kreative prosjektnavnene. Skjønt etter vanlig norsk regelverk er det ikke. Snarere et tydelig tegn på at det ikke er offentlige prosjektnavn, men typisk for privat virksomhet. Mer interessant er selve «fornavnet» i prosjektnavnet, det som kanskje er – eller kan bli – et stedsnavn. Og utvilsomt fins det mer kreative og misvisende navn enn de få som er nevnt fra Kristiansand, hvor flere av dem utvilsomt har en historisk tilknytning på en eller annen måte. Likevel; når mange nok bruker dem lenge nok, er det blitt stedsnavn av alle sammen! For slik har den absolutte majoritet av våre stedsnavn oppstått. Og dette er hovedregelen selv om det ikke direkte fremgår av lov om stadnamn. Flere spørsmål bør da melde seg. Er det riktig at tilfeldige utbyggere skal styre navnsetting på viktige steder og objekter i kommunene, hovedsaklig kreert med tanke på markedsføring av prosjektene? Bør ikke kultur- og/eller adressemyndigheten i kommunene involveres i dette? For ikke å snakke om; hvor er historielagene? Skulle ikke disse i særdeleshet arbeide for at gamle, historiske navn ikke bare blir tatt vare på, men kommer i aktiv bruk som det så vakkert

heter i stedsnavnlovens formålsparagraf? Rett nok heter det i lovens § 5 at «Kommunen gjer vedtak om skrivemåten av offisiell adresse og av namn på tettstader, grender, kommunale gater, vegar, torg, bydelar, bustadfelt, anlegg o.l. Fylkeskommunen gjer vedtak om skrivemåten av namn på fylkeskommunale anlegg o.l.» I dette ligger også at kommune og fylkeskommune selv kan velge navn for disse objektene, altså selv skape nye stedsnavn. Ja, det er sågar slått fast fra Kulturdepartementet at kommunene selv kan fastsette navn på naturobjekter som måtte mangle navn. Faren er bare at selv om kommunene med all sin visdom gir gode adressenavn (veinavn) knyttet til disse nye utbyggingsprosjektene, kan disse pompøse prosjektnavnene fortsatt leve og være i aktiv bruk. Sågar med fare for misforståelser i en kritisk situasjon. Eller de kan etter hvert komme til å inngå som en del av den offisielle veiadressen (som adressetilleggsnavn). Det siste burde tilsi at det bør være en viss refleksjon omkring valg av disse navnene. En helt annen utfordring (for historielagene?) kan lettest vises med et eksempel. I Kristiansand fins den forholdsvis nye Søm kirke. Rett nok plassert på gnr 60, Liene ev. Liane, men det var antakelig ikke så kjent navn at det var ønskelig å benytte. Skjønt Søm er gårdsnavnet til gnr 58 som befinner seg 1,5–2 km unna. Saken var bare at det ikke fantes et representativt navn for det geografiske området denne kirka var ment å skulle dekke. Historielaget var i harnisk over navnevalget. Etter som utbyggingen fortsetter i kommunene, er det utvilsomt behov for komponering av nye navn. Om ikke historielagene tar ansvar, kan vi bare frykte for hva resultatene kan bli. Finn Isaksen

RETURADRESSE: Agder Historielag Postboks 136, 4662 Kristiansand

Verv ein ny abonnent ✂ – Klypp ut – ✂

Årskontingent kr. 250,Ny abonnent: Namn:

...................................................................................................

Adresse:

................................................................................................

Postnr.:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stad: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Den nye abonnenten får tilsendt årsskriftet til Agder Historielag, medlemsbladet Egde og prisliste, i tillegg til informasjon om laget og innbetalingsblankett.

Den som vervar ein ny abonnent kan velje eitt av skrifta under som vervepremie (kryss av): ■ Tingbok for Vestre Råbyggelag 1686 ■ Eit årsskrift etter eige val (nokre er utselde, sjå prisliste) ■ Odelsmanntalet 1624 (kjeldeskrift) ■ Kristiansand bytingsprotokoll nr. 1, 1670 ■ Mandal tingbok nr. 1-2, 1677 og 1684 (i ei bok) ■ Stortingsmann Ole Fuglestvedt. ■ Verv 3 nye abonnentar og få eitt eks. av Agdersoga (Agders Historie)

Verva av: Namn:

...................................................................................................

Adresse: Postnr.:

ISSN

................................................................................................

....................

0333-4082

Stad:

.......................................................................

SEND KUPONGEN TIL: AGDER HISTORIELAG POSTBOKS 136 4662 KRISTIANSAND