Egde nr 1 2015 by Grafisk Partner

egde Nr. 1 - 2015 - 39. 책rgang

Merk v책r nye heimeside www.historielagene.no/Agder og nye e-postadresse agder@historielagene.no

egde

Opplag: 1350

Besøksadresse etter avtale: Bentsens hus, Kronprinsensgt. 59, Kristiansand Postadresse: Postboks 136, 4662 Kr.sand Telefon: 38 02 61 05

E-post: agder@historielagene.no

Heimeside: www.historielagene.no/agder Ansvarleg redaktør: Borghild Løver Tlf. 97 06 44 85 Fagansvarleg: Johnny Haugen jhaugen@agder.no Stoffet til Egde er levert av: Anna Helle Nilsen Jostein Vestøl Beint Foss Borghild Løver Anne Løver Finn Isaksen Johnny Haugen Olaf Moen

Grafisk tilretteleggjing og produksjon:

GRAFISK PARTNER Henrik Wergelands gt. 50B Pb. 384, 4664 Kristiansand Tlf. 38 02 19 12 E-brev: post@gpartner.no Framsidebilete: Fra Josef Terbovens beøk på Sørlandet i juni 1942.

Innhald

Leedren har ordet ........................................................

Kristiansands historie fortalt for barn og unge (2015)......

Skrivaren har ordet...................................................... Eilert Sundt – Norges første sosiolog............................. Pølsemaskinen på Sørlandet – Da tyskerne skulle hjem ...

Hvorfor er vi ikke ferdig med krigen? – Agderseminaret 2015 ............................................... Bygdebok for Hidra herred ...........................................

Agder Historielags tur til Sokndal, Stavanger og Haugalandet ..........................................................

Årsmelding 2014 for Agder Historielag...........................

12 21

Digitalisering av lokalhistorie i Vest-Agder......................

Rettingar til jubileumsboka ..........................................

Agder Historielag – rekneskap 2014 ..............................

Revisjonsberetning .....................................................

Budsjett for Agder Historielag 2015...............................

Gjerstad Historielags kulturkveld 2014 ..........................

Årsmøteprotokoll 2015 for Agder Historielag .................. Setesdal Sogelags årsskrift 2015: Setesdal og Setesdøler

Sedsnavnspalta: Og det ble lov å skrive Wiigh................

42 46

Suksess-seminar ........................................................

Kulturminnedag og ope hus i Bentsens hus sundag 20. september kl. 13–15 ..................................

Fotospalta: Da Josef Terboven og Reichskommisariatet besøkte Sørlandet.......................................................

Høvåg – Gårds- og slektshistorie ..................................

Fantastisk jubileumsbok...............................................

Dei gav oss ein arv Årbok nr. 14 2014 frå Austre Moland historielag .............

Historielagweb............................................................

Høvåg Gårds- og slektshistorie – band 1 ......................

Jubileumsturen...........................................................

Greipstad 1913–1963 – 50 år som egen kommune .........

Jubileumsfest i 100 .....................................................

På sporet av Ivar Aasen ..............................................

Etterlysning ............................................................... Temamøte på Rysstad sundag 11. oktober .....................

Lederen har ordet

en hundreåring verdig, det samme kan sies om jubileumsboka vår. Den har blitt et bokverk helt uten sidestykke, spekket med detaljer, men også med klare linjer i lagets historie – og det lokalhistoriske arbeidet i landsdelen på et generelt plan. Ved å engasjere en forfatter utenom laget var det mulig å få distanse nok til å beskrive lagshistoria både på godt og vondt. For det har ikke alltid vært stillestående diskusjoner i laget. Det skal vi være glade for – engasjement er alltid mye mer verdifullt enn likegyldighet. Fra 1970-årene har Agder Historielag arbeidet aktivt for å stifte og revitalisere lokale historielag, og har inntatt en koordinerende rolle overfor aktiviteten på grunnplanet.

Historie er mote som aldri før. Dette ser vi ikke minst på Sommerbåten, fjernsynsprogrammet som går på NRK, som ofte har verter som gjerne tar med en lokalhistorisk spesialitet. For Mandal by blei det smoi, et eget, nærmest uforståelig språk. I Farsund kom sjørøverutkledde folk innom, sjølsagt med henblikk på kapervirksomheta byen hadde tidligere. Historieinteressa bare øker og øker; det blir stadig flere historielag og flere privatpersoner som gransker slektshistorie for eksempel. Det er ingenting som gleder en historieentusiast mer enn det. Agder Historielag er et lag som har greid å ta med seg historia fra mer enn 100 år tilbake – og holde på den og fornye den – og være like vital og levende som lag fremdeles. Jubileumsfesten i Kristiansand i november var

Av interesse ellers: Agder Historielag deltok med 8 delegater på landsmøtet i Bø i Telemark sist i mai. Forslaget som ble vedtatt på vårt fylkesårsmøte på Landeskogen fikk dessverre ikke flertall. Setesdal Sogelag er et av våre nyeste lag som sammen med Agder Historielag skal arrangere temamøte på Rysstad i høst. Det gleder jeg meg til – Setesdal er en spesiell plass som det er hyggelig å komme til. Det syntes også Ivar Aasen, jfr. artikkelen til Johnny Haugen om han bak i bladet. Publikasjoner av alt av historie er og blir ei kjernesak for Agder Historielag, selv om andre aktiviteter slik som turer kan være vel så viktig for noen. Sikkert er det i alle fall at jubileumsboka gir inspirasjon til å se framover og fortsatt arbeide for den lokale fortida. God historiehøst! Hilsen Beint» Beint Foss styreleder Agder Historielag

Skrivaren har ordet

Me må minne om det faktum at me har ny e-postadresse agder@historielagene.no og ny heimeside: www.historielagene.no/Agder På årsmøtet på Landeskogen i vår synte me fram heimesida ved hjelp av prosjektor. Lokallaga kan lett få seg ei eiga heimeside, sjå informasjonen frå vår dataansvarlege, Helge Stahl, på side 76–77. Jubileumsboka vart endeleg ferdig i mai i vår, med lansering 20. mai. Den har kosta oss ein del hundre tusen, og utgjer difor både i sidetal og arbeid like mykje som to årsskrift, altså

2014 og 2015. Det vil seie at neste årsskrift kjem i 2016. Det kostar ein god del tusen å sende ut EGDE til kvar abonnent, såpass at me har gått inn for å levere dei to samla, altså jubileumsboka og EGDE. Det førte til at folk måtte vente noko på jubileumsboka, men me vonar kvaliteten og innhaldet veg opp for dette. På årsmøtet på Landeskogen i vår hadde me med ein del kartotekkasser med register laga av folk i Agder Historielag – både på betalt basis og på dugnad – som Statsarkivet ikkje lenger fann plass til. Agder Historielag har heller ikkje plass til dette – Bentsens hus er allereie «sprengt» når det gjeld lagringsplass av ymse slag til alle brukarane. Løysinga var dermed å gje dette ut til historielaga slik at dei fekk gjort seg nytte av kartoteket og gjerne synt det fram. Nokon hadde høyrt at me skulle kaste kartoteka. Det har sjølvsagt aldri vore meininga, men dersom det ikkje er historielag på staden som kartoteket omfattar, så er kommunen ein god mottakar av dette. Kartoteka er forarbeidet til bygdebøkene og difor absolutt verdfulle å ta vare på. Nok ein gong har me mange bokomtaler som må vente til neste EGDE – me har rett og slett veldig mykje stoff denne gongen. Så er det heller ikkje alltid så greitt å skrive få sider når ein har mykje ein tykkjer bør nemnast. I eit blad som EGDE har me som regel ei liberal line når det gjeld artiklane. Her må me nytte høvet til å takke Johnny Haugen for sin store innsats ved mange artiklar i bladet. Ha ei ordentleg triveleg tid med dyrking av sogeinteressa – sjåast til hausten på tur til Sta vanger/Haugalandet, på temamøtet i Setesdal eller på Agderseminaret i Kristiansand! Borghild Løver skrivar

www.historielagene.no/Agder

Kristiansands historie fortalt for barn og unge (2015) Inger Johanne og Knut Mæsel:

Heimstadlære var tidlegare eit fag i norsk skule for å gje elevane kunnskap om eigen heimstad. I dag er dette faget for lengst blitt historie og undervisningsfokuset ligg meir mot det nasjonale og internasjonale.

Denne våren har imidletid lærarekteparet Knut og Inger Johanne Mæsel i Kristiansand blåst nytt liv i den gamle sjangeren. I mars gav dei ut læreboka Kristiansands historie fortalt for barn og unge – ei moderne utgåve av heimstadlære for Kristiansand og omegn.

Bakgrunn

Forfattarane Inger Johanne og Knut Mæsel har saman med historikar Jan Henrik Munksgaard vore sentrale premissleverandørar for Kristiansands byhistorie i mange år. Mest kjend er dei nok for «rusleturbøkene», der dei bokstaveleg talt har rusla frå gate til gate i Kristiansand, og nedteikna historisk stoff frå både nyare og eldre tid. Dette arbeidet har så langt resultert i 12 flotte bøker, og nye bøker er venta i åra som kjem. Innhaldet i desse bøkene har naturleg nok vore mest retta mot eit vakse publikum. Difor er det svært interessant at forfattarane nå har nytta den same kunnskapen om Kristiansand til å skrive ei bok for eit yngre publikum. Det er tross alt dagens unge som skal vere med på å forme samfunnsutviklinga frametter.

Våren 2015 gav Knut og Inger Johanne Mæsel i Kristiansand ut læreboka Kristiansands historie fortalt for barn og unge.

Avgrensing

Når ein skriv ei bok for barn og unge, så må ein forenkle. Og ein kan ikkje ta med alt. Denne balansegongen har forfattarane klart godt. Kanskje er endå til bokas 140 sider i overkant for dei aller yngste, men her er ikkje noko fasitsvar. I læreboka er det også klart at forfattarane har fokusert mest på gamle Kristiansand by fram til ca. 1990 (med nokre unntak). Ein finn difor lite om personar og hendingar i dei gamle nabokommunane Oddernes, Randesund FRAMHALD NESTE SIDE

Forfattarane Knut og Inger Johanne Mæsel har skrive ei viktig historiebok for barn og unge i Kristiansand.

og Tveit, som alle blei ein del av storkommunen Kristiansand i 1965. Spørsmålet er om ikkje bokas tittel heller burde ha vore «Kristiansand bys historie fortalt for barn og unge»?

Innhald

Læreboka startar pedagogisk nok med etableringa av Kristiansand i 1641 og opphavet til bynamnet. Så følgjer nokre kapittel om etablering av Kvadraturen, folketalsutvekling, festningsverk, kyrkjer, skular, kommunikasjonar (vegar, bruer, jernbane, båtar, flyplass etc.), tryggleik (politi og brannvesen) og elektrifisering av byen. Alt dette er bra. Men under omtalen av industri- og næringsverksemder blir det litt for tynt. Her har forfattarane ikkje tatt med dei sentrale industriområda i Vågsbygd, på Rige, på Dalane, Mosby eller i Sørlandsparken. Her er det nok å nemne verksemder som Falconbridge, Fiskaa Verk, Lumber, Christianssands Bryggeri (CB), Hennig-Olsen (is) eller Dyreparken (med sjimpansen Julius og Kaptein Sabeltann), 6

sistnemnde ofte synonymt med sol, sommar og Sørlandet. Årsaka til dette er nok (igjen) at forfattarane har hatt mest fokus på Kristiansand by og kvadraturen, og mindre på Oddernes (inkl. Vågsbygd og Mosby), Randesund og Tveit, som altså i dag er ein del av storkommunen Kristiansand. Dette kunne ein altså ha løyst med å avgrense læreboka til Kristiansand by, men då ville ein samstundes ha «mista» omtalen av Kjevik flyplass som ligg i tidlegare Tveit kommune. Altså inga «quick fix» på dette området. Når ein først skal vere pirkete, så kunne vel omtalen av kjende kristiansandarar også ha omfatta Kirsten Flagstad (sangerinne), Kjell Nupen (kunstnar), Jens Bjørneboe (forfattar) eller sentrale «institusjonar» som Quart-festivalen (musikk), Terrengkarusselen (idrett) eller Statsarkivet på Gimlekollen (arkiv/museum). Men ein plass må ein sette punktum, og det har forfattarane stort sett meistra godt.

Vurdering

Trass i nokre få innvendingar er dette blitt ei

flott bok. Her finn ein godt språk og korte tekstar, supplert med både pedagogiske illustrasjonar, fotografiar og hjelpespørsmål. Saman med ein medfølgjande DVD (sjå nedanfor) er innhaldet lett tilgjengeleg for eit ungt publikum. Ja, sjølv underteikna (som slett ikkje er ung lenger), har lært mykje om Kristiansand gjennom dei 140 sidene. Til tider har eg reint ut fryda meg over dei små detaljane som forfattarane har krydra boksidene med. Det er lett å sjå at dei har lagt mykje omtanke og arbeid i bokverket.

Denne læreboka vil i åra som kjem bli ei viktig kjelde til inspirasjon og kunnskap for barne- og ungdomsskuleelevar i Kristiansand. For lærarane er boka ein nyttig arbeidsreiskap når dei skal ta elevane med på eigne «rusleturar» i og rundt Kvadraturen. Med denne læreboka har Inger Johanne og Knut Mæsel klart å blåse nytt liv i den gamle faget heimstadlære – til inspirasjon for andre kommunar i og utanfor Agder. Godt gjort! Av Johnny Haugen

Rusletur på DVD

Som ein del av undervisningskonseptet med «Rusleturer i skolen», har Knut Mæsel sett saman ein undervisnings-DVD som omhandlar angrepet på Kristiansand den 9. april 1940. I vel 45 minutt (pedagogisk nok ein skuletime) følgjer me Mæsel mens han underviser elever frå Grim Skole på Odderøya. For dei som ikkje har dvd-spelar, så ligg undervisningstimen også ute på youtube.com (søkeord: «Da krigen kom til Kristiansand»).

Nesten halve Kristiansand brann ned under den store bybrannen i 1892. Etterpå blei det innførd murtvang. Slik oppstod murbyen Kristiansand. 7

Eilert Sundt – Norges første sosiolog rundt i Norge og undersøkte mangt og mye. På mange vis liknet han på språkrøkterne Ivar Aasen og Knud Knudsen, der de reiste land og strand rundt fra midten av 1800-tallet. Resultatet av disse reisene publiserte Sundt gjennom bøker og artikler. Fra 1848 mottok han statsstipend, men da denne pengehjelpen tok slutt i 1868-69, ble han sokneprest i Eidsvoll. Der var han fram til sin død i 1875.

Sitt barndoms Agder

De mest kjente bokutgivelsene til Sundt er nok Beretning om Fante- eller Landstrygerfolket i Norge (1850), Om sædelighetstilstanden i Norge (tre beretninger 1857, 1864, 1866) og

Portrett av Eilert Sundt (1817–1875). Malt av Knut Bergslien i 1890.

Eilert Sundt (1817-1875) regnes som grunnleggeren av faget sosiologi i Norge. Han var ekte sørlending, født i Farsund i 1817, en av 13 søsken, der bare 9 vokste opp. Han gikk latinskolen i Stavanger, ble student i 1836 og cand. theol i 1846. I hovedstaden fikk Sundt mange venner og bekjente, bl.a. Henrik Wergeland.

Reiste mye

Blant Sundts mange gjøremål i studietiden var å ha søndagsskole for landstrykere og andre farende og fattige folk. Dette vakte hans interesse for hvordan leveforholdene egentlig var i Norge. I mange år drog han, mest til fots, 8

Boka «Om Husfliden i Norge. Til Arbeidets Ære og Arbeidssomhedens Pris» kom ut i 1867 og omtaler husflidsarbeid (heimearbeid) fra Agder.

Om giftermål i Norge (1866). I vår sammenheng skal vi se nærmere på den mindre kjente Om Husfliden i Norge. Til Arbeidets Ære og Arbeidssomhedens Pris (1867). Sundt interesserte seg nemlig også for hva folk sysselsatte seg med, utenom det daglige strev. Så hva fant han ut om husflidsarbeidet på Agder?

Setesdølene hos Sundt

Som andre folkelivsgranskere på 1800-tallet fant Sundt veien oppover til Setesdal. Der mente han at «De bor og lever som i oldtiden». Særlig unge menn - kanskje overraskende – fikk passet påskrevet for sin «latskap» vinterstid (sitat): «Men det mærkeligste var dog, hvad jeg måtte høre om hele egnens og da fornemmelig om selve Sætersdalens mange løskarle, og disse gjaldt derfor mine ivrigste spørgsmåle og mine flittigste overveielser under besøget i Sætersdalen. Istedetfor at tage års-tjeneste, fortalte man, ere gutterne løskarle, arbeide for folk om sommeren, men fortære fortjenesten om vinteren, så de om våren ere lige nær.»

«Hvad bestiller de så om vinteren?» måtte jeg naturligvis spørge. «Ingenting.» «De må da gjøre noget, veed jeg?» «Bogstavelig ingen ting.» «Ja, men hvad gjør så den, som ingenting gjør? Hvad er det at gjøre ingenting? Hvad i al verden fordriver det menneske tiden med, som ikke har noget at fordrive tiden med, og det en hel vinter?» «Han - sover, sidder så med piben foran ilden, går derefter en tour ind til naboens og sidder der en stund.» «Skal virkelig dette være den hele forklaring?» «Ja, det kan vel være, at en og anden skjærer ud en kunstig træske til gjenten i huset, eller han tager sin tour på ski og nu og da sætter snarer for ryperne. Men den meste bedrift bliver nok at fare ude om netterne og besøge pigerne, og sommetider flokke de sig sammen og stryge gjennem bygden med støi og råb, som om der var brand.» FORTS. NESTE SIDE

Eilert Sundt var kritisk til den manglende gründervirksomheten han fant i Setesdal på 1860tallet. Senere ble dette bedre og på dette bildet fra tidlig 1900-tallet ser vi hele familien i sving.

«Søgnebåden» (utviklet av Jens Leire)...

Sundt strever med å gi en god forklaring på denne manglende tiltakslysten. Han trøster seg med at setesdølene i alle fall er gode kultur- og tradisjonsbærere, og de bruker mye tid på folkeviseleik, felespill, stev og fortelling. Dessuten jobber de hardt i slåtten om sommeren.

Sundt besøker andre bygder

Men Sundt besøkte også andre bygder på Agder. I husflidboka forteller han om Kvås ved Lyngdal der de har snekret trestoler og driver med annet trearbeid for salg. Lenger opp i dalføret (Hægebostad) har de spesialisert seg på å lage fine lommebøker av skinn og lær, garvet i bygda. I bygda Åseral finner han derimot mye fattigdom, og under slike kår er det vanskelig å skape overskudd. Nærmere kysten var det lettere å drive med husflid til alle årstider. Fra Holum forteller 10

Sundt at det har vært avholdt en utstilling med diverse husflidsarbeider. Både menn og kvinner bruker tiden på forskjellig håndarbeid, blant annet veving av mer kunstnerisk slag. Han legger også merke til at i Holum har de tatt i bruk treskemaskiner, som sparer mye tid i arbeidet med kornet. I kystbygder som Søgne finner Sundt naturlig nok båtbygging (hele 42 båtbyggerier), basttaufletting og produksjon av fiskeredskaper. Ellers nevner han at kvinnene er spesielt flinke til å spinne og veve til hjemmebruk, og at de trolig er inspirert av moten i Christianssand. I Nedenes amt nevner han ikke så mange bygder ved navn, men mener at Holt kan tjene som en fellesnevner for dem. I møte med kirkesanger Feragen får han en utførlig beskrivelse av ulike håndverk. Ja, holtingene forarbeider det meste av gårdsredskaper og husgeråd selv, pluss klær og sko. Gardene har ofte både verksted og smie. Kvinnene skjærer alt kornet

... og ListeRbåten (utviklet av Gjert Gundersen). Begge disse båtene er omtalt i Sundts bok.

på garden, men får likevel tid til spinning og vev. Gamle koner og legdekvinner kan spinne garn og utføre lignende lette arbeide, og mange engasjerer døtrene sine til heimearbeid allerede fra 7–8 års alderen. I Vegårshei arbeides det bra med trematerialer, t.d. treskuffer, men Sundt får ikke selv besøkt bygda. I Grimstad er det gode båtbyggingstradisjoner, og han trekker fram hele 40 båtbyggere som er hjemmehørende i Grimstaddistriktet. Fra det vestlige Agder mener han at Listerbåten og Søgnebåten er eksempler på gode produkter.

kan være interessant nok, men det gir lite «penger i kassa». Sundt mener at spesielt setesdølene reiser for lite ut av dalen, og får for få impulser og ideer utenfra. Men Sundt er heller ikke helt fornøyd med at kystbyenes moter og stell influerer for mye på kystbefolkningen. Det gjelder å holde på sin egenart og identitet. Av Anna Helle Nilsen

Hvilken konklusjon trekker så Sundt av sine undersøkelser?

Jo, han finner at Norge, målt mot andre land, er et godt husflidsland. Fra sine reiser på Agder, er han mest imponert over håndverk og arbeidsomheten i de ytre bygdene og langs kysten. Sagn, stev og folkeviseleik i innlandsbygder

Pølsemaskinen på Sørl Da tyskerne skulle hjem

Har du hørt om den såkalte «pølsemaskinen» i 1945? Ikke det? Det sikreste som kan sies om denne maskinen, er at den i alle fall ikke hadde noe med vanlig pølseproduksjon å gjøre.

Derimot stammer begrepet fra fredssommeren 1945. Da opprettet norske og allierte myndigheter en egen kontroll- og screeningstasjon i en flyhangar på Vestnes i Mandal. Her skulle alle tyske soldater fra Agder og Rogaland registreres, kontrolleres og undersøkes før de ble sendt hjem til Tyskland. Selve «pølsingen» fant sted inne i hangaren, og innebar at soldatene ble avluset og fratatt alle eiendeler som de hadde ervervet seg under oppholdet i Norge. Til sammen ble over 50 000 personer sendt gjennom denne pølsemaskinen i Mandal i

tidsrommet fra 15. juli 1945 til 15. juli 1946. Det var britene som var opphav til «pølsemaskin»-begrepet, da de med glimt i øyet så hele repatrieringsprosessen som en «Sausage Machine»: råvarene (tyskerne) ble stappet inn i «maskinen» (hangaren), for å komme ut igjen som et ferdig produkt; ufarlige, nedstrippede og klare til hjemsendelse.

Bakgrunn

Etter andre verdenskrig befant det seg fremdeles et stort antall tyske soldater i tidligere tyskokkuperte landområder. Felles for disse landområdene var at innbyggerne ønsket å få ut de «grønnkledde» så raskt som mulig. Men repatrieringen – selve hjemsendelsen – skulle ta tid. For ikke bare skulle soldatene avvæpnes, registreres, kontrolleres og eventuelt straffes før de kunne sendes hjem. De måtte

På Vestnes i Mandal ble den tidligere tyske flyplassen ombygd til repatrieringsleir av de allierte sommeren 1945. I løpet av vel ett år ble over 50 000 tyske soldater og offiserer sendt gjennom leiren og hjem til Tyskland. Foto utlånt av Astrid Daatland og Tobias Høyland, Kristiansand

landet også klargjøres for hjemsendelsen til Tyskland, et land der infrastrukturen, kommunikasjonslinjene og matproduksjonen delvis hadde brutt sammen. For innbyggerne i de tidligere okkuperte landområdene ble det derfor en tålmodighetsprøve å bli kvitt «herrefolket».

Repatrieringsleirer i Europa

Under forberedelsene til hjemsendelsen ble det opprettet egne samle- og repatrieringsleirer i Europa. Slike «Sausage Machines» med inngående kontroll av soldatene var således ikke noe særsyn for Norge eller Agder. I Norge med omkring 350 000 tyske soldater var det i mai 1945 tyskerleirer spredt ut over hele landet. I Agder-fylkene ble det etablert større samleleirer for tyske soldater på Lista, i Lyngdal, i Kristiansand, på Evje (Evjemoen), i

Arendal (Myrene), på Tromøy (Hove) og i Hisøy (Tangen). Samtlige soldater fra disse leirene skulle før eller senere gjennom repatrieringsleiren i Mandal.

Operation Doomsday

Det var tyskerne som hadde bygd flyplassen på Vestnes i Mandal i 1940-41, og som altså fredssommeren i 1945 ble tatt i bruk som repatrieringsleir av de allierte. Arbeidet med leiren startet i det øyeblikk flyplassen kom under kontroll av de norske Hjemmestyrkene (HS), sammen med representanter fra svensketroppene og britiske «Red Devils» (1st Airborne Division). Sistnevnte var en del av «Operation Doomsday», som innebar en alliert støtte til avvæpning av tyske styrker i Norge. I samråd med norske myndigheter plukket de ut

Tyske soldater på vei fra Evjemoen til Mandal – 9 mil til fots. Fra de østligste samleleirene i Aust-Agder ble soldatene skysset med båt fra Arendal til Kleven. Der måtte de gå strekningen til Vestnes for å bli «pølset», for deretter å gå tilbake til Kleven for direkte utskipning til Tyskland. Foto utlånt av Alf Georg Kjetså, Hornnes.

Leiren på Vestnes ble utstyrt med både brakker og telt til overnatting for de tyske soldatene. Rundt leiren var det piggtråd og vakttårn med væpnede vakter. Foto utlånt av Mandal Bymuseum

Vestnes i Mandal til hovedrepatrieringsleir for alle tyskere i Agder og Rogaland. Først og fremst skyldes dette at flyplassen på Vestnes og skogsområdet ved Sjøsanden hadde store arealer som kunne ta imot opp mot 10 000 soldater samtidig. Dessuten var det lille tettstedet Kleven velegnet som utskipningssted, da mesteparten av hjemsendelsen måtte finne sted sjøveien. Endelig var det også slik at leiren lå noenlunde midt mellom Agder og Rogaland, noe som passet godt for de som måtte gå hele strekningen til fots eller fikk delvis transport med bil eller båt til leiren.

bestod blant annet av å få ryddet opp etter okkupanten, samt å legge forholdene til rette for en større repatrieringsleir. De britiske soldatene ble værende i leiren frem til august 1945 da norske myndigheter overtok hovedansvaret. Selve leiren ble i første omgang inngjerdet med piggtråd og vakttårn (med væpnede vakter), samt klargjort med brakker og telt til overnatting. Tyskerne fikk også et eget militærpoliti til å opprettholde ro og orden i leiren. Dette ble spesielt viktig da det fortløpende ble tilført nye tyske soldater fra de store samleleirene i Agder og Rogaland.

Oppryddingsarbeidet i leiren og på flyplassområdet tok til så snart «Red Devils» var på plass i Mandal. Arbeidet ble ledet av 15 britiske offiserer med major Thurston i spissen, samt representanter fra de norske Hjemmestyrkene. Disse hadde hovedkvarter i Lord Salvesens villa på Risøbank. Det ble dessuten avgitt 200 menige briter til arbeidet. Arbeidet i leiren

Selve kontroll- og screeningsprosessen startet i det øyeblikk tyske soldater kom inn leirporten på Vestnes. Da ble de innledningsvis geleidet til en ventesone, for på et passende tidspunkt å bli beordret til oppstilling utenfor flyhangaren. Der gikk så norske og britiske etterretningsfolk, tidligere motstandsfolk og politifolk fra person til person. Kjente de igjen tyske

Repatrieringsleiren etableres

Tyske krigsforbrytere lukes ut

Utenfor flyhangaren ble nyankomne tyske soldater beordret til oppstilling. Ble det identifisert tyske gestapister eller krigsforbrytere blant soldatene, ble disse plukket ut. De ble straks plassert i egne «hønsegårder» utenfor hangaren. Screenshot fra filmen om «Pølsemaskinen» i 1945

gestapister eller krigsforbrytere som hadde gjemt seg bak en wehrmachtsuniform eller en falsk soldatbok, ble disse plukket ut. De ble straks tatt hånd om og plassert i egne «hønsegårder» utenfor hangaren. Disse soldatene skulle ikke til Tyskland, men sendes til Oslo for videre undersøkelse og eventuell straffeforfølgelse. «Hønsegårdene» utenfor hangaren ble av taktiske grunner oppkalt etter tyskernes egne fangeleirer som Belsen, Dachau og Sachsen(hausen). Tanken var at nå skulle tyskerne få smake sin egen medisin.

«Pølsemaskinen» i aksjon

Etter utplukkingen av gestapister og krigsforbrytere, ble de øvrige tyske soldatene sluppet puljevis inn i hangaren. Da begynte «pølsemaskinen» straks å virke: Først sjekket over 100 tyske kontorarbeidere identitetspapirene til den enkelte soldat, og fikk vedkommende registrert med alle mulige data i repatrieringslistene. Deretter ble soldatene sluset videre til avlusing. Da var det av med lua, opp med

skjorta og ned med buksa – så en dusj med lusepulver. Tredje og siste post på programmet var undersøkelse av bagasjen. Her fikk den enkelte soldat endevendt all bagasje på store langbord foran norske og britiske kontrollører. Soldatene kunne beholde opp til 20 kilo bagasje hver av sine private eiendeler, men alt som var ervervet i Norge, måtte avleveres. Deretter ble de sluppet ut av hangaren – påheftet et id-merke som viste at vedkommende var klarert for hjemsendelse til Tyskland.

Et visst svinn...

En av dem som deltok i denne screeningsprosessen, var forfatter og tidligere tysklandsfange Olaf Rynning-Tønnesen fra Flekkefjord. Han var liaisonoffiser i interneringsleiren på Vestnes sommeren 1945 og arbeidet for å bedre samarbeidet mellom allierte og tyske soldater. På 1960- og 70-tallet skrev han noen små epistler om dette arbeidet i avisen Fædrelandsvennen. I artiklene fremkom det bl.a. 15

I hønsegården «Dachau» i Mandal ble flere av de beryktede gestapistene fra statsarkivet i Kristiansand plassert før forsendelse til Oslo: (f.v.) Paul Glomb, Frantz Gromann, Heinrich Gellert, Heinrich Willführ og Peter Weidenbrüch. Foto utlånt av Bjørn Furuborg

Bildet nederst til venstre viser avlusing, øverst til høyre kontroll av identitetspapirer og til slutt bagasjekontroll (nederst). Hver soldat ble påheftet et id-merke for å markere at vedkommende var klarert for hjemsendelse etter gjennomgangen i «pølsemaskinen.

Tyske soldater pĂĽ vei ut av leiren ... og ned bakken til Kleven til utskipning og hjemsendelse. Screenshot fra PĂ¸lsemaskin-filmen i 1945

hvilken stri tørn han hadde med å passe på det tyske «krigsutbyttet» i leiren. For i et rasjonert Europa var det mange norske og allierte soldater som kunne tenke seg litt ekstra til hus og hjem. I leiren fantes nemlig store mengder beslaglagt brennevin, tobakk, hermetikk, klær, sko, kikkerter, fotografiapparater, ja enda til musikkinstrumenter. Om dette skriver Rynning-Tønnesen at både «armbåndsur og fyllepenner ble diskret listet unna til privat bruk…». Ja, en engelskmann ble avslørt med «armbåndsur fra håndleddet til opp mot albuen» (!). Selv representanter fra den omliggende Mandal kommune møtte opp med tankbil for å hente drivstoff fra de velfylte tyske drivstofflagrene. Men nei, denne typen ervervelse av fiendens eiendom var ikke tillatt. Alle verdisaker skulle fraktes med lastebil til Kristiansand, og avleveres til «Direktoratet for fiendtlig eiendom». Nå oppstod det likevel et visst «svinn» fra disse lagrene, for en del nordmenn mente at de hadde en moralsk rett til å overta krigsgodset. Men i det store og hele gikk det greit, ifølge Rynning-Tønnesen.

Hjemsendelse

På det meste klarte pølsemaskinen å ta unna opp mot 2500 personer per dag. Deretter ble soldatene eskortert ut av leiren og over til Kleven for utskipning. Der ble de sendt sjøveien til Hamburg eller til andre steder i Nord-Tyskland. Denne screeningprosessen i 1945 ble utrolig nok filmet av bl.a. den norske filmavisen i 1945, og finnes i dag gjengitt som filmsnutter på dvd-utgivelsene «Kristiansand i krig og fred» (2014) og «Nordmennenes historie. Frigjøringen» (2006). Det mange kanskje ikke er klar over, er at også befant seg noen hundre tyske og norske kvinner i leiren. De tyske kvinnene var tid ligere kontorpersonale, telefon- eller telegrafoperatører og sykesøstre i Norge. De internerte norske kvinnene var derimot kvinner som hadde fått barn med tyske soldater. I pølsemaskinen ble de fratatt smykker, strømper, klær eller andre verdisaker som de hadde fått av sine tyske kjærester eller som de hadde ervervet på egen hånd. For de norske jentene ble reisen til Tyskland både lang og tung. Vi vet ikke nøyaktig hvor mange jenter fra Agder som reiste til Tyskland på denne måten, men

forfatter Astrid Daatland (Leira) har i sin bok «Kjærligheten har ingen vilje» (1987), vist hvordan flere av dem slet med å finne seg til rette i sitt nye hjemland.

Til slutt litt statistikk

Fabrikkarbeider Petrus Olsen i Mandal førte statistikk over utskipede soldater fra havna i Kleven. Av dagboken hans fremgår det at fra 15. juli 1945 til utgangen av november samme høsten, ble det utskipet nærmere 35 000 personer fra Kleven. Majoriteten var vanlige tyske Wehrmacht-soldater. Vinteren 1945–46 var det liten aktivitet i leiren, men våren og sommeren 1946 tok antallet utskipninger seg opp igjen. Da leiren ble avviklet i juli 1946, kunne avisene Fædrelandsvennen og Lindesnes melde at totalt 50 000 tyske soldater (samt 10 000 marinejegere) hadde vært gjennom pølsemaskinen på vel ett år. Riktignok befant det seg fremdeles et par hundre tyske soldater på Sørlandet, men de skulle delta i det avsluttende opprydningsarbeidet. I februar 1947 kunne Petrus Olsen slå fast i dagboken sin at de siste tyskerne var sendt ut fra Mandal: «Nå er Mandal kjemisk ren for tyskere. Det er ganske rart å ikke se tyske soldater i gatene lenger, når man tenker på at i fem år så vi tusenvis av dem». Dermed var de siste tyske okkupasjonsstyrkene på Agder historie. Av Johnny Haugen

Statistikken på neste side viser utviklingen over repatrierte personer fra Vestnes-leiren fra juli 1945 til juli 1946. I vintermånedene var aktiviteten i leiren på et minimum, for så å ta seg opp igjen i sommermånedene i 1946. Grunnet mangelfulle opplysninger har det ikke lykkes å komplettere tabellen for våren 1946 (tabellen inneholder data for litt over 41 000 repatrierte av totalt ca. 50 000). FORTSETTELSE NESTE SIDE

*Noe usikkerhet knyttet til denne datoen

Magne Skodvin. Oslo: Aschehoug, 1987. Hundstad, Dag: «Klevefolk. Historien om en havn». Mandal: Frithjof Salvesen Grafiske, 1996. Lauritzen, Erik: «Sør Norge i krig og fred 1940-45. En billedbok fra Kristiansand». Kristiansand: Prolibro, 1988. Mæsel, Knut: «Luftkrigen over Sørlandet II». Kristiansand: Vest-Agder fylkeskommune, 2012. Mæsel, Knut: «Luftkrigen over Sørlandet. Hva skjedde når flyalarmen gikk? «. Kristiansand: Fædrelandsvennen i samarbeid med Vest-Agder fylkeskulturstyre, 1982. Nomeland, Terje: «I krig og kjærlighet – tyskerjenter i Agder-fylkene» i Heimen nr.2 - 2014 Pettersen, Dagfinn og Olav Varen: «Fotorevyen. Et bidrag til Kristiansands historie». Kristiansand: Fotosentralen, 1945 (Fotorevyen finnes i tre utgaver – dette er den store utgaven (med flest fotos). Rynning-Tønnesen, Olaf: Artikler i Fædrelandsvennen 22.4.1965, 28.12.1971, 3.1.1972 og 31.1.1972, Slettan, Bjørn: «Mandal bys historie. En industriby vokser fram 1850-1950». Bind III. Mandal: Mandal kommune, 2006. Thorne, Andrew: «Fredsgeneralen. General Sir Andrew Thornes rapporter fra frigjøringen av Norge 1945». Oversatt av Berit Nøkleby; redigert og med innledning av Olav Riste. Oslo: Aschehoug, 1995 Wilhelmsen, Aage A.:»De fem mørke år». Mandal: Frithjof Salvesen Grafiske, 1996. Møll, John: «Lyngdal fredsvåren 1945» i Minner fra krigen Austad - Lyngdal - Kvås, Lyngdal, 1995.

Sentrale kilder:

I tillegg avisene Christianssands Tidende, Fædrelandsvennen, Agderposten og Lindesnes 1945-47.

Dato Personer 13.07.1945 ............................................... 700* 15.07.1945 ............................................... 2500 20.07.1945 ............................................... 1500 21.07.1945 ............................................... 2500 31.07.1945 ............................................... 3700 04.08.1945 ............................................. 2000 08.08.1945 ............................................. 1000 10.08.1945 ............................................. 2000 11.08.1945 ............................................. 400 14.08.1945 ............................................. 2500 15.08.1945 ............................................. 1500 16.08.1945 ............................................. 1000 17.08.1945 ............................................. 2700 18.08.1945 ............................................. 1840 19.08.1945 ............................................... 1700 23.08.1945 ............................................... 800 24.08.1945 ............................................... 300 25.08.1945 ............................................... 1100 28.08.1945 ............................................... 800 30.08.1945 ............................................... 582 05.09.1945 ............................................... 800 07.09.1945 ............................................... 415 18.09.1945 ............................................... 750 24.09.1945 ............................................... 161 25.09.1945 ............................................... 995 03.10.1945 ............................................... 600 10.10.1945 ............................................... 100 14.10.1945 ............................................... 30 27.10.1945 ............................................... 680 04.11.1945 ............................................... 275 23.11.1945 ............................................... 447 28.11.1945 ............................................... 149 (……..) .................................................... 13.06.1946 ............................................... 3500 21.06.1946 ............................................... 700 24.061946 ................................................ 500 03.07.1946 ............................................... 156

Daatland, Astrid (Leira): «Kjærligheten har ingen vilje. Norske «tyskerjenter» bak jernteppe og Berlin-mur». Oslo: Tiden norsk forlag, 1987. Eriksen, Knut Einar og Terje Halvorsen: «Norge i krig. Fremmedåk og frihetskamp». Bind 8 under redaksjon av 20

HVORFOR ER VI IKKE FERDIG MED KRIGEN?

Agderseminaret 2015

HVORFOR ER VI IKKE FERDIG MED KRIGEN? I 2015 er det hele 75 år siden Norge ble okkupert, og 70 år siden frigjøringen. Fremdeles engasjerer Andre verdenskrig forskere og en bred offentlighet. «Hvorfor er vi ikke ferdig med krigen?» er tittelen på årets Agderseminar. Her vil vi drøfte forskningsstatus og diskusjoner i dagens samfunnsdebatt. Det er utført mye forskning, samtidig som mye grunnforskning mangler. I varierende grad har forskningen blitt anvendt og formidlet. Hvilke «hull» finnes, og hvorfor? Og hvorfor slipper vi ikke krigen, 70 år etter at den tok slutt? Seminarets første dag vil bli viet realhistorie. Andre dag vil vi fokusere på virkningshistorie; refleksjoner og spørsmål knyttet blant annet til forholdet mellom vitenskapelig og populærvitenskapelig formidling av krigen, historikernes og filmregissørenes rolle. Krigens relevans i dag vil også bli satt inn i et samfunnsetisk perspektiv. Agderseminaret viderefører en lang tradisjon for årlige samlinger om historiske emner. Årlige sommerseminarer i historie ble holdt fra 1976 og fram til for få år siden. Fra 2007 har rådet for Forskernettverk Agder videreført denne tradisjonen med et seminar lagt til høsten. Siktemålet er nå som før å nå det allmenne publikum med interesse for historie, samtidig som høy faglig standard vektlegges. Forskernettverk Agder ble etablert i 2006 som et tiltak for å fremme forskning om og formidling av Agders historie. Nettverket omfatter samtlige av landsdelens institusjoner med faghistorikere i staben, samt Historisk forening Agder (HIFO-Agder). Rådet består av representanter for Universitetet i Agder (UiA), Vest-Agder-museet (VAM), Statsarkivet i Kristiansand (SAK) og Aust-Agder museum og arkiv. De arrangementsansvarlige institusjonene for Agderseminaret 2015 er: Vest-Agdermuseet, Stiftelsen Arkivet, Universitetet i Agder, Statsarkivet i Kristiansand og Aust-Agder museum og arkiv.

PROGRAM AGDERSEMINARET Torsdag 22. oktober 09.30 Frammøte, registrering og forfriskninger 09.45 Boklansering: 1814-2000, Selvstendighet og nasjonsbygging. Artikkelsamling fra seminar 2014. 10.00 Åpning av Agderseminaret 2015 ved John Olsen, direktør ved Vest-Agder-museet IKS. 10.30 Hans Fredrik Dahl, professor emeritus, Institutt for medier og kommunikasjon, UiO: Hvorfor er vi ikke ferdig med krigen? 11.30 Odd-Bjørn Fure, professor emeritus, HL-senteret: Hvorfor vekker Andre verdenskrig og Nazi-Tysklands okkupasjon av mesteparten av Europa 1939-1945 fortsatt så stor interesse? Hvorfor er denne interessen – spesielt i Norge - så mye sterkere i det sivile samfunn enn i forskningsinstitusjonene? 12.30 Lunsj. 13.30 Thomas V. H. Hagen, historiker og phD-student, Stiftelsen Arkivet: Forsøket på å nazifisere Norge gjennom film og kino. 14.30 Hans Otto Frøland, professor i historie, NTNU: Organisasjon Todt i Norge under okkupasjonen, virke og virkning. 15.30 Pause. 15.45 Endre Wrånes, militærhistoriker, VAM: Det tyske invasjonsforsvar på Agder. 16.45 Diskusjon og avslutning. 18.30 Omvisning på Kanonmuséet på Møvik. 19.30 Middag i bunkeren på Møvik.

Fredag 23. oktober 09.00 Innledning Sven Egil Omdal, Stavanger Aftenblad: Nådeløse journalister? Presseetiske utfordringer i journalistikkens framstilling av krig og okkupasjon. 09.15 Kathrin Pabst, phD, leder fagseksjonen, VAM: Med fokus på enkeltmenneskers handlinger. Motsetninger mellom samfunnets behov for åpenhet og de berørtes behov for vern. 11.15 Lunsj. 11.15 Andre verdenskrig på film. Historiebruk i vitenskapelig og populærvitenskapelig formidling – motsetning eller komplementering? En samtale mellom Arnfinn Moland, direktør for Hjemmefrontmuséet, regissør Erik Poppe og Hans Fredrik Dahl. Ledet av Thomas V. H. Hagen. 13.30 Pause. 13.45 Erling Sandmo, professor i historie, UiO: Tid for (mer) okkupasjonshistorie? 14.45 May-Brith Ohman Nielsen, professor i historie, UiA: Wrap-up og oppsummering. 15.15 Avslutning. Forbehold om programendringer. 23

INFORMASJON OG PÅMELDING Sted

Vest-Agder-muséet, Odderøya, Nodeviga, Kristiansand.

Tid

Torsdag 22. og fredag 23. oktober 2015.

Pris

Deltakelse to dager kr. 800,- inkl.lunsj m. m. Deltakelse én dag kr. 400,- inkl. lunsj m. m. Tillegg for festmiddag torsdag kveld kr. 500,-. eksl. drikke. (Begrenset antall plasser).

Overnatting

Hotell Norge, Kristiansand tilbyr enkeltrom for kr. 995,og dobbeltrom for kr. 1095,-. Pris er pr. rom pr. natt inkludert frokost. Hotellreservasjon ordnes av den enkelte på www.hotel-norge.no eller tlf. 38 17 40 00. Vis til Vest-Agder-muséet ved reservasjon. Kode: Vest-Agder-museet Odderøya.

Påmelding

Bindende påmelding innen 15. september til seminar@vestagdermuseet.no eller tlf. 416 99 029.

Kontaktperson, faglig program: Kathrin Pabst, k.pabst@vestagdermuseet.no Kontaktperson, praktisk arrangement: Hege G. Johansen, h.johansen@vestagdermuseet.no

Bygdebok for Hidra herred

Gård og slekt – Flekkefjord Historielag Imponerande – det er det einaste dekkande ordet for denne fantastiske boka ført i pennen av Jan Helge Trelsgård. Men lat oss byrje med byrjinga: Dette er ei bygdebok som tek føre seg dei 12 fyrste matrikkelgardane i Hidra herad, som tidlegare var eigen kommune fram til 1965, og strekkjer seg frå Åna-Sira i vest til Lundevannet i nord og til Abelsnes i aust, i tillegg til øya Hidra. Resten av dei totalt 60 matrikkelgardane i heradet vert presentert i seinare band.

Bygdeboka tek føre seg utviklinga av matrikkelgardane i heradet frå dei tidlegaste, kjende kjeldene og fram til 31. desember 2012, og er forma som eit gardsregister etter gards- og bruksnummer. Men òg slektspresentasjon er prioritert, sjølv om ein då altså lyt fylgje personane etter kvar dei busett seg. I boka er det opplysningar om gardsbruk, næringsliv og folk. Og det er utruleg mange flotte bilete av både folk og hus. Her er nye og gamle bilete frå svært ulike situasjonar: I arbeid, på julefeiring, frå konfirmasjon, frå kvardagslivets gjeremål og oppstilt i bunad utruleg interessant lesnad. Her døme frå boka eller finstas, for å nemne noko. på gardsnummer 12, Festevoll: Heilt frå 16- og 1700-talet kan ein fylgje «slekters gang» på garden, men aller fyrst er «Festevoll ligger på nordsiden av Kirkedet plassert eit kart der gardsnummeret er vist, havn («Habnen») på Vestrøyna. Gården forklaring på gardsnamnet og tydinga av dette, omfatter også øyene Narvøy og Prestøy. uttalen – og til og med kva preposisjon som Disse øyene het tidligere litle og store vert nytta saman med stadnamnet. Vidare kjem Narvøy. Et eget avsnitt i gårdshistorien omdet informasjon om skulda på garden, brukshandler striden om eiendomsretten til Prestoppdeling, utmark, husmannsplassar, sitat frå øyna. Gården grenser i sør til vestre Fidja i eldre gardskjelder, eigartilhøve, oldfunn og kulturminne, skule, segner og soger, nærings FRAMHALD NESTE SIDE liv, særskilde stader/hendingar mm. Dette er 25

Arbeid med flekking og salting av torsk fra Lille Fiskerbank på kaia hos Ulland (1948). På bildet sees skøyta «Falken 2» (V, 128-H) med eieren Alf Westmoen til venstre (med ryggen til), Arnold Pettersen og Jakob Westmoen. I bakgrunnen skimtes skøyta «Bris» (VA-44-H), tilhørende Sven Svensen i Kirkehavn. Mannen på bryggekanten er Georg Ulland. De øvrige personene er ikke identifisert. Fra krigen og fram til ca. 1975 var pilkefiske etter torsk en viktig inntektskilde for hidrafiskerne og oppkjøperne i Hidra. Opptil ti hidraskøyter deltok hver vår og sommer. Etter at skøyta «Rossøy» forliste og fire hidrafiskere omkom i 1972 ble deltakelsen sterkt redusert og opphørte etter noen år. Trappa i forgrunnen til høyre er Kirkebrygga (bnr. 4). Den er i dag kommunal eiendom. Foto: Teodor (Ted) Valaas. Bildet er utlånt av Joan Valaas Ferguson (USA). Ill. fra boka

den såkalte Krossen. Ellers grenser gården til Kjøyda i nordvest, Vallås og Omland i nord og Krågedal i øst. Gårdsnavnet: Den offisielle skrivemåten er Festevoll. Eldre skrivemåter er: Festevold (1594), Festerwolld (1617), Festeruold (1645), Festerwold (1661), Festerwold (1668), Festervold (1723). Lokal uttale av gårdsnavnet er /’fæstevåll/. Preposisjonen er på. Gårdsnavnet er i bokverket «Norske Gaardnavne» av O. Rygh tolket som Festar vollr med fyrste staving Festr av «Taug, hvormed Skibe og Baade forøies i Land, som Stedsnavn vistnok i Betydningen: Sted, hvor Skibe kunne fæstes i Land, Hamn. Her er den bekjendte Havn Kirkehavn». Norsk

Stadnamnleiksikon skriver om Agnefest i Lyngdal: «fest, som i fleire namn langs kysten er brukt om plassar der ein fester båtar». Gårdens skyld: I det eldste odelsskattemanntallet som kjennes (ca. 1617) er Festevoll oppført med en skyld på 2 huder. Fra 1647 hadde gården en skyld på 2 ¼ hud, hvorav ¼ hud var gårdparten litle Vallås, som i dag ligger under gården Vallås (gårdsnummer 13). Tidligere har det for øvrig hersket uenighet om hvilken gård litle Vallås tilhørte. Dette er omtalt i et eget avsnitt nedenfor. I matrikkelen 1668 ble gården Festevolls skyld nedsatt fra 2 til 1 ½ hud. Dette ble foreslått forhøyet igjen i matrik-

kelutkastet 1723, men gården beholdt en skyld på 1 ½ hud frem til matrikkelrevisjonen 1838. Bruksoppdelingen: Gården var udelt frem til omkring 1745. Den priviligerte gjestgiveren som bodde på gården leide og brukte gården alene frem til da. I 1745 fikk den nye residerende kapellanen Jens Fog tildelt Festevoll som prestegård. Historien om dette er omtalt i et eget avsnitt nedenfor. Fra 1745 brukte kapellanen 1 hud av gården (bnr. 1), mens gjestgiveren leide og brukte ½ hud (bnr. 2). Gården Festevoll ble solgt til private i 1874. Abraham Arentz Andreassen fra Vallås kjøpte da hele gården (1 ½ hud). Ved delingsforretnig 6.4.1877 ble gården delt slik at bnr. 1 fikk 1 skyld av 9 engelsk mens bnr. 2 fikk en skyld av 4 ½ engelsk og bnr. 3 fikk en skyld av 4 ½ engelsk. Eldre gårdsbeskrivelser: På 1600-tallet er det flere ganger nevnt fiskeri med såkalt strandnot under gården. I et brev i lensregnskapene for Lister datert 24.2.1653 bekrefter seks edsvorne menn, blant dem Rodgjerd Fidja og Anders Allestad fra Hidra at seifisket i Lister len i året 1651-52 var «megit slap og Ringe». Det ble ikke betalt tiende av fisket i lenet bortsett fra noen få steder, blant annet ½ rd av ei not på Festevoll og Fidja. Koppskattmanntallet 1645 (personer over 15 år): Tjenestefolk: To drenger og en pike. Betaler 1 ort (24 skilling) i skatt. Skoskattmanntallet 1711: 1 familie, 10 personer. Folketellingen 1801: 14 familier, 58 per soner. Folketellingen 1891: 26 familier, 129 per soner. Eierforhold: Hidra kirke ligger på gården, som fra gammelt av tilhørte Hidra prestebo, senere Sokndal prestebol. Gården var såkalt mensalgods, det vil si at de tjente til prestenes underhold, i motsetning til kirkens fabricagods som var avsatt til dens vedlikehold. Gården var i prestens eie helt frem til 1874, da den ble solgt til private av sogneprest Jens Saxes arvinger. Kirkebakken: På nettstedet Wikipedia kan vi lese at kirkebakken i flere hundre år var en sentral samlingsplass både i religiøs, offentlig og privat sammenheng. På kirke-

bakken ble det lest opp offentlige kunngjøringer, og nyheter ble utvekslet mellom folk i bygda. Ved representantmøte i Hidra formannskap 27.9.1911 ble det besluttet å slutte med å lese bekjentgjørelser om kommunale møter fra kirkebakken. Fra da av ble møtene kun bekjentgjort gjennom avisene. Gårdens eiere: Festevoll var fra gammelt av mensalgods tilhørende Hidra prestebol. Hidra hadde egen prest i 1348, men etter Svartedauden ble kirkesognet underlagt Sokndal. Nedenfor er det forsøkt å lage en oversikt over alle kjente prester i Hidra og Sokndal så langt tilbake det lar seg gjøre, selv om de første sokndalsprestene neppe var eiere av gården Festevoll. Presteoversikten er ført frem til 1745, da Hidra igjen fikk sin egen prest i den residerende kapellanen Jens Fog. Han overtok gården Festevoll mot et påbud om å bygsle 1/3 av gården til gjestgiveriet samme sted. De residerende kapellanene på Hidra er ført som brukere under bruksnummer 1. Først litt om den eneste kjente hidrepresten i middelalderen (Torolf…)… 12.1.1. JENS FOG Født 2.12.1718 i Kristiansand, død 16.12.1764 på Festevoll. Første residerende kapellan på Hidra frå 1744-1766. Son av Johanne Marie Jacobsdatter Rasch og kantor og hører ved katedralskolen i Kristiansand, Christen Jensen Fog. Gift 4.6.1744 i Vanse med Birgitte Salvesdatter Skeime, født 1703, begravet 18.1.1775 ved Hidra Kyrkje. Datter av Malene Jakobsdatter Skeime og Salve Larsen, øvre Skeime i Vanse sogn (Farsund). Birgittes far, Salve Larsen Skeime, drev sjøfart, fiske- og fetevarehandel på Lista. Barn: 1. Kristiane Marie, født 1745i Vanse sogn, død 7.4.1818 på Festevoll. Ugift. Se under bnr. 22. I kirkeboka for Sokndal og Hidra er det oppført at moren Birgitte Salvesdatter ble introdusert i kirken etter barnefødselen 2.5.1745. Ifølge sogneprest Prahls nedtegnelser i kirkeboka hadde hun «lagt i Barselseng paa Lister, og der barnet døbt, men hva tiid er mig iche tilkiendegivet». 2. Sofie Magdalene, døpt 1.1.1747 i Hidra, død 24.4.1821 i Bergen. Gift ca 1767 27

Sankthansfeiring på genesholmen (1948). Barn fra Lega, Vimmervåg, Eie, Marstad og Urstad «drar til varen» for å feire sankthans. Bakerst f.v. Marit Jacobsen (Helle/Marstad), Arthur Fredheim (Legathenes), Sigve Jacobsen (Helle/Marstad), Harald Urstad (Urstad), Kåre Tønnessen (Eie), Trond Løken (Vimmervåg). Foran f.v. Jan Arnt Åsly (Åsly/Eie) og Harold Fredheim (Lega/Ågenes). Ill. frå boka. Bildet er utlånt av Kåre Tønnessen.

med degn i Hidra: Andreas Bjrnsen Homme. Bosatt på Festevoll. Se under familier med ukjent bosted. Slekten Fog i Kristiansand (også skrevet Faag) stammer fra Viborg i Danmark. Jens Fog ble i 1738 dimittert fra Kristiansand skole, og studerte deretter filosofi og teologi ved Universitetet i København. Han ble utseksaminert derfra…» Når me no har med eit så kraftig utdrag frå boka, så er det for å vise lesaren sjølv kor grundig, interessant og informativ denne bygdeboka er. Det finst ei liste over forkortingane, kjeldene og for oss i dag ukjende ord (citant, degn, folge, hud, skyld osb). Dette syner at absolutt alle kan ha utbyte av boka, og med alle dei flotte bileta av særleg menneska som bur der, kan me ikkje skjøne anna enn at hidrafolket må vere over seg av glede og byrgskap over denne boka. Sjølv om de var sist i storkommunen Flekkefjord til å utgje bygdebok – så var de samstundes òg best til

det, for maken til denne boka på 700 sider skal ein leite lenge etter! Ståande applaus til utgjevar Flekkefjord Historielag og komitéen for det nitide arbeidet som er lagt ned: Inger Vågen, Ragnhild Skarsten Larsen, Mary Ann Larsen, Gudmund Tønnessen, Rolf Jan Carlsen, Mariann Haneferd Larsen og ikkje minst Jan Helge Trelsgård. Ta kontakt med leiar i Flekkefjord Historielag, Ragnhild Skarsten Larsen, på ragnhild.skarsten.larsen@gmail.com eller tlf. 95204028, så får du tak i boka, som må vere den ultimate julegåva til familie og vener som har slekt frå Hidra. Og slik boka byrjar, kan me gjerne slutte: Din egen dag er kort, men slektens lang Legg ydmykt øret til dens rot forneden – årtusen toner opp i gråt og sang, men toppen suser imot evigheten. (Etter Jeppe Aakjærs dikt «Som dybest brønd gi’r altid klarest vand») Av Anne Løver

BLI MED AGDER HISTORIELAG PÅ TUR MYE INKLUDERT!

SOKNDAL, STAVANGER & HAUGALANDET !"#$%&'!()*+,-*!#.$./0!(-12! Me starte den historiske reisa vår vestover med ein stopp i Sokndal. Her er det mykje, både gamal og nyare historie som me skal sjå på. Vidare gjenge historiestafettpinnen til Stavanger og Haugalandet. Godt hotell har me båe nettene i Stavanger og den siste natta i Haugesund. Her er det bare å kose seg med mykje historie, gode hotell, god mat og godt selskap.

=;5;>68?;@<4:!

/9;3;:<45!

/3456!7!8947:!

Påmelding og nærmere informasjon, ta kontakt med:

Transportvegen 17, 4735 EVJE

37 93 15 15 www.touring.no

C?")2(%9%K4)$7(*%

Turen dag for dag: Dag 1, torsdag 27. august 2015: !"#$%&'("'#%)*%+,-++%."/%012#345 #$-%6#"%#"%7#'%8"#9''%/%:(")#"#%;95 *($#%!'($.4"%<9&7(*% 4!"9$8%&9$#% *4)(*("-%=#%)>?"#%82#$$43%7#9%9$75 "#%;?87#"@%41#"%6(77#*($7&%A#9(%48% $#7%B!&'#"7(*#$%'9*%C19$#&7(*-%D#"5 ."/%'#)%3#%8(3*#1#8#$%'9*%E#7(%48% &/%!'%:/%0FG-%H%E*#))#.24"7%'#)%3#% #9$%&'4::%.4"%/%&'"#))#%*9''%:/%;#95 $(-%=#%)>?"#%<II%197("#%'9*%J>&&9$85 .24"7@%&43%*988%9%K4)$7(*%)433!$#% 9%<48(*($7-%J>&&9$8.24"7#$%#"%&L"5 *#8%)2#$'%.4"%('%7#'%1("%A#"%7#'%'?&5 )#%)"98&&)9:#'%B*'3(")%;*#9%;4"7(@% 48%F++%#$8#*&)#%)"98&.($8("%;*#9% &#''%."9%(1%7#$%#$8#*&)#%)"?&&("#$% M4&&(N)-%%O$7#"%7#$%($7"#%1#"7&5 )"98#$%;*#9%2>&&9$8%'#)#$%9%;"!)%&43% #9%;#&)"919$8%(1%847#%$4"73#$$P% ;()8"!$$#$%1("%B*'3(")%&()(-%E24"5 7#$%#"%4389''%(1%;"(''#%.2#**&97#"@% 48%7#$%#$7#%4::%9%#9%&'4"%&'#9$!"-% D#''(%;*#9%#9%&'4"%!'.4"7"9$8%.4"% 1#8;?88("($#%7/%$/1#"($7#%"9)&1#8%

II%&)!**#%;?88(&'-% Q#8#$%.4";9%!"(@% 4::%48%9$$%9%#9% *477"#''%.2#**&97#% :/%$4"7&97(%(1% .24"7#$%#"%.4"'5 &(''%#9$%&'4"#%'!5 "9&'(''"()&24$% *($8&%R4"7&2>"!5 K48$7(*&'"($7% '(@%&43%7#$$#% 1#8#$%;*9"%)(**(-% E2#**&97(%&'4::#% 43*(8%,%3#'#"%.>"% A(*7-%Z/%;?"29$8(%(1%WGG+5'(*#'% 7#$%3>'#%;())#$% 82#))%"9)&($'9)1("#$%9$$%3#7%&'4"#% $#7#%1#7%.24"7#$@% 397*("%'9*%"#&'(!"#"9$8%(1%;?8$9$8(5 48%7($$#%#9$%&'4"% $#%:/%&'(7#$@%7#"9;*($'%C!*'!"A45 '#**#'-%<#&'(!"#"9$8(%&43%;?"2(% A#**#"-%6#"%*/8%A!&3($$&:*(&&#$% 6#**#"#$@%.4"'&(''%*988%7#'%'4%&3/% 3#7%C!*'!"A4'#**#'%.>"'#%'9*%#9$% A!&%7#"-%6#**#"#$%#"%#9$%.*9''98%;#5 &39''##..#)'%;*($'%:"91(':#"&4$("% &>)'%'!"9&'(''"()&24$-%D#'%#"%D(*($#% &43%48&/%;?"2(%/%"#&'(!"#"#%&9$#% E4*)#3!&#!3%&43%#"%#98("-%6#"%;*9"% #98$#%;?8$9$8("-%K48$7(*&'"($7%#"@% 3#%3>''%(1%8!97#$%1/"@%&43%.?"&'% &43%"#&'#$%(1%K4)$7(*%)433!$#@% 3#7*#3%(1%7#$%9$'#"$(&24$(*#%4"5 '#)%4&&%3#7%'9*%6#**#"#$-%0''#":/% 8($9&(&24$#$%M9''(&*4[-%641!73/5 )>?"#%3#%4::%1#8#$%&43%#"%;/7#% *#'%.4"%7#$%#"%/%;#'"#%*91&)1(*9'#'#$% ;"(''%48%&19$8#'#-%R#&'#%&'4::%#"% .4"%9$$;?88("($#%48%&)(:#%97#$'9'#'% 9'($9(%BK%&43%7"91#%3#7%8"!1#% S7(8;"4'T%48%"#9$&#($*#88%.4"%'9'($5 '9*%&'(7#$-%B*'%7#''#%48%3#9"%'9*%19*% 3(*3-%6#"%./"%3#%)>?"#%9$$%48%&2/% 7?))%./%A>?"#%43%(1%1/"%#39$#$'#% :/%7#'%#$4"3#%A4*#'%3#7%7#'%&43% 8!97#-%=#%A("%*!$&2%:/%K48$7(*5 ."(3&'/"%&43%;9''#%&3/%*#9)#;9*("%9% &'"($7%C!*'!"A4'#**-%0''#"%*!$&2%8/"% ;4'$#$-%D#'%19&#%&#8@%$/"%7#9%)2#3% '!"#$%'9*%6(!8#%9%D(*($#%7#"%3#% 4::41#"%('%7#'%#"%)2#3:#&'4"#%($5 ;#&>)#%K4)$7(*%)?")2#@%#9%.*4''% )4"&)?")2#%."/%W,+F-%0''#"%&/%3?)2#% *#88&3(&)9$("-%6#"9."/%82#$8#%'!5 )!*'!"%48%A9&'4"9#%82#$8#%'!"#$%19(% "#$%!'%'9*%K48$7(*&'"($7%&43%;*9"% ;#&)"91#$%&43%#9$%U)?&'5'#''&'(7%(1% 08#"&!$7%'9*%K'(1($8#"%7#"%3#%'#)%% $(&24$(*%1#"79V%48%#"%."#7(%.4"%/% 1#"$#%'#''&'(7#$%34'%!';?889$8&5 :"#&&-%D#'%#"%#9'%(1%7#9%&2!%."#7(% )!*'!"39*2>(%9%R4"#8%48%7#$% #9$(&'#%U;?#$V%9%R4"8#%&43%#"% ."#7(-%C!*'!"39*2>#'%&43%#"% ."#7(%43.(''#%'"#A!&(%."/% WX++5%48%W,++5'(*#'%3#7%435 )"9$8%*9882($7#%)!*'!"*($75 &)(:-%K48$7(*&'"($7% .#))%:"919*#89!3%&43% *(7#&'(7%.?"&'#%84$8#$% :/%WY++5'(*#'-%K'(7#$% 1("%7#$%84$8%A($7#*&5 &#$'#"%.4"%#9'%&'>""#% 43*($7-%Z/%WGX+5%48% WG,+5'(*#'%1("%7#'%#9'% &'#")'%.4".(**%:/%K48$5 7(*&'"($7-%=($8#%&2>5 A!&@%7"9.'&;?8$9$8("%48% ;!&'(7A!&%;("%:"#8%(1% 3($8#*%:/%1#7*9)#5 M*("94$%64'#*%K'(1($8#"%

\&'.42 (2,!"#$"W.'&34!,4"

;)##'("0($"O /4!,4"

!!"#$"%&'( )!"*)+,&&"-+'.'!/,("*,(" 0$("1,"#$"2.,&3,!"4,(.,(+", !"5,+(," 1 33'/6"" " Dag 2, fredag 28. august 2015: 7," 4+'(+,"3'/,!"1,3", !"/)3"0(82)4+9":" 3'/"42'&"1,")##&,.,"-+'.'!/,("1,3" )1,/!6";&"<=6<<"1>+,"1,"/8 3,!" .$(" "(,4,#4?)!,!6"7,"2?,!!,"'&&," 3, "@ 4+)( 42,"(,0,('!4'!,"+ &"-+'A .'!/,(B"1,!"2.,!".'("!$"3,!!,"; A ,&&'!3")/"2.'"42?,33,", /,!+& /" " *'0(40?)(3C"D, 4'".$("4+'(+," "4?>&.," 3'!! !/'"'."E)(,/"A"1,"42'&"4+$"#$" @ 4+)( 42,"4+'3,("4)1".,3"1)!8A 1,!+,+"-.,(3" "F?,&&6"F($"3'!! !/'" '."( 2,+"42'&"1,")/4$"@>G(,")1"3'!A ! !/'"'."-+'.'!/,(6"H+'!0)("-+'A .'!/,("I)12G(2?,"42'&"1,"0$"@>G(," @ 4+)( '")1"2)(&, 4"2)!/,!4"0)(,&4A 2 !/",!3+,")##" "5G// !/'"'."3,+" 4)1" "3'/"5& ("(,2!'"4)1", "'."3," 5,4+"5,.'(+,"1 33,&'&3,("2G(2?,!," " E)(,/6"7,"42'&")##" "@>/3'"+ &"-+'A .'!/,(4"@>/'4+,"#8!2+"J" "KL<"/('A 3,("5& ("3,+"18& /@, +"0)("$"2! #4," !),!"/)3,"#'!)('1'"5 &,+,",&&,(" 5'(,"!G+,"8+4 2+'").,("-+'.'!/,(")/" @,&+"+ &"MN(,!6"O !308&&," "@$(,+"42'&" 1," !!" ".'(1,!"#$"3,+"(,2)!4+(8A ,(+,"/'(34'!&,//,+"M,(!'&3,("/'(A 3,!6"*,("5& ("1,"3('++"PQ<<"$("+ &A 5'2," "+ 36"7,"4'1&'4+"(8!3+",&34+'A 3,!"1,3'!"@840(8'"0)(+,&"@ 4+)( ,(" 0($", "'!!'"+ 36"R?,!!)1", !"'.".,(A 3'4"&,!/4+,")/"3?8#'4+,"8!3,(A .'!!4+8!!,&'("D,!!0'4+B"(, 4,"1,"

!)(3).,(" + &"0(,3A 08&&," 7)4+,(>G6" *,("42'&" 1,"5,4>A 2,"H+A 4+, !" ;&)4+,("A", +"'."&'!3,+4" 0 !'4+,"1 !!,41,(2," 1,3"@ 4+)( ,"@, &+"+ &A 5'2,"+ &"1 33,&"'&3,A (,!6"I,+"5& (", !"& +,!" 4+)##"0)(", !"&,++"&8!4?" #$".,/,!"+ &"H+4+, !" ;&)4+,(6"I,!!,"+8(,!" 5& ("'.4&8++'"1,3", !" 4#'4,(+8("/?,!!)1" R'1&,"-+'.'!/,("J" E)(3"A"S8()#'4"5,4+"5,.'(+,"+(,@84A 5,5G//,&4,6"S++,("'+"1,"@'("4'/+" 0'(.,&"+ &"/8 3,!".$(B"'.4&8++,"1," (8!3+8(,!" "-+'.'!/,("1,3", +"5,A 4>2" "7 4?)!4184,,+"4)1",("3,+" ,&34+,"184,,+" "-+'.'!/,(6"I,+"5&, " ,+'5&,(+" "PTLU6"784,,+"@'(")1"&'/" Q"<<<"/?,!4+'!3'(6"-'1& !/'!," !A !,@,&3"/?,!4+'!3'("'.",+!)/('0 42" )/"1 4?)!4"@ 4+)( 42" !+,(,44,"0($" 3, "0)(42?,&& /,"1 4?)!40,&+'V"->(A W0( 2'B"7'3'/'42'(B";'1,(8!B"7'& B" S+ )# 'B"; !'B"*)!/A;)!/B"X' Y'!B" M'#'!B"X@' &'!3")/"Z('4 &6"7 4?)!4A 184,,+B",("&)2'& 4,(+" "8!3,(,+'4?,!" '."0'28&+,+45G/! !/,!"#$"7 4?)!4" *>/428&,!6"S++,(", ")1. 4 !/"@,(" 2>G(,"1,"+ &5'2,"+ &"@)+,&&,+"0)("

%&'( )!"%)&&,[+ )!"*)+,"W1'!3'B"*'8/,48!3"

1 33'/")/"@G//,& /"4'1.N(6"" " Dag 3, lĂ¸rdag 29. august 2015: - 4+,"0(82)4+" "-+'.'!/,("0>("1," &,//"8+"#$"+8("1)+"*'8/'&'!3,+6"7," 2>G(,"0($"-+'.'!/,("+ &"7)(+'. 2'B" )/"+,2,"0,(?'"+ &"W(4.$/,!")/"2>G(," 4$". 3'(,"+ &"W.'&34!,46"*,("1>+,(" 1,"/8 3,!".$(6"7,",("!$" "O 2 !/A 2)!/'!,4"( 2,6"-8!3,+"1,&&)1" W.'&34!,4")/"0'4+&'!3,+"5&, "2'&3+" E)(3.,/,!B".,/,!"1)+"!)(3B")/"3,+" /'."!'1!,+"+ &"E)(,/6"7,"42'&")/4$" 5,4>2,"/('.@'8/'!,"#$"D,@, '!,")/" O /4!,4"R(8.,184,81B"3,("2)#'(,!" + &"F( @,+4/83 !!'"5&, "/('.,!"8+6":" O /4!,4"R(8.,184,81"0$("1,"@>G(," @ 4+)( '")1", +"/(8.,4'108!!"4)1"

E)(/,4"0&)++,4+,"($3@84B"*'8/,48!3"

S'7()$0'7"5)70'("

!"#$%&&'(")*"+,--.&)$'&"/)00'"1---" 2((3456)7'"85"*)7"'2&")*"9870":%78. )#"#&;7#&'"<8 )7*'7<="">'"?!7"85#!" &20"&2$"'2("$'&&"$%(#6"%(0'7*'5#=":&&'7" $%(#6"<;47'"@'"*20)7'"@8&A"85"?8732" B)%5'#%(0"&2$"72<#"@8(%@'(&'&"B). 7)$0#/)%5'(="C'&&)"'7"#&)0'("0'7" D(877'"#<72*'"2"#)5)'('")&"B)7)$0" B!7?)57'"3$'2"57)*$)5&="E!"*'5"&2$3). <'"&2$"/8&'$$'&"*!7&F"G$)728("G8$$'H. &28("B8&'$"I@)(0)A"?!7"@'"85#!"*2&'"

$2&&"8@"34'("B)%5'#%(0=">'" #'&&'")*"5%20'("*!7"85"&)7"2((" !"/8&'$$'&"?87"@200)5"85"8*'7. ()&&2(5=" " Dag 4, søndag 30. august 2015: >'"#&)7&'"85#!"0'(('" 0)5'("@'0"'2("580"?7%<8#&"?;7" @'" )<<'"85"#6'<<'"%&"?7!"/8. &'$$'&="J"0)5"#<)$"@'"/'2@8*'7A" @'("@'"#<)$"#6!"85"8 $'*'"@4. <6'"?;7"@'"<6'@"#!"$)(5&=">'" <;47'"?8732"I<#0)$"85"K$'(="L@. <72(5"<$"++--"#<)$"@'"*'7'"2"D<!. ('*2<A"0'7"@'"$'55"&%7'("2((8@" 987#<"@8&87"@%#'%@="B'7"/)7" 0'2"'2"?2("%&#&2$$2(5"#8@"&)7"?87" #'5" 72@M7&"(87#< 780%#'7&'" 3!&@8&87)7A"85"0'7"0'2"85#!"/)7" '2"%&#&2$$2(5"?7!"#)702(?)372<<'(" &2$"G/7="N6'$$)(0A"#8@"$!5"2"D<!. ('*2<="C'(""3$'2"('0$)5&"2"O--+=" P20)7'"5!7"&%7'("&2$"Q;$0)$"0'7"@'" 56'7"'2("#&8 "?87"!"/)"@200)5" !" B870)&%("B8&'$$=":&&'7"'2("580"@20. 0)5"<;47'"@'"#!"8*'7"?6'$$'&"85"*2. 0)7'"('08*'7"D'&'#0)$'(="R%7'("5!7" ?8732"#&)0'7"#8@"B8*0'(A"N4<$'A" P)$$'"85"&2$"Q4##&)0"0'7"@'"#&8 '" ?87"!"#&7'<<'" !"3'2()A"?;7"@'"256'(" #'&&'"8##"2"3%##'("85"<;47'"0'&"#2#&'" #&7'<<'&"#;78*'7"?8732"3450'7"#8@" L#'"85"N45$)(0"85"*20)7'"('08*'7"

$)(5#"0'("*)<7'"N45$)(0#?6870'(A"&2$" @'"2"<*'$02(5)"'7"&2$3)<'" !":*6'" 0'7"&%7'("3$27")*#$%&&)=""

Alt detta får du med Risdal Touring for

kr 4.990,pr person ved bestilling før 15.05 deretter 5.690,!"7'2#'"2"@80'7('"/'2$&%72#&3%##" !04<&25"#6!?;7"#8@"'7"580&"<6'(&" 85"#'7*2H'2((#&2$&" !"&8&)$&""1"/8&'$$"8*'7()&&2(5)7""2" 0833'$&78@" #'(&7)$&"2"D&)*)(5'7 " 85"B)%5'#%(0" !"1"?7%<8#&)7" !"/8&'$$" !"1"@200)5)7" !"/8&'$$"" !"5%20'"2"D8<(0)$" !"@200)5"2"Q;$0)$" !"1"$%(#6)7" !"5%20'"/'$"0)5"2"D&)*)(5'7" !"J((5)(5")$$'"@%#''7"85")(()"2 " D&)*)(5'7" !" ?'76'8*'7?)7&" >87&)*2<)"."I7#. *!5'("" !"5%20'"/'$"0)5" !"B)%5)$)(0'&" !"2((5)(5"85"8@*2#(2(5" !"987#<" >8&87@%#'%@" !"*'5)*52?&)7"85"38@ '(5)7" "

Enkeltromstillegg kr 990,- pr person, totalt for 3 netter på hotell. Med atterhald om endringar som fylgje av forhold utanfor vår kontroll

L*'7"?6'$$'&"@8&"D'&'#0)$"

Q;$0)$"

Påmelding og nærmere informasjon, ta kontakt med:

Transportvegen 17, 4735 EVJE 32

37 93 15 15 www.touring.no

Årsmelding 2014 for Agder Historielag Tillitsvalde i 2014–2015 har vore Styremedlemer: Beint Foss, Tveit Historielag, leiar Eilert Skjævestad, Tromøy Historielag, nestleiar Johannes Risnes, Kvinesdal Historielag, styremedlem, Inge Augland, Torridal Historielag, styremedlem Bjug Åkre, Setesdal Sogelag, styremedlem Morten Aslaksen, Vennesla Historielag, styremedlem Kristian Sundtoft, Vestre Moland og Lillesand Historielag, styremedlem Birgit Attestog, Setesdal Sogelag, styremedlem Gunnar Thorstensen, Tromøy Historielag, styremedlem

Verksemda i laget: Styret

Det har vore 3 styremøte og 37 saker på sak lista i 2014. I tillegg har leiaren og skrivaren hatt nokre møte. Styremedlem Kristian Sundtoft døydde i 2014, slik at Lars Petter Østeby rykte opp som styremedlem.

Skrivar

Borghild Løver har vore skrivar tilsvarande 20% stilling i fyrste halvdel av året.

Kontorlokale og arkiv

Lagskontoret har i 2014 vore i Bentsens hus i Kronprinsens gate i Kristiansand sentrum. Medlemene i historielaget har kunna nå skrivaren per telefon dag som kveld og tinge bøker. Hovudlageret av bøker og årsskrift har

Varamedlemer (personlege): Helge Wiig, Mandal Knut Engelskjøn, Kongshavn Ragnhild Høydal, Kvinesdal Astri Skuland, Marnardal Gerd Lillian Olsen, Mandal Lars Petter Østeby, Høvåg John Seldal, Bjorbekk Sveinung Lien, Tvedestrand

Valkomitéen: Ellen Ledaal-Gjertsen, Arendal Torgeir Retterstøl, Eide Kjell Ove Sætren, Mandal Anne-Berit Erfjord, Kvinesdal

Revisor: Ettersynet av rekneskapen er gjort av fylkesrevisjonen i Vest-Agder Skrivar: Borghild Løver, Lindesnes

vore på Statsarkivet i Kristiansand, dvs. på Gimlekollen.

Årsmøtet 2014

Årsmøtet vart halde på Revsnes hotell på Byglandsfjord laurdag 26. april 2014. Det var møtt fram 53 totalt, og 52 av desse var røyste føre lokallagsrepresentantar. Leonhard Jansen heldt eit engasjerande føredrag om «1814 – Eidsvollsmennene frå dalen».

Abonnentar og medlemslag

Agder Historielag hadde om lag 750 abonnentar den 31.12.2014. 40 av desse var medlems lag. FRAMHALD NESTE SIDE

Økonomi

Abonnementet for 2014 var på 250 kr. Frå fylkeskommunane kom det totalt inn 220.000 kr i støtte, 100.000 av dei til Agdersoga. Rekneskapen viser eit overskot på i underkant av 100.000 kr, men dette skuldast at jubileumsboka ikkje vart ferdig i 2014, men vert prenta fyrst i 2015. Me har ståande ei mengd bøker på lager, både av Agdersoga og seinare årsskrift. For fleire detaljar, sjå rekneskapsoversyn og revisjonsmelding.

Heimesida og fjesboka Internettsida vart i 2014 endra frå www.agderhistorielag.no til www.historielagene.no/Agder

Utforminga av heimesida og opplegget for denne har Helge Stahl hatt ansvaret for. Det fine med heimesideopplegget er at lokallaga kan knyte seg opp til dette med eiga heimeside om dei ynskjer det – eller kan stå lenkja til ei side dei allereie har. Historielaget er på fjesboka, og saman med mange, velviljuge hjelparar frå historielag rundt om, vert det stadig noko nytt på denne sida.

Agders Historie

Det er komne ut fire band av Agdersoga: • 1920–1945 (Kjell Olav Masdalen, 1991, 2000 eks.) • 1840–1920 (Bjørn Slettan, 1998, 2000 eks.) • 800–1350 (Torbjørn Låg, 1999, 2000 eks.). • 1641–1723 (Ingeborg Fløystad, 2007, 2500 eks.)

Årsskriftet 2013

Jubileumsboka var tenkt utkomen i 2014 og skulle erstatte årsskriftet dette året, men det viste seg å vere eit langt meir omfattande arbeid enn fyrst tenkt. Redaktør og eineforfattar var Dag Hundstad, som i tillegg heldt føredraget under jubileumsmiddagen 5. november i Klubben på Ernst hotell.

Egde

Det vart jobba med eitt nummer av medlemsbladet EGDE dette året. Redaktøren for dette bladet var Borghild Løver, med god hjelp av Johnny Haugen. Bladet vart trykt i 1100 eksemplar og sendt ut til alle abonnentane, som sette stor pris på bladet.

Annan aktivitet/ samarbeid

• Tur til Hamar/Eidsvoll og Sverige 28.–31. aug. organisert av turnemnda ved Ivar Haugen. Beint Foss deltok frå styret. • Agder Historielag v/Eilert Skjævestad var til stades på møte i Lokalhistorisk kontaktnett i Hjørring/Skagen, Danmark, 28. aug.-31. aug. • Agderseminaret på UiA i Kristiansand 23. og 24. okt. I tillegg er historielaget sterkt medverkande i ei eiga brukargruppe av Bentsens hus (Kronprinsens gt. 59) og har delteke på desse møta (v/skrivaren) i året som har gått: 12. feb., 6. mai, 10. juni, 2. sept., 14. okt. og 5. des. • Agder Historielag v/skrivaren er òg deltakar (saman med resten av brukargruppa i Bentsens hus) under den årlege kulturminnedagen, som var sundag 15. sept. kl. 13-16 på Bentsens hus.

• Agder Historielag har i samarbeid med Søgne Historielag, Søgne kommune og SenioruniDet femte bandet (1350-1640), skriv Stein versitetet skipa til todagarsseminar 20.-21. Tveite på. sept. 2014, med 1814 som tema. Beint Foss Det sjette bandet (1945-2000) har historikar deltok i arrangementskomitéen og var møteDag Hundstad skrive på i halvanna år. Stoff - leiar den eine dagen. Gunnar Thorstensen var sankinga og skrivearbeidet er tenkt å vere rekneskapsansvarleg for seminaret. ferdig sist i 2014. I komitéen for Agdersoga sit Stein Tveite, Bjørn Slettan, Gustav Sætra, Berit • Jubileumsfest i høve 100-årsfeiringa til Eide Johnsen, Beint Foss og Rune Holbek. Agder Historielaget på Klubben på Ernst Anne Tone Aanby er biletredaktør. hotell 5. nov. i Kr.sand, med 79 festkledde 34

deltakarar. Dag Hundstad heldt jubileumsføredraget og Olaf Moen og Borghild Løver framførte vokal folkemusikk. Ymse representasjon • 8.-10. aug. -14: Agder Historielag delte stand (og utgifter) med Mållaga på Agder under Naturligvis/Landbruksdagane på Evjemoen.

Oppsummering

Historielaget har halde ein høg aktivitet i året som har gått, sjølv om det ikkje er vorten Beint Foss leiar

Johannes Risnes Lars Petter Østeby Birgit Attestog

synlege resultat av det i form av bokutgjeving. Leiaren for Agder Historielag var dessutan leiar for LLH i fyrste halvdel av 2014, og i siste halvdel gjekk varamann Kristian Sundtoft inn i landslagsstyret. I tillegg har me hatt fleire viktige samarbeidspartnarar som me ynskjer å rette ein særskild takk og helsing til: Kristiansand kommune og brukargruppa i Bentsen hus, i tillegg til Aust-Agder Kulturhistoriske Senter, Statsarkivet og ikkje minst Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskommune.

Kristiansand, mars 2014

Eilert Skjævestad nestleiar

Bjug Åkre Morten Aslaksen Gunnar Thorstensen

Digitalisering av lokalhistorie i Vest-Agder

Vest-Agder fylkesbibliotek har iverksatt et prosjekt med formål å gjøre lokalhistorie fra Vest-Agder tilgjengelig på nett. Vi har ansvar for innhenting av tillatelser fra rettighetshavere, som vil bli tilskrevet fra oss. Nasjonalbiblioteket vil, etter tillatelser er gitt, digitalisere/publisere på nett de tekstene som da er frigitt på www.bokhylla.no Dette gjelder tekster utgitt fra og med år 2000 og til dags dato. Tillatelsene må foreligge skriftlig før noe blir lagt ut på www.bokhylla.no Publikasjoner utgitt til og med 1999 er frigitt gjennom sentrale avtaler mellom Kopinor og Nasjonalbiblioteket. Agder Historielag bes om hjelp til å formidle dette til alle historielag i Vest-Agder, slik at de er forberedt på dette prosjektet og kan ta stilling til om de vil gi Nasjonalbiblioteket de nødvendige tillatelsene. Dette arbeidet vil ta flere år og det vil dermed ta noe tid før det er synlig på nett. Vi er kjent med at det er en del ulik praksis fra historielag til historielag mht. hvem som er den rette opphavsrettslige person/-er for trykksakene, enten det er årsskrift eller andre publikasjoner som historielagene har utgitt. Om det enkelte historielag kan svare direkte tilbake til meg (e-post: the@vaf.no / tlf. 41 16 05 64) om hvem som har opphavsretten, vil det være til stor hjelp. Med vennlig hilsen Torvald Hellum

Rekneskap 2014 Resultatregnskap

Totalt 2014

Note

Agdersoga 2014

Salg Agdersoga ...................... Salg årsskrift .......................... Salg annen litteratur/ cd/ dvd. Salg annonser......................... Salgsinntekt ..........................

4 000 842 875 0 5 717

Abonnement medlemmer....... Kontingent lokallag................ Inntekt årsmøte & andre arr... Medlemsinntekt....................

159 617 22 140 33 800 215 557

Tilskudd V-A fylke drift ........ 170 000 Tilskudd A-A fylke drift ........ 50 000 Andre tilskudd/ gaver ............ 342 000 Periodisering tilskudd ............ -254 536 Tilskudd ................................ 307 464

50 000 50 000 300 000 -280 000 120 000

Bentsens Hus 2014

AH regnskap 2014

AH regnskap 2013

4 000 842 875 0 5 717

5 327 3 730 575 lo 000 19 632

159 617 22 140 33 800 215 557

178 279 24 731 5 000 208 010

120 000 0

120 000 62 000

0 120 000

0 182 000 0 14 023 14 023 423 665

42 000 25 464 67 464

Leieinntekt Bentsens Hus ...... Mva-refusjon.......................... Annen inntekt.......................

3 000 59 136 62 136

3 000 0

3 000

0 59 136 59 136

SUM DRIFTSINNTEKT ....

590 874

120 000

70 464

400 410

Note 1 - Tilskudd og gaver Agdersoga

Det er mottatt tilsammen kr 400 000,- i tilskudd/ gave til Agdersoga fra fylker og fra Agder Energi. Av dette er kr 280 000 bokført som gjeld, til dekning av fremtidige utgifter. Fra tidligere års tilskudd har man i behold kr 910 000 til dekning av fremtidige utgifter. Medtatt årets avsetning er det ved utgangen av året dermed avsatt totalt kr 1 190 000 til dekning av fremtidige kostnader til Agdersoga.

Note 2 - Bentsens Hus

Det er mottatt kr 42 000,- (fra Kristiansand kommune) i tilskudd vedr. Bentsens Hus. Ved årets utgang er resterende ubenyttet tilskudd fra Norsk Kulturminnefond kr 70 000,-og bokført som gjeld (forskuddsbetalt tilskudd til dekning av fremtidige utgifter).

Note 3 - Påløpt kostnad og annen gjeld

Beløpet gjelder kostnader for dette regnskapsår som er betalt i påfølgende år. Av totalbeløpet på 66 720 utgjør honorar til sekretær for andre halvår 2014 kr 60 082.

Resultatregnskap

Note

Totalt 2014

Agdersoga 2014

Bentsens Hus 2014

AH regnskap 2014

AH regnskap 2013

37 000 114 500 0 17 397 62 582 231 479 112 000 15 792 127 792

Produksjon Edge.................... Produksjon Årsskrift.............. Produksjon Agdersoga ........... Produksjon Annet................... Honorar sekretær ................... Produksjonskostnad ............

33 000 0 0 10 351 60 082 103 433

Lønn og feriepenger............... Arbeidsgiveravgift ................. Sum lønnskostnad ................

97 146 12 657 109 803

89 002 12 657 101 659

8 144 0 8 144

0 0 0

Bentsens Hus - diverse utgifter 57 138 Revisjonshonorar ................... 9 375 Regnskapshonorar.................. 7 041 Kontorrekvisita, kontorutstyr. 7 717 Trykksaker ............................. 0 Aviser, tidsskrifter, bøker, filmer... 6 243 Data/internett/ telefoni ........... 15 116 Porto....................................... 26 208 Postboksleie ........................... 1 020 Bilgodtgjørelse....................... 9 077 Reisekostnad .......................... 5 541 Styremøter, andre møter/ arr. . 66 527 Møter Agdersoga ................... 20 439 Div utgifter Agdersoga .......... 4 915 Årsmøte/ Landsmøte.............. 23 000 Annonsering........................... 16 359 Kontingenter .......................... 11 750 Gaver...................................... 2 623 Diverse utgifter ...................... 2 661 Bank og kortgebyr ................. 2 451 Annen driftskostnad ............ 295 201

57 138

4 654

3 590 14 691 26 208 1 020 6 817 1 830 61 873

30 34 252

30 62 247

23 000 16 359 11 750 2 379 2 660 2 391 198 701

0 7 500 6 837 140 2 625 8 072 21 664 38 888 990 7 869 3 976 24 582 0 0 18 404 0 8 950 730 4 405 3 184 158 817

9 375 7 041 7 717 2 653 425

2 260 3 711 20 439 4 915

244

Renteinntekt ........................... Renter....................................

18 180 18 180

17 695 17 695

58 58

427 427

596 596

ÅRSRESULTAT ...................

100 617

1 784

131

98 703

-93 827

Vigeland, 11. mars 2015 Frank Olsen Regnskapsfører

Balanse pr. 11.12.14 31.12 2014

Agder Historielag

24 900 5 602 8 154 38 656

24 900 5 602 1 666 32 168

AH Drift................................................... 639 227 AH Kulturreiser ....................................... 4 265 Agdersoga Drift ....................................... 40 744 Agdersoga Plassering .............................. 1 205 386 Bentsens Hus Drift ................................. 73 281 Skattetrekkskonto .................................... 685 Bankinnskudd ........................................ 1 963 588

639 227 4 265 1 205 386 685 643 492

SUM EIENDELER................................ 2 002 244

675 660

Balanse

Note

EIENDELER Til gode inntekt, betalt neste år ............... Til gode internt ........................................ Forskuddsbetalt kostnad .......................... Fordringer ................................................

Agdersoga

Bentsens Hus

2 388 2 388

4 100 4 100

40 744

1 246 130

73 281 685 73 966

1 248 518

78 066

Kontakt oss når det gjeld trykking av bøker, tidsskrift, brosjyrar m.m. ●

Tekstredaksjon ● Layout ● Biletebehandling

Tlf. 38 02 19 12 - 90 17 66 81 - post@gpartner.no Henrik Wergelands gt. 50B, Kristiansand Postboks 384, 4664 Kristiansand

31.12 2014

Agder Historielag

549 820 100 617 650 437

514 318 98 702 613 020

28 742 1 784 30 526

6 760 131 6 891

Skattetrekk og arbeidsgiveravgift ............ 9 193 Forskudd tilskudd/gaver Agdersoga ........ 1 190 000 Forskudd tilskudd Bentsens Hus ............. 70 000 Gjeld internt............................................. 5 602 Feriepenger .............................................. 10 292 Påløpt kostnad & annen gjeld.................. 66 720 Kortsiktig gjeld ...................................... 1 351 807

2 710 59 930 62 640

9 193 1 190 000 5 633 9 536 3 630 1 217 992

70 000 -2 741 756 3 160 71 175

SUM GJELD OG EGENKAPITAL .... 2 002 244

675 660

1 248 518

78 066

Balanse

Note

GJELD OG EGENKAPITAL Egenkapital 1.1. ....................................... Periodens resultat..................................... Egenkapital.............................................

Agdersoga

Bentsens Hus

Vigeland, 11. mars 2015 Frank Olsen Regnskapsfører

Rettingar til jubileumsboka Jubileumsboka er vorten ei fantastisk flott sogebok, spekka med detaljar, årstal, namn og hendingar. Med så mange fakta å halde styr på, skal det godt gjerast at det ikkje snik seg inn ein feil eller to. Har du ei retting til boka, ta gjerne kontakt, så fylgjer me det opp her i EGDE.

Agder Historielag er stĂ¸tta av Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune 41

Årsmøteprotokoll for A Laurdag 11. april 2015 Stad

Landeskogen i Bygland k1.11.00-15.30.

Til stades

70 frammøtte, inkludert skrivar, føredragshaldar, styre og abonnentar. Innleiing: Styreleiar Beint Foss ynskte velkomen. Eystein Greibrokk heldt føredraget «Livet på Landeskogen». Han fekk velfortent applaus etter føredraget. Klokka 12.15 var det tapaskoldtbord med karamellpudding og kaker til dessert, og kl. 13.00 tok årsmøtet til, etter fyrst ei visning av den nye heimesida til Agder Historielag. I tillegg vart halvparten av alle boksane med kartotekkort skriven av Agder Historielag i si tid, systematisert på gard/stad, delt ut til lokale historielag. Dette vart gjort fordi Statsarkivet ikkje lenger kunne huse dette. Og det var sjølvsagt totalt uaktuelt å kaste dette. Skiftekorta står framleis på Statsarkivet (64 boksar), og alle dei er skanna til 160.000 bilete (for- og bakside av korta). Dei som vart delt ut i dag, er derimot ikkje skanna. Men dei finst sjølvsagt digitalt i dei ulike protokollane.

Sak 1 VAL AV MØTELEIAR John Seldal vart vald til møteleiar.

Sak 2 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE

Innkallinga og saklista vart godkjend, og av dei totalt 70 frammøtte, var 57 røysteføre og 13 (skrivar, 11 abonnentar/observatørar inkl. føredragshaldaren) var utan røysterett).

Sak 3 VAL AV TO REPRESENTANTAR TIL Å SKRIVE UNDER PROTOKOLLEN

Svein Harald Follerås (Finsland Sogelag) og Kirsti W. Berntsen (Landvik Historielag) vart valde til å skrive under protokollen. Teljekorps: Olaug Hallgrend (Kvinesdal Historielag) og Jan Arild Andersen (Stokken Historielag). 42

Sak 4 GODKJENNING AV ÅRSMELDING

Årsmeldinga vart samrøystes godkjend med to merknader: Kristian Sundtoft døydde tidleg i 2015 (ikkje i 2014), og det har vore fire styremøte (i staden for tre).

Sak 5 GODKJENNING AV REKNESKAPEN

Årsmøtedeltakarane hadde fått tilsendt driftsrekneskapen, som viste 98.703 kroner i overskot på den vanlege drifta i 2014. Revisjonsmeldinga vart delt ut under møtet. Rekneskapen vart samrøystes godkjend utan merknader.

Sak 6 INNKOMNE FRAMLEGG

Beint Foss la fram dette framlegget, som vart drøfta, særleg i høve til det å gje bunde mandat til utsendingane:

«Framlegg til landsmøtet i LLH LLH har over lang tid vært i en situasjon hvor økonomi og aktivitet ikke har stått i forhold til verken målsetting eller medlemsstørrelse. Det anses helt avgjørende for oganisasjonens videre eksistens at økonomien raskt må styrkes vesentlig. Landsstyret pålegges sammen med sekretariatet å: - opprette kontakt med politikere i Storting og relevante departement - delta i Stortingskomitéenes budsjetthøringer - opprette kontakter i Kulturdepartement, Kulturråd og andre relevante organ - systematisere samarbeid med andre kulturvernorganisasjoner, bl a ved deltakelse på de månedlige generalsekretærmøter Som en konsekvens av dette ber landsmøtet om at sekretariatet flyttes til Oslo (Kulturvernets hus) så snart som praktisk mulig, seinest innen neste landsmøte.» Av dei 57 røysteføre, var 55 til stades (2 var gått), og ved røysting viste det seg at 13 var imot/blanke, dermed må 42 ha røysta for framlegget, som då vart vedteke.

Agder Historielag Sak 7 BUDSJETT

Årsmøtet gjekk samrøystes inn for budsjettet som vart lagt fram av Morten Aslaksen på møtet.

Sak 8 VAL

I valnemnda sat Ellen Ledaal Gjertsen (Arendal), Kjell Ove Sætren (Mandal), Torgeir Retterstøl (Eide) og Anne-Berit Erfjord (Kvinesdal). Noko alternativt framlegg kom ikkje fram, og valnemnda sitt framlegg vart samrøystes vedteke, men med oppmoding om meir jamn kjønnsfordeling neste år. Straks før årsmøtet var heva, takka leiaren for tilliten, og turnemnda v/Ivar Haugen orienterte om den neste turen som er planlagt 27.-30. august 2015. Føredragshaldar, toraderspelemann, ordstyraren og leiaren av turnemnda fekk blomar for innsatsen.

Varamedlem: Jon Seldal, Øyestad Historielag, attval for 2 år Styremedlem: Eilert Skjævestad, Tromøy Historielag, attval for 2 år Varamedlem: Knut Engelskjøn, Austre Moland Historielag, attval for 2 år Styremedlem: Beint Foss, Tveit Historielag, attval for 2 år Varamedlem: Helge Wiig, Holum Historielag, attval for 2 år Styremedlem: Torunn Negerlund, Austre Moland Historielag, ny for lår (går inn for Kristian Sundtoft) Leiar: Beint Foss, Tveit Historielag - attval for 1 år Nestleiar: Eilert Skjævestad, Tromøy Historielag - attval for 1 år

Revisjon/ettersyn av rekneskap: Frå før står i styret Fylkesrevisjonen i Vest-Agder Utsendingar til (ikkje på val, har 1 år att): landsmøtet i LLH: Dette vert valt direkte på Styremedlem Gunnar Thorstensen, årsmøtet Tromøy Historielag Varamedlem Sveinung Lien, Valnemnda 2015–16: Tvedestrand Historielag Ellen Ledaal-Gjertsen Styremedlem Johannes Risnes, Kristiansand (Arendal Historielag) - attval for 2 år Varamedlem Ragnhild Høydal, Torgeir Retterstøl Kvinesdal Historielag (Eide Sogelag) - ikkje på val, 1 år att Styremedlem Morten Aslaksen, Anne-Berit Erfjord (Kvinesdal Historielag) Vennesla Historielag - ikkje på val, 1 år att Varamedlem Gerd Lillian Olsen, Kjell-Ove Sætren Søgne Historielag (Mandal Historielag) - attval for 2 år Styremedlem Kristian Sundtoft, Vestre Moland og Lillesand Historielag - død 8 utsendingar til landsmøtet: Varamedlem Lars Petter Østby, Birgit Attestog Høvåg Museums- og Historielag Helge Dalen Knut Engelskjøn Desse vart valde: Vidar Toreid Styremedlem Bjug Åkre, Bjug Åkre Setesdal Sogelag, attval for 2 år Beint Foss Varamedlem Anne Marie Ågedal, Torbjørn Justnes Audnedal Historielag, ny for 2 år Styret fekk fullmakt til å finne ein utsending til, Styremedlem: Birgit Attestog, samt varautsendingar. Setesdal Sogelag, attval for 2 år Svein Harald Follerås Kirsti W. Berntsen Borghild Løver (referent)

Budsjett Agder historielag . . . . . . . . . . . . . . .

2011

2012

2013

2014

INNTEKTER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kontingent abonnentar . . . . . . . . . . . . . . . 190 000 186 500 186 500 180 000 Kontingent lokallag . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 000 25 000 25 000 25 000 Tilskot V-A fylke, drift . . . . . . . . . . . . . . . 115 000 115 000 115 000 120 000 Tiskot A-A fylke, drift . . . . . . . . . . . . . . . . 60 000 60 000 60 000 62 000 Tilskot Agdersoga, A-A . . . . . . . . . . . . . . Tilskot Agdersoga, V-A . . . . . . . . . . . . . . . Overført frå Agdersoge-jamvektkto . . . . . 750 000 500 000 Overført frå Agdersoga drift til utg. . . . . . 2 000 1 000 1 000 1 000 Sal av Agdersoga . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 000 5 000 2 000 2 000 Sal av ymse anna . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 000 10 000 10 000 10 000 .................................. 5 000 5 000 5 000 4 000 Sal lysingar, årsskrift . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 000 12 000 12 000 12 000 Refusjon av m.v.a. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 000 10 000 12 000 14 000 Inntekt årsmøte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 000 3 000 4 000 4 000 Tilskot, Bentsens Hus . . . . . . . . . . . . . . . . Renteinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 000 6 000 10 000 10 000

2015 180 000 22 000 125 000 60 000 50 000 50 000 850 000 25 000 2 000 13 000 10 000 20 000 5 000 500

SUM . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 443 000 438 500 1 192 500 944 000 1 412 500

Agder historielag . . . . . . . . . . . . . . .

UTGIFTER Administrasjon/skrivar . . . . . . . . . . . . . . . Oppussing/utg. Bentsens Hus . . . . . . . . . Husleige/straum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Drift heimeside/internett/tlf. . . . . . . . . . . . Aviser/tidsskrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Porto og postboksleige . . . . . . . . . . . . . . . Prenting EGDE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Prenting årsskrift og jub.bok . . . . . . . . . . . Prenting anna . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Trykksaker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Møteutgifter, reisegodtgjersle . . . . . . . . . . Utg. Agdersoga: Møte m.m. . . . . . . . . . . . Agdersoga - forfattarutg. m.m. . . . . . . . . . Kontingentar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gåver (blomar) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Årsmøte Agder Historielag . . . . . . . . . . . . Årsmøte landslaget . . . . . . . . . . . . . . . . . . Revisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kontorrekvisita . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rekneskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bank- og kortgebyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ymse utgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Overs. 2010 til prosjekt Axel Krogh-pros. Prosjekt Bentsens Hus (dvd/brosjyre) . . . . Abonnentverving . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2011 80 000 30 000 12 000 4 000 2 500 57 000 50 000 80 000 6 000 5 000 15 000 28 000 8 500 3 000 15 000 10 000 5 000 4 000 3 000 5 000 70 000

2012

2013

2014

80 000 90 000 65 000 10 000 16 000 30 000 4 000 5 000 5 000 60 000 90 000 75 000 50 000 50 000 50 000 80 000 170 000 170 000 6 000 6 000 15 000 5 000 5 000 5 000 15 000 10 000 12 000 30 000 30 000 30 000 750 000 500 000 8 500 8 500 8 500 3 000 3 000 3 000 11 000 12 000 14 000 10 000 10 000 10 000 7 000 7 000 8 000 4 000 9 000 9 000 8 000 8 000 3 000 3 000 3 000 5 000 5 000 5 000 70 000 30 000 12 000 12 000 12 000

2015 90 000 30 000 55 000 55 000 360 000

5 000 15 000 25 000 850 000 12 000 3 000 20 000 35 000 10 000 9 000 8 000 3 000 5 000

SUM . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 493 000 503 500 1 299 500 1 037 500 1 590 000 ÅRSRESULTAT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

(50 000) (65 000) (107 000)

(177 500)

Årsskriftposten aukar til det dobbelte fordi det kjem utgifter for årskrift + jub.bok i 2014. Bentsens Hus har sin eigen rekneskap. Agder Historielag sitt bidrag i høve Bentsens hus, er kasserararbeid, rekneskap og revisjon, i tillegg til at skrivaren deltek på møta som skrivar.

Setesdal Sogelags årsskrift 2

I Setesdal har det alltid vore stor sogeinteresse, og dalen har fostra mange gode sogeforteljarar. I dei siste hundreåra har det vore mange, særleg lærarar, som har hatt interesse for lokalhistorie, Knut Gjerden skreiv til og med to bygdesogebøker. Etter dalen vart det skipa fleire sogelag. Men ettersom folk fall ifrå, var det lite nyrekruttering og laga sovna inn. For mange vart det eit tomrom, og tanken om eit sogelag for heile dalen mognast etter kvart. 46

I april 2013 vart Setesdal Sogelag skipa. Om lag eitt år seinare vedtok styret å få til eit årsskrift. Etter eit knapt år til var årsskriftet på plass. Og eg har funne mykje å glede meg over. Redaktør har vore Andres Helle, som har gjort ein grepa jobb. Han har fått plass til 11 artiklar om emne frå «gamle dagar» til i 2015, krydra med gode bilete og teikningar av biletkunstnaren Hans Georg Kohler, som har vakse opp på Rysstad. Heftet mæler 24 x 17 cm og er på 112 sider. På framsida er det bilete av fire bygdesentra frå fyrste halvparten av det tjuande hundreåret. Dei er «klistra» på fanget av ein understakk, men jura (beltet) og den løyesauma lina er synlege. Dei same bileta står òg inne i heftet under titelen «då & no» og kan samanliknast med bilete frå 2014, tekne av Andres Helle. Reidar Tveito som i 2014 gav ut boka «Riksveg 9. Bruer og særtrekk langs vegen» har ein to siders artikkel med tittel «Sogegransking gjennom Facebook.» Han hadde bruka Facebook i arbeidet med boka og fann ut at sidene var nyttige når han skulle finne eldre bruer, som den fyrste brua over Storestraumen. Knut K. Homme har eit flott dikt med tittel «Vegen og dalen», både i ubunden og bunden form på normalnynorsk og på valledialekt, som eit stev. Innimellom har han lagt fem vers frå boka til Hans E. Kinck, «Steder og folk», som handlar om kva ein kan sjå og oppleve gjennom dalen. Knut er ein ordkunstnar og dialektkjennar, og dikta hans er ordknappe, konsentrerte og stemningsfulle. Versa til Kinck fell godt inn mellom versa hans. Knut har òg eit prosastykke: 1844 – eit merkeår i Valle. Han kallar 1844 eit merkeår i Valle. Det var ei tid då det kom store endringar i lokalsamfunnet, ei nybrots- og oppbrotstid: Den nybygde kyrkja vart innvigd. Utvandringa til Amerika tok til. Ivar Aasen kom til Valle på si fyrste av tre reiser for å kartleggje bygdemålet. Den nye postvegen kom fram til Valle kyrkje. Den lengste artikkelen i boka er på 24 sider, medrekna fotnotar, kjelder og litteratur, og har tittelen «held ú så mykje av meg;, so æ det

2015: Setesdal og Setesdøler kje å reise for meg». Om eventyrinnsamling i Setesdal og døme på erotiske motiv; erotisk biletbruk og skjemt. Forfattarar er Sigrid Bø, fyrsteamanuensis, og Jarnfrid Kjøk, pensjonert lektor. Denne artikkelen ligg på eit vitskapeleg nivå. Forfattarane hadde som mål å svare på kva eit eventyr er og korleis erotikk og erotiske innslag kjem til uttrykk i eventyr frå Setesdal. Dei omtalar samlarane Jørgen Moe, Gerhard August Schneider, Johannes Skar og Torleiv Hannaas. Hannaas konsentrerte seg om berre ein tradisjonsberar, Olav Eivindson Austad. Nokre av eventyra hans vart ikkje publiserte, dei var for grove og «høvde mindre til folkelesnad». Her er sakene eller «stellet» nemnde med sine folkelege namn. Fram til ca. 1960 var det forbode å trykkje forteljingar som vart vurderte som grove, erotisk støytande. Læraren Knut O. Hoslemo var ein aktiv skribent og mykje oppteken av bygdesoge og folkeminne. Han levde frå 1889 til 1929, ikkje 1918 – 2012 som det står i artikkelen. Eventyra kunne handle om å finne og få den rette, om venleik, om kysset, om bryllaupet og bruresenga, erotikk og samliv, utruskap og erotiske skjemteeventyr. To erotiske skjemteeventyr er tekne med i boka. Dei er skrivne på dialekt slik han vart tala, mange ord er no ute av bruk og er skrivne som dei vart sagde der daude bokstavar er uteletne. Så denne artikkelen er for spesielt interesserte. Annemor Sundbø skriv om « Å glåmse. Ein spådomsleik i jola.» Då kunne ei jente få vite kven ho kom til å gifte seg med. Å «sitte julestue» var ein spådomsleik som fanst i mange variantar i landet vårt. I Bygland var framgangsmåten svært omstendeleg, den er skildra i artikkelen. Og metoden skulle ha verka. Turid Ose kjende ei kvinne frå Bygland som skulle ha sett han ho vart gift med. Artikkelen er forsynt med ei rørande teikning av Olav Bjørgum av ei stakkekledd, ung jente som sit i ei årestoge med eit bren nande ljos i hendene. Olav M. Holen har forfatta «Noko om Ljosådalen» og seier at denne dalen «hev ein dåm av mystikk over seg». Dalen og Ljosåne startar litt ovanfor og vestanfor Bjørnarå, går

Illustrasjon til Annemor Sundbø sin artikkel om «Å glåmse». Teikning av Olav Bjørgum

vestover og endar på høgheia. Vatnet vert no ført inn i tunnellen til Brokke kraftverk. Dalen er svært grøderik og har hatt eit rikt dyreliv, også bjørn. Det vart rudt ein gard der tidleg på 1700-talet, han var husmannsplass under Løyland. Ein av husmennene skrytte av at dei hadde like store mjølkekjerald i Ljosådalen som på Løyland. Hustuftene er synlege enno. Det budde folk der fram til slutten av 1800talet. Det var huslydar der med opptil 7 born, dei fleste levde opp. Men livet der var nok hardt. Ein av husmennene drukna på vårisen på Bossvatn, ein annan vart funnen død på heia. Bjørnen forsynte seg av og til av kuflokken. Det er skildra i ei teikning av Olav Bjørgum. Torgeir Moseid, tidlegare skipper på Bjoren, har ein artikkel på vel 12 sider med tittel «Slutten for Dampskibsaktieselskabet Bjoren og Dølen». Frå motbør til havari for det gamle selskapet som vart stifta av m.a. Oscar Wergeland i 1866. Artikkelen startar med slutten av soga då styreformannen i selskapet, tobakksfabrikanten A. Asbjørnsen i Kristiansand skreiv ei innkal ling til generalforsamlinga om møte 16. september 1930 der styret ville tilråde at selskapet skulle verte «oppløst og likvidert». Ifylgje for FRAMHALD NESTE SIDE

Bjoren ved brygga pa Langerak, ca. 1930. Folk er pynta og festkledde, på veg til stemne på Frøyrak (over fjorden). Det ser ut til at dei skal sykle der. Foto: Ånund 0. Frøysnes, ca. 1920

fattaren har denne nedlegginga vorte lite omtala. Men så dukka arkivet til styreformann Asbjørnsen opp hjå Olav Greibrokk i Grendi, men ingenting er nemnt om korleis det hamna der. Artikkelen er eit samandrag av innhaldet i dette arkivet. Eg saknar at det hadde vorte sett inn i ein større samanheng der skipinga og utviklinga vidare vart omtala. For etablering av dampbåtferdsle på Kilefjorden var ein revo lusjon for samferdsla i dalen. Men teknikken gjekk framover med sjumilssteg med oppretting av jernbane og bilruter som utkonkurrerte dampbåtane. Det er denne tevlinga denne artikkelen handlar om. Jernbanen og bilruta var vel dei argaste konkurrentane. Men så dukka det såkalla lauskøyrarar, bileigarar som tok på seg rask varetransport frå byane til kundane i Setesdal til lågare pris enn båt, tog og bil. For å få vekk desse bilane var det eit sterkt ynske frå vegstyret i Aust-Agder og NSB Kristian sand distrikt om at L/L Setesdal Automobil48

rutor og dampbåtselskapet skulle slå seg saman. Det vart ikkje noko av, men det vart gjort avtale om samtrafikk. Ordførar Jørund Kvaale skreiv til Fylkesmannen i Aust-Agder som òg var stortingsmann og bad han om å ta saka. Søknad om statstilskot vart sendt. Fylket fekk 5000 kroner til fordeling. I denne samanhengen var det lommerusk. Til distriktssjefen i NSB kom det brev frå landhandlar Søren Lund i Valle, underskrive av dei andre handlarane i Hylestad, Valle og Bykle. Her stod det at dersom «baaten skal plage os fremdeles, vil det bli ordnet fælles bilkjøring direkte fra Kr.sand eller Arendal». Det er vanskeleg for meg å finne når selskapet vart oppløyst, men i Kultursoga for Valle bind VIII står det at det skjedde i 1931 og at båtane vart selde til Olav Fransson Syrtveit. Men det er viktig at dette arkivet vert teke vare på. Etter mi meining ville det vere naturleg å kontakte Setesdalsmuseet.

Hotellet sett frå kortsida. For å gjere hotellet meir overkommeleg for fotturistar og ungdommar, ble det sett opp eit sjølvbetent anneks på kortsida til hotellet (den mørke bygnaden til høgre). Der kunne ein få billegare overnatting enn i hovudbygnaden (heilt til venstre). Foto frå Torbjørn Evenbyes privatarkiv, Statsarkivet i Kristiansand

I artikkelen er det mange fine bilete. Såleis eit bilete av Actiebrev i Dampbaadene «Bjoren» og «Dølen» i Otterens Vasdrag, med eit bilete av ein damphjulbåt på som likna på «Constitutionen»! Dessutan mange stem ningsfulle bilete av båtane og bryggene, sume med mange folk på. Johnny Haugen har ein velskriven, lettlesen og spennande artikkel på 10 ½ side med tittel Hovden Høyfjellshotell – Luksushotell i «ødemarken». Ideen til å byggje eit storfelt luksushotell i øydemarka kom frå hotelldirektør Anton H. Evenbye ved Ernst hotell i Kristiansand i 1935. Han hadde alltid sett på Setesdal som eit eventyr blant Noregs dalar. Når Haukelivegen ein gong vart ferdig, trong dalen eit moderne hotell. Han måtte ha stor overtalingsevne og fekk den politiske og økonomiske eliten i Kristiansand til å tenne på ideen. Dette vart

starten på den kristiansandske koloniseringa av Hovden. Men vanskane og hindringane var mange. Dei fleste lokalpolitikarane i Bykle heradsstyre var i mot skjenkjerett for øl og vin, som var ein føresetnad for hotelldrifta. Så det vart mange harde tak der - inntil Sosialdepartementet overtok funksjonane med tildeling av skjenkjeløyve. Finansieringa var heller ikkje enkel. Dei fekk inn 150 000 kroner i aksjekapital og ein statsgaranti på 125 000 kroner mot at hotellet bruka vedfyring i staden for koks! Bygginga starta hausten 1936. Det vart ein hard og snørik vinter og Hovden var isolert i 3 veker. Det vart matmangel for dei 50 – 60 arbeidarane. Då var det sett inn ni lastebilar med mat og utstyr. I artikkelen er det eit talande foto av denne kolonnen som er komen fram til byggjeplassen. Hotellet vart opna i juni FRAMHALD NESTE SIDE

Dei tilsette ved Hovden Høyfjellshotell våren 1940. Direktør Harald Køhn oppe til venstre framfor vindauget (nr. tre frå venstre). Foto: Olav H. Midtbø, utlånt av Setesdalsmuseet

1937. Det inneheldt 60 gjesterom med 140 senger. Mange av roma var innreidde etter gamle daletradisjonar. Det såg imponerande ut, som eit Soria Moria på Flatestøylåsen, med Storenos i bakgrunnen. Det kom mange turistar, men ikkje mange nok. Det vart pengemangel. Staten gjekk inn med eit lån mot at Kristiansand ytte eit driftslån. Men så kom krigen 1940–45. Det kom få gjester, og i 1941 vart det tvangsauksjon. Ho tellet vart selt for 160 000 kr. Etter freden i 1945 måtte hotellet gjennom ei større oppussing slik at hotellet opna på ny i februar 1946. Men alt 14.februar 1946 brann hotellet ned til grunnen. Truleg var det feil i det elektriske anlegget. Etter brannen vart direktøren og vaktmeisteren stilte for retten, tiltala for aktløyse. Direktøren vart frifunnen, men vaktmeisteren fekk ei lita bot. Forsikringsoppgjeret gav tolleg god dekning for skadane, men dei fleste aksjonærane hadde fått kalde føter og trekte seg ut. Men ein som hadde tru på Hovden som turiststad, var sivilingeniøren Carl Ragnar Carlson. Han tok i 1963 initiativet til oppattbygging av hotellet på den gamle tufta. Han 50

hadde hovudideen til den arkitektonisk utforminga som bygde på ein sekskanta snøkrystall. I 1967 kom hotellet i drift. Starten var vanskeleg økonomisk. Men seinare har hotellog hytteutbygginga nådd høgder som ingen ville ha drøymt om.

Samehistoria i Setesdal

Bjarne Tveiten har ein 10 siders artikkel om dette emnet. Han fortel at dei fyrste menneska sette merke etter seg i Fjellgardane på lag 9000 år før Kristus. Dei fylgde reinsdyra oppover etter kvart som isen smelta. Frå midten av 1700-talet vart det av folk sørfrå kjøpt inn rein frå samiske område: Frå Finnmark, sørsamiske område, frå Sverige, Jämtland eller Västerbotten. Den fyrste som kom med dyr, var Ole Songesand, som berre vart kalla «Pilt-Ola», fordi han var så rastlaus. Han gjekk på eigne bein til Finnmark og kjøpte 300 reinsdyr som han dreiv til Sør-Noreg. På 1880-talet kom fleire familiar frå Helgeland, Jämtland og Västerbotten til Setesdal. Flest samar var det i Bykle. Sametida varde i 20 år. Likevel kom samar og tamreindrift til å setje merke etter seg i meir enn 100 år.

Ill. frå årboka.

Det vart ein del gnissingar mellom setesdalsbøndene og samane. Det var interessemotsetnader og fleire rettssaker mellom samane og bøndene som ikkje ville tillate beiting på deira utmark. Det var ikkje så lite fordomar mot samane. Det var nærmast ei ulykke dersom bygdeungdomar forelska seg i ein sameungdom. Tveiten fortel elles noko meir detaljert om nokre samar og konene deira, mykje med Knut Gjerden som kjelde.

Utvikling av tamreindrift

I 1890 hadde Jacob Eliassen og Jonas Jonsen kome med 2000 dyr frå Øyfjord (finst på Senja i Troms og Sørøya i Finnmark) og slege seg ned i Vatnedalsheiane. Eliassen døydde i 1893 og Jonsen reiste frå Bykle truleg i 1896/97. Då kjøpte lensmann Juel Lund det meste av dyra hans. Dette vart truleg stammen i Breive reinsdyrsamlag som vart skipa i 1903 av Juel Lund saman med bønder frå fjellgardane i lag med tre andre ukjende karar, ein av dei var telemarking. Laget starta med om lag 450 dyr, rundt 1920 hadde flokken auka til 1700. Samlaget vart ein pengemaskin med gode utbyte.

Men så dukka det opp eit nytt selskap, A/S Breive reinsdyrsamlag, leidd av ingeniør Michael Kaurin og advokat Emil Roll. Dei fekk til ei samanslåing med Breive reinsdyrsamlag. Ei del av avtalen var at Breive reinsdyrsamlag garanterte at tamreinsflokken talde 1700 dyr. Av ein eller annan grunn vart ikkje flokken då tald opp. Ikkje lenge etter at avtalen var underskriven, påstod Kaurin at flokken til det gamle reinsdyrsamlaget berre var halvpar ten så stor som påstått. Roll og Kaurin hadde så mange aksjar at dei kunne tvinge igjennom at det skulle reisast rettssak mot aksjeeigarane i Breive reinsdyrsamlag. Dei kravde ei erstat ning på over 250 000, og dei gamle eigarane skulle stå personleg ansvarlege for dei kravde summane. Det ville seie at alle luteigarane frå Bjåen til og med Stavenes ville misse alt dei åtte. Men i retten i 1928 tapa Kaurin og Roll på alle punkt og måtte betale 1000 kroner i sakskostnader. I 1929 var A/S Byklehei reinsamlag skipa med aksjeeigarar og styre frå Fjellgardane. Dei hadde gode gjætarar som passa godt på reinen som etter kvart vart nokså tam. Økonomien i samlaget var tolleg god. 51

Men 2. verdskrigen vart vanskeleg: Tyskarane kravde kjøt, noko eigarane prøvde å sabotere. Heimefrontkarane som heldt seg i Breiveheiane, skaffa seg òg kjøt, noko styret såg mellom fingrane med. Elles var det ein del snikskyting. Gjætarar var det problematisk å få tak i, så reinen vart vanskeleg å halde kontroll med. Reinsflokken voks fort og ukontrollert. I etterkrigstida var det mange beiteeigarar som sa opp leigekontraktane. Det vart og slakta umerkte dyr som vart definerte som villrein. I 1957 fann lensmannen ut at sju umerkte dyr vart slakta og meldte dette til politiet. Det vart rettssak. Reinsamlaget vann både i heradsrett og Høgsterett, i Høgsterett til og med samrøystes. I 1976 vart det au slakta umerkte dyr og samlaget meldt til politiet. I 1977 vart det òg slakta. Men salsverdien for slaktet, kanskje kr 730 000, gjekk truleg til Staten. Reinsamlaget ynskte seg ei styrd avvikling på fem år, men fristen for avvikling vart av Staten sett til årsskiftet 1978-79. Då vart all reinen villrein.

Framferda til Staten vart kritisert, spesielt av Knut Gjerden, som kalla det for «konfiskering av privat eigedom».

Setesdalstreffet 2014

Til slutt er me inne i notida med Ole Birger Liens artikkel «Ein ekte setesdøl sveittar eksos», om Agder Motorhistoriske Klubb Setesdal som vart skipa i 2010. Dei skipar til utstillingar eller treff. I 2014 var det samla 150 køyrety på Rysstad som har vorte fast samlingsplass. I juni 2014 samla Setesdalsløpet frå Bygland til Brokke kraftstasjon 100 veteranbilar. Mange fine bilete frå aktivitetane fylgjer med. Av Bjug Åkre

Setesdalstreffet 2014. Bilen er 1931-modell Chevrolet som Bjørn Lund i Valle er eigar av. Foto: Jan Olaf Rysstad

Gjerstad Historielags kulturkveld 2014 Årets kulturpris i Gjerstad gikk til Svein Brekka for sitt store og allsidige engasjement for kommunen!

Ordfører Kjell Trygve Grunnsvoll sto for utdelingen og begrunnet dette med følgende: Dette er en trivelig og gild person som bidrar med blant annet lokalhistorie, treskjæring, produksjon av minnesmerker og byster, restaurering av eiendom og forfatterskap. Brekka har lagt ned en stor dugnadsinnsats gjennom

mange år i Gjerstad historielag og i privat regi. Dette har vært til stor glede og nytte for bygda. Engasjementet for Holmen gård har også vært stort. Gjennom sitt forfatterskap har han vært en særdeles god forteller og formidler av en del av bygdehistorien i Gjerstad. Årets kulturkveld 7. november på Fiane skole ble arrangert av Gjerstad skolekorps, Gjerstad storband, Gjerstadkoret og Gjerstad Kommune. FORT. NESTE SIDE

Svein Brekka fikk årets kulturpris i Gjerstad kommune overrakt av ordfører Kjell Trygve Grunnsvoll.

Gjerstad Fotoklubb og Kulturskolen Øst i Agder holdt utstillinger. Gjerstad Historielag har utgitt hele 4 bøker/publikasjoner i år. Jan Olav Olsen og Olav Brokeland presenterte utgivelsene. Dette ble solgt som varmt hvetebrød på historielagets stand. Både sang, musikk og allsang dro oss gjennom kvelden, der korps, kor, storband, kulturskoleelever, Tarald og Bygdebandet, Tyra Valle og våre egne stemmer bidro. Stewart treningssenter har nettopp dannet en dansegruppe. Selv om de var ferske med bare

Svein Brekka............... 54

noen få øvelser, kjørte de i vei med et imponerende hip hop-nummer. Ånon Ausland med flere viste historiske kontraster i «Kjærlighet før og nå». Bonderomantikk er tydeligvis in. Kveldens konferansier, varaordfører Inger Løite avsluttet og konkluderte med viktigheten av arrangementet, som viser den store kulturaktiviteten som finnes i bygda og det gledelige ved at noen av de mange gode og talentfulle Gjersdølinger kommer fram i lyset. Jostein Vestøl

Fast spalte i Egde: STEDSNAVN VED FINN E. ISAKSEN:

Og det ble lov å skrive Wiigh Nåja, tenker du kanskje. Heter man Wiigh, må man da få lov til å hete det – og skrive det. Og det er helt korrekt. Lov om personnavn er rimelig liberal på det området. Her kan det med noe rett sies at du eier selv ditt (etter)navn.

Annerledes er det dog med lov om stadnamn. Som tidligere omtalt i denne spalten; stedsnavn eies i hovedsak av fellesskapet. Med de føringer som ligger i dette regelverket når det ikke minst gjelder skrivemåten, hvor vanlig norsk rettskriving er en vesentlig føring. Som skulle tilsi Vik, og aldeles ikke de foreldede utgavene Wiik, Wiigh, Wigh, Wich og liknende. Men etter behandling i Stortinget en sen nattetime 11. juni er det altså nå mulig. Med vesentlige begrensninger, må det dog sies. For det kunne gått atskillig verre, sett fra et kulturhistorisk synspunkt. Som jo er et særskilt anliggende for lov om stadnamn. Historien er som følger: Det pågår rundt om i kommunene i hele landet et stort arbeid med innføring av vegadresser. Et arbeid som etter planen i hovedsak skulle vært ferdig før 2015. Skjønt noe arbeid pågår fortsatt. I denne forbindelse har det gått ut sterke anbefalinger om å velge nye vegnavn (adressenavn som det formelt heter) som har utgangspunkt i lokale stedsnavn, gjerne av kulturhistorisk verdi. I tillegg til dette er det i regelverket lagt til rette for at det også kan tildeles såkalte adressetilleggsnavn. Rett nok begrenset til landbrukseiendommer og da er det eiendommens bruksnavn som kan kreves av eieren. Merk: Ikke gårdsnavnet. Forutsatt at bruksnavnet «faller språklig og geografisk sammen med et nedarvet stedsnavn». Litt enkelt sagt; at det er gammelt nok. «Ulykken» er bare at da vil eierne gjerne ha en skrivemåte av navnet som ofte vil være den

samme som eiers etternavn (slektsnavn). Eksempelvis Wiigh. Eller eier finner en annen skrivemåte fra fordums tid, fjernt fra dagens rettskrivingsprinsipper. Og fra 1. juli er altså dette tillatt. I protest fra hovedsaklig alt av språkfaglig og kulturhistorisk kompetanse. Det skal ikke legges skjul på at det var en «oppstandelse» på Toten som i 2008 bidro til å få gjennomslag for den endringen som nå er akseptert. Spørsmålet er likevel om ikke forkjemperne for endringen knapt vil se det som en halv seier. For det er et klart premiss at eiers rett etter dette til å fastsette skrivemåten av bruksnavnet for sin eiendom, ikke skal være retningsgivende for skrivemåten av samme navnet i andre funksjoner som gårdsnavn, naturnavn, adressenavn, mv. Hadde det blitt resultatet, ville kanskje noen undres over om lov om stadnamn i det hele tatt ville hatt noen hensikt? Da får vi heller leve med følgende navn og tilhørende adressebetegnelse (m/adressetilleggsnavn = bruksnavnet): Kari Wiigh Wiigh, Viksveien 412, 1234 Vik Det hører forøvrig med til historien at det også pågår en revisjon av matrikkelforskriften (som gir det faglige grunnlaget for adressering og adressesystem), med mulighet for en utvidet bruk av adressetilleggsnavn – når kommunen finner det hensiktsmessig. Dette gjelder for eksempel for lange adresseparseller, som Setesdalsvegen, fra Kristiansand til og med Bykle kommune, hvor alle i samme grenda kan få grendenavnet som et tillegg til adressenummeret. Når dette kan være 725 eller 4257, sier ikke dette uten videre så mye. Men får du oppgitt grendenavnet i tillegg, gir dette for dem som er litt kjent, en nyttig tilleggsopplysning for å finne raskt fram. Om en slik bruk av adressetilleggsnavn får aksept i regelverket, gjenstår å se. 55

Suksess-seminar Suksess frå fyrste til siste minutt – det er domen over seminaret på Søgne gamle prestegård som Søgne Historielag skipa til saman med Senioruniversitetet i Søgne, Søgne kommune og Agder Historielag 20.-21. september. Fantastiske føredragshaldarar, interessert publikum, flott plass, god mat og nydeleg vêr var ingrediensane som alle gjorde sitt til den kjekkaste historiehelga i fjor haust.

Kom det fram noko nytt i historia frå 1814? Ja, mellom anna lanserte Karsten Alnæs nokre teoriar om kvifor Karl Johan gav seg og Noreg fekk danne sitt eige land. Aasulv Lande fokuserte òg på Sveriges positive rolle for å skape norsk sjølvstende og norsk nasjon i spørsmålsrunden etter siste føredragshaldar. Den rolla som vanlege folk spelte i utviklinga av folkesuvereniteten vart òg dregen fram, gjennom Lofthusrørsla og fangane frå prisonen i England. Sist, men ikkje minst vart nasjonalismen vektlagt, og då ikkje som eit skjellsord, men som ein naudsynt del fram mot laginga av grunnlova – og som ikkje var mindre viktig i 1905 og 1945. Utan nasjonalismen hadde me ikkje hatt ein sjølvstendig nasjon.

Med ein viss fare for å vere navleskodande, Ein Av Borghild Løver sidan me (Agder Historielag) sjølve var medtilskipar, så meiner me likevel at me ikkje har teke munnen for full. Til kvar pause strøymde det ut over 100 veldig nøgde seminardeltakarar; det var absolutt ingen tvil om at temaet Agder 1814 engasjerte. Karsten Alnæs og Stein Ørnhøi var to briljante historieforteljarar, og heldt publikum i age med krydrande kommentarar innimellom faktaopplysningane. Det gjorde òg våre eigne Gustav Sætra, Jostein Andreassen og Berit Eide Johnsen, som tala om Lofthusopprøyret, Eidsvollsmannen Syvert Amundsen Eeg frå Søgne og kaperfart, skipsfart og engelsk fangenskap under napoleonskrigane. Søgne bygdekvinnelag sytte for servering av framifrå mat, her må me særskilt nemne tradisjonsmaten frå 1800-talet: Kjøtsuppe med heimebaka flatbrød og rabarbragraut med vaniljesaus til dessert. Søgne bygdekor hadde 20 minutt innslag med særskilt norskdomsinspirerte songar og heilt til sist på sundagen fekk dei som ville ein rundtur på prestegarden med omvising. Det er gjort ei verkeleg framifrå førebuing av Søgne historielag her, og det er sjølvsagt farleg å byrje å nemne namn, men det er ikkje vanskeleg å sjå at Torvald Hellum, Oddbjørn Eikestøl og Magne Haugland har vore sentrale, i tillegg til leiaren for historielaget, Jan-Erik Hallandvik, som så tragisk omkom i Bygland Ein blid Stein Ørnhøi i Søgne. like før seminaret. 56

Høvåg – Gårdsog slektshistorie

Solid, interessant og lesarvenleg – all hønnør til forfattaren Terje Sødal for dette bandet nummer to av Høvåg gårds- og slektshistorie. Men det er naturleg nok mange som har hjelpt til under arbeidet, ikkje minst sentrale personar i Vestre Moland og Lillesands historielag. Ingen nemnt, ingen gløymt… Lillesand kommune og Lillesands Sparebank er sjølvsagte sponsorar og pådrivarar for bygdebokserien.

Boka er andre bandet i ein serie som skal dekkje gards- og slekthistoria for dei tidlegare kommunane Høvåg og Vestre Moland, og tek føre seg gardsnummer 62-78, frå Isefjær til og med Stenersnes. Ein blir kjent med soga om kvar einskild gard og folka som har budd der heilt frå 1600-talet og fram til i dag. Ei eiga nettside er oppretta for dette bygdebokprosjektet, der ein kan finne endå fleire bilete enn dei 700 som fekk plass i boka: www.lillesandshistorie.no. Der ligg det òg videosnuttar og oppdateringar på kvar einskild gard. På kvar gard er det ei utruleg mengd informasjon som kjem fram: Plassering, tydinga av gardsnamnet, fornminne, matrikkelopplysningar, eigedomstilhøva, jordbruk og husdyrhald, skogbruk, sagbruk, kvern, fiske, grensegang, bruksdeling, utskifting, folketal og ikkje minst eigarane/brukarane. Kart og bilete og/eller illustrasjon frå garden er det aller fyrste som møter lesaren for kvar gard. Me har valt å gje eit innblikk frå garden Randvig, gnr. 74, som er grensegard mot Randesund og Vest-Agder, og rik på fornminne sidan minst fem gravrøyser og ein steinalderbustad er funnen der. Det er mange gode glimt

frå kvardagsliv og folkeliv før i tida under kapittelet om eigarar/brukarar, her døme frå boka side 302: «Kari Lassesdtr» f. ca. 1673, d. 1754, g. 2) 1721 m. Børu Olsen Vindsland, f. ca. 1694. Ingen barn. Børu var sønn av Ola Herlofsen og Johanne Børusdtr. på gården Vindsland i Birkenes sogn. Han kjøpte bruket i Randvig av Hans Jonsen Tronderøya, som var svigersønn av FRAMHALD NESTE SIDE

Tunet på Randvig gård ca. 1850 (rekonstruksjon). I et skifte fra 1755 er Randvig satt til lav verdi på grunn av husenes «slette omstendighet og ringe verdi». Det gamle våningshuset skal ha vært en severdighet, med todelt ytterdør, ei trapp opp fra midtgangen til ei stue og et lite kammers. Bak stua lå kjøkkenet med bakerom, og bak kammerset lå vedskjulet. Et nytt våningshus kom i 1910. Ill. av Bjørg Ording

arie Toresdtr. og Arne Eivindsen ovenfor. Hans Jonsen bodde ikke her, men ble eier gjennom å innløse arbeparter fra konas medarvinger. Noe skjøte fra Hans til Børu Olsen er ikke funnet tinglyst, men handelen nevnes eksplisitt i et pantebrev som Børu utstedte til Erik Ågesen Benestad i 1723, for et lån på 98 riksdaler. Hele bruket på 9 kalvskinn ble da satt i pant. I 1730 var Børu oppnevnt som lagrettemann, men han meldte forfall både til vår- og sommertinget. Fem år senere ble Børu stevnet til tinget i en gjeldssak. Byborgeren Jens Olsen Wiborg hevdet han ikke hadde fått tilbake et lån på 4 riksdaler og 3 skilling han hadde ytt i 1728. Gjeldsbrevet ble lagt fram, og Børu vedstod

seg underskriften, men hevdet alt var oppgjort i form av leveranse av ved. Han hadde for tre år siden gitt Wiborg 16 favner furuved, uten å motta noen betaling. Kreditoren var ikke selv tilstede i retten, han brukte lensmann Knut Bjørnsen Trøe som fullmektig. Ettersom Børu var villig til å avlegge ed på at gjelda var oppgjort i form av ved, kom lensmannen til at kravet kunne frafalles. Dermed ble edsformularet lest opp, og Børu avla eden «med opragte fingre». Børu var også på tinget to år senere, men da i et helt annet ærend. Han hadde skutt en voksen bjørn på Vesterhus. For å få utbetalt fellingspremie viste han skinnet fram for retten. På høsttinget i 1754 måtte han stå til rette for

Etter utbruddet av første verdenskrig ble det satt ut soldater på strandvakt som skulle ivareta Norges nøytralitet. Her på Randvig i 1915, foran det staselige, nye huset som ble oppført i 1910 av Tønnes Abrahamsen. Han hadde som sjømann tatt hjem fra sjøen edle tresorter som ble brukt til innredningen av forstua og midtstua, og til noen av dørene. Dette huset ble regnet som Høvågs fineste. Foto: Hangaard. Ill. fra boka

en leiermålsaffære. Som gift mann hadde han hatt seksuell omgang med en annen kvinne. Dette ble ansett som en svært alvorlig forbrytelse. Etter loven skulle straffen være inndragelse av all formue. (Egdes utheving, red. mrk.) I praksis ble det likevel til at beløpet ble fastsatt til 24 riksdaler, «dobbelte leiermålsbøter». Straffen for en mann som hadde begått «enkelt leiermål», altså seksuell omgang mellom ugifte, var nemlig 12 riksdaler i bot. Om Børu ikke kunne betale, skulle han «straffes på kroppen». Kari døde kort tid etter leiermålet, og det ble holdt skifte i februar 1755. Boets bruttoverdier utgjorde ca. 93 riksdaler. Summen inkluderte verdien av halve bruket, 4 ½ kalveskinn, med 51 riksdaler, 3 ort, ettersom Karis sønn, Lorents, tidligere hadde innløst

den andre halvdelen. Den relativt lave taksten ble forklart med «husernes slætte omstændighed og ringe værd». Fradragene beløp seg til ca. 33 riksdaler, dermed ble det ca. 60 riksdaler igjen til deling mellom Børu og stesønnen. Leiermålsbøtene var imidlertid ennå ikke betalt, dermed ble Børus arvelodd avkortet med 25 riksdaler. Beløpet omfattet selve bota, 24 riksdaler og stevningsomkostninger, 1 riksdaler. Til slutt satt altså Børu igjen med skarve 5 riksdaler fra arveoppgjøret. Stesønnen fikk beholde sin arvelodd på 30 riksdaler uavkortet. Det hører med til historien at staten fikk utlegg i en part av gården for leiermålsbøtene. Gårdparten ble senere innløst av stesønnen, Lorents Torbjørnsen. FRAMHALD NESTE SIDE

Børu giftet seg igjen i 1755 med Ragnhild Pålsdatter på den lille plassen Heia, som da lå under Ådnevig, og flyttet trolig dit. Har du slekt i Høvåg, så er dette ei bok du berre MÅ ha! Liste over forkortingar, forklåringar, kjelder og ei rekkje noter finn du i denne boka, men treng du meir bakgrunnsinformasjon om kva for val som er gjort når det gjeld til dømes normalisering av personnamn

før 1850, skrivemåten av stadnamn, kva for opplysningar som vert tekne med og kva for opplysningar som vert utelate mm, så bør du få med deg band 1 òg, der det står ein felles innleiingsdel om desse tinga. Den 485 sider tjukke boka er gjeve ut på Portal forlag i Kristiansand. Av Borghild Løver

Kvanvig skole. Klassebilde 1956. Venstre rad bakfra: Audun Kjøstvedt, John Fast, Tormod Qvalben, Roald Hermansen og Herman Hæstad. Andre rad fra venstre: Odd Magne Olsen, Alf Oddmar Hæstad, Arild Frittun Hæstad, Gunnar Emil Hansen og Jan Hellem. Tredje rad fra venstre: Asbjøm Modal, Liv Berg, Anne Lise Petris, Berit Fast og Laila Hæstad. Vindusraden: Randi Hæstad, Karin Ribe, Ingrid Aslaksen, Kirsten Ribe og Astrid Nygård. Ill. fra boka

Kulturminnedag og ope hus i Bentsens hus sundag 20. september kl. 13–15

Hjarteleg velkomen til Bentsens hus den andre sundagen i september – me gjentek suksessen frå i fjor og har ope hus frå kl. 13.00 til 15.00. På programmet står:

● tema for føredraget: Ekserserhuset før og no May-Brith Ohman Nielsen ● innslag ved Rosegården Teater ● leikar for born ● sal av vaflar/kaffi/saft/kaker ● høve til å sjå kontoret og alle bøkene til Agder Historielag og resten av brukarane av Bentsens hus: - Fortidsminneforeningen Vest-Agder - DIS - Christianssands Byselskab - Posebyen Vel og Thaulows hus.

Dette er dessutan eit fint høve for lokallaget til å levere inn alle utgjevingane og syne fram på dette lokalhistoriske senteret. Ta kontakt på tlf. 97 06 44 85 viss du lurer på noko.

Fantastisk jubileumsbok

No skal me for all del ikkje skrive bokmelding om vår eiga bok, jubileumsboka «Agder Historielag 1914-2014 – en lokalhistorisk reise», men at me er særs nøgde med boka, er det ingen tvil om. Omfattande, detaljert og interessant tykkjer me sjølve at ho er –men dette finn du ut når du les boka.

Agder Historielag lanserte jubileumsboka si onsdag 20. mai kl. 11.30 på rådhuset i Lillesand. Forfattaren las utdrag frå og kommenterte boka på over 500 sider med mest like mange bilete – som dermed vart mykje meir omfattande enn fyrst tenkt. Norsk lokalhistorisk institutt kallar boka for eit pionerarbeid, for det er fyrste gong her til lands at eit historielag gjer ei så omfattande sogeskriving. Boka handlar om lokalhistorie som kunnskapsfelt, folkerørsle og profesjon gjennom hundre år, med Agder som ramme og fjorårets

hundreårsjubilant, Agder Historielag, i sentrum. Det er ikkje kvardagskost å lansere ei hundreårsbok, og denne boka var såleis ikkje noko unntak: Den er mykje større og finare enn fyrst tenkt: Ho tilsvarer minst to årsskrift både i sidetal og arbeidsmengd. Det er ikkje berre soga til Agder Historielag dei siste hundre åra som vert fortalt, men boka gjev òg innblikk i historielagsrørsla på Agder. Boka viser at Agder i løpet av hundre år har opplevd ein enorm vekst i kulturvernfeltet. I dag har landsdelen om lag 50 historielag med over 10 000 organiserte historielagsfolk og bygdebøker med eit samla sidetal på over 100 000!

Meir om boka:

- Mest tusen personar som har vore engasjert i lokalhistorierørsla på Agder blir omtalt - Utviklinga av dei lokale historielaga og andre kulturvernorganisasjonar, bygdebøker og annan lokalhistorisk litteratur og bygginga av dei historiske institusjonane i landsdelen blir òg skildra. - Boka legg ikkje skjul på konfliktane som har vore i rørsla, mellom anna dei dramatiske hendingane i samband med krigsoppgjeret, og i etterkant av bygdebokutgivelser som er blitt sett på som kontroversielle. - For fyrste gang blir historia om planane for lokalhistoria på Agder til dei tyske okkupasjonsmyndigheitene fortald. Med på lanseringa var sjølvsagt forfattar Dag Hundstad, ordførar Arne Thomassen og kulturkonsulent Magne Haugen frå Lillesand kom mune. I tillegg var Agder Historielag representert ved leiar Beint Foss, Lars Petter Østeby og skrivar Borghild Løver m.fl. Agderposten og Lillesandsposten var gledeleg til stades, medan Fævennen som vanleg glimra med sitt fråvêr. Staden var ikkje tilfeldig valt; ettersom Agder Historielag er eit fylkeslag for båe Agderfylka, var det viktig å ha lanseringsstaden så nær fylkesgrensa som mogleg, altså nokolunde like langt frå både aust og vest (!). Dag Hundstad hadde mange viktige poeng under lanseringsføredraget sitt, men det aller sterkaste var nok at historielagsrørsla er ei

samfunnskraft som ikkje skal undervurderast; og han nemnde fleire døme på dette: På Agder er det vel 40 sogelag som gjev ut årsskrift, Marnardal historielag har vore innom kvart einaste hus i kommunen og har 80.000 bilete i sitt eige fotoarkiv, Landvik historielag har 5.000 kartfesta namn, og Vestre Moland og Lillesands historielag har gjeve ut «E seiår det bare», eit skrift som tek føre seg Lillesandsdialekten. Forfattaren har hatt fleire hjelparar som han takka under lanseringa, mellom anna Berit Eide Johnsen på UiA, Norsk lokalhistorisk institutt, Gunnar Skarpodde på Grafisk Partner og ikkje minst korrekturlesarane Anna og Gustav Hundstad. – Kva var den største utfordringa med skrivinga? – Å dekke heile landsdelen i 100 år er frykteleg komplisert, svarte Hundstad. Og la til: Det er ikkje så få styreprotokollar ein skal igjennom. Så er det ei utfordring, men ikkje mindre viktig, å få til ei balansert framstilling av det som har vore av konfliktar.

Historikar Dag Hundstad har skrive jubileumsboka for Agder Historielag. Foto: Geir Hundstad

Diktaren Vilhelm Krag (1871–1933) tok det fyrste initiativet til eit historielag for Agder. Han var òg ein førekjempar for andre historiske institusjonar i landsdelen, som til dømes museum og arkiv. Her er han fotografert i 1929 i uthavna Ny-Hellesund i Søgne. Til venstre sit Krag gode ven, kaptein Nicolay «Lyna» Langfeldt. Foto: Anders Beer Wilse/Norsk Folkemuseum.

– Kva var den største gleda med dette bokprosjektet? –Det var utan tvil å få treffe eldre historikarar slik som Lauritz Repstad før han døydde, og Stein Tveite. Sistnemnde las heile manuskriptet frå A til Å. Artig var det òg å høyre om Sostelistemnet i 1948, det fyrste stemnet til Agder Historielag, der Stein Tveite var med. – Kva overraska deg mest under arbeidet? –Eg fekk hakeslepp då eg las om dei store stemna i 1944 og planane til NS om å lage bygdestemne med lokalhistorisk vinkling. Ekstra kjekt var det å få jobbe med så stort arkiv – alle protokollar var intakte. – Dette skulle verte ei bok på storleik med eit «vanleg» årsskrift, altså 2–300 sider, og som skulle utgjere 3–4 månadsverk eller så, men har vorten ei fantastisk bok på det dobbelte. Når du no skriv på Agdersoga 1945-no; kan me vente oss same auke i sidetal og prosjekt når det gjeld Agdersoga? Hundstad smiler og seier nei, det er egentleg eit heilt anna bokprosjekt, og stiller mykje større krav til utval av stoff. Tusen takk for flott jobb, og lukke til i arbeidet med Agdersoga! 63

ta l a

p s o

t o F

Da Josef Terb kommisariatet

Mange er neppe klar over det. Men rikskommissær Josef Terboven og det tyske forvaltningsapparatet Reichskommisariatet besøkte Sørlandet sommeren 1942. Formålet var å se nærmere på styringen av landsdelen og få opp industriproduksjonen – til støtte for det tyske krigsmaskineriet.

Bakgrunn

Josef Terboven (1898-1945) var den øverste sivile tyske lederen av det okkuperte Norge under andre verdenskrig. Som «Reichskommissar für die besetzten Norwegischen Gebiete» («rikskommissær for de okkuperte norske områder») var hovedoppgaven hans å administrere det okkuperte Norge på vegne av Adolf Hitler. For å klare denne jobben, ble det nødvendig å foreta flere inspeksjonsreiser i det

langstrakte Norge. Våren 1942 ble det lagt planer for en større rundreise i Sør- og NordNorge. Formålet var å se nærmere på forvaltningen av landet og få industribedrifter til støtte opp om det tyske krigsmaskineriet.

SS-toppene ankommer Sørlandet

Avreisedatoen fra Oslo til Sørlandet ble satt til midten av juni 1942 – nært opp til ferien. Første stopp på togreisen var industristedet Herøya i Telemark. Der fikk Josef Terboven og Reichskommisariatet en omvisning på industrianlegget til Norsk Hydro. Deretter ventet et tre dagers opphold på Sørlandet. Den 16. juni ankom Terboven m/følge Kristiansand jernbanestasjon. Formålet med reisen var å møte de øverste tyske sivile og militære lederne i Agder-fylkene. Dessuten skulle de få en omvisning på raffineringsverket Falconbridge, det tyske sikkerhetspolitiets hovedkvarter «Arkivet», samt den tyske Soldatenheim i sentrum

Reichskommissar Josef Terboven ankommer Kristiansand Jernbanestasjon 16. juni 1942. Til venstre: SS-Obergruppenführer Wilhelm Rediess og Generalleutnant Max Horn. Foto fra Dagfinn Pettersens «Fotorevyen» (1945)

boven og Reichsbesøkte Sørlandet

Både tyskere og nordmenn stod klare til å hilse på Terboven m/følge. Først i rekken står konteadmiral Hermann von Bredow og oberst Gustav Gihr. Helt sist (nærmest i bildet) står NS-fylkesmennene Iver Leuch Elieson (Vest-Agder) og Hans Henrik Pettersen (Aust-Agder). Foto utlånt av Karen-Anne Elieson Axelsen, Kristiansand

Reichskommissar Josef Terboven på vei ut av fra jernbanestasjonen. Til venstre SSObergruppenführer Wilhelm Rediess og til høyre Generalleutnant Max Horn. Bakerst senator Carlo Otte og en ukjent. Foto utlånt av Bjørn Furuborg, Kristiansand

SS-toppene i samtale utenfor Soldatenheim Hessen Nassau i Retranchementet (Tresse) i Kristiansand. Fra venstre: Georg-Wilhelm Müller, Josef Terboven, ukjent, Wilhelm Rediess og Carlo Otte. Heinrich Fehlis kan skimtes i bakgrunnen. Foto fra Dagfinn Pettersens «Fotorevyen» (1945) SS-toppene i et av oppholdsrommene på Soldatenheim. I forgrunnen (f.v.): Carlo Otte, Wilhelm Rediess, ukjente, Josef Terboven, Georg-Wilhelm Müller, Fritz Johlitz, Hermann von Bredow, Max Horn og ukjent. Foto utlånt av Bjørn Furuborg, Kristiansand.

av byen. Det var også lagt inn tid til et besøk i en av de tyske militærleirene og industrianleggene til Sørlandsbanen, som snart skulle ha ferdig jernbanestrekningen Oslo-Stavanger.

Formålet med reisen

Under toppmøtet på Sørlandet stod tre emner på dagsorden: (1) Industriproduksjonen i landsdelen; (2) Festningsanleggene langs kysten og (3): Sikkerhetssituasjonen i Agderfylkene. Spesielt metallindustrien i landsdelen ble ansett som viktig for den tyske rustningsindustrien. Det gjaldt molybden fra Knaben gruver (Fjotland), nikkel fra Flåt gruver (Evje) og foredlingen av ferrosilisium ved Fiskaa Verk (Kr.sand), silisiumkarbid ved Arendal Smelteverk (Eydehavn), aluminium fra Viglands Brug (Vennesla) og fra Nitriden (Eydehavn). Under møtet ble det også gitt klarsignal om fortsatt utbygging av tyske

festnings- og forsvarsverk langs sørlandskysten for å beskytte landsdelen mot en mulig alliert frigjøringsinvasjon senere på høsten. I den anledning ble det hentet inn polske og sovjetiske krigsfanger for å supplere og erstatte norsk arbeidskraft, som til dels trenerte byggearbeidene. Året 1942 ble også et urolig år for okkupanten der flere nordmenn organiserte seg i ulike typer motstand (jfr. kirkekampen, lærerkampen, Telavåg etc.). Det konkrete resultatet av besøket på Sørlandet kjenner vi fra litteraturen: Kort tid etter ferien, i august 1942, strammet Det tyske sikkerhetspolitiet (Sipo) grepet om Agder. Fra da av ble Sipo langt mer aktiv i sin bekjempelse av landsdelens motstandsgrupper.

FORTS. NESTE SIDE

SS-toppene på besøk i en av brakkene i Kristiansand. Heinrich Fehlis nr.2 fra venstre. Foto utlånt av Bjørn Furuborg, Kristiansand

Etter besøket på Statsarkivet. Foran fra venstre: SS-Obergruppenführer Wilhelm Rediess og SS-Oberführer und Oberst der Polizei Heinrich Fehlis i midten av trappa. Generalleutnant Max Horn helt til høyre. Det to andre har ikke latt seg identifisere.

Festmiddagen på Ernst Hotel

Etter to dager med hektisk møtevirksomhet, ble oppholdet til SS-toppene avsluttet med en festmiddag på Hotell Ernst i Kristiansand 17. juni. Fra bordoppsetningen til hotellet kjenner vi navnene på alle de tyske lederne som deltok under reisen. Dette er viktig da disse navnene fram til nå ikke har vært kjent i sørlandsk krigshistorie, og heller ikke det faktum at det tyske Reichskommisariatet, altså Terbovens øverste sivile embetsverk i Norge, var med på reisen. Foruten Josef Terboven selv, var disse med under besøket: SS-Obergruppenführer Wilhelm Rediess (politigeneral og leder for SS), SS-Oberführer und Oberst der Polizei 68

Foto utlånt av Bjørn Furuborg, Kristiansand.

Heinrich Fehlis (leder for Sipo/SD i Norge), Ministerialdirigent und SS-Oberführer GeorgWilhelm Müller (leder for avd. for folkeopplysning og propaganda), Oberregierungsrat Friedrich Grebe (tilhørende avd. for folkeopplysning og propaganda), senator Carlo Otte (leder av avd. for Næringsliv), SS-Brigade führer und generalmajor Emil Höring (Ordenspolitiet), Oberregierungsrat dr. Rudolf Schi edermair (leder for statsrett og lovgivning), leder for Arbeits- und Sozialwesen Fritz Johlitz og (puh!) Hauptmann Beeck (avdeling ukjent).

Fra den tyske sivile og militære ledelsen i Agderfylkene deltok følgende representanter på festmiddagen; SS-Obersturmbannführer Friedrich Wilkens (kommandør for Sipo/SD i Agder og Rogaland), SS-Hauptsturmführer und kriminalkommissar Rudolf Kerner (leder for Sipo/SD på Agder), Generalleutnant Max Horn (Divisionskommandør for 214. infanteridivisjon), Oberst Gustav Gihr (kommandør for 2.bataljon 367. infanteriregiment), Konteadmiral Hermann von Bredow (sjøkommandant på strekningen Jøssingfjord-Langesund), Regierungsrat Scherr (leder for Reichskommisariatet i Kristiansandsdistriktet), Stadtamtmann Ashoff (stedfortredende leder for Reichskommisariatet i Kristiansandsdistriktet),

Oberstleutnant Friedrich Scheel (luftwaffe), Oberst Vogel (kommandør i Kystforsvaret/439. Heeres-Küstenartillerie-Regiment), Polizeihauptmann Wendlinger (leder for Kompanie Kradschutzen), Hauptmann Knuth (adjutant hos territorialbefehlshaber – områdeleder), Hauptmann Grove (offiser i rustningsindustrien), Frontführer Heck (Organisation Todt/Einsatzgruppe Wiking) og kulturbaumeister Oelze (stedfortredende leder for byggearbeidet i Sør-Norge).

SS-toppene reiser videre

Den 18. juni forlot Terboven m/følge Kristiansand. På ferden vestover tok de i bruk biltransport da Sørlandsbanen ennå ikke stod

Det var på Ernst Hotell i Kristiansand at de tyske SS-toppene møttes om kvelden den 17. juni 1942. De to øverste etasjene var beslaglagt av tyskerne til innkvartering, mens hotelldirektøren og hans stab fikk disponere den nederste etasjen til sine gjester. Foto A. B Wilse. Utlånt av Torbjørn Evenbye, Kr.sand.

ferdig (jernbanestrekningen Oslo-Stavanger ble offisielt åpnet i mai 1944). I nabofylket Rogaland besøkte SS-toppene blant annet Jøssingfjorden i Sokndal og kirkegården med de tyske «Altmark»-gravene. Så reiste de videre til industrianleggene på Sauda og i Odda. Den 22. juni var de tilbake i Oslo. Da hadde rundreisen i Sør-Norge vart om lag en

uke. Måneden etter gjennomførte Terboven og det tyske Reichskommisariatet en lengre rundreise nordpå. Denne reisen ble først landskjent for noen år siden da det norske Riksarkivet offentliggjorde bilder fra turen. Men denne reisen til Sørlandet har knapt tidligere vært kjent. Av Johnny Haugen

Sentrale kilder Bohn, Robert: Reichskommissariat Norwegen. «Nationalsozialistische Neuordnung» und Kriegswirtschaft. München: R. Oldenbourg Verlag, 2000. Christiansen, Carl: Kristiansands Jernstøperi AS 1947–1987. Kristiansand 1998. Dannevig, Birger: A/S Arendal Smelteverk 19121962. Arendal: 1962. Dyrhaug, Tore: Norge okkupert! Tysk etterretning om Norge og nordmenn 1942-1945. Oslo, Universitetsforlaget (1.utg.) 1985. Egenes, Liv Grini, Jan Rob, Bjørn Eie [et al.]: Knabens historie. Bind I-IV. Kvinesdal: Hegland Trykkeri, 2004-2007. Evenbye, Anton H: Resyme av krigsårene 1940-45 (med oversikt over Josef Terbovens festmiddag på Hotell Ernst 17. juni 1942). Utlånt av Torbjørn Evenbye, Kristiansand. Krogstad, Arne: Vigeland i Vennesla. Bruket – bedriften- gården. Vennesla: 1999. Larsen, Stein Ugelvik, Sandberg, Beatrice og Dahm, Volker: Meldungen aus Norwegen 1940–1945 Die geheimen Lageberichte des Befehlshabers der Sicherheitspolizei und des SD in Norwegen. München: R. Oldenbourg Verlag (3 bind), 2008. Monen, Sigmund: Flåt gruver og Evje Nikkelverk. Upublisert manusskript (2015). Mæsel, Knut, Inger Johanne Mæsel og Jan Henrik Munksgaard: «Rusleturer i Kvadraturen 6. Østre Strandgate, Østerhavnen, Retranchementet og folkeliv». Kristiansand: Eget forlag, 2010. 70

Nøkleby, Berit: Det tyske okkupasjonsstyret i Norge. Oslo: Norges Hjemmefrontmuseum, 2002. Nøkleby, Berit: Josef Terboven. Hitlers mann i Norge. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1992. Pettersen, Dagfinn og Olav Varen: «Fotorevyen. Et bidrag til Kristiansands historie». Kristiansand: Fotosentralen, 1945 (Fotorevyen finnes i tre utgaver – dette er den store utgaven (med flest fotos). Rudjord, Kåre: «Oddernes bygdebok. Bygdehistorie. Kristiansand: Kristiansand kommune, 1974. Samtidshistorisk forskningsgruppe: «Motstandskamp, strategi og marinepolitikk». Oslo: Universitetsforlaget, 1972 Storeide, Anette H.: Norske krigsprofitører. NaziTysklands velvillige medløpere. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 2014 Tønnessen, Johan Nicolay: Kristiansands historie 1914-1945. I krigens århundre. Kristiansand: Christianssands sparebank, 1974. Wrånes, Endre: «Die Hauptkamflinie ist die Küste!» Tysk invasjonsforsvar på Agder 1940-45. Kristiansand: Vest-Agder-Museet IKS, 2014. Fædrelandsvennen, Agderposten og Aftenposten juni 1942.

Dei gav oss ein arv Årbok nr. 14 – 2014 Austre Moland historielag

«Lat det merkast i meir enn i ordi at me halda den arven i stand at når fedrane står att på jordi, dei kan kjenna sitt folk og sitt land» Årboka til Austre Moland historielag byrjar med Ivar Aasen sine ord – og det kunne vel ikkje vere meir i tida enn dette – det er nett det folk gjer no for tida: Granskar sine røter og finn fram liv og levnad frå tidlegare. Dette årsskriftet er like bra som dei hine – dessutan er det noko med stive permar; det gjev med ein gong ein smak av kvalitet. Slike bøker er gilde å gje og fine å få, og denne boka på 120 sider er ikkje noko unnatak.

Totalt 16 artiklar frå 2–14 sider som omhandlar alt frå Eidsvollgrunnlova og musikkorps til listverk og treløver, seier noko om breidda på stoffet. I eit jubileumsår som 2014, høyrer det sjølvsagt med ein artikkel om grunnlova, og Helge Ove Tveiten og Knut Engelskjøn har skrive ein flott artikkel om Austre Moland si rolle i dette lagnadsåret. Kyrkjelydane var ein sentral arena under prosessen med å velje nasjonalsamlinga på Eidsvoll, og i Austre Moland kyrkje 11. mars 1814 vart det valt fire utsendingar til valmøtet i Brekka tre dagar seinare. Ein interessant måte å skrive artikkel på, er den tredje artikkelen i årsskriftet: «Tre graver på kirkegården». Her er det valt ut tre graver som ein så har prøvd å finne informasjon om når det gjeld liv og virke til dei som er gravlagd. Det er mange fine artiklar i årboka, her må nemnast ein om Lona Listehøvleri AS, ein

gong Sørlandets største listehøvleri, ein artikkel om det kristne foreiningslivet på 1950–60talet og fleire artiklar som handlar om Nesheim: Nesheim Skolemusikkorps, Nesheim Veterankorps og Nesheim skole og fana. Med Nes jernverk i nærleiken, er det ikkje så merkeleg at det er historie knytt til dette, slik artikkelen «Bønder på Landbø og kontakten med Næs jernverk» viser. Og bygging av ny veg medfører alltid arkeologiske undersøFRAMHALD NESTE SIDE

kingar fyrst. Kokegroper, stolpehol, steinøks og flintøks er døme på det dei fann i artikkelen «Nye funn fra gammel tid». Husmannsplassen Småmyrene har fått ein eigen artikkel om seg, med skildring av menneska som budde der. Det er fleire artiklar som tek føre seg personar og stader frå tidlegare tider, noko som alltid gjev eit utruleg interessant innblikk i kvardagslivet til folk og fe. Artikkelen «Sigrid Borås (Storemyr)» introduserer oss for husmannshistoria og landsbygdlivet. Foreldra hennar var husmannsfolk, så Sigrid vaks opp på ein husmannsplass. Ho gifte seg og budde på gard utan straum eller innlagt vatn så og seie heile livet. Slikt «eksotisk» liv borga sjølvsagt for ein del avisintervju, og på spørsmål om ikkje tida faller lang, sa ho: «Nei då, e har radioen. Folkemusikkprogram e det gildaste e vett. E e ennå ikkje for gammel te å trampe takta.» (Sagt på 86-årsdagen).

«Optegnelser om Slegt og hendelser de sidste 70-80 aar» viser daglegliv og kosthald i Syrdalen før 1900, og «Henry Lawson, med far frå Tromøya og bestefar frå Austre Moland» fortel om nasjonaldiktaren i Australia med namnet Henry Lawson. Det er ikkje småtteri; han er vorten omsett til både russisk, hebraisk, rumensk, fransk, tysk, indisk, spansk og fleire andre språk, deriblant tre utval av novellene og dikta til norsk. Til slutt i årboka er det ein artikkel om fleire flotte løver som treskjeraren Torstein Olsen Kylland har laga i tre, ein bileteserie om «Liv og arbeid i gamle Moland», med bilete frå ulike samanhangar, og «Familiesamling på Fløytad 1910». Lyst på denne årboka? Ta kontakt med kasseraren i Austre Moland Historielag Odd Hesthag på tlf. 37 03 32 55 – eller ta ein tur hjå bokhandlarane i Arendal og Tvedestrand. Av Olaf Moen

Ein kjend person i Moland gjenom fleire år, Edvard Skjulstad, deltek i slåttonna, 87 år gamal. 72

Foto utlånt av Einar og Ingfrid Skjulstad. Illustrasjon frå boka.

Høvåg Gårds- og slektshistorie band 1 Denne boka er det fyrste bandet i ei heil rekkje som skal dekkje Høvåg og Vestre Moland. Desse var eigne kommunar fram til 1. januar 1962, men vart då slegne saman med Lillesand. Det har tidlegare vore skrive om hus og folk i Lillesand by av Kjell Rosenberg, men no er det altså Høvåg og Vestre Moland sin tur til å få bygdebøker.

Fram til år 2000 var 977 band gårds- og slekthistorier (bygdebøker) gjevne ut i Noreg, dvs. truleg godt over halvparten av all lokalhistorisk litteratur. Dette er eit særnorsk fenomen, for det er lite å sjå av dette i andre land. Band 1 har ei 74 sider lang innleiing som er sams for alle banda i serien, og som gjer greie for kva for val forfattaren har måtta gjort undervegs i arbeidet, og kvifor. Dette er den raske vegen til å forstå historia og tida bøkene handlar om. Skal ein gjere eigne undersøkingar lenger attende enn 1870, er det til dømes ein føresetnad å lære seg gotisk skrift. Gotisk handskrift gjorde seg gjeldande frå 1200-talet og fram til om lag 1870. Det går fint an å lære seg dette, prøv læreboka «Den glemte skriften. Gotisk håndskrift i Norge» av Knut Johannes sen, oppmodar forfattaren i den venstre kolonna på side 14. Normalisering av person- og stadnamn er ein sjølvsagt ting i dag, men før midten av 1800-talet fanst det all verdas tenkjelege skrivemåtar av for eksempel «Ola»: Olleff, Olluff, Ollaff, Ole, - som i dag er Ola, Olav, Olaf, Oluf og Ole. Me siterer frå innleiinga: Normalisering av navn er et følsomt tema. Det er forståelig at folk reagerer når de i bygdeboka møter skrivemåter de ikkje er vant til. Man har kanskje sin «Peder, Ole, Karen og Elen» i anegalleriet, og liker dårlig at bygdebokforfatteren skriver «feil» namn

i bygdeboka: «Per, Ola, Kari og Eli». Men da bør en huske på at det egentlige navnet strengt tatt bare kan defineres som den måten folk sa navnet den gang personen levde, altså talemålsnormen i samtida. Utfordringene oppstår når talemålet skal forsøkes gjengitt i skriftlig form. Presten og sorenskriveren var selvsagt preget av sin danske skriftkultur når de i kirkebøker og tingbøker skulle forsøke å gjengi navnene de hørte. Norge og Danmark har mange fornavn som etymologisk sett er felles, men som med tida har fått ulike varianter, først i muntlig, deretter også i skriftlig form. FRAMHALD NESTE SIDE

Holte – gnr. 58 – ble en gang i tiden utskilt fra Øresland, det framgår klart av gårdsgrensemønsteret. Gården er blant de mindre i Høvåg. Arealet er ca. 500 dekar. Den har ingen strandlinje til sjøen, men Vallesverdfjorden ligger bare en kilometer unna. Holte grenser til Årdalen i nordvest og Hellevig i nordøst. På vestsida har gården et par hundre meters felles grense med Haugevig. Mot sør ligger Østre og Vestre Øresland. Et kort stykke på vestsida grenser gården til Kjøstveit. Bebyggelsen ligger øst og sør for Holtsvann, adskilt fra vannet av riksvei 401. Gårdens utmark ligger sør og øst for husene. Illustrasjon fra boka.

Eksempler er Peder, Poul og Sten på dansk, og Per, Pål og Stein på norsk. Det synes i dag å være bred enighet om at norske former bør brukes når en skriver framstillinger fra tida før skriftkulturen ble allemannseie, slik Norsk lokalhistorisk institutt anbefaler. At en samler seg om norske former betyr imidlertid ikke at alle utfordringer er løst. For det kan ofte være tvil om hvilken norsk form en bør velge. Bør vi skrive Osmund og Om(m)und, eller Åsmund og Åm(m)und? Folk sa ’å’, som i ål og åre, men ifølge språkhistorikerne ble også ’o’uttalt ’å’, så da er vi like langt. Lar vi den vanligste skrivemåten i nyere tid være avgjørende, må vi velge ulike løsninger for de to navnene i eksemplet. I dag er nemlig Ommund vanligere enn Åmun/Åmmund, mens Åsmund er hyppigere brukt enn Osmund. I bygdeboka har vi valgt å skrive de to navnene med lik førstevokal, og valgt formene Ommund og Osmund. Et skille er satt ved året 1850. Alle personer som ble født tidligere en dette, har fått navnet sitt normalisert. Folk med senere

7474

fødselsår er skrevet ut fra ortografien i kildene. Dersom det fins ulike varianter, er den formen som opptrer hyppigst, valgt. Personens egen måte å skrive navnet sitt på vil selvsagt bli valgt, om det er kjent. Det siste vil imidlertid sjelden være tilfelle, da framstillingen i det alt vesentlige baserer seg på offentlige kilder, ført i pennen av andre. Men for det siste hundreåret vil det vanligvis være personens egen skrivemåte som også framkommer andre steder. I noen få tilfeller har det vært særskilte grunner som har gjort at hovedprinsippet om normalisering før 1850 er fraveket. Stadnamn er skrivne i den forma som Lillesand kommune har vedteke. Gardsnamn fylgjer Stadnamnlova og skrivemåten til Kartverket. Bygdebøkene tek føre seg matrikkelgardane på stigande gardsnummer, og gardane som høyrde til i Vestre Moland fekk gardsnummer frå 1 til 45. Gitmark vart overført frå Eide til Lillesand, og fekk gardsnummer 46, sentrum av Lillesand er gardsnummer 47, og 48-103 er i gamle Høvåg kommune. Dette fyrste bandet inneheld

dei lågaste gårdsnummera i Høvåg, frå 48 Kornbrekke til 61 Kalland. Innleiinga tek vidare føre seg generelt om fornminne, matrikkelopplysningar, eigedomstilhøve, jordbruk, husdyrhald, skogbruk, sagbruk, kvernbruk, sjøfart, fiske, bruksdelingar, utskiftingar, folketal og ikkje minst eigarar og brukarar. Når det gjeld sistnemnde, så skil Agder-kysten seg ut frå landet elles i høve gardsnamn og bruksnamn: Dei einskilde bruka hadde normalt ikkje eigne namn slik som garden hadde, men vart kalla opp etter brukaren, slik som «Torsteins bruk». Men yngre bruk utskilt frå slutten av 1800-talet og framover fekk eigne bruksnamn. Målsettinga for forfattaren og eigarane av dette bygdebokprosjektet (Lillesand kommune og Lillesand Sparebank) har vore å få med alle som har budd på garden, same kva for sosial status, kjønn eller alder dei har hatt. I nokre fall har det vore gjort unntak frå hovudregelen, særleg om bu- eller eigartilhøvet har vore svært kort. Kvar husstand er oppført med namn på far, mor og barn, der disse har vore kjent, og

eventuelle attgifte. Fødselsår, giftermålsår og dødsår er teke med for alle, med unntak av dødsåret for ungar som flyttar ut. Men dødsåret vil du kunne finne under garden dei flyttar til. Ikkje alle årstala har vore mogleg å finne, eller har vore for arbeidskrevjande å finne fram. Det gjeld i fyrste rekkje folk som er født, gift eller døydd i andre prestegjeld. Boka fylgjer ikkje folk ut av bygda, men nemner tilflyttingsstaden når den er kjend. Før bygdeboka tek fatt på skildringa av kvar einskild gard frå nr. 48-61, så er det ein nyttig gjennomgang av jordeigedomstilhøva i eldre tid, landskyld, huder og skinn, skattar i eldre tid, bondelensmenn, lagrettemenn, kyrkjeverjar og kyrkjestyrarar, ordforklaringar og forkortingar. Boka er på 476 sider, er gjeven ut på Portalforlag i Kristiansand og har ISBN 978 82 92712 96 2. Kan ikkje skjøne anna enn at Høvågfolk og andre med familie derifrå må få denne boka i hus så raskt som berre det! Av Borghild Løver

Trøefolk var langt framme i landbruksteknologi. Det er Maria og Arne Håkedal som her stiller med lastebil. Til høyre Thorvald Kjøstvedt. Illustrasjon fra bok.

Stange kyrkje er ei av dei eldste middelalderkyrkjene i Noreg. I sjĂ¸lve salen pĂĽ Eidsvold, der grunnlova blei til.

Jubileumsturen

Ivar Haugen klårte det på ny – ein fantastisk tur til Eidsvoll, Hamar, Elverum og Sverige vart ein realitet frå 28.–31. august 2014. I eit år som 2014, der både grunnlova og Agder Historielag hadde storstilte jubileum, så kan me ikkje kalle turen for anna enn ein skikkeleg jubileumstur.

Som vanleg byrja turen på Evje, eller rettare Evjemoen, om torsdagen kl. 08.00 og enda ved Bogstad gard på Eidsvoll, køyrde så til Hamar for ei god natts svevn på hotellet der, og kunne så få hovudattraksjonen presentert dagen etter: Eidsvollbygget, sjølve symbolet på den flotte grunnlova som vart laga for 200 år sidan. Dei rundt 40 turdeltakarane var innom Stange kyrkje, den eldste middelalderkyrkja i Noreg, og Hamardomen, der det var ein minikonsert av syngande omvisarar. Løiten Brænderi, krigsminnesmerket på Midtskogen og Norsk Skogmuseum på Elve-

rum stod på programmet den tredje dagen (laurdagen) før deltakarane vende nesa mot Charlottenberg i Sverige. Her var det fyrst og fremst hotell og høve til å handle som stod i fokus. Siste dagen bar det mot Strømstad og ferga til Sandefjord og så heim att. Interessant program, gode hotellsenger, herleg mat og gilde medreisande skaper svært god stemning og kjekke turar, og denne føyer seg inn i rekkja. Ivar har teke over den rolla som opphavsmannen til desse turane, Olav Arne Kleveland, hadde. Det skal nøye planlegging til for å leggje opp programmet til ein så omfattande tur, men dette har Ivar svært god kontroll på. Frå styret i Agder Historielag deltok Beint Foss, og han var imponert over turprogrammet – som hadde akkurat passe med historisk og verdsleg innhald. Bileta taler for seg sjølv; me seier berre: Pass på å få med deg neste tur! Av Borghild Løver Foto: Ivar Haugen

FLEIRE BILETE PÅ NESTE SIDE

Her er alle samla utanfor eidsvoldbygningen.

Domkyrkjeruinane på Hamar. Ei interessert forsamling høyrer omvisaren fortelje frå middelalderen.

SkogbruksmusĂŠet pĂĽ Elverum. Krigsminnesmerket pĂĽ Midtskogen.

Greipstad 1913–1963 – 50 Greipstad Historielag

I perioden 1957 til 1967 vart talet på kommunar i Noreg reduserte frå om lag 750 til om lag 450. Greipstad var ein av kommunane som «forsvann». At denne boka er komen ut føre den dryge kommunereformprosessen (-samanslåinga), er utruleg god «timing» av sogelaget, som har gjeve ut boka, med god finansiell hjelp av Songdalen kommune og Søgne og Greipstad Sparebank. Heilt i byrjinga av boka er det to kapittel med ganske berande titlar: «Drømmen om å bli egen kommune» og «Drømmen om å få et eget herredshus». Kort sagt, å vere herre i eige hus var noko ein såg på som viktig. Det vert ikkje mindre viktig med åra, sjølv om samfunnsutviklinga går motsett veg. Stadig fleire avgjerder vert fatta andre stader enn der dei

skal vere gjeldande. Ynskjer me verkeleg det? Noja, lat oss byrje med inndelingane boka har: - Del 1: Kva som låg til grunn for å verte eigen kommune i 1913. - Del 2: Heradsstyra frå 1. juli 1913 til 31. desember 1963. - Del 3: Dei offentlege oppgåvene som kommunen sytte for, dvs. utbygging av vatn og kloakk, skule, helse, samferdsle (veg, jernbane), sogearbeid (museum, bygdesoge, bygdetun), eigedomsutvikling mm. - Del 4: Næringslivet i kommunen. - Del 5: Det friviljuge lagsarbeidet i kommunen i perioden. - Del 6: Greipstad sett frå lufta, dvs. vist ved hjelp av 18 flyfoto frå 1953. I tillegg til dei oppgåvene som alle kommunar har, var det enkelte saker som var særskilt for Greipstad. Ei av dei var jernbaneutbygginga. Den fyrste dynamittsalva på jernbanelina vest for Kristiansand vart avfyrt 28. januar 1930. Før dette var Greipstad ei typisk jordbruksbygd. Med jernbanearbeidarane eller -sluskane, som dei gjerne vart kalla, vart bygdekulturen supplert med andre måtar å leve og arbeide på: «De kunne arbeide hardt i uken men når det var lønningsdag dro de direkte til jernbanekontoret i Brennåsen (som lå rett over vegen ved «Mølla») for å hente lønningsposen der. Det fortelles at bygdas drosjer sto strategisk plassert utenfor, og kjørte de «nyrike» til «Polet» i byen eller til Skeibekken for å spille poker. (…) Fortellingene om – og skjebnene til – mange jernbanearbeidere var «trist» lesing.» Det var mange som bidrog økonomisk til utbygginga av Sørlandsbanen, både kommunar, stat og fylke. Det interessante er at Oslo kommune (og Drammen) òg ytte økonomisk støtte til Sørlandsbanen, med krav om at dei fekk plasserte eit visst tal arbeidslause i dette prosjektet. Utpå vinteren 1930 var det komen i alt 98 personar som skulle jobbe på strekninga Kristiansand – Moi.

0 år som egen kommune Andre spesielle kommunale oppgåver som bør nemnast, er fergeriet ved Tronstad, altså ei ferje over Tronstadvatnet, som hadde éin tilsett fergemann frå 1915 til 1931. Birkelid var òg særskilt viktig for Greipstad, særleg sidan det på 1980-talet var den største kommunale arbeidsplassen i si tid. Opphavleg var det Omstreifarmisjonen som kjøpte eigedomen i 1928 og fekk bygd hovudbygget og innvigd huset som barneheim allereie året etter. I 1957 vart Birkelid selt til staten, som oppretta 30 internatplassar for ungar med lærevanskar. Etter 1963 vart Birkelid bygd ut til meir enn 100 elevplassar. Me kan ikkje gå inn på kvar einskilt del i boka, som i det store og heile er skriven av Ole

Kurt Ugland, men me kan gje tipset frå redaksjonen vidare: Er det protokollar eller aktivitetar frå lag og foreiningar som burde ha vore omtala, så er folk hjarteleg velkomne til å tipse redaksjonen om dette slik at det kan kome inn i seinare årbøker. Denne boka er ei flott, oversiktleg årbok (nr. 8 i rekkja) med stive permar som Greipstad Historielag har all grunn til å vere byrg av. Tabellar, protokollutskrifter, flyfoto, gamle foto, avisutklypp og aksjebrev er med på å krydre boka for lesaren og gjere ho til ei minneverdig gåve å få og gje. Tek du kontakt med redaksjonskomitéen ved Ole Kurt Igland, FRAMHALD NESTE SIDE

Greipstad heradsstyre 1935–1937. Bak f.v.: Gustav Skaar, Torjus Skaar, Anstein Birkeland, Sigv. Knudsen og Abraham Hansen. Fremste rekke f.v.: Halvor Bjerland, Peder Nodeland, Anstein Aasen, Aasmund Kulien og Ole A. Ugland. Jørgen Aurebekk og Gustav Evensen var ikkje til stades den dagen biletet blei teke. Bilete frå boka

Telefonstasjonen i Brennåsen. Den fyrste offentlege telefonen i Greipstad blei lagt inn etter vedtak 17. januar 1914. I dette møte blei det vedteke å gi heradskasseraer Edvardsen og kyrkjesonger Haus fri telefon «mod at telefonen kan benyttes frit af alle medlemmer af de kommunale møter. .... Indlæggelse av telefonen er kommunen uvedkommende.... Telefonen indlægges hos K. Edvardsen mod fri budsendelse til kirkesangeren og de kommunale møter». Bilete frå boka

Marit Ljøstad Mørck eller Kai Erland, får du garantert tak i boka, som har ISBN 978-82999157-0-0. Innleiinga «Alltid midt mellom fortid og framtid» av poeten Paal-Helge Haugen har nydelege, historiske forankringstankar som me berre må sitere frå, for her forklårar han på ein vakker måte kvifor me driv med sogearbeid av ymse slag: Det finst ikkje noko flyktigare enn tida. Stundom, i vakre og lykkelege augneblinkar, grip vi oss sjølve i å ønskje at vi kan halde tida fast, la den stå still, la dette vakre få vare og vare og aldri ta slutt. Men slutt tar det jo, alltid. Liva våre flyt på ein straum av tid, og den renn berre éin veg. Den munnar ut i det digre havet vi kallar framtida, og det havet kan ingen kartlegge. Det skal vi nok vere glad for. (…) Det finst ei einaste

motkraft mot tida som renn framom oss – minnet, erindringa. Gjennom den kan vi både som individ og som samfunn, halde fast nokre punkt i tidsstraumen, slik at ikkje alt går under i den store gløymsla. Dersom vi lar gløymsla rå, forstår vi ikkje lenger kvar vi kjem frå. Og då kan det hende at vi heller ikkje forstår kven vi er. Samfunnet har ikkje laga seg sjølv. Det er ein prosess, eit resutlat av uendeleg mange små – og nokre store – val. Og ufattelege mengder av arbeid og omtanke. Dei som utførde dette arbeidet, fortener at vi kjenner det og hugsar det. Utan deira innsats ville vi vore andre menneske enn vi i dag er, og vi ville levd under andre vilkår. Dei som gjekk før oss, visste godt at dei ikkje berre arbeidde for seg sjølve, men også for oss, for dei komande. (…) Av Olaf Moen

På sporet av Ivar Aasen

«Mellom bakkar og berg» eller «Nordmannen» som Ivar Aasen kalla han, er framleis ein kjent og kjær song for mange nordmenn. Songen kom på trykk i Symra første gongen i 1863, og har sidan vore mykje nytta i private og offentlege høve.

Truleg må songteksten ha vore eit uttrykk for dei tankane som Ivar Aasen (1813-1896) gjorde seg då han reiste ikring i Noreg i siste halvdel av 1800-talet. Føremålet med reisene var å samle inn ord og uttrykk til «Landsmaalet», medan han samstundes fekk stor kjennskap til folk og land. Eitt av dei områda som Aasen stadig vende tilbake til, var Agder. Takka vere dagbøkene hans kan me i dag gje ein oversikt over alle reisene til Aasen her i landsdelen, og korleis han vurderte talemålet på Agder.

Den første reisa til Agder (1844–45)

I følgje dagbøkene hans kom Aasen til Agder for første gong 5. november 1844. Då kom han til Flekkefjord vestanfrå. I dagboka si er han tydeleg imponert over den nye Bakke bru ved Sira, som nett var ferdig månaden før og som «have kostet 15.000 Daler» (dette var den første hengebrua i Noreg). Opphaldet i Flekkefjord blei imdlertid kort og utpå ettermiddagen var han på plass hos gjestgjevar Reier Hansen på Feda. Der likte han seg så godt at han blei verande ei heil veke. Men om talemålet var den då 31 år gamle Aasen ikkje heilt overtydd: «Her fandtes imidlertid lidet for mig at udrette, da Sproget her næsten er Bysprog, hvorimod det egentlige Bondesprog kun findes i de avsidesliggende Dale, hvor det dog ogsaa synes at være i Forfald.» (Brev III:105). Som me skal sjå seinare, var det nok særskilde grunnar til at Aasen kunne sjå slik på dette

Ivar Aasen (1813–1896) var innom Agder heile ti gonger i perioden 1844–1883. Minst seks av reisene var språkinnsamlingar. Portrettet viser den då 82 år gamle Ivar Aasen. Måleri av Lars Osa, 1895

språket. Men underleg er det likevel når ein i ettertid veit at dialekten på Feda er så «norsk» som nokon. Uansett, etter ei vekes tid gjekk ferda til Aasen vidare austetter mot Lyngdal, Sør-Audnedal, Mandal og Søgne. I Mandal var det fleire som gjorde narr av Aasen si framtoning som omreisande «fant» og han blei såra av dette. Seinare omtalte han berre Mandal som «…en styg By med dumme næsvise Folk…». På Holmen i Søgne fann han seg betre til rette, men talemålet var heller ikkje der etter Aasens hjarte: «I Holmen stansede jeg tre Dage for at iagttage Egnens Sprog, som dog ikke har andet mærkeligt ved sig end en høi Grad av FRAMHALD NESTE SIDE

Då Ivar Aasen kom til Agder for første gong, spaserte han over den nybygde Bakke bru ved Sira. Aasen var synleg imponert over byggverket som «efter sigende have kostet 15.000 Daler». 170 år seinare er brua framleis eit flott syn. Foto frå Vegminner i Vest-Agder (2000)

Fornemhed, saa at det kun er Folk frå Dalebygderne, af hvilke man hører norsk Bondesprog». (Brev III:106). Frå Søgne reiste Aasen vidare mot Kristiansand og kom der 19. november. Då hadde han reist i Lister og Mandals amt (Vest-Agder) i to veker. Han likte seg godt i kvadraturen med sine «flade og bene og meget brede Gader», og kanskje endå viktigare: Her kunne Aasen trø anonymt inn i mengda utan å bli eit diskusjonsemne, slik som på bygdene.

Til Setesdal

Etter eit par dagar med kvile var han klar for ei reise oppetter Setesdalen. Det må ha vore litt av ei kraftprøve vinterstid, men han trong fleire målprøver etter den språklege «smalhansen» vestanfor. Og etter berre fire dagar og vel 17 mil kom han fram til spelemannen Tor B. Homme i Valle. Der blei han verande i 10 dagar, det lengste opphaldet til Aasen på ein og same staden på Agder. Det var tydeleg at talemålet i Setesdal fall i smak hos språksamlaren. Seinare skreiv han dette om opphaldet i dalen: «Den mærkeligste af de Dialekter, som jeg i dette Halvaar er bleven bekjend med, er

imidlertid den sidst undersøgte, nemlig den sætersdalske, især i Valle Præstegjeld. Denne Sprogart har mange Særegenheder, hvoraf nogle vel kunde synes noget besynderlige, men de fleste dog have en mærkværdig Lighed med de gammelnorske eller islandske Former; en saadan Lighed finder ogsaa Sted ved mange Ord i Dialekten, som ere ubekjendte vestenfjelds. Paa Grund af min Interesse for Sagen var Iagttagelsen af denne Dialekt mig en stor Fornøielse og en kjær Belønning for den lange og ubehagelige Reise til denne Fjeldbygd.» (Brev I:98) Den 10. desember vende Aasen tilbake til Kristiansand. Der feira han både jul og nyttår, og nytta tida til å gå på teater og til å skrive. Mellom anna sende han eit brev til Vitskapsselskapet i Trondheim 31. desember 1844, der han oppsummerte opphaldet i Agder slik: «Af mindre Vigtighed ere Sprogarterne i Lister og Mandals Amt; Formerne ere her meget vaklende og forskjellige i de forskjellige Dalstrøg, og Orddannelsen nærmer sig mere eller mindre til den danske. (Brev I:98)

Aasen nemner i den samanhengen bruken av «bløte konsonanter» og er tydeleg ikkje heilt nøgd med kystmålet på Agder. Så korleis var stoda i Nedenes og Raabyggelaget amt (AustAgder)? På nyåret i 1845 reiste Aasen austetter langs Agder-kysten. Der var han innom Lillesand, Grimstad, Arendal og Tvedestrand. Aasen si vurdering av kystmålet i aust var som i vest; ikkje mykje å skrive heim om. Men i Holt tok han inn hjå kyrkjesongar Reiersen og sokneprest Faye. Der blei han fleire dagar, og var mellom anna innom Holt Seminar (lærarskulen) og Holt kyrkje. Aasen sette tydeleg pris på Faye, som forstod det viktige språkarbeidet hans. Samstundes nedteikna han fleire folkesegner hos soknepresten. Frå Holt tok Aasen vegen opp mot Åmli. Der gjekk det unna då kolkøyrarane til Næs Jernværk hadde laga ei god vegljåm. I Åmli var Aasen i tre dagar, og trefte mellom anna soknepresten Rummelhoff. Den 19. januar 1845 forsvann målgranskaren inn i Telemark. Dette markerte slutten på ei to og ein halv månaders rundreise på Agder og vel 70 mil – den lengste språkreisa Aasen nokon gong gjennomførde her i landsdelen.

Nokre korte opphald (1852, 1854 og 1858)

Det skulle no gå ti år før Aasen kom tilbake til Agder. Rett nok var han på ei fire dagars gjennomreise med hjuldamparen «Constitutionen» i 1852, då han vitja Flekkefjord,

Kristiansand, Arendal og Risør 28.-31. august. Men det var først i 1854 at han for alvor kom tilbake til landsdelen. Den 30. juni dette året steig han i land i Kristiansand frå kystruta. Dagen etter la han i veg på ei ny samlarferd oppetter Setesdalen – den staden han likte best på Agder. Etter berre fire dagar, den 4. juli, var han framme i Valle. Der overnatta han hjå læraren Jon Holum og spelemannen Tor B. Homme. Han trefte også att presten Frantsen og lensmann Sundsdal, som han hadde møtt 10 år tidlegare. Sjølv om Aasen denne gongen ikkje kom vinterstid (som i 1844), var han ikkje heilt nøgd med opphaldet. Antakeleg fekk han for lite merksemd då folk flest var oppteken i onnetida. I dagbøkene har han notert 16. juli 1854: «…..et kjedeligt Ophold; tør og suur Kost og en Forfærdelighed af Fluer og Lopper.» Dagen etter, 17. juli, tok han austetter mot Fyresdal. Dermed var språkreisa på Agder over for denne gongen – etter vel to veker og 17 tilbakelagde mil. Sommaren 1858 kom Aasen tilbake til den vestlege delen av Agder – til dei områda han ikkje rakk innom på 1840-talet. Den 21. juli entra han Sirdal frå Ryfylke. I det nordlege Sirdal oppheldt han seg nokre dagar før turen gjekk vidare sørover til Fjotland, Eiken, Åseral, Grindheim, Bjelland, Finsland, Greipstad og så til stiftsstaden Kristiansand. Om Sirdal nemner han i dagboka den høge Dorga bru (over Dorgefossen) og det vakre Lunde. I Fjotland fortel han om Torstein Lindhom som var «meget snaksom» – visseleg ei positiv overrasking for Aasen, då fleire elles var

Hjuldamparen «Constitutionen» rett utanfor Arendal. Dette fartøyet nytta Aasen då han var innom kystbyane Flekkefjord, Kristiansand, Arendal og Risør i august 1852. Biletet er henta frå Norge fremstillet i Tegninger (1848.

Ivar Aasen vitja Setesdal tre gonger, men kom berre til Bykle ein gong. På midten av 1800talet var det litt av ei kraftprøve å forsere dalføret – slik Aasen ofte gjorde – til fots. Foto utlånt av Alf Georg Kjetså, Hornnes

skeptiske til å tale med den omreisande målgranskaren. Men ikkje alle stader likte han seg like godt. Om Eiken skreiv han at «Eiken meget vakkert…, medan (…) Aaserall stygt, undtagen ved Aasland.» Han skriv elles at han var ein del sjuk på denne reisa og at vêret veksla mykje. Kanskje har helsa verka inn på omtalen av den enkelte staden. Den 1. august 1858 kom han til Kristiansand – 10 dagar og 23 mil etter at reisa starta i Sirdal. Dagen etter reiste han frå stiftstaden med postruteskipet «Lindesnæs». Dette var siste gongen Aasen var innom Agder dette tiåret.

Nye språkinnsamlingar på Agder (1860, 1861 og 1865)

På 1860-talet kom Ivar Aasen tilbake til Agder tre gonger for å fullføre dei tidlegare språkinnsamlingane. Den 3. august 1860 kom han med kystruta «Moss» til Kristiansand. Der sette han straks kursen vestover mot Farsundsområdet, til Farsund by, Spind og Lista, der han ikkje hadde vore tidlegare. Men etter berre 10 mil og ei veke var han allereie på veg mot hovudstaden med kystruta. Då såg han seg ferdig med språkinnsamlinga i det vestlege Agder. Året etter var det Nedenes amt som stod for tur. Den 5. september 1861 sette han foten i land i Risør frå kystruta «Moss». Dei neste dagane var han innom Søndeled, Holt, Dypvåg, 88

Tvedestrand og Gjerstad. På sistnemnde plass trefte han prost Aas. Underleg nok kom han aldri til Vegårshei, som sidan har blitt eit sterkt nynorskområde. Kanskje fekk han tidsmangel? Den 13. september var han i alle fall på veg mot Kragerø, etter å ha lagt bak seg 9 mil i det austlege Agder. Det skulle no gå fire år før han vende tilbake til landsdelen. Den 27. juni 1865 kom han til Bykle frå Vest-Telemark (Bratsberg amt). I Bykle var han innom fleire stader (sjå over sikten nedanfor), men han tykte at det ville fjellandskapet var vel utfordrande, med «be sværlig Vei og ofte vandskelig å finde» og «Daarlige Hvilesteder». Dette var den einaste gongen Aasen var i Bykle. Deretter fór han sørover til Valle, der han var innom sine gamle vener for tredje og siste gongen, samt Dreng Rike og Tarjei Aakre. Han gav seg til i Valle nokre dagar, men denne gongen fekk han «udrettet lidet» og reiste sørover. I Bygland tok han inn hjå sogemannen Tarjei Heimigard på Langeid og seinare hos Daniel G. Åkhus. Dei neste dagane fortsette reisa gjennom Evje og Hornnes. På Faret måtte han lappe ein støvel, men med fottøyet i orden kunne han halde fram til Hægeland, Øvrebø og Vennesla. Det vil seie, han overnatta på Reiersdal i Øvrebø, eit opphald som endåtil var «meget bekvemeligt.» Men 11. juli 1865 entra han

Kvadraturen og tok inn på Ernst Hotell (hotellet opna på 1850-talet). Då hadde han vore på reisefot i vel to veker i Setesdal og lagt bak seg nesten 25 mil med krokute vegar frå tekemarksgrensa. Neste dag tok han skipet «Foldin» til hovudstaden – der han budde store delar av sitt vaksne liv. Om ein ser bort frå ei kort gjennomreise langs Agderkysten i 1883 (der han var innom Flekkefjord, Kristiansand og Arendal), så var språkinnsamlinga i 1865 den siste språkreisa Aasen gjennomførde her på Agder.

Refleksjon

Ivar Aasen var innom Agder heile ti gonger i tida 1844-1883. Minst seks av desse reisene var språkinnsamlingar. På desse reisene vitja han nær sagt alle (av dagens) kommunar i VestAgder, medan 11 av dei noverande 15 kommunane i Aust-Agder fekk eit møte med Aasen. Den første reisa kom i stand vinteren 1844-45 då han var innom begge fylka (amta), den siste språkreisa på Agder kom 20 år seinare. I mellomtida kryssa han fylkesgrensa fleire gonger, og veksla stadig mellom kyst og innland – for å supplere og dekke dei «kvite felta» han mangla. Til saman la han bak seg omkring 1500 km her på Agder. Etter den første språkreisa i landsdelen (1844-45) kan ein få inntrykk av at det var få språklege ljospunkt for Aasen – med unnatak

Slik har teiknaren Yngvar Uleberg tenkt seg Aasen si gjesting i Åkhus i Bygland. Daniel G. Åkhus og kona Birgit hadde vitjing av Ivar Aasen fleire gonger. 89

av Setesdal. Men mot slutten av 1850-talet og byrjinga av 1860-talet endra dette seg. Sikkert fordi han gjennom dei siste språkreisene fekk med seg fleire språknyansar enn tidlegare. I boka «Norsk Gramatik» som han gav ut i 1864 refererar han mellom anna til dei «adskillige gode Dialekter» i mellombygdene på Agder. Så noko hadde skjedd sidan dei første reisene på 1840-talet. Språkforskarar som Hans Ross (Holum) og Martin Skjekkeland (Kvinesdal) har sidan vist at Aasen i byrjinga fór med for lett ei hand på dei indre bygdene. Truleg var Aasen som mange andre i samtida påvirka av ei rådande oppfatning om at det reine, upåvirka talemålet fann ein i isolerte bygder (som Setesdal). Det siste er kanskje ikkje så rart i eit tid då nasjonalismen rådde grunnen og det gjaldt å finne det særmerkte norske – som ei slags motvekt til det danske og svenske. Like fullt; Ivar Aasen la for dagen eit imponerande arbeid, der han år ut og år inn la bak seg det eine språkområdet etter det andre – med 1800-talets kommunikasjonar og vegnett. Resultatet kjenner me i dag i form av nynorsk – skriftspråket som med sin klangrikdom har ein stor tilhengjarskare blant forfattarer og lyrikarar – men òg blant fagteoretikarar og vanlege nynorskbrukarar. Av Johnny Haugen og Anna Helle Nilsen

FRAMHALD NESTE SIDE

Ivar Aasen sine reiser i Aust-Agder 1844-1883 (kronologisk) År Mnd Dag Kommune Stad(er)

1844 11 23 Evje og Hornnes (Faret) 1844 11 24 Evje og Hornnes (Gullsmedmoen/Senum) 1844 11 24 Bygland (Longerak) 1844 11 25 Bygland (Frøysnes, Langeid) 1844 11 26 Valle (Helle, Rysstad, Homme). 1844 12 6 Bygland (Langeid) 1844 12 7 Bygland (Næsse) 1844 12 8 Bygland (Langerak) 1844 12 9 Evje og Hornnes (Senum, Hornnes, Faret) 1845 1 8 Birkenes (Tvede) 1845 1 9 Lillesand (Møglestu) 1845 1 9 Grimstad (Landvik, Bringsvær) 1845 1 10 Arendal (Lærestvedt, Blødekjær) 1845 1 10 Tvedestrand (Holt) 1845 1 16 Åmli (Mosberget) 1845 1 17 Åmli (Nergaarden) 1845 1 18 Åmli (Øi) 1852 8 30 Arendal (Arendal by) 1852 8 31 Risør (Risør by) 1854 7 2 Evje og Hornnes (Gullsmedmoen/Senum) 1854 7 2 Bygland (Longerak) 1854 7 3 Bygland (Langeid) 1854 7 4 Valle (Rysstad, Rike) 1854 7 7 Valle (Homme) 1860 8 2 Arendal (Arendal by) 1860 8 10 Arendal (Arendal by) 1861 9 5 Risør (Risør by) 1861 9 6 Risør (Bråten) 1861 9 6 Tvedestrand (Solberg i Holt) 1861 9 7 Tvedestrand (Næs verk) 1861 9 7 Tvedestrand (Tvedestrand by) 1861 9 8 Tvedestrand (Eidbustrand, Dypvåg) 1861 9 10 Risør (Risør by, Rød, Sandnesfjord, Åmland) 1861 9 11 Gjerstad (Holte, Hestein, Strømmen) 1861 9 11 Gjerstad (Ulltveit) 1864 8 5 Arendal (Arendal by) 1865 6 27 Bykle (Berdalen) 1865 6 28 Bykle (Hoslemo, Byklestigen) 1865 6 29 Bykle (Bjørnarå, Lunden, Einang) 1865 6 29 Valle (Åkre, Rike) 1865 7 5 Bygland (Langeid) 1865 7 6 Bygland (Frøysnes) 1865 7 6 Bygland (Åkhus) 1865 7 7 Bygland (Longerak) 1865 7 7 Bygland (Senum) 1865 7 8 Evje og Hornnes (Faret) 1865 7 9 Evje og Hornnes (Klepp, Moi) 1865 7 12 Arendal (Arendal by) 1883 8 16 Arendal (Arendal by) 90

Ivar Aasen sine reiser i Vest-Agder 1844-1883 (kronologisk) År Mnd Dag Kommune Stad(er)

1844 11 5 Flekkefjord (Flekkefjord by) Desse to tabellane er laga med utgangspunkt i Jarle Bondevik, 1844 11 5 Kvinesdal (Feda) Oddvar Nes og Terje Aarset (red.) si 1844 11 12 Kvinesdal (Rørvik, Tjomsland) bok «Målsamlingar frå Christians1844 11 12 Lyngdal (Bergsager) sands og Agershuus Stifter av Ivar 1844 11 13 Lindesnes (Vigeland, Valle) Aasen» (1997) og Reidar 1844 11 15 Mandal (Mandal) Djupedals: «Ivar Aasen – Brev og 1844 11 15 Søgne (Holmen,Vatne) dagbøker». Band I-III (1957-60). Ein 1844 11 19 Songdalen (Lunde) må likevel pårekne nokre 1844 11 19 Kristiansand (Kristiansand) feil/manglar da reisene ikkje let 1844 11 22 Kristiansand (Strai, Mosby) seg rekonstruere i detalj. Rettingar 1844 11 22 Vennesla (Øvrebø, Hægeland, Kile) kan sendast til: jhaugen@agder.no 1844 12 10 Vennesla (Hægeland, Reiersdal, Øvrebø) 1844 12 11 Kristiansand (Kristiansand) 1852 8 28 Flekkefjord (Flekkefjord by) 1852 8 29 Kristiansand (Kristiansand by) 1854 6 30 Kristiansand (Kristiansand by) 1854 7 1 Vennesla (Mosby, Øvrebø og Hægeland) 1858 7 9 Kristiansand (Kristiansand by) 1858 7 21 Sirdal (Fidjeland) 1858 7 22 Sirdal (Tjørhom) 1858 7 23 Sirdal (Lindeland, Dorgefoss, Lunde) 1858 7 24 Sirdal (Tonstad) 1858 7 26 Sirdal (Strandalid) 1858 7 26 Kvinesdal (Lindhommen, Fjotland) 1858 7 27 Hægebostad (Skeie, Eiken) 1858 7 28 Åseral (Madland, Aasland) 1858 7 29 Åseral (Linjord skysstasjon) 1858 7 30 Audnedal (Sveindal) 1858 7 30 Marnardal (Foss, Bjelland) 1858 7 31 Songdalen (Manflå, Fjeldskår, Stokkeland, Brennåsen) 1858 8 1 Kristiansand (Kristiansand by) 1860 8 3 Kristiansand (Kristiansand by) 1860 8 3 Søgne (Holmen) 1860 8 4 Mandal (Mandal) 1860 8 4 Lindesnes (Vigeland, Valle) 1860 8 5 Lyngdal (Bergsaker, Faret) 1860 8 6 Farsund (Spindsodden) 1860 8 6 Farsund (Farsund by, Vanse) 1860 8 9 Kristiansand (Kristiansand by) 1864 8 5 Kristiansand (Kristiansand by) 1865 7 9 Vennesla (Hægeland, Reirsdal) 1865 7 10 Kristiansand (Mosby, Kr.sand by) 1865 7 11 Kristiansand (Kristiansand by) 1883 8 2 Kristiansand (Kristiansand by) 1883 8 11 Flekkefjord (Flekkefjord by) 1883 8 11 Kristiansand (Kristiansand by) 1883 8 16 Kristiansand ((Kristiansand by) FRAMHALD NESTE SIDE

Hovudkjelder Bondevik, Jarle, Oddvar Nes og Terje Aarset (red.): «Målsamlingar frå Christiansands og Agershuus Stifter av Ivar Aasen.» Bergen: Norsk bokreidingslag, 1997. Djupedal, Reidar: «Ivar Aasen – Brev og dagbøker». Band I-III. Oslo: Det Norske Samlaget, 1957-60. Myhren, Svein Arne: «På sporet av nynorsken i Ivar Aasens fotefar» Føredrag 30.8.2008 Nomeland, Torjus: «Ivar Aasen» i Jol i Setesdal, 1988. Nomeland, Torjus: «Kvifor såg Ivar Aasen og Arne Garborg ulikt på Setesdalskulturen» i Jol i Setesdal, 1985. Ross, Hans: Norsk Ordbog. Oslo, 1895. Ross, Hans: Lister. Oslo, 1900. Segberg, Torkjel: «Gjekk til fots på lange, øde furumoer. Ivar Aasen i Setesdal» i Jol i Setesdal, 1996. Seland, Hans: «Ivar Aasen på Feda» i bladet Grannen nr.2 1941. Skjekkeland, Martin (red.): «Meir om Ivar Aasen. Fem tilskott frå Høgskolen i Agder. Artiklar frå ein fagdag om Ivar Aasen». Kristiansand: Høgskolen i Agder, 1997. Skjekkeland, Martin: «Ivar Aasen i møte med talemålet på Feda og elles på Agder» i Kvinesdal historielags årsskrift 1997. Aasen, Ivar: Reise-erindringer og reise-indberetninger 1842-1847. Utgit av Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab ved Halvdan Koht. Trondhjem, 1917.

Jubileumsfest i 100

Agder Historielag feira sine fyrste hundre år den 5. november 2014 på same stad som laget vart stifta, nemleg i Klubben på Clarion Hotel Ernst i Kristiansand. Rett nok eit halvår seinare enn stiftingsdatoen 28. mars, men elles med alt det som høyrer ein jubileumsfest til.

Eit interessant føredrag av Dag Hundstad, ein særs god trerettars meny og folkemusikalsk innslag ved Olaf Moen og Borghild Løver, taler og gratulasjonar og ikkje minst ein veldig hyggeleg sjekk frå fylkesordførar Bjørgulf Sverdrup-Lund gjorde festen til nett den verdige feiringa som måtte til når ein har med ein hundreåring å gjere.

Alle tidlegare sekretærar, leiarar, agdersogekomitéen, fylkeskommunane, Statsarkivet og to frå kvart sogelag vart særskilt innbedne, i tillegg til abonnentane våre, og totalt var det 79 personar som deltok på festen. Leiar Beint Foss ynskte bunad- og festkledde gjester velkomen til ein flott pynta sal i Klubbens lokale og var programleiar for kvelden. Etter den appetittvekkjande forretten, som var Tandomarinert salmalaks med asiatisk salat, lime og chili, kom det ein nydeleg hovudrett: Filet av edelgris med pak choy og soya glace. Så var det tid for hovudprogrammet, som sjølvsagt var føredrag av Dag Hundstad, forfattaren av jubileumsboka. Han tok gjestene med

Frå Agder Historielags 100-årsjubileumsfest i Klubben, Kristiansand.

FRAMHALD NESTE SIDE

på ei lokalhistorisk reise på Agder i sitt føredrag «100-årsjubileum for historielagsrørsla på Agder». Det har vore sterke personlegdomar i laget, og det har meir enn ein gong røynt på i rørsla. Krigen og tida etter var sjølvsagt ei utfordring: NS-miljøet planla storstilte bygdeprosjekt så seint som i 1944. Arkivar Repstad måtte roe gemyttane når tidlegare NS-folk og motstandsfolk møtte kvarandre mellom reolane. Og for 10 år sidan var det turbulente tider og eit utriveleg årsmøte på Brekkestø, men det er liten tvil om at Agder Historielag har kome velberga gjennom dei fyrste 100 åra. Hundstad krydra med detaljar frå lokallaga og fekk kraftig applaus for det interessante føredraget. Etter føredraget var det tid for dessert: Mojito sorbet med marengs, bær og coulise. Til middagen høyrde det med to glas vin – akkurat passe for ei slik jubileumsfeiring. Bjørgulf Sverdrup Lund heldt som fylkesordførar i Aust-Agder som vanleg ei god tale – og endå betre vart ho då han overrekte ein sjekk på 5.000 kr i gåve. Festen vart innimellom innslaga krydra med folkemusikalsk stoff (viser og stev) av Olaf Moen og underteikna. Av Borghild Løver

Dag Hundstad fekk fekk kraftig applaus for føredraget på jubileumsfesten.

Noverande og tidlegare leirar i Agder Historielag. Frå v.: Olav Arild Abrahamsen, Beint Foss, Rune Holbek og Gustav Sætra.

Etterlysning!

Er det noen av leserne av EGDE som kjenner igjen personene på bildet eller vet når fotografiet er tatt?

Spørsmålet kommer fra fotograf Trygve Emil Tønnesen i Tveit. Bildet tilhører Grethe Othilie Hegland Gullaksen i Brekkestø. Hun er yngste datter av Jens Hegland som tilhørte Justøy-laget av Milorg under krigen. På fotografiet sitter han bak den lille furua (andre rekke forfra). Distriktssjef Jens Robstad fra Hægeland i uniform til høyre i bildet (liggende). Vi kan ellers skimte Ånon Fillingtveit (Landvik) og Anders Salvesen (bakerste rekke - nr.2 og 4 fra høyre), Ole O. Samuelsen fra Arendal (nr.4 fra høyre på andre rekke bakenfra – med strikkegenser og lue) og Arne H. Sørensen, også han fra Arendal. Hvis noen av leserne har informasjon om øvrige deltagere eller når og hvor bildet er tatt, så ta gjerne kontakt med Trygve E. Tønnesen på telefonnummer 95 04 23 90 eller via e-post: trygve@fotomiljo.no

RETURADRESSE: Agder Historielag Postboks 136, 4662 Kristiansand

Temamøte på Rysstad Set av tid til temamøte om turisme og folkemusikk på Sylvartun på Rysstad i Setesdal sundag 11. oktober kl. 13.00.

Setesdal Sogelag og Agder Historielag innbed alle som har lyst til å kome på historielagsmøte med turisme og folkemusikk som tema på Sylvartun på Rysstad.

På programmet står: - Føredrag om turisme ved mellom anna Torbjørn Evenbye. - Setesdalssuppe (svært god tradisjonsmat frå Setesdal) - Utstilling av folkemusikkinstrument på Sylvartun laga av Gunnar Stubseid, som òg held føredrag om desse. - Eminent hardingfelespel av Gunnar Stubseid.

Ein eigen brosjyre vert sendt ut til alle abonnentar føre møtet med nærare opplysningar. ISSN

0333-4082