Vatf nytt nr 01 2015 nett

Medlemsavis for Vest-Agder Tannlegeforening Nr. 1 - Juni 2015 - 19. årgang

Vi ønsker våre lesere og annonsører en riktig god og varm sommer!

Vår jobb er å g jøre din jobb lettere!

Vi fører alt innen dentale forbruksvarer, kjeveortopedi og tanntekniske arbeider av høy kvalitet til meget konkurransedyktige priser. Vi sender tanntekniske arbeider 4 ganger i uken, med 6 dagers leveringstid.

Våre avtalekunder får rabatt på både forbruksvarer, kjeveortopedi og tannteknikk.

Derved oppnår du de største økonomiske fordelene på klinikken.

vårt eget varemerke

Forbruk: 67 80 58 80 Kjeveortopedi: 67 54 00 23 Tannteknikk: 22 47 72 00

www.licscadenta.no

Redaktørens lille hjørne

Innhold Lederen har ordet... ....................

CAD/CAM – «Computer-Aided Design and Computer-Aided Manufafacturing.........................

Restorativ behandling av posteriore tenner....................

Kursreferat: Forum for etterutdanning ...........

Store komposittfyllingar; Ekstremsport eller forsvarleg behandling?................................

Keramer, en pitteliten oversikt...

Tannlegevakten 2015 .................

Jubilanter....................................

Spesialister i Vest-Agder............

For lang tid sidan.... ...................

Arves sommerhusmors oppskrifter..................................

2

På’n igjen med nytt nummer av VATF-nytt. Utrolig hvor fort de vintermånedene har gått siden jeg forrige gang satt og tasta ned noen linjer til denne lille introen til VATF-nytt.

Denne gang, som alltid, har vi med referat fra lokalt kurs, nærmere bestemt kurset «Store komposittfyllingar, ekstremsport eller forsvarleg behandling?» v/ Torgils Lægreid. I tillegg, eller som en fortsettelse av kurset, har jeg lagd et referat fra av Torgils og Harald Gjengedals artikkel «Restorativ behandling av posteriore tenner: direkte eller indirekt teknikk» fra Aktuel Nordisk Odontologi 2015.

(Om det er helt lovlig vet jeg ikke, men håper ingen sladrer).

Den digitale hverdag er over oss om vi vil eller ikke, og jeg har i den tralten laget en liten artikkel om CAD/CAM i tannlegepraksis, kanskje noe nytt for noen, og sannsynligvis ikke for andre.

Jeg vil gjerne få takke de som har kommet med bidrag denne gangen og, slik at det blir et blad og ikke bare et hefte. Navnene deres står nederst i artiklene/innleggene, så da vet dere hvem jeg sender en hjertelig takk.

5 9 13 16 22 23 24 27 29 34

Stoff til neste utgave av VATF-nytt må være redaksjonen ihende senest 15. november 2015.

Redaksjonens adresse: Arve Brekka – Tlf. 38 12 00 90 Markensgt. 36, 4612 Kristiansand brekka@markenstannlegesenter.no Forsidefoto: «Måkemor passer på.»

Anne Kari Skarpodde

Medlemsavis for Vest-Agder Tannlegeforening

Til slutt ønsker jeg alle en god sommer, og håper den blir minst like bra som i fjor. Kos dere.

Utgis av: Vest-Agder Tannlegeforening Redaksjonskomité: Arve Brekka (red.), og Vidar Hammen.

Grafisk tilrettelegging og produksjon:

Arve Brekka

GRAFISK PARTNER Pb. 384, 4664 Kristiansand - Tlf. 38 02 19 12 E-brev: post@gpartner.no

1

Lederen har ordet Mariann Saanum Hauge, leder Vest-Agder Tannlegeforening.

Hei, alle sammen!

Samfunnspolitisk forum

LAR LAR-pasientene har også opplevd en omorganisering i vår. I sentrale strøk har de lenge måtte gå til DOT for å få den tannhelsehjelpen de har krav på, men nå i vår fant ledelsen i DOT ut at kapasiteten til de offentlige klinikkene i distriktene var så god at disse pasientene bør hjelpes av DOT også i perifere strøk av fylket.

Dette har resultert i at alle LAR-pasienter som går til private tannleger i fylket må bytte tannlege om de fortsatt skal få den støtten de har krav på.

Jeg oppfatter dette som en uheldig situasjon med tanke på at dette er en gruppe mennesker med stort behov for stabilitet og forutsigbarhet. De er ofte utrygge på nye mennesker og en av mine egne pasienter i denne gruppen beskrev det som «et overgrep» å bli tvunget til å bytte tannlege. Det kan høres overdramatisk ut, men jeg tror at en del pasienter vil falle utenfor igjen under denne flytteprosessen. Det er kanskje ikke mange pasi-

Da er sommeren snart over oss igjen. Idet VATF-nytt kommer ut i postkassene er samfunnspolitisk forum nylig gjennomført i Kristiansand; det har sannsynligvis vært et spennende møte. For første gang på svært lenge ligger det an til svært store omrokkeringer i den offentlige tannhelsetjenesten (DOT). Man vil la kommunene overta ansvaret fra fylket for tjenesten. Hvilke konsekvenser en slik endring vil få er ikke utredet og framtiden synes derfor å være mer uavklart enn noensinne for ansatte i DOT. Undertegnede støtter seg til presidenten i NTF som i flere fora har krevd en utredning før man tar en avgjørelse i denne saken; all sunn fornuft tilsier at vi bør vite noe om konsekvenser før man velger å gjøre en så stor omorganisering.

Framtida i DOT ser i overkant spennende ut akkurat nå.

2

enter det er snakk om i antall; men det kan ha dramatiske konsekvenser for de enkeltpersonene det gjelder. Mange i denne gruppen er avhengig av svært tett oppfølging og noen år uten tannhelsehjelp kan føre til katastrofe for allerede ødelagte tannsett.

Vi, styret i VATF, henvendte oss i denne forbindelse til ledelsen i DOT for å be om at endringen ble revurdert eller at det i det minste ble innført en overgangsordning der de pasientene som allerede har et godt og fungerende forhold til en tannlege kan få søke om å fortsette der.

Dette ble dessverre ikke tatt til følge.

dere sende oss en oppdatert prisliste med studentpriser.

SiA har opplevd at prislisten som ligger på nett ikke stemmer med de prisene studentene betaler. VATFs styre skal ha et møte med SiA nå snart for å følge opp dette. Vi antar at problemet iallefall delvis bunner i at prislisten etterhvert er utdatert.

SiA truer med å utestenge fra listen tannleger som ikke forholder seg til priser som oppgitt.

For å unngå problemer vil vi derfor sterkt oppfordre alle som ønsker å stå på denne listen til å tenke nøye igjennom at prisene som oppgis stemmer med de prisene man normalt bruker på klinikken sin.

SiA VATF har en avtale med Studentsamskipnaden i Agder (SiA) om at vi skal hjelpe dem å skaffe en oppdatert oversikt over tannleger i området som gir rabatter til studentene. Tannleger som ønsker å være en del av denne listen ligger samlet på en liste på SiAs hjemmesider med prislister. Vi er enige om at det skal forsøkes å få på plass en oppdatert liste til skolestart høsten 2015. Det vil i den forbindelse komme en forespørsel til dere alle om dere ønsker å stå på denne listen, og dersom dere ønsker det så må

Sommer og skalldyr Som nybakt tobarnsmor regner jeg med at det vil bli fokus på strand, lekeplass og andre småbarnsaktiviteter sommeren 2015. – Og når august igjen er over oss blir det stas å nok en gang få kollegaer og gamle kullinger fra fjern og nær hjem til lille Mandal for å delta på Skalldyrkurset! Gleder meg veldig til å se mange av dere der:-)!!

God sommer!

Mariann Saanum Hauge

3

Michael SKULPTURER

RIEU

MALERIER TEGNINGER

HOLSKOGEN GÅRD, HOLSKOGVEIEN 103, 4624 KR.SAND ÅPENT: HVER DAG KL. 11-21 - TELEFON 98 62 69 32 GOD PARKERINGSPLASS GRAFISK PARTNER - KR.SAND - 38 02 19 12

CAD/CAM

«Computer-Aided Design and Computer-Aided Manufacturing»

Den digitale hverdag har kommet for å bli. Internett var ingen døgnflue gitt! Google og verbet «å google» har kommet inn i det daglige språket, og er til stor hjelp ved søk etter så vel trivielle spørsmål (barn spør om mye forskjellig, og det er ikke alltid vi husker, men google gir oss svaret), til mer intrikate odontologiske problemstillinger.

3Shapes Trios3.

Men hva har så internett med overskriften å gjøre?

CAD/CAM i tannlegeyrket refererer fortrinnsvis til protetiske arbeider og da i hovedsak fullkermaiske kroner, broer, inlays og onlays, men har begynt å bli og kommer til å bli så mye mer. 3M ESPE TrueDefinition Scanner.

Tanken bak denne lille artikkelen er å gi noen små drypp inn i denne relativt • 3-Shapes Trios3 (kun skanner) nye industrien (selv om det faktisk har • Sironas Apollo DI (kun skanner) vært på markedet for tannleger i 30 år og Omnicam allerede med CEREC 1).

• Planmecas PlanScan • 3M™’s True Definition Scanner De ledende systemene (kun skanner) (og som aktivt markedsføres) FORTS. NESTE SIDE i Norge per i dag er: 5

filmen til en 3D-modell i skannerens datamaskin og sender etter dette filen med spesifikasjoner til ønsket lab. Og det er her internett kommer inn i bildet.

De forskjellige produsentene har stort sett sin egen kommunikasjonsapp. der filer dekrypteres for å best mulig sikre data som sendes, men filen kan og i praksis sendes per mail.

STL-fil er en filstandard eller filformat som gjør at de ulike systemene kan kobles sammen på en annen måte enn tilfellet var før. De ulike systemene var før lukkede (og det er de til dels fortsatt, men dette endres as we speak), og dersom man f.eks. hadde et Sirona Omnicam kunne de filene man sendte kun åpnes hos tannteknikere med Sironas inLab-program. Filformatet vil da føre til at man både som tannlege og tanntekniker kan kjøpe den hardware/software man ønsker, og føler er rett for sin klinikk.

Valg av produkt/skanner må selvfølgelig være opp til hver enkelt tannlege å bedømme, noen ønsker å fortsette som før, bare at avtrykket er digital, mens andre ønsker å gjøre store deler av det protestisk arbeidet selv, på tannklinikken.

Er det da økonomi i å kjøpe digital

Cerec.

Gangen i en vanlig protetisk behandlingsprosedyre er mer eller mindre den samme som nå: q preparering q tørrlegging/frilegging av prep.grense q avtrykk q midlertidig restaurering.

Forskjellen ligger da selvfølgelig i avtrykksteknikken. Fremfor å ta et konvensjonelt avtrykk tar man i stedet å filmer eller skanner den preparerte tannen, dens nærliggende tenner, antagonister, samt tar et digital bittindeks.

De fleste skannere baserer seg i dag altså på at man «filmer» områdene man ellers ville ha fått med i et konvensjonelt avtrykk (noen i gråtoner, noen i farger, noen med behov for kontrastpulver, noen ikke), bearbeider denne

Planmecas PlanScan.

6

avtrykksteknikk? Sannsynligvis ikke dersom man ser på de direkte kostandene man har i dag til tradisjonelle avtrykksmaterialer. En digital avtrykkstaker koster i dag fra fra ca 150.000500.000, og er en betydelig investering. Er det da verdt den ekstra kostanden? Jeg vil gå så langt som å si ja, etter å ha prøvd dette selv nå i noen måneder. Presisjonen i dag er på et så høyt nivå at de tilfredsstiller våre krav til passform av et protetisk arbeid. Man vil da også luke bort de feilkilder som ligger i både avtrykk og gipsmodeller. I dag kan man i praksis lage en krone fra bunn av uten bruk av modell, der all design gjøres digitalt, også implantatretinerte kroner. Ønsker tannteknikeren en modell, som de gjerne gjør, sendes bare filene videre for fremstilling av en plastmodell.

Framtiden er altså der allerede i dag. Sironas Apollo DI. Man kan i tillegg til det overnevnte i dag utføre avansert behandlingsplan- tilfeller, til å lage en digital studiemolegging av implantatkirurgi ved hjelp dell ved behandlingsplanlegging av av en skanner+CBCT til fremstilling større protetiske arbeider, for eksempel av Guide-skinner for implantat-innset- ved behov for bittheving av attrisjonsting, kjeveortopeder kan skanne og erosjonspasienter. bitt/tenner, fremfor modellfremstilling, Lykke til videre alle sammen, for digital behandlingsplanlegging og digitalt eller analogt, og husk nå til dels behandling (f.eks. Invisalign), kommer snart Apple Watch. En annen design av partielle proteser med mer. dings man kanskje ikke trenger, men er Jeg har selv brukt det ved enkelte gøy læll….

Digitalt framstilte plast modeller.

7

D E N T A LVA R E H U S E T

Få de beste priser og markedets beste service ved å samle alle dine innkjøp hos oss.

Rabattavtale. Vi gir deg de beste priser på forbruksvarer hvis du velger oss som total-leverandør.

Salgskontoret. Møt våre blide jenter på ordretelefonen. De er alltid rede til å hjelpe deg med det du måtte ha på hjertet.

Netthandel. Vi tør påstå at vi har bransjens beste netthandel. Enkel og oversiktlig. Ta en titt på www.jacobsen-dental.no, registrer deg som nettkunde i dag. Din salgsrepresentant eller ordrekontoret hjelper deg å komme i gang. Her finner du også sikkerhetsdatablad (SDB) på de produkter hvor det er krav om det.

Utstyr og innredning. Vi leverer alt du trenger til din klinikk, og deltar gjerne i prosjekterings-prosessen ved etablering eller renovering. Jo tidligere vi kommer med i prosessen, jo mer knirkefri blir den.

Jacobsen Dental AS er sertifisert Miljøfyrtårn-bedrift siden 2008

Telefon 22 79 20 20 www.jacobsen-dental.no

Følg oss på facebook

Restorativ behandling av posteriore tenner Direkte eller indirekt teknikk Å vite hva den den beste behandlingen i hver enkelt klinisk situasjon kan være utfordrende, og det vil være store variasjoner mellom tannleger i valg av restaureringsmetode.

• Gruppe 1: Klar indikasjon for direkte restaurering.

• Gruppe 2: Litt mer usikre behandlingsvalg.

• Gruppe 3: Klar indikasjon for indirekte restaurering.

I gruppe 2 er valget ikke så åpenbart, og behandlingsvalget i disse kasusene danner grunnlag for en viktig diskusjon.

Eksempel på kasus i denne gruppen er tenner med behov for restaurering av en Kl. II-kavitet som involvere 1 til 3 cusper, post-endodontiske topprestaureringer, samt oppbygging av moderat nedslitte tenner.

Behandlingsstrategien bør primært basere seg på den aktuelle individuelle kliniske situasjonen, der faktorer som for eksempel kavitetsstørrelse, endodontisk og periodontal status, bittforhold, tørrleggingsforhold og oral hygiene er viktig. Estetiske preferanser og pasientens økonomi vil også ha en stor betydning. Disse faktorene vil, sammen med tannlegen sin kliniske erfaring og kompetanse, føre til at det sjelden bare er en behandlingsstrategi som er den rette i hver kliniske situasjon.

Man kan likevel grovt generalisere posteriore tenner som trenger restorativ behandling inn i 3 grupper (se fig 1):

I diskusjonen rundt valg av restaureringsstrategi er det flere påvirkende faktorer som må vurderes, både på tann-, material-, pasient- og operatørnivå.

FORTS. NESTE SIDE

Fig. 1. Inndeling av tanndefekter etter behandlingsstrategi.

9

• Direkte restaureringsmaterialer er basert primært på adhesjon og minimalinvasive prinsipp, hvilket reduserer faren for iatrogene skader på tann og tilgrensende vev.

• Ved fullkroner er det vist at det fjernes 67–75% av tannkronesubstansen.

• Tannsubstansbesparende teknikker kan redusere risikoen for pulpaskader og andre biologiske påvirkninger.

• Adhesivteknikken har og gjort det mulig å bruke indirekte restaureringer av keram, metall eller kompositt (onlays) uten å preparere etter invasive makromekaniske prinsipp. Ulempen er at en del frisk tannsubstans også her må fjernes for å unngå undersnitt og for å oppnå en anbefalt minimumsdimensjon okklusalt på 1,5-2,0 mm.

• Vanskelige forhold for fuktkontroll ved sementering av indirekte restaureinger kan i noen tilfeller føre til at vi i stedet må velge en restaurering som blir sementert med makromekanisk retensjon. Eksempel på dette kan være subgingivale preperasjonsavslutninger på bakre tann i tannrekka, der kofferdam ikke er mulig å applisere. Ved direkte teknikk kan man opprettholde fuktkontroll ved subgingivale preperasjonsavslutninger med kofferdam kombindert med matrisebruk.

• Tenner med usikker endodontisk eller periodontal prognose, der tannen kan forvente å bli endodontisk behandlet eller ekstrahert i nærmeste fremtid, vil det ofte være ønskelig å velge en mindre kostbar løsning. En direkte komposittfylling kan også være enklere å gå gjennom ved kavumpreparering, samt lettere å reparere etter rotfylling.

• Restaurering av ferdig endodontisk behandla tenner: o Vanskelig å velge mellom en direkte eller en indirekte teknikk o Ingen tilstrekkelig vitenskapelig

støtte for å velge det ene eller det andre. o I mange situasjoner vil den rotfylte tannen være svært redusert med lite gjenstående tannsubstans, og en indirekte restaurering med stabiliserende ferrule-preparering og evt.

Stiftretensjon være nødvendig. o Ved mindre substanstap der en eller begge randcristaene er bevart, kan en direkte-teknikk være et godt valg. o Dersom begge randcristaene er fjerna (. 3 flater) er det en generell enighet i litteraturen om at cuspedekke er nødvendig for å hindre en senere fraktur av det gjenstående veggene.

Materialtekniske forhold • Direkte restaureingsmaterialer kan i mange tilfeller ha dårligere mekanisk styrke i forhold til indirekte materialer i mage situasjoner, og dermed være kontraindisert i situasjoner med for eksempel stort substanstap og kraftige eller parafunskjonelle bittpåvirkning.

• Direkte resin-baserte fyllingsmaterialer vil ha en polymeriseringskrymping under herding som kan føre til stress-spenninger i tann-fyllingskomplekset, mikrolekkasjer langs fyllingskant, postoperative symptomer og sekundærkaries. Dette vil medfører mer tidskrevende lagteknikk, der faren for innbakte luftlommer og spalter er stor. Ved bruk av indirekte teknikk slipper man dette problemet.

• Å restaurere en tann direkte i munnen er utfordrende med tanke på riktig anatomisk utforming og estetikk. Tette og riktig plasserte kontaktpunkt mot nabotenner er viktig, men kan være vanskelig å oppnå, spesielt ved brede og dype approksimale kasser der avstanden til nabotannen er stor.

Dersom dette ikke er mulig ved bruk

10

av matriseteknikk, vil en direkte teknikk være kontraindisert. Manglende støtte for matriseholder er også en kontraindikasjon for direkte teknikk.

• Indirekte arbeid er mer tidkrevende, og en må ofte gå veien om flere behandlingsseanser og midlertidige restaureringer. I tillegg er den initiale kostnaden forbundet med indirekte fyllingsterapi betydelig høyere enn ved direkte teknikk.

• En indirekte løsning er ofte vanskelig å reparere. Reperasjon av skader som frakturer og sekundærkaries i samband med for eksempel keramiske restaureinger blir ofte ikke tilfredsstillende med tanke på bingingsstyrke og estetikk, og fører ofte til en utskiftning av hele restaureringen. Kompositt-restaureringer kan i stor grad repareres med nytt materiale med påfølgende forlenget levetid.

Pasientrelaterte forhold

Operatør-relaterte forhold • Tannlegen sin alder, kjønn, erfaring og praksistype kan også påvirke behandlingsvalget. Kanskje litt overraskende viser det seg at eldre tannleger har en litt større tendens til å legge direkte kompositt i posteriore restaureringer enn det de yngre kollegaene har.

Kvinner legger mer direkte restaureringer enn menn.

• Gode erfaringer med den ene eller andre typen behandling gjør også at man ofte har lett for å velge denne behandlingen.

• Likedan vil praksisfilosofi med minimal invasiv, og/eller estetisk, og/eller metallfri praksis kunne påvirke valg av terapiform.

• I tillegg vil nasjonale retningslinjer og finansielle støtteordninger være med på å påvirke tannlegen sitt behandlingsvalg.

Oppsummering

• Kostanden for pasienten har vist seg å ha stor innvirkning på valg av terapi.

Den relativt store initiale kostanden forbundet med indirekte restaureringer kan i noen tilfeller føre til at denne formen for terapi blir valgt bort. På den andre side kan pasientens estetiske preferanser føre til at indirekte keramiske restaureringer blir valgt fremfor direkte restaureringer. Dette fordi både tilfredsstillende anatomi og fargenyanser er lettere å oppnå ved indirekte teknikk.

• Andre pasientrelaterte forhold som alder, oral hygiene, helsestatus, kostvaner, salivasekresjon, fluorbruk og tidligere karieserfaring kan også i mange tilfeller være med på å påvirke behandlingsvalget, men har vist seg å ha mindre betydning enn pasienten sin økonomi.

Valg av ideell restorativ behandling i posteriore tenner er i mange tilfeller utfordrende og vanskelig. I første omgang bør tannlegen tenke minimal invasivt og biologisk, og dermed flytte det tradisjonelle fokuset på holdbarhet av restaureringen over på selve tannen sin levetid. Det overordna målet må være å utsette eller forsinke den såkalte «rerestaureingssyklusen», også kalt tannen sin «dødssyklus».

Førstevalget bør derfor være det minst invasive alternativet, nemlig direkte kompositt. Det er i dag ingen restriksjoner i forhold til størrelsen på kompositt-restaureringer, verken i litteraturen eller fra produsentene. Er det derimot behandlingstekniske vanskeligheter, store estetiske krav eller nærvær av kraftige og parafunksjonelle bittpåvirkninger, bør indirekte restaureringer velges.

11

Vi er spesialister på IT-drift av tannlegekontor og er sertifisert på Opus Timebasert IT-support til 890 kr inkl. moms.

Du betaler kun for tiden vi er der!

Helsedata Sør er sertifisert tekniker på Opus – se deres hjemmeside. Spesialisert på Norsk Helsenett, lokalt nettverk, betalingssystemer etc.

Alt fra oppdateringer, backup, drift og sikkerhet av dine data

Helsedata Sør er din lokale kontakt for alle dine IT-behov.

Vi tilbyr IT-tjenester til tannlegekontor fra Arendal til Søgne.

Ring Bjørn Øivind Johansen for konsultasjon.

95 42 94 01

www.helsedatasor.no

e-post: post@helsedatasor.no 12

Kursreferat

Forum for etterutdanning Holmen fjordhotell 2.–3. juni 2015 Som leder av fagnemnda ble jeg invitert til forum for etterutdanning for å få nye innspill og knytte kontakter som kan bli nyttige i vårt lokale kurs virksomhet.

En del var lagt opp som gruppearbeid og en avslutningsdel var lagt opp som orientering der aktivitet i lokalforeningene var hovedtema.

I den obligatoriske etterutdanning blir kurs holdt av kommersielle aktører kreditert med timer etter søknad til NTF. Timetallet blir redusert med 30% og kursene legges ut i 100 timers kvoten.

Retningslinjene for obligatorisk etterutdanning er:

Emner som ble diskutert i grupper var kurskontaktenes roller og hvilke oppgaver som må løses. Ideen om en digital ressursbank skal NTF jobbe videre med.

Tanken bak dette er å lage en felles database for all landets lokal foreninger som samler aktuelle forelesere til lokale kurs der all kontakt informasjon, tema og referanser fra tidligere kursmottakere vil være tilgjengelig. Blir dette en realitet, vil det bli et meget nyttig arbeidsverktøy for fremtidige kurskontakter.

Vider ble det diskutert samarbeid med kommersielle aktører innen dental bransjen.

Hvilke roller har disse i forhold til lokalforeningen?

• Utstiller • Medarrangør • Arrangør

• 150 timer registrerte kurstimer over 5 år • 100 timer godkjent av NTF, hvorav 50 timer kan registreres som egenaktivitet. eks som lesing av faglitteratur og deltakelse i foreningsarbeid.

Det ble presentert en statistikk for registrerte kurstimer på 4599 aktive tannleger siste 5 år.

Oversikt 2010-15 200 timer eller mer ..

150 – 199 .................

100 – 149 .................

50 – 99 .....................

25 – 49 .....................

0 – 24 .......................

0 .............................

787 tannleger 583 « 772 « 803 « 451 « 535 « 668 «

I Vest-Agder var det registrert 163 aktive tannleger i perioden 2010 – 15 i denne undersøkelsen.

FORTS. NESTE SIDE

13

Prosentandelen utgjør andel tannleger med eller uten registrerte kurs timer.

Sektor Reg. kurs timer 0 kurs timer Offentlige 89% 11% Privat 82% 18% I begge undersøkelser er det stor sannsynlighet at det foreligger en underregistrering. Jeg vil minne medlemmene om å gå inn å registrere gjennomført kurstimer. Dere må logge dere inn på «min side» på NTF’s side. Der finner dere en

liste over avholdte kurs hvor dere kan etterregistrere deres kursaktivitet.

NTF sentralt jobber aktivt med et automatisk registreringssystem som vil gjøre en manuell registrering overflødig.

Dette er noe fram i tid.

Husk at ved påmelding til lokale kurs vil registering av kursdeltakelse skje automatisk ved påføring av NTFs medlemsnr.

Tor Erling Jahnsen Kurskontakt VATF

TRYKKSAKER DIGITALTRYKK FARGEKOPIERING ●

Tekstredaksjon ● Layout ● Produksjon ● Trykksaker ● Brosjyrer ● Timekort ● Scanning ● Bildebehandling

Telefon 38 02 19 12 - 90 17 66 81 Henrik Wergelands gt. 50B Postboks 384, 4664 Kristiansand E-brev: post@gpartner.no 14

Lokal IT-partner for tannlegekontorer!

Vi har gjennom mange år bygget opp solid kompetanse rundt tannlegers IT-løsninger. Opus og Digora er produkter vi kjenner svært godt, og vi har også jobbet mye med andre produkter for digital røntgen. Vi bistår også med oppsett av sikre løsninger for internett, epost og hjemmekontor.

Vi leverer servere, PC-er, skrivere og annet datautstyr, og har den nødvendige kompetansen for å ta det totale ansvaret for IT-løsningene.

Vi har en rekke kunder blant tannlegekontorene på Agder, fra de aller største med over 30 PCer og flere lokasjoner, til de minste med et fåtall maskiner.

Kontakt oss for referanser!

Systempartner AS Dronningens gt. 12 - 4610 Kristiansand Tlf. 38 12 54 10 - Fax 38 12 54 11 Kontaktperson: Øystein Hareide Tlf. 91 10 75 43 - E-post: hareide@systempartner.no

www.systempartner.no 15

Store komposittfyllingar – Ekstremsport eller forsvarleg behandling?

Ved Torgils Lægreid, Tannlege i privat praksis/ Seksjonsovertannlege UiB Kva alternativ har vi?

Gullinlegg/-dekkinnlegg: Ulemper: • Lite estetisk tilfredstillande • Krevjande teknikk • Vanskelig midlertidige restaureringer • Kostnad • Vanskeleg å reparere • Holdbarhet gull: o Chana et al. (2000): Conclusion: Resin-bonded alumina-abraded type II cast gold alloys can be successfully used to restore both anterior and posterior tetth and were associated with an estimated 89% survival probability at 60 months. o Nohl et al (1997): Forty-eight patients, aged 11 to 71, were treated with a total of 210 cast metal veneers over a period of 56 months.

Twenty-tree of the restorations failed, resulting in an overall success rate of 89%.

Direkte teknikk: • Kompositt • Glassionomersement • (Amalgam) Indirekte teknikk: • Gull • Keramer • Kompositt • Kroner • Cad-Cam Direkte kompositt: Fordeler: • Minimal invasiv prosedyre • Akseptabel estetikk • Godt tolerert av pulpalt og periodotalt vev • Liten atagonist-slitasje • Lett å reparere • Ein behandlingseanse • Relativt liten kostand Indirekte kompositt: Stort sett samme eigenskapar som direkte kompositt, men utan krympningsproblematikken. Krever også lengre/fleire behandingseansar, og fjerning av undersnitt. Kostbart Lite å hente på holdbarhet i forhold til direkte kompositt (Thordrup et al. 2006)

Keramiske innlegg/dekkinnlegg: Fordeler: • Unngår skrumpning, mindre kantfeil • Estetisk og fargestabilt • Biokompatibelt • Liten bakterieadhesjon • Liten slitasje • Vevsbesparende

16

Ulemper: • Sprøtt/uelastisk materiale • Antagonist-slitasje • Presisjon og suksessrater er litt dårligere enn gullinnlegg • Krever plass okklusalt • Teknikksensitivt for både tannlege og teknikker • Vanskelige midlertidige restaureringer • Kostand • Vanskelig å reparere Holdbarhet keramer: • Krämer & Frankenberger (2005): Conclusion: IPS Empress inlays and onlays demonstrated to be successful after 8 years even in large defects (failure rate: 8%). Neither the absence of enamel margins, nor cuspal replacement significantly affected the quality of the restorations.

• Van Dijken & Hasselrot (2010): In 121 patients, 252 coverages (IPS Empree) were placed. The ceramics were evaluated yearly by modified USPHS criteria during 15 years. Fifty-five of 228 coverages (24,1%) failed. Logistic regression indicated three significant predictors for failure of the coverages: gender and parafunctional habits og the patient an non-vitality of the tooth.

CAD-CAM: F.eks. CEREC, Procera, Lava Fordeler: • Tidsbesparende • I utgangspunktet fabrikkproduserte «feilfrie» materialer

KRONER: • Pjetursson BE et al. A systemic review of the survival and complication rates of all-ceramic and metal-ceramic reconstructions after an observation period of at least 3 years. Part I: Single crowns. Clin. Oral implants Res. 2007; 18: 73-85. o Estimert 5 års overleving - Keramiske krone: 93,3% - MK-kroner: 95,6% • Posteriore helkeramiske og MKkroner: 68-76% tannvev fjerna.

• Anteriore helkeramiske og MK-kroner: 63-72% tannvev fjerna.

CAD-CAM KOMPOSITT: • LAVA Ultimate (3M) o Resinbasert nano-keram o Høgt herda og fylt kompositt o 80 vekt% uorganisk keramisk fillere o 20 vekt% organisk polymer o Mekanikse egenskaper meir mot kompositt o Færre kantfeil ved fresing o Ulike farger o Enkel adhesjon ved for eksempel sjøladhererande resinsement o Lett å justere og reparere • Vita Enamic o Polymerinfiltrert keramisk nettverk o 86 vekt% uorganisk keramisk del o 14 vekt% organisk polymer o Mekaniske egenskaper mellom keramer og kompositt o Færre kantfeil ved fresing o Ulike farger o Enkel adhesjon ved for eksempel o sjøladhererande resinsement

Ulemper: • Utfordrende etablering av okklusale relasjoner • Dyrt utstyr.

FORTS. NESTE SIDE 17

BEHANDLINGSVALG: LAG PLANSJE!!!!!!!

Van Nieuwenhuysen et al.: «Long-term evaluation of extensive restorations in permanent teeth: (Journal of Dentistry 2003)»: Median overlevingstid: • Kompositt: 7,8 år • Amalgam 12,8 år • Krone 14,6 år «….extensive amalgam restorations but not composite restorations can be used as an appropriate alternative to crowns, with due consideration to the longevity of the restoration.»

Opdam et al.: «Longevity of Posterior Restorations: A Systemic Review and Meta-analysis.» (Journal of Dental Research 2014: «The outcome of the present study confirm that larger restorations have a higher risk of failure, since everyextra surface included in a restoration increases the risk of 30-40%.»

• Pasienten sitt kjønn hadde en signifikant sammenheng med fyllingsoverlevelse.

• Fyllingen sin størrelse hadde ingen signifikant sammenheng med holdbarheten • Postoperative problem var lite fratredende • Nesten 30% av fyllingene mangla emalje i deler av sin cervikale avslutning, men dette hadde ingen signifikant påverknad på holdbarheten.

Belli et al.: «Mechanical fatigue degradation of ceramic versus resin composites for dental restorations» (Dental Materials 2014:

«Apart from the zirkonium oxide and the lithium disilicate ceramics, resin composite generallyshowed better off (utmattingsresistent) after 10.000 cycles than the fluorapatite glass-ceramic and the feldspathicporcelain. Resin composite restorations may be used as en equivalent alternative to glass-rich-ceramic inlays regarding mechanical performance.»

Kujis et al.: «A comparison of fatigue resistance of three materials for cuspreplacing adhesive restorations” (Journal of Dentistry 2006): «The results of this study suggest that ceramics, indirect resin composite and direct resin composite restorations provide comparable failure modes in case of fracture, although the indirect restorationstend to fracture more cohesively than the direct restorations».

Hurst D: «Indirect or direct restorations for heavily restored posterior adult teeth?» (Evidenc Based Dentistry 2010): «There is no high quality evidence that supports or rejects the practice of placing a crown or onlay on a vital posterior tooth rather than a composite or amalgam restoration to ensure longer tooth survival.»

Direkte restaureringer: • I utgangspunktet alle typer kaviteter • Inkludert: o Endodontisk/periodontalt uskre tenner o Erosjons-attrisjonskasus, spes. unge pasienter • Mangel på cervikal emalje: ein kontraindikasjon?

• Andre faktorer: o Vanskelige tørrleggingsfunksjon

18

o Dårlig innsyn o Dårlige forhold for lysherding o Utilstrekkelig polymerisering

Cochrane Database Syst Rev. 2012;5:CD009109: «There is insufficient evidence to determine whether a conventional filling such as composite material is more effective than full coverage for the restoration of a root filled pre-molar with insufficient coronal tooth structure.»

Kofferdam: • Dokumentert bruk siden 1864 • Redusert luftfuktighet rundt tanna • Hindrer aksidentiell saliva- og blodsøl • Hindrer aspirering av instrument • Godt akseptert av pasienter • Fobi-pasienter føler seg treygge • Ulike meninger om nytteverdien.

• Kliniske utfordringer o Bakerste tann o Trange dentale mellomrom o Subgingival preparering o Synleg papillær gingiva o Pusteproblem o Uttørking Anatomisk form=korrekt kontaktpunk (sjekk nett bilde av dette) Dietrich et al. 2000: «Inflence of dentin conditioning and contamination on the marginal integrity of sandwich classII restorations» Creative Dentistry 2000 «Sandwich restorations seem to be less sesitive to contamination with saliva and blood.»

El Ayouti et al.: «Inflence of cusp coverage on the fracture resistance of premolars with endodontic access cavities.» (Int. Endod. J. 2011 Jun; 44(6):543-9): «Cusp reduction and coverage with direct composite restored the fracture resistance of endodontically accessed premolars; the fractureloads were comparable to that of intact teeth. After cusp reduction, remaining wall thickness (1, 2 or 3 mm.) did not influence the fracture resistance of premolars restored with composite.»

Fleire materialer i samme fylling: • Sandwichteknikk med GIC • Flow-kompositt som liner? o Låg E-modul o Stress-absorpsjon o Ulempen er stor polymeriseringskrympning

Scotti et al.: «Influence of adhesive techniques on fracture resistance of endodontically treated premolars with various residual wall thicknesses» (Prosthet. Dent. 2013 Nov; 110(5): 37682): «In specimens with a cavity wall thickness >2 mm., direct intracuspal composite resin restorations supported by a fiber post achieved comparable fracture resistance. With a residual wall thickness <2 med mer, only cuspal coverage with or without a fiber postprovided satsfactory fracture resistance.»

Post-endodontiske restaureringer: Fedorowicz Z, Carter B, de Souza RF et al.: «Single crowns versus conventional fillings for the restoration of root filled teeth»:

Opdam & Roeters: «The effectiveness of bonded composite restorations in the treatment of painful, cracked teeth: sixmonth evaluation.» (Operative Dentistry 2003):

19

• En uke etter restaureringen: 30% symptomfri.

• 5 uker etter restaureringen: 62,5% symptomfri.

• 6 mnd. etter restaureringen: 75,0% symptomfri.

Ingen stat.sign. forskjell med eller uten cuspedekke.

Sinkoksid-eugenol (ZEUG) og IRM .

Eugenol : • Redusert bindestyrke til dentin etter eugenol-behandling (Koch et al.

2013) • Selvetsende adhesiver mer sårbare enn ets-og-skyll (Carvahlo et al 2007) • Klinisk relevant? Neppe.

Andre årsaker til redusert bindestyrke?

of 168 direct composite restorations bonded to the worn anterior dentition of 18 patients. One hundred and six of these restorations were placed on the mandibular anterior tetth. The restorations increased the anterior occlusal vertical dimension betwwen 0,5 and 5 mm and the posterior occlusal contacts were restored after 2,5 years. Complete failure occured in 6% of the restorations.

Patient’s acceptance to the technique was good. *** Som en siste og endelig konklusjon; kompositt funker.

Eugenol-frimaterialer: • Cavit, Tempi, Coltosol, DuoTEMP (Sinkoksidbaserte, men uten eugenol) • Clip, Telio CS Inlay/onlay kysherdende • Glassionomercement? (Opak, mulig å fjerne uten å skade tannsubstans?)

Vitenskaplige konklusjoner: Hemmings, Darbar & Vaughan, J. Prosthet. Dent. 2000;83:287-93: «The study evaluated the outcome of composite restorations placed at an increased dimension of occlusion (1–4 mm. Posteriorly) in patients with severe tooth wear localized to the anterior maxillary or mandibular tetth. Follow-up of 30 months showed a success rate of 89,4%. Patient satisfaction reported as good.

Poyser et al., J. Oral Rehab.

2007:34:361-76: «This prospective clinical trial evaluated the performance and patient satisfaction 20

AB

Mandal Tannteknikk Tlf + 47 38 27 27 50 Mob + 47 91 57 22 27 e-mail: torstein@mantann.no Mandal Tannsenter Leirvollen 1A, Pb 338, N-4503 Mandal www.mantann.no

UÊ « > Ì>ÌÊ>ÀLi `iÀ UÊ*À ViÀ>Ê « > ÌÊLÀ `}i UÊ «ÀiÃÃÊ À iÀÊ }Êv>ÃiÌÌiÀ UÊ L >Ã ÃÊ>ÀLi `iÀ UÊ-ÌF É« ÀÃi i Ê }ÊÃÌF Ê ÀÀ Ã Ê À iÀ UÊ*À ÌiÃiÊ>Û`i } UÊ } Ì> Êv Ì }À>viÀ }Ê }Êv>À}i> > ÞÃi Gull/porselen

Zirconia/porselen

ark Reklamebyrå

Kontakt oss for priser og levering.

Tanntekniker Torstein Wremer

21

Mandal Tannteknikk Titan/porselen

Tlf + 47 38 27 27 50

Keramer, en pitteliten oversikt • Av gresk «keramos» = brent jord • Er en forbindelse av metalliske elementer (f.eks, Al, Ca, Li, Mg, K, Na, Sn,Ti, Zr) og ikke-metalliske elementer (f.eks,Si,F,B,O) • Porselen er et keram som også har en glassmatrise og en eller flere krystallinske faser (f.eks, leucitt).

• Alt porselen er keramikk, men ikke all keramikk er porselen.

• Monolittiske zirconia kroner har ingen glassmatrise og er derfor ikke et porselen • Keramer har høy trykkstyrke, men lav strekkstyrke

KLINISK INNDELING Dekk-keramer Feltspatkeram

Kjernekeramer Glasskeram

Oksidkeram

Fortress,

IPS Empress,

LAVA,

Myron Int

Ivoclar-Vivadent

3M ESPE.

Noritake,

Finesse,

DC Zircon,

Noritake Dentsupp Ltd.

Dentsply

DCS Dental

Procera, Nobel Biocare

Denzir, Denzir

IPS e.max, Ivoclar-Vivadent

«Vellykket anvendelse av disse materialene vil være avhengig av behandlers evne til å velge riktig materiale, produksjonsteknikk, og sementering- eller bondingprosedyrer.»

(Conrad et al., Current Ceramic Materials and Systems with Clinical Recommendations: A Systemic Review.)

• en prepareringsavslutning som sparer mest mulig emalje.

Preparering for adhesiv protetikk bør tilstrebe: • å bevare mest mulig tannsubstans • mest mulig emaljeundestøttelse for restaureringen, hvis mulig kun rue opp de flater som skal involveres • å runde av alle skarpe interne kanter og hjørner for best mulig intern passform.

• å vurdere innførselsretningen nøye, og velge de flater som skal inngå̊ i prepareringen slik at undersnitt unngås.

• å revidere fyllinger og fore opp undersnitt, fremfor å̊ preparere dypere.

Eksempler på sementer og hvilke brukes til hva: • Kjemisk herdende: Panavia 21 (Kuraray), C&B (Bisco), Superbond (Sun Medical), Multilink, & Ivoclar & Vivadent q Lite antall farger/tykt porselen • Dual-herdende: RelyX Ultimate (3M&ESPE), Variolink II (Ivoclar Vivadent), Nexus 2 (Kerr), Panavia F-2.0 (Kuraray) q stort antall/tynt og tykt porselen 22

• Selvadeherende: RelyX Unicem, SpeedCEM (Ivoclar Vivadent), MaxCem Elite (Kerr), Breeze (Pentron) q Lite antall farger, kun ved «kroner».

• Lysherdende: Variolink Veneer (Ivoclar Vivadent), Choice 2 (Bisco), RelyX

Veneer (3M&ESPE) q stort antall farger/tynt porselen.

Adhesiv Sementering: Følg produsentens bruksanvisning, ta ingen snarveier.

Tannlegevakten 2015 Ordinære vakttider i helger, høytids- og helligdager kl.11–13 Juli .................................................

04.07.-05.-07..................................

11.07.-12.07. ..................................

18.07.49.07.....................................

25.07.-26.07. ..................................

Gitanjali Pathak Jeanette Torjesen Vegard Tronstad Petar Uzunov

Siren Jessen May Brit Sandtveit Wenche Tveit Charlotte Andersen

August 01.08.-02.08. ..................................

08.08.-09.08. ..................................

15.08.-16.08. ..................................

22.08.-23.08. ..................................

29.08.-30.08. ..................................

Dror Yacov Inga Ziliskaite-P. Torunn Bakken Ragnar Bjering Gurprem Buttar

Monica Olsen Silje Hugdahl Wenche Moland Finete Ahmetaj Siren Jessen

September 05.09.-06.09. ..................................

12.09.-13.09. ..................................

19.09.-20.09. ..................................

26.09.-27.09. ..................................

Sayed Dabestani Per Emil Estrup Divya Jain Susanne Løvdahl

Monica Olsen Wenche Tveit May Brit Sandtveit Charlotte Andersen

Oktober 03.10.-04.10. ..................................

10.10.-11.10. ..................................

17.10.48.10.....................................

24.10.-25.10 ...................................

31.10.-01.11. ..................................

November 07.11.-08.11 ...................................

14.11.-15-11...................................

21.11.-22.11. ..................................

28.11.-29.11. ..................................

Vesna Karabeg Kristian Nilsen Gitanjali Patha k Jürgen Rockmann Knut Skarpeteig

Silje Hugdahl Wenche Moland Finete Ahmetaj Charlotte Andersen Siren Jessen

Susanne Løvdahl Vegard Tronstad Petar Uzinov Dror Yacov

Wenche Tveit May Brit Sandtveit Silje Hugdahl Monica Olsen

Desember 05.12.-06.12. ..................................

12.12.-13.12. ..................................

19.12.-20.12. ..................................

25.12. 1. juledag ............................

26.12. 2. juledag ............................

27.12...............................................

Inga Ziliskaite-P. Ragnar Bjering Torunn Bakken Gurprem Buttar Sayed Dabestani Per Emil Estrup

Finete Ahmetaj Wenche Moland Charlotte Andersen Siren Jessen Silje Hugdahl Wenche Tveit

NB. Dersom tannleger ønsker å være med på vaktordningen må dette meldes ifra til Ingunn J. Hansen i god tid før neste vaktår, og gjøres hvert år.

23

Jubilanter

Vest-Agder Tannlegeforening gratulerer:

30 år:

50 år:

Eva Hasund

Siri Kathrine Sanne

Født: 12.07.1985 Holbergsgate 18 4614 KRISTIANSAND S

Andrea Bergh Pettersen Født: 12.06.1985 Varbakgaten 17 4550 FARSUND

Født: 01.09.1965 Tannlege Siri K. Sanne Jonstonsgate 3 4514 MANDAL

Gunn T Opstad Watne Født: 29.08.1965 Hobbesland 4596 EIKEN

Vegard Tronstad Født: 02.06.1985 Tannlege Erlend Ribe AS Festningsgata 39 4611 KRISTIANSAND S

Aleksander Øie

60 år: Per Kvinlaug Født: 12.05.1955 Lillefjell Terrasse 59 4619 MOSBY

Født: 11.09.1985 Søgne tannklinikk Rådhusgata 4682 SØGNE

Kirsten Øksnes Ro

40 år:

Stein R Sørensen

Haydith Teran Fossheim Født: 23.05.1975 Spjotnesveien 17 4645 NODELAND

Pernille Næsse Født: 01.08.1975 Bronseveien 4 4629 KRISTIANSAND S

Hilde Reiersen

Født: 21.08.1955 Terneveien 10 4621 KRISTIANSAND S

Født: 12.04.1955 Tannlege Stein R. Sørensen AS Bryggegata 38 4514 MANDAL

65 år: Egil Lind Født: 25.09.1950 Tannlege Lind AS Barbros gate 14 4550 FARSUND

Født: 08.04.1975 postboks 7555 Dvergsnes 4639 KRISTIANSAND S 24

70 år:

75 år:

Per-Michael Andreassen

Ellen Marie Årstad Calisch

Født: 22.07.1945 Postboks 17 4501 MANDAL

Født: 13.09.1940 Pb 5505 Voiebyen 4677 KRISTIANSAND S

Johs Eide

Kåre Haugen

Født: 09.05.1945 Ragnhilds vei 5 C 4633 KRISTIANSAND S

Født: 18.08.1940 Rauliveien 48 4400 FLEKKEFJORD

25

Vi takker vüre kunder for et godt samarbeid og ønsker dere alle en fantastisk

god s

mmer!

Telefon 38 14 80 60 â&#x20AC;&#x201C; Mobil 97 59 16 84

26

Spesialister i Vest-Agder Endodonist: Tannlege Karl Martin Loga Farsund Tannlegesenter Barbros gate 13 4550 Farsund Tlf. 38 39 06 80 E-post: post@loga.no

Tannlege Claus Ungerechts Leirvollen 1A 4513 Mandal Tlf. 38 26 06 10

Tannlege Katja Franke Leirvollen 1A 4513 Mandal Tlf. 38 26 06 10

Protetikk: Tannlege John Nordmo Nordmo Tannlegesenter Industrigata 4 PB 1024 Lundsiden 4687 Kristiansand Tlf. 38 09 54 10 E-post: post@tannlegenordmo.no

Tannlege Cesar Ariastam Nordmo Tannlegesenter Industrigata 4 PB 1024 Lundsiden 4687 Kristiansand Tlf. 38 09 54 10 E-post: post@tannlegenordmo.no

Tannlege Karl Martin Loga Farsund Tannlegesenter Barbros gate 13 4550 Farsund Tlf. 38 39 06 80 E-post: post@loga.no

Tannlege Arash Sanjabi Knobel Atkinson Tannlegesenter Torsbyvegen 18, 4700 Vennesla Tlf. 38 15 54 40

Oral kirurgi: Tannlege Bå̊rd Alvsaker Nordmo Tannlegesenter Industrigata 4 PB 1024 Lundsiden 4687 Kristiansand Tlf. 38 09 54 10 E-post: post@tannlegenordmo.no

Periodonti: Tannlege John Øydna Vestre Tannlegesenter Vestre Strandgate 42 4612 Kristiansand Tlf. 38 12 06 66 E-post: fellespost@vestretannlegesenter.no

Christoph Mike Ziegler Solbygg Tannlegesenter Barstølveien 36a 4636 Kristiansand Tlf. 38 70 38 38 E-post: post@solbyggtannlegesenter.no 27

Vi ønsker alle våre kunder

god sommer!

AGDER TANNTEKNIKK AS

● ● ● ●

Porselen/gull krone/bro Zirkonium krone/bro Empress krone/fasett/innlegg Morrison/innlegg 28

● ● ● ●

Implantatarbeider Kombinasjonsarbeider Alt i proteser Fargeanalyse

Grafisk Partner - Kristiansand

Festningsgt. 34 Postboks 8, 4661 Kristiansand S Tlf. 38 05 84 50 - Fax 38 05 84 51 E-post: post@agdertannteknikk.no

For lang tid sidan....

Ved Vigleik Frigstad

Kjære lesar!

I nummeret av VATF nytt som kom før jul var det tatt inn eit referat frå møte i Kristiansands Tandlægeforening skriven av sekretæren og varaformannen Norman Just datert 20/1-1912. Når neste referat frå møtene ikkje blei skriven før den 18/1-19, etter sju år, så er det ikkje rart at overskrifta til dette referatet er denne:

Slaphed – slaphed – og atter slaphed Ordsproget «Kommer jeg ikke i dag saa kommer jeg i morgen» er kjendegtegnet på den fart, hvormed alting drives her paa Sørlandet.- I stedet for at det burde hede: «Hvad du kan gjøre i dag, det skal du ikke utsætte med til i morgen.» – Hele 7 aar er forløbne siden jeg som sekretær den gang hadde Protokollen i min haand og ikke et referat fra møterne er skrevne.

Og vi har dog hadt møter, til dels betydningsfulde møter, hvilket ikke skal kunne siges kan sees af Protokollen. Jeg ser et par blade er revne ut af protokollen.

Hvorfor og af hvem vet jeg ikke.- Men jeg vil at alt skrives her og slaaes fast at dette er ikke den rette vej at gaa. Der maa fart i tingene. Vi maa seile for fulde seil og i aapent og friskt farvand.- Ca 20 møder er i alle disse aars løb afholdte og adskillige saker er gjennemførte. Vi har faaet erfare at enighet gjør sterk.

Arne Sejersted, Due-Tønnesen, Aksel Danielsen og Bjarne Reichborn Kjennerud har vexelvis været Formænd og Trygve Thorkildsen den hele tid sekretær.

Byen har faaet sin egen Skoletandklinik med collega Køhn som Klinikbestyrer. Militærtandlægespørgsmaalet er ryk-

ket adskillig nærmere sin løsning, idet en flerhet af Landets Tandlæger har gjort tjeneste i Neutralitetsværnet under krigen, mange med officers grad. – Den 8/11 1918 hadde vi besøg af tandlæge Kaare Kaasen D.D.S. Kristiania, som holdt foredrag om Broarbeider. Foredraget blev holdt på Klubben hvor v i ogsaa var samlet til en hyggelig og belevet fest.

Pristariffen er gjengtagne gange forhøiet som følge af dyrtidens tryk. Bjarne Reichborn Kjennerud har solgt sin forretning til Tandlæge Sverre Svendsen.

Brødrene Kjennerud er gaaet over i annen stilling, og er sluttet som tandlæger.

Fredag 17. Januar 1919 afholdtes Generalforsamling i Klubben hvor jeg undertegnede her, valgt til Formand og Sverre Svendsen til sekretær.

29

Kristiansand S 18/1 1919 Norman Just

Ingen overvektige skuleborn i indre Agder på 1930-talet I dag er det eit stort folkehelseproblem med alt for mange overvektige heilt ned i barneskulen.

Dei første tiåra av 1900-talet og langt opp i -50 åra var det tuberkulosen, som var den store folkesjukdomen. Ved massiv innsats av stat og kommunar med skjermbildeundersøking av alle busette og vaksinering, kom den sjukdomen under kontroll. Det blir kanskje verre å få ned talet på overvektige. Som det går fram av undersøkinga til distriktslege A.Ørbeck var det ingen overvektige då, derimot noen undervektige.

Av den samlede befolkning er 1516 individer undersøkt med Pirquets reaksjon.

Av disse reagerte 820 positivt , 696 negativt, mens 40 av forskjellige grunde ikke blev undersøkt. Av befolkningen reagerte saaledes 55% positivt. Undersøkelsen fortsettes med røntgengjennemlysning av alle positive.

Det almindelige kosthold er ikke fundet aa være utilstrekkelig, men derimot særdeles enkelt og variasjonsløst. Hos 100 personer undersøktes urinen paa Cvitaminer og der konstatertes i 85% en C vitaminmangel i ernæringen Av 242 undersøkte skolebarn hadde 124 idealvekt, 76 normalvekt og 42 undervekt.

I åra 1930-1940 tenestegjorde A. Ørbeck som dikstriktslege i Vegusdal distrikt, som omfatta dåverande Vegusdal og Mykland kommunar i Aust-Agder. Han var ein ung og energisk lege som midt på trettitalet gjorde ei helseundersøking i sitt distrikt, som ved undersøkinga utgjorde 1556 personar. Det var det distriktet med færrast folk i fylket og når det var tradisjon den tida å søke legehjelp bare når det var høgst nødvendig, fekk han tid til å gjere ei omfattande helseundersøking.

I rapporten etter undersøkinga står det: 1. Miljøundersøkelse paa tuberkulose av hele distriktets befolkning 2. Alm.Kostholdsundersøking i distriktet 3. Kostholdsundersøkelse bland skolebarn

Ved Vigleik Frigstad

Pirquet undersøkinga viste såleis at over halvparten av folket var anten blitt smitta og resistente mot TBC, eller aktivt sjuke. Rtg. undersøkinga ville så vise den aktuelle situasjonen. Tuberkulosen var i 1930- åra den store folkesjukdomen som tok mange unge liv. Ikkje uten grunn blei Landeskogen Sanatorium starta i Bygland i 1935 med tre fast tilsette legar, og same året var det òg tre tilsette legar på Arendal sjukehus! I 2009 var det omkring 150 tilsette legar ved Sørlandets sykehus Arendal, og det er sikkert ikkje færre i dag. Ørbeck skriv at kostholdet var enkelt med lite variasjon. Det stemmer med mitt(f.1927) minne òg. Til middag var det gjerne steikt flesk og kokte poteter med skalet på dei fleste kvardagane.

Grisane var gjerne store og feite med mye feitt, som gav rikeleg med flòt som potetene blei duppa i. Flòtet blei ofte

30

blanda med mjøl til saus til duppe. På gardane var det gjerne betre med økonomien, så det kunne vanke både to og tre fleskebiter, men på småbruka og husmannsplassane med store barneflokkar på åtte ni , var det ofte dei måtte nøye seg med bare saus. På søndagen var det gjerne suppe kokt på salt kjøt med med erter og byggryn som ein viktig ingrediens. Grønsaker var sjelden vare. Det kunne vere litt kokte gulrøter og kålrøter utover hausten.

Mjølkeprodukter var ein viktig del av kosten. På småbruk og husmannsplassar hadde dei som regel ei ku eller to, som kunne gi litt smør og mjølk til drikke til brødmåltidene. Brød i form av stomp var blitt vanleg i 1930 åra. Flatbrød ble det brukt ein del av året rundt, og som flatbrødsoll, blanda i tallerken med skumma surmjølk som mellommåltid særskilt i slåttonna. Graut kokt av havregryn eller byggmjøl, men òg av fin kveite som var ein smakful variant. Grauten kunne etest varm, men blei òg tatt med som kald-

graut i slåttonna når dei lå på skogen eller heia og ikkje kunne gå heim for å ete.

Kokt tytebærsylt vart standard pålegg på brødskiva i alle heimar. Innhaldet av benzosyre gjorde at bæra var lette å lagre òg uten fryseteknikk. Elles var ost av kumjølk vanleg, som knøost (mellomfast), søtost(gome) mysost til smøring og ramost(gammelost). Nyplukka blåbær var kjærkomen variasjon i juli-august, «grups», knust sammen med sukker.

Med den store bruken av kokte uskrelte poteter til middag var det uventa at det skulle vere mangel på C-vitamin, men vi må bare godta at slik ser det ut.

Ikkje uventa var det ingen overvektige born på skulen, men derimot var det 17,3 % som var undervektige. Dei fann du nok i heimane med store barneflokkar i plassar og småbruk. Vi kan glede oss over at alle born med få unntak i dag kan ete seg mette. Synd bare at så alt for mange ikkje kan avpasse maten etter det som trengst for å vekse og utvikle seg, og lever eit for stillesitande liv!

Vareutvalet i ein landhandel på Risdal i 1884 Tellef Gregoriussen, ein eldre bror til min farfar Vrål, starta landhandel i 1880-åra på Risdal i Mykland.

Den tida handla dei fleste på «bok», det vil seie kvar gong dei kjøpte noe skreiv han inn i ein protokoll kva for varer han leverte.

Dette blei så stroken etterkvart som kundane betalte, og det var mange som hadde problem med å betale for seg. Fleire protokollar har blitt tatt vare på, og eg har bare tatt for meg tida frå 1.sept 1884 til

Ved Vigleik Frigstad

1. januar 1885. Dette burde gi eit rimeleg oversyn kva for ein landhandlar førte, og som folk etterspurte.

Tellef Gregoriussen Risdal (1853-1911) starta landhandel i Austigard på Risdal i leigde lokaler i 1880-åra. I 1892 bygde han eige hus i Sandhaug på Risdal, der han dreiv landhandel til han døydde i 1911, men butikken blei driven vidare av broren Vrål.

FORTS. NESTE SIDE 31

Sandhaug, Risdal, som Tellef Gregoriussen sette opp som kombinert landhandel og Foto 2009 privat bustad i 1892. I dag fritidseigedom.

Brød 135 stk

Smør 25 kg

Kaffi 62,5 kg

Flesk 37,5 kg+ Farin (sukker) 26 kjøp uten 4,5 kg oppgitt mengde Humle

Gryn 27 kg

Erter 4 kg

Ris 7,5 kg

Kandis (sukker) Raffinade (sukkerbitar) 2,5 kg 0,25 kg., Ost 1 kg

Sammale rugmjøl, 4 sekkar og 190 kg i laus vekt

Nuppe mjøl (sammale byggmjøl) 6 kg

Havre 2 sekkar

Brusflasker 5 stk 1 stang lakris Sukkertøy kr. 0,58

Petroleum(Parafin) 26 liter

Tobakksrullar 42 stk.

Lamper 4 stk Lampeglas 2

laskuppel 1 stk.

Halvsoler 4 par

Bindsolelêr kjøpt 4 gonger

Puntlêr kjøpt 10 gonger

Hæljern 1 par 1 Nøste skogarn

Skoplugg

Spiker 1 pk Nagler 1 e

Hestskosaum 1 gang Hestesko 1 gang (4 stk.)

Fyrstikker 15 e

Bukser 1 par

Karder 1 sett

Lerret 20 m

Sytråd kjøpt 3 gonger

Verkens vev 1,8 m

Kantband 3 m Stivelse 1 kjøp 1 kam

Krage 1 stk.

Seler 1 par

Forkle 4 stk.

Tørkle 1stk.

Bomullsgarn 1, 5 kg Såpe kjøpt 2 gonger

32

Kommentarar til varekjøpet Ingen fare for overvektige på den kosten Vi ser at det har blitt selt mye brød og ikkje eit gram med kveitemjøl, men relativt store mengder med sammale rugmjøl. Det vil seie at i 1884 kan det ikkje ha blitt baka noe større brød (stomp) i vår meining. Det kjøpte brødet har truleg blitt henta frå bakeriet på Blakstad, som då var starta. Rugmjølet har nok stort sett blitt brukt til flatbrødbaking eller graut. På dette tidspunkt ser det ikkje ut for at bakaromnar har vore vanlege i Øvrebygda. Men alt i 1891 viser ei rekning frå firma Asbjørn Nilsen i Arendal at Tellef har kjøp to sekkar «preussisk Hvede» à kr 20,- pr. sekk, så overgang til brød frå bakaromn var i kjømda. Smør har det gått ein god del av, og det tyder at mjølkeproduksjonen hos mange ikkje gav rom for kinning av smør. Flesk blei det og selt, derimot ikkje storfekjøt eller fårekjøt. Det kunne tyde på at grisefor var dyrt eller vanskeleg å skaffe i små mengder. Gryn, truleg byggryn, gjekk det ein del av, men små mengder med ris og erter. Sukker var luksusvare, det blei kjøpt i smått, 0,5 kg var det vanlege, men fleire kjøpte bare 0,25 kg om gongen. Kandis (brunt sukker i fast form) gjekk det ein del av, men det vanlege var 0,25 kg. om gongen, så det var nok den tids luksus og godteri.

Brus var komen i handelen og det blei selt ei og ei flaske om gongen i perioden.

Derimot blei det bare selt ei stang med lakris og bare ein gong står det oppført sukkertøy for 58 ører.

Tobakk i form av tobakksrullar var ein del av daglegvarene. Den blei kjøpt i mengder på heilt ned i kvartsrullar, men det mest vanlege var ein halv- eller ein

heil rull. Tobakksrullen blei brukt til å tygge, men den kunne og karvast og røykest i pipe. Tobakk i form av snus, røyketobakk eller sigaretter blei ikkje selt.

Uten elektrisk straum var nok petroleum (parafin) i bruk rundt i heimane, og var ein nødvendig artikkel. Oljelamper og tilhøyrande glas var difor og ein del av vareutvalet.

Folk var sjølvhjelpte på denne tida, men det fanst personar som livnærde seg både som skreddarar og skomakarar.

Såleis var det i 1865 seks skomakarar og seks skreddarar i Mykland ( Mykland kulturhistoruie 2009) Trass i det blei det selt utstyr for reparasjon av sko som puntler, som var vanleg til halvsolar.

Kvinnene tok seg av arbeidet med nål og tråd, så særskilt lerret gjekk det ein del av, og verkensvev. Meir luksus var nok førkle, tørkle og kanteband, som var ein liten artikkel. Elles finn vi og karder til arbeidet med ulla, og mennene trong hestesko og hesteskosaum til å feste dei med.

Prisane For dei viktigaste daglegvarene, som sammale rugmjøl var kiloprisen kr.0,20.

Det ser ut som han selde to typer brød, det eine kosta kr. 0,22 det andre kr.0,28 pr. stk. Kaffi var ei viktig vare og den kosta kr1,70 pr. kg, og var nok alltid umalen. Smøret måtte du gi kr.1,84 pr.kg. for, og flesket kr. 1,00. Sukkeret kosta kr. 1,20 for kiloen og tobakken det same, kr. 1,20 for rullen. For parafinen måtte du gi kr. 0,25 pr liter, men ei flaske brus måtte du opp i kr. 0,60 pr. flaske.

33

FORTS. NESTE SIDE

Varetransport Varetransporten føregjekk i mange år med hest og slede om vinteren, og då Risdalsbygda frå 1884 fekk veg som var farande med hjul, med hjulreidskap sommarstid. Arendal-Evje vegen blei ikkje bilbrøytt før omkring 1928, så fram til den tid var hest og slede det einaste alternativet om vinteren. Etter at jernbanen frå Arendal blei opna fram til Blakstad stasjon i 1908, var det vanleg å hente post og varer der. Då Nils Belland starta rutebiltrafikk omkring 1920 til bygda sommarstid, fekk hesten ein lei konkurrent.

Olav Vrålsen Frigstad (f. 1905) fortalde til son sin Svein at han var med på varekøyring med hest frå Blakstad i oppveksten, etter at hans far Vrål tok over landhandelen i 1911. Det var vanleg å bruke to dagar ned og like mye opp att. Ved godt sledeføre kunne dei lesse 700-800 kg, men på vårparten lå det så mye hestelort i vegen at det gjekk så trått at dei måtte lesse bare 400–500 kg!

Arves sommerhusmorsoppskrifter Thailandsk biffsalat (Yam nua) Ingredienser: Dressing: Saften av 2 lime 1 ss sukker ½ dl fish sauce 2 ss soyasaus 1/2–1 rød chili 1 ss revet ingefær 1 fedd hvitlø, knust med en bredbladet kniv på fjøla Grønnsaker: 1 issalat i tynne strimler 1 rødløk i tynne båter 1 tomat Frisk, finhakket koriander 1 pakke minimais 150 g kokte aspargesbønner delt i to Kjøtt: 400 g ytrefilet av okse salt og pepper

3 ss solsikker- eller rapsolje til steking.

Eventuelt jasmin-/basmatiris/nudler 1. Bland sammen ingrediensene til dressingen og la den stå og trekke i en halv time i romtemperatur. Juster styrken etter din egen gane.

2. Vil du servere ris til salaten, så sett over denne med en gang. Kok minimais og aspargesbønner i lettsaltet vann i 3-5 minutter, kjøl dem ned i kaldt vann. La dem renne av i en sil, og tørk dem gjerne litt på et rent kjøkkenhåndkle.

3. Del issalat, løk, tomat og koriander, og bland sammen alle ingrediensene i en bolle. Vend inn dressingen og ha salaten på et fat. (Dressingen kan og serveres ved siden av). Kjøttet legges over senere, og litt av dressingen kan spares og helles over kjøttet også.

34

4. Skjær ytrefileten i 1 cm tykke skiver, krydre med salt og pepper, og pensle med litt nøytral olje. Varm opp stekepanne/grillpanne (evt. Grillen nå som det er sommer) slik at den blir skikkelig varm. Stek kjøttet raskt på hver side til det får fin farge og pen stekeskorpe. Dersom du ønsker det medium stekt, slik som meg, snu kjøttet når den første blodråpen kommer til syne.

Kjøttet er ferdig når du igjen ser den

første bloddråpen. Ønsker du det mer «done»/godt stekt: stek 1 minutt ekstra på hver side. La det stekte kjøttet hvile på en tallerken før du deler filetskivene i tynne strimler. Gni gjerne inn kjøttet med til rå hvitløk, og drypp over litt lime etter at det er stekt. Det setter veldig god smak.

5. Server kjøttet lunt.

35

Styret i VATF 2014 Leder: Mariann Saanum Hauge ......... E-post:mariann_hauge@hotmail.com Nestleder/sekretær: Tonje Moen Eckhoff Kasserer: Susanne Løvdahl UTV-representant: Haydith Fossheim.

Privat representant: Tore Syrtveit 1. varamedlem: Line C. Holtan 2. varamedlem: Pernille Næsse

Andre tillitsvalgte 2014 Fagnemnd Leder: Tor Erling Jahnsen Stein Roald Sørensen John Øydna Varamedlem: Jon Olav Holmen Klagenemnda: Leder: Siri Sanne ................................. E-post: Siri-san@online.no Martin Harket Inger Abildsnes Kile Kollegahjelp: John Øydna.......................................... E-post: john@vestretannlegesenter.no Revisorer: Ellen Marie Calisch - Per Michael Andreassen Redaksjonen VATF-Nytt: Redaktør: Arve Brekka........................ E-post: arvebrekka@gmail.com Vidar Hammen Valgkomité: Privat representanter: Susanne Hou Pedersen og Kirsten Ro Offentlig representant: Mona Gjellereide 36

Vi ønsker våre kunder god sommer!

Mandag 3. august åpner vi etter fellesferien.

Gamle og nye kunder ønskes velkommen til vårt spesialiserte laboratorium: vi kan proteser, bittskinner og blekeskinner.

Derfor konsentrerer vi oss om det.

Og om å yte service på høyt nivå, selvfølgelig – slik vi har gjort siden starten i 1930.

DENTAL-LABORATORIUM Markensgt. 45, Pb. 622, 4665 Kristiansand S Telefon 38 02 21 98

37

Plandent inviterer hele teamet til kurs i Kristiansand 8. oktober

Kompositt anno 2015 Hvilket bondingsystem er det beste?

Hva skal jeg kunne kreve av mitt estetiske komposittsystem?

Hvordan lages en stor klasse IV fylling i en central incisiv rasjonelt, med godt resultat?

Hvordan oppnå god approximal kontakt og god okklusal morfologi ?

Fordeler ved de nye Bulk Fill materialene?

Kurset berører nevnte spørsmål og flere til med et klinisk utgangspunkt.

Teori blandes med kliniske kasus og det gis en rekke tips og tricks!

Jan Frydensberg Thomsen, dansk tannlege med privat praksis, nasjonal og internasjonal kursgiver. Kurset gir matnyttig kunnskap som kan benyttes på klinikken allerede neste dag.

Periodontal instrumentering med håndinstrumenter og sliping Et klinisk rettet kurs som hjelper behandleren til å dra mest mulig nytte av håndinstrumenter, utstyr og hjelpemidler ved periodontal diagnostikk og behandling. Kurset gir grunnleggende kjennskap til ergonomi, instrumentklassifisering, konstruksjon og bruk, ispedd kliniske tips og råd. Siste del omhandler instrumentsliping, ta med egne brukte instrumenter og bryne. Kurset er nyttig for alle.

Ragnar Håkstad, tannpleier ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge og veileder for tannpleierstudenter ved UiT. Se vår hjemmeside www.plandent.no for info og påmelding

38

Kvalitet hele veien... ...det merkes!

LANDSDEKKENDE SERVICETELEFON:

38 27 88 88 Totalleverandør av teknisk utstyr, service og praksisplanlegging.

Vårt ønske er at enhver kontakt med Dental Sør skal oppleves som en reise på 1. klasse!

Dental Sør AS - Postboks 901, Saltverket 6 - 4509 Mandal Tlf. 38 27 88 88 - post@dentalnet.no - www.dentalnet.no

facebook.com/ dentalnet.no

Redaksjonen ønsker alle en riktig god sommer!

Padletur pĂĽ Byfjorden i Kristiansand - Foto: Anne Kari Skarpodde

kikkut.no Foto: Studio Isidor Ring: David-Andersen AS

ingenting er uerstattelig

Dentalforum er et av Norges største fagmiljøer innen tannteknikk. Vi leverer egenprodusert og importert tannteknikk av beste kvalitet til avtalt tid og avtalt pris. Prøv oss på dine mest krevende utfordringer. Vi viser deg gjerne at ingenting er uerstattelig!

Vi ønsker alle våre kunder en riktig god sommer, og minner om at vi holder åpent i hele ferien.

KRISTIANSAND Telefon: +47 40 00 10 56 E-post: post@dentalforumkrs.no

Returadresse: Vest-Agder Tannlegeforening v/Arve Brekka, Markensgt. 36, 4612 Kristiansand