Vatf nytt nr 02 2014 nett

Medlemsavis for Vest-Agder Tannlegeforening Nr. 2 - Desember 2014 18. årgang

Vi ønsker våre lesere og annonsører en riktig god jul og et godt nytt år!

Vi takker våre kunder for et godt samarbeid og ønsker dere alle en en god jul og et godt nytt år!

Hilsen Preben, Monica, Cathrine og Remedios

Telefon 38 14 80 60 – Mobil 97 59 16 84

Innhold

Lederen har ordet................................

Hilsen fra tannhelsetjenesten i fylkeskommunen...............................

Samfunnsodontologisk Forum 2015 .........................................

Bisfosfonater – anbefalinger ved kirurgi ...................

Kursreferat: Skalldyrskurset 2014 ......

Innsamling til Luis Enrique ................

«Festesmøring» ...................................

Kristiansands Tandlægeforenings Protokol fra 16/1-1912 ........................

Kursreferat: «Mer enn ord» ................

Begrepsdefinisjoner ............................

Kommunereform, kompetansesentra og obligatorisk etterutdanning ............

Pekinggris med ribbe ..........................

NTFs Næringspolitiske Forum............

Spesialister i Vest-Agder .....................

Jubilanter.............................................

Ny tannklinikk i Rona.........................

Praksisliv.............................................

Resilon ................................................

Presentasjon av nye medlemmer.........

Styret og tillitsvalgte i VATF...............

Redaktørens lille hjørne

2 5

Ny redaktørperiode etter ny generalforsamling i VATF er i gang, og jammen er det ikke samme underskrift i «Redaktørens lille hjørne» denne gangen også! Men litt erfaring i dugnadsjobben er nok ikke så dumt….

Det nærmer seg jul og jeg håper at posten leverer denne gangen også – i deres travleste arbeidsmåned – slik at du får dette eksemplaret i posten i relativt god tid før vi alle tar en velfortjent juleferie. Alltid spennende, så jeg sender alltid et hjem til meg selv også. Dere får ha meg unnskyldt med den ekstra kostnaden.

Denne utgaven av vårt lille medlemsblad tror jeg er det tykkeste som noen gang har kommet ut, selv om jeg ikke akkurat konkurrerer med meg selv om det. Men uansett; håper alt faller i smak, at dere kan lære litt, få litt ny info, og ikke minst tenk på om du/dere har noe å bidra med til neste nummer .

Som vanlig kan bidrag eller kommentarer sendes til arvebrekka@gmail.com eller brekka@markenstannlegesenter.no

6 7 9 14 17 21 25 29 31 34 35 40 41 42 43 44 46 47

Tannlegevakten høsten 2014............ 48 Stoff til neste utgave av VATF-nytt må være redaksjonen ihende senest 15. mai 2015.

Redaksjonens adresse: Arve Brekka – Tlf. 38 12 00 90 Markensgt. 36, 4612 Kristiansand brekka@markenstannlegesenter.no

Tar også imot vanlige brev, brevduepost eller pakker fra ponniekspressen.

Medlemsavis for Vest-Agder Tannlegeforening

Utgis av: Vest-Agder Tannlegeforening Redaksjonskomité: Arve Brekka (red.), og Vidar Hammen.

Vil til slutt ønske alle kollegaer og deres kjære en riktig god jul og et godt nytt år.

Grafisk tilrettelegging og produksjon:

GRAFISK PARTNER Pb. 384, 4664 Kristiansand - Tlf. 38 02 19 12 E-brev: post@gpartner.no

Arve Brekka

1

Lederen har ordet Mariann Saanum Hauge, leder Vest-Agder Tannlegeforening.

Hei, alle sammen! sjoner/tjenestetilbydere med kommunal forankring; men hva skjer da med økonomien? Uten øremerkede midler vil kvaliteten på tjenestene kunne variere veldig fra kommune til kommune. Ville det være riktig? NTF er på banen overfor sentrale politikere for å forsøke å sikre at kvaliteten på tannhelsetilbudet opprettholdes uansett hva slags fordelingsmodell våre folkevalgte skulle ende opp med å velge.

NTF har også jobbet samlet og målrettet–både lokalt og sentralt- for å reversere kuttene i støtten til de svakeste pasientene slik det ble presentert i regjeringens forslag til statsbudsjett. Jeg personlig syntes det er utrolig trist at det for første gang på de ti årene jeg har praktisert som tannlege legges opp til kutt i støtten til de svakeste pasientene. Ubegripelig ut fra et faglig ståsted og særlig med regjeringspartienes programmer i bakhodet; dette er et svik mot de svakeste pasientene. Vi får bare håpe at det ikke er starten på en trend, men at fremtida vil

De nærmeste par årene kan føre med seg store endringer i tannhelsesektoren.

Kommunereformen er under utredning; hva vil skje med den offentlige tannhelsetjenesten om fylkene forsvinner og blir erstattet av storkommuner? Flere tillitsvalgtmøter i NTFs regi har blitt viet til diskusjoner rundt temaet; hva tror våre tillitsvalgte at tannhelsetjenesten er best tjent med i framtida? Kommunal eller statlig tilknytning?

Det kan se ut som om kommunal tilknytning er det mest sannsynlige utfallet.

Dette kan lette samarbeid med helsestasjon, skoler, sykehjem og andre institu2

bringe bedre takter igjen. I mellomtida må vi fortsette påvirkningsarbeidet overfor politikerne.

Tilbake til lokale forhold: Jeg syntes det ble en flott generalforsamling i VATF i år. Vi hadde en imponerende innleder i kursholder Johann Kaggestad; motiverende og bra kurs! Etter det var både nyutdannede og ikke minst godt voksne tannleger bidragsytere i diskusjoner om viktige tema i et godt kollegialt fellesskap! Veldig hyggelig å se så mange både nye og mer erfarne deltakere på forsamlingen! Og så syntes jeg det var det spesielt hyggelig med Vigleik Frigstads humoristiske tilbakeblikk på lokalforeningens historie; det ble en perfekt innledning til en bedre middag! Tusen takk til alle som deltok!

Vi har en facebookside som er oppe og går; planen er å gjøre den mer aktiv med tid og stunder; og om ikke annet fungerer den jo litt som en hvem-er-hvem-side.

Jeg håper å se enda flere medlemmer der i løpet av de kommende måneder.!! Så meld deg inn dersom du ikke allerede er der, og kjenner du noen som skulle vært med, så legg dem gjerne til.!

Jeg ønsker alle våre medlemmer ei fin ferietid! – og håper de mange fridagene i forbindelse med jula i år gir en god oppladning av batteriene før 2015 plutselig er over oss med nye gleder og utfordringer.!!

God jul!

Mariann Saanum Hauge

Antikoagulantia og tannbehandling Retningslinjer i forhold til tannbehandling på pasienter som står på antikoagulantia: Man bør følge de retningslinjene som er anbefalt, publisert i Norsk Tannlegeforenings Tidende nr. 10 2008. Der oppsummeres det følgende: • Vær restriktiv med seponering av warfarin (Marevan®) og gjør det i så tilfelle alltid i samarbeid med pasientens lege.

• Mindre oralkirurgiske inngrep kan vanligvis utføres på pasienter med INR<3,0, og da med påfølgende lokalbehandling og grundig postoperativ informasjon.

• Platehemmere, for eksempel Albyl-E®, bør vanligvis ikke seponeres ved mindre oralkirurgiske inngrep.

• Annen potensiell risiko for øket blødning må alltid tas med i totalvurderingen av den enkelte pasient.

AB

3

Planmeca dental røntgen

Det største utvalget • Avansert 2D og 3D bildebehandling • Førsteklasses bildekvalitet for optimal diagnostisering • En sikker investering

www.planmeca.com

www.plandent.no

Hilsen fra tannhelsetjenesten i fylkeskommunen Tannhelsesjef Terje Andersen.

Jeg vil starte med å takke for et generelt godt samarbeid mellom tannlegeforeningen og fylkeskommunen, noe som jeg synes har utviklet seg svært positivt disse vel to årene jeg har hatt stilingen. Konkret vil jeg konstatere at har vi et godt samarbeid om tannlegevakt og om kompetanseheving/kursing.

egne og nye midlertidige lokaler ved siden av legevakten og vi har fått gode tilbakemelder på dette. Vi åpner i desember ny stor tannklinikk i Rona (samtidig som Grim og Randesund legges ned) og Vennesla tannklinikk har fått en stor oppgradering. Neste nye klinikk vil komme sentralt i Kristiansand som erstatning for nåværende Sentraltannklinikk. Her vil det også bli etablert mulighet for evt. tannlegevakt.

Som en konsekvens av vedtak i ESA vil det fra 2015 bli etablert såkalte adskilte regnskap for de lovpålagte pasientgruppene og for betalende pasienter.

Tannhelsestatus (DMFT) blant femåringer i VAF er på landsgjennomsnittet, mens vi ligger litt under på 12 og 18 åringer. Vi satser målbevisst framover på forebyggende tiltak. Dette innebærer også økt satsning på tannpleiere og deres kompetanse.

Til slutt: Tannhelsetjenesten i Vest-Agder fylkeskommune skal stå som arrangør av Samfunnsodontologisk forum i juni 2015.

Godt nytt år til alle.

Det er også mye som foregår på det interne plan i tannhelsetjenesten. Jeg kan nevne at vi nå har på plass en ny lederplattform og en ny lederstruktur. Våre 16 tannklinikker er nå organisert under ti klinikkledere som har fullt ansvar for «sin/sine»klinikker. Vi har også arbeidet mye med arbeidsmiljø, nærværsarbeid og sykefraværsstatistikken er tydelig fallende. Rekrutteringen til tannlegestillinger har bedret seg selv om vi også får mange søkere med kun lisens. Vi planlegger å innføre et nytt elektronisk pasientjournalsystem i hele tannhelsetjenesten fra mars 2015.

Tannlegevakten ble i sommer etablert i

Med vennlig hilsen Terje Andersen Tannhelsesjef

5

Samfunnsodontologisk Forum 2015 Vest-Agder fylkeskommune har overtatt stafettpinnen fra NordTrøndelag Fk og vil arrangere Samfunnsodontologisk Forum i Kristiansand i 2015. Vi planlegger et 3-dagers Forum spekket med helsepolitikk, fag og sosiale arrangementer.

- Tannhelsetjenestens plass i en ny kommunestruktur – utfordringer og samarbeidspartnere.

- Kompetansesentrenes rolle i tannhelsesektoren.

- Vold- og overgrepsproblematikk mot barn og andre utsatte grupper.

For uinnvidde anses «Forum» å være en viktig møteplass for alt personell som arbeider i tannhelsetjenesten, offentlig som privat. Det har nok dessverre utviklet seg til et forum for personell som er ansatt i den offentlige tannhelsetjenesten. Private tannleger har i liten grad meldt sin interesse, men ønskes selvsagt hjertelig velkommen til å delta. Fylkestannhelsesjefens kontor står for planleggingen av arrangementet som finner sted 9.–11. juni 2015 i Kristiansand. Det er et årlig arrangement som går på rundgang fra fylke til fylke.

Alle disse tre temaene har preget mediabildet denne høsten, og vi ønsker å få belyst disse fra forskjellige innfallsvinkler. Vi har engasjert foredragsholdere som vil komme med både positive og kritiske betraktninger, da særlig hva gjelder de to førstnevnte temaene.

Til å åpne Forum har vi fått direktør i Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg. Hun vil oppdatere oss på folkehelsearbeidet og en oppdatert Folkehelserapport.

Til temaet om ny kommunestruktur tar vi utgangspunkt i den debatten som for tiden foregår i forbindelse med spørsmålet om sammenslåing av små kommuner til større kommuner, og hvilke lovpålagte oppgaver som tenkes overført og gis et kommunalt ansvar. Som kjent har regjeringspartiet Høyre allerede tilkjennegitt at den offentlige tannhelsetjenesten er en av oppgavene som tenkes over-

Programkomitéen, bestående av tannlege Eva Birkeland, tannlege Ellen Buestad, tannpleier Anna Lüdemann, ass. fylkestannhelsesjef Asbjørn Dalsmo og undertegnede, har denne høsten vært i sving med å planlegge det faglige programmet. Det har vært mye arbeid og store utfordringer med å finne temaer og foredragsholdere, men nå nærmer det seg et ferdig program. Programkomiteen tror vi har lykkes i å finne «dagsaktuelle» temaer og har konsentrert seg om tre hovedtemaer: 6

ført fra fylkeskommunen til primærkommunen. Dette vil få konsekvenser som vi ønsker å belyse. Hva ser helse- og sosialdirektøren i Kristiansand på av utfordringer dersom den offentlige tannhelsetjenesten havner i fanget på henne? Vil det ha noen betydning for samarbeid med privat tannhelsetjeneste?

Kompetansesentrene har fått søkelyset på seg denne høsten. NTFs Tidende har hatt kritiske innlegg, og debatten foregår også i andre fora. Er kompetansesentrene en trussel for utdanningsstedene, eller kan disse samarbeide til beste for en samlet tannhelsetjeneste? Her blir det innlegg med historikk, rapport fra noen av sentrene, samt kritiske røster!

Volds-og overgrepsproblematikken har preget nyhetsbilde denne høsten. Hvorfor overraskes vi hver gang media slår dette opp. Liker vi ikke å høre om det, eller tror vi ikke at det skjer? Når tar naivi-

teten slutt? Det er et stort samfunnsengasjement og mange sterke meninger og ytringer. Vi som helsepersonell er i frontlinjen og må erkjenne at vi har et stort ansvar! Til å belyse dette temaet har vi fått inn leder fra barneombudets kontor, samt en engasjert og kunnskapsrike foredragsholder fra UiO. Du vil finne mere om Samfunnsodontologisk Forum 2015 på hjemmesiden til Vest-Agder fylkeskommune når programmet er endelig «spikret» (januar 2015). Kanskje vil du være en av de 200-300 deltakerne på spennende junidager i Kristiansand?

Hilsen Jan-Henrik Andersen, Tannlege/fagkomité for Forum 2015 i Kristiansand Den offentlige tannhelsetjenesten i Vest-Agder - Tlf 90838546 E-post: andersenjanhenrik@gmail.com Hjemmeside: www.vaf.no

Bisfosfonater – anbefalinger ved kirurgi • Pasienter som står på eller har stått på Zometa/Aredia henvises hvis det MÅ gjøres ekstraksjoner/oral kirurgi da det er svært viktig å lukke tett igjen. Om mulig er konserverende behandling å foretrekke.

• Når det gjelder antibiotika er det ingen konsensus utover anbefalinger av penicillin V eventuelt med metronidazol i tillegg ved behov. Ved p-allergi er det en viss uenighet, men clindamycin anbefales av mange. .Profylakse ifm. kirurgi • Amoxicillin 250 mg 3 x daglig i 2 dager før ekstraksjon og 1 uke etter.

Clindamycin eller erytromycin v/ p-allergi. .Manifest BON • Intermitterende Amoxicillin 500mg x 3-4 dg + Corsodyl 0.1% 3ggr dgl v/ manifest symptomatisk BON, Clindamycin eller erytromycin v/ p-allergi.

Bente Brokstad Herlofson, Radium- Rikshospitalet

7

Kvalitet hele veien... ...det merkes!

LANDSDEKKENDE SERVICETELEFON:

38 27 88 88 Totalleverandør av teknisk utstyr, service og praksisplanlegging.

Vårt ønske er at enhver kontakt med Dental Sør skal oppleves som en reise på 1. klasse!

Dental Sør AS - Postboks 901, Saltverket 6 - 4509 Mandal Tlf. 38 27 88 88 - post@dentalnet.no - www.dentalnet.no

facebook.com/ dentalnet.no

Kursreferat Skalldyrskurset 2014 For tredje gang på rad ble det også i år avholdt VATF sitt skalldyrkurs i Mandal. I år som i fjor ble dette arrangert på Buen Kulturhus i Mandal, denne gang med foreleserne Ulla Pallesen og Sissel Heggedalsvik.

Ulla Pallesen: Oppbygning av det slitte bitt Mange faktorer spiller inn på slitasje på bittet; spytt og bruksisme er kanskje særlig viktig.

Abrasjon er ikke det store problemet idag; attrisjon sliter kanskje mest på tennene, mens erosjon ofte er med på å forverre situasjonen i kombinasjon med attrisjon. I dagens moderne samfunn ser man mindre abrasjon og mer erosjon enn før; attrisjonen ser ut til å være konstant.

Erosjon; hydroksylapatittkrystallene går i oppløsning og blir mer utsatt for attrisjon og abrasjon; når krystallene er borte finnes ingen mulighet for remineralisering.

Diagnosen bør komme på et tidlig stadium slik at forebygging kan igangsettes. Pasienten har krav på å få satt diagnosen i tide; så er det jo opp til pasienten når det gjelder oppfølging av forebyggende tiltak.

Ulla Pallesen.

FORTS. NESTE SIDE 9

om morgenen har ingen betydning sammenlignet med cola med skrukork og mange slurker.

Varme drikker etser mer enn kalde drikker.

Dersom man ønsker å se surhet på en del vanlige matvarer kan man finne en Syreskalaplakat på den danske tannlegeforening nettside.

Tennene må ikke pusses like etter syrepåvirkning; vent 1–1,5 time for å unngå abrasjon.

Tidlig slitasjestadie (på unge mennesker) kjennetegnes av ● Overflatestrukturen er tapt. ● Ofte hypersensitivitet på de yngste. ● Tennene er ofte blanke (matte overflater antyder en meget aggresiv form for erosjon). ● Fargeforandringer; dentin skinner igjennom; større transparens interdentalt/incisalt. ● Store reflekser skal kun sees på eldre mennesker, ellers et tegn på overdreven slitasje. ● Svært sjelden man ser erosjonsskader interdentalt.

Vær obs på matte overflater hos bulimipasienter; antyder at sykdomsforløpet ikke er omme.

Forebygging med fokus på kjemi, biologi og vaner Kjemi: Hvis man innen kort tid etter syrepåvirkning får lagt forholdene til rette, kan man få en remineralisering. Kalsium og fosfatholdige produkter vil ikke løse opp tennene til tross for lav pH (yoghurt).

Alle leskedrikker med lav pH-verdi etser mye på tennene. Mineralvann (farris) etser ikke tennene. Det ikke er kullsyren som etser på tennene; det er sitronsyre og andre tilsatte syrer som står for skadene.

Light-produkter etser akkurat like mye som sukkerproduktene.

Appelsinjus etser veldig (unntak: appelsinjus med kalsiumfosfat – men det smaker til gjengjeld vondt).

Bufferkapasitet i leskedrikker: høy for appelsinjus (holder seg surt lenge), lav for cola. Er det pH verdien eller bufferkapasiteten som er viktigst? Man tror det kan være pH-verdien. Men et glass jus

På hvilken måte kan vi påvirke kjemien for å begrense angrepene? ● Fluor gir ikke like god beskyttelse som ved karies; fluoren må være tilstede idet syrepåvirkningen skjer for å ha effekt. ● Tannpasta med høy fluorkonsentrasjon kan likevel være en god idé. ● Fluorpensling. ● Tannpasta uten SLS (for å bevare pellikkel). ● Lovende resultater med metallforbindelser. ● Melkeproteiner; lovende resultater i undersøkelser.

Biologi: Saliva; særlig den ustimulerte spyttsekresjonen har mye å si for slitasjeutvikling.

Dette kan ikke alltid sees på pasienten.

Noen har det kanskje bare om natten (kanskje på grunn av medisiner som tas om kvelden).

Bløtvevsbevegelser: tungen kan fungere som et reservoar for syren; man kan nærmest slikke av emalje. Leppen kan også slite på tennene når det er syre til stede; vil ramme tannens prominens.

Cuppings: oppstår sannsynligvis på grunn av høy frekvens av mineraliseringsforstyrrelse akkurat der flere mine-

10

raliseringsretninger møtes (samme fenomen kan også være predisponerende faktor for karies på cuspetopper).

Obs. sportsutøvere: dehydrering (og derved munntørrhet) i kombinasjon med sportsdrikker.

Sykdom/atferd/vaner Sykdommer som påvirker: ● Refluks; kan gi store skader; oftest i den eldre generasjon, men også hos barn.

- Kan ramme opptil 1/3 av befolkningen i vestlige land; kan også gi betennelse på spiserøret (som kan ende opp i kreft).

- mange er ikke klar over det selv; de kan venne seg til det gradvis - diagnosen stilles ofte alene på kliniske symptomer - gastroskopi - pH og trykkovervåkning ● Bulimi ● Anoreksi ● Sykdommer som gir nedsatt spyttsekresjon Progresjon; det bør i aktive faser tas gipsmodell hvert år!

Små cuppings dekkes ikke dersom de ikke gir symptomer.

Symptomlindring: Det som hjelper best er at pasienten blir eldre (dannelse av tertiærdentin).

Vent med å behandle pasientene til munnhygienen er god (kariesfare i fyllingskanter).

Indikasjoner for behandling ● ved symptomer ● ved stor progresjon ● komplikasjon til pulpa, bittforstyrrelser ● av estetiske grunner (ofte aktuelt, og ok)

Alveolen vokser når tennene slites; kompensatorisk vekst; veier litt opp for bittsenkningen.

Behandlingsalternativer kan være ● fullkroner ● fasetter ● kjeveortopedi ● kompositt

Strategi for behandling ● Forebyggende behandling er essensielt og nødvendig ● Vurder hver enkelt tann for seg ● Minst mulig invasiv behandling; særlig for unge ● Behandle kun de tenner man må behandle, men bittheving gjør at man ofte må behandle mange tenner. ● Minst mulig behandling er ofte det beste ● Non-invasive behandlinger kan ha kortere holdbarhet og skal vedlikeholdes. ● Behandling med plast koster mindre per behandling, gjør at flere kan oppnå behandling

Behandlingstips ● Rød voks i cuppings o.l. for å se om det er plass til å legge plast på en enkelt tann; sjekk artikulasjon/okklusjon. (Tørr tann med voks/våte antagonister). ● Fronttannsreparasjoner: Gi tykkelse på plasten; forsøk å få det til slik at en tann aldri bærer bittet alene. ● Info til pasienten: Pas må ikke forvente at plasten holder bedre enn tannen, og tannen har jo ikke holdt; FORTS. NESTE SIDE

11

man må regne med at det faller av; men bedre at plast faller av enn tann.

● Rekonstruer gjerne bittplatå ● Bygg opp hjørnetenner for å få hjørnetannsføring; tykk plast her går ofte bra

Plassmangel ● Ortodontisk behandling; enkel behandling kan lage litt plass; ekspansjonsplate. ● Ved minimal preparering; avrund kanter. ● Fullt mulig å bevare interdental emalje.

Bittskinne; bør tilbys pasientene før tennene er slitt vekk!

Bittheving ved kompositt; «oppskrift» ● Fjern fyllinger ● Bygg opp 4, 5, 6; 7-eren vil ofte elongere i etterkant. ● Riss i sklerotiske dentin (ikke nødvendig å pusse på emalje) ● Matrisebånd på annenhver tann(?) ● Ikke for tykke lag distalt (tilsvarende 1,5-2 mm i front) ● Hold kompositten vekk fra kantområder; kun inne på okklusalflaten ● Sliper inn til det er 2-3 punkter på molarer, 2 punkter på premolarer ● Informer om at spising vil være vanskeligere en periode. ● Behandle så få tenner som mulig. ● Rebaser bittskinne med kaldpolymeriserende akryl ● Plastmatrise ● Lyspolymeriserende kofferdam til hjelp ved fiksering ● Evt. vattdott med adhesiv dyttes inn og herdes for å holde matrisen på plass. ● Kiler ved behov ● Flowplast som første lag for å være sikker på å dekke inntil kanter/komme til bunns

Mange som får oppbygninger i kompositt holder opp med å skjære tenner (?); usikkert behov for bittskinne etterpå.

Bittheving kun i front er også et alternativ: særlig aktuelt på unge mennesker Bjørn Dahl-konseptet; alternativ til skinne kan være en kort bittskinne bare til de tenner som skal behandles; kan gå opp mot et halvt år før tennene er flyttet nok; pas må gå med skinnen hele tida.

Ved store fronttoppbygninger: ● Bruk pella kroner; bruk evt. pussestrips for å lage plass mellom tennene; sjekk smilelinje og profil. ● Fyll kronene med plast først (i skygge); legges på ark med nummerering under lysskjold. Lag kronene gjerne litt for lange slik at man når man sliper incisalkanten oppnår en tykkere incisalkant. ● Bruk flowplast etter å ha satt på og herdet oppbygningene samt fjernet plastkronene. ● Vurder stabiliseringsskinne (kun på oppbygde tenner) for å motvirke evt proklinasjon på grunn av belastningen. ● Vurder å strippe mellom tenner som skal bryte fram for å gi dem plass til frambrudd.

Krone distalt, bittheving med plast i front ● Kan være en tanke å lage kronene først (gullkroner?): ● Bestem hvor bittet skal bli først; be tekniker modellere opp front etter høyden som er bestemt (og lage kronen til den høyden):

12

av tilstanden såfort pasienten er i stand til det, kan man argumentere med at pasienten har vært for dårlig til å oppsøke tannlege før en liten stund ut i rehabiliteringsforløpet.

● Fjern ingen substans okklusalt for kronene -bruk protemp som midlertidig (uten okklusaldekke). ● Lag silikonstøtte ut fra modellen med oppbygninger som tekniker har levert. ● Lag pallatinalflaten og incisalkanten mot silikonstøtten; ● Bygg deretter en tann av gangen; etter palatinalflate, fortsett med interdental, deretter hoveddel og front.

Gratis reparasjoner 2 år fram (legger inn en times betaling som skal dekke dette) Ikke vær redd for å lime på porselen; men obs obs: Bruk kofferdam ved bruk av flussyre.

Sissel Heggedalsvik: Helfo.

Punkt 1; Dokumentasjon i henhold til journalforskriften.

Skriv heller litt for mye.

- Vurder sjekkliste for dokumentasjon for de forskjellige innslagspunktene Innslagspunkt 15: ● Før punktet kan brukes må hel underkjeveprotese være prøvd i rimelig tid; Sissel antyder minst et halvår med aktivt bruk. Trenger bare en setning om at den ikke fungerer.

Innslagspunkt 14: ● Varighet minimum ett år. ● Dokumenteres at pas ikke får ytelser i DOT (du må gjøre en reell undersøkelse). Fortrinnsvis konserverende, men også protetikk hvis tenner går tapt. ● Tilstanden må være tilstede på undersøkelsestidspunktet; men dersom behandlingen kommer like i etterkant

Innslagspunkt 13: 13a): ● omfattende tannskade kan være en mistet sentral for eksempel (hvis den er vesentlig for funksjon og estetikk) - noter nøye i journalen dersom man har null skader idag, men at det kan komme i framtida fordi traumet har vært stort; - undersøkelsen kan dekkes via Helfo fordi den utføres med tanke på en framtidig alvorlig skade - kan være et resultat av vold - det å tygge på noe hardt regnes ikke som en skade 13b): ● kan gjøres om igjen for trygdens regning (epilepsiskader) Dersom annen dokumentasjon ikke finnes: be pasienten skrive en detaljert egenerklæring, «sannsynliggjøring».

Dersom det virker mer enn 50% sannsynlig at det har skjedd som pasienten sier, bør pasienten få dekning. Eventuelt kan de få laget en bekreftelse fra andre som var tilstede da skaden skjedde (lærer, familie etc).

Innslagspunkt 11: ● samarbeid med hudspesialist (finnes i bivirkningsgruppen) ● Allergi: - må følges av rapport til bivirkningsgruppen (honoreres etter takst 10) FORTS. NESTE SIDE

13

- ved slimhinnereaksjoner ved amalgamfyllinger f.eks.

Innslagspunkt 10. Hyposalivasjon: ● 2 kariesangrep kan være nok dersom pasienten har vært kariesfri tidligere. ● Man må ikke ta spyttprøve; ved alle andre tegn og over ett års observasjon så trenger man ikke spyttprøve.

begrunnes, men kan vanskelig etterprøves; bilder og modeller er nødvendig. ● Ikke lenger ett års observasjonstid. ● Takst 401 og 402 kan kombineres med 514 dersom det er planlagt implantatbehandling. Man må i tilfelle skrive noe om dette i journalen.

Innslagspunkt 9. Attrisjon/erosjon: ● vår vurdering er grunnlaget for hva som er en grav tilstand; må

MSH

Innsamling til Luis Enrique Det er allerede kommet inn over 20.000 kroner til Luis Enriques tannbehandling.

Her sammen med sin mor

Undertegnede har tatt ansvar for å hjelpe Luis Enrique, bosatt i Gandia, med nødvendig tannbehandling. Hans mor er fra Ecuador. Jeg fortalte litt på VATFs gen.fors. i fjor og fikk god gehør. Han har fylt 14 år og vokser til. Går på spesialcollege.

Diagnosen er Crouzon Chiaril, craneosinostosis-syndrom.

Behandlingsbehovet er anslått å koste NOK 70.000, og over 20.000 er sendt allerede.

Behandlingen som skal gjøres er at i slutten av november skal han få festet

skruer i ganen på en av landets beste klinikker i Madrid. Det er ikke tenner for apparatfeste. Både side- og frontsegmentet skal sprenge plass slik at ikkefrembrudte tenner får plass. Som det er nå, har han både spise- og talevansker.

Behandlende tannlege er Dra Marcela Ferrer i Valencia, hun monterer selve apparatet, hun virker meget dyktig.

Styret vegrer seg litt for å ta prosjektet fra felleskonto, da utfordrer jeg kolleger til å sette inn et passende beløp på kto: 1503.30.89691 merket Operasjon Luis Enrique ved Helge Drange.

Revisjon Sør ser etter at alt går rett for seg.

14

Kollegial hilsen Helge Drange

15

AGDER TANNTEKNIKK AS

● ● ● ●

Porselen/gull krone/bro Zirkonium krone/bro e.max Morrison/innlegg

● ● ● ●

16

Kombinasjonsarbeider Implantatarbeider Alt i proteser Fargeanalyse

Grafisk Partner - Kristiansand

Festningsgt. 34 Postboks 8, 4661 Kristiansand S Tlf. 38 05 84 50 - Fax 38 05 84 51 E-post: post@agdertannteknikk.no

«Festesmøring» NTFs Landsmøte 2014 ble i år som i fjor avholdt på Lillestrøm og på sedvanlig vis meldte jeg meg på igjen uten å være den ivrigste kursdeltageren. Det sosiale ble det viktigste denne gangen og gitt, men noen få foredrag fikk jeg da med meg. Ett av disse ble avholdt torsdag og var ved en ypperlige foreleser ved navn Dr. Harald Heymann fra University of North Carolina, School of Dentistry, og hadde tittelen «Bread and Butter. Adhesive and Restorative Dentistry».

Kurset omhandlet bl.a. ulike bondingsystemer og det ble da nødvendigvis avholdt på klingende sørstatsamerikansk, derav og slides på engelsk. Jeg har oversatt noe, men regner med at de fleste av dere kan, om ikke sørstatsamerikansk, så i allefall skriftlig engelsk.

Dette var et ypperlig kurs, særlig med tanke på vår klinske hverdag. Kanskje noe for vår fagnemd å tenke på. En flybillett tur/retur USA er ikke så dyr lenger, og penger har vi nok av.:) Ulike typer Adhesiv-systemer: 1 Multi-bottle, 3-step, total-etch Etch – Prime – Bond 2 One bottle, 2-step, total-etch Etch – Prime&Bond 3 Two-step, self-etch Etch&Prime – Bond 4 All-in-one, self-etch Etch & Prime & Bond

Dr. Harald Heymann fra University of North Carolina, School of Dentistry.

Multi-Bottle Totale-Etch Systems – Gold Standards!

(AllBond 2, Optibond FL, ScotchBond MP) Hvorfor virker de: ● Ability to etch enamel ● Hyhrophilic primer ● Hydrophobic overcoat Biggest Problems with Self-Etching Primers: ● Bond strenght to enamel are not great compared to total-etch systems ● Hydrophilic nature of SE materilas can compromise long-term durability FORTS. NESTE SIDE

17

Using Gluma as a Rewetting Agent Under a Posterior Composite: Etch 15s à Rinse à Lightly dry (do not Desicate) à Re-wet dentin with Gluma (DO not dry!)

Gluma Desensitizer – How Does it Work?

Optibomd FL.

Response: Overall, SE adhesives do not bond well to uncut enamel (pH for most is >2.0), while Phosphoric acid (pH < 0.5) is very effective in etching enamel.

Many Self-Etch DBAs (Dental Bonding Agents) are too hydrophilic (water trees = water channels). Water trees are observed in ”all-in-one” adhesives which contain water(ethanol or from incomplete water removal.

How do dentin bonds fail?

Failure of the adhesive along the bonding interface (hydrolysis, etc.)

Deterioration of the dentin along the bonding interface from MMP activity; (matrixmetalloproteinases) What are MMPs? MMPs are matrix metalloproteinases, which are collagen associated enzymes that can degrade the collagen matrix through proteolysis, thereby deteriorating the dentin-resin bond over time.

Short-term clinical research has demonstrated that chlorhexidine may inhibit MMP activity when placed under composite restorations.

Why are Self-Etching Adhesives so popular?

Very simple procedure (”idiot proof!)

Low sensitivity is very easy to achieve Self-Etching Primers do not open the tubules à LOW SENSITIVITY!

● Kills bacteria ● Seals tubules ● Fosters Collagen bonding ● Inhibits MMPs (Recent research indicates that glutaraldehyde in Gluma has the potential to inhibit the destructive effects of MMPs when placed under composite restorations).

«The use of Gluma may contribute to the preservation of adhesive interface by inhibition of endogenous dentin MMPs» Sabatini et.al ● Other Glutaraldehyde Containing Desensitizers (inneholder glutaraldehyde (vanligvis 5%), HEMA og vann) - GluSense (Centrix) - Calmit (Caulk) - Microprime G (Danville) - G5 (Clinician’s Choice) - Desenstizing Crown Preps (Gluma Desensitizer PowerGel) - Caution! Not for use as a rewetting agent when placing posterior composites.

Bond strenghts to sclerotic dentin are much lower – Do NOT use self-etch adhesives! Hypermineralized layer 15-18 microns thick.

How do you best treat sclerotic lesions? ● Roughen internal walls with diamond or particle abrasion. ● Bevel enamel margins

18

flexural stresses is more prone to abrasion and chemical erosion.

● Do not use self-etch ● Use the best dentin bonding agent known to man: a ¼ round bur!

Air ABrasion (Micro-etching) ● Enhances bond strenghts to sclerotic dentinal surfaces. ● Better than roughening with diamond (no smear layer)? ● Use 50 micron aluminium oxide ● Etch surfaces for 2-3 seconds at distance of 1 cm, Research Findings: ● Seventy-five percent of retention failures of Class V bonded composite restorations have been attributed to bruxism and/or other forms of stressful occlusion. ● Materials that flex are best suited for restorations of Class V lesions. ● Stress Breaking Liners (placed under composites) - Thicker bonding agents (eg. OptiBond FL) - Flowable composites - RMGIC Liners (eg. Vitrebond Plus)

Scochbond Universal by 3M ESPE: ● Contains MDP monomer, Vitrebond copolymer, Silane, HEMA and water. ● Best used with total-etch or selective etch! Dentin bonds unaffected by acid etch. ● Somewhat hydrophobic upon curing. ● Can be dual-cured when mixed with dual-cure activator (optional) ● Primer for zirconia and other ceramics.

Optibond XTR: Tooth Flexure and Abfractions ● The primary source of tooth flexure is PARAFUNCTION (bruxism, clenching, traumatic occlusion)! ● Conclusions Regarding Tooth Flexural Effects on Teeth: - Tooth flexure is fact, not theory.

- Tooth flexure results in cervical stress concentrations.

- Cervical tooth structures is structually inferior (aprismatic enamel etc.)

- Cervical tooth strucutre is more prone to weakening when stressed.

- Weakened tooth structure from

● Hydrophilic primer ● Hydrophobic adhesive ● 15% filler ● Significant chemical adhesion (GPDM=Glycerophosphoric acid dimethacrylate) ● Bonds to enamel similar to Optibond FL!!!! ● Numerous university-based studies already available ● 100% retention at 18 months in UNC clinical trials: no statistical difference with OP FL! ● Compatible with light and selfcured composites.

19

Mandal Tannteknikk Tlf + 47 38 27 27 50 Mob + 47 91 57 22 27 e-mail: torstein@mantann.no Mandal Tannsenter Leirvollen 1A, Pb 338, N-4503 Mandal www.mantann.no

U U U U U U U

« > Ì>Ì >ÀLi `iÀ *À ViÀ> « > Ì LÀ `}i «ÀiÃÃ À iÀ } v>ÃiÌÌiÀ L >Ã Ã >ÀLi `iÀ -ÌF É« ÀÃi i } ÃÌF ÀÀ Ã À iÀ *À ÌiÃi >Û`i }

} Ì> v Ì }À>viÀ } } v>À}i> > ÞÃi

Gull/porselen

Zirconia/porselen

ark Reklamebyrå

Kontakt oss for priser og levering.

Tanntekniker Torstein Wremer

20

Mandal Tannteknikk Titan/porselen

Tlf + 47 38 27 27 50

Kristiansands Tandlægeforenings Protokol fra 16/1-1912 (Stiftet 1910) Som det går fram av tittelen på denne artikkelen ser det ut som foreninga blei stifta i 1910, men det blei ikkje ført noen protokoll før den 16/1-1912.

Bare eit fåtal av dei namna som er nemnde var yrkesaktive då eg starta praksis i Kristiansand i 1959, men ingen møtte fram på møter. Men fleire av dei nemnde blei omtala av dåverande aktive i foreninga. Som det vil gå fram av artikkelen ser det ut som at uttrekningar var det viktigaste næringsgrunnlaget den gongen. Sjukekassene som blei starta var lokale i kvar kommune, og for ein stor del var det frivillig å vere medlem der.

Dei gav støtte til uttrekninger, for at folk skulle få hjelp mot smerter.

Vigleik Frigstad

Frå første side i den handskrevne protokollen tar vi med dette: Kristiansands Tandlægeforening har bestaaet i flere aar med spredte møder nu og da. Siden Kredssykekasserne begynte sin virksomhed, har Tandlægerne oftere kommet sammen for at varetage sine Interesser overfor Sykekasserne, og har ogsaa for det almene Publikum faaet fastsat en Tarif med faste priser for Tandbehandling for Kr.-sands By. Tirsdag 16. Januar 1912 samlede man i Klubben til Generalforsamling. Efter at have indtaget en udmerket aftens, Afkokt torsk med øl og dram og derefter koldt

bord, samledes man i 2 den Etasje hvor forhandlingerne tog sin begyndelse og lededes av Formanden Tandlæge Axel Danielsen. Som første sag paa programmet behandledes Tarif for Kredssygekasserne.

Efter forskjellige udtalelser af Sejersted, Kjennerud, Rasmussen, Danielsen og Due-Tønnesen besluttede man at stryge udtrykket Med bedøvelse og at sætte prisen for udtrækning pr. tand til kr. 2,00 for den første og og kr. 2,00 for hver efterfølgende.

Efter fortsat debat angaaende udtrækning Kredssykekasserne uvædkommende fremkom to forslag. I. Det første fra Køhn om at prisen sættes til kr 2,00 for Sykekasserne og at vi oprettholder vore gamle priser, næmlig Kr. 3,00 for udtrækning med Bedøvelse og Kr. 2,00 uden i vor almindelige Praxis. Dertil sluttede seg Sejersted. II. Det andre forslag var fra Due-Tønnesen om at prisen for Sykekasserne sættes til Kr. 2,00 og i almindelig Praxis til mindst Kr. 2,00. Hertil sluttede delvis Kjennerud sig. Ogsaa kollega Danielsen udtalte sig, uden dog at fremsætte noget forslag om at sætte prisen baade for Sykekasserne og i almindelig praxis til kr 3,00, da han fandt det meningsløst at holde to forskjellige slag priser og troede det vilde trække slemme følger efter sig. Her protesterede Norman Just som mente man godt kunde holde to slags priser. Reduktionen til

21

FORTS. NESTE SIDE

Sykekasserne kunde betragtes som et slag rabat. Resultat var at Køhns forslag gikk igjennem med 6 mot 4 stemmer.

II. Som 2.den sag på programmet behandledes et forslag fra Kjennerud om at enhver av os Tandlæger yder en collega gratis hjælp i sygdomstilfælde eller når det gjaldt en ?(uleseleg), hvilket blev enstemmig vedtaget.

III. Der besluttedes endvidere, at Bestyrelsen skulde tilskrive de forskjellige Sykekasser vor beslutning i aften om priserne, og at den senere skulde forhandle med Sykekasserne om priser for mulig efterbehandling: Antrum Behandling og behandling af tilfælder som Pyorrhoea Alveolaris o.s.v. Slige tilfælder kan komme, og man staar fast, kan ikke behandle uden Doktor attest ( og neppe nok da heller da Sykeforsikringsloven ingen bestemmelser indeholder som kan tillade at honorere Tandlæger for anden behandling end Extraction) Dette er jo absolut en mangel som bør forsøkes ordnet, da det siger sig selv at enhver saadan Behandling bør overlades tandlæger, som her er specialister.

IV. Derefter gikk man til valg af Bestyrelse.

De forløbne 2 aar som foreningen har

bestaaet har tandlæge Axel Danielsen fungeret som Formand og tandlæge Norman Just som viceformand og sekretær.

Trods gentagne opfordringer om at blive staaende fandt de to ikke at kunne modtage gjennvalg, og udfaldet hadde da det resultatat collega Arne Sejersted blev valgt til Formand med 7 stemmer, DueTønnesen til viceformand med 9 stemmer og Trygve Thorkildsen D.D.S. til sekretær med 9 stemmer.

Foreningen teller for tiden 11 medlemmer som er samtlige i Kristiansand boende tandlæger og de er: J. Birkenæs, A. Danielsen, S. DueTønnesen, H.K. Kjennerud, fru K. Kjennerud, H. Køhn, Norman Just, A. Rasmussen, A. Sejersted, T. Thorkildsen D.D.S., B. Winther.

Efter valget losede man sig mod Kaffe og Punch og en lille Pjolter udover aftenen.

Aksel Danielsen talte for den nye bestyrelse og ønskede den lykke og held til den arbeidsdag som kommer. Man staar jo nu over for flere nye opgaver, Kommunal Skoletandklinikk, Endelig ordning av Kredssykekassespørsmaalet og langt i fremtiden Militære Tandlæger. Sejersten takkede den afgaaede Bestyrelse for dens arbeide og udbrakte en skaal for dem.

Kl. 2 opløstes den hyggelige Generalforsamling.

Norman Just Sekretær Kristiansand S. 20/1-1912

22

Lokal IT-partner for tannlegekontorer!

Vi har gjennom mange år bygget opp solid kompetanse rundt tannlegers IT-løsninger. Opus og Digora er produkter vi kjenner svært godt, og vi har også jobbet mye med andre produkter for digital røntgen. Vi bistår også med oppsett av sikre løsninger for internett, epost og hjemmekontor.

Vi leverer servere, PC-er, skrivere og annet datautstyr, og har den nødvendige kompetansen for å ta det totale ansvaret for IT-løsningene.

Vi har en rekke kunder blant tannlegekontorene på Agder, fra de aller største med over 30 PCer og flere lokasjoner, til de minste med et fåtall maskiner.

Kontakt oss for referanser!

Systempartner AS Dronningens gt. 12 - 4610 Kristiansand Tlf. 38 12 54 10 - Fax 38 12 54 11 Kontaktperson: Øystein Hareide Tlf. 91 10 75 43 - E-post: hareide@systempartner.no

www.systempartner.no 23

Vi er spesialister på IT-drift av tannlegekontor og er sertifisert på Opus Timebasert IT-support til 890 kr inkl. moms.

Du betaler kun for tiden vi er der!

Helsedata Sør er sertifisert tekniker på Opus – se deres hjemmeside. Spesialisert på Norsk Helsenett, lokalt nettverk, betalingssystemer etc.

Alt fra oppdateringer, backup, drift og sikkerhet av dine data

Helsedata Sør er din lokale kontakt for alle dine IT-behov.

Vi tilbyr IT-tjenester til tannlegekontor fra Arendal til Søgne.

Ring Bjørn Øivind Johansen for konsultasjon.

95 42 94 01

www.helsedatasor.no

e-post: post@helsedatasor.no 24

Kursreferat «Mer enn ord» Kommunikasjonsutfordringer i behandler/pasientkontakt Ved Anne Kristine Bergem,psykiater, fagsjef og direktør Sted: Radisson Blue Caledonien Hotel Tidspunkt: Torsdag 11. sept. 2014 kl. 16.00–19.00 Kommunikasjon kan defineres som: «Den prosessen som har tankens enhet som mål».

Dersom man ønsker å oppnå god kommunikasjon er det nødvendig å gå inn i situasjonen med respekt for motparten. For noen ligger god kommunikasjon mer naturlig enn for andre: «det hjelper å være glad i folk!», men det er også mulig å lære seg noen teknikker for å få det bedre til.

Aldri glem at kroppsspråk og måten noe sies på, har mye å si for hva som blir kommunisert.

Pasientsituasjonen er veldig egnet til å skape usikkerhet. Det kan skape trygghet hos pasienten om man forteller om selvfølgelige (for tannlegen, ikke for pasienten) ting som foregår i behandlingssituasjonen («nå rører vi litt sement i en maskin; det er derfor det durer litt», «nå finner jeg en boremaskin i skuffen»).

Dette gir mening og tar bort usikkerhet hos pasienten.

Det er vår jobb som behandlere å snakke sånn at folk forstår; unngå fagut-

Psykiater, fagsjef og direktør Anne Kristine Bergem.

trykk; og må de brukes, så forklar alltid meningen.

Hva kan vi konkret si når vi står overfor en pasient der vi mistenker kreft?

Eksempler på gode formuleringer og anerkjennelse av pasientens bekymringer kan være:

25

FORTS. NESTE SIDE

før kommunikasjonen kommer, gjør det lettere for pasienten å vite hvordan han/hun skal forholde seg til det som blir sagt.

● «du har sikkert/kanskje tenkt på at dette kan være kreft.» ● «ja, men det er alltid lurt å være på den sikre siden, så vi tar en biopsi og sender inn» Er man sikker på at det ikke er noe farlig kan man si: «dette er jeg 100 % sikker på at ikke er kreft». Husk at verbal kommunikasjon og kroppsspråk må henger sammen (unngå dobbeltkommunikasjon), ellers sitter pasienten kanskje bare igjen med minne om evt. usikkerhet etterpå..

Motivasjon og hensikt Monolog: ● Hvorfor snakker jeg nå? (vit med deg selv om hensikten er å gi informasjon, orientere, overbevise eller ta kontroll/styring) Informer pasienten om hensikt: «Nå vil jeg bruke 5 minutter på å overbevise deg om å slutte å røyke; så kan du fortelle meg etterpå om det var til noe hjelp eller ikke; er det ok for deg?»

Dersom en pasient har fått påvist kreft kan følgende formuleringer være gode å bruke: «I dag skal jeg gi deg en vanskelig beskjed; så nå må vi sette oss ned. Svaret på prøven viste at det var kreft» «Er du i stand til å ta imot mer informasjon i dag eller skal vi sette opp en time i morgen så kan du evt. ta med deg noen?»

Gi ikke for mye informasjon i slike sammenhenger; pasienten vil sannsynligvis ikke være i stand til å ta inn noe mer enn selve diagnosen akkurat der og da.

Informasjon om motivasjon og hensikt

Dialog: ● Diskutere, involvere, utveksle, få innspill/kontakt. ● Dersom man innleder en diskusjon om valg av behandling må man være interessert i pasientens innspill – noe annet ville være respektløst.

Avsenderen: hvem som sier en ting betyr noe for hvordan beskjeden tolkes.

«Hvem er jeg som avsender?».

En tannlege vil i tannlege-pasient-relasjonen være som en ekspert å regne.

Vær obs på at det vi sier blir tatt som ekspertuttalelse; uansett sammenheng. Vi fungerer som eksperter og ikke som privatpersoner. Det vi sier har en annen betydning enn om en annen utenfor feltet sier det samme.

Misforståelser kan forebygges ved å be pasienten gjenta informasjonen med egne ord; især ved viktige beskjeder. Det er ikke nok bare å si noe; man må vite at det er mottatt og forstått.

Vær forsiktig med humor. Kjenn ditt publikum!

Mottakeren: «X-faktoren i kommunikasjon». Vit hvem du snakker til; det skylder man pasienten (og for den saks skyld alle man snakker med...)

Sjekk pasientens navn! Det betyr noe; selv en «liten bokstav».

Ved eventuelle forsinkelser: Beklag, og evt. begrunn, gjerne selv ved 5 min forsinkelse. Folk bryr seg om sånne ting.

Kontekst: er et øyeblikksbilde; alt vi har opplevd før øyeblikket spiller inn. (fordommer, skjema, forutinntatthet, verdier, kultur m.m.)

26

Kommunikasjon er et møte mellom to ulike måter å forstå verden på.

Perspektiv ● maktbalansen er veldig forskjøvet i tannlege/pasientrelasjonen. ● Man er ikke likeverdige partnere i en sånn situasjon. Anerkjenn overtaket. ● Legg reelle premisser; ikke lat som om man er på likefot. Klarlagte reelle premisser gir bedre grunnlag for god kommunikasjon. Vær empatisk i forhold til pasientrollen.

Søren Kierkegaard «fasiten på all god hjelpekunst»: evne til å sette seg inn i den andres situasjon og være der hvor pasienten er. Først da kan man gi en god behandling.

Det hjelper å ha samme erfaringer selv, å ha gjort seg sine refleksjoner, Dersom man ikke klarer det så går det an å spørre. ● Blikkontakt er effektivt; pasienten merker dette! Det er viktig å «være hjemme i blikket sitt idet man ser på pasienten»; dette kan øves på. ● Hilse: Ikke ta på hanskene før pasienten er kommet inn, heller ikke munnbindet! «Er pasienten ikke verdt å hilse på en gang...?»

● «det vi skal gjøre idag...» ● «Dersom det er noe utover det så må vi sette opp en ny time.» ● «Har du kjent noe spesielt med tennene eller fungerer alt bra?»

Vær tydelige og bruk et språk man kan forstå.

Av og til går det ikke så bra...

3 muligheter for hva som kan skjære seg under kommunikasjon: -pasienten det kan være noe med -samspillet -meg selv ● Tenk igjennom hvor problemet kan ligge. Vær modig nok til å tenke at det kanskje kan være ens egen feil (sovet litt dårlig, kranglet like før etc). Innrøm det overfor pasienten.

«Jeg hadde en dårlig dag akkurat den dagen». ● Unngå parallelle monologer, men etterstreb reell kommunikasjon; «Ikke lytt med munnen full av ord». Hvis pasienten opplever at vi lytter, at vi kommer med oppfølgingsspørsmål, så er grunnlaget lagt for god kommunikasjon videre.

Rammer og relasjon

Overføring/motoverføring

Pasienter som gjerne vil prate mer enn vi har tid til; hva gjør vi med dem?

Her kan det være lurt å gjøre en forventningsavklaring idet timen begynner; der tid og innhold av timen blir bedre definert som f.eks.: ● «fru hansen; du pleier å fortelle litt om barnebarna; skal vi ta 5 min til å snakke om det først og så må vi begynne med behandlingen etterpå slik at vi skal rekke å komme igjennom det vi skal idag»

● Når vi opplever noe kommer vi på historier som ga oss den samme følelsen. Dersom pasienten minner om en annen kjent person kan man bli påvirket av gamle følelser - dette kan igjen påvirke kommunikasjon.

Pasienten; av og til er det noe med pasienten; hva gjør at vi definerer den aktuelle pasienten som vanskelig?

27

FORTS. NESTE SIDE

● et problem vi ikke finner ut av? ● utfordrende atferd? ● mas? ● følger ikke opp behandlingen ● hører ikke på oss ● blir ikke fornøyde…

Psykisk og fysisk helse er ett hele: ● ta opp god anamnese ● vær obs ved mye kontakt med helsevesenet.

- for hva?

- klagesaker?

Kranglete og vanskelige pasienter blir også syke. De har også krav på behandling. Husk at det også gjerne er en grunn til at pasientene opptrer som de gjør; det ligger noe bak..

Man skapes og formes gjennom hele livet.

«Jeg skal satse på å bli en vanskelig pasient!». Ingen ønsker å bli sånn og være sånn. Dersom det skulle være sånn at de gjør det de gjør for å plage, så er det sannsynligvis en diagnose bak. Vi gjør det vi må for å overleve fra dag til dag.

Det er ikke et bevisst valg bak det å være en vanskelig pasient; det er noe som utvikler seg i løpet av livet. Som behandler må man være profesjonell; da må man gjøre ting annerledes enn det man kanskje hadde gjort som privatperson. Dersom man ikke klarer å gjøre jobben slik den bør gjøres, så må man si ifra til pasienten og sørge for at vedkommende får hjelp en annen plass.

Dette er en kunst; man kan ikke bare følge en oppskrift Når man er usikker; ikke gjør ting på en annen måte enn det dere vanligvis gjør!

Man blir ikke kreativ på en god måte/gode på problemløsning når vi er stressa!

Stol på egen kompetanse og erfaring

(dersom man blir usikker; ikke formidle det til pasienten, men snakk med en kollega! Noen ganger kan det være godt bare å si noe høyt; «det kan virke som om hjernen fungerer bedre med litt publikum») Vær grundig; men nok er nok! Prøv å unngå; «det er nok psykisk». «Bare psykisk» er en avfeielsel Ta pasienten på alvor; selvsagt finnes også en stor psykologisk komponent.

«From paralysis to fatigue», Edward Shorter. Pasienten vil gjerne presentere sine symptomer (på psykiske lidelser) slik at de passer med en fysisk lidelse; slik at de blir tatt på alvor. Hvordan dette skjer står i sammenheng med samfunnets aksept for psykologiske problemstillinger. Problemene er like alvorlige for pasienten enten de har psykisk eller fysiologisk bakgrunn; de vanskelige smertepasientene... ● Hva gjør det med meg når jeg ikke kan hjelpe en pasient? Gir det oss en utilstrekkelig, mislykket følelse; selv om det ikke er noen grunn til det. Vi må tåle at vi ikke kan hjelpe alle. Det er vår jobb. Vi gjør ikke pasienten en tjeneste ved å hjelpe pasienten til en karriere i helsevesenet.

Rammer e Forventningsavklaring e Reformulering e Behandle det som kan/bør behandles à avslutte. ● Spesialundersøkelser og henvisning videre skal skje på indikasjon, ikke for å slippe unna pasienter. «cover your ass ability» Det er lov å gjøre feil. Det er ikke lov å ikke vurdere/dokumentere. Kvalifisert vurdering.

«Risikovurdering». Det som ikke står skrevet har ikke skjedd.

28

Psykiatri; noen får alt! Er man syk så har man lettere for å bli mere syk. ● Gjør ting på nøyaktig samme måte som ellers; folk med psykiske helseplager er ikke noe annerledes enn andre (halvparten av oss vil oppleve det i livet i en eller annen form).

● Gi god behandling på en god måte! ● Ingen forskning som viser at mennesker med psykoser lyver mer enn andre...

Man kan spørre om alt!

MSH

Pondus

Begrepsdefinisjoner: • Abfraksjon: Stress utløst av biokmekaniske krefter (svelging, tannpressing, tanngnissing og tygging) som gir tap/løsning av emaljeprismer og dentin som følge av substansutmattelse.

• Attrisjon: Mekanisk nedslitning av tannen i vertikal retning.

• Abrasjon: Mekanisk avvirkning av tannsubstans.

• Erosjon: Tap av tannsubstans som følge av kjemisk påvirkning Abfraksjon: Løsning av emaljeprismer. ved lav pH. • Gingival retraksjon: Forflytning av gingivalranden i apikal retning med multifaktoriell etiologi.

• Hardvevslesjon: Tap av tannsubstans som følge av kjemisk eller fysisk påvirkning.

29

D E N T A LVA R E H U S E T

Få de beste priser og markedets beste service ved å samle alle dine innkjøp hos oss.

Rabattavtale. Vi gir deg de beste priser på forbruksvarer hvis du velger oss som total-leverandør.

Salgskontoret. Møt våre blide jenter på ordretelefonen. De er alltid rede til å hjelpe deg med det du måtte ha på hjertet.

Netthandel. Vi tør påstå at vi har bransjens beste netthandel. Enkel og oversiktlig. Ta en titt på www.jacobsen-dental.no, registrer deg som nettkunde i dag. Din salgsrepresentant eller ordrekontoret hjelper deg å komme i gang. Her finner du også sikkerhetsdatablad (SDB) på de produkter hvor det er krav om det.

Utstyr og innredning. Vi leverer alt du trenger til din klinikk, og deltar gjerne i prosjekterings-prosessen ved etablering eller renovering. Jo tidligere vi kommer med i prosessen, jo mer knirkefri blir den.

Jacobsen Dental AS er sertifisert Miljøfyrtårn-bedrift siden 2008

Telefon 22 79 20 20 www.jacobsen-dental.no

Følg oss på facebook

Kommunereform, kompetansesentra og obligatorisk etterutdanning NTFs ledermøte 27. og 28. november 2014, Oslo NTFs ledermøte avholdes de årene det ikke er representantskap og er en mer uformell arena for diskusjon av saker som er viktige for foreningen akkurat nå.

Alle lokalforeningslederne deltar sammen med lederne av spesialistforeningene, hovedstyret og sekretariatet. Lokalforeningene får dermed mer direkte informasjon om hva som skjer sentralt og får ikke minst anledning til å gi hovedstyret innspill på hvordan vi synes de skal vinkle sitt arbeid det neste året (innenfor rammene lagt av forrige representantskap).

Kommunereformen var et viktig tema; når dette bladet går i trykken, så er det allerede kommet en foreløpig rapport om veien videre. I mars 2015 kommer en stortingsmelding med forslag til fordeling av oppgaver stat/fylke/kommune; en eventuell lovendring basert på stortingsmeldingen kommer våren 2017. Det kan altså ligge an til store endringer innen forholdsvis kort tid; og disse kan igjen komme til å gi store utslag for driften av den offentlige tannhelsetjenesten. First House informerte om hva vi må være forberedt på og oppfordrer foreningen til

Tannlegeforeningens president Steinum.

å være på hugget med saker som vi ønsker en endring i forhold til (som for eksempel henvisningsrett); det er lettere å få til tilleggsendringer når så mye allikevel er i endring.

31

FORTS. NESTE SIDE

Kompetansesentrene ble diskutert.

Det ble en del hoderysting i forhold til fornuften av å opprette kompetansesentre sentralt i Oslo og Bergen, når hovedhensikten bak disse sentrene skulle være å spre spesialistkompetanse geografisk. På hvilken måte bidrar dette til desentralisering? Det var stor enighet på møtet om å forsøke å få fram dette overfor politikerne i håp om å gi en framtidig bedre utnyttelse av ressursene som tilsynelatende «pøses inn» i disse sentrene.

NTF støtter kompetansesentrene med den hensikt de opprinnelig ble opprettet: - for å få til bedre spredning og flere spesialister - mer og bedre praksisnær forskning - en strukturert rådgivningstjeneste til praktiserende tannleger - et tverrfaglig utredningstilbud for pasienter med kompliserte problemstillinger Obligatorisk etterutdanning var også på programmet; hvilke sanksjoner bør ramme dem som ikke følger opp?

Møtedeltakerne var ikke helt enige, men flere foreslo midlertidig eksklusjon fra foreningen som virkemiddel. Det var bred enighet om en god oppfølging av dem som virker å ha få timer i god tid før fem-årsfristen går ut; da hovedpoenget er at man ønsker at alle skal klare å følge opp og slik holde seg tilstrekkelig oppdatert. De internettbaserte TANK-kursene er nå blitt gjort gratis for medlemmene; og det vurderes å gjøre noen av disse til en obligatorisk del av etterutdanningen (smittevern, informasjonssikkerhet etc).

Forslag til videre utvikling av den obligatoriske etterutdanningen og eventuelle sanksjoner vil høyst sannsynlig foreligge ved neste representantskap om ett år.

Ellers ble Helfo-refusjoner og misbruk tatt opp med særlig vekt på kjeveortopeder og periospesialister (eller andre tannleger) som gjerne delegerer mange oppgaver til sine tannhelsesekretærer. Det ble understreket at spesialisten selv må være fysisk tilstede dersom man skal kunne gi behandling med Helfos støtte. For kjeveortopedene vil det si at kun akuttoppfølging av pasientene kan skje uten at de selv er tilstede; planlagte kontroller må skje under deres fysiske tilstedeværelse og oppsyn. For periospesialistene vil det si at de må begrense antall krav som sendes per dag da de ikke kan sende så mange 501-krav at det vil være urealistisk for dem at de har hatt god oversikt over alle pasientene selv.

Helfo er obs på denne problemstillingen og vil sannsynligvis rette inn en del kontroller mot akkurat dette.

Grenseoppganger mellom tannlegene og nærliggende profesjoner som tannhelsesekretær, tannpleier, tanntekniker og tannlegespesialister ble også gjennomgått. Det vil ut fra disse diskusjonene bli utarbeidet dokumenter som omhandler disse relasjonene; dokumentene vil bli lagt ut slik at man kan se dem når man er innlogget på tannlegeforeningens sider.

Der står det litt om foreningens ståsted når det gjelder arbeidsfordeling for eksempel mellom tannlege og sekretær; hva kan og bør sekretæren gjøre og hva er kanskje ikke like greit..?

32

MSH

Vår jobb er å g jøre din jobb lettere!

Vi fører alt innen dentale forbruksvarer, kjeveortopedi og tanntekniske arbeider av høy kvalitet til meget konkurransedyktige priser. Vi sender tanntekniske arbeider 4 ganger i uken, med 6 dagers leveringstid.

Våre avtalekunder får rabatt på både forbruksvarer, kjeveortopedi og tannteknikk.

Derved oppnår du de største økonomiske fordelene på klinikken.

vårt eget varemerke

Forbruk: 67 80 58 80 Kjeveortopedi: 67 54 00 23 Tannteknikk: 22 47 72 00

www.licscadenta.no

Arves husfarsoppskrifter Pekinggris med ribbe (4 porsjoner) Dette er en forenklet variant av peking duck, et stykke unna originalen, men like fullt fantastisk å spise, ikke minst som et alternativ til lørdags-tacoen ellers i året og.

Ingredienser: • • • • •

Ca 800 gram ribberester 2 vårløk, finsnittet ½ stykk agurk i tynne strimler 2-4 gulerøtter (avhengig av størrelse) 1 rød chili, finhakket ( med eller uten frøene, valget er ditt) • En liten bit ingefær som finhakkes og blandes sammen med chili.

• 1 Mango (gjerne ikke helt moden, så den er litt syrlig)

Til oppvarming av ribba: • 15 gram fersk ingefær, finsnittet • 1 spiseskje med honning

Servering: Kjøtt og grønnsaker rulles inn i pannekakene. Server med hoisin-saus (fås kjøpt i etnisk- eller velassortert dagligvarebutikk) og assorterte grønnsaker.

Pannekakene kan kjøpes ferdig i asiatiske butikker, eller du kan se etter oppskrift på internett og lage dem selv (søk: mandarin pancakes). Anbefaler å kjøpe….

Tips!

Legg de finsnittede grønnsakene (vårløk, agurk og gulerøtter) i isvann før servering, de vil da bli sprø!

Du trenger selvsagt ikke å steke ny ribbe. Har du rester av annet kjøtt er det også godt, f.eks. kylling eller kalkun.

Tror kanskje ikke det funker med lutefisk eller torsk, men man må gjerne prøve.

Slik gjør du: 1. Varm opp ribberestene, og riv kjøttet i strimler mens det fortsatt er litt varmt.

2. Stek kjøttet i panne før servering, til det er crispy (sprøtt), og smak til med eventuelt litt ingefær og honning.

34

NTFs Næringspolitiske Forum 5.–6. september 2014 (Lånt, relativt grovt redigert og rettet fra Nord-Trøndelag Tannlegeforenings medlemsblad «Speilet», AB) leger, gradert sykmelding- dekning, Aktuelle saker: unge tannleger ESA-saken, Telemarksaken, ● Man må være 100% sykmeldt for å Mønstertariffavtalen, revisjon av falle inn i ordningen kvalitetshåndboka (skal komme ● Man vurderer å utvide ordningen: utvidelse av dekning ved innføring av ut i digital form); dialog med utbetaling ved 50% sykdom?

Norsk helsenett vedr e-resept, Presisering av forsikringsvilkåren elektronisk henvisning osv., lede● Svært lønnsom: god kapitalavkastrutvikling. ning, lav skadeutbetaling ● Tilbyr korte driftsavbruddskontrakter Tannlegenes gjensidige fordelt på 21 forsikringsklasser sykeavbruddskasse ● I 2010/ 2011 ble ordningen utvidet til «En vellykket forsikringsordning for å omfatte pleiepenger og pleie av privatpraktiserende tannleger» pårørende i livets siste fase v/Lasse Sørensen og Jone Engh ● 14 dagers karens, krav om 100% ● Ca. 1.700 medlemmer pr. dags dato fravær ● Risiko som sykeavbruddskassen ● Forsikringsvilkår 2015: innføring av dekker: kostnader som påløper når graderte sykepenger; hovedtrekkene i tannlegen er syk og tannlegen derfor ordningen føres videre; beholder ikke har inntekter til å dekke disse forsikringsklasser, medlemmene skal ● Andre typer risiko som ikke dekkes kjenne seg igjen, dekningsgrad av sykeavbruddskassen: tap av vurderes utvidet; styrket mot oppsiinntekt, behov for inntekt for å kunne gelse og force majeure oppfylle sine forpliktelser og dekke ● Hvilken juridisk person dekker driftsvanlig livsopphold for seg og sin kostnadene? Enkeltpersonforetak, AS familie, skader på ting, utstyr, ● Det er veldig få deltakere på generalpensjoner forsamlingen i sykeavbruddskassen; ● Andre forsikringsordninger dekker forslag: ha generalforsamling på andre typer risikoer: avbruddsforsikNTFs Landsmøte, men problem: krav ring, sykehjelpsordning, skadeforsiktil at generalforsamling må være ring avholdt før 31.05. i inneværende år; ● Viktig å ha dekning som ivaretar hele Eget forslag: ha generalforsamling på forsikringskollektivet: riktige incitaMidt-Norge-Møte? menter- ikke for gunstig, dvs det må være bedre å jobbe enn å ikke jobbe ● Nye produkter- endringer i vilkår: FORTS. NESTE SIDE drift i aksjeselskap, assistenttann35

Valg av ny valgkomité Bestående valgkomitee Jørn Kvist, Niklas Angelus og Benedicte Jørgensen ble gjenvalgt.

Aktuelt fra NTF v/Camilla Steinum: ● Det jobbes mye med kurs; - Det kommer nye TANK- kurs; ● Politisk arbeid: - Møte med minister Bent Høie (gjengående tema: direkte henvisningsrett til medisinsk spesialist, nå ligger ballen hos politikerne, leger, først og fremst ØNH- leger, er enige i at tannleger skal ha direkte henvisningsrett).

- ESA-saken - NTF kommuniserer med Helfo vedr fjerning av refusjon for premolaragenesi; - Arbeid med stikkskadedirektivet - Endring i lov om helsepersonell, heve aldersgrense fra 75 til 80 år etter søknad, Her skal Helsetilsynet ha en viktig rolle ● Prosjekt «Fremtidens tannhelsetjeneste»; prioritering av bruk av offentlige midler, her ses det for øyeblikket på refusjon for kjeveortopedi ● NTF tilråder norske avgangselever å være forsiktig med odontologistudium i utlandet siden tannlegemarkedet er mettet

Konkurranse mellom offentlig og privat sektor (ESA- saken) v/Elisabeth Scarpello ● DOT tilbyr tjenester til prioriterte grupper og voksne betalende pasienter ● Det konkurranseutsatte markedet: både privat offentlig sektor leverer

tjenester i dette markedet; DOT må ikke få fordeler i konkurransen med private tilbydere fordi de får overføringer fra staten til å utføre arbeidet med prioriterte grupper: fare for kryss- subsidiering ● Er subsidiering på noen områder nødvendig for å sikre at forbrukerne (pasientene) ikke lider et velferdstap? ● EØS- avtalen: inngått mellom EU og 3 av EFTA- landene (Lichtenstein, Norge, Island) - Norge deltar i det europeiske indre markedet: fri utveksling av varer, tjenester, arbeidskraft, kapital - Mål: sikre tilbydere like konkurransevilkår i et felles marked for å oppnå en best mulig effektiv ressursbruk - Virkemidler: konkurranseregler, regler om offentlige anskaffelser, regler om offentlig støtte. ● Saken er alvorlig når ESA ser på en sak, men: - Kryss-subsidiering er inntil nå ikke bevist - De fleste steder er det ingen konkurranse mellom offentlig og privat, da DOT bare har kapasitet å ta imot prioritert klientell, muligens med unntak av deler av Troms og SørTrøndelag

Kvalitetshåndboka ● Besøk fra Arbeidstilsynet hos enkelte tannlegekontorer har ført til at NTF har hatt en gjennomgang av kvalitetshåndboka vedr internkontroll osv. ● Internkontroll har hjemmel i lovverket; NTF jobber med en digital versjon av internkontrollbok ● Arbeidstilsynet er klar på at jo mindre bedriften er desto mindre er forventningene til internkontroll, er bedriften 36

større så er også forventinger og krav.

Arbeidstilsynet gjør en gradert vurdering ● 7 av 10 brøt arbeidsmiljøloven, først og fremst vedr risikovurdering ● NTF har dialog med Arbeidstilsynet, prosjekt «På lag» ● Arbeidstilsynet ønsker at man setter av mere tid til HMS og mer medvirkning fra de ansatte ● Oppfølging av sykemeldte ligger på NTFs hjemmeside; bruk bedriftshelsetjenestene aktivt ● Mønstertavtalen har eksistert siden 1970- tallet; lønn fra KS- området, øvrige arbeidsforhold fra HUKområdet - Mønsteravtalen er ikke en tariffavtale, men kan brukes som tariffavtale - For å få tariffavtale må arbeidstaker kontakte fagorganisasjon, som sender krav om tariffavtale til Virke, som videresender dette til tannlegevirksomheten

Sosiale medier som en del av Kommunikasjonsplanen Sosiale medier er et viktig tilskudd for ikke bare kunne spre informasjon ut, men også kunne motta informasjon og tilbakemeldinger, spesielt fra våre medlemmer.

Det å kommentere, videreformidle og anbefale andres innhold er vel så viktig som å produsere eget innhold, og sosiale medier er kanaler like godt egnet for å lytte som for å snakke. NTFs tilstedeværelse på sosiale medier skal være en integrert del av kommunikasjonsplanen.

Sosiale medier kan spille en viktig rolle spesielt mht å nå følgende mål: ● Økt tilfredshet blant medlemmene - Åpne kanaler gir nye muligheter til

dialog og debatt for å fange opp hva medlemmene er opptatt av, samt forenkler innspill fra medlemmer og gir medlemmene en følelse av å bli sett og hørt.

- Jevnlige oppdateringer på plattformer hvor medlemmene uansett oppholder seg vil gi dem bedre tilgang på informasjon slik at de lettere kan få oversikt over hva foreningen jobber med. ● En tydeligere rolle i samfunnsdebatten: - Tilstedeværelse på SoMe gir NTF en mulighet til å ha en stemme i den delen av debatten som befinner seg i disse kanalene. ● Fortelle «den store historien» om NTF. Sosiale medier er nye kanaler som kan gjøre det enklere å få «den store historien» ut til pasienter, journalister, politikere og medlemmer: - Tannlegene forandret norsk helsehistorie - Norske tannleger er faglig oppdaterte og eksperter i verdensklasse - Den norske tannhelsemodellen er unik - Tannlegene er klare for det nye Norge - Etikk og etterutdanning er noen av NTFs viktigste prioriteringsområder - Tannlegene er en viktig del av førstelinjetjenesten i helse-Norge

Facebook Hvorfor er vi der – hva er målet? ● Spre informasjon om hvem vi er, hvor vi er og hva vi gjør, ref. kommunikasjonsplanen om å være «en aktiv, synlig og tydelig aktør som bidrar til å styrke tannlegenes posisjon i det norske samfunnet»

37

FORTS. NESTE SIDE

● En interaktiv kanal for medlemskommunikasjon og –service. ● Drive trafikk til vårt nettsted og til kurs- og arrangementspåmelding. ● Relasjonsbyggende tiltak for å skape engasjement og lojalitet hos våre medlemmer. ● Kanal for litt mindre alvorlige innlegg og nyheter, mulighet for å vise litt humor og en mer personlig side av foreningen. ● Gi våre medlemmer god og oppdatert informasjon om tannhelse og forebyggende tiltak som de kan gi videre til sine pasienter Hvem er vårt publikum? ● Våre medlemmer er det absolutte hovedfokuset. ● I annen rekke kommer helsepolitikere, helsejournalister, pasienter og andre medlemmer av tannhelseteamet.

Vår bruk av Facebook ● Bygge opp antall følgere («likes») ● Drive trafikk til nettstedet, samt til kurs- og arrangementspåmelding ● Spre informasjon om hvem vi er, hvor vi er og hva vi gjør, ref. kommunikasjonsplanen om å være «en aktiv, synlig og tydelig aktør som bidrar til å styrke tannlegenes posisjon i det norske samfunnet» ● Markedsføre foreningens kurs, aktiviteter og kampanjer (f.eks. Verdens tannhelsedag) ● Skape innhold som likes, deles og kommenteres. Dette skaper lojalitet, engasjement og gir siden synlighet. ● Hyppige innlegg, helst noe hver dag ● Informasjon på Facebook skal komme i tillegg til annen kommunikasjon, og skal ikke erstatte hverken nettsted eller nyhetsbrev

● Være litt «løsere i snippen» - gi medlemmene våre et inntrykk av hvem som jobber i NTF og hva vi gjør. ● Vise humor og personlighet ● Innlegg skal engasjere, men Facebook skal ikke være en kanal for debatt.

Twitter Hvorfor er vi der – hva er målet? ● Spre relevante nyheter om tannhelse, tannlegefaget, helsepolitikken og våre medlemmers arbeidshverdag ● Spre informasjon om hvem vi er, hvor vi er og hva vi gjør, ref. kommunikasjonsplanen om å være «en aktiv, synlig og tydelig aktør som bidrar til å styrke tannlegenes posisjon i det norske samfunnet» ● Vise at vi følger med i nyhetsbildet ● Gir oss mulighet til å følge viktige personer innen politikk og fagmiljø. ● Gir oss mulighet til å få med oss hva andre mener og skriver om oss og fange opp aktuelle nyhetssaker ● Drive trafikk til nettstedet, samt til kurs- og arrangementspåmelding Hvem er vårt publikum? ● Helsepolitikere, fagpersoner, journalister, forskningsmiljøer og våre medlemmer.

Vår bruk av Twitter ● Alle nyheter som legges ut på web, bør også tvitres ● Mye (ikke alt) som legges ut på Facebook, kan også tvitres ● De viktigste sakene fra presseklipp (retriever), bør tvitres ● Husk å tagge de du ønsker at skal lese tweeten ● Send folk som har skrytt av oss/skrevet positive ting en takk 38

● Bruk nyttige hashtags for å knytte tweeten til spesifikke temaer og øke søkbarheten/sporbarheten

Blogger Tannblogg.no – synlig for alle Hvorfor er vi der – hva er målet? ● Gi NTF et ansikt og en tydelig stemme ● Fremme foreningens syn på temaer i samfunnsdebatten overfor media, politikere og publikum ● «Markedsføring» og personliggjøring av NTFs tillitsvalgte, ekspertise og aktiviteter ● Kunne gi mer utfyllende svar på kritikk og spørsmål, utdype fagområder og løfte frem temaer til debatt. ● Muliggjør en dialog med «ledelsen» Vår bruk av tannblogg.no ● Ideelt sett 1-2 innlegg i uka ● Brukes for å publisere lengre tekster og gi grundige forklaringer på våre synspunkt. ● Synlig for alle, men kun hovedstyret, fagansvarlige og inviterte gjestebloggere kan skrive innlegg, og kun innloggede medlemmer kan kommentere.

Medlemsblogg.no – et brukerstyrt og lukket debattforum for medlemmene Hvorfor er vi der – hva er målet? ● Gi medlemmene mulighet til å fremme sitt syn på temaer i samfunnsdebatten, samt NTFs politikk, standpunkter, aktiviteter m.m. ● Åpne for økt dialog med og mellom medlemmene. ● Faglig debatt og informasjonsutveksling i et «trygt» forum – kun synlig for medlemmene. ● Kunne gi mer utfyllende svar på kritikk og spørsmål.

Vår bruk av medlemsblogg.no ● Mest mulig debatt og engasjement, ● Innhold generert av medlemmene, men bør initieres/inviteres av sekretariatet i starten for å få bloggen «opp og gå». ● Kommunikasjonsavdelingen i sekretariatet har det endelige redaktøransvaret for bloggen.

Pondus

39

Spesialister i Vest-Agder Endodonist: Tannlege Karl Martin Loga Farsund Tannlegesenter Barbros gate 13 4550 Farsund Tlf. 38 39 06 80 E-post: post@loga.no

Tannlege Claus Ungerechts Leirvollen 1A 4513 Mandal Tlf. 38 26 06 10

Berndt Thielemann og Cristoph Mike Ziegler Solbygg Tannlegesenter Barstølveien 36a 4636 Kristiansand Tlf. 38 62 03 06 E-post: post@solbyggtannlegesenter.no

Tannlege Katja Franke Leirvollen 1A 4513 Mandal Tlf. 38 26 06 10

Tannlege Cesar Ariastam Nordmo Tannlegesenter Industrigata 4 PB 1024 Lundsiden 4687 Kristiansand Tlf. 38 09 54 10 E-post: post@tannlegenordmo.no

Tannlege Arash Sanjabi Knobel Atkinson Tannlegesenter Torsbyvegen 18, 4700 Vennesla Tlf. 38 15 54 40

Oral kirurgi:

Protetikk: Tannlege John Nordmo Nordmo Tannlegesenter Industrigata 4 PB 1024 Lundsiden 4687 Kristiansand Tlf. 38 09 54 10 E-post: post@tannlegenordmo.no

Tannlege Karl Martin Loga Farsund Tannlegesenter Barbros gate 13 4550 Farsund Tlf. 38 39 06 80 E-post: post@loga.no

Tannlege Meenakshi Kaiser Tannpalé́et Vestre Strandgate 32 4612 Kristiansand Tlf. 38 12 29 50 E-post: fellespost@tannpaleet.no

Tannlege Bå̊rd Alvsaker Nordmo Tannlegesenter Industrigata 4 PB 1024 Lundsiden 4687 Kristiansand Tlf. 38 09 54 10 E-post: post@tannlegenordmo.no

Periodonti: Tannlege John Øydna Vestre Tannlegesenter Vestre Strandgate 42 4612 Kristiansand Tlf. 38 12 06 66 E-post: fellespost@vestretannlegesenter.no 40

Jubilanter

Vest-Agder Tannlegeforening gratulerer:

30 år:

65 år

Tete Corinne Blakstad

Gunnar Knobel

Født: 21.01.1985 Bergtoras vei 36 4633 KRISTIANSAND S

Født: 04.03.1950 Graslijordet 19 4700 VENNESLA

Ellen Buestad

Michel Roger Lascombe

Født: 27.02.1985 Eidshaven 5 4634 KRISTIANSAND S

Født: 09.02.1950 Tannlege Michel Lascombe Pb 74 4501 MANDAL

Arne Kjøhl Nodeland Født: 18.02.1985 Strandpromenaden 9 4610 KRISTIANSAND S

40 år

70 år Ragnar Borning Født: 17.02.1945 Haanesgården Vestre Strandgt 42 4612 KRISTIANSAND S

Ingrid Straumsnes Merde Født: 21.02.1975 Veddertoppen 76 4640 SØGNE

Ove Holst Født: 07.01.1945 Kjøita 38 4630 KRISTIANSAND S

Gitanjali Pathak Født: 27.12.1974 Solkollen 82 4628 KRISTIANSAND S

Hanne Sivertsen Født: 13.03.1975 Torsbyveien 18 Pb. 199 4700 VENNESLA

85 år Asbjørn P. Hasund Født: 24.03.1930 Holbergsgate 18 4614 KRISTIANSAND S

60 år Gunvor Blakstad Født: 16.10.1954 Skogveien 1 4630 KRISTIANSAND S 41

Ny tannklinikk i Rona I tannhelseplanen for 2013-2016, er det satt som mål å tilstrebe klinikker som tilfredsstiller krav om tilgjengelighet, større faglig miljø og rasjonell drift. Det har i ny og gammel tannhelseplan vært planlagt ny klinikk på østsiden av Kristiansand Grim og Randesund tannklinikker har lenge vært utilstrekkelige når det gjelder tilgjengelighet. Begge disse klinikkene har vært bemannet med få tannleger, noe som har gjort de svært sårbare i forbindelse med vakanser og langvarige sykemeldinger.

Utfordringen har vært å finne et egnet lokale, men god beliggenhet og nærhet til trafikk-knutepunkt og offentlig transport, for å sikre enkel adkomst for alle pasienter.

Vi har fått en del tilbud, men få lokaler som egnet seg.

Norgesgruppen har nå bygget et kombinert leilighets- og næringsbygg, sentralt plassert på Rona, like øst for Kristiansand.

Dette bygget viste seg å kunne dekke de krav Fylkeskommunen har til klinikkdrift, både med tanke på nødvendig areal og beliggenhet.

Næringsdelen består pr i dag av en stor matvarebutikk, frisør, apotek i 1. etasje, et stort treningssenter i 2. etasje, og så er vi med våre 450 kvm i 3. etasje.

Torsdag 27. november ble Rona Senter offisielt åpnet. Rona tannklinikk var selvfølgelig med på markeringen, der vi hadde egen stand med utdeling av info og populære vareprøver.

Grim og Randesund tannklinikker er blitt lagt ned, og nye Rona Tannklinikk åpner dørene for pasientbehandling 15. desember.

Klinikken vil ha 9 behandlingsrom, 6 tann-

leger, 2 tannpleiere og 7 tannhelsesekretærer.

Tannklinikken skal gi et tilbud til alt prioritert klientell som bor fra og med Gimlekollen og østover.

Ved åpningen av denne tannklinikken og nedleggelsen av Grim, skjer det en forskyvning av pasientmassen. Pasienter som tidligere har tilhørt Grim tannklinikk, blir nå overflyttet til Sentraltannklinikken, mens pasienter som bor øst for Lund, og som tidligere har gått på Sentraltannklinikken, blir nå overflyttet til Rona.

Så langt har det vært få reaksjoner fra pasienter eller foresatte som skal bytte klinikk. Det som det er kommentert på er bompenger og parkering. Enkelte av de som tidligere har tilhørt Grim tannklinikk har uttrykt misnøye med at de nå må betale bompenger og parkering for å komme til tannlegen, mens de fra østsiden av byen jubler for å slippe dette.

Ja, ja – for å si som Ivar Aasen: Til lags åt alle kan ingen gjera.

Benytter samtidig sjansen til å ønske alle en riktig god jul og et godt nytt år.

Hilsen Mona på Rona

42

Praksisliv Etter mer enn 15 år i tannlegeyrket går den ene arbeidsdagen over i den andre, og det er liksom en uendelighet av pasientmøter og behandlinger som blander seg til grøt i den mentale harddisken, men enkelte hendelser står skrevet med caps-locken på, og jeg deler tre av de her:

Hansken kom bort i spritlampen,og hånden sto brått i full fyr. Jeg forsøkte å vrenge av hansken, men da tok jo den andre hånden fyr også. Hanskene kom av på et vis, men de ble slengt på benken og da tok spritkluten fyr. Det brant overraskende heftig!

Og da veltet spritlampen også gitt! Jeg fikk slukket ved å stampe metallboksen til spritklutene over flammene. Da kofferdamduken kom av spurte pasienten: ‘Var det pyroshowet inkludert i prisen?’»

«For mange år siden hadde jeg vært plaget med en langvarig lungeinfeksjon. Jeg hadde vært hos legen og tatt en bakterieprøve. Svaret lot vente på seg, og jeg var tilbake på jobb da mobilen ringte to uker senere. Jeg satt opptatt med en pasient, og ba sekretæren ta imot beskjed. Litt senere kom hun ut av pauserommet og forkynte med alvorlig stemme for meg og pasienten: Det var legekontoret som ringte. ‘Du har Chlamydia.’»

Hull i HMS-prosedyrene: «Underveis i en endobehandling var hanskene dryppvåte av sprit fordi spritkluten jeg tok røntgen med var veldig våt.

«Etter ekstraksjon og immediatprotese kom pasienten til første kontroll. Han syntes det gikk greit, men det var visst flere enn jeg hadde regnet med som skulle ha et ord med i laget angående tannoppstillingen: ‘Jeg hadde ikke mye høy i hatten (!) da jeg gikk herfra sist, men nå går det mye bedre. Men naboene klager, vet du....De synes tennene står for langt fram.’»

Oppfordrer andre tannleger til å deler morsomme hendelser fra yrkeslivet her i VATF-nytt.

God jul!

Hilsen Ingrid

Pondus

43

Resilon Resilon kom på markedet på begynnelsen av 2000- tallet som endodontisk materiale. Det har vært og er i bruk i dag i andre industrier, for eksempel. bilindustrien. Det ble introdusert som et materiale som skulle erstatte gutta- percha ved rotfyllinger.

Flere studier viste at vi fikk en tettere kontakt mellom dentin og rotfyllingsmaterialet. Det ble også vist at resinet skulle gi en direkte binding slik at vi fikk forseglet kanalen på en helt ny og bedre måte enn tidligere. Snitt ble laget som viste at resinet trakk inn i dentintubuliene og «forankret» materialet. Materialet bestod av en resinbasert kompositt sealer samt en termoplastisk syntetisk polymerbasert (polyester) master point som også inneholdt bioaktivt glass og vismut oksiklorid og natriumsulfat.

Materialet ble godkjent av FDA som et rotfyllingsmateriale, og in vitro studier viste mindre lekkasje sammenlignet med Ah26 og gutta percha. En retrospektive studie på hunder viste også færre apicale forandringer og bekreftet funnene av in vitro studiene.

Man antok da at forklaringen lå i forseglingen. I 2004 var alt lovende.

Materialet var godkjent og ble sendt ut på markedet selv om konklusjonen på studiene sa at mer forskning og oppføling måtte til. Det kom først på det amerikanske markedet og senere til Norge.

Rundt 2011–12 begynte man å stille Her er det snakk om en tidligere rotfylt tann hvor en mangelfull midlertidig fylling er blitt liggende over lang tid og hvor krone er løs.

Tannen ble revidert på nytt og ble symptomfri.

Rotfyllingsmass en var totalt oppløst selv om bildet viser noe annet.

44

spørsmål rundt materialet her hjemme.

Mange av oss hadde da fått brukt det i totre år, og begynte å gjøre funn som vi ikke likte. Vi oppdaget da at vi fikk inn pasienter til kontroll hvor rotfyllingen tilsynelatende så veldig fin ut, men med apicale oppklaringer. Ved revisjon fant vi så en sort grøt som gav liten eller ingen motstand. Røntgenologisk var det da fremdeles en fin røntgenkontrast. Flere i spesialistforeningen begynte å forhøre seg med andre om de gjorde de samme funnene.

Alle, med unntak av de som promoterte det, hadde gjort tilsvarende funn. En rekke av oss sluttet da å bruke det på tross av at våre funn ble forsøkt tilbake-

vist. Det har ikke vært den store interessen for å studere hvorfor ikke materialet fungerer på sikt. De som promoterte det har i etterkant hoppet over på andre produkter.

Vi skal ikke gå inn å bytte alle rotfyllinger med resilon, men vi bør kontrollere dem. Så lenge den permanente restaureringen er tett og det ikke er noen «restfuktighet» holder det med observasjon.

Materialproblematikk tror jeg vil være et økende problem i fremtiden. Det er hele tiden et krav om nye produkter for å øke salget. Det blir vanskeligere å følge med som tannlege og vi må i større grad selv søke bakgrunnskunnskap om hvert materiale. Når det gjelder rotfyllinger, er det en tendens til at alt skal gå raskere med færre instrumenter og med kortere og enklere prosedyrer. Jeg er derfor redd for at vi på nytt kan møte oss selv i døra om vi ukritisk kaster oss på alt som er nytt og «enkelt».

God jul alle sammen!

45

Mvh Karl Martin Loga Spesialist i Oral protetikk Spesialist i Endodonti

Presentasjon av nye medlemmer Silvana Stanojevski Filinas Alder: 42 år.

Adresse: Gimleveien 24. Kristiansand.

Sivilstatus: Gift.

Føde/hjemsted: Serbia, Hellas.

Hvorfor valgte du Vest-Agder?

Jeg valgte Vest Agder fordi jeg tror det er varmere enn i andre deler av Norge og det er nærmere Europa. Jeg liker meg veldig godt her.

Hvor lenge har du vært her?

Nesten 2 år.

Fortell om hobbyer og interesser?

Jeg elsker å gå på kino, i teater og på konserter. Jeg elsker og å gå i naturen. Jeg liker også å gå på kafé med venner og ta en kopp kaffe.

Hvor jobber du nå?

Dental Norge på Lund .

Kristin Egenæs-Svendsen Alder: 25 år.

Adresse: Urgaten 21, Flekkefjord.

Sivilstatus: Gift.

Føde/hjemsted: Flekkefjord.

Hvorfor valgte du Vest-Agder?

Etter noen fine år i Nord-Norge lengtet jeg sørover, og jeg var så heldig å få tilbud om jobb i Flekkefjord.

Hvor lenge har du vært her?

Siden sommeren 2014.

Fortell om hobbyer og interesser?

Fortell om hobbyer og interesser: Friluftsliv, reise, fotball, håndarbeid, matlaging, musikk/konserter/festivaler.

Hvor jobber du nå?

Hos tannlege Erik Haugen i Flekkefjord, hvor jeg stortrives.

46

Styret i VATF 2014 Leder: Mariann Saanum Hauge ......... E-post:mariann_hauge@hotmail.com Nestleder/sekretær: Tonje Moen Eckhoff Kasserer: Susanne Løvdahl UTV-representant: Utnevnes av styret.

Privat representant: Tore Syrtveit 1. varamedlem: Line C. Holtan 2. varamedlem: Pernille Næsse

Andre tillitsvalgte 2014 Fagnemnd Leder: Tor Erling Jahnsen Stein Roald Sørensen John Øydna Varamedlem: Jon Olav Holmen Klagenemnda: Leder: Siri Sanne ................................. E-post: Siri-san@online.no Martin Harket Inger Abildsnes Kile 1. varamedlem: Eirik Nesheim - 2. varamedlem: Lise Brauer Kollegahjelp: John Øydna.......................................... E-post: john@vestretannlegesenter.no Revisorer: Ellen Marie Calisch - Per Michael Andreassen Redaksjonen VATF-Nytt: Redaktør: Arve Brekka........................ E-post: arvebrekka@gmail.com Vidar Hammen Valgkomité: Privat representanter: Susanne Hou Pedersen og Kirsten Ro Offentlig representant: Mona Gjellereide 47

Tannlegevakten 2015 Ordinære vakttider i helger, høytids- og helligdager kl.11–13 Januar......................................

1.Nyttårsdag .............................

03.01.-02.01..............................

10.01.-11.01..............................

17.01.-18.01..............................

24.01.-25.01..............................

31.01.-01.02..............................

Tannlege Dror Yacov Arve Brekka Gurprem Buttar Torunn B.Bakken Ragnar Bjering Sayed Dabestani

Sekretær May Brit Sandtveit Finete Ahmetaj Siren Jessen Silje Hugdahl Charlotte Andersen Monica Olsen

Februar 07.02.-08.02..............................

14.02.-15.02..............................

21.02.-22.02..............................

28.02.-01.-03 ............................

Parvaneh Dehkordy Per Emil Estrup Carl Chr.Glad Vali Honarmandi

Wenche Tveit Wenche Moland Finete Ahmetaj Siren Jessen

Mars 07.03.-08.03..............................

14.03.-15.03..............................

21.03.-22.03..............................

28.03.-29.03..............................

Divya Jain Susanne Løvdahl Vesna Karabeg Xuan-Thoi Lam

May Brit Sandtveit Silje Hugdahl Monica Olsen Charlotte Andersen

April 2.4. Skjærtorsdag......................

3.4. Langfredag.........................

4.4. Påskeaften..........................

5.4. 1. påskedag ........................

6.4. 2. påskedag .......................

11.04.-12.04..............................

18.04.-19.04..............................

25.04.-26.04..............................

Kristian Nilsen Gitanjali Pathak Jürgen Rockmann Knut Skarpeteig Jeanette Torjesen Vegard Tronstad Petar Uzunov Dror Yacov

Wenche Moland Wenche Tveit Finete Ahmetaj Siren Jessen May Brit Sandtveit Wenche Moland Charlotte Andersen Monica Olsen

Mai 1.05. ..........................................

02.05.-03.05..............................

09.05.-10.05..............................

14.05.Kr.h.f.dag........................

16.05.-17.mai............................

23.05.-24-05. Pinse...................

25. 1. pinsedag..........................

30.05.-31.05..............................

Inga Zilinskaite-P Susanne Løvdahl Torunn Bakken Ragnar Bjering Gurprem Buttar Sayed Dabestani Per Emil Estrup Divya Jain

Silje Hugdahl Wenche Moland Wenche Tveit Finete Ahmetaj Siren Jessen Charlotte Andersen Silje Hugdahl May Brit Sandtveit

48

Juni ..........................................

06.06.-07.-06. ...........................

13.06.-14.06..............................

20.06.-21.06..............................

27.06.-28.06..............................

Tannlege Vesna Karabeg Kristian Nilsen Knut Skarpeteig Jargen Rockmann

Sekretær Monica Olsen Wenche Moland Wenche Tveit Finete Ahmetaj

Juli............................................

04.07.-05.-07. ...........................

11.07.-12.07..............................

18.07.49.07. ..............................

25.07.-26.07..............................

Gitanjali Pathak Jeanette Torjesen Vegard Tronstad Petar Uzunov

Siren Jessen May Brit Sandtveit Wenche Tveit Charlotte Andersen

August 01.08.-02.08..............................

08.08.-09.08..............................

15.08.-16.08..............................

22.08.-23.08..............................

29.08.-30.08..............................

Dror Yacov Inga Ziliskaite-P. Torunn Bakken Ragnar Bjering Gurprem Buttar

Monica Olsen Silje Hugdahl Wenche Moland Finete Ahmetaj Siren Jessen

September 05.09.-06.09..............................

12.09.-13.09..............................

19.09.-20.09..............................

26.09.-27.09..............................

Sayed Dabestani Per Emil Estrup Divya Jain Susanne Løvdahl

Monica Olsen Wenche Tveit May Brit Sandtveit Charlotte Andersen

Oktober 03.10.-04.10..............................

10.10.-11.10..............................

17.10.48.10. ..............................

24.10.-25.10..............................

31.10.-01.11..............................

Vesna Karabeg Kristian Nilsen Gitanjali Patha k Jürgen Rockmann Knut Skarpeteig

Silje Hugdahl Wenche Moland Finete Ahmetaj Charlotte Andersen Siren Jessen

November 07.11.-08.11..............................

14.11.-15-11 .............................

21.11.-22.11..............................

28.11.-29.11..............................

Susanne Løvdahl Vegard Tronstad Petar Uzinov Dror Yacov

Wenche Tveit May Brit Sandtveit Silje Hugdahl Monica Olsen

Desember 05.12.-06.12..............................

12.12.-13.12..............................

19.12.-20.12..............................

25.12. 1. juledag ......................

26.12. 2. juledag ......................

27.12. ........................................

Inga Ziliskaite-P. Ragnar Bjering Torunn Bakken Gurprem Buttar Sayed Dabestani Per Emil Estrup

Finete Ahmetaj Wenche Moland Charlotte Andersen Siren Jessen Silje Hugdahl Wenche Tveit

NB. Dersom tannleger ønsker å være med på vaktordningen må dette meldes ifra til Ingunn J. Hansen i god tid før neste vaktår, og gjøres hvert år.

Returadresse: Vest-Agder Tannlegeforening v/Arve Brekka, Markensgt. 36, 4612 Kristiansand

KERHET IK S IN D R E E S N VÅR KOMPETA Christianssand Dentallab er et fullservice laboratorium,som lager alt innen implantat og fast/løs protetikk.

Vi legger stor vekt på faglig kompetanse og høy kvalitet

VÅRE VI ØNSKER ALLE

KUNDER

GOD JUL

Tlf: 38025025 postmaster@c-dentallab.no www.chrdental.no