VATF-nytt nr 02 2017 by Grafisk Partner

Medlemsavis for Vest-Agder Tannlegeforening Nr. 2 - Desember 2017 - 21. årgang

Vi ønsker våre lesere og annonsører en riktig god jul og et godt nytt år!

Vi takker våre kunder for et godt samarbeid og ønsker dere alle en en god jul og et godt nytt år! Hilsen Preben, Monica, Cathrine og Åshild

Telefon 38 14 80 60 – Mobil 97 59 16 84

Innhold

Lederen har ordet... .................................... Hilsen fra tannhelsetjenesten i fylkeskommunen...................................... Kursreferat: Skalldyrkurs i Mandal 10.–11. aug. 2017 .. Skalldyrkurs 2017 ...................................... Newsletter NIOMI ..................................... The Two Rules of Subgingival Margin Placement .................. Kursoversikt 2018 ...................................... Medlemsfordeler Norsk Tannlegeforening To nittiårige tannleger i Kristiansand ser seg tilbake i livet......................................... Kurs.... ........................................................ Presentasjon av nytt medlem...................... Litt info om VATF....................................... Slik blei møtet i Kr.sand og omegns Tannlegeforening avslutta heime hos sekretæren, tannlege Svendsen 11. februar 1923 Jubilanter .................................................... Styret og andre tillitsvalgte ........................

Redaktørens lille hjørne

2 4

Vil gjerne begynne med det viktigste først. Jeg vil rette en stor takk til Vigleik Frigstad for hans store bidrag til dette nummeret av VATF-Nytt, og ikke minst få gratulere han med 90-årsdagen 27. november. Dere har mye å glede dere til når dere setter dere ned for å lese hans og Ole Kjell Johnsen sin utrolige historie fra deres studietid. Vi som lokalforening er i vekst og det er i skrivende stund 219 medlemmer i VATF. Dette medfører at vi hadde fire representanter til NTF s Representantskap som ble avholdt på Gardemoen nå i helgen. Vi som reiste fikk en fin opplevelse av NTF som organisasjon og det ble to interessante dager, der vi nå har fått være med å bestemme kursen videre for NTF de to neste årene. Jeg må fortsette med gratulasjonene, og vil da og gratulere vår leder med en plass i NTF s etiske råd. Det har nå vært mange år uten at VATF har vært representert i sentrale verv i NTF, og dette er en fin start på å gjøre noe med dette. Som jeg skrev i første avsnitt har Vigleik virkelig bidratt til dette nummeret og jeg håper etter hvert at flere kan være like spreke og sette av litt tid i deres travle hverdag til å bidra til VATF-Nytt. Vil gjerne og oppfordre alle medlemmer til å bli med i den lukkede gruppen vi har på Facebook. Send en melding til meg eller Mariann så blir vi fort flere og kanskje en mer aktiv gruppe. De som allerede er medlemmer må og gjerne invitere. Jeg hadde store planer om å skrive en litt større artikkel igjen om digital tannbehandling til dette nummeret, men på grunn av en veldig travel høst, har jeg dessverre ikke rukket å komme helt i mål, så den får dere ha til gode til sommerens nummer. Eventuelle erfaring som medlemmer måtte ha på dette området må gjerne tilkjennegis til meg. Alltid artig med hjelp. Jeg vil til slutt ønske alle en riktig god jul og et godt nytt år. Kos dere med familie og venner og ikke minst god mat og drikke. Arve Brekka

7 11 17 19 28 27 29 38 41 41

42 46 48

Stoff til neste utgave av VATF-nytt må være redaksjonen ihende senest ca. 1. mai 2018. Redaksjonens adresse: Arve Brekka – Tlf. 38 12 00 90 Markensgt. 36, 4612 Kristiansand brekka@markenstannlegesenter.no

Medlemsavis for Vest-Agder Tannlegeforening

Utgis av: Vest-Agder Tannlegeforening Redaksjonskomité: Arve Brekka (red.), og Vidar Hammen. Grafisk tilrettelegging og produksjon:

GRAFISK PARTNER Pb. 384, 4664 Kristiansand - Tlf. 38 02 19 12 E-brev: post@gpartner.no ISSN 2464-3793 (trykt utg.) ISSN 2464-3807 (online)

Lederen har ordet Mariann Saanum Hauge, leder Vest-Agder Tannlegeforening.

Hei, alle sammen! Representantskapet

NTF de siste årene; kanskje kan det bli en endring på det i årene som kommer?

Representantskapet 2017 er nylig gjennomført. Det var et rolig møte uten de store diskusjonene, og Camilla Hansen Steinum ble gjenvalgt som president til stående applaus fra de oppmøtte tillitsvalgte. Camilla går nå sannsynligvis inn i sin siste periode. Jeg oppfatter henne som en inkluderende leder og er imponert over revolusjonen som har skjedd i det utadrettede arbeidet til foreningen med henne som leder. Påvirkningskraften vår er gjennom de siste årene kraftig forbedret via bedre kanaler inn i byråkratiet, og ikke minst til politikerne, samtidig som vi har vært bedre til å bli synlige i media og få løftet fram saker som er viktige både for oss og våre pasienter. Forøvrig så ble det valgt inn to representanter fra Agderfylkene i sentrale verv. Sverre Aukland fra Aust-Agder har den viktige rollen som nestleder i NTFs fagnemd og undertegnede har en litt mer beskjeden rolle som varamedlem i etisk råd. Agder har vært lite synlige sentralt i

Svekkelse av Helfostønad for de redde pasientene Akkurat nå er det en høyaktuell sak som etter min mening krever bruk av de midlene vi har for å påvirke beslutningstakerne. Innslagspunkt 14 er under press. I forslag til statsbudsjett ønsker man å fjerne muligheten vi har til å behandle pasienter med tannbehandlingsangst med stønad fra Helfo. Det påstås at pasientenes tilbud likevel ikke vil bli svekket fordi midler skal sprøytes inn i TOOsystemet og pasientene skal ivaretas der. Men så enkelt er det nok dessverre ikke. I Vest-Agder har vi nå 6 måneders ventetid for å komme inn til angstbehandling i TOO-team, og i svært mange fylker er ventetiden helt oppe i 2 år. Og la oss si at pasientene omsider kommer inn til angstbehandling; hvem har kapasitet til å gjennomføre tannbehandlingen etterpå? I den offentlige tann2

helsetjenesten i Vest-Agder er det forsinkelser i innkallinger allerede; hvor skal denne nye, og ofte krevende gruppen med pasienter, passe inn i dette bildet? Kanskje kunne man bygge opp kapasiteten innenfor det offentlige? Men med tanke på at endringen skal tre i kraft fra nyttår så vil vi i alle fall få en overgangsperiode med et svært mye dårligere tilbud til disse pasientene enn det de har i dag. Jeg tenker at dette er å ta fra dem som trenger det mest. Men ingenting er heldigvis endelig avgjort, og NTF sentralt jobber mot politikerne og vi forsøker å få dette ut i media. Aftenposten har allerede skrevet en sak, og det er gode muligheter for at det kommer en til som går mer i dybden. Lokalt kan det veldig godt hende det kommer en sak i Fevennen.

konsekvenser for hva man bruker ressurser på, og vi må nok venne oss til tanken på lengre innkallingsintervaller enn det som har vært malen -både i offentlig og privat praksis. Avgjørelser om innkallingsintervallenes lengde må tas på bakgrunn av tilgjengelig fagkunnskap. Da er det betryggende å vite at det er på vei en Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge 020 år. Den bygger på oppdatert kunnskap og hva den sier om blant annet innkallingsintervaller blir spennende å se! Forøvrig så var det også betryggende å få høre fra Lüdemann at innkallingsintervaller for alle andre grupper (psykisk utviklingshemmede, syke eldre etc) skal avgjøres på helt individuelt grunnlag. Dette gjelder også voksne betalende pasienter. Det ble også bekreftet på møtet at det kun skal være tannleger/tannpleiere som har ansvar for å bestemme/endre recall på pasienter da dette er faglig funderte avgjørelser som er utenfor tannhelsesekretærenes kompetanseområde.

Nye innkallingsrutiner i den offentlige tannhelsetjenesten i Vest-Agder I den offentlige tannhelsetjenesten er innkallingsintervallene nå øket til 24 mnd. Målet er at kun 5-10% skal stå på kortere recall; da dette er antatt andel risikopasienter som vil trenge hyppigere oppfølging. På samarbeidsmøte 28.11.17 mellom VATF og ledelsen i den offentlige tannhelsetjenesten, tannhelsesjef Terje Andersen og seniorrådgiver Per Lüdemann, uttrykte vi bekymring i forhold til dette. Barn i Norge i dag har lite karies og det er gledelig, men mye kan skje i et barns liv på 2 år. Når man legger til forsinkelser i recall så ser man at det per i dag går opp mot 2,5 år mellom hvert tannlegebesøk. Vet man egentlig hva resultatene av dette blir? Det er likevel ikke tvil i at endret sykdomsbilde innenfor tannhelse må ha

Fylkessammenslåing Tannhelsesjefen informerer om prosessen fram mot sammenslåing av etatene i Aust- og Vest-Agder i sitt innlegg i dette VATF-nytt. Det skal settes ned en arbeidsgruppe og jeg er av den oppfatning at en tillitsvalgt tannlege i hvert fylke bør være med i en slik gruppe. Vi har formidlet dette ønsket til tannhelsesjefen. Dette burde kanskje være en selvfølge, men praksis har vært veldig forskjellig på dette i andre fylker som er i sammenslåingsprosess. Forøvrig så har vi hatt god kommunikasjon med styret i Aust-Agder Tannlegeforening. Vi har snakket om muligheten for sammenslåing av lokal3

foreningene og er vel enige om at valget om sammenslåing eller ei er et valg medlemmene våre bør få ta for eksempel på generalforsamling og ikke en styresak alene. I året som kommer er vi enige om å forsøke å få til et enda tettere samarbeid om kurs og arrangere et fellesmøte for fagnemdene. Vi har også planlagt et felles møte med fylkeslegen og vil forsøke å få til et felles styremøte i løpet

av 2018. Jeg tenker at det ikke er noen selvfølge at vi slår oss sammen, men jeg tror at vi kan ha god nytte av et tettere samarbeid. Helt til slutt vil jeg takke for fornyet tillit som leder. Jeg koser meg med oppgaven og gleder meg til enda ett år i rollen! Mariann Saanum Hauge

Den offentlige tannhelsetjenesten Tannhelsesjefen

Hilsen fra fylkestannhelsetjenesten I forrige nummer av VATF nytt skrev vi litt om fylkessammenslåingen og at vi skulle komme tilbake med mer informasjon senere. Kort om bakgrunnen: Den 8. juni 2017 vedtok Stortinget at de to fylkeskommunene skal slås sammen. Dette ble fulgt opp av fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder 21. juni 2017.

modellen. I tillegg ble 11 representanter fra Aust-Agder og 11 representanter fra Vest-Agder oppnevnt til fellesnemnda, som skal samordne og forberede sammenslåingen frem til det nye fylkestinget konstitueres høsten 2019. Det er utpekt en felles prosjektleder som har fullmakt til å sørge for administrativ gjennomføring av sammenslåingsprosjektet slik at de to organisasjonene kan slås sammen til nye Agder fylkeskommune fra 01.01.2020 Det settes i skrivende stund ned ulike arbeidsgrupper som skal konsentrere sitt arbeid om oppgaveløsningen i den nye fylkeskommunen. Arbeidsgruppe tannhelse skal bl.a. avklare spørsmål knyttet til: normer for tjenesteleveranse, spesialisttjenester, eierskap til og bruk av

På møtet ble det vedtatt at den nye regionen får navnet Agder fylkeskommune, at det nye fylkestinget skal ha 49 medlemmer og at den nye fylkeskommunen skal styres etter formannskaps4

Tannhelsetjenestens Kompetansesenter Sør (TkS), helsefremmende og forebyggende arbeid, elektronisk pasientjournal mm. Arbeidsgruppen blir satt sammen av 3 personer fra begge fylkeskommunene. Som vi også skrev i forrige avis foregår det nå en konkret endring i bruk av våre planer fra å sette av for mye ressurser på barn og unge med friske tenner og gode hygienerutiner over til å bruke mer av ressursene på A: systematiske forebyggingstiltak og B: oppfølging av pasienter med store behandlingsbehov (f.eks. ruspasienter). De som vil lese mer om dette kan besøke våre hjemmeside og lese mer i vedtatt Handlingsprogram 2017-2020. www.vaf.no/tannhelse. Når det gjelder øvrige informasjons saker kan vi nevne at Mandal tannklinikk er den siste av våre større klinikker som gjennomgår en total opprustning og utvidelse. Dette er et samarbeid med Mandal kommune som eier bygget. Den nye klinikken vil stå klar til å ta imot pasienter fra ca. 10 januar. I ombyggingsperioden har de ansatte arbeidet på nærliggende offentlige klinikker samt at vi har for en periode leid et behandlingsrom hos Tann Sør AS. Dette samarbeidet har fungert veldig bra. Fylkeskommunens tannhelsetjeneste var først ute i landet på å tilby tannlegetjenester for undersøkelser av barn ved Statens Barnehus i Kristiansand. (Barnehuset er et tverrfaglig kompetanse hus for barn, ungdom og utviklingshemmede voksne hvor det er mistanke om eller som har vært utsatt for vold, overgrep eller vært vitne til vold i familien). Der har i flere år tannlege Dror Yaacov til nå bidratt. I 2017 ble våre ressurser betydelig økt på grunn av større behov. Også her er vi ledende i landet på å tilby

disse tjenestene i så stort omfang. Vi har nå to tannleger i delstilling og fra neste år kommer det ytterligere en tredje tannlege fra Aust-Agder fylkeskommune. Våre tjenester er foreløpig ikke finansiert av offentlige myndigheter dessverre. Agder Fengsel i Mandal med 100 plasser skal stå klart i 2020. Vi har i lengre tid arbeidet sammen med Kriminalomsorgen for å få etablert et eget behandlingsrom i fengselet for å slippe at de innsatte må transporteres til klinikken i Mandal. Dette ser ut til å ha lykkes og det vil bli behov for våre tjenester flere dager i uken. Med denne løsningen vil vi også kunne samarbeide tett med de kommunale helsetestene i fengselet.

Med disse nyhetsutklippene ønsker jeg alle en god jul og godt nytt år. Med hilsenTerje Andersen Tannhelsesjef

Kvalitet hele veien... ... det merkes!

Dental Sør - hovedkontor

Vi er mange, vi er ivrige og vi er totalleverandør av teknisk utstyr, service og praksisplanlegging.

Vårt hovedkontor ligger i Mandal; her finner du en flott utstilling hvor vi gjerne tar imot besøk. Alle våre hovedprodukt er utstilt her med god anledning til å teste utstyret.

Ett servicesenter - ett telefonnummer! Ring:

38 27 88 88 og de vil straks aktivere oppdraget ditt eller svare på spørsmål!

Vi byr gjerne på mat og drikke om dere booker en avtale hos oss.

Besøk vår nettbutikk:

www.dentalnet.no Aldri har det vært enklere å handle tannlegeutstyr og tilbehør på nett! Vårt ønske er at enhver kontakt med Dental Sør skal oppleves som en reise på 1. klasse! 6

ISO-serifisert: ISO 9001/2015

Dental Sør AS - Saltverket 6 - 4515 Mandal - Tlf. 38 27 88 88 - post@dentalnet.no - www.dentalnet.no

Kursreferat

Skalldyrkurs i Mandal 10. og 11. august 2017 Ny viten om behandling av dentale traumer Jens Ove Andreasen, Overtannlege/Odont.dr.hc 1. Hvor optimalt er vores akutte behandlinger: reposition, af luxerede tænder, fixation og antibiotika af akutte skader? 2. Hvornår kan behandlingskomplikationer diagnosticeres? 3. Kan vi optimere behandling af traumeinducerede rodresorptioner? 4. Brug af www.dentaltraumaguide.org 5. Kan vi i fremtiden gro ny tænder via stamceller? Det finnes et stort antall mulige diagnoser med hver sine anbefalte behandlingsløp. Det er ofte komplekse problemstillinger Halvparten av jordens befolkning har fått et traume i primært eller sekundært tannsett. Finnes det hjelp å få? 2/3 av behandlinger som gjøres på skadestuer i dag er unyttig eller til og med skadelige.

vil det kreve nye traumer for å oppnå det. Kompresjon skal man passe seg for, det stopper blodforsyningen og gir celledød. Det er gode tilhelingsforhold i munnen pga unik karforsyning og 8 forskjellige stamceller.

www.dentaltraumaguide.org Over 100 animasjoner av anbefalt behandling, en for hver mulig skade. Vi er ofte så opptatt av at alt skal tilbake til det som var før; mange ganger

Vær obs på: 1. Unngå komprimering 2. Hold bakterier borte fra vevet 7

Rothinnen er det hurtigst regenerende organ vi har (bortsett fra livmor).

Burde vi behandle endodontisk i utgangspunktet? Nei, det er svært vanskelig å komme opp i den tynne kanalen og det bør utføres av en dyktig endodontist (gir 90% gode resultater). Hvis tannen skal prepareres for bro er det økt risiko for bakterieinntrengning og man bør da bør derfor rotfylles «profylaktisk». Fargeendringen kan bli et problem. Så lenge det er en intakt rothinne rundt apeks og steril pulpanekrose: avvent. Rothinnetilheling; ca 4 uker.

Hva er det vanligste vi ser: • Kronefrakturer; kan de repareres? Hvor lenge holder arbeidet vårt? Gjennomsnittlig levetid 4 år. Etter 10 år har alle implantater ett eller annet problem. Kanskje ikke alltid et godt alternativ? • Melketenner: o Alveolarfrakturer i u.kj. o Intrusjoner o Utslått tann

Fiksering: Fiksering forsinker tilhelingen. Hvis tannen er i moderat funksjon så er revaskulariseringen på topp, det sinkes med et par uker. I tillegg er detstørre fare for ankylosering. Fiksering bør utføres med fleksibelt materiale. Fiksering av rotfrakturer. Nye studier viser at lengre fiksering gir bedre hardvevstilheling. 4-5-6 uker. Etter 10 dager dannes en liten dentinbro som kanskje går i stykker om man tar av fikseringen for tidlig. Dersom det ikke blir hardvevstilheling blir tennene ofte løse og plagsomme for pasienten. Anbefales evt fiksering palatinalt.

Fare for skade på permanente tenner: Generelt stor fare for skade på perm tenner ved skade på melketenner opp til 3 års alder, likevel bare en mindre andel (1 av 10) av traumene som gir skade på permanente. Pulpa er best vaskularisert av organene i kroppen: En tann som er replassert vil revaskulariseringen skje med 0,5 mm om dagen. Deretter følger obliterering av pulpa. Stamcellene er svært robuste og overlever et par uker til de igjen får blodforsyning. Revaskulisering først etter 2-3 mnd, først da man kan forvente pulparespons.

Ingen fiksering i det primære tannsett.

For å kunne forutse nekrosefare: luksasjonsdiagnose + rotutvikling. For tenner med lukket rot vil alle intruderte og tenner som har falt helt ut nekrotisere. Resorpsjonsprosess 1/10 mm per dag. Tar ca 3 uker til tannen er ødelagt.

Ekstrusjon: dersom tannen ikke umiddelbart lar seg replassere; ikke gjør det. Sjelden behov for bedøvelse Lateral luksasjon • Tannen sitter fastklemt i benet; fastere enn normalt • Perkusjon; høres ut som et implantat (hold imot med fingeren på andre siden av tanna

Steril nekrose: Går ofte bra, men vi har bakterier i blodet et par timer om dagen, hvis bakterier trenger inn så finner de en fin boltreplass. 8

• Negativ sensibilitet • Rtg okklusal eksponering gir tydelig svar; ikke alltid mulig å se på ordinært periapikalt bilde. • Trenger ofte beøvelse. Må også reposisjonere bein • Reponering etter 3-4 dager bør ikke utføres. Beinet kan begynne å gro og gjøre det vanskelig. • Resorpsjon rundt rotspissen påvirker ikke prognose. • Samtidig kronefraktur øker risiko for nekrose betydelig pga inngangsport for bakterier via dentinkanaler.

Eksartikulert tann: Cellene dør etter 20 min på en ferdigutviklet tann; tykkere rothinne hos tenner med ufullstendig rotutvikling fører til at de ikke tørker fullt så fort. «Hvor lenge har tannen vært uttørket?» Etter 20-30 min i vanlig vann dør cellene. Fysiologisk saltvann. Rens med en gasstampong. 10 sek skylling gir mindre resorpsjon. De beste resultatene kommer når foreldrene gjør det selv. Evt kan barna gjøre det selv. Hvor lenge kan cellene holdes i live i et kunstig medium? De får alt mat de liker: 3-4-5 uker. Finnes tooth-savers med alt dette innholdet. Spytt er optimalt å oppbevare i inntil 2 timer. Antibiotika er ikke evidensbasert. Tetanusprofylakse. Prognose: Tidlig resorpsjon kan komme etter 2-3 uker. Ankylose kommer gradvis; kan høre ved perkusjon. Transient ankylose kan forekomme. Pulpanekrose inntreffer raskt på alle rotlukkede tenner.

Intrusjon av tann • knust bein rundt tann • kutter blodforsyning til pulpa • kutter blodforsyning til rothinne Helt fast, metallisk perkusjonslyd, 3 muligheter: 1. la den komme fram av seg selv, 2. kirurgisk ved tang, 3. ortodontisk reposisjonering Unge pasienter har større mulighet for at den vil komme av seg selv. Kan pasienten komme ofte til behandling? (Kirurgi/ortodonti) Statistikken viser at dersom tennene får komme av seg selv, er risikoen for komplikajsoner lavest; især etter 5 år. Kirurgisk og ortodontisk skiller lag omtrent etter 8 år; ortodontisk noe bedre enn kirurgisk. Om den kommer av seg selv så tar det 2-3 mnd. Rotfyll dersom pulpautvikling er ferdig. Hvis den kun er intrudert 2-3 mm; så kan man forvente spontan erupsjon; gir lite komplikasjoner. Stor fare for rotresorpsjon, må komme til hyppig kontroll.

Rotfraktur; ta alltid 2 røntgenbilder.

Framtida Det arbeides hardt i Kina med å få stamceller – pulpa/periodontalt vev. Man har ikke bruk for pulpastamceller, vi klarer oss uten. Man kan så ta stamcellene et skritt tilbake slik at de ikke resorberer.

Kursreferat

Skalldyrkurs 2017 Svarte! Hva gjør jeg nå? Om komplikasjoner og problemer i praksis, samt antibiotikabehandling i odontologisk praksis. Kursgiver: Heming OlsenBergem. Spesialist i oral kirurgi og oral medisin Mye kan gå galt, det hvordan du håndterer det er poenget. Innrøm feil, hjelp pasienten med å håndtere feilen, men hvordan unngå disse problemene? Optimaliser behandlingen: God hygiene: sekretærer. Fjerne rester/forstørrelsesglass? – mindre antibiotika God journal: også viktig for å ivareta pasientens rettigheter (NPE). God kunnskap: være seg bevisst sine begrensninger. Gode rutiner. Gode team: «vi er ikke meg, vi er oss som behandler denne pasienten» Godt utstyr: dette vil si en hebel og 3 tenger i Hemings verden. Det er viktigere med utstyr vi kjenner godt enn å ha mye å velge i. Bruker mer og mer periotomer, og mindre og mindre tenger God assistanse: hakeholder, aktivt deltakende; passe på svelg, tunge, leppe etc. Passe på tannlegen God kommunikasjon: det at jeg sa det er ikke nok, vi må forsikre oss at mottakeren har oppfattet budskapet. Selv enkle beskjeder blir ikke nødvendigvis mottatt.

Det er ikke nok å bare levere ut et ark, still gjerne kontrollspørsmål. Ikke minst er det viktig å sjekke at pasienten forstår rekkevidden av mulige komplikasjoner. Vet de f.eks. hva en nerveskade er? Akuttsituasjoner: Stopp opp og vurder. Koronektomi: Aldri feil om man er usikker. All emalje skal bort. Dersom det

er en planlagt behandling har den nesten like god prognose som om man fjerner hele tanna. Røttene skal da ikke røres. Snu rot: Fikser med tråd i 2 uker. Kan få resorpsjon; men har da beholdt buccalt ben mht implantat; implantatet settes da inn før hele tannen er resorbert bort. Freser bort pallatinale del av tannen. 3 mnd observasjonstid før preparering. Ikke mulig med midlertidig. Overtallige tenner: Vil den ligge i veien for kjeveortopedisk behandling eller ikke? Ellers veldig sjelden med komplikasjoner. Fjernelse av overtallige tenner er traumatisk for barna og bør bare gjennomføres om det er absolutt nødvendig. Dersom man ikke lenger ser hva man gjør, hva gjør vi da? • revurder; avbryte? • Borr som ikke tar emalje (benfres). Komplikasjoner: • Blødning • Skade på nabotenner • Skade på tannlegens rygg! o variere dårlige stillinger?? • Abscess; diffus, umulig å drenere; gi 1g x4 Apocillin/dag i 3-5 dager • Ellers antibiotika ved feber, allmennsymptomer + hovne lymfeknuter Biopsier: Er jeg kompetent til å ta det videre hvis jeg får det svaret jeg forventer å få? Ta alltid foto! Foto + histologisk snitt sier veldig mye for videre håndtering. Send alt inn alltid. Alltid HPV-typing på barn. Pasientene har massevis av sykdommer. Det blir vanskeligere å gi klare retningslinjer og deg endrer seg hele tiden. • Hjerte/kar: Endotelialisering, ASA

• Hofte/kne-proteser; skal det brukes antibiotika ved tannbehandling? Det finnes ingen studier som viser at ”våre bakterier”/”vår behandling” gir dårligere prognoser for ortopedi. Gir ei heller økt risiko for trombedannelse i forbindelse med ortopedi. • Kreft: Immunpåvirkning, karpåvirkning, benpåvirkning - Mer radikal forbehandling! • Benpåvirkende medisiner; ikke så radikalt. www.onj.no ”osteonecrosis of the jaw”. Bente Herlofsen opprettholder denne, er alltid up to date på anbefalinger. • Diabetes: Risiko, infeksjoner, mikrotrombedannelser, vevstilheling både ben og bløtvev. Diabetes sammen med noe annet: vurder antibiotikadekke (f.eks. sammen med perorale bisfosfonater, især hvis den er uregulert) • Revmatisme og bindevevssykdommer begynner også å bruke bisfosfonater. Medisiner vi må ta hensyn til: • Prednisolon 7,5 mg eller høyere; nok til at man blir syk når man går til tannlegen.. • Depurasjon på pasienter med en kombinasjon av kortison og dmard; bør øke kortisondose for å kunne oppnå gode resultater. Enten administrerer pasienten det, ellers i samråd med lege. • DMARD; mptera, humira, masse.. • Obs Marevan og Ibux etter operasjon; • Pradaxa er den medisinen man er mest redd for. • Tranexamsyre: hindrer blødning • Uventet stor blødning: Kreft kan være en mulighet www.interaksjoner.no

Erytromycin, metronidazol, amoxicillin, klindamycin øker effekten av blodfortynnende Hva gir vi dersom de er allergiske?? Ingenting… Ser om det blir nødvendig. Evt tetracycliner? Mange sier de er allergiske uten at de egentlig er det Vurder inngrepet: sårflatestørrelse, (incisjon av abscess; knøttliten sårflate), verre med en molar enn en premolar, tang verre enn splitte og ta en og en rot/evt. periotomer. Tangbruk gir alltid brudd i benet. Trekk så lite som mulig med tang på de som står på blodfortynnende. En alkoholiker på blodfortynnende vil være mye mer utsatt (warfarin f.eks. elimineres 100% i leveren). Obs også smertestillende på alkoholikere, samt lokalanestesi. Carbocain er best for dem med dårlig lever, men ingen karkontraksjon. Marcain bedre; karkontraherende i seg selv. Obs også lever- eller nyretransplanterte. Marevan: • INR under 2,5 dersom det tas i kombinasjon med platehemmer • INR under 3,0 ved Marevan alene NB! Se også på kortet hvor mye INR varierer. Forsiktig der INR fluktuerer voldsomt, må stabiliseres først i minimum 2-3 uker. Platehemmere: seponeres 5 dager før Trombinhemmer; FARE; 2 dager ved større inngrep; start dagen etter; mindre inngrep 1 dag og kan starte samme kveld. (Pradaxa trenger litt lenger tid). Peroperativt: 1. Komprimer 13

2. Hemostatikum surgicel virkersponostan er bare tull, ingen effekt (må evt være oksidert, spongostan kommer sånn etterhvert). 3. Primærlukking, eventuelt tampong med Cyklokapron. Blødning fra alveole postoperativt: 1. Anestesi uten adrenalin; carbocain 2. Fjern suturer 3. Gjør rent 4. Finn årsak 5. I bløtvevet: lukk/underbinde, brenne 6. I alveolen: som ved alveole peroperativ 7. Sy fast kompress med cyclokapron pluss ekstra tupfer med cyclokapron 8. Fra periodontiet: vurder vertikale madrass-suturer i papillene 9. Fra bløtvev: brenn/sy Gelitaspon i minste størrelse, Thrombix, surgicel Hemcon (men ikke i salg akkurat nå) – virker både aktivt på veggen og adhererer til slimhinne – chitosan Gelatamp – oksidert cellulose, kolloidsølv: svakt antibakterielt i tillegg til blodstillende (må evt pakkes en og en) Det klumper det seg i munnen – tegn på at det blør mye. Benmodulerende; ble kanskje hauset opp litt; normalt ikke til kirurger. Kun ved store defekter; men da er det ofte sykehusbehandling. Ved osteonekrose dersom man velger å behandle: ikke skraping lenger, tar ut en stor blokk.

Når bruker vi antibiotika etter kirurgi? Immunsupprimerte; tell hvite blodceller; ta dem i en god fase - Kreft, immundrepende medisiner, organtransplanterte - Infeksjonsutsatte - Nedsatt vevsvitalitet –kroniske infeksjoner, bisfosfonater (intravenøse), bestrålte - Diabetes - Hjerte/kar

ling; inkludert veke med aureomycinsalve. Antibiotika ved operasjon i et område med osteonekrose.

Antibiotika Kommet nytt preparat til Norge akkurat nå. Antibiotikaresistens, kommer uansett, vi kan utsette det

Vær nøye med bakterieprøver (skal alltid være tilstede før f.eks. Flagyl)

MRSA – meticillinresistente gule stafylokokker Farligere: VRE - vankomycinresistente enterokokker Pasienter som har vært i utlandet og mottatt tannbehandling innen siste 6 mnd bør MRSA-testes før de kommer inn til behandling. Det er en fordel for pasienten å finne ut av dette. Neseprøve. (Folkehelseinstituttet anbefaler ikke dette, men det er sannsynligvis en revisjon av anbefalingene for tannleger på trappene.) Når gir vi antibiotika: Alvorlig helsetrussel/abscesser som ikke lar seg drenere; men bruk Apocillin alene inntil bakterieprøven er tilbake: 1g Apocillin 4 g/dag i 5 dager. Gi aldri antibiotika uten å ha sett pasienten!!!! Antibiotikaprofylakse 2g Apocillin 1 time før, evt Amoxicillin, evt Klindamycin. All antibiotikabruk gir resistensutvik-

Vi må ikke gi antibiotika ved: - pericoronitt (fjern motstående tann/cusper/skyll under lappen) (bortsett fra tufs/feber/lymfeknuteaffeksjon; ikke nok med de to første; ofte vil de to første skyldes en ordinær luftveisinfeksjon som igjen trigger pericoronitt)

Akuttsituasjoner 30:2 («Staying alive») Hvis du ikke skjønner helt hva det er: se på det som sjokk Ofte hyperventilasjon Pasienten besvimer Har meget rask puls som er svært svak Puster hvesende Blir raskt dårligere Behandler skal aldri forlate en pasient som besvimer! Det er behandlers ansvar å være ved pasientens side. Sekretæren løper. Besvimt. Puster unormalt. Rett på hjertekompresjoner, glem puls. Adrenalin ved sjokk Barn; først 5 innblåsninger Anestesi: «Støt» ved anestesi mot n. alv inf, n. lingualis Økt risiko ved at man bedøver mye på vei inn. Nerven får mindre bevegelsesrom. Når støtet kommer: fortsett som planlagt. Informer pasient og journalfør!

Følg opp pasienten. Prikk test, to-punkt test; oppfølgingen gjør dem bedre. Ro dem. Myklasere (10 behandlinger) kan brukes; se an i 6 mnd først –men kommer ann på pasient; evt også mikrokirugi (helst akutt). Som oftest går det helt bra. Alle anestesimidlene vi har er toksiske for nerven. Septocaine er mer risikabelt enn Xylocain i norsk, doser mer forsiktig. Helt ok å sette Septocaine som blokk. Positiv blåseprøve: Er den liten så kan man legge ned en surgicel og sette en sutur over Er den veldig stor så er det lurt å legge en lapp med en gang. Venter man blir det ofte en kronisk sinusitt og en langvarig affære (hvis det skulle skje; spyl med stor sprøyte, butt spiss, spyl inn, pas lar det renne ut gjennom nesa. Kan lukke når

den grønne guffa er borte/klar skyllevæske i 2 dager). Trapeslapp. Ikke antibiotika med mindre nesa er tett, evt. bruke slimhinneavsvellende nesespray første ti dager og så saltvannsspray. Kontroll etter 1 uke; venter 2 uker med å fjerne suturer Nekrotisk rot i sinus: antibiotika om den ikke kan fjernes med en gang. Alveolitt: ikke skrap på ben da dette øker faren for ostitt. Eugenol (kjerringråd mot smerter). Vasker/skyller med fysiologisk saltvann, ingen skraping, ta bort løse biter/vask forsiktig, aureomycinveke. Langvarige alveolitter og seninfeksjoner: må revidere alveolen. Ikke riktig å gi antibiotika. Fjern sekvestere, granulasjonsvev etc., skyll veldig godt. Sutur og veke. Ktr etter en uke.

kikkut.no Foto: Studio Isidor Bestikk: David-Andersen AS

ingenting er uerstattelig

Dentalforum Kristiansand er det største fagmiljøet i Agder innen tannteknikk. Vi leverer egenprodusert og importert tannteknikk av beste kvalitet til avtalt tid og avtalt pris. Prøv oss på dine mest krevende utfordringer. Vi viser deg gjerne at ingenting er uerstattelig! Dentalforum Kristiansand holder åpent i julen. Vi ønsker alle våre kunder og kontakter en riktig god jul og et fantastisk godt nytt år!

KRISTIANSAND Telefon: +47 40 00 10 56 E-post: post@dentalforumkrs.no

October – 2017

NEWSLETTER NIOM scientists develop new etching technique for zirconia ceramics – improves adhesion of resin cements Ketil Kvam Senior Engineer, Metallurgist M.Sc.

Melt etching improves adhesion between resin cement and zirconia

NIOM scientists have developed a surface etching technique that improves adhesion between resin cement and zirconia. Bond strength is increased by a factor of five over sandblasting according to a recent study in Acta Biomaterialia Odontologica Scandinavica. This new method called Melt Etching is based on melting of fluoride compounds, and can be readily adapted by dental technicians. Chemically, zirconia is extremely stable and sandblasting crushes the surface. Both factors make it difficult to obtain long-lasting adhesion. Melt etching creates a rough surface with undercuts, which improves adhesion compared to surfaces treated by sandblasting (Figure 1).

Figure 1. Scanning electron microscopy (SEM) images showing zirconia surfaces after different treatments; (a) sandblasted and (b) etched with potassium hydrogen difluoride.

Shear bond testing Adhesive strength was measured by a shear bond test. The test measures the force needed to remove zirconia stubs cemented with resin to zirconia discs. The tests were performed on specimens that had been sandblasted or melt etched, with and without silanization of the zirconia surfaces. All etched specimens had higher shear bond strength than the sandblasted ones and significantly higher than the unsilanized, sandblasted specimens.

The zirconia phase structure is not compromised by melt etching

NIOM Nordic Institute of Dental Materials Sognsveien 70A, NO-0855 Oslo, Norway. phone: (+47) 67 51 22 00 e-mail: niom@niom.no www.niom.no

Melt etching method After sintering, zirconia’s phase structure consists of tetragonal crystals. The impulsive energy of sandblasting gradually changes the surface structure to unfavorable cubic or monoclinic phases. Melt etching limits structural changes because it is quick and the temperature remains low. This was confirmed by X-ray diffraction analyses. The changes in surface phase structure during melt etching are due to the removal of zirconium ions, as confirmed by Fourier Transform Infrared Spectroscopy (FT-IR) showing release of potassium hexafluorozirconate, K2[ZrF6]. Clinical implications • Zirconia has become a widely used as dental crown and bridge material thanks to its high strength and biocompatibility. Inferior bonding after cementation to implant abutments and prepared natural teeth has been a concern. • The melt etch method is an easy method to improve adhesion.

The newsletter is based on the article: Ruyter IR, Vajeeston N, Knarvang T, Kvam K: A novel etching technique for surface treatment of zirconia ceramics to improve adhesion of resin-based luting cements. Acta Biomaterialia Odontologica Scandinavica. 2017; 3(1): 36-46. http://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/23337931.2017.1309658 (full-text available)

TOTALLEVERANDØR AV UTSTYR, SERVICE OG FORBRUKSVARER

Få de beste priser og markedets beste service ved å samle alle dine innkjøp hos oss.

RABATTAVTALE: Vi gir deg de beste prisene på forbruksvarer hvis du velger oss som totalleverandør.

SALGSKONTORET: Møt våre blide jenter på ordretelefonen. De er alltid rede til å hjelpe deg med det du måtte ha på hjertet.

NETTHANDEL: Vi tør påstå at vi har bransjens beste netthandel. Enkel og oversiktlig. Ta en titt på www.jacobsen-dental.no, registrer deg som nettkunde i dag. Din salgsrepresentant eller ordrekontoret hjelper deg å komme i gang.

UTSTYR OG INNREDNING: Vi leverer alt du trenger til din klinikk, og deltar gjerne i prosjekteringsprosessen ved etablering eller renovering. Jo tidligere vi kommer med i prosessen, jo mer knirkefri blir den.

Tlf 22 79 20 20 / www.jacobsen-dental.no Ikke gå glipp av en eneste kampanje: Følg Jacobsen Dental AS på Facebook!

The Two Rules of Subgingival Margin Placement By Frank Spear on November 2, 2017

and where to place the gingival margins is essential if you want a predictable and esthetic final result. I personally have two rules when it comes to subgingival margin placement: When patients have less than 1.5 mm of sulcus depth, you have a very small risk of recession. We know that the tissue wonâ&#x20AC;&#x2122;t recede into the biologic attachment, so placing the margin more than .5 to .7 mm is unnecessary to hide the margin in shallow sulcus patients. In fact, even if you cut off all the tissue to bone, you will get regrowth of the tissue to recreate the attachment and at least a 1 mm sulcus. That means in these patients the risk in

Subgingival margin placement is necessary for several reasons: to hide the margin on a discolored tooth, to hide the margin when a more opaque restoration is placed, to chase old restorations or decay, and sometimes to increase the amount of tooth structure for the restoration. When treatment planning for subgingival margin placement, it is very important to be aware of your patient's sulcus depth. Knowing how to prep your patient's teeth

Rule 1: If probing depth is 1.5 mm or less, extend .5 to .7 mm below tissue.

Rule 2: If the probing depth is greater than 1.5 mm, go half the depth of the sulcus below tissue, or perform a gingivectomy if possible, to reduce the sulcus depth and reduce the risk of recession. 19

prepping subgingival margins is going too deep and violating the attachment, which can result in inflammation. My rule in these cases is to always extend .5 to .7mm below tissue, but not any deeper, to avoid prepping too far into the attachment. For cases that have a deeper sulcus, the risk of recession can be high. The reason there is a greater risk of recession is due to the unattached tissue. When there is 3 to 4 mm of sulcus depth, it means there is 3 to 4 mm of unattached tissue above the biologic attachment. It may be a stable tissue level if the tissue is very thick, but if the tissue is thin, it can easily recede and lose sulcus depth down to 1 or 2 mm, exposing your new margin. Personally, if I see a patient that has at

least 3 mm of sulcus depth, I evaluate the gingival levels and tooth proportion to see if I can perform a gingivectomy, reducing the sulcus depth to 1 or 1.5 mm. This reduces the risk of recession and I can follow Rule 1 above. If the gingivectomy would result in unacceptable gingival levels, I usually plan on putting my margin below tissue half the depth of the sulcus (for a 3 mm sulcus, 1.5 mm below tissue). By doing this, if recession occurs, it will most likely stop before it exposes where the margins are placed. Of course this risk of recession means the final gingival levels may not be ideal, but it will be more esthetic than an exposed margin on a new restoration. http://www.speareducation.com/spearreview/2013/06/the-two-rules-ofsubgingival-margin-placement

TRYKKSAKER DIGITALTRYKK OG FARGEKOPIERING ●

Tekstredaksjon ● Layout ● Produksjon ● Trykksaker ● Brosjyrer ● Timekort ● Scanning ● Bildebehandling Telefon 38 02 19 12 - 90 17 66 81 Henrik Wergelands gt. 50B Pb. 384, 4664 Kristiansand post@gpartner.no

NYHET: SERVER I SKYEN! Mange tannlegekontorer ønsker en trygg IT-løsning uten ansvaret for drift og backup av egen server. Systempartner tilbyr nå dette til alle tannlegekontorer på Agder. * Godkjent løsning via Norsk Helsenett * Støtte for Opus og alle røntgensystemer * Fast månedlig kostnad, ingen investering i ny maskinvare * Fiberlinje med svært raskt internett * Mulighet for telefoniløsning * Fjernsupport

Spesialister på IT for tannhelse!

Kontakt oss for tilbud og referanser! Dronningens gt. 12 - 4610 Kr.sand - Tlf. 38 12 54 10 - Fax 38 12 54 11 Kontaktperson: Øystein Hareide Tlf. 91 10 75 43 - E-post: hareide@systempartner.no

www.systempartner.no 21

Spesialister i Endodonist: Tannlege Karl Martin Loga Farsund Tannlegesenter Barbros gate 13 4550 Farsund Tlf. 38 39 06 80 post@loga.no

Tannlege Claus Ungerechts Leirvollen 1A 4513 Mandal Tlf. 38 26 06 10

Tannlege Cesar Ariastam Nordmo Tannlegesenter Industrigata 4 PB 1024 Lundsiden 4687 Kristiansand Tlf. 38 09 54 10 post@tannlegenordmo.no

Christoph Mike Ziegler Solbygg Tannlegesenter Barstølveien 36a 4636 Kristiansand Tlf. 38 70 38 38 post@solbyggtannlegesenter.no

Tannlege Katja Franke Leirvollen 1A 4513 Mandal Tlf. 38 26 06 10

Tannlege Ulrich Bier Spes. I Oral kirurgi og oral medisin Tannlege Sør AS Skippergata 3 4611 Kristiansand tlf.: 38 02 42 02 post@tannlegesor.nhn.no

Protetikk: Tannlege Arash Sanjabi Knobel Atkinson Tannlegesenter Torsbyvegen 18, 4700 Vennesla Tlf. 38 15 54 40

Oral kirurgi: Tannlege Bård Alvsaker Nordmo Tannlegesenter Industrigata 4 PB 1024 Lundsiden 4687 Kristiansand Tlf. 38 09 54 10 E-post: post@tannlegenordmo.no

Tannlege John Nordmo Nordmo Tannlegesenter Industrigata 4 PB 1024 Lundsiden 4687 Kristiansand Tlf. 38 09 54 10 E-post: post@tannlegenordmo.no

Tannlege Karl Martin Loga Farsund Tannlegesenter Barbros gate 13 4550 Farsund Tlf. 38 39 06 80 E-post: post@loga.no

i Vest-Agder Periodonti:

Kjeveortoped Jannike Finn Jørnung

Tannlege John Øydna

Telefon: 38 37 28 00 Sundegaten 5C 4400 FLEKKEFJORD

Vestre Tannlegesenter Vestre Strandgate 42 4612 Kristiansand Tlf. 38 12 06 66 fellespost@vestretannlegesenter.no

Kjeveortopeder: Tannlege Erik Pedersen www.kjeveogtann.no Telefon: 38 02 50 41 Tollbodgata 23, 4611 Kristiansand S

Kjeveortoped Kate Mroz Tranesen www.tannregulering-krs.com Telefon: 38 02 31 90 Henrik Wergelands gate 17, 4612 Kristiansand S

Kjeveortoped Kawa Alzahawi www.spesialistklinikk.com Telefon: 38 02 55 22 Vestre Strandgate 42, 4612 Kristiansand S

Kjeveortoped Barbara Hasund Telefon: 38 04 85 00 Markens gate 42 4612 KRISTIANSAND S

Vågsbygd tannklinikk og spesialistklinikk (Vågsbygd Amfi, 4. etg.) Kjeveortoped Diana Stegmaier Telefon: 38 53 12 80 Kirsten Flagstadsvei 30-32 4621 Kristiansand

Kjeveortoped Dr. Christoph Danzmann Tannregulering Sør Tel. 91 86 10 46 Avdeling Mandal Store Elvegate 34 4514 Mandal Avdeling Lyngdal Fiboveien 2B 4580 Lyngdal

• • •

Kursoversikt 2018 1. februar

Dagmar Bunæs Tittel ikke bestemt Tema: Nikotin i relasjon til periodontal utvikling i unge og eldre tannsett, samt slimhinne forandringer. Målgruppe: Tannleger og tannpleiere.

12. april

Ingvard Wilhelmsen Hypokonderklinikken. 2 timer. Tittel ikke bestemt. Et tema og kursholder i tillegg som ikke er fastlagt. 30–45 min. Målgruppe: Hele tannhelseteamet.

9.-10. august Skalldyrkurs i Mandal. Tittel ikke bestemt. Tema den omfattende pas. 10 timer. Behandlingsplanlegging ved bruk av flere spesialisttjenester: Kons, endo, kjeveortopedi, protetikk, kirurgi. Lægereid, Bårdsen, Midtbø m flere UiB. Målgruppe: Tannleger 27.septemberUnni Mette Koepp. SSHF. 3 timer. Statens barnehus. Orientering om voldsutsatte barn og tannbehandling av disse. Tittel ikke bestemt. Kursholdere har ikke bekreftet denne kurs dato. Målgruppe: Hele tannhelseteamet. 25.oktober

Ricardo Pellegrino. Tittel ikke bestemt. Fag og humor. Målgruppe: Tannleger. 25

• Implantater • IPS e.max kroner og fasetter • Restaurering i Zr, MK, Ti og CoCr • Kombinasjonsarbeider • Proteseavdeling • Snorkeskinner • Digital fotografering og fargeanalyse Kontakt oss for priser og levering Tanntekniker Annette Velle

Tlf: +47 38 27 27 50 | Mob: +47 96 044 044 epost: annette@mantann.no Mandal Tannsenter Leir vollen 1A, Pb 338, N-4503 Mandal

Medlemsfordeler Norsk Tannlegeforening For å være på den sikre siden at alle medlemmer her i fylket vet om fordel- og rabattavtalene man får gjennom NTF, velger jeg å liste de opp her: • Danske Bank • Storebrand • Telenor - for næringsdrivende • Bertel O. Steen • BMW og MINI • Actecan Pensjonsrådgivning • Skattebetalerforeningen • Nordic Choice Hotels • NorgesEnergi • Bladpakken Liste med en fullstendig oversikt finner du på https://www.tannlegeforeningen.no/medlem/fordeler/default.aspx

God jul og godt nytt år!

AGDER TANNTEKNIKK AS

● Porselen/gull/CoCr ● Zirkonia/BruxZir ● e.max ● Implantatarbeider ● Morrison/innlegg

● Kombinasjonsarbeider ● Alt i proteser ● Bittskinner ● Sportsskinner ● Kjeveortopedi 28

Grafisk Partner - Kristiansand

Festningsgt. 34 Postboks 8, 4661 Kristiansand S Telefon 38 05 84 50 post@agdertannteknikk.no

Vigleik Frigstad.

Ole Kjell Johnsen .

To nittiårige tannleger i Kristiansand ser seg tilbake i livet Både Ole Kjell Johnsen og Vigleik Frigstad fyller 90 år i haust og begge to tok tannlegeeksamen i Malmø våren 1952. Det var stort underskot på tannlegar dei første etterkrigsåra Årsaka var dels at Universitet i Oslo, og dermed òg Tannlegehøyskolen, blei stengt av Terboven 30. november 1943, og ein stor del av studentane bei tvangssendt til Tyskland. Det medførde at det ikkje kom ut noen ferdige tannleger

korkje i 1944 eller 1945. For å bøte på dette sendte den norske stat 50 studentar for å lære seg til tannlege ved ymse høgskolar i USA. Ein av dei var Jon Tangerås( f. 1924) som etablerte seg i Kristiansand frå 1952. I 1947 blei det tatt inn 30 studentar i tillegg til dei 50 som var vanleg å ta inn i Oslo då. Då hadde dei rigga til laboratorium i eit lokale i Josefines gate i Oslo der desse fekk si førkliniske utdanning. Dei fekk så den kliniske utdanninga i den nye Tandläkarhögskolan i Malmö 1949–1951.

I 1948 kom så vår tid Hausten 1948 tok dei ansvarlege i regjeringa og ved Tannlegehøyskolen ein sjanse, og tok inn 60 studentar i tillegg til normalt 50, og det blei ei opning som Ole Kjell og eg nytta. For min del kom det brått på, for fjorten dagars tid etter at eg hadde blitt dimmitert i Vatneleiren ved Sandnes etter å ha tenestegjort i Tysklandsbrigaden, kom det telegram til jernbanestasjonen på Hynnekleiv om at eg hadde kome inn på tannlegestudiet. Då måtte eg ta ei rask avgjerd om eg ville eller ei. Eg tok toget til Oslo, og fekk ligge på golvet i sovepose hos ein medisinstudent heimanfrå i ein studentby på Blindern. Det var trebrakker etter tyskarane som var tatt i bruk, og det som eg minnest var alle vedlaga som var stabla opp i leiren for oppvarming. Eg tok straks kontakt med personalet i sekretariatet på Tannleghöyskolen som var hjelpsame og hyggelege. Eg bestemte meg nokså fort til å ta imot tilbodet, trass i dette at det var eit ekstraordinært inntak av studentar. Men så var det å finne ein plass å bu. Bustadnauda i Oslo var stor på den tida, og eg sleit med å få ein plass å bu. Mellom anna gjekk eg og ringde på mange dører i Ullevål Haveby til inga nytte. Til slutt løyste det seg med hjelp av ein kvinneleg sekretær på Tannlegehøyskolen som kjente ein familie som var villig til å ta imot meg. – Hadde du ein draum om å bli tannlege Ole Kjell ? – Nei, det var nok i utgangen litt tilfeldig at eg blei klar over dette tilbodet. Eg tok eksamen artium i 1946 og tok eksamen på Handelsgymnaset i 1947. Men eg hadde alltid likt å teikne og forme med hendene, så eg tenkte at tannlegeyrket skulle passe for meg. Eg hadde heller ikkje dei same problem som deg

med å få husrom, for gjennom ein i min familie fekk eg hybel i eit ledig rom hos Olav Meisdalshagen, som var finansminister 1947-51. Han hadde leilighet på Frogner i Oslo og det lå sentralt til med gangavstand til det meste.

Ein ekstraordinær studieplan Det var eit litt spesielt studium som var lagt opp for oss. Studentane som blei tatt ut til å studere i Geitemyrsveien arbeidde på laboratoriet, hadde førelesningar og las i tillegg. For oss derimot var det ikkje laboratorieplassar tilgjengelege, så dei ansvarlege for oss la opp til at vi bare skulle lese teori det første året. Det var professor Birger Nygård-Østby som hadde ansvaret for vår gruppe. Ikkje uventa hadde han og andre omsorg for oss og prata med oss om korleis det gjekk. Sidan vi ikkje var kjent med andre ordningar, hadde vi ikkje anna enn positive tilbakemeldingar å komme med. Vi fekk dyktige førelesarar og noen førelesningar fylgde vi sammen med den «ordinære» gruppa i Geitemyrsveien, men vi hadde og noen førelesningar ved det gamle Universitetet nede i sentrum bare for vår gruppe. Eksamen hadde vi både muntleg og skriftleg førsommaren 1949.

Hausten 1949 får vi prøvt våre manuelle ferdigheter i Josefines gate Det var i det laboratoriet i Josefines gate som var innreidd for gruppa som nå hadde reist til Malmö, som vi nå tok i bruk. Gruppa vår på 60 studentar vart delt i to etter alfabetet, med 30 i kvar. Sidan laboratoriet bare hadde plass til 30 måtte vi gå på to skift. Mange av oss undra seg nok om våre

ferdigheter var gode nok i det komande Den første oppgåva.

yrket. Den første oppgåva var å lage ei framtann oppe av ein gipsmodell. Vi fekk utlevert ei form av papp som vi skulle fylle med gips som vi blanda, og av dette gipsemnet skulle vi framstille ei framtann. For Einar Andreas var det noe som gjekk gale i denne oppgåva. Han var nok litt pessimistisk av natur, for det blei fortalt av dei som sat ved same bord som han, som hadde sin oppvekst i Gjøvikområdet, at han utbraut: (…) Nei, det nytte itte når en itte har annlæg!

Litt økonomi Vi hadde ikkje tilgang til elektrisk bormaskin på laboratoriet, det var bare plass til ein bormaskin som stod på golvet, som blei trødd som ein gammel rokk. Denne måtte vi kjøpe sjølv og det same galdt det utvalet av verktøy som vi fekk utlevert, og lærebøker. Elles var Lånekassen i full drift, og vi tannlegestudentar fekk låne det som var maksimum den gongen. Vi var rekna som sikre tilbakebetalarar. – Laga du middag sjølv eller kjøpte du middag ute Ole Kjell? – Nei, eg kjøpte middag ute, både på kantina i Geitemyrsveien og på den matsalen Studentsamskipnaden dreiv i Uranienborgv. 11. Eg meiner at eg betalte kr 1,50 for ein middag. Elles minnest eg at vi samla inn pengar oss imellom og kjøpt ein radio

som blei montert på laboratoriet så vi kunne lytte til radioprogram, kanskje fremst musikk. Det var då ein programpost som heitte musikk til arbeidet. Noen lørdagsettermiddagar før jul og noen heile dagar like føre jul, etter at vi hadde tatt juleferie, var vi fleire frå vår gruppe som fekk arbeid med å sortere brevpost på Hovudpostkonoret i Oslo. For pengane eg tente på dette kjøpte eg meg ein radio. (…) då må eg legge til at det gjorde faktisk eg og.

Kautsjuk på veg ut akryl på veg inn til plateprotesear Fram til denne tid hadde kautsjuk vore det rådande materialet til plateprotesar, så vi meiner at vi gjorde i alle fall ein heil protese i kautsjuk. Kautsjuken måtte vulkaniserest noe liknande bildekk. Akrylen var nå på veg inn, og vi lærte å lage heilsett frå avtrykk til fullt ferdig protese etter koking, pressing og pussing. For å bli van med å arbeide med pasient, og ikkje minst å arbeide med spegel, øvde vi oss på det som vi meiner blei kalla ein fantommodell på slutten av vårsemestret.

Øving på fantommodell i Josefines gt.

Hausten 1950 gjekk ferda til Stockholm Eg vil tru det blei arbeidt under stort press frå dei ansvarlege for oss med kva det skulle bli til etter avslutta førklinisk utdanning. Det blei nemnt at det hadde vore håp om å få til klinisk utdanning i Bergen, men det skulle gå fleire år før det gjekk i orden. Ei tid var Sveits i bildet og USA. I verste fall måtte vi vente til noe kunne skaffest. Det skulle bli Sverige som blei redninga. I Sverige gjekk dei på dette tidspunktet over til femårig studie og i Malmö var det ledig plass på klinikken på den nybygde Tandläkarhøgskolan. I Stockholm fekk vi plass heile gruppa, men blei delt i to grupper så vår gruppe starta med konserverande, mens den andre gruppa starta med protese.

Blei ønskt velkomen til Sverige Vi minnest ikkje i dag kven som organiserte reisa til Sverige, men ein stor flokk av oss samla seg ved togavgang på det som då heitte Østbanestasjonen i Oslo for i samla flokk ta toget til Stockholm. Noen mil før vi kom til Stockholm kom det ein kjekk ung mann med ei kvit lue, som kunne se ut som ei songarlue, inn i vognene vi sat i. Det viste seg at han langt frå var ein songar men leiar av studentforeninga på Tandläkarhøgskolan i Stockholm. Det var ei studentlue han hadde på hovudet, som var heilt ulik den vi pynta oss med, og nå ønskte han oss velkomne til Sverige og til Tandläkarhøgskolan, som den gong lå i sentrum i Holländargatan. Dei hadde tinga plass til oss på ein stor sovesal hos Frelsararméen i Gamla staden der vi kunne bu til vi fekk ordna oss. Men denne gongen ordna det seg lett for meg, sidan ein klassekamerat hadde gjennom si vertinne i Oslo fått eit

rom sentralt i Stockholm, som var så stort at eg fekk lov til å bu sammen med han. –Korleis ordna det seg for deg Ole Kjell? – Det var tre av oss som slo seg sammen og leigde ei leilighet sentralt i Stockholm der vi hadde det fint. Elles var det ein stor overgang å komme frå eit nedslite land, der mange ting framleis var rasjonert. Det blei mange turar omkring i byen for å se på alle kledene i i utstillingsvindaugene. Ein frakk med noen fine belter var det mange av oss som kjøpte. «Manchesterbyxor» (fløyelsbukser) var veldig populært så vi var mange som møtte fram med den typen bukser. I gatene gjekk noen personar rundt med eit brett med bananar som heldt på å bli for gamle. Dei ropte ut ein pris som var veldig låg. Utruleg for oss som kom frå eit land der importert frukt bare blei selt til jul og påske. Gjennom Lånekassen fekk vi overført kr 300,- sv. kr i månaden til ein svensk bank. Det høyrest lite ut i dag, men prisane var låge i høve til i dag, så med litt nøkternt bruk var det rom for å kle seg opp. Møtet med matsalen i Holländargatan var overveldande! Eit l a n g t bord stod dekka med ulike brødsorter, knekkebrød og eit stort utval av pålegg og ein varmrett! For oss, som var vane med å få ein porsjon mat tildelt ved passering av ei luke, var det bare fantastisk å kunne gå og legge på tallerken det du måtte ønske. For min del var dette halvåret i Stockholm den mest krevande delen av studiet. Vi skulle gjennom eit program med læring av alle typer fyllingsmaterialer som då var i bruk, det vil då seie amalgam og silikat og ymse typer av støypte gullinnlegg. Vi hadde elektriske

bormaskiner men uten kjøling og bare stålbor, så det var ganske krevande å bore opp store kavitetar. Vi hadde ikkje lært å brenne kroner av porselen i Josefines gate, og det lå inne i studieplanen i Sverige. Vi hadde tilgang til laboratorieplass før vi starta på klinikken og etter at den stengde kl. 17.00. Der slo vi opp modellar på avtrykk for gullinnlegg, modellerte og støypte. Ein av dei fremste tannlegane i Stockholm på porselenskroner tok på seg å lære oss å brenne porselenskroner på kveldstid, frå legging av platinafolien på modellen til ferdig brent krone. Ein periode då vi hadde dette kurset, heldt vi på frå kl. 08.00 om orgonen til kl. 21.00. Det var bare vi norske studentane på salen det eg minnest, og for å få stengt klinikken til fastsett tid minnest alle oss norske at sjefstandsköterskan ropte ut: (…) Klockan er kvart i fem!... – Nyåret 1951 var det vår tid på proteseavdelinga Ole Kjell? – Ja, då skulle vi lære både å lage kroner og bruer, heile protesar, heilsett og delprotesar. Vi gjorde alt teknisk arbeid sjølv, så vi hadde laboratorieplass heile dagen. Til preparering av kroner hadde vi diamantskiver og ulike typer dimamanter for vinkelstykke. Vi brukte eit avtrykkstoff som gjekk under namnet Kerr, som i grunnen var fabrikknamnet, men var nokså einerådande på marknaden. Til kroner og bruer kom det i stenger, og vi varma det opp og fyllte det i koparringar som vi tilpassa til den ferdigpreparerte tanna. Så kjølte vi det ned med kaldt vatn. Det same stoffet brukte vi til avtrykk for tannlause kjever, men nå kom det i plater som vi varma opp i vatn og fyllte i avtrykkskeier som var tilpassa den aktuelle kjeven. Alginat brukte vi til å ta avtrykk av kjever der

noen tenner stod igjen. Vi brukte bare tenner av porselen med forgylte stifter på baksida for retensjon i akrylen. Gull til kronene og bruene kjøpte vi på dentaldepot som hadde filial på skulen. Pasientane måtte betale noe for behandlinga, og vi fekk litt betalt, så det faktisk kunne bli litt overskot av det. Vi betalte ikkje studieavgifter i Sverige, det var den Norske stat som gjorde det. Lærebøkene måtte vi sjølv koste. Vi skreiv på norsk, og det var i orden. Elles var dei langt meir høgtidlege og høflege i Sverige den tida enn vi var vane med. Såleis blei vi studentar stort sett ikkje tiltala av våre lærarar med du men ofte i tredje person. (…) Kan kandidaten säja…

Søndagsmiddagen – Eg har forstått at du Ole Kjell fann fram til ein plass i Stockholm der du kunne kjøpe middag på søndagar når det var stengt på skulen? – Ja, vi fann ein plass som heitte Hushållsskolan Margaretha der vi fekk både god og rimeleg mat. ”Fläsk och bruna bönor” var ein populær rett. Elles var vi ein del i noen av dei studentforeningane det fanst i Stockholm sammen med dei svenske studentane. Der var det ofte dansemusikk så vi kunne få oss ein svingom.På Tandläkarhögskolan var det noen svenske studentar som av ulike årsaka hadde blitt forsinka i sitt studium, og dei var ofte sammen med oss i noen førelesningar. Eg vil tru vi var flittige studentar som gjerne ville vise at vi kunne hevde oss sammen med dei svenske. At lærarane var nøgde med oss skulle denne uttalen av ein svensk professor på proteseavdelinga tyde på. Han var nok ikkje tilfreds med innsatsen til noen av sine svenske elevar. (…) Titta på norrmännen, dom darrar efter att lära….

Den andre norske gruppa hadde kirurgi på studieplanen i vårsemestret, og dermed på akuttmottaket. På 17.mai skulle dei ha hatt vakt der, men ingen kom i hug å seie frå at dei hadde tenkt seg å feire dagen, og møtte ikkje fram. Då kom det eit oppslag på døra: (…) Akutmotagningen er stängt i dag. Norrmännen har tagit ledig, dom firar 17. mai…!

Hausten 1951 starta vi det siste året vårt i Malmö Vi kom til ein vakker by med storslåtte parkar, nytt teater og ikkje minst ein ny Tandläkarhögskola, som bare hadde vore i bruk noen få år. Alt var moderne og fint, oppdatert etter dåtidas krav og utvikling. Vi starta opp med kirurgi og så skulle vi ha rtg. lære og tannregulering. Det var mindre krevande fag, så det året var i

høve til i Stockholm eit lett år. Husrom vart det lett å få, så eg hadde eit rom aleine i eit villastrøk, mens Ole Kjell delte rom med ein klassekamerat. Vårsemestret starta vi opp med barnetannpleie, og det var stort sett førskulebarn vi behandla. Det har lett for å bli både gråt og skriking å behandle desse, så for at ikkje gråten skulle skræma heile salens born, kunne ein ta eit slikt barn til eit siderom. Det var ikkje bare tannleger som blei utdanna i Malmö, men òg tandsköterskor. Dei assisterte oss med å blande amalgam og rekke oss når vi skulle fylle igjen kaviteten. Ei av desse fall eg for, og vi var sammen utover vinteren og våren, for det viste seg at det var gjensidig. Eg vart invitert med henne heim i påskehelga. Ho budde på ein gard utenfor Kalmar, og det skulle bli mange besøk der opp gjennom livet, for

Bildet av gruppa vår er tatt våren 1952 i atriet på Tandläkarhögskolan i Malmö. Ole Kjell Johnsen står som nr. tre frå venstre i øvste rad, 34

vi forlova oss den våren. Då vi var heilt ferdige med studiet vårt i mai 1952, minnest eg at vi hadde ein stor avslutningsfest på ein restaurant i Limhamn utenfor Malmö. Der skreiv du ein sang for dagen Ole Kjell og heldt òg ein tale? – Det stemmer nok, det var den 9. mai 1952. Det blei ei fin avslutning på fire års studier sammen, og vi hadde blitt ein sammensveisa flokk, og det var litt vemodig å skiljest…

Vi går ut i yrkeslivet som tannlegar – Kom du raskt ut i arbeid Ole Kjell? – Ja, eg fekk fort innkalling til militærteneste som tannlege og var innom eit par leirar, sist på Evjemoen. Det var desverre nokså primitivt utstyr og vi var godt vante. På Lund i Kristiansand hadde Rolf Møller tannlegepraksis med plass til to stolar , og sidan det var stor etterspørsmål på tannlegetenester hadde han gjerne ein assistenttannlege. Det blei ledig der, og eg arbeidde der eit års tid. Då tannlege Esther Krauss i Kristiansand skulle flytte frå byen, kom hennes praksis på sal, og den kjøpte eg. Seinare fekk eg kontorplass i dåverande Christianssand Glasmagasins bygg og var der i mange år. Dei siste åra var eg i Dalandgården. – Du blei ganske fort gift i Kristiansand? – Ja, eg blei gift i 1954 i Kristiansand og vi fekk to søner. Den eine bur i Kristiansand, den andre i Lillesand. Så har eg fått tre barnebarn og faktisk eit olderbarn. I yrkeslivet har eg tatt min tørn som formann i både Kristiansand og omegns tannlegeforening og Sørlandets tannlegeforening.

Fluordebatten Elles opplevde eg den hissige debatten det vart i Kristiansand då det kom framlegg om tilsetting av fluor i drikkevatnet i Kristiansand bystyre. På det tidspunktet var erfaringa frå to tilnærma like byar i USA kjent, der den eine hadde tilsetta fluor i drikkevatnet den andre ikkje. Dei fann ingen skilnader mellom folkehelsa i desse to byane, men i den byen som hadde fluor i drikkevatnet fekk dei dramatisk mindre karies. På det tidspunktet meinte vitskapen at det var viktig å få tilført fluor i vatnet for at det skulle bli innbygt i tennene under tanndanninga. At det seinare skulle visa seg at det beste var lokal tilførsel dagleg seinare i livet, er ny kunnskap vi har fått etter lang tids forsking. Framlegget om tilsetting av fluor i drikkevatnet fall i Kristiansand bystyre omkring 1957. På skuletannklinikken Kristiansand var det krise, noen born kunne ha 20–30 kavitetar, og det var vanskeleg å få nok tannlegar. Eg minnest at skuletannlegesjef Torkel Masvie kom til eit møte i den lokale tannlegeforeninga og ba dei privatpraktiserande vere venlege å ta ti barn kvar. Situasjonen snudde seg då kommunen tilsette jenter som gjekk rundt i klasseroma og demonstrerte tannbørsting og skylling med fluorvatn i 1970åra. Det neste store framsteget for tannhelsa for alle var då professor Yngve Ericson i Stockholm,( som vi kjente litt til frå tida i Stockholm),føreslo å tilsette natriummonofluorfosfat til tannkremen, som viste seg å ikkje binde seg til kalken som natriumfluor gjorde. Ulike sammensetningar med kalk var vanleg pussemiddel i tannkremar på det tidspunktet. Seinara har vel silisiumdioksyd dominert som slipemiddel i tannkrem. Omsider

blei denne fluortannkremen godkjent for bruk i vårt land uten resept, så det er nok hovudårsaka til at ungdomen i den såkalla industrialiserte verda kan smile med vakre tenner.

Pensjoniståra Då eg fyllte 67 år tykte eg at tida var inne for å pensjonera meg. Nå har eg såleis vore alderspensjonist i 23 år, og takk vere god helse har det vore gode år. Eg har ingen sjukdom, men problemet har blitt beina. Bilen har eg kvitta meg med, og det var tungt. Det er vanskeleg å greie seg uten, men eg har nå fått ein såkalla «motorisert gåstol» som eg kan køyre til nærbutikken med og handle. Eg bur nå aleine i barndomsheimen til kona mi Kari i Arenfeldts vei, så den kan eg bruke til Valhalla omsorgssenter og ete middag og prate med folk. Dei første åra som pensjonist var eg mye i Kongens senter, og der fekk eg glede meg med min hobby med å måle bilder og modellere byster og liknande. Det har eg slutta med, og bur nå aleine i dette store huset og får hjelp til reingjering. Så er dotter mi og hennes ektefelle, som bur i nærleiken, veldig hjelpsame med plenklypping og hagearbeid og elles i huset om det er problemer som er vanskelege å løyse aleine. Så eg må seie at eg er heldig som har vitet i behold og god helse elles, så eg synest eg har eit godt liv. – Kvar hamna så du Vigleik etter at vi skildest i Malmö? – Eg fekk eit vikariat i ein privatpraksis i Stavanger den sommaren. Dit kom òg Vanja som eg blei forlova med i Malmö, og som nå var ferdig tandsköterska. Vi arbeidde sammen der eit par månader, men så fekk eg ei stilling som skuletannlege i Nord-Odal i Hedmark. Vi

fann det mest praktisk å gifte oss då, for det var utenkeleg å bu sammen uten å vere gifte den gongen. Så vi gifta oss i hennes barndoms kyrkje som ligg i ei jordbruksbygd ei mils veg frå Kalmar. I Nord-Odal fekk vi ei lita leilighet over ein landhandel, der vi hadde det fint, men uten innlagt vatn og med utedo som var vanleg på bygdene då. Det var dårleg økonomi i kommunen, så utstyret var spartansk uten spyttsugar og ikkje røntgenapparat. Vi hadde høve til å ha private pasientar på kveldstid, og hadde det det første året.

Inkalling til militærteneste Det kom brått og uventa då eg fekk innkalling til militærteneste som tannlege våren 1953 i Hove leir på Tromøy. Det blei stopp for tannbehandling av borna i to månader, men starta så oppatt om hausten, og då fekk eg rtg. apparat. Sommaren 1954 fekk eg stilling som tannlege ved Folktandvården i Kristinehamn i Värmland. Der blei vi fram til årskiftet 1958/59, då vi flytta til Kristiansand. Ein slektning til meg sette opp eit forretningsbygg i Markens gt.,og tilbaud meg plass til tannlegekontor i bygget. Vi slo til og starta opp på nyåret. Det var stor etterspørsel etter tannleger på det tidspunktet, så vi fekk full tidbok frå første dag.

Skipstannlege Arbeid som tannlege om bord på norske tankbåtar var populært i 1950 - og 1960 åra. Vi hadde glede av å arbeide på ein båt tilhøyrande Stavanger reiaren Sigv. Bergesen d.e. i 1956. Vi gjekk om bord i Antwerpen og via Middelhavet og Suezkanalen henta vi råolje i ei dåverande persisk hamn. Det blei ei oppleving som

blei vanleg i bruk i etterkrigsåra. Eg meiner tannlegane kunne skrive ut resept på penicillin på slutten av 1950-åra.

Pensjonist 69 år gammel

Tannbehandling ombord.

gav oss minner for livet. Dette har eg skrive ein artikkel om i eit sommarnummer av NTFs tidendemerav NTFs Tidend. Airrotoren blei lansert omkring 1957, og eg starta opp med ein litt anna variant, ei svensk utgåve. Det var eit enormt framsteg på line med overgangen frå trømaskin til elektrisk. Om det gjorde tannbehandlinga lettare for tannlegen så var det òg mye mindre smertefullt for pasientane. Trass i at vi nå hadde tatt hardmetallbor i bruk, så måtte du trykke kraftig med snordriftmaskinen om du skulle fjerne tannsubstans, og varmt blei det uten vatnkjøling. Litt lenger fram blei det utvikla elektriske minimotorar innebygd i hand/vinkelstykker med vatnkjøling, som ein konkurrent og supplemang til airrotoren, og motoren med snordrift forsvann. Liggestol for pasienten blei lansert i slutten av 1960-åra. At det kunne gå uten at pasienten fekk vatn ned luftrøyret var uventa, men positivt, og letta tannlegens arbeidsstilling enormt. Produksjon av penicilin i store mengder blei utvikla i åra under 2. verdskrig og

I Kristiansand budde vi i ei leilighet på Gimlevang dei første åra, men bygde så hus i Slettheia og budde der til 2003 då vi flytta til leilighet på Hånes. Eg overdrog min praksis til Thor Kårigstad i 1996, då eg blei pensjonist. Det er dotter hans Elisabeth som nå driv praksisen som Kvadraturen tannlegesenter. Som Ole Kjell har eg tatt min tørn som formann i Kristiansand og omegns tannlegeforening og Sørlandets tannlegeforening. I tillegg var eg medlem av PTU (Privatpraktiserende tannlegers utval) på 1970talet, den siste perioden som leiar.

Tilbake til heimbygda På 1970 –talet arva eg ei hytte med stor tomt i øvre ende av nåverande Froland kommune. Då eg blei pensjonist i 1996, bygde vi på denne, så vi kunne bu der året rundt. Der tok eg i bruk jorda som hadde vore dyrka, og avla poteter bær og grønsaker til eige bruk. Så blei eg spurt om eg ville vere med å fullføre Kultursoga for Mykland, som professor i historie, Knut Mykland, hadde starta, men på grunn av helsa ikkje makta å fullføre. Det sa eg ja til og vi var tre personar som arbeidde med dette i fem år. Boka kom ut hausten 2009, eit verk på omkring 450 sider. Sidan Milorg i AustAgder hadde sitt hovudkvarter på heia innanfor Risdal i Mykland, har vi tre i denne bokkomitéen skrive artiklar om dette emnet som er publisert av Froland historielag og fått reist ei minnetavle om denne historia. Eg har såleis hatt 21 gode år som pensjonist, med eit rikt liv med ein fin

variasjon med skriving av historie og artiklar om lokalhistorie i Froland historielag, og hagearbeid i sommarhalvåret. Både min ektefelle Vanja og eg har begge hatt god helse, men eg slit med dårleg høyrsel, men vi gler oss over å ha nådd ein høg alder. Vi har fått to søner og eit barnebarn. Den eine sonen har tatt over eigedomen i Froland, den andre bur i Oslo, og barnebarnet i Trondheim.

Epilog Det ser ikkje ut som om denne flyttinga mellom studieplassar var ei ulempe, kanskje tvert imot. Det var uvanleg mange i denne gruppa som blei professorar i ymse emner. Faget periodontitt

fekk ein stor framgang frå 1960-åra og framover. Harald Løe (f.1926), ein av våre, var mellom dei som lå i teten i forsking på dette emnet. Då han var professor i Århus fann han med medhjelparar fram til at det bakteriehemmande stoffet clorhexidin kunne vere til stor hjelp i behandlinga av periodontitt, og er det den dag i dag. Eg tviler på om noen annan norsk tannlege har oppnådd å bli så heidra internasjonalt som han. Han endte opp med å vere sjef for forskningsinstitusjonen for USA i Bethesda, Maryland. I boka Norges tannleger for 1998 fyller opplysningar om han nesten ei halv side!

Kurs

Av /Vigleik Frigstad

Helsedata Sør spesialiserer seg på IT-drift av tannlegekontor, og har mange års erfaring med Opus, Digora, Romexis, Helsenett, Helfo, betalingssystemer med mere. Vi leverer og setter opp det du trenger av datautstyr til din klinikk. Vi tilbyr timebasert support og serviceavtaler. Se helsedatasor.no for referanser.

Kontakt Bjørn Øivind Johansen eller Jon Skrove på

95 42 94 01

helsedatasor.no

e-post: post@helsedatasor.no

Vår jobb er å g jøre din jobb lettere!

Vi fører alt innen dentale forbruksvarer, kjeveortopedi og tanntekniske arbeider av høy kvalitet til meget konkurransedyktige priser. Vi sender tanntekniske arbeider 4 ganger i uken, med 6 dagers leveringstid.

Våre avtalekunder får rabatt på både forbruksvarer, kjeveortopedi og tannteknikk. Derved oppnår du de største økonomiske fordelene på klinikken.

vårt eget varemerke

Forbruk: 67 80 58 80 Kjeveortopedi: 67 54 00 23 Tannteknikk: 22 47 72 00

www.licscadenta.no

Presentasjon av nytt medlemt Drilon Behrami Alder: 24 år, Adresse: Vigeland Føde/hjemsted: Karlstad, Sverige Hvorfor valgte du Vest-Agder? Arbeid og tilknytning pga familie. Hvor lenge har du vært her? Siden nov 2017 Fortell om hobbyer og intresser: Fotball og innebandy. Turer på fjellet. Hvor jobber du nå? Lindesnes Tannlegesenter.

Litt info. fra VATF Facebook VATF har egen lukket gruppe på Facebook som ønsker flere medlemmer. Denne gruppen er kun for medlemmer av Vest-Agder tannlegeforening (VATF). Her legges det ut informasjon fra VATF; blant annet om lokale kurs. Gruppen kan

også brukes til innspill til styret dersom det er saker dere synes lokalforeningen bør ta tak i eller til å publisere informasjon dere oppfatter som relevant for andre medlemmer. Send en melding til meg eller Mariann, så sender vi en invite.

Strålevern www.nrpa.no/filer/5030e31e07.pdf

Her kan du lese VATF-nytt på nettet:

www.vatf-nytt.no 41

Slik blei møtet i Kristiansand og om heime hos sekretæren tannlege S (…) blev der blant andet budt paa Radiomusik fra England likesom kolegerne fik regulert sine uhr ved tidssignaler fra Eifeltaarnet Dette var noe heilt nytt, så det var nyttig at det blei tatt med i møtereferatet så vi i dag kan se kva som då hende ute i verda. Elles var hovudsaka i møtet å ta stilling til reform på det som då heitte Statens tandlægeinstitut. Møtet gjekk inn for at lærarane i plateprotese og krone-bruprotese skulle vere likestilte og begge med tittelen professor. Læraren i orthodontia (tannregulering), måtte derimot etter deira syn inntil vidare nøye seg med tittelen docent. Skulle vedkomande lenger fram i tid kunne vise til vitskapelege kvalifikasjonar var det rimeleg at han òg fekk tittelen professor. Vidare ble det vedtatt at tre representanter frå Sørlandets tannlegeforening skulle reise til Oslo for å vere med i det ekstraodinære møtet i N.T.F. om Stortingsproposisjon 20 vedgåande Statens tandlægeinstitut.

Dr. F. Ackermann frå Zürich og S.E. Ovenieton frå London gjesta kristiansandstannlegane i 1924 Dagane 6. og 7. mars 1924 førelas og demonstrerte Dr.F. Ackermann om kautchukens rette behandling til plateproteser, og oppstilling av tenner etter dr. Gysis metode. Frå London kom representanten for det kjente firmaet de Trey,

S.E.Ovenieton, og viste eit nytt materiale med tannfarge for framtenner, Syntrex ( eit fyllingsmateriale på silikatbasis , forf.). Dei var overmåte begeistra for kurset, og sekretæren skriv at det var det meste interessante og praktiske kurs som noen gong hadde blitt halden! – (…)kunde det være tale om en fællestarif for hele landet ? – Dette var eit spørsmål det var ordskifte om i møtet i februar 1925, men det skulle det ikkje bli før Veiledende tariff for tannbendling blei innført frå 1. juli 1976 etter avtale mellom NTF og FAD( Forbruker og administrasjonsdepartementet, forf. ) Etter møtereferatet å døme hadde nedgangstida etter høgkonjukturen,(«jobbetida»...................) under 1. verdskrig, nå meldt seg. Det var fleire som meinte at det var nå tid for reduksjon, men noen ville auke prisane. Det endte med at dei skulle skrive til NTF om det kunne vere aktuelt med ein fellestariff for heile landet (…) samt om N.T.F. syntes tid nu var inde til reduktion. Det føreligg ikkje noe svar på dette brevet, men i desember same år blei det protokollført ein detaljert tariff, der eg bare tar med noen få prisar. Uttrekning kr 4 for første tann, deretter kr 2 pr. tann ved fleire tenner i same besøk. Porselensement frå kr 8-10, amalgamfylling frå 7 til10, gullkrone molar kr 70. I marsmøtet 1926 var igjen tariffen oppe til diskusjon. Det var vilje til nedsetting såleis gjekk gullkrone for molar ned til kr 65, og framtannsfylling med ”synthetic” ned til kr 7-9 pr stk.

megns tannlegeforening avslutta Svendsen 11. februar 1923 Meldeplikt til trustkontrollkontoret innført Nå var det ikkje møte i foreninga før i september 1927. Styresmaktene var nå opptatt av tannleganes prisar. Det førelå fleire brev frå NTF og frå Prisdirektoratet, som for største delen omtala meldeplikt til det som nå heitte Trustkontrollkontoret. Dit måtte dei melde frå for å få godkjent sine prisar, og den 1. oktober 1927 førelå det ein trykt tariff i foreninga. Normann Just hadde nå vore formann sidan 1919, og sa bestemt frå seg attval. Etter hans framlegg blei Sejersten vald til ny formann. Norman Just fekk ros for at han hadde redda kassen i foreninga frå to ”fallerte” bankar. Vi er nå inne i den tidsbolken då mange bankar i vårt land gjekk konkurs. 29.02. 1928 var det på ny møte, denne gong på formannens kontor. Det førelå brev frå Trustkontrollkontoret som ba om opplysningar om omsetning og utgifter i 1914 for å kunne kontrollere deira tariff. Frå NTF var det brev om at dersom foreninga ønskte å halde på tariffen, måtte dei levere dei etterspurde opplysningane. Dersom dei derimot fjerna heile tariffen, opphøyrde meldeplikten. Foreninga valde å fjerne tariffen, og melde frå til Trustkontrollkontoret om dette vedtaket. Det var brev frå Borgarmeisteren Kristiansand i Klubben, som var samlingsplass for møtet i juni 1929. Han bad foreninga om å uttale seg om den

nedlagte kommunale skuletannklinikken burde starte opp att. Dei var fullt enige om att den burde komme i gang igjen, men det var litt ulikt syn på kva som burde prioriterest. Noen meinte at ein burde starte nedenfrå i 1.klasse og vidare opp til 4. klasse, og så utvide vidare oppover etter som tida strokk til, medan andre meinte ein laut behandle alle klasser så langt ein nådde. Det var underforstått at det var bare økonomi til ein tannlege og høgst ein assistent( nå tannlæegesekretær) For oss i dag er det underleg at det var stor diskusjon om det var rett som noen meinte å trekke ut 6-års molaren, mens andre hevda det motsette. Årsaka må truleg ha vore at den blei tidleg hardt ramma av caries hos mange. Foreninga svarte at dei føreslo å starte oppatt skuletannklinikken. Men (…) at faa anledning til at uttale sig om forslag til arbeidsordning. ( behandlingsplan, forf.) Honorarene var ein gjengangar i mange av møtene, så og på Klubben i desember 1929 . Formannen Sejersten kunne då mellom anna ønske den seinare fylkestannlegen, fyrst i Aust-Agder og sist i Vest-Agder, Knut Hougen(f.1907) , velkomen som nytt medlem. Sejersten opplyste at han då tok kr 140,- for eit heilsett i kautsjuk. Røntgenbilder hadde nå blitt tatt i bruk og dei blei enige om ein pris på kr 6 for eit bilde, kr 4 for det andre og deretter kr 3 pr. stk. Elles hadde nå kvinnene komne inn i styret der Esther Krauss var sekretær. Elles var dei jamen noen natteranglarar, dette skriv

Esther Kraus til slutt i sitt referat. (…) Der var den aller bedste stemning hele tiden og ved 2-tiden ruslet vistnok de fleste hjemover. Det kan vere forvirrande lesing om honorarene og styresmaktene, så eg tar med eit avsnitt frå boka til NTF som kom i 2009 med tittel: Fra tannlegekunst til helseprofesjon , med Reidun Stenvik som redaktør. Det kanskje kan klargjere dette. (…) Så skjedde det ikke noe før Prisdirektoratet i 1925 henvendte seg til lokalforeningene og ba om å få tilsendt deres honorartariffer. Hovedstyret oppfordret lokalforeningene om å ikke sende inn sin tariff. Det kom så i gang en dialog mellom NTF og direktoratet som haddde følgende ønsker:Tannlegene skulle gi pristilbud på forhånd, det skulle etableres fellesutvalg mellom lokalforeningen og priskontrollnemnda, som kunne behandle klager på pris, og lokalforeningene skulle revidere tariffene sine med tanke på reduksjon. Hovedstyret støttet de to første punktene, men kunne ikke gå inn for å redusere tariffene som i realiteten var minimaltariffer. Prisdirektoratet gikk med på dette og fastsatte nye bestemmelser som NTF kunne støtte. Det viste seg imidlertid at det senere samme år kom forbud mot bindende minstepriser uten godkjenning av Prisdirektoratet for flere liberale yrker. De fleste lokalforeningene besluttet da å oppheve sine tariffer og de som beholdt tariffene ble meldepliktige. Trustkontrollkontoret, som var det nye navnet på direktoratet, besluttet i 1926 at lokalforeningenes minimaltariffer skulle gjelde som maksimalpriser og overveide senere å innføre maksimalpriser for alle tannleger. NTF argumenterte mot maksimalpriser, og resultatet ble tilslutt at

Trustkontrollkontoret i 1933 opphevet vedtaket om maksimalpriser for de lokalforeningene som hadde tariff. Dermed var det ingen honorartariffer for privat tannlegepraksis i Norge.

Dentaldepot i Kristiansand? Medlemane i foreninga var nå blitt mange og dei tykte prisane til dentaldepota i Oslo var høge så dei drøfta seg imellom om dei kunne skipe eit felles innkjøpskontor i byen. Ein komité blei tilsett, men dei frårådde og føreslo å sende brev til dei dåverande depota i Oslo, Norsk Dentaldepot, Stokke og Hagness om noen kunne tenke seg å starte ein filial. Men også dette vart negativt, omkostningane meinte dei ville bli alt for store. Så dette laut dei slå seg til ro med.

Skattespørsmål Tannlege Svendsen hadde til maimøtet 1930 arbeidt med eit skjema for utgiftposter i sjølvmeldinga, der alle tannlegene kunne føre inn sine tal og legge ved når sjøvmeldinga skulle leverest. Dette høyrdest ut til å falle i god jord, og skjemaet skulle trykkest eller maskinskrivest og sendest ut til medlemene. Heller ikkje på dette møtet, som blei halden i Klubben kom dei seg heim før i totida. Generalforsamlinga i 1930 blei halden den 20. juni, ein vakker midsommars kveld. Møtet var lagt til Flekkerø skjærgaardssanatorium og tannlegane Danielsen og Rasmussen hadde då stilt sine(…) prektige motorbaater til disposition. Det var en straalende aften med mild deilig luft. Medlemane bei såleis køyrt ut frå byen til Flekkerøy i motorbåt. Det var lite viktige saker til

behandling, men igjen skulle foreninga uttale seg om skuletannklinikken: (…)Kristiansand tannlegeforening har paa møtet i dag uttalt sig for at skoletannklinikken bør gjenopprettest hurtigst mulig. (…) Natten var vidunderlig og vi rakk også en liten svingom. Uti småtimane gav dei seg på heimveg i motorbåtane, men midtvegs denne sommarnatta mista dei lysten på å reise heim og tannlegen, fru Gundersen, som budde på Ternevig, inviterte dei heim til seg. Båtane skifta kurs mot Ternevig der dei kom til eit drømmeslott. Ho diska opp med frukost på morgonkvisten, der Normann Just held ein strålande tale for vertinna. Heim til brygga i Kristiansand kom dei i halv seks tida…! Av Vigleik Frigstad

Elvebredden Tannlegesenter søker etter en assistenttannlege som er interessert i å jobbe 2-3 dager i uka. Ved interesse vennligst ta kontakt eller send søknad til:

Elvebredden Tannlegesenter Nedre Lunds Vei 1 4630 Kristiansand. E-post: elvebreddentannlegesenter@gmail.com Telefon 38 09 2700 45

Vest-Agder Tannlegeforening gratulerer:

30 år

Kristine Marie Utne

Anne Kathrine Nodeland Estrup

f. 09.01.1978 Marcus Thranes gate 17 4630 KRISTIANSAND S

f. 29.03.1988 Svanedamsveien 49 4621 KRISTIANSAND S

50 år

Dorota Grdal

Philip Evanger

f. 03.03.1988 Marviksveien 49 4631 KRISTIANSAND S

f. 26.11.1967 Torvgata 5 4550 FARSUND

Alexandra Indridadottir

Burghard Riechel

f. 15.11.1987 Slottet tannklinikk Tordenskjoldsgate 9 4612 KRISTIANSAND S

f. 17.12.1967 Svenneviktoppen 23 4521 LINDESNES

Julianne Moland

60 år

f. 06.02.1988 Verftsgt. 3 4514 MANDAL

Per Lüdemann f. 16.12.1957 Ravnåsv.438 4700 VENNESLA

40 år Thomas Macheleid f. 28.02.1978 Tannlege Sør AS Skippergata 3 4611 KRISTIANSAND S

Kate Mroz Tranesen f. 17.11.1977 Utsikten 30 4707 VENNESLA

65 år Tor Myrmel 02.01.1953 Grønnehaven 3 4623 KRISTIANSAND S

75 år Tor Odd Haaversen-Westhassel f. 07.11.1942 Vaktheia 17 4640 SØGNE 46

Jubilanter 80 책r

85 책r

Hans Dieter Hamre

Olav Brekke

f. 07.02.1938 Budokkveien 3 4514 MANDAL

f. 28.10.1932 Bergljotsvei 25 4633 KRISTIANSAND S

Kurt Norby

90 책r Vigleik Frigstad

f. 10.03.1938 Bekkedalen 11 4638 KRISTIANSAND S

f. 27.11.1927 Vigvoll책sen 16 Leilighet 45 4635 KRISTIANSAND S

Ole Kjell Johnsen f. 01.10.1927 Arenfeldts Vei 47 4630 KRISTIANSAND S

Styret i VATF valgt 2018 Leder: Mariann Saanum Hauge ......... E-post:mariann_hauge@hotmail.com Nestleder/sekretær: Tonje Moen Eckhoff Kasserer: Birte Robstad UTV-representant: utnevnes av UTV - styret. Privat representant: Tor Arild Tobiassen 1. varamedlem: Erlend Ribe 2. varamedlem: Pernille Næsse

Andre tillitsvalgte valgt 2018 Fagnemnd Leder: Astrid Engan Mehl Per Myklebust Vladimir Svrzic Varamedlem: Inger Håverstad Klagenemnda: Leder: Siri Sanne ................................. E-post: Siri-san@online.no Martin Harket og Inger Abildsnes Kile 1. varamedlem: Eirik Næsheim - 2. varamedlem Jeanette Torjesen Kollegahjelp: Alfred Gimle Ro ................................. E-post: alro@online.no Revisorer: Anne Grete Uglebakken - Mikal Heyeraas Redaksjonen VATF-Nytt: Redaktør: Arve Brekka........................ E-post: arvebrekka@gmail.com Valgkomité: Susanne Hou Pedersen Mona Gjellereide Kirsten Øksnes Ro 48

ISSN 2464-3793 (trykt utg.) ISSN 2464-3807 (online)

Returadresse: Vest-Agder Tannlegeforening v/Arve Brekka, Markensgt. 36, 4612 Kristiansand