April 2012
Klasserom: adobeveggene er bærende. Dette krever litt mer av steinene og selve byggeprosessen, men er sterkt og materialbesparende.
Klasserom med takbjelker: Takkonstruksjonen ble prefabrikert på bakken og løftet på plass.
Klasserom med tak. Frontfasaden skal dekkes med spiler for å skjerme mot sol og regn.
KLASSEROM OG KONTOR FOR MAE TAO CLINIC For 6 måneder siden satte hele Ga Yaw Ga Yaw kursen mot grense byen Mae Sot. Målet var å bygge klasserom og kontorer for Mae Tao Clinic, områdets velrenommerte migrant sykehus. Prosjektet er planlagt og gjennomført i samarbeid med Albert Company – Olmo, spansk ingeniør og arkitekt tilknyttet klinikken. Det har vært et svært fruktbart og vellykket samarbeid som frister til gjentakelse.
Vi har jobbet ekstra mye med overflatene i dette prosjektet, og har kommet frem til en blanding for siste puss med tapiokamel som både er sterkere og gir en enda jevnere overflate. Påføringsteknikken er også finslipt.
Fra modell til ferdig malte trevinduer med finerplate detalj mot regn.
Det er også svært tilfredstillende å konstatere at klasserommene er kjølige som planlagt. Naturlig ventilasjon gir en innetemperatur flere grader under utetemperatur og med en jevn bris gjennom bygget, føles det behagelig. Klasserommene har godt innslipp av dagslys og er derfor ikke avhengige av elektrisk lys.
Etter 6 måneder er klasserom og kontor snart ferdige, men vi er blitt enige med Albert og klinikken om å gjøre nok et prosjekt sammen før vi forlater Mae Sot for denne gang. Mae Tao Clinic har en rekke underavdelinger. Klasserommene og kontoret er til opplæring av nye medics til Mae Tao Clinics backpacker avdeling. Dette er Burmesere fra alle etniske grupper som med sykehus på ryggen går fra landsby til landsby og behandler alt fra mineofre til malaria.
NYE SOVESALER FOR CDC SCHOOL En annen underavdeling av Mae Tao Clinic er CDC School (Child Development Centre). Etter over 60 år med juntaens herjinger, har også skolesystemet blitt svært skadelidende. Det finnes få lærere og enda færre skoler, undervisningsmateriell er så godt som ikke eksisterende. Transport til og fra skolen kan også ofte være en farefull ferd, så mange sender barna sine til en av migrantskolene rett over grensa til Thailand. De fleste av dem er i Mae Sot og elevene bor der på sovesaler år av gangen, noen hele skoletida uten engang å kunne reise hjem i feriene.
Eksisterende sovesaler
Det blir stadig flere studenter, og en rekke midlertidige løsninger har fungert som permanente. Kvaliteten på disse er mildt sagt varierende. Oppgaven denne gangen er også å bygge midlertidige sovesaler, men med en konstruksjon og materialer som gjør at hovedkonstruksjonen i tre kan flyttes og settes opp dersom situasjonen krever det. Bambusgulv og løvtak er elementer som uansett må skiftes med ca 3 til 4 års mellomrom. Dette er billige materialer som er lette å få tak i og som naturlig komposteres etter bruk.
Fra tegning, via modell og kjøp av tømmer, til nesten ferdig bygg. Selve prosessen fra påler i bakken til sovesalen, slik den står i dag har tatt tre uker. Det gjenstår vegger og løftet gulv bak hver soveplass til oppbevaring av klær og skolesaker. Dette er beregnet å ta ca en uke. Burmesere har genrelt ikke samme ønske om privatliv som vi er vant til i vest. De lever i storfamilier og hvert hus har vanligvis ett rom som fungerer som oppholdsareal på dagtid og soverom for hele familien på natta. Her har vi lagt opp til at tre og tre studenter deler en alkove, hver med eget myggnett og plass til oppbevaring av klær og skolesaker i bakkant. Sovesalen har naturlig ventilasjon og byggene er plassert for å danne gode uterom i mellomarealene.
WORKSHOP
Maw Kwee: Skolen slik vi fullførte den i fjor. Bambusveggene skal nå erstattes av adobevegger sammen med deltakere fra byggebransjen i Norge og Spania. Vi planlegger flere workshopper i årene som kommer, så følg med!
I april og mai 2011 bygget vi en skole i fjell landsbyen Maw Kwee. På grunn av den rekordtidlige starten på regntida ble adobevegger erstattet med midlertidige bambusvegger. Nå har vi har invitert deltakere tilknyttet byggebransjen i Norge og Spania for å designe og bygge adobevegger sammen med oss. Workshoppen vil foregå i Maw Kwee fra 1. til 14. April. Følg med på www.lineramstad.blogspot.com.
DEN POLITISKE SITUASJONEN Jeg har forstått at det skrives og snakkes mye om den politiske situasjonen i Burma i norske medier om dagen, og at holdningen er svært positiv. Det er flott! Enda bedre er den reelle endringen som sakte, men sikkert synes å være på gang. Veien fra mer enn 60 år med totalitært diktatur til et demokratisk fritt samfunn er imidlertid lang og her langs grensa er realiteten en litt annen enn den som rosemales på tv. Den Burmesiske juntaen, SPDC (State, Peace and Development Council) har hatt en intern politikk der de i stor grad styres lokalt av de ulike bataljonene. Våpen og utstyr kommer fra sentralt hold, men mat og annet utstyr ”henter” de lokalt gjennom plyndring av landsbyer. Det er også slik de skaffer arbeidskraft; portører som bærer våpen og annet utstyr og fungerer som levende minesveipere. Forhandlingene om våpenhvile mellom SPDC sentralt og de ulike minoritetsgruppene er svært positive, men de endrer foreløpig ikke praksis i grenseområdene. Juntaens tropper får stadig mer våpen, men ikke mat, så de fortsetter sine plyndringer gjennom landsbyene. De utallige minene forsvinner heller ikke av seg selv og 60 år uten styre blir ikke erstattet av ferdig utbygd skole og helsesystem sånn uten videre. Folk vil på sikt tilbake, men det er foreløpig uvisst hvordan dette skal arrangeres. Det mest essensielle må på plass før dette kan skje, og det haster. For oss har den største endringen skjedd på Thailandsk side av grensa. Etter valget har Burma pr definisjon en folkevalgt regjering, og de store hjelpeorganisasjonene, som driver flyktningleirene, har fått endret det mandat som legger grunnlaget for deres arbeid. Resultatet er stadig mindre mat og mindre ressurser til å opprettholde et levedyktig minimum av kvaliteter som husly, medisiner og skolegang for folk i leirene. For befolkningen i flyktninglandsbyene er situasjonen en litt annen. De har hele tiden overlevd fra hånd til munn på egenhånd. De har fått leve i fred i landsbyene, men kan ikke bevege seg ut av området. Stadig flere har også fått et slags registreringsbevis som gjør at de ikke sendes tilbake til Burma dersom de blir stoppet langs veien av det thailandske militæret. Dette gjelder i stor grad mine kollegaer. Man får et tydeligere skille på folk i landsbyene som registrerte og uregistrerte migranter, og folk i flyktningleirene som flyktninger. Det er mye snakk og planer på gang, men det er ønskelig for alle parter at leirene på sikt legges ned. For folk i landsbyene er det viktig å kunne fortsette livet langs grensa som de allerede har gjort i generasjoner, men uten landminer og fare for angrep fra Juntaen. I dagliglivet beveger folk seg på begge sider av grensen, men i større og større grad på Thailandsk side på grunn av nettopp situasjonen. Det er ønskelig å bygge opp igjen skoler og helseinstitusjoner også på Burmesisk side. For oss i Ga Yaw Ga Yaw åpner endringene nye dører, og vi ser for alvor at vi har noe å bidra med, både gjennom konkrete bygg og gjennom utdanning av lokale beboere så vel som av andre NGO´er (Non Governmental Organizations). Et skolebygg kan fungere svært godt uten elektrisk lys eller vifte, bare man tar lys innslipp og luftgjennomstrømning på alvor i planleggingsfasen. ”Alle” kan lage en adobebygning som kan stå i et titalls år, man trenger ikke å få fraktet sementblokker langveisfra for å bygge en skole. Materialene er allerede der og vedlikeholdet er enkelt og rimelig! Gjennom over 3 år med aktiv bygging for og med lokale, har vi et godt navn og rykte lokalt. Vi snakker språket, er endel av kulturen og kan lettere inkludere alle. Vi får stadig spørsmål og henvendelser fra andre som både ser at fokus på bærekraftig arkitektur og vårt lokale utgangspunkt er en vei å gå. Vi har gjennomført mini workshops for spesielt interesserte, og er i stadig dialog med både klinikken og andre som har innflytelse når det gjelder gjenoppbygging på begge sider av grensa, og som ønsker vårt bidrag. I første omgang med kunnskap, men på sikt også med byggeprosjekter. Dette hadde ikke vært mulig uten støtte fra sponsorer i Norge. Tusen takk for at dere gjør det mulig.
På vegne av Ga Yaw Ga Yaw, Line Ramstad