Gyaw Gyaw - Kvartalsrapport April 2017

April 2017 KJÆRE ALLE SAMMEN Her kommer første oppdatering fra oss i Gyaw Gyaw med meg, Line, på plass i Norge. Jeg trives i den nye jobben og synes våren i Norge er helt fantastisk. Jeg hadde helt glemt hvor fint det er med en joggetur i ren og klar luft. Med solstråler som varmer og ikke brenner, gåsunger på trærne og våryre fugler som et fint bakteppe, blir ikke livet mye bedre! Det er også veldig godt å slippe å bli jaget av løshunder på disse turene og jeg setter stor pris på at det ikke er en masse plastikk og annen søppel over alt. Når det er sagt, savner jeg selvfølgelig teamet, men de har det også veldig bra og vi har ukentlig kontakt.

Paw Eh Wah styrer skuta med stødig hånd og løser nå mine tidligere arbeidsoppgaver med stor suksess. Vi har jobbet frem tegningene til prosjektene vi holder på med i felleskap, så det meste er klart. Istedenfor ”hva skal vi gjøre med vinduene”, får jeg nå en mail eller telefon som sier hva de har kommet frem til. Det er alltid en mulighet til å korrigere dersom det er grunn til det, men stort sett er løsningene veldig bra!

Paw Eh Wah, Phillipa og See Da Pah diskuterer vindusløsninger for kontorbygget i tilknytning til Kler Deh Highschool.

Foto: Saw Dee

Mail fra Paw Eh Wah: They ask about this side of window. They get confuse for making window with timber to cover Adobe, because in the drawing Adobe and timber are the same colour in case they can’t compare which one, but I try to explain that the same like school window and only extra for shelf of frame to keep a book and we look at the drawing together and make sure to understand. On the drawing you do very clear only me not write in Karen word for them, but now we solve together. If you not clean please let me know.

1

Foto: Line Ramstad

Hver uke starter med planleggingsmøte. Paw Eh Wah leder møtet og får oversikt over både planer og nødvendig budsjett for uka.

Fredag ettermiddag møtes alle igjen og gjennomgår ukas oppgaver og ser til at pengene som er brukt er 100% dokumentert og at alt stemmer. Med rosa jakke til venstre, Paw Eh Wah. Fra toppen og nedover på høyre side: Saw Dee, Kee Kee Pah, P`Enge, Arn Le Mo (Paw Eh Wah og Saw Dee`s sønn), See Da Pah, Deborah (Paw Eh Wah og Saw Dee`s datter), Pah Me og Phillipa.

2

Foto: Vincenzo Floramo

Gyaw Gyaw arbeidsmøte på byggeplass. Fra venstre Phillipa, Kee Kee Pah, P`Enge, Line og See Da Pah

GYAW GYAW FASE II Ser man på hva som gjør oss annerledes, og det som ligger bak vår suksess, er det koblingen mellom vestlig, kanskje særlig nordisk, arkitektfilosofi, langsiktig støtte fra sponsorer som har forståelse for hvem vi er og hva vi gjør, og den sterke lokale forankringen, som er formelen.

Gyaw Gyaw opererer i skjæringsfeltet mellom arkitektur og bistand/utviklingshjelp. Arkitekturen er vår redskap, men samtidig kan vi gjennom gode eksempler, fra egen organisasjon og tidligere prosjekter, sette fokus på arbeideres rettigheter og vise hva demokrati kan være i praksis. Vi bygger skoler og andre bygg for felleskapet med fokus på utdannelse og er med det med på å løfte aksepten for skolegang i de små lokalsamfunnene langs grensa.

Langsiktigheten og den lokale forankringen gir oss tilgang til de stedene der vår innsats virkelig kan spille en rolle. Vi kan være med på å utvikle de små lokalsamfunnene bottom-up, og fokusere på viktigheten av skole og bærekraft på landsbyenes egne premisser. Dette er samfunn der penge økonomi ikke har fått fullt fotfeste, men hvor penger og bytte av tjenester er forholdsvis likestilt.

Dugnad står derfor sterkt og er noe vi bruker aktivt for å engasjere hele landsbyen, men uten støtte utenfra ville vi ikke kunnet tilby mat. Gode tak ville også vært en umulighet og kollegaene i Gyaw Gyaw hadde ikke hatt lønn og dermed heller ikke mulighet til å jobbe fast og samtidig forsørge seg selv og sine familier. Videreføring av kunnskap ville ikke fungert og den lokale forankringen ville vært svak. Så nok engang tusen takk for støtten! Vi er evig takknemlige!

I tillegg til lokal forankring og støtte utenfra, er vår suksessformel basert på en arkitekt med på laget. Som snekkere i Norge blir heller ikke snekkere her arkitekter etter flere år som snekkere.

De får økt forståelse for byggeri og har deltatt aktivt i utviklingen av organisasjonen, men skal vi fortsette i den retningen vi har bygget opp og ser fungerer, trenger vi noen som kan lede prosjekteringen og samtidig forstå filosofien og arbeidsmetodene vi jobber etter.

3

Å være arkitekt er nemlig ikke nok. Det tar lang tid før lokal kultur og kotyme, overtro, levesett, materialtilgang, klima etc etc etc blir forståelig, og selv med arkitektutdannelse og god erfaring fra andre steder, tar det tid og mye prøving og feiling før man virkelig kan bidra. Vi er allerede etablerte i et sårbart område og ønsker å fortsette å jobbe her. Det er derfor viktig at de som jobber sammen med oss forstår konteksten.

De fleste byggeplanene fremover er nye faser og forlengelser av prosjekt vi allerede har startet.

Disse har jeg prosjektert og gjennomgått med teamet og lokale oppdragsansvarlige. Jeg kommer også til å designe mer i årene som kommer, men i tillegg til meg har vi nå funnet to arkitekter som vi stoler på, som både kjenner oss som team og området vi holder til i, og som kan tenke seg å samarbeide med oss på våre premisser.

Jae og Daniel er arkitekter fra hhv Sør Korea/Tyskland og Norge. De kjenner begge både oss og området godt og skal prosjektere hvert sitt prosjekt som skal bygges hhv i høst og neste vår. Så tar vi det steg for steg som vanlig og ser om dette er samarbeid vi ønsker å gå videre med.

Men først skal dere få bli bedre kjent med Paw Eh Wah. Her er hennes historie og hennes erfaring og syn på Gyaw Gyaw. Det er hun som har skrevet det.

Teksten har kun fått en liten språkvask slik at historien blir mer forståelig i norsk kontekst.

PAW EH WAH SIN HISTORIE

OG TANKER OMKRING GYAW GYAW OG SIN EGEN POSISJON

Foto: Line Ramstad

Paw Eh Wah, daglig leder i Gyaw Gyaw

My name is Paw Eh Wah. I live in Noh Bo village, on the border of Thailand. I have been working with G’Yaw G’Yaw for eight years.

4

I was born in a small village in Myanmar. I am the youngest of twelve siblings. My father passed way when I was one and a half years old, so I never knew him or what he looked like. My mother was left in a hard situation with twelve children.

The hardest was the war. The army came to my village and shot people, burned houses and food.

Three of my brothers were shoot by the army. All my family had to run and could not stay together in the village any longer.

My mother was smart and sent us to town for education, but because we had problem in livelihood, some of my brothers and sisters could not finish. We did not have enough for the whole family. Some married and we ended up separated. Because we did not have a good economic income, I also could not continue my education, so my mother sent me to one of the refugee camps to find one of my brothers. In six years we had not seen him or gotten any information from him.

I obedience my mother and then followed a teacher, an acquaintance of the family, to the camp in Thailand in 2005. We travelled in a week by bus, boat and walking to arrive in Mae La Oon refugee camp. I met with my brother, but he did not like me to stay in the camp. He was very hard for him to take care of me.

I found myself in a hard situation. I can`t find my way by myself to go back home, and it is a very uncomfortable place to stay in camp without knowing anyone. Luckily one of the teachers found a boarding house for me to live in. I had hoped to study, but I had no income to feed myself, or to go back home, so in order to get an income I found a job as a teacher in a mission school.

During my teaching time, I met one of my cousins who came from Noh Bo village. He asked me to visit him. The first time I came to Noh Bo village I had been walking for three day to see my cousins family. I went back to teach in the camp for one year and found a way to come back to Noh Bo village again in 2007. The second time it was my decision for myself to move to Noh Bo village.

In Noh Bo village I have a place to stay in an orphanage where I work and at the same time I get the privilege to study in Academy School.

11 October 2008 I got married with Saw Dee and I had to quit school. We had been working together in the orphanage for a year and I got pregnant. Before I give birth we do not have a home and we try to find a place to live. At the same time I meet Line who had started G’Yaw G’Yaw organization and our life get relief. When I have two children, I also get to finish Academy School.

Pregnant with my third child I started T.T.C (Teacher Training Collage) in 2013 and I graduated in 2015.

In my time working with G’Yaw G’Yaw, from starting around 2009 and until now in 2017, I have been learning many different experiences. I also learned a lot by studying at the same as I have been working with G’Yaw G’Yaw. I started to take care of the economics and step-by-step I managed the work and team members as well. In each year I learned more. I now know excel and how to take care of the money and keep it in order for everyone to understand. I make sure team members have work to do and that everyone have the rights that we should have in our organization.

I also make sure every team member understand the drawing for building before they start and I am the one who make sure we have an understanding and save the community environment before we start each project. I try to understand all team members and guide them if they have miscommunications with each other. If they disagree in the project I discuss with them on the site about the problem and make decision to solve it together. If a team member can’t come to work or get sick I make my time to visit them to get the strongest relationship with them and their families.

5

In eight years I learn from different mistakes and by mistake I know more about how to build G’Yaw G’Yaw strongest. On daily base I organize every team member to take responsibility in project site because I can`t be there full-time with them. I make a weekly budget and check again all the bills and money in the end of each week and put it in the computer. For me, as a leader, I need help from the team to understand responsibility and so we can be helping each other in every situation. I am now confident to run the organization because all the team members understand and support me to work with them and to be their leader.

Mostly G’Yaw G’Yaw team workers have no education because they grew up in the jungle and often had to run away to save their life from the army. In the beginning, when we started building, they did not have any experience in measuring in mathematics. They measured with their hands and feet. Step by step they have improved a lot and now know how to measure by mathematics and how to place the building in the right position because Line is a professional and have been teaching them. By now, if they see the drawing for building they can follow and understand the drawing. I am really impressed by them.

The strength of G’Yaw G’Yaw is that we have a good leader in Line who has been showing a good leadership and standing up for us all. I am also very thankful for the ones who have given money and supported G’Yaw G’Yaw to run our organization in more then eight years. We will work hard to continue in the same good way.

Respectfully from PAW EH WAH

Paw Eh Wah og Saw Dee

Paw Eh Wah og hennes tre barn. Arn Le Mo, Deborah og Gee Rah.

Foto: Line Ramstad

Paw Eh Wah`s graduation fra T.T.C

UTSTILLING Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design åpner den 9.juni en utstilling som har fått navnet: “Et sted å være. Norsk samtidsarkitektur 2011-2016” Som et av 25 prosjekt er Gyaw Gyaw`s Mae Tari Dormitory valgt ut. Dette er et lite prosjekt vi gjorde mellom to store skoleprosjekt, Grace Garden og Kler Deh Highschool i 2013.

Siden denne delen av Gyaw Gyaw sitt arbeid i hovedsak faller på meg, er jeg som alltid litt skeptisk. Jeg har jobbet hardt for å bygge opp organisasjonen sammen med kollegaene lokalt og forholdt meg til dere som støtter oss, men holdt igjen i forhold til oppmerksomhet utenfra. Jeg takket derfor høfflig nei til denne henvendelsen også, men etter gode samtaler, både med museets direktør og med kurator for utstillingen, kom jeg frem til at denne gangen er det verdt det.

Nasjonalmuseet arrangerer denne utstillingen hvert 5.år og Markus Richter som er årets kurator har fulgt med oss i mange år og var klar over hvem vi er, hvordan vi jobber og hva vi står for. Jeg får derfor holde et foredrag for å sette prosjektet som stilles ut i en kontekst. Dette setter jeg stor pris på! Utstillingen åpner den 9.juni, med åpningsseremoni den 8.juni og foredrag den 22.juni.

6

Oversikt over Kler Deh Highschool prosjektet Gyaw Gyaw har designet og bygget fra 2013 til nå.

BIBLIOTEK OG KONTOR FOR KLER DEH HIGHSCHOOL

Som en hovedregel bygger vi for å løfte eksisterende skoler, men i tilfellet Kler Deh Highschool, gjorde vi et unntak og var med fra starten. Karen Education Department (KED) er hovedansvarlig for alle Karenskoler i området og vi har gode erfaringer med å jobbe sammen med dem fra tidligere prosjekt. Det var også de som skulle drive skolen, så valget var forholdsvis enkelt. I tillegg har skoletilbud utover barneskole vært mangelfull og videregående opplæring etterspurt, så når KED fikk tilbud om tomt og mulighet til å starte en videregående skole på Burmesisk side av grensa, var det både et viktig steg for muligheten til utdannelse i området og et viktig signal om at man tar endringen til en mer fredfull hverdag på alvor. Ikke minst var det et stort kompliment til oss som ble spurt om å delta og gjennomføre design og byggeprosessen i dette pionerprosjektet.

I dag 3,5 år etter første møte med KED og landsbyen, er skolen i god drift. Vi har bygget for fremtiden, og ligget i forkant av skolens utvikling. De på sin side har vokst sakte men sikkert i takt med både tilbakeflytting til området og midler tilgjengelig til lærere og materiell.

Nå setter vi i gang med siste byggetrinn for nå; bibliotek med leseplass og et kontor for lærerne.

Bibliotek

Kontor

7

Utvalg av arbeidstegninger for biblioteket som bygges i disse dager.

Utvalg av arbeidstegninger for kontoret som bygges parallelt

Begge byggene er designet basert på samme prinsipp som de seks klasserommene, med tykke bærende adobevegger, og med elementer av tre og bambus for bedre klimatilpasning og lystilgang. Både biblioteket og kontoret følger også terrenget med trapper i betonggulvet som tar høydeforskjeller. Trappene fungerer i tillegg som møteplasser og hangout steder. Stoler er ikke vanlig i dette området, men små vertikale skiller i bygg utgjør ”sofaen” og er der folk møtes. Man sitter på huk i langt større grad enn på gulvet eller på møbler.

Takkonstruksjonen er tradisjonell, men med fokus på tilpasning av lengder og gode materialmøter. Å kutte en planke er det samme som å minske verdien for videresalg eller bruk et annet sted en annen gang. Når det gjøres er det gjerne et tegn på rikdom eller på at det er et bygg som skal stå lenge. Siden få er rike og lite har vært varig i dette området, i hvert fall når det gjelder bygg, er det ingen som er så gode på å tilpasse planker av ulike former og lengder til et bygg som den generelle Karener. Detaljer har derfor vært en utfordring, men nå begynner også det å sitte.

For Gyaw Gyaw, Line Ramstad

Følg oss på Facebook og www.gyaw.org

8

Foto: Vincenzo Floramo

Kler Deh Highschool er designet og bygget av Gyaw Gyaw. Vi startet prosjektet i slutten av 2013 og skal nå i gang med siste del; bibliotek og kontor. Totalt er det seks klasserom fordelt på to bygg, fire sovesaler, et kjøkken og en spisesal, toaletter og bad.

Foto: Vincenzo Floramo

Tilbakemeldingene fra elever og lærere har vært god. Klasserommene fungerer utmerket og sovesalene er bra å bo i. De trives.

Prosjektet har også fått internasjonal oppmerksomhet og var en av 15 finalister til Terra Award 2016.

Sovesaler i morgenlys.

Foto: Vincenzo Floramo

9