Desember 2015 KJÆRE VENNER.
Highschool i Kler Deh - bygget.
Foto: Line Ramstad Godt nytt år fra alle oss i Gyaw Gyaw
VEL OVERSTÅTT JUL OG GODT NYTTÅR ALLE SAMMEN Vi håper dere alle har hatt en deilig og avslappende julefeiring, og at batteriene er godt ladet. Det er vinterstid her langs grensen, og selv om skiføret ikke er all verden, er det ganske kaldt. Spesielt på nattestid. Med tynne bambusvegger gjør det seg godt med noen ekstra tepper i mygg nettet. Vinter betyr også at regntiden er over. Det som for noen uker siden var en vakker grønn jungel blir gradvis tørrere og brunere. Den tørre jorden gjør det enklere for oss å jobbe med adobe, og den litt kjøligere temperaturen gjør fysisk arbeid mer behagelig. I tillegg er det mindre innsekter, klar blå himmel, vi fått en ny kollega og har planene klare for det neste halvåret. Alt i alt en fin tid og vi gleder oss til å ta fatt på nye arbeidsoppgaver!
Vinterlandskap Moei River
Foto: Line Ramstad
1
Starten på vintersesongen ble imidlertid mer kronglete enn vanlig. Siden ankomst i begynnelsen av oktober har vi startet på tre forskjellige prosjekter, men to av dem måtte avbrytes før vi kom skikkelig i gang.
Skisse: plan og perspektiv av Ole`s hus som aldri ble bygget.
PRIVATLIV FOR OLE Her i jungelen bor, lever og jobber vi svært tett på hverandre. Siden Ole kom til Noh Bo høsten 2014, har han bodd sammen med Line, Nick og hunden Mr.Brown og med familien til Saw Dee og Paw Eh Wah vegg i vegg. Det er ingen soverom eller dører å lukke, og det tynne myggnettet er eneste sted å trekke seg litt tilbake. For Karenere er dette normen. For nordmenn er privatliv definert litt annerledes. Når det er sagt fungerer dagens situasjon fint, men på lang sikt vil det være en fordel med litt mer privatliv. I tillegg har vi behov for ekstra overnattingsplass når vi har besøk, så selv om behovet for et ekstra hus ikke er prekært så ville det vært hendig, og vi ble enige om å begynne årets sesong med et lite hus til Ole. Vi har tilgang til et lite landområde i skråningen ovenfor landsbyen. Det kalles bananhagen og er nettopp det, en hage fylt med bananpalmer. Avtalen var at Ole skulle betale for materialene, mens Gyaw Gyaw bidro med arbeidet. Line startet tegningsprosessen og resten av teamet ryddet skråningen for både bananpalmer og skorpioner. Materialene ble kjøpt inn og alt var klart for å sette opp tømmerpålene. Landsbylederen, som er en viktig støttespiller og en stor beundrer av Gyaw Gyaw, hadde allerede gitt oss sin velsignelse, men siden tomta er i utkanten av landsbyen, anbefalte han oss også å snakke med det thailandske militærpolitiet før vi satte i gang. Det er vanligvis en formalitet, men denne gangen ønsket de en liten gjenytelse for tillatelsen. 10-15 sekker sement var alt som skulle til for å la oss bygge. Dette stoppet selvsagt hele prosessen. Det koster ikke mer enn noen hundrelapper, og er en liten tjeneste, men vårt prinsipp om å ikke betale korrupsjon er ufravikelig, uansett hvor ubetydelig summene måtte være. Vi ønsker som organisasjon å være tydelige på hva vi står for og være et godt forbilde lokalt, og å betale noe som helst som ikke tåler dagens lys vil være å undergrave vår egen posisjon. Resultatet var 3-4 ukers bortkastet arbeid, men vi fikk likevel en fin erfaring. Hele Gyaw Gyaw sto bak beslutningen og beviser at vi er trofaste mot våre prinsipper. Så får vi heller tåle at det blir litt lite privatliv også i tiden fremover. 2
Foto: Ole Michelsen
Foto: Ole Michelsen
Foto: Line Ramstad
Diskusjoner på stedet. Det beste tegnebrettet er en pinne og god jord å skisse på i nærheten av byggeplass. Da er det lettere å involvere alle og få oversikt over nødvendige lengder og høyder. Igjen, vi opererer ikke med mm i jungelen, knapt nok cm.
NY BRO TIL KAREN SKOLEN I NOH BO Da husprosjektet brått ble stanset, måtte vi snu oss fort rundt og legge prosjektkabalen på nytt. Flere i Noh Bo har etterspurt ei bro til karenskolen i landsbyen. For majoriteten av elevene er raskeste vei til skolen over ei større grøft. På denne tiden av året har grøfta en liten bekk, men i regntiden forvandles den til ei stor elv. Vi har fått flere forespørsler om å gjøre noe med situasjonen og da planene om hus til Ole ble kansellert, kom dette prosjektet opp som et godt alternativ. Å være en aktiv bidragsyter i utviklingen av lokalsamfunnet i Noh Bo hvor vi har hjem og base, er også viktig for vår egen sikkerhet og aksept lokalt. En bro er også et lærerikt prosjekt. Det utfordrer oss både arkitektonisk og konstruksjonsmessig og prosjekter vi kan lære noe nytt av er alltid velkomment. Flere forslag kom på bordet, og den endelige tegningen var en 20 meter lang trebro med overbygg. Så ombestemte landeieren seg. Grøfta er ei bakevje og han bor et stykke unna, men han hadde nettopp plantet noen frukttrær i nærheten, og en bro var han nå overhodet ikke interessert i. Dermed ble dette prosjektet også avblåst. Igjen, ikke så galt at det ikke var godt for noe. Vi hadde gode og konstruktive diskusjoner rundt både konstruksjon og design, og teamet var engasjerte og motiverte. Så selv om det ikke ble noen bro denne gangen, ligger tegningene i skuffen, og diskusjonene rundt var så bra at de tar vi uansett med oss videre.
Tidlige skisser for alternative gangbro løsninger.
3
NOH BO ACADEMY– OPPGRADERING AV KJØKKEN OG SPISESAL. Academy School i Noh Bo tilsvarer norsk ungdoms- og videregående skole. Det er en god skole med 200 elever, gode lærere og en flink og dyktig rektor. Vi har tidligere gjennomført workshop her og bygget i 2011 to klasserom i adobe sammen med deltakere fra Norge og Spania. Vi har også brukt både tid og midler til å rydde opp etter en ungdomsorganisasjon som i sin iver etter å hjelpe til, helt uten byggerfaring, bygget betongvegger for seks klasserom i løpet av fire dager. Det sier seg selv at dette ikke var særlig gjennomtenkt eller av god faglig kvalitet. For de internasjonale studentene som bygget var det nok et “picture moment”, men for skolen ble alle klasserommene varme, mørke og veggene usikre slik at ingen kunne lene seg mot dem uten fare for at de raste ned. Fjorårets workshop ble også gjennomført på Academy School og resulterte i et populært samlingssted for studenter og lærere. Skolen er et viktig samlingssted i seg selv, og som den eneste muligheten til videregående skole i området, synes vi det er fint å kunne bidra til gode rammer for elever og lærere her. Prosjekter i Noh Bo er som sagt også viktig for vår egen aksept og sikkerhet, men ikke minst er det viktig at alle i teamet får tid sammen med familiene sine. Når vi jobber andre steder må vi ukependle.
Kjøkken og spise sal på Academy school før vi renoverte bygget. Fasaden var upusset betongstein med vertikale tre spiler i spisesalen og full betong vegg i matlagingssonen. Vaskeområdet hadde nedslitte bambusvegger. Foto: Line Ramstad
Candle Paw, som er skolens rektor, har gjentatte ganger, og forståelig nok ytret ønske om et oppgradert spiseområde og kjøkken. Bygningen var mørk og utrivelig, deler av veggene var delvis råtnet, og det var dårlige hygieniske forhold for matlaging. Konstruksjonen var i tre med betongvegger og tre spiler i spisesalen, betongvegger i kokeområdet og bambusvegger i vaskesonen. 4
Selv om vi i hovedsak ønsker å minimere bruken av nettopp betong av miljøhensyn, var det i dette tilfellet mer fornuftig og hensiktsmessig å oppgradere det eksisterende enn å rive og bygge nytt med mer miljøvennlige materialer. Som vanlig hadde vi en fin og konstruktiv prosess med skolen og i felleskap kom vi frem til en løsning som både oppgraderte eksisterende bygning og forenklet matlaging og bespisning. Vi laget også en helt ny vaske og klargjøringssone.
Kjøkken og spisesal på Academy school etter at vi renoverte bygget. Fasaden er pusset og vertikale tre spiler er tatt ned, pusset, råttent treverk er fjernet, og nå kortere spilene er satt opp igjen horisontalt. Matlagingssonen er oppgradert og vaskeområdet er bygget nytt i forlengelsen av kjøkkenet. Foto: Line Ramstad
Taket var svart av kullrøyk, rustent og lekk. Reisverket var ok, men for å forlenge levetiden skiftet vi selve takkonstruksjonen med nytt trevirke. Bølgeblikkplatene i tinn ble erstattet med nye, og enkelte ble erstattet med gjennomskinnelige plater for å gi bedre lys. 5
Renovert kjøkken/spisesal Vann
Lav benk
Vaskeområde
Spisesal
Kjøkken Serveringsluke
Lager for kull
Lager for grønnsaker og ris
Kull ovn
I tillegg fjernet vi to rader med betongstein i spisesalen slik at mer lys og luft kunne komme inn. Vi pusset også betongveggene og laget små åpne kvadratiske luker i endeveggen for bedre lys og luft. De vertikale spilene over betongen var delvis råtne i nedre del. Ved å ta dem ned, pusse dem og kutte vekk det råtne, kunne vi bruke dem om igjen. Veggene var nå lavere og deler av lengden på spilene fjernet, men ved å seksjonere veggene og bruke de gamle spilene horisontalt, ble resultatet bra. I tillegg til eksteriøret fikk benkene og spisebordene i spisesalen også en overhaling. Kokesonen ble pusset og oppgradert med benker og lagringsplass. Det ble også laget serveringsluke som forenklet utlevering av mat til elevene i spisesalen. Vi diskuterte lenge om vi kunne få til et avsug der røyk ble ledet ut av bygget, men landet på en mellomløsning med naturlig ventilasjon. Det viser seg å fungere tilfredsstillende. Skolen bruker fortsatt kull til matlaging. I et globalt perspektiv kan man diskutere hvor lurt det er, men elektrisitet til matlaging er ikke tilgjengelig og det krever tilgang til bil og økte kostnader å frakte gassbeholdere fra byen hvor dette selges. Fra et norsk perspektiv kun småpenger og bagateller, her blir det en utfordringer for å få hverdagen til å gå opp. Vaskesonen var i utgangspunktet bambusvegger og løvtak og ble designet og bygget på nytt som et tilbygg til det eksisterende kjøkkenet med både klargjørings- og vaskesone, lagring for grønnsaker, ris og kjøtt og eget lagerrom for kull. Endeveggen her fikk samme design med kvadratiske luker som endeveggen i spisesalen, og sammen med innslag av gjennomskinnelige plater i taket ble det et lyst og trivelig arbeidsrom. Skolen har nå et lyst, trivelig, funksjonelt kjøkken. Om maten smaker bedre er uvisst, men alt ligger uansett til rette for store kulinariske opplevelser for studentene i årene som kommer.
Pah E`nge En av våre store styrker som organisasjon er at vi er mer enn nettopp bare dette. Vi er som en liten familie hvor også kollegaenes familier er involvert. De fleste av oss har vært med siden starten i 2009, og vennskapet vårt gir oss en særegen trygghet, kontinuitet og styrke. Vi har gjennom årene utviklet oss både individuelt og som organisasjon. Og innimellom, når de riktige personene dukker opp er vi ikke fremmed for å utvide familien. Pah E`nge har vært med på tidligere prosjekter som dagsarbeider, og utmerket seg med upåklagelig arbeidsinnsats og læringsvilje. Etter et kort intervju og to måneders prøvetid, er han fra 1. januar et fullverdig medlem av Gyaw Gyaw.
Foto: Line Ramstad
Med entusiasme, stå-på-vilje, godt humør, byggetekniske forståelse og gode snekkerferdigheter, har han på kort tid blitt en naturlig del av oss. Vi gleder oss til mange fine år med Pah E`nge på laget. Velkommen skal du være, Pah E`nge!
6
GODE NORSKE HJELPERE Vi tenker ofte på hvor privilegerte vi er som har en jobb som så mange bryr seg om – både her på grensen, og i Norge. Vi kunne ikke gjort den jobben vi gjør hvis det ikke var for den støtten vi får. Asplan Viak og HENT, samt Baias, Rotary og enkelte private givere har vært faste støttespillere gjennom mange år og den forutsigbarheten dette har gitt oss har gjort arbeidet mulig med en helt annen kontinuitet og kvalitet enn om vi baserte oss på bidrag fra prosjekt til prosjekt. Vi er svært fornøyde og takknemlige for støtten vi får fra år til år. NovemberMarked Med en base som gjør at vi kan opprettholde aktiviteten her på grensa, er ekstra bidrag bonus som gir oss frihet og mulighet til å videreutvikle prosjektene vi allerede har planlagt. Særlig i år når den norske krona er rekordlav mot thailandske baht og vi har ca 1/4 mindre igjen enn for noen år siden var mailen fra Else-Linn Haga Øverkil i sommer svært velkommen. Else-Linn er primus motor bak NovemberMarked, et arrangement i Trondhjem der inntektene fra konsert, og salg av hjemmelagde produkter går til en veldedig eller humanitær organisasjon. I fjor gikk inntektene til Gyaw Gyaw. Else-Linn viste stor forståelse og identifiserte seg med måten vi jobber på i Gyaw Gyaw, og når ildsjeler hjemme i Norge, viser interesse og ønsker å bidra til å støtte vårt arbeid, er det noe vi setter veldig stor pris på. Totalt genererte NovemberMarked over 120.000 kroner, som vil komme veldig godt med her langs grensen. Tusen takk til Else-Linn, arrangementskomitéen og alle som bidro. En ekstra takk til Lines gode venner Kari og Frode som fortalte om Gyaw Gyaw og også bidro med en konsert under arrangementet. Vestkysten sportsklubb En annen stor begivenhet fant sted i Bergen i slutten av oktober. Den populære gatekunstneren Joy donerte vekk 13 av sine kunstverk til Vestkysten Sportsklubb som vi samarbeider med. Vestkysten, sammen med Åsane Frivillighetssentral gjennomførte en særdeles vellykket kunstauksjon av disse verkene i forbindelse med Åsane Kulturuke. Samlet salgssum fra de 13 verkene var på nesten 100.000 kroner, midler som vil bli brukt til å sikre godt og næringsrikt kosthold til de forskjellige skolene i området som vi samarbeider med. Tusen takk også til Joy, Åsane Frivillighetssentral og Vestkysten Sportsklubb!
Kunstverk av Joy donert til auksjonen. Copyright: Joy.
7
VALGET I BURMA 8. november var det for første gang på 25 år “fritt” valg i Burma. Hvor fritt det egentlig var er diskutabelt. Flere etniske minoriteter er fratatt stemmeretten, og valget var avlyst i flere av de etniske grenseregionene. Av internasjonale valgeksperter er også den kompliserte stemmeprosessen sterkt kritisert. For veldig mange var det første gang de kunne stemme, og dersom det ble gjort små feil ved utfyllingen av stemmeseddelen ble den forkastet. I realiteten betyr det at ytterligere hundretusener ble fratatt stemmeretten. Til tross for at det sittende regimet hadde gjort sitt ytterste for å begrense mulighetene til Aung San Suu Kyi, og hennes parti National League for Democracy ( NDL), ble valget en overveldende seier til NLD med over 60 % av stemmene. 35 % av stemmene gikk til forskjellige etniske minoritetspartier, mens partiet til det sittende regimet fikk under 5 % av stemmene. Valget er et tydelig signal på det man har visst lenge, at militærregimet ikke har støtte i opinionen. Dette positive valgresultatet betyr dog ikke at Burma over natten er et demokrati. I forkant av “valget” i 2010 ble grunnloven endret slik at 25 % av setene i parlamentet ble forbeholdt militæret, Tatmadaw, og ikke til valg. Det betyr at militæret, uansett utkom av noe valg vil beholde all kontroll. For å endre grunnloven, som også hindrer Aung San Suu Kyi å bli president fordi hennes barn har utenlandsk statsborgerskap, trengs over 75 % av stemmene fra parlamentet. Det betyr at dersom Tatmadaw ikke gir fra seg makten frivillig, vil de i realiteten bli sittende med makten. Gjennom grunnloven har Tatmadaw også rett til å utpeke viktige ministerposter, som vil bli besatt av tidligere generaler. I tillegg setter militæret sitt eget budsjett. Dette har forrang og det som det som blir til overs blir statsbudsjettet, som kan brukes til uviktige ting som utdanning og helse. Som om ikke dette var nok, er det i tillegg en klausul i grunnloven som sikrer militæret muligheten til å overta makten dersom NLD skulle finne på noen demokratiske krumspring ikke faller i god jord hos generalene. Den burmesiske hæren har også fortsatt med omfattende krigføring mot etniske minoriteter. I 2015 har kamphandlingene hardest rammet sivilbefolkningen i de nordlige grensestatene Katchin, Kokang, og Mon. Mye dreier seg i dag om utnytting av land og naturressurser. Uten demokrati har vanlige folk ingen rettigheter og inntektene går direkte i få hender. De som er så uheldige å bo i et område med ressurser som blir utnyttet, må emigrere. Det har i forkant av valget vært avholdt våpenhvileforhandlinger, men som vanlig er dette også i hovedsak et spill for galleriet. Bertil Lindtner, svensk journalist med lang og god kjennskap til den politiske situasjonen i Burma har mange gode artikler både på valget og våpenhvile saken. Anbefaler blant annet: http://www.irrawaddy.com/commentary/new-approach-needed-for-genuinepeace-in-burma.html. Fra vårt, og de fleste eksperters ståsted, er det i dag definitivt prematurt å kalle Burma for et demokrati. Som så mange andre, håper vi det internasjonale samfunnet kan fortsette å sette press på regimet slik at man kan få til demokratiske endringer, frisettelse av politiske fanger og menneskerettighetsaktivister, og at makten på sikt kan overføres til folket. Likevel skal vi ta med oss at utviklingen tross alt er positiv, og at Burma som nasjon går spennende og forhåpentligvis bedre tider i møte.
På vegne av Gyaw Gyaw, Line og Ole
8