Gyaw Gyaw - Kvartalsrapport Juli 2012

Juli 2012 PROSJEKTER FOR MAE TAO CLINIC Prosjektet for Mae Tao Clinic i Mae Sot er fullført for denne gang. Resultatet er klasserom og kontorer for Backpack (lokale leger med bærbare sykehus) som er tilknyttet klinikken. I tillegg har vi bygget “kjøkken” og nye sovesaler for CDC school. Alt i tett samarbeid med klinikken selv gjennom arkitektene Albert CompanyOlmo og Jan Glasmeier. Byggene er nå i bruk og tilbakemeldingene er at de har godt lys, god ventilasjon, danner gode rammer for læring og ser bra ut. Sovesalene fungerer også etter planen.

Nytt “kjøkken”: Tidligere ble maten til alle studentene laget på bakken i bakkant av eksisterende bygg. Søppel og vann ble hovedsakelig tømt ned skråningen i bakkant. Det var lite hygienisk, luktet vondt, så ikke bra ut og tiltrakk seg enorme mengder fluer. Vi laget derfor et opphøyd kjøkken med plass til å kutte grønnsaker, slakte og vaske. Søpla blir nå (i større grad) samlet i nett, og gråvannet går gjennom et fettoppsamler før det renner videre ned i bananhagen som er plantet i nedkant.

WORKSHOP: ADOBEVEGGER PÅ BARNESKOLEN I MAW KWEE I april tok vi en pause fra prosjektet i Mae Sot og sammen med 10 deltakere fra byggebransjen i Norge og Spania hadde vi en svært så lærerik og uforglemmelig workshop i den lille fjell-landsbyen Maw Kwee.

Skoleprosjektet ble startet i fjor, men på grunn av den tidlige regntiden ble veggene laget midlertidig i bambus slik at skolen kunne være i drift frem til endelig ferdigstillelse i år. Både deltakerne, elver, lærere og landsbyen generelt jobbet hardt de to ukene det hele pågikk. Resultatet er en skolen godt tilpasset ca 100 elever fordelt på 6 klasser. Rommene er fortsatt lyse, men kjøligere og lett å holde ved like.

Ny barneskole i Maw Kwee

Designkonkurranse.

Gjennomgang med rektor og løsninger i modell

Vi hadde prefabrikert det meste av adobe steinen på forhånd slik at vi kunne fokusere på byggingen og byggtekniske løsninger, men alle fikk selvfølgelig prøve seg i gjørma også.

Prosess: Noen løsninger blir testet på fohånd, f.eks, hvordan kan vi bruke tradisjonelle metoder for å flette bambus til dørene, noen ganger blir det avholdt ekstraordinære designmøter og av og til tar noen tak og lager noen flotte løsninger til alles begeistring.

Hverdag og fest: elva er selve nerven i landsbyen. Den brukes av mennesker og dyr til vasking og bading. Tidligere var den også drikkevannskilde, men i fjor bygget vi brønner slik at alle skulle ha tilgang på rent vann. Workshopdeltakerne tilpasset seg landsbylivet veldig bra. Morgen- og kveldsbad foregikk i elva og matlaging på tradisjonelt vis. Alle hadde hver sin kjøkkenvakt, og det ene teamet overgikk det andre. Siste dag ble innsatsen og det ferdige resultaet feiret med en stor grillfest for hele landsbyen.

AUNG SAN SUU KYI OG SITUASJONEN LANGS GRENSA Den 16. juni i år fikk Aung San Suu Kyi endelig motta fredsprisen i Oslo. Det var en stor dag! For oss som har jobbet med situasjonen i Burma, og ikke minst på grensa til Thailand, betydde særlig talen hun holdt i rådhuset svært mye. Her er et lite utdrag: “ Det finnes flyktninger overalt i verden. Da jeg nylig besøkte Maela flyktningeleir i Thailand, møtte jeg engasjerte mennesker som hver eneste dag forsøkte å gjøre livene til de som levde et vanskelig liv i flyktningeleiren litt lettere. De snakket om sin bekymring for ‘givertretthet,’ som også kan oversettes som ‘medfølelsestretthet.’ ‘Givertretthet’ gir seg klare utslag i reduserte bevilgninger. ‘Medfølelsestretthet’ gir seg mindre klare utslag ved at folk føler seg mindre berørt. Det ene følger av det andre. Har vi råd til å innlate oss på en slik medfølelsestretthet? Er kostnadene ved å dekke flyktningenes behov større enn kostnadene som følger av å snu, om ikke det blinde, så i hvert fall det likegyldige øyet til deres lidelser? Jeg vil rette en appell til givere rundt om i verden om å dekke behovene til mennesker som er på leting etter et tilfluktssted, en leting som ofte må fremstå som nyttesløs for dem.

I Maela hadde jeg nyttige diskusjoner med thailandske tjenestmenn som hadde ansvar for å administrere Tak-provinsen, hvor denne og flere andre leire ligger. De satte meg inn i noen av de mer alvorlige problemene som er knyttet til flyktningeleire: brudd på skogbrukslovgivningen, ulovlig narkotikabruk, hjemmebrenning, problemer med å kontrollere malaria, tuberkulose, denguefeber og kolera. Administrasjonens bekymringer er like berettigede som flyktningenes bekymringer. Vertslandene fortjener også å bli tatt hensyn til og de trenger praktisk hjelp til å takle de vanskelighetene som deres oppgave medfører.”

I forkant av talen har det vært en utvikling der de store hjelpeorganisasjonene kappes om å være først inne i Burma. Midlene flyttes bort fra grenseoverskridende hjelp og til sentrale deler, med det resultat at det som er bygd opp over generasjoner, nå må legges ned.

For oss som jobber på bakken er det vanskelig å se hvordan en fortsatt satsning langs grensa vil være i konflikt med å bygge opp landet innenfra. Motstandsbevegelsen har hatt tilhold langs grensa, og det er her store deler av demokratikampen har funnet sted. Alle vil på sikt flytte tilbake, men den plutselige mangelen på støtte, vektlegging av på hvilken side av grensa en oppholder seg, og splittelsen mellom grenseområdet og sentrale Burma er ikke i samsvar med opplevelsen for Burmesere lokalt. De utrykker frustrasjon over at det de har bygd opp gjennom årtider ikke blir tatt med i betraktning. Situasjonen for dem er den samme, men nå står de igjen på bar bakke og mangler det mest elementære som mat og medisiner. Det lille som var av tillitt til den nye regjeringen blir snudd til tvil og splittelse. “Tidligere raidet de landsbyene og forsynte seg på den måten, nå tar de all bistand”.

Aung San Suu Kyi er den store samlende skikkelsen og før hun kom til Norge i juni var hun på besøk hos Dr. Cynthia og Mae Tao Clinic i Mae Sot. Jeg var selv i Norge på det tidspunktet, men ordet folkefest får en ny betydning når man ser bilder og hører historier fra timene hun var der.

For oss i Gyaw Gyaw blir vårt arbeid lokalt stadig viktigere. Etterhvert som de store hjelpeorganisasjonene forsvinner er det i tillegg viktig å vise at folket langs grensa ikke er glemt, at deres kamp de siste 60 årene ikke har vært forgjeves. At vi fortsatt vil støtte opp om deres videre utvikling i takt med deres premisser. Det betyr at vi fortsetter som før, men at det forhåpentligvis vil bli mindre landminer og mindre kamphandlinger slik at vi kan nå litt bredere.

Tusen takk for at dere gjør det mulig.

På vegne av Gyaw Gyaw, Line Ramstad P.S: Vi har fått hjelp av Prospera Network til å lage ny hjemmeside: www.gyaw.org. I den forbindelse har vi også forenklet oversettelsen av navnet slik at det skal være litt lettere å skrive og utales mer fonetisk riktig.