April 2016 Årets første kvartal har vært et fint og hektisk kvartal for Gyaw Gyaw. Både personlig og faglig. På det personlige plan har Line fått sin utkårede Nick. De giftet seg i en nydelig karensk/norsk/ amerikansk seremoni i Noh Bo i februar. Det var et lite og enkelt bryllup i karensk målestokk, men med gode venner, hele Gyaw Gyaw og deres familier tilstede ble det ganske mange likevel. Vår gode venn Lay Taw sto for seremonien. Siden hverken Line eller Nick er religiøse, laget han en vakker tradisjonell karensk seremoni der de foran de eldste i landsbyen lovet å være trofaste og støtte hverandre gjennom livet. En fantastisk dag! Ellers har vi hatt besøk av både familie og NRK, og mellom alle disse begivenhetene har arbeidet fortsatt ufortrødent videre.
BRYLLUP I NOH BO
Highschool i Kler Deh - bygget.
Line og Nick giftet seg den 23. januar i Noh Bo med hele Gyaw Gyaw og venner fra Mae Sot og landsbyen tilstede.
Forberedelser og bryllup i Noh Bo. I beste karensk stil ble det slaktet en gris i forveien for å fø alle som skulle komme innom. Fotball er også viktig, og det ble en spennende fotballkamp mellom Lines Gyaw Gyaw og Nick sitt Solbakken. Kampen ble avsluttet med et bad i elva og noen drinker før selve seremonien og festen satte i gang. Photo Ole Michelsen og Line Ramstad
1
TEAM BACHSTAD PÅ BESØK Øystein Bache og Rune Gokstad er et velkjent radarpar fra NRK. De siste årene har de reist verden rundt i ulike kjøretøy og laget populære tv-program. De startet med brannbil fra Oslo til Mongolia og fortsatte India på tvers i en autorickshaw, Sør-Amerika på tvers i en peruansk bruktbil, Finland på langs i hver sin italienske varemoped og nå en landcruiser gjennom Sør-Øst Asia. Vi ble introdusert gjennom felles kjente, og etter en hyggelig lunsj i Oslo i august ble vi enige om at det ville være hyggelig om de kom innom oss når de allikevel var i området. Det ble et særdeles hyggelig besøk. Det var veldig gøy å ha besøk av reisevante og nysgjerrige fyrer som ikke tar seg selv veldig alvorlig, men som forstår situasjonen og er forsiktig og høflige i møte med kollegaer og landsbyen generelt. Resultatet vises på NRK til vinteren. De har en lang reise å presentere, men kanskje blir det et aldri så lite innblikk fra livet i Noh Bo også.
Foto: Line Ramstad Team Bachstad stoppet innom oss i Noh Bo på sin ferd gjennom Sør-Øst Asia
Foto: Line Ramstad Vi fikk oppleve tv-produksjon fra innsiden. Morsomt å se hvordan råmaterialet til serien blir til.
2
KLER DEH HIGHSCHOOL - UTBEDRINGER ETTER FØRSTE ÅRS DRIFT
Foto: Line Ramstad Sovesalene i Kler Deh
Både av respekt for samarbeidspartnere, elever og lærere der vi jobber, og for vår egen læring, følger vi opp prosjektene våre flere år etter at de er ferdigstilt. Særlig de første årene synes vi det er det viktig å gjøre eventuelle utbedringer dersom noe ikke skulle fungere optimalt. Et av valgene vi tok under arbeidet med sovesalene var å legge tregulv i gangarealet, mens det ble valgt bambus for sovearealet. Det var selvfølgelig et kostnadsspørsmål bak, men også et bevist valg fordi sovearealet både er mindre utsatt for slitasje og bambus er mykere å sove på enn trevirke. Bambus er et gress, men blir det tatt på riktig tid og eventuelt behandlet for termitter og andre småkryp, kan det vare i opptil 4-5 år. I dette tilfellet ble bambusen kuttet mot slutten av sesongen og det hadde allerede blitt for mye småkryp i de ulike stokkene til at vi klarte å holde gulvet rent for dem. Dette viser hvor ekstremt viktig et er å jobbe med de ulike sesongene, ikke forsøke å overstyre de naturlige syklusene i området. I løpet av året hadde vår samarbeidspartner Karen Education Department, KED, fått tak i tømmer og vi ble enige om å skifte ut bambusgulvene med 6”1” plank. KED ga tømmer og vi gjorde jobben og sovesalene er klare til bruk i mange år fremover.
Foto: Line Ramstad Sovesal med nytt tregulv.
3
NEW GENERATION SCHOOL LIBRARY
Foto: Phillipa
Fasaden sett fra vest
6m
6m Trepåler
Bibliotek 6m
Oppholdsareal for lærer
Studierom/ hangout
Adobe med bokhyller
6m
Trespiler på betonggulv Tregulv/ trevegger
Plan første etasje
Fasade vest
Plan annen etasje
Fasade nord
Fasade øst
4
Foto: Phillipa
Hovedprosjekt for første kvartal 2016 har vært et bibliotek knyttet til New Generation School. Dette er en lederskole som drives og finansieres av KNU, den politiske fraksjonen i den karenske frigjøringsbevegelsen. Læreplanen fokuserer på fag som ledelse, statsvitenskap, menneskerettigheter, karensk historie, engelsk og karensk språk, og de 40 elevene håper å bli fremtidens ledere i det karenske samfunnet. Mangel på gode høyere utdanningsinstitusjoner for karenere er prekær. Det er noen få skoler i Mae Sot som blant flere tusen søkere tar inn noen hundre studenter årlig. På karensk side av grensen er tilbudet til høyere utdanning enda mer spartansk. Selv om barneskole og grunnleggende utdanning for alle er særdeles viktig, er høyere utdanning essensielt for at samfunnet skal fungere som helhet. Vi er derfor generelt positive til å støtte de få høyere utdanningsinstitusjonene som finnes. Skolen har allerede elektrisitetsforsyning og vannforsyning, noe som ikke dagligdags på den burmesiske siden av grensen, men de fysiske rammene er foreløpig minimale. En klok lærer sa engang at det eneste man virkelig trenger for en god utdannelse er en god lærer og skyggen fra et tre. Vel, for norske vinterforhold kan det med hell være litt mer, men som et minimum her i tropene er det det viktigste, alt annet er bonus. I den fuktige regntida blir imidlertid selv den tørreste plass angrepet av råte og bøker er særlig utsatt. Etter testing og observasjoner gjennom årene, har vi kommet frem til at forholdsvis lukkede rom, men med gjennomlufting, fungerer best. Det er også viktig at bøkene står trangt eller er lagt oppå hverandre slik at de ikke sakte, men sikkert krølles. Hvis noen som leser dette nyhetsbrevet har innspill og erfaringer i forhold til bøker i varme og fuktige strøk, mottas dette med takk til fremtidige prosjekter. Plassen vi hadde tilgjengelig for biblioteket var i skyggen av et stort tre. Dette tar det meste av solstråler fra øst og sør. Vanligvis lukker vi fasadene våre så mye som mulig mot sør, og avhengig av bruk lar vi enten morgensola eller ettermiddagssola få slippe til for å varme i de kalde periodene. Denne gangen var dette tatt hånd om av det store treet, og vi hadde mer frihet i forhold til himmelretninger. Vi laget derfor en tykk adobevegg mot nord og plasserte bøkene langs denne veggen slik at de får så jevn temperatur og lite fukt som mulig gjennom året. Biblioteket har også fine oppholdsareal for studentene. I tillegg var det et ønske fra skolen at en lærer kunne få et rom i tilknytning til biblioteket for å sove og holde oversikt. Karenere kaller seg som sagt “det enkle folket”, og jo enklere jo bedre, så et helt enkelt rom med god lufting, som er lett å holde rent og med god plass til ei matte, er et ønskelig soverom for en lærer. I tillegg til adobevegg og tømmerkonstruksjon har vi også testet ut spiler som veggmaterialer. De gir både fine jevne lysforhold og gir små glipper som holder geiter, hunder og katter ute av det lukkede bibliotekrommet. Taket er enkle takplater i tynt metall. Grunnflaten er 36 m² pr etasje. 5
INGERIDS / GYAW GYAWS UTDANNINGSFOND Thailand har ikke ratifisert FNs flyktningkonvensjon av 1951 og heller ikke 1967-protokollen. Dette betyr at landet ikke har en flyktningrett, og heller ikke et fungerende asylinstitutt. For unge karenske eller burmesiske studenter i Thailand betyr det blant annet at de ikke har rettigheter innen det thailandske utdanningssystemet. Det finnes som sagt noen få høyere utdanningsmuligheter i Mae Sot, drevet av andre frivillige organisasjoner, men antall studieplasser er svært begrenset. Selv om disse studietilbudene i utgangspunktet er gratis, krever det mer å bo i en by som Mae Sot enn i en liten landsby. De fleste bor på sovesaler her og betaler lite for å bo, men helt vanlige kostnader som mat og et minimum av hygieniske artikler er lagt utenfor budsjettet de kan skrape sammen. I tillegg til de få som kommer gjennom nåløyet her på grensa, har et par hardtarbeidende studenter fått sjansen til å studere i utlandet. Studenter fra grenseområdet har blitt akseptert på høgskoler og universiteter i ”tredje land” som Australia, New Zealand og USA. Uten hjelp er imidlertid kostnadene knyttet til skolepenger, flybilletter og generelt opphold langt utenfor hva en vanlig familie kan klare. Gjennom årene har vi fått god støtte fra en flott dame som heter Ingerid og sammen med litt ekstra fra familie og venner har vi hatt midler å hjelpe flittige studenter som trenger det. For cirka et år siden etablerte vi Gyaw Gyaws utdanningsfond for å sette dette i system. Formålet med utdanningsfondet er å bidra med økonomisk støtte til unge, motiverte studenter som utmerker seg i sin klasse. Studenter som ser viktigheten av utdanning, og ser at de kan være viktige bidragsytere i en positiv retning for mange flere etterpå. Vi ber alltid om et personlig motivasjonsbrev og har en lang og fin prat med de som spør om hjelp, slik at vi kan bli bedre kjent med dem. Viser det seg at de har gode og konkrete utdanningsplaner, et finansielt behov for å iverksette dem, og planer om å bruke utdannelsen til det beste for felleskapet senere, er det en glede for oss å kunne hjelpe. Vi har begrensede midler i fondet, og har ikke mulighet til å hjelpe alle med så mye som vi skulle ønsket, men så langt har vi i 2016 støttet tre fantastiske unge jenter som har kommet inn på universiteter i New Zealand og USA. De har fått henholdsvis 15.000, 15.000 og 45.000 baht. De to første vi støttet heter Paw Pearl Wah og Thaw Thi. Begge er lærerstudenter, ferdig utdannet fra ”Teacher Training Academy” i Noh Bo. De ble invitert til 6 måneders utveksling på et universitet i Canberra, New Zealand. Skolepenger, kost og losji ble dekket av skolen og en kirke i tilknytning til den. Flybillett tur/retur og visum måtte studentene dekke selv. Selv med hjelp fra storfamilien, venner og kjente, var dette en umulig kostnad å dekke selv. Vi tror dette vil være en uvurderlig erfaring for dem, og når vi hadde nok penger på kontoen var det en selvfølge å støtte dem. Den siste vi har støttet sålangt er Naw Debbie Paw. Debbie har gått på skole i Mae La flyktningleir, litt sør for oss i Noh Bo. Der har hun utmerket seg som den beste i klassen. Hun har en drøm om å bli lege, og har målrettet og med enorm ståpåvilje klart å komme inn på medisinstudiet på Universitetet i Virginia i USA. Dette er en helt unik mulighet med tanke på hennes bakgrunn. Vi er kjempeimponerte og støttet henne med 15.000 baht til å betale skolepenger det første semesteret. Etter en måned i USA fikk vi en epost fra henne hvor hun fortalte at husleien på 400 dollar i måneden var veldig vanskelig å dekke. Dette var ingen enkel mail for henne å sende. På grunn av interne regler kunne hun ikke ta en jobb ved siden av studiene det første semesteret som planlagt. Vi bestemte oss derfor for å støtte husleien hennes med 1500 dollar frem til sommeren, slik at hun får litt pusterom og kan fokusere på studiene.
6
Her er en hilsen fra Naw Debbie: “My life in James Madison University is extremely amazing than words can express. I met a lot of new friends and learn many of their cultures. Although I had a little culture shock at first, I used to it after a while. I had to struggle a lot with my study as it is my first time learning with the native speakers. Everyone is very friendly and kind. There are also many events organized by the school which motivates me to love the life of college more. I have attended Women Leadership Conference and it was really worth it because it encourages women to have confidence to be a better leader. It also motivates me try the best for my Karen ethnic as one of the women leaders. Every moment is precious for me in college and I am really fortunate to be in this university. I am trying my best to learn as much as I can with the aim of improving the lifestyle of Karen people.”
KEE KEE PAH - NY MEDARBEIDER I GYAW GYAW
Kee Kee Pah, Kee Kee Mo og de to barna. I karensk kultur tar foreldrene navn etter eldste barn, i dette tilfellet Kee Kee. Navnene deres betyr derfor Kee Kees far og Kee Kees mor.
Første januar 2016 fikk vi en ny kollega i Gyaw Gyaw. Kee Kee Pah har jobbet sammen med oss på flere prosjekter tidligere, men da som dagsarbeider. Han er det vi på godt norsk kaller “hel ved”. Han er pliktoppfyllende, blid og solid og tar ansvar både for kolleger og prosjekter på en fremragende måte. Kee Kee Pah er også en dyktig håndverker med et spesielt godt øye for detaljer, og med gode og konstruktive innspill både i designfasen og på byggeplass er han allerede en stor ressurs for oss som organisasjon. Kee Kee Pah er født i en liten landsby som heter Tha Teh i Burma, ikke langt fra storbyen Rangoon. Han kom til flyktningleiren Mae La Camp i 2007. Her møtte han sin kone Kee Kee Mo. Hun var enke med en datter som nå er 12 år. Sammen har de også fått en sønn som nå er nærmere 3 år. De bor fortsatt i flyktningeleiren, men har planer om å flytte til Noh Bo hvor de har fått tilgang på en tomt litt utenfor landsbyen. Kee Kee Pah har jobbet for flere andre internasjonale organisasjoner, blant annet 6 år for World Education, og har lang erfaring og kunnskap langs grensen. Han har også jobbet som oppvaskhjelp på en indisk restaurant i Sukhumvit Road, en av de store turistgatene i Bangkok. Vi gleder oss til å jobbe sammen med ham i mange år fremover, og er stolte over å kunne kalle ham vår kollega. Hjertelig velkommen skal du være, Kee Kee Pah.
7
NY PRESIDENT I BURMA 15. mars 2016 vil for alltid være en merkedag i Burmas historie. For første gang siden 1962 har Burma en demokratisk valgt president. Mannen med de mange utfordringene foran seg heter Htin Kyaw. Han representerer National League for Democracy (NLD), partiet som ledes av Burmas store forbilde og hans nære samarbeidspartner, Aung San Suu Kyi. Som vi skrev i forrige oppdatering, forhindres Suu Kyi fra å bli president fordi barna hennes har britisk statsborgerskap. Dette er en paragraf skrevet inn i landets grunnlov av 2008 av juntaen, nettopp med tanke på å forhindre henne fra å få denne rollen. Det sier litt om hvor populær hun er, hvor stor innflytelse hun har hatt på folket gjennom årene og hvor langt juntaen har vært villig til å gå for å holde hennes demokratiske ideologier nede. Det er imidlertid ingen restriksjoner med hensyn til andre roller hun kan påta seg i regjering. Som den store valgvinneren, har hun fått flere viktige roller, inkludert utenriksminister posten og en ny-opprettet stilling laget spesielt for henne som ”state counsellor”. Til tross for at Htin Kyaw nå offisielt har det øverste embetet i landet, er det ingen tvil om at det er Suu Kyi som kommer til å styre mye fra kulissene. Selv om det ikke er noen tvil om at innsettelsen av Htin Kyaw er et langt steg i en demokratisk retning, holder fortsatt militærregimet en klam hånd over viktige institusjoner og politiske posisjoner i landet. Blant annet er forsvarsministeren, innenriksministeren, og ministeren med ansvar for landets etniske grenseregioner utnevnt av fryktede Tatmadaw, det offisielle navnet til Burmas militære. I tillegg er en av landets to nye visepresidenter, den tidligere generalen Myint Swe, militærregimets representant i landets øverste politiske ledelse. For presidenten står utfordringene i kø. De politiske, økonomiske og sosiale utfordringene er mange, og landets forhatte grunnlov gir presidenten et begrenset konstitusjonelt handlingsrom. Grunnloven ble endret av juntaen før valget i 2010 for å sikre militæret autonomi, også ved et eventuelt valgresultat i favør av en folkevalgt regjering. At et soleklart flertall nå har stemt for NLD og mot militæret endrer ikke det faktum at 25 % av setene i parlamentet, uavhengig av valgresultat, er forbeholdt militærets representanter. Grunnlovsendringer krever over 75% flertall, så uten at militæret selv velger å gjøre noe med saken, er presidentens muligheter til å begrense eller styre militærets opptreden svært begrenset. De bestemmer også sitt eget budsjett og står ikke politisk ansvarlig for sine handlinger. I 2016 har de fortsatt som før med regelmessige overgrep mot sivilbefolkningen i de etniske grenseregionene. Det meste av dette foregår i ulendt terreng i tette jungelområder, og blir aldri dokumentert. Noe kommer allikevel ut, og et eksempel på de brutale overgrepene det burmesiske militæret fortsatt utfører er fra 30. april i år. Omkring 100 Tatmadawsoldater stormet en liten landsby i Katchin State i det nordlige Burma og åpnet uprovosert ild mot husene. Flere ble skutt og drept, blant annet en 7 år gammel jente og en 70 år gammel kvinne. Dette er tredje gang på 4 år at militæret går uprovosert til angrep på akkurat denne landsbyen. Flere uprovoserte angrep på sivilbefolkningen er også dokumentert både i Arakan State på Burmas vestkyst, og i Mon State på grensen mot Kina de siste månedene. Med hensyn til videre utvikling mot et demokrati vil det derfor være særdeles viktig for den nye regjeringen å få kontroll på militæret, og å stille generalene til ansvar for sine handlinger. Det bør i våre øyne legges et ytterligere internasjonalt press på Burma for å forhindre at denne typen krigsforbrytelser får fortsette og vi håper den store iveren etter å støtte juntaens små skritt vil bli erstattet av en mer langsiktig og realistisk holdning der det internasjonale samfunnet også tar folkets røst på alvor.
Med dette ønsker vi alle en fin vår! På vegne av Gyaw Gyaw, Ole og Line