Gyaw Gyaw - Kvartalsrapport September 2018

September 2018

Innhold:

Gaw La Heh School. Fase III - Klasserom 5+6 ............................................................................... Side1- 6

Je Poe Kee Vilage ............................................................................................................. Side 2

Prosess Gaw La Heh School fase III ................................................................................. Side 6 Arkitektkonkuranser, arkitektmiljø og vennskap ............................................................................. Side 7 - 9

ARCH Sharing jury i Paris ................................................................................................. Side 8-9

Gaw La Heh School, fase III I 2016 startet vi byggingen av nye klasserom for Gaw La Heh School i landsbyen Je Poe Kee. I luftlinje ligger ikke landsbyen lenger enn ca 5 km fra Noh Bo, men reiseveien er lang og kronglete og oppleves som en reise tilbake i tid.

Prosjektet i Je Poe Kee er et av de mest meningsfulle vi har jobbet med. Ikke bare er dette en av de første små landsbyene over grensa som er bygget opp igjen, men det er også en helt spesiell rektor, god dugnadsånd og et godt samarbeid mellom rektor og landsbyledelsen. Å sende barn på skole er ingen selvfølge. Det er en munn mindre å mette, men også en person mindre til å delta i husholdet. Langsiktig tankegang og gevinst i forhold til bedre betalte og mer stabile jobber, kanskje 15 år frem i tid, betyr lite når hverdagen skal gå opp. Det bor ca 50 barn i skolealder (vagt begrep) i landsbyen, og det går 200 barn på skolen! At ca 150 barn er sendt til denne landsbyen fra omkringliggende landsbyer sier derfor mye om skolens gode rykte. Barna bor på sovesal eller hos slektninger og besøker foreldrene kun en til to ganger i løpet av skoleåret.

Lærerne bor også på skolen, de er mange i samme situasjon og samholdet er stort, så de negative konsekvensene blir nok mindre alvorlig enn om det skulle være noen få barn alene i denne situasjonen. Allikevel er det tøffe valg for foreldrene å sende barna på skole i dette området.

Foto: Line Ramstad

Typiske bolighus i landsbyen Je Poe Kee 1

Je Poe Kee Village

Bestemor i tradisjonelle hverdagsklær.

Landsbyliv.

Rektor og Lay Taw fra Karen Education Department.

Landsbyen har god tilgang på tømmer av god kvalitet.

Landsbyen Je Poe Kee ligger vakkert til på en høyde i fjellene.

Hjemmedyrket tobakk tørkes.

Elever ved skolen.

Foto: Line Ramstad

2

Prosjektmessig har Gaw La Heh barneskole også vært særdeles spennende å jobbe med.

Arkitektonisk har utfordringen vært å skape klasserom som fungerer gjennom hele året. Vi har som vanlig fokusert på naturlig lys og god luft gjennomstrømming. Samtidig ligger landsbyen utsatt til på en bakketopp med sterke kastevinder. Taket til den gamle skolen har tidligere blåst av, og husene i landsbyen er bygget med dekkende tak som går lenger ned mot bakken enn det som er vanlig i området. Vi landet derfor på et konsept der seks klasserom tilsammen danner en enhet.

Ytterveggene er avrundet for å unngå turbulens, mens veggene som vender inn mot felles gård har hjørner for å bedre utnytte plassen i hvert rom. Hvert rom har eget tak, men de henger sammen og følger det skrånende terrenget. I midten er det en åpning for å slippe inn lys.

Det er gjort grundige solstudier på stedet og vinduene er plassert slik at det er godt med lys gjennom hvert rom, men sjelden direkte sollys inn i noen av dem. Med temperaturer over 40 grader i den varmeste perioden av året, er én grad ekstra én for mye. Samtidig er det en fordel å fange varmen fra de første solstrålene i den kalde perioden av året. Dette har vi fått til ganske bra, og skolen og landsbyen bruker klasserommene både som skole og til felles aktiviteter gjennom hele døgnet, året igjennom.

De nye klasserommene er plassert i terrenget og utformet for å tilpasse seg den sterke vinden på stedet.

3

Skolen er bygget av adobe, altså jord fra stedet som blandes med sand og fiber, formes og tørker i sola før det blir brukt til byggeklosser. Så lenge byggene har en stødig og god grunnmur som hindrer fuktighet å trenge inn fra bakken og et godt og dekkende tak, holder de fint gjennom regntiden som varer fra mai til oktober. Det er også et rimelig materiale som gir veggene tykkelse som igjen holder temperaturen i klasserommene stabil. Vi bruker derfor vanligvis adobe som bærende element i byggene våre.

See Da Pah former adobestein som skal tørke i sola før de blir brukt til byggemateriale.

Utfordringen er at byggeklossene må være fullstendig tørket før de brukes, og de må ikke utsettes for direkte regn underveis i byggeprosessen. For å utvide sesongen hvor vi bygger med adobe har vi derfor valgt å teste en gjennomføringsmodell hvor vi produserer byggesteinene på forhånd, designer og bygger taket som en egen konstruksjon, og deretter bygger veggene under tak på en kraftig grunnmur når det regner. Dette har fungert fint.

Det har også vært et bevisst valg å gjennomføre prosjektet over tid. Seks klasserom er bygget fordelt på tre år. For lokalt vedlikehold og fortsatt fokus på skolens drift over tid, er engasjement fra foreldre og landsbyen avgjørende. På et sted som Je Poe Kee krever det innsats for å overleve, og tid til innhøsting av mat og materialer til egne hus, reparasjoner og annet dugnads arbeid er avgjørende for at landsbylivet skal gå rundt. Å dele prosjektet i faser har derfor vært fornuftig.

De tre byggetrinnene.

4

Gaw La Heh fase III har i tillegg vært de første byggene i Gyaw Gyaw sin historie som i sin helhet er bygget basert på tegninger.

Da vi startet prosjektet i 2016 bodde jeg, Line, fortsatt i Noh Bo og var endel av teamet til daglig. Året etter gjentok vi prosessen, men da flyttet jeg til Norge like etter oppstart. Jeg var altså tilstede i begynnelsen, men selve byggeprosessen ble gjennomført av teamet basert på tegninger vi hadde utviklet sammen på forhånd. Dette fungerte fint!

I år har vi tatt det et steg til, og siste fase er altså det første i Gyaw Gyaw sin historie som er bygget, kun basert på tegninger. Med tanke på at halve teamet og majoriteten av landsbybefolkningen ikke kan lese og skrive, er dette et stort steg. Ti års tett samarbeid og god ledelse fra vår eminente leder Paw Eh Wah har vært avgjørende for at dette skulle bli en suksess.

Nå ser vi for oss at flere prosjekter kan gjennomføres på denne måten. Oftest er det en fordel at arkitekten er tilstede, og i forbindelse med nye teknikker og alternativ bruk av materialer, er samarbeid på stedet en forutsetning. Det gir oss allikevel muligheter vi ikke hadde for bare noen få år siden til å gjennomføre prosjekt der arkitekter utenfra ikke anbefales å besøke byggeplass.

Designmøte fase II.

Prosessen hadde ikke vært mulig uten vår eminente leder Paw Eh Wah!

Elevene hjelper til med å flytte ferdig tørkede adobestein.

Gyaw Gyaw og lokale samarbeidspartnere.

Klasserom fasade.

Klasserom interiør.

Foto: Vincenzo Floramo

5

Prosess Gaw La Heh School fase III

Fase I og fase II i bakkant. To nye klasserom forberedes i forkant.

Grunnmur fylles med betong til gulv. Så bygges taket som en egen konstruksjon og veggene bygges under.

Vinduer lages på forhånd og plasseres i veggene.

Forskaling til grunnmur fylles med betong.

Det aller meste av materialer kommer fra landsbyen, men betong må kjøpes i nærmeste større landsby.

Adobeveggene bygges i dette tilfellet på grunnmur under tak for å unngå det kraftige regnet som dominerer denne tiden av året.

Veggen er oppe. Deretter følger et avrettingslag både ute og inne og flere lag med tapioka eller kalkblanding for å gi veggen en hard og glatt overflate.

Vegg inne. Ferdig med avrettings- og kalklag.

Foto: Paw Eh Wah

6

Arkitektkonkurranser, arkitektmiljø og vennskap

I Paris med gode venner og støttespillere.

Fra venstre:Anna Heringer (Tyskland), Helena Sandman (Finland) og Line Ramstad (Norge)

Gjennom årene i Noh Bo har jeg fått forespørsler om å delta som jurymedlem i ulike arkitektkonkurranser i diverse grisgrendte strøk. Det er i utgangspunktet en stor ære, men jeg er allikevel skeptisk og har ofte takket nei. Konkurranser kan ha en god plass for innovasjon, nyvinning og vakre løsninger i et samfunn som har regler for gjennomføring og hvor de som skal bruke bygget faktisk har noen former for rettigheter. Når konkurransen skal gjennomføres i et sårbart område og har et snev av bistand i seg, blir jeg med en gang mer skeptisk.

Jeg har sett for mange konkurranser som tar for seg en arkitekts gode ide og bedømmer denne, i mine øyne, ut i fra et rent visuelt perspektiv. Jeg har også sett konsekvensene for dem som sitter igjen med produktet, men som ikke har hatt noe å si i gjennomføringsfasen. Internasjonalt fokus, krav om rask gjennomføring fra arrangørens side og manglende forståelse for lokal byggesak, gjør at de i mange tilfeller sitter igjen med både et bygg de ikke kan, eller har råd til, å vedlikeholde og lite goodwill fra naboer og lokale myndigheter som føler seg overkjørt.

De gangene jeg har takket ja, til både juryarbeid og deltakelse i ulike konferanser og utstillinger, har jeg imidlertid ikke angret. Noe av det fineste har vært å møte andre arkitekter som jobber i samme retning. Jeg møtte Anna Heringer (www.anna-heringer.com) første gang i Frankfurt på utstillingen og konferansen “Think Global, Build Social” våren 2013. Sammen med de andre foredragsholderne ble vi enige om å møtes igjen for å lage “The Laufen Manifesto for a Human Design Culture”. Her var også Helena Sandman med (www.hollmenreutersandman.com / www. ukumbi.org) og etter det har det gått mange mailer mellom Noh Bo/Norge, Finland/Tanzania/ Senegal/India og Tyskland/USA/Sri Lanka/Kina.

Når det av og til blir mulig å møtes, skal det mye til for at jeg lar den sjansen gå. Deltakelse i juryen i ARCHSharing`s arkitektkonkurranse i Paris 6.juni i år var en slik mulighet. Det var også en spennende og godt gjennomført konkurranse, og jeg er takknemlig for at jeg fikk delta!

7

ARCHSharing juryarbeid i Paris, 6.juni 2018

Foto: Line Ramstad

Juryen under de siste diskusjonene. Sittende først fra venstre: Perraudin (Frankrike), Luigi Rosselli (Australia), Helena Sandman (Finland), Aubery de Bretteville fra ARCHSharing (Frankrike), Anna Heringer (Tyskland), skjult bak Aude Codron fra Rock`n Wood (Frankrike). Stående bak fra venstre: Delphine Desert (Frankrike), Antoine Ansquer fra Rock`n Wood (Frankrike), Martin Rauch (Østerike). Sittende foran: Yasuhiro Yamashita`s kone som fungerte som tolk (Japan), Yasuhiro Yamashita (Japan) og Sophie Ponthieu fra ARCHSharing (Frankrike). I tillegg var Urko Sanchez (Kenya/Spain) også en del av juryen.

ARCHsharing er en non-profitt-NGO, grunnlagt i 2016 av to franske arkitektstudenter.

På hjemmesiden presenterer de seg slik (oversatt fra engelsk): Vi opprettet denne foreningen i løpet av vårt siste studieår ved arkitekturskolen i Marseille. Vi hadde deltatt i noen konkurranser og innså at det manglet et aspekt: pedagogikk. Derfor har vi spesialisert oss på arkitekturkonkurranser for studenter og unge arkitekter. Ved å legge til mer pedagogikk og bedre spredning av studentens ideer, tilbyr vi et alternativ til standard arkitektkonkurranser.

Vi forplikter oss til å sende hver deltaker jurymedlemmenes kommentarer, slik at de kan få tilbakemelding på arbeidet. Etter hver konkurranse vil vi publisere en bok som tar sikte på å dele og spre studenters globale ideer og som nærmer seg hovedtemaet i konkurransen.

ARCHSharing gjennomførte i 2017 sin første internasjonale studentkonkurranse med mål om å løfte ulike prinsipper for «Living and Working» in Tokyo. Konkurransen la vekt på å dele informasjon og gi tilbakemeldinger til de ulike deltakerne, uten at prosjektet noen gang skulle gjennomføres.

I år var temaet «Community center in Nepal», og i motsetning til i fjor skulle prosjektet denne gang faktisk bygges.

8

Til å videreutvikle konseptet og gjennomføre prosessen, hadde ARCHSharing inngått et samarbeid med Rock`n Wood, en fransk organisasjon med base i Nepal. De var ikke godt presentert på forhånd og hvilken rolle vinner av studentkonkurransen skulle spille underveis i byggeprosessen var ikke avklart. Kunnskap og erfaringer fra Nepal eller tidligere arbeid, var ikke vektlagt og lokalt engasjement og samarbeid var ikke med i beskrivelsen.

I utgangspunktet lyste alle mine varsellamper røde! Etter en lengre mailkorrespondanse vokste imidlertid tillitten til Rock`n Wood og jeg ble overbevist om at de vil klare dette på en tilfredstillende måte. De har jobbet på samme sted over flere år og viser både god kjennskap til kulturen, klimaet, tilgjengelige materialer og ulike former for byggeskikk. De har også et bevist forhold til ansvar og rollefordeling når det gjelder samarbeid lokalt og i forhold til deltakelse fra vinner av konkurransen.

Jeg bestemte meg derfor for å takke ja til å stille i juryen for denne konkurransen.

Underveis i juryeringen ble det gode inntrykket av Rock`N Wood ytterligere forsterket, og jeg er stolt av å ha deltatt som jurymedlem i denne konkurransen. Samtalene og diskusjonene med de andre jurydeltakerne var også særdeles givende. Jeg lærte mye og det er fint å merke at jeg har med meg praktisk erfaring inn i en slik setting som kommer godt med!

Hvis sjansen byr seg, tror jeg jammen jeg skal gjøre dette mer, men ikke for enhver pris!

Juryens nominasjoner: ! plass til venstre, 3.plass til høyre.

Ønsker alle en strålende høst!

På vegne av Gyaw Gyaw, Line 9