© Gyldendal Norsk Forlag AS – Gyldendal Barn & Ungdom, Oslo 2024
Illustrasjoner, omslag og design: Kristoffer Kjølberg
Trykk og innbinding: Print Best OÜ, Estland 2024
Papir: 115 g Munken Print Cream 15 FSC
Boken er satt med: Sabon 13/19
ISBN 978-82-05-58681-9
www.gyldendal.no www.kristofferkjolberg.com
Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo
– Hvorfor er jeg ennå ikke kjendis, Ruben?
HVORFOR? Hvoohohoooorfor? SVAR!
SVAAAAR DA-DA-DA-DA-DA! Kent tvang meg ned på gulvet, la armen rundt halsen min og klemte hodet mitt fast i et kung-fu-dødsgrep han sikkert hadde lært av en gal kjendis på YouTube. Jeg prøvde desperat å dytte ham vekk.
– Jeg er gøy, gøy, gøy, gøygal! Dessuten er jeg vakker. I’m beautifuuuuul! Gi meg ÉN god grunn til at jeg ikke er kjendis! Kent laget trutmunn og prøvde å kysse meg. Jeg klarte å løsne en av hendene hans og rullet unna dødsgrepet. Jeg heiv etter pusten. – Fordi DU er en D-U-S-T! Jeg tok meg til halsen.
– AKKURAT! Altså ENDA en grunn til at jeg burde være kjendis. Har du noen gang hørt om en kjendis som IKKE er dust? Er man kjendis, er man dust, så enkelt er det. Man må være litt plingplong-koko-loco i hjernen for å være kjendis!
Jeg sukket. Kent hadde jo et poeng, det fantes sykt mange pling-plong-koko-loco-i-hjernenkjendiser.
Kent og jeg hadde begynt å lage tullevideoer som vi la ut på YouTube og TikTok. Jeg filmet, Kent ble filmet. Han elsket å bli filmet.
Problemet var bare at ingen så filmene våre.
Vi satt på rommet til Kent med dataen foran oss på bordet. Kent så på filmene våre igjen og igjen. Til slutt gnei han seg i øynene og begynte å bla nedover til andre filmer.
En megakjendis med megastor mage og megaliten truse tok bomba i et oppblåsbart barnebadebasseng så noen unger spratt megahøyt ut av bassenget og landet i tornebuskene med megahøye hyl.
En dame med en meter lange øyevipper prøvde å spise en agurk på tvers.
– Det virker slitsomt å være kjendis, sa jeg.
– Alt virker så FAKE!
Kent myste mot meg og stønnet.
– SOOO WHAT? Hva er galt med å fake litt? Og hvordan vet egentlig du, RUBEN
BERG, om DU er EKTE? Kent kløp meg i kinnet så det gjorde vondt. – For alt jeg vet, kan livet vi to lever, også være FAKE!
Kent så seg rundt i rommet.
– Tenk hvis vi bare er noen fantasifigurer i hodet til en gal forfatter og tegner! Sjekk fjeset ditt, Ruben, du ser jo ut som en løk.
EKTE mennesker ser ikke ut som grønnsaker!
Hahahaha!
Jeg kikket meg raskt i det lille speilet som hang skeivt på veggen, rettet irritert på sveisen.
– Løk … Og du, da? Du ser ut som en gjøk.
Kent lo og stilte seg foran meg ved speilet.
– Det var en SPØK, da. Bare tulla med deg.
Denne gutten er THE REAL DEAL, CALL
ME MISTER STIL. Han strøk en hånd sakte
gjennom håret. – Er du forresten klar over hvor avslappende kjendislivet er? En kjendis trenger
ikke å gjøre noe annet enn å chille. CHILLE, Ruben! Kent lukket øynene, la hendene bak hodet og gliste så bredt at tennene nesten holdt på å falle ut. – Kjendisene får BETALT for å
være med i nye, fete realityprogrammer 366 dager i året. Hver dag, nytt realityprogram …
Jeg ser det for meg. Reality-Norge skriker
etter Kent. De trenger en fyr som seerne elsker, ikke sant. En fyr som kan skape litt liv og røre. En fet fyr. De trenger meg, Kent! Årets realitydeltager! Det er det jeg skal bli! Jeg skal
være med i samtlige norske realityprogrammer! Bøy deg i støvet for meg, Ruben! Bøy deg i hatten!
Kent knipset overivrig med fingrene foran ansiktet mitt. – Det handler om ENERGI, Ruben. Jeg har ENERGI, vettu. Jeg er skapt for å intervjues i de største kanalene i landet! Jeg er født til å ha trynet mitt på SKJERMEN tjuefire sju!
Kent så inn i speilet igjen. Han rettet litt på det og pekte på seg selv. – DU SKAL BLI KJENDIS
DU, KENT.
Jeg stønnet. – Det er ikke bare å si det, da. De fleste mennesker blir aldri kjendiser.
Kent klatret opp på skrivebordet. – Jeg må bare gjøre NOE SUPERSPRØTT så menneskeheten SER MEG!
Han hoppet fra skrivebordet over til vinduskarmen, åpnet vinduet på vidt gap, stilte seg i vindusåpningen og brølte:
– HØØØØØR, VERDEN! JEG ER HER! SE! SE PÅ MEG! SE PÅ MEG! SEEEEE! JEG
ER DERES! I AM KENT! MAKE ME KJENT!
Jeg sukket, krøllet meg sammen i stolen og mumlet for meg selv.
– Dette kan bli stygt …
