Ekspedisjonshåndboka by Gyldendal Norsk Forlag

Børge Ousland er vår tids største polfarer. Her deler han sine viktigste råd fra A til Å.

I 2013 fikk Børge Ousland Spansk Geografisk Selskaps internasjonale pris. Den eneste nordmannen som tidligere har mottatt prisen, er Thor Heyerdahl. Leder for SGS, Juan-Jose Herrera, deler ut prisen. Børge Ousland har publisert fem artikler i prestisjefylte National Geographic Magazine, og det er laget en rekke dokumentarfilmer basert på hans ekspedisjoner. Han har også utgitt ni bøker. Børge Ousland har mottatt en rekke internasjonale priser for sine ekspedisjoner og dokumentarfilmer.

EKSPEDISJONSHÅNDBOKA er uunnværlig for deg som er glad i friluftsliv eller drømmer om en tur utenom det vanlige. En ekspedisjon er mer enn å klare seg i ekstreme strøk, mer enn å komme frem i god behold. For å realisere drømmen må du trene effektivt, finne riktig utstyr, ha kunnskap om mat, klær og kulde, og ikke minst kunne holde ut når det røyner på. Børge Ousland tar deg med helt fra de livsviktige forberedelsene til etterarbeidet. For første gang finnes all denne kunnskapen samlet i én bok. De unike tipsene fra Norges mest erfarne friluftsmann er like verdifulle om du skal på kortere turer.

GJØR DIN DRØM TIL VIRKELIGHET! BØRGE OUSLAND er den eneste som har krysset Antarktis og Arktis alene. Han har gått til Nordpolen vinterstid og har organisert og ledet over tretti ekspedisjoner.

ISBN 978-82-05-43013-6

BØRGE OUSLAND EKSPEDISJONSHÅNDBOKA

DEN ULTIMATE TURBOKA!

BØRGE OUSLAND (født 1962) arbeidet i flere år som dypdykker i Nordsjøen før han begynte med ekspedisjoner på heltid. Etter en rekke banebrytende ekspedisjoner på 1990-tallet, blant annet soloturer over Nordpolen og Sydpolen, har han etablert seg som vår tids ledende polfarer.

BØRGE OUSLAND

EKSPEDISJONSHÅNDBOKA MINE BESTE TURTIPS!

ISBN 978-82-05-43013-6

Omslagets forside: © Pål Laukli / Tinagent Fremre klaff: Thomas Ulrich Bakre klaff: Carmen Arenas

9 788205 430136

PLANLEGGING • TRENING • UTSTYR • GJENNOMFØRING • SOLOTURER FØRSTEHJELP • SPONSORER • FOREDRAG • KULDE • PROVIANT

VIKTIGSTE EKSPEDISJONER: 1986: Krysset grønlandsisen med Agnar Berg og Jan Morten Ertsaas. 1990: Til Nordpolen med Erling Kagge og Geir Randby. 1993: Gjennom Frans Josef Land med Agnar Berg. 1994: Alene til Nordpolen. 1995: Alene til Sydpolen. 1996–1997: Alene over Antarktis. 1999: Huano Potosi, Bolivia. 1999: Cho Oyo, Himalaya. 2001: Alene over Nordpolen. 2003: Mount Everest (Sydtoppen). 2003: Over Patagonias innlandsis med Thomas Ulrich. 2006: Til Nordpolen vinterstid med Mike Horn. 2007: I Fridtjof Nansens spor gjennom Frans Josef Land med Thomas Ulrich. 2010: Seilbåt gjennom Nordøst- og Nordvestpassasjen med Thorleif Thorleifsson. 2012: Krysset Nordaustlandet med Vincent Colliard. 2013: Krysset Sør-Georgia med Thomas Ulrich. 2013: Krysset den sydlige patagonske innlandsis. 2014: Krysset Spitsbergen. I tillegg har Børge Ousland organisert og ledet en rekke andre ekspedisjoner til Arktis og Antarktis.

BILDER OG ILLUSTRASJONER: Dan Beaupre: side 199 Agnar Berg: side 107 Victor Boyarsky: side 14 Vincent Colliard: side 42, 136, 170 Kristijan Curavic: side 156 Sebastian Devenish: side 178 Steve Duncan: side 231 Jan Morten Ertsaas: side 47, 108 Tony Federico: side 236 Astrid Furholt: side 132, 218 Mike Horn: side 122, 181, 215 David Keeping: side 79–89, 221–226 Jerry Kobalenko: side 213 Eduard Meltzer: side 31 Geir Randby: side 115, 118 Anders Roulund: side 34 Bjørn Reese: side 129 Bengt Rotmo: side 48, 229 Ingebjørg Schrøder: side 213 Solveig Stornes: side 198, 205 Kjell Ove Storvik: side 8, 11, 12, 13, 21, 25, 35, 64, 93, 137, 159, 170, 179, 229, 260, 261, 262, 263, 264, 265 Thomas Ulrich: side 13, 57, 63, 140, 141, 144, 157, 222, 249, 259 Vineta Vintere: side 201 Richard Weber: side 170 Øvrige bilder: Børge Ousland

© Gyldendal Norsk Forlag AS 2014 www.gyldendal.no Omslag og design: Ingeborg Ousland Repro: RenessanseMedia AS, Asker 2014 Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2014 Boken er satt med: Adobe Caslon 11/14 Papir: 130 g Arctic Volume ISBN 978-82-05-43013-6 Vi setter pris på kommentarer, innspill og ideer. Derfor ønsker vi oss dine tilbakemeldinger. Kontakt oss på e-post sakprosa@gyldendal.no, eller send et brev til Gyldendal Litteratur, Postboks 6860 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Besøk oss på vår nettside: www.gyldendal.no/fakta-og-dokumentar Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

BØRGE OUSLAND

EKSPEDISJONSHÅNDBOKA

FORORD I løpet av livet som polfarer har jeg fått utallige spørsmål om utstyr, forberedelser, trening, proviant, aleneturer og stort sett alt som hører ekspedisjoner til. Å dele mine erfaringer med andre har jeg hatt lyst til lenge, og endelig har jeg fått samlet denne kunnskapen mellom to permer! Boka kunne godt vært dobbelt så lang; det er utrolig hvordan betydningen av hver minste erfaring eller lille bit av utstyr blir en verden i verden når jeg først begynner å skrive. Men jeg har innsett at absolutt alt ikke vil ha like stor relevans, derfor har jeg konsentrert meg om det jeg tror har størst verdi. Noe er selvsagt fremdeles sært og utenfor det de fleste vil ha nytte av, men det er likevel vevd inn i en helhet og sammenheng. Det er ikke primært de som legger ut på flere måneder lange ekspedisjoner denne boka er skrevet for. Trygg utøvelse av friluftsliv handler om generell kunnskap og erfaring, og det som fungerer på Nordpolen, vil også fungere på fjellet her hjemme. Vi har alle ulike grenser og ulike behov for å flytte dem. Enten du er erfaren eller ikke, går kort eller langt, vil du finne inspirasjon og råd som passer for ditt nivå. Utgangspunktet for boka er mine egne erfaringer; hva jeg mener fungerer best, og hva som ikke fungerer. Jeg har hoppet over beskrivelser av for eksempel bruk av kart og kompass, hvordan man fester en isskrue, går med stegjern og slike ting, for slike bøker finnes det nok av fra før. Jeg har isteden ønsket å skrive en bok om alt det som ikke finnes fra før; alle turlivets snublesteiner, enten det dreier seg om planlegging, gjennomføring eller etterarbeid. Skal du bli god til noe, må du trene på det, og skal du trene på noe, må du vite hvordan. Det er mange store og små detaljer du bør ha kontroll på når du skal bryne deg på en ny utfordring. Derfor gir boka til tider svært inngående beskrivelser, slik at du kan lære deg rutinene fra bunnen av og forstå hvorfor du gjør som du gjør. 6

Dette handler selvsagt vel så mye om sikkerhet som om det å få en best mulig turopplevelse. Mange vil kjenne en frykt for det ukjente, særlig når det butter imot eller vi står alene. Å overvinne frykt handler om å finne frem til de sterke sidene i seg selv. Derfor er deler av boka også viet mentale aspekter. Å gjennomføre turer alene er kanskje den vanskeligste og mest krevende formen for friluftsliv, men kanskje også den mest spennende. Boken er selvsagt en subjektiv fremstilling og ikke noe forsøk på å lage en endelig fasit. Den er skrevet for å inspirere og gi praktiske råd på veien mot noe du uansett må finne svar på selv. Men jeg tror det er mye å lære av de prosessene som har ført til at jeg har lyktes med mine turer. Heldigvis har jeg mange gode venner og kolleger som har stilt opp og bidratt til å kvalitetssikre boka. Bengt Rotmo har vært en god sparringpartner i de fleste kapitlene. I kapittelet om trening har Thomas Ulrich vært med på å sette opp treningsprogrammet, og kapittelet om førstehjelp er sjekket av idrettslegen Thor-Øistein Endsjø. I kapittelet om foto og film har Håvard Jensen, Kjell Ove Storvik, Kyle O’Donoghue og Petter Nyquist bidratt med sin erfaring, mens Odd Harald Hauge har gitt innspill til kapitlene om sponsing og bok. I kapittelet om polene har JanGunnar Winther sjekket at vitenskapelige detaljer stemmer, og i kapittelet om proviant har ernæringseksperten Halvor Holm vært til stor hjelp. Takk også til min søster Ingeborg Ousland, som har gjort layouten og sydd det hele sammen, og ikke minst til min dyktige redaktør Henrik Sæhle, som med konstruktiv regi har styrt prosessen trygt i havn. En ekstra takk skylder jeg også alle som har bidratt med sine beste tips i kapittelet om gode råd, og ikke minst alle de flotte menneskene jeg har hatt glede av å dra på tur med! Børge Ousland manshausen 2014 7

Fysisk trening

FYSISK TRENING DEKKTRENING UTHOLDENHETSTRENING KAN SELVSAGT være en lang økt på ski eller sykkel, men for lange ekspedisjoner med pulk er det først og fremst dekktrening som gjelder. Det er rett og slett fordi grunnprinsippet for all trening er å trene på det du ønsker å bli god til. Den første kjente dekkentusiasten her i landet, og kanskje i hele verden, var Geir Randby. Vi planla å gå på ski til Nordpolen i 1990, og Geir la merke til at travhester på Biri ble trent ved at de trakk svære lastebildekk etter seg. Geir rigget seg til med et par bildekk han fant hos den lokale bensinstasjonen, og la i vei. Folk i den trauste østlandsbygda han bodde i, syntes Geir var en snåling. Men som alltid, det er resultatet som teller, og å trekke dekk bygger samme type muskler som trengs for lange turer med pulk. Dette er over 25 år siden. Nå for tiden løftes knapt et øyebryn når noen trener på denne måten, og dekktrening er blitt den foretrukne treningsformen for polfarere sommer som vinter. Musklene i rygg, rumpe, legger og lår skal bygges for å tåle belastningen i isen. Det samme skal sener og leddbånd, hele skroget må styrkes. Det er ingen sprint du skal ut på, ikke engang en maraton – det er det tunge, seige draget over tid som teller. Treningen pågår gjerne i to–tre timer, av og til mer. Tungt skal det være, men det er sjelden snakk om makspuls. På lange turer må kroppen dessuten bli vant til å forbrenne kroppsfett. Evnen til det kan trenes opp ved å starte med lange treningsøkter så tidlig som mulig, minst ett år i forveien. En erfaren, veltrent maratonløper kan på slutten av løpet få opptil Fysisk trening

de flyter litt lettere over ujevnheter. Legg også en presenningsbit eller en matte bak i bilen, for dekk blir utrolig møkkete. Når du trekker pulk, er to dragtau vanlig, ett på hver side. Spesielt i skruis er det greit å kunne dra i bare det ene tauet for å endre vinkelen og vri pulken løs, men for dekk holder det med ett feste. Passe avstand mellom deg og dekkene er 2,5 meter. På dragbeltet fester du et kort tau eller en slynge som går ut i en V ca. en halvmeter bak ryggen. Mellom dekkene og slyngen bruker du tau med en karabinkrok i hver ende. Karabinkroken sklir greit på slyngen, og det er lettere å snu seg for å se hva dekkene har funnet på bak deg. Dekkene er som fireåringer, de gjør sjelden det du vil. Av og til setter de seg skikkelig fast og må ha hjelp, mens andre ganger kan du bare nappe dem løs med et rykk fra hofta. Noen bruker hoftebeltet på sekken til å trekke med, men de fleste bruker eget dragbelte. Går du med sekk i tillegg, bør ikke dragbeltet bygge for mye. Det er viktig at det passer under sekken. Det finnes også sekker beregnet for pulk med dragbeltet innebygd. Litt vekt i sekken gir bra tilleggsmotstand samt at det er plass til vannflaske og noe kjapt å spise i topplokket. Sekken vektes enklest med vannkanner, fireliters vindusspylervæskekanner er bra, og dem får du gratis på alle bensinstasjoner. Stapp godt med aviser rundt, slik at kannene blir jevnt fordelt, og at de ligger så nærme ryggen som mulig. En stor fordel med slike kanner er at vannet kan helles ut hvis du må redusere vekten underveis. Når du har fått inn rutinene, er 20–25 kilo i sekken en grei vekt. Staver er fast tilbehør ved dekktrening og viktige for å holde balansen. Men har du glemt stavene, er det ikke verre enn at du kan brekke løs et par kjepper og likevel berge dagen. Jeg bruker gummitupper på stavspissene, så blir det stillere i skogen enn når metalltuppene hele tiden hogger mot stein. Faktisk er man overraskende stille, bare en dempet rumling fra dekkene høres. Trening foregår jo i all slags vær, og det blir mye søle og vann som skvulper inn i dekkene. Dette vil du ikke ha i bilen, men samtidig er det håpløst å få ut vann fra bildekk. Du må bruke det groveste boret du får i en drill og lage flere hull i sidene på dekkene, eventuelt utvide med en rundfil. Da renner vannet ut før du kommer til bilen. Småhull tetter seg bare igjen med løv og skitt. En tommelfingerregel er at du jogger dobbelt så fort som når du går med sekk, og du går dobbelt så fort med bare sekk som med dekk. Å ta den samme runden hele tiden blir jo kjedelig i lengden, derfor har jeg rundløyper i flere forskjellige områder. Men skal du finne et nytt sted, lønner det seg å ta en joggetur først for å bli kjent. 1: Øyebolter, 8–10 mm tykke. 2: Bruk skive og låsemutter på baksiden. 3: Du kan koble sammen med tau eller karabinkrok. 4: Fest en slynge som en V bak dragbeltet, med ett tau videre til dekket. 5: Lange nok tau til at dekkene kan brettes over hverandre. Husk matte i bagasjerommet. 6: Dekktrening i skogen er best, synes jeg.

Fysisk trening

Ha kameraet tilgjengelig hele tiden. Det er helt nødvendig hvis du skal klare å få med deg de beste øyeblikkene. De kommer som kjent ikke igjen.

Selv om det er en fordel, må du ikke ha med deg en proff kameramann, og alt du tar opp trenger ikke bare være av topp kvalitet og vakkert. Bevegelse og at det er litt røft, kan godt gi en autentisk eller intim følelse, men det krever til gjengjeld enormt med disiplin av hver enkelt hvis det skal holde til en dokumentarfilm. Skal du få til noe slikt, må det filmes i alle de beste situasjonene, og kameraet må være tilgjengelig hele tiden. Det er svært viktig å lære seg de grunnleggende prinsippene for ekspedisjonsfilming, slik at de verste blemmene kan unngås. Tren på det på forhånd, det er utrolig surt å bruke masse tid og energi bare for å oppleve at materialet likevel ikke kan brukes fordi opptakene er for dårlige. Stort sett handler dette om mangel på kunnskap. 40

Foto og video

DE VANLIGSTE FEILENE FOR EKSPEDISJONSFILMING:

1 Ikke gå deg vill i kameraspesifikasjoner. Velg et enkelt og brukervennlig kamera med de funksjonene som skal til for å gjøre jobben, og her gjelder regelen «mindre er mer». Kjøp et kamera du har råd, til og sørg for at du har råd til nok batterier, ladere, minnekort og slike ting, for å kunne filme mest mulig. 2 Ikke bruk zoomen mer enn høyst nødvendig. Zooming ut og inn og umotivert virring med kameraet virker bare forstyrrende. 3 Ikke glem lyden. Den er minst halvparten av resultatet. Det er bedre å putte pengene i en bra ekstern mikrofon enn på veldig mye annet. Kjøp en vindhette til mikrofonen. 4 Ikke la kameraet være gjemt bort i en støtsikker kasse som om det var en skjør liten unge. Kameraet tåler mer juling enn du tror, det skal brukes og må da være tilgjengelig. Kameraet kan for eksempel være festet til skulderstroppen på sekken eller pulkdraget. 5 Ikke sats bare på GoPro/POV-kamera (point of view-kamera). De fungerer veldig bra til de spesielle scenene hvor et vanlig kamera må melde pass, men kvaliteten på bilde og lyd er ikke bra nok til at du kan filme alt med slike kamera. Sjekk alltid først om du kan bruke ditt vanlige kamera til jobben isteden. Batteriene til disse småkameraene tømmes dessuten veldig fort i kulde. 6 Ikke film absolutt alt, gjør et utvalg, og sorter ut hva som er viktig for seeren. Det du opplever er tredimensjonalt, mens film er todimensjonalt. Derfor er det ikke alle opplevelser og sanseinntrykk som kan formidles på film. 7 Unngå svake ledd. En ødelagt lader kan bety slutten på filmingen. Spør deg selv hva du trenger backup av.

VIKTIGE PUNKTER FOR Å LAGE EN BRA FILM:

1 Din og andres reaksjon på en hendelse er mer interessant enn selve hendelsen. Fokuser mer på reaksjonene enn på omgivelsene. Publikum vil synes det er mer spennende med deg og eventuelle kamerater enn med vakker natur. Er du på solotur, betyr det at du må snu kameraet

Foto og video

1 2

2 1

Ankel 1

FĂ&#x2DC;RSTEHJELP

1 3 2

Ankel 2

Ankel 3

Ankel 4

Ankel 5

Ankel 6

Akilles 1

Akilles 3

Akilles 4

Akilles2

AKILLES Noen liker å bruke elastisk tape til å tape akillessenen med, men jeg har bare med meg uelastisk tape. Har du først fått en vond akillessene, gir den faste tapen en bedre avlastning. Utgangspunktet også her er å ha foten i 90 graders vinkel, men prøv deg frem for å se hva som fungerer best når du har gått litt på den. Siden tapen ikke strekker seg noe særlig, låses foten, noe som er bra for akillessenen, men du må selv kjenne på om tapen er for stram eller for løs. For å endre belastningen endrer du bare vinkelen på foten før du legger på tapen. Du kan også legge tapen dobbelt for å få enda mindre strekk. Etter noen dager må du kanskje legge på ny tape over senen da tapen vil slakke seg noe over tid. En annen effektiv metode for å minske belastningen på akillessenen når du går på ski, er å lage en hælkloss på 1–2 cm som du skrur fast i skien. Dette løfter hælen noe og gir mindre belastning på senen. Gjør dette under begge hælene slik at det blir likt. Du kan også prøve å putte noe oppi skoene for å løfte hælen og endre vinkelen på foten noen grader.

FØRSTEHJELP

spesiallaget for bruk i pulk. Da blir teltet lettere å transportere. Bruker du ryggsekk, kan du dele stengene i tre istedenfor i to for å korte ned på lengden. Da bør du ha teltpose rundt for beskyttelse og for å samle alt stoffet. Siden stengene allerede ligger inni kanalene når du bruker denne metoden, tar det ikke mer enn et par minutter å sette opp teltet.

KULING Å slå leir i mye vind er en jobb for to personer, ikke flere. Bli enige på forhånd om hvem som skal gjøre hva, og hvem som skal være sjefen. Alle vil jo gjerne hjelpe til, men det blir som regel mer surr enn hjelp når mange vaser rundt, tråkker på stenger og er i veien. Bedre da at to rigger teltet, så kan de andre heller holde på med andre ting og trå til med barduneringen når det er oppe. Klargjør tomta først. Sett ut det antallet ski, plugger og staver som trengs til forankringen. Tre festemidler bak, to på hver side og tre foran holder for å sikre teltet i oppsettingsfasen. Jeg bruker ski i den enden av teltet som er mot vinden, da ski er lettest å jobbe med. Hvis du på forhånd har festet en 3–4 meter lang line til det bakerste bardunfestet på vindsiden, kan du sikre teltet til en pulk eller en ski så det ikke blåser bort. Da har du nok plass til å jobbe, og da vet du alltid hvilken ende som skal mot vinden. En pulk som settes på tvers, bryter opp vinden og gir samtidig litt le. Er det meldt kraftig vind, lønner det seg å grave en 20–30 cm dyp grop til teltet for å få det ned under snøoverflaten. Gropa blir imidlertid raskt fylt med snø i mye vind, men er dere flere, kan den graves rett før teltet skal reises. Sett sammen de delte stangleddene, og begynn oppsettingen med stengene pekende mot vinden, slik at du og resten av teltet er posisjonert sideveis på vindretningen. Påse at leddet på stengene er helt sammenkoblet (halvveis monterte stangledd fører til at holken sprekker når det blir press på den), og at enden på stengene er helt inne i bunnen av kanalene. Begynn med den underste stangen, fremdeles sittende sideveis mot vinden. Skyv stengene på plass, og spenn opp buen. Pass på at buen spennes ut fra deg og langs bakken, slik at vinden ikke får tak. Arbeidsfordelingen er at en av dere jobber med å skyve stengene inn i kanalene, mens den andre hjelper til og passer på at stengene er helt i enden av kanalene, samt holder buene ned mot snøen etter hvert som de blir ferdig oppspent. Bruk beinet til å holde den ferdigspente buen nede mot snøen, da har du hendene fri. 1: Tape stangleddene sammen. 2: Stengene er delt på midten, alle andre ledd tapes. 3: Samle duken foran deg før du ruller teltet sammen. 4: Snøpluggene kan legges inni teltet før sammenrulling. 5: Bruk noen stropper for å holde duken samlet. 6: Passer fint på pulken, her med det store underlaget rundt.

132

Oppsetting av telt

133

Ullvotter

Som for lange turer, mors hjemmestrikkede

Store skistøvler med såler

Gå opp to nummer for kalde turer

Gamasjer

Gir mer varme til beina, stopper snøen

Førstehjelp: Sportstape, papirplaster, enkeltmannspakke, sterile kompresser, renseservietter, strips

Med dette er du stort sett berget på korte turer

Solbriller, solstift, litt sinksalve

Sinksalve kan også brukes som sårsalve

Lang, sterk skolisse. Multiverktøy

Skolisse er fin å surre / reparere med

Dopapir

Ha i en plastpose

Kart og kompass, GPS med reservebatterier

Kart og kompass går aldri av moten

Mobil, vanntett pakket

Sikkerhet, selv om det ikke alltid er dekning

Termos med varm drikke, kopp

Vannet kan drøyes ved å putte snø i koppen

Mat og nok drikke for turen

Drikkeflaske i tillegg til termosen?

Vindsekk, spade og et halvt liggeunderlag

Både til pause og en nødssituasjon

Hodelykt med ferske batterier

Snu det ene batteriet, da tappes de ikke

Ski, skifeller, skismøring og staver

Eller truger. Og sikkerhetsutstyr hvis på bre

Ryggsekk eller pulk

Ofte begge deler, liten plastpulk holder

TILLEGG FOR OVERNATTING I TELT OM VINTEREN

242

Telt med snømatter og snøplugger

Trenger ekstra plass om vinteren

Varm sovepose

Tåle 10–15 minus. Holder for de fleste turer

Skobørste

For å holde teltet rent for snø

Langt liggeunderlag

Et vanlig og et halvt oppblåsbart

Dyp tallerken, skje

Lettere å spise havregrøt fra dyp tallerken

Lister

To kolli på flyet holder for korte turer. Pulken stroppes til sekken. Teltet og underlaget er pakket sammen med skiene. Resten får plass i en romslig håndbagasje.

Bensin eller parafinbrenner

Gass anbefales ikke i kuldegrader, ellers ok

Brennstoff

Alkylatbensin (renset bensin) fungerer bra

Liten trefiberplate for brenner

Så brenneren ikke smelter ned i snøen

Gryte

Kan også bruke en kaffekjele med lokk

Fyrstikker, lighter

Ta med begge deler, i tilfelle våte fyrstikker

Mer mat og mer smør

Se proviantliste for korte turer

Tannbørste, tannkrem

Og hvorfor ikke noen tannpirkere …

Foto/video

Eventuelt også en nødpeilesender hvis du har

Lister

243

Iridium satellittelefon, med tilbehĂ¸r.

Varmeflaske i mykplast.

Bilder inn: Utstyr.

260

Vanlig liggeunderlag, langt.

Vinterlue, med batteripakke pĂĽ toppen.

Kartanker, laget av Gunnar Harjo.

Ansiktsmaske med varmeveksler.

Kort oppblĂĽsbart liggeunderlag.

Kompass, misvisningstabell, termometer, satellittbilde og GPS.

Lister

Reservebrenner montert på karbonplate.

To 0,75 l termoser, isolert med bobleplast.

44 magnum patroner.

Karbonspade med ekstra langt skaft.

Snøbørsten, tapetbørste fra Jordan.

Isolert spisebøtte i titan og skje.

Sko, gamasjer, kartanker, Gore-Tex sokk, såler og tåladder.

Vottesystemet mitt.

Lister

261

Børge Ousland er vår tids største polfarer. Her deler han sine viktigste råd fra A til Å.

GJØR DIN DRØM TIL VIRKELIGHET! BØRGE OUSLAND er den eneste som har krysset Antarktis og Arktis alene. Han har gått til Nordpolen vinterstid og har organisert og ledet over tretti ekspedisjoner.

ISBN 978-82-05-43013-6

BØRGE OUSLAND EKSPEDISJONSHÅNDBOKA

DEN ULTIMATE TURBOKA!

BØRGE OUSLAND

EKSPEDISJONSHÅNDBOKA MINE BESTE TURTIPS!

ISBN 978-82-05-43013-6

9 788205 430136

PLANLEGGING • TRENING • UTSTYR • GJENNOMFØRING • SOLOTURER FØRSTEHJELP • SPONSORER • FOREDRAG • KULDE • PROVIANT