God læring - bla i boka by Gyldendal Norsk Forlag

Kompetansemål for Vg3 Helsearbeiderfag i programfaget helsefremmende arbeid (H)

Mål med opplæringen er at lærlingen skal kunne K1 utføre arbeidet på en måte som vekker tillit, skaper troverdighet og positiv dialog med bruker, pasient og pårørende K2 kommunisere med brukere og pasienter med ulik kommunikasjonsevne K3 observere og rapportere den enkelte brukers helhetlige behov K4 følge gjeldende regelverk for taushetsplikt og personvern i helse- og sosialsektoren K5 veilede brukere, pasienter og pårørende i helsefaglige spørsmål K6 orientere brukere og pårørende om deres grunnleggende rettigheter innen helse- og sosialtjenesten K7 bruke ulike strategier for konflikthåndtering K8 håndtere aggressive og truende personer K9 utføre arbeidet i tråd med miljøterapeutiske målsettinger

• God helse 1 • God helse 2 • God kommunikasjon • God yrkesutøvelse • Opplæringsbok

God læring består av tre deler som «binder» de fire teoribøkene og programfagene sammen. Del 1 Arbeidsoppgaver består av både enkle startoppgaver og tverrfaglige oppgaver knyttet til situasjonsbeskrivelser. Samlet krever oppgavene at du arbeider med alle kompetansemålene i læreplanen. Del 1 inneholder også stoff om vurdering for læring og om å lage pleieplaner/tiltaksplaner. Del 2 Praktisk trening og test består av oppgaver, øvelser og tester til praktiske prosedyrer. Her kan du trene på prosedyrene, så du er godt forberedt til å bruke dem i møte med pasienter og brukere. Samtidig får du øvelse i å planlegge, begrunne og vurdere ditt eget arbeid. Del 3 Eksempler på eksamensoppgaver inneholder noen eksempler på eksamensoppgaver for Vg2 Helsearbeiderfag og for Vg3 Helsearbeiderfaget – praksiskandidater.

Kompetansemål for Vg3 Helsearbeiderfag i programfaget yrkesutøvelse (Y)

Agnes Brønstad er sykepleier med videreutdanning i eldre omsorg og pedagogikk. Hun har skrevet flere lærebøker. Agnes er avdelingsleder for helsefag ved Fagskolen i Vestfold.

Ingvild Skjetne er sykepleier med videreutdanning i praktisk pedagogikk, sosial pedagogikk og arbeidsliv, historie og samfunn. Hun har skrevet flere lærebøker. Ingvild arbeider som forlags redaktør i Medlex, Norsk Helseinformasjon.

Trude jægtvik er sykepleier med mastergrad i folkehelse vitenskap og hovedfag i fler kulturell og utviklingsrettet utdanning. Hun har lang erfaring med u tvikling av læremidler. Trude arbeider som høgskolelektor ved sykepleierutdanningen, Høgskolen i Nesna.

Vg2 • Vg3

Mål med opplæringen er at lærlingen skal kunne Y1 planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere eget arbeid og foreslå forbedringstiltak Y2 identifisere underernæring og feilernæring og foreslå tiltak for å forebygge og behandle disse Y3 yte profesjonell helsehjelp i tråd med gjeldende regelverk Y4 utføre arbeidet i tråd med yrkesetiske retningslinjer Y5 drøfte etiske problemstillinger knyttet til yrkesutøvelsen Y6 utføre arbeidet på en måte som ivaretar den enkelte brukers selvstendighet, følelse av likeverd og tilhørighet Y7 følge gjeldende regelverk for bruk av tvang Y8 delta i tverrfaglig samarbeid Y9 ivareta brukermedvirkning Y10 kartlegge brukerens funksjonsnivå og bistandsbehov, og gjennomføre tiltak i samhandling med brukeren Y11 foreslå og sette i verk tiltak som fremmer mestring, helse, trivsel og stimulerer til et aktivt liv Y12 utføre arbeidet i samsvar med gjeldende regelverk og arbeidsplassens planer og rutiner Y13 følge gjeldende regelverk og arbeidsplassens rutiner for medikamenthåndtering Y14 gjøre rede for begrepet myndiggjorte medarbeidere

God læring Arbeidsbok for helsefagarbeideren

Kompetansemål for Vg3 Helsearbeiderfag i programfaget kommunikasjon og samhandling (K)

God læring er arbeidsboka som tilhører Gyldendals serie for Vg2 og Vg3 Helsearbeiderfag. De andre bøkene i serien er

brønstad • sk jetne • jægtvik

Mål med opplæringen er at lærlingen skal kunne H1 tilberede måltider som ivaretar brukernes helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske anbefalinger for ernæring H2 planlegge, gjennomføre og vurdere forebyggende og rehabiliterende pleie- og omsorgstiltak H3 iverksette og begrunne tiltak ved sykdom og skade i samarbeid med andre yrkesgrupper H4 utføre grunnleggende sykepleie H5 pleie alvorlig syke og døende H6 følge gjeldende regelverk for hygiene på arbeidsplassen H7 planlegge og gjennomføre tiltak som fremmer trivsel og bidrar til økt livskvalitet H8 vurdere faktorer som kan fremme psykisk helse H9 planlegge og gjennomføre aktiviteter i dagliglivet tilpasset brukerens funksjonsnivå H10 bruke kultur og kulturopplevelser som helsefremmende tiltak H11 veilede i bruk av aktuelle hjelpemidler H12 vurdere risiko for brann og andre hjemmeulykker og foreslå forebyggende tiltak H13 utføre førstehjelp og følge rutiner for varsling H14 observere og rapportere om virkninger og bivirkninger av legemidler H15 følge ergonomiske prinsipper i yrkesutøvelsen H16 følge gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet

Kompetansemål for Vg2 Helsearbeiderfag i programfaget helsefremmende arbeid (H)

Agn e s B r øn stad I n gvild Sk j e tn e T ru de Jægtvik

God læring Arbeidsbok for helsefagarbeideren Vg2 • Vg3

Mål med opplæringen er at eleven skal kunne H1 gjøre rede for sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse og hvordan fysisk aktivitet kan bidra til å forebygge de vanligste livsstilssykdommene H2 gi eksempler på aktiviteter som fremmer helse, trivsel og livskvalitet H3 planlegge og begrunne sammensetningen av kostholdet for ulike brukere ut fra funksjonsnivå, alder og behov, og i tråd med norske anbefalinger for ernæring H4 lage trygge og sunne måltider for ulike brukere i tråd med norske anbefalinger om ernæring H5 gjøre rede for symptomer på ulike sykdommer og lidelser knyttet til allmenntilstand, næringsopptak, utskilling av avfallstoffer og allergier, og foreslå tiltak H6 gjøre rede for og demonstrere grunnleggende sykepleie H7 drøfte betydningen av god hygiene for å forebygge sykdom og hindre smitte i og utenfor institusjon i tråd med gjeldende regelverk H8 beskrive tilbud frivillige organisasjoner og interesseorganisasjoner gir i nærmiljøet, og drøfte deres betydning for sosiale nettverk og forebygging av isolasjon H9 drøfte sammenhengen mellom levekår og livskvalitet H10 forklare hva habilitering og rehabilitering er, og gi eksempler på forebyggende og helsefremmende tiltak H11 demonstrere hjelpemidler som bidrar til selvstendighet og opprettholder funksjoner i dagliglivet, og beskrive søknadsprosedyrer for brukere H12 gjøre rede for tiltak som forebygger ulykker og brann i hjemmet og på institusjoner H13 demonstrere førstehjelp som er relevant for helsefagarbeideren H14 gjøre rede for de mest brukte legemidlene og forklare virkninger og bivirkninger H15 gjøre rede for hvordan helse, miljø og sikkerhet er organisert, og beskrive helsefagarbeiderens rolle i arbeidet for å ivareta fysisk og psykisk helse

Kompetansemål for Vg2 Helsearbeiderfag i programfaget kommunikasjon og samhandling (K) Mål med opplæringen er at eleven skal kunne K1 drøfte hva det vil si å være medmenneske, og hvordan samspill mellom mennesker kan fremmes K2 drøfte hva respekt og toleranse for andres kulturer og tradisjoner, livssyn og sosiale status innebærer, og drøfte hva dette betyr for å fremme fysisk og psykisk helse K3 drøfte hvordan empati kan brukes for å løse eller forebygge sosiale problemer og fremme psykisk og somatisk helse K4 gjøre rede for hva et terapeutisk miljø er, og foreslå virkemidler som kan fremme godt terapeutisk miljø K5 drøfte ulike former for kommunikasjon og gjøre rede for hvordan kommunikasjon kan fremme trygghet og tillit K6 forklare forskjellen på subjektiv og objektiv observasjon og rapportering og drøfte betydningen av korrekt rapportering, pasientsikkerhet og anonymitet K7 drøfte helsefagarbeiderens rolle som talerør for pasient og bruker K8 gjøre rede for regelverk om taushetsplikt og personvern i helse- og sosialsektoren K9 drøfte veilederrollen og hva det betyr å kunne motta veiledning K10 drøfte ulike strategier for konflikthåndtering og prøve noen strategier i praksis

Kompetansemål for Vg2 Helsearbeiderfag i programfaget yrkesutøvelse (Y) Mål med opplæringen er at eleven skal kunne Y1 drøfte hva profesjonell yrkesutøvelse innebærer for helsefagarbeideren Y2 gjøre rede for gjeldende regelverk om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten og drøfte hva faglig forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp innebærer Y3 diskutere betydningen av tverrfaglig samarbeid og gi eksempler på yrkesgrupper helsefagarbeideren samarbeider med Y4 drøfte hva brukermedvirkning innebærer Y5 gjøre rede for ulike tiltaks-, pleie- og omsorgsplaner som brukes i pleie- og omsorgstjenesten, og lage egne forslag til planer Y6 gjøre rede for relevant regelverk i helse- og sosialsektoren og gi eksempler på hvordan regelverket skal sikre befolkningen rett til et helhetlig helse- og sosialtilbud, herunder individuell plan Y7 forklare hva yrkesetikk er, og diskutere dette i forhold til relevant regel verk innenfor helsesektoren og internasjonale menneskerettigheter Y8 diskutere betydningen av internkontroll i pleie- og omsorgstjenesten og egen rolle i dette arbeidet Y9 gjøre rede for gjeldende regelverk for håndtering av medikamenter og helsefagarbeiderens ansvar og rolle i forbindelse med dette Y10 forklare prinsippene for universell utforming Y11 gjøre rede for og anvende ergonomiske prinsipper i yrkesutøvelsen

Agn e s Brøns tad Ingvil d Sk jet ne Trude Jægt vik

God læring Arbeidsbok for helsefagarbeideren Vg2 • Vg3

© Gyldendal Norsk Forlag AS 2013 1. utgave 2008 2. utgave, 1. opplag 2013 ISBN 978–82–05–44657–1 Redaktør: Kari Raustøl Bilderedaktør: Anne Stuhaug Design: Johanna Figur Waddington Layout: Johanna Figur Waddington Omslagsdesign: Hanne Dahl Omslagsbilder: iStockphoto Printed in Norway by 07 Media 2013 Illustrasjoner: Side 7: RF / Fuse / Getty Images, 20: Peter Reali / Corbis / NTB scanpix, 43: Fotografgjengen, 70: Tim Kitchen / The Image Bank / Getty Images, 81: Claude Bossel / Alamy / All Over Press, 91: Yuri Arcurs / GV-press. Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Henvendelser om denne boka kan rettes til Gyldendal Undervisning Redaksjonen for videregående skole Postboks 6860 St. Olavs plass 0130 Oslo E-post: undervisning@gyldendal.no www.gyldendal.no/undervisning Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo

Til deg som skal bruke boka! God læring er en arbeidsbok for deg som skal bli helsefagarbeider. Den er én av seks bøker i Gyldendals serie i helsearbeiderfaget. De andre bøkene i serien er • God helse 1 • God helse 2 • God kommunikasjon • God yrkesutøvelse • Opplæringsboka God læring består av tre deler som «binder» de fire teoribøkene og programfagene sammen. Del 1 består av noen startoppgaver og flere oppgaver som innledes med en praksisnær situasjonsbeskrivelse. I situasjonsbeskrivelsene møter du mennesker med forskjellige problemer og behov. Her må du ofte se flere programfag og kompetansemål i sammenheng for å kunne løse oppgaven. Samlet sett krever oppgavene at du arbeider med alle kompetansemålene i læreplanen. Arbeidet med disse oppgavene vil være en god forberedelse til Vg3, opplæring i bedrift. I del 1 skriver vi også litt om vurdering for læring og om å lage pleieplaner/tiltaksplaner. Del 2 består av oppgaver og tester til praktiske prosedyrer. Prosedyrene skal du trene på så du er godt forberedt til å bruke dem i møte med pasienter og brukere. Del 3 inneholder eksempler på eksamensoppgaver i helsearbeiderfag Vg2 og i helsearbeiderfaget Vg3 for praksiskandidater. Foran i boka finner du en oversikt over alle oppgaver med mål og henvisning til aktuelle kapitler i bøkene. Forkortelser i oversikten side 8: GH1 = God helse 1 GH2 = God helse 2 GK = God kommunikasjon GY = God yrkesutøvelse Vi ønsker deg lykke til med opplæringen! August 2013 Agnes Brønstad, Ingvild Skjetne og Trude Jægtvik

Innhold

Innhold Del 1 Arbeidsoppgaver

Del 2 Praktisk trening og test

Oversikt over oppgavene 8

Hva er praktisk trening og test? 82

Vurdering for læring 12 Hvordan går du fram? 12

Hvordan kan dere arbeide? 82 Skriftlige oppgaver 82 Praktiske oppgaver 83

Pleieplan/tiltaksplan 13 Spørsmål og oppgaver 85 Startoppgaver 14 God helse 1 og God helse 2 14 God kommunikasjon 14 God yrkesutøvelse 14 Situasjonsbeskrivelser med oppgaver 15 1 Jorunn Fedje 15 2 Helga Pedersen 17 3 Ole Jensen 19 4 Alsana Rashid 21 5 Geir Bråthen 23 6 Renate Johnsen 26 7 Torgeir Dalen 28 8 Jakob Nilsen 31 9 Fredrikke Berg 34 10 Dzanan Osmanovi 36 11 Anna Strand 39 12 Sanna Nesbø 41 13 Børre Lysebø 43 14 Britt Lærum 46 15 Harald Pedersen 49 16 Gina Fjell 52 17 Karoline Broman 55 18 Torill Dahl 58 19 Ranveig Lien 61 20 Mona Larsen og Carl Fogt 64 21 Andreas Lind 66 22 Mattis Vidje 68 23 Thomas Bye 70 24 Linda Nilsen 72 25 Una Haugen og Jan Enoksen 74 26 Birgit Waal 77

Observatørens oppgaver 87 Planlegging og forberedelse 87 Gjennomføring 87 Pasient- og brukerbeskrivelser 89 Forslag til skjemaer 90

Del 3 EksEMPLER PÅ EKSAMENSOPPGAVER Vg2 Helsearbeiderfag 92 Tema 1 Sirkulasjonssystemet 97 Tema 2 Respirasjonssystemet 98 Tema 3 Hormonsystemet 99 Tema 4 Bevegelsessystemet 100 Tema 5 Fordøyelsessystemet 101 Vg3 Helsearbeiderfaget – praksiskandidater 102 Våren 20XX 103 Høsten 20XX 103

DEL 1 ARBEIDSOPPGAVER

Oversikt over oppgavene Startoppgaver Nr

Tema

Kompetansemål

Kapitler

Vg2

GH1

Vg3

GH2 GK

Helsefremmende arbeid

Personlig hygiene

H6, H7

4, 8

Sunt kosthold

Livsstilssykdommer

1, 11, 12

Kroniske sykdommer

Innleggelse i sykehus

Kommunikasjon

Taushetsplikt

Observasjon

Hva gjør du som helsefagarbeider?

Hvor kan du jobbe som helsefagarbeider?

Tverrfaglig samarbeid

Situasjonsbeskrivelser med oppgaver Nr

Navn

Temaer

Kompetansemål

Kapitler

Vg2

Vg3

GH1

GH2 GK

8, 10

Jorunn Fedje

Pasient med slitasjegikt og tarminfeksjon forebygging av smitte observasjon og rapport datasamling pleieplan/tiltaksplan

H5, H6, H7, K6, Y5

H3, K3, Y1, Y10

8, 9, 10

Helga Pedersen

Eldre pasient på bo- og behandlingssenter personlig hygiene observasjon hjelpemidler ergonomi

H6, H11, K6, Y11

H4, H11, H15, K3

4, 26

Ole Jensen

Eldre pasient som bor hjemme personlig hygiene observasjon kost og ernæring hjelpemidler livskvalitet

H2, H3, H6, H9, H11, K6

H1, H4, H7, H11, K3

2, 4, 5, 12, 26

Del 1 Arbeidsoppgaver

Navn

Temaer

Kompetansemål

Kapitler

Vg2

Vg3

GH1

GH2 GK

Alsana Rashid

Eldre pasient, opprinnelig fra Pakistan kosthold og måltider dehydrering kultur og kommunikasjon observasjon

H3, H5, H6, K2, K5, K6

H1, H4, K1, K2, K3, K8

5, 12, 21

Geir Bråthen

Pasient med hjerneslag rehabilitering immobilitet permanent blærekateter tverrfaglig samarbeid belastningslidelser måltider pleieplan/tiltaksplan

H3, H5, H6, Y3, Y5, Y11

H1, H2, H3, H4, H15, Y1, Y8, Y10

5, 6, 7, 12, 20

Renate Johnsen

Pasient med hjerneslag smerter observasjon infeksjon legemidler væskebalanse

H5, H6, H14, K6, Y9

H3, H4, H14, K3

15, 16, 21

Torgeir Dalen

Pasient med hjerte- og karlidelser personlig hygiene sirkulasjon immobilitet livsmot søvnproblemer dokumentasjon

H2, H5, H6, K5, K6

H2, H3, H4, H7, H9, K2, K3, Y1

2, 3, 4, 7, 17

3, 7

Jakob Nilsen

Pasient med KOLS og nedsatt syn brukermedvirkning hjelpemidler pasient- og brukerrettigheter lovverk arbeidsmiljø konflikthåndtering pleieplan/tiltaksplan

H5, H10, H11, K10, Y1, Y4, Y5, Y6

H3, H2, H11, K7, Y1, Y3, Y9, Y10, Y12

22, 26

1, 3, 6, 7

Fredrikke Berg

Eldre pasient med beinskjørhet og grå stær eldre og aldring personlig hygiene tannhelse immobilitet trivsel og livskvalitet hjemmeulykker

H2, H5, H6, H10, H12, K5

H2, H3, H4, H7, H12, K2, Y11

2, 4, 7, 24, 27

Dzanan Osmanovi

Pasient med type 2-diabetes og nedsatt syn eldre og aldring flerkulturelt helsearbeid kosthold og måltider urinveisinfeksjon og urinprøver

H2, H3, H5, H6, H10, K2

H1, H2, H3, H4, K1, Y11

12, 20, 22, 24

3, 4, 7

4, 6, 8

Navn

Temaer

Kompetansemål

Kapitler

Vg2

Vg3

GH1

GH2 GK

Anna Strand

Eldre pasient på sykehjem livets slutt livskvalitet reaksjoner på døden reaksjoner hos pårørende omsorg og pleie for døende stell av den døde

H5, H6

H4, H5

Sanna Nesbø

Pasient med hoftebrudd innleggelse i sykehus informasjon til pasient hygiene postoperative komplikasjoner tverrfaglig samarbeid

H5, H6, K3, K5, Y3

H2, H3, H4, K1, Y8

1, 2, 8

Børre Lysebø

Pasient med Parkinsons sykdom selvbilde obstipasjon aktivitet tekniske hjelpemidler brukermedvirkning nærmiljø og nettverk

H2, H5, H6, H7, H8, H11

H3, H4, H11

2, 6, 11, 19, 26, 28

Britt Lærum

Pasient med hjerneslag ADL- trening afasi måltid ved svelgeproblemer immobilitet aktivitet tverrfaglig samarbeid frivillige organisasjoner førstehjelp

H1, H5, H6, H8, H11, H13, K5, Y3

H2, H3, H4, H11, K2, Y8

7, 11, 28, 29

Harald Pedersen

Pasient med aldersdemens skjermet enhet kommunikasjon reminisens validering realitetsorientering å være pårørende pleieplan/tiltaksplan

H5, K3, K5, Y1, Y5

H3, K1, K2, Y10

2, 3

Gina Fjell

Pasient med multippel sklerose (MS) å leve med en kronisk sykdom livsmot hjelpemidler kosthold sykehusinnleggelse samarbeid interessekonflikter

H3, H4, H5, H11, K10, Y3

H1, H3, H11, K7, Y8

12, 13, 26

1, 12

Karoline Broman

Pasient med leddgikt å leve med sykdom å være familie til mennesker med kroniske sykdommer tekniske hjelpemidler å forebygge hjemmeulykker frivillige organisasjoner

H5, H8, H11, H12

H3, H11, H12

26, 27, 28

1, 8

2, 3

Del 1 Arbeidsoppgaver

Navn

Temaer

Kompetansemål

Kapitler

Vg2

Vg3

GH1

GH2 GK

GY 3, 4, 6, 7, 8

Torill Dahl

Pasient med KOLS hjemmetjenester kosthold individuell plan aktivitet

H1, H3, H4, H5, K1, Y1, Y3, Y5, Y6, Y11

H1, H3, H14, K1, Y8, Y10, Y12, Y15

11, 12, 28

7, 13

Ranveig Lien

Pasient med type 1-diabetes og nedsatt syn nettverk kommunikasjon profesjonell helsefagarbeider tverrfaglig samarbeid pleieplan/tiltaksplan

H5, H8, H10, Y1, Y3, Y5

H2, H3, Y1, Y4, Y7, Y8, Y10

22, 28

1, 4, 5, 6

Mona Larsen og Carl Fogt

Pasient med kolorektalkreft stomi og reaksjoner på stomi pasient med PEG-sonde sondeernæring brukermedvirkning

H5, Y4

H3, Y9

Andreas Lind

Eldre pasient på rehabiliteringssenter brukermedvirkning nettverk og aktivitet kultur kvalitetssikring kvalitetsutvikling

H2, H8, H11, K2, Y2, Y4, Y8

H7, H11, K1, Y3, Y9, Y12

2, 11, 28

Mattis Vidje

Pasient med MRSA-smitte innleggelse i sykehus samisk kultur isolasjonspleie

H5, H7, K2, K3

H3, H6, K1

9, 10

Thomas Bye

Bruker med funksjonsnedsettelse brukermedvirkning brukerstyrt personlig assistent (BPA) individuell plan

H10, Y4

H2, Y9

Linda Nilsen

Pasient med brystkreft kommunikasjon informasjon trygderettigheter helse, miljø og sikkerhet, HMS

H5, H15, K4, Y6

H3, H16, K9, Y3

Una Haugen og Jan Enoksen

Pasienter med psykiske lidelser angst, depresjon schizofren lidelse nettverk psykisk helsevernloven

H5, H8, Y6

H3, H8, Y3, Y12

Birgit Waal

Pasient med hjerte- og karsykdommer å forebygge smittespredning kommunikasjon kosthold og måltider pleieplan/tiltaksplan personlig hygiene obstipasjon frivillige organisasjoner

H3, H4, H5, H6, K3, K5, H7, Y5

H1, H3, H4, H6, K1, K2, Y1, Y10

4, 9, 10, 12, 13, 19

2, 3

2, 4

2, 3

Vurdering for læring Vurdering for læring skal du bruke som et redskap for læring. Når du bruker vurdering av prestasjoner, arbeid eller oppgaver som grunnlag for videre læring og for å utvikle kompetanse, er det vurdering for læring. Informasjonen, tilbakemeldingene, bruker du til å justere din egen læring og planene dine underveis. Underveisvurdering skal gis løpende i opplæringen som veiledning. Gjennom underveisvurderingen får du informasjon om den faglige progresjonen. Informasjon om hva du kan, og hva du må jobbe mer med, kan du bruke til å tilrettelegge opplæringen etter ditt eget behov.

Hvordan går du fram? Før du velger situasjonsbeskrivelser, må du derfor finne ut hva du skal lære. Du er profesjonell når du har en bevisst holdning til din egen læring.

1 Hvor skal jeg (kompetansemålene)? Du lærer bedre hvis du forstår hva du skal lære, og hva som forventes av deg. Kompetansemålene viser hva du skal mestre etter endt opplæring. Det er lettere å legge ned innsats hvis du vet hva som forventes av deg. For å forstå hva kompetanse er innenfor et kompetansemål, må du forstå hva kompetansemålet betyr, og planlegge for korte og lengre perioder. I svært mange situasjoner kan du noe fra før. Da kan du sammen med veilederen eller instruktøren konkretisere kompetansemålene til konkrete arbeidsoppgaver som du forstår, og komme fram til hva som er kjennetegn på måloppnåelse. Du har rett til å få vite hva det blir lagt vekt på i vurderingen. (Vurderingsforskriften § 3–1)

2 Hvor er jeg (tilbakemelding)? Du lærer bedre hvis du får tilbakemelding på kvaliteten på arbeidet ditt. Jo mer konkret tilbakemeldingene er, desto mer nytte har du av dem. Tilbakemeldinger er de muntlige kommentarene du får fra veileder, instruktør, faglig leder, pasienter og brukere på oppgaver du har utført. Det er også de skriftlige tilbakemeldingene du får på fagprøver underveis som tiltaksplaner, pleieplaner og logger. Du har rett til å få begrunnet informasjon om din kompetanse i faget. (Vurderingsforskriften § 3–11)

Del 1 Arbeidsoppgaver

3 Hvor mener jeg selv at jeg er (egenvurdering)? Du lærer bedre hvis du er involvert i ditt eget arbeid og din egen utvikling. Egenvurdering har til hensikt at du skal reflektere over eget arbeid og egen framgang. Hva mestrer du, hva må du jobbe mer med, og hvordan lærer du? Når du kjenner din egen kompetanse før prøver og tester underveis, og vet hvordan du lærer best, kan du jobbe målrettet og organisere egen læring. Du har rett til å delta i vurderingen av egen kompetanse, eget arbeid og faglige utvikling. (Vurderingsforskriften § 3–12)

4 Hvordan kommer jeg til målet (framovermelding)? Du lærer bedre hvis du får råd om hvordan du kan forbedre deg. Framovermelding er at veilederen eller instruktøren skal gi konkret og begrunnet veiledning for hvordan du skal utføre arbeidsoppgavene for å bli bedre i faget. Veiledning skal både informere og motivere deg. Utgangspunktet for veiledningen er hva du tidligere mestret innenfor det samme kompetanseområdet. Du har rett til å få informasjon om hva du må mestre for å bli bedre i faget. (Vurderingsforskriften § 3–11)

Pleieplan/tiltaksplan Hvordan lage en pleieplan/tiltaksplan? I mange av oppgavene ber vi deg lage en pleieplan, også kalt tiltaksplan. En pleieplan går ut på å planlegge tiltak for at brukeren skal kunne nå de målene som er satt for å bedre helsa og trivselen hans eller hennes. Først bør du lage en datasamling der du samler alle de opplysningene du har. Det kan være en fordel å skrive pleieplanen i et skjema, for eksempel slik: Pasientens/ brukerens behov eller problem

Ressurser

Mål

Tiltak

Faglige begrunnelser for tiltak

Hva er behovet eller problemet til pasienten eller brukeren – hva trenger han hjelp til?

Hva greier pasienten eller brukeren selv? Hva mestrer han? Hvilke egenskaper har han som er positivt med tanke på å løse behovet eller problemet?

Hvilke mål skal pasienten eller brukeren ha med tanke på det spesifikke problemet?

Her skriver du hva pasienten, brukeren, du eller andre gjør for å nå målet.

Begrunn faglig tiltakene du har valgt. Begrunn ut fra informasjon om brukeren og din faglige kunnskap i programfagene.

Startoppgaver God helse 1 og God helse 2 1 Du er i prosjekt til fordypning på et eldresenter. Det viktigste du skal lære i denne perioden, er helsefremmende arbeid. Beskriv fem situasjoner der du arbeider helsefremmende. 2 Alma Lorentsen er 91 år. Hun har falt og slått seg. Du bekymret for den personlige hygienen hennes. Hva tror du hun trenger hjelp til? 3 Du er elev på Vg2 helsearbeiderfag. Du skal forklare en elev på Vg1 helse- og oppvekstfag hva sunt kosthold er. Hva vil du legge vekt på? 4 Mange elever i helsearbeiderfaget er utsatt for å få livsstilssykdommer. Hva er livsstilssykdommer? 5 Mange av brukerne i hjemmesykepleien har kroniske sykdommer. Hva er kroniske sykdommer? 6 Magnus Mikkelsen, 88 år, blir innlagt i sykehuset på grunn av lungebetennelse. Hvordan kan pasienter reagere på sykehusinnleggelse?

God kommunikasjon 7 Du jobber i hjemmesykepleien og har nettopp hatt en fin samtale med en av brukerne dine, fru Nilsen. Hvordan kommuniserer du når både du og fru Nilsen opplever at dere har en god samtale? 8 Du er lærling på sykehjemmet. Mormoren til din venninne Anne er pasient der. Anne spør deg hvordan det står til med mormor. Hva svarer du? 9 Du er lærling på sykehuset. En elev i helsearbeiderfaget spør deg hvorfor det er så viktig å observere. Hva svarer du?

God yrkesutøvelse 10 Du og noen andre lærlinger i helsearbeiderfaget har fått i oppgave å informere ungdomsskoleelever om hva en helsefagarbeider gjør. Hvilke arbeidsoppgaver vil dere nevne? 11 En av ungdomsskoleelevene kommer til deg etterpå. Han kunne tenke seg å bli helsefagarbeider og lurer på hvor han kan jobbe når han har tatt fagbrevet. Hva svarer du ham? 12 Du er lærling i helse- og omsorgstjenesten i kommunen. Hvem samarbeider du med? Hva gjør de ulike yrkesgruppene?

Del 1 Arbeidsoppgaver

Situasjonsbeskrivelser med oppgaver 1

Jorunn Fedje Temaer i oppgaven: • pasient med slitasjegikt og tarminfeksjon

• observasjon og rapport

• forebygging av smitte

• pleieplan/tiltaksplan

• datasamling

Jorunn Fedje, født 18. april 1926, bor på Kollen bo- og servicesenter. Hun er enke og har ingen barn. Jorunn har slitasjegikt (artrose) i begge hoftene og plages mye med smerter på grunn av det. Hun kan gå med rullator, men som regel ber hun om å bli kjørt i rullestol. Jorunn har dårlig kontroll over urin og avføring. Vanligvis har Jorunn god appetitt og spiser det meste. Hun er 163 cm høy og veier 60 kilo. I går morges klaget Jorunn over magesmerter, og hun har hatt diaré med vanntynne avføringer siden i går ettermiddag. I dag våkner hun med en temperatur på 38,7 grader. Fremdeles har hun vanntynne avføringer. Hun virker slapp og vil helst ligge i senga. Jorunn rekker ikke alltid å varsle personalet i tide, og hun blir svært lei seg når avføringen kommer i senga. Hun er blitt rød og sår rundt endetarmsåpningen.

Oppgave 1 a Hva er slitasjegikt (artrose)? b Gjør rede for årsaksforhold, vanlige symptomer og konsekvenser for bevegelsesapparatet. c Hva slags behandling er vanlig ved artrose?

Oppgave 2 a Jorunn har sannsynligvis en tarminfeksjon. Hva kan være årsaker til og vanlige symptomer ved tarminfeksjoner? b Tarminfeksjoner er ofte svært smittsomme. Bruk smittekjeden og forklar hvordan smitte ved tarminfeksjon kan foregå. c Foreslå tiltak for å forebygge at de andre beboerne eller personalet blir smittet av Jorunns tarminfeksjon. Begrunn de tiltakene du foreslår.

Oppgave 3 a Jorunn er utsatt for å få urinveisinfeksjon. Forklar hvorfor. Hvordan kan du hjelpe Jorunn med å forebygge urinveisinfeksjon? b Jorunn står også i fare for å bli uttørret. Forklar hvorfor. Hvordan kan dere forebygge det? c Hva slags mat bør Jorunn spise i dag og i de nærmeste dagene? Kom med konkrete kost- og måltidsforslag. Begrunn.

Oppgave 4 a Som helsefagarbeider skal du observere og rapportere om endringer i pasientens tilstand. Hva hører med til generell observasjon? b Du får ansvaret for å følge opp Jorunn i dag. Hva vil du spesielt observere og rapportere? Hvordan vil du rapportere det?

Oppgave 5 a Ta utgangspunkt i de opplysningene du har om Jorunn Fedje, og lag en datasamling. b Du skal gi rapport til Harald, en ny helsefagarbeider som har sin første arbeidsdag i dag. Skriv ned den rapporten du vil gi til Harald. c Finn ut hvilke behov eller problemer Jorunn har. Skriv dem inn i et skjema for pedagogisk pleieplan.

Oppgave 6 a Hvilke kompetansemål har du arbeidet med i denne oppgaven? b Lag en oversikt over hvilke bøker og kapitler, eventuelt andre kilder, du har brukt i arbeidet.

Del 1 Arbeidsoppgaver

Helga Pedersen Temaer i oppgaven: • eldre pasient på bo- og behandlingssenter

• observasjon

• personlig hygiene

• ergonomi

• hjelpemidler

Helga Pedersen er 92 år og bor på Solhaugen bo- og behandlingssenter. Det er dagvakt, og Helga har akkurat ringt på klokka fordi hun vil stå opp. Hun trenger mye hjelp og vil helst stelles i senga. Helga vasker ansiktet selv og får hjelp til resten. Måltidene spiser hun i spisestua sammen med de andre, og dit går hun med rullator.

Oppgave 1 a Hvorfor er det viktig med god personlig hygiene? b Hva hører med til personlig hygiene? c Det er unødvendig å gjøre alt som hører med til personlig hygiene hver dag. – Hva må gjøres hver dag? – Hva kan gjøres sjeldnere?

d Hva hører med til et – morgenstell – kveldsstell

e Hvordan vil du utføre nedentilvask hos – kvinner – menn Forklar hvorfor du vil gjøre det på denne måten.

Oppgave 2 Tenk deg at du i dag har ansvaret for Helga og skal hjelpe henne i morgenstellet. a Lag en konkret plan for hvordan du vil gå fram i morgenstellet. b Hva trenger du å ta med deg av utstyr inn på rommet? c Hva gjør du med utstyr og tøy etter stellet? En stellesituasjon gir god mulighet til å observere tilstanden og funksjonsnivået til brukeren.

d Hva vil du observere? Hvordan vil du gjøre det?

Oppgave 3 Du observerer at Helga har tørr hud på beina og lange tånegler. a Hvor ofte er det nødvendig å vaske og stelle føttene? b Hva vil du observere i forbindelse med fotstell? c Beskriv hvordan du klipper tånegler. Hvorfor skal det gjøres på denne måten? d Helga har tørr hud på beina. Hva er god hudpleie?

Oppgave 4 Helga trenger hjelp til å komme seg opp på sengekanten og til å gå med rullatoren. Beskriv hvordan du vil hjelpe Helga.

Oppgave 5 Tenk deg at du er en av brukerne i hjemmesykepleien. Du er rullestolbruker og mangler kontroll over urin og avføring. Ellers er du deg. Du bor der du bor. a Hvordan vil du at hjelperne dine skal hjelpe deg med personlig hygiene? b Hvor skal det foregå? c Når vil du ha hjelp? d Hvordan skal de hjelpe deg? e Hvor ofte vil du dusje, vaske håret, stelle føttene med mer? f Hvordan skal de hjelpe deg med klær og påkledning?

Oppgave 6 a Hvilke kompetansemål har du arbeidet med i denne oppgaven? b Lag en oversikt over hvilke bøker og kapitler, eventuelt andre kilder, du har brukt i arbeidet.

Del 1 Arbeidsoppgaver

Ole Jensen Temaer i oppgaven: • eldre pasient som bor hjemme

• kost og ernæring

• personlig hygiene

• hjelpemidler

• observasjon

• livskvalitet

Ole Jensen bor hjemme. Han er 85 år, og for to år siden døde kona hans. Tidligere gikk han ofte turer i skogen, men nå har han blitt dårlig til beins, går med rullator og er også noe glemsk. Han synes dagene blir lange når han nå er alene. Barna hans bor i nærheten, men de er travelt opptatt og er sjelden innom. Heldigvis ringer de ofte. Matlagingen er det så som så med, for det har han aldri likt å gjøre. Måltidene består oftest av brød og syltetøy. Ole får hjelp av hjemmesykepleien til å stå opp om morgenen og legge seg om kvelden. Du er lærling i hjemmesykepleien og er primærkontakt for Ole. Du skal blant annet sørge for at han trives og har det bra.

Oppgave 1 Sammen med Ole lager du en plan for hans behov for hjelp. Bruk spørsmålene nedenfor som utgangspunkt for planen. – Hvor lang tid skal planen strekker seg over? – Hva gjør han selv? Hva trenger han hjelp til? Hvem trenger han hjelp av? – I hvilke situasjoner kan han trenge hjelpemidler, og hvilke hjelpemidler trenger han? – Er det spesielle hensyn du må ta? – Hva gjør dere når? På hvilket tidspunkt?

Oppgave 2 Du skal hjelpe Ole med å dusje. Lag en konkret plan for hvordan han kan gjennomføre dusjingen.

Oppgave 3 a Hvilke kompetansemål har du arbeidet med i denne oppgaven? b Lag en oversikt over hvilke bøker og kapitler, eventuelt andre kilder, du har brukt i arbeidet.

Del 1 Arbeidsoppgaver

Alsana Rashid Temaer i oppgaven: • eldre pasient, opprinnelig fra Pakistan

• dehydrering

• kosthold og måltider

• observasjon

• kultur og kommunikasjon

Alsana Rashid skal flytte inn på Utsikten sykehjem, der du arbeider som helsefagarbeider. På rapporten får du informasjon om henne. Hun er 75 år, kommer opprinnelig fra Pakistan og har bodd i Norge i 15 år. Alle i familien er muslimer. Mannen hennes døde for tre år siden, men hun har tre døtre og to sønner som bor i samme by som henne. De er alle gift, og hun har til sammen ni barnebarn i alderen 3–12 år. Hun snakker dårlig norsk, ser dårlig, men har svært god hørsel. Alsana Rashid er en kvinne som er glad i å prate og synge, men blir stille i store grupper og sammen med folk hun ikke kjenner godt. Hun liker å gjøre håndarbeid, og dette gjør hun selv om hun ser dårlig nå. Hun kommer til sykehjemmet i følge med sine to døtre. Når du spør om noe, er det stort sett døtrene som svarer. Du skal ta imot dem og vise dem omkring på avdelingen.

Oppgave 1 a Dette er første gang du har kontakt på denne måten med noen som kommer fra Pakistan og er muslimer. Hva bør du og kollegene dine skaffe dere informasjon om? Hvordan får dere tak i denne informasjonen? b Hvordan tiltaler du Alsana Rashid (fornavn, etternavn, andre tiltaleformer)? c Hva vil du legge vekt på i kommunikasjonen med Alsana Rashid i dette første møtet?

Oppgave 2 Døtrene er bekymret for moren fordi hun det siste året har gått ned 10 kilo, har dårlig matlyst og drikker lite. Alsana Rashid sier selv at hun ikke kan spise om dagen fordi det er ramadan, og hun føler seg verken gammel eller syk.