Gyldendal Undervisning katalog ungdomstrinnet 2014

LĂŚremidler 2014/2015 2014 Ungdomstrinnet

SMART-VERKTØY

SMART – en ny generasjon læreverktøy

SMART er Gyldendals nye serie digitale læreverktøy. Se etter ikonene i katalogen.

De viser deg enkelt hvilke digitale verktøy som finnes til hvert enkelt læreverk.

Levende bok, personlig læring

Aktiverer læreboka, samler fokus

Fra læreverk til presentasjon

Enklere vurdering, bedre oppfølging

www.smartbok.no

www.smarttavle.no

www.smarttime.no

www.smartvurdering.no

Smartbok er den digitale utgaven av Gyldendals kjente lærebøker.

Smart Tavle er lærerens undervisningsverktøy – en aktivering av lærebøkene for interaktive tavler.

Et Smart-verktøy for planlegging og klasseromspresentasjoner. Bruk materiell fra dine læreverk og nettet – del med elevene.

Smart Vurdering er et verktøy for vurdering og oppfølging med utgangspunkt i læreboka.

1

Norsk Nye Kontekst 8–10 Basisbok NYHET!......................................... 6 Nye Kontekst 8–10 Tekster 4 NYHET!....................................... 8 Engelsk 1–10 RLE 1–10 Mona Kristin Austad mka@gyldendal.no Tlf.: 22 99 04 08

Nye Kontekst 8–10 Oppgaver NYHET!..................................... 10 Nye Kontekst 8–10 Lærerens bok NYHET!............................... 11 Nye Kontekst 8–10 Nynorsk som sidemål NYHET!...................... 12 Nye Kontekst 8–10 Smart Tavle NYHET!................................. 13 Nye Kontekst Smartbok NYHET!............................................. 14 Kontekst 8–10 tidligere utgivelser ........................................... 15

Matematikk Maximum 8–10 NYHET!........................................................ 22 Matematikk 1–7 Digitale læremidler Camilla Bruseland cbr@gyldendal.no Tlf.: 22 99 04 57

Maximum 8–10 Smart Tavle NYHET!...................................... 24 Maximum 8–10 Smart Vurdering NYHET!................................ 25 Maximum 8–10 Smartbok NYHET!......................................... 26

Engelsk Searching 8–10..................................................................... 40 Enter NYHET 2015!............................................................... 57

Naturfag Norsk 1–10 Naturfag og samfunnsfag 1–7 Marianne Isaksen mis@gyldendal.no Tlf.: 22 99 05 48

Nye Eureka! 8–10 NYHET 2015!............................................. 30 Nye Eureka! 8–10 Smart Tavle NYHET 2015!............................ 32 Nye Eureka! 8–10 Smart Vurdering NYHET 2015!...................... 33 Nye Eureka! 8–10 Smartbok NYHET 2015!............................... 34 Eureka! 8–10 Naturfag........................................................... 47

Samfunnsfag Underveis Historie 8–10......................................................... 36 Underveis Geografi 8–10........................................................ 37 Matematikk 8–10 Naturfag og samfunnsfag 8–10 Øyvind Stenseth ost@gyldendal.no Tlf.: 22 99 05 23 Salaby Karin Wikstrøm kwi@gyldendal.no Tlf.: 47 29 14 18

Underveis Samfunnskunnskap 8–10......................................... 37

RLE Horisonter 8–10.................................................................... 38 Horisonter 8–10 Smartbok...................................................... 38

2. fremmedspråk Fransk: C’est chouette 1–3...................................................... 41 Spansk: Amigos 1–3.............................................................. 42

Skoleservice 22 03 42 01 undervisning@gyldendal.no www.gyldendal.no/grs Gyldendal Undervisning

Postadresse Postboks 6860 St. Olavs plass 0130 Oslo Besøksadresse: Sehesteds gate 4

Tysk: Auf Deutsch 1–3........................................................... 43 Velg språk!........................................................................... 44 Gyldendals ordlister............................................................... 44 Prisliste............................................................................... 45 Lærerplanlegger.................................................................... 56

INNHOLD / KONTAKT

Kontakt oss!

Innhold

2 LEDER

Nye muligheter for bedre læring!

I fjor sommer ble læreplanene i norsk, matematikk, engelsk, naturfag og samfunnsfag revidert. Vi er svært stolte over de nye og reviderte læreverkene vi presenterer i år, og håper at du også vil la deg begeistre over de nye mulighetene som åpner seg.

Vårt mål er å gi deg som lærer best mulig støtte i skolehverdagen. Vi vil bidra til å legge til rette for mer tid til undervisning, bedre muligheter for tilpasning og tettere oppfølging av elevene.

Vi ser at digitale læreverktøy kan gjøre stor nytte i samspill med læreboka.

Det er med stolthet vi lanserer en ny serie med brukervennlige og effektive digitale læreverktøy, som vi kaller SMART: Smart Tavle, Smart Vurdering, Smartbok og Smart Time. Her har vi gjort store framskritt i å utnytte mulighetene som ligger i det digitale.

I år regner vi med at oppimot 100 000 elever på barnetrinnet gjennomfører digitale prøver i matematikk, Multi Smart Vurdering. Denne suksessen videreføres på ungdomstrinnet, Maximum Smart Vurdering. Og det er en glede å kunne sitere en av lærerne som har vært med på utprøving: «Opplever det som et meget nyttig verktøy! Gir meg en god oversikt og innsikt i hvordan elevene ligger an i forhold til de ulike kompetansemålene.» elisabeth kringstad, nordborg skole Les mer på www.gyldendal.no/smart Med gode ønsker om et spennende skoleår!

May-Elin Bruneau Redaksjonssjef

www.gyldendal.no

3 REDAKSJONEN

Grunnskoleredaksjonen

May-Elin Bruneau redaksjonssjef Telefon: 22 99 04 79 meb@gyldendal.no RLE 5–10 2. fremmedspråk Samfunnsfag 8–10

Hilde Lenhartzen redaksjonssekretær Telefon: 22 99 04 35 hle@gyldendal.no

Norsk 1–4, Barnehage Sissel Tveter Nicolaisen redaktør Telefon: 22 99 04 30 sni@gyldendal.no

Saltos bokhylle Line Krauss-Larsen redaktør Telefon: 22 03 41 91 lkr@gyldendal.no

Norsk 5–7 Cathrin Kaspersen redaktør Telefon: 22 03 41 95 cka@gyldendal.no

Norsk 8–10, fransk Birgitte Larsen redaktør Telefon: 22 03 43 17 bla@gyldendal.no

Matematikk 1–7 Naturfag 8–10 Thor-Atle Refsdal redaktør Telefon: 22 03 43 18 tar@gyldendal.no

Matematikk 8–10 Naturfag 8–10 Åse Bergundhaugen redaktør Telefon: 22 03 42 59 aab@gyldendal.no

Engelsk 1–7 Camilla Glende redaktør Telefon: 22 99 04 65 cgl@gyldendal.no

Engelsk 8–10 Kristine Uldal redaktør Telefon: 22 03 42 62 kul@gyldendal.no

Naturfag og Samfunnsfag 1–7 RLE 1–4 Bjørn Møst redaktør Telefon: 22 03 43 81 bjm@gyldendal.no

Samfunnsfag 5–7 Mona Bruland redaktør Telefon 22 99 04 29 mbr@gyldendal.no

www.gyldendal.no

5 NORSK

8.–10. trinn

• Én basisbok for hele treårsløpet • Lesing og skriving fra første stund • Oversiktlig og strukturert • Gjennomgående fokus på grunnleggende ferdigheter • Mange eksempeltekster og oppgaver • Differensierte lesetekster • Legger til rette for differensiering • Salto Smart Vurdering gjør det enkelt å differensiere • Tydelig fokus på grunnleggende ferdigheter • Salto Smart Tavle, samlende og aktiviserende • Nyttige digitale verktøy for lærer og elever www.gyldendal.no/salto www.gyldendal.no/nyekontekst

6

NYHET – Følger revidert læreplan 2013

NORSK

8.–10. trinn

Kathinka Blichfeldt, Tor Gunnar Heggem, Mona Nilsen og Bjarne Øygarden

Nye Kontekst – ditt verktøy i norskfaget!

Gjennom tydelig oppbygging og struktur bidrar Nye Kontekst til god oversikt og sammenheng i norskfaget. Én basisbok for hele ungdomstrinnet forenkler undervisningen og gir stor fleksibilitet.

Nye Kontekst Basisbok

Nye Kontekst Basisbok ivaretar ferdighetstreningen gjennom hele treårsløpet. Kapitlene i boka er inndelt i kurs med klare mål. Hvert kurs avsluttes med ulike oppgavetyper, der mål og hensikt er tydeliggjort, og der elevene øver de grunnleggende ferdighetene.

Boka inneholder mange eksempeltekster som fungerer som mønster for elevenes skriving. Det er lagt vekt på å presentere fagspråket, og gi praktiske råd og tips om hvordan elevene kan skrive tekster eller gå fram under ulike aktiviteter i norskfaget.

Oppslagsdelen bak i boka gir oversikt over grammatikk, rettskriving og sjangrer, hjelp til arbeid med språklig og litterært emne, ordforklaringer og stikkord.

KURS

4.1

Artikler – hensikt og kjennetegn

Mange av saktekstene du leser, kan plasseres i sjangeren artikler. Du finner dem i aviser, tidsskrifter, leksikon, bøker og på nett. Noen artikler gir informasjon om et emne, noen drøfter en sak, mens andre gir uttrykk for meninger og synspunkter.

Hensikt En artikkelforfatter vil for eksempel informere, beskrive, opplyse, definere, forklare, begrunne, resonnere, drøfte, argumentere, overtale, overbevise …

MÅL – i dette kurset skal du

Fagstoffet er inndelt i kurs med klare mål

Ordforklaringer

Artikler

• gjenkjenne artikkelsjangeren • forstå hensikten med å skrive artikler • få oversikt over ulike typer artikler • skrive korte artikler

informasjon – opplysning, melding, kunnskap definere – forklare hva noe betyr, slik at det ikke kan blandes sammen med noe annet resonnere – tenke, overveie

Selv om en tekst har alle disse kjennetegnene, er det ikke sikkert at teksten er hundre prosent korrekt. Noen ganger kan en artikkel feilinformere oss, hvis forfatteren for eksempel ikke har god nok kunnskap om emnet – eller feilinformerer med vilje.

Det går til og med an å dikte opp en virkelighet å skrive artikler om.

Selv om alt er oppdiktet, er skrivemåten som i «ordentlige» artikler. Se eksempel på dette i tekstene til oppgave 3 på side 114: Tiguru og Dei andre.

Artikkel – kjennetegn

MER OM sjanger, se kurs 3.2

En artikkel • er som regel skrevet i presens (nåtid). Unntak: historiske artikler som skrives i preteritum (fortid) • tar vanligvis for seg ett tema • er som regel objektiv og skrevet i et nøytralt språk

Viktige fagord i kurset

• er som regel saklig og sann og sier noe om virkeligheten

FAGUTTRYKK

artikkel saklig

tema objektiv nøytralt språk

hensikt

110

4 Saktekster Kurs 00: Kurstittel

Henvisninger til andre steder i boka

TENK OVER Her er begynnelsen på to tekster: • Jerven hadde alt lagt bak seg flere mil. Nå stanset den et øyeblikk og snuste ut i lufta.

• Jerven er et dyr i mårfamilien. Den kan bli ca. en meter fra snute til halerot.

Du ser sikkert hva slags tekster dette er hentet fra? Den første er fra en fortelling. Den andre er fra en artikkel i et leksikon.

?

Hva er det som skiller en artikkel fra en fortelling?

Fra Nye Kontekst Basisbok

Refleksjon før en begynner med kurset

www.gyldendal.no/nyekontekst

korrekt – sann, riktig, feilfri, etter reglene objektiv – saklig, upartisk, gyldig for alle nøytral – upartisk, her: som ikke vekker følelser saklig – som holder seg til saken, upartisk 4 Saktekster Kurs 4.1: Artikler – hensikt og kjennetegn

111

7

NYHET – Følger revidert læreplan 2013

Leserinnlegg

– ulike typer argumenter

FLERTALLSARGUMENT

FORNUFTSARGUMENT

Vi viser til liknende tilfeller. «Det er så mange hjemme alene-fester som har kommet ut av kontroll, så hjemme alenefest får du ikke ha!» Selv om det er sant at slike fester har kommet ut av kontroll før, kan vi ikke vite sikkert at det blir slik nå.

Et parallellargument er ikke nødvendigvis troverdig, og det må undersøkes nærmere.

Ingen innledning, rett på sak: beskriver en situasjon

^

EKSPERTARGUMENT Vi viser til noen som har høy troverdighet: «Mye tyder på at språkstudier er en god metode for å holde hjernen i form, sier psykologiforsker Johan Mårtensson ved Lunds universitet.» Hvis leseren har tillit til eksperten, vil også ekspertargumentet ha høy troverdighet.

Utdyping av fagstoffet

Fakta Argumenter: negative konsekvenser

TIPS

SOVE!

Hvorfor må skolen starte så tidlig?

Jeg er ikke skikkelig våken før det har gått et par timer av skoledagen. Så sitter jeg der, nesten i svime, og jeg går sikkert glipp av en masse viktige ting som læreren står og forteller. Når jeg ser rundt meg, ser jeg at de andre er like trøtte som meg. Og så får vi kjeft fordi vi ikke gidder å følge med.

Men vi gidder, vi greier det bare ikke! Er det så vanskelig å forstå?

Jeg føler at jeg får altfor lite søvn. Jeg har lest at en ungdom som meg trenger 9–10 timer.

Hvordan skal jeg få det? Jeg kan vel ikke begynne å legge meg i ni-tida, heller. Og når du er trøtt, presterer du ikke like godt som når du er våken og opplagt, og du kan komme ut for trafikkulykker og alt mulig på vei til skolen, bare fordi du ikke har sovet nok.

Likevel tvinger skolen oss til å begynne tidlig, selv om vi er for trøtte til å lære noe de første timene. Dessuten fører det til dårligere oppmøte. Mange kommer for seint, og de som forsover seg, blir heller hjemme og leverer melding om sykdom, i stedet for å få anmerkning for å komme for seint. Det hjelper ikke å sove lenge i helgene heller, for du er like trøtt om mandagen.

Det må da være mulig å starte skoledagen seinere, i ti-tida, for eksempel. Ingen tar skade av det!

Tvert imot! Det er bedre å være litt lenger på skolen om ettermiddagen. Selv om mange voksne synes det er bra å begynne dagen tidlig, så må vel vi ungdommene få slippe det.

Påstand/ fakta

^

Likner flertallsargumentet. Vi viser til hva sunn fornuft sier: «All fornuft vil tilsi at det er skadelig for barn å begynne for tidlig i barnehagen.»

LA MEG Overskrift

PARALLELLARGUMENT

^

Vi viser til «alle» eller «mange»: «De fleste vil nok mene at unge under 13 år bør være hjemme før klokka ti om kvelden.» Vi kan ikke vite om de fleste mener dette. Flertallsargumentet kan være sant eller usant.

Argumentet viser hva forfatteren selv mener, men han eller hun trenger ikke å ha rett.

Fornuftsargumentet er ikke nødvendigvis troverdig.

^

Vi viser til fakta, til undersøkelser eller forskning: «Alle bør mosjonere litt. Det er godt dokumentert at bare 30 minutter moderat mosjon hver dag vil hjelpe til med å regulere vekten og forhindre sykdom.» Argumentet kan kontrolleres, og vi ser om det er riktig eller galt.

^

FAKTAARGUMENT

Argumenter: negative konsekvenser

Forslag til løsning

Ingrid, 14 år

NÅR DU SKAL SKRIVE LESERINNLEGG

Du kan bruke skjemaet som støtte når du skal skrive et leserinnlegg om noe som opptar deg.

Overskrift

Finn en overskrift som sier noe om temaet, og som vekker nysgjerrighet.

Overskriften kan skrives til slutt.

Innledning

Skriv det du mener om temaet, ditt syn på saken.

Hvorfor mener du dette? Skriv minst to argumenter, det vil si påstander med Argumenter begrunnelser.

Si det du mener én gang til, på en ny måte, som en oppsummering.

Avslutning

136

Råd og oppskrifter

4 Saktekster Kurs 4.5: Debattartikler og leserinnlegg

4 Saktekster Kurs 4.5: Debattartikler og leserinnlegg

137

Fra Nye Kontekst Basisbok

e

oppgAver Faguttrykk

1 a Viser tydelig hensikt b med oppgavene c

Forklar hva som er forskjellen på en nyhetsartikkel og en reportasje.

Hva er et referat?

Hva er et intervju?

nyhetsartikkel: Flomskader på veiene for 400 millioner kroner 2 studer tekst a Skriv som stikkord hvilke opplysninger vi får i ingressen. b Hvilke nye opplysninger får vi under overskriften Flere skader? Skriv stikkord. c Hvilke opplysninger får vi under overskriften Store privatskader? d Hvilke kilder har journalisten brukt?

3 skriv nyhetsartikkel. Nettartikkelen skal inn i papirutgaven, men det er bare avsatt plass til overskrift og maks femti ord.

Skriv artikkelen og få med hovedinnholdet.

Samarbeidsoppgaver

4 lag radio- eller tv-reportasje. Dere er på stedet og rapporterer om flommen og intervjuer politi og privatpersoner.

Fordel roller og finn på replikker.

reportasje: Dei spelavhengige på guterommet 5 studer tekst a Finn og skriv ned eksemplene på direkte tale i reportasjen. b Skriv ned eksempler på svar Stian har gitt, som er referert indirekte.

Gå videre

c Finn eksempler på innslag av beskrivelser, små fortellinger og referat, og skriv dem.

9 lag en informasjonsfilm om hvordan nyheter kan presenteres på radio eller tv.

Forklar ved hjelp av gode eksempler, eller det motsatte: Hvordan det ikke bør gjøres.

6 Analyser og drøft innholdet a Sett opp en to-kolonne der du plasserer det reportasjen hevder er negativt, til venstre, og det som er positivt, til høyre. b Hvilken konklusjon om dataspilling vil du trekke av denne reportasjen?

Intervju: Selv mark har fri vilje 7 studer tekst a Skriv ned det vi får vite om tema og intervjuobjekt i innledningen (overskrift, ingress, første spørsmål). b Hvorfor blir rundormen C. elegans nevnt i intervjuet? c Hva har intervjuobjektet funnet ut som viser at selv mark har fri vilje? d Tror du intervjuobjektet mener at vi mennesker har fri vilje? Begrunn svaret ditt.

8 skriv et intervju. Velg mellom oppgavene nedenfor. a Intervju en i klassen om hobbyen til vedkommende. Skriv intervjuet. b Intervju en forsker som har funnet ut at skilpadder er bedre i matematikk enn mennesker. Fordel roller og lag replikker.

«Professoren» må tenke ut hvordan han eller hun har funnet ut dette. Skriv intervjuet.

166

4 saktekster Kurs 4.8: Nyhetsartikkel, reportasje og intervju

c Intervju et romvesen som nettopp har landet på jorda. Fordel roller og finn replikker. Hva vil det være interessant å spørre om?

Skriv intervjuet.

Oppgaver som oppsummerer innholdet i kurset oppSuMMer 12 Finn eksempler på reportasjer og nyhetsartikler i aviser, magasiner og ukeblader.

Analyser oppbygningen av tekstene: Hva inneholder de av referater, skildringer, intervjuer, kommentarer og bakgrunnsstoff? Arbeid flere sammen og presenter det dere finner digitalt.

10 Finn eksempler på intervjuer i aviser, ukeblader og på nettet. Sett sammen en presentasjon av forskjellige måter å gjengi spørsmål og svar på: direkte, indirekte, flettet inn i teksten, osv. Lag en digital presentasjon av det dere finner.

11 skriv en reportasje fra et besøk på et kjøpesenter eller en forretning. Få fram hva som er spesielt med senteret, beskriv hvordan det er der, hvem som går dit, hva de gjør der, hvordan du opplever stedet osv.

Bruk skjemaet under som støtte. overskrift

som skaper interesse

Innledning

en beskrivelse av stedet, en faktaopplysning om stedet eller noe om hvorfor du og andre drar dit

hoveddel

med beskrivelser, fortellinger om mennesker og hendelser, eksempler på hvem som går dit, og hva de gjør der, intervjuer

:

KAn du fAgStoffet?

Test deg selv på www.gyldendal.no/nyekontekst

egenvurdering 1 Hva har du lært i dette kurset som du ikke visste eller kunne fra før?

2 er reportasje en sjanger du greier å skrive nå? Hvor bra behersker du det, på en skala fra én til ti?

 Kort SAGt se side 175  Flere oppGAver i Nye Kontekst Oppgaver og på www.gyldendal.no/nyekontekst

 AKtuelle teKSter Knut markhus: Ein skifri dag, Nye Kontekst Tekster 4, s. 00 Aasmund olavsson vinje: Ferdaminne frå sumaren 1860, Kontekst Tekster 1, s. 166 åsne seierstad: Forbrytelse og straff, Kontekst Tekster 2, s. 294 malin gaare Bjørnstad: The Game, Kontekst Tekster 3, s. 59

Avslutning som oppsummerer teksten

Henvisninger til aktuelle tekster

4 saktekster Kurs 4.8: Nyhetsartikkel, reportasje og intervju

167

Fra Nye Kontekst Basisbok

For Kontekst Basisbok og Kontekst Parallellbok se prisliste side 46

www.gyldendal.no/nyekontekst

NORSK

EKSEMPELTEKST

8.–10. trinn

Måter å begrunne synspunkter på

Eksempeltekst med forklaringer

8

NYHET – Følger revidert læreplan 2013

NORSK

8.–10. trinn

Nye Kontekst Tekster 4 Nye Kontekst Tekster 4 inneholder samtidstekster og et utvalg klassiske tekster.

Tekstsamlingen er delt inn i tre deler: Saktekster, skjønnlitteratur og klassiske tekster.

De fleste tekstene er fra etter 2010, og tekstene er hentet fra både norsk og utenlandsk litteratur. I tillegg har nynorske tekster fått en større plass enn tidligere.

Til hver tekst følger et kort forfatterportrett og oppgaver strukturert etter form, innhold og tolkning. Oppgaver og tekst til de nynorske sak- og skjønnlitterære tekstene er på nynorsk.

Nye Kontekst Tekster 4 har en kort oppslagsdel med en oppskrift på analyse av tekst, Analysehjelpen, og en sjangeroversikt.

Kontekst Tekster 1, 2 og 3 kan brukes sammen med Nye Kontekst. For mer informasjon om tekstsamlingene se side 15.

Kort tekst om forfatteren

KARL OVE KNAUSGÅRD (f. 1968) Karl Ove Knausgård debuterte i 1998 med romanen Ute av verden.

Han har fått stor internasjonal oppmerksomhet for sin romanserie Min kamp (2009–2011), en selvbiografisk romanserie i seks bind, der han tar utgangspunkt i fortellinger fra sitt eget liv.

Bøkene hans er oversatt til 18 språk. Knausgård uttalte at han var ferdig med å skrive skjønnlitteratur etter Min kamp, og høsten 2013 kom han ut med antologien Sjelens Amerika.

Tekster 1996–2013.

Forslag til lesestrategier før og mens man leser teksten FØR DU LESER Hvilke tanker får du når du leser tittelen?

MENS DU LESER Les gjerne teksten flere ganger. Stopp underveis og skriv ned setninger som gjorde inntrykk på deg.

Ordforklaringer hverdagslig – vanlig, det man er vant med

82

OM TEKSTEN Teksten er skrevet til ettårsmarkeringen av terrorangrepene i Norge 22. juli 2011.

AVSTANDEN

MIDT IBLANT OSS

Det finnes noen bilder fra sommeren 2011 jeg aldri kommer til å glemme.

Det er bildene av en regnvåt øy i en fjord, de mørkegrønne trærne som vokste helt ned til vannkanten, det gråspraglete berget, den tunge, urørlige vannflaten, lyset fra den overskyede himmelen. Dette landskapet er så kjent at jeg normalt sett ikke ser det, det forsvinner inn i det hverdagslige, den norske sommeren som jeg har vokst opp i og fortsatt lever i. Men på disse bildene lå det mennesker. De var døde, og de var dekket av plast. Livet som dagen før hadde lyst i øynene deres, var slukket for alltid. Han som gjorde det, han som rev disse menneskene ut av verden, tok dem fra deres foreldre og venner, en etter en, og fylte denne øya med skrekk og blod og død, han har også vokst opp i den norske sommeren, han kjenner den som vi kjenner den, det silende regnet, den tunge vannflaten, de grønnskimrende trærne. Han sa at han gjorde det for å redde den norske kulturen. Men hva er den norske kulturen? Nå er den norske kulturen også dette: en øy full av døde kropper dekket av plast.

Det er hva latter er. Når jeg skriver dette, ser jeg for meg mine egne barn. Skulle noen kunne ta livet av dem? Hvordan er det mulig? For å ta livet av dem, der de leker i hagen, der de krangler og slåss, ler og løper, for å slukke lyset i deres levende øyne, må man stå på en så lang avstand til dem at alt det forsvinner. Bare da, med den avstanden som gjør dem til noe annet enn mennesker, kan noen drepe dem. Nå, etter den 22. juli 2011, vet vi at den avstanden finnes, og at den finnes midt iblant oss. Det er den avstanden som er farlig. Det handler om å se. Ikke tilbake, for det innebærer avstand, ikke fram, for det innebærer avstand. Det handler om å se det som er her og nå. Det handler om å se det vi har, det handler om å se det vi er. Så alle dere som er her i dag, snu dere og se på hverandre. De øynene, det ansiktet, det er den andre, det er oss selv, og det er det vi aldri må glemme.

Tydelig inndeling av oppgavene OPPGAVER Se på form

Ta teksten videre

1 Se på de to–tre første ordene i hver setning.

Hvordan kan de gi deg et inntrykk av skrivemåten til Knausgård?

8 Velg én av oppgavene:

Finn informasjon 2 Hvilke bilder fra sommeren 2011 kommer forfatteren aldri til å glemme?

3 Hva er det forfatteren sier at vi ikke må glemme?

Tolk og reflekter 4 Hva tenker du når du leser formuleringen: «Det var som om verden stod åpen de dagene»?

5 Hva tror du Knausgård mener med følgende: «Det er avstanden som er farlig.»

6 Hvor i teksten er Knausgård personlig?

7 Hvem henvender Knausgård seg til i de to siste setningene, og hvorfor gjør han det?

Fra Nye Kontekst Tekster 4, Del 1 Saktekster

b Finn ulike definisjoner på ordet «kultur».

Hva tenker du er typisk for den norske kulturen? Tenk høyt og ta opp det du tenker digitalt – eller skriv ned tankene dine. c I etterkant av hendelsene 22. juli 2011 var det mange ulike type debatter i mediene, og det ble skrevet mange tekster. Sett deg inn i en av debattene eller les en eller flere av tekstene, og lag en presentasjon av det du finner ut av eller leser. d Sammenlikn Avstanden midt iblant oss med Tåken av Lars Vaular på side 274. Finn likheter i de to tekstene.

TIPS Hør teksten lest av forfatteren selv på nettstedet til Nye Kontekst.

Det var som om verden stod åpen de dagene. Etter det har den langsomt lukket seg, til vi nå står her ett år senere, utenfor sjokket, og ser tilbake på det. Vi må ikke glemme 22. juli, heter det, men hva er det vi ikke må glemme? Det er hva et liv er. Det er hva et par øyne lysende av glede er.

1 Saktekster Essay, kåseri og taler

a Skriv en tekst med tittelen Den farlige avstanden eller Ikke bli fremmede for hverandre.

: Når du skal utforske tekst – se Analysehjelpen, s.00

Hjelp til analyse av tekst

www.gyldendal.no/nyekontekst

1 Saktekster Essay, kåseri og taler

83

9

NYHET – Følger revidert læreplan 2013

Mora vekker dottera kvar heile time frå 0900. – Skule i morgon, seier mora. – Ferie i dag, seier 15-åringen og står opp til vanleg tid 1630.

Enke (67) legg mannens dressar ut for sal på finn.no.

Mann (69) kjem for å prøve, perfekt passform. Han får kaffi og småkaker, blir verande. komprimert – fortetta, samantrengd

Face. Twitter. Skype. Mail. Chat. Blogg. Iphone. 3G. Gowalla. Google+. Og ikkje eitt einaste jækla ord frå verdas kleinaste kjæraste (15).

oppheve – ta bort, stryke

Forslag til spørsmål om leseopplevelse bodskap – melding

m

klein – dårleg, veik

Kva for ein tekst liker du best?

FØR DU LES Skriv i stikkordform det du veit om Twitter.

MENS DU LES Noter eksempel på bruk av humor i novellene.

OM TEKSTANE Tekstane er eit utval av Gryttens twitternoveller frå 2012 og 2013.

Twitternoveller Rusa på kyss og kvarandre oppdagar dei ikkje at snøen sakte dekker bilen dei sit i. Så ler dei. Gut (20) er blitt kjærast med gut (22).

Etter gymmen går det opp for gut (12) at han er dønn forelska i Tone. Frå før er han dønn forelska i Ellen.

To tankar i hovudet på same tid.

Rommet hennar lyser av sms. Ho kan telje 22 stavefeil på fem meldingar. Bodskapen er likevel klar: Verdas største idiot (14) har slått opp.

Ungdomskjærasten hennar ringer og spør om dei skal bli saman igjen. Problemet er at han framleis er gift. – Eg drep kona, foreslår han (78).

– Du er henta! roper dei til Spiderman (4). Karnevalet har tatt alle superkreftene. Heime vil Spiderman ha Nugatti-skive og sjå Sauen Shaun.

To svarte kattar over vegen på same tid. Opphevar den eine katten den andre? tenker sjåføren (18).

Er ikkje minus minus pluss? Så smell det.

158

dønn – heilt, fullstendig

OPPGÅVER Sjå på form

Ta teksten vidare

1 Kva for sjangerkjenneteikn for novelle kjenner du igjen i Gryttens twitternoveller?

9 Vel sjanger, gjer éi av oppgåvene:

Finn informasjon 2 Kvar er vendepunktet i novella «Rommet hennar …»? Forklar.

3 I kva for ei av twitternovellene blir språket omtalt?

4 Finn ut kven dei ulike tekstane handlar om, og kva som er plottet eller temaet. Lag ei liste med tre stikkord til kvar novelle: hovudperson, biperson og tema/plott.

a Skriv di eiga twitternovelle. Hugs avgrensinga på 140 teikn. Gi munnlege tilbakemeldingar på twitternovellene til kvarandre. b Skriv ei av Gryttens twitternoveller om til ein dramatekst, og framfør henne. c Skriv ei av twitternovellene om til eit dikt.

Les diktet for ein annan. d Lag ein teikneserieversjon eller biletpresentasjon til ein av tekstane.

Tolk og reflekter 5 Kva trur du er den største utfordringa med å skrive så korte noveller?

6 Les tekstane éin gong til. Kven er forteljar (kvar ligg synsvinkelen) i dei fleste av Gryttens twitternoveller? Kvifor trur de Grytten har valt denne forteljemåten?

7 Kva fordelar kan det vere for forfattarar å skrive twittermeldingar?

8 Kan vi også kalle desse novellene for dikt?

Diskuter.

TIPS Les intervju om twitternovellene: http://www.dagsavisen.no/kultur/en-gratisnovelle-om-dagen/

: Når du skal utforske tekst – sjå Analysehjelpen, s.00

2 Skjønnlitteratur Novelle

2 Skjønnlitteratur Noveller og korttekster

159

Fra Nye Kontekst Tekster 4 – Del 2 skjønnlitteratur

Eg ser

FØR DU LES Korleis kan det å «sjå nokon» bety fleire ting?

Eg ser at du e trøtt, men eg kan ikkje gå alle skrittå for deg.

Du må gå de sjøl, men eg vil gå de med deg, eg vil gå de med deg.

Eg ser du har det vondt, men eg kan ikkje grina alle tårene for deg.

Du må grina de sjøl, men eg vil grina med deg. eg vil grina med deg.

[START KAP]

BJØRN EIDSVÅG (f.1954)

Bjørn Eidsvåg er songar, gitarist, tekstforfattar og komponist og kjem frå Sauda. Han er utdanna prest, og i fleire år arbeidde han innanfor psykiatrien. Eidsvåg har gitt ut fleire titals album sidan han debuterte i 1976 med albumet Inn for landing. I tekstane tek Eidsvåg opp tema som tru, tvil, kjærleik og anger, men også det grunnleggjande ønsket mennesket har om å bli sett.

OM TEKSTEN «Eg ser» vart første gong utgitt i 1983 på plata Passe gal.

Eg ser du vil gi opp, men eg kan ikkje leva livet for deg.

Du må leva det sjøl, men eg vil leva med deg, eg vil leva med deg.

OPPGÅVER

Eg ser at du e redd, men eg kan ikkje gå i døden for deg.

Du må smaka han sjøl, men eg gjer død til liv for deg, eg gjer død til liv for deg Eg har gjort død til liv for deg.

Sjå på form

Ta teksten vidare

1 Kor mange strofer og verselinjer har teksten?

8 Les dikta til Juliane Rui på side 260 eller Kjersti W. Håland på side 254. Samanlikn korleis desse tekstane og «Eg ser» på ulike måtar tek opp det å bry seg om andre.

2 Beskriv rimmønsteret i teksten.

Finn informasjon 3 Kva seier «eg» at «du» må gjere i teksten?

9 Vel éi av oppgåvene:

4 Finn eksempel på gjentakingar i teksten.

a Les teksten med tolkande stemme. Øv og les for kvarandre.

Tolk og reflekter

b Illustrer teksten.

5 Kven trur du diktet er skrive til? Grunngi svaret.

c Skriv eit dikt der du får fram di omsorg for eit anna menneske, eit dyr eller noko i naturen.

6 Kva vil eg-personen i diktet oppnå gjennom det han seier? Kva meiner du er bodskapen i teksten?

7 Lag eit kolonneskjema med tre kolonnar.

Set inn eg, du og deg, og skriv inn kor mange gonger dei tre orda blir tekne opp att i diktet.

Kva for verknad har dette på formidlinga av bodskapen i teksten?

TIPS

Forslag til andre aktiviteter

På heimesida www.bjorneidsvag.no finn du meir informasjon om Bjørn Eidsvåg.

: Når du skal utforske tekst – sjå Analysehjelpa, s. 410

m

Kva for tankar får du når du les denne teksten? Skriv tre stikkord.

408

3 Klassiske tekster

3 Klassiske tekstar

Fra Nye Kontekst Tekster 4 – Del 3 Klassiske tekster

www.gyldendal.no/nyekontekst

409

NORSK

Frode Grytten voks opp i Odda og bur i Bergen. I fleire år jobba han som kulturjournalist i Bergens Tidende. Han debuterte som forfattar med diktsamlinga Start i 1983 og har sidan skrive både dikt, noveller, barnebøker og romanar. Han skriv ofte på ein måte som opnar for at lesaren kan vere aktiv og tolke fram innhaldet sjølv. Det store gjennombrotet fekk han med romanen Bikubesong (1999). For denne boka fekk han Brageprisen, og han vart også nominert til Nordisk råds litteraturpris. I desember 2011 publiserte Frode Grytten si første novelle på Twitter, og ein månad seinare hadde han 3500 følgjarar. Twitternoveller er korte tekstar (maks. 140 tegn) med komprimert innhald.

8.–10. trinn

FRODE GRYTTEN (f. 1960)

NYHET – Følger revidert læreplan 2013

8.–10. trinn

Nye Kontekst Oppgaver

NORSK

10

Nye Kontekst Oppgaver inneholder oppgaver for alle årene på ungdomstrinnet og følger kursstrukturen i Nye Kontekst Basisbok.

Boka inneholder ekstra oppgaver til alle kursene, både enkle oppgaver og noe mer omfattende oppgaver. Bak i oppgaveboka er det en fyldig oversikt over grammatikk, rettskriving og tegnsetting med oppgaver.

Nye Kontekst Oppgaver er et supplement til Nye Kontekst Basisbok og gir mulighet for variasjon og differensiering.

1.3

3 Fagsamtale om litteratur – korttekst

a Les teksten «DET HAR VÆRT sKREVET …» nederst på siden, og skriv ned hvilke tanker og assosiasjoner du fikk mens du leste. b skriv stikkord: Hvordan er formen, og hva handler teksten om? c Finn eksempler på metaforer og andre språklige bilder i teksten. d snakk sammen om det dere har skrevet i oppgavene a, b og c. Diskuter hva dere får ut av teksten – hva sier den om livet?

1.3

4 Fagsamtale om film

a Tenk på den beste filmen du har sett i år. Hva gjorde filmen bra? Forbered en presentasjon: skriv stikkord om form, innhold, virkemidler og din egen opplevelse.

• Hvilke(t) tidsrom gikk handlingen over?

• Hva handlet filmen om, og hvem var

hoved- og bipersoner? Beskriv de Mange varierte viktigste egenskapene til personene.

• spenningskurven i filmen. Hvor oppgavetyperForklar var det mest spennende? Var det flere

b

Oppgavene følger Nye Kontekst Basisbok Kurs Finn ut hvilke faguttrykk du skal bruke i sam- for kurs kurs talen. Bruk gjerne noen av disse ordene: anslag, kameravinkler (normal-, froske- og fugleperspektiv), bildeutsnitt (nær- og over- siktsbilder), lydeffekter.

c Gjennomfør en fagsamtale med utgangspunkt i oppgavene a og b. Den som ikke har sett filmen, må sørge for å stille gode spørsmål underveis i samtalen.

1.3

5 Fagspråk – teater

svar på følgende spørsmål:

18

1.4

Presentasjoner

1 Presenter for ulike målgrupper

Tenk at du skal presentere stedet der du bor.

Lag en kort presentasjon tilpasset ulike målgrupper:

a Hvilke ord bruker vi for å beskrive hvordan et teaterstykke er delt inn?

• Et firma som lurer på om de skal etablere seg i kommunen.

b Forklar hva en kulisse er.

• Den nye eleven i klassen.

c Hva er forskjellen på en monolog og en dialog?

• Barnehagebarn.

d Hvilke andre fagord kan du bruke når du skal snakke om teater? Forklar hva de ulike ordene betyr.

• Folk som kan tenke seg å bosette seg i kommunen.

e Bruk fagordene i oppgavene a–d og samtal om et teaterstykke. Ta utgangspunkt i et stykke dere har sett eller i en dramatekst dere har lest.

spenningstopper eller vendepunkt?

DET HAR VÆRT sKREVET og sagt mye om høsten i det siste. Og riktignok – i år er den spesielt kraftig.

Eplene henger som tunge dråper på trærne og faller i bakken uten å gå i stykker. Det er bare å løfte dem til munnen. Fra busker og kratt spruter rips og bringebær. Det er bare å holde fram syltetøyglasset. Bladene drysser vemodig fra greinene og legger seg som et løst dekke i gatene. Vi vasser i kongler og nøtter som spretter løsaktig gjennom byen.

Hvor skal dette ende? Det er som om hele naturen er i ferd med å løsne. Ingenting henger sammen lenger. Ikke jeg heller.

Hår og negler vokser fortere enn før.

1.4

1.4

2 Dramatiser

Dramatiser stripen fra tegneserien Nemi nedenfor eller andre tegneserier i denne boka.

Fordel roller, øv på stemmebruk, kroppsspråk og samspill slik at dere reagerer på hverandres replikker og kroppsspråk. Utvid gjerne situasjonen med flere replikker som viser at Nemi er en som pleier å drepe planter. Øv, og husk å leve dere inn i situasjonene.

1.4

3 Dramatiser

a Dramatiser tegneserien på side 14.

Bruk replikkene i rutene.

Oversiktlig nummerering av oppgavene

b Presenter nyhetssaken på side 16. Lat som om du er en nyhetsoppleser for radio eller tv, eller hold et kort fem-minutters foredrag der du legger fram hovedinnholdet. c Les teksten på side 18 med innlevelse. Øv på å variere trykk, pauser, tempo og stemmeleie, og framfør minst to ulike tolkninger av teksten.

1.4

4 Øv på stemmebruk og kroppsspråk

Framfør teksten eller deler av teksten «Tenner» på ulike måter. Eksperimenter med stemmebruk og kroppsspråk: seriøs, lattermild, entusiastisk, sorgfull, redd, barnslig, sinna, oppgitt …

Jeg har trukket to tenner på en måned. Det er som om hjertet sitter løsere i brystet.

Akkurat nå plukker jeg skorpen av et gammelt sår, løfter den jomfruelige hinnen forsiktig – og er litt høst jeg også.

Fra Jostein Gaarder: Sjakk matt – gåter og andre fortellinger, Aschehoug 2006

1 Lytting og muntlig kommunikasjon Kurs 1.3: samtaler om litteratur, teater og film

1 Lytting og muntlig kommunikasjon Kurs 1.4: Presentasjoner

19

Fra Nye Kontekst Oppgaver

For Kontekst oppgaver se prisliste side 47

www.gyldendal.no/nyekontekst

11

NYHET – Følger revidert læreplan 2013

Lærerens bok følger Nye Kontekst Basisbok kurs for kurs, og er et praktisk og oversiktlig verktøy for læreren.

Boka inneholder fagstoff, tips om vurdering, forslag til progresjon fra 8.–10. trinn, forslag til tekster som passer til hvert enkelt kurs, konkrete undervisningstips og forslag til differensiering.

Arbeidsark, ekstra tekster og oppgaver er tilgjengelig på hjemmesiden www.gyldendal.no/nyekontekst.

Flere undervisningsforslag KURS 4.1 Artikler – hensikt og kjennetegn

KURS

4.1

Artikler – hensikt og kjennetegn MÅL – i dette kurset skal du • gjenkjenne artikkelsjangeren • forstå hensikten med å skrive artikler • få oversikt over ulike typer artikler • skrive korte artikler

Eksempeltekstene i kurset er korte og enkle tekster fra leksika og nett, og elevene får anledning til å skrive lik­ nende tekster selv. Eksempeltekstene har forklaringer i margen. Kurset er ikke omfattende, og det kreves lite for­ kunnskap og forberedelse for å arbeide med oppgavene i kurset. Kur­ set kan gjennomføres i løpet av noen Artikler få undervisningstimer. Siden elevene skal arbeide med korte tekster, kan de Hensikt også få rask tilbakemelding på arbei­ det sitt. Slik er dette kurset en lett inngang til arbeidet med saktekster.

Vi har anbefalt å bruke kurs 4.1 i åttende klasse, men noen av oppga­ Artikkel – kjennetegn vene kan en godt gjøre flere ganger gjennom ungdomsskolen, i form av tidsavgrenset småskriving, for eksem­ pel oppgavene 2 og 3.

Mange av saktekstene du leser, kan plasseres i sjangeren artikler. Du finner dem i aviser, tidsskrifter, leksikon, bøker og på nett. Noen artikler gir informasjon om et emne, noen drøfter en sak, mens andre gir uttrykk for meninger og synspunkter.

informasjon – opplysning, melding, kunnskap

En artikkelforfatter vil for eksempel informere, beskrive, opplyse, definere, forklare, begrunne, resonnere, drøfte, argumentere, overtale, overbevise …

resonnere – tenke, overveie

definere – forklare hva noe betyr, slik at det ikke kan blandes sammen med noe annet

Selv om en tekst har alle disse kjennetegnene, er det ikke sikkert at teksten er hundre prosent korrekt. Noen ganger kan en artikkel feilinformere oss, hvis forfatteren for eksempel ikke har god nok kunnskap om emnet – eller feilinformerer med vilje.

Det går til og med an å dikte opp en virkelighet å skrive artikler om.

Selv om alt er oppdiktet, er skrivemåten som i «ordentlige» artikler. Se eksempel på dette i tekstene til oppgave 3 på side 114: Tiguru og Dei andre.

MER OM

sjanger, se kurs 3.2

• en artikkel er som regel skrevet i presens (nåtid)

• historiske artikler, som et unntak, skrives i preteritum (fortid) • en artikkel tar vanligvis for seg ett tema

• den er som regel objektiv og skrevet i et nøytralt språk • den er som regel saklig og sann og sier noe om virkeligheten

FAGUTTRYKK artikkel

saklig tema objektiv

nøytralt språk hensikt

22

Faguttrykk Introduser faguttrykkene. Spør hva saklig, objektiv og nøytralt språk betyr og hva uttrykkene har med artik­ kelsjangeren å gjøre. Snakk om hensikt: Hvorfor skriver vi artikler, og hva er en artikkel?

TENK OVER Her er begynnelsen på to tekster: • Jerven hadde alt lagt bak seg flere mil. Nå stanset den et øyeblikk og snuste ut i lufta.

• Jerven er et dyr i mårfamilien. Den kan bli ca. en meter fra snute til halerot.

Du ser sikkert hva slags tekster dette er hentet fra? Den første er fra en fortelling. Den andre er fra en artikkel i et leksikon.

?

Hva er det som skiller en artikkel fra en fortelling?

4 Saktekster Kurs 00: Kurstittel

Læringsmål i kurset • gjenkjenne artikkelsjangeren • forstå hensikten med å skrive artikler • få oversikt over ulike typer arti­ kler • skrive korte artikler

Kompetansemålene til kurset Kompetansemål fra læreplanen

• samtale om form, innhold og formål i litteratur (…)

• skrive (…) informative tekster (…) tilpasset mottaker, formål og medium • lese og analysere (…) tekster • skrive ulike typer tekster etter mønster fra eksempeltekster (…)

Om kurset Kurset presenterer elevene for saktek­ ster og viser hvordan sakprosa skiller seg fra skjønnlitteratur. Elevene får en oversikt over sentrale sakprosasjan­ grer, hva som kjennetegner dem og hva hensikten med å skrive slike tekster er.

10

La elevene komme med eksempler på fortellinger og saktekster de kjenner til. Det kan være bøker de har lest, tekster fra tekstsamlingene, tekster fra lærebøker osv. Reflekter over hen­ sikten med saktekster sammenliknet med fortellinger. Kapittelintroduksjo­ nen på side 109 kan brukes for å få samtalen inn på ulike saktekster elev­ ene har støtt på i dag, og de vil antake­ lig oppdage at de har ulike typer saktekster rundt seg hele tiden.

Vurdering

Lag et venndiagram eller et tokolonnenotat

korrekt – sann, riktig, feilfri, etter reglene objektiv – saklig, upartisk, gyldig for alle

Underveisvurdering

nøytral – upartisk, her: som ikke vekker følelser saklig – som holder seg til saken, upartisk

111 I kompetansemålene fra læreplanen står det at elevene skal samtale om, skrive, lese og analysere informative tekster. Informative tekster kan være så mangt, alt fra bruksanvisninger til fagbøker, men vi velger å rette opp­ merksomheten mot artikkelsjange­ ren i dette kurset.

Kurs 4.1 er et lite skritt på veien mot mer omfattende arbeider med saktekstsjangrene. Bruk oppgave 8 som et ledd i underveisvurderingen.

Ved å arbeide med oppgave 8 vil elev­ ene erfare hvordan de må skrive for å få til en god artikkel, og hva de kan av fagstoffet fra kurset. Egenvurdering på side 115 er ment som en bevisstgjø­ ring av den kompetansen elevene har oppnådd etter arbeidet med kurset.

Oppgave 1 hører også til her, siden faguttrykkene er en viktig del av faget.

Teksten under overskriftene Hensikt og Artikkel – kjennetegn beskriver hva som er typisk for artikler. Typiske trekk ved fortellinger omtales i kapit­ tel 5, kurs 5.1. Lag et venndiagram som viser hva som er felles og hva som skiller disse to teksttypene, eller noter ulikheter i to kolonner:

Undervisnings­ forslag

1 Introduser kurset, for eksempel på en av de tre måtene som er beskrevet under Introduksjon.

4 Saktekster Kurs 4.1: Artikler – hensikt og kjennetegn

Introduksjon Her er noen ulike forslag til hvordan kurset kan introduseres:

Tenk over Ta utgangspunkt i Tenk over på side 110, og reflekter over forskjellen mel­ lom saktekster og skjønnlitteratur.

Artikler

Fortellinger

informerer

underholder

sanne

oppdiktet

skrives ofte i preteritum

skrives ofte i presens

…

…

Forslag til undervisningsforløp 1 Tidsbruk: 2–3 timer.

2 Arbeid med å finne kjennetegn på teksttypene artikler og fortellinger, se på likheter og ulikheter. Når passer det å skrive artikkel, og når velger man fortelling? Diskuter hensikten.

Bruk gjerne venndiagram, tokolonne­ notat eller andre læringsstrategier for å få fram likheter og forskjeller.

3 Arbeid med oppgavene i kurset. Velg rekkefølge og vanskegrad avhengig av

Forenkling

hvor elevene er. Å skrive «tulle­ artikler» kan være en god start.

4 Presenter tekster: les egne tekster høyt, presenter dem digitalt, skriv dem ut og lag hefter av dem eller heng dem opp på veggen. Få eventuelt elevene til å illustrere dem.

5 Avslutt med Oppsummering, Egenvurdering og oppgave 1.

Forslag til undervisningsforløp 2

Dette undervisningsforslaget tilrette­ legger for at elevene får lest, gjenfor­ talt – og dermed forstått – og skrevet saktekster: 1 Les saktekstene på side 112.

2 Gjenfortell innholdet.

3 Skriv av saktekstene.

4 Les og gjenfortell saktekstene på arbeidsark 4.1.A–4.1.C. Skriv artiklene.

Mer utfordring

Tidsforbruk: 2–3 timer.

1 Les en kort fortelling og en kort saktekst, for eksempel et eventyr og en artikkel fra et leksikon.

2 Lag to tankekart sammen med elev­ ene; be elevene komme med stikkord til de to tekstene du leste. Hva er typisk for dem?

Finn fagartikler i bøker og på nett.

Forkort artiklene, skriv dem enklere og med egne ord. Dette er nødvendig trening for å kunne bruke kilder på en god måte, og en metode for lære å trekke ut det vesentlige fra en tekst.

Kommentarer til oppgavene (sidene 114–115) 8a: er en oppgavetype en godt kan arbeide mye med. Elevene har stadig bruk for å hente informa­ sjon fra bøker eller Internett, og idet de skal presentere det i egne tekster, må de gjøre stoffet til sitt og skrive med egne ord. Det er ikke nok å forandre noen ord her og der for å unngå plagiering, hele teksten må skrives på nytt.

I tillegg må de lære å velge det viktigste, og ikke minst, forstå kildeteksten. Det er en dårlig stra­ tegi å bruke ord og uttrykk en ikke kjenner og er fortrolig med. Lær elevene å forkorte tekster, finne forklaring på ukjente ord og for­ midle stoffet på sin måte.

3 Les Tenk over og kapittelintroduksjonen sammen med elevene, og reflek­ ter over det som står der.

4 Les teksten i kurset sammen med elevene, eller presenter kursinnholdet muntlig og les eksempeltekstene.

5 Skriv «tulleartikler» etter mønster av dem som står i kurset. Presenter tekstene for hverandre.

6 Let etter eksempler på korte arti­ kler, for eksempel i Store norske leksi­ kon på nett: www.snl.no.

7 Skriv korte fagartikler og leksikon­ artikler om emner elevene har kunn­ skaper om, eller der de lett kan skaffe seg informasjon. Bestem målgruppe.

Det kan for eksempel være god tre­ ning å skrive for yngre elever med tanke på å tilpasse språk og vanske­ grad.

8 Lag digitale presentasjoner med illustrasjoner av noen av tekstene.

Husk å oppgi eventuelle kilder.

Presenter muntlig med digital støtte.

9 Avslutt emnet med Oppsummering og Egenvurdering.

Oversikt over ressurser

Ressurser til kurs 4.1 ARbeIdSARK

4.1.A Forkort artikkel. Leksikonartikkel om ørken som skal forkortes.

4.1.b Finn fakta. Noter stikkord fra artikkel. Skriv artikkelen med egne ord.

4.1.C Saktekst og fortelling. Finn forskjeller.

OppgAVeR Nye Kontekst Oppgaver I oppgaveboka s. 00–00 er det flere oppgaver til kurset.

TeKSTeR Nye Kontekst Tekster 4 Miriam Olsen: Språket som forandret musikk-Norge (artikkel), s. 00 Andrea Øien Sæverud: Meir populær utan blod (artikkel), s. 00 Kontekst Tekster 1 Litteraturen i Norge (fagtekst), s. 31 Impulser (fagtekst), s.132 Kontekst Tekster 2 Mette Irene Dahl: Klokke på hjernen (artikkel), s. 281 Morten Munkvik: Adrenalin og forelskelse (fagartikkel), s. 290 Kontekst Tekster 3 Terje Eggum: Pengar på sveis (intervju/reportasje), s. 62 Knut Jørgen Røed Ødegård: Venus hett offer for klimaendringer (fagartikkel), s. 34

KApITTEL 4: SAKTEKSTER Kurs 4.1: Artikler – hensikt og kjennetegn

KApITTEL 4: SAKTEKSTER Kurs 4.1: Artikler – hensikt og kjennetegn

11

Fra Nye Kontekst Lærerens bok

For Kontekst ressursperm se prisliste side 47

www.gyldendal.no/nyekontekst

NORSK

8.–10. trinn

Nye Kontekst Lærerens bok

12

NYHET – Følger revidert læreplan 2013

NORSK

8.–10. trinn

Nye Kontekst Nynorsk – som sidemål Nye Kontekst Nynorsk – som sidemål er beregnet for bokmålselever som skal lære nynorsk.

Mange ulike typer tekster og oppgaver gir elevene motiverende inngang til arbeid med språk- og tekstoppgaver.

Boka har fire deler. I første del er det fokus på å sammenlikne bokmål og nynorsk. I andre del skal elevene blant annet skrive egne tekster ut fra eksempeltekster. Tredje del består av en oversikt over hovedreglene i grammatikk og oppgaver. I fjerde del er det oversikt over språkhistorie, nyttige skriveråd, oversikt over sterke verb og en bokmålnynorskordliste.

tekst

1

Forslag til førlesingsoppgaver FøR DU LeS Sjå på overskrifta og underoverskriftene.

Kva veit du om teksten du skal arbeide med, etter at du har lese overskriftene?

• Sporten startet i Japan der motorsykkel-

Drifting Drifting er ei form for motorsport der poenget eigentleg ikkje er å køyre så fort som mogleg og kome først i mål. Ein skal følgje etter ein annan bil gjennom ei løype med mange svingar og prøve å få bilen til å skrense så mykje som mogleg. For å vinne i denne sporten må ein mellom anna køyre slik at det er moro å sjå på. Med ein bil som har 700 hestekrefter under panseret, spinn hjula lett, og det vert mykje skrensing. Det går likevel hardt ut over hjula, og Tor Olav fortel at han må skifte om lag 160 dekk på bilen kvart år.

Sondre nektar likevel for at det er nok å ha ein sprek bil.

– Hestekrefter er ikkje alltid det viktigaste, ein treng mykje øving òg, seier han. Det tek tid å verte ein god driftar. Ein må lære å køyre sikkert og ha god kontroll over bilen.

– Kunsten er å halde kontrollen over ein bil som eigentleg er ute av kontroll, seier pappa Tor Olav og forklarer at ein skal få bilen til å skrense, men framleis prøve å halde kontrollen slik at ein heile tida har bilen på banen.

Sjølv om farten ikkje er det viktigaste, så køyrer ein gjerne i 160–170 kilometer i timen. ein trygg sport Pappa Tor Olav er slett ikkje redd for å sleppe Sondre til i denne sporten.

– Dette er veldig godt sikra, seier han og viser til at ein nyttar hjelm, tryggingsdrakt og selar. Dessutan er bilane ekstra forsterka innvendig om noko skulle skje.

– Alle bilane køyrer jo same vegen, og ingen prøver å trenge seg forbi, seier han, og trur det verste som kan skje, er at bilen veltar. Under desse tilhøva trur han likevel ikkje det er så farleg, når ein tenkjer på alle tryggleikstiltaka som førarane har.

Banen er òg sikra, slik at ein ikkje kolliderer med noko hardt om ein skulle miste kontrollen over bilen.

reportasje Av Steinar Sund

– Dette er ein veldig trygg sport, seier han. Sjølv har han aldri vore utsett for noko i dei åra han har køyrt på bane, men andre har jo opplevd mindre skadar.

– Skadar skjer i all sport, seier han og trur ikkje bilsport er farlegare enn annan idrett, slik det er lagt opp. Han meiner det er viktig å la ungdomen få sleppe til.

– Det er betre å leggje til rette for at ungdomen kan ta ut litt på banen, seier han og trur ein på den måten kan unngå ein del stygge ulykker langs vegen.

Ein del ungdomar har uansett trong til å oppleve fart og spenning, og da meiner han det er mykje betre at dei får ta det ut på bane under trygge tilhøve enn at dei gjer det langs vegen og set seg sjølv og andre i fare.

– Sjølv har eg ikkje fått så mykje som ei fartsbot etter at eg starta med motorsport, seier han og trur bilsporten kan vere med på å temje ein del villstyringar.

kjøreren Kunimitsu Takahashi grunnla sporten i 1970-årene.

• Den første driftebegivenheten utenfor

Japan fant sted i Willow Springs Raceway

i California i 1996. Etter det har sporten bredt seg i Vesten.

• Bilene som blir brukt i denne sporten, er

ofte lette eller biler i mellomklassen med bakhjulsdrift og med litt ulik motorkraft.

tekstOppGÅver

sprÅkOppGÅver

1 Skriv tre faktasetningar om drifting ut frå reportasjen.

7 Omset faktateksten om drifting til nynorsk.

2 Forklar korleis konkurransen blir avgjord.

3 Kva legg du i uttrykket «å gå i nokon andres fotspor»? Skriv ei setning der du bruker dette uttrykket.

4 Lag eit samandrag av delen med overskrifta «Ein trygg sport».

5 Lag ein digital presentasjon av sporten drifting. Finn gjerne videosnuttar eller bilete som du kan bruke i presentasjonen.

6 Tenk deg at Sondre har vore med på ein konkurranse. Lag eit intervju med han for skoleavisa.

8 Finn tre substantiv i teksten «14-åring med 250 hestekrefter». Lag ein liknande tabell og bøy substantiva.

Eintal

 meIr om

Fra Nye Kontekst Nynorsk - som sidemål – Del 2

substantiv, s. 126

Grammatikk og rettskrivingsmin …… sykkel, mi …… bok, mine …… bilar, di …… klokke, oppgaver våre …… tankar, ditt …… hus

9 Kva form av eigen vil du setje inn her? eksempel: Han har fått sin eigen bil.

 meIr om

determinativ, s. 142

redd, farleg, trygg, mange, god, viktig

Frå Norsk Barneblad, nr. 10/2011

38

Fleirtal

ein/ei/eit

10 Adjektiv blir bøygde i positiv, komparativ og superlativ form. I teksten på førre sida finn du blant anna adjektiva:

FOkusOrd

Mange ulike typer tekster

Sondre går i pappa Tor Olavs fotspor og køyrer ein Toyota Supra med 250 hestekrefter. Det er likevel lite samanlikna med pappa sin bil, som har 700 hestar under panseret. Tor Olav er rekna for å vere ein av dei beste driftarane i Europa. (…)

Bokmål

Fakta om drIFtIng

14-åring med 250 hestekrefter Sondre Moen (14) frå Krødsherad har fått seg eigen bil som han skal bruke til motorsport. Men her gjeld det ikkje berre å køyre fort, men å skrense så mykje som mogleg.

Leseforståelsesoppgaver og ulike skriveoppgaver

nynorsk

Bokmål

mog(e)leg

mulig

sjølv

selv

køyre

kjøre

under desse tilhøva eller forholda

under disse forholda eller forholdene

ein tryggleik, tryggleiken

en trygghet, tryggheten

betre

bedre

Fokus på nyttige ord

Bøy dei som i eksempelet: eksempel: redd – reddare – reddast

 meIr om

adjektiv, s.133

HuGs OrdlIsta!

DeL 2 Å lese og skrive nynorsk

39

For Kontekst Nynorskboka se prisliste side 46

www.gyldendal.no/nyekontekst

NYHET – Følger revidert læreplan 2013

9.1

[start del][start kap]

Samtidstekster

hva er samtidstekster?

Et mangfold av tekstuttrykk Et bilde kan fortelle en hel historie, og en oppdatering på Internett kan si mye med få ord. Det er et stort mangfold av tekstuttrykk, og det kommer stadig nye måter å uttrykke seg på. Gjennom å se filmer, lese romaner eller korttekster, blogger og twittermeldinger får vi innblikk i hva folk tenker på. Felles for samtidstekstene er at de er laget i vår tid. Derfor kan de si noe om vår hverdag, hva vi er opptatt av i samfunnet akkurat nå.

Tekst og musikk Til alle tider har folk laget og framført tekster om sin samtid. Ved å lytte til tekstene i samtidens ulike pop- og rapplåter finner vi ut hva folk er opptatt av. Dette er kanskje de samtidstekstene flest ungdommer lytter til, uten at de nødvendigvis tenker over det!

En globalisert verden

måL – i dette kurset skal du • definere hva en samtidstekst er • tenke over hvilke temaer vi finner i samtidstekster • presentere ulike uttrykksmåter i samtidstekster

faguttrykk samtidstekster

sjangerblanding hyperkoplinger sammensatte tekster

fantasy

366

I dag kan vi lese og se tekster fra hele verden, nesten samtidig som de publiseres. Slik var det ikke før. Det gjør at vi får tilgang til uendelig mange inntrykk og impulser fra ulike kulturer. Meninger og ideer utveksles i et høyt tempo på tvers av landegrenser hver dag. Tekster er lett tilgjengelige, og muligheten til å påvirke er enorm. Du kan kommentere noe digitalt om du så sitter på bussen, og det blir publisert umiddelbart. En film eller tekst offentliggjort på Internett én dag, kan føre til store reaksjoner på den andre siden av jordkloden neste dag.

Vi reiser mer enn noensinne, og hele verden er bare noen tastetrykk unna. Tekster skrevet i dag vil derfor kunne vise hvilke impulser vi nå mottar fra verden utenfor Norge.

globalisere – samhandle på tvers av land og landegrenser publisere – offentliggjøre, gi ut

tenK over Smak på ordet samtidstekster. Det er tekster som er laget samtidig som vi lever – alt fra tykke romaner til rapptekster, twittermeldinger og filmer. Se for deg alle de ulike tekstene som er skrevet bare mens du har levd. Da skjønner du at det er uendelig mange tekster som er samtidstekster.

?

Hvilke tekster tenker du er typiske i hverdagen din?

Hva handler de om? Hvem har laget dem?

00 Kapitteltittel Kurs 00: Kurstittel

9 litteratur og kultur Kurs 9.1: Samtidstekster

367

Gratis skoleå ret 2014/ 2015

Nye Kontekst Smart Tavle bidrar til nye og spennende muligheter i norskundervisningen. Nye Kontekst Basisbok kan i sin helhet vises på interaktiv tavle eller via projektor.

Læreren kan velge ut enkeltelementer fra boka, og konkretisere og visualisere deler av innholdet i kurset. Alle eksempeltekstene og andre tekstutdrag i Nye Kontekst Basisbok er innlest og bidrar til gode lytteopplevelser.

+

I tillegg inneholder Nye Kontekst Smart Tavle: • aktiviteter • faguttrykk og ordforklaringer • bilder og tekst som støtter opp om kursene i basisboka • lydfiler fra tekstsamlingene • tidslinje og nyttige innholdspakker

Smart Tavle

Smart Time

• Hele læreboka på interaktiv tavle • Skap fokus og elevaktivitet i klassen • Visualiser og konkretiser

Et Smart-verktøy for planlegging og klasseromspresentasjoner.

Bruk materiell fra dine læreverk og nettet – del med elevene.

– aktiverer læreboka, samler fokus

– fra læreverk til presentasjon

www.gyldendal.no/nyekontekst

NORSK

KurS

8.–10. trinn

Nye Kontekst Smart Tavle

13

14

NYHET – Følger revidert læreplan 2013

NORSK NORSK

8.–10. trinn

Nye Kontekst Smartbok – levende bok, personlig læring

Del

3

Det å lese eldre tekster kan være som et besøk til en annen tid, en tidsreise.

Tekster kan gi oss et innblikk i hva folk var opptatt av i tiden de ble skrevet.

Men – de kan også gi oss et innblikk i våre egne tanker, fordi ved å speile oss i fortiden, kan vi se oss selv i et nytt lys.

TeksTer Njåls saga (islendingesaga) 00 Peter Chr. Asbjørnsen og jørgen Moe: Mannen som skulle stelle heime (eventyr) 00 bjørnstjerne bjørnson: Synnøve Solbakken (fortelling) 00 AlexAnder KiellAnd: Gift (roman) 00 AMAlie sKrAM: Forrådt (roman) 00 hAns e. KinCK: Den nye kapellanen (novelle) 00 olAv duun: Juvikfolket II: I eventyret (roman) 00 Alf Prøysen: Kollisjon (fortelling) 00 jens bjørneboe: Jonas (roman) 00 bjørn eidsvåg: Eg ser (sangtekst) 00

Klassiske tekster

eriK bye: Vår beste dag (sangtekst) 00

Smartbok er den digitale utgaven av læreboka med nyttige funksjoner som innlest tekst, muligheten til å ta notater og markere, søke etter innhold, forstørre bilder og tekst. Smartbok er egnet for projektor, interaktive tavler, PC/Mac og nettbrett.

Nye Kontekst Smartbøker har funksjonalitet som er nyttig og verdifull for både elev og lærer.

Skuespillere har vært med på å lese inn tekstene i smartbøkene. I tekstsamlingene vil en blant annet høre stemmen til Nils Ole Oftebro og Birgitte Victoria Svendsen.

+

Nye Kontekst Basisbok, Tekster 4, Nynorsk – som sidemål og Lærerens bok tilbys alle som Smartbok. I tillegg finnes Kontekst Tekster 1, 2 og 3 som Smartbok.

Smartbok

Smart Time

• Digital lærebok til PC, Mac og nettbrett.

• Online eller nedlastbar til bruk uten internett.

• Norges mest solgte digitale lærebok

Et Smart-verktøy for planlegging og klasseromspresentasjoner.

Bruk materiell fra dine læreverk og nettet – del med elevene.

– levende bok, personlig læring

– fra læreverk til presentasjon

www.gyldendal.no/nyekontekst

15

– inspirerende litteratur- og kulturformidling

Tekstene i Kontekst Tekster 1, 2 og 3 er hentet fra både norsk og utenlandsk litteratur. Skjønnlitteratur og saktekster er representert i et variert utvalg med hensyn til tema, språk, sjanger og nivå.

Kontekst Tekster 1, 2 og 3 kan brukes sammen med Nye Kontekst. Det blir også henvist til disse tekstsamlingene i Nye Kontekst Basisbok.

Kontekst Tekster 1 er kronologisk organisert etter perioder fram til 1980. Hver periode har en innledning som viser litterære og kulturelle strømninger som har påvirket litteraturen.

Nye Kontekst 3 byr på et variert utvalg av samtidstekster skrevet etter år 2000, organisert etter sjanger. Tekstene har større fokus på saktekster og sammensatte tekster enn tidligere. Elevtekster er med som en egen kategori.

Kontekst Tekster 2 har fokus på litteratur skrevet etter 1980 og fram til 2005. Tekstene er ordnet etter sjanger. Mange utenlandske og spennende forfattere er representert, og saktekster har fått stor plass.

www.gyldendal.no/kontekst

NORSK

Kontekst Tekster 1, 2 og 3

SALTOtrinn 1-4. trinn 8.–10.

Kathinka Blichfeldt, Therese Fløtre, Tor Gunnar Heggem, Ellen Larsen

16 NORSK

8.–10. trinn

Mona Nilsen

Kontekst Les – Lesestrategier 1, 2 og 3 Serien består av tre hefter med et rikt utvalg av ulike typer tekster.

Hovedvekten er lagt på sammensatte tekster, og elevene trener på å forstå og huske det de leser, gjennom strukturerte øvelser. Til tekstene er det også egne oppgaver knyttet til ord­kunnskap og begrepsforståelse.

• I Les - Lesestrategier 1 møter elevene ganske korte tekster og lærer seg metoden hvordan de kan gå fram når de skal forholde seg til en fremmed tekst • I Les - Lesestrategier 2 og 3 øker gradvis lengden og vanskegraden på tekstene og oppgavene Kontekst Les – Lesestrategier 1, 2 og 3 kan brukes sammen med Nye Kontekst.

Tor Gunnar Heggem

Kontekst Rettskriving 1, 2 og 3 I de tre rettskrivingsheftene er de viktigste rettskrivingsreglene i norsk samlet og systematisert.

Hvert hefte inneholder mange oppgaver som gir elevene god trening i rettskrivingsreglene. Heftene er en nyttig hjelp for elever som sliter med å skrive riktig. De er strukturerte, selvinstruerende og kan også brukes uavhengig av norskverket Kontekst. Fasit i alle hefter.

• Kontekst Rettskriving 1: fokus på sammenhengen mellom språklyd og bokstav • Kontekst Rettskriving 2 og 3: inneholder temaer som å/og, da/ når, tegnsetting, forkortelser, sammensatte ord, orddeling, fremmedord og synonymer Kontekst Rettskriving 1, 2 og 3 kan brukes sammen med Nye Kontekst.

www.gyldendal.no/kontekst

17

– et mangfold av oppgaver

Boka er inndelt i seks kapitler: • ordklasser • setningslære • setningsledd og analyse • tekstbinding • tegnsetting • rettskriving Hvert kapittel har klare læringsmål og regler med tydelige eksempler. Varierte oppgaver er delt inn i flere nivåer.

I tillegg finnes oppgaver der elevene skal sammenligne norsk med andre språk. Egen fasit hører til boka.

Kontekst Grammatikk og rettskriving kan brukes sammen med Nye Kontekst.

Kathinka Blichfeldt, Therese Fløtre

Kontekst Fordypning i norsk – boka som tar faget på alvor

Kontekst 8–10 Fordypning i norsk tar utgangs­ punkt i kompetansemålene i faget Fordypning i norsk.

Hvert kapittel i boka omfatter ett eller flere kompetansemål, og har en kort faglig innføring med tilhørende oppgaver.

Alle kapitler avslutter med dypdykkoppgaver – og en logg der elevene får mulighet til å reflek­tere over egen læring.

Kapitlene er bygd opp med tanke på å legge til rette for ulike læringsstrategier. Tekstene er knyttet til emnet i det enkelte kapittel. Oppgavene til tekstene trener lesestrategier.

Kontekst Fordypning i norsk kan brukes sammen med Nye Kontekst.

www.gyldendal.no/kontekst

NORSK

Kontekst Grammatikk og rettskriving

8.–10. trinn

Kathinka Blichfeldt, Tor Gunnar Heggem, Kåre Kverndokken, Mona Nilsen

18 NORSK

8.–10. trinn

Nye Kontekst hjemmeside

Læreverkets hjemmeside består blant annet av øverom for elevene og et eget lærerrom. Øverom for elever:

Lærerrom:

• filmklipp • lydfiler • fordypningsstoff • test deg selv – oppgaver til fagstoffet i kursene • grammatikk- og rettskrivingsoppgaver • arbeidsark

• filmklipp • lydfiler • fagstoff • undervisningstips • arbeidsark • forslag til årsplanlegging

På øverommet kan elevene trene grammatikk og rettskriving, gjøre oppgaver knyttet til fagstoffet i kursene og få tilgang til filmklipp, lydfiler og fordypningsstoff.

Lærerrommet er lærerens egen ressursside med blant annet undervisningstips, fagstoff og forslag til årsplanlegging. Her fins også filmklipp, lydklipp og arbeidsark.

www.gyldendal.no/nyekontekst

19

Utgivelsesplan

NYE KONTEKST KJERNEMATERIELL Nye Kontekst Basisbok Nyhet!

✓

Nye Kontekst Oppgaver Nyhet!

✓

Kontekst Tekster 1

✓

Kontekst Tekster 2

✓

Kontekst Tekster 3

✓

Nye Kontekst Tekster 4 Nyhet!

✓

Nye Kontekst Lærerens bok Nyhet!

✓

Kontekst Fordypning i norsk (til faget Fordypning i norsk)

✓

TILLEGGSMATERIELL Nye Kontekst Nynorsk – som sidemål Nyhet!

✓

Kontekst Grammatikk og rettskriving

✓

Kontekst Les, Lesestrategier 1–3

✓

Kontekst Rettskriving 1–3

✓

DIGITALE LÆREVERKTØY Lærerrom Nyhet!

✓

Øverom Nyhet!

✓

Smart Tavle Nyhet!

✓

Smartbok

✓

digitale læreverktøy

✓ i salg

www.gyldendal.no/nyekontekst

K o mp l ett til sko lestart 2014

NORSK

Kontekst

Nye Kontekst 8–10

21

• Trygg oppbygging, tydelig progresjon • Fokus på grunnleggende ferdigheter • Økt forståelse gjennom konkretisering • Godt samspill mellom trykt og digitalt materiell • Tydelig differensiering www.gyldendal.no/maximum

MATEMATIKK

8.–10. trinn

• Lese, gjøre og diskutere matematikk

NYHET – Følger revidert læreplan 2013

8.–10. trinn

Bjørnar Alseth, Ingvill Merete Stedøy-Johansen, Janneke Tangen, Grete Normann Tofteberg

MATEMATIKK

22

Maximum 8–10 – aktiv og utforskende matematikk

Maximum hjelper læreren med å undervise matematikk på måter som utvikler elevenes forståelse og ferdigheter. Maximum bygger bro fra det konkrete til det abstrakte, gjennom hverdagslige og relevante eksempler.

Maximum Grunnbok henvender seg direkte til eleven og oppmuntrer til å lese, snakke og gjøre matematikk. Den har tydelig faglig fokus og bygger bro fra det konkrete til det abstrakte.

Maximum Lærerens bok følger grunnboka side for side, og er et uvurderlig verktøy som gir solid støtte til planlegging og gjennomføring av undervisningen.

Grunnboka inneholder fagtekster, eksempler, differensierte oppgaver og utfordringer. Verket har en gradvis og trygg oppbygging, tydelig faglig fokus og progresjon.

Maximum Oppgavebok er et supplement til elevens bok med varierte oppgaver av ulik vanskelighetsgrad

Regneferdighetene er i fokus gjennom hele verket, med vekt på gjentatt jobbing med matematiske begrep og hyppig øving av faktakunnskap og basisregning.

Maximum Regelsamling er en oppslagsbok over aktuelle definisjoner, formler og regler i matematikkfaget og er et nyttig hjelpemiddel på prøver og på eksamen.

Maximum Lærerrom er en ressursside på nett hvor det blant annet finnes kopioriginaler, fasiter til grunnboka og oppgaveboka, halvårsprøver og kapittelprøver, undervisningsopplegg og fagartikler.

www.gyldendal.no/maximum

NYHET – Følger revidert læreplan 2013

1.46

Et år ble det satt ut 236 millioner laks i norske oppdrettsanlegg.

En regner med at 0,4 ‰ av dem rømte.

Hvor mange laks rømte?

Promille betyr «av tusen». Vi bruker symbolet ‰ for promille.

1 1 ‰ = ______ = 0,001 = 0,1 % 1000

1.47

På produktbeskrivelser av ulike matvarer kan du lese hvilke vitaminer og mineraler de inneholder, og hvor mye det er av dem. a Hvor mange promille av innholdet i 4korn-pakken er henholdsvis natrium, jern og vitamin B1 (tiamin)?

Når vi skal regne med promille, kan vi bruke de samme fremgangsmåtene som når vi regner med prosent, men vi må huske at vi jobber med tusendeler i stedet for hundredeler.

Finn 15 ‰ av 260.

Løsningsforslag 15 ‰ = 0,015

649 kj 155 kcal 5g

61 g

hvorav sukkerarter Fett hvorav mettet fett

27 g

1,5 g

0,7 g

3,5 g

1,6 g

0,5 g

hvorav enumettet fett hvorav flerumettet fett Kostfiber

0,23 g

1,0 g

0,45 g

1,5 g

0,68 g

10 g

Natrium

4,5 g

0,002 g

Tiamin

-

0,4 mg (27 %*)

Jern

260 · 0,015 = 3,9

Pr. porsjon

1443 kj 345 kcal 11 g

Karbohydrat

b Finn flere matvarer som du kan sammenlikne næringsinnholdet i.

Sammenlikn for eksempel innholdet i forskjellige typer frokostblandinger eller forskjellige typer brød og knekkebrød.

Eksempel 13

Pr. 100 g

Energi Protein

*% av GDA (anbefalt daglig

0,18 mg (12 %*)

3 mg (24 %*)

1,35 mg (11 %*)

inntak)

15 ‰ av 260 er 3,9

Eksempler som viser og forklarer

Legering er en blanding av metaller. En gjenstand merkes med et nummer som viser hvor mange promille av legeringen som er rent sølv eller gull.

Eksempel 14

De vanligste legeringene er: Sølv: 830S eller 925S (sølv sterling) hvor 830 tilsvarer 830 ‰.

925 tilsvarer 925 ‰.

Gull: 585 (14 karat) eller 750 (18 karat) hvor 585 tilsvarer 582 ‰.

750 tilsvarer 750 ‰.

Hvor mange promille er 4 av 500?

Løsningsforslag 4 _____ 500

= 0,008 = 8 ‰

4 av 500 er 8 ‰

1.48

Et sølvsmykke merket 925S veier 60 gram.

Hvor mye rent sølv inneholder smykket?

1.44

I en kjemikalieprøve på 10 g ble det oppdaget 5 ‰ kvikksølv.

1.49

Hvor mange gram kvikksølv var det i prøven?

1.45

24

I et gullsmykke som veier 32 gram, er det 24 gram rent gull.

Hvordan bør dette smykket være merket?

I ferskvann skal saltinnholdet være mindre enn 0,5 ‰. I en vannprøve på 0,5 L (1 L vann veier 1 kg) finner en kjemiker 0,3 g salter.

1.50

I en suppeøse merket 830S er det 120 g rent sølv.

Hva veier øsa?

Kan denne vannprøven klassifiseres som ferskvann?

Maximum 9

Kapittel 1 • Tallregning

Fra Maximum 9 Grunnbok

oppgavebok

Faglig innhold •

25

Varierte oppgaver differensiert i tre nivåer

Prosent, introduksjon

Eksempel 30

prosent

20 % av jentene i klasse 8C har kort hår. Det er 15 jenter i klassen.

Hvor mange av jentene har kort hår?

Mål HEr skal Du lærE å • regne med prosent

1 Vi kan lage en modell: ?

• bruke prosentregning i noen situasjoner fra dagliglivet 1 % =

3.106, 3.107, 3.108

Løsningsforslag

• gjøre brøk og desimaltall om til prosent og omvendt

1 _____

0%

100

Prosent betyr hundredel eller del av hundre, og skrives med symbolet %.

20 %

2 Du må finne

3.93, 3.94

15 jenter

100 % 20 ____ 100

av 15. Det kan du gjøre slik: 1

15 · 20 20 15 · 20 % = 15 · _____ = ________ = 3 100 100

Eksempel 29

Henvisninger til Oppgaveboka

5

3 jenter i klasse 8C har kort hår

I Våler kommune bor det 4700 personer. Ca. 1 % er vepseallergikere.

Omtrent hvor mange personer i Våler kommune er allergiske mot veps?

20 % av et tall er det 1 ___ av tallet.

5

samme som 20 3 Du kan forkorte brøken ____ før du regner ut: 100

Løsningsforslag

1

Når du skal finne en brøkdel av et helt tall, må du gange tallet med brøken. Det hele tallet ganges med telleren, og nevneren beholdes.

20 1 20 % = _____ = ___ 100 5 5

1 1 %, ____ av 4700 er: 100

4700 · 1 _________ 100

1 15 · 1 15 · ___ = ______ = 3 5 5

= 47

3 jenter i klasse 8C har kort hår

47 personer i Våler kommune er allergiske mot veps

100 1 Når 1 % = ____ , så må 100 % = ____ = 1.

100 100

3.96

100 % av noe er alt!

a 1. juli 2012 var folketallet i Norge omtrent 5 017 500.

1 % av innbyggerne bodde i Skedsmo kommune i Akershus.

Hvor stort var innbyggertallet i Skedsmo på det tidspunktet?

Tips til oppstart av kapitlet

BNp bruttonasjonalprodukt, som er verdien av alt som produseres i et land i løpet av et år

190

kommentarer I første del av delkapitlet Prosent vektlegges forståelsen av prosent som hundredeler. Samtidig ser elevene eksempler på ulike måter å tenke på og ulike løsningsstrategier.

La elevene fortelle om sine egne måter å tenke på. Diskuter forskjellige løsningsmetoder i klassen.

Elevene vil se at ulike metoder er nyttige i forskjellige situasjoner.

3.96 Oppgaven drøftes felles i klassen og regnes som hoderegning. eksempel 30 Elevene introduseres for dobbel tallinje. En slik tegnet modell kan hjelpe elever til å se ulike sammenhenger på en god måte.

190

3.97

b I 2011 var Norges BNP på 2720 milliarder kroner. Noen mener at vi bør gi 1 % av BNP som bistand til verdens u-land.

Hvor mange penger ville det vært i 2011?

Maximum 8

a 1 % av 200

d 50 % av 500

g 8 % av 250

b 10 % av 1000

e 10 % av 250

h 2 % av 80

c 2 % av 50

f 5 % av 300

i

25 % av 16

Kapittel 3 • Brøk, desimaltall og prosent

Tips til hvordan forenkle stoffet

3.97 Oppgaven kan brukes til å diskutere hoderegningsstrategier.

La dem vise hverandre hvordan de tenker når de løser en oppgave, og hvilke teknikker de velger å bruke.

•

Grunnleggende ferdigheter

Forenkling

•

La elevene lese og diskuter målene for delkapitlet om prosent. Hva kan elevene fra før? La elevene snakke sammen i en læresamtale om hvordan de forstår målene, og la dem gjerne sette seg delmål for å kunne nå målene. Å forstå symbolet og begrepet prosent (%) som hundredel, er grunnleggende. Be elevene lese og tolke eksempler og oppgaver i fellesskap. La det være verdifullt at elevene har ulike teknikker og strategier for å komme fram til svarene på.

Fortsett med å bare jobbe med betydningen av 1%. Elevene kan for eksempel finne 1% av noe som angår dem selv: • 1 % av ukepengene • 1 % av et skoleår (190 skoledager) • 1 % av antall levedager • 1 % av antall elever på skolen • 1 % av antall innbyggere i egen kommune

Maximum 8 Lærerens bok

Regn ut.

Jobb også motsatt vei: • Hvor stort vannbehov har kua hvis 1 % utgjør 1 l?

•

•

Hvor mye veier hunden Fido hvis 1 % av vekten er 0,3 kg?

Hvor mye tjener Lars hvis 1 % av lønna er 3400 kr?

Hvor mange mål scorer håndballspilleren hvis 1 % utgjør 1,2 mål?

Hvor mye koster bruktbilen hvis 1 % av prisen er 250 kr?

Mer utfordring/ Flere aktiviteter spill: terningprosenter Et spill for 2–3 spillere Dere trenger to terninger med ulik farge. Den ene terningen definerer prosentdel som antall øyne ganger 10. Den andre terningen definerer en poengpool som antall øyne ganger 100. Spilleren kaster begge terningene, og regner ut poeng som

prosentdel av poengpoolen. 3 på prosentterning og 5 på poengpoolterning gir regnestykket 30 % av 500 poeng, og spilleren får 150 poeng. Regn i hodet. Summer etter hvert, og noter ny sum. Første spiller til avtalt grenseverdi (for eksempel 2000 poeng), vinner.

Spillet kan varieres ved å bruke andre faktorer på terningen. For eksempel 5 som faktor på prosentterning og 10 som faktor på poengpoolterning.

Ny grenseverdi: 500. Varier også med 1–12-terning, eller andre terningstyper, som prosentterning.

191

kan de gjerne bli presentert for utfordringer av typen: 3 av 20 ungdommer liker å stå på ski. Hvor mange prosent av ungdommene liker å stå på ski?

La elevene diskutere problemet seg imellom, og presentere sine løsninger. Fint hvis noen kommer fram til : 3 ___ 20

=

15 ____ 100

= 15%

eller

15 3 : 20 = 0,15 = ____ = 15% 100

Nå som elevene har lært å gjøre om fra brøk til desimaltall, og vet at de to første desimalene er hundredeler,

Forslag til mer utfordring og aktiviteter

Fra Maximum 8 Lærerens bok

www.gyldendal.no/maximum

Kapittel 3 • Brøk, desimaltall og prosent

191

MATEMATIKK

Promille Den store kuben rommer 1000 små kuber. Én tusendel er 1 ‰.

8.–10. trinn

Muntlige ferdigheter

Enkle fagtekster

23

NYHET – Følger revidert læreplan 2013

8.–10. trinn

Maximum Smart Tavle

MATEMATIKK

24

– konkretiserer matematikkundervisningen

tis Gra året 5 le sko /201 14 20 Maximum Smart Tavle aktiverer læreboka og samler fokus og hjelper læreren å konkretisere fagstoffet for eleven.

Innholdet i Maximums grunnbøker er tilpasset interaktive tavler, på denne måten kan man enkelt vise fram aktuelle sider i boka og samle klassens oppmerksomhet. Læreren kan velge ut enkeltelementer fra grunnboka og fokusere på disse.

+

Maximum Smart Tavle gir en unik mulighet til å føre matematiske samtaler og gjennomgå begreper og eksempler i fellesskap.

Maximum Smart Tavle fungerer også med projektor og PC.

Smart Tavle

Smart Time

• Hele læreboka på interaktiv tavle • Skap fokus og elevaktivitet i klassen • Visualiser og konkretiser

Et Smart-verktøy for planlegging og klasseromspresentasjoner.

Bruk materiell fra dine læreverk og nettet – del med elevene.

– aktiverer læreboka, samler fokus

– fra læreverk til presentasjon

www.gyldendal.no/maximum

NYHET – Følger revidert læreplan 2013

Maximum Smart Vurdering er et digitalt vurderingsverktøy som gjør det enkelt for læreren å kartlegge elevenes matematiske måloppnåelse innenfor kapitlene og temaene i boka.

Maximum Smart Vurdering består av : • En førtest som tester elevens kompetanse før man går i gang med et nytt kapittel.

• En midttest som tester elevens kompetanse etter å ha holdt på med kapitlet en tid.

• Halvårsprøver • Helårsprøver

Læreren får umiddelbart oversikt over klassens og hver enkelt elevs resultater. Man kan følge elevenes utvikling over tid for å kartlegge progresjon og kompetanse.

Maximum Smart Vurdering har full integrasjon med Vokal.

Smart Vurdering

– enklere vurdering, bedre oppfølging • Selvrettende kartleggingsprøver • Resultatoversikt over enkeltelever og klasser • Forslag til personlig oppfølging av hver elev

www.gyldendal.no/maximum

MATEMATIKK

– enklere vurdering, bedre oppfølging

8.–10. trinn

Maximum Smart Vurdering

25

NYHET – Følger revidert læreplan 2013

8.–10. trinn

Maximum Smartbok

MATEMATIKK

26

– levendegjør læreboka

Maximum Smartbok er en digital versjon av grunnboka der eleven kan gjøre notater, gultusje og få teksten opplest.

Med Maximum Smartbok får eleven all teksten i boka opplest av skuespillere. Dette gjør det lettere for lesesvake elever å følge innholdet i boka.

Elevene kan skrive egne notater, legge inn bokmerker, søke etter ord og forstørre deler av sidene i boka.

Smartbok

Smart Time

• Digital lærebok til PC, Mac og nettbrett.

• Online eller nedlastbar til bruk uten internett.

• Norges mest solgte digitale lærebok

Et Smart-verktøy for planlegging og klasseromspresentasjoner.

Bruk materiell fra dine læreverk og nettet – del med elevene.

+

– levende bok, personlig læring

– fra læreverk til presentasjon

www.gyldendal.no/maximum

27

Utgivelsesplan

Maximum 8–10

8

9

10

Grunnbok

✓

✓

2015

Lærerens bok

✓

✓

2015

Oppgavebok

✓

✓

2015

Maximum Smartbok

✓

✓

2015

Maximum Smart Tavle

✓

✓

2015

Maximum Smart Vurdering

✓

✓

2015

Maximum Lærerrom

✓

✓

2015

✓

✓

✓

KJERNEMATERIELL

DIGITALE LÆREVERKTØY

TILLEGGSMATERIELL Regelsamling

digitale læreverktøy

✓ i salg

www.gyldendal.no/maximum

MATEMATIKK

Maximum

Maximum 8–10 utgivelsesplan

29

• Ryddig og tydelig, faglig grundig • Gode illustrasjoner med forklarende tekst • Varierte oppgaver og aktiviteter • Tydelige mål og fokus på begreper • Lærerens bok følger grunnboka side for side • Godt samspill mellom trykt og digitalt materiell www.gyldendal.no/nyeeureka

NATURFAG

8.–10. trinn

Lanse res 2015

NYHET – Lanseres 2015

8.–10. trinn

Merete Hannisdal, John Haugan, Hanne Augestad Smith, Lene Sveen, Svein Tveit, Torgeir Bryge Ødegården

NATURFAG

30

Nye Eureka! 8–10 – nøkkelen til å forstå naturfag

Lanse res 2015

Gjennom en ryddig og tydelig oppbygging og struktur bidrar Nye Eureka! til god oversikt og sammenheng i naturfag. Bilder, illustrasjoner og meningsbærende overskrifter på hver dobbeltside legger til rette for ulike tilnærmingsmåter og lesestrategier.

Nye Eureka! Grunnbok tar for seg hvert tema over to eller fire sider. Hvert oppslag inneholder punkter som forteller hva elevene skal lære. Grundige fagtekster med meningsbærende overskrifter, illustrerende bilder og figurer med forklarende tekst, nøkkelord og nøkkelspørsmål, gjør teksten bedre tilpasset den enkelte elevs nivå.

Oppgavene bakerst i hvert kapittel trener elevene på nøkkelord og utvikling av forståelse av fagstoffet. Grunnleggende ferdigheter er vektlagt. Det er også mange aktiviteter med praktisk tilnærming til de ulike emnene i naturfag.

Nye Eureka! Lærerens bok følger oppslagene fra grunnboka side for side. Lærerens bok gir trygghet og variasjon for læreren samt effektiv støtte i planleggingen og gjennomføringen av undervisningen.

Nye Eureka! Arbeidsbok vektlegger sammen med grunnboka grunnleggende ferdigheter og forskerspiren.

Nye Eureka! Lærerrom er en ressursside på nett hvor det blant annet finnes kopioriginaler som følger temaene i grunnboka, fasiter til grunnboka og arbeidsboka.

www.gyldendal.no/nyeeureka

NYHET – Lanseres 2015

Stoffers byggesteiner og modeller

81

Tettheten avhenger av massen og plasseringen til partiklene

Tetthet og partikler

En blypartikkel er tyngre enn en jernpartikkel. Partikler har altså ulik masse.

Det kan være forklaringen på at bly har høyere tetthet enn jern, men tettheten til et stoff avhenger også av hvor tett partiklene ligger inntil hverandre i stoffet.

HER SKAL DU LÆRE OM

• •

Tettheten til et stoff avhenger av • massen til hver partikkel i stoffet • hvor tett partiklene ligger inntil hverandre i stoffet

begrepet tetthet og hvordan vi kan finne tettheten til et stoff eksempler fra dagliglivet der vi kan bruke tetthet til å forklare hva som skjer

Tettheten til et stoff endrer seg med temperaturen

Punkter som forteller hva elevene skal lære

Bly har høyere tetthet enn isopor

Bly

Ikke la deg lure av dette spørsmålet: «Hva er tyngst, en kilo bly eller en kilo isopor?» Svaret er at de veier like mye – én kilo selvfølgelig.

Vi kan lett la oss lure hvis vi begynner å tenke på at en klump bly er mye tyngre enn en like stor klump med isopor.

Isopor

På bildet nedenfor finner du like store terninger av ett treslag og sju metaller.

Terningene er omtrent like store som de terningene vi bruker når vi spiller ludo eller yatzy. Sidekantene på hver terning er 1 cm, slik at volumet av hver terning er 1 cm3. Legg merke til at terningene har samme volum, men forskjellig masse. Terningen av bly har størst masse, og 1 cm3 bly har massen 11,3 g.

Tetthet er «massen i forhold til volumet», og tettheten til bly kan vi oppgi som 11,3 g/cm3. Tetthet blir ofte oppgitt i g/cm3, altså hvor mange gram hver kubikkcentimeter av stoffet veier.

En terning på 1 cm3 av bly har massen 11,3 g.

3

En terning på 1 cm av isopor har massen 0,01 g.

Med økende temperatur blir bevegelsene til partiklene større, de dytter mer på nabopartiklene, og stoffet utvider seg. Da ligger ikke partiklene like tett som før.

Tettheten blir derfor lavere når temperaturen øker. Varmt vann har lavere tetthet og er derfor lettere enn kaldt vann. Varm luft har lavere tetthet og er derfor lettere enn kald luft. Se bildet til høyre.

Et stoff flyter hvis det har lavere tetthet enn vann Du har kanskje sett at både olje og isopor flyter i vann. Det er fordi disse stoffene har lavere tetthet enn vann. Tettheten til vann er 1,0 g/cm3 ved 20 °C. Alle stoffer med lavere tetthet enn vann flyter. Derfor ser du av verdiene i tabellen at en klump av metallene vil synke, mens is vil flyte i vann. Det stemmer bra med de erfaringene vi har fra dagliglivet.

Flyter eller synker i vann? Tettheten til vann er 1,0 g/cm3 Tetthet i g/cm3 (ved 20 oC, for is ved 0 oC)

Stilt opp etter økende tetthet

Bøk 0,8 g/cm3

Aluminium 2,7 g/cm3

Sink 7,1 g/cm3

Tettheten for ett treslag og sju metaller.

Tinn 7,3 g/cm3

Jern 7,9 g/cm3

Messing 8,5 g/cm3

Kobber 8,9 g/cm3

Bly 11,3 g/cm3

Hvis vi ikke har en terning på 1 cm3 av et stoff, men en stor og ujevn klump, kan vi finne tettheten til det stoffet som er i klumpen, ved å dele massen på volumet:

Tetthet =

volum

0,01

ja

Kork

0,2

ja

Bjørk

0,7

ja

Olje

0,8

Is

0,92 ved 0 oC

ja

Sølv

10,5

nei

Gull

19,3

nei

ja

I Dødehavet er det mye oppløst salt. Tettheten til saltvannet er så høy at vi flyter.

volumet (cm3)

Hvis en klump av et metall veier 39,5 g og har et volum på 5 cm3, kan vi regne ut tettheten slik: masse

Flyter i vann?

Isopor

massen (g)

Tettheten til stoffet =

Varm luft har lavere tetthet enn kald luft, og en varmluftsballong stiger derfor til værs.

39,5 g

=

5 cm3

= 7,9 g/cm3

1 Hva mener vi med tettheten til et stoff?

2 Hvilket metall har høyest tetthet, bly eller gull?

3 Hvilken sammenheng er det mellom partiklene i et stoff og tettheten til stoffet?

Bruk figurene ovenfor til å finne ut hvilket metall dette er.

4 Forklar hvorfor olje flyter på vann.

NØKKELORD

• • • •

Volum Masse Tetthet Flyte i vann

Nøkkelord og spørsmål hjelper til med å finne viktig informasjon i teksten

Kommentarer:

Nye Eureka! 8 Grunnbok, s. 80–81.

Følger grunnboka side for side

Læringsmål til hvert oppslag Læringsmål Læringsmål

StoffersStoffers byggesteiner og modeller 81 byggesteiner og modeller

80 Kapittel 3 80 Kapittel 3

Eleven skalskal kunne Eleven kunne – oppgi formelen for tetthet – oppgi formelen for tetthet – planlegge og gjennomføre – planlegge og gjennomføre forsøk for åfor bestemme tettheten forsøk å bestemme tettheten av etav metall når de et metall nårfår deutlevert får utlevert en klump av metallet en klump av metallet – forklare hvorfor tettheten av etav et – forklare hvorfor tettheten stoffstoff forandrer seg med forandrer seg med temperaturen temperaturen – forklare hvordan vi utvifra – forklare hvordan uttett­ fra tett­ heten til ettil stoff kan kan forutsi om om heten et stoff forutsi stoffet vil flyte ellereller synke i vann stoffet vil flyte synke i vann

Tettheten avhenger av massen og plasseringen til partiklene Tettheten avhenger av massen og plasseringen til partiklene

Tetthet ogog partikler Tetthet partikler HER SKAL LÆRE OM OM HER DU SKAL DU LÆRE

• •

begrepet tetthettetthet og hvordan vi kan finne til et stoff og hvordan vi kantettheten finne tettheten til et stoff • begrepet eksempler fra dagliglivet der vi kan til å forklare hva som skjer fra dagliglivet derbruke vi kan tetthet bruke tetthet til å forklare hva som skjer • eksempler

Bly

Bly

Isopor Isopor

Ikke la Ikke deg lure avlure detteavspørsmålet: «Hva er«Hva tyngst, en kilo en blykilo ellerbly eneller kilo en kilo la deg dette spørsmålet: er tyngst, isopor?»

Svaret Svaret er at deerveier mye – én kilo selvfølgelig. isopor?» at delike veier like mye – én kilo selvfølgelig.

Vi kan lett la oss hvis vi begynner å tenkeåpå at enpåklump bly er mye Vi kan lettlure la oss lure hvis vi begynner tenke at en klump bly er mye tyngre tyngre enn enenn like en stor klump med isopor. like stor klump med isopor.

På bildet finner du like du store av ett treslag og sju metaller.

Pånedenfor bildet nedenfor finner liketerninger store terninger av ett treslag og sju metaller.

Terningene er omtrent like store desom terningene vi bruker når vi spiller Terningene er omtrent likesom store de terningene vi bruker når vi ludo spiller ludo eller yatzy. på hverpå terning er 1 cm, at volumet av hverav terning ellerSidekantene yatzy. Sidekantene hver terning erslik 1 cm, slik at volumet hver terning 3 3 av1 isopor En terning på 1 cmpå En terning cm3 av isopor er 1 cmer . Legg til at terningene har samme volum,volum, men forskjellig 1 cm3merke . Legg merke til at terningene har samme men forskjellig har massen 0,01 g. 0,01 g.

3 har massen 3 massen 11,3 g. masse.masse.

Terningen av bly har størst og 1 cmog bly har Terningen av bly harmasse, størst masse, 1 cm bly har massen 11,3 g.

TetthetTetthet er «massen i forhold til volumet», og tettheten til bly kan vi oppgi er «massen i forhold til volumet», og tettheten til bly kan vi oppgi 3 3 blir ofte oppgitt i g/cm3, altså3hvor mange gram hver som 11,3 g/cm . g/cm Tetthet som 11,3 . Tetthet blir ofte oppgitt i g/cm , altså hvor mange gram hver kubikkcentimeter av stoffet kubikkcentimeter av veier. stoffet veier.

BlyBly harhar høyere tetthet høyere tetthet enn isopor enn isopor

Tetthet er enermaterialegenskap, og erog er Tetthet en materialegenskap, ikke ikke er avhengig av hvor stor stor ellereller litenliten er avhengig av hvor klump vi har ellereller om om klump vi av harmaterialet, av materialet, gjenstanden er hullete ellereller har en gjenstanden er hullete har en uregelmessig form.

MedMed tetthet mener uregelmessig form. tetthet mener vi massetetthet . vi massetetthet .

Bøk Sink Sink Tinn Tinn Jern Jern MessingMessing Kobber Kobber Bly Bøk Aluminium Aluminium Bly 3 3 3 3 3 g/cm3 3 g/cm3 3 g/cm3 3 g/cm3 3 g/cm3 0,8 g/cm0,8 2,73 g/cm2,7 g/cm 8,9 g/cm11,3 g/cm g/cm7,1 7,1 g/cm7,3 7,3 g/cm7,9 7,9 g/cm8,5 8,5 g/cm8,9 11,3 g/cm3 Tettheten for ett treslag Tettheten for ett treslag og sju metaller. og sju metaller.

3 3 Hvis vi Hvis ikke har en har terning på 1 cmpå av et stoff, enmen storen ogstor ujevn kan kan vi ikke en terning 1 cm av etmen stoff, ogklump, ujevn klump, vi finnevitettheten til det stoffet ersom i klumpen, ved å dele på volumet: finne tettheten til det som stoffet er i klumpen, ved massen å dele massen på volumet:

massenmassen (g) (g) Tettheten til stoffet = Tettheten til stoffet = volumet (cm3) (cm3) volumet 3 Hvis enHvis klump av et metall veier 39,5 g og har et volum 5 cmpå , kan en klump av et metall veier 39,5 g og har et på volum 5 cmvi3,regne kan viut regne ut tettheten slik: slik: tettheten

masse masse39,5 g 39,5 g 3 TetthetTetthet = = = 7,9 g/cm = = = 7,9 g/cm3 volum volum5 cm3 5 cm3 Bruk figurene ovenforovenfor til å finne hvilket metall metall dette er.

Bruk figurene til åutfinne ut hvilket dette er.

Tettheten til vann oppgitt medmed Tettheten til vann oppgitt ulike enheter ulike enheter

Vi kan tettheten til vann ved ved Vi oppgi kan oppgi tettheten til vann 3 3 20 °C somsom 1,0 g/cm = 1,0 g/ml = = 20 °C 1,0 g/cm = 1,0 g/ml 3 1,0 kg/l = 1,0 kg/dm . 3.

1,0 kg/l = 1,0 kg/dm

JernJern kan kan flyteflyte

Varm luft har luft lavere Varm hartetthet lavereenn tetthet enn Du har Du kanskje sett at både og olje isopor vann. iDet er fordi disse har kanskje sett atolje både og flyter isopori flyter vann.

Det er fordi disse kald luft,kald og en varmluftsballong luft, og en varmluftsballong 3 stoffenestoffene har lavere enn vann. til vanntil ervann 1,0 g/cm ved 203 °C. har tetthet lavere tetthet ennTettheten vann. Tettheten er 1,0 g/cm ved 20 °C.stiger derfor værs.til værs. stigertilderfor Alle stoffer med lavere enn vann flyter. ser du av i Alle stoffer med tetthet lavere tetthet enn vannDerfor flyter. Derfor serverdiene du av verdiene i tabellentabellen at en klump av metallene vil synke, vil flyte i vann. at en klump av metallene vil mens synke,ismens is vil flyte Det i vann. Det stemmer bra med demed erfaringene vi har fra dagliglivet. stemmer bra de erfaringene vi har fra dagliglivet.

Elevaktivitet: Tettheten til varmt og og Elevaktivitet: Tettheten til varmt Nye Nye Eureka!

8 side 102 102 kaldtkaldt vann, vann, Eureka!

8 side

3 Flyter eller synker vann? iTettheten til vann til ervann 1,0 g/cm Flyter eller isynker vann? Tettheten er 1,0 g/cm3 o

Isopor Isopor

0,01

0,01

ja

ja

Kork

0,2

0,2

ja

ja

Bjørk

Bjørk

0,7

0,7

ja

ja

Olje

Olje

Is

Is

ja

ja

Sølv

Sølv

10,5

10,5

nei

nei

Gull

Gull

19,3

19,3

nei

nei

0,8

0,8

0,92 ved0,92 0 oCved 0 oC

ja

Gjennom denne aktiviteten får elevene Gjennom denne aktiviteten får elevene erfare forskjell i tetthet på kaldt og og erfare forskjell i tetthet på kaldt varmt vann.vann.

De skal dessuten formu­ varmt De skal dessuten formu­ lere lere en hypotese og teste denne ved åved å en hypotese og teste denne følgefølge en gitt enframgangsmåte. gitt framgangsmåte.

ja

1 Hva1 mener vi med vi tettheten til et stoff?

Hva mener med tettheten til et stoff?

2 Hvilket metall metall har høyest tetthet,tetthet, bly ellerbly gull?

2 Hvilket har høyest eller gull?

3 Hvilken sammenheng er det mellom partiklene i et stoffi et ogstoff tettheten 3 Hvilken sammenheng er det mellom partiklene og tettheten til stoffet? til stoffet?

4 Forklar hvorforhvorfor olje flyter vann.

4 Forklar oljepå flyter på vann.

Gjennom denne aktiviteten får elevene Gjennom denne aktiviteten får elevene bestemme tettheten til biter av ulike bestemme tettheten til biter av ulike metaller, og må tabellverdier for for metaller, ogbruke må bruke tabellverdier å finne ut hvilke metaller de har å finne ut hvilke metaller defått har fått utdelt.

De får medmed at tetthet utdelt.

Deda fårerfaring da erfaring at tetthet er enermaterialegenskap. en materialegenskap.

I Dødehavet er det mye oppløst I Dødehavet er det mye oppløst salt. Tettheten til saltvannet er salt. Tettheten til saltvannet er så høy atsåvihøy flyter. at vi flyter.

NØKKELORD NØKKELORD

• • • •

Volum • Volum Masse • Masse Tetthet • Tetthet Flyte vann i vann • i Flyte

Elevaktivitet: Flyter ellereller synker?

Elevaktivitet: Flyter synker?

Nye Nye Eureka!

8 side 103 103 Eureka!

8 side

I denne aktiviteten kan elevene bli bli I denne aktiviteten kan elevene nærmere kjentkjent forskjellen i flyteevne i nærmere forskjellen i flyteevne i vannvann medmed ulik saltholdighet.

De kan ulik saltholdighet.

De kan ogsåogså bli nærmere kjentkjent medmed hva det bli nærmere hva det betyrbetyr at havvann inneholder 3,5 %3,5 % salt, salt, at havvann inneholder og selv løsninger medmed samme og lage selv lage løsninger samme saltholdighet som som havvann og vann fra fra saltholdighet havvann og vann Dødehavet.

DetteDette er aktivitet som som ogsåogså Dødehavet. er aktivitet kan gjennomføres som hjemmeforsøk. kan gjennomføres som hjemmeforsøk.

Arbeidsboka Arbeidsboka Kommentarer: Kommentarer:

Litt støtte for tanken: Litt støtte for tanken: Siden brusboksene er avermetall (alu­(alu­ Siden brusboksene av metall minium), skulle manman forvente at begge minium), skulle forvente at begge boksene ville ville synke.

Det må boksene synke.

Detderfor må derfor værevære karbondioksidgassen (kullsyren) karbondioksidgassen (kullsyren) somsom er i brusboksen, somsom i detihele er i brusboksen, det hele tatt gjør det mulig å flyte.

Tettheten av av tatt gjør det mulig å flyte.

Tettheten «metall + væske + gass» må være «metall + væske + gass» må være 3 mindre enn 1 g/cm for 3den mindre enn 1 g/cm for boksen den boksen somsom flyter.

HvisHvis vi antar at det flyter. vi antar ater detlike er like mye mye metall og gass i begge boksene, metall og gass i begge boksene, er det på væskene somsom er er erforskjellen det forskjellen på væskene forklaringen på atpå den forklaringen at ene den boksen ene boksen handler om energiinnholdet i handler om energiinnholdet i flyterflyter og den synker.

ColaCola lightlight og andre den andre synker. matvaren matvaren inneholder omtrent de samme ingredi­ inneholder omtrent de samme ingredi­ Ved åVed sammenligne flyteevnen til entil en å sammenligne flyteevnen ensene somsom Cola,Cola, bortsett fra søt­ ensene bortsett fra søt­ boksboks medmed ColaCola lightlight og en medmed ogboks en boks ningsstoffene somsom er brukt isteden for for ningsstoffene er brukt isteden vanlig Cola,Cola, vil man se atse den vanlig vil man at første den første sukker.

Da det trengs mindre mengde sukker. Da det trengs mindre mengde flyterflyter mens den andre synker.

La elev­ mens den andre synker.

La elev­ søtningsstoff enn sukker, er tettheten søtningsstoff enn sukker, er tettheten ene tenke overover mulige forklaringer på på ene tenke mulige forklaringer til Cola lightlight lavere enn tettheten for for til Cola lavere enn tettheten observasjonen.

Kanskje kan de en en observasjonen.

Kanskje kanlage de lage vanlig Cola.Cola. vanlig ellereller flereflere hypoteser somsom det er hypoteser detmulig er mulig Begrepet «light» i Cola lightlight og og Begrepet «light» i Cola å teste? å teste? andre «lettprodukter» har ikke nød­nød­ andre «lettprodukter» har ikke

Tettheten til jern er mye større enn for Tettheten til jern er mye større enn for vann.vann.

Hvordan kan det mulig Hvordan kanda detvære da være mulig Oppgave til ettertanke Oppgave til ettertanke at enatsupertanker av jern flyterflyter på på en supertanker av jern Sinkpartikler har større masse enn enn vann?

Sinkpartikler har større masse Forklaringen er: Jernet er er vann?

Forklaringen er: Jernet jernpartikler.

Hva Hva kan da jernpartikler. kanvære da være formet slik at det plassplass i formet slik attar detmye tar mye i grunnen til attil tettheten til sink grunnen at tettheten til sink vannet, og slik volumet av super­ vannet, og at slik at volumet av super­ 3 (7, 1 g/cm ) er 3lavere enn tettheten (7, 1 g/cm ) er lavere enn tettheten tankeren er mye større enn jernet tankeren er mye større enn jernet 3 til jern (7, 9 g/cm )? 3)? til jern (7, 9 g/cm som båten er laget av. Tettheten til til som båten er laget av. Tettheten «jern«jern + hulrom» er mindre enn tett­ + hulrom» er mindre enn tett­ Svar:Svar: til vann.

Dermed kan skipet heten til vann.

Dermed kan skipet Partiklene i metallet sink sink ligger ikke ikke så så heten Partiklene i metallet ligger seg flytende på sjøen. holde seg flytende på sjøen. tett pakket sammen somsom jernpartik­ tett pakket sammen jernpartik­ holde lenelene i jern. i jern.

Betegnelsen «light» ellereller «lett» Betegnelsen «light» «lett»

Et stoff flyter hvishvis detdet harhar Et stoff flyter lavere tetthet ennenn vann lavere tetthet vann

Et stoffEtflyter det hardet lavere tetthettetthet enn vann stoffhvis flyter hvis har lavere enn vann

Kork

tetthet innebærer.

Tettheten til ettil stoff tetthet innebærer.

Tettheten et stoff er eneregenskap ved stoffet, og har en egenskap ved stoffet, ogikke har ikke noe ånoe gjøre medmed størrelsen på den å gjøre størrelsen på den biten/gjenstanden vi harviav stoffet. biten/gjenstanden har av stoffet.

DetteDette kan understrekes ved åved lage kan understrekes å lage terninger av plastilin medmed sidekanter terninger av plastilin sidekanter på 2 på cm2og cm,3 regne ut tettheten cm3 og cm, regne ut tettheten til disse og seogatse tettheten blir den til disse at tettheten blir den samme. samme.

Elevaktivitet: Detektivoppgave: Elevaktivitet: Detektivoppgave: Hvilke metaller er dette?

Hvilke metaller er dette?

Nye Eureka!

8 side 102 102 Nye Eureka!

8 side

Med økende temperatur blir bevegelsene til partiklene større, større, de dytter påmer på Med økende temperatur blir bevegelsene til partiklene demer dytter nabopartiklene, og stoffet seg. Daseg. ligger partiklene like tettlike som før.som før. nabopartiklene, og utvider stoffet utvider Daikke ligger ikke partiklene tett Tettheten blir derfor temperaturen øker. Varmt har lavere Tettheten blir lavere derfor når lavere når temperaturen øker. vann Varmt vann har lavere tetthet tetthet og er derfor enn kaldt harluft lavere og er og er og er lettere derfor lettere ennvann. kaldtVarm vann.luft Varm har tetthet lavere tetthet derfor lettere enn kald luft.

Seluft. bildet høyre. derfor lettere enn kald Setilbildet til høyre.

3

Mange bruker enheten g/cm³ Mange bruker enheten g/cm³ (gram per kubikkcentimeter) for åfor å (gram per kubikkcentimeter) oppgi tettheten til ettil stoff ellereller et et oppgi tettheten et stoff materiale.

Når Når vi vetviat 1 cm³ = 1 ml, materiale. vet at 1 cm³ = 1 ml, kan vi bygge bro mellom dissedisse kan vi bygge bro mellom enhetene for tetthet: g/cm³ = g/ml. enhetene for tetthet: g/cm³ = g/ml.

SI­enheten for tetthet er kilo­ SI­enheten for tetthet er kilo­ gram per kubikkmeter (kg/m³). gram per kubikkmeter (kg/m³).

Faglig utdypning og forklaring for læreren

Tettheten til et stoff avhenger av Tettheten til et stoff avhenger av • massen til hvertil partikkel i stoffeti stoffet • massen hver partikkel • hvor•tett partiklene ligger inntil i stoffeti stoffet hvor tett partiklene liggerhverandre inntil hverandre

o i g/cm i(ved 203 (ved C, 20 Flyter i Flyter vann? i vann?

Stilt oppStilt etter g/cm C, opp etter Tetthet Tetthet o C) for is ved økende økende tetthet tetthet for0 is ved 0 oC)

Tetthet kan kan oppgis medmed Tetthet oppgis ulike enheter ulike enheter

Tettheten avhenger av av Tettheten avhenger massen og plasseringen massen og plasseringen til partik lene til partik lene

En blypartikkel er tyngre en enn jernpartikkel.

Partikler har altså masse.

En blypartikkel er enn tyngre en jernpartikkel.

Partikler harulik altså ulik masse.

Det kanDet være på at bly høyere tetthet tetthet enn jern, men tettheten kanforklaringen være forklaringen påhar at bly har høyere enn jern, men tettheten til et stoff avhenger også avogså hvorav tett partiklene ligger inntil i stoffet.i stoffet. til et stoff avhenger hvor tett partiklene liggerhverandre inntil hverandre

Tettheten til et stoff seg med Tettheten til etendrer stoff endrer segtemperaturen med temperaturen Bly harBly høyere tetthettetthet enn isopor har høyere enn isopor

3 En terning på 1 cmpå av1 bly En terning cm3 av bly har massen 11,3 g. 11,3 g. har massen

Tetthet kan kan være et vanskelig Tetthet være et vanskelig begrep for elevene begrep for elevene

81

80 80nye eureka 8 nye eureka 8

Nye Eureka! 8 Lærerens bok, s. 80–81.

: Vi finner tettheten til ettil stoff • Tetthet • Tetthet : Vi finner tettheten et stoff Nr. 3.4 Nr.og 3.43.8. og 3.8. ved åved ta massen dividert medmed volu­volu­ å ta massen dividert met.met.

Tettheten forteller oss hvor Tettheten forteller oss hvor tungttungt noe er i forhold til størrelsen. noe er i forhold til størrelsen. i vann : En gjenstand som som blir blir Svar på nøkkel spørsmålene • Flyte i vann : En gjenstand Svar på nøkkel spørsmålene • Flyte liggende på toppen av vannet, flyterflyter liggende på toppen av vannet, 1 Tettheten til ettil stoff som som en gjen­ 1 Tettheten et stoff en gjen­ i vann. stand er laget av, erav, massen av gjen­ stand er laget er massen av gjen­ i vann. standen dividert med volumet av standen dividert med volumet av gjenstanden.

Dagligdags uttrykks­ gjenstanden.

Dagligdags uttrykks­ Aktiviteter Aktiviteter måte: HvorHvor tungttungt noe er i forhold til til måte: noe er i forhold Elevaktivitet: Endres tettheten til til Elevaktivitet: Endres tettheten størrelsen. størrelsen. plastilin når størrelsen på klumpen plastilin når størrelsen på klumpen 2 Gull har høyere tetthet enn bly.

2 Gull har høyere tetthet enn bly. endres?

3 Tettheten til ettil stoff avhenger bådebåde endres?

3 Tettheten et stoff avhenger i plastilin på 1 på cm13.cm3.

• en Lagterning en terning i plastilin av hvor tunge partik lene lene er, og av hvor tunge partik er,hvor og hvor • Lag • Finn massen av terningen (2 g) (2 g) ved ved • Finn massen av terningen tett de inntilinntil hverandre. tettligger de ligger hverandre. hjelphjelp av enavvekt. en vekt.

4 Olje har lavere tetthet enn vann.

4 Olje har lavere tetthet enn vann.

• Vil•terningen flyte flyte ellereller synke?

Vil terningen synke?

• Prøv!

Forklaring på nøkkel ordene Forklaring på nøkkel ordene • Prøv!

• Hvis vi deler terningen i mindre biter,biter, • Hvis vi deler terningen i mindre • Volum : Den: Den plassen som som en ting/ • Volum plassen en ting/ vil devildadeflyte ellereller synke? da flyte synke? gjenstand opptar, og kan i cm3i cm3 gjenstand opptar, og oppgis kan oppgis ellereller dm3.dm3.

Aktiviteten kan brukes for åfor avdekke Aktiviteten kan brukes å avdekke • Masse : Vekten av enavgjenstand • Masse : Vekten en gjenstand om elevene har skjønt hva begrepet om elevene har skjønt hva begrepet oppgitt i gram ellereller kilo. kilo. oppgitt i gram vendigvis noe med tettheten å gjøre, vendigvis noe med tettheten å gjøre, menmen brukes for åfor fortelle om energi­ brukes å fortelle om energi­ innholdet i en matvare. innholdet i en matvare.

Svar på nøkkelspørsmål og nøkkelordene

www.gyldendal.no/nyeeureka

Tips til flere oppgaver og aktiviteter

nye eureka 8 nye eureka 881

81

NATURFAG

Kapittel 3

8.–10. trinn

80

Ryddig struktur som legger til rette for lesestrategier

31

NYHET – Lanseres 2015

8.–10. trinn

Nye Eureka! Smart Tavle

NATURFAG

32

– aktiverer læreboka, samler fokus 72

Stoffers byggesteiner og modeller

Kapittel 3

Fast stoff, væske og gass HER SKAL DU LÆRE OM

• •

kjennetegn ved fast stoff, væske og gass partiklenes plassering og bevegelse i fast stoff, væske og gass

Vi må alle rydde litt av og til. På rommet har du kanskje et sorteringssystem der du har sokker i én skuff og T-skjorter i en annen skuff, bøker i én hylle og tegneserier i en annen?

I naturfag sorterer vi også. Vi sorterer stoffer ut fra felles egenskaper, som for eksempel om de er fast stoff, væske eller gass ved romtemperatur. Vi sier da at vi klassifiserer stoffene. Det blir enklere å snakke om stoffer når vi klassifiserer dem. Da kan vi snakke om en gruppe stoffer og ikke bare om hvert enkelt stoff.

Fast stoff, væske og gass er tre ulike tilstander I hverdagen treffer vi på stoffer i fast form, væskeform og gassform. De tre formene kan også kalles tilstander. Nå skal vi klassifisere stoffer som faste stoffer, væsker og gasser ved en gitt temperatur. Jern er et fast stoff, vann er en væske, og oksygen er en gass ved romtemperatur.

I tabellen nedenfor finner du hva som er felles for stoffer i de tre tilstandene.

Finn gjerne flere eksempler på stoffer i de tre tilstandene.

B

Tilstander

C

Fast stoff

Væske

Partiklene i et fast stoff

I et fast stoff har partiklene faste plasser

Vi klassifiserer for å forenkle

A

73

små. I én vanndråpe er det så mange som 1 000 000 000 000 000 000 000 (tusen trillioner) vannpartikler, og det er summen av alle disse vannpartiklene som er selve vanndråpen.

Foreløpig er vi ikke så opptatt av hva hver partikkel er for de ulike stoffene, for da blir det unødvendig vanskelig. Kunsten er å ikke ta med flere detaljer enn nødvendig. Vi venter derfor til sidene 84–85 med å avsløre flere detaljer om hva en partikkel kan være.

Partiklene i et fast stoff ligger tett sammen og har faste plasser. Hver partikkel svinger fram og tilbake om et fast punkt, og vi sier at partiklene vibrerer. Det er sterke tiltrekningskrefter som holder partiklene sammen.

Prøv å forklare hvorfor et fast stoff har en bestemt form.

I en væske glir partiklene rundt hverandre Partiklene i en væske ligger tett sammen og glir rundt hverandre. De har ikke lenger faste plasser. Kreftene som holder partiklene sammen, er fortsatt sterke.

Prøv å forklare hvorfor en væske kan helles og hvorfor den former seg etter beholderen.

I en gass er partiklene helt frie

Partiklene i en væske

Partiklene i en gass beveger seg med stor fart og i rette linjer, helt til de treffer en annen partikkel eller veggene i beholderen. Det er ingen krefter mellom partiklene. De beveger seg derfor fritt og farer i alle retninger. Avstanden mellom partiklene er mye større enn i en væske eller et fast stoff.

Prøv å forklare hvorfor en gass sprer seg i det rommet som er tilgjengelig, og hvorfor den lett kan presses sammen.

Partiklenes plassering og bevegelse i hver av de tre tilstandene

Gass

Kjennetegn

• bestemt form • bestemt volum

• kan helles • forandrer form etter beholderen • bestemt volum

• sprer seg i hele det rommet den er i • lett å presse sammen

Eksempel

Krystaller av natriumklorid (salt) (figur A)

Farget vann (figur B)

Klorgass (figur C)

Vi tenker oss en partikkel som en kule Hvorfor er det slik at et fast stoff har en bestemt form, mens en væske kan helles?

La oss tenke oss at vi tar på oss «magiske briller» som gjør at vi kan se hvordan stoffer er bygd opp. Med de magiske brillene ser vi at alle stoffer er bygd opp av partikler som ligner små kuler. Partiklene i et stoff er veldig, veldig

Fast stoff

Væske

Gass

Partiklene har faste plasser og vibrerer.

Partiklene glir rundt hverandre.

Partiklene beveger seg i rette linjer og med stor fart.

Sterke krefter holder partiklene sammen.

Sterke krefter holder partiklene sammen.

Partiklene er helt frie, og det er stor avstand mellom partiklene.

1 Hvilken tilstand har sukker ved romtemperatur?

2 Hvorfor har et fast stoff en bestemt form? (Tenk partikler.)

3 Hvorfor former en væske seg etter beholderen?

4 Forklar hvorfor en gass sprer seg i hele det rommet den slippes ut i.

Partiklene i en gass

NØKKELORD

• • •

Klassifisere Partikkel Vibrere

Kommentarer:

Lanse res 2015

Nye Eureka! Smart Tavle åpner for nye muligheter i undervisningen og er et godt virkemiddel for læreren for å konkretisere fagstoffet samt samle elevenes fokus rundt naturfaglige problemstillinger.

Nye Eureka! Smart Tavle skaper nye og spennende muligheter for undervisningen.

Innholdet i Nye Eureka!s grunnbøker er tilpasset interaktive tavler. På denne måten kan læreren enkelt vise fram aktuelle sider i boka og samle klassens oppmerksomhet.

+

Ved hjelp av interaktive konkretiseringsverktøy kan læreren diskutere og konkretisere naturfaglige problemstillinger sammen med elevene.

Nye Eureka! Smart Tavle fungerer også med projektor og PC.

Smart Tavle

Smart Time

• Hele læreboka på interaktiv tavle • Skap fokus og elevaktivitet i klassen • Visualiser og konkretiser

Et Smart-verktøy for planlegging og klasseromspresentasjoner.

Bruk materiell fra dine læreverk og nettet – del med elevene.

– aktiverer læreboka, samler fokus

– fra læreverk til presentasjon

www.gyldendal.no/nyeeureka

NYHET – Lanseres 2015

Lanse res 2015

Nye Eureka! Smart Vurdering er et nyttig og oversiktlig digitalt verktøy for elevvurdering i naturfag som består av prøver som gir læreren umiddelbar oversikt over klassens og elevens resultater.

Nye Eureka! Smart Vurdering gir • •

Hjelp til å vurdere elevenes kompetanse og progresjon Enkel oversikt over enkeltelever og klassens resultater

• Forslag til videre arbeid med naturfag • Full integrasjon med Vokal

Smart Vurdering

– enklere vurdering, bedre oppfølging • Selvrettende kartleggingsprøver • Resultatoversikt over enkeltelever og klasser • Forslag til personlig oppfølging av hver elev

www.gyldendal.no/nyeeureka

NATURFAG

– enklere vurdering, bedre oppfølging

8.–10. trinn

Nye Eureka! Smart ­Vurdering

33

NYHET – Lanseres 2015

8.–10. trinn

Nye Eureka! Smartbok

NATURFAG

34

– levende bok, personlig læring

Lanse res 2015

Nye Eureka! Smartbok er en digital versjon av grunnboka med innlest lyd som er synkronisert med teksten i boka.

Nye Eureka! Smartbok har nyttige funksjoner, som mulighet til å ta notater og markeringer, søke etter innhold, samt forstørre bilder og tekst.

Nye Eureka! Smartbok er et nyttig verktøy i undervisningen, både for lærer og elev. Det kan enten være en erstatning til papirboka, eller brukes som et supplement.

Nye Eureka! Smartbok kan brukes uavhengig av plattform. Dersom du lagrer notater et sted, vil du kunne finne det igjen på hvilken som helst annen enhet.

+

Smartbok

Smart Time

• Digital lærebok til PC, Mac og nettbrett.

• Online eller nedlastbar til bruk uten internett.

• Norges mest solgte digitale lærebok

Et Smart-verktøy for planlegging og klasseromspresentasjoner.

Bruk materiell fra dine læreverk og nettet – del med elevene.

– levende bok, personlig læring

– fra læreverk til presentasjon

www.gyldendal.no/nyeeureka!

35

Utgivelsesplan

Nye Eureka!

8

9

10

Grunnbok

2015

2016

2017

Lærerens bok

2015

2016

2017

Arbeidsbok

2015

2016

2017

Nye Eureka! Smartbok

2015

2016

2017

Nye Eureka! Smart Tavle

2015

2016

2017

Nye Eureka! Smart Vurdering

2015

2016

2017

Nye Eureka! Lærerrom

2015

2016

2017

KJERNEMATERIELL

DIGITALE LÆREVERKTØY

digitale læreverktøy

✓ i salg

www.gyldendal.no/nyeeureka!

NATURFAG

Nye Eureka!

Nye Eureka! utgivelsesplan

36

GYLDENDAL lanserer nytt samfunnsfagverk i 2015!

HISTORIE

8.–10. trinn

Harald Skjønsberg

Underveis 8–10 H ­ istorie – engasjerende og tydelig historiefortelling

I Underveis Historie er det lagt vekt på en tydelig struktur. Historien blir presentert kronologisk og har gode tidslinjer og kart. Arbeid med kilder er en viktig del av lærestoffet. Ulike typer tekster og oppgaver gjør det enkelt å differensiere.

Kapitlene innledes med tydelige læringsmål. Rammetekster utdyper fagstoffet eller inne­holder annet stoff om temaet i kapitlet. ­Elementet «Årsak–virkning» presenterer årsaker og konsekvenser av historiske hendelser. Ordforklaringer i marg og i løpende tekst letter leseforståelsen.

Kapittel 4

1814 – det store året I dette kapitlet skal du lære om • hvordan det hadde seg at unionen med Danmark ble oppløst • hvordan Norge fikk sin egen grunnlov • hvordan Norge ble tvunget inn i en union med Sverige

Stort sett fornøyde nordmenn Helt siden 1319 hadde Norge hatt felles konge eller dronning med andre land: Først med Sverige, så med både Sverige og Danmark og siden bare med Danmark. Mange, både i Norge og Danmark, så nærmest på Norge som en del av det danske riket.

«Ingen nordmann er til! Vi er alle borgere av den danske stat,» sa for eksempel Ove Høegh Guldberg, som var danskekongens viktigste medarbeider i årene 1772–1784.

Men ideen om Norge som et eget land forsvant aldri helt.

Norge ble aldri en del av Danmark, slik Sjælland eller Jylland var. Og de som bodde her i landet, så på seg selv som nordmenn, på tross av hva Ove Høegh Guldberg sa.

De fleste nordmenn hadde nok med å skaffe seg mat og klær og brydde seg lite om politikk. De som var opptatt av slike ting, var stort sett godt fornøyd med å være i unionen med Danmark.

Hvert kapittel avsluttes med sammendrag og ulike typer oppgaver som «Husker du», ­«Videre arbeid» og «Kildeoppgaver».

Ekstratekster bak i boka gir muligheter for fordypning.

v

1791-1807 Krig i Europa.

Danmark-Norge holder seg utenfor

1807 Storbritannia stjeler den dansk-norske krigsflåten.

Danmark-Norge går sammen med Napoleon

1808 og 1809 Storbritannia sperrer av norskekysten med krigsskip.

Nøden sprer seg mange steder i Norge

www.gyldendal.no/underveis

Britisk krigsskip i strid med små, norske kanonbåter ved Alvøen utenfor Bergen.

1812 Napoleon mister hæren sin i Russland. De andre stormaktene samler seg mot ham

1813 Den danske kronprinsen Kristian Fredrik kommer til Norge.

Napoleon taper slaget ved Leipzig

1814 Danmark tvinges til å gi fra seg Norge. Grunnloven lages på Eidsvoll. Norge må gå i union med Sverige

GYLDENDAL lanserer nytt samfunnsfagverk i 2015!

– rikt illustrert med informative tekster

I Underveis Geografi er det lagt vekt på en tydelig struktur. Oppdatert fagstoff sammen med ulike typer illustrasjoner gjør det enkelt å tilegne seg lærestoffet. Arbeid med kart har fått en betydelig plass. Gode statistikker og tabeller trener elevene i å lese fagstoff på ulike måter.

Felles for bøkene er at hvert kapittel innledes med tydelige læringsmål. Rammetekster utdyper fagstoffet eller inneholder annet stoff om temaet i kapitlet. Ordforklaringer i marg og i løpende tekst letter leseforståelsen.

Hvert kapittel avsluttes med sammendrag og ulike oppgaver som «Husker du», «Videre arbeid» og «Kartoppgave».

Ekstratekstene bak i boka gir mulighet for fordypning.

Mary Merete Strand og Torill Strand

Underveis 8–10 ­Samfunnskunnskap – hele ungdomstrinnet i én bok!

I Underveis Samfunnskunnskap er fagstoffet samlet i én bok for hele ungdomstrinnet. Boka gir mulighet for større fleksibilitet i undervisningen med tanke på når i treårsløpet en ønsker å arbeide med de ulike temaene.

• Det er lagt vekt på en tydelig struktur, differensierte tekster og illustrasjoner som utdyper fagstoffet.

• Kapitlene innledes med tydelige læringsmål.

• Rammetekster utdyper fagstoffet eller inneholder annet stoff om

temaet i kapitlet. Hvert kapittel avsluttes med sammendrag og ulike typer oppgaver som «Husker du», «Videre arbeid» og «Filosofiske oppgaver» (Sokrates-spørsmål).

• Ekstra tekster bak i boka gir muligheter for fordypning.

www.gyldendal.no/underveis

GEOGRAFI/SAMFUNNSKUNNSKAP

Underveis 8–10 ­Geografi

8.–10. trinn

Jon Birkenes og Unni Elisabeth Solberg Østensen

37

38

Horisonter 8–10 Gunnar Holth • Kjell Arne Kallevik • Marie von der Lippe

hington • Hilde Desc Gunnar Holth

stri nne RLE for ung dom

RLE for ungdomstrinnet

t

8

9

xxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxx

– religion, livssyn og etikk på fagets premisser

xxxxxxxx xxxxxxxx xxxxxxxx x x x x x x x xxxxx

RLE

8.–10. trinn

Hilde Deschington, Gunnar Holth, Kjell Arne Kallevik og Marie von der Lippe

Gunna r Holth • Kjell Arne Kallev ik

RLE for ungd oms trinn et

10

Horisonter behandler religioner og livssyn på en likeverdig måte ut fra sin egenart, og innfallsvinkelen er objektiv. Læreverket er inkluderende, men ikke forkynnende, og det kastes kritiske sideblikk underveis.

Horisonter åpner for felles undring, refleksjon og diskusjon. Boka legger til rette for filosofering i klasserommet. Språket er enkelt, og det er lagt vekt på tydelige ordforklaringer.

Enklere versjoner av tekstene i blå del finnes på nettstedet. Strukturen er fleksibel, og undervisningen kan lett tilpasses lokale forhold.

Læreverket kan differensieres på flere måter.

De fleste kapitlene er inndelt i en blå hoveddel med tekster som er obligatoriske, og en grønn del til fordypning.

Horisonter Smartbok gir eleven mulighet til å lytte til boken, se aktuelle videoer og gjøre egne notater.

+

Smartbok

Smart Time

• Digital lærebok til PC, Mac og nettbrett.

• Online eller nedlastbar til bruk uten internett.

• Norges mest solgte digitale lærebok

Et Smart-verktøy for planlegging og klasseromspresentasjoner.

Bruk materiell fra dine læreverk og nettet – del med elevene.

– levende bok, personlig læring

– fra læreverk til presentasjon

www.gyldendal.no/horisonter

39

I DETTE KAPITLET SKAL DU LÆRE OM hva en profet er noen av profetene i Bibelen og den tiden de levde i profetenes budskap profetenes betydning

Bilder og tekst egnet til diskusjon og refleksjon

Klare læringsmål Profeten Jesaja levde trolig i Jerusalem for 2700 år siden. Slik ropte han ut sin protest mot den urettferdigheten han så i samfunnet rundt seg:

Hør, du himmel, og lytt, du jord!

For Herren taler: Barn har jeg fostret og oppdratt, men de har satt seg opp mot meg.

En okse kjenner sin eier, et esel sin herres krybbe; men Israel kjenner ingen ting, mitt folk er uten forstand.

Når dere brer hendene ut, skjuler jeg øynene for dere; hvor mye dere enn ber, hører jeg dere ikke.

Hendene deres er fulle av blod.

Vask dere, gjør dere rene!

Få de onde gjerningene bort fra mine øyne!

Hold opp med å gjøre ondt, lær å gjøre det gode!

Legg vinn på det som rett er, før voldsmannen på den rette vei, hjelp den farløse til hans rett og ta dere av enkers sak!

Jesaja 1, versene 2–3 og 15–17

En jente som leter etter mat på en søppelfylling utenfor Bagdad i Irak.

Fra Horisonter 8, Grunnbok

186

kapittEl 7

www.gyldendal.no/horisonter

Menneskerettigheter, fredsarbeid og demokrati

187

• alvorlige konflikter som ikke blir voldelige,

oppgaver

fordi konflikten blir løst eksempel: Konflikten mellom Norge og Sverige, som holdt på å ende med krig i 1905. Soldatene sto klare til kamp, men de svenske og de norske forhandlerne løste problemene. Norge ble selvstendig, uten at det brøt ut voldshandlinger.

• Voldelige konflikter som får en fredelig løsning eksempel: Konflikten i Aceh-provinsen i Indonesia. Etter nesten 30 år med konflikt og 15 000 døde, ble det i 2005 inngått en fredsavtale ved hjelp av EU. Opprørerne i «Fritt Aceh»-bevegelsen og myndighetene i Indonesia greide å bli enige om en løsning som begge parter kunne godta.

Muhammad Yunus leder en bank som gir lån til fattige mennesker, slik at de kan starte sin egen virksomhet og forsørge familien sin.

?

1 Hva var bakgrunnen for at de begynte med elevmekling ved Sogn videregående skole?

2 Nevn to realistiske eksempler på konflikter mellom ungdommer. Sett også opp en god og en dårlig måte å løse hver av disse konfliktene på.

3 Hvilket punkt i kjørereglene for elevmekling tror du det er vanskeligst å gjennomføre? Begrunn svaret.

4 Bruk internett og finn et ferskt eksempel på vellykket konfliktløsning eller fredsarbeid. Fortell om det som har skjedd.

5 Velg ett av de tre eksemplene på konfliktløsning som er nevnt på forrige

• Fredsarbeid gjennom å bekjempe årsaker til konflikter

side. Finn ut mer om hva som skjedde, og lag en presentasjon, enten

eksempel: Muhammad Yunus og kampen mot fattigdom. Banksjefen fra

skriftlig eller muntlig.

Bangladesh har mottatt mange priser for arbeidet sitt, og i 2006 fikk han Nobels fredspris. Livsverket hans har vært å vise at fattige mennesker kan komme seg ut av fattigdommen ved egen hjelp, bare de får sjansen. Begrunnelsen for å gi han fredsprisen var at fattigdom er en av de viktigste årsakene til konflikt i verden. De som bekjemper fattigdom, driver altså fredsarbeid.

Oppgaver underveis i kapitlet «Demokrati er den verste styreformen som finnes, bortsett fra alle de andre som er blitt prøvd gjennom tidene.»

Winston Churchill

demokrati – folkestyre. Folket styrer enten direkte eller gjennom personer de har valgt. representere – opptre på vegne av, tre inn i stedet for, være utsending for

demokrati – ideen om at folket skal styre hvem skal styre samfunnet?

Winston Churchill var statsminister i Storbritannia under den andre verdenskrigen. Han er kjent for mye, blant annet for sin evne til å si ting på en original måte. Sitatet i margen oppsummerer at det er umulig å finne en perfekt måte å styre samfunnet på. Ordene hans er ikke en kritikk av demokratiet, men tvert imot et varmt forsvar for denne styreformen. Men hva er egentlig demokrati?

Demokrati er en måte å styre et samfunn på, en styreform. Ordet er gresk og betyr «folkestyre». I små samfunn er det mulig å samle hele folket og stemme over ulike saker. Men moderne samfunn, som Norge, er for store og kompliserte til at alle kan være med på å bestemme alt hele tiden. Gjennom valg får noen personer retten til å bestemme på vegne av alle. Siden innbyggerne velger noen få som skal representere hele folket, og bestemme på vegne av dem, kaller

Ordforklaringer Fra Horisonter 9, Grunnbok

www.gyldendal.no/horisonter

RLE

8.–10. trinn

Profetene i Det gamle testamente

kapittel 7

40

GYLDENDAL lanserer nytt engelskverk i 2015!

ENGELSK

8.–10. trinn

Anne-Brit Fenner og Geir Nordal-Pedersen

Searching 8–10

– innholdsrik, motiverende og variert

Searching kjennetegnes av et stort utvalg av tekster og oppgaver, og en utstrakt mulighet til å velge ut fra eget ståsted.

Samme tekst i tre nivåer

Tekstene i Learner’s Book er varierte og finnes ofte med to vanskegrader. Arbeidsheftet Read and Write inneholder en tredje og enklere versjon av disse tekstene. Heftet gir øvelse i leseforståelse og stimulerer begrepsinnlæringen.

Elever som trenger større utfordringer, finner ekstra tekster bak i Learner’s Book.

+

Inspirerende bilder

Det er lagt vekt på det estetiske gjennom vakker layout og spennende bilder. Originale illustrasjoner, kjent bildekunst og gode fotografier belyser tekstene og gir inspirasjon.

Rikt lydmateriell

Searchings lydmateriell tilbyr et stort spekter av ulike stemmer og aksenter. Samlingen inneholder også sanger, lytteoppgaver og autentisk tale. Til Read and Write hører en egen CD.

Smartbok

Smart Time

• Digital lærebok til PC, Mac og nettbrett.

• Online eller nedlastbar til bruk uten internett.

• Norges mest solgte digitale lærebok

Et Smart-verktøy for planlegging og klasseromspresentasjoner.

Bruk materiell fra dine læreverk og nettet – del med elevene.

– levende bok, personlig læring

– fra læreverk til presentasjon

www.gyldendal.no/searching

41

– tekster og oppgaver i samme bok

C’est chouette har en tydelig progresjon og enkel struktur. Hvert kapittel har klare læringsmål og avsluttes med en egenvurdering. Kapittelgloser og oppgaver følger like etter hvert kapittel. Temakapitler i egen del gir mulighet til fordypning.

C’est chouette tilbyr en praktisk tilnærming til språket og har klare læringsmål. Tekstene og oppgavene er varierte og er godt egnet til differensiering. C’est chouette har en oversiktlig grammatikkdel, emneordliste og alfabetisk ordliste med lydskrift. Verket har også språkkort til ordtrening og dialog.

C’est chouette Ressursperm gir nyttige råd og tips, kopioriginaler med ekstra oppgaver, tester, ekstra tekster og lysark.

C’est chouette Nettressurs: grammatikk og ordtreningsoppgaver, samt kapittelgloser for uttaletrening.

C’est chouette Extra er et engangshefte som er godt egnet til differensiering og repetisjon.

Oppgavene er organisert etter kapitlene i grunnboka.

www.gyldendal.no/cestchouette

2. FREMMEDSPRÅK

C’est chouette 1–3

8.–10. trinn

Vigdis S.D. Jorand

42 2. FREMMEDSPRÅK

8.–10. trinn

Angella Riquelme og Linda Salomonsen mfl.

Amigos 1–3

– en spansk suksess på alle trinn!

Amigos er systematisk bygget opp med klare læringsmål og tydelig progresjon. Et bredt utvalg tekster sammen med varierte oppgaver gir gode differensieringsmuligheter. Repetisjon står sentralt.

Amigos har tekster og oppgaver som gir en praktisk innføring i spansk språk. Tekstene omhandler blant annet kultur og historie.

Amigos inneholder en oversiktlig grammatikkdel, kapittelgloser til hver side og en alfabetisk ordliste.

Amigos språkkort gir hjelp til ordtrening og dialog.

Amigos Lærerveiledning inneholder råd og tips til hvordan tilpasse undervisningen, ekstra lytteoppgaver, kopioriginaler med flere oppgaver, kapitteltester og større prøver.

Amigos ejercicicos er en oppgavebok med klare mål og varierte oppgaver godt egnet til differensiering og repetisjon. Den er organisert etter kapitlene i grunnboka.

www.gyldendal.no/amigos

43

– praktisk tysk og språkglede

Auf Deutsch har klare læringsmål og en tydelig struktur hvor hvert kapittel avsluttes med en egenvurdering.

Auf Deutsch har kapittelgloser etter hvert kapittel. Repetisjonskapitlene har varierte oppgaver. I ordlistene blir substantivene presentert med fargekoder for kjønn og hele flertallsformer. Temakapitler i egen del gir mulighet til fordypning. Auf Deutsch inneholder tekster og oppgaver som egner seg godt til differensiering. Infotekstene på norsk og tysk omhandler tysk kultur- og hverdagsliv.

Auf Deutsch har en oversiktlig grammatikkdel, emneordlister og alfabetisk ordliste.

Auf Deutsch Ressursperm gir nyttige råd og tips, kopieringsoriginaler med ekstra oppgaver, tester og ekstratekster.

Auf Deutsch Aktivitetshefte er et engangshefte som egner seg svært godt til differensiering og repetisjon. Oppgavene er organisert etter kapitlene i grunnboka.

Auf Deutsch Språkkort gir hjelp til ordtrening og dialog.

www.gyldendal.no/aufdeutsch

2. FREMMEDSPRÅK

Auf Deutsch 1–3

8.–10. trinn

Anne Britt Heimdal og Geir Nordal-Pedersen

44 2. FREMMEDSPRÅK

8.–10. trinn

Ingrid Markham og Ann-Christine Wagner

Velg språk!

– prøv deg på fransk, tysk og spansk Velg språk! er en enkel innføring i praktisk fransk, tysk og spansk der elevene får mulighet til å sammenlikne språkene, slik at de lettere kan velge hvilket fremmedspråk de har lyst til å fortsette med.

Heftet kan brukes i arbeidet med valg av språk – enten på barnetrinnet eller på ungdomstrinnet.

CD med innspilte ord og dialoger kan kjøpes i tillegg.

Innhold

Alle tre språk er samlet i samme hefte, og det er de samme emnene som tas opp, slik at eleven lærer • litt om landet og språket • å hilse og si navnet sitt • å fortelle hvor han/hun bor • å telle til 12 • å si hvor gammel han/hun er • navnet på fargene • noen yrkesbetegnelser • navnet på månedene • å spørre hva noe koster • noen vanlige ord og uttrykk

Dag Gundersen

Gyldendals bokmålsordliste – ordliste med tilbehør!

Gyldendals bokmålsordliste har alfabetiske fingermarkører og solid plastomslag. Ordlisten har eget tillegg med oppgaver i ordlistebruk, kort over­sikt over grammatikk, ordlære, rettskriving, tegnsetting og verb.

Ordklasser til oppslagsordene er oppgitt.

I ordlisten finnes • nyord • fullstendige bøyningsformer • ordforklaringer • synonymer og eksempelsetninger • uttale av vanske­lige ord • fremmedord • forkortinger

www.gyldendal.no

Prisliste 2014

Priser gyldig t.o.m. 31.12.2014 Prisene er veiledende, og vi tar forbehold om trykkfeil og prisendringer.

46 PRISLISTE

Klassetrinn/forfatter/læreverk

ISBN Bokmål

ISBN Nynorsk

Veil. pris

Norsk 8–10 8.–10. trinn KUNNSKAPSLØFTET Revidert læreplan 2013 Blichfeldt mfl.: Nye Kontekst 8–10 NY! Nye Kontekst 8–10, Basisbok NY!

978-82-05-44841-4

Nye Kontekst 8–10, Basisbok, Smartbok NY!

www.smartbok.no

978-82-05-44842-1

465,– se nettside

Nye Kontekst 8–10, Oppgaver NY!

978-82-05-44845-2

978-82-05-44846-9

299,–

Kontekst 8–10, Tekster 1

978-82-05-32872-3

978-82-05-32873-0

463,–

Kontekst 8–10, Tekster 1, Smartbok

www.smartbok.no

Kontekst 8–10, Tekster 2

978-82-05-32874-7

Kontekst 8–10, Tekster 2, Smartbok

www.smartbok.no

Kontekst 8–10, Tekster 1 og 2, CD-er (3 stk.)

978-82-05-35537-8

Kontekst 8–10, Tekster 3

978-82-05-39125-3

Kontekst 8–10, Tekster 3, Smartbok

www.smartbok.no

se nettside 978-82-05-32875-4

453,– se nettside 664,–*

978-82-05-39129-1

463,– se nettside

Kontekst 8–10, Tekster 3, CD

978-82-05-40010-8

b/n

274,–*

Nye Kontekst 8–10, Tekster 4 NY!

978-82-05-44847-6

b/n

503,–

Nye Kontekst 8–10, Tekster 4, Smartbok NY!

www.smartbok.no

Nye Kontekst 8–10, Lærerens bok NY!

978-82-05-44848-3

Nye Kontekst 8–10, Lærerens bok, Smartbok NY!

www.smartbok.no

se nettside b/n

se nettside 978-82-05-45199-5

Nye Kontekst 8–10, Nynorsk som sidemål NY!

485,– 288,–

Nye Kontekst 8–10, Nynorsk som sidemål, Smartbok NY!

www.smartbok.no

se nettside

Digitale læreverktøy til Nye Kontekst

www.gyldendal.no/grs/Nyekontekst

se nettside

Tilleggskomponenter Kontekst Kontekst 8–10, Grammatikk og rettskriving

978-82-05-32948-5

978-82-05-32947-8

332,–

Kontekst 8–10, Grammatikk og rettskriving, Fasit

978-82-05-34609-3

978-82-05-38044-8

106,–

Kontekst 8–10, Nynorskboka

978-82-05-32934-8

288,–

Kontekst 8–10, Nynorskboka, Fasit

978-82-05-32988-1

79,–

Kontekst 8–10, Rettskriving 1

978-82-05-41051-0

978-82-05-41052-7

170,–

Kontekst 8–10, Rettskriving 2

978-82-05-41053-4

978-82-05-41054-1

170,–

Kontekst 8–10, Rettskriving 3

978-82-05-41091-6

978-82-05-41055-8

170,–

Kontekst 8–10, Les - Lesestrategier 1

978-82-05-41056-5

978-82-05-41057-2

170,–

Kontekst 8–10, Les - Lesestrategier 2

978-82-05-41058-9

978-82-05-41059-6

170,–

Kontekst 8–10, Les - Lesestrategier 3

978-82-05-41060-2

978-82-05-41061-9

170,–

Tilleggsmateriell – Norsk Gundersen: Gyldendals bokmålsordliste for ungdomstrinnet Gyldendals arbeidshefter i norsk

978-82-05-34697-0

229,–

se s. 53

8.-10. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006 Blichfeldt mfl.: Kontekst 8–10 Kontekst 8–10, Basisbok

978-82-05-32566-1

Kontekst 8–10, Basisbok CD

978-82-05-33618-6

Kontekst 8–10, Basisbok, Parallellbok

978-82-05-40604-9

Kontekst 8–10, Basisbok, Parallellbok, Smartbok

www.smartbok.no

* Veil. pris ekskl. mva.

www.gyldendal.no

978-82-05-32871-6

465,– 283,–*

978-82-05-40603-2

448,– se nettside

47 ISBN Bokmål

ISBN Nynorsk

Veil. pris

Kontekst 8–10, Oppgaver

978-82-05-32894-5

978-82-05-32895-2

299,–

Kontekst 8–10, Ressursperm

978-82-05-32899-0

978-82-05-36550-6

925,–

Kontekst 8–10, Fordypning i norsk

978-82-05-41049-7

978-82-05-41050-3

266,–

978-82-05-39505-3

417,–

Norsk 8–10 8.–10. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006

Matematikk 8–10 8.–10. trinn KUNNSKAPSLØFTET Revidert læreplan 2013 Tofteberg mfl.: Maximum 8 NY! Maximum 8, Grunnbok

978-82-05-39501-5

Maximum 8, Grunnbok, Smartbok

www.smartbok.no

Maximum 8, Oppgavebok

978-82-05-39510-7

se nettside 978-82-05-39512-1

282,–

Maximum 8, Lærerens bok

978-82-05-39513-8

b/n

467,–

Maximum 8–10, Regelsamling

978-82-05-40883-8

978-82-05-40892-0

103,–

Digitale læreverktøy til Maximum 8

www.gyldendal.no/grs/Maximum

se nettside

Tofteberg mfl.: Maximum 9 NY! Maximum 9, Grunnbok

978-82-05-42221-6

978-82-05-42222-3

Maximum 9, Grunnbok, Smartbok

www.smartbok.no

Maximum 9, Oppgavebok

978-82-05-42223-0

Maximum 9, Lærerens bok

978-82-05-42225-4

Digitale læreverktøy til Maximum 9

www.gyldendal.no/grs/Maximum

417,– se nettside

978-82-05-42224-7 b/n

282,– 467,– se nettside

Tilleggsmateriell – Matematikk Nordberg: Matematikkspørreboka Matematikkspørreboka 1

978-82-05-28442-5

126,–

Matematikkspørreboka 2

978-82-05-28443-2

152,–

Gyldendals arbeidshefter i matematikk

se s. 55

Naturfag 8–10 8. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006 Frøyland mfl.: Eureka! 8 Eureka! 8, Grunnbok

978-82-05-33388-8

Eureka! 8, Grunnbok, Smartbok

www.smartbok.no

Eureka! 8, Arbeidsbok

978-82-05-35747-1

Eureka! 8, Lærerens bok

978-82-05-33390-1

978-82-05-33389-5

489,– se nettside

978-82-05-36353-3 b/n

147,– 689,–

9. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006 Hannisdal mfl.: Eureka! 9 Eureka! 9, Grunnbok

978-82-05-33410-6

Eureka! 9, Grunnbok, Smartbok

www.smartbok.no

Eureka! 9, Arbeidsbok

978-82-05-36781-4

Eureka! 9, Lærerens bok

978-82-05-33430-4

* Veil. pris ekskl. mva.

978-82-05-33429-8

514,– se nettside

978-82-05-36782-1

www.gyldendal.no

b/n

147,– 689,–

PRISLISTE

Klassetrinn/forfatter/læreverk

48 PRISLISTE

Klassetrinn/forfatter/læreverk

ISBN Bokmål

ISBN Nynorsk

978-82-05-33411-3

978-82-05-33431-1

Veil. pris

Naturfag 8–10 10. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006 Hannisdal mfl.: Eureka! 10 Eureka! 10, Grunnbok Eureka! 10, Grunnbok, Smartbok

www.smartbok.no

Eureka! 10, Arbeidshefte

978-82-05-38310-4

Eureka! 10, Lærerens bok

978-82-05-33432-8

Gyldendals arbeidshefter i natur- og miljøfag

514,– se nettside

978-82-05-38311-1 b/n

147,– 689,–

se s. 55

Samfunnsfag 8–10 8. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006 Skjønsberg: Underveis 8, Historie Underveis 8, Historie, Ny utgave

978-82-05-33189-1

Underveis 8, Historie, Ressursperm, Ny utgave

978-82-05-33423-6

978-82-05-33525-7 b/n

352,– 810,–

Østensen, Birkenes: Underveis 8, Geografi Underveis 8, Geografi, Ny utgave

978-82-05-33408-3

Underveis 8, Geografi, Ressursperm, Ny utgave

978-82-05-34124-1

978-82-05-33415-1 b/n

321,– 810,–

9. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006 Skjønsberg: Underveis 9, Historie Underveis 9, Historie, Ny utgave

978-82-05-33424-3

Underveis 9, Historie, Ressursperm, Ny utgave

978-82-05-34126-5

978-82-05-36062-4 b/n

326,– 810,–

Østensen, Birkenes: Underveis 9, Geografi Underveis 9, Geografi, Ny utgave

978-82-05-33418-2

Underveis 9, Geografi, Ressursperm, Ny utgave

978-82-05-34125-8

978-82-05-33419-9 b/n

321,– 810,–

10. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006 Skjønsberg: Underveis 10, Historie Underveis 10, Historie, Ny utgave

978-82-05-33425-0

Underveis 10, Historie, Ressursperm, Ny utgave

978-82-05-38191-9

978-82-05-33426-7 b/n

352,– 810,–

Østensen, Birkenes: Underveis 10, Geografi Underveis 10, Geografi, Ny utgave

978-82-05-33421-2

Underveis 10, Geografi, Ressursperm, Ny utgave

978-82-05-38216-9

978-82-05-38192-6 b/n

321,– 810,–

8.–10. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006 Strand, Strand: Underveis 8–10, Samfunnskunnskap Underveis 8–10, Samfunnskunnskap, Ny utgave

978-82-05-33409-0

Underveis 8–10, Samfunnskunnskap, Ressursperm, Ny utgave

978-82-05-34463-1

Gyldendals arbeidshefter i geografi

* Veil. pris ekskl. mva.

se s. 54

www.gyldendal.no

978-82-05-33527-1 b/n

362,– 810,–

49 ISBN Bokmål

ISBN Nynorsk

Veil. pris

ZOOM

Samfunnsfag 8–10 8.–10. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006 Henriksen: Zoom samfunnskunnskap 8–10 Zoom samfunnskunnskap 8–10, Elevbok

978-82-05-33132-7

Zoom samfunnskunnskap 8–10, Nettressurs

www.gyldendal.no/zoom

311,–

Tilleggsmateriell – Samfunnsfag 978-82-05-32864-8

379,–

Religion, livssyn og etikk (RLE) 8–10 8. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006 Holth mfl.: Horisonter 8 Horisonter 8, Grunnbok

978-82-05-34336-8

Horisonter 8, Grunnbok, Smartbok

www.smartbok.no

Horisonter 8, CD

978-82-05-35016-8

Horisonter 8, Ressursperm

978-82-05-34570-6

978-82-05-34337-5

397,– se nettside

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx

Gyldendals skoleatlas

Gunnar Holth • Hilde Deschington

RLE for ungdomstrinnet

8

250,–* b/n

814,–

9. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006 Holth mfl.: Horisonter 9 Horisonter 9, Grunnbok

Gunnar Holth • Kjell Arne Kallevik • Marie von der Lippe

RLE for ungdomstrinnet

978-82-05-36316-8

Horisonter 9, Grunnbok, Smartbok

www.smartbok.no

Horisonter 9, CD

978-82-05-36783-8

Horisonter 9, Ressursperm

978-82-05-37469-0

978-82-05-36318-2

407,–

9

se nettside 250,–* b/n

814,–

Holth mfl.: Horisonter 10 Horisonter 10, Grunnbok

978-82-05-37689-2

Horisonter 10, Grunnbok, Smartbok

www.smartbok.no

Horisonter 10, CD

978-82-05-38313-5

Horisonter 10, Ressursperm

978-82-05-38312-8

978-82-05-37687-8

407,– se nettside 250,–*

b/n

814,–

Engelsk 8–10 8. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006 Fenner mfl.: Searching 8 Searching 8, Learner’s Book

978-82-05-33583-7

Searching 8, Learner’s Book, Smartbok

www.smartbok.no

978-82-05-33584-4

Searching 8, Read and Write, Aktivitetshefte

978-82-05-36232-1

Searching 8, Teacher’s Resource Book

978-82-05-33585-1

Searching 8, CD (4 stk.)

978-82-05-33588-2

733,–*

Searching 8, Read and Write CD

978-82-05-37198-9

144,–*

Searching 8, Elev-CD

978-82-05-33589-9

144,–*

* Veil. pris ekskl. mva.

978-82-05-37166-8

489,–

www.gyldendal.no

b/n

147,– 810,–

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx

10. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006 Gunnar Holth • Kjell Arne Kallevik

RLE for ungdomstrinnet

10

PRISLISTE

ALEXANDER HENRIKSEN SAMFUNNSKUNNSKAP 8 –10

Klassetrinn/forfatter/læreverk

50 PRISLISTE

Klassetrinn/forfatter/læreverk

ISBN Bokmål

ISBN Nynorsk

Veil. pris

978-82-05-34188-3

978-82-05-34189-0

489,–

978-82-05-36787-6

147,–

Engelsk 8–10 9. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006 Fenner mfl.: Searching 9 Searching 9, Learner’s Book Searching 9, Read and Write, Aktivitetshefte

978-82-05-36786-9

Searching 9, Teacher’s Resource Book

978-82-05-34190-6

Searching 9, CD (4 stk.)

978-82-05-34191-3

724,–*

Searching 9, Read and Write CD

978-82-05-37470-6

144,–*

Searching 9, Elev-CD

978-82-05-34192-0

144,–*

b/n

810,–

10. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006 Fenner mfl.: Searching 10 Searching 10, Learner’s Book

978-82-05-35324-4

978-82-05-35325-1

489,–

Searching 10, Read and Write, Aktivitetshefte

978-82-05-38314-2

978-82-05-38315-9

147,–

Searching 10, Teacher’s Resource Book

978-82-05-35326-8

Searching 10, CD (4 stk.)

978-82-05-35329-9

b/n

810,– 724,–*

Searching 10, Read and Write CD

978-82-05-38316-6

144,–*

Searching 10, Elev-CD

978-82-05-35327-5

144,–*

Gyldendals arbeidshefter i engelsk

se s. 54

2. fremmedspråk 8–10 Fransk 8. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006 Jorand: C’est chouette 1 C’est chouette 1, Textes et exercises

978-82-05-33162-4

978-82-05-33355-0

434,–

C’est chouette 1, Extra

978-82-05-33519-6

978-82-05-33520-2

111,–

C’est chouette 1, Ressursperm

978-82-05-33518-9

C’est chouette 1, CD (2 stk.)

978-82-05-33511-0

544,–*

C’est chouette 1, Elev-CD (8 stk.)

978-82-05-33512-7

510,–*

b/n

689,–

Fransk 9. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006 Jorand: C’est chouette 2 C’est chouette 2, Textes et exercises

978-82-05-35144-8

978-82-05-35145-5

434,–

C’est chouette 2, Extra

978-82-05-37134-7

978-82-05-37135-4

111,–

C’est chouette 2, Ressursperm

978-82-05-37137-8

C’est chouette 2, CD (2 stk.)

978-82-05-37142-2

544,–*

C’est chouette 2, Elev-CD (8 stk.)

978-82-05-37141-5

510,–*

b/n

689,–

Fransk 10. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006 Jorand: C’est chouette 3 C’est chouette 3, Textes et exercises

978-82-05-35146-2

978-82-05-35147-9

444,–

C’est chouette 3, Extra

978-82-05-38180-3

978-82-05-38179-7

111,–

C’est chouette 3, Ressursperm

978-82-05-38182-7

C’est chouette 3, CD (2 stk.)

978-82-05-38184-1

544,–*

C’est chouette 3, Elev-CD (8 stk.)

978-82-05-38185-8

510,–*

* Veil. pris ekskl. mva.

www.gyldendal.no

b/n

689,–

51 ISBN Bokmål

ISBN Nynorsk

Veil. pris

2. fremmedspråk 8–10 Fransk 8.–10. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006 C’est chouette, Språkkort

978-82-05-35157-8

122,–

Spansk 8. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006 Riquelme mfl.: Amigos uno Amigos uno, Textos (tekstbok)

978-82-05-32709-2

978-82-05-32710-8

306,–

Amigos uno, Ejercicios (arbeidsbok)

978-82-05-32712-2

978-82-05-32713-9

227,–

Amigos uno, Lærerveiledning

978-82-05-32714-6

Amigos uno, Fasit

978-82-05-32993-5

b/n

575,– 71,–

Amigos uno, CD 1–2

978-82-05-32716-0

498,–*

Amigos uno, Elev-CD (8 stk. i pakke)

978-82-05-32721-4

506,–*

Spansk 9. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006 Riquelme mfl.: Amigos dos Amigos dos, Textos (tekstbok)

978-82-05-33470-0

978-82-05-33471-7

311,–

978-82-05-33473-1

235,–

Amigos dos, Ejercicios (arbeidsbok)

978-82-05-33472-4

Amigos dos, Lærerveiledning

978-82-05-33476-2

Amigos dos, Fasit

978-82-05-33477-9

71,–

Amigos dos, CD (3 stk.)

978-82-05-33478-6

498,–*

Amigos dos, Elev-CD (8 stk. i pakke)

978-82-05-33480-9

519,–*

b/n

575,–

Spansk 10. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006 Riquelme mfl.: Amigos tres Amigos tres, Textos (tekstbok)

978-82-05-34137-1

978-82-05-34138-8

321,–

Amigos tres, Ejercicios (arbeidsbok)

978-82-05-34144-9

978-82-05-34145-6

235,–

Amigos tres, Lærerveiledning

978-82-05-34147-0

Amigos tres, Fasit

978-82-05-34628-4

76,–

Amigos tres, Elev-CD (8 stk. i pakken)

978-82-05-34149-4

506,–*

Amigos tres, CD (3 stk.)

978-82-05-34148-7

498,–*

b/n

575,–

Spansk 8.–10. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006 Amigos, Språkkort

* Veil. pris ekskl. mva.

978-82-05-35558-3

www.gyldendal.no

122,–

PRISLISTE

Klassetrinn/forfatter/læreverk

52 PRISLISTE

Klassetrinn/forfatter/læreverk

ISBN Bokmål

ISBN Nynorsk

Veil. pris

978-82-05-33481-6

978-82-05-33483-0

432,–

978-82-05-33671-1

136,–

2. fremmedspråk 8–10 Tysk 8. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006 Heimdal mfl.: Auf Deutsch 1 Auf Deutsch 1, Texte und Übungen Auf Deutsch 1, Aktivitetshefte

978-82-05-34074-9

Auf Deutsch 1, Ressursperm

978-82-05-33484-7

Auf Deutsch 1, Elev-CD (8 stk. i pakken)

978-82-05-33486-1

510,–*

Auf Deutsch 1, CD 1–2

978-82-05-33485-4

478

b/n

823,–

Tysk 9. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006 Heimdal mfl.: Auf Deutsch 2 Auf Deutsch 2, Texte und Übungen

978-82-05-34171-5

978-82-05-34172-2

432,–

978-82-05-34174-6

136,–

Auf Deutsch 2, Aktivitetshefte

978-82-05-34173-9

Auf Deutsch 2, Ressursperm

978-82-05-34175-3

Auf Deutsch 2, Elev-CD (8 stk. i pakken)

978-82-05-34178-4

510,–*

Auf Deutsch 2, CD 1–3

978-82-05-34176-0

478,–*

b/n

823,–

Tysk 10. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006 Heimdal mfl.: Auf Deutsch 3 Auf Deutsch 3, Texte und Übungen

978-82-05-35125-7

978-82-05-35126-4

448,–

978-82-05-35123-3

136,–

Auf Deutsch 3, Aktivitetshefte

978-82-05-35122-6

Auf Deutsch 3, Ressursperm

978-82-05-35124-0

Auf Deutsch 3, Elev-CD (8 stk. i pakken)

978-82-05-35120-2

510,–*

Auf Deutsch 3, CD 1–4

978-82-05-35119-6

478,–*

978-82-05-35563-7

122,–

b/n

823,–

Tysk 8.–10. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006 Auf Deutsch, Språkkort

Tilleggsmateriell 2. fremmedspråk Velg språk Velg språk!

978-82-05-39420-9

Velg språk! CD

978-82-05-39422-3

* Veil. pris ekskl. mva.

www.gyldendal.no

978-82-05-39421-6

71,– 230,–*

53 ISBN Bokmål

ISBN Nynorsk

Veil. pris

978-82-05-28414-2

978-82-05-30740-7

71,–

978-82-05-28415-9

978-82-05-30741-4

307,–

Gyldendals arbeidshefter Norsk Primo A Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Primo B Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Primo C Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Medio A Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Medio B Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit

978-82-05-28416-6

978-82-05-30742-1

71,–

978-82-05-28417-3

978-82-05-30743-8

307,–

978-82-05-28418-0

978-82-05-30745-2

71,–

978-82-05-28419-7

978-82-05-30746-9

307,–

978-82-05-26976-7

978-82-05-27362-7

71,–

978-82-05-27412-9 978-82-05-26977-4

307,– 978-82-05-27363-4

71,–

978-82-05-27413-6

978-82-05-30750-6

307,–

Medio C

978-82-05-26978-1

978-82-05-27364-1

71,–

Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit

978-82-05-27414-3

978-82-05-30752-0

307,–

978-82-05-28420-3

978-82-05-31208-1

103,–

Ultimo A Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Ultimo B Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Ultimo C Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit

978-82-05-28421-0

448,–

978-82-05-28422-7

978-82-05-31210-4

103,–

978-82-05-28423-4

978-82-05-31211-1

448,–

978-82-05-28424-1

978-82-05-31212-8

103,–

978-82-05-28425-8

978-82-05-31213-5

448,–

Matematikk Primo A Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Primo B Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Primo C

978-82-05-28372-5

978-82-05-28373-2

71,–

978-82-05-28399-2

978-82-05-28400-5

307,–

978-82-05-28370-1

978-82-05-28371-8

71,–

978-82-05-28397-8

978-82-05-28398-5

307,–

978-82-05-28368-8

Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Medio A Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Medio B Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Medio C Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Ultimo A Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Ultimo B Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Ultimo C Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit

* Veil. pris ekskl. mva.

978-82-05-26982-8

978-82-05-28369-5

71,–

978-82-05-28396-1

307,–

978-82-05-27348-1

71,–

978-82-05-27398-6

978-82-05-27399-3

307,–

978-82-05-26983-5

978-82-05-27349-8

71,–

978-82-05-27400-6

978-82-05-27401-3

307,–

978-82-05-26985-9

978-82-05-27350-4

71,–

978-82-05-27402-0

307,–

978-82-05-28366-4

978-82-05-28367-1

103,–

978-82-05-28392-3

978-82-05-28393-0

448,–

978-82-05-28364-0

978-82-05-28365-7

103,–

978-82-05-28390-9

978-82-05-28391-6

448,–

978-82-05-28361-9

978-82-05-28362-6

103,–

978-82-05-28388-6

978-82-05-28389-3

448,–

www.gyldendal.no

PRISLISTE

Klassetrinn/forfatter/læreverk

54 PRISLISTE

Klassetrinn/forfatter/læreverk

ISBN Bokmål

ISBN Nynorsk

Veil. pris

Gyldendals arbeidshefter Engelsk Primo A Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Primo B Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Primo C Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Medio A Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Medio B Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Medio C Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Ultimo A Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Ultimo B Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Ultimo C Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit

978-82-05-28374-9

b/n

71,–

978-82-05-28375-6

b/n

307,–

978-82-05-28376-3

b/n

71,–

978-82-05-28378-7

b/n

307,–

978-82-05-28379-4

b/n

71,–

978-82-05-28381-7

b/n

307,–

978-82-05-26973-6

b/n

71,–

978-82-05-27395-5

b/n

307,–

978-82-05-26974-3

b/n

71,–

978-82-05-27396-2

b/n

307,–

978-82-05-26975-0

b/n

71,–

978-82-05-27397-9

b/n

307,–

978-82-05-28382-4

b/n

103,–

978-82-05-28383-1

b/n

448,–

978-82-05-28384-8

b/n

103,–

978-82-05-28385-5

b/n

448,–

978-82-05-28386-2

b/n

103,–

978-82-05-28387-9

b/n

448,–

Geografi Primo A Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Primo B Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Primo C Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Medio A Norge Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Medio B Europa Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Medio C Verden Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Ultimo A Norge Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Ultimo B Europa Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Ultimo C Verden Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit

* Veil. pris ekskl. mva.

978-82-05-28445-6

978-82-05-28446-3

71,–

978-82-05-28447-0

978-82-05-28448-7

307,–

978-82-05-28449-4

978-82-05-28450-0

71,–

978-82-05-28451-7

978-82-05-28452-4

307,–

978-82-05-28453-1

978-82-05-28454-8

71,–

978-82-05-28455-5

978-82-05-28456-2

307,–

978-82-05-26931-6

978-82-05-27354-2

103,–

978-82-05-27389-4

978-82-05-27389-4

448,–

978-82-05-26932-3

978-82-05-27355-9

103,–

978-82-05-27390-0

978-82-05-27392-4

448,–

978-82-05-26933-0

978-82-05-27356-6

103,–

978-82-05-27393-1

978-82-05-27394-8

448,–

978-82-05-28340-4

978-82-05-28341-1

103,–

978-82-05-28338-1

978-82-05-28339-8

448,–

978-82-05-28342-8

978-82-05-28343-5

103,–

978-82-05-28344-2

978-82-05-28345-9

448,–

978-82-05-28336-7

978-82-05-28337-4

103,–

978-82-05-28347-3

978-82-05-28348-0

448,–

www.gyldendal.no

55 ISBN Bokmål

ISBN Nynorsk

Veil. pris

978-82-05-28359-6

978-82-05-28360-2

71,–

978-82-05-28405-0

978-82-05-28406-7

307,–

Gyldendals arbeidshefter Natur- og miljøfag Primo A Uteboka Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Primo B Uteboka Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Primo C Uteboka Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Medio A Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Medio B Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Medio C Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Ultimo A Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Ultimo B Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Ultimo C Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit

978-82-05-28357-2

978-82-05-28358-9

71,–

978-82-05-28403-6

978-82-05-28404-3

307,–

978-82-05-28355-8

978-82-05-28356-5

71,–

978-82-05-28401-2

978-82-05-28402-9

307,–

978-82-05-26979-8

978-82-05-27351-1

103,–

978-82-05-27404-4

978-82-05-27405-1

448,–

978-82-05-26980-4

978-82-05-27352-8

103,–

978-82-05-27406-8

978-82-05-27408-2

448,–

978-82-05-26981-1

978-82-05-27353-5

103,–

978-82-05-27409-9

978-82-05-27411-2

448,–

978-82-05-28353-4

978-82-05-28354-1

103,–

978-82-05-28411-1

978-82-05-28412-8

448,–

978-82-05-28351-0

978-82-05-28352-7

103,–

978-82-05-28409-8

978-82-05-28410-4

448,–

978-82-05-28349-7

978-82-05-28350-3

103,–

978-82-05-28407-4

978-82-05-28408-1

448,–

Materiell til læreren Holst mfl.: Lærerplanlegger for grunnskolen 2014–2015

* Veil. pris ekskl. mva.

978-82-05-46414-8

www.gyldendal.no

225,–

PRISLISTE

Klassetrinn/forfatter/læreverk

Kjell Holst og Kari Lise Barstad

Lærerplanleggeren 2014–2015

– en nyttig planleggingsbok i skolehverdagen

ISBN 978-82-05-46414-8

Et praktisk verktøy for

• dokumentasjon av timeaktiviteter • avtaler om prøver, planer og lekser • elevobservasjoner, fravær, ukeplaner og halvårsplaner • prosjekt- og temaarbeid Lærerplanleggeren er skreddersydd for lærerens pedagogiske virksomhet. Den egner seg ypperlig som planleggingsverktøy i undervisningen og fungerer som et praktisk hjelpemiddel for doku­mentasjon av pedagogisk arbeid. Boka letter arbeidet med karakterer, elevsamtaler, fravær, halvårsplaner m.m.

Den er i A4-format og har solid stivbind og inneholder blant annet kalender­oversikt over skoleåret 2014–2015, loggskjema og klassekart.

Bestill på nett!

1 stk 2–9 stk 10–20 stk 21 eller flere

kr 225,– pr. bok kr 215,– pr. bok kr 205,– pr. bok kr 195,– pr. bok

Bestilling gjøres enkelt på

www.gyldendal.no/grunnskole Vi dekker porto (kr 55) på bestilling av 5 eller flere.

Nytt engelskverk!

Forhündsbestilling av prøveeksemplar:

www.gyldendal.no/enter

Lanse res 2015

Hold deg oppdatert!

LEDER

Nye læreplaner

• • • •

Vurderingseksemplar av aktuelle læreverk Gratis tilgang til utvalgte digitale komponenter Invitasjoner til kursdager Nyhetsbrev med fagstoff og undervisningstips

– Nye muligheter for bedre læring!

Meld deg på her:

www.gyldendal.no/gu/nyhetsbrev Dette året byr på mange spennende nyheter og muligheter. Læreplanene revideres for fagene norsk, matematikk, engelsk, naturfag og samfunnsfag, og skal vedtas i juni. I Gyldendal Undervisning følger vi dette arbeidet tett. Vi gleder oss derfor til å presentere våre nye og reviderte læreverk, som du kan være trygg på er utviklet helt i tråd med de reviderte læreplanene. Dette er vår læreplangaranti.

Fordi det er avgjørende at våre læringsressurser fungerer godt for deg som lærer, har vi gjennomført fokusgrupper, workshoper og utprøvinger hvor flere tusen lærere og elever har deltatt. Vårt mål er å gi deg som lærer best mulig støtte i skolehverdagen. Vi vil bidra til effektivisering og legge til rette for mer tid til undervisning, bedre muligheter for tilpasning og tettere oppfølging av elevene.

Her ser vi at digitale læreverktøy kan gjøre stor nytte i samspill med læreboka. Vi lanserer derfor en ny serie svært brukervennlige og effektive digitale læreverktøy, som vi kaller SMART: Smartbok, Smart Time, Smart Tavle og Smart Vurdering. Her har vi gjort store fremskritt i å utnytte mulighetene som ligger i det digitale. Les mer om dette på www.gyldendal.no/smart Vi er svært stolte over de nye og reviderte læreverkene vi nå kan presentere, og vi håper at du også vil la deg begeistre over de nye mulighetene som nå åpner seg.

Med gode ønsker om et spennende skoleår!

May-Elin Bruneau Redaksjonssjef

Postboks 6860 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Sehesteds gate 4 Telefon: 22 03 42 01 | E-post: undervisning@gyldendal.no www.gyldendal.no/undervisning

www.gyldendal.no

14-100-072 | Foto: Ingeborg Thorsland | Trykk: 07 Media | Design: www.melkeveien.no

62