Legemidler og bruken av dem

FERDIG/LEVERT

SELVSENSOR

PRØV IGJEN

SKRIV UT

Legemidler og bruken av dem er den første boka i den naturvitenskapelige kunnskapspakken 37 ºC, som består av fem lærebøker og det felles nettstedet www.gyldendal.no/37grader. Hver bok er utstyrt med en farget lenke, og til sammen symboliserer lenkene sammenhengen mellom de naturvitenskapelige fagene. Selv om de fem bøkene utvikles som en helhet, kan hver bok brukes uavhengig av de andre bøkene i serien.

Legemidler og bruken av dem gir en grunnleggende innføring i klinisk farmakologi og gir kunnskaper som er nødvendige når sykepleieren skal • håndtere legemidler • observere og overvåke pasienten og handle raskt dersom det oppstår komplikasjoner • rapportere om legemidlers virkning og bivirkninger • informere pasienter om bruk av legemidler og om effekten av dem Boka er delt inn i fire deler. Del 1 gir en generell overordnet innføring i fagområdet.

Del 2 viser hvordan legemidler påvirker ulike sykdomsprosesser, mens del 3 handler om legemiddelbehandling ved sykdommer i de enkelte organer og organsystemer.

Del 4 tar for seg bruk av legemidler hos spesielle pasientgrupper og ved spesielle tilstander. I denne delen omtales også naturmedisin.

GÅ VIDERE

Lærestoffet er tilrettelagt for sykepleieren, med pasienteksempler (kasuistikker) som knytter sammen teori og praksis. De mange fargeillustrasjonene gjør det enklere å forstå legemidlenes virkninger og bivirkninger.

SKRIVEOPPGAVE

FASIT

Galt svar.

Forsøk igjen.

SENSOR

Hvert kapittel inneholder refleksjonsspørsmål. Kapitlene avsluttes med oppsummering og kontrollspørsmål. I tillegg til referanselitteratur henvises det også til litteratur og nettsteder som gir mulighet til videre fordypning. På kunnskapspakkens felles nettsted www.gyldendal.no/37grader kan studentene teste sine kunnskaper ved hjelp av interaktive oppgaver.

Den primære målgruppen for boka er sykepleierstudenter, men den er også aktuell for studenter i vernepleie, farmasi, medisin og psykologi, og for ferdig utdannet helsepersonell. I tillegg til de to redaktørene av boka, Hedvig Nordeng og Olav Spigset, har 16 forfattere bidratt med stoff fra sine spesielle fagområder.

Nettsted til boka: www.gyldendal.no/37grader

Korrekt.

Kontrollér fasit.

Legemidler og bruken av dem

LYD

37 ºC – en fleksibel kunnskapspakke i naturvitenskapelige fag beregnet på morgendagens sykepleiere!

Hedvig Nordeng og Olav Spigset (red.)

Ikoner brukt på www.gyldendal.no/37grader

Ikoner brukt i boka

VIKTIG

FARE

KASUISTIKK

REFLEKSJONSOPPGAVE

DEFINISJON

Hedvig Nordeng og Olav Spigset (red.)

Legemidler og bruken av dem Digital arbeidsbok: www.gyldendal.no/37grader

GÅ TIL

SE

ORDFORKLARING

0000 260189 BM 37C;#41AEDC.book Page 2 Friday, April 3, 2009 10:53 AM

0000 100296 37C Leg#3EC15E.book Page 3 Thursday, February 18, 2010 11:09 AM

Hedvig Nordeng og Olav Spigset (red.)

Legemidler og bruken av dem

0000 100296 37C Leg#3EC15E.book Page 4 Thursday, February 18, 2010 11:09 AM

© Gyldendal Norsk Forlag AS 2007 1. utgave, 3. opplag 2010 ISBN 978-82-05-32365-0 Omslagsfoto: Image Source Omslagsdesign: Melkeveien Layout: Melkeveien Kapitteloppslag og alle øvrige tegninger: Deborah Maizels Foto: AstraZeneca: figur 1.3, 25.2 Holsen, Dag Sollesnes: figur 4.1, 24.3 Farmaka as: figur 1.5 GlaxoSmithKline: figur 1.3 Haukeland universitetssykehus: figur 24.2 Myhr, Steinar/NN/Samfoto: figur 26.4 Puls as: figur 1.2 Ullevål universitetssykehus, Onkologisk avdeling: figur 10.1 Sats: Laboremus Oslo AS Brødtekst: Minion 10/12,5 pkt Papir: 90 g One Matt Trykk: Dimograf, Polen 2010 Alle henvendelser om boka kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

0000 100296 37C Leg#3EC15E.book Page 5 Thursday, February 18, 2010 11:09 AM

Introduksjon til kunnskapspakken 37 °C 37 °C er en kunnskapspakke i medisinske og naturvitenskapelige fag beregnet på bachelorutdanningen i sykepleie. Den kommer til å bestå av fem enkeltstående bøker med et felles nettsted.

Hvorfor 37 °C? Kunnskapspakken har fått tittelen 37 °C, fordi Celsius’ temperaturskala er en av de mest velkjente naturvitenskapelige måleskalaer vi har når det gjelder kroppsfunksjoner, og fordi den finstilte reguleringen av kroppstemperaturen fungerer som et eksempel på kroppens enorme tilpasningsevne. Kroppen har potensial til å tåle mange slags påkjenninger, fordi vi har en rekke fysiologiske tilpasningsmekanismer som virker når miljøet utenfor eller inne i oss endres. Hvis påkjenningene blir større enn det tilpasningsmekanismene kan mestre, blir vi syke. Ofte greier kroppen å reparere sykdom selv, men andre ganger trenger den hjelp utenfra – den trenger behandling. Det vil du lære om blant annet i sykdomslæren, mikrobiologien, legemiddellæren og i boka om undersøkelser ved sykdom.

• Kunnskapspakken har en helhetlig og gjenkjennelig organisering, strukturering og pedagogisk tenkning.

• Presentasjonen av stoffet er lagt opp slik at du allerede som student kan få en klar forståelse av sammenhengene mellom de ulike fagene og den interne sammenhengen i et fagområde (f.eks. sammenhengene mellom normalfysiologi og sykdomsutvikling og sammenhengene mellom sykdomsprosesser, uavhengig av hvor i kroppen en sykdom rammer).

• Stoffet er relevant for sykepleie og skal være meningsfullt for deg underveis i dine teoretiske og praktiske studier, både med hensyn til utvalg og dybde.

• Bøkene og nettstedet er rikt illustrert, og illustrasjonene skal både forklare komplisert stoff og generelt forsterke og belyse det faglige innholdet.

• Stoffet er forsøkt presentert slik at du blir nysgjerrig etter å få vite mer, og dermed motivert til å bruke bøkene og nettsidene aktivt og til å søke i annen litteratur som presenteres i bøkene og på nettstedet.

• Nettstedet som er tilknyttet bøkene, gir deg hjelp til å se hva du har fått god kunnskap om, og hva du bør studere mer.

Viktige trekk ved kunnskapspakken Hver av de fem bøkene kan brukes enkeltvis, men de er samtidig laget slik at de utgjør en helhet. Til sammen dekker bøkene pensumkravene til bachelorgraden i sykepleie innenfor fagområdene anatomi og fysiologi, sykdomslære, farmakologi og medisinsk mikrobiologi (Rammeplan 2005). I tillegg inneholder serien en viktig fagbok som tar for seg undersøkelser ved sykdom.

Hver bok har sitt eget område på nettstedet som både supplerer boka og har interaktive oppgaver tilknyttet hvert kapittel. Oppgavene er av stigende vanskegrad og er relevante både for praksis og eksamen. Resultatet av dine besvarelser innenfor hvert av de fem fagområdene får du oversikt over på din personlige side («Min side»).

Du får dermed en fin kontroll på din progresjon underveis i studiet.

En kunnskapspakke tilpasset morgendagens krav Underveis har forlaget hatt samtaler med både studenter og lærere ved mange utdanningssteder for sykepleiere her i landet.

Sammen kom vi tidlig fram til følgende prinsipper, som ligger til grunn både for bøkene og nettsidene:

Sammenheng og helhet skaper økt forståelse På bøkenes omslag er det en farget lenke, som er spesiell for hver bok. Lenken symboliserer den faglige koplingen mellom bøkene.

Lenkene brukes også i teksten for å vise viktige sammenhenger mellom de ulike fagområdene. På nettstedet brukes lenkene på samme måte og for å vise til stoff i bøkene.

Bøkene er delt inn i hovedbolker. De fleste bøkene åpner med en generell, overordnet innføring i fagområdet (del 1 og 2). I del 3 er kapitlene inndelt etter kroppens organer, og fagstoffet i disse kapitlene bygger på den kunnskapen som er presentert tidligere i den enkelte bok. Del 4 omhandler ulike andre temaer som er av betydning på det enkelte fagområdet.

Teksten i kapitlene er organisert med tydelige tittelnivåer som gjør at du raskt får oversikt over innholdet, og disse fungerer som små «knagger» som kunnskapen kan festes til. Andre «knagger» som bidrar til oversikt over stoffet, er bruken av ikoner som skal lede oppmerksomheten din mot spesielt viktige faktorer i teksten. Ikoner er også brukt på nettstedet. Forklaring på ikonene finner du på omslagets innbrett i hver av bøkene.

0000 100296 37C Leg#3EC15E.book Page 6 Thursday, February 18, 2010 11:09 AM

6

INTRODUKSJON TIL KUNNSKAPSPAKKEN 37 °C

I bøkene brukes medisinsk terminologi, som i stor grad består av ord som har latinsk og gresk opphav. Mye av terminologien virker nok fremmedartet når du begynner i utdanningen, men er like fullt nødvendig å lære i løpet av studiet. Den kan læres ved pugging, men er langt lettere å lære hvis du underveis i studiene legger vekt på å forstå de enkelte elementene et ord består av. Etter hvert vil du da få en kunnskapsbase som gjør deg i stand til å resonnere deg fram til betydningen av nye ord du møter i lærebøker og i praktiske studier. For å tilrettelegge for slik læring har vi i de enkelte kapitlene gitt ordforklaringer, symbolisert ved en nøkkel. Nøkkelen er et symbol for at vi «låser opp» ord og uttrykk, og du finner forklaringen nederst på samme side som nøkkelen. Alle ord som er forklart, er dessuten presentert samlet i en oversikt bak i boka. På nettstedet vil du finne en ordliste over de faguttrykkene som er forklart i hver enkelt bok, og når alle bøkene er ferdige, vil du her finne en samlet ordliste for alle de fem bøkene.

Hvert kapittel avsluttes med oppsummering, kontrollspørsmål, litteratur og snarveiskoder som du kan bruke på nettstedet.

Hvorfor naturvitenskap i sykepleie?

Som sykepleier må du være i stand til å observere symptomer og tegn hos pasienten og til å trekke holdbare konklusjoner av observasjonene. Ofte er det tidspress fordi pasientens situasjon kan være alvorlig. Mangelfulle kunnskaper vil føre til svak observasjonsevne og mangelfulle eller feilaktige konklusjoner i den kliniske hverdagen. Kanskje legger du merke til at noe er forandret hos pasienten, men det er til liten hjelp hvis du ikke tillegger det betydning. «En ser ikke det en ikke vet,» sier et klokt ordtak. Det du ikke vet, vet du altså ikke at du ikke vet, og du savner ikke

kunnskapen! Først når du får kunnskap om det du tidligere ikke visste, ser du at kunnskapen gjør deg i stand til å se det du trenger å se hos pasienten.

I bøkene er det presentert pasienteksempler (kasuistikker).

Erfaringsmessig gjør slike eksempler det lettere å se hvorfor en trenger å lære det en leser på ulike fagområder. Teoretisk stoff som i din studietid kan virke noe fjernt, knyttes til en praksishverdag som du selv vil møte som sykepleier. Eksemplene er vurdert av sykepleiere på ulike kliniske felt, som møter slike problemstillinger i sin hverdag. Også studenter har vurdert eksemplene og kommet med nyttige innspill.

Kapitlenes redaktører og forfattere er eksperter på sine fagområder. Det avgjørende for utvalg av temaer i bøkene og dybden i omtalen er hva sykepleieren trenger å ha kunnskap om for å kunne utøve sykepleie, og for å kunne observere pasienten og delta i den medisinske behandlingen av pasienten.

Det interaktive nettstedet Også i arbeidet med nettstedet har både lærere og sykepleiestudenter deltatt aktivt fra første stund og påvirket utviklingen.

Derfor tror vi at du vil oppleve stoffet som relevant både med tanke på eksamen og på ditt framtidige yrke. En av studentene som har vært med på utviklingen av nettstedet, uttrykte det slik etter å ha besvart en oppgave: «Fikk en bra indikasjon på hva jeg må lese mer om, samt hva som faktisk er relevant å kunne som sykepleier.» www.gyldendal.no/37grader er interaktivt, personlig, pedagogisk, klinisk vinklet, eksamensorientert og tett bundet sammen med bøkene. Test deg selv der!

0000 100296 37C Leg#3EC15E.book Page 7 Thursday, February 18, 2010 11:09 AM

Forord Legemidler og bruken av dem er den første boka av i alt fem som lanseres i kunnskapspakken 37 °C. Prosessen fra idé til ferdig bok har tatt flere år. Mange personer har vært med i denne prosessen.

Vi har hatt kontinuerlige faglige og pedagogiske diskusjoner både med våre medforfattere, med øvrige fagredaktører i bokserien og med fagkonsulenter, sykepleiestudenter og forlaget. Denne prosessen har vært svært viktig for utviklingen av boka.

De ulike kapitlene er skrevet av til sammen 18 fagfolk som alle er eksperter på sitt område. Dette sikrer at boka er oppdatert og inneholder relevant informasjon.

Det har vært viktig for oss at boka skal kunne leses alene selv om den er en del i en større bokpakke. Boka er primært skrevet for sykepleiestudenter, men også sykepleiere vil ha nytte av innholdet.

Boka er også relevant for andre grupper som kommer i kontakt med legemidler i sitt yrkesaktive liv, slik som leger, farmasøyter, tannleger, psykologer og vernepleiere, og studenter i disse fagene.

Vi vil rette en stor takk til alle våre medforfattere for det arbeidet de har lagt ned i kapitlene.

Vi vil likeså takke Ragnhild Høisæth, Bjørg Foss, Hallbjørg Almås og alle andre i Gyldendal Akademisk for tett oppfølging, samt Debbie Maizels for arbeidet med illustrasjonene.

Vi ønsker også å takke fagredaktørene for de andre bøkene i serien 37 °C, som har kommet med nyttige innspill i planleggingsfasen, og alle andre som har kommet med gode råd og konstruktiv kritikk underveis.

Sist, men ikke minst, vil vi takke våre familier, og framfor alt våre respektive ektefeller Espen og Hilde, som har vært tålmodige og gitt oss muligheten til å prioritere arbeidet med boka, slik at produktet har kunnet bli så bra som mulig. Det er ikke få ettermiddager, kvelder, netter og helger som har gått med både til skriving av kapitler og til redigering.

Hedvig Nordeng og Olav Spigset Oslo/Trondheim, august 2007

0000 100296 37C Leg#3EC15E.book Page 8 Thursday, February 18, 2010 11:09 AM

Innledning Legemidler er en helt nødvendig del av moderne sykdomsbehandling. De aller fleste sykepleiere har dermed daglig bruk for sine kunnskaper i farmakologi, som betyr læren om legemidler.

Det er nødvendig med god kunnskap både om hvordan legemidler virker, hvilke gunstige og ugunstige effekter de har, hvordan de skal gis, og en rekke andre forhold.

Blant helsepersonell er det vanligvis sykepleieren som har tettest kontakt med pasienten. Som sykepleier vil du derfor ha en nøkkelrolle når det gjelder å gi legemidler til pasienten og å observere de virkningene som legemidlene gir, både med tanke på ønsket effekt og eventuelle bivirkninger. Denne boka vil gi deg det kunnskapsgrunnlaget du trenger om legemidler for å kunne gjøre dette arbeidet på en god og sikker måte.

På samme måte som de andre bøkene i serien er denne boka delt i fire hoveddeler. I del 1 (kapittel 1–6) fins de generelle kapitlene.

Disse kapitlene bør du lese først, siden de gir deg overordnet bakgrunnskunnskap som du trenger for å ha fullt utbytte av resten av boka. I del 2 (kapittel 7–10) omtales legemidler som virker på sykdommer som ikke er knyttet til et spesielt organ, som infeksjoner og kreft. Vi har valgt å gjøre det på denne måten fordi det samsvarer godt med oppbygningen av sykdomslæreboka i serien. I del 3 (kapittel 11–24) omtales legemiddelbehandlingen av sykdommer i spesifikke organer og organsystemer (hjerte og kar, mage og tarm, øre-nese-hals, urinveier osv.). Denne delen er naturlig nok den mest omfattende i boka. Del 4 (kapittel 25–33) tar opp en del spesielle emner, som legemiddelbehandling hos barn, eldre, gravide og ammende, misbruk av legemidler og rusmidler og bruk av naturmedisiner.

Boka fokuserer mer på hvordan legemidler brukes i praksis, enn på legemidlenes detaljerte virkning i kroppen. Vi tror denne vinklingen gjør stoffet mer lettilgjengelig og praktisk nyttig. Samtidig må vi ikke glemme at virkningsmekanismen til et legemiddel gir bakgrunn for å forstå hvorfor det virker, og hvilke bivirkninger det gir. Derfor er også virkningsmekanismen til legemidlene omtalt kort, og for å gjøre det oversiktlig er den dessuten gjerne illustrert i en figur eller et diagram.

Hvilke legemidler som omtales, og dybden på omtalen, må nødvendigvis variere ut fra hva det er viktig å kunne noe om, og hva det er størst mulighet for å få bruk for senere. Alle legemidler som er i vanlig bruk, er omtalt i boka, men en del midler som brukes ved sjeldne lidelser eller kun en sjelden gang, er ikke omtalt. På den annen side har vi tatt med omtale av en del legemidler som ikke markedsføres her i landet, men som likevel brukes i relativt stor utstrekning.

En av de store utfordringene når en skal lese om legemidler, er å huske de mange og til dels lange og kronglete navnene som legemidlene har. I teksten i denne boka har vi konsekvent valgt å bruke virkestoffnavnet når legemidlene omtales, fordi virkestoffet er det samme hele tiden, mens preparatnavnene varierer med hvilken produsent legemidlet kommer fra. For å lette bruken av boka har vi imidlertid i alle oversiktstabellene tatt med de vanligste preparatnavnene. Også i stikkordregisteret er preparatnavnene tatt med. Ved å gå herfra og til den aktuelle oversiktstabellen vil du lett kunne kople et preparatnavn til et bestemt virkestoffnavn. På tilsvarende måte kan du bruke oversiktstabellene når du vil finne navnene på de ulike preparatene som inneholder et bestemt virkestoff.

Vi har lagt vekt på å presentere kliniske eksempler (kasuistikker) som både indirekte og direkte belyser sykepleierens ansvar for å vurdere, observere og handle i situasjoner der pasienter gjennomgår behandling. Erfaringsmessig gjør kliniske eksempler det lettere å se hvorfor en trenger å lære noe om et tema, fordi teoristoff, som i studietiden kan virke fjernt, knyttes til den pasienthverdagen sykepleiere vil møte. Derfor er også eksemplene hentet fra ulike situasjoner, både i sykehus, i sykehjem, i hjemmesykepleien og på legekontor.

Mengden av litteraturhenvisninger er begrenset for at teksten skal bli mer lettlest, men det er tatt med referanser når det gis helt spesifikk informasjon. Til slutt i hvert kapittel er det tatt inn relevant fordypningslitteratur i tilfelle du ønsker å lese mer om det aktuelle emnet. En sentral slik kilde er Norsk Legemiddelhåndbok for helsepersonell, som fins fritt tilgjengelig på www.legemiddelhandboka.no. Også henvisninger til artikler i Tidsskrift for Den norske lægeforening er brukt i utstrakt grad. Disse artiklene er fritt tilgjengelige via www.tidsskriftet.no.

Det er lagt inn ett eller flere refleksjonsspørsmål i hvert kapittel.

Disse tar opp temaer som egner seg for diskusjon, og der det ofte ikke fins noe fasitsvar. Derfor gis det heller ingen svar på disse spørsmålene på nettstedet.

Vi anbefaler deg ellers å bruke boka sammen med nettstedet. Her finner du blant annet svar på kontrollspørsmålene i slutten av hvert kapittel, og du kan prøve ut kunnskapene dine fortløpende.

Vi håper denne boka vil gjøre fagområdet farmakologi spennende og innholdsrikt for deg. Lykke til med innlæringen av stoffet!

0000 100296 37C Leg#3EC15E.book Page 9 Thursday, February 18, 2010 11:09 AM

Bidragsytere Redaktører Hedvig Nordeng (f. 1972) er 1. amanuensis ved Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo. Hun er utdannet farmasøyt og har en doktorgrad fra det medisinske fakultet ved Fakultetsdivisjonen Rikshospitalet. Hennes hovedinteresser er sikkerhet ved bruk av legemidler til gravide og ammende. Hun arbeider særlig med farmakoterapi og farmakoepidemiologi. I de senere årene har hun også interessert seg for problemer ved bruk av urtemedisiner. Hun har bred erfaring i undervisning av leger, jordmødre, helsesøstre og farmasøyter, både i grunnutdanning og i videre- og etterutdanning. I tillegg til å være en av bokas redaktører er Hedvig Nordeng forfatter av kapitlene 1 «Grunnleggende kunnskap», 25 «Barn og legemidler», 26 «Legemidler til gravide og ammende» og 33 «Naturmedisin».

Olav Spigset (f. 1963) er overlege ved Avdeling for klinisk farmakologi ved St. Olavs Hospital og professor i klinisk farmakologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Hans hovedinteresseområder er legemiddelsikkerhet, framfor alt relatert til bivirkninger, interaksjoner og forhold som påvirker effekten av legemidler. Han arbeider særlig med legemidler som brukes ved psykiske sykdommer. Han har bred erfaring i undervisning av leger, sykepleiere og farmasøyter, både i grunnutdanningen og i videre- og etterutdanning. I tillegg til å være en av bokas redaktører er Olav Spigset forfatter av kapitlene 5 «Årsaker til respons i legemiddelrespons», 6 «Interaksjoner», 14 «Legemidler ved sykdommer i fordøyelseskanalen», 17 «Legemidler ved psykiske sykdommer», 23 «Legemidler ved sykdommer i bevegelsesapparatet», 27 «Eldre og legemidler» og 31 «Legemidler ved fedme og røykeavvenning», og medforfatter av kapitlene 2 «Farmakodynamikk», 3 «Farmakokinetikk» og 4 «Bivirkninger».

Øvrige forfattere Jens Petter Berg (f. 1960) er spesialist i medisinsk biokjemi og professor ved Klinisk kjemisk avdeling, Ullevål Universitetssykehus.

Hans hovedarbeidsområder er kontroll og utprøving av nye biokjemiske og genetiske tester til bruk for å diagnostisere og følge opp behandlingen av hormonsykdommer. Hans forskningsinteresser er diabetiske senkomplikasjoner og genetiske årsaker til hormonsykdommer. Han har bred erfaring i undervisning av studenter og leger. Jens Petter Berg er medforfatter av kapittel 20 «Legemidler ved diabetes og sykdommer i endokrine organer»,

der han har skrevet om legemiddelbehandling av sykdommer i endokrine organer.

Oddbjørn Brubakk (f. 1940) er avdelingsoverlege ved Infeksjonsmedisinsk avdeling, Ullevål Universitetssykehus. Hovedinteressen er klinisk arbeid med alle former for infeksjonssykdommer, fra tropesykdommer, hiv og sepsis til vanlige infeksjonssykdommer som pneumoni og urinveisinfeksjoner. I tillegg er han interessert i virkning og bruk av antibiotika. Han har vært medforfatter i en rekke veiledere for antibiotikabruk og vært medlem i redaksjonsutvalget i Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell med faglig ansvar for antimikrobielle midler. Oddbjørn Brubakk er forfatter av kapittel 8 «Legemidler ved infeksjonssykdommer».

Anne Kjørsvik Bertelsen (f. 1969) er dr.med. og spesialist i nevrologi, og har også praksis fra øre-nese-hals-avdeling. Hun arbeider nå ved Nevrologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus.

Hovedinteressen er bruk av nye diagnostiske metoder ved utredning av kronisk nevropatisk smerte. Anne Kjørsvik Bertelsen er forfatter av kapitlene 16 «Legemidler ved nevrologiske sykdommer», 18 «Legemidler ved sykdommer i øyet» og 19 «Legemidler ved øre-, nese- og halssykdommer».

Amund Gulsvik (f. 1941) er dr.med. og spesialist i lunge-, hjerte- og indremedisinske sykdommer. Han var professor ved Universitetet i Oslo og ass. avdelingsoverlege ved Lungeavdelingen, Rikshospitalet 1980–84. Siden 1984 har han vært professor ved Universitetet i Bergen; avdelingsoverlege 1984–1997 og senere overlege ved Lungeavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen. Han har også vært gjesteprofessor både i USA og i Sveits. Amund Gulsvik er forfatter av kapittel 13 «Legemidler ved lungesykdommer».

Dag Sollesnes Holsen (f. 1962) er seksjonsoverlege ved Hudavdelingens poliklinikk, Haukeland Universitetssykehus, der han har arbeidet siden 1992. Han er spesialist i hud- og veneriske sykdommer siden 1997, og siden 1996 har han vært sensor i farmakologi ved medisinsk embetseksamen, Universitetet i Bergen. Dag Sollesnes Holsen har skrevet kapittel 24 «Legemidler ved hudsykdommer».

Dag Jacobsen (f. 1952) er avdelingsoverlege og professor ved Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål Universitetssykehus. Han er spesialist i klinisk farmakologi, indremedisin og hjertesykdommer, og har særlig interessert seg for klinisk toksikologi og medisinsk akuttmedisin. Han har bred erfaring i undervisning av leger, sykepleiere og ambulansepersonell, både i grunnutdan-

0000 100296 37C Leg#3EC15E.book Page 10 Thursday, February 18, 2010 11:09 AM

10

BIDRAGSYTERE

ningen og i videre- og etterutdanning. Dag Jacobsen er forfatter av kapittel 9 «Akutte forgiftninger».

Trond Jenssen (f. 1955) er ansatt som overlege ved Nyreseksjonen, Medisinsk avdeling, Rikshospitalet, og er samtidig ansatt som professor II i indremedisin ved Universitetet i Tromsø. Han er spesielt engasjert innenfor diabetes, nyresykdommer og hypertensjonsmedisin. Han har tidligere vært president i Scandinavian Society for the Study of Diabetes og leder i Medisinsk fagråd i Norges Diabetesforbund. For tiden er han medisinsk medarbeider i Norges Diabetesforbund og dessuten koordinator for det nordiske nettverket for transplantasjon av insulinproduserende øyceller. Trond Jenssen er forfatter av kapittel 7 «Legemidler ved immunologiske sykdommer» og medforfatter av kapittel 20 «Legemidler ved diabetes og sykdommer i endokrine organer», der han har skrevet om legemiddelbehandling av diabetes.

Signe Melsen Larsen (f. 1959) er overlege ved Oslo Urologiske Universitetsklinikk. Hun er spesialist i generell kirurgi og urologi, og arbeider hovedsakelig med uro-onkologisk kirurgi og uro-traumatologi. Signe Melsen Larsen er forfatter av kapitlene 15 «Legemidler ved sykdommer i nyrer og urinveier» og 22 «Legemidler ved sykdommer i mannlige kjønnsorganer».

Mette Haase Moen (f. 1944) er dr.med. og førsteamanuensis ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og overlege ved Kvinneklinikken, St. Olavs Hospital i Trondheim. Hennes hovedinteresse er normale og unormale hormonelle forhold i de ulike faser av kvinnens liv, spesielt i pubertet og overgangsalder. Hun er dessuten opptatt av prevensjon og behandling av blødningsforstyrrelser. Hun har lang erfaring med undervisning og etterutdanning av alle kategorier helsepersonell, og er engasjert i helseinformasjon til lekfolk i ulike medier, ikke minst via Internett. Mette Haase Moen er medforfatter av kapittel 21 «Legemidler brukt i gynekologi og obstetrikk samt ved brystkreft», der hun har skrevet om legemiddelbruk i gynekologi og obstetrikk.

Hilde Pleym (f. 1962) er dr.med. og overlege ved Anestesiseksjonen, Avdeling for hjerte- og lungekirurgi, St. Olavs Hospital i Trondheim. Hun har undervist leger og sykepleiere i ulike sammenhenger, inklusive sykepleiere som tar videreutdanning i anestesisykepleie.

Hilde Pleym er forfatter av kapittel 30 «Legemidler ved anestesi».

Tarjei Rygnestad (f. 1954) er spesialist i klinisk farmakologi og anestesiologi. Han arbeider som anestesilege ved Smertesenteret, St. Olavs Hospital i Trondheim, som overlege ved Giftinformasjonen i Oslo og som professor i klinisk farmakologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim.

Hans hovedinteresseområder er smertebehandling, forgiftninger og rettstoksikologi. Hans forskning har vesentlig vært innenfor smertebehandling og akutte forgiftninger. Tarjei Rygnestad er medforfatter av kapitlene 28 «Legemidler ved smerter» og 29 «Legemidler ved kvalme og oppkast».

Per Morten Sandset (f. 1956) er avdelingsleder og professor ved hematologisk avdeling, Ullevål Universitetssykehus/Universitetet i Oslo. Han har produsert ca. 150 refereebedømte vitenskape-

lige artikler, hovedsakelig relatert til basale og kliniske studier knyttet til trombose og hemostase. Han er leder av Norsk Selskap for Hematologi og sjefredaktør for tidsskriftet Thrombosis Research. Per Morten Sandset er medforfatter av kapittel 12 «Legemidler ved blodsykdommer».

Lars Slørdal (f. 1955) er professor i farmakologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og overlege i bistilling ved Avdeling for klinisk farmakologi ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Han har lang erfaring i undervisning av medisinstudenter, leger, sykepleiere og farmasøyter. Lars Slørdal er forfatter av kapitlene 10 «Legemidler ved kreftsykdommer» og 32 «Misbruk av legemidler og rusmidler» og medforfatter av kapitlene 2 «Farmakodynamikk», 3 «Farmakokinetikk», 4 «Bivirkninger», 28 «Legemidler ved smerter» og 29 «Legemidler ved kvalme og oppkast».

Finn Wisløff (f. 1943) er overlege og professor i hematologi ved Ullevål Universitetssykehus. Han har bred vitenskapelig erfaring innenfor området immunologi og grenselandet immunologi/ trombose, og innenfor klinisk hematologi. Han har lang erfaring med undervisning av medisinstudenter, og tidligere også sykepleiestudenter. Finn Wisløff er medforfatter av kapittel 12 «Legemidler ved blodsykdommer».

Erik Wist (f. 1948) er professor og overlege. Han er leder av brystenheten ved Kreftsenteret, Ullevål universitetssykehus, og har hovedansvaret for den ikke-kirurgiske behandlingen av brystkreft ved sykehuset. Han er også leder av Norsk Bryst Cancer Gruppe. Erik Wist er medforfatter av kapittel 21 «Legemidler brukt i gynekologi og obstetrikk samt ved brystkreft», der han har skrevet om hormonell (endokrin) behandling av brystkreft.

Stein Ørn (f. 1968) er overlege ved Overvåkningsenheten, Kardiologisk seksjon ved Stavanger Universitetssykehus. Han er ph.d.stipendiat og arbeider med magnetresonans for å identifisere årsaker til utvikling av hjertesvikt etter gjennomgått hjerteinfarkt.

Han har i mange år undervist sykepleiere, medisinstudenter og leger, både i grunn-, videre- og etterutdanning. Stein Ørn er forfatter av kapittel 11 «Legemidler ved hjerte- og karsykdommer».

Illustratør Deborah Maizels (f. 1969) er Bachelor of Science i botanikk og zoologi (University of Reading, 1990) og Bachelor of Arts i Scientific Illustration (Middlesex University, London, 1994). Hun er autorisert biolog og medlem av Institute of Biology. Deborah har tegnet naturvitenskapelige illustrasjoner på frilansbasis siden 1994, og oppdragene har vært mange og varierte, og har omfattet både mennesker, dyr og planter. Blant hennes faste klienter er tidsskriftene Nature, Nature Medicine og Nature Neuroscience, og forlagene Elsevier Science, Blackwell Publishing, Glencoe McGraw-Hill, Dorling Kindersley og McDougal Littell. I 2002 muliggjorde et stipend et ettårig opphold som «artist-in-residence» ved Grant Museum of Zoology, University College London.

Deborah har også arbeidet for institusjoner som Royal Botanic Gardens Kew og British Museum of Natural History.

0000 100296 37C Leg#3EC15E.book Page 11 Thursday, February 18, 2010 11:09 AM

Innholdsoversikt Del 1 Generell del Kapittel 1 Grunnleggende kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

23

Kapittel 2 Farmakodynamikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

47

Kapittel 3 Farmakokinetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

59

Kapittel 4 Bivirkninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

75

Kapittel 5 Ă…rsaker til variasjon i legemiddelrespons . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

85

Kapittel 6 Interaksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

97

Del 2 Legemidler som pĂĽvirker sykdomsprosesser Kapittel 7 Legemidler ved immunologiske sykdommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Kapittel 8 Legemidler ved infeksjonssykdommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Kapittel 9 Akutte forgiftninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 Kapittel 10 Legemidler ved kreftsykdommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157

Del 3 Legemidler ved sykdommer i organsystemene Kapittel 11 Legemidler ved hjerte- og karsykdommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169 Kapittel 12 Legemidler ved blodsykdommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197 Kapittel 13 Legemidler ved lungesykdommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 205 Kapittel 14 Legemidler ved sykdommer i fordøyelseskanalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 215 Kapittel 15 Legemidler ved sykdommer i nyrer og urinveier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 231 Kapittel 16 Legemidler ved nevrologiske sykdommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 239

0000 100296 37C Leg#3EC15E.book Page 12 Thursday, February 18, 2010 11:09 AM

12

INNHOLDSOVERSIKT

Kapittel 17 Legemidler ved psykiske sykdommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

255

Kapittel 18 Legemidler ved sykdommer i øyet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

277

Kapittel 19 Legemidler ved øre-, nese- og halssykdommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

287

Kapittel 20 Legemidler ved diabetes og sykdommer i endokrine organer . . . . . . . .

297

Kapittel 21 Legemidler brukt i gynekologi og obstetrikk samt ved brystkreft . . . . .

317

Kapittel 22 Legemidler ved sykdommer i mannlige kjønnsorganer . . . . . . . . . . . . . .

333

Kapittel 23 Legemidler ved sykdommer i bevegelsesapparatet . . . . . . . . . . . . . . . . . .

343

Kapittel 24 Legemidler ved hudsykdommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

353

Del 4 Spesielle emner Kapittel 25 Barn og legemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

371

Kapittel 26 Legemidler til gravide og ammende . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

381

Kapittel 27 Eldre og legemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

391

Kapittel 28 Legemidler ved smerter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

399

Kapittel 29 Legemidler ved kvalme og oppkast . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

413

Kapittel 30 Legemidler ved anestesi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

423

Kapittel 31 Legemidler ved fedme og røykeavvenning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

431

Kapittel 32 Misbruk av legemidler og rusmidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

439

Kapittel 33 Naturmedisin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

451

0000 100296 37C Leg#3EC15E.book Page 13 Thursday, February 18, 2010 11:09 AM

Innhold Introduksjon til kunnskapspakken 37 °C . . . . . .

Hvorfor 37 °C? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Viktige trekk ved kunnskapspakken . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvorfor naturvitenskap i sykepleie? . . . . . . . . . . . . . . . .

Det interaktive nettstedet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5 5 5 6 6

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8

Bidragsytere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Redaktører . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Øvrige forfattere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Illustratør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9 9 9 10

Del 1 Generell del Kapittel 1 Grunnleggende kunnskap . . . . . . . . . .

– hva er legemidler, og hvordan brukes de?

Hedvig Nordeng

23

Legemidler, resepter og refusjonsordninger . . . . . . . . . . . .

Hva er et legemiddel? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Resept og rekvisisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Refusjonsordninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemiddelformer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Orale legemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler til inhalasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Salve, krem, lotion og gel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Plaster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Øyedråper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nesespray . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Rektale legemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vagitorier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Parenterale legemidler til injeksjon og infusjon . . . . . .

Legemiddelhåndtering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dispensering av legemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Observasjon, dokumentasjon og rapportering . . . . . . .

Holdbarhet og oppbevaring av legemidler . . . . . . . . . . .

24 24 25 26 27 27 30 30 31 31 31 31 32 32 32 33 34 34

Legemiddelinformasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Pasientens behov for og rett til informasjon . . . . . . . . . .

Skriftlige kilder til legemiddelinformasjon . . . . . . . . . . .

Legemiddelrelaterte problemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dårlig etterlevelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Feil i legemiddelbehandlingen fra helsepersonell . . . . . .

Legemiddelforbruket i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Utvikling av legemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

35 35 36 37 37 39 41 42

Kapittel 2 Farmakodynamikk . . . . . . . . . . . . . . . . .

– hva gjør legemidlet med kroppen?

Lars Slørdal og Olav Spigset

47

Målmolekyler for legemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dose, konsentrasjon og effekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Stimulering og blokkering av målmolekyler . . . . . . . . . . . .

Affinitet, selektivitet og spesifisitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Potens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Terapeutisk bredde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Toleranse og abstinens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

48 51 52 53 54 54 55

Kapittel 3 Farmakokinetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

– hva gjør kroppen med legemidlet?

Olav Spigset og Lars Slørdal

59

Absorpsjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Distribusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Eliminasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Likevekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

60 64 66 68

Kapittel 4 Bivirkninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

– hvilke uønskede effekter har legemidler?

Olav Spigset og Lars Slørdal

75

Forekomst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Typer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Organer og organsystemer som rammes . . . . . . . . . . . . . . .

Allergiske reaksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvordan finne ut om et symptom er en bivirkning? . . . . .

76 77 77 80 80

0000 100296 37C Leg#3EC15E.book Page 14 Thursday, February 18, 2010 11:09 AM

14

INNHOLD

Rapportering av bivirkninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvordan redusere omfanget av bivirkninger? . . . . . . . . . . .

Informasjon til pasienten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 5 Årsaker til variasjon i legemiddelrespons . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

– hvorfor virker ikke alle legemidler likt hos alle?

Olav Spigset

81 82 82

Immunstimulerende legemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler som stimulerer produksjonen av nøytrofile granulocytter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Humant immunglobulin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

85

Kapittel 8 Legemidler ved infeksjonssykdommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oddbjørn Brubakk

119

Antibakterielle midler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Generelt om antibakterielle midler . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler som virker på bakterienes cellevegg . . . . . .

Legemidler som hemmer bakterienes proteinsyntese . .

Legemidler som virker på bakterienes nukleinsyrer . . .

Antimetabolitter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Andre antibakterielle midler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler mot tuberkulose . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Antivirale midler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler mot hiv-infeksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler mot kronisk hepatitt B og C . . . . . . . . . . . .

Legemidler mot herpesinfeksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler mot influensa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler mot soppinfeksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lokaltvirkende soppmidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Systemisk virkende soppmidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler mot parasitter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Antimalariamidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler mot innvollsorm . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vaksiner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vaksiner som inngår i barnevaksinasjonsprogrammet Andre vanlige vaksiner i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vaksiner som brukes ved reiser til andre land . . . . . . . .

120 121 125 128 131 133 135 135 135 136 138 139 140 140 140 141 141 141 142 143 143 145 146

Kapittel 9 Akutte forgiftninger . . . . . . . . . . . . . . .

Dag Jacobsen

149

Forekomst og årsaker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Diagnostisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemiddelanalyser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Klinisk undersøkelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Behandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Livreddende førstehjelp og symptomatisk behandling .

Motgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å motvirke absorpsjon av inntatt stoff . . . . . . . . . . . . . .

Forsert gifteliminasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppfølging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Spesielle forgiftninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Paracetamol . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Opioider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hypnotika og sedativa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Trisykliske antidepressiva . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Giftinformasjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

150 150 151 151 151 151 152 153 153 153 153 153 154 154 155 155

Tar pasienten legemidlet som forskrevet? . . . . . . . . . . . . . .

Genetiske (arvelige) forhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Alder, kjønn og graviditet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nedsatt leverfunksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nedsatt nyrefunksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Inntak av mat og drikke, og tobakksrøyking . . . . . . . . . . . .

Serumkonsentrasjonsmåling av legemidler . . . . . . . . . . . . .

Toleranse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Placebo- og noceboeffekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

86 87 88 88 89 90 92 93 93

Kapittel 6 Interaksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

– hvordan kan legemidler påvirke hverandre på en ugunstig måte?

Olav Spigset

97

Mekanismer for interaksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nedsatt effekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Redusert opptak fra tarmen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Økt metabolisme i leveren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hemmet effekt på virkestedet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Økte bivirkninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hemmet metabolisme i leveren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hemmet utskilling i nyrene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forsterket effekt på virkestedet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Interaksjoner med naturmidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Praktiske forholdsregler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

98 98 99 99 99 100 100 101 101 101 101

Del 2 Legemidler som påvirker sykdomsprosesser Kapittel 7 Legemidler ved immunologiske sykdommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Trond Jenssen Immunsupprimerende legemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Uselektive immunsupprimerende legemidler . . . . . . . . .

Selektive immunsupprimerende legemidler . . . . . . . . . .

Immunmodulerende legemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler som hemmer tumornekrosefaktor-alfa . . . .

Legemidler som hemmer cytokinresponsen . . . . . . . . . .

Interferoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

108 109 113 114 115 115 115

116 116 116

0000 100296 37C Leg#3EC15E.book Page 15 Thursday, February 18, 2010 11:09 AM

INNHOLD

Kapittel 10 Legemidler ved kreftsykdommer . .

Lars Slørdal

157

Generelt om cytostatika . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Virkningsmekanismer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bivirkninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Praktisk håndtering av cytostatika . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hovedgrupper av cytostatika . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Alkylerende midler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Antimetabolitter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Cytotoksiske antibiotika . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Platinaforbindelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Planteprodukter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Andre cytostatika . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

158 159 159 159 160 160 161 163 164 164 165

Del 3 Legemidler ved sykdommer i organsystemene Kapittel 11 Legemidler ved hjerteog karsykdommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Stein Ørn Legemidler mot blodpropp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler som hemmer trombocyttfunksjonen . . . . .

Trombolytiske legemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler som hemmer koagulasjonssystemet . . . . . .

Legemidler som reduserer nivåene av LDL-kolesterol og triglyserider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Statiner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Andre midler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler ved hypertensjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Diuretika . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

ACE-hemmere og angiotensin II-reseptorantagonister Adrenerge betareseptorantagonister (betablokkere) . . .

Kalsiumantagonister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Adrenerge alfa-1-reseptorantagonister (alfablokkere) .

Legemidler ved hjertesvikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

ACE-hemmere og angiotensin II-reseptorantagonister Aldosteronantagonister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Adrenerge betareseptorantagonister (betablokkere) . . .

Slyngediuretika . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Digitoksin og digoksin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler ved angina pectoris . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nitrater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Adrenerge betareseptorantagonister (betablokkere) . . .

Kalsiumantagonister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler ved hjertearytmier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Antiarytmika klasse I . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Antiarytmika klasse II . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Antiarytmika klasse III . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Antiarytmika klasse IV . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Andre antiarytmika . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler som øker blodtrykket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Adrenerge agonister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Intravenøse væsker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler ved alvorlige allergiske (anafylaktiske) reaksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

15 190 190 191 192

Kapittel 12 Legemidler ved blodsykdommer . . 197 Per Morten Sandset og Finn Wisløff Legemidler ved anemi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler ved jernmangelanemi . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler ved vitamin B12-mangel . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler ved folsyremangel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler ved erytropoietinmangel . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler ved blødning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

198 198 200 200 201 201

Kapittel 13 Legemidler ved lungesykdommer . . 205 Amund Gulsvik 169

170 170 172 172 174 174 174 175 176 177 179 179 180 181 181 182 183 183 184 185 186 187 187 187 188 188 189 190 190

Legemidler ved astma . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Adrenerge beta-2-reseptoragonister . . . . . . . . . . . . . . . .

Glukokortikoider til inhalasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Leukotrienreseptorantagonister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Antikolinerge legemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Teofyllin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kromoglikat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Glukokortikoider til systemisk bruk . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler ved kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) . .

Legemidler som utvider bronkiene . . . . . . . . . . . . . . . . .

Glukokortikoider til inhalasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vaksiner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oksygen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Behandling ved akutt forverring . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler ved akutt bronkitt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler ved pneumoni . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

206 207 208 208 208 209 209 209 209 210 211 211 211 211 212 213

Kapittel 14 Legemidler ved sykdommer i fordøyelseskanalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 215 Olav Spigset Legemidler ved gastroøsofageal reflukssykdom . . . . . . . . .

Legemidler ved ulcussykdom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler ved inflammatoriske tarmsykdommer . . . . . . .

Legemidler ved obstipasjon (laksantia) . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler ved diaré . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler ved hemoroider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

216 218 221 222 226 226

0000 100296 37C Leg#3EC15E.book Page 16 Thursday, February 18, 2010 11:09 AM

16

INNHOLD

Kapittel 15 Legemidler ved sykdommer i nyrer og urinveier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 231 Signe Melsen Larsen

Kapittel 18 Legemidler ved sykdommer i øyet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Anne Kjørsvik Bertelsen

277

Legemidler ved urinveisinfeksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler ved blærefunksjonsforstyrrelser . . . . . . . . . . . .

Legemidler ved enuresis nocturna . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler ved urininkontinens . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Praktiske råd ved administrering av legemidler i øyet . . . .

Legemidler ved glaukom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler ved allergisk konjunktivitt . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler ved inflammasjon i øyet . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler ved bakterielle infeksjoner i øyet . . . . . . . . . . .

Legemidler ved tørre øyne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler til lokalanestesi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler til diagnostisering av øyesykdommer . . . . . . .

278 279 281 282 283 283 283 284

Kapittel 19 Legemidler ved øre-, neseog halssykdommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Anne Kjørsvik Bertelsen

287

Legemidler ved høysnue (allergisk rhinitt) . . . . . . . . . . . . .

Antihistaminer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lokaltvirkende glukokortikoider . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kromoglikat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Allergivaksinering (hyposensibilisering) . . . . . . . . . . . .

Legemidler ved infeksjoner i de øvre luftveiene . . . . . . . . .

Legemidler ved forkjølelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler ved halsbetennelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler ved ørebetennelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler ved bihulebetennelse . . . . . . . . . . . . . . . . . .

288 288 289 290 291 291 291 293 293 294

232 234 234 234

Kapittel 16 Legemidler ved nevrologiske sykdommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 239 Anne Kjørsvik Bertelsen Legemidler ved migrene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Anfallskuperende legemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Anfallsforebyggende legemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler ved epilepsi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Anfallsforebyggende legemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Anfallskuperende legemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler ved Parkinsons sykdom . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

240 241 243 244 244 248 249

Kapittel 17 Legemidler ved psykiske sykdommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 255 Olav Spigset Antidepressive legemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Selektive serotoninreopptakshemmere . . . . . . . . . . . . . .

Trisykliske antidepressiva . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Andre antidepressiva . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Antipsykotiske legemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Førstegenerasjons lavdoseantipsykotika . . . . . . . . . . . . .

Førstegenerasjons høydoseantipsykotika . . . . . . . . . . . .

Annengenerasjons antipsykotika . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler ved angsttilstander . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Benzodiazepiner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler ved søvnforstyrrelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Benzodiazepiner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Benzodiazepinliknende hypnotika . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Stemningsstabiliserende legemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Litium . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler ved demens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kolinesterasehemmere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler ved ADHD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Metylfenidat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Amfetamin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Atomoksetin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

256 257 258 260 261 262 263 264 264 266 268 268 268 269 270 271 271 272 272 273 273

Kapittel 20 Legemidler ved diabetes og sykdommer i endokrine organer . . . . . . . . . . . . . . 297 Trond Jenssen (diabetes) og Jens Petter Berg (sykdommer i endokrine organer) Legemidler ved diabetes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Insulin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Perorale antidiabetika . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler ved thyreoideasykdommer . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler ved hypotyreose . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler ved hypertyreose . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler ved forstyrrelser i kalsiummetabolismen . . . .

Legemidler ved hyperkalsemi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler ved hypokalsemi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler ved binyrebarksykdommer . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler ved binyrebarksvikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler ved sykdommer i hypothalamus og hypofysen Legemidler ved prolaktinproduserende tumorer . . . . .

Legemidler ved veksthormonproduserende tumorer . .

Legemidler ved nedsatt sekresjon av veksthormon . . . .

Legemidler ved nedsatt sekresjon av antidiuretisk hormon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

298 299 302 305 305 306 308 309 309 310 311 312 313 313 313 314

0000 100296 37C Leg#3EC15E.book Page 17 Thursday, February 18, 2010 11:09 AM

INNHOLD

Kapittel 21 Legemidler brukt i gynekologi og obstetrikk samt ved brystkreft . . . . . . . . . . . .

Mette Haase Moen (gynekologi og obstetrikk) og Erik Wist (brystkreft) Prevensjonsmidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Prevensjonsmidler som inneholder østrogen og gestagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Prevensjonsmidler som inneholder bare gestagen . . . .

Nødprevensjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler ved menstruasjonsforstyrrelser . . . . . . . . . . . .

Amenoré . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oligomenoré . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Menoragi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Metroragi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dysmenoré . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler ved premenstruelt syndrom . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler ved klimakterieplager . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vasomotoriske symptomer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Urogenitale plager . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Osteoporose . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler ved gynekologiske infeksjoner . . . . . . . . . . . . .

Soppinfeksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bakterieinfeksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bekkeninfeksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler som påvirker rieaktiviteten . . . . . . . . . . . . . . . .

Hemning av rieaktiviteten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Stimulering av rieaktiviteten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler som påvirker laktasjonen . . . . . . . . . . . . . . . . .

Stimulering av laktasjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hemning av laktasjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hormonell (endokrin) behandling ved brystkreft . . . . . . .

Antiøstrogener . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Aromatasehemmere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

GnRH-analoger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Gestagener . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Behandlingsindikasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

317

Hormonell (endokrin) behandling av prostatakreft . . . . . .

Antiandrogener . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

GnRH-analoger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Østrogener . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

17 339 340 340 340

318 318 319 321 321 321 322 322 322 322 322 323 323 324 324 325 325 325 325 325 326 326 326 327 327 327 328 328 328 328 328

Kapittel 22 Legemidler ved sykdommer i mannlige kjønnsorganer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Signe Melsen Larsen

333

Legemidler ved infeksjoner i mannlige kjønnsorganer . . .

Legemidler ved akutt prostatitt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler ved epididymitt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler ved benign prostatahyperplasi . . . . . . . . . . . . .

Adrenerge alfa-1-reseptorantagonister . . . . . . . . . . . . . .

Testosteron-5-alfareduktasehemmere . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler ved erektil dysfunksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fosfodiesterase-5-hemmere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Prostaglandiner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

334 334 334 335 336 336 337 338 338

Kapittel 23 Legemidler ved sykdommer i bevegelsesapparatet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 343 Olav Spigset Legemidler ved osteoporose . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 344 Legemidler ved revmatoid artritt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 345 Legemidler ved urinsyregikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 350

Kapittel 24 Legemidler ved hudsykdommer . . 353 Dag Sollesnes Holsen Lokalbehandling av hudsykdommer . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Absorpsjon ved lokalbehandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Valg av legemiddelform ved lokalbehandling . . . . . . . . .

Dosering av kremer og salver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler ved atopisk dermatitt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Glukokortikoider til lokal bruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Glukokortikoider kombinert med antibiotika eller antiseptika til lokal bruk . . . . . . . .

Glukokortikoider til systemisk bruk . . . . . . . . . . . . . . . .

Lokaltvirkende spesifikke T-lymfocytthemmere . . . . . .

Ciklosporin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Andre midler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler ved andre typer eksem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler ved psoriasis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Glukokortikoider til lokal bruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Salisylsyre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vitamin D-analoger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vitamin A-analoger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Metotreksat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ciklosporin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Immunmodulerende legemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Andre midler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler ved akne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Antiseptika til lokal bruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Antibiotika til lokal og systemisk bruk . . . . . . . . . . . . . .

Azelainsyre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vitamin A-analoger til lokal og systemisk bruk . . . . . . .

P-piller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler ved hudinfeksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Impetigo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Herpesinfeksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Soppinfeksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler ved parasittsykdommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hodelus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Skabb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

355 355 355 355 356 357 358 358 358 358 358 358 359 360 360 360 360 360 361 361 361 361 362 362 363 363 363 364 364 364 365 365 365 365

0000 100296 37C Leg#3EC15E.book Page 18 Thursday, February 18, 2010 11:09 AM

18

INNHOLD

Del 4 Spesielle emner Kapittel 25 Barn og legemidler . . . . . . . . . . . . . . . . 371 Hedvig Nordeng Bruk av legemidler blant barn og unge . . . . . . . . . . . . . . . .

Praktiske forholdsregler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemiddelformer til barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Administrering av legemidler til barn . . . . . . . . . . . . . .

Fysiologiske forandringer og utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . .

Farmakokinetiske forhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Farmakodynamiske forhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Feilmedisinering av barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

372 373 373 374 375 376 376 377

Kapittel 26 Legemidler til gravide og ammende 381 Hedvig Nordeng Bruk av legemidler under svangerskapet . . . . . . . . . . . . . . .

Placental passasje av legemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Teratogene legemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Generelle prinsipper ved legemiddelbehandling av gravide . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bruk av legemidler i ammeperioden . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Overgang av legemidler til morsmelken . . . . . . . . . . . . .

Generelle prinsipper ved legemiddelbehandling av ammende . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

382 383 384 386 387 388 389

Kapittel 27 Eldre og legemidler . . . . . . . . . . . . . . . . 391 Olav Spigset Praktiske forholdsregler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 392 Forandringer i farmakokinetikk med økende alder . . . . . . 393 Risiko for bivirkninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 394

Kapittel 28 Legemidler ved smerter . . . . . . . . . . . 399 Lars Slørdal og Tarjei Rygnestad Smertetyper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Behandling av akutte smerter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ikke-opioide analgetika . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Opioider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Behandling av kroniske smerter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

400 400 401 405 408

Kapittel 29 Legemidler ved kvalme og oppkast 413 Lars Slørdal og Tarjei Rygnestad Årsaker til kvalme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Naturlige årsaker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sykdommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Medisinsk behandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Psykologiske forhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

414 414 415 415 416

Kvalmestillende legemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Antihistaminer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dopaminantagonister (D2-antagonister) . . . . . . . . . . . .

Serotoninantagonister (5-HT3-antagonister) . . . . . . . .

Glukokortikoider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Antikolinerge midler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nevrokininantagonister (NK1-antagonister) . . . . . . . . .

Benzodiazepiner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Cannabisderivater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Efedrin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

417 417 417 418 418 418 418 418 419 419

Kapittel 30 Legemidler ved anestesi . . . . . . . . . .

Hilde Pleym

423

Legemidler brukt i den preoperative fasen . . . . . . . . . . . . .

Legemidler brukt i den intraoperative fasen . . . . . . . . . . . .

Legemidler brukt ved generell anestesi . . . . . . . . . . . . .

Legemidler brukt ved lokalanestesi . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler brukt i den postoperative fasen . . . . . . . . . . . .

Smertestillende legemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kvalmestillende legemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

424 425 425 427 429 429 429

Kapittel 31 Legemidler ved fedme og røykeavvenning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Olav Spigset

431

Legemidler ved fedme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler som hindrer opptak av fett fra tarmen . . . .

Legemidler som reduserer appetitten . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler ved røykeavvenning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legemidler som inneholder nikotin . . . . . . . . . . . . . . . .

Andre legemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

432 432 433 434 435 435

Kapittel 32 Misbruk av legemidler og rusmidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lars Slørdal

439

Misbruk og avhengighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sentralnervøst hemmende misbruksstoffer . . . . . . . . . . . .

Etanol (alkohol) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Organiske løsemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Opioider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Benzodiazepiner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Gammahydroksybutyrat (GHB) . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sentralnervøst stimulerende misbruksstoffer . . . . . . . . . . .

Amfetamin og metamfetamin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kokain . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Khat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Andre misbruksstoffer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hallusinogene stoffer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Metylendioksymetamfetamin (MDMA) . . . . . . . . . . . .

Cannabis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

440 442 442 443 443 444 445 445 445 445 445 446 446 446 447

0000 100296 37C Leg#3EC15E.book Page 19 Thursday, February 18, 2010 11:09 AM

INNHOLD

Kapittel 33 Naturmedisin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hedvig Nordeng

451

Historisk utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva er naturmedisin? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva skiller naturmedisiner fra legemidler? . . . . . . . . . .

Praktiske forholdsregler – sykepleierens rolle . . . . . . . . . . .

Eksempler på virkning av medisinske urter . . . . . . . . . . . .

Sikkerhet ved bruk av naturmedisin . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bivirkninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Interaksjoner mellom naturmedisiner og legemidler . .

Kvalitet på naturmidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Homøopati . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

452 453 453 454 455 456 456 456 457 458

Ordforklaringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

461

Forstavelser og etterledd i medisinsk terminologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

464

Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

471

19

0000 100296 37C Leg#3EC15E.book Page 215 Thursday, February 18, 2010 11:09 AM

H+ +

H

H+

H+

H+

Legemidler ved sykdommer i fordøyelseskanalen

DEL 1 DEL 2 KAPITTEL

▼

DEL 3

11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33

DEL 4

Olav Spigset

Legemidler ved gastroøsofageal reflukssykdom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 216

Legemidler ved inflammatoriske tarmsykdommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221

legemidler som mekanisk hindrer refluks (alginat), legemidler som hemmer produksjonen av syre i ventrikkelen (protonpumpehemmere, histamin H2-blokkere, misoprostol), legemidler som

aminosalisylsyremidler, glukokortikoider

nøytraliserer det sure ventrikkelinnholdet (antacida)

Legemidler ved ulcussykdom . . . . . . . . . . . . . . 218

Legemidler ved obstipasjon (laksantia) . . . . . 222 romoppfyllende midler (linfrø, loppefrø, hvetekli), vannbindende midler (laktulose, laktitol), sekretorisk og motorisk virkende midler (sennaglykosider, bisakodyl), andre laksantia (parafin, mineralsalter, klyster)

legemidler som hemmer produksjonen av syre i ventrikkelen (protonpumpehemmere, histamin H2-blokkere, misoprostol), legemidler som nøytraliserer

Legemidler ved diaré. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 226

det sure ventrikkelinnholdet (antacida), legemidler som beskytter ventrikkelslimhinnen (sukralfat)

laksantia, betennelsesdempende midler, lokalbedøvende midler, adstringerende midler

loperamid

Legemidler ved hemoroider . . . . . . . . . . . . . . . 226

0000 100296 37C Leg#3EC15E.book Page 216 Thursday, February 18, 2010 11:09 AM

216

DEL 3 LEGEMIDLER VED SYKDOMMER I ORGANSYSTEMENE

I dette kapitlet gjennomgås de vanligste og viktigste legemidlene som brukes ved sykdommer i fordøyelseskanalen.

Mange pasienter bruker legemidler på grunn av plager og sykdommer forårsaket av ugunstige effekter av magesyre i ventrikkelen og i øsofagus. Noen syrenøytraliserende legemidler er reseptfrie og brukes for å lindre halsbrann og sure oppstøt. Syrehemmende legemidler som er reseptpliktige, er hvert år høyt opp på salgsstatistikkene.

Her omtales også legemidler som brukes ved inflammatoriske tarmsykdommer (Crohns sykdom og ulcerøs kolitt). Disse sykdommene er langt sjeldnere enn de syrerelaterte, men de rammer unge mennesker og gir store plager hvis de ikke blir behandlet på en god måte. De fleste pasientene med inflammatoriske tarmsykdommer må behandles med legemidler resten av livet.

Legemidler som brukes ved obstipasjon (forstoppelse), er reseptfrie og brukes av svært mange, men de kan også misbrukes. Midlene brukes i særlig stor grad av eldre og i sykehjem. Det er derfor en legemiddelgruppe som det er viktig å ha gode kunnskaper om.

Sist i kapitlet omtales legemidler som brukes ved diaré og legemidler som brukes i behandlingen av hemoroider.

Legemidler ved gastroøsofageal reflukssykdom Gastroøsofageal reflukssykdom skyldes at surt ventrikkelinnhold presses opp gjennom den gastroøsofageale sfinkteren og videre oppover i øsofagus og fører til en betennelsesreaksjon (inflammasjon) der. Pasienten kjenner dette som sure oppstøt, halsbrann og sviende smerter i epigastriet.

Den bakenforliggende årsaken er utilstrekkelig lukning av sfinkteren, ofte sammen med økt ytre trykk på ventrikkelinnholdet. Gravide er spesielt utsatt fordi hormoner som produseres under graviditeten, reduserer muskeltonus i sfinkteren, samtidig som fosteret etter hvert som det vokser, trykker på ventrikkelen utenfra og presser innholdet oppover. Også overvektige er utsatt fordi fettet i buken trykker på og presser ventrikkelinnholdet oppover.

Ved gastroøsofageal reflukssykdom fins det en rekke ikke-medikamentelle behandlingstiltak som bør prøves før en tyr til legemidler. Å heve hodeenden på senga, å redusere vekta, å slutte å røyke og å redusere inntaket av alkohol og fet og krydret mat kan redusere symptomene. Pasienten bør også unngå å bøye seg framover rett etter et måltid og unngå store kveldsmåltider. Når plagene er så store at disse forholdsreglene ikke er tilstrekkelig, behandles sykdommen med legemidler.

Legemidler ved gastroøsofageal reflukssykdom deles, ut fra virkningsmekanismen, inn i fire grupper ( figur 14.1): 1 legemidler som mekanisk hindrer refluks 2 legemidler som hemmer produksjonen av syre i ventrikkelen

– protonpumpehemmere – histamin H2-blokkere 3 legemidler som nøytraliserer det sure ventrikkelinnholdet (antacida) 4 legemidler som øker muskeltonus i den gastroøsofageale sfinkteren Legemidler i de tre første gruppene brukes mye og omtales i detalj i teksten under. Legemidler som øker muskeltonus i den gastroøsofageale sfinkteren, brukes lite, både fordi de vanligvis er mindre effektive enn de andre midlene, og fordi de har mange bivirkninger. Disse legemidlene omtales ikke i teksten, men er tatt med i figur 14.1 og i tabell 14.1 for oversiktens skyld.

Legemidler som mekanisk hindrer refluks I denne gruppen finner vi bare ett legemiddel, alginat, som vanligvis er det midlet som prøves først ved gastroøsofageal reflukssykdom. Ved lett besvær kan effekten være god, men midlet gir vanligvis ikke tilstrekkelig effekt ved mer uttalte plager.

Midlet er reseptfritt og fins som mikstur og tyggetabletter. Midlet brukes mye av gravide med reflukssykdom, og det er ingen risiko for fosterskader.

Virkning. Alginat inneholder et produkt fra sjøalger tilsatt aluminium, magnesium og natriumbikarbonat. Når denne blandingen kommer ned i ventrikkelen, dannes det et tyktflytende skum. Dette skummet legger seg oppå ventrikkelinnholdet og hindrer dermed tilbakestrømning til øsofagus.

Tyggetablettene må tygges helt i stykker før de svelges. Ellers vil ikke tablettene løse seg opp, det

0000 100296 37C Leg#3EC15E.book Page 217 Thursday, February 18, 2010 11:09 AM

217

KAPITTEL 14 LEGEMIDLER VED SYKDOMMER I FORDØYELSESKANALEN

øsofagus

ventrikkel histamin H2blokkere

misoprostol

histamin

prostaglandin

histamin H2reseptor

prostaglandinreseptor

metoklopramid cisaprid

alginat

parietalcelle K+ K

K+

H+

H+

+

H+

H+ +

H

H+ sukralfat

protonpumpehemmere

K+

H+

H+

protonpumpe

H+

antacida ventrikkellumen

duodenum

Figur 14.1 Virkningsmekanismer for legemidler ved gastroøsofageal reflukssykdom og ulcussykdom: • å hemme syreproduksjonen i ventrikkelen, enten ved å blokkere den pumpa som pumper protoner (H+) fra parietalcellene ut i rørkjertlene og videre ut i ventrikkelen (protonpumpehemmere), ved å blokkere histamin H2-reseptorer (histamin H2-blokkere) eller ved å stimulere prostaglandinreseptorer (misoprostol) • å nøytralisere det sure ventrikkelinnholdet (antacida) • å beskytte ventrikkelslimhinnen (sukralfat) • å hindre refluks ved å legge seg som et skumlag over ventrikkelinnholdet (alginat) • å øke muskeltonus i den gastroøsofageale sfinkteren (metoklopramid og cisaprid)

blir ikke dannet nok skum, og effekten blir dårligere. For at alginat skal legge seg som et «lokk» øverst, bør det inntas en halv times tid etter hvert måltid samt ved sengetid. I tillegg kan midlet tas ved symptomer ellers.

Bivirkninger. Midlet kan gi ubehag («oppblåsthet») når det utvider seg og danner skum. Noen pasienter får diaré av midlet, andre får en tendens til obstipasjon.

Alginat inneholder mye natrium. Dette absorberes fra fordøyelseskanalen og kan forverre sviktsymptomene hos pasienter med hjertesvikt fordi natrium binder vann og dermed øker det sirkulerende blodvolumet og gir ødemer.

Legemidler som hemmer produksjonen av syre i ventrikkelen Dette er de legemidlene som oftest forskrives på resept ved gastroøsofageal reflukssykdom. Fordi de virker i ventrikkelen, omtales de under «Legemidler ved ulcussykdom» ( neste side).

Legemidler som nøytraliserer det sure ventrikkelinnholdet (antacida) Disse legemidlene er reseptfrie og brukes mye som symptomlindrende behandling ved halsbrann og sure oppstøt, uansett om årsaken er

0000 100296 37C Leg#3EC15E.book Page 218 Thursday, February 18, 2010 11:09 AM

218

DEL 3 LEGEMIDLER VED SYKDOMMER I ORGANSYSTEMENE

ELSE OLSEN, 68 år, er henvist til gastroskopi av fastlegen fordi hun de siste 3–4 månedene har vært plaget med sure oppstøt og sviende smerter i epigastriet, særlig om natten. Når plagene kommer, har det vanligvis hjulpet å spise en brødskive eller et knekkebrød og drikke litt melk, men i det siste har symptomene blitt verre, og de lindres ikke lenger av et lett måltid. Hun har også prøvd ulike reseptfrie syrenøytraliserende legemidler, men dette er heller ikke nok. Fru Olsen har artrose i knærne og har i mange år brukt det betennelsesdempende midlet naproksen ( kapittel 28 «Legemidler ved smerter», side 403) for dette.

Fastlegen har henvist Else Olsen for å finne årsaken til plagene. Det er særlig viktig å utelukke kreft i ventrikkelen, som kan gi denne typen symptomer, og som må oppdages tidlig for at prognosen skal være god.

ELSE OLSEN

1

2 s219

gastroøsofageal reflukssykdom eller ulcussykdom. Fordi de virker i selve ventrikkelen, omtales de under «Legemidler ved ulcussykdom» ( side 220).

Legemidler ved ulcussykdom Ved ulcussykdom, også kalt magesår, har pasienten et sår i slimhinnen i ventrikkelen (ulcus ventriculi) eller i duodenum (ulcus duodeni). De vanligste symptomene ved ulcussykdom er halsbrann og sure oppstøt, smerter i epigastriet, kvalme og brekninger. Disse symptomene kan imidlertid også ha en rekke andre årsaker, som gastroøsofageal reflukssykdom, kreft i ventrikkelen (cancer ventriculi) og gastritt. Plagene kan også være funksjonelle, det vil si at en ved hjelp av gastroskopi ikke kan påvise noen forandringer i slimhinnen i øsofagus, ventrikkel eller duodenum. Ved gastritt og funksjonell dyspepsi bruker pasientene ofte reseptfrie syrenøytraliserende legemidler, men disse har vanligvis kun begrenset effekt. Siden symptomene er de samme ved uskyldige tilstander som gastritt og funksjonell dyspepsi som ved alvorlige tilstander som kreft, kan egenbehandling med reseptfrie midler i verste fall medføre at pasienten venter med å oppsøke lege, og at en kreftdiagnose dermed kan bli forsinket.

De to viktigste årsakene til ulcussykdom er infeksjoner med bakterien Helicobacter pylori og bruk av NSAID-preparater ( kapittel 28 «Legemidler ved smerter», side 403). Kasuistikken med Else Olsen viser hvordan symptomer kan

arte seg ved bruk av NSAID-preparater. Behandlingen er avhengig av årsaken. Ved ulcussykdom forårsaket av Helicobacter pylori gis en antibiotikakur mot denne bakterien. Vanligvis gis to av de tre midlene amoksicillin, klaritromycin og metronidazol ( kapittel 8 «Legemidler ved infeksjonssykdommer», side 130) sammen med en protonpumpehemmer. Behandlingstiden er 7– 10 dager. Denne behandlingen kurerer ulcussykdommen hos ca. 90 % av pasientene.

Ved ulcussykdom utløst av et NSAID-preparat skal dette legemidlet seponeres. Eventuelt kan det gis et middel som hemmer syreproduksjonen (protonpumpehemmer eller histamin H2-blokker) i tillegg.

Ulcussykdom som verken skyldes Helicobacter pylori eller bruk av NSAID-preparater, behandles med et legemiddel som blokkerer syreproduksjonen, enten en protonpumpehemmer eller en histamin H2-blokker. Behandlingstiden er 4–8 uker.

De legemidlene som brukes ved ulcussykdom, kan deles inn i tre grupper etter virkningsmekanisme ( figur 14.1): • legemidler som hemmer produksjonen av syre i ventrikkelen – protonpumpehemmere – histamin H2-blokkere – legemidler som stimulerer prostaglandinreseptorer • legemidler som nøytraliserer det sure ventrikkelinnholdet (antacida) • legemidler som beskytter ventrikkelslimhinnen

Legemidler som hemmer produksjonen av syre i ventrikkelen Det er tre prinsipielt forskjellige måter å hemme produksjonen av syre i ventrikkelen på ( figur 14.1): • å blokkere den pumpa som pumper protoner (H+) ut i ventrikkelen • å blokkere histamin H2-reseptorer • å stimulere prostaglandinreseptorer

Protonpumpehemmere På grunn av den kraftige hemningen av syresekresjonen er protonpumpehemmere førsteval-

0000 100296 37C Leg#3EC15E.book Page 219 Thursday, February 18, 2010 11:09 AM

219

KAPITTEL 14 LEGEMIDLER VED SYKDOMMER I FORDØYELSESKANALEN

get både ved behandling av gastroøsofageal reflukssykdom og ved ulcus. Dessuten brukes protonpumpehemmere profylaktisk hos pasienter som tidligere har hatt ulcus forårsaket av NSAID-preparater, og som fortsatt trenger behandling med et NSAID-preparat. I løpet av den siste 10-årsperioden har bruken av disse preparatene blitt mangedoblet. I 1996 brukte rundt 0,5 % av befolkningen slike midler hver dag, i dag bruker om lag 3 % (ca. 150 000 personer) slike midler daglig (Nasjonalt folkehelseinstitutt 2009). I kasuistikken med Else Olsen bedres smertene når NSAID-preparatet blir seponert, og hun får behandling med en protonpumpehemmer.

Virkning. Protonpumpehemmere virker ved å blokkere den pumpa som pumper H+ (hydrogenioner) ut i ventrikkelen i utbytte mot K+ (kaliumioner). Denne pumpa kalles H+/K+-ATPase.

Dette er det siste steget i produksjonen av syre i ventrikkelen ( figur 14.1). Effekten kommer først etter noen dagers behandling.

Bivirkninger. Protonpumpehemmere gir lite subjektive bivirkninger. Kvalme, uvelhetsfølelse, gassdannelse, obstipasjon og diaré er vanligst. Det blir diskutert om høye doser over lang tid kan øke risikoen for kreft i ventrikkelen på grunn av økt gastrinnivå, noe som virker som en vekstfaktor på celler i ventrikkelveggen. Likedan diskuteres det om midlene kan øke risikoen for infeksjoner, framfor alt i fordøyelseskanalen, fordi den naturlige infeksjonsbarrieren som magesyren utgjør, blir borte.

Histamin H2-blokkere Histamin H2-blokkere (ofte kalt bare H2-blokkere) fremmer sårheling ved ulcus og bedrer plagene hos pasienter med gastritt og gastroøsofageal reflukssykdom. Midlene er reseptfrie i lave doser og små pakninger for symptomatisk behandling av gastritt og gastroøsofageal reflukssykdom. Legemiddelgruppen brukes i liten grad til behandling av ulcus fordi protonpumpehemmere er mer effektive. En fordel med H2-blokkere framfor protonpumpehemmere er at den lindrende effekten kommer raskere, vanligvis i løpet av de første par dagene etter behandlingsstart. Bruken av slike legemidler har vært ganske stabil de siste årene, mellom 0,5 og 0,6 % av befolkningen bruker dem hver dag (Nasjonalt folkehelseinstitutt 2009).

Virkning. Histamin stimulerer syresekresjonen i ventrikkelen. H2-blokkere hemmer effekten av

GASTROSKOPIEN VISER at Else Olsen har et magesår (ulcus ventriculi).

En biopsi tatt gjennom gastroskopet viser at hun ikke har kreft, og at hun heller ikke har infeksjon med Helicobacter pylori. Det er derfor rimelig å gå ut fra at det er behandlingen med naproksen som har utløst magesåret.

Naproksen blir seponert, og hun blir behandlet med protonpumpehemmeren pantoprazol i fire uker. Etter hvert starter hun med behandling hos fysioterapeut for artroseplagene, og det viser seg at dette, sammen med periodevis bruk av paracetamol, er tilstrekkelig for å holde knesmertene under kontroll.

ELSE OLSEN

histamin på syresekresjonen ved å blokkere de reseptorene (histamin H2-reseptorer) som histamin binder seg til. Dette reduserer produksjonen av H+ ( figur 14.1).

Bivirkninger og forholdsregler. H2-blokkere har lite bivirkninger. Legemidlene skilles til en stor grad ut i urinen. Dosene bør derfor reduseres hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon, blant annet hos eldre ( kapittel 27 «Eldre og legemidler», side 394). Ett av midlene (cimetidin) hemmer aktiviteten til enzymer som bryter ned legemidler, slik at konsentrasjonen av disse legemidlene øker. Dette midlet har derfor en rekke interaksjoner.

Legemidler som stimulerer prostaglandinreseptorer Dette er legemidler som ikke brukes ved allerede oppstått ulcus, men som brukes profylaktisk for å hindre at ulcussykdom oppstår hos pasienter som også bruker et NSAID-preparat. Bare ett legemiddel, misoprostol, brukes i dag.

Virkning. Misoprostol hemmer syreproduksjonen i ventrikkelen ved å stimulere prostaglandinreseptorer. I tillegg øker sekresjonen av bikarbonat slik at slimhinnen beskyttes.

Bivirkninger og forholdsregler. Den vanligste bivirkningen av misoprostol er diaré. Midlet bør ikke brukes av kvinner i fertil alder fordi det kan gi uteruskontraksjoner og utløse en abort hvis kvinnen blir gravid. På grunn av disse forholdene brukes i første omgang vanligvis en protonpumpehemmer i stedet for misoprostol hvis det er nødvendig å behandle pasienter som tidligere har hatt ulcus utløst av et NSAID-preparat.

1 s218

2

0000 100296 37C Leg#3EC15E.book Page 220 Thursday, February 18, 2010 11:09 AM

220

DEL 3 LEGEMIDLER VED SYKDOMMER I ORGANSYSTEMENE

Legemidler som nøytraliserer det sure ventrikkelinnholdet (antacida) Antacida lindrer symptomene ved gastroøsofageal reflukssykdom, ulcussykdom, gastritt og funksjonell dyspepsi. Antacida brukes ikke lenger særlig mye ved gastroøsofageal reflukssykdom og ulcussykdom fordi andre midler er langt mer effektive. Midlene er heller ikke spesielt effektive ved gastritt og funksjonell dyspepsi, men brukes likevel av mange ved denne typen magebesvær.

Antacida fås kjøpt uten resept både i flytende

form og som tyggetabletter, og inneholder enten en kombinasjon av magnesium og aluminium, eller kalsium. De må både tas i store doser og mange ganger daglig fordi effekten er svak og kortvarig. Mange syns derfor det er tungvint å ta dem. I løpet av den siste 10-årsperioden er bruken av disse midlene mer enn halvert, for 10 år siden brukte ca. 0,5 % av befolkningen dem, i dag bare rundt 0,2 % (Nasjonalt folkehelseinstitutt 2009). Denne reduksjonen skyldes i hovedsak at nyere og mer effektive midler, som protonpumpehemmere og histamin H2-blokkere, i langt større grad er tatt i bruk.

Tabell 14.1 Legemidler ved gastroøsofageal reflukssykdom og ulcussykdom.

Legemiddelgruppe

Legemiddel (virkestoff)

Eksempler på preparatnavn1

Legemidler som mekanisk hindrer refluks

Alginat (alginsyre)

Legemidler som hemmer produksjonen av syre, protonpumpehemmere

Virkning

Indikasjoner

Gaviscon

Danner et «skumlokk» oppå ventrikkelinnholdet

Gastroøsofageal reflukssykdom

Esomeprazol

Nexium

Lanzoprazol

Lanzo, Lansoprazol

Gastroøsofageal reflukssykdom, ulcussykdom

Omeprazol

Losec, Omeprazol

Reduserer syresekresjonen ved å hemme transporten av protoner (H+-ioner) ut i ventrikkelen

Pantoprazol

Somac

Legemidler som hemmer produksjonen av syre, histamin H2-blokkere

Famotidin

Famotidin, Pepcid, Pepcidin

Ranitidin

Ranitidin, Zantac

Reduserer syresekresjonen ved å blokkere histamin H2-reseptorer

Gastroøsofageal reflukssykdom, ulcussykdom

Legemidler som hemmer produksjonen av syre, stimulerer prostaglandinreseptorer

Misoprostol

Cytotec

Virker som et prostaglandin, dvs. reduserer syreproduksjonen og øker sekresjonen av bikarbonat

Forebygger ulcussykdom hos pasienter som behandles med NSAID-preparater ( kapittel 28 «Legemidler ved smerter», side 403)

Antacida

Aluminium- og magnesiumforbindelser

Link, Novaluzid

Nøytraliserer det sure ventrikkelinnholdet

Kalsiumkarbonat

Titralac

Gastroøsofageal reflukssykdom, ulcussykdom

Legemidler som øker muskeltonus i den gastroøsofageale sfinkteren

Metoklopramid

Afripan, Primperan

2

Prepulsid

Lukker den gastroøsofageale sfinkteren

Gastroøsofageal reflukssykdom

Legemidler som beskytter ventrikkelslimhinnen

Sukralfat

Antepsin

Beskytter slimhinnen i ventrikkelen mekanisk

Ulcussykdom

Antibakterielle midler

Amoksicillin3

Amoxicillin, Imacillin

Antibakterielle midler som virker mot Helicobacter pylori

Behandling av ulcus når Helicobacter pylori er påvist

Cisaprid

Klaritromycin

3

Metronidazol3 1

2

3

2

Clarithromycin, Klacid Flagyl, Metronidazol

Det at visse spesifikke preparater er nevnt, innebærer ikke noen anbefaling om bruk av disse framfor midler med samme virkestoff som ikke er nevnt.

På grunn av risiko for alvorlige hjertebivirkninger er preparatet ikke lenger godkjent i Norge, men brukes noe på registreringsfritak ( kapittel 1 «Grunnleggende kunnskap», side 25).

Blir omtalt i detalj i kapittel 8 «Legemidler ved infeksjonssykdommer» ( side 119).

0000 100296 37C Leg#3EC15E.book Page 221 Thursday, February 18, 2010 11:09 AM

KAPITTEL 14 LEGEMIDLER VED SYKDOMMER I FORDØYELSESKANALEN

Virkning. I antacida er magnesium og aluminium koplet sammen med OH- (hydroksid), mens kalsium er koplet sammen med CO32- (karbonat). Hydroksid og karbonat nøytraliserer den syren som produseres i ventrikkelen, ved å binde seg til henholdsvis ett eller to H+-ioner. Det dannes da henholdsvis vann (H2O) og vann pluss karbondioksid (CO2). Antacida kan også til en viss grad gi en mekanisk beskyttelse av slimhinnen i ventrikkelen.

Bivirkninger og forholdsregler. Ved bruk av antacida i store doser kan det forekomme ubehag fra abdomen. Noen av midlene kan gi diaré, mens andre kan gi obstipasjon. Preparater med kalsium kan gi alkalose og høyt kalsiumnivå i plasma med risiko for nyrestein. Slike preparater bør derfor ikke brukes over lang tid. Ved nedsatt nyrefunksjon kan aluminium akkumuleres i kroppen og gi forgiftningssymptomer. Dette gjelder også hos eldre mennesker, som har en fysiologisk nedsatt nyrefunksjon ( kapittel 27 «Eldre og legemidler», side 394).

Natrium som absorberes fra tarmen, kan forverre sviktsymptomene hos pasienter med hjertesvikt fordi natrium binder vann og dermed øker det sirkulerende blodvolumet og gir ødemer.

Diskuter mulige årsaker til at så pass mange bruker syrenøytraliserende antacida til tross for at effekten er beskjeden sammenliknet med for eksempel protonpumpehemmere og histamin H2blokkere.

Legemidler som beskytter ventrikkelslimhinnen På tilsvarende måte som alginat brukes for å beskytte slimhinnen i øsofagus mot syreangrep, fins det også legemidler som kan beskytte slimhinnen i ventrikkelen mot syreangrep. I dag brukes bare ett slikt legemiddel, sukralfat.

Sukralfat legger seg langs slimhinnen i hele ventrikkelen og virker som en mekanisk beskyttelse. Sukralfat binder seg særlig godt i bunnen på et allerede oppstått ulcus. Midlet brukes framfor alt i intensivavdelinger for å hindre en spesiell type ulcus (stressulcus) som oppstår hos kritisk syke pasienter.

Legemidler ved inflammatoriske tarmsykdommer Crohns sykdom og ulcerøs kolitt er kroniske, autoimmune sykdommer som gir slimhinneskader i tarmen. Mens ulcerøs kolitt kun rammer endetarmen og tykktarmen, kan Crohns sykdom ramme endetarmen, tykktarmen, tynntarmen og en rekke andre organer. Sykdommene har et svingende forløp. Vanlige symptomer er krampeliknende magesmerter og diaré. Ved ulcerøs kolitt er diareen ofte slimete og/eller blodig. Av og til kan slimhinneskadene føre til perforasjon av tarmen med lekkasje av tarminnhold ut i peritoneum og gi peritonitt.

Hvilket legemiddel en velger å bruke ved inflammatoriske tarmsykdommer, blir bestemt ut fra sykdomsaktiviteten og hvor i tarmen sykdommen er lokalisert. Legemidler kan både dempe en akutt forverring av sykdommen og forebygge nye anfall, men ofte må pasienten før eller senere få fjernet deler av tarmen gjennom en operasjon. De aktuelle legemidlene virker alle ved å dempe den betennelsesreaksjonen som karakteriserer sykdommene ( tabell 14.2 på neste side). Den ene hovedgruppen legemidler inneholder aminosalisylsyre, som likner på acetylsalisylsyre. Den andre hovedgruppen inneholder glukokortikoider. I første rekke velger en aminosalisylsyremidlene, men ved akutt forverring kan det være aktuelt å behandle med glukokortikoider. Ved sykdom i endetarmen kan en gi midlene i form av stikkpiller, rektalvæske eller rektalskum. Ved sykdom lenger opp i tarmen må midlene gis som tabletter.

Aminosalisylsyremidlene kan brukes over lang tid, mens glukokortikoider skal brukes i kortest mulig tid på grunn av risikoen for bivirkninger ( kapittel 7 «Legemidler ved immunologiske sykdommer», side 109). Av og til bruker en også andre legemidler som virker dempende på immunsystemet, som azatioprin og ciklosporin ( kapittel 7 «Legemidler ved immunologiske sykdommer», side 112 og side 113) og noen av de midlene som brukes ved revmatoid artritt ( kapittel 23 «Legemidler ved sykdommer i bevegelsesapparatet», side 345).

Aminosalisylsyremidler Aminosalisylsyremidlene inneholder enten stoffet aminosalisylsyre (kalles også 5-aminosalisylsyre eller 5-ASA) eller varianter av dette.

221

0000 100296 37C Leg#3EC15E.book Page 222 Thursday, February 18, 2010 11:09 AM

222

DEL 3 LEGEMIDLER VED SYKDOMMER I ORGANSYSTEMENE Tabell 14.2 Immundempende legemidler ved Crohns sykdom og/eller ved ulcerøs kolitt.

Legemiddelgruppe

Legemiddel (virkestoff)

Eksempler på preparatnavn1

Legemiddelform

Aminosalisylsyremidler

Sulfasalazin

Salazopyrin EN

Tabletter, enterotabletter

Mesalazin

Asacol, Mesasal, Pentasa

Tabletter, enterotabletter, granulat, stikkpiller, rektalvæske

Olsalazin

Dipentum

Tabletter

Balsalazid

Colazid

Kapsler

kapittel 7 «Legemidler ved immunologiske sykdommer», side 109

kapittel 7 «Legemidler ved immunologiske sykdommer», side 109

Tabletter, injeksjonsvæske

Prednisolon

Pred-Clysma

Rektalvæske

Hydrokortison

Colifoam

Rektalskum

Glukokortikoider

Andre immundempende midler

1

Budesonid

Entocort

Depotkapsler, klyster

Azatioprin

kapittel 7 «Legemidler ved immunologiske sykdommer», side 112

Tabletter

Ciklosporin

kapittel 7 «Legemidler ved immunologiske sykdommer», side 113

Tabletter

Infliksimab

kapittel 7 «Legemidler ved immunologiske sykdommer», side 115

Infusjonsvæske

Det at visse spesifikke preparater er nevnt, innebærer ikke noen anbefaling om bruk av disse framfor midler med samme virkestoff som ikke er nevnt.

Virkning. Aminosalisylsyre har på samme måte som acetylsalisylsyre en betennelsesdempende effekt, men for aminosalisylsyre er denne effekten lokalisert i tarmslimhinnen. Sulfasalazin, som er det midlet som brukes mest, inneholder aminosalisylsyre koplet sammen med sulfapyridin.

Bakterier i tarmen spalter sulfasalazin til aminosalisylsyre og sulfapyridin. Sulfapyridin har en bakteriehemmende effekt som kan være nyttig.

Bivirkninger og forholdsregler. Sulfasalazin gir en rekke bivirkninger, særlig de første månedene etter behandlingsstart. De mest vanlige er plager fra fordøyelseskanalen, i første rekke kvalme, oppkast, magesmerter og diaré. Plagene kan reduseres noe ved å bruke enterotabletter ( kapittel 1 «Grunnleggende kunnskap», side 28).

En spesiell bivirkning er nedsatt spermiefunksjon hos menn. Dette normaliseres raskt ved seponering. Alvorlige blodbivirkninger (agranulocytose og trombocytopeni) er sjeldne, men forekommer. Det anbefales derfor at blodverdiene blir fulgt opp regelmessig. Allergiske reaksjoner er ikke helt uvanlig, og pasienter som er allergiske mot sulfapreparater, bør ikke bruke sulfasalazin.

Det fins også legemidler som inneholder aminosalisylsyre uten noen sulfakomponent i tillegg.

Disse midlene har i prinsipp de samme gastrointestinale bivirkningene som sulfasalazin (kvalme, oppkast, magesmerter, diaré), men bivirkningene er ikke like vanlige.

Legemidler ved obstipasjon (laksantia) Obstipasjon kan skyldes en rekke forhold, blant annet lavt inntak av fiber og væske, bruk av legemidler ( tabell 14.3), lite fysisk aktivitet og dårlige avføringsvaner. I mange tilfeller kan informasjon om årsaksforhold og råd om økt væskeinntak, økt fiberinntak, mosjon og regelmessige toalettbesøk være tilstrekkelig for å normalisere avføringen. Også ved alvorligere sykdommer som hypotyreose og kreft i colon kan obstipasjon være et symptom, men pasienten har da vanligvis andre symptomer i tillegg. Når obstipasjonen har en bakenforliggende medisinsk årsak, vil symptomene bedres når grunnsykdommen blir behandlet. Noen ganger er det aktuelt å utrede pasienten med koloskopi for å prøve å

0000 100296 37C Leg#3EC15E.book Page 223 Thursday, February 18, 2010 11:09 AM

223

KAPITTEL 14 LEGEMIDLER VED SYKDOMMER I FORDØYELSESKANALEN Tabell 14.3 Eksempler på legemidler som kan gi obstipasjon som bivirkning.

Legemiddelgruppe

Bruksområde

Virkning

Opioider

Smerter (

Stimulering av opioidreseptorer i tarmveggen hemmer tarmperistaltikken

Diuretika

Ødemer. Hjertesvikt ( kapittel 11 «Legemidler ved hjerte- og karsykdommer», side 183)

Gir dehydrering og dermed lavere væskeinnhold i avføringen

Trisykliske antidepressiva

Depresjon (

Blokkering av kolinerge reseptorer i tarmveggen hemmer tarmperistaltikken

Mange antipsykotiske legemidler

Schizofreni og andre psykoser ( sykdommer», side 261)

kapittel 17 «Legemidler ved psykiske

Blokkering av kolinerge reseptorer i tarmveggen hemmer tarmperistaltikken

Legemidler mot urininkontinens

Urininkontinens ( kapittel 15 «Legemidler ved sykdommer i nyrer og urinveier», side 234)

Blokkering av kolinerge reseptorer i tarmveggen hemmer tarmperistaltikken

Kalsiumantagonister

Hypertensjon. Hjertearytmier ( karsykdommer», side 179)

Blokkering av kalsiumkanaler i glatt muskulatur hemmer tarmperistaltikken

Jerntabletter

Anemi (

Laksantia (kronisk overforbruk)

Obstipasjon

kapittel 28 «Legemidler ved smerter», side 405)

kapittel 17 «Legemidler ved psykiske sykdommer», side 258)

kapittel 12 «Legemidler ved blodsykdommer», side 198)

finne årsaken til obstipasjonen ( kasuistikken med Linda Haugen).

Legemidler som brukes ved obstipasjon, kalles laksantia. Pasienter med akutte, udiagnostiserte magesmerter skal ikke behandles med laksantia fordi det kan forverre den bakenforliggende sykdommen. For eksempel vil en pasient med ileus (tarmslyng) kunne bli dramatisk verre ved behandling med laksantia fordi tarmaktiviteten da vil øke uten at passasjehinderet forsvinner.

Laksantia kan ut fra virkningsmekanismen deles inn i fire grupper ( tabell 14.4): • • • •

kapittel 11 «Legemidler ved hjerte- og

romoppfyllende laksantia (bulklaksantia) vannbindende (osmotisk virkende) laksantia sekretorisk og motorisk virkende laksantia andre laksantia

Romoppfyllende laksantia (bulklaksantia) Noen romoppfyllende laksantia, som linfrø, loppefrø og hvetekli, er vanlige handelsvarer.

Ekstrakter fra loppefrø selges reseptfritt på apoteket. Ved bruk av ekstrakter trenger ikke pasienten å innta så store mengder for å få ønsket effekt. Det kan være en fordel siden enkelte pasienter syns det er problematisk å svelge ned de store mengdene med frø eller kli som er nødvendig for å oppnå ønsket effekt. Det fins ikke salgsstatistikk som viser hvor mange som bruker romoppfyllende laksantia, fordi en rekke preparater i denne grup-

Ukjent Toleranseutvikling for den avførende effekten gir obstipasjon ved forsøk på å redusere dosen

LINDA HAUGEN, 44 år, er henvist av fastlegen til poliklinisk koloskopi på grunn av langvarige plager med mageknip, «oppblåsthet» og periodevis kraftig obstipasjon. I henvisningen står det ellers at hun den siste tiden har klaget over tretthet – at hun ikke orker like mye som før. Resultatene fra vanlige blodprøver har vært upåfallende bortsett fra noe lavt hemoglobininnhold og en tendens til hypokalemi. Det har ikke vært tegn til blod i avføringen. Siden plagene har vart så pass lenge, syns fastlegen nå det er på sin plass å utrede pasienten nærmere, ikke minst for å utelukke kreft i colon (cancer coli), selv om dette er svært sjelden hos så unge pasienter.

Ved undersøkelsen i forbindelse med koloskopien viser det seg at pasienten er påfallende mager. Hun er 165 cm høy og veier kun 48 kilo. Hun sier selv dette skyldes at hun ikke kan spise fet mat og må unngå store måltider fordi det forverrer plagene fra magen.

LINDA HAUGEN

pen selges som tarmregulerende midler i dagligvare- og helsekostforretninger.

Virkning. Romoppfyllende laksantia absorberes ikke fra fordøyelseskanalen og virker derfor rett og slett ved å øke tarminnholdet. Dette stimulerer peristaltikken. Det tar flere dager fra behandlingsstart til effekten kommer, og effekten er relativt svak. Midlene egner seg derfor best ved profylaktisk behandling og mindre godt ved en allerede etablert obstipasjon.

Bivirkninger og forholdsregler. Det er viktig at midlene inntas sammen med tilstrekkelige mengder væske. Hvis de tas med for lite væske, kan de legge seg som en hard masse i tarmen og forverre forstoppelsen.

1

2 s225

0000 100296 37C Leg#3EC15E.book Page 224 Thursday, February 18, 2010 11:09 AM

224

DEL 3 LEGEMIDLER VED SYKDOMMER I ORGANSYSTEMENE

Vannbindende (osmotisk virkende) laksantia Vannbindende laksantia inntas i flytende form og har en søt smak som noen syns er behagelig, men andre syns er kvalmende. I tillegg til at midlene blir brukt mye hos voksne, brukes de også en del hos barn. De vanligste midlene er laktulose og laktitol. Salget av vannbindende laksantia tilsvarer at ca. 1 % av befolkningen (ca. 50 000 personer) bruker dem til enhver tid (Nasjonalt folkehelseinstitutt 2009).

Virkning. Laktulose og laktitol er disakkarider (sukkerliknende stoffer) som ikke absorberes fra tarmen, men som spaltes av bakterier i tykktarmen til monosakkarider (blant annet sorbitol) og videre til organiske syrer (blant annet eddiksyre og melkesyre) som binder væske i tarmen. Midlene virker altså ved å hindre at væske absorberes fra tarmen. Dermed blir avføringen bløtere.

Bivirkninger. Den vanligste bivirkningen er oppblåsthet og betydelig luftavgang, spesielt de første dagene etter behandlingsstart. Diaré er vanlig ved for høye doser ( rammen «Søtningsmidler og diaré»).

Sekretorisk og motorisk virkende laksantia (kontaktlaksantia) Sekretorisk og motorisk virkende laksantia er populære fordi virkningen kommer raskt, og fordi de er enkle å ta (det er vanligvis nok å ta én enkelt tablett for å få effekt). De vanligste midlene er sennaglykosider og bisakodyl. Også lakserolje tilhører denne gruppen, men effekten er så kraftig og uforutsigbar at dette midlet ikke kan anbefales. Det selges hver dag sekretorisk og motorisk virkende laksantia svarende til at ca. 1 % av befolkningen (ca. 50 000 personer) bruker dem til enhver tid. Salget per 1000 innbyggere er mer enn dobbelt så høyt i Oslo og Østfold som i Troms og Finnmark (Nasjonalt folkehelseinstitutt 2009).

Søtningsmidler og diaré Sorbitol og andre sukkeralkoholer (xylitol, maltitol) brukes som kunstig søtstoff i matvarer som sjokolade, pastiller og syltetøy. Ved stort inntak av slike matvarer kan det oppstå diaré på grunn av sukkeralkoholenes vannbindende effekt. Særlig er diabetikere utsatt fordi de ofte inntar store mengder sukkeralkoholer.

Virkning. Midlene stimulerer tarmveggens celler til å skille ut væske i tarmen (sekretorisk effekt) og stimulerer tarmveggens glatte muskulatur til å trekke seg sammen slik at tarminnholdet presses nedover (motorisk effekt). Midlene kalles også kontaktlaksantia fordi de, i motsetning til romoppfyllende og vannbindende midler, må komme i kontakt med tarmveggen for å virke.

Bivirkninger og forholdsregler. I tillegg til diaré er den vanligste bivirkningen elektrolyttforstyrrelser, framfor alt hypokalemi. Dette skyldes at kalium blir transportert ut i tarmen sammen ved væsken. ( kasuistukken med Linda Haugen.)

Ved langtidsbruk kan det oppstå toleranse for den avførende effekten. Dermed vil effekten avta, og obstipasjonen vil komme tilbake hvis ikke dosen gradvis økes. Hvis pasienten i en slik situasjon forsøker å slutte brått med midlene, vil det etter kort tid inntreffe en svært kraftig obstipasjon. Det kan da oppstå en ond sirkel fordi pasienten ikke klarer å slutte med midlet og kanskje må øke dosen ytterligere for å få effekt. Dermed kan det oppstå kraftige elektrolyttforstyrrelser og skade på tarmens nevromuskulære funksjon, samtidig som forstoppelsen bare blir verre.

På grunn av risikoen for toleranse bør daglig bruk begrenses til korte perioder, maksimalt én uke. Regelmessig bruk 1–3 dager hver uke kan imidlertid være forsvarlig over lang tid hos pasienter som ikke klarer å ta tilstrekkelige mengder med fiber eller osmotisk virkende laksantia for å få normal avføring.

Dette kan være aktuelt blant annet i sykehjem.

Andre laksantia Parafin er en mineralolje som smører og bløtgjør tarminnholdet. Parafin binder fettløselige vitaminer i tarmen slik at disse ikke absorberes. Ved langvarig bruk er det derfor risiko for mangel på vitaminene A, D, E og K. Parafin kan også gi betennelsesreaksjoner i huden utenfor endetarmen, og ved brekninger og oppkast kan midlet komme ned i lungene og gi en kjemisk pneumoni. Midlet bør derfor ikke være førstevalg ved obstipasjon.

Mineralsalter er midler som inneholder natriumog/eller magnesiumsalter. Midlene binder vann i tarmen og stimulerer tarmperistaltikken. Noen av midlene inneholder også stoffer som stimulerer tarmens sekretoriske funksjon. Mineralsaltene har en kraftig avførende effekt. De egner seg derfor godt til en fullstendig tarmtømming før

0000 100296 37C Leg#3EC15E.book Page 225 Thursday, February 18, 2010 11:09 AM

225

KAPITTEL 14 LEGEMIDLER VED SYKDOMMER I FORDØYELSESKANALEN

røntgen eller skopi av tarmen, men anbefales ikke til langtidsbruk. En liten mengde av de tilførte saltene vil absorberes. Hos pasienter med hjertesvikt kan saltene forverre sviktsymptomene siden natrium binder vann og dermed øker det sirkulerende blodvolumet og gir ødemer.

Klyster gis i rectum og virker ved å tilføre væske og stoffer som kan gi økt sekresjon av væske i nedre del av tarmen. Klyster inneholder også stoffer som bløtgjør avføringen. Virkningen kommer vanligvis i løpet av 20 minutter. Effekten er kraftig og kan stimulere n. vagus slik at det kan oppstå blodtrykksfall og bradykardi. Klyster bør derfor brukes med forsiktighet de første ukene etter hjerteinfarkt og til pasienter med hjertearytmier og hjertesvikt.

En sykepleier har mistanke om at en pasient misbruker et avføringsmiddel. Diskuter hvordan sykepleieren bør gå fram for å ta opp dette med pasienten.

KOLOSKOPIEN VISER ingen tegn til kreftsykdom, inflammatorisk tarmsykdom eller andre patologiske prosesser i colon hos Linda Haugen.

Det eneste en finner, er noen brune pigmentavleiringer i slimhinnen i colon. Dette fenomenet (melanosis coli) er typisk hos personer som misbruker avføringsmidler. Da fru Haugen etter undersøkelsen blir spurt om dette, forteller hun at hun i ca. 10 års tid har brukt avføringsmidler i store mengder. Til å begynne med tok hun i perioder inntil 10 tabletter om dagen for å gå ned i vekt. Etter hvert tok bruken helt overhånd, og hun må nå ta ca. 5 tabletter daglig for å holde tarmfunksjonen i gang. Med en gang hun prøver å redusere inntaket, får hun en kraftig forstoppelse. Hun er flau over sin situasjon, og har derfor ikke fortalt dette til noen i helsevesenet tidligere.

Kommentar: Det er ikke helt uvanlig at denne typen laksantia blir misbrukt som slankemidler. Da tas det vanligvis svært store doser over lang tid. Midlene har imidlertid ingen slankende effekt. Det er kun opptaket av væske fra tarmen som påvirkes, mens fett, karbohydrater og andre næringsstoffer vil tas opp som vanlig. Derimot vil slikt misbruk være skadelig for tarmfunksjonen.

LINDA HAUGEN

1 s223

2

Tabell 14.4 Legemidler ved obstipasjon.

Legemiddelgruppe

Legemiddel (virkestoff)

Eksempler på preparatnavn1

Virkning

Egenskaper

Romoppfyllende laksantia

Linfrø

Linfrø

Øker mengden tarminnhold

Loppefrø

Loppefrø

Gir halvbløt avføring, tar 1–3 dager før effekt

Hvetekli

Hvetekli

Loppefrøekstrakt

Lunelax, Vi-Siblin

Vannbindende (osmotisk virkende) laksantia

Laktulose

Duphalac, Laktulose, Levolac

Binder væske i tarmen

Gir halvbløt avføring, tar 1–3 dager før effekt ved normal dosering. Gir vandig avføring, tar 0–3 timer før effekt ved bruk av høye doser

Sekretorisk og motorisk virkende laksantia (kontaktlaksantia)

Sennaglykosider

Pursennid, Senokot, X-Prep

Gir bløt avføring, tar 5–10 timer før effekt

Bisakodyl

Dulcolax, Toilax

Øker sekresjonen av væske ut i tarmlumen og stimulerer muskelbevegelsene i tarmveggen

Lakserolje

Lakserolje, Ricini oleum virginale

Flytende parafin

Parafinemulsjon

Smører og bløtgjør tarminnholdet

Gir halvbløt avføring, tar 1–3 dager før effekt

Mineralsalter, ev. i kombinasjon med stimulerende stoffer

Phosphoral, Laxabon, Movicol

Binder væske i tarmen, stimulerer muskelbevegelsene i tarmveggen, øker eventuelt også sekresjonen av væske ut i tarmlumen

Gir vandig avføring, tar 0–3 timer før effekt

Klyster

Toilax, Microlax, Klyx

Tilfører væske, bløtgjør tarminnholdet, øker eventuelt også sekresjonen av væske ut i tarmlumen

Gir vandig avføring, tar 0–3 timer før effekt

Andre laksantia

1

Det at visse spesifikke preparater er nevnt, innebærer ikke noen anbefaling om bruk av disse framfor midler med samme virkestoff som ikke er nevnt.

0000 100296 37C Leg#3EC15E.book Page 226 Thursday, February 18, 2010 11:09 AM

226

DEL 3 LEGEMIDLER VED SYKDOMMER I ORGANSYSTEMENE Tabell 14.5 Eksempler på legemidler som kan gi diaré som bivirkning.

Legemiddelgruppe

Bruksområde

Virkning

Cytostatika

Kreft ( kapittel 10 «Legemidler ved kreftsykdommer», side 160)

Ødelegger tarmepitelets funksjon når det gjelder å absorbere vann fra tarmen

Antibiotika (framfor alt bredspektrede antibiotika gitt peroralt)

Bakterielle infeksjoner ( kapittel 8 «Legemidler ved infeksjonssykdommer», side 125)

Dreper bakterier i tarmen (normal tarmflora); bidrar dermed til å øke volumet på avføringen og binde vann i tarmen

Laksantia

Obstipasjon (

En rekke forskjellige (

Selektive serotoninreopptakshemmere

Depresjon og visse angstsykdommer ( kapittel 17 «Legemidler ved psykiske sykdommer», side 257)

Stimulering av serotoninreseptorer i tarmveggen øker tarmperistaltikken

Kolinesterasehemmere

Demens ( kapittel 17 «Legemidler ved psykiske sykdommer», side 271)

Stimulering av kolinerge reseptorer i tarmveggen øker tarmperistaltikken

Dopaminerge legemidler

Parkinsons sykdom ( kapittel 16 «Legemidler ved nevrologiske sykdommer», side 251)

Stimulering av dopaminreseptorer i tarmveggen øker tarmperistaltikken

side 222)

Legemidler ved diaré Diaré kan skyldes en rekke forhold, blant annet tarminfeksjoner, matvareintoleranse, hypertyreose, inflammatoriske tarmsykdommer, maligne sykdommer og bruk av legemidler ( tabell 14.5).

Akutte diareer skyldes som oftest tarminfeksjoner og er vanligvis selvbegrensende. I slike tilfeller er det viktigste at pasienten får i seg tilstrekkelige mengder væske for å unngå dehydrering. Dette gjelder særlig små barn og eldre, og pasienter med hjertesykdom. Pasienten bør også tilføres elektrolytter for å kompensere for det tapet som diareen medfører. Vanligvis er peroral tilførsel av væske og elektrolytter tilstrekkelig, men i alvorlige tilfeller kan intravenøs infusjon bli nødvendig. Antibiotika har generelt dårlig effekt ved tarminfeksjoner og brukes kun unntaksvis.

I noen tilfeller er det ønskelig å gi legemidler for å stoppe akutte diareer. Dette kan være til god hjelp i visse situasjoner, særlig ved såkalt «turistdiaré». Det blir ofte diskutert om bruk av slike midler kan bidra til å forlenge infeksjonen, fordi diareen har en «rensende» funksjon når det gjelder å fjerne tarmbakteriene. Det fins imidlertid ikke data som entydig viser at det er slik.

En kronisk diaré bør alltid utredes for å finne årsaken før det eventuelt startes behandling med legemidler som stopper diareen.

Laktobasiller og turistdiaré Midler som inrammeneholder laktobasiller, brukes en del for å forebygge turistdiaré.

Midlene kan kjøpes reseptfritt på apotek eller i helsekostforretninger. Effekten er imidlertid dårlig dokumentert og i mange tilfeller svært liten.

side 222)

Legemidler som brukes for å stoppe diaré, tilhører gruppen opioider ( tabell 14.6), som ellers brukes som smertestillende legemidler ( kapittel 28 «Legemidler ved smerter», side 405). Opioider reduserer tarmmotiliteten, slik at avføringen transporteres langsommere gjennom tarmen, og dermed øker også absorpsjonen av vann i tarmen. Tidligere ble legemidler som morfin og kodein brukt mye mot diaré. På grunn av faren for misbruk blir ikke disse midlene lenger brukt på denne indikasjonen.

Loperamid Loperamid er et opioid som i motsetning til opioider som morfin og kodein ikke passerer blod-hjerne-barrieren. Det er derfor ingen risiko for misbruk ved bruk av dette midlet, og det selges reseptfritt.

Bivirkninger og forholdsregler. Det er lite bivirkninger, de vanligste er magesmerter, kvalme og obstipasjon. Midlet bør ikke brukes av pasienter på egen hånd i mer enn én uke fordi en langvarig diarétilstand alltid bør utredes for å finne årsaken.

Legemidler ved hemoroider Hemoroider er utvidede vener i analkanalen eller i analåpningen. Obstipasjon og graviditet er to forhold som bidrar til å øke trykket inne i venene i dette området, og som derfor øker risikoen for at venene skal utvide seg og danne hemoroider. Vanlige symptomer på hemoroider er

0000 100296 37C Leg#3EC15E.book Page 227 Thursday, February 18, 2010 11:09 AM

KAPITTEL 14 LEGEMIDLER VED SYKDOMMER I FORDØYELSESKANALEN Tabell 14.6 Legemidler ved diaré.

Legemiddel Legemiddelgruppe (virkestoff)

Eksempler på preparatnavn1

Virkning

Opioider

Loperamid, Imodium

Stimulering av opioidreseptorer i tarmveggen reduserer peristaltikken

1

Loperamid

Det at visse spesifikke preparater er nevnt, innebærer ikke noen anbefaling om bruk av disse framfor midler med samme virkestoff som ikke er nevnt.

kløe og svie rundt endetarmsåpningen, og perioder med småblødninger fra endetarmsåpningen er heller ikke uvanlig. Av og til blir hemoroidene så store at pasienten kan kjenne dem, og de kan også bli synlige fra utsiden som varicer (åreknuter).

Jo mer pasienten må trykke for å få ut avføringen, desto større og mer plagsomme blir hemoroidene. Det er viktig at avføringen ikke blir for fast, og en bør derfor alltid gi råd om mosjon og om tilstrekkelig inntak av væske og fiber. Ved små hemoroider kan slike råd og eventuelt bruk av avføringsmidler i en periode være tilstrekkelig behandling.

Ved større plager kan det bli aktuelt å gi andre legemidler enn laksantia. Disse midlene gis lokalt som salver eller stikkpiller. Ved ytre hemoroider smøres salven på huden ved endetarmsåpningen. Ved indre hemoroider gis legemidlene i form av stikkpiller eller salve som smøres på innsiden av endetarmsåpningen. Salven føres inn i endetarmen enten ved hjelp av et spesielt instrument (applikator) som følger med noen av midlene, eller ved å bruke en finger etter at en har tatt på en hanske eller en fingersmokk.

Kirurgisk behandling er et alternativ til legemiddelbehandling.

Følgende legemiddelgrupper brukes i behandlingen av hemoroider ( tabell 14.7): • • • •

laksantia betennelsesdempende midler lokalbedøvende midler adstringerende midler

Laksantia Romoppfyllende eller vannbindende laksantia kan eventuelt brukes for å bløtgjøre avføringen.

(For nærmere omtale, side 222.)

Betennelsesdempende midler Legemidler som inneholder glukokortikoidene hydrokortison eller prednisolon, brukes for å

dempe betennelsesreaksjonen og de ødemene som oppstår på grunn av betennelsen. Midlene smøres på 2–3 ganger daglig. Glukokortikoider omtales nærmere i kapittel 7 «Legemidler ved immunologiske sykdommer» ( side 109).

Bivirkninger og forholdsregler. Langvarig bruk av glukokortikoider kan gi atrofi av hud og slimhinner, med tynn og skjør hud og slimhinne som lett sprekker. Dette kan føre til at det utvikler seg sår som ikke vil gro, og gir risiko for lokale infeksjoner. Glukokortikoider bør derfor ikke brukes mer enn to uker sammenhengende.

Lokalbedøvende midler Mange av de betennelsesdempende midlene inneholder også stoffer som virker lokalbedøvende, og som dermed demper smertene. Lokalbedøvende midler blir nærmere omtalt i kapittel 30 «Legemidler ved anestesi» ( side 427).

Adstringerende midler Adstringerende legemidler er midler som fører til at små blodkar trekker seg sammen. Dermed minsker sekresjonen av væske fra karene, og vevsødemet reduseres. Midlene virker også lokaltirriterende og setter i gang en betennelsesreaksjon.

Etter regelmessig bruk over flere uker vil det utvikle seg fibrose, noe som i beste fall medfører at hemoroidene skrumper inn, med redusert tendens til blødninger og framfall av hemoroidene som resultat. For å oppnå denne effekten er det viktig at midlene brukes kontinuerlig over 4–6 uker. Midlene skal tas etter hver avføring, samt morgen og kveld.

Bivirkninger. Varmefølelse og svie er vanlig 15–20 minutter etter påføring de første 2–3 behandlingsdagene. Det er viktig at pasienten blir gjort oppmerksom på dette og blir fortalt at plagene forsvinner etter få dagers bruk, slik at behandlingen ikke stoppes i starten på grunn av disse plagene.

227

0000 100296 37C Leg#3EC15E.book Page 228 Thursday, February 18, 2010 11:09 AM

228

DEL 3 LEGEMIDLER VED SYKDOMMER I ORGANSYSTEMENE

Tabell 14.7 Legemidler ved hemoroider.

Legemiddelgruppe Laksantia (romoppfyllende eller vannbindende)

Legemiddel (virkestoff) tabell 14.4

Eksempler på preparatnavn1 tabell 14.4

Betennelsesdempende midler (glukokortikoider)

Hydrokortison

Proctosedyl, Xyloproct2

Prednisolon

Scheriproct3

Lokalbedøvende midler

Lidokain

Xyloproct2

Adstringerende midler

1 2 3

Legemiddelform

Virkning

Mikstur

Bløtgjør tarminnholdet slik at pasienten må trykke mindre for å få ut avføringen

Suppositorier, rektalsalve

Demper betennelsesreaksjonen og de lokale ødemene som oppstår Reduserer smertene

3

Cinkokain

Scheriproct

Natriumoleat

Alcos-anal

Aluminiumacetotartrat, kamfer

Hemorroidesalve NAF

Rektalsalve

Virker karsammentrekkende og reduserer de lokale ødemene som oppstår; gir fibrose som reduserer tendensen til blødninger og framfall av hemoroidene

Det at visse spesifikke preparater er nevnt, innebærer ikke noen anbefaling om bruk av disse framfor midler med samme virkestoff som ikke er nevnt.

Kombinasjonspreparat hydrokortison/lidokain.

Kombinasjonspreparat prednisolon/cinkokain.

0000 100296 37C Leg#3EC15E.book Page 229 Thursday, February 18, 2010 11:09 AM

KAPITTEL 14 LEGEMIDLER VED SYKDOMMER I FORDØYELSESKANALEN

KAPITTEL

14 OPPSUMMERING

Legemidler ved gastroøsofageal reflukssykdom (s. 216) Ved gastroøsofageal reflukssykdom brukes oftest legemidler av typen protonpumpehemmere eller histamin H2-blokkere. Alginat brukes framfor alt hos gravide med gastroøsofageal reflukssykdom.

Legemidler ved ulcussykdom (s. 218) De to viktigste årsakene til ulcussykdom er infeksjoner med bakterien Helicobacter pylori og bruk av ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAID-preparater). Ved ulcussykdom forårsaket av Helicobacter pylori gis en antibiotikakur kombinert med en protonpumpehemmer. Ved ulcussykdom forårsaket av et ikke-steroid antiinflammatorisk legemiddel (NSAID-preparat) seponeres dette midlet, og pasienten behandles vanligvis i tillegg med en protonpumpehemmer eller histamin H2-blokker.

Mange pasienter kjøper antacida reseptfritt for å lindre plager som halsbrann og sure oppstøt, selv om midlene ikke er spesielt effektive.

229

Legemidler ved diaré (s. 226) Diaré behandles i første rekke med tilstrekkelige mengder væske for å unngå dehydrering, eventuelt med elektrolytter i tillegg. For å stoppe en akutt diaré kan loperamid brukes.

Legemidler ved hemoroider (s. 226) Ved hemoroider bør pasienten alltid få råd om mosjon og tilstrekkelig inntak av væske og fiber for å bløtgjøre avføringen. Det kan eventuelt være nødvendig å bruke avføringsmidler i tillegg en periode.

Ved større plager fra hemoroidene kan det være aktuelt å bruke glukokortikoider, lokalbedøvende midler og/eller adstringerende midler, vanligvis i form av krem eller stikkpiller.

KAPITTEL

14 KONTROLLSPØRSMÅL

Hvilke medikamentelle og ikke-medikamentelle behandlingsalternativer fins det ved gastroøsofageal reflukssykdom?

Hvordan behandles ulcussykdom forårsaket av Helicobacter pylori?

Hva er de viktigste bivirkningene ved bruk av antacida?

Legemidler ved inflammatoriske tarmsykdommer (s. 221) Valg av legemiddel ved inflammatoriske tarmsykdommer (Crohns sykdom og ulcerøs kolitt) avhenger av sykdomsaktiviteten. I første rekke velges et aminosalisylsyremiddel. Glukokortikoider brukes framfor alt ved akutte forverringer.

Aminosalisylsyremidlene gir ofte bivirkninger fra fordøyelseskanalen (kvalme, oppkast, magesmerter, diaré). Glukokortikoider kan gi en lang rekke bivirkninger og bør derfor kun brukes i korte perioder.

Legemidler ved obstipasjon (laksantia) (s. 222) Ved obstipasjon brukes i hovedsak romoppfyllende laksantia (bulklaksantia) som linfrø, loppefrø og hvetekli, vannbindende (osmotisk virkende) laksantia som laktulose og laktitol, og sekretorisk og motorisk virkende laksantia (kontaktlaksantia) som sennaglykosider.

Sekretorisk og motorisk virkende laksantia bør ikke brukes i mer enn én uke kontinuerlig på grunn av risikoen for toleranseutvikling og tilhørende problemer med å slutte med midlene.

Hvilke legemidler egner seg best ved langtidsbehandling av obstipasjon?

Hvilken informasjon er det viktig å gi en pasient med hemoroider før en starter behandling med adstringerende midler?

KAPITTEL

14 LITTERATUR OG NETTADRESSER

Referanser Legemiddelforbruket i Norge 2004–2008. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt, 2009.

Til fordypning Behandling av gastroøsofageal reflukssykdom (GØRS). Oslo: Statens legemiddelverk, 2009.

Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Kapittel T12.1 Øvre gastrointestinaltraktus-sykdommer, T12.6 Kronisk inflammatorisk tarmsykdom, L12.1 Antacida, L12.2 Antirefluksmidler, L12.3 Midler mot ulcussykdom, L12.8 Antiinflammatoriske midler ved tarmlidelser, L12.9 Antidiarémidler, L12.10 Laksantia.

0000 100296 37C Leg#3EC15E.book Page 230 Thursday, February 18, 2010 11:09 AM

230

DEL 3 LEGEMIDLER VED SYKDOMMER I ORGANSYSTEMENE

www www.felleskatalogen.no www.legemiddelforbruk.no www.legemiddelhandboka.no http://www.legemiddelverket.no/upload/ oversiktsartikkel_GOERS_090701.pdf

KAPITTEL

14 DIGITAL ARBEIDSBOK

På www.gyldendal.no/37grader finner du oppgaver til hvert kapittel. De interaktive flervalgsoppgavene gir deg umiddelbart svar, og er fine å bruke til repetisjon og eksamensforberedelse. De interaktive skriveoppgavene gir deg skrivetrening, og du er selv med på å vurdere ditt eget svar.

De interaktive oppgavene har en fremdriftsoversikt som gjør at du kan følge din egen progresjon.

I den digitale arbeidsboka finner du også fasiten til kontrollspørsmålene, oppsummeringene i mp3-format, hyperlenket referanselitteratur med mye mer.

Tilgang kan kjøpes på www.gyldendal.no/37grader