Legemidler og bruken av dem

Page 1

HEDVIG NORDENG OG OLAV SPIGSET (RED.)

LEGEMIDLER OG BRUKEN AV DEM

4. UTGAVE

betablokkere ( kapittel 10, s. lingen av spesifikke fobier har Legemiddelbehandling ved angstlidelser bineres med psykoterapi.

Diskuter om det er medisinsk riktig å bruke benzodiazepiner Fredriksen.

Benzodiazepiner

Benzodiazepiner brukes ved angst og av og til også ved epilepsi ( forbindelse med generell anestesi

De benzodiazepinene som brukes sommere innsettende effekt og benzodiazepinene som brukes

Dette skyldes at de benzodiazepinene angst, har lengre halveringstid

Benzodiazpiner brukes ofte til

akutte kriser. Det er mer omdiskutert å bruke benzodiazepiner

kortvarig
på ubestemt angsttilstander. Dette skyldes framfor hengighet
langtidsbruk
under). Virkning. GABA (gamma amino amino-smørsyre) er en nevrotransmitter demper aktiviteten til nerveceller. 0000 100293 GRMAT #33620D0.book Page 217 Digitale tilleggsressurser finner du på www.37grader.no www.37grader.no
ved
(se

Legemidler og bruken av dem

Hedvig Nordeng og Olav Spigset (red.)

Legemidler og bruken av dem

© Gyldendal Norsk Forlag AS 2024 4. utgave, 1. opplag 2024

ISBN 978-82-05-58812-7

Omslagsdesign: Cecilie Mohr Grafisk Design

Layout: Melkeveien

Sats: Bøk Oslo AS

Brødtekst: Minion Pro 10/12,5 pkt.

Papir: 90 g UPM Sol Matt

Trykk: Print Best, Estland 2024

Figur 1.2: Shutterstock/Ksomsak

Figur 1.5: NTB/Samfoto, Jens Sølvberg

Figur 1.6: Bøk Oslo AS

Figur 4.1 og 23.3: Holsen, Dag Sollesnes

Figur 9.1: Oslo universitetssykehus, Ullevål, Onkologisk avdeling

Figur 23.2: Haukeland universitetssjukehus

Figur 24.2: Shutterstock

Figur 25.4: Myhr, Steinar/NN/Samfoto

Figur 32.2: David Keeping

Kapitteloppslag og alle øvrige tegninger: Deborah Maizels

Alle henvendelser om boka kan rettes til Gyldendal Akademisk

Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo

www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no

Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo

Ideen bak kunnskapspakken 37 ºC

Hvorfor 37 ºC?

37 ºC er en kunnskapspakke i medisinske og naturvitenskapelige fag beregnet på bachelorutdanningen i sykepleie. Den består av fem enkeltstående bøker med et felles nettsted. Kunnskapspakken har fått tittelen 37 °C fordi Celsius’ temperaturskala er en av de mest velkjente naturvitenskapelige måleskalaer vi har når det gjelder kroppsfunksjoner, og fordi den finstilte reguleringen av kroppstemperaturen fungerer som et eksempel på kroppens enorme tilpasningsevne. Kroppen har potensial til å tåle mange slags påkjenninger, fordi vi har en rekke fysiologiske tilpasningsmekanismer som virker når miljøet utenfor eller inne i oss endres. Hvis påkjenningene blir større enn det tilpasningsmekanismene kan mestre, blir vi syke. Ofte greier kroppen å reparere sykdom selv, men andre ganger trenger den hjelp utenfra – den trenger behandling. Det vil du lære om blant annet i sykdomslæren, mikrobiologien, legemiddellæren og i boka om undersøkelser ved sykdom.

Viktige trekk ved kunnskapspakken

Hver av de fem bøkene kan brukes enkeltvis, men de er samtidig laget slik at de utgjør en helhet. Til sammen dekker bøkene pensumkravene til bachelorgraden i sykepleie innenfor fagområdene anatomi og fysiologi, sykdomslære, farmakologi og medisinsk mikrobiologi. I tillegg inneholder serien en viktig fagbok som tar for seg undersøkelser ved sykdom.

En

kunnskapspakke tilpasset morgendagens krav

Underveis i utviklingen av 37 °C-serien har forlaget hatt samtaler med både studenter og lærere ved mange utdanningssteder for sykepleiere her i landet. Sammen kom vi tidlig fram til følgende prinsipper, som ligger til grunn for både bøkene og nettsidene:

• Kunnskapspakken har en helhetlig og gjenkjennelig organisering, strukturering og pedagogisk tenkning.

• Presentasjonen av stoffet er lagt opp slik at du allerede som student kan få en klar forståelse av sammenhengene mellom de ulike fagene og den interne sammenhengen i et fagområde (f.eks. sammenhengene mellom normalfysiologi og sykdomsutvikling og sammenhengene mellom sykdomsprosesser, uavhengig av hvor i kroppen sykdom rammer).

• Stoffet er relevant for sykepleie og skal være meningsfullt for deg underveis i dine teoretiske og praktiske studier med hensyn til både utvalg og dybde.

• Bøkene og nettstedet er rikt illustrerte, og illustrasjonene skal både forklare komplisert stoff og generelt forsterke og belyse det faglige innholdet.

• Stoffet er forsøkt presentert slik at du blir nysgjerrig etter å vite mer og dermed motivert for å bruke bøkene og nettsidene aktivt og for å søke i annen litteratur som presenteres i bøkene og på nettstedet.

• Nettstedet (www.37grader.no) som er tilknyttet bøkene, gir deg hjelp til å se hva du har fått god kunnskap om, og hva du bør studere mer.

Sammenheng og helhet skaper økt forståelse

På bøkenes omslag er det en farget lenke, som er spesiell for hver bok. Lenken symboliserer den faglige koplingen mellom bøkene. Lenkene brukes også i teksten for å vise viktige sammenhenger mellom de ulike fagområdene.

Bøkene er delt inn i hovedbolker. De fleste bøkene åpner med en generell, overordnet innføring i fagområdet. Deretter følger kapitler som er inndelt etter kroppens organer, og fagstoffet i disse kapitlene bygger på kunnskapen som er presentert tidligere i den enkelte bok.

Teksten i kapitlene er organisert med tydelige tittelnivåer, som gjør at du raskt får oversikt over innholdet, og disse fungerer som små «knagger» som kunnskapen kan festes til. Andre «knagger» som bidrar til oversikt over stoffet, er bruken av ikoner, som skal lede oppmerksomheten din mot spesielt viktige faktorer i teksten. Forklaring på ikonene finner du på innsiden av omslaget i hver av bøkene.

I bøkene brukes medisinsk terminologi, som i stor grad består av ord som har latinsk og gresk opphav. Mye av terminologien virker nok fremmedartet når du begynner på utdanningen, men er like fullt nødvendig å lære i løpet av studiet. Den kan læres ved pugging, men er langt lettere å lære hvis du underveis i studiene legger vekt på å forstå de enkelte elementene et ord består av. Etter hvert vil du da få en kunnskapsbase som gjør deg i stand til å resonnere deg fram til betydningen av nye ord du møter i lærebøker og i praktiske studier. For å tilrettelegge for slik læring har vi i de enkelte kapitlene gitt ordforklaringer, symbolisert ved en nøkkel. Nøkkelen er et symbol på at vi «låser opp» ord og uttrykk, og du finner forklaringen nederst på samme side som nøkkelen.

Hvorfor naturvitenskap i sykepleie?

Som sykepleier må du være i stand til å observere symptomer og tegn hos pasienten og til å trekke holdbare konklusjoner av observasjonene. Ofte er det tidspress fordi pasientens situasjon kan være alvorlig. Mangelfulle kunnskaper vil føre til svak observasjonsevne og mangelfulle eller feilaktige konklusjoner i den kliniske hverdagen. Kanskje legger du merke til at noe er forandret hos pasienten, men det er til lite hjelp hvis du ikke tillegger det betydning. «En ser ikke det en ikke vet» sier et klokt ordtak. Det du ikke vet, vet du altså ikke at du ikke vet, og du savner ikke kunnskapen! Først når du får kunnskap om det du tidligere ikke visste, ser du at kunnskapen gjør deg i stand til å se det du trenger å se hos pasienten. Kapitlenes redaktører og forfattere er eksperter på sine fagområder. Det avgjørende for utvalg av temaer i bøkene og dybden i omtalen er hva sykepleieren trenger å ha kunnskap om for å kunne utøve sykepleie og for å kunne observere pasienten og delta i den medisinske behandlingen av pasienten.

Digitale tilleggsressurser

På nettstedet www.37grader.no finner du oppgaver og oppsummeringer. Test deg selv der, og følg din egen studieprogresjon!

Forklaring til bokas symboler

VIKTIG

FARE

KASUISTIKK

REFLEKSJONSOPPGAVE

DEFINISJON

SE

GÅ TIL

ORDFORKLARING

KROPPENS FUNKSJON OG OPPBYGNING

Gunnar Nicolaysen og Per Holck (red.)

LEGEMIDLER OG BRUKEN AV DEM

Ørn og Edvin

(red.)

Hedvig Nordeng og Olav Spigset (red.)

UNDERSØKELSER VED SYKDOM Tor Arne Hagve (red.)

MIKROBER, HELSE OG SYKDOM

Merete Steen og

Miklos Degré (red.)

IdEEn bak kunnSkapSpakkEn 37 ºC 6
BEHANDLING
SYKDOM OG
Stein
Bach-Gansmo

Forord til 4. utgave

Det er med stor glede vi nå lanserer 4. utgave av Legemidler og bruken av dem. Vi ønsker å takke alle som har kommet med verdifulle tilbakemeldinger siden forrige utgave ble utgitt for seks år siden. Kommentarene har vært med på å forbedre boka og gjøre den enda mer relevant i møte med de daglige utfordringene du vil står overfor i legemiddelbehandlingen av pasienter.

I tråd med tradisjonen fra de tidligere utgavene videreføres ideene som har gjort denne boka til en viktig ressurs. Målet er å gi deg innsikt i hvordan legemidler fungerer, slik at du kan forstå virkninger, bivirkninger og nødvendige forholdsregler – kunnskap som er avgjørende for alle som håndterer legemidler i klinisk prak-

sis. Vi har valgt å belyse bruken av mange av legemiddelgruppene med pasienthistorier. Disse er ment å illustrere legemiddelbruken i klinisk praksis.

Vi vil takke alle som har bidratt til arbeidet med å revidere boka: våre tolv dyktige medforfattere og ikke minst Gyldendal Akademisk. En spesiell takk til forlagsredaktør Synnøve Hvidevold Lindeberg for svært godt og konstruktivt samarbeid gjennom hele revisjonsprosessen.

Farmakologi er et fantastisk spennende fagområde. Vi ønsker at alle som leser denne boka, vil oppleve like mye glede ved å utforske og forstå dette fagområdet som det vi selv har!

Oslo/Trondheim, mai 2024

Hedvig Nordeng og Olav Spigset

Innledning

Legemidler er en helt nødvendig del av moderne sykdomsbehandling. De aller fleste sykepleiere har dermed daglig bruk for sine kunnskaper i farmakologi, som betyr læren om legemidler. Det er nødvendig med god kunnskap om både hvordan legemidler virker, hvilke gunstige og ugunstige effekter de har, hvordan de skal gis, og en rekke andre forhold.

Blant helsepersonell er det vanligvis sykepleieren som har tettest kontakt med pasienten. Som sykepleier vil du derfor ha en nøkkelrolle når det gjelder å gi legemidler til pasienten og å observere de virkningene som legemidlene gir, med tanke på både ønsket effekt og eventuelle bivirkninger. Denne boka vil gi deg det kunnskapsgrunnlaget du trenger om legemidler for å kunne gjøre dette arbeidet på en god og sikker måte.

Vi anbefaler at du først leser del 1, som gir deg nødvendig bakgrunnskunnskap for å ha fullt utbytte av resten av boka. I del 2 omtales legemidler som virker på sykdommer som ikke er knyttet til et spesielt organ, som infeksjoner og kreft. Del 3 omtaler legemiddelbehandlingen av sykdommer i spesifikke organer og organsystemer, mens del 4 tar opp en del spesielle emner, som legemiddelbehandling hos barn, eldre, gravide og ammende.

Boka fokuserer mer på hvordan legemidler brukes i praksis, enn på legemidlenes detaljerte virkning i kroppen. Vi tror denne vinklingen gjør stoffet mer tilgjengelig og praktisk nyttig. Samtidig må vi ikke glemme at virkningsmekanismen til et legemiddel gir bakgrunn for å forstå hvorfor det virker, og hvilke bivirkninger det gir. Derfor er også virkningsmekanismen til legemidlene omtalt kort, og for å gjøre det oversiktlig er den dessuten gjerne illustrert i en figur eller et diagram.

Hvilke legemidler som omtales, og dybden på omtalen, må nødvendigvis variere ut fra hva det er viktig å kunne noe om, og hva det er størst mulighet for å få bruk for senere. Perifere legemidler omtales på bokas nettsted. Alle legemidler som er i vanlig bruk, er omtalt i boka, men en del midler som brukes ved sjeldne lidelser eller kun en sjelden gang, er ikke omtalt. På den annen side har vi tatt med omtale av en del legemidler som

ikke markedsføres her i landet, men som likevel brukes i relativt stor utstrekning.

En av de store utfordringene når en skal lese om legemidler, er å huske de mange og til dels lange og kronglete navnene som legemidlene har. I teksten i denne boka har vi konsekvent valgt å bruke virkestoffnavnet når legemidlene omtales, fordi virkestoffet er det samme hele tiden, mens preparatnavnene varierer med hvilken produsent legemidlet kommer fra. For å lette bruken av boka har vi imidlertid i alle oversiktstabellene tatt med de vanligste preparatnavnene. Også i stikkordregisteret er de fleste preparatnavnene tatt med. Ved å gå herfra og til den aktuelle oversiktstabellen vil du lett kunne kople et preparatnavn til et bestemt virkestoffnavn. På tilsvarende måte kan du bruke oversiktstabellene når du vil finne navnene på de ulike preparatene som inneholder et bestemt virkestoff.

Mengden av litteraturhenvisninger er begrenset for at teksten skal bli mer lettlest, men det er tatt med referanser når det gis helt spesifikk informasjon. Til slutt i hvert kapittel er det tatt inn relevant fordypningslitteratur i tilfelle du ønsker å lese mer om det aktuelle emnet. En sentral slik kilde er Norsk legemiddelhåndbok, som fins fritt tilgjengelig på www.legemiddelhandboka.no.

Det er lagt inn ett eller flere refleksjonsspørsmål i hvert kapittel. Disse tar opp temaer som egner seg for diskusjon, og der det ofte ikke fins noe fasitsvar. Det presenteres også kliniske eksempler (kasuistikker) som både indirekte og direkte belyser sykepleierens ansvar for å vurdere, observere og handle i situasjoner der pasienter gjennomgår behandling.

Vi anbefaler deg ellers å bruke boka sammen med nettstedet www.37grader.no. Her kan du prøve ut kunnskapene dine fortløpende med mange oppgaver. Du finner også oppsummeringer av kapitlene.

Vi håper denne boka vil gjøre fagområdet farmakologi spennende og innholdsrikt for deg. Lykke til med innlæringen av stoffet!

Bidragsytere

Redaktører

Hedvig Nordeng (f. 1972) er professor ved Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo. Hun er utdannet farmasøyt og har en doktorgrad fra Det medisinske fakultet ved Fakultetsdivisjonen Rikshospitalet. Hennes hovedinteresser er bruk og sikkerhet av legemidler i befolkningen. Hun arbeider med både farmakoterapi og farmakoepidemiologi, særlig hos gravide og ammende. Hun har bred erfaring med utarbeidelse av kliniske retningslinjer, undervisning av helsepersonell og myndighetssamarbeid innen legemiddelovervåking. I tillegg til å være en av bokas redaktører er Hedvig Nordeng forfatter av kapitlene 1 «Grunnleggende kunnskap», 17 «Legemidler ved sykdommer i øyet», 18 «Legemidler ved øre-, nese- og halssykdommer», 24 «Barn og legemidler», 25 «Legemidler til gravide og ammende» og 33 «Plantebaserte legemidler».

Olav Spigset (f. 1963) er overlege ved Avdeling for klinisk farmakologi ved St. Olavs hospital og professor i klinisk farmakologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Hans hovedinteresseområder er legemiddelsikkerhet, framfor alt knyttet til bivirkninger, interaksjoner og forhold som påvirker effekten av legemidler. Han har bred erfaring med undervisning av leger, sykepleiere og farmasøyter, både i grunnutdanningen og i videre- og etterutdanning. I tillegg til å være en av bokas redaktører er Olav Spigset forfatter av kapitlene 2 «Farmakodynamikk», 3 «Farmakokinetikk», 4 «Bivirkninger», 5 «Årsaker til variasjon i legemiddelrespons», 6 «Interaksjoner», 8 «Legemidler ved infeksjonssykdommer», 13 «Legemidler ved sykdommer i fordøyelsessystemet», 16 «Legemidler ved psykiske sykdommer», 17 «Legemidler ved sykdommer i øyet», 18 «Legemidler ved øre-, nese- og halssykdommer», 21 «Legemidler ved sykdommer i mannlige kjønnsorganer», 22 «Legemidler ved sykdommer i bevegelsesapparatet», 26 «Eldre og legemidler» og 30 «Legemidler ved fedme og røykeavvenning».

Øvrige forfattere

Jens Petter Berg (f. 1960) er spesialist i medisinsk biokjemi og arbeider som professor i medisinsk biokjemi ved Universitetet i Oslo og som overlege ved Avdeling for medisinsk biokjemi, Oslo universitetssykehus. Hans arbeidsoppgaver er knyttet til forskning, undervisning og utvikling av analyser forbundet med endokrine sykdommer. Hans forskningsinteresser er diabetiske senkomplikasjoner, metabolisme og genetiske årsaker til hormonsykdommer. Han har bred erfaring med undervisning av studen-

ter og leger. Jens Petter Berg er forfatter av kapittel 19 «Legemidler ved diabetes og sykdommer i endokrine organer», der han har skrevet om legemiddelbehandling av sykdommer i endokrine organer.

Anne Kjørsvik Bertelsen (f. 1969) har medisinsk doktorgrad fra Universitetet i Bergen og vært spesialist i nevrologi ved Haukeland universitetssjukehus, der hun også har praksis fra øre-nesehals-avdelingen. Hun har fra 2009 jobbet som privatpraktiserende nevrolog og etablerte i 2017 Hodepineklinikken, som tar imot pasienter med hodepine og ansiktssmerter fra hele landet. Hennes kliniske hovedinteresse er utredning og behandling av ulike nevropatiske smertetilstander og hodepine. Forskningsinteressen har hovedsakelig vært konsentrert om kartlegging og forståelse av de patofysiologiske mekanismene som er involvert ved ulike kroniske smertetilstander. Anne Kjørsvik Bertelsen er forfatter av kapittel 15 «Legemidler ved nevrologiske sykdommer».

Heidi Grundt (f. 1962) er dr.med. og spesialist i indremedisin. Hun er overlege ved lungeseksjonen ved Stavanger universitetssjukehus, der hun har jobbet siden 1990. Hun har hatt bistilling som universitetslektor ved Universitetet i Bergen 1997–2004 og deretter som 1. amanuensis og har lang erfaring med undervisning av medisinerstudenter. Hun har i tillegg mange års erfaring med undervisning av pasienter med kols og deres pårørende. Heidi Grundt er forfatter av kapittel 12 «Legemidler ved sykdommer i respirasjonsorganene».

Dag Sollesnes Holsen (f. 1962) er seksjonsoverlege ved Hudavdelinga, Haukeland universitetssjukehus, der han har arbeidet siden 1992, og har vært spesialist i hud- og veneriske sykdommer siden 1997. 2009–2020 var han universitetslektor i bistilling ved Universitetet i Bergen og i perioden 1996–2009 sensor i farmakologi ved medisinsk embetseksamen samme sted. Dag Sollesnes Holsen har skrevet kapittel 23 «Legemidler ved hudsykdommer».

Dag Jacobsen (f. 1952) er overlege og professor emeritus (klinisk toksikologi) ved Akuttmedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål. Han er spesialist i klinisk farmakologi, indremedisin og hjertesykdommer og har særlig interessert seg for klinisk toksikologi og medisinsk akutt-/intensivmedisin. Han er også legeleder og klinisk bakvakt ved Giftinformasjonen i Folkehelseinstituttet. Han har bred erfaring med undervisning av leger, sykepleiere og ambulansepersonell, både i grunnutdanningen og i videre- og etterutdanning. Dag Jacobsen er forfatter av kapittel 32 «Akutte forgiftninger».

Trond Jenssen (f. 1955) er ansatt som overlege ved Seksjon for nyremedisin, Avdeling for Organtransplantasjon, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet og er samtidig ansatt som professor II i nefrologi ved Universitetet i Oslo. Han er spesielt engasjert innenfor diabetes, nyresykdommer og hypertensjonsmedisin. Trond Jenssen leder transplantasjonmedisinsk forskningsgruppe ved Rikshospitalet. For tiden er han medisinsk medarbeider i Diabetesforbundet. Trond Jenssen er forfatter av kapitlene 7 «Legemidler ved immunologiske sykdommer» og 19 «Legemidler ved diabetes og sykdommer i endokrine organer», der han har skrevet om legemiddelbehandling av diabetes.

Signe Melsen Larsen (f. 1959) er overlege i urologi ved Oslo universitetssykehus. Hun er spesialist i generell kirurgi og urologi og arbeider hovedsakelig med uro-onkologisk kirurgi og uro-traumatologi. Signe Melsen Larsen er forfatter av kapitlene 14 «Legemidler ved sykdommer i nyrer og urinveier» og 21 «Legemidler ved sykdommer i mannlige kjønnsorganer».

Mette Haase Moen (f. 1944) er gynekolog, dr.med. og professor emerita ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Hennes hovedinteresse er normale og unormale hormonelle forhold i de ulike fasene av kvinnens liv, spesielt i puberteten og overgangsalderen. Hun er dessuten opptatt av prevensjon og behandling av blødningsforstyrrelser. Hun har lang erfaring med undervisning og etterutdanning av alle kategorier helsepersonell og er engasjert i helseinformasjon til lekfolk i ulike medier, ikke minst via Internett. Mette Haase Moen er forfatter av kapittel 20 «Legemidler brukt i gynekologi og obstetrikk».

Hilde Pleym (f. 1962) er dr.med. og spesialist i anestesiologi. Hun arbeider som klinikksjef ved Klinikk for anestesi og intensivmedisin, St. Olavs hospital i Trondheim og har en bistilling som professor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Hun har undervist leger og sykepleiere i ulike sammenhenger, inklusive sykepleiere som tar videreutdanning i anestesisykepleie. Hilde Pleym er forfatter av kapittel 29 «Legemidler ved anestesi».

Per Morten Sandset (f. 1956) er forskningsleder ved Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon og seksjonsoverlege ved Avdeling for blodsykdommer, Oslo universitetssykehus og professor ved

Universitetet i Oslo. Han har produsert ca. 200 fagfellevurderte vitenskapelige artikler, hovedsakelig relatert til basale og kliniske studier knyttet til trombose og hemostase. Han er sjefredaktør for tidsskriftet Thrombosis Research. Per Morten Sandset er forfatter av kapittel 11 «Legemidler ved blodsykdommer».

Lars Slørdal (f. 1955) er professor i farmakologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og overlege i bistilling ved Avdeling for klinisk farmakologi ved St. Olavs hospital i Trondheim. Han har lang erfaring med undervisning av medisinstudenter, leger, sykepleiere og farmasøyter. Lars Slørdal er forfatter av kapitlene 2 «Farmakodynamikk», 3 «Farmakokinetikk», 4 «Bivirkninger», 9 «Legemidler ved kreftsykdommer», 27 «Legemidler ved smerter», 28 «Legemidler ved kvalme og oppkast» og 31 «Misbruk av legemidler og rusmidler».

Stein Ørn (f. 1968) er professor ved Universitetet i Stavanger, ph.d. og spesialist i indremedisin og hjertesykdommer. Han jobber som overlege ved Kardiologisk avdeling ved Stavanger universitetssjukehus. Han har i mange år undervist sykepleiere, medisinstudenter og leger i grunn-, etter- og videreutdanning. Han er fagredaktør for og en av forfatterne av Sykdom og behandling samt Undersøkelser ved sykdom. Ørn er forfatter av kapittel 10 «Legemidler ved hjerte- og karsykdommer».

Illustratør

Deborah Maizels (f. 1969) er Bachelor of Science i botanikk og zoologi (University of Reading, 1987) og Bachelor of Arts i Scientific Illustration (Middlesex University, London, 1994). Hun er autorisert biolog og medlem av Institute of Biology. Deborah Maizels har tegnet naturvitenskapelige illustrasjoner på frilansbasis siden 1994, og oppdragene har vært mange og varierte og har omfattet både mennesker, dyr og planter. Blant hennes faste klienter er tidsskriftene Nature, Nature Medicine og Nature Neuroscience og forlagene Elsevier Science, Blackwell Publishing, Glencoe McGrawHill, Dorling Kindersley og McDougal Littell. I 2002 muliggjorde et stipend et ettårig opphold som «artist-in-residence» ved Grant Museum of Zoology, University College London. Deborah Maizels har også arbeidet for institusjoner som Royal Botanic Gardens, Kew og British Museum of Natural History.

bI dragSytErE 10

Innholdsoversikt

Del 1 Generell del

Kapittel 1

Kapittel 2

3

4

Del 2 Legemidler som påvirker sykdomsprosesser

Kapittel

Kapittel 8

Kapittel 9

3

Kapittel 10

Kapittel 11

Kapittel 12

Kapittel 13

Kapittel 14

Kapittel 15

Kapittel 16

Kapittel 17

Grunnleggende
21
kunnskap
Farmakodynamikk 43 Kapittel
Farmakokinetikk ....................................................................................... 53 Kapittel
Bivirkninger .............................................................................................. 65
Årsaker til variasjon i legemiddelrespons .................................................... 73 Kapittel 6 Interaksjoner ............................................................................................ 83
Kapittel 5
Legemidler ved immunologiske sykdommer 91
7
Legemidler ved infeksjonssykdommer ....................................................... 101
Legemidler
123
organsystemene
ved kreftsykdommer ...............................................................
Del
Legemidler ved sykdommer i
135
Legemidler ved hjerte- og karsykdommer
Legemidler ved blodsykdommer 159
Legemidler ved sykdommer i respirasjonsorganene 167
fordøyelsessystemet 177
Legemidler ved sykdommer i
......................................... 189
Legemidler ved sykdommer i nyrer og urinveier
Legemidler
nevrologiske sykdommer ................................................... 197
ved
......................................................... 211
Legemidler ved psykiske sykdommer
Legemidler
i øyet ............................................................. 229
ved sykdommer

Del 4 Spesielle emner

InnholdSovErSI kt 12 Kapittel 18 Legemidler ved øre-, nese- og halssykdommer ........................................... 237 Kapittel 19 Legemidler ved diabetes mellitus og sykdommer i endokrine organer ......... 245 Kapittel 20 Legemidler brukt i gynekologi og obstetrikk ............................................... 263 Kapittel 21 Legemidler ved sykdommer i mannlige kjønnsorganer 275 Kapittel 22 Legemidler ved sykdommer i bevegelsesapparatet 281 Kapittel 23 Legemidler ved hudsykdommer 289
Kapittel 24 Barn og legemidler ................................................................................... 303 Kapittel 25 Legemidler til gravide og ammende ........................................................... 311 Kapittel 26 Eldre og legemidler 321 Kapittel 27 Legemidler ved smerter 329 Kapittel 28 Legemidler ved kvalme og oppkast 339 Kapittel 29 Legemidler ved anestesi 347 Kapittel 30 Legemidler ved fedme og røykeavvenning 353 Kapittel 31 Misbruk av legemidler og rusmidler ........................................................... 359 Kapittel 32 Akutte forgiftninger .................................................................................. 369 Kapittel 33 Plantebaserte legemidler .......................................................................... 377

1 Generell del

Innhold Ideen bak kunnskapspakken 37 ºC 5 Hvorfor 37 ºC? 5 Viktige trekk ved kunnskapspakken ................................ 5 En kunnskapspakke tilpasset morgendagens krav .......... 5 Sammenheng og helhet skaper økt forståelse 5 Hvorfor naturvitenskap i sykepleie? 6 Digitale tilleggsressurser ............................................... 6 Forord til 4. utgave 7 Innledning .............................................................. 8 Bidragsytere 9 Redaktører ................................................................. 9 Øvrige forfattere ......................................................... 9 Illustratør 10
Kapittel 1 Grunnleggende kunnskap 21 Hedvig Nordeng Legemidler, resepter og refusjonsordninger 22 Hva er et legemiddel? 22 Resept og rekvisisjon ................................................ 24 Refusjonsordninger 24 Legemiddelformer 25 Orale legemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Legemidler til inhalasjon .......................................... 28 Salve, krem, lotion og gel 29 Plaster 29 Øyedråper .............................................................. 29 Nesespray .............................................................. 29 Rektale legemidler 29 Vagitorier 30 Parenterale legemidler til injeksjon og infusjon ............. 30 Holdbarhet og oppbevaring av legemidler 30 Legemiddelinformasjon 31 Pasientens behov for og rett til informasjon .................. 31 Skriftlige kilder til legemiddelinformasjon ................... 32 Legemiddelrelaterte problemer 32 Etterlevelse 33 Samvalg og samvalgsverktøy ...................................... 34 Legemiddelavvik fra helsepersonell ............................. 34 Legemiddelforbruket i Norge 38 Utvikling av legemidler 39 Kapittel 2 Farmakodynamikk ............................. 43 Lars Slørdal og Olav Spigset Målmolekyler for legemidler ......................................... 44 Dose, konsentrasjon og effekt ........................................ 46 Stimulering og blokkering av målmolekyler 48 Affinitet og selektivitet 48 Potens ....................................................................... 49 Terapeutisk bredde 50 Toleranse og abstinens 51 Kapittel 3 Farmakokinetikk ................................ 53 Olav Spigset og Lars Slørdal Absorpsjon ................................................................ 54 Distribusjon ............................................................... 58 Eliminasjon 59 Likevekt 60 Kapittel 4 Bivirkninger 65 Olav Spigset og Lars Slørdal Forekomst .................................................................. 66 Typer 67 Organer og organsystemer som rammes 67 Allergiske reaksjoner ................................................... 69 Hvordan finne ut om et symptom er en bivirkning ............ 70 Rapportering av bivirkninger 70 Hvordan redusere omfanget av bivirkninger 71 Informasjon til pasienten .............................................. 72 Kapittel 5 Årsaker til variasjon i legemiddelrespons 73 Olav Spigset Tar pasienten legemidlet som forskrevet? 74 Genetiske (arvelige) forhold .......................................... 74 Alder, kjønn og graviditet ............................................. 75 Nedsatt leverfunksjon 76 Nedsatt nyrefunksjon 76 Inntak av mat og drikke, og tobakksrøyking ..................... 76 Serumkonsentrasjonsmåling av legemidler ...................... 78
Del

Kapittel

Del 2 Legemidler som påvirker sykdomsprosesser

Kapittel

Kapittel

Olav

Innhold 14 Toleranse ................................................................... 79 Placebo- og noceboeffekter 79
Interaksjoner ...................................... 83
Mekanismer for interaksjoner 84 Nedsatt effekt ............................................................. 84 Redusert opptak fra tarmen 84 Økt metabolisme i leveren 85 Hemmet effekt på virkestedet 85 Økte bivirkninger ........................................................ 86 Hemmet metabolisme i leveren 86 Hemmet utskilling i nyrene 86 Forsterket effekt på virkestedet ................................... 87 Interaksjoner med plantebaserte legemidler og naturmidler 87 Praktiske forholdsregler 87
6
Olav Spigset
7 Legemidler ved immunologiske sykdommer 91 Trond Jenssen Immunsupprimerende legemidler .................................. 92 Uselektive immunsupprimerende legemidler 93 Selektive immunsupprimerende legemidler 96 Kalsinevrinhemmere ................................................ 96 Immunmodulerende legemidler ..................................... 97 Legemidler som hemmer tumornekrosefaktor-alfa 98 Legemidler som hemmer cytokinresponsen 98 Interferoner ............................................................ 98 Bivirkninger 98 Immunstimulerende legemidler 99 Terapeutisk komplementhemming 99 Legemidler som stimulerer produksjonen av nøytrofile granulocytter 99 Humant immunglobulin 99
8 Legemidler ved infeksjonssykdommer 101
Spigset Antibakterielle midler .................................................. 102 Generelt om antibakterielle midler 103 Legemidler som virker på bakterienes cellevegg 106 Legemidler som hemmer bakterienes proteinsyntese ...... 109 Legemidler som virker på bakterienes nukleinsyrer 111 Antimetabolitter 112 Andre antibakterielle midler ...................................... 113 Antivirale midler ......................................................... 114 Legemidler mot herpesinfeksjoner 114 Legemidler mot influensa 114 Legemidler mot covid-19 .......................................... 115 Legemidler mot soppinfeksjoner .................................... 115 Lokaltvirkende soppmidler ....................................... 115 Systemisk virkende soppmidler 116 Legemidler mot parasitter 116 Antimalariamidler ................................................... 116 Legemidler mot innvollsorm ..................................... 117 Vaksiner 117 Vaksiner som inngår i barnevaksinasjonsprogrammet 118 Andre vanlige vaksiner i Norge .................................. 119 Vaksiner som brukes ved reiser til andre land 120 Kapittel 9 Legemidler ved kreftsykdommer 123 Lars Slørdal Generelt om cytostatika 124 Virkningsmekanismer .............................................. 125 Bivirkninger ........................................................... 125 Praktisk håndtering av cytostatika 125 Hovedgrupper av cytostatika 126 Alkylerende midler .................................................. 126 Antimetabolitter ..................................................... 126 Cytotoksiske antibiotika 129 Platinaforbindelser 129 Plantebaserte midler ................................................ 130 Andre kreftmidler 130
sykdommer
organsystemene Kapittel 10 Legemidler ved hjerte- og karsykdommer ....................................................... 135 Stein Ørn Legemidler mot blodpropp ........................................... 136 Legemidler som hemmer trombocyttfunksjonen 136 Trombolytiske legemidler 137 Legemidler som hemmer koagulasjonssystemet 138 Legemidler som reduserer nivåene av LDL-kolesterol og triglyserider 139 Statiner 140 PCSK9-hemmer ...................................................... 140 Legemidler ved hypertensjon ......................................... 140 Diuretika 141 ACE-hemmere og angiotensin II-reseptorantagonister (ARB) ................................................................... 142 Adrenerge betareseptorantagonister (betablokkere) ....... 144 Kalsiumantagonister 145 Legemidler ved hjertesvikt 145 Renin-angiotensin-system (RAS)-hemmere ................. 146 Adrenerge betareseptorantagonister (betablokkere) 147 Mineralkortikoidreseptor-antagonister (MRA) 148 SGLT2-hemmere ..................................................... 148 Slyngediuretika ....................................................... 149 Digoksin 149 Legemidler ved angina pectoris 150 Nitrater ................................................................. 150 Adrenerge betareseptorantagonister (betablokkere) ....... 152
Del 3 Legemidler ved
i

Kalsiumantagonister

Annet legemiddel som øker hjertets kontraksjonskraft

Legemidler ved alvorlige allergiske (anafylaktiske)

Kapittel 11 Legemidler ved blodsykdommer

Legemidler

Kapittel 12 Legemidler ved sykdommer i respirasjonsorganene

Heidi Grundt

Legemidler

Legemidler ved kronisk obstruktiv lungesykdom (kols)

Kapittel 14 Legemidler ved sykdommer i nyrer og urinveier 189

Signe Melsen Larsen Legemidler ved urinveisinfeksjoner ................................

Kapittel 13 Legemidler ved sykdommer i fordøyelsessystemet ............................................. 177 Olav Spigset

Legemidler ved gastroøsofageal reflukssykdom ................. 178

Legemidler ved ulcussykdom .

Kapittel 15 Legemidler ved nevrologiske sykdommer

Anne Kjørsvik Bertelsen Legemidler ved

Innhold 15
................................................ 152 Legemidler ved hjertearytmier 152 Flekainid 152
....... 152
Adrenerge betareseptorantagonister (betablokkere)
......................... 153
154
Antiarytmika som forlenger QT-tiden
Hjerteselektive kalsiumantagonister
154 Adrenerge agonister ................................................. 154
Legemidler som øker blodtrykket
155 Intravenøse
155
væsker
reaksjoner .................................................................. 156
159
Per Morten Sandset
ved anemi 160
ved jernmangelanemi 160 Legemidler ved vitamin B12-mangel ............................. 161 Legemidler ved folsyremangel .................................... 162 Legemidler ved erytropoietinmangel 162 Legemidler ved blødning 163
Legemidler
167
ved astma 168 Adrenerge beta-2-reseptoragonister 169 Glukokortikoider til inhalasjon .................................. 170 Muskarinreseptorantagonister ................................... 170 Leukotrienreseptorantagonister 170 Glukokortikoider til systemisk bruk 170 Anti-lgE-antistoff .................................................... 170 Interleukinhemmere 170 Teofyllin 170
akutt,
171
Behandling av
alvorlig astmaanfall
171
171 Glukokortikoider til inhalasjon 172 Fosfodiesterase-4-hemmere ....................................... 172 Vaksiner ................................................................ 172 Oksygen 172 Behandling
akutt forverring 173 Legemidler ved akutt bronkitt ........................................ 173
................... 173
......
Legemidler som utvider bronkiene
ved
Legemidler ved lungebetennelse (pneumoni)
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179
182
183
186
187
Legemidler ved inflammatoriske tarmsykdommer
Legemidler ved obstipasjon (laksantia)
Legemidler ved diaré ....................................................
Legemidler ved hemoroider ..........................................
190
192
192
194
Legemidler ved blærefunksjonsforstyrrelser
Legemidler ved enuresis nocturna
Legemidler ved urininkontinens ................................
197
198
199
legemidler ................................. 200 Legemidler ved epilepsi 201 Anfallsforebyggende legemidler 202 Andre anfallsforebyggende legemidler ......................... 204 Anfallskuperende legemidler ..................................... 206 Legemidler ved Parkinsons sykdom 206
16 Legemidler ved psykiske sykdommer 211
Spigset Antidepressive legemidler ............................................. 212 Selektive serotoninreopptakshemmere 213 Serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere 214 Trisykliske antidepressiva .......................................... 214 Andre antidepressiva ................................................ 215 Antipsykotiske legemidler 215 Førstegenerasjons lavdoseantipsykotika 216 Førstegenerasjons høydoseantipsykotika ...................... 217 Annengenerasjons antipsykotika 218 Legemidler ved angsttilstander 219 Benzodiazepiner 220 Legemidler ved søvnforstyrrelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221 Benzodiazepiner 222 Benzodiazepinliknende hypnotika 222 Melatonin .............................................................. 223 Stemningsstabiliserende legemidler ................................ 223 Litium 224 Legemidler ved demens 224 Kolinesterasehemmere ............................................. 225 Legemidler ved ADHD ................................................ 225 Metylfenidat 225 Amfetamin og varianter 226 Atomoksetin ........................................................... 226 Kapittel 17 Legemidler ved sykdommer i øyet 229 Olav Spigset og Hedvig Nordeng Praktiske råd ved administrering av legemidler i øyet 230 Øyedråper og øyesalve 230 Øyepreparater og kontaktlinser .................................. 231 Legemidler ved glaukom ............................................... 231
migrene
Anfallskuperende legemidler .....................................
Anfallsforebyggende
Kapittel
Olav

Legemidler ved allergisk konjunktivitt .............................

Legemidler ved inflammasjon i øyet

Legemidler ved bakterielle infeksjoner i øyet

Legemidler ved tørre øyne ............................................

Legemidler til lokalanestesi ...........................................

Legemidler til diagnostisering av øyesykdommer 235

Kapittel 18 Legemidler ved øre-, nese- og halssykdommer

Hedvig Nordeng og Olav Spigset

Legemidler ved høysnue (allergisk rhinitt) .......................

Antihistaminer

Lokaltvirkende glukokortikoider

Kromoglikat ...........................................................

Allergivaksinering (hyposensibilisering) ......................

Legemidler ved infeksjoner i de øvre luftveiene

Legemidler ved forkjølelse

Legemidler ved halsbetennelse ...................................

Legemidler ved ørebetennelse ....................................

Legemidler ved bihulebetennelse

Kapittel 19 Legemidler ved diabetes mellitus og sykdommer i endokrine organer 245

Trond Jenssen (diabetes) og Jens Petter Berg (sykdommer i endokrine organer)

Legemidler ved diabetes

Antidiabetika utenom insulin .................................... 250

Legemidler ved tyreoideasykdommer .............................. 253

Legemidler ved hypotyreose 253

Legemidler ved hypertyreose 254

Legemidler ved forstyrrelser i kalsiummetabolismen .......... 256

Legemidler ved binyrebarksykdommer 257

Legemidler ved binyrebarksvikt 258

Legemidler ved sykdommer i hypotalamus og hypofysen 258

Legemidler ved prolaktinproduserende tumorer

259

Legemidler ved veksthormonproduserende tumorer 260

Legemidler ved nedsatt sekresjon av veksthormon 260

Kapittel 20 Legemidler brukt i gynekologi og obstetrikk 263

Mette Haase Moen

Prevensjonsmidler som inneholder østrogen og gestagen

Prevensjonsmidler som inneholder bare gestagen

Innhold 16
233
234
234
234
234
237
238
238
239
239
240
240
241
242
242
242
246 Insulin 247
. . . . . . . . . . . .
264
264
Prevensjonsmidler .......................................................
265 Nasjonale anbefalinger ............................................. 266 Nødprevensjon 266 Legemidler
menstruasjonsforstyrrelser 267 Amenoré ............................................................... 267 Oligomenoré .......................................................... 267 Menoragi 268 Metroragi 268 Dysmenoré ............................................................ 268 Legemidler ved premenstruelt syndrom .......................... 268 Legemidler ved klimakterieplager ................................... 268 Vasomotoriske symptomer 268 Urogenitale plager 270 Osteoporose ........................................................... 270 Legemidler ved endometriose og uterusmyomer ............... 271 Legemidler ved gynekologiske infeksjoner 272 Soppinfeksjoner 272 Bakterieinfeksjoner .................................................. 272 Bekkeninfeksjoner 272 Legemidler som påvirker laktasjonen 272 Stimulering av laktasjonen 272 Hemming av laktasjonen .......................................... 273 Kapittel 21 Legemidler ved sykdommer i mannlige kjønnsorganer ....................................... 275 Olav Spigset og Signe Melsen Larsen Legemidler ved infeksjoner i mannlige kjønnsorganer 276 Legemidler ved akutt prostatitt .................................. 276 Legemidler ved epididymitt ....................................... 276 Legemidler ved benign prostatahyperplasi 276 Adrenerge alfa-1-reseptorantagonister 277 Testosteron-5-alfareduktasehemmere .......................... 278 Legemidler ved erektil dysfunksjon 279 Fosfodiesterase-5-hemmere 279 Prostaglandiner ....................................................... 279 Kapittel 22 Legemidler ved sykdommer i bevegelsesapparatet 281 Olav Spigset Legemidler ved osteoporose 282 Legemidler ved revmatoid artritt 283 Legemidler ved urinsyregikt .......................................... 286 Kapittel 23 Legemidler ved hudsykdommer 289 Dag Sollesnes Holsen Lokalbehandling av hudsykdommer 291 Absorpsjon ved lokalbehandling 291 Valg av legemiddelform ved lokalbehandling ................ 291 Dosering av kremer og salver ..................................... 291 Legemidler ved atopisk dermatitt 291 Fuktighetskremer 292 Glukokortikoider til lokal bruk .................................. 292 Glukokortikoider kombinert med antibiotika eller antiseptika til lokal bruk 293 Glukokortikoider til systemisk bruk 293 Andre midler .......................................................... 294 Legemidler ved andre typer eksemer 294 Legemidler ved psoriasis 294 Glukokortikoider til lokal bruk .................................. 295 Salisylsyre .............................................................. 295 Vitamin D-analoger 295 Vitamin A-analoger 296 Metotreksat ............................................................ 296 Immunmodulerende legemidler ................................. 296
ved

Del 4 Spesielle emner

Kapittel

Hedvig Nordeng

Kapittel

Hedvig Nordeng

Innhold 17 Andre midler .......................................................... 296 Legemidler ved akne 296 Antiseptika til lokal bruk 296 Antibiotika til lokal og systemisk bruk ......................... 297 Azelainsyre ............................................................ 297 Vitamin A-analoger til lokal og systemisk bruk 298 P-piller 298
ved hudinfeksjoner ...................................... 298 Impetigo 298 Herpesinfeksjoner 298 Soppinfeksjoner 299
Legemidler
Barn
legemidler ........................... 303
24
og
Bruk av legemidler blant barn og unge ............................ 304 Praktiske forholdsregler ................................................ 304 Legemiddelformer til barn 305 Administrering av legemidler til barn 306 Fysiologiske forandringer og utvikling ............................ 307 Farmakokinetiske forhold 307 Farmakodynamiske forhold 308 Feilmedisinering av barn .............................................. 309
25
ammende 311
Legemidler til gravide og
Bruk av legemidler under svangerskapet .......................... 312 Placental passasje 313 Teratogene legemidler 314 Generelle prinsipper ved legemiddelbehandling av gravide 315 Bruk av legemidler i ammeperioden 317 Overgang av legemidler til morsmelken 318 Generelle prinsipper ved legemiddelbehandling av ammende 319 Kapittel 26 Eldre og legemidler .......................... 321 Olav Spigset Praktiske forholdsregler 322 Forandringer i farmakokinetikk med økende alder ............ 323 Risiko for bivirkninger ................................................. 324 Kapittel 27 Legemidler ved smerter 329 Lars Slørdal Smertetyper 330 Behandling av akutte smerter ........................................ 330 Ikke-opioide analgetika ............................................ 331 Opioider 334 Behandling av kroniske smerter 337 Kapittel 28 Legemidler ved kvalme og oppkast 339 Lars Slørdal Årsaker til kvalme ....................................................... 340 Naturlige årsaker 340 Sykdommer 341 Medisinsk behandling .............................................. 341 Psykiske forhold 342 Kvalmestillende legemidler 342 Antihistaminer 342 Dopaminantagonister (D2-antagonister) ...................... 343 Serotoninantagonister (5-HT3-antagonister) 343 Glukokortikoider 343 Antikolinerge midler ................................................ 343 Nevrokininantagonister (NK1-antagonister) ................. 343 Benzodiazepiner 344 Cannabisderivater 344 Efedrin .................................................................. 344 Kapittel 29 Legemidler ved anestesi 347 Hilde Pleym Legemidler brukt i den preoperative fasen 348 Legemidler brukt i den intraoperative fasen 348 Legemidler brukt ved generell anestesi ........................ 348 Legemidler brukt ved lokalanestesi ............................. 350 Legemidler brukt i den postoperative fasen 352 Smertestillende legemidler 352 Kvalmestillende legemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 352 Kapittel 30 Legemidler ved fedme og røykeavvenning 353 Olav Spigset Legemidler ved fedme 354 Legemidler som hindrer opptak av fett fra tarmen 354 Legemidler som reduserer appetitten .......................... 355 Legemidler ved røykeavvenning 355 Legemidler som inneholder nikotin 356 Andre legemidler .................................................... 358 Kapittel 31 Misbruk av legemidler og rusmidler 359 Lars Slørdal Misbruk og avhengighet 360 Sentralnervøst hemmende misbruksstoffer 362 Etanol (alkohol) ...................................................... 362 Organiske løsemidler 362 Opioider 363 Benzodiazepiner ..................................................... 364 Gammahydroksybutyrat (GHB) ................................. 364 Sentralnervøst stimulerende misbruksstoffer 364 Amfetamin og metamfetamin 365 Khat ...................................................................... 365 Kokain .................................................................. 365
Innhold 18 Andre misbruksstoffer ................................................. 365 Hallusinogene stoffer 365 Metylendioksymetamfetamin (MDMA) 366 Cannabis ............................................................... 366 Nye psykoaktive stoffer ............................................. 367 Kapittel 32 Akutte forgiftninger 369 Dag Jacobsen Forekomst og årsaker 370 Diagnostikk 370 Legemiddelanalyser ................................................. 370 Klinisk undersøkelse 371 Behandling 371 Livreddende førstehjelp og symptomatisk behandling .... 371 Motgift .................................................................. 372 Hemming av absorpsjon av inntatt stoff 373 Forsert gifteliminasjon 373 Oppfølging ............................................................. 374 Spesielle forgiftninger .................................................. 374 Paracetamol 374 Opioider ................................................................ 374 Hypnotika og sedativa 374 Giftinformasjonen 375 Kapittel 33 Plantebaserte legemidler . . . . . . . . . . . . . . . . 377 Hedvig Nordeng Hva skiller plantebaserte legemidler fra andre legemidler? .. 378 Definisjoner og lovgivning 379 Praktiske forholdsregler – sykepleierens rolle 379 Sikkerhet ved bruk av plantebaserte legemidler 380 Bivirkninger ........................................................... 380 Interaksjoner mellom plantebaserte midler og legemidler 380 Kvalitet .................................................................. 381 Homøopati ............................................................. 382 Ordforklaringer ..................................................... 385 Stikkord 388

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.