HEDVIG NORDENG OG OLAV SPIGSET (RED.)
LEGEMIDLER OG BRUKEN AV DEM
betablokkere ( kapittel 10, s. lingen av spesifikke fobier har Legemiddelbehandling ved angstlidelser bineres med psykoterapi.
Diskuter om det er medisinsk riktig å bruke benzodiazepiner Fredriksen.
Benzodiazepiner
Benzodiazepiner brukes ved angst og av og til også ved epilepsi ( forbindelse med generell anestesi
De benzodiazepinene som brukes sommere innsettende effekt og benzodiazepinene som brukes
Dette skyldes at de benzodiazepinene angst, har lengre halveringstid
Benzodiazpiner brukes ofte til
akutte kriser. Det er mer omdiskutert å bruke benzodiazepiner
Legemidler og bruken av dem
Hedvig Nordeng og Olav Spigset (red.)
Legemidler og bruken av dem
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2024 4. utgave, 1. opplag 2024
ISBN 978-82-05-58812-7
Omslagsdesign: Cecilie Mohr Grafisk Design
Layout: Melkeveien
Sats: Bøk Oslo AS
Brødtekst: Minion Pro 10/12,5 pkt.
Papir: 90 g UPM Sol Matt
Trykk: Print Best, Estland 2024
Figur 1.2: Shutterstock/Ksomsak
Figur 1.5: NTB/Samfoto, Jens Sølvberg
Figur 1.6: Bøk Oslo AS
Figur 4.1 og 23.3: Holsen, Dag Sollesnes
Figur 9.1: Oslo universitetssykehus, Ullevål, Onkologisk avdeling
Figur 23.2: Haukeland universitetssjukehus
Figur 24.2: Shutterstock
Figur 25.4: Myhr, Steinar/NN/Samfoto
Figur 32.2: David Keeping
Kapitteloppslag og alle øvrige tegninger: Deborah Maizels
Alle henvendelser om boka kan rettes til Gyldendal Akademisk
Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo
www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no
Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.
Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo
Ideen bak kunnskapspakken 37 ºC
Hvorfor 37 ºC?
37 ºC er en kunnskapspakke i medisinske og naturvitenskapelige fag beregnet på bachelorutdanningen i sykepleie. Den består av fem enkeltstående bøker med et felles nettsted. Kunnskapspakken har fått tittelen 37 °C fordi Celsius’ temperaturskala er en av de mest velkjente naturvitenskapelige måleskalaer vi har når det gjelder kroppsfunksjoner, og fordi den finstilte reguleringen av kroppstemperaturen fungerer som et eksempel på kroppens enorme tilpasningsevne. Kroppen har potensial til å tåle mange slags påkjenninger, fordi vi har en rekke fysiologiske tilpasningsmekanismer som virker når miljøet utenfor eller inne i oss endres. Hvis påkjenningene blir større enn det tilpasningsmekanismene kan mestre, blir vi syke. Ofte greier kroppen å reparere sykdom selv, men andre ganger trenger den hjelp utenfra – den trenger behandling. Det vil du lære om blant annet i sykdomslæren, mikrobiologien, legemiddellæren og i boka om undersøkelser ved sykdom.
Viktige trekk ved kunnskapspakken
Hver av de fem bøkene kan brukes enkeltvis, men de er samtidig laget slik at de utgjør en helhet. Til sammen dekker bøkene pensumkravene til bachelorgraden i sykepleie innenfor fagområdene anatomi og fysiologi, sykdomslære, farmakologi og medisinsk mikrobiologi. I tillegg inneholder serien en viktig fagbok som tar for seg undersøkelser ved sykdom.
En
kunnskapspakke tilpasset morgendagens krav
Underveis i utviklingen av 37 °C-serien har forlaget hatt samtaler med både studenter og lærere ved mange utdanningssteder for sykepleiere her i landet. Sammen kom vi tidlig fram til følgende prinsipper, som ligger til grunn for både bøkene og nettsidene:
• Kunnskapspakken har en helhetlig og gjenkjennelig organisering, strukturering og pedagogisk tenkning.
• Presentasjonen av stoffet er lagt opp slik at du allerede som student kan få en klar forståelse av sammenhengene mellom de ulike fagene og den interne sammenhengen i et fagområde (f.eks. sammenhengene mellom normalfysiologi og sykdomsutvikling og sammenhengene mellom sykdomsprosesser, uavhengig av hvor i kroppen sykdom rammer).
• Stoffet er relevant for sykepleie og skal være meningsfullt for deg underveis i dine teoretiske og praktiske studier med hensyn til både utvalg og dybde.
• Bøkene og nettstedet er rikt illustrerte, og illustrasjonene skal både forklare komplisert stoff og generelt forsterke og belyse det faglige innholdet.
• Stoffet er forsøkt presentert slik at du blir nysgjerrig etter å vite mer og dermed motivert for å bruke bøkene og nettsidene aktivt og for å søke i annen litteratur som presenteres i bøkene og på nettstedet.
• Nettstedet (www.37grader.no) som er tilknyttet bøkene, gir deg hjelp til å se hva du har fått god kunnskap om, og hva du bør studere mer.
Sammenheng og helhet skaper økt forståelse
På bøkenes omslag er det en farget lenke, som er spesiell for hver bok. Lenken symboliserer den faglige koplingen mellom bøkene. Lenkene brukes også i teksten for å vise viktige sammenhenger mellom de ulike fagområdene.
Bøkene er delt inn i hovedbolker. De fleste bøkene åpner med en generell, overordnet innføring i fagområdet. Deretter følger kapitler som er inndelt etter kroppens organer, og fagstoffet i disse kapitlene bygger på kunnskapen som er presentert tidligere i den enkelte bok.
Teksten i kapitlene er organisert med tydelige tittelnivåer, som gjør at du raskt får oversikt over innholdet, og disse fungerer som små «knagger» som kunnskapen kan festes til. Andre «knagger» som bidrar til oversikt over stoffet, er bruken av ikoner, som skal lede oppmerksomheten din mot spesielt viktige faktorer i teksten. Forklaring på ikonene finner du på innsiden av omslaget i hver av bøkene.
I bøkene brukes medisinsk terminologi, som i stor grad består av ord som har latinsk og gresk opphav. Mye av terminologien virker nok fremmedartet når du begynner på utdanningen, men er like fullt nødvendig å lære i løpet av studiet. Den kan læres ved pugging, men er langt lettere å lære hvis du underveis i studiene legger vekt på å forstå de enkelte elementene et ord består av. Etter hvert vil du da få en kunnskapsbase som gjør deg i stand til å resonnere deg fram til betydningen av nye ord du møter i lærebøker og i praktiske studier. For å tilrettelegge for slik læring har vi i de enkelte kapitlene gitt ordforklaringer, symbolisert ved en nøkkel. Nøkkelen er et symbol på at vi «låser opp» ord og uttrykk, og du finner forklaringen nederst på samme side som nøkkelen.
Hvorfor naturvitenskap i sykepleie?
Som sykepleier må du være i stand til å observere symptomer og tegn hos pasienten og til å trekke holdbare konklusjoner av observasjonene. Ofte er det tidspress fordi pasientens situasjon kan være alvorlig. Mangelfulle kunnskaper vil føre til svak observasjonsevne og mangelfulle eller feilaktige konklusjoner i den kliniske hverdagen. Kanskje legger du merke til at noe er forandret hos pasienten, men det er til lite hjelp hvis du ikke tillegger det betydning. «En ser ikke det en ikke vet» sier et klokt ordtak. Det du ikke vet, vet du altså ikke at du ikke vet, og du savner ikke kunnskapen! Først når du får kunnskap om det du tidligere ikke visste, ser du at kunnskapen gjør deg i stand til å se det du trenger å se hos pasienten. Kapitlenes redaktører og forfattere er eksperter på sine fagområder. Det avgjørende for utvalg av temaer i bøkene og dybden i omtalen er hva sykepleieren trenger å ha kunnskap om for å kunne utøve sykepleie og for å kunne observere pasienten og delta i den medisinske behandlingen av pasienten.
Digitale tilleggsressurser
På nettstedet www.37grader.no finner du oppgaver og oppsummeringer. Test deg selv der, og følg din egen studieprogresjon!
Forklaring til bokas symboler
VIKTIG
FARE
KASUISTIKK
REFLEKSJONSOPPGAVE
DEFINISJON
SE
GÅ TIL
ORDFORKLARING
KROPPENS FUNKSJON OG OPPBYGNING
Gunnar Nicolaysen og Per Holck (red.)
LEGEMIDLER OG BRUKEN AV DEM
Ørn og Edvin
(red.)
Hedvig Nordeng og Olav Spigset (red.)
UNDERSØKELSER VED SYKDOM Tor Arne Hagve (red.)
MIKROBER, HELSE OG SYKDOM
Merete Steen og
Miklos Degré (red.)
Forord til 4. utgave
Det er med stor glede vi nå lanserer 4. utgave av Legemidler og bruken av dem. Vi ønsker å takke alle som har kommet med verdifulle tilbakemeldinger siden forrige utgave ble utgitt for seks år siden. Kommentarene har vært med på å forbedre boka og gjøre den enda mer relevant i møte med de daglige utfordringene du vil står overfor i legemiddelbehandlingen av pasienter.
I tråd med tradisjonen fra de tidligere utgavene videreføres ideene som har gjort denne boka til en viktig ressurs. Målet er å gi deg innsikt i hvordan legemidler fungerer, slik at du kan forstå virkninger, bivirkninger og nødvendige forholdsregler – kunnskap som er avgjørende for alle som håndterer legemidler i klinisk prak-
sis. Vi har valgt å belyse bruken av mange av legemiddelgruppene med pasienthistorier. Disse er ment å illustrere legemiddelbruken i klinisk praksis.
Vi vil takke alle som har bidratt til arbeidet med å revidere boka: våre tolv dyktige medforfattere og ikke minst Gyldendal Akademisk. En spesiell takk til forlagsredaktør Synnøve Hvidevold Lindeberg for svært godt og konstruktivt samarbeid gjennom hele revisjonsprosessen.
Farmakologi er et fantastisk spennende fagområde. Vi ønsker at alle som leser denne boka, vil oppleve like mye glede ved å utforske og forstå dette fagområdet som det vi selv har!
Oslo/Trondheim, mai 2024
Hedvig Nordeng og Olav Spigset
Innledning
Legemidler er en helt nødvendig del av moderne sykdomsbehandling. De aller fleste sykepleiere har dermed daglig bruk for sine kunnskaper i farmakologi, som betyr læren om legemidler. Det er nødvendig med god kunnskap om både hvordan legemidler virker, hvilke gunstige og ugunstige effekter de har, hvordan de skal gis, og en rekke andre forhold.
Blant helsepersonell er det vanligvis sykepleieren som har tettest kontakt med pasienten. Som sykepleier vil du derfor ha en nøkkelrolle når det gjelder å gi legemidler til pasienten og å observere de virkningene som legemidlene gir, med tanke på både ønsket effekt og eventuelle bivirkninger. Denne boka vil gi deg det kunnskapsgrunnlaget du trenger om legemidler for å kunne gjøre dette arbeidet på en god og sikker måte.
Vi anbefaler at du først leser del 1, som gir deg nødvendig bakgrunnskunnskap for å ha fullt utbytte av resten av boka. I del 2 omtales legemidler som virker på sykdommer som ikke er knyttet til et spesielt organ, som infeksjoner og kreft. Del 3 omtaler legemiddelbehandlingen av sykdommer i spesifikke organer og organsystemer, mens del 4 tar opp en del spesielle emner, som legemiddelbehandling hos barn, eldre, gravide og ammende.
Boka fokuserer mer på hvordan legemidler brukes i praksis, enn på legemidlenes detaljerte virkning i kroppen. Vi tror denne vinklingen gjør stoffet mer tilgjengelig og praktisk nyttig. Samtidig må vi ikke glemme at virkningsmekanismen til et legemiddel gir bakgrunn for å forstå hvorfor det virker, og hvilke bivirkninger det gir. Derfor er også virkningsmekanismen til legemidlene omtalt kort, og for å gjøre det oversiktlig er den dessuten gjerne illustrert i en figur eller et diagram.
Hvilke legemidler som omtales, og dybden på omtalen, må nødvendigvis variere ut fra hva det er viktig å kunne noe om, og hva det er størst mulighet for å få bruk for senere. Perifere legemidler omtales på bokas nettsted. Alle legemidler som er i vanlig bruk, er omtalt i boka, men en del midler som brukes ved sjeldne lidelser eller kun en sjelden gang, er ikke omtalt. På den annen side har vi tatt med omtale av en del legemidler som
ikke markedsføres her i landet, men som likevel brukes i relativt stor utstrekning.
En av de store utfordringene når en skal lese om legemidler, er å huske de mange og til dels lange og kronglete navnene som legemidlene har. I teksten i denne boka har vi konsekvent valgt å bruke virkestoffnavnet når legemidlene omtales, fordi virkestoffet er det samme hele tiden, mens preparatnavnene varierer med hvilken produsent legemidlet kommer fra. For å lette bruken av boka har vi imidlertid i alle oversiktstabellene tatt med de vanligste preparatnavnene. Også i stikkordregisteret er de fleste preparatnavnene tatt med. Ved å gå herfra og til den aktuelle oversiktstabellen vil du lett kunne kople et preparatnavn til et bestemt virkestoffnavn. På tilsvarende måte kan du bruke oversiktstabellene når du vil finne navnene på de ulike preparatene som inneholder et bestemt virkestoff.
Mengden av litteraturhenvisninger er begrenset for at teksten skal bli mer lettlest, men det er tatt med referanser når det gis helt spesifikk informasjon. Til slutt i hvert kapittel er det tatt inn relevant fordypningslitteratur i tilfelle du ønsker å lese mer om det aktuelle emnet. En sentral slik kilde er Norsk legemiddelhåndbok, som fins fritt tilgjengelig på www.legemiddelhandboka.no.
Det er lagt inn ett eller flere refleksjonsspørsmål i hvert kapittel. Disse tar opp temaer som egner seg for diskusjon, og der det ofte ikke fins noe fasitsvar. Det presenteres også kliniske eksempler (kasuistikker) som både indirekte og direkte belyser sykepleierens ansvar for å vurdere, observere og handle i situasjoner der pasienter gjennomgår behandling.
Vi anbefaler deg ellers å bruke boka sammen med nettstedet www.37grader.no. Her kan du prøve ut kunnskapene dine fortløpende med mange oppgaver. Du finner også oppsummeringer av kapitlene.
Vi håper denne boka vil gjøre fagområdet farmakologi spennende og innholdsrikt for deg. Lykke til med innlæringen av stoffet!
Bidragsytere
Redaktører
Hedvig Nordeng (f. 1972) er professor ved Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo. Hun er utdannet farmasøyt og har en doktorgrad fra Det medisinske fakultet ved Fakultetsdivisjonen Rikshospitalet. Hennes hovedinteresser er bruk og sikkerhet av legemidler i befolkningen. Hun arbeider med både farmakoterapi og farmakoepidemiologi, særlig hos gravide og ammende. Hun har bred erfaring med utarbeidelse av kliniske retningslinjer, undervisning av helsepersonell og myndighetssamarbeid innen legemiddelovervåking. I tillegg til å være en av bokas redaktører er Hedvig Nordeng forfatter av kapitlene 1 «Grunnleggende kunnskap», 17 «Legemidler ved sykdommer i øyet», 18 «Legemidler ved øre-, nese- og halssykdommer», 24 «Barn og legemidler», 25 «Legemidler til gravide og ammende» og 33 «Plantebaserte legemidler».
Olav Spigset (f. 1963) er overlege ved Avdeling for klinisk farmakologi ved St. Olavs hospital og professor i klinisk farmakologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Hans hovedinteresseområder er legemiddelsikkerhet, framfor alt knyttet til bivirkninger, interaksjoner og forhold som påvirker effekten av legemidler. Han har bred erfaring med undervisning av leger, sykepleiere og farmasøyter, både i grunnutdanningen og i videre- og etterutdanning. I tillegg til å være en av bokas redaktører er Olav Spigset forfatter av kapitlene 2 «Farmakodynamikk», 3 «Farmakokinetikk», 4 «Bivirkninger», 5 «Årsaker til variasjon i legemiddelrespons», 6 «Interaksjoner», 8 «Legemidler ved infeksjonssykdommer», 13 «Legemidler ved sykdommer i fordøyelsessystemet», 16 «Legemidler ved psykiske sykdommer», 17 «Legemidler ved sykdommer i øyet», 18 «Legemidler ved øre-, nese- og halssykdommer», 21 «Legemidler ved sykdommer i mannlige kjønnsorganer», 22 «Legemidler ved sykdommer i bevegelsesapparatet», 26 «Eldre og legemidler» og 30 «Legemidler ved fedme og røykeavvenning».
Øvrige forfattere
Jens Petter Berg (f. 1960) er spesialist i medisinsk biokjemi og arbeider som professor i medisinsk biokjemi ved Universitetet i Oslo og som overlege ved Avdeling for medisinsk biokjemi, Oslo universitetssykehus. Hans arbeidsoppgaver er knyttet til forskning, undervisning og utvikling av analyser forbundet med endokrine sykdommer. Hans forskningsinteresser er diabetiske senkomplikasjoner, metabolisme og genetiske årsaker til hormonsykdommer. Han har bred erfaring med undervisning av studen-
ter og leger. Jens Petter Berg er forfatter av kapittel 19 «Legemidler ved diabetes og sykdommer i endokrine organer», der han har skrevet om legemiddelbehandling av sykdommer i endokrine organer.
Anne Kjørsvik Bertelsen (f. 1969) har medisinsk doktorgrad fra Universitetet i Bergen og vært spesialist i nevrologi ved Haukeland universitetssjukehus, der hun også har praksis fra øre-nesehals-avdelingen. Hun har fra 2009 jobbet som privatpraktiserende nevrolog og etablerte i 2017 Hodepineklinikken, som tar imot pasienter med hodepine og ansiktssmerter fra hele landet. Hennes kliniske hovedinteresse er utredning og behandling av ulike nevropatiske smertetilstander og hodepine. Forskningsinteressen har hovedsakelig vært konsentrert om kartlegging og forståelse av de patofysiologiske mekanismene som er involvert ved ulike kroniske smertetilstander. Anne Kjørsvik Bertelsen er forfatter av kapittel 15 «Legemidler ved nevrologiske sykdommer».
Heidi Grundt (f. 1962) er dr.med. og spesialist i indremedisin. Hun er overlege ved lungeseksjonen ved Stavanger universitetssjukehus, der hun har jobbet siden 1990. Hun har hatt bistilling som universitetslektor ved Universitetet i Bergen 1997–2004 og deretter som 1. amanuensis og har lang erfaring med undervisning av medisinerstudenter. Hun har i tillegg mange års erfaring med undervisning av pasienter med kols og deres pårørende. Heidi Grundt er forfatter av kapittel 12 «Legemidler ved sykdommer i respirasjonsorganene».
Dag Sollesnes Holsen (f. 1962) er seksjonsoverlege ved Hudavdelinga, Haukeland universitetssjukehus, der han har arbeidet siden 1992, og har vært spesialist i hud- og veneriske sykdommer siden 1997. 2009–2020 var han universitetslektor i bistilling ved Universitetet i Bergen og i perioden 1996–2009 sensor i farmakologi ved medisinsk embetseksamen samme sted. Dag Sollesnes Holsen har skrevet kapittel 23 «Legemidler ved hudsykdommer».
Dag Jacobsen (f. 1952) er overlege og professor emeritus (klinisk toksikologi) ved Akuttmedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål. Han er spesialist i klinisk farmakologi, indremedisin og hjertesykdommer og har særlig interessert seg for klinisk toksikologi og medisinsk akutt-/intensivmedisin. Han er også legeleder og klinisk bakvakt ved Giftinformasjonen i Folkehelseinstituttet. Han har bred erfaring med undervisning av leger, sykepleiere og ambulansepersonell, både i grunnutdanningen og i videre- og etterutdanning. Dag Jacobsen er forfatter av kapittel 32 «Akutte forgiftninger».
Trond Jenssen (f. 1955) er ansatt som overlege ved Seksjon for nyremedisin, Avdeling for Organtransplantasjon, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet og er samtidig ansatt som professor II i nefrologi ved Universitetet i Oslo. Han er spesielt engasjert innenfor diabetes, nyresykdommer og hypertensjonsmedisin. Trond Jenssen leder transplantasjonmedisinsk forskningsgruppe ved Rikshospitalet. For tiden er han medisinsk medarbeider i Diabetesforbundet. Trond Jenssen er forfatter av kapitlene 7 «Legemidler ved immunologiske sykdommer» og 19 «Legemidler ved diabetes og sykdommer i endokrine organer», der han har skrevet om legemiddelbehandling av diabetes.
Signe Melsen Larsen (f. 1959) er overlege i urologi ved Oslo universitetssykehus. Hun er spesialist i generell kirurgi og urologi og arbeider hovedsakelig med uro-onkologisk kirurgi og uro-traumatologi. Signe Melsen Larsen er forfatter av kapitlene 14 «Legemidler ved sykdommer i nyrer og urinveier» og 21 «Legemidler ved sykdommer i mannlige kjønnsorganer».
Mette Haase Moen (f. 1944) er gynekolog, dr.med. og professor emerita ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Hennes hovedinteresse er normale og unormale hormonelle forhold i de ulike fasene av kvinnens liv, spesielt i puberteten og overgangsalderen. Hun er dessuten opptatt av prevensjon og behandling av blødningsforstyrrelser. Hun har lang erfaring med undervisning og etterutdanning av alle kategorier helsepersonell og er engasjert i helseinformasjon til lekfolk i ulike medier, ikke minst via Internett. Mette Haase Moen er forfatter av kapittel 20 «Legemidler brukt i gynekologi og obstetrikk».
Hilde Pleym (f. 1962) er dr.med. og spesialist i anestesiologi. Hun arbeider som klinikksjef ved Klinikk for anestesi og intensivmedisin, St. Olavs hospital i Trondheim og har en bistilling som professor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Hun har undervist leger og sykepleiere i ulike sammenhenger, inklusive sykepleiere som tar videreutdanning i anestesisykepleie. Hilde Pleym er forfatter av kapittel 29 «Legemidler ved anestesi».
Per Morten Sandset (f. 1956) er forskningsleder ved Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon og seksjonsoverlege ved Avdeling for blodsykdommer, Oslo universitetssykehus og professor ved
Universitetet i Oslo. Han har produsert ca. 200 fagfellevurderte vitenskapelige artikler, hovedsakelig relatert til basale og kliniske studier knyttet til trombose og hemostase. Han er sjefredaktør for tidsskriftet Thrombosis Research. Per Morten Sandset er forfatter av kapittel 11 «Legemidler ved blodsykdommer».
Lars Slørdal (f. 1955) er professor i farmakologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og overlege i bistilling ved Avdeling for klinisk farmakologi ved St. Olavs hospital i Trondheim. Han har lang erfaring med undervisning av medisinstudenter, leger, sykepleiere og farmasøyter. Lars Slørdal er forfatter av kapitlene 2 «Farmakodynamikk», 3 «Farmakokinetikk», 4 «Bivirkninger», 9 «Legemidler ved kreftsykdommer», 27 «Legemidler ved smerter», 28 «Legemidler ved kvalme og oppkast» og 31 «Misbruk av legemidler og rusmidler».
Stein Ørn (f. 1968) er professor ved Universitetet i Stavanger, ph.d. og spesialist i indremedisin og hjertesykdommer. Han jobber som overlege ved Kardiologisk avdeling ved Stavanger universitetssjukehus. Han har i mange år undervist sykepleiere, medisinstudenter og leger i grunn-, etter- og videreutdanning. Han er fagredaktør for og en av forfatterne av Sykdom og behandling samt Undersøkelser ved sykdom. Ørn er forfatter av kapittel 10 «Legemidler ved hjerte- og karsykdommer».
Illustratør
Deborah Maizels (f. 1969) er Bachelor of Science i botanikk og zoologi (University of Reading, 1987) og Bachelor of Arts i Scientific Illustration (Middlesex University, London, 1994). Hun er autorisert biolog og medlem av Institute of Biology. Deborah Maizels har tegnet naturvitenskapelige illustrasjoner på frilansbasis siden 1994, og oppdragene har vært mange og varierte og har omfattet både mennesker, dyr og planter. Blant hennes faste klienter er tidsskriftene Nature, Nature Medicine og Nature Neuroscience og forlagene Elsevier Science, Blackwell Publishing, Glencoe McGrawHill, Dorling Kindersley og McDougal Littell. I 2002 muliggjorde et stipend et ettårig opphold som «artist-in-residence» ved Grant Museum of Zoology, University College London. Deborah Maizels har også arbeidet for institusjoner som Royal Botanic Gardens, Kew og British Museum of Natural History.
Innholdsoversikt
Del 1 Generell del
Kapittel 1
Kapittel 2
3
4
Del 2 Legemidler som påvirker sykdomsprosesser
Kapittel
Kapittel 8
Kapittel 9
3
Kapittel 10
Kapittel 11
Kapittel 12
Kapittel 13
Kapittel 14
Kapittel 15
Kapittel 16
Kapittel 17
Del 4 Spesielle emner
1 Generell del
Kapittel
Del 2 Legemidler som påvirker sykdomsprosesser
Kapittel
Kapittel
Olav
Kalsiumantagonister
Annet legemiddel som øker hjertets kontraksjonskraft
Legemidler ved alvorlige allergiske (anafylaktiske)
Kapittel 11 Legemidler ved blodsykdommer
Legemidler
Kapittel 12 Legemidler ved sykdommer i respirasjonsorganene
Heidi Grundt
Legemidler
Legemidler ved kronisk obstruktiv lungesykdom (kols)
Kapittel 14 Legemidler ved sykdommer i nyrer og urinveier 189
Signe Melsen Larsen Legemidler ved urinveisinfeksjoner ................................
Kapittel 13 Legemidler ved sykdommer i fordøyelsessystemet ............................................. 177 Olav Spigset
Legemidler ved gastroøsofageal reflukssykdom ................. 178
Legemidler ved ulcussykdom .
Kapittel 15 Legemidler ved nevrologiske sykdommer
Anne Kjørsvik Bertelsen Legemidler ved
Legemidler ved allergisk konjunktivitt .............................
Legemidler ved inflammasjon i øyet
Legemidler ved bakterielle infeksjoner i øyet
Legemidler ved tørre øyne ............................................
Legemidler til lokalanestesi ...........................................
Legemidler til diagnostisering av øyesykdommer 235
Kapittel 18 Legemidler ved øre-, nese- og halssykdommer
Hedvig Nordeng og Olav Spigset
Legemidler ved høysnue (allergisk rhinitt) .......................
Antihistaminer
Lokaltvirkende glukokortikoider
Kromoglikat ...........................................................
Allergivaksinering (hyposensibilisering) ......................
Legemidler ved infeksjoner i de øvre luftveiene
Legemidler ved forkjølelse
Legemidler ved halsbetennelse ...................................
Legemidler ved ørebetennelse ....................................
Legemidler ved bihulebetennelse
Kapittel 19 Legemidler ved diabetes mellitus og sykdommer i endokrine organer 245
Trond Jenssen (diabetes) og Jens Petter Berg (sykdommer i endokrine organer)
Legemidler ved diabetes
Antidiabetika utenom insulin .................................... 250
Legemidler ved tyreoideasykdommer .............................. 253
Legemidler ved hypotyreose 253
Legemidler ved hypertyreose 254
Legemidler ved forstyrrelser i kalsiummetabolismen .......... 256
Legemidler ved binyrebarksykdommer 257
Legemidler ved binyrebarksvikt 258
Legemidler ved sykdommer i hypotalamus og hypofysen 258
Legemidler ved prolaktinproduserende tumorer
259
Legemidler ved veksthormonproduserende tumorer 260
Legemidler ved nedsatt sekresjon av veksthormon 260
Kapittel 20 Legemidler brukt i gynekologi og obstetrikk 263
Mette Haase Moen
Prevensjonsmidler som inneholder østrogen og gestagen
Prevensjonsmidler som inneholder bare gestagen
Del 4 Spesielle emner
Kapittel
Hedvig Nordeng
Kapittel
Hedvig Nordeng