Mellom bakkar og berg by Gyldendal Norsk Forlag

Kristin Hove

mellom bakkar og berg

Fra FinNmark i nord til Agder i sør, bli med på en unik matreise i Norge. Lær om råvarenes historie og få tradisjonelle og moderne oppskrifter med lokale råvarer. Stopp ved et gårdsutsalg neste gang du kjører på den norske landeveien og smak på omgivelsene!

ISBN: 9788281881105 WWW.VERSALFORLAG.NO

788281 881105

Kristin Hove Norsk lokalmat

mellom bakkar og berg

Oppskriftene med og historiene om de beste norske råvarene

Kristin Hove er født og oppvokst i Ålesund. Hun jobber som fotograf og skribent og har utgitt to kokebøker i Australia og i England. Mellom bakkar og berg er Kristins første norske kokebok og den er laget av nysgjerrighet og interesse for norske råvarer med en historie.

Kristin Hove

Norsk lokalmat

mellom bakkar og berg © VERSAL FORLAG 2011 Et imprint i Gyldendal Norsk Forlag AS Ide, tekst og foto: Kristin Hove Omslag og design: Marit Dalhaug Hove Repro: RenessanseMedia, Oslo 2011 Trykk og innbinding: G. Canale & C. S.p.a. Gruppo Grafico Editorale, Romania 2011

mellom bakkar og berg

norsk lokalmat

Papir: 150 g Magnomatt Satin Boken er satt med Myriad Pro 10/12 og Bebas Neue ISBN: 978-82-8188-110-5

Har du spørsmål, ideer eller kommentarer til forlaget, ta kontakt på e-post: versal@versal.no eller send brev til VERSAL FORLAG, Postboks 6860 St. Olavs plass, 0130 Oslo Bli gjerne venn med oss på Facebook VERSAL FORLAG eller besøk vårt nettsted www.versalforlag.no

VERSAL FORLAG 3

Innhold FINNMARK s. 10 Villaks og reinflytting Vårlaks med nykål og vårløk Kalv- og reinragu Reinplomme med jordskokk& gulrotpuré Sjokolade- og rømmeterrin

LOFOTEN s. 30 20 22 24 26 28

64 66 68 70

Kraftkarsalat Kraftkarpizza Sivs vafler Mølsgraut Hjorteburger Viltgryte

104 106 110 112 116

Hveteboller Byggbrød Viltbuljong Båldessert Byggotto fra Lom

Hakkasteik Wrap Bakt potet med hakkasteik Rabarbra- og byggsuppe Club Sandwich med tiriltunge

HARDANGER s. 174 166 168 170 172

Eplekake fra Utne Haustveits eplekake Eplesorbet Tilslørte pærer Plommesyltetøy

186 188 190 192 194

46 48 50

ROGALAND s. 196 80 82 86 86 90 92

OTTADALEN s. 130

SUNNMØRE s. 94 Salat med coppa fra Tind Klippfisk Fiskegryte Pizza med laks Eple- og sellerisalat med fenalår Potetstappe med klippfisk og spekepølse Salat à la Tind Bacalban con natas Søst Svele

38 40 44

TINGVOLL s. 72

RØROS s. 52 Lammerull med Rørosrømme, syltet kantarell og flatbrød Crème brûlée av tjukkmjølk med multer Boef bourguignon av elg med mandelpotetstappe Tjukkmjølkpudding

Tørrfisk med gulrotpuré og eggesmør Bakt tørrfisk Røkt laks med sennepspoteter Potet- og purresuppe med røkt ørret Sashimi med ishavsrøye Ovnsbakt ishavsrøye med sandefjordsmør og smørdampede asparges

VOSS s. 156

Sterling Kveite med ertepuré og chips Håkylling med skinke fra Suldal Heidis byggotto Piccolotomater, jærost og Aroniasirup Jær-«salat» med kirsebærpoteter fra Gyda gård Kamskjell og østers à la Kvitsøy Finny Sirevågs reker

SØRLANDET s. 222 208 210 210 212

Confitkokt andelår fra Holte Gård Stikkelsbær- og hylleblomstkompott Salte og røkte lammeskanker Byggrøt Byggrynspannekake

234 236 238 240

214 216 220

TELEMARK s. 242 140 142 146 152 154

Jordbær med nyr og engsyre Jens Eides lammepølse med pære- og potetsalat Salat med lammebrisler fra Morten Bragdøe Laks fra Topdalselva med lettrøkt ferskost

ØSTLANDET s. 266 254 256 258 260 262

Potetkaker med speket og marinert lammelår Rakfiskwrap Ytrefilet av svin med risotto og parmesanskum Ytrefilet av svin med solbær, Ringerikserter og gnocchi

276 278 282 284

118 122 124 126 128

Innledning Da jeg startet dette prosjektet, var målet mitt å bli kjent med norsk lokal-matproduksjon, matskikker og regionale forskjeller i det langstrakte Norge. Etter flere år i utlandet hadde jeg lyst til å oppdage mitt eget land på nytt. Jeg ville lære mer om de mange råvarene som blir dyrket og produsert rundt om i landet. Min nysgjerrighet på mattradisjoner var min inspirasjon, via dem kommer en ofte tett på lokale kulturer. Jeg var fra før fascinert av vårt unike langstrakte land med daler, små bygder, gårder og tun. Jeg hadde lyst til å finne og snakke med bestemødrene som har vokst opp på tunet og lært alt om livets gjøremål og gårdsbruk fra sine foreldre som også vokste opp på samme plass. I arbeidet med boken har jeg møtt mange fantastiske mennesker som gladelig deler sin kunnskap om maten de lager av lokale råvarer, ofte deres egne. Jeg tror jeg har møtt de beste ambassadørene for norsk kultur, jeg har lært om deres tradisjoner og plukket opp mange artige dialektord. Jeg er veldig glad for å ha møtt dere, og håper dere vil ha glede av boken. At Ingrid Espelid Hovig ble med i prosjektet er nesten ikke til å tro. Da jeg begynte å undersøke hva som skjedde rundt i distriktene i Norge, på gårder og på kjøkkener, oppdaget jeg at KSL Matmerk allerede hadde vært rundt på mange av de stedene jeg ønsket å besøke. Etter at de stadig dukket opp i sammenheng med gårdsmat og gode råvarer, bestemte jeg meg for å bruke deres merkeordning som en guide for hvor jeg burde reise. Det vil si at jeg har besøkt steder og produsenter som har fått sine produkter godkjent som Sp6

esialitet eller beskyttet via merkeordningen Beskyttede betegnelser. Det betyr at råvarene eller produktene er kontrollert etter strenge kriterier, og de er da ofte enklere å finne igjen i butikkene rundt om i landet. Tusen takk til KSL – dere gjør en flott jobb! I dag har vi kunnskap og teknologi til å produsere de beste råvarene, og med kreativitet og tradisjonsforståelse i tillegg er mulighetene mange. I Norge har vi et unikt klima og gode forutsetninger for småskalaproduksjon. I nord under midnattssola skapes herlige, magiske smaker. I det kalde friske havet i vest fisker vi torsken og laksen som er så etterspurt verden over, og på åkeren vokser korn og grønnsaker med akkurat passe mengde sollys og varme. Med en munnfull ost fra et av de mange spennende ysteriene, en neve markjordbær, noen engsyreblader, en bunt bjørkeblader og et stykke reinsdyrkjøtt har du noen av de essensielle norske smakene. Målet med denne boken er å gjøre deg stolt over det som dyrkes og produseres i Norge. Len deg tilbake og la deg fascinere av de mange ildsjelene om brenner for at nettopp du skal få smake på disse spennende råvarene og produktene, og ikke minst bli kjent med Norges rike matkultur. Håper du blir inspirert til å stikke innom noen av gårdsutsalgene du før bare har kjørt forbi – slik at du og dine kan få nyte godt av flere av de lokale godsakene i ditt distrikt. Kristin Hove 7

Beskyttede betegnelser Leter du etter ekte norske matskatter, skal du se etter dette blå og hvite merket. Merket betyr at produktet har oppnådd status som en beskyttet betegnelse, og at det derved har fått et offentlig og juridisk vern mot kopiprodukter. Det er da også dokumentert at produktets særegne kvalitet og omdømme stammer fra et bestemt geografisk område. For eksempel kan ingen bruke betegnelsen Rakfisk fra Valdres hvis ikke rakfisken er produsert etter gjeldende forskrift med fisk fra Valdres, i nettopp Valdres. Beskyttede betegnelser sikrer slik at norske matskatter får den beskyttelsen og anerkjennelsen de fortjener. Å oppnå status som en beskyttet betegnelse betyr også at de norske matskattene havner i et eksklusivt selskap med noen av de aller fremste matskattene i Europa. Vår merkeordning har nemlig den tilsvarende merkeordningen i Europa som forbilde. Kjente produkter som Roquefort, Prosciutto di Parma og Camembert de Normandie er beskyttet på samme vis som de norske beskyttede betegnelsene Hardangereple, Tørrfisk fra Lofoten og Økologisk Tjukkmjølk fra Røros. Merkeordningen sikrer forbrukeren pålitelig informasjon om produktets geografiske tilhørighet, tradisjon og særegne kvaliteter. Beskyttede betegnelser reguleres av en egen nasjonal forskrift som gir bestemmelser om beskyttelse av tre ulike betegnelser: beskyttet opprinnelsesbetegnelse, beskyttet geografisk betegnelse og beskyttet tradisjonelt særpreg. Det er Landbruksdepartementet som eier merkeordningen og Mattilsynet som foretar endelig godkjenning av en søknad om beskyttelse.

Spesialitet

Spesialitet-merket hjelper deg som forbruker å finne frem til helt unike smaksopplevelser. Se etter Spesialitet-merket, og du finner produkter utenom det vanlige, enten fordi det er brukt en spesiell råvare, eller fordi det er produsert etter en spesiell metode. Spesialitet-produktene blir laget av mennesker som har genuin interesse for håndverksproduktene de leverer. Mange av produsentene er familiebedrifter, enten nystartede eller med lange tradisjoner. Men også noen av Norges store produsenter av mat og drikke satser på matvarer med spesielle egenskaper og viser dette med Spesialitet-merket. Felles for dem alle er troen på ekte matglede! Gjennom å velge Spesialitet-merkede matprodukter vil du bli introdusert for et unikt mangfold av mat og drikke. Alt fra fristelser på oste- og spekematsfatet, via kjøtt og sjømat, til is og andre søte fristelser er representert blant de over 200 godkjente Spesialitet-produktene. Bak Spesialitet-merket finner du den uavhengige stiftelsen KSL Matmerk, stiftet av Landbruks- og matdepartementet i 2007. Et høyt kvalifisert fagutvalg er med på å godkjenne Spesialitet-produktene.

Ottadalen Tiden stopper litt opp, og folk har tid til en prat uten å se på klokka.

Ottadalen er en av de store sidedalene til Gudbrandsdalen. I dag er denne vakre dalen en viktig samferdselsåre både fra sør og nord. Når du kjører over den fossende Ottaelva og sola glimter til i dalen, blir fristelsen stor for å stoppe her. Og stopper du, vil du kjenne den varme lukten fra baksten til Morten Schakenda på Bakeriet i Lom. Så snart du kommer inn i bakeriet, kjenner du den gode varmen, og lukten av kaffe får deg til å ønske at det var her veien skulle ende. For her i dalen er det en helt spesiell ro. Tiden stopper litt opp, og folk har tid til en prat uten å se på klokka.

gulrot, kålrot, rødbeter, kål, rabarbra med mer, alt økologisk. Det var også her i traktene den kjente kokken Arne Brimi startet sin karriere. Brimi har alltid hatt fokus på mat, natur, helse og ikke minst den norske matkulturen.

Kokkene Kristoffer og Ståle på Fossheim Hotel tar seg tid til å fiske i elva og å jakte på fjellet. De setter opp menyene ved bruk av lokale råvarer og ved å følge sesongene. Ole Aukrust leverer grønt og spekemat til både bakeriet og Fossheim. På Aukrustgården dyrkes det urter,

132 Ottadalen

133

lokale ord og uttrykk Grisepler (Lom) / grisepotet (Skjåk): mandelpotet Tyting: tyttebær Hardbrød: flatbrød Mjukbrød: lefse Rumgraut: rømmegrøt Snok: snø

OTTADALEN aktiviteter Område: Dalføre i Gudbrandsdalen, Oppland fylke, kommunene Skjåk, Lom og Vågå Innbyggernavn: skjåkværer, lomværer, vågværer

Gå på bretur i Jotunheimen Bestige Galdhøpiggen 2469 moh Lære å bake brød hos Morten på bakekurs på Bakeriet i Lom

Areal: Skjåk 2 075,53 km2, Lom 1 968,58 km2, Vågå 1 330,25 km2

Bli inspirert av Kristoffer og Ståle på kokkekurs på Fossheim Hotel

Befolkning: 8 422

Fiske ørret i Ottaelva Plukke friske urter hos Ole Aukrust

134 Ottadalen

Ottadalen 135

Skjåkmjøl og Skjåkgryn Bygg var det første kornslaget som ble dyrket i Norge, og betyr «det som dyrkes». Allerede i steinalderen ble det spist bygg, som var kjent for å gi kraft og styrke. Bygg har vært blant Norges viktigste matvarer i 6000 år og er trolig verdens eldste kulturplante. Vi må tilbake til 1800-tallet for å se starten på Ofossen Mølle. Det ble brukt vannkraft frem til ca. 1960, da gikk man over til elektrisitet. På denne tiden ble det også dannet et lite industrisamfunn rundt mølla. Her var det snekkerverksted, skofabrikk, butikk og meieri, og mølla var en viktig del av dette samfunnet.

mellom dag og natt som tilfører dugg, legger grunnlaget og gjør det mulig å dyrke dette førsteklasses bygget som er blant det sunneste kornet du kan spise. Hos Morten på Bakeriet i Lom er byggbrødet det mest populære brødet blant lokalbefolkningen. Anders, mølleren, holder på den gamle tradisjonen med å bruke byggmjølet til grøt som han koker til barna sine for at de skal bli store og sterke.

I dag er det mølla og et kajakkutleiefirma som holder til langs den fossende elva, som skaffer arbeidsplasser. Skrellemaskinen fra oppstarten av mølla står fortsatt der, og er fortsatt i bruk. Mølleren Anders Ringebo som jobber der nå, har gått i lære hos den forrige mølleren, og slik har det gått i arv i generasjoner. Her produseres nå Skjåkmjøl og Skjåkgryn, som begge har rikt innhold av kostfiber, antioksidanter og B-vitaminer. Egen dyrkingsteknikk, kunstig vanning og godt egnet jord, og skiftende temperaturer

136 Ottadalen

137

Morten Schakenda: gründer og ildsjel Kjører du gjennom Lom, er det vanskelig å dra forbi uten å stoppe på bakeriet for å ta med en myk saftig bolle til kjøreturen videre. Har du først smakt baksten og følt gjestfriheten her, vil du alltid ha lyst til å vende tilbake. Fra Prestefossen som bruser like ved bakeriet, kommer det en konstant dur, og den er jo også et fantastisk skue. På bakeriet begynner arbeidsdagen klokka 12 på natten, og for noen er den ferdig klokka 5. Andre fortsetter litt utover og tar imot de første sultne gjestene på morgenen. Da jeg avtalte å møte Morten, snakket jeg med en hyggelig pratsom mann som gjerne ville ta imot besøk, men det måtte være på nattestid, for det var da de bakte. Om natten er det god stemning blant de ansatte, musikken går i bakgrunnen, litt høyere enn når de har åpent for kunder, store majestetiske steinovner fra Tyskland brenner på full guffe, og den ene ferdige baksten etter den andre blir tatt ut av ovnen og lagt på rist.

138

Morten lager kaffe og forteller oss historien til bakeriet. Han mener at man aldri skal være redd for en utfordring, og samtidig sørge for å ha overskudd til ny kreativitet. Og viktigst av alt: ingen kompromisser med kvaliteten. Dessuten vil Morten være et medmenneske, stille opp for andre og ta seg tid til en prat. Han er blant dem som binder lokalmiljøet sammen, gjør nettverket sterkere og setter lokale råvarer i høysetet.

Ottadalen 139

Hveteboller 1 kg hvetemel ½ liter helmelk 150 g sukker 15 g salt 15 g kardemomme 1 stort egg 50 g fersk gjær 150 g myknet smør i terninger Ha alle ingrediensene unntatt smøret i en eltebolle, og elt i ca.15 minutter eller til deigen er smidig og slipper kantene. Tilsett smør i terninger, og elt i nye 15 minutter. Pass på at alt smøret er eltet godt inn i deigen. Legg deigen over i en egnet bolle til heving, dekk med plastfolie, sett den lunt, og la den heve til dobbel størrelse. Dette er en grunndeig, og du kan dele den opp og forme så store boller som du selv ønsker. Sett bollene på stekebrett med bakepapir, dekk dem med plastfolie og la dem heve til dobbel størrelse. Pensle dem med sammenvispet egg, og stek dem ved 180–200 °C i ca. 15 minutter. Oppskrift fra Morten Schakenda, Bakeriet i Lom

140 Ottadalen

141

Byggbrød 4 store brød

Dag 1 Settedeig: 200 g siktet hvetemel 200 g Skjåkmjøl 3 dl kaldt vann 5 g fersk gjær 5 g salt Bland alt i en eltemaskin og elt til deig. Dekk med plast og sett kjølig til neste dag.

Dag 2 Lag brød: 800 g siktet hvetemel 800 g Skjåkmjøl 1 ½ liter kaldt vann 40 g honning 20 g salt 20 g fersk gjær settedeigen fra dagen før Bland alt utenom salt, gjær og settedeig. Elt i 2 minutter. La hvile i 30 minutter og tilsett salt og gjær. Elt i 15–20 minutter på sakte fart. Tilsett settedeig og elt sakte i 2 minutter og raskt i 2 minutter. Ha deigen i en smurt bolle, dekk med plast og hev i 2 timer til dobbel størrelse. Ta ut deigen av bollen og kna lett. Ha deigen tilbake i bollen og hev i 1 time til. Dryss mel på bordet, hell deigen ut på bordet og del i fire emner. Form brødene forsiktig og legg i smurte former. Dryss på litt mel, og lag 3–4 snitt på toppen av hvert brød. Dekk med plast og etterhev i en time. Sett brødene i en forvarmet ovn på 220 °C. Hell 1/2 dl varmt vann i bunnen av ovnen slik at det blir damp. Skru ned varmen til 180 °C etter 5 minutter og stek videre i 40–45 minutter. Brødet skal gi en hul lyd når du banker på bunnen. Avkjøl på rist. Oppskrift fra Morten Schakenda, Bakeriet i Lom

142 Ottadalen

143

Kristoffer Hovland og Ståle Johansen På kjøkkenet ved Fossheim Hotel i Lom treffer man to entusiastiske kokker. Kristoffer kom til Lom for å lære av den kjente mesteren Arne Brimi. Siden har han blitt værende og mener dette er det beste stedet i verden å drive kjøkken på. «I Lom er eg, og i Lom skal eg vera,» sier Kristoffer. Da vi var på besøk, kom Ståle tilbake fra elvefiske bare noen hundre meter fra kjøkkenet med fem ørreter, fangsten etter å ha fisket i en halv time. «Vi får lokale gode råvarer fra blant anna Ottadalen mølle, Avdem gårdsysteri og urter og salater fra Ole Aukrust,» sier Kristoffer og Ståle. De bruker alltid det som vokser rundt dem, og forandrer derfor menyen etter sesongen. På Fossheim Hotel har kortreist, lokal mat vært på menyen lenge. Ståle er en av dem som representerer det norske kjøkkenet under World Cup på ski, og han har vært kokk under tre OL. Etterpå reiser han alltid tilbake til Lom. Stadig kommer det lærlinger til hotellet deres for å lære av disse to karene, slik Kristoffer selv i sin tid kom for å lære av Arne Brimi.

144 Ottadalen

145

Viltbuljong 4 porsjoner

8 dl viltbuljong 1 dl byggryn, bløtlagt natten over 1 gulrot 1 løk, delt i to 100 g reinsdyrkjøtt, flatbiff eller filet 15 aspargesbønner 50 g Fjelldronning, ost fra Avdem gårdsysteri 8 tynne skiver sjampinjong 2 ss finhakket gressløk 2 ss kaldpresset olivenolje Kok byggrynene i vann sammen med gulroten og løken til bygget er mørt. Stek 4 små reinsdyrbiffer, 1–2 minutter på hver side. Kok aspargesbønnene et par minutter. Smelt osten i ovnen på høy varme og fordel den på 4 tallerkener. Legg aspargesbønner, sopp, byggryn og reinsdyrkjøtt på tallerkenene og hell viltbuljongen over. Dryss på litt gressløk og ringle over med kaldpresset olivenolje. Oppskrift fra Kristoffer Hovland og Ståle Johansen, Fossheim Hotel

146 Ottadalen

147

Skjåkpølsa Da far på gården kjøpte agenturet Kramer traktorer i 1952, begynte også historien om pølsemakeriet på Skjåk. Behovet for hest ble mindre og folk reiste langveisfra for å kjøpe Kramer traktor. Med seg tok de hester som de ønsket å selge i bytte mot traktor. Dermed ble det ekstra tilgang på hestekjøtt, og man startet med pølseproduksjon; det er bakgrunnen for at det nå finnes en pølsemaker i Skjåk.

til jul og høytider i bygda. Der er den en selvfølge under store begivenheter,» sier Per Ivar. Det unike med denne pølsa er at den blir tørket uten bruk av startkultur, og tar i bruk de naturgitte klimaforholdene i Skjåk.

Hos Sissel og Per Ivar Brenna på Skjåkmat kan du få servert Skjåkpølsa sammen med blåmuggostdressing, tyttebær, flatbrød og gjerne mandelpotetstappe. Per Ivar utforsker stadig nye måter å tørke kjøtt på, men Skjåkpølsa er den samme som den har vært siden starten. «Det hadde nok blitt opptøyer om jeg ikke leverte Skjåkpølsa

148 Ottadalen

149

Brimiland Brimiland ligger i et av Norges vakreste fjellområder. Ideen bak er å kunne dele opplevelser og kjenne nærheten til naturen og råvarene. I Brimiskogen kan man klatre i klatrepark, besøke Brimi sæter hvor du kan lære om ysting og gårdsmat, spise et godt måltid på Brimistugu eller oppleve et matgilde sammen med Arne Brimi på Vianvang. I Brimiland er det aldri noe stress, her brukes tiden som trengs, og er det bål som egner seg best til maten som skal serveres, fyres det gjerne opp et bål til lunsj ute i skogen.

marinade. Også her servert med rømme, men nå med litt dijonsennep i. Til dessert var det nyplukkede blåbær med varm fløte og brunt sukker, flambert i hans egen Vianvang bringebærrom. Dette bør ikke gjøres innendørs siden det kan flamme opp over gryta.

Arne Brimi er med og lærer bort triks til matlaging utendørs over åpen ild. Det er tre ingredienser Arne aldri ville ha dratt på tur uten: salt, smør og – ikke uventet– sjalottløk. Han tar ofte i bruk einerbær, sopp og andre ingredienser han finner i skogen. Da vi fikk servert lunsj ute i Brimiskogen, la han ørret på folie i en jernpanne. Krydret med salt og ramsløk fra Hardanger, og serverte den på nydelig brød med rømme. Så enkelt, men en av de beste ørretene jeg har smakt. Deretter serverte han lam grillet med tomat og

150

Ottadalen 151

Båldessert 4 porsjoner

½–1 dl sukker 5 cl Vianvang dram 2–3 dl fløte 250 g blåbær, friske eller frosne Smelt sukkeret i en kjele på bålet. Slå i drammen og la den brenne opp. (Pass på at dette gjøres utendørs siden det kommer en høy flamme når du tilsetter dram. ) Slå i fløten og la den koke opp. Ha i blåbær og la det bli varmt. Smak eventuelt til med mer sukker. Oppskrift fra Arne Brimi, Vianvang

152 Ottadalen

Ottadalen 153

Byggotto fra Lom 4 porsjoner

2 dl byggryn, bløtlagt natten over 2 sjalottløk, finhakket 2 ss soya- eller solsikkeolje 4 dl hvitvin 1 liter grønnsakkraft ½ nykål, finstrimlet 1 ss finhakket persille 2 ss hakket gressløk finrevet skall av en sitron 2 ss smør 3 ss Fjelldronning, ost fra Avdem gårdsysteri 1 dl kremfløte, pisket salat til pynt Fres byggryn og løk i olje. Spe med jevne mellomrom med vin og grønnsakkraft i ca. 45 minutter. Grynene skal være møre. Rør hele tiden. Kok kål i vann til den er mør, ca. 2 minutter. Sil av kålen og ha den i sammen med urter, sitronskall, smør og ost. Vend pisket krem inn til slutt.

Rødbetpuré: 1 stor rødbete 2 ss mild honning (ikke lynghonning) 3 ss epleeddik eller cherryeddik 1 ss smør salt Kok rødbeten i lettsaltet vann med skallet på til den er mør. Skrell den, skjær i biter og kjør i food processor eller blender sammen med honning, eddik, smør og salt. Bruk en bred pensel og mal et strøk rødbetpuré på hvert serveringsfat. Legg byggottoen oppå og pynt med litt salat. Oppskrift fra Kristoffer Hovland og Ståle Johansen, Fossheim Hotel

154 Ottadalen

Ottadalen 155

Kristin Hove

mellom bakkar og berg

ISBN: 9788281881105 WWW.VERSALFORLAG.NO

788281 881105

Kristin Hove Norsk lokalmat

mellom bakkar og berg

Oppskriftene med og historiene om de beste norske råvarene