Nordmarkas beste skiturer

BJØRN REVIL

ISBN 978-82-05-47344-7

9 788205 473447

Koffertløper eller milsluker? Nordmarka har skiløyper for alle typer skigåere, og denne boka gir deg den komplette oversikten. Bjørn Revil har trålet marka på kryss og tvers i mange år og serverer en unik meny av flotte turer.

Her finner du beskrivelser av de mest populære skiløypene i marka, men også mindre kjente skogsløyper hvor du kan gå uten å treffe mange andre. Boka inneholder et rikt utvalg familieturer, treningsturer og langturer, samt sikre tips for hvor de mest snøsikre turene bør legges. I tillegg kan du lese om toppturer, serveringshytter, overnattings­­­muligheter og om hvor i Marka du får kjøpt de beste vaflene. Er du nykommer i Nordmarka, får du vite hvor du kan starte turen, og hvilke skiløyper som passer for dine ferdigheter.

Boka er rikt illustrert med bilder og oversiktlige løypekart.

BJØRN REVIL Nordmarkas beste skiturer

Bjørn Revil (f. 1967) er lærer ved Norges Toppidrettsgymnas i Bærum. Han har tidligere utgitt Markaguiden (2008), Østmarkaguiden (2009), Nordmarkaguiden (2011) og app-en Nordmarka (2011).

Nordmarkas BESTE SKITURER Krokskogen

Løypekart over Nordmarka Målestokk: 1 : 35 000

Krokskogen

For ytterligere løypeoversikt og føremelding, se Markadatabasen til Skiforeningen: www.skiforeningen.no/marka/ Føretelefonen 820 52 020

Sørkedalen

Maridalen

Holmenkollen

Sognsvann

Lillomarka

Nordmarka nord

Sørkedalen Holmenkollen Maridalen Sognsvann Lillomarka Nordmarka nord

Løypedata på kart Skiforeningen, www.skiforeningen.no Oslo Kommune, Bymiljøetaten, www.bymiljoetaten.oslo.kommune.no Bildeliste Espen Bratlie/Samfoto/NTBscanpix: side 82–83, 120–121, 161, 164 Kartverket: side 8 Paul Kleiven/NTBscanpix: side 102-103 Svein Nordrum/Samfoto/NTBscanpix: side 158–159 Olav Olsen/Aftenposten/NTBscanpix: side 172–173 Bjørn Revil: side 15, 16–17, 56–57, 59, 104–105, 110, 112–113, 122–123, 176–177, 179 Erik Unneberg: side 2–3, 4, 12–13, 14, 18–19, 20–21, 22, 23 (øverst), 23 (nederst), 24–25, 26–27, 28, 28–29, 30–31, 32, 32–33, 34–35, 36–37 (øverst), 36–37 (nederst), 38, 39, 40, 41, 42–43, 44, 46–47, 48, 50, 52–53, 54–55, 58, 60–61, 62, 63, 64, 66, 67, 68–69, 71, 73, 74–75, 77, 78–79, 79, 80–81, 84–85, 86–87, 88–89, 90–91, 92–93, 94–95, 99, 106, 116, 117, 119, 127, 129, 132–133, 134, 136–137, 138, 140–141, 142–143, 144–145, 146, 147, 148–149, 150–151, 152–153, 154, 155, 156–157, 162–163, 166, 168–169, 174–175

© Gyldendal Norsk Forlag AS 2014 www.gyldendal.no Printed in Latvia Trykk/innbinding: Livonia Print Sats: C-Form, Cecilie Forfang Repro: RenessanseMedia AS, Asker 2014 Papir: 150g Arctic Volume White Boken er satt med Livory Omslagsdesign: C-Form, Cecilie Forfang Omslagsfoto forside: Espen Bratlie/Samfoto/NTBscanpix Omslagsfoto bakside: Erik Unneberg Forfatterfoto omslag: Julie Pike ISBN 978-82-05-47344-7 Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo

Nordmarkas BESTE SKITURER BJØRN REVIL

Verdens første skiløype­kart ble tegnet av Ernst Bjerknes, og ikke overraskende dekker det Nordmarka.

8

Innledning

det første skikartet, ikke bare over Nordmarka, men i hele verden, skal ha vært tegnet av Ernst Bjerknes i 1890-årene. Bjerknes hadde registrert at skiløpere i Nordmarka i liten grad hadde oppgåtte spor til disposisjon og ofte endte helt andre steder enn de opprinnelig hadde tenkt seg. Dermed virket et løypekart som en god idé.

Bjerknes tråkket omkring på egen hånd og tegnet inn rødmerkede løyper på kartet der han gikk. Da som nå var skogen tett og kronglete, men han ga seg ikke, og løypekartet (se bildet) så etter hvert dagens lys.

Arbeidet omtalte Bjerknes som «besværlig, men morsomt». Kartet ble til slutt publisert i bokform. Boken het Med ski, velosiped og skissebok og kom ut i 1943.

Verdens første femmil fant også sted i Nordmarka i 1888, med start og innkomst på Majorstua. Det ville ikke vært mulig i dag. Oslo har vokst innover i marka, men bare til en viss grense, markagrensa. For skiterrenget Nordmarka er så viktig at mange vil ta vare på det, helst til evig tid. Når befolkningen i hovedstaden øker, bygges det flere og høyere boligblokker, men markagrensa røres ei. Og femmila i Kollen arrangeres fortsatt hvert eneste år, selv om man ikke lenger går halvveis til Kikut med suppestasjon og ulltepper på Glåmene.

De fleste man støtte på i Nordmarka i tidligere tider, var der av yrkesmessige grunner. Tømmerhoggere og tømmerfløtere samt gårdbrukere og husmenn frekventerte markas indre. Etter hvert kom turgåerne, folk som gikk på ski uten noe annet formål enn at de faktisk likte det.

Så ble turrennene populære, og mange begynte å benytte marka som treningsområde.

En gang omkring 1980 begynte langrennsløpere å skøyte. Skøyteteknikken gjorde at man kom raskere frem, og dagsturene i marka ble

9

Krokskogen

krokskogen er den vestligste delen av Nordmarka. Den

Vinteridyll mellom Nordre Heggelivann og Løvlia.

består av en ganske høytliggende vidde med bratte skråninger, og enkelte steder svære stup ned mot Tyrifjorden.

Krokskogen er kanskje den mest naturskjønne delen av Nordmarka med sine flotte utsiktspunkter, hvor man mot vest ser flatbygdene ved Tyrifjorden samt Norefjell, Blefjell og Gaustatoppen, og mot nord både Vassfaret og under gunstige forhold noen av de sørligste toppene i Jotunheimen.

Når det nærmer seg vår, er Krokskogen gjerne et av de områdene hvor vinteren og skiføret holder seg lengst. Innlandsklima, høy beliggenhet og mye snø sørger gjerne for det.

Særlig er det områdene rundt den 702 meter høye Ringkollen som benyttes av ivrige vårskiløpere. Her finnes flere treningsløyper og lysløyper som brukes av mange, samt et par løyper opp til selve toppen som dessverre brukes av ganske få.

Det er flere bra utgangspunkter for turer på Krokskogen.

De som ligger på vestsiden, ligger alle sammen temmelig høyt i terrenget. Dermed slipper man de solide oppoverbakkene 13

26

Damtjern–Storflåtan Rute Lengde Vanskelighetsgrad Startsted

Damtjern–Vassendvika–Storflåtan 4 kilometer Lett Damtjern, vei fra Åsa lengst nord i Steinsfjorden

Når isen på vannene er trygg, er dette en rask og gøyal måte å komme seg innover i marka på. Man går over Damtjern og passerer det relativt lave eidet over til Storflåtan for deretter å krysse det vannet også. Med så få høydemeter går kilometerne raskt unna, særlig hvis man skøyter.

Løypa starter ved Varmestua på Damtjern. Tjernet er regulert, så vær ekstra forsiktig med å gå utpå dersom du er i tvil om isen er tykk nok.

Ved østenden av Storflåtan kommer man inn på hovedløypa fra Ringkollen til Heggelia.

Kleivstua–Løvlia Rute

Kleivstua–Kongeveien–Bønnerudtjernet–Retthelltjernet– Fjellsetra–Løvlia

Lengde Vanskelighetsgrad Startsted

Dammyrdalen langt sør på Krokskogen.

12 km Middels Kleivstua

Dette er ganske lang løype som slynger seg i buer og svinger i det små­ kuperte landskapet sør for Gyrihaugen. Dersom man har tenkt å gå Krokskogen på langs fra nord til sør, vil man normalt benytte denne løypa mellom Løvlia og Kleivstua. Deler av løypa brukes også dersom man vil til topps på Gyrihaugen med Kleivstua som utgangspunkt. Løypa er delvis scooterkjørt, og deler av løype benyttes under Grenaderløpet.

Fra parkeringsplassen ved Kleivstua følger man lysløypa et lite stykke sørover før man tar til venstre i krysset ved Torget i retning Bønnerud­tjernet. Deretter fortsetter man nordover til Retthelltjernet.

Herfra tar man videre rett nordover hvis man har tenkt seg til topps på

KROKSKOGEN

27

Holmenkollen Sørkedalen

holmenkollen er et område de fleste forbinder med ski­

Flott utsyn over Sørkedalen fra sporene opp mot Otertjernsåsen.

løping. Her ligger Holmenkollbakken og Midstubakken og ikke minst Holmenkollen skistadion, som var åsted for ski­ øvelsene under vinter-OL i 1952. Verdenscuprenn arrangeres årlig, og det har vært verdensmesterskap på ski her i både 1930, 1966, 1982 og 2011.

Området har svært høy tetthet av skiløyper og også gode muligheter for andre vinteraktiviteter. Her finner man flere slalåmbakker, akebakken Korketrekkeren og dessuten de to olympiske hoppbakkene. Og aller øverst på haugen troner det over 100 meter høye Tryvannstårnet. Åsen er over fem hundre meter høy, og øverst oppe samt i de nordvendte hellingene ligger snøen lenge etter at utepils­ 49

54

Elveli–Kobberhaughytta/Kikut Rute Lengde Vanskelighetsgrad Startsted

Elveli–Finnerud–Kobberhaughytta–Kikut 10 km Middels Elveli

Et av de mer brukte alternativene for en tur til Kikutstua er løypa fra Elveli via Finnerud. Blir turen til Kikut for lang, kan man gå til Kobber­ haughytta i stedet. Fra den store parkeringsplassen nedenfor Sørkedalen skole (Elveli) følger man løypa litt sør for bebyggelsen og østover og oppover mot serveringsstedet Finnerud, 3,5 kilometer unna. Det er mye motbakke i starten, og et besøk på den trivelige serveringshytta er et utmerket alternativ til en pause på toppen av bakkene. Løypa starter på omtrent 150 meters høyde, mens Finnerud ligger på 350 moh.

Fra Finnerud kan man ta de 2,5 kilometerne østover til Kobberhaug­ hytta eller nordover mot Kikut. Her finnes det flere alternative ruter, men den over Glåmene er kanskje den fineste. Dette myrområdet er ellers kjent fra tidligere tiders femmilsløp i Holmenkollen. Da snudde man gjerne her.

Noen av traseene krysser vannene Østre Fyllingen og Bjørnsjøen, og det kan være greit å sjekke på forhånd om isforholdene er gode nok.

Særlig på Bjørnsjøen kan isen være litt usikker. I sesongen 2013/2014 var egentlig isen på Bjørnsjøen aldri trygg, og Østre Fyllingen var farbar bare i en kortere periode. Heldigvis finnes det alternative ruter som går over land.

Det er mange skispor i akkurat dette området, og det er lurt å ha med kart selv om skiltingen er brukbar. Fra Finnerud kan man legge turen mot Studenterhytta og Ullevålseter. Kobberhaughytta har også løypeforbindelse til de to hyttene. Alternativt kan man runde Kobber­ haugene på nordsiden etter å ha krysset sørspissen av Bjørnsjøen nede på Bjørnholt.

Hansemyra er et idyllisk sted på vei til Kikut fra Sørkedalen.

HOLMENKOLLEN OG SØRKEDALEN

55

Maridalen Sognsvann

for dem som bor på østsiden av Oslo, er Maridalen et

Eventyrlandskap nord for Kobberhaughytta!

På kalde dager rett etter et snøfall ser det g jerne slik ut.

nærliggende og lett tilgjengelig naturområde. De strenge drikkevannsrestriksjonene har gjort det umulig å bygge ut dalen i særlig grad, og den er i tillegg vernet som landskapsvernområde. Her finner man både villastrøk, kirkeruiner, bondegårder og flotte skoger rundt Oslos største innsjø, Maridalsvannet.

Vinterstid er Maridalen utgangspunkt for noen av de fineste skiturene i Nordmarka. Hytter som Ullevålseter, Bjørnholt, Kobberhaughytta og ikke minst Kikutstua ligger alle greit innenfor rekkevidde. Parkeringsmulighetene er gode ved de to store innfallsportene Skar og Hammeren, og det kjøres opp både dobbeltspor og naturløyper. I tillegg er 83

Ullevålseter Ullevålseter er et stort serveringssted drøye 5 kilometer nord for Sogns­ vann. Flere populære ruter passerer forbi her. Dermed er det ofte svært mange mennesker her i helgene. Stedet serverer blant annet varm og kald drikke, vafler, hjemmebakst, sandwicher, kaker, varmmat og kiosk­ varer. Ullevålseter tilbyr ikke overnatting, men stedet kan brukes til små og store selskaper og lignende etter avtale med betjeningen. Åpningstider: kl. 9.00–17.00 hver dag Ullevålseter er normalt stengt mandager.

Hjemmeside: www.ullevalseter.no Telefon: 22 14 35 58 E-post: reiott@online.no

Gørjahytta Dette serveringsstedet ligger sentralt i den østlige delen av marka noen kilometer øst for Kikutstua. Øst for hytta ligger den bratte og temmelig utilgjengelige Glotjernskollen, og ikke langt unna ligger Nepptjern.

Hytta er relativt liten. Her tilbys servering, men ikke overnatting.

Det er forbindelse med scooterløype til Tømte over Kalvsjøen, og går man nordover eller østover, er det flere mulige løyper som leder ned mot Nittedal eller Hakadal.

Hytta er åpen i helgene.

E-post: joru-tan@online.no

Lynhytta Dette er en utleiehytte som ikke overraskende eies av Ski- og Fotballklubben Lyn. Den ligger ved vannet Store Åklungen midt mellom Ulle­ vålseter og Sognsvann. Her er det ikke servering. Prisen avhenger av antall som leier sammen.

Hjemmeside: www.lynhytta.no E-post for leie av hytte: utleie@lynhytta.no

100

Startsteder

Låkeberget Låkeberget er langt sør i Maridalen. En stor parkeringsplass ligger på venstre side av veien når man kjører innover. Lysløypa mellom Hammeren og Brekke passerer Låkeberget og gir fine muligheter for kveldsturer.

Hammeren Dette er et fint utgangspunkt for turer innover i marka mot for eksempel Ullevålseter, som ligger bare 4 kilometer unna, eller Bjørnholt, 8 kilometer av gårde. På kveldstid kan man gå i lysløypa som starter her og går parallelt med Maridalsveien innover mot Oslo. Det er begrensede parkeringsmuligheter, men et alternativ er parkeringsplassen ved Maridalen skole en snau kilometer lenger nord. Busslinje 51 stopper rett ved parkeringen.

Bilister kjører innover Maridalsveien til de ser Maridalsvannet nede til høyre. Der veien deler seg et lite stykke lenger inn i dalen, ligger Hammeren.

Maridalen skole Maridalen skole ligger ca. 1 km nord for Hammeren. Like ved skolen er det en innkjøring til en ganske stor parkeringsplass.

Skar Skar er egentlig en nedlagt militærleir innerst i Maridalen. Parkeringsplassen her er stor, men faktisk ikke stor nok for de aller travleste dagene. Den består av tre deler, en nedenfor bussholdeplassen og to ovenfor. Busslinje 51 går til Skar. Skar ligger temmelig langt inn i

MARIDALEN OG SOGNSVANN

101

104

Lillomarka

lillomarka er skogsområdet nord for Groruddalen. Det

Spreke skiløpere på vei innover i Lillomarka.

er avgrenset i vest av Maridalen og i øst av Nittedal. I nord regner man gjerne Gjøvikbanen som en naturlig grense. For skigåere er det særlig lysløypene som gjør området attraktivt.

For her henger lysløypene sammen i et stort nettverk. Dermed kan man gå opplyste kveldsturer helt fra Grefsenkollen i vest til Skytta i Nittedal i øst, eller fra Årvoll i Groruddalen i sør til Lilloseter i nord.

Til å ligge så nær Oslo er deler av området også temmelig snøsikkert. Mye av løypenettet ligger mellom 300 og 400 meter over havet, så når det først blir skiføre her, varer det gjerne lenge utover våren. Særlig lenge holder løypene som starter ved Solemskogen, Movatn eller fra Nittedalsiden. Løypene som starter fra Groruddalen, er derimot ikke særlig snøsikre.

Lillomarka er også enkelt tilgjengelig for mange. Mot sør grenser marka direkte til Groruddalen, og mange av løypene starter i skogkanten rett ved blokkbebyggelsen og 105

Man starter fra parkeringsplassen ved Krigsskolen på Linderud.

Løypa begynner ved nordenden av parkeringen. Det er også greit å ta T-banen (Grorudbanen) til Linderud og bære skiene derfra de 5–10 minuttene opp til der løypa begynner. Følg skilting mot Krigsskolen på Linderud.

I tillegg er det mulig å starte fra Tonsenhagen rett på den andre siden av den lille haugen Kolås. De to løypene løper uansett snart sammen, og man fortsetter nordover langs østsiden av Årvollåsen.

Flere løyper tar av både østover mot Romsås/Ammerud og vestover mot Solemskogen-området. Denne delen av Lillomarka har høy løypetetthet, og mulighetene for rundturer er gode. Vi fortsetter imidlertid med stø kurs nordover. Alle de vesentlige kryssene er godt skiltet slik at det er lett å finne riktig trasé.

Til slutt passeres Breisjøen på vestsiden før de lange, seige oppoverbakkene gjennom Bispedalen mot selve Lilloseter begynner.

Lilloseter er omtrent midt i Lillomarka, og også her går det skispor i flere retninger. Mange velger å fortsette nordover mot serveringsstedene Sørskogen og Sinober, henholdsvis 2 og 4 kilometer unna.

Lysløypa har tilknytning til resten av lysløypenettet i Lillomarka.

Årvoll–Linderudkollen (lysløype) Rute Lengde Vanskelighetsgrad Startsted

Årvoll–Almedalen–Linderudkollen 2,5 km Lett Årvoll, parkeringsplassen nedenfor Grefsenkleiva

Denne lysløypa følger veien langs «baksiden», dvs. østsiden, av Grefsen­ kollen og brukes også ofte av syklister og turgåere om sommeren siden den er en snarvei mellom Årvoll og Solemskogen. Løypa har noen solide motbakker og stiger nesten hundre meter på et par kilometers strekning.

Løypa starter ved parkeringsplassen nedenfor Grefsenkollen ski­ anlegg på Årvoll. Dette området ble kjent i mediene sommeren 2012

112

Lilloseter, mye brukt serveringssted øverst i Bispedalen midt i Lillomarka.

MARIDALEN OG SOGNSVANN

113

Nordmarka nord

ifølge tradisjonen skal det være en generell hilseplikt

Syljusetra rett nord for Gjerdingen. Den nordlige delen av Nordmarka har g jerne lange flotte vintre med mye snø.

nord for Kikutstua, en ikke-lovfestet, men fornuftig regel.

For det er stor forskjell på de til tider overbefolkede løypene lenger sør og de store folketomme områdene i den nordlige delen av Nordmarka. Man hilser gjerne på dem man møter!

Området ser også annerledes ut enn lenger sør. Kollene er høyere og mer avrundet, og vannene er jevnt over større. Det er lenger mellom skiløypene og mellom hyttene. Flere av de høyeste åsene i Nordmarka ligger aller lengst mot nord. Lamannshaugen, Helgehaugen, Bislingen, Kollern og den høyeste av dem alle, Svarttjernshøgda, som rager 717 meter til værs.

Høyden over havet samt innlandsklimaet gjør at dette er temmelig snøsikre områder. Isen på vannene er ofte sikker på et tidligere tidspunkt enn lenger sør, og skisesongen er ganske lang. I beste fall kan den strekke seg fra oktober til mai. Løypene ligger gjerne på omkring 500 moh., men kan ofte gå enda høyere. Det høyest beliggende skisporet i hele Nordmarka går hele 693 moh. oppe på Bislingplatået.

133

Langturer gjennom marka flere og flere velger å gå lange turer gjennom marka. Man

Solnedgang over Norefjell langt ute i horisonten.

bruker gjerne kollektivtransport frem til et utgangspunkt i den nordlige delen av Nordmarka og velger en rute tilbake til bebyggelsen i Oslo, Bærum eller Nittedal. Særlig gir Gjøvikbanen og Skiforeningens skibuss gode muligheter for slike turer. For noen av de aktuelle startstedene finnes det ingen kollektivforbindelse, og man er avhengig av biltransport. For eksempel gjelder det Trantjern, Damtjern og Tverrsjøstallen.

De fleste turene gjennom marka er ikke lengre enn at de aller fleste kan gå dem i løpet av en litt lang dag. Stort sett dreier det seg om rundt fire mil. Noen rutevalg er mer kuperte enn andre, så det kan være greit å sjekke kartet nøye før man legger i vei.

Det kan være lurt å ta med seg litt ekstra mat og drikke.

I deler av marka er det langt mellom serveringsstedene. Ønsker du å overnatte, så sjekk om det er overnattingskapasitet på det stedet du vil benytte. Plass på DNT-hytter i Nordmarka skal bestilles på nettet hvis du vil overnatte. Merk at 163

BJØRN REVIL

ISBN 978-82-05-47344-7

9 788205 473447

Koffertløper eller milsluker? Nordmarka har skiløyper for alle typer skigåere, og denne boka gir deg den komplette oversikten. Bjørn Revil har trålet marka på kryss og tvers i mange år og serverer en unik meny av flotte turer.

Her finner du beskrivelser av de mest populære skiløypene i marka, men også mindre kjente skogsløyper hvor du kan gå uten å treffe mange andre. Boka inneholder et rikt utvalg familieturer, treningsturer og langturer, samt sikre tips for hvor de mest snøsikre turene bør legges. I tillegg kan du lese om toppturer, serveringshytter, overnattings­­­muligheter og om hvor i Marka du får kjøpt de beste vaflene. Er du nykommer i Nordmarka, får du vite hvor du kan starte turen, og hvilke skiløyper som passer for dine ferdigheter.

Boka er rikt illustrert med bilder og oversiktlige løypekart.

BJØRN REVIL Nordmarkas beste skiturer

Bjørn Revil (f. 1967) er lærer ved Norges Toppidrettsgymnas i Bærum. Han har tidligere utgitt Markaguiden (2008), Østmarkaguiden (2009), Nordmarkaguiden (2011) og app-en Nordmarka (2011).

Nordmarkas BESTE SKITURER Krokskogen

Løypekart over Nordmarka Målestokk: 1 : 35 000

Krokskogen

For ytterligere løypeoversikt og føremelding, se Markadatabasen til Skiforeningen: www.skiforeningen.no/marka/ Føretelefonen 820 52 020

Sørkedalen

Maridalen

Holmenkollen

Sognsvann

Lillomarka

Nordmarka nord

Sørkedalen Holmenkollen Maridalen Sognsvann Lillomarka Nordmarka nord