Pensjon helt enkelt

Page 1

I denne boka tar vi for oss den økonomiske virkeligheten den dagen arbeidslivet tar slutt og man trer inn i pensjonistenes rekker. Vi presenterer seks husstander i en tenkt – men svært realistisk – blokk. Boka beskriver hvordan beboerne der på hver sin måte vil få framtiden som pensjonister formet av de valgene de gjør mens de er yrkesaktive. Ved å følge disse husstandene framstiller forfatteren de ulike ordningene på en enkel, men samtidig tilstrekkelig detaljert måte til at vi kan forstå nyansene i systemet. Hvordan vil du ha det som pensjonist? Pensjon – helt enkelt hjelper deg til å gjøre de valgene du trenger å ta for å nå dit. Med stadige endringer i pensjonssystemene blir det viktigere enn noensinne å holde seg oppdatert. Boka er ajourført i henhold til det nye regelverket fra 1. januar 2011. Eirik Falk er Key Account Manager i SpareBank 1 Gruppen i Oslo og kundeansvarlig for flere av de største LO-forbundene. Hans fagområde er medlemmenes forsikringsordninger, og han er mye ute blant medlemmer og tillitsvalgte og holder foredrag om forsikring og pensjon.

9 788205 408180

Eirik Falk Eirik falk • Pensjon – helt enkelt 2011

Opplever du spørsmålene rundt pensjon som vanskelige? De fleste av oss skyver på problemstillingene til vi nærmer oss pensjonsalderen – men da er det for sent å påvirke situasjonen.

Pensjon

helt enkelt Med det nye regelverket fra

2011


for di

åd idler til m r tekt. e iv g 437 750 ids nde inn e e b r iv a g s in n ensjo aler d 2009 r innbet egnes ut fra p din . 01.01. r p r e 9 et av at b 7 g 5 n in r e t n g e s n b t ali tter trak et er ekt kon gsbevis sordningene e t in n r n i ik s e r ring end tte fo onsgiv gitt i de sjons- og forsik n je g r e ling pen e utbeta linger til e avtalt oretar innbeta f elser. dsgiver lens bestemm vta kringsa t? en. I nsjonis e lketrygd o p f a r m f o s er og onomi eidsgiv beidsgivere. k b r ø a n e i d d blir åværen fra tidligere ar n n a v d a r t r o v finansie nte pensjoner n jo s n e ersp opptje u får ald er eventuelt m m legg ko

nlaget

51 365 g) n i l a t e t utb Alde r (avtal e v i g 207 817 s eid varig b s r v a i l e d g en ro varig Nåvær fra 67 å r og livs å 7 6 a til 56) fr kt 579 r. 70 2 ten frem nestetid. k if r p d Kontra e lø b e i blir runnb de tje er at du ensjonsgiven trygd (g t t e e lk s t o f u r t t p års 79 fo Anta ntrakt 5 ever minst 30 o k r o f r ensjon sjon k en, Avtalt p lder. Full pen lketrygd o f a a r s f n n pensjo ensjo nsjon? en av p in nåværende e m p m e u d s mle t, er fra d ter fra r din sa ensjonis n, og pensjon nsjonsrettighe den p m o s Hva bli g pe ldere e fra ve av får å le r til pensjonsa pparbeidet de asjon om diss r kommune) u d a v H rm are elle har o selv sp otta info nskasse, stat i tillegg m u lt d a m hva du is r jo v o p, pens giver. H vil du n arbeids rbeidsgivere, rsikringsselska a fo tidligere nretning (livs nt. in s tje pensjon jonene er opp s n e hvor p joner rspens


Eirik Falk

Pensjon – helt enkelt Med det nye regelverket fra 2011


© Gyldendal Norsk Forlag AS 2010 2. utgave, 1. opplag 2010 ISBN 978-82-05-40818-0 Alle illustrasjoner: Meese illustrasjon & design Omslagsdesign og layout: Avrio Design, Anne Vines Brødtekst: Minion 9,5/13 pkt Papir: 90 g Arctic Matt Wind Trykk og innbinding: AIT Otta AS 2010 Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.


Innhold forord 7 Innledning 8 En kort historikk 10 Pensjonssystemets elementer 12 Pensjonsblokka 15 Fakta om Folketrygden 28 Sentrale begreper i folketrygden 28 Hva får du i pensjon fra folketrygden? 35 Virkninger av folketrygdens regler for beboerne i pensjonsblokka 47 Folketrygden oppsummert 50 Pensjonsordningene i staten, kommuner og fylkeskommuner 52 Statens pensjonskasse 52 Pensjonsordningen i kommunesektoren 53 Viktige begreper i offentlig tjenestepensjon 55 Pensjonsytelser i den offentlige tjenestepensjon 57 Den offentlige tjenestepensjonen i pensjonsblokka 61 Avtalefestet pensjon (AFP) 62 AFP-ordningen i privat sektor 63 AFP i offentlig sektor 67 Hvordan vil AFP-reglene slå ut for beboerne i pensjonsblokka? 71

Tjenestepensjon i privat sektor 74 Innledende om tjenestepensjon 75 Ytelsesbasert tjenestepensjon 77 Innskuddsbasert tjenestepensjon 81 Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) 86 Hvem i pensjonsblokka får privat tjenestepensjon? 87 Hvordan leser vi en kontoutskrift og et pensjonsbevis? 92 Egen sparing til pensjon 97 Individuell pensjonsspareavtale (IPS) 97 Andre måter å spare til pensjon på 101 Hva blir den samlede pensjonen for beboerne i pensjonsblokka? 103 Hva bør beboerne i pensjonsblokka gjøre for å bedre sin økonomi som pensjonister? 107 nye skatteregler for pensjonsinntekter 109 pensjonsreformen 2011 110 Historien om pensjonsreformen 110 Hva betyr pensjonsreformen for deg? 111 Hovedtrekkene i de nye reglene 111 Hvor langt er pensjonsreformen kommet i dag? 113 Vedlegg 115 Hovedpunktene i pensjonsforliket av 2005 115 Sentrale begreper 119



Forord Denne boka skal gi deg en enkel innføring i noe som mange synes er ­vanskelig. Den skal gi deg en oversikt over hvordan pensjonssystemet i Norge er bygd opp, og hvordan de enkelte delene av systemet fungerer. Pensjonssystemet er satt sammen av både offentlige og private elemen­ ter, som til sammen gir deg den pensjonen du får som pensjonist. Noe av pensjonen blir beregnet på samme måte for alle, mens andre deler vil være avhengig av hva den enkelte selv foretar seg. Jo mer man vet om det samlede pensjonssystemet, jo enklere er det å ta de valgene man bør ta for å få en god pensjonisttilværelse. Det er også hovedgrunnen til at jeg har skrevet denne boka, nemlig for å gi deg en mulighet til selv å vurdere hvilke valg du kan gjøre opp gjennom livet. I denne utgaven tar jeg for meg pensjonssystemet i Norge slik det vil være fra 1.1.2011. De endringene som trer i kraft denne dagen, er de største endringene siden folketrygden ble innført i 1967. Med denne pensjons­ reformen endrer man også synet på hva pensjon er. Tidligere var pensjon sett på som erstatning for arbeidsinntekt, mens den nå mer er å betrakte som en utbetaling av opptjente rettigheter. Jeg vil takke alle som har bidratt til å gjøre denne boka til det den er blitt, og ikke minst Peter C. Koren, som har skapt universet «pensjonsblokka» med sine levende beskrivelser av de forskjellige beboerne.

Eirik Falk Oslo, november 2010


Innledning

Tenker vi arbeidsliv, tenker vi gjerne arbeidstid, utford­ringer, kompetanse og karriere. Iblant tenker vi på stress og tidsklemme og på hvor godt det hadde vært å ha bedre tid. Men arbeidslivet er en prosess fram mot en avslutning. Etter en god del år føler en del seg klare til «å gå inn for landing». Andre skal «glide­ fly inn de siste årene». Andre håper på en ordning med avtalefestet pensjon som gjør det mulig å få noen eks­ tra gode friår. Andre igjen er opptatt av å få bli i arbeid. Noen håper at helsa holder lenge nok til at de får et tilstrekkelig grunnlag til et godt liv som pensjonist. Mange frykter å bli overflødige. Noen av disse igjen er redde for en vanskelig tilværelse som arbeidssøker, andre er spente på hvor store sluttpakkene som har vært varslet, vil bli, og hvem som vil kunne få dem. Kanskje kan

8 innledning

en sluttpakke gjøre det mulig å prioritere hobbyer og interesser? Etter at finanskrisen rammet verdensøkonomien, er det mange som undrer på hva det betyr for framtiden deres. Det er fortsatt stor usikkerhet i mange bransjer, bedrifter og organisasjoner. Det snakkes om konkurser, nedleggelser, utflytting og outsourcing. Mange vet ganske sikkert at bedriften de arbeider i, vil bli rammet – og undres på om de, personlig, også vil bli rammet. Sammenliknet med mange andre land kan vi som bor i Norge, føle stor grad av sikkerhet for vår økonomiske framtid. De fleste av oss kan være trygge på at livet ikke ender i noen økonomisk katastrofe. Derfor har vi tradisjonelt ikke vært så opptatt av pensjonsspørsmål. Det har ordnet seg for de fleste


– om enn ikke for alle. Men med de nye pensjonsreglene blir det viktigere enn noensinne å holde seg opp­ datert. I denne boka tar jeg for meg den økonomiske virkeligheten den dagen arbeidslivet tar slutt og man trer inn i pensjonistenes rekker. Det reiser en del spørsmål som mange opplever som kompliserte, og jeg vil ta for meg de mange reglene og ulike ordningene som kan få betydning for din økonomiske situasjon som pensjonist. Jeg har unngått å gå for mye i detaljer vedrørende de enkelte ordningene. I stedet forsøker jeg å framstille dem på en enkel måte, dog med nok informasjon til at man kan forstå nyansene i systemet. Hovedspørsmålet du bør stille deg er: «Hvordan vil jeg ha det som pensjonist?» Boka vil forhåpentlig

hjelpe deg til å gjøre de valgene du trenger å ta for å nå dit. Fra 1.1.2011 har vi også fått en ny pensjonsreform med helt nye regler for opptjening av pensjonsrett og beregning av årlig alderspensjon for den enkelte. Den blir innført med en overgangsperiode fram til 2025. Først da vil alle pensjonister få sin pensjon utelukkende beregnet etter det nye regelverket. Fram til da vil vi måtte forholde oss til overgangsordninger.

innledning 9


En kort historikk Forslag om å avløse den offentlige fattighjelpen med tvungen forsikring (trygd) for de «mindre bemidlede» ble i Norge første gang reist i 1844 av amtmannen i Bergen, Jørgen Aall. Men verken dette eller de mange andre forslagene som ble fremmet i de følgende ti­ årene, fikk tilstrekkelig tilslutning i Stortinget. I 1923 kom det så langt at en lov ble vedtatt, men den ble aldri satt i verk, under henvisning til de økonomiske nedgangstidene. Først i 1936 ble en statlig alderstrygd vedtatt og satt ut i livet. Da hadde allerede mange kommuner innført kommunale alderstrygdordninger. (Kilde: Store norske leksikon) Den alminnelige alderstrygden som ble innført fra 1937, var behovsprøvd, og ytelsene ble bare gitt til dem som hadde inntekter eller formue under visse grenser. Statsansatte fikk allerede i 1917 en egen pensjonsordning gjennom opprettelsen av Statens pensjonskasse, mens ansatte i kommunene fikk sin ordning med opprettelsen av den felles kommunale pensjonsordningen i 1949 gjennom Kommunal Lands­ pensjonskasse. Behovsprøvingen av den alminnelige alderstrygden ble opphevet i 1957. Samtidig ble lov om samordning av pensjonsytelsene fra alderstrygden, Statens pensjonskasse og den felles kommunale pensjonsordningen vedtatt. Folketrygden, slik vi kjenner den i dag, ble inn-

10 innledning

ført i 1967 og avløste den alminnelige alderstrygden fra 1937. Folketrygden har imidlertid krav om 40 års opptjeningstid, noe som betyr at de som gikk av med pensjon i 2007, var de første som fikk fullt opptjent folketrygdpensjon. Innenfor privat sektor var spørsmålet om pensjon inntil nylig helt opp til den enkelte arbeidsgiver. Pensjonsordninger har vært svært vanlige goder innenfor bank og forsikring samt i en rekke større bedrifter. Pensjonsordningen ble da i første rekke brukt for å trekke attraktiv arbeidskraft til bedriften. Innenfor store deler av handels- og servicenæringen har det imidlertid vært langt mindre vanlig med pensjonsordninger for de ansatte. Det har også tradisjonelt vært store forskjeller på innholdet i pensjonsordningene, fra de beste ordningene som man har i bank og forsikring, til det man har i produksjonsbedrifter i industrien. Der var det også tidligere vanlig å ha pensjonsordninger for funksjonærgruppene, mens produksjonsarbeidere gjerne var unntatt fra slike ordninger. Den viktigste endringen i pensjonssystemet de siste 25 årene, foruten pensjonsreformen i 2011, kom imidlertid i forbindelse med tariffoppgjøret i 1988. Da fikk man innført avtalefestet pensjon (AFP). Denne ordningen gjorde det mulig å gå av med pensjon tidligere enn den lovfestede pensjonsalderen på 67 år. Til å begynne med ble det mulig å gå av ved fylte 66 år, men


dette ble gradvis forhandlet ned, slik at det fra 1998 ble mulig å gå av ved fylte 62 år. Siden 2001 har det pågått et kontinuerlig arbeid med å reformere folketrygden. Bakgrunnen for dette arbeidet var et ønske om å få et pensjonssystem med mer forutsigbare kostnader, samtidig som man ville bremse de stadig økende utgiftene til pensjon. Det systemet som for fullt trer i kraft 1.1.2011, er blitt til gjennom flere brede forlik i Stortinget, som alle partiene bortsett fra Fremskrittspartiet har stilt seg bak. Det første elementet som ble innført, var obligatorisk tjenestepensjon for alle arbeidstakere i privat sektor. Alt dette vil jeg komme tilbake til senere i boka. Det blir også innført nye skatteregler for pensjonsinntekter fra 1.1.2011. De er omtalt i et senere kapittel i boka (side 109).

innledning 11


Pensjonssystemets elementer Pensjonssystemet består altså av en rekke elementer, både offentlige og private ordninger. Her er en svært kortfattet oversikt over de elementene som hver for seg vil bli omtalt mer detaljert senere i boka.

Folketrygden Folketrygden er selve grunnsteinen i pensjonssystemet. Den betales gjennom skatt, arbeidsgiveravgift og bevilgninger over statsbudsjettet. Alle pensjonister i Norge vil motta pensjon fra folketrygden. Folketrygdens regler er fastsatt i lov om folketrygd.

Statens Pensjonskasse Statens pensjonskasse er statsgarantert og skal i utgangspunktet dekke pensjonen for ansatte i statlig virksomhet. Denne pensjonen kommer i tillegg til folketrygden og skal sikre statspensjonister en pensjon som ligger på et garantert nivå av den inntekten de hadde på det tidspunktet de gikk av. Alle statsansatte betaler 2 % av inntekten sin i innskudd til Statens pensjonskasse. Denne ordningen er fastsatt i lov om Statens pensjonskasse.

Kommunal tjenestepensjon Den felles kommunale pensjonsordningen er en tjenestepensjonsordning for ansatte i kommuner og fylkeskommuner. Den er i hovedsak identisk med ordningen til Statens pensjonskasse. Også kommunalt og fylkeskommunalt ansatte betaler 2 % av inntekten sin i innskudd til ordningen. Denne ordningen er ikke

12 innledning


lovregulert, men er plassert i forsikringsselskaper. Det dominerende selskapet for kommunale pensjonsordninger er Kommunal Landspensjonskasse (KLP), men en del ordninger er plassert i egne pensjonskasser, og noen kommuner har plassert ordningen i andre private forsikringsselskaper. Ordningen er også nedfelt i tariffoverenskomsten i kommunal sektor, slik at den er lik for alle kommuner og fylkeskommuner. Unntaket er Oslo kommune, som er eget tariffområde. Oslo kommune har en ordning som er beregnet på en litt annen måte enn resten av de kommunale ordningene, og de ansatte betaler heller ikke eget innskudd til den.

Avtalefestet pensjon (AFP) AFP er en pensjonsordning som er regulert i tariff­ overenskomstene mellom partene i arbeidslivet. Fram til 31.12.2010 var AFP en ordning som gjorde det mulig å gå av med pensjon fra fylte 62 år. Det finnes to ulike AFP-ordninger: en for privat sektor og en for stat og kommune. AFP-ordningen i offentlig sektor er fortsatt en egen pensjonsordning som gjør det mulig å gå av fra fylte 62 år, mens ordningene i privat sektor fra 1.1.2011 sikrer et livsvarig tillegg til folketrygdens alderspensjon.

Privat tjenestepensjon

store bedrifter, spesielt innenfor handels- og servicenæringen, var det ikke vanlig. Men fra 2006 trådte loven om obligatorisk tjenestepensjon i kraft. Fra da er alle arbeidsgivere i privat sektor pålagt å etablere en tjenestepensjonsordning for sine ansatte. De fleste ordningene er etablert etter lovens minstekrav, noe som betyr at de sikrer en pensjon som er langt dårligere enn hva for eksempel ansatte i stat og kommune har.

Egen pensjonssparing Det siste elementet i vårt pensjonssystem er egen pensjonssparing eller «individuell pensjonsspareavtale» (IPS). Dette er en spareordning hvor man får fradrag i inntekten for sparebeløpet det året man sparer, men må betale skatt når man får sparepengene utbetalt. Til gjengjeld er pengene låst, slik at man ikke kan få dem ut før man fyller 62 år.

Andre måter å sikre pensjonist­tilværelsen på Det finnes også en rekke andre måter å sikre økonomien sin som pensjonist på, som nedbetaling av gjeld og spareformer som ikke er en del av selve pensjonssystemet, blant annet fondssparing og banksparing. Dette kommer jeg tilbake til senere.

Fram til 2006 eksisterte privat tjenestepensjon bare i enkelte bedrifter, spesielt innenfor bank og forsikring og i større konserner og bedrifter. I små og mellom-

innledning 13


14 kolumnetittel


Pensjonsblokka La oss se på pensjonsspørsmålene i seks husstander i en boligblokk – pensjonsblokka. De kan hjelpe oss til å se hvordan ulike liv gir ulike rettigheter og behov. Pensjonsblokka er tenkt som et bilde på hvordan de ulike delene av pensjonssystemet vil slå ut for mennesker i forskjellige livsfaser, på ulike inntektsnivåer og med forskjellig bakgrunn. Det er personer vi vil bli godt kjent med i denne boka, og vi vil følge dem videre i livet i senere utgaver av Pensjon – helt enkelt.

Beboerne i pensjonsblokka Pensjonsblokka er et sameie. De som bor der, har svært forskjellig utgangspunkt, også for pensjoner. De er nesten et tverrsnitt av dagens Norge. Blokka ligger i Oslo, ganske sentralt. Den har hatt seks selveierleiligheter, halvparten toroms og halvparten treroms. Tradisjonelt har sameiet hatt en vaktmester på deling med en del andre blokker rundt. Vaktmesteren hadde en liten leilighet i kjelleren som en del av lønna. Hele den ordningen ble avsluttet for vel 20 år siden. Nå leier sameiet ut vaktmesterleiligheten. De to leilighetene i øverste etasje er i dag slått sammen til én stor leilighet. Der bor et på mange måter økonomisk vellykket par.

innledning 15


Peder og Birgit I øverste etasje bor Peder (født i 1952) og Birgit (født i 1977). De er et relativt nyetablert par. Peder er daglig leder i et konsulentfirma og har svært god inntekt, mens Birgit er ekspeditør i halv stilling i et parfymeri. De to fant hverandre på et møte i en sportsklubb og giftet seg for fire år siden. De har det godt, men iblant har Birgit en følelse av å ha flyttet inn i familien til Peder. Peders yngste sønn Leonard, fra et tidligere ekteskap, bor også i blokka, i en leilighet som Peder eier. Iblant kaller Peder blokka for Château Pédèr. Han synes det lyder bra om bare trykket legges på siste stavelse. Peder har en årsinntekt på rundt 1 000 000 kroner som daglig leder. Leiligheten de bor i, var altså opp-

16 innledning

rinnelig to leiligheter, men siden Peder eide begge og ville ha større plass, slo han dem sammen til én stor. Den er nedbetalt, så ingen av de to har særlig gjeld. Birgit har ingen formue. Hennes lønn som ekspeditør på 170 000 kroner er et greit tilskudd til Peders inntekt, men ville ha vært for liten om hun skulle leve av den. Men det gjør ikke noe i dag. Birgit og Peder har ingen barn sammen. Birgit vil gjerne ha et barn, Peder er mer tvilende til det, han synes at en mann i hans alder skal være forsiktig med å sette flere barn til verden. I etasjen under dem bor et ungt akademikerpar i en treroms leilighet.


kolumnetittel 17



Hans og Helene Hans og Helene kjøpte leiligheten da de flyttet til Oslo året før. Hans er født i 1977. Han studerte til arkitekt ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og tok økonomisk spesialisering samme sted. Han arbeidet noen år ved et arkitektkontor i Trondheim fram til siste år. I Trondheim møtte han Helene, som er født i 1981. Hun er utdannet jurist og arbeidet med reguleringssaker i Trondheim kommune. Hans og Helene har nå vært samboere i fem år. De har imidlertid aldri tatt seg bryderiet med å sette opp noen samboeravtale eller noe testament seg imellom. De er jo unge, og ikke har de barn heller, så de ser ikke behovet, selv om hun er utdannet jurist. Det er vel her som i mange andre forhold, at «skomakerens barn har de dårligste skoene». Da de flyttet til Oslo, startet Hans for seg selv med konsulentvirksomhet. Han var dyktig og har i dag mange kontrakter for Oslo kommune. Helene fikk en rådgiverstilling i et departement, slik at det ikke ble noen lojalitetskonflikter i stillingene deres. Til sammen har de med andre ord en riktig god

lønnsinntekt. Men deres oppgave er jo å holde banken lykkelig, som Helene sier det. Et lån på leiligheten på så mye som 1,5 millioner kommer på toppen av Helenes studielån på 280 000 kroner og Hans’ studielån på 320 000 kroner. Til sammen har de 13 års utdannelse finansiert på lån. Det kommer de til å slite med i mange år. De håper på lave renter framover, men vet at de er i en situasjon der de risikerer at selv deres gode inntekt bare vil dekke renter og avdrag på lån, pluss et liv uten plass til store utskeielser. Dessuten er de enige om at de skal ha tre barn, om de får det til. Det betyr at de etter hvert må ta peiling på å få seg en større leilighet, aller helst et hus. Det igjen betyr at de må sørge for å kunne spare noe og i tillegg vurdere om de kan bli i de yrkene og stillingene de har, eller om de må prioritere karriere og bedre lønn. I leiligheten ved siden av dem, i samme etasje, bor Leonard. Han har en toroms leilighet som faren, Peder, eier. Leonard leier den av faren, og han er også ansatt i Peders firma.

innledning 19


Leonard Leonard er født i 1980. Da han var ferdig med videregående skole, skaffet Peder ham jobb i bedriften der han er daglig leder. Der har Leonard klart å gjøre seg «uunnværlig» takket være sin store kreativitet, så han har i dag en god lønn. Husleia har Peder likevel satt så lavt som mulig, uten at det utløser noen skatteplikt. Så Leonards økonomi er riktig god. Han har mange venner og har vent seg til ganske høy partyfaktor. Det er mange fester hos ham, noe naboene ikke setter så stor pris på, for det er ikke bare vorspiel, ofte går det natta rundt. Tross god inntekt har ikke Leonard ett øre oppspart. Ikke sjelden er pengene slutt før måneden er ute. Da er det godt å ha pappa Peder til å hjelpe seg ut av knipa, og det skjer stadig vekk.

20 innledning

Leonard ser for seg at han må ta merkantil utdannelse for å kunne komme seg videre i livet. Men han regner ikke med at det heller skal ødelegge hans gode økonomi; det er ikke så mange BI-fag som skal til for å lede en bedrift. Og han regner med at han kan ta studiene på full lønn. Men den tid den sorg, tenker han og ringer for å invitere noen venner på middag før de skal ut sammen senere på kvelden. Alt har ordnet seg bra i livet hans, og han forventer at det skal fortsette slik. Men sånt vet man jo ikke.


kolumnetittel 21


22 kolumnetittel


Ismat og Taha I etasjen under Hans og Helene bor Ismat og Taha. De har husets desidert tettest bebodde treroms leilighet. Ismat, som ble født i de kurdiske områdene i NordIrak i 1965, kom til Norge som 30-åring. Han fikk ikke politisk asyl i Norge, men ble innvilget opphold på humanitært grunnlag. Her traff han Taha, som er sju år yngre enn han. Hun ble født i Norge, bare noen få år etter at foreldrene hennes kom hit fra kurdiske områder i Tyrkia. Ismat og Taha giftet seg kort tid etter at de møttes, og har fått fire barn. Mohammad på 12 er den eldste, deretter fulgte to jenter og så yngstemann på tre. Etter tre år i Norge kom Ismat i arbeid. Han arbeidet først som innleid renholder ved et busselskap i Oslo. Da selskapet trengte flere sjåfører, fikk han seg utvidet sertifikat og kjøreseddel for buss, og han har kjørt buss de siste ti årene. Han trives godt i jobben, og med Taha hjemmeværende synes han at han har fått en god tilværelse i Norge. For ham ble alt perfekt da han fikk sin mor til Norge i 2003. Hun var enke og hadde få slektninger til å hjelpe seg, så hennes tilværelse var en evig bekymring

for Ismat. Det hadde ikke vært nok å sende penger. Men med reglene for familiegjenforening ordnet dette seg greit. Ismats mor er født i 1935, så hun har rukket å bli 76 år gammel nå. Etter å ha vært i landet i åtte år kan hun litt norsk, men hun holder seg mest hjemme. Med mange tillegg, og ved å kjøre flest mulig helligdager, tjener Ismat litt over 350 000 kroner i året. Familien klarer seg på det, men det er ikke fett. Egentlig er de avhengige av at Taha lager mat basert på rå­ varer hun kjøper billig i innvandrerbutikker. Men siden Ismats mor er hjemme og kan passe barna, har Ismat og Taha diskutert om tiden er inne for at Taha kan prøve å skaffe seg arbeid. En venninne av henne arbeider i sin fars butikk, og hun ønsker seg kortere arbeidstid. Så hun og Taha har lurt på om de to kan dele jobben hennes. Foreløpig sier Ismat nei. Han synes det er betryggende at hun er hjemme, siden yngstemann er bare tre år. Men om moren holder seg frisk, kan det være en god løsning om et par år. Under Ismat og Taha bor Karl og Kristine.

innledning 23


Karl og Kristine Karl er født i 1973 og er fagarbeider i et sveiseverksted. Han har vært i lønnsgivende arbeid siden han var 18 år gammel; gikk først i lære og ble så ansatt på det samme verkstedet. Noen få år senere fikk han status som fagarbeider, og han er en av de mest stabile arbeiderne på verkstedet. Verkstedet leverer først og fremst konstruksjoner som brukes i bygningsindust­ rien. Da bygg- og anleggsmarkedet nærmest ble borte på begynnelsen av 1990-tallet, ble Karl først permittert i fire måneder og deretter oppsagt. Han gikk på dagpenger i nesten ett år, men da ordrene tok seg opp igjen, var han blant de første som ble tatt inn igjen. Karl trivdes dårlig på dagpenger og var glad han ikke hadde annen familie enn foreldrene på den tiden han var uten arbeid. Etter en konkurs hos et stort byggefirma for fem år siden måtte alle ansatte i verkstedet over på 50 % stilling kombinert med dagpenger i over et halvt år. Også verkstedet var truet av konkurs, men ble berget av en ny storaksjonær som satte inn ny kapital. Han er hovedeier i dag og meget krevende med hensyn til avkastning. Kravene til de ansatte er større enn Karl

24 innledning

liker å tenke på. Konstruksjonssveising gir store påkjenninger på kroppen, og han har smerter i mange ledd og ikke minst i ryggen. Karl tenker iblant med skepsis på sin framtid i bedriften og håper at Kristine kan bli i sitt arbeid om han en dag ikke klarer mer. 25 år gammel giftet Karl seg med Kristine, som er jevngammel med ham. Hun hadde arbeidet på kontoret på det verkstedet der Karl jobbet, men sluttet for å få seg utdannelse som førskolelærer. Nå arbeider hun som førskolelærer i en kommunal barnehage. Etter et par år fikk de sitt første barn, Pia, som i dag er elleve år gammel, og to år etterpå fikk de Nicolai. Kristine gikk ut i arbeid igjen da Nicolai begynte på skolen. I dag er Kristine i 75 % stilling. Hun kunne tenke seg 100 % stilling, men får det ikke. Selv uten henne i full stilling har de til sammen en ganske god inntekt. Karl tjener opp mot 400 000, og Kristine 225 000 i sin stillingsbrøk. De har frem­ deles mye å betale ned på huslånet. Barna kommer til å koste mye mer om noen år. Og hva skjer dersom én av dem ikke klarer å bli i arbeid?


kolumnetittel 25


26 kolumnetittel


Roar og Bente Roar og Bente har akkurat flyttet inn i blokka. Som nye leietakere er de svært fornøyde med å leie i sted­ et for å eie. De har nemlig investert i et flott landsted ved Oslofjorden, der de tilbringer all sin fritid. Land­ stedet ble realisert ved salg av rekkehuset de bodde i. Siden deres to døtre flyttet hjemmefra og stiftet egne famili­er, hadde de ikke lenger bruk for så mye plass. Når de får besøk av barnebarna, tar de dem med til land­stedet. Roar er født i 1950 og Bente i 1958. Roar jobber i et eiendomsselskap som vedlikeholdstekniker. Bente er leder for kundesenteret i en av landets største banker. Roar har en årsinntekt på 450 000 kroner, mens Bente nylig har passert 500 000 kroner. Til sammen har de en svært god inntekt, synes de. Særlig tatt i betraktning at de nå endelig er gjeldfrie. Jobben til Roar virker trygg, selskapet har tatt over vedlikeholdet på flere store bygg den siste tiden og økt bemanningen. Han har fått mer variert arbeid og har

også tilegnet seg mye datakunnskap. Det har ført til at han i lengre perioder har mye av arbeidstiden på servicesentralen foran dataskjermene. Bente synes at hun på mange måter fortsatt er midt i karrieren. Det kan være 15 gode år igjen før den vanlige alderspensjonen. På den tiden vil hun sannsynligvis oppleve flere jobbendringer, ledere som kommer og går, og kanskje også sammenslåing med andre banker. Alt i alt en spennende framtid. Roar har lenge tenkt på å gå av med AFP, men er usikker på hvordan de nye pensjonsreglene vil slå ut for hans vedkommende. De tilhører jo også hver sin aldersgruppe, hvor endringene i AFP-ordningene vil få svært ulike utslag. I tillegg er han og Bente usikre på hvordan situasjonen for dem vil bli dersom han går av tidlig, mens hun fortsatt har mange gode arbeidsår foran seg. Det er heller ikke sikkert at det er uproblematisk at Roar ønsker å tilbringe det meste av tiden som pensjonist på landstedet ...

innledning 27


Fakta om Folketrygden

Sentrale begreper i folketrygden

Dette kapitlet gir en innføring i viktige begreper og regler i folketrygden, slik at leseren kan forstå hvor­ dan folketrygdens pensjonsordninger er bygd opp. For å vise hvordan den fungerer i praksis, er det til slutt i kapitlet vist hvordan folketrygdpensjonen vil kunne bli for beboerne i pensjonsblokka.

28 fakta om folketrygden

Medlemskap i folketrygden Alle som er bosatt i Norge, er pliktige medlemmer i folketrygden. Man regnes som bosatt dersom oppholdet varer eller er ment å vare i minst 12 måneder. Den som flytter til Norge, regnes som bosatt fra innreisedagen. Bare personer med lovlig opphold kan bli medlem av folketrygden. Ved midlertidig fravær fra Norge som ikke er ment å vare mer enn 12 måneder, beholdes medlemskapet. Har man oppholdt seg utenfor Norge i mer enn 6 måneder 2 eller flere år på rad, regnes man ikke lenger som bosatt i Norge. Norske statsborgere som tjenestegjør ved norske utenriksstasjoner, i internasjonale operasjoner for Forsvaret i regi av FN eller NATO, eller på norskregistrert skip, er også medlem


av folketrygden. Det samme gjelder utenlandsstudenter som får lån eller stipend fra Lånekassen (tidligere Statens lånekasse). Personer som ikke er medlem i folketrygden, blir medlem dersom de er arbeidstaker i Norge eller på den norske delen av kontinentalsokkelen med leting etter eller uvinning av olje, gass eller naturressurser, forutsatt at de har gyldig arbeidstillatelse. Det kan søkes om frivillig medlemskap i folketrygden ved opphold utenfor Norge dersom man er ansatt i bedrift med hovedsete i Norge, studerer ved universitet eller høyskole i utlandet eller har offentlig oppdrag eller stipend i utlandet. Det kan også den som mottar pensjon fra folketrygden og har vært medlem i minst 30 år etter fylte 16 år, av dem minst 10 år umiddelbart før man søker om frivillig medlemskap.

Samboeres rettigheter i folketrygden For samboere gjelder samme bestemmelser som for gifte i folketrygden. Som samboere regnes to ugifte personer som lever sammen, dersom de har eller har hatt felles barn, eller tidligere har vært gift med hverandre. De regnes som samboere også dersom de bor i hver sin del av huset. Unntak kan gjøres hvis de bor i hver sin boenhet i et hus med mer enn fire selvstendige og klart atskilte boenheter. Også samboere som bor midlertidig atskilt, regnes som samboere.

Trygdetid Som trygdetid regnes den tiden en person har vært medlem av folketrygden, fra og med det året han fyl-

ler 16 år og til og med det året han fyller 66 år. Dersom han opptjener pensjonspoeng mellom fylte 67 og 75 år, regnes også de kalenderårene som trygdetid.

Grunnbeløp (G) Folketrygdens grunnbeløp, som også bare blir kalt G, er en beregningsfaktor som brukes for å beregne rettigheter og ytelser fra folketrygden. Alle pensjonsytelser fra folketrygden er beregnet ut fra G. Også opptjening av pensjonspoeng blir i dag beregnet ut fra G. G fastsettes av Stortinget med virkning fra 1. mai hvert år etter at regjeringen har gjennomført forhandlinger med Norsk Pensjonistforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, LO, Unio, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), Akademikerne og Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO). G er per 1.5.2010 kr 75 641.

Pensjonspoeng (P) Det enkelte års pensjonspoeng regnes ut fra de samlede inntekter man har i løpet av året. Det inkluderer fast inntekt, overtid, ekstrainntekter, bijobber, «frynse­goder» osv. Med andre ord: alle inntekter som føres i selvangivelsens post 2.1 med underpunkter. Formelen for å regne ut pensjonspoeng er slik: P =

Inntekt – 1 G 1G

All inntekt opp til 6 G skal tas med. En tredel av inntekten mellom 6 og 12 G skal regnes inn, mens inntekt

fakta om folketrygden 29


over 12 G ikke skal regnes med i det hele tatt (før 1992 var grensene 8 og 12 G). Det tallet man kommer fram til, er årets pensjonspoeng og skal oppgis med to desimaler. Tallet finner du på avregningen fra skatteetaten. Fra 1.1.1992 gis det tre pensjonspoeng for hvert år man er uten inntekt, dersom man har omsorg for barn under sju år. Det kan også gis pensjonspoeng for å ha omsorg for andre nære familiemedlemmer etter søknad. Før 1992 ble det ikke gitt pensjonspoeng for omsorgsarbeid i hjemmet. Fra og med 2010 gis det pensjonspoeng for inntekt opptjent fra og med det året man fyller 13 til og med det året man fyller 75. Tidligere fikk man ikke poengopptjening før man fylte 16 år, og det opphørte normalt det året man fylte 67 år og senest ved fylte 70 år. Det beregnes pensjonspoeng for alle som er født i 1962 eller tidligere.

Sluttpoengtall Sluttpoengtallet er gjennomsnittet av de 20 årene med høyest pensjonspoeng. Det er sluttpoengtallet som brukes ved beregning av tilleggspensjonen.

PENSJONSBEHOLDNING Pensjonsbeholdning er et nytt begrep som er innført gjennom den nye pensjonsreformen, og gjelder for personer født i 1954 og senere. Pensjonsbeholdningen kan sammenliknes med en konto hvor det blir satt inn et beløp hvert år. Alle år med pensjonsgivende inntekt fra og med det året man fyller 13 år og fram til fylte 75 år blir det «satt inn» 18,1 % av inntekten. All inntekt

30

fakta om folketrygden

opp til 7,1 G gir «oppsparing» av pensjonsbeholdning. I tillegg gis det pensjonsbeholdning for omsorgs­ arbeid for barn under seks år tilsvarende 18,1 % av 4,5 G. Det kan også gis opptjening av pensjonsbeholdning for å ha omsorg for andre nære familiemedlemmer etter søknad. Videre blir det beregnet pensjonsbeholdning med 18,1 % av inntil 2,5 G ved minst 6 måneders førstegangstjeneste og av dagpengegrunnlaget ved arbeidsledighet. For årene før 2010 blir inntekten de enkelte årene omregnet til 2010-inntekt, og av den blir det beregnet pensjonsbeholdning. Pensjonsbeholdningen brukes for å beregne alderspensjonen for personer født i 1954 og senere.

Grunnpensjon Full grunnpensjon gis til personer som har eller vil få minst 40 års trygdetid. Grunnpensjonen er ikke avhengig av hvilken inntekt man har hatt. For i det hele tatt å få grunnpensjon må man ha minst tre års trygdetid. Flyktning (person som har fått innvilget asyl) som er medlem i folketrygden, får full grunnpensjon uavhengig av trygdetid. For enslige tilsvarer full grunnpensjon grunn­ beløpet (G). For en som er gift eller samboende, er grunn­ pensjonen lik 85 % av G dersom ektefellen/samboeren • mottar uførepensjon eller alderspensjon fra folketrygden, eller • har en inntekt som overstiger 2 G


Dette gjelder også for samboerpar som har levd sammen 12 av de siste 18 månedene. Det er ikke et krav at de skal ha barn sammen. Personer som har mindre enn 40 års trygdetid, får avkortet grunnpensjonen tilsvarende. (Ved 35 års trygdetid får man 35/40 av full grunnpensjon.)

Tilleggspensjon Tilleggspensjonen regnes ut fra den inntekten man har hatt som yrkesaktiv. For å få full tilleggspensjon må man ha hatt minst 40 år med opptjente pensjonspoeng (inntekt over 1 G). Tilleggspensjonen beregnes slik: Tilleggspensjon = G x sluttpoengtallet x 42 %. For pensjonspoeng opptjent før 1992 skal man bruke 45 % i denne beregningen. Prosentsatsene skal brukes i samme forhold som antall år før og etter 1992 uavhengig av hvilke år som er best, men antall år før 1992 skal alltid med i beregningen. Har man for eksempel 23 år med opptjening av pensjonspoeng før 1992 og 20 år etter, skal man ved beregningen bruke 23/40 med 45 % og 17/40 med 42 %. Personer som har mindre enn 40 år med opptjente pensjonspoeng (for eksempel 35 år), får avkortet tilleggspensjonen tilsvarende (35/40 av full tilleggspensjon).

Hva gjør en lang permisjon for pensjonen? Ismat: Vi planlegger å dra hjem til Kurdistan for en periode på inntil to år. Jeg har fått permisjon fra jobben uten lønn. Vil dette få betydning for pensjonen min? Svar: At du har permisjon uten lønn, vil påvirke pen­ sjonsopptjeningen i folketrygden det året du er borte. Siden du er født i 1965, vil pensjons­ opptjeningen bli påvirket sterkere med de nye reglene, der alle inntektsårene teller, enn det ville ha blitt med de gamle, hvor de 20 beste årene avgjorde pensjonens størrelse. Du vil ikke få opptjent pensjonsbeholdning det året du har permisjon. Også tjenestepensjonen vil bli påvir­ ket ved at innskuddet det året du har permisjon, blir mindre enn om du hadde vært i jobb hele året. Dette vil redusere tjenestepensjonen med det manglende beløpet pluss avkastning delt på det antall år pensjonen skal utbetales.

BASISPENSJON Dette er også et nytt begrep som ble innført med den nye pensjonsreformen. Basispensjon er summen av

fakta om folketrygden 31


grunnpensjon og tilleggspensjon. Denne brukes for å beregne alderspensjonen for personer født i årene 1943 til 1962, og som går av med pensjon etter 1.1.2011.

FLEKSIBELT PENSJONSUTTAK En av de viktigste endringene som innføres fra 1.1.2011, er at man kan ta ut alderspensjon fra man fyller 62 år, mens det tidligere ikke var mulig å få dette før man fylte 67 år. Et tidlig uttak vil medføre at man får en lavere årlig pensjon enn om man venter. Man kan øke den årlige pensjonen ved å utsette uttaket helt opp til 75 år. For å få lov til å ta ut alderspensjon før man fyller 67 år, må man få en beregnet årlig pensjon på minst 2 G (kr 151 272) inklusiv eventuell AFP-pensjon. Alderspensjonen kan tas ut helt eller delvis (20, 40, 50, 60, 80 eller 100 %).

LEVEALDERSJUSTERING Et av de sentrale virkemidlene for å få en forutsigbar og økonomisk bærekraftig folketrygd er å justere den årlige pensjonen med økningen i befolkningens levealder. Det betyr at jo lenger vi lever, jo lavere årlig pensjon får vi. For å kompensere for fleksibelt uttak og leve­ aldersjustering er det innført to justeringsfaktorer; forholdstall og delingstall. Forholdstall: Dette brukes for å beregne årlig pensjon for en person som får pensjonen beregnet etter reglene om ­basispensjon. Forholdstallet skal justere basispensjonen slik at den årlige pensjonen blir lavere jo tidligere

32

fakta om folketrygden

man tar ut pensjon, samtidig som det skal ta hensyn til økningen i levealder for de forskjellige årskullene. Årlig pensjon får man ved å dele basispensjonen på forholdstallet for den aktuelle uttaksalder og det aktuelle årskull. Denne beregningsmåten brukes for årskullene 1943 til 1953. For dem som er født i 1954 til 1962, er det en overgangsordning hvor en del av pensjonen beregnes etter denne måten og en del etter metoden med pensjonsbeholdning og delingstall. Delingstall: Dette brukes for å beregne årlig pensjon for en person som får pensjonen beregnet ut fra en opptjent pensjonsbeholdning. Delingstallet skal gjenspeile den forventede gjenstående levetid for det aktuelle års­ kullet ved den aktuelle uttaksalderen. Denne beregningsmåten brukes for dem som er født i 1963 og senere. For dem som er født i 1954 til 1962, er det en overgangsordning hvor en del av pensjonen beregnes etter denne måten og en del etter metoden med basispensjon og forholdsstall. Forholdstall og delingstall fastsettes endelig av Arbeids- og velferdsdirektoratet for hvert årskull det året man fyller 61 år. De fastsettes da for alle aktuelle uttaksaldre, fra 62 til 75 år, og ut fra gjennomsnittet av observerte dødelighetsrater for eldre årskull de siste ti årene forut for fastsettingstidspunktet. Tallene finner du på side 40 og 41.


Særtillegg Særtillegg ble gitt til personer som ville fått svært liten eller ingen tilleggspensjon. De som mottar særtillegg, er minstepensjonister etter de gamle reglene. Særtillegget finnes i to satser, ordinær sats og ­minstesats. • Ordinær sats for en person som ikke har tilleggspensjon, er fra 1.5.2010 lik 1 G (kr 75 641). • Minstesatsen er 74 % av G (kr 55 974). – Minstesatsen gjelder for en pensjonist som er gift eller samboende med en som har en inntekt på minst 2 G eller mottar tilleggspensjon som er høyere enn særtilleggets ordinære sats. – For andre gjelder ordinær sats. Dersom man ikke fikk tilleggspensjon i det hele tatt, fikk man fullt særtillegg. Dersom tilleggspensjonen var mindre enn fullt særtillegg, ble særtillegget så stort at dette sammen med tilleggspensjonen ble like mye som et fullt særtillegg.

MINSTE PENSJONSNIVÅ Dette er den ordningen som erstatter den tidligere minstepensjonen, og som gjelder for personer født i 1953 og tidligere. I stedet for å ha et system med grunnpensjon og særtillegg fastsetter man nå et minste pensjonsnivå. Minste pensjonsnivå fastsettes med tre ulike satser; lav, ordinær og høy sats.

Lav sats (1,59 G) gis til den som lever sammen med en ektefelle (eller samboer man har eller har hatt felles barn med, eller som man tidligere har vært gift med) som mottar foreløpig uførepensjon, uføre­pensjon eller alderspensjon fra folketrygden. Ordinær sats (1,85 G) gis til samboere som har levd sammen i 12 av de siste 18 månedene, og til personer som har en ektefelle (eller samboer man har eller har hatt felles barn med, eller som man tidligere har vært gift med) som ikke mottar foreløpig uførepensjon, uførepensjon eller alderspensjon fra folketrygden. Høy sats (2 G) gis til personer som ikke omfattes av reglene for lav eller ordinær sats. Det betyr at den i realiteten bare gjelder for enslige. Høy sats kan likevel gis til personer som har rett til ordinær sats, dersom ektefellen eller samboeren har årlig inntekt som er lavere enn 2 G Dersom beregnet basispensjon ved 67 år er mindre enn minste pensjonsnivå, gis differansen som et pensjonstillegg. Ved en annen uttaksalder blir den omregnet slik at senere uttak gir høyere pensjon. Forutsetningen for å ha rett til ugradert minste pensjonsnivå er at man har minst 40 års trygdetid. Har man minst 3 års trygdetid men mindre enn 40 år, blir minste pensjonsnivå redusert forholdsmessig. Personer med mindre enn 3 års trygdetid har ikke rett til minste pensjonsnivå. Flyktning som er medlem i folketrygden, har rett til ugradert minste pensjonsnivå uavhengig av trygdetid.

fakta om folketrygden 33


GARANTIPENSJON Dette er ordningen som erstatter den tidligere minstepensjonen for personer som er født i 1963 og senere. Garantipensjonen fastsettes i to satser; ordinær og høy sats. Ordinær sats (1,85 G) gis til de samme grupper av personer som har rett til minste pensjonsnivå etter lav eller ordinær sats. Høy sats (2 G) gis til de samme grupper av personer som har rett til minste pensjonsnivå etter høy sats. De samme regler for trygdetid som gjelder for minste pensjonsnivå, gjelder også for garantipensjon. Det er dessuten en forutsetning for å få rett til garanti­pensjon at man fortsatt er medlem i folketrygden, eller at man har minst 20 års samlet trygdetid. En flyktning har bare rett til garantipensjon så lenge han er medlem av folketrygden Når pensjonen tas ut, regnes garantipensjonen om til en egen pensjonsbeholdning etter spesielle regler. Garantipensjonen reduseres så med 80 % av vedkommendes opptjente pensjonsbeholdning. Dette gjør at pensjonen aldri blir lavere enn garantipensjonen, men at man også får full uttelling for den pensjonsbeholdningen man selv har opptjent.

34

fakta om folketrygden

OVERGANGSREGLER FOR PERSONER FØDT I 1954 – 1962 For disse personer skal det beregnes både minste pensjonsnivå og garantipensjon. De som er født i 1954, får 9/10 beregnet som minste pensjonsnivå og 1/10 som garantipensjon, og de som er født i 1962, får 1/10 beregnet som minste pensjonsnivå og 9/10 som garantipensjon.

Minste pensjonsnivå og garantipensjon er satser som gjelder for uttak ved 67 år. Ved annen uttaksalder gjelder spesielle omregningsregler. Det er heller ikke anledning til å ta ut pensjon før fylte 67 år dersom beregnet alderspensjon + eventuell AFP-pensjon er mindre enn minste pensjonsnivå / garantipensjon etter høy sats.


Hva får du i pensjon fra folketrygden? Dette kapitlet gir bare en generell oversikt over hvordan de forskjellige pensjonsytelsene fra folketrygden beregnes. Det er ikke egnet til å beregne din egen pensjon. For å få beregnet den kan du enten ringe NAV servicetelefon 810 33 810 og be om en service­ beregning av din pensjon, eller du kan gå inn på www. nav.no, velge Pensjon og logge deg inn på tjenesten Din pensjon.

Alderspensjon Alderspensjon kan fra 1.1.2011 tas ut fra fylte 62 år. For personer født i 1943 til 1953 beregnes pensjonen utelukkende på grunnlag av basispensjonen, det vil si etter det gamle systemet i folketrygden, hvor de 20 beste inntektsårene bestemmer hvor stor basispensjonen blir. Årlig pensjon blir da basispensjonen delt på forholdstallet for den aktuelle uttaksalder og det aktuelle årskull. For personer født i 1963 og senere blir pensjonen utelukkende beregnet ved å dele den opptjente pensjonsbeholdningen på delingstallet for den aktuelle uttaksalder og det aktuelle årskull. De som er født fra 1954 til 1962, vil få pensjonen beregnet etter en kombinasjon av de to metodene. De som er født i 1954, vil få 9/10 av pensjonen på grunnlag av basispensjonen og 1/10 på grunnlag av pensjonsbeholdningen, mens for dem som er født i 1962, blir det motsatt. Alderspensjon utbetales fra den aktuelle uttaksalderen og livet ut.

Dette betyr at den nye folketrygden vil bli gradvis innført. 1. Fra 1.1.2010 trådte de nye opptjeningsreglene i kraft. Disse får bare virkning for personer født i 1954 og senere. 2. Fra 1.1.2011 kom retten til å ta ut alderspensjon fra fylte 62 år (såkalt fleksibelt uttak). Pensjonen vil like­vel bli beregnet etter de gamle opptjeningsreglene med grunnpensjon og tilleggspensjon, men den årlige pensjonen vil bli beregnet ved bruk av basis­ pensjon og forholdstall. 3. Fra 1.1.2016 vil de første pensjonistene få deler av sin pensjon beregnet etter de nye opptjeningsreglene med bruk av pensjonsbeholdning og delingstall for å beregne pensjonen. 4. Fra 1.1.2025 vil de første pensjonistene få hele ­pensjonen sin beregnet etter de nye opptjenings­ reglene.

fakta om folketrygden 35


BEREGNING AV ALDERS­PENSJON FOR PERSONER FØDT I 1943–1953 Denne tabellen viser hva basispensjonen fra folke­ trygden vil bli. Den forutsetter 40 års medlemskap og 40 års opptjening av pensjonspoeng. Sluttpoeng­ tallet (se beskrivelse på side 30) er beregnet ut fra at

Lønn

Sluttpoengtall Enslig pensjonist Gift pensjonist

100 000

0,32

151 272

120 276

150 000

0,98

151 272

120 276

200 000

1,64

151 272

120 276

250 000

2,31

151 272

137 688

300 000

2,97

169 992

158 652

350 000

3,63

190 956

179 616

400 000

4,29

211 920

200 580

450 000

4,95

232 896

221 556

500 000

5,20

240 840

229 500

550 000

5,42

247 824

236 484

600 000

5,64

254 820

243 480

650 000

5,86

261 804

250 464

700 000

6,08

268 788

257 448

750 000

6,31

276 096

264 756

800 000

6,53

283 092

271 752

850 000

6,75

290 076

278 736

900 000

6,97

297 072

285 732

950 000

7,00

298 020

286 680

1 000 000

7,00

298 020

286 680

36

fakta om folketrygden

de 20 beste årene tilsvarer den lønna som er angitt. Beregningene er foretatt etter reglene fra 1992, slik at de som har opptjening før 1992, vil få noe høyere pensjon enn dette.

Ditt sluttpoengtall er gjennomsnittet av dine pensjons­poeng i de beste 20 årene.

Grunnpensjon + tilleggspensjon = Basispensjon 1 G + G x sluttpoengtall x 42 %

FORHOLDSTALLET

Tabellen på side 37 viser foreløpige anslag på for­ holdstall for årskullene 1943–1953 ved uttaksalder 62–75 år. De endelige forholdstallene for det enkelte årskullet blir fastsatt det året man fyller 61. Her kan man finne ut hva man kan forvente å få i årlig alderspensjon ved å ta den beregnede basispensjo­ nen og dele på det forholdstallet som gjelder for ens eget årskull på den uttaksalderen da man vil ta ut pensjonen. Basis pensjon / forholdstall = Årlig pensjon


1943

1944

1945

1946

1947

1948

1949

1950

1951

1952

1953

62

1,316

1,320

1,325

1,330

1,335

1,341

63

1,253

1,258

1,262

1,267

1,272

1,277

1,283

64

1,190

1,195

1,199

1,204

1,208

1,214

1,220

1,225

65

1,127

1,132

1,136

1,141

1,145

1,151

1,156

1,162

1,168

66

1,064

1,068

1,073

1,078

1,083

1,088

1,093

1,099

1,105

1,110

67

1,000

1,005

1,010

1,015

1,020

1,025

1,030

1,036

1,042

1,048

1,053

68

0,942

0,947

0,952

0,957

0,963

0,968

0,973

0,979

0,985

0,991

0,997

69

0,884

0,889

0,895

0,901

0,906

0,911

0,917

0,923

0,928

0,935

0,941

70

0,827

0,833

0,838

0,844

0,850

0,855

0,861

0,867

0,873

0,879

0,885

71

0,771

0,777

0,783

0,789

0,795

0,800

0,806

0,812

0,818

0,824

0,830

72

0,716

0,722

0,728

0,734

0,740

0,746

0,751

0,757

0,763

0,770

0,775

73

0,662

0,668

0,674

0,680

0,686

0,692

0,698

0,704

0,710

0,716

0,721

74

0,610

0,615

0,622

0,628

0,634

0,639

0,645

0,651

0,657

0,663

0,669

75

0,558

0,564

0,571

0,576

0,583

0,588

0,594

0,600

0,605

0,612

0,617

Kilde Ot.prp. nr. 37 (2008–2009).

Slik er beregningen for en enslig person født i 1950 med en gjennomsnittlig inntekt på kr 350 000 i de 20 beste årene: Grunnpensjon: kr 75 641 + tilleggspensjon: kr 115 315 gir en basispensjon: kr 190 956

Årlig pensjon får man altså ved å dele basispensjonen på forholdstallet for den aktuelle uttaksalderen. Ved uttak av pensjon fra 62 år er forholdstallet 1,325. Dette gir en årlig pensjon på kr 144 118. Ved uttak av pensjon fra 67 år er forholdstallet 1,036. Dette gir en årlig pensjon på kr 184 320. Venter han til han er 75 år, er forholdstallet 0,600, og den årlige pensjonen blir hele kr 318 260.

fakta om folketrygden 37


BEREGNING AV ALDERSPENSJON FOR PERSONER FØDT I 1963 ELLER SENERE Denne tabellen viser hva pensjonsbeholdningen vil bli etter 43 års opptjening med lik inntekt i forhold til G hvert år i alle disse årene.

Lønn

38

Pensjonsbeholdning med 43 års opptjening

100 000

778 300

150 000

1 167 450

200 000

1 556 600

250 000

1 945 750

300 000

2 334 900

350 000

2 724 050

400 000

3 113 200

450 000

3 502 350

500 000

3 891 500

550 000

4 179 869

600 000

4 179 869

650 000

4 179 869

700 000

4 179 869

750 000

4 179 869

800 000

4 179 869

850 000

4 179 869

900 000

4 179 869

950 000

4 179 869

1 000 000

4 179 869

fakta om folketrygden

Din pensjonsbeholdning er avhengig av din opp­tjeningstid gjennom alle 43 år

DELINGSTALLET

Tabellen på side 39 viser foreløpige anslag på de­ lingstall for årskullene 1963–1973 ved uttaksalder 62–75 år. De endelige delingstallene for det enkelte årskullet blir fastsatt det året man fyller 61. Her kan man finne ut hva man kan forvente å få i årlig alderspensjon ved å ta pensjonsbeholdningen og dele på det delingstallet som gjelder for ens eget årskull på den uttaksalderen da man vil ta ut pensjonen.


1963

1964

1965

1966

1967

1968

1969

1970

1971

1972

1973

62

19,76

19,86

19,96

20,06

20,16

20,26

20,37

20,47

20,57

20,67

20,77

63

18,94

19,04

19,14

19,25

19,35

19,45

19,55

19,65

19,75

19,86

19,96

64

18,13

18,23

18,33

18,43

18,53

18,63

18,73

18,83

18,94

19,04

19,14

65

17,32

17,41

17,51

17,62

17,72

17,82

17,92

18,02

18,12

18,22

18,32

66

16,50

16,60

16,70

16,80

16,90

17,00

17,10

17,20

17,30

17,41

17,51

67

15,69

15,79

15,89

15,99

16,09

16,19

16,29

16,39

16,49

16,59

16,69

68

14,89

14,98

15,08

15,18

15,28

15,38

15,48

15,58

15,68

15,78

15,88

69

14,09

14,18

14,28

14,38

14,47

14,57

14,67

14,77

14,87

14,97

15,07

70

13,29

13,38

13,48

13,58

13,67

13,77

13,87

13,96

14,06

14,16

14,26

71

12,50

12,59

12,68

12,78

12,87

12,97

13,07

13,16

13,26

13,35

13,45

72

11,71

11,80

11,90

11,99

12,08

12,18

12,27

12,37

12,46

12,56

12,65

73

10,94

11,03

11,12

11,21

11,30

11,39

11,49

11,58

11,67

11,76

11,86

74

10,17

10,26

10,35

10,44

10,53

10,62

10,71

10,80

10,89

10,98

11,07

75

9,42

9,51

9,59

9,68

9,77

9,85

9,94

10,03

10,12

10,21

10,30

Kilde Ot.prp. nr. 37 (2008–2009).

Pensjonsbeholdning / delingstall = Årlig pensjon

Slik er beregningen for en person født i 1965 med en gjennomsnittlig inntekt på kr 350 000 i 43 år: Pensjonsbeholdningen vil da være kr 2 724 050. Årlig pensjon får man altså ved å dele pensjonsbeholdningen på delingstallet for den aktuelle uttaks­ alderen.

Ved uttak av pensjon fra 62 år er delingstallet 19,96. Dette gir en årlig pensjon på kr 136 475. Ved uttak av pensjon fra 67 år er delingstallet 15,89. Dette gir en årlig pensjon på kr 171 432. Venter han til han er 75 år, er delingstallet 9,59, og den årlige pensjonen blir hele kr 284 051.

fakta om folketrygden 39


BEREGNING AV ALDERSPENSJON FOR PERSONER FØDT I 1954–1962 Disse personene vil få sin alderspensjon beregnet et­ ter en kombinasjon av de to metodene. Det blir der­ for fastsatt både forholdstall og delingstall for disse

personene. Denne tabellen viser foreløpige anslag på forholdstall og delingstall for årskullene 1954–1962 ved uttaksalder 62–75 år.

Forholdstall

1954

1955

1956

1957

1958

1959

1960

1961

1962

62

1,345

1,349

1,353

1,358

1,364

1,370

1,375

1,381

1,387

63

1,287

1,292

1,296

1,301

1,306

1,312

1,318

1,324

1,329

64

1,230

1,234

1,238

1,243

1,249

1,255

1,260

1,266

1,272

65

1,172

1,177

1,181

1,186

1,191

1,197

1,203

1,209

1,215

66

1,115

1,119

1,124

1,129

1,134

1,140

1,146

1,152

1,157

67

1,058

1,062

1,066

1,072

1,077

1,083

1,089

1,094

1,100

68

1,001

1,006

1,010

1,015

1,020

1,026

1,032

1,038

1,044

69

0,945

0,949

0,953

0,958

0,964

0,970

0,975

0,981

0,987

70

0,889

0,894

0,898

0,902

0,908

0,914

0,919

0,925

0,931

71

0,834

0,838

0,842

0,847

0,852

0,858

0,864

0,869

0,875

72

0,780

0,784

0,787

0,792

0,798

0,803

0,809

0,814

0,820

73

0,726

0,730

0,733

0,738

0,743

0,749

0,754

0,760

0,765

74

0,673

0,677

0,680

0,685

0,690

0,695

0,701

0,706

0,712

75

0,621

0,625

0,628

0,633

0,638

0,643

0,648

0,653

0,659

Kilde Ot.prp. nr. 37 (2008–2009).

40

fakta om folketrygden


Delingstall

1954

1955

1956

1957

1958

1959

1960

1961

1962

62

18,92

19,00

19,08

19,16

19,26

19,36

19,46

19,56

19,66

63

18,10

18,19

18,26

18,35

18,45

18,54

18,64

18,74

18,84

64

17,29

17,38

17,45

17,54

17,63

17,73

17,83

17,93

18,03

65

16,49

16,57

16,64

16,73

16,82

16,92

17,02

17,12

17,22

66

15,68

15,76

15,83

15,92

16,01

16,11

16,21

16,31

16,41

67

14,88

14,96

15,03

15,11

15,21

15,30

15,40

15,50

15,60

68

14,08

14,16

14,23

14,31

14,41

14,50

14,60

14,69

14,79

69

13,29

13,37

13,44

13,52

13,61

13,70

13,80

13,89

13,99

70

12,51

12,58

12,65

12,73

12,82

12,91

13,01

13,10

13,19

71

11,73

11,80

11,87

11,95

12,04

12,13

12,22

12,31

12,40

72

10,96

11,03

11,10

11,17

11,26

11,35

11,44

11,53

11,62

73

10,21

10,27

10,34

10,41

10,50

10,58

10,67

10,76

10,85

74

9,46

9,53

9,59

9,66

9,74

9,83

9,91

10,00

10,09

75

8,73

8,80

8,85

8,92

9,00

9,09

9,17

9,25

9,34

Kilde Ot.prp. nr. 37 (2008–2009).

En person født i 1958 vil få 5/10 av basispensjonen delt på forholdstallet pluss 5/10 av pensjonsbeholdningen delt på delingstallet. Med en gjennomsnittlig inntekt på kr 350 000 vil han da få en årlig pensjon på kr 140 070 hvis han går av ved 62 år, mens pensjonen vil bli kr 177 381 hvis han går av ved 67 år. Venter han til han er 75 år, vil den årlige pensjonen bli på kr 299 606.

Dette eksemplet viser at levealdersjusteringen gjør at en person som er født i 1958, vil få en årlig pensjon som ligger mellom det en person født i 1950 og det en person født i 1965 vil få.

fakta om folketrygden 41


REGULERING AV PENSJON UNDER UTBETALING Når utbetaling av alderspensjonen har startet, blir den årlige pensjonen regulert i takt med lønnsutviklingen i Norge minus 0,75 prosentpoeng.

Uførepensjon Uførepensjon utbetales til person som er kjent varig arbeidsufør av NAV av medisinske årsaker. Med «varig arbeidsufør» menes at man regnes som varig ute av stand til å utføre inntektsbringende arbeid. Man trenger ikke være 100 % arbeidsufør for å få uførepensjon fra folketrygden. Har man en uføregrad på 50 % eller mer, vil man kunne få en uførepensjon med samme prosentandel av full uførepensjon som uføregraden tilsier. Uføregrad fastsettes i intervaller på 5 %. Blir man ufør som følge av en yrkesskade eller yrkessykdom, vil man kunne få gradert uførepensjon helt ned til 30 %. Uførepensjonen skal i prinsippet være den samme som du ville ha fått i alderspensjon uten levealdersjustering (basispensjon) dersom du ikke var blitt ufør. For å ha rett til uførepensjon må man ha vært medlem i trygden de tre siste årene før uføretidspunktet. Her er det enkelte unntak. Spesielle regler gjelder for blant annet flyktninger og for personer som blir uføre før fylte 26 år, og som var medlem på uføretidspunktet. Men siden en som blir ufør, ofte har verken full trygdetid eller full opptjening av pensjonspoeng, er det laget regler som tar hensyn til dette.

42

fakta om folketrygden

Grunnpensjon Reglene for beregning av grunnpensjon er de samme som for alderspensjon. Tiden fra uføretidspunktet og fram til man fyller 66 år, regnes som framtidig trygdetid. Dermed vil man kunne oppnå full grunnpensjon dersom opptjent trygdetid og framtidig trygdetid til sammen blir minst 40 år.

Tilleggspensjon Tilleggspensjonen beregnes på samme måte som alders­pensjonen. For at man skal kunne beregne tilleggspensjonen, må det konstrueres poengtall for alle årene fra uføretidspunktet til og med fylte 66 år. Beregningen foretas på grunnlag av de pensjonspoengene man allerede har opptjent. Det er to modeller for beregning av fram­ tidige poengtall: 1 gjennomsnittet av de tre siste årene før uførheten inntraff 2 gjennomsnittet av halvparten av alle opptjente poeng­år (den beste halvparten) Det alternativet som gir høyest poengtall, skal benyttes. Sluttpoengtallet blir så gjennomsnittet av de 20 beste årene av opptjente og konstruerte framtidige poengtall. Summen av antall år med opptjente og framtidige poengtall må være minst 40 for at man skal få full tilleggspensjon. En som er født etter 1940 og blir ufør før fylte 26 år,


får et framtidig poengtall på 3,50. Tilleggspensjon blir likevel ikke utbetalt før den måneden han fyller 20 år.

Arbeid og uføretrygd

Særtillegg og minstepensjon Her gjelder samme regler som for alderspensjon.

Barnetillegg En uførepensjonist som forsørger barn under 18 år, får et barnetillegg på 40 % av folketrygdens grunnbeløp (G) for hvert barn. Barnetillegg gis også for fosterbarn som han har forsørget i minst to år før han krever barnetillegg. Barnetillegg gis ikke for barn som har egen inntekt som overstiger 1 G.

Spørsmål: Hvor mye kan jeg jobbe ved siden av uføre­ trygden min? Jeg bor jo billig og sånt, men føler at jeg har litt lite å rutte med.

Svar: Du kan tjene årlig inntil et grunnbeløp som per 1.5.2010 er på kr 75 641.

Ektefelletillegg Uførepensjonisten kan også få et ektefelletillegg på 50 % av grunnpensjonen dersom han forsørger ektefelle og denne ikke har inntekt over 1 G eller mottar noen form for pensjonsytelse fra folketrygden. Reglene om beregning av uførepensjon blir videreført etter 1.1.2011 som en midlertidig ordning. Her er det imidlertid varslet at det vil komme endringer innen relativt kort tid.

fakta om folketrygden 43


Ektefellepensjon Ektefellepensjon utbetales til gjenlevende ektefelle når den ene dør. Ektefellepensjon utbetales også til gjenlevende samboer som tilfredsstiller lovens definisjon av samboer. Forutsetningen for å få ektefellepensjon er at ekteskapet eller samboerskapet hadde vart i minst fem år, at ektefellen eller samboeren har eller har hatt barn med avdøde eller hadde omsorgen for avdødes barn på tidspunktet for dødsfallet. Også en fraskilt ektefelle har rett til ektefellepensjon etter sin fraskilte, avdøde ektefelle eller samboer. Forutsetningen er at vedkommende ikke har giftet seg igjen, at dødsfallet skjer innen fem år etter skilsmissen, og at ekteskapet hadde vart i minst 25 år (15 år hvis de hadde barn sammen). Det kan også gis ektefellepensjon selv om dødsfallet skjer mer enn fem år etter skilsmissen, dersom vedkommende var helt eller delvis forsørget ved bidrag. Dersom det blir utbetalt ektefellepensjon til flere personer, vil begge (alle) motta full ektefellepensjon – det skjer altså ingen deling av pensjonen. Ektefellepensjon er behovsprøvd. Det betyr at pensjonen kan bli redusert dersom gjenlevende ektefelle eller samboer har eller kan forventes å ha egen arbeidsinntekt. Pensjon til gjenlevende ektefelle består av grunnpensjon + 55 % av den tilleggspensjonen som avdøde mottok eller ville ha fått dersom han hadde fått rett til alderspensjon eller uførepensjon. Selv om avdøde mottok gradert pensjon, skal ektefellepensjonen beregnes ut fra full pensjon.

44

fakta om folketrygden

Hvis den gjenlevende mottar egen pensjon, vil tilleggspensjonen bli fastsatt til det som er høyest av den gjenlevendes egen tilleggspensjon og 55 % av summen av egen tilleggspensjon og avdødes tilleggspensjon. Ektefellepensjonen blir behovsprøvd. Det gjøres ved at den beregnede ektefellepensjonen reduseres med 40 % av den delen av gjenlevendes egen inntekt som overstiger et halvt grunnbeløp. Det er viktig å være klar over at behovsprøvingen ikke skal gjøres bare dersom gjenlevende har arbeid, men som det står i folketrygdloven (§ 17-8): Pensjonen eller overgangsstønaden til den gjenlevende ektefellen reduseres på grunnlag av arbeidsinntekt som den gjenlevende har eller kan forventes å få. Ved fastsetting av forventet inn­ tekt legges det blant annet vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn, arbeidsmuligheter på hjemstedet, og arbeidsmuligheter på andre steder der det er rimelig at vedkommende tar arbeid. Videre står det: En gjenlevende ektefelle som ikke har fylt 55 år, forventes å få en arbeidsinntekt på minst to ganger folketrygdens grunnbeløp etter en over­ gangsperiode på ett år etter dødsfallet. Det er dette som legges til grunn når ektefelle­ pensjonen fra folketrygden blir beregnet, så det vil være svært få tilfeller der det vil bli utbetalt full ektefellepensjon uten behovsprøving.


Hva om en faller fra? Kristine: Jeg er litt engstelig for helsa til Karl. Hva skjer om han blir uføretrygdet, eller i verste fall faller fra? Svar: Dersom Karl blir ufør, får han i prinsippet det samme i uførepensjon som han ville fått i alderspensjon etter de gamle reglene. Folketrygden vil bli beregnet ut fra hva han har av opptjente pensjonspoeng til nå, og hva han vil få i beregnede framtidige poeng. Uførepensjonen vil på samme måte som alderspensjonen bli beregnet

Følgende eksempel viser hvordan behovs­ prøvingen kan slå ut: Den avdøde hadde en inntekt på kr 300 000 per år. Gjenlevende ektefelle har en inntekt på kr 280 000 per år. Uten behovsprøving ville ektefellepensjonen ha vært kr 127 536. Etter behovsprøvingen blir den redusert til kr 30 660. Det blir en månedlig pensjon på kr 2 555 i stedet for kr 10 628, som den ville ha vært uten behovsprøving.

ut fra de 20 beste poengårene. Siden han har ytelses­ basert tjenestepensjon, omfatter denne etter all sann­ synlighet også uførepensjon. Tjenestepensjonen hans vil bli beregnet ut fra lønna på det tidspunktet han blir ufør. Alt i alt vil han, hvis han blir ufør, få omtrent det samme som han vil få som alderspensjonist. I tillegg vil han få barnetillegg på 0,4 G for hvert av barna, til sammen kr 60 513 per år. Skulle han derimot falle fra, vil situasjonen bli en helt annen for dere. Som ektefelle vil du ha rett til ektefellepensjon fra folketrygden og sannsynligvis også fra tjenestepensjonsordningen. Folketrygdens ektefel­ lepensjon vil bli behovsprøvd opp mot den inntekten du kan forvente å få, mens ektefellepensjonen fra tjeneste­ pensjonsordningen blir utbetalt uten behovsprøving. Du vil etter all sannsynlighet få folketrygdens ektefel­ lepensjon behovsprøvd opp mot en inntekt i full stilling (kr 300 000). Ektefellepensjonen fra folketrygden blir da etter behovsprøving kr 45 716 per år, mens tjenes­ tepensjonens ektefellepensjon (som vanligvis er 60 % av alderspensjonen) blir kr 21 648. Til sammen blir det kr 67 364. I tillegg vil du få barnepensjon. Fra folketryg­ den utgjør dette 0,4 G for Pia og 0,25 G for Nicolai. Til sammen utgjør det kr 49 167 fram til barna fyller 18 år. Dersom tjenestepensjonsordningen har barnepensjon, kommer den i tillegg.

fakta om folketrygden 45


Barnepensjon Barnepensjon utbetales til barn som har mistet én eller begge foreldrene. Den utbetales til barnet fyller 18 år. Dersom begge foreldrene er døde og barnet er under utdanning, utbetales barnepensjonen til barnet fyller 20 år. Det er en forutsetning for å få barnepensjon at den avdøde moren eller faren var medlem i folketrygden de tre siste årene før dødsfallet, eller fikk tidsbegrenset uførestønad fra folketrygden de siste tre årene før dødsfallet. Barnepensjonen er på 40 % av et grunnbeløp for det første barnet og 25 % av grunnbeløpet for hvert av de andre barna.

Er begge foreldrene døde, blir barnepensjonen for det første barnet samme beløp som gjenlevende ektefelle ville ha fått. Her skal barnepensjonen beregnes etter pensjonen til den av foreldrene som ville ha fått høyest pensjon. For barn nummer to er barnepensjonen 40 % av grunnbeløpet, og for hvert av de neste er den 25 % av grunnbeløpet. Den samlede pensjonsytelsen deles likt mellom barna. Dersom den avdøde etterlater seg flere barnekull som er oppdratt hver for seg, beregnes barnepensjonen for hvert kull uavhengig av de andre.

Folketrygden er oppsummert i en tabell på side 50–51.

46

fakta om folketrygden


Virkninger av folketrygdens regler for beboerne i pensjonsblokka Da folketrygden fikk sin form i 1967, var samfunnet ganske annerledes enn i dag. Trygdeordningene skulle sikre eksistensen for nordmenn som hadde levd det aller meste av sitt liv i Norge. Utregningsmodellene avspeiler det. Et liv der man er ute av landet i mange år, eller kommer hit i voksen alder, er betydelig anner­ ledes enn det ordningene var ment å sikre. Da folketrygden fikk sin form, var også ekte­ skapene mer varige. De forskjellene man finner mellom pensjonsrettighetene til en som har vært hjemmeværende og til dem som har hatt arbeidsinntekt, avspeiler dette. Med andre ord et vanlig liv den gangen, der den ene hadde vært i lønnsarbeid det meste av sitt voksne liv, og den andre hadde vært hjemmeværende. Med innvandring og de store endringene vi har hatt i samfunnsstrukturen, vil mange oppleve at de er dårligere ivaretatt enn målet var da ordningene ble utformet. Nå kommer det store endringer i regelverket som endrer bildet, også for dem som har levd liv som er i tråd med det de tidligere reglene skulle ivareta. Det gjør det viktig å vite hvordan man blir ivaretatt som resultat av ulike liv. La oss se på hvordan reglene i folketrygden slår ut for pensjonsblokkas beboere i forskjellige situasjoner.

Ismat og Taha Familien til Ismat og Taha er den eneste der ikke alle får full trygdetid. Taha og barna er født i Norge og får full trygdetid, mens Ismat ikke vil kunne få mer enn 36 års trygdetid når han fyller 67 år. Han kan kompensere dette ved å arbeide videre etter fylte 67 år. Ismat vil bli omfattet av de nye pensjonsreglene, og det vil derfor være hans pensjonsbeholdning og alder på det tidspunktet han går av med pensjon som bestemmer hvor mye han vil få i pensjon. Selv om han får 36 års botid i Norge, vil han bare få 33 år med inntekt når han fyller 67 år. Med bare 33 års opptjening, vil han få en såpass liten pensjonsbeholdning at han, til tross for en relativt grei inntekt, ikke vil komme opp i garantipensjonsnivået. Han vil derfor få garantipensjon fra folketrygden. Taha vil også få garanti­pensjon, siden hun er hjemmeværende uten inntekt. Ismats mor har ingen trygderettigheter i folketrygden, hun har ingen trygdetid i Norge i det hele

fakta om folketrygden 47


tatt. Hun fikk komme til Norge fordi Ismat kunne dokumentere at han kunne forsørge henne. Hvis Ismat blir ufør, vil hans uførepensjon bli beregnet som om han skulle fått alderspensjonen etter dagens regler. Det vil si at han får beregnet en basispensjon på grunnlag av de 20 beste poengårene (opptjente og beregnede framtidige). I tillegg vil han få barnetillegg for barna fram til de fyller 18 år. Det ville være verre om Taha ble ufør. Som hjemmeværende må hun få nedsatt evnen til å utføre arbeid i hjemmet med minst 50 % for å få uførepensjon. Det som imidlertid ville bli katastrofalt for denne familien, er om Ismat skulle dø. Da ville moren hans ikke lenger ha noen til å forsørge seg, mens Taha ville få ektefellepensjon etter Ismat. Moren ville da ikke ha noen annen mulighet enn sosialstønad. Taha ville få full grunnpensjon, ettersom hun har full trygdetid, mens tilleggspensjonen hun ville få, ville være 55 % av Ismats beregnede tilleggspensjon. Etter ett år ville imidlertid ektefellepensjonen bli behovsprøvd mot en inntekt hun kan forventes å få, og denne blir satt til minst 2 G. I tillegg ville hvert av barna få en barnepensjon på 28,75 % av G.

inntektsårene teller med. Med inntekter på kr 400 000 og 300 000 (Kristines antatte lønn i full stilling) vil de kunne få en samlet pensjon på rundt kr 350 000. I tillegg til dette vil de også få pensjon fra sine tjenestepensjonsordninger, men det kommer jeg tilbake til i et senere kapittel. Skulle Kristine bli ufør i dag, ville det hele se helt annerledes ut. Da ville hun få vesentlig lavere tilleggspensjon, siden hun ikke får de 20 gode poengårene hun planlegger å få senere. Da beregnes tilleggspensjonen etter den inntekten hun har i dag. Pensjonen hennes vil da bli helt ned mot minste pensjonsnivå, rundt kr 120 000. Da vil Karl komme bedre ut, med en pensjon på rundt kr 200 000 hvis han blir ufør. Siden han er den med høyest inntekt, vil han også få barnetillegg om han blir ufør, mens Kristine ikke vil få det fordi hans høye inntekt gjør at barnetillegget faller bort.

Karl og Kristine Karl og Kristine er blokkas «A4-familie». De er gift med hverandre og har to felles barn. Ingen av dem har vært gift tidligere, og ingen av dem har barn utenom ekteskapet. Karl og Kristine vil begge fullt ut få sin pensjon etter de nye opptjenings- og uttaksreglene, hvor alle

48

fakta om folketrygden

Hans og Helene Hans og Helene er langt på vei i samme situasjon som Karl og Kristine. Siden de har bodd sammen i fem år, vil de få pensjon som om de var gift. Hvis en av dem faller fra, vil den gjenlevende imidlertid ikke ha rett til ektefellepensjon, da de ikke har felles barn.


Roar og Bente

Peder og Birgit Peder er gift med Birgit. Han tjener svært godt og vil få maks folketrygd på drøyt kr 284 000 fra fylte 67 år, mens Birgit med dagens inntekt bare vil få garantipensjon. Skulle Peder falle fra i dag, vil dette bli dramatisk for Birgit. De har jo ikke vært gift mer enn fire år, og kravet for å ha rett til ektefellepensjon er at ekteskapet har vart i minst fem år, eller at de har felles barn. Hun vil derfor ikke få noen ektefellepensjon etter Peder og vil derfor bare ha sin egen inntekt å leve av. Peders tidligere ektefelle vil derimot få ektefellepensjon etter Peder. Som tidligere ektefelle har hun rett til ektefellepensjon, da de har felles barn og ekteskapet har vart i minst 15 år. Forutsetningene for at hun skal få ektefellepensjon etter Peder, er at han dør før det er gått fem år etter skilsmissen, og at hun ikke har giftet seg igjen.

Roar vil få sin pensjon beregnet med utgangspunkt i de 20 beste poengårene, men korrigert med forholdstall. Med hans inntekt vil han få en pensjon fra folketrygden på drøyt kr 213 000 hvis han går av ved 67 år. Han kan også velge å gå av når han fyller 62 år. Pensjonen fra folketrygden vil da bli ca. kr 167 000. Bente vil delvis bli omfattet av de nye reglene, da hun er født i 1958. Halvparten av pensjonen beregnes etter en basispensjon på kr 229 490 og et forholdstall på 1,077. Den andre halvparten regnes ut fra en pensjonsbeholdning på kr 4 253 500 og et delingstall på 15,21 hvis hun går av ved 67 år. Det gir en pensjon fra folketrygden på litt over kr 246 000 hvis hun går av ved 67 år. Går hun av ved 62 år, er forholdstallet 1,364 med samme basispensjon, og delingstallet 19,26, mens pensjonsbeholdningen er kr 3 801 000 (det skyldes 5 års mindre opptjening). Det betyr at pensjonen fra folketrygden blir litt under kr 183 000 hvis hun går av ved 62 år. Ved uførhet, derimot, vil pensjonen i sin helhet bli beregnet med utgangspunkt i de 20 beste poengårene for begge to. Roar vil få drøyt kr 221 000, mens Bente vil få i overkant av kr 240 000 dersom de skulle bli uføre i dag.

fakta om folketrygden 49


Folketrygden oppsummert

Begrep

Forklaring

Alderspensjon

Pensjon som blir utbetalt tidligst fra fylte 62 år.

Alleårsregelen

Alle år med arbeidsinntekt teller ved opptjening av pensjonsrett og er med på å bestemme den årlige alderspensjonen.

Basispensjon

Summen av grunnpensjon og tilleggspensjon.

Besteårsregelen

De 20 beste inntektsårene bestemmer hva man får i årlig alderspensjon.

Fleksibelt pensjonsuttak

Mulighet for å ta ut alderspensjon fra og med 62 år og opp til 75 år.

Garantipensjon

Den laveste pensjonen som personer født i 1963 og senere kan få fra folketrygden.

Grunnbeløp (G)

Beregningsfaktor.

Grunnpensjon

Ikke avhengig av inntekt, man må ha 3 års trygdetid.

Levealdersjustering

Regel som medfører at den årlige pensjonen blir lavere når det norske folks levealder øker.

Minste pensjonsnivå

50

Den laveste pensjonen personer som er født fra 1943 til 1953, og som går av etter 1.1.2011, kan få fra folketrygden.

Pensjonsbeholdning

18,1 % av all årlig arbeidsinntekt opp til 7,1 G blir «satt inn» på en personlig «pensjonskonto».

Pensjonspoeng

Pensjonsrett som opparbeides på grunnlag av den årlige arbeidsinntekten. For at man skal få pensjonspoeng, må inntekten være høyere enn 1 G.

Sluttpoengtall

Gjennomsnittet av de 20 årene med høyest pensjonspoeng.

Særtillegg

Element i den gamle minstepensjonsordningen.

Tilleggspensjon

Regnes ut fra inntekten man har hatt.

Trygdetid

Tiden som medlem i folketrygden.

fakta om folketrygden


Hovedregler Utbetalingen varer så lenge man lever. Alderspensjon kan tas ut helt eller delvis (20, 40, 50, 60, 80 eller 100 %). Brukes ved opptjening av pensjonsrett og beregning av årlig alderspensjon for personer som er født i 1963 og senere, og ved beregning av deler av pensjonen for personer født fra 1954 til 1962. Brukes for å beregne årlig alderspensjon for personer som tar ut pensjon etter 1.1.2011, og som er født fra 1943 til 1953. For personer født fra 1954 til 1962 brukes den for å beregne deler av den årlige alderspensjonen. Brukes ved beregning av årlig alderspensjon for personer som er født fra 1943 til 1953, og deler av pensjonen for personer født fra 1954 til 1962. Tidlig uttak gir lavere årlig pensjon enn om man venter med å ta ut pensjon. For at man skal kunne ta ut pensjon før fylte 67 år, må beregnet årlig pensjon være minst 2 G. Garantipensjon kan ikke tas ut tidligere enn fra fylte 67 år. Garantipensjonen for enslige er 2 G; for gifte/samboende er den 1,85 G. For personer født fra 1954 til 1962 gjelder delvis reglene om garantipensjon og delvis reglene om minste pensjonsnivå. 1 G er 75 641 per 1.5.2010. 1 G (enslige) eller 85 % av 1 G (gifte og samboende). Avkortes hvis mindre enn 40 års trygdetid. Forholdstall: Beregningsfaktor som brukes for personer født fra 1943 til 1953. Delingstall: Beregningsfaktor som brukes for personer født i 1963 og senere. For personer født fra 1954 til 1962 brukes begge. Minste pensjonsnivå gjelder tidligst ved uttak av pensjon fra fylte 67 år og erstatter den tidligere minste­ pensjonen. Minste pensjonsnivå for enslige er 2 G, for gifte/samboende mellom 1,85 og 1,59 G. For personer født fra 1954 til 1962 gjelder delvis reglene om minste pensjonsnivå og delvis reglene om garantipensjon. Gjelder fra fylte 13 til og med 75 år for personer født i 1954 eller senere. Gis også ved omsorgsarbeid, dagpengegrunnlag og førstegangstjeneste. Gjelder fra fylte 13 til og med 75 år for personer født i 1962 eller tidligere. Inntekt opp til 6 G: P = (Inntekt – 1 G) / 1 G. Mellom 6 og 12 G: 1/3 av inntekten regnes inn. Over 12 G Regnes ikke med. Pensjonspoeng gis også for omsorgsarbeid og dagpenger ved arbeidsledighet. Brukes ved beregning av tilleggspensjonen. Tillegg som ble gitt til personer som hadde liten eller ingen tilleggspensjon, slik at den samlede pensjonen kom opp i minstepensjonsnivå. Brukes for å beregne basispensjonen for personer født i 1962 eller tidligere. Tilleggspensjon = G x sluttpoengtallet x 42 % (45 % for inntektsår før 1992). Ved mindre enn 40 år med poengopptjening blir tilleggspensjonen tilsvarende avkortet. Fra og med 16 til og med 66 år, eventuelt også 67–75 år dersom man fortsatt har inntekt. fakta om folketrygden 51


Pensjonsordningene i staten, kommuner og fylkeskommuner Statens pensjonskasse Disse pensjonsordningene går ofte under felles­ betegnelsen «offentlig tjenestepensjon». Den kan deles inn i to hovedordninger: Statens pensjonskasse og «Felles kommunal pensjonsordning». Bestemmel­ sene om Statens pensjonskasse er nedfelt i egen lov, mens bestemmelsene om den kommunale pensjons­ ordningen er fastsatt i et eget regelverk, som er en del av tariffoverenskomstene i kommunal sektor. I forbindelse med innføringen av retten til fleksibelt uttak av pensjon fra folketrygden og nye AFP-regler i privat sektor fra 1.1.2011 er det også foretatt en tilpasning i regelverket for offentlig tjeneste­pensjon.

Dette er en pensjonsordning for ansatte i staten. Den ble etablert i 1917 og revidert i 1949, samtidig som den kommunale pensjonsordningen ble etablert. Det er også foretatt en revisjon av loven i forbindelse med den nye pensjonsreformen. De nye reglene trer i kraft 1.1.2011.

Hvem er medlem av Statens Pensjonskasse, og hva koster det? Med nærmere 1 million personkunder fordelt på 1 600 bedriftskunder er Statens pensjonskasse Norges største pensjonsordning. Den forvalter opptjente rettigheter til en verdi av 330 milliarder kroner. Statens pensjonskasse administrerer pensjonsordningen for statsansatte og store deler av undervisnings- og forskningssektoren.

52 pensjonsordningene i staten, kommuner og fylkeskommuner


For alle ansatte i staten er medlemskap i Statens pensjonskasse obligatorisk. I tillegg er virksomheter som statsforetak, statsaksjeselskaper og andre virksomheter med offentlig tilknytning medlemmer på frivillig basis. Medlemmene av Pensjonskassen betaler et innskudd på 2 % av pensjonsgrunnlaget. Resten av kostnadene dekkes av arbeidsgiver for de fleste bedriftene med unntak av statsforvaltningen. For disse dekkes kostnadene ved pensjonsordningen ved årlig bevilgning over statsbudsjettet. Statsansatte med minst 14 timers arbeidstid per uke er medlemmer av Pensjonskassen. Lærerne var tidligere tilsatt i staten og var medlemmer i Pensjonskassen. Dette medlemskapet har de beholdt, selv om en del lærere nå er overført til kommunene. Kravet til medlemskap er at de er tilsatt i minst 35 % stilling. Arbeidstakere som mottar løpende alders- eller uføre­ pensjon fra Pensjonskassen, er medlemmer også når arbeidstiden er kortere enn dette. For å kunne være medlem av Pensjonskassen må man samtidig være medlem av folketrygden og betale folketrygdavgift for de samme inntektene som ligger til grunn for den pensjonen man tjener opp i Pensjonskassen. Departementet kan i særlige tilfeller gjøre unntak og fastsette regler blant annet om innskuddsbetaling etter særskilt fastsatt sats. Har man mindre enn fem år igjen til aldersgrensen når man blir ansatt, blir man ikke medlem av Pensjonskassen med mindre man tidligere har vært medlem, slik at man sammenlagt vil kunne få minst fem års tjenestetid.

Pensjonsordningen i kommunesektoren Kommunal Landspensjonskasse (KLP) ble etablert i 1949 av fellesstyret for Byforbundet og Herredsforbundet, med formål å tilby tjenestepensjon til kommuneansatte. De første årene var tjenestepensjonene vesentlig dårligere enn i dag, og det var store variasjoner fra kommune til kommune. Det var først da den felles kommunale pensjonsordningen ble etablert i 1974, at det ble mer likeverdige pensjonsordninger i kommunesektoren. Dette var en konsekvens av at spesielt fagforeningene i kommunesektoren opp gjennom 1960-tallet hadde ansett tjenestepensjonen som en del av tariffområdet. I dag er den felles kommunale pensjonsordningen i hovedsak identisk med ordningen i Statens pensjonskasse. Fortsatt har de fleste kommuner og fylkeskommuner sine pensjonsordninger i KLP, som eies av arbeidsgiverorganisasjonen KS (kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon), selv om en del av kommunene de senere årene har valgt å flytte ordningene til andre forsikringsselskaper. En del kommuner har i stedet for å inngå avtale med et forsikringsselskap valgt å etablere egne pensjonskasser. Uansett hvor pensjonsordningen er plassert, må de følge vedtektene for den felles kommunale ­pensjonsordningen, da denne er en del av tariffover­ enskomsten i kommunesektoren.

pensjonsordningene i staten, kommuner og fylkeskommuner 53


Medlemskap og kostnader i den kommunale pensjonsordningen Arbeidstakere som er fast ansatt i minst 50 % stilling eller med en ukentlig arbeidstid på minst 14 timer, innmeldes i pensjonsordningen med det samme. Dersom man har flere arbeidsforhold hos samme arbeidsgiver, ses de under ett. Andre arbeidstakere som i løpet av et kvartal gjennomsnittlig har hatt en arbeidstid på minst 14 timer i uken, skal etterinnmeldes ved kvartalets utløp. Det tas ikke hensyn til stillingsprosent som overstiger 100 %. Overtidsarbeid skal ikke medregnes. Arbeidstakere som ved pensjonsalder ikke vil få minst tre års medlemskap, blir ikke medlem av pensjonsordningen. Også i den kommunale pensjonsordningen må arbeidstakeren samtidig være medlem av folketrygden og betale folketrygdavgift for de inntektene som ligger til grunn for pensjonsopptjening i Pensjonskassen. Den kommunale pensjonsordningen er den eneste pensjonsordningen med kjønnsnøytral premie, det vil si at det koster det samme å ha kvinner som menn med i ordningen. Dette gjør ordningen mer gunstig for kvinner enn tilsvarende private tjenestepensjonsordninger. Også i de kommunale pensjonsordningene betaler de ansatte en del av pensjonsinnskuddet. Det

er som i staten fastsatt til 2 % av pensjonsgrunnlaget. Resten av kostnadene for pensjonsordningen dekkes av arbeidsgiveren. I motsetning til i staten er pensjonsordningene i kommunen fullfinansiert gjennom innskuddene, og ordningene drives etter ordinære regler for forsikringsvirksomhet. Et unntak fra denne delingen mellom de ansatte og arbeidsgiveren er pensjonsordningen i Oslo kommune. Her betaler arbeidsgiveren hele kostnaden, og de ansatte er fritatt fra å betale innskudd.

Overføringsavtalen På midten av 1970-tallet fikk vi overføringsavtalen. Den innebærer at opptjente rettigheter i en kommune følger en ansatt som bytter arbeidsplass til en annen kommune eller fylkeskommune eller til staten, og omvendt. Det betyr at den ansatte vil få pensjonen i sin helhet fra pensjonsordningen på den siste arbeidsplassen, men beregnet etter summen av opptjente rettigheter hos samtlige arbeidsgivere i offentlig sektor. Dette gir en enkel administrasjon og sikrer at ansatte kan skifte jobb fra stat til kommune og mellom kommuner uten å tape pensjonsrettigheter. Overføringsavtalen administreres av Statens pensjonskasse.

54 pensjonsordningene i staten, kommuner og fylkeskommuner


Viktige begreper i offentlig tjenestepensjon Pensjonsgrunnlag Dette er grunnlaget for beregning av pensjonen. Med pensjonsgrunnlaget menes den lønna den ansatte har på avgangstidspunktet. Pensjonsgrunnlaget er den faste arbeidsinntekten for det arbeidsforholdet som gir rett til medlemskap i Pensjonskassen. Etter hovedtariffavtalen mellom staten og tjenestemennenes hovedsammenslutninger skal også annen fast arbeidsinntekt regnes med i pensjonsgrunnlaget (B-regulativet). I hovedtariffavtalen fastsettes videre pensjonsgrunnlaget for medlemmer som har varierende inntekter, hvilke tillegg til inntekten som skal regnes med, og hvor lenge et medlem må ha hatt slikt tillegg for at det skal regnes med. I kommunal sektor fastsettes pensjonsgrunnlaget i hovedsak på samme måte som i lov om Statens pensjonskasse, ut fra fast lønn og pensjonsgivende tillegg i det arbeidsforholdet som gir rett til medlemskap. Faste tillegg utover regulativlønn tas med som pensjonsgivende etter regler som fastsettes i tariffavtale mellom partene i kommunal sektor. Når en arbeidstaker har hatt arbeid med varierende arbeidstid, skal det ved pensjoneringen fastsettes et gjennomsnittlig pensjonsgrunnlag. Ved beregningen tas det hensyn til arbeidstiden i den enkelte periode og periodens varighet, sammenholdt med pensjonsgrunnlaget for heldagsstilling ved pensjoneringen og den samlede tjenestetid. Reglene for beregning er fastsatt av departementet.

Følgende eksempel viser hvordan reglene for deltidsarbeidende fungerer: En arbeidstaker som har hatt 10 år med 50 % stilling, 10 år med 70 % stilling og 15 år med 100 % stilling, får beregnet pensjonsgrunn­laget sitt slik: Det er de 30 årene med høyest deltids­prosent som skal tas med. Dermed skal bare 5 år med 50 % medregnes. Regnestykket blir da slik: 15/30 x 100 % + 10/30 x 70 % + 5/30 x 50 % = 81,67 % av pensjonsgrunnlaget for full stilling. Inntekter ut over 12 x folketrygdens grunnbeløp regnes ikke med i pensjonsgrunnlaget.

Tjenestetid Tjenestetid ved beregning av pensjon er den tiden arbeidstakeren har vært medlem av pensjonsordningen. Det kan fastsettes ved tariffavtale at kortere tjenesteperioder ikke skal regnes med. Den samlede tjenestetiden avrundes slik at brøkdel av et år mindre enn en halv ikke regnes med. En større brøkdel regnes som et helt år. Tjenestetid for å få full pensjon er 30 år.

pensjonsordningene i staten, kommuner og fylkeskommuner 55


Er den samlede tjenestetiden lengre enn 30 år, skal det ved pensjonsberegningen ses bort fra den overskytende delen av tjenestetiden der pensjonsgrunnlaget har vært lavest.

Oppsatt pensjon Et medlem som slutter i stilling med medlemskap i en offentlig pensjonsordning før han har rett til å få pensjon eller AFP, beholder sine opptjente rettigheter og vil få utbetalt tjenestepensjon fra den offentlige pensjonsordningen når han går av med pensjon fra folketrygden. Opptjeningstiden må imidlertid være minst tre år for å gi rett til pensjon. Dette kalles oppsatt pensjon og beregnes ved at den faktiske tjenestetiden deles på den tjenestetiden man ville ha fått dersom man hadde blitt værende i sin stilling i stat eller kommune fram til pensjonsalder (67 år). For medlemmer innmeldt etter 1.1.1967 kan antallet år det deles på, være maksimum 40, minimum 30, mens det for medlemmer innmeldt før 1.1.1967 alltid vil være 30 år.

PENSJONSALDER Et medlem får alderspensjon når han fratrer sin stilling ved eller etter den aldersgrensen som gjelder for stillingen. (Den generelle aldersgrensen i staten er 70 år.) Offentlig ansatte har rett til å fratre tre år før aldersgrensen, altså ved fylte 67 år. Er man i stilling som har særaldersgrense, har man rett til å fratre dersom summen av tjenestetid og alder er minst 85 år. Dette gjelder for eksempel fengselsbetjenter, politi og militært personell, samt flere andre yrkesgrupper. Rett til alderspensjon har også en arbeidstaker som fratrer etter fylte 65 år, når det er bestemt i en tariffavtale hvor staten er part, eller i en tariffavtale som er godkjent av departementet. Rett til alderspensjon etter fylte 65 år har også en arbeidstaker som har fratrådt med pensjon etter lov om avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn mfl. Alderspensjonen i offentlig sektor kan altså ikke tas ut som fleksibelt uttak fra 62 år på samme måte som folketrygden. Det er derimot ikke noe i veien for å ta ut fleksibel folketrygd fra 62 år og så få den offent-

Oppsatt pensjon – et regneeksempel Et medlem som ble ansatt i offentlig virksomhet som 30-åring og slutter som 55-åring for å gå over i privat virksomhet, vil få en oppsatt pensjon på 25/37 av full pensjon dersom han ble innmeldt etter 1.1.1967. Hvis han ble innmeldt før 1.1.1967, ville den oppsatte pensjonen være 25/30. Hvis den samme per­ sonen ble ansatt som 25-åring og sluttet som 55-åring, ville han fått 30/40 av full pensjon dersom han var innmeldt etter 1.1.1967, mens han ville fått 30/30 (altså full pensjon) dersom han var innmeldt før 1.1.1967.

56 pensjonsordningene i staten, kommuner og fylkeskommuner


lige tjenestepensjonen fra 67 år. Man skal imidlertid være oppmerksom på at man da mister bruttogarantien, slik at den samlede pensjonen fra 67 år blir lavere enn det garanterte pensjonsnivået i den offentlige tjenestepensjonen.

BRUTTOPENSJON – SAMORDNING MED FOLKETRYGDEN Alders- og uførepensjonene i den offentlige tjenestepensjonen er såkalte bruttopensjoner. Det betyr at pensjonistene er garantert at den samlede pensjonen blir en bestemt prosentandel av det pensjonsgrunnlaget de har. Dette nivået garanteres uavhengig av hvilke rettigheter man har opptjent i folketrygden. Den samlede pensjonen er således en kombinasjon av pensjon fra folketrygden og den offentlige pensjonsordningen. Det er dette som kalles samordning, og det er regulert i en egen lov (lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser). Tjenestepensjonen vil i prinsippet bli beregnet som differansen mellom den opptjente pensjonsretten i folketrygden og det garanterte bruttopensjonsnivået. Det betyr at to personer som har likt pensjonsgrunnlag, vil kunne få forskjellige ytelser fra tjenestepensjonsordningen, da den ene kan ha høyere opptjente rettigheter i folketrygden enn den andre. Samlet pensjon for de to vil likevel være den samme på grunn av bruttogarantien. I realiteten vil samlet pensjon i de fleste tilfeller være noe høyere enn hva bruttogarantien skulle tilsi, på grunn av detaljene i samordningsreglene.

Pensjonsytelser i den offentlige tjeneste­ pensjonen ALDERSPENSJON Alderspensjonen er en bruttopensjon på 66 % av pensjonsgrunnlaget på avgangstidspunktet forutsatt at man har minst 30 års tjenestetid. Har man mindre enn 30 års tjenestetid, får man en avkortet pensjon. Tjenestepensjonen utgjør så mange 30-deler av en fullt beregnet tjenestepensjon som det antall år tjenestetid man har. Har en arbeidstaker tidligere hatt høyere pensjonsgrunnlag enn på pensjoneringstidspunktet og det ikke skyldes en alminnelig lønnsregulering, skal det høyere grunnlaget gjelde for tiden før grunnlaget gikk ned. Resten av tiden regnes av grunnlaget ved pensjoneringen. Alderspensjonen i offentlig sektor skal leve­ aldersjusteres på samme måte som i folketrygden. For uttak ved 67 år eller senere skal det benyttes forholdstall. Dette gjelder for dem som er født i 1943 eller senere. Alderspensjonen skal deles på forholdstallet for den aktuelle uttaksalderen. Ved uttak av pensjon senere enn ved fylte 67 år kan forholdstallet likevel ikke være lavere enn 1,000. Det betyr at årlig pensjon vil kunne bli lavere enn 66 % av pensjonsgrunnlaget, men aldri høyere. Også når det gjelder pensjonsnivået, har ordnin-

pensjonsordningene i staten, kommuner og fylkeskommuner 57


gen i Oslo kommune andre bestemmelser enn de øvrige kommuner og Statens pensjonskasse. Her er pensjonsnivået 70 % av pensjonsgrunnlaget. Til gjengjeld er pensjonsgrunnlaget 2 % lavere enn for tilsvarende stillinger i de øvrige kommunene. Likevel blir den samlede pensjonen høyere i Oslo. 70 % av pensjonsgrunnlaget i Oslo tilsvarer 68,6 % av pensjonsgrunnlaget for tilsvarende stillinger i andre kommuner.

INDIVIDUELL GARANTI De som den 1.1.2011 har mindre enn 15 år igjen til fylte 67 år (født 1.1.1959 eller tidligere), har en individuell garanti om at deres samlede pensjon etter samordning med folketrygden skal være minst 66 % av pensjonsgrunnlaget dersom de har minst 30 års tjenestetid. Har de mindre enn 30 års tjenestetid, for eksempel 25 år blir det garanterte pensjonsnivået et forholdsmessig beløp, 25/30 av 66 %.

BARNETILLEGG Forsørger den som får pensjon, barn under 18 år, skal det for hvert barn ytes et barnetillegg på 10 % av alderspensjonen. Summen av alderspensjon og barnetillegg må ikke overstige 90 % av pensjonsgrunnlaget når pensjonen er beregnet etter full tjenestetid. Er pensjonen beregnet etter redusert tjenestetid, skal det foretas en forholdsmessig avkortning. Barnetillegg betales ut den måneden barnet fyller 18 år. Om barnet dør, utbetales barnetillegget til og med måneden etter dødsfallet.

UFØREPENSJON Vilkårene for å få uførepensjon fra den offentlige tjenestepensjonen følger et annet regelsett enn for folketrygden. I staten avgjør formelt sett styret for pensjonskassen hvorvidt uførepensjon skal innvilges. I kommunesektoren avgjøres det av forsikringsselskapet eller den pensjonskassen som har ordningen i den enkelte kommune eller fylkeskommune. I praksis legges i hovedsak de samme kriteriene til grunn i vurderingen, selv om kravene til å få uførepensjon fra Statens pensjonskasse ikke er like strenge som i folketrygden: Et medlem skal inntil det når aldersgrensen, ha uførepensjon når han fratrer sin stilling på grunn av sykdom eller skade og derfor av pensjonskas­ sens styre antas udyktig til å utføre sine tjenes­ teplikter. Det samme gjelder for et medlem som fratrer sin stilling på grunn av alderssvekkelse etter fylte 64 år, og som har hatt sammen­ hengende tjeneste i minst 5 år umiddelbart før fratreden (lov om Statens pensjonskasse.)

Uførepensjonen er også en bruttopensjon med samme pensjonsprosent som i alderspensjonen: 66 % av pensjonsgrunnlaget (70 % i Oslo kommune). Den beregnes på samme måte som alderspensjonen, med unntak av regelen for gjennomsnittlig beregning av pensjonsgrunnlaget på grunn av varierende arbeidstid. Pensjonsgrunnlaget for uførepensjonen er det faktiske pensjonsgrunnlaget vedkommende hadde på det tids-

58 pensjonsordningene i staten, kommuner og fylkeskommuner


punktet uførepensjonen begynte å løpe. Tjenestetiden beregnes her til det man ville ha oppnådd ved å stå i stillingen fram til aldersgrensen dersom man ikke hadde blitt ufør. For en som forsørger barn under 18 år, skal det beregnes barnetillegg på samme måte som ved alderspensjon.

FAMILIEPENSJON Begrepet «familiepensjon» i staten består av enke-/ enkemannspensjon og barnepensjon. Enke-/enkemannspensjon er samme type dekning som ektefellepensjonen i folketrygden, nemlig en pensjonsytelse som utbetales til gjenlevende ektefelle dersom medlemmet dør. I kommunesektoren heter ytelsen ektefellepensjon. I motsetning til i folketrygden er det i den offentlige tjenestepensjonsordningen bare ektefeller (inkludert registrerte partnere) som har rett til denne ytelsen. I den offentlige tjenestepensjonsordningen er altså samboere ikke likestilt slik de er i folketrygden.

To forskjellige regelsett for å beregne pensjonen til gjenlevende ektefelle: Hovedregelen er at pensjon til ektefelle skal utgjøre 9 % av avdødes pensjonsgrunnlag dersom avdøde allerede var pensjonist og hadde opptjent 30 års tjenestetid. Ved kortere tjenestetid reduseres pensjonsytelsen forholdsvis. Hvis avdøde ikke var pensjonist eller hadde rett til oppsatt pensjon, skal pensjonen beregnes ut fra den tjenestetiden vedkommende ville ha fått ved å fortsette i stillingen fram til aldersgrensen. Ved oppsatt pensjon gjelder samme regler som for alders-

pensjon. Pensjon til gjenlevende ektefelle beregnet etter dette regelsettet er ikke en bruttopensjon. Den utbetales derfor i sin helhet i tillegg til ytelsene fra folketrygden (uten samordning).

Om gjenlevende er født før 1.7.1950, og avdøde første gang ble medlem før 1.7.2000 Pensjonen til gjenlevende ektefelle er 39,6 % av det pensjonsgrunnlaget (i Oslo kommune 42 %) avdøde hadde. Dette er en bruttopensjonsordning som samordnes med folketrygden. Den er også underlagt behovsprøving på samme måte som folketrygdens ektefellepensjon. En gjenlevende som har rett til egen alders- eller uførepensjon fra pensjonskassen eller annen tjenestepensjon, skal ikke få en høyere samlet utbetaling enn 60 % av summen av egen pensjon og den pensjonen avdøde ville hatt rett til. Enker etter mannlige medlemmer som var innmeldt i pensjonsordningen før 1.10.1976, får sin enkepensjon uten behovsprøving og uten den begrensningen som framgår av avsnittet ovenfor. (I Oslo kommune er den tilsvarende datoen 1.4.1977.) Dette er de såkalte gull-enkene, som det har vært skrevet en del om.

Barnepensjon Når et medlem av de offentlige ordningene dør, har gjenlevende barn rett til barnepensjon. I motsetning til alders- og uførepensjon er dette en ren netto­pensjon som er helt uavhengig av folketrygdens ytelser. For å få rett til oppsatt barnepensjon må den av-

pensjonsordningene i staten, kommuner og fylkeskommuner 59


døde faren eller moren ha vært medlem av pensjonsordningen i minst tre år. Full barnepensjon for hvert barn er 15 % av avdødes pensjonsgrunnlag. Hvis avdøde hadde kortere tjenestetid enn 30 år, reduseres pensjonen på samme måte som for de øvrige ytelsene. Det samme gjelder for oppsatt pensjon. Barnepensjon utbetales til utgangen av den måneden barnet fyller 20 år.

Kan jeg beholde den gode pensjonsordningen i staten om jeg går til det private? Helene: Jeg er forespeilet ny jobb i en privat bedrift. Jeg er jo opptatt av å beholde den gode pensjons­ ordningen jeg har fra det offentlige. Hva må jeg tenke på eller gjøre for å beholde godene? Svar: Du kan ikke få med deg opptjente rettigheter i Statens pensjonskasse over i en privat tjenes­ tepensjonsordning. Du vil derfor få en oppsatt pensjon fra SPK. Denne er i utgangspunktet lik 66 % av den lønna du har når du går av. Dersom du har mindre enn 40 års tjeneste i offentlig sektor (for eksempel 25 år), vil den oppsatte pensjonen din bli redusert til 25/40 av dette. Du bør derfor legge vekt på at den private be­ driften enten har en ytelsesbasert ordning med minimum 66 % og der alle regnes som gifte, eller en innskuddsbasert ordning med en inn­ skuddsprosent opp mot det maksimalt tillatte (5 % av lønna mellom 1 og 6 G og 8 % av lønna mellom 6 og 12 G).

60 pensjonsordningene i staten, kommuner og fylkeskommuner


Den offentlige tjeneste­pensjonen i pensjonsblokka

Hans og Helene

Karl og Kristine

Helene er den eneste av beboerne i pensjonsblokka som er ansatt i staten. Hun er derfor også den eneste som er medlem i Statens pensjonskasse. Hun får dessuten med seg sin tidligere ansettelsestid i Trondheim kommune når pensjonen fra Pensjonskassen skal beregnes. Fortsetter hun i staten fram til pensjonsalder, vil hun få full statspensjon, 66 % av det pensjonsgrunn­laget hun måtte ha den dagen hun går av. Hennes medlemskap i Statens pensjonskasse sikrer henne også en uføre­pensjon på samme nivå. Hennes nåværende lønn på kr 400 000 vil gi henne en samlet pensjon etter samordning med folketrygden på kr 271 564. Imidlertid vil ikke Hans få noen ektefellepensjon fra Pensjonskassen, da de to er samboere. Ektefellepensjonen fra Pensjonskassen gis bare til gjenlevende ektefelle. Samboere får bare ektefellepensjon fra folketrygden.

Den andre i pensjonsblokka som vil kunne få nytte av den offentlige tjenestepensjonen, er Kristine, som er ansatt i Oslo kommune. Hun vil få kommunal pensjon på 70 % av det pensjonsgrunnlaget hun måtte ha, den dagen hun går av. Dersom hun fortsetter i deltidsstilling i årene som kommer, vil det påvirke pensjonsgrunnlaget hennes negativt. For å få full tjenestepensjon må hun opp i full stilling i 30 år. Dersom hun blir ufør i dag, vil hun få en uførepensjon som er beregnet etter et pensjonsgrunnlag på 75 % av lønna for full stilling. Dersom hun skulle falle fra, vil Karl kunne få ektefellepensjon etter henne. Den vil i så fall være på 9 % av Kristines pensjonsgrunnlag. Ingen av de andre beboerne i blokka er medlemmer av pensjonsordningene i stat eller kommune. De vil derfor ikke påvirkes av disse ordningene.

pensjonsordningene i staten, kommuner og fylkeskommuner 61


Avtalefestet pensjon (AFP) AFP ble etablert som en avtale mellom LO og NHO ved tariffoppgjøret i 1988. Den ble etablert som en trepartsavtale, hvor staten var den tredje parten og var med på finansieringen av ordningen. Siden staten var med som part, ble ordningen også gjort til en del av tariffavtalene for de øvrige arbeidstakerorganisasjonene i privat sektor. Det ble samtidig etablert egne ordninger i offentlig sektor og for finansnæringen. AFP ble opprinnelig etablert for at arbeidstakere skulle kunne gå av med pensjon før pensjonsalderen på 67 år uten å behøve å søke om uførepensjon. Ordningen trådte i kraft 1.1.1989, og pensjonsalderen i AFP har blitt senket flere ganger. • Ved oppstarten 1. januar 1989 var pensjonsalderen i AFP 66 år. • Fra 1. januar 1990 ble den senket til 65 år. • Fra 1. oktober 1993 ble den senket til 64 år. • Fra 1. oktober 1997 ble den senket til 63 år. • Fra 1. mars 1998 ble den senket til 62 år. I forbindelse med alderssenkingene i 1997 og 1998 ble

62 Avtalefestet pensjon (AFP)

det fra statens side garantert for det statlige tilskuddet fram til 2007. Dette er siden blitt forlenget fram til ny folketrygd skal tre i kraft 1.1.2011. Finanssektoren fikk sin egen AFP-ordning ved tariffoppgjøret i 1994. Denne bygde i all hovedsak på ordningen i LO–NHO-området. Fra 1.1.2011 blir AFP-ordningene i privat sektor (LO–NHO-ordningen og i finanssektoren) lagt om slik at AFP blir et årlig tillegg til folketrygdens alderspensjon, mens AFP-ordningen i offentlig sektor har samme funksjon som før, ved at den er en selvstendig pensjonsordning fra 62 til 67 år. Det vil da ikke lenger være noen forskjell på AFP-ordningene i LO–NHOområdet og i finanssektoren.

AFP før og etter 1.1.2011 Arbeidstakere som er født i 1948 og tidligere, og som tok ut AFP før 31.12.2010, har AFP og folketrygd etter gamle regler helt fram til de fyller 67 år. Det betyr at de heller ikke kan ha inntekt ut over kr 15 000 pr. år i tillegg til AFP-pensjonen. De som tar ut AFP-pensjon etter 1.1.2011, vil derimot i sin helhet være omfattet av det nye regelverket, som blir beskrevet her.


AFP-ordningen i privat sektor («Fellesordningen for Avtalefestet Pensjon») Hvem kan være med i AFP-ordningen? For at de ansatte skal være omfattet av Fellesordningen for Avtalefestet Pensjon (AFP), må bedriften være bundet av tariffavtale (overenskomst) hvor AFP inngår. Er det opprettet slik avtale, vil samtlige ansatte (både organiserte og uorganiserte) i utgangspunktet være omfattet av pensjonsordningen. Det er altså bare ansatte i bedrifter som er bundet av tariffavtaler, som kan være med i AFP-ordningen. Følgende landsomfattende arbeidsgiversammenslutninger er parter i Fellesordningen: • Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) • Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) • Arbeidsgiversammenslutningen Spekter • Finansnæringens Arbeidsgiverforening (FA) I tillegg deltar en rekke mindre, landsomfattende arbeidsgiverorganisasjoner i Fellesordningen. Følgende landsomfattende arbeidstakerorganisasjoner er parter i Fellesordningen:

• Samtlige forbund i LO som er part i tariffavtale i privat sektor samt LO Stat • Samtlige forbund i YS som er part i tariffavtale i privat sektor samt YS Stat Arbeidstakere som etter lov eller tariffavtale har lavere pensjonsalder eller aldersgrense enn 62 år, er ikke omfattet av Fellesordningen. Styret i Fellesordningen kan i særlige tilfelle samtykke i at arbeidstakere som etter lov eller tariffavtale har lavere pensjonsalder enn 67 år, ikke skal omfattes av Fellesordningen.

Hvem kan ta ut AFP? Du må både i ansiennitetsperioden og i de siste tre årene før du tar ut AFP, ha jobbet i minst 20 % stilling. Dersom du er permittert etter permitteringslovens ­regler, tjener du likevel opp rettigheter. Du må i ansiennitetsperioden ha din hoved­ beskjeftigelse i en tilsluttet bedrift, og din pensjons­ givende inntekt (lønn mv.) fra bedriften må være høyere enn dine øvrige inntekter. Du må på uttakstidspunktet, og i de siste tre årene før dette tidspunktet, sammenhengende ha vært ansatt, og vært reell arbeidstaker, i en bedrift som er tilsluttet Fellesordningen, AFP-ordningen til Finans­næringens Arbeidsgiverforening eller AFP-ordningen til arbeidsgiverforeningen Spekter. Du kan i tidsrommet hatt perioder uten ansettelse ⁄ uten å ha vært reell arbeidstaker på til sammen 26 uker og likevel oppfylle kravet. Denne grensen utvides med ytterligere 26 uker hvis du har mottatt sykepenger, uførepensjon, tidsbegrenset uførestønad, rehabiliteringspenger, att­

Avtalefestet pensjon (AFP) 63


føringspenger og ⁄eller arbeidsavklaringspenger. Dette har bare betydning dersom du i perioden du mottar nevnte ytelser, jobber mindre enn 20 %. Har du i de siste tre årene før du fylte 62 år, mottatt pensjon, ventelønn eller liknende ytelser på mer enn 1,5 G i løpet av ett inntektsår fra nåværende eller tidligere arbeidsforhold, har du ikke rett til AFP. For å ta ut AFP før du fyller 70 år, må du samtidig ta ut alderspensjon i folketrygden helt eller delvis. For å kunne ta ut alderspensjon i folketrygden før fylte 67 år, må du ha rett til en årlig pensjon som minst tilsvarer minste pensjonsnivå (eller garantipensjon) etter høy sats. Kravet for å kunne ta ut alderspensjon fra folketrygden er at denne er minst 2 G. Ved beregning av din årlige pensjon vil det tas hensyn til hva du eventuelt har rett til i AFP-pensjon. Er summen av beregnet folketrygd og AFP mindre enn minstepensjonsnivå (eller garantipensjon) etter høy sats (2 G), kan du verken ta ut alderspensjon fra folketrygden eller AFP. Du kan altså ikke ta ut AFP uten at du samtidig tar ut alderspensjon fra folketrygden. Du kan derimot ta ut alderspensjon fra folketrygden fra 62 år, men velge å vente med å ta ut AFP til et senere tidspunkt. For å få en beregning av om du oppfyller dette kravet, kan du logge deg inn på NAVs pensjonskalkulator Din pensjon eller ringe NAVs kundesenter for ny pensjon på telefon 21 07 40 00 for å få en serviceberegning. I tillegg må arbeidstakeren ha tilstrekkelig ansiennitet i én eller flere medlemsbedrifter: For å kunne få rett til AFP, må man i 7 av de siste 9 årene før man fyller 62 år, ha jobbet i bedrift(er) som er tilsluttet Fellesordningen. Bedriften(e) må ha vært tilsluttet ord-

64 Avtalefestet pensjon (AFP)

ningen i samme periode. For dem som er født i årene 1944 til 1954, er ansiennitetskravet mindre strengt: 1944 til 1951: 3 av 5 år 1952: 4 av 6 år

1953: 5 av 7 år 1954: 6 av 8 år

Ansiennitet fra AFP-ordningene til Arbeidsgiverfor­ eningen Spekter og Finansnæringens Arbeidsgiverforening (FA) er likestilt med ansiennitet fra Fellesordningen. På det tidspunktet du vil ta ut ny AFP, må du ha en årsinntekt på mer enn 1 G (kr 75 641 pr. 1.5.2010). Du må også ha hatt en årsinntekt over 1 G i det foregående inntektsåret.

HEL ELLER DELVIS AFP Avtalefestet pensjon kan bare tas ut 100 %, men den kan kombineres med en gradert folketrygdpensjon. Det er heller ingen samordning mellom AFP-pensjonen og arbeidsinntekt, slik det tidligere var.

HVOR MYE UTGJØR AFP-PENSJONEN? Opptjening av pensjonsrett i AFP-ordningen i privat sektor baserer seg på samme prinsipp som de nye opptjeningsreglene i folketrygden, det vil si at alle år med arbeidsinntekt skal telle med. Imidlertid stopper opptjeningen av pensjonsrett i AFP-ordningen ved 62 år, mens den i folketrygden fortsetter til fylte 75 år. Den opptjente pensjonsretten blir gitt som et livs­varig årlig tillegg til folketrygdens alderspensjon. Dette tillegget er høyere før fylte 67 år enn etter 67 år. For øvrig gjelder samme prinsipp for AFP som for folketrygden. Den årlige utbetalingen fra AFP-ordningen blir høyere hvis man velger å ta ut pensjon senere enn ved 62 år.


Denne tabellen viser hva en enslig pensjonist som er født i 1948, vil få i samlet årlig pensjon fra folketrygden og AFP-tillegget fra det tidspunktet (alder) han tar ut pensjonen. Tabellen viser dette for 6 ulike inntektsnivåer. Alder ved pensjonsuttak

Ved beregning av AFP er den angitte inntekten gjennomsnittlig inntekt i 43 år. Ved beregning av folketrygd er den gjennomsnittet av de 20 beste årene.

200 000

250 000

300 000

400 000

500 000

600 000

62 år

Kan ikke gå av

Kan ikke gå av

184 638

226 763

258 991

273 415

63 år

Kan ikke gå av

170 602

192 636

236 704

270 418

285 506

64 år

Kan ikke gå av

178 494

201 612

247 848

283 221

299 052

65 år

Kan ikke gå av

187 121

211 414

260 001

297 172

313 807

66 år

170 852

196 740

222 334

273 523

312 685

330 211

67 år

187 627

194 214

215 363

269 448

310 825

329 343

68 år

189 179

198 820

227 455

284 725

328 539

348 148

69 år

190 924

210 634

241 061

301 914

348 470

369 305

70 år

192 866

223 775

256 195

321 034

370 639

392 839

Man kan ikke gå av hvis beregnet samlet folketrygd og AFP er mindre enn 2 G. Ved uttak av pensjon før 67 år går den årlige pensjonen ned med kr 19 200 fra man fyller 67 år.

Av dette utgjør AFP-tillegget Alder ved pensjonsuttak AFP-tillegget alene utgjør av dette

200 000

250 000

300 000

400 000

500 000

600 000

62 år

45 206

50 336

55 466

65 726

75 985

63 år

46 776

52 142

57 509

68 242

78 975

82 951

64 år

48 574

54 205

59 835

71 096

82 357

86 530

65 år

50 597

56 514

62 430

74 264

86 097

90 482

66 år

52 904

59 138

65 372

77 839

90 306

94 925

67 år

36 345

42 932

49 518

62 691

75 863

80 744

68 år

37 897

44 871

51 845

65 793

79 742

84 910

69 år

39 642

47 053

54 463

69 284

84 105

89 597

70 år

41 584

49 480

57 375

73 167

88 959

94 810

79 787

Avtalefestet pensjon (AFP) 65 Ved uttak av pensjon før 67 år går det årlige AFP-tillegget ned med kr 19 200 fra man fyller 67 år.


Angrefrist for AFP? Karl: Vi har både AFP og YTP-ordning hos oss. Hvordan virker disse sammen? Om jeg slutter i bedriften og tar ut full pensjon og AFP som 62-åring, hvem betaler videre på YTP for meg de neste fem årene? Kan jeg angre på at jeg tok AFP? Finnes det noe som heter delvis AFP? Svar: Dersom du velger å slutte i bedriften og ta ut fol­ ketrygd og AFP, kan du etter Banklovkommisjonens forslag til nytt regelverk ikke bli stående i tjenes­ tepensjonsordningen, enten den er ytelsesbasert eller innskuddsbasert. Du kan derimot velge å ta ut også tjenestepensjonen fra 62 år. Denne vil derimot bli vesentlig lavere enn hva du ville ha fått om du

ARBEIDSINNTEKT I TILLEGG TIL AFP Fra 1.1.2011 er det ingen avkortning i pensjonen selv om man har arbeidsinntekt ved siden av. Det er altså mulig å tjene så mye man måtte ønske og samtidig motta både folketrygd og AFP-pensjon.

66 Avtalefestet pensjon (AFP)

hadde stått i jobb til 67 år. Uansett når du velger å ta ut tjenestepensjonen, vil du bli meldt ut av ordningen fra det tidspunktet du slutter i bedrif­ ten, og det vil ikke lenger bli innbetalt premie til ordningen. Når du velger å slutte i bedriften for å ta ut pensjon, er du ikke lenger ansatt. Det betyr at arbeidsgiver fritt kan bestemme om han godtar at du «angrer deg». Nei, det er ikke mulig å ta ut delvis AFP, men du kan ta ut delvis folketrygdpensjon og kombi­ nere denne med full AFP, og samtidig kombinere dette med fullt eller delvis arbeid. Det minste du kan ta ut fra folketrygden, er 20 %.

SPESIELLE SKATTEREGLER SOM GJELDER FOR AFP Det spesielle kompensasjonstillegget som gis til årskullene som er født før 1963, er skattefritt. Resten av pensjonen beskattes som annen pensjonsinntekt. Det betyr blant annet at man betaler folketrygdavgift etter lav sats.


FINANSIERING AV AFP-ORDNINGEN Som tidligere nevnt er AFP-ordningen et resultat av et trepartssamarbeid mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og staten. Ordningen har to finansieringskilder: • tilskudd fra staten • premie til ordningen (innbetales av arbeidsgiver og beregnes ut fra antall ansatte i bedriften; er differensiert ut fra ukentlig arbeidstid for disse) Staten dekker 1/3 av pensjonen samt hele kompensasjonstillegget. Resten dekkes av arbeidsgiver gjennom innbetalt premie til ordningen. Det skal ikke innbetales premie etter det kalenderåret arbeidstakeren fyller 61 år.

HVORDAN FÅR DU AFP? Søknad om AFP kan sendes elektronisk til NAV samtidig med søknad om uttak av alderspensjon fra folketrygden. NAV vil da innhente nødvendig dokumentasjon for behandling av søknaden fra Fellesordningen. Søknad kan også sendes skriftlig av arbeidsgiver og arbeidstaker i fellesskap på eget skjema, som du får hos NAV. Er du i tvil om noe, kan du søke råd på NAVkontoret. Søknaden sendes til Felleskontoret for LO⁄NHO-ordningene Postboks 6662 St. Olavs plass 0129 OSLO

AFP i offentlig sektor Avtalefestet pensjon i statlig og kommunal virksomhet ble etablert samtidig som LO–NHO-ordningen, altså ved tariffoppgjøret i 1988. Aldersgrensene for å kunne ta ut AFP i offentlig sektor har hele tiden fulgt ordningene i privat sektor. Fra 1.1.2011 er imidlertid disse to ordningene helt forskjellige. Mens AFP-ordningen i privat sektor nå er et livsvarig tillegg til folketrygdens alderspensjon, er ordningen i offentlig sektor fortsatt en selvstendig pensjonsordning fra 62 til 67 år. Ordningen i offentlig sektor er delt opp i to ulike ordninger: en som gjelder for 65- og 66-åringene, og en som gjelder for dem som går av når de er fra 62 til 64 år.

ORDNINGEN FRA FYLTE 62 ÅR Denne er i prinsippet lik ordningen i privat sektor slik den var tidligere. AFP-pensjonen tilsvarer den uførepensjonen vedkommende ville ha fått fra folketrygden, men uten barnetillegg og forsørgertillegg (det vil si grunnpensjon + tilleggspensjon beregnet ut fra de 20 beste poengårene) pluss et skattepliktig AFP-tillegg på kr 1 700 per måned. AFP-pensjonen er begrenset til 70 % av tidligere inntekt. AFP-pensjonen i offentlig sektor blir ikke levealdersjustert. Arbeidstakere som har fylt 62 år, som fratrer med minst 10 % av full stilling og fyller følgende vilkår, har rett til avtalefestet pensjon:

For å være sikker på at utbetalingene starter i tide, må søknaden sendes senest tre måneder før avgangstidspunktet. Avtalefestet pensjon (AFP) 67


• For å få rett til AFP må arbeidstakeren være tilsatt i lønnet arbeid fram til uttakstidspunktet. Arbeidstakere som må slutte i arbeid på grunn av sykdom, anses likevel som tilsatt i hele sykepengeperioden, men ikke lenger enn 52 uker. • Arbeidstakeren må ha vært sammenhengende tilsatt i minst 20 % stilling i minst tre år, med en pensjonsgivende inntekt som på årsbasis har oversteget grunnbeløpet i folketrygden. Inntekten kan han ha hatt hos én og samme arbeidsgiver eller hos flere arbeidsgivere som har pensjonsordning, og som har vært omfattet av overføringsavtalen mellom offentlige tjenestepensjonsordninger de siste tre årene. Sammenhengende medlemskap i arbeidsgivers tjenestepensjonsordning regnes i denne forbindelsen som sammenhengende tjeneste. • Arbeidstakeren må ha hatt en pensjonsgivende inntekt som på årsbasis overstiger grunnbeløpet i folketrygden, og dessuten ha hatt en tilsvarende pensjonsgivende inntekt i året før uttaksåret. • Arbeidstakeren må ha hatt minst 10 år med poengopptjening i folketrygden i perioden fra og med det året vedkommende fylte 50 år til og med året før uttaksåret. • Arbeidstakeren må i de 10 beste årene i perioden fra og med 1967 til og med året før uttaksåret ha hatt en gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på minst to ganger folketrygdens grunnbeløp.

68 Avtalefestet pensjon (AFP)

ORDNINGEN FRA FYLTE 65 ÅR Arbeidstakere i offentlig sektor som fratrer med AFP i en alder av 65 eller 66, får pensjonen beregnet etter reglene i tjenestepensjonsordningen, det vil si 66 % av pensjonsgrunnlaget på avgangstidspunktet. Skal man få AFP etter denne bestemmelsen, må følgende vilkår være oppfylt: • Medlemmer av offentlige tjenestepensjonsordninger har rett til AFP beregnet etter reglene i pensjonsordningen dersom de har fylt 65 år, har fratrådt med minst 10 % av full stilling og enten har minst 10 års medlemskap i pensjonsordningen etter fylte 50 eller fyller vilkårene for å få rett til AFP fra fylte 62 år. – Arbeidstakere som har gått av før fylte 65 år, går over på denne ordningen når de fyller 65 år dersom de oppfyller disse vilkårene. – Ville arbeidstakeren ha fått en høyere pensjon, inkludert det særlige tillegget i ordningen som gjelder fra 62 år, utbetales differansen som et tillegg. – Oppfyller man ikke disse vilkårene, kan man gå av med AFP etter reglene som gjelder fra 62 år, dersom man oppfyller vilkårene som gjelder for den ordningen.


Enslig AFP-pensjonist

Fra 62 år

Lønn Uten AFP-tillegg

Inkl. AFP-tillegg

65–66 år

% av lønn AFP-pensjon

% av lønn

100 000

70 000

70 000

70 %

66 000

66 %

125 000

87 500

87 500

70 %

82 500

66 %

150 000

105 000

105 000

70 %

99 000

66 %

175 000

117 252

122 500

70 %

115 500

66 %

200 000

127 740

140 000

70 %

132 000

66 %

225 000

138 216

157 500

70 %

148 500

66 %

250 000

149 028

169 428

68 %

165 000

66 %

275 000

159 504

179 904

65 %

181 500

66 %

300 000

169 992

190 392

63 %

198 000

66 %

325 000

180 480

200 880

62 %

214 500

66 %

350 000

190 956

211 356

60 %

231 000

66 %

375 000

201 444

221 844

59 %

247 500

66 %

400 000

211 920

232 320

58 %

264 000

66 %

425 000

222 408

242 808

57 %

280 500

66 %

450 000

232 896

253 296

56 %

297 000

66 %

475 000

237 336

257 736

54 %

313 500

66 %

500 000

240 840

261 240

52 %

330 000

66 %

Avtalefestet pensjon (AFP) 69


gift AFP-pensjonist

Fra 62 år

Lønn Uten AFP-tillegg

Inkl. AFP-tillegg

65–66 år

% av lønn AFP-pensjon

% av lønn

100 000

70 000

70 000

70 %

66 000

66 %

125 000

84 948

87 500

70 %

82 500

66 %

150 000

95 424

105 000

70 %

99 000

66 %

175 000

105 912

122 500

70 %

115 500

66 %

200 000

116 400

136 800

68 %

132 000

66 %

225 000

126 876

147 276

65 %

148 500

66 %

250 000

137 688

158 088

63 %

165 000

66 %

275 000

148 164

168 564

61 %

181 500

66 %

300 000

158 652

179 052

60 %

198 000

66 %

325 000

169 140

189 540

58 %

214 500

66 %

350 000

179 616

200 016

57 %

231 000

66 %

375 000

190 104

210 504

56 %

247 500

66 %

400 000

200 580

220 980

55 %

264 000

66 %

425 000

211 068

231 468

54 %

280 500

66 %

450 000

221 556

241 956

54 %

297 000

66 %

475 000

225 996

246 396

52 %

313 500

66 %

500 000

229 500

249 900

50 %

330 000

66 %

70 Avtalefestet pensjon (AFP)


Hvordan vil AFP-reglene slå ut for beboerne i pensjonsblokka? Som beskrevet i regelverket for avtalefestet pensjon er det en forutsetning for å kunne få AFP at man er ansatt i en bedrift som er bundet av tariffavtale, eller at man er ansatt i offentlig sektor. For våre venner i pensjonsblokka vil dette naturligvis slå ulikt ut.

pensjon vil være så mye lavere enn hva han tjener i dag. Dette kommer jeg tilbake til i et senere kapittel.

Hans og Helene

Peder og Birgit Dette er en familie hvor begge er ansatt i typiske ikkeorganiserte bedrifter – Peder i et konsulentfirma og Birgit i et parfymeri. Vi vil derfor anta at ingen av dem har rett til å ta ut AFP. Peder har en inntekt som gjør at han kan ta ut pensjon fra folketrygden fra fylte 62 år. Velger han dette, vil han få en årlig pensjon som er drøyt kr 60 000 lavere pr. år enn om han venter til han er 67 år med å gå av. Birgit vil ikke kunne gå av før hun er 67 år, og må derfor ordne seg på annen måte dersom hun skal kunne trappe ned arbeidsvirksomheten tidligere, fortrinnsvis gjennom privat sparing. For Peder vil det også være aktuelt med privat sparing, da hans

Hans, som driver for seg selv, er i samme situasjon som Peder og Birgit. Han har ingen rett til AFP og vil bare få pensjon fra folketrygden. Han har derimot en solid inntekt, og kan derfor ta ut pensjon fra 62 år. Velger han dette, vil han få en årlig pensjon som er ca. kr 70 000 lavere enn om han venter til han er 67 år. Han bør derfor satse på privat sparing. Helene derimot er ansatt i staten, dermed vil hun være sikret rett til å gå av med AFP den dagen hun fyller 62 år. Ordningen vil omfatte beregnet uførepensjon fra folketrygden pluss et AFP-tillegg på kr 1 700 per måned, som er skattepliktig. Når hun fyller 65 år, vil hun derimot få 66 % av pensjonsgrunnlaget sitt dersom det er høyere enn folketrygdpensjon pluss AFP-tillegget.

Avtalefestet pensjon (AFP) 71


Leonard Så lenge Leonard er ansatt i samme firma som faren, Peder, vil heller ikke han ha rett til AFP-pensjon, all den tid bedriften ikke er bundet av tariffavtale. Skulle han imidlertid bytte arbeid og bli ansatt i en organisert bedrift, vil situasjonen endre seg.

Ismat og Taha Busselskapet der Ismat er ansatt, er organisert innenfor NHO-området og er derfor bundet av tariffavtale. Selv er Ismat uorganisert, til tross for at han stadig er blitt bedt om å melde seg inn i Norsk Transportarbeiderforbund. Det snakkes mye om pensjon på jobben hos ham, og han tror at han må melde seg inn for å kunne ta ut AFP når den dagen kommer. Derfor vurderer han å bli medlem, om ikke annet for å kunne gå av med pensjon når han blir 62 år. Ismat tar feil, for man må ikke være organisert for å få AFP. Derimot er det et krav at bedriften hvor man jobber, er bundet av tariffavtale. Ismat fikk ikke inntekt i Norge før han var 33 år, og har derfor for lav pensjonsbeholdning til å kunne ta ut pensjon fra 62 år, også når vi tar hensyn til retten til AFP. Han vil først kunne ta ut pensjon fra fylte 65 år. Hans årlige pensjon vil da bli drøyt kr 172 000 pr. år. Taha er ikke i arbeid, derfor vil hun ikke kunne få noen pensjon før hun er 67 år.

72 Avtalefestet pensjon (AFP)


Karl og Kristine I bedriften der Karl er ansatt, har de fra gammelt av kultur for å være organisert, og Karl er selvsagt medlem av klubben der. Han har også i flere år vært tillitsvalgt og ledet forhandlinger med ledelsen. Da den nye eieren overtok, valgte bedriften også å organisere seg, og den er derfor bundet av tariffavtale, hvor retten til AFP inngår. Karl gleder seg derfor over å kunne gå av med pensjon når han blir 62 år. Han vil da få en samlet pensjon fra folketrygden og AFP på ca. kr 210 000. Kristine, som er ansatt i kommunen, har også rett til AFP, men siden hun bare har 75 % stilling, vil hun kunne bli rammet av regelen som reduserer pensjonsgrunnlaget for tjenestepensjonen. Dette vil i tilfelle også slå ut for AFP-pensjonen fra 65 år. Hennes AFP-pensjon vil derfor antakelig bli beregnet som folketrygdens uførepensjon tillagt et skattepliktig AFPtillegg på kr 1 700 per måned helt fram til 67 år.

kr 221 556. Ved uttak fra 62 år blir forholdstallet 1,325. Sammen med AFP-tillegget på kr 70 595 gir det en samlet pensjon på kr 237 807. Venter han til han blir 67 år, blir forholdstallet 1,036 og AFP-tillegget kr 68 648. Samlet pensjon vil da bli kr 282 505. Det er viktig å huske på at pensjonen synker med kr 19 200 fra 67 år til kr 218 607 dersom han velger å ta den ut fra 62 år. Bente blir delvis omfattet av de nye reglene for beregning av folketrygden da hun er født i 1958, og vil få halvparten av pensjonen beregnet med utgangspunkt i de 20 beste årene og halvparten ut fra pensjonsbeholdningen hun har fått på bakgrunn av alle inntektsårene. Halvparten av pensjonen beregnes etter en basis­ pensjon på kr 229 490 og en pensjonsbeholdning på kr 3 801 000. Ved uttak fra 62 år er forholdstallet 1,364 og delingstallet 19,26. Sammen med AFP-tillegget på kr 69 219 gir det en samlet pensjon på kr 252 019. Venter hun til hun blir 67 år, blir forholdstallet 1,077 og delingstallet 15,21, og pensjonsbeholdningen øker til kr 4 253 500 fordi hun har fortsatt opptjeningen. Med et AFP-tillegg på kr 74 514 vil samlet pensjon bli kr 320 882. Også for henne vil den årlige pensjonen synke med kr 19 200 til kr 232 819 pr. år fra 67 år dersom hun tar ut pensjon fra 62 år.

Roar og Bente Roar, som er født i 1950, vil i sin helhet få pensjonen sin beregnet med utgangspunkt i de 20 beste inntektsårene, mens AFP-tillegget vil bli beregnet med utgangspunkt i alle inntektsår. Han vil få en basis­pensjon på

Avtalefestet pensjon (AFP) 73


Tjenestepensjon i privat sektor Fram til 2006 var det som før nevnt opp til hver enkelt arbeidsgiver å bestemme hvorvidt det skulle opprettes tjenestepensjon på den enkelte bedrift. Fra 1.1.2006 kom imidlertid loven om obligatorisk tje­ nestepensjon. Her pålegges alle arbeidsgivere i privat sektor å opprette tjenestepensjon for sine ansatte. Loven setter visse minimumskrav som må være opp­ fylt. Disse behandles nærmere senere i kapitlet. Det er lagt fram forslag til endringer i regelverket for private tjenestepensjonsordninger. Disse forsla­ gene ble lagt fram av den regjeringsoppnevnte Bank­ lovkommisjonen så sent som 5.5.2010 og er derfor

74 Tjenestepensjon i privat sektor

i skrivende stund ikke behandlet politisk, verken i form av lovvedtak eller lovforslag fra regjeringen. Banklovkommisjonen har i sitt forslag lagt opp til at de reglene som trer i kraft fra 1.1.2011, bare er helt nødvendige tilpasninger til de nye reglene om flek­ sibelt uttak av folketrygdpensjon, slik at også privat tjenestepensjon skal kunne tas ut fra fylte 62 år. De regelendringene som blir presentert i dette kapitlet, vil derfor bare være forslag, og jeg tar forbehold om at det vil bli gjort endringer i løpet av den politiske behandlingen høsten 2010.


Innledende om tjenestepensjon Det finnes to typer av tjenestepensjonsordninger, ytelsesbaserte ordninger og innskuddsbaserte ordninger. Ytelsesbaserte pensjonsordninger har historisk sett vært vanligst i Norge. I 2001 ble det imidlertid gjort en åpning i lovverket for innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger med like gunstige skatteregler som dem man inntil da hadde hatt for ytelsesbaserte ordninger.

En sammenlikning av ytelsesbasert og innskuddsbasert tjenestepensjon Ytelsesbasert tjenestepensjon likner i utgangspunktet svært mye på offentlig tjenestepensjon. Det blir fastsatt i pensjonsordningen at den samlede pensjonen skal utgjøre en viss prosentandel av den lønna man har når man slutter. Det er ofte 66 %, men det kan også være avtalt en annen sats. Innenfor finanssektoren er 70 % vanlig, mens den ofte er lavere i industri- og produksjonsbedrifter; 62 eller 60 % er typiske pensjonssatser i slike bedrifter. Den største forskjellen i forhold til offentlig tjenestepensjon er at det ikke er et garantert pensjonsnivå, og at det ikke skjer noen samordning med folketrygden. Pensjonen fra en ytelsesbasert pensjonsordning fastsettes ut fra en beregnet folketrygd. Den beregnede folketrygden framkommer ved at man benytter samme pensjonsgrunnlag som for beregning av tje-

nestepensjonen (sluttlønn) og regner ut hvilken folketrygdpensjon denne sluttlønna ville ha gitt. Tjenestepensjonen blir så fastsatt til differansen mellom denne beregnede folketrygden og den fastsatte pensjonsprosenten (for eksempel 66 %). Det er denne differansen arbeidstakeren er garantert å få i pensjon fra tjenestepensjonsordningen, uavhengig av hva han faktisk vil få fra folketrygden. Den samlede pensjonen vil derfor avhenge av hvor mange pensjonspoeng han har opptjent i folketrygden. De angitte prosentsatsene gjelder ved uttak av både folketrygd og tjenestepensjon ved 67 år. Ved tidligere uttak vil disse prosentsatsene bli lavere. Dette kommer jeg tilbake til senere i kapitlet. I en innskuddsbasert tjenestepensjonsordning er det ikke fastsatt hva den enkelte skal få utbetalt i pensjon. Det lages en innskuddsplan der det fastsettes hvor mye som skal innbetales til ordningen. Innskudd for medlemmene kan fastsettes som: • et bestemt beløp per medlem, uavhengig av lønn • en bestemt prosent av medlemmets lønn (pensjonsgrunnlaget) Det mest vanlige er at innskuddet fastsettes i prosent av den enkeltes lønn (pensjonsgrunnlaget). Ved pensjonsalder blir den oppsparte kapitalen med avkastning fordelt på den avtalte utbetalings­ perioden. Dette utgjør da den årlige pensjonen. Det blir ofte sagt at den ene typen ordning er bedre enn den andre. Det avhenger av hvilke forhold man legger vekt på. Det blir ofte hevdet som en sannhet at inn-

Tjenestepensjon i privat sektor 75


skuddsbaserte ordninger er billigere for bedriften enn ytelsesbaserte, samt at innskuddsbaserte ordninger gir den ansatte en lavere pensjon enn ytelsesbaserte. Dette er etter min mening en forenkling av problemstillingen. Det riktige er at en ytelsesbasert ordning er mer forutsigbar for medlemmene enn en innskuddsbasert, mens en innskuddsbasert ordning er mer forutsigbar for bedriften enn en ytelsesbasert, noe følgende tabell viser: For bedriften

For medlemmene

Ytelsesbasert Pensjonskostnaden tjenestepensjon ukjent

Pensjonsnivået kjent

Innskuddsbasert Pensjonskostnaden tjenestepensjon kjent

Pensjonsnivået ukjent

Ønsket om mer forutsigbare kostnader gjør at flere og flere bedrifter ønsker å omdanne sine ytelsesbaserte pensjonsordninger til innskuddsbaserte. Samtidig er de ansatte gjerne skeptiske til dette. De frykter usikkerheten rundt hva de vil få i pensjon ved overgang til en innskuddsbasert ordning. En ytelsesbasert ordning gir dem tross alt en garanti for en pensjon de kjenner størrelsen på.

BASISREGLER FOR PRIVATE TJENESTE­ PENSJONSORDNINGER Tjenestepensjon i private bedrifter kan organiseres på to måter. Den mest vanlige er at bedriften tegner en avtale om tjenestepensjon i et forsikringsselskap. Den andre er at bedriften etablerer en egen pensjonskasse i bedriften. Slike finner man vanligvis bare i store bedrifter eller konserner. Der det er etablert en tjenestepensjonsordning, er den obligatorisk for alle ansatte. Etter loven kan en bedrift opprette pensjonsordning så lenge den skal omfatte: • minst to personer i bedriften som begge har en arbeidstid og lønn som utgjør 75 % eller mer av full stilling, eller • minst én arbeidstaker uten eierinteresse i bedriften som har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 % eller mer av full stilling, eller • personer i bedriften som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 % eller mer av full stilling, og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk. Innbetalingene til pensjonsordninger gjøres av arbeidsgiver. Det kan avtales at arbeidstakerne skal betale en andel selv, denne kan ikke utgjøre mer enn 50 % av de totale innbetalingene. Pensjonsalderen i private tjenestepensjonsordninger har fram til i dag ikke kunnet settes lavere enn 67 år. Fra 1.1.2011 vil privat tjenestepensjon kunne tas ut fra fylte 62 år.

76 Tjenestepensjon i privat sektor


Kongen kan fastsette lavere pensjonsalder for stillinger som medfører uvanlig fysisk eller psy­ kisk belastning for de ansatte, eller som krever at de ansatte har særlige fysiske eller psykiske egenskaper for at arbeidet skal bli tilfredsstil­ lende utført på forsvarlig måte. (Lov om foretakspensjon.) Tjenestepensjonsordninger er underlagt egne skatteregler. Det arbeidsgiveren innbetaler til pensjonsordningen, oppgis ikke som skattbar inntekt for den ansatte. Egenandeler som arbeidstakerne betaler, vil være fradragsberettiget på arbeidstakerens selvangivelse. Til gjengjeld vil den pensjonen som blir utbetalt, være skattbar som pensjonsinntekt (altså med lav trygde­ avgift). For arbeidsgiveren vil innskuddet bli skattemessig behandlet på samme måte som lønnsutgifter.

STYRINGSGRUPPE For tjenestepensjonsordninger som omfatter 15 eller flere medlemmer, eller som har kollektivt investeringsvalg, skal det opprettes en styringsgruppe. Den skal ha minst tre medlemmer. Minst én av dem skal velges av og blant dem som inngår i pensjonsordningen. Dette medlemmet skal representere de ansattes interesser i styringsgruppa og bør derfor ikke være eier eller leder i bedriften. Styringsgruppa skal uttale seg om saker som gjelder forvaltningen og hvordan pensjonsordningen praktiseres. Styringsgruppa skal behandle regelverket før det vedtas eller endres.

Ytelsesbasert tjenestepensjon De følgende beregninger er basert på uttak av tjenestepensjonen fra 67 år. En ytelsesbasert tjenestepensjonsordning kan ikke ha pensjonsytelser som gjør at tjenestepensjonen sammen med beregnet folketrygd vil overstige følgende grenser: • 100 % av medlemmets lønn inntil 6 G, og • 70 % av medlemmets lønn mellom 6 G og 12 G, og • 0 % av medlemmets lønn over 12 G I en tjenestepensjonsordning kan man bruke to ulike modeller for å bestemme den beregnede folketrygden: om de ansatte skal regnes som gifte, eller om de skal regnes som enslige. Forskjellen på disse to beregningsmåtene er jo folketrygdens regler om redusert grunnpensjon for gifte og samboende (se kapittel 2). Grunnpensjonen for enslige er som kjent lik ett grunnbeløp (1 G = kr 75 641), mens grunnpensjonen for gifte og samboende i denne sammenhengen skal settes til 0,75 G (= kr 56 731). Dette gir en differanse på kr 18 910 i året eller kr 1 576 per måned. For arbeidstakerne lønner det seg å få tjenestepensjonen beregnet som om de er gifte. Det gir en lavere beregnet folketrygd enn om den blir beregnet som om de er enslige. En lavere beregnet folketrygd gir en større differanse opp til den fastsatte pensjonsprosenten, og dermed en høyere tjenestepensjon. Hvorvidt

Tjenestepensjon i privat sektor 77


den enkelte arbeidstakeren faktisk er gift eller enslig, får ingen innvirkning på tjenestepensjonen. En enslig person vil derfor få en samlet pensjon som er høyere enn den fastsatte pensjonsprosenten tilsier, da den reelle folketrygden han vil få, har en grunnpensjon på 1 G, mens den beregnede folketrygden som benyttes for å regne ut tjenestepensjonen, har en grunnpensjon på 0,75 G. De fleste avtaler blir beregnet som om alle er gifte, men dette er noe arbeidstakerne bør være oppmerksomme på når de skal vurdere tjenestepensjonsordningen. Det er vel riktig å si at dette er detaljer de færreste har forutsetning for å forstå når de skal vurdere pensjonsordningen. Men siden det har så vidt stor betydning for nivået på den samlede pensjonen, synes jeg det er et viktig moment å være oppmerksom på, all den tid det med dagens G-verdi betyr en differanse i årlig pensjon på kr 18 910. I en ytelsesbasert ordning er det altså på forhånd definert hvor mye arbeidstakeren skal få utbetalt i pensjon. I en slik ordning er det også fastsatt hvor lang tjenestetid som kreves for full pensjon, slik det også er i pensjonsordningene i offentlig sektor. Minste tillatte tjenestetid i slike ordninger er 30 år, men den kan være opptil 40 år. Det mest vanlige er å benytte 30 års tjenestetid. På samme måte som i offentlig sektor vil pensjonen bli avkortet proporsjonalt for en som ikke har full tjenestetid i pensjonsordningen ved pensjoneringstidspunktet.

78 Tjenestepensjon i privat sektor

Betydningen av deltidsarbeid Det vil få betydning for størrelsen på tjenestepensjonen om man har arbeidet deltid i deler av opptjeningstiden. Dette kjenner vi igjen fra offentlig tjenestepensjon. Det er imidlertid én vesentlig forskjell på de to ordningene. Mens det i offentlig sektor er tilstrekkelig at du i løpet av tiden du er medlem, har til sammen 30 år i full stilling, vil alle årene du har vært medlem i en privat ytelsespensjonsordning, ha betydning. Har du vært i deltidsstilling i løpet av medlems­tiden i pensjonsordningen, vil du aldri få rett til full pensjon. Lov om foretakspensjon sier nemlig følgende: Opptjent pensjon for arbeidstaker i deltids­ stilling skal utgjøre en forholdsmessig del av den pensjon som ville være opptjent dersom arbeidstakeren hadde hatt fulltidsstilling. Dette kalles «gjennomsnittlig arbeidstidsfaktor», og den beregnes ut fra hvilken stillingsprosent du har hatt i alle årene du har vært medlem av pensjonsordningen. Det har altså ingen betydning om du har vært i full stilling i mer enn 30 år, slik som i offentlig sektor, så lenge noe av tiden har vært deltid.

Hva skjer når medlemmet dør? Dersom et medlem dør før pensjonsalderen (eller etter at pensjonsutbetalingen har startet), vil en ytelses­ basert tjenestepensjonsordning ikke utbetale noe til de etterlatte, med mindre det er avtalt at tjenestepensjonsordningen også skal omfatte barnepensjon og/ eller ektefellepensjon. Den oppsparte kapitalen for al-


derspensjonen vil da gå tilbake til det store kollektivet og være med på å dekke pensjonen til dem som lever lenge, og til dem som blir tidlig uføre. Dette prinsippet, som kalles dødelighetsarv, gjelder for all ytelsesbasert tjenestepensjon.

Pensjonsytelsene i en ytelsesbasert tjenestepensjon Det vanligste fram til i dag har vært at ordningene inneholder følgende pensjonsdekninger: • alderspensjon (livsvarig) – kan også være opphørende (men må vare i minimum 10 år) • uførepensjon – premiefritak ved uførhet • barnepensjon • etterlattepensjon til gjenlevende ektefelle og registrert partner – slike ordninger kan også omfatte samboer­ pensjon

Alderspensjon ved uttak før 67 år Den beregnede tjenestepensjonen er basert på at uttaksalderen er 67 år, og den forutsetter at det innbetales premie til ordningen fram til fylte 67 år. Dersom man tar ut pensjonen før 67 år, blir det både lengre utbetalingsperiode og kortere innbetalingstid enn hva som er forutsatt. Det medfører at den årlige pensjonen fra tjenestepensjonsordningen blir lavere jo tidligere den tas ut. Virkningen av dette vil bli vesentlig sterkere på tjenestepensjonen enn på folketrygden, da det

er en mindre «pott» som skal fordeles på flere år. Beregninger som Banklovkommisjonen har fått foretatt, viser at en ytelsesbasert tjenestepensjon som tas ut ved 62 år, vil være over 36 % lavere enn om den tas ut ved 67 år. Hvis man også tar hensyn til at man kunne hatt en årlig lønnsvekst på 3,5 % mellom 62 og 67 år, vil forskjellen på å ta ut tjenestepensjonen ved 62 og 67 år være på hele 46 %. Tar man med både effekten av levealdersjusteringen av folketrygden og den omregnede tjenestepensjonen vil en person som skulle hatt 66 % av sluttlønna i samlet pensjon ved 67 år, bare få 48 % dersom pensjonen tas ut ved 62 år.

Uførepensjon og betalingsfritak ved ­arbeidsuførhet Uførepensjonen i en privat tjenestepensjonsordning skal gi samme ytelse som alderspensjonen fra 67 år. Dermed er arbeidstakere som blir uføre, sikret omtrent samme samlede pensjon både som ufør og som alderspensjonist (avhengig av hva folketrygden gir). En tjenestepensjonsordning som omfatter uføre­ pensjon, må også omfatte betalingsfritak (dette blir også kalt premiefritak) for opptjening til alders­ pensjon. Betalingsfritak betyr at dersom et medlem av pensjonsordningen blir ufør, slipper bedriften å foreta videre innbetalinger til vedkommendes alders­ pensjon. Innbetalingene er i stedet sikret gjennom en forsikring; premien blir innbetalt av forsikrings­ selskapet. Dermed er alderspensjonen sikret, også for en som blir arbeidsufør. Betalingsfritak kan også etableres i ordninger som ikke omfatter uførepensjon.

Tjenestepensjon i privat sektor 79


Barnepensjon En privat tjenestepensjon kan også omfatte barnepensjon. Den skal gi rett til barnepensjon til barn som medlemmet ved sin død pliktet å forsørge eller forsørget. Barnepensjonen utbetales fra medlemmets død og skal opphøre senest når barnet fyller 21 år. Er barnet blitt ufør før ytelsen opphører, skal det utbetales barnepensjon så lenge uførheten varer. Barnepensjonen skal fastsettes som en del av medlemmets alderspensjon eller lønn ved medlemmets død. Dør medlemmet før pensjonsalderen er oppnådd, blir barnepensjonen avkortet ut fra hvilken tjenestetid den avdøde ville ha hatt ved oppnådd pensjonsalder. Det kan likevel fastsettes regler om minstebeløp for pensjon til hvert barn, beregning av ytelsene etter antall barn, og høyere ytelser til foreldreløse barn.

årlig pensjon for beløp som er mindre enn 10 % av G. For gjenlevende som er under 67 år, gjelder i tillegg følgende: Er det fastsatt en forventet årlig inntekt i folketrygden, skal den legges til grunn for beregning av etterlattepensjonen. Ellers skal inntekten settes til det beløpet som ektefellen ut fra alder, ervervsevne, foreliggende ervervsmuligheter og omstendighetene må antas å kunne skaffe seg. Endrer forholdene seg vesentlig, skal forventet inntekt fastsettes på nytt. Inntektsprøving av etterlattepensjonen i private tjenestepensjonsordninger er imidlertid veldig uvanlig. Etterlattepensjonen utbetales fra medlemmets død og opphører senest når den gjenlevende dør. Det kan også fastsettes i avtalen at den skal opphøre tidligere, men ikke tidligere enn 10 år etter at medlemmet er død. Dersom det også utbetales barnepensjon, skal etterlattepensjon likevel løpe inntil retten til barne­ pensjon opphører.

Ektefellepensjon og samboerpensjon Omfatter pensjonsordningen ektefellepensjon, skal den også sikre etterlattepensjon til registrert partner etter reglene for ektefellepensjon. Når tjenestepensjonsordningen omfatter etterlattepensjon, fastsettes denne som en del av medlemmets alderspensjon eller lønn ved medlemmets død. Et vanlig nivå på etterlattepensjon er 55–60 % av alderspensjonen. I private tjenestepensjonsordninger kan det også avtales at det skal være en inntektsprøving av etterlattepensjonen. Etterlattepensjonen skal i så fall avkortes med 40 % av den inntekten den etterlatte har som overstiger 8 G. Det skal likevel ikke gjøres fradrag i

80 Tjenestepensjon i privat sektor

Fraskilt ektefelles rett til ektefellepensjon Fraskilt ektefelle har rett til en andel av etterlatte­ pensjonen dersom ekteskapet varte i minst 10 år og den fraskilte var minst 45 år ved skilsmissen. Retten til ektefellepensjon er betinget av at den avdøde ektefellen ved skilsmissen var eller hadde vært medlem av en pensjonsordning utenfor folketrygden som omfattet ektefellepensjon. I så fall får den fraskilte også rett til ektefellepensjon fra en ordning som den avdøde var blitt medlem av etter skilsmissen. Dersom den fraskilte ektefellen inngår nytt ekteskap mens den tidligere ektefellen er i live, opphører retten til ektefellepensjon.


Hvis den avdøde etterlater seg både en ektefelle og en tidligere ektefelle som har rett til ektefellepensjon, skal disse dele ektefellepensjonen i det samme forholdet som antall år de var gift med avdøde. Det kalles populært for «slitasjeprinsippet». De senere årene er det blitt mer og mer vanlig å droppe ektefellepensjon i ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger.

Premien til ytelsesbasert tjenestepensjon Premien til en ytelsesbasert pensjonsordning fastsettes årlig av forsikringsselskapet eller pensjonskassen ut fra hvor mye som må innbetales for at det skal være nok oppsparte midler i ordningen til å dekke de opptjente pensjonsforpliktelsene. Premienivået bestemmes også av hvor stor garantert avkastning selskapet eller pensjonskassen har på de oppsparte midlene. Eventuell avkastning ut over den garanterte blir plassert i et premiefond, som bedriften kan benytte til framtidig betaling av premie. På denne måten vil kostnadene for en pensjonsordning i et selskap som oppnår høy avkastning på innbetalte midler, indirekte bli lavere enn i et selskap som har dårligere avkastning. Det kan avtales at medlemmene skal innbetale en andel av premien. Medlemsandelen kan ikke overstige 4 % av pensjonsgrunnlaget og samtidig heller ikke mer enn 50 % av den årlige premien for medlemmet.

Innskuddsbasert tjenestepensjon

I reglene for innskuddsbasert tjenestepensjonsordning er det fastsatt maksimumsgrenser for hvor mye som kan innbetales til ordningen. Som nevnt tidligere er det to måter å fastsette innskuddet for medlemmene på: • et bestemt beløp per medlem uavhengig av lønn; det årlige innskuddet kan ikke overstige 22 % av folketrygdens grunnbeløp • en bestemt prosent av medlemmets lønn (pensjonsgrunnlag) Følgende maksimalgrenser gjelder: – 5 % av inntekt mellom 1 G og 6 G – 8 % av inntekt mellom 6 G og 12 G – 0 % av inntekt over 12 G Det mest vanlige er som sagt at innskuddet fastsettes i prosent av det enkelte medlemmets lønn (pensjonsgrunnlag). Også i innskuddsbaserte ordninger kan det bestemmes at medlemmene selv skal betale en andel av innskuddet. Det er begrenset til 4 % av lønna (pensjonsgrunnlaget). Det er heller ikke anledning til å sette medlemmenes andel av innskuddet høyere enn bedriftens andel. Disse to må heller ikke til sammen

Tjenestepensjon i privat sektor 81


overstige maksimalgrensene som er nevnt ovenfor. Hvordan innskuddet fra medlemmene skal betales, skal være fastsatt i innskuddsplanen. Hva den enkelte får i pensjon, blir et resultat av hvor mye som totalt blir innbetalt til ordningen, pluss hvilken avkastning man får på det oppsparte beløpet fram til pensjonsalder. Dette igjen blir delt på det antall år pensjonen er avtalt utbetalt.

Forvaltning av pensjonskapitalen Den oppsparte pensjonskapitalen i en innskudds­ basert tjenestepensjonsordning kan forvaltes på tre ulike måter. • Den mest vanlige er at det enkelte medlemmet selv kan velge hvordan hans egne midler skal forvaltes. Midlene kan plasseres i alt fra bankkonto via rentefond til aksjefond. Hvor stor risiko den enkelte skal ha lov til å ta, fastsettes i avtalen mellom bedriften og leverandørene av pensjonsordningen (forsikringsselskapet). I en slik ordning vil den enkelte fritt kunne endre sitt investeringsvalg når han måtte ønske det. • Den andre muligheten er at midlene forvaltes av selskapet på samme måte som for ytelsesbasert pensjon. Velges denne muligheten, er det også vanlig å gi medlemmene en garanti mot at verdien synker under innbetalt beløp. • Pensjonskapitalen kan også forvaltes i en kollektiv investeringsportefølje. Det betyr at bedriften setter sammen en investeringsportefølje som er lik for alle

82 Tjenestepensjon i privat sektor

medlemmer i ordningen. Ved en slik løsning er det bare bedriften som kan endre sammensetningen. Dersom man velger denne løsningen, skal det alltid være en styringsgruppe for ordningen, også om ordningen har færre enn 15 medlemmer. I en ordning hvor hvert medlem selv kan velge hvordan pensjonskapitalen skal forvaltes, er det viktig at den enkelte setter seg inn i hvilke muligheter og begrensninger som gjelder for pensjonsavtalen. Det kan være lagt føringer på hvor stor risiko man kan ta. Disse føringene skal i så fall være behandlet i styringsgruppa, dersom det finnes en slik. Det er uansett ikke mulig å plassere midlene i enkeltaksjer. Ønsker man å plassere kapitalen i aksjer, må det skje i form av aksjefond. De fleste pensjonsleverandører tilbyr standardporteføljer som er sammensatt slik at man kan velge høy risiko, lav risiko eller noe imellom. I hver enkelt ordning vil det være forhåndsavtalt hvordan pensjonskapitalen skal forvaltes, dersom det enkelte medlemmet ikke gjør noe aktivt. Om du ikke daglig følger med på verdiutviklingen på de ulike verdipapirene, vil det være best å velge en standardportefølje. Da overlater du valgene til profesjonelle forvaltere. Slike standardporteføljer er som regel konstruert slik at risikoen reduseres gradvis når pensjonsalderen nærmer seg, slik at avkastningen som er opparbeidet gjennom mange år, ikke skal kunne bli borte på grunn av kortvarige svingninger i aksje­ markedet kort tid før pengene skal utbetales. Du kan når som helst i løpet av spareperioden


endre plassering av midlene ved å flytte dem mellom ulike fond eller standardporteføljer eller mellom aksjefond og bankplassering. Dette er kostnadsfritt, og det påvirker ikke de skattemessige betingelsene. For dem som er generelt skeptiske til verdipapirmarkedet, finnes det også mulighet for å plassere det oppsparte beløpet på en bankkonto. Ta kontakt med leverandøren av pensjonsordningen for å få nærmere informasjon om hvilke valgmuligheter du har.

Pensjonsytelsene i en innskudds­ basert tjenestepensjonsordning Innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger kan in­ne­­­­­holde følgende pensjonsdekninger: • alderspensjon • uførepensjon – innskuddsfritak ved uførhet • ytelser til barn og andre etterlatte etter medlemmer som dør

Alderspensjon Summen av alle inskudd + samlet avkastning på disse kalles pensjonskapital.

han mottar lønn. Ikke utbetalt alderspensjon blir værende i pensjonskapitalen. Hvilken alderspensjon man vil få i en innskudds­ basert tjenestepensjonsordning, beregner man ved å dele pensjonskapitalen på antall år pensjonen skal utbetales. Minimum utbetalingstid fra en innskuddsbasert tjenestepensjonsordning er 10 år, men det er ingenting i veien for å ha lengre utbetalingsperiode. Konsekvensen av en lengre utbetalingsperiode blir selvsagt at den årlige pensjonen blir lavere. Utbetalingsperioden kan imidlertid ikke opphøre før fylte 77 år. Det betyr at dersom utbetalingen starter ved 62 år, må utbetalingsperioden være minimum 15 år. Maksimalt tillatt årlig utbetaling er differansen mellom 10,2 G og en beregnet folketrygd med utgangspunkt i et lønnsgrunnlag på 12 G og en grunnpensjon på 1 G. Med dagens grunnbeløp blir maksimum tillatt årlig pensjon da kr 473 513. Hvis pensjonskapitalen delt på antall utbetalingsår blir høyere enn dette, skal utbetalingen av alderspensjon fordeles over flere år.

Uførepensjon og innskuddsfritak ved uførhet Når et medlem slutter i bedriften ved eller etter oppnådd pensjonsalder, skal selskapet som leverer pensjonsordningen, utstede pensjonskapitalbevis med rett til en straks begynnende alderspensjon. Et medlem som fortsatt mottar lønn etter oppnådd pensjonsalder, kan kreve at pensjon ikke skal utbetales så lenge

Det kan knyttes uførepensjon og innskuddsfritak ved uførhet til en innskuddsbasert tjenestepensjonsordning. Det må tegnes som en forsikring hos et for­ sikringsselskap eller en pensjonskasse. Innskuddsfritaket blir normalt fastsatt til å være lik det innskuddet som skal innbetales til ordningen.

Tjenestepensjon i privat sektor 83


Innskuddsfritak inntrer normalt etter 12 måneders sykmelding og sikrer at alderspensjonen likevel blir slik som forutsatt i pensjonsordningen. Innskuddsfritaket kan ikke overstige de maksimalgrensene som gjelder for innskuddsbasert tjenestepensjon. Dersom pensjonsordningen omfatter uførepensjon, blir denne fastsatt på samme måte som i en ytelsesbasert tjenestepensjon, slik at den sammen med en beregnet folketrygd skal gi den avtalte prosentandelen av lønnsgrunnlaget. Både uførepensjon og innskuddsfritak ved uførhet er forsikringsordninger som det må betales premie for. Den kommer i tillegg til innskuddet til pensjonsordningen.

Ytelser til etterlatte I motsetning til hva som gjelder for ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger, vil gjenstående pensjonskapital tilfalle de etterlatte dersom et medlem dør før den er «brukt opp». Innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger har altså ikke dødelighetsarv. Dør et medlem, skal pensjonskapitalen benyttes til barnepensjon til de barn medlemmet ved sin død forsørger eller plikter å forsørge, samt til pensjon til ektefelle, samboer eller registrert partner, om pensjonskapitalen er stor nok til dette. Barnepensjon skal utbetales til barnet fyller 21 år og skal være på 1 G til hvert barn. Er pensjonskapitalen større enn det som trengs for å sikre hvert barn en årlig pensjon på 1 G, benyttes gjenværende kapital til å gi ektefelle, samboer eller registrert partner pensjon i minst 10 år. Bestemmelsene

84 Tjenestepensjon i privat sektor

om rett til pensjon for fraskilt ektefelle og samboer er de samme som reglene for ytelsesbaserte ordninger. Dersom avdøde ikke etterlater seg barn under 21 år eller ektefelle/samboer, vil den gjenstående pensjonskapitalen bli utbetalt til dødsboet som en engangsutbetaling.

Konvertering av ytelsesbaserte ordninger til innskuddsbasert Etter at det ble åpnet for innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger innenfor skattereglene, har en rekke bedrifter konvertert sine ordninger. Dette gjøres gjerne for å få mest mulig forutsigbare pensjonskostnader for bedriften. Etter loven er det tre mulige måter å konvertere en ytelsesbasert ordning til en innskuddsbasert på: • Bedriften kan velge å videreføre den ytelses­ baserte pensjonsordningen for arbeidstakere som er medlem av ordningen på det tidspunktet en ny innskuddspensjonsordning etableres. Arbeids­ takerne skal da kunne velge om de vil gå over til den nye innskuddspensjonsordningen. • Bedriften kan velge å videreføre den ytelsesbaserte pensjonsordningen bare for arbeidstakere som er medlem av ordningen når en ny innskudds­ pensjonsordning etableres, og som da har 15 år eller mindre igjen til oppnådd pensjonsalder. I så fall skal også medlemmer som er uføre eller arbeidsuføre med rett til sykepenger, inngå i den videreførte ordningen.


• Bedriften kan etter avtale med arbeidstakerne eller deres organisasjoner videreføre den ytelsesbaserte pensjonsordningen for medlemmer som er uføre eller har rett til sykepenger på det tidspunktet en ny innskuddspensjonsordning etableres. Disse medlemmene skal ha rett til å velge å gå over til ny innskuddspensjonsordning. De skal da gå over til innskuddspensjonsordningen ved friskmelding uten rett til uførepensjon. I så fall skal det utstedes fripolise fra den videreførte ytelsesbaserte pensjonsordningen. Medlemmer med 100 % uførepensjon skal likevel sikres ved fripolise.

Konsekvensene av å gå ut av en tjeneste­pensjonsordning Dersom du slutter i en bedrift der du har vært medlem av en tjenestepensjonsordning, meldes du samtidig ut av ordningen. Dersom du har vært medlem av pensjonsordningen i minst 12 måneder, vil du få ut det du har tjent opp, som en personlig rettighet. Fra en ytelsesbasert ordning vil du få en fripolise, går du ut av en innskuddsbasert ordning, vil du få et pensjonskapitalbevis. En fripolise er et dokument som viser hvor stor årlig pensjon du har opptjent rett til som medlem av pensjonsordningen. Fripolisen er basert på hva som er innbetalt i premie for deg den tiden du var medlem av ordningen. Dette vil ofte være en mindre ytelse

enn man tror, fordi man i ordningen skiller mellom opptjeningstid og tjenestetid. Selv om en ordning har krav om 30 års tjenestetid for å gi full pensjon, er det ikke sikkert at en fripolise gir full pensjon etter 30 års medlemskap. Pensjonsordningen er nemlig beregnet ut fra at det skal innbetales premie fra innmeldingstidspunktet og fram til pensjonsalder. En som meldes inn i ordningen som 25-åring og slutter i bedriften som 55-åring, vil jo ha 30 års tjenestetid, men inn­ betalingen skulle ha fortsatt fram til han blir 67 år for at pensjonskapitalen hans skulle bli stor nok til å dekke full pensjon. Den 55-åringen som slutter, vil derfor få en fripolise som gir en pensjonsrett som er tilnærmet 30/42 av full pensjon til tross for full tjenestetid (30 år). Et pensjonskapitalbevis fra en innskuddsbasert pensjonsordning er bevis på hvor mye du har opptjent i pensjonskapital på det tidspunktet du trer ut av pensjonsordningen. Oppspart beløp her vil bare kunne tas ut som løpende pensjon fra oppnådd pensjonsalder. Både fripoliser og pensjonskapitalbevis kan innregnes i en eventuell ny pensjonsordning på vedkommendes nye arbeidsplass. De kan imidlertid bare benyttes i samme type pensjonsordning. Det vil si at en fripolise kan ikke innregnes i en innskuddsbasert ordning, og et pensjonskapitalbevis kan ikke benyttes som oppspart rettighet i en ytelsesbasert ordning. Svært få pensjonsavtaler åpner for dette i dag.

Tjenestepensjon i privat sektor 85


Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) Som en del av Stortingets pensjonsforlik våren 2005 ble det besluttet at det skulle etableres et regelverk som sikret at alle, også i privat sektor, skulle få tjenestepensjon. Loven om obligatorisk tjenestepensjon ble vedtatt i desember 2005 og iverksatt 1.1.2006 og gjelder for de bedriftene som ikke har pensjonsordning i henhold til lov eller tariffavtale for statlig eller kommunalt ansatte. Obligatorisk tjenestepensjon er minstekrav til tjenestepensjonsordninger i privat sektor. Loven setter minstekrav både for innskuddsbaserte og for ytelsesbaserte ordninger. Minstekravet til en innskuddsbasert ordning er at det skal innbetales 2 % av lønnsgrunnlaget mellom 1 G og 12 G. I tillegg skal ordningen omfatte innskuddsfritak ved uførhet for dette innskuddet for den som blir minst 20 % ufør. Velger man en ytelsesbasert ordning, skal en klart overveiende del av medlemmene sikres en alderspensjon som minst tilsvarer alderspensjon fra en innskuddsbasert pensjonsordning som oppfyller minstekravene dersom pensjonsplanen har en utbeta-

86 Tjenestepensjon i privat sektor

lingsperiode på 10 år. Har pensjonsplanen en lengre utbetalingstid enn 10 år, skal det legges vekt på merverdien av dette når man vurderer om en klart overveiende del av medlemmene sikres en alderspensjon som minst tilsvarer alderspensjon fra en pensjonsordning med innskuddspensjon som oppfyller minstekravene. Bedriften skal betale innskuddet eller premien til pensjonsordningen og premien til innskuddsfritaket/ premiefritaket i tillegg til alle administrasjonskostnadene knyttet til ordningen. Dersom man velger en innskuddsbasert ordning med individuelt investeringsvalg, skal kostnadene ved endring av investeringsportefølje dekkes av medlemmet selv. Det er viktig å være klar over at innskuddsfritaket/ betalingsfritaket ved uførhet bare sikrer at medlemmet får sin alderspensjon som forutsatt dersom han blir ufør, og at det ikke er noen uførepensjon. Loven om obligatorisk tjenestepensjon pålegger ikke bedriften å inkludere uførepensjon i pensjonsordningen. Undersøkelser viser at seks av ti tror at de har en slik dekning, mens bare én av ti i virkeligheten har det.


Hvem i pensjonsblokka får privat tjenestepensjon? Etter at loven om obligatorisk tjenestepensjon trådte i kraft i 2006, har alle arbeidstakere i privat sektor fått rett til tjenestepensjon – det vil si alle som er ansatt i en privat bedrift. Av våre beboere er det bare Helene, Taha og Kristine som ikke vil kunne få privat tjenestepensjon. Helene og Kristine får det ikke fordi de er ansatt i offentlig sektor. Til gjengjeld vil de få tjenestepensjon fra henholdsvis staten og kommunen. Taha er hjemmeværende og vil ikke få noen tjenestepensjon. For beregning av ytelsesbasert pensjon som skal utbetales fra 62 år, er Banklovkommisjonens beregninger av avkortning lagt til grunn.

Hans Hans er selvstendig næringsdrivende. Dermed omfattes han ikke av den obligatoriske tjenestepensjonen. Han kan imidlertid opprette en innskuddsbasert tjenestepensjon for seg selv etter lov om innskuddspensjon. For selvstendig næringsdrivende, for personlig deltaker i deltakerliknet selskap, for ansatt eier av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap og for frilanser gjelder den regelen at det årlige innskuddet ikke kan overstige 4 % av inntekt mellom 1 og 12 G. Med sin gode inntekt på 750 000 bør Hans absolutt etablere en innskuddsbasert tjenestepensjonsordning, ettersom denne er skattemessig svært gunstig sammenliknet med privat sparing. Han vil få fradrag

i regnskapet for det han betaler av pensjonsinnskudd, og slipper å betale skatt av det. Til gjengjeld vil den utbetalte pensjonen bli beskattet som pensjonsinntekt. Hans er dessuten bare 33 år og vil med dagens regler nyte godt av denne sparemuligheten i 34 år framover (29 år hvis han går av ved 62 år). Hvis han setter inn maksimalt beløp og klarer å få 5 % avkastning på det, gir det en årlig tjeneste­pensjon på kr 229 460 i 10 år eller kr 152 973 i 15 år fra 67 år. Fra 62 år vil summene bli kr 112 073 i 15 år eller kr 84 055 i 20 år.

Tjenestepensjon i privat sektor 87


Peder og Birgit I Peders bedrift har de en ytelsesbasert tjenestepensjonsordning på 66 % av pensjonsgrunnlaget. For at Peder skal kunne være medlem av pensjonsordningen, har han fått pensjonsgrunnlaget satt til det som er maksimalt tillatt, nemlig 12 G, eller kr 907 692. I den pensjonsordningen regnes alle som gifte, og hans tjenestepensjon vil derfor bli på kr 312 396 fra 67 år. I tillegg får han pensjon fra folketrygden. Dersom han har tjent mer enn 12 G i 20 år eller mer, vil folketrygdpensjonen hans bli på kr 273 549, slik at han vil få en samlet pensjon på kr 585 945. Med det forslaget som Banklovkommisjonen har lagt fram, vil hans samlede årlige pensjon bli kr 383 436 dersom han i stedet velger å ta ut pensjon fra 62 år, altså mer enn kr 200 000 mindre pr. år. Birgits arbeidsforhold og inntekt gjør at hun vil bli minstepensjonist fra folketrygden. Hun fikk en obligatorisk tjenestepensjon da den nye loven kom i 2006,

88 Tjenestepensjon i privat sektor

men det er en minimumsordning, som bare gir henne et innskudd på 2 % av lønn over 1 G. Siden hun er deltidsansatt, gjelder spesielle regler for beregning av innskuddet. Dette skal regnes ut fra hvor mye det ville ha vært for en person i full stilling, og deretter reduseres i tråd med stillingsprosenten. For Birgit betyr det at hennes innskudd skal beregnes slik: halvparten av 2 % av lønn over kr 75 641 for en full stilling i parfymeriet. Det blir 2 % av kr (300 000 – 75 641) delt på 2. Det blir et innskudd på kr 2 244 per år. Ettersom hun bare er 33 år, vil hun få denne sparingen i mange år framover. Hun har derfor mulighet til å få en god avkastning på disse spare­ pengene. I samråd med Peder, som hjelper henne med å velge plassering, har hun derfor valgt å plassere alt i aksjefond. Hun fikk veldig bra avkastning de to første årene, men i 2008 ble det en nedtur, før det igjen snudde i 2009. I dag er den totale avkastningen fortsatt negativ, men hun har mange år igjen og trøster seg med at aksjemarkedet historisk sett har gitt den beste avkastningen. Hun bør vurdere å redusere aksjeandelen når hun nærmer seg pensjonsalderen, for å hindre at hun taper store deler av den avkastningen hun har hatt fram til da, om det kommer et større fall i aksjekursene rett før hun går av med pensjon. Dette sikrer hun ved å benytte seg av forsikringsselskapets standardporteføljer, der aksjeandelen reduseres automatisk de siste årene før pensjonsalderen. Dersom hun får en gjennomsnittlig avkastning på 5 %, vil det gi henne en årlig tjenestepensjon på kr 24 170 i 10 år eller kr 16 113 i 15 år fra 67 år, eller kr 11 978 i 15 år eller kr 8 983 i 20 år fra 62 år.


Leonard Leonard er ansatt i samme firma som faren Peder og har gjennom det en ytelsesbasert pensjonsordning. Gjennom den ordningen er Leonard sikret 66 % av sluttlønna i pensjon dersom han blir i firmaet til han fyller 67 år. Firmaet har imidlertid besluttet å gå over til en innskuddsbasert pensjonsordning med innskuddsplan på 4 % av lønn mellom 1 og 6 G og 6 % av lønn mellom 6 og 12 G. Denne ordningen ble gjort gjeldende for alle nyansatte fra 1.1.2010, mens de som allerede var medlem av pensjonsordningen, kunne velge om de vil bli i den gamle ytelsesbaserte ordningen eller gå over i den nye innskuddsbaserte. Leonard, som er født i 1980, valgte å gå over på den innskuddsbaserte ordningen. Han tjener kr 450 000 i året, og det ble et regnestykke for å se hva som lønner seg: å bli stående i den ytelsesbaserte ordningen og være sikret en pensjon på kr 276 844 fra 67 år, eller å gå over på den innskuddsbaserte ordningen. Denne gir ham et årlig innskudd på kr 14 974, som han kan forvalte slik han selv måtte ønske det.

Dersom han klarer å få en gjennomsnittlig avkastning på 5 % på disse pengene i årene fram til han fyller 67 år, vil det gi en årlig pensjon på kr 152 178 dersom den skal utbetales over 10 år, og på kr 101 452 dersom den skal utbetales over 15 år. Sammen med folketrygden blir det en total pensjon på kr 353 578 i 10 år, eller kr 302 852 i 15 år. I tillegg vil han få en fripolise fra den ytelsesbaserte ordningen for den tiden han har vært medlem av den. Den vil bli utbetalt uavhengig av den innskuddsbaserte ordningen Leonard kan ikke gå av før tidligst ved fylte 63 år, da hans beregnede inntektspensjon ikke vil overstige minimumsgrensen før han er 63 år. Går han av da, vil han få en folketrygdpensjon på drøyt kr 153 000 i tillegg til innskuddspensjonen. Denne blir imidlertid vesentlig lavere dersom han tar den ut fra 63 år. Leonards samlede pensjon fra fylte 63 år vil være kr 239 388 i 14 år (fram til 77 år, som er minste utbetalingsperiode). Grunnen til at Leonard ikke vil kunne gå av fra 62 år til tross for at han har en relativt høy inntekt, er effekten av levealdersjusteringen på det tidspunktet (i 2042). Leonard, som er født i 1980, har en forventet levealder som er 3 år mer enn en som er født i 1950 (87 år og 6 måneder mot 84 år og 5 måneder). Dette gjør at han må jobbe 2 år og 10 måneder lenger for å kunne få opptjent samme årlige pensjon. (Kilde Ot.prp. nr. 37 (2008–2009)). Det som kan gjøre at Leonard likevel skal kunne gå av ved 62 år, er at han blir ansatt i en bedrift som er med i Fellesordningen for AFP. Da vil også beregnet AFPtillegg regnes med når retten til å gå av beregnes.

Tjenestepensjon i privat sektor 89


Ismat

Karl

I Ismats tilfelle har busselskapet nylig etablert en obligatorisk tjenestepensjon. De fikk imidlertid arbeids­ giveren med på å sette innskuddsbeløpet til 3 % i stedet for de obligatoriske 2 %. I tillegg har klubben i bedriften bestemt at de ansatte skal innbetale 1 % til ordningen, slik at det samlede innskuddet til ordningen blir på 4 % av lønn over 1 G (ingen i denne bedriften tjener over 12 G). Ismats lønn på kr 350 000 (uten overtid) gir et innskudd til ordningen på kr 10 974 per år. I og med at denne ordningen først ble opprettet i 2006, vil ikke Ismat få mer enn 26 års sparing i ordningen. Han vil derfor få en langt dårligere pensjon enn de yngre sjåførene i selskapet. Med en gjennomsnittlig avkastning på 5 % vil han kunne få kr 56 092 i 10 år eller kr 37 395 i 15 år fra tjenestepensjonsordningen ved uttak fra 67 år.

Verkstedet hvor Karl arbeider, har fra gammelt av hatt en ytelsesbasert pensjonsordning med en pensjonsprosent på 62 %. Der er alle ansatte blitt regnet som enslige, slik at den beregnede folketrygden for Karls vedkommende blir kr 211 920. 62 % av Karls lønn på kr 400 000 er kr 248 000, slik at bare kr 36 080 blir utbetalt fra pensjonsordningen. Fagforeningen i bedriften har flere ganger påpekt at de synes dette er altfor dårlig, men er alltid blitt avvist med at det vil bli altfor dyrt for bedriften å endre på det. Dessuten hevder de at kostnadene er uforutsigbare. I det siste har de imidlertid kommet med forslag om å gå over til en obligatorisk tjenestepensjon med minimumsinnskudd, men dette har fagforeningen avvist. Derfor har de fortsatt den gamle ytelsesbaserte ordningen.

90 Tjenestepensjon i privat sektor


Roar og Bente Roars firma har en ytelsesbasert tjenestepensjon på 66 % hvor alle blir regnet som gift. Hans inntekt på kr 450 000 gir således en beregnet folketrygd på kr 213 986. Det betyr at han vil få en pensjon fra pensjonsordningen på kr 83 014 hvis han går av ved fylte 67 år. I tillegg vil han få AFP-pensjonen på kr 68 648 pr. år, slik at hans samlede pensjon fra 67 år vil være kr 365 519. Dersom han velger å gå av fra 62 år, blir den samlede pensjonen hans på kr 282 635, som reduseres ytterligere med kr 19 200 når han passerer 67 år. Bente, som er ansatt i bank, har en pensjonsordning hvor hun får 70 % av sluttlønna i pensjon. Også her regnes alle som gift, og det betyr at hun vil få en tjenestepensjon på kr 139 410 fra 67 år. Sammen med folketrygden og AFP vil hun få en samlet pensjon fra 67 år på kr 460 292. Velger hun å gå av ved 62 år, blir pensjonen kr 327 300, og den reduseres med kr 19 200 fra 67 år.

Tjenestepensjon i privat sektor 91


Hvordan leser vi en kontoutskrift og et pensjonsbevis? Her er et eksempel på en kontoutskrift for en ytelsesbasert ordning.

nntekt

arbeidsgiver og s hva som er ningen av din a Vanligvis er ntekt det samme egrenset oppad til

pensjonsbeløp

etrygden kan ikke ør de kommer til nd beregner a folketrygden blant ærende inntekt. (Se ere orientering). .

lysninger

onsordningen elsene i or kollektiv g og n inngått mellom n arbeidsgiver.

ngene er gitt under t du var helt varende 10.2009. Den som s sykmeldt eller a Folketrygden for rbeidsuførhet, er noen m fullt

Side 2 av 4

Grunnlaget for dine pensjoner Hvert år innbetaler din arbeidsgiver midler til å dekke dine fremtidige pensjoner. Innbetalingen beregnes ut fra pensjonsgivende inntekt. Pensjonsgivende inntekt kontraktsnr 579 pr. 01.01.2009

437 750

Årlige avtalte utbetalinger gjengitt i dette forsikringsbeviset er betinget av at din arbeidsgiver foretar innbetalinger til pensjons- og forsikringsordningene etter forsikringsavtalens bestemmelser.

Hvordan blir din økonomi som pensjonist? Du får alderspensjon finansiert av nåværende arbeidsgiver og fra folketrygden. I tillegg kommer eventuelt opptjente pensjoner fra tidligere arbeidsgivere. Alderspensjoner Nåværende arbeidsgiver (avtalt utbetaling) Kontrakt 579

fra 67 år og livsvarig

Antatt folketrygd (grunnbeløp kr. 70 256) fra 67 år og livsvarig

51 365 207 817

Avtalt pensjon for kontrakt 579 forutsetter at du blir i bedriften frem til pensjonsalder. Full pensjon krever minst 30 års pensjonsgivende tjenestetid. Hva blir din samlede pensjon?

Hva du får å leve av som pensjonist, er summen av pensjon fra folketrygden, hva du selv sparer til pensjonsalderen, og pensjon fra din nåværende arbeidsgiver. Hvis du i tillegg har opparbeidet deg pensjonsrettigheter fra tidligere arbeidsgivere, vil du normalt motta informasjon om disse fra den pensjonsinnretning (livsforsikringsselskap, pensjonskasse, stat eller kommune) hvor pensjonene er opptjent.

sjon faller bort to år etter at du sjonsordningen av sykdom eller lyte g som man må 92 Tjenestepensjon i privat sektor da du ble med i en. Det samme ger i som ikke er knyttet


ningen sikres du sk trygghet med dt yrkeskarriere, skulle skje i

ar gjerne andre nyttet til seg hvis de deg før en at du dør eller

g ningen er alle sikre de ansatte eforsikring.

Side 3 av 4

Hva skjer dersom du blir ufør? Uførepensjon utbetales fra bedriftens pensjonsordning etter at du har vært minst 20 prosent sammenhengende arbeidsufør i karenstiden. For pensjonsordninger etter lov om foretakspensjon utbetales uførepensjon likevel tidligst fra det tidspunktet utbetaling av attførings- eller rehabiliteringspenger stanser. Uførepensjon utbetales høyst til pensjonsalder. Karenstid for kontrakt 579 er 12 måneder. Uførepensjoner (ved 100 % arbeidsuførhet) Nåværende arbeidsgiver (avtalt utbetaling) Kontrakt 579 til 67 år Kontrakt 579 for hvert av dine barn under 18 år Antatt folketrygd (grunnbeløp kr. 70 256) til 67 år.

51 365 5 137 207 817

Ved delvis arbeidsuførhet får du uførepensjon i forhold til graden av uførhet. Så lenge du er medlem av pensjonsordningen, er videre innbetaling til fremtidige pensjoner likevel sikret.

Hvordan sikres din families økonomi dersom du faller fra? Gjennom pensjonsordningen fra nåværende arbeidsgiver og fra folketrygden vil dine etterlatte kunne motta følgende årlige utbetalinger: Pensjon til etterlatte barn Nåværende arbeidsgiver (avtalt utbetaling)

Kontrakt 579 Kontrakt 579

ett barn, til 18 år for hvert av eventuelle øvrige barn under 18 år beregnes

18 695 9 347

Barnepensjon fra folketrygden, ett barn til 18 år

28 102

- for hvert av de øvrige barn under 18 år beregnes

17 564

De samlede utbetalingene til barnepensjon deles likt mellom barna som har krav på pensjonene.

Dette er en kontoutskrift som viser hva dette medlemmet vil få i alderspensjon fra han er 67 år og så lenge han lever. Ut fra hvordan den antatte folketrygden er beregnet, ser vi at i denne ordningen regnes medlemmene som gifte. Legger man sammen den antatte folketrygden og den avtalte pensjonsutbetalingen, utgjør dette for denne personen 59,2 % av den pensjonsgivende inntekten. Som vi videre kan se av utskriften, vil han kunne få en uførepensjon som er like stor som alderspensjonen. I ordningen ligger også en samlet barnepensjon fra folketrygden og tjenestepensjonen på 2/3 av G for det første barnet og cirka 38 % av G for de neste barna. Denne samlede barnepensjonen fra folketrygden og tjenestepensjonen deles som tidligere sagt likt mellom barna. Denne ordningen inneholder ikke noen ektefellepensjon, og gjenlevende ektefelle vil derfor bare få folketrygdens ektefellepensjon. Denne skal som kjent inntektsprøves opp mot den gjenlevendes egen inntekt (reglene for dette er beskrevet på side 44).

Tjenestepensjon i privat sektor 93


Her er et eksempel på en kontoutskrift for en innskuddsbasert ordning. Beholdningsoversikt din innskuddsbaserte pensjonsordning Her følger en halvårlig oversikt for din innskuddsbaserte pensjonskonto. Tabellen under viser nåværende investeringsprofil og verdi for de fond som inngår i profilen. Investeringsprofil

Valgt fordeling

Faktisk fordeling

Markedsverdi

Kombinasjonsfond Storebrand Link Balansert Allokering 100 % 100 %

37.145,16

Sum totalt

37.145,16

100 %

100 %

Tabellen under viser bevegelsene samlet for din pensjonskonto i forrige halvår. På baksiden finner du nærmere forklaring av de forskjellige transaksjonene. Du finner også alle transaksjoner og verdiutvikling i din personlige nettløsning. Logg deg inn via www.storebrand.no. På baksiden kan du lese mer om nettløsningen. Beskrivelse

Beholdning

Inngående beholdning pr. 01.07.2007 Innskudd i perioden Tilført forvaltning Innløst i perioden *) Avkastning i perioden

33.059,53 5.173,00 0,00 –103,01 –984,36

Utgående beholdning pr. 27.12.2007

37.145,16

*) Herav kroner 103,01 innløst til dekning av månedlige administrasjonsgebyr.

Denne oversikten minner mer om en kontoutskrift for en bankkonto. «Inngående beholdning» er saldoen på pensjonskontoen fra forrige utskrift. Neste post er summen av alle innskudd som er gjort på ordningen i den perioden oversikten gjelder for (normalt et halvt år). «Tilført forvaltning» er en post som viser hvilke forvaltningskostnader som er belastet.

94 Tjenestepensjon i privat sektor

«Innløst i perioden» er en post som normalt omfatter pensjoner som er utbetalt, men som også brukes til å bokføre administrasjonsgebyr, slik det står her. «Avkastning i perioden» viser hvor stor avkastningen har vært. I dette tilfellet er den negativ, noe som betyr at verdien av de fondene som midlene har vært plassert i, har sunket. Til slutt kommer «Utgående beholdning», som er saldoen etter alle de nevnte postene.


Her er en kontoutskrift for en fripolise for en som er utmeldt av en ytelsesbasert tjenestepensjon.

Kontoutskriften for fripolisen viser både den samlede verdien og hvor mye inne­haveren av fripolisen vil motta i de ulike pensjonsytelsene. Som man kan se av oppsettet, blir fripolisen tilført overskudd og avkastning. I en aktiv ytelsesbasert pensjonsordning blir det også tilført overskudd og avkastning, men dette går inn i det totale regnestykket for kostnadene ved ordningen (se side 81 «Premien til ytelsesbasert tjenestepensjon»). Det gjør at den årlige pensjonsytelsen også for en fripolise vil øke for hvert år.

Kontoføring for 2007 Post 1

Forsikringsteknisk avsetning (saldoen) ved utgangen av foregående år

674.610

Post 2 + forfalt premie i løpet av året

0

Post 3 + tilført i samsvar med forsikringens beregningsgrunnlag 17.369 3.1 risikopremie etter beregningsgrunnlaget –8.985 3.2 omkostninger etter beregningsgrunnlaget –300 3.3 renteinntekt etter beregningsgrunnlaget 26.654 Post 4

+ endring i forsikringstekniske avsetninger ved inntruffet forsikringstilfelle

0

Post 5

– utbetalte forsikringsbeløp i løpet av året

0

Post 6

+ overskudd (etter avdrag for omk., post 14, tilleggsavsetninger mv.)

5.826

Post 7

+ frigjort tilleggsavsetning til forhøyelse av forsikringsbeløp

0

Post 8

= forsikringsteknisk avsetning (saldoen ved utgangen av året)

697.805

Andre opplysninger Post 9 + andel av selskapets tilleggsavsetninger ved utgangen av året

24.168

Post 10 = forsikringsteknisk avsetning (saldoen) ved utgangen av året, tillagt andel av tilleggsavsetninger

721.973

Post 11 Forfalt premie som ikke var betalt ved utgangen av året

0

Post 12 Andel av selskapets kursreguleringsfond ved utgangen av året

17.236

Post 13 Samlet verdi/flytteverdi ved utgangen av året, post 10–12 Omkostninger Post 14 Forsikringskontraktens andel av selskapets faktiske omkostninger 14.1 omkostninger etter beregningsgrunnlaget 300 14.2 forskjellen mellom faktiske og beregningsmessige omk. (post 14–14.1) 10 Sikrede årlige pensjonsbeløp Forsikringsdekninger UFØREPENSJON ALDERSPENSJON FRA 67 – LIVSVARIG EKTEFELLEPENSJON BARNEPENSJON FOR 1. BARN UNDER 21 BARNEPENSJON FOR 1. BARN MELLOM 18–21

Pr. 31.12.06 77.949 77.949 13.134 44.525 18.606

739.209 310

Pr. 31.12.07 78.455 78.455 13.219 44.814 18.727

Tjenestepensjon i privat sektor 95


Til slutt tar vi med et pensjonskapitalbevis for en som er utmeldt av en innskuddsbasert tjeneste­ pensjon.

96 Tjenestepensjon i privat sektor

Pensjonskapitalbeviset er ikke en kontoutskrift pĂĽ samme mĂĽte. Det er bare et dokument som viser hva verdien av den oppsparte kapitalen er, og hvilke regler som gjelder for utbetaling av denne kapitalen.


Egen sparing til pensjon

Individuell pensjonsspareavtale (IPS) Det finnes flere måter å spare til egen pensjon på i tillegg til de ordningene som jeg har vært innom i forbindelse med folketrygden, tjenestepensjons­ ordninger og avtalefestet pensjon (AFP). Her er det viktig å skille mellom sparing med skattefordeler som er laget spesielt med tanke på pensjonssparing, og andre former for sparing. Jeg vil i dette kapitlet ta opp flere mulige måter å skaffe seg bedre økonomi på som pensjonist. .

Denne spareformen har lang tradisjon i Norge. En IPS-avtale gir den som sparer, skatteutsettelse for sparebeløpet. Ordningen er basert på at den enkelte inngår en spareavtale med sitt forsikringsselskap om å spare et fast beløp i året. For tiden er det maksimale man kan spare etter dette regelverket, kr 15 000 per år. Man kan trekke sparebeløpet fra på selvangivelsen, slik at skatten kan reduseres med 28 % av sparebeløpet det året det blir innbetalt. Til gjengjeld vil pensjon bli skattepliktig inntekt. Dette betyr at dette blir beskattet på samme måte som folketrygdpensjon og all annen pensjonsinntekt. I en IPS-avtale vil du ikke få inntektsskatt på den

Egen sparing til pensjon 97


årlige avkastningen, og heller ikke formuesskatt på det oppsparte beløpet. All beskatning av IPS-sparingen skjer når den blir utbetalt, ved at den blir skattepliktig pensjonsinntekt. Midlene du sparer på en IPS-avtale, er bundet fram til du fyller 62 år. Da utbetales de over en periode på minimum 10 år, men utbetalingen kan tidligst opphøre ved fylte 77 år. Det er altså ikke mulig å ta ut pengene tidligere selv om du skulle ha behov for dem. Dette kan ses både som en fordel og som en ulempe. Det er klart at det vil være negativt ikke å få tilgang til sparepenger du har, dersom du kommer i en vanskelig økonomisk situasjon, noe de fleste av oss jo gjør en eller flere ganger i livet. På den annen side er det også trygt å vite at de pengene du har satt av til pensjon, faktisk går til det. Denne spesielle spareformen bør derfor ikke være den eneste du velger. En god rådgiver vil anbefale deg å spre sparingen din på flere spareformer. Her bør du ta kontakt med banken din for å få råd om hva som lønner seg for deg. Ordningen med IPS er altså en skatteutsettelse, ikke et skattefritak. Hvorvidt ordningen er økonomisk gunstig, vil være avhengig av flere forhold, for eksempel hvor mye den samlede pensjonsinntekten vil være den dagen du blir pensjonist. Hvis du totalt får en svært lav pensjon, vil skattereglene føre til at du betaler mindre skatt på utbetalingen enn du skulle ha gjort på det du har valgt å innbetale. En som får en

98 Egen sparing til pensjon

svært høy pensjon, vil få dette på toppen og risikerer å måtte betale toppskatt i tillegg, dersom han kommer over grensen for toppskatten. Et forhold som imidlertid er gunstig, er at du ved å spare for eksempel kr 10 000 i året vil få tilbake kr 2 800 i skattefradrag det året du sparer. Dette kan du se som et lån fra staten, som skal tilbakebetales når du blir pensjonist. Imidlertid vil du også få avkastning på disse pengene i spareperioden. Denne avkastningen vil bli et ekstra tilskudd til pensjonen, men dette må du betale skatt av. Dersom du sparer slik i 30 år, utgjør det et samlet «lån» fra staten på kr 84 000, som du får avkastning av. Dersom avkastningen gjennomsnittlig blir 5 % per år, gir dette en samlet avkastning på kr 111 330 i løpet av 30 år. Trekker vi så fra 31 % skatt (som reg-­­ l­ene er i skrivende stund), gir det en ekstra gevinst på kr 76 818 i spareperioden, noe som igjen vil gi deg en ekstra pensjon på kr 640 per måned etter skatt dersom utbetalingen skjer over 10 år. Om du etablerer en IPS-avtale, bør du også inngå avtale om betalingsfritak ved uførhet, slik man har i tjenestepensjonsordninger. Dette innebærer at for­ sikringsselskapet fortsetter sparingen for deg også om du skulle bli langtidssyk eller ufør og ikke ha økonomi til å spare lenger. Et slikt betalingsfritak trer normalt i kraft etter 12 måneder ved en sykdoms- eller uføregrad på 20 % eller mer.


LOfavør Pensjon LO-medlemmer har tilgang til en spesielt gunstig ordning som heter LOfavør Pensjon. Dette er en IPS-ordning med betalingsfritak ved sykdom eller uførhet. Det som er spesielt med denne ordningen, er at sparebeløpet blir regulert opp med 3 % hvert år for at sparingen skal holde tritt med inflasjonen. Sparebeløpet kan imid­ lertid ikke reguleres til et høyere beløp enn det man maksimalt kan spare innenfor de gjeldende skattereglene. Dette er for tiden kr 15 000 per år. «Butter» man i dette taket, vil sparebeløpet stå stille til maksimalbeløpet eventuelt blir opp­ justert. Da vil reguleringen bli gjenopptatt med 3 % per år. LO-medlemmer som vil ha tilgang til denne ordningen, kan ta kontakt med LOfavør, enten på telefon 815 32 600 eller på nettsidene deres, www.lofavor.no. LOfavør Pensjon selges også hos alle Spare­ Bank 1s kontorer over hele landet.

Hvordan forvaltes oppsparte midler i IPS? Dagens IPS-ordninger har flere muligheter for forvaltning av pengene. I slike ordninger er det lagt opp til at du selv skal kunne bestemme hvordan de skal forvaltes. Du kan velge mellom aksjefond, rentefond og plassering på bankkonto. Dette er de samme valgmulighetene som man har i innskuddsbasert tjenestepensjon, men her kan du velge helt fritt. Heller ikke her er det mulig å plassere midlene i enkeltaksjer. Ønsker du å plassere pensjonskapitalen i aksjer, må du benytte deg av aksjefond. De fleste leverandører tilbyr imidlertid standardporteføljer som er sammensatt på en slik måte at du kan velge om du vil ta høy risiko, lav risiko eller noe imellom. Et godt råd for den som ikke daglig følger med på verdiutviklingen på de ulike verdipapirene, er å velge en av disse standardporteføljene. Da overlater du valgene til profesjonelle forvaltere. Slike standard­ porteføljer er oftest også konstruert slik at risikoen blir redusert gradvis når pensjonsalderen nærmer seg, slik at ikke den avkastningen som er opparbeidet gjennom mange år, skal bli borte på grunn av kort­varige svingninger i aksjemarkedet kort tid før pengene skal utbetales. Du kan når som helst i løpet av spareperioden endre plassering av midlene ved å flytte dem mellom ulike fond eller standardporteføljer eller mellom aksjefond og bankplassering. Dette er kostnadsfritt og påvirker ikke de skattemessige betingelsene. For den som er generelt skeptisk til verdipapir­ markedet, finnes det også mulighet for å plassere

Egen sparing til pensjon 99


Hvordan er det med tjenestepensjon og IPS om jeg slutter i jobben?

oppspart beløp på en bankkonto. Ta kontakt med din leverandør for å få nærmere informasjon om hvilke valgmuligheter du har.

Hvor får du kjøpt IPS? Karl: Kan jeg flytte tjenestepensjonen med meg om jeg slutter i jobben, og hvordan er det med egen sparing og IPS? Er det noen grenser for hvor mye jeg kan ha til sammen? Svar: Om du slutter i jobben din, kan du fortsette å innbetale til tjenestepensjonsordningen. Dette vil du få tilbud om fra forsikringsselskapet som leverer pensjonsordningen. Du kan imidlertid ikke øke ytelsene i ordningen ut over det som gjelder den dagen du slutter. Dersom bedriften i mellomtiden har gått over til en innskuddsbasert pensjon, vil heller ikke innskuddet kunne økes ut over det nivået det er den dagen du slutter (sammenliknet med verdien av folketrygdens grunnbeløp). I tillegg til dette kan du spare inntil kr 15 000 i en privat IPS-avtale, som du kan føre til fradrag ved skattelikningen. Har du behov for mer, kan du selvsagt spare på andre måter, for eksempel i aksjefond, rentefond eller bank, men dette er penger du har tilgjengelig når som helst, og som ikke er spesielt forbe­ holdt pensjonisttilværelsen.

100 Egen sparing til pensjon

I tillegg til forsikringsselskaper har også banker og fondsforvaltningsselskaper lov til å selge IPS, men det er bare forsikringsselskaper som kan tilby betalingsfritak. Velger du å inngå en IPS-avtale med en bank eller et fondsforvaltningsselskap, må du kjøpe betalings­fritak fra et forsikringsselskap i tillegg. Ofte samarbeider disse andre leverandørene med et for­ sikringsselskap, slik at du får kjøpt alt sammen på ett sted.

Utbetaling av IPS Individuell pensjonssparing er underlagt de samme reglene for utbetaling som tjenestepensjon. Tidligste utbetalingsstart er ved fylte 62 år, og minste varighet for utbetalingsperioden er 10 år. Det er imidlertid mulig å avtale lengre utbetalingsperiode enn 10 år, men siden IPS som regel er et supplement til folketrygden og en tjenestepensjonsordning, ønsker de fleste å ha dette som et tilskudd de første pensjonistårene. Ut­ betalingen kan ikke opphøre tidligere enn ved fylte 77 år, så IPS hvor utbetalingen starter ved 62 år kan ikke vare kortere enn 15 år.


Andre måter å spare til pensjon på Nær sagt alle spareformer kan benyttes for å spare til pensjon. Det som særpreger pensjonssparing, er den lange sparehorisonten. Dette er penger som skal stå inne i mange år. Det betyr at det kan være fornuftig å ta noe mer risiko med disse pengene enn man gjør med penger som man skal bruke til neste års ferie eller til ny bil, eller som man skal spare for å ha en privat reserve­ kapital. Dersom formålet med sparingen er kortsiktig, vil det derfor være fornuftig å plassere pengene med minst mulig risiko, noe man vanligvis gjør ved å plassere dem på en bankkonto.

Spare i verdipapirfond Aksjefond Sparer man til pensjon, er høy avkastning viktig for å få mest mulig pensjon ut av pengene. I en slik sammenheng bør man absolutt vurdere å spare i aksjefond. Dette er en spareform hvor man kjøper andeler i et fond som består av aksjer i en rekke selskaper. De fleste aksjefondsforvaltere har flere typer fond å velge mellom for å kunne tilby forskjellige grader av risiko. Aksjefond skal ha aksjer fra minimum 20 selskaper i porteføljen, og ett selskap skal ikke kunne utgjøre mer enn 10 % av porteføljen. Aksjefond har vanligvis langt flere enn 20 selskaper i porteføljen, og det er svært uvanlig at enkeltselskaper utgjør en så stor andel av fondet.

De fleste forvaltningsselskaper tilbyr fond med ulike profiler. De fleste har minst ett fond med bare norske selskaper, ett eller flere med europeiske selskaper og også fond med selskaper fra hele verden (globale fond). Mange har også rene bransjefond med flere selskaper fra en og samme sektor, for eksempel offshorebransjen. Alle slike fond har forskjellige risikoprofiler.

Rentefond I tillegg til aksjefond tilbyr de fleste fondsforvaltere såkalte rentefond. Dette kan være obligasjonsfond eller pengemarkedsfond. Dette er fond bestående av lånepapirer som obligasjoner og sertifikater. De er gjerne utstedt av staten, kommuner eller fylkeskommuner, men kan også være utstedt av store industrikonserner. Slike papirer gir en på forhånd avtalt rente over et bestemt antall år, som regel noe høyere enn vanlig bankrente. Et rentefond har derfor en vesentlig mindre risiko enn et aksjefond, men utsikten til avkastning er da også lavere. For den som er opptatt av ikke å ta for stor risiko, kan rentefond derfor være et godt alternativ. Rentefond er også fornuftig for en som nærmer seg pensjonsalderen, og vil sikre den avkastningen han forhåpentligvis har fått på aksjefond tidligere.

Spare i bank Som nevnt kan du også spare til pensjon ved å plassere pengene i banken. Du skal imidlertid være oppmerksom på at også bankene har flere alternativer for sparing til pensjon.

Egen sparing til pensjon 101


Du kan som tidligere nevnt spare i bank med skatteutsettelse etter IPS-regelverket. Velger du denne løsningen, er imidlertid pengene låst fram til 62 år, og utbetalingen må skje over minst 10 år og minst fram til fylte 77 år. Du kan også velge ulike bankløsninger utenfor IPS-regelverket. Du har muligheten for å velge tradisjonelle høyrentekontoer, men du kan også inngå avtale med banken om en fast rente for en viss periode. Fordelen med dette er at du vil beholde denne renta dersom det generelle rentenivået går ned. Ulempen er at du ikke vil få med deg renteoppgangen dersom renta skulle stige i bindingsperioden. Her er det lurt å snakke med banken for å få en oversikt over hvilke ulike løsninger de tilbyr for sparing til pensjon.

Betale ned gjeld En siste måte å «spare» til pensjon på er å sørge for å ha minst mulig gjeldskostnader den dagen du blir pensjonist. Prøv derfor å betale ned all gjeld, slik at du er gjeldfri den dagen du blir pensjonist. Klarer du det, blir behovet for løpende inntekt mindre, og behovet for ekstra pensjon vil bli redusert. Man bør derfor kontakte en økonomisk rådgiver for å legge en plan for nedbetaling av gjeld og sparing til pensjon. Rent generelt kan man vel si at jo yngre du er, desto større vekt bør du legge på nedbetaling av gjeld. Etter hvert som du blir eldre, kan du «fase inn» pensjonssparing. Som tidligere nevnt bør du «spre» sparingen din, slik at du ikke plasserer alt i spareordninger som er låst fram til pensjonsalderen. Da kan du sørge for å ha

102 Egen sparing til pensjon

Hvordan sikre framtiden til ektefellen? Peder: Jeg er mye eldre enn min kone. Siden jeg har kommet litt opp i årene, begynner jeg å tenke på at det en dag kan ta slutt, dette livet. Hvordan kan jeg sikre Birgits framtid? Svar: Her er det nok bare privat sparing og en livs­ forsikring som vil løse «problemet». Hun vil riktignok motta ektefellepensjon både fra folke­ trygden (behovsprøvd) og fra tjenestepensjons­ ordningen, men det vil gi henne langt mindre enn hun er vant til med det livet dere i dag fører. Dessuten må hun dele ektefellepensjonen fra tjenestepensjonsordningen med din tidligere ektefelle, som du var gift med i 25 år. Det betyr at dersom du skulle dø i morgen, vil Birgit bare få 4/29 av denne ordningen, mens din tidligere ektefelle vil få resten. En livsforsikring vil sikre henne et engangsbeløp, som er en engangs­ utbetaling hun kan bruke for å omstille livet sitt. Det viktigste bidraget til Birgits framtid vil likevel være å spare, gjerne i aksjefond, for at hun skal ha penger nok den dagen du er borte.

noe reservekapital, som kan brukes til å dekke andre plutselige og påtrengende behov som måtte oppstå.


Hva blir den samlede pensjonen for beboerne i pensjonsblokka?

Som vi har sett, representerer beboerne et bredt ut­ valg av personer og familier i tillegg til at de lov- og avtalebestemte pensjonsordningene slår svært for­ skjellig ut for dem. Det er vel på tide med en samlet oversikt over hva de ulike beboerne vil få i pensjon.

Peder og Birgit Hvis han tar ut pensjon fra 67 år, blir Peders samlede pensjon:

Fra folketrygden

kr 273 549

Fra bedriftens tjenestepensjonsordning

kr 312 396

Til sammen blir det

kr 585 945

birgits samlede pensjon blir:

Fra folketrygden (garantipensjon)

kr 120 276

Fra den obligatoriske tjenestepensjonen

kr 24 170 i 10 år (eller kr 16 113 i 15 år)

Til sammen blir det

kr 144 446 i 10 år (eller kr 136 389 i 15 år)

Hvis de tar ut pensjon fra 62 år:

Peders samlede pensjon blir: kr 383 436 Birgit vil få garantipensjon dersom hennes inntekt fortsetter på samme nivå. Det betyr at hun ikke kan ta ut pensjon før hun er 67 år. Dette skal jeg komme tilbake til i det siste kapitlet.

Egen sparing til pensjon 103


Hans og Helene

Karl og Kristine

For Hans og Helene er situasjonen annerledes.

Vår «A4-familie», Karl og Kristine, har følgende situasjon:

Hvis han tar ut pensjon fra 67 år, blir Hans’ samlede pensjon:

Fra folketrygden

kr 244 580

Fra hans frivillige OTP-pensjon

kr 229 460 i 10 år (eller kr 152 973 i 15 år)

Til sammen blir det

kr 470 040 i 10 år (eller kr 397 553 i 15 år)

Hvis han tar ut pensjon fra 62 år:

Hvis han tar ut pensjon fra 67 år, blir Karls samlede pensjon:

Fra folketrygden Fra AFP-ordningen

kr 186 531 kr 060 147

Fra tjenestepensjonsordningen kr 36 080 Til sammen blir det

kr 282 758

Hvis han tar ut pensjon fra 62 år:

Fra folketrygden

kr 174 485

Fra folketrygden og AFP

Fra hans frivillige OTP-pensjon

kr 112 073 i 15 år

Fra tjenestepensjonsordningen kr 019 483

Til sammen blir det

kr 286 558

Til sammen blir det

Helenes samlede pensjon blir:

Fra folketrygden

kr 200 580

Fra Statens pensjonskasse (etter samordning) kr 70 984 Til sammen blir det

kr 271 564

Helene er ansatt i staten og kan derfor ta ut offentlig sektors AFP fra 62 år uten at det påvirker pensjonen hennes fra 67 år.

kr 192 327

kr 211 810

Kristines samlede pensjon blir:

Kristin håper hun kan få full stilling fra neste år, slik at hun får 30 år i full stilling i Oslo kommune. Får hun det, vil hennes samlede pensjon bli: Fra folketrygden

kr 158 652

Fra Oslo kommunes pensjonskasse

kr 58 912

Til sammen blir det

kr 217 564

Kristine, som er ansatt i Oslo kommune, kan ta ut offentlig sektors AFP fra 62 år uten at det påvirker pensjonen hennes fra 67 år.

104 Egen sparing til pensjon


Ismat og Taha

Roar og Bente

For Ismat og Taha er situasjonen som følger: Ismat har en lønn på kr 350 000 i året. Som jeg har beskrevet tidligere, vil han få avkortet folketrygd. 36 års trygdetid og 33 poengår gjør at hans samlede pensjon blir: Hvis han tar ut pensjon fra 67 år, blir Ismats samlede pensjon:

Fra folketrygden og AFP

kr 195 977

Fra obligatorisk tjenestepensjon

kr 56 092 i 10 år (eller kr 37 395 i 15 år)

Til sammen blir det

kr 252 069 i 10 år (eller kr 233 372 i 15 år)

Hvis han tar ut pensjon fra 65 år:

Fra folketrygden og AFP

kr 172 338

Fra obligatorisk tjenestepensjon

kr 40 697 pr. år fram til 77 år

Til sammen blir det

kr 213 035

Taha

vil få garantipensjon dersom hun ikke senere skulle få arbeidsinntekt. I så fall blir pensjonen hennes: Fra folketrygden

Hvis han tar ut pensjon fra 67 år, blir roars samlede pensjon:

Fra folketrygden og AFP

kr 282 505

Fra tjenestepensjonen

kr 83 014

Til sammen blir det

kr 365 519

Hvis han tar ut pensjon fra 62 år:

Fra folketrygden og AFP

kr 237 807

Fra tjenestepensjonen

kr 44 828

Til sammen blir det

kr 282 635 (redusert til kr 263 435 fra 67 år)

Hvis hun tar ut pensjon fra 67 år, blir Bentes samlede pensjon:

Fra folketrygden og AFP

kr 320 882

Fra tjenestepensjonen

kr 139 410

Til sammen blir det

kr 460 292

Hvis hun tar ut pensjon fra 62 år:

Fra folketrygden og AFP

kr 252 019

Fra tjenestepensjonen

kr 75 281

Til sammen blir det

kr 327 300 (redusert til kr 308 100 fra 67 år)

kr 120 276

Egen sparing til pensjon 105


Leonard Hvis han tar ut pensjon fr 67 år, blir Leonards samlede pensjon:

Fra folketrygden

kr 201 400

Fra tjenestepensjonen

kr 152 178 i 10 år (eller kr 101 452 i 15 år)

Til sammen blir det

kr 353 578 i 10 år (eller kr 302 852 i 15 år)

hvis han tar ut pensjon fr fra 63 år:

Fra folketrygden

kr 153 754

Fra tjenestepensjonen

kr 85 634 fram til 77 år (eller kr 63 099 fram til 82 år)

Til sammen blir det

kr 239 388 fram til 77 år (eller kr 216 853 fram til 82 år)

106 Egen sparing til pensjon


Hva bør beboerne i pensjonsblokka gjøre for å bedre sin økonomi som pensjonister? Peder og Birgit

Hans og Helene

Peder og Birgit bør først og fremst satse på å bedre den økonomiske situasjonen sin slik at de kan gå av (eller i hvert fall trappe ned) fra de er 62 år. De bør spare det de kan, i skattemotiverte spareordninger, da disse etter det nye regelverket kan tas ut fra fylte 62 år. Utbetalingen av det oppsparte beløpet må fordeles over minst 10 år, men må vare helt til fylte 77 år, slik at dersom utbetalingen starter ved 62 år, må utbetalingen strekke seg over 15 år. Sparing utenfor de skattemotiverte spareordningene kan imidlertid disponeres når man selv ønsker det, og det blir en vurderingssak hva man ønsker. Peder, som er 58 år, bør antakelig plassere sparepengene i en kombinasjon av aksjer og rentepapirer for å få en best mulig avkastning. På den annen side bør han ikke ha for mye i aksjemarkedet, da et kursfall kort tid før han skal ta ut pengene, vil kunne gjøre at han taper mye. Birgit derimot har så lang tid igjen til pensjonsalderen at hun kan plassere mesteparten av det hun sparer, i aksjemarkedet. Hun bør imidlertid avsette en del i IPS, slik at hun får glede av skattefordelen i spareperioden, samtidig som hun sikrer disse pengene til pensjon og ikke blir fristet til å bruke dem på andre formål.

Dette paret har mye gjeld, og de har ikke særlig gode muligheter for å spare. For dem er nok det beste å betale ned gjelda så raskt som mulig, så får de heller satse på å spare til pensjon senere i livet. De bør likevel sette av litt penger på en bankkonto, så har de litt reservekapital til blant annet nyinvesteringer i huset og ferier. Siden de to har gode tjenestepensjonsordninger, er det kanskje ikke så stort behov for å spare mye til pensjon.

Karl og Kristine Karl og Kristine er over den første etableringsfasen, og gjelda er antakelig ikke så høy lenger. Til gjengjeld har de to barn, og det krever mye av familiens økonomi. De bør likevel begynne å spare til pensjon, for slik det ser ut i dag, vil de få en mye dårligere økonomi som pensjonister enn de har i dag, spesielt med den tjenestepensjonsordningen som Karl har. Problemet er at Karl føler seg usikker med tanke på de permitteringene som har vært i bedriften hans. Det er likevel bedre å spare et lite beløp enn ikke å spare i det hele tatt.

Egen sparing til pensjon 107


Ismat og Taha

Roar og Bente

Denne familien vil kunne få en vanskelig økonomi som pensjonister. Ismat vil få en avkortet folketrygd, og hans obligatoriske tjenestepensjon vil bli et nokså beskjedent tillegg til den. Han må derfor sette så mye som mulig i IPS-sparing, penger som da ikke kan benyttes til andre formål. I tillegg bør han forsøke å spare noe i aksjefond, gjerne gjennom banken sin eller forsikringsselskapet sitt, slik at han kan benytte seg av standardporteføljer og på den måten slippe å følge med på aksjemarkedet selv.

Til slutt har vi det nyinnflyttede paret i blokka. De har begge gode pensjonsordninger i arbeidsforholdet, slik at de er godt sikret med hensyn til løpende inntekter som pensjonister. De bør derfor heller satse på å bygge opp en reservekapital dersom noen uforutsette utgifter skulle oppstå på landstedet deres. De er også i en alder hvor de ikke lenger har noe særlig gjeld, og de ønsker å kunne bruke litt ekstra penger på barnebarna innimellom. En kombinasjon av banksparing og sparing i fond vil kanskje være det beste for denne familien.

Leonard Han bør absolutt spare. Han er vant til å bruke mye penger og må derfor sørge for å ha det også den dagen han går av med pensjon. Det er imidlertid langt fram, så han trenger ikke å spare så mye, men han bør nok også sette mesteparten av det han sparer, i aksjefond. Han bør likevel også sørge for å ha noe penger på en bankkonto, til både uforutsette og planlagte utgifter.

108 Egen sparing til pensjon


Nye skatteregler for pensjonsinntekter Med virkning fra 1.1.2011 innføres det nye skatte­ regler for AFP- og alderspensjonister. Hovedintensjonen med de nye reglene er at skattesystemet skal være tilpasset en situasjon hvor man kan ha pensjonsinntekt og arbeidsinntekt samtidig. Pensjonsinntekt og lønnsinntekt blir derfor langt på vei beskattet hver for seg. Dette gjøres ved at det gis et eget skattefradrag i den skatten man får beregnet på pensjonsinntekten. Fradraget gis uavhengig av om man har lønnsinntekt

eller ikke. Fradraget er på kr 28 150 dersom pensjonsinntekten er på kr 158 650 eller lavere. Deretter trappes fradraget ned med 15,3 % av pensjonsinntekt mellom kr 158 650 og kr 242 000, slik at fradraget blir kr 15 397 for en pensjonsinntekt på kr 242 000. Deretter trappes fradraget ned med 6 % av pensjonsinntekt over kr 242 000. I tillegg er trygdeavgiften for pensjonsinntekt 4,7 % mot 7,8 % for lønnsinntekt

nye skatteregler for pensjonsinntekter 109


Pensjonsreformen 2011

Denne trer i kraft for fullt fra 1.1.2011 og er den største pensjonsreformen i Norge siden folketrygden ble innført i 1967. Reformen omfatter hele regel­ verket rundt opptjening av pensjonsrettigheter og utbetaling av pensjon og rundt pensjoner som er under utbetaling. De nye reglene medfører også at regelverket for uførepensjon og pensjoner til etter­ latte må endres. Reformen omfatter videre avtalefestet pensjon (AFP) og pensjonsordningene i stat og kommune.

110 pensjonsreformen 2011

Historien om pensjonsreformen Arbeidet med en ny pensjonsreform ble igangsatt da regjeringen Stoltenberg i mars 2000 nedsatte en egen kommisjon. Pensjonskommisjonen ble ledet av fylkesmann Sigbjørn Johnsen og hadde en bred politisk sammensetning. Denne kommisjonen la fram to innstillinger. Den første, en foreløpig innstilling, kom høsten 2002, og den endelige innstillingen ble lagt fram i januar 2004. Dette ble startskuddet for den politiske pensjonsdebatten, som endte sommeren 2009 ved at Stortinget vedtok endringer i folketrygdloven med nye regler for opptjening av pensjonsrettigheter, nye utbetalings­ regler og nye regler for regulering av opptjente rettigheter og pensjoner under utbetaling. Underveis har det vært mye politisk debatt, dragkamper og forlik. En av de viktigste enkelthendelsene i denne prosessen var antakelig LO-kongressen i 2005, som stilte en rekke nærmest ultimate krav til politikerne som


den ønsket innfridd for å kunne støtte forslaget. Disse kravene ble da også grunnlaget for det første pensjonsforliket i Stortinget i mai 2005. Dette har vært førende for den senere utformingen av pensjonsreformen. Med på forliket var Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Hva betyr pensjonsreformen for deg? Alle i Norge er berørt av pensjonsreformen på en eller annen måte, noen mer enn andre. Forenklet sett kan pensjonsreformen deles inn i fire hovedelementer: • nye regler for opptjening av pensjonsrett • nye regler for å ta ut pensjon • justering av pensjonsretten ved økt levealder • nye regler for regulering av opptjente rettigheter og utbetalt pensjon De nye reglene gjelder først og fremst for alders­ pensjonen, men de gjør at man måtte finne nye løsninger også for uførepensjon, barnepensjon og ektefellepensjon. Det betyr også at man har fått nye regler for avtalefestet pensjon (AFP) og for tjenestepensjonsordninger i både offentlig og privat sektor.

Hovedtrekkene i de nye reglene Opptjening av pensjonsrett I det nye systemet skal alle år man har inntekt, telle med i opptjeningen av pensjonsrett, og ikke bare de 20 beste, slik reglene var tidligere. I stedet for ordningen med et årlig poengtall blir hvert års inntekt omregnet til en «pensjonsbeholdning». Denne beholdningen utgjør 18,1 % av det enkelte års inntekt. Her tas bare inntekt opp til 7,1 G med i beregningen. Inntekt ut over dette gir ikke økt pensjonsbeholdning. Pensjonsbeholdningen vil øke hvert år ved at 18,1 % av hvert års inntekt blir lagt til beholdningen. I tillegg blir pensjonsbeholdningen hvert år regulert med en faktor som er lik den generelle lønnsutviklingen. Opptjening av pensjonsrett starter ved fylte 13 år og opphører ved fylte 75 år.

Utbetaling av pensjon – tidligpensjon I motsetning til det gamle systemet, hvor folketrygden først ble utbetalt fra fylte 67 år, kan man etter 1.1.2011 kunne få pensjon fra folketrygden fra fylte 62 år. Hvor stor pensjonen blir for den enkelte, vil avhenge av vedkommendes pensjonsbeholdning og ved­ kommendes delingstall, siden årlig pensjon blir lik pensjonsbeholdningen delt på delingstallet. Dette kalles inntektspensjon. Delingstallet er et uttrykk for den enkeltes forventede gjenværende levealder. Tallet fastsettes for årskullet det året man fyller 61 år. Delingstallet (eller delingstallene) blir forskjellig avhengig av når man velger å ta ut pensjon. Det vil si at det blir lavere jo

pensjonsreformen 2011 111


lenger man venter med å ta ut pensjon. På den måten blir årlig pensjon høyere fordi pensjonsbeholdningen skal fordeles over færre år. En forutsetning for at du skal få lov til å ta ut pensjon før fylte 67 år, er at den samlede pensjonen du har rett til, blir minst like høy som garantipensjonens satser. Denne regelen gjør at de som har hatt svært lave inntekter opp gjennom hele livet, ikke vil kunne ta ut pensjon før de nærmer seg 67 år.

Garantipensjon Dette er en slags videreføring av den gamle minstepensjonsordningen. Ingen skal få en pensjon som er lavere enn garantipensjonen. Satsene her er de samme som i den gamle minstepensjonen. En vesentlig forskjell fra det gamle systemet er imidlertid at de som har hatt lave inntekter, og således har liten pensjonsbeholdning, vil få deler av garantipensjonen i tillegg til den inntektspensjonen de har rett til, slik at samlet pensjon alltid vil bli høyere enn garantipensjonen.

Levealdersjustering Delingstallene er som sagt uttrykk for antatt gjen­ stående levealder. Delingstallet vil endre seg i takt med utviklingen av gjennomsnittlig levealder i Norge. Den er forventet å øke i årene framover. Konsekvensen av det er at delingstallene ventes å bli høyere for hvert årskull framover.

112 pensjonsreformen 2011

Regulering av pensjonsbeholdning og pensjonsutbetaling Som tidligere nevnt skal pensjonsbeholdningen reguleres hvert år i takt med den årlige lønnsutviklingen. Pensjoner som er under utbetaling, skal reguleres med lønnveksten minus 0,75 prosentenheter.

Overgangsregler De nye reglene gjelder ikke for alle fra 1.1.2011. Alle har jo fram til i dag opptjent sine rettigheter i dagens folketrygdsystem, og mange har planlagt pensjonisttilværelsen ut fra det. Det er derfor laget overgangs­ regler for å sikre at man ikke mister opptjente rettigheter. Retten til å ta ut pensjon fra fylte 62 år og de nye reguleringsreglene for utbetalt pensjon gjelder likevel for alle fra 1.1.2011. Levealdersjusteringen gjelder også for alle fra første dag etter at pensjonsreformen trådte i kraft. Når det derimot gjelder hvordan pensjonen skal beregnes, er det overgangsregler. For personer som er født i 1953 eller tidligere, skal pensjonen i sin helhet beregnes etter de gamle reglene, hvor de 20 beste årene legges til grunn. For personer født i årene 1954 til 1962 skal pensjonen beregnes etter en kombinasjon av disse reglene og de nye. Først for personer som er født i 1963 eller senere, vil de nye reglene gjelde i sin helhet. For at de som omfattes av overgangsreglene, skal kunne ta ut pensjon som er beregnet etter de gamle reglene, før de fyller 67 år, er det innført noe som kalles «forholdstall». Utbetalt pensjon vil være deres opptjente pensjonsrett etter de gamle reglene (kalt basispensjon) delt på forholdstallet. Dette forholdstallet


skal da i utgangspunktet være 1 dersom uttaket skjer ved fylte 67 år. På grunn av levealderjusteringen vil forholdstallet ved 67 år være høyere enn 1 for alle som er født i 1944 og senere. Dersom vedkommende velger å ta ut pensjonen tidligere, er dette forholdstallet høyere, mens det ved uttak senere enn 67 år vil være lavere. For dem som er født i 1953 og tidligere, vil det derfor bare bli fastsatt forholdstall, mens det for dem som er født i 1963 og senere, bare vil bli fastsatt delingstall. For dem som er født i perioden 1954–1962, blir begge deler fastsatt.

Uførepensjon er fortsatt under utredning De gamle reglene for uførepensjon er midlertidig forlenget ut over 1.1.2011 i påvente av en total gjennomgang av dette temaet. Et regjeringsoppnevnt utvalg la i mai 2007 fram en innstilling som straks ble sendt på høring. Den er ennå ikke politisk behandlet, og det er heller ikke kommet noen signaler om hva regjeringen mener om den framtidige løsningen her.

AVTALEFESTET PENSJON (AFP) I PRIVAT SEKTOR Fra 1.1.2011 trådte helt nye regler om AFP i privat sektor i kraft. AFP, som tidligere var en selvstendig pensjonsordning fra 62 til 67 år, er nå et livsvarig påslag på den pensjonen man får fra folketrygden. Her gjelder det samme prinsippet som for folketrygden; jo eldre man er når AFP tas ut, jo høyere blir den årlige pensjonen.

Hvor langt er pensjons­ reformen kommet i dag? DE NYE REGLENE OM OPPTJENING AV PENSJONSRETT OG UTTAK AV PENSJON HAR TRÅDT I KRAFT De nye opptjeningsreglene til alderspensjonen trådte i kraft 1.1.2010, og retten til å ta ut pensjon fra fylte 62 år (fleksibelt uttak) trådte i kraft 1.1.2011. Leve­ aldersjusteringen og de nye reguleringsreglene trådte også i kraft fra 1.1.2011.

OFFENTLIG TJENESTEPENSJON OG AFP I OFFENTLIG SEKTOR Bruttopensjonsordningen i stat og kommune med garanti om en samlet pensjon på 66 % fra 67 år videreføres med nødvendige tilpasninger, blant annet levealdersjustering. AFP-ordningen i offentlig sektor blir også videreført slik den var. Det betyr at den fortsatt vil være en selvstendig pensjonsordning fra 62 til 67 år, og at det ikke vil være mulig å ha arbeidsinntekt ved siden av, slik det vil være i privat sektor. Her vil man som i dagens ordning kunne tjene inntil et toleransebeløp på kr 15 000. Tjener man ut over dette, vil det bli foretatt

pensjonsreformen 2011 113


Tidligpensjon og AFP – er det det samme? Birgit: Jeg har hørt at den nye pensjonsordningen gir anledning til å gå av ved 62 år. Er det det samme som AFP? Jeg spør siden Peder, samboeren min, er en del eldre enn meg.

Et regneeksempel En person med full AFP tjener kr 20 000 ved siden av pensjonen. Hans tidligere inntekt var kr 300 000. AFP-pensjonen utgjør kr 179 784. AFP-pensjonen blir da redusert med følgende beløp: kr 179 784 x 20 000 / 300 000 = kr 11 986

Svar: Nei, det er ikke det samme som AFP. Etter pen­ sjonsreformen vil alle i prinsippet kunne ta ut pensjon fra fylte 62 år. Den årlige pensjonen blir da lavere enn om du venter til du er 67 år, fordi delingstallet for deg som 62-åring er høyere enn det vil være om du venter til du er 67 år. Det er også laget en ny AFP-avtale, som gjør AFP-pensjonen til et livsvarig tillegg til den pensjonen man får fra folketrygden. Det er imidlertid en begrensning i retten til å ta ut pensjon før 67 år; ingen kan ta ut pensjon dersom den beregnede pensjonen blir mindre enn garantipensjonen (tilsvarer den tidligere minstepensjonen).

en avkortning i AFP-pensjonen slik det er beskrevet i regneeksemplet til høyre. Ansatte i offentlig sektor vil alternativt kunne velge å ta ut tidligpensjon fra folketrygden fra fylte 62 år. Gjør de det, kan de ha arbeidsinntekt ved siden av.

114 pensjonsreformen 2011

Hadde inntekten vært under kr 15 000, ville det ikke blitt noen reduksjon. Det betyr i praksis at den «ekstra» inntekten på kr 5 000 medfører en reduksjon i pensjonen på nesten kr 12 000.

Men velger de denne løsningen, kan de ikke ta ut AFP ved siden av, og garantien om 66 % samlet pensjon fra 67 år faller bort.

PRIVAT TJENESTEPENSJON Også regelverket for de private tjenestepensjonene må tilpasses den nye pensjonsreformen. Banklovkommisjonen la fram en innstilling i mai 2010 med sikte på politisk behandling høsten 2010. I skrivende stund er ikke denne behandlingen gjennomført, men kommisjonen har gått inn for at en midlertidig løsning skal innføres fra 1.1.2011 som gjør det mulig å ta ut tjenestepensjoner også fra 62 år. De varslet imidlertid i sin innstiling at det vil komme mer omfattende endringer i regelverket i løpet av to–tre år.


Vedlegg

Hovedpunktene i pensjonsforliket av 2005 Modell for alderspensjon i folketrygden Folketrygdens alderspensjon skal fortsatt bestå av en grunnsikring (garantipensjon) og en inntektsavhengig tilleggspensjon. Alderspensjonen i folketrygden skal bygge på prinsippet om at det skal lønne seg å arbeide. Det må derfor være en sammenheng mellom arbeidsinnsatsen gjennom hele livet og pensjonsytelsen, og alle år må telle med. Folketrygdens alderspensjon må ha en god sosial profil og bidra til utjevning av inntekts­ forskjeller. Avtalepartene er enige om at utformingen av en ny alderspensjon i folketrygden skal bygge på at:

• De som har hatt lite eller ingen inntekt, skal fortsatt sikres en pensjon på nivå med dagens minstepensjon. • De som har hatt lave inntekter, skal få mer igjen for sin pensjonsopptjening enn i dagens system, slik at det blir færre minstepensjonister. Det betyr at de som har hatt en jevn inntekt på mellom 2 og 4 G i 40 år, skal få en høyere pensjon enn med dagens folketrygd. • De som etter 40 år i yrkeslivet har hatt inntekter i underkant av gjennomsnittet for heltidsansatte, må ikke få en lavere alderspensjon enn med dagens system. Det betyr at personer som har en jevn inntekt på mellom 4 og 5 G i 40 år, ikke skal ha en lavere pensjon enn de ville ha fått med dagens fol-

vedlegg 115


ketrygd. Etter 43 år i yrkeslivet vil disse inntektsgruppene få en høyere pensjon enn i dag. • Omsorgsarbeid skal gi pensjonsopptjening. Omsorgsopptjeningen skal utformes slik at alle som innfrir kravene til omsorgsopptjening, får en minste pensjonsopptjening på 4,5 G. Pensjonsopptjening ut over minstenivået skal utformes slik at den premierer arbeidsinnsats. Omsorgsopptjeningen skal ikke gi klare stimulanser til en skjev fordeling av omsorgsarbeid mellom kvinner og menn. • Regjeringen arbeider videre med konkrete forslag om tilbakevirkende kraft for pensjonsopptjening også i dagens folketrygd. • Vernepliktige gis pensjonsopptjening. • Regjeringen vurderer pensjonsopptjening for studenter i lys av modellvalg og kommer tilbake med forslag. • Folketrygdens ytelser under sykdom og arbeids­ ledighet, herunder ufrivillig deltidsarbeidende som mottar dagpenger, gis pensjonsopptjening på linje med lønnsinntekter.

Regjeringen vurderer hvordan det kan etableres gode kontrollordninger som kan sikre at alle bedrifter tilbyr tjenestepensjon til sine ansatte. De obligatoriske ordningene må utformes slik at det blir enkelt å utvide dem, slik at de ikke hindrer videreføring av eksisterende tjenestepensjonsordninger, og slik at det blir enkelt for små og mellomstore bedrifter å opprette og administrere ordningene. I den obligatoriske ordningen er arbeidsgiver pålagt å betale et innskudd på minst 2 % av lønna over 1 G for den enkelte arbeidstaker. Dersom foretaket ikke velger en innskuddsbasert ordning, skal kostnadene til premier i de andre ordningene tilsvare et innskudd på 2 % av lønn over 1 G. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale at arbeidstaker i tillegg skal betale inn et innskudd eller en premie i pensjonsordningen. For bedrifter som hittil ikke har hatt tjeneste­ pensjon, kan innføringen av obligatorisk tjenestepensjon medføre en økonomisk belastning. Regjeringen bes vurdere nærmere de økonomiske og administrative konsekvensene for disse.

Obligatorisk tjenestepensjon

Offentlige tjenestepensjoner

Det innføres obligatorisk tjenestepensjon i arbeidsforhold. Loven trer i kraft 1.1.2006. Ordningene utformes innenfor lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon. Obligatorisk tjenestepensjon i arbeidsforhold skal omfatte alle arbeidstakere som oppfyller kravene til medlemskap etter lov om innskuddspensjon og lov om foretakspensjon. Kravet om tjenestepensjon for ansatte som også delvis er eiere, må avklares nærmere.

Tjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler av sluttlønn i offentlig sektor (bruttoordninger) videreføres. Etter at det er vedtatt en ny modell for folketrygdens alderspensjon, må de offentlige tjenestepensjonsordningene tilpasses den nye folketrygdmodellen, uten at dette svekker de offentlige tjenestepensjonene, men slik at de også omfattes av delingstall og ny indeksering. Den endelige tilpasningen skal skje gjennom forhandlinger mellom partene i offentlig sektor.

116 vedlegg


Pensjonsordningene til statsråder, stortingsrepresentanter mv. må tilpasses en ny folketrygdmodell. Stortinget tar ikke nå stilling til om forpliktelsene til Statens pensjonskasse skal fonderes (sikres ved hjelp av fond). Før Stortinget tar stilling til fondering av Statens pensjonskasse, må det gjøres en grundig vurdering av blant annet utviklingen av Statens pensjonskasse som selskap, konkurransen om tjenestepensjonene til fristilte offentlige virksomheter, mobiliteten i arbeidsmarkedet og mulighetene for kostnadskontroll i offentlig sektor.

Selvstendig næringsdrivende Enkeltmannsforetak skal også kunne opprette en felles innkjøpsordning for tjenestepensjoner. Det arbeides videre med endringer i lov om innskuddspensjon (eventuelt etter lov om foretaks­ pensjon) slik at ordningene også åpnes for foretak med færre enn to sysselsatte. Tilslutning til en slik ordning bør gjøres frivillig for selvstendig næringsdrivende og andre med eierinteresser i foretak. Også for dem med frivillig tilslutning til en kollektiv tjenestepensjonsordning, må det gis skattefradrag på linje med ordninger med tjenestepensjon for arbeidstakere, blant annet med fradrag for premien i skattbar næringsinntekt.

AFP og tidligpensjon Det må være en tidligpensjonsordning for alle arbeidstakere fra 62 år, også for dem som har hatt lave inntekter. En slik ordning må bygge videre på AFP-ordningen. Aldersgrensen i AFP ligger fast. Statens samlede økonomiske bidrag i AFP-ordningen videreføres. Even-

tuelle endringer i AFP-ordningen kan først skje etter forhandlinger med partene ved hovedtariffoppgjøret i 2006. Dette vil være en oppfølging av regjeringens brev til partene i tariffoppgjøret i 1997, hvor enkelte elementer i AFP-ordningen ble varslet revurdert i 2007. I tillegg til at AFP-ordningen videreføres, arbeides det videre med en allmenn fleksibel tidligpensjonsordning i folketrygden. Stortinget tar ikke nå stilling til hvordan et slikt framtidig tidligpensjonssystem i folketrygden skal se ut, men ber Regjeringen komme tilbake til hvordan dette kan utformes etter at uførepensjonen er utredet, og etter at hovedtariffoppgjøret i 2006 er avsluttet. Grunnlaget for vurderingen bør blant annet være at: • det skal lønne seg å jobbe for dem som er over 62 år • det skal være bedre muligheter til å kombinere pensjon og arbeid • den øvre grensen for pensjonsopptjening på 70 år fjernes

Særaldersgrensene i privat og offentlig sektor må vurderes Den alminnelige pensjonsalderen må ikke reduseres, og arbeidstakere over 62 år må motiveres til fortsatt arbeidsinnsats. Arbeidet med et inkluderende arbeidsliv må videreføres så det blir mulig for eldre arbeidstakere å fortsette i jobb. Staten må i samarbeid med partene i arbeidslivet utforme tiltak for en seniorpolitikk som motiverer godt voksne arbeidstakere til å fortsette i arbeid, og arbeidsgivere til å ansette og beholde disse arbeidstakerne.

vedlegg 117


Et bærekraftig pensjonssystem Som et ledd i å sikre bærekraft i pensjonssystemet innføres en ordning med levealderjustering (delingstall) som innebærer at pensjonsalderen i folketrygdens alders­pensjon justeres med endring i forventet leve­ alder. Den enkelte kan motvirke effekten av delingstall ved å arbeide lenger. Etter at pensjonsreformen er trådt i kraft, justeres løpende pensjoner i folketrygden med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten. Opparbeidede pensjonsrettigheter justeres med lønnsveksten. Garantipensjonen lønnsindekseres justert for utviklingen i levealder.

Uføre- og etterlattepensjoner En ny uføretrygdordning utredes nærmere av et eget utvalg, og må ses i sammenheng med tidligpensjonsordningene.

118 vedlegg

Uføretrygden skal også i den nye ordningen justeres i takt med lønnsveksten. Berettigelsen av en etterlattepensjon i folketrygden vil være avhengig av om alderspensjonen i framtiden vil bli samordnet mellom ektefeller/samboere/partnere eller ikke. Dette spørsmålet må derfor utredes videre etter at Stortinget har tatt stilling til ny opp­ tjeningsmodell i folketrygdens alderspensjon. Kilde: Fra avtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre om pensjonsreform, jf. St.meld. nr. 12 (2004–2005), underskrevet 19.5.2009.


Sentrale begreper Aksjefond

Basispensjon

En «pakke» bestående av aksjer fra flere selskaper. Et aksjefond må bestå av aksjer fra minst 20 selskaper, og ett selskap kan ikke utgjøre mer enn 10 % av aksjene i fondet. Det er vanlig at det er langt flere enn 20 selskaper i et aksjefond.

Dette er et nytt begrep som ble innført med pensjonsreformen fra 1.1.2011. Basispensjonen er summen av grunnpensjon og tilleggspensjon beregnet etter besteårsregelen. Besteårsregelen brukes for å beregne hele alderspensjonen for personer som er født i 1943–1953, og deler av alderspensjonen for personer som er født i 1954–1962. Årlig alderspensjon er basispensjonen delt på forholdstallet for det aktuelle årskullet på den aktuelle uttaksalderen.

Alleårsregelen Regel i den nye pensjonsreformen som betyr at alle år man har inntekt, skal telle med i opptjeningen av pensjonsrett.

Besteårsregelen Avkorting av pensjon Regel som reduserer pensjonsytelsen proporsjonalt dersom man ikke har full opptjeningstid. Avkorting brukes både i offentlige og i private tjenestepensjonsordninger og i folketrygdens tilleggspensjon. Benyttes også for folketrygdens grunnpensjon dersom man ikke har full trygdetid.

Regel i dagens folketrygd som betyr at uansett hvor mange år man har hatt inntekt, er det bare de 20 beste årene som teller når størrelsen på pensjonen blir beregnet. Man må imidlertid ha hatt 40 år med inntekt for å få full pensjon. Besteårsregelen blir erstattet av alleårsregelen i det nye pensjonssystemet.

Botid Barnetillegg Tillegg til folketrygdens uførepensjon eller alders­ pensjon som gis til pensjonist som forsørger barn under 18 år. Barnetillegget er på 40 % av folketrygdens grunnbeløp (G) for hvert barn. Barnetillegg gis også for fosterbarn som han har forsørget i minst to år før han krever barnetillegg. Barnetillegg gis ikke for barn som har egen inntekt som overstiger 1 G.

Antall år man har bodd i Norge.

Delingstall Dette er et uttrykk for hvor mange års forventet gjenværende levetid man har når man går av med pensjon. Brukes for å beregne årlig pensjon for personer som får hele eller deler av sin pensjon beregnet ut fra opptjent pensjonsbeholdning. Den opptjente pensjonsbehold-

vedlegg 119


ningen delt på delingstallet gir den årlige pensjonen. Delingstall for det enkelte årskull fastsettes endelig det året man fyller 61 år.

Ektefelletillegg Tillegg til folketrygdens uførepensjon eller alders­ pensjon som gis til pensjonist som forsørger ektefelle. Ektefelletillegget er på 50 % av folketrygdens grunnbeløp (G). Dersom ektefellen mottar alderpensjon, uførepensjon, AFP eller har egen inntekt på over 1 G, gis det ikke ektefelletillegg.

Garantipensjon Garantert minsteytelse ved uttak av pensjon fra 67 år for personer med minst 40 års trygdetid dersom pensjonsbeholdningen delt på delingstallet er mindre enn 2 G. Dette gjelder også for uførepensjonister som har hatt lav eller ingen inntekt som yrkesaktiv. Garantipensjon ytes etter to ulike satser.

Gradert uttak Delvis pensjon fra folketrygden. Dette kan være 20, 40, 50, 60 eller 80 % av full alderspensjon.

Fleksibel alderspensjon

Grunnbeløp (G)

Muligheten for å kunne ta ut alderspensjon fra folketrygden fra fylte 62 år dersom årlig beregnet pensjon inkl. AFP-tillegg er minst 2 G. Fleksibel alderspensjon betyr at årlig pensjon blir høyere jo eldre man er på uttakstidspunktet.

Beregningsfaktor i folketrygden som brukes til å beregne alle pensjonsytelser fra folketrygden. Fastsettes av Stortinget med virkning fra 1. mai hvert år etter forhandlinger mellom regjeringen, Norsk Pensjonist­ forbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, LO, Unio, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), Akademikerne og Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO).

Forholdstall Beregningsfaktor som brukes for å beregne årlig pensjon til personer som får hele eller deler av sin pensjon beregnet ut fra basispensjon. Årlig pensjon er basispensjonen delt på forholdstallet for det aktuelle årskullet og den aktuelle uttaksalder. Forholdstall for det enkelte årskull fastsettes endelig det året man fyller 61 år.

Fripolise Et forsikringsbevis som utstedes når man går ut av en ytelsesbasert tjenestepensjonsordning. Den viser hvor mye årlig pensjon man har opptjent den tiden man var med i pensjonsordningen.

120 vedlegg

Grunnpensjon Del av folketrygdens pensjon som er uavhengig av tidligere inntekt. Full grunnpensjon er 1 G for enslige og 85 % av G for gifte og samboende. Full grunnpensjon gis til personer med minst 40 års trygdetid. Mindre trygdetid gir en forholdsmessig avkortning i grunnpensjonen. Man må ha minst tre års trygdetid for å få grunnpensjon. Grunnpensjon brukes ved beregning av basispensjon og uførepensjon.


Innskuddsbasert pensjonsordning

Kommunal Landspensjonskasse – KLP

Tjenestepensjonsordning hvor det er innbetalt beløp som er fastsatt i ordningen. Utbetalt pensjon blir da resultatet av summen av alle innbetalinger og samlet avkastning delt på antall år utbetalingen skal fordeles over.

Gjensidig forsikringsselskap som har til formål å levere pensjonsordninger til kommuner og fylkeskommuner. De fleste kommuner og fylkeskommuner bruker i dag KLP, men noen har egne pensjonskasser, og noen har flyttet sine pensjonsordninger til andre private forsikringsselskaper.

Innskuddsfritak Forsikringsordning tilknyttet innskuddsbaserte pensjonsordninger. Den sikrer at innbetalingen av det fastsatte innskuddet fortsetter dersom vedkommende det skal betales innskudd for, blir langtidssyk eller arbeidsufør. Det er da forsikringsselskapet som inn­ betaler innskuddet.

Levealdersjustering

Inntektspensjon

Minste pensjonsnivå

Pensjonsbeholdningen på pensjoneringstidspunktet delt på delingstallet for det aktuelle årskullet på den aktuelle uttaksalderen. Brukes for å beregne årlig pensjon for personer født i 1963 og senere, samt deler av pensjonen for personer født i 1954–1962.

Garantert minsteytelse ved uttak av pensjon fra 67 år for personer med minst 40 års trygdetid dersom basispensjonen delt på forholdstallet er mindre enn 2 G. Dette gjelder også for uførepensjonister som har hatt lav eller ingen inntekt som yrkesaktiv. Minste pensjonsnivå ytes etter tre ulike satser.

Regel i den nye pensjonsreformen som medfører at den årlige pensjonen justeres ned i takt med stigningen i forventet levealder. Om man vil ha samme årlige pensjon som tidligere årskull, må man vente lenger med å ta ut pensjon.

IPS Individuell pensjonssparing med skattefradrag. I denne ordningen kan alle spare inntil kr 15 000 per år som kan trekkes fra på selvangivelsen. Skatten blir da redusert med 28 % av sparebeløpet. Inntekten vil bli regnet som skattepliktig pensjonsinntekt når den blir utbetalt.

NAV Den nye arbeids- og velferdsetaten, som er en sammenslutning av de tidligere Aetat, Trygdeetaten og de kommunale sosialkontorene.

vedlegg 121


Opptjeningstid

Pensjonsgivende inntekt

Den tiden man må være medlem av en ytelsesbasert tjenestepensjonsordning for å få full pensjon fra denne ordningen. Kortere medlemstid vil medføre avkorting i pensjonsytelsen (se «Tjenestetid»).

Den inntekten som legges til grunn ved beregning av folketrygdens poengtall det enkelte året. Omfatter alle inntekter under selvangivelsens punkt 2.1, det vil si all arbeidsinntekt, samt alle former for skattbare «frynsegoder».

Offentlig tjenestepensjon Tjenestepensjon for ansatte i staten, kommuner og fylkeskommuner.

Pensjonskapital (pensjonskapitalbevis)

Pensjonspoeng som godskrives for omsorgsarbeid.

Pensjonskapitalen er summen av alle innskudd som den enkelte har fått på sin innskuddsbaserte pensjonsordning, pluss den avkastningen som man har fått, med andre ord saldoen på pensjonsordningen. Pensjonskapitalbevis er et forsikringsbevis man får fra forsikringsselskapet eller pensjonskassen, som viser hvor mye man hadde på forrige bevis, hvor mye som er innbetalt siden sist, hvor mye avkastningen utgjør, og den nye saldoen.

OTP

Pensjonspoeng (P)

Obligatorisk tjenestepensjon. Lovbestemt ordning som trådte i kraft 1.1.2006, og som pålegger alle bedrifter i privat sektor å etablere en tjenestepensjonsordning for sine ansatte med et innskudd på minst 2 % av de ansattes lønn mellom 1 og 12 G.

Begrep i folketrygden som uttrykker hvor stor den pensjonsgivende inntekten har vært det enkelte år. Beregnes i forhold til grunnbeløpet det aktuelle året.

Omsorgsopptjening Opptjening av pensjonsrett for omsorgsarbeid med barn under seks år eller omsorg for andre etter godkjenning fra NAV.

Omsorgspoeng

Pensjonsbeholdning Personlig «konto» hvor 18,1 % av alle års inntekt blir godskrevet. I tillegg godskrives 18,1 % av 4,5 G for hvert år med omsorgsarbeid, 18,1 % av dagpengegrunnlaget ved ledighet (grunnlag inntil 6 G) og 18,1 % av 2,5 G for personer som er i førstegangstjeneste. Pensjonsbeholdningen brukes for å fastsette inntektspensjon.

122 vedlegg

Pensjonsrett Den pensjonen du har opparbeidet deg rett til å motta den dagen du blir pensjonist, enten det er i folketrygden eller i en tjenestepensjonsordning.

Pensjonstillegg Tillegg som gis dersom basispensjon delt på forholdstallet blir mindre enn minste pensjonsnivå ved uttak fra 67 år.


Poengår

Sluttpoengtall

Inntektsår som gir bokført pensjonspoeng (inntekt høyere enn 1 G).

Gjennomsnittet av de 20 beste poengårene i folketrygden. Det brukes til å regne ut den tilleggspensjonen du får.

Regulering av alderspensjon Økning av den årlige pensjonen. Den reguleres med lønnsutviklingen minus 0,75 prosentpoeng.

Rentefond På samme måte som aksjefond er en «pakke» bestående av aksjer fra forskjellige selskaper, er rentefond en «pakke» bestående av rentegivende verdipapirer (obligasjoner og/eller sertifikater) fra ulike utstedere.

Samordning av fripoliser Fripoliser kan samles hos ett forsikringsselskap slik at de opptjente rettighetene blir samordnet ved at ut­ betalingen skjer samlet fra ett selskap, i stedet for at man mottar mange små utbetalinger fra selskapene bak hver enkelt fripolise.

Statens pensjonskasse – SPK Pensjonskassen som alle ansatte i staten er medlem av, og som sikrer dem en samlet pensjon på 66 % av sluttlønn dersom de har vært ansatt i offentlig sektor i minst 30 år.

Særaldersgrense Aldersgrense for spesielle yrkesgrupper som kan gå av tidligere enn 67 år. Dette gjelder for eksempel politi, militært personell, brannfolk osv.

Særtillegg Dette er et tillegg i folketrygden som gis til dem som har ingen eller svært liten tilleggspensjon. Bare minstepensjonister mottar særtillegg.

Samordning av pensjoner

Tariffavtale/overenskomst

Tjenestepensjon i offentlig sektor blir samordnet med folketrygden ved at folketrygden blir beregnet på vanlig måte, og tjenestepensjonen «fyller på» det som er nødvendig for at man skal nå opp til den garanterte summen, som er 66 % av sluttlønn (70 % i Oslo kommune).

En avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstakers organisasjon om lønns- og arbeidsforhold. En slik avtale kan være lokal ved den enkelte bedrift, den kan være gjeldende for en enkelt bransje, eller den kan være generell for alle medlemmer av for eksempel LO.

Tilleggspensjon Et av elementene i folketrygden. Tilleggspensjonen regnes ut på grunnlag av opparbeidede pensjonspoeng og er derfor avhengig av hvilken inntekt du har hatt.

vedlegg 123


Tjenestetid

Uttaksgrad

Begrep som beskriver hvor lenge du har vært medlem av en tjenestepensjonsordning. Hvis tjenestetiden er mindre enn opptjeningstiden den dagen man går av med pensjon, vil tjenestepensjonen bli avkortet i samme forhold.

Hvor mange prosent av full alderspensjon man tar ut. Aktuelle uttaksgrader er 20, 40, 50, 60, 80 og 100 %.

Trygdeavgift En del av det generelle skattesystemet som innkreves på all arbeidsinntekt og pensjonsinntekt. Satsene er 7,8 % på arbeidsinntekt og 4,7 % på pensjonsinntekt.

Trygdetid Som trygdetid regnes den tiden en person har vært medlem av folketrygden fra og med det året han fyller 16 år og til og med det året han fyller 66 år. Dersom han opptjener pensjonspoeng de årene fra han fyller 67 til og med 75 år, regnes også disse som trygdetid.

124 vedlegg

YTP Ytelsesbasert tjenestepensjon. Privat tjenestepensjonsordning hvor det er fastsatt hvor mye man får i pensjon i forhold til sluttlønn dersom man har full tjenestetid.



I denne boka tar vi for oss den økonomiske virkeligheten den dagen arbeidslivet tar slutt og man trer inn i pensjonistenes rekker. Vi presenterer seks husstander i en tenkt – men svært realistisk – blokk. Boka beskriver hvordan beboerne der på hver sin måte vil få framtiden som pensjonister formet av de valgene de gjør mens de er yrkesaktive. Ved å følge disse husstandene framstiller forfatteren de ulike ordningene på en enkel, men samtidig tilstrekkelig detaljert måte til at vi kan forstå nyansene i systemet. Hvordan vil du ha det som pensjonist? Pensjon – helt enkelt hjelper deg til å gjøre de valgene du trenger å ta for å nå dit. Med stadige endringer i pensjonssystemene blir det viktigere enn noensinne å holde seg oppdatert. Boka er ajourført i henhold til det nye regelverket fra 1. januar 2011. Eirik Falk er Key Account Manager i SpareBank 1 Gruppen i Oslo og kundeansvarlig for flere av de største LO-forbundene. Hans fagområde er medlemmenes forsikringsordninger, og han er mye ute blant medlemmer og tillitsvalgte og holder foredrag om forsikring og pensjon.

9 788205 408180

Eirik Falk Eirik falk • Pensjon – helt enkelt 2011

Opplever du spørsmålene rundt pensjon som vanskelige? De fleste av oss skyver på problemstillingene til vi nærmer oss pensjonsalderen – men da er det for sent å påvirke situasjonen.

Pensjon

helt enkelt Med det nye regelverket fra

2011


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.