Sommerluften dirrer av hete. På Keruben aldershjem blir den 79 år gamle Konrad Karlsson funnet hengt i snoren til alarmknappen. Det meste tyder på selvmord, men da Malin Fors og hennes kollegaer snakker med personer i hans nære omgivelser, forteller alle om en mann full av livskraft. Han var godt likt av personalet og en slags reservebestefar for Tove, Malins datter, som har sommerjobb på aldershjemmet.
Dette sier norsk presse om Kallentofts bøker:
Sjeler av vind
Mistanken om mord er sterk. Hvem har noe å vinne på den gamle mannens død? Hadde han hemmeligheter? Var han rik? Kan ugjerningen være en slags hevn? Malin Fors leter etter spor.
Kallentoft er forfatter og journalist på heltid, han elsker samtidskunst og vin og kaller seg gourmetnerd. Sitt store gjennombrudd fikk han med den såkalte «Årstidsserien» med kriminalinspektør Malin Fors: Midtvinterblod, Sommerdøden, Høstoffer, Vårlik og Den femte årstiden. Bøkene er oversatt til nesten tretti språk og har ligget på bestselgerlisten i flere land. I den nye serien om Malin Fors er Kallentoft inspirert av de fire elementene. Engler i vann kom på norsk våren 2012. Sjeler av vind er den nyeste boken. www.monskallentoft.se Omslag Niklas Lindblad, Mystical Garden Design Omslagsfoto Eva Lindblad, 1001bild.se Författarfoto Thron ullberg
«Han tilhører en av de virkelig velskrivende blant de svenske krimforfatterne, og Malin Fors er en kompleks hovedperson omgitt av interessante biroller. Sjeler av vind er en av Kallentofts beste bøker.» Smålandsposten
«Kallentoft er god til å skape troverdige karakterer som jeg liker å følge. Det er en av hans styrker. Språket er den andre.» Folkbladet
Ingvar Ambjørnsen, VG
Om Den femte årstiden «Forfatteren har sitt eget språk og ligner ingen.» Ingvar Ambjørnsen, VG
Sjeler av vind er den syvende boken om kriminaletterforsker Malin Fors.
Sjeler av vind
Mons Kallentoft, født 1968, er oppvokst i Ljungsbro utenfor Linköping, men bor nå i Stockholm med sin familie. Etter debuten med thrilleren Pesetas i 2000, har han utgitt to romaner, syv krimbøker og en reportasjebok om mat, mord og myter; Food Noir.
Om Engler i vann «Kallentoft er en forfatter som skriver krim med stort alvor, og som vil noe mer enn bare å skrive en spennende story.»
Om Vårlik «Dette er intelligent krim – elegant, velskrevet og veldig, veldig spennende!» Liv Gade, Familien
Om Sommerdøden «Dette er en av de bedre kriminalromanene som finnes … Anbefales.»
Opdalingen
«Sjeler av vind er en av Kallentofts beste bøker.» Smålandsposten
Om Midtvinterblod «Absolutt blant de aller beste leseropplevelsene i denne sjangeren på veldig lenge.» Eva Nyhaug, Moss Avis
Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 51389) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 21. november 2013 - 10:59 (side 4 av 307) NOT PRINT READY!
Originaltittel: Vindsjälar Copyright © 2013 by Mons Kallentoft Norsk utgave © Gyldendal Norsk Forlag AS 2014 www.gyldendal.no First published by Forum, Sweden Published by arrangement with Nordin Agency AB, Sweden Printed in Trykk/innbinding: Sats: Type-it AS, Trondheim 2013 Papir: Boken er satt med Sabon 10,5/12 pkt. Omslag: ISBN 978-82-05-43638-1 Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo
Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 51389) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 21. november 2013 - 10:59 (side 3 av 307) NOT PRINT READY!
Mons Kallentoft
Sjeler av vind Oversatt fra svensk av Kurt Hanssen
Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 51389) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 21. november 2013 - 10:59 (side 5 av 307) NOT PRINT READY!
Prolog [Vinden]
Fingre rundt en hals. Hender. De klemmer. Hardt, hardere, hardest. Luftstrømmene beveger seg bortover himmelhvelvingen, samler seg mellom stjernene og skaper en kald, finslipt vind som beveger seg videre nedover mot jorden, feier bort de store flakene med bortglemt liv som hviler i de tette skogene. Den tar seg fram mellom granene og furuene, de svart-hvite bjørkene. River opp mosen, skjærer barken fra stammene, og trærne undrer seg: Skulle ikke dette være sommeren? Vinden synker lavt. Får vannet til å kruse seg på Roxen, driver inn over jordene og åkrene, opp over motorveiens skinnende lamper, over gisne kjøpesentre og drabantbyer, over togskinner og bygårder, mot byens lys og brosteinsbelagte gater hvor noen få nattevandrere leter seg fram gjennom den milde natten. En park, et hus med rød teglsteinsfasade, der leter den kalde vinden seg inn i et rom, gjør seg liten og glir inn gjennom vindussprekken, venter en stund. I rommet finnes duften av død, av liv som er levd og snart vil være til ende. Munnen som leter etter luft, til tross for trøttheten, til tross for fingrene som klemmer hardere rundt halsen. Og vinden som nettopp ble født på en stjerneklar himmelhvelving, trekker seg sammen. Lar seg bli sugd ned i lungene til en fremmed kropp, blir til det siste åndedraget som fyller dem, blir til minnene, til volden og kjærtegnene og hjertet som slutter å slå, og bevisstheten som glir ut i det svarte, som blir til en klar, skinnende hvithet. 5
Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 51389) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 21. november 2013 - 10:59 (side 6 av 307) NOT PRINT READY!
Fingrene rundt halsen har blitt hvite. Men nå slapper de av. Bare døden puster nå. Det finnes ingen redsel lenger. Ingen tilfeldigheter. Vinden lytter til en stemme bare den kan høre: Det er jeg som ligger der. Er det over nå? Det fantes så mange ord. Jeg var lei av dem. Likevel vil jeg ha dem tilbake. Solen kryper sakte opp over horisonten, lar byen våkne, gir liv til duftene fra den døende sommeren. Søppelkassenes stinkende rester, svømmebassengenes klorvann, tusen blomstrende blomster. En storm som våkner. Fingre som klemte rundt en hals. Hvem tilhørte de fingrene? Hvem tilhørte den halsen? Den finslipte vinden trekker seg unna, og så er morgenen stille. En ung kvinne beveger seg mot huset og parken, går langsomt i den gryende dagen.
Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 51389) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 21. november 2013 - 10:59 (side 7 av 307) NOT PRINT READY!
Del 1 Den anstendige kjĂŚrligheten
Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 51389) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 21. november 2013 - 10:59 (side 8 av 307) NOT PRINT READY!
Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 51389) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 21. november 2013 - 10:59 (side 9 av 307) NOT PRINT READY!
1 Tirsdag den tiende august
Tove trekker pusten. Går bortover Drottninggatan. Nyter den varme sommerluften som fyller lungene hennes. Fasaden på husene fra århundreskiftet minner om kulisser av sand i det nyvåknede solskinnet. Klokken er bare kvart over seks. Hun burde være trøtt, men er det ikke. Kroppen er våken, hodet også, og musklene kjennes friske, som om hele hun har appetitt på dagen, den hungeren et menneske bare kjenner når hun vet hun skal gjøre noe som har betydning for en annen. Det finnes ingen kulde i luften, så hun fryser ikke, til tross for at hun bare har på seg en tynn sommerkjole. Det har vært varmt denne sommeren. Og solfylt. Men ikke så sinnssykt varmt som sommeren for noen år siden. Hun orker ikke tenke på hva som skjedde den sommeren. Har lagt det bak seg. Mamma hadde ikke engang stått opp da Tove nettopp gikk hjemmefra, til sommerjobben sin på Keruben eldrebolig. Først ville hun ikke ha jobben, ville egentlig jobbe i en klesforretning eller en bokhandel. Men til slutt var Keruben det eneste alternativet som sto igjen. Allerede den første dagen innså Tove at hun hadde havnet på riktig hylle, at hun likte de gamle, selv om noen av dem kunne være både slemme og krevende. I begynnelsen var den fysiske håndteringen ubehagelig, men hun vente seg raskt til det. I løpet av ettermiddagen den første dagen hadde hun lært seg å koble ut følelsen av at det var ekkelt, og bare tørke bort dritten, og hvis det luktet for 9
Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 51389) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 21. november 2013 - 10:59 (side 10 av 307) NOT PRINT READY!
sterkt av avføring, holdt hun bare pusten eller pustet med munnen. Alle de som bor på Keruben er på en eller annen måte funksjonshemmet, men de er mer eller mindre klare i hodet. Skammen de føler over sin fysiske hjelpeløshet, kommer til syne i blikkene deres, og den er mye verre for dem enn mitt ubehag, tenker hun. De gamle trenger hjelp, fortjener hjelp, og jeg skal gjøre det så lett som mulig for dem å ta imot den og leve. Vanskeligere er det egentlig ikke. Hun innser at hun selv kommer til å ligge sånn en dag, i en lignende seng med samme behov for hjelp, hvis hun da får et langt liv. Og onkel Stefan ligger sånn, på et sykehjem i Hälsingland. Senest i går kveld ba hun mamma om at de skulle besøke ham, men mamma ville ikke bestemme når. Det vil hun aldri. Tove går langs fasadene i Drottninggatan nå, bort fra gaten der en tidlig buss drønner forbi på vei mot Universitetssjukhuset. Solen er varm mot de bare beina hennes, og hun husker seg selv som liten. Ved en eller annen badeplass. Skrik og skrål og kroppen som tørstet etter solstrålene rett etter at den hadde steget opp fra det kalde vannet. Tove tenker på beboerne. Tyra Torstensson. Åttini år gammel. Ør, men sjarmerende, halvblind og så godt som helt døv. Ustø på beina, snill og takknemlig, nesten underdanig. Hun var sekretær da hun jobbet, hos en advokat, og rammet av sorg som få andre gjennom årene, men hver gang hadde hun klart å reise seg. «Er Tyra våken?» må Tove rope når hun vekker den gamle damen hver dag etter ettermiddagsluren. Weine Andersson. Bonde. Gammel og sliten, hvert eneste ledd i kroppen er utslitt. Likevel klager han aldri. Ikke engang på maten. Barna hans behandler ham med respekt når de kommer og hilser på, og det gjør de ofte. 10
Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 51389) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 21. november 2013 - 10:59 (side 11 av 307) NOT PRINT READY!
Viveka Dahlgren. Prestefrue. Med bedårende malerier av Krouthén på rommet sitt, og portvin i nattbordet. Enke etter den tidligere biskopen, forlatt av sine tre barn, som alle har flyttet langt, langt bort fra Linköping. Hun var frivillig hos Stadsmissionen helt til kroppen sa stopp. Til balanseevnen bestemte seg for å begynne å krangle. Fru Dahlgren kan oppføre seg merkverdig, se ned på meg og de andre, tordne løs og forlange oppvartning som det ikke er tid til, men jeg tror bare hun føler seg ensom. Hvordan kan man bli så ensom til tross for at man har barn? Hvorfor blir man forlatt av sine egne barn? Hvorfor forsvinner de? Viveka Dahlgren er nittito nå. De aller fleste vennene hennes er døde. Det er ingen der som kan holde den tynnhudede hånden hennes, vi i personalet rekker det ikke. Vil jeg kunne forlate mamma? tenker Tove mens hun krysser Drottninggatan. Det var kanskje det jeg gjorde da jeg begynte å studere på Lundsberg. Når hun kommer hjem etter sommeren, vil hun bo hos mamma. Hun kommer dårlig overens med farens unge kjæreste. Og så bor han for langt ute på landet. Den hun liker best av dem som bor på Keruben, er Konrad Karlsson. Han er en kriger. Belest. Arbeideren som forbedret seg på egen hånd. Arbeideren som ble rammet av et alvorlig slag, som gjorde ham lam i den ene siden av kroppen da han skulle nyte pensjonen. Men han er ikke lam i sjelen. Hun ser det furete ansiktet hans foran seg. Vil sitte hos ham, noe hun altfor sjelden har tid til. Vil snakke med ham, se at han hører på alt hun har å si, at det virker som om han har all verdens tid for akkurat henne. Hun vil se ham nikke, tenke etter og deretter høre hans gode råd, om hva det enn er hun lurer på. Til forskjell fra mamma så lytter han virkelig. Det er dei11
Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 51389) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 21. november 2013 - 10:59 (side 12 av 307) NOT PRINT READY!
lig, tenker Tove, å ha et gammelt menneske å betro seg til. Konrad Karlsson. Kroppen er svak, men han kan bite fra seg. Det var han som skrev leserbrevet i Corren som det ble et sånt himla oppstyr om. I ti punkter pekte det på alle misforholdene ved Keruben, hvordan innsparinger hadde ført til omsorgssvikt, bare fordi omsorgsselskapet Merapi skulle få større fortjeneste. Den siste uken har Konrad virket litt trøtt, som om varmen langsomt holder på å fortære ham. Ikke la varmen ta ham. Nå driver Merapi også Stefans pleiehjem. Pleien der har blitt dårligere enn før. Alle de flinke ansatte har sagt opp. Tove orker ikke å tenke på det. Hun jobber selv for Merapi, selv om det ikke virker sånn. Hun jobber for seg selv. Likevel er hun en del av den mangelfulle omsorgen, enten hun vil eller ikke. Tove nærmer seg parken nå, hun kan skimte kronene på bjørkene og kjenne duften av sommer-Linköping. Voksende, levende. Som om alt det som lever i byen, nyter varmen og solen. Men innimellom kjenner hun stanken av forråtnelse i neseborene, et bevis på at byens innbyggere ikke orker å holde skitten helt borte, at både døden og livet skjer hele tiden. Det er noe som lukter hjemme i leiligheten til mamma. Først luktet det bare iblant, men nå er det en tydelig stank i leiligheten hele tiden. Som om noe har dødd. En søtlig, kvalmende odør. Mamma og hun har prøvd å lokalisere stanken, men det er umulig å si hvor den kommer fra. Når de trodde den kom fra oppvaskbenken og satte nesen mot vasken, var det ingen lukt der, det var akkurat det samme i dusjen. Og de har prøvd å ha vinduene lukket, så stanken kan ikke ha kommet utenfra. Iblant er den sterkere, andre dager svakere, men den er alltid der. 12
Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 51389) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 21. november 2013 - 10:59 (side 13 av 307) NOT PRINT READY!
Hjernen venner seg til den etter en stund, men vissheten om den blir liggende og gnage i bevisstheten. Hvordan lukter det i jungelen? Hun har søkt seg som frivillig til Leger uten grenser etter sommeren. I Rwanda. Det og en masse universitetsgreier. Hun håper på Rwanda, men hun har ikke fortalt noe om planene sine til mamma. Hun vet at hun lurer på det. Hun ville helt sikkert fått anfall hvis hun fikk høre om dem. Mamma. Har hun våknet nå? Hun har ikke drukket på nesten et år. Ikke siden hun gjorde det slutt med Peter. Hun har vært alene siden da, har virket rolig, som om det skjedde noe med henne da hun var i Vietnam og løste saken med den forsvunne jenta. Hun har nesten vært som bedøvet. Hun trener og jobber og virker verken frustrert eller fornøyd. Hun bare er, og det ligner ikke henne. Det skremmer meg, mamma, at det virker som om du har bestemt deg for å være tilfreds med ingenting.
Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 51389) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 21. november 2013 - 10:59 (side 14 av 307) NOT PRINT READY!
2
Malin Fors strekker på seg i sengen. Løfter armene mot veggen, peker tærne nedover, later som om hester trekker i lenker som er festet rundt lemmene hennes. Men ingenting skjer. Kroppen hennes føles bare seig. Hun hørte at Tove nettopp gikk, men lot som ingenting, hun orket ikke snakke med henne så tidlig om morgenen. Det er deilig å ha henne hjemme, selv om det bare er til over sommeren. Hun ble dumpet av kjæresten Tom, som til slutt syntes å ha innsett at det ikke gikk an at en fin östermalmsgutt var sammen med internatskolens eneste stipendiat. Og hva skulle han med henne nå, når Lundsbergstudiene var over og han ikke lenger var innesperret i skogen hele uken? Det virker som om Tove har taklet det bra, selv om hun ikke vil snakke om det. De utnyttet kanskje hverandre begge to, gjorde livet på skolen utholdelig sammen. Hun maser ikke om merkesko lenger, eller om vesker og kjoler. Det virker som om hun har funnet tilbake til sitt gamle jeg, det kloke, empatiske mennesket som hun alltid har vært, til tross for det kaoset hun har levd i under store deler av oppveksten. Jeg er stolt over det hun gjør nå. Tar seg av de gamle. Uten å mukke, nesten med glede. En drittjobb i de fleste unges øyne, men ikke i Toves. Malin trekker dynen over hodet. Søker beskyttelse mot lyset som siver inn gjennom persiennen. Men dynen stenger ikke ute lyset, gir henne ikke mørket, 14
Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 51389) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 21. november 2013 - 10:59 (side 15 av 307) NOT PRINT READY!
den gjør snarere verden planløs og intetsigende, som om hele hennes verden var liten og himmelen besto av bomullsstoff som hadde trengt en vask. Tove. Blikkene hennes noen ganger ved frokostbordet. I sofaen om kvelden. Du forakter meg, tenker Malin. Og jeg forstår deg. Hun puster inn den innestengte luften under dynen, kjenner stanken i leiligheten, men svakt, nesten umerkelig, lik noe som omtrent ikke plager luktesansen. Hun orker ikke tenke på oppvekst og kaos, orker ikke kjenne etter at hele hun blir fylt av en uro over at hun har sviktet Tove. Det er uansett for sent nå, og hun tvinger seg tilbake til et slags nullpunkt, til en slags fysisk utmattet tilstand hvor hun bestemmer over følelsene sine istedenfor det motsatte. Hvor luften fyller lungene uten at hun trenger å puste. Den samme tilstanden hun har befunnet seg i helt siden hjemkomsten fra Vietnam. Men jeg kan ikke ligge her lenger. I hulen min. Under himmelhvelvingen av tøy. Jeg må stå opp. Til stasjonen. Helst løpe en runde først. Løpe bort nattens drømmer. Løpe liv i meg selv, i kroppen min. Tove åpner jernporten til Trädgårdsföreningen. Går inn i parken, tenker enda en gang på hvor velstelte alle blomsterbedene er, hvor frodige plenene har fått lov til å vokse seg. Hun ser inn mellom trærne og buskene, bort mot den store sletten foran scenen. Vet at alle de gamle vennene som gikk på videregående i byen, festet der på skoleavslutningen, at de sikkert røykte dop og knullet mellom trærne oppe på observatoriehøyden. Drakk lunkent øl. Kald og god i minnet. Hun svinger av, hører grusen knase under føttene. I bar15
Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 51389) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 21. november 2013 - 10:59 (side 16 av 307) NOT PRINT READY!
nehagen er det ingen barn ennå, men de kommer sikkert senere, og bortenfor barnehagen ligger strandvolleyballbanene øde. Gamlingene elsker å sitte på den store balkongen til Keruben og se ned på barna som leker. Høre på støyen fra sletten. Hvis været tillater det, kan de sitte i timevis og se på leken, nyte kaoset og de livsglade hylene. Keruben ble bygd på åttitallet. Fire etasjer i tung, rød teglstein med tydelige røde, blå og gule vindus- og dørkarmer av aluminium. Nå kan Tove tydelig se fasaden bak bjørkekronene og den høye hekken som løper langs grusgangen og bortover mot glassoverbygget ved entreen. Tidsplanen for de heltidsansatte er sykt tung, tenker hun, og de burde være dobbelt så mange ansatte, føles det som. I hvert fall når det roter seg til, og det gjør det hele tiden. Sjefen for omsorgsselskapet bor i byen. Han grunnla visstnok alt sammen, og selskapet har hovedkontoret sitt her. Hun vet at de tjener sykt mye penger. De kjøpte en masse virksomheter av landstinget da man begynte å privatisere helseinstitusjoner. Fikk dem billig. Altfor billig, ifølge mamma. «Jævla tyveri,» som hun utbrøt en gang da hun leste en artikkel om et helsesenter i Berga som raskt ble videresolgt av personalet for tjue ganger mer enn landstinget hadde solgt det for. At artikkelen var skrevet av Daniel Högfeldt, eksen hennes, gjorde ikke saken bedre. Hvor gammel kan sjefen være? Førtifem. Men han ser ut som om han er femti. Minst. Han var nede på Keruben en gang rett etter at jeg hadde begynt. Hva het han? Hun husker ikke. Men han gikk rundt i en glinsende, grå dress og lot som om han kontrollerte arbeidet. Det var i forbindelse med et av leserbrevene fra Konrad Karlsson, og han hadde med seg en smart PR-dame som tok bilder med en iPhone. Det var tydelig at han ikke hadde den minste anelse om hvordan et gamlehjem fungerer, og i korridoren i fjerde etasje la han armen rundt Tove og sa: «Du passer vel godt på våre gamle?» Og hun innså at han like gjerne kunne sagt kunder. 16
Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 51389) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 21. november 2013 - 10:59 (side 17 av 307) NOT PRINT READY!
PR-kvinnen fotograferte dem, og etterpå fant Tove bildet igjen på selskapets hjemmeside. Hans Morelia. Det heter han. Drit i ham. Tove tar tak i det kalde dørhåndtaket. Trekker døren utover og kjenner at duften av sommermorgen, av dugg som tørker i gresset, blir byttet ut med lukten av rengjøringsmidler og liv som både langsomt og hastig holder på å ta slutt. For Tyra og Viveka, for Konrad og Weine. Hvis hun kan gjøre dagene litt bedre for dem, er det en fin måte å tilbringe en sommer på.
Sommerluften dirrer av hete. På Keruben aldershjem blir den 79 år gamle Konrad Karlsson funnet hengt i snoren til alarmknappen. Det meste tyder på selvmord, men da Malin Fors og hennes kollegaer snakker med personer i hans nære omgivelser, forteller alle om en mann full av livskraft. Han var godt likt av personalet og en slags reservebestefar for Tove, Malins datter, som har sommerjobb på aldershjemmet.
Dette sier norsk presse om Kallentofts bøker:
Sjeler av vind
Mistanken om mord er sterk. Hvem har noe å vinne på den gamle mannens død? Hadde han hemmeligheter? Var han rik? Kan ugjerningen være en slags hevn? Malin Fors leter etter spor.
Kallentoft er forfatter og journalist på heltid, han elsker samtidskunst og vin og kaller seg gourmetnerd. Sitt store gjennombrudd fikk han med den såkalte «Årstidsserien» med kriminalinspektør Malin Fors: Midtvinterblod, Sommerdøden, Høstoffer, Vårlik og Den femte årstiden. Bøkene er oversatt til nesten tretti språk og har ligget på bestselgerlisten i flere land. I den nye serien om Malin Fors er Kallentoft inspirert av de fire elementene. Engler i vann kom på norsk våren 2012. Sjeler av vind er den nyeste boken. www.monskallentoft.se Omslag Niklas Lindblad, Mystical Garden Design Omslagsfoto Eva Lindblad, 1001bild.se Författarfoto Thron ullberg
«Han tilhører en av de virkelig velskrivende blant de svenske krimforfatterne, og Malin Fors er en kompleks hovedperson omgitt av interessante biroller. Sjeler av vind er en av Kallentofts beste bøker.» Smålandsposten
«Kallentoft er god til å skape troverdige karakterer som jeg liker å følge. Det er en av hans styrker. Språket er den andre.» Folkbladet
Ingvar Ambjørnsen, VG
Om Den femte årstiden «Forfatteren har sitt eget språk og ligner ingen.» Ingvar Ambjørnsen, VG
Sjeler av vind er den syvende boken om kriminaletterforsker Malin Fors.
Sjeler av vind
Mons Kallentoft, født 1968, er oppvokst i Ljungsbro utenfor Linköping, men bor nå i Stockholm med sin familie. Etter debuten med thrilleren Pesetas i 2000, har han utgitt to romaner, syv krimbøker og en reportasjebok om mat, mord og myter; Food Noir.
Om Engler i vann «Kallentoft er en forfatter som skriver krim med stort alvor, og som vil noe mer enn bare å skrive en spennende story.»
Om Vårlik «Dette er intelligent krim – elegant, velskrevet og veldig, veldig spennende!» Liv Gade, Familien
Om Sommerdøden «Dette er en av de bedre kriminalromanene som finnes … Anbefales.»
Opdalingen
«Sjeler av vind er en av Kallentofts beste bøker.» Smålandsposten
Om Midtvinterblod «Absolutt blant de aller beste leseropplevelsene i denne sjangeren på veldig lenge.» Eva Nyhaug, Moss Avis