Trampoline. Veiledning for barnehage

Janne Hals

Trampoline veiledning

© Gyldendal Norsk Forlag AS 2012 1. utgave, 1. opplag Printed in Norway by 07 Gruppen AS ISBN 978-82-05-41062-6 Redaktør: Sissel Tveter Nicolaisen Bilderedaktør: Sissel Falck Design/Layout: 07 Aurskog Omslagsdesign: Omslagsillustrasjon, omslagsbilde: Illustratør: Børre Holth Faksimiler: Smaapigerne/www.sott.no Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: Gyldendal Undervisning Grunnskoleredaksjonen Postboks 6860 St. Olavs plass 0130 Oslo E-post: undervisning@gyldendal.no www.gyldendal.no/undervisning Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo

Forord «Trampoline» er et praktisk verktøy for skoleforberedende aktiviteter i barne­hagen.

Aktivitetene er ment for de eldste i barnehagen, førskolebarna, aldersgruppa fem–seks år. Trampoline vil gi barna en felles kunnskapsmessig plattform innen ulike temaer de vil møte i skolen. Det er lagt opp til mange praktiske oppgaver, mye lek og moro og arbeidsmetoder som tar hensyn til at barna fortsatt går i ­barnehagen og er på ulike ståsteder i utviklingen.

Innholdet i veiledningsheftet er rettet mot både pedagoger og ufaglærte i barnehagen.

Trampoline er navnet på en elefant som er gjennomgangsfigur i heftene. Hun ­holder til i utkanten av en liten by, Salaby, sammen med sine venner. På nettstedet www.trampoline.no finnes det mange interaktive oppgaver som støtter temaene i aktivitetsheftet.

Innhold DEL 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Presentasjon av Trampoline. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Veiledningshefte. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Aktivitetshefte. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Rekkefølge på kapitlene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Nettressurs www.trampoline.no . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4

Faglig bakgrunnsstoff. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Rammeplanen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Lek og læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Sosial kompetanse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Læringsstiler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Begrepslæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Dokumentasjon og vurdering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6

Regelleker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Kims lek. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Kongen befaler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Stiv heks . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Tampen brenner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Følepose. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Haien kommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Teppeleken. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Rødt og grønt lys. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

DEL 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Meg selv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Mønster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Former . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Måling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tall. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Plassering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sortering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Stavelser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Rim . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Symboler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bokstaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

DEL 3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tekst – rim og regler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tekst – sanger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Maler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kildehenvisninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Del 1

Presentasjon av Trampoline Trampoline består av tre deler: veiledningshefte, aktivitets­ hefte og nettressurs (www.trampoline.no).

Veiledningshefte Veiledningsheftet er delt inn i samme temaer som aktivitets­­heftet.

Struktur for hvert tema: • • • •

• • •

Rammeplan Mål Innledning Felles aktiviteter: – samtale og undring – samarbeidsoppgaver – ut på tur – formingsaktiviteter – leker – eksperimenter Veiledning til oppgavene i aktivitetsheftet Avslutning av tema Forslag til spill, sanger og litteratur (rim, regler, eventyr, fortellinger og billedbøker)

Til hvert tema finner du informasjon om rammeplanen (R-11) og mål. Rammeplanen gir barnehagen ­retningslinjer for innhold og pedagogisk virksomhet (se rammeplan, s. 5).

Rammeplanen er lagt til grunn for å sikre at aktivitetene i «Trampoline» er i henhold til barnehagens ­retningslinjer.

«Trampoline» har ikke som målsetting å dekke alle fagområ­ dene, men å foreslå aktiviteter som gjør barna «litt mer klar» for skolen når den dagen kommer. Målene skal vise hensik­ ten med aktivitetene, og skape en bevisstgjøring av hvorfor barna skal bli kjent med temaet.

I innledningen står det kort bakgrunnsinformasjon rundt temaet. I tillegg finner du tips om hvilke metoder du kan bruke. Ønskes det mer teoretisk forankring, fi ­ nnes det i Del I, og i Del 3 er det listet opp forslag til utdypende faglitteratur.

Hvert tema har forslag til felles aktiviteter. Alle aktivite­ tene har sitt spesifikke tema som rød tråd. Ved samtale og undring kan barna introduseres for temaet, og gjennom samarbeidsoppgaver prøves temaet ut i praksis. Det er inn­ spill til aktiviteter som kan gjøres utendørs og på tur, og for­ slag til utstyr som trengs for å gjennomføre aktivitetene. Det er også forslag til eksperimenter innenfor flere av temaene, der barna kan forske og reflektere rundt resultatet.

Du finner innspill til spill, sang og litteratur til hvert av temaene i farget felt (forslagene står til slutt i hvert kapittel).

Tekst til rim, regler og sanger er gjengitt i Del 3.

Det er ikke meningen at alle forslagene til felles aktivitet og lek skal gjennomføres, bruk aktivitetene som passer til din barnegruppe.

Det er skrevet en kort veiledning til hver oppgave i aktivitetsheftet. Til flere av oppgavene er det foreslått flere

6

Presentasjon av Trampoline

aktiviteter, som for eksempel samtal om, som kan være nyttig å gjøre i tillegg til oppgaven.

Under hvert tema finnes det forslag til ulike måter å avslutte og dokumentere resultatet på (se også «doku­ mentasjon og vurdering», s. 6).

Det er viktig å ta seg god tid til aktivitetene som er fore­ slått i veiledningsheftet, før barna løser oppgavene i aktivi­ tetsheftet. Det anbefales å jobbe med hvert tema i ca. fire uker, hvorav de tre første ukene brukes til felles aktiviteter, leker, sanger, rim, regler og litteratur. Den siste uken bør bru­ kes til oppgavene i aktivitetsheftet. Barna trenger god tid til å bearbeide ny kunnskap. Fokuser på lek og moro for barna.

Det viktigste er at aktivitetene skal være lekepreget og lystbetont. Aktivitetene skal skape gode opplevelser for barn og voksne sammen, og et godt grunnlag for videre læring.

Aktivitetshefte Aktivitetsheftet er barnas eget hefte. Her står det en kort oppgavetekst som beskriver hva barna skal gjøre i de ulike oppgavene. Store temaer som tall og bokstaver har fått mer plass og flere oppgaver enn andre temaer.

Mestringsnivået til barna er forskjellig; noen kan skrive navnet sitt, andre har et godt begrepsapparat, andre er på vei til å mestre, og noen trenger fortsatt mye støtte. På bakgrunn av dette er vanskelighetsgraden i heftet lagt på et nivå som de aller fleste vil kunne mestre.

For å skille kapitlene fra hverandre har hvert tema egen farge. På den måten kan barna finne riktig side uten å kunne tallene.

Rekkefølge på kapitlene Heftet begynner med kapittelet «Meg selv» som handler om barna selv. Det er et tema alle kan noe om, og de blir bedre kjent med hverandre hvis gruppa eller avdelingen er ny. Kapitlene om mønster, former og måling gir en naturlig progresjon frem mot kapittelet om tall. Vanskelighets­ graden økes noe innenfor hvert tema. Før barna begynner med temaet om bokstaver, jobber de seg gjennom andre nye begreper for å få nyttig forkunnskap. Erfaringene barna gjør gjennom kapitlene om plassering, sortering, stavelser, riming og symboler, får de bruk for når boksta­ vene presenteres.

Nettressurs www.trampoline.no Det er utarbeidet en nettressurs som støtter alle temaene i heftet og gir et morsomt og lærerikt tilskudd. Her finner du en førskolesang og et utvalg av sangene (med tekst og musikk) som er foreslått under hvert tema. I tillegg finner du et ferdig skriv som gir informasjon til foresatte om hva før­ skolegruppa skal jobbe med i Trampoline.

Faglig bakgrunnsstoff Rammeplanen Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, R-11, utgitt av Kunnskapsdepartementet i 2011, er «­retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver. Alle barnehager skal bygge sin virksomhet på verdigrunnlaget og innholdet som er fastsatt i barnehage­ loven, og på internasjonale konvensjoner som Norge har sluttet seg til, blant annet ILO-konvensjonen nr. 169 om urbefolkninger og FNs barnekonvensjon».

Dette betyr at det pedagogiske arbeidet i barnehagen skal være forankret i rammeplanen.

Rammeplanen deler det pedagogiske arbeidet inn i syv fagområder: 1. kommunikasjon, språk og tekst 2. kropp, bevegelse og helse 3. kunst, kultur og kreativitet 4. natur, miljø og teknikk 5. etikk, religion og filosofi 6. nærmiljø og samfunn 7. antall, rom og form Andre viktige begreper for barns oppvekst og utvikling som belyses i rammeplanen er omsorg, lek og læring.

Når personalet bruker rammeplanen som verktøy i planlegging, gjennomføring og vurdering, har de et godt utgangspunkt for å kunne ivareta hvert enkelt barn ut fra individuelle forutsetninger.

Lek og læring Leken er en stor og viktig del av et barns liv. I leken dannes grunnlaget for viktige relasjoner og vennskap, og barna opp­ lever trivsel og mening i barnehagen. Når barn leker, utvikles den sosiale kompetansen, leken gir blant annet øvelse i ulike former for samhandling. «Ved å late som, går barna inn i sin egen forestillingsverden, tar andres perspektiv og gir form til tanker og følelser» (Kunnskapsdepartementet, Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, 2011, s. 32).

Barn er naturlig lærevillige, vitebegjærlige, nysgjerrige og kreative, og barnehagen skal legge til rette for og gi støtte til dette. Læring skjer i både formelle og uformelle situasjoner. Formelle situasjoner er planlagte aktiviteter som er styrt av voksne: samlinger, gruppeaktiviteter, tilret­ telagt lek, osv. Uformelle situasjoner er hverdagsaktiviteter og her-og-nå-situasjoner som lek og annet samspill som kan oppstå spontant, og som ofte er barneinitiert. Det kan være vanskelig å trekke klare skiller mellom disse to begre­ pene. Ofte henger begrepene sammen ved at formelle situasjoner kan gli over i uformelle og motsatt. En tilret­ telagt aktivitet med dramatisering av eventyr kan senere gjenoppstå med ny vri i barnas egen lek.

Lek og læring er to begreper som går hånd i hånd.

Gjennom leken lærer barn av hverandre og av erfaringer de gjør.

Men hvordan lærer barn gjennom lek? Mye er opp til de voksne rundt barna, og de voksnes holdninger til for­ holdet lek–læring. Når barn er i lek, er de fullt konsentrert.

«Samtidig skjer det læring i barnet ved at det tilegner seg kunnskaper og ferdigheter gjennom leken, det øker evnen til å mestre utfordringer og tilegner seg sosial kompe­ tanse» (Ole Fredrik Lillemyr, Lek – opp­levelse – læring, side 90, Universitetsforlaget 1999).

I leken skjer læring på barnas premisser, det er lystbe­ tont, og det skjer på en måte som barna er kjent med og komfortable med. Ved å presentere temaer for barn gjen­ nom lekepregede aktiviteter vil det være lettere å nå alle, og barna vil lære det som er nytt, på en trygg og morsom måte. Personalet må være gode veiledere for at hvert barn skal nå sin nærmeste utviklingssone. Det er vesentlig at man vet hva som er barnets styrker, og hvilke behov bar­ net har for støtte og veiledning. Barn liker nye utfordrin­ ger, og de tåler å måtte jobbe litt for å få til nye oppgaver, så lenge de voksne støtter og hjelper der det er behov.

Sosial kompetanse «Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner» (Kunnskaps­ departementet, Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, 2011, s. 34). Gjennom lek og andre sosiale aktiviteter lærer barn gode måter å samhandle med hverandre på. Barn får erfaring med hvordan de på en god måte kan reagere på uakseptabel atferd fra andre barn.

I leken får barn sosial erfaring som kan overføres til andre situasjoner. Hvordan ta kontakt med andre på en god måte, slippe andre til, ta initiativ til samspill med andre og hjelpe til med daglige gjøremål, er viktige aspekter ved sosial kompetanse. Et viktig mål er at hvert enkelt barn skal bli trygg på sin rolle i gruppa og tørre å prøve ut nye sider ved seg selv i lek med andre. Til dette trengs en tilstedeværende voksen, som balanserer mellom å være observatør, veileder og aktiv medvirker.

Læringsstiler Barn utvikler forståelse og kunnskap og øker sin kompe­ tanse gjennom erfaringer. For å legge forholdene best mulig til rette for læring må personalet i barnehagen være bevisst på hvordan barnet kan hjelpes til å lære, og hva som skal til for at det enkelte barn får passende utfor­ drende erfaringer. Læringsstiler er ulike måter som den enkelte utvikler forståelse, tar til seg kunnskap og bygger opp sin kompetanse på.

Vi snakker i hovedsak om tre læringsstiler:

Lære ved å se (synssans): Noen barn lærer best gjennom visuelle erfaringer.

Oppmerksomheten rettes mot det barnet ser på, eksem­

Faglig bakgrunnsstoff

7

pelvis hva den voksne gjør, bildene på dagtavlen eller kon­ kretene som formidler fortellingen.

Lære ved å lytte (hørselssans): Dette innebærer at hørselsinntrykkene er til god hjelp for læringsprosessen (blant annet når barnet henter, bearbei­ der og lagrer erfaringer). Oppmerksomheten rettes mot det barnet hører, eksempelvis stemmen som formidler, beskjedene som uttrykkes, og sangene som synges.

Lære ved å bevege og berøre (kinestetisk/taktil sans): En praktisk tilnærming for å utforske verden er helt nød­ vendig. Barna vil gjerne ta på og føle på ting. Kinestetiske barn liker å være i bevegelse når de lærer. De barna som lærer best gjennom det kinestetiske og taktile, kan ha van­ skeligheter med å sitte stille over lengre tid og konsentre­ rer seg best når de får være fysisk aktive. (Kilde: Rita Dunn og Shirley Griggs, Læringsstiler: grunnbok i Dunn & Dunns læringstiler, Universitetsforlaget 2004).

Ved å jobbe på en måte som tar hensyn til alle læringssti­ lene, utføres det som kalles pedagogisk differensiering. På den måten tilpasses opplegget til hvert enkelt barn med hensyn til innhold, tempo og nivå. Barn er på ulike ståste­ der i utvikling, lærer på forskjellige måter og har forskjel­ lige interesser. Ved å legge opp til en pedagogisk differen­ siering blir alle barn ivaretatt.

Viktige forutsetninger er at barnet får et positivt for­ hold til seg selv i læringssituasjonen, og at det får lyst til å lære mer og hjelp til å lære mer.

I aktivitets- og veiledningsheftet vil du oppdage at akti­ vitetene retter seg mot alle læringsstilene. For å oppnå best mulig læring bør en hovedregel være å vektlegge alle stilene. Jo flere sanser barna bruker, jo flere erfaringer får de. Opplevelsesaspektet er en viktig del i denne læringsprosessen.

Begrepslæring «Læring skjer ved at det nye forstås ut fra det kjente – de begreper en har, avgjør hva en kan gripe og fatte.

Kunnskaper, ferdigheter og holdninger utvikles i et sam­ spill mellom gamle forestillinger og nye uttrykk» (Læreplan for grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæring generell del side 29).

Begrepslæring er en prosess som innebærer at barn skal lære seg ordenes betydning og utvikle gode og sta­ bile begreper. Begrepslæring skjer i alle situasjoner: i lek, i planlagte aktiviteter, på ulike nivå både utenfor og i bar­ nehagen. Gjennom førstehåndserfaringer får barna mulig­ het til blant annet å se, berøre, håndtere/manipulere ulike gjenstander og å observere og prøve ut handlinger. Dette krever god tilrettelegging på avdelingen. Ved at persona­ let beskriver ord, gir forklaringer og

8

Faglig bakgrunnsstoff

lytter til barnas innspill, får barna i tillegg påfyll gjennom andrehåndserfaringer. Det er viktig at de voksne har et bevisst forhold til begrepsinnlæringsprosessen og hele tiden er oppmerksomme på individuelle forskjeller i barnegruppa.

God begrepslæring fra barnehagen gir et godt funda­ ment for lese- og skriveopplæringen og matematikkopp­ læringen i skolen. I tillegg vil det forenkle tilegnelsen av kunnskap og ferdigheter innenfor andre fag og utviklings­ områder (Lars Fredrik Händler Svensen, «Symbol-tegn», artikkel i Store norske leksikon, www.snl.no, 16.01.12.)

Dokumentasjon og vurdering Det er viktig å dokumentere godt, slik at både barn, for­ eldre og personale får mulighet til å dele opplevelsene og får en forståelse av hele prosessen. Barnegruppa kan lage bildecollage over hele perioden og henge det opp for å vise det fram, eller de kan lage en bildeserie på data, skrive den ut og henge den opp. Tegninger og andre pro­ dukter barna har laget, kan stilles ut sammen med en skriftlig beskrivelse av prosjektet ved siden av. Barn viser glede og uttrykker stolthet over eget arbeid. Bruk gjerne et kamera, å kunne se bilder av seg selv når de lærer noe nytt eller skaper noe, gir stor mestringsglede og bidrar til å styrke selvfølelsen. Det gir også mulighet for å gjen­ skape opplevelser og overføre dem til nye situasjoner og kommende aktiviteter.

Ved å dokumentere på en god måte vil barna kunne se sin egen utvikling, få bekreftelse på hva de mestrer, og motivasjon til å prøve ut mer. For foresatte vil det også være et grunnlag for samtale hjemme, noe som er en god hjelp for de barna som forteller lite fra egen hverdag i bar­ nehagen. Ved å konkretisere en prosess og et resultat får barna støtte til å memorere aktivitetene, sortere inntryk­ kene og formidle tydeligere til personer rundt seg.

God dokumentasjon gir grunnlag for refleksjon og kri­ tiske diskusjoner i personalgruppa. Dette gir hver enkelt person, hver avdeling og hele barnehagen mulighet til å få fram ulike oppfatninger av arbeidet som er gjort, barnas arbeidsprosess, måloppnåelse og voksenrollen. Gjennom dokumentasjon og refleksjon har personalet en unik mulig­ het til å gjøre sine vurderinger om hva det skal jobbes med videre, og hvordan. Ved vurdering av gjennomføringen er det viktig å være en nysgjerrig voksen som ønsker å finne muligheter, og ikke gå i forsvar eller skape begrensninger.

Spør gjerne barna om hva som fungerte bra, og hva som var mindre bra. Hva likte barna best, var det noe som ikke var så spennende? Dersom du, rett etter gjennomføring, bruker tid på dokumentasjon og vurdering, vil du oppleve at senere prosjekter vil være enklere å planlegge og gjennomføre.

Når tiden i barnehagen er over, kan barna få med eget arbeid og foto av seg selv hjem. Dette er fine minner fra barnehagen og noe å se tilbake på når skolehverdagen begynner.

Regelleker Kims lek

Stiv heks

Hensikt Å utvikle strategi som hjelp for blant annet korttidshukom­ melse og begrepslæring.

Hensikt Å følge fastsatte regler og å være i fysisk aktivitet.

Regler En voksen legger et antall objekter på et bord eller på gul­ vet så alle kan se. Navngi alle tingene sammen, og bruk litt tid på å memorere. Legg et teppe/håndkle over objek­ tene og ta bort ett eller to av objektene sammen med tep­ pet/håndkleet. Barna skal nå se hva som er borte. Når noen gjetter riktig, vises objektet frem og legges tilbake.

Leken gjentas.

Variasjon Hva som blir lagt under teppet, avhenger av målene. Skal farger læres, legges det like objekter i forskjellige farger under teppet. Hvis barna skal lære former, legges det objekter av ulike former under teppet. Ofte husker barna større antall enn forventet, så ha noen objekter i reserve i tilfelle det blir behov for å øke mengden.

En annen variant av leken: Legg et teppe over objektene.

Barna skal huske hva som ligger under teppet (det blir ikke fjernet noen objekter).

Regler Ett barn har’n! Leken er en form for sisten hvor barnet skal prøve å ta de andre. De barna som blir tatt, blir «stive» og må stå med bena fra hverandre. De barna som ikke er tatt, må krype mellom bena til de som er tatt, for å befri dem.

Da kan de løpe rundt igjen. Leken er over når alle barna er «stive».

Variasjon «Doktorsisten»: De som blir tatt, må holde en hånd på det stedet de ble tatt på, mens de løper. For å befris (slippe å holde et sted) må et barn som ikke er tatt, berøre dem.

Det er morsomt hvis den som har’n, klarer å ta barna på steder det blir vanskelig å holde en hånd på mens de løper.

Tampen brenner Hensikt Lære å beskrive hvor noe befinner seg ved bare å bruke plasseringsbegrepene «høyt», «i midten» og «lavt».

Kongen befaler Hensikt Å følge verbale beskjeder og imitere andres bevegelses­ mønstre. Kan også brukes for å lære plasseringsbegrep.

Regler Velg én til å lede leken, dette kan være enten et barn eller en voksen. Hvis det er nye begreper som skal læres, bør en voksen lede leken til å begynne med. Den som leder leken, sier: «Kongen befaler – stå på ett ben!» Da må alle gjøre det. Hvis lederen utelater «kongen befaler» og bare sier «stå på ett ben», gjelder ikke befalingen, og barna skal ikke følge beskjeden. Hvis noen utfører beskjeden, er vedkom­ mende ute av leken. Slik fortsetter leken med nye instruksjo­ ner til bare én står igjen. Denne blir lederen i neste runde.

Variasjon Denne leken er fin å bruke ved læring av plasseringsbe­ greper. Da bør en voksen lede leken og tenke på plasse­ ring. Bruk stoler, bord og annet inventar for å øve inn begrepene. Lederen sier: «Kongen befaler – stå bak en stol!» På denne måten ufarliggjøres leken for de som ikke kan alle begrepene, de kan vente noen sekunder og se hva de andre gjør.

Regler Ett barn går ut av rommet. Et annet barn gjemmer en liten gjenstand. Barnet som gikk ut, kommer tilbake og får en instruks om gjenstanden befinner seg høyt, i midten eller lavt. Disse begrepene kan også kalles fugl, fisk og midt imellom. Etter hvert som barnet nærmer seg eller fjerner seg fra gjenstanden, får han/hun hint om dette. Den som har gjemt gjenstanden, forteller om det blir varmere eller kaldere. Det blir varmere jo nærmere barnet kommer.

Variasjon Tegn et kart, det gjør leken noe mer tidkrevende, men gir barna i tillegg mulighet til å overføre informasjon fra rom­ met de befinner seg i, til kartet. Dette øver opp evnen til å tenke abstrakt.

Følepose Hensikt Å bruke den taktile sansen til å gjenkjenne gjenstander.

Denne leken er fin å bruke når barna har fått noe erfaring med nye begreper og skal øve på å generalisere (overføre kunnskap til andre situasjoner) kunnskapen.

Regelleker

9

Regler Objektene barna skal kjenne igjen, ligger i en lystett pose. Én og én kommer frem og kjenner i posen, men skal ikke se. Mens de kjenner på objektene, gir de en beskrivelse av hva de kjenner, og sier hva de tror det er. Når de har gjet­ tet, kan de ta objektet ut av posen og se.

Variasjon Denne leken kan brukes til å lære ulike kategorier, former eller navn på gjenstander. Den kan også fint brukes til å oppøve telling. Hvor mange gjenstander ligger i posen?

Klarer barna å telle uten å se? Pass på at det ikke ligger for mange gjenstander i posen, da kan det bli vanskelig for barna å få oversikt.

Haien kommer Hensikt Å øve opp oppmerksomhet for å ta imot felles beskjeder og være i fysisk aktivitet.

Regler Ett barn er hai. De andre barna fordeler seg i grupper i rommet. Hver gruppe velger hvilken fisketype de vil være, og hvor hjemmet deres er. Haien roper hvilke fisker som skal ut å svømme, og disse «svømmer» i sirkel rundt haien. Alle fisketypene må ikke ut hver gang. Etter at de har løpt rundt haien en stund, roper haien: «Haien kom­ mer!», og alle må skynde seg hjem. Haien prøver å fange så mange som mulig. De han fanger, blir haier. Den siste fisken som står igjen til slutt, har vunnet.

Variasjon Prøv med andre dyrearter.

Teppeleken Hensikt Å lære navn når barna er ukjente for hverandre, og å skille ut hvem som er til stede og ikke, memorere.

Regler Ett barn går ut av rommet. Imens gjemmer et barn seg under et teppe. Når barnet er på plass under teppet, sier alle i kor: «Hvem er under teppet, tror du du kan gjette?»

Det barnet som gikk ut, kommer tilbake og skal gjette hvem som er under teppet. Da gjelder det å huske hvem som er til stede den dagen, og hvem som mangler. Så ­byttes det på hvem som går ut, og hvem som legger seg under teppet.

Variasjon For å gjøre leken litt vanskeligere kan flere barn legge seg under teppet samtidig.

10

Regelleker

Rødt og grønt lys Hensikt Å følge felles regler og å oppøve kroppsbeherskelse.

Regler Ett barn står inntil en vegg, med ryggen til de andre og med ansiktet vendt mot veggen. De andre står på rekke noen meter unna. Barnet teller til ti inni seg, eller venter en liten stund, og snur seg. Mens barnet teller, skal de andre barna bevege seg så nærme veggen de kan uten å bli sett. Når barnet ved veggen snur seg, gjelder det å stå helt stille. Hvis noen blir sett i bevegelse, må de til­ bake til start. Den som kommer først til veggen, sier: «Rødt og grønt lys!» og blir den neste til å stå ved veggen.

Variasjon Barna beveger seg mot veggen på andre måter enn ved å gå på bena. Krabb, rull, hink, gå med hendene i bakken/ gulvet, osv.

Del 2

Meg selv

MEG SELV

Rammeplan

Oppgave 2

HER BOR JEG: ....................................

..........................................................

Oppgave 1

NAVN: .....................................................................

Om dette temaet står det i rammeplanen, R-11, kapittel 3.6, «Nærmiljø og samfunn»: • «Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Barnas ulike erfaringer fra hjem, omgangskrets og reiser vil kunne gi kunnskap om ulike samfunn».

.................... ÅR

Tegning av meg:

TIL TRA MPO LINE

Oppgave 3 Tegning av huset mitt:

Bilde av meg:

Mål Gjennom arbeidet med «Meg selv» skal barna • få positive opplevelser ved å fortelle om seg selv • få kjennskap til personlige opplysninger, som adresse og fødselsdag • erfare at barn er både like og ulike • lære å kjenne sine egne styrker

Innledning Det er viktig at barn styrker egen mestringsfølelse. Dette gir selvtillit, som igjen fører til bedre selvbilde og troen på egen kunnskap. Når barn lærer om seg selv, egne interesser og blir klar over egne styrker, legges det et godt grunnlag for at både voksne og barn lærer positive sider ved hver­ andre. Gjennom å lære om seg selv og sitt eget miljø vil barna utvide eget perspektiv og se seg selv i forhold til andre.

For noen barn vil det ta tid å venne seg til å få andres oppmerksomhet rettet mot seg og fortelle om seg selv i plenum. Du må derfor la barna utvikle seg og bli trygge i sitt eget tempo. Dette gjør at barn opplever tilbakemeldinger og oppmerksomhet som noe positivt.

For å nå målene finner du forslag til ulike aktiviteter og leker nedenfor. Det er nødvendig at barna får en grundig introduksjon til temaet og blir godt kjent med de nye begrepene gjennom felles aktiviteter. Deretter kan dere gå videre til aktivitetsheftet.

12

Meg selv

2

3

Felles aktiviteter En god måte å begynne på er å tildele barna oppgaver som kan løses i fellesskap. Dette er gøy, det fremmer ferdigheter innenfor samarbeid og sosial kompetanse, og barna kan hjelpe hverandre.

Samtale og undring For å konkretisere innspill fra barna og holde på oppmerksomheten deres kan det være lurt å bruke visuelle hjelpemid­ ler (flippover, store ark, osv.). I tillegg gir dette mulighet til å hente tilbake det som ble sagt.

Er mennesker like, men samtidig ulike?

Samtal om at dere er både like og ulike. Hvordan er dere like? Snakk om at noen liker samme type mat, har samme yndlingsfarge, osv. Samtidig ligner barna kanskje noen i familien sin, hvorfor er det sånn?

Kan barna se noen ulikheter (som for eksempel hårfarge, øyenfarge, høyde og skostørrelse)? Hva med interesser, er de ulike?

Hva liker barna å gjøre?

Samtal om hva barna liker å gjøre. Er de for eksempel med på noen aktiviteter etter barnehagen? La dem fortelle om hva de er gode på. Reflekter sammen om at ikke alle kan være like gode i alt, men at barna er mestrer ulike ting. La barna komme med eksempler på ting de liker å gjøre.

Samarbeidsoppgaver Fallskjermøvelse Jobb sammen med å holde fallskjermen i en bestemt bevegelse, dette fremmer samarbeidsevnen. Prøv å ha en ball så lenge i bevegelse som mulig oppe i fallskjermen. Dere kan også legge fall­ skjermen på gulvet, og barna kan løpe til ulike farger etter instruksjon fra deg: «Jeg ser blått!» Da er det om å gjøre å finne et felt med denne fargen. La så instruksjonen gå fra barn til barn.

Ved bruk av laken, i stedet for fallskjerm, legg fargede håndklær, eller andre tekstiler med farge, rundt på lakenet. tstyr: fallskjerm (kjøpes i butikk eller U på nett) eller et stort laken, og ball Ordgave Barna skal i denne aktiviteten erfare å si noe fint til hverandre. Snakk i forkant om hva en kompliment er. Det er et langt og litt vanskelig ord, kanskje dere kan finne et annet ord? Lag i fellesskap et kompliment til ett av barna eller én av de voksne. Etterpå skal hvert barn få ordgaver fra de andre barna. Alle skal si noe fint til hverandre. Symboliser hvilket barn som skal motta ordgave, ved å gi det for eksempel en ertepose eller en pute. Skriv ned svarene og la hvert barn få med seg ordgaven hjem. Husk å ta bilder!

Utstyr: stol, skriveblokk, penn, erte­ pose/pute, kamera, pc og skriver

Ut på tur Tur til et bo- og servicesenter Avtal et besøk til et bo- og servicesenter for eldre. Dere kan synge sanger, dramatisere et eventyr eller ha med noe barna har laget eller bakt. Er det noen av beboerne som kan fortelle fra da de var fem år? Eller kanskje de kan fortelle et eventyr eller synge en sang for barna? Snakk med barna om erfaringene de gjorde, og reflekter rundt det å være gammel.

Utstyr: kamera

Familie- og interesseplakat Barna lager hver sin plakat med familie og interesser som tema. Illustreres ved hjelp av tegninger og foto.

Plakaten kan som forslag inneholde barnets fornavn og etternavn, alder, hvem hun eller han bor sammen med, favorittfotballag, favorittfilm/-program, yndlingsfarge, navn på kosedyr, favoritt­ figur, ferieminner osv. Barna tar med seg bilder hjemmefra.

Utstyr: plakat, blyanter, farger, bilder, lim og saks

Sonder uteområdet i barnehagen: Sonder barnehagens uteområde sammen. Tegn i fellesskap et kart over uteområdet på et stort ark. Tegn eller ta bilder av huset/lokalene, ulike lekeapparater, vognskjul, parkeringsplass osv. Lim tegningene eller bildene på riktig plass på kartet.

Heng kartet på veggen!

Utstyr: ark, kamera, blyant, farger

Utstyr: skoeske/melkekartong, ­maling, pensler, stoff, tapetprøver, ­farget ark, ukeblader, papp, dorull­hylser, tomme fyrstikkesker, plastelina, piperensere, ­ispinner, garn, farger, lim, saks og tusj.

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

Mestringsbok Hvert barn får sin egen bok som skal inneholde en mestringslogg gjennom året. Her dokumenteres styrkene til hvert enkelt barn, og barnet kan selv være med å bidra med tegninger.

Under samtaler kan barna fortelle hva de mestrer, hva de liker å gjøre, og hva de vil lære i løpet av året. Dokumenter oppnådde resultater ved å ta bilder av barna der de mestrer ulike oppgaver, for eksempel påkledning, hoppe tau, sykle, skrive navnet sitt, osv. Bildene limes inn i boka.

Utstyr: kladdebok og kamera

Formingsaktiviteter Innred «mitt hus» Lag hus av en skoeske eller en melkekartong. Begynn med å male esken, både innvendig og utvendig.

Innred huset ved å bruke tøyrester og tapetprøver (det kan også brukes farget papir og utklipp fra reklame og ukeblader). Lag gardiner, tepper og duker ved hjelp av stoff og tekstiler. Bruk papp, dorullhylser, tomme fyrstikkesker og plastelina for å lage møbler. Lag menneskene som bor i huset av for eksempel piperensere eller ispinner. Lim på hår (garn) og tegn på ansikt med tusj.

Da er alle klare for å flytte inn!

JANUAR

Kalender Introduser barna for kalenderen. Beskriv hvordan den ser ut, og hvordan den er bygd opp. Rut opp et stort ark (bruk «tabell» på pc) i 31 ruter og skriv dato.

Merk av bursdager, høytider osv. Gjør dette sammen med barna.

I tillegg til rutearket trenger dere en ­avrivningskalender. Riv av dagens dato, og lim lappen på det store arket og ruten med samme dato. (Aktiviteten ­utvides i kapittel 4). Heng kalenderen synlig for alle barna. Følg ­opplegget gjennom hele året. Syng sangen «­Hvilken dag er det i dag?».

Familiediagram Barna lager med hjelp av en voksen, hvert sitt diagram på et ruteark. La hvert barn fortelle hvem de bor sammen med. De skal fargelegge én rute for hvert medlem av familien oppå hverandre (se figur). Bor barnet på to ulike steder, kan de gjerne lage to søyler. Rød rute betyr jente, og blå rute betyr gutt. Klipp ut søylene og lim dem ved siden av hverandre på et stort ark, med barnets navn under. Heng diagrammet på veggen slik at alle får se.

Sammenlign flest og færrest, antall jenter kontra gutter. Kanskje noen vil tegne inn kjæledyret sitt også?

Utstyr: ruteark og fargeblyanter Rød= jente Blå= gutt

Utstyr: avrivningskalender, pc, skriver, lim, stort ark og oversikt over barnas bursdager

Meg selv

13

Kartskisse over barnas bosted og ­nærmiljø Skisser opp nærmiljøet til barna i en egen lokal kartvariant på en rull med papir. Du kan også bruke en plakat eller et stort ark. Barna tegner huset sitt på et eget ark og klipper det ut. Lim huset på riktig adresse på kartet. For å få erfaring med pc og Internett er det en idé å søke på www.earth.google.com.

Her finner dere foto av de forskjellige husene. Heng opp kartskissen, og la alle presentere huset sitt for resten av gruppa.

Se på kartet og finn svar sammen: • Er det noen som bor like ved ­hverandre?

• Hvem bor nærmest barnehagen?

• Hvem har lengst vei til barnehagen?

• Hvor er den lokale skolen (eller ­skolene)?

Utstyr: papirrull eller plakat, ruteark, blyant, farger, lim, saks, tilgang til ­Internett, pc og skriver

Leker

sammen ved å klatre over og under hverandre til de til slutt er en stor knute.

De må ikke slippe hverandres hender.

Deretter roper de: «Knutemor/Knutefar kom og hjelp oss!» Knutemor/Knutefar skal løse opp floken uten at barna slipper hverandres hender.

Aktivitetsheftet Oppgave 1 I en ramme skal barna lime inn et bilde av seg selv. Bildet kan dere ta i barnehagen, eller de kan ta det med hjemmefra. I den andre rammen skal barna «kopiere» bildet av seg selv ved å tegne riktig øyenfarge, hårfarge osv.

Oppgave 2 Snakk sammen om hvilken adresse barna bor på. Er det noen som bor i samme vei eller bor like ved hverandre? Forklar hva en adresse er, og hvorfor vi trenger adresser.

Teppeleken (se også side 10) Ett barn går ut av rommet. Be barnet om å se godt på (memorere) hvilke barn som blir igjen. Resten av gruppa velger ett eller flere barn som skal gjemme seg under et teppe. Så sier barna i kor: «Hvem er under teppet, tror du du kan gjette?», og barnet som gikk ut, kommer tilbake for å gjette hvem som ligger under teppet. Bytt på!

Alle barna får hjelp av en voksen til å skrive sin adresse: Skriv adressen til hvert barn på en liten lapp. Barna prø­ ver å kopiere det som er skrevet, eller de limer lappen inn i boka. Det er ikke viktig at bokstavene skrives riktig, men at barna får kjennskap til adressen sin muntlig.

Utstyr: teppe eller laken

Samtal om hva som kjennetegner et hus.

Det finnes ulike hus, som for eksempel enebolig, blokk, bondegårsdhus, rekkehus, dukkehus osv. Hva med slott og borger, hvordan ser de ut?

«Kan du kjenne meg igjen?»

La ett eller flere barn få bind for øynene.

Oppgaven er å kjenne på ansiktet til et annet barn og gjette hvem de tar på. Det er viktig at barna synes det er greit å ta på andre og å bli tatt på. Hvis oppgaven blir vanskelig, kan barna få et hint ved at den han/hun kjenner på, sier om hun eller han er jente eller gutt.

Klarer de å kjenne igjen stemmen?

Utstyr: skjerf eller lignende

«Knutemor og Knutefar» Ett barn skal være Knutemor eller Knutefar, og må gå ut av rommet. Imens tar resten av barna hverandre i hendene og danner en ring. Barna knyter seg

14

Meg selv

Oppgave 3

Ta med bilder og vis barna eksempler på ulike hus og bygninger.

Hvordan ser huset deres ut?

Barna skal tegne huset sitt.

Oppgave 4 La barna tegne svar til det som står skre­ vet, på denne måten klarer alle det selv, og trenger ikke skrivehjelp av voksne.

Barna skal tegne sin egen hår- og øyenfarge: Bruk speil, slik at de kan kopiere hvis de er usikre på hvilken farge de har.

Barna skal tegne favorittleke og ­favorittmat: Snakk sammen og la alle barna fortelle hva de skal tegne.

Barna skal tegne yndlingsdyr og yndlings­farge: Snakk om hva ordet «yndling» betyr.

Betyr ordet det samme som favoritt?

Snakk sammen og la alle barna fortelle hva de skal tegne.

Barna skal tegne noe de klarer, og noe de har lyst til å lære det siste året i barnehagen: Samtal om hva det betyr å klare noe.

Behersker alle barna de samme tingene?

Hvorfor gjør ikke barna det?

Gi hvert barn en kompliment (ordgave) ved å begynne slik: Ola kan … knytte skolissene på skoene sine.

Lise kan …

La hvert barn fortelle selv hva de kan.

Barna tegner én eller flere ting de kan/ mestrer godt, eller du kan ta bilde av dem i en slik situasjon. Lim inn bildet i aktivitetsheftet.

Samtal om hva barna har lyst til å lære det siste året i barnehagen. Noen vil kanskje bli bedre i fotball, noen vil kan­ skje lære å sykle, og noen vil kanskje lære å skrive navnet sitt.

La barna tegne én ting de vil lære, eller ta bilde av dem i denne situasjonen. Lim inn bildet i aktivitetsheftet. På slutten av barnehageåret kan det være spennende å gå tilbake til denne oppgaven og sammen studere hva de hadde lyst til å lære.

Avslutning Som avslutning på temaet er det mor­ somt å lage en utstilling av det barna har laget, og sammen med barna opp­ summere det som er gjort. Snakk med barna om hva dere fant ut av, reflekter over det de har lært, både om seg selv og de andre. Diskuter målene sammen med barna og om målene ble nådd.

Spill Bli trygge på hverandre, samarbeid og ha det morsomt sammen!

• «Se hva jeg kan!» (Damm Litor) • «Mix max» (Ravensburger) • «Junior Alias» (Tactic) • «Busytown», Richard Scarry’s (Tactic) • «Hvem & hva?» (Tactic) • «Twister» (Hasbro)

Sanger Sangene står på s. 00.

Fullstendig kildeliste finnes på s. 00.

• «Hei, jeg heter Ludvig» • «Du har to øyne» • «Hvis dine ører henger ned» • «Hallo! Hallo!»

• «God morgen alle sammen» • «Eg heiter Anne Knutsdotter» • «Hode, skulder, kne og tå» • «Morn, morn! Hei, hei! God dag!»

• «Blåmann»

• Bisk får en ny venn (Bjørn Ousland, Cappelen Damm AS, 2008) • Krokodille til jul (Malgorzata Piotrowska, Imprintforlaget, 2008) • Nabogeitene (Tom Barber, Lunde Forlag, 2007) • Lotta fra Bråkmakergata (Astrid Lindgren, Gyldendal Norsk Forlag AS, 2007) • Undre boka mi (Kari Grossmann, Gyldendal Norsk Forlag AS, 2009) • Hvorfor det? (Ingrid Pea, Cappelen Damm AS, 2009) • Hurra for deg (illustrert av Sigrun Sæbø Kapsberger, samlet av Else Ditlefsen, N.W. Damm & Søn AS, 1999)

Mine ideer

Litteratur Rim og regler • «Farfar og jeg» Eventyr, fortellinger og billedbøker Historier om vennskap, det å være ­annerledes og det å undre sammen: • Willy er en pyse (Anthony Browne, J.W. Cappelens Forlag a.s., 1992) • Den lille røde høna («Den store godnattboka», H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), 2004) • Tambar er et troll (Tor Åge Bringsværd, Gyldendal Norsk Forlag AS, 2010) • Prompehunden Walter (William Kotzwinkle og Glenn Murray, oversatt av Tor Åge Bringsværd, Dialogen, 2005) • Johannes Jensen føler seg ­annerledes (Henrik Hovland og Torill Kove, J.W. Cappelens Forlag a.s., 2003) • Jeg er ikke søt (Jonathan Allen, Gyldendal Norsk Forlag AS, 2005) • Rikki (Guido Van Genechten, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), 2005) • Venner (Trond Brænne, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), 2005) • Uvenner (Trond Brænne, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), 2008)

Meg selv

15

Former

Oppgave 1 Kopier og fargelegg.

Firkant, trekant, sirkel, terning og kule

FORMER

Rammeplanen • I rammeplanen, R-11, kapittel 3.7, «Antall, rom og form», står det: «Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse.»

Oppgave 2 Fargelegg.

7

Mål Gjennom arbeidet med de ulike formene skal barna • kjenne igjen og navngi noen av formene • få positive opplevelser sammen med andre mens de utforsker ulike former • erfare og leke med former

Innledning Vi omgir oss med former, ofte uten at det spesifikt settes ord på dem. For eksempel kan bordplaten være firkan­ tet, et vindu kan være rundt, og en legokloss kan ha form som en terning.

Barnehagen kan gi barna erfaringer og kunnskap om ulike former ved å sette ord på miljøet rundt dem.

Former hører blant annet til faget ­matematikk, og barna bør bli kjent med noen av begrepene før de starter på skolen. Det finnes mange ulike for­ mer, men i dette kapittelet presenteres noen av de vanligste todimensjonale formene, som er firkant, sirkel og tre­ kant, og de tredimensjonale formene terning og kule.

• Trekanter og firkanter er eksempler på mangekanter. En mangekant er en lukket figur som består av rette linjestykker. Det vil si at en mange­ kant må ha minst tre hjørner.

16

Former

• En sirkel kan forklares ved at alle punkter er like langt fra et fast punkt (sentrum).

• En terning består av seks kvadra­ tiske flater med lengde, bredde og høyde.

• En kule er et symmetrisk objekt der alle punktene på objektets over­ flate har en fast avstand (radius) til ett bestemt punkt.

Forskjellen på hjørner og kanter er at kantene er selve linjestykket, mens hjørnet er der to linjestykker møtes.

Sagt på en enklere måte: Hjørnene kan man stikke seg på, kantene kan man skjære seg på.

I teksten brukes begrepet firkant som en fellesbetegnelse på kvadrat og rektangel. Bruk gjerne begrepene kvadrat og rektangel for å spesifi­ sere ytterligere. Mange barn bruker begrepet runding om formen sirkel, dette er selvfølgelig helt greit.

Når dere arbeider med former, er det viktig å være bevisst på bruken av egne begreper, slik at du som voksen bruker riktig benevnelse. Å sette ord på det du ser, fører til naturlig læring for barna fordi de i praksis opplever å se sammenhengen mellom begre­ pet og den konkrete formen. For at barna skal lære nye begreper, er det viktig å visualisere formene ved å vise konkreter (noe som er håndgripelig) eller bilder. Du må være oppmerk­ som på barnas uttrykk og undring.

For å nå målene finner du forslag til ulike aktiviteter og leker nedenfor. Det er nødvendig at barna får en grundig in­ troduksjon av temaet og blir godt kjent med de nye begrepene gjennom felles aktiviteter. Deretter kan dere gå videre til aktivitetsheftet.

Felles aktiviteter Mange av barna har sannsynligvis job­ bet med geometriske former tidligere.

Selv om mange kan navngi formene muntlig, er det ofte vanskeligere å kjen­ ne dem igjen i miljøet rundt seg.

Samtale og undring For å konkretisere innspill fra barna og holde på oppmerksomheten deres kan det være lurt å bruke visuelle hjelpemid­ ler (flippover, store ark, osv.). Slik får du også muligheten til å hente tilbake det som ble sagt.

Likheter og ulikheter ved todimensjonale former: Tegn trekant, firkant og sirkel (runding) på et stort ark og klipp dem ut, eller bruk konkreter (som for eksempel Jovobrikker, mynter osv.).

• Spør om barna kjenner navnet på de ulike formene.

• Kan barna finne noen likheter og ulik­ heter ved de tre ulike formene?

• Hvor mange kanter har de ulike for­ mene?

• Vend på formene – ser de like ut fra alle sider?

Barna ser på hverandre og setter ord på hvilken form de ser. Ta foto som grunnlag for bearbeiding og dokumentasjon (for eksempel til ei bok eller en utstilling).

samles på hver sin plass – dette tydelig­ gjør forskjellene på de ulike formene barna har samlet. En slik gruppering gir barna oversikt og mulighet for refleksjon.

Utstyr: papp, penn, saks og konkreter

Utstyr: eksempler på ulike former, og kamera

Formjakt i kirken Dra til den lokale kirken. I en kirke finnes det utallig former og mønstre. Undre dere over hvilke former dere kan finne i glassmosaikk og kirkebilder. Ta med tegneblokk og la barna tegne noen av formene de ser. Ta bilder slik at de kan arbeide videre i barnehagen med teg­ ningene i etterkant.

Likheter og ulikheter ved tredimensjonale former Vis barna en terning (bruk en terning i stor størrelse) og en kule (for eksempel en ball).

Introduser barna for de to nye begre­ pene terning og kule.

• Kan barna se hva som er forskjellen på terningen og kulen?

• Kan de finne noen likheter?

• Er terningen og ballen like fra alle vinkler?

Formjakt Gå på formjakt, to og to eller flere i ei større gruppe. Aktiviteten kan utføres både innen- og utendørs. Du sier i for­ kant hvilken form barna skal lete etter.

Du eller ett av barna kan vise frem et eksempel på den formen barna skal lete etter før jakten starter. Barna tegner fun­ nene på en tegneblokk eller et ark. Hvor mange former kan de finne? Sammen­ lign resultatene.

Utstyr: tegneblokk og blyant

Utstyr: en stor terning og ball

Ut på tur Likheter og ulikheter ved to- og tredimensjonale former Klipp ut formene trekant, firkant og sirkel i papp (bruk eventuelt formene fra første samtale og undringsoppgave).

Vis barna de todimensjonale formene og eksempler på tredimensjonale for­ mer, henholdsvis en terning og en kule (du kan vise frem en terning og en ball).

• Kan barna se hva som er forskjellen på de to- og tredimensjonale forme­ ne som presenteres?

• Hvilke likheter kan de finne?

• Finnes det noen likheter mellom sir­ kelen og kulen?

• Hva skiller sirkelen fra kulen?

• Er det noen likhet mellom firkanten og terningen?

• Hva skiller firkanten fra terningen?

Gå tur i skogen for å samle materiale til et fantasibilde Ta med barna på tur til nærmeste skog­ holt, og samle inn materiale som for ek­ sempel kvister, blader, bark og mose. Lag fantasibilder ved å lime materialet på et ark / kartong. Materialet skal til sammen danne ulike former. Du bør ha et ferdigla­ get eksempel slik at barna får inspirasjon, og slik at oppgaven konkretiseres.

Utstyr: naturmaterialer, ark/kartong, limstift og saks

Lag former med kroppen La barna gå sammen to og to eller i ei stør­ re gruppe. Du forteller hvilken form barna skal lage sammen, for eksempel en sirkel.

Bruk eksempler (konkreter) for å illustrere formen i forkant. Barna må bruke kroppen på ulike måter for å klare å lage de forskjel­ lige formene. Kanskje det er noen som kla­ rer å lage noen av formene alene også?

Se på barnehagelokalene fra utsiden Ta med barna utendørs og studer huset.

Let etter former. Eksempler er trekantet tak og firkantede vegger, dører og vin­ duer. La barna ta bilder med et digitalt kamera, legg bildene over på pc og skriv ut bildene. Gi barna et eksemplar hver, og se på nytt om dere kan finne eksempler på former.

Utstyr: digitalt kamera, pc og skriver

Formingsaktiviteter Vimpler på snor Klipp ut ti trekanter (hver lengde i tre­ kanten bør måle ca. 8 cm) i farget papir.

Varier fargene og/eller legg vimplene i mønster. Brett den ene enden på trekanten (en brett på cirka 2 cm), og brett den rundt snoren. Fest de andre trekantene på samme måte på snoren.

Deretter henges snoren opp, slik at alle vimplene henger med spissen ned.

Utstyr: farget papir, blyant, linjal (eller mal på trekant laget på forhånd), saks, lim og snor

Utstyr: papp, blyant, saks, ball og en stor terning. Mal til formene finner du bak i veiledningen, s. 00

Samarbeidsoppgaver

Utstyr: tegneblokk, blyant, farger og kamera

Let etter naturmaterialer i ulike former Ta barna med på en rusletur i området rundt barnehagen. Se om dere kan finne eksempler på ulike former. Hvilken form har steinene, bladene og deler på blom­ stene?

Reflekter sammen, og la barna lete etter former. Alle viser frem funnene sine.

Objektene innenfor samme form kan

Terning Bruk mal (s. 00), og form terningen i papir eller kartong. Tegn på øyne for antall og fargelegg terningen før dere limer den sammen. Da er terningen klar til å spilles med!

Utstyr: kartong/papir, lim, saks, ­fargeblyanter/maling og mal

Former

17

Collage Collage er et bilde som er satt sammen av mindre utklipp. Lag en collage ved å klippe eller rive ut ulike former av godtepapir, aluminiumspapir, ukeblader, innpakningspapir og silkepapir. Lim alle utklippene kant i kant, eller delvis over­ lappende, på et ark.

Utstyr: godtepapir, aluminiumspapir, innpakningspapir, silkepapir, ark, saks og lim

Sol i silkepapir Klipp ut en stor sirkel i gul papp. Klipp gult silkepapir i små biter (cirka 3 cm2) og krøll bitene sammen til små pa­ pirkuler. Lim papirkulene tett i tett på sirkelen. Klipp ut solstråler av gul papp og lim dem fast på baksiden av sirkelen.

Kan barna finne ulike former i solen de har laget?

Utstyr: gul papp, gult silkepapir, lim­ stift og saks

Uro i kartong Tegn ulike former på frihånd (eller bruk malen bak i veiledningsheftet) på papp eller kartong. Pappen skal være i ulike farger og med farge på begge sider (Hvit papp kan også brukes. Barna far­ gelegger da selv formene på begge sider). Klipp ut et rektangel i ca. 50 cm lengde og 5 cm bredde. Lim endene sammen, slik at rektangelet får form som et hjul. Stikk hull i de ulike formene og tre på sytråd eller hyssing. Lag små hull i hjulet slik at tråden kan festes i den.

Heng uroen i taket ved å feste to til fire bånd som oppheng øverst på hjulet.

Bilde laget av former Tegn omrisset av ulike former på ark med forskjellig farge. Klipp ut formene.

Sett formene sammen slik at de til sammen danner en figur eller et bilde.

Lim formene på et ark.

Utstyr: mal til former (se s. 00), papp i ulike farger, saks, lim, butt nål, og garn (bånd eller sytråd kan også brukes)

Lag Memory Klipp ut ti kvadrater i hvit kartong (ca. 8 cm2). Barna skal tegne to sirkler, to firkanter, to trekanter, to kuler og to terninger. Det blir mest oversiktlig om barna fargelegger like former i like far­ ger. Utvid med flere former for å gjøre spillet vanskeligere. Lag gjerne en formmal i forkant, slik at det blir enklere for barna.

Utstyr: hvit papp, saks, blyant og fargeblyanter

Spilleregler for Memory Målet er å finne like par. Spill sammen to til fire stykker. La alle kortene vende bildesiden ned. Den første spilleren tar opp to kort. Er de like, vinner spilleren paret og kan på nytt velge seg to nye kort. Er kortene ulike, legger spilleren dem ned igjen på samme sted, og turen går til neste spiller. Den som har flest par når alle kortene er tatt, er vinneren!

Oppskrifter Hveteboller Tid: ca. 2 timer 24 små – 12 store

Utstyr: mal til former (se s. 00), ark i ulike farger, saks og lim

Former i forskjellig materiale For å bli bedre kjent med ulike former er det nyttig å bruke tid på å lage formene i ulike varianter, størrelser og materiale.

Lag tredimensjonale former (for ek­ sempel kuler) av bolledeig eller grove rundstykker. Se s. 18 og 19 for oppskrift.

Trolldeig og plastelina er også materia­ ler det er lett å forme. Snakk om hvilke former barna lager underveis.

Hva har skjedd med formen til bollene og rundstykkene når de er stekt? Hvor­ for er de blitt slik?

18

Former

margarin eller smør 100 g melk 3 1/2 dl gjær 50 g sukker 1 dl kardemomme 1 ts hornsalt 1/2 ts hvetemel ca. 9 dl (ca. 500 g) Til pensling: egg 1 stk. vann 1 ss • Smelt margarin eller smør og ha melken i. Varm blandingen til ca. 37 °C. Rør gjæren ut i litt av melken. Ha i resten av melken og sukkeret. Bland hornsaltet med litt

mel og rør det i. Arbeid i så mye mel, i kjøkkenmaskin eller for hånd, at det blir en god deig. Deigen skal slippe deigbollen. Dekk med plast og la deigen heve i 20–30 min. på en trekkfri plass.

• Ta deigen på melet bakebord. Elt den smidig med resten av melet.

Del i 24 eller 12 emner og trill glatte boller. Legg dem på smurt plate. Dekk med klede. Hev dem ca. 20 min. Pensle med sammenvis­ pet egg.

• Stek bollene midt i ovnen i 5–10 min. ved 250 °C. Avkjøl dem på rist.

(Ingrid Espelid Hovig, «Den rutete koke­ boken», Gyldendal Norsk Forlag AS, 2006)

Grove rundstykker Tid: ca. 1 1/2 time 20 rundstykker

Trolldeig

Utstyr: papp (gjerne i ulike farger), saks, cd-spiller og cd

Konstruksjonsleker I konstruksjonslek får barn mulighet til å leke og utforske former og mønstre.

Kan dere finne igjen noen av formene dere har jobbet med i det dere har bygd?

1 del vann 2 deler salt 3 deler mel litt olje Bland sammen ingrediensene godt.

Når figurene er laget, stekes de på ca. 90 °C i ca. tolv timer.

Deigen inneholder så mye salt at den smaker vondt, og det forhindrer at barna spiser den opp.

margarin 2 ss skummet melk 3 1/2 dl gjær 50 g sammalt hvete, grov eller fin 250 g hvetemel 250 g salt 1/2–1 ts • Smelt margarinen. Ha i melken og varm blandingen til 37 °C, finger­ varm. Rør gjæren ut i litt av melken og bland resten av melken i. Tilsett mesteparten av melet, og saltet.

Elt deigen til den blir seig og smi­ dig. Bland eventuelt i resten av melet. Deigen skal være god å ta i, men ikke for fast. Elt deigen til den slipper bollen. Dekk deigbollen med plast og la deigen heve på et lunt stedi ca. 30 minutter.

• Ta deigen på lett melet bord. Del den i 20 emner. Trill runde boller.

Legg dem på plate dekket med bakepapir. Dekk med klede.

Stek rundstykkene midt i ovnen ved 230–250 °C i 12–15 minutter. Avkjøl på rist.

(Ingrid Espelid Hovig, «Den rutete kokebo­ ken», Gyldendal Norsk Forlag AS, 2006)

de gir plass til flere barn. Sett på musikk slik at barna kan danse eller bevege seg. Når du slår av musikken, skal barna løpe til én av formene på gulvet og plassere den ene foten på formen. Siste­ mann er ute! Slik fortsetter dere til dere har ett barn igjen.

Leker Kims lek Se side 9 for spilleregler. For å holde fokus på tema: Bruk objekter med form som er kjent for barna. Dere kan også bruke former som er laget i papp.

Utstyr: gjenstander i ulike former eller former klippet ut i papp

Følelek Se spilleregler for «Følepose» på side 9.

Du trenger en tøypose som er lystett, slik at barna ikke klarer å se innholdet.

Legg gjenstander med ulik form, for eksempel en appelsin, et triangel og en ramme, i posen. La barna få kjenne på innholdet og gjette hvilke former de ulike objektene har. Kanskje klarer de å kjenne nøyaktig hva som er i posen?

Utstyr: følepose og gjenstander i ulike former

«Førstemann!»

Klipp store former i papp og legg dem på gulvet. Formene må være så store at

Forslag til konstruksjonsleker: • bygg med Lego, Jovo, byggeklosser og lignende • bygg hytte • bygg konstruksjoner i sandkassa • lag skyggetegninger og former på veggen • vinteraktivitet: Lag snøkonstruksjoner som snømenn, snølykter og isblokker til lys

Eksperimenter Lek med såpebobler Lag egen såpeboblevæske, det er både billig og morsomt!

Oppskrift Såpeboblevæske 1 l vann 1/2 dl oppvaskmiddel 1 spiseskje glyserol (fås på apoteket) Visp blandingen forsiktig sammen, og la den stå ett døgn i en lukket beholder.

• Lag ulike blåseverktøy ved hjelp av ståltråd, kleshengere av metall og pi­ perensere. Se hvem som klarer å lage den største boblen!

• Lag blåseverktøy i en firkantet form.

Går det å blåse firkantede såpebobler?

• Blås bobler på en vannskorpe. Blir såpeboblen ødelagt?

• Blås nye bobler inn i en eksisterende boble: stikk forsiktig et sugerør inn i en boble og blås en ny. Det er enklest hvis boblen ligger på en vann­ skorpe, i for eksempel en balje eller en sølepytt.

Former

19

Undre sammen: • Hvilke figurer og former klarer dere å lage?

• Hvorfor klarer dere ikke å lage ­firkantede former?

• Kan såpebobler flyte på vann?

• Hva trenger dere for å lage såpe­ bobler?

Aktivitetsheftet Myldrebilde Tema: Trampoline på tivoli Her finner dere mange kjente elementer fra tivoli. Kanskje noen har vært på tivo­ li? La barna fortelle. Be barna beskrive hva de ser på bildet. Hvilke farger ser de? Let i bildet og tell ulike elementer.

Repeter former. Ta gjerne med konkre­ ter for å visualisere.

Let etter firkant, trekant, sirkel, terning og kule i bildet.

trekantet form? Hva med rund form (sirkel)?

Oppgave 5 I denne oppgaven skal barna tegne strek fra objektene på venstre side til lik form på høyre side. Her ser barna for­ mene i hverdagslige ting.

Oppgave 6 Barna studerer tegningen og skal finne igjen objektene som står i boksene i tegningen.

Sett kryss for antall de finner. Antall vari­ erer fra en til to.

Oppgave 7 Barna skal trekke en strek fra objektene på venstre side til lik form på høyre side.

I denne aktiviteten ser de hvordan kule og terning opptrer i hverdagslige ting rundt dem.

Oppgave 2 Samtal om hva dere ser. Firkantene er ikke helt like, men hva er felles for alle firkantene dere ser på bildet? (De har fire kanter/vinkler.) Snakk om de andre formene på samme måte. Barna skal gjenkjenne formene i ulike størrelser.

Firkantene skal fargelegges blå, sirklene røde og trekantene grønne.

Oppgave 3 I bildet skal barna kjenne igjen formen firkant. Firkantene opptrer i mange ulike fasonger, og barna skal finne dem. Far­ gelegg firkantene dere finner.

Oppgave 4 Barna skal på togtur! De tegner og fargelegger det de vil ha med seg på turen. Se på resultatene i fellesskap.

Er det noen som har tegnet noe med firkantet form? Finner dere noe med

20

Former

Sanger • • • •

«Min hatt den har tre kanter» «Hjulene på bussen» «Slå på ring» «Ta den ring»

Litteratur

Avslutning

Oppgave 1 Samtal om hva dere ser på bildet. Hva heter de ulike formene? Hvilken farge har de ulike formene? Barna skal tegne og fargelegge formene.

Spill Spill utvikler samarbeidsevnen og bidrar til sosial kompetanse. Det er også en god måte å lære antall og mengde på. I tillegg er det mange illustrasjoner av ulike former og sym­ boler på spillbrettet. Og hva med terningen, hvilken form har den?

• «Figurix» (Ravensburger) • «Ludo» (Damm) • «Stigespill» (Damm) • "Memory", laget av barna selv (se formingsaktiviteter s. 11) • «Insey winsey spider» (tall- og ­fargespill edderkopp) (Orchard) • puslespill (brikkene har ulike ­former)

For å få en god avslutning av temaet er det alltid lurt å ta bilder av de ulike aktivitetene underveis for å bruke som dokumentasjon. Oppsummer sammen med barna hva dere har gjort, se på bilder sammen, lag utstilling og disku­ ter måloppnåelse og hvordan barnas opplevelser har vært. Barn liker ofte å ha noe å få inspirasjon fra når de skal tegne, og en utstilling kan være en god inspirasjonskilde.

For å inspirere til forskning på barnas premisser og samtidig legge grunnlag for å leke inn grunnleggende begreper, er det nyttig å undre seg sammen med barna. Undring gir mulighet for barnas mange og kloke innfallsvinkler.

Rim og regler • «Regn» (Sigbjørn Obstfelder, Du og jeg og vi to, Litor forlag, 1971) • «Ballongselger Blom» (Bjørn Rønningen, I bestemors brillehus bor det to brillemus, Orion, 1999) • «Alle duer flyver» (Rim og regler for barna, Orion, 1995) • «En labyrint!» (Andrè Bjerke, Morovers, Aschehoug, 2000) Eventyr, fortellinger og billedbøker • «Hans og Grete» (Brødrene Grimm, Den store boken med eventyr, Gyldendal Norsk Forlag AS, 2005) • «Pannekaka» (Asbjørnsen og Moe, Den store boken med eventyr, Gyldendal Norsk Forlag AS, 2005) • «Snurre meg rundt» (V. Sutjev, oversatt av Alf Prøysen, Falken forlag, 2004) Billedbøker med mange former i illustrasjonene • Hallo Jorda (Anna Fiske, J.W. Cappelens Forlag AS, 2007) • Hallo Byen (Anna Fiske, J.W. Cappelen Damm AS, 2009) • Hallo Planeten (Anna Fiske, J.W. Cappelens Damm AS, 2010)

• Krusedullen (Simon Stranger, N.M. Damm & Søn AS, 2005) • Familien Rotle flytter (Lene Ask, Gyldendal Norsk Forlag, 2008) • Rånni Råttes ville dag (Pål Eikenes, Cappelen Damm AS, 2008) • Bellas nye datamaskin (Korky Paul og Valerie Thomas, oversatt av Isak Rogde, Tun forlag AS, 2006) • Kake, kake! (Jill Moursund, Gyldendal Norsk Forlag AS, 2006) • Kosinus på bondegården (Solveig Hareide, Kari Hansen og Tina Soli, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), 2011) • Kosinus på slottet (Solveig Hareide, Kari Hansen og Tina Soli, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), 2011) • Kosinus på seiltur (Solveig Hareide, Kari Hansen og Tina Soli, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), 2011)

Mine ideer

Former

21