Truls over Grønland by Gyldendal Norsk Forlag

MORSOMSTE TURBOK!

Truls Svendsen

TIDENES

Hva skjer når en overvektig og utrent 41-åring bestemmer seg for å følge i Fridtjof Nansens fotspor og krysse Grønland på ski? Idet TV-suksessen «Truls – Oppdrag Hurtigruten» er slutt, legger Truls Svendsen seg i hardtrening sammen med Cecilie Skog. Foran ham ligger hans tøffeste oppdrag noensinne. For Truls er i bunn og grunn et innemenneske, sofaen er hans rede. Han har gått to ganger til Ullevålseter de siste tjue årene. Er det fint vær, har han ingen problemer med å sitte inne tre dager i strekk for å se en god serie på sin 64-tommers flatskjerm. Den blide nordlendingen med det store gliset får kjenne på nye sider ved seg selv når en pulk på 95 kilo skal trekkes opp blåisen i brefallet. Til første pause er han så sliten at han knapt husker hva han heter.

TIDENES

MORSOMSTE TURBOK!

120 kg sofagris, 600 km på ski og andre historier fra et kaloririkt liv

Truls skriver en latterbombe av en dagbok fra turen og forteller også om livet som en av landets største TV-stjerner. Det er ikke sikkert du vil ønske å legge ut på samme ferd som Truls, men du vil garantert få en morsom tur i godstolen.

OVER GRØNLAND

OVER

Truls Svendsen (f. 1972) er en av Norges mest folkekjære TV-personligheter. Klassiske TVøyeblikk, som da han drakk seg full på James Bond-premiere, og da han danset koreografien til Beyoncés hitlåt «Single Ladies», har ført til flere nominasjoner, priser og flerfoldige fan-grupper på sosiale medier. I 2014 vant han Gullrutens publikumspris for programserien «Truls – Oppdrag Hurtigruten». Dette er hans første bok. Og hans første tur over Grønland.

BILDELISTE Faksimile fra VG 12. mai 2012: side 17 TV 2: side 18, 119 Privat: side 20, 22, 27, 71, 130, 133, 175, 180 Faksimile fra VG 2. november 2008: side 36, 37 NTBscanpix: side 42 Alle øvrige bilder: Sveinung Svendsen

© Gyldendal Norsk Forlag AS 2015 www.gyldendal.no Omslagsdesign: Eirek Engmark, Framnes Tekst & Bilde as Omslagsfoto: Sveinung Svendsen Printed in Latvia Trykk/innbinding: Livonia Print Sats: Framnes Tekst & Bilde as, Oslo Repro: RenessanseMedia AS, Asker Papir: 130 g Arctic Volume Boken er satt med 12/15 pt Adobe Jenson Pro ISBN 978-82-05-47762-9 Vi setter pris på kommentarer, innspill ideer. Derfor ønsker vi oss dine tilbakemeldinger. Kontakt oss på e-post sakprosa@gyldendal.no, eller send et brev til Gyldendal Litteratur, Postboks 6860 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Besøk oss på vår nettside: www.gyldendal@fakta-og-dokumentar. Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo

Truls Svendsen i samarbeid med

Kjartan Brügger Bjånesøy

OVER

GRØNLAND 120 kg sofagris, 600 km på ski og andre historier fra et kaloririkt liv

Innhold Forord .................................................................................................................................................. 9 Del 1 ................................................................................................................................... 12 Jeg er en innekatt .................................................................................................................... 14 Stryker på forberedende .................................................................................................. 19 Elefanten i rommet .............................................................................................................. 24 Et påskemirakel ....................................................................................................................... 28 Farvel, Oslo .................................................................................................................................. 29 Fyllefri .............................................................................................................................................. 35 Del 2 .................................................................................................................................. 46 Nansen gikk også på do ................................................................................................... 48 Går til jeg spyr .......................................................................................................................... 55 Frykten for tisseflaska ........................................................................................................ 62 Jeg tenker nesten smarte tanker ............................................................................... 67 Savnet etter mamma ........................................................................................................... 69 Del 3 .................................................................................................................................. 80 Klangen av Bjella .................................................................................................................... 82 Psykisk kan du vera sjøl ................................................................................................... 89 Gode nyheter fra Bergen ................................................................................................. 92 En sint tjukkas på tur ......................................................................................................... 96 Radioresepsjonen ................................................................................................................ 102

Del 4 ............................................................................................................................... 108 Unskyld, jeg hater musikken din .......................................................................... 110 Det handler om å leve ..................................................................................................... 120 En sytepeis’ bekjennelser .............................................................................................. 121 Oslolove ....................................................................................................................................... 123 Alt om min far ....................................................................................................................... 128 Del 5 ............................................................................................................................... 134 Whiteout .................................................................................................................................... 136 Brev fra bestevenner ......................................................................................................... 140 Sastrugi ........................................................................................................................................ 146 Gledelig gjensyn ................................................................................................................... 149 En helt vanlig dag ............................................................................................................... 151 Del 6 ............................................................................................................................... 154 Sandra Bullock viser seg ............................................................................................... 156 Min største frykt .................................................................................................................. 158 Drømmen om buffé .......................................................................................................... 159 Jeg er en saftig biff .............................................................................................................. 162 Sloss mot isbjørn ................................................................................................................. 163 Ønsker meg en snømaskin ......................................................................................... 164 Jeg synger Bjørn Eidsvåg .............................................................................................. 167 Det er over ................................................................................................................................ 170 Etterord ....................................................................................................................................... 179

Truls over Grønland • Før turen

Jeg er en innekatt Kalenderen viser september, og det er to måneder siden jeg sa ja til å gå over Grønland på ski. Jeg av alle, jeg som aldri har skjønt poenget med å være ute når du kan kose deg inne. Det er ikke ofte jeg føler meg fremmed i eget land, men dette evige maset om å komme seg ut på tur i skog og mark kjenner jeg ikke slektskap til. Finnes det noe mer norsk enn å smøre nistepakker og ski for å komme seg ut og kjenne på slitet så snart du har en fridag? Det måtte i så fall være at du lager en egen blogg om de samme turene. Eller skriver en bok (ooops). Jeg leser at Fridtjof Nansen er grunnen til nordmenns sykelige trang til å gå lengst mulig på ski, han var den første i verden som gikk på ski over Grønland på sin legendariske ferd i 1888. Nansen hyllet skigåing fordi det skulle føre oss tilbake til vårt opphav, til naturen, bringe sus av granskog og høyfjell inn i våre sinn. Motvind og seige motbakker skulle bygge karakter og styrke.

«Intet herder musklene og gjør legemet kraftig og spenstig som den, intet gir snarrådighet og behendighet bedre enn den, intet herder viljen og gjør sinnet så friskt som skiløpningen», skrev Nansen i På ski over Grønland.

Jeg aner virkelig ikke hva Nansen snakker om. Selv om det er fint vær, har jeg ingen problemer med å sitte inne tre dager i strekk for å stirre inn i min 64 tommer store flatskjerm. Jeg er en innekatt som trives best i sofaen. Handler ikke dette livet om å ha det bra?

Det er blitt meg fortalt at folk kommer seg lett opp og ut for å gå sju kilometer på kveldstid. Jeg ser lett sju episoder på rappen av en god serie på Netflix. Fra sofakroken kan jeg gjerne se andre gå langt på ski, men ikke mas på meg om å bli med. En gang for lenge siden var jeg også en god nordmann. Som liten gutt tok faderen meg med til både fjells og skogs. Jeg er på ingen måte motstander av naturen, men etter at jeg fylte 15 år, har jeg hatt andre interesser som har gledet meg mer. Jeg kan fryde meg like mye over en god blåskimmelost som en blå himmel. Sist jeg overnattet i telt, var i militæret i 1992, siden har jeg bare brukt tid i telt med ølservering og varmeovner. Jeg liker fortsatt ideen om turer i skog og mark, men jeg misliker intenst maset om at jeg MÅ komme meg ut. Det evinnelige maset om hvor bra jeg kommer til å føle meg etterpå. Jeg vil ha det bra her og nå. I boden min har jeg en fin tursekk, gode fjellsko, myggspray, fluestang, flytevest og primus. Alt er like ubrukt. I 25 år har jeg hatt min helt egen sittnedaksjon, kall det gjerne min stille protest mot turhysteriet. Trening og bevegelse er jeg egentlig positiv til, men for meg skal det være lystbetont. Jeg hater å løpe uten en eller annen ball i sikte. Lenge hadde jeg en ergometersykkel – den ble brukt som tørkestativ. For en tid siden kjøpte jeg manualer for å bygge muskler – de fungerer nå utmerket som bokstøtter for alle kokebøkene jeg samler på. I 2009 utfordret den tidligere sykkelmesteren Dag Erik Pedersen meg til å sykle Birken. Da veide jeg også drøye 120 kilo. Verdens største terrengsykkelritt starter på Rena og har målgang ved Håkons Hall i Lillehammer. Det er 92 kilometer langt. Selv med 120 kilo å bære var det vanskelig å si nei til en utfordring fra mesternes mester. Dessuten kom utfordringen på et direktesendt radioprogram på NRK P3. Men det skal jeg ha, innimellom er jeg flink

Om gleden med slitet og skigåing skrev Nansen: «For rigtigt at forstaa, hvilken stor velsignelse alt dette er, bør I først gå over Grønland.» Vi får se da, Fridtjof. Vi får se.

Stryker på forberedende Engler daler ned i skjul, og jeg burde ha gått i skammekroken. Det nærmer seg jul, og jeg har sviktet på så mange områder. Jeg skulle egentlig skrive treningsdagbok, men det har ikke vært så mye å skrive hjem om. Sånn sett er dagboka ganske oppdatert. Det har blitt mye mindre trening enn det som var planen. Cecilie sa minimum tre økter i uka, en kombinasjon av tredemølle og det jeg kaller trening naturell. I mitt tilfelle var det å komme seg ut i marka og slepe på dekk. Jeg har i gjennomsnitt fullført totalt én økt i uka, mest med squashracket eller bandykølle. Det ble såpass at jeg dro på meg en lei tennisalbue. Cecilie maser om at jeg må komme meg ut i marka, å trekke dekk er visst helt nødvendig trening for at rygg, mage og hofte skal bli vant til belastningen med å dra en tung pulk. Men jeg trenger først og fremst å trene hodet mitt, for det har ennå ikke skjønt at det skal over Grønland. Å slepe på dekk med staver på bar mark føles mest som at jeg er med i en dårlig sketsj. Første turen alene i Maridalen følte jeg meg helt dust, og tenkte på første episode av komiserien «Side om side» på NRK. I åpningsscenen kommer karakteren til Jon Almaas trekkende på et bildekk. Hvorfor? Jo, for å framstille ham som en skrytete gjøk.

Truls over Grønland • Før turen

Turene med dekk i Maridalen gjør at kroppen blir vant med belastningen som venter på Grønland. De fører også til at noen «artigkarer» spør om jeg går med sommereller vinterdekk.

Jeg bøyer hodet i skam når jeg møter turgåere som ikke har dekk i hekken. Hvem tror jeg at jeg er? Har Truls Svendsen liksom blitt en fyr som skal ut på ekspedisjon? Uansett vær går jeg alltid med lue, solbriller og store hodetelefoner med høy musikk på. Var det likevel noen som kjente meg igjen, håper jeg nå de får med seg hvorfor jeg halte og dro på dekk i marka. (Og til mannen i 50-åra med rød nikkers som jeg ofte møtte, og som hver gang stilte spørsmålet «Ja, ja. Går du med sommereller vinterdekk?»: Jeg ville utvidet repertoaret med i alle fall én vits til, kanskje noe om piggdekk eller oblat? Bare et forslag.)

Del 2

Dag 0–4

Truls over Grønland • Dag 0–4

Hvilke idioter utsetter seg for denne typen smerte? Hvilken glede er det i 책 g책 til fots mens du trekker en pulk p책 95 kilo i et kupert landskap fylt med minifjell dekket av bl책is?

Truls over Grønland • Dag 0–4

Det blir en myk start. Vi går klokka fem på ettermiddagen og er ferdig med å slå leir klokka sju. Jeg kjente pusten tynge, men jeg lever. Ingen fall. Ingen isbjørn. Ingen forfrysninger. Best av alt – det er tid for mat. Først knekkebrød med hvitløksmør og spekeskinke, så en porsjon Real turmat, som er tørrfor tilsatt kokende vann. Da jeg testet det hjemme i sofaen, smakte det helt middels – her er det fantastisk. Etter middag kommer trangen til noe jeg har fryktet lenge. Jeg må på do, sånn ordentlig på do. Er det noe jeg har tenkt mye på siden jeg sa ja til å krysse Grønland, så er det nettopp dette. Hva gjør jeg nå? Hvordan funker det? Jeg har ikke gjort fra meg i fri natur siden jeg var sju år gammel og i ytterste nød brukte mose som toalettpapir i skogen. Nå er jeg 41 år. Alle de andre er i teltet, men likevel går jeg 100 meter unna. Jeg vil ikke at de skal se meg stå i hocke med buksa på knærne, og så er det lukta. Jeg trekker buksa ned på knærne og løfter en finger i været for å sjekke vindretningen. Ingen trær å gjemme seg bak. Det føles rart, og jeg tenker på Nansen. Sto han også sånn? Erfarne polfarere bruker snø til tørk, men det kommer ikke på tale. Jeg bruker papir, som er det eneste søppelet vi lar ligge igjen. Alt annet blir brent. Hjemme kan jeg godt bruke god tid på toalettet, her bruker jeg ikke et sekund mer enn høyst nødvendig. Tungt er det også. Jeg hadde aldri trodd det var i hockeposisjon med rumpa bar på Grønland at jeg virkelig skulle begynne å verdsette Aksel Lund Svindals idrettsprestasjoner, men det var det jeg gjorde. For nå skjønner jeg hvor sterke lår alpinkjørere må ha. Tilbake i teltet er det blitt kveld, Cecilie er allerede i soveposen. Ute er det lyst, mørket kommer ikke før til høsten. Vi er tre stykker i teltet, det er alltid en kameramann med. På tv skal det se ut som det bare er Cecilie og meg på tur, noe som er en utfordring. Kløner jeg med teltpluggene, er det alltid en som glemmer seg og tråkker inn i bildet. Å lage tv er en tålmodighetsprøve på så mange måter.

Å prøve å krysse Grønlandsisen er jævlig tungt, men det gjør det en smule lettere å gjøre det sammen med fantastiske Cecilie Skog.

For å få plass i soveposen har den fått en ekstra skjøt, en spesialsydd sovepose for folk med høy BMI. Likevel føler jeg meg som en pølse som skal inn i et litt for trangt skinn. Greit nok, jeg elsker pølser. Nansens gjeng hadde to soveposer av reinskinn og lå tre mann i hver pose. En pose for tre er jo lettere enn tre enkeltmanns-poser; og dertil meget varmere, da jo mennene varmer hverandre. (Nansen, På ski over Grønland)

Truls over Grønland • Dag 0–4

Jeg tenker nesten smarte tanker

Dag 3

5. mai. Det er egentlig rart, men ting begynner allerede så smått å bli rutine. Stå opp, gå på do, spise frokost, pakke ned, starte dagens etappe. Jeg får skryt for å ha orden i teltet, alt har sin faste plass. Tisseflaska i passende avstand, så jeg lett kan finne den på natta. I halvsøvne kan jeg også finne den røde dunjakka, den som jeg brer over meg når jeg fryser. Dunjakka er aldri langt unna, verken dag eller natt. Er det en pause på dagen, blir jakka tatt på med en gang. Fryser jeg på nesa, er det dunjakka som får varmen tilbake. Den er blitt en varm venn. Utstyret vi bruker, skal ha skryt. Klærne er helt rå. Jeg fryser ikke, bortsett fra om nettene. Men da ordner jakka fort opp. Den skulle du jammen hatt, Fridtjof Nansen, en rød dunjakke hadde kledd din lyse mustasje.

MORSOMSTE TURBOK!

Truls Svendsen

TIDENES

MORSOMSTE TURBOK!

120 kg sofagris, 600 km på ski og andre historier fra et kaloririkt liv

OVER GRØNLAND

OVER