Verdens land

Page 1

gunnar kagge

gunnar kagge

Alle land i verden på ett brett h v a e r f o r s k j e l l e n p å Republikken Kongo og Den demokratiske republikken Kongo? Hvordan har det seg at San Marino ligger omgitt av Italia på alle kanter? Er det noen sammenheng mellom Saint Lucia i Karibien og luciafeiringen i norske barnehager? FN har nesten 200 medlemsland. Her er en oversikt over samtlige, pluss et par land som ikke er medlem. Her finner du historien til hvert land, tabeller med størrelse, befolkning, hovedsteder, oversiktlige kart og andre nyttige opplysninger. I fire år skrev Gunnar Kagge den populære spalten «Verdens land» i Aftenposten. Her er hele serien i bokform. Alle tekstene er oppdatert, og statistikken er ajourført. I tillegg er det oversikt over hver enkelt verdensdels historie. Som en bonus er det statistikk over verdens lengste elver, høyeste fjell, største byer, rikeste land og mye annet. Dette er en nyttig bok om du skal reise, delta i quiz eller bare er nysgjerrig.

omslag av stian hole

gunnar kagge (f. 1960) er utdannet historiker og har 35 års erfaring som journalist. Han har tidligere gitt ut Den store reiseguiden (2005) med reiselivsguru Jens A. Riisnæs. Han har også skrevet Trollet sprekker når du ler av sjefen (2007) og Vårt århundre (2008).


bildeliste

KART

Camera Press/NTBscanpix: side 191, 232

GEOATLAS® (GRAPHI-OGRE).

Hervé Champollion/akg-images/NTBscanpix: side 66

Bearbeidet for denne utgivelsen av Audun Skjervøy –

Stein Johnsen /Samfoto/NTBscanpix: side 65

SPRÅKSMIA AS

Bengt af Geijerstam/Bildhuset /NTBscanpix: side 88 Getty Images/iStock: side 8, 22, 26, 31, 35, 38, 42, 59, 72–73, 93, 102, 109, 112, 123, 128, 145, 151, 153, 161, 163, 171, 173, 181, 199, 203, 225, 250–251, 255, 263, 269, 271 Gyldendals bildearkiv: side 60 Gunnar Kagge: side 6, 21, 52, 70, 97, 200, 239, 248 NTBscanpix: side 134, 192, 204–205, 216

Faglig konsulent: Torgeir Ulshagen Kilder faktarammer CIA World Factbook, FNs Demographic Yearbook 2010, Wikipedia og ISO-standard 4217 for valuta. Drillos verden, Kagge forlag 2002 © Gyldendal Norsk Forlag AS 2014 www.gyldendal.no Omslag: Stian Hole Design: Anne Vines, Avrio design Repro: RenessanseMedia AS, Asker 2014 Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2014 Boken er satt med: 9,8/13 pt Sabon Papir: 130 g Arctic Volume White ISBN 978-82-05-47214-3 Vi setter pris på kommentarer, innspill og ideer. Derfor ønsker vi oss dine tilbakemeldinger. Kontakt oss på e-post sakprosa@gyldendal.no, eller send et brev til Gyldendal Litteratur, Postboks 6860 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Besøk oss på vår nettside: www.gyldendal.no/fakta-og-dokumentar

Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo


gunnar kagge



Forord

Våren 2008 spurte Aftenpostens redaktører om det var mulig å skrive en spalte med en kort presentasjon av alle verdens land. Jeg svarte «ja», før jeg rakk å lure på om det er mulig. Det tok fire år. Underveis kom det til et par nye land. Gjennom 35 år som journalist har jeg aldri fått så mye respons. Ikke bare det, men nesten alle som tok kontakt var positive. Selv de som ville diskutere eller påpeke feil, var hyggelige. Slikt er ikke vi journalister vant med. Den responsen som gjorde størst inntrykk var håndskrevet, av en innvandrer fra Kapp Verde. Han ville takke, etter førti år som innvandrer i Norge hadde han omsider lest om hjemlandet i en norsk avis. Like glad har jeg blitt over alle som sier «dette vil jeg lære mer om, hvor kan jeg finne lesestoff?» Forhåpentligvis forstår alle at så korte tekster om lang historie bare skraper på overflaten. Mange av spørsmålene og klagene får et svar her, jeg tok vare på alle og har tatt hensyn til dem.

Vi nordmenn reiser mye. Jeg er ikke noe unntak. I tillegg til å bruke feriene på å sykle rundt i verden, er jeg så heldig å ha en arbeidsgiver som har sendt meg til de fleste verdensdeler. Om det er én ting jeg har lært, så er det at reisen trolig blir mye morsommere dersom man har lest seg godt opp om historie og kultur på forhånd. Det trenger ikke være vanskelig. Gode reiseguider har gjerne mye informasjon. Søkemotorer på nettet gir et vell av godt lesestoff, og tips om bøker det er verdt å lese. Håpet med denne boken er at leseren får grunnleggende kunnskap, men også at den vekker lysten til å lese mer om land han eller hun drømmer om å besøke. Redaktør Henrik Sæhle, korrekturlesere, fagkonsulenter og grafikere har gjort en strålende jobb. Om det gjenstår noe å klage på, er feilen min. Oslo, 2. september 2014 Gunnar Kagge

< Målet er ikke å besøke flest mulig land, men å lære mest mulig om landet man besøker. Få ting slår sykkelen om man reiser med det målet. Ikke bare gir det en intens opplevelse av topografien, som her på den irske vestkysten, det gir også en annen kontakt med menneskene langs veien.

7


Europa Lenge før Homo sapiens kom vandrende, fantes det oppreiste mennesker, ­eller Homo erectus, i Europa. En av våre nære europeiske slektninger var neandertaleren, fra den tyske Neanderdalen, like ved Düsseldorf. De satte spor etter seg for 150 000 år siden.


i Europa er 9000 år gamle og er funnet i Hellas, Bulgaria og Romania. Arkeologene snakker om «den neolittiske revolusjonen» da steinaldermenneskene gikk fra å være nomader til å bli bofaste. Dette var en treg revolusjon. Den ble innledet i Midtøsten for over 10 000 år siden. Etter et par tusen år kom den til Balkan og spredte seg derfra langs de store elvene på kontinentet. Blant de mektigste minnene fra denne tiden er Stonehenge i England og templene på Malta. Mens den neolittiske kulturen spredte seg nordover, oppsto den greske bronsealderen rundt 3000 år f.Kr. 2000 år senere kom jern i mer vanlig bruk, i de samme områdene. Europas grenser mot vest er greie å peke på, grovt sagt er det der land møter Atlanterhavet. I sør er det kysten mot Middelhavet. I øst er det langt vanskeligere. Der går «grensen» tvers gjennom Russland, Tyrkia og Kasakhstan. Sammen med land som Armenia og Georgia kan de plasseres i både Asia og Europa. Med tanke på den politiske debatten skulle man tro at det i alle fall er enkelt å streke opp grensene for hva som er «europeisk kultur», men det er enda vanskeligere. De som er opptatt av å bevare enten europeisk eller nasjonal kultur, ser fullstendig bort fra at alle kulturer forandrer seg hele tiden, og at de sannsynligvis dør uten impulser utenfra. Om det finnes en europeisk identitet, har den sine røtter i middelhavsområdet. Grekerne og senere romerne skapte store riker. Særlig Romerriket var et slags fellesmarked som dekket store deler av Europa. Dagens Europa, med nasjonalstater, er en forholdsvis ny oppfinnelse. Romerriket ble erstattet av små riker der lederne søkte trygghet ved å sverge troskap til en større hersker. Dette føydale systemet skapte et politisk lappeteppe. I Europa fra middelalderen og opp til moderne tid har særlig konfliktene mellom kirke de eldste bosetningene

og konge, og deretter mellom konge, adel, borgere og bønder, vært viktige. Da vår egen kong Sverre «talte Roma midt imot», var det som del av en europeisk bevegelse der kongene hevdet sin makt i konflikt med paven. Norge lå stort sett godt i utkanten av denne maktkampen. Under reformasjonen slo den gamle maktkampen mellom kirke og konge ut i full blomst. Kongene fikk et alternativ til paven, der folket ikke lenger behøvde frykte for helvetes ild om de fulgte sin konge. Paven kunne ikke lenger lyse en konge i bann og ta fra ham all autoritet. Føydalsystemet ga Europa en sterk adel. Men da økonomien utviklet seg, med spesialisering, industri og handel, vokste det frem et byborgerskap. Byborgerne syntes ikke det var greit å betale skatter når adelen slapp unna. Slike konflikter preget Europa etter reformasjonen. Det toppet seg i Frankrike i 1789, da kongemakten ble styrtet. Revolusjonen ble avløst av Napoleon, som opprettet sitt keiserrike. Hans endelige nederlag ga et nytt Europa. Gjennom de omfattende fredsavtalene tegnet diplomatene et nytt Europa. Det var et spill med land som brikker. Etter første verdenskrig gjorde stormaktene det samme, de tegnet kartet og skapte nye stater. Rivaliseringen mellom landene på hver sin side av Rhinen hadde ført til mange av de store krigene etter middelalderen. Etter annen verdenskrig var det stemning for å forsøke noe nytt. Det begynte i 1952 med Kull- og stålunionen. Fem år senere ble Romatraktaten underskrevet, og Kull- og stålunionen ble til EEC, Europas økonomiske fellesskap. Da Sovjetunionen raknet og muren falt, fikk fellesskapet en enda viktigere rolle som demokratibygger. De sentral- og østeuropeiske landene ble tatt opp etter hvert som de «modnet». Senere kom turen til landene på Balkan.

< Grand Place i Brussel binder historien sammen. Herfra sendte laugene ut sine svenner over hele Europa, og i dag er det hjertet i EUs hovedstad.

europa

9


JanJan Mayen Mayen NorgeNorge

Grønland Grønland Kalaallit Kalaallit Nunaat Nunaat

N oNr os rksekheahvaevt e t

Danmark Danmark

D a D n a m n a m r a k r k

t t e e d d e e tr tr s s s s

ISLAND ISLAND

SV

Reykjavík Reykjavík

Færøyene Færøyene Danmark Danmark

NORGE NORGE

Shetland Shetland Storbritannia Storbritannia

OsloOslo

Orknøyene Orknøyene

a

k k rra rra ge ge

Sk

a

NordNord-

Skottland Skottland

Sk

N No or rd d- -

Stockho Sto

DANMARK DANMARK

sjøen sjøen

Ø

København København Nord-Irland Nord-Irland

STORBRITANNIA STORBRITANNIA

IRLAND IRLAND Dublin Dublin

A At tl la an nt te er r- -

Wales Wales England England

NEDERLAND NEDERLAND Amsterdam Amsterdam

Berlin Berlin

PO

London London Brussel Brussel

analanal lske lskke k ngeenge e n n De De

BELGIA BELGIA ParisParis

FRANKRIKE FRANKRIKE

h ha av ve et t

TYSKLAND TYSKLAND

LUXEMBOURG LUXEMBOURG

Bern Bern LIECHT. LIECHT.

SVEITS. SVEITS.

Praha Praha TSJEK TS

WienWi

ØSTERRIKE ØSTERRIKE SLOVENIA SLOVENIA Ljubljana Ljubljana

Zag

KRO

BO Ad

Ad

Asorene Asorene Portugal Portugal

Korsika Korsika

rh av ve MO t et te

te

ITALIA ITALIA

ANDORRA ANDORRA

Sara

ria

ria

SAN MARINO MONACO MONACOSAN MARINO rh a

VAT. VAT. Roma Roma

Madrid Madrid

PORTUGAL PORTUGAL Lisboa Lisboa

SPANIA SPANIA

Menorca Menorca Sardinia Sardinia Mallorca Mallorca IbizaIbiza M i dMdi ed ldheal vheatv e t

SiciliS Gibraltar Gibraltarstredet Gibraltarstredet Gibraltar

10

Storbritannia Storbritannia

europa

A FA RF IR KI AK A

Valletta Valle MALTA MALTA

M


Novaja Novaja Semlja Semlja

øen øen KvitsKj vitsj

SVERIGE SVERIGE

env

R RU US SS SL LA AN ND D

Bott

Bott

env

ik

e ik n en

FINLAND FINLAND

Helsinki Helsinki

Åland Åland

kta kta kebukebu Fins Fins Tallinn Tallinn

StockholmFinland Stockholm Finland

ESTLAND ESTLAND

Riga Riga

LATVIA LATVIA

Østersjøen Østersjøen

Moskva Moskva

LITAUEN LITAUEN

Kaliningrad Kaliningrad

Vilnius Vilnius

Russland Russland

Minsk Minsk

n

POLEN POLEN

HVITERUSSLAND HVITERUSSLAND Warsawa Warsawa

KievKiev

ha Praha TSJEKKIA TSJEKKIA

UKRAINA UKRAINA

SLOVAKIA SLOVAKIA

Bratislava Bratislava

WienWien

ERRIKE KE

OVENIA A jubljana na

MOLDOVA MOLDOVA ăuşinău ChişinChi

Budapest Budapest

UNGARN UNGARN Zagreb Zagreb

ROMANIA ROMANIA

KROATIA KROATIA Beograd Beograd

şti şti Bucure Bucure

BOSNIA-H. BOSNIA-H. e

av

Sarajevo Sarajevo

a Roma

rh av MONTENEGRO et MONTENEGRO et KOSOVO KOSOVO te

iat

rh

SERBIA SERBIA

ria

dr

Ad

NO

LIA

Asov-Asovhavet havet

Podgorica Podgorica

BULGARIA BULGARIA

S v aSrvt ae rht ae vheatv e t

SofiaSofia

Skopje Skopje

KaspiKaspi-

s s poru poru Bos Bos

MAKEDONIA MAKEDONIA

Tirana Tirana

ALBANIA ALBANIA

TYRKIA TYRKIA

havet havet

Athen Athen

Sicilia Sicilia

Valletta Valletta LTA MALTA

M i dMdi ed ldheal vheatv e t

HELLAS HELLAS Kreta Kreta

A A A SA IS I

europa

11


Frankrike – Hvordan kan noen styre et land som har 246 forskjellige ostesorter, skal general og president Charles de Gaulle ha spurt.

Styreform: Republikk Befolkning: 62 814 233 Hovedstad: Paris Offisielt språk: Fransk Valuta: Euro (EUR) Areal: 551 500 kvadratkilometer Høyeste punkt: Mont Blanc 4810 moh.

Men landet er åpenbart ikke helt uregjerlig, for helt siden Cæsars tid har grensene for dagens Frankrike vært forholdsvis stabile. Da Cæsar erobret Gallia i det første århundret f.Kr., bodde det keltiske stammer der som måtte nedkjempes. Ganske snart begynte disse å snakke et slags latin, som etter hvert utviklet seg til dagens franske språk. Romerne kalte provinsen Gallia Transalpina. Da Romerriket begynte å vakle, presset germanske stammer mot grensene, og frankerne var blant de første som inntok Gallia. De hadde sin absolutte storhetstid fra cirka 800 e.Kr., under Karl den store. I år 843 sprakk Karl den stores livsverk i tre deler. Barnebarnet hans, Karl den skallede, overtok den vestlige delen etter fredsavtalen som ble inngått i Verdun. Men familien fortsatte å krangle, på svært voldelig vis. I 987 tok Hugo Capet makten, han hadde titlene

BELGIA

Lille elske kanal Den eng NORMANDIE

Amiens

S

ei

Rennes

Orléans

Nantes

Strasbourg

ne

ALSACE

Loire

Dijon

Poitiers

DORDOGNE

SVEITS

RHÖNE

Montpellier

Toulouse EEN

4810 m Mt Blanc

Lyon

Bordeaux

SPAIN

Besançon

BOURGOGNE

Limoges

PYREN

TYSKLAND

Metz

Paris

BRETAGNE

Atlanterhavet

LUXEMBOURG

Rouen

Caen

E

ITALIA

PROVANCE

Marseille

ANDORRA

Middelhavet KORSIKA

20

frankrike

MONACO

Nice


Tour de France binder landet sammen hver sommer. Hele verden får se strender, vinmarker og høye fjell. Det er god markedsføring for verdens mest besøkte turistland.

hertug av Île de France og greve av Paris. Fra hans tid ble hele landet kalt Frankrike, og etterkommerne hans satt på tronen i nesten 800 år. Under kapetingerdynastiene vokste Frankrike seg sterkt, i konkurranse med England. Hundreårskrigen, fra 1337 til 1453, var én av disse langvarige konfliktene. ­K rigen dreide seg også om hvem som var arv­ingen etter Hugo Capet, franske Philip av Valois eller britenes Edvard 3. Konfliktene fortsatte etter at Ludvig 14, Solkongen, for alvor knekket den regionale adelens makt og kunne si at «staten, det er meg». Frankrike bærer fortsatt preg av den lange tradisjonen med sentralisert makt og elitestyre. Verken revolusjon eller evolusjon har svekket makten som utgår fra Paris. Selv ikke den store revolusjonen i 1789 brøt ned sentralmakten. Revolusjonen var som et tog ingen klarte å stoppe. Det begynte så bra med erklæringen om menneskerettigheter, begrensning av kongehusets politiske makt og ytringsfrihet. Men revolusjonen spiser sine barn. Regimet ble presset av de europeiske kongehusene. Det måtte forsvare seg selv, og metodene var direkte i strid med idealene. Borgerkrig og terror mot avvikere kostet hundretusener av liv. Veien lå åpen for en småvokst general fra Korsika. Da Napoleon kom til makten i 1799, systematiserte han den sentrafrankrike

21


Kroatia Kroatia er NATO-medlem og ble medlem i EU ­sommeren 2013. Landet har kommet langt etter borgerkrigene på 1990-tallet. Rundt 600 år inn i vår tidsregning kom kroatene vandrende mot kysten av Adriaterhavet. De var del av den store euroBefolkning: 4 470 534 peiske folkevandringen og kom til et område der romernes herredømme var i ferd med å gå i oppløsning. I år 845 Hovedstad: Zagreb grunnla Trpimir et dynasti som de neste 200 årene sørget for Offisielt språk: Kroatisk at Kroatia var et av de sterkeste kongedømmene i regionen. Valuta: Kuna (HRK) Men etter at dynastiet falt, ble Kroatia underlagt den ungarAreal: 56 594 kvadratkilometer ske kongen i 1102. Landet ble styrt av adelen, som også hadde Høyeste punkt: Dinara 1831 moh. representanter i den ungarske riksdagen. Deler av landet fikk større selvstendighet. Dubrovnik var for eksempel en egen byrepublikk, under navnet Ragusa. I 1526 led ungarerne nederlag mot tyrkerne, og Kroatia ble delt. Mesteparten kom under tyrkisk herredømme, UNGARN mens adelen i Zagreb-området valgte å søke beskytSLOVENIA SERBIA telse under habsburgerne. Etter 150 år var tyrkerne Zagreb Osijek Vukovar Karlovac såpass svekket at Kroatia igjen ble samlet, denne Slavonski Brod Sisak Rijeka gangen under keiseren i Wien. På begynnelsen av Krk Plitvica1800-tallet vokste den illyriske bevegelsen, som drømsjøene Pula BOSNIA-HERCEGOVINA te om et samlet rike for slaverne på Balkan. Illyrerne var et 1831 m folkeslag som bodde der i oldtiden, og som hadde gitt navn Dinara Zadar både til en romersk provins og et franskkontrollert område Sibenik t Split e r ved Adriaterhavet under Napoleon. I det europeiske revoluHvar sjonsåret 1848 slo myndighetene kraftig ned på denne nasjoKorcula e nalistiske bevegelsen. Dubrovnik t Kroatia ble østerriksk kronland, med sterke begrensninger i den nasjonale selvstendigheten. Under dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn fra 1867 vokste nasjonalismen. Sinnet rettet seg først og fremst mot ungarerne. Stadig flere kroater ønsket en allianse med de selvstyrte serberne i sørøst for å få en motvekt mot ungarerne. Da dobbeltmonarkiet gikk under i 1918, ble kongeriket Jugoslavia opprettet. Kroatene lærte at en slavisk allianse ikke var bare lett. Jugoslavia måtte holdes sammen med harde midler. Men i 1990 brøt det ut borDubrovnik, Adriaterhavets perle, var en gerkrig. I 1992 ble Kroatia anerkjent av FN. Men kampene viktig sjøfartsby i middelalderen. > fortsatte; Kroatias serbiske minoritet ba om hjelp fra Serbia. Styreform: Republikk

A

d

r

i a

h

a

v

30

kroatia


kosovo

31


Asia Akkurat hvor skillet mellom Asia og Europa går, er uklart. Det er vanlig å regne Ural­ fjellene som et skille. Derfor ligger Russland i både Europa og Asia. Her tar vi også utgangspunkt i at fjellkjeden Store Kaukasus danner grensen. Da blir Armenia, Aserbajdsjan og Georgia asiatiske. Fra gammelt av er Bosporos skillet mellom verdens­delene. Dermed er et par prosent av Tyrkia europeisk.

Paviljonger som denne i Hongkong finnes i mange østasiatiske land.

så mye enklere å se helt i øst. Men det er vanlig å regne Indonesia med til Asia og Papua Ny-Guinea som en del av Oseania. Kulturelt er det enda vanskeligere å trekke grensen. Det er en glidende overgang mellom Europa og Asia. «Asia» er rett og slett bare et geografisk begrep. Mens man kan snakke om europeisk og afrikansk historie og finne klare linjer som store deler av det europeiske eller afrikanske kongrensen er ikke

72

asia

tinentet har felles, er det umulig å gjøre samme øvelse i Asia. For enkelhets skyld deles Asia inn i regioner: Midtøsten (uten den afrikanske delen), Sentral-Asia, Sør-Asia, Sørøst-Asia og Øst-Asia. Det er viktig å huske at disse regionene alltid har vært knyttet sammen av handelsveier, til sjøs, gjennom ørkener og over fjell. De første store sivilisasjonene vi kjenner til, vokste frem i «den fruktbare halvmånen» som


strekker seg fra Egypt og mot dagens Irak og Iran. Langs de store elvene ble det dannet byer og riker. Midtøsten er fødestedet for de tre store monoteistiske religionene: judaismen, kristendommen og islam. Siden antikken har Midtøstens historie vært knyttet sammen med Europas. Et stort skille i regionens historie kom med Muhammeds lære i det syvende århundret. De nyfrelste ara-

berne spredte sin tro og sitt språk både i den asiatiske delen av Midtøsten og langs Afrikas middelhavskyst. Det ble et stort indre marked, med felles språk og embetsmenn som reiste på kryss og tvers. Senere ble Midtøsten dominert av både det osmanske og det britiske imperiet. Sentral-Asia består av landene som litt flåsete kalles «stan-landene», pluss deler av Tyrkia og Iran. Det strekker seg fra Det kaspiske hav til Kina og fra Afghanistan til den russiske grensen. Før islam var den iranske innflytelsen i denne regionen sterk. Tyrkiske folkeslag er viktige, de kom østfra og spredte seg over hele området. Det har alltid vært konflikter mellom nomadene på steppene og fastboende. Silkeveien mellom Europa og Øst-Asia gikk gjennom SentralAsia. Nomadene dominerte frem til byfolkene fikk skytevåpen på 1600-tallet. Både Russland og Kina utvidet grensene sine på de mindre landenes bekostning. Store deler av Sentral-Asia var tidligere innlemmet i Russland. Øst-Asia omfatter Kina, Japan, Mongolia, den koreanske halvøya, Japan og Taiwan. Regionen er hjem for en femtedel av jordens befolkning. Gjennom historien er det Kina som har vært motoren, både politisk og kulturelt. De tre store kulturene, den kinesiske, den japanske og den koreanske, har vondt for å innrømme at de er påvirket av naboene. Sørøst-Asia er også en stor og sammensatt region, med øystater som Filippinene og Indonesia, gamle storheter som Vietnam og Kambodsja, små lutfattige land som Øst-Timor, og oljerike Brunei. Den siste regionen er Sør-Asia, med India som tyngdepunkt. Sri Lanka, Bangladesh og Pakistan har mye felles historie med India, selv om kulturene er vidt forskjellige. Nepal og Bhutan lever også i skyggen av India. Asia er med andre ord vanskeligere å forstå enn de andre verdensdelene. Men det er viktig å huske at det har vært handel på tvers av regionene til alle tider. Både varer og ideer har blitt utvekslet gjennom årtusener.

asia

73


112

maldivene


Mongolia Aldri har noen hersket over et større sammen­ hengende landområde enn det de mongolske ­keiserne styrte.

Styreform: Republikk Befolkning: 2 953 190 Hovedstad: Ulan Bator Offisielt språk: Mongolsk Valuta: Tughrik (MNT) Areal: 1 564 416 kvadratkilometer Høyeste punkt: Khyjten 4374 moh.

RUSSLAND

4208

4374 m Khyjten

Ulaangom 4090

4021

Ulan Bator

Choybalsan

Altay G O B I Ø R K E N E N

KINA

< Jakt på rev og ulv med dresserte kongeørner er en populær sport i deler av Mongolia.

Britenes rike hadde større flateinnhold, men var ikke sammenhengende. I 1938 hersket den britiske kongen over hver femte person i verden. 600–700 år tidligere var den mongolske keiseren overhode for hver fjerde. Men det er liten grunn til å tro at veldig mange av de 110 millioner innbyggerne i det mongolske riket hadde noe særlig forhold til hvem som styrte. Og de «politisk bevisste» var neppe særlig glade i keiseren sin. Mongolriket vokste raskt på 12- og 1300-tallet, før det kollapset da Djengis Khans etterfølger, Timur Lenk, døde i 1405. Mens verdensriket raknet, ble selve Mongolia kontrollert av de kinesiske keiserne. Etter hvert ble en stor del av landet, det vi i dag kaller Indre Mongolia, en kinesisk provins. Da det russiske tsarriket vokste østover på 1800-­tallet, kom «Ytre Mongolia» gradvis under russisk kontroll. ­K ineserne svarte med å flytte etniske kinesere til sin provins, Indre Mongolia. Men etter at den kinesiske keiseren falt, ­erklærte mongolene sin uavhengighet og kronet en egen konge i Ulan Bator. Kongen døde i 1924, og under sovjetisk innflytelse ble Mongolia såkalt folke­ republikk. Mongolene havnet i et kommunistisk skrekk­ regime med beinhard forfølgelse av buddhister og dissidenter. Kommunismen raknet i 1990, og mange tidligere statsbedrifter ble privatisert. Befolkningen fikk tildelt aksjer i bedriftene, som kunne selges på Ulan Bators nye børs. Mongolia er tradisjonelt en landbruksøkonomi basert på nomader. Men nå bor 45 prosent av befolkningen i Ulan Bator. Økonomien domineres stadig mer av gruvedrift. Nå er det igjen kinesisk innflytelse som gjør seg gjeldende i Mongolia. Nesten 70 prosent av eksporten går dit. Landet hadde en fredelig overgang fra diktatorisk ettpartistat til åpne valg med flere partier. Men Amnesty International og andre organisasjoner advarer mot å tro at alt står bra til når det gjelder menneskerettighetene.

mongolia

113


Tonga James Cook kom til Tonga i 1773 og ble så godt mottatt at han kalte dem Vennskapsøyene. Men de ble aldri en virkelig koloni.

Styreform: Konstitusjonelt monarki Befolkning: 106 440 Hovedstad: Nuku’alofa Offisielle språk: Tongansk, engelsk Valuta: Pa’anga (TOP) Areal: 747 kvadratkilometer Høyeste punkt: Ikke navngitt høyde 1033 moh.

1033 m TOFUA

Stillehavet

TONGATAPU Nuku'alofa

Nuku'alofa ukuu'al uku'alofa uk u'a 'al fa fa TONGATAP APU PU PU

Tonga har 172 øyer, de fleste med fantastiske strender. Dessuten er landet den eneste nasjonen i Stillehavet med sin egen konge. >

270

tonga

Den britiske oppdageren var heldig med tidspunktet. Han kom akkurat da befolkningen arrangerte fest for kongen. Tongas 172 øyer strekker seg langs et belte i havet, 800 kilometer fra nord til sør. I 1845 ble de formelt samlet i et selvstendig konge­rike. Vennskapsøyene undertegnet en vennskapsavtale med Storbritannia, og fra 1905 var de et britisk protektorat. At de fikk beskyttelse, betydde ikke at de oppga selvstendigheten. Befolkningen hadde ikke noe skriftspråk, og man vet lite om historien deres. Sannsynligvis ble øyene befolket for 3000 år siden. Før Cook besøkte særlig nederlendere øyene. Ved samlingen i 1845 ble Jiaoji, eller George, konge. Han ble døpt av misjonæren Shirley Waldemar Barker, som lærte ham om konstitusjonelle monarkier, forbud mot slaveri, makt­ balanse og styre ved lov. I 1970 ble landet en del av Det britiske samveldet, som et «autoktont» monarki. Det er en særstatus for samveldemedlemmer som har et annet statsoverhode enn den britiske dronningen. Dette at Tonga skiller seg ut i Stillehavet ved alltid å ha beholdt selvstendigheten, er en viktig del av den nasjonale identiteten. Men kongemakten har ikke alltid vært begrenset av grunnloven. Fra 1965 til 2006 styrte Taufa’ahau Tupou IV nærmest eneveldig. Man regner det som unasjonalt å kritisere kongen. Men de siste årene har landets politiske system blitt modernisert, med folkevalgte statsråder i regjeringen. Landets økonomi er helt avhengig av den halvparten av befolkningen som har utvandret og sender penger hjem. De færreste innbyggerne er særlig innblandet i pengeøkonomien, men greier seg på selvbergingsbruk. Kongen og hans nærmeste dominerer den økonomiske aktiviteten. Vaniljedyrking er viktig for eksporten. Myndighetene ser også på muligheten for å bygge ut turisme.


tuvalu

271


Verdens største stater 1 Russland 17 098 246 km² 2 Canada 9 984 670 km² 3 USA 9 629 029 km² 4 Kina 9 596 961 km² 5 Brasil 8 514 877 km² 6 Australia 7 692 024 km² 7 India 3 287 263 km² 8 Argentina 2 780 400 km² 9 Kasakhstan 2 724 900 km² 10 Algerie 2 381 741 km² […] 68 Norge 323 802 km²

Verdens mest folkerike stater 1 Kina 1 355 692 576 2 India 1 236 344 631 3 USA 318 892 103 4 Indonesia 253 609 643 5 Brasil 202 656 788 6 Pakistan 196 174 380 7 Nigeria 177 155 754 8 Bangladesh 166 280 712 9 Russland 142 470 272 10 Japan 127 103 388 […] 117 Norge 5 147 792

Verdens minste stater 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Vatikanstaten Monaco Nauru Tuvalu San Marino Liechtenstein Marshalløyene Cookøyene Niue Saint Kitts og Nevis

0,4 km² 2 km² 21 km² 26 km² 61 km² 160 km² 181 km² 236 km² 260 km² 261 km²

Kilde: FNs Demographic Yearbook 2010

Verdens minst folkerike stater 1 Vatikanstaten 2 Niue 3 Nauru 4 Cookøyene 5 Tuvalu 6 Palau 7 Monaco 8 San Marino 9 Liechtenstein 10 Saint Kitts og Nevis

596 1 190 9 488 10 134 10 782 21 186 30 508 32 742 37 313 51 538

Kilde: CIA World Factbook, estimat juli 2014

274


Verdens høyeste fjell

Verdens største innsjøer

1 Everest 8848 Nepal–Kina 2 K2 8611 Pakistan–Kina 3 Kanchenjunga 8586 Nepal–India 4 Lhotse 8516 Nepal–Kina 5 Makalu 8463 Nepal–Kina 6 Cho Oyu 8201 Nepal–Kina 7 Dhaulagiri 8167 Nepal 8 Manaslu 8163 Nepal 9 Nanga Parbat 8125 Pakistan 10 Annapurna 8091 Nepal […] * Galdhøpiggen 2469 Norge

1 Kaspihavet Aserbajdsjan, Russland, Kasakhstan, Turkmenistan, Iran 394 299 km² 2 Superior (Øvresjøen) USA, Canada 82 414 km² 3 Victoria Tanzania, Uganda 69 485 km² 4 Huron USA, Canada 59 596 km² 5 Michigan USA 58 016 km² 6 Aral Kasakhstan, Usbekistan 33 800 km² 7 Tanganyika Tanzania, Kongo 32 893 km² 8 Baikal Russland 31 500 km² 9 Great Bear (Store Bjørnesjø) Canada 31 080 km² 10 Nyasa Malawi, Mosambik, Tanzania 30 044 km² […] * Mjøsa Norge 365 km² Kilde: www infoplease.com

Kilde: Drillos verdensatlas, Kagge Forlag, 2011

* Umulig å angi plassering

Verdens lengste elver 1 Nilen–Kagera 6650 km 2 Amazonas–Ucayali–Apurímac 6400 km 3 Yangtze 6300 km 4 Mississippi–Missouri–Jefferson 6275 km 5 Jenisej–Angara–Selenga 5539 km 6 Huang He 5464 km 7 Ob–Irtysj 5410 km 9 Paraná–Río de la Plata 4880 km 9 Kongo–Chambeshi 4700 km 10 Amur–Argun 4444 km […] * Glomma 601 km

Kilde: Wikipedia

* Umulig å angi plassering

* Umulig å angi plassering

275


gunnar kagge

gunnar kagge

Alle land i verden på ett brett h v a e r f o r s k j e l l e n p å Republikken Kongo og Den demokratiske republikken Kongo? Hvordan har det seg at San Marino ligger omgitt av Italia på alle kanter? Er det noen sammenheng mellom Saint Lucia i Karibien og luciafeiringen i norske barnehager? FN har nesten 200 medlemsland. Her er en oversikt over samtlige, pluss et par land som ikke er medlem. Her finner du historien til hvert land, tabeller med størrelse, befolkning, hovedsteder, oversiktlige kart og andre nyttige opplysninger. I fire år skrev Gunnar Kagge den populære spalten «Verdens land» i Aftenposten. Her er hele serien i bokform. Alle tekstene er oppdatert, og statistikken er ajourført. I tillegg er det oversikt over hver enkelt verdensdels historie. Som en bonus er det statistikk over verdens lengste elver, høyeste fjell, største byer, rikeste land og mye annet. Dette er en nyttig bok om du skal reise, delta i quiz eller bare er nysgjerrig.

omslag av stian hole

gunnar kagge (f. 1960) er utdannet historiker og har 35 års erfaring som journalist. Han har tidligere gitt ut Den store reiseguiden (2005) med reiselivsguru Jens A. Riisnæs. Han har også skrevet Trollet sprekker når du ler av sjefen (2007) og Vårt århundre (2008).


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.