om parktante astrid og tenkefølingen til professor reinertsen
Barnehagefolk 3-2021
n n n n
skrivninger». Det er kaudervelsk også for meg, og åpenbart også for professor i psykologi Terje Rogden: «Jeg ser liksom ikke de praktiske implikasjonene, men det er kanskje en begrensning hos meg», s varte han syrlig, da Morgenbladet i 2017 førte en debatt om barnehageforskning, og den nye tenke-føleretningen omtalt som posthumanisme, med professor i pedagogikk ved Høgskolen i Østfold, Anne Reinertsen, i spissen. Selv har jeg aldri vært borti et mer surrealistisk utslag av en teoretisering gått amok innen profesjonsfagene. Det sier ikke lite. I 2016, etter et halvt år som tilårskommen og fersk sykepleiestudent på det som dengang var HiOA, skrev jeg kronikken «Flere mastere, skrekk og gru». Utgangspunktet var en serie i Aftenposten, der det ble avdekket at sykepleiere ikke kunne grunnleggende praktiske ferdigheter som å sette en sprøyte. Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Lisbeth Normann, hadde én løsning; flere mastere. Det var da jeg steilet – etter et kaotisk halvår på en skole med lærebøker fulle av tåkete og til dels uforståelige begreper, skyhøy strykprosent
foto : halvor jahre
Jeg har møtt en håndfull virkelige hverdagshelter i mitt liv. En av dem er tante Astrid. Hun drev Vigelandsmuseets barne park, der døtrene mine var så heldige å gå fra de var to år og helt frem til skolealder. Tante Astrid hadde alene ansvaret for femten barn. Hun leste eventyr, mens hun strikket ullsokker til barna som frøs på beina. Barna malte og tegnet og danset til hennes favorittband DDE. Hun organiserte turer, juletrefester, karneval og overnatting i parken. Tante Astrid ble sagt å ha øyne i nakken og var streng på sitt vis. Barna måtte hilse i hånden og møte blikket h ennes da de kom og gikk. De måtte vaske hendene før mat og takke etterpå. Tante Astrid hadde ingen pedagogisk utdannelse. Hun og parken var en attgløyme fra tidligere tider, og hun drev da også en av de siste barneparkene i Oslo, nedlagt i 2010. Selv om hun nok kunne « stillhete» med barna, hadde hun sine begrensninger. Blant annet ville hun hatt problemer med å forstå masteroppgaven: «Å tenke/skrive/virke med Deleuzes forskjellsfilosofi: metodologiske eksperimentasjoner i å stillhet(e) med affektive data/
Cathrine Krøger er utdannet idehisto riker og jobber som freelanceskribent og bokanmelder. I 2018 ble hun ferdig utdannet sykepleier fra HiOA og har siden jobbet deltid på Gastromedisinsk avdeling på Ullevål sykehus.
73
