Inspirasjon og ideer til barnehagen Nummer 1 2025 27. årgang
MATEMATIKK
Her starter vi, men hvor ender vi, tro?
LEKELYST PÅ GULVET
Kreativitet i bilrommet
NATURFAG
Kva kan erfarast i den ville leiken?
MATJUNGELEN
Matgleden blomstrer
Tema GOD BARNDOM!
Jobber du
i barnehage
og ønsker en spennende kompetanseheving?
Høgskulen på Vestlandet tilbyr videreutdanninger og en samlingsbasert master i barnehagekunnskap som vil øke din kunnskap om utfordringer barnehagesektoren står overfor.
Les mer om master i Barnehagekunnskap:
Søknadsfrist: 15. april
Les mer om videreutdanning for deg som jobber i barnehage:
I perioden 1. februar – 1. mars 2025 kan studenter søke støtte til videreutdanning for studieåret 2025/2026 gjennom UDIR.
INNHOLD
06 «Sov, du vesle humlemor … ennå er det vinter …»
Tema: God barndom
14 – Trygghet er selve grunnmuren
20 – Vi er heldige som får arbeide på barnas lekeplass!
27 Syv betraktninger om god barndom
Naturfag naturligvis
36 Kva kan erfarast i den ville leiken?
42 Selvinnsikt, selvledelse og ledelse i barnehagen
Meningsfull matematikk for alle
52 Her starter vi, men hvor ender vi, mon tro?
54 Aktivitet: Styrkedrikk
57 Aktivitet: Temperaturløypa
58 Aktivitet: Ballongfest
60 Serie: Vår yngste matematiker
Lekelyst på gulvet
62 Kreativitet i bilrommet
Bli med inn i Matjungelen
66 Matgleden blomstrer i Nedre Bleiker
Barnehus
Har du sikret arbeidsforholdet ditt?
Som leder i barnehage har du mange små og store oppgaver som må løses hver dag. Som medlem i Lederne får du trygghet, lederutvikling, nettverk og mange ande fordeler som hjelper deg i hverdagen.
Et medlemskap i Lederne er en god forsikring for jobben din. Havner du i en konflikt, eller trenger råd om hverdagslige utfordringer, kan det være en fordel å være i en annen fagforening enn de du leder.
I Lederne ser vi på ledelse som fag. Vi ønsker å gjøre det enkelt å utvikle seg både faglig og personlig, og har derfor et bredt kurstilbud og stort tverrfaglig ledernettverk.
Vi organiserer ledere, fagspesialister og andre betrodde stillinger, og jobber for å skape trygghet og verdi for våre over 16 500 medlemmer. I mer enn 100 år har vi støttet medlemmene våre når de trenger det. Det skal vi fortsette med.
Les mer og bli medlem på lederne.no
Grunner til å bli medlem:
Gunstige forsikring og bankavtaler
Lederutvikling gjennom kurs og kompetanseutvikling
Stort tverrfaglig ledernettverk
Arbeidsrettslig og privatrettslig bistand
Kort vei når du trenger hjelp og råd
Kjære leser!
Velkommen til den første utgaven av Verktøykassa i 2025! Vi har med oss videre faste bidragsytere som Matematikksenteret, Naturfagsenteret og Matjungelen. De kommer til å by på mye kunnskap og inspirasjon gjennom hele årgangen. I tillegg er Fantasifantasten
Trude Anette Brendeland også med videre med alle sine kreative ideer og innspill. Hennes tema i år er Lekelyst på gulvet. Temaet for dette nummeret er God barndom, der vi går grundig inn i fenomenet barndom med både kunnskap og ideer til hvordan vi i barnehagen kan verne om barns barndom. For vi mener at alle barn fortjener en best mulig barndom med lek, vennskap og all den friheten som er nødvendig i denne unike perioden i livet. Du vil også møte mange av foredragsholderne fra vår konferanse Nordiske Impulser, som avholdes på Oslo kongressenter 26. og 27. mai i år.
Med dette vil jeg ønske våre lesere velkommen til en ny årgang med Verktøykassa!
Helt alene ligger hun her, nedi jorda – vår flotte heltinne, som til våren skal bringe livet videre.
tekst og foto: ann elin kringlen ervik og mirella flood
Ut på sensommeren skjer det en endring i humlebolet, nemlig forberedelser til neste års humlekoloni.
Dronning humla kjenner det på kroppen at nå er det på tide å produsere hanner og nye dronninger, istedenfor bare humlearbeidere. Hun velger ut de larvene som skal bli de framtidige dronninghumlene, for det er disse som skal føre slekten videre. De flittige humlearbeiderne flyr rundt på sine siste viktige oppdrag for den gamle dronningen. Hannhumlene er ute og flyr nå, og de er bare ute etter å finne seg en kjæreste – en nyklekket neste vårdronning fra et annet bol av samme art.
Humleåret er ved veis ende
Det er blitt høst, og nå går det mot slutten av livet i humlebolet. Den gamle dronninghumla holder ut til hun har sørget for at de nyklekte
dronningene er klare for å bli befruktet. Ute i naturen vil også guttehumlene dø. De nye dronninghumlene flyr rundt på de få blomstene som er
«Et fåtall små lodne frøkner har nå funnet hver sin overvintringsplass, og de må klare seg gjennom vinterkulda for å kunne gi liv til hundrevis av humler når våren kommer.»
igjen for å finne mat. Etter at de har feitet seg opp, er de klare for å grave seg ned, gjerne i et lite hulrom i bakken, for å sove vinteren gjennom med egg i magen, en liten dronning
som snart skal bli mor. Tenk at hun vet at hun bør grave seg ned i et bakkehell mot nord, der snøen smelter sist på våren, for da er det størst sjanse for at det finnes blomstermat til henne i naturen.
Humla sover
Et fåtall små lodne frøkner har nå funnet hver sin overvintringsplass, og de må klare seg gjennom vinterkulda for å kunne gi liv til hundrevis av humler når våren kommer. En kamp for overlevelse for seg og for arten. Men hvordan kan de overleve vinteren?
Humler og andre insekter blir gradvis akklimatisert til lavere temperaturer. På kroppen har de sanseceller som oppfatter temperatur, og disse gir beskjed til insektene om at vinteren nærmer seg. Overlevelsesstrategien til de fleste insekter, deriblant humla, er å gå i dvale. I denne hviletilstanden produseres det
«frostvæske», og dette fungerer slik at partikler som fremmer isdannelse, fjernes i cellene. Vi kan gjerne si at kroppsvæsken til insektene fungerer litt som kjølevæske om vinteren; de tåler kulde godt.
Nytt liv
Et nytt humleår starter med at dronninghumla våkner tidlig på våren. Hun blir lokket fram av solstrålene som varmer bakken, noe som betyr: «Nå må du våkne, vesle humlemor.»
Etter den lange vinterdvalen er hun kjempesulten – nå trenger hun mye nektar og pollen. Tidlig på våren er det lite som blomstrer, men heldigvis er det mye selje og vier i naturen vår. Og etter hvert har vi hageplanter
som liljer, roser og frukttrær. Gåsungene på de nakne kvistene til seljetreet byr på livsviktig mat.
Når humla har spist seg mett, vil hun begynne å finne seg et hjem; et
«Det første hun må gjøre nå, er å få legge eggene sine, som hun har båret på så lenge.»
tomt musebol er ofte en favoritt hos mange arter. Nå skal dronninghumla snart starte sin store humlefamilie, en hel koloni. Det første hun må gjøre nå, er å få legge eggene sine, som hun
har båret på så lenge. Humla lager en skål av pollen og legger eggene i den, hun legger seg oppå og ruger som ei lita høne. Samtidig har hun laget en liten skål med nektar som hun kan drikke mens hun ligger og ruger på eggene.
Når klekkingen av de første kullene er i full gang, blir det stille der ute i skogen eller hagen en stund. Dronninghumla har mer enn nok med å ta seg av den stadig voksende flokken sin. For nå begynner livet i humlebolet.
Forbered barna på det summende livet Syklusen til humler kan lett inkluderes i årshjulet til barnehagen ved at
vi formidler til barna hva som skjer med insektene og humlene, på lik linje som vi forteller barna hva som
«Våren er en spennende tid, små barn har en naturlig nysgjerrighet på alt som er smått i naturen.»
skjer i naturen i de ulike årstidene. Våren er en spennende tid, små barn har en naturlig nysgjerrighet på alt som er smått i naturen, de løfter på steiner, graver i jord og opp
dager diverse småkryp. Og plutselig kan en stor, lodden og brummende dronninghumle komme flygende, som i neste omgang kan bli liggende på bakken, slapp og elendig. Hvis dere finner humla i en slik tilstand, så legg henne forsiktig på en blomst i solen.
Hun kan til nød få litt førstehjelp med en bitteliten dråpe sukkervann. Men den beste maten er gåsunger, så derfor kan det være lurt å plukke med seg noen kvister av selje med gåsunger på, for å ha i barnehagen. En god forberedelse til våren kan også være å plante ut løker og andre planter på høsten, som kan gi tidlig blomstring til våren.
INSPIRASJON OG VEILEDNING
Les mer i boka Summende barnehager, som kan bestilles på vår hjemmeside. Her kan dere også finne Mirellas humlefortelling i tillegg til en fin liten summende filmkolleksjon. barnehageforum.no/tema/ summendebarnehager/
En mastergrad som barnehagelærer
er en verdifull investering
Med en mastergrad får du verktøyene til å gjøre en større forskjell i barnas liv. Du vil utvikle deg faglig og personlig, og bidra til fagfeltet på et høyere nivå.
I tillegg åpner en mastergrad for flere karrieremuligheter innen ledelse, veiledning, forskning eller undervisning på høyskoler. I mange kommuner og organisasjoner gir en mastergrad høyere lønn og flere jobbmuligheter, og gjør deg til en attraktiv kandidat for ulike lederstillinger.
DMMH tilbyr utdanning på bachelornivå ved våre campuser i Trondheim, Kristiansund, Namsos og Orkanger. Våre master- og videreutdanninger er samlingsbaserte, med samlinger i Trondheim.
VÅRE MASTERSTUDIER:
• Master i barnehageledelse
• Master i barnehagekunnskap –barndom i et samfunn i endring
• Master i barnekultur og kunstpedagogikk
• Master i spesialpedagogikk med vekt på tidlig barndom
SØKNAD OM OPPTAK FRA 1. FEBRUAR 2025 PÅ DMMH.NO
Avdelingsboka
Med AVDELINGSBOKA får du en planleggingskalender for hele barnehageåret 2025–2026 (fra august til august. Du får også en fremmøteprotokoll hvor du holder oversikt og orden over barna som er i barnehagen. Egne sider over de ulike gruppene, hvilke barn som har vært på tur, vært ordensbarn, hvem som har betalt til foreldrekassen etc. Oversikt over primærkontakter, leke- og arbeidsgrupper og opplysninger om barna. Praktiske skjemaer til kopiering og som du kan ha nytte av i barnehagehverdagen.
Avdelingsboka er spiralisert – slik at den er lett å bruke.
Pris kr 185,- ved bestilling av 4 eller flere er prisen kr 165,-
Randi Gording og Marianne Livastøl | Pedagogisk Forum
TEMA | God barndom!
Barndommen tilhører barna, men i møte med samfunnets fremtidsrettede krav til resultater og prestasjoner er den nå under press. Hvordan kan barnehagen beskytte barndommens egenverdi? I årets første tema byr vi på tanker, refleksjoner og konkrete tips til nettopp dette.
– Trygghet er selve GRUNNMUREN
Barna må få tid til å være i nuet, og i leken sammen med andre skapes øyeblikk av ekte magi i hverdagen, oppfordrer barnehagelæreren.
tekst: magnhild freuchen | foto: barnehagens egne
Det viktigste vi kan gjøre for barna, er å få dem trygge og føle at de blir sett. Deretter må vi gi tid og beskytte barnas egen lek. Med alle dagens krav kan det være noe utfordrende å se hvordan man skal kunne tilrettelegge og rekke over alt, forteller Susanne Christin Ueland, pedagogisk leder i Gråtassen barnehage i Hå kommune.
Hun tror det noen ganger kan være lett å overtenke og ha et ønske om å gjøre så mye, slik at det kan ende opp med å føles som at man ikke får igjennom noen av de mål og krav som en har til seg selv som pedagog, og hva som forventes fra samfunnet. – Det har tatt meg noen år å se den røde tråden gjennom det å lage planer etter rammeplanen og følge disse til det å faktisk følge leken og gjennom den fylle opp kravene i rammeplanen som om jeg skulle ha krysset av punkter på en sjekkliste. Dette krever så klart mye planlegging,
observasjon og kartlegging kontinuerlig, sier Ueland.
I Gråtassen er målet at alle barna skal kunne bli sett, hørt og føle seg inkludert sammen med andre. Om et barn ikke føler seg trygg, så har man
«Det viktigste vi kan gjøre for barna, er å få dem trygge og føle at de blir sett.»
susanne christin ueland
heller ingen grunnmur å kunne bygge noe på. Da blir det utfordrende å lære og å utvikle seg.
– Vi mener at hvis et barn kan få seg en venn, så kommer det meste av seg selv. Hva er ikke mer magisk enn å leke sammen, der de kan få ulike impulser fra barnehagen som kan inspirere til eksempelvis en dag i jungelen, hvor man kan være en tiger eller en elefant? Eller klatre til verdens
høyeste fjell inne på puterommet og le sammen når man hopper i sølepytten så søla spruter? Da er det så viktig at de voksne som jobber hos oss, er til stede, lyttende og interesserte i barnas beste, sier barnehagelæreren.
Utfordre seg selv
De ansatte kan alle bidra med sine egenskaper på den arenaen de liker best, og sammen med støttende kollegaer får de også muligheten til å utfordre seg på det som kan oppleves litt vanskeligere. Et godt arbeidsmiljø og en tydelig ledelse er avgjørende for å kunne få alle med på laget, sier Ueland.
– For meg og min avdeling er det viktig å inkludere alle de ansatte i de ulike prosessene og tankene som jeg selv har, la dem komme med ideer og sette dem ut til liv, samtidig som det alltid må gjenspeile barnas behov og interesser. Dette krever at jeg kjenner meg selv og tør å være tydelig som leder.
Som pedagog er hun opptatt av teamet og det å finne ut hvem hver enkelt er i denne gruppen. På den måten blir samarbeidet godt, og man lykkes med å gjøre hverandre gode. Både avdelingsmøter, personalmøter og plandager brukes til å kunne drøfte og inkludere alle ulike tanker og ideer.
– Om jeg hadde trødd mine tanker over hodene på noen og sagt at dette skal du jobbe med fordi jeg synes det er bra, så vil ikke mine kollegaer kunne eie prosjektet selv. Da kan det i sin tur bli tungt å gjennomføre noe
man ikke forstår eller føler er i tråd med egne verdier, eller bare virker kjedelig, forteller Ueland.
– Da forsvinner jo også magien og kreativiteten som utgjør mye i barnas hverdag. For at barna skal kunne få utfolde seg og våge å være seg selv, så trenger vi også voksne som tør å være seg selv, legger hun til.
Barnehagelæreren forteller at de på avdelingen bruker temabasert planlegging og mye bruk av den «tredje pedagog». I løpet av to planleggingsdager før barnehageåret starter, bygges teamet opp, og det lages årshjul
for avdelingen der man tar utgangspunkt i et tema som kan romme mye. – Sammen kartlegger vi hva vi må innom fra rammeplanen, hvordan vi kan gi disse impulsene, og hvor vi kan finne dem i leken, forteller Ueland.
En hjertesak
I Gråtassen er språkutvikling en hjertesak, og med mange flerspråklige barn er det viktig at alle får medvirke på sitt eget nivå ut ifra hvor de befinner seg utviklingsmessig – både kognitivt og fysisk, samtidig som alle føler seg inkludert i fellesskapet.
«Det er så viktig at de voksne som jobber hos oss, er til stede, lyttende og interessert i barnas beste.»
susanne christin ueland
Språkbarrierer kan, selv om barna kanskje er på samme alder, være et hinder og stoppe leken, ifølge barnehagelæreren.
– Vi har ulike stasjoner som kjøkkenkrok, dukkekrok, bilbane, dyr og puterom. I tillegg har vi mye konkreter og rekvisitter tilgjengelig som både barn og voksne kan bruke.
– Det viktigste er deltakende voksne som klarer både det å komme inn i en lek, støtte barna i deres egen lek, gi påfyll underveis samt støtte dem som faller utenfor ved å gi dem verktøy til å komme inn i leken selv igjen.
Så er det jo også viktig at man som voksen trekker seg ut og ikke overstyrer leken, sier Ueland.
Måten barna styrer denne prosessen på, handler om at de voksne er tett på og fanger opp hva barna liker, setter pris på og tar med seg i leken sammen med de andre. De ansatte gir impulser gjennom samlinger – som endrer seg alt etter hvor fokuset er for tiden.
– I høst, etter perioden med tilvenninger av nye barn, startet vi med tema høsten og brukte boken om Mummitrollet og det lille spøkelset.
Her er det mange elementer av høst, skog, vind, mørke og lys, sier Ueland.
På veggen hang de opp nøkkelord av alle elementene, slik at barna så dem, og de voksne kunne skape nysgjerrighet, samtaler og lek sammen med barnegruppen. Barna fant spøkelset mest spennende, og personalet bygget videre på det.
– Barna plukker med seg samlinger, sanger og aktiviteter. Vi voksne lytter, leker med, gir påfyll og støtter opp. Det viktigste er at alle føler seg som en del av et fellesskap, forklarer pedagogen.
Å være i nuet
I en barnehagehverdag som er rutinebasert og med mange ulike behov, er det viktig å dele barna inn i mindre grupper så ofte man kan, mener Ueland. Der kan barnet komme i litt roligere omgivelser, tempoet synker, og de trenger ikke kjempe om oppmerksomheten med mange andre – eller bli «bombardert» av masse leker og aktiviteter på en gang.
– Sammensetningen av gruppene er nøye gjennomtenkt og planlagt. Målet er at vi skal kunne støtte opp om behovet til hvert enkelt barn, samt bygge videre på og jobbe med det barna trenger litt ekstra av i hverdagen. Vi erfarer at bruk av humor, glede, sang og musikk skaper en helt egen ro og magi, forteller Ueland. Samtidig som barnehagedagen er
fast og preget av mye rutiner, er den også flytende. Det innebærer at vi må se barnas behov fra dag til dag. Ikke minst har vi satt noen prioriteringer
«Vi erfarer at bruk av humor, glede, sang og musikk skaper en helt egen ro og magi.»
susanne christin ueland
for å gi barna tid til å være i nuet, legger hun til.
Personalet er nokså avbalanserte og vet at de ikke har det travelt. Derfor er det ingen grunn til å stresse. De har fokus på forberedelser og å bruke god tid. Erfaringsmessig er det over
ganger som er roten til mye «stress», og det kan klusse seg til med krav og forventninger.
– Vi bruker derfor en del møtetid på å diskutere ulike situasjoner som kan være vanskelige, slik at vi kan komme frem til den beste løsningen. Om vi er rådville, så får vi god hjelp fra spes. ped.teamet i kommunen, og vi jobber også på tvers av avdelingene.
– Det er viktig ikke å gjøre noe vanskeligere enn det trenger å være. Barna skal stilles krav til, men det er også viktig å tenke på hvor mange krav man skal møte på i løpet av en dag. Det kan fort bli overveldende, og barnet vil da få en følelse av å mislykkes. Da er det bedre å heie på de tingene man kan få til og ta noen krav av gangen, slik at barnet får oppleve mestring, fastslår Ueland.
POLSTRE AKEBAKKEN I BARNEH AGEN?
Vi leverer matter for å polstre gjerder i barnehagen, lysmaster og trær i akebakker og generelt utsatte punkter som trenger beskyttelse utendørs og innendørs.
Vi har et stor t standard utvalg, men skreddersyr også etter mål.
Ta kontakt så hjelper vi med å nne gode løsninger for å sikre barna i barnehagen!
Tlf. +47 67 92 00 90 www.antra.no
Ønsker du en friskere barnehage, uten for mange syke barn og ansatte?
Ønsker du en friskere barnehage, uten for mange syke barn og ansatte?
Vårt unike barnehagekonsept gir resultater!
Vårt unike barnehagekonsept gir resultater!
Opplev en friskere barnehage med Initial. Vi har utviklet et eget barnehagekonsept der vi tilbyr løsninger og produkter tilpasset barn og deres behov. Produktene er skånsomme for barnehender og kan brukes av barnehager over hele landet.
Opplev en friskere barnehage med Initial. Vi har utviklet et eget barnehagekonsept der vi tilbyr løsninger og produkter tilpasset barn og deres behov. Produktene er skånsomme for barnehender og kan brukes av barnehager over hele landet.
Tilpassede hygieneprodukter: Dispensere med håndsåpe, håndtørk og hånddesinfeksjon -og stelleromløsninger spesielt utvilklet for barnehager tilpasses din barnehage
Tilpassede hygieneprodukter: Dispensere med håndsåpe, håndtørk og hånddesinfeksjon -og stelleromløsninger spesielt utvilklet for barnehager tilpasses din barnehage
Gjør stellerommet behagelig og risikofrie: Vi tilbyr tilleggsprodukter som gjør stellerommet trygt og hygienisk. Et totalkonsept, levert fra en leverandør
Gjør stellerommet behagelig og risikofrie: Vi tilbyr tilleggsprodukter som gjør stellerommet trygt og hygienisk. Et totalkonsept, levert fra en leverandør
Vi leverer alle produktene og fyller opp lageret ditt: Vi sørger for at dine lagre med forbruksvarer er fylt opp, slik at du ikke går tom
Vi leverer alle produktene og fyller opp lageret ditt: Vi sørger for at dine lagre med forbruksvarer er fylt opp, slik at du ikke går tom
Hygienekurs for ansatte: Vi tilbyr våre kunder egne hygienekurs, for å sikre at gode rutiner blir fulgt opp
Hygienekurs for ansatte: Vi tilbyr våre kunder egne hygienekurs, for å sikre at gode rutiner blir fulgt opp
Personlig rådgivning: Vi skreddersyr løsninger som passer din barnehage
Personlig rådgivning: Vi skreddersyr løsninger som passer din barnehage
Norovirus og forkjølelse: Vi har et godt produkt som fjerner oppkast og lukt
Norovirus og forkjølelse: Vi har et godt produkt som fjerner oppkast og lukt
Regelmessig desinfisering (dokumentert): Vi fjerner 99,999% av virus, bakterier og sopp - en helt trygg metode
Regelmessig desinfisering (dokumentert): Vi fjerner 99,999% av virus, bakterier og sopp - en helt trygg metode
Reduser sykefraværet, forebygg sykdom med gode hygienetjenester, få bedre luftkvalitet og et tryggere miljø.
Reduser sykefraværet, forebygg sykdom med gode hygienetjenester, få bedre luftkvalitet og et tryggere miljø.
Kontakt oss for en uforpliktende befaring
Kontakt oss for en uforpliktende befaring
Les mer på initial.no
Les mer på initial.no
Ring oss 22 79 79 22
Ring oss 22 79 79 22
– Vi er heldige som får arbeide på barnas lekeplass!
Vi må la barn være barn, la dem få leke og medvirke i sin egen hverdag, gi rom for leken og minske avbrudd, oppfordrer barnehagestyreren.
Når barna får velge selv i leken, opplever de å ha en følelse av kontroll. De eier leken, og det er da de lærer best. Samtidig skjer det en utvikling hvor barna strekker seg etter det de enda ikke kan. Det kjennes trygt, fordi det i leken er på «liksom», sier Karina Brende Ottosen, barnehagestyrer i Hunnshovde barnehage i Gjøvik kommune.
De ansatte ser at barna blir lykkelige av å leke, og i leken er det naturlig for barna å etablere vennskap – noe som er den beste medisinen mot mobbing og utenforskap. I Hunnshovde er de glade i å leke utendørs, og barnehagen har et stort uteområde med variert terreng og god plass. Skogen som nærmeste nabo og et fint nærområde gir flotte turmuligheter.
– Det gir oss større rom for smågrupper, vi har stor boltreplass, og ter renget byr på naturlige utfordrin
ger. I naturen får barna muligheten til å oppleve situasjoner som tester de fysiske grensene. Her får de øve seg, oppleve mestring og progresjon.
– Innendørs preges og endres lekemiljøet etter barnas initiativ i leken, og med ulike lekekroker på avdelingene har de gode rammer for lek i smågrupper, forteller Ottosen.
Hun påpeker viktigheten av at personalet planlegger og jobber ut fra den barnegruppen man har, samt har en forståelse for viktigheten av å leke og kunne leke. I smågrupper utvikles leken, vennskap, gode relasjoner og trygghet. De voksne observerer og tar valg ut fra barnas beste.
– Vi må bruke vår faglighet og vurderingsevne og ikke la oss styre av ferdige programmer. For å møte samfunnets krav må vi aktivt jobbe med alle områdene innenfor rammeplanen.
Det innebærer å bidra til at barna blir robuste, ser at de er verdifulle, at
«Vi må verne om leken, minske avbrudd og gi barna tid til å være i nuet.»
karina brende ottosen
de duger akkurat som de er, og at de betyr noe. Da kan man ikke gjøre det likt for alle barn eller gjøre det samme hvert eneste år.
– Vi må se barnas behov og ut i fra det støtte og veilede dem i deres utvikling. Vi må ha god tid til lek og unngå å avbryte leken. Barna bør ikke bare leke for å bli gode til noe annet: De bør leke fordi den nyeste forskningen på sammenhengen mellom lek og hjerneutvikling også dokumenterer at leken har betydning i seg selv, påpeker Ottosen.
Kunnskap og motivasjon
Pedagogikk handler om så mye mer enn planer og aktiviteter. Man lærer så lenge man leker. I Hunnshovde deler de ansatte seg opp på inne og uterom og tur ut ifra en fast struktur. Lek som allerede er etablert, blir
vernet om, og de som ikke er i gang med lek eller har funnet noen å leke med, hjelpes inn i det.
– Vi observerer barn som er i lek, spør hvem som vil på tur i dag, hvem som vil ut, og hvem som vil fortsette i allerede etablert lek inne på avdelingen. Som voksne skal vi være medopplevere i leken, sier barnehagestyreren.
Hun forteller at de har brukt tid på å finne gode arbeidsformer og inkludere alle. Endringsarbeid tar tid, og de har jobbet med å finne det som fungerer i deres barnehage, og med de ansatte som de er der. For å være gode voksne i smågruppene er det viktig med både eierskap, kunnskap og motivasjon.
– Når vi jobber i smågrupper, har ansatte ansvar i sin gruppe for å delta i lek, bringe inn inspirasjon til leken
eller tilby ulike aktiviteter. Hver måned har vi et tema som vi bringer inn i smågrupper og lek.
Etter å ha prioritert lek, så opplever de ansatte en stor grad av ro og trygghet i barnehagen. Det er lite konflikter, og de ser en endring i leken som er positiv. De fokuserer på å ivareta relasjoner mellom barna, og det er stort rom for å leke sammen på tvers av ulike aldersgrupper og avdelinger.
– Dette ser vi at bidrar til et godt samhold, og barna viser glede og omsorg for hverandre. Når vi jobber i smågrupper og har deltagende ansatte i leken, så blir også relasjonen mellom barn og voksne sterk. I mindre grupper har vi bedre forutsetning for å se alle, og ved at vi ikke har for stramme rammer, gir det rom for å være her og nå, sier Ottosen.
Karinas tips:
– Ha mest mulig smågrupper
– Ha fokus på lek og lekemiljø
– Ivareta relasjoner og trygghet
– Inkluder hele personalgruppen
– Bruk tid til refleksjon
– Evaluer og juster praksis
– Ha det gøy!
– Ta hverandre på fersken i å lykkes
Helt bevisst har de jobbet med å styrke personalets kompetanse i å tilrettelegge for et godt og inkluderende lekemiljø.
– Det innebærer å vise raushet, tillate å være i leken og verne om den. Som voksne må vi vise vilje og evne til å hjelpe, støtte og videreutvikle barnas tanker og lekende prosjekter. Vi er en lærende organisasjon som reflekterer sammen, vurderer egen praksis og ser på hva det betyr for oss, beskriver barnehagestyreren.
Å fange øyeblikkene
Barna tar initiativ til at de ønsker å fortsette leken, spille, male, lese bok eller andre varierte aktiviteter – og de ansatte tar tak i dette. I uteleken øves det på turtaking når man venter på å skli, barna leker, bruker kroppen sin og utfolder seg, og på tur
vekkes interessen for livet i maurtua eller det å sende barkebåter nedover bekken.
– De ansatte har stort handlingsrom i sine smågrupper, og de bringer inn sine egne styrker. Vi må ha en
«Når barna får velge selv i leken, opplever de en følelse av kontroll – det er da de lærer best.»
karina brende ottosen
plan, men allikevel kunne improvisere ved å se og fange øyeblikkene. Da må vi være forberedt på det en ikke ønsker også.
Lek planlegges ikke på samme måte som aktiviteter, men må likevel
planlegges, sier Ottosen og forklarer at de voksne må stille seg spørsmål som: Hvilke erfaringer har jeg med leken til barna i denne gruppen? Hvilke preferanser har barna? Hvilke materialer trenger vi? Hvem skal være hvor, og hva trenger jeg i jobben jeg skal gjøre? Hva kan jeg forberede?
– Gjennom Rekomp (regional kompetanseheving) har vi hatt veiledning på vårt fokusområde LEK fra Universitetet i Innlandet (INN). Her har hele personalgruppen deltatt sammen med veiledere som har vært med oss på planleggingsdag, personalmøte, avdelingsmøte og ledermøte. I tillegg har de deltatt som medopplevere for å se vår måte å jobbe på, og det har vært en nyttig prosess hvor medskaping går begge veier, sier Ottosen.
PLANLEGGEREN
BARNEHAGEÅRET 2025 – 2026
Kalender med ukevisning for hele barnehageåret
Utdrag fra rammeplanen
Notat- og krysselister
Praktisk for den enkelte, men også for hele avdelingen
Utforsk vår planleggerserie
Perfekt verktøy for jobb, studier og fritid Finn din favoritt og få struktur og inspirasjon i hverdagen!
Se utvalget på fbok no/planleggeren
For å få de søte små til å stråle, kreves det humor, tålmodighet og et lekent sinn
DERE
Ta kontakt for å avtale fotografering med en av våre dyktige barnehagefotografer.
Tlf: 901 05 510 junior@norsk-skolefoto.no
NORSK SKOLEFOTO
Foto: Lena Borge
Barnehageboka
Barnehageboka er barnehagefolkets personlige almanakk, med god plass til å skrive inn avtaler, møter og notater.
TEMA I ÅR: Lekende barnehage
I år har vi invitert Birgitte Fjørtoft til å lage utviklingsverktøyet til Barnehageboka. Hun deler av all sin kunnskap om leken og hvordan vi bør jobbe for å gi barna de beste muligheter til å fordype seg i leken. Som i fjor følger det med et miniforedrag til hver artikkel, slik at hele personalgruppa får kunnskapen og inspirasjonen som skal til for å bli lekekloke sammen!
Barnehageboka er spiralisert – slik at den er lett å bruke.
Pris kr 185,- ved bestilling av 4 eller flere er prisen kr 165,-
På de følgende sidene møter du noen av foredragsholderne på Nordiske Impulser 2025: God barndom! Vi ba dem skrive noen betraktninger om sin egen barndom og hva de tenker om den barndommen dagens barn befinner seg i.
ann mari milo lorentzen
En god barndom har tid for lek
«Også i barnehagen kan leken ha trange kår. Jeg snakker med mange barnehagelærere som river seg i håret over at de ikke klarer å gi barna tid og plass for god lek.»
Når vi snakker om barndom i barnehagen, henger vi ofte på ordet egenverdi. Barndommens egenverdi forteller om det store alvoret i jobben vår. Barnehagelærere skal både fremme og beskytte barns opplevelse av at de akkurat nå er viktige. At den de er akkurat nå er god nok.
For hva betyr det egentlig at barndommen har en verdi i seg sjøl? Det må vel først og fremst bety at unger skal ha det godt i barnehagen – her og nå. Jada, vi kan så klart ha mål om at ungene lærer det de trenger for å bli gode elever og dugelige voksne. Men det kan ikke være viktigere enn å ha en god barndom. Her og nå – trumfer mål om 20 år. Særlig fordi vi aldri kan vite med sikkerhet hva som skal til om 20 år.
For meg er det å beskytte den gode barndommen det samme som å gi barn mer tid og plass for lek. Jeg har i mitt første år som nestleder i Utdanningsforbundet brukt en del tid til å snakke om lek, skrive om lek og til å forstå mer av hva som skiller lek fra voksenstyrte, pedagogiske aktiviteter.
Vi har i sentralstyret jobbet for å utvikle en politikk for mer lek i skolen. Vi er ikke ferdige med dette – men jeg kan med sikkerhet si at mange lærere allerede gjør en veldig god jobb
med å gi barndommen og leken verdi i småskolen.
Vi skal ikke være så naive at vi tror at det bare er skolen som må endre seg for å gi barndommen plass. Også i barnehagen kan leken ha trange kår. Jeg snakker med mange barnehagelærere som river seg i håret over at de ikke klarer å gi barna tid og plass for god lek. Årsakene kan være mange. Underbemanning kan være en, for få barnehagelærere med kunnskap om barn og barndom kan være en annen.
Vi har en vei å gå før barndommen står øverst på den politiske prioriteringslista. Det skulle jeg ønske at jeg kan gjøre noe med som en del av Utdanningsforbundets ledelse.
Miniforedrag med Ann Mari Milo Lorentzen
Nordiske Impulser 2025: GOD BARNDOM! 26.–27. mai
bjørn ersland
Barndomsminne
«Gjennom dette kortet er det ikke sporene av meg selv jeg ser, men jeg ser to som så meg. Det er mormor og bestefar.»
Hjemme i boden har jeg ei kasse med ting jeg har laget på skolen. Det er ting jeg har sydd, snekret og skrevet. Kassa kom inn i boden etter at vi ryddet barndomshjemmet. Der stod den urørt fram til jeg i fjor begynte å rote i den. I kassa er det ting fra alle årene jeg gikk på skolen, broderier, skåler, stiler og
keramikk. Når jeg studerer tingene, ser jeg meg selv, jeg ser mine egne fingeravtrykk i leiren, knutene jeg har knyttet på baksiden av stoffene jeg broderte på, og sporene etter hoggjernet i skålen jeg hulet ut.
Den eldste tingen i kassen er dette postkortet jeg fikk våren før jeg begynte på skolen. Gjennom dette kortet er det ikke sporene av meg selv jeg ser, men jeg ser to som så meg. Det er mormor og bestefar. De skrev kortet da jeg lå ei uke på sykehuset, jeg skjelte på begge øynene og måtte rette opp i synet før jeg kunne lære å lese. Kortet er stemplet Skjernøysund 17. mars 1972. Det er bestefar som har skrevet og stemplet kortet, han var postmann og hadde kontor ved siden av kjøkkenet.
Bokstavene har han skrevet med blokkbokstaver for at jeg kunne lese det han skrev. Men dette var før jeg lærte å lese. Fem måneder senere begynte jeg på skolen, og jeg lærte ikke å lese mitt eget navn før etter jul i
første klasse, først da lærte vi Ø. Men det brydde ikke mormor og bestefar seg om, de kjøpte det fineste kortet de kunne få tak i, og skrev bokstaver som var helt perfekte. De gjorde det så vakkert at jeg mer enn femti år senere kan tenke at jeg ble elsket som barn.
Miniforedrag med Bjørn Ersland
sahaya kaithampillai og alexander angeltvedt
Innenforskap skapes i barnehagen
«Vi som samfunn må være mer bevisst på ulike barndom(mer).
Barn er likeverdige, men ikke like.»
Alexander Angeltvedt
t de fleste barn i Norge går i barnehagene, betyr at mangfoldet i befolkningen også er i barnehagene.
Hvordan speiler barnehagene lokalsamfunnet som barna vokser opp i? Hvordan er mangfoldet og representasjonen blant ledelsen i barnehagene, i bydelen, i embetsverket og blant beslutningstakerne i samfunnet?
Vi som samfunn må være mer bevisst på ulike barndom(mer). Barn er likeverdige, men ikke like. Verden er preget av krig og uroligheter, og barna kommer inn barnehageporten med ulike erfaringer. Vi bruker begrepet «barndommer», ikke for å bygge murer, men for å bygge broer. Vi ønsker å skape en forståelse for de ulike hverdagslige og økonomiske realitetene barn og familier lever under og bærer med seg.
Vi kan ikke endre hvor barna bor, hva de spiser eller hvor mye foreldrene deres tjener. Men vi kan hjelpe dem ved å være gode rollemodeller, ved å vise dem verdien av erfaringene de har, ved å få dem til å se seg selv i et bedre lys, ved å forberede
dem på livet og ved å ruste dem til å få en bedre start på livet.
Jeg heter Sahayathasan (Sahaya) Kaithampillai og er initiativtaker og prosjektleder for Hvor er mine brødre. Vi tror på viktigheten av økt representasjon av flerkulturelle menn i barnehagen. Jeg har jobbet i barnehage i 18 år, på østkanten i Oslo, og mange år som flyktningpedagog. I tillegg til å lede prosjektet Hvor er mine brødre skriver jeg masteroppgave om flerkulturelle menn i barnehagen.
Jeg heter Alexander Angeltvedt og er en del av prosjektgruppen Hvor er mine brødre. Jeg har jobbet over 10 år i barnehage og skole. Livserfaringene mine har hatt stor betydning for hvordan jeg jobber. Oppveksten på Tveita og Grünerløkka har lært meg mye om sosiale, kulturelle og økonomiske realiteter og har hjulpet meg til å forstå og støtte barn med forskjellige livshistorier.
Miniforedrag med Sahaya Kaithampillai og Alexander Angeltvedt
Sahaya Kaithampillai
birger emanuelsen
Et forsvar for barnets egenverdi
«Hensikten er uten tvil god. Men hva om alle disse gode hensiktene til sammen utgjør en form for kolonisering av barnets egen verden?»
Barndommen er ikke først og fremst et middel for å skape gode voksne.
Gjennom historien har hvert samfunn hatt sine blindflekker når det gjelder barna. Så hvorfor skulle vår tid være annerledes? Hva om vi, om femti eller hundre år, ser tilbake på hvordan vi behandler barna i dag, og tenker: «Hvordan kunne vi gjøre noe så feil?»
I antikkens Hellas ble barn sammenlignet med planter som kunne vokse og utvikle seg i frihet. I middelalderen var barna dyr som måtte
temmes og disiplineres. Romantikerne sammenlignet på sin side ofte barna med engler, som skulle beskyttes og beundres. Hos dem var de «himmelens budbringere».
I mer moderne og industrialiserte samfunn, har barn blitt sammenlignet med maskiner eller soldater. De må prestere og konkurrere. Vi hører om barn som blir produsert i fabrikker, skapt for å tjene systemet. Her høres barna ut et slags samfunnets råstoff. Noe som kun finnes for å drive samfunnet videre.
Vår felles historie er full av slike metaforer om barnet. Noen ganger bruker vi barna som et lerret for idealene våre. Andre ganger er de mer som trollspeil som viser oss en forvrengt utgave av våre voksne liv – med alle våre egne drømmer, nederlag, ambisjoner og redsler.
I vår tid hører jeg først og fremst barn bli beskrevet som ekstremt verdifulle. Barna våre er så fulle av potensial. De kan bli hva som helst. Det er fristende å tro at disse barna må leve i den beste av alle verdener.
Der vi tidligere tenkte mest på hva slags barn samfunnet eller familien
trengte, sier norske foreldre i dag at de først og fremst tenker på barnas egne behov. Hva trenger barnet for å bli den beste versjonen av seg selv?
For å sikre at barna skal bli så gode barn som mulig, søker vi til organisering, overvåking og undervisning. Hensikten er uten tvil god. Men hva om alle disse gode hensiktene til sammen utgjør en form for kolonisering av barnets egen verden?
Vi tror vi kommer til hvite flekker på kartet, og trekker derfor opp grenser og aktiviteter, rammer og undervisning. Mens det vi i realiteten overtar, er barnets egen verden. Og som alle kolonister gjennom historien kommer vi en gang til å skamme oss over å ikke ha forstått verdien i de samfunnene og menneskene vi utrydder, før det er for sent.
Miniforedrag med Birger Emanuelsen
maria øksnes
Å gjenkjenne og identifisere barndom?
«Jeg innser at mine barndomsminner trolig er blitt selektive med årene; jeg husker noen bestemte hendelser og erfaringer, mens jeg glemmer andre.»
Når jeg tenker tilbake på min egen barndom, er det først og fremst leken jeg tenker på. Leken var mitt barndomsprosjekt. Barndom for meg, slik jeg husker det, var en fri tid som jeg fylte med lek alene og med venner og andre egeninitierte aktiviteter. Jeg innser at mine barndomsminner trolig er blitt selektive med årene; jeg husker noen bestemte hendelser og erfaringer, mens jeg glemmer andre. Kanskje er mine minner om min egen barndom preget av det jeg har lært om den i ettertid? Som for eksempel at den danske barndomsforskeren Flemming Mouritsen skriver at det er via lekkulturen
barndommen trer i relieff i forhold til motpolen voksendom. Eller at Rousseau bidro til at barndom ble forstått som en særegen tilstand, en idyllisert lektilstand med verdi i seg selv. Gjennom min utdanning lærte jeg at en vanlig måte å betrakte barndom på er som en ventetid og et pedagogisk prosjekt der målet er voksendom. I et slikt perspektiv ble barndom ifølge Mouritsen «prosjekt avvikling» der det som skal avvikles, er det barnlige og leken.
«Prosjekt avvikling» kan forstås i sammenheng med påstanden om at barndommen forsvinner, slik Neil Post mann foreslo. Jonathan Haidt (2024) argumenterte nylig for «the decline of a playbased childhood». Tanken om at ting var bedre før, knyttet til både mer tid og bedre plass til lek, er kjent innenfor barndomsforskning. Institusjonaliseringen av barndommen, dvs. at barn lever store deler av livet innenfor institusjonelle rammer knyttet til barnehage, skole og SFO, samt andre voksenstyrte fritidsaktiviteter, får mye av skylden for at barns lek i barndommen har dårligere kår. Eksperter fra ulike forskningsfelt er også bekymret for barns lek fordi videospill, data, lekeplasser, usikre urbane miljø og tidlig skole
har bidratt til regulering og restriksjoner av barns lek. Enkelte hevder at barndommen er den mest styrte perioden i menneskers liv.
I likhet med forskere som advarer mot å uten videre fastslå tap av lek og barndom ut fra en romantisk forestilling om lek i fortiden, har jeg erfart at det kan være problematisk å tro at vi ut fra våre egne barndomsminner vet hvordan barn i dag erfarer lek og barndom. Barns stemmer har bidratt til at jeg forstår at det finnes mange barndommer, og at leken i barndommen kommer til uttrykk på mange måter. Barns lek kan likne leken jeg holdt på med, men det er også former for lek som er vanskelig for meg å identifisere uten barns hjelp. Poenget er altså at de fleste barn trolig ikke lever ifølge våre tradisjonelle romantiske forestillinger om hva barndom og lek er. Derfor kan det være vanskelig for oss i dag å identifisere barndommen og leken i den. Samtaler med barn har bidratt til min forståelse av at barndommen i dag verken er bedre eller verre enn før, den er annerledes, og at barn fortsatt leker!
Miniforedrag med Maria Øksnes
marina wernholm
Nordiske Impulser 2025: GOD BARNDOM! 26.–27. mai
Min syn på barndom i Sverige
«I dag gjennomsyres våre liv av digitalisering, og det digitale samfunnet er her for å bli, uansett hva vi måtte mene om det.»
Barndommen er i dag et komplisert begrep som er vanskelig å fange. Barns oppvekstvilkår varierer blant annet med tanke på miljø, språk og sosioøkonomiske forutsetninger. I dag har 25 prosent av barna i første klasse et annet morsmål enn svensk (Skolverket, 2021), og en femtedel lever i fattigdom (Redd barna, 2021). Den ene barndommen er ikke lik den andre. Selv om vi vet at barns oppvekstvilkår har blitt mer og mer ulike, forutsetter vi at barn er en homogen gruppe som har omtrent de samme behov og forutsetninger. Dette er problematisk. Denne teksten fokuserer på et spesifikt tema:
barns hybride lek. Begrepet hybrid lek brukes for å beskrive barns lek der det digitale og det fysiske er så sammenvevd at det betraktes som en og samme praksis for lek og læring (Wernholm, 2024; Wernholm et al., 2023). Et sentralt utgangspunkt er at dagens lærere bør selv bruke og tilby barna både analoge og digitale verktøy i sin meningsskaping. I dag gjennomsyres våre liv av digitalisering, og det digitale samfunnet er her for å bli, uansett hva vi måtte mene om det. Barn kommer til å måtte leve i og forholde seg til en digitalisert verden. Følgelig må de kunne forholde seg kildekritisk og beherske digitale verktøy for ulike formål, som for eksempel å søke informasjon, kommunisere, produsere materiell og liknende. Deltakelse i hybrid lek muliggjør dette, og det digitale og det hybride behøver ikke stå i motsetning til hverandre når det gjelder barns lek. Et eksempel på dette er Pokémon GO, som bidro til at barn ble interessert i å gå ut og leke Pokémon i sitt nærmiljø som en del av en hybrid lek.
I den politiske og pedagogiske debatten som foregår i både Sverige og Norge, der det stilles spørsmål til bruk av digitale verktøy i undervisningen, kan man få den oppfatningen at alle
barn har tilgang til digitale verktøy, samt ubegrenset tilgang til internett hjemme, og at de fleste barn tar del i den hybride leken. Vi vet dog at det finnes barn som ikke har tilgang til, eller som har veldig begrenset tilgang til, internett i sitt hjemmemiljø (Statens medieråd, 2023). Dersom disse barna ikke får mulighet til å utvikle en kildekritisk holdning og lære seg å beherske digitale verktøy i både barnehage og skole, hvor skal de da lære seg det? Dette innebærer at vi trenger bevisste lærere med kunnskap og kompetanse som kan ta vitenskapelig begrunnede didaktiske valg med et formål å veilede og støtte barn i deres meningsskaping. Dette gjelder ikke minst i barnehagen. Uansett hva den enkelte regjering måtte beslutte, kommer barn til å fortsette å tilbringe store deler av sine liv i digitale miljøer. Derfor er det avgjørende at vi voksne ikke lar tilfeldighetene rå.
Lesetips: Wernholm, M. Barns hybrida lek i fritidshemmet. Studentlitteratur, 2024.
Miniforedrag med Marina Wernholm
anna fiske
Å bli kilt innenfra
«Barndommen er det viktigste vi mennesker har, det er grunnen vi bygger huset på, som er oss selv.»
Isommer hørte jeg en filosof på radio som funderte over hvorfor tiden går raskere når vi blir eldre, slik som sommeren som bare farer i vei, sammenlignet med et barn, der den er en evighet.
Jeg husker det selv, de magisk lange somrene da slekten var samlet,
om kveldene sang vi rundt åpen ild, far plasserte stearinlys rundt i hagen som flagret i trær i den sorte Skånske sommerkvelden. Knærne mine var fulle av sårskorper ettersom jeg løpte og falt dagen lang på tynne lange bein. Jeg hadde egne hemmelige prosjekter, som den sommeren da jeg latet som at jeg var en gutt, eller kanskje mest testet ut hvordan det var å være en annen.
Et barn har mange nye inntrykk og oppdagelser som hjernen bearbeider og opplever. En voksen har opplevd mye før, så da jobber ikke hjernen like mye med å samle inntrykk, og tiden går raskere. Voksne har mange somrer bak seg der vi har gjort og opplevd det samme, fortalte filosofen.
Da må jeg være enda mer intenst til stede, tenkte jeg og la meg ned i blomsterbedet og kikket på humlene.
I fem års tid var jeg besøksvenn til en dame som ble 103 år. Det var godt å bare være til for noen annen og spennende å høre henne fortelle om sine opplevelser gjennom et langt liv. Det er fælt, sa hun en dag, jeg husker ikke mannen min. Da jeg minte henne på at det var over 70 år siden han døde, og at hun ikke husker det rundt ham ikke er rart, ble hun roligere. En
Nordiske Impulser 2025: GOD BARNDOM! Oslo26.–27.kongressenter, mai 2025
Påmelding på: www.utviklingsforum.no
dag hadde jeg med en bokserie jeg har laget om følelser, og vi snakket om å være redd. Da kom plutselig en lang, tydelig fortelling om en opplevelse i barndommen da hun ble låst inne i en kjeller for 95 år siden. Alle hennes fortellinger fra barndommen var like tydelige, og jeg husker at jeg på bussen hjem tenkte på det, hvordan barndommen sitter fast i oss, at det er jorden vi spirer i, det første vi opplever, det siste vi husker.
Mine egne minner fra barndommen er noe jeg jobber med å holde i live. De å ha vært barnet meg, barndommen, er en stor del av å være meg selv. Det er de lyse minnene, de mørke og alt midt imellom, og hvordan voksne i forskjellige roller i min barndom plukket frem det som er meg. Barndommen er det viktigste vi mennesker har, det er grunnen vi bygger huset på, som er oss selv. Å ha lille Anna som kiler meg innenfra og minner meg om å være leken, nysgjerrig, kjærlig, om å se og lytte, at det lille noen ganger er størst og får somrene til å bli lenger.
Miniforedrag med Anna Fiske
Bøker til barnehagen
Bli med å feire samenes nasjonaldag i barnehagen!
Boka kombinerer fortelling og fakta, og vi blir kjent med den samiske veiviseren Elsa Laula Renberg, en av initiativtakerne til det første samiske landsmøtet i 1917.
SAMENES NASJONALDAG
GUDNY INGEBJØRG HAGEN OG KINE KJÆR
PERFEKT TIL MARKERING I BARNEHAGE OG SKOLE! GRATIS VEILEDER OG MATERIELL HER!
Samspill, engasjement, livsglede, mestring og anerkjennelse er temaer som de eldste barna i barnehagen «øver på» og snakker om. Bli med Kari og Kaleb i lek og aktivitet hjemme og i barnehagen. De to er gode venner, men når leken går i stå, må de samarbeide og finne lure løsninger. Snart skal de begynne på skolen – de både gleder og gruer seg.
SNART SKOLEBARN
- VENNSKAP, MESTRING OG FØLELSER
INGUNN STØRKSEN OG TIRIL VALEUR
Denne ressursboka følger førskolegruppa gjennom et helt barnehageår. For hver uke presenteres et tema med tilhørende henvisning til rammeplanen og refleksjonsspørsmål til personalet, samt forslag til leker og aktiviteter som kan være aktuelle for de eldste i barnehagen.
SOSIAL OG EMOSJONELL UTVIKLING OG LIVSMESTRING
Kva kan erfarast i den v i lle leiken?
Den gode barndommen er fylt med leik, nysgjerrigheit og utforsking. I leik
skapar barn mening og forstår verda rundt seg, også innan Rammeplanen sitt fagområde Natur, miljø og teknologi. I denne artikkelen slår me eit slag for at barn i barnehagen skal få oppleve den euforiske leikestemninga og danne seg viktige erfaringar i eit fellesskap.
tekst: unni vik, asbjørn m. hov og guri langholm
Sjå for deg følgande scenario:
Eit barn leiker med å sende ting ned sklia. Ho startar kanskje med nokre små greiner som triller lett nedover. Ho testar nokre visne blad, men dei sklir ikkje lett og flaksar oppover når luftmotstanden blir stor. Ho testar smågrus som dansar nedover medan dei lagar ein klingande trall. Den trillande lyden appellerer, og fleire barn rettar merksemda mot leiken på sklia. Det ser gøy ut. Dei vil bli med. Dei røskar med seg det dei finn på bakken, for no vil dei sende sakene ned sklia. Då eskalerer det.
Eit barn finn store steinar. Det drønner i sklia idet barnet slepp dei ned. Steinane er runde og får god fart idet dei trillar. Dei hoppar og sprett på veg nedover og langt ut av
sklia. Barna på toppen hoppar og veivar med armane. Det sitrar i dei små kroppane! Sjå kor fort dei trillar! Og kor store drønn dei klarar lage mot
«Kanskje liknar den euforiske leikestemninga på det forskarar opplever når dei løyser problem – der ideen om den ‘gale professoren’ kan ha sitt opphav.»
det harde metallet! Nokre av barna kvin. No er det om å gjere å finne dei største steinane og sende nedover. Barna spring rundt på jakt etter dei perfekte steinane. Steinane har stor
masse. Steinane får god fart i skråplanet på sklia. Steinane lagar lyd. Kan steinane treffe andre barn? Kan lyden vera for høg? Blir metallet i sklia bulkete av steinane? Barnehagelæraren som ser leiken, stoppar han. Ho ser på leiken som utfoldar seg som for bråkete, for risikofylt og som ein situasjon som fort kan komme ut av kontroll.
Betydninga av leikestemningar
Barn opplev og lærar om verda rundt seg gjennom leik. Dei leikar seg til viktige erfaringar, dei samhandlar med andre barn og utvidar førestellingsevna si. Leiken bør vera sentral når barn skal tileigne seg erfaringar innan fagområdet Natur, miljø og teknologi i barnehagen.
NATURFAG NATURLIGVIS
FIRE ULIKE LEIKESTEMNINGAR
Danske forskarar har identifisert fire ulike leikestemningar. Leikestemningane er avgjerande for korleis leiken kan utvikle seg, og for felleskapet som kan oppstå mellom barna. Her er det som kjenneteikner dei ulike leikestemningane.
Hengjeven leikestemning: I denne stemninga er barna i ein rytme der dei gjentek noko gong på gong. Leiken er ofte prega av å vera i flyt, det er lite konflikt, og barn er ofte i djup konsentrasjon eller i stillesittande aktivitetar, som leiking med lego, med dukker eller med teikning.
Høgspent leikestemning: I denne stemninga kjenner barna på ei sterk glede ved leiken, som gjev dei sommarfuglar i magen. Det skjer noko uventa som bryt det repeterande mønsteret. Ei endring i det meiningsfulle er det som er forventa. Fysisk leik som husking og aking er forbunde med den høgspente leikestemninga.
Oppspent leikestemning: I denne leikestemninga er barna klare til å vise seg fram og klare til å sjå på andre vise seg fram. Meining blir skapt i det forventa og til endringar i det forventa. Det er typisk at ein finn denne leikestemninga i barn som opptrer for kvarandre.
Euforisk leikestemning: I denne leikestemninga finn barna meining i det uforventa, i å overgå det som tidlegare har gjeve meining til aktiviteten dei held på med. Dei ler ofte mykje og finn det vanskeleg å stoppe. Vasskrig er eksempel på ein aktivitet der barn kan komme inn i den euforiske leikestemninga.
Kjelder
Gurholt, K. P. & Sanderud, J.R. (2016). Curious play: children’s exploration of nature. Journal of Adventure Education and Outdoor Learning. 16, 318–329. Karoff, H. S. (2010). Leg som stemningspraksis. PhD avhandling. Aarhus Universitet Science og leg – Sciencepraksisser og legekvaliteter af Linda Ahrenkiel, Helle Hovgaard Jørgensen og Morten Rask Petersen
Danske forskarar snakkar om at barna kjem i ulike leikestemningar i leiken. Stemninga er knytt til både individet og til fellesskapet i leiken, og barn går ut og inn av dei ulike leikestemningane. Ved fantasirik bruk av leikemidlar og leikepraksisar kan ein forsøke å legge til rette for, endre eller halde på leikestemniningane som barna kjem i.
Ei av stemningane som dei danske forskarane har identifisert, er den euforiske leikestemninga. Denne stemninga er kjenneteikna av at leiken overskrid normene. Leikestemninga er ofte ikkje anerkjent i pedagogiske settingar, og kan verke for vill på dei som er rundt, særlig dei vaksne. Barn i den euforiske leikestemninga kjem stadig opp med noko som overgår
det andre har funne på. Stemninga er i konstant eskalering, er prega av mykje lyd og kjem gjerne til uttrykk med hoppande, hylande barn. Sjølv om situasjonen i starten av teksten kan oppfattast som ein grenseskridande leik som er på veg til å bli ukontrollert og farleg, kan denne typen leikestemning opne opp for viktige erfaringar i eit fellesskap.
Erfaringar om verda rundt oss I eksempelet testar barna ut ulike objekt på eit skråplan. Kva avgjer at noko trillar fort? Kva må til for å få noko til å lage ein drønnande lyd mot metallet? Kanskje heilt utan at dei veit det, lagar barna seg hypotesar som dei testar. Dei må vera kreative for å overgå tidlegare testa objekt. Blir det større drønn med større ting?
Må tinga vera tyngre? Dei testar. Det gjentakande mønsteret, men med nye objekt på skråplanet og mot metallet gjev dei svar. Tyngre steinar drønnar høgare, og med meir frydefull entusiasme frå barna, enn mindre steinar. Desse erfaringane, som er initiert av barna og utført med lyst og iver, er viktige for å skjønne korleis verda rundt oss fungerer.
«Sjå for deg følgande scenario: Eit barn leiker med å sende ting ned sklia, og snart eskalerer leiken til drønnande steinar og frydefulle hyl.»
OM NATURFAG SENTERET
OG FORSKERFRØ.NO
Gjennom våre nettsider forskerfrø.no tilbyr Naturfagsenteret masse ressurser for barnehagene. Her finner du over 130 aktivitetsforslag organisert i tema. Aktivitetene er knyttet til rammeplanen. Du finner også observasjonsark, plakater og plansjer. Realfagsløyper.no er et gratis profesjonsutviklingsverktøy som kan være med på å styrke realfagsarbeidet i hele barnehagen. Realfagsløyper er mye brukt i kombinasjon med kursing fra Naturfagsenteret gjennom regional ordning.
«Når barna får eksperimentere fritt, lagar dei seg hypotesar utan å vite det, testar ideane sine og lærer gjennom både samhandling og frydefull utforsking.»
Barna, som ikkje nødvendigvis i utgangspunktet vil skjønne at ein tung stein vil trille fortare ned skråplanet enn eit lett blad, vil i seinare situasjonar kunne dra på denne erfaringa og førestille seg resultatet. Denne type leik vil med andre ord gje barna nyttige erfaringar for dei både her og no og som dei vil kunne dra nytte av seinare i livet. Å predikere – det vil si å sjå for seg hva som vil komme til å skje er også viktig for seinere læring på skulen.
I eksempelet over utforskar barna omgjevnadane sine og dannar kunnskap, på linje med korleis forskarar løyser sine forskingsproblem. Forskarar lurar på noko og set seg hypotesar. Dei er ofte kreative for å komme opp med ulike måtar å teste hypotesa på og arbeider ofte saman med andre for å gjere dette. Kanskje har det at forskarar kan hamne i ei tilstand som liknar den euforiske leikestemninga gjeve opphavet til ideen om den ‘gale professoren’?
Den euforiske leikestemninga i barnehagen Nokre barnehagetilsette kan komme til å stoppe leik der barna kjem i den euforiske stemninga raskt. I staden for dette bør dei heller legge til rette for den euforiske leikestemninga i møter med Natur, miljø og teknologi i barnehagen, innanfor trygge rammer. Når ein legg til rette for den euforiske leikestemninga, må ein tole å høye bråk, store rørsler, ukontrollert latter og at ein ikkje kanskje har
kontroll over kva retning leiken vil utvikle seg i. Me må og, i dei same trygge rammene, la barna utfolda seg i risikoleiken som oppstår. Forskarar blant anna på Dronning Mauds Minde Høgskule påpeikar at denne formen for leik er viktig lærdom.
Nokre punkt ein kan diskutere i kollegiet i barnehagen er:
– Korleis kan vaksne i barnehagen ta tak i og støtte barna si utforsking og eksperimentering og la dei komme inn i den euforiske leikestemninga?
– Korleis kan ein ta ein kvardagssituasjon i barnehagen og utvide og legge til rette for at barna kan gå inn i den euforiske leikestemninga?
– Korleis kan ein som barnehagelærar kjenne på at den euforiske leikestemninga kan vera trygg og ikkje eskalere utanfor rammer som kan vera til fare for seg sjølv eller andre?
Aktivitetar som kan føre til euforisk leikestemning
På nettstaden vår forskerfrø.no har me fleire aktivitetar som kan føre til euforisk leikstemning. Prøv for eksempel å lage ein luftrakettrampe med nokre plankar, eit røyr og ei flaske og lag rakettane av papir. La barna
Lag din egen luftrakett
teste ut ulike måtar å lage rakett på. Under oppskytinga vil barna gjerne prøve å få raketten til å komme høgast mogleg opp i lufta. Dei testar ulike måtar å hoppe på for å trykke lufta ut av flaska fortast mogleg for å få raketten høgt opp i lufta. Kvin kan høyrast idet raketten skyt opp i himmelen.
Å ta tak i leik og aktivitetar ein kunne gjort inne og forstørre dei, kan vera eit overraskande element som kan bidra til at barna kjem i euforisk leikestemning. Prøv å gjer flyteforsøk i stort format. Gå ut ein dag det har regna og finn ein stor pytt, ein dam eller ei elv. Barna vil gjerne prøve å kaste ting i vatnet. Store plask blir ofte etterfølgt av frydefulle kvin. Det same vil store ting som ikkje søkk. Og snart kan ein sjå at barna prøver å finne objekt som kan gje større plask enn andre, eller store ting som flyt.
Leikestemningar er viktig
Ei viktig førebuing til skulen er at barn kan fantasere og har utvikla gode forestillingsevner. Forestillingsevna er svært viktig for forståing av naturfag seinare. Erfaringane som ungar får i ulike leikestemningar, kan vera viktige for å forstå verda rundt seg og danne seg erfaringsbaserte kunnskapar. Barn i barnehagen må få rom til å leike mykje og til å vera i ulike leikestemningar og at du som vaksen i barnehagen støttar opp under rik fantasifull leik – men er ikkje det den gode barndommen skal pregast av?
Selvinnsikt, selvledelse og ledelse i barnehagen
Økt selvinnsikt gjør jobben som barnehagelærer tryggere og mer spennende.
Du vil i krevende situasjoner kunne velge reaksjonsmåter som skaper trygghet og tillit, istedenfor spenning og konflikt. Da lykkes du bedre i møte med barn, foresatte og kollegaer, og du bevarer energien og arbeidsgleden.
tekst: bente vetland og kristin aase | foto: oda hveem
kunne snakke sammen om våre styrker som ledere og medarbeidere og hva som kan oppleves som våre fallgruver, er ikke alltid lett. Men det er veldig nyttig når vi får det til. Det er lettere når vi har gode metoder som gir selvinnsikt og skaper raushet i samarbeidet i barnehagen.
Bente Vetland og Kristin Aase har skrevet boken Selvinnsikt, selvledelse og ledelse i barnehagen og SFO, med utgivelse i april. I boken blir du kjent med hvordan du kan bruke personlighetsverktøy i personalgruppa. I denne artikkelen pekes det på hva som kan skje av utvikling når personlighetsverktøy blir brukt konstruktivt.
Selvinnsikt er et godt utgangspunkt for selvledelse og ledelse av kollegaer og barn. Gjennom å kjenne deg selv, dine kvaliteter, fallgruver og stress
mønstre kan du bygge opp og beholde gode relasjoner i barnehagen.
Enkelte barn kan oppleve barnehagehverdagen som overveldende, og foresatte kan derfor tvile på om
«Gjennom å kjenne deg selv, dine kvaliteter, fallgruver og stressmønstre kan du bygge opp og beholde gode relasjoner i barnehagen.»
barnet blir godt nok ivaretatt. Dersom foresatte utrykker skepsis over tid, kan det være utfordrende. Tvil hos foresatte kan trigge usikkerhet, oppgitthet eller sinne i deg, og det vil foresatte kunne fange opp i stemmen
din og i kroppsspråket. For å ivareta relasjonen til foresatte trenger du å gjenkjenne hva som skjer inni deg. Ro og trygghet kan gjøre sitt til at det gode forholdet består.
To personlighetsverktøy kan supplere hverandre i prosesser i barnehager og SFO: Kjernekvadranten og Enneagrammet. Verktøy blir brukt fordi det gir et språk rundt våre domi nerende personlighetstrekk, samtidig som det peker på utviklingsmuligheter og at vi er forskjellige i ulike situasjoner.
KJERNEKVADRANTEN: Viviann – den litt for effektive barnehagestyreren
Kjernekvadranten er et verktøy der du inviteres til å tenke gjennom hva som er dine beste kvaliteter som ansatt i barnehagen. Disse fire begrepene
Kristin og Bentes tips:
– Finn måter for å utfordre barn, foresatte eller kollegaer som bevarer relasjonen.
– Barna, deres familier og dine kollegaer er gode nok.
– I møte med kritikk, vær nysgjerrig, åpen og undrende og velg aktivt bort selvforsvaret.
– Gjenkjenn stressadferden din og velg en strategi som bevarer relasjonen.
– Identifiser hvilke kvaliteter det hadde vært fantastisk å utvikle mer av.
– Tenk gjennom hvordan du vil at barn, foresatte og kollegaer skal omtale deg.
– Bli bevisst på hvilke positive kvaliteter som kjennetegner deg mest, og bruk dem aktivt.
– Hvis du har egenskaper som barn, foresatte eller kollegaer opplever som utfordrende, jobb med alternative strategier.
– Sett mål og fortell deg selv hvilke prioriteringer dette krever at du foretar i hverdagen
– Vær raus i møte med egne og andres feil. Slik utvikler du psykologisk trygghet
er sentrale i modellen: kvaliteter, fallgruver, utfordringer og allergier. Uansett hvilke kvaliteter du har, endrer kvalitetene seg når du opplever stress. Fra å være planmessig og nøye kan du i din fallgruve blir firkantet og pertentlig. For at ikke du skal låse deg i denne fallgruven, hvilke kvaliteter hadde det da vært flott å kunne supplere med? Ydmyket, åpenhet, raushet eller toleranse? Hvis du blir værende i å være firkantet fordi dine kollegaer er så slurvete og lite strukturerte, og som du er allergisk mot, kan stressatferd oppstå. Da kan du fristes til å trekke deg tilbake i frustrasjon og melde deg mentalt ut av samarbeidet eller prosessen. Her er eksempel på hvordan personlighetsverktøyet Kjernekvadranten kan brukes i personalgruppa i barnehagen:
Kvalitet
Viviann er den første som skal til pers når personalgruppa i barnehagen skal bli enda bedre kjent med hverandre ved hjelp av personlighetsverktøyet Kjernekvadranten. Målet for dagen er at alle i personalgruppa skal presentere sine kvaliteter, fallgruver, mentale allergier og utviklingsområder for hverandre, ved hjelp av de fire elementene i kjernekvadranten. Viviann, som er styrer og som har vært på et liknende kurs tidligere, vil at kursholderen skal guide henne gjennom stegene i hennes kjernekvadrant for at medarbeiderne lettere kan forstå tankegangen. Viviann er nysgjerrig på hvordan innsikten kan hjelpe henne som styrer og medarbeiderne til mer effektivitet i samarbeidet. Først presenterer Viviann sine kvaliteter, og hun bruker ord som effektiv,
rask, selvstendig og handlingsrettet. Hun kommer raskt frem til at effektivitet er den kvaliteten som preger henne mest i rollen som styrer. Viviann har som ambisjon at barnehagen på neste brukerundersøkelse skal være best i byen. Når Viviann snakker, nikker og smiler de ansatte. Akkurat slik som Viviann beskriver seg selv, ser de henne. Viviann er godt likt, og medarbeiderne opplever at det å jobbe for henne er å tilhøre «drømmeteamet».
Selv om medarbeiderne nikker gjenkjennende, vet både Viviann og de ansatte at hennes lederstil skaper friksjon og til tider utrygghet. Tempoet og utålmodigheten gjør at hun fremstår som best, og at de ansatte derfor lett overlater mye arbeid til Viviann og kjenner på at de ikke får ting unna fort nok.
Fallgruve
Når Viviann blir utfordret av kursholderen på hva som skjer med henne når hun har for mye å gjøre, sier Viviann at hun blir utålmodig og kan fremstå som kort og avvisende.
«Fra å være planmessig og nøye kan du i din fallgruve blir firkantet og pertentlig.»
I medarbeidersamtaler sier medarbeidere at de opplever det vanskelig å leve opp til hennes forventninger. Når kursholderen utfordrer Viviann på hvordan effektiviteten preger de ansatte, tenker hun litt før hun sier: De blir nok slitne, og jeg vet at flere syns at jeg deltar i for mange av kom
munens utvalg. Når kursholderen spør Viviann på om det er nødvendig å alltid være så travel, forsvarer Viviann seg og sier at hvis ikke hun deltar i ulike utvalg, mister kommunen stemmen fra byens beste barnehage. Litt bebreidende sier hun at hun trodde at de ansatte var i stand til å holde oppe kvaliteten i barnehagen selv om hun ikke alltid er fysisk til stede. Stemningen er spent. Viviann har satt ord på det personalgruppa seg imellom snakker om når Viviann er på møter – at de ikke føler seg sett og tatt nok på alvor.
Utfordring
Viviann er modig og spør medarbeiderne hvordan hun kan endre seg slik at hun kan møte dem på en bedre måte. Etter å ha snakket litt sammen to og to kom det: Sjekk med oss før
du setter i gang prosjekter, sier Ali. Informer oss om tidsskjemaet ditt og når det er enklest å få tak i deg, sier Rebekka. Deleger mer og vær noe mer tydelig, sier Jon. Viviann innser at hennes trang til å være effektiv, sammen med målet om å være best, har gjort henne for lite tilgjengelig. Viviann opplever at de ansatte ønsker å avlaste henne, men at hun må ta seg tid til å snakke med dem og avklare forventninger i personalgruppa.
Fornemmelsen av hva vi som personlighetstyper bør gjøre mer av, ligger i oss, men motstanden mot å gjøre noe med det kan være stor. Derfor gjør Viviann klokt i å spørre de ansatte og slik få bekreftet det hun vet. Hun må ta seg tid og være nær dem. Medarbeidere ønsker å bidra til å gjøre styreren sin god hvis de får sjansen.
Fordi Viviann hadde kjørt seg fast i sin lederstil, trengte Viviann å vite hva de ansatte ønsket av endring.
Hva var viktigst for dem? Etter litt diskusjon blir det tydelig at det viktigste er at Viviann i større grad lytter til innspillene som kommer, og at hun må innvie sine ansatte i hennes ukeplan. Slik kan Viviann se hele uken under ett og løfte blikket fremover og planlegge.
Allergi
Når Viviann kjenner på hva hun er allergisk mot, vekkes sterke følelser. Hun sier: Oppgaver som jeg opplever unyttige og som fratar meg energi, hater jeg. Jeg blir sprø av tidstyver og at ting stopper opp eller at resultater uteblir. Viviann sier hun blir oppgitt og frustrert når hun har tatt opp saker i personalgruppa uten at det skjer endring.
Viviann vil fra nå ta mer hensyn til de forskjellige personlighetene i personalgruppa, og hun vil bruke tid på å finne ut hvordan hver enkelt ønsker
å bli involvert. Innsikten som Viviann har fått om seg selv som styrer, blir startskuddet personalet trengte for selv å bruke kjernekvadranten til til å forstå seg selv og hverandre.
ENNEAGRAMMET
– en snarvei til selvinnsikt Enneagrammet er et personlighetsverktøy som gir snarveier til økt selvinnsikt. I verktøyet blir du presentert for 9 ulike personlighetstyper og hva som er typenes automatiske mønster i trygghet og i stress. Enneagrammet kan brukes til å finne ord og uttrykk på hva som kjennetegner deg på jobben i barnehagen. Både hva som er dine styrker og din drivkraft, og hva som kan være utfordrende. Det er lurt å begynne med hva vi setter pris på med de ulike personlighetstypene. Her er et eksempel på dette for alle personlighetstypene i Enneagrammet:
Derfor er barn og
foresatte glad for at du jobber i barnehagen
1. Perfeksjonisten som er nøye og stadig vil forbedre ting, er likt fordi
– du har høy arbeidsmoral og tydelige etiske standarder.
– du inspirerer barn og foresatte gjennom råd og tips.
– du legger opp aktiviteter på en strukturert og oversiktlig måte.
– du er godt forberedt og følger opp avtaler.
– du alltid kommer tidsnok på barnehagen.
– du er konsekvent og forutsigbar og derfor oppleves som trygg.
2. Hjelperen som stiller opp og hjelper, er likt fordi
– du inspirerer barna til lek og aktivitet gjennom din vennlighet.
– du strekker deg langt for å hjelpe barn og foresatte.
– du er vennlig, oppmerksom, positiv og støttende.
– du jobber overtid for å gjennomføre samtaler med bekymrede foresatte.
– du spør hvordan barn og foreldre har det, og møter dem som medmennesker.
– det er lett for deg å si ja når noen trenger hjelp.
3. Utretteren som er effektiv og løsningsorientert, er likt fordi
– du på ditt beste motiverer barna til økt mestring og deltagelse.
– du er målrettet, inntar en tydelig lederrolle i aktiviteter og i rutinesituasjoner.
– du bruker mye tid på jobb og sjelden klager på lange arbeidsdager.
– du ser muligheter også når barnehagehverdagen har kjørt seg fast.
– du alltid holder blikket på barnehagens uttalte mål, sikrer jevn fremdrift.
– du får arbeidsoppgaver gjort og er opptatt av å fremstå som hyggelig.
4. Individualisten som er følsom og har blikk for det unike, er likt fordi
– du inspirerer barn og foresatte med ekthet og kreativitet.
– du skaper store rom for barnas følelser.
– barn og foresatte opplever deg som interessert og at de er viktige for deg.
– du har mange ideer til hvordan avdelingen og barnehagen kan pyntes.
– du gjør leken spennende
– du er god på å skape tette og nære relasjoner
5. Observatøren som er faglig sterk og rasjonell, er likt fordi
– du inspirerer barna i samlingsstund med din kunnskap.
– du er objektiv og nøktern i samtaler med barn og foresatte.
– du fordyper deg i de fagområder som faller inn under barnehagens målsettinger.
– du virker avdramatiserende når krisesituasjoner oppstår.
– barn og foresatte opplever at du lytter, tenker og er oppmerksom
– du oppleves som selvstendig og selvgående.
6. Skeptikeren som er grundig og avdekker risiko, er likt fordi
– du inspirerer barn til å se verdien av å følge felles regler.
– du har et godt og jevnt humør.
– du signaliserer til barn og foresatte at dere er et lag, og at du stiller opp for dem.
– du i beslutningsprosesser har evnen til å ta rollen som «djevelens advokat».
– du er lojal mot både barna og foresatte og alltid sloss for deres rettigheter.
– du gjennom skeptiske spørsmål forebygger unødvendige hendelser.
7. Entusiasten som er positiv og entusiastisk, er likt fordi
– du bidrar med positiv energi og godt humør.
– du er god på å få barna og kollegaer med deg i større lekprosjekter og aktiviteter.
– du har et positivt syn på fremtiden og hva som er mulig å få til.
– du blir venner med nesten alle og barna liker deg.
– du alltid er i utvikling og vil at barnehagen skal utvikle seg.
– du får barn som er lei seg til å se muligheter.
8. Utfordreren som er direkte og rettferdig, er likt fordi
– du inspirerer barna gjennom din selvtillit og evne til å ta modige valg.
– du er en tydelig leder slik at barna slapper av og ikke selv prøver å ta lederrollen.
– du står opp for enkeltbarn eller barnegruppa.
– du er direkte og tydelig og viser stort engasjement.
– du som leder er beslutningssterk og liker å handle raskt.
– du kjennes trygg og er opptatt av rettferdighet, og du står opp for den svake part.
9. Fredselskeren som er harmoniorientert og lyttende, er likt fordi
– du bringer ro og trygghet, og barna trives i din nærhet.
– barna kan regne med din støtte når noe ubehagelig skjer.
– du tåler å trekke deg tilbake og tåler at barna kommer frem..
– du ser ressursene til hvert enkelt barn og anerkjenne foresatte for deres innsats.
– du gleder deg over barns fremgang og ikke trenger ros for innsatsen din.
– du er god til å mekle mellom barna og kan snakke med alle.
«Vær lidenskapelig utholdende når du skal nå mål i møte med kollegaer.
Å ikke gi seg er en kvalitet som vi ofte glemmer.»
Ledelse som bygger en god kultur i barnehagen
Som leder skal du gjennomføre verdiene som er nedfelt i barnehageloven og i barnehagens lokale planer, samtidig som dine egne verdier vil prege prioriteringen din. Å være bevisst på dine verdier og hva som skjer med deg når foresatte eller kollegaer tenker ulikt, kan hjelpe deg i relasjonsarbeidet. Vær bevisst på hvordan du møter egne og andres feil. Er feil noe dere kan lære av, eller blir feil noe som fornektes? Gjennom å utvikle bevissthet rundt egne reaksjoner og syn på det å gjøre feil medvirker du til å skape psykologisk trygghet. Det er lettere å møte kritikk eller feil når hele personalet kan stå sammen i
Bente Vetland er utdannet barnehagelærer med spesialpedagogikk som fordypning, allmennlærer master i psykisk helse, videreutdanning i kognitiv terapi, personlighetstypemodeller og coaching. Vetland har skrevet lærebøker for elever på VG2 Barne og ungdom gjennom 30 år og har i dag sitt eget selskap som blant annet tilbyr kurs til barnehager og skoler.
å erkjenne at barnehagen ikke er helt i mål enda, men at dere er på vei. Bruk gjerne tid på å undersøke hva som gir deg energi. Tilhører du den gruppen av barnehagelærere som får mest energi av praktiske gjøremål, relasjonene til kollegaer eller å skape endringer eller prøve nye ideer? Det som du får energi av, er lettest å prioritere, men det kan være noe annet som trenger mer oppmerksomhet. Det å kunne prioritere mellom de ulike oppgavene er en del av selvledelsen. Å takle stress er en del av det å lede, da du hele tiden skal inspirere og invitere dine medarbeidere til samarbeid.
Du trenger å være utholdende i utviklingsarbeidet. Å skape en god kul
Kristin Aase er statsviter og har lang erfaring som leder innen politikk, næringsliv, ideell virksomhet og det offentlige. Hun har i 12 år hatt sitt eget selskap som driver lederog teamutvikling i ulike virksomheter. Hun er DNCFsertifisert coach og sertifisert formidler av kjernekvadranten og enneagrammet.
tur i personalgruppa, der både leder og medarbeidere tar ansvar, krever tid og oppmerksomhet. Vær lidenskapelig utholdende når du skal nå mål i møte med kollegaer. Å ikke gi seg er en kvalitet som vi ofte glemmer. For å stå i det som kan være krevende prosesser, trenger du både evne til selvledelse og lederegenskaper. Å stadig peke mot et ønsket mål gir barnehagen retning.
Bygg tillit til dine medarbeidere. Det du sier og gjør, skaper en kultur i barnehagen. Stå for dine ord og vær forutsigbar. For å lykkes med dette er innsikt rundt fallgruver og mentale allergier et utgangspunkt for å kunne bruke kvaliteter og utviklingsområder på en god måte.
Boken Selvinnsikt og ledelse gir deg verktøy som kan gjøre deg klokere og mer modig i møte med barn som trenger både kjærlig omsorg og tydelige grenser. Du vil også stå bedre rustet i møte med foresatte som har behov for at du ser dem og møter dem med åpenhet, nysgjerrighet og varme.
Nordiske Impulser 2025 GOD BARNDOM!
Får barndommen
plass i en resultatdrevet verden?
Barndommen tilhører barna, men i møte med samfunnets fremtidsrettede krav til resultater og prestasjoner er den nå under press. Hvordan kan barnehagen beskytte barndommens egenverdi?
På Nordiske Impulser 2025 setter vi barndom på agendaen og inviterer spennende foredragsholdere fra Norge, Sverige og Danmark til å diskutere hva som skjer med barndommen og hvordan barnehagen kan verne om barnas barndom.
MARIA ØKSNES
KIM RASMUSSEN
LINE MARIE WARHOLM
BIRGER EMANUELSEN
MARINA WERNHOLM
ANNA FISKE
BJØRN ARILD ERSLAND
ANN MARI MILO LORENTZEN
SAHAYA KAITHAMPILLAI OG ALEX ANGELTVEDT
DANIELA REYES (musikalsk innslag)
HER STARTER VI, MEN HVOR ENDER VI, MON TRO?
–
Veiledet lek og oppskriften på å fly
Om du samler barna og gir dem et felles matematisk problem eller begrep: Hvor tror du leken tar veien?
anne hj. nakken og beate nergård | foto: glen musk
Ibarnehagen skal frileken absolutt ha størst plass, men det kan også være verdifullt å løfte muligheter i lek som er mer målrettet og styrt – gjerne kalt «veiledet lek». Om du samler barna og gir dem et felles matematisk problem eller begrep: Hvor tror du leken tar veien? Den kan gå i uante retninger! Barna vil utvide og utdype leken gjennom fantasi, forestillingsevne og kreativitet. Ved å gi barna samme utgangspunkt ligger det nemlig et stort potensial for veiledet lek med matematikk.
Et felles lekeunivers
Styrkedrikk, Temperaturløypa og Ballongfest er eksempler på veiledet lek: I aktivitetene tilrettelegger du, åpner opp for et felles lekeunivers og inviterer barna inn.
I aktiviteten STYRKEDRIKK skal barna blande ingredienser til sin egen, fargerike styrkedrikk. Hva skjer når fargene flyter sammen? I leken møter barna flere sider ved tallbegrepet, og de gjør fantasifulle
«Ved å gi barna sammen utgangspunkt ligger det nemlig et stort potensial for veiledet lek med matematikk.»
og kroppslige erfaringer med mengder, antall og telling i sosialt samspill med andre. Barna får frihet til å vise antall på sin egen måte ved å tegne, og dermed skape mestring ut fra sitt eget ståsted.
Aktivitet: STYRKEDRIKK
Det er spennende for barna å få være med på å blande ingredienser sammen til en fargerik styrkedrikk. Hva skjer når de blander tre store skjeer av den gule safta, to små skjeer av den blå, fem mellomstore skjeer av den røde …? Barna får kroppslige erfaringer med både størrelser, antall og telling når de lager drikken, steg for steg.
Barna må koble telleramsen til én og én skje når de teller, men de må også slutte å telle når de har kommet til riktig antall. Da er det jammen fint å ha mange venner rundt seg som kan støtte, veilede og inspirere! Og hvor er oppskriften, tenker du, kanskje? Den har du og barna inni hodet! For det er spennende å lete inni hodet etter nye ledd i oppskriften. For eksempel kan dere finne på ting som:
– det skal være like mange små skjeer med blått som antall fingre på ei hånd.
– det skal være tre store skjeer med gult og fire små skjeer med rødt.
– det skal være dobbelt så mange skjeer med grønt som antall prikker på terningen.
– vi må røre i drikken i ett helt minutt uten å stoppe.
Når styrkedrikken er ferdig, må alle som vil, få smake. Det er spennende å filosofere sammen med barna rundt hva drikken bidrar til: Kanskje gjør drikken at dere kan se gjennom vegger, at dere kan høre hva fuglene snakker om, eller at dere kan løpe like fort som bilene kjører? Så spennende – prøv da vel!
Du kan utvide leken med å gi barna mulighet til å vise sin egen oppskrift på et blankt ark. Gi dem fargestifter og full frihet til å forme oppskriften akkurat slik de vil. Snakk med dem om hvordan de velger å forme teksten sin, og løft frem alle bidrag i samtalen. Husk at alle barna lager en oppskrift som gir mening for dem selv!
EKSEMPLER PÅ
OPPSKRIFTER TIL
STYRKEDRIKK
Her ser dere oppskriften til fire 5åringer som har lekt aktiviteten Styrkedrikk. Barna levde seg inn i aktiviteten og bidro med stor entusiasme og glød! Det er spennende å se hvor kreativt barna uttrykker sin oppskrift skriftlig og at de velger så ulike fremgangsmåter. Legg også merke til at de velger ulike representasjoner for å gjøre abstrakte matematiske begreper om tall og størrelser forståelig for seg selv.
«Markus» velger å vise én og én skje med farget saft som skal blandes. Han viser fargen på innholdet i skjeen ved å tegne en firkant, og deretter størrelsen på skjeen. Markus skriver med skribleskrift hvor mange grønne skjeer det skal være i oppskriften etter inspirasjon fra Endre.
«Sarah» skriver tallsymboler og velger å vise oppskriften sin på en strukturert måte. Hun viser først fargen på skjeen gjennom å tegne en kopp, deretter antallet i form av tallsymbol, og til slutt viser hun størrelsen på skjeen.
«Endre» skriver ikke bokstaver eller tallsymboler, men velger å uttrykke oppskriften sin gjennom skribleskrift. Han skifter farge på teksten etter hvilken farge det er på ingrediensen han skriver om.
«Nadine» begynner med å skrive tallsymboler i oppskriften sin, men velger etter hvert å representere antall skjeer med hjerter i stedet. «Det ser mye hyggeligere ut», sier Nadine.
«Emrik» velger å representere farge, størrelse og antall skjeer med streker. Den lange streken som bøyer seg er en kjempestor skje med grønt. Han var svært opptatt av at oppskriften hans måtte følges til punkt og prikke – for da kunne det være at den ville hjelpe han å kunne fly!
«Barna vil i leken møte begreper knyttet til rekkefølge, de får kjenne temperaturendringer på kroppen, og de møter navnene på planetene.»
I aktiviteten TEMPERATURLØYPA starter dere sammen på sola og flyr ut til alle planetene i solsystemet. Først Merkur, så Venus, og så Jorda, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Nærmest sola er det svært varmt, så ved Merkur får barna prøve å stikke hånda ned i varmt vann. Turen går så videre til Venus, der det også er varmt, men ikke så varmt. Jo nærmere dere kommer Jorda, jo kaldere blir vannet. På Neptun er det nesten bare isbiter i vannet. Barna vil i leken møte begreper knyttet til rekkefølge,
de får kjenne temperaturendringer på kroppen, og de møter navnene på planetene.
Etter at dere har reist frem og tilbake i universet, kan barna få leke fritt med vannet og planetene. Slik kan de dra leken helt i sin egen retning!
I aktiviteten BALLONGFEST kan du innlede leken med at en bamse har bursdag og at dere skal feire med ballonger og dans. Kanskje har bamsen allerede skrevet alderen sin
med prikker, tallsymboler eller terningssymboler på ballongene? Bamsen ønsker at barna gjør morsomme triks knyttet til alderen som står på ballongen. Bamsen er også veldig glad i å danse og vil sammen med barna lage en livlig bursdagsdans med ballongene. Her er det naturlig at barna møter både tall og telling og enkle mønster. La barna leke videre med ballongene akkurat slik de velger selv. Kanskje lar de seg inspirere av symbolene på ballongen i leken sin?
Aktivitet: TEMPERATURLØYPA
«Brrrr, den var kald!» – «Åj, den var varm» – «Hvilken er kaldere enn …?»
Å utforske og leke med temperatur gir barna kroppslige erfaringer med å sortere i rekkefølge. Sett frem skåler med vann med ulike temperaturer foran barna. Ha gjerne isbiter i det kaldeste vannet. La barna få kjenne på vannet og bruk begreper som «varmere» og «kaldere» aktivt.
Når barna har fått kjenne på vannet en stund, kan dere sammen sortere vannet i rekkefølge fra det kaldeste til det varmeste. Om dere plasserer et bilde av ei sol helt til venstre, kan dere skape en fin kontekst: Vannet som er nærmest sola, er det varmeste, og så blir det kaldere og kaldere jo lenger vannet er fra sola. Dere kan også bruke verdensrommet og planeter. Planeten nærmest sola er svært varm, og så blir de kaldere og kaldere jo lenger ut i verdensrommet vi kommer.
Med «Temperaturløypa» får barna flere kroppslige erfaringer med temperatur.
De møter begreper som «varm», «kald», «varmere», «kaldere», «neste», «forrige» og «mellom». Barna får også være med å sortere vann fra kaldest til varmest og erfarer dermed hvordan størrelser kan ordnes i rekkefølge.
Still spørsmål som:
– Er dette vannet kaldere eller varmere enn …
– Hvordan kan vi finne ut om vannet er varmt eller kaldt?
– Hva skjer med temperaturen på vannet hvis vi venter ei stund?
– Hvorfor er det kaldt?
– Er det noe annet som er varmt?
Aktivitet:
BALLONGFEST
Kast ballongen i lufta og klapp like mange ganger som tallet på ballongen!
I denne aktiviteten får barna muligheten til å gjøre matematiske erfaringer med bevegelse. De møter også telling i ulike varianter, tallsymboler og antall. De får prøve telleramsen fremover og bakover, og de får ulike erfaringer med antall. Barna er ofte vant til å telle “alt” de har foran seg og stoppe på den siste de teller. I denne aktiviteten må barna for eksempel telle fem vipp, og må da stoppe på riktig sted i telleramsen. Det er ikke alltid like lett.
Å leke med ballonger med tall gir barna erfaring med å koble de ulike tallsymbolene opp mot den mengden de representerer. Barna ser mange ulike antall prikker og tallsymboler, og de får telle igjen og igjen.
«Gjennom et lekende fellesskap, samarbeid og kreativ utfoldelse blir matematikken meningsfull og morsom for barna.»
I alle disse aktivitetene støtter du deltakelse og fellesskap i leken etter hvert som den utvikler seg. Barna får rike anledninger til å forklare, resonnere og utforske matematiske begreper sammen med andre i en lekende kontekst. Når barna får tid og mulighet til å argumentere på sin egen måte, får de følelsen av å høre til og å være verdifulle. De blir oppmuntret til å lytte til andre og dele ideene sine og opplever dermed at egne og andres bidrag er viktig for videre utforsking og lek.
En ramme, mange muligheter
Det er mulig å endre på rammene for Styrkedrikk, Temperaturløypa og Ballongfest uten at det påvirker det matematiske innholdet i stor grad. Barna kan for eksempel utforske den samme matematikken hvis Styrkedrikken er en Heksegryte til Halloween eller en Julegryte til advent. Du må bare gjøre noen endringer i lekeuniverset: Barna kan for eksempel leke at de bestemmer over været og kan endre temperaturen slik de vil, eller at de jobber på kafé
som serverer drikke i et rikt utvalg av temperaturer. Ballonger passer i mange slags hyggelige anledninger, så en ballongfest i ny og ne er alltid velkommen!
Uansett, i alle disse rammene møter barna matematiske begreper i en lekende situasjon hvor de kan bruke sanser og tenke fritt og selvstendig. Gjennom et lekende fellesskap, samarbeid og kreativ utfoldelse blir matematikken meningsfull og morsom for barna.
SERIE: VÅR YNGSTE
MATEMATIKER
Det hvite, kalde gullet
Den yngste matematikeren jubler ved første snøfall og elsker vinter og snø! Bygging og eksperimentell lek med snø, is og vann er et flott utgangspunkt for utforskning. Når de yngste barna lager isslott, islykter og isskulpturer, får de erfaring med mange begreper knyttet til størrelser, lokalisering og former.
La den yngste matematikeren være med på å fryse vann i ulike beholdere – det er spennende å erfare hva som skjer når isen tas ut igjen. Ved å fryse is i ballonger oppdager barna at det danner seg iskuler med fine mønster som ligner på baller som de kan trille. Men hva skjer når vi tar med iskulene inn i varmen eller holder den i hånda? Det er spennende å kjenne at den forsvinner og renner bort!
Våre yngste matematikere utforsker is, vann og snø gjennom sansene ved å se på, ta på og smake på. De erfarer at snøen er kald, våt og kram. Vannet er vått og flytende, men når det fryser til is blir det hardt. De opplever at det vi putter oppi vannet og fryser, blir sittende fast, og de erfarer at når vi tar med snø og is inn i varmen, smelter det og blir til vann igjen.
Kr 299,-
Let og finn i Mummihuset En Mummi-klaffebok
Mummi-bøker til de aller minste!
Bli med på oppdagelsesferd i Mummihuset!
Boka er formet som mummihus, og er en perfekt introduksjon til Tove Janssons Mummiverden.
Pappbok om følelser!
Utforsk følelsene sammen med Mummitrollet og vennene hans.
Mummi & My - Følelser
Feire Mummitrollet i barnehagen?
Mer info om jubileet, og forslag til aktiviteter med barna finner du her:
Morsom pop-up-bok!
Bli med Mummitrollene på eventyr mens du bretter ut fem fabelaktige pop-upscener.
Mummifamilien finner et hjem
Av Elena Selena Basert på Tove Janssons første fortelling om Mummitrollet.
leken pappbok!!
Trykk på knappene, løft på klaffene og les, lytt og lær om Mummidalen. Gir de aller yngste et første møte med Mummitrollet og vennene hans.
Mummidalen med lyder og klaffer
LEKELYST PÅ GULVET
Kreativitet i bilrommet
Vil dere vite hva som skjer når barn, biler og fettfarger møter hverandre på gulvet? Spør du barna, er det bare én måte å finne ut av det på …
tekst og foto: trude anette brendeland
Gulvet i barnehagen er barnas habitat. Det kan krabbes, rulles og hoppes på. Her kan barna bygge, lese og hvile. Det har uendelig med bruksmuligheter og gir barna en kroppslig frihet som ingen andre deler av rommet kan gi. Mange barnehager har store, gode gulvarealer som gir armslag nok til å lage møteplasser hvor flere barn kan skape og leke sammen. En måte å oppgradere lekemiljøet i barnehagen på er derfor å tenke mer over gulvets muligheter og samle ideer til hvordan man kan bruke det. Et kreativt bilrom er en idé som virkelig får fart på fantasi og samtale. Det gjør man enkelt ved å først velge et egnet areal. Det kan være et eget rom eller en vernet del av et større rom. Fjern så mange andre møbler i arealet som mulig slik at barna får full mulighet til å bevege seg. Deretter dekker dere gulvet med tykt papir. Bruk dekkpapir fra byggevarehandelen, eller kjøp ruller med solid tegnepapir hos hobbyforhandlere for
barnehager. Har dere mye papir, kan man også dekke veggene. Jeg fant innpakningspapir med biler på som jeg stiftet opp som en ramme rundt aktiviteten. Gråpapir som var sort på den ene siden, fant jeg hos bokhan
«Mange
barnehager har store, gode gulvarealer som gir armslag nok til å lage møteplasser hvor flere barn kan skape og leke sammen.»
delen. Det ble et fint underlag å presentere tegnesakene på. Et lavt platå kan fungere som et sted å sette bilene opp på en inviterende måte. Når gulvet er klart, er det bare å sanke og sette tilgjengelig så mange biler dere kan finne. Finn frem blyanter, fettfarger eller krittusj som barna kan tegne veier med. Diskuter gjerne hva annet dere har som kan
gi barna en mulighet til å utfolde seg på en slik møteplass. Vi pakket inn noen esker og klosser i hvitt papir som barna kunne tegne på, bygge garasjer og hus med. Noen sortmalte plankeveier satte stemningen og gav barna mulighet til å eksperimentere med ramper og helningsgrad.
Barnas medvirkning
Enkle møteplasser som dette kan barna mer enn gjerne være med på å realisere – fra planlegging til full utfoldelse. Studer gjerne bilder av ideen sammen med barna for å få tankene og samtalene på gli. Å være med i prosessen fra første stund gir dem et eieforhold til ideen og opplevelse av å medvirke i sitt eget lekemiljø. Underveis kan man snakke om regler og grenser for hvordan rommet skal brukes. Et kreativt rom som dette kan fungere som invitasjon for en dag, men blir ofte enda bedre den får stå over flere dager. Da kan barna fortsette der de slapp, tegne over og fylle hele gulvet med farge og egne ideer.
Bli ikke overrasket om barna tegner og tenker ut mye mer enn bare veier. Hos oss ble både svømmebasseng, hjerteparker og lekeplasser til mellom asfalt og parkeringsplasser. For at bilrommet skal lokke fram ytterligere kreativitet neste dag, kan dere ta noe ut og fylle på med annet – færre bilveier, flere hvite byggekloser, vannmaling, magnetklosser, eller lignende. La rommet utvikles i takt med barna og den dynamiske leken som oppstår.
Skape, utforske, tre inn i fiksjon På gulvet i bilrommet finner man tradisjonelt kjøretøy, bilgarasjer og biltepper. Det er ikke så spennende i lengden – spesielt for alle de de barna som ikke er så interessert i biler i utgangspunktet. Det hjelper å tenke at barna skal kunne skape noe rundt bilene. Hva trenger man i
så fall da? Det blir ytterligere spennende om barna får noe de kan eksperimentere, utforske og undersøke bilenes egenskaper med. Hva trenger vi for å få dem til å trille sakte eller raskt? Hvordan kan veien bli så lang som barna mulig? Kan vi eksperimentere med balanse, lengde, mengde og høyde? Hva trenger vi i så fall da? En siste hjelp på veien er å finne ut hva som inspirerer barna til å dikte fiksjon og fortelling med bilene som aktører. Det enkle grepet med å legge ark på gulvet fungerer derfor utmerket for en periode. Endelig kan de både skape, eksperimentere og la bilene tre ut og inn av deres fortellinger. Når arket er fullt, kan man bytte det ut eller legge til andre elementer som gjør rommet mer dynamisk og spennende for kreative, utforskende og lekende barn.
Trude Anette Brendeland er fagbokforfatter og foredragsholder. Mange kjenner henne som fantasifantasten på sosiale medier. I årets spalte får du tips til hvordan dere kan lage spennende møteplasser for lek og kreativitet på gulvet.
GJENBRUKBARE
FOR EN BÆREKRAFTIG MODULBYGG
FREMTID
Modulsystemet vårt sørger for at skoler, barnehager, omsorgsboliger og firmaer har tilgang til nødvendige lokaler, også ved uforutsette situasjoner.
Den fleksible løsningen sikrer tilpasning og gjenbruk, noe som skaper både økonomiske og miljømessige fordeler.
Vi vil være med å bygge et samfunn som klarer opp- og nedturer, og bidrar med en løsning på lokaler som er så bærekraftige som mulig.
M a tgl e de n bl oms t re r
i Nedre Bleiker Barnehus
Nedre Bleiker Barnehus har tatt i bruk Matjungelen for å gjøre imponerende endringer i matarbeidet sitt. Det har resultert i ivrige små kokker både i barnehagen og på hjemmefronten, forbedret matservering – og attpåtil flere nye søkere til barnehageplass.
Inaturskjønne omgivelser i nærheten av Asker sentrum ligger
Nedre Bleiker Barnehus. 74 barn mellom mellom 0 og 6 tilbringer hverdagene sine her, fordelt på fire avdelinger. Her spiller matglede og kosthold en sentral rolle – men for bare noen få år siden så det helt annerledes ut.
– Vi startet opp med Matjungelen i januar 2023 med mål om å gi barna mulighet til å være med på hele matlagingsprosessen og å bedre mattilbudet i barnehagen vår. Nå, to år senere, kunne vi aldri tenkt oss å gå tilbake til sånn det var før. Vi opplever tilfredse barn, ansatte og foreldre og er veldig stolte over det tilbudet vi har her hos oss, forteller daglig leder Amalie Filseth.
Kokkegrupper
Da de startet matsatsingen sin, begynte de å ta barna spontant med på kjøk
kenet, hvor de fikk dele opp grønnsaker og frukt eller røre sammen brøddeig. Gradvis begynte de også å utforske nye råvarer og matretter.
– Vi så raskt at dette var noe barna hadde stor glede av. De kom stadig
«Matlagingen er en del av oppgavene vi har gjennom dagen, og det er synd å ikke utnytte en så god arena for lek, læring og utforskning!»
og spurte «er det jeg som skal bli med på kjøkkenet i dag?», forteller barnehagelærer Annette Wettergreen. Utover våren begynte de å sette matlagingen mer i system, og kokkegruppene ble til. I dag har alle avdelinger egne dager med kokkegrup
per, både de små og de store barna. Kokkegruppene rullerer, slik at alle får være med, og barna gleder seg til det er deres tur.
– Vi er opptatt av at barna skal få lov til å utforske og ta del i hele prosessen – alt fra å vaske hender og gjøre klart utstyr og ingredienser, frem til maten serveres. Vi har gått til innkjøp av egnet materiale, som barnekniver, rikelig med skjærebrett, forklær og annet utstyr. Barna får frihet til å prøve seg frem med de ulike redskapene, og har vært innom det meste – kniv, visp, kjøkkenmaskin, stavmikser, potetmoser, skrellere, rivjern og så videre.
Råvarerefleksjon
I kokkegruppene blir barna kjent med et mangfold av råvarer. De lærer hva ulike retter er laget av, og snakker om hvor råvarene kommer fra.
– Vi hadde for eksempel kjøttdeig av frilandsgris til tacoen, og da leste
vi opp teksten på baksiden om hvordan grisen har bodd og levd. Barna blir nysgjerrige, og det skaper gode utgangspunkt for refleksjon og samtaler.
Amalie og Annette forteller at de ser kokkegruppene som en fantastisk arena for å binde sammen alle rammeplanens fagområder, i tillegg til «kropp, bevegelse, mat og helse».
– Gjennom matlaging bruker vi eksempelvis aktivt «antall, rom og form»: Vi øver oss på å følge oppskrifter og får i den forbindelse også trent på å måle opp og tilpasse mengder. Hvor mye trenger vi i dag, når vi er 17 barn som skal spise? Hvor mye er 1 kilo mel? Vi får praktiske erfaringer og lærer oss å bruke matematiske begreper i hverdagssammenheng. En stor del av kokkegruppene er også samarbeid: Vi hjelper hverandre, og sammen lager vi de deiligste retter som vi stolt kan
servere til resten av barnegruppa etterpå, forteller Amalie.
Mer matlaging, mer matmot
– Vi fokuserer på å utforske, smake og bli kjent med nye råvarer når vi lager mat. På småbarnsavdelinge
«Barna spør stadig:
‘Er det jeg som skal bli med på kjøkkenet i dag?’»
ne er dette et ekstra stort fokus, sier Annette. – De yngste barna viser stor glede over å få bruke alle sansene sine til å kjenne, smake og føle på ulike råvarer. Vi er opptatt av å tilpasse kokkegruppene etter barnas alder. På småbarnsavdeling handler det mye om å introduseres for de ulike råvarene og få bruke alle sansene sine,
mens store barn utforsker redskaper og øver på å være selvstendige. Kokkegruppene har resultert i en tydelig endring i barnas matmot.
– Når barna får være med fra råvare til ferdig rett, får de rom til utforske og smake på de ulike ingrediensene. Da blir det mindre skummelt å smake på f.eks. en gryterett, der mange ting ligger blandet sammen. Det er lettere å smake på kålrot, purre eller sellerirot i grønnsakssuppen når man kan kjenne dem igjen, og har vært med på å tilberede selv, sier Amalie, som forteller at de også har fokus på matmot i personalgruppen. – På personalmøter har vi brukt artikler og utdrag fra fagbøker, hvor matmot har vært ett av temaene. For at barna skal få de beste forutsetningene for å utvikle sitt matmot, må vi som ansatte i barnehagen være bevisst på vår rolle som rollemodeller for barna.
Fiskekakespyd
oppskrift fra Matjungelens oppskriftshefte for barn. Oppskriftsheftet består av lettvinte oppskrifter med enkel tekst og visuell forklaring, så barna kan være med å lage mat.
Nye smaker – igjen og igjen
Annette forteller at det er stor variasjon blant barna – noen smaker på det meste, mens andre er mer skeptiske og trenger tid.
– Derfor har vi valgt å la flere av rettene i matmenyen vår rullere, slik at man får muligheten til å prøve flere ganger. Vi er opptatt av at barna skal få god tid til å spise, og at de selv skal få velge hva de ønsker å smake på. Det skal ikke være noe press, men vi fortsetter å tilby igjen og igjen – fordi vi vet at barn gjerne må smake på noe nytt mange ganger før de vet om de liker det. Vi ser også at barna påvirker hverandre i positiv forstand når det kommer til å smake på nye ting. De snakker og ser på hverandre, og når sidemannen prøver seg på en oliven, tør man kanskje å ta en selv også.
Som en del av matsatsingen har barnehagen også gjort store endringer i hvilke matvarer de bruker.
– Vi har byttet ut tubeosten med ordentlig ost, lager eget syltetøy, bruker grov ovnsbakt leverpostei, blant annet. Vi sørger for å alltid servere frukt og grønt til alle måltider og varierer i hvilke frukt og grønnsaker som serveres, slik at barna får prøve nye ting. På havregrøten bruker vi vår egen, hjemmelagde eplemos, som barna bare digger!
Muligheter i måltider
Personalet har hatt mye fokus på måltidssituasjoner og hvordan de kan gjøre måltidet til en god arena for fellesskap og matglede. Dette har de snakket en del om på personalmøter for å sikre en kollektiv praksis i barnehagen.
– Vi voksne må være gode rollemodeller for barna og bidra til å skape en hyggelig atmosfære. Vi sitter sammen med barna rundt bordet, og som hovedregel er det bare én ansatt
Amalie og Annettes beste råd
Begynn i det små! Matlagingen er del av de daglige rutinene, og det er en perfekt mulighet til å ta med seg barna. Det behøver ikke å være verken avansert eller dyrt. Tenk enkelt, finn noen oppskrifter dere kan starte med, og prøv dere frem.
Jeg tror at mye av grunnen til at vi har lykkes med prosjektet her i barnehagen vår, som nå har vært i gang i nærmere to år, er at vi har gjort ting gradvis. For at endringer skal bli varig, tror jeg at det er viktig å ta det skjer over tid, at det er rom for å prøve seg frem, og at man hele veien har god kommunikasjon og justerer etter de erfaringene man gjør seg.
Matlagingen er jo en del av oppgavene vi har gjennom dagen, og det er synd å ikke utnytte en så god arena for lek, læring og utforskning!
Et veldig konkret og enkelt tips er å lage brøddeig over natten – dette gjør man på 5 minutter, og det er eltefritt. Da kan barna være med på å røre sammen ingrediensene, så steker man det dagen etterpå. Kjapt, enkelt, sunt og veldig godt! En annen oppskrift som er veldig populær hos oss fra Matjungelen, er fiskekakespyd med karrimajones. Dette er en lavterskelrett som ikke krever mange ressurser, ingredienser og tid.
«Når vi legger til rette for at barna kan være med i hele matlagingsprosessen, ser vi at de spiser bedre, utforsker mer og utvikler både matmot og glede.»
som reiser seg av gangen. Vi ser at det fort skaper uro og ødelegger for fine samtaler dersom vi ikke sitter sammen med barna. Og når vi sitter sammen med barna – ja, da skal vi være tilstedeværende for dem. Dette er noe vi har jobbet mye med, og ett av tiltakene vi har gjort, er blant annet å sørge for at alt er helt klart til måltidet, og at det ikke er behov for å gå frem og tilbake for å hente ting man har glemt.
– Vi tror at en hyggelig atmosfære skapes av det sosiale og gleden over måltidet. I tillegg tror vi at når vi har det estetisk hyggelig rundt oss, bidrar dette til å gjøre måltidene enda hyggeligere. Vi presenterer maten på en delikat måte – kanskje lager vi mønstre med grønnsaker, bruker servietter eller pynt på bordene, eller lignende. Hos oss sitter også de aller fleste av barna rundt små, runde bord. Da ser alle hverandre, og det bidrar til den sosiale delen av måltidet. I tillegg er disse bordene i barnehøyde, og vi ser stor forskjell på roen rundt måltidene etter at vi byttet til dette fra de tradisjonelle, høye bordene.
Positiv, pedagogisk arena
De ansatte bruker Matjungelens nettsider for å hente inspirasjon, aktivitetsopplegg og oppskrifter. Og to år etter at Nedre Bleiker Barnehus begynte matsatsingen sin, har matgleden spredd seg til flere enn bare barnehagebarna.
– For barna virker det å være utelukkende positivt. De viser stor glede
over å få delta i matlaging, og vi merker at barna spiser bedre enn tidligere. De ansatte er også svært fornøyde og stolte over det tilbudet vi har her hos oss. Det har vært en prosess – i starten var det nok flere som var usikre på hvordan dette skulle gå, og hvordan vi skulle klare det av hensyn til ressurser og tid. Men med en gradvis tilnærming opplever vi at vi alle er «med på laget» og synes at dette er et veldig godt tiltak. Vi får også svært mange gode tilbakemeldinger fra foreldrene. De setter så stor pris på at barna får delta, og for at vi har fokus på å servere hjemmelaget mat basert på gode råvarer, sier Amalie.
– Det siste året har vi også hatt flere nye søkere til barnehagen som gjerne vil begynne hos oss, mye på grunn av fokuset vi har på kosthold. Det synes vi er skikkelig gøy! Foreldrene forteller også at barna er ivrige på hjemmefronten. De vil gjerne hjelpe til også der.
Barnehagen har vært oppmerksom på å skape en sammenheng i prosjektet mellom hjem og barnehage og har både sendt hjem oppskrifter og printede Matjungelenaktiviteter.
– Det er stolte barn som kommer og forteller om nye ting de har prøvd, og fornøyde og overraskede foreldre som opplever barn som stadig utvider horisonten på matfronten, sier Annette, og Amalie oppsummerer:
– Dette forener fokus på et godt mattilbud for barna, samtidig som en fantastisk, ny pedagogisk arena har åpnet seg for oss.
OM MATJUNGELEN BARNEHAGE
Matjungelen Barnehage er en gratis, digital verktøykasse for barnehagepersonalet – full av faglig påfyll for de voksne og lekne, pedagogiske aktiviteter for barna. Matjungelens mål er å gi barna engasjement og kunnskap om matens betydning for helse og miljø, gjennom kvalitetssikret og inspirerende materiell til bruk av personalet i barnehagehverdagen.
Matjungelen Barnehage er utviklet av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet ved Høgskulen på Vestlandet, i samarbeid med Folkelig og med støtte fra Gjensidigestiftelsen. Matjungelen barnehage er en del av konseptet Matjungelen, som er utviklet av den sosiale entreprenøren Folkelig på bestilling fra Helsedirektoratet.
Innholdet er i tråd med Helsedirektoratets kostråd og forankret i Rammeplan for barnehagen og Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen.
Finn mer informasjon og meld barnehagen din på: barnehage.matjungelen.no
Søve skaper lekeplasser som inviterer barn til å utforske, leke og vokse. Vi ønsker å bidra til barnas utvikling gjennom løsninger som engasjerer og utfordrer. Alle våre produkter er nøye designet med fokus på funksjonalitet og lekeverdi.
Medlemspris for et år: Kun kr 840, (+ mva)
Nå 35 kurs tilgjengelig! DIGITAL KURSBASE
Et medlemskap på www.barnehageforum.no gir hele personalgruppen tilgang til mengder med fagstoff, inspirasjon og ideer, grundige verktøy for fagutvikling og mye mer. Nå kan du også få tilgang til vår digitale kursbase med blant annet disse kursene:
MELAAS
PER BRODAL
Hjernen og rolleleken (44 min)
KNUT OLAV KRISTENSEN
Rollelekens fortellinger (44 min)
I tillegg til selve kurset får personalgruppen noen enkle oppgaver under overskriftene: TENK, DISKUTER og GJØR. Kursene kan personalgruppen se sammen – eller hver for seg – når det måtte passe.
Slik kan man bruke vår DIGITALE KURSBASE som et viktig verktøy i kompetanseutviklingen i personalgruppen.
Meld barnehagen inn i dag på:
TERJE
Hun blir så sint når de andre vil leke annerledes (39 min)
NYTTKURS
Gled deg til neste Verktøykassa!
NESTE NUMMER: FRILUFTSLIV I BARNEHAGEN
Neste nummer sendes ut 23. mai 2024!
Mange forbinder friluftsliv med fjellturer hytte til hytte og overnatting i telt. I barnehagen holder det ofte å finne et lite skogholt, ta med matpakke og termos og dra på oppdagelsesferd. Lek og utforsking er den beste drivkraften for en tur, samtidig er det ekstra gøy hvis de ansatte har kunnskap og nysgjerrighet rundt det vi opplever på turen.
Returadresse: Habitus – Pedagogisk Forum PB 360 Sentrum, 0101 Oslo
Gocle b°'r�cloMsMt\t\\t\er t b°'r\t\ek°'9er!
Vi er et godt supplement til barnehagens egne ringelister når behovet for vikar melder seg i barnehager på Østlandet.
