tema: magiske samlingsstunder
Dukken Jytte går i barnehagen
Hvordan kan vi inspirere og engasjere ettåringene i en fortelling? Bli med på en annerledes samlingsstund med Bente og de aller yngste barna i Sundby Algaard barnehage på Amager i Danmark. tekst og foto: anette wilhjelm jahn
H
un ser ut på barna og sier: «Velkommen til dukke teateret ‘Dukken Jytte går i barnehagen’». Og så tar hun frem to små stoler og setter et par grønlandske dukker på dem. «Det har nettopp vært påske, og så vet dere jo at dukken Jyttes fetter og kusine er på besøk. Det er de kon gelige tvillingene Malik og Ivalo, som har kommet seilende helt oppe fra Sukkertoppen [Maniitsok] på Grøn land.» Så dreier Bente på en russisk spille dåse som spiller en fin melodi. Nor på ett år og ni måneder begynner å dan se på stolen sin. Tilsynelatende vet alle barna at de nå skal rekke armene opp over hodet og strekke seg. Kolle gaen Anja strekker seg også overdre vet, gaper høyt og morer seg tydelig. «Ja, nå våkner dukken Jytte», sier Bente og løfter dukken opp fra sen gen og strekker armene hennes opp mens hun gjesper. Dukken Jytte får nå av seg nattøyet, og så skal hun
42
verktøykassa 3 / 2021
v askes. Bente tar et velduftende så pestykke opp av kassen. Hun leker at hun s åper inn hendene sine, og deret ter såper hun inn Jytte over hele krop pen. Plutselig løfter hun Jyttes føtter opp til nesen sin. «Åh, som de tærne
«Det var jo ikke en historie, og det var heller ikke dukketeater. Og likevel var barna helt oppslukt. Hva i all verden var dette?» lukter. Uæh!» Bente rynker kraftig på nesen. «Nei, de må få en skikkelig om gang med såpen. Vi kan ikke ha noe av at dukken Jytte går rundt og lukter sånn.» Og så blir hun såpet inn over det hele. Bente åpner klypen på tørkestativet og tar håndkleet. «Dukken Jytte må jo tørkes også. Jeg gnir litt ekstra her
nede ved tærne.» Alle barna strekker hals for å kunne se dukkens tær. Når dukken Jytte er tørket, lukter Bente på tærne igjen. «Nei, så godt Jyttes tær lukter nå. Så deilig og ren du er blitt, Jytte.» Igjen ser Bente ut mot barna. «Jeg synes dere bør lukte på den deili ge såpen.» Og så går Bente rundt mel lom barna. Alle får god tid til å snuse inn lavendelduften fra såpen. Kollega en Anja snuser iherdig på den. Barna er oppslukt og trekkes inn i handlingen Og slik fortsetter det. Dukken Jytte har sin egen lille tannbørste og tann pasta og får pusset tennene. Jeg ser rundt på barna. De sitter helt opp slukt på den måten mindre barn gjør når de er så opptatt av å ta inn inn trykk at de ikke har overskudd til å gi uttrykk for opplevelsen sin. Og nå skal dukken få på seg klær ne. Det er en del klær å velge mellom ik assen. Bente ser ut på lekeplassen utenfor. «Det er ganske fint vær i dag.
