tema: magiske samlingsstunder
Deltakelse og medvirkning i samlingsstunden Er du opptatt av barns deltakelse? Da bør du se nærmere på samlingsstunden i egen barnehage, hvis dere har slike. Bruk ditt pedagogiske skjønn og spør deg om dette er en aktivitet som fremmer språklig så vel som kroppslig samhandling og i hvilken grad barna får medvirke. tekst: margareth sandvik | foto: oda hveem
N
å nevnes ikke samlings stund verken i ramme planen fra 2006 eller fra 2017, men samlingsstun den er en mer eller m indre fast aktivitet i mange barnehager. Men hva er en samlingsstund? Tru de Anette Brendeland har stilt spørs målet til både barn, barnehagelærere og foreldre i boka Magiske samlings stunder (Brendeland, 2009). Barna sier at «da tar vi av kalenderen, river av en lapp og sier datoen og hva for en dag det er. Vi sier årstallet, og så hender det at vi synger. Noen ganger leker vi, eller leser fra en bok (jente, fem år)» (Brendeland, 2009, s. 18). Barnehagelærere karakteriserer sam lingsstunden som en aktivitet med felles fokus, mens en mor sier at det er en stund midt på dagen der barna hører eventyr, synger og prater. Hun forteller også at barnet hennes leker samlingsstund hjemme, og at hun stiller opp bamser og dukker, kjefter litt, leser i bok, viser bilder og synger (Brendeland, 2009). Sandvik (2021) poengterer at uan sett hvilket perspektiv vi legger på samlingsstunden, løftes samvær, sam
46
verktøykassa 3 / 2021
taler, sang og fortellinger fram. Dette er samlingsstundens potensial, men det er ikke alltid like lett å få det til. Mange tause barn Det blir mange tause barn under sam lingen når barnehagelæreren aktivi serer ett og ett barn. Det blir venting og irettesettelser, og mange barn fin ner sitt eget handlingsrom i påvente av egen eller felles aktivitet. De leker
«Både i samlingsstunden og ellers bør den voksne spørre seg hvilken respons barnet trenger der og da.» litt med sidekameraten, eller de sysler med småting i nærheten. Dilemmaene er åpenbare: Hvis enkeltbarnet skal få anledning til å uttrykke seg overfor hele gruppen, må de andre vente på tur. Hvis hvert barn skal få medvirke og ha medbestemmelse, kan det gå på bekostning av fellesskapet, ved at det felles fokuset opphører.
Winther-Lindqvist m.fl. (2012) på peker at samlingsstunder med man ge barn og få voksne ofte kan bli en arena for irettesettelse snarere enn en arena for opplevelse og utveksling av erfaringer. De påpeker at samlings stunden er en forutsigbar og rutine preget aktivitet: Faste temaer gjentar seg (ukedag, dato, måned, vær, opp rop), de faste temaene tar lang tid, pedagogen snakker mest, mange barn er lite språklig aktive, og barna blir i stor grad irettesatt og av og til tatt bort fra situasjonen. Dette er ikke po sitive beskrivelser, og studien konklu derer også med at det kan være grunn til å omorganisere samlingsstunden og heller ha flere mindre samlinger med færre barn. Berit Bae er en viktig talsperson for barns rett til medvirkning og med bestemmelse, særlig slik det kommer til uttrykk i de daglige samtalene. Den voksne kan ofte være for fakta orientert i samvær med barn. Både i samlingsstunden og ellers bør den voksne spørre seg hvilken respons barnet trenger der og da. Er det spørs mål om fakta, hva fisken heter, eller er det spørsmål om hvordan barnet
