PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT
EKSISTERENDE TERRENG OG VEGETASJON
3
Fs
EKSISTERENDE BØKESKOG / ALBORET
Fs Fs
Fs
BØKEPORTAL
Fs Fs
Fs Fs
INNGANGSPARTI
Fs 4
FAST DEKKE EKSISTERENDE STI
+ 76.9
Sykkelparkering
VETERINÆRINSTITUTTET
VETERINÆRINSTITUTTET
SYKKEL BED
Agr 99
Cc 83
Cc 116 Agr 87
Cca 10 Cc 66
PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT
PARKERING
ASFALT
Fs
Cc 76
Cca 16
Agr 56
Fs
Fs
Fs
B’
Cc 106
Fs
Fs
Cj
Agr 60
PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT
NORDSKOGEN
Agr 30 Cc 76
Agr 141 Cc 93
Agr 97 Cc 114 Agr 90
1
Frodig blomstereng gir et avslappet sommeruttrykk
2
Acer platanoides i høstsolen.
3
Scilla siberica i Bøkeskogen danner ett blått hav på våren. Her: uteundervisning
4
Pinus sylvestris gir et vintergrønt element i forhagen.
Cc 28
VELKOMSTHALL Av: Charlotte Danielsen og Hanna Husum
De ansatte ved Veterinærinstituttet skal ha et uterom tilknyttet sin hovedinngang. Som en egen institusjon er det viktig å skape sin egen identitet. Med en utendørs velkomsthall defineres rommet rundt hovedinngangen, og dermed hovedinngangen selv.
PROSJEKTOMRÅDE
DETALJOMRÅDE
Detaljprosjektet tar for seg hovedinngangen til Veterinærinstituttet og dets møte med Nordskogen, parkering og NMBUs campusområde.
Stortinget vedtok i 2008 at Norges veterinærhøyskole (NVH), Veterinærinstituttet (VI) og Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) skulle samlokaliseres til ett nytt universitet på Ås (St.prp. nr. 30 (2007-2008)). Hovedbygget er planlagt lokalisert mellom Jordfagsbygget og Nordskogen, vest for det nye fjernvarmeanlegget. Byggearbeidene er planlagt startet i 2014, og åpning i 2019.
Uteplass
FsH
Veterinærinstituttet er et eksternt biomedisinsk forskningsinstitutt med dyrehelse, fiskehelse og mattrygghet som kjerneområder. Arbeidsplassen har behov for et tilbaketrukkent område, og skille seg fra det det hektiske campusområdet De ansatte trenger rolige og svale omgivelser som gir arbeidsro. Samtidig er det viktig at turgåere har mulighet til å gå gjennom området og inn i Nordskogen.
Uterommet gir inngangspartiet luft og utsikt, og gir det en identitet. Med en avgrensning fra resten av campusområdet trekker Veterinærinstituttet seg diskret tilbake. Avgrensningen fungerer INTERFERENS som en velkomstportal, inn i hovedrommet: en velkomsthall. Et I første fase av prosjektet ble det utviklet et konsept for en overordnet vegetasjonssvalt rom gir de ansatte arbeidsro. En liten uteplass samler de få ansatte og skaper en puls når flere mennesker samles for ek- plan for det nye campusområde. sempel ved lunsjtiden. Konseptet Interferens skaper ulike hot-
VANN
GRUS
SEDUM TAK 1
LIKKISTA
+ 75.5
FORHAGEN
660 760 26 10
Botanisk navn
Norskt navn
Antall
Ac Bp Cj Fs Ps FsH Ss
Acer platanoides Betula pendula Cercidiphyllum japonicum Fagus sylvatica Pinus sylvatica Fagus sylvatica Scilla siberica*
Spisslønn Hengebjørk `Dalecarlica´ Hjertetre Bøk Furu Bøk Sibirblåstjerne
1 9 1 15 1 56 10000
Bed* Agr Cc Cca Aa
+ 76.5
Dill Kornblomst Artisjokk Ramsløk
Kode
TERRENGKOLLE
Anethum graveolens Centaurea cyanus Cynara cardunculuc Allium ursinum
Stor stjærneskjerm Iris Ormetelg
2979 4469 3310
Sølvbunke Sumpmjødurt Strandkattehale Blomstervandrer
1150 2304 1384 692
Dill Kornblomst Artisjokk Ramsløk
660 760 26 2710
A
Bjørkeportal 3 år
A’
B
Furu 3 år
B’
* Se vedlegg
MØRK OG TØRR ENG
SOLRIK OG VÅT ENG
Bjørkeportal 12 år
A’
Bp
Detaljområdet har to kvaliteter som skal bevares. Terrengformen og vegetasjonen på likkista og bøkeskogen skjuler parkeringsplassen for brukerne av uterommene langs den ønstlige fasaden. En sti over terrengformen gjennom en vegetasjonstunell skaper et minikosmos i omgivelsene.
Bp Bp Bp Bp
EKSISTERENDE SKOG
BEVEGELSE
LYS/SKYGGE
Veterinærinstituttets inngang har i dag tre romdannende elementer: · Vegetasjon på Likkistehøyden øst · Den nye bygningsmassen i vest · Bøkeskogen i Nord
Området preges av to eksisterende vegetasjonsområder:
De gående og syklende sin hovedbevegelse er fra parkeringsplassen og campusområdet til Veterinærinstituttets inngang. Biltrafikk kommer fra hovedinnfarten i nord, inn til den store parkeringsplassen ved Fjernvarmesentralen.
Om morgenen filtreres lyset gjennom vegetasjonen i øst. Dette gir en sløret, brodert skygge. De beste solforholdene om morgenen er ved inngangen til Veterinærinstituttet, hvor lyste kommer inn gjennom en åpning av vegetasjonen mellom bøkeskogen og likkistehaugen. Morgensol Vegetasjonsskygge
Bp Bp
NMBUs campusområde
A
Bp Bjørkeportal 25 år
DELOMRÅDER
Morgen
ROMDANNENDE ELEMENTER
Bp
BJØRKEPORTAL
Denne utvokste vegetasjonen er viktg å bevare for å dempe den nye bygningsmassens uttrykk og gi stedet en menneskelig skala helt fra anlegget er nytt.
ANALYSE
Furu 12 år
+ 76.5
OMRÅDET I DAG
På våren settes bøkeskogen i fokus med et hav av blå sibirblåstjærne.
I tillegg ligger Nordskogen som et belte i nord-vest
Ps
Norsk navn Antall
+ 75.5
Eller når vinden tar tak i kronene du går under på vei inn i området gjennom portalen av hengebjørk.
Bøkeskog
Anethum graveolens Centaurea cyanus Cynara cardunculus Allium ursium
Mørk og tørr eng* Am Astrantia major If Iris foetidissima Df Dryopteris filix-mas
SUKSESJONSSONE
Uterommet bygges klassisk opp som en stor hall. Inngangene er portaler gjennom lunder av trær. Hallen er delt inn i en forhage og en uteplass. Forhagen gir luft og utsikt til uteplassen. Uteplassen understreker inngangspartiet og skaper en gildene overgang mellom ute og inne.
Agr Cc Cca Aa
Solrik og våt eng* Dc Deschampsia cespitosa Fu Filipendula ulmaria Ls Lythrum salicaria EKSISTERENDE Ta Tradescantia andersoniana
2
Likkista
SOLRIK OG TØRR ENG
B
spots og cool-spots ettersom bølger møtes. Stedene er dynamiske, og kan til tider være svale, for så å skifte til intense. For eksempel vil Tuntreet være intenst på høsten, med knalle høstfarger, som settes i spotlight av solen som skinner mellom bygningene på ettermiddagen.
for utsikten til fjernvarmeanlegget og danner en adkomsttunell for ansatte og besøkende. I sør avgrenses rommet med en lund av Bjørk. Slik trekker Veterinærinstituttet seg tilbake fra universitetets hektiske atmosfære og får sitt eget svale rom. Med ett tuntre settes ett anslag og gir plassen ett tyngdepunkt. VetVed å forsterke bøkeskogen i nord avgrenses inngang- erinærinstituttet har fått en velkomsthall. spartiet. Skogen beskytter mot vær og vind, skjermer
SOLRIK OG TØRR ENG
Botanisk navn
PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT
Veterinærinstituttets
Ac
Kode
Formiddag
Midt på dagen er området relativt solrikt. Det mest solrike området er i den sørvendte veggen rett sør for inngangen. Inngangspartiet og området innerst mot bygningsmassen er nå i skyggen. Vegetasjonen på likkistehaugen står i sol. Mest solrike område
Ettermiddag
Lyset faller inn mellom bygningsmassen, og veggen som vender mot sør er igjen det mest solrike stedet. Bygningsmassen slår lange mørke skygger over resten av området. Lys/skyggeanalysen viser at det beste området for en lunsjplass er langs den sørvendte veggen sør for inngangen. Den viser også at plantevalget må tilpasses lokale lys/skyggeforhold.
BØKEPORTAL
INNGANGSPARTI
Bøkeportalen forlenger eksisterende bøkeskog, beskytter mot vær og vind og skjuler fjernvarmeanlegget. Vegetasjonskanten fremhever siktlinjen til kirken. En gangvei forbinder parkering og inngang. Sikt
Bevegelse
Sommer: Frisk grønt bladverk Høst: Kobberbrunt bladverk Vinter: Mørke stammer Vår: Teppe av Scilla siberica
Inngangspartiet rwammes inn av tuntreet, bøkeskogen og Nordskogen. Plassen har utsikt mot kirken, en sykkelparkering og en sitteplass.
Sikt
PLANTEPRINSIPP
FORHAGEN Sommer: Frisk grønt bladverk Høst: Røde og oransje farger Vinter: Tuntreet blir stilisert og fungerer som en skulptur Vår: Teppe av Scilla siberica
Forhagen gir innganspartiet luft og utsikt. Vegetasjonen holdes til et lavt feltsjikt av stauder. Visuelt er det en stor eng, men artene er tilpasset de lokale vokseforholdene. (se vedlegg)
Bevegelse
Sommer: Høst: Vinter: Vår:
Mangfoldig flor Slått Rim i strå Frisk grønt
Mørkt, tørt område: Dryopteris filix-mas Iris foetidissima Astrantia major
BJØRKEPORTALEN Solrikt, vått område: Tradescantia andersoniana Filipendula ulmaria
Deschampsia cespitosa Lythrum salicaria
Bjørkeportalen skiller Veterinærinstituttets område og NMBUs campusområde. På avstand virker trærne som en vegg, nærmere virker det halvåpent, med en gangvei mellom stammene. De hengende grenene gir et luftig tak som vinden kan ta tak i. For å holde skillet halvåpent holdes feltsjiktet lavt.
Sommer: Grønt, fliket bladverk Høst: Hvite stammer og høstfarger i feltsjiktet Vinter: Vinden rusker i de hengende greinene Vår: Rakler
Furu 25 år
PLANTEVALG
FOLKEHELSE
Plantevalg er gjort på grunnlag av deres form, struktur og opplevelseskvaliteter. Samtidig er plantevalget tilpasset vekstforholdene på stedet, stedets herdighetssone, og artens spredningsrisiko etter Norsk svarteliste 2012.
En undersøkelse viser at nordmenn mener kulturlandskapet er vakkert. Andre undersøkelser viser at for strukturerte omgivelser ikke er bra for folk som sliter med stress. Omgivelser som er mer ‘naturlige’ forebygger stress. Ettersom 1/3 av sykdomsfraværet er grunnet psykisk helse er stedet formgitt med kulturlandskapet som forbilde.
SKJØTSELSINTENSITET Lav
Middels
Høy
Drift og serviceavdelingen skjøtter UMB-parken. Å ta på ett nytt område krever ressurser. Det er usikkert hvor mye ressursene til DSA vil øke. Derfor er det fokusert på å holde skjøtselen i området til et minimum. Slik blir området billigere å drifte. Det er valgt få og enkle virkemidler.