Panorama 2008 5 by Harstad Tidende

UTGAVE NR. 5 · NOVEMBER 2008

Duften av svibler, røkelse og grønnsåpe

Han maler det indre og ytre landskap

CMYK

HÅLOGALAND

Det nærmer seg

jul

Hvorfor hun flyttet fra Oslo Endelig mørketid! Nå er det lov å slå

me hvordan vi ønsker å bruke tiden.

Uvær er et særdeles undervurdert ak-

på alt av lys. Om 14 dager tennes bå-

Jeg anbefaler et besøk til et sted nær

tivum her nord. Kle deg for anledning-

de julegraner og julegater i hele Hålo-

deg. Over alt tenker kloke hoder ut

en og gå ut og kjenn på været. Det

galand. Vi er heldige slik. Den økono-

gode ideer for at nettopp du skal

gjorde de to jeg møtte under ruske-

miske krisen i verden har ikke ram-

oppleve en trivelig stund. Alt fra førjul-

været i Henningsvær i forrige måned.

met oss i den grad at vi er nødt til å

seventyr i Henningsvær til gavedryss i

Stormen ulte og vinden slo sjøen over

spare på så mye. Heller ikke lysbud-

Harstad. I Narvik har de for lengst

veien. Plutselig skrek en kvinnestem-

sjettet, selv om kraftprisen er høy om

startet juleforberedelsene og heisene i

me med østlandsdialekt inn i øret mitt

dagen. Årsaken er sannsynligvis at

alpinbakken er prøvekjørt og klar til

– Er det ikke fantastisk! Dette er en

det er for mye vann i bassengene,

bruk. På Sortland er en særdeles ak-

av årsakene til at jeg flyttet fra Oslo!!

det er vel den eneste bortforklaringen

tiv handelsstand i julemodus for å ta i

Jeg nikket og måtte konsentrere meg

vi ikke har hørt ennå, så derfor lanse-

mot besøkende fra hele regionen.

om å holde kameraet tørt. Kvinnen

rer jeg den herved.

Alt dette er ren bonus for oss som

Men la nå ikke vannmengden,

lever og bor i Nord-Norges tettest be-

kraftpriser og krise i verdensøkonomi-

folkede område. Det er bare å forsy-

en ødelegge for en trivelig førjulstid.

ne seg. Det handler om opplevelser.

Her kan vi alle være med å bestem-

Og vær ikke redd for en god storm.

innhold

og hennes mann slo ut med armene og ba om mer vind i allværsjakkene. Dette er også Hålogaland. Frank R. Roksøy

P A N O R A M A

CMYK 02

14-17 4-5

Bok om fugler i Lofoten

Galleri Bergsmo

10-11

Et eventyr i førjustida

14-17

Marits kamp mot spiseforstyrrelsen

20-23

Lager sin egen julekrans

24-25

Om potet og groe og slikt

28-29

Kaptein Morgan på plass

34-37

Lars er flyttet hjem

38-39

Tips til pakker på julekvelden

42-45

Yngves mange historier

24-25

28-29 10-11

42-45 34-37

4-5

Opplag: 52.000 Distribusjon: Posten og HTG Distribusjon Distribueres i: Hålogaland (Lofoten, Vesterålen, Ofoten, Sør-Troms) Utgiver: Harstad Tidende Redaktør: Frank R. Roksøy Grafisk produksjon: Fritt Format/Harstad Tidende Trykk: HTG Trykk E-post: frittformat@ht.no Postadresse: Harstad Tidende, Postboks 85, 9481 Harstad Forsidefoto: Robert Walker Redaksjonen tar ikke ansvar for innsendt materiale Neste Panorama Hålogaland kommer fredag 6. mars 2009

[PANORAMA HÅLOGALAND 5/2008]

20-23

HÅLOGALAND

Vestfjordsuitene

Foto: Remi Eilertsen

gg til Leren TEN tu FO LO

SVINØYA RORBUER -

B A S E C A M P

L O F O T E N

Overrask familien, vennegjengen eller kollegaer med en tur til Lofoten:

Pris p.p.

1.650,-

Pris utifra et min. på 10 personer.

F.o.m. uke 45 t.o.m uke 51

1.725,pr. person For perioden: Okt. - Feb.

VIKING ?

Over i 2 døngantting i dbl. ro 3-retter med froko m på rorbu s midda stbuffet ger. og Inkl. er til Vikingen spennend Totalt kr Pris in museet L e tur middagkl. transpor tofotr. og mjød .

2.090,pr. person Periode: 15. okt. Februar

Krydre oppholdet med:: K

Spekkhugger & natur safari

Fisketurer

Lofast bringer deg nærmere spektakulære naturopplevelser i kombinasjon med shopping, restauranter og natteliv!

Sulten i Svolvær?

Børsen Spiseri i gammelbrygga fra 1828 er en av Lofotens mest anerkjente ﬁskerestauranter. Bordbestilling: Dagtid 08.00 - 16.00 Tlf. 76 06 99 30 Kveldstid 18.00 - 22.00 Tlf. 76 06 99 31

#/. 34

Gunnar Bergs vei 2, N-8300 Svolvær Tlf: +47 76 06 99 30 Fax: +47 76 07 48 98 www.svinoya.no post@svinoya.no

# !& ) 3

)!,)4!

Åpningstider: Søndag - torsdag: 18.00 - 22.30 Fredag - Lørdag: 18.00 - 23.00

685,-

Garanterte avganger fra Svolvær for individuelle gjester. Svinøya Rorbuer er din totalleverandør og skreddersyr din neste gruppetur til Lofoten. Garantert god tur!

s Skreddersydde opplevelser for grupper og individuelle s Skiutleie, veiledning og guiding s Frokostservering s Gangavstand til Svolvær sentrum s Helårsåpent, rorbuer, hotell og resturant

s 37 rorbuer og rorbusuiter med høy standard, kabel-TV og 146 senger s 5 hotellrom suiter, fantastisk beliggenhet og badstue tilgjengelig, 14 senger s Eksklusivt møterom for opptil 140 personer s Børsen Spiseri, ﬁskerestauranten med tørrﬁsk som spesialitet

3-retters middag med vinpakke:

Førjulseventyret i Henningsvær

RIB Safari

Overnatting i dobbeltrom på rorbu i 2 døgn med frokost, en lunsj, en 3-retters Fra kr festmiddag og en dag møterom med kaffepauser!

fra kr

rom ing i dbl. Overnatt i 2 døgn med på rorbu okostbuffet. fr nydelig retters luteDag 1: 2 ag og dag 2: y ﬁskmidd julebordsmen s 3 retter

KONFERANSE

CMYK

WEEK

Litt

Kurs- og

d r o b e Jul END

[PANORAMA HÅLOGALAND 5/2008]

BOK: Robert Walker har skrevet bok om fugler i Lofoten. Det er en bruksbok som alle fugleinteresserte kan putte i lommen.

FORFATTER: Robert Walker er født og oppvokst i England. Han har de siste 30 årene bodd i Lofoten.

– En utrolig opplevelse! Jeg kom så nær at jeg nesten kunne stryke fuglene. Og for en konsert, for en kakofoni!

CMYK 04

TEKST: FRANK R. ROKSØY

Havsulene er tilbake! R

obert Walker (52) har lagt fra seg kameraene et øyeblikk for å fortelle om den fantastiske opplevelsen det var å møte havsulekolonien på småskjærene i Vest-Lofoten. Naturfotografen, forfatteren, datakonsulenten, reklamemannen og oversetteren gir i disse dager ut bok om fugler i Lofoten, og der har naturlig nok havsulene fått sin fortjente plass.

EN BRUKSBOK Denne boka skal tåle en støyt. Det en bruksbok med stive permer som alle fugleinteresserte kan putte i lommen. Men hvorfor en bok om fugler i Lofoten? - Blant annet fordi jeg har fått mange spørsmål om det finnes fugler i Lofoten. Jeg forstår spørsmålet, fordi man faktisk må lete etter fuglene her. Det har jeg gjort gjennom flere år, og nå følte jeg at materialet kunne publiseres, sier Walker. Han understreker at dette er en bok som ikke er beregnet på eksperter, men som både fugleinteresserte og turister kan ha nytte og glede av. Boka har fått tittelen «Lofoten - en fugleguide i lommeformat», og inneholder vel 300 fargefotos av cirka 105 forskjellige fuglearter. Dette er Walkers fjerde bok om Lofoten.

[PANORAMA HÅLOGALAND 5/2008]

OVERVELDENDE - Du har mange fuglearter i boka, hva er så spesielt med havsula? - Havsula er en relativt ny art i norsk fuglefauna. Den første kolonien ble etablert på Runde i 1946. I årene som fulgte vokste denne kolonien raskt og den talte i 2004 nesten 1900 par. I Lofoten og Vesterålen etablerte havsula seg på 1960-tallet, men senere ble mange av koloniene forlatt. Det er derfor stort å se at denne store, flotte og majestetiske fuglen er tilbake hos oss. I fjor hørte jeg at noen hadde observert enkelte voksne fugler, og jeg dro derfor ut i Moskstraumen nå i sommer. Og der ute, på små skjær cirka 8-10 meter over havflaten, ser jeg de flotte, hvite havsulene, sammen med en del skarver. Opplevelsen var helt overveldende, både lyd, lukt, farger og den yrende aktiviteten. For ikke å snakke om den intenst stramme tranlukta i området. Dette er avgjort en av de største naturopplevelsene jeg har hatt. Samtidig fikk jeg noen fantastisk flotte bilder, både av enkeltindivider og av kolonien som foreløpig er på cirka 50 par, sier den naturaliserte engelskmannen med 30 års fartstid i Lofoten.

HAVSULE: Havsulene hekker på klipper, berghyller i fjell eller på

ALLTID BEREDT Robert Walker har to kameraer, ett Canon 40D og ett Canon 20D. Disse har han med seg nær sagt uansett hvor han er. De mest brukte objektivene er en 28-300 zoom og en 100-400 zoom. Walker er født og oppvokst i England. Han er utdannet ved University of East Anglia i Norwich og Universitetet i Tromsø. Han bor i Sørvågen i Moskenes kommune der han driver firmaet DataDesign som tilbyr tjenester innenfor reklame, design og layout, multimedia, datagrafikk, elektronisk bildebehandling og oversettelse. Han har tidligere skrevet boka «Krigen i Lofoten» som kom på Forlaget Nord i 1989, «Lofoten: Alene til fjells på Moskenesøya» og ”Lofoten – mennesker og natur” som kom på eget forlag i henholdsvis 2005 og 2006. Robert benyttes flittig som språkkonsulent både på engelsk og norsk, og som forteller (både norsk og engelsk) på diverse videofilmer og CD-plater.

05 CMYK

å nakne eksponerte holmer; alltid nær storhavet. Denne kolonien på et lite skjær i Moskstraumen talte cirka 50 par. Foto: Robert Walker

Havsule

NOF – Lofoten Lokallag

Havsule (Morus bassanus) er en stor sjøfugl i pelikanfamilien.

Lokalforeningen av Norsk Ornitologisk Forening ble stiftet 1982 og

Den voksne havsulen kan bli opptil 87–100 cm lang og veier 2,5–3

har nå cirka 50 medlemmer. Distriktet er de store lofotøyene fra Mos-

kg. Vingespennet er 165–180 cm langt. Havsulen har torpedoformet

kenesøy til Austvågøy.

kropp, lange smale vinger og et dolkeaktig nebb som er perfekt til å

Aktiviteter: Fugleinteresserte medlemmer overvåker fuglelivet og rap-

fange fisk med.

porterer til styret. Hagefugltelling i vinter-sesongen, trekkfuglenes an-

Havsuler hekker i tette kolonier på skjær og i bratte klipper og skren-

komst, organiserte turer (ca 10 pr år).

ter. De hekker første gang når de er mellom 3 og 5 år gamle.

Andre registreringer: Sjøfugltelling på yttersida i februar, overvintrende

Havsulen lever av fisk, som den speider etter fra opptil 45 meter over

sangsvaner i desember, hekkefugl-taksering i juni, spesielle arter

havet. Havsulen er en stupdykker. Når den jakter stuper den ned mot

(lom, horndykker, krykkje). Ringmerkingsgruppa merker hvert år et

fisken i opp til 100 km/t.

stort antall fugler. Foreningen har oppsyn med flere naturreservater

Havsulen er en dyktig svømmer ettersom den er den eneste fuglen

og tilsyn med fugletårnene på Vestvågøy.

som har svømmehud mellom alle de fire tærne. Havsulen lever i Nord-Atlanteren og Middelhavet. Den totale norske

Se ellers: www.fugler-i-lofoten.no

havsulebestanden er cirka 4500 par.

fakta [PANORAMA HÅLOGALAND 5/2008]

ICEBUG PIGGSKO

Best i kaldt slapsevær! slapsevær!

1499,-

Før 199,-

149,Mod. 1970/1975, barn/junior. • 100% vanntett • Varmt fôr • Støvel og såle kan vaskes på 30 0 C • Varmeisolerende og uttagbare termosåler • Yttersåle med godt grep • Stor reﬂeks

KANEBOGEN

spar 100,-

DRESS

29995 Så langt beholdningen rekker. spar 100,-

Fremkall dine

DIGITALE BILDER hos oss! Kr. 0,99 pr. bilde

CMYK 06

best på

SVALBARD DUNDYNE 140x200

utvalg! Gjør handleturen til en opplevelse. Besøk AMFI Kanebogen i Harstad.

140x220

799,- 899,Julegaver! Lommebøker · Vesker Hansker · Skjerf

GOD JUL MED GAVER fra

SKINNTØFLER HERRE

249,Alt av yttertøy

20%

Gjelder kun fredag 14. nov.

Kanebogen postkontor har egen finansrådgiver Arne Limberg Tlf 97 57 61 76

550 p-plasser med gratis parkering

Åpent: man–fre 10–20 • lør 10–16 • amfi.no 6

[PANORAMA HÅLOGALAND 5/2008]

Amfi – Norges største senterfamilie

Juleantrekket finner du i din motebutikk!

De gode julegavene Sommeren fra Apotek1 er på plass i butikken! Deilige spagavepakker

ALVO GANT IN WEAR JEAN PAUL MARIO CONTI RICCO VERO VICTORIA VICTOR

Klær for hele familien!

6990

90 11990

La deg inspirere

AMFI Kanebogen

KALENDERGAVER

JULEKAKENE

Julegavebutikken!

Pez . . . . . . . . . . .24,90 Gavepakke 3 ass. 34,50 Sjokoladenisse . .10,00 kanin . . . . . . . . .14,90 Puslespill . . . . . . .10,00 Pokemonkort . . .34,90 Myntpung . . . . . .19,90 Mummigodt . . .10,00

er på plass. Stort utvalg!

Røros sokk

– for deg som trives ute!

GRATIS REFLEKSVEST

KJØP GAVEKORT for kr 500,-

– Vi spanderer kr 100,- i tillegg!

ved kjøp av 3 eller 15 kg Purina Proplan hundefôr

Feng Shui lykkearmbånd Kun

995,-

for dame og herre! BERTONI MIDMUNK

Før 399,-

NÅ

Julegaver Julepynt

Husk vår hjemmelagede MIDDAG!

Lisa Marklund

99,-

DAGENS KUN

85,-

Vi har utvalget!

CMYK

LIVSTID

KANEBOGEN

Duplo brannstasjon Veil. 549,NÅ

399,-

FEST-

ANTREKK Olsen • Betty Barclay Nicowa • L’evolution Mac Scott • Aspens Lisa Campione • É

PAKKETILBUD

Kjole

SPAR 100,OkyTarm 60 tbl.

399,-

+ 30 days

NÅ

498,-

STOR & LITEN Butikken for deg som liker en god smaksopplevelse!

Gaver til henne og han!

DROP-INN! Massasje • Fotpleie Ansiktsbehandling Manikyr • Produkter Mens mor handler tar far massasje!

550 p-plasser med gratis parkering

Åpent: man–fre 10–20 • lør 10–16 • amfi.no

[PANORAMA HÅLOGALAND 5/2008]

Telefon 77 01 27 30

! e v a g e l t u r j o s k t . e e t v r e Å a badme , g p e orsom badet ø t j K otne og mi Grotteilien. r i G Sun velser e fam ple hel op for

CMYK 08

Gled dere til årets julekalender i Grottebadet Hver dag er en ny luke og nye overraskelser se www.grottebadet.no

Åpningstider JULEN 2008

n e k k a p y Grott luderer alt!

n ink e k k a p y t t ost og k o Gro r f , g n i t rnat Hotellove n i Grottebadet. hele dage fra kr. 480,Vok sne r. 205,k a r f n r a B

Mandag 22/1211–18 Lille julaften 11–15 Julaften Stengt 1. juledag Stengt 2. juledag 11–18 Lørdag 27/12 10–18

Søndag 28/12 11–18 Mandag 29/1211–18 Tirsdag 30/12 11–18 Nyttårsaften 11–15 1. nyttårsdag Stengt Fredag 2/1 11–18

770 0 41 7 7 . Tlf

[PANORAMA HÅLOGALAND 5/2008]

panorama

B E R G S M O

Trym Ivar Bergsmo er en anerkjent norsk fotograf. Han har gitt ut en rekke bøker med utganspunkt i landsdelen. Han har holdt utstillinger i både inn- og utland

Dette er fra Magdalenafjorden.

I sommer var jeg på jobb på Svalbard. Jeg beundra refleksen av fjellene i vannet, da denne flokken med tur turister vandra inn i bildet mitt. Da tenkte jeg at - dette må være et ekte panorama!

Det finnes Panorama og det finnes panorama.

Panorama

CMYK

og samarbeidet med en rekke andre kunstnere, som f.eks. Lars Saabye Cristensen og Ola Bremnes.

[PANORAMA HÅLOGALAND 5/2008]

CMYK 10

SUKSESS: Dette er det fjerde Førjulseventyret i fiskeværet, og det er historien om en planlagt suksess. Ved hjelp av en god ide, dyktig markedsføring og hardt arbeid, har et knippe bedrifter gitt Henningsvær flere arbeidsplasser og flere bein å stå på. Kvinnene har stått ved roret. Bak fra venstre: Cecilie Haaland, Evy Line Sundbakken og Lone Stensvik. Foran fra venstre: Line M Iversen, May-Britt Paulsen og Inger Lill S. Kaspersen.

Et eventyr fra

KJÆRLIGHET: For 20 år siden forlot Evy Line Sundbakken Toten og gjorde nordlending av seg. For tre år siden sa hun opp jobben i en kjedebutikk og startet skiltog interiørbutikken Drops. - Jeg kom for å gå på kunstskole i Kabelvåg. Etter det klarte jeg liksom aldri å dra herfra. Det har vel med både kjærlighet og unger å gjøre... sier hun.

[PANORAMA HÅLOGALAND 5/2008]

KANELSNURRISER: Det er mer enn bare lys på Lysstøperiet. Kanelsnurrene til Line M Iversen er viden kjent.

11 15. og 16. november

a virkeligheten

Aktivitetshelg nr. 2: 29. og 30. november. Aktivitetshelg nr. 3: 13. og 14. desember.

fakta

Støp dine egne lys, blås deg en glasskule eller mal julehjerter. Det skjer i Henningsvær på denne tiden, og de kaller det Førjulseventyret. TEKST OG FOTO: FRANK R. ROKSØY

or få år siden var butikkvinduene mørke i været. Men det var før damene tok saken i egne hender. Det startet forsiktig med at noen få småskalabedrifter gikk sammen og bestemte seg for å satse på like åpningstider, aktivitetshelger, førjulsåpent og en kjede av butikker som selger håndlagede produkter.

- Kundene strømmet til, og det hele ble et lite eventyr. Suksessen gjør at selv Innovasjon Norge bruker Førjulseventyret som et godt eksempel. Det skal vi være stolte av. Det sier May-Britt Paulsen i XXLofoten, opplevelsesbedriften som har vært en pådriver i utviklingen av Førjulseventyret.

ET GRATIS EVENTYR Vintermørket har senket seg over Henningsvær, og de første stormene har rast fra seg. - Drivkraften er å gjøre noe meningsfullt. Ikke å tjene mest mulig penger, selv om det er en hyggelig bonus. Førjulseventyret er faktisk et gratis eventyr. Man kan som enkeltperson eller familie bruke en hel dag i været i allværsklær og med termos, matpakke og sitteunderlag i sekken, uten å legge ut ei eneste krone. Selvfølgelig ønsker vi jo at man benytter seg av de mange særdeles hyggelige små forretningene, nyter de hjemmelagte, kjempegode, kjempestore kanelsnurrene på Lysstøperiet og alle julepresangene man kan kjøpe i ro og mak. Men det er ingen tvang, sier Paulsen og understreker at Henningsvær skal være et alternativ til fulle kjøpesentra.

- Vi garanterer et sted fritt for kjøpesentra, ler hun. JUL PÅ HJUL - Men snø kan du ikke garantere? - Nei, det kan vi ikke. Derfor har vi utstyrt våre blå julesparker med hjul. Vi har 20 stykker til gratis utlån for de som ønsker å sparke seg en tur. Og blir det snø, så går det an å vippe opp hjulene... Vi har også spesiallagede, to meter høye juletre som lyser opp og viser deg veien gjennom været. Hun tror at et besøk i Henningsvær fyller et tomrom hos mange. - Vi får tilbakemelding på at mange finner roen her. Når folk kommer over den siste brua, så senker de skuldrene og puster med magen. Det synes vi er hyggelig, sier May-Britt Paulsen.

[PANORAMA HÅLOGALAND 5/2008]

CMYK

Aktivitetshelg nr. 1:

LØRDAG

29.NOV

VELKOMMEN TIL HARSTAD!

LANGÅPNE BUTIKKER

GAVEDRYSS-QUIZ

CMYK 12

Følg med i Harstad Tidende og på TVHålogaland i uke 47. Flotte premier!

Butikkene bugner av alt du trenger til jul!

til deg hver gang du handler i våre butikker for mer enn kr 100,-. Trekning av flotte premier til en verdi av flere tusen kroner!

Underholdning og aktiviteter hele dagen!

GAVEDRYSS-NISSEN deler ut gaver fra butikkene til store og små. Minsteverdi på gavene er 200 kroner.

A R R A N G Ø R : H A R S TA D R E G I O N E N S N Æ R I N G S F O R E N I N G , H A N D E L & S E RV I C E , I S A M A R B E I D M E D H O V E D S P O N S O R :

[PANORAMA HÅLOGALAND 5/2008]

FRITT FORMAT/HARSTAD TIDENDE

VINNERSJANSER

Vi åpner ny butikk i Harstad torsdag 20. november kl 17.00 - tvers over gata fra den gamle!

Spesialforretning innen jakt - fiske - friluftsliv - bekledning - ski - sykkel

ÅPENT TORSDAG 20. NOVEMBER KL 17 – 22

MASSE NYHETER TIL

JULEINTERIØRET · Ferdighøyder i rødt og lilla · Jul kjøkkenfag

Velkommen til familiejulebord på Røkenes Gård Vi serverer tradisjonell julemat hver søndag i advent f.o.m. 30. november fra kl. 13 - 19. Pris kr. 325,- Barn 5 - 12 år kr. 150,-

· Julemetervare · Julepaneler

Salg av husflid på låven. Fjøsnissen har meldt sin ankomst - kommer du?

· Julekapper · Juleduker · Pynteting

NYHETER & hos mulighetenes TRENDER interiørbutikk

STORGATA 3, HARSTAD, TELEFON 77 06 50 22 www.parabolflua.no

CMYK

parabolflua@parabolflua.no · www.parabolflua.no

Vi garsyr din din e er!

FAGHANDEL FOR DEG -

Fortsatt ledig plass på bedriftsjulebord fre. 28. nov, fre. 12. des og lør. 13. des. Kr. 555,- per pers. inkl. aperitiff ved ankomst.

Ring 77 05 84 44/ 958 34 958 for bestilling og mer informasjon, e-post: rgaard@online.no www.roekenesgaard.no

AMFI Kanebogen Harstad Tlf. 77 01 27 35

VI GJØR NOE MED OMGIVELSENE DINE

Tradisjon siden 1673! Julesteming for liten og stor! [PANORAMA HÅLOGALAND 5/2008]

FØLTE PRESSET: – Jeg følte meg aldri bra nok. Holdningene til kropp og utseende, kravene om en slankere livsstil og presset fra ukeblad, reklame, klesmoter, tv-serier og så videre, var den utløsende faktoren til problemene, sier Marit.

Regionalt senter for spiseforstyrrelser Regionalt senter for spiseforstyrrelser (RSS) er et spesialisert behandlingstilbud for barn og unge med alvorlige spiseforstyrrelser fra Nordland, Troms og Finnmark. Behandlingstilbudet gjelder barn og unge inntil 18 år. Pasienter over 18 år gis behandling ved Nordlandssykehuset Bodø. Behandling gis til pasienter som har en alvorlig spiseforstyrrelse og som har behov for innleggelse. Det arbeides med etablering av egen sengeavdeling med 6 plasser. I påvente av etablering av den nye avdelingen, gis pasienter med behov for innleg-

CMYK 14

gelse behandlingstilbud innenfor Barne- og ungdomsklinikkens øvrige døgnavdelinger (Barneavdeling, Barnepsykiatrisk avdeling, Ungdomspsykiatrisk avdeling ). Ved Barne- og Ungdomsklinikken arbeider følgende faggrupper med behandling av spiseforstyrrelser: psykolog, barne- og ungdomspsykiater, lege, familieterapeut, miljøterapeut, fysioterapeut, sykepleier og ernæringsfysiolog. Se: www.unn.no/category9172.html

ROS Rådgivning om Spiseforstyrrelser (ROS) er en interesseorganisasjon for

spiseforst

alle som har eller har hatt en spiseforstyrrelse og deres pårørende. Foreningen ble stiftet i mars 1983 og het da Anorexia/Bulimia Foreningen (ABF). ROS arbeider for å spre informasjon

«Hvis du bare slanker deg to centimeter rundt midjen, så ser du akkurat ut som en fotomodell». Uttalelsen skulle komme til å koste Marit mye smerte.

om spiseforstyrrelser og for å få et bedre behandlingstilbud for dem som

TEKST OG FOTO: FRANK R. ROKSØY

er rammet av sykdommen. Spiseforstyrrelser rammer mange unge, og ROS ønsker å ha spesielt fokus på forebyggende virksomhet blant ungdom. ROS ønsker også å bidra til at kunnskapen om menn og spiseforstyrrelser økes. Se: www.nettros.no

verdt å vite 14

[PANORAMA HÅLOGALAND 5/2008]

et er våren 2006. Harstadjenta Marit S. Schiefloe er 13 år gammel og merker forventningspresset. Hun går i syvende klasse og er godt likt av alle. Til høsten skal hun begynne på ungdomsskolen. Kommentarene fra omgangskretsen gikk mye på kroppen, hvordan hun så ut og hvor lite som skulle til før hun ble perfekt. - Det ingen tenkte på, var at alt presset og forventningene var noe som gikk inn på meg. Jeg følte

et enda høyere press for å leve opp til det såkalt «perfekte» utseende. MISFORNØYD Marit er i dag 15 år og går i tiende klasse. Hun har kjempet seg gjennom to vanskelige år, og sitter med erfaringer som hun synes det er viktig å dele med andre. Marit har valgt å være åpen og er ikke redd for å fortelle at hun har hatt en spiseforstyrrelse. Skam og tabu er spesielt utbredt blant de som er rammet.

andret meg. Buksene jeg hadde kjøpt litt trange for noen få måneder siden, slang nå rundt de avmagrede beina mine. Da jeg skulle kjøpe nye klær til skolestart, var til og med den minste størrelsen for stor. Jeg merket ikke selv at jeg var blitt tynnere, men nå var foreldrene mine begynt å merke at ting ikke var som de skulle. - Første skoledag på ungdomsskolen var alle spente og usikre. Alle hadde ulike forventninger. De første ukene og månedene fremover ble noe av det verste jeg har opplevd. Det gikk ikke en dag uten at noen kommenterte kroppen min. I gymtimene satt mine medelever og hvisket mens de så på meg. Skolematen besto av en tynn brødskive med magert pålegg - selvsagt uten smør. Smøret hadde Marit kuttet ut for lenge siden. På turntreningene fikk hun også tilbakemeldinger på hvor tynn hun var blitt. Hun avviste det, og ville ikke høre snakk om slanking. Badevekta hadde hun sluttet å bruke. Hun var redd for hva den kom til å vise.

mot

tyrrelsen - Jeg var misfornøyd med meg selv og ville forandre meg. Holdningene til kropp og utseende, kravene om en slankere livsstil og presset fra ukeblad, reklame, klesmoter, tv-serier og så videre, var den utløsende faktoren. Jeg følte meg aldri bra nok. Hele tiden lengtet jeg etter positive tilbakemeldinger. Det begynte i det små. Jeg jogget tre-fire ganger i uka. Foreldrene mine ble først litt overgitt. De var ikke vant med at jeg trente på egenhånd. Jeg forklarte at det var for å få frisk luft og for å holde meg i form. Maten ble noe jeg kunne kontrollere. Mottoet mitt var mer mosjon og mindre mat. Måltidene minket jo mer jeg trente. Uten at jeg visste det, var jeg begynt å utvikle spise-

«Mottoet mitt var mer mosjon og mindre mat»

forstyrrelser. Før vi sluttet på skolen i syvende klasse, veide jeg noen og femti kilo. Jeg ble mer og mer opptatt av å veie meg. Hvis jeg ikke hadde gått ned noen gram fra sist, ble jeg skuffet og irritert. For å døyve sulten tygde jeg mye tyggis. Hver gang vi hadde dessert eller andre søtsaker, kom jeg med en unnskyldning for å la være å spise. Mamma og pappa la ikke merke til endringene, mest fordi de så meg hver dag. NED I VEKT I sommerferien dro familien på tre til USA. Der ble det mye gåing og lenge mellom måltidene. Det slet ekstra hardt på den svake kroppen. Like før skolestart i åttende, var Marit tilbake i Harstad. - Venninnene mine merket med en gang forskjellen. Jeg var blitt smalere i ansiktet, nesten dråpeformet. Naboene merket også at jeg hadde for-

INNSÅ PROBLEMET Hjemme snakket de nå mye om spiseforstyrrelser, og litt etter hvert begynte Marit å innse at hun hadde et problem. En ny vektkontroll på helsestasjonen viste 43 kilo. Marit hadde mistet 10 kilo på under > > > [PANORAMA HÅLOGALAND 5/2008]

CMYK

Kampen

ER IKKE SYK - En ettermiddag i begynnelsen av september fortalte mamma at hun hadde ringt til lege. Jeg følte meg helt forsvarsløs og visste ikke hva jeg skulle si. Jeg kjente sinnet stige opp i kroppen, for jeg var jo ikke syk! Til slutt gikk jeg med på å dra dit. Mamma fortalte meg at det var noen som hadde spurt om jeg hadde vært i Afrika i sommerferien siden jeg var blitt så tynn. Jeg ble rystet da jeg hørte dette, og det fikk meg til å innse at noe var galt. Da jeg gikk inn på legesenteret, ristet hendene mine. Legen stilte en rekke spørsmål, blant annet om vekten min. Jeg blånektet for at noe var galt, samtidig som jeg kjente at klumpen i halsen vokste. Til slutt ble alt svart og jeg begynte å gråte. Vi ble enige om å ta en blodprøve for å sjekke om det var noen galt med stoffskiftet. Innerst inne visste jeg at problemene ikke hadde noe med stoffskiftet å gjøre. Ute var det høst. I friminuttene sto Marit ved varmeovnene fordi hun frøs. Neglene ble både blå og lilla av kulden. Hun begynte også å miste håret. Det tidligere så tykke og sunne håret, var blitt tynt og fritt for glans. I svømmetimene frøs hun så hun hakket tenner. Hun skammet seg over kroppen sin. Noen ganger klarte hun ikke å delta. Hun ble helt blå på leppene og skalv over hele kroppen. Da snek hun seg unna, og stilte seg under dusjen med varmtvannet på fullt. Venner brydde hun seg ikke så mye om, hun hadde etter hvert nok med å takle spiseforstyrrelsen. Etter noen uker kom svaret på blodprøven. Den viste, som antatt, ikke spor av noe unormalt.

«Noen spurte om jeg hadde vært i Afrika»

CMYK 16

et halvt år. BMIen viste litt over 14. Hvis den kommer under 14 kan det være direkte helsefarlig. Nå måtte hun gå til helsesøster en gang i uka for samtale og veiing. - De første ukene sto vekta mi så og si stille. Jeg ble enig med meg selv om at jeg skulle greie å snu det grusomme som holdt på å skje. Matinntaket mitt økte gradvis. På skolen hadde jeg med meg to brødskiver i stedet for en. Med en gang vekta viste mer enn 45 kilo, fikk jeg et tilbakefall. Venninnene mine merket at jeg hadde et problem, men var redde for å snakke med meg om det. Hver gang de prøvde å ta det opp, avviste jeg dem. Jeg var redd for hvordan de kom til å reagere, så jeg lot være å si noe. FØLTE SEG MISLYKKET Månedene gikk og Marit fortsatte å gå til helsesøsteren. Hun stilte seg ofte foran speilet og studerte kroppen sin. Brystene hun en gang hadde, var forsvunnet. Rumpa gikk innover i stedet for utover. Hun fant ikke klær som passet. Overalt hvor hun gikk, kjente hun mistenksomme blikk som strøk over huden. Folk så rart etter henne, mange kjente henne ikke igjen. Uansett hvor mye hun spiste, la hun ikke på seg. Hun følte seg totalt mislykket. Da hun sluttet i åttende klasse, bestemte hun seg for at nå skulle alt bli bedre. Familien dro til Hellas i ferien. Nå så Marit fram til en ny start. Utover våren bedret forholdene seg. Hun var nå snart oppe i 50 kilo og så mye friskere ut. Helsesøsteren sluttet hun å gå til.

«I gymtimene satt medelevene og hvisket mens de så på meg»

HULL PÅ BYLLEN Etter hvert ble det også mulig å stikke hull på byllen som lenge hadde presset på vennskapet med de tidligere venninnene. - Vi fikk snakket ut om hva som hadde skjedd det siste året. Alle satt med tårer i øynene, noen gråt. Vi ble enige om at nå skulle ting bli bedre. I ettertid føler jeg meg lettet og glad for at ting gikk som de gikk. Erfaringene har modnet meg, jeg har fått et annet syn på hva som er et godt liv. Ingen er plettfrie eller perfekte. Vi har alle våre feil, og vi må lære å møte hverandre med mer forståelse. En slank kropp er ikke en garanti for et lykkelig liv, - det er personen inni som teller. Spiseforstyrrelsene tror jeg er et resultat av stort slankepress fra omverdenen. Min erfaring tilsier at det er viktig å være åpen om problemene. Dersom noen rundt merker noe, ta kontakt med den som sliter, eller ta kontakt med pårørende. Og vær for all del forsiktig med kommentarer om kropp og utseende. Det vanskeligste og mest krevende var å innse at jeg hadde et problem. Jeg var heldig og innså mine problemer i tide. Dessuten hadde jeg foresatte og folk rundt meg som tok grep. Det reddet meg, sier Marit S. Schiefloe.

[PANORAMA HÅLOGALAND 5/2008]

VIKTIG Å DELE: Marit S. Schiefloe (15) har kjempet seg gjennom to vanskelige år, og sitter med erfaringer som hun synes

HÅNDBOK: Denne håndboken for foreldre og pårørende er skrevet av Anna Karlsen og Bård Mellin-Olsen. De skriver at «Som pårørende må du akseptere at ingen, heller ikke du, kan endre en annen persons atferd. Din oppgave er å forholde deg på en slik måte at personen selv etter hvert tar ansvar for egne handlinger. Det innebærer at du må frigjøre deg fra personens spisemønster og rette fokus på deres forhold til hverandre og hvem personen er eller forsøker å bli bak den uforståelige spiseatferden.» (ISBN 82-995201-1-8)

Tøft å være foreldre – Nei, vi følte ikke at det var vår skyld. Men vi har jobbet hardt for å oppnå den tilliten hos vår datter som er nødvendig for å nå inn med saklig argumentasjon. Det sier Marits mor, Grete Sommerseth.

START TIDLIG Hun understreker at det er en fordel å starte tidlig med oppfølging og behandling av en spiseforstyrrelse. Etter at Marit innrømmet sine plager, tok hun selv ansvar for sine handlinger og arbeidet seg ut av sykdommen. Men veien ut av smerten tok tid. - En god porsjon tålmodighet, ikke mas og kontroll, ingen kommentarer er stikkord som vi erfarte kom godt med i denne prosessen. Å være ærlig, ha en åpen kommunikasjon og troen på at hun ville klare å normalisere sin spiseatferd var viktig. Samtidig passet vi på å holde fokus på de positive egen-

MANGE SPØRSMÅL Hun har erfart at når man har et nært forhold til en person med en spiseforstyrrelse, så vil det alltid oppstå mange spørsmål og mye usikkerhet. Det er vanskelig å vite hva en skal gjøre, og mange leter etter en økt forståelse og gode råd om hvordan en skal forholde seg. Jeg anbefaler å ta kontakt med ROS (Rådgivning om spiseforstyrrelser, se faktasak). Det er ingen fasitløsninger på hvordan man som pårørende skal forholde seg for å hjelpe den som lider med å bli frisk. En spiseforstyrrelse er en kompleks lidelse som berører mange, ikke minst pårørende. Marit ville ikke at andre skulle vite at hun hadde problemer og det måtte vi respektere. I ettertid ser vi at åpenhet omkring lidelsen ville ha gitt mer forståelse og omsorg fra nærmiljøet. De som har en spiseforstyrrelse bygger seg opp en forventning om at de vil møte fordømmelse og negative reaksjoner hvis de står frem og forteller om sine problemer, sier Grete Sommerseth.

Skal etablere samtalegruppe - Vi håper å få til en samtalegruppe for pårørende før jul. Det sier Gunn Lauritzen i Troms lokallag

- Behovet er stort. Det vet vi på grunn av antall telefonhenvendelser vi får. Spesielt stort blir det når vi nærmer oss høytider. Da

av ROS, avdeling Harstad. Hun og hennes

får mange det vanskelig, både sosialt og i

mann Odd-Ivar har i mange år vært til støtte

forhold til mye fokus på mat, sier Lauritzen.

og hjelp for pårørende som har behov for

Hun kan gjerne kontaktes, men understre-

noen å snakke med. Sammen med Hilde

ker at de ikke er fagfolk, og derfor kun kan

Lilleng, som er styremedlem i ROS, og an-

være til støtte og hjelp for pårørende, ikke for

dre er de nå i samtaler med UNN om et eg-

den syke. Gunn Lauritzen har telefon 990 39

net lokale i Harstad.

436.

s det er viktig å dele med andre.

[PANORAMA HÅLOGALAND 5/2008]

skapene hos Marit, hvor verdifull hun virkelig er, og ikke på det hun gjør, sier Grete.

CMYK

- Vi som foreldre oppdaget etter hvert hva som var i ferd med å skje. Både fordi naboer og andre kjente av Marit kommenterte hvor tynn hun var blitt. Men siden Marit blånektet for at noe var galt, syntes vi det var vanskelig å gripe inn. Jeg brukte internett som oppslagsverk for å finne informasjon om Marits symptomer kunne stemme med tegnene på spiseforstyrrelse. Heldigvis valgte hun etter hvert å fortelle oss om problemene, og vi kunne iverksette behandling, sier Grete som da tok kontakt med helsestasjonen og fastlegen.

Foto: Morten Qvale

Se nyhetene!

Art Gymsal Asbjørn Selsbanes gt 16 9406 Harstad Åpent 10 - 14 hverdager eller ring 911 31 744 for avtale Sjekk www.bergsmo.no

Jul e Gavgavetips! til di ekort n kjæ re Merkevarebutikken i Harstad

CMYK 18

Optiker Ole Martin Olsen – Optiker Eirin Danielsen – Optiker Per Inge Bertelsen AMFI Kanebogen – Harstad – Tlf 77 01 27 30 – E-post: synsam.kanebogen@synsam.no

Varmepumper Hos oss får du toppmodellene fra Panasonic, Fujitsu og LG. Varmepumper for nordiske forhold.

Røch teknikk og varme

Servicetelefon

974 84 712

Los holtes vei 44a, 9414 Harstad

fagkunnskap – garanti – service

THON HOTEL HARSTAD

Julebord Badepakke Harstadpakken

inkl. rom/frokost, valgfritt julebord, 3 alternativer

inkl. rom/frokost og inngang til Grottebadet

g Gi de g dine selv o erik n en min lse ve opple

inkl. rom/frokost, toretters middag og kulturopplevelse

Tlf: 77 00 08 00 E-post: harstad@thonhotels.no www.thonhotels.no/harstad

[PANORAMA HÅLOGALAND 5/2008]

på Tjeldsundbrua Kro & Hotell

19 L Ø S N I N G

CMYK

Familiejulebord

panorama

Vi har trukket to vinnere blant innsenderne av PanoramaX i september. 5 Flaxlodd sendes til Marita Mathisen fra Lødingen og Wenche Marit Bergsrud fra Sortland. Vi gratulerer!

Ta med familien på en deilig helg ved Tjeldsundet med overnatting i luksus sjøhus ved havet. Billetter til Grottebadet i Harstad, og Familiejulebord med musikk og nissebesøk på Tjeldsundbrua Kro og Hotell. Fra kr.

4.600,-

Tilbudet gjelder følgende helger: 5-7. desember 12-14. desember 19-21. desember

Telefon 77 08 93 00 E-post: post@tkh.no – www.tkh.no Åpningstider: Søndag–fredag kl. 08–22 Lørdag kl. 08–21

[PANORAMA HÅLOGALAND 5/2008]

Julegavene som skaper glede! gl

M Morgan CG-09 CG 09 9 Git Gitarpakke Komplett gitarpakke med gitar, tuner, reim og gitarbag. Gitarer fra kr. 795,- spar 100,Gitarpakker fra kr. 1.350,- spar 645,-

CMYK 20

Det lyser i stille grender.

Julen har endelig flyttet inn i Eirin Bakkebøs nordlandshus «Storsteinvollen». Det dufter av svibler, røkelse og grønnsåpe. TEKST: MARTE ØSTMOE

Yamahas E-serie keyboards. 61 anslagsfølsomme tangenter og en mengde proffe funksjoner. Keyboard fra kr. 1.995,Keyboardpakker fra kr. 2.590,-

Komplette trommesett Komplette trommesett med alt du trenger for å komme i gang. Fra kr. 1.190,- spar 205,-

Strandgata 15 - Harstad Tlf: 77001050 www.marios.no

[PANORAMA HÅLOGALAND 5/2008]

FOTO: VERONICA MELÅ

STYLIST: CHRISTIN BERGH

Rustikk jul på Tjeldnes B

estemorsrosa kurver, kremmerhus og kuler pryder julegranen, supplert med rosetter og hvite engler i hardangersøm. Et stettfat i tre etasjer bugner av lyserøde pikekyss. Julepynten fra i fjor ligger fortsatt i eskene sine. I fjor var det nemlig blått og sølv som gjaldt. I år er det rustikk; gammelrosa, lin og rødt. - Julaften i fjor satt vi allerede og planla pynten for dette året, innrømmer huseieren. Begge søstrene tar tradisjonene alvorlig, men synes ikke at hver jul skal være lik. Hvert år skal ha sitt tema, sin særegne farge og stil. De to søstrene mener at de ikke tar hensyn til moter og interiørtrender, men plukker litt her og litt der. De bruker det de har og supplerer med nye eller brukte ting. Inspirasjonen henter de fra utallelige magasin og fra reiser. I en periode pendlet Eirin fra Harstad til Oslo,

hvor hun jobbet på Fossumokollektivet. Kollektivet setter hvert år opp et større teaterstykke og Eirin fungerte som scenograf. I den forbindelse var hun stadig på jakt etter særegne rekvisitter, hun oppsøkte antikvitetsbutikker og bruktforretninger. Det er likevel det unike nordnorske som er toneangivende. I ovnen knitrer det i tørr bjørkeved, men det gamle huset er fryktelig gulvkaldt. - Det ligger en stabel lugga i gangen, informerer Eirin. Ganske riktig. Her er det gråmelerte lugga i alle størrelser. Med et sjal svøpt rundt skuldrene og lugga på føttene er vi klare for gløgg, mandler, tørkede fiken og en omgang filipine. Å KOMME HJEM I 2002 bestemte Eirin seg for å investere. Det stod mellom en leilighet i Oslo eller et hus i nord. Ønsket ble luftet for storesøster Kjerstin og mamma Anne Britt.

Levende lys og hjemmebakst hører hjemme i Eirins julehus.

Eirin Bakkebø påstår at hun er ihuga minimalist, men bestemorhuset krever en annen stil.

CMYK

På Storsteinvollen er det fristende å bli en avslappet syvsover.

Eirin og søsteren Kjerstin samarbeider om å lage årets julekrans.

En dag da Eirin spaserte nedover Bogstadveien i Oslo ringte moren. Hun var ganske sikker. Nå hadde hun funnet datterens drømmehus. - Jeg gikk inn til en tilfeldig eiendomsmegler og spurte om de kunne spore opp prospektet, forteller Eirin. Storesøster Kjerstin reiste til Tjeldnes i Tjeldsund kommune og tok huset i betraktning. På søsterens anbefalinger kjøpte Eirin huset usett. Historien sier noe om tilliten søstrene i mellom. Det lune forholdet dem i mellom er et godt utgangspunkt for koselige juleforberedelser. Storsteinvollen forvandles sakte men sikkert til et skikkelig julehus og her skal hele familien tilbringe høytiden. - Mamma har jo alltid stelt i stand jul for oss, forklarer Eirin og så på huskjøpet som en gylden anledning til å la mamma slippe husvask og julestress. Hvert år inviteres storesøster Kjerstin, lillebror Marius og mamma Anne Britt til ferdig julehus.

Julegran med levende lys.

Velkommen med Eirins julehus.

Hardangersøm og gamle postkort gir treet et nostalgisk preg.

> > > [PANORAMA HÅLOGALAND 5/2008]

Mange mener at Nord-Norge hadde vært avfolket hvis det ikke hadde vært for vår sterke barnetro og barske humor.

Her kommer du og jeg og dompapen.

CMYK 22

Når det kommer til planlegging og invitasjoner er Eirin både sjenerøs og seriøs. DET VAKRE VINNER I Bakkebø-familien er julegavene ingen spøk. Lenge har de konkurrert om å gi bort den rareste presangen. I fjor var det Marius som vant. Han ga en diger statue av en bulldogg til sin kjære lillesøster. Den var virkelig tøff, men ennå var ikke Eirin helt fornøyd. For at den skulle få den rette patinaen, lot Eirin den stå ute på trappa og bli preget av vær og vind. Ellers har Eirin så absolutt øye for vakre ting, men synes likevel det er synd å la dem stå til pynt. Nei, tingene skal tas i bruk! Et antikt fat kan i det ene øyeblikket være ren veggpryd, men i det neste øyeblikket tas ned for å bli fylt med en stabel vaffelkaker. - Eirin er ekstremt nøye, skyter Kjerstin inn. Gaver og ting skal være vakre, men også anvendelige. Å gjøre henne fornøyd er en hel vitenskap. Dette har også mamma Anne Britt erfart. For å gjøre det enklere for seg selv, foreslo hun at Eirin skulle begynne å samle på et servise. Så kunne mamma gi henne en ny del hvert år. Eirin syntes det var en god idé, men ikke lenge, under et besøk på Gammelgården antikk i Harstad, fant hun et komplett servise i blått og hvit, av merket Seaforth. I skapene i nordlandshuset hennes står nå sausenebb og suppeterriner og alt hva man ellers kan ønske seg av engelsk porselen. Mamma er dermed like langt. MINIMALIST MED SANS FOR NUPERELLER Eirin er slik. Hun finner på og fikser selv. - Det er ikke slik at alle andre vet bedre, - sier hun. Nordlandshuset hennes er fra 1876. Under oppussningsarbeidet ringte hun mang en håndverker for å spørre om råd. Ved ett tilfelle fikk hun fem forskjellige svar. Etter det bestemte hun seg for ikke

[PANORAMA HÅLOGALAND 5/2008]

Rustikk julekrans.

å spørre mer, men klare seg selv. Det som i dag er inngangspartiet har hun isolert og kledd på nytt. Hele huset var malt innvendig i mørke, dystre farger, men i og med Eirins lyse strøk, har rommene åpnet seg. Husets tak og vegger er malt i samme lyse farge og virker derfor større enn sine 100 kvadratmeter. Alle lister er fjernet, pusset og malt. - Jeg visste jeg ville ha gult kjøkken, men ikke eksakt hvilken farge, forteller Eirin. Huseieren lette og lette. På glassmagasinet fant hun en kaffekopp med den rette, klassiske og gammeldags gulfargen. Eirin fikk den skannet på en malerbutikk. Igjen fikk hun det akkurat slik hun ville! Men selve kjøkkeninnredningen er ingen antikk sak. Med list og lempe gjennomskuer vi kamuflasjen. Kjøkkenet er fra IKEA! Overskapene som hører til, har fått plass i stua. - Egentlig er jeg en ihuga minimalist, påstår Eirin. Kjerstin mener også at lillesøsteren er urban.

Men dette er egenskaper som ikke kommer fram i nordlandshuset. Her er det tømmerveggene som setter premissene og krever hvite blonder, nypereller og levende lys selv på juletreet. Historien sitter i veggene og selv om Eirin har pusset ned sju lag maling på gulvene, samt skiftet ut råtne bjelker og listverk, bærer huset tydelige spor av slekt og slekters gang. Dørstokkene er slitt, spesielt utsatte parti på gulvene har dype søkk og det er ikke vanskelig å forestille seg at mang et barn har vært uheldig i den bratte trappa. Eirin som alltid har vært litt husredd, var ærlig talt litt spent på hvordan hun ville like å være i huset mutters alene. Heldigvis ble hun positivt overrasket, men plutselig en natt bråvåknet hun og følte at det var noen der. I bare nattserken tuslet hun ned i førsteetasje, og der like utenfor stuevinduet stod en liten flokk reinsdyr og beitet. Hvem vet. Kanskje var julenissens sjefsrein, Rudolf, en av dem?

Treet kan pyntes med det meste, så lenge elementene står i stil.

Fjellene rammer inn Storsteinvollen.

Eirin og Kjerstins julekrans Eirin og Kjerstin elsker tradisjoner og legger mye arbeid ned i juledekorasjonen. På Storsteinvollen får de muligheten til å leve ut dukkehusdrømmen. Hvert år pynter de nordlandshuset til jul – og hvert år velger de spesielle temaer, farger og materiell. Hvert år komponerer de en egen julekrans. Den er ikHos Eirin er det brettekanter.

Rosetter og glansbilder.

Levende lys, varme ulltepper og varm sjokolade kurerer stress.

ke vanskelig å lage!

En krans av bjørkeris tvinnes hardt med ståltråd. Basiskransen skal ha en diameter på cirka 10 cm.

Slik gjør du:

kransen og surres. Pass på å surre grenene i samme retning. Synes du kransen spriker og tar for mye plass, er du selvfølgelig velkommen til å stusse den. I år har Eirin og Kjerstin latt kransen få en naiv og Kjøkkenet på Storsteinvollen er lite, men her kan det meste trylles fram.

hjemmelaget stil. Det skal ikke være

Engler daler ned i skjul.

tvil om at det er de som står bak verket, og ikke en butikk. Kransen er pyntet med tre julekurver i metall. Gammelrosa fløyelsbånd er

Slekta på Storsteinvollen

brukt som oppheng. I julekurvene er

Slektsbøkene forteller at Edvard Mikal Zahl

under julehøytiden og kanskje en og annen

cinter.

Pettersen satte opp huset, men at han aller-

søndag. Fortsatt heter det seg at Edvard var

ede som 12 åring besøkte stedet for første

en holden og streng mann og at stua hans

Alternativer til metalljulekurvene kan

gang. Han hadde da hyre på hjuldamperen

var en av de mest staslige i distriktet. Stua

være gamle saftflasker, glassflasker

”Nidelven” og besøkte onkelen sin som

hans fikk det fromme navnet ”Storsteinvol-

og reagensrør. Alt som du kan ha

bodde her. Onkelen var los, og det samme

len”, et hvitt stakittgjerde omkranset eien-

vann i og samtidig henge opp.

ble Edvard.

dommen, en høy flaggstang stod på tunet

Edvard giftet seg med Nikoline og sammen fikk de 11 barn. Tilfeldighetene ville det slik at tre av søn-

det plassert velduftende svibler eller

og familien fikk bygget distriktets største fjøs

Du trenger:

i tre etasjer.

Bjørkekrans som basis

I dag er fjøsen revet og bare rester av lå-

Ståltråd

nene til Nikoline og Edvard også ble los

vebrua står igjen. Det lille huset ligger åpent

Godt med tynne grener av gran

som sin far og at fire av døtrene også ble

til med flate jorder på alle sider og med ha-

Fløyelsbånd, ca 3 meter.

gift med hver sin los.

vet bare 200 meter lenger sør. Det hvite,

Julekurver i metall. Evt. andre krukker

borgelige gjerdet er for lengst fjernet og hu-

og flasker i glass som man kan ha

set er bare rammet inn av høye fjell.

vann i og samtidig henge opp.

Familien på 13 delte tre sovekammers oppe og kjøkken og stue nede. Finstua der juletreet er satt opp i dag, ble kun brukt

Tre svibler eller Cinter.

fakta [PANORAMA HÅLOGALAND 5/2008]

CMYK

Kvister av grantre stikkes inn i basis-

CMYK 24

Mange fold Nå kan vinteren bare komme, med koteletter, poteter og grønnsaker på søndager, og pølser og potetstappe i uka når tiden er knapp. Det tar faktisk mindre enn tjue minutter å lage potetstappen når vi bruker mandel og deler poteten før vi koker den. Sånn blir det i år, men i fjor var det ikke så enkelt, da hadde vi ikke egen mandel å ta av… TEKST OG FOTO: PAUL HÅVARD ZYLLA

høst er det fire år siden vi kjøpt hus og jord her på Grøsnes. Plassen er et tidligere småbruk med plass til noen sauer i en høvelig liten fjøs, og vi kan ha potet og grønnsaker i bakken på øversida. Helt siden vi kom hit har vi tenkt på å ordne med jordbær- og potetland slik det var før. Jeg har dessuten gode minner fra 80- tallet, med potetsetting hos farmor og farfar i Dragvika. Sortene vekslet mellom ottar, russ, magne bonum, blåpotet og rosenpotet, og ingen hadde så god mandel som dem.

D A V I K O M T I L D R A G V I K A hadde farfar allerede alet renner til poteten. Han brukte en enkel plog med T- håndtak til å dra i foran, og to handtak som på ei trillebår til å styre bak. Rett over plogen hadde han en passelig stor hvit stein til vekt for rett dybde på furen. De voksne bar ut kassene med settepotet fra kjelleren, så var det bare å begynne. Vi ungene fikk hver vår bordende til avstandsmål, og det gikk fort å sette. Vi var stolte av å få være med og gjøre en så viktig jobb sammen med de voksne. Det var et trivelig arbeid, alltid godt vær, og sprøstekte vafler med smør og sukker. Noen av de voksne hadde brunost på vaflene, men det skjønte ikke jeg noe særlig av. Det blir omtrent som med gammelost og lutefisk. Det er utrolig hva som går an å gjøre med gode råvarer, og at de fortsatt er mulig å ete. Nå derimot, liker jeg brunost på va-

[PANORAMA HÅLOGALAND 5/2008]

flene, men baconet er fortsatt det beste på lutefisken. U T P Å H Ø S T E N , når poteten var kommet i hus, vasket farmor småpoteten i en gammel Elto vaskemaskin. Den hadde toppmating og gikk att og fram, og så laget hun potetkaker med smør og sukker. Måltidet var en fest. Dessuten hadde farmor og farfar TV med fjernkontroll og tekst- TV. Vi vil at ungene våre også skal få slike gode

barndomsminner, og i år klarte vi endelig å få fram en potetavling. Det var ingen selvfølge at det skulle gå i år heller, og vi var ikke spesielt tidlige med å sette. Etter 17.mai ble det plutselig juni. Hele mai hadde gått med til planlegging. Vi hadde lenge vært enige om at landet skulle ligge nedenfor fjøsen, og jeg fulgte ivrig med solgangen morgen og kveld for å finne optimal plassering. Åkeren måtte ikke komme i skyggen av fjøsen.

Det var spesielt viktig for oss som var såpass på etterskudd. Vi måtte strekke sesongen maksimalt, og sola kan bli nokså lav uti september. D E T E R V I K T I G Å I K K E G A P E for høyt. Jeg så for meg et nokså beskjedent areal dette første året, kanskje 3 x 5 meter. Så kunne vi heller øke når vi så at vi klarte med det. Poteten skal jo hyppes også. Jeg spisset noen pinner med øksa, skrittet opp og siktet hjørnene inn grovt før Pytagoras hjalp meg å sjekke vinklene. Katetene 3 og 4 meter, og hypotenusen 5, det sitter som støpt. Neste punkt var å snu torva. Jeg hadde fri fra jobb, oppholdsvær og høvelig temperatur. Jeg tok på en nokså lett bekledning og fant spisspaden i garasjen. Der var ingen arbeidshansker å se, men hvem har vel vondt av å få noen skarve treller? Tankene gikk til tidligere tiders nybrottsarbeidere. Å spa opp et simpelt potetland i en gammel plen måtte vel være det minst jeg kunne klare? E T T E R 8 - 1 0 S P A T A K hadde jeg funnet en viss teknikk. Først skar jeg to striper på tvers av åkeren, med akkurat en spadebredde i mellom. Neste var å vri spaden 90 grader og i løpet av to raske stikk vippe opp en terning med volum lik en spadebladkubikk. Deretter snudde jeg torva ned og satte den i hullet. Det måtte jo ha vært slik de gjorde det før de fikk plog til gårds, jeg kunne ikke skjønne annet. Når hele stykket var snudd skulle

jeg gå over landet og løsne jorda med lette spadestikk. Det skulle bli en lek å lage renner med grevet etterpå. D E T V A R T U N G T å bruke spaden, og etter to timer skjønte jeg at jeg måtte finne på noe mer effektivt. Vi har en jordfres på gården, en firetakters «Gårlätt» som jeg reparerte og hadde start på for to år siden. Den gangen laget jeg ny sporkile til svinghjulet og greier, men i vår fikk jeg merkelig nok ikke start. I valget mellom flere vannblemmer, åpne sår og flere dagers arbeid var det verdt å se på den en gang til. Jeg tok dekselet over svinghjulet av, sjekket sporkilen og målte avstanden til magneten. Alt så fint ut, men Gårlätten ville ikke starte. Tiden var inne for det tredje hjelpemiddelet, «ring en bonde», det var ingen tid å miste.

T R Y G V E V A R F E R D I G med våronna og hadde gjort rein og satt bort plogen for lenge siden. Likevel stilte han velvillig opp. Som vanlig blid, og denne dagen med trusler om å pløye opp full bredde, helt bort til neste bruksnummer. Heldigvis klarte jeg å stagge han og overbevise om at dette skulle være et hyggelig familieprosjekt, mest bare for å prøve. Likevel ble potetlandet 6 x 8 meter, nesten dobbelt så stort som vi hadde tenkt. Men jeg så at Trygve hadde rett, det lot seg vanskelig gjøre å få det mindre, for plogen trenger en meters kjøring for å komme godt ned i jorda. Dessuten var det en fryd å se hvor fint plogen skar og snudde torva, det var nesten for galt å stoppe. Jeg kunne ikke fatte at jeg ikke hadde spurt han før, det tok 7-8 minutter å pløye 10 ganger så mye som jeg hadde spadd på to timer. Etterpå var det en dags arbeid å lage renner og sette poteten. Vi hadde nådd første milepæl i vår småbrukshistorie, nå var det bare å vente på grøden.

CMYK

S O M M E R E N V A R T Ø R R , og vi leste i avisene om bekymrede potetbønder med redsel for tørking og sprekking. Vi fulgte gode råd fra naboer og andre eksperter, og vannet så ofte vi kunne. Uti august klarte vi ikke å vente lenger, det var søndag og nærmet seg middagstid. Vi tok med ei bøtte og drog opp et par av plantene. Det var knoller der, men det ville være ødsling å ta så mange som vi måtte ha for å få nok til fiskebollesausen. Enda var det minst en måned til vi ventet frost, og vi beroliget oss selv med at det nok var fra nå av og utover høsten at veksten ville komme. D E T G J O R D E D E N , så i starten av oktober satte vi inn støtet. Det hadde vært et snev av rim slik at potetgresset mistet spensten og la seg litt over, men ingen direkte frost her hos oss. Men fotosyntesen hadde nok stoppet opp, så vi fant frem potetkassene og brettet ut aviser i bunnen av dem. Det så bra ut, akkurat som i Dragvika. Før vi satte kursen mot potetlandet fant vi også frem grev og bøtter, pluss gammeljakken og noen lave blå gummistøvler med hvit kant. I A L T F A N T V I P O T E T til å fylle tre kasser, bortimot tre fold. Det var slettes ikke verst, og med litt godvilje var kanskje 25% over målet for potetkaker. Første søndagsmiddag var kjøttkaker med brun saus og poteter som ungene vasket og slapp i gryta. De har sjeldent likt poteten bedre. Nå når alt er kommet litt på avstand, må jeg innrømme at poteten som er stor nok til å skrelle allerede er leitet ut i den øverste kassen, det var nok mest småpotet. Nå sparer vi på resten og håper de kvalifiserer til servering under Ungdomslagets julebord. Det ville være en viktig anerkjennelse for den videre drifta her på bruksnummer 14.

www.byoung.com

AMFI KanebogenHarstad 77 01 26 40 AMFI Bertheus Harstad 77 01 27 80

[PANORAMA HÅLOGALAND 5/2008]

Velværeguiden Hålogaland

CMYK 26

Healing Fotsoneterapi Dyp muskelmassasje Lymfedrenasje Ernæringsveiledning Hårmineralanalyse

Vil du annonsere i Velværeguiden Hålogaland? Neste Panorama Hålogaland kommer ut som stort julenummer 14. november 2008. Kontakt MARIANNE på telefon 77 01 80 72 eller e-post: mle@ht.no

Ring meg på 77 07 08 99 eller 901 79 581 for timebestilling.

Vondt? Muskelplager • Muskelknuter • Stiv og støl • Vond rygg og nakke •

Prøv vår lærling i massasje og aromaterapi i uke 45, 46 og 47

PRØV TANKEFELTTERAPI • angst • depresjon • sorg • smerter • migrene • eksamen/flyskrekk • lavt energinivå • hyperaktivitet etc.

Tankefeltterapeut Rune Ytterstad

DYP VEVSMASSASJE KAN HJELPE DEG!

Will’s Helhetsterapi

Biopat og naturterapeut Venusvn. 2, 9408 Harstad http://www.harstadnaturterapi.no

Offentlig godkjent

Se også tftnorway.com

TIMEBESTILLING: 906 96 364

Ved Siwe Elektro/Politihuset – 77 07 30 60

Gi livet alle muligheter... Ortopedisk verksted for: • proteser • ortoser • fotsenger • MBT sko • innleggssåler m.m.

Har du fotplager? Ta kontakt med oss i Harstad på tlf 77 00 57 00

Ta en

timeout nyt livet Vi gir deg kvalitet, trygghet og en behagelig opplevelse. Vi gir deg pusterom og litt mindre mas.

ansiktsbehandlinger

massasje fotpleie

manikyr spesialbehandlinger

negledesign

vipper/bryn

voksbehandlinger make og mye mer...

Avd. HARSTAD Storåkeren 9 – Kanebogen

www.aktivortopedi.no

Hjertelig velkommen! Kristin, Anne Grete, Monica og Maria.

AMFI Kanebogen Åpent 10-20 (16) Tlf 77 01 26 55

Decleor - Dermalogica - MD Foundations - Id Makeup - Duve Medica - Priori

Han oppførte sæ som en tulling. Kasta både de små og de mellomstore steinan opp på riksveien. I stedet førr å ta opp potet, måtte vi plukke stein. Han Statens vegvesen var selvfølgelig ikkje å se. Men vi klarte det, vi rødda veien og kom oss fram. Han stoppa ikkje oss, ikkje denne gangen. Men kem som veit katti han neste gang bestemme sæ førr å gå gangelaus her på

CMYK

veien mellom Henningsvær og Rørvikstranda? Foto: Frank R. Roksøy

Åpningstider: Man.-fre. 17-21 Lør.-søn. 11-17

www.sollifjellet.no – 77 07 78 33 [PANORAMA HÅLOGALAND 5/2008]

www.vizuelli.no

E`lhkhda`jjdm ldc tsenqcqhmfdq enq `kkd rjhfk`cd 27

Skulpturen «Morgans Skip» er reist på Grøsnes i Gratangen. Med værgudene på laget gikk reisingsarbeidet knirkefritt. Og de samme gudene sørget for særdeles energifull åpningsseremoni! TEKST: KARI EILERTSEN

Monumental Mektig Magisk S CMYK 28

iden april i år har folk ytterst i Gratangen jobbet iherdig med ett mål for øye; å reise Calle Örnemarks skulptur «Morgans Skip» og å lage en minneverdig åpningsfest for skulpturen.

ET KOLLEKTIVT KRAFTTAK Det fabelaktige høstværet holder sin beskyttende hånd over siste del av arbeidet, det regner ikke en dråpe de tre ukene da det meste av arbeidet med forsterking og klargjøring av skulpturen foregår. Torsdag 19. september er spenninga på bristepunktet i bygda. Endelig er det klart til reising. Boltefester er boret og fundamentene ferdigstøpt. Mastene er satt sammen, og nymalt og fin fraktes ned til Grøsnes. Her plasseres de nøye på berget før forsvarets mobilkran kan heise de til værs. Et virvar av vaiere med tilsvarende bolter skal tres og justeres på en slik måte at riggen heller noen grader mot sørvest. Den første masta reises i løpet av en time. Skuldrene senkes blant alle involverte. Så er det stormasta sin tur, tretti meter lang og fem tonn tung. Det vil seg ikke. Treverket knaker og mobilkrana puster tungt. Mannfolka diskuterer og vurderer fram og tilbake. Krana flyttes og løftepunktet endres. Nå skjer det endelig noe. Langsomt og forsiktig heises sjørøverne fra bakken. Vaiere tres i og strammes. Alle er i full konsentrasjon om arbeidet. Stormasta finner veien, og før middag er alle tre mastene boltet fast. En sliten og lykkelig gjeng puster lettet ut. STORMFULL ÅPNING Ei uke seinere er bygda klar for den store finalen. Et fantastisk kakebord er dekket på ungdomshuset, kunstutstillinger og et fullspekket program skal hedre kunstverket, kunstneren og dugnadsinnsatsen blant alle som har vært involvert i prosjektet. Hovedperson og arkitekten bak kunstverket, Calle Örnemark selv er for syk til å reise nordover, men konsulen av Jamaica, norske og engelske marine og representanter det offentlige embetsverk kommer for å delta i feiringen. «Anna Rogde» fra Harstad, «Folkvang» fra Grovfjord og «Ungsmaløy» fra Liland får en aktiv rolle markeringa som skal foregå utendørs.

[PANORAMA HÅLOGALAND 5/2008]

KAPTEIN ASTRID: Astrid Høgmo tok initiativet og har ledet prosjekt Morgans Skip. Hun har inspirert og motivert sine sambygdinger i alle aldere til å delta i arbeidet. Rundt to hundre personer har i løpet av det siste halve året jobbet to og et halvt årsverk for å realisere prosjektet.

Men i sørvest lurer den første høststormen. Det holdes krisemøte lørdag morgen. Underholdninga må flyttes innendørs. Båtene kan ikke brukes. På ny er det full mobilisering. Ungdomshuset på Løvdal får duge som scene. Hundrevis av tilreisende fra hele regionen har kledd seg for nordnorsk høstvær og kommer i til åpninga. Ungdomshuset er fylt til randen. Det blir høytid med taler, musikk, gaver og opplesninger. Matservering med karibisk vri, barokke klesdrakter og flotte sjørøverkostymer. Etter en innholdsrik åpning, inviteres gjestene til kakefest i barokk stil på Myrlandshaug. Men ute tiltar vinden i styrke, provisoriske kafételt blåser bort, alle med ledige hender hiver seg til og berger det som berges kan. Det må improviseres kakebord i galleriene. Gjestene tar det hele med godt humør – her er det været som rår. Morgans Skip får en dramatisk dåp. Havet slår innover bergene. Mastene duver ørlite i vinden, og det blir en energisk seremoni for et ruvende monument. En flaske Morgans Rom må til pers for å ønske hell og lykke til «Morgans Skip». ULTIMAL OPPLEVELSE Åpningsdagen avsluttes med karibisk fest der et tolvmanns reggeaorkester fra Nesna sørges for heftige rytmer. Seint på natta er bussen heim fra avslutningsfesten fylt opp av glade festdeltakere. I det vi nærmer oss skulpturen, stopper bussjåføren opp. «Morgans Skip» er lyssatt og det skummer hvitt helt opp ved mastene. Riggen beveger seg langsomt i vinden. Sjørøverne i rærne kommer ekstra godt til sin rett i skinnet fra lyskasterne. Å ta del i prosessen rundt skulpturen «Morgans Skip» beskrives av ordfører Eva Ottesen som den ultimale opplevelsen. Historien om Örnemarks arbeid, omstendighetene som gjorde at den havnet i Gratangen, prosessen med å få satt den opp, dugnadsånden, fellesskapet. Å arbeide skulder til skulder og bli kjent på en helt ny måte. Ringvirkningene og utviklinga i området i kjølvannet av prosjektet. I det mine medpassasjerer denne siste lørdagskvelden i september reiser seg og nyter det fantastiske synet av mastene i stormen, bryter en spontan applaus ut.

VAKKERT I MØRKET: Morgans Skip er lyssatt med lyskastere o

LANGE DAGER: I innspurten jobbet dugnadsgjengen døgnet rundt med å få reist Morgans Skip. Judith Nyland og Aud Solheim sørger for energipåfyll i finværet. (Foto: Kari Eilertsen)

Det er kanskje det viktigste i historien om «Morgans Skip». Gleden og entusiasmen blant menneskene i ei lita bygd.

ALVO GANT IN WEAR JEAN PAUL

BOLTES SAMMEN: Morgans Skip fikk en overhaling for å tåle det nordnorske klimaet. Et utall bolter, skruer og strekkmetall måtte til for å forsterke skulpturen.( Foto: Endre Lund)

MARIO CONTI RICCO VERO VICTORIA VICTOR

DÅP: Morgans Skip fikk en litt amputert, men likevel høytidelig og flott dåp. Vel hundre og femte mennesker trosset septemberstormen og deltok i seremonien.

SISTE MAST: Siste mast er i ferd med å komme på plass. Når all kompetanse samles i et felles prosjekt er det utrolig hvor mye ei lita bygd kan klare! (Foto: Kari Eilertsen)

Festantrekk Skjorte

Bukse

Blazer

399

499

1299

VIC HAR UTVALGET!

VIC HARSTAD – AMFI Kanebogen – Telefon 77 07 37 22

CMYK

Husk vår • fornøydgaranti • bytterett • ettersyn • skadegaranti

Stangnesterminalen Harstad - Tlf 77 00 09 70

Tysse-hengeren kjøper du hos oss. Gode priser! Harstad tilbyr følgende: Lettmetallfelger, stålfelger, batterier, kjettinger, sikringsutstyr, dekkadminstrasjon, 24-timers service, Euro-service, innkjøpsveiledning, brukeropplæring, fornøydgaranti, oljeskift, dekkhotell.

ner og skulptør, og mest kjent for sine enorme skulpturer i tre. Skulpturen av «Fregatten Oxford» var bestilt til et hotell ved en øy utenfor Honduras. Stormen Katarina ødela hotellet, men Örnemark fortsatte byggingen. Han valgte å gi bort skulpturen til Astrid Høgmo som igjen ga den videre til innbyggerne i Gratangen. Kaptein Morgan (1635 – 1688) var en dristig og hensynsløs pirat av Walisisk opprinnelse. Han ledet flere tokt mot spanjolske

Lagertømming på

Calle Örnemark (75) er bosatt i Gränne i Sverige. Han er kunst-

SOMMERDEKK!

og skulpturen er ekstra vakker i høstmørket. (Foto: Endre Lund)

interesser i Karibien på vegne av den britiske tronen, og ble ut-

Vi står på hodet for våre kunder:

nevnt til guvernør av Jamaica. Se ellers: www.morgansskip.no.

fakta [PANORAMA HÅLOGALAND 5/2008]

7J FS JHBOH 7FMLPNNFO UJM 'Â&#x201C;SKVMTFWFOUZSFU J )FOOJOHTWÂ?S 'SB OPWFNCFS UJM EFTFNCFS LBO EV PQQMFWF TLJLLFMJH KVMFTUFNOJOH LKÂ&#x201C;QF FLTLMVTJWF HBWFS UJM BOESF PH EFH TFMW TQJTF HPE NBU PH NÂ&#x201C;UF OBUVSFO QĂ&#x152; OÂ?SU IPME * HBSBOUFSU LKÂ&#x201C;QFTFOUFSGSJF PNHJWFMTFS 'FMMFT Ă&#x152;QOJOHTUJEFS J IFMF QFSJPEFO 0OTEBH TÂ&#x201C;OEBH

&WFOUZSFU TUBSUFS QĂ&#x152; EFO TUPSF QBSLFSJOHTQMBTTFO %FS NÂ&#x201C;UFS WJ EFH NFE HMÂ&#x201C;HH PH MĂ&#x152;OFS EFH HKFSOF FO CMĂ&#x152; TQBSL PH TWBSFS QĂ&#x152; TQÂ&#x201C;STNĂ&#x152;M EV NĂ&#x152;UUF IB

#MJ NFE QĂ&#x152; 'BNJMJFSFCVT

"LUJWJUFUTIFMHFS

5JFEFNBOOT 5BOLFCBOL

)WFS IFMH FS EFU HSBUJT 'BNJMJFSFCVT GPS TUPSF PH TNĂ&#x152; NFE nPUUF QSFNJFS #F PN TLKFNB IPT WĂ&#x152;S WFSUJOOFWFOOJOOF QĂ&#x152; QBSLFSJOHTQMBTTFO 5SFLOJOH EFTFNCFS 7JOOFSOF WJM CMJ LPOUBLUFU OPWFNCFS OPWFNCFS PH EFTFNCFS 'SB LBO EV NBMF KVMFIKFSUFS TUÂ&#x201C;QF EFLPSFSF MZT PH CMĂ&#x152;TF EJO FHFO HMBTTLVMF 0#4 1Ă&#x152; MÂ&#x201C;SEBHFOF J BLUJWJUFUTIFMHFOF IBS WJ Ă&#x152;QFOU GSB

CMYK 30

-FT NFS QĂ&#x152; XXX GPSKVMTFWFOUZSFU OP

JULEVERKSTED % 0 Ăˇ3 er Det

ne vare e l l pĂĽ a tikken i bu dagen e denn

30. NOVEMBER KL 12 â&#x20AC;&#x201C; 16

Ta med ungene og lag gammeldags julepynt, bake flatbrĂ¸d over ildstedet og andre aktiviteter. Servering av varm saft og salg av lammesodd. Salg av ĂĽrskort kr 100,- pr stk.

VINTERBLOT Kom og bli med pĂĽ vinterblot pĂĽ Lofotr! Av hĂ¸vdingen og husfrua blir du invitert til ĂĽ delta pĂĽ et vinterblot pĂĽ kveldstid i den store gildehallen. Opplev magien og spenningen nĂĽr det blotes til gudene for ĂĽ unngĂĽ Ragnarok â&#x20AC;&#x201C; verdens ende! PĂĽmelding innen kl 1500 dagen i forveien. Vi har ĂĽpent hver fredag kl 1300-1500. Fra 1.januar har vi ĂĽpent hver sĂ¸ndag kl 1300-1500.

For flere opplysninger, ta kontakt pĂĽ telefon 760 84 900 eller send mail til vikingmuseet@lofotr.no Lofotr Viking Museum ligger ved E-10, 60 km fra SvolvĂŚr og 14 km fra Leknes. Her har vi bygget en rekonstruksjon av den stĂ¸rste hĂ¸vdinggĂĽrden som er funnet, hele 83 meter lang!

[PANORAMA HĂ&#x2026;LOGALAND 5/2008]

STORT UTVALG! Lyngør spisestue 6 stoler

12.995,Lyngør framskap 10.995,Lyngør glassvitrine 8.695,Lyngør hjørnevitrine 4.395,-

2 STOLER med skammel

LOTUS hvilestol med skammel

4.995,-

Hud/pvc.

Cæsar hvilestol

CMYK

med skammel Hud/pvc 2 stk.

10.995,-

Miami salong 3+2 seter, stoff Como

9.995,Commander TV-benk

Med 3 skuffer

Medlemstilbud

Valnøtt, med sorte skuffer

B 168, D 40 , H 50 cm

Saccosekker

2.295,Med 2 skuffer B 120, D 40 , H 45 cm

i flere farger.

395,-

Kun 1 stk. pr. kunde Pris ikke-medlem 595,-

1.695,-

TEPPER – Assortert utvalg!

Harstad

Vesterålen

Lofoten

Autoveien 1, Harstad, tlf. 77 00 24 80

Chr. Fredriksensgt 12, Melbu, tlf 76 15 82 22

Vestfjordgt 34, Svolvær, tlf 76 07 30 20

Besøk oss også på www.fagmobler.no

[PANORAMA HÅLOGALAND 5/2008]

Kjøp nå – betal om 9 mndr.

14. NOVEMBER

JUL I SKOMAKERGATA OSLO BARNETEATER

15. NOVEMBER

PÅTRYNETEATRET STUPER FRA ½-METERN

18. NOVEMBER

JUL PÅ MÅNETOPPEN HÅLOGALAND TEATER

20. NOVEMBER

TORSDAGSKONSERT FMKN M/ARVID ENGEGÅRD

21. NOVEMBER

ET MUSIKALSK GULLBRYLLUP JØRN HOEL & STEINAR ALBRIGTSEN

22. NOVEMBER

BJØRN EIDSVÅG - PUST 25. NOVEMBER

KOM IKKJE MED HEILE SANNINGI CMYK 32

RIKSTEATRET

29. NOVEMBER

SWINGING CHRISTMAS FMKN M/HEIDI RUUD ELLINGSEN

5. & 6. DESEMBER

HONNINGSVÅGREVYEN 10-ÅRS JUBILEUMSSHOW

9.-11. DESEMBER

DET STORE JULESPILLET FAMILIEFORESTILLING

12. & 13. DESEMBER

HALVDAN SIVERTSEN - MELLOM OSS 17.-19. DESEMBER

JULESTEMNINGER

DAG-ERIK ENOKSEN & KENNETH HAMMER

10. JANUAR 2009

NYTTÅRSKONSERT FMKN M/AUDUN IVERSEN

[PANORAMA HÅLOGALAND 5/2008]

SIMPLY CLEVER

PRØVEKJØR ROOMSTER HOS OSS! 5 gode grunner til å prøvekjøre Roomster: • Mye bil for pengene • Fleksibel • 5 stjerners sikkerhet • Spennende design • Romslig

KAMPANJE

Velkommen PAKKE Panorama glasstak og til god Climatronic bilhandel! kun kr. 3.900,-

ŠkodaRoomster fra kr 223.400,-

ANDRE ŠKODA MODELLER:

FABIA FRA KR 161.500,-

FABIA STV. FRA KR 183.900,-

ŠkodaRoomster Scout fra kr 239.000,-

OCTAVIA STV. FRA KR 223.900,-

OCTAVIA SCOUT FRA KR 383.100,-

Johnsen BilPartner AS 9403 Harstad · Tlf 77 01 86 30 / 909 57 200 · www.johnsen-bilpartner.no

Drivstofforbruk og CO2 utslipp Roomster: 0,52-0,77 l/mil, 137-185 g/km DIESELPARTIKKELFILTER ER STANDARD PÅ BÅDE 80 OG 105 HK TDI

For synsprøve send SYN til 1966 www.interoptik.no

FÅ

20% RABATT PÅ

VÅRE TOPPGLASS!

Hos Interoptik får du nå mange lekre nyheter fra blant annet Hugo Boss, D&G, Dior, Gucci, Miu Miu, Tom Ford, Roberto Cavalli og Ray Ban. Vi hjelper deg å finne rett modell og kjøper du nå, får du i tillegg 20% rabatt på våre toppglass! I undersøkelse gjennomført av Respons, publisert i Dagens Næringsliv september 2008, ble Interoptik kåret til Norges beste merkekjede innen service og fagkunnskap.

Nr.1 på service!

Tilbudet gjelder fra 27. oktober - 30. november 2008 ved kjøp av komplett brille. Utvalget kan variere fra butikk til butikk. Kan ikke kombineres med andre tilbud eller Brillekonto®, men du er selvfølgelig velkommen til å bruke Brillekonto® sammen med noen av våre andre gode glass. Ingen renter, ingen gebyrer.

Torggata 21, Sortland · Tlf. 76 12 21 62

Gi kunst i gave

CMYK

BRILLENYHETENE ER HER!

INNRAMMING

* Prisene er veil. levert forhandler inkl. frakt og leveringsomkostninger. Årsavgift kommer i tillegg. Finansiering gjennom Møller Bilfinans. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr.

KARL ERIK HARR

Galleri Vesterålen har et godt utvalg av kunst i alle prisklasser… Vi representerer ca. 40 kunstnere av gode lokale – nordnorske og nasjonale kunstnere… Vi u innra tfører alt a m fagm ming på v essig e måte n !

Sortland – Tlf. 76 12 52 00

Se vår nettside: www. galleri-vesteraalen.no

[PANORAMA HÅLOGALAND 5/2008]

CMYK 34

Harstad har fått en ny sønn. Vi inviterte Lars Bremnes (43) med på en liten vandring i byens sentrum. Hva synes han om sin nye hjemby? TEKST OG FOTO: VERONICA MELÅ

lofotmann går i land

laten «Stayer» har akkurat kommet ut og han startet like godt med konsert i Harstad den 18 oktober. Nå er det turnè rundt om i Norge. Han har ikke vært så mye hjemme som han vil, siden han flyttet til Harstad for et år siden. Men Harstad er likevel hans andre hjemby, og en by han har hatt et sterkt forhold til i oppveksten.

SOFTIS OG KAFFE – Jeg må bli kjent med Harstad på nytt, selvfølgelig, sier han når vi rusler bortover Fjordgata, ekstra oppmerksom på omgivelsene denne dagen. – Se på dèt, det er akkurat som om huset har et ansikt sier, og peker på et forfallent hus som har vært øvingsrom for rockeband, det gjør meg nysgjerrig på hvem som har bodd der. Og der, roper han og peker, der har jeg jo vært! Lars peker på Kaarbøverkstedet, som også har vært arena for konserter og teater. Når vi går oppover mot Generalhagen og Storgata, kommer også bløte minner om verdens mest fantasiske softis, som man fikk kjøpt på Meieriet, og skoleboller på bakeriet lengre opp i Storgata. – Han Ola (bror Bremnes) har sterke minner om farmor som tok han med til Meieriet for å kjøpe softis. For min del var det bakeriet her, som var favorittstedet hver sommer. Det va liksom det aller største. Å få dra fra Bremnes inn til Harstad for å kjøpe softis på bakeriet..

Lars har vokst opp i Svolvær, med besteforeldre på Bremnes i Kvæfjord. Etter 16 år i Tønsberg har han nå gjort harstadværing av seg. Dette var ikke bare fordi kona fikk seg en spennende jobb her, men også fordi han alltid har hatt lyst til å flytte tilbake til Nord-Norge. – Harstad har god kaffe, en god fiskebutikk og et godt kulturhus, så æ e rimelig godt fornøyd, sier han og smiler bredt i det vi går over en både bil- og folketom gate en lørdag morgen. – Er det her i Generalhagen familien finspaserer? – Neeeei, vi har ikke akkurat vært så mye på sånne turer enda. Man lander liksom fort på kafé eller i en butikk. Men vi er veldig glad i Folkeparken, sier en noe tynt svartkledd rocketrubadur, og trekker jakken inntil seg. Høstløvet flagrer i vinden. General Fleischer er like stødig. UTRENDY ER KULT – Det er rart å tenke på at vi vil at alt skal bli så likt. Og det er litt ironisk at mange tror at irske puber i Norge er så autentiske. De kommer jo fra pub- og barkataloger med ferdig-kit og masseproduserte interiørløsning, det er bare å velge moduler så kommer det klappet og klart... hmm ...skal vi ha irsk pub... Ja! Bestill! Og så har man det, liksom. Det er litt trist. Jeg liker med Nord-Norge at ikke alt har rukket å bli så polert og at man ikke har fått fjernet

alle spor etter fortida. Vi må ta vare på det som er utrendy. Det er kanskje noen som innbiller seg at alt var veldig vakkert og idyllisk «før i tida», men ser man på gamle bilder fra Lofoten for eksempel, så ser man jo at det var ikke akkurat hvitmalte stakittgjerder rundt husene. Det var jo ofte noen «raillsjåa», ja rett og slett noen «sjorvhåll», med knuste vinduer her, og igjenspikrede vinduer der...men man romantiserer jo fortiden. Se her for eksempel, ja det her er jo artig, sier Lars og peker på det såkalte Tonehuset i Asbjørn Selbanes gate. – Jeg husker faren min hatet eternittplater, han mente det var en vederstyggelighet. Jeg skal vel ikke påstå at jeg heller synes at eternitt er vakkert, men tiden går, og så får det sin egen sjarm, på en måte. Men her har man jo et hus i sveitserstil og så har de klistret på noen eternittplater, så det ser ikke bra ut. Men jeg mener likevel at man skal passe seg slik at man ikke blir så altfor korrekt og riktig hele tiden, humrer Lars mens han kikker opp på husene vi passerer. Hvor ofte ser man opp, når man er i en by? – Det er noen bygg som aldri kommer til å bli flotte, uansett hvor lenge man venter, kommenterer Lars tørt til parkeringshuset ved Grottebadet i det vi beveger oss mot Galleri Nord-Norge. – Er det mulig, spør han, mens han rister på døra, er det stengt?! På en lørdag, jøss. Jeg må jo med skam å melde innrømme at jeg fremdeles ikke har beveget tåa innenfor dette galleriet enda. Men jeg

[PANORAMA HÅLOGALAND 5/2008]

CMYK

CMYK 36

FAVORITT: Lars på sin favorittkafé i Harstad; Kaffistova, med de gamle tremøblene han synes er så flotte.

har vært i galleriet til Geir Samuelsen i Ervika. Det var veldig fint. Høstregnet begynner å tromme aggressivt i hodene våre i det vi passerer Plastelina, ungdomshuset i sentrum. – Dette gjør meg glad, sier Lars, og tenker ikke på sølepytter mens han energisk skvetter bortover mot kinoen. – Jeg blir glad av å se at ungdommen får oppholde seg i dét flotte Jugendhuset. Det synes jeg er et slags «statement». Jeg vet jo ikke om det som foregår inne i huset er like bra, men det finner jeg nok fort ut når mine unger snart skal begynne å henge der. – Hva synes forresten de om å flytte fra Tønsberg til Harstad? – Det var vel ikke akkurat stormende jubel med det samme, men nå har de fått venner og trives godt. Og, det her er jo driiiiittøfft, oier Lars når han ser nærmere på fronten til Harstad Kino. Et gammelt ærverdig neonskilt, som nesten ser litt parisisk 60-talls ut. – Det er jo en skandale at de lar så flotte ting som dette bare forfalle, det kunne jo vært sååå fint. I store byer er det jo fremdeles en tradisjon med slike skilt. Mens vi småjogger nedover mot torget i retning tak over hodet, peker Lars og roper bakover mot meg som kommer like bak. – Det her liker jeg!! PØLSER OG BLODPANNEKAKER Vi kommer oss under et skilt i gågaten, og Lars forklarer. – På torget har de sånne overflødighetshorn av

[PANORAMA HÅLOGALAND 5/2008]

noen tårn på bankbygningen på hjørnet der, har du lagt merke til det? Det er bygd kun på grunn av sin estetiske betydning, det kan jo ikke brukes til noe. En musikkpaviljong uten vegger er også et sånt type bygg. Jeg liker at man bygger noe for at det skal være fint, og ikke bare for at det skal være nyttig. Utenfor den gamle pølsekiosken i gågaten roer det seg med regn og Lars titter rundt seg. Han tenker-snakker høyt om at det skulle vært flere slike lommer og oaser i en by. – Det er mange som sier at man ikke kan få til å skape det i en liten by, men det synes jeg er bare tull. Tenk hva man kunne fått til med område som jeg liker å tenke på som lille-Murmansk, der borte med busstasjonen. Det er liksom det første besøkende møter på når de kommer til Harstad! Det kunne jo blitt noe helt annet. Og i en liten bakgård kan det plutselig gjemme seg en liten brukthandel eller en liten kafé. Men man må jo ville det. Vi snakker oss videre mot havna i det Lars kikker på klokka og finner ut at den har passert 12. Nå kan han drikke kaffe, og favorittkaféen er tilfeldigvis akkurat like om hjørnet. Bokstavelig talt. – Her har vi vært masse i oppveksten, og jeg husker fascinasjonen når familien min snakket om tremøblene med Trollfjordslaget på. I dag har de kanskje ikke akkurat dyrket mystikken, men jeg har likevel sansen for steder som bare har «blitt til». I det vi kommer inn og ser rett inn glassmonteren på disken kommer det et jubelhyl fra unge Bremnes. Han har oppdaget blodpannekakene! – Det her e jo helt fantastisk!!! Ja, men jeg mener det, det må jo være den eneste kaféen i Norge som selger det. Jeg reiser jo så mye, og har aldri funnet det noen steder! Det her må jeg bare slå til på!

Vi sitter inne til vi er tørre og enda litt lenger, før vi begir oss ut i byen igjen. Hva liker du best med å bo i by? – En by er jo mer enn et kjøpesenter. Men her i nord her det kanskje litt sånn at alle skal ha enebolig, bil og garasje og helst utenfor byen. Og hvis man kun bruker byen når man skal inn for å shoppe, så blir det kanskje litt tynt. Da kan man i alle fall ikke klage på at det ikke skjer noe. Byens tilbud trenger jo folk for å overleve. Jeg har alltid sett på Harstad som litt «bygd», og det er det kanskje enda. Og folk som har levd mye med jordbruk og fiske har kanskje ikke det samme forholdet til å bruke byen og byrommet... jeg vet ikke helt. Men det endrer seg jo, og det er fint. At det bygges flere leiligheter i byen er en bra ting, da blir det kanskje flere som lever og bor her, og da brukes byen mer, og det genereres flere aktiviteter og tilbud. Det fineste med å bo i en by, er at man møter på folk som man ikke hadde avtalt å møte. Det er sånn egen magi ved det. – Her vi går akkurat nå, minker tilbudene, som de også gjør i Storgata og i Strandgata, men man kan vel ikke bare skylde på at kjøpesentrene har trukket handelen ut av sentrum. Det er vel ikke til å stikke under en stol at Harstad har hatt en økonomisk nedgang. Kanskje man må håpe på at Russland rasler mer med sablene sånn at det blir fart i forsvarsbyen Harstad igjen, heheh, nei, guri, man skal vel ikke tulle med sånt. Men det er nesten sånn at det må krig eller olje til for at det skal bli flere arbeidsplasser. ET SUS AV DEN STORE VERDEN Vi nærmer oss Kulturhuset og Hamneset etter en

tur langs en øde Havnegate. Sola gløtter frem, og storstua med sin praktfulle utsikt skrider frem. – Kunne du tenke deg å bo her disse nye leilighetene? – Jeg får ikke lett «fot» for sånne nye bygg. Det er litt pregløst på en måte. Usikten er sikkert spektakulær, men det er jo litt egoistisk å bygge så høyt helt nede ved sjøkanten. Byen stenges inne på et vis. Men det ser uansett ut som om man har lagt seg i selen for å bygge noe som er litt skikkelig her og det brukes ordentlige materialer. Det er jo ikke

alle nybygg som ser like bra ut. Nei, jeg tror ikke jeg kunne tenkt meg å bo her, men det er jo bra, og kanskje det også er bra for Kulturhuset også at det bor flere mennesker i nærheten, som kan benytte tilbudene. – Dine konserter er godt besøkt, men det er stille i kaféen og restauranten her, hva mener du om det? – Det overrasket meg litt da jeg oppdaget hvor lite Kulturhuset brukes utenom forestillinger. Hvis man klarer å lokke folk dit med god musikk, så kan man kanskje klare det med god mat også? Det er jo

mail@veronicamela.no

[PANORAMA HÅLOGALAND 5/2008]

37 CMYK

et utrolig flott område av byen, så det er synd om det ikke brukes mer. – Du skriver tekster om krig i fjerne himmelstrøk, men du har også sanger som har røtter i Nord-Norge. Er det noen låter som har direkte utspring fra Harstad? – Hehe. Det kan jo lytteren fundere på selv. Men jeg har jo en låt som heter «Svart morra».... Den handler i alle fall litt om den tiden da flytta opp. Det var desember og bekmørkt. Som å trekke en sekk over hodet. Og så var det ikke noe snø! Vi ble kjempeskuffet, for vi hadde gledet oss veldig til ordentlig vinter med snø og skigåing. Men vi kom langt ut i februar før vinteren kom ordentlig, sier Lars før telefonen ringer. Vi har begynt å nærme oss slutten av ferden. Telefonen har ringt irritert lenge. Det er ingenting som tyder på at Lars er ute av sinn, selv om han er ute av sinn i forhold til musikermiljøet sørpå. – Jeg kommer nok til å samarbeide med musikere her også, men foreløpig er nettverket mitt lenger sør. Men jeg har med meg Lena Jinnergren fra Målselv på platen, og noen strykere fra Harstad på konsert. Og jeg vet at det finnes fantasiske ressurser i nord. Det er godt å være tilbake! Vi sier farvel i Strandgaten. Lars haster nedover før han snur og kommer opp igjen. Henrykt og ivrig, igjen. – Husker du gamle Lorry??? Gud, det var jo et sus av den store verden for en liten guttunge! Tenk, de hadde RULLETRAPP! Hehe, det var tider. Men nå kunne godt Lorry-bygget vært revet ned. Det har gjort sin misjon.

Englesøtt duftelys og

JULESØTT: Noe søtt til din kjære? Velg mellom kandis og brunsukker, nougatkuler, krokan, marsipan og mye annet (Tante Thea).

TEKST OG FOTO: TINA EILERTSEN

J CMYK 38

uleutstillingene lyser allerede opp i høstmørke harstadgater, til forlystelse for de som ynder å være tidlig ute. Men hva forærer man dem som har alt? Nytende eller duftende gaver, vel.

VOKSLYS OG SÅPER Hos Trastad Design er de i full gang med å stille ut egenproduserte julelys. Flere av modellene er designet av bedriftens eget personale. Imidlertid er alle sluttproduktene bedriftens egne, fordi de på en eller annen måte er bearbeidet ved Trastad Produkter, ifølge teamleder Bente Larsen. – Produksjonen av vokslys foregår kontinuerlig, og utvalget består av støpte figurlys, klassiske støypelys og dyppede langlys. Kundene vil gjerne ha litt spesielle ting når de handler julegaver. – Mange av våre produkter er jo spesielle, og føres kun av oss, sier hun. Og nevner noen av de nyeste produktene, som støpte figursåper i mange farger. – Men det er ikke til å komme i fra at det går mye i tradisjonelle juleting, som nisser og engler, sier Larsen.

av inne i det bitte lille lokalet. Hyllemeter på hyllemeter, med ikke mindre enn 70 eksotiske tesorter i løsvekt. For alle vil ha te når høstmørket senker seg, ifølge medinnehaver Edith Abelsen. – Spesielt populær er denne Chai-teen, en svart te med flere kryddersorter. Den er produsert i Østen, som veldig mange tesorter er, forteller hun. Og legger til at Bestemors hage er en like så avholdt te. – Den inneholder forskjellige frukter. Til jul vil folk gjerne ha appelsin- og krydderte. Mens i adventstiden passer det med te med smak av kanel og eple, vanilje og mandel, sier hun. ENGLESØTT OG STEINGODT Sirlige pakninger med belgisk sjokolade, mandler og karameller er spennende julegaver til søtmumser. Hvem kan motstå sukkertøy ved navn Englesøtt, eller marsipan kalt Steingodt? Eller hva med noen veldig søte sjokoladehjerter? – Disse selger vi masse av. En spesiell julegave til den som har alt, slutter Abelsen.

BESTEMORS HAGE Hos Tante Thea dufter det kaffe og krydderier. Julegaver til de som har alt, finnes i mangfold i butikkens mange kriker og kroker. Og dem er det mange

ARKTISK: Vinterlys i alle varianter (Trastad Produkter).

ADVENT: Adventslys produsert på Trastad Produkter.

PERSONLIGE NISSER: Disse nissene er designet av Ingvild Strøm på Trastad Produkter.

[PANORAMA HÅLOGALAND 5/2008]

DUFT HELE JULA: Duftelys som brenner minst 120 timer (Tante Thea).

SNART JULERUSH: Nissemor og nissefar venter på julerushet (Trastad Design).

NYMALT JULEKAFFE: Edith Abelsen hos Tante Thea tilbyr nymalt kaffe i over tjue varianter. Malabar India er spesielt populær.

TIL JULEKALENDEREN: Smågodt til småtroll (Tante Thea).

Vi har

gavekl!ort til ju

Prøv hypnose eller EFT Røykeslutt eller vektkontroll? Sliter du med lav selvtillit, traumer eller fobier? Flyskrekk, høydeskrekk, eksamensskrekk, stamming etc. EFT – eller teknikk for frigjøring av følelser – er en behagelig behandlingsform som hjelper til med å frigjøre kroppens energiflyt og derved endre negative/vanskelige følelser. Begge terapiformene, hver for seg eller sammen, kan gi gode resultater.

CMYK

For mer info: Tove, 926 55 284 eller 957 49 700

Byggeklare hyttetomter Vei til døra, vann, avløp, strøm og bryggeplasser. Sjøfiske, solrikt, turløyper og masse mer…

Neshamn Brygge – høy standard selveier sjøhus • Kun 6 km fra sentrum • 90 m2 privat skjermet kai • Bryggeplasser

• Innfallsporten til Lofoten • Ypperlig som firmahytte Be om tegninger og leveringseskrivelse

HUS HYTTER VVS KLAR TIL JUL: Teamleder Bente Larsen har klargjort juleutstillinga på Trastad Design.

www.kanstad-trelast.no

76 93 35 00

[PANORAMA HÅLOGALAND 5/2008]

Det eneste magasinet som dekker hele Ofoten, Sør-Troms, Vesterålen og Lofoten! Planlagte utgivelser i 2009: Mars, mai, september og november/desember.

HÅLOGALAND

R 2008

hest Med

som tera pi

Med Harley på Route 66

Med Bjørn i Blåbyen

Annonsepriser (gode rabatter ved bestilling av flere innrykk!): 1/8 side . . . . . . . . . . . . .kr 1/4 side . . . . . . . . . . . . .kr 1/2 side . . . . . . . . . . . . .kr 1/1 side . . . . . . . . . . . . . .kr 1/1 side sistesiden . . . .kr

Distribusjon: Hele Hålogaland! Det vil si Ofoten, Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms.

CMYK 40

UTGAVE N R. 4 · SEPT EMBE

3 000 5 000 9 000 15 000 18 900

Bestill annonseplass NÅ ! Kontakt din reklamekonsulent eller ring oss på tlf 77 01 80 00. E-post: annonse@ht.no.

Hele Hålogaland!

Opplag: 55.000 eksemplarer!

Sommerutgaven gis også ut i Nord-Sverige!

Mediehuset Hålogaland Telefon 77 01 80 00

E-post: kundesenter@ht.no

HARSTAD TIDENDE Hålogalands største dagsavis, Nord-Norges fjerde største avis 40.000 daglige lesere!

HT.NO Harstad Tidendes nettavis. 30.000 unike brukere ukentlig. Over 2 mill. sidevisninger pr. mnd.

PANORAMA HÅLOGALAND Et magasin for hele Hålogaland (Sør-Troms, Ofoten, Lofoten og Vesterålen)! Utgivelse 4 ganger i året. Mai-utgaven som megastort sommer-magasin for Hålogaland + Nord-Sverige! 55.000 eksemplarer. 120.000 potensielle lesere!

BYHARSTAD Ny avis for alle i Harstad kommune! Litt yngre. Litt lettere. Nærmere byen og folka som bor der. Gratisavis med fulldistribusjon i Harstad. Distribueres som innstikk i Harstad Tidende, samt at den legges i postkassen til alle “ikke-abonnenter” i kommunen. Opplag 11.000 eksemplarer. Potensielle lesere: 20.000.

Mediehuset Hålogaland: H A R STA D

[PANORAMA HÅLOGALAND 5/2008]

TV HÅLOGALAND Fra Steigen til Senja, fra svenskegrensa til Å i Lofoten og til Andøy. Fra 2009 sending i hele området. RADIO HÅLOGALAND Radio for Harstad og Kvæfjord. VOL.NO Vesterålingenes førstevalg på nett! Feiret 10-års jubileum i oktober 2008. 4,5 mill. sidevisninger pr. mnd. 40.000 unike brukere ukentlig.

HÅLOGALAND

FRITT FORMAT Mediehusets inhouse reklamebyrå. Designer og produserer magasiner og aviser som Panorama Hålogaland, BYharstad, Vi i Bø, samt Harstadregionens Næringsforenings eget magasin Fokus. Produserer nettannonser for hele Harstad Tidende Gruppen og har ellers andre små og store reklameoppdrag.

Kilde: Forbruker & Media 08/1./Metrix

Til fiskekjøpere i Nordland, Troms og Finnmark Ny sesong nærmer seg og vi ønsker å gjøre avtaler for kjøp av fersk torskelever. Ta kontakt med: Geir Amundsen, tlf. 911 43 502 eller e-post geir.amundsen@kingoscar.no

Henningsvær Hotell

King Oscar, avd Svolvær, Storgt. 2, 8300 Svolvær

Overnatting i Lofoten?

www.golofoten.com

i kulturrike omgivelser Kræmmervika, et levende fiskevær i hjertet av Lofoten, tilbyr julebord for kr. 520,- per person. Prisen inkluderer velkomstdrink, levende musikk, en helt fantastisk buffet med kald- og varmretter og dessert med kaffe! Ønsker man å overnatte hos oss blir prisen kr. 950,og da er frokosten selvsagt inkludert. Vi tilbyr også partypakker på alle våre helgarrangementer, noe som inkluderer overnatting, konsert og frokost for kr. 450,- per person.

Velkommen til Lofoten Bed and breakfast Alstad Vi tilbyr ei god seng og en solid frokost, i idylliske omgivelser, v/E10 midt mellom Svolvær og Leknes.

CMYK

Kom til Kræmmervika, og ha

Velkommen! Telefon 76 07 07 00

• ALSTAD SVOLVÆR •

• LEKNES

Lofoten Bed and breakfast Alstad Tlf: 76 08 99 49 www.lofotenbb.no

NY BOK OM FUGLELIVET I LOFOTEN Fås kjøpt på utvalgte butikker, på telefon 92 69 85 39, eller på:

www.datadesign.ws

B 8373 Ballstad – Tlf. 76 06 09 20

oka er på 162 sider, er 12x18 cm og inneholder vel 300 fargefotos av 105 av fugleartene som kan ses i Lofoten, samt en del landskapsbilder. Teksten omhandler de forskjellige fugleartene og er på norsk og engelsk. I tillegg er artsnavnene oppgitt på tysk og latin. Boka er trykt på 150g glanset kvalitetspapir og innbundet med stive permer.

www.kremmervika.no – E-post: post@kremmervika.no

Pris: Kr

Velkommen til oss, vi har åpent hver dag.

220,- + porto.

[PANORAMA HÅLOGALAND 5/2008]

På lerretet ferdes Yngve Henriksen i mange indre og ytre landskap. Men det er ett sted han alltid kommer tilbake til. TEKST OG FOTO: EDD MEBY

CMYK 42

Yngves landskap

BILDE 1: ATELIERET I STORGATA 5 5 . Dersom Yngve Henriksen hadde vært kynisk, kunne han sikkert solgt gulvet sitt i glass og ramme. Det er nemlig dekket av maling i umiskjennelig Henriksen-blått. Langs veggene står 30-40 bilder som utgjør brorparten av de to neste utstillingene hans. Mens Yngve fikser kaffe, kikker vi på den fyldige cd-samlingen, etter teorien si-meg-hva-slagsmusikk-du-liker-og-jeg-skal-si-deg-hvem-du-er. Yngves musikalske smak spriker i alle retninger, fra Michael Jackson til Joni Mitchell, Quincy Jones og Herbie Hancock. Et sterkt innslag av jazz og etnisk musikk. Overraskelsen er 70-tallsgruppa Savage Rose. Vi finner en stol, får kaffe fra presskanne og lar smalltalken gli over i intervju. BILDE 2: HISTORIER OG UTFORD R I N G E R . – Jeg vil fortelle historier gjennom bildene mine, sier Yngve, mens han tenner seg en sigarett.

B I L D E 3 : U L T R A M A R I N . I gangen i det Yngve kaller fargekjøkkenet, står en brun papirsekk påskrevet Ultramarin blå. Det har gått med noen sånne sekker i hans kunstnerskap. Han blander fargene sine selv, med fargepulver, egg, linolje og vann. Gammel oppskrift.

ler. Hva skjedde? Hvorfor? Dette er den historien jeg vil formidle videre. Men ikke for direkte. Yngve Henriksens streker skaper ikke bare et bilde – men også et stort åpent rom for fantasi. Han vil antyde, ikke konkretisere. Han vil foreslå – ikke bestemme. – Livet er ikke enkelt, så hvorfor skal bildene mine være det?

> > >

portrettet

BILDE 4: SAMTALE VED LERRET E T . Når Yngve Henriksen sier at maleprosessen er en samtale med lerretet, så snakker han bokstavelig talt både konkret og i overført betyding. Å male er en langsom reise, både i hodet og på lerretet, og det er mye motstand å møte. Så er det å prøve. Om igjen og om igjen og om igjen. Forkaste. Male over. Prøve igjen. Snakke med lerretet. Derfor finnes det gjerne 30 lag maling i et Henriksenbilde. En mann, en pensel, en idé og et lerret er altså ikke så enkelt som det kan se ut. – Det skal være samsvar mellom det jeg har ho-

CMYK

Han har akkurat vist meg lageret. Der plasserer han bildene han selv er misfornøyd med, som andre gladelig ville betalt mye for. Tre sånne lager har han i den svære kåken. – Jeg kan se på de gamle bildene mine, og vite nøyaktig hvilken sinnsstemning jeg var i da de ble malt. Det er som et familiealbum, vet du – mye skit, hehe. Men det er minner og dokumentasjon, og av og til en halvferdig idé som jeg kan plukke opp senere. Det lukter maling i atelieret i bakgården. – Bildene mine er jo avtrykk fra mitt liv. De handler om hvordan det er å leve i dette landskapet her i nord. Jeg ønsker ikke å bruke store fakter eller at bildene skal være veldig påståelige, men de skal si noe om livene våre. Men hva er det med blå hus? – Jeg synes hus er som mennesker. De utstråler menneskelige egenskaper. De står der og beretter om vemod, savn, sorg. De forandrer seg. De forfal-

CMYK 44

det, og det som trer frem i bildet. Samtidig skal det ikke være for tilrettelagt. Jeg har et klart bilde inne i mitt hode, men det jeg maler skal ikke være opplagt. Det må være som en rebus, eller et kryssord som ikke går opp. Hvorfor? Fordi maleren vil at vi skal observere og tenke. Han mener vi har godt av å strekke oss, av å bli utfordret eller provosert. Det tar tid å komme dit. Yngve snakker om å bygge lerretet. Med brede pensler legger han på grunnfargen i bildet, lyst eller mørkt. Han blander kanskje sand og aske i malingen for å få den riktige strukturen. Yngve går på jobben, som han kaller det, klokka 09.00 hver dag, og det er som regel på denne tiden han gjør grunnarbeidet. Da spiler han klassisk amerikansk soulmusikk, hører bilene kjøre fordi i Storgata og ser andre mennesker passere på vei til sitt arbeid. Byen våkner mens Yngve maler til drivet fra musikken. Så maler han til klokka 12, spiser lunsj, maler til klokka fire og lager middag. Detaljene i bildene sine legger han gjerne på om kvelden, og når han går opp trappa til leiligheten har han bestemt seg for hva han skal male på neste dag. Sånn er regimet i enmannsbedriften Yngve Henriksen. – Jo, jeg er en streng sjef. Man kan ikke jobbe bare når man har lyst. Jeg krever disiplin og hardt arbeid. Derfor er han også litt forundret over at alle ikke har det på samme vis. Maleren, som heller jobber enn å ha fri, undres over at mange andre bare betrakter jobben som en litt brysom hindring på veien til den verdifulle fritiden. – Du lever av det du selger. Er det press eller motivasjon? – Jeg ser på det som et sunt press som skjerper meg. Jeg jobber hardt – og mener jeg har godt av det. B I L D E 5 : S J E N A N S E . Kanskje jobber han hardt fordi han sliter i sosiale sammenhenger. I alle fall enkelte av dem. Han går ikke lenger ut på byen. Der vil alle snakke jobb; det vil si om bildene, mens Yngve helst vil prate om vær og vind eller manglende gatelys i distriktene. Han blir stresset av å få komplimenter, sier han. Og han hater åpninger – eller vernissasjer som det heter på fint kunstnerspråk. Åpninger er en brutal sosial setting som Yngve trives dårlig i. – Du har stått på natt og dag i en uke for å montere utstillingen. Det lykkelige øyeblikket er kvelden før åpningen, når du ser at alle bitene faller på plass, men når vernissasjen er der, så er jeg bare sliten. Men det er da alle skal ha en bit av kunstneren. Helst vil de ta en titt inn i kunstnersjela, men der er det stengt. – Jeg synes spørsmålene blir mer og mer krevende, men jeg har lært meg å snakke det bort. Etter en åpning er jeg bare sur og vil hjem til Svolvær, men det går jo så få fly nordover på en lørdag. – Hvorfor dropper du ikke åpningene? – Nei, det ville være å feige ut. Jeg vil presse meg selv.

[PANORAMA HÅLOGALAND 5/2008]

BILDE 6: DEN FARLIGE TRYGGHET E N . O G P E N G E N E . Nå er det ikke slik at Yngve Henriksen vil klage. Han er en veloppdragen mann, høflig og imøtekommende. Han er etablert. Han selger godt. Og han tjener penger. Ligningen for 2006 forteller om en inntekt på 1,3 millioner og en formue på 1,2 millioner kroner. – Jeg ser ikke på meg selv som en suksess. – Det er vel lett å si når du gjør det såpass godt? – Jo, men trygghet er farlig. Det er fristende for en kunstner å bli værende i en form man får anerkjennelse for. Mange melker sin egen suksess og maler for et marked de vet er der. Derfor vil jeg utfordre meg selv. Jeg vil at det skal skje noe med bildene mine. Jeg vil utvikle meg, sier han. Derfor kaller han likegyldigheten for sin verste fiende. Den kan komme snikende når han er sliten. Da legger han bort penselen og tegner i stedet. Vi er på vår andre kaffekanne. Med malingsblå fingre tenner Yngve nok en sigarett. Han tar sats, for jeg har pirket litt i kunstnermyten: – Jo, det er mye misunnelse i miljøet. Du skal ikke gjøre det for bra. Men du skal heller ikke gjøre det for dårlig, heller, for da er du liksom helt utenfor. Du kan selge bilder, men ikke tjene for mye. Det som gir status er å bli innkjøpt. Det å selge mange bilder til folk flest gir ikke status. – Jeg lever veldig bra av det jeg gjør. Men det jeg tjener går tilbake til bedriften. Jeg investerer i huset som er min arbeidsplass, og jeg unner meg å kjøpe de beste fargene man kan finne, sier han. – Forklar hvordan man prissetter et bilde? – Det begynner på din første utstilling. Hvis du har en god gallerist, så forteller han deg hva som er vanlig å ta, markedspris om du vil. Og er du smart, så hører du etter. Senere – hvis det går bra – kan du langsomt øke prisen. B I L D E 7 : K J E D E L I G . – Jeg lever et kjedelig liv. Jeg leser mye, hører på musikk eller ser film. Jeg er lite sosial og dårlig til å ta vare på venner. Jeg kunne lett vært tv-slave. Ser nyheter, Bokprogrammet, Store studio, Nytt på nytt og Grosvold. Men for det meste jobber jeg.

BILDE 8: EN STILLE REVOLUSJON. Yngve Henriksen er en travel kunstner. Han i det siste hatt utstillinger i Gøteborg og Ålesund, Sandnes og Karasjok. I 2007 smykket ut det nye SAShotellet i Longyearbyen. Hjemme i Svolvær har han ikke hatt utstilling siden 2002. Kanskje er det derfor det store publikum ikke helt har fått med seg at det foregår en stille revolusjon. – Se her, sier han, og stiller opp tre bilder langs veggen. Det ene er et Yngve-hus i blåtoner og noe rødt. Stramme linjer etter penselen. Rette vinkler. Renskåret. Det andre består av fire figurer. Den ene er en potte med blomster i. Den er buet, slik som en blomsterpotte jo ser ut. Buet. Det tredje inneholder 10-12 figurer, firkanter og sirkler. Et tall, en bokstav – og; noe som kan ligne en halv menneskefigur. Bunnklangen i bildet er oransje. Ikke akkurat det du vil forbinde med Yngve Henriksen. – For meg er dette en liten revolusjon, selv om det kanskje ikke vises så tydelig for andre. Jeg må stille spørsmål til meg selv og til lerretet. Hva skjer hvis jeg velger en helt annen farge? Hva skjer hvis jeg setter penselen der og ikke der? Hva skjer hvis jeg forandrer perspektivet, formen eller mengdeforholdet? Det er disse valgene du tar når du står med penselen i hånden. Mye er slump, og omtrent som en musiker som improviserer, glemmer jeg notene eller det som var utgangspunktet. Da maler jeg meg inn i den historien jeg vil fortelle og gir meg hen. Glemmer å spise. Bare maler. Null strategi. Men det handler altså om å gi slipp på den farlige tryggheten. Om å utfordre seg selv. B I L D E 9 : Y N G V E S L A N D S K A P . Yngve Henriksen vil ikke forklare så mye. Vel, han kan si noe om hva hus kan symbolisere, han kan si noe om de valgene han gjør - og jo, han maler fra et nordlig landskap i et nordnorsk lys. Men mer spesifikk vil han ikke være. Det skal være rom i bildene. Mange tror de kjenner igjen et sted eller en figur i bildene hans, men det skal de bare glemme.

Yngve Henriksen Født: 16. januar 1965 Oppvokst: Laupstad Utdanning: Kunstskolen i Kabelvåg 1983-86 Statens høgskole for kunsthåndverk og design i Bergen 1988-90 Separatutstillinger (utvalg): Aalesunds Kunstforening 2007, 2004, 2001, 1997 Galleri Majnabbe, Gøteborg 2007, 2000 Galleri Henrik Gerner, Moss 2006, 2003 Bodø kunstforening 2006, 2002 Galleri Brandstrup, Stavanger 2003 Offentlige innkjøp (utvalg): NRK, Statoil Kunstsamlinger, Troms fylkeskommune, Statens Konstråd i Sverige, H.M. Dronning Sonjas kunstsamlinger, Svenska ambassaden i Kairo, Norsk Kulturråd Utsmykkingsoppdrag (utvalg): SAS-hotellet i Longyearbyen, Snorre A-plattformen, Oslo Tinghus, Statoil i Hammerfest, MS Finnmarken. Forrige måned ble det kjent at han også har fått oppdraget med å utsmykke Thon Hotel Lofoten.

fakta [PANORAMA HÅLOGALAND 5/2008]

45 CMYK

– Det skal være så abstrakt et det gir åpninger for betrakteren. Motivet skal ikke være stedsspesifikt. Jeg maler nordfra, men ikke nødvendigvis Sydal eller Henningsvær. Likevel; det er et landskap som betyr mye i Yngves kunst. Det ligger på Sommarhusstrand, langs riksvei 888 mellom Laukvik og Fiskebøl i Hadsel kommune. Ei glemt bygd. Skolen er forlengst lagt ned. Bussen stopper ikke her. Fraflytting og forfall. Men folk bor der. Uansett. Yngves mormor bodde der. Det var varme somre med arbeid og mye folk. Kjøkkenet hos mormor var fullt av mennesker. Det var en varme i det huset. Yngve lærte å stikke flyndre og fiske. Mormor hadde blomstret kjole og brødskive med brunost. Nå er hun borte. Men Yngve vender tilbake til dette landskapet. Åpent mot storhavet. Nakent. Gjengrodd. Forfall. Det er både det indre og det ytre landskapet – det du ikke har språk for, men tenker. Han må tilbake dit. – Jeg slår av mobilen når jeg kommer til Delp, og slår den ikke på før jeg er hjemme igjen, sier han om turene han tar til hytta han har der ute. – På hytta er livet enkelt. Jeg tenner i ovnen. Setter på kaffen. Ser ut av vinduet. Tar meg en røyk. Ser ut av vinduet igjen. Drikker kaffe. Noen ganger har han med seg skisseboka. Der er det små minimalistiske tegninger, nærmest som antydninger, noen ganger ledsaget av en tekst. Han går mellom husene på Sommarhusstrand, myser ut over blåmyra og lytter til stillheten. – Stillhet er den største luksus man kan unne seg, sier han.

panorama PanoramaX er laget av kryssordforfatter Knut H. Støckert fra Melbu, og som et tips til deg kan det være lurt å ta vare på siste utgave av Panorama. Det vil hjelpe deg betydelig i din jakt på å løse denne oppgaven. Har du ikke papirutgaven kan du gå inn på www.ht.no og klikke på «Panorama». Lykke til!

Merk konvolutten «PanoramaX» og send den til: Harstad Tidende, postboks 85, 9481 Harstad. Frist for innsending: 13. februar 2009.

CMYK 46

Navn: ........................................................................................

[PANORAMA HÅLOGALAND 5/2008]

Adresse: ......................................................................................................................................................................................

Jul i Bysenteret! Julen nærmer seg og våre butikker bugner med flotte gaver til store og små. Velkommen innom.

Våre butikker:

CMYK

4 You Christiania GlasMagasin Dressmann Euro Sko Game Stop Glitter Gull Funn Harstad Libris Hennes & Mauritz Jack & Jones Jordbærpikene KappAhl Kremtoppen Lene V Musikkverket Nikita Frisør AS Nille Parfymelle Princess Ringo Signal Cafe` Spar Tante Thea Triumph Vero Moda

- midt i Harstad Åpent 10 - 20 (16) · Spar: 9 - 21 (18) · 26 butikker · www.saltobysenteret.no

[PANORAMA HÅLOGALAND 5/2008]

CMYK 48

Lave priser alle dager!

Det lønner seg å være Coop-medlem! Som medlem i Coop er du medeier. Det betyr at du som medlem får kjøpeutbytte på alt du handler i Coop-butikkene. Du får mer informasjon i Coop-butikkene eller på www.coop.no

Harstad Man-Fre: 09-22 Lørdag: 10-20 Gratis parkering Kafeteria åpent kl 09-19 (10-17)