Panorama 2009 1 by Harstad Tidende

Backpack Foto på safari til Spitsbergen Miljøets megafon

Senkveld med Ida

UTGAVE NR. 1 · MARS 2009

CMYK

HÅLOGALAND

Erfaring fra en maskin Velkommen! ønsker den hyggelige

Nok sport, nå står jeg foran en så-

kvinnen i hvit frakk, og ber meg venn-

kalt MR-maskin som skal se nærmere

ligst velge musikk.

på dette problematiske kneet. Og

Jeg er på sykehuset i Harstad og

skinen som lyder navnet Philips Gyroscan NT og er en 1999-modell. Så starter hun voldsverket. Først

kvinnen i hvitt, som er på min egen al-

høres det ut som en litt ivrig båtmotor,

min fastlege har henvist denne krop-

der, ønsker at jeg skal velge en CD-

før lyden minner om Widerøes gamle

pen til en maskin som skal studere

plate som kan gjøre oppholdet i ma-

Twin Otter. Mot slutten kommer lyden

mitt høyre kne. Til orientering har jeg

skinen litt mer behagelig.

mer i støtende form og minner om en

passert ungdomsfasen (51) og er be-

- Selv vil jeg anbefale denne, sier

alarm.

gynt å merke at karosseriet har fått

kvinnen og peker på et album med ar-

noen rustflekker. I tillegg begynner en-

tistene JJ Cale og Eric Clapton. Hun

jeg kan dra hjem. En erfaring rikere.

deleddene å knirke. I mitt tilfelle snak-

blir tydelig fornøyd da jeg bifaller hen-

Og med håp om at kampen for å få

ker vi om Patellofemoralt smertesynd-

nes valg og skryter av hennes musikk-

en slik maskin lykkes, både i Vesterå-

rom, som min lege har døpt uvesenet.

smak. Så får jeg beskjed om å legge

len og ellers der det er behov.

Det er altså nå jeg får igjen for all lø-

meg på et skyvbart brett, hodetelefoFrank R. Roksøy

pingen og alle taklingene jeg presterte

nene plasseres over ørene og pro-

på grusbanen på Sortland på 70-tallet.

blemområdet danderes i denne ma-

innhold

Etter 30 minutter er turen over, og

P A N O R A M A

CMYK 02

38-39 4-7

Livskunstner Lillebeth

10-15

En stjerne blant stjerner

Galleri Bergsmo

20-25

Miljøets megafon i vest

28-29

Det gjelder å tenke stort

32-33

Eventyrlig festivalstemning

X-ord

Månelyst

38-39

Fart, spenning og opplevelser

20-25

32-33 37 4-7

28-29 10-15 Opplag: 52.000 Distribusjon: Posten og HTG Distribusjon Distribueres i: Hålogaland (Lofoten, Vesterålen, Ofoten, Sør-Troms) Utgiver: Mediehuset Hålogaland Redaktør: Frank R. Roksøy Grafisk produksjon: Fritt Format/Harstad Tidende Trykk: HTG Trykk E-post: frittformat@ht.no Postadresse: Harstad Tidende, Pb. 85, 9481 Harstad Forsidefoto: Sondre E. Ødegård, Backpack Foto, Soltun Redaksjonen tar ikke ansvar for innsendt materiale Neste Panorama kommer fredag 15. mai 2009

PANORAMA HÅLOGALAND 1/2009

HÅLOGALAND

CMYK

Penger spart!

Alt på ett sted! Tid og penger spart ... Det er mange grunner til å besøke vårt Coop Obs! Hypermarked: 1. 8 ulike bransjer 2. Alltid faste lave priser 3. Alltid gode tilbud på det hele familien trenger 4. Coop-medlemmer får i tillegg kjøpeutbytte 5. Meget gode parkeringsmuligheter Som kunde i et Coop Obs! Hypermarked vil du dessuten oppleve et enormt vareutvalg innen både dagligvarer og faghandel. Her finner du avdelinger innen sport, sko, tekstil, elektrisk, bygg, leker og bolig.

Velkommen til Coop Obs! Norges eneste Hypermarkedkjede

Det lønner seg å være Coop-medlem! Som medlem i Coop er du medeier. Det betyr at du som medlem får kjøpeutbytte på alt du handler i Coop-butikkene. Du får mer informasjon i Coop-butikkene eller på www.coop.no

Harstad Man-Fre: 09-22 Lørdag: 10-20 Gratis parkering Kafeteria åpent kl 09-19 (10-17)

PANORAMA HÅLOGALAND 1/2009

Lillebeth Knutsen beskriver verden som fargesprakende. Hun bruker ord som nydelig, vidunderlig og vakkert over gjennomsnittet mye i løpet av en samtale, og en kan ikke annet enn å bli glad av å høre på. Og hemmeligheten bak all gleden vil hun gjerne dele med så mange som mulig. TEKST OG FOTO: KAROLINE AAMODT ANDERSEN

CMYK 04

Livskunstner Lillebeth il daglig jobber hun som Feng Shui-konsulent, hun driver med krystallhealing, Hawaii-massasje og håndanalyse. I tillegg lager hun kinesiske horoskop. Alt sammen fra underetasjen i eneboligen hun deler med mannen sin i Harstadbotn, like sør for Harstad sentrum. Etter noen år med lokaler i byen, flyttet hun bedriften hjem, innredet underetasjen til kontor og behandlingsrom, og trives utmerket med det. Så langt tilbake Lillebeth kan huske, har hun vært nysgjerrig. På livet, døden, på mennesker, på sjelen. Hun minnes at hun i barndommen i blant så ting andre ikke kunne se, og visste ting hun ikke hadde noen forutsetning for å vite. -Jeg var nok ikke så bevisst på det da, men i voksen alder opplever jeg at ”synene” alltid har vært der. Da jeg var 12 år gammel, flyttet vi fra Dverberg til Harstad. I den alderen fjernet jeg meg imidlertid fra alt som kan kalles alternativt. I 20-årene dukket det opp til overflaten igjen, og ble bare sterkere og sterkere.

SÅ ENKELT, SÅ NATURLIG Har du det som kalles en sjette sans? - Egentlig er dette så enkelt, så naturlig. Jeg tror de fleste har evner som heller mot en sjette sans. Å bruke intuisjon og telepati tror jeg er noe som ligger i oss mennesker, men som mange overser eller ikke bruker aktivt. Men de fleste har vel opplevd å ha en viss grad av intuisjon. Som når telefonen ringer akkurat i det du tenker på den som ringer. Eller plutselig treffer igjen noen du ikke har sett på årevis, men har tenkt mye på eller snakket om den siste tiden. -Da jeg studerte krystallhealing hadde jeg en

PANORAMA HÅLOGALAND 1/2009

medstudent fra Finnmark. Hun fortalte at å kommunisere telepatisk hadde vært en helt naturlig del av hennes oppvekst. Familien var reindriftssamer, og faren var mye ute på vidda og langt av gårde med reinflokken. I disse periodene var eneste måten å holde kontakten, og å få sjekket at han var i god behold, ved hjelp av intuisjon og telepati. GJELDER OGSÅ DYR Det er ikke bare mennesker som er i stand til å kommunisere på denne måten. Lillebeth har erfart at også dyr kan formidle tanker og følelser på samme måte. -For en tid tilbake ble jeg invitert til en gård med flere hester, og oppdaget raskt at de ”snakket” til meg. De ulike personlighetene var fremtredende, og de fortalte meg flere ting som eieren forundret kunne bekrefte. En episode var helt nydelig. Da jeg skulle til å forlate, kom en liten Shetlandsponni springende mot meg, og fortalte at han så veldig gjerne ville vise meg pokalen sin. Han var akkurat som en liten unge, så ivrig, men samtidig sjenert. Da jeg fortalte eieren hva han hadde sagt, ble hun stor i øynene. Den lille ponnien hadde nemlig vunnet sin første premie i en konkurranse dagen i forveien. STUDENT Lillebeth begynte å jobbe i Postverket som 17åring, og trivdes godt med det. Likevel var det noe som ikke stemte helt. -Posten var en kjempefin arbeidsplass. Men det var som om en stemme i meg sa at det var noe annet jeg måtte gjøre. Det var som om jeg savnet noe jeg ikke helt visste hva var. Etter 27 år i Posten, fikk Lillebeth høre om en

utdanning i krystallhealing, og visste med en gang at hun måtte tilbake på skolebenken. -Jeg følte at jeg var på vei mot noe veldig rett. Det var et stort skritt å plutselig skulle begynne på en utdanning, men jeg visste at det ville være en riktig og viktig ting for meg å gjøre. Jeg fikk permisjon fra jobben og dro i vei. Utdanningen var i regi av et engelsk college, International College of Crystal Healing, men ble arrangert i Moss. MASSASJESKOLE I DANMARK Etter tre og et halvt år hadde hun diplomet i handa, men sa seg ikke fornøyd. Ikke lenge etter var hun på vei til Danmark for å gi seg i kast med massasjeskole. Hun fullførte en toårig utdanning i Hawaiimassasje på ett år, og hadde fått smaken på retningen

HENDENE ET KART -Hendene våre er som et kart. De viser hvilke mennesketype vi er, de viser vår historie, og vårt potensial. En håndlesning vil gi oss større innsikt i oss selv. Den kan hjelpe deg når > > > HÅNDANALYSE: Under en håndlesning ser Lillebeth på formen på hendene. Hun leser også de ulike linjene, og tyder merker. I tillegg bruker hun intuisjon og kanalisering. Foto: Line V. Roksøy

PANORAMA HÅLOGALAND 1/2009

05 CMYK

livet hadde tatt. Da en medstudent fra Danmark ba henne med på kurs i handanalyse, var hun så godt i gang at hun ikke kunne avslå. -Selve kurset gikk bare over noen uker, men feltet krevde årevis med selvstudier. Det er omfattende. Så mange variasjoner, kombinasjoner, variasjoner og tolkninger. Lillebeth gestikulerer og viser i hendene, følger linjene med fingrene, og smiler med hele kroppen.

CMYK 06

LEVENDE: Lillebeth forteller om sine mirakler med stor innlevelse.

du står ovenfor valg, ved å bekrefte eller avkrefte våre tanker om hva som vil være riktig å gjøre for akkurat deg. Slik kan den gi oss mot til å følge drømmene våre, og hjelpe oss å finne veien mot våre mål og oppgaver i livet. Under en håndlesning ser Lillebeth på formen på hendene. Hun leser også de ulike linjene, og tyder merker. I tillegg bruker hun intuisjon og kanalisering. -Kanaliseringen består av bilder, informasjon og beskjeder som kommer til meg under alle de ulike behandlingsformene. Dette hjelper meg å gi veiledning og råd til klientene. Under en håndlesning supplerer beskjedene jeg får kanalisert den informasjonen jeg henter fra hendene. Det sammen gjelder for massasjen og healingen. HEALENDE OG KJÆRLIGHETSFULL Hawaiimassasje stammer fra gamle sjamaner på Hawaii. Lillebeth beskriver den som healende og kjærlighetsfull. -Massasjen demper stress og øker energinivået. Jeg har også erfart at den kan fjerne smerter. Her masserer jeg med underarmene, i tillegg jobber jeg i auraen. Jeg gjør også en healingsermoni underveis. For deg som ikke er helt sikker, beskrives auraen som den personlige utstrålingen og energien alle mennesker har. Denne ligger lagvis rundt kroppen din, og består av elektromagnetisk stråling. Denne kan sees på bilder tatt med spesielle aurakameraer. -Denne måten å jobbe på er nesten som hellig for meg. Det er en gave å få lov til å drive med det jeg gjør, og jeg er takknemlig og ydmyk. Ikke bare det å få jobbe med noe som er så rett for meg, men å få komme så nært inn på folk. Jeg får se all den skjønnheten som finnes i mennesker. KRYSTALLHEALING Lillebeth tar ikke nevneverdige pauser. Tekoppen er avkjølt og forsømt, det er så mye å fortelle om. Hun vil at andre skal få oppleve dette fantastiske hun selv har så mye glede av. Krystallene, for eksempel. -Krystaller har ulike energivibrasjoner som virker inn på våre energier. Vi mennesker har sju hoved- energisentre i kroppen, kalt chakraer. For at vi

PANORAMA HÅLOGALAND 1/2009

skal være friske og føle velvære, fysisk og mentalt, bør chakraene være i balanse. En kan sammenligne disse med et symfoniorkester. Det vil ikke fungere særlig godt dersom ett eller flere av instrumentene er ustemte. Her kommer krystallene inn, som en stemmegaffel, og gjenoppretter balansen og harmonien, og får samspillet på rett kjøl igjen. -Mange krystaller kan også ha positiv innvirkning på helt dagligdagse og praktiske ting. Kjærlighetskrystallen Rosenquartz gir bedre selvtillit, harmoniserer følelsene, men hjelper også mot snorking. Ametyst renser, beroliger og beskytter, og renser lufta mot ”knufferier”, og skaper god stemning mellom folk. FENG SHUI Da Lillebeth besøkte Alternativmessa i Oslo høsten 1999, stakk hun innom et av forelesningsrommene, og havnet på et foredrag om Feng Shui. Hun lager hermetegn med fingrene når hun bruker ordet ”tilfeldigvis”. For det var kanskje en mening med det. I alle fall fenget foredraget om den kinesiske filosofien så mye at hun ikke kunne forlate salen før hun hadde snakket med foreleseren. Dermed bar det i gang med nye studier, denne gangen på European School of Feng Shui. Utdanningen bestod av en rekke moduler, de fleste av dem i Stockholm, men også en i Amsterdam, og en i St.Tropez. Og avsluttet med de aller beste karakterene. -Jeg bare måtte dra. Og det er jeg glad for nå, selv om det til tider var vanskelig mens det stod på. All undervisning foregikk på engelsk, og med den store graden av fagspråk og termer, er det et under at det gikk så bra. Det er et så interessant felt, så fantastisk spennende, og det har gitt meg så mye livsglede. Dette er noe enhver kan dra nytte av, og det er ikke nødvendigvis de store forandringene som skal til. Noen ganger kan små grep forbedre livskvaliteten drastisk, det første og kanskje viktigste steget er å bli bevisst. SUNT BONDEVETT Feng Shui er en eldgammel kinesisk vitenskap og praksis. Den dreier seg i hovedsak om hvordan en planlegger, plasserer og innreder alt fra byer til

KART: Her er en av Feng Shui-utregningene Lillebeth har gjort.

bygninger, boliger og rom for å oppnå harmoni og balanse. Yin og Yang er sentrale begreper i Feng Shui. Yin er den passive energien, Yang er den aktive. -Omgivelsene påvirker oss. De fleste merker det til en viss grad på kroppen. I enkelte boliger eller rom hender det en kjenner mer trivsel enn andre steder. Kanskje slapper man bedre av, eller en får mer energi, uten nødvendigvis å tenke over årsaken. Det er derfor det er så viktig å bli bevisst hva man omgir seg med. Det dreier seg rett og slett om sunt bondevett. Feng Shui kan øke livskvaliteten, og påvirke både helse, karriere, økonomi, parforhold og barn i positiv retning. Tiden vi lever i nå er preget av mye yang-energi, mye aktivitet, mye stress. Da er Feng Shui spesielt viktig for å skape harmoni for oss selv og gjenopprette balansen. Mange barn får diagnosen ADHD. Disse barna kan absolutt nyte godt av roen, balansen og harmonien Feng Shui bringer med seg. Den demper uro og skaper trygghet, fokus, selvtillitt og kreativitet. PERSONLIG BEREGNING Når Lillebeth er ute på konsultasjonene sine, bruker hun et eget kompass. Ved hjelp av dette gjør hun personlige beregninger ut fra klientenes fødselsdato, i forhold til husets plassering, himmelretninger og elementer. Slik finner hun ut hva hver og en bør omgi seg med, hvor en bør plassere det, og hvordan en bør innrede generelt. -Jeg finner styrker og svakheter ved boligen, og

KRYSTALLER: Ametysten renser, beroliger, klarner tankene og renser lufta ved uoverensstemmelser.

finner ut hvordan man kan minske de negative sidene, og styrke de positive. Mange ting virker helt åpenbare når man først tenker over det. Å ha det ryddig, for eksempel. Dette er første bud, da omgivelsene speiler personen og dens liv. Når du kvitter deg med gammelt rot, gir du plass til nye ting. Både fysisk og mentalt. Lillebeth nipper til avkjølt te, og lurer et øyeblikk på hva hun har sagt og hvor hun skal fortsette. -Det er så mye å fortelle om, det kommer litt hulter til bulter. LOGISK -Det er mye logikk og symbolikk i Feng Shui. Symbolene nærer det en ønsker seg. Har man for eksempel nord som den ideelle himmelretningen på karrierefeltet, kan man sette en plante i nordlig retning for å symbolisere vekst og oppblomstring i karrieren. Et speil over spisebordet reflekterer maten, og mangfoldiggjør den. Dette fungerer dermed som et velstandssymbol. -Mange bruker nok Feng Shui ubevisst, bare ved å følge magefølelsen. Den minimalistiske interiørtrenden som har dominert i flere år nå, kom sannsynligvis som en motvekt, en ”medisin” mot all yang-energien, travle hverdager, stress og aktivitet. Hjemmet var enkelt, åpent, lyst og ”tomt” med mindre energier og dermed rolig atmosfære. Et sted å hvile. Inngangspartiet er husets ”munn”. Den bør dermed være vakker og se innbydende ut. Dette

gjelder offentlige bygg og bedrifter så vel som private boliger. Disse skal trekke til seg kunder, og kan dra fordeler av å få folk til å føle seg vel. I soverommet skal en hvile. Det bør domineres av duse, rolige farger både på vegger og dekor. Rosa stimulerer kjærlighetsenergien, lilla det spirituelle og åndelige. I voksensoverommet vil en romantisk atmosfære stimulere parforholdet, små røde innslag er bra. Senga bør stå med hodegavlen mot en vegg, med like mye tumleplass på hver side. På kontoret bør en sitte med ryggen mot en vegg, slik at en ser utover rommet og døren. Veggen i ryggen vil fungere som en ”støtte” og gi trygghetsfølelse. Sitter man med en vegg rett foran seg, møter en, bokstavelig talt veggen energimessig. På motstående vegg kan det lønne seg med en liten ”vitamininnsprøytning”. Noe vakkert og inspirerende en kan hvile blikket på når en løfter hodet fra arbeidet. Hyller med permer og papirer bør i størst mulig grad plasseres langs gulvet, da stress ligger mest i hodet. Plasser derfor heller noe som er godt å se på, en energikilde i hodehøyde rundt deg. ALDRI HELT UTLÆRT Lillebeth tar en pause. Hun har fått fortalt en god del nå. Langt ifra alt, men en god del. – Er det ikke vidunderlig, avslutter hun. Man blir aldri ferdig og utlært. Jeg har ingen umiddelbare planer om å studere videre, men det vil alltid dukke opp nye ting som gjør meg nysgjerrig. Så man skal aldri si aldri.

CMYK

RIKDOM: Mynter med røde sløyfebånd hører hjemme i ”pengehjørnet”, den retningen som i følge Feng Shui-beregningen angår penger og økonomi.

KOMPASS: Lillebeth og barnebarn Martine viser frem kompasset som brukes ved en Feng Shui- beregning.

SYMBOLER: Lillebeth visualiserer sin lidenskap for reising med flere globuser rundt i huset.

PANORAMA HÅLOGALAND 1/2009

CMYK 08

Tungbilopplæring i midtre Hålogaland

Vi tilbyr: Opplæring i alle tyngre fører kortklasser C1-C1E, D1-D1E, C-CE, D Sertifisert sikkerhetsopplæring Truck, alle klasser Lastebilkran Bedriftsintern opplæring Kjøre og hviletid, digital fartsskriver Fagbrev ADR, transport av farlig gods Alle klasser

INGE MANNSÅKER

TRAFIKKSKOLE

Austnesfjordgata 28 – 8300 Svolvær 76 07 21 23 – www.trafikkskolensvolver.no

Gamle Stangnesvei 2 – 9400 Harstad 77 06 20 00 – www.salberg.no

PANORAMA HÅLOGALAND 1/2009

Fagerneskaia –8514 Narvik 76 94 79 67 – www.transportskolen.com

9440 Evenskjer – 90 76 63 95

Tenker du på nytt kjøkken?

La oss skape ditt Drømmekjøkken Hos oss får du hele 170 kjøkken å velge mellom, som hver og ett kan varieres i det uendelige. Videre får du hjelp av en kjøkkenarkitekt som viser, foreslår, har erfaring og mange gode ideer. Våre løsninger gir deg ekstra oppbevaringsplass, forenkler arbeidet i kjøkkenet og finnes til alle kjøkkenmodellene. At et Drømmekjøkken i tillegg øker husets verdi er bare en hyggelig effekt. Det gjør det ekstra trivelig å være på kjøkkenet.

170 kjøkke n å velg e mellom

CMYK

Besøk oss – og la oss skape ditt Drømmekjøkken.

Ny gi katalo ene! butikk

Du finner våre avdelinger for Drømmekjøkkenet her: Harstad: Expert – Ness & Lind, Bårnakkveien 1 Narvik: XL-Bygg Narvik, Ankenesveien 3 Sortland: XL-Bygg Sortland, Markveien 18 Expert – Sortland Elektro, Kvartal 14

XL-BYGG Kvæfjord

XL-BYGG Sortland

XL-BYGG Narvik

Avdeling Harstad Mercurveien 37 9408 Harstad Tlf.: 480 17 380 Faks: 77 02 23 51

Markveien 18 8405 Sortland Tlf.: 480 17 320 Faks: 76 11 12 80

Ankenesveien 3 Postboks 72 8501 Narvik Tlf.: 480 17 350 Faks: 76 96 77 20

PANORAMA HÅLOGALAND 1/2009

CMYK 10

OK: Etter innspilling står Ida, Thomas og Harald og venter på at alle skal si "ok". En 3 timer lang innspilling er snart over.

PANORAMA HÅLOGALAND 1/2009

11 CMYK

Bak suksessen til Senkveld med Thomas og Harald står en smilende redaktør. Hun heter Ida Ellisif Knutsen (33) og kommer fra Kvæfjord. Vi har fulgt henne noen dager på jobb blant stjernene i hovedstaden. > > > TEKST OG FOTO: VERONICA MELÅ (MAIL@VERONICAMELA.NO)

stjerne stjerner

blant

PANORAMA HÅLOGALAND 1/2009

CMYK 12

GAVE: Harald lurer på den dyre champagneflasken ser litt billig ut. Han skal gi gave til Marit Larsen fordi han knuste pianoet hennes.

et er onsdag, og det koker i redaksjonen i Pilestredet i Oslo. Opptak til fredagens tvsending skjer på torsdag. Dagen før opptak skal alt sys sammen, alle gjester må være klare, og manus bør i alle fall være nesten ferdig. Denne onsdagen er det ikke helt på plass, og Ida er småstressa når hun tar i mot oss i den trivelige teglverksbygningen som har klemt seg inn blant høye hus i Homannsbyen. «Hjernene bak» står det på døren til Idas kontor. Hun er redaktør for Norges mest populære tv-program, Senkveld med Thomas og Harald. -Ida gjør oss bedre, dessuten trenger vi hennes nordnorske lynne, sier programlederne Thomas Numme og Harald Rønneberg om den dyktige og blide Kvæfjord-jenta!

TRAVEL DAG I REDAKSJONEN Senkveld har som andre programmer, aviser og magasiner en redaksjon som står bak produktet, enten

PANORAMA HÅLOGALAND 1/2009

det er radio, tv eller skriftlig medium. Gjennom uken jobber de frem et manus som sier hvordan programmet skal være, hvilke gjester de skal ha og hvem som skal spille musikk. For Senkveld er deadline på torsdag, da programmet spilles inn. På en tavle i redaksjonen henger det post-it lapper med kjente navn som har vært og skal være gjester i programmet. For Ida er gjestene først og fremst gode eller dårlige ut fra hva de leverer, ikke hva de heter eller hva de er kjent for. Idas jobb som redaktør består i å ha en finger med i spillet i alle avgjørelser om programmet. Deres jobb er å lage god underholdning, slik at seerne fortsetter å velge deres program på fredagskveldene. -Det er alltid litt kaotisk her på onsdager. Men jeg har gitt Thomas og Harald manus for dette intervjuet, så de vet hva de skal si, gliser Ida og inviterer inn i de lite glamorøse korridorene. Thomas og Harald er heller ikke langt unna. På kontoret til researcherne Alexander og Siri høres høylytt latter. Der diskuteres om champagneflasken

som er innkjøpt til Marit Larsen ser billig ut eller ikke. Harald Rønneberg er fremdeles flau over at han knuste Marits piano under sending for noen uker siden, og er opptatt av at hun må få noe skikkelig tilbake. Ida betrakter seansen, og bryter inn. -Skal vi ta manusgjennomgang nå? -Ja! Er det nå vi skal skryte av deg? flirer Thomas Numme. -Dere skal bare holde dere til det jeg har skrevet ned, humrer Ida, og nevner adjektiver i superlativklassen som de skal si om henne til Panorama Hålogaland. Det er ikke vanskelig å skjønne at Senkveldfamilien har det moro på jobb. BEGYNTE I RADIO HARSTAD Ida startet sin karriere i Radio Harstad da hun gikk på Heggen videregående for 14-15 år siden. -Det var en fantastisk mulighet til å prøve seg i alle typer radioprogram. Jeg vil si at redaktør Reidulf Solbakken ga oss frihet under ansvar, og lot oss

I ÅNDE: Harald holder publikum i ånde, mens de siste klipp skal spilles inn på "retake".

lage det vi hadde lyst til, fra aktualitetsmagasin til noen spede forsøk på humorprogram. -Følte dere at dere mestret radioformatet? -Det ga oss i alle fall masse selvtillit. Radiotiden under videregående var en positiv forsmak på det jeg trodde yrket skulle være. -Husker du da du fant ut at du ville bli journalist? -Da jeg var seks år ville jeg intervjue Michael Jackson. Og da tenkte jeg at da må jeg jo bli journalist! I 2. Klasse på skolen skrev jeg skolestil om at jeg flyttet til Amerika og ble reporter. -Da jeg flyttet til Trondheim for å studere etter videregående, var det naturlig å fortsette med radio gjennom Studentradioen. Og strengt tatt oppholdt jeg meg vel mer i radioen enn på lesesalen, men jeg fikk jo tatt noen eksamener også. Praksisen her gjorde at jeg fikk jobb i NRK i Tromsø. Etter 2 år med radio i NRK P3 kom jeg inn på Journalisthøgskolen i Oslo. Da var jeg 22 år og en av de yngste på studiet.

-Hvorfor begynte du på skole når du allerede hadde fått jobb? -Det var veldig bra å ha praksis før utdanninga, da var jeg for det første sikker på at det var journalist jeg ville bli, og for det andre hadde jeg knagger å henge teorien på. -Hva var det beste med utdanningen? -Jeg kan vel på generelt grunnlag si at jeg aldri har vært en lysende student. Men det å gå på skole med masse kunnskapsrike og talentfulle folk er nok det viktigste. Jeg lærte mye av diskusjonene. Og fremdeles i dag er mine klassekamerater en viktig ressurs. Mange av dem er i dag respekterte og dyktige journalister. OPPTAK I STUDIO Det har blitt torsdag og vi har flyttet oss til Nydalen Studios. Dette er TV2 sitt studio, som brukes av blant annet Senkveld, Skal vi Danse, og Vil du bli Millionær. Torsdagene er lange dager, som ikke avsluttes før tidligst åtte om kvelden.

Den nye «bydelen» Nydalen, har etter hvert vokst seg stor og velfrisert. BI ligger her, og etter hvert er det også kommet både hotell, kafèer, restauranter og butikker. Og mange nye boliger. Som ligger på rekke og rad. I høyden og bredden. Her ligger TV2studioet på flere hundre kvadratmeter. -Man bare vet at det blir en bra dag på jobben, når det første man ser er Sivert Høyem i Madrugada, stråler Ida, som har et av sine favorittband på scenen i studio denne dagen. Madrugada spiller inn sin aller siste tv-opptreden hos Senkveld. Om det er fordi Senkveld ofte har nesten 1 million tv-seere på fredagskveldene vites ikke, men det er vel ikke usannsynlig. Denne formiddagen møter vi redaksjonen i Senkveld som tente lys på benkeradene foran Madrugada som øver. Og på bakrommet, det såkalte greenroom, finner vi gjester som mener at det er spesielt hyggelig å være gjest akkurat her. -Alle er jo så hyggelige i disse talkshowene, og man blir tatt godt i mot overalt, men det er noe spesielt med disse sjarmerende guttene her da, mener Eli Hagen, som skal være gjest for å fortelle om bilflausen nedover Slottstrappen. Som skuespillere på en scene, øver også Thomas og Harald på hva de skal si mens Ida og resten av redaksjonen sitter på publikumsplass og kommer med kommentarer og forslag til endringer. I produksjonsrommet er redaksjonen samlet etter at de har gått gjennom de siste endringene av manus. Det har blitt formiddag og Madrugadas innspilling er ferdig, og instrumentene er ryddet vekk fra scenen. Ca 100 publikummere har > > >

PANORAMA HÅLOGALAND 1/2009

CMYK

LISTA: Planleggingsliste på kontoret. Listen over kjendiser som har besøkt programmet er lang. Det er ca. 100 stykker hver sesong.

PÅ PUBLIKUMSPLASS: Ida med sine kollegaer Siri, Alex og Terje. De sitter på publikumsplass under manusgjennomgang i studio. På scenen står Harald og Thomas.

CMYK 14

kjøpt billett for å være med på det 3 timer lange opptaket av Senkveld, og fra i fem-tiden får de komme inn i studio. Her blir de instruert av en «oppvarmer» om hvordan de skal oppføre seg. «Dere er veldig viktige for at Thomas og Harald skal gjøre en god jobb» hoier oppvarmeren og viser dem hvor høyt de bør le, og når de skal være stille. I produksjonsrommet er det også litt høy temperatur, da det viser seg at Espen Eckbo er en time forsinket, og en annen gjest et kvarter etter skjema. I korridoren kommer Tore Andre Flo slentrende i joggebukse. Han har vært på dansetrening til Skal vi danse. De tøffe redaktørene Anne Aasheim og Marie Simonsen har konkurrert med Thomas og Harald, og sitter nå i sminkerommet før opptak til kåring av vinneren i «promillekjøring». RADIO, AVIS, TV -Du begynte i VG etter jornalistutdanningen? Hvorfor sluttet du med radio? -Jeg valgte avis i praksisperioden på skolen, fordi jeg ikke hadde gjort det før, og tenkte at det ville være bra å prøve ut dette også. Jeg likte meg veldig godt i VG, og var så heldig å få fast jobb der etter kort tid. Jeg jobbet med tv- og mediastoff i 7 år, før jeg sluttet på Rampelys-avdelingen. Det var spennende å følge både det politiske og økonomiske aspektet av mediabransjen. En dag kunne starte med å intervjue Dan Børge Akerø og avsluttes med å gå på kvartalspresentasjon i Schibsted. Det var veldig variert. Læringskurven var bratt, men jeg fikk mye ansvar og fikk lære av landets beste journalister. Samtidig var jeg del av et sosialt miljø i avisen. -Noen høydepunkter i VG? -Det var jo helt vilt for en 24-åring å ha tilgang til å ringe Einar Førde og få hans meninger om ulike saker! Jeg fikk også dekke Quartfestivalen i 6 år, og det var utrolig å få intervjue musikere man har et sterkt forhold til. I så måte er det absolutte høydepunkt en halv times intervju alene sammen med Chris Martin fra Coldplay! Men jeg er også en stor fan av Kåre Valebrokk. Det var spennende å følge hans periode som TV2-sjef. Han er en raus og klok mann som deler av sin kunnskap. -Og sine akevitter under de berømte lutefiskmiddagene på Theatercafèen?? -Ja, der også. Og jeg ble invitert til disse middagene i flere år. Det er ganske sprøtt. -Hva var det som fikk deg til å gå fra avis til tv i 2005? -Jeg hadde skrevet om underholdningsbransjen i flere år, og begynte å få lyst til å produsere noe fremfor å skrive om det. Senkveld var en drømmejobb, så da det kom en åpning som researcher (research= undersøke, i.e. den som gjør forarbeid og forberedelser) i redaksjonen fikk jeg muligheten til å lære og jobbe journalistisk fra innsiden. Dette var i Senkvelds fjerde sesong og mange synes nok det var litt rart at jeg ville jobbe for et lite tvprogram. Men det tiltrakk meg også å jobbe for et lite selskap som Monster, med masse unge folk og mer «p3»-stemning, sier Ida. Monster er et selskap som produserer film, reklame og tv, med om lag 120 frilansere tilknyttet og om lag 11 fast ansatte. I 2006 ble Ida en av få fast

PANORAMA HÅLOGALAND 1/2009

ansatte. Og forrige sesong hadde Senkveld en markedsandel på 49,5 % og gjennomsnittlig 829.000 seere. Senkveld er ikke lenger et lite program, og Ida er stolt over å ha fått være med på oppturen. -Hva sier du til unge folk som drømmer om en jobb i media? -Markedet forandrer seg stadig. Men det forventes uansett at man jobber hardt og mye. Flinke folk får alltid noe å gjøre. Har man en genuin interesse, så får man det til. Folk som går hjem klokka 1600 og ikke er villige til å ta i et tak, de blir ikke lenge. Når vi ringer Idas tidligere sjef i VG, Espen Olsen Langfeld, og spør om Ida, kommer det kontant: -Det var en glede å være Idas sjef, og det er alltid trist når en medarbeider forlater journalistikken. Ida er også det jeg vil kalle en eksponent for det nordnorske humøret, som er et sterkt humør i alle retninger. Helt ubetalelig! Idas engasjement og humør er savnet. MIDDAG OG PAUSE FØR STORMEN -Torsdagene har vi helt fabelaktig mat, levert av et cateringbyrå som har skjønt viktigheten av smør, fløte og rømme, sier Ida og antyder at jeg bare kan glede meg til å spise lunsj sammen med dem. -Det er viktig å smøre systemet en gang i uka!, kommenterer researcher Alex. -Hadde det bare vært en gang i uka, kommer det fra en annen. -Hva kan dere si om Ida, spør vi Thomas og Harald, som spiser sammen med resten av redaksjonen. Denne gangen uten manus fra Ida. -Ida er meget kunnskapsrik, og har en vanvittig journalistisk teft, sier Thomas. -Hun er en fighter. Hun gir seg ikke, legger Harald til, og fortsetter -Hun gjør oss til mye bedre programledere! Dessuten trenger vi det nordnorske lynnet, for da blir det mer øl! -Dessuten er vi veldig glad i Ida, smiler Thomas. Thomas og Harald får på sin side mye skryt av Ida, og de er kjent for å være inkluderende og generøse. -Det er ikke uten grunn at svært mange ønsker å jobbe her. Jeg har lært mye av deres raushet. Her klemmes og hilses og smiles det masse hele tiden. Man kan ikke jobbe her og samtidig være overlegen eller primadonna. Det fungerer ikke. Lunsj-middagen er over. Det er klart for opptak. Thomas og Harald går i studio og hilser på gjestene. Panorama Hålogaland følger opptaket fra bakrommet og ser i tvruta hva som skjer. Intervjuene er lengre enn det som skal vises på fredag, det beste beholdes og resten klippes bort. Gjestene sitter også her og venter på sin tur. De er sminket og klare og blir hentet til studio etter tur. I mellomtiden trakteres de med vin, kaffe, frukt og sjokolade. Når hele programmet er spilt inn går de gjennom opptakene og tar enkelte sekvenser på nytt. Nå får vi være med inn i studio og ser Ida instruere Thomas og Harald på hvilke setninger de skal si på nytt. -ÅÅÅÅ, ta vel i mot, EEEspen Eckbo, smiler Thomas inn i kamera. Ida står i bakgrunnen, og korrigerer,

HJERNEN BAK: Kvæfjordjenta Ida Ellisif Knutsen, redaktør for Se

-Å, ta VEL i mot, Espen Eeckbo, mine damer og herrer! Når alle er fornøyde, både med programledernes og publikums innsats, senkes ikke bare et par skuldre. Ida, Thomas og Harald står på scenen og ser på monitoren og smiler og tuller. Showet er over. Og showet går videre. DAGEN DERPÅ OG VEIEN VIDERE Det er fredag og Ida har noen timer fri etter langdagen på torsdag. Hun er veldig fornøyd med gårdagens opptak. -Noen ganger går alt som smurt, men det er jo alltid nervepirrende til det er over. Selv om man kan være sliten når fredagen kommer, så gleder jeg meg alltid til å komme på jobb igjen på mandag! Jeg synes det er et privilegium å ha det morsomt på jobb. -Hva er dine planer fremover? -Jeg har egentlig aldri hatt en plan. Hvis jeg en dag finner ut at jeg har lyst til å gjøre noe annet enn dette, så kommer jeg til å gå for det. Men akkurat nå mener jeg at jeg har verdens beste jobb. Livet i Senkveld fortoner seg som et velfungerende kjærlighetsforhold, vil jeg si!

15 CMYK

enkveld, og "hjernen bak", som det står på kontordøren hennes.

GJENNOMGANG: Ida, Thomas og Harald går gjennom manus på onsdag ettermiddag, før innspillingen starter på torsdag.

Vanligvis tar Ida juleferien hjemme hos mamma i Kvæfjord, men i år ble det litt endringer i planene. -Monster lager «Ungkaren» for TV Norge. Siden Senkveld har ferie i janaur, ba jeg om å få være med

KLIPPERNE OVERTAR: Innspillingen er over. Madrugada har forlengst dratt hjem. Nå er det klipperne sin tur til å få programmet til å bli 45 minutter langt.... Ida er ferdig for dagen, men har ikke lyst til å gå hjem.

på opptakene til Ungkaren. Dermed ble det cirka seks uker i Sør-Afrika i desember og januar. -En måned på jobb i tropiske strøk høres ikke ueffent ut..?

-He, he, nei, det var fantasisk deilig. Denne jobben er slett ikke verst! Men nå gleder jeg meg til påske i Nord-Norge!

PANORAMA HÅLOGALAND 1/2009

JEANS FRA

39995

TOPPULL fra Sandnesgarn 100% ull, topp tovegarn. Pr. nøste

Oppkvikkende

Arizona grønn te

Fast spesialpris

12,-

– det hotteste fra USA. 20 teabags 39,Flaske 49,-

SØLVSMYKKE med en zirkonstein

FØR 498,-. NÅ

249,-

Dobbelt så mye for samme pris! Moisture Rich Body Lotion til prisen av 200 ml.

CMYK 16

Veil 300,-

best på

TA EN TIMEOUT – NYT LIVET! Ansiktsbehandling • Massasje Fotpleie • Negldesign m.m.

utvalg! Gjør handleturen til en opplevelse. Besøk AMFI Kanebogen i Harstad.

Omega 3 120 kapsler, med vitamin D og antioksidant vitamin E. Pr. boks

6990

10-20/16 • Tlf. 77 01 26 55

ALLE LACTACYD-PRODUKTER

– NÅ HALV PRIS

-50% på hele serien

Husk vår hjemmelagede MIDDAG! DAGENS KUN

NYHET HOS OSS!

85,-

ST LAVOPPLØ i FIL - 72 dp VISNINGS

Før fra kr 36,00

Nå fra kr

18,-

550 p-plasser med gratis parkering

Åpent: man–fre 10–20 • lør 10–16 • amfi.no

I salg fra 9. mars

Amfi – Norges største senterfamilie

REINSDYRSTEK Surret lår 0,8-1,4 kg Pr. kg

149,-

Treningsklær og sko Stort utvalg!

Tilbudet gjelder 6. og 7. mars KANEBOGEN

AQUABOX AKVARIE med sand, fisk, mat. Pynteting og aquasafe. Før 935,-. NÅ

799,-

Butikken for deg som liker en god smaksopplevelse!

Vårens nyheter

FOR HAN er på plass i butikken!

Solbriller med styrke FRA

795,Telefon 77 01 27 30

med lys og lyd. Før 598,-. NÅ

198,-

LUER • SKJERF • VOTTER VANTER • PANNEBÅND

betal for

Vi spanderer de to rimeligste produktene.

GIR DEG MER Å GÅ PÅ

DIESEL JEANS

298,Kanebogen postkontor har egen finansrådgiver Arne Limberg Tlf 97 57 61 76

– nyhet hos Vic!

STOR & LITEN

SKINNJAKKER FRA

NYHETENE er på plass!

Olsen • Betty Barclay • Nicowa L’evolution • Mac Scott • É Aspens • Lisa Campione

49995 SALG

Hjerteenergi! ! TILBUD

Klær for hele familien!

SKINNJAKKER til henne og han. Masse nytt!

BARNEKLÆR

2.-14. MARS INNtil 85% AVSLAG

BOK & GAVE

550 p-plasser med gratis parkering

Åpent: man–fre 10–20 • lør 10–16 • amfi.no

0-12 år

349,-

for den bevisste!

RADIOSTYRT SNØSCOOTER

KOSS PORTA PRO

Kjole

CMYK

MOTEBUTIKKEN

g l e h e Mess rs

a m . 8 . Adria 6 g o y b b o H , e b a 2009 mod K

Happy Hobby Weekend

Visnin g av

Åpningstider: Fredag 6. mars: 09.00 - 19.00 Lørdag 7. mars: 10.00 - 17.00 Søndag 8. mars: 11.00 - 17.00

Ny Kabe TravelMaster WG 2008

Kafè

Vanvittige priser på NYE 2008 modeller!

Før: 973.000,-

Nå: 900.000,-

Ny Kabe TravelMaster WT 2008 Før: 933.000,-

Nå: 860.000,-

Tilbud i butikken:

Velkommen!

Pentatrapp............................................. KUN 750,Div serviser................................................... - 20% Stekeovn frittstående........................... KUN 750,Boks 282 - 8401 Sortland - Tlf 76 12 53 00 Aqua Kem Sachets:................ fast lavpris 139,-

CMYK 18

www.sortlandcaravan.no

DET BESTE UTVALGET VI LAGER SKREDDERSYDDE LØSNINGER TIL ALLE TYPER VINDUER

Vårens interiørløsninger finner du hos oss!

• Metervare • Ferdighøyder • Gardinkapper • Panelgardiner • Liftgardiner • Gardinoppheng • Lamellgardiner • Plisségardiner • Persienner • Rullegardiner • Mer enn 500 gardinvarianter • 600 vindus-/ solavskjermingsløsninger i Kirsch FAGHANDEL FOR DEG –

AMFI Kanebogen – Harstad – Tlf. 77 01 27 35

W W W. T O R N E R O S E . N O 18

PANORAMA HÅLOGALAND 1/2009

VI GJØR NOE MED OMGIVELSENE DINE

panorama

B E R G S M O

Trym Ivar Bergsmo er en anerkjent norsk fotograf. Han har gitt ut en rekke bøker med utganspunkt i landsdelen. Han har holdt utstillinger i både inn- og utland

CMYK

og samarbeidet med en rekke andre kunstnere, som f.eks. Lars Saabye Cristensen og Ola Bremnes.

Less is more Det er ikke bestandig det behøver å være komplisert.

PANORAMA HÅLOGALAND 1/2009

portrettet

VOKTER: Vinteren 2006 ble «Voktere av vår felles Blå Åker» stiftet, for utvikling og bevaring av kystkulturen - livet ved, på og i havet. Johs. er selvsagt en sentral vokter i organisasjonen.

CMYK 20

– Miljøaktivist? Nei, det ordet liker jeg ikke. Jeg har vært aktiv og spørrende, men vil ikke karakterisere meg som en aktivist. Jeg har aldri ropt for å høre mitt eget rop. TEKST OG FOTO: FRANK R. ROKSØY

Miljøets megafon i vest «Galleri Avkroken» står det på skiltet og jeg svinger til høyre. Her, på Ramberg, i Flakstad kommune midt i Lofoten, holder han til. Multikunstneren, miljøforkjemperen og megafonen. Ingen stiller seg likegyldig til Johs. Røde. Engasjementet gjenspeiles både i kunsten og den politiske og sosiale aktiviteten. Galleriet og verkstedet ligger i hagen ved kunstnerens hjem. Her kan du oppleve Røde når han tryller en sjark, eller en oljeplattform, ut av en kassert og godt rusten stålplate. Messing og kobber, jern og stål blir til kunstverk som griper oss med sin fargesymfoni og sin muntre snert. Her former han sine protester mot alt som kan skade miljøet. Her priser han skaperverket ved å komponere kunst av glass, stein, trematerialer og såkalte verdiløse mate-

PANORAMA HÅLOGALAND 1/2009

rialer. Et besøk i Galleri Avkroken er mer enn et galleribesøk. Forsøk bare å utfordre kunstneren til å uttale seg om oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen, og du får en halvtimes leksjon om hva dette egentlig handler om. Engasjementet er hundre prosent. Og før du går, så be om en sang. Da lyser han opp, setter seg til rette på krakken og legger hendene over det elektroniske tangentinstrumentet. Kanskje byr han på noen strofer av Petter Dass, eller «Høstseilas» av Erik Bye, dikt som Røde selv har tonesatt. MILJØFORKJEMPEREN Miljøforkjemperen ser ikke bort fra at han ligger i mapper. Det var spesielt, og det vakte oppsikt da det lille mennesket Johs. Røde på slutten av 80-tallet

stilte spørsmål ved å ha Natos tyngste flanke langt inne i Vestfjordbassenget. - Det hadde ingen ting med at jeg skulle sette foten ned for et forsvar, men når man beveger seg inn i den blå åker med det tyngste man har av fartøy, da er det grunn til å reagere. Det var det jeg gjorde, ut fra den kjennsgjerning at amerikanske hangarskip vinter etter vinter opererte fritt i verdens største barselseng. Faktum er at når disse atomreaktordrevne fartøyene behøver nedkjøling av reaktoren, så går dette kjølevannet ut noen steder, i dette tilfellet i Vestfjorden. Så sier fageksperten at det alltid er mikro, mikro målbarhet av radioaktivitet i dette vannet. Da reiste jeg bare dette ene spørsmålet - når dette mikro, mikro søppelet går mot mikroorganismer som er sæd og egg som skal bli den nye skreien - kan man egentlig ødelegge noe da? Dette kunne ikke marinebiologene svare på. De eneste som lyttet til mine spørsmål med interesse, var SV-politikerne Erik Solheim og Inge Myrvoll. De andre så på klokka og hadde viktigere ting å snakke om, sier Røde og rister oppgitt på hodet. SV tok saken opp med daværende forsvarsminister Johan Jørgen Holst. > > >

«I vår iver etter gullet, har vi lett for å glemme fisken»

ADVARER: Johs. Røde tviler på at fiskeriene og oljeindustrien vil kunne leve side om side. Kunstneren advarer derfor mot oljeboring utenfor kysten av Lofoten.

PANORAMA HÅLOGALAND 1/2009

CMYK

VARSKU: -Omsettelige kvoter er blitt kapitalens fortreffelighet i n´te potens! Noen må rope et varsku!

CMYK 22

HORTENSIA: Her har det gått med mye ståltråd.

Resultatet ble at slike øvelser ikke lenger ble tillatt i vintersesongen. SELLAFIELD Sammen med Per-Kaare Holdal og Astrid Arnøy startet han i 2001 grasrotbevegelsen Lofoten mot Sellafield. Og i 2004, ti år etter at uslippene startet – ti år med utredninger, diskusjon, forhandlinger, aksjoner, folkelig engasjement og politisk press – vant miljøargumentene frem, og Røde kunne erklære; «Together we did it!». - Jeg har alltid beundret Bellona og det arbeidet denne organisasjonen gjør for miljøet. I 2001 leste jeg et hefte på 40 sider og bråvåknet da jeg så hva engelskmennene gjorde i Sellafield. Denne engelske byen takker ja til rensing av radioaktivt søppel, og det de ikke har bruk for, lagrer de. Det verste var at deler av dette radioaktive søppelet gikk ut i havet. Da reagerte jeg og min gode venn Per Kåre Holdal med sinne. Vi tok kontakt med miljøvernminister Børge Brende, og dermed begynte ballen å rulle. Vi har dessverre ikke fått bygd ned alt i Sellafield, men det vi tok tak i den gangen var det tynnflytende, radioaktive stoffet technetium som ble skysset til vår kyst ved hjelp av Golfstrømmen. Dette hadde knytt seg til organisk materiale som tare, skjell, hummer, og hadde dette fortsatte, hadde vi til slutt fått et berg som naturen aldri ville blitt kvitt. Bellonas, Rødes og andres kamp mot atomgjenvinningsanlegget Sellafield, resulterte i at det radioaktive stoffet ikke lenger slippes ut i havet, men lagres på land. Kanskje ikke så merkelig at Avkrokens store sønn er blitt tildelt æresmedlemskap i Bellona. MUSIKEREN Musikk har fenget Johs. Røde siden han satt på potta.

PANORAMA HÅLOGALAND 1/2009

- Pappa eide den første radioen i Langfjordbotn. Selv nynnet jeg til musikken mens jeg ennå satt på potta. Min søster ville jeg skulle synge andrestemme når hun sang førstestemme, og også på lærerskolen fikk jeg utvikle sang- og musikktalentet, sier Røde som først i godt moden alder fikk et tilbud om å gi ut plate. - Helt fantastisk. Et ektepar, Marie og Terje Buer, kom innom her sommeren 2001, så pianoet og lurte på om jeg spilte. De fikk høre en sang, og ville kjøpe en CD av meg. Da måtte jeg bare beklage og si at det hadde jeg dessverre ikke tatt meg råd til. To dager senere ringer denne Terje fra Oslo og lurer på om jeg husker dem, noe jeg bekreftet. Da sier han at Marie og han hadde besluttet å gi meg en plateproduksjon. Jeg ble helt satt ut og mente han burde tenke seg om siden dette ville koste mange penger. Da svarer han, at han hadde noen penger som hadde lyst til å gjøre andre ting enn å stå i bank. Resultatet ble oslotur og plateinnspilling med så solide musikere at jeg ble redd. Men angsten ga seg raskt og jeg er godt fornøyd med resultatet.

«De andre så på klokka og hadde viktigere ting å snakke om»

VERDENSARVEN Unescos liste over verdensarven, World Heritage List, inneholder områder eller objekter som er av uerstattelig kultur- eller naturverdi. Norge har seks slike steder på verdensarvlisten. Disse er: Bergkunsten i Alta, Vegaøyan, Bryggen i Bergen, Røros bergstad, Urnes stavkirke og Vestnorsk fjordlandskap. Lofoten er det neste norske området som skal vurderes for nominering til verdensarvlisten. De

GALLERIET: Her i galleriet stiller han ut sine verker. - Jeg vil ikke fiskefelt.

seks kommunene har potensielle verdensarvverdier både på kultur- og natursiden. Tidligere i år sendte Direktoratet for naturforvaltning, i samarbeid med Riksantikvaren søknadsdokumentet til Unesco. - Under det 34. møte i World Heritage Committee i 2010 har mange av oss som mål at det fattes vedtak om at Lofoten skal innlemmes i Unescos verdensarvliste. Lykkes vi, vil Lofoten representere det ypperste av verdensarvområder. En slik verdensarvstatus henger svært høyt, og det er bare de aller beste som slipper gjennom nåløyet. Dette skal vi ikke gjøre for å sementere Lofotens utvikling, men for å bevare for etterslekten det genuine i vårt område. KUNSTNEREN Johs. Røde er selvlært. Han bruker ikke ordet kunstner, men foretrekker heller skaper, metallarbeider eller materialarbeider. Han gikk to år på Statens lærerskole på Notodden, formingslinja, for å perfeksjonere seg innenfor kunsthistorie og et bredt sortiment av teknikker og materialer. Meningen var å

23 CMYK stå i bresjen for noen ny aksjon, men mener at det er bedre å være føre var, enn å risikere at en næring som baserer sin inntekt på kortvarig aktivitet, kan ødelegge verdens rikeste

være i norsk skole til pensjonsalderen, men slik ble det ikke. Røde møtte tavla og måtte bort. Dermed fikk skapertrangen fritt utløp. - Helt fra barndommen har jeg samlet på ting jeg kanskje kunne få bruk for. Mine øyne søkte ting som andre kastet. Sånn har jeg vært, og sånn kommer jeg til å dø. Rolf Nesch har vært et forbilde for Johs. Røde. - Når jeg så hva han gjorde med plater og annet som egentlig skulle vært på søpla, så ble jeg inspirert. Hit kommer folk med alt fra varmtvannstanker, til ishud fra Colin Archer-skøyter. Utfordringen og spenningen er å tilføre andre materialer og se hva det til slutt kan bli. - Du er sterkt politisk i ditt uttrykk? - Ja, det legger jeg ikke skjul på. Men jeg jakter ikke på problemene. Jeg er en nostalgiker og en romantiker som får klump i halsen for et > > >

«Jeg er en nostalgiker og en romantiker»

KULING: «Kuling på innersida»

Johannes Røde er født i Langfjordbotn i Alta, i 1936. Han er utdannet formingslærer med hovedfag i metall, tresløyd, tegning, keramikk og kunsthistorie, og startet med produksjon av reiseminner/suvenirer fra 1960. Ca 1970: DU-stipend for videreutvikling av reiseminner 1982: Deltok på «Nord-Norsken» – landsdelens egen Høstutstilling. Kongens fortjenestemedalje i sølv. Æresmedlem i Bellona. Draugen-prisen – en lokal utmerkelse Bellonas æresdiplom. 2006: Flakstad kommunes kulturpris.

fakta PANORAMA HÅLOGALAND 1/2009

CMYK 24

ETTER LUDVIGSEN: «Etter Ludvigsen» heter dette arbeidet. Sterkere får han ikke sagt det.

STÅLKONTROLL: Rustne jernplater kan bli den vakreste kunst.

Rødes verk Stamsund Kirke - arbeider i stål og farget glass. Døvekirken i Stavanger – vindusutsmykning i blyglass Valberg Kirke Moskenes Fiskeindustri - Stålarbeider NOFUS – kontorer, Leknes - Stålarbeider Sparebanken Nord-Norge, Ramberg Stål og glass Bårehuset, Flakstad kirkegård - Furu, stål og glass Ørnes menighetshus, Mosvolldalen - Altertavle i stål og glass Domus kafeteria, Svolvær Syke- og alderheimene på Napp, Skjelfjord, Reine og Røst Minnebauta - «Fredrik Høvedsmann», Røst Flakstad kommunesenter, Ramberg Rådhuset, Vestvågøy kommune, Leknes Vestvågøy næringshage, Leknes Interiørsenteret, Leknes

fakta 24

PANORAMA HÅLOGALAND 1/2009

TID FOR REFLEKSJONER: -Det er ikke nok å telle tyske bobiler. Vi må ha noe varig å leve av, mener Røde.

godt ord, samtidig som jeg kan vise både skjønnhet og godhet. Men dette er ting vi kan miste dersom vi ikke er påpasselige med å hegne om vår klode.

OPPLADBART - Det er en kjennsgjerning at petroleumsindustrien har ødelagt for batteriforskningen. Batteriet skulle i dag være i stand til å flytte min fireseters bil 50 mil. Men forskningen har vært trenert. Oppladbarheten skulle vært både større og raskere enn den er i dag. Og vekta mye lavere. Dette må vi gjøre noe med. Vi må også slutte å snakke om hvor forferdelig vindmøllene er. Ting må nyanseres. Nei, det er ikke vakkert med 150 vindmøller her ute i havgapet,

men dette kan bygges ned når det om 20 år er kommet bedre alternativer. Havet som banker og slår opp etter den lofotske kyst, må fraristes energi, og denne må temmes til beste for oss. Det gleder meg å se at det i Narvik, i Glomfjord og på Sørlandet bygges fabrikker som produserer effektive solcellepaneler. Og se på svenskene. De har ikke oljen og likevel kommet ti ganger lenger enn oss på mange områder. Det er derfor på tide at vi allierer oss til beste for kloden på et humant og redelig vis, sier Johs. Røde før han igjen tenner gassen og går i gang med å bearbeide en ny stålplate hentet blant noe annet skrot på Ballstad Mek. Vi får se hva det blir til. I alle fall får vi høre det.

«Jeg har alltid beundret Bellona»

OBS! Johs. Røde får du også se på htv i løpet av våren.

CMYK

SORIA MORIA På en vegg i galleriet henger gullboreriggen, inspirert av Theodor Kittelsens Soria Moria slott. - Måtte vi bare få den i vår nærhet! Da blir vel alt så trygt...? I vår iver etter gullet, har vi lett for å glemme fisken som har vært her i tusenvis av år. Ta tørrfisken, et utrolig produkt som italieneren Querini oppdaget da han strandet utenfor Røst i 1432, og beskrev som fantastisk. Vår tørrfisk har vært med på å bygge opp Nidarosdomen. Tenk deg denne fisken der væsken tørkes ut og vi kan sende den ut i verden lettere, for at mottakeren så kan legge den i vann og la den ese ut. Dette er virkelig fantastisk. Og så er det mat. Vi må huske at vi ikke er hvor som helst på kloden. Vi er i et genuint område som vi er så heldige å

få låne. Dette må vi forvalte på en skikkelig måte, slik at etterslekta kan si takk og pris for at vi kjempet kampen for dem. Oljefondet er stort nok i dag. Det er så stort at vi fatter ikke nullene, og skjønner ikke hvordan det skal brukes. Alt går i retning av at kloden har det vondt i dag, og skal mine barnebarns barn fortsatte kunne ha kloden som den fantastiske hagen den er, så må vi tenke annerledes.

NYTT LIV: Her i verkstedet blåser Røde nytt liv i gammelt skrap.

FØLELSESMENNESKE: -Det skal ingen ting til før jeg tar til tårene.

TV-IRONI: Rødes første tv har han gjemt på i 20 år. I dag viser den kun ett program - Livet om CO2ens fortreffelighet.

PANORAMA HÅLOGALAND 1/2009

HER BOR DU I LOFOTEN Lofoten Feriesenter P.b. 453, 8301 Svolvær. Tlf 76 07 21 64 Fax 76 07 26 32

post@lofoten-feriesenter.no www.lofoten-feriereiser.no

Reine Rorbuer 8398 Reinei Lofoten Tlf 76 09 22 22 Fax 76 09 22 25 post@reinerorbuer.no www.reinerorbuer.no

Ramberg Gjestegård CMYK 26

8388 Ramberg Tlf 76 09 35 00 ramberggest@lofoten.com www.ramberg-gjestegard.no

Svinøya Rorbuer

-din lofotleverandør på overnatting og opplevelser. Gunnar Bergs vei 2, 8300 Svolvær, tlf 76 06 99 30 post@svinoya.no, www.svinoya.no

Best Western Svolvær Hotell Lofoten Tlf 76 07 19 99 post@svolvar-hotell.no www.svolvar-hotell.no

PANORAMA HÅLOGALAND 1/2009

Andøy friluftssenter ønsker velkommen til reåpning og

«VÅRBLOMSTRING I ANDØY»

Søndag 5. april kl 12–18 – MINIMARKED OG ÅPENT ANLEGG FOR ALLE! Andøyordfører Jonni Solsvik skal kaste glans over reåpningen kl 12. Servering av gratis nykvernet kaffe og gode kaker. Salg av middag. Beliggenhet i Buksnesfjord i Andøy, 40 km nord fra Sortland og 12 km sør fra Risøyhamn. DELTAKER PÅ SALGSMESSEN «VÅRBLOMSTRING I ANDØY»: • Kunstner Dick Monshouwer • Nordtun Gård • Maret Ravdna og Peder Buljo • Alveland v/Rita King • Bruvollfarmen v/fam. Johansen • Himmel & Hav AS Interiør • Naturpartner v/Ole Petter Bergland • Adlys Eventyrsalong • Hvalsafari Andenes • AndøyAktivitetsbørs v/Tor Arne Vik

Andøy friluftssenter, Buksnesfjord, 8484 Risøyhamn. Tlf. 76 14 88 04 E-post: firmapost@andoy-friluftssenter.no. Web: www.andoy-friluftssenter.no

Maren Anna

CMYK

Velkommen til

Restaurant og overnatting i Sørvågen

blinkskudd H Å L O G A L A N D Maren Anna ligger rett på kaia i et levende fiskevær! 8392 Sørvågen, Lofoten Tlf. 76 09 20 50 · Faks 76 09 20 51 E-post: marenanna@lofoten-info.no www.lofoten-info.no/marenanna

Hålogalandsregionen er full av ypperlige fotomotiver. Send oss gjerne ditt beste bilde fra Hålogaland! Skriv navnet ditt, legg ved en opplysning om hvor bildet er tatt og hvorfor du mener at akkurat dette motivet fortjener å komme på trykk i Panorama Hålogaland. Vi mottar bilder kun på e-post. Send til: frittformat@ht.no og merk saken med Blinkskudd Hålogaland.

HÅLOGALAND

PANORAMA HÅLOGALAND 1/2009

Det gjelder å tenke

CMYK 28

stort

Det gjelder å tenke stort hvis du vil gjøre noe for klimaet på eget initiativ. TEKST OG FOTO: FRANK R. ROKSØY

et er hvor stort forbruk du har, hvor stort du bor og hvilke transportløsninger du velger som betyr noe. Det sier klimaforsker Steffen Kallbekken (32), fra Harstad. Når han ikke svarer på klimaspørsmål fra New York Times, bruker han tiden på å forklare norske politikere hva de bør gjøre for å skape aksept for miljøavgifter. Nylig ble han doktor. Doktor Kallbekken har en tilsynelatende håpløs oppgave. Han skal overbevise både politikere og oss vanlig dødelige om at det kan være fornuftig å betale miljøavgifter. 32-åringen er en ekte tromsværing. Han er født i Tromsø, har foreldre fra Målselv og Senja, har sin tidlige barndom på Finnsnes og er oppvokst i Harstad.

SKREMMENDE ULYKKER Miljøbevisstheten spiret tidlig hos Kallbekken. Allerede på barneskolen husker han hvordan en ulykke gikk inn på han. Det var natt til 26. april

PANORAMA HÅLOGALAND 1/2009

1986 og atomkraftverket i Tsjernobyl eksploderte. Eksplosjonen var så voldsom at det 500 tonn tunge taket på reaktoren ble blåst av og 31 mennesker ble drept. Enorme mengder radioaktivitet ble sluppet ut i atmosfæren og spredte seg over store områder. 10 år gamle Kallbekken ble skremt. Så skjer det igjen. 24. mars 1989 forliser oljetankeren Exxon Valdez utenfor kysten av Alaska. Det påfølgende oljeutslippet regnes som en av de mest ødeleggende miljøkatastrofene som er forårsaket av mennesker på havet noen gang. Og unge Kallbekken ble mer skremt. Etter videregående reiste han til England for å studere miljøvitenskap og miljøøkonomi. Og i november i fjor forsvarte han sin avhandling for doktorgraden, der han redegjorde for hvorfor det er viktig å forklare vitsen med miljøavgifter. MÅ FORKLARE FORMÅLET - Miljøavgifter møter ofte politisk motstand. For å

vinne økt aksept er det et viktig å forklare formålet med miljøavgifter bedre, og vise tydeligere hva inntektene blir brukt til, sier Kallbekken. Han mener at motstanden mot miljøavgifter ofte bunner i at folk har vanskeligheter med å forstå formålet med slike miljøskatter. - De blir sett på som en inntektskilde for staten, mens det egentlige formålet er, eller burde være, å motivere til atferdsendring som vil øke velferden. Mange miljøavgifter oppfattes også som urettferdige: Hvorfor skal en bilist i Vesterålen straffes for å kjøre bil - og ikke velge kollektivtransport - når det i praksis ikke finnes et kollektivtilbud? Spør Kallbekken retorisk. FORSTÅR IKKE – Mange har problemer med å skjønne at en miljøavgift gir en atferdsendring. Dette er jo hovedpoenget med miljøavgifter. Ett eksempel på at en avgift kan ha stor effekt, er Stockholm. Da de innførte rushtidsavgift, falt trafikken inn til byen med mellom 20- og 25 prosent.

29 - Kanskje noe å tenke på for oss i Hålogaland? - Vel, uten å ta stilling til verken bomring eller andre former for avgifter, så er det ikke åpenbart at det er mye å spare på å innføre slike systemer i Hålogaland. Men det er ikke spesielt kostbart å forsøke, så hvorfor ikke? Mitt poeng er at man gjør noe i en periode for å se om det virker. Da vil både politikere og folk flest forstå hensikten med tiltaket. Dersom politikerne ønsker å vinne aksept for miljøavgifter de innfører, må de gjøre en langt bedre jobb enn i dag med å forklare hvordan slike avgifter virker. Der slike forklaringer ikke er tilstrekkelig, kan en annen utforming av skattene, slik som øremerking, øke aksepten, sier Kallbekken.

«Bygg huset ditt slik at det krever så lite energibruk som mulig.»

MÅ BYGGE TILLIT Mange av tiltakene som øker aksepten for miljøavgifter, slik som øremerking og utdeling av gratis kvoter, er økonomisk kostbare. En økonom vil derfor ofte fraråde slike løsninger. – Basert på forskningen jeg har gjort, vil jeg si at et tiltak som øremerking noen ganger kan vise seg å være nødvendig. Men før slike tiltak blir tatt i bruk, er det viktig å forsøke å øke forståelsen for formålet og virkemåten til miljøavgifter, sier Steffen Kallbekken.

Steffen Kallbekken Født 1976 i Tromsø. Oppvokst i Harstad. Natur- og miljøvernfag Høgskolen i Telemark 1995-1996. BSc Environmental Science University of Bradford 1996-1999. MSc Environmental Economics and Environmental Management, University of York. 2000.

«Reis kollektivt eller del bilen med venner og kolleger.»

Førstekonsulent ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning 2000-2002. Doktorgrad (PhD), Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo, 2008. Ansatt på Senter for klimaforskning (Cicero) siden 2002.

fakta PANORAMA HÅLOGALAND 1/2009

CMYK

ROCKY MOUNTAIN: I forbindelse med et forskningsopphold ved University of Colorado, var klimaforsker Steffen Kallbekken nylig i Rocky Mountain National Park. Foto: Privat

Konfirmant 2009

FESTANTREKK NR.1

Nå får du også mannsbunaden for Nordland og Troms med vestestoff og knapper fra originalen fra 1924. VI LEVERER: Nordlandsbunad · Tromsbunad · Ofotbunad · Troms Festdrakt · Silje Festdrakt Mannsdrakt fra Hamarøy · Mannsbunader fra andre deler av landet · Barnebunader · Bunadssølv Oppbevaringsskrin · Poser for oppbevaring av bunaden · Bunadsparaply · Omsøm av bunad

CMYK 30

Din leverandør av bunader. Med vår fagkunnskap gjør du en trygg bunadhandel hos oss. Verkstedveien 7, 9406 Harstad (vis a vis Sjøkanten senter i Harstad) Telefon: 77 07 27 05 Faks: 77 06 98 65 Mobil: 920 14 370 www.bunadsstua-harstad.no

Antrekket finner du hos oss! fischer klær as Narvik Storsenter · Kongens gate 66 · Tlf. 76 94 88 23

VINTER OG SNØ… VI HAR UTSTYRET:

• • • •

Trekkseler Kjørestrikk/magebelter Potesokker/potevoks Dekken/hvileposer

Ellers godt utvalg i fôr, pleiemidler og kosttilskudd.

I H A R S TA D B O T N · T L F

77 06 13 20

Man–tor 0800–1800 Fre 0800–1530 · www.harstad-dyreklinikk.no

PANORAMA HÅLOGALAND 1/2009

P LAR

CMYK

Masse nye varer på vei fra Kina!

www.sollifjellet.no – 77 07 78 33

www.vizuelli.no

Åpningstider: Man.-fre. 17-21 Lør.-søn. 11-17

Tilbyr deg arktiske vinteropplevelser! • Woolf Camp: Et besøk hos våre sosialiserte ulver. En guidet tur til alle rovdyrene • Fototur: Med guide blir du tatt med inn i hegnet for å fotografere ditt dyr • Ulvenatt: En tur inn til ulvene i mørket • Ganetrigging: Vårt utmerkede kjøkken serverer gourmetmat i vår håndlaftede tømmerkåte

Vi skreddersyr opplegg til grupper!

50%

Nå har vi på alle varer i butikken og

10% på alle møbler!

Vil du vite mer om våre produkter og hvordan vi kan stimulere alle dine sanser? Gå inn på vår hjemmeside www.polarzoo.no Eller kontakt oss på tlf: 77 18 66 30, E-post polarzoo@online.no Åpningstider: Hverdager 09.00 - 16.00, lørd/sønd: 12.00 - 15.00 Åpningstider påsken: 6.-8. april: 11.00 - 16.00, 9.-13. april: 11.00 - 17.00

Harstad:

Havnepromenaden. Man - fre 10 - 16.30, torsdag 10 - 18, lørdag 10 - 15.30

PANORAMA HÅLOGALAND 1/2009

CMYK 32

GATETEATER: I ni døgn til ende arrangeres det gateteater, konserter, kunstutstillinger og konferanser. (Foto: Vinterfestuka/ Kjetil Moe)

Eventyrlig festivalstemning

En uke i året kastes alle ut i en uhemmet gledesfest. En ni døgns festival fylt med konserter, dans, teater, kunst, utstillinger og gateliv.I en by uten søvn. TEKST: FRANK R. ROKSØY

m en uke arrangeres Vinterfestuka i Narvik. Tiden skrus tilbake til slutten av 1800-tallet, til den gang verdens nordligste jernbane ble bygd mellom Kiruna og Narvik. Til den gang verdens største malmhavn var i anlegg. Det er det som danner rammen for musikkog kulturfestivalen Vinterfestuka som i år arrangeres for 54.gang.

SOLID STEMNING Unge og voksne kler seg i stil fra forrige århundreskifte. Kvinnene i fotside kjoler, herrene med vidbremmet rallarhatt. Folk slipper seg løs, hilser og snakker med folk de ikke kjenner fra før. – Du finner ikke bedre festivalstemning enn i Vinterfestuka i Narvik. Påstanden kommer fra festivalsjef Steingrim Sneve, opprinnelig fra Bardu, men som har blitt ”Mr. Vinterfestuka” etter sine snart 40 år sentralt i organisasjonsapparatet bak festivalen.

PANORAMA HÅLOGALAND 1/2009

MÅ KOMME FRA HJERTET Det finnes mange festivaler, men skal det bli noe sus over det hele må det komme fra hjertet. Og narvikingenes hjerter syder av festivalglede i Vinterfestuka. Da ustråles denne varme som sjarmerer, besnærer og ildner. Ikke å undres over at besøkende blir forundret, ja nesten målløse. Etter å ha opplevd Vinterfestuka i Narvik kommer de gjerne tilbake, år etter år. - Det er nok nettopp her Vinterfestuka har sin styrke, sier Sølvi Øgsnes. Hun er styreleder i Stiftelsen Vinterfestuka som årlig kan vise til registrerte besøkstall på over 50.000 og som dermed er den desidert største festivalen i Nord-Norge. – Vi skal ha en stor bredde av tilbud og vi skal samtidig være en arena for nye og spennende kulturopplevelser. Og vi skal ikke minst ha denne noe udefinerbare ”rallarånden” som går igjen i det meste vi presenterer. Det skaper engasjement, det skaper folkeliv og det skaper den gode festivalstemningen, sier Øgsnes.

INSPIRASJON OG SAMSPILL – De mange scenene skal være åpne for amatører og profesjonelle, vi ønsker å gi inspirasjon til samspill på alle plan, sier Steingrim Sneve og understreker at artister utenfra ofte gir publikum noe nytt og spennende. Det hele starter fredag 13. mars med en bokstavelig flammende åpning. Sentralt står dans, heftige rytmer og en finsk ildgruppe. Utover i uka skal også Hamsunjubileet markeres gjennom litteraturkonferansen ”Ord i Spor”, de tre nordnorske fylkeskommunene arrangerer kulturkonferanse og ”Rallardagene” samler det som kan krype og gå innenfor landets samferdselssektor. Her deltar både sentrale rikspolitikere, vegdirektøren, jernbanedirektøren og en rekke andre. Det skjer noe nesten døgnet rundt og du sover normalt ikke mye hvis du gjester Narvik i Vinterfestuka. – Sove, det kan vi gjøre i påsken, sier Steingrim Sneve.

MUSIKK: Med spilleglede og entusiasme bidrar også Rombaksmusikken til festivalstemning i Vinterfestuka i Narvik. (Foto: Vinterfestuka/Kjetil Moe)

FOREDRAG: Blant flere konferanser er “Svarta Bjørn Konferansen 2009” som samler en rekke kvinner og noen menn til inspirerende foredrag.- Blant foredragsholderne er Fredrik Skavlan og Jorunn Sundgot-Borgen, sier prosjektleder Vigdis Østensen (t.v.) og Sølvi Øgsnes som er styreleder i Vinterfestuka. (Foto: Vinterfestuka/Kjetil Moe)

SVARTA BJØRN: Hvert år siden 1959 har en ung kvinne fra Nordkalotten blitt utnevnt til Svarta Bjørn i Vinterfestuka. I fjor falt valget på Maria Adolfsen fra Leknes. (Foto: Vinterfestuka/Kjetil Moe)

VELKOMMEN: Festivalsjef Steingrim Sneve løfter på rallarhatten og ønsker velkommen til en ni dagers kulturfestival i Narvik. (Foto: Vinterfestuka/Kjetil Moe)

Musikalske høydepunkt Blant artistene er Jonas Fjeld & Chatham County Line, Kristin Asbjørnsen, Hovedøen Social Club og salsabandet Sonora Cimmaron. Det arrangeres også en rekke klassiske lunsjkonserter med blant andre Arcimus, Eivor Bergum og den svenske elcellisten Mattias Rodrick. Blant andre konserter finner vi den franske konsertproduksjon, Bobines Melodies. En jazztrio akkompagnerer og lydlegger tegnefilmer som vises på lerret på scenen. Også Storbritannias mest populære swing- og jiveband, Jive Aces, entrer scenen i årets vinterfestuke. Til sine egne kommer også Heidi Ruud Ellingsen, som etter at hun vant ”Drømmrollen” på NRK har hatt en rekke roller i ulike oppsetninger. I hjembyen serverer hun og LKAB Big Band et show med flere kjente musicalperler. Blant artistene finner vi også Kari, Ola og Lars, alle med etternavn Bremnes. De opptrer riktignok på ulike scener i årets vinterfestuke. – Tilfeldig, men like fullt svært hyggelig, sier festivalsjef Stein-

grim Sneve som poengterer at man alltid forsøker å få arrangement med artister fra regionen. Storebror Ola skal holder konsert med Narvik korforening og gleder seg stort. – Jeg gleder meg som en unge til å få opptre i fødebyen igjen, sier Ola Bremnes. Direkte fra London kommer også et spektakulært 70-talls discoshow med 20 sangere og dansere. Heftig blir det også i en gammel lokomotivstall midt i Narvik sentrum når den kjente vokalisten fra ”The Commitments”, Andrew Strong, trår til sammen med Norges tyngste soulm rythm & bluesband, Ehem.

BADEPAKKE

inkl. rom/frokost og inngang til Grottebadet

HARSTADPAKKEN

inkl. rom/frokost, middag og kulturopplevelse

KONFERANSEPAKKER

inkl. rom/frokost, møterom, lunch og middag

Gi deg selv og dine en minnerik opplevelse! Telefon: 77 00 08 00 harstad@thonhotels.no www.thonhotels.no/harstad

PANORAMA HÅLOGALAND 1/2009

CMYK

EHEM: De livsglade, humørfylte og spillesyke nordlendingene i Ehem har fått Andrew Strong fra “The Commitments” med seg til Vinterfestuka i Narvik. (Foto: Øyvind Bratt)

SVOLVÆRPAKKEN weekendtilbud i Lofoten • Rimeligste hotell og kursarrangør i Tromsø? • Oppussede rom med kabelTV og minibar

• Gratis oppkobling til trådløst nettverk • Kort vei til Tromsø sentrum • Gratis parkering

1 x overnatting i dobbeltrom inkl. frokost 1x toretters middag på Restaurant Du Verden

KR 795,-

PRIS PR. PERSON PR. DØGN Se mye mer på www.svolvarpakken.no

SYDSPISSEN HOTELL

Svolvær Hotell Lofoten T: 76 07 19 99 post@svolvar-hotell.no

Rimelig overnatting! For nærmere info og bestilling tlf. 77 62 89 00 • Fax 77 61 89 77 E-mail: sydspissen.tromso@ess-norway.com

CMYK 34

R kr a 60 b .0 00 a ek t s t

REXTON 4X4 Kun 2 biler igjen • Kraftig diesel • Automatgir • 4-hjulstrekk • Klassens beste førerplass

MV A

Månedsleie fra kr 1.990**

kr ab a 47 t t .0 00 in ek nt i s MV l A

ACTYON SPORTS Kun 3 biler igjen • 141 hk diesel • Automatgir* • 4-hjulstrekk • Personbilkomfort Månedsleie fra kr 1.390**

CO2-utslipp på på Rexton frafra 232g/km Terminbeløp forutsetter leie/45.000km eks.termingebyr, termingebyr, CO2 -utslipp Rexton 232g/kmogogActyon ActyonSports Sports217g/km. 217g/km.*Pristillegg *Pristilleggfor for atomatgir automatgirtiltilAcyton ActyonSports Sports****Terminbeløp forutsetter36 36 måneders måneders leie/45.000 km eks. forskudd: Actyon Sports 45.000,Rexton Rextonkr kr69.000 69.000 og kr kr 289.000, Actyon Sports fra kr 189.000. Alle eks inkl.mva. mva. levert Drammen bilhavn. forskudd: Actyon Sports kr kr 45.000, og 5,45% 5,45%rente. rente.Rexton Rextonfrafra 393.000 inkl.mva, Actyon Sports fra kr priser 283.900

– full frihet

Storåkeren 15 - 9497 Harstad - Tlf 77 07 96 60

PANORAMA HÅLOGALAND 1/2009

www.ssangyong.no

Nå tømmer vi lageret for 2008-modeller

panorama PanoramaX er laget av kryssordforfatter Knut H. Støckert fra Melbu, og som et tips til deg kan det være lurt å ta vare på siste utgave av Panorama. Det vil hjelpe deg betydelig i din jakt på å løse denne oppgaven. Har du ikke papirutgaven kan du gå inn på www.ht.no og klikke på «Panorama». Lykke til!

Merk konvolutten «PanoramaX» og send den til: Harstad Tidende, postboks 85, 9481 Harstad. Frist for innsending: 24. april 2009.

Adresse: ......................................................................................................................................................................................

CMYK

Navn: ........................................................................................

PANORAMA HÅLOGALAND 1/2009

50 crazy things to do in Norway Marte Østmoe (36), tidligere harstadværing, kommer om kort tid med boka «50 crazy things to do in Norway». TEKST: FRANK R. ROKSØY

okprosjektet er et samarbeid mellom skribent og forfatter Marte Østmoe, Kria critic&art, og Jan S. Horn fra Pictura Normann AS. Prosjektet er en viderefølging av en lignende bok gitt ut på Island i 2008: «50 crazy things to do in Iceland», skrevet av Snæfridur Ingadóttir.

CR C RA thingZY s to do in Marte Østmoe

CMYK 36

Norway CRAZY I NORD? «50 crazy things to do in Norway» er nå klar som prøvetrykk. - Boka blir kun med engelskspråklig tekst og kan gis som gave, som en artighet, som en inspirasjonskilde for deg som vil prøve ville ting i Norge – eller en smakebit på hva du ikke ønsker å begi deg ut på, sier Marte Østmoe som har bodd i Kvæfjord og i Harstad inntil i fjor høst. Nå har hun flyttet tilbake til sin barndoms bygd, Helgeroa i Vestfold. - Jeg skal ikke påstå noe, men jeg lurer på

om det lyser gjennom at det er mest crazy å finne på i nord? Det er vanskelig å komme bort fra at jeg er litt patriot – tross alt, sier hun. Det er mange bidragsytere til de 50 vanvittige forslagene, blant andre lokale navn som Pål Alvereng (Harstad), Alvin Jensvold (Gratangen) og Trym Ivar Bergsmo (Harstad), i tillegg til Marte Østmoe. KAN OG VIL - Vi som har samarbeidet om dette prosjektet er under NAV-systemet etter alvorlig sykdom og trafikkulykke. Vårt håp er å knytte til oss flere i samme situasjon, og bevise at vi, selv om vi ikke kan jobbe 100 prosent, er kreative, oppegående, effektive og kan være til nytte for hverandre og samfunnet. Ett av våre ønsker er å ha det litt artig hver dag. Det har arbeidet med boka sett til at vi har fått! «50 crazy things to do in Norway» kommer ut til våren i formatet 15 ganger 15 centimeter med harde permer. Og her er noen av forslagene: Kos med bjørn (Spitsbergen), Se en UFO (Hessdalen), Danse Halling, Kryss en isbre, Melkespannkasting, Lær norsk, Stå på kanten av Preikestolen, Tur med hurtigruta, Lev i

totalt mørke (Nord-Norge), Kappkjøring med rein, Sjøbad før 1. mai, Representere Norge i den internasjonale Melodi Grand Prix-finalen, Springe naken over Mjøsbrua, Bli en blånisse (Målselv), Ri på elg, Delta på moskussafari, Svøm med spekkhoggerne.

panorama

CRAZY: Marte Østmoe praktiserer ett av tipsene i boka - hoppe fra hustak...

L Ø S N I N G

Vi har trukket to vinnere blant innsenderne av PanoramaX i november. 5 Flaxlodd er sendt vinnerne. Vi gratulerer!

PANORAMA HÅLOGALAND 1/2009

Måne og sol Månelyst: Måne over Rolla.

TEKST OG FOTO: PAUL HÅVARD ZYLLA

ra huset vårt ser vi Rolla med den karakteristiske fjellformasjonen Drangen. De siste tre vintrene har jeg ventet på at månens variasjoner skulle komme dit at jeg fikk se en vinterhvit fullmåne mot den mørke nattehimmel, og Drangen i vest som en snødekt kulisse. Det skulle bli et flott vintermotiv.

De første månedene stod fullmånen over trærne på baksida av huset vårt om kvelden, altså i motsatt retning av det jeg ventet på. Det var fint å se månen der også, som et postkortmotiv med månen over nabohuset. Men jeg hadde andre planer for bildet, og gledet meg til neste måned når den kanskje kom over Drangen. Jeg ventet måned etter måned, men det samme skjedde, fullmånen stod på øversida om kvelden, og jeg forstod at dette kunne ta lang tid, om enn kort i et astronomisk perspektiv. Jeg trøstet meg med at den som venter på noe godt..., og fikk god tid til å observere himmelen og studere almanakken. Noen ganger var fullmånen under horisonten også, slik at jeg ikke fikk se den. Da ble det to måneder å vente, men stjernene kom ekstra godt frem uten månelyset. Så, en vinterdag i februar begynte det å demre. Månen var ny, og stod klar og kald i øst på himmelen ved Årsteinhornet. Sola var kommet tilbake etter mørketida og skinte fra sør. Sollyset kom inn

fra høyre og lyste opp en skalk av månen og halve fjelltoppen. Utover dagen fikk mer og mer av fjellet sollys på seg, ble «full», mens det ikke var så synlig på månen, for den fulgte etter sola på himmelen.

«Sollyset kom inn fra høyre og lyste opp en skalk av månen og halve fjelltoppen»

Det samme skjedde måneden etter også, og jeg forstod det som folk før har levd med og etter, som vi leste om på skolen, og som er konsekvensen av det Kopernikus beskrev på 14-1500- tallet. Han beskrev hvordan solsystemet vårt er heliosentrisk, at sola er sentrum i vårt solsystem, og månen roterer rundt jorda. Konsekvensen er at når vi ser månen som «full» er det fordi sollyset faller på månen slik at vi på jorda kan se hele måneskiven opplyst av sollyset. Dette er bare mulig når månen står i motsatt himmelretning av sola sett fra jorda. Dette betyr også at måneformørkelser kun kan oppstå når månen er full, og at solformørkelser kun kan skje når månen står i samme retning som sola og skygger for jorda. Da er månen motsatt av full, den går fra ne til ny, vi sier at den tenner.

Fotoprosjektet med en nattlig fullmåne over Drangen har med dette tatt en ny vending. Det er ikke verdt å vente i månedsvis på månens variasjoner slik jeg først tenkte, for fullmånen vil aldri komme i denne posisjonen på kvelden. Men, det finnes en annen måte å få tatt bildet på, kanskje allerede ved neste fullmåne den 11.mars. Da reiser jeg til motsatt side av Rolla, og setter opp stativet med solnedgangen i ryggen. For, når det er fullmåne, og sola går ned i vest, da står månen i øst... Kilder: Magnar Fjørtoft, UiO - Almanakk for Norge, forskning.no, wikipedia

PANORAMA HÅLOGALAND 1/2009

CMYK

Så lenge jeg husker har jeg vært fascinert av månen, nordlyset, og andre himmellegemer og fenomener. Av en eller annen grunn synes jeg det er fantastisk flott å se når den runde kula henger på himmelen, eller når nordlyset slynger seg, og noen ganger står og viser høyden på himmelen. Jeg er også interessert i foto og liker godt det polare vinterlyset som jeg stadig prøver å fange i kameraet

CMYK 38

Etter mye forberedelser og pakking var endelig Backpack Foto fra Soltun Folkehøgskole på vei til Svalbard. Med masse forventninger om nordlys, opplevelsesrike hundesledeturer, fart og spenning på snøscooter og minusgrader vi ikke skulle tro det var mulig å leve i.

En helt spesiell linje Høsten 2008 startet Soltun folkehøgskole opp en ny og spennende linje, ved navn Backpack Foto. Linja er unik, annerledes og enestående for Soltun. Kombinasjonen reising og fotografering gir elevene muligheter utenom det vanlige, i forhold til å lære det tekniske, samt personlig utvikling. Skoletiden brukes hovedsakelig til å lære foto, men også til planlegging av diverse reiser. Elevene har nylig vært på Svalbard, og i disse dager legger de åtte elevene og lærer Tommy Simonsen ut på en lengre reise. Ferden går til MellomAmerika, der de skal besøke Costa Rica, Cuba og Mexico. Panorama kommer tilbake med en større bildereportasje fra denne turen i Panorama Sommer som kommer ut 15. mai.

PANORAMA HÅLOGALAND 1/2009

Andrea Berg Johansen (19), Værøy

Julie Bueide (19), Bergen

Kristin Marie Ekeberg (20), Hamar

Fart, spenning og opplevelser M

TÅLMODIGHET MÅ TIL På dag tre skulle vi endelig ut å kjøre hund. Tålmodighet er en dyd lærte vi den kvelden da cirka 30 hunder ble fraktet en og en eller to og to fra hundeburene sine til hundehengeren. Så bar det ut til villmarksenteret. Seler skulle på og sleder ble gjort klar. Etter en liten innføring i hundekjøring gikk startsignalet. Med foten på bremsa dro hundene

Hundefolk er distré og ting går i rykk og napp. Så da hundespannet aldri dukket opp, og den eneste scooteren vi hadde der ute sluttet å fungere, satt vi der i ei ny hytte og ga frostrøykfotografering en ny sjanse. Men da dukket den reddende prinsen Svenn opp på den hvite scooter og fikk dratt både den ødelagte scooteren, bagasjen og alle ni hjem på en slede. Så det ble en interessant og morsom tur tilbake. Kvelden avsluttet vi med en deilig varm dusj og et godt måltid inne på Svalbardhallen i Longyearbyen.

Vi fikk et ekstra fotooppdrag. Vi skulle ta miljøog interiør bilder av Passhytta i Brentskaret. Nok en gang satte vi oss på skuterne og durte av gårde. Da vi igjen ankom siviliserte områder dro en del av gruppa tilbake til hytta og begav seg ut på en ny fotoshoot i hundegården. Resten tok skuterne og dro opp til ei isgrotte. Med hjelp av hodelykter og blitz fikk de frem isens spennende formasjoner. Siste dag var det en trist gjeng som forlot sine nye firbeinte venner. Til tross for utedo, litt dårlig vær og mangel på innlagt vann, var turen en sterk opplevelse som anbefales til alle som ønsker å oppleve arktiske strøk. Vi så mange isbjørn, men de var av den rolige og utstoppede sorten.

SOVE MED HUNDENE Soveplassen var rett ved siden av byhundegården til Svalbard Villmarkssenter. Naboene var 80 høylytte hunder som nådde høyere toner enn Mariah Carey på sitt beste. Vi fikk legge fra oss all bagasjen som så ut som et flyttelass, der den lå systematisert linet opp. Så gikk turen til Longyearbyen og sodd med reinsdyrkjøtt på Busen, en kafé med bakgrunn som gruvearbeidernes spisested etter en lang dag i gruvene. Vi ble vekket neste morgen klokken åtte. Et par brødskiver senere bar det rett ut i hundegården. Hoppende glade ventet de utålmodig mens vi fikk maten i skålene og fikk hakket opp litt frosne fiskerester. Det var en gledelig overraskelse da vi fikk utdelt utstyr som spader og bøtter for å rense hundegården. Etter hvert måtte spaden gå tapt og hakker måtte til for å få fjernet alt. Tiden fremover ble det mye fotografering av hundene, som viste seg å være utmerkede modeller.

det de klarte ut i det stumme mørket. Vi var alle ør i hodet av å høre på hundenes ivrige rop og stressende mannfolk som løp rundt for å holde alt i sjakk. Men før vi ante det roet hundene seg, satte ned tempoet og stillheten omringet oss. Dessverre var nordlyset nok en gang sjenert, men det var en koselig tur inn til Foxdalen. I underkant av to timer senere ankom vi slitne og sultne en iskald hytte omringet nydelige hvite fjell.

CMYK

ed fullstappete sekker med militær utstyr beregnet på feltarbeid i 30 kuldegrader, gikk vi av flyet med dunjakken godt slynget om oss og ble møtt med overraskende 7 kuldegrader og en lett bris.

PÅ SKUTERTUR Åtte energiske elever og en bekymret lærer møtte opp på skuterutleien neste dag. Vi fikk utdelt fem helt nye fine skutere og fordelte oss på dem før det bar i vei i et variert tempo ut mot Sassendalen. Etter bare ett lite uhell der to tippet skuteren, ankom vi Fredheim helskinnet. Der fikk kameraene kjørt seg da vi fotograferte skuterne, Tempelfjorden og fangsthytta som er fredet og berømt. Alt som er funnet på Svalbard er ivaretatt og fredet. Da knipsefingeren fikk kramper vendte vi nesen hjemover. Knær, rygger og ikke minst hender skulle nå få en sjanse å bli restituert og klar for en ny økt.

Svalbard Areal: 61 022 km? Befolkning: 2 625 (2007) Longyearbyens befolkning: ca 2 040 Øygruppe mellom 74° - 81° N og 10° - 35° Ø Tre øyer er befolket: Spitsbergen, Marianne Lothe (20), Stavanger

Vegard Holte Olsen (20), Harstad

Marcus Bordewich (20), Harstad

Marie Eggen (19), Sømådalen i Hedemark

Sondre Engelsen Ødegård (19), Voss

Tommy Simonsen (38), lærer Harstad

Backpack Foto

Bjørnøva og Hopen. Den største bosetningen er Longyearbyen på Spitsbergen.

fakta PANORAMA HÅLOGALAND 1/2009

CMYK 40

Hålogaland tv

TV-Hålogaland skifter navn til HTV

I 2009 lover vi at vi skal glede og underholde deg med vår nye satsing på lokal-tv! Nye programmer

Utvidet sendetid

I 2009 satser vi friskt og fargerikt på nye programmer vi vet du vil like. Hver halvtime får du oppsummert dagens nyheter i Hålogaland, samt værmelding for vår region.

Vi utvider sendetiden alle dager med sending fra kl 17.30 til kl 24.00. Får du ikke med deg alt, gir vi deg muligheten til å se reprise på sendingene i helgen. Du kan også se sendingene på www.ht.no.

Større nedslagsfelt

Tilgang til lokal-tv:

HTV (Hålogaland tv) er en lokal tv-stasjon som lager sendinger og programmer for hele Hålogaland. Fra Røst i vest til svenskegrensen i øst, og fra sør i Ofoten til Andenes i nord. I området Harstad/Narvik med omland har vi flere seere enn NRK Troms/NRK Nordland (Kilde:TNS Gallup).

1. RiksTV. 2. Canal Digitals kabeltv-nett. Kanal 33. 3. Frem til november 2009 sender vi også på det analoge bakkenettet i samsending med TV Norge. Dersom du lurer på noe om dekning, eller hvordan du får inn lokal-tv, kan du ringe oss på 770 18 000 eller sende e-post til tv@ht.no

Programmer i 2009: Glimt fra Hålogaland

Helg!

Stjernestoff

Dagsorden

Båtmagasinet

Vi ser på små og store hendelser i vår region.

Vi gir deg oversikten over hva du kan gjøre i helga i hele Hålogaland.

Vi følger regionens talenter mot stjernene.

Bli kjent med aktuelle mennesker fra vår region ansikt til ansikt.

Båt og motor. Massevis av gode tips til båtfolket..

Grønne fingre

I glasset

Frisk fornying

Basketmagasinet

Få eksperttips for en vakker hage.

Bli med inn i vinens verden.

Vi gir offentlige rom nytt liv med nye farger, tekstiler, møbler og interiør.

Bli med ut på parketten og opplev sport på høyeste nivå.

Skiguiden/ Reiseprogrammet Fri Bli med til spennende reisemål i inn- og utland.

Klassiske hemmeligheter Hva skjer hvis jeg klapper på feil sted? Myter og sannheter om musikk.

Hålogaland

7 7 0 18 0 0 0