6847n høst 2016 by Harstad Tidende

H A R S TA D

6847 N

Sentrumspatrioten

Sentrum for opptur oG karriere

-UTGIVELSE SEPTEMBER 2016

Om tro, håp og kjærlighet

for sentrum På med utestemmen igjen

Marianne Bremnes sin hemmelige vikingdrøm

CMYK

ANNONSE

Renault – et av Europas mest er tilbake i byen Et av verdens mest solgte bilmerker er tilbake i Harstad, og Ole Johnny og gutta i Auto Nord ser frem til virkelig satse på dette. Etter at Renault forsvant fra byen i 2010, har det vært stilt, men nå har Auto Nord AS endelig kommet i posisjon og blitt forhandler av det populære franske merket, samt Dacia som er heleid av Renault. Renault er et av Europas største og mest populære bilmerker. Nå har de som mål å utkonkurrere biler som VW Passat og Golf. Ifølge innehaver Ole-Johnny Pettersen hos Auto Nord, står ikke Renault tilbake på noe i forhold til andre bilmerker. – Renault scorer høyt på samtlige tester, og er en svært sikker bil. I tillegg er Renault et av verdens mest innovative bilmerker, sier Ole-Johnny Pettersen.

Miljømessig

CMYK

Estetisk er Renault helt i verdensklasse, og nå siste med at Renault Talisman ble kåret til verdens vakreste bil i 2015. Elbilen Zoe er en liten snop og kvikk bil, mens flaggskipet Talisman oser av luksus. Med sine

skarpe linjer, kraftige front, og med sitt lekre interiør, går Talisman sine konkurrenter en høy gang. Denne bilen passer både kvinner og menn som liker det estetiske, og som er ute etter miljøvennlige motorer. Talisman leveres med både diesel, og bensinmotor. Dieselmotoren får du helt opp i 160 hester med dobbel turbo, og 360 Nm. Bensineren leveres med to forskjellige alternativer. 150 eller hele 200 hester er tilgjengelig. – Dette er prisgunstige biler i mellomklassesjiktet. På grunn av de miljøvennlige motorene Renault og Dacia leverer, blir engangsutgiften til staten lavere, og derved meget konkurransedyktige.

Bedre enn forventet

Tidligere førte Auto Nord merker som Fiat, Jeep, Alfa Romeo og Dodge. Til sammenligning er Renault på verdensbasis større enn alle disse merkene til sammen. Ifølge Pettersen har det ikke vært satset godt i Harstad på Renault siden Willy Salminen leverte disse som Harstads mest solgte bilmerke på 80 tallet. – Volvo var tidligere importør av Renault i Norge, men sistnevnte var ikke fornøyd med innsatsen, og begynte å bygge seg opp igjen. Renault er 6 ganger større enn Volvo på verdensbasis, og vokser kraftig i Norge allerede. Fra 2014 til 2015 vokste salget i Norge med hele 68 prosent. Det er

ANNONSE

solgte bilmerker i tillegg forventet at salget skal øke ytterligere 60 prosent innen 2016 er omme. De neste tre-fire årene regner Ole-Johnny Pettersen med at salget vil tredoble seg. Også i Harstad. – Til nå har salget vært langt bedre enn forventet. Kurvene går opp og opp, og årsaken til det er at Renault er verdensledende. Både når det gjelder miljø, teknikk og innovasjon.

Nytt kundetilbud

Fra venstre; Espen Skiaker, salgsleder bilsalg. Inge Jensen , bilselger. og Ole Johnny B.Pettersen , daglig leder.

I sommer utvidet Auto Nord AS staben i salgsavdelinga. Til sammen er tre personer på plass for å gi deg den aller beste servicen. Inge Jensen fra Harstad er tredje- og siste tilskudd i avdelinga. Han kommer fra forsikringsbransjen, men er bilentusiast på sin hals. Det er ingen bakdel når man skal bidra til å løfte Renault tilbake til gammel storhet i Harstad. – Det har alt å si at man faktisk interesserer seg for biler, mener jeg. Nå har jeg kjent til Auto Nord i ganske mange år, så jeg visste hva jeg gikk til. Det sier Inge Jensen, som har vært ansatt i over to måneder nå. For bilselgeren har den første tida gått over all forventning. – Jeg trives veldig bra, og salget går over forventning. Det har gått en god del elbiler til nå. Jensen er ansvarlig for fullt fokus mot nybiler med Renault og Dacia. Snart skal han rette mer fokus ut mot bedriftsmarkedet med sine Renault sine varebiler, sier Jensen. Han har stor tro på at Renault skal hevde seg blant de mest solgte bilene fra Volkswagen, Ford, og Toyota. Renault har jo tross alt vært det største varebilmerket i Europa siden 98, og leverer varebiler som selges både som Mercedes og Opel. Da skulle jo potensialet for godt salg også i Harstad være kjempestort.

Sterkt øket satsing på nybilsalg CMYK

I Europa solgte Renault nyling sin elbil nummer 100.000 noe vi feiret i September. Av disse er det Renault Zoe som er aller mest populær. OleJohnny Pettersen har planer om å ta en stor del av kaka på elbil-markedet i Harstad. Auto Nord har allerede forberedt seg. Både ute og inne har bedriften klargjort for hurtiglading av kundenes biler. – Alle våre kunder som kommer hit har mulighet til å få hurtigladet bilen sin gratis. Det er en ekstra service vi tilbyr kundene våre, sier Pettersen. Er du interessert i å prøvekjøre en Renault eller en Dacia? Stikk innom Auto Nord AS i Kongsveien 39 i Harstadbotn i dag.

CMYK

Trenger man et sentrum? Og hva skal det i så fall være? Sentrum av Harstad er inne i en skjebnetid. Det har som i mange andre byer vokst fram på bakgrunn av industri knyttet til havet – derav beliggenheten. Og i et billøst samfunn var det mest praktisk at man bygde tett og arealeffektivt, da varer og passasjerer ofte kom sjøveien. I dag er kanskje det viktigste spørsmålet i sentrumsutvikling hvor langt man skal gå for å tilrettelegge for biltrafikk. Bilen har dessuten medført etableringen av kjøpesentre utenfor sentrum – og nå er frykten at de skal utarme sentrum. For et levende sentrum kan ikke bare overleve på service og opplevelser. Det må legges til rette for handel også. Det er ekspert på byutvikling Erling Dokk Holm klart på. Han er også tydelig på at folk må bo i sentrum. En oppsummering viser at det bor nesten 1200 mennesker i det som defineres som sentrum i kommunes planer (det er forventet sentrumssiden av Hålogalandsgate, fra byskillet i sør til St. Olavs gate ned ved Utheim pub i nord). Det kan dobles i løpet av noen år.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at Harstad i 2040 har vokst med knapt 3000 mennesker. I forarbeidene til sentrumsplanen er det innenfor en radius på en kilometer fra Harstad byterminal, funnet areal som kan gi plass til 650–750 leiligheter. Behovet er opp mot 1500 leiligheter. En av dem som skal bygge ut noe av disse leilighetene er Sverre Utvåg. Han er største eiendomseier i Harstad sentrum, og et av hans prosjekter er klar til byggestart så snart sentrumsplanen er vedtatt. Den har han og de som ønsker å satse i sentrum, ventet på i flere år. Det eneste som kan stoppe prosjektene, er en videre utsettelse av planen Når den blir vedtatt, vil den vil legge premissene for hva man kan gjøre i sentrum. Men bylivet skapes ikke primært av byggehøyder, arealplanlegging og statistikk. Det skapes av folkene som bor der. I første utgave av 68,47N var vi inne på tre spørsmål der svarene definerer byen: Hvem er der? Hva er der? Hva skjer? For at byen skal være et godt sted å være – og

Et bilag til Harstad Tidende

ikke bare ett transittsted – må den ha en verdi i seg selv. Det er her byens befolkning har sitt samlingssted og rom for felles opplevelser. Men det rommet må fylles med innhold som er så unikt at folk ønsker å komme til sentrum. Derfor ønsker Harstad Tidende gjennom dette magasinet å ta opp tråden fra et 15 år gammelt prosjekt – å samle gode ideer for Harstads videre utvikling. Gjennom Ht.no kan nå alle komme med innspill for en bedre by og kommune. Vi har i denne utgaven gjengitt noe av det som kom opp i 2001 – og hentet inn noen nye innspill. Med dette lille dypdykket i sentrumsutviklingen ble vi imponert over hvem og hva som er her, og hva som skjer på våre breddegrader, rundt 68.47N. Blir du?

God lesning! Øivind Arvola

Elektronisk versjon på www.ht.no/6847 Sjefredaktør: Kjell Rune Henriksen. Bilagsansvarlig: Øivind Arvola Forsidefoto: Øivind Arvola og Knut Godø (dronefoto) Trykk: Polaris trykk, Harstad. Opplag: 35.000 Distribusjon: Harstad, Vesterålen og kystkommunene i Sør-Troms 4

Når vi skal fortelle historien om Punkthuset i Harstad, kan vi velge å fortelle at huset ble bygd i 1957 i en funksjonalistisk stil, det er 11 etasjer, 37 leiligheter og adressen er skolegata 12. Eller vi kan fortelle at Punkthuset ble tegnet av den produktive arkitekten Jan Inge Hovig, som også har tegnet Harstad Kino, Harstad Kirke og Ishavskatedralen, at Hovig var gift med den mer kjente Ingrid Espelid Hovig må kanskje også nevnes.

Velkommen til Gårds

Eller vi kan fortelle at bylegenden sier at Punkthuset ble bygd for at lille Harstad kommune, som lå klemt imellom Sandtorg og Trondenes, skulle få nok innbyggere til at vi skulle få vårt eget vinmonopol. I 1957 var det også mange som fryktet at bygget ikke skulle tåle høst og vinterstormene.

Unn deg og dine venner, familie og forretningsforbindelser et unikt måltid i historiske omgivelser. Ekslusivitet og høy kvalitet er nøkkelordene hos oss. FOTO: WWW.TROND-DANIEL.COM

Vi streber etter å bruke nordnorske og kortreiste råvarer, og all mat lages fra bunnen av.

Alle har en historie å fortelle – hva er din?

Fortsatt ledige plasser på firmajulebord. Kontakt oss for tilbud!

Harstad Tidendes kommunikasjonsavdeling kan hjelpe deg med kommunikasjonsplaner, Sosiale medier-strategier, Content marketing, kundeaviser, websider, nyhetsbrev og tradisjonelle annonseprodukter.

Bordbestilling: Tlf: 77 05 84 44/958 34 958

www.roekenesgaard.no Følg oss på Facebook

CMYK

Vi hjelper deg å finne de gode historiene.

6 CMYK

Klar til kamp for byen. Ordfører Marianne Bremnes ønsker å ta i bruk den rike vikingarven til regionen for å gjøre Harstad mer attraktiv. Foto: Øivind Arvola Takk til Sør-Troms Museum for utlån av klær. 6

Kledd til kamp For å skape en byfornyelse, må man se fremover – men også ha med seg historien. Om noen år håper ordfører Marianne Bremnes at Harstad skal være landets mest attraktive by. Da skal vikingene være med.

CMYK

Av Øivind Arvola

CMYK

Ordfører Marianne Bremnes støtter seg til historien når hun tenker høyt om Harstads fremtid. –I et levende og attraktivt sentrum skal det gjerne være plass til et vikingskip, slik man har i Tønsberg, mener hun.

ATTRAKTIV: Om fem år skal Harstad være Norges mest attraktive by, proklamerte ordfører Marianne Bremnes da Bodø fikk tittelen i sommer. Utmerkelsen er statens pris for bærekraftig by- og stedsutvikling. Den skal belønne planlegging og gjennomføring av bærekraftig by- og stedsutvikling med høy kvalitet, der alle tre dimensjoner ved bærekraftsbegrepet tillegges vekt; økonomisk, sosialt og miljømessig (les mer om prisen og juryens leder Erling Dokk Holm i egen sak). - Det kan hende det tar mer enn fem år, det skal jeg innrømme, men det må være vår ambisjon å få prisen, sier Bremnes.

Lang prosess

Kommunen er – forhåpentligvis – i avslutningen av en lang prosess med å få på plass en helhetlig sentrumsplan. Mange større og mindre planlagte prosjekter i sentrum står i stampe i påvente av at planen skal bli ferdig. – Utfordringen er at Harstad ikke har hatt en helhetlig og enhetlig tanke om hvordan det skal se ut. Husene i sentrum er som brikker som er kastet på et brett, og selv om resultatet har blitt ganske så hyggelig og sjarmerende, kan vi ikke ha det slik i fortsettelsen, mener ordføreren. Siden idékonkurransen for et nytt sentrum ble arrangert i 2011, har diskusjonene vært mange og frontene steile.

Og enkeltsaker stjeler mye av oppmerksomheten.

Mingleplass og knutepunkt

– Sentrum er jo mye mer enn Gammelbrygga og polet, sier Bremnes, og ramser opp: sentrum skal være et rom der næringsliv og folk møtes; det skal være en attraktiv mingleplass der man både kan få gjort ærender, et treffsted og et sentrum der man kan slappe av. Det skal være hyggelig, og gjerne med flere grønne lunger i byen. Og ikke minst skal sentrum være et knutepunkt for samferdsel, der det er lett å finne fram.

Inspirasjon

Hun lar seg lett inspirere av andre byer, og både hennes fødeby – Hamar og Bodø er to av dem. Samtidig er det ikke alt som faller i smak. – Bodø har bygget igjen sjøfronten, og det liker jeg ikke. Det samme kan sies om Svolvær, der man har bygget ti etasjer helt ned på kaikanten. Men de har lyktes på mange andre områder, og det er mye liv og røre i sentrum av begge disse byene. Det er mingleplasser man drar til for opplevelser og føle på fellesskapet.

Mangler sammenheng

Bremnes sin opplevelse av Harstad sentrum akkurat nå, er mangel på sammenheng. – For å lykkes bedre i sentrum må man gi og ta. Butikkeiere og huseiere må samarbeide bedre, og jeg håper sentrumsforeningen vil fungere. Det er helt essensielt med grupperinger der man snakker i lag, og man kan jo se til bransjer i sentrum som lykkes. Restaurantene er supergode på samarbeid; se

bare på vinfestivalen som nettopp er arrangert. Og apropos restauranter; vi må få på plass flere utekafeer, eksempelvis burde det vært mer plass til uteservering rundt området til De fire Roser, slik at vi kan nyte de godværsdagene vi har. Så sentrum må slåss litt mer; stå litt mer på og samarbeide mer. Samtidig bør nok næringsavdelingen i kommunen styrkes for å få til et bedre samarbeid. Kommunen kan ikke tvinge gårdeierne til å gjøre slik den vil, men jeg håper vi ser de samme målene; eksempelvis å fylle husene sine. Samtidig ser hun mange positive tegn i tiden.

Nærmere

– Jeg har akkurat være i møte angående den planlagte skulpturstien i sentrum. Der er første skulptur snart på plass ved det nye statoilbygget, og vi håper vi skal få mange flere gjennom sentrum, gjerne i sammenheng med Stien langs sjøen. Støperiet er i ferd med å bli en realitet, der byen kan få en ny kulturscene i historiske omgivelser praktisk talt i Harstad bys fødested inne på gamle Kaarbøverkstedet. I det hele tatt kan det området som vender mot sentrum – mellom den nye dokka og Fjordgata bli en perle og en flott utvidelse av sentrum, som samtidig gir gode forbindelser til både statoilbygget og Sjøkanten senter. Og når hun først skuer fremover i tid, er det flere momenter hun ønsker på plass slik at Harstad om ti år – fem var kanskje litt i overkant optimistisk, innrømmer hun – kan bli Norges mest attraktive by.

Boliger og kultur

– Styrken til Harstad sentrum i dag er alle

Samlokalisert

Og når det kommer til opplevelser, er hun klar på at hun ønsker nytt bibliotek og ny kino samlokalisert tettere i sentrum – eksempelvis på Larsneset, nedenfor dagens bussterminal. Kanskje noen har snakket sammen? For både kulturhusdirektør og kinosjef Ola Løkholm samt eiendomsutvikler Sverre Utvåg – som tilfeldigvis skal bygge ut på Larsneset – snakker i samme bane. – En ny og moderne kino vil styrke sentrum. Når det gjelder bibliotek er det bare å se til Bodø og Tromsø hvilket samlingssted det har blitt. Samtidig kunne dagens kino ha gått inn som scene for ungdommens hus, kulturskolen og kulturenheten i kommunen. Det ville blitt et flott kulturkvartal for byen. Jeg er klar over at bibliotekansatte har uttrykt at de har det godt der de er, men i denne saken er ordføreren uenige med dem, sett i et sentrumsperspektiv.

Grønt

Hun er også tilhenger av flere grønne lunger i sentrum, og håper man kan få gjort noe med det både på dagens bussterminal og i havnen ved Gammelbrygga – som hun håper kan bevares. – Jeg håper også vi kan få til parkering i fjell. Det ville løst mange problemer i sentrum. Samtidig håper vi jo at flere skal ta buss med den kollektivsatsingen som nå gjøres i byen. For det er et stort puslespill som skal settes sammen for å skape et livskraftig og attraktivt sentrum. – Jeg ser jo at det er enkeltsaker som stikker seg ut, men vi politikere må se helheten, slik utbyggere og utviklere får noe forutsigbart å forholde seg til – slik at vi samlet får et sentrum slik som vi nå vedtar og ønsker det.

Vikingskip

Og apropos ønsker; hun har et selv, ordføreren – et vikingskip liggende i havna som kan frakte folk og sammen med Anna Rogde utgjøre byens flytende perler. Det er gjort i andre byer – og foreslått før. Men ordføreren kan kanskje få gjort noe med det. – Vi er midt i et rikt vikingområde, og det burde vi utnytte. Snart er fontenen Selsbanes seil på plass i innseilingen til Harstad. Bjarkøy er et tidligere høvdingsete og Sør-Troms Museum bygger en middelaldergård. Et vikingskip – slik de en gang så ut, kunne bli bygd i sentrum slik at de som ville, kunne komme og se på. Når det ikke går i trafikk ut fra sentrum så kunne det vært plassert i et naust – lett tilgjengelig for byens befolkning, hurtigruteturister og andre

interesserte. Byen har jo vikinglaug, så man kunne fått gjort mye ut av det. I Tønsberg har de allerede bygget to slike skip, så vi vet det er mulig, sier hun. Det vet også Bård Andreassen. Han jobbet med å utvikle planer for Trondeneshalvøya. I vår la han fram sluttrapporten.

Selsbanesskipet

I 2030 er det tusen år siden Tore Hund fra Bjarkøy drepte Olav den hellige i slaget ved Stiklestad, som resulterte i innføringen av kristendommen i Norge. Forløperen til det var historien om Asbjørn Selsbane. Andreassen har allerede sett på muligheten til å få bygget et vikingskip – Selsbanesskipet – ti meter lengre en Osebergskipet (som er 21,5 meter langt). I 2022 er det tusen år siden Asbjørn Selsbane ble stoppet for første gang på Avaldsnes i jakten på korn, og Andreassen mener det hadde vært et perfekt tidspunkt å få realisert et slikt skip. Et estimat på å bygge et slikt skip ligger på rundt ti millioner kroner. –De har klart det i Tønsberg, så hvorfor ikke her i Harstad, hvor vi har slik rik historie – en historie vi har vært fryktelig dårlig på å forvalte og utnytte, mener han. Det er ordføreren enig i, og har som mål å ta tak i det. – Men det viktigste for sentrum nå er å få folk til å spille på lag. Og skaffe investorer. Så skal du se at om noen år så er Harstad en av landets mest attraktive byer. Og kanskje har vi et vikingskip også.

CMYK

nisjebutikkene. Det kommer folk langveisfra for å oppleve det. Men handel er ikke nok – og ikke det viktigste i sentrum. I så måte er jeg litt overrasket over hvor sterke følelser forslaget om et eventuelt nytt polutsalg i kommunen skaper, sier hun, og bedyrer at hun selv ikke har spesielt sterke følelser for eller mot et nytt utsalg. Mer viktig synes det være å få folk i sentrum. – Vi må legge til rette slik at folk kan bo i sentrum. I så måte er prosjektet med studentboliger i sentrum viktig for å skape mer liv. Men også boliger generelt. Mer folk i sentrum vil skape ringvirkninger for handel og opplevelser.

Om noen år kan Trondeneshalvøya huse verdens nordligste vikingskip, verdens eldste seilende skonnert med egen brygge, verdens nordligste og best bevarte steinkirka fra middelalderen, skulptur, fiskeplasser, utescene, kultur- og natursti som viser historien fra jernalder til moderne tid med jernaldertufter og spor etter vikinger; verdens største landbaserte kanon, rekonstruert fangetårn ved russefangeleiren, minnested ved russekirka – i tillegg til et levende og utvidet museum med rekonstruert middelaldertun som inkluderer flere små bygg. Sør-Troms Museum er allerede godt i gang med byggingen av middelaldertunet. Ill: Alvin Jensvoll–Gulo Design

CMYK

ANNONSE

Foto: Stian Klaussen

HLK «Sprer Positiv HLKEnergi» «Sprer med Positiv sittEnergi» med sitt glødende samfunnsengasjement glødende samfunnsengasjement og er og er også konkurransedyktig også konkurransedyktig på pris, sier en på pris, sier en fornøyd Ivar hosfornøyd Vizuelli.Ivar hos Vizuelli.

ANNONSE

LYSER LYSER OPP OPP BEDRIFTSBEDRIFTSMARKEDET MARKEDET CMYK

Hålogaland Hålogaland Kraft ønsker Kraftåønsker lyse opp å lyse hveropp hverdagen tildagen sine nordnorske til sine nordnorske bedriftskunder. bedriftskunder. T E K S T O G L AY O U T: NÆ RI NG I NORD

er det viktig marked for Hålogaland er det viktig for Hålogaland – Det skal vi gjøre – Det ved skal å tilby vi gjøre over- ved å tilbysom overledestjerne som har HLK ledestjerne blitt en har HLK blittmarked en Kunde å være Kraft konkurransedyktige Kunde å være konkurransedyktige siktlige nettløsninger, siktligegod nettløsninger, tilgang på god tilgang samfunns på aktør som samfunns mangeaktør i regionen som mange iKraft regionen på pris. informasjon og selvfølgelig informasjonkonkurog selvfølgelig liker konkurog setter pris liker på.og Desetter er ikke pris bare på. De er på ikkepris. bare Detskiller skal lønne –seg Detforskal både lønne småseg og for både små og ransedyktige løsninger ransedyktige og priser løsninger til og priser konkurranse til dyktige konkurranse på pris, men dyktige skiller på pris, –men store bedrifter å store velgebedrifter Hålogaland å velge KraftHålogaland Kraft bedriftsmarkedetbedriftsmarkedet i nord, sier Astridi nord, sierseg Astrid fra mange avseg sine frakonkurrenter mange av sine konkurrenter Kunde som sin leverandør Kunde sompåsin strøm, leverandør på strøm, Birkeland i det regionale Birkelandkraftselskapet. i det regionale kraftselskapet. med sitt glødende med samfunnsengasjesitt glødende samfunnsengasjeavslutter ment, sier Ivar Kristoffersen, ment, sier Ivar som Kristoffersen, har som har Astrid. avslutter Astrid. Positive strømmer Positive strømmer hatt gleden av å hatt jobbe gleden sammen av åmed jobbe sammen med Historien, som startet Historien, i 1909, som sørger startet i 1909,kraftleverandøren. sørger kraftleverandøren. Test vår avtalevelger Test vårvia avtalevelger via i dag for at kraftprodusenten i dag for at kraftprodusenten forsyforsywww.hlk.no, www.hlk.no, ner oss med ren ner energi oss fra med åtte renlokale energi fra åtte Minlokale Side Min Side kraftverk. kraftverk. ring på 770ring 42 500 oss på 770 42 500 Som kunde hos Hålogaland Som kunde Kraft hos Hålogaland Kunde Kraft oss Kunde Selskapet eies i dag Selskapet av de sju eieskomi dag av de sjuskal komeller eller e-post sendpå oss en e-post på informasjonskal og kunnskap informasjon omog kunnskap omsend oss en munene Harstad,munene Kvæfjord, Harstad, Skånland, Kvæfjord, Skånland, kundeforholdet være kundelett forholdet tilgjengelig. være lett tilgjengelig. marked@hlk.no marked@hlk.no Tjeldsund, Ibestad, Tjeldsund, Gratangen Ibestad, og Gratangen – Vår og nettside er–oversiktlig, Vår nettside ogerpåoversiktlig, Min og på Min Lødingen. I over Lødingen. 100 år har Ide over markert 100 år har de Side markert kan kundene Side enkelt kan administrere kundene enkelt administrere hjelper deg gjerne med Viblant hjelper deg Vi gjerne med seg både som enseg innovativ både som samfunnsen innovativ samfunnssitt kundeforhold. sittHer kundeforhold. kan de blantHer kan de en god avtale. en god avtale. bygger og som erbygger stabil og strømlevesom er stabil strømleveannet hente ut statistikker annet hente ogutrapporter statistikker og rapporter randør til privat-randør og bedriftsmarkedet. til privat- og bedriftsmarkedet. på sitt strømforbruk på sitt nårstrømforbruk det passer når det passer Kraftselskapet har Kraftselskapet også vært enhar viktig også værtdem, en viktig forklarer Birkeland. dem, forklarer Birkeland. sponsor og bidragsyter sponsortilogregionens bidragsyter til regionens idrett, kultur og utdanning. idrett, kultur og utdanning. Konkurransedyktig Konkurransedyktig – Med spredning–av Med positiv spredning energiav positiv energi Som en av mange Som aktører en avi mange et regionalt aktører i et regionalt

De beste velger ofte det beste

Kvalitet i arbeid

Vito – Varebilen for den kresne

Citan – Streetsmart hele veien

Sprinter – Kongen på haugen

Vito er for deg som setter høye krav. Du får rå komfort, imponerende drivstofføkonomi og overlegen driftssikkerhet. Velg mellom 4MATIC kompromissløs firehjulsdrift, bakhjulsdrift eller forhjulstrekk.

Elegant, romslig, hardtarbeidende og driftssikker – du trenger ikke lenger lure på hvem du skal velge. Sett Citan på en arbeidsprøve og opplev komfort og fleksibilitet på høyt nivå.

Sprinter banet veien for et helt segment i 1995, og sørger daglig for at du har friheten til å konsentrere deg om din jobb. Sprinter er storebroren som tåler og rommer det meste.

Vito 114 4x4

Citan 109

Sprinter 313/32 KA

Fra kr

368.505,-

Eks. mva.

Fra kr

159.900,-

Eks. mva.

Fra kr

410.834,-

Eks. mva.

• 7-trinns automat med personbilkomfort • Konstant 4MATIC firehjulsdrift • Rå fremkommelighet • Forbruk 0,66 (174g CO2)

Pris er inklusiv frakt- og leveringsomkostninger Oslo. Bildet kan avvike fra tilbudt modell. Gj.snitt forbruk: 0,43 - 0,77 l/mil. CO2 utslipp 112 - 189 g/km. Importør: Bertel O. Steen AS.

CMYK

Salminen AS, Stangnesterminalen 2 B, 9409 Harstad, 77013200, www.salminenbil.no

Totalleverandør innen kulde og varme Vår kompetanse gir deg optimale løsningerog vår service gir deg trygghet.

Miljøvennlig og fremtidsrettet! Våre løsninger er miljøvennlige og gir lave energikostnader. Vi er en fremtidsrettet samarbeidspartner.

Prosjekter – vi tar utfordringen! Vi har bred erfaring innen prosjektering, leveranse og installasjon av kuldeanlegg og varmepumper

Telefon 77 66 15 50 | 24/7 servicevakttlf. 91 65 68 20 | www.kuldeteknisk.no

Tromsø | Finnsnes | Narvik | Harstad | Lødingen

CMYK

Sentrumspatrioten

Hans Erik Myreng har drevet handel i sentrum i 26 år. Om det blir 26 nye år? Det er strengt tatt ikke bare opp til han. Av Kjell Rune Henriksen

Hans Erik Myreng. Foto: Øivind Arvola

14 CMYK

Tøffe tak: Hans Erik Myreng (t.v) legger ikke skjul på at det er knallhardt arbeid som ligger bak det å skulle drive butikk i Harstad sentrum. Her klargjør han kveiteangler samm

BUTIKKEIEREN: Men bevares: Kampviljen er der. Lysten like så. Og fremdeles lever Parabolflua-gründeren som han prediker. Kan han få kjøpt det han trenger i sentrum av Harstad, så er det nettopp det han gjør. – Men det er blitt vanskeligere med årene. Før var det slik at manglet vi en skrue, så kunne vi kjøpe den i en butikk ikke mange steinkast unna. Slik er det ikke lenger. Dessverre, sier Hans Erik, der han sitter i skinnsalongen i rommet som gjør nytte som kombinert kontor og spiserom i butikkens andre etasje i Storgata 3. Han lener seg tilbake. Ikke i resignasjon, men i ettertanke.

Historien om «flua»

Det er tross alt 26 års historie som skal summeres opp og ses tilbake på. For det var den 20. mai 1990 at han i det små ble en del av forretningslivet i sentrum av Vågsfjordens perle. En hoftesykdom satte en stopper for et yrkesaktivt liv på tråler og oljeplattform, så han måtte finne på noe nytt. Finne seg nye stier i yrkeskarrieren. – Jeg har alltid vært en ihuga friluftsmann,

og på grunn av sykdommen ble spesielt sportsfiske min lidenskap. Dette kombinert med at jeg savnet mye utstyr, gjorde at jeg fikk ideen til å etablere det jeg i dag vil kalle en liten friluftskiosk i Storgata 31, nesten i Byskillet. Og siden parabolanlegg var i vinden på den tiden, og jeg hadde jobbet litt i det faget også, ble parabolantenner også en del av sortimentet. Fiskeutstyr og parabolanlegg; hva var vel mer naturlig enn at barnet skulle døpes Parabolflua. At en fiskeflue bærer samme navn er imidlertid et resultat av navnevalget. Ikke omvendt, dersom noen skulle tro det. Siden den spede begynnelse har Hans Erik og hans familie utviklet «flua» til å bli en fullsortimens friluftsbutikk, og etter å ha vært på flyttefot et knippe ganger, har ledelse og stab funnet seg godt til rette i Storgata 3.

Mindre aktivitet

– Se her, sier 63-åringen. Kikker over brilleglassene, lener seg framover i skinnsalongen og viser fram et bilde han har lagret på smarttelefonen. – Dette bildet er tatt klokken 12 på en lørdag.

Antallet parkerte biler, eller rettere sagt fraværet av parkerte biler, forteller med all tydelighet det han strengt tatt ikke trenger å si. – Det er merkbart mindre trafikk og langt færre folk som frekventerer sentrum, sier Myreng. Det ligger i lufta at han for sentrums del snakker om en ny tidsregning. Før og etter bompenger – og ikke minst kjøpesenterutbygginger. – Ja, det er blitt vanskeligere å drive butikk i sentrum. Vi har fått veipakken, et større Sjøkanten senter og utbygging på Kanebogen. Og får vi i tillegg et Vinmonopol på Kanebogen, vil det hele være fullbyrdet, sier Myreng. Ordene henger i lufta. Det er ikke tvil om hva han egentlig mener. Det er det sjelden.

Gratis parkering

– En termos hos oss vil alltid være dyrere, uansett om den koster det samme. Han gestikulerer. For å understreke poenget med at sentrumsbutikkene må lide for at de ligger innenfor bomringen og at kundene må betale for å parkere. Det er dette han omtaler som konkurransevridning, og det er dette som han

CMYK

Parabolflua 2016: Deler av staben ved Parabolflua samlet. Fra venstre: Martin Berre Olsen, Hans Gunnar Myreng, Beate Tande, Hans Erik Myreng og Tommy Enoksen. Foto: Øivind Arvola

men med Martin Berre Olsen. Foto: Øivind Arvola

mener illustrerer behovet for gratis parkering i sentrum. Ikke helt tiden, men et par-tre timer i løpet av dagen. – Det bør igangsettes en forsøksordning for å teste det ut. Det må Harstad kommune ta seg råd til for å gi sentrum nødvendig drahjelp i en tøff tid, sier Myreng, og understreker at det må gjelde på hverdager. Gratis lørdagsparkering vil alene ikke være til stor hjelp. – Vi skal leve på hverdagene også, sier han, og poengterer at han ikke på noen måte er motstander av parkeringsavgift. – Det må vi ha i et så tett sentrum, lyder hans konklusjon.

Nei til nytt pol

Hva han mener om et nytt polutsalg utenfor sentrum, har han allerede gitt uttrykk for i sosiale medier. Men han gjentar det gjerne: – I den fasen sentrum er inne i nå, og vil være i på 3-4 års sikt, bør vi ha ett polutsalg i Harstad. Dette for å la ting gå seg til, slik at vi bevarer sentrum med den verdigheten det bør ha med lokale nisjebutikker. Dersom politikerne sier ja til et nytt polutsalg, vil jeg

ikke nøle med å kalle dem uansvarlige, fastslår Hans Erik Myreng. Han setter kaffekoppen på bordet. Rolig, bestemt og målrettet. Slik han og hans familie, stein for stein, har bygd seg opp fra å være en kiosk til i 2015 å bli Sport1kjedens tredje beste butikk målt i omsetning per kvadratmeter. – Det er knallhardt arbeid som ligger bak, og jeg tror ikke folk flest klarer å forestille seg det. Kveld som dag, helg som uke. Vi snakker i stor grad om små familiebedrifter som verken har råd eller kapasitet til å drive tivoli, sier han. Det siste med klar adresse til dem som mener at handelsnæringen selv har et ansvar for å skape mer liv i sentrum. – Men ja. Vi kunne nok ha vært flinkere til å organisere oss, medgir han i en selvransakelsens ettertanke.

musiker ville sagt det. – Jeg har tro på at Harstad sentrum kan være et bra sted å være også i 2020. Men selv om jeg i alle mine år har vært en sentrumspatriot, vurderer også jeg å flytte ut, sier Myreng. Hvorvidt han gjør alvor av det, vil være sterkt avhengig av flere faktorer. Ikke minst de folkevalgte. – Dersom vi i fremtiden skal ha et livskraftig Harstad sentrum, må politikerne legge kjepphester og ideologi til side. De må lytte til ekspertisen, sier Myreng. Det er ikke ment som en trussel. Det er snarere en presisering – av at det er flere enn han som bestemmer om Parabolflua er i sentrum i et evighetsperspektiv.

Vurderer flytting

Det ligger i sakens natur at 26 års ektefølt patriotisme setter sine spor. Det er ikke bare å riste av seg, for å si det sånn. Likevel er det en grense for alt, og når sant skal sies er begeret i ferd med å bli nådd, som en kjent rappkjefta

Aina Lillegård Løtveit sjekker løpsmønsteret. Foto: Øivind Arvola

CMYK

Fotfeste Etter snart sju års drift føler gründerne av Aion at de er godt skodd til å møte fremtiden. Kjell Rune Henriksen I november er det sju år siden sportsbutikken i Sjøgata åpnet dørene for aller første gang. Aina Lillegård Løtveit og Porjai «On» Hagen ville realisere en drøm etter at deres tidligere arbeidgiver gikk motsatt vei og avviklet virksomheten.

Godt fotfeste

Det er ikke til å legge skjul på at mange spådde Aion en snarlig død. En nisjebutikk, primært med sko, ble rett ut sagt oppfattet som for smalt i sentrum av Harstad. - Vi har hatt våre oppturer og nedturer, men sju års drift viser så absolutt at det er liv laga. I år har vi litt nedgang sammenlignet med fjoråret, men vi er likevel i henhold til budsjett og langt bedre enn de «magiske» første fem årene, forteller Aina Løtveit Lillegård - som skynder

seg å legge til at 2015 representerte en god oppsving. - Vi hadde vekst både i omsetning og resultatmessig, forteller hun. Om de merker at XXL kom til byen? - Det vil være feil å si at vi ikke gjør det, men vi har en jevn og god flyt som bekrefter at vi har fått et godt fotfeste, sier Lillegård Løtvei. Suksessoppskriften mener hun er kunnskap og erfaring.

Gratis parkering

For Aion har det aldri vært et tema å flytte ut av sentrum. Ikke kommer det til å bli det heller. Til det er troen på en livskraftig bykjerne altfor sterk. - Harstad er unikt med en spennende varepakke i sentrum. Sånn skal det også

være. Vi repre-senterer nisjer, og de skal ligge i sentrumsgatene. Dessuten vil jeg ikke bo i en by der det er gråpapir på alle vinduene, presiserer hun. Javisst ser hun ser hun noen klare utfordringer, men de er ikke større enn at de kan og må løses med noen enkle, men viktige grep. - Det er avgjørende at vi har parkeringsplasser nært opp mot butikkene. Like viktig er det å innføre to til tre timer gratis parkering hver dag, mener hun - for i samme åndedrag understreke hvor viktig det er at man ikke på nåværende tidspunkt går inn for å etablerere et nytt polutsalg i byen. For sentrums ve og vel, frykter hun det vil være å gå av seg skoene.

Bydoktoren Erling Dokk Holm har kåret Norges mest attraktive byer og mener Harstad er på rett vei med sin sentrumsutvikling. Men han garanterer at man vil angre på å etablere nytt pol utenfor sentrum. Av Øivind Arvola styrket. Byens vekst synliggjøres ikke minst gjennom urban boligbygging. Det legges ned et betydelig arbeid i å skape en større og mer bærekraftig by gjennom et omfattende planarbeid for hvordan man kan omdanne det som i dag er flyplass til en ny bydel, skrev juryen da Bodø fikk prisen. Erling Dokk Holm. Foto: Øivind Arvola

Gode grep

–Harstad har gjort riktige grep for å styrke sentrum, blant annet ved i sin tid å legge Høgskolen og kulturhuset i sentrum, nede ved sjøen, sier Dokk Holm, som var foredragsholder på Harstadkonferansen i 2008. – I tillegg har jeg vært i byen privat, både på Festspillene og i andre sammenhenger, så jeg kjenner til byen. Han mener kommunen er på rett spor med sentrumsplanen, uten at han kjenner spesielt godt til den. – En kommuneadministrasjon må bruke de verktøyene den rår over, og legge ting i sentrum, sørge for god kollektivtransport og fortetting i sentrum, sier han. For alternativet til vekst er ikke stillstand, men tilbakegang.

Begrunnelsen

– Forbilledlig bruk av arkitektkonkurranser med internasjonal deltakelse sikrer kvalitet i en rekke av de nye byggeprosjektene. De store offentlige investeringer i kulturhus og folkebibliotek har bidratt til at Bodø sentrums kommersielle, kulturelle og sosiale liv er blitt

– Man må beholde handelen i sentrum. Flere byer har lagt dette til randsonene og drenert sentrum. Det er det mange byer som angrer på i dag. All erfaring viser at man kan ikke overleve som sentrum bare på service – selv Oslo er for liten til det. Dokk Holm forstår at det er krevende for politikere å si nei til større handelsetableringer utenfor sentrum, men mener man må være klar over at et ja får tydelige konsekvenser. – Etter at Sørlandssenteret ble etablert utenfor Kristiansand, er leieprisene i sentrum halvert.

Vil angre

Han garanterer også at hvis politikerne i Harstad tillate Vinmonopolet å åpne en filial på Kanebogen, vil man om noen år angre på det. – Det vil sikkert gå bra en stund, men hvis Polet kommer i en situasjon der det må rasjonalisere, må det velge ett av stedene. Da er det ikke sikkert sentrum er vinneren. Så det er en beslutning som kan virke som en bagatell, men som er kjempeviktig. Politikerne må være klar over at plassering av polet er en av de fem viktigste kriteriene for handelsutviklingen i Norge, påpeker Dokk Holm.

Hva kan ikke ligge i sentrum? – Handelen i sentrum gikk opp 13 prosent etter grepene, sier Holm til 68,47N.

handel

– At det bygges boliger i sentrum er et av de viktigste grepene byer og tettsteder kan gjøre. Betydningen av at flere bor i den sentrale bykjernen kan knapt overvurderes. Smitteeffektene på annen by- og næringsutvikling er fundamental, sier Dokk Holm. Nylig skrev han at arealpolitikk er kommunenes viktigste redskap. Får en bykommune kontroll over større arealer kan den – hvis den har et visst vett – hindre

Hans klare anbefaling til de som jobber med sentrumsutvikling, er å si nei til etablering av detaljhandel utenfor sentrum. – Man må slutte å spørre seg hva som skal ligge i sentrum. Spørsmålet er hva kan IKKE ligge i sentrum. Selv mener han det meste kan ligge sentralt. – Skoler, eldrehjem og institusjoner er flott å ha i sentrum. For det handler også om kommuneøkonomi. Med en aldrende befolkning er det god økonomi å ha de samlet, og ikke spredt utenfor sentrum. Og det handler ikke minst om å sikre god livskvalitet, forebygge ensomhet og gi et bredt tilbud til sine innbyggere i alle aldre.

Krevende

Attraktive Bodø

I vår var han juryleder da Bodø ble kåret til landets mest attraktive by, en pris ordfører Bremnes i Harstad trakter etter. – Bodø ville aldri vunnet hvis man skulle kåre den vakreste byen. Men byen har bedrevet god sentrumsutvikling og nedleggelsen av den militære delen av flyplassen er snudd til noe positivt, sier Dokk Holm, og legger til at byen fikk prisen fordi byens politikere og administrasjon har tatt begrepet om bærekraftig vekst på alvor. Det er satset på sentrum gjennom en årrekke. Det er blitt fortettet i sentrum, satset på bymessig boligutvikling, oppvekstvilkår, de offentlige plassene samt at kollektivtrafikken er rustet opp.

dreneringen av næringer, boliger og aktiviteter ut i periferien, redusere nedbyggingen av matjord og skog, og i stedet bygge en konsentrert by med alle de goder det betyr. For boliger er ikke nok.

CMYK

BYEKSPERT: Erling Dokk Holm er kanskje det nærmeste man kommer byekspert i Norge. Han har doktorgrad og har arbeidet akademisk med byutvikling, design, arkitektur og moderne forbruksmønster. Han har sterke meninger – og kunnskap om hva som må til for å lage et attraktivt sentrum.

CMYK

ANNONSE

Strategisk styring av sosiale medier er positivt for kundene og bedriften.

Harstad Tidende har vært Harstad regionens største og viktigste markedsføringskanal de siste 100 årene. Den nyeste leserundersøkelsen fra Forbruker og Media viser at Harstad Tidende og ht.no fortsatt er det, hele 8 av 10 innbyggere i regionen får med seg annonsørenes budskap. Et viktig supplement til tradisjonell markedsføring er bruken av sosiale medier, og spesielt Facebook. Svein Erik Saue, eier og daglig leder, ved HTH Kjøkkenforum Harstad har som mål å være regionens foretrukne leverandør av kjøkken, garderobe og baderoms-løsninger. For å kunne fokusere på å gi kundene en best mulig kundeopplevelse både i butikk og på internett, har HTH Kjøkkenforum Harstad valgt en profesjonell samarbeidspartner på drift av kundens sosiale medier. Svein Erik sier at det å bruke Harstad Tidendes kommunikasjonsavdeling til å levere innhold, grafisk uttrykk, og utarbeide en helhetlig strategi for markedsføringen inkludert Facebook, gjør at de føler seg trygge på at også de kundene som besøker butikken på nett blir ivaretatt på en profesjonell måte. Vi tror også at kostnaden ved å kjøpe tjenesten oppveies av at vi får frigitt mer salgskraft i butikken. Marie Uglum Døsen er nyansatt innholdsleverandør i Harstad Tidendes kommunikasjonsavdeling. Hun kommer fra jobben som grafisk designer i Alliance arkitekter og har i tillegg levert innhold til Bagorama magasin og IKEA Norge for å nevne noe.

HTH Kjøkkenforum Harstad er på Facebook. Er du?

ANNONSE

...det er viktig at man ikke tenker på sosiale medier i stedet for, men i tillegg til tradisjonell markedsføring. Spøkefullt kan man si at det er ingen som Googler billig spekepølse. Fortsatt er Harstad Tidende og ht.no den mest effektive salgskanalen i regionen vår.

Medierådgiver Tom-Gunnar Hansen og leder Henning Eliassen i Harstad Tidendes kommunikasjonsavdeling.

CMYK

Leder for Harstad Tidendes kommunikasjonsavdeling Henning Eliassen er svært glad for å ha styrket laget med Marie som han beskriver som en sjelden kombinasjon av både kreativ og svært systematisk. Marie forteller videre: -Vi ser at flere og flere bedrifter velger å profesjonalisere driften av sosiale medier, og Facebooks algoritmer krever stadig høyere kvalitet på innleggene for å få god organisk spredning av budskapet. En feil jeg ofte ser bedrifter gjøre er å betale Facebook for å fremme innlegg som får lite oppmerksomhet. En bedre strategi er å lage innlegg med gode budskap, så vil den positive oppmerksomheten komme. Henning Eliassen forteller videre at det er viktig at man ikke tenker på sosiale medier i stedet for, men i tillegg til tradisjonell markedsføring. Spøkefullt kan man si at det er ingen som Googler billig spekepølse. Fortsatt er Harstad Tidende og ht.no den mest effektive salgskanalen i regionen vår. Anfo som er annonsørenes interesseforening advarer mot det som kalles for Adfraud, enkelt forklart betyr det at annonsøren betaler for banner-annonsering som ikke har blitt vist. En av de beste og mest effektive måte å beskytte seg mot dette på er å handle direkte fra en leverandør du stoler på. I ht.no`s systemer betaler du bare for de visningene du faktisk får.

God planlegging gir godt resultat! Tom-Gunnar Hansen er en av veteranene i kommunikasjonsavdelingen, han er utdannet mediegrafiker og sitter blant annet i fagprøve-nemnda for mediegrafikere. Han forteller at det er viktig for ham å hele tiden være i forkant av utviklingen, og at det derfor er gøy å kunne levere både video, dronefoto/film og nye grafiske uttrykk til kundene.

20 CMYK

Overgangstider Milliardene er investert. Nå gjenstår bare det viktigste. Av Øivind Arvola IDÉUTVIKLING: – Harstad er i gang med tidenes omstilling og transformasjon, sier Rolf Olsen (63). Harstadpatrioten ser med glede på heisekraner, lastebiler i skytteltrafikk og betongklosser som reiser seg. Det betyr aktivitet og utvikling i en by der det i mange år har vært stillstand. Nå gjøres det milliardinvesteringer i Harstad – og i regionen utredes og bygges det for enda større beløp gjennom samferdselsprosjekter som får stor betydning for byen, men også for samhandling og utvikling i hele Hålogaland. Samtidig bygges og planlegges kjøpesentre og handelsparker innenfor kommunegrensene, det føres opp sentrumsnære kontor- og leilighetsbygg, havna skal fornyes og opprustes samt at skipsindustrien er inne i en ny giv med landsdelens største tørrdokk.

Egen skute

I en mannsalder har Rolf Olsen vært levende 20

engasjert og brennende opptatt av det som skjer i Harstad. Han er født og oppvokst på Seljestad, jobbet i sentrum i de fleste av sine voksne år, sittet i utallige styrer og utvalg, jobbet som journalist, hotelldirektør, reiselivssjef og markedsdirektør. Som programleder av Harstadkonferansene gjennom 17 år har han i årevis satt både byfornying, kreativitet og skapervilje på dagsordenen. Nå styrer han sin egen skute gjennom eget konsulentselskap og gjør som han vil. Og mener det han vil. Også om Harstad.

Mangler overgangene

– De vanskeligste milliardene til infrastruktur er bevilget, men de gode ideene for innhold, overganger og sammenbinding mangler, mener Olsen, og legger til: Skal byen ved Vågsfjorden bli de tusen gleders by må nå infrastrukturen, leilighetene og de øvrige byggene knyttes sammen.

Foreløpig savner han den viktige estetikken, de gode sammenbindinger, de følsomme overgangene og de spektakulære ideene som gir opplevelser utenom det vanlige; gjerne som skaper oppsikt og ringvirkninger langt utover lokal og regional entusiasme. – Harstad kan med de investeringene som nå blir lagt ned, bli en betydelig by de neste årene. Men da må vi greie å tenke miljø og opplevelser, mindre miljøer og bydeler, spektakulære sammenbindinger og overganger i en helhet.

Lage bydeler

Han mener bydelene må få på plass de detaljene som mangler. – Forbindelsene mellom de små bydelene må også tilføres opplevelser. Det er ikke så dyrt, men kloke og kreative holder må fullføre og lage bydeler av Harstadhamn, Torvet, den kommende småbåthavna, Generalhagen, Kaarbøtorget (området rett nord for dokka)

og området ved Statoil-bygget og Sjøkanten senter. Selv har han ruslet gjennom områdene og gjort seg noen tanker om hvordan Harstad sentrum kan bli.

Torvet

– Tovet kan avvikles som steinørken og tilføres vannspeil med motoriserte lekebåter om sommeren og skøytebane om vinteren, fast scene, flere grøntområder og skulpturelle benker samt lekestativer. Det bør settes ut informasjon om bygninger og personer, slik at man kan skape vandringer gjennom byens historie, sier han – og legger til: og ideen med den elektriske sykkelbanen opp Harstadgårdsbakken er strålende.

Havna

I løpet av de kommende årene skal havna gjøre store investeringer (se egen sak). Blant de tingene som kommer på plass, er en egen bølgedemper. Det gir muligheter for ei småbåthavn et sted mellom Kulturhuset og inn mot Ottar Håløygs plass ved Gammelbrygga.

Lys og scene

– Det bør bety gode liggeplasser, vann, diesel, dusjanlegg og båtverter for tilreisende. Og de må gjerne møte byen via en portal mellom Sjøgata 5 og 7 og en bakgård full av opplevelser før du når Strandgata, sier en engasjert

21 Olsen, som foreslår at Generalhagen tilføres springvann, flere lekestativer, fast scene og enda mer lys om vinteren.

Industri

Noen steinkast unna Generalhagen kommer det planlagte Kaarbøtorvet, på den nordlige delen av det som var Kaarbøverftet. Harstad Skipsindustri, som Olsen også jobber for, har planer om å rive noe og restaurere noe, slik at det kan bli en ny liten bydel med torgområde, butikker, leiligheter og kafeer med fri utsikt til tørrdokka rett ved. – Her kan Harstad skille seg fra alle andre ved at restaurering og nybygg skjer i harmoni med igangværende industri, sier han.

Gangbru til Gangsås

Det er allerede foreslått flytting av biblioteket nærmere sentrum, og kinoen ønsker seg nye lokaler. Rådhuset er moden for utskifting, men det spørs om politikerne tør gripe den ballen i den økonomiske situasjonen kommunen er. – Skulle man ønske det, der det fullt mulig å gjøre plass til både kino, bibliotek og rådhus i området rundt verftet og mot Statoil-bygget og Sjøkanten senter, sier Olsen. Reguleringsplanen der åpner for flere industribygg, leiligheter og flere forretningsbygg. – I forlengelsen av det bør det komme gangbru over til Gangsås fra dette området

og sherpa-trapper i deler av oppstigningen til Gangsåstoppen, mener Olsen.

Stien

Og når han først er inne på samferdsel, så hopper han i det: – Det hele bindes sammen med landets grønneste veipakke som skal inneholde milevis med sykkelstier og sti langs sjøen – fra Trondenes til Harstadbotn. På kaiene kan vi periodevis hoppe videre på trampoliner, og på ruten skal både skulpturer og skilt fortelle historien om og gi næring til nye drømmer, sier han, og fortsetter oppglødd: Opplevelser kan koste lite og gi mye. Det starter med fokus og ønsker, og så slipper man ideene løs, sier Olsen - før han utfordrer folket: – Milliardene er bevilget, nå gjenstår ideer og ambisjon om å skape en nordnorsk by som møter de krav som talenter, barnefamilier og besøkende kan trives i. De sammenbindende ideene koster lite og i perspektiv sannsynligvis samla sett mindre enn kjøp og utvikling av Gammelbrygga. Vi blir aldri en storby, men vi kan leve meget godt som «verdens minste storby».

Har du ideer, forslag og innspill til et bedre Harstad, les videre hva som ble foreslått for 15 år siden – og kom med de nye ideene på www.ht.no.

CMYK

Rolf Olsen i Harstad sentrum. Foto: Øivind Arvola

22 CMYK

Gunnar Reppen sto i bresjen for idedugnaden for Harstad i 2001. Nå utfordrer Harstad Tidende deg til å være med i år. Foto: Øivind Arvola

Idélista

110 ideer og meninger om for og med Harstad – noen flere? Av Øivind Arvola

IDEUTVIKLING: I 2001 gikk en rekke næringslivsfolk i Harstad sammen i en idédugnad der man kom opp med 110 ting som kunne gjøre Harstad bedre. Nå ønsker Harstad Tidende å utfordre byens befolkning til å supplere lista der det trengs. For noe er enda relevant; andre ting er gjennomført, og noe er utgått på dato. Gunnar Reppen var primus motor for idédugnaden i 2001. – Når jeg leser ideene i dag, tror jeg at mange av dem fortsatt står seg og er verd å lese for alle som tenker byutvikling. Jeg tror det var riktig at forslagene ble redigert med et positivt fortegn slik at man unngikk å opprette en klagemur, sier han til 68,47N. 22

– Uavhengig av om man mener det er dugnadens fortjeneste eller ikke, er noen av forslagene satt ut i livet. Viking-tankene og museet burde gjøres til en bedre ressurs. Det har skjedd. Vi har fått en kunnskapspark. Bakgården burde gis liv og identitet, het det. Det har skjedd. Oppfordringen til kommunen om å erverve jordbruksareal på Tofta, har skjedd – riktignok til annet formål enn foreslått. Ideene om å bruke Grottebadet aktivt for å trekke flere hotellgjester til byen, er oppnådd. Heftige forslag om en kjempestor Tore Hundstatue eller en sildrevannsfontene på Rikard Kaarbøs plass, er blant de mange forslagene som ikke slo an den gangen. En idé om en internett-lesesal er jo helt ut i dag,

men tenkbar den gangen. – Hvis noen skulle tenne på tanken om å lage en ny skriftlig idédugnad i dag, er erfaringen at forslagene nødvendigvis ikke kommer av seg selv. Men personlig oppfordring nytter, sier Reppen. Så vi i Harstad Tidende tar han på ordet, og oppfordrer flest mulig til å delta i en felles idédugnad for Harstad. Via www.ht.no kan man nå legge inn forslag, ideer og tanker, enten under fullt navn eller anonymt. Redaksjonen vil gjennomgå forslagene og presentere de i høst.

konferansemarkedet. Muligheter har vi nok av. • Harstad må ta vare på de unge. Jobbene i Harstad vokser ikke på trær, og de som da ønsker å skape sin egen arbeidsplass må gis muligheten til det. • Aktiviteter i tomme lokaler. Tomme lokaler i sentrum kan benyttes til et ”utstillingsvindu” for unge kunstnere (alle sjanger). En fin arena for unge kunstnere på spranget ut, eller for amatører til å vise hva de driver • Arealmessig utvidelse av bykjernen Konkret ligger det et stort område på Tofta, tett inntil bykjernen. Fremsynte politikere som tør, bør se at dette i framtida mest samfunnsnyttig kan brukes til byformål. • ”Undervannsbuss” for turister. Ideen er å legge til rette for en spesiallaget undervannsbåt med mange vinduer i skutesiden, nærmest som en undervannsbuss for maritime opplevelser. • Internett-lesesal i Harstad • Inviter studenter og lærere fra de norske arkitekthøgskolene i Oslo, Trondheim og Bergen, samt studenter og lærere fra Planleggingsinstituttet ved UiTo til Harstad som studieobjekt for deres undervisning. Resultatene av et slikt opplegg blir også offentliggjorte i tidsskrifter og aviser i både inn- og utland, og det er svært ofte at deltakerne kommer med betydelig talentfulle besvarelser. • Framtida for Harstad ligger i turisme og opplevelser. Det må satses i stor skala, på noe storslått og særegent. • Etablering av et gigantisk Nordlyssenter/ planatorium for eksempel på Gangsåstoppen. • Kjøp hurtigruteskipet «Harald Jarl» som en permanent kulturbåt, liggende sentralt i Harstad havn, spesielt med tanke på festspillene, men også ellers i året som teaterbåt, konserter, restaurant osv. • Gjøre Harstad til en vakrere og mer levende by. Storstilt kunstutsmykning over hele byen: Statuer, fontener og lignende. Dele av de to torgene med poppeltrær. Flere krakker og sitteplasser. Ny brostein i farger. Fontener og småpaviljonger på begge torg. Faste salgsboder på begge sider fra Torget i gata opp mot gamle posthuset. • Promenade/kultursti langs sjøen fra Kulturhuset til Kanebogen (tidligere forslag fra arkitekt Jim Myrstad). • Flere trær og blomsterbed over hele byen. • Harstad bør være en av de tre mest kjente kultur- og naturopplevelses-byene i Norge • Bygg noe monumentalt: Hva med å sette opp verdens høyeste monument (kulturell vinkling) i havet utenfor kulturhusbrygga eller et annet sentralt sted? Et fantastisk monument som er et daglig bevis på at det går an å være best selv i Harstad. Og et prosjekt som vi alle involverer oss i. Hver familie i Harstad gir 10 kroner (eierfølelse), næringslivet graver svært dypt i lomma, kommunen, andre større sponsorer, SND og vips så er vi på Dagsrevyen, og det hele er i full gang ...

• Sats spesielt på tyske turister • Gjør Trondeneshalvøya til et aktivt opplevelsessted • Identifisere hvilke motkrefter som finnes • Kristenfolket trenger Harstad – en kirkelig eller flerkirkelig konferanse hvert år. Et stort arrangement som samler alle trossamfunn. • Velkommen til bobilister • Skotthella som attraksjon: Harstad er kanskje den eneste byen i landet som har egen skotthelleklubb. •”Vikingbyen” Harstad: Hva om byen har så mange tilstelninger og faktiske severdigheter at byen kan tituleres som vikingbyen? En statue av Tore Hund på torget i Harstad. Storsatsing på Vikingkonsept – vikingstatue – vikingsenter og permanent vikingskip i havna. • Gangsåstoppen må markeres med et monument • Bedre skilting av Harstads innfartsveier • Julesalg hele året • Harstad må få et slagord! • Still krav til huseierne! Kommunestyret bør vedta retningslinjer som pålegger orden selv på private eiendommer. • Skiltkontroll i Harstad: Mange skilter i byen er satt opp uten tanke på estetikk. La oss få retningslinjer og oppfølging. • Næringspark (inkubator) for nyskapende aktiviteter med basis i de mennesker og ressurser vi har i regionen. • Arktiske bær – en nisje for næringsutvikling. • Kreativt forum: Etablering av et tverrsektorielt forum for synliggjøring av nye muligheter. 1st Tuesday konseptet virker interessant, og ville kunne viderebringe mange nyskapende ideer, samt å knytte sammen ulike fagretninger for resultatorienterte tiltak. • Et tett og intimt sentrum for byutvikling: La det bli trangt om plassen, bilkøer, trengsel og støy. Det er slik et sentrum skal være. • Harstad bør ta mål av seg til å bli et handelssentrum for regionen. • En åpen bondegård med fortløpende arrangementer som samler mange mennesker daglig. • Fremtredende, utflyttede harstadfolk har makt og fullmakt til å utnytte sine hjemlige forretningsforbindelser – dersom de blir kontaktet. • Mulighetene på, i og rundt havet ligger der og venter på bedre utnyttelse for både næring, turisme og fritid. Det er en gåte at vi ikke har havbruksnæring i Harstad. Og det burde være nærliggende å forsøke å skape noe ut av de mange fine øyene vi har. Måga, Kjøtta, Åkerøya. Rogla, Bjarkøyene ligger nær bysentrum. Kan disse frikjøpes til formål som hele folket kan benytte. Er de til salgs, så må det finnes investorer som ser mulighetene i dem. • Flyforbindelser med Oslo, Tromsø, Bodø og Trondheim. • Fast adresse, faste arrangementer og fast

utgivelse av forslag og resultater for utvikling av Harstad? • Aksen Harstad/Narvik–Hålogaland må utvikles og det må samarbeides bedre. Det er jo først og fremst samhandel og samling om felles distriktsmessige mål som er et brukbart virkemiddel for å unngå at vi til alle tider skal være en utkant/provins til Tromsø og Bodø. Det er her menneskene bor, og det er her makta bør ligge. • Noen må ha som ansvar å koordinere byens næringsliv, hvis det er samarbeid og samhandling vi vil ha i stedet for mange spillere som løper i veien for hverandre. Noen som er blitt valgt eller ansatt i en ledende posisjon må ta styringen. • Utnytte Langmoan Harstad travpark. Området kan danne utgangspunkt for en unik regional satsing innenfor sport- og reiseliv, med ”Høgskole /utdanningsinstitusjon for idrett og kultur” som kan nyttiggjøre seg deler av forsvarets ubrukte anlegg og andre anlegg, institusjoner og ressurser som finnes og kan utvikles i Harstad-regionen. • Slå sammen Harstad og Narvik kommuner • Torget som ”navle” med sildrevanns-fontene. Midt på R. Kaarbøs plass burde det vært installert en sildrevanns-fontene med vannkar rundt. I tilknytning settes benker. • Steinskulpturer. – På torget mellom 50/50 og KappAhl kunne steinskulpturer, à la dem en finner ved Kulturhuset, fylle tomheten samtidig som steinene funger som lekeapparater på dagtid og kunst om kvelden. Nok et påskudd til å tilbringe tid på Torget. •”Tak” over gamle gågata. – R. Kaarbøs gate kan få tak av festivalduk. Dette ville gi økt intimitet, samtidig være ideelt for ulike aktiviteter som grilling, stands, opptredener osv. • Opprusting av bakgården mellom Hoelhjørnet og DnB. – Her er et område som virkelig kunne gi Harstad en sjel og en identitet. Restaurering av bygningene, brosteinsdekke og beplantning ville kunne gjøre dette området svært sjarmerende. I tillegg til en del nye forretningslokaler i bakgården, ville også butikkene som tilstøter dette området kunne ha inngang og utstillinger inn mot dette området. I tillegg til å gjøre sentrum mer attraktivt, ville dette også knytte sentrums navle, torget, opp mot havnepromenaden, som er et annet satsingsområde. • Opprett et investeringsselskap hvor eierne er et knippe lokale investorer samt Harstad kommune. • Harstad mangler konkrete prosjektmål. Målene må kunne tallfestes, og hvis målene av en eller annen grunn ikke blir oppnådd, må det få konsekvenser for både de styrende og de ansatte. • Tofta og Kilhus bør reguleres til byformål! • Næringslivet i Harstad må samarbeide. – Tenker for snevert og provinsielt Hva om Harstads næringsliv samlet seg om ett felles mål: Å bli best på samarbeid • Harstad kan bli best på konferansemarkedet Med dagens teknologi og noen enkle resepter kan Harstad ta rotta på Tromsø og Bodø i

CMYK

Her er et utvalg av forslagne som kom opp i 2001. Hele lista finnes på www.ht.no

Montasjen er basert på selskaper og eiendommer til Nordic Management. Prisene er spill-priser, og reflekterer ikke virkelige priser. Montasje: Øivind Arvola

Sentrumsspilleren CMYK

Sverre Utvåg eier tusenvis av kvadratmeter eiendom i Harstad sentrum. Nå skal han bygge ut mer. Det er bare én ting som kan stoppe ham. Av Øivind Arvola

EIENDOM: Det eneste som er klart med den nye sentrumsplanen, er at alle neppe blir fornøyd. – Men det viktigste er at den blir vedtatt, sier Sverre Utvåg (56), eiendomskongen i Harstad. Ingen eier så mange kvadratmeter kontor, hotell og leiligheter i sentrum som han. Er det en som virkelig ønsker et pulserende og yrende liv i sentrum av Harstad, er det Sverre.

– Vi mener dette er et prosjekt helt i tråd med sentrumsplanens intensjoner om fortetting i sentrum, sier han. Planen er å bygge i alt 14 leiligheter i de øverste etasjene. På gateplan er det lagt opp 200 kvadratmeter lokaler beregnet til forretningsdrift, enten i form av kafé, restaurant eller en nisjebutikk, mens andre etasje vil bestå av kontorer, forteller Utvåg.

Gjennom Nordic-konsernet eier han en rekke bygårder, uteplasser, hotell og leilighetsbygg og tomter i Harstad og Tromsø. Og han har flere prosjekter på gang. I Harstad er det to som utmerker seg. Han venter bare på at kommunestyret skal klubbe gjennom sentrumsplanen før han umiddelbart starter det første. Planen skal gi rammer og forutsetninger for hvordan man skal kunne bygge og utvikle sentrum av Harstad. Det er første gangen kommunen lager en slik enhetlig plan for sentrum, og det har allerede vært omkamper og utsettelser. Enda er den ikke vedtatt, men målet er å komme i mål med et vedtak i løpet av året.

Urbant

Starter dagen etter

– Det jeg er mest redd for er flere omkamper om planen. Da havner alt i stampe. Utviklingen er avhengig av at man får en forutsigbar plan som forteller hva utbyggere skal forholde seg

– Vi står klar med gravemaskiner dagen etter vedtaket, sier han, og sikter til leilighetsprosjektet i Fjordgata, i bakgården til Harstad Tidende-bygget – som Utvåg også eier.

Han medgir at dette prosjektet ikke først og fremst selger på god utsikt, heller enn en beliggenhet som vil kunne passe for dem som ønsker nærhet til byens mange tilbud og aktiviteter. – Dette er etter vår oppfatning et urbant prosjekt i en gammel industrigate med fortsatt industrivirksomhet som en av de nærmeste naboene. Og ikke alle leilighetene får utsikt, og vil først og fremst passe for dem som har andre verdier enn å se sjøen. Kostnadsrammen på prosjektet er på om lag 60 millioner kroner.

Frykt

CMYK

1/ 5 G A AV BR M YG M E P GA HE AR . M TN M ER EL E: IG TA L EL 0,0 L 20 ER 55% 0, -

GR SPI Ü SP N Å DE R

EN SK DO AT M S T -

PA ØY R K E GA STE RI TE IN NG 3 S

L TA IS PR

12 A AT

:5 00 IS PR

Helt vilt

DU ER SAT T

0 TA

:5 0

LO L E I L M KAL AG ER ER ER CU P R Å

FÅ

ST (H OR T- G B Y AT GG A ET 11 )

PÅ VEN T

AN SJ

H L BR AG EI YG A N GA -

I SI KK TA PÅ T

SJ Ø (D GA N TA B) 5

DR 20

H A R S TA

F J PA O RK RD E GA RIN TA G 11

?•?•?•?•?•?•?•?•?

•?

•

CMYK

til. Stadige utsettelser koster tid og krefter, og det kan hende det ikke blir noe av planene hvis det drar ut i langdrag med å få vedtatt planen. Så det haster med å få vedtaket.

Optimist

Utvåg er betinget optimist på vegne av sentrum, på tross av bomring og store kjøpesenterutbygginger langs innfartsårene. - Sentrum vil nok få seg en trøkk, men det må vi jobbe oss ut av. Et levende sentrum handler om at folk bor og jobber i der. Tilbudet i sentrum må i tillegg være så unikt at folk velger å kjøre fra Ruggevika og helt inn for å ta del i opplevelsene som bare man får der, både innen handel og aktivitetsbaserte tilbud, sier han, og skryter av oppblomstringen av butikker i Storgata. – Det er både merkelig, overraskende og flott det man har klart i den gata. Det viser at mange står på og gjør en strålende jobb i sentrum. Selv eier han flere bygårder og kvartal med utadrettet aktivitet på gateplan. Og han har flere ganger hatt is i magen og ventet på de rette leietakerne. For mange vil jobbe i sentrum, og Nordic har ikke problemer med å fylle opp sine mange kvadratmeter med kontorlokaler.

Levende

- Gata må holdes levende, og da er det viktig at det er rett type tilbud i lokalene. Da nytter det ikke alltid å se på bunnlinja. Tvert imot. Det kan hende man taper på kort sikt, men at man forhåpentligvis får igjen på lang sikt, for det er mange butikkeiere som er veldig entusiastiske – noen av dem står opp klokken fire for å bake muffins til deg og meg – det skal man ta vare på.

Det er ikke bare eiendom som Utvåg regjerer over. Uteplassene har alltid vært viktig for Nordic. Mens det på 1980-tallet var ville tilstander, med svært mange uteplasser på bare noen hundre meter, er det i dag en mye tøffere bransje. - Vi er presset, og i Harstad har Nordic tre serveringssteder igjen. Vi må bare innse at folk bruker penger på andre ting nå, enn å gå ut på byen. Da jeg var 22, brukte vi penger for å ha det artig. Nå prioriterer folk å reise eller kjøpe leilighet i tidlig alder, sier han – og legge til: Men skal vi ha et levende og attraktivt sentrum, må vi som faktisk bor her bruke byen og de tilbudene som er her.

og kanskje få inn større offentlige leietakere. Noen har nevnt nytt rådhus, men Utvåg på sin side nevner kino, noe kinosjef Ola Løkholm også ivrer for. Ordfører Marianne Bremnes er også på den bølgen, og vil også gjerne flytte biblioteket nærmere sentrum, eksempelvis til Larsneset. Utvåg antyder byggestart i løpet av et par år, hvis kommunestyret får vedtatt sentrumsplanen i løpet av høsten, og sender en innstendig bønn til de folkevalgte – Det viktigste for sentrum, uansett hvilken løsning kommunestyret ender på, er at vedtaket blir gjort.

Kjøpesenter

Siden 2010, og kanskje før det, har det vært snakket om en utvidelse av kjøpesenteret Amfi Bertheus, som drives av Nordic-gruppen. Senteret har nesten 800.000 besøkende i året, og de store magnetene er postkontor og pol. – Da vi startet å se på utvidelsene, var det om å få inn flest mulig butikker. Men vi ser jo hva som skjer utenfor sentrum både på Sjøkanten og Kanebogen. Vi erkjenner at vi i sentrum må skape vår egen identitet basert på andre ting enn de er sterke på. Og det gjør man ikke bare med kjedebutikker. Derfor vil vi skape noe nytt med funksjoner som folk vil gå på – og til.

Tøft

Utvåg vil ikke gå med på at handelsnæringen er tapt for Harstad sentrum, men sier det er tøft å drive butikk – og kjøpesenter med så sterk konkurranse utenfra. – Samtidig har sentrum en grunnkvalitet man ikke får på Sjøkanten eller på Kanebogenmyra. Det må vi utnytte. Når vi skal ha nye leietakere, må vi kanskje se oss om etter de som tilbyr andre ting enn i kjøpesentrene utenfor sentrum; det kan være innen livsstil eller mat og drikke – tilbud som handler om andre ting enn sport og tekstil, sier Utvåg, i visshet om at han kommer til å miste leietakere innen nettopp disse bransjene til Amfi Kanebogen når det åpner til neste år.

Kino

Nå er planene på Larsneset å finne samarbeidspartnere for å kunne bygge leiligheter, utvide med noen flere butikker –

Om Nordic

Selskapet er heleid av Sverre Utvåg. Det eier og driver to hotell, to spisesteder og har eiendommer i Tromsø og Harstad. Nordic eier 80.000 kvadratmeter med eiendom og 500.000 kvadratmeter tomteareal. Totalt har de leieinntekter på 55 millioner. Hotellene omsetter for 110 millioner. I fjor solgte de Fjordgata 5 og Hvedings gate 1 i Harstad for 80 millioner kroner og kjøpte 12.000 kvadratmeter næringsareal i Tromsø for 158 millioner. Omsetningen i 2015 for konsernet var på 180 millioner kroner. De hadde et driftsresultat på 15 millioner kroner. Utvåg regner med at det passerer 200 millioner kroner i år og styrer mot et resultat for 2016 på 60 millioner. Nordic har 200 ansatte, fordelt på 120 stillinger.

SETT DEG INN I FRAMTIDEN

Pris fra 226.900,NYE PEUGEOT EXPERT NESTE GENERASJON ARBEIDSPLASS

ØNSKER DU ET FORUTSIGBART OG ENKELT BILHOLD?

Ved kjøp innen 31.12.2016 er 3 års/60 000 km service og rep.avtale inkludert.

// 3 seter // Opptil 2.500 kg hengervekt // Opptil 1.400 kg nyttelast // 3 lengder //

CMYK

Salminen AS, Stangnesterminalen 2 B, 9409 Harstad, Telefon: 77013200, www.salminenbil.no

Bygget på erfaring Drevet av ambisjon Edvard Grieg feltet – vår første letebrønn, vårt første funn og vår første oljeplattform som operatør. Edvard Grieg utbyggingen er også et godt eksempel på at norske leverandører leverer det ypperste av design og kvalitet som de tøffe forholdene i Nordsjøen krever.

Foto: Bjørn Øie

Edvard Grieg feltet produserer i dag om lag 65.000 fat hver dag. Vår produksjon vil dobles i 2019, når gigantfeltet Johan Sverdrup settes i produksjon. Der er vi nest største eier.

www.lundin-norway.no

Det go

CMYK

Rudi Nilsen er en v bor og jobber i Hars har mange sterke m trengs fo s

Rudi Nilsen, Frimann Nyre, Frøydis Sandvik Nilsen, Pil Mari Løtveit-Vågsbø, Gøril Sandvik og Ragne Sandvik Nilsen. Foto: Øivind Arvola

ode byliv

vaskeekte sentrumsmann. Han stad sentrum med familien, og meninger om hva som virkelig or ĂĽ skape et levende sentrumsliv.

CMYK

Av Eivind Svaleng

CMYK

Engasjert: Rudi Nilsen illustrer ivrig med hendene mens han forteller om livet i sentrum.

– Fremtida for Harstad sentrum er liv laga. Jeg tror den største fordelen sentrum har er potensial. Vi har et helt vanvittig potensial som kan benyttes hvis vi greier å ta vare på det. Så gjør vi de riktige tingene, kan vi komme veldig godt ut av det, sier Rudi Nilsen. SENTRUMSBEBOER: Til daglig jobber Rudi på Paletten, et kunst og innrammingsverksted som ligger en kort rusletur fra torget opp mot Generalhagen, helt i hjertet av Harstad sentrum. Der har de enda ikke merket noe spesielt til den storstilte utbyggingen som foregår blant byens kjøpesentre, men de er ikke helt ubekymret. – Det går helt fint her og vi merker ikke det i seg selv. Vi er vel mer engstelige for det som kommer, som nå først og fremst er Kanebogensenteret, forteller Rudi og legger til: – Det som er med Kanebogen-senteret er at det har, og blir å få en veldig god butikk miks som konkurrerer direkte med sentrum. Rudi mener imidlertid også at sentrum har en konkurransefordel som sentrene aldri vil få. Nemlig et gatemiljø.

Miljø

– Gatemiljø, du kommer aldri i nærheten av det. Det er Harstads ansikt. Det er det folk husker. Når turister drar her fra så er det det de så i sentrum de husker. Vi vil ikke at de skal huske gråpapir, tomme vinduer og kjip logistikk for folk til fots, forteller Nilsen engasjert.

Det er spesielt logistikken som Nilsen brenner for. Små distanser blir fort lange i Harstad sentrum, og han etterlyser et større fokus på dette i den pågående veipakken. Mantraet føtter først så to og fire hjul, er noe han mener bør følges. – Det er veldig vanskelig å bevege seg i Harstad, og jeg skulle ønske at det var mer tilrettelagt for det å bevege seg rundt i sentrum til fots. Fine nye sykkelveier ville jo også åpnet for en forholdsvis enkel, miljøvennlig, støy og eksosfri logistikk til forskjellige aktiviteter rundt omkring i sentrum.

Liv

Livet i byen er godt for familien Nilsen. Det er stort sett stille og rolig, noe som passer bra for en barnefamilie, men kanskje er det litt for rolig. Det kunne gjerne ha vært litt mer bråk. – Det er klart at liv og røre speiler tilbud, og hva som er, hvor hyggelig det er å være i sentrum og tilbud i sentrum. Man vil jo ha aktivitet. Ikke bare ettermiddagen, men på formiddagen og kvelden. Rett og slett skape liv. Bor man i sentrum så synes jeg man skal tolerere litt støy og liv å røre, sånn er det bare, sier Nilsen. Det er spesielt tilbud som man hører ofte om, som han mener mangler i Harstad sentrum, men som det også sutres rundt. Vi kunne hatt godt av å være litt mindre prinsippfaste forteller Nilsen. – En skateramp av noe slag i sentrum hadde jo vært kjempeflott! Tenk hvis vi kunne ha

hatt ungdom som hang rundt og holdt på. Vi mangler jo uteservering i byen, men allikevel klages det fordi det er litt synging når folk sitter ute på kvelden. Hvorfor skal vi ikke kunne ha innebygde uteplasser når vi bor der vi bor? Hvorfor skulle vi ikke kunne hatt det, selv om det kanskje kommer en liten ekstra halvmeter her eller der? Det er mange sånne ting som jeg tenker vi kunne ha myknet litt opp på. Jeg synes vi har i overkant bastante holdninger til hvordan ting skal være. Det er jo ekstremt mange hensyn å ta.

Barna i sentrum

Nilsen trodde lenge at sentrum ikke var en plass der det bodde barn og unge. Det var før han fikk en aha opplevelse når hans eldste begynte på byskolen og det døgnet for ham hvor mange barn som egentlig bor i hjertet av byen. – Vi ble litt overrasket da vår eldste begynte på skolen. Da oppdaget vi at det faktisk bor unger i sentrum, og da spesielt i øvre sentrum vest. På skolen ble de jo samlet i klasser i forhold til hvor de bor, og det bor jo masse unger i sentrum! Det finnes aktiviteter i fleng for barn hvis man vet hvor man skal lete, men det er fortsatt visse ting som ofres når man bor i byen. - Ulempen er jo at du har ikke marka utfor døra. Det er ikke bare å stikke tåa i havet. Disse tingene mister du littegrann. Barna har jo da holdt på med litt forskjellige aktiviteter som friidrett på Stangnes og ski i Sollia, og nylig fant vi jo ut at vi har taekwondo som nærmeste nabo så det finnes tydeligvis nok å gjøre i Harstad sentrum. Det er bare ikke alltid like lett å vite av, smiler Nilsen.

Urban trivsel Christin Bergh både bor og driver butikk i sentrum. Det er et liv hun trives med.

Bygde leiligheter

Omtrent samtidig hadde Nordic Eiendom bestemt seg for å bygge leiligheter i Bertheusbrygga ved hurtigrutekaia, minnes Bergh. – Jeg var den gang svært ofte innom eiendomsmeglerne som hadde prosjektet. Der hadde de nemlig prospekt over de planlagt leilighetene. Jeg hadde helt klart en drøm om å få meg et krypinn på toppen, erindrer hun. Dessverre var alle toppleilighetene reservert. – Jeg hadde nesten gitt opp boligdrømmen i sentrum, helt til megleren ringte og opplyste at ei av dem var blitt ledig. Det var bare å slå til.

Dristig

Mange mente hun var vel offensiv da hun kjøpte ny leilighet i sentrum og samtidig etablerte seg med helt ny butikk i Amfi Bertheus. – Heldigvis fikk jeg finansier leilighet og butikk omtrent samtidig. Det jeg likte beste var avstanden fra jobb til bolig. Tror den var vel 30 meter fra kaikanten på Bertheusbrygga til hovedinngangen til Amfi Bertheus, sier hun og ler. – Det er en av grunnene til at jeg ikke har vært avhengig av bil eller buss for å komme meg fra bolig til jobb, sier den sentrumsglade kvinnen fra Gudbrandsdalen.

Lite støy

Bergh har kort vei til det meste i sentrum. – Det er lite støy der jeg bor. Jeg får med meg at Hurtigruta komme til byen på nord og sør

VIKTIG: – Jeg synes det er flott å drive butikk i samme etasje som to andre kvinnelige gründere i sentrum av byen. Her i Storgata er det etter hvert blitt flere mindre nisjebutikker, sier Christin Bergh. Foto: Tore Skadal

hver morgen. Det er sjarmerende. Ellers er det minimalt med støy for oss som bor på kaikanten og ser opp mot Gangsåstoppen, sier hun. Fra leiligheten ser hun også innover mot Harstadbotn. – Derfor har jeg hatt glede å se at Harstad vokser. Jeg har sett Statoil-bygget reise seg dag for dag, sier Bergh, som er en av flere beboere på Bertheusbrygga som fortsatt bor der siden den var innflyttingsklar. – Jeg tror over halvparten av dem som i sin tid flyttet inn der for rundt 11 år tilbake fortsatt bor i bygget.

Økning

Hun merker godt at det de siste årene har blitt flere folk i sentrum. – Ikke minst etter at det ble bygd boligblokker i enden av Havnegata så er vi mange flere som nyter det gode liv i sentrum av Harstad i 2016 enn det en opplevde i 2006, sier hun.

Liv i Storgata

Hun er godt vant til bylivet, og nyter det ikke bare privat, men også i jobben. – Jeg er vokst opp med Storgata på Lillehammer. Det er ei pulserende gågate med småbutikker og mye folk. Og for snart to år siden flyttet jeg inn i nabolokalene til Bakerinnen i Storgata 17. Jeg og frisør Laila Høibakk i Pryd av Capelli startet opp ved siden av Camilla Johansen som driver Bakerinnen,

forteller hun. Det er ikke langt fra tidligere lokaler i Amfi Bertheus i Fjordgata til de nye lokalene i Storgata 17. – Jeg er meget godt fornøyd med at vi er flere som driver butikk her i Storgata. Jeg synes det er flott at vi nå ha mange små nisjebutikker i en av byens hovedgater i sentrum, sier hun, og opplever at stadig flere drar inn til sentrum for å besøke nisjebutikkene. – Vi som ligger utenfor kjøpesentrene har ikke like lang åpningstid. Derfor er det greit å være fleksibel. Spesielt hvis det banker noen på døra like etter åpningstid. Da må en yte noe ekstra. Og det hender ofte at det er ved slike besøk at en sikrer en ekstra god omsetning, sier Bergh. Hun har stort sett gode erfaringer med å drive en nisjebutikk i sentrum utenfor et av byens kjøpesentre. Men enkelte ting er ikke fullt så enkelt. Parkering er en av dem.

Parkering

– Vi må beholde dagens muligheter for parkering i sentrum av byen. Det er en av de viktigste årsakene til at folk fra hele regionen bruker Harstad som handelsby. Drømmen er gratis parkering sentrum, sier hun. Hun er optimistisk på vegne av sentrum og synes det er grunn til å være positiv. – Det skjer mye i Harstad for tiden, avslutter den sentrumsglade jenta fra Lillehammer som snart snakker nordnorsk som en innfødt. 31

CMYK

SENTRUMSLIV: – Jeg drømte tidlig om å få meg en leilighet i sentrum av Harstad, sier Christin Bergh (44). Det har gått over 12 år siden hun forlot innlandet på Lillehammer og kom til Harstad for å ta lærertiden som blomsterdekoratør i byen. – Jeg skulle bare innom Harstad for å være her i læretiden. Maks ett år, sa jeg den gang. Siden har årene gått. – Jeg hadde den gang veldig lyst å bosette meg midt i sentrum av byen. Jeg var den gang godt i gang med å etablere blomster- og gavebutikken Hjerter Dame i Bertheusgården, minnes hun.

Av Tore Skadal

Lyden av

Artistene som g책r p책 scenen i Bakg책rden for det fungerer p책 baksiden av scenen. De

CMYK

Av Andrea

v suksess

r å levere på høyt nivå, er helt avhengig av at et sørger blant andre denne gjengen for.

CMYK

as Isachsen

Rudi André Brevik (tilkallingshjelp og aksjonær), Thomas Nordvik Olsen (daglig leder og aksjonær), Henrik Lien (ansatt) og Martin Nordvik Olsen (ansatt) på scenen etter siste band ut i Bakgården i år. Foto: Øivind Arvola

CMYK

AudioLight er en viktig leverandør for å skape liv og røre i Bakgården. Her er Thomas Nordvik Olsen bak scenen. Foto: Øivind Arvola

Thomas og Martin Nordvik Olsen ser særdeles lyst på fremtiden. De driver i en bransje der oppdragsmengden øker, også for dem. – Men det krever at det leveres kvalitet i alle ledd, sier de to brødrene. KULTURGRÜNDERNE: Thomas startet AudioLight sammen med bandmedlem og trommeslager Rudi Brevik i 2003. De var begge musikere og spilte og turnerte i flere ulike bandkonstellasjoner da de bestemte seg for å satse på å skaffe seg eget utstyr. – Vi innså at dersom vi skulle leve av musikken måtte vi eie det meste av utstyret vi brukte selv. Vi måtte rett og slett ha med hele vår egen utstyrspakke på turneer og spillinger for å slippe alle leiekostnadene. I flere år brukte vi alt vi tjente på spillinger til å kjøpe utstyr, egen lastebil og betale forsikringer på utstyret. Vi tok ikke ut en krone i lønn, da vi var begge i fast jobb hos Marios Musikk. I tillegg fikk vi svært gode betingelser gjennom Jan Santocono hos Marios Musikk på innkjøp av utstyr, noe som i oppstartsfasen ga oss nødvendig fødselshjelp som gjorde det mulig for oss å bygge opp et bredt spekter av lyd, lys og instrumenter til langt større produksjoner enn bare våre egne, 34

forteller Thomas.

70 gitarer

De to brødrene hevder de begge er genuint interessert i musikkutstyr. Thomas har ifølge rykter nærmere 70 gitarer i sin egen besittelse.

– For å kunne overleve som lyd- og lysutstyrsleverandør i Nord- Norge må du kunne levere alt fra et enkelt mikrofonstikk til store eventarrangementer både inne- og utendørs. Det handler hele tiden om å levere en profesjonell produksjon, uansett størrelse og omfang. En dårlig levert produksjon på for eksempel Tonehuset kan lett resultere i at du mister en stor jobb andre steder dersom du ikke leverer. Derfor er det viktig å minne oss selv på at alle jobber er like viktig, sier Thomas og Martin. Thomas husker godt AudioLights første leveranse til en større konsert.

Hanne Boel

– Det var til Hanne Boels konsert i Nordic Hall i 2005. Det var Brødrene er på veien med lyd- og lysutstyr over halve landsdelen. Målet er å første gang vi fikk en dekke enda mer, og få inn flere festivaler på kundelista. Foto: Andreas Isachsen kontrakt med konkrete kravspesifikasjoner i forhold til utstyr de krevde levert på scenen. Martin er pianist/keyboardist og har av Siden da har vi levert til et utall av større naturlige plassårsaker ikke det samme antall og mindre arrangementer, men det store instrumenter som sin eldre bror. Men etter et gjennombruddet for oss kom nok i 2010 da besøk på lageret til AudioLight er det umulig å vi fikk det meste av lyd- og lysleveranser til ikke la seg imponere over mengden utstyr de Bakgården, der både CC Cowboys, Donkeyboys kan tilby ulike arrangører. og Madcon sto på plakaten. Selv om vi på langt Alle jobber like viktig nær hadde alt utstyret som trengtes og måtte

Stor betydning

AudioLight har i dag en rekke faste oppdrag, blant annet for Forsvarets Musikkorps NordNorge (FMKN). – Oppdragene vi har hatt for dem de senere årene har lært oss utrolig mye. Enten det har dreid seg om alt fra enkel lyssetting til større arrangementer med betydelig scenetekniske leveranser, er vi helt avhengige av å levere topp produksjoner hver gang. FMKN består av gjennomført profesjonelle musikere som krever at jobben vi gjør også er profesjonelt utført. – Kulturhuset har også betydd mye for oss. Her har vi innhentet mye kunnskap og kompetanse fra et topp proft miljø som er utrolig dyktige og rutinerte. Denne lærdommen har vi tatt med oss i måten vi selv utfører våre oppdrag på, forteller Thomas og Martin.

Festivaler

Bakgården er nevnt. Finnsnes i fest, Fæsterålen, Villmarksrocken på Setermoen, underleverandør til Kongsberg Jazzfestival, Harstadkonferansen samt en rekke eventarrangementer, er bare noen av oppdragene de etter hvert har fått på CV-en sin. Ambisjonene fremover er å utvide denne listen betydelig. – Vi håper å få innpass på to-tre større festivaler i årene som kommer. Vi mener vi har den nødvendige kompetansen som kreves

for å kunne levere store produksjoner til for eksempel Festspillene i Nord-Norge. Derfor leverte vi også inn anbud i år, men nådde dessverre ikke opp. Vi tar også sikte på å utvide staben for å kunne ta på oss flere oppdrag samtidig, samt drive med mer direkte utleie av scene, lyd og lys.

Dømt ut fra siste jobb

– Vi er i en bransje der den teknologiske utviklingen skyter voldsom fart. Dette er definitivt ingen bransje i nedgang, slik en rekke andre bransjer merker det. Behovet for vår bistand innen konferanser, event, show og konserter har økt voldsomt de seneste årene, og lite tyder på at dette vil stoppe opp på enda en stund. Vi har etter hvert opparbeidet oss et marked som strekker seg fra Bodø i sør til Nord-Troms i nord. Årsaken til det kan være at den viktigste markedsføringen for oss først og fremst handler om den jobben vi gjør på hvert enkelt oppdrag. Du blir alltid dømt ut fra den siste jobben du gjør. Ryktene sprer seg raskt dersom du ”driter deg ut” og gjør en dårlig jobb. Heldigvis har vi unngått de store blemmene, sier brødrene Nordvik Olsen.

Forståelse

Begge innrømmer at jobben de har ikke nødvendig passer for alle, og at de tidvis må ofre helger og fritid med familien. – Dette er nok definitivt ingen 9–5 jobb. Svært mange arrangementer foregår i helgene, ofte langt utenfor Harstads grenser. Det betyr mye reising, ikke sjelden fra torsdag til sent søndag kveld eller natt til mandag før man er

hjemme igjen. Det er nok ikke like enkelt for alle å leve slik vi gjør, selv om det for oss etter hvert har blitt en livsstil. Men heldigvis forstår de hjemme hva som kreves og gir oss all støtte hele veien. – Og så er det jo en gulrot med det hele også da, røper Thomas og Martin. – Vi får oppleve det nesten ingen andre får: Vi treffer mennesker i en opplevelsesmodus – en slags lykkerus – over det de får oppleve gjennom artistene på scenen. Og så får vi innsikt i alle ”hemmelighetene” knyttet rundt artistene, ikke minst backstage. Nei, du trenger ikke prøve å få vite noen av disse. Vi har taushetsplikt! Men mye gøy har det vært, kan vi trygt si, medgir Thomas og Martin.

Los Angeles

Selv om mye av tiden til de to musikerne går med til å drifte AudioLight håper de fortsatt å kunne bruke noe tid på å spille selv også. Thomas har tatt musikerutdannelse i Los Angeles der han var i to år og blant annet studert innen lyd- og studioteknikk, mens Martin studerte keyboard-technology i ett år i samme by. Begge har spilt i en lang rekke ulike bandkonstellasjoner i Harstad opp gjennom årene. – Vi har ikke sluttet å spille, selv om vi ikke spiller like mye som før. Vi er nødt til å være mer selektiv i forhold til spillejobber, og prioriterer jobben i AudioLight. Musikk er fortsatt drivkraften og lidenskapen, uansett om vi er utøvere eller jobber med rigging, lyd og lys, sier Thomas og Martin Nordvik Olsen.

CMYK

låne mye fra forskjellige steder, var dette arrangementet med på å åpne mange nye dører for oss, sier han.

Kassevis: Brødrene har kassevis med utstyr for å kunne holde høyt nok tempo og kunne levere så godt som mulig på hver jobb. Foto: Andreas Isachsen

Byprosjektene som k Harstad sentrum har flere store private prosjekter i vente, som samlet vil endre sentrum i løpet av de nærmeste årene. Her er noen av dem.

CMYK

F12 i Fjordgata er et leilighetsbygg som planegges av Nordic Eiendom. I bygget til venstre holder blant andre Skatt Nord, Harstad Tidende og Nordic til i dag. Nordic Eiendom har en god stund gått med planer om å bygge et forretnings, kontor- og leilighetsbygg på tomta der den tidligere Ryseth-gården lå i Fjordgata. Planen er å bygge i alt 14 leiligheter med en størrelse fra 70–110 kvadratmeter. Disse skal ligge fra 3.- 6. etasje av bygget. På gateplan er det lagt opp 200 kvadratmeter lokaler beregnet til forretningsdrift, enten i form av kafé, restaurant eller en nisjebutikk, mens andre etasje vil bestå av kontorer. Oppstart er så snart sentrumsplanen er vedtatt. Skisse: Arkitekt Jim Myrstad as

Salto Eiendom sine planer for Hvedingkvartalet i Harstad sentrum, overfor Generalhagen. Det nye prosjektet inneholder 39 leiligheter, vel 240 parkeringsplasser og en stor matbutikk. Prosjektet som har leiligheter i øverste del, butikk i krysset Hans Egedes gate/Hvedings gate og parkeringshus med innkjøring fra Hans Egedes gate og Hvedings gate. Parkeringshuset får en meget sentral plassering og vil bli på to etasjer. 200 av plassene er frie parkeringsplasser til sentrumshandelen. I tillegg vil det bli parkeringsplass til leilighetene. Illustrasjon: Norconsult.

kommer

Slik kan den nye kulturscenen på Kaarbøtomta bli, ved dokka til Hamek. Her vises inngangen fra Fjorgata, når det gamle støperiet er pusset opp. Mellom Støperiet og Harstad Tidendebygget er det tenkt en miks av kultur, næring, boliger og handel, i tett tilknytning til resten av byen. Stien langs sjøen er tegnet inn langs kaia, gjennom området og forbi Statoil-bygget og ute på den nye kaia til Harstad kommune på Seljestad. Ill: Aida Pedersen/A3 Arkitektkontor.

CMYK

Det er planlagt over 100 nye studentboliger ved UiT Campus Harstad i Havnegata. I tillegg til studentboligene, ønsker studentsamskipnaden at huset skal romme lokaler for universitetet, en kulturscene og andre funksjoner. I dag leier universitetet i Harstad rundt 2.500 kvadratmeter utenfor eget bygg. Illustrasjon: Arkitekt Stein Hamre Arkitektkontor AS

På Holstneset, tvers over boligprosjektene Perlen og Harstadhamn, har Kristian Holst planlagt og fått tillatelse til å bygge tre blokke som hver skal inneholde 33 leiligheter. Nå er han i gang med detaljplanleggingen som blant annet innebærer tilretteleggingen av hele Holstneset. Det innebærer at det må fylles ut en del arealer, rive den gamle fabrikken som tidligere var fiskemottak samt legge til rette for at Stien langs sjøen kan passere området langs sjøsiden av de tre blokkene. Går alt som planlagt i detaljplanleggingsfasen vil prosjektet være klar til å starte selve byggeprosessen rundt årsskiftet. Leilighetene blir av både større, middels og mindre størrelse, og vil variere fra cirka 60 kvadratmeter til om lag 120 kvadrat. hver blokk blir på 7–8 etasjer, som er samme byggehøyde som Perlen. I tillegg planlegger Harstad Skipsindustri en blokk med 25 leiligheter, i høyre nedkant av skissen. Skisse: Jim Myrstad as

– Harstads juvel – Utbygginga av Harstad havn i gang. 65 millioner kroner skal brukes på ei havn som harstadværingene kan være stolt av, sier havnesjefen. Av Hans Viktor Øye

CMYK

I GANG: Havnesjef Ivar F. Hagenlund er fornøyd med å ha kommet i gang med prosjektet Harstadsjøen. – Dette blir Harstads juvel, sier han. Foto: Hans Viktor Øye

HAVN: De 65,5 millionene som det nå snakkes om dreier seg kun om det som i planene kalles Harstadsjøen. Det vil si området mellom Kulturhuset og UiT Harstad og til og med administrasjonsbygget, eller havnebygget, som det også kalles. Jobben med å renovere kaia under havnebygget er nå kommet i gang. Denne jobben utføres av Sea Services, et firma som er godt kjent i Harstad havn, etter å ha utført en rekke oppdrag her.

Universell utforming

Det har lenge vært kjent at de gamle pælene på Kai 1 er overmoden for utskifting. Samtidig som denne jobben gjøres, vil kaia bli tilpasset dagens bruk. Hurtigbåtene skal få sin plass langs kaia. Det vil bli bygd en moderne versjon etter mal fra hurtigbåtkaia på Finnsnes, som har fungert utmerket gjennom mange år. Det betyr at funksjonshemmede med rullestol vil komme seg om bord uten problemer. Dette blir ytterligere enklere når havna investerer i et oppvarmet kaidekke, slik at den blir is og snøfri hele vinteren. Universell utforming har vært en overskrift for den nye satsingen i havna. I tillegg til dette vil lyssettingen av den ærverdige havnebygningen bli smakfull, lover havnesjef Ivar F. Hagenlund.

3500 tonn molo

Andre byggetrinn, som skal utføres parallelt med kai 1, er den 250 meter lange flytemoloen. Den skal gå fra knekken på kaia, mellom UiT Harstad og Kulturhuset og mot kai 1. Åpningen mellom kai 1 og moloen blir i underkant av 100 meter. Det blir da følgelig bredden på farleden mellom kai 1 og moloen.

LARSNESET: Fra Larsneset tenker man en sammenhengende kaifront fra Larsneset til Kaarbøverkstedet. Dette skal både gi plass til hurtigruter og en ventekai for verkstedet. Grafikk: Harstad kommune

Flytemoloen skal bestå av fem flytende betongelementer. Kort fortalt er det kasser i betong som hver veier 700 tonn. De stikker fire meter dypt og er fem meter brei. I forkant av moloen blir det også bygd en skjerm som skal minimere sjøsprøyten over moloen. Hagenlund mener denne moloen vil gi en god småbåthavn for de 66 faste båtplassene som skal plasseres innenfor moloen. I tillegg til dette blir det om lag 32 gjesteplasser innerst i havna. Moloen vil ikke være stengt for publikum.

Ikke fremtidsmusikk

Dette er ikke fremtidsmusikk. Allerede i juni neste år, kan moloen og kai 1 stå ferdig. Marina Solutions, som skal bygge moloen, regner med å ha støpt ferdig elementene til moloen i løpet av våren. Deretter skal elementene fraktes til Harstad og forankres her. Så skal det monteres vann og strøm til moloen. Deretter skal den nye småbåthavna møbleres og utstyres med kaipirer, vann og strøm. Det er ennå ikke helt avklart når gjestehavna blir ferdigstilt.

Bobiler og båter

Av sentrumsplanen fremgår det også at det skal bygges et serviceanlegg for både gjestehavna og for bobiler på Ottar Håløygsplass. Her vil de tilreisende få muligheter til å vaske klær, dusje, fylle vann og tømming av toalett. – Tanken er at det er det samme hvordan gjestene våre kommer seg til byen, bare de kommer så skal de bli tatt vare på, sier Hagenlund. I sommer har havna fått mye kritikk av serviceforholdene som kommunen har på havnepaviljongen. – Dette er ikke en avtale havna har noe med, men jeg er ganske sikker på at vi vil få en god avtale med kommunen om driften av det nye serviceanlegget, sier Hagenlund. Havnesjefen er godt fornøyd med de løsninger og den utformingen som Harstadsjøen vil få. – Når dette står ferdig vil vi ikke ligge noe tilbake for verken Bodø eller Svolvær. Snarere tvert om. Dette vil bli en av de flotteste småbåthavnene i hele landsdelen, sier en stolt havnesjef Ivar F. Hagenlund.

Aion Harstad har i snart 7 år sørget for trygg og god veiledning ved kjøp av løpesko og sko til lette turer i skog og mark. Hos oss finner du merkevarer som du ikke finner hos de store kjedene, i tillegg til kjente merker som Asics, Mizuno, Crispi og Salomon. På Aion finner du også lett løps – og turbekledning, og dagstursekker fra Deuter.

Photo: Anna Öhlund

Aina og On som eier og driver Aion har 21 og 18 års erfaring fra bransjen, og ønsker deg velkommen til en hyggelig handel.

Sjøgata 3, 9405 Harstad Telefon 77 07 69 00

CMYK

Velkommen til

Julebord

Anker Brygge`s Julebordspakke: Overnatting i dobbeltrom Julefrokost Velkomsttoddy

Skreddersy egen helgepakke.:

4-retters julemeny

Pris pr. person i dobbeltrom

1395,-

Fri inngang til dans i Bryggebaren og

Tillegg 1 ekstra natt

695,-

dansebar musikk fra ett av våre ﬂotte

Julemiddag dag 2

525,-

band hver fredag & lørdag hele sesongen.

Enkeltromstillegg

375,-

For booking eller ytterligere informasjon kontakt oss på telefon : 760 66480 Svolvær, Lofoten

www.anker-brygge.no • www.facebook.com/AnkerBrygge

40 CMYK

Leder av Harstadregionens nĂŚringsforening, Ole-Jonny Korsgaard. Foto: Ă&#x2DC;ivind Arvola

Av Ă&#x2DC;ivind Arvola

CMYK

Endelig fĂĽr Ole-Jonny Korsgaard brukt utestemmen igjen.

Polfaren

NÆRINGSPOLITIKK: – Det har vært djevelsk krevende, men spennende og lærerikt, sier OleJonny Korsgaard. I ett år har han vært direktør for Harstadregionens næringsforening, en interesseforening for næringslivet i Harstad og regionen rundt, der visjonen er å være Nordområdenes mest attraktive region for næringsliv. I all beskjedenhetens navn må man kunne si at regionen ikke er helt der enda, men OleJonny Korsgaard er ikke kjent for å feige ut, så tiden vil vise. Ei heller er han beskjeden. Vanligvis. Men det siste året har utestemmen hans vært mindre å høre enn man kanskje hadde forventet. Han har jo vært storkjeftet politikeraspirant til han fant ut at det ikke var noe for ham. (Han ble til og med valgt inn i kommunestyret for Høyre). Og han har vært hotelldirektør med meningers mot. Det er jo nesten så man har savnet ham. Helt til Vinmonopolet slapp løs et tanke om å etablere seg også utenfor sentrum. Og da politikerne valgte å la trafikken gå gjennom sentrum der den går i dag. Da kom det lyd fra den kanten.

de og vi har et genuint ønske om å få til noe – og ofte har vi felles mål. Men det er kanskje veivalg, virkemidler og tidsbruk som skiller oss, sier han. Samtidig påpeker han at det er viktig å kunne ettergå vedtakene og se om innbyggerne virkelig har fått det som en gang ble bestemt. Sier han, og kommer umiddelbart opp med eksemplet med de gratis parkeringsplassene rett utenfor sentrum – på Seljestad og på Sama, som nå er forsvunnet. – Dette er plasser som har vært i bruk i 25 år – og over natta er de fjernet – uten at noen har

42 CMYK

– Det har gått mye tid til å sette seg inn i politiske vedtak, prosesser og møtereferat og slike ting. Også har jeg brukt tid til å besøke medlemmene; fått høre hvor skoen trykker – og vervet nye medlemmer. Samt jobbet litt som sekretariat for diverse events. For økonomien i foreningen er ikke tilfredsstillende nok til å kunne jobbe bare med det jeg egentlig skal – rammebetingelser og næringspolitikk. Men det har blitt tid til det også, sier han.

Representert

250 medlemmer har han nå, og er ganske fornøyd med det. I tillegg er han fornøyd med at foreningen nå i større grad er med i råd og utvalg – i styre og stell. – Vi sitter i flyplassutvalget, er med i Havnestyret og gjennom ressursgruppene vi har internt, blir vi involvert på mange plan. Så vi er representert i mange fora, og er mer synlig enn vi har vært tidligere – men det kunne selvsagt vært mer.

Forberedt

Korsgaard bedyrer at han har brukt tiden rett. For det er mange viktige kamper han skal kjempe på vegne av medlemmene, spesielt i Harstad sentrum. Eksempelvis parkeringsavgiften som ble innført i 1981. – Man må ha kunnskapen med seg når man skal gå inn i slike diskusjoner, og da er historien viktig. Vi retter ikke opp noe ved å begå nye feil, og jeg oppfatter at både politikere og kommuneadministrasjonen er lydhøre. Både 42

Bomring

Flere har antydet at en bomring rundt sentrum kanskje ikke fremelsker handel. Det er ikke Korsgaard så sikker på. – Vi må huske at mange av våre medlemmer har tjent store penger på pakken. Sluttproduktet blir et stort løft for Harstad, med gode innfartsårer og trygge sykkelveier – og en stor kollektivsatsing. Samtidig må vi bare erkjenne at bompenger er en del av hverdagen – også i andre byer. Det vi må gjøre nå, er å presse på slik at vi får det vi var lovet da pakken ble vedtatt. Det vil skape bolyst og attraktivitet.

Ønskene

Så hva har han ellers brukt tiden på?

Så liten tid …

– Vi er en handelsby – det må ikke rokkes ved, legger han til.

sagt ifra, eller at de er erstattet. Det er helt uholdbart, og noe kommunen burde ha tatt opp med næringsforeninga. Nå må ansatte i sentrum parkere på tilfeldige plasser for å kunne komme seg på jobb.

Spagat

Korsgaard skal håndtere medlemmer i sentrum som frykter etablering av store kjøpesentre utenfor sentrum – som også er medlemmer. Det kan være oppskriften på en ufrivillig spagat – eller en tannløs organisasjon som skal tekkes alle. Så hva mener han om sentrum og kjøpesentrene som blir etablert? – Både Sjøkanten senter og nye Amfi Kanebogen vil tilføre nye kunder til Harstad fra storregionen i en helt annen målestokk enn det andre klarer. Samtidig må vi skape et så attraktivt sentrum at man får lyst til å dra inn. Vi har de beste forutsetningene i landsdelen til å skape et intimt sentrum ved vågen med nisjebutikker og tilbud man ikke finner andre steder. Harstad har muligheten til et unikt og kompakt sentrum – vi har bare ikke hentet ut potensialet – eksempelvis langs kaipromenaden. Samtidig må vi trygge rammevilkårene til de nisjebutikkene som gjør Harstad unik i dag, eksempelvis med å sørge for trafikk inn til sentrum. Derfor kan man ikke etablere et polutsalg utenfor sentrum. All erfaring viser at det utarmer handelen. Vi må fremelske sentrum gjennom bruk og tilrettelegging for handel, sier han, og gjør oppmerksom på at handel- og servicenæringen er samlet sett den desidert største arbeidsgiveren i Harstad.

Når man først er inne på å følge opp politikere og vedtak – hva mener Korsgaard politikerne kan gjøre for sentrum? – Først og fremst å vedta sentrumsplanen. Det står mange prosjekter i kø og venter på denne. Dernest må politikerne få fingeren på snøret og føle på hva som skjer med gründerne i byen. De må legge til rette slik at de lykkes. Det var det overordnede. Når det gjelder trafikk, er det ikke ønskelig at man fjerner parkeringsplasser og fortau ned langs Storgata. Syklistene kan enkelt flyttes til Hans Egedes gate (på oversiden av Generalhagen). Og så er det viktig at man i sentrum kan konkurrere på like vilkår med kjøpesentrene utenfor. Vi ønsker gratis parkering i sentrum de tre første timene. Når det gjelder trafikkavviklingen, ønsker våre medlemmer som jobber i transportbransjen at veien føres rett fram ved Gründer. Vi er enig i å få ned bilbruken i sentrum, men må legge til rette for de profesjonelle. Samtidig vil en slik løsning åpne for et miljø for uteservering der veien går i dag for Gründer, Peppes, og De fire Roser. Det er der man har de beste solforholdene, og byen mangler gode serveringsplasser ute. Her er det størst potensial for å skape Harstads versjon av Aker Brygge. Foran, der det er parkeringsplass i dag, kan man skape et område både for sommer- og vinteraktiviteter for familier, sier Korsgaard. Han er blitt varm i trøya, og er også innom skilting av innfartsårene til Harstad – der man kan gjøre turister og andre oppmerksom på at Harstad faktisk finnes. Det siste minuttet bruker han på å oppsummere: – Alt i alt så er det et stort potensial i sentrum, og mye faller på plass når sentrumsplanen blir vedtatt. For både i 2016 og 2017 kommer bedriftene i Harstad til å gå bra. Byggeaktiviteten er høy nå, med utbyggingen på Kanebogen, Seljestad og veipakken. Men om to år er mesteparten av dette ferdig, og da må vi ha inn nye prosjekter slik at bedriftene kan holde aktiviteten oppe og folk i jobb.

Havnegata 1912: Huset til venstre er Havnegata 22. Fotograf er ukjent

Handlegata som døde Havnegata i Harstad har en gang yret av liv – men det var før. I dag er det relativt beskjeden trafikk i gata. Eller?

Store aktører I nedre del av gata finner man en bomaskin med store leilighetsbygg. Og øverst en annen – Promenaden. Mellom disse dominerer UIT Harstad, Hotell Arcticus og kulturhuset. Kanskje er det disse som skaper den aktiviteten som finnes i gata? Ola M. Løkholm har fulgt utviklinga i gata de siste 25 årene, både som medarbeider i Festspillene i Nord-Norge og på kulturhuset. – Det er to ting som er litt rart å tenke på. Det ene er at det å gå på jobb like etter årtusenskiftet var forbundet med friske vintermorgener med nordvesten i ansiktet

og sommermorgener med vakker utsikt mot nord. Så ble Havnegata omkranset av høye bygninger. Dermed forsvant både utsikt og vind. – Det andre er at gata ikke ser ut til å være ei lukrativ handelsgate. Jeg savner matbutikk og spesialbutikker som det Eidnes/Jernia var. Men handelsnæringa blir sentralisert og det går ut over nære byområder, sier Løkholm.

Revitalisering

Han mener likevel at de siste årenes utvikling viser positiv aktivitet. – Det har tatt seg veldig opp. Mange boliger har kommet. Og vi har et kulturhus som kan ha mange betydninger, der én er å revitalisere en bydel. Etter at kulturhuset kom hit, kom også mye annet, blant annet kunnskapsparken. Men også høgskolen har hatt enorm betydning for revitaliseringen her nede. – Uansett hvor et så stort anlegg som kulturhuset hadde blitt plassert ville det hatt betydning, men jeg pleier å si at et av de beste eksemplene på positiv byutvikling er at kulturhuset ble plassert i en tilnærmet død bydel, avslutter kulturhusdirektøren.

boligkomplekset nederst i gata. Det har skapt liv, slår han fast. – Det har blitt en helt ny bydel. Og enda flere boligprosjekter er på gang. Så hele bukta her nede blir annerledes, sier Schjølberg. Det er dog ting han savner – akkurat som kulturhusdirektøren allerede har nevnt. – Det er å håpe at det blir noen forretninger i Havnegata. Vi savner for eksempel en nærbutikk, men så langt har vi ikke lykkes å få noen. Trenden går mot kjøpesentrene, dessverre, og det må vi nok leve med ei stund, avslutter Helge Schjølberg.

Ingen reetablering

Dagligvarebutikken Coop Prix var en periode etablert nederst i Havnegata, men opphørte på grunn av laber omsetning. Ifølge driftssjef i Coop nord, Raymond Kristiansen, er det ikke aktuelt å starte opp igjen. – Vi mener vi er godt dekket i Harstad sentrum og har ingen planer om å reetablere oss i Havnegata., slår han fast.

Ny bydel

En av beboerne i Havnegata er tidligere næringsrådgiver Helge Schjølberg. – Det var tidligere snakk om en revitalisering av Havnegata, men da med tanke på boliger. Aktiviteten i gata har forandret seg radikalt. Selv om handelsgata ikke er så stor lenger er det oppveid med mye mer folk i

Havnegata 2016: Huset til venstre er Havnegata 22. Foto: Øivind Arvola 43

CMYK

HANDEL: Trafikken i Havnegata - ned mot kulturhuset og UIT Campus Harstad var i tidligere tider knyttet til store virksomheter innen fiskeri og landbruk. Navn som Brødr. Bothner og Nord-Norges Salgslag er eksempler på produksjonsvirksomheter som hadde stor betydning for byens framvekst. I Havnegata hadde Staal & Jern administrasjon og lagerbygning. Her startet også Sivert Eidnes utstyrsforretning, en forretning som senere gikk inn i Jernia-kjeden, men som nå er avviklet. Her bygde Arne Hay bygget som etter hvert skulle huse Statoil da de kom til byen i 1982. Her var Aas & sønns boktrykkeri, et bakeri og utsalg av kontorrekvisita. Det har også vært drevet andre spesialforretninger, dagligvarebutikker og kiosker. Og alt skapte stor og aktivitet. I dag utmerker Havnegata seg som ei svært rolig gate. Hva skjedde? Hvorfor døde Havnegata? Eller, døde den egentlig?

Ivar L. Paulsen

En fotballkonferanse med fokus på både barn, ungdom og senior

PROGRAM NORDIC HALL HARSTAD 15. OKTOBER 2016 Kl 0900-0950 Oppmøte og innskrivning. Kl 0950-1000 Velkommen. Kl 1000-1015 Harstad Tidende ved direktør Mona Kristine Rosvold presenterer konseptet “Laget mitt”.

Kl 1015-1105 Fotballtreneren/ foreldretreneren fra 6 år og opp til 16 år. Hva må vi trene på, hvilke prinsipper er viktige å følge - Ved Ørjan Berg og Stig Johansen Bodø Glimt. Kl 1110-1200 Veien fra ungdomsspiller til seniorspiller - Ved toppspillerutviler i Sarpsborg08 og fotball lærer på Wang toppidrett Joakim Klæboe

CMYK

Kl 1200-1245 Lunsj. Kl 1300-1340 Alt. I: Barnefotball: Praksisøkt i Hålogalandshallen ved Ørjan Berg og Stig Johansen Bodø-Glimt. (Alt II: 2. divisjon PostNord ligaen Harstad –TUIL) Kl 1345-1400 Kort pause med servering. Kl 1400-1440 Alt. I: Barnefotball: Praksisøkt i Hålogalandshallen fortsetter med Bodø-Glimt. (Alt II: Andre omgang PostNord ligaen HIL-TUIL). Kl 1515-1605 Fysisk trening og skadeforebygging i sesong og utenom sesong - Ved fysisk trener i Strømsgodset Jørgen Ingebrigtsen. Kl 1610-1700 Spillerutvikling 6-19 år på Island, i Danmark og i Sverige. Hva gjør de i våre naboland, hva gjør vi her hjemme? Ved tidligere U21 landslagstrener og Rosenborg trener Per Joar Hansen. Kl 1700-1710 Kort pause med servering. Kl 1710 -1800 The Winning Team - Ved Danmarks landslagssjef Åge Hareide. Kl 1810-1910 Paneldebatt med tema: Status Nord Norsk fotball 2016, og hva med fremtiden? Kl 1910 Avslutning. Kl 2030 Bankett. Billetter fåes kjøpt via hoopla.no

Blåbymessa 2016

Nord-Norges største bil- og caravanmesse BIL – BÅT – FRITID 6400 kvadratmeter stappet med nyheter!

Sortland 1. og 2. oktober CMYK

Åpningstider Lørdag 11 - 18 Søndag 12 - 18 Billetter Billetter kjøpes enklest på forhånd på hoopla.no. De kan også kjøpes i døra. Vi har støtte for mCash, Vipps og bankkort. Mat&Drikke FK Varg står for mat og drikke inne i blåbyhallen. De tar kort og kontant. Parkering Parkering for caravan på oppmerkede plasser. Helgepris er 250,- som betales til parkeringsvakt på plassen eller på på VIPPS. Ta kontakt på 911 70 550 for reservasjon av plass og andre spørsmål. Barnepass FK Varg har barnepass inne på messeområdet med egen vakt. Her vil det være biler og andre leker for de minste.

www.blåbymessa.no

CMYK

Harstad. Foto: Knut GodĂ¸

Veivalg

Arbeiderpartiet, ved Kari-Anne Opsal 1.

Harstad Ap vil arbeide for et trivelig og levende sentrum. Mange av premissene vil bli lagt gjennom sentrumsplanarbeidet som vi er i sluttfasen på. Noen eksempler på type til rettelegging er; god trafikkavvikling, tilrettelegging for universell utforming(spesielt av toget), flere bynære boliger m.m. 2. Harstadpakken gjør at sentrum og deler av næringslivet som er etablert der får særskilte utfordringer i årene som kommer. Vi bør kartlegge hva disse er/ vil bli og ha en helhetlig tilnærming i form av en tiltakspakke for sentrum. Så ja, det kan innebære at sentrum må prioriteres foran andre områder. Vi er en handelsby. Vi kan ikke la hjertet i handelsbyen blø. Da blir ikke målet om et levende og trivelig sentrum nådd. Nå hører det med til historien at politikerne har lagt til rette for sentrumsutvikling gjennom mange år. Jeg synes Grottebadet er et eksempel hvor vi har lyktes svært godt og som gir effekter også for handelsnæringen i sentrum.

3. Ja, det kan tenkes. Valg av løsning må utredes, jfr. helhetlig tiltaksplan for sentrum. 4. Nei mener jeg, men her har ikke partiet tatt endelig stilling enda. Jeg er redd for at et nytt pol utenfor sentrum vil gi enda dårligere kår for handelsnæringa i sentrum. 5. Vi bør ha en mer helhetlig tilnærming og gjøre beslutninger basert på kunnskap. Vi bør kunne ta stilling til konkrete tiltak i forbindelse med budsjettet i desember. Vi må passe på å ikke gjøre det verre. Det vil jeg tro det blir hvis vi tillater en etablering av et nytt vinmonopol utenfor sentrum. 6. Beholde. Det kan jo tenkes at man kan omstrukturere litt, f.eks. få et nytt og funksjonelt parkeringshus. 7. Gammelbrygga og området rundt bør bevares og utvikles som en grønn lunge.

Frp ved Eivind Stene 1.

Fremskrittspartiets overordnede politikk for sentrum går først og fremst ut på å være et JA-parti, og vise det i praksis. Konkret betyr det at vi er positiv til initiativ fra restaurant- og utelivsbransjen om uteservering, vi ønsker billigere parkering i sentrum og beholde gateparkering som i dag. I tillegg ønsker vi at enda flere skal kunne bo og jobbe i sentrum. 2. Det kommer an på hvilke tilbud man tenker på. Tilbud som åpenbart bør være i sentrum kan prioriteres der, som f.eks. kino, bibliotek, og lignende. Ellers likebehandler FrP sentrum med de andre bydelene, bygdene og øyriket. 3. Ja, som en motvekt til bomringen burde det kunne være mulig å parkere 2-3 timer gratis. Dette vil gi handelsstanden og de som driver næring litt medvind i etter hvert tungseilt sentrumshav. Man kan gjerne legge opp til en prøveordning først for å se at den ønskede effekten er til stede. 4. I utgangspunktet er svaret ja. Vinmonopolet burde få åpne filialer der de ser at det er et marked for det, og det er mange som vil hilse en filial på sørsiden velkommen. Likevel, om man ser dette i sammenheng med mange andre negative vedtak sett med sentrumsøyne, kan det hende at en ny filial utenfor sentrum forverrer situasjonen litt for mye akkurat nå.

5. Sentrumsplanen med riksveien rett frem over toget må på plass så fort som mulig. Da åpner man også et helt nytt byrom mot Bertheus-senteret som kan unyttes til mye spennende. I tillegg må det sørges for at det er godt med parkeringsplasser, gjerne under bakken, og at gateplanparkeringen i Storgata videreføres. Det bør også være mulig å parkere gratis i to-tre timer for å øke attraktiviteten til sentrum. Havnefronten bør fortest mulig få en fornying og modernisering/utbygging, slik at blant annet cruiseskip kan legge til kai i sentrum. 6. Fremskrittspartiet kommer aldri til å gå med på å redusere antall parkeringsplasser i sentrum. Det er rett og slett ikke aktuelt. Vi kommer spesielt til å kjempe for å beholde gateparkeringen. 7. Tomta er indrefileten i havna, og kan i alle fall ikke fortsette å fremstå slik som i dag. Fremskrittspartiet mener at tomta er godt egnet for boligbygging i tråd med de planer som har blitt presentert tidligere, men man kan gjerne kombinere det med butikker og serveringssteder for å skape mer liv.

Høyre ved Marie Modal 1.

Høyre i Harstad gikk til valg på å styrke sentrum og bidra til at flere-store og små, gamle og unge- bruker sentrum både i arbeid og fritid. Vi vil styrke konseptet ”kyst- og havnebyen Harstad”. Høyre vil også bidra til god balanse mellom sentrum og nye områder. 2. Harstad trenger et levende sentrum som kan være en driver i utviklingen av kommunen som regionalt handels-og servicesenter og trafikknutepunkt for Hålogaland. I øyeblikket trenger sentrum sårt at plan vedtas og en kurs settes for rekkefølgen av gjennomføringen. Vi har ventet lenge nok nå. 3. Gratis parkering i sentrum på lørdager (for eksempel 3 timer) ble fremmet som sak fra Høyre i kommunestyret allerede i mars 2016. Vi mener dette kunne gjennomføres umiddelbart som et tidsbegrenset prøveprosjekt med nødvendige justeringer etter evaluering og foreslo at Rådmannen skulle utrede forslaget. Mange fra næringslivet og publikum har uttrykt støtte til ideen- men vi klarte ikke å få flertall i kommunestyret.

CMYK

POLITIKK: Det er politikerne som skal legge rammene for hvordan sentrum i Harstad utvikler seg. Men hva mener egentlig de forskjellige partiene om sentrum? Vi stilte alle partiene i kommunestyret de samme spørsmålene, og ba gruppelederne svare så kort og konsist som bare en politiker kan.

Hva mener egentlig de politiske partiene om sentrum?

CMYK

Partiene fikk følgende spørsmål: 1. Hvilken overordnet politikk har partiet for sentrum? 2. Bør tilbud i sentrum prioriteres foran andre områder? 3. Bør Harstad kommune innføre gratis parkering i sentrum i en eller annen form, og i så fall hvilken? 4. Bør polet kunne åpne filial utenfor sentrum? 5. Hvilke tiltak bør prioriteres først for å styrke sentrum? 6. Vil ditt parti gå inn for å beholde eller redusere antall parkeringsplasser i sentrum? 7. Hva bør skje med Gammelbrygga-tomta? 4. Høyre ønsker at handel og tjenestetilbud til enhver tid skal være best mulig utbygd og er derfor prinsipielt tilhenger av en Vinmonopol- filial. Vi ser imidlertid at det kan bli en stor utfordring for sentrums attraktivitet hvis det etableres et pol til på det nåværende tidspunkt.Det er inn i selve bykjernen vi ønsker at folk fra hele regionen skal søke når de er på bytur og vi mener at Vinmonopolet også i framtiden må ha sitt hovedutsalg i sentrum. 5. Kaifronten må utvikles med en miks av parkmessige grøntarealer, kafeer, restauranter, småbåthavn med servicebygg og boliger. Se for eksempel til Svolvær, Drammen og Solsiden i Trondheim for inspirasjon til utforming. Hovedveien må legges rett frem slik at busstomta/P-plassen kan utvikles, fortrinnsvis i regi av private investorer. (OPS) Torvet må fornyes og gis universell utforming, Selbanes Seil må heises og ny sentrumsnær lekeplass til barn må etableres. Det må bygges P-hus under bakkeplan/ i fjell. Busser, bobiler og motorsykler må få egne P-plasser og havna må kunne ta imot både Hurtigruta, cruiseskip og militære fartøy i tillegg til hurtigbåter. 6. Høyre vil beholde flest mulige overflateplasser og øke antall plasser totalt med P-hus i fjell eller under bakkenivå, gjerne bygget i privat regi. 7. Vi synes det blir for dyrt å kjøpe brygga der den står. Vi mener kommunen bør ta imot tilbudet om å få bryggabygningen og en million i tilskudd for å flytte den. Deretter inviteres private investorer åpent til å utvikle den til attraktive næringslokaler på ny tomt. På tomta bør eierne få bygge i henhold til reguleringsplan, for eksempel boliger i kombinasjon med næringslokaler på gateplan. Kanskje de også kan tilby servicefunksjoner til de som legger til i en flott ny småbåthavn.

Venstre ved Jan Fjellstad 1.

Harstad Venstre ønsker et grønnere sentrum med tilgang til sollys, ren luft, grøntarealer og utsyn til havet. Harstad er en by med mange fortrinn, og det er disse fortrinnene vi skal utvikle og ta vare på: nærhet til naturen, nærhet til havet og et kompakt bysentrum. Harstad Venstre ønsker at byen vår skal bli en fremtidsrettet og grønn by med et attraktivt og aktivt sentrum. Vi vil ha en 48

2. 3.

tydeligere miljøprofil i byutviklingen, og gjøre det så enkelt som mulig å ta de gode miljøvalgene. Ja, - i den grad det er viktig for utvikling av sentrum og kommunen vår som helhet Harstad Venstre mener det kan benyttes gratis korttidsparkering i større grad enn i dag. Korttidsparkeringen i Fjordgata fungerer bra for Posten og Vinmonopolets kunder, og kan med fordel vurderes kopiert til andre gateløp i byen. Harstad Venstre mener at Storgata ville kunne vært tjent med en slik løsning, gitt at kollektivtrafikken hadde vært rutet inn i Hans Egedes gate etter Byskillet. Et annet alternativ som bør vurderes for sentrums parkeringsplasser er progressiv parkeringsavgift; hvor avgiften er lavest første time for så å gradvis øke. Polet er en viktig næringsaktør også mht utvikling av sentrum. Polet har stilt krav om leieareal på 1000 kvm, og dagens utleier har gitt beskjed om at de vil imøtekomme kravet. Å flytte eller dele polet vil ha en uheldig utvikling for sentrum. Vi vil her trekke frem sjøfronten med Stien langs sjøen og torgarealet. Dagens torg og det gamle torget foran bussterminalen må bindes sammen og gis en annen utforming enn i dag, både med hensyn på universell utforming, bruk av grønne elementer, sittefunksjoner og potensielt også lekeapparat. Harstad Venstre er sterk motstander av vei rett over torget da dette vil frarøve dette området dets potensial. Dette området er også av de arealene i sentrum som har best solforhold og dette bør en i større grad klare å utnytte. Arbeidet med Stien langs sjøen gjennom sentrum vil gi en tilgjengelig og sammenhengende sjøfront som vil tilbyr rekreasjonsareal og attraksjon. Knyttet sammen med en velutviklet Ottar Håløygsplass, ny sentrumshavn og Kaarbøområdet vil dette gi byen identitet. Harstad sentrum må ha god parkeringskapasitet for å ivareta de næringsdrivende i sentrum sine interesser i konkurranse med kjøpesenter utenfor sentrum. Imidlertid bør dette i minst mulig grad være i form av overflateparkering, og definitivt ikke som i dag hvor bilene har mest utsyn og nærhet til havet på bekostning av menneskene. Vi er også kritiske til at utbyggingsprosjekter skal få benytte gateplan til parkeringsanlegg. Havnepromenaden er et eksempel på bygg med parkeringsplasser i gateplan, det skaper døde fasader og lite attraktive

byrom. Harstad Venstre støtter foreslåtte tiltak om at Gammelbrygga gis rivningsforbud. Ikke bare på grunn av bryggas kulturhistoriske verdi, men også fordi vi mener at Ottar Håløygsplass bør få en sentral plass i arbeidet med å gjøre sentrum grønnere og gi mer plass til menneskene der det er sollys, luft og nærhet til havet. Ottar Håløygsplass kan også utgjøre en sentral kjerne i Stien langs sjøen-konseptet og gi småbåthavna en attraksjon. Med et slikt perspektiv vil Gammelbrygga kunne bidra med å gi rom til sentrale funksjoner som vil gi Ottar Håløygsplass ytterligere verdi.

Senterpartiet ved Alf Fagerheim 1.

4. 5.

Gjennom politisk planarbeid legge til rette for og skape et levende sentrum med et variert næringsliv, et attraktivt service- og kulturtilbud, boligutvikling, bilfrie soner, gode havnefasiliteter og et lett tilgjengelig knutepunkt for kollektivtilbudet. Tilbudene i sentrum spiller en viktig rolle, både for de som bor der og for folk utenfor bykjerna og distriktene. Utvikling av sentrum må likevel ses i sammenheng med de øvrige områdene. Gratis parkering er ikke vesentlig for et mer levende sentrum. Det som er viktig er å ha nok tilgjengelige og sentrumsnære p-plasser. Vi er ikke negativ til en prøveordning med tidsparkering i sentrum. Svaret er ja. En filial av polet utenfor sentrum er ikke spikeren i kista for et mer levende sentrum. Vi mener det viktigste å prioritere er etablere av et moderne kollektivknutepunkt for reisende, bedre tilrettelagt for torgsalg og torghall, universell utforming av Rikard Kaarbøs plass, moderne kino og bibliotek, flere sentrumsnære boliger og studentboliger. Sentrumsnære og nok tilgjengelige p-plasser er viktig, samt flere egne p-plasser for el-biler, enten i p-hus eller p-hall, for å redusere gateparkering og erstatte parkeringen på torget. Å redusere parkering i sentrum er ikke veien å gå. Dette er en vanskelig sak, der mange har meninger og følelser rundt bygget og tomta. Per i dag eies den av en privat aktør, som har sine planer med tomta.

5. 6. 7.

Harstad SV vil ha en sentrumsplan som legger til rette for et grønt sentrum hvor fotgjengere, syklister og kollektivreisende blir tatt bedre hensyn til. Vi vil ha flere busser, færre biler og mer folkeliv. Dette er vårt viktigste lokale bidrag både i kampen for trafikksikkerhet og for et klimanøytralt samfunn. Tilbud i sentrum er viktig, men nasjonal politikk er markedsstyrt og tillater ukritisk store kjøpesenter å etablere seg, oftest utenfor sentrum. SV prioriterer heller levende bysentrum med miljøgate, nisjebutikker, kafeliv og grøntareal.. Vi vil redusere antall parkeringsplasser midt i sentrum og gratis parkering kan vi derfor ikke støtte. Men samtidig er vi villig til å diskutere billigere korttidsparkering for å møte sentrumsbutikkene på halvveien. Vi har nok med et polutsalg i Harstad. SV vil stemme mot en filial i Kanebogen, av så vel edruskapspolitiske årsaker som av hensyn til sentrumsutviklinga. Vår visjon er miljøbyen Harstad i stedet for bilbyen Harstad. Derfor vil vi ha en egen buss- og sykkeltrase gjennom sentrum. Vi vil redusere antall parkeringsplasser midt i sentrum. Gammelbrygga må bevares der den står i dag. Folkevalgte og ikke eiendomsutviklere skal styre byen. En helhetlig sentrumsplan må på plass der Gammelbrygga og Ottar Håløygs plass blir en viktig brikke.

5. 6.

KrF ved Per Pedersen Krf mener at Sentrum har vært og skal være ”Storstua” i byen/kommunen. Her må vi ha arenaer for festivaler, ikke minst som arrangør av Festspillene. Sentrum skal være knutepunkt for samferdsel; flybussen, hurtigrute, hurtigbåtene, kollektivtilbud knyttet til sentrumsnære områder og ikke minst til og fra distriktene. Her skal det finnes gode tilbud på hotellovernatting, kulturopplevelser, kafeer, restauranter og butikker. Det er også naturlig å beholde sentrum som samlingspunkt for kommunal administrasjon. Vi må også ha plass for boenheter slik at ikke sentrum står tomt om natta. Skal sentrum slik bli levende og tiltrekkende på publikum, må det også forskjønnes og legges vekt på å ivareta arkitektur og siktlinjer samt få flere ”grønne lunger”. Sentrum må videreutvikles til å være et attraktivt møtested for mennesker i alle aldre. 2. Ja, til en viss grad. Og så er det et åpent spørsmål hva som legges i begrepet

4. 5.

Rødt ved Ingrid Klein Hedlund

1. 2. 3.

4. 5. 6. 7.

1. Vi sier ja til et levende og grønt sentrum, inkludert Gammelbrygga. Sentrum må være en allmenning med variert aktivitet. Utviklinga av sentrum må ikke gå på bekostning av tiltak i bygder og grender i resten av kommunen. Rødt vil heller styrke busstilbudet til og fra sentrum. Dagens kollektivtilbud må også forbedres for innbyggerne i omlandet, spesielt på øyene. Nei. Kollektivtrafikk, sykkelparkering, grøntareal. Sentrum skal være for hele mennesket, ikke bare lommeboka. Med et oppegående kollektivtilbud vil behovet for parkeringsplasser bli mindre. Bygget bevares og utvikles sammen med Ottar Håløygs plass.

Miljøpartiet de grønne ved Lars Jørgen Høe

Miljøpartiet De Grønne vil at byutviklinga i Harstad skal fremme trivsel, god helse og miljø. Vi vil ivareta og utvikle byens særpreg og gi større prioritet til kollektivtransport og myke trafikanter. Lokal kunst og kultur skal være mer synlig i bybildet, og gi reklameplakater mindre plass i det offentlige rom. Vi vil legge til rette for bærekraftig glede gjennom grønne lunger i byen og trivelige og velfungerende møteplasser for byens innbyggere. Den største attraksjonen i et godt byrom er mennesker. Vi må ta hensyn til de utfordringene som særlig rammer sentrum i byggeprosessene fremover og ønsker å finne løsninger for både næringsdrivende og alle som bruker byen. Harstad MDG mener at vi bør fortsette ordningen med gratis parkering for elbiler. Før sommeren vedtok Stortinget en stor lovendring av parkeringsbransjen, slik at det nå blir opp til kommunene å bestemme hvorvidt elbilene skal ha fritak eller ikke. Hovedregelen blir at elbiler skal betale det samme som alle andre biler, men ”kommuner kan innføre betalingsfritak”, slik det står i forskriften. Gjøres ikke dette innen nyttår, forsvinner automatisk betalingsfritaket for elbiler fra 1.1.2017 når de nye forskriftene trer i kraft. Vi kommer til å fremme forslag i førstkommende kommunestyremøte for å sikre at ordningen fortsetter slik som den er i dag. Slik som det er nå mener vi at vinmonopolet i sentrum dekker et godt tilbud til hele Harstads befolkning. Først trenger vi et rimelig kollektivtilbud med flere bussavganger som dekker flere områder og boligfelt. Oppfordre eiere av tomme næringslokaler å se på mulighetene et BID system kan gjøre for å liv i lokalene igjen. Dette er gjennomført med hell i andre norske kommuner som har slitt med sentrumsdød som følge av stadig flere og større kjøpesentre utenfor sentrum. Vi skal prøve å få bort det meste av overflateparkeringen, dette igjennom sentrumsplanen. Overflateparkering beslaglegger nå arealer som kan og bør benyttes på en langt bedre måte. Overnevnt parkering skal erstattes av fjellanlegg og parkeringshus og vil for fremtiden dekke parkeringsbehovet. Parkeringsplassene på torget bør bli Harstads nye Stortorg. Vi skal fortsette å jobbe for å ta vare på gammelbrygga og tomta den står på.

”tilbud”. Sentrum med havna har naturgitte fordeler og viktige funksjoner som resten av omlandet og distriktene er avhengige av. Disse kan ikke flyttes til andre lokaliteter. Derfor er det viktig å styrke sentrumsfunksjonene i Harstad. Dette må også de store kjedebutikkene utenfor sentrum vise forståelse for. Skal vi opprettholde interessen for småbutikkene både hos kundene og investorer, må det legges tilrette med tilpassede parkeringsordninger, herunder vurdere gratis parkeringstilbud ut over lørdager, parkeringshus og kollektivtilbud som veier opp for den ønskede nedtrappinga av trafikk gjennom sentrum. KrF ønsker å beholde polet i sentrum. Bare slik vil polet kunne opprettholde et godt og allsidig tilbud og samtidig være med på å dra kunder til sentrum og slik være med på å styrke handelsgrunnlaget for småbutikkene. Det er viktig at gode kollektivløsninger med hyppige bussanløp samt tilpassede parkeringsordninger må ha prioritet. Det kan bli snakk om å redusere med noen plasser for å tilpasse sentrumsutviklinga det vedtatte 0-alternativet, det vil si vei gjennom sentrum slik som i dag. Ser ikke at vi nødvendigvis skal legge ned så mange parkeringsplasser i startfasen. Det er viktigere å ha en myk overgang med utbygging av parkeringshus også i fjell. Dette for å få rom for grønne lunger i byen og skape trivsel for myke trafikanter. KrF ønsker at kommunen skal styre utviklinga av byrommet der Gammelbrygga ligger. Området er sentralt og viktig i byen ved at det grenser opp til ”Stien langs sjøen”, Ottar Håløyges plass og den planlagte gjestehavna. Vi trenger et mindre bygg her som ivaretar funksjoner som vi ved framtidig utbygging av gjestehavna kan ha bruk for.

CMYK

SV ved Johnny Kristiansen

SKAP EKTE JULEGLEDE! Et digitalpiano som gnistrer av kreativitet og komplimenterer din stue. Kom og se vårt utvalg!

CMYK

SKAP EKTE JULEGLEDE!

KEYBOARD FRA KUN KR. 599,-

UKULELE FRA KUN KR. 99,-

KEYBOARD FRA KUN KR. 599,-

UKULELE FRA KUN KR. 99,-

Musikk er en kilde til glede og energi, og kan brukes på mange ulike måter.

Musikk er en kilde til glede og energi, og mange ulike måter. Musikken er medkan på brukes å formepåutviklingen til barn,

forbedre sosiale relasjoner en mestringsfølelse. Musikken er med påogå gi forme utviklingen til barn, forbedre sosiale relasjoner og gi en mestringsfølelse.

Musikk skaper smarte barn! :)

Ta med din håpefulle og kom innom butikken vår i Strandgata 13A, har alle mulighet til å prøve sitt vår favorittinstrument. Ta med her din håpefulle og kom innom butikken i Strandgata 13A, her har alle mulighet til å prøve sitt favorittinstrument.

Utvalg og gode tilbud finner du også på www.sound1.com Utvalg og gode tilbud finner du også på www.sound1.com

Besøk oss: Strandgata 13/15A - 9405 Harstad Besøk oss: Strandgata 13/15A - 9405 Harstad Kontakt oss: post@marios.no - 77 00 10 50 Kontakt oss: post@marios.no - 77 00 10 50

Sentrum må slite med bakrusen Blir man først med på fest, må man være forberedt på en blytung dagen derpå. Av Kjell Rune Henriksen KOMMENTAR: Dette må man også ta inn over seg i debatten om hvorvidt Harstads politikere skal si ja eller nei til etablering av et nytt polutsalg på Amfi Kanebogen. Det kan selvsagt oppleves som smigrende at Vinmonopolet finner Harstad så tiltrekkende at det er ønskelig med to utsalg. Det er sågar fristende med bedre tilgjengelighet, og i sum vil jo dette gjøre Harstad til en langt mer attraktiv by. Eller? I det «nye» kjøpesenteret på Kanebogenmyra er det satt av et rikelig antall kvadratmeter til Vinmonopolet, og strengt tatt er det Harstads folkevalgte som sitter med det avgjørende ordet. Det er de som bokstavelig talt skal by opp til fest, eller påta seg rollen som festbrems. De bør velge det siste. Først og fremst av hensyn til Harstad sentrum og de som lever og virker der. Man kan like det eller ikke, men det er hevet

over tvil at Vinmonopolet er en kundemagnet. Hvorfor skulle ellers kjøpesenter landet over legge ned så stor innsats for å få monopolisten som leietaker? Ut fra denne kjensgjerningen er det like åpenbart at et nytt utsalg utenfor byen vil trekke kunder. Problemet er at Harstad ikke er større enn at det nye polet på Kanebogen vil trekke eksisterende kunder ut av sentrum. Et sentrum som mer enn noen gang har behov for drahjelp. Og hva når man en dag kanskje må erkjenne at byen ved Vågsfjorden ikke var stor nok for to polutsalg? Hva blir da lagt ned. Svaret er gitt. Sentrum må lide. Det som sikkert blir en bra fest for noen, blir unektelig en blytung dagen derpå for Harstad sentrum spesielt, men også for Harstad totalt sett. Alle byer trenger et livskraftig sentrum. I Harstad er denne kraften på vikende front, og et polutsalg utenfor byen vil med stor

sannsynlighet vise seg å bli en i overkant sterk og kostbar dram. Hans Erik Myreng, sentrumspatriot og gründer av Parabolflua, sier i et intervju i dette magasinet at det vil være direkte uansvarlig av Harstads politikere å si ja til et nytt polutsalg. I alle fall innenfor en tidshorisont på 3-4 år. Og han får medhold fra byekspert Erling Dokk Holm, som i et intervju går langt i å utstede en garanti for at Harstad vil angre dersom man legger ut på en slik polferd. Harstad politikere skal lytte til ekspertisen og til dem som har skoene på. De skal også legge på vektskålen det faktum at plassering av polet er en av de fem viktigste kriteriene for handelsutvikling. Spørsmålet blir da: Hvem trenger det mest? Sentrum eller kjøpesentrene utenfor? Flere politikere snakker varmt om sentrumsutvikling. Nå må de vise at det er mer enn festtaler.

CMYK

Vinmonopolet

RER REMIE P O N I // K

SM AK

EBITE

G LØRDA

OB E R 1. OKT

S TENOR NORDIC Con Amore

ER OKTOB

len Storsa 18.00 er 1 time l. K / / g en åpn

OBER 5. OKT

ng stillin Serveri før fore

E FOR ’S HOM GRINE S PERE REN IS M // ILD IAR CH PECUL ▲

OBER 7. OKT

N OWDE // ▲ SN OCIETY ES // CAF TOBER 12. OK

▲

R KTOBE AG 3. O MAND K

RIS ELEKT

s Wahl Andrea 0 Storsalen

.3 // Kl. 18

R KTOBE AG 4. O TIRSD

RÉT

▲

CABAnd Teater Nordla .00 Storsalen e Kl. 19 r 1 tim

G2 BØRNIN

// pn e ngen å Serveri tilling s re før fo

TOBER 14. OK

T DAYS S: EIGH EATLE ▲ THE B //

K A WEE

TOBER 21. OK

OLLS // ▲ TR O RN // INFE TOBER 28. OK

R KTOBE G 8. O R ATEN E LØRDA M M A K G len MEG O Lillesa 14.00 // Kl.

MIN

▲

AKE RI TILB ND ALD E V : R CHE CK REA // ▲ JA VENTION 2 ER P U S // CH IR WIT // BLA

CMYK

R KTOBE G 12. O L ONSDA A D L A HE salen Scene stilling r re MONIC .30 Sto r 1 time før fo 9 1 l. K // ne gen åp n ri e v r Se

▲

net på ele døg letter h ino.no Kjøp bil rstadk

www.h

TOBER G 7. OK ▲ FREDA ROUP G L EA THE R.30 Storsalen e før forestilling 19 tim // Kl. p n er 1 ngen å Serveri

R KTOBE G 18. O A D S TIR

K DN0OLilRlesSalen R O N PÅ g l. 19.3 DYLAN pne//r 1Ktime før forestillin ngen å Serveri

R KTOBE G 15. O LØRDA D AN

RL KM MY NTE FOLK A V tist MED platear

om 40 år s 0 Storsalen før forestilling 18.0 ner 1 time // Kl. en åp ng Serveri

. T. - 22 17. SEP

llasjo r // Insta Skulptu INGE

ER OVEMB – 26.N OBER 29.OKT EN JOHNS AUAN ILDE H

OSITY LUMIN

▲

R KTOBE G 26. O NER N E ONSDA V D

016 OKT. 2

ES RCHIV A Y R MERMBLOIX KVAMMnE//N Foto // Smykker

▲

8.00, 15.00-1 0 : Tors 0-15.0 TIDER .0 S 12 G r IN ø 0, L // ÅPN ENTRÉ 0-18.0 // FRI Fre 12.0

IO EN TR t RGENS Ø steatre J ik / / R ppa P // BER M O l bli pa T A a IO k K K s O u . IN 1 D M US TR / G / / / A GENO LØRD OBER ARCTIM O T D K M E O M IK . T ER G5 ONSER BER // ONSDA UNSJK . OKTO L 8 / / G R A E LØRD OKTOB FMKN ØIVIND AG 13. Knut Saue RNE // T D E T S K U R R L E O O T S AGV inne om R // AB ED SL // Til m KTOBE NSJ M O U . L 4 / 1 / G R I FREDA KTOBE BENON ARNE G 20. O A / A / D R R S U E R T UL TO teatret TOB // Riks MULTIC 21. OK E / / R G E A R K D E RY FRE KTOB ANDST JELL G 23. O ER // L B ÅF O L SØNDA T B K JUL I 25. O / / G A R SS D E TOB TIRS ØLG O F 27. OK G A E D S TORS VEL

IKKE G

PLE EN OP V A P Å GLIP

ME NOR A .30 Lillesalen 19 // Kl.

EBOOK PÅ FAC o urhus.n tadkult 12.00-14.00 s r a .h // www 6 78 90 ke 77 0 Billettlu