68'47n okt 2014

H A R S TA D

68 47 N Sentrum for opptur OG karriere

oktober-2014

1

- UTGIVELSE

CMYK

EN

Harstad kommune - i vekst - Attraktiv hele livet NĂŚringsutvikling

Sentrumsplanlegging

NÌringsutvikling er viktig for vekst, og vekst utløser investeringer og byfornyelse.

Harstad kommune ønsker ü lykkes i nÌringsutvikling büde gjennom at nÌringslivet selv oppnür gode resultater, og at kommunens tilrettelegging er tilpasset eksisterende og nyetablerte bedrifters behov. Vi har virkemidler som fremmer dette, - ett av dem er etablererveiledning og –bistand Bjørn Akselsen i samarbeid med Innovasjon Norge: NÌringssjef

Byer og sentrumsomrüder er motorer for büde nÌringsutvikling og attraktivitet. I Harstad mü vi fornye og vitalisere sentrum for ü øke bo- og etableringslyst. Vi vil øke folks trivsel og trygghet i hverdagen, og stimulere til økt tilflytting.

Ett av vüre verktøy i dette arbeidet er sentrumsplanen som vi nü jobber med. Sentrumsplanen er et strategisk verktøy for en mülrettet byutvikling. Vi vil informere deg og høre hva du mener.

Derfor inviterer vi deg til folkemøte:

Heading Verdana bold Brødtekst Verdana reg.

Drift og utbyggingstjenesten feks

Sentrumsplan sentrum i fremtiden.

UtrangertHarstad feiebil og servicebil Folkemøte 12. november 2014 i Nordic Hall kl. 18.00 - 20.00

CMYK

FEIEBIL Varebil: Mitzubishi L300 4wd turbodiesel, Reg.dato 2000, km.142000, PKK-godkjent 24.3.2014.

SERVICEBIL Vare/ kombinertbil m.kasse og kapell: Volkswagen Transporter Syncro 2,4ltr diesel, Reg.dato 1996, km 207537, PKK-godkjent 01.02.2012.

Drivknutene foran er defekt.

Begge kjøretøyene har lakk og karrosseriskader.

//

eMber 7. nov g a d Fre Mnes

Lavangen

Salangen

  ���  ���� ­

  ���   € ‚  �ƒ„�„…�†�� ƒ�„‡

SkĂĽnland

Fabeløya naturlekepark • Generalhagen • Nupen • Vikinghus og gamme • Salangsverket • Morgans skip • Isbadestranda • Tore Hunds rike

2

68 47 N

9.3 // kl. 1

Sør-Troms regionrüd www.strr.no / facebook.com/stregionraad

KvĂŚfjord

sklusiv med ek 0 storsalen

Vi samarbeider - oss imella Ibestad

bre larsumskonsert ter e gjes Jubile

Imella fjord og fjell. Imella holmer og skjĂŚr.

Harstad

rik o fra Did .30 storsalen 9 1 kl.

Gratangen

ber

0 l . 19.3 ber k 18.00 M e s e . g 5. d er kl F r e da 6 . d e s e M b veT a g H ed /ban d lørda v s u H r ts e n m n Sive // storsalen Halvda

anuar g 10. j rT lørda konse

2015

Ă…rs muSikkorpS nYTTa rETS

n) ForSv orgE (baryto n N e s r D e r n iv No r: audu n) Soliste nson (sopra h la o J iv a Lin u ko u : Hann .30 storsalen t n e ig Dir 0 & 20 8.0 // kl. 1

o urhus.n tadkult .00-14.00 s r a .h 12 www 78 90 // 6 ke 77 0 Billettlu

68 47 N

3

3

hos brann- og rednings-

Presentasjoner av i Harstad til salgs tjenesten - status sü langt og informasjon om videre planarbeid. selges i -Kjøretøyene Informasjon om løsningsforslagene i sentrumsplanene tilstand de stür -den Innbyggernes anledning til medvirkning i. Kjøretøyene kan besiktesprogram pü Harstad Detaljert for dagen annonseres og legges ut pü brannstasjon. vüre hjemmesider og Facebooksider i god tid før møtet.

Kun skriftlige bud http://www.harstad.kommune.no/pages/byutviklingblir akseptert, og harstad/145850138794756 sendes til bjorn.samuelsen@harstad.kommune.no.

Innkomne bud blir notert og salget foretas mandag 14.7. kl. 1200, og selges til høystbydende.

To 30. ok

r perlaengen e k s l T a lliMusik g Emil So

ag To rs d

CMYK

2

Har du en god og unik forretningsidÊ eller et nyskapende prosjekt Har god og unik forretningsidÊ somdu duen ønsker ü presentere for oss? eller et nyskapende prosjekt som du ønsker ü presentere for oss?

Da er du velkommen til ü avtale et møte med oss nür vi har kontordag Da er du velkommen til üoktober avtale et2014. møte med oss nür vi har1B,kontordag i Sør-Troms tirsdag 28.

Møtested: Rüdhus Harstad. i Sør-Troms tirsdag 28. oktober 2014. Møtested: Rüdhus 1B, Harstad.

Etablerere og bedrifter i Harstad og nabokommunene kan ta kontakt Etablerere og bedrifter i Harstad kan ta sende kontakt med Hans-Tore Nilsen pü telefonog 77 nabokommunene 60 61 26/958 58689 eller en med Hans-Tore Nilsen pü telefon 77 60 61 26/958for 58689 ellermøte. sende en e-post til hans-tore.nilsen@innovasjonnorge.no ü avtale e-post til hans-tore.nilsen@innovasjonnorge.no for ü avtale møte.

frantz.no

Tirsdag 28. oktober, Harstad Tirsdag 28. oktober, Harstad

Illustrasjon: Alvin Jensvold, 3D tegning: Esten og Benoni Jensvold, Foto: Beate Kiil Karlsen, Nina Dons-Hansen

Møt Møt oss oss ii Sør-Troms Sør-Troms

Lars Andre Uttakleiv Kommuneplanlegger

CMYK

CMYK

5

4

De tusen gleders by

Ting går fort i Bård Borch Michalsens liv.

Han ble harstadværing på fem sekunder.

Tekst og foto: Øivind Arvola

4

68 47 N

68 47 N

5

Kompakt – Storbyfølelsen, med musikken, lukten og stemningen tok meg totalt. Siden har jeg følt meg hjemme her, sier Michalsen, som elsker det urbane og kontinentale, men bruker naturen rått som treningsarena og til rekreasjon.

- Harstad er så kompakt at her er det mulig å gå på ski i utkanten av sentrum i trikkespor av noen løyper kjørt av kommunens beste menn, for så ti minutter etterpå gå på kafeer som kunne vært plukket ut av det beste fra Europas storbyer. Det er fabelaktig, sier han.

25. timen Så kompakt er byen, at den gir innbyggerne ekstra tid.

– Innflyttere og besøkende fra større byer oppdager at de får mer tid i Harstad enn andre steder. De får det 25. timen – det er kort tid til alt her både i tid og kilometer, sier han, Michalsen har brukt den ekstra timen svært godt. For en måned siden ga han ut en bok om kommaet, om reglene, om hvordan de oppsto, utviklet seg og ikke minst hvordan vi bruker dem i dag.

6

68 47 N

Han rett og slett elsker byen.

Tusen gleder? Mange flere!

– Ja visst, her finnes tusen gleder. Det finnes faktisk mange flere gleder i Harstad, insisterer Michalsen, og presiserer: Og så har vi ikke bare de samme gledene.

– Det finnes fellesgleder, for eksempel en yrende formiddag på Torvet en sommerdag.

Så finnes de private gleder; vi har alle våre jordbærsteder som vi vi vil holde for oss selv, for eksempel der det er ekstra mye blåbær.

Og så har vi helt personlige gleder. Noen Harstad-gleder deler vi med andre, andre kan vi

oppleve alene.

Harstad er en kompakt by hvor det ifølge Michalsen er summen av handel og service, natur, kultur og mennesker som gir oss de endeløse muligheter til glede, gode opplevelser og aktivitet. Hver og en kan dyrke sine interesser og finne likesinnede. Det er opp til oss selv å bruke mulighetene!

Han gir disse tilfeldige eksemplene på sanselige harstadgleder: • Synet av Harstad: Det kan være utsikten nordover fra Tjeldsundbrua når du har kommet til Evenes med siste fly, oversikten over byen fra Gangsåstoppen eller Medkilaheia, eller det du ser når du sitter inne hos Jordbærpikene eller på en annen kafé.

«De tusen gleders by» formidler et varmt, kjærlig og personlig bilde av verdens minste storby.

Bård Borch Michalsen gjør det gjennom bokstaver, ord, et og annet komma og noen tankestreker.

Trym Ivar Bergsmo gir deg øyeblikkene.

Begge bringer med seg observasjoner, refleksjoner og skrå blikk ut fra en inderlig glede over å være harstadværing.

FORLAGET HUGIN OG MUNIN

FORESTILLING: De tusen gleders by var også en forestilling, med Bård Borch Michalsen, Kristin Skaare og Trym Ivar Bergsmo.

7

For noen dager siden kom han med ny bok, i samarbeid med fotograf Trym Ivar Bergsmo.

Boka har samme tittel som den timelange forestilling ”De tusen gledes by”, en hyllest i ord og bilder til Harstad.

• Lukten av Harstad: Bålet som er tent i Folkeparken, kotelettene som freser på Landsåsbanen under en fotballturnering, tjære og fjære når du poserer nedover Kulturhuskaia.

• Lyden av Harstad: Levende musikk, over alt, alltid! Den lille samtalen du kan føre med en kollega på en benk mens sola skinner.

• Smaken av Harstad: Moltebærene du fant til slutt, den første utepilsen, lunsj på kafé.

• Følelsen av Harstad: Gleden du kjente under Arctic Race of Norway, atmosfæren i sentrum under Festspillene eller Bakgården, det du kjenner i hjertet når du ser skarven eller ørnen lette fra holmen, følelsen av fellesskap under dugnaden i gata. Vakre, spennende bygninger som forteller en historie. Smilet du møter i butikken, menneskene du møter på håndballturneringen.

Michalsen har vært i alle landets 104 byer og ene bergstad.

– Mange poengterer at det er så stille i sentrum på ettermiddagstid. Men slik er det overalt.

Det er ikke spesielt med Harstad. Men Harstad har alle muligheter til å skape et mer levende sentrum. Bakgården er et strålende eksempel.

Slike prosjekter skaper liv og røre, mener han, og han ser flere endringer på gang.

– Byen står på spranget, tar sats, er under forvandling. Vi ser lettest de fysiske forandringene. Nye bygninger, nye anlegg, nye veier. Det

“

Byen står på spranget, tar sats

– Det er verken nypotetet, sild eller småsei som gir oss til lettsmøret på bagetten. Vi arbeider som geologer eller miljøingeniører, sykepleiere, lærere, fiolinister, konsulenter, selgere, resepsjonister, aromaterapeuter, pleiemedhjelpere, IT-konsulenter, flygeledere eller sosionomer.

Byen er blitt et sted der vi lever av å operere, pleie, underholde, undervise og kultivere hverandre. Harstad blir aldri en stor småby, men den er en mikroskopisk storby, underveis til å bli en kompakt fremtidsby, sier han. Men da må byen ta på alvor fire faktorer Michalsen mener står sentral for utviklingen:

• Harstad må forbli kompakt.

• Harstad må satse høyteknologisk • Harstad må være raus • Harstad må være grønn

– Harstad har alle muligheter for å lykkes. Det er bare opp til oss selv, sier han.

som er vanskeligere å se fra dag til dag, er endringer i mentaliteten. Harstad vil ikke bli større enn seg selv, men det rår en optimisme, en selvbevissthet og en fremtidstro i byen som ikke var å ane for få år siden, mener han.

68 47 N

7

CMYK

CMYK

ENTUSIASTEN Michalsen hadde akkurat fått jobben som ansvarlig redaktør i Harstad Tidende. Det var i 2004, og han gikk til nærmeste café for en sober feiring med en kaffe. Idet han slo opp døra, ble han møtt av en smilende Grethe Byberg. Der og da skjedde det. Han ble en del av byen, og byen ble en del av ham.

“

6

Bård Borch Michalsen og Grete Byberg

Nok en brikke

Vi heier på Bjarkøyforbindelsene, som knytter de vakre øyene nord i Harstad kommune sammen. Øyene blir lettere tilgjengelig, og kommunen blir knyttet bedre sammen som jobb- og bokommune. Foto: Øivind Arvola

CMYK

De 1000 gleders by:

Ting går fort i Bård Borch Michalsens liv.

Han ble harstadværing på fem sekunder....................................................side

og ansette flere for å ta unna alle oppdragene.......................................................................side

Harstad vil om noen år være veldig forskjellig fra dagens.................... side

Vi har snakket med innbyggere som vil prege byen – og de som vil preges av den.

Med 68,47N vil Harstad Tidende skape nye fortellinger om Harstad. Vi mener framgangen trenger å bli trodd på og heiet på.

King of the new road

8

www.detnor. n o

Oppgradert by:

Sikkerstikket:

Du vil bli imponert over hvem og hva som er her, og hva som skjer på våre breddegrader.

Du ser det ikke før du tror det.

Alltid videre for å skape verdier på norsk sokkel

Luftig suksess:

Heli-Team vokser rekordraskt, og må kjøpe flere helikoptre

Innbyggertallet øker, og flere deler av næringslivet går godt. Det er behov for flere arbeidstakere innenfor et bredt felt; der de med yrkesrettet utdanning har spesielt gode muligheter.

Så ta deg tid til å lese denne utgaven av 68°47N. Her kan du lese om forventningene til Harstad og om folk som bor her. Om overraskelsen og gleden av å bo i ”verdens minste storby”, med nærhet til kultur, natur og opplevelser.

4

14

9

8

Harstad er i ferd med å bli oppgradert. Det er viktig for mange av oss når vi skal velge vårt bosted – kanskje den nest viktigste avgjørelsen vi tar i vårt liv…

Innhold

Som ny operatør for Alvheimfeltet har Det norske tatt en stort steg videre. Målt i produksjon er selskapet nå ett av Europas største uavhengige børsnoterte oljeselskap. Som operatør for Ivar Aasen-feltet og som partner i kjempen Johan Sverdrup skal vi fortsette veksten.

Dette er de sikre jobbene i Harstad.......................................................side 12

Harstadpakken er det største samferdselsprosjektet Harstad noen gang har sett............................................................................................... side

24

Rock solid:

I Risøyhamn holder et eventyrlystent entreprenørselskap med operasjoner over hele verden til. ............................................................................................................... side

28

Livsnytere:

I Harstad spises og drikkes det gourmetmåltider for mellom en og halvannen million kroner hver måned. .................................................................... side

Lek på alvor Det er ikke bare lek å være gründer. ...................................................................... side

CMYK

2014 og årene fremover vil fremstå som noen av de mest ekspansive årene harstadregionen har opplevd. Det skal investeres milliarder i veier, gang- og sykkelstier, bru, skipsverksteder, tunneler, kjøpesentre, tomter, kontor- og leilighetsbygg. Øyene nord i kommunen blir nå knyttet sammen og vil bli et mer tilgjengelig bo-, fritids og jobbområde. I løpet av neste år kommer en ny sentrumsplan som skal koordinere og legge premissene for utviklingen sentralt i kystbyen Harstad – som har vokst til å bli Hålogalands viktigste handels- og serviceby. Det er hit mange av de store aktørene i regionen kommer for å kjøpe varer og tjenester. Det er hit tilreisende kommer for å bade, le og spise.

f a l l e r p å p la s s

34

Nergård – for hav og folk

44

Øivind Arvola Send oss gjerne tilbakemelding etter å ha lest magasinet til 6847@ht.no, på Twitter merket #6847N eller på www.facebook.com/6847N. NB! Du kan lese magasinet digitalt på www.ht.no/6847

Kunstkometen:

Jeg kan ikke bry meg om hva alle andre sier, sier Ingeborg Annie Lindahl. ........................................................................................... side

58

Et bilag til Harstad Tidende Ansvarlig redaktør: Kjell Rune Henriksen. bilagsansvarlig: Øivind Arvola Grafisk produksjon: Harstad Tidende annonseproduksjon. Trykk: Polaris trykk, Harstad.

Opplag: 37.000. Elektronisk versjon ligger på www.ht.no/6847

8

68 47 N

68 47 N

9

Luftig suksess Tekst og foto: Øivind Arvola

Voldsom vekst – Vi har hele tiden hatt en sunn økonomi som jevnt og trutt har bygget vår kapitalbase de siste årene. Dette kommer godt med når vi i år opplever et formidabelt løft i omsetningen etter å ha inngått nye store kontrakter, sier Steien.

Heli-Team startet opp i 1988, og har vokst sakte og sikkert til det ledende selskapet på det nordnorske innlandsmarkedet, og tilbyr tjenester for både privatpersoner, firmaer og offentlige etater. Selskapet eies fortsatt i dag av Bente Steien.

Trygghet – Vi har alltid ment at vi skulle være her nord; det skulle være vår styrke, sier Steien. Selskapet har levert stabilt i alle år, og stadig fått nye kontrakter.

– Vi har satset på de riktige helikoptrene, hatt nok kapasitet og hatt gode folk med kompetanse på flyging i dette området. Det har gjort at vi har kunnet utvikle oss gjennom disse årene, med blant annet et eget verksted, sier Steien, og legger til: verkstedet er kostbart, men gir en trygghet for kundene at vi kan levere som avtalt hver dag; det blir lønnsomt både for oss og dem.

Klar Selskapet har brukt tid på å vokse og bygget opp en kapitalbase slik at det nå kan satse på større oppdrag.

– Vi har kanskje tidligere også hatt kapital og muligheter til å ta stører oppdrag, men vi har muligens ikke trodd nok på oss selv. Vi har ikke sett hva vi sto for. Men på den annen side er det nå vi virkelig er klare for større løft, sier hun.

Og løft har det blitt. To av selskapets største kontrakter er inngått i år. Selskapet flyr for Store Norske på Svalbard, en kontrakt HeliTeam vant foran selskapet som hadde hatt kontrakten i 12 år.

Krydder – Det var litt overraskende at vi vant.

Jeg var kanskje ikke klar over at vi var så konkurransedyktige. Kanskje vi er litt for forsiktige, selv om vi føler vi har vært uredde.

Men dette oppdraget betyr en mer krydret hverdag for våre ansatte de neste fire årene.

Vi vil være i utvikling og ha en inspirerende arbeidsplass, sier hun: Slik holder vi på gode folk.

Samarbeid Det største oppdraget til Heli-Team kom i forbindelse med et av de største industriprosjektene i nord for tiden – ny kraftlinje mellom Bjerkvik og Balsfjord, og videre til Hammerfest i neste fase.

Første del er kostnadsberegnet til totalt i underkant av fire milliarder kroner. Byggingen av den 150 kilometer lange ledningen skal styrke strømforsyningen i nord og ta fire år.

Den er innom kommunene Narvik, Gratangen, Lavangen, Salangen, Bardu, Målselv og Balsfjord. Italienske entreprenører er sterkt inne i bildet, og Steien har i lang tid forhandlet med italienerne før kontrakten ble underskrevet.

– Vi leverte et anbud sammen med Heliscan i Trondheim. Hver for oss ble vi for små for dette oppdraget, sier hun.

Men sammen var de best, i sterk konkurranse med kun utenlandske tilbydere, og fikk oppdraget de neste fire årene med å frakte materiell, folk og utstyr for den store utbyggingen.

– Kontraktsforhandlingene var helt annerledes enn det vi er vant til. Fra første møtet til kontrakten var underskrevet gikk det et år, sier hun.

Men så har Heli-Team jobbet godt i forkant.

11

NYE KONTRAKTER Bente Steien sitter på kontoret på Stangnesbasen. En skjerm i ankomstområdet for gjester viser på et kart hvor Heli-Team har sine helikoptre akkurat nå. De utgjør fire ytterpunkter i en geometrisk perfekt rombe, et par hundre kilometer fra hverandre. I løpet av kort tid skal flere punkter inn på kartet. Tre nye franske helikoptre skal kjøpes inn, for å løfte ny infrastruktur for landsdelen og samtidig løfte omsetning i det lille selskapet, som nå vokser rekordraskt.

CMYK

CMYK

10

– Kanskje har vi ikke trodd nok på oss selv - ikke sett hva vi egentlig sto for. Men nå er tiden inne, sier Bente Steien. Heli-Team vokser rekordraskt, og må kjøpe nye helikoptre og ansette flere for å ta unna alle oppdragene.

To års forberedelse – Vi har forberedt oss i to år for denne kontrakten, med spesialkurs og økt kompetanse blant de ansatte. Det er slik vi må jobbe for å få de større kontraktene. Større risiko, betyr også en større oppside når man lykkes. Samarbeidet med trønderne i Heliscan går knirkefritt, og fungerer så godt at det frister til gjentakelse.

– Det er slik vi kan utvikle oss videre og gjøre oss sterke, uten at vi må selge oss ned i selskapet, sier hun.

Investeringer Nå skal selskapet investere for 30-40 millioner kroner, og Steien ser lyst på fremtiden. Hun er ikke nervøs for de store investeringene selskapet står foran. ­– Det er en annen utvikling i landsdelen nå enn de siste 20 årene. Det satses mye mer på utbygging av samfunnsstruktur innen kraft- og telebransjen, og vi merker en stor pågang på slike oppdrag, sier hun, og mener selskapet er godt rigget for å mestre oppgavene.

– Vi forstår hva som skal til, og vi har forutsetningene for videre vekst.

Bente Steien 10

68 47 N

68 47 N

11

vizuelli.no

Utenfra Tekst og foto: Øivind Arvola

Martine Grønning er administrasjonssekretær, og har en samboer fra Andørja. De flyttet nylig til byen etter en lang periode i Sverige. Heller ikke hun hadde store forventninger til Harstad.

– Jeg er virkelig overrasket hvor flott byen er. Jeg trodde det var en kald flekk med en enveiskjørt gate. Men det er helt fantastisk her; naturen, fjellene, alt som skjer, bakgården, Arctic Race og alle byggeplanene. Det er ikke så mange byer med slike butikker og utbyggingsplaner, så livet her overrasket meg, sier Grønning, som også trives svært godt i sin nye jobb – Det er et ungt team her, og selskapet satser på sine ansatte. Det gjør det givende å være her.

Pilot Sondre Nordseth har jobbet i selskapet i snart åtte år.

– Det er et fint famlieselskap som har utviklet seg mye og blitt mye større, siden jeg startet, sier Sondre Nordseth.

Han er innflytter, og trives godt i byen.

– Harstad som by er passe stor for meg. Den har alt som en by kan tilby i tillegg til flott natur, med fjell og bra rypeterreng. Det er kort vei til Lofoten for klatring og andre aktiviteter. I tillegg til at vi har havet rett ved siden, og vi har jo alle muligheter til å bruke det så mye som vi vil, sier han, og legger til: vi piloter farter så mye, også til Tromsø og Bodø, så jeg har ikke behov for å bo i en storby. Sondre har sett mer av Nord-Norge enn de fleste.

– Når man har jobbet her i to år, har man sett flere plasser i landsdelen enn mange som har bodd her hele livet, sier Nordseth.

12

68 47 N

Har du latt deg lure av lokketilbud?

Noen av våre nasjonale konkurrenter kjører på med lokketilbud med «gratis strøm» og rabattkort på elektro og hvitevarer hvis du binder deg til et gitt prisprodukt.

Det er ikke vår stil. Vi er mer opptatte av at det blir tryggere, enklere og billigere for deg totalt sett.

David Aeberhard

13

INNFLYTTERE Heli-Team har ansatt flere medarbeidere i forbindelse med veksten i oppdragene, og to av dem kommer fra Sverige.

– Vi valgte å lete også utenfor landegrensene da vi skulle ansette folk, slik at vi hadde et godt nok grunnlag, sier Bente Steien.

David Aeberhard er flymekaniker og sørger for at helikoptrene fungerer når de skal.

– Det er mye ansvar, på godt og vondt sier Aeberhard, og sikter til at selskapet har mye å gjøre, og det kan tidvis bli lange kvelder.

– Men det er slik man utvikler seg, og det skjer raskere her enn andre steder, sier han.

Heliteam har tidligere sendt han til Frankrike på et fem ukers kurs på helikoptertypen selskapet opererer. Det har gjort han til ettertraktet vare hvor som helst. Men han blir i Harstad i minst to år til.

– Harstad er en fin by. Jeg hadde ikke spesielt store forventninger til byen, men jeg trives godt. Det er flott natur her med gode fiskemuligheter, sier han, som nå er ute etter å kjøpe leilighet i byen.

CMYK

CMYK

12

Heli-Teams ansatte har sett mer av landsdelen enn de fleste.

Sondre Nordseth Fakta er at det samme prisproduktet* hos oss er 659,70 kr/ år billigere enn Norgesenergis tilbud på Elkjøp og 205,90 kr/ år billigere enn Fjordkrafts tilbud på Expert. Vi har heller ingen bindingstid, «sparepakker», «trippelgarantier» eller andre for­ dyrende tilleggspakker.

Nettleien kommer for øvrig i tillegg og blir den samme, uansett hvilken kraftleverandør du har.

Og så vet du jo fra før at vi er nærmere og sprer positiv energi i lokalsamfunnet. (*Vår «Innkjøpspris» sammenlignet med Norgesenergis «Strøm til Innkjøps­ pris» og Fjordkrafts «Spotexperten», normalhusholdning 20.000 kWh år.)

www.hlkmarked.no / Tlf.: 77 04 26 50

Tryggere. Enklere. Nærmere. Og (minst) like billig.

Martine Grønning

68 47 N

13

9 15 7

2 12

5

14

9

1 4

6

8

3 13

17

10 15 16

15 11

Harstad vil om noen år være veldig forskjellig fra dagens. Aldri har byen stått foran en større oppgradering enn den perioden vi går inn i.

2014 er året da mange store viktige beslutninger er tatt som har stor betydning for byens videre utvikling. For all tid vil de sette sitt preg på Harstad som by og innbyggerne som bor her. I to utgaver av 68,47N har vi skrevet om planer og prosjekter som skal skape videre vekst, jobber og muligheter.

Nå har mange av planene gått fra skisser til vedtak. Spaden er satt i jorda på enkelte prosjekter, og andre ferdigstilles.

14

68 47 N

68 47 N

15

Oppgradert

1. Veipakke Harstad:

Den mest miljøvennlige veipakken i Norge ble vedtatt, med et tilrettelagt veinett for sykling og utbygd offentlig transport.

Tungtrafikken ledes utenfor sentrum med tunnel.

2. Signalbygg i sentrum:

Statoil besluttet å flytte til Harstad sentrum i et nytt signalbygg.

3. Satsing i Storgata:

Flere mindre butikker etablerer seg i Storgata i Harstad sentrum.

4. Lekeland:

I desember åpner Sam Lekeland. 1200 kvadratmeter fylt med labyrint og leker for barn.

5. Bjarkøyforbindelsene:

Oppstart av forbindelsen som knytter Nord-Norges fineste skjærgård sammen 6. Norges flotteste sykehjem:

Bergsodden sykehjem ble tatt i bruk med egen kulturarbeider 7. Stort kjøpesenterutbygging:

Like i utkanten av sentrum ble det vedtatt å bygge det som befestet Harstad som Hålogalands ubestridte handelssentrum.

8. Mer industriområder:

Et stort industriområde, Langmoan nord for byen ble lansert.

9. Nye barnehager:

En splitter ny barnehage ved sykehuset blir åpnet. I Fagerlia startet byggingen av enda en ny barnehage .

10. Ny sentrumsskole:

En ny skole i Harstad sentrum kan bli vedtatt.

11. Ny bydel:

Hamnneset nord i sentrum fremsto som en ny bydel med flere nye bygg og flere hundre beboere.

12. Ny kai:

Opprenskningen av Harstad havn ble ferdigstilt, og et nytt kaiområde i Harstadbotn tok form.

13. Stor verkstedsatsing:

Landsdelens største tørrdokk ble innviet – i Harstad sentrum 14. Stor tomteutvikling:

Flere boligtomter enn på lang tid ble utviklet.

15. Nye leilighetsprosjekter:

Trondenes, Seljestad, sentrum.

16. Kulturfeiring:

Festspillene feiret 50 år som en av de viktigste kulturinstitusjonene i nord.

17. Varmerekord:

31,7 grader – målt ved Harstad stadion

CMYK

CMYK

14

Foto: Øivind Arvola

15

BYGGEBRANSJEN – Jeg har aldri vært i tvil.

Planen har alltid vært å bli i Harstad, sier Halvard Johansen (21), når vi møter han ved Harstads nye barnehage ved Gullhaugen.

Johansen kjører byggeplassens største maskin, og er en viktig brikke for at barnehagen ble ferdig i tide.

CMYK

16

Nært Opprinnelig er han fra Kveøya, men har valgt å flytte til Harstad for å være nærmere jobb.

– Vi har såpass mye å gjøre at det er praktisk å bo nært arbeidsstedet. Johansen er maskinfører i Harstad Maskin, et selskap som i fjor passerte 25 år i byggebransjen, og som nå teller rundt 50 ansatte og en omsetning på over 70 millioner kroner.

– Jeg har vært med på å legge rørene for fjernvarmeanlegget og klargjøre boligfeltene både på Mustapartajordet og i Ruggevika, samt gjøre grunnarbeider for næringsområdet på Kilamyra og Rema 1000-bygget på Bergseng, sier Johansen. Han har vært i Harstad Maskin i tre år etter at han var ferdig utdannet, og har godt tro på fremtiden.

Oppturen Det skjer utrolig mye i bransjen nå, og jeg er glad jeg får være med på oppturen nå, sier Johansen.

Han har stor tro på at han også skal få gleden av å være med på å bygge deler av Harstadpakken.

– Jeg stoler på at lokale krefter klarer å få en del av kaka når oppdragene skal deles ut, sier han.

Halvard Johansen

16

68 47 N

Samarbeid Tidligere har Harstad Maskin vært med på to store veiprosjekter sammen med andre lokale aktører i bransjen. Det siste oppdraget ble til og med kåret til landsdelens beste anleggsprosjekt av Maskinentreprenørenes Forbund. Fylkesvei 105 var et arbeidsfellesskap mellom de tre entreprenørene Nydals Maskinstasjon AS, Brødrene Killi AS og Harstad Maskin AS, og en videreutvikling av samarbeidet som bedriftene startet da de fikk totalansvaret for utbedringen av veien fra Samamoa til Ervik.

Attraktivt – Det var et prosjekt som løftet kompetansen hos alle tre bedriftene til et nytt nivå, sier medeier og daglig leder av Harstad Maskin, Nils Kristian Johansen. Han har bare gode erfaringer fra samarbeidet, og ser ikke bort fra at det kan skje igjen, når delprosjektene i veipakke Harstad skal lyses ut.

– På større oppdrag er vi alene ikke stor nok til å konkurrere med nasjonale og internasjonale aktører. Generelt gir vi anbud alene på oppdrag opp mot 100 millioner kroner, men på oppdrag over dette, må vi søke samarbeid, sier han, og legger til at han stadig ser at prosjekter i regionen er attraktiv for store selskaper.

– Vi må utvikle oss videre for å henge med, sier han.

Det har bedriften tatt på alvor.

Kompetanseløft – Vi har bare siden i fjor ansatt flere med høy kompetanse, spesielt innen byggeledelse, for å være klar for den aktiviteten vi ser komme fremover, sier han.

Byggebransjen går i bølgedaler, og det har vært opp- og nedturer. Men nå ser Johansen lite skyer i horisonten.

– En ting er Harstadpakken. Men den har nå utløst flere andre større prosjekter, som har ligget på is i påvente av at Stortinget skulle si ja til veipakken, sier han, og ramser opp: Statoilbygg, tomteurvikling, kjøpesenterutbygging, ny sentrumsplan og havneområde ligger i løypa, i tillegg til at uttaket av steinmassene fra tunnelen vil føre til flere nye prosjekter.

Tro på fremtiden – Harstad har fått en helt annen tro på fremtiden enn tidligere. Før var det Tromsø som ledet an, men vi kommer etter. Harstad er en oljeby, men kanskje aller mest en handelsby - hvor det nå bygges ut og satses, sier han.

– Folk tror de skal få til noe i Harstad – og vi skal være med på løftet, sier Johansen.

68 47 N

17

17

Tekst og foto: Øivind Arvola

CMYK

Kompetanseløftet

Harstad opplever en byggeboom som er større enn på lenge. Det gjør at Halvard Johansen er sikker på yrkesvalget og fremtiden i byen.

Satset stort og fikk fast jobb

Familie er i så måte intet hinder, man må bare finne seg ei som er bygd for dette livet

Tekst og foto: Frank R. Roksøy

UTDANNING CE heter de to bokstavene som er veien til fast jobb. Da kan du kjøre lastebil med tilhenger. Thomas hadde allerede førerbevis for anleggsmaskiner, men ønsket en bredere kompetanse for å bli enda mer attraktiv i arbeidsmarkedet. Og siden han lenge hadde tenkt på å kjøre lastebil, rådførte han seg med NAV som også sa seg villig til å hjelpe harstadværingen økonomisk dersom han valgte å kjøre opp til klasse CE. – Utdanningen til førerkort for vogntog tar omtrent tre måneder, og prisen er cirka 100.000

18

68 47 N

kroner. Jeg er derfor takknemlig for at NAV ville hjelpe meg med dette. Uten disse pengene hadde det blitt vanskelig å ta denne førerkortklassen, sier Iversen.

Maste i en måned Jobb ordet han selv. Etter å ha startet i en midlertidig sjåførjobb på Posten, så han at Markussen Transport søkte etter to sjåfører.

– Jeg oppsøkte dem og startet å mase to ganger i uka i en måned før jeg fikk jobb, ler han og slår av Webastoen som i løpet av få minutter har varmet opp førerhytta til den 17 meter lan-

ge semitraileren. Nå gjør han seg klar til å kjøre opp til Tine på Sama for å laste, deretter setter han kursen for Bodø.

– Var det skremmende å sette seg i et så stort kjøretøy?

– Jeg ble godt forberedt allerede på kjøreskolen hos Salberg, men jeg har likevel fått noen aha-opplevelser i løpet av tiden alene på veien.

Du må være klar over at du langt fra er ferdig utdannet selv om du har klart førerkortet.

Variert uke En uke kan bestå av mange ulike oppdrag, men

– Ja, det er kostbart å holde seg med en ny bilpark, men kjøper jeg noe som ikke går, så får vi ikke levert varene. Det kan på sikt bli enda dyrere, sier Steinar Markussen.

Etter fjorårets anbudsrunde var han for dyr og mistet mye kjøring, noe som var et hardt slag for selve hoffleverandøren til Tine. Men allerede nå er de samme transportstrekningene lyst ut, og Markussen oppfordret å regne.

– Vi får se hva som skjer, er hans kommentar.

– Hva er den største trusselen mot næringen i tiden fremover?

– Uten tvil dumping av lønninger. Utenlandsk arbeidskraft som kjører for småpenger er en utfordring. Her må vi stå imot. Tine har heldigvis klare regler for hvordan selskapet vil at det skal være. Slike regler må flere sørge for å få, sier Steinar Markussen.

Nøkternhet gir suksess – Nøktern pengebruk og ordentlig bilpark, svarer Steinar Markussen (70) når vi spør om hvordan få et langt liv i transportnæringa.

Markussen Transport AS har vokst jevnt og trutt helt siden Steinars far Harald Markussen startet med en gammel Chevrolet i Sørvika i 1940. I 1997 overtok Steinar rattet, og de siste årene har bedriften holdt til på Stangnes.

Herfra opererer 27 sjåfører trailere som kjører over hele landet, hovedsakelig med kjøtt og meieriprodukter for Tine/Nortura. I tillegg er det tre i administrasjonen.

BRA MIKS: Daglig leder Steinar Markussen sier selskapet har en fint miks av unge og erfarne sjåfører. – Vi har aldri hatt problemer med å rekruttere gode sjåfører, sier han.

68 47 N

19

CMYK

CMYK

18

Thomas Iversen (27) gjorde som NAV anbefalte; skaffet seg førerkort for storbil.

Nå er han sikret jobb og stortrives i førersetet.

i hovedsak er han mellom fire og seks dager på veien, og to dager hjemme.

– Mandag kan for eksempel starte med å laste flyfisk, eller ambulanselaks som vi også kaller det, hos Nordlaks på Stokmarknes. Fisken må raskest mulig til Gardermoen der den skal videre ut i verden med fly. På retur stopper jeg i Brumunddal der jeg laster meieriprodukter som skal til Harstad. Noen dager kan være lange med både lasting og lossing, mens det andre dager bare er rattholding.

– Har du familie?

– Nei, men det er det mange sjåfører som har.

Familie er i så måte intet hinder, man må bare finne seg ei som er bygd for dette livet, smiler han tydelig fornøyd med situasjonen.

– Med andre ord, du ser lyst på framtida?

– Spør meg til vinteren…, humrer han og gir gass. Ferga over Vestfjorden venter ikke.

19

SATSET STORT: Thomas Iversen (27) valgte å satse på et yrke der det er behov for folk. Nå kjører han storbil hos Markussen Transport.

NORGES LEDENDE TEKNISKE TOTALENTREPRENØR INNEN BÅDE PROSJEKT OG SERVICE

Planlegger du å bytte bank?

Elektro

IKT og AV

Harstad Havn - ledende logistikknutepunkt i Nord-Norge foretrukket av fremtidens verdiskapere.

Ta kontakt med oss, så kan vi sammen finne frem til de løsninger som passer best for deg.

Kontakt oss: Caverion Norge AS Avd. Harstad Tlf: 77 05 76 50 www.caverion.no

Havnepromenaden 5, 9405 Harstad Tlf. 06001-person 06002-bedrift nordea.no

20

www.harstadhavn.no

For ambisjonen vår er fremdeles den samme; å finne det neste store oljefeltet på norsk sokkel.

Velkommen til oss

Gjør det mulig Rik. Kaarbøs gate 2 - Tlf. 77 00 12 10

Lundin finner olje der andre gir opp. Det nye Alta-funnet ligger nært både Snøhvit-feltet og Lundins tidligere funn Gohta i Barentshavet.

Vi tror det finnes mer og arbeidet fortsetter, mot nye mål.

Caverion_105-5X145_Harstad_Myhre_131014.indd 1

CMYK

Våre industrieiere:

www.lundin-norway.no

21

Gods, passasjer og anløpsstatistikk i 2013 Antall tonn gods: 787 827 Passasjerer: 554 978 Antall anløp: 5 312

i Barentshavet

– God planlegging gir gode resultater 10/14/2014 1:18:47 PM

Siri Austgard daglig leder Hinnstein AS

CMYK

Harstad Havn KF er en stamnetthavn med et bredt spekter av oppgaver som trafikkhavn, fiskerihavn og gjestehavn, og med regionale funksjoner i forhold til IUA-beredskap og basefunksjoner for oljevirksomheten.

Rør

Caverion leverer innovative og bærekraftige løsninger innen alle tekniske fag, bl.a. elektro, rør, brann og sikkerhet, automasjon, kjøling og varme, ventilasjon og klimaanlegg, energirådgivning og IKT og AV.

Lundins kjempefunn

Hinnstein utgjør med sine 19 ingeniører Harstads ledende miljø innen rådgivning og prosjektering.

Dette gjør oss til en slagkraftig totalleverandør av kunnskapsbaserte tjenester innenfor bygg og eiendom, industri, samferdsel, infrastruktur, energi og miljø.

Med fokus på miljø og verdiskapning bidrar det til positiv utvikling av lokalsamfunnet. Ønsker du å jobbe i en spennende bedrift i vekst?

Hinnstein har ledig stilling innenfor energi og klimateknikk. Vi ønsker både nyutdannede og erfarne velkommen med søknad.

Spennende oppgaver for vår nye trainee Kristian Einem Solaas ble nylig tilsatt som trainee i Kunnskapsparken Nord. Han har en bachelorgrad i Prosessteknologi med spesialisering i olje- og gassproduksjon. I løpet av 12 måneder som trainee tilbyr vi Kristian mange spennende arbeidsoppgaver, program for kompetanseutvikling og et faglig nettverk.

Kunnskapsparken Nord utvikler nordnorsk leverandørindustri innen områdene olje og gass, oljevern og beredskap, og fornybar energi. Vi arbeider både med enkeltbedrifter og bedriftsklynger i Nordland og Troms, og har et omfattende industri- og forretningsnettverk som vi aktivt bruker for å skreddersy team tilpasset den enkelte bedrifts behov.

Les mer om Kristian og hva Kunnskapsparken Nord arbeider med: www.kupa.no

20

68 47 N

FAKTA Hinnstein er nordnorges største frittstående rådgiverfirma Tilsluttet RIF - bransjeorganisasjonen for kvalifiserte rådgivende ingeniørfirma i Norge

Hinnstein AS Pb. 563, 9485 Harstad Tlf. 77 01 60 00 www.hinnstein.no

68 47 N

21

Mellom plakatene: Kari Eltvik Hanssen

CMYK

Dette er de sikre jobbene i Harstad.

UTDANNING – For unge som ønsker å være i Harstad med sikker jobb, er vår anbefaling å ta en yrkesrettet utdanning og spesielt innen helse og omsorg eller bygg og anlegg. Det er der vi ser at behovet er størst, sier Kari Eltvik Hanssen, leder av NAV Harstad.

Byen står foran den største byggeperioden på lang tid, med Harstadpakken, Bjarkøyforbindelsene, kjøpesentre, kontorbygg og utbygging av leilighetskomplekser og store tomteområder.

– Det gir en stor etterspørsel etter fagutdannede innen områder som støtter opp om utbyggingsvirksomheten. Det være seg elektrikere eller rørleggere, men også snekkere og tømrere og andre fagfelt innen sektoren, sier hun.

Byutvikling Kampen om arbeidskraft er blitt hardere. Østlandet opplever for tiden en veldig sterk tilflytningsvekst. De som merker det sterkest nå er bedrifter innen bygg, anlegg og verft andre steder i landet som sliter med å rekruttere fagfolk. For mange er ikke selve arbeidsplassen lenger det viktigste når de skal velge bosted, men at kommunen er attraktiv med gode kulturtilbud og ledige barnehageplasser.

– Harstad går godt, med en arbeidsledighet på under tre prosent. Men vi må ha ungdommene 22

68 47 N

her for å utvikle oss videre. Byen må legge til rette for at unge vil bo og leve her – og det kreves mer enn flott natur, sier hun.

– Ta utdanning Hvis lederen av NAV Harstad skal komme med ett råd, er hun klar: ta utdanning, uansett hva det er.

– Til og med de jobbene som man før kunne ta uten noen bakgrunn, krever i dag gjerne et papir på utdanning. Derfor er det vårt viktigste råd, sier hun.

– Utdanning lønner seg, og vi oppfordrer ungdom til å skaffe seg innsikt og kunnskap om jobbene de kunne tenke seg. Det er ikke sikkert at alle jobbene krever mastergrad – det kan holde lenge med en treårig utdannelse, sier hun, og legger til: Det er viktig å velge noe en har lyst til, men samtidig bør du se hva arbeidslivet har bruk for.

– De som er ufaglært eller ikke har utdanning vil være de som taper på arbeidsmarkedet.

De må også konkurrere med utenlands arbeidskraft og innvandrere, sier Hanssen.

Tenk utradisjonelt – Skal man ta en akademisk utdannelse må man være bevisst på hva man utdanner seg til og hvilke jobbmuligheter det gir, sier Hanssen.

Det er ikke sikkert man finner drømmejobben i nærmiljøet. Derfor oppfordrer Hanssen

arbeidsgivere i Harstad å ansette flere med høyere utdanning og også tenke utradisjonelt når de skal ansette, og ta i bruk den ressursen høyt utdannede folk er.

– De fleste ansetter de som er helt lik en selv og har samme bakgrunn, så vi er nok ikke god nok til å tenke utradisjonelt når vi rekrutterer, sier hun.

– Det gir nesten bestandig økte utviklingsmuligheter for virksomheten, mener Hanssen.

Slik er arbeidsplasser i Harstad fordelt på bransjer: Jord/skogbruk/fiske 1,7 % Industri og olje 8,4 % Byggevirksomhet 7,6 % Varehandel 15,5 % Overnatting og servering 3,4 % Offentlig administrasjon 8,4 % Undervisning 7,2 % Helse-sosial 23,5 % Tjenester 24,4 % Sysselsatte: 12 352 (% endring siste 3 år: 0,83 %) Kilde: SSB, 4. kvartal 2013

Øyforbindelsene

23

22

Tekst og foto: Øivind Arvola

CMYK

Sikkerstikket

Her skal det bli bru mellom Grytøy og Sandsøy. Ikke langt unna blir det tunnel mellom Grytøy og Bjarkøy.

Prosjektet til 829 millioner kroner knytter tre øyer i Harstads skjærgård sammen.

Tekst og foto: Øivind Arvola Her er det du trenger å vite om prosjektet: Milepælene i prosjektet: • Tunnelen starter høsten 2014 – åpner for trafikk siste halvdel 2017.

• Veger, totalt 2,6 km, starter våren 2015 – åpner for trafikk høsten 2017.

• Bruer i forbindelse med sjøfylling, starter bygging høst 2016 – ferdig høst 2017.

• Elektroarbeid starter sommeren 2016 – ferdig siste halvdel 2017.

Anbudene: Det første anbudet er gått ut og LNS er i gang. De bruker lokale og regionale underentreprenører. Statens Vegvesen går ut i fra at dette også vil bli løsningen når brukontrakten lyses ut i 2016.

Organisering: Prosjektorganisasjonen sitter i Harstad og i en brakkerigg i forbindelse med anlegget på Grytøy. Den består av ulike funksjoner som prosjektledelse, planlegging, HMS, byggeledere og kontrollingeniører. Pr. i dag er det 4,5 stillinger. I tillegg er prosjektet tilknyttet en rekke støttefunksjoner innen alt fra økonomi til geologi, og disse sitter spredd over store deler av Nord-Norge.

Dette betyr det for beboerne: Beboere og andre som ferdes på Grytøy, Sandsøy og Bjarkøy vil merke hektisk anleggsvirksomhet, men anleggsvirksomheten vil i stor grad pågå i urørt mark.

På grunn av anleggsarbeidet er det begrensninger på parkeringsplassene som er tilknyttet fergekaia på Fenes.

Statens Vegvesen er i ferd med å etablere en midlertidig parkeringsplass et stykke lenger bort.

Det regner ellers ikke med store trafikale utfordringer for publikum, men det blir støy fra anleggsmaskiner og sprenging. I første omgang berøres heller ikke fergerutene av anleggsarbeidene.

Men når byggingen av bruene starter i 2016 vil det bli ruteendringer på trekantsambandet Grytøy-Sandsøy-Bjarkøy.

Dette ligger et stykke frem i tid, slik at det vil bli informert mer om dette når det blir aktuelt.

Sysselsatte: Når Bjarkøyforbindelsene er ferdig bygget regner Statens Vegvesen med at om lag 400500 årsverk vil har vært involvert i prosjektet.

68 47 N

23

King of the new road Harstadpakken er det største samferdselsprosjektet Harstad noen gang har sett. Fra sommeren 2015 startes 12 byggeprosjekter som vil glede og forarge byens befolkning.

Mye omkjøring – Vi skal gjøre store og omfattende utbedringer langs riksvegen som går gjennom byen. I tillegg vil det være en rekke mindre prosjekter på sidevegene, både kommunale og fylkeskommunale. Nå skal ikke alt gjøres samtidig, men vi legger ikke skjul på at Harstad-folk må smøre seg med en god del tålmodighet de neste årene. Vi skal gjøre det vi kan for å legge til rette for en fornuftig trafikkavvikling mens vi bygger, sier Haugland.

Han er ansvarlig for at transportløsningene som bygges skal dekke mange behov, og at det bygges så bra at det vil dekke behovet for Harstads befolkning de neste 40 årene.

Haugland legger ikke skjul på at det blir omkjøringer, støv, støy og til tider mye anleggstrafikk langs vegene.

– Det er alltid en utfordring å bygge inntil trafikkert veg, og spesielt når vi skal bygge midt i en by der mennesker bor og ferdes, sier Haugland.

Prioriterer Hva som skal bygges, er ikke endelig avklart.

Det pågår nå et kontinuerlig arbeid med å velge ut hva som skal bygges.

24

68 47 N

– Harstadpakken inneholder flere tiltak enn det er penger til, og nøyaktig hvilke prosjekter som blir realisert er opp til styringsgruppen, sier Haugland. (Se egen sak om hva som står på lista.)

Grønn profil Over 40 prosent av investeringen brukes i Harstadpakken på gang- og sykkelveger og kollektivtransport. I forhold til en del andre bypakker er dette en forholdsvis stor satsing.

– Harstad-folk får et godt og realistisk alternativ til bilen. Det er derfor vi kaller det for Harstadpakken – det er langt mer enn bare en «vegpakke», sier Haugland.

Bakgrunnen er statlige ønsker og krav. I Nasjonal Transportplan legges det vekt på at veksten i persontrafikk i bynære strøk skal tas av miljøvennlige transportmetoder som kollektivtransport, gåing og sykling.

Tunnel Det som har skapt mest diskusjon, er tunnelen som skal gå fra Seljestad til Sama.

– Tunnelen har til tider blitt utskjelt som et unødvendig tiltak, men vi er helt sikre på at dette er en viktig faktor i Harstadpakken, og at det vil være med å legge til rette for en god byutvikling, sier Haugland. Trafikkberegninger viser at vi vil fjerne opp mot 40 prosent av gjennomgangstrafikken i sentrum og øvre bydel ved å bygge tunnelen gjennom Harstadåsen.

Lokale muligheter Byens entreprenører har tidlig signalisert at de ønsker at Harstadpakken deles opp slik

at de har en sjanse til å være med i anbudene.

Haugland bekrefter at de får ønsket oppfylt.

– Det vil være anbud i mange forskjellige størrelser, alt fra små delprosjekt som mange små lokale entreprenører kan være med å gi tilbud på, til en del mellomstore prosjekt der mindre entreprenører for eksempel kan slå seg sammen til et arbeidsfellesskap.

Til slutt er det slik at noen av de største jobbene sannsynligvis bare vil være aktuelle for de store riksentreprenørene. Men de er også avhengige av å knytte til seg lokale og regionale underentreprenører, slik at vi er rimelig sikre på at det er gode muligheter for lokale og regionale entreprenører til å delta i anbudsrundene i Harstadpakken, sier Haugland.

25

UTVIKLING – Det blir verre før det blir bedre, sier Hans Arne Haugland, prosjektleder for Harstadpakken og Bjarkøyforbindelsene.

Den totale investeringen er på over 1,5 milliarder kroner, og byggingen av Harstadpakken vil prege byen i mange år fremover.

CMYK

CMYK

24

Tekst og foto: Øivind Arvola

Nyansettelser I et prosjekt til halvannen milliard kroner, er det mange folk involvert.

Prosjektorganisasjonen sitter i Harstad, og består av ulike funksjoner som prosjektledelse, planlegging, HMS, byggeledere og kontrollingeniører.

– I dag er vi 10 stillinger, og vi er i ferd med å ansette flere. På det meste vil 16 personer være tilknyttet prosjektorganisasjonen, sier Haugland.

Tar man med byggefasen også vil det være et betydelig antall bidragsytere til Harstadpakken.

– Når Harstadpakken er ferdig bygget regner vi med at om lag 800-1000 årsverk vil ha vært involvert i prosjektet. Mange av disse vil leve, bo og handle lokalt, slik at det vil være gode ringvirkninger lokalt, sier Haugland.

68 47 N

25

Pakkeåpning

Gang Langn

Varslet o

Slik er Harstadpakken per oktober 2014.

Prosjekter i 2015 Fra sommeren 2015 går prosjektet inn i en svært hektisk byggefase. Foreløpig ligger det an til fem statlige og fylkeskommunale prosjekt, samt sju kommunale delprosjekt.

Statlige tiltak • Kanebogenkrysset Anbudet lyses ut november/desember 2014. Byggestart februar/mars 2015.

Kanebogen 27

• Tunnelen Anbudsutlysning høsten 2015, byggestart før årsskifte 2015/2016

Kanebogenkrysset står først på lista over tiltak i Harstadpakken.

CMYK

26

• Rundkjøring Margrethe Jørgensens vei Rundkjøring fase 1 (midlertidig rundkjøring), samt forarbeid søndre tunnelinngang sommeren 2015.

CMYK

• Samakrysset Riving og sanering Esso-stasjonen starter rundt årsskifte 2014/2015. Forarbeid nordre tunnelinnslag og bygging av midlertidig omkjøringsveg sommer/høst 2015. Oppstart rundkjøring Sama høsten 2015

Fylkeskommunale tiltak • Hagebyvegen Anbudsutlysning høsten 2015 Byggestart rundt årsskifte 2015/2016 Kommunale tiltak • St. Olavs gt. (pågår) Ferdigstillelse: Høsten 2015 • Mølnholtet – byggestart: Sommer 2015 • Fagerliveien – byggestart: Våren 2015 • Kongsvn. – Landsåsvn., byggestart:

Våren 2015 • Holdeplass Harstad sykehus: Høsten 2015 • Rødbergveien – byggestart: Høsten 2015 • Gangsåsveien byggestart: Høsten 2015 • Grønnlivn./Gml. Stangnesv.

byggestart:Høsten 2015 • Landsåsvn - Novkollen

byggestart: Sommer 2015

26

68 47 N

Kanebogenkrysset Vedtatt 05.02.2014

Prisstruktur: Innkrevingen foregår samtidig som vi bygger.

Antatt oppstart siste kvartal 2015 • Bomring med 8 innkrevingspunkt rundt Harstad sentrum • Takst: om lag 10 kroner for lett bil og 20 kroner for tung. Endelig takst fastsettes før innkrevingen starter siste kvartal 2015.

• AutoPASS-avtale gir 10 % rabatt og

fordeler som timesregel og månedstak • Timesregel er at du betaler for kun én passering uansett hvor mange ganger du passerer en bomstasjon innen en time • Månedstak er at du betaler for maksimalt 60 passeringer i løpet av en måned • Samme takst hele døgnet • Innkrevingstid 15 år

68 47 N

27

CMYK

28

Tekst: Øivind Arvola

ENTREPRENØREN – Folk spør om det er mulig å drive et milliardfirma fra Risøyhamn. Det er det. Jeg er 40 minutter unna to mindre flyplasser og to timer unna Evenes. Så jeg vil si at vi ligger ganske sentralt til, sier Frode Nilsen i Leonhard Nilsen og Sønner as. Han er direktør for et konglomerat av selskaper konsentrert rundt tunnel og gruvedrift.

To milliarder Omsetningen nærmer seg to milliarder kroner, og egenkapitalen er på en. Spesialiteten er vanskelige og kalde områder med utfordrende logistikk. Derfor har Nilsen mannskaper på Svalbard, i Antarktis, på Jan Mayen, på Bjørnøya, på Island, på Grønland, på Færøyene, i Hong Kong og i Chile; med andre ord fra Nordpolen til Sydpolen. Og nå skal det åpnes et distriktskontor i Oslo.

– Vi ser at mye av det som skjer av oppdrag har sitt utgangspunkt i Oslo. Derfor må vi være representert der, sier Nilsen, og legger til; dessuten er det mange som søker til hovedstaden, og skal vi som bedrift ekspandere videre, vi må sikre oss de beste folkene, også der.

Oppdatert LNS har i dag en svært stor og moderne maskinpark, og er i front når det gjelder å utvikle og benytte ny teknologi og utvikle kompetanse.

Denne trangen til hele tiden å utvikle seg har ført til oppdrag over hele verden.

Frode Nilsen, direktør for LNS.

LNS har som første aktør i Norge på over 20 år tatt i bruk en tunnelboremaskin (TBM) på et prosjekt for Statkraft i Korgen, Hemnes kommune.

– Det vil si at vi borer tunnelen, i stedet for å sprenge. Dette prosjektet har gitt oss en unik kompetanse på denne teknologien, sier Nilsen.

Internasjonal virksomhet

28

68 47 N

– Vi er nok den eneste norske tunnelentreprenøren som har prosjekter i utlandet, sier Nilsen.

Av oppdrag i utlandet kan nevnes avløpstunnel i Hong Kong, rubingruve på Grønland, tunnel på Island, FN’s globale frølager på Svalbard og et eget selskap som skal drive tunneler, fjellhaller og gruvedrift i Sør-Amerika.

Fra Stangnes til Bjarkøy Men det startet mye nærmere. Maskinparken var i oppstarten i 1961 beskjeden, og bestod av en lastebil, en buss og en drosje som var i aktivitet i nærområdet. Det store gjennombruddet for familiebedriften kom i Harstad. Det som den gang skulle bli en oljebase på Stangnes, med oppstart i 1983, var den første storkontrakten LNS fikk i konkurranse med riksentreprenører. Da hadde selskapet allerede vært med å bygge blokkene på Stangnes og flere boligfelt i Harstad, samt startet gruvearbeid i Ballangen.

Selskapet har siden – i Harstadregionen – laget tunnel på Grytøya, bygget Grottebadet og skal nå i gang med å bygge Bjarkøyforbindelsene.

- Vi er nok den eneste norske tunnelentreprenøren som har prosjekter i utlandet

Fra tunnelen på Grytøya

Trenger mye folk Bedriften ansetter folk hele tiden. Den har 71 ulike yrkestitler i arbeidstokken. Det er alt fra ingeniører, IT-folk, økonomer, maskinførere, gruvearbeidere til kokker og sekretærer. Hvor de bor spiller mindre rolle. LNS reiser dit oppdragene er. I skrivende øyeblikk søker bedriften etter ni nye medarbeidere over hele landet – også til Bjarkøyforbindelsene.

Selskapet sier selv det er ute etter folk som kan ta avgjørelser i eget arbeid og er løsningsorientert. Gjerne noen som har vært ute en vinternatt før.

Fyrtårnprosjekter Med 16 selskaper under vingene og operasjoner over hele verden, er bedriften i seg selv et fyrtårn i norsk industri.

– Veksten vår er helt avhengig av at vi har de beste folkene ute i felten, sier Nilsen, som innrømmer at det er vanskeligst å rekruttere til ledelsesfunksjoner og anleggsarbeidere.

– Oljeindustrien har lenge vært veldig attraktiv, og mange søker seg dit, siden vår bransje ikke kan konkurrere med lønns- og arbeidsvilkårene, sier Nilsen, og legger til: derfor er kanskje vår viktigste jobb å skape en interessant og spennende bedrift med fyrtårnprosjekter som drar til seg flinke folk. Det er det det koker ned til; å ha de beste folkene.

29

I Risøyhamn holder et eventyrlystent entreprenørselskap med operasjoner over hele verden til. For ett år siden hadde det 800 ansatte.

Nå er det passert 1200. Og oppdragsgivere ringer fra hele verden.

Spesielt når det er kaldt og vanskelig.

Harstadpakken – Det er en ren bonus når oppdragene vi får er i nærområdet, men vi jobber hvor som helst, sier Nilsen. Snart kan det bli mer bonus, når Harstadpakken skal ut på anbud.

– Det er et rotterace, men vi leverer anbud, sier Nilsen. Han er optimist, for han mener han har den beste arbeidsstokken for slike oppdrag.

– Med tunneler er man interessert i å komme seg fra a til b gjennom fjellet. I gruveindustrier er man interessert i det som er i fjellet. Vi har en fot i hver av de to aktivitetene, og kan ta fordel av at kunnskap kan flyte mellom dem. Det har vi lyktes med. I tillegg har vi kompetanse til å ta oppdrag helt fra ide til snorklipping, sier Nilsen.

CMYK

Rock Solid

– Harstad er en del av vårt nærområde, og vi eier Hålogaland Grus og Betong der. Vi handler også mye i Harstad, sier Nilsen. Siste større innkjøp var 13 nye lastebiler til 20 millioner kroner hos Nordic Last og Buss i Harstad.

Det internasjonale frølageret på Svalbard.

Fra prosjektet i Hong Kong

68 47 N

29

Pulsmålerne

Hva er Harstad og regionens fortrinn?

Harstads største fortrinn er omlandet. Regionen er nært knyttet sammen og vil stå enda sterkere i fremtiden med de infrastrukturprosjektene som nå kommer. Men det må også nevnes at kompetansemiljøene har vesentlig betydning. Det skapes attraktive arbeidsplasser i flere bransjer og dette medfører økt bolyst for en by der kultur- og familietilbud samt naturgitte forutsetninger allerede ligger godt til rette.

Noen personer har en ekstra finger på pulsen til byen og regionen. Vi har utfordret fire banksjefer til å si noe om utfordringer og forutsetninger for videre vekst i regionen.

Trond Strøm Hansen

Tore Karlsen

Banksjef Harstad Sparebank

Hva er dine forventninger til Harstad og regionens utvikling fremover?

Jeg tror harstadregionen har store muligheter for utvikling og vekst. De positive investeringsbeslutningene som er tatt og forventes på bli tatt innen samferdsel, petroleum, varehandel og skipsindustri (tørrdokka) vil gi økt sysselsetting og betydelige vekstimpulser for øvrig næringsliv. Dette i tillegg til de direkte oppdragsmulighetene som ligger for bygg – og anleggsbransjen. Det satses hardt innen varehandel. Samtidig utfordres tradisjonell varehandel av nettbaserte tilbud. Håper byen kan utvikle et mangfold med lokale nisjepregede tilbud ved siden av kjedene. I Harstads serverings/restaurantnæring har man klart å skape unike lokalere konsepter basert på kvalitet og kompetanse. Jeg tror dette er mulig også i andre bransjer. Vår geografiske beliggenhet og bedret infrastruktur er også et glimrende utgangspunkt for en ytterligere styrking av vår posisjon som logistikknutepunkt. Areal for ekspansjon finnes, bla. på Langmoan og ved videre utvikling på Stangnes. Sjømat/havbruk har lyse utsikter. Vi har i harstadregionen, Vesterålen og Lofoten meget gode og lokalt eide bedrifter i denne næringen. Lokalt eier30

68 47 N

og Hålogaland som et felles arbeidsmarked videre fremover. Det er også viktig at man beholder lokalt og regionalt eierskap, at bedriftseiere som realiserer verdier gjennom salg av bedriften reinvesterer i lokalt/regionalt næringsliv. De fleste byer på vår størrelse opplever økt grad av filialisering. Lokalt eierskap er en garanti for lokale ringvirkninger.

Hva er Harstad og regionens fortrinn?

Mangfoldet i arbeidsmarkedet, regionens muligheter for opplevelser mht. natur og kultur, nærheten til Evenes flyplass. Harstadregionen og Hålogaland bindes langt tettere sammen gjennom de store veiinvesteringene som gjøres. Dette muliggjør at både harstadregionen og store deler av Hålogaland kan utgjøre en til en felles bo- og arbeidsregion i framtiden.

Hvilke råd vil du gi bedrifter som ønsker å ta del i en forventet opptur for regionen?

Sats på kvalitet og kompetanse. Mulighetene i regionen har aldri vært større enn nå for de aller fleste bransjer innen eksisterende næringsliv. Aktørene må samhandle for å bygge opp kapasitet og kompetanse til å levere en god nok kvalitet.

Hva er Harstad og regionens utfordringer?

Over tid har den største utfordringen vært samhandling. Her har det gått framover. Det er fortsatt mye å hente på at aktørene som vil

Det er også viktig at man beholder lokalt og regionalt eierskap ha utvikling jobber tettere sammen og sprer samme budskap utad. Det kan også være utfordringer knyttet til å få hit mennesker med den utdannelse og yrkesbakgrunn vi trenger.

Tradisjonelt sett har begrensninger i arbeidsmarkedet gjort det krevende at en spennende nok yrkeskarrierer kan realiseres for to ektefeller. Her er det viktig at vi tenker på Harstad

Finnes det ting vi i regionen absolutt ikke må gjøre fordi det kan svekke eller ødelegge en forventet opptur?

Vi må ha eierskapet til en opptur. Vi må ha en klar strategi for hvordan vi vil ha det. Framtidstroen må baseres på at vi skal skape framtiden, og ikke tro at oppturen er noe som kommer til oss. Vi må ikke tenke for snevert geografisk, men bygge opp under regionen. Harstad har en naturlig plass som et regionsenter, og all positiv utvikling som skjer i både i nabokommunene samt i Vesterålen, Ofoten og Lofoten er ypperlig for oss. Jeg tror også det er viktig at regionen i størst mulig grad samles om å skape en opinion for olje- og gassutvikling i de nære havområder. Regionen må få ta del i det verdiskapningspotensalet som ligger der.

Er det spesielle bransjer som kan forvente større økning enn andre?

Det ligger store muligheter i de fleste bransjer. Det fremgår av det jeg har sagt tidligere at bygg/anlegg, varehandel, havbruk/sjømat, transport og leverandørindustri alle har et stort vekstpotensial. Dette gjelder også reiselivsnæringen ved en koordinert satsing i regionen.

Hva er dine forventninger til Harstad og regionens utvikling fremover?

Jeg har store forventninger til utviklingen de neste årene og tror vi kommer til å se mange parallelle prosjekter som vil gi byen nytt særpreg.

Hvilke råd vil du gi bedrifter som ønsker å ta del i en forventet opptur for regionen?

Det beste rådet vi kan gi er at de må v6re akti-

Er det spesielle bransjer som kan forvente større økning enn andre?

Når tørrdokka snart står klar, er det naturlig å forvente god vekst i verkstedindustrien. Vi vil helt sikkert komme til å merke betydelig handelsvekst og dette vil gi ringvirkninger på andre næringer, ikke minst innen reiseliv.

31

skap gir i sin tur også muligheter for lokale/ regionale ringvirkninger. Nasjonalt preges petroleumsindustrien og leverandørindustrien av fall i oljeinvesteringer og kostnadskutt. I det korte bildet påvirker dette også vår region.

Over tid vil imidlertid mer av selskapenes virksomhet flyttes nordover og bidra til lokal og regional vekst.

Finnes det ting vi i regionen absolutt ikke må gjøre fordi det kan svekke eller ødelegge en forventet opptur?

Jeg tror vi må lære av andre som har vært i tilsvarende posisjon som vi er nå. Vi må få til gode prosesser og se de enkelte prosjektene i en større og helhetlig sammenheng. I tillegg må vi unngå å bli sittende stille og vente på at denne oppturen skal komme. Vi må alle opp av stolen og ta de riktige initiativene for at oppturen skal bli en realitet.

Lasse Hagerupsen

Konserndirektør region Hålogaland SpareBank 1 Nord-Norge

Hva er dine forventninger til Harstad og regionens utvikling fremover?

Langtidsvarselet ser bra ut, men vi kan vente oss enkelte spredte byger på den økonomiske himmelen den nærmeste tiden. Vi registrerer at enkelte bedrifter som Aibel, Hålogaland Kraft, Seaworks, Nortura og andre ser på muligheten for å redusere på kostnader i Harstad på kort sikt. Enkelte har sågar varslet et kutt i

bemanningen. I våre øyne er ikke dette dramatisk siden det primært er struktur- og bransjeendringer mer enn svak konkurransekraft som er utgangspunktet for kostnadskuttene. Når vi ser på langtidsvarselet er vi positive til den satsningen som blir gjort på infrastruktur i området vårt. Eksempler på dette er Hålogalandsbrua, Harstadpakken, Bjarkøyforbindelsen, kjøpesenterutbygginger, havneutbygging, den nye tørrdokka og Statoilbygget. En forutsetning for fremtidig vekst er at infrastrukturen er på plass.

Hva er Harstad og regionens fortrinn?

Vårt fortrinn er beliggenheten vår. Når vi ser i glasskulen er Harstad midt i det vi tror kan komme til å bli den nye gullkysten i Norge.

Hålogaland har alle de ressursene som skal til for å lykkes i de fremtidige næringene innenfor sjømat, fornybar energi, maritim offshore, bygg og anlegg og reiseliv.

Hva er Harstad og regionens utfordringer?

Utfordringene er å få fremtidsnæringene til å gå hånd i hånd. Det krever god planlegging å kombinere sjømatsatsning med oljevirksom-

het. Det kan også være utfordrende å kombinere reiseliv med utstrakt oppdrettsvirksomhet eller en satsning på fornybar energi.

Hvilke råd vil du gi bedrifter som ønsker å ta del i en forventet opptur for regionen?

For å lykkes innenfor fremtidsnæringene

Vårt fortrinn er beliggenheten vår

kreves langsiktighet hos selskapenes eiere, deres tilførsel av kapital og evne til kunnskapsutvikling. Tilgang på fagfolk har og vil bli en av de største utfordringene for de fremtidige næringene. Vi mener at kapitalen finnes til de riktige og levedyktige prosjektene. Regionalt eierskap gjerne med hovedkontorer i regionen

68 47 N

31

CMYK

CMYK

30

Banksjef DnB

Hva er Harstad og regionens utfordringer?

Vår største utfordring er endringstakten. Flere større prosjekter av betydelig omfang skal gjennomføres parallelt, og dette krever omfattende og god koordinering for å sikre gjennomføringsevnen. Store deler av det etablerte næringslivet settes på betydelige utfordringer og må omstille seg for å være i posisjon til en ny hverdag.

ve og søke informasjon. De må bygge nettverk og søke allianser for å kunne utnytte de mulighetene som nå åpner seg.

posisjon, attraktivitet og konkurransekraft.

Ingeniør - kontorleder

Snart er det jul på RØKENES GÅRD Følgende tilbud er tilgjengelige mandag til torsdag fra midten av november:

Nyhet!

Prøv vår nye, lekre og behagelige VIP Maxitaxi I drift fra 10. november. Vær tidlig ute med bestilling!

I fjøset

* Varmmat, lutefisk, ribbe og pinnekjøtt med alt av tilbehør og dessertbuffet. Pris kr 495,-/pers. * Juletallerken med dessert og kaffe kr 395,-. * Julelunch f.o.m. 10. des. kl. 11-14.00

I hovedhuset Bestill taxi selv på vår mobilapp - superenkel å bruke!

Se www.harstadtaxi.no for app eller mer info.

Finnes det ting vi i regionen absolutt ikke må gjøre fordi det kan svekke eller ødelegge en forventet opptur?

Vi må ikke sitte på gjerdet å vente på at ting skal skje av seg selv.

Gjør vi det, mister vi potensial til

Kvæfjord kommune er organisert med to driftsavdelinger og en fellesadministrasjon. De tekniske tjenestene er organisasjonsmessig en del av fellesadministrasjonen.

Helt spesiell 5 - retters julemeny kr. 675,-/pers. (kun på bestilling)

Nærmeste overordnet er adm. sjefen / rådmannen.

Lønn etter avtale.

Tilsetting skjer på de vilkår som framgår av gjeldende lov, reglement og tariffavtale. Ved tilsetting vil det, i tillegg til formelle kvalifikasjoner og relevant erfaring, bli lagt avgjørende vekt på personlig egnethet for den aktuelle stillingen.

Vi ber om at søkere, i tillegg til CV og øvrig informasjon, presenterer seg selv gjennom en sammenhengende søknadstekst på i alle fall en halv A4-side. Referanser, minimum to, bes oppgitt i søknaden.

Forsatt ledige plasser på firmajulebord. Kontakt oss for tilbud.

32

Kvalifikasjoner: Vi søker primært etter ingeniør med relevant fagbakgrunn. Søkere bør kunne dokumentere erfaring fra ledelse/prosjektledelse, samt eksempler på gjennomførte oppgaver. Gode IKT kunnskaper samt god muntlig og skriftlig framstillingsevne er en forutsetning. Personlig egnethet vil bli sterkt vektlagt, herunder evne til å oppfylle kommunens definerte adferds- og lederkrav.

Det er 6 måneders prøvetid. Det trekkes 2 % av brutto lønn til gunstig pensjonsordning.

I tillegg har vi familiejulebord hver søndag i perioden 30. november til 21. desember. Fjøsnisse på låven!

Stolte | Nytenkende | Ærlige | Attraktive | Kvalitetsbevisste

For å styrke kontorets kapasitet og ledelse søkes det etter en person med relevant ingeniørkompetanse. Stillingen vil bli tillagt kontorlederfunksjon samt spesifikt arbeidsområde innenfor kontorets fagområder. Arbeidsområdet defineres nærmere i dialog med den som tilsettes.

Velkommen til gårds!

Tlf. 77 05 84 44 - rgaard@online.no - www.roekenesgaard.no

Nærmere opplysninger ved henvendelse til personalsjef Alf-Børre Knudsen på tlf. 770 23 025/915 72 769 eller til administrasjonssjef Merete Hessen på tlf. 770 23 011/958 37 181.

For mer informasjon om Kvæfjord kommune - se vår hjemmeside www.kvafjord.kommune.no Søknadsfrist: 02.11.14

33

Er det spesielle bransjer som kan forvente større økning enn andre?

Vi har stor tro på alle de fremtidsnæringene vi har nevnt ovenfor.

Infrastrukturprosjektene gjør at bygg og anlegg først vil merke en forventet fremtidig opptur, deretter kommer veksten i de andre næringene. Mange av fremtidsnæringene er konjunkturutsatte.

Dette gjør de påvirket av faktorer vi ikke styrer selv. Derfor er det vanskelig å spå hvem som vil oppnå den største økningen. Men vi har stor tro på at vi kommer til å få en fremtidig stor vekst i Harstad og regionen uansett om den er oljesmurt eller ikke.

Kvæfjord kommune ligger i naturskjønne omgivelser, sentralt plassert på Hinnøya. Fra kommunesenteret Borkenes er det 20 km til festspillbyen Harstad og 60 km til Harstad/Narvik lufthavn, Evenes.

Kommunen har ca 3.000 innbyggere og et godt utbygd tilbud innenfor skole, kultur og fritid.

Kommunens visjon er «Kvæfjord kommune - en ren fornøyelse!» Dette angir også retningen for kommunal opptreden, supplert med atferdsverdiene våre som tilsier at vi, hver for oss og sammen, skal fremstå som Kompetente, Imøtekommende og Stolte ambassadører.

Kvæfjord kommune – en ren fornøyelse!

Berit Pettersen

Banksjef Nordea Harstad

Hva er dine forventninger til Harstad og regionens utvikling fremover?

At vi klarer å opprettholde kompetansemiljø innenfor Olje og Gass. Det er mange prosjekter som skjer i Harstad og i området rundt oss.

Store veiprosjekter som allerede er vedtatt, oppstart på Bjarkøyforbindelsen. Nå jobbes det videre med E10 mot Lofoten og Vesterålen, og mot Evenes Flyplass, (som har en av landets lengste rullebaner.) Ny stor tørr dokk som kan ta imot store skip for reperasjon, gassfergene Lødingen – Bogenes? Mulig sammenslåing med kommuner i nærområdet, Skånland, Ibestad, Kvædfjord.

Hva er Harstad og regionens fortrinn?

Kompetansemiljø innenfor Olje og Gass. Rikt kulturliv, med Festspillene I Nord Norge og FMKNN. Nye skoler og barnehager. Nærhet og kort avstand til det meste. Stabilt og godt oppvekstmiljø. Kort veg til store naturopplevelser i Harstad og til nabokommunene. Stabilt og godt klima.

32

68 47 N

Hva er Harstad og regionens utfordringer?

Fortsatt vekst og infrastruktur.

www.hipphurra.as

CMYK

nY UTSTilling: DokTor ProkTor kaFFe & kUnnSkaP Utstilling 16.11. 2014–11.01. 2015 Trondenes Historiske Senter

Hvilke råd vil du gi bedrifter som ønsker å ta del i en forventet opptur for regionen?

Være til stede på de arenaer hvor det diskuteres næringsutvikling.

DokTor ProkTorS SenSaSjonelle Samling av D.D.S.Ø.i.F!

Finnes det ting vi i regionen absolutt ikke må gjøre fordi det kan svekke eller ødelegge en forventet opptur?

Vi må jobbe sammen som region på kryss av kommune og fylkesgrenser, ikke hver for oss.

Sammen blir vi sterk, noe som blant annet har resultert i mye veimidler til denne regionen.

Få nærkontakt med de nifse dyrene fra Jo Nesbøs bøker om Doktor Proktor: D.D.S.Ø.I.F - dyr du skulle ønske ikke fantes!

På Trondenes Historiske Senter vil du denne vinteren få nærkontakt med fantasidyr og -vesener som til nå har vært uoppdaget og skjult for offentligheten. Med god grunn, for mange av dem er ganske så gufne: som den enorme rotteetende mongolske vannrotta (som visstnok holder til i Harstads kloakksystem), den utspekulerte Rev Constrictor, den grusomme og tre meter høye Månekameleonen (som drømmer om verdensherredømme) - og mange flere.

Er det spesielle bransjer som kan forvente større økning enn andre?

Bygg og anlegg generelt.

. . .om du tør Dette er en fantastisk utstilling for alle barn i alderen 5 til 105 år!

Billett: Kr 50,-.

SØr-TromS mUSeUm Trondenes Historiske Senter

www.stmu.no - tlf. 77 01 83 80

68 47 N

33

CMYK

er viktig for å lykkes mener vi. Vi må også samarbeide mer innad i Harstad men også i regionen.

Alle fremtidsbransjene har et globalt marked, for å lykkes må vi prestere i verdensklasse. For å sitere vår konsernsjef Jan-Frode Janson, må vi slutte å delta i kretsmesterskap hvis vi skal ut på de store arenaene i verden med våre produkter og tjenester. Klyngejobbing og samarbeid blir viktig for å kunne levere komplette produkter og løsninger. I regionen må vi investere i hovednæringene og lokalt i Harstad bør vi investere mer i leverandørindustrien til disse hovednæringene. For eksempel vil ringvirkninger av en stor sjømatnæring i regionen i fremtiden kunne gi store ringvirkninger til en eventuell fremtidig stor leverandørindustri i Harstad.

Trond Dahle

Sommelier Ove Rikard Pedersen

35

Gourmetbyen

CMYK

CMYK

34

Kjøkkensjef Lasse Jensen

I Harstad spises og drikkes det gourmetmåltider for mellom en og halvannen million kroner hver måned. Og det på serveringssteder som av mange regnes som de beste i landsdelen.

Tekst og foto: Øivind Arvola

Torhild Lorentsen

34

68 47 N

DET GODE LIV Innehavere av serveringssteder driver med mat og vin enten på grunn av pasjon eller penger.

– I Harstad er vi mange som drives av idealisme og at vi elsker å jobbe med god mat og vin, sier Trond Dahle. Han har i en årrekke drevet topprestauranten De 4 Roser i Harstad. Æren for at det har vært mulig å drive på så

lenge gir han til byens innflyttere.

– Da vi åpnet De fire Roser i 1996 var vi første ute med High end- restaurant i byen, selv om byen kanskje ikke var helt klar for tilbudet, medgir han.

Nordnorsk temperament – Etter hvert var det flere som oppdaget at vi

drev på med dette. Innflytterne med mer kontinentale vaner– og det faktum at harstadfolk startet å reise mer, gjorde at flere og flere benyttet seg av det vi laget, sier Dahle.

Timingen var god; oljebransjen var på vei nordover allerede da, og mange av underleverandørene i bransjen etablerte seg i byen og var vant til gode restauranter fra større byer hvor

68 47 N

35

tak i gode og interesserte kokker og servitører, sier Dahle, som ikke legger skjul på at De 4 Roser hadde aldri vært der den er nå uten kreative faglig dyktige ansatte.

Etter hver som byen har opparbeidet seg renommé som ”gourmetbyen” i nord, ble det enklere å få kokker og servitører til å komme nordover.

– Miljøet er blitt større og restaurantene er blitt bedre og godt kjent i både inn- og utland, sier Dahle.

de var etablert. I Harstad fikk de plutselig en restaurant med et internasjonalt nivå og nordnorsk temperament. Det var kjærkomment for kundepleie og kontraktsinngåelser. Den generelle harstadborger kom seg etter hvert også ut på restaurant innimellom.

Borte bra, hjemme best – Mange var ute og reiste, og sammenlignet oss med det de fant ut – og så at det var minst like bra: og om ikke bedre hjemme, sier Dahle, som er stolt over å ha vært i bresjen for å definere Harstad som gourmethovedstaden i nord.

Det er ikke et rykte man får uten hardt arbeid, idealisme, inspirasjon og flere som ser at det er mulig å forfølge drømmen om en kulinarisk levevei. Slik sett har Harstad et godt utgangspunkt, med kulturhus, badeland og butikker innen et bredt spekter. Og noen som går foran.

Gull – Vi hører jo fra andre byer at det prates om Harstad som en by for de gode opplevelsene; med mat og kultur. De to tingene henger godt sammen, og et godt kulturhusprogram er alfa og omega for vår bransje sier han. Da strømmer folk fra hele Hålogaland til Harstad for ei helg med mat, drikke og opplevelser.

– Kulturhuset er gull. Det gir ringvirkninger for hele byen, sier han.

har sin pris.

– Det er klart det er tøffere nå når vi er flere.

Og strengt tatt er vi kanskje for mange i forhold til byens størrelse. Men bredden betyr også at flere går ut; spesielt i helgene. På hverdagene er det enda ganske rolig, selv om vi ser at flere velger å benytte restauranter når de skal feire noe, sier Dahle.

– Kunnskap og interessen om mat og vin har økt i befolkningen, og kan man noe om vin, er man en vinner på mange fester, sier Dahle, som

titt og ofte har en såkalt Winemakers dinner, hvor utvalgte produsenter kommer til byen og presenterer viner sammen med mat fra restauranten.

– Det er mange av byens fjes som går igjen på disse middagene, sier han.

Artig – Men jeg er veldig for en fortetting mot sentrum, samtidig som at radiusen utvides for boområder. Det gir mer aktivitet og liv i sentrum, sier Dahle, som mener harstadfolk har en tendens til å tro at byen er større enn den

virkelig er.

– Det kommer av innholdet i byen. Det er en større by verdig, med et tilbud få andre byer i kan konkurrere mot, både innen mat, handel og opplevelser. Men vi er nå den størrelsen vi er. Da må vi utvikle og bruke det vi har. Det blir ikke automatisk flere folk av at vi åpner enda flere plasser nå, sier han, og berømmer folkene som går ut i hverdagen og tar for seg av byens tilbud.

– Harstad er en artig by. Det er jo grunnen til at man er her. Det betyr vel at man har det man trenger her.

Kokketalentene kommer tilbake

Talentene Det å drive en topprestaurant krever gode folk i alle ledd.

– Til å begynne med var det utfordrende å få

CMYK

CMYK

37

36

Tøffere At en by har noen gode restauranter er en god temperaturmåler for hvordan det går. Men det

Oljevekst Dahle tror på videre vekst i byen, og ser oljebransjen som den viktigste vekstfaktoren og

motoren for Harstad.

– Statoilbygget vil gjøre bedriften mer synlig i bybildet. Det vil hele tiden gi en påminnelse om at vi er en oljeby med Statoils hovedkontor i nord. Det blir mer leven, og det er positivt. Hvor mye det ellers har å si for serveringsstedene i sentrum er jeg usikker på. Statoil har en utmerket kantine selv, sier Dahle.

Werner Lindgaard og Trond Dahle

36

68 47 N

– For meg er Harstad en kulinarisk by. Jeg reiser gjerne hit kun for å spise godt, som forøvrig er målet med de fleste reiser jeg gjør, sier Maria Arlén Larsen; lege, matentusiast, -spaltist og – blogger fra Tromsø, som stadig er i Harstad der hun jobber som sesjonslege for forsvaret.

Hun kjenner byens restauranter meget godt.

– Jeg reiser langt for god mat! Men det spesielle med Harstad er ikke bare tettheten av spisesteder med høy internasjonal kvalitet og ferske, kortteiste råvarer, men også at kokketalenter kommer tilbake til byen, og blir her for så å videreutvikle seg, og gi grobunn for nyskapning i landsdelen. Samarbeidet mellom restaurantene er dessuten ganske unik, og de

skaper en sunn konkurranse seg imellom. Ikke minst har restaurantene svært forskjellige atmosfærer og konsepter. Harstad er privilegert som har så mange talentfulle, kulinariske ildsjeler, sier hun.

68 47 N

37

39 vizuelli.no

CMYK

Det er jo ingen som leser aviser lenger.

Bli med på eventyret!

Så rart at du ser på denne annonsen.

Det er jo ingen som leser aviser lenger.

Så rart at du ser på denne annonsen.

Det er jo ingen som leser aviser lenger.

Så rart at du ser på denne annonsen.

Det er jo ingen som leser aviser lenger.

Ikke tro på alt du hører. Avisen din lever i beste velgående. Nesten tre millioner av oss leser minst én avis hver dag. Når du skal treffe det norske folk med budskapet ditt, er valget derfor enkelt.

Ikke på alt sitt dupå hører. avisannonser Avisen eller tre Brønnøysund, din enn deFacebook gjør pågir lokalavisen levertro i beste velgående.

Nesten TV, radio, utendørs, salg kino, for pengene. millioner av oss Google. leser minst Demest én gjorde avis det hver dag.

Når iog du 2014. skalOg treffe de Så kommer det ikke tilpå åi 2013 gjøre alt duoghører. norske folk med det budskapet igjen i 2015.

Om ditt, hashtags, er tro søkeord og content valget derfor enkelt. på egne oglokale fortjente plattformer, Norges minste mest fraog folk som forteller deg at du er Norges største annonsører ogdette mest profesjonelle velger som deytterst store. gått ut på dato.

Sannsynligvis annonsører gjør valget.

De butikken din i morgen; de blant de få som aldrier bruker en større iSkal Elverum, delduavfylle budsjettet Farsund, har lestÅndelsnes en avis.

Avisannonser virker.

2,9 millioner nordmenn leser minst én avis hver dag.

Norges største og mest profesjonelle annonsører gjør dette valget. De bruker en større del av budsjettet

sitt på avisannonser enn de gjør på TV, radio, utendørs, kino, Facebook og Google. De gjorde det i 2013 og i 2014. Og de kommer til å gjøre det igjen i 2015.

Norges minste og mest lokale annonsører velger som de store.

Skal du fylle butikken din i morgen; i Elverum, Farsund,

Åndelsnes eller Brønnøysund, gir lokalavisen mest salg for pengene.

Så ikke tro på alt du hører.

Om hashtags, søkeord og content på egne og fortjente plattformer, fra folk som forteller deg at du er gått ut på dato. Sannsynligvis er de blant de ytterst få som aldri har lest en avis.

Avisannonser virker.

2,9 millioner nordmenn leser minst én avis hver dag.

Ikke tro på alt du hører. Avisen din lever i beste velgående. Nesten tre millioner av oss leser minst én avis hver dag. Når du skal treffe det norske folk med budskapet ditt, er valget derfor enkelt.

Norges største og mest profesjonelle annonsører gjør dette valget. De bruker en større del av budsjettet

sitt på avisannonser enn de gjør på TV, radio, utendørs, kino, Facebook og Google. De gjorde det i 2013 og i 2014. Og de kommer til å gjøre det igjen i 2015.

Norges minste og mest lokale annonsører velger som de store.

Skal du fylle butikken din i morgen; i Elverum, Farsund, Åndelsnes

eller Brønnøysund, gir lokalavisen mest salg for pengene.

Så ikke tro på alt du hører.

Om hashtags, søkeord og content på egne og fortjente plattformer, fra folk som forteller deg at du er gått ut på dato. Sannsynligvis er de blant de ytterst få som aldri har lest en avis.

Avisannonser virker.

2,9 millioner nordmenn leser minst én avis hver dag.

Ikke tro på alt du hører. Avisen din lever i beste velgående. Nesten tre millioner av oss leser minst én avis hver dag. Når du skal treffe det norske folk med budskapet ditt, er valget derfor enkelt.

Norges største og mest profesjonelle annonsører gjør dette valget. De bruker en større del av budsjettet

sitt på avisannonser enn de gjør på TV, radio, utendørs, kino, Facebook og Google. De gjorde det i 2013 og i 2014. Og de kommer til å gjøre det igjen i 2015.

Norges minste og mest lokale annonsører velger som de store.

Skal du fylle butikken din i morgen; i Elverum, Farsund,

Åndalsnes eller Harstad, gir lokalavisen mest salg for pengene.

Så ikke tro på alt du hører.

Om hashtags, søkeord og content på egne og fortjente plattformer, fra folk som forteller deg at du er gått ut på dato. Sannsynligvis er de blant de ytterst få som aldri har lest en avis.

Avisannonser virker.

2,9 millioner nordmenn leser minst én avis hver dag.

38

68 47 N

Ønsker du å jobbe i en solid bedrift, lokalt i Vesterålen, med spennende oppdrag over hele verden?

Da kan LNS bli din store mulighet.

Med våre 16 selskaper, 1200 medarbeidere og en omsetning på 1,9 milliarder i 2013 har LNS hatt en eventyrlig utvikling de siste årene. Og eventyret stopper ikke her. Vi har allerede satt oss nye, ambisiøse mål om å erobre nye markeder. Det ligger i ryggmargen vår.

LNS har lærlingeordninger innenfor flere fagområder og vi har stadig behov for ingeniører, geologer, tunnelarbeidere, maskinkjørere og administrative medarbeidere.

Informasjon om jobb og karriere på www.lns.no Følg oss også på Facebook.

Fjellstøtt - fra pol til pol

68 47 N

39

CMYK

38

Så rart at du ser på denne annonsen.

OLJEBRANSJEN Ingenting varer evig. Heller ikke en oljebrønn. Men med hardt arbeid og stadig ny teknologi kan man drive lenge, sier Statoils nye sjef for Norne og framtidige Aasta Hansteen.

Feltsjefen Norne har fått ny sjef.

Kristin Westvik har tatt fatt på sitt nordligste eventyr.

Tekst og foto: Øivind Arvola

40

68 47 N

Pionervirksomhet Aasta Hansteen, som har fått navnet etter Norges første kvinnelige utdannede maler, ligger nord for Polarsirkelen, 300 kilometer vest for Bodø. For første gang på norsk sokkel skal det bygges ut på 1200–1300 meters havdyp med store bølger, kraftig strøm, minus 1,5 grader på havbunnen og uten eksisterende infrastruktur.

– Det er fantastisk natur her med alle muligheter for et godt liv utenom jobben.

41

Ekstremt Foreløpig har Westvik ansvaret for driften av Nornefeltet. En jobb hun har overtatt etter Anita Stenhaug, som nå er ansvarlig for utviklingen av Johan Castberg.

Etter hvert skal også organisasjonen for Aasta Hansteen inn under Westviks vinger.

Det er et gassfelt som ble oppdaget samtidig som Norneskipet ble satt i drift i 1997. Men forholdene 140 kilometer unna er mer ekstreme.

Derfor har det tatt så lang tid å utvikle feltet.

Slik blir Aasta Hansteen

I løpet av høsten 2017 skal dette feltet være i drift, styrt fra Harstad.

– Det er litt tidlig å si hvor stor driftsorganisasjonen for Aasta Hansteen blir.

Vi skal først se på hvilke synergieffekter vi kan hente ut av Norne-organisasjonen i dag. Vi vil så langt det lar seg gjøre utnytte ressurser på tvers av organisasjonen, sier Westvik.

Foreløpig er det femten personer som jobber med Aasta Hansteen i Harstad. Men et år før feltet skal starte produksjon i 2017, blir det en større oppbygging av organisasjonen.

Robust For Statoil er det viktig å skape robuste driftsmiljøer. Å få flere felt inn på den samme infrastrukturen på havbunnen og på land sikrer mer stabil virksomhet, større forutsigbarhet og mindre utslag når bransjen går inn i bølgedaler.

Derfor samles nå to driftsorganisasjoner under samme ledelse.

– Vi jakter stadig på effektive løsninger som sikrer driften, samtidig som vi kan kutte kostnader for å være konkurransedyktig, sier Westvik. Hun er opptatt av at både selskapet er konkurransedyktig – og at leverandørene er det.

må være mest mulig forutsigbar slik at leverandørindustrien kan dimensjonere rett, både i forhold til ressurser og personell, sier hun. Økt aktivitet i nord Oljebransjen generelt har gått inn i sparemodus.

Men foreløpig har ikke Statoil planer om å kutte i egen virksomhet i nord. Statoil har nylig gjennomført tidenes største letekampanje i nord.

– Vi skulle selvsagt ønske vi hadde funnet mer i år. Men vi sitter nå på ny kunnskap om større deler av Barentshavet, vi har nok en gang demonstrert at vi kan operere med en svært høy sikkerhetsstandard, og vi fortsetter jakten på mer olje og gass, sier Eskil Eriksen, kommunikasjonssjef for Statoil Drift Nord.

Han er ikke i tvil om at Nord-Norge fortsatt er et vekstområde for bransjen.

- Frem til 2017 så vil oljebransjen samlet gå fra tre til fem felt i drift i nord, og det betyr betydelig økt aktivitet, sier han.

68 47 N

41

CMYK

CMYK

40

Trygger arbeidsplasser Da oljefeltet Norne som ligger i nordlig del Norskehavet og administreres fra Harstad ble åpnet i 1997, var levetiden beregnet til 2016. Nå er levetiden satt til 2021. Og det snakkes om 2030.

– Det er ikke tilfeldig at man får mer ut av feltet, sier Kristin Westvik. Hun har vært 17 år i Statoilsystemet, og kjenner selskapet godt. Hun vet hvilken jobb som ligger bak hver ekstra dråpe olje som kommer opp – og hvordan det trygger arbeidsplasser og utvikling mange steder i landet. Derfor jublet hun da hun ble tilbudt jobben som sjef for Norne, med tilholdssted i Harstad.

Kan ikke si nei – Dette er en unik sjanse. Jeg får være med på å forlenge levetiden til Nornefeltet, og samtidig være med på oppstarten og driften av Aasta Hansteen. Det kan man ikke si nei til, sier Westvik.

Og så gleder hun seg over byen og livet her.

– Det er fantastisk natur her med alle muligheter for et godt liv utenom jobben, sier hun. Sammen med mannen flyttet hun fra Stavanger til Harstad i august, og de har vært på mange turer allerede; både til Hinnsteinen og Aunfjellet.

– Det er helt unikt her, både området og arbeidsplassen, sier hun.

– Vi

CMYK

Eiendomsmegler Børge Eriksen har opplevd telefonstorm og rekordhøst.

Kanskje det er noe i spådommene om at boligprisene skal vokse mest i Troms det neste året.

Tekst og foto: Øivind Arvola BOLIGMARKEDET – Det er alle typer folk på visninger sier Børge Eriksen fra Dnb Eiendom i Harstad. Han har hatt 76 innkommende samtaler før han satte ut visningsskiltet denne ettermiddagen. Nå vandrer rundt i huset han skal selge og svarer på spørsmål fra statoilansatte, innflyttere fra utlandet, lærere og snekkere. Folk går ut konstant ut og inn av dørene den timen visningen varer. Noen er der kort, andre lengre.

42

68 47 N

Mangel Det er mange som er interessert i å kjøpe, og det er mangel på boliger. I fjor ble det omsatt rundt 500 boliger og leiligheter i Harstad. En enebolig i kommunen koster nå i gjennomsnitt 2,6 millioner kroner, og snittprisen er nå rundt 16.500 per kvadratmeter, godt under landsgjennomsnittet på litt over 20.000 kroner.

De fleste som kjøper hus er de som bor her allerede.

– Det er mange som selger sin første leilighet for så å gå over i en større boenhet etter hvert og til slutt drømmeboligen. Det er også de som selger boligen for å flytte inn i en mindre boenhet. Her ser vi spesielt at området Kanebogen er svært etterspurt, sier Eriksen.

Boble Det forklarer Eriksen med at Harstad har bestandig vært i sin egen boble.

Til takst Det er også mange som ønsker å kjøpe brukt i stedet for å bygge nytt.

- Det som betyr mest, er om det er mye å gjøre i huset for nye eiere.

Over takst – Foreløpig har vi ikke sett at det har hatt noe betydning for prisene. Det som betyr mest, er om det er mye å gjøre i huset for nye eiere. Er det lite, ser vi ofte at husene går over takst. Er det mer, går huset gjerne rett under, eller på takst, sier han mens han plukker opp visningsskiltene på vei til neste bolig.

– Det beste er uansett å kjøpe seg noe istedenfor et leieforhold. Noe priskrakk som alle ”ekspertene” har antydet har vi ikke sett noe til, sier Eriksen.

Sol og beliggenhet Ved neste visning treffer vi et utenlandsk par som også var på den forrige visningen. Han har jobbet på Statoilkontoret i Harstad en stund, og familien er på jakt etter den perfekte boligen.

– Vi vil gjerne ha litt sol og utsikt, og nok soverom. Det er ikke alltid like enkelt å finne for småbarnsforeldre, sier hun, mens han sjekker garasjen.

Tomter Også utbyggerne har forstått at det bygges for lite i Harstad. Nå er nesten tusen tomter under planlegging, og mange er byggeklare.

Tomteprisen i Harstad ligger på mellom 500 og 2000 kroner per kvadratmeter, avhengig av beliggenhet og hvor utbygget feltet er.

Det største feltet som kommer, strekker seg fra Kanebogen til Breivika og Ruggevika sør for byen. Det er noen mindre tomteprosjekter sentralt i sentrum, men man må til nordsiden og Mustapartajordet for å se et større felt igjen.

Leiligheter I løpet av en kort periode har det blitt bygget flere leilighetsbygg, og flere er under planlegging. Til sammen vil det tilføre byen over 160 leiligheter. Dette tar markedet unna uten større innvirkning. Byens dyreste leilighet ble solgt i august, og ligger på toppen av leilighetskomplekset Perlen på Hamnneset.

Den kostet 7,8 millioner kroner.

Statistikk: I 2013 hadde Harstad 10914 husholdninger.

Det bor i snitt 2,2 personer i hver husholdning i Harstad. Det er lik landsgjennomsnittet.

Eie/leieforhold i Harstad: Selveier (5 939) Eier i borettslag (1 349) Eier av generasjonsbolig (3) Leie av privat bolig (1 698) Leie av borettslagsbolig (161) Leie av kommunale bolig (231) Leie av bolig gjennom arbeid (197) Andre leieforhold (255)

60,4% 13,7% 0% 17,3% 1,6% 2,3% 2% 2,6%

Boligareal 50 kvm eller under (308) 50-59 kvm (290) 60-79 kvm (1 010) 80-99 kvm (1 932) 100-119 kvm (2 281) 120-139 kvm (1 526) 140-159 kvm (1 171) 160-199 kvm (1 698) 200-249 kvm (834) 250 kvm eller høyere (336)

2,7% 2,5% 8,9% 17% 20% 13,4% 10,3% 14,9% 7,3% 3%

68 47 N

43

43

42

Boom

Rekord I august tok han inn 19 boliger, og det samme fortsatte inn i september. Det er nesten en bolig hver ukedag.

– Mange som er med og byr på boliger på våren og ikke når opp i budrundene blir hissigere på høsten og smeller gjerne til med litt mer for og sikre seg en bolig, sier han.

Mens termometeret steg til rekordhøyder i sommer, sank boligpulsen mer enn normalt.

Men det har tatt seg opp.

– Jeg tror varmen i juli slo ut alle fra å tenke på bolig, sier Eriksen. Da vi fulgte han på jobb var det hektisk aktivitet på dagen med blant annet 76 telefonsamtaler. Ettermiddagen startet med to visninger. Mellom visningene oppdaterte han eierne av boligen. De var naturlig nok nysgjerrig.

Han har ti stykker på lista over interessenter og er fornøyd. Det er et godt utgangspunkt for salg av boligen som har en takst på knapt 3,5 millioner kroner. Noen synes det er mye, andre stusser over at det er lite. Det er kort avstand til byen, og det bygges et nytt bygg for Statoil i sentrum, noe som kan bety noe for prisene rundt sentrum.

CMYK

– En ny enebolig i dag kommer gjerne opp i femseks millioner kroner og det er selvfølgelig mye penger. Mange ser det nok som et alternativ og heller kjøpe seg en brukt bolig rimeligere og heller ta tingene etter hvert, sier Eriksen. Så oftest går husene rundt takst.

Men det finnes unntak.

– Presset i budrundene kan øke med innflyttere som kommer fra større byer. De har gjerne solgt en enda dyrere enhet et annet sted i landet og kan gi enda mer i en budrunde. Dette har vi sett nå over ganske lang tid, sier han.

– Spesielt de gangene det dukker opp hus som er bra, er interessen stor, og huset går for en god pris, sier han.

CMYK

44

Endeløs jakt – Det har vært mye arbeid. Både med å skaffe finansiering og utforme hvordan lekelandet skal bli, sier Sørvoll. Tidvis har det vært tøft å motivere seg, men han har stått på. Før byggingen startet, hadde han 60 møter med bedrifter i byen for å presentere ideen, søke om finansiering og skaffe sponsorer. Kun ett møte ga uttelling. Da skjønte Sørvoll at han måtte han finansielle støttespillere. Det ble med ett enklere. Nå er de seks stykker i selskaper, har to millioner kroner i aksjekapital og er i ferd med å realisere et prosjekt til rundt åtte millioner kroner. I tillegg har huseier Ivar Stenberg oppgradert bygningsmassen slik at den kan huse et lekeland.

Ringvirkninger – Med det omlandet Harstad har, og nærheten til sentrum og Sjøkanten senter, tror de dette er en sikker investering, som vil gi ringvirkninger for byen og for byens innbyggere.

– Det er en positiv stemning i byen, og jeg håper vi bare er en del av nye tilbud som kommer. Det trenger byen for å utvikle seg videre, sier han, og legger til; Harstad har jo som mål å være attraktiv hele livet.

Det er ikke bare lek å være gründer. Det vet Pål Berg Sørvoll alt om. Men nå ser han en ende på galskapen – og moroa kan starte.

Tekst og foto: Øivind Arvola 44

68 47 N

Attraksjon Selv regner han med at lekelandet blir en attraksjon for folk i alle aldre.

– Dette blir et lekeland for alle generasjoner. Vi skal ha aktiviteter for hele familien, sier han og viser rundt i lokalene i Verkstedveien på Seljestad, der elektrogrossisten Solar holdt til tidligere. 1200 kvadratmeter er rensket og vasket ned og klargjort for montering av det spesialtil-

passede lekelandet. Åtte montører er ankommet for å sette opp sklier, labyrinter, klatretårn og ellers alt man forventer å finne i et moderne lekeland.

Det blir kafeer, bursdagsrom for barn og lydisolert relax-avdeling med panoramautsikt til selve lekelandet for de som trenger litt ro. I tillegg blir det satt inn en stor golfsimulator for de som ikke synes selve lekelandet med sine utfordringer er noe for dem.

– Det blir et rom der man kan ta utslag eller putte i et 3D-miljø, sier han entusiastisk.

I tillegg blir det muligheter for biljard, dart air hockey og lignende aktiviteter.

Bevegelse Sørvoll er utdannet homeopat, og er opptatt av bevegelse.

– Et slikt lekeland vil ha stor betydning for barns utvikling av motoriske evner. Her kan de få utfordringer og bruke kroppen og øve konsentrasjon. Det vil være et flott bidrag til den grunnleggende utviklingen på en artig og trivelig måte, sier han.

Rekrutterer Han skal selv ha det daglige ansvaret for lekelandet, og nå er han også i gang med å rekruttere kokk og deltidsansatte og tilkallingsvakter.

– Vi blir nok en 30-40 personer som vil utgjøre lekeland-teamet, sier han.

– Med 3-400 besøkende i helgene må vi være nok folk, sier han.

Sørvoll satser på at de blir ferdig til jul.

– Vi har ikke satt noe åpningsdato, men regner med å kunne åpne sent i år, sier han.

68 47 N

45

CMYK

NY ATTRAKSJON – Harstad ligger perfekt til for et lekeland, sier Pål Berg Sørvoll. Siden 2012 har han jobbet knallhard med å realisere et Sams lekeland i byen. Nå er eventyret i ferd med å bli virkelig.

45

Lek på alvor

Fellesrommet — Her kan folk følge sine egne veier, men samtidig ha et fellesskap – ha noen å diskutere og bryne seg på når man står fast, eller føler seg alene i jobben sin.

Håvard Tømmerås

Tekst og foto: Øivind Arvola SMÅBEDRIFTENE Det som startet i det små med to små selskaper i et felles kontorlandskap i øverste etasje i Storgata 17, har nå vokst til 23 mennesker og 16 bedrifter, og okkuperer hele bygget. Nylig åpnet Bakerinnen i første etasje, og snart kommer en frisørsalong. Og en butikk. Og opp i etasjene er det små og mellomstore bedrifter i alle typer bransjer.

CMYK

Finn-Ero Bustadmo og Kristin Bergh

Harriet Olsen

46

68 47 N

Camilla Johansen

Jack Opdal

Samling – Vårt slagord er Connecting Businesses, sier Tømmerås. Dette skal signalisere kontorfellesskapet som et åpent hus for bedrifter som vil spille på lag for å utvikle egne og andres bedrifter.

– Det ligger mye kraft og positivitet i et slikt fellesskap hvis man drar i lag, sier Tømmerås.

Selv er han revisor og siviløkonom og daglig leder for selskapet Financial Risk Management AS (FRM), som tilbyr administrative tjenester og finansiell rådgivning til bedrifter. Han er spesielt opptatt av hva som utløser vekst hos bedrifter.

Fellesskap – Vekst kommer ofte når innovative miljøer samles og kloke hoder er i lag. Der er vi godt i gang, synes Tømmerås, og siterer Finn-Ero Bustadmo, som kaller iQBEN en kunnskapspark i praksis.

Bustadmo jobber i familieselskapet Autoline med salg og markedsføring av sandstrøere for større biler. Markedet er hele Europa. Det er et lite selskap, og han lovpriser muligheten til å være i et fellesskap.

– Det er helt strålende å ha et miljø å operere i når man er et lite selskap, for diskusjoner og råd.

Psykolog Jack Opdal er enig. Han driver sel-

skapet Vett og uvett, og holdt et innlegg denne kvelden om individuelle forskjeller, nettverk, tillit og trygghet for å treffe avgjørelser. Til daglig jobber han med coaching, foredrag, kurs og bedriftspsykologtjenester.

– Jeg har vært her i over to år, og det har blitt et fabelaktig miljø. Det kommer opp ideer og prosjekter man ikke har tenkt på. Her kan folk følge sine egne veier, men samtidig ha et fellesskap, sier han.

Det stiller både Atle Solberg og Leif Petter Kulseng seg bak. Solberg er prosjektleder og senior systemutvikler hos Netpower AS, med hovedansvar for QMS løsningene eHåndbok og Avvikshåndtering. Kulseng er daglig leder for Økonomiservice Harstad AS. Kvinner Til å begynne med besto kontorfellesskapet av bare menn. Det har endret seg. Flere kvinner har kommet til. Midt i oktober tok Camilla Johansen bloggen sin ut i livet og åpnet butikk på gateplan. Laila Høybakk planlegger en frisørsalong nummer to i lokalene, og Christin Bergh som driver Hjerter Dame er et assosiert

Egenart – Den er nå full av kvinnelige gründere, og et smykke for Harstad. Og bedre blir det når Statoil etablerer seg like rundt hjørnet, sier hun entusiastisk. Mens butikker i andre byer klynger seg sammen i upersonlige sentre som ser likedan ut uansett hvor man er har man i Harstad klart å bevare butikkene i sentrum – som hver har sin egenart og særpreg.

Det trigger også Laila Høybakk. Hun har lenge tenkt å åpne en ny frisørsalong, med et personlig preg.

– Jeg har lenge hatt en drøm om å være i et kreativt miljø som dette blir når både Bakerinnen, Kvitebjørn Foto og andre er på plass. Den nye salongen blir en litt annen type, litt mer rolig tilbakelent enn i Grottebadet, sier Høybakk. Hun håper å kunne starte opp mot slutten av året.

Energi Harriet Olsen er fotograf og driver Kvitebjørn Foto sammen med samboeren Tommy Simonsen. Sammen leverer de alle typer fotograftjenester i Harstad og omegn.

– Når hobbyen blir jobb, kan det av og til være vanskelig å se skillene mellom jobb og fritid.

Etter at jeg etablerte meg her har jeg en mye mer tydelig følelse av å ha en vanlig jobb, med et kollegium. Man slipper å være alene. Det er en trygghet å ha noen å diskutere ting med og være en del av et fellesskap der mange har ideer og tar initiativ. Her får jeg energi og inspirasjon til å stå på videre, sier hun.

Etter at Camilla Johansen åpnet bakeri på gateplan og duften av pikekyss, biscotti, lakrismandler, terter, trøffelkake og langtidshevede brød siver oppover etasjene, kan det virke som eneste problem kontorfellesskapet ser er unison vektøkning i Storgata 17.

Men de finner nok ut av det også – i lag.

68 47 N

47

47

Veksthus – Mange av oss har samme type problemstillinger, selv om vi gjør helt forskjellige ting. Da kan det være lurt å stikke hodene sammen og utveksle erfaringer, sier Håvard Tømmerås.

Han er primus motor for nettverket og kontorfellesskapet iQBEN. Han eier bygget der det holder hus, og ønsker etter beste evne å skape et veksthus for individualister som ser hverandre og bryr seg om de på nabokontoret.

CMYK

Laila Høybakk

46

Atle Solberg og Leif Petter Kulseng

medlem med full talerett.

– Det er godt å komme hit å diskutere med kloke hoder fra andre bransjer – noen som ikke er mine konkurrenter, men som skjønner problemstillingene man møter i bittesmå bedrifter. Her sitter ideene løsere og man lar seg ikke hindre av «vedtatte sannheter» i bransjer man ikke kjenner, sier Bergh, som er veldig glad for det som skjer i Storgata.

Tekst og foto: Øivind Arvola

CMYK

48

Stillfaren – Vi har stor tro på Barentshavet og sitter på en veldig interessant leteportefølje bestående av et mangfold av letemodeller, sier Larssen.

Som selskapet ellers er han stillfaren og mest konsentrert om egne oppgaver og mål.

Store deler av oljebransjen har ropt på åpning av nye leteområdet rundt Lofoten og Vesterålen.

Lundin har konsentrert seg om det de har – og i nord er dette 13 lisenser i Barentshavet, hvorav 10 som operatør.. Så langt har det vært en suksess, 5 brønner og 5 funn. Selskapet offentliggjorde nylig at det har gjort et stort oljefunn i Barentshavet, ikke langt unna der selskapet gjorde et betydelig oljefunn i fjor. Samlet kan være et av de største funnene som er gjort i dette årtusen på norsk sokkel.

– Det er mange som gleder seg med oss nå, sier Geir Birger Larssen. Han har nemlig tidligere jobbet med området der Lundin har gjort et stort oljefunn.

Geir Samuelsen, Inger Laursenog Geir Birger Larssen på kontoret i Harstad.

Nils Erik Bakke var ikke tilstede da bildet ble tatt.

48

68 47 N

Fra Saga-tiden – Da jeg var ansatt i oljeselskapet Saga Petroleum her i Harstad jobbet jeg mye med dette området, sier Larssen. Derfor er han ikke veldig overrasket over funnet. Dette lisensierte området fikk nye eiere da Hydro kjøpte opp Saga, fulgte så med videre til Statoil da Hydros oljeavdeling fusjonerte med Statoil. Men ingen gjorde spesielt mye ut av det, før letesjef i Lundin, Hans Christen Rønnevik, tidligere letesjef i Saga Petroleum, plukket opp hansken og fortsatte letevirksomheten i området. – Det er mange som er glad i dag for at arbeidet vi startet i Saga er blitt fulgt opp, sier Larssen, som skryter uhemmet av Rønneviks egenskaper som letesjef i selskapet.

Sammen med fjorårets oljefunn (”Gohta”) i nabolisensen, kan Lundins to funn samlet utgjøre mer enn Statoils nabofelt, Johan Castberg. Men før vi kan si noe mer sikkert om størrelser og utbyggingsløsninger trenges det flere avgrensingsbrønner i begge områdene. Lundin og Røn-

nevik stod for øvrig i 2010 for det største oljefunnet i verden det året, det mye omtalte Johan Sverdrup feltet i Nordsjøen.Konsekvenser Larssen er sikker på at Harstadkontoret vil vokse på sikt. Men han er foreløpig usikker på hvordan.

– I dag er vi fire ansatte her i Harstad, men vi jobber tett med de rundt 300 andre ansatte i selskapet, og spesielt mot hovedkontoret på Lysaker, sier Larssen, som tror de nye funnene vil ha stor betydning for Harstad.

– Det tar tid å bygge ut et felt, og i Barentshavet med beskjeden infrastruktur, tar det ekstra tid. Normalt regner man ca 8-10 år fra funn til utbygging på norsk sokkel så det er for tidlig å si noe mer om konsekvensene for Harstad nå, sier Larssen.

Harstad er selvsagt valg Larssen er selv fra Tromsø, men ser Harstad som den udiskutable oljehovedstaden i nord, og det var aldri noe tvil om hvor Lundin skulle etablere seg når de skulle flagge nærvær i nordområdene.

– Ser man bort fra Aibel og Statoils nedskjæringer i disse dager, har det vært en merkbar mer positiv stemning i byen i senere tid enn bare for et par år siden, sier Larssen, og fremhever naturen byen omkranses av og tilbudene i byen. Det er en by lett å bli glad i.

– Siden flere av oss også har jobbet i lag tidligere i Saga Petroleum, var det lett å si ja til å lede harstadkontoret da forespørselen kom, sier Larssen. Da kom han over fra Statoil, slik de tre andre på kontoret også har gjort.

Aktivt kontor Harstadkontoret er spydspissen i nord for Lundin, og har en finger med i alle nordområdeprosjektene til selskapet. I tillegg til oljeleting, er kontoret aktivt i nordområde-forskning med ulike aktører fra akademia og forskningsinstitusjoner; alt fra polarforskning innen miljø og geologi til rekruttering til realfag eller delaljkartlegging av havbunnen i nord. Kontoret jobber spesielt med seks lisenser i Barentshavet, der selskapet er operatør for fire og partner i to. Alle de store partnermøtene skjer i Harstad, på et romslig møterom med moderne data og videofasiliteter.

– Vi må bruke Harstad, og ikke Oslo til slike ting, sier han, og er bevisst på at da drypper det på tilleggsnæringene i byen.

– Slik utvikler vi ikke bare oss, men også de rundt oss. Det er viktig for både vår og byens fremtid, sier Larssen.

68 47 N

49

49

OLJEBRANSJEN På spissen av Harstad, nede på kaikanten, ytterst i den såkalte administrasjonsbygningen til Harstad havn, har oljeselskapet Lundin kontorer. Her holder fire ansatte til, i moderne kontorer som lett kan huse flere.

– Veksten videre vil komme som følge av egne funn og tilgangen til nye letearealer, sier leder av Lundins Harstad-kontor, Geir Birger Larssen.

Selskapet er kjent for å gå sine egne veier, og finner olje der andre borer tørt. Mens andre selskaper kvitter seg med sine mest erfarne folk så har Lundin en meget erfaren arbeidsstokk, der snittalderen er over 50 år.

CMYK

Spydspissen

Lundin er på spissen av Harstad – og helt i spissen av leteselskapene i oljebransjen.

CMYK

Oppgira

Reidun Nilsen. Foto: Øivind Arvola

- Det er viktig å satse i Nord-Norge. Vi ser betydelige muligheter i landsdelen, og det kommer en satsing på naturressurser, der vi ønsker å være en leverandør. Harstad har også en veldig sentral plassering og passer oss veldig godt.

Av Øivind Arvola

50

68 47 N

Oppgradering Sulland startet selv opp med å kjøpe en bilforretning for 30 år siden. Nå består gruppen av 26 selskaper hvorav 21 er bilforretninger som representerer 14 forskjellige bilmerker.

Sulland-gruppen har 620 ansatte med en estimert omsetning i 2014 på tre milliarder kroner.

I Harstad vil man etter hvert se de grepene som en ny eier gjør. Blant annet vil bygningsmassen bli oppgradert.

– Da vi overtok, vurderte vi bygningsmassen, og vi konkluderte med at det blir ombygginger og nybygg. Det er et løft som de tidligere eierne kanskje ville hatt problemer med gjøre på egen kjøl, sier Sulland.

Adskilt Bilforhandleren på Sama skal utvide anlegget med 800 kvadratmeter for å gi plass til både brukte- og nye biler. Utvidelsen vil gjøre at de blir et stort bilhus på rundt 6.000 kvadratmeter. Familien Johnsen, som tidligere drev bilforretningen, skal fortsatt eie bygningsmassen, og stå for nybygget som kommer. For det koster å innfri kravene til bilfabrikkene. De nye kravene som kom i år er at merkene Skoda, Audi og Volkswagen må selges i adskilte lokaler.

De nye veipakkeplanene har tatt hensyn til bilforhandleren og fra rundkjøringen, som blir der Esso ligger i dag, får de egen innkjøring til anlegget. De har også fått gjennomslag for

Følelser – Dette har vært en lang og følelsesmessig prosess for hele familien. Det sier seg selv at det ikke er enkelt å selge noe som har vært så tett knyttet til familien gjennom to generasjoner.

Men vi innser at vi ikke kan holde på til evig tid og når vi ikke har en tredje generasjon til å overta, er salget til Sulland Gruppen det klart beste, sier Arne Kristian og Jan Johnsen.

Vi er ikke i Harstad for å rane byen for en god bilforhandler.

Overgangen Reidun Nilsen er tilbake i byen. Hun har tatt overgang fra fotball til bil. Men ambisjonen er fortsatt toppspill.

– Jeg spilte en periode for Medkila i sesongen etter opprykket. Men det er nesten ti år siden, sier Reidun Nilsen. Da fikk hun sett mest hotellrom og Harstad stadion. Noen spesielt

forhold til byen fikk hun ikke. Men det vil endre seg.

– Jeg har et meget godt førsteinntrykk av både byen og bedriften, sier hun, som har bodd i Oslo, Kirkenes og Tromsø før hun nå har fått jobben som daglig leder av byens største bilforhandler, Johnsen bil. Det er ikke tvil om hvorfor hun er kommet til byen: – Vi må selge flere biler, og vi skal bli mer effektiv, basert på det Johnsen-familien har bygget, sier Nilsen, som mener entusiasme, pågangsmot og engasjement skal sikre bedriften videre vekst.

Selv er hun entusiastisk for å ha flyttet til byen.

– Jeg har bodd i små, mellomstore og store byer, og kan med en gang si at Harstad har en flott størrelse. Dette er en bystørrelse hvor ting blir mer nært og personlig; man forsvinner ikke i mengden, og tilbudet er likevel stort nok, sier hun. Som så mange andre skryter hun av naturen og beliggenheten.

– Det er kort vei til de store opplevelsene.

Tromsø og Svolvær ligger ikke langt unna, og med den skjærgården må jo dette være båthovedstaden i nord, sier hun.

Nilsen jobber i Tromsø da Sulland kjøpte opp bilforhandleren i Harstad.

– Da jeg så det ble en ledig posisjon her, tenkte jeg at denne stillingen ville jeg ha. Jeg har kompetansen og viljen, og sammen med staben her skal vi klare å selge flere biler gjennom Sulland-systemet, mener hun, og er klar på at dette er et skikkelig karriereløft for henne.

Arne Kristian Johnsen (t.v), Arvid Sulland, Jan Johnsen og Birger Skjellvik i Johnsen Bil. Foto: Odd Leif Andreassen

68 47 N

51

51

50

Ingen ran Sulland har akkurat ansatt ny daglig leder i Harstad og har store forventninger til oppkjøpet.

– Målet er å fortsette det gode arbeidet som er gjort gjennom årene av Johnsen-familien, men få ut noen stordriftsfordeler nå når forretningen er kommet over i vårt system. I tillegg skal vi styrke bedriften med det vi er gode på. Bilbransjen er kapitalkrevende, og vi har muskler til å utvikle bedriften videre, sier Sulland, og legger til; – Vi er ikke i Harstad for å rane byen for en god bilforhandler.

en egen internvei som går langs fronten av anlegget.

CMYK

NÆRINGSLIVET Det sier Arvid Sulland, konsernsjef i Sulland-gruppen, som i år kjøpte opp Johnsen Bil, Harstads største bilforretning med rundt 140 millioner kroner i omsetning.

– Hvis en ser på hvordan Sulland-gruppen er skrudd sammen, ser man raskt at det var naturlig å satse i Harstad når sjansen bød seg.

Vi har bygd oss opp i Nord-Norge og Trøndelag gjennom flere år, og er nå den største forhandleren, og dermed passet Harstad naturlig inn i vår struktur, sier han.

auToRIseRTe

RegnskapsbyRåeR I HaRsTaD Seljestadveien 11 - 9406 Harstad Tlf 906 66 825 - Fax 77 00 35 01 e-post: post@arctic-regnskap.no www.arctic-regnskap.no

Daglig leder Rune Tøllefsen Havnegata 4 – 3. etg. – Harstad Tlf. 77 00 35 50 – Faks 77 00 35 59 E-post: post@toco.as – www.okonor.no

Terje Bårdlund - Beathe Karlsen Holtborg Magnus gate 1 Tlf. 77 00 10 70 - Faks 77 00 10 79 E-post: post@okonomiconsult.no

Svein Olav Skommesvik (daglig leder) Verdier Vedtas ikke, de skapes

Total- og delleverandør av administrative tjenester for alle typer virksomhet, herunder lag, foreninger og institusjoner.

Storgt. 5 Tlf. 77 00 19 30 E-post: regnskapscentralen@rscn.no www.regnskap-nord.no

52

68 47 N

bøndernes REGNSKAPSLAG HARSTAD

Regnskapsføring • Regnskap • Lønn

53

TANNLEGER I HARSTAD & OMEGN

Fakturering • Økonomisk rådgivning En god støttespiller for landbruket!

Anita Einem - Adolf Ursin Britt-Anita Bergersen - Baard Olsen

CMYK

CMYK

52

PRIVATPRAKTISERENDE

Tordenskjoldsgt 2, 9403 Harstad • Tlf. 77 00 15 45 • Faks 77 00 15 44 • E-post: anita@brlharstad.no

Tordenskjoldsgate 2 Tlf. 77 00 15 45 - Faks 77 00 15 44 e-post: anita@brlharstad.no

Harstad Tannhelsesenter AS 6. Divisjonsgate 10 – 9406 Harstad E-post: post@harstadtannhelsesenter.no Tlf. 77 00 07 70

Odd Karlsen - Kjell Arne Kristiansen Line Torbjørnsen

Eva-Britta Thode Hansen

Strandgt. 22 Tlf. 77 00 20 90 – Faks 77 00 20 99 E-post: post@altipluss.no

Averdi er et komplett økonomihus med alle tjenester innenfor økonomi, regnskaps- og rådgivningstjenester.

Tannlege, dr. odont. MNTF Implantat

Harald Efraimsen

Eliann Jensvoll

MNTF, Implantater Spesialist i periodonti (tannkjøttsykdommer)

Mia Holm May-Elin Balk Thomassen

Tore Berset MNTF, Spesialkompetanse implantatprotetikk

Tannlege MNTF Implantat

Ellen Merethe Høgsæt

Daglig leder: Bjørn H. Berg

Christine Jarling Kontakt oss i dag: Margr. Jørgensensvei 1 Tlf. 77 01 61 00 - Faks 77 01 61 01 E-post: harstad@averdi.no www.averdi.no

Torvet 1B - Tlf. 77 01 94 90 Implantatkirurgi og implantatprotetikk med trygdestønad

Klinikken ved havet As Strandåkeren 21 9414 HARSTAD E-post: post@klinikkenvedhavet.no Tlf. 77 50 52 22

MNTF, Spesialkompetanse implantatprotetikk

Tadri Harstad AS

Tannlege MNTF Implantat protetikk

Tannhelseklinikk

Christel Bruun Eriksen MNTF

Rødbergvn. 6 – 9408 Harstad Tlf. 452 16 900 E-post: harstad@tadri.no

68 47 N

53

moderne smoltanlegg og en av de største brønnbåtene i verden.

Potensial I Harstad og regionen rundt har konsernet matfiskproduksjon i Kvæfjord, Harstad, Dyrøy og Skånland kommune og sier selv det fortsatt har stort potensial for utvikling innenfor eksisterende lokaliteter. I Bogen i Gullesfjord har selskapet produksjon av bearbeidede produkter som røkt ørret og laks for det lokale markedet.

Kystens gull

Kasfjord – Vi røkter de tre anleggene som ligger i Toppsundet og i Kasfjord, sier nyansatt operatør Leif Arne Nygård. Sammen med Ernst Eilertsen legger han ut i en servicebåt fra den nybygde kaia i Kasfjord og passerer den nye moloen på vei ut mot oppdrettsmerdene.

– Vi har nå fisk i to anlegg og den tredje lokasjonen utenfor Elgsnes ligger rutinemessig brakk, sier Nygård. I Kasfjord har Nordlaks etablert basen som skal betjene disse lokasjoner, samt være hovedbase for

selskapets servicebåter i Troms. Det gamle fiskebruket står nå foran en totalrenovering.

Alt skal bygges nytt, og selskapet utvikler et eget fagmiljø der, med lager, kontorer og verksted. En ny og større servicebåt er nå under bygging i Grovfjord og blir levert utpå nyåret. 14 ansatte skal ha sin arbeidsplass med utgangspunkt i basen i Kas fjord.

Ringvirkninger Til sammen har selskapet 53 årsverk i SørTroms, herav 40 i Harstad og Kvæfjord.

Ringvirkningene i regionen er betydelige.

– Den indirekte sysselsettingen som følger av våre kjøp og investeringer over 75 arbeidsplasser, sier Elvegård. Eksempelvis er halvparten av arbeidsstokken ved Br. Sunde på Rødskjær sysselsatt på grunn av Nordlaks sine behov for isoporkasser ved fabrikken på Stokmarknes. Harstad er sentral i levering av service og teknologiløsninger for hele konsernet.

Konsernet bygger også nesten alle sine båter i Grovfjord.

– I år har vi investert cirka 50 millioner kroner på nye båter fra Grovfjord mekaniske verksted, sier Elvegård. Grovfjord Mekaniske Verksted har etter hvert utviklet seg til å bli en stor og viktig bedrift med høy kompetanse og spesialkunnskap på båter til havbruksnæringen.

Industrielle miljøer – Det er viktig for oss å ha gode og robuste leverandører. Derfor ønsker vi å bidra til å bygge opp om industrielle miljøer lokalt, slik at vi sikrer tilgang til det utstyret og kunnskapen vi trenger raskt og effektivt, sier Elvegård, og poengterer at eksempelvis Vestlandet ikke har enerett på kloke hoder og ideer som utvikler bransjen videre.

– Vi har de beste forutsetningene for å bygge levedyktige lokalsamfunn her, og rekrutterer gjerne hjemflyttere som vil ha spennende jobber i en voksende næring, sier Elvegård.

– Det skaper stabilitet og forutsigbarhet over tid både for oss og dem, sier han.

55 CMYK

CMYK

54

Det nye gullet finnes langs kysten. Harstad ligger midt i det som kan bli en av landets nye vekst-motorer, med fisk og sjømat i spissen. Nordlaks handler i år for nesten 100 millioner kroner i byen, og legger igjen 50 millioner i Grovfjord.

Tekst og foto: Øivind Arvola

OPPDRETT Flere ganger har Harstads nye næringssjef, Bjørn Akselsen fremhevet sjømat som den største næringen i kommunen, sammen med varehandelen.

som er sterkest i regionen. Men ingen av kommunene i Hålogaland er gode på alle tre – dermed er man avhengig av hverandre for videre vekst.

– Det på grunn av de regionale ringvirkningene denne næringen gir, sa Akselsen i forrige utgave, der han poengterte at det går bra i Harstad, men at byen er avhengig av at regionen rundt også går godt.

100 millioner – Vi handler varer og tjenester for snart 100 millioner kroner i Harstad, sier Tor Anders Elvegård, direktør i Nordlaks Oppdrett AS, en del av Nordlaks-konsernet som holder til på Stokmarknes. Konsernet har 420 ansatte og produserer matfisk og settefisk i 12 kommuner i Nordre Nordland og SørTroms.

Avhengighet Ser man på målinger i næringslivet, er det sjømat, bygg og anlegg samt varehandel

– Vi kan i år feire 25-års jubileum og er fortsatt et 100% lokalt eid familieselskap, sier Elvegård. Nordlaks eies av Inge Berg med familie og omsatte i fjor for over 1,9 milliarder kroner. Selskapet har eierskap gjennom hele verdikjeden, fra stamfisk og rogn til ferdig produkt hos kunde og virksomheten innbefatter til og med kraftproduksjon og fiskeolje til helsekost Alt som kommer over kaikanten, utnyttes og videreforedles til markeder over hele verden. Selskapet har de siste sju årene investert for 1,2 milliarder kroner på sjø og land, og har blant annet verdens mest En av båtene på vei ut fra anlegget i Kasfjord.

54

68 47 N

68 47 N

55

Søt musikk En god porsjon flaks – men mest dyktighet har ført samboerparet til Harstad og jobb i byens profesjonelle korps.

Tekst: Øivind Arvola

CMYK

Foto: Tom Helstad usikker fremtid som musikere. Krisen i Europa har ført til at det er mange utenlandske musikere som ønsker å jobbe i Norge. Det har gjort konkurransen mye hardere. Men i Harstad åpnet det seg en mulighet for begge til fast ansettelse.

Toppklasse Men nåløyet er trangt. Forsvaret ansetter ikke hvem som helst som offiserer. Det er krav til både fysikk og mestring av instrumentet, gjennom prøvespilling. Men blir man ansatt, venter en plass i et musikkorps i nasjonal toppklasse med en sjangerbredde som gjør hverdagene svært forskjellig og interessant.

Derfor er det de beste som søker slike jobber, og man må prestere på internasjonalt nivå for å få

56

68 47 N

musikeren i korpset nå som er fra Harstad. Ellers er de 28 andre musikerne importert til byen.

Nyansettelser – Korpset har en fast stamme, men det er en del utskiftinger. De siste årene har korpset tilført byen en seks-sju nye fjes, enten etter utskifting eller i vikariat, sier korpsets sjef, Geir Noreng.

Han styrer over 33 stillinger og et budsjett på 22 millioner, inkludert et inntektskrav på 750.000 kroner. I høst skal han tilsette en ny trompetist.

I tillegg skal en stilling som slagverker og en på saksofon fylles. Og så er det stadig vikarer som skal hentes inn.

Klisjé

– Det er fint å være i Harstad. Det er et godt miljø, og vi har tilknytning til et sted hvor man blir satt pris på - og er synlig, i motsetning til større byer, sier Siljeholm, som selv er fra Tønsberg, og mener overgangen fra en liten by til en annen ikke er så stor. Men naturen er ikke den samme.

– Her er det fantastisk natur. Alle snakker om den, og det er kanskje en klisjé, men den kan ikke undervurderes, sier slagverkeren.

Han skryter også av innstillingen til kultur i byen.

– Det er lett å få til konserter og prosjekter.

Det lokale kulturlivet støtter opp – fra lån av instrumenter til lokaler. Det virker som folk tar i mot initiativ med åpne armer, sier han. Nå er han også engasjert som trommelærer i et av byens korps.

Ressurs – Harstads kulturliv ville sett helt annerledes ut uten musikerne i Forsvarets Musikkorps Nord-Norge, sier Svenning, og mener byen er usedvanlig heldig som har slike ressurser.

Hun vet hva hun snakker om. I mange år var motivasjonen hennes for å spille klarinett ene og alene drømmen om å konsertere i rekkene hos FMKN. I niende klasse hadde Svenning arbeidsuka si i orkesteret. Hun er opplært av korpsets klarinettist Inga Helene Juul, og debuterte som profesjonell musiker som vikar i nettopp Forsvarets Musikkorps Nord-Norge som 20-åring.

Engasjert – Mens jeg var borte trodde jeg at jeg ikke savnet Harstad. Men når jeg nå har kommet hjem, merker jeg at det hadde jeg faktisk gjort.

Det er godt å komme hjem, sier hun, etter seks år borte. Nettverket er forskjellig, men så er hun i en ny fase også.

Hun og Siljeholm har kjøpt hus. Selv har hun vokst opp i Kilbotn, så det var med blandede følelser at det ble huskjøp på Sama.

– Jeg skulle ønske vi kunne bo på sørsiden, men det gikk ikke. Boligmarkedet i Harstad er ganske trangt, og det kan være frustrerende når man er klar til å kjøpe, og utvalget er lite, sier hun. Derfor har paret slått til på nordsiden.

Men hun glemmer ikke sine røtter.

– Jeg vil være med å bygge opp korpsmiljøet i byen, og har ambisjoner om å gjøre det i Kila. I dag er det en musikkforening der, men det er et godt potensial for et nytt skolekorps på den siden av byen, sier hun. Slik er det når hobbyen blir livsstil og jobb. Da er Harstad ikke så verst sted å være.

57

Mye jobb Oddsen for at to slike stillinger skulle bli ledig samtidig i et renommert orkester er liten.

- Musikere som skjønner situasjonen vet hvor heldig vi har vært – og hvor mye jobb det er for å komme i en slik posisjon, sier Svenning.

Siljeholm fikk tilbud om jobben, og paret har nå flyttet til Harstad.

Stine Lise Svenning er faktisk den eneste

56

Muligheter i Harstad I fjor førte tilfeldighetene til at Forsvarets Musikkorps Nord-Norge lyste ut to ledige stillinger. På klarinett og slagverk. Det passet som hånd i hanske for samboerparet gjennom fem år, som begge sto klar for arbeidslivet etter seks års utdanning med mastergrad på toppen.

Svenning er fra Harstad, og kunne godt tenkte seg å flytte hjem igjen.

De var begge forberedt på pendling og en

jobb i Forsvarets musikk. Det gjør både Svenning og Siljeholm.

– Jeg var veldig nervøs da Stine Lise hadde vunnet prøvespillet og ble innstilt til klarinettstillingen.

Det la jo et viss press på meg til å prestere, sier Siljeholm, som hadde sin siste og avgjørende prøvespilling dagen derpå.

CMYK

KULTURLIVET – Hun har bestemt at vi skulle til Harstad. Da må jeg kunne få bestemme hvor i byen vi skal bo, sier Eivind Siljeholm.

Slagverkeren er samboer med klarinettisten Stine Lise Svenning, og de har nettopp kjøpt hus i Harstad. Mer om det senere.

Foto: Øivind Arvola

68 47 N

57

og beskriver henne som en kunstner med kometkarriere, som har brakt henne land og strand rundt etter at hun presenterte sitt masterprosjekt.

Nå har hun flere kunstprosjekter på gang i inn- og utland. Men den siste tiden har det vært egen bolig som har vært hovedprosjektet.

Husmor – Jeg er jo nesten i ferd med å bli husmor, sier Ingeborg Annie Lindahl med et smil. Etter at hun flyttet tilbake til Harstad har hun fikset og pusset opp huset hun eier, men er nå klar for å flytte inn i et studio for å produsere kunst.

Problemet er ar hun har ikke noe studio.

– Jeg har ruslet forbi mange tomme lokaler her i byen som ville egnet seg perfekt til utstillingslokaler og til produksjon av kunst, sier hun. Vanligvis så kaster ikke kunstlivet spesielt mye av seg. Derfor er unge kunstnere ofte avhengig av gunstige vilkår for å betale leie. I andre byer, som i Oslo, har kommunen gjort grep tidligere i høst slik at de tomme bygg skal kunne brukes av kunstnere for en billig penge. Målet til Oslo kommune er at dem som sitter på eiendom skal melde det inn og gjøre det enkelt for kunstnere og kulturaktører å finne dem.

– Slik sikrer jo eierne at det er folk i husene sine og det er jo bedre at de blir brukt, mener Lindahl.

Hun er på jakt etter et lite lokale som gir henne en god produksjonsplattform for kunsten hennes.

58

Får hun ikke napp hos huseiere som kan huse en kunstner, har hun en plan.

B. Det er i et bitte lite uthus på hennes egen eiendom, som da krever nye opprustning før det kan brukes

59

CMYK

Jobber hardt Men mest av alt ønsker hun seg et seg et studio der hun har mulighet til å invitere andre kunstnere til å komme til Harstad. Hun har et ualminnelig bredt nettverk i kunstverdenen, og satte i 2011 sammen en utstilling under festspillene i sin egen hage som skapte oppsikt over hele landet.

– Byen er et flott utgangspunkt for å skape kunst. Her har man alt man trenger. Det er vakkert og rolig her, man får konsentrert seg og det er mange flotte folk i byen, sier hun.

Det var derfor hun selv kom tilbake. Og så hørte hun at Sigrid Loe Sparboe hadde flyttet hjem, og drev sin musikkarriere fra Harstad. Da skjønte hun at det var virkelig mulig. Nå fryder Lindahl seg over å ha blitt kjent med byen på nytt, etter at hun forlot for sju år siden.

– I resten av landet arrangeres det i disse tider kulturnetter, B-Open og Oslo Open. Kanskje kan jeg være med på å trekke flere kunstnere og artister til byen, sier hun.

CMYK

Inkludere andre – Til nå har jeg jobbet mye stedsspesifikt. Det vil si at kunsten har blitt til på stedet hvor den skal stilles ut. Med et studio i Harstad kunne man ha laget prototyper her, og kanskje inkludert og inspirert andre unge kunstnere i regionen, sier hun. For hun har veldig lyst til å gi noe tilbake til byen hun vokste opp i og som førte til at hun ble en ung komet i kunstverdenen.

Kunstkometen – Jeg kan ikke bry meg om hva alle andre sier, sier Ingeborg Annie Lindahl.

Kunstneren flyttet fra en veletablert tilværelse i Bergen til Harstad. Hun er ikke redd for å bli hun rare dama med alle de sprø prosjektene.

Tekst og foto: Øivind Arvola

58

68 47 N

KUNSTNEREN – Jeg føler at det er en polarisering av det norske kunstmiljøet, og håper at jeg kan bidra til å motvirke dette ved å arbeide med Harstad som base for å gjøre koblinger mot resten av landet, sier Ingeborg Annie Lindahl. Kunstneren flyttet fra en veletablert tilværelse i Bergen til Harstad. Hun bedriver liten selvsensur og tenker at man ikke skal begrense seg ved å tenke på hva folk vil si. Det gjeler å finne sin nisje, og noen må jo være hun rare dama med alle de sprø prosjektene.

– Man kan virke som kunstner hvor som helst, sier Lindahl. Hun flyttet tilbake til Harstad til sine kunstvenners og kurators store forskrekkelse.

– De trodde jeg var gal som flyttet tilbake til Harstad, og hadde mange motforestillinger, sier Lindahl.

Hun hadde skaffet seg et navn i kunstmiljøet, og var i ferd med å bygge seg opp internasjonalt fra sin base i Bergen. I 2012 ble masterprosjektet hennes ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen plukket ut som det mest interessante av Vossajazz og deres samarbeidspartnere. Hun ble festivalutstiller og preget både plakat og utstillingslokalene. Den beryktede kunstkritikeren Tommy Olsson har fulgt Lindahls karriere,

Godt utgangspunkt – Jeg trenger et sted hvor jeg får inspirasjon og ro til å jobbe. Om det er i Bergen eller i Harstad spiller ikke så stor rolle. Man må jobbe like hardt uansett for å markere seg. Og da er Harstad et veldig godt utgangspunkt, sier hun, selv om kun er klar over at hun må skaffe seg et nytt nettverk, både i næringslivet og i kulturlivet i nord. Men ambisjonene er internasjonale. Derfor jobber hun nå med prosjekter i Russland, Litauen, Sverige og sIndonesia.

– Det er viktig å være synlig både nasjonalt og internasjonalt som kunster; at man blir tatt på alvor, sier hun. Hun fryktet litt at hun bare skulle bli oppfatta som den rare dama med sprø kunst i hagen. Men foreløpig har harstadfolket tatt godt imot kometkunstneren.

Nå mangler det bare at en huseier åpner dørene, så kunstkometen får ekstra fart. Og Harstad en attraksjon mer.

68 47 N

59

61

Hun hadde jobbet med kunst og kultur i London i 17 år før hun bestemte seg for å komme hjem. Nå skal Helene Hokland starte eget eventbyrå for å lage store opplevelser i Harstad-regionen med utgangspunkt i kultur, natur og mat.

CMYK

CMYK

60

Hjemlengselen Tekst og foto: Øivind Arvola

60

68 47 N

68 47 N

61

CMYK

62

Sterke følelser Hun fikk god erfaring etter å ha gjennomført mange kulturprosjekter i verdensmetropolen.

Blant annet var hun med å arrangere store hip hop-kvelder på en av de største klubbene i London, arrangere Black Arts festival på Institute of Contemporary Art og 20-årsjubileumet til The Design and Copyright Society. De siste sju årene i London jobbet hun som administrator av linjen for tekst og teater på engelskavdelingen på Kings College i London. Det førte til at hun jobbet spesielt mot teaterscenen i England, der de store følelsene og sterke temaene ble spilt ut.

Eventbyrå Nå skal bedrifter, privatpersoner og tilreisende i Harstadregionen få dra nytte av hennes erfaring og ønske om å lage opplevelser utenom det vanlige. Med utgangspunkt i det som allerede finnes i regionen, er hun i ferd med å bygge opp et lokalt event-selskap basert på sin internasjonale erfaring og blikk for helhet. Hokland har fått etablerertilskudd fra Innovasjon Norge og er godt i gang med markedsavklarings-fasen. Dette innebærer blant annet at hun har samtaler med andre aktører i markedet og blir kjent med behovet til kundene.

Hjem?

– Jeg følte meg veldig hjemme i London. Kanskje et paradoks når man er født og oppvokst på gård i Kvæfjord, men jeg ble tatt av den internasjonale stemningen der, sier Hokland.

Men etter ti år fikk hun akutt hjemlengsel.

-Jeg savnet Norge etter hvert, og følte litt på hvor jeg egentlig hørte til, sier hun. Men det passet aldri å dra hjem. Det var for mye ugjort.

Men da et bytte av husvære kom, bestemte Hokland seg for å gjøre alvor av planene.

– Jeg hadde da bodd i huset til en kvinnelige norsk kunster i flere år. Men hun skulle bruke huset selv, og jeg måtte flytte ut, sier hun.

Da fristet det ikke lenger å bo trangt og dyrt i en by der det er folk med spisse albuer over alt og mye konkurranse om alt.

Nord Gjennom årene hadde hun sett for seg at det var til Oslo hun måtte flytte – alt annet ble for

62

68 47 N

Enestående – Det har vært godt å komme hjem å se hvilken fabelaktig plass Harstad er. Engasjementet, åpenheten, lynnet, vennligheten, naturen; det har rett og slett vært en enestående opptur og overraskende positivt, sier hun.

Hun elsker ishavsestetikken her nord, kaiområdet og den røffe naturen.

– Jeg kunne aldri huske at det var så fint her.

Og det fantastiske omlandet, fra Krøttøy og Elgsnes til Gratangen, sier hun. Sistnevnte er kanskje ikke så rart at hun nevner. Kjæresten bor der.

– Jeg kunne aldri huske at det var så fint her.

63

Teatervitenskap I 1994 var hun akkurat ferdig med musikklinja på Heggen og hadde visjoner og utfartstrang.

– Jeg ønsket å ta en skuespillerutdannelse, og ble etter hvert klar over at det var mulig å studere faget både teoretisk og i praksis ved Goldsmiths College i London, sier Hokland.

I løpet av bachelorutdanningen ble gløden til å skape helhetlige og altoppslukende opplevelser, der publikum får brukt alle sine sanser, forsterket.

smått. Men etter å ha kjent mer og mer på sin nordnorske identitet og tilhørighet, bestemte hun seg for å flytte hjemover.

Så i 2010 kom hun nordover, og startet på studiene i økonomi og ledelse på Høgskolen i Harstad.

– Jeg følte jeg trengte mer utdanning, og tenkte det var en fin måte å komme seg inn i et miljø i byen, siden jeg var litt usikker på hva jeg skulle gjøre når jeg kom tilbake, sier hun. Og hjemkomsten har vært vellykket. Nylig gjorde hun seg ferdig med bachelorutdanningen, og har forelsket seg i regionen.

CMYK

STARTER EVENTSELSKAP – Da jeg dro fra Kveøya til London for 20 år siden, hadde jeg nok ikke samme blikket for omgivelsene og hvor vakkert det er her. Det må jeg innrømme, sier en smilende Helene Hokland (39).

Stolt Helene Hokland er stinn av selvtillit etter å ha arrangert flere film- og mat-kvelder under navnet Kinomatisk i Harstad og Sortland.

Hun er også pressekontakt innen Norge, og arbeider med sosiale medier, for det store kulturprosjektet SALT på Sandhornøya utenfor Bodø og som finner sted der til september 2015.

Nå er hun klar for å gjøre mer.

– Jeg er veldig stolt av det vi har her. Når jeg har venner på besøk fra utlandet er de lamslått over hvor vakkert det er her, sier hun, og kan enkelt leve seg inn i deres opplevelser: – Jeg har bodd såpass lenge borte at jeg ser området som en turist, og ser kanskje muligheter her som ikke er tatt i bruk i dag. Det ønsker jeg å utnytte i mitt nystartede eventbyrå, sier hun, og sikter mot bedrifter og grupper som ønsker ekte nordnorske opplevelser – det være seg fra det tradisjonsrike til det helt moderne.

– Det skal være skreddersydde opplevelser, basert på de fantastiske mulighetene vi har her: historie, mat, kunnskap, talent, natur og kultur sier hun.

Da er det greit å ha erfaring fra drama og teater i kombinasjon med økonomi og ledelse og impulser fra kulturlivet i utlandet.

68 47 N

63

64 CMYK

Om å snu hver stein.

Vi fant så mye mer enn olje. Det norske klimaet passer ikke for hvem som helst. Gjennom alle tider har det å forstå seg på naturen, vært forskjellen mellom de som har klart seg, og de som har måttet dra. I snart 40 år har våre geologer på kontoret i Harstad jobbet med å samle kunnskap om naturen.

Det har vært en reise med mange motbakker, men vi har også sett nye leverandørbedrifter vokse fram, nettopp på grunn av kunnskap. Klimaet vårt er kanskje ikke for hvem som helst, men det har lært oss mye. Og det er denne lærdommen som har gjort oss nordmenn til verdensledende i å finne olje.

statoil.com/nord