68'47 mars2014 by Harstad Tidende

H A R S TA D

68 47 N Sentrum for opptur OG karriere MARS-2014

- UTGIVELSE

CMYK

Vi strekker oss lenger! Nord-Norges største eiendomsmegler Vi finner den rette kjøperen til din bolig. Med 16 kontorer i Nord-Norge, har vi lokalkjente meglere i hele landsdelen.

Vi rette kjøperen Vi erfinner der du er den – kontakt oss på 906 40 500 til din bolig CMYK

Med kontorer i Nord-Norge, har vi lokalkjente meglere i hele landsdelen. eller16harstad@eiendomsmegler1.no Vi er der du er – kontakt oss på harstad@eiendomsmegler1.no eller 906 40 500

68 47 N

3 CMYK

68 47 N

CMYK

Lysende utsikter – Det er tilfredsstillende å nå målet, sier byens største arbeidsgiver. I februar la rådmann Hugo Thode Hansen frem et regnskap med et lite overskudd. Det kommer godt med, for Harstad kommune har ambisiøse planer. Tekst og foto: Øivind Arvola

Regnskapstallene er gode nyheter for Harstad, som de siste årene har Harstad slitt med store underskudd i kommuneøkonomien. Det har vært snakk om å sette kommunen under fylkesmannens administrasjon, men i februar ble det scenarioet lagt bort. Ambisiøse planer – Overskudd og god økonomi er ikke mål i seg selv, men det sikrer driften vi har. Det er fundamentet for å kunne investere og utvikle kommunen, sier han. Og det er bra han har kontroll. For Harstad kommune har satset – og gjør det fremover på mange felt. – Vi har ambisiøse planer for 2014, sier Hansen og ramser opp: • Vi investerer i flere barnehager • Vi ferdigstiller nytt sykehjem med 72 plasser

68 47 N

• Prosjektet Ren Harstad havn går mot slutten • Vi får nye næringsarealer i Seljestadfjæra • Nye næringsareal ved etableringen av Harstad Teknokogipark i tilknytning til Stangnesbasen. • Forskuttering av veipakken, med nytt fortau langs St. Olavs gate på Seljestad. • Stadig oppdatering av vann- og kloakkrør. I tillegg er det plass for mindre prosjekter og utbedringer; som at Harstad Stadion får nytt kunstgress i sommer. Møter utfordringene Av større prosjekter som foreløpig ikke er inne i økonomiplanene, er Harstad havns store utvidelsesplaner, og det må avgjøres hva som skal gjøres med Harstad skole i sentrum, etter at det brant i det gamle skolebygget høsten 2013. Kommunens satsinger samt satsingen fra pri-

vate aktører (Se sak om Langmoan), er i ferd med å løse noen av utfordringene Hansen snakket om i første utgave av 68˚47N: 1. Barnehageplasser. Harstad har nok lovpålagte plasser i dag, men kommer det stor vekst kan det bli et problem å skaffe nok plasser. 2. Harstad har ikke nok ledige plasser hos fastleger. 3. Harstad trenger mer næringsareal til ulike typer virksomheter 4. Mer tilrettelegging for boligbygging. Her tar de private et stort ansvar, men kommunen vurderer å spille en mer aktiv rolle. 5. På noen skoler er det flere elever på enkelte trinn enn kommunen ønsker, i forhold til beskaffenheten på lokalene. Rekrutterer Harstad vokser sakte men sikkert. De siste åre-

ne har veksten vært 150-200 nye innbyggere. – Ikke like mye som gjennomsnittet i Norge, men det gledelige er at kommunen i fjor opplevde de høyeste fødselstallene dette årtusen, og veksten er stabil, sier Hansen. Med 1755 årsverk og cirka 2200 ansatte er kommunen byens største arbeidsplass, og den er stadig på jakt etter nye folk å ansette, selv om det har vært nedbemannet de siste årene. – Vi har en yngre arbeidsstokk en gjennomsnittet i landet, men det er stadig folk som går av

med pensjon eller slutter. Derfor har vi et kontinuerlig behov for folk innen barnehage, skole, helse og omsorg - og ingeniører, sier rådmannen. Innen sistnevnte kategori opplever kommunen hard konkurranse. – Vi kan tilby spennende og forskjellige oppgaver som angår mange og er viktig for harstadsamfunnet, sier Hansen. Olje En annen viktig beslutning ligger utenfor råd-

mannens herredømme; hvor Statoil beslutter å legge sin driftsorganisasjon for Johan Castberg. feltet i Barentshavet der det er funnet olje og gass. – Jeg håper at Statoil i år beslutter å legge driftsorganisasjonen til Harstad. Byen huser allerede driftsorganisasjonene til feltene Norne og Asta Hansteen. – På sikt vil det gi store ringvirkninger for Harstad, og være med å utvikle byen videre.

CMYK

Det er også plass til små prosjekter i kommuneøkonomien. Kunstgresset på Harstad stadion skal skiftes. Kanskje kommer det overbygget tribune på solsiden.

Bergsodden sykehjem er innflytningsklar i sommer.

Prosjektet Ren havn er ferdig. Deler av havneområdet er mudret, og massene er lagt til Seljestad, hvor byen har fått nytt industri- og kaiområde.

Rådmann Hugo Thode Hansen og Harstad kommune har et godt utgangspunkt for å satse, selv om låneopptaket er høyt. Fjorårets budsjett endte med et lite overskudd.

Fagerlia: Ved barnehageårets start i august 2015 skal stå en flunkende ny barnehage på den tomta som i mer enn 50 år har vært brukt til alders – og sykehjem.

68 47 N

Du ser det ikke før du tror det Første utgave av 68˚47N fikk en formidabel mottakelse. Da vi laget magasinet, snakket vi med folk som var glade i jobben sin, Harstad og folkene her. Det la de ikke skjul på.

Innhold

Tilbakemeldingene vi fikk fra leserne var overstrømmende. Den tesen vi hadde om et positivt stemningsskifte i byen ble understreket i tilbakemeldingene vi fikk gjennom sosiale medier og direkte til oss i Harstad Tidende.

Lysende utsikter:

Her er en av tilbakemeldingene vi fikk:

Harstad kommune går i pluss, og har ambisiøse planer. Som alltid.........................................................side 4

Ved å fortelle hva vi har og hva vi er gode på vil vi kunne utvikle oss som en attraktiv region og by. Litt som «go`fot teorien til Nils Arne Eggen.» Utvikle og dyrk det vi er gode på, for gjennom dette også kunne utvikle andre områder. I sum blir dette god fremtidsrettet samhandling. HT, som en mediebastion i vårt område, er i den beste posisjon til å kommunisere til omgivelsene. Magasinet 6847 begeistret meg, det ga meg enda mer lysten på å flytte hjem – for å bidra så godt som jeg kan.

CMYK

Vi heier på Festspillene i Nord-Norge, som nå fyller 50 år. Foto: Øivind Arvola

Med 68˚47N vil vi skape nye fortellinger om Harstad. Ikke eventyr. Vi forteller det som faktisk skjer. Da handler det mest hvordan vi forstår det – og snakker om det. Det er klart at det skjer negative ting også. I en by vil alltid noen oppleve tilbakegang sett ut fra sine interesser. Det vil også være en del av historien. Det skal også ha oppmerksomhet og gjøres noe med. Kanskje man til og med blir sterkere av det. Men det blir destruktivt når det overskygger troen på positive krefter, og man snakker ned sine omgivelser og mulighetene. Vi mener framgangen trenger å bli trodd på og heiet på. Den gamle ideen om at du ikke skal tro på noe før du faktisk ser det, bør forkastes i denne sammenhengen. Det du ikke tror skal skje, vil du heller ikke legge merke til. Så ta deg tid til å lese denne utgaven av 68°47N. Her kan du lese om forventningene til Harstad og om folk som bor her. Om overraskelsen og gleden av å bo i ”verdens miste storby”, med nærhet til kultur, natur og opplevelser. Vi ble imponert over hvem og hva som er her, og hva som skjer på våre breddegrader. Du ser det ikke før du tror det. Øivind Arvola Send oss gjerne tilbakemelding etter å ha lest magasinet til 6847@ht.no, på Twitter merket #6847N eller på www.facebook.com/6847N. NB! Du kan lese magasinet digitalt på www.ht.no/6847

Temperaturmåleren:

Banksjef Bjørn Akselsen om utviklingen i Harstad og regionen.......side 8

Fengslende: Politiet har tre nye jurister på plass i Harstad.

De skryter av miljøet og byen.........................................................................................side 11

I det offentliges tjenester: Vi har oversikten over hvem som er i det offentliges tjeneste

i Harstad Tidende........................................................................................side 12

Gir Harstad plass til å vokse

Langmoan utvikles til nytt næringsområde ................................................. side 20

Golfstrømmeren: Taber Hersum er amerikaneren som fant sitt

eldorado i Harstad ............................................................................................................. side 29

Studentambisjoner:

Studentene bygger for trivsel og skolen for kompetanse .............side 37

Med kulturen som premiss Harstad er et godt eksempel på hvordan

kultur kan prege en by. .................................................................................................. side 44

Den store boligjakten: Her er oversikten over noen av tomte- og

boligprosjektene i Harstad ......................................................................................... side 48

Et bilag til Harstad Tidende Ansvarlig redaktør: Kjell Rune Henriksen. bilagsansvarlig: Øivind Arvola Grafisk produksjon: Geir Skjalmar, Harstad tidende annonseproduksjon. Trykk: Polaris trykk, Harstad. Opplag: 36.000. Elektronisk versjon ligger på www.ht.no/6847

68 47 N

15-1S6T 2104 AUGU

KFESTIVAL

T INTIME MUSIK S E M S E G R O N NLIGVIS

SANNSY

T: R E S N A L G FORELØPI

E R R E D I D ) S U ( E I S LIS D N U O S ´ D M E I MER D M O E K P E R R E L A K ANGE F M . . . D A O R T E L VIO KJØP BILLETTER PÅ BAKGAARDEN.NO

CMYK

Foto: Fred Jonny

Hinnstein utgjør med sine 19 ingeniører Harstads ledende miljø innen rådgivning og prosjektering. Dette gjør oss til en slagkraftig totalleverandør av kunnskapsbaserte tjenester innenfor bygg og eiendom, industri, samferdsel, infrastruktur, energi og miljø. Med fokus på miljø og verdiskapning bidrar det til positiv utvikling av lokalsamfunnet. Ønsker du å jobbe i en spennende bedrift i vekst? Hinnstein har ledig stilling innenfor energi og klimateknikk. Vi ønsker både nyutdannede og erfarne velkommen med søknad.

– God planlegging gir gode resultater

Siri Austgard daglig leder Hinnstein AS

FAKTA Hinnstein er nordnorges største frittstående rådgiverfirma Tilsluttet RIF - bransjeorganisasjonen for kvalifiserte rådgivende ingeniørfirma i Norge

Hinnstein AS Pb. 563, 9485 Harstad Tlf. 77 01 60 00 www.hinnstein.no

68 47 N

CMYK

Temperaturm

”Vi bør ta rollen å levere de varene og tjenestene regionen trenger for å sikre videre vekst.”

68 47 N

Tekst og foto: Øivind Arvola

Regionsenter Temperaturmålingene viser at de tre næringene som preger regionen er sjømat, bygg og anlegg samt varehandel. Men ingen av kommunene i regionen er gode på alle tre – dermed er man avhengig av hverandre for videre vekst. – Mister regionen sjømatnæringen, går det mye ut over de andre to, sier han. Derfor må man tenke utover sin egen kommunegrense. Harstad er eksempelvis så godt som fraværende i sjømatindustrien, men er avhengig av den for videre vekst. – I Harstad er det mest varehandel, og det er ikke den næringen med størst vekstpotensial. Til det er de nasjonale kjedene for sterke samtidig som netthandelen tar en stadig sterkere posisjon. Så vi er veldig avhengig av resten av regionen. Han mener byen må se seg selv som et regionsenter i Hålogaland, i en god balanse med våre nabobyer. – Vi kan levere de varene og tjenestene regionen trenger for å sikre videre vekst. For det er stor forskjell på Harstad i forhold til for eksempel Sortland og Svolvær, sier han. Og han kjenner alle tre byene godt. Potensialet Den næringen som ligger nærmest topp tre, og har det største fremtidige potensialet for vekst i nord, er offshore/olje- og gassindustrien. – Næringen er liten i nord, og her i Harstad, sett i nasjonal målestokk. Men det er viktig at vi har selskaper som har grobunn for å ta en fremtidig

posisjon, når industrien for alvor setter inn støtet i nord, sier Akselsen, og nevner selskaper som Mercur Solutions, Noweco, Polarkonsult og Seashore Technology. Det er dette potensialet som driver optimismen, og han mener det er viktig at Harstad som by har evnen til å vokse på det som trengs for at folk skal flytte hit – allsidig arbeidsliv, barnehager og tomter… – Harstad er kanskje den byen som har de beste forutsetningene for slik vekst. Tromsø sliter med boligpriser, og Narvik har ikke det samme potensialet som Harstad. Trussel En av de største truslene for videre vekst, er tilgang til fagfolk. Det har vært ropt ut om mangelen på ingeniører, men det største problemet kan bli utdannede fagarbeidere. – Bygg- og anleggssektoren nyter for tiden godt av det høye aktivitetsnivået med utbygging av veier, kraftlinjer, næringsbygg og boliger. Men det er også behov for å investere i kunnskap. Næringslivet skriker etter fagarbeidere, sier Akselsen, i tråd med uttalelsene i det siste Konjunkturbarometeret. Landsdelen står tross alt foran tidenes største investeringsprogram. Og det samtidig som det er lavkonjunktur i Europa i bygg og anleggsindustrien. – Da er plutselig prosjekter i nord interessant. Og de store internasjonale aktørene har muskler til å gå lavt ut i pris og ta markeder fra lokale selskaper. Sovende Alt i alt er banksjefen fornøyd. Både med kundene og med utviklingen. Men mener det er sannsynlig at regionen i framtida vil trenge mer risikovillig privat kapital. – For å få til vekst, velger enkelte bedriftseiere å selge seg ut. Da hadde det vært fint om kapitalen ble reinvestert i regionen igjen. Det hadde vært fint, sier han, og konstaterer at skyene i det fjerne, ikke skygger for sola over Harstad.

68 47 N

– Det går bra i Harstad. Men vi er avhengig av at regionen rundt oss også går godt, sier han. Akselsen vet hva han snakker om. En ting er at han reiser rundt i hele regionen og møter næringslivet. En annen ting er at banken tar temperaturen to ganger årlig på næringslivet i landsdelen, brutt ned i harde fakta og kalde tall. – Det som driver nordnorske næringer i vekst, er råvaretilgang og kompetanse. Næringer hvor disse to faktorene finner hverandre, er sterk, sier Akselsen.

CMYK

måleren

Banksjef for bedriftsmarkedet i Sparebank 1 Nord-Norge, Bjørn Akselsen skuer ut over Harstad sentrum og det blikkstille havet. Sola skinner på Harstad og Hålogaland i all mulig betydning denne dagen.

vizuelli.no

90% av våre nye studenter anbefaler oss

CMYK

Søknadsfrist: 15. april!

Bachelor: • Barnevernspedagog • Sykepleier • Vernepleier

Master: • Ledelse • Funksjonshemming og deltakelse • Økonomi og administrasjon (Siv. Øk)

• Retail management • Revisjon og regnskap • Økonomi og ledelse m/fordypningsmuligheter: - Travel and Tourism - Økonomistyring - Advanced Marketing

Videreutdanninger: • Psykisk helsearbeid • Aldring og eldreomsorg • Psykososialt arbeid med barn og unge • Sykepleie til pasienter m/alvorlige sykdomstilstander • Spesialpedagogikk Modul 1

Årsstudier: • Prosjektledelse • Økonomi og ledelse

Les mer på www.hih.no

68 47 N

NY SOM POLITIFULLMEKTIG: Fredrik Reinertsen (28), Margrethe Wigeland Øiestad (31) og Elisabeth Nutti (44) er nyansatte politifullmektiger ved Midtre Hålogaland politidistrikt. De skryter av måten til er blitt tatt imot på.

Fengslende De er tre ferske innflyttere til Harstad, og de er samstemte i sin hyllest til byen.

Må ville noe selv Fredrik er fra Sandvika i Bærum kommune. Han studerte i Bergen og brukte et halvt år i USA på å skrive sin masteroppgave. Til Harstad kom han for første gang i november i fjor, uten å kjenne noen. - Jeg hadde lyst å flytte til en by, og siden jeg fikk tilbud om en fullmektigstilling her, så slo jeg til, sier Fredrik som så langt ikke har angret på valget. - Jeg ble godt mottatt, men jeg tror det er viktig at man selv er innstilt på å bli kjent. Selv har jeg takket ja til invitasjoner der det gis muligheter for å treffe nye mennesker. Nettverket Harstad 20-40 var ett av de første arrangementene jeg deltok på, og det har vært nyttig. I tillegg er jeg med i bedriftsidrettslaget her i politiet, og benytter meg også av den fantastiske naturen som omkranser byen, sier Fredrik Reinertsen. Bruker kulturtilbudene Margrethe kommer fra Aust-Agders hoved-

stad, Arendal, men har allerede rukket å arbeide tre år i Vardø på Kontoret for voldsoffererstatning. Til Harstad kom hun i januar i år. Udannelsen tok hun ved Universitetet i Oslo. - Jeg trives kjempegodt. Harstad 20-40 har også hjulpet meg til å bli kjent med andre, og spe-

”Jeg føler meg også godt tatt imot” sielt advokatfullmektig Sicilie Kristin Kanebog, som nylig har kommet tilbake til sin hjemby, er ekstremt inkluderende og hjelpsom. Jeg benytter meg også av kulturtilbudene byen har, og er på kulturhuset så sant jeg har mulighet. Dessuten gleder jeg meg allerede til å utforske distriktet for å bli bedre kjent både med mennesker og natur, sier Margrethe Wigeland Øiestad som med et glimt i øyet gir harstadbilistene et spark på gassfoten: - La vær å sprute ned fotgjengere som går langs veien! Det er ikke moro å bli våt og skitten på tur til eller fra jobb. Planlegger flytting Elisabeth er fra Spansdalen i Lavangen. Hun utdannet seg i Tromsø og har allerede mange år i yrkeslivet bak seg, blant annet i Forsvaret, hos fyl-

kesmannen, i helsetilsynet og nesten åtte år som rådmann i Salangen. Hun kom til Harstad 6. januar. - Jeg føler meg også godt tatt imot, og det at vi er tre nye her synes jeg er veldig bra. Litt ensomt kan det bli, ettersom jeg er ukependler. Men familien planlegger flytting til Harstad så snart de to yngste barna er ferdig med skolen, sier Elisabeth som vektlegger nærhet til storflyplass, båtforbindelse til Tromsø og optimismen innenfor petroleumssektoren som hovedårsaker til at byen er attraktiv for henne. - Dessuten er byen kjent for å være god på kultur. Spesielt kulturskolen er det mange som fremhever, sier Elisabeth Nutti. Og alle tre er samstemte på en undervurdert faktor når det gjelder Harstad: - Været, det er jo bare fantastisk!

Fakta En fullmektig er en type opplæringsstilling man innehar frem til man blir tildelt utvidet påtalekompetanse (tar cirka ett år). Når man har fått utvidet påtalekompetanse kan man søke stilling som advokat. Politijurist er en samlebetegnelse på tjenestemenn med juridisk bakgrunn. Kilde: utdanning.no

68 47 N

CMYK

Fredrik Reinertsen (28), Margrethe Wigeland Øiestad (31) og Elisabeth Nutti (44) er nyansatte politifullmektiger ved Midtre Hålogaland politidistrikt. Attraktive jobber som det er rift om i det ganske land. Og felles for alle tre er at de føler seg velkommen, både på arbeidsplassen og i byen.

Tekst og foto: Frank R. Roksøy

KOMPETANSE: De ansatte har ofte øvelser for å kunne reparere skader og redde liv. Her fra en sanitets øvelse under Cold Response i mars i år. Her øvde sykehuset sammen med brann og Forsvaret. Foto: Tanja Renate Aakerøy/Forsvarets Mediesenter.

CMYK

For vår skyld Av Odd Leif Andreassen Over flere år forsvant statlige virksomheter fra Harstad med Forsvaret som den kanskje mest synlige. Men i de siste årene har stadig flere statlige arbeidsplasser funnet veien tilbake til byen. Tar vi med Telenor, Statoil og Forsvarsbygg som i dag står på egne bein, men der Staten har kontroll er det faktisk 2139 offentlige ansatte. I tillegg kommer ansatte i kommune og fylke. Det er lite som tyder på at det vil bli spesielt mange flere statlige arbeidsplasser i byen de neste årene. De eneste som varsler om økning i arbeidsstokken er Statens vegvesen. De reg-

LOKALSYKEHUS: UNN Harstad er en av kommunens største arbeidsplasser med over 700 ansatte. Foto: Odd Leif Andreassen. 12

68 47 N

ner med å ansatte ytterligere 15 personer i løpet av året. Tallene fra Statoil er et anslag siden de ikke ønsket å bidra. Også antall ansatte hos Oljedirektoratet er et anslag siden vi ikke har fått svar på vår henvendelse. Sykehuset har de siste årene fått færre ansatte, for det er ikke så veldig mange år siden at det var rundt 750. UNN Harstad er et moderne lokalsykehus med akuttfunksjoner, operasjonsvirksomhet og et poliklinisk tilbud. Men sykehuset står foran store endringer i årene framover. Det er ingen som kan si noe om framtiden før prosessene ”Nasjonal helse- og sykehusplan og Strategisk utviklingsplan for Universitetssykehuset Nord-Norge” er ferdig behandlet. Dette er pågående prosesser hvor den nasjonale planen skal ende i en stortingsmelding i 2015. I dag finnes følgende enheter i Harstad: Akuttmedisinsk (Ambulanse og AMK), Allmennpsykiatri (Distrikts Psykiatrisk Senter), Diagnostikk (Laboratorium, blodbank, medisinteknisk og røntgen), Drifts- og eiendomssenteret (forsyning- og teknisk avdeling) Kirugi, kreft og kvinnehelse (kirurgisk og kvinneklinkk), Medisinsk (medisinsk avdeling), Nevrologi og ortopedi (spesialistpoliklinikken), Rehabilitering (rehabiliteringsmedisin) og Økonomi- og ana-

lysesenteret (innkjøp). Sykehuset har også en rekke andre funksjoner som kjøkken, renhold, tøyforsyning, analyse, HR-senter, telemedisin og kommunikasjonssenter. De forskjellige avdelingene ledes av: Lisbeth Gaustad Johansen (45 år) seksjonsleder AMK Harstad, Tor Harald Nyheim (51 år) leder for driftsorganisasjon sør ambulanse, Frank Nordlund, seksjonsleder anestesi, Geir Øivind Stensland (45 år) avdelingsleder, Senter for psykisk helse Sør-Troms, Jørn H. Grønvold (53 år) seksjonsleder, Senter for psykisk helse Sør-Troms, Trond Pedersen (57 år) seksjonsleder Røntgen, Sylvia Kristine Johansen (37 år) seksjonsleder laboratorium, Leiv Hellefossmo (62 år) avdelingsleder Medisinteknisk avdeling, Kirsten Jørgensen (55 år) seksjonsleder kvinneklinikken, Anders Nordgård, seksjonsleder kirurgisk seksjon, Per Christian Valle, avdelingsleder medisinsk avdeling, Kirsti Steinvoll(57 år) oversykepleier medisinsk avdeling, Veronika Solvang (36 år) seksjonsleder spesialistpoliklinikken, Bjørg Steiro (55 år) seksjonsleder rehabiliteringsmedisin, Lise-Lotte Elde (48 år) avdelingsleder innkjøp, Skjalg Trældal, avdelingsleder teknisk drift og Eivind Nydal, avdelingsleder forsyning.

Nav i Harstad er et partnerskap mellom stat og kommune. Kontoret er regjeringens forlenga arm for å få folk i arbeid. Det jobber 58 personer på kontoret. Nav er bærebjelken i velferdssamfunnet. Hovedoppgaven er å følge opp brukerne som trenger bistand til å komme i arbeid eller aktivitet, uavhengig av ytelse. Nav Harstad har i tillegg til minimumsløsningen valgt å legge flyktningetjenesten under Nav, for ifølge lov om sosiale tjenester skal det som en minimumsløsning gis sosialhjelp, kvalifiseringsprogram, generelle råd og veiledning og bistand

til å skaffe midlertidig husvære. Leder er Kari Eltvik Hanssen. Bufetat i Harstad er 13 personer. Størst er Familievernkontoret, som tilbyr parterapi, familieterapi og mekling ved samlivsbrudd. Tilbudene er gratis, og du trenger ikke henvisning. Kontoret dekker kommunene Harstad, Skånland, Ibestad, Bjarkøy, Kvæfjord og Lødingen. Det har fem ansatte, og ledes av Torgeir Finsås. Nest størst er Fosterhjemstjenesten Sortland avdeling Harstad, og ledes av Synnøve Orvik (56) fra Romsdal. I Harstad jobber det fire personer, og deres jobb er å rekruttere og kurse nye fosterhjem. Bare i mars måned gjennomførte 100 foreldre i Midtre Hålogaland kurs. Barnevernet i den enkelte kommunen søker fosterhjemstjesten hvis et barn trenger fosterhjem. Ifølge Orvik er det en evig kamp for å finne nok familier som kan ta seg av barna og ungdommene som er i en vanskelig livssituasjon. Skatt nord har 42 ansatte. De ansatte har økonomisk utdannelse fra høgskolen og juridisk kompetanse. I Harstad er det tre avdelinger, veiledning, fastsetting skatt og kontroll. Fastsetting skatt: På få år har enheten blitt styrket med 20 personer, totalt 30. Årsaken er at de fikk ansvaret for ligningen av rundt 500.000 skattytere i Oslo. Fastsetting skatt jobber hovedsakelig med behandling av selvangivelser for lønnstakere og pensjonister. Skat-

Statens vegvesen har de siste årene vokst i Harstad. I dag er de 60 ansatte, og regner med at i løpet av året vil det være nærmere 75. Vegvesenet er lokalisert to steder (Kanebogen/ sentrum). Ved trafikkstasjonen i Kanebogen er det 13 ansatte, og Hallvard Kvenseth er konstituert seksjonsleder. Han er dermed leder for trafikkstasjonen i Kanebogen, Svolvær, Sortland, Leknes og Narvik. I sentrum sitter HR & Administrasjon (4 ansatte), kommunikasjon (1), prosjektavdeling (8), ressursavdeling (2), vegdirektoratet (2) og vegavdeling (30). I hovedsak består staben av jurister og ingeniører. Avdelingen jobber med store prosjekt som harstadpakken, Bjarkøyforbindelsene og E10. Avdelingsdirektør for vegavdelingen er Geir Jørgensen (51).

LEDERNE: Skatts nord sine ledere i Harstad. Bak fra venstre: avdelingsdirektør, og med i regionledelsen, Helge Ove Aune, underdirektør veiledning Trine K. Gulbrandsen og underdirektør veiledning Siv Pedersen. Foran sitter underdirektør fastsetting Bjarne Tangen underdirektør fastsetting Bente Brattfjord. Foto: Odd Leif Andreassen.

68 47 N

CMYK

LYKKELIG: Leder Kari Eltvik Hanssen i Nav Harstad forteller om et lykkelig partnerskap mellom Stat og kommune. Foto: Odd Leif Andreassen.

teklager behandles også ved kontoret. Fire av de ansatte jobber med kontrollarbeid overfor større og mindre næringsdrivende som svart arbeid/svart økonomi. Ledelsen sitter i Tromsø. Den tredje avdelingen, Veiledning, har åtte personer. Fem av disse jobber med veiledning av skattytere som kommer til kontorets ekspedisjon. De har også fokus rettet mot forebyggende veiledning for skoleungdom, nyetablerte næringsdrivende, arbeidstakere, lag og foreninger og ungdomsbedrifter. Harstad er ett av 11 skattekontor i Nord-Norge som foretar ID-kontroll av arbeidsinnvandrere. Publikumsveiledningen i hele Nordland og deler av Troms ledes fra Harstad. En av Skatt nords fem avdelingsledere i regionledelsen har også kontorsted i Harstad.

BUFETAT: Familievernkontoret: Fra venstre: Anne Karin Arvola, Julie Bya, Rita Vasseng, Sissel Dalmo Olsen og Torgeir Finsås.

Prosjektleder for harstadpakken og Bjarkøyforbindelsene er Hans Arne Haugland (52).

Mattilsynet, Distriktskontoret for Sør-Troms ledes av Katrine Flostrand (37) og har sju an-

CMYK

Politiet i Harstad, Ofoten, Narvik og Vesterålen ledes fra Harstad. Av totalt 270 ansatte i hele politidistriktet jobber 107 personer her i byen. Etaten ledes av politimester Hugo Henstein, som er konstituert ut 2014. Retts- og påtale ledes av Kjetil Woldstad og har 12 jurister. Felles operativ enhet inkludert operasjonssentralen ledes av Magne Hugo Nilsen og har 37 ansatte. Administrasjonssjef er Jan Kåre Ludvigsen og leder 13 personer som jobber med fellestjenester som økonomi, arkiv og ikt. På Utlendingsenheten jobber det én person. Ordensavdelingen har 21, sivilseksjonen har 10 og 10 jobber med etterforskning. To mann jobber i UP og er stasjonert i Harstad, men den regionale UP-ledelsen sitter i Bodø. Det er for tiden stor spenning i politinorge om hvordan det nye kartet vil bli seende ut. Politidirektøren ønsker, ifølge politianalysen, bare ett politidistrikt i Nord. Bestemmer Stortinget seg for denne løsningen kan mye tyde på at Midtre Hålogaland blir underlagt Tromsø. Bestemmer politikerne seg for to distrikt, kan politidistriktet bli splittet mellom Bodø og Tromsø. Etter planen skal regjeringen komme med sin innstilling i løpet av våren. Blir dette resultatet kan byen miste mellom 50 og 60 stillinger.

HOVEDKVARTERET: Politiet i Harstad, Ofoten, Lofoten og Vesterålen ledes fra dette huset i Harstad sentrum. Arkivfoto. legg, settefiskanlegg, lakseslakteri, fiskebåter, sjømatprodusenter, meieri, melkeprodukter, kjøttkontroll med slakteri, næringsmiddelbedrifter, serveringssteder, matbutikker og drikkevannskilder. Telenor i Harstad har 130 ansatte. 127 jobber ved kundeservice og tre jobber med salg innenfor bedrifts-divisjonen. De ansatte tar imot henvendelser på faktura, feil, gir informasjon, klager, leveranser, oppsigelse av abonnement og teknisk hjelp. Avdelingen ledes av Ørjan Kvalø.

Posten Norge har 102 personer i denne byen. Det er besluttet å legge ned kontoret i Kanebogen fra 30. mars og flytte aktiviteten til sentrum. Totalt jobber det i dag 13 personer på disse to kontorene. Tove Lill Jensen (53) leder sentrum og Greta Ursin (52) Kanebogen. I tillegg er det 55 personer som jobber som by- og landpostbud. Randi Jensen (38) leder by-delen og Per Walter Ingebrigtsen (60) leder landpostbudene. Posten har en egen logistikkavdeling i Harstad. Distriktssjef er Karl Henrik Karlsen. Men denne avdelingen består av to avdelinger.

HAVNEGATA: Mattilsynet holder til i Havnegata. Foto: Odd Leif Andreassen. satte. De er statens forlenga arm innen planter, fisk, dyr og næringsmidler. Kontoret har i lengre tid levd i stor usikkerhet om sin eksistens i byen, men nylig kom gladmeldingen om at arbeidsplassene består. Tilsynet er en beredskapsorganisasjon som også har ansvar for å bidra til å hindre og stoppe eventuelle utbrudd av smittsomme dyresykdommer. De fører tilsyn med gårdbrukere, kjæledyrhold, akvakulturan-

68 47 N

DISTRIBUSJON: By- og landpostbudene holder til i nytt bygg på Stangnesbasen. Foto: Odd Leif Andreassen.

Midtre Hålogaland Sivilforsvarsdistrikt har ni ansatte og ledes av Erik Furevik (60) og deres viktigste oppgave er å sikre befolkningen i krig. De senere år er de stadig oftere blitt brukt under store hendelser. De bistår da politi, brann og helse. Sivilforsvaret har evakueringsmyndighet, drifter varslingsanlegg og tilfluktsrom. Dette distriktet omfatter 22 kommuner i

del av Forsvaret, men er til for Forsvaret. Det skal sørge for at militæret har eiendom der de kan lære, øve og bo. Primæroppgaven er å planlegge, anskaffe og drifte eiendommer, bygg og anlegg for et framtidsrettet norsk forsvar. De er Norges største eiendomsforvalter. Eiendomsporteføljen er på rundt 4,2 millioner kvadratmeter bygningsmasse fordelt på 13.000 bygg og anlegg. Forsvarsbygg har tilført nærmere tre milliarder kroner i inntekter fra salg og eiendom. Effektiviseringsgevinsten er på 810 millioner kroner. I Harstad er det fire avdelinger og disse ledes av Trond Eliassen (eiendomsutvikling), Robert John Sandvik (servicesenter), Kristin Halvorsen (innkjøpstjenester) og Randi Jørgensen (ansattsenter).

Nav økonomi pensjon er en statlig enhet som STÅR ALENE: Forsvarsbygg er ikke lenger en ble etablert i Harstad for vel fem år siden. Det del av Forsvaret. I Harstad ligger Servicesente- jobber 92 personer på kontoret. Fra Harstad ret for hele landet. Foto: Odd Leif Andreassen. utbetales det hver eneste måned 19 milliarder kroner til 1,2 millioner brukere. De ansatte, som består at 70 prosent kvinner, har to hovedForsvarsbygg har 113 ansatte i Harstad. Avde- oppgaver. De skal klargjøre utbetalingene for lingen i Harstad er på mange måter Forsvars- uføre- og alderspensjonister i hele landet og bygg i miniatyr. Avdelingen ivaretar alle opp- de skal føre pensjonsregnskapet for Staten. gaver som Forsvarbygg utfører. Det spesielle Denne enheten er en viktig arbeidsplass innen er at Servicesenteret til Forsvarsbygg ligger i økonomi og administrasjon. Spesielt høgskolen byen. De er 15 ansatte som daglig tar imot hen- har vært viktig for å rekruttere folk. 60 prosent vendelser fra både Forsvaret og andre som av de ansatte har tatt ett eller flere fag på Høghar behov for bistand. Årlig håndterer de rundt skolen i Harstad. Høgskolen eksistens var kan75.000 henvendelser. Forsvarsbygg er ikke en skje en av de viktigste grunnene til at denne en-

- Spennende jobber er viktigst Harstadjenta Iljen Paulsen (37) og Bello Mohamadou (33) fra Kamerun er de to siste ansatte hos Nav økonomi Pensjon. - Vi valgte Harstad på grunn av at det finnes en spennende jobb innen vårt fagfelt i byen, sier de. Paulsen sier hun tror flere bysbarn som har vært borte noen år og tatt utdannelse vil komme tilbake. - En annen viktig faktor for meg var at jeg har familien min her, sier hun. Paulsen er diplomøkonom fra BI i Bergen og Bello Mohamadou har revisjon på Høgskolen i Harstad. Kameruneren hadde allerede gjort ferdig jusutdannelsen i Frankrike, men han kunne ikke bruke den i Norge. - Da var det bare å omskolere seg og da ble det naturlig å gå på høgskolen her i Harstad, sier han. Nav økonomi pensjon er en avdeling som ligger midt i sentrum og som ikke har kundekontakt, men både Mohamadou og Paulsen sier de likevel har mye klientkontakt.

- Vi føler at vi jobber med folk, for vi ser et menneske i hver eneste sak, sier de. Enheten består av to avdelinger, regnskapsavdeling og utbetalingsavdeling, og de lovpriser de mange sosiale tilstelningene. Det arrangeres vinterkulturuke, juletrefest for ansattes barn og sommerfest. - Dette er svært viktig for det sosiale livet på jobben. Nylig gjennomførte vi vinterkulturuka og det var en stor opplevelse for oss begge, sier de. Gunnar Sørensen, som er sjefen, sier dette er en del av HMS-arbeidet, og han merker at dette gir ny inspirasjon og arbeidsglede. - Det snakkes enda i gangene om hvor morsomt det var, og ikke minst blir folk kjent på tvers av avdelingene. Vinterkulturuka i år inneholdt blant annet førstehjelpskurs, bowling, matlaging og det var leker i Generalhagen. - I tillegg var det en faglig del som mange satte stor pris på, sier Sørensen.

SPENNENDE OG SOSIAL: Leder Gunnar Sørensen, Iljen Paulsen og Bello Mohamadou i Nav økonomi pensjon sier de ikke bare har spennende jobber, men arbeidsplassen legger også til rette for sosiale aktiviteter som skaper ny arbeidsglede. Foto: Odd Leif Andreassen.

68 47 N

SIKRER FOLK: Erik Furevik leder Sivilforsvaret i Harstad og omegn. Enheten står foran endringer og kan skifte navn i løpet av kort tid. Arkivfoto.

Ofoten, Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms. De råder over 460 befal som bistår under større ulykker. Samfunnsoppdraget vil stadig mer rettes mot å være statens forsterkningsressurs i fredstid og krigsoppdraget nedtones. Et offentlig utvalg har foreslått å døpe det om til å hete Statens beredskapsstyrke.

CMYK

Gods & Distribusjon har 12 ansatte og ledes av Gunnar Anker Olsen. Linjetrafikker har 22 personer og ledes av Trond Lorentzen.

heten ble lagt til Harstad. Det er lite som tyder på at det kommer til å bli flere ansatte de neste årene. Enheten ledes av Tromsø-væringen Gunnar Sørensen (59).

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har seks ansatte i Harstad. Kontoret i

CMYK

Trondenes tingrett har 9 ansatte og ledes av sorenskriver Kirsti Ramberg (57). Tingretten er en førsteinstansdomstol som behandler ordinære rettssaker, straffesaker og sivile saker/ tvister samt i tillegg mer ”forvaltningsmessige” oppgaver knyttet til arv – og skifte, konkurs, gjeldsordning, tvangssalg og tvangsoppløsning.

I tillegg til Ramberg er også Bjørn Andre Holmen (49) dommer og Mats Nygård Johnsen (28) dommerfullmektig. Det er sju saksbehandlere som ledes av Berit Pettersen (60). Alle saksbehandlerne har ulike saksområder og sakstyper. Domstolen vil i betydelig grad legge til rette for alternative tvisteløsninger som rettsmekling i sivile saker og konflikt og forsoning i saker etter barneloven.

DEN DØMMENDE MAKT: Kirsti Ramberg er sorenskriver i Trondenes tingrett. Arkivfoto.

68 47 N

Harstad har ansvaret for tilsyn med elsikkerhet og drift av elektriske anlegg i elverk, industri og maritime anlegg. Avdelingen følger også opp lokale eltilsyn. Region Nord-Norge omfatter de tre nordligste fylkene og Svalbard. Regionsjef er Tore Varmedal (45). Statnett har ingen ansatte i Harstad, men har et oppmøtested (transformatorstasjonen i Kilbotn) hvor tre montører (som bor i Harstad) møter opp. De er underlagt Narvik.

For noen tiår siden var Harstad en forsvarsby med blant annet flere hundre menige på Åsegarden leir, Trondenes leir, Kystvaktskadron nord og Befalsskolen for infanteriet i NordNorge. Forsvaret i nord ble ledet fra Harstad og forsvarets øverste leder, generalmajoren, i nord hadde base i byen. På det meste skal det har vært rundt 1.000 ansatte. I dag er det 219 ansatte, fordelt på Cyber forsvaret (13 ansatte) (leder Jørn A. Thorvaldsen), Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon (FMKN) (34 ansatte)

(leder Geir Nordeng), Forsvarets lønnsadministrasjon (51 ansatte) (leder Torstein Svendsen), Forsvarets logistikkorganisasjon (15 ansatte) (leder Gunhild B. Aronsen), Forsvarets operative hovedkvarter (fire ansatte), Forsvarets personell og vernepliktssenter (sju ansatte), Forsvarets Sanitet (fem ansatte), Heimevernet (to ansatte) og Sjøforsvaret (88 ansatte) (leder Tord Hofsøy). Av de totalt 219 personene er det 72 kvinner. VOKSER: Høgskolen i Harstad har i dag rundt 1.200 elever og søker stadig nye studieretninger. I fjor høst ble det åpnet for en prøveordning innen forkurs for ingeniørutdannelse. Dette forkurset blir permanent. Foto: Odd Leif Andreassen.

FORTSATT LITT IGJEN: Selv om mye av den militære aktiviteten er de siste tiårene redusert i byen, er det fortsatt noen hundre ansatte. Åsegarden er fortsatt en viktig aktør gjennom Alliert Treningssenter og Trondenes Fort huser Kystjegerne. Arkivfoto.

FAKTA: Ansatte: UNN Harstad....................................................709 Statoil..........................................anslagsvis 320 Forsvaret.............................................................219 Telenor..................................................................130 Høgskolen...........................................................130 Politiet..................................................................107 Posten...................................................................102 Forsvarsbygg.....................................................113 Nav økonomi pensjon..................................... 92 Statens vegvesen............................................60 Nav........................................................................... 58 Skatt nord ........................................................... 42 Bufetat....................................................................13 Oljedirektoratet .........................anslagsvis 10 Sivilforsvaret........................................................9 Trondenes tingrett.............................................9 Mattilsynet..............................................................7 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.........................................................6 Statnett.................................................................... 3

68 47 N

CMYK

Høgskolen i Harstad ble etablert i 1983. Fra 1986 ble høgskolen lokalisert til Amfi Kanebogen fram til de fikk eget bygg nederst i Havnegata i 1997. I dag har de 130 ansatte med rundt 1.200 elever fra hele landet. Skolen tilbyr studieprogram innen blant annet ledelse, logistikk, økonomi og ledelse, barnevern, sykepleie, vernepleie, regnskap og revisjon, internasjonal beredskap og forkurs til ingeniørutdannelse. Studiene er inndelt i årsstudier, bachelor- og masterprogram. Direktør er Karl Erik Arnesen og rektor er Bodil Olsen.

CMYK

Forsyningsbasen

Med sin strategiske beliggenhet forsyner Harstad hele landsdelen med varer og tjenester året rundt. Fra hovedlageret for Nord-Norge på Stangnes sender eksempelvis Diplom-Is ut tre millioner liter is hvert år. Av Andreas Isachsen. Foto: Øivind Arvola

Dette lageret er bare en av flere store distribusjonssentraler som ulike aktører opererer med base i Harstad. Nortura, Norbase, Tine, Post Nord(Tollpost), ServiceNord Engros og Gangsås Tankanlegg transporterer alle store mengder varer og drivstoff langt utenfor Harstadregionen. For daglig leder Wiggo Hokland hos Diplom-Is står den store is-sesongen for dør. Fra lageret på Stangnes dekker de et distrikt fra Saltfjellet i sør til Tana i nord. – Totalt ekspederer vi om lag 21.000 ordrer ut herfra årlig, med det største trykket i høysesongen mellom mai og september. Vi har i alt syv egne Diplom-Is-biler som tar seg av den nærmeste regionen, mens vi bruker Tines trailere på de lengre distansene. Til daglig er vi tretten ansatte her nede, et antall som økes til nærmere 30 i høysesongen, forteller Hokland. Han er ikke i tvil om hvorfor Diplom Is valgte å legge sitt hovedlager for Nord-Norge til Har-

68 47 N

stad, da man i 2003 valgte å redusere antall avdelinger på landsbasis fra 17 til seks. – Harstad ligger i den tettest befolkede regionen i landsdelen. Vi ligger midt mellom Bodø og Tromsø, med nærhet til markedene i Lofoten og Vesterålen samt Ofoten og Troms innland. Vår beliggenhet bidrar til å redusere fraktkostnadene og øke lønnsomheten, i tillegg til at vi allerede tilbake i 2003 hadde meget god logistikk for distribusjon av våre produkter, sier Hokland. I 2013 passerte de en milepæl da omsetningen for første gang passerte 100 millioner. I 2012 omsatte de for 93 millioner, men økte til 105 millioner i 2013. Mye av årsaken til denne økningen tilskriver Hokland fjorårets fine sommer. – Det er klart at været påvirker issalget. I mai i fjor omsatte vi alene for 20 millioner. Normalt utgjør omsetningen de fire månedene fra mai til september 70 prosent av årsomsetningen. Da

kjører våre egne biler daglig til Bodø og Tromsø for å dekke etterspørselen. Resten av året er det relativt stabilt issalg, sier Hokland og legger til; En perfekt dag for godt issalg er med en temperatur på mellom 18-20 grader, selv om vi nordlendinger også gjerne spiser is selv om graderstokken viser ti grader. Det er kanskje en av årsakene til at vi spiser mer is i nord i forhold til befolkningsmengden enn i resten av landet. Hokland innrømmer at konkurransen i markedet er tøff, men at styrken til Diplom-Is er det gode distribusjonsnettet de har innarbeidet. - Vi har 55 prosent markedsandel i Norge, noe mer i Nord- Norge. Hennig Olsen har 35 prosent, noe mer på Sørlandet, mens de omreisende isbilene tar seg av resten. For å opprettholde denne markedsandelen er vi nødt til å ha god logistikk og nå ut til selv de mest grisgrendte strøkene. Det er vår styrke her oppe i nord, og denne posisjonen akter vi å opprettholde også i fremtiden, avslutter Hokland.

Gangsås Tankanlegg er drevet av Statoil Fuel & Retail Norge AS og eies sammen med AS Norske Shell og Esso Norge. Gangsåstank er et av hoveddepotene for raffinerte oljeprodukter i Norge og fra dette tankanlegget forsynes kunder i Troms og Nordland.

Norbase leverer logistikkløsninger, service- og eiendomstjenester både til næringslivet og offshore-industrien, og samarbeider med flere av de største distribusjonsselskapene. Holder til på Stangnesbasen.

TINE Nord har meieri og sitt regionskontor i Harstad. Leverer meieriprodukter som melk til store deler av Nordland og Troms fra anlegget på Sama. Nortura er Norges ledende aktør innen kjøtt og egg. Nortura Harstad er et rent distribusjonssted for nordlige Nordland, Troms, Finmark og Svalbard. Holder til på Stangnesbasen.

CMYK

Tollpost-Globe heter nå PostNord Logistics, som igjen er en del av PostNord-konsernet, Nordens største kommunikasjons- og logistikkonsern. Holder til på Stangnesbasen. Leverer til Narvik, Troms innland, og i løpet av kort til Lofoten og Vesterålen. Vokser i Harstad.

Posten har egen terminal på Stangnesbasen.

ServiceNord Engros leverer varer til kafé og restaurantbransjen fra Vestfjorden i sør til Kirkenes i nord, i tillegg til leveranser til Svalbard. Holder til på Stangnesbasen.

På lageret hos Diplom-Is er det 26 minusgrader. Legg til vind fra kjøleviftene, og du får en ganske kjølig opplevelse. Fra venstre: Wiggo Hokland, Therese Luther Robertsen, Knut Sund, Krysztof Kobierski, Magne Tandberg, Oddne Lian, Ketil Johansen og Lasse Dalsnes

Polaris Distribusjon Nord leverer aviser og trykksaker over hele landsdelen, med utgangspunkt i Polaris Trykk Harstad, som er lokalisert på Stangnesbasen. Det er det største rotasjonstrykkeriet i Nord-Norge. Polaris Trykk Harstad trykker bl.a. flere lokalaviser og nordopplagene av VG, Dagbladet, Aftenposten og Dagens Næringsliv i tillegg til siviltrykkproduksjon.

68 47 N

CMYK

Langmoan ( i gult) ligger noen minutters kjøring fra sentrum av Harstad. Foto: B

Mer tumleplass Eiendomsselskapet BRT har sakte med sikkert kjøpt opp et næringsareal på størrelse med Stangnesbasen like nord for Harstad sentrum. – Noen må tenke på andre ting enn bare olje. Her gir vi Harstad plass til å vokse videre. Tekst: Øivind Arvola

– Kan du se Nord-Norge inni logoen, spør Bjørn Rasch-Tellefsen. Han peker på logoen, en kraftig t, som også preger kontorbygget han sitter i. – Midt i logoen – og i Nord-Norge, ligger Harstad, sier Tellefsen. Det er også utgangspunktet for forretningsplanen til Eiendomsselskapet BRT, selskapet som ble bygget opp av Bjarne Rasch-Tellefsen gjennom nøysom og målbevisst drift gjennom mange år: Harstad er meget godt valg som knu20

68 47 N

tepunkt for distribusjon i Hålogaland, det tettest befolkede området i Nord-Norge. Flere valg I flere år har Harstad manglet næringsareal. Stangnesbasen ble bygget primært for oljeformål, men i mangel på annen plass, har også annen industri funnet veien til Stangnes. Nå er valgmulighetene større. Det bygges næringsareal i Seljestadfjæra, på Bergsodden,

CMYK

Bjørn Rasch-Tellefsen

Stangnes utvides med teknologipark, Rødskjær noen mil sør for sentrum kan utnyttes, og det er store planer for Nordlysparken på Nordvikmyra. En eier Men bare noen få kilometer nord for Harstad sentrum, ligger et område som få i næringslivet har snakket høyt om til nå; Langmoan. Politikerne og kommuneadministrasjonen har lagt til rette for utvikling ved å legge Langmoan inn som område for næringsutvikling i Harstad kommune sin arealplan. Men det flate landskapet har vært spredt på mange eiere, og har manglet en helhetlig plan. Men ikke nå lengre. – Vi har brukt to år på å kjøpe opp rundt ti teiger, hver på cirka 100 x 1000 meter, sier han. Selskapet; Eiendomsselskapet BRT har i lang tid drevet med eiendom, og eide selv en av teigene på Langmoan. Nå skal det utvikle et område på 500 mål. – Det har tatt 30 år å utvikle Stangnesbasen til dagens nivå. Vi tenker minst like langsiktig med

dette området før det er ferdig utbygd, sier han. Perfekt Området, som ligger 6-7 minutters kjøretur fra sentrum, er i følge utvikleren perfekt for formålet, spesielt når den planlagte tunellen er på plass.

Hvis noen vil og ønsker, skal det være mulig å åpne dørene allerede neste år – Vi kjenner grunnforholdene godt. Det er et fall på 10-12 meter, og god massebalanse. Det vi tar ut en plass, kan vi bruke andre steder, sier han. Dermed blir det rimelig å bygge ut tomtene et-

ter samme terrasseprinsipp som Stangnesbasen. Det utbyggerne måtte mangle av fyllmasse, håper de å få fra tunnelprosjektet i Harstadpakken, der det er lagt inn anbud i samarbeid med Harstad Maskin på en del av de 40.000 billastene med stein som skal ut. – Hvis noen vil og ønsker, skal det være mulig å åpne dørene allerede neste år, sier Tellefsen. Selskapet er allerede i dialog med bedrifter som vurderer området. Kommuniksjonene – Setter man passerspissen i Harstad og slår en bue rundt 2,5 timers kjøring, når man det mest folkerike området i landsdelen. Vesterålen, Hamarøy, Ofoten, Midt-Troms, Lofoten… 25 prosent av befolkningen er her, og transportmulighetene inn og ut av Harstad er veldig gode, sier han. Det var derfor faren, Bjarne Rasch-Tellefsen etablerte sitt engros-selskap bare dager etter krigen var slutt. I sine memoarer, skriver han:

68 47 N

Det var flere årsaker til at jeg som narvikgutt heller valgte Harstad for etablering av engrosbedrift. De to viktigste var 1. Min kone var fra Harstad. 2. Kommunikasjonene. Med utgangspunkt i Harstad var det lettere å betjene markedet i Lofoten, Vesterålen, Ytre Troms og Finnmark. Markedet i Indre Troms, Indre Nordland og Salten like bra fra Narvik.

CMYK

Engros-selskapet gikk gjennom årene godt, og det ble etter hvert dannet et eiendomsselskap, som i dag står for investeringene på Langmoan. Det skal nå etableres et eget selskap som skal stå for utviklingen av området. Stor interesse – Det er stor interesse for å etablere seg i nord, og det er mange byer som jobber for å få etableringer i sin region. Derfor må man ha planer klar og kunne si ja fort når selskaper spør. Eksempelvis kunne Nord-Norges Salgslag fortsatt vært i byen hvis man hadde hatt næringsareal klar når de bestemte seg for å flytte fra Havnegata. Nå er det på Andselv, sier RaschTellefsen. Mens Harstad er i oljemodus, ser Rasch-Tellefsen også på andre bransjer. Distribusjon er fremtiden – Man må ikke bare tenke olje i Harstad. Byen har en unik beliggenhet og en perfekt plassering for distribusjon. Se bare på alle bilene og

Bjørn Rasch-Tellefsen studerer kart over Langmoen sammen med næringsrådgiver i Harstad kommune Helge Schjølberg og arkitekt Erling Johansen. Foto: Øivind Arvola trailere inn og ut av Harstad fylt med drivstoff, meieriprodukter, aviser, is, byggematerialer og post. Jeg mener Harstad også burde jobbet med en strategi som tydelig logistikk- og distribusjonssenter for Hålogaland og området rundt. Kommunen kan ikke klare dette alene. Da må vi andre gjøre en innsats også for å legge til rette for transport og plasskrevende industrier, sier Rasch-Tellefsen. – Vi har allerede forespørsler på etablering. Bedrifter ser potensialet, og vi må være sikker på

at de blir godt mottatt av alle parter. Derfor er han fornøyd med kommunens positive respons på planene. – Dette blir nå et reelt alternativ for bedrifter som vil etablere seg i Harstad. Vi skal gi Harstad mer plass til å vokse og legge til rette for næringsutvikling i samarbeide med Harstad kommune – både for oljerelatert virksomhet og alle andre som ønsker å utvide sin aktivitet i Harstad – eller nye aktører som ønsker å etablere seg her.

– Interessant område Tore Johansen leder Harstad-avdelingen til Postnord Logistics; tidligere Tollpost Globe. Han mener Langmoen er et interessant område for et logistikksenter, men det er avhengig av den planlagte tunell som er en del av Harstadpakken, slik at man slipper å kjøre tungtrafikken forbi skoler og gjennom sentrum. – Vi har flere vogntog som kommer inn hvert døgn, samt lastebiler som fraktet dette ut igjen. Det blir noen titalls turer daglig, og det ønsker ikke vi å ikke gjøre gjennom sentrum, sier han. Tore Johansen. Foto: Odd-Leif Andreassen

68 47 N

Inntil nå har frakt også kommet med båt, men det er det slutt på. – Vi har ikke mulighet til alene å betjene en fraktbåt. Det ble for dyrt. Derfor blir mer av godset nå fraktet på vei, sier han. I tillegg øker mengden gods, slik at det etter hvert nå blir døgnkontinuerlig drift ved terminalen på Stangnesbasen. – Men ser vi på veksten fremover, blir nok vår terminal på Stangens for smått. Dessuten er det dyrt å ligge ved et kaiområde, når vi ikke trenger det. Dermed er Langmoen et interessant område, sier han.

harstad tromsø stokmarknes bodø mo i rana trondheim hamar

oslo

CMYK

jobb smartere

Harstad Tidende Annonseproduksjon

med dine it-systemer iTet hjelper deg med å kartlegge

Kartlegging av virksomhetens

iTet garanterer våre kunder EKT.

dine interne arbeidsprosesser og

prosesser kan gjøres fra forskjellige

Våre løsninger skal Effektivisere,

analyserer arbeidsflyten i selskapet.

innfallsvinkler og av ulike årsaker.

redusere Kostnader og Tid. Hver

Prosesskartlegging bidrar til

Dette kan være når bedriften ønsker

dag løser vi små og store oppgaver,

forbedringstiltak som hjelper din

å gjøre forbedringer for å redusere

for at våre kunder, medarbeidere og

bedrift til å jobbe smartere og redusere

kostnader, utnytte IT systemene bedre,

samarbeidspartnere skal nå sine mål.

dine kostnader. Dette kan blant

forbedre likviditeten, innføre nye IT

Hvilke mål trenger DU hjelp til å oppnå?

annet være hvordan eksisterende

systemer, gjøre omstillinger, fokusere

it-systemer utnyttes og hvordan nye

på kjernevirksomheten, kvalitetssikre

it-løsninger kan bidra til økt effektivitet.

prosesser og jobbe smartere.

jobb smartere – redusér kostnadene

harstadkontoret holder til i margrethe jørgensensvei 6 sentralbord: 400 00 400 / e-post: post@itet.no Web: www.itet.no

68 47 N

Olav Kjell Hæreid (i midten) demonstrerer et av selskapets produkter til nysgjerrige elever fra Stangnes videregående skole. – Vi er stadig på jakt etter folk, sier han. I løpet av året skal selskapet ansette minst 200 nye i Norge.

CMYK

One man show Oljeutstyrsgiganten National Oilwell Varco har 4800 ansatte. En av dem sitter midt i Harstad sentrum. Tekst og foto: Øivind Arvola

Olav Kjell Hæreid er eneste ansatte i National Oilwell Varco i Harstad. Han er avdelingsleder for borekroner og avanserte boreløsninger. Selv om han er alene her, setter selskapet spor etter seg i oljebransjen. Selskapet norske virksomhet alene genererer nærmere 40.000 arbeidsplasser i Norge og i utlandet. Verdiskapingen per ansatt var i 2012 på 2,32 millioner kroner. Det er nesten dobbelt så høyt som i privat sektor generelt og 60 prosent høyere enn gjennomsnittet for oljeleverandørindustrien. Harstad er riktig Hæreid har jobbet åtte år i selskapet, men har vært i Harstad i et år. – Vi har jo som alle andre fått med oss at oljein-

68 47 N

dustrien er på vei nordover, og nå føler vi at det er riktig å ha et kontor i det jeg karakteriserer som oljehovedstaden i nord, sier Hæreid. – Det er her kundene våre er. Det er her Statoil, Det norske og Lundin er. Å etablere seg i Tromsø hvor det bare er oljeserviceselskaper blir helt meningsløst for oss, sier han. Og så hjelper det på å ha en kone som er fra Harstad og jobber i bransjen. Regnjakke ute av kontroll Hæreid er fra Årdal i Sogn, og har bodd lenge i Bergen. – Den største overraskelsen med å flytte til Harstad var at jeg plutselig ikke visste hvor

regnjakka mi var, sier han med et smil. Det skjedde ikke på de seks årene han bodde i Bergen. Tett miljø Han trives godt i byen. – Det er lite og nært, og vi har fine lokaler midt i sentrum, sammen med Weatherford, sier han, og legger til at han er blitt veldig godt tatt i mot av oljemiljøet som var her allerede. – Det er et lite, tett og oversiktlig miljø, noe som gjør at man får godt kjennskap til hverandre. Det fører til at man kan utarbeide gode løsninger og bli enig om ting kjappere, enn i større miljøer der flere har egen agenda og det spriker mer, sier Hæreid.

Et hav av muligheter Barentshavet er utfordrende og spennende. Fra vårt kontor i Harstad jobber Det norske med å utforske mulighetene i Norges tredje oljeprovins. Vi er med på tre funn i Barentshavet, og flere skal det bli. Barentshavet er et hav av muligheter.

Det norske skal alltid videre – mot nord.

Kunnskapsparken Nord - aktivt med i nordnorsk industriutvikling:

Fire klynger – mer enn 60 bedrifter Kunnskapsparken Nord - aktivt med i nordnorsk industriutvikling:

Fire klynger mer enn 60 bedrifter Fire klynger – mer –enn 60 bedrifter Kunnskapsparken Nord er engasjert som prosjektleder for følgende klynger: Kunnskapsparken Norder er engasjertsom som prosjektKunnskapsparken Nord engasjert prosjekt-

Kunnskapsparken Nord er engasjert som prosjektleder for følgende leder følgendeklynger: klynger: leder for følgende klynger: AMK – Arktisk Maritim Klynge – www.arena-amk.no ■ AMK AMK -– Arktisk Klynge - www.arena-amk.no ArktiskMaritim Maritim Klynge – www.arena-amk.no Energiklyngen Energiklyngen Nord – www.energiklyngennord.no ■ Nord www.energiklyngennord.no Energiklyngen Nord – www.energiklyngennord.no HOE – Hålogaland & -AS Energi AS www.halogalandoe.no HOE -– Hålogalnad Olje & Energi AS www.halogalandoe.no ■ HOE Hålogaland Olje &Olje Energi www.halogalandoe.no ■ Energiringen Finnsen Energiringen - Finnsnes Energiringen - Finnsnes

AMK – Arktisk Maritim Klynge – www.arena-amk.no Energiklyngen Nord – www.energiklyngennord.no Kunnskapsparken Nord også Kunnskapsparken HOE – Hålogaland Olje & Energi Nordbidrar bidrar også Nord bidrar ogsåAS www.halogalandoe.no ii Kunnskapsparken LUNN Leverandørutvikling i Nord-Norge LUNN – Leverandørutvikling i Nord-Norge www.kupa.no/LUNN - Finnsnes i Nord-Norge iEnergiringen LUNN – Leverandørutvikling www.kupa.no/LUNN www.kupa.no/LUNN

■ Kunnskapsparken Nord arbeider for å utvikle nordnorsk Kunnskapsparken Nord arbeider forbidrar å utvikle også nordnorsk Kunnskapsparken Nordolje leverandørindustri innen områdene og gass, oljevern, leverandørindustri innen områdene olje og gass, oljevern, nordnorsk oljevernberedskap Kunnskapsparken Nord arbeider for å utvikle og fornybar energi. i ■LUNN – Leverandørutvikling i Nord-Norge oljevern beredskap og fornybar energi. Vi samarbeider med industribedrifter, gründere og olje ungdom. leverandørindustri innen områdene og gass, oljevern, Vi samarbeider med industribedrifter, gründere og ungwww.kupa.no/LUNN oljevern beredskap og fornybar energi. dom.

Vi samarbeider med industribedrifter, gründere og ung www.kupa.no Kunnskapsparken Nord arbeider for å utvikle nordnorsk dom.

leverandørindustri innen områdene olje og gass,NÆRING oljevern, - I NORD 51 www.kupa.no oljevern beredskap og fornybar energi. Vi samarbeider med industribedrifter, gründere og ungdom.

NÆRING - I NORD

68 47 N

NÆRING - I NORD

www.kupa.no

CMYK

ww w.detnor. n o

CMYK

Drømmeposisjonen 209 elever søkte på 15 ledige plasser. Harstads mest eksklusive klasse er attraktiv, arbeidsom – og går rett ut i godt betalte jobber.

Tekst og foto: Øivind Arvola

Benjamin Leikvik Larsen setter seg godt til rette i sjefsstolen. Han går på en av de tøffeste linjene i landsdelen; brønnteknikk ved Stangnes videregående skole. Nå får han og klassen en demonstrasjon av en 300 kg Cyberbase stol som brukes i «Drillers Cabin» på boredekk under boreoperasjoner. Det passer han godt. Av de sju retningene elevene kan velge, har han valgt boring. – Jeg ser for meg å jobbe på plattform noen år, og så senere ta ingeniørutdanning hvis behovet for en åtte til fire-jobb melder seg, sier han. Og 26

68 47 N

helst i Nord-Norge. Og han kan nok velge det. For han er ettertraktet vare fra en prestisjetung linje. – I år hadde 151 gutter og 13 jenter med rett kompetanse som søkte på de 15 plassene vi har. De er veldig ettertraktet, og studieretningen er en av de hardeste å komme inn på, sier lærer på brønnteknikk-linja, Knut-Inge Schjelderup, som selv har jobbet offshore. De som kommer inn, er motiverte elever. I 2013 hadde samtlige fått lærlingplass lenge før andre skoleår var slutt. – Elevene går to år på skole før de er ute i to år som lærling, sier Schjelderup. På den tiden har

de fått teoretisk opplæring, de har tatt sikkerhetskurs, radiokurs, kranførerkurs samt fått praktisk erfaring før de er klare for praksisplassene. – I teorien skal de kunne gå rett i arbeid når de er ferdig her på skolen, med kun tilpassing til bedriftens systemer, sier Schjelderup. Etter lærlingetiden venter jobber til en halv million kroner.

Foto: Trym Ivar Bergsmo

7°N

20°E

G ha Gohta 150 5 km m

Gohta

Lisens PL492 ble tildelt i 2008. Nåværende partnere i PL492 er Noreco og Det norske. Gohtafunnet ble gjort i letebrønn 7120/1-3, som ble boret av riggen Transocean Arctic.

Et nytt oljefunn i Barentshavet Lundin Norway har gjort et spennende oljefunn på Loppahøyden i Barentshavet. Funnet er gjort i karbonatbergarter av sen-perm alder (255 millioner år gamle). Det er første gang en vellykket produksjonstest er gjennomført i slike bergarter på norsk sokkel. Permiske karbonater er blitt testet tidligere i Barentshavet uten positivt resultat, men ny 3D seismikk gjorde det mulig for Lundins geofysikere (kalkstein) trolig var eksponert for forvitringsprosesser. Regnvann, som også den gang var litt surt, løste opp og omdannet deler av kalksteinen, slik at et nettverk av porøse systemer ble dannet, der olje og gass senere kunne strømme inn og bli lagret.

Hans C. Rønnevik

Letesjef, Lundin Norway

ŠKODA Octavia 4x ŠKODA Octavia 4x Mye fremkommelighet for pengene Mye fremkommelighet for pengene

CMYK

Ledig jobb i Lundin Norway: www.lundin-norway.no

ŠKODA Octavia 4x4 ŠKODA Octavia 4x4

XXX.XXX,-* kr 313900,-* frafra XXX.XXX,-* Octavia 4x4 er en populær familiebil med siste

Octavia 4x4 Haldex er en populær familiebil med generasjon firehjulstrekk med lavt utslipp, Octavia 4x4 er en populær familiebil med og mye høy passasjerkomfort, god fremkommelig bil for pengene. Noe av standardutstyret er: - 2-soners Climatronic - Climatronic - 2-soners Hill hold kontroll (bakkestart) - 2-soners Climatronic Bolero radio med DAB+ og touch skjerm - Lys assistent - Multifunksjonsratt - Bluetooth handsfree Regnsensor -- Cruise control - control Stor kjørecomputer - Cruise -- ESP 9 kollisjonsputer - ESP - ESP - Tåkelys foran

Se fullstendig utstyrsliste på www.skoda.no

skoda.no. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Drivstoff-forbruk og CO2-utslipp fra 4,6-8,0 l/100 km, 119-189 g/km. Pris er inkl. frakt og levering. Årsavgift skoda.no. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Drivstoff-forbruk og CO -utslipp frakommer i tillegg. 2

4,6-8,0 l/100 km, 119-189 g/km. Pris er inkl. frakt og levering. Årsavgift kommer i tillegg.

Så Så er er du du på påjakt jaktetter ettermye myebil bilfor forpengene pengene og Så er du på jakt etter mye bil for pengene og ekstra fremkommelighet detbre bare ekstra fremkommelighet ererdet å ta en tur og ekstra ergodt det bare åinnom tafremkommelighet en tur et tilbud! for innom et godtfor tilbud! å ta en tur innom for et godt tilbud!

Johnsen Bil AS

Samagata 33 – 9403 Harstad Forhandlernavn veiadresse 12, 1234 Postnummer. Tlf. 00 00 00 00. www.nettside.no Forhandlernavn veiadresse 12, 1234 Postnummer. Tlf. 00 00 00 00. www.nettside.no Tlf. 77 01 86 00 - www.johnsenbil.no

68 47 N

IER M E R P // L I APRI

UKA DENNE : E R E I // PREMAIN AMERICA R T // CAP TER SOLDIE N I W THE – 05.0

4.14

ET YE LYS DET Njon av designer

▲ 15.02

s Installa r unstne og lysk

Daniel

RIL // 4. AP H // NOA

R yb a k

ken

sonja li pål lauk R IL 10. A P

NE DUKKE S S A L // G – 05.0

in // Tegn ing sutstill // Salg

.00, .00-18 Tors 15 0-15.00 : R E ID INGST 8.00, Lør 12.0 NTRé E // åPN 0-1 // FRI Fre 12.0

CMYK

7. T TIL 1 // NAT

A I 201

4.14

GER RTERIN n O P P A R kse Fredri Sisselg

▲ 01.03

– 3 1. M

PRIL // 11. A 2 // RIO

G EIDSVPåRIL N R Ø J B 4. A

DAG // FRE

RGENT // DIVE

LING RESTIL O F T L DOBBE 5. APRIL G LØRDA ▼

▲

RETT Æ HAR en

ise Ols Trine L Lillesalen d e m 0 av og // 20.3

RØR BAREKulturskole

d Harsta 5. APRIL

0 // LØR NordNorge ri e ll // Ga

N MARTINNER E MEDRSV10. APRIL

▼

// TO

2 R-MAN RIL E P D I A P . S 5 // 2 NG AMAZI // THE

net på ele døg letter h o.no in k Kjøp bil d a st

ar www.h

68 47 N

EN MANN TOPPA SOM SGRUTA HURTI ne Grøtte o av Sim Lillesalen

0 // 19.0

o urhus.n tadkult .00-14.00 s r a .h 12 www 78 90 // 6 ke 77 0 Billettlu

Den ene dagen gjør Taber Hersum klar kiteutstyret for å la seg drive med vinden i vill nordnorsk natur. Den neste står han på toppen av et fjell med puddersnø under seg og sola over. Det er dette han er kommet til Harstad for å oppleve. I tillegg til å finne olje og gass i Barentshavet. Av Øivind Arvola

Å være omgitt av natur som inviterer til ekstremsport og friluftsliv var det han drømte om, da han i 2012 satt på et kontor i millionbyen Houston i Texas, ved Mexicogulfen. Luftkjøling Friluftsentusiasten og geologen Taber Hersum (36) hadde en god jobb i oljebransjen. Han jobbet i et stort og pulserende miljø, men hans alpine fritidsinteresser var ikke helt tilpasset det flate landskapet i og utenfor Houston; oljebyen

fremfor noen i USA. Fremveksten av billige luftkjølingsanlegg fremheves ofte som det avgjørende utviklingstrekket i Houstons historie. Da sier det seg selv at frikjøring i puddersnø ikke er dagligdags. Men det kan det være i Harstad. Surfet – Det er utrolig at man kan stå på ski og drive med kiting samme dag – om så rett etter jobb, sier Hersum. Han sitter i kantina på Statoilbyg-

get i Medkila og ser ut på været. Dagen før hadde han vært og surfet på bølgene etter en drage ved Gressholmen. At det er mulig er takket være Golfstrømmen, som har sitt utspring i Mexicogulfen; ved Hersum sin forrige arbeidsplass. – Jeg ønsket å flytte utenlands. Da jeg ble klar over at Statoil søkte etter folk i Harstad, tok jeg en titt på kartet, og ble overbevist om at det var rett; jeg kunne fortsatt ha en interessant jobb og leve ut mine friluftsinteresser, sier Hersum.

68 47 N

CMYK

Golfstrømmeren

CMYK

– Husk å skrive at han er singel! På toppen av Sollifjellet er Liss Melgaard Nilsen, Hilde Steen Preststulen, Taber Hersum, Hans Holand, Rhys Langford, Hege Nornes og Merete Foldøy Tverdal klar for en ny nedfart. Foto: Øivind Arvola har store forventninger til, sier Hersum. Han mener overgangen til å jobbe i Norge ikke er så stor. Arbeidsoppgavene er stort sett de samme, men det er litt mindre formelt her. Likhetene er flere enn ulikhetene, sier han. Internasjonalt Han er en av fem amerikanere ved kontoret, som har ansatte fra 23 nasjoner. I løpet av 2020 har Statoil sagt det skal være 550 Statoil-ansatte i byen. Det er 200 flere enn i dag. I all hovedsak er det folk med realfagskompetanse selskapet ser etter. Både de som behersker prosjektfasene og felt som er i drift. Når selskapet har sine rekrutteringskampanjer, har det sett spesielt etter folk med kompetanse innen ingeniør- og oljerelaterte fag, samt personer med HMS-kompetanse.

byen, både på hverdager og i helgene. På vinteren foretrekker han frikjøring rundt Sollia, på Grytøya eller andre toppturer på Hinnøya. Han har også vært på Riksgrensen, Narvik, Lyngen og Lofoten. På sommeren er elvepadling favoritten. Det må han et stykke ut av byen for å få til, gjerne med folk fra andre steder i regionen. Elvepadling er mer populært sørpå, så det hadde vært fint om flere oppdaget denne formen for padling, sier Hersum. Høy livskvalitet At Harstad vokser sakte men sikkert, gleder Hersum. Han er fra San Diego i California, og da han kom til Harstad kjente han ingen, og han medgir at det ikke er så enkelt å utvide vennekretsen ut-

over kjernen ved Statoilkontoret. Men han trives godt i byen, og med jobben. Det har faktisk vært bedre enn han hadde trodd. Hvor lenge han blir er han usikker på. Men foreløpig er det Harstad som gjelder. - Det er en liten by, men det har sine fordeler. Det er lite trafikk og de er lett å komme seg rundt. Harstad har det man trenger, så det går fint. Livskvaliteten er høy her og folkene er vennlige, så jeg trives. Han synes også det er fantastisk å kunne stå rett utenfor sentrum og se fjellveggene på Grytøyfjellene stupe rett i sjøen. – Jeg har aldri sett noe slikt før. Dette er min favorittutsikt, sier han.

Eldorado Hersum er allsidig i sine interesser: frikjøring på ski, toppturer, teltturer, kiting og kajakk ned stryk og elver. Så lenge det er utendørs er Taber med. Og i Harstad har han funnet sitt eldorado. – Det er unikt at man kan kombinere mange av disse aktivitetene på samme dag – rett i nærheten av byen, sier Hersum. Sjø og fjell Regelmessig tar han turer rett etter jobb opp Heia (bak Statoilbygget) eller andre steder rundt

68 47 N

Taber Hersum er glad det fantes et oljeselskap med kontorer midt i et friluftseldorado. Her på toppen av Sollifjellet med Elgen og Andøya i bakgrunnen. Foto: Øivind Arvola

r a h d a t s Har ! t n e p å e påsk ■ Grottebadet har utvidede åpningstider. ■ Sollifjellet Alpintsenter har åpen bakke og flotte forhold. ■ Hinnøyas flotteste turløyper på ski på Kvæfjordeidet. ■ Åpent hotell på Rica!

Grottypakken:

Overnatting, frokost og inngang i Grottebadet Kr. 480,- pr. voksen og kr. 205,- pr. barn.

Alpinpakken:

CMYK

Overnatting, frokost og inngang i Sollia Alpinsenter Kr. 550,- pr. voksen og kr. 290,- pr. barn.

Booking tlf. 77003000 E-post : resepsjon.gnh@nordic.no

Prøv Harstad. Prøv Rica. God ferie!

Rom med med frokost fra

kr. 495,-

pr. person i dobbeltrom. Evt. Enkeltrom kr. 790,-!!

68 47 N

Eivind Holst (H)

Ordfører Vågan kommune

CMYK

Hva er din kommunes største muligheter - og urfordringer i årene fremover?

Mulighetene til Vågan Kommune er mange. Kommunen har en kystlinje på 900 km som blant annet kan benyttes til marin næringsutvikling, reiselivsaktiviteter og sjøbasert logistikk. Utfordringene er mange, men den største er aldersammensettingen i befolkningen hvor for få yngre finner det mulig å flytte til kommunen. Mangel på statlige arbeidsplasser i kommunen gjør det blant annet mer utfordrende å tiltrekke seg arbeidskraft med høyere utdanning da disse ofte søker seg inn i statlig forvaltning etter endt høyere utdanning.

få vekst basert på tvers av de tradisjonelle regionene Lofoten, Vesterålen, Ofoten og Harstad. Forskningen viser at for at man skal få skikkelig god vekstresultater må der være under 45 minutter reisetid mellom stedene, først da ser befolkningen reelt på en region som felles bo og arbeidsmarked. Likevel er det helt klart mulig å samarbeide om å løse flere samfunnsoppgaver, og alle tjenestetilbud som er lavfrekvente i etterspørsel vil der være mulig å hente verdiskapning fra gjennom å utvide samarbeidsområdet.

å vokse og vi holder i dag på med en ny byplan som tilrettelegger arealer for videre vekst. I en sjømatregion vil en av utfordringene være at sjømatnæringen er konjunkturutsatt i forhold til hva som skjer i det globale markedet, samt at vi er avhengige av en solid og bærekraftig utvikling i havbruks og fiskerinæringen.

Hvilke områder/prosjekter bør man samarbeide om i regionen?

Sortland har en sammensatt næringsstruktur med stor grad av handels og servicenæringer. Vi er kjent for å ha et bredt og solid tilbud som handelsby, og topp service på våre tjenester. Dette er vi stolte av og vi vil at det skal være hyggelig å komme til Sortland. Om kort tid så står også vårt nye kulturhus ferdig. Her har vi samlet hele kulturetaten i kommunen samt mange andre aktører. Kulturfabrikken vil være et åpent, regionalt og pulserende møtested for alle som ønsker det. Det er også store muligheter for vekst i Sortland både innenfor havbruk og primærnæringer, bygg og anleggsnæringer samt videreutvikling av Sortland som transport og logistikknutepunkt i Vesterålen og Midtre Hålogaland.

Samferdsel er et spesielt viktig område. Kapitaltilgang i form av såkornfond, utdanning og kompetansebygging er andre viktige områder. Aller viktigst er at vi må samarbeide gjennom å fremsnakke hverandres prosjekter!

Hvilken rolle kan Harstad spille i regionen?

Harstad vil være en vekstmotor p.g.a. olje & gass hovedstad i nord statusen. Dette vil tiltrekke investeringer til hele Midtre Hålogland, og gi bedrifter i regionen ytterligere muligheter til å være leverandør for den største og mest betydelige næringen for nasjonen Norge.

Flere kommuner i regionen utgjør et stort bo- og arbeidsmarked. Bør regionen bli flinkere til å utnytte dette og i tilfellet ja, hvordan? Vesterålen har en unik mulighet til å markedsføre seg som en felles bo og arbeidsmarkedsregion. Dette på grunn av relativt korte avstander fra regionsenteret og ut til omkringliggende kommuner. Vi kjører i dag regionale prosjekter som Lev Vesterålen, som skal øke bolysten og tiltrekke seg ungdommer og arbeidskraft.

Beskriv kort dagens verdiskaping i din kommune og si litt om hvor dere ser vekstmuligheter?

Næringsklyngen innen maritim service er den sterkeste og mest komplette i Nord – Norge. Bygg og anlegg sektoren er også viktig. Sammen med reiselivet og sjømatnæringen utgjør disse de største arbeidsplassene i kommunen. Fiskeriene har redusert antall sysselsatte betydelig i tråd med den utrolige effektiviseringen som denne næringen har gjennomført de siste 20 årene. I tillegg har kvotesystemene bidratt til at inngangsbarrieren til næringen har blitt betydelig økt, og vi har dermed vært gjennom en lengre periode med få nyetableringer i denne næringen. Vekstmulighetene er innenfor de områder kommunen har sine styrker i dag, samt at et sterkt bysentrum i Svolvær kan være en attraktiv vekstbase for kunnskapsbaserte næringer.

Flere kommuner i regionen utgjør et stort bo- og arbeidsmarked. Bør regionen bli flinkere til å utnytte dette og i tilfellet ja, hvordan?

Avstandene i vår region gjør det utfordrende å 32

68 47 N

Beskriv kort dagens verdiskaping i din kommune og si litt om hvor dere ser vekstmuligheter?

Hvilke områder/prosjekter bør man samarbeide om i regionen?

Grete Ellingsen (H)

Ordfører Sortland kommune

Hva er din kommunes største muligheter - og utfordringer i årene fremover?

Sortland har hatt sammenhengende vekst i befolkningen i over 40 år, og denne positive utviklingen vil etter alle solemerker fortsette. Årsaken er at Sortland er et geografisk knutepunkt i nærings- og sjømatregionen Vesterålen. Det er stor grad av mobilitet i bolig og arbeidsmarkedsstrukturen i regionen vår, og man kan bosette seg i en kommune og jobbe i en annen. Dette gir Sortland mange muligheter til

Næringslivet er et godt eksempel på at man samarbeider om utvikling og arbeidskraft på tvers av kommune og regiongrenser. I så måte vil jeg trekke frem Arena Hålogaland som er et samarbeidsforum for næringsforeningene i de fire regionene Lofoten, Ofoten Sør-Troms og Vesterålen, og som har felles fokus på hva som skaper vekst i Midtre Hålogalandsregionen. Dette er veldig positivt og jeg tror kommunene har mye å lære av denne måten å jobbe på. I Vesterålen spesielt tror jeg regionen ville hatt en felles nytte i å samarbeide om hvordan få pendlerne til å bosette seg her permanent. Dette gjelder spesielt innenfor fiskeindustrien, men vi ser det samme innenfor blant annet havbruk og i bygg og entreprisenæringen.

Hvilken rolle kan Harstad spille i regionen?

I Midtre Hålogaland spiller Harstad en viktig rolle som regionsenter og motor i Sør Troms.

Sammen med regionsentrene i Ofoten, Lofoten og Vesterålen så kan Harstad spille en viktig rolle ved at vi sammen løfter opp og synliggjør vekstregionen Midtre Hålogaland og det store potensialet som ligger der.

Hva er din kommunes største muligheter - og utfordringer i årene fremover?

Muligheter: Etablering av flere logistikkaktører i Narvik når Ofotbanen får økt kapasitet, muligheter for godstransport øst-vest via Sverige/ Finland til de store markedene i Russland og Asia, leveranser til olje og gassindustrien, vekst i antall ingeniører/fagpersoner og nye utdanninger på Høgskolen i Narvik, fortsatt økning i cruiseturismen, videreutvikling av Narvikfjellet som en stor reiselivsdestinasjon, allsidig natur med mange friluftsmuligheter, tilgang til ledig areal for nærings- og boformål i bykjernen. Utfordringer: Liten befolkningsvekst, aldrende befolkning, tap av offentlige arbeidsplasser i kommunen.

Vekstmuligheter: Olje og gass, reiseliv, logistikk, forskning og utvikling.

Flere kommuner i regionen utgjør et stort bo- og arbeidsmarked. Bør regionen bli flinkere til å utnytte dette og i tilfellet ja, hvordan?

Hålogalandsbrua vil knytte regionen NarvikHarstad-Bardu nærmere, slik at bo- og arbeidsmarkedet blir tettere i regionen. Det vil gi mulighet for mer pendling, bedre samarbeid mellom kommunene og næringslivet og tilgang til større boarealer utenfor bykjernene. Ofoten Regionråd har i tillegg startet prosess på endring av kommunestrukturen - fylkestilhørighet skal også vurderes.

Beskriv kort dagens verdiskaping i din Hvilke områder/prosjekter bør man kommune og si litt om hvor dere ser samarbeide om i regionen? Olje- og gass, utvikling av flyplassen på Evenes, vekstmuligheter?

Ordfører Narvik kommune

kapasitetsøkning på Ofotbanen, raskere realisering av ny E10 trase, utdanningstilbudet på HiN og HiH, samt bedre utnyttelse av tilstedeværelsen av Forsvaret i regionen.

Hvilken rolle kan Harstad spille i regionen?

Være en god lagspiller over fylkesgrensen.

Tore Nysæter (H)

Mangfoldig verdiskaping i Narvik: Tunge logistikkaktører (LKAB, REMA gros, Schenker, Grieg, NorLines, CargoLink), bredt spekter av teknologibedrifter (Habu Tech, HeatWork, FUNN IT, Aker Wells Intervention Service, 2KTools, Narvik Composite, Solbes mm.), sterkt forskningsmiljø (HiN, Norut Narvik, Forskningsparken i Narvik), flere aktører innen energi (Nordkraft, Kraftinor, Statkraft), handel og reiseliv.

CMYK

Harstadbygg AS representerer bred fagkunnskap innen byggeteknikk og prosjektledelse. Fagkunnskap gir trygghet.

Solid hele veien

Harstad Tidende Annonseproduksjon

Harstadbygg AS har en egen entreprenøravdeling med fokus på utvikling av totalprosjekt for næringsliv og offentlig sektor. Dette innebærer at vi er involvert i hele prosessen - kjøp av tomt, prosjektering, oppføring, ferdigstilling og utleie.

Harstadbygg AS konkurrerer også innenfor vanlige entrepriseformer, der tomteutvikling og prosjektering er utført av andre. Vi har lang erfaring med oppføring og ferdigstilling av ulike typer offentlige og private bygg og liker spennende og utfordrende betong prosjekter. Harstadbygg Bolig AS ble etablert 1. juli 2006. Våre virkeområder er Harstad, Kvæfjord, Ibestad, Bjarkøy og Skånland. Vi har gjennom Harstadbygg vært forhandler av Mesterhus siden 1994 og er medlem av Mesterhus Norge. Mesterhus er unike med arkitekttegnede hus og hytter. Vi har lang erfaring og det utføres solid håndverk.

Stangnesterminalen 2 A, Harstad Harstadbygg AS – 77 01 90 50 Harstadbygg Bolig AS – 916 85 525 www.harstadbygg.no

68 47 N

Ny laser for hårfjerning

THON HOTEL HARSTAD TILBYR DAGPAKKE

430,-

FRA KR INKL. LUNSJBUFFET.

Vår moderne og effektive laser fjerner raskt og skånsomt uønsket hårvekst.

FØR

ETTER

CMYK

KONTAKT OSS FOR ET GODT TILBUD Tlf. 77 00 08 00 eller e-post harstad.kk@thonhotels.no.

nytt bad? pusse opp bad?

vannlekkasje?

gulvvarme?

Vår nye diodelaser er perfekt for: • Armhuler og bikinilinje • Overleppe og ansikt forøvrig • Bryst / rygg / legger / lår NB! Egner seg kun til brune eller sorte hår. Flere behandlinger er ofte nødvendig.

Priser fra

Nytt eller gammelt, bytte eller fikse? Vi har produktene, kunnskapen og ideene.

800,- per behandling

Kontakt oss for mer informasjon og konsultasjon. Behandlingen utføres av vår sykepleier.

Kom inn for en uforpliktende prat om ditt neste prosjekt.

ÅPNINGSTIDER: MA, TI OG TO 10-18 | ON OG FR 10-1630 | LØ 10-16

HARSTAD/NARVIK TLF 77 07 55 66 | ONLINE BOOKING: WWW.SPASPA.NO

Tore Hundsgt. 5, 9404 Harstad • Tlf. 77 01 89 90

68 47 N

Snekkerbedriften Mesterbygg i Evenes bygger både store kommunehus og små trapper. Hele tiden nye lærlinger er en del av suksessen til selskapet, som skulle holde ut i minst fem år. Nå har det gått 20. Tekst og foto: Hans Viktor Øye

Da Hans Johnny Nilssen og hans kompanjonger startet bedriften, var målet at de skulle holde ut i fem år. Det var i 1994. Nå er det gått 20 år og bedriften lever i beste velgående. De er til og med i ferd med å utvide virksomheten i snekkerfabrikken i den nedlagte hønseriet i Bogen. Med en bygningsmasse på 800 kvadratmeter mener Nilssen at de har plass nok. I alle fall så langt han selv klarer å se inn i framtiden.

Midt i smørøyet For selve hovedvirksomheten foregår ikke i Bogen, men på byggeplasser rundt om i hele distriktet. – Vi ligget midt i smørøyet her midt mellom Harstad og Narvik, sier Nilssen. Han forteller at de bygger hus i begge byene. Tidligere i denne måneden startet de med et nybygg i Harstad. Bedriften jobber med ett bygg

på Evenskjer og de har oppdrag eller i hele distriktet. Bedriften har i dag ni ansatte og to lærlinger. Satser på lærlinger – Vi har bestandig hatt lærlinger. Jeg ser det som svært viktig å være med på å rekruttere nye fagfolk til næringen. Noen av de vi har hatt som lærlinger har vi ennå i arbeid, mens andre

68 47 N

CMYK

Trapper opp i hønseriet

SNEKKER: - Vi lager stort sett alt. Bare det er av tre, sier daglig leder i Mesterbygg Bogen, Hans Johnny Nilssen (foran) og møbelsnekker Børre Nilssen.

CMYK

LÆRLINGER: Bedriften har gjennom sin 20-årige historie alltid hatt lærlinger. Nå er det Daniel Karsen (til venstre) og Morten Olsen som går i lære her.

har funnet seg arbeid andre steder. Om de finner jobb her hos oss eller hos andre, spiller liten rolle. Jeg er i alle fall fornøyd med å være med å bidra, sier Nilssen. De to lærlingene Morten Olsen (20) og Daniel Karlsen (20), stortrives på jobben. - Det er en svært sosial bedrift med trivelige folk over hele linja, sier de to. For dem er det viktig at de får gjøre noe med hendene. – Det fineste med dette yrket er at det vises at vi har vært der, sier de to lærlingene. Også for Hans Johnny Nilssen er dette viktig. Det vises det de gjør – Minnene dukker jo opp når jeg kjører langs veien og ser for eksempel det nye kommunehuset

i Bogen. Det har jeg vært med på å bygge. Slik er det også med de populære rorbuene, Liland brygge. De vekker også minner fra byggeperioden, sier Nilssen. Litt ekstra interessant er det også å sette opp originaltegnede hus. – Vi samarbeider med arkitekt Kjell Roar Kanebog på Evenskjer. Det er fantastisk hvor kreativ denne mannen er, sier Nilssen. Trapper og møbler I det gamle hønseriet i Bogen har bedriften sitt hovedkvarter. Her finner vi administrasjonen og snekkeriet. I administrasjonen er det stort sett daglig leder som holder fortet, mens møbelsnekker Børre Nilssen jobber i snekkeriet. Nilssen håper å få en kollega i snekkerfabrikken

TRAPP: Denne trappa satte Børre Nilsen opp for fotografen. Legg merke til skuffene i trappetrinnene.

68 47 N

MØBLER: Det gamle spisestuemøblementet ble som nytt etter behandlingen i Bogen.

så snart det lar seg gjøre. De satser nå på å utvide spesielt produksjonen av trapper. Planen er å kjøpe inn et nytt dataprogram for tegning av trapper, noe som vil lette produksjonen betydelig. I tillegg tar de mot alle typer småarbeid i snekkerfabrikken. – For tiden pusser vi opp trapper. Vi renoverer også gamle spisestuemøbler, ja vi gjør stort sett alt mulig bare det er laget av tre, sier møbelsnekkeren. Han har også laget innredningene til flere restauranter båre i Harstad og i Narvik. Sist var innredningen til Mona Lisa i Harstad.

BYGG: Nesten alt som kan lages av tre utfører bedriften. Her er vi i et nybygg på Evenskjer. Foto: Privat

Student-ambisjoner

Tekst og foto: Øivind Arvola

– Høgskolen i Harstad fornyer byen. Begge er avhengig av hverandre for å lykkes. Det sier Joakim Pedersen (24). Han kommer selv fra Lødingen, og er i ferd med å ta mastergrad i økonomi ved Høgskolen i Harstad samtidig som han har startet på studiet i internasjonal beredskap, et av landsdelens mest prestisjetunge studier. – Skolen har et godt rykte og har aktuelle studieretninger som er populære, sier Pedersen, som også er styreleder i Studentsamskipnaden. Yngre og yngre Han mener skolen har modernisert seg, og svarer godt på kravene som kommer fra bedrifter og samfunnet rundt. – Satsingene som er gjort, fungerer. Det er nå mulig å ta mastergrad på nesten alle tre-årige utdanninger her; fra økonomi, logistikk eller ledelse til barnevern og sykepleie. Det betyr at studentene kan være her i fem år; ikke bare i tre, sier han. Kun internasjonal beredskap har bare et treårig

løp i Harstad. Foreløpig. Pedersen mener også å se at studentene blir yngre; flere som går rett ut fra videregående skole velger høgskolen i Harstad. Mange vet hva de vil bli. Nå har også de første studentene vært gjennom forkurs for ingeniørutdanning, i samarbeid med Høgskolen i Narvik. Pedersen håper studentene også kan ta det første året på utdanningen i Harstad, men foreløpig er det uklart. Sydende stripe Han ble selv lokket til Harstad av muligheten til å ta utdanning innen revisjon. Men havnet på økonomi og ledelse. Og Beredskap. Samtidig. - Fordelen med en liten høgskole som den her i Harstad, er at man får tett og god oppfølging fra foreleserne, sier han. Og så er det en veldig sosial skole, der studenter hjelpe hverandre. Derfor kan han ta flere fag samtidig, selv om det kan bli vel hektisk. Spesielt når man også skal søke departementet om å få bygge 20 nye studentfamilieleiligheter i Dalsletta eller for-

andre havnepromenaden til en sydende stripe med stor scene og 100 studenthybler på kaikanten. Planene er klare. Harstad må også dra lasset – Vi satser mye av studentenes penger på å gjøre Harstad til en bedre studentby. Høgskolen trenger dette, og Harstad som by trenger det, sier Pedersen, som legger til at at det har blitt merkbart vanskeligere å finne bolig for studentene. – Det er viktig at Harstad er med på lasset. Det er ingen som rekrutterer så mange unge til byen som Høgskolen. De kommer fra hele landet, og får med seg noe av det fineste av Nord-Norge sier Pedersen. I følge Statistisk Sentralbyrå bruker en gjennomsnittlig student 160.000 kroner i året. For Harstad betyr det at 1400 studenter legger igjen 170 millioner kroner. I året.

68 47 N

CMYK

1400 studenter, 130 ansatte og store ambisjoner for fremtiden og sentrum. Ingen rekrutterer flere unge mennesker til Harstad enn Høgskolen.

Joakim Pedersen utenfor Høgskolen i Harstad. Deler av parkeringsplassen bortenfor kan bli brukt til ny studentplass og 100 studentboliger. Foto: Øivind Arvola

- Kjenner du alle her? Skiftet fagretning etter navneendring.

CMYK

Tekst og foto: Øivind Arvola

Kjartan Ridderseth er student og sitter i høgskolestyret. Her er det kurset i petroleum som har samling, et enkeltemne som i år har seks samlinger og skal gi studentene en kjennskap til petroleumsvirksomheten som kan gi et grunnlag for etablering som leverandør til petroleumsindustrien.

Gabriel på 12 år var innom Høgskolen med faren sin Kjartan Ridderseth (35). – Hei. Hallo. Takk for sist. Heisan. Kjartan hilser i øst og vest, og sønnen lurer på om han virkelig kjenner alle på hele skolen. – Skolen er liten, og man blir faktisk lett kjent med mange, sier Kjartan, som også sitter i høgskolestyret. Han sier selv at terskelen er lav for å være med i styre og stell på skolen. – Det er veldig lærerikt, og man får smakt på det virkelige liv. Selv var han nylig med på å endre navnet på et av Høgskolens studier; retail Management, der studentene lærer seg forsyningskjedeledelse. Mer sexy – Det gamle navnet appellerte ikke til noen. Det ble sagt i et styreseminar at det var for lite sexy. Smak på handel, service og logistikk. Det høres ut som et videregåendefag, sier Ridderseth. Selv ble han så begeistret at han umiddelbart skiftet over fra økonomi og ledelse til det nye studiet. Dermed blir han ferdig et halv år etter planen og sin samboer Helga Arntzen, som også har studert på Høgskolen. Men det er ikke den eneste planen som har slått feil. Vi hadde tenkt å flytte tilbake til Vesterålen og Sigerfjorden. Det har slått feil. – Vi trives alt for godt i Harstad, så her blir vi hvis vi får jobb, sier han.

Skolens mest populære Tekst og foto: Øivind Arvola Camilla Marita Bertelsen (25) er snart ferdig utdannet barnevernspedagog. Det er kanskje den utdanningen som oftest blir dratt frem når det snakkes om gode og populære studier ved Høgskolen. – Det kommer studenter hit fra hele landet, sier Bertelsen. Hun skjønner hvorfor. Gode lærere som er tilgjengelig, godt miljø, liten skole og en fin by. – Men det er en tøff utdanning sier Bertelsen. Selv tok hun et år i Stavanger midt i studieløpet. – Jeg ble gravid i løpet av studiene, og trengte en pause. Men etter hvert lengtet jeg tilbake til familien og landsdelen. Etter noen gode samtaler med høgskolens ansatte så var jeg tilbake, sier Bertelsen. Det har hun ikke angret på. Skolen er hensynsfull for småbarnsforeldre, og byen er perfekt for en liten familie. Etter litt arbeidserfaring planlegger hun å komme tilbake til Høgskolen i Harstad for å ta en mastergrad (Se oversikten over dagens studietilbud på neste side). 38

68 47 N

Posisjonert for fremtiden

Dette tilbyr Høgskolen i Harstad Årsstudium – 60 studiepoeng • Praktisk prosjektledelse • Økonomi og ledelse • Travel and Tourism Management Nettbasert • Advanced Marketing • Revisjonsfag • Travel and Tourism • Økonomistyring Bachelorstudier • Barnevern (heltid og deltid) • Sykepleie (heltid og deltid) • Vernepleie (heltid og deltid)

Når rektor Bodil Olsvik hører ropene etter ingeniørutdanning ved Høgskolen, kan hun trøste seg med at skolen er meget godt posisjonert for fremtidens behov for arbeidskraft – med eller uten ingeniørspirer i skolegården. Tekst og foto: Øivind Arvola

• Retail Management • Revisjonsfag • Økonomi og ledelse • Internasjonal beredskap Masterstudier • Funksjonshemming og deltakelse • Ledelse • Logistikk og krysskulturell ledelse

Andre behov Olsvik leter heller frem tallene fra Statistisk Sentralbyrå som viser at man har dekket det største behovet for ingeniører i løpet av 5-10 år. I 2030 er det andre felt som er betydelig viktigere: arbeidskraft innen helse og omsorg, skole/barnehager og økonomi/administrasjon. – Ser man på studieporteføljen til Høgskolen i Harstad, er vi usedvanlig godt posisjonert i forhold til disse fremtidige behovene, sier rektoren, som er opptatt av at man likevel tilpasser seg næringslivets behov i dag. – Vi har en god dialog med næringslivet, og vi skal sørge for at denne regionen får dekket de behovene den har; enten vi gjør det selv eller i samarbeid med andre, sier Olsvik. Gjenbruk - Derfor ser vi på hvordan vi kan bruke fagene vi allerede har med det samfunnet trenger, sier hun. De beste eksemplene er kurs i petroleumslogistikk og det treårige studiet i internasjonal

beredskap, som Høgskolen tar helt og fullt ansvar for fra høsten. I tillegg har flere studier fått en oppussing eller nytt innhold, tilpasset dagens krav. Den studieretningen som har fått gjennomgå mest, er kanskje tidligere handel, service og logistikk. Det har skiftet navn til Retail Management, og Høgskolen jobber med å endre masterstudiet i logistikk til industriell økonomi, der studentene får kunnskaper innenfor fagområdene økonomi, teknologi og ledelse. Flere klarer seg Også sykepleierstudiet har fått en ansiktsløfting, ettersom det er mange studenter som tradisjonelt stryker på førsteåret. –Læreplanen er styrt av myndighetene, men vi har endret de pedagogiske metodene for å få studentene gjennom. Det har gitt gode resultater, også i andre fag. Flere klarer seg gjennom studiene nå. Det er gledelig sier Olsvik, vel vitende om at det også gir høgskolen mer penger i kassa. Det kommer godt med, fordi det er tøft å markedsføre seg og rekruttere studenter når man ligger midt mellom to store utdanningssentre; Bodø og Tromsø. Da kan løsningen godt være at man er en endringsvillig liten høgskole i en flott by – med landets beste beliggenhet.

(Siviløkonom) • Barnevern (I samarbeid med UiT) • Klinisk sykepleie (i samarbeid med UiN) Videreutdanninger • Videreutd i pedagogisk psykologisk praksis – 30 sp • Aldring og eldreomsorg – 60 sp • Helserett – 10 sp • Psykisk helsearbeid – 60 sp • Psykososialt arbeid med barn og unge – 60 sp • Smerte og smertelindring – 15 sp • Sykepleie til pasienter med alvorlige sykdomstilstander – 15 sp • Spesialpedagogikk - Modul 1 Innføring i AD/HD, Tourettes, autismespekterforstyrrelser – 15 sp • Spesialpedagogikk - Modul 2 Med hovedvekt på autismespekter forstyrrelser – 15 sp • Spesialpedagogikk - Modul 3 Med hovedvekt på Tourettes – 15 sp • Spesialpedagogikk - Modul 4 Med hovedvekt på AD/HD – 15 sp

68 47 N

CMYK

– Det er en bølge som skyller inn over oss nå, der behovet for ingeniører er stort. Men staten vil neppe opprette flere ingeniørplasser her, mellom Narvik og Tromsø, som begge har utdanningen, sier Olsvik. Derfor har skolen innledet samarbeid med Høgskolen i Narvik om å starte forkurs i Harstad. Så får tiden vise om det blir mer.

• Økonomi og administrasjon

CMYK

En fot i begge leire: Siv Olsen jobber både på Høgskolen (t.h) og på sykehuset i Harstad (t.v). En perfekt kombinasjon der teori og praksis går hand i hand.

68 47 N

I TEORI OG PRAKSIS – Det var en tilfeldighet, sier Siv Olsen (36). For et par år siden så hun annonsen som skulle endre livet til hele familien. Det ga også Høgskolen en høyt utdannet foreleser i sykepleie, samt Harstad sykehus en ansatt som sikrer at pasientene får en sikker og god behandling. Tekst og foto: Øivind Arvola

Valgets kval Men da sykehuset tilbød henne å starte når hun var ferdig med studiene, måtte familien gå noen runder før avgjørelsen ble tatt. De var tross alt lei av støy, venting, trafikk og kø. De hadde heller ikke sett for seg at barna skulle vokse opp som asfaltunger. Til det var friluftstrangen for stor. Men samtidig var det ikke enkelt å flytte fra nettverket og en by der det meste var tilgjengelig store deler av døgnet, og utvalget bortimot endeløst. Tilpassing Men familien på fire tok sjansen, og flyttet til Harstad i april 2013. – Vi gledet oss egentlig til å komme til mindre forhold, og det har gått veldig fint, sier Olsen. På tross av at vareutvalget er betraktelig mindre og at man nesten er tvunget til å bruke av arbeidstiden hvis man skal handle annet en klær og matvarer. – Det tar lenger tid å få ting her. Men det blir man vant til, og vi innretter oss etter forholdene, sier hun. Samtidig fremhever hun utvalget av små nisjebutikker. Det eneste hun virkelig savner, er en sushirestaurant.

Blomstrer Selv er familien ivrige turfolk. Ikke overraskende, siden mannen hennes, Espen Minde Høst er usedvanlig friluftsinteressert og jobber som skredobservatør for NVE, samtidig som han tar master i Risk Management ved Universitetet i Stavanger. – Ungene på tre og seks år har blomstret. Vi bruker mindre tid i kø, og kan følge ungene tettere opp. De kan være fritt ute, de er nært besteforeldre og vi er ofte på tur i skog og mark, sier hun.

Siv har til og med skutt sin første rype. Ryktene skal ha det til at hun traff to på første skuddet… Kvalitet Jobben Siv fikk ved Medisinsk avdeling, var i halv stilling. Til å begynne med jobbet hun resterende halvpart som sykepleier på sengeposten. –Medisinsk avdeling er opptatt av å få inn kompetanse som de ikke har, noe som opprettelsen av min stilling er et godt eksempel på. Vi jobber kontinuerlig med å gi den beste behandlingen til pasienten og skape en inspirerende og trivelig jobb for de ansatte. – Man må heller ikke glemme det store perspektivet; for å opprettholde det gode lokalsykehuset vi har, er vi avhengige av at vi leverer

tjenester med den beste kvaliteten.. Sykehuset er stadig på jakt etter flinke folk til å fylle stillinger. – På sykepleiersiden vil vi fremover trenge flere sykepleiere med spesialutdanning, sier Olsen. - Få inn flere Hun er levende opptatt av at byen får rekruttert andre kunnskapsrike innbyggere i tillegg til de som kommer på grunn av oljenæringen. – Byen som helhet må ikke være redd for å bygge opp egen kompetanse og skape et forskningsmiljø opptatt lokale og regionale problemstillinger. Leder 1100 Selv fikk hun raskt jobb ved regionens viktigste premissleverandør for forskning og kompetanse, Høgskolen i Harstad. Nå jobber hun halv stilling som høgskolelektor. – Høgskolen er veldig positiv til nye impulser, og det å jobbe på sykehuset samtidig som man foreleser, er for meg det beste fra to verdener, sier hun. Hun underviser mest sykepleierstudentene på andreåret; og da spesielt om hjertet. Hun er tross alt leder for NSFs Landsgruppen av kardiologiske sykepleiere, med 1100 medlemmer, for fjerde året på rad. Gruppen består av sykepleiere som har en spesiell interesse for – eller jobber tett med hjertepasienter. – Hvis man ønsker å motivere sykepleiere til å utvikle faget til det bedre for pasientene, er det fint å starte med grunnutdanningen, sier hun med et smil. Da er Harstad en perfekt plass å starte.

68 47 N

Bedre helse Det er mange ting som har endret seg i løpet av årene Siv har vært borte: men det er spesielt en ting hun har lagt merke til: – Det har skjedd mye med folkehelsa siden jeg bodde her. Befolkningen i Harstad virker mer opptatt av helsa si. Det er mange flere nå som går toppturer og bruker naturen rundt byen, sier hun.

CMYK

Siv Olsen er oppvokst på Stornes på nordsiden av Harstad, og var i 2012 i hjembyen på ferie. I Harstad Tidende så hun at medisinsk avdeling ved sykehuset i Harstad søkte etter en kvalitetog forskningssykepleier. – Det var akkurat jobben jeg ville ha, sier Olsen. Det var da enda et halvt år til hun var ferdig med mastergraden i klinisk sykepleie i Bergen. Hun hadde heller ikke sett for seg å flytte hjem til Harstad. Til det hadde oppholdet på Vestlandet vart for lenge. Det hadde nemlig medført to barn og en ekstremsportentusiast av en mann fra Arendal som hadde ekstremsportbygda Voss en time unna.

N O R S O L

NÅ KAN DU BESTILLE FLYTAXI OG TAXI MED VÅR NYE APP

Markiser | Dukskift | Persienner

Med appen kan du selv bestille, forhåndsbestille og kansellere dine bestillinger.

– riktig solskjerming øker trivselen!

Vår populære Flytaxi til og fra Evenes Flyplass kan også bestilles direkte i appen. APP lanseres for iPhone, Android og Windows 8

Norsol markiser og persienner

Last ned app fra Google Play her: https://play.google.com/store/apps/ details?id=com.neovada.harstadtaxi, eller bruk QR koden under

Telefon 77 06 75 66

Vi måler, priser og monterer! Ring oss … Det koster ikke. 22 års erfaring med salg & service!

17 års erfaring med salg & service! Hugo

Anja

www.harstadtaxi.no

CMYK

Stolte | Nytenkende | Ærlige | Attraktive | Kvalitetsbevisste

Atle

Telefon 77 7706 06 75 7566 66 Faks post@facta.no Telefon 77 06 36 94

www.facta.no | www.facta.no

Vi ønsker velkommen til

Røkenes Gård Gården har familiehistorie helt tilbake til 1673. Dagens vertsskap er 10. generasjon.

GRUPPER - SELSKAPER - KURS/MØTE Vi har sommeråpent i perioden 1. juni til 20. august klokken 12.00 - 21.00. Eller åpent etter avtale.

Foto: Smilehullet.com

Mat der du er

Hjemme i vår egen spisestue eller hjemme hos deg. Eller kanskje kan vi dra på fjellet eller i fjæra en gang? Vi lager mat akkurat der du er. Vi tilbyr også matlek for større grupper, der du selv får delta i matlagingen. Søndagsåpent kl. 11 - 18 - Torsdagsåpent i hovedhuset kl. 18 - 24. Endelig Bordbestilling. Velkommen til gårds! hver dag 1. juni - 31. august kl 12-20 eller etter avtale. er vi store nok til å leke med maten. à la carte - småretter - kaker - søndagsbuffet Ta kontakt med oss og vi avtaler tid og sted! á la carte – småretter –

Sommeråpent

Utstillinger og salg av husflid selskapsmenyer – søndagsbuffet

tlf. +47 77 05 84 44 - www.roekenesgaard.no Røkenes Gård - 6 km fra Harstad tlf. +47 77 05 84 44 www.roekenesgaard.no Røkenes Gård 6 km fra Harstad

68 47 N

Tlf. 95 09 09 11 / post@umamiharstad.no www.umamiharstad.no

Opptur: Hugo Kjelseth rekrutterer folk til jobber i Harstadregionen. – Det er lett å finne folk, så lenge man har attraktive jobber, sier han. Foto: Øivind Arvola

Tekst og foto: Øivind Arvola

Hugo Kjelseth forsøker årlig å fylle et 50-talls stillinger med de beste folkene, både i Harstad og andre steder. Så langt har det gått bra. – Vi finner alltid gode kandidater til stillingene, sier han. Kjelseth jobber i sitt eget konsulentselskap , og har blant annet spesialisert seg på å rekruttere til små- og mellomstore selskaper. De større tar som regel hånd om dette selv. Helikopterpiloter I det siste har han rekruttert alt fra helikopterpiloter til butikksjefer. – Heliteam fikk nylig et treårig oppdrag for Store Norske Kulkompani på Svalbard, i tillegg til alle de kundene de har i hele Nord-Norge. Det var svært gledelig for selskapet, og innebærer nyrekruttering av piloter. Vi er derfor i disse dager i ferd med å fullføre rekrutteringen av to nye piloter. Og hvis Heli-Team får flere oppdrag og nye kunder i løpet av våren, kan det bli behov for flere ansettelser, sier Kjelseth. Selskapet hans har også hatt ansvaret for flere rekrutteringer hos Byggmakker Per Strand, KOA og for Norgesgruppen; selskapet som eier

blant andre dagligvarekjedene Spar, Kiwi, Joker og Nærbutikken.

som er ledig i Harstad og som ikke er annonsert på vanlig måte, sier Kjelseth.

Vil hjem – For tiden jobber han også med å finne ny selger til Resight og ny butikksjef til Kid Interiør i Harstad. – Til slike jobber er det viktig å ha et stort lokalt og regionalt nettverk, og i tillegg ha knyttet kontakter med folk som ønsker å flytte hjem, sier Kjelseth. For han opplever at stadig flere ønsker å flytte tilbake til Harstad og regionen rundt. – De kommer svært gjerne når det finnes utfordrende og interessante jobber å tilby dem. Det holder ikke bare med tilhørighet, slår han fast.

Korreksjon Han opplever at Harstad seiler i en medvind, selv om ikke alt går til himmels. – At Aibel kom med varsel om oppsigelser, tolker jeg mer som en korreksjon i markedet, enn et signal om tilbakegang. Veksten kommer, men den trenger kanskje litt lengre tid. Det er i all hovedsak en positiv stemning i byen, og det smitter over på søkerne til stillingene i Harstad.

Lyses ikke ut – Vi har et velfungerende arbeidsmarked i Harstad, men vel halvparten av stillinger blir ikke lyst ut. De går til interne kandidater, venner og kjente – eller til noen i nettverket til selskapets ansatte. Derfor er det flere som nå har tatt kontakt og ønsker å bli informert om stillinger

Trives i byen Harstadregionen er Kjelseths primære arbeidsområde. Men han rekrutterer også til stillinger utenfor Harstad. Da opplever han at det er verre å få Harstadværingene til å flytte hjemmefra enn å få dem til å flytte hjem. – Folk vil være i byen, og heller vente på rett jobb, ennå flytte på seg. Det tyder vel på at de liker seg her, og at harstadværingen trives. Det er jo også godt, sier Kjelseth med et smil.

68 47 N

CMYK

Det er enklere å få folk til å flytte til Harstad enn fra Harstad. Det slår Hugo Kjelseth fast. – Hvis man først bor i byen, kan det virke som de trives så godt at det er vanskelig å flytte herfra.

Koblingsboksen

44 CMYK

Kulturevolusjonen Det bygges kulturhus for milliarder av kroner i landet nå. Flere burde la seg inspirere av Harstad. For byen vår er et av de beste eksemplene for hvordan kultur kan prege en by. Tekst og foto: Øivind Arvola

68 47 N

siden fant ut at landsdelen fortjente et festspill, med base i Harstad. Man hadde ønsket, kompetansen og viljen til å arrangere et stort og bredt kulturarrangement som så langt utover kommunegrensen. Og så hadde man den tids storsal; Harstad kino, en av de mest moderne, da den åpnet i 1958.

Tilgangen på så mange dyktige lærerkrefter er også takket være etableringen i Harstad av Kultur i Troms, som er en del av kulturetaten i Troms fylkeskommune. I dag består den av Den kulturelle skolesekken, Landsdelsmusikerordningen og Bok- og kulturbussen i Sør-Troms, med vel 20 ansatte til sammen. Etter hvert som ambisjonene og evnene vokste, presset institusjonene frem behovet for nye og moderne lokaler. Fremsynte politikere i Harstad la til rette for en storstilt byfornyelse, da man tok de gamle industrilokalene på Hamnneset og bygde en kulturklynge, med landsdelens største kultursal, øvingsrom og kontorer for institusjonene sammen med et bibliotek og hotell på bryggekanten. Lenge før det ble lansert som løsningen i andre metropoler. Denne symbiosen mellom offentlige og private leietakere, gir en stabil og forutsigbar økonomi

- og dermed rom for utviklingen av et kulturtilbud som få andre byer har. – Både divisjonsmusikken og Kultur i Troms bidrar til en kontinuitet i kulturtilbudet i byen, og det oppdrar publikummet, sier Ola Løkholm, kulturhussjef i Harstad. – Det setter oss i en særstilling i forhold til å kunne gi innbyggerne et tilbud ikke mange andre kan tilby. Men det betyr også at både publikum og de lokale utøverne er veldig kvalitetsbevisste. – Ambisjonene er høye, både overfor egne prosjekter og overfor arrangøren, sier Løkholm. Men et slikt nivå gjenspeiler seg også i overrislingseffekten på resten av byen. – Full storsal betyr ofte høyere omsetning i byen – spesielt på restaurantene og shopping generelt, sier han. Byen har nå en rekke kulturtilbud gjennom hele året, som holder høy klasse. Det være seg festivaler, utstillinger, konserter og forestillinger.

Man hadde neppe hatt en av landets beste kommunale kulturskoler, og atpå til en privat musikkskole i tillegg. Som går godt. Med gode instruktører på en mengde instrumenter, begge plassene.

Bård Skjønhaug, Trond Martin Viken og Heidi Fredriksson

- Det viktigste for folk som skal flytte på seg er arbeid. Men når jobb, skole og barnehage er på plass, er kultur veldig viktig når folk velger hvor de skal bo. Der stiller Harstad sterkt, avslutter han.

CMYK

Disse to aktørene; Divisjonsmusikken og Festspillene i Nord-Norge har vært sentrale brikker i Harstad sin utvikling som kulturby.

Ikke mange sammenlignbare byer har et kulturtilbud som Harstad. Og et like kvalitetsbevisst publikum. Det startet allerede i 1911. Eller egentlig noen år tidligere. For da Harstad ble utpekt som garnisonsby, fulgte det med musikanter. Etter hvert ble disse musikantene kjernen i 6. Brigades musikkorps, eller Divisjonsmusikken slik vi kjenner den i dag. Landets yngste, og nordligste militærkorps. Korpsets mange konserter og opptog gjorde noe med Harstads befolkning. Det ble en del av byens hverdag, og innbyggerne fikk et bevisst forhold til musikken og korpset. Samtidig var musikerne på sin fritid med på å utvikle et bredt kulturtilbud i byen med kompetente folk som begeistret og inspirerte korps, kor, band, teaterlag og kulturuttrykk av alle slag. Dermed var det også naturlig at man for 50 år

Ola Løkholm

68 47 N

vizuelli.no vizuelli.no vizuelli.no

Ditt lokale e-verk Ditt lokale e-verk Ditt lokale Hålogaland Kraft er e-verk ikke som andre e-verk. Våre beslutninger tas

46 CMYK

Vi sprer positiv energi Vi sprer positiv energi Vi sprer positiv energi

Liv-Åse R. Olsen Bank og forsikring

Arild Hansen Bank og forsikring

tlfArild 95 75 52 30 Hansen Bank og forsikring Arild Hansen tlf 95 75 52 30 Bank og forsikring

tlf 95 75 52 30

tlf 99 10 17 Liv-Åse R. 93 Olsen Bank og forsikring Liv-Åse R. Olsen tlf 99 10 93 17 Bank og forsikring

tlf 99 10 93 17

Marit S. Lockert Bank og forsikring

Bjørn Strand

tlf 41 S.51 37 01 Marit Lockert Bank og forsikring Marit S. Lockert tlf 41 51 37 01 Bank og forsikring

Salgssjef privat

tlfBjørn 95 70 23 22 Strand Salgssjef privat Bjørn Strand

tlf 95 70privat 23 22 Salgssjef Bente Hoseth tlf 95 70 23 22 Bank og forsikring

tlfBente 95 74 42 26 Hoseth

Bank og forsikring Bente Hoseth tlf 95 74 42 26 Bank og forsikring

tlf 95 74 42 26

BOLIGprat BOLIGprat BOLIGprat

tlf 41 51 37 01

Trude K. Bendiksen Bank og forsikring

tlf 99K.29 49 38 Trude Bendiksen Bank og forsikring Trude K. Bendiksen tlf 99 29 49 38 Bank og forsikring tlf 99 29 49 38

Vi har en rådgiver for alle. Snakk med oss om finansiering og forsikring!

Vi har en rådgiver for alle. Snakk med oss om finansiering og forsikring! Vi har en rådgiver for alle. Snakk med oss om finansiering og forsikring!

68 47 N

Line Isaksen

Bank og forsikring

tlfLine 99 64 57 30 Isaksen

Bank og forsikring Line Isaksen

tlf 99 64 57 30 Bank og forsikring tlf 99 64 57 30

www.hipphurra.as_foto: smilehullet.com www.hipphurra.as_foto: smilehullet.com www.hipphurra.as_foto: smilehullet.com

Hålogaland KraftStockholm, er ikke som e-verk. Våre beslutninger ikke i Oslo eller deandre tas i og for denne regionen. tas Hålogaland Kraft er som e-verk. Våre beslutninger ikke Osloogeller deandre tase-verk. i og forHver denne regionen. Vi er irett slettStockholm, et ikke litt nærmere dag. Hele året. tas ikke Osloogeller de tase-verk. i og forHver denne regionen. Vi er irett slettStockholm, et litt nærmere dag. Hele året. Vi er rett og slettdin et litt nærmere e-verk. Hvereller dag.ring Hele77 året. Kjøp strømmen lokalt på hlkmarked.no 04 26 50. Kjøp strømmen din lokalt på hlkmarked.no eller ring 77 04 26 50. Kjøp strømmen din lokalt på hlkmarked.no eller ring 77 04 26 50.

Ka farsken e vitsen med å vær i sør? Ta på dæ pelsen og kom nordover Med nordnorsk sjarm skal studenter lokkes til Harstad.

Liten bedrift En av bedriftene som ser stor nytte med å delta i Look North-prosjektet er Hinnstein AS. Bedriften som er totalleverandør av kunnskapsbaserte tjenester innenfor bygge- og anleggsteknikk, areal og samferdsel, elektroteknikk, automatisering, VVS - energi- og klimateknikk, konkurrerer i et tøft marked for å sikre seg kompetent arbeidskraft. - Ofte er den største utfordringen for oss at vi

er en liten bedrift få har hørt om, sier daglig leder Siri Austgaard. Derfor ser hun stor nytte på lang sikt med å delta i Look North. - Vi ville aldri nådd fram til så mange studenter alene. De blir også bedre kjent med oss, en bedrift de kanskje i utgangspunktet ikke ville hørt om. Samtidig ser vi stor nytte med å reise på bedriftsmesser sammen med andre bedrifter fra Harstad-området. Da kan vi markedsføre Harstad sammen og vise framtidige arbeidstakere at Harstad faktisk er en by der vi har mange arbeidsplasser for dem å velge mellom, mener Austgaard. Fikk sommerjobb Foreløpig har ikke deltakelsen i prosjektet ført til ansettelse av noen ved Hinnstein, men NTNU-studenten Silje Tangen skal ha sommerjobb i bedriften for andre året på rad. Jobben kom som en følge av Look North. - Jeg hadde aldri hørt om Hinnstein før bedriftsbesøket Look North hadde i fjor i Trondheim. Look North gjorde at jeg kom i kontakt med Hinnstein og fikk meg sommerjobb, sier Tangen, som studerer energi og miljø innen retningen energiforsyning og klimatisering av bygninger. Hun hadde tenkt på mulige sommerjobber i hjembyen, men trodde ikke det var så mange muligheter. - Look North gir et godt innblikk i hva som er i Harstad. Jeg tror dette gjør byen mer kjent studentmiljøet her nede. Tangen utelukker ikke Harstad når hun er ferdig med studiene. - Det skjer mer og mer i byen. Den har vokst når det gjelder jobbmuligheter, men det er også mye som skjer utenom. Som for eksempel Bakgården og Arctic Race of Norway. Jeg har kjæ-

reste fra sør, men etter hvert ser jeg for meg å flytte nordover, sier Tangen. Vil til Nord-Norge Marit Olaisen fra Åfjord kommune i Sør-Trøndelag har alltid ønsket å jobbe i Nord-Norge. Hun lot seg sjarmere av Harstad. - Etter bedriftspresentasjonen ble jeg veldig interessert i Harstad, sier Olaisen, som studerer til sivilingeniør i materialteknikk ved NTNU. Hun kjente ikke så mye til byen fra før, selv om hun har besøkt den en gang tidligere. - Jeg fikk et veldig godt inntrykk av byen. Størrelsen er perfekt og den har et flott omland. - Det har jo lenge gått rykter om at oljenæringen er på vei nordover. Derfor er jeg veldig interessert i å vite mer om Statoil i Harstad. For ofte er det slik at når man spør seg rundt om jobbmuligheter i store selskap, får man vite alt om mulighetene ved hovedkontorene i store byer som Oslo, Stavanger og Bergen. Jeg vil heller vite mer om jobbmuligheter på mindre plasser og mot nord, fastslår Olaisen. - Jeg er åpen for jobb over hele landet, men foretrekker Trøndelag eller Nord-Norge. Og da er Harstad så absolutt en kandidat for meg, smiler hun.

68 47 N

CMYK

Prosjektet Look North har studenter og ung arbeidskraft som målgruppe og hensikten med denne kontakten er å rekruttere disse til attraktive stillinger i vår region. - Det er her i nord at du får bruk for utdanninga di. Oljedirektoratet kaller Barentshavet for rosinen i pølsa etter funnene i fjor. Optimismen og stemninga bobler. Sett passerspissen i oljebyen Harstad og slå en ring rundt Sør-Troms. Her er det attraktive jobber, nye muligheter og positiv fritid som venter på deg, heter det på hjemmesiden til Look North. - Dersom noen i Harstad tilbyr meg en interessant jobb som er relevant for utdannelsen jeg tar, så kommer jeg gjerne nordover, sier trønderen og NTNU-studenten Marit Olaisen.

Av Jonny Karlsen

Den store boligjakten For lite boligbygging har ført til et press på boligmarkedet i Harstad. Men nå er flere 100 tomter og boliger under planlegging eller bygging. Tekst: Øivind Arvola

CMYK

I Harstad selges cirka 500 boliger og leiligheter årlig gjennom megler. – Dagens boligmarked preges av at det er for få boliger til salgs, sier Runar Bjørkelund, daglig leder i Eiendomsmegler 1 i Harstad. Det kan gjøre det vanskelig å skaffe seg bolig, både for førstegangsetablerere og nyinnflyttere. – Med alle prosjektene og planene som foreligger, vil det lette markedet, da mange vil flytte inn i nye prosjekter og eventuelt selge den gamle boligen eller leiligheten, sier Bjørkelund.

Her er oversikten over noen av tomte- og boligprosjektene i Harstad:

Mange fryktet hva som ville skje når alle de som skal inn i leilighetsprosjektene slapp sine boliger på markedet. Men Bjørkelund beroliger de som bekymrer seg. – Salgene skjer ikke samtidig. Noen solgte i fjor høst, mens andre skal på markedet nå. Det er helt greit for markedet å ta unna dette antallet, sier han, og legger til – Det er fremdeles fullt mulig å kjøpe rimelig bolig i Harstad, men enkelte hus og leiligheter går mye over takst, på grunn av at det er få enheter i markedet.

Ruggevika: Eneboligtomter og småhusbebyggelse, der de første boligene er ferdig. Breivika: Breivikhaugen. Første trinn er ferdig, og utbyggeren er klar med reguleringsplan for neste trinn. Dette feltet blir å strekke seg mot barnehagen i Holtet, og inneholder flere hundre tomter. Medika/Kanebogen: Flere hundre tomter under planlegging, der reguleringsprosessen er i gang. Solveien/Kanebogen (ved Harstad camping): Trinn 1 er klart. Første hus er ferdig. Utbyggeren har kjøpt mer eiendom som kan bli utviklet til boligformål. Byporten (Kanebogen, Møbelringen-bygget): 8 leiligheter er ferdig og beboerne er flyttet inn. Åsby/Gangsås: Flere mindre prosjekter på tomteområder. Kommer i løpet av året. Grønnebakken: Ti eneboligtomer under regulering. Seljestad: Flere mindre prosjekter/tomter som kommer for salg. De fleste kommer med pro-

HAMNNESET

MUSTAPARTAJORDET

STORGT. 63

Arkitekt Jim Myrstad / visualisering Siv.ing Vang

68 47 N

sjekterte boliger på. Seljestad, Storgata 63: 8-9 leiligheter under bygging. 4 er solgt. Harstadåsen terasse: 3 bygg x 17 leiligheter. I salg nå. Øvre sentrum: Område nord for sykehuset, der Søsterhjemmet ligger i dag er under planlegging. Området strekker seg opp mot General Fleischers gate. Hamneset: Harstadhamn med 35 leiligheter, hvor 31 er solgt. Innflytting 20. mai i år. Perlen med 47 leiligheter hvor 22 er solgt. Innflytting 30. juni 2015. Trondenes: Et prosjekt med 12 leiligheter i Trondenesveien er under planlegging. Bergseng: Flere mindre prosjekter med boliger er under planlegging. Mustapartajordet: Det er frigitt ti nye tomter. Dermed er det totalt sett 52 tomter i feltet. Det jobbes med utvidelse. I underkant av 20 tomter er solgt. De første husene er ferdig innflyttet.

KANEBOGEN/SOLVEIEN

HARSTADÅSEN TERRASSE

Eiendomsgruppen Nord-Norge AS

Verdana bold

CMYK

tjenesten feks

Harstad kommune har et konstant behov for nye medarbeidere som med sin kompetanse og arbeidslyst, har mot til utfordring og læring. Vi har en årlig turnover som tilsier ca 120 faste stillinger og ca 180 midlertidige stillinger. Vi har fokus på verdsettende lederskap og vil fremstå som en lærende kommune. Vi ønsker å skape best mulige tjenester for byens befolkning og arbeider derfor målrettet med vår verdihåndbok. Se: http://w ww.harstad.kommune.no/index.php?cat=178018 Kanskje er vi din fremtidige arbeidsgiver, se ledige stillinger: http://www.harstad.kommune.no/index.php?cat=177551

Kontoradresse: Hans egedes gate 14 9479 Harstad

Harstad kommune vil hjelpe deg med tilrettelegging for etablering av ny bedrift i byen. Derfor viktig at du kontakter næringsansvarlig i kommunen Helge Schjølberg. Sammen får vi til en vellykket etablering.

Telefon: 77 02 60 00 Telefax: 77 02 60 06 www.harstadkommune.no

68 47 N

”I starten handlet festspillene mye om amatøren som fikk møte den profesjonelle”

CMYK

Festspillene i 50 Festspillene i Nord-Norge – elsket og omstridt. I sommer feirer landsdelens viktigste kulturbegivenhet 50 år. Av Øivind Arvola Markeringsdistrikt I 1973 startet Festspillene med å utfordre lokalmiljøene til kulturell innsats gjennom de såkalte markeringsdistriktene, som fikk økonomiske midler til å utløse lokal kulturvirksomhet. Dette var ment som en vitaminsprøyte, og de ble invitert til å presentere resultatet av prosjektet under Festspillene. Dette gikk helt frem til 2001.

- I år skal vi feire Festspillenes første femti år. Temaet er Møteplassen, og vi skal mimre, men ikke minst skape spennende kunstneriske møter for vår egen tid, og samtidig ha blikket rettet mot de neste 50, sier direktør Tone Winje. Servietten Hun er travel opptatt med å få alle brikkene på plass til det store programslippet 8. april, femtiårsdagen for det sagnomsuste ”serviettmøtet” på Grand hotell i Harstad, da Festspillene i NordNorge første gang ble diskutert i 1964. Siden har Festspillene vært den viktigste kulturelle møteplassen for landsdelen. Fra å være en ren amatørmønstring i 1965 med mye janitsjar på programmet, ble antall arrangementer og sjangerbredden gjennom årene kraftig økt, blant annet med Barnas Festspill. 50

68 47 N

Møtet I starten handlet festspillene mye om amatøren som fikk møte den profesjonelle. Etter hvert som kulturlivet i landsdelen har blitt

Sivert Høyem / Foto: Morten Andersen

profesjonalisert, har det i større grad dreid seg om møter artister mellom, gjerne med et nordnorsk utgangspunkt. I 1995 fikk festivalen status som knutepunktfestival for å sikre formidling og utvikling av

PS! Det skjer mye annet fint i regionen også. Eksempelvis: 24. mai: Hålogalandsstafetten 30.mai – 1. juni: Hålogaland kraft Kilkam Cup – 25 års jubileum 3. - 5.juni: Safe Community konferansen, Harstad 6. - 7. juni Hinnøyfestivalen i Harstad 15. juni Barnas turmarsj i “Gundas trollskog” (Myklebostad i Tjeldsund) 21. - 28. juni: Festspillene i Nord Norge 5. juli: Åpen basar og bryggefest, Grøtavær Båtforening 10. – 13. juli Tour de Andørja 1.- 3. august Austerfjordtreffet 2014

Historisk De 50. Festspillene i Nord-Norge arrangeres fra 21. - 28. juni. I forkant av programslippet, er det klart at det blir urpremiere på den nyskrevne operaen KibergOdysséen søndag 22. juni, og at årets Festspillutstilling heter ”Paradise Reclaimed”. Den blir et møte med nordisk kunst i verdensklasse, med Ditte Ejlerskov (DK), Johan Furåker (SE),

Festivalen avrundes med en utendørs folkefest på historiske Trondenes lørdag 28. juni med følgende arrangement: • Avslutningsforestilling for NUK++ (Nordnorsk ungdomskulturfestival) • Women’s View, fem kvinnestemmer fra Midtøsten og Anneli Drecker. • Sivert Høyem med band Resten blir klar 8. april.

15. - 16. august Bakgården

Toril Johannessen (NO), Olav Christopher Jenssen (NO) og Pipilotti Rist (DE).

30. -31. august Trolldagan, Kongsvik i Tjeldsund 3. september Folke5ern. Folkeparken (terrengløp)

CMYK

kunst og kultur på høyt kvalitativt nivå, samt være en ressurs for hele landsdelen.

5. - 7. September: Barnas Vikingefestival

Women´s View / Foto: Barbro F. Steinde

68 47 N

52 CMYK

auToRIseRTe

RegnskapsbyRåeR

I HaRsTaD

Daglig leder Rune Tøllefsen

Terje Bårdlund - Beathe Karlsen Holtborg

Havnegata 4 – 3. etg. – Harstad Tlf. 77 00 35 50 – Faks 77 00 35 59 E-post: post@toco.as – www.okonor.no

Magnus gate 1 Tlf. 77 00 10 70 - Faks 77 00 10 79 E-post: post@okonomiconsult.no

bøndernes REGNSKAPSLAG

Regnskapsføring • Regnskap • Lønn Fakturering • Økonomisk rådgivning

HARSTAD

En god støttespiller for landbruket!

Anita Einem - Adolf Ursin Britt-Anita Bergersen - Baard Olsen

Tordenskjoldsgt 2, 9403 Harstad • Tlf. 77 00 15 45 • Faks 77 00 15 44 • E-post: anita@brlharstad.no

Tordenskjoldsgate 2 Tlf. 77 00 15 45 - Faks 77 00 15 44 e-post: anita@brlharstad.no

68 47 N

Svein Olav Skommesvik (daglig leder) Tone Hogstad Ellingsen Roger Johnsen Kamilla Lian Rita Andreassen Wenche Lorentsen Ole Dreiem Seniorrådgiver: Harriet Jacobsen Storgt. 5 Tlf. 77 00 19 30 E-post: regnskapscentralen@rscn.no www.regnskap-nord.no

Seljestadveien 11 - 9406 Harstad Tlf 906 66 825 - Fax 77 00 35 01 e-post: post@arctic-regnskap.no www.arctic-regnskap.no

Odd Karlsen - Kjell Arne Kristiansen Line Torbjørnsen Strandgt. 22 Tlf. 77 00 20 90 – Faks 77 00 20 99 E-post: post@altipluss.no

Averdi er et komplett økonomihus med alle tjenester innenfor økonomi, regnskaps- og rådgivningstjenester. Daglig leder: Bjørn H. Berg

Kontakt oss i dag: Margr. Jørgensensvei 1 Tlf. 77 01 61 00 - Faks 77 01 61 01 E-post: harstad@averdi.no www.averdi.no

PRIVATPRAKTISERENDE

Harstad Tannhelsesenter AS 6. Divisjonsgate 10 – 9406 Harstad E-post: post@harstadtannhelsesenter.no Tlf. 77 00 07 70

Torvet 1B - Tlf. 77 01 94 90 Implantatkirurgi og implantatprotetikk med trygdestønad

Eva-Britta

Harald Efraimsen

Thode Hansen

MNTF, Implantater Spesialist i periodonti (tannkjøttsykdommer)

Tannlege, dr. odont. MNTF Implantat

May-Elin

Tore Berset

CMYK

TANNLEGER I HARSTAD & OMEGN Klinikken ved havet As Strandåkeren 21 9414 HARSTAD E-post: post@klinikkenvedhavet.no Tlf. 77 50 52 22

Eliann Jensvoll Mia Holm

MNTF, Spesialkompetanse implantatprotetikk

Balk Thomassen Tannlege MNTF Implantat

Christine Jarling

Ellen Merethe Høgsæt MNTF, Spesialkompetanse implantatprotetikk

Tadri Harstad AS

Tannlege MNTF Implantat protetikk

Tannhelseklinikk

Christel Bruun Eriksen MNTF

Rødbergvn. 6 – 9408 Harstad Tlf. 452 16 900 E-post: harstad@tadri.no

68 47 N

Drømmer rive du omsåaldong? egen Star Frisørsalong er en godt innarbeidet salong, drevet i 32 år, med driftsgode resultater og godt renomé. Salongen er sentralt beliggende i Harstad, i fine lokaler. Pr. i dag holder vi lørdagsstengt.

VI SØKER ERFARNE FRISØRER OG POTENSIELT NY EIER!

• Mange fantastiske kunstnere • Danske designlamper • Robex designskåler • Sirius lyslenker

Vi kan tilby et supert arbeidsmiljø og gode lønnsbetingelser! Star Frisørsalong har dessuten et stort utviklingspotensiale. Tiltredelse med CV, kopi av vitnemål og attester leveres/sendes: Star Frisør, Storgata 3, 9405 Harstad eller b-star@online.no

Har du spørsmål om stillingen, ring 77 06 48 48

Vi rammer alt! www.palettengalleri.com – facebook.com/paletten-as

CMYK

Tlf 77 06 98 80 – Storgata 7 – 9405 Harstad

Din bemanningspartner i Hålogaland Du er avhengig av dyktige medarbeidere for å lykkes i din virksomhet, derfor sørger vi for at du har riktig person på rett plass, når du trenger det. Kontakt oss for en uforpliktende samtale om ditt bemanningsbehov Jobzone Harstad 988 89 050 / espen.willumsen@jobzone.no 407 67 855 / torbjorn.larssen@jobzone.no

Jobzone Leknes 952 19 777 / jonny@jobzone.no

Jobzone Narvik 959 29 396 / eirik.michaelsen@jobzone.no

Jobzone Sortland 908 30 158 / odd.ivar@jobzone.no / 952 46 661 / einar@jobzone.no

Jobzone ble grunnlagt i 2002, og er i dag det største norskeide bemanningsselskapet. Jobzone er landsdekkende, og har over 40 lokalkontorer med totalt 155 medarbeidere. I 2013 bisto Jobzone over 1.960 kunder med ca. 8.100 medarbeidere. Selskapet har hatt betydelig vekst siden starten, og omsetningen i 2013 var på 1,185 milliarder kroner.

68 47 N

Utviklingen Utviklingen er ikke en nyinnflytter i byen. Hun har vært her så lenge at hun kjenner veiene: både stier, bakgatene og hovedveier. Hun vet hvor de fleste liker å gå. Hun vet hvor der er ulendt terreng og hvor det åpenbarer seg fantastiske utsikter. Utviklingen er allsidig. Hun liker å gå på kjente veier, men tråkker like gjerne opp nye stier. Endog leder hun an i store veiprosjekt. Uredd er hun! Og hun er sosialt anlagt. Hun vil ha oss med; vil ha oss opp fra godstolen og ut i fellesa-

renaene. Vil at vi skal snakke, dele og delta. Hun vet at veien blir staket best ut om det er mange som tenker og deler sine tanker. Hun vet at det går fortere om mange drar sammen. I sin levetid har også hun, utviklingen, gjort noen smertelige erfaringer med svik og mangel på støtte. Det har gjort at hun trenger å bli sett og heiet på for at hun skal våge å vise sitt fulle potensial. Noen vil si hun er gammel som byen selv. Mens

andre mener hun er ung. Det er i hvert fall sikkert at hun er ung i sinn. Ungdomsårene med famlende usikkerhet og bråe, ugjennomtenkte framstøt er tilbakelagt. Nå er hun selvsikker og vet å tenke seg om før hun snakker. Men hun vil aldri vokse av seg sin ukuelige optimisme og uendelige pågangsmot. Det vokser og gror i utviklingens fotspor. Det vokser fram en bedre by å leve i. Og det er nå, akkurat nå, vi må heie henne videre.

68 47 N

CMYK

A Great Place to Live: Nesten ti tusen har sett vår video om hvem som er her, hva som er her og hva som skjer. Du kan se den på www.ht.no/6847 . Foto: Øivind Arvola

Ikke at Øyvind har noe med gassfeltet å gjøre. Han jobber ikke en gang med olje eller gass. Men han jobber hardt. Øyvind er en del av Team NTNU, hvor han kombinerer langrenn på elitenivå med studier på NTNU. Å lese på kvelden, mens hjertet fortsatt hamrer etter dagens andre treningsøkt, krever disiplin. Men det er sånn man blir god. I Statoil tror vi på målrettet arbeid, kunnskap

statoil.com/morgendagenshelter

CMYK

og nysgjerrighet. Det er derfor vi tror på Øyvind.

Det finnes mye det er verdt å heie på. Lysten til å lære fortjener kanskje den største applausen.

TRY/Apt Foto: Morten Borgestad

Vi tror fremtiden heter Aasta Hansteen. Og Øyvind Moen Fjeld.