68´47n oktober 2015 by Harstad Tidende

DISSE KOMMER TIL HARSTAD...

SENTRUM FOR OPPTUR OG KARRIERE - UTGIVELSE OKTOBER 2015

CMYK

SATSER PÅ DRONER

LAKSEBARONESSER I LOKALE FARVANN

HVEM SKAL OVERTA?

STØPER SIN EGEN FREMTID

TALENTUTVIKLING - VEKST I ANLEGGSBRANSJEN - LAKSERUS - GRØNT FISKE - SKIPSDESIGN

CMYK

vizuelli.no

Nærmere og tryggere For Ingrid og Lennart var det naturlig å velge strøm fra den lokale leverandøren Hålogaland Kraft Marked. Nærhet, trygghet, enkelhet og konkurransedyktige priser var viktig for valget de tok. Slå følge med Ingrid og Lennart hjem. Bestill på www.hlkmarked.no eller ring 77 04 26 50 så hjelper vi deg gjerne. Nærmere. Tryggere. Enklere. Og minst like billig.

INO RER K E I M E // PR tObER 16. OK

ER O K tO b g 23. s FREDa M NE

Rs ROKtO tOR P // DOK EKaR aD tIDsb ON PEaK s // CRIM D EN g E L // hE IvIty-t tObER 23. OK ORMaL aCt aN // PaR IMENsION D ghOst tObER 30. OK

RE sPECt bOND- vaNIa 2 s E M // Ja NsyL EL tRa // hOt

OL a b

▲

R K tO b E g 16. O IO R t FREDa aNgillesalen v R a vID Kl. 19.30 L //

2 4. O K

tO b E R

a DN g aR a N I O s G L NI owet E

g LøRDa

Molo

torsale

9.30 s

1 // Kl.

n psh Standu 0.00 storsale

// Kl.

R vEMbE 06. NO

g 30. FREDa

O K tO b

ttENn aRtE le v K il K IJ l. 20.00 L lesa W s E E K // vR

tER MINut ER – 13 // ELs ItLER s h OgRaM EttER D thE hOL aN // JEM

NINg R L Rust vEMbE 13. NO ONgEN –FuL EK // JuL Mass CK a L b // R vEMbE 18. NO

E 7. NOv

MbER

CMYK

g LøRDa

EN N vaL a I t s y I ll wood KR g til Ho

▲

n levå Fra Hil 9.00 storsale

// Kl.

Es R gaM huNgE PaRt 2 E h t // ay KINgJ – MOC R vEMbE 20. NO OgRaM R P E // th

g FREDa

ar www.h

MbER

// Kl.

bER OvEM g 27. N a D E E R s F Rt N

E vE INgRInD, ærlig talt

▼

n Jamme9.30 storsale

// Kl.

EMbER 16. DEs

på døgnet er hele o tt n le . il o b Kjøp stadkin

vE 13. NO

sPERs bO K a E R st torsalen OR K E s 19.30

R vEMbE 27. NO buMPs E s // gOO sEa hE // by t OF sPIEs gE // bRID

RCE thE FO aRs W R a // st ENs aWaK Ra R - hERF sEMbE 26. DE Og LuDvIg aN // sOL LyPa åK tIL FL

9.30 R KL. 1 sEMbE R KL. 18.00 E D . 4 g E FREDa 5. DEsEMb g EN LøRDa IvERts

aN s haLvsaDlen

// stor

bER D Es E M . 2 1 g v yEN ▲ LøR Da vågRE s g N I hONN, edle deler storsalen Ja takk8.00 & 20.30 1 // Kl.

hus.no dkultur 0-14.00 a t s r a .0 www.h 90 // 12 6 78 ke 77 0 Billettlu

CMYK

Breivoll Marine Produkters ventemerde. Foto: Øivind Arvola

Vekstnæring, eierskap og utvikling Nesten uansett hvor man står i Harstad og kaster blikket utover, er utsikten unik. Ikke bare på grunn av en flott natur, men også på grunn av det som skjer i fjordene, med sine sidearmer. Her har fem forskjellige familier jobbet hardt med sjømat gjennom mange år, og sakte men sikkert bygget opp hvert sitt selskap som nå høster fruktene av arbeidet. Det gjelder Northern Lights Salmon i Grovfjord, Gratanglaks, Sørrollnesfisk og Kleiva fiskefarm på Ibestad - og litt lenger nord, Salaks i Salangen. De omsatte samlet for nesten 1,1 milliarder i 2014. De satt igjen med 384 millioner kroner i overskudd. Det er rekord, og på landsbasis var eksport av fisk større enn energieksporten nå i sommer. Så selv om de lokale aktørene er små, kaster jobben godt av seg. Og da drypper det på aktører rundt næringen. For sjømatindustrien er veldig avhengig av gode og kvalitetsbevisste leverandører, og ønsker å handle lokalt. Da kommer de ofte til Harstad, men også til andre i regionen. I Ibestad driver eksempelvis

oppdrettere kommunens største private arbeidsplass, Breivoll Marine Produkter, ett av tre lakseslakteri i regionen. Nå ønsker Harstad å ta en større andel av dette lakse-eventyret - gjerne som pilotkommune for lukkede anlegg. Vi har i denne utgaven av 68,47N snakket med noen av aktørene i næringen, og prøvd å gi et lite innblikk i hvor stor betydning den har - og kan få for oss som holder til her i regionen.

Kunnskapsparken Nord. Og som handelsby, har vi vært innom det som vil bli en enda sterkere magnet for flere tilreisende - et utvidet Sjøkanten senter. Her får du lista over de som skal åpne dørene til neste år.

Vi har også sett på eierskiftet i bedrifter, og hvordan bedriftseiere tenker rundt det viktigste valget for bedriften - og eieren selv. Vi har ikke glemt petroleumsbransjen. Harstadregionen lever primært av varehandel, sjømatnæringen med sine leverandører, samt bygg- og anlegg. Men oljebransjen er viktig for mange, og for Marcussens Metallstøperi kan den være redningen. Vi har tatt temperaturen på bedriften som nå leter etter nye stabile eiere. Vi har også snakket med unge ledertalenter fra

Øivind Arvola

Et bilag til Harstad Tidende

Ansvarlig redaktør: Kjell Rune Henriksen Bilagsansvarlig: Øivind Arvola Grafisk produksjon: Harstad Tidende Trykk: Polaris Trykk, Harstad Opplag: 40.000

Så ta deg tid til å lese denne utgaven av 68,47N. Vi er fortsatt imponert over de som bor her og hva som skjer på våre breddegrader. Du ser det ikke før du tror det.

PS! Send oss gjerne tilbakemelding etter å ha lest magasinet til 6847@ht.no, eller på Facebook: www.facebook.no/6847N NB! Du kan lese magasinet digitalt på www.ht.no/6847

ANNONSE

Komplimentære kompetansemiljøer sikrer innovative løsninger. Våre deltakere er klare for nye oppdrag i maritim og offshore sektor.

CMYK

Nordnorges største tørrdokk er allerede i full drift og klar for å ta imot større skip.

Høyt kvalifiserte og klare for nye oppdrag! I Hålogalandsregionen finner vi næringsklyngen Hålogaland Olje & Energi. Næringsklynga består av flere høykompetansebedrifter, som sammen tilbyr sine tjenester til petroleumsnæringen og den maritime næringen forøvrig. De komplementære kompetansemiljøene i disse bedriftene resulterer i et svært innovativt og profesjonelt utviklingsmiljø, et miljø som må ansees som ledende i sitt felt. Sertifiserte innenfor de høyeste standarder og med et sterkt fokus på miljø og sikkerhet, sørger deltagerbedriftene for å levere produkter og resultater av høy kvalitet. I våre barske omgivelser her nord, vil kravene for kvalitet og sikkerhet komme i høysetet. Medlemsbedriftene i Hålogaland Olje & Energi har eksistert i dette klimaet i lengre tid, og kjenner godt til hva som rører seg der ute i naturen. Derfor vil Hålogaland Olje & Energi være en viktig samarbeidspartner for enhver aktør i vårt utfordrende klima. Med sin brede erfaring og sterke kompetanse innen sine respektive felt, sikrer næringsklynga et perfekt resultat for sine oppdragsgivere. Det kan være service, vedlikehold, reparasjoner eller modifikasjoner av fartøy, rigg og andre offshoreinstallasjoner.

Som verdensledende innen oljevernsberedskap og katastrofebehandling, er HALOE naturlige samarbeidspartnere i alt hva sikkerhet angår.

Vakumisolering av elektromotorer for betydelig lengre levetid.

Eierskiftet

CMYK

Én vil selge bedriften via finn.no. Én ønsker sterkt å beholde eierskapet innen familien, mens én tar det som det kommer. Les hva et knippe av Harstads bedriftseiere tenker om eierskiftet.

Foto: Odd- Leif Andreasen

7 CMYK Marit Pettersen (65) skal jobbe i fem år til. Til da skal hun ha funnet en ny daglig leder, og livsverket skal hun selge. Av Odd Leif Andreassen og Åse Hjelvik NÆRINGSLIV: Hun har ingen arvinger som kan ta over, men bedriftens framtid bekymrer henne foreløpig ikke, Hun er sikker på at innen hun skal gi seg, har det meste løst seg på beste måte. – Ting bruker å løse seg selv. Men det eneste

som er sikkert er at bedriften ikke skal bli lagt død når jeg gir meg, slår hun fast. Pettersen har bygd opp et solid byggefirma med 16 ansatte og en omsetning på rundt 15 millioner i året. – Jeg er sunn og frisk, liker å jobbe, derfor har jeg bestemt meg for å jobbe til jeg blir 70, sier hun. Hun innrømmer at hun har hatt dårlig tid på å tenke på neste generasjon, for det er hektiske arbeidsdager. Hun vet ikke hvor mange hus hun har tegnet, men ifølge henne selv er det ikke få. – Jeg tegner fortsatt for hånd. Men etter at vi ble med i Blinkhus-kjeden sender jeg kladd ene til dem og får tegningene digitalisert. Det er veldig givende å kunne sette sitt særpreg på boligene.

Hun mener at et av fortrinnene de har, og som gjør at stadig flere velger dem, er at de tegner etter kundens ønsker. – Vi bruker mye tid med kunden før vi setter siste strek , sier hun. Bedriften har holdt til i Russevikveien i alle år, men nylig solgte hun bygget til Br. Killi. – Jeg ønsker å konsentrere meg om å utvikle nye boligfelt med Martehus. Og nettopp utviklingen av nye felt er Marit Pettersen aktivt med i. – Til våren regner vi med å starte utbyggingen av det nye boligfeltet i Medkila. Vi snakker om rundt 200 boenheter, sier hun.

8 CMYK

Per Strand (t.v) og Kjetil Strand i Byggmakker Per Strand.

Kjetil Strand er andre generasjon hos Byggmakker Per Strand. Faren Per Strand (69) er fortsatt aktivt med i konsernet som styreleder i noen av familieselskapene, men det er Kjetil Strand som leder familiekonsernet. Daglig leder har han vært i flere år, men nylig overtok han konsernsjef-stillingen etter faren. – Jeg ble daglig leder som 33-åring. Da hadde jeg jobbet som selger i ti år. Den gang var det en tøff avgjørelse av pappa, fordi vi akkurat hadde flyttet inn i nytt stort anlegg. Men den fremtidsrettede grunderen, Per Strand, så tidlig et potensial i ungdommen. – Det var overraskende at han ga meg sjefsjobben såpass tidlig, siden han selv ikke var ikke spesielt gammel. Men han valgte å gi meg sjansen, og jeg tror ikke jeg har skuffet han, sier han. Et annet viktig trekk som Kjetil Strand mener var viktig for å holde bedriften i familien, var at Per Strand tidlig tok med barna på eiersiden. 8

– Det har gjort at vi jobber alle i konsernet i dag, sier han. Kjetil Strand bedyrer at faren ikke la noe press på at han skulle overta, men tidlig fikk Kjetil Strand interesse for salg av byggevarer, drifte byggevarehus og følge utviklingen i bransjen. – Jeg har alltid likt tall å lese regnskap, for å se hvilke endringer som må gjøres, sier han. Men han legger likevel ikke skjul på at det ikke alltid har vært like lett. – Det er både minuser og plusser å være en del av familien. Det er lett å forvente mer av sine egne. Jeg kan skrive under på at det ikke bare er rosenrødt å jobbe i en familiebedrift. De har ikke startet noen prosess mot tredje generasjon. Det har heller aldri vært aktuelt å selge noen aksjer. – Vi er opptatt av at driften føres videre i riktig retning og ånd. Bedriften skal drives på en måte som gagner samfunnet. Drivkraften er å skape gode og trygge arbeidsplasser, sier han. Og det er nettopp det familien Strand har klart, siden de startet å selge dører og vinduer i Samasjøen i 1974. I år omsetter konsernet for 1.1 milliard inklusiv moms. – Dette er penger som går gjennom kjedens 11

butikker og alt administreres i Harstad. Strand er opptatt av at eierskapet skal være i lokalt, men ikke for enhver pris. – Mange familiebedrifter er ødelagt av et nytt eierskap som ikke passer inn, sier han. I dag er det fem eiere; pappa Per og hans fire sønner, men i neste generasjon vil eierlisten bli langt større. – Vi fire brødre har alle barn - noen flere barn, så det gjelder å få til en god aksjonæravtale slik at ikke familieeierskapet blir en ulykke for bedriften, sier han.

Selges ut

Mye kan tyde på at man er lite villig til å satse privat kapital i Harstad. Stadig flere bedrifter selges ut, når grunnleggerne ønsker å trappe ned. I bilbransjen er Toyota Harstad, Johnsen Bil (Sulland Harstad), Norbil og Harstad Bilsalg solgt ut av Harstad de siste årene. Men det finnes unntak. Da Ole Bergans Auto ble solgt i 2012, ble den kjøpt av en lokalgutt, Vegard Vik (bildet). Harstad Bilsalg

Hartvik Lauritz Jørgensen startet opp dagligvarebutikken i Medkila i 1925 - i et rødt hus noen meter sør for det som etter hvert fikk navnet Matsenteret. 32 år senere, i 1958, overtok sønnen Tobias Jørgensen som andre generasjon. Ved siden av den administrative jobben i politiet, var han eier av matvarebutikken. Hans kone fungerte som daglig leder, mens søsteren jobbet i butikken frem til 1995. Det gjorde også Tobias sønn, Hartik Lauritz Jørgensen (bildet), som er oppkalt etter han som startet butikkeventyret. Butikken ble utvidet i 1968, noe som utgjorde et totalt areal på 180 kvadratmeter. I 2000 overtok Hartvik eierskapet, som den tredje generasjonen. Han har jobbet i butikken gjennom 40 år sammen med sine foreldre. I flere år har han hatt planer om å utvide butikken i Medkila ytterligere. Da Kiwi kom på banen i 2010, ble det aktuelt å bygge en ny butikk et steinkast unna den gamle. – Jeg fant ut at det var bedre å bygge helt nytt i stedet for å restaurere det gamle bygget, sier Jørgensen. I flere år har planleggingen foregått, og i september åpnet Kiwi i Medkila, der Jørgensen har franchise. Han er dermed den tredje franchisen i Nord-Norge. – Det var slik jeg ønsket å drive. Jeg vil skape resultater selv, og vil ikke at pengene skal dra sørover. Det nye bygget er kostbart, og det er mye omsetning som skal til for å få driften til å gå rundt, forteller Hartvik. Bedriften har hatt tre generasjonsskifter. Jørgensen forteller at det betyr mye for ham å føre arven videre fra sin far og bestefar. – Jeg har ikke barn, men er onkel. Jeg tenker ikke så mye på generasjonsskifte og å føre dette videre til neste generasjon i familien. – Denne bransjen har blitt annerledes med årene. Det blir færre familiebedrifter, og det å føre butikken videre innad i familien var noe som var viktigere før.

generasjon, driver i hovedsak med utleie og eiendomsutvikling. Fargerike Interiør drives i dag av sønnen Jørn Heyerdahl. Grunnleggeren, Edvart Pedersen, er fortsatt aktiv i den daglige driften, i bedriften han grunnla i 1979. Harstad Maskin er forsatt på lokale hender. Roger Moe og Nils Kristian Johnsen overtok Bjørnar Jørgensen sitt maskinfirma i 1988. Moe og Johansen har begynt å se inn i framtiden. Nylig ble Moe sin datter, Elisabeth Vollstad Moe (bildet over), ansatt som daglig leder. De har ikke gjort noe med eierstrukturen. Tjeldsundbrua Kro og Hotell er midt i en eierskifteprosess. Grunnlegger Harald Johnsen (67) vil ikke si noe, siden ingenting er spikret. Jan Santocono i Marios Musikk ønsker ikke å kommentere hva som blir resultatet av eierskifte i bedriften. Faren Mario Santocono startet selskapet. Jan Santocono bekrefter at de er nå i gang med en prosess, men ønsker ikke å kommentere saken ytterligere. Bjarne Rach-Tellefsen etablerte Bj. RaschTellefsen i 1945 som grossist innen kosmetikk. I dag er det sønnen Bjørn Rach-Tellefsen som fører arven videre, men grossit-virksomheten er lagt ned. I dag jobbes det med finans,eiendoms- og tomteutvikling. Storgatens Glassmagasin ble etablert i 1958 av Harald og Erna Bendiksen. I dag drives butikken av barna, Ellen og Knut (bildet til høyre). I møbelbransjen er det kun Skeider som ikke er lokalt eid. Bohus var noen år styrt fra Tromsø, men etter en konkurs overtok Monica Lauritzen (bildet) og Jonny Mikal Stenhaug. Nylig kunne de feire ett år. Møbelringen drives nå av andre generasjons eiere. Flere år før grunnleggeren Tor Jensen trakk seg tilbake, hadde han funnet sin arvtager, Vidar Paulsen fra Finnsnes.

I byggebransjen har det vært ett par salg til utebys aktører. Nilsen & Haukland ble etablert i 1987 av lokale krefter, Steinar Nilsen og 9

Dagligvare i tre generasjoner

Sveinung Haukland. 1. januar i år ble bedriften solgt til svenske Peab. Også Brødrene Bogstrand er ikke lenger en familiebedrift, men eies nå av tromsø-eide Bjørn Bygg. Harstad Tidende var i mange år eid av lokale aktører, men for en del år siden ble bedriften solgt og eierskapet er nå i all hovedsak på trønderske hender. Byens eldste bedrift Kristan Holst as (1863), få år eldre enn Harstad Tidende (1887) er fortsatt lokaleid. Noe er solgt ut av byen, men dagens eier, Kristian Holst (bildet over), fjerde

CMYK

ble forøvrig slått konkurs av Sortland-eieren i 2012. Salminen er fortsatt familieeid. Der styrer tredje generasjon; Willy Salminens barn, Hege og William. Ness & Lind drives av Stig Lind (bildet) og er andre generasjon. Agnar Lind er fortsatt med og forvalter eiendommene. Bedriften ble etablert i 1957 og var fram til 2013 totalleverandør av belysning, hvite- og brunevarer. I 2013 ble kjøpte Expertkjeden hovedbutikken. I dag selger Ness & Lind kun belysning. Både Expert og Elkjøp, som tidligere hadde lokale eiere, styres nå fra Østlandet.

I 30 år drev Paul Arne og Hanna-Mari Anthonsen Rema 1000. Her sammen med sønnene Michael og Harald under fjorårets jubileum.

CMYK

Et hjerneslag, som 62-åring, satte en stopper for Paul Arne Anthonsen (63) som Rema 1000 kjøpmannen.

– Jeg hadde planer om å jobbe til jeg var 65, men slik skulle det ikke gå, sier han. Han forsto raskt at han ikke kunne fortsette slik han hadde holdt på i 30 år, etter hjerneslaget. – Da startet en prosess med å finne en arvtager. Jeg har to sønner, Harald og Michal. Den ene er i Rema 1000-systemet, mens yngste gutten trives i en helt annen bransje. Jeg håpet Harald ville overta, men han er etablert i Narvik med kone og barn. Han har bygd opp en Remabutikk der borte, og ville ikke flytte. Det er forståelig, sier han. Dermed startet en prosess med å finne en utenfor familien, og Anthonsen forteller at det var viktig for han å få velge rette vedkommende. – Det ville vært helt umulig for meg ikke å få delta i den prosessen. Jeg ville ikke at det skulle komme folk som rev ned det kona, Hanna-Mari, og jeg hadde bygd opp gjennom 30 år, sier den pensjonerte kjøpmannen. Han fant mannen på Evenskjer. Svein Inge Hjelmsø driver nå Rema 1000 på Seljestad. – Jeg kjente han fra tidligere og viste at han hadde samme filosofien som jeg. Derfor ble

han forespurt og det var en lettelse da han sa ja, sier Anthonsen. Det er i disse dager ett år siden han overlot roret til neste generasjon. – Jeg angrer ikke, for butikken drives veldig godt og kundene trives, sier han. Anthonsen har et råd til dem som finner ut at de

skal trappe ned. – Slutt med engang, for når man har bestemt seg starter en helt annen prosess i hodet. Fortsetter man for lenge, kan det være ødeleggende for bedriften, sier han. Til slutt legger han til at han angrer ikke på salget og stortrives som pensjonist i Kvæfjord.

40 ÅR: Øyvind Eidberg (fra venstre), Knut Bendiksen, Ola Eidberg og Emil Eidberg feiret nylig 40-års jubileum for Byggesystemer.

I 1975 startet Ola Eidberg fra Harstad og Knut Bendiksen fra Sørreisa det som i dag er Byggesystemer. Med 20.000 kroner i aksjekapital og en god dose optimisme og pågangsmot, satte de i gang med oppbygningen av Byggesystemer, som hadde sitt tilhold i Harstad og Oslo. I dag omsetter de for 200 millioner kroner, og har over hundre ansatte stasjonert i ni avdelinger over hele landet. Dermed utgjør Byggesystemer det største norske konsernet innen bygg- og anleggsutleie. Øyvind Eidberg og Emil Eidberg har kommet inn etter faren Ola i bedriften. Gründerne Ola Eidberg og Knut Bendiksen mener bedriften har hatt en fantastisk utvikling gjennom disse årene. - Vi to begynte alene - jeg i Oslo og Ola i Harstad. Ola drev mer med stålbygg, og skulle da videreføre det mens vi samtidig skulle inn på utleie i Nord-Norge også. Det var ambisjonen, sier Bendiksen, før Eidberg legger til: - Starten var beskjeden. Vi var full av optimisme og pågangsmot, og det er det som har gitt resultatene i dag. Hardt arbeid ligger bak, og dette har ikke vært noen ni til firejobb. Gjennom denne tiden har det vært både opp- og nedturer, slik som det gjerne er i et tidsperspektiv på 40 år. I tillegg til å være det største norske konsernet på utleiersiden, eier Byggesystemer en del eiendom

Alv Johan Nathanielsen har funnet lokale eiere

Nathanielsen Blomster ble etablert i 1955 av ekteparet Hallgjerd og Alf Nathanielsen, og er i dag den eldste blomsterbutikken i Harstad. Alv har lenge drevet alene, og bygget opp en stor bedrift med blomsterbutikk og begravelsesbyrå før det ble delt i to bedrifter i 1998. – Det er ingen av mine barn som har ønsket å ta over, men jeg har fått inn lokale helter, sier Nathanielsen. Han sikter til Andreas Rustad Hansen, som har tatt over som daglig leder for begravelsesbyrået, og Remi Robertsen som er daglig leder for det som i dag heter Nathanielsen Hageland. Nå eier de to halvparten av aksjene. Tidligere var blomsterforretningen en del av begravelsesbyrået, men det er ikke slik i dag. Selv om Alv Johan Nathanielsen ikke jobber med selskapet på samme måte som før, så eier Nathanielsen halvparten av hver bedrift, og er fortsatt med i styrefunksjonen. Han mener at det tidligere har vært forholdsvis viktig å føre bedriften videre i familietreet. – Det er noen år siden jeg begynte å tenke på generasjonsskifte, men det er ingen av mine som er interessert i å drive videre.

Generasjonsbygg fylte 40 år

CMYK

Roy-Erik Pedersen (63) vil om fire år legge livsverket, Kokkens Mat, ut på Finn.

Får han rundt to millioner for den veldrevne bedriften, selger han tvert. – Da vil jeg være godt fornøyd. Ingen av mine barn vil overta, så da får jeg prøve å finne en arvtager på det åpne markedet, sier han. Årsaken er at hans to døtre er sykepleier og politi. – De ville ikke følge i farens fotspor. Jeg har aldri lagt meg oppi deres yrkesvalg og støtter dem uansett hva dem hadde valgt. Det er 21 år siden han startet med å tilby harstadværingen ferskt kjøtt i lokalet rett ved siden av Rema 1000. – Det har vært svært arbeidskrevende år, men også givende. Det er en tøff bransje, men vi har overlevd og levert gode resultat, smiler han. Han innrømmer at han har levd og åndet for bedriften i alle år, men for en tid siden sa kroppen stopp. – Jeg gikk på en kjempesmell og ble fysisk dårlig. Jeg var sykmeldt en tid, og legen ga klar beskjed om at jeg måtte trappe ned. Derfor har jeg ansatt en daglig leder. Jeg prøver å holde meg i bakgrunnen, sier han. I dag er de sju ansatte og en omsetning på nærmere 11,5 millioner kroner. – Folk vil ha kvalitetsmat, smiler han.

12 CMYK

vizuelli.no / Foto: Micky Wang/Thomas Braun

HARSTAD - MIN STUDENTBY!

Thomas Braun - tysk utvekslingsstudent: - Angrer ikke på at jeg valgte å komme hit. Et enestående miljø - får nesten en familiefølelse (hih.no, 10.04.2015) Studier med oppstart vår 2016:

Sykepleie (detid – Harstad) Vernepleie (deltid – Hammerfest) Helserett (videreutd.) Smerte og smertelindring (videreutd.) Travel & Tourism Managment (nettbasert) NB! SØKNADSFRIST 15. oktober

med rom for store ambisjoner

Slik blir inngangspartiet på det nye utvidede senteret. Veien blir lagt om, og vil gå langs senteret, med innkjøringsmuligheter fra begge sider.

CMYK

Storhandel Nye Sjøkanten senter bygges rekordraskt. I løpet av neste år er mange av de største kjedene på plass og veien er lagt om. Det blir et enda større trekkplaster for hele regionen. Av Øivind Arvola

HANDEL: Byggearbeidene med utvidelsen av Sjøkanten Senter startet rette etter påske i år. Men en utvidelse har vært påtenkt i mange år. – Det gikk ikke mange årene etter åpningen i 2000 at vi så vi hadde for liten plass, sier sjef for Obs Hypermarked, Stig-Jarl Jensen. Han driver den nest største Obs-butikken i NordNorge målt i omsetning. I løpet av en uke er minst 35.000 kunder innom. Gjennom et helt år legger de igjen en kvart milliard - pluss moms. Så de over 90 ansatte har nok å gjøre. Til neste år får de bedre plass også. Da skal hele butikken flyttes over i den nye delen som nå reiser seg i rekordfart - butikkarealet vokser fra cirka 3000 kvadratmeter til over 5000.

Nesten 400 millioner

Dagens senter er på cirka 12.500 kvadratmeter. Det nye - inkludert et parkeringshus i tre etasjer blir på nærmere 40.000. – Det er et stort løft for Coop Nord, sier eiendomssjef Kåre Dale. Det investeres over

320 millioner kroner i nytt bygg og infrastruktur i Seljestadfjæra. I tillegg skal Obs Hypermarked rustes opp for 50 millioner kroner. – Obs har et sterkt behov for å moderniseres, sier Jensen. Det eneste han tar meg seg over i de nye butikklokalene neste sommer, er varene. Resten er nytt, med de siste butikkonseptene som er utviklet for Obs av Coop-kjeden.

Bredt, ferskt og nytt

– Det blir brede handlegater med stor takhøyde, der man kan snakke med kjentfolk uten å risikere å få ei handlevogn i hælene. Det kan ikke sammenlignes med dagens lokaler, sier han. Det kommer en fiskedisk med ferdigpakket, dagsfersk fisk i reoler. - Den blir vel så bra som den vi hadde tidligere. Og så skal vi grille kylling som før, sier Jensen, som legger til at i hyllene skal kundene finne et bredt utvalg av varer, ikke minst alternativ mat for allergikere.

– Der skal vi være best i regionen, bedyrer han. Flere kjøledisker skal inn, og det skal satses på lokal mat, i den grad butikken klarer å få tak i det. - Vi skal være rustet for konkurransen som kommer, sier Jensen. For ingen legger skjul på at det blir en knallhard konkurranse om kundene når alle de store kjedene snart er etablert i Harstad. Obs har et vareutvalg som spenner over det meste, og får knalltøff konkurranse av sine egne leietakere, når kjeder som XXl, Extra Leker, Elkjøp og Jula flytter inn. – Det er bedre å ha de i eget hus, for vi tror trafikk avler trafikk, sier Kåre Dale, men tror likevel at hele Harstad tjener på at aktørene samles under ett tak. – Ingen drar til Harstad bare for å handle her. Men i kombinasjon med resten av byens tilbud, vil kanskje flere ta turen til byen.

Storhandel

Dale sier det har vært en relativt enkel jobb å 13

CMYK

Stig-Jarl Jensen og Kåre Dale i det som skal bli Obs sine nye lokaler. Butikkarealet blir på over 5000 kvadratmeter.I de gamle flytter Elkjøp og Extra Leker inn. Foto: Øivind Arvola

fylle opp lokalene med attraktive leietakere. – Kjedene ønsker seg til Harstad, så det har ikke vært så hard jobb å knytte de til seg. De har sine krav til areal, og det kan vi gi dem. Han mener også at senteret blir et godt komplement til sentrum. – Vi har i all hovedsak butikker som driver storhandel og nesten krever bil for å frakte varene. Vi har eksempelvis ingen klesforretninger.

Åpningsrekke

For å unngå trafikkaos, har butikkene forskjellige åpningsdager. – XXL åpner først rundt 10. mai til neste år. Så åpner Jula uken etterpå. 9. juni skal Obs Hypermarked åpne, sier Dale. Han har satt opp en stram plan for flytteprosessene, og Stig- Jarl Jensen har bare noen dager på seg for å flytte alle varene inn i de nye lokalene. Så snart Obs er ute av lokalene, starter renoveringen for å få inn Elkjøp. – Det er et hardt tempo, men vi skal klare å få alt ferdig til julehandelen, så planen er at Elkjøp åpner rundt 15. November, sier Dale.

Lokale aktører

For å få alt på plass i tide, har Dale hyret en rekke lokale leverandører. – Det har vært gledelig å se at så mange av byens leverandører har vært konkurransedyktig, sier han. Råbygget er levert av Veidekkes datterselskap Block Berge Bygg AS på Klepp . Fasadene leveres i sort slipt larvikitt og hvit prikkmeislet betong. Ellers har SP Maskin, Harstad Maskin, Bygg Team Harstad, Industrimontasje AS, El-installatøren, og Entek Harstad vært leverandører, mens prosjektleder og byggeleder er Siv.Ing Odd H Pedersen.

Ny vei

I forbindelse med Harstadpakken, skal veien ned til Sjøkanten senter legges om. Ny avkjøring blir der dagens trafikkregulerte kryss til Rema ligger. Der kommer det en rundkjøring. Veien vil gå bak bensinstasjonen og på nordsiden av kontorbygget som ligger mellom Statoil-stasjonen og Sjøkanten senter. Man kan og kjøre ned Margrethe Jørgrensens vei. Disse to veiene blir knyttet sammen, og det vil bli lagt inn busstopp og gangfelt fra senteret og inn

mot sentrum. Dagens avkjøring vil bli stengt. Det er også satt av plass til Stien Langs Sjøen. - Det skal være lett å komme hit, og vi har plass til 600 biler ute og inne, sier Dale, som går hektiske dager i møte, for å få alt klart til følgende leietakere i det nye senteret: • • • • • • • • • • • • • • • • •

Coop Obs Coop Cafe Mester Grønn Boots Apotek Extra leker Nordli Nille Skoringen Kid Interiør Clas Ohlson Europris Elkjøp XXL Jula Staples Beauty Salongen Nor Style

I andre etasje vil XXL og Jula oppta mesteparten av plassen, med henholdsvis 2500 og 3500 kvadratmeter.

Stig-Jarl Jensen, sjef for Obs Hypermarked, i det som skal bli den nye kafeen, med utsikt over innseilingen til Harstadbotn. Det blir plass til 220 gjester.

Det er god utsikt fra kontorplassene. På utsiden skal også kafeen ha noen plasser, og det sees på muligheten til å anlegge en flytebrygge ved senteret.

Parkeringsanlegget blir ferdig først. Det er fordi det var nødvendig å legge asfalt nå, siden asfaltanleggene ikke har startet opp tidsnok til neste år.

CMYK

Slik vil senteret se ut når det er ferdig utbygd. Da er også Stien langs sjøen lagt inn . Parkeringsanlegget til høyre av den nye bygningsmassen.

Hele utvidelsen av senteret blir på 18000 kvadratmeter. Bygget som huset ST-Klimateknikk er revet. Det røde bygget der Staples er i dag, skal rives neste sommer, for å gi plass til parkeringsplasser og vei. Staples skal inn i det nye senteret. Området foran på bildet blir også en del av senteret, når grunnarbeidene er ferdig.

Totalleverandør innen kulde og varme Vår kompetanse gir deg optimale løsningerog vår service gir deg trygghet.

Miljøvennlig og fremtidsrettet! Våre løsninger er miljøvennlige og gir lave energikostnader. Vi er en fremtidsrettet samarbeidspartner.

Prosjekter – vi tar utfordringen! Vi har bred erfaring innen prosjektering, leveranse og installasjon av kuldeanlegg og varmepumper

Telefon 77 66 15 50 | 24/7 servicevakttlf. 91 65 68 20 | www.kuldeteknisk.no

Tromsø | Finnsnes | Narvik | Harstad | Lødingen

CMYK

Vi gratulerer Anders med førsteplassen i Arktisk kokk! Vel fortjent! Vi gleder oss til fortsettelsen, og skal med Anders på kjøkkenet, gi dere flere gode matopplevelser. Vel fortjente mAtoppleVelser. Velkommen skAl du Være! Telefon 77 06 55 00 Rik. Kaarbøs pl. 4 – Harstad www.hoelstuen.no

Jan Rolf Jakobsen har ventet lenge på utvidelsen av Sjøkanten senter. Nå får han endelig litt armslag for sine 8000 varesorter. Av Øivind Arvola HANDEL: På et lite bakrom innerst hos Europris sitter daglig leder Jan Rolf Jakobsen sammen med sine to medeiere, Frank Pettersen og Lars Mikal Kulseng. De går gjennom vareutvalget til kjelden og bestiller nye varer for neste år. Butikken er lokaleid, men har en franchiseavtale med Europris.

3000 sorter

– Vi har cirka 3500 varesorter inne til enhver tid. Men I løpet av et år har rundt 8000 varesorter vært innom butikken, sier Jakobsen. Han jobber i den delen av handelsbransjen som vokser mest. Billigkjedene tar stadig større del av markedet, og Europris er størst blant lavpriskjedene, målt i salg. Den består av et nettverk av 223 butikker i hele Norge, hvorav 159 eies direkte av selskapet. Resten eies lokalt, som i Harstad.

Merkevarer

Etter hvert har kjeden blitt så stor, at den har makt til å kjempe om merkevarer, spesielt innen

vaskemidler, hygiene og verktøy, i tillegg til kjedens egne merkevarer. Men også flere andre vareslag har funnet veien til lavpriskjedens butikker. – Vi skal plukke de beste varene fra alle de forskjellige varegruppene - bortsett fra tradisjonelle ferskvarer som man finner i matvarebutikker, sier Jakobsen.

200.000 kunder

Europris har vært lenge i Harstad. Men i 2003 overtok dagens eiere butikkonseptet, og flyttet det til Sjøkanten senter og dagens lokaler. Som resten av kjeden, er det lagt sten på sten – eller vare på vare for å nå dagens nivå, med en omsetning på rundt 30 millioner kroner. Butikken i Harstad har hele tiden vært langt fremme i kjedesammenheng, og tidvis vært størst i omsetning og kundebesøk. Men veksten har hatt sin pris.

Dobbelt så stor

– Det er trangt, og vi får ikke vist frem varene

skikkelig, og en del av dem flyttes på mange ganger før de er solgt, sier Jakobsen. Siden 2008 har han drømt om en utvidelse av butikkarealet. – Vi har vurdert aldre lokaler og eventuelt å bygge selv, men vi har kommet til at vi ønsker å være her. Og med denne utvidelsen, tror vi det er rett. Det er her det kommer til å skje, med så mange attraktive butikker samlet på ett sted, sier Jakobsen.

Ekstrem konkurranse

Nå blir det en dobling av butikkarealet med flere varer og et effektivt og større lager når senteret åpner til neste år. I mellomtiden er han forberedt på å stenge noen måneder mens den mest hektiske ombyggingsperioden pågår. – Da vil vi benytte anledningen til å fornye og oppgradere hele butikken. For han forventer knallhard konkurranse når alt åpner igjen. – Alle aktører vil da være på plass i Harstad, så det blir en ekstrem kamp om kundene. Men vi skal være klare. 17

CMYK

- Drømmeplass

Jan Rolf Jakobsen hos Europris får endelig den plassen han trenger når senteret utvider. Foto: Øivind Arvola

ANNONSE

Harstad Havn KF

SjĂ¸veien naturligst i Norge

CMYK

Ledende logistikkpunkt i Nord-Norge

ANNONSE

Harstad Havn KF En viktig flerbrukshavn som betjener:

Vesterålen en/ fot Lo

HARSTAD

Harstad Havn er regionhavn for Sør-Troms, med stor betydning også for naboregionene Ofoten, Vesterålen og Lofoten. Den har en sentral posisjon i regionens næringsliv, og fungerer som kommunens havnefaglige organ. Harstad Havn er knutepunkt for persontrafikk og gods, industrihavn, beredskapshavn, cruisehavn og fiskerihavn, samt ivaretar oppgaver tilknyttet den interkommunale beredskapen mot lokal forurensing. Med 8 ansatte leverer Harstad Havn et profesjonelt og attraktivt tilbud til nasjonal og internasjonal skipstrafikk. Harstad Havn disponerer 11 kaier fra 32 til 220 meter i lengde, og fra 2 til 13 meter i dybde. Foretaket er derfor i stand til å dekke de fleste behovene som gjør seg gjeldende i dagens sjøtransport. Harstads leverandørindustri tilbyr i tillegg alle typer tjenester til sjøfarende, noe som gjør Harstad Havn til en attraktiv liggeplass for fartøyer mellom oppdrag. Det er en utstrakt persontrafikk, med daglige anløp fra nordog sørgående hurtigrute, hurtigbåtforbindelse med Tromsø, Finnsnes, Engenes, Bjarkøy, Sandsøy, Kjøtta, Krøttøy, Skrolsvik og Flakstadvåg. Det er også fergeforbindelser med tidligere

• Industri og næringsliv • Fiskerisektoren. • Basefunksjoner. • Passasjerer og turisme. • Fritidsbåteierens behov. • Isfri havn.

Bjarkøy kommune og Ibestad kommune. Havna har cruisetrafikk som satsningsområde, og er en av landets cruisehavner i nettverket til Cruise Norway. I cruisetrafikk-satsningen har havnas nærhet til Evenes flyplass et fortrinn når det gjelder mulighet for effektive passasjerbytter. Totalt rapporteres over ½ million passasjerer gjennom Harstad Havn i året. Harstad Havn innehar 4 ISPS-sertifiserte kaier, en i sentrum og tre på Stangnes industripark. Mye av godstrafikken skjer på Stangnes, men også anleggene i sentrum og på Seljestad. I sum har Harstad fasiliteter som tilfredsstiller kravene til et komplett transport- og logistikksenter for bil, båt og fly. Per 1. August 2015 har Harstad havn hatt 3116 anløp, en økning på 9 % fra samme periode i fjor. Det er også en markant økning (ca. 80 %) i godsvolum, over de offentlige kaiene på Larsneset, Seljestad og på Stangnes. Den generelle økningen i trafikk gjenspeiler næringslivets utvikling i Midtre Hålogaland, og gir grunn til optimisme for fremtiden. Havna imøteser flere lokale byggeaktiviteter, og skal fortsette å være regionens naturlige logistikkpartner.

MERFEST HAM SØ TROM A J N E S

CMYK

MANSK MUR BARD SVAL

For både Harstad og harstadregionen betyr oppdrett mer og mer. Her er det Northern Lights Salmons merde utenfor Sørrollnes som tømmes. Foto: Frank R. Roksøy

CMYK

Laks på alle bord

Oppdrettsnæringa er for tiden rene seddelpresser. Hele verden ønsker fersk norsk laks. Og Harstad er klar. Frank R. Roksøy

SJØMATNÆRINGEN: Den svake norske kronen er kjærkommen for alle som selger varer fra Norge til utlandet. Spesielt lakseoppdretterne har gode tider. Ifølge Dagens Næringsliv kan sjømatnæringen i disse dager notere seg for tre rekorder: Lakseprisen i tredje kvartal ligger i snitt

på rekordhøye 40 kroner. Lakseaksjer gir best total avkastning til aksjonæren, og sjømatindeksen på Oslo Børs har aldri vært høyere. Konsulentselskapet Boston Consulting Group har gjennomgått de 175 største børsnoterte selskapene i Norden, og finner at fiske¬oppdrett gir aksjonærene den

høyeste samlede avkastningen av åtte undersøkte bransjer. De viser også største omsetningsvekst, og utbyttet er det dobbelte av hva energisektoren gir. – Hver dag spises 14 millioner måltider med norsk laks rundt omkring i verden, sier BjørnErik Stabell, som er bransjeansvarlig for norsk aks i Norges sjømatråd, skriver DN.

21 Ser på ringvirkninger - Vi går nå i gang med en såkalt

ringvirkningsanalyse, der vi ser nærmere på i hvilken grad denne næringa har innvirkning på vår kommune. Men en ting er oppdrettsbedriftene, en annen ting er alle de som er leverandører til oppdrettsnæringa, og det er her den virkelig store ringvirkningsbiten vil være for oss. Her er vi store allerede i dag, uten at jeg har tallene foran meg, men vi snakker om formidable beløp, sier Bremnes som etter sammenslåinga med Bjarkøy i 2013 måtte innse at Harstad kommune med ett var en stor oppdrettskommune. Selv var hun på Aqua Nor-messa i august og snakket der med mange som jobber grønt. - De jobber med lukkede og semilukkede anlegg, de jobber med luseskjørt og med mange måter for å lage sikre anlegg. Den største utfordringen med dette, er at det er så kostbart. Det er da vi sier at vi i Harstad ønsker å bli en pilotkommune i utviklingen av lukkede oppdrettsanlegg. Vi må diskutere hvordan vi skal jobbe videre med dette. Kanskje i et samarbeid med Innovasjon Norge, kanskje med premiering av bedrifter som ønsker å jobbe grønt. Se til Frøya - Oppdrettsnæringa tjener gode penger. Bør ikke de bidra i denne prosessen? - Absolutt. Skal de ha goodvill i samfunnet, bør næringa selv være med å bidra. Sånn bør de

tenke, og jeg tror de er på gli. Ett eksempel i så måte er Frøya, der hele samfunnet er bygd opp rundt en eneste oppdrettsbedrift, Salmar. De har bygd kulturhus, videregående skole og fått på plass masse. Folk er kommet tilbake til bygda, nettopp på grunn av Salmar. - Forstår du den skepsisen mange nærer til å få nye oppdrettsanlegg inn i fjordene? - Jeg skjønner at folk er skeptiske, både til lus og rømming, men samtidig er det nå slik at verden behøver mat, og vi må bidra til denne matproduksjonen. Men da må vi jobbe for at dette skjer på et bærekraftig vis, og at vi bruker den blå åkeren på en sunn og fornuftig måte. Men dette med at man ser oppdrettsanlegget, og kanskje hører det, det har jeg ingen forståelse for. Hvem er det som bryr seg om fargen på en traktor som ruller ute på åkeren? Vi rynker knapt nok på nesa om man i dag kjenner møkkerlukt. Vi vet at det er matproduksjon som pågår. At man da ser noen gule ballonger ute i sjøen, det må man tåle. Det som er viktig, er at vi ikke ødelegger naturen vår med rømt laks og lus, sier ordfører Marianne Bremnes.

CMYK

Vil videreutvikle - I Harstad vil vi videreutvikle næringa på en bærekraftig måte. Det sier ordfører Marianne Bremnes. I den politiske plattformen til de nye makthaverne i Harstad, Ap, KrF, Senterpartiet og Venstre, skriver de fire at Harstad kommune skal være en «ja-kommune», og en pådriver og tilrettelegger for næringsetablering og næringsutvikling. «Harstad har mange arbeidsplasser innen primærnæringer, både innenfor landbruks- og sjømatnæringen. Etter kommunesammenslåingen med Bjarkøy, er Harstad blitt en stor oppdrettskommune. Det er viktig at vi på en bærekraftig måte legger til rette for denne vekstnæringen, og bidrar til å videreutvikle leverandørclusteret i regionen», heter det i samarbeidserklæringen. Videre heter det at samarbeidspartiene vil: Videreutvikle leverandørindustrien i marin, maritim og petromaritim sektor. Vedta en bærekraftig kystsoneplan som ivaretar miljøhensyn, eksempelvis i etablering av nye oppdrettsanlegg. Arbeide for at Harstad kommune kan bli en pilotkommune i utvikling av lukkede oppdrettsanlegg.

22 CMYK

Åse Marie Valen Olsen, sjef for Sørrollnesfisk (t.v) og Elisabeth Balteskard, sjef for Northern Lights Salmon. Foto: Øivind Arvola

Deler suksessen De styrer hver sine oppdrettsselskap, men deler på det meste. Det har vært nødvendig, for oppdrett er risikosport. Men også lukrativt. Selskapene omsatte i fjor for over 340 millioner kroner, og sitter igjen med 120 av dem i overskudd. Av Øivind Arvola

Samarbeid har vært nøkkelen til suksess. Northern Lights Salmon omsatte i fjor for 220 millioner kroner, og satt igjen med 80 millioner i overskudd. Sørrollnesfisk omsatte for 120 millioner kroner, og satt igjen med 40 millioner kroner. Det er rekord for begge selskapene. – 2014 var et kjempeår, både produksjonsmessig og markedsmessig, sier Olsen. De gode resultatene tilskriver de også kostnadskontroll og en arbeidsstokk som vet hva den gjør. – Vi har nærhet til det vi driver på med. Vi ønsker å ta vare på både fjord og lokalsamfunn, og det forutsetter av vi spiller på lag med naturen, sier Olsen, og legger til: – Men vi trenger slike år for å ha en base for eventuelt dårlige år. For oppdrett er risikosport. Det er enormt mange farer og ting som kan gå galt.

Smitte

Og galt gikk det nå i år. Det ble satt ut ILAsmittet fisk ved lokaliteten Enkeltstein, og da det ble oppdaget, var det for sent. Over 900.000 fisk måtte destrueres - halve årsutsettet. – 160.000 av fiskene var syke, men alt måtte bort for å begrense smitte, sier Balteskard. Bortfallet av fisken vil få merkbar betydning for selskapene. 5000 tonn slaktevekt er borte. – Allerede nå vet vi at slakteriet på Ibestad, Breivoll Marine Produkter må permittere folk

Handler lokalt

I 2012 ble det beregnet av Nofima, et forskningsinstitutt som driver forskning på sjømatnæringen, at havbruksnæringen gjorde innkjøp for over 126 millioner kroner i Sør-Troms i 2012 - klart mest i Troms (når man ser bort fra for, som er den desidert største kostnaden for oppdrettere). 308 årsverk var direkte sysselsatt som følge av sjømatindustrien i Sør-Troms. Siden har tallet bare økt. – Det er viktig for oss å handle lokalt. Vi kjøper det vi kan lokalt, bare kvaliteten er god nok, sier Balteskard. De har investert i båter fra Grovfjord Mek, smolt fra Fjordsmolt i Gratangen, sikkerhetsog kommunikasjonsutstyr fra Funn, dykketjenester fra SJ Dykk - og kjøper varer og tjenester fra Harstad flere ganger i uka. Det brukes flere millioner kroner på leverandører, men det bekymrer ikke de to. Tvert i mot.

Lokalt bidrag

– Vi er så heldig i oppdrettsnæringa at vi har så flinke leverandører rett i nærheten og to gode verksteder. Det er en styrke, og gjør at vi kan drive godt med det beste utstyret hele tiden, sier Balteskard, som er glad for at andre tjener på selskapene. – Av og til snakkes det om at oppdretterne ikke gir nok tilbake til lokalsamfunnet. Men direkte og indirekte er bidraget ganske stort. Vi står blant annet for Ibestads største private arbeidsplass, Breivoll Marine Produkter - og det spørs om veiutbedringene i distriktene hadde blitt så høyt prioritert uten næringstransporten vi står for, sier Olsen, som håper at folk setter pris på det

lokale eierskapet, selv om hun innser at oppdrettsnæringen nok aldri kommer til å bli direkte populære.

Ønsker vekst

Begge er tydelig på at de skulle gjerne vært litt større, slik at lakseslakteriet kunne drevet helårsdrift. Nå slaktes det kun i ni av årets måneder. - Hadde vi hatt to lokasjoner til, kunne vi satt ut fisk på høsten også, og dermed holdt flere folk i arbeid, sier Olsen. Men det er ikke enkelt å utvide. Debatten rundt kystsoneplanen har vekket følelser hos folk som ikke vil ha anleggene rett i nærheten av seg. – Det kan jeg jo til en viss grad forstå, men dagens anlegg med landstrøm og moderne båter er veldig stille, så det er ikke mange forstyrrelser, sier Balteskard, og fortsetter: –Det største problemet er at vi ønsker å ha anleggene lenger fra land, men det ligger ikke i planene. Akkurat nå utvikler næringen seg raskere enn planene. Man ville ikke hatt anlegg så nært land med en mer tilpasset plan. Vi forholder oss til en gammel plan - og i Skånland har alt stoppet opp. Skal vi ha nye konsesjoner og lokaliteter, må vi kjempe om det i andre kommuner mot større aktører. Og jeg vet ikke om vi har krefter til det, sier Balteskard, som heller ikke har noe i mot at kommunene fikk mer igjen økonomisk for nye lokasjoner. – Men da må kommunne følge opp, og så langt i Skånland skjer det ingenting. Så da går den jo glipp av de pengene.

Må bli flinkere

Stadig blir de to bedriftslederne minnet om hvor sårbar næringen er, i form av avisoppslag og lus- og sykdomsutbrudd. – Det kommer mange påstander ut i slike forbindelser som ikke er faktabasert. Her må nok næringen selv bli bedre å opplyse om forholdene. Men det er klart at bransjen har sine utfordringer. Samtidig er dette en relativt ny næring som er helt avhengig av å drive bærekraftig og må være løsningsorientert. Verden trenger mer mat, og vi klarer ikke produsere nok, så potensialet til videre vekst er enormt - også her i regionen, sier de to.

Rekordomsetning

til neste år hvis det ikke finner annen fisk å slakte, sier Olsen. De to selskapene eier vel 80 prosent av slakteriet i lag. Og det var ved slakteknivene samarbeidet startet. Etter hvert har det ballet på seg, og har endt opp i et felles driftsselskap, Trollvika Drift. – Vi er så små og har ikke nok lokaliteter til å drive hver for oss. Derfor har vi felles innkjøp, felles bemanning og felles administrasjon. Det er rasjonelt og effektivt. Markedet er så stort at vi er ikke konkurrenter uansett, sier Balteskard.

CMYK

SJØMATNÆRINGEN: En gang i uken ikler Åse Marie Valen Olsen seg sikkerhetsdrakten og tar sjøveien fra Ibestad over til Balteskard i Grovfjord for å jobbe sammen med Elisabeth Balteskard. De to kvinnene driver hver sitt oppdrettsselskap, henholdsvis Northern Lights Salmon i Skånland og Sørrollnesfisk i Ibestad, men samarbeider om driften. Til sammen har de to selskapene 15 ansatte, sju konsesjoner, og driver fire lokasjoner: Ystevika og Tollvika i Skånland samt Enkeltstein og Svartskjær i Ibestad. Begge selskapene er familieeid og drevet, noe som sammen med Kleiva laksefarm, Gratanglaks og Salaks gjør regionen unik i forhold til lokalt eierskap og samarbeid.

På Coop Obs Hypermarked i Harstad gjør gjj vi alt for at du skal oppleve å finne det du trenger, gjennom gjj hele dagen, fra du står opp til du legger deg. Det skal være en hyggelig opplevelse å handle hos oss! Noen sier de har lave priser, og andre sier de har tilbud. Vi har begge deler!

CMYK

Hos oss får du lave priser og tilbud som gjør gjj det billig for deg som kunde, og etter handelen kan du nyte noen av godbitene i vår populære kafe.

Harstad / Åpent: 08-23 (08-22) / GRATIS PARKERING! 24

Et hav av muligheter – Sjømatnæringen i regionen har vært en teknologisk spydspiss. Vekstpotensialet for nye lokale leverandører er enormt.

CMYK

Av Øivind Arvola

Fra en redningsøvelse der Funn sitt kommunikasjon- og sikkerhetssystem ble testet med folk i vannet i Vågsfjorden. Foto: Stian Klaussen

26 CMYK

Jostein Martinsen (t.h) er ansvarlig for den maritime satsingen til Funn. Her sammen med plassjef Trond Erlend Fjellå og prosjektleder Aage Hofstad. Foto: Øivind Arvola

SJØMATNÆRINGEN: Det sier Jostein Martinsen hos it- selskapet Funn. Han er tydelig på det enorme potensialet som ligger åpent for bedriftene i regionen mot sjømatnæringen. Han har i snart ti år jobbet spesielt med kommunikasjonsløsninger mot sjømatnæringen, først gjennom Compartner, og nå gjennom IT-selskapet Funn AS, et av landsdelens største teknologiselskap, med hovedkontor i Narvik. Funn kjøpte i 2013 opp Compartner og fusjonerte det med sin Harstad-avdeling. Compartner omsatte da for 15 millioner kroner og hadde åtte ansatte. Nå har Funn samlet cirka 80 medarbeidere og i overkant av 110 millioner kroner i omsetning. De siste to årene har narvikselskapet gjort en strategisk satsning mot havbruksnæringen. Det vises på tallene.

Dobling

I dag utgjør omsetningen av kommunikasjonsog sikkerhetsløsninger bare mot sjømatnæringen rundt ti millioner kroner - en dobling på disse to årene. Martinsen, som jobber spesielt med Funns satsing mot maritim sektor, forventer videre vekst. - Vi er nå en internasjonal leverandør med marked fra Tyrkia til Svalbard – med utgangspunkt i regionen, sier Martinsen. Han mener mange flere harstadbedrifter burde vært på banen, for sjømatnæringen er konstant ute etter å effektivisere driften. - Volumet er så stort at kan bransjeaktørene 26

effektivisere på sine innsatsfaktorer , kan betydningen være stor, sier Trond Erlend Fjellå, plassjef for Funn i Harstad. Selv mener de to at selskapets suksess ligger i at de var tidlig ute og heldig med «timingen» i forhold til bransjens behov, hadde gode nok løsninger, kontroll på leveransekjeden – og ikke minst hadde flinke radioplanleggere. - I tillegg har vi tenkt stort. Skulle vi bare ha jobbet lokalt, hadde vi ikke sett veksten vi opplever, sier Martinsen. Nå jobber selskapet med engelske versjoner av sine løsninger. - Norge er i verdenstoppen innen sjømatnæringen, og det må vi utnytte også internasjonalt.

Sikkerhet

Selskapets kunder har arbeidsfolk som jobber ute på havet under meget krevende forhold. Gode sikkerhetsløsninger for arbeidsfolkene er avgjørende. –Vi bidrar med avanserte redningsvester med blant annet GPS-sporing og vannsensorer, sier Fjellå. Da kan et sentralt driftssenter til enhver tid ha oversikt over alle arbeidsfolk og hvor de befinner seg. Om uhellet skulle være ute, og noen faller i vannet, vil dette automatisk starte alarm og aktivere en redningsoperasjon. Produktene er i stadig utvikling gjennom Funn sin egen utviklingsavdeling i Narvik, og selskapet jobber nå med flere løsninger innen HMS, kontroll og vedlikehold. I tillegg kan

løsningene kobles opp mot kjernevirksomheten – IT-drift.

Nettverk

Oppdrettsanleggene ligger spredt, og et oppdrettsselskap har gjerne flere lokasjoner der de har fisk, utstyr og ansatte. Det setter store krav til kommunikasjonsløsningene for at sikkerheten skal fungere. – Effektive og trygge måter å drifte disse lokalitetene er avgjørende for å kunne skape lønnsomhet og trygge arbeidsplasser. Vi bidrar til å bygge løsninger innenfor sentralisert overvåkning og foring med komplette driftssentraler og høyhastighets bredbånd ut til alle flåter, sier Fjellå. - Aktørene i sjømatbransjen snakker ofte i lag. Klarer man ikke levere kvalitet, ryktes det fort, og man mister oppdrag, legger Martinsen til.

HMS og logistikk

Selskapet jobber nå med å utvikle ny programvare som skal hjelpe kundene med HMS-tiltak, rapporteringer og logistikk. - Våre utviklere lager et system som gjør at kunder enkelt skal kunne holde kontroll på vedlikeholdsintervaller, avvik og når utstyr må skiftes. Eksempelvis skal redningsvester vedlikeholdes og byttes med jevne mellomrom. Da har vi merket redningsvesten med en kode, og man kan enkelt scanne den med mobiltelefon eller andre verktøy for å se når den skal skiftes ut, sier Fjellå.

Automatiserte rapporter og varsel sparer kunden for mye tid og øker sikkerheten betydelig.

Fjernforing

En høy andel av kostnaden for et oppdrettsanlegg er fiskefor. Tidligere gikk ansatte på merdene og manuelt kastet ut mat til fiskene. Det er det helt slutt på. Nå styres det maskinelt med videokameraer inni merdene som overvåker fisken, slik at man kan se når fisken er mett og man unngår overforing. Men enkelte aktører ønsker å samle de som mater fiskene på de forskjellige lokasjonene i et felles miljø, slik at man kan utvikle kompetansen, skape et større fellesskap og gjøre jobben mer interessant.

Felles verdiskapning

nye krav har kommet til, har vi tilpasset de til våre kunders behov, sier han. Slik sett har sjømatnæringen i regionen vært helt i spissen når det gjelder å ta i bruk teknologi for å effektivisere og forbedre driften. Det drar Funn nå nytte av. Martinsen er land og strand rundt og presenterer løsningene for nye kunder.

Utviklet sammen

- Vi startet med kunder i nærområdet og vekstpotensialet er enormt. Det samme gjelder andre bedrifter i Harstad - som eksempelvis

innen elektro, jernvare, HMS, bekledning og mange andre bransjer. Det nytter ikke å sitte på gjerdet og vente. Hvis ikke vi er på, kommer andre aktører inn, sier Martinsen, som tror man bare er i den spede begynnelsen av utviklingen. - Vårt fjernforingsstudio bygges opp av Funns miljø i Harstad. Vi samarbeider med leverandører på eksempelvis strøm, møbler og slike ting. Dette kan bedrifter i harstadregionen levere og dermed få en fot innenfor bransjen via oss. Dessuten, sier han: - sjømatbransjen er opptatt av at gevinsten skal være igjen lokalt. Det gir oss store muligheter, så lenge vi leverer kvalitet.

La din idé bli til virkelighet

CMYK

- Vi er i ferd med å bygge opp et studio for fjernforing for en kunde. Det blir en komplett driftssentral. Det er flere aktører på linje med oss som jobber med dette, men vi tror vi har en fordel med vårt lange samarbeid med aktørene her i regionen, sier Martinsen, og utdyper: - Verdiskapningen vår har skjedd i tett samarbeid med de som driver fiskeoppdrett her i regionen. De har hatt et behov, og vi har sett på det og foreslått løsninger. Så har vi sammen utviklet og forbedret løsningene og utstyret. Eksempelvis har vi fått spesialutviklet redningsvester og bekledning i tillegg til de teknologiske løsningene. Og etter hvert som

Her monteres høyhastighetsbredbånd ute på en lokasjon. Utstyret skal fungere i all slags vær.

I Kunnskapsparken Nord brenner vi for næringsutvikling. Derfor er vi alltid på utkikk etter nye ideer og smarte tekniske løsninger. Vi veileder både gründere og etablerte bedrifter om hvordan man kan organisere og finansiere både produktutvikling og bedriftsutvikling. Har du en mulig løsning på et problem i din arbeidshverdag – eller kan din fagkunnskap og teknologi benyttes på andre områder eller i andre næringer?

Våre rådgivere bistår i hele prosessen for å få gode idéer, nye produkt og nye bedrifter ut på markedet. Ta kontakt med oss for å få vite mer om hvordan vi kan hjelpe deg eller din bedrift!

ide@kupa.no / www.kupa.no

Våre eiere og samarbeidspartnere:

ANNONSE

I flere år har EiendomsMegler1 vært klar markedsleder i Harstad, og det ligger mye hardt og målrettet arbeid bak slike resultater. -Jeg tror vi har vår posisjon fordi vi er nytenkende og engasjerte, men ikke minst ydmyke i forhold til de oppdragene vi får. Det er utslagsgivende for at vi har så stor tillit i markedet, sier daglig leder Runar Bjørkelund. For Eiendomsmegler1 er det viktig å hele tiden være oppdatert på hva som skjer i markedet, og på å videreutvikle kompetansen slik at de til en hver tid kan tilby kundene kvalitet i alle ledd av salgsprosessen. -Vårt team besitter en bred fagkompetanse, med kunnskap på flere plan, noe som gir kundene en helhetlig oppfølging. Vi bruker mye tid på tilbakemeldinger fra kundene våre, og kjører jevnlig spørreundersøkelser for hele tiden å forbedre oss. Vi ønsker å være først ut med det siste, slik at vi holder tritt med endringene i markedet, sier Runar. EiendomsMegler1 og SpareBank1 Nord-Norge holder til i samme bygg, og de samarbeider ofte om spennende prosjekter for sine kunder. Den 10. oktober arrangerer de Bank- og Boligdagen, i sine flotte lokaler i gågata.

CMYK

-Vi samler rett og slett all ekspertise for kundene våre, hvor de kan få snakke med finansielle rådgivere, meglere eller takstmann, og få svar på alt de lurer på rundt kjøp eller salg av bolig. Vi holder også boligkjøperkurs som er tilpasset alle som er på boligjakt.

Viktig å være synlig

Noe av det viktigste for å nå ut til potensielle kjøpere er god markedsføring, og det det mye å vinne på å gjøre boligen så synlig om mulig, slik at flest mulig kommer på visning. Mange meglere bruker i dag sosiale medier, så vel som de mer tradisjonelle avisannonsene, som en del av sine markedspakker, men Runar mener mye mer kan gjøres for å synes. -Det er viktig for oss å få vist frem boligene på best mulig måte og vi har derfor utviklet en digital annonsepakke som gjør prospektene synlig på alle digitale flater, med profesjonelle bilder og nå også videovisninger. Vi har troen på at jo flere som ser din bolig, jo flere kommer på visning. Dette øker igjen mulighetene for en bedre pris. Eiendomsmegler1 har også gjennom de siste årene utviklet sin egen boligavis, hvor alle eiendommene får stor visningsplass. I tillegg får kundene tilbud om boligstyling, hvor en interiør-konsulent kommer hjem til deg for å gi tips om hva som bør gjøres i nettopp ditt hjem før boligen legges ut for salg. Selv om alle disse faktorene er viktige ingredienser for en god salgsprosess, mener Runar likevel at tilgjengelighet er det viktigste. - Å være megler er ingen ni til fire-jobb. Det er mer en livsstil, hvor det handler om å være tilgjengelig for kundene, så å si hele døgnet. Derfor er det viktig å ha et team som samarbeider godt, og som står på for hverandre for at oppdraget skal lykkes, sier Runar Bjørkelund, EiendomsMegler1 Harstad.

Nye

ANNONSE

CMYK

høyder

Lø

Fra venstre: Lars Nyborg, Runar Bjørkelund, Bente Norhild Larsen, Njål Soltun, Hilde Langseth Bakke, Trine Solheim og Tord Bergersen.

er det rdag 10. o innom Bank og B ktober ol fr alt du a klokken ig-dag. Ko m 1 l 1 og u r er boligs alg. V på om boli få svar på gkjøp åre fin og eie elle ans nd å møt omsmegle ielle rådg r iv e deg ! Serv re gleder s ere eg til ering kanel snurr av kaffe og er. 29

Sjåfør Arild Jørgensen laster bilen med fiskekasser. Hver centimeter er utnyttet, og det går 1440 kasser i hvert vogntog. Foto: Øivind Arvola

Kassebil

CMYK

Hver dag går 14.400 fiskekasser ut fra Brødrene Sundes fabrikk på Rødskjær. Tre skift sørger for at bedriften produserer døgnet rundt for å møte etterspørselen. Øivind Arvola SJØMATINDUSTRIEN: Isopor er ikke hva det en gang var. Det er så mye mer. Fra å være et merkenavn - stadig eid av Brødrene Sunde, et snart hundreårig industrikonsern med tilholdssted i Ålesund - er isopor blitt en fellesbetegnelse for materialet som blir brukt til isolasjon, drensplater, kasser og emballasje. Derfor har Brødrene Sundes produkter i dag navn som Sundolitt og Sunpack - og det er sistnevnte - fiskekasser - det går klart mest av ved Sunde-fabrikken på Rødskjær, helt i ytterkanten av Harstad kommune, noen kilometer fra fylkesgrensa mot Nordland. Her har det vært fabrikk helt siden 1969, Nå huser fabrikklokalene rundt 25 ansatte pluss sjåfører, som jobber i tre skift døgnet rundt for å klare å levere nok fiskekasser til lakseslakteriene tilhørende Nordlaks, Astafjord og Salaks.

Populært

For de som er spesielt interessert: Isopor er ekspandert polystyren, Det er et aromatisk polymer fremstilt fra aromatisk monomer

styren, en flytende hydrokarbon som blir kommersielt fremstilt fra petroleum i petrokjemisk industri. Sluttproduktet består av bittesmå kuler som er smeltet sammen under varme og trykk. Ekspanderende isolasjon har god isolasjonsevne da den består av 98 prosent innestengt luft. Den har også høy fuktmotstand og gir derfor en god beskyttelse mot kulde, vind, fukt og mugg. Og er relativt billig å produsere, og er derfor den plasttypen som produseres i størst omfang, med en årsproduksjon på over ti millioner tonn på verdensbasis. Ifølge Teknisk ukeblad bruker vi rundt 4 800 tonn EPS årlig, her til lands. Cirka 1 700 tonn av det årlige forbruket går til fiskekasser.

Popcorn

Fabrikken på Rødskjær får råstoffet, de bitte små kulene i store kasser fra morselskapet i Ålesund. Dette går i porsjoner gjennom maskiner som «poffer» de opp, som popcorn. Deretter blir kulene lagt over i former, varmet opp og formet til fiskekasser eller

isolasjonsmateriale ved fabrikken. Logoer blir trykket på, og kassene stablet i høyden - klar til å settes direkte inn i bilene som stadig kommer og går utenfor.

Spesialtilpasset

Utenfor fabrikken har sjåfør Arild Jørgensen rygget vogntoget inntil lasterampen. Han kjører for Berg transport, og skal til Astafjord laks i Grovfjord. – De skal ha fem vogntog med fiskekasser i dag, sier han, og forbereder seg på to turer til Grovfjord før dagen er omme. – Det er veldig greie turer. Enkel lasting og lossing. Og alt står i ro under kjøringen, så det er lite bevegelser, sier han og skyver inn en stabel med kasser som står på spesialtilpassede vogner. Hver centimeter er utnyttet i vogna, og kassene sklir inn med minimal klaring. Vognene er spesiallaget for å frakte kassene. En bil tar 1440 kasser, og daglig går det ti biler ut fra fabrikken - til sammen 14.400 - hver dag...

Har ars rsta stad ad –

attraktiv hele livet

CMYK

For å leve opp til vår visjon må vi sammen utvikle industri og næringsliv i Harstad. Dette gjør vi best ved å bygge videre på Harstads lange industrihistorie og styrke posisjon i viktige sektorer hvor byen har tradisjoner og kompetanse. Vi skal kjennetegnes som: – Strategisk partner for næringslivet – Proaktiv og utviklingsorientert i handling – Forutsigbar i tilrettelegging – Åpen for aktører med investeringsvilje – Fokusert i næringsutvikling der vi er best – Samlet og forankret i syn på næringsutvikling Harstad – attraktiv hele livet – også for næringslivet

32 CMYK

Kjartan Karlsen (t.h) og Thomas Myhre opplever tidenes vekst for NSK Ship Design. Foto: Ă&#x2DC;ivind Arvola

På alle hav NSK Ship Design i Harstad kommer i år til å slå alle egne rekorder. – Når oljeprisen går ned, er det andre som får bedre råd, sier Kjartan Karlsen, som har verden som markedsplass.

Selskapet holder nå til i moderne lokaler midt i Harstad sentrum, med nytt navn; NSK Ship Design. Her har åtte ansatte kontorplass, men selskapet totalt har 22 på lønningslista, noen i Russland, andre på hjemmekontor som kontrollører og inspektører langs kysten.

fartøy- og skips-kraner, som er en stor del av selskapets tjenester. De siste årene har inntektene variert fra 17 millioner til ned mot ti. Men nå har selskapet tidenes ordreinngang, og styrer mot inntekter på minst 25 millioner kroner.

Russland først - Her jobber det nesten 40.000 ansatte på to skipsverft, der det ene er Russlands største. Det er et enormt miljø med høyt kompetente folk. Og der er vi med egne ansatte. Det gjør det lettere å få nye jobber, og vi kan følge alle oppdrag og prosesser tett. Så vi etablerte kontor i Russland før vi kom til Harstad, sier han. Det var den gang det gikk direktefly mellom landsdelen og nordvest- Russland. Opprinnelig er skipsingeniøren fra Myre, og det var i vesterålskommunen han i 1992 startet og drev selskapet Nordnorsk Skipskonsult A/S, inntil behovet for flere folk ble så stort at det måtte flytte på seg. - Men fortsatt er regnskapsavdelingen på Myre, sier Karlsen med et smil.

Nye folk - Vi skal ansette flere, både i Harstad og i Russland, sier Karlsen. Stillingsannonsene er ute, og jakten etter gode skipsdesignere er godt i gang. Helst kandidater med lokal tilknytning eller folk som har familie og velger å bosette seg i byen. Det er nemlig lettere å holde på slike folk. - Vi betaler dessuten godt og har et flott miljø med verden som markedsplass, sier Karlsen. Nyansatte får jobben med å tegne og konstruere alt fra fiskebåter, utrykningsbåter, passasjerbåter, brønnbåter og store offshorefartøy. I tillegg er selskapet ledende på design av LNG-drevne båter; det vil si båter som går på flytende naturgass. I 2012 ble verdens første lasteskip drevet av LNG, M/S «Høydal» døpt på Myre med Erna Solberg som gudmor. Der hadde NSK Ship Design gjort hele jobben, fra første strek på tegnebrettet til prosjektering og oppfølging mot verftet som bygget båten.

Kina - Det ser veldig bra ut, etter noen roligere år. Vi har aldri hatt så mye å gjøre som nå, og vi slår alle våre tidligere rekorder. Når oljeprisen går ned, er det andre som får bedre råd til å investere. Spesielt innen fiskeriene går det godt, sier Karlsen. Nylig har et av kinas største fiskebåtrederi valgt NSK Ship Design til å konstruere en ny og moderne fiskebåt til rundt 300 millioner kroner. - Kinesiske rederier står for halve omsetningen vår nå, sier Karlsen, som legger til at veksten ikke har kommet av seg selv.

Industrielt I 2002 flyttet han driften til Harstad. Da hadde flere eiere kommet til, og etableringen i Russland var et faktum. Men han trengte enda flere folk i Norge, og da var det naturlig å flytte til Harstad. - Det var nært, og hadde et godt industrielt miljø fra før – og det var lettere å rekruttere nye ansatte til Harstad, sier Karlsen.

Rekord Rundt halvparten av omsetningen kommer fra slike oppdrag. Resten kommer fra ombygginger, besiktigelser og sertifisering av

Oljevern - Vi har ansatt sultne folk som har løftet bedriften betydelig og ønsker å skape noe, sier han. En av dem er Thomas Myhre, som har ansvar for salg og markedsføring, samt prosjektledelse innen oljevern. Han er strålende fornøyd med korte beslutningslinjer og inkluderende miljø. Tidligere jobbet sortlendingen 12 år på havet, der han gikk gradene fra matros til styrmann, før han ble landkrabbe med mer utdanning. - Det er en veldig spennende bransje, der vi får være med å utvikle det som kommer, med

CMYK

SKIPSDESIGN På kontorveggen til Kjartan Karlsen, daglig leder i NSK Ship Design, henger et kart over Severodvinsk, Arkhangelsk. Han går bort fra kontorstolen, forbi vinduet med utsikt rett ned på gågata i Harstad sentrum og setter fingeren på kartet.

Av Øivind Arvola

Erna Solberg er gudmor til skipet «Høydal», verdens første lasteskip, drevet av LNG - flytende naturgass. Her fra dåpen i 2012 på Myre.

CMYK

ny teknologi og nye design, sier han, og ser vektpotensiale i oljevernberedskap, fisk og oppdrett. Selskapet har nylig konstruert en oljevernberedskapsbåt, som det allerede har kjøper på. Spisset - Vi ønsker å spisse og rendyrke oss innen skipskonstruksjon. Så slik sett renner vi ikke ned dørene på Statoils leverandørmøter her nord. Våre markedsmuligheter er over hele verden, men samtidig har vi et godt og tett samarbeid med lokale verft – som har løftet oss. Og vi har nok bidratt til å løfte dem, spesielt med kompetanse og markedsforståelse. Vi er mye ute i verden, og har en mulighet til også å bringe andre lokale aktører ut i verden, sier Karlsen, som er opptatt av å styrke den maritime klyngen i harstadregionen. sterk - Det er mye kompetanse her, og hvis bedriftene drar i samme retning, kan de samlet bli sterk. Jeg tror at konkurransen fra vestlandsverft kan bli tøff når de søker nordover hvis deres ordretilgang tørker inn. Da må vi ha et godt samarbeid mellom rederier, verft, leverandører og designere – slik at vi løfter hverandre, og sikrer at Harstad fortsatt i fremtiden har godt industrielt miljø. Det var derfor vi kom hit, og det er derfor vi skal være her.

En stolt Kjartan Karlsen (t.h) sammen med Erna Solberg og Kristian Høydal

Et av selskapets skipsdesign. Dette er en oljeberedskapsbåt, som NSK Ship Design allerede har en kunde til.

NSK Ship Deisgn har tegnet og konstruert søsterskipene MS «Martin H» og MS «Helene H II» for harstadrederiet Seaworks. Båtene ble døpt i Harstad i 2013.

35 Ytterst kresne portugisiske husmødre styrer mye av tankegangen i Norges nest største trålerrederi. Av Knut Godø Sjømatnæring: Husmødre generelt - og portugisiske spesielt - lar seg ikke servere hva som helst. De vet akkurat hva de vil ha i bacalaoen - nemlig klippfisk med hvitt kjøtt. Jo hvitere, desto bedre. Så enkelt - og så vanskelig - er utfordingen Nergård Havfiske til daglig står overfor. Daglig leder Kjell Larssen, ansatte i selskapet - og forskere - bruker tid, penger og energi på å oppnå hvitere fisk.

CMYK

Høster havet med ny teknikk

36 CMYK

SUGER: At fiske suger får ny mening på hekken til «J. Bergvoll». Der betyr det å få fisken om bord så skånsomt og letthendt som mulig. Skipper Torgeir Mannvik Fester sugetrakta til trålposen mens mannskapene Paul J Andersen (nesten skjult), Marius Strige, Kenneth Nilsenog Tomas Pedersen passer på at han gjør rett. Foto: Nofima

Nøkkelen befinner seg på dekk om bord i båtene: Smartere håndtering av fangst, og mer skånsom. - Hvitere kjøtt i produktene våre kan bety prisøkning på flere kroner pr kilo, sier Larssen.

Trålerbyen

Et salt sus hviler over Langnes innerst i Harstadbotn, der administrasjonen til Nergård Havfiske, landets nest største trålerrederi, holder til. Fra kontorvinduene i annen etasje i selskapets administrasjonsbygg kan Larssen se ut over den store plassen foran bygget, og ut over de to kaipirene på anlegget, og videre ut over Harstadbotn. Ved kai ligger ingen

grønne trålere, selskapets signaturfarge. Det er like bra, for da er båtene i sving med kjernevirksomheten - å hente selskapets kvoter opp og ut av havet. - Så langt i år har vi tatt om bord innpå tjuefem tusen tonn. Ei krone eller tre mer eller mindre per kilo gjør det lett å forstå at mye står på spill.

Havhøster

En tråler er en ekstremt effektiv innsamler av marin biomasse. Mannskapet om bord lever i skjæringspunktet mellom effektivitet og forsiktig håndtering. Det er nesten ikke til å unngå at prekevering av fisken - å bli halt inn

på et ståldekk fra en stor pose, for så å bli skyllet ned i et rør, ut på et samlebånd og inn i sløyemaskinene er en strabasiøs sistereis. Selskapet svarer med å pløye millioner av teknologikroner inn på dekk. - Sammenhengen mellom håndtering og kvalitet på sluttproduktet er utvilsom. Nøkkelen er å stresse fisken så lite som mulig. Vi har flere prosjekt på gang for å redusere belastninga når vi tar fisken om bord, sier Larssen. Foreløpig har forsøkene foregått i mindre skala om bord i selskapets havgående trålere. Nye innretninger er tatt i bruk, erfaring vunnet og målinger gjort, og alt skal materialisere seg i full skala om bord

Tråleren Bergvoll Jr på feltet. Foto Andre Rasmussen

CMYK

Trålposen med innhold er om bord. Prosessering begynner umiddelbart. Foto: Nofima

Resultatet av tråling, landing og prosess - tonnevis med råstoff til mellomeuropeisk bacalao. Foto: Christina Svanstrøm

i den kommende tråleren selskapet har på tegnebrettet. Arbeidet er langt fra ferdig, og faller på plass skritt for skritt. Datoen for når selskapet setter i gang bygging av ny tråler er ikke klar, men den vakre dagen nærmer seg. - Vi kan godt bygge om båtene vi har, og vi modifiserer dem løpende. Båtene våre er noe aldersstegne og på et tidspunkt må det settes stopp. Vi er straks der, sier Larssen. Nergård Havfiske har omtrent 160 personer i lønnsrullene. Sju sitter på kontoret. Godt og vel hundre og femti av dem er representanter for det som lenge var omtalt som «verdens hardeste yrke» - trålfisker. Mange av selskapets ansatte er

harstadværinger, og bidrar til - midt i oljepraten - at Harstad med en viss rett kan kalle seg en betydningsfull fiskerikommune. Byen er definitivt en viktig nordnorsk trålerby. Yrket er nok fremdeles tøft. Men en tråler er også en vokseplass for industriell teknologi. Utviklingen går raskt. Larssen drar fram bilder av akterdekket på en av selskapets trålere. En svær trålpose med fisk er halt om bord. Fisken styrter ned i skipets indre, og havner i vaskemaskinstore vanntanker.

tanker med oksygenrikt vann, hvor den får stå og roe seg ned. Så blir den bedøvd, før den går inn til bløgging. Det er viktig å la den blø lenge nok før den går videre inn i prosessen og fram til frysing. - Vi ser på hvert ledd. Å trekke posen inn over hekken medfører en viss belastning for fisken. Vi har hatt forsøk i gang med å vakumpumpe fisken ut av trålposen mens den ennå flyter i posen utafor båten. Akkurat nå snakker vi en hel del om måten vi fester trakta på pumpeslangen til trålposen...

Teknikk

- Her er ett av forsøkene vi har hatt i sving. Etter å ha blitt halt om bord, flytter vi fisken over i 37

CMYK

Blant konvensjonelt drevne båter står verdens første batterisjark i Båthallen på Selfa Arctic på Rødskjær ved Harstad. Den er grønn på alle måter. Foto: Knut Godø

Grønnere fiske Det grønne skiftet i norsk næringsliv har ikke skjedd sjøl om det på Rødskjær står en batteridrevet sjark, klar for fiskefeltet i neste uke. Men Selfa Arctic har definitivt laget grønne bølger i sommer. Av Knut Godø

SJØMATNÆRINGEN: - Hadde vi kommet med denne sjarken for tre-fire år siden hadde alle flirt, sier daglig leder Erik Ianssen i Selfa Arctic. ingen flirte da den 11 meter lange sjarken ”Karoline” slapp tampene i Trondheim tidligere i sommer og gikk sin seiersferd nordover - nesten lydløst, med fiskeriminster om bord, flagget til topps og med et høyt antall amperetimer i batteribanken. Ikke siden det før-industrielle fisket har måseskrik vært å høre så tydelig om bord i en fiskebåt. Overalt der båten stakk innom vakte den interesse. Akkurat nå står den inne i båthallen i Selfa Arctics avdeling på Rødskjær, og blir tatt hånd om blant annet av stedlig leder Magne Stenhaug, og hans ca 20 medarbeidere. Båten skal ha utstyr for garnfiske før overlevering til eieren i Karlsøy i Nord-Troms. Han får gleden av å fiske med spillernytt utstyr, og så mye strøm om bord at han - i all stillhet bokstavelig talt - kan gå ut og være ute hele dagen. Helgrønt, og hvis han må ha ekstra puff for å nå til land på kvelden, starter han

batteriladeren. Best av alt: Han sparer åtti prosent av drivstoffutgiftene i forhold til en konvensjonell sjark på samme størrelse. - Jeg skal være ærlig med deg. Det kommersielle i batterisjarken er ikke helt på plass ennå, sier Erik Ianssen. Han snakker om et gullkanta driftsbilde. - Men investeringen er høy, rett og slett fordi teknologien er dyr å lage. Men det bildet kommer til å endre seg. Ferger er elektriske, der har det grønne skiftet skjedd. Den første elektriske hurtigbåten ble levert nå nettopp, fra Hyen. Men det er ennå for lite. Volumet må opp og prisene ned - og det kommer til å skje. Rammevilkårene må også på plass, foreløpig er det mye nyttårstale og ikke så mye konkret handling for å legge om til grønt næringsliv. - Grønnbåten vi leverer til Karlsøy blir et laboratorium. Vi har vist at det går an, og vi skal høste driftsdata en periode framover, sier Ianssen. Han noterer seg interesse for el-sjarken ”Karoline”.

Den grønne pioneren ”Karoline”, en 11,99 meter elsjark, blir utstyrt ved Selfa Arctics avdeling på Rødskjær, ledet av Magne Stenhaug. Neste uke forenes el-sjarken med ny eier i Karlsøy.

- Kollossalt. Vi er nedrent både fra norske og utenlandske medier. Nå sist var vi på kanadisk tv. Det er greit å kjenne på at vi er i forkant med lavutslippsbåter. Vi tjener ikke penger på dem ennå, så vi skal produsere konvensjonelle fiskebåter en god stund ennå, både i Trondheim og i Harstad. Men helt grått er det ikke i det grønne. Vi har noen prosjekter på gang - som jeg må få lov å komme tilbake til.

auToRIseRTe

CMYK

RegnskapsbyR책eR I HaRsTaD

40 CMYK

Ole-Aksel Johansen, daglig leder ved Breivoll Marine Produkter pĂĽ Ibestad. Foto: Ă&#x2DC;ivind Arvola

Lakserus I perioder går det daglig fire trailere fullastet med laks - verdt tre millioner kroner fra slakteriet på Ibestad.

Overskudd - Det har vært drevet lakseslakteri her siden 1985, sier daglig leder Ole-Aksel Johansen. Da startet Kjell Gunnar Olsen opp det som i dag er et av tre lakseslakteri i regionen (på Breivoll, i Gratangen og i Salangen). Olsen er i dag største eier i Sørrollnesfisk, et oppdrettsselskap som i 2014 omsatte for 120 millioner kroner, og satt igjen med 40 av dem i overskudd, opp fra 25 millioner året før. I dag har Breivoll Marine Produkter flere eiere; den største er Northern Lights Salmon AS i Grovfjord, kontrollert av Balteskard-familien. Også det et solid oppdrettsselskap som i 2014 omsatte for 220 millioner kroner, og satt igjen med 80 millioner kroner i overskudd, nesten en dobling fra året før. 70 tonn - Det har vært mye laks i omløp, ja, sier Johansen. Selv leder han en bedrift som hadde 34,7 millioner kroner i omsetning i fjor. Den slakter for det meste laks fra anleggene til sine eiere, men tar også fra andre oppdrettere i nærheten som får plutselige behov for ekstra slaktekapasitet. På en vanlig dag fraktes 70 tonn ferdig slaktet

laks ut gjennom garasjeportene og ut til videreforedling eller til markeder. - Vi har slakteaktivitet her i ni måneder, fra juni til mars. Da fyller vi 3-4 trailere i snitt med laks hver dag. I fjor leverte vi til sammen 8900 tonn ferdig slaktet laks, sier Johansen. Hver trailer som forlater anlegget, tar 19 tonn, og med en snittpris på 40 kroner kiloen, blir det tre kvart million per trailer. Og i fjor forlot 460 trailere anlegget, fylt med fersk laks. - Det er store verdier for oppdretterne, og det meste eksporteres til utlandet, sier han, og konstaterer at kvantumet som kommer inn til Breivoll øker hvert år. De tre slakteriene i regionen er relativt små av størrelse, og kunne enkelt vært erstattet av ett stort. For aktørene har et godt forhold seg imellom, og samarbeider der de tjener på det. Men Johansen mener at med tre slakteri kan de respektive eierne få fisken raskere til markedene når prisen er høy – de slipper å stå i kø. Anleggene kan dessuten supplere og utfylle hverandre ved behov; eksempelvis ved laksesykdom – da frisk og syk fisk ikke kan slakes samtidig ved samme anlegg. Og de låner deler, folk og is hos hverandre. Forutsigbar - Vi er sårbar for laksesykdommer, men våre eiere har i all hovedsak vært forskånet for det, så vi har hatt stabil tilgang på laks de siste årene. Det betyr at de 28 ansatte har forutsigbare jobber. Denne høstdagen er det opp mot 40 ansatte på jobb. Laksenæringen går så det 41

CMYK

SJØMATNÆRINGEN Breivoll på Ibestad var et viktig handelssted lenge før Harstad ble by. Den lille bygda en og en halv mil fra Sørrollnes – like før man kommer til Hamnvik, bærer ikke spesielt preg av det i dag, bortsett fra at det huser et lite industriområde. Men til gjengjeld ligger en av Ibestads største private bedrifter her – Breivoll Marine Produkter.

Øivind Arvola

Det er investert i ventemerde, der levende fisk blir holdt inntil slakting.

CMYK

Fabrikken ligger i naturskjønne omgivelser på Rolla.

Her ser vi Kjell Aanes og Said Abukar Amari sortere laks.

suser. De siste årene er det investert rundt 30 millioner kroner i anlegget. Det er utvidet med mer areal, nye maskiner er kjøpt inn og ventemerder er på plass. - Tidligere måtte vi slakte det brønnbåten hadde med til oss. Nå kan losse laksen og la den svømme noen dager i ventemerden før vi tar den inn. Det betyr at vi kan styre arbeidsdagen som vi vil, sier Johansen. For tiden har han hentet inn ekstra mannskap, slik at fabrikken går kontinuerlig gjennom arbeidsdagen, uten pauser. Det er god butikk for eierne, og bra for Ibestad kommune, med sine rundt 1400 innbyggere. Litauen For det er et faktum at Ibestad er en liten kommune, med en stadig eldre befolkning. Det merkes når nye ansatte skal rekrutteres. Mens gjennomsnittsalderen for hele Norge er litt

En av de viktigste investeringene er en løfterobot, som flytter fulle fiskekasser. Hver kasse veier rundt 20 kilo. Tidligere ble dette gjort manuelt.

over 39 år, er den 48 år i Ibestad. Statistikken viser også at andelen personer over 80 år i befolkningen er dobbelt så høy i Ibestad som for resten av landet. - Vi har en fast og god arbeidsstokk, men vi må se godt utover kommunegrensene når vi skal rekruttere folk. Ungdommen må ut av kommunen for å ta videregående utdanning, og det er få som kommer tilbake og bosetter seg her. I 2008 fikk vi hjelp av et selskap som satte oss i kontakt med litauere som var villig til å komme å jobbe her. Mange av dem er her enda, og i dag er vel halvparten av arbeidsstokken fra Litauen, sier Johansen. Elendig vei Det eneste som virker å være stabilt ustabilt for selskapet, er veiforholdene. Eneste mulige transportrute fra Breivoll er langs en smal, bratt og rasutsatt vei til Sørrollnes. - Veien over Andørja kan vi ikke bruke

vinterstid. Blir en trailer stående fast opp Segelstein, er det gjort. Samtidig sier lastebilsjåfører at det gjør vondt å kjøre fra Harstad til oss via Sørrollnes. Men det er eneste mulighet. Flere ganger har trailere blitt stående fast i beryktede Hamran, en lang og smal motbakke midt mellom slakteriet og fergeleiet. Men nå skal veien endelig utbedres. Til sommeren stenges veistykket helt, og ferga vil legge til rett nedenfor fabrikklokalene ved en midlertidig fergekai. Samlet vil det knapt ta et kvarter lenger å komme til Harstad, noe Johansen lever godt med. For Harstad er viktig for Breivoll. - Vi henter alt fra Harstad; stort sett alle våre leverandører er der, fra de som leverer programvare til elektrikere. Vi bruker store beløp i Harstad hver år. Det er det som er storbyen vår.

3 8

1 4 6 46 7

«Nærhet og 3 tett dialog gir 1 bedre prestasjoner» 54 www.esrevisjon.no

Fra vårt lager I

Harstad

6 3 8 3

Foto: Øyvind Sætre

CMYK

er vi en sentral leverandør av stål, armering, aluminium, rustfritt og metaller til det nord-norske marked.

Bygget på erfaring Drevet av ambisjon Edvard Grieg var vår første letebrønn, vårt første funn, og blir nå vår første egenopererte oljeplattform. Det er hittil det største utbyggingsprosjektet Lundin Norway har gjennomført. Plattformen er også det ferskeste eksempelet på at norsk leverandørindustri kan levere det ypperste av design og kvalitet som de tøffe forholdene i Nordsjøen krever.

Nergård – for hav og folk

Med Edvard Grieg i drift vil vår daglige oljeproduksjon nå et nivå på 75.000 fat hver dag. Og når Johan Sverdrup kommer i produksjon i 2019 vil vår produksjon dobles.

www.lundin-norway.no

Anlegg for

vekst

CMYK

Tre oppdrag til 65 millioner på 500 meter. Roger Moe er fornøyd med utviklingen til Harstad Maskin. Han er ikke like fornøyd med deler av næringslivet i Harstad, som han mener forsømmer sitt ansvar for felles næringsutvikling. Øivind Arvola

BYGG- OG ANLEGG: Prosjektleder Roger Moe tar seg inn i Jordbærstua i gamle Seljestad barnehage. Harstad Maskin har tatt over bruken av brakkene som før utgjorde en barnehage. Den ligger akkurat ved der tunnelinnslaget på Seljestad kommer - og selskapet han er deleier i, har akkurat vunnet en kontrakt verdt 40 millioner kroner for å bygge kjørevei, rundkjøring, forskjæring til tunnel, sykkelvei med fortau, gang- og sykkelvei, gang- og sykkelkulvert, landskapsarbeider, VAanlegg og veilysanlegg til det nye krysset ved Magrethe Jørgensens vei - der man i dag kjører ned til Byggmakker og Neumann. Og det er ikke det eneste oppdraget selskapet har i området. Det jobber nå med grunnarbeider rundt det nye Statoilbygget, og med vei i forbindelse med utvidelsen av Sjøkanten Senter. Da ligger barnehagelokalene fint til for forefallende arbeid, lunsjrom og møtelokaler.

Endret jobbmønster Anbudene på Seljestad er vunnet i sterk konkurranse med andre firmaer. Forskjellen til nest billigste på rundkjøringen, Thore Magnussen & Sønn AS fra Lofoten, var under to millioner kroner. – Vi burde selvsagt ha en fordel av at vi er lokalisert her hvor oppdragene er, sier han. 44

Men vi klarer å konkurrere om oppdrag utenfor byen også. Den er for liten for oss, så vi må ut, uansett, sier han. Et av de største oppdragene selskapet har for tiden, er i Bjerkvik. For å bli mer konkurransedyktig, har Harstad Maskin nå innført ny arbeidstidsordning. – På alle oppdrag jobber vi nå i skift fra klokken 0700 - 2000 seks dager i uka, både på grunn av korte byggefrister og egen effektivitet. Så arbeiderne er ei uke på, og ei uke av, sier Moe. Gode tider På grunn av alle oppdragene, søker nå selskapet etter ny anleggsleder, og har akkurat ansatt nye fagarbeidere med kompetanse resten av bransjen skriker etter. Han vil ikke spekulere i hvordan de klarer å rekruttere fagfolk, men gjentar noe han har poengtert tidligere: – Det er viktig at det finnes kontrakter som gir hovedentrepriser til mellomstore selskaper. Det gir mer spennende oppgaver for ansatte, og selskapene blir mer attraktive som arbeidsgivere. Store oppdrag Men han er klar på at ikke alle oppdrag egner seg for mindre selskaper, og er forberedt på at de store samferdselsprosjektene i regionen går til store riksdekkende selskaper.

– Det skal være oppdrag til alle, og vi må være forberedt på å kjempe om å gå inn som underleverandør; eksempelvis på Hålogalandsveien, Statens vegvesens veiprosjekt fra Snubba i Evenes, til Harstad og Sortland. Tunnelkonkurranse Den sterke konkurransen i bygg- og anleggsbransjen har ført til at prisene i enkelte deler av næringen går ned. Harstad Maskin skal forberede for tunnelinnslag - en tunnel mange har spådd blir en svært kostbar affære. Det tror ikke Moe noe på. – Tunnelkostnadene har gått ned med ti prosent den siste tiden, så jeg tror det er en overdreven frykt for at den skal bli så dyr. Det er stor kapasitet innen tunneldriving og det vil nok Harstadpakken dra nytte av. Aktivitet Moe er også styreleder i Harstadregionens næringsforening. Foreningen har i dag noe over 200 medlemmer, og to ansatte. Visjonen er å bli Nordområdenes mest attraktive region for næringsliv. Etter en periode med mindre aktivitet, gires det nå opp. Den nye direktøren for næringsforeninga, Ole-Jonny Korsgaard er i full sving med å sammenfatte hva som opptar næringsdrivere

45 CMYK Prosjektleder, bedriftseier og styreleder for Harstadregionens næringsforening, Roger Moe ved et av anleggsprosjektene på Seljestad. Foto: Øivind Arvola

i regionen for å være med på linje med medlemmene. For å få opp aktiviteten blant medlemmene, skal ressursgruppene i foreningen utfordres igjen. – Disse har ligget brakk en periode. Men vi er avhengig av at foreningens medlemmer selv er med og påvirker utviklingen og setter dagsorden. Kritikk Foreninga har ofte fått kritikk for at den bryr seg for mye om de store aktørene i regionen, og mindre om de små. – Alt henger i hop. Har ikke de store det godt, har automatisk de små det dårlig. Men går de store næringene, som sjømat, bygg- og anlegg og olje/gass godt, er det en pekepinn på hvordan det ellers står til i en by, sier Moe og legger til: Nå ser det ut til at flere store bransjer i Harstad-regionen går godt, så da

skulle det tyde på at flere klarer seg bra. Sviktet Men Moe er likevel ikke like fornøyd med utviklingen i foreningen som i byggebransjen. – Vi har for få medlemmer. Vi bør ha minst 300 for at vi skal bli en vekstdriver for næringslivet i byen. Foreløpig er oppslutningen for dårlig. Han tror en av årsakene kan være at mange aktører skal ha inntekter av det samme næringslivet, og nevner næringsforeningen, Harstad profileringspool, Destination Harstad og Kunnskapsparken. – Det er forsåvidt ikke noe galt i det, men med så mange aktører som jobber for næringslivet må rollefordelingen være bedre definert. I perioden vi nå går inn i mener jeg at et medlemskap i næringsforeningen er det som vil være viktigst for å skape vekst og utvikling for byen.

Han skisserer tre viktige punkt for å nærme seg visjonen: · Få flere medlemmer, også i de nærmeste kommunene samt øke merverdien av medlemskapet. · Øke kompetansen til medlemmene via kurs og faglige seminarer. · Være en tydelig stemme for medlemmene overfor kommune, fylkeskommune og andre offentlige instanser. – I dag er næringsforeningen blant annet høringsinstans for endringer av arealplan og andre viktige planverk og tiltak. Det er ingen andre som tar den rollen, og ønsker man som næringsaktør å bli hørt og påvirke, er det mest effektivt å gjøre det gjennom vår forening, avslutter Moe.

Opptur i sikte CMYK

Kristian Solaas og Christine Bendiksen er to av talentene som skal være med å utvikle bedrifter og styrer i regionen. Åse Hjelvik

NÆRINGSUTVIKLING: Prosjektleder Kristian Solaas og trainee Christine Bendiksen har fått et godt innsyn i Harstad og regionens næringsliv. De er en del av Kunnskapsparken Nords (KUPA) totalt fjorten ansatte. KUPAs overordnede mål er å bidra til utvikling av vekstkraftige bedrifter og skape møtepasser og nettverk mellom næringsliv, forskningsmiljø og offentlig virksomhet. Solaas mener det private næringslivet og petroleum er den store motoren når det gjelder Harstads kobling til arbeidsplasser. - Hvis man ser på petroleumsnæringen er det et godt etablert nettverk rundt det, blant annet med SPE og forskjellige konferanser i byen. Det er et sosialt miljø som bygger rundt, sier Solaas.

Må se fremover

Dagens situasjon i oljebransjen merkes, men samtidig må man i det store bildet evne å se fremover i tid, ifølge prosjektlederen i KUPA. - I dag har vi tre felt i oljeproduksjon på nordnorsk sokkel. Om femten til tjue år er det

seks felt i produksjon. Petroleumsnæringen i Nord-Norge er i vekst selv om man globalt og nasjonalt ser en liten stagnasjon. Mulighetene er absolutt der, fastslår Solaas, og legger til: - Det er jo en oppside ved alt det vi opplever som inkubator. Kunnskapsparken Nord får flere henvendelser fra folk som kunne tenke seg å starte noe eget. Det er i nedgangstider man burde satse. Det er Bendiksen enig i. Hun påpeker viktigheten av å ikke skyve i fra seg potensielle arbeidstakere fra byen. - Selv om det er en nedtur nå på rekrutteringssiden er det viktig å ikke skyve i fra seg potensielle arbeidstakere. Situasjonen burde ikke svartmales. For Nord-Norge sin del er det på tur oppover. Jeg tror det er i nedgangstider innovasjonen blomster, sier hun.

diverse oppdrag. Da stillingen ble ledig, var hun rask å gripe muligheten å søke på jobben. - Tida frem til nå har bestått av å sette meg inn i organisasjonen, bli kjent med de forskjellige prosjektlederne og studere forretningsområdene til Kunnskapsparken. Som trainee er jeg priviligert som får lov til å være med på det meste som foregår - nettopp fordi jeg skal kunne sette meg inn i det meste som skjer, både i bedriften og bransjene vi opererer innenfor, sier Bendiksen. Forventningene til jobben er først og fremst det å lære mer om Kunnskapsparkens rolle i alle næringene de inngår i. - Slik som jeg har opplevd det spiller KUPA en viktig rolle. Vi tilrettelegger og hjelper bedrifter i oppstartfasen med det nettverket vi har, sier harstadværingen.

Trainee

Ringvirkninger

Bendiksen fra Harstad er nyutdannet siviløkonom. I august startet hun i en ettårig trainee-stilling. Via et prosjekt kom hun i kontakt med KUPA, og ble i ettertid leid inn til

Solaas spår imidlertid en lys fremtid for rekrutteringen i Harstad. - Vi vet at Statoil har et mål om å vokse med det faktum at det bygges et stort kontorbygg der

47 CMYK

Trainee Christine Bendiksen og prosjektleder Kristian Solaas i Kunnskapsparken Nord. Foto: Åse Hjelvik

KUPA og Polarkonsult skal inn og leie sammen med dem. Statoil drifter i dag Norne og Snøhvit, men vi vet også at Aasta Hansteen og Johan Castberg sannsynligvis skal styres fra Harstad, forklarer Solaas, og fortsetter: - Andre operatørselskaper som er i byen har gjort store funn i Barentshavet, og det drypper kanskje ringvirkninger på Harstad som følge av det. Sjømatnæringa skal vokse seg betraktelig større enn det den er i dag, og det etablerte petroleum- og maritime miljøet danner et godt grunnlag for en leverandørindustri inn mot oppdrettsnæringen. Kristian Solaas var også trainee i ett år før han ble prosjektleder i høst. Han jobber med utviklingsprosjekter innenfor etablerte bedrifter der det er naturlig å ha et ingeniørblikk på ting, men støtter også gründere. - Jeg ville ha en jobb som bidrar aktivt til å utvikle Harstad som by og nordnorsk næringsliv. Kunnskapsparken Nord har en regional rolle for å støtte næringslivet, spesielt inn mot petroleum, men også de andre blå

næringene som maritim og sjømat. Gjennom denne stillingen kommer jeg i kontakt med mange forskjellige miljøer og personer som går på tvers av disipliner, fagområder og geografi.

Vil fremme landsdelen

Tidligere i år ble Solaas plukket ut til å være en del av Agenda Nord-Norge sitt ambassadørprogram. En gjeng på tolv arbeidstakere har vist potensialet til å snakke Nord-Norges sak og fremme nordnorsk utvikling. 9. oktober hadde de den første samlingen på programmet. I første omgang reiste de med Hurtigruta fra Bodø til Tromsø der de møtte forskjellige nordnorske miljø både fra næringsliv, akademia og offentlig forvaltning. I tillegg skal ambassadørene besøke ”maktens korridorer” i Oslo og utlandet. - Vi skal også snakke med Utenriksdepartementet og nedover i Europa som legger premisser for nordnorsk utvikling. Det er helt klart at Nord-Norge sitt potensiale er underkommunisert ute i den store verden. Det er vi som sitter på fremtiden innenfor

blant annet petroleum, fiskeressurser og mineralressurser. Disse tolv kommer kanskje ikke til å utgjøre noe revolusjon, men hvis vi nå ser at dette programmet har gått i ti år vil det plutselig være 120 personer som er utdannet, og kan gå ut å snakke landsdelens sak, sier mannen fra Evenes. Hvis Harstad skal tiltrekke seg folk, må det selvsagt være arbeidsplasser - og da primært kompetansearbeidsplasser, mener ingeniøren. - Det har fått seg en knekk nå, men jeg tror hvis man ser litt fremover i tid vil det dukke opp nye muligheter. Selv om en del petroleumsarbeidsplasser blir borte, ser vi at kompetansearbeidsplasser blir utlyst. Innenfor andre næringer ser vi det er stabilt, og tildels økende.

«Stronger together»

CMYK

Iblant næringsklyngens mange styrker finner vi disse hovedpunktene. - Nord-Norges største fasiliteter for reperasjoner og vedlikehold. - Prosjektledelse med levering av nøkkelferdige prosjekter. - Verdensledende teknologi innenfor utvikling og produksjon av oljevernsutstyr. - Skipsdesign, konseptutvikling, maritime arkitektur, strukturmekanisk og oljerørsutreduning, FEM analyse, teknisk sikkerhet, stabilitet, levelengde-analyser, tilpassing av utstyr for vinterforhold, generell efraring med maritim og oljevirksomhet i nordisk klima. - NS-EN-ISO 9001:2008, ISO 14001:2004 sertifisert - Alle nødvendige Achilles-godkjenninger - Service og installasjon av hydrauliske systemer og marimtimt utstyr, sveising og overflatebehandling. - Pumper, pumpesystemer og komplette vannbehandlingssystemer. - Mekaniske verksteder - Elektriske installasjoner - Automasjon - Produksjon - Utleie av eiendom - Logistikk - Effektiv logisitikksupport for offshore på norsk sokkel. - Reperasjoner av generatorer, motorer og transformatorer - Glass, sand og tørr-isblåsing - Bytting av bæring og undervannsdeler - En av to vakum-impregneringsmaskiner i landet. Den beste metoden å forlenge levetiden på eletriske maskiner.

Snart er det jul på Røkenes Gård

Unn deg og dine venner, familie og forretningsforbindelser et unikt måltid i historiske omgivelser. Eksklusivt og høy kvalitet er nøkkelordene i tilbudene hos oss. Følgende tilbud er tilgjengelige mandag til torsdag fra midten av november:

I FJØSET Varmmat, lutefisk, ribbe og pinnekjøtt med alt av tilbehør og dessertbuffet. Pris kr 495,-/pers. Juletallerken med dessert og kaffe kr 395,-

I HOVEDHUSET Helt spesiell 5-retters julemeny kr 675,-/pers. (kun på bestilling) I tillegg har vi familiejulebord hver søndag i perioden 29. november til 20. desember. Fjøsnisse på låven!

Fortsatt ledige plasser på Firmajulebord Kontakt oss for tilbud.

Velkommen til gårds! Kontakt:

Daglig leder: Rune Brannfjell +47 905 44 910 rune.brannfjell@haloe.no Postboks 877, 9488 Harstad

Tlf. 77 05 84 44 // rgaard@online.no www.roekenesgaard.no

Formfin

CMYK

Terje Helmersen er med å forme Marcussens Metallstøperis nye fremtid.

Foto: Øivind Arvola

Produksjonsleder Frank Magnussen, daglig leder Hilde Svenning, Ingar Nilsen, regnskapsmedarbeider Gry Jensen og Terje Helmersen. Randall Cowill var ikke til stede da bildet ble tatt. Hovedproduktet – anodene, foran. Alle foto: Øivind Arvola

CMYK

Ovnene har vært holdt varme i snart 70 år ved Marcussens Metallstøperi. Og varmere skal de bli, for den tradisjonsrike harstadbedriften satser på betydelig omsetningsøkning de neste tre årene – både for å sikre arbeidsplasser og finne nye industrielle eiere. Leveranser til oljeindustrien og infrastruktur er nøkkelen til veksten. Øivind Arvola

LEVERANDØRINDUSTRIEN: - Målet er å gjøre brura så attraktiv som mulig for eventuelle beilere, sier Hilde Svenning med et smil. Hun er innleid daglig leder for det lille selskapet som i dag i all hovedsak eies av Kunnskapsparken Nord gjennom Hålogaland kapital.

Utfordringer

Marcussens Metallstøperi har en lang historie med oppturer og nedturer bak seg. I 2012 var situasjonen så prekær at bare en akkord med kreditorer og ny tilførsel av kapital fra eierne berget bedriften fra konkurs. Nybygget på Stangnesbasen ble også et vanskelig og utfordrende løp for den lille bedriften med knapt seks millioner kroner i omsetning. Derfor ble bygget solgt, og Marcussens er i dag leietakere i bygget. - Det spiller ikke så stor rolle hvor vi har lokaler, bare de er tilpasset vår drift. Det viktigste er 50

at vi er gjeldfri og har penger i banken. Det gir oss friheten til å utvikle oss for fremtiden, sier Svenning, som det siste året har lagt planene for hvordan selskapet skal øke inntektene til rundt 20 millioner kroner. Det inkluderer å bli en solid og foretrukket leverandør til petroleumsindustrien. Og det har startet bra. I forhold til fjoråret på samme tid, er resultatforbedringen en halv million kroner. - Min jobb er å se de store linjene, legge planer og sørge for at bedriften er kompetent og rustet til vekst. Målet er å bli en foretrukket leverandør for de som trenger produktene vi produserer, sier Svenning, som legger vekt på at dette er en liten unik produksjonsbedrift i Harstad.

Anoder

80 prosent av omsetningen kommer salg

av anoder til maritim sektor, der kundene kan være skipsverft som har båter oppe til klassifisering eller vedlikehold. I dag er Hamek bedriftens største kunde. På skip brukes eksempelvis anoder i form av sink/aluminimumsklosser festet utenpå skipsbunnen for å redusere korrosjon av skroget. Ofte må anodene skiftes ut årlig. I tillegg lager bedriften juksasneller, leverer støpegods i mange varianter og har eget maskinverksted.

Prekvalifisert

- Vi må ha flere ben å stå på. Derfor deltar vi på Statoil og Innovasjon Norges utviklingsprogram mot olje- og gassindustrien (LUNN) som skal gi potensielle nordnorske leverandører en forståelse av hvilke prosesser som må gjennomføres for å prekvalifisere seg som leverandør til petroleumsbransjen, sier

I årene som kommer skal også lærlinger få plass.

CMYK

Marcussens Metallstøperi fyller 70 år i 2017. Den er en av få produksjonsbedrifter igjen i Harstad.

Støping i ulike kobberlegeringer var et av våre viktigste produkter ved etableringen i 1947. Det er også et av produktene i dag også.

Svenning. Innen utgangen av november skal selskapet vært prekvalifisert i henhold til NORSOK S006 på veien mot å bli en leverandør til den krevende petroleumsindustrien. - Vi må ha kvalitetssystemer på plass, som ISO 9001. Målet er å ha den sertifiseringen på plass innen neste år, og så kunne bli en foretrukket leverandør på linje med våre konkurrenter. I 2020 er målet å ha 30 prosent av omsetningen fra olje- og gassindustrien, sier Svenning.

Fraværende

Hun har også konstatert at selskapet ikke er blant leverandørene til noen av de store samferdselsprosjektene i regionen. Det bygges broer, veier og kaier i hele landsdelen, men ingen leveranser kommer fra lokalene på Stangnesbasen.

Juksasnellene «Klakken» og «Flua» er to av produktene som lages ved metallstøperiet på Stangnesbasen.

- Det er ergerlig at vi er så fraværende. Vi har ikke vært gode nok, og nå jobber vi knallhardt for å komme inn på det markedet.

Kjente produkter

Klarer selskapet å posisjonere seg rett, samt effektivisere produksjonen, mener Svenning at omsetningen raskt kan økes fra 6 til ti millioner kroner uten vesentlig økning i bemanningen. - Markedene kjenner våre produkter. Vi må levere kvalitet til riktig pris, så er det mulig. Dette er ikke noe luftslott, men vi må bygge sten på sten. I 2017 fyller selskapet 70 år, og da skal vi feire en solid jubilant, sier Svenning, og skryter av de ansatte, som er omstillingsklar og står på for å klare målene. - De ansatte er fundamentet i bedriften, og har stått last og brast i turbulente tider. Det er Til neste år er målet også å få inn lærlinger, for

å sikre rekruttering i årene fremover.

Jakter nye eiere

Svenning har vært i bedriften i flere år gjennom aktivt styrearbeid, og siste år som daglig leder. Nå er hun klar for å finne nye eiere, og har vært i kontakt med blant andre danske interessenter, men foretrekker at eierskapet fortsatt blir regionalt. - Vi ønsker ikke å selge til en konkurrent som bare kjøper selskapet for å legge det ned, så vi jakter på solide langsiktige eiere. Bedriften har konkrete planer for fremtiden, og stabil økonomi. Opprydningen vi har gjort, vises på bunnlinjen i regnskapet. Nå mener vi at selskapet fortjener et industrielt eierskap for et langt og godt liv også etter fylte 70. - Vi har skapt et grunnlag for noe som skal bygges videre på, men det gjenstår enda mye arbeid. Fremtiden vil vise om vi lykkes. 51

52 CMYK

Lars Sletten (t.v) og Rolf Inge Roth tester en av de nye dronene. Foto: Ă&#x2DC;ivind Arvola

Pilot-

prosjektet

DE NYE JOBBENE Direktør for Hålogaland kraft, Rolf Inge Roth er snart også sjef for et lite flyselskap. 1. oktober kom to nye ansatte som fra neste vår har som hovedoppgave å fly droner. De er plukket ut blant 70 gode søkere, og kompletterer staben som allerede er på plass i kraftselskapet. Nå skal de gjennom et langt treningsprogram, nesten på linje med trafikkflygere, som skal gjøre dem i stand til å fly droner på en sikker og forsvarlig måte for å inspisere kraftlinjer og se etter vedlikeholdsbehov.

Sparer millioner

- Vi har plukket fra øverste hylle. De nyansatte er allerede utdannet montører – vi skal utdanne dem som droneflygere, sier Roth. Med den kombinasjonen skal de spare selskapet for millionbeløp – og sikre nye inntekter. Frem til nå har kontroll og inspeksjon av kraftlinjer, dammer og bygninger foregått med helikopter og mannskap til fots eller på snøskuter. Nå overtar dronepilotene mye av denne jobben, og det som før kunne ta timevis,

kan være gjort unna på minutter. - Ny tilgjengelig teknologi til en overkommelig pris har gjort dette mulig for oss. I tillegg har vi Lars Sletten, sier Roth, og sikter til ingeniøren med et lidenskapelig forhold til alt som kan fly – og erfaring som hobbypilot og trafikkflyger samt vilje og ønske til å dra satsingen i gang.

Unik kombinasjon

- Det er en unik kombinasjon som gjør at vi har et fortrinn i forhold til mange andre aktører som tenker i samme baner som oss. Sletten er både teknisk og operativ – og har i tillegg god erfaring som modellbygger. Derfor føltes det riktig av oss å satse på dette. Lars Sletten har i flere år jobbet med å forberede Hålogaland kraft på satsingen, og er mannen som i det hele tatt har satt selskapet på ideen. - Da vi testet det for første gang i desember 2012, var resultatet så bra at vi kunne ikke overse det, sier Sletten. Men det har tatt tid å bli klar. - Det er mange bittesmå skritt som har tatt oss dit vi er i dag. Det har vært mye prøving og feiling, men nå fungerer dronene og systemene som de skal. Det har vært en lang vei fra å ønske noe til å finne gode løsninger som fungere ri praksis i hverdagen – og som vi 53

CMYK

Av Øivind Arvola

Flyinteressen til Lars Sletten har gjort at Hålogaland kraft nå har tre ansatte som inspiserer kraftlinjer med droner, og kan spare selskapet for millioner.

54 CMYK

Selvbygd

Dronene er bygget av Sletten selv av deler de fleste kan kjøpe over disk, og spesialtilpasset kraftselskapets bruk. De koster rundt 40.000 i innkjøp. Ferdig tilpasset ville de nok ha ligget på over 100.000 kroner stykket. HLK har nå fire droner de har bygget selv. - Vi tar konsepter som droneleverandørene har, og forbedrer dem til vårt behov, med alt fra batterier, kameraer og motorer. Det har vært veldig praktisk rettet, og dronene er spisset mot det som er mest hensiktsmessig og som gis oss best effekt, sier Sletten.

Ute av syne

Dronepilotene skal gjennom 200 timer med trening på simulator og droner før de får fly kommersielle oppdrag. Dronene flys nært installasjonene, så pilotene må være sikker på hva de gjør. I Norge må de fleste som skal fly drone, ha visuell kontakt med den. Hålogaland kraft har tillatelse til å fly dronene ute av syne, som et lite flyselskap. Ved hjelp av GPS og videolink, kan dagens droner flys opptil tre kilometer unna, og oppholde seg en halv time i lufta. De har også en løftekapasitet på opptil tre kilo, så det er uproblematisk å bruke kamera som Sony a7II, som gir ekstremt gode bilde og video. Hvis man skulle miste videobildet eller noe skulle skje, kan dronen på egen hånd fly opp til en gitt høyde og ta seg til utgangspunktet – og lande selv.

Effektivt

HLK samarbeider med selskapet Powel om programvaren. Den skal ta informasjonen fra dronens sensorer til oppdragsgiver og presentere den i et format som raskt kan anvendes for utbedring av feil og mangler. - Målet er at pilotene skal kunne få overført og bearbeidet informasjonen vi får inn fra dronene i en operasjon, slik at vi sparer tid og ressurser. Det vil også gi en høyere verdi får våre kunder, sier Roth. Droner med spesielle sensorer skal også kunne avsløre vedlikeholdsbehov uten at kraftselskapene trenger å stenge strømmen. Det er det mange selskaper som ser nytten i, og Roth sier markedet er utålmodig og venter bare på at de skal komme i gang. Pågangen er så stor at de uten problem vil holde de ansatte med oppdrag nok i tiden fremover. Og forespørslene kommer fra hele landet. Internasjonalt er behovet det samme, så markedet stopper ikke ved landegrensene. Satsingen har allerede betalt seg selv så langt. - Vi kan sette våre egne begrensninger, og er ikke avhengig av så mange andre. Her i Harstad har vi god plass til å trene og vi kan raskt tilrettelegge for videre utvikling etter hvert som ny teknologi blir tilgjengelig i butikkhyllene, sier Roth. Dermed kan de utvide produktspekteret mot andre bransjer som olje, beredskap, film og lignende sier Roth. The sky is the limit…

- Jeg tror de ansatte er stolt over at vi er utvikler nye moderne tjenester og tar ny teknologi i bruk, sier direktør Rolf Inge Roth. Droner i gangene er blitt et vanlig syn hos HLK.

Dronepilotene skal lage egne droner basert på utstyr man får kjøpt over disk, slik at de er tilpasset bruken til kraftselskapet.

Lars Sletten har alltid vært interessert i luftfart. Nå har hobbyen ført til at Hålogaland kraft ansetter dronepiloter. Dronene er bygget av Sletten selv.

CMYK

1. Vi åpnet landsdelens største tørrdokk i vårt jubileumsår 2015.

2. Stor aktivitet på HAMEKs anlegg i Samasjøen.

3. Det nye Statoilbygget i Harstad står ferdig i 2017.

Vår historie begynner i 1895 når Harstad ennå er et lite handelssted med noen få hus rundt dampskipskaia, og noen enda færre gårdsbruk i åsene over. Når vi i 1904 sjøsetter den første båten vi bygde var Harstad blitt en by på rundt 1000 innbyggere. Vår grunnlegger, Rikard Kaarbø, regnes også som byens grunnlegger. Så vi har vært med på utviklingen i 120 år. I årets jubileumsår har vi åpnet landsdelens største tørrdokk og lagt ned grunnsteinen for et nytt Statoilbygg i Harstad. Vi har ambisjoner om å reparere båter og utvikle eiendommer i mange år fremover. Vi føler fortsatt et medansvar for Harstads utvikling og ser frem mot nye spennende år!

Visualisering: SJ Arkitekter. Foto: Trym I. Bergsmo

Harstad skipsindustri er 120 år og vi skal skape ﬂere stolte historier