Andøyposten Rekruttering oktober 2014

Fremad Andøy!

Lørdag 18. oktober 2014 · BILAG (REKRUTTERING) TIL NR 116 · 36. årgang

2–6 12–14

1

16–21

CMYK

Kurt gir gass Fisket seg til gullkortet Stiller gjerne med flagg

w w w. a n d o y p o s t e n . n o

CMYK

2

Fremad Andøy!

Er du ung? Er du i ferd med å skaffe deg utdanning? Lurer du på om du skal flytte hjem? Da bør du kanskje lese dette bilaget ekstra nøye.

I vinter og dels i sommer hadde Andøyposten artikkelserien «Fremad Andøy». I denne serien utfordret vi mange bedriftsledere (og politikere) til å si noe om Andøys utfordringer. Vi synes det kom fram veldig mye nyttig. 1. februar sa for eksempel LNS-sjef Frode Nilsen: «Lagring av Co2 i grunnen er et meget sterkt kort som Andøy kommune burde bruke for alt det er verdt i forbindelse med hvor en ilandføring av olje og gass skal være. Vårt firma har jobbet med oljetunneler, som vil være en meget miljøvennlig og sikker løsning». Odd Roger Enoksen ga unge som ønsker jobb hos Norsk Romsenter følgende råd: - Lær matematikk, sats på realfag! Norsk Romsenter trenger ingeniører. Geir Maan sa 1. mars at hvalsafari kan bli Nord-Norges største reisemål.

Han vil kanskje ansette både språkmektige andværinger og biologer? Ole Johnny Nilsen mente 27. februar at Andøy trengte et opplevelsessenter for fiskeriene.

Vi må bare konstatere at Andøy byr på mange muligheter og i bransjer som er internasjonale.

Andøy er, nå mer enn tidligere, et utmerket sted å bo selv om man arbeider internasjonalt. Velger du Forsvaret som arbeidsgiver, har du store muligheter for utenlandsopphold. Tar du jobb hos LNS kan du praktisk talt velge hele verden - fra pol til pol - som arbeidssted. Norsk Romsenter byr på lignende muligheter. Velger du et omsorgsyrke, eksempelvis sykepleier, er det stor sjangse for å få jobb i Andøy. Er du flink med barn og unge, kan du kanskje satse på en karriere i skolen.

For å kunne ha valgfrihet til å velge hvor du vil jobbe, bør du satse på skolen. Gode karakterer fra grunnskolen gir deg fortrinnsrett til å velge den beste videregående utdanningen. Gode karakterer fra videregående skole, gir deg fortrinnsrett til å velge de beste studiestedene. Gjør du de rette valgene på ungdomsskolen og i den videregående skolen, ligger verden åpen for deg.

Apropos verden: Den er i kraftig endring. Norge kan som nasjon ikke konkurrere med lavkostlandene. Vår oljedrevne økonomi har sendt lønnskostnadene til himmels. Derfor må vi være bedre enn verden på andre områder. Vi har råvarene, olje, fisk, mineraler og andre naturressurser og vi har kompetansen. Stadig mer kompetanse. Visste du at antallet personer med forskerutdanning har doblet seg på 10 år fra 14.000 til 28.000 personer.

Vær flink på skolen, ta en utdanning du trives med. Uansett hva du velger: Kom tilbake til Andøy etter endt utdanning!

Andøyposten arbeider etter Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk.

Den som mener seg urettmessig behandlet gjennom omtale eller publisering for øvrig, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er oppnevnt av Norsk Presseforbund og behandler klager blant annet mot aviser i presseorganisasjonene. Adressen til PFU: Prinsensgt. 1, postboks 46, Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 41 56 80.Faks: 22 41 19 80.

Redaktør: Jørn Aune

2

Rekruttering

Major Kurt Høyning (59) er på vei ut av Andøya Flystasjon etter et helt arbeidsliv med ansvar for sikkerheten innenfor gjerdet. Mange brannmenn og flyteknikere går samme vei.

Det gir et skrikende behov for nye krefter.

Nyutdannet flymekaniker Aleksander Brynjulfsen (22) er blant de mange etterlengtede unge som skal sørge for at Orion-flyene tar av fra rullebanen hver dag.

METTE-H. BERGER AMUNDSEN (TEKST OG FOTO), FORSVARET (FOTO) OG ROY SAMUELSEN (FOTO)

Andøya flystasjon Sysselsetter 350 arbeidstakere som i en eller annen form støtter Orion-flyene sine overvåkingstjenester.

Den største arbeidsplassen er Luftforsvarets 200 ansatte som er organisert i 133 Luftving.

Stasjonens øverste leder er luftvingsjefen som holder til på flystasjonens hovedkvarter med en rekke stabsfunksjoner under seg.

De flyoperative jobber på 333-skvadronen.

Teknikerne jobber på vedlikeholdsskvadronen.

På baseavdelingen jobber brannmenn og soldater innenfor vakt- og sikring, samt kjøkkenpersonell.

De resterende 150 ansatte jobber på Forsvarets stasjon Andøya, flyværtjenesten, Statoil, Cyberforsvaret (sambandstjenester), FLO (Forsvarets logistikk organisasjon), Vernepliktsverket og Forsvarsbygg (eier av bygg og infrastruktur).

Kurt og Forsvaret

GIR FULL GASS

CMYK

3

Bla om!

SLUTTER: Major Kurt Høyning (59) er en av mange som nærmer seg pensjonsalderen på Andøya flystasjon etter 40 års tjeneste. Dette medfører mange åpninger for ungdom som har lyst til å satse i Forsvaret.

Rekruttering

3

CMYK

4

Andøya flystasjon er Andøys største arbeidsplass. 350 arbeidstakere er på et eller annet vis involvert i hovedoppgaven som er å støtte flytimeproduksjon for Orion-flyene, slik at de får utført sine overvåkingsoppdrag. 200 av disse er sysselsatt av Luftforsvaret under 133 Luftving.

Personalsjef Tor-Eirik Mortensen anbefaler ungdommen å satse teknisk. På dette feltet er sjansene størst for å få innpass på den populære arbeidsplassen, som har en meget «smal port» som må entres først.

– Vi hadde veldig lokal rekruttering for 25-30 år siden. Denne gruppen nærmer seg pensjonsalderen. Derfor åpner det seg muligheter for nyrekruttering, selv om vi ikke kan love noen jobb her inne, understreker Mortensen.

Ungdom som vil inn har to muligheter. De kan gå TIP (teknisk industriproduksjon) eller Elektro på videregående skole. Deretter to år på flymekanikerlinja i Bodø, før læringstiden på flystasjonen begynner.

Den andre muligheten er å søke lærlingeplass i Forsvaret som soldat.

– Det er et landsdekkende råd som plukker ut de som skal være med, og her på stasjonen ledes det av Halvar Rønneberg på Forsvarets personell- og vernepliktsenter, forklarer Mortensen.

Ordningen består av et år som soldat, samt et år som andre års lærling. Soldatene velger et utdanningsløp til fagbrev enten det er kontorfag, kjøkken, flymekaniker eller vakt- og sikring.

Mortensen sier at dette er en av Forsvarets største rekrutteringsretninger.

Smart å begynne som soldat – Soldatbiten er det viktig å ha inne, og du stiller sterkere når det lyses ut stillinger. Det kan være litt tilfeldig om det er sivile eller offiserer som blir ansatt. Vi har ingen kvoter på at det skal være så og så mange av hver, men det er ikke uvanlig at de som har utført førstegangstjenesten blir foretrukket, påpeker personalsjefen.

Vandelen må være plettfri for å bli tatt i betraktning Forsvaret ønsker de beste av de beste, og utviklingen har gjort at det er en kamp å komme inn. Rullebladet må være gullende rent.

– Det skal ingenting til for å bli kibbet ut igjen.

Du må være i god fysisk form, ha lavt sykefravær, gode karakterer og lite fravær helt tilbake til ungdomsskolen, påpeker Mortensen.

Valgte å bli flymekaniker På vedlikeholdsskvadronen i hangar G jobber grenader Aleksander Brynjulfsen (22) som flymekaniker.

Han har gått sivil utdanningsvei med fagbrev fra jagerflyskvadronen ved Bodø flystasjon.

– Jeg valgte flyfag fordi jeg er teknisk interessert, og har alltid likt å skru. Flymekaniker representerte noe nytt og spennende som ingen jeg kjente hadde gjort før, sier Andenes-guttten. Utgangspunktet var at han hadde lyst til å gjøre noe annerledes. Det er ikke mange på hans alder som hadde skrudd på et fly, så Aleksander anser yrkesvalget som tøft.

Han føler seg både stolt og privilegert.

– Det er noe eget å se Orion-flyet i lufta, og vite at det har du vært med å skru på, sier Brynjulfsen.

4

Rekruttering

VAREMERKE: Orion-flyene i formasjon over Andenes symboliserer mange muligheter for ungdom som ønsker seg en yrkeskarriere i Andøy.

Han har jobbet på Andøya flystasjon siden september i fjor. Han stortrives.

–Vi skrur en god del. Det er alle typer vedlikehold på Orion-flyene. Alt fra større ettersyn når flyet har vært på en lengre tur, til små operasjoner når de daglig har vært i lufta. Det mest utfordrende er når ting går galt, og vi får i oppdrag å finne feilen. Du vet verken hva feilen er, eller hvordan den har oppstått. Da føles det godt når flyet letter igjen, og jeg vet at det har jeg vært med å få til, forklarer han.

Han skryter av samholdet i gruppa på Systemverkstedet der han jobber, og føler at fellesskapet er opptatt av å gjøre hverandre gode.

Arbeidsoppgavene til Brynjulfsen dreier seg

om å fikse det som har å gjøre med hydraulikken, fuel, air-condition og understell.

Andre fagfelt på flymekanikerverkstedet er motor, struktur og avionikk.

– Brukermanualer beskriver veldig godt de ulike arbeidsoperasjoner vi skal gjøre. Det er høy sikkerhetsfaktor på det vi gjør, og arbeidet skal alltid godkjennes av en annen, forklarer han.

Som sivilt ansatt har han foreløpig en treårskontrakt, og det vil snart bli krav om å ta befalsskolen på Kjevik for å få fortsette. Noe han planlegger å begynner med etter nyttår.

– Dette er en fin arbeidsplass. Det er godt å være i Forsvaret. Vi har faste rutiner og faste hverdager. Det er heller ikke skriftordninger. Vi

5 kommer klokken halv åtte og drar halv fire, forklarer Brynjulfsen..

På vei ut I hangar H holder major Kurt Høyning (59) til.

Som leder for Baseavdelingen er han sjef for Brann/Redning & Plasstjeneste (BRP), Vakthold & Sikring, samt de som lager mye god mat, forpleiningsseksjonen. Baseavdelingen består av cirka 80 personer og halvparten av disse er soldater inne til førstegangstjeneste.

– Jeg har vel kanskje en av de mest varierte stilingene på flystasjon, og det gjør det ekstra interessant, positivt og utfordrende å holde på.

Vi har som hovedoppgave å sørge for at all flytrafikk blir avviklet på en sikker og trygg måte.

Dette krever at personellet er riktig kurset og opplært. Vi jobber også innenfor de «grønne disipliner». Dette er blant annet feltutdanning, våpen og sanitet, forklarer han.

Forsvaret stiller krav til fysisk trening for alle ansatte.

– Dette gjelder også de som er 59 år. Det er greit å holde formen litt vedlike, slik at man holder tritt med ungdommen, sier Høyning.

Han er opprinnelig fra Andenes, og begynte i Forsvaret i 1975 som soldat i Luftvernbataljonens-rekruttskole i Skarsteinsdalen. Det ble

etterhvert befalsskole i Stavern, mye god kursing på 80- tallet og Forsvarets Stabsskole I på midten av 90-tallet.

– Det var store krav til beredskap under den «kalde krigen». Disse kravene var med å forme oss som offiserer. Kravene var til for å overholdes, og dette ble testet med jevne mellomrom, påpeker han.

Han jobbet med Luftvern til dette ble nedlagt i 1994. Fra 1994 til 2000 jobbet Høyning som sjef Kadre Luftvern. Det betyr at det kun var en planleggingsdel igjen av virksomheten. Oppgavene var ivaretagelse av utstyr og forberede og gjennomføre repetisjonsøvelser.

Lykkelig horisontal - Jeg vurderte forflytning rundt 1990, men endte opp med å satse på en horisontal karriere på Andøya i stedet. Jeg tror dette var et greit valg. Det er en del utfordringer med så mye personell i forskjellige kategorier. Det er givende å jobbe med oppegående ungdom fra hele kongeriket.

Når jeg har ansvar for så mye folk og materiell, så er det mye som skjer hele tiden. Vi har utdanning, øvelser og samøvelse med heimevernet, kommunens brannvesen, sivilforsvaret og politiet, forklarer han.

Det er gode forberedelser som må gjøres i forkant av all aktivitet, og en drøss med sikker-

hetsbestemmelser som skal sørge for at ingen blir skadet. Folk må drilles og læres opp på de oppgavene som skal gjennomføres.

– Jeg trives veldig godt med mye folk og stadige utfordringer. Det er mange fine kollegaer og flott ungdom. Enkelte soldater tar et bevisst valg om å komme nordover for å oppleve noe annet.

– Det var store krav til beredskap under den «kalde krigen». Disse kravene var med å forme oss som offiserer. Kravene var til for å overholdes.

Kurt Høyning Dette er et fint sted for de som liker å komme seg ut i naturen for å oppleve mørketiden og midnattssol og nordlys, forklarer han.

Hjul- og beltebiler I avdelingen har vi cirka 50 kjøretøy på hjul og belter. Det er alt fra brannbiler til store maskiner som er på rullebanen for å holde den klar en ordentlig vinterdag.

Bla om!

Rekruttering

5

CMYK

SATSER: Flymekaniker Aleksander Brynjulfsen (22) representerer den nye generasjonen på Andøya flystasjon som det er et skrikende behov for.

– Det er noe eget å se Orion-flyet lette, å vite at jeg har vært med på å legge grunnlaget for det, sier Brynjulfsen.

Teknologien er kommet så langt at du må vite hva du driver med, uansett årstid skal vi tilstrebe svart rullebane. På vinterstid er det mange krevende dager der ute. Vi har dyktige folk som er flinke til å ivareta oppgavene, samtidig som sikkerheten ivaretas, påpeker Høyning.

Han har aldri en kjedelig dag på jobb, og forklarer at når du har såpass mye aktivitet, er det ikke rom for kjedelige dager. Han liker «styr», og at det skjer saker og ting.

- Det går på forvaltning av personell, og krav til at operativt utstyr, og alt det der som må være på stell. Innimellom er du på øvelser, og får folk med deg ut i Andøy-naturen, sier han.

Han føler seg privilegert som kan bruke den vakre naturen forbindelse med øvelse og utdanning.

Til neste år slutter han etter 40 år. Han får følge av mange andre som også begynte i Forsvaret i samme tidsrom som ham.

– Du må begynne med en befalsskole, og dersom du skal få sjansen til å få fast jobb, så er det smart å bygge på med krigsskolen.

Tor-Erik Mortensen

CMYK

6

Høyning anbefaler alle en karriere i Forsvaret.

- Du må begynne med en befalsskole, og dersom du skal få sjansen til å få fast jobb, så er det smart å bygge på med krigsskolen. På brannstasjonen jobber det en god blanding med soldater, sivile, grenaderer, avdelingsbefal og fast ansatte befal. Ansatte her får kurs målrettet mot brann I vakt- og sikring er det tre yrkesbefal og resten soldater på førstegangstjeneste. På kjøkkenet er det mest sivile fra nærområdet, sier han.

Det er særlig brannmenn innenfor BRP-området som det går mot generasjonsskifter for, så det er her han råder ungdom til å satse.

Lurt med befalsskole På andre siden av plassen i flystasjonens hovedkvarter fortsetter vi karrieremuligheter-praten med personalsjef Mortensen.

Han støtter Høyning i at det er lurt å gå befalsskolen.

– Her ligger inngangsporten til veldig mye.

Du kan søke på spennende stillinger i utlandet, og du har et uttall av yrkesmuligheter. Innenfor systemet er det også fullt mulig å bytte yrke, forklarer han.

På 333-skvadronen ved siden holder alt flyvende personell til.

Dersom det er ønske om å bli flyver eller navigatør, så må de gå videre på krigsskolen, før de går flyskolen.

– Men det er mange andre stillinger for de som ønsker å fly. Et flycrew består av 10 stillinger.

To flygere, to navigatører, en maskinist og fem systemoperatører. Her kreves videreutdanning fra tre måneder til et år, forklarer han.

Det er også en del støttefunksjoner på 333 skvadronen, men det er gjerne folk som har vært flyvende personell som innehar disse.

Av andre yrkesveier på 133 luftving er bilmekaniker en god karrierevei, der det også går mot generasjonsskifter og ledige stillinger.

– Vi har en del kontorstillinger både av en lavere grad som krever fagbrev, eller på høyt nivå med bachelorkrav. Noen ganger lyser vi de ut med muligheter til å bli ansatt sivilt, og da får vi mange søkere. Inngangsporten hit er smal, men når du første har kommet inn, så er mulighetene uttallige, avslutter Mortensen.

6

Rekruttering

TRANGT: – Inngangsporten til Andøya flystasjon er smal, men når du først har kommet inn, så er mulighetene uttallige, sier personalsjef Tor-Eirik Mortensen. Omkranset av Aleksander Brynjulfsen (22) som nettopp har kommet inn, og veteran Kurt Høyning ((59) som er på vei ut.

Smal port inn i Forsvaret Andøya flystasjon har mange yrkesmuligheter, men det er mange om beinet og konkurransen er hard.

Inngangsport: – Førstegangstjenesten, og så gå videre på befalsskolen.

– Lærlingeplass i Forsvaret som soldat.

– Videregående skole, lærlingeplass i Forsvaret, så grenaderkontrakt.

– Søke seg inn sivilt, og konkurrere med offiserer om ansettelse.

Vinterhvalsafari er det mest spektakulære Andøy har å tilby

1.290,-*

Og i tillegg så trekker vi ut 10 BILLETTER til fantastisk hvalsafari.

Som abonnent kan du vinne to av disse!

7

– få AVISEN i HELE 2015 for årets pris + RESTEN AV DETTE ÅRET PÅ KJØPET!

KR

CMYK

KJØP NÅ

FRA KUN

Med eAvis-abonnement leser du lokalavisa hvor som helst, der du er.

Papirutgaven bringer vi hjem til deg. Velg det som passer!

SLIK BESTILLER DU

Gå inn på www.andoyposten.no/minside og bestill Kampanjetilbud. Eller kontakt oss på abonnement@andoyposten.no eller telefon 76 11 18 70 Torsdag

2. okto

Verden første bos komma k om

Byttet fikk m til line – asse fi sk ber 201

4 · Nr

110 ·

36. årga

ng · Løs

salg kr

Side

20,–

14

w w w.

ER DU ALLEREDE ABONNENT?

ando

ypos

ten.n

o

100 år med ve gjenno i Klæva m

Da er du automatisk med i trekningen som er 15. januar 2015

Side 8

Samtidi Klause g som for n (19) ske i land rtoktet i Barent 1500 kilo hys sha e på 12 vet vise stamp r at tor ske er. En veldig n gyter bed god sta re rt på og bedre, sjarkfis dro kerkar sjarkfisker rieren fra nyAndrè båt.

– Orion

er en v ik

tig SAR -kapas itet

Side 10

og 9

Nå kan du kjør ferskvare gata på eRema 10 00 Side 5

Side 4

Gulle go jenter ’e lager så pe Side 4

Rekruttering

Foto: Hvalsafari

* Pris for kampanjetilbudet kr 1.290 for eAvis, kr 1.390 for papirutgave. Da får du avisen i hele 2015 for årets pris + resten av dette året på kjøpet

7

– Vi har alltid plass til CMYK

8

FLINKE FOLK Frister det med jobb i et internasjonalt og pulserende miljø? Direktør Odd Roger Enoksen sier det nær sagt til enhver tid er ledige stillinger ved Andøya Space Center (ASC).

– Vi satser på fortsatt vekst, og har alltid bruk for flere dyktige medarbeidere, sier han.

Alf Ragnar Olsen (Tekst og foto)

Under Odd Roger Enoksens ledelse har antall ansatte ved Andøya Space Center (ASC) nesten blitt fordoblet. Og folk trives.

– Ja, flere indikatorer viser dette . Det er viktig og positivt at folk trives på arbeidsplassen sin.

Her på ASC har vi liten turnover blant personellet. Det er en av indikatorne på at folk trives, noe som er kjempepositivt, sier Enoksen.

Teknisk kompetanse ASC-direktøren sier bedriftens kjernevirksomhet gjør teknisk kompetanse til en nøkkelfaktor.

– Vi er en stor bedrift i Andøy-målestokk, og samtidig ganske spesialisert. Det betyr at vi ofte rekrutterer internasjonalt. Samtidig har vi svært god erfaring med å rekruttere lokalt.

– Det er først og fremst ingeniør-kompetanse vi etterspør. Vi har nesten til en hver tid ledige stillinger. Nylig lyste vi ut to ingeniørstillinger, og fikk et tjuetalls godt kvalifiserte søkere til begge, både fra inn- og utland.

– Dette tyder på at vi er en interessant arbeidsplass, sier Enoksen.

Lokal rekruttering Samtidig understreker Odd Roger Enoksen at lokal rekruttering har vist seg å være gunstig. Han påpeker også at man i tillegg til teknisk personell har en bredt sammensatt stab.

8

Rekruttering

– Vi ønsker også å være attraktive for lokal ungdom. De stillinger der vi har rekruttert lokalt har vi mindre gjennomstrømming enn i de øvrige delene av bedriften. Vår erfaring gir grunnlag for å slå fast at lokalt rekruttert personell gir høyest stabilitet. Derfor oppfordrer vi til lokal rekruttering der det er mulig.

– Vi har alle typer stillinger i bedriften. I tillegg til bred ingeniørkompetanse jobber det folk innen renhold, kjøkken, samt administrativt innen både personalansvar og økonomi på skytefeltet. I tillegg har vi dyktige håndverkere.

Vekst og muligheter Enoksen tror tida som kommer vil by på vekst og økt aktivitet ved Andøya Space Center.

– Jeg tror på fortsatt vekst, da særlig i den «spisse enden», der det er teknisk personell som etterspørres, sier ASC-direktøren, som peker på at veksten hos datterselskapet Andøya Test Center ser ut til å fortsette.

– Det samme gjelder arbeidet med satellittsatsinga vår, sier Enoksen.

Romskipet Aurora er inne i sitt første driftsår, og har hatt over 3.000 besøkende. Det er bare starten. Vi har tro på at potensialet er mye større, og at det også her vil skapes økt aktivitet. Dermed vil det implisitt skapes muligheter for flere spennende arbeidsplasser, sier Enoksen.

Alltid bruk for dyktige folk Enoksen sier problemene med raketten som havarerte, og påfølgende prosess med stans i bruken av slike rakettmotorer, har medført at 2015 blir et svært hektisk år.

– Det var selvsagt nødvendig å få friskmeldt denne rakettmotoren før man kunne gjenoppta bruken av disse.

– Nå er det gjort, og ingen planlagte kampanjer hos oss er avlyst. Nå skal de gjennomføres, og gjennom nær sagt hele 2015 vil det nærmest gå i ett. Det blir et hektisk år, men det ser vi ikke mørkt på, tvert i mot, sier Odd Roger Enoksen.

– Hos oss er godt arbeidsmiljø og spennende arbeidsoppgaver i et internasjonalt miljø stikkord for hva du møter i hverdagen. Vi har alltid bruk for dyktige folk, så ta gjerne kontakt dersom du kan tenke deg å bli en del av teamet vårt, sier Enoksen.

– Vi har i flere tilfeller indikert til dyktige ungdommer at de skulle få jobb her etter endt utdanning. Historiene til Tine Joramo og Thomas Gansmoe er to gode eksempler på det. Det har blitt suksesshistorier, og vi ønsker gjerne at det blir flere slike. Det er positivt for alle, sier ASC-direktøren.

Les mer på side 12

HVA KAN JEG BLI? Det moderne Forsvaret er avhengig av dyktige kvinner og menn for å løse et bredt og variert spekter av oppgaver.

CMYK

9

Mulighetene er mange!

Vi har et utdanningsløp som passer for de fleste, og du kan lese mer om dine muligheter på www.forsvaret.no

FOR ALT VI HAR. OG ALT VI ER.

Rekruttering

9

– Vi har

VERDENS

De ble tidlig fascinert av rakettskytefeltet i Oksebåsen.

Noen år senere jobber de der begge to. Det har verken Tine Joramo eller Thomas Gansmoe angret på.

– Vi har verdens beste arbeidsplass, sier de to.

Alf Ragnar Olsen (tekst og foto)

Duoen Tine Joramo og Thomas Gansmoe har rukket å logge seks års fartstid hver ved Andøya Space Center. De forteller at interessen for å jobbe ved Norges eneste rakettskytefelt kom tidlig.

CMYK

10

Skrev særoppgave Thomas Gansmoe sier ringen var sluttet da han fikk jobb ved Andøya Space Center.

– Odd Roger sa de trengte folk. Jeg ble oppfordret til å søke. Det endte med jobb. Min interesse for ASC begynte lenge før det. I 10. klasse skrev jeg særoppgave om Andøya Rakettskytefelt, og fikk omvisning her. Det gjorde inntrykk på meg, og tente interessen.

– Men den første interessen kom imidlertid enda tidligere. For som «nabo» til skytefeltet, har jeg jo sett en og annen rakettoppskyting fra Toften. Så da jeg fikk muligheten til jobb her, nølte jeg ikke, smiler Thomas - som nå jobber med en mastergrad innen satelitt-teknologi.

Fascinert som liten Også for Tine Joramo kom interessen for Andøya Space Center tidlig.

– Vi kjørte ofte forbi rakettskytefeltet. Det fascinerte meg å se launchrampene og de internasjonale flaggene vaie når man passerte. Så i 7-8 årsalderen sa jeg fra baksetet til mamma og pappa at «her skal jeg jobbe når jeg blir stor». At det ble sånn har jeg ikke angret på et sekund, sier Tine.

– Jeg tok allmenfag, og deretter teknisk utdanning, sier Tine, som er elektronikkingeniør.

Hun sier varierte arbeidsoppgaver gjør at hverdagen på skytefeltet aldri blir kjedelig.

– Med en hverdag som veksler mellom kontorarbeid, feltarbeid, foredrag, reiser og kurs, er det alltid noe som skjer. Det er hele tida noe nytt på gang, Vi får jobbe selvstendig og fritt, og det er stort rom for personlig utvikling her, sier hun.

Herlig å nå målet Thomas Gansmoe nikker og smiler. Også han stortrives.

– Vi er heldige som har spennende, varierte arbeidsoppgaver. Vi kjører kurs i grunnskolene,

10

Rekruttering

høyskoler, videregående skoler og for lærerhøyskolene. I tillegg har vi hatt aktiviteter for barnehagene.

– Det er veldig artig å se at brukerne av NAROMs kurs ofte vender tilbake, og mange har endt opp med å ta «alt» av kurs vi tilbyr. Da skjønner man at kursopplegget fenger skikkelig, og det er kjempeartig å se. Målet vårt er jo å øke interessen for realfag, og det er herlig å se at det vi gjør fenger og funker som det skal, sier han.

Brenner for jobben Det er lett å se at begge brenner for det de jobber med. Thomas og Tine er skjønt enige om at flere ting gjør ASC til en flott arbeidsplass.

– Det er ingen tvil om at vi har en kjempeflott arbeidsplass. Her er det ikke stramme linjer, men tvert i mot uformell atmosfære og god takhøyde i hverdagen. På jobb er det god stemning og et trivelig miljø der man føler at alle kan spøke med hverandre.

– Det kortsiktige fraværet er nesten ikke-eksisterende, og viser at også de andre trives. Vi har inntrykk av at alle gleder seg til å gå på jobb, og gjør sitt beste for kundene. Det er også tilrettelagt for nytekning og innovasjon. Går man med planer om et nytt prosjekt, blir det alltid møtt med velvilje, sier de to.

– Verdens beste At jobben byr på litt reising i inn- og utland, gir også faglige impulser og nye inntrykk. Både Tine og Thomas ser på det som positivt.

– «Fysikk i fokus» for videregående skoler rundt om i landet. I fjor kjørte vi 13 camper I tillegg er «Fysikk i praksis» populært. Noe reising ellers blir det også. Blant annet i forbindelse med cansat-kursene. Det er både artige og interessante turer, der vi noen ganger holder foredrag til andre, og andre er deltakere på konferanser, Tine Joramo og Thomas Gansmoe nøler ikke med å anbefale andre å satse på jobb ved ASC – Vi stortrives her, og synes kort sagt vi har verdens beste arbeidsplass. kan definitivt anbefale andre å vurdere jobb ved NAROM, ATC eller ASC, sier de to.

– Vi kjørte ofte forbi rakettskytefeltet.

Det fascinerte meg å se launchrampene og de internasjonale flaggene vaie når man passerte.

Så i 7-8 årsalderen sa jeg fra baksetet til mamma og pappa at «her skal jeg jobbe når jeg blir stor».

TINE JORAMO

CMYK

11

BESTE jobb

Rekruttering

11

Magnus (19)

TIL «GUL Langt der nede i det mørke havet skimtes de oransje prikkene som stadig kommer nærmere.

En etter en løsnes de fra garnets grep og havner under dekk hos Magnus Andersen (19).

For seks år siden satt han på lei og umotivert på skolebenken og lengtet etter friheten havet gir.

Nå eier han hele to båter, hvor statsminister, Erna Solberg har vært ombord i den ene.

CMYK

12

MARIA BRATT (TEKST OG FOTO)

12

Rekruttering

FISKET SEG LLKORTET» fokusert og målrettet, men et smil ligger aldri langt unna. For han startet drømmen om havet før han begynte på ungdomsskolen.

Magnus var ikke av de som så lyst på flere år med skolegang, og allerede i åttendeklasse var han så lei at det var vanskelig å finne motivasjon til å fortsette.

- Men så fikk jeg være i praksis på havet en dag i uka, og det forandret mye. Plutselig var det noe jeg mestret og som ga meg motivasjon, sier nittenåringen fra Dverberg.

Gjennom denne utplassering fikk han ro med nok en innergårding, Magnar Haraldsvik. Båten «Triton» ble en viktig inspirasjon fra unggutten.

Allerede da bestemte Magnus seg for at det var egen båt han skulle ha. I dag eier han både «Rikardsson» og «Tobias».

VANTE KARER De sier ikke stort. Magnus, Ole-Henrik og Roy gjør som de pleier å gjøre. Seks dager i uka er de ute på havet og drar garn etter garn. 3.000 Les mer på neste side

Rekruttering

13

13

ger nesten flatt mens Magnus og mannskapet på to setter kursen mot fiskefeltet hvor de har har brukene.

Roy Pettersen og Ole-Henrik Nordsveen benytter sjansen til å gå under dekk å hvile litt før arbeidsdagen starter for fullt.

Det lukter rullings og innestengt i «Rikardsson», som er en gammel, men solid båt.

- Jeg har alltid likt å være på havet, sier skipper Magnus.

Han er ikke den som snakker mest. Han er

CMYK

– Det er ingen som drar hjem til deg og henter deg for at du skal komme deg på havet. Hvis du vil bli fisker må du bare lære deg å ro, sier Magnus Andersen.

Det lyse håret glinser litt ekstra i den karakteristiske høstsola.

Denne strålende september-tirsdagen kan få hvem som helst til å ønske at de kunne skrive seg inn i blad B i mantallet. Blad B er det gjeveste mantallet. Står du der, er du yrkesfisker med alle rettigheter. Det har blitt stadig færre yrkesfiskere i Andøy. For 30 år siden, i 1984, var det 342 yrkesfiskere i Andøy. Ved utgangen av fjoråret var det 159. I 1983 var det var 34 fiskere som var registrert på blad A. I fjor var det 17, men så sent som i 1994 var det registrert 93 fiskere på blad A. Magnus tilhører en liten elite i Andøy. Han er «licensed to fish».

Ute er det stille. Havet lig-

14 CMYK

timer i året går motoren på «Rikardsson», og mannskapet er med. Sola hviler over vindmølla på Kvalnes. Inne på land er folk på kontorene sine, ungene er i barnehagen og bilene på veien.

Måkene er grådige og utålmodige. Livet med egen båt som ligger og venter i havna på Andenes er annerledes enn slik Magnus startet karrieren som fisker.

måneder, men jeg har ikke sjangse til å holde følge med han, sier Ole-Henrik Nordsveen.

- Jeg klønet mye når jeg først begynte som mannskap. Det går lettere etterhvert, sier Magnus i motiverende ånd til kompisen.

GULLKORTET I september i fjor fikk Magnus Andersen en gledelig nyhet som forandret hans yrkeskarriere.

I likhet med fire andre fiskere fra Vesterålen fikk han tildelt rekrutteringskvote fra staten, som i oversatt betydning betydde grønt lys for at Magnus kunne satse for seg selv.

- Jeg hadde søkt et år tidligere, men da oppfylte jeg ikke alle kriteriene. I fjor gikk det endelig, og for meg var det et gullkort. Nå kan jeg ha med to mann ut, og det betyr at jeg kan fiske på heltid, sier Andersen, og tar opp en brosme fra karet. Nesten uten å se spretter han opp buken og skjærer hodet av fisken i rutinerte bevegelser. Fisken går videre til Ole-Henrik, som fjerner innvollene.

Et av kriteriene for å kunne få rekrutteringskvote er at man må ha fartstid på havet, og ha fisket en viss mengde. For Magnus er talen til de unge som går og kjenner på drømmen om havet og fiskeriet klar: - Vis at du vil. Gjør som i gamledager og gå ned på kaia og ta kontakt med de forskjellige båtene.

Jeg tror at fiskerne, særlig i Andøy, er ute etter å ha noen som brenner for næringa, samtidig

- Jeg visste alltid at jeg skulle ha egen båt, men jeg liker ikke så godt å være sjef

PAPPA - Først rodde jeg fra Andenes med Bjørn Skagen.

Når vi kom i land tok jeg bussen til Dverberg og trakk garnene jeg hadde stående i fjorden, mimrer Magnus.

- Pappa tok fisken i bilen og leverte den på Nordmela, legger han til.

Han trekker frem faren som en veldig viktig støtte, og en av årsakene til at han har kommet dit han ville i livet på så kort tid.

- Han hjelper meg med mye, og det er blant annet han som tar seg av å betale ut lønninger og papirarbeidet. Jeg skriver bare under seddelen, flirer han.

Selv omtaler Magnus seg som det motsatte av et skolelys, og han vil helst ha minst mulig med det administrative å gjøre.

- Jeg visste alltid at jeg skulle ha egen båt, men jeg liker ikke så godt å være sjef, sier han. Å ha mannskap fungerer allikevel godt, og ingen er i tvil om hva de skal gjøre mens garnene sakte trekkes ombord.

Først står Magnus og passer på at alt går riktig for seg. Han jobber raskt og effektivt. En etter en løsner de knallrøde uerne fra garnets stramme grep.

- Han er lynrask. Jeg har bare vært med noen

14

Rekruttering

som man jobber hardt, sier han. Han synes det er trist å se at det er få unge fiskere i kommunen, og kommer bare på en fire fem ungdommer på hans alder som satser på fiskeri.

- Det er nesten umulig å komme inn om man ikke har litt hjelp og får fartstid. Systemet med rekrutteringskvoter er veldig bra, for det gir unge fiskere store muligheter, sier han.

Selv synes han det er betryggende å ha to ekstra med i båten, og han tror mye handler om å prøve seg frem.

- Jeg lærte mye da jeg rodde med Magnar Haraldsvik og Bjørn Skagen, men jeg kan jo på langt nær alt. Det handler hele tiden om å prøve og feile. Den ene dagen får vi mye fisk en plass, og den neste ikke noe, sier Magnus.

For han var det avgjørende at han fikk kunnskap om fiskerinæringa i tidlig alder. Nå håper han at en fiskerikommune som Andøy kan begynne og rekruttere til næringa allerede i grunnskolen.

- Som ungdom vet man for lite hva det handler om å være fisker. Det må være mer snakk om det for at ungdom skal kunne velge det som yrke, tror Andersen.

Hvis han fikk sjansen til å reise rundt og fortelle ungdom om hvorfor han elsker jobben sin ville han vært ærlig.

- Denne båten går 3000 timer i året, og det vil si at vi alltid er med. Det er jobb seks dager i uken, og gjerne lange dager, men det er verdt hver eneste time, sier nittenåringen.

Bak han har himmelen eksplodert i en lav kveldsol. Det lyse håret får et oransje preg, nesten som uerne som hviler på is under dekk.

- Vis at du vil.

Gjør som i gamledager og gå ned på kaia og ta kontakt med de forskjellige båtene.

Vi har laget en bok for deg som drømmer om å starte for deg selv, men ikke vet helt hvordan.

Du får Oppstartsboka hos oss. Å starte for seg selv, betyr ikke at du må gjøre alt på egenhånd. Stikk innom din nærmeste filial og hent Oppstartsboka.

Der finner du mye nyttig informasjon og gode tips om det å starte egen bedrift. Alt fra hvordan skrive en forretningsplan til smøring av familien.

Dessuten kan du når som helst kontakte oss.

Vi har egne Oppstartsloser som hjelper deg.

Så hvis du ønsker å snakke med en spesialist på å starte egen bedrift, send OPPSTARTSLOS til 04800, så ringer vi deg.

15

O for Oppstart.

CMYK

Andenesfisk I er verdens mest moderne fabrikkskip

«Fisk med oss inn i fremtiden» lean Design

Hybrid DNV: C

– Andenesfisk fokuserer på høy kvalitet og bærekraftig drift.

– Vi ønsker å rekruttere lokalt og er stolte av å være fra fiskeværet Ainnes.

Rekruttering

15

16 CMYK

GULLSTOL: Personalsjef Kjell Einar Johansen (t.v.) og skolefaglig rådgiver Torfinn Bø blir så glade når det kommer nye faglærere til Andøyskolen, at de gjerne bærer dem på gullstol. Lærer Kristine Henriksen og miljøarbeider Mathias Elmer er rørt over mottakelsen.

16

Rekruttering

– Stiller gjerne med

CMYK

17

FLAGG OG «GULLSTOL» Førskolelærere og lærere er det sikreste utdanningskortet for å få jobb i Andøy kommune.

Skolefaglig rådgiver Torfinn Bø og personalsjef Kjell Einar Johansen er så glade når det kommer nye fagfolk flyttende, at de gjerne bærer dem på gullstol over dørterskelen til arbeidsplassen deres.

METTE-H. BERGER AMUNDSEN (TEKST OG FOTO)

Andøys største arbeidsgiver med 370 årsverk trenger mange forskjellige arbeidstakere med mye ulik utdanning som kan jobber innenfor Andøy kommunes tjenestetilbud. Personalsjef Kjell Einar Johansen og skolefaglig rådgiver Torfinn Bø, sier at kommuneadministrasjonen er en kompetansebedrift med både høye og varierte kompetansekrav.

– Vi har bruk for veldig mange høyskoleutdannede folk og fagarbeidere. Tidligere har vi hatt store behov både for ingeniører, sykepleiere og leger. For tiden har vi tilfredsstillende dekning i disse stillingene, men dette forandrer seg fort. På lærersiden har det imidlertid alltid vært et bunnløst behov. Det sikreste kortet for å få jobb er å utdanne seg til lærer eller førskolelærer. I år som alle andre år, er det flere ledige stilinger som innehas av personer på dispensasjon, og historien viser at det alltid er behov for fagfolk i denne gruppen i Andøy kommune, sier duoen.

– Vi har ikke nok kvalifiserte folk, og er derfor veldig glade når det kommer kvalifiserte pedagoger i våre skoler og barnehager, sier Bø.

– «Ber på våre knær» – Når vi ser på søkermasse, så har det de siste årene vært færre kvalifiserte lærere som søker på jobb. De lærene vi har fått, har vi «styrt» en masse for å få. Vi har ringt og bedt på våre knær. Du må være blid og hyggelig, og gjerne skaffe dem hus og barnehage.

Lærere bearbeider vi lenge før søknadsfristen går ut. Erfaring viser at det er mest fornuftig å satse på lokal rekruttering. Da er sannsynligheten størst for at de blir, sier Bø.

Han har en liste over mailadresser til alle andværinger som tar lærer- eller førskolelærerutdannelse, og de får mail med oppfordring om å søke jobb i Andøy kommune etter utdanningen.

De siste årene har de også satset hardt på fine utlysninger. De har engasjert reklamebyrået God strek for å utarbeide lekre brosjyrer for internett.

– Vi har lagt brosjyra ut på sosiale medier, der naturen har blitt brukt. Ikke minst nordlysbilder. Brosjyra har blitt lagt merke til, og folk har ringt oss. Det er viktig å legge ut utlysningene der folk befinner seg, påpeker Johansen.

Andøy kommune tilbyr også lærerne et av Norges høyeste funksjonstillegg for å være kontaktlærer.

– Erfaringsmessig betyr ikke lønn så mye for folk når de kommer flyttende, men dersom du skal konkurrere, så er dette et viktig incitament, påpeker Bø.

For å konkurrere om sårt tiltrengte førskolelærere, får nyutdannede et tillegg tilsvarende fire års ekstra ansiennitet. Noe som tilsvarer omlag 10.000 kroner ekstra.

Bla om!

Rekruttering

17

CMYK

18

Andøy har også et av Norges høyeste pedagogisk-leder tillegg på 31.800 kroner.

Også her tilbys utdanningstilskudd til assistenter som jobber i barnehage og ønsker å videreutdanne seg til førskolelærer.

– Så sant økonomien tilsier det, så får ansatte fri med lønn for å dra på deltidssamlinger og for å jobbe i praksis under utdannelsen. I fjor var hadde vi en på denne ordningen. I år er det også en, forklarer Bø.

Bø trekker også frem Andøys lokale satsing på lærere.

– Her får vi statlige tilskudd til frikjøp eller til stipend for de som får utdanning. Vi har hatt mange lærere som benytter seg av ordningen, slik at de får hevet sin faglige kompetanse. Akkurat nå er det realfag, norsk og engelsk som primært er prioritert. Det er også muligheter til å ta andre fag, sier Bø.

I tillegg har Andøy kommune delt ut stipend på 40.000 kroner per person til folk under utdanning. Kriteriet er at de har tilknytning til Andøy, og at de binder seg til to år i kommunen.

– En gjemt perle På Andenes skole jobber kontaktlærer Kristine Henriksen (32) og mannen hennes Mathias Elmer (26) som er miljøarbeider, de har flyttet fra Nøtterøy.

– Det er mye tilfeldigheter som gjorde at vi havnet her. Vi ønsket å oppleve Nord-Norge, og falt pladask for Andøy. Vi så utlysningsbrosjyra etter lærere på nettet, og alle de nydelige naturbildene, da vi googlet. Denne kommunen er en gjemt perle, og det må være Norges fineste sted, sier Nøtterøyduoen.

Elmer sier videre at det telte mye at Andenes er et lite sted, samtidig som det er såpass stort at det er noen kulturtilbud i nærområdet. Samtidig var det viktig at det er en flyplass på stedet, slik at det er lett å få besøk og å reise bort i ferier.

– Det var også positivt at Andøy kommune fristet med Norges høyeste kontaktlærertillegg, selv om dette ikke utgjør den store forskjellen, smiler Henriksen.

Henriksen forteller at det var viktig at de begge fikk jobb, og at de hadde en leilighet før de dro oppover.

– Det løste seg med en gang vi ringte skolefaglig rådgiver Torfinn Bø. Han lovet oss både jobb og leilighet. Her oppe er det visst slik at alt går via jungeltelegrafen. Derfor var det verdifullt å få hjelp og støtte fra noen lokalt, sier Elmer.

I tillegg har vi vært heldige med utleierne våre, de er behjelpelige og sørger for at vi føler oss hjemme her Duoen er veldig fornøyd etter to måneder på Andenes skole.

– Det er et godt arbeidsmiljø på skolen. Vi er tatt godt imot av kollegiet, og de inkluderer oss i sosiale aktiviteter. Folk er åpne og hyggelige, sier paret.

Nå er de spente på hvordan de kommer til å takle mørketida og gleder seg til å oppleve nordlyset som danser over himmelen.

Lokal tilknytning På Risøyhamn skole er lærer Maritha Hansen (31) kommet flyttende med mann og to barn (2 og 5) fra Drøbak.

18

Rekruttering

LÆRER : Kristine Henriksen flyttet fra Nøtterøy til Andøy for å jobbe på Andenes skole. Hun stortrives.

– Jeg har aldri lest verken brosjyrer på nettet, eller vurdert lønnsnivået. Nærheten til naturen med både fjæra og fjellet så tett innpå, var det som gjorde at vi ønsket å flytte hit. Det betyr også en del at faren min opprinnelig er fra Bjørnskinn, sier Hansen.

Hun forteller at familien var på ferie i Andøy sommeren 2012, og da falt de pladask.

– Alt var så vakkert og så tilgjengelig. Det er så kort vei ut i fjell og mark, og det betyr mye for ungene. Vi har ikke hatt det slik, der vi kom fra før.

Da måtte man planlegge nøye for å komme seg ut på tur. Nå er det bare å gå ut av døra, og velge høyre eller venstre. Lett som bare det, sier hun.

Hun forteller at hun kun søkte kun Risøyhamn skole, og fikk jobb der. Det gikk fort, og barnehageplasser for begge barna fikk de også.

Hun er veldig glad for mottakelsen i nabolaget, og har fått masse invitasjoner for å bli kjent med bygdefolket.

– Det er en helt annen kultur enn sørpå. Det er noe med at nordendinger er mer gjestfrie. Vi ble godt tatt imot. Eneste utfordringen ble å finne seg en bolig, men det har også løst seg, sier hun.

Familien bor nå i et hus i Risøyhamn.

– Vi er nå kommet til Risøyhamn for å bli værende. Hensyn til barn som skal vokse opp, gjør at vi føler at vi har funnet stedet vi ønsker å bo.

Alt er gullende godt, og her blir vi, sier hun.

Tungen på vektskåla for førskolelærere I Myrulla barnehage er det kommet to nye pedagogiske ledere i år. Vi har tatt en prat med nyutdannede Elin Krey (31)som flyttet hjem etter

19 CMYK å ha fått stipend, og Monica Hanssen som kom flyttende fra Bærum.

Krey begynte i Myrulla i høst, etter å ha studert til førskolelærer på Dronning Maud i Trondheim.

– Ettersom jeg har blitt eldre, har jeg begynt å se verdien i å være nært familien.

Andøya har mye å by på. Det er et bra kulturliv her, fin natur og gode muligheter til fjelltur. Alt er nært, og det er korte avstander. Samt en masse fordeler som inkluderer småting som fersk fisk på døra etc. Det er også billigere å kjøpe hus her, påpeker Krey.

– Summa summarum, så hadde jeg veldig lyst til å flytte hjem, mens samboeren min fra NordTrøndelag, ikke visste om han ville være med.

Men da jeg fikk stipend på 40.000 kroner fra

Andøy kommune under det siste utdanningsåret i Trondheim, ble det tungen på vektskåla som avgjorde at vi flyttet hit. Jeg hadde bundet meg for to år, sier Krey.

Hun påpeker at ulike kommuner lokker med ulike ting, men at det å få et stipend under utdanning som man kan disponere slik man vil selv, er lukrativt.

– Det å få fire års ansiennitet og et høyt pedagogisk leder-tillegg, er også et pluss for å komme hjem, sier Krey.

Det er uvant for henne å vende nyutdannet hjem, og rykke opp som leder.

– Jeg er glad for gode medarbeidere som har jobbet her i mange år. Dette er veldig nytt, og samtidig er det masse å sette seg inn i. Du er ferdig med å være assistent, og får nå et ansvar,

og skal ta alle avgjørelser. Det er en fin jobb, og jeg er veldig glad i å være sammen med barn.

Det blir fine og artige samtaler, og jeg liker å se hele aspektet på utviklingen deres. Dagene blir aldri like, sier hun.

På den andre avdelingen på Myrulla, jobber Monika Hanssen (31) som også er ny i år.

– Jeg er opprinnelig fra Stokmarknes, men har jobbet seks år i Bærum kommune. Jeg ønsket å flytte til Vesterålen, men det er litt tilfeldig at det ble Andøy. Det var her det var ledig jobb, men ekstra lønn bidrar jo til å trekke meg til Andøy. Det gjorde avgjørelsen om flytting lettere, sier hun.

Samhandlingsreformen Johansen opplyser at selv om behovet ikke er akutt for nye fagfolk utenom lærer Bla om!

Rekruttering

19

20 CMYK

VEKTSKÅLA: Stipend og ekstra gode lønnsbetingelser var tungen på vektskåla, da Eling Krey (t.v.) Monika Hanssen valgte Andøy kommune. og førskolelærer akkurat nå, så vil det på generell basis alltid være behov for kompetansen.

På helse- og omsorgssiden viser Bø til samhandlingsreformen som krever mye kompetanseheving i organisasjonen når Andøy kommune får flere syke pasienter hjem, istedet for at de blir på sykehuset til de blir friske.

– Vi har to sykepleiere som er i ferd med å spesialutdannet seg innenfor kreftsykepleien.

Ellers ser vi framover og har nedfelt mange spesialområder som vi kommer til å etterspørre i kommunens kompetanseplan, sier Bø.

Det er fagfeltene geriatri (spesialisering innen funksjonshemmede og rehabilitering), demens, diabetes, smertebehandling og psykiatri.

20

Rekruttering

Han drar fram at det søkes etter kompetanse blant ingeniører, og at det er et gjennomgående behov for prosjektledelse, byggforvaltning, arealplanlegging, landmåling og kartarbeid i kommunal sektor.

Johansen trekker frem ledelse som et gjennomgående behov som det trengs mange av i den store organisasjonen.

– Det er veldig få av de lederne vi har som er blitt det utelukkende på bakgrunn av lederutdanning.

Det er mest vanlige er at en fagutdannet med arbeidserfaring, videreutdanner seg til leder.

Men det kan være smart at de som tenker i disse baner, tar seg et lederfag under utdannelsen, rå-

der Johansen.

I Andøy kommuner er det ti enhetsledere med ansvar for hver sine tjenestefelt, noe som inkluderer overordnet personal- og økonomiansvar, samtidig som det er 40 avdelingsledere under disse igjen.

Merkantile stillinger Når det gjelder merkantile- og administrative høyskoleutdanninger, så har administrasjonen en del stillinger innenfor støttefunksjonen som består av økonomi, lønn personal, IT og data.

– Disse stillingene skal støtte de enheter som server brukerne. De skal hjelpe dem med å få dataen til å fungere, personal- og lønnsarbeid,

Stillinger/utdanninger der du vil ha mulighet for å få jobb i Andøy kommune:

CMYK

21

• Lærer • Førskolelærer (pedagogisk leder/styrer) • Sykepleier • Sykepleier med videreutdanning innen: Geriatri, demens, diabetes, psykiatri.

• Jordmor • Helsesøster • Fysioterapeut • Lege • Bibliotekar • Vernepleier • Ergoterapeut • Ingeniør • Barne- og ungdomsarbeider • Omsorgsarbeider • Fagbrev innen f.eks. IT, kontorfag, renhold og ulike håndverk (uteseksjonen teknisk).

• Økonomisk/administrativ høgskoleutdanning (merkantilt arbeid innen økonomi, regnskap, personal, lønn).

• Lederutdanning som påbygging (mange lederstillinger i Andøy kommune).

PERLE: – Vi er kommet til en bortgjemt perle.

Dette må være Norges vakreste sted, mener lærer Kristine Henriksen og Mathias Elmer som har flyttet til Andøy for å begynne som lærere på Andenes skole. budsjett og regnskap. Vi snakker om de tingene som ikke er ren drift overfor brukene, men som skal få maskineriet til å gå rundt. Disse stillingene er det liten rullering i. De som har begynt i dem, blir gjerne lenge i stillingene, avslutter Johansen.

Andøy kommunes bidrag til ungdommen, er at 11 har fått lærlingeplass innenfor ulike fagfelt.

– Det beste ville ha vært at alle vi hjalp til å ta fagbrev, fikk jobb i Andøy kommune, men det har vi ikke klart, sier Johansen.

Naturlig avgang – Dersom vi ser på alderen på de som jobber i Andøy kommune, så er en tredjedel over 50 år.

Det betyr at det kommer til å bli en del naturlig avgang etterhvert, og da vil det bli behov for flere fagfolk, sier han.

Han er også klar på at det er en veldig god pensjonsordning i det offentlige som det private vanskelig kan konkurrere med.

– Vi har ytelsespensjon. Det betyr at dersom du klarer å jobbe i 30 år, så er du garantert 66 prosent av sluttlønna i pensjon. det eneste du selv bidrar med er å bli trukket to prosent av lønna din. Det viser seg at denne garantiordningen er verdt ganske mye, og at arbeidsgiver i mange tilfeller bidrar med opp mot 20 prosent for å dekke pensjonsforpliktelsene, avslutter Johansen.

Maritha Hansen.

Rekruttering

21

Rekrutterer lokalt Andøys desidert største bedrift har hovedkontor på Strandland, og jobber med prosjekter verden over.

– Vi har bruk for bredt sammensatt kompetanse, sier Viggo Lidahl og Brita Erlandsen.

ALF RAGNAR OLSEN (TEKST OG FOTO)

CMYK

22

Akkurat nå, idet du leser dette magasinet, jobber LNS-konsernets folk på en rekke anlegg rundt om i Norge. «Den nordnorske giganten», som selskapet kalles, har 1.200 ansatte i sving i sine seksten selskaper. LNS har også internasjonale prosjekter gående og har bokstavelig talt hatt prosjekter fra pol til pol.

Rekruttering i fokus Viggo Lidahl og informasjonsansvarlig Brita Erlandsen sier selskapet har rekruttering i fokus kontinuerlig.

– Vi har over tid reist rundt på skolene i fylket.

Men likevel har vi inntrykk av at mulighetene til spennende jobber i LNS er en godt bevart hemmelighet, smiler Viggo Lidahl og Brita Erlandsen i LNS-administrasjonen.

Viggo Lidahl sier han flere ganger har møtt veiledere ved skoler som har hatt manglende kunnskaper om mulighetene i anleggsbransjen.

– Det overrasket og skuffet meg. For mulighetene er store, sier han.

De to forteller at det er flere utdanningsløp som kan føre inn til gode jobber i anleggsbransjen, og som er aktuelle for de som kan tenke seg å jobbe for LNS. – Bygg og anleggsteknikk er veien å gå, eller Fjell- og berglinja. Men Teknikk og industriell produksjon, den såkalte Tip-en, er også en innfallsvinkel. Sistnevnte har de blant annet på Andøy Videregående Skole, mens Sortland og Fauske tilbyr den første studieretninga.

Trenger bred kompetanse – Vi har ikke høy gjennomtrekk av folk, men er et stort selskap, så det vil hele tiden være naturlig avgang og muligheter som åpner seg. I konsernet har vi også et bredt spekter av administrative stillinger, så også for akademisk utdannet personell ligger det muligheter i vårt konsern, sier Brita Erlandsen.

– Nå nylig har vi rekruttert inn folk til tre stillinger administrativt, innen økonomi, personaladministrasjon og IT. I tillegg trenger vi også HMS-kompetanse, maskinkjørere og reparatører samt geologer.

– Vi etterspør også ingeniører, og for mange er slik videreutdanning en naturlig vei videre.

Noen gjør seg ferdig med utdanninga først, andre jobber noen år, og søker deretter mer utdanning for å kunne avansere, sier Lidahl.

Han kan fortelle at LNS har god erfaring med lærlingeordninga.

– Vi har fått inn mange gode folk inn i konsernet som startet med læretid hos oss. Derfor satser vi bevisst på å tilby lærlingeplasser. Som

22

Rekruttering

– Vi har over tid reist rundt på skolene i fylket. Men likevel har vi inntrykk av at mulighetene til spennende jobber i LNS er en godt bevart hemmelighet.

Viggo Lidahl

EKSPANDERER: Frode Nilsen ansatter folk over hele verden. ledd i dette har vi blant annet vært tre ganger på utdanningsmessa på Fauske VGS. Lærlingeplasser innen flere felt Brita Erlandsen forteller at konsernet tilbyr lærlingeplasser innen en rekke felt.

– Vi er godkjent lærebedrift innen anleggsmaskinfører-faget, anleggsmaskin-reparatør, betongfag, fjell og berg, og dessuten IT-faget, tilføyer hun.

Lidahl og Erlandsen sier de som utdanner seg innen disse linjene er nærmest «garantert jobb».

– Det er stor etterspørsel etter fagfolk i bransjen, og dette betyr at man i praksis er sikret jobb.

Lidahl forteller at konsernet for tida har 11 lærlinger inne.

– Siden 1997 har vi hatt inne 8-10 lærlinger hvert år. Av disse lærlingene - cirka 150 personer - er det bare to personer som ikke har fått fast jobb. Det finnes alltid unntak som bekrefter regelen, og at folk møter opp på jobb på morrakvisten er første bud også i anleggsbransjen, sier Lidahl.

HMS og trivsel vies stor fokus hos LNS. Erlandsen og Lidahl slår fast at godt arbeidsmiljø er viktig.

Har fokus på trivsel – Vi ønsker jo at folk skal trives, og ha det bra på jobb. Derfor har vi mange tiltak som skal skape trivsel og samhold. Kostholdskurs og treningstilbud hører sammen med egen bedriftshelsetjeneste med til det faste opplegget.

– I tillegg gjør vi fra tid til annen stunts for å bygge lagånd og fine opplevelser. I 2012 tok 38 ansatte i på tilbudet om en LNS-ekspedisjon til Kilimanjaro. Alle kom seg opp. Neste år stiller LNS lag i Holmenkollen-stafetten. Der er alle anleggene oppfordret til å stille lag, sponset av LNS, selvsagt. I 2016 blir det ny ekspedisjon.

Hvor den går, er foreløpig ikke kjent, sier Brita Erlandsen.

– Om du leser dette, og får lyst til å bli en del av LNS sitt vinnerlag, må du gjerne ta kontakt med oss, om du ønsker å få vite mer, eller kanskje besøke ett av våre anlegg, sier Brita Erlandsen og Viggo Lidahl.

Sysselsatte per næring i Andøy, fordelt på kjønn Menn Kvinner Totalt Jordbruk, skogbruk og fiske

176

Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, reparasjon av motorvogner Transport og lagring

24

200

21

0

21

106

45

151

33

8

41

137

23

160

83

131

214

104

13

117

Overnattings- og serveringsvirksomhet

21

31

52

Informasjon og kommunikasjon

10

6

16

6

14

20

75

41

116

Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting

24

17

41

Off.adm., forsvar, sosialforsikring

314

132

446

Undervisning

64

141

205

Helse- og sosialtjenester

78

389

467

Personlig tjenesteyting

13

35

48

3

5

8

Uoppgitt 200

300

400

500

23

100

CMYK

0

Rekruttering

23

Andøys nÌringsliv

2.323

er tallet pü antall sysselsatte i Andøy kommune i utgangen av fjerde kvartal 2013.

Arbeidslivet i Andøy er preget av en noenlunde jevn fordeling mellom kvinner og menn. Av disse er 1.268 menn og 1.055 er kvinner.

av Andøys kvinner er ü finne i en kontorstilling, og i samme yrkesgruppe er 56 menn.

BĂĽde nĂĽr det gjelder kontoryrker og salgs- og serviceyrker er kvinnene pĂĽ topp. Innenfor salg og service er det ansatt 427 kvinner og 155 menn.

71

196

av disse er mannlige ledere innenfor yrkeslivet i Andøy. Som mange andre steder i landet er ogsü flesteparten av lederne i kommunen menn, men ogsü her er det noksü jevnt i kjønnsfordelingen. Andøy har 61 kvinnelige ledere.

222

i Andøy kommune er sysselsatt innenfor primÌrnÌringene. 168 av disse er menn og 28 er kvinner.

I hĂĽndverkeryrket er det en klar overvekt av menn. 188 hĂĽndverkere er menn og 9 er kvinner.

166

yrkesaktive er sysselsatt som prosess- og maskinoperatører og transportarbeidere. Av disse er 149 menn og 17 kvinner.

I yrkesgruppen som omhandler renholdere og hjelpearbeidere er det en liten overvekt av kvinner.

43 menn har yrker innefor disse gruppene, mens det er 83 kvinner.

24

kvinner innehar stillinger innenfor akademiske yrker, og er her foran mennene som til sammen besetter 129 stillinger innenfor samme felt. Derimot er det 309 menn ü finne i Høgskole- og militÌre yrker, men kvinnene her bare er 108.

95

Tillpass til magasin mĂĽl korr

CMYK

KER VI Ă˜NS BY KVOĂ…RME KĂ…UNDER GORGG ELSEE N BINTDID FRFOERM D TIG GO MENERDIOKMOMSERS!!

S

Sender nesten ferdig til dam Men teksten inni bobla mĂĽ byttes ut til:

FJELLSPRENGER: Jørgen Rønning Hansen har valgt ü

KUNNSKAP – KVALITET – ERFARING

VI BYGGER FRAMTID I NORD!

.DUVWHLQ .ULVWLDQVHQ (QWUHSHQÂĄU $6 cVH 5LVÂĄ\KDPQ

24

Rekruttering

Tlf. 76 11 54 50 Faks 76 11 54 55 (SRVW ÀUPDSRVW#NNH QR

–Spen – Kontorjobb fristet meg ikke, i alle fall ikke nĂĽ. SĂĽ det ble utdanning innen bygg- og anleggsteknikk, og jeg trives kjempegodt med jobben i LNS-konsernet, smiler Jørgen Rønning-Hansen. Han stĂĽr pĂĽ, for ĂĽ bane vei for meg og deg.

Alf Ragnar Olsen (TEKST OG FOTO)

Med et av Andøys største entreprenørselskaper i familien, var det ikke utenkelig at Jørgen Rønning-Hansen ville velge utdanning innen anleggsbransjen. Mens faren, Kjetil RønningHansen, som er daglig leder i Karstein Kristiansen Entreprenør, trives best oppü høye fjelltopper, valgte sønnen ü bore seg gjennom dem.

Omvisning – Jeg vurderte byggebransjen ogsü, selvsagt. Det var naturlig ü tenke i de baner. Men jeg hadde lyst

25 CMYK

sprenge fjell fremfor å bestige dem, som faren.

nnende og godt betalt til å prøve noe litt annet. Det som tente interessen for tunneldriving for alvor kom i tiendeklassen. Jeg var så heldig å få tilbud om omvisning på et av Leonhard Nilsen & Sønners daværende vegprosjekter sammen med Viggo Lidahl.

– Jeg husker det godt. Jeg ble veldig godt tatt imot, og på anleggsplassen forsvant jeg inn i fjellet for å se på hvordan arbeidet med tunneldriving pågikk. Jeg fikk se hva de jobbet med fremme i stuffen, i front av operasjonen inne i fjellet, der man kverner vei gjennom steinmassene. Da jeg kom ut, var jeg ganske så tent på å ta utdanning i denne retninga, og det fortalte jeg til Viggo. Det endte med at jeg tok bygg- og anleggsteknikk, deretter læretid her hos LNS. De beste i bransjen Jørgen grep sjansen da han fikk mulighet til jobb i LNS-konsernet.

– Fagprøven ble unnagjort i sommer, og jeg var så heldig å få tilbud om jobb i et arbeidslag i

LNS. Jeg grep sjansen tvert, for LNS er de beste i bransjen, og har hele tida vært selskapet som står mitt hjerte nærmest smiler han.

Nå jobber Jørgen som stuff-reparatør hos LNS-konsernet. Det stortrives han med. Hovedoppgaven min i denne stillinga er å vedlikeholde riggen, ladde salver og montere sikringsbolter i fjellet. Dette er viktige arbeidsoppgaver som medfører stort ansvar og krever nøyaktighet samt god planlegging. For når man jobber kilometervis inn i fjellet, er det viktig man har med seg det som trengs til en hver tid for å holde fremdrifta i gang, forklarer han.

Han trives godt som tunneldriver.

– Gode og sikre kommunikasjoner er viktig overalt. Jeg føler vi gjør en viktig jobb for storsamfunnet og folk flest, tilføyer Jørgen.

God lønn Skiftarbeid på anlegg borte kompenseres med gode arbeidstidsordninger. Jørgen opplever betingelsene som veldig gode, og sier han absolutt

vil oppfordre andre til satse i samme retning.

– Vi har tolv dager på, og ni dager fri. På hver friperiode får man to helger hjemme, og man får slappet skikkelig av mellom slagene. Jobben er fysisk krevende, men ordninga gjør at man får ladet batteriene. Veteranene i arbeidslaget har stått på i en mannsalder, og trives fortsatt i jobben sin. Det er godt å se, smiler han.

God lønn er også viktig. Jørgen slår fast at lønna står i forhold til arbeidsoppgavene.

– Ja, jeg tjener 390 kroner timen i grunnlønn, og er godt fornøyd med det. I tillegg blir det jo endel overtid. Men jobben vi gjør står i forhold til lønna vi får. Vi jobber i tildels usikret forhold.

– For meg var en kontorjobb uaktuelt her og nå. Jeg har lyst til å bruke hodet og kroppen, og stortrives. Jeg kan absolutt anbefale dette veivalget til andre som skal velge utdanning og jobb. Men man må være interessert, og tåle å bli våt på føttene av og til. Men dette er ikke noe for folk som er mørkeredd, smiler Jørgen Rønning-Hansen.

Rekruttering

25

CMYK

26

ANBEFALES: – Hverdagen som montør i Andøy Energi er variert og preget av stor grad av selvstendighet. Vi stortrives, og kan på det varmeste anbefale andre å vurdere jobb i bransjen, sier lærling Kim Roar Sætervoll og Eirik Haugen.

– Lett å

trives på jobb

Lærling Kim Roar Sætervoll og veteran Eirik Haugen stortrives i Andøy Energi. – Som montør må man tåle å bli skitten på nevene. Men vi har utrolig varierte arbeidsdager, stor grad av selvstendighet, og mye ekstra fritid.

Vi stortrives, sier duoen. – Jeg vil klart anbefale andre ungdommer å gå samme vei, sier Kim Roar.

Alf Ragnar Olsen (Tekst og foto)

Inne på Strandland skal en gammel trafo få av- går det an å planlegge ting man har lyst til å få løsning etter lang og tro tjeneste. I godværet gjort, sier han. jobber Kim Roar Sætervoll og Eirik Haugen med – Passet perfekt å få nødvendig kabling på plass.

Lærling Kim Roar Sætervoll er inne i sitt første år i Andøy Energi, men har rukket å finne seg – Aldri kjedelig Med tretti års erfaring, er han for veteran å reg- godt til rette.

– Jeg er ikke typen til å sitte på kontor, så da ne. Eirik Haugen sier arbeidet som montør aldri jeg skulle på videregående, valgte jeg elektro. har blitt ensformig.

– Jeg har ikke kjedet meg en eneste dag på jobb Der var nær sagt alt fokusert på installatørbrani An døy Energi, sier han. Hver jobb byr på noe sjen. Vi fikk såvidt se på en strømstolpe og langt nytt. Praktiske ting som må løses, og man må mindre klatre opp i den. Det syntes jeg var litt teit, flirer han. bruke både hodet og – Jeg stusser over kroppen i denne jobdet, når jeg ser de ben. Vi har kort sagt flotte jobbmuligheteen veldig fin arbeidsne som ligger i denne plass. bransjen. Her stortri– Arbeidstidsordves jeg, og jeg har blitt ningene må også nevnes. De er veldig gode. Når man jobber vakter, veldig godt mottatt på alle måter.

– Man må tåle å bli litt skitten på nevene, og får man veldig mye ekstra fri. Uansett hva man har av hobbyer kommer det godt med. Enten våt på beina til tider, men det synes jeg hører man vil dra på fisketurer eller jakt, bygge hytte, med. Man får bruke både kroppen og innsida av reise eller slappe av. For med så mye ekstra fri hodet. Det passer perfekt for meg, smiler han.

– Jeg har ikke kjedet meg en eneste dag på jobb i Andøy Energi

26

Rekruttering

Anbefales Eirik Haugen tror det å være lærling i et lite kraftselskap som Andøy Energi er ekstra bra.

– Her hos oss blir ikke lærlingene satt til å smi kabel. De får ansvar og varierte arbeidsoppgaver. De får kort sagt være med på mye forskjellig.

Det tror jeg de lærer mye mer av, og jeg tror også det har mye å si for trivselen, sier han.

Kim Roar Sætervoll smiler og nikker mens han klargjør kablene inne i den nye trafo-en.

– Jeg kan helt klart underskrive på det Eirik sier. Jeg har lært utrolig mye allerede, og gleder meg til å gå på jobb hver eneste dag. Jeg har til og med anbefalt en kamerat å begynne her, og han fikk lærlingkontrakt for et par uker siden, smiler han.

Kim Roar sier han på det varmeste vil anbefale andre ungdommer å gå samme vei.

– Det er mangel på folk i denne bransjen, samtidig som det er varierte arbeidsoppgaver og gode ordninger, så det vil jeg absolutt gjøre, sier han.

27 CMYK

vizuelli.no

Bli med på eventyret! Ønsker du å jobbe i en solid bedrift, lokalt i Vesterålen, med spennende oppdrag over hele verden?

Da kan LNS bli din store mulighet.

Med våre 16 selskaper, 1200 medarbeidere og en omsetning på 1,9 milliarder i 2013 har LNS hatt en eventyrlig utvikling de siste årene. Og eventyret stopper ikke her. Vi har allerede satt oss nye, ambisiøse mål om å erobre nye markeder. Det ligger i ryggmargen vår.

LNS har lærlingeordninger innenfor flere fagområder og vi har stadig behov for ingeniører, geologer, tunnelarbeidere, maskinkjørere og administrative medarbeidere.

Informasjon om jobb og karriere på www.lns.no Følg oss også på Facebook.

Fjellstøtt - fra pol til pol

Rekruttering

27

Andøy Energi er på

montør-jakt Hos Andøy Energi har man spennende jobbmuligheter, og god erfaring med å rekruttere lokalt.

– Jobber man som montør får du mye ekstra fri. Vilkårene er nesten like gode som i offshorebransjen, sier administrerende direktør Kjell-Are Johansen.

ALF RAGNAR OLSEN (TEKST OG FOTO)

CMYK

28

Andøy Energi er ikke alene om å trenge montører. Det sier Kjell-Are Johansen, administrerende direktør i vårt lokale kraftselskap.

– Nær sagt over hele landet etterspørres det montører til energiverkene. Det har vært vanskelig å få tak i montørutdannede folk.

Generasjonsskifte – Det er situasjonen samtidig som Andøy Energi er inne i et generasjonsskifte. Cirka en tredjedel av staben på montørsida er berørt av dette om vi ser noen år fremover.

– Det betyr samtidig at det er muligheter for jobb hos oss, sier han.

– Vi har ei målsetting om å overføre mest mulig kunnskap når dette skjer. Det er samtidig ei utfordring, tilføyer han.

Johansen savner mer fokus på behovene til energiverkene De som velger elektrofag får et opplæringsløp som dessverre lite rettet inn mot energibransjen.

Der er det nesten utelukkende fokus på installatør-virksomhet. Derfor er det få som søker lærlingeplass i E-verkene.

– Nær sagt over hele landet etterspørres det montører til energiverkene. Det har vært vanskelig å få tak i montørutdannede folk.

Rekrutterer gjerne lokalt – Vi jobber likevel målrettet for å rekruttere læringer. Det har vi hatt brukbar suksess med, og det har vært en god kilde til nyrekruttering for bedriften. De siste fem åra har to lærlinger tatt fagbrev tidligere, én var ferdig i vår, og vi har to som skal opp til fagprøve om halvannet år.

I tillegg tok vi inn en ny lærling for et par uker siden, sier Johansen.

– Underveis legger vil til rette for at lærlin-

28

Rekruttering

GODE VILKÅR: – Vi har kjempegod erfaring med lokal rekruttering, og har bruk for flere dyktige folk, sier administrerende direktør Kjell-Are Johansen i Andøy Energi AS. gene skal trives, og vi håper selvsagt at de blir værende hos oss når de er ferdig utdannet. Lokalt rekrutterte folk har vi god erfaring med, og det har vært en bevisst politikk over tid å rekruttere lokalt. Dette gjelder særlig på driftssida og de som jobber ute i felten.

Vektlegger trivsel Johansen sier at godt arbeidsmiljø er en viktig goodwill-faktor selskapet ønsker å ta vare på.

– Vi har gode arbeidsmiljøtiltak, flere indikatorer viser at folk trives. Vi har god stemning på huset, og veldig liten gjennomtrekk av folk. Når folk begynner hos oss, blir de værende i flere årtier. Nesten uten unntak. Det er et tydelig bevis på at folk trives.

ker frem når han oppfordrer flere andværinger til å satse på jobb i kraftbransjen.

– Montørene hos energiverkene har vært gode arbeidstidsordninger. De inngår i en vaktordning, og blir svært godt kompensert for dette.

Med for eksempel ti vakter i løpet av et år, får de 36 fridager. Han slår fast at dette ikke er ulikt vilkårene innen offshorebransjen, ettersom hver vakt gir rett til 3,2 fridager, forklarer Johansen.

– I årene fremover blir det bruk for flere dyktige medarbeidere hos oss, og jeg vil absolutt anbefale unge andværinger å vurdere jobb innen kraftbransjen. Her er det mangel på folk - særlig montører - så i dette yrket er man nærmest garantert jobb, sier han.

– Det nær sagt vanvittig lave sykefraværet er en annen indikator på det samme. Arbeidsrelatert sykefravær er så lavt at det er lik null.

– Høy fokus på HMS er et ledd i arbeidet for å skape trivelige og trygge arbeidsplasser. De som jobber i Andøy Energi skal føle seg ivaretatt, sier Johansen.

Kort om Andøy Energi AS

Som i offshorebransjen En variert hverdag sammen med svært gode arbeidstidsordninger er blant det direktøren trek-

I tillegg har selskapet to datterselskap: Bredbåndsleverandøren Nordlysnett AS og installatørfirmaet Andenes Elektriske AS

Selskapet har 21 ansatte 15 av disse er teknisk personell 6 arbeider i administrative stillinger Kjernefunksjon er drift, vedlikehold og bygging av nett

CMYK

29

JANGAARD EXPORT AS AVD FRAMNES/SJØANLEGGET har lange tradisjoner som en viktig og solid industribedrift i Andøy – lokalisert i Hamnegata på Andenes. Vi tilhører en bransje med god tro på en fortsatt gunstig utvikling.

Vi gir konkurransedyktige priser på levering av fangst.

Ta kontakt med oss for tilbud.

JANGAARD EXPORT AS AVD FRAMNES/SJØANLEGGET Telefon 76 14 11 13

Rekruttering

29

KUNNSKAP OM VERDENSROMMET ER BÅDE Spennende OG nyttIG NAROM og Romskipet Aurora tar deg med på unike aktiviteter og opplevelser med universet som arena.

ICKET

GOLDEN T

ADMIT ONE

NAME

NASJONALT SENTER FOR ROMRELATERT OPPLÆRING

E

SIGNATUR

vekort Kjøp et ga ! hos oss

CMYK

30

NAROM

ipaurora.no

www.spacesh

DATE

SUKSESS VIA HArdt, nøySOMt OG LAnGteKKeLIG ARBEIDE Det finnes ingen snarveier ut til rommet.

AndøyA SpAce center AS P.O. Box 54 • N-8483 Andenes p (+47) 76 14 44 00 t (+47) 76 14 44 01 post@andoyaspace.no

30

Rekruttering

VI HAR LEVERT KRAFT I

CMYK

31

SNART 70 ÅR

Vi har fortsatt til formål Å PLANLEGGE, PROSJEKTERE, OPPFØRE og drive ENERGIANLEGG i overskuelig fremtid.

Vi trenger dyktige fagfolk til å hjelpe oss med jobben.

Rekruttering

31

Fremad Andøy VI ER ANDĂ˜YFOLKETS

CMYK

32

TJENERE!!!

Nordlyskommunen. Fiskerikommunen. – Vi er fortsatt svÌrt opptatt av ü bidra Kulturkommunen.

Hvalsafarikommunen. tilTettstedkommunen. positiv utvikling av Andøy kommune.

Landsbykommunen.

DERFOR Ă˜NSKER VI KONTAKT MED DEG! Landbrukskommunen.

Bygdekommunen.

Rockmotruskommunen.

Friluftslivkommunen.

Det kan vÌre i forbindelse med mulig tilflytting til kommunen, utvikling av eksisterende bedrifter, frivillighetstiltak eller noe sü viktig som ü starte egen bedrift. Evt flytte bedriften til Andøy.

Alt dette - og mye, mye mer er viktig for ĂĽ sikre en god utvikling av vĂĽr kommune.

DERFOR Ă˜NSKES DU VELKOMMEN TIL KONTAKT!

Beste hilsen

www.andoy.kommune.no

JONNI H. SOLSVIK

KIRSTEN L. PEDERSEN

KNUT NORDMO

BJĂ˜RNAR SELLEVOLD

Ordfører Jonni.solsvik@andoy.kommune.no

Leder i NĂŚringsstyret k.nordmo@frisurf.no

RĂĽdmann Kirsten.pedersen@andoy.kommune.no

NĂŚringssjef Bjornar.sellevold@andoy.kommune.no

Ta kontakt med oss