Høst 2023

NEIDA, DETTE ER IKKE JUKS. DET ER FOLKEHELSE OG

En krapp høyresving og Kongsveien går over i Steinveien. Men 600 meter med kraftig stigning er ingenting å frykte. I alle fall ikke når du sykler elektrisk.

KJELL RUNE HENRIKSEN krh@ht.no

Selvsagt er «Steinveien climb» et segment på Strava, og for oss som har syklet bakken er det lett å la seg imponere over Knut-Ståle Arntsens rekord på 1 minutt og 11 sekunder. Det er en snittfart på 28 km/t, og selvsagt uoppnåelig for alle oss andre. Eller?

Jeg går inn i motbakken med dødsforakt og noterer meg at det går lekende lett. Midt i bakken viser speedometeret 17 kilometer i timen, og ikke tar jeg spesielt hardt i heller. Nærmest som i ekstase gir Yamaha-motoren fra seg en svak surrende lyd der nede i kranken, og fra setet der oppe er det bare å holde pedalene i gang. På de siste meterene mot toppen er farten noen knepp under rekorden til omtalte Arntsen, men likevel høy for den jevne syklist. Og det uten risiko for å være svett og klam når jeg kommer frem dit jeg skal.

God rekkevidde

I Harstad, som ellers i landet, har salget av elsykler eksplodert, og uten å spekulere i forholdstall, er det i alle fall ikke langt mellom syklene som drives med elektrisk motor. I nevnte Steinveien, for eksempel, er det ikke uvanlig å bli «parkert» av syklister som oser forbi i godt driv og brelett-stilling.

Denne dagen er jeg én av dem, på en fulldempet Giant Stance E+ Pro som forhandles lokalt av Leon Sport i Harstad. Sykkelen er utstyrt med en motor på 85 Nm og med et batteri på 800Wh som i teorien skal gi en rekkevidde på opp mot 20 mil under superoptimale forhold og det laveste av i alt tre nivåer for assistanse fra motoren. Å anslå rekkevidde for en elsykkel er imidlertid en krevende øvelse, da det er ekstremt mange faktorer som spiller inn. Min erfaring med denne sykkelen er at den til hverdagsbruk og jobbpendling, inkludert en tur opp fjellveien til

Musvannet, holder godt på strømmen. Min konklusjon er at du skal legge ut på en skikkelig laaangtur for å bli angrepet av den berømte rekkeviddeangsten. Og det fine med elsykkel er at du lett kommer deg hjem, selv med flatt batteri. Litt tyngre blir det naturligvis, men de få gangene det eventuelt vil skje, kan du sette på kontoen for ekstra god trening. Og skulle du til tross for motorkraften velge å gå av sykkelen, som ikke er uvanlig i terrenget, så har mange av syklene en assist-funksjon som gjør at sykkelen ruller av seg selv. Mens du selv uanstrengt kan gå ved siden av og holde deg fast i styret.

Mye å velge i Med en pris på rundt 60.000 ligger denne sykkelen i et prismessig øvre sjikt. Det har blant annet sin forklaring i en sterk motor og en kraftig batteripakke, og selvsagt at det er en fulldempet sykkel som tåler både landevei og røft terreng. Rikelig utstyrt med komponenter i øvre klasse er naturligvis en medvirkende faktor det også.

Her til lands selges det om lag 80.000 elsykler årlig, og det forteller ikke så rent lite om hvor stort utvalget har blitt. De finnes i alle priskategorier, du får dem med motor i nav eller krank og du får dem som nedstrippede bysykler og som råe terrengsykler pimpet med utstyr.

FAKTA OM TESTSYKKELEN:

Merke: Giant Stance E+ Pro (Aluminium)

Type: All mountain/trail

Demping: MTB fulldempet ramme

Hjulstørrelse: 29 tommer

Motor: Yamaha kranklagermotor

Gir: Shimano Deore, 12 gir

Ytelse: 250 W

Vekt: Ca. 23,5 kg.

Forhandler: Leon sport, Harstad

LETT: Steinveien Climb er et segment på Strava, og en bakke som syklister gjerne gruer seg til. Det er det ingen grunn til. Ikke når du sykler elektrisk. FOTO: MORTEN HAGEN

ELSYKKEL: Er et raskt fremkomstmiddel, spesielt i sentrumsnære strøk. Men selv for den som bor flere kilometer unna, kan det fremdeles være raskeste alternativ til jobb.

FOTO:ANDREAS ISACHSEN

Tilbyr grønne lån

Og det er med sykler som med alt annet: Du får som regel det du betaler for. Når du skal velge er det derfor viktig at du definerer ditt behov. I så måte kan det være smart å tenke langsiktig. Ikke så rent få går for en rimelig innstegsmodell, for så å oppdage at de ønsker noe som er egnet for en litt tøffere bruk. Og selv om det i utgangspunktet kan oppleves som overkill å kjøpe en fulldemper for «vanlig» bruk, bør man i forkant gjøre seg opp en mening om hvor mye komfort man aller helst vil ha på sykkelsetet.

En elsykkel som skal brukes mye og er tenkt å vare noen år, vil nødvendigvis koste noen titusenkroner. For mange vil det oppfattes som et økonomisk løft, ikke minst sett i lys av at sykkel historisk sett har vært en relativt beskjeden investering for den jevne syklist. Da er det også greit å vite at flere sykkelforhandlere tilbyr finansieringsløsninger gjennom «grønne lån» der lånekostnad legitimt kan ses i sammenheng med det man potensielt kan spare på for eksempel bompenger, parkering og bussbillett.

Pendling og folkehelse

Da sykkelfabrikanten Jonas Øglænd lanserte sin første elektriske DBS i 1998, var sykkelen ennå ikke formelt godkjent i EU. Det ble den først i 2002. Men så var det heller ikke Øglænds intensjon at markedet skulle ta av, med nærmere en halv million elektriske sykler på norske veier, gang- og sykkelstier drøye 20 år senere. Tvert imot var el-sykkelen tenkt å være et nisjepro-

dukt for personer som av forskjellige grunner ikke var i fysisk form til å sykle, og som ellers kanskje ville vurdert å kjøpe moped.

Men sånn ble det altså ikke, og det er all grunn til å si heldigvis. På folkehelsens og bærekraftens vegne. For mens elsykkel i mange kretser er blitt sett på som juks, er fremkomstmidlet nå etablert som - ja akkurat - som et fremkomstmiddel.

I spørreundersøkelsen «Elsyklisten 2021», som ble gjennomført av Norsk elbilforening, svarte 6 av 10 at elsykkelen erstatter bilen, mens 8 av ti svarte at de bruker bilen mindre etter at de anskaffet elsykkel.

Nå skal det sies at Harstad verken er Oslo, Bergen eller Trondheim, men med relativt korte avstander og et sykkelveinett under full utbytting, er potensialet stort også i byen ved Vågsfjorden. Sommer som vinter.

Raskere og rimeligere

Tilbake til «min» testsykkel Giant Stance E+ Pro som bare er til låns, dessverre. Det er tidlig morgen, og jobben kaller, fem kilometer i det fjerne. Jeg kunne kjørt bil og jeg kunne tatt buss. Men jeg velger vanligvis sykkel, og denne gangen altså en med elektrisk motor. I påvente av at sykkelveien fra Kanebogen inn til byen skal bli ferdig i løpet av 2024, faller valget gjerne på hovedveien så lenge vær og føre tilsier at det er forsvarlig. Og der sitter jeg og holder pedalene i gang, slik lovverket krever at jeg skal gjøre for at elmotoren skal gi meg den hjelpen

jeg der og da føler behov for. Og i unnakjøringen må jeg pent klare meg med den kraften jeg selv er i stand til å produsere, slik regelverket også befaler når hastigheten overstiger 25 km/t. Likevel stopper jeg Stravaen på 13 minutter når jeg vel inne i boden på jobb parkerer sykkelen. Raskere og vesentlig rimeligere enn alternativene – og en brukbar dose helseeffekt med på kjøpet. Og det er så enkelt at selv…. I grunnen er det bare én ting med elsykkel jeg ikke blir klok på: At han Stat ikke kan fjerne momsen på elsykler, på samme måte som på elbil. Som en håndsrekning til folkehelse og bærekraft.

KRAVENE TIL EN ELSYKKEL:

Dersom motoren på en sykkel er for kraftig, defineres ikke lenger sykkelen som en elsykkel, og det er derfor regler og krav til hvordan den fungerer.

Motoren kan kun bidra med kraft når du tråkker på pedalene, og etter 25 km/t skal den kobles helt ut Når du slutter å trå skal ikke motoren gi kraft, men unntaket er noen sykler som har en såkalt “trillefunksjon” (oppstartsassistanse) inntil 6 km/t uten at du trenger å trå eller sitte på sykkelen

Den elektriske sykkelen sin hjelpemotor skal ikke ha nominell effekt høyere enn 0.25 kW (det finnes unntak til denne regelen, de kan du lese om på nettsidene til Lovdata eller Vegvesen).

TESTER EL-SYKKEL: Antall elsykler har eksplodert også i Harstad. Etter en test konkluderer vi med at det ikke er så rart.

FOTO:ANDREAS ISACHSEN

Pibo optik feirer 50 år med øyehelse i fokus

Pibo Optik er Harstads eldste optikerbutikk og feirer i år 50 år. Bak suksessen står dyktige optikere og engasjerte butikkspesialister.

Pibo Optik har lange tradisjoner i Harstad. Bedriften ble startet av optiker xx i 1973, og det ble starten på 50 år med god øyehelse for folk i Harstad og området rundt. Fire år etter oppstarten begynte optiker Hartvig Haukebø der, og i 2011 kom sønnen Christian inn dørene i familiebedriften.

– Vi er glade for å være et lokalt eid selskap her i Harstad. Det setter også kundene våre pris på, og vi ser at generasjon etter generasjon kommer til oss, forteller Christian Haukebø med et smil.

Som ungdom fikk Christian sommerjobb i butikken, før han flyttet hjemmefra etter videregående for å gjennomføre verneplikt og befalsutdanning. Da spørsmålet om yrkesvalg kom, falt svaret raskt ned på samme utdanning som faren.

– Jeg ønsket også å bli optiker, og dro til Kongsberg for å ta Norges eneste optikerutdanning.

Helsesjekk av øynene

Etter at Pibo Optik i fjor slo seg sammen med Brillehuset, er de nå fire optikere som jobber i bedriften.

– Vi er en lokaleid bedrift, og har alltid hatt et stort fokus på kompetanseutvikling. Vi deltar regelmessig på kurs og blir oppdatert på faget vårt.

Gir råd om øyehelse

I lokalene finnes mange avanserte instrumenter som kan måle alt fra styrke, synsskarphet til trykkmåling og bilder av vevet i øyet.

– Våre optikere har spesialisert seg på ulike områder, for eksempel behandling av tørre øyne, barn og syn, forebygging av nærsynthet og spesiallinserfor hornhinneskader.

– God øyehelse er viktig. Vi kan hjelpe deg med å forebygge øyesykdommer og oppdage endringer tidlig hvis noe er i ferd med å utvikle seg , sier Christian. Med årene øker sjansen for øyesykdommer som grå stær, grønn

stær og forkalkninger.

– Noen øyesykdommer kan man forebygge, og da gir vi råd om livsstil eller om vitaminer og antioksidanter som har dokumenterbar effekt.

Behandler tørre øyne

Alle optikerne hos Pibo Optik har spesialisert seg på tørre øyne, en tilstand som kan være svært plagsom.

– Vi tilpasser behandlingen til den enkelte, enten det er øyedråper eller laservarmebehandling for å øke tåreproduksjonen. Vi kan også spesialtilpasse kontaktlinser til denne tilstanden, forteller Christian.

– Folk opplever veldig forskjellig hvordan det kjennes å ha tørre øyne, men en enkel undersøkelse hos oss vil raskt avdekke om det er tørre øyne eller en annen tilstand, forteller optiker Hans Marthin Sollien.

SER GODT: Siden 1973 har medarbeiderne hos Pibo Optik sørget for at folk i Harstad ser godt. Her er Elke Andreassen, Mari Myrvang, Bernhard Benjaminsen, Hans Marthin Sollien, Christian Haukebø, Siv Olsen, Daghild Venås Haukebø.

Nattlinser virker mens du sover

Alle optikerne hos Pibo Optik har spesialisert seg på behandling av tørre øyne

I tillegg kan alle optikerne tilpasse nattlinser.

Nattlinsene er praktiske for mange, både fordi de kan fjerne tørrhetsproblemer ved bruk av standardlinser, men også fordi de kan forebygge nærsynthet hos barn og og unge med minst 50 prosent.

- Nattlinser brukes primært som en problemløsning for de som ikke vil ha briller og som plages med vanlige linser, forteller Hans Marthin Sollien, optiker hos Pibo Optik.

Nattlinser har vært på det norske markedet i flere år, men er ennå ukjent for mange. For mange av de som har prøvd linsene, har det vært et revolusjonerende produkt.

Godt samarbeid med øyeleger

Pibo Optik har et utmerket samarbeid med øyeleger, som de henviser videre til dersom det er nødvendig.

– Vi opplever også at øyeleger av kapasitetsårsaker ber pasientene gå til oss, dersom de for eksempel trenger en ekstra kontroll eller trykkmåling av øynene for å se om det har skjedd en endring.

Pibo Optik har også mulighet til å sende bilder og opplysninger kryptert, slik at kundene og pasientene skal være trygg på at informasjonen ikke kommer på avveie.

Håndplukker briller

Når du er på utkikk etter nye briller, kan du være trygg på å få god hjelp hos butikkspesialistene hos Pibo Optik.

– Vi har et stort og godt utvalg av briller, og vi håndplukker dem på store messer. I tillegg kommer produsentene på besøk til oss. Vi får påfyll av nye innfatninger cirka seks ganger i året. Du kan alltid være sikker på å finne en brille som passer deg.

Butikkspesialistene kan form og farge, men de har også kurs i øyehelse og kontaktlinser.

– Du kan være trygg på at du ser bedre når du går ut herfra, med en brille eller en kontaktlinse som passer deg.

En sniktitt på årets brillemote

Når du kjøper briller hos Pibo Optik kan du være sikker på at du har et bredt sortiment å velge fra. Vi har innfatninger i alle prisklasser og er opptatt av at alle brillene skal ha høy kvalitet.

– Vi opplever at mange av de danske designerne har truffet godt i markedet. Den nordiske stilen er lette og stilfulle innfatninger, ofte med fine og forseggjorte overganger fra stangen.

Den største brilletrenden handler likevel ikke om farger og form på innfatninger, men at stadig flere ønsker seg et ekstra sett med briller.

– På samme måte som vi har flere jakker til ulike aktiviteter og gjøremål, så ønsker vi også flere briller. Det er en sterk tendens til at folk ønsker en egen solbrille med styrke i.

Stor kunnskap om godt syn Pibo Optik er tilknyttet den frittstående kjeden c)optikk.

– Vi har lokalt eierskap, men vi får medlemsfordeler som handler om innkjøp, kurs og faglig påfyll.

Christian Haukebø og de andre optikerne følger godt med på siste forskning om øyehelse, for å kunne hjelpe

alle som kommer, uansett hvilket problem de har.

– Vi deltar også kurs i regi av Norges optikerforbund, og vi holder oss kontinuerlig oppdatert på faget. Målet er at vi hele tiden skal gi kundene våre de beste rådene og den beste behandlingen.

Feirer 50 år

50-åringen hviler ikke på laurbærene, men er klar til fortsatt å gi folk i Harstad et skarpt blikk og en flott brille –eller kontaktlinse. Christian Haukebø og kollegaene synes likevel det er ekstra stas å se at kunder kommer igjen og igjen, og at de også tar med egne barn.

– Vi er heldige og har trofaste og lojale kunder. Det er utrolig hyggelig at de kommer tilbake til oss. Vi ønsker alle nye og gamle kunder hjertelig velkomne.

Velkommen til Pibo Optik for en trygg synsundersøkelse!

FAKTA

• Familiebedrift som ble grunnlagt i 1973 av Per-Inge Bertelsen

• I dag ledes butikken av optiker

Christian Hartvik Haukebø

• Medlem av kjeden C)Optikk, som gir gunstige innkjøp og kurs/faglig oppdatering

Storgata 11, Harstad | 77 06 25 50 | e-post post@pibo.no Mandag - onsdag 08:30-16:00, torsdag 08:30-18:00, fredag 08:30-16:00 og lørdag 10:00-14:00 www.pibo.no

GOD SERVICE: Engasjerte butikkspesialister hjelper deg å finne riktig brille. Foto: Elena Jensen

HVA NÅ FOR STIEN LANGS SJØEN?

Stien Langs Sjøen har siden den offisielle åpningen i juni 2010 blitt blant de mest populære møteplassene i Harstad. Men når skal hele strekningen fullføres?

Foreningen Stien Langs Sjøens leder, arkitekt Jim Myrstad, har siden ideen om en sammenhengende, syv kilometer lang gangforbindelse fra Trondenes i nord og sørover til Harstadbotn ble lansert, jobbet iherdig med å realiser hele prosjektet.

– Må prøve å tenke nytt

– Vi har dessverre ikke klart å holde foreningsarbeidet internt så godt sammen som vi ønsker. Særlig pandemien var vanskelig. Her må vi forbedre oss om Stien Langs Sjøen skal kunne drives videre som en forening. Men det kan også kanskje være andre løsninger, sier Myrstad og utdyper:

– Kanskje vi må prøve å tenke nytt og organisere Stien Langs Sjøen slik at vi kan utvikle og forvalte stien fra nord til sør. Vi er nå i en ny situasjon der vi har skapt det meste og nå

står fremfor forvaltning og vedlikehold. Vi opplever at Stien Langs Sjøen har stor støtte fra alle partiene i kommunestyret og ser fram til et samarbeid der vi kan videreutvikle Stien Langs Sjøen, sier han.

Det er liten tvil om at Stien Langs Sjøen har blitt populær benytte av byens innbyggere.

Til nærmest alle døgnets tider vandrer det personer på stien, der spesielt strekningen fra Trondenes Historiske Senter til Samasjøen blir benyttet.

– Har ligget i dvale i syv år Nå håper Jim Myrstad at også strekningen fra det gamle tankanlegget i Samasjøen til sentrum og videre sørover skal bli ferdigstilt.

– Vi er veldig spent på hva som skjer rundt utviklingen av Campus Harstad UIT på Hamneset, som nå har ligget i dvale i 7 år. Stien Langs Sjøen er en del av dette prosjektet. Her må kommunen og politikere følge opp med

krav både på fylkes- og nasjonalt plan. Penger er bevilget til studentboliger nede ved Havnepromenaden og til Kulturstien, men det ser dessverre ikke ut til at de klarer å komme i gang, sier Myrstad.

TEKST: ANDREAS ISACHSEN ais@ht.no

BRUKER: Jim Myrstad bruker selv Stien Langs Sjøen ofte som turalternativ. FOTO: TANIA MEDVETSKA

POPULÆRT: En tur på Stien Langs Sjøen har mang en harstadværing og turist tatt. Nå håper Jim Myrstad strekningen kan fullføres til Harstadbotn snart. FOTO: TANIA MEDVETSKA

– Der vi ikke har nådd fram så langt med gjennomgang er hos Harstad Havn KF på Larsneset. Vi er svært skuffet over det fordi dette var avtalt og vedtatt i Sentrumsplanen i 2016, men ble endret i 2018 uten at vi kan se

at vi ble informert. Vi har ikke gitt opp denne diskusjonen med kommunen. Vi kan ikke se at dette ikke skal la seg gjøre på en måte som både ivaretar ISPS krav og slipper folk forbi, sier Myrstad og legger til:

Skuffet Nylig sto Myrstad fram i Harstad Tidende og uttrykte frustrasjon over at Stien Langs Sjøen ikke fikk passere over den nye kaia på Larsneset.

– På den annen side har Harstad Havn KF lagt til rette for oss på Esso-tomtas eiendom, etter at kommunen kjøpte området. Dette var helt avgjørende for at Stien Langs Sjøen skulle bli noe mer enn en natursti sti på Trondenes, sier han.

– Vil binde sammen byen Myrstad håper realiseringen av en trase for

Stian Langs Sjøen i forbindelse med Kaarbøkvarteret som en aktuell mulighet.

– Vi er fortalt at Kaarbø-området vil bli tilgjengelig for gjennomgang forbi den nye tørrdokka når planene for det verna bygget Støperiet og Kaarbøkvarteret blir realisert. En sammenhengende trase vil da kunne gå her og videre forbi Equinor, en ny videregående skolekjøpesenteret Sjøkanten senter og

videre mot Harstadbotn og Kanebogen, der det nå bygges en ny gang og sykkelvei. Dette vil binde sammen byen sørover og gjøre det mulig å gå hele strekningen fra nord til sør, sier Myrstad og avslutter:

– Da vil Stien Langs Sjøen bli tilgjengelig for mange flere og ganske sikkert bli enda mer brukt enn i dag.

SOL OG VINDHUSET: Mange stopper for en kort pause ved sol og vindhuset på Stien Langs Sjøen.

FOTO: TANIA MEDVETSKA

HÅPER PÅ LØSNING: Jim Myrstad håper det lar seg gjøre å finne en løsning med passasje over den nye kaia på Larsneset. Her i samtale med driftsleder Thor Mathiassen i Harstad Havn. FOTO: ANDREAS ISACHSEN

MULIG TRASÉ: Jim Myrstad håper det lar seg gjøre at Stien Langs Sjøen kan passere gjennom Kaarbøkvarteret når dette står ferdig. FOTO: TANIA MEDVETSKA

Velkommen til Quality Hotel Harstad

- hvor opplevelser er i sentrum

Når du entrer hotellets første etasje vil du føle deg som hjemme. Vi har skapt en atmosfære som er like vennlig som den er smakfull. Her kan du slappe av, nyte selskapet til dine nærmeste, og skape minner som varer livet ut.

Vår restaurant, The Social Bar & Bistro, er hjertet av vårt hotell, og her inviterer vi deg til en kulinarisk reise som tar deg med på eventyr. Vår restaurant har en uslåelig beliggenhet ved kaikanten. Når du nyter kjente og kjære klassikere, kan du samtidig la blikket vandre over den glitrende Vågsfjorden. Dette er smak og utsikt i perfekt harmoni – en opplevelse du sent vil glemme.

Uansett om du er her for en romantisk aften, en familiefest eller en uformell kveld med venner, har vi en variert meny som vil glede selv de mest kresne ganer – vår mat er laget med kjærlighet og lokale råvarer.

På Quality Hotel Harstad vet vi at magiske øyeblikk oppstår når mennesker møtes. Våre flotte lokaler er stedet hvor inspirasjon og minner skapes. Vår imponerende storsal, Atlantis, tilbyr plass for opptil 340 deltakere og er perfekt for konferanser og spesielle anledninger.

I tillegg har vi 10 allsidige møterom som passer til alle arrangementer i ulike størrelser. Og ja, popcorn og softis er alltid inkludert ved møter og konferanser hos oss.

Its beginning to look a lot like Christmas

Vi ønsker deg og dine hjertelig velkommen til et fantastisk julebord hos oss på Quality Hotel Harstad Det blir underholdning med musikanter og orkester med en tradisjonell julebuffet

Dato:

17.november

18.november

24.november

25 november

1.desember

2.desember

QUALITY HOTELTM HARSTAD

Velkommen!

Produsent og vokalist Bjørn Tyldum har samlet et helt spesielt orkester for anledningen. Med arrangør, kapellmester og pianist Skjalg Bjørstad i spissen, er sjangeren bigband-jazz, med et orkester på til sammen 9 brilliante musikanter.

Som forestillingen er navngitt kan vi forvente sanger gjort av Michael Buble, Ella Fitzgerald, Tony Bennett, Elvis, Frank Sinatra og mange fl er. Orkesteret legger lista høyt for den riktige stemningen, og det byder til stil både på og utenfor scenen.

Priser

Pakkepris overnatting, mat og forestilling

Singelrom kr. 1995,- pr person

Dobbeltrom kr. 3390,- for 2 personer

Pris uten overnatting, med mat og forestilling kr. 1195,- pr person

Kronstein-sjefen om det grønne skiftet:

– VI MÅ TA ANSVAR

Kronsteingruppen tar konkrete grep for å bli grønnere. – Vi ønsker å ta vår del av ansvaret, og ta en aktiv rolle i det grønne skiftet, sier administrerende direktør Torgeir Arntsen. Med god hjelp fra kompetansehuset BDO er konsernet godt i gang med bærekraftsarbeidet.

Det var tilbake i 2021 at Kronsteingruppen tok et aktivt valg. Da startet arbeidet med å utarbeide en egen bærekraftsstrategi.

– Det var ei unison beslutning i ledergruppa. Vi i bygg- og anleggsbransjen spiller en nøkkelrolle, spesielt for å få ned klimautslippene. Samtidig ønsket vi å være i forkant av o entlige krav og spille en aktiv rolle. Vi er i en bransje som har en vei å gå og et stort arbeid foran oss, men man må begynne et sted. Hvis du ikke begynner, så skjer det ingenting, sier administrerende direktør Torgeir Arntsen i Kronstein-gruppen.

Fikk best hjelp fra BDO

Kronsteingruppen er den største lokale leverandøren av entreprenørtjenester og

byggevarer i Midtre Hålogaland. Konsernet har i overkant av 250 ansatte og består av 5 entreprenørselskaper, 5 XL-BYGG butikker og eiendomsutvikling.

– Vi ønsket å utvikle en bærekraftsstrategi for hele konsernet og alle selskapene våre, og så at vi hadde lite kompetanse, både på hva det innebærer av jobb og hvilken prosess vi skulle ha på et slikt arbeid. Vi gjorde noen undersøkelser og det var rimelig tydelig at BDO og Mats Wiik hadde det vi trengte, forteller Arntsen.

– Vi fikk kontakt med dem, syntes de hadde bra tilnærming og et godt opplegg som passet oss og vår måte å jobbe på.

Eksperter på bærekraft

Bærekraftsrådgiver Mats Wiik er siviløkonom, og har i tillegg en master i revisjon og regnskap. Han leder konsulentene på BDO-kontoret i Tromsø, og har de siste årene hjulpet mange kunder med bærekraftsarbeid.

Han er både imponert og begeistret for hvordan Kronsteingruppen jobber med bærekraft.

– Jeg falt mest av alt for mottoet deres som er «Folk er alt». Det betyr at de ønsker å skape gode arbeidsplasser og trygge oppvekstmiljøer. De ser at menneskene er det viktigste og har en genuin interesse i å ta vare på dem som er rundt oss.

Bærekraft kan for mange virke ullent, men Wiik er opptatt av å gjøre arbeidet både vesentlig og konkret.

– Det kommer krav og regelverk for rapportering, men alle må starte et sted. Det er ikke farlig å si at man ikke er perfekt. Identifiser de tingene du er dårlig på, for da kan man begynne jobben.

Foto: Hege Abrahamsen

Wiik mener at bærekraftsarbeid er langt fra en skrivebordsøvelse, men tvert imot handler om lønnsom forretningsdrift.

– Man kan ikke være redd for å snu på alt, og se hva vi kan gjøre bedre. Og så må man gjøre de rette tingene.

Konkrete mål og tiltak

Kronstein-direktøren beskriver prosessen som veldig lærerik og god.

– Vi har fått god støtte og support. Mats og kollegaen har hele tiden stilt de rette spørsmålene og vi har plukket ut fire tydelige områder vi skal jobbe mest med. Det har vært en god måte å jobbe på, som har munnet ut i konkrete mål og tiltak.

Bærekraftsstrategien er godt forankret, både i ledelsen og blant alle medarbeiderne.

– Vi har gjort oss erfaringen om at vi har en stor jobb foran oss. Samtidig er hele strategien vår forankret i «Folk er alt», og den er forsterket gjennom bærekraftsrapporten. Vi skal være gode på miljø, men vi skal også ta godt vare på våre ansatte, deres familier og det samfunnet vi bor og jobber i.

Lansert første bærekraftsrapport

For Kronsteingruppen var bærekraftsstrategi et steg 1, mens steg 2 er rapportering. Kronsteingruppen så raskt at dette var omfattende arbeid, og høsten 2022 ble Ida Martinsen ansatt med bærekraft og bærekraftsrapportering som eget ansvarsområde.

– Vi er ennå ikke pålagt rapportering, men vi har i år levert fra oss den første bærekraftsrapporten. Det er også et omfattende arbeid, men også her har vi fått støtte fra BDO i utarbeidelsen. Det har også vært en nyttig og god prosess, sier prosjektleder Ida Martinsen i Kronsteingruppen.

– Bærekraftsrapporten viser at vi mener alvor med arbeidet. Her har vi lagt alle kortene på bordet og viser omgivelsene våre om hva vi gjør, og hvorfor vi har valgt som vi gjør. Den forteller om avtrykket vi har, og hvor det er vi kan sette inn støtet for å ha en positiv e ekt på bærekraft, forteller Martinsen.

Martinsen forteller at BDO har bistått også i denne fasen.

– Vi ønsket å bruke en standard som er anerkjent og en rapporteringsform som er mest mulig kompatibel med kravene som kommer, og da trengte vi bistand på både metodikk og prosess. BDO kjente oss fra før, og hadde også denne kompetansen. Vi er veldig fornøyde og synes de er flinke.

Elektrifisering og mindre utslipp

I rapporten står det en full beskrivelse av dagens status, og med konkrete mål og tiltak som skal være gjennomført til fastsatt tid.

– Hva gjør dere konkret?

– Det er ingen tvil om at bilparken vår utgjør en stor andel av utslippene, og vi er startet på elektrifisering. Vi kan også gjøre et bidrag med å se på hvordan vi utnytter gjenbruk av materiell og ha kontroll på verdikjedene. Vi skal også bli bedre på sortering av avfall og ikke minst få minst mulig avfall, sier Arntsen.

– Bærekraft er bra for miljøet, men er det også bra for business?

– Det er veldig bra at du spør. Utfordringen med å gjøre denne jobben så tidlig, er at det koster. Men vi er helt sikre på at dette er en investering og ikke en kostnad, sier Arntsen. Han ser allerede tegn på at det er en investering som vil lønne seg.

– Det begynner å røre seg, og bærekraft vil komme inn anbudsprosesser. Vi vil ha et fortrinn når kravene trer inn for fullt, og kan være en samarbeidspartner som har kompetanse og legger til rette for gode klimaløsninger i byggefasen.

Gjennom arbeidet har Kronsteingruppene også oppdaget at bærekraft er mye mer enn miljø og klima.

– Det må vi også ta på alvor! To av verdiene våre er trygghet og inkludering. Det skal være trygt å gå på jobb hos oss, og kundene skal være trygg på at de kan velge oss. Vi skal ha gode pensjons- og forsikringsordninger og vi skal ta vare på folka våre, både i de lokalsamfunnene vi er i og skape en god bedriftskultur.

RAPPORT: Tidligere i år lanserte Kronsteingruppen den første bærekraftsrapporten. Vi er stolte av den jobben, men det er også nå jobben starter, sier bærekraftsansvarlig Ida Martinsen og administrerende direktør Torgeir Arntsen i Kronsteingruppen.

Godt grunnlag for gode bedrifter

Wiik ser på bærekraftsarbeid som god virksomhetsstyring, som sørger for ansvarlig drift, men også som en driver for lønnssomhet og vekst.

– Det handler om at et forsvarlig samfunnsog næringsliv. Vi skal behandle folk på rett måte, ta vare på relasjonene og gjøre vårt for å ikke ha vesentlig miljøpåvirkning.

Samtidig er det ingen tvil om at det kommer krav og reguleringer fra myndighetene.

– I 2024 trer det europeiske bærekraftsdirektivet CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) inn. De selskapene som kommer i gang nå, vil ha et fortrinn fordi de allerede har rapporteringsrutinene på plass.

Trenger din bedrift hjelp til med bærekraftsstrategi eller rapportering? Ta kontakt med Mats Wiik hos BDO.

Fakta: BDO

• Ledende revisjons- og rådgivningskontor som står klar til å hjelpe private og o entlige virksomheter

• Kan bidra med alt fra tradisjonelle regnskapstjenester til oppgaver som krever høy fagkompetanse

KONSULENT: Bærekraftsekspert Mats Wiik i kompetansehuset BDO har støttet Kronsteingruppen i bærekraftsarbeidet, både med å utvikle strategi, gjøre analyser og lage rapporteringsrutiner.

• BDO er et kompetansehus med statsautoriserte regnskapsførere, revisorer, jurister, rådgivere, dataingeniører, strategiutviklere og bærekraftseksperter

ALPINSENTERET RENOVERES OG GJØRES KLART TIL SESONGSTART

I fjor var det over 23.000 forskjellige personer som benyttet alpinanlegget. Mange av dem er utenbysfra. De vil se store endringer til vinteren.

MORTEN HAGEN morten.hagen@ht.no

Det er innspurten for mange oppgraderinger hos Sollifjellet alpinsenter i høst. Daglig leder Knut Skarsem Granås sier deres gjester vil først se at bygget er malt i ny farge. Etter mange år var det noe som absolutt trengtes.

– Innvendig vil gjestene merke de største endringene. I hovedetasjen er innvendig vegger fjernet. Kafeen og skiutleie er blitt åpent landskap, sier Granås.

Sammen med ham er Torbjørn Loholt med på å legge nytt gulv og nytt panel på veggene. Det skal gi en varmere og et mer fjellstuepreg i lokalet.

Loholt har vært med i alpinklubben siden slutten av åttitallet. Han sier alt er blitt effektivisert fra da Granås ble ansatt høsten 2014. Nå driftes alpinsenteret slik det skal, og det blir godt tatt vare på, ifølge ham.

Plass til flere gjester

Det blir flere sitteplasser og mulighet for flere gjester i kafeen etter renoveringen av hovedetasjen. Plassen blir best mulig utnyttet med nye reoler til skiutleie og med skinnesystemer.

– Denne oppgraderingen har også mye med trivsel å gjøre for våre gjester, slik at de vil komme tilbake til oss. Der er Granås flink til å se mulighetene og legge til rette for alle, sier Loholt.

Granås lover nytt møblement i kafeen. De er begge enige om at anlegget trengte denne oppgraderingen, og har stor tro på at den vil bli godt mottatt.

Energibesparende tiltak som nye lys til løypene har gitt god økonomisk effekt – tillegg til alt av mekanisk arbeid som Granås utfører i anlegget.

– Alt av monteringsarbeid har vi utført selv, slik at det bare var for elektriker å koble

sammen og sette strøm på anlegget. Tidligere sto det tre lamper på til sammen 4.500 Watt, nå står det tre LED-lamper på 1.350 Watt, som gir samme effekt. I tillegg dimmer vi ned lysene, slik at lampene varer lengre, sier Granås.

Mye teknisk som gjenstår Etter sommerferien og fram til sesongåpning er det full fart i alpinanlegget. Det er mye som skal klargjøres og kontrolleres før det kan tas i bruk. Granås har en lang liste med faste gjøremål hver høst, i tillegg til de oppgraderingene som de gjør nå.

Granås ønsker å ligge litt i forkant med det som skal gjøres, samtidig som noe av arbeidet er væravhengig, og planlegger arbeidsdagen etter det.

– Det er mye teknisk som gjenstår, wiren til heisen skal byttes før vi henger krokene på. Tråkkemaskinen må også sørves og beltene

KNUT SKARSEM GRANÅS: Er fornøyd med høstens oppgraderinger i alpinanlegget. FOTO: MORTEN HAGEN

skal legges på, og skjær og fres kobles på maskinen igjen, samt at traktoren klargjøres for vinteren. Det er viktig at utstyret er tipp-topp og klart til sesongstart, sier Granås.

Ønsker seg bedre vei Veien til alpinsenteret skal også vedlikeholdes, men bør vel heller oppgraderes, mener Granås.

– Vi føler at vi ikke blir prioritert sammenlignet med andre fritidsaktiviteter i byen, og syns vi har lite hjelp fra kommunen. I tillegg brøyter de bare ett spor, og vi har fått beskjed at veien har minste prioritet.

Ifølge Granås har andre anlegg fått millioner i støtte både fra kommunen og andre. Alpinsenteret har fått garantier på lån.

– Det gjør at vi ikke kan gjøre alt vi både trenger eller ønsker.

– Vi har måtte prioritert utvendig maling og store oppgraderinger i første etasje i år. Andre etasje får de samme oppgraderingene til neste år, sier Granås.

KNUT SKARSEM GRANÅS OG TORBJØRN LOHOLT: Bygger om kafeen og skiutleie hos Sollifjellet Alpinsenter.

FOTO: MORTEN HAGEN

GRANÅS: Legger nytt panel på veggene.

FOTO: MORTEN HAGEN

TI LL I T

HARSTAD KONFERANSEN

19. januar i Nordic Hall

Disse kommer til konferansen - Flere navn lanseres fortløpende!

Nordmenn har alltid vært et tillitsfullt folk Hvorfor er det sånn? Hva har skapt denne tilliten, og hvilken verdi tilfører det samfunnet? Mange mener at tillit er skjørt. Det tar tid å bygge, og rives ned på et øyeblikk

På Harstadkonferansen 2024 vil du høre om tillit fra ulike perspektiver som tillit til media, til politikere, til kunstigt intelligens, og ikke minst vår tillit til hverandre Hvorfor bygger og beholder man tillit? Hva skjer når tilliten forsvinner?

Dette kan du lære på Harstadkonferansen 2024, 19. januar i Nordic Hall.

Sikre deg din billett på

www.harstadkonferansen.no

ARRANGØR

Guro Istad Henrik Syse Harald Eia Catrin sagen

1,99%

Helt nye KONA Electric med inntil 514 km rekkevidde.

Helt nye KONA Electric har smarte elbilfunksjoner som forenkler hverdagen. Den praktiske SUV-en er full av avansert teknologi, blant annet Digital Key 2, en funksjon som gjør at du kan bruke smarttelefonen til å låse opp dørene. Den romslige kupeen byr på rikelig med oppbevaringsplass og høy komfort. På én lading kan du kjøre inntil 514 km, og det gir KONA Electric den lengste rekkevidden i klasse n. Bli kjent med helt nye KONA Electric.

Du finner mer informasjon på Hyundai.no

BYENS NYE BUTIKK OG BAKERI ÅPNER ETTER PLANEN

Per Inge Strand, som står for byggingen av Eurosparbutikken og Hålogaland Bakeri, sier alt ligger til rette for at de åpner som planlagt i begynnelsen av november.

ODD LEIF ANDREASSEN ola@ht.no

Strand tar Harstad Tidende med på en runde i lokalene. Her jobber ventilasjonsfolk, rørleggere, snekkere og elektrikere for å få alt ferdig.

– I neste uke kommer det folk fra kjeden for å få på plass de siste detaljene i butikken, sier han.

Asfalt og nytt gjerde Lokalet virker veldig stort, og det er god plass mellom de forskjellige reolene, men Strand lover at fortsatt gjenstår mye før butikken har fått den komplette innredningen.

– Det som i hovedsak er på plass er kjølerommet for melkeproduktene og kjøle- og frysediskene, og den 20 meter lange varmdisken, sier han.

Strand sier bygget er planlagt ned til minste

detalj, og han tror både ansatte og kunder vil trives i butikken.

– I løpet av de neste dagene får vi asfaltert uteområdet og det skal sette opp et gjerde mot Monter.

Han er fornøyd med samarbeidsklimaet under hele byggeprosessen.

– Jeg må si at samarbeidet har gått veldig greit, og både hovedentreprenør og underentreprenørene har vist stor fleksibilitet. Det har gjort at alle utfordringer har vært løst veldig bra, sier han.

Men det er ikke bare Eurospar som skal inn i det store bygget til Per Strand Eiendom. I bakkant jobbes det også med å få ferdig bakeriet.

– Det skal være ferdig samtidig med butikken, og skal levere ferske varer fra dag én, sier han.

To av dem som pakker og får på plass eltemaskiner og store kasseroller er daglig leder Kjetil Mikalsen og baker Ronald Karlsen i Hålogaland bakeri.

Karlsen har jobbet i 38 år hos Harstadbotn Bakeri & Konditori som har byttet navn til Blomsø Bakeri & Konditori.

– Dette blir en ny start for meg. Her er alt nytt og moderne. Her vil ovner og utstyr fungere, noe vi slet med på den forrige arbeidsplassen, sier han.

Slipper tunge løft

Han forteller at bakeriet er bygd for en mest mulig effektiv drift.

– Lokalet og utstyret er bygd for at de ansatte skal ha en best mulig arbeidsdag. Man slipper tunge løft og krevede arbeidsstillinger, sier han.

JOBBER PÅ: Både ventilasjon, elektro, rør og snekkere jobber for å ferdigstille smått og stort. FOTO: ODD LEIF ANDREASSEN

Bakeriet skal ha nærmest døgnåpen drift, og Karlsen regner med at det blir jobbing både om natten og på dagen.

– Vi skal levere ferske bakervarer fra klokken 07 til langt på kveld. Men heldigvis har vi fått utstyr som gjør at arbeidspresset på oss bakere ikke trenger å bli så stort. Vi har nemlig mulighet til blant annet langtidsheving. Det gjør at deigen kan lages tidlig og vil ikke være ferdig før på ettermiddagen. På denne måten blir produktet bedre, lover han.

Bakeriet får flere ovner og varmeskap.

– Vi kan programmere ovnene slik at de styret seg selv gjennom hele prosessen, sier

han.

SNART KLART: Per Inge Strand i Per Strand Eiendom, sier byggingen av ny kolonialbutikk og bakeri går etter planen og åpner i november.

FOTO: ODD LEIF ANDREASSEN

KJØLEDISKENE: Er allerede på plass. FOTO: ODD LEIF ANDREASSEN

INNGANG: Dette er det første du møter når du besøker Eurosparbutikken.

Går fra å selge til å bake Bakeriet eies av Tromsø bakeri og Blomsø Bakeri og Konditori, og skal etter hvert ha en årlig omsetning på 20 millioner.

Han som skal lede nysatsingen er den erfarne kjøpmannen Kjetil Mikalsen. Han drev egen remabutikk i 12 år.

– Dette blir helt nytt for meg. Før solgte jeg varene, nå skal jeg lage dem, smiler kvæfjerdingen.

I første omgang blir det fire bakere og en konditor, men etter hvert er planen at de skal øke til totalt 10–12 personer.

– Vi starter med en grunnbemanning på 6–7 personer, men vi har vekstplaner. Vi skal ikke bare levere til Eurosparbutikken, men også til andre butikker, hoteller, kantiner og kommuner. Jeg gleder meg til jeg skal ut til aktuelle kunder å fortelle om hva vi kan tilby. Vi kommer til å ha et bredt spekter av produkter, sier Mikalsen.

FOTO: ODD LEIF ANDREASSEN

VARMMAT: 20 meter varmdisk er klar til å fylles. FOTO: ODD LEIF ANDREASSEN

FLISER: Gangen mellom bakeriet og butikken har fått sorte fliser. FOTO: ODD LEIF ANDREASSEN

PAKKER UT: Baker Ronald Karlsen og daglig leder Kjetil Mikalsen hos Hålogaland Bakeri pakker ut maskinene. FOTO: ODD LEIF ANDREASSEN

I ÅR KAN DU GÅ PÅ

SKØYTER I NYE GENERALHAGEN

I år som i fjor blir det skøytebane i sentrumsbildet. Denne gangen i nye Generalhagen.

HÅKON WIKAN hakon.wikan@ht.no

Det sier byplanlegger Aurora Øvereng i Harstad kommune. Forrige sesong var skøytebanen i sentrum, ved byterminalen. Nå er det altså nye Generalhagen sin tur å ha skøytebane. Generalhagen åpnet i ny drakt 31. august.

Ifølge Øvereng er det foreløpig ikke bestemt når i år den skal monteres. Dette blir først bestemt under oppstartsmøtet.

– En del av nye Generalhagen-prosjektet var at det skulle være enkelt å kunne montere skøytebanen, og har fire merker i betongele-

mentene som bestemmer hvor de fire hjørnene til skøytebanen skal være, sier Øvereng. Monteringen skal park og idrett i kommunen stå for. Banen er 12,5 x 25 meter. Når sesongen er over, pakkes banen ned og legges på lager. I fjor ble skøytebanen satt opp i desember og tatt ned i april.

Selve skøytebanen består av matter som rulles ut og islegges. Banen skal tilknyttes en kjølecontainer som holder isen stabil, i tillegg til strømforsyning til anlegget. Til skøytebanen kjøpte kommunen en ismaskin, slik at banen skal være glatt og fin som overhodet mulig.

Ordfører Kari-Anne Opsal tok seg en runde ut på isen da skøytebanen åpnet for første gang, onsdag 3. november 2021.

– Kjære alle sammen, bare det beste er godt nok for våre barn og unge, vi vil dem så vel, med mangfoldige opplevelser i bagasjen. Kanskje gjør det at de vil lengte tilbake og komme tilbake når de har vært ute i den store verden, for de vet at Harstad er en fantastisk plass å vokse opp i, sa Opsal.

Skøyteanlegget ble vedtatt i kommunestyret i mai 2020 i forbindelse med nysatsingen som var i gang i Generalhagen.

ISBANEN: Skøytedisko i Generalhagen.

FOTO: GISKEN AMANDA ERIKSEN

GENERALHAGEN: Skøytebanen blir i år montert i nye Generalhagen.

SKØYTEBANE: I år kan folk glede seg over at skøytebanen settes opp i Generalhagen. Her byplanlegger Aurora Øvereng.

FOTO: ROAR EDVARDSEN

FOTO: FRANK R. ROKSØY

MERKING: Slik er de fire betonghellene merket

FOTO: ROAR EDVARDSEN

Ole Johnny B. Pettersen Daglig leder/Eier Robin Danielsen Salgsleder

Sørnes Selger

VI UTFØRER NYBYGG, TILBYGG OG REHABILITERING

Våre dyktige medarbeidere gjør sin fagkunnskap til din trygghet. Uavhengig av oppdragets omfang, gjør vi alltid vårt beste for at du skal være fornøyd med sluttresultatet. Vi hjelper deg med å velge den løsningen som passer ditt behov.

Ta gjerne kontakt med oss for et uforpliktende møte.

20.10. FREDAG

29.10.

SØNDAG

24.11.

FREDAG

HOVEDKONTOR: I Balteskard ligger Northern Lights Salmons hovedkontor.

OPPDRETTSPIONERER FEIRET 50ÅRSJUBILEUM

Knapt før andre i regionen tenkte tanken på oppdrett av laks, tok Sigmund Balteskard sjansen.

TEKST: ANDREAS ISACHSEN ais@ht.no

50 år senere, etter både opp og nedturer, kan bedriften med eiere og ansatte utvilsomt slå fast at de står fjellstøtt på egne bein. Med totalt rundt 100 ansatte ved Samdriften Northern Lights Salmon og Sørrollnesfisk, og deres sameide driftsselskap Trollvika Drift, samt slakteriet Breivoll Marine Produkter og smoltanlegg Fjordsmolt, passer neppe betegnelsen hjørnesteinsbedrift bedre for selskapet som har sitt hovedkontor i sjøkanten i Balteskard, få minutters kjøring fra Grovfjord.

– Han snoka litt rundt omkring Harstad Tidende besøkte Northern Lights Salmon nylig, der daglig leder Marianne Bendiksen og hennes onkel Søren Balteskard tar oss imot i topp moderne lokaler. Her vitner det om fokus på tilrettelegging for trivsel under moderne og tidsriktige arbeidsforhold for de ansatte.

– Da Sigmund, Mariannes bestefar og min pappa, startet det hele i 1973 hadde han lest at de sånn smått hadde begynt å få til dette med oppdrett av fisk sørpå. Han snoka litt rundt omkring før han bestemte seg for å prøve i det små, først med smolt på ørret, forteller Søren.

– Ingen hadde gjort dette i saltvann

På den tiden var det ingen nord for Helgeland som hadde prøvd seg på dette, ifølge de to.

– Det var noen pionerer på Vestlandet som hadde prøvd seg noen år tidligere med å klekke lakserogna i ferskvannselver, men ingen hadde gjort dette i saltvann. Etter hvert lyktes man med å fôre fisken helt opp, men fortsatt hadde ingen her i nord lyktes med dette, sier Søren.

– Nord for Helgeland var det vi og Flakstadvåg på Senja som startet først med oppdrett. På den tiden fantes naturlig nok ingen leverandørindustri siden det ikke fantes en næring. Alt måtte startes fra scratch, sier de to.

– Produserte kun noen få tusen fisk I begynnelsen var det små mengder fisk som ble produsert, ifølge Søren.

– De første årene var det lite å tjene på oppdrett for de første pionerene. Først på 80-tallet lysnet det med tanke på inntjening.

– Merdene var små og produserte kun noen få tusen fisk i året. Kjøperne av denne fisken var få. De som kjøpte på 70- tallet var mindre aktører, før Lerøy vokste seg større og tok stadig større kvanta fisk for eksport til utlandet, forteller Søren og legger til:

– Men utpå 80- tallet tok også pappa initiativ for å øke eksporten gjennom å reise sammen med eksportører til Asia og USA. Mamma tok også turen. Hun tok med seg bunaden og reklamerte for norsk laks i utlandet, sier han smilende.

Hitra-syke, lakselus og algeoppblomstring Selv om det lysnet med tanke på økt salg av fisk, dukket det opp stadig nye utfordringer for bransjen. Både Hitra-syke, lakselus og algeoppblomstringer skulle skape problemer for næringen.

– Inne i en fjord som for eksempel Grovfjord kan fisken bli smittet av ulike bakteriesykdommer, selv om dette er bakterier som alltid har eksistert i naturen. Men i komprimert form, som i en merd, blir disse svært smittsomme. Før det kom gode rutiner rundt vaksinering opplevde vi flere ganger å miste store kvanta fisk. I dag har det heldigvis blitt langt bedre rutiner for vaksinering, noe som både har bedret fiskevelferden og redusert tapene av fisk, forteller Søren.

Ble daglig leder i november

Siden 1973 har det vært oppdrettsvirksomhet i Grovfjord. Det startet først igjennom selskapet Grovfjord Laks, på 80-tallet ble Grovfjord Laks erstattet med Viktoria Salmon, og i 1994 ble Northern Lights Salmon stiftet slik vi kjenner selskapet i dag. Søren har vært aktiv inn i driften siden han var ungdom, og i dag er han styreleder i selskapet.

FOTO: ALESSANDRO BOTTEGA

Marianne gikk i november 2021 inn som ny daglig leder i selskapet. Hun har klare oppfatninger og ambisjoner rundt både selskapets- og oppdrettsnæringens fremtid.

– Merkevaren norsk laks er sterk

– Det globale markedet for norsk laks er stort, men det er fremdeles store muligheter for å vokse i eksisterende marked og etablere nye. Det som er gøy med å reise utenlands er å registrere at «Norwegian Salmon» har blitt den største kjendisen vi har fra Norge. Merkevaren norsk laks er sterk, kanskje spesielt i utlandet, noe vi som oppdrettere naturligvis er svært stolt over at vi har kommet dit vi er, sier Marianne og fortsetter:

– At «lille» Norge er best i verden til å produsere og eksportere en matvare, som i tillegg til å være sunn og god, er så anvendelig og godt tatt i mot over hele verden, bør vi som nasjon være stolt og kry over, sier Marianne. Men denne markedsposisjonen er ikke konstant, og vi må kuntinuerlig arbeide for å opprettholde og styrke den. At produksjonen foregår i utkants-Norge og bidrar til levende samfunn og arbeidsplasser langs hele norskekysten er enda et moment som motiverer meg og gjør jobben meningsfull.

– Næringa er fortsatt prematur

Hun har, til tross for sin relativt unge alder, opplevd en næring i en rivende utvikling, der fokus på fiskevelferd og miljøhensyn har hatt stor betydning.

– Næringa har vært i konstant utvikling, og vi må huske på at næringa fortsatt er prematur og i stadig endring. 50 år er ingenting sett opp mot andre primærnæringer. Landbruk for eksempel har vi holdt på med i årtusener. Det er det kanskje for mange lett å glemme. Utviklingskurven er fortsatt bratt, og det kreves årvåkenhet og fremoverlent satsning hele tiden for å henge med, sier Marianne

– Vært tett på bedriften Hun er nå tredje generasjon som skal videreføre driften hun kom inn i som 25-åring i 2015.

– Jeg har aldri blitt pålagt eller blitt krevd at jeg skulle inn i familiebedriften, og i alle fall ikke overta som daglig leder. Det var heller ikke noe jeg var bestemt på selv heller, i hvert fall ikke som daglig leder. Men jeg har på mange måter vært tett på bedriften hele oppveksten, med både mamma og pappa som arbeidet der. Jeg startet å vaske lokalene fra jeg var ganske ung, og fikk videre en rekke andre forefallende jobber. Etter studiene og

noen år i arbeidslivet utenfor vår drift, fikk jeg motivasjonen og lysten til å flytte hjem for å bidra i familiebedriften i 2015, forteller hun.

– Stadig større politisk risiko

Når vi spør Marianne og Søren hvordan de ser for seg næringens utvikling gjennom de neste 10 årene, ser de først på hverandre før svaret kommer.

– Det er ikke lett å spå. Nå ser vi en stadig større politisk risiko som ikke var til stede for få år siden. I tillegg til at det er høy risiko i produksjonen, slik det er når man jobber med biologi, er uforutsigbarheten rundt politikk blitt høy og vanskelig å planlegge med. Men jeg har troen på at næringen er framtidsrettet og viktig for Norge også videre. Og så skal vi bidra til å forbedre og utvikle driften med fortsatt stort fokus på fiskevelferd og bærekraft. Vi må også bli langt flinkere til å fortelle hva næringa gjør og betyr for AS Norge. Vi har selv vært for lite flink til å fortelle om næringa, og at mange derfor vet for lite om hva vi gjør, hvordan vi gjør det og hvorfor vi gjør det vi gjør. Manglende kunnskap kan ofte resultere i påstander vi ikke kjenner oss igjen i, sier de to.

FAMILIEBEDRIFT: F.v. Bodil Balteskard, Søren Balteskard, Arne Balteskard, Aud Balteskard, Elisabeth Balteskard, Sverre Balteskard og Øystein Balteskard. Aud er mor til disse og enke til Sigmund Balteskard som grunnla Northern Lights Salmon.

FOTO: MARIANNE BENDIKSEN

– Mer lønnsomt i lavkostnadsland

Selv om oppdrettsnæringa har utviklet seg voldsomt i løpet av 50 år, er ikke Marianne like sikker på at landbaserte anlegg vil bli en del av utviklingen fremover.

– Selv om det allerede er kommet og teknologien lagt til rette for det, vil det bare til en viss grad kunne gå. Men vi kommer aldri til å kunne produsere dagens kvantum kun gjennom landbaserte anlegg. Det vil det verken være plass til eller infrastruktur til på land. Jeg er også redd for at den posisjonen norsk laks har i dag på verdensmarkedet vil reduseres betraktelig. Dette fordi produksjon på land vil være mer lønnsomt i lavkostnadsland, og vi kan risikere at produksjonen flyttes til andre steder i verden. Den norske kysten og vår kunnskap om laksen, oppdrett og satsing på ny tekonologi, er Norges fremste fortrinn mot andre havbruksland, og det vil være viktig å bevare for at vi også i fremtiden skal være ledende sier hun.

– Skal komme distriktene til gode

De peker begge også på at landbaserte anlegg vil kreve større arealer enn på sjøen.

– Det vil ganske sikkert også føre med seg arealkonflikter, pluss at det vil bli langt høyere kostnader, da det er mer krevende å pro -

dusere laks på land. For oss har det alltid vært viktig å ha aktiviteten vår i fjordene her, blant annet med tanke på å skape arbeidsplasser. At ringvirkningene av driften vår skal komme distriktene til gode for å kunne opprettholde blant annet butikk, barnehage og skole, generelt levende samfunn i utkantstrøk som for eksempel Grovfjord, sier Marianne og Søren.

– Gode arbeidsforhold for de ansatte Tidligere i sommer markerte de 50- årsjubileet med å invitere til åpen dag ved landbasen i Balteskard. Her fikk de over 250 fremmøtte tatt landbasen nærmere i øyesyn. De fikk også omvising på selskapets siste tilskudd i båt-flåten: en oppdrettskatamaran produsert av Grovfjord Mekaniske Verksted. De som hadde lyst fikk også tatt turen ut på lokalitet Ystevika for å se produksjonen på nært hold. Det ble servert laks på grillen og kaker i massevis. Alt i alt en arbeidsplass som bærer preg av en moderne bedrift som har investert mye i både bygninger, båter og utstyr.

– For oss er det viktig å legge forholdene best mulig til rette for effektiv drift gjennom godt og riktig utstyr, men også gjennom å tilby de ansatte gode arbeidsforhold. Det er vi nødt til for å henge med i konkurransen om å tiltrekke oss dyktige ansatte, sier Marianne og Søren.

BUNNSOLID: Marianne Bendiksen og Søren Balteskard styrer en bunnsolid bedrift som de to siste årene har omsatt for mer enn 350 millioner per år, og levert et driftsresultat på mer enn 100 millioner per år.

FOTO: ANDREAS ISACHSEN

DAGLIG LEDER: Marianne Bendiksen leder i dag Northern Lights Salmon. På bildet bak er bestefaren hennes og grunnlegger av bedriften i 1973, Sigmund Balteskard.

FOTO: ANDREAS ISACHSEN

ÅPENT HUS: Om lag 250 personer var innom anlegget til Northern Lights Salmon da de feiret 50- årsjubileum i sommer.

FOTO: ALESSANDRO BOTTEGA

LEDERE: Marianne Bendiksen er daglig leder ved Northern Lights Salmon mens onkelen Søren Balteskard er styreleder.

FOTO: ELISABETH BALTESKARD

DETTE MÅ BÅTFOLKET HUSKE FØR VINTEREN

Det er tid for sørge for vinterlagring av regionens mange fritidsbåter. Nå er det blitt spesielt viktig at eierne tar de rette grepene, sier Mads Johansen ved Harstad Marina.

Han forklarer hvorfor: – Mange båtmotorer går på bensin. Den nye typen «E10», tilsatt bioetanol, har svært kort lagringstid. Det er ingen god idé å bare la den stå på tanken til over vinteren, påpeker Johansen. Årsaken er at fukt fort kondenserer og vannet binder seg så til bensinen. Jo lengre den er lagret, jo verre kan det bli. Båteiere som har motor drevet av bensin må derfor sørge for å bruke opp «gammelbensinen».

– Dette er viktigere enn noensinne. Det var ikke et problem tidligere, med moderne firetaktsmotorer, men nå må eierne være oppmerksomme.

– Gode råd for båtfolk avhenger selvsagt litt hvor stor båt de har, og hvilket utstyr båten har. Men noen ting er generelle.

Hastejobb

og vaskes før lagring. Vi anbefaler at båteier prioriterer å få dette gjort så raskt som mulig. Helst ikke mer enn en time etter at den er på tørt land. Slik unngår de at skitt og utvekster får grodd seg fast og blir vanskelig å fjerne i ettertid.

– Har man innenbords motor og egne sanitærsystem, er det essensielt å tappe ned alt av kraner, samt helle på frostvæske der det skal gjøres, så man unngår at vann fryser og sprenger rør, ledninger og beholdere.

Rekkefølge

– En annen tommelfingerregel er å prioritere service på høst, heller enn å utsette det til våren. Det gjelder enten eierne har planer om å utføre den selv, eller bruke servicebedrifter innen båtsegmentet.

– Om våren er det gjerne «kul på veggene», fordi alle skal plutselig ha utført vedlikehold

samtidig. Service hos bedrift innebærer som oftest at alt av sinkanoder, gamle reimer etc. skiftes ut. Korrosjon kan bli et kjempeproblem, om anodene er oppbrukte. De må prioriteres, understreker Johansen.

Mange båteiere lagrer rett og slett småbåtene sine der de har plass. Under en altan, eller langs en husvegg, er en like mye brukt metode som alt annet.

Fallgruber

– Dekk til båten med presenning. Skru ut bunn-nugla, slik at båten ikke står med vann i. mange har doble skrog, og kommer det vann inn mellom skottene før kulda setter inn, kan det bli et stort problem.

– De som har lensepumpe og lar båten lagres på sjø, må passe på at denne ikke går tom for batteri. Da kan båten fylles med regnvann på kort tid. I verste fall synke. Jeg så et eksempel på dette nylig, forteller Mads Johansen.

MADS JOHANSEN, HARSTAD MARINA: Med gode råd til båtfolket. FOTO: KJELL MAGNE ANGELSEN

– Når den tas på land skal den jo gjerne spyles

KJELL MAGNE ANGELSEN kma@ht.no

NYT EN BEDRE MIDDAG I VAKRE

Kun ti minutter fra Harstad sentrum kan du nå gjøre middagen til en opplevelse ved å innta den på tradisjonsrike Røkenes Gård og Gjestehus.

– Tidligere har vi kun holdt åpent på bestilling for større grupper og selskaper, men nå har vi et ønske om å være mer tilgjengelige, og holder derfor også åpent for individuelle gjester, forteller Kristian Kulseng.

Han er intet mindre enn 10. generasjons Kulseng som driver Røkenes. Gården har vært i familien helt siden 1673, og bærer naturlig nok på enorme mengder historie og personlighet.

– Vi er opptatte av å ta vare på gårdens historikk i gjesteopplevelsen. Atmosfæren her er sterkt preget av historien, og beboernes gjøremål på gården opp gjennom tidene. Det setter seg «i veggene», og gjør dette til et unikt sted å besøke, mener han.

Åpen restaurant

Og nå kan altså alle som ønsker komme og spise middag i restauranten på Røkenes Gård. Den vil holde åpent hver uke fra onsdag til søndag.

– Vi legger mye stolthet i å presentere en fristende meny, og tilby god service. Det i kombinasjonen med de vakre omgivelsene, og

den helt spesielle atmosfæren håper vi vil lokke mange til å komme på besøk, sier Kristian.

Naturomgivelser

Røkenes Gård og Gjestehus ligger nydelig plassert med utsikt mot Trondenes-halvøya, Rolla og Andørja i vest, og Grytøya og Senja i nord. Hovedhuset ble bygget i 1750, og er et tradisjonelt nordlandshus i to etasjer med inngangsparti i rokokko-stil.

Hovedhuset er fredet, og brukes i dag til selskaper for grupper på mellom 10 og 30 personer. Ved bryllup finnes det også mulighet til overnatting i bryllupssuiten i huset.

– Det gamle øset vårt fra 1899 er bygget om, og benyttes i dag til både restaurant og selskapslokale. Det er her vi vil ta imot restaurantgjestene våre, og servere dem mat som er ordentlig håndverksarbeid, sier Kristian.

Mat fra bunnen

av

Maten som serveres på Røkenes Gård er nemlig laget fra bunnen av, med lokale råvarer.

– Vi benytter lokale leverandører, og vi bruker en hel del gamle matlagningstradisjoner i fremstillinga av maten. Vi både røyker, sylter, tørker og salter mat selv, og vi lager egne pølser. Vi henger egen skrei til boknafisk og tørrfisk, og vi er generelt opptatt av å servere gjestene våre skikkelig god, hjemmelaget mat!

Snart får gården inn lokalt lam, som de vil bruke til å servere nydelig høstmat i tiden framover.

HOVEDHUSET: Hovedhuset på Røkenes er bygget i 1750, og er et tradisjonelt nordlandshus.

FAMILIE: Kristian Kulseng er 10. generasjons Kulseng som driver Røkenes.

ÅPEN RESTAURANT: Onsdag til søndag hver uke kan alle som ønsker besøke restauranten på Røkenes Gård

HJEMMELAGET MAT: På Røkenes Gård serverer de mat laget fra bunnen av, og de både røyker, salter, sylter og tørker mat selv.

OG HISTORISKE OMGIVELSER!

– Men selv om Røkenes er opptatt av det historiske og tradisjonsrike, betyr det ikke at maten er kjedelig. Absolutt ikke! Her vil man også oppleve kreativitet i matlagningen, lover Kristian.

Legg feiringen til Røkenes

Røkenes Gård og Gjestehus er et utmerket sted å besøke for en middag, men også en ypperlig lokasjon for større arrangementer.

– Dette er en plass mange søker til når de skal ha tradisjonelle feiringer, som bryllup eller konfirmasjon. Tradisjon er en viktig del av livene våre, og da føles kanskje Røknes som en naturlig plass å legge slike feiringer til, sier Kristian.

Nær til overnatting

Røkenes Gård har også rom som passer for konferanser eller seminarer, og i gårdens kanskje eldste bygg – Stabburet – er det mulig å overnatte.

– Stabburet er i dag et varmt og koselig sted

å overnatte, og det inneholder to soverom med dobbeltsenger, dersom noen av gjestene våre har lyst til å bli over natta, sier Kristian.

Nærheten til Harstad sentrum gjør det også enkelt å ha store selskaper på Røkenes Gård, selv om det ikke vil finnes overnattingsmuligheter for så mange.

– Kjøreturen fra oss og inn til sentrum tar knappe 10 minutter, så man har flotte hoteller å velge mellom i relativ nærhet.

– Et langsiktig kjærlighetsforhold

For Kulseng-familien er det viktig å satse langsiktig, og alt de gjør, gjør de av kjærlighet til gården.

– Du kan godt kalle dette et langsiktig kjærlighetsforhold! Jeg tror Røkenes Gård og Gjestehus er et sted det er litt stas å besøke på grunn av den lange historien. I tillegg har vi god mat, og vi tar godt vare på gjestene våre. Vi ønsker alle nye gjester hjertelig velkommen på besøk!

OPPLEV RØKENES GÅRD I SOMMER!

På tradisjonsrike Røkenes Gård kan du nyte en matbit tilberedt av kortreiste råvarer, kjøpe lokal husflid på låvebroen, spille golf, eller bare finne roen i landlige, idylliske omgivelser.

Gården ligger bare en kort kjøretur unna Harstad sentrum, og har du båt kan du ankomme sjøveien og legge til ved brygga.

Åpningstider for restauranten på Røkenes Gård og Gjestehus:

Trenger du en seng for natten kan vi tilby overnatting i det mer enn 200 år gamle Stabburet, eller i Kårstua.

Onsdag: 15.00-23.00

Åpent daglig tirsdag–søndag.

Torsdag: 15.00-23.00

Fredag: 15.00-23.00

Velkommen til gårds!

Lørdag: 15.00-23.00

Søndag: 11.00-18.00

(For grupper kan man tilby utvidede åpningstider).

Kontakt: 77 05 84 44 / 958 34 958 rgaard@online.no roekenesgaard.no

– Vi arrangerer også julebord, og serverer da deilig, tradisjonsrik julemat i rustikke omgivelser.

FESTLOKALE: Det gamle øset fra 1899 har nå blitt restaurant og selskapslokale.

ENTUSIASTEN SOM ELSKER SOPPTUREN

ja. Du skal avsløre de hemmelige soppstedene mine

IVAR HJELVIK ivar.hjelvik@ht.no

Gyrd Harstad møter oss på parkeringsplassen i Straumsbotn i Kvæfjord. Bastkurven og fruktkniven er med. Den er lett tilgjengelig i tilfelle at det plutselig skulle dukke opp en godbit under et tre som han har lyst på. Her, innerst inne i fjorden, et par virkelig lange steinkast unna kommunegrensa til Harstad, er det nemlig godt med det som mannen med det meget lokale etternavnet gjerne liker å jakte på. Soppentusiasten klarer ikke å holde sin alvorlige mine lenge.

– Nei da. Jeg tuller bare. Ingen problem. I skogen er det sopp nok til alle.

Mann for sin sopp

38-åringen går rundt til passasjerdøra på sin firehjulstrekker. Sekunder senere kommer en firbeint venn sprettende ut av pickupen. Hans glade venn Åsa spretter ut for å hilse på. Også hun er klar for sopptur i ettermiddagstimene denne vindfulle dagen.

– Åsa er alltid med på sopptur. Det er faktisk ofte slik at hennes luftetur gir muligheten for å se etter sopp, sier Harstad, før han allerede etter noen få meter finner gode eksempler på gull ved kanten av skogsveien som vi beveger oss på. Ikke mange meterne senere ser han et eksemplar som nesten ser helt likt ut.

I hvert fall for det utrente øyet.

– Dette er en steinsopp. Det kan du se ved at denne typen sopp har et årenett innvendig. Samtidig har den et utseende på toppen som kan minne om en nybakt hvetebolle, sier han, før han drar fram det andre eksemplaret som han nettopp skar løs fra bakken:

– Dette er en brunskrubb. Det kan man se på det tydelige årenettet som den har rundt soppens stamme. Begge er gode matsopper. De skal begge varmebehandles. Men brunskrubben trenger noen minutter til, sier Harstad.

Sopp fra barnsbein

Allerede fra tidlig alder var sopp noe av det som den da unge mannen fra Lillehammer fikk oppleve. Da var det pappa som tok ham med ut i naturen. Soppjakt ble en naturlig og sentral del av disse turene. Naturen og bruken av den ble en viktig del av tilværelsen.

nå?

– Jeg tok etter hvert en mastergrad i skogbruk fra Ås. Så var det kjærligheten som dro meg hit. Samboeren min er fra Harstad, og jeg fikk meg jobb som skogrådgiver i Kvæfjord. Derfor ble det til at vi fant oss et sted for å slå oss ned på Elda i Kvæfjord tilbake i 2017, sier Harstad.

Siden den gangen har Harstad vært på mang en tur i lokale skoger. Ofte er soppkurven med.

– Jeg er en bruker av naturen gjennom hele året. I så måte er soppturen det som man kan kalle cocktailbærene i fruktkompotten. Eller toppen av kransekaka, om man vil, sier Harstad.

– Ha med deg hodet Soppentusiasten er veldig tydelig på at det er viktig å være påskrudd når man jakter naturens godbiter i tida før frosten slår inn over lokale skoger. Han er velkjent med historiene som med jevne mellomrom dukker opp. I all hovedsak handler de om folk som har spist deilig soppmiddag, men som har blitt akutt dårlig, og rushet til sykehus med soppforgiftning. Det har i verste fall endt i død, men som oftest med at man ble lenket til sykesenga, avhengig av dialysebehandling over en lang periode. Ofte år, og i verste fall resten av livet.

– Det viktigste som man gjør når man leter etter sopp, er å ha med seg hodet. Det som oftest har felt folk på soppjakt, er overdreven tro på sin egen kunnskap, sier han, før han utdyper.

– Kunnskap fra sikre kilder anbefales før man går ut på tur. Det kan man få fra soppkurs eller gjennom oppdatert litteratur på området. Da er det viktig å påpeke at det også finnes en rekke mobilapper som man kan støtte seg til ute i skogen. Men det er viktig å understreke at dette kun er et supplement, og ikke noe som man kan lene seg på alene, sier Harstad.

Trygge eller giftige

38-åringen fra Innlandet har likevel noen tips å komme med når han skrider fram igjennom skogen, på slep etter beaglen Åsa, men med sitt årvåkne blikk.

– Det er noen såkalte sikre kort ute i skogen. Den mest velkjente av soppene er kantarellen. Den har sterk gul farge og en bølgete

NATUR: Gyrd Harstad har et liv bak seg som soppentusiast og naturelsker. Han mener at mangfoldet i naturen er stort, også innenfor soppverdenen. – Har man skaffet seg litt kunnskap, vil mulighetene for store opplevelser i skog og mark være gode, sier Harstad.

FOTO: IVAR HJELVIK

hatt. I tillegg er stilken fast, og ikke hul når soppen deles på tvers, sier soppentusiasten, før han hopper videre til neste trygge anbefaling:

– Piggsopp-familien kjennetegnes av at de ikke har riller eller skiver under hatten, men derimot pigger. Alle i denne familien er spiselige, og de fleste er gode matsopper. Det samme gjelder også for de aller fleste rørsopper. Steinsopp og rødskrubb regnes også inn blant de sikre matsoppene, og som er lette å kjenne igjen. Så er det også slik at det er minst like viktig å lære seg hvilke sopper som er giftige. Han er tydelig på at de giftige soppen er i et kraftig mindretall.

– Det finner en god del flotte matsopper og noen som man skal være forsiktig med. Så er

det også en god gjeng i midten, som verken smaker spesielt godt, eller er spesielt giftige. Ved inntak av disse kan man bli litt dårlig i magen. Men det kan man også når man drikker alkohol.

Favoritten åpenbarer seg

Plutselig får Harstad fart på seg. Han småløper nesten bort til det som er ved første øyekast ser ut som en helt anonym sopp. Men for 38-åringen er det på langt nær det.

– Dette er min favoritt!, utbryter han, før han fortsetter å forklare:

– Denne går mange forbi, og for så vidt med rette. For den har mange faretegn ved seg. Den har en ring rundt stilken, som er et kjennetegn for mange giftsopper. den hører også

hjemme i slørsopp-familien, en familie som inneholder en god del skumle saker. Men denne er den beste matsoppen som jeg kjenner til. Den har et karakteristisk hvitt lag på toppen, og har en kraftig umamismak etter god tilberedning. Fantastisk god i soppblandinger, eller til pasta, sier Harstad.

– Hvorfor bør folk ta med seg soppkurven for å utforske soppuniverset i sitt nærmiljø?

– Sopp er en spesiell ting. Man har det kanskje i andre ting som eksempelvis geocaching eller samling av Pokemon, for den saks skyld. Jakten etter å finne noe – skattejakten – er spesiell. Det er en sunn hobby, og man kommer seg ut i naturen. Så kan man også lage mye godt i matveien av denne flotte naturressursen, sier soppentusiasten.

KANTARELL: Gyrd Harstad har små problemer med å lete fram kantareller i skogen. Den mest kjente matsoppen skinner godt opp på bakken med sitt knallgule utseende.

FOTO: IVAR HJELVIK

RIMSOPP: Soppentusiasten blir passe ekstatisk av å finne rimsopp i skogen. Det er en sopp som er Harstads favoritt grunnet sin kraftige og gode umamismak. FOTO: IVAR HJELVIK

APPER: Gyrd Harstad tar gjerne fram apper som hjelpemiddel når ham er på sopptur. Likevel advarer han mot å stole fullt og helt på dem. – Et fint supplement til kunnskap, sier han. FOTO: IVAR HJELVIK

Ditt naturlige stoppested

Veikro

Tjeldsundkroa - med fokus på både tradisjonell god husmannskost og kjente grillretter gir vi gjestene en variasjon av fristelser til dagens middag. I tillegg kan våre lunsjretter nytes som både frokost, lunsj og middag.

Møterom

Vår strategiske plassering mellom Harstad, Narvik, Vesterålen og Lofoten gjør oss til et naturlig møtested. Tre godt utstyrte møterom venter på din møteromsbestilling. Kombiner gjerne møtet med selskap og overnatting på vårt hotell.

Selskap

I fantastiske omgivelser har vi gleden av å tilby fristende selskapsmenyer og fine lokaler for ditt neste selskap. Dere kan fokusere på det gode selskapet, de hyggelige gjestene og den gode maten, mens vi tilbereder, serverer og tar oppvasken.

NOEN AV HARSTADS BESTE TURMÅL I HØST

Harstad er et eldorado når det kommer til fjell og toppturer. Her finner man topper for enhver smak, enten det er nybegynnertopper eller de av det mer krevende slaget.

HÅKON WIKAN hakon.wikan@ht.no

Harstad Tidende har spurt Jørn Arild Thorvaldsen, daglig leder i DNT Harstad og Omegn, om hvilke topper han anbefaler på høsten. Thorvaldsen har rangert og kategorisert noen av de mange turmulighetene som finnes i kommunen.

– Harstad og omegn har veldig mange topper, noen synes det er fantastisk å gå på tur på Grytøy og de andre øyene i Øyriket. De virkelige høye toppene er på Andørja og Rolla. Felles for alle turene i området er at de er kystnær. Man kan se ut mot fjord og fjell og få

panoramautsikt, sier Thorvaldsen.

– Flott utsikt Når det kommer til enkle turer, anbefaler han Keipen (496 meter over havet). Ifølge ut.no, nettsiden til Den Norske Turistforening (DNT), er Keipen kategorisert som en «middels krevende fottur». Turen tar rundt to timer, og er på totalt 3,4 kilometer tur/retur.

– Keipen er en kort og lett tur hvor du får en flott utsikt over Kvæfjord, deler av Grytøy og Elgen, som speiles i Andfjorden og området rundt, sier Thorvaldsen.

BESKRIVELSE (FRA UT.NO):

• Parker ved den store parkeringsplassen på Aunfjellet, på venstre side når man kommer fra Harstad-siden. Følg stien oppover og etter hvert mot nord. Turmålet er Keipen nord, med spektakulær utsikt til Andøy, Grytøy og mye, mye mer.

ANBEFALINGER: Jørn Arild Thorvaldsen, daglig leder i Dnt Harstad og Omegn, anbefaler en rekker turer i Harstad. Her er han på tur til Blåvatn. FOTO: PRIVAT

Sørsiden av Harstad

Andre turer han anbefaler i Harstad, er Hinnstein (560 meter over havet), Vardheia (604 meter over havet), Blåhatten (cirka 467 meter over havet), Heia (526 meter over havet) og Maistua (322 meter over havet).

– Disse toppene representerer et nærturområde som er lett tilgjengelig. Området byr på flere flotte utsiktspunkter og gode turstier. Hinnstein, Maistua og Heia er meget populære turmål med panoramautsikt over Vågsfjorden og Harstad, sier Thorvaldsen.

KEIPEN (496 MOH.): Keipen er én av de mest populære turmålene i Harstad. FOTO: ROAR EDVARDSEN

MAISTUA (322 MOH.): Fra Maistua er det fin utsikt. FOTO: ROAR EDVARDSEN

1.000 meters topp på listen

Sætertinden (1.095 meter over havet) er Harstads høyeste fjell og et av de høyeste på Hinnøy, og er en topp Thorvaldsen anbefaler. Sætertinden ligger ved Tjeldsundet på fylkesgrensen mellom Nordland og Troms og Finnmark.

– Sætertinden er et mer krevende turmål, men hvor belønningen er desto større når du når toppen. Sætertind har en fantastisk panoramautsikt. Her ser du Stetinden (Norges nasjonalfjell red.anm.) og utover Vestfjorden med Steigen og Lofotveggen i bakgrunnen. Mot nord ser du utover Andfjorden og Andøy. Høyden med utsikt over Tjeldsundet med Tjeldøy og Ofotfjorden i bakgrunnen må bare oppleves, sier Thorvaldsen.

Sætertinden er kategorisert som en «krevende fottur», ifølge ut.no. Turen tar fire timer og 30 minutter, og er på totalt 13,2 kilometer tur/ retur.

BESKRIVELSE (FRA UT.NO):

• På veien mot toppen går man gjennom alle de forskjellige naturtypene. Fra mark, krattskog og til snaufjellet. Hele veien har man nydelig utsikt i ryggen. På toppen møter man Forsvarets installasjoner.

• Turen er merket for vinterløype da man kan stå på ski ned.

• Turen er merket som «krevende» etter merkehåndboken, dette basert på lengde og antall høydemeter (rett over 1.000 meter over havet), utenom dette er turen enkel uten vesentlig klatring. Har man barn som er vant til å klatre litt, og klarer lengden på turen, går dette bra.

UTSIKT: Utsikten fra Harstads høyeste fjell er upåklagelig.

FOTO: JØRN ARILD THORVALDSEN

NORGES MEST KJØPTE MOPEDBILER

- Nå også i elektrisk versjon

Stadig flere ungdommer dropper tohjulingen til fordel for mopedbil. De ser fram til å bli mer uavhengig av offentlig transport eller velvillighet fra foreldrene for å komme seg rundt på trening, besøke venner og ulike aktiviteter.

Kjør mopedbil fra 16 år: Mopedbiler kan kjøres med et utvidet moped førerkort kalt AM147. Trygg og sikker: Airbag, forsterket karosseri, og andre innovative sikkerhetstiltak gjør mopedbil tryggere enn noen gang. Freedom to move: Med 2 seter i mopedbilen er det plass til deg og én til, og du har friheten til å kjøre akkurat når du vil. Kjør året rundt: I en mopedbil holder du deg tørr, trygg, og varm hele året, uansett vær eller årstid.

Kampanje: Utstyr for kr. 30.000,inkludert i prisen

Kongsveien 39, 9408 Harstad

Tlf. 95 44 50 20 www.autonordas.no facebook.no/autonordas

Ole Johnny B. Pettersen Daglig leder/Eier Robin Danielsen Salgsleder

Kent-Ivar Sørnes Selger

SUKSESS MED GRATIS SYKLER

Det har ikke gått en dag i sommer uten at telefonen har ringt eller det plinger i e-postkassen med følgende spørsmål: – Har dere sykler å låne ut?

Imekkerommet på Sykkelhuset i Blåbærhaugen står Stian Kristoffer Evensen med hendene fulle av sykkeldekk. Han er nestleder i klubben og avtroppende prosjektleder for Harstad Sykkelpark

Langs den ene veggen henger sykler på rekke, de fleste av typen BMX, men også noen terrengsykler. Bakdekkene er synlig mer glatte enn de som står foran. Mønsteret er slitt bort. Det gleder Evensen å se, og den kostnaden skal Harstad Cykleklubb ta uten å protestere høylytt.

– Vi må bytte dekk på BMX-syklene i høst. Slitasjen er stor. Det er et godt tegn, og viser at syklene blir brukt, sier Evensen.

Foran vinduene, med utsyn til den minste av de to pumptrackene, står en sykkel klar for mekking.

Etterspørsel fra fjern og nær Sykler til gratis bruk har vært en suksess, både tohjulingene som kan lånes i Harstad Sykkelpark og syklene som er plassert i Turbua i sentrum.

Henvendelsene fra publikum kom så fort sola tinte snøen slik at de asfalterte banene kom til syne i Blåbærhaugen, parallelt med at huset nærmet seg ferdig, og slik har det fortsatt i sommer og høst.

– Vi får utrolig mange spørsmål om sykkelutleie for barn, også fra turister. Det kommer e-poster daglig og telefonen ringer. Henvendelsene kommer fra både lokalbefolkningen og turister, svensker og finner. Også mange voksne viser interesse, men vi har foreløpig ikke sykler for dem, sier Evensen.

Han håper det kommer en aktør i byen som kan ta ansvar for sykkelturisme. Som idretts-

lag kan ikke klubben drive den type kommersiell virksomhet.

Foreløpig er det kun barnesykler på mekkerommet. Etterspørselen går på alt fra enkle BMX til fulldempede.

Det har vært noen leteaksjoner etter forlatte sykler, de fleste i anlegget, og stort sett går det greit. Et unntak var sykkelen som ble funnet ødelagt på Harstadåsen. Ellers er det kun bruksskader etter hard bremsing, eller kjeder som trenger stramming og en dæsj olje.

Gikk for gratis sykler

Det startet med Samfunnsløftets aksjon «Vi går for sykkelparken». Den skulle få harstadværinger til å gå 1.800 turer på ni uker. I så fall ville gaven være 9 millioner kroner til parkbyggingen i Blåbærhaugen. Det tok bare seks dager å komme til mål i 2021.

ØYVIND ASKEVOLD KAARBØ oak@ht.no

SPANDERTE: Daglig leder av Coop Obs Harstad, André Haukebøe Windstad kom med nye sykler som driftsleder Knut Børge Berg kan tilby gratis til barn og unge. FOTO: PRIVAT

privatpersoner eller bedrifter, skulle betale for. Målet var å samle inn 75.000 kroner, som skulle brukes til 15 sykler.

Det kom inn 64.000 kroner, og sammen med 100.000 kroner fra Bufetat ga det 16 splitter nye terrengsykler. Sykkelklubben valgte å oppgradere kvalitetsmessig sammenlignet med den opprinnelige innkjøpsplanen, rett og slett for at innsatsen til Berg, Løtveit og Søvik skulle ha ekstra varighet. – Disse plasserte vi hos Turbua i 2021, og her har de vært til gratis utlån i to år. Tilbakemeldingen er at det er en kjempesuksess. Første gang jeg skulle innom for å se til syklene, var alle utlånt. Det har virkelig vært populært, sier Evensen.

Ken Rune Berg, Lasse Løtveit og Robert Søvik trasket i vei de også. Deres mål var å samle inn penger til sykler, slik at alle kunne bruke parken – også de som ikke har egen sykkel. Trioens mål var 150 turer til sammen, som sponsorer, enten

FORNØYD: Prosjektleder Stian Kristoffer Evensen er ikke i tvil om at utlånsordningen har vært en suksess. FOTO: ØYVIND ASKEVOLD KAARBØ

GODT I GANG: Arbeidet med å fikse slitte deler er allerede i gang inne når det går mot sesongslutt på banen utenfor vinduene. FOTO: ØYVIND ASKEVOLD KAARBØ

SOMMERJOBB: Mathias Aaseby-Jacobsen (14) foran syklene som ble lånt ut og samles inn av ungdommene i sommerjobb. – Uten ungdommene i sommerjobb og dette prosjektet hadde vi ikke kunne betjene denne ordningen med gratis

Behov for folk i arbeid

Det er kapasitetshensynet til de frivillige i klubben som gjorde at syklene ble stående i sentrum i stedet for i parken, og dessuten var ikke Sykkelhuset åpnet ennå. Uten ansatte og lagringsplass er det ikke mulig for klubben å ta seg av utlån.

I sommer ble det tatt grep. For noen måneder, fra juni og ut september, ble det ansatt en person i 50-prosentstilling. I tillegg ble ungdommer tatt inn på sommerjobb. Sammen har de både tatt vare på hus, sykkelstier og sykkelbaner – og håndtert utlån av sykler. En sponsor ville gi noe ekstra ut over støtten til utvikling av parken, og dermed kunne åtte

BMX-sykler kjøpes inn ti gratis bruk for besøkende.

– Dermed har vi 24 sykler til låns, og flere skal det bli. Vi har fått bevilget 100.000 kroner fra fylket, og da får vi inn i alle fall ti sykler til, sier Evensen.

Neste sesong kan enda flere låne sykler samtidig. Nå jobbes det for å finansiere ansettelse av både driftsleder og ungdommer i sommerjobb på anlegget for 2024. I år gikk det blant annet takket være et tilskudd på 50.000 kroner fra kommunen, som den hadde spart på lærere i streik.

– Vi trenger et par hundre tusen kroner for å få det til, og det skal vi få til. Vi ser et utlån

er populært, og er i dialog med sponsorer som kan hjelpe til med drift. Med flere sykler til utlån, trenger vi både flere folk i arbeid for å håndtere syklene, samt for å ta vare på og holde anlegget rent og ryddig.

Dette blir en del av neste fase. Sykkelparken er i ferd med å gå fra bygging til drift.

– Ettersom vi er en fornøyelsespark, som Harstad Tidende først skrev, må vi fornye oss og komme med noe nytt, i alle fall annethvert år. 2024 skal uansett bli et rolig år, men deretter må vi få til noen nye løyper hvor syklene kan brukes, sier Evensen.

utlån av sykler, sier Stian Kristoffer Evensen.

FOTO: PRIVAT

INNKJØP: Nye dekk er kjøpt inn og skal erstatte de som er utslitt. – Et merarbeid vi gjør med glede for å opprettholde tilbudet, sier Stian Kristoffer Evensen. FOTO: ØYVIND ASKEVOLD KAARBØ

SIKKERHET: Stian Kristoffer Evensen har også et lite lager av sykkelhjelmer på ei hylle over utlånssyklene FOTO: ØYVIND ASKEVOLD KAARBØ

SAUESANKING: Heidi og Eivind synes det er «sabla artig» med sauer, og har navn på mange av dem.  FOTO: TURID INGEBRIGTSEN

NYTT STORT

KOMBI-FJØS SKAL FÅ FOLK INN PÅ TUNET

Heidi og Eivind, begge 40 år gamle, er sauebønder som planlegger å bli klassifisert som en “Inn på tunet”-gård.

TURID INGEBRIGTSEN redaksjonen@ht.no

Det nye bygget blir 30 meter langt og 450 kvadratmeter stort og skal inneholde mye mer enn et vanlig moderne fjøs.

– Etter en lang og krevende prosess er vi nå på nippet til å bli klassifisert som «Inn på tunet»-gård. Derfor skal driftsbygningen få moderne møterom, kjøkken, kontor, treningsrom og bad, slik at vi kan tilby Inn på tunet-tjenester og dermed få flere bein å stå på, sier de entusiastiske sauebøndene.

Resten av bygningen skal brukes til et lite verksted, avlastning for sauer i lamminga og økning av besetningen med mellom 30 og 50 sauer.

Begge er 40 år. De ble kjærester på videregående skole for 22 år siden og giftet seg for 15 år siden. For to år siden overtok de et moderne sauebruk som Eivinds foreldre, Elin og Kåre Vik, har bygd opp på Kilhus.

– Jeg er fortsatt usikker på om det var meg eller gården Heidi falt for, fleiper Eivind.

Psykolog og lærer

Heidi er utdannet psykolog og jobber i klinikken for psykisk helse- og rusbehandling UNN

Harstad. Eivind er lærer på Stangnes videregående skole.

– Vi håper på sikt at vi kan kombinere jobbene våre med Inn på tunet-tjenester. Vi vet at mange barn og unge sliter med skolevegring, psykiske plager, og vi håper at vi kan gi de et trygt og godt tilbud med mye mestring her på gården, sier Heidi og Eivind.

De ser for seg at gården og dyrene også kan bli en positiv opplevelse for eldre og/eller demenssyke som bor på sykehjem.

– Det er mange muligheter, og vi kan tilby både pedagogiske opplegg og terapi/behandling, sier de to.

Først skal den nye driftsbygningen ferdiggjøres slik at forholdene er tilrettelagt for slike tilbud. Paret har derfor ikke inngått avtaler med aktuelle aktører.

Storfamilien deltar

Harstad Tidende møter de aktive bøndene midt under sauesankingen midt i september.

Her deltar hele storfamilien, mamma Elin, pappa Kåre, storesøster Kristin med familie, mor og far til Heidi og barna Isak (9), Live (11) og Ada (14).

– Ungene er helt fantastiske. De deltar ak-

tivt i arbeidet på gården, og på våren tar de lammevakter alene. De er utrolig flinke, skryter pappa Eivind.

Heidi og Eivind har 150 vinterforede sauer, og satser på å øke til 180 sauer når nybygget står klart like før jul.

– Vi vil ikke vokse for fort, men håper økningen i antall sauer skal være med på å betale noe av investeringene, sier de.

– Sabla artig

– Veldig mange bønder gir opp yrket og legger ned driften. Bare i 2022 ble det 397 færre gårdsbruk enn året før. Hvorfor våger dere å satse så stort?

– Fordi det er sabla artig. Jeg har vært heldig som har funnet en kone som har like lyst som meg til å drive gårdsbruk. Vi stortrives begge to med å være omgitt av dyr, gå i fjøset og sørge for at dyrene våre har god dyrevelferd. Det betyr enormt mye, sier Eivind.

Men de innrømmer at uten tilskudd fra Innovasjon Norge hadde de ikke hatt mulighet til å gjøre de store investeringene.

– Vi er kjempeheldige som har fått 40 prosent tilskudd til utbyggingen. Det gjør at vi kan satse så stort, sier de.

Sauer, høner og ullgriser Kilhusbygda har tidligere hatt flere sauebønder. Til våren blir Heidi og Eivind de eneste som driver stort med sau i bygda.

– Da legger vår kollega ned gårdsbruket. Vi har hatt et godt samarbeid både i slåtta, under saueletingen og med utmarksgjerding. I tillegg har vi kjøpt en del maskiner i lag, noe som har gjort det billigere for begge parter, sier de.

I tillegg til 150 sauer har ekteparet to Mangalitsasvin (såkalte ullgriser), 14 høner og en hane.

Ekteparet skryter av at de får god hjelp fra familien. Eivinds foreldre Elin og Kåre Vik bor på gården og bidrar når det trengs.

– Mamma tar seg av morgenstellet i fjøset, mens pappa er utnevnt til dreng på gården, forteller Eivind.

Søsteren Kristin Vik Hagerupsen trår til i lammingen og tar sine vakter, i tillegg til at hun deltar i saueletingen. Heidis foreldre, Kristin og Vidar Haukebøe, kommer til gården flere ganger i uka for å bistå med smått og stort.

– Vi er heldige som har så mange gode hjelpere, sier Eivind og Heidi Haukebøe Vik.

NYBYGG: Heidi og Eivind Haukebøe Vik satser friskt og bygger en ny driftsbygning på 450 kvadratmeter. Her blir det både møterom, treningsrom og bad slik at paret kan gi Inn på tunet-tjenester.

FOTO: TURID INGEBRIGTSEN

STORFAMILIEN DELTAR: Kristin Vik Hagerupsen er født og oppvokst på gården, og deltar i sauesankingen. FOTO: TURID INGEBRIGTSEN

FOREDRAGSHOLDERNE: Eivind Vangdal (TV) og Johan Selnes satte en vin av bringebær fra Vik gård.

FOTO: HANS VIKTOR ØYE

BJØRK OG LØVETANN I GLASSET

Dette fikk de 12 deltakerne som var samlet til en innføringskurs i vinproduksjon høre da de nylig var en helg på Rå videregående skole.

Kurset var spesielt beregnet på bønder som ønsket å se nærmere på produksjon av gårdsvin som en attåtnæring i forbindelse med gårdsturisme.

Et vell av råstoff

Dette er noe gårdbruker Frode Vik brenner for, og han er initiativtaker til kurset, forteller næringsrådgiver Ellen Eliseussen i Kvæfjord kommune.

Kurset var et ledd i Kvæfjorduka, og det var Kvæfjord matkultur som sto som arrangør.

På kurset var vinproduksjon av frukt og bær hovedtema, men foredragsholderne Eivind Vangdal og Johan Setnes oppfordret også deltakerne om å tenke litt utenfor boksen.

– Her er et vell av muligheter for råstoff, sier Vangdal, som selv er vinbonde i Åndalsnes.

Tilleggsprodukt De 12 deltakerne var i hovedsak folk tilknyttet landbruket i hele regionen. Felles for de fleste var nysgjerrigheten for å lage

SMAKSPRØVER: Det så riktig hyggelig ut da deltakerne fikk smake på vinbonden og foredragsholder Johan Setnes (bak) inviterte deltakerne på smakstest på vinen hans. Fra venstre: Asbjørn Kulseng, Geir Jensen og Britt Martinussen. FOTO: PRIVAT

Skal det være ett glass bjørkesevje-vin eller kanskje et glass vin av løvetann? Mulighetene for vinproduksjon i nord er større enn vi tror.

HANS VIKTOR ØYE redaksjonen@ht.no

sin egen gårdsvin. Det er altså ikke snakk om store vingårder, som vi finner andre steder i Europa, men gårder som har vin som et tilleggsprodukt til tradisjonell gårdsdrift.

Bakgrunnen for denne økende interessen er lovendringen som ga landbruket muligheter for å omsette egenproduserte alkoholholdige drikker.

Dette har ført til at en oppblomstring av gårder som tilbyr sine besøkende egenprodusert vin.

Teori og praksis

Vinbonden Setnes produserer i dag rundt 70 ulike typer vin ved gården sin i Åndalsnes.

Han har godt kjennskap til harstadområdet og mener mulighetene her absolutt er store.

På kurset fikk deltakerne smake på egenprodusert vin og de gikk igjennom den praktiske delen av produksjonen

Den andre foredragsholderen var Eivind Vangdal fra Siderråd AS. Han er høyere utdannet og er Cand.real. i biokjemi ved Universitetet i Bergen, og har også Dr.scient. ved Norges natur- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Stor interesse

Det er tydelig at kurset fattet interesse over hele landet med deltakerne fra Jevnaker i sør til Salangen i nord.

Jan Romsaas fra Jevnaker er i startgropa som vinbonde. For han er den strenge alkoholloven den største utfordringen.

– Vi har liten mulighet til å fortelle omverdenen om hva vi kan tilby. Det er et stort problem for oss. Vi får ikke tilbudene markedsført skikkelig, sier Romsaas.

Britt Martinussen, som eier Olaåsen gård, driver også en gård i Salangen. Hun synes vinproduksjon absolutt kan være en god attåtnæring for mange nordnorske gårdsbruk.

– Jeg vil holde vinproduksjonen langt unna Olaåsen, men i Salangen kan jeg vurdere en oppstart, sier hun.

DELTAKERE: Jan Romsaas fra Jevnaker og Britt Martinsen fra Harstad/Salangen fikk et godt utbytte av kurset.

FOTO: HANS VIKTOR ØYE

GÅRDSVIN: En flaske gårdsvin kan se litt lekker ut.

FOTO: PRIVAT

PROSJEKTLEDER: Næringsrådgiver Ellen Eliseussen var godt fornøyd med kurshelga på Rå. FOTO: HANS VIKTOR ØYE

Alle snakker om bærekraft

– men hva får det å si for deg?

Er du i gang med grønne strategier og tiltak? Vet du hvor du skal begynne og hva som bør komme først? Og hva betyr nå egentlig dette bærekraftbegrepet for deg og din bedrift?

9 av 10 nordnorske bedrifter defineres som små og mellomstore, og disse bedriftene står i fare for å miste finansierings- og markedsmuligheter i det grønne skiftet. Vi står midt i det, det er nå endringen må skje for å ikke falle bakpå!

Bli med når blant andre Erna Solberg og Lise Klaveness kommer til Harstad for å snakke om hvordan drive utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for kommende generasjoners behov.

Ærekraftkonferansen presenterer et stjernelag av innledere for å gi oss innsikt og påfyll i bærekraftens tre dimensjoner: miljø og klima, sosiale forhold og økonomi. Og hvordan vi kan - og bør - forholde oss til det i våre bedrifter.

Ærekraftkonferansen arrangeres 24. oktober i Arena Nord-Norge, Harstad.

Fjorårets vinner av Ærekraftprisen for innovasjon, Rå Biopark, kommer for å fortelle om hvordan de skal omdanne 60 000 tonn matavfall til klimanøytralt drivstoff. Foto: ©Rå Biopark

Ærekraft arrangeres med støtte fra Samfunnsløftet Sparebank1 Nord-Norge, Sparebank 680 nord, Chili, Harstad Tidende, UiT Handelshøgskolen, HRS, Manoda, Harstadregionens Næringsforening og Harstad kommune.

Partileder Høyre

Erna Solberg er en fremtredende politisk leder og tidligere statsminister i Norge som er anerkjent for sitt sterke engasjement og dyptpløyende kunnskap om nasjonal og internasjonal politikk.

Hun har gjort betydelige bidrag til Norges utvikling og velstand gjennom sin lange karriere i politikken. Som leder av partiet Høyre siden 2004, og som statsminister fra 2013 til 2021, hadde Solberg en sentral rolle i å styre landet gjennom perioder med økonomisk usikkerhet og globale utfordringer.

Penelope Lea

UNICEF-ambassadør og miljøaktivist

Penelope Lea er en norsk klimaaktivist som ble ambassadør for UNICEF i en alder av 15 år, og ble slik den nestyngste UNICEF-ambassøren noensinne.

Hun har en fantastisk evne til å nå gjennom til både barn og voksne. Hun er uredd, ambisiøs, ekstremt kunnskapsrik og en inspirasjon for veldig mange.

Adm. direktør, UN Global Compact

Kim Noguera Gabrielli er administrerende direktør for UN Global Compact Norge og programleder for podcasten «Business of the Future». Han kommer til Ærekraft med konkrete tips og verktøy på veien til grønn omstilling i Nord-Norge.

Bjørn Kjærand Haugland

Adm. direktør, Skift

Møt Bjørn Kjærand Haugland, en anerkjent leder og ekspert på bærekraft. Som administrerende direktør i Skift – Næringslivets klimaledere, har han samlet Norges fremste pådrivere for utslippskutt i næringslivet.

Med tidligere erfaring som konserndirektør for bærekraft i DNV GLgruppen og omfattende kunnskap innen bærekraft, klimakrise og innovasjon, har Haugland en unik evne til å påvirke og inspirere. Han har hatt en rekke lederstillinger både i Norge, Korea og Kina.

Leder folkebevegelsen “Spis opp maten”

Mette Nygård Havre, lederen av folkebevegelsen «Spis opp maten», er en inspirerende leder og foredragsholder. Med bakgrunn som journalist hos TV2. no og kommunikasjonssjef i BIR AS, har hun en dyp forståelse for matsvinn og bærekraftig forbruk.

Havre ønsker å reise rundt for å motivere folk til å redusere eget matsvinn. Hun har allerede oppnådd suksess ved å få Q-meieriene til å endre datostemplingen på melk til «Best før, men ikke dårlig etter». Havre jobber også for å påvirke flere produsenter til å endre datomerking og oppfordre til bruk av sansene for å bedømme matkvaliteten.

Lise Klavenes

President Norges Fotballforbund

Lise Klaveness er en fremstående figur innen fotball både i Norge og internasjonalt. Hun er per 2023 president i Norges Fotballforbund (NFF).

Klaveness har bakgrunn som fotballspiller og var en offensiv midtbanespiller og spiss, kjent for sin kreativitet, tekniske dyktighet og fotballintelligens. I tillegg til sin fotballkarriere, er Klaveness også utdannet advokat og har jobbet i advokatfirmaet Hjort, Oslo tingrett og Norges Bank. Hun har også vært en pioner i sporten, og var i 2018 verdens første kvinnelige ekspertkommentator under et herre-VM i fotball.

Erna Solberg

Mette Nygård Havre

Kim N. Gabrielli

“Bli med når blant andre Erna Solberg og Lise Klaveness kommer til Harstad for å snakke om hvordan drive utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for kommende generasjoners behov.”

BLI MED INN I GAMMELBRYGGA FØR DEN RIVES

Salget av leiligheter til boligprosjektet Bryggekanten er godt i gang. Om kort tid starter rivningen av bygget som ganske sikkert noen tusen harstadværinger og andre har mange minner fra.

ANDREAS ISACHSEN ais@ht.no

Eiendomsmegler Njål Soltun hos Garanti Eiendom sier de er godt i gang med salget av leiligheter, men at det fortsatt gjenstår en del før byggeprosjektet kan igangsettes.

– Det er ikke gitt tillatelse til rivning ennå, men når den foreligger vil vi starte rivningen så raskt som mulig og håper å være ferdig med den før jul, sier Soltun som samtidig understreker at alt av rivning vil bli gjennomført i henhold til strenge miljøkrav.

Kjøpte eierinteresser

I mer enn 15 år har Gammelbryggas skjebne vært uviss. Ulike aktører har fremmet ulike

interesser og ønsker for bygget. Etter at Bonord kjøpte 51 prosent eierandel i Gammelbrygga fra Eiendomsgruppen i Tromsø i oktober 2019, har de videreført planene om å reise et kombinert nærings og boligbygg på tomta. Det blir nå realisert under navnet Bryggekanten. Nylig gikk fristen ut for Bonords medlemmer som ønsker å benytte forkjøpsrett til å kjøpe leilighet i prosjektet.

– Da hadde fire medlemmer valgt å tegne kontrakt gjennom å benytte seg av forkjøpsretten. Dette er et greit antall selv om vi nok hadde håpet på å selge et par flere, innrømmer Soltun.

Han peker på at de som kjøper leiligheter til dagens pris kan ha gjort et godt kjøp, da det

enda er to år til leilighetene er innflyttingsklare.

– All historikk viser at boligprisene vil ha steget ytterligere i løpet av de neste to årene. Det er det neppe noen grunn til å tvile på, mener Soltun.

Det mest populære utestedet Når Gammelbrygga om kort tid rives, og for alltid forsvinner som en del av bybildet, har mange en mening om. Men først og fremst har sikkert de fleste mange minner fra tiden dette var Harstads desidert mest populære utested. Njål Soltun tar oss med på en tur inn i det avlåste bygget for en siste titt. Undertegnede var sist inne i bygget for om

IGANG: Salget av leiligheter til Bryggekanten har startet. FOTO: BONORD BRYGGEKANTEN HARSTAD

lag 15 år siden. Allerede da bar bygget preg av sterkt forfall, etter å ha stått tomt i 2–3 år. Synet man ble møtt av denne gang forsterket bare inntrykket av et bygg der lite, om noe, er igjen av verdier, noe også Soltun understreker.

– The Red Barn

– Det er nok ikke uten grunn at det ikke har vært kø av interessenter som har sett verdien av å restaurere dette bygget, sier han.

– Jeg har selv mange minner og opplevelser herfra, ikke minst de mange konsertene man var på. De aller fleste jeg kjenner har en eller flere historier rundt Gammelbrygga, på godt og vondt. Utestedet hadde en utrolig

LÅST INNGANG: Njål Soltun har med både bor og nøkkelknippe for å komme seg inn i Gammelbrygga.

FOTO: ANDREAS ISACHSEN

FALLEFERDIG: Vegger og himlinger ligger strødd på gulvene i de tre etasjene. Faren for å tråkke på spiker var overhengende. Foto: Andreas Isachsen

UJEVNT GULV: Gulvet i 1.etasje har slått seg og er ujevnt og risikofylt å gå på.

RESTAURANTRESTER: Nils Arthur Gjeitanger drev Gammelbrygga Restaurant frem til 2004. Her er det kun flisene på kjøkkenet som er igjen.

KONSERTER: Det har vært et utall konsert på Gammelbrygga. Her er DumDum Boys vokalist Prepple Houmb under en konsert i 1990.

«standing» blant harstadværinger. Jeg har flere ganger møtt utenlandske soldater som har vært her på vinterøvelser, og som husker stedet som «The Red Barn»(det røde fjøset), sier Soltun.

– Siste boligprosjekt så nær sjøen Når Bonord ved Garanti Eiendom nå er godt i gang med salg av leiligheter, mener Soltun dette prosjektet har en rekke fordeler mange nok setter pris på.

– Bedre sentrumsnær beliggenhet blir ikke lett å finne. Her er det gangavstand til det aller meste. Og dette er antakelig det siste boligprosjektet som blir regulert så nær sjøen. Jeg kommer ikke på noe annet egnet sted som kan bli regulert til boligformål innenfor selve sentrumskjernen, sier Njål Soltun.

BELIGGENHET: Ifølge Njål Soltun blir det neppe regulert flere boligprosjekter i sentrum så nært sjøen som dette i fremtiden.

FOTO: ANDREAS ISACHSEN

FOTO: ANDREAS ISACHSEN

FOTO: JOHN STORHAUG

FOTO: BONORD

BEVERTNING: På åpningsdagen ble det servert fiskeburgere og pølser fra grillen, og i varme-bua sto sjokoladekake og kaffen klar.

FOTO: PER JAN PEDERSEN

FRILUFTSOMRÅDE PÅ KULTURHISTORISK GRUNN

Sollia

PER JAN PEDERSEN redaksjonen@ht.no

Området ligger like nedenfor en romslig parkeringsplass og består av blant annet en stor varme-bu, bålpanne, utendørs grill, platting med benker og toalett.

Tjeldsund-ordfører Helene Berg Nilsen (Ap) fikk æren av å åpne friluftsområdet i midten av september. Seremonien foregikk ikke med klipping av silkebånd, men med saging av ei grein som hadde vokst inn i veggen på varmebua.

Livskvalitet og folkehelse

Prosjektleder for etablering av friluftsområdet, Birgit M. Larsen, ønsket velkommen til åpninga.

– På Sollia finner du ro og stillhet i et naturvennlig område med gode muligheter for aktiviteter gjennom hele året, blant annet med tilknytning til turstier og muligheter for fiske i Saltvannet. All grilling foregår ute på grillplassen og i bålpanna. Her er ikke søppel-

håndtering, så de som kommer hit, må ta søppelet med seg hjem, fortalte Larsen.

På kalde dager kan det fyres i ovnen inne i varme-bua. Selv om det er gratis å bruke Sollia Friluftsområde, setter prosjektlederen pris på økonomisk bidrag til kjøp av ved.

– Vi håper området blir til glede både for lokalbefolkninga, turister og andre besøkende. Her kan alle få fine naturopplevelser, noe som betyr livskvalitet og folkehelse, sa Larsen.

Utgangspunkt for fjellturer

Leder for Nova Turlag, Jan Arne Haugland, er en av ildsjelene som har vært med på å etablere Sollia Friluftsområde.

– Det ble tidlig vurdert å lage noe her i Sollia, og etter hvert fikk vi ryddet en del turstier som har utgangspunkt her. Området er også kjent blant svenske friluftsfolk som har arrangert bussturer hit for å gå på fjellturer med start i Sollia. Nå håper vi at området blir mye brukt og tatt godt vare på.

GREINSAGING: Ordfører Helene Berg Nilsen måtte sage over ei grein da hun skulle åpne friluftsområdet offisielt. FOTO: PER JAN PEDERSEN

Friluftsområde er nå offisielt åpnet, i et naturskjønt område ved bredden av Saltvann i Grovfjord.

TURSTIER: Jan Arne Haugland orienterte om turstier i området rundt Sollia.

Sollia er utviklet i et bredt samarbeid mellom Nova Turlag, Tjeldsund kommune, Nordkraft Produksjon AS, Saltvann Grendehus, Tjeldsund Jeger og Fiskeforening og bygdefolk.

Gamle Saltvann skole

Etter åpninga fikk lokalhistoriker Gunnar Johansen ordet. Han kunne fortelle at friluftsområdet lå på kulturhistorisk grunn.

– Her sto gamle Saltvann skole som i 1892 var klar til å ta imot skolebarn fra Indre Grovfjord. Den var et resultat av den nye skoleloven av 1860 som bestemte at omgangsskolen skulle avvikles. Det skulle bygges skoler der det var mer enn 30 elever i skolekretsen, og læreren måtte ha utdanning enten fra seminar eller lærerskole, opplyste Johansen.

Ifølge ham var Saltvann skole todelt ved oppstart, og det var vanlig at skoler bygd på landsbygda var delt i småskole og storskole.

Fram mot år 1900 ble det bygd 2600 skolehus på landsbygda, og i Ibestad kommune som Grovfjord da tilhørte, ble det bygd ett eller to skolehus hvert år på 1990-tallet. Saltvann skole ble nedlagt i 1993.

Møteplass for bygdefolket Saltvann skole ble også brukt til andre formål enn bare undervisning.

– I 1934 ble Indre Grovfjord Sanitetsforening stiftet, og seks år etter kom Saltvann Sanitetsforening. Selv om disse foreningene hadde møtene sine hjemme, hadde de kaffekvelder og andre tilstelninger på skolen. I 1939 ble idrettslaget Midnattssol, som senere ble Grovfjord Idrettslag, stiftet. Når laget arrangerte skirenn, var det ofte start og innkomst her i Sollia, og om kvelden var det fest med premieutdeling på skolen, fortalte Johansen.

FOTO: PER JAN PEDERSEN

VELKOMMEN: Prosjektleder for etablering av friluftsområdet, Birgit M. Larsen, ønsket velkommen til åpninga. FOTO: PER JAN PEDERSEN

FOLKSOMT: Mange ville være til stede da friluftsområdet ble offisielt åpnet. FOTO: PER JAN PEDERSEN

KULTURHISTORISK: Lokalhistoriker Gunnar Johansen fortalte at friluftsområdet lå på kulturhistorisk grunn. FOTO: PER JAN PEDERSEN

▪

▪ Tilrettelegging for å ta fagbrev.

▪ Deltakelse

▪ Høyt fokus på egne ansatte og gode utviklingsmuligheter.

▪ Konkurransedyktig lønn, AFP, gode pensjons- og forsikringsordninger. Spennende og varierte oppgaver.

Velkommen til Hurtigrutemuseet!

Opplevelser for hele familien, for de som er interessert i kystkultur- og historie, samt masse spennende for den teknisk interesserte.

Her kan du også innta en hyggelig lunsj, eller kose deg med kaffe og kaker i restaurert og tilbakeført spisesal/kafé!

Museet har åpent sju dager i uka. Omvisning for både grupper og enkeltpersoner.

Man-fre kl. 11.00-15.30

Lør-søn kl. 11.00-17.00

Kwww.hurtigrutemuseet.no

▪ Store muligheter for kursing og utvikling.

▪ Godt arbeidsmiljø.

▪ Gode velferdsordninger i bedriften.

Vil du være med å skape morsomme ktiviteter for barnefamilier i Harstad?

Vil du være med å skape morsomme aktiviteter for barnefamilier i Harstad?

Vil du være med å skape morsomme aktiviteter for barnefamilier i Harstad?

Vil du være med å skape morsomme aktiviteter for barnefamilier i Harstad?

Vil du være med å skape morsomme aktiviteter for barnefamilier i Harstad?

Vi søker deg som har litt ekstra tid og omsorg å gi. Meld din interesse her:

Vi søker deg som har litt ekstra tid og omsorg å gi. Meld din interesse her:

Vi søker deg som har litt ekstra tid og omsorg å gi. Meld din interesse her:

Vi søker deg som har litt ekstra tid og omsorg å gi. Meld din interesse her:

Vi søker deg som har litt ekstra tid og omsorg å gi. Meld din interesse her:

VI KAN TILBY

En arbeidsplass for deg som tar ansvar og ønsker faglig utvikling.

på noen av de største prosjektene i Skandinavia.

Spørsmål: Janne Fredriksen-Stokkers, 993 34 148 janne.fredriksen-stokkers@momek.no

FRIST SNAREST - INFO/SØK PÅ

SE

HER!

LASER-GAME SAM

SAM - HØSTENS LEKEPLASS!

SAMS LASERGAME-ARENA

For grupper: Opp til 12 stk kan spille samtidig, og får hver sin vest med laserpistol. Lag kan settes opp med 2 til 6 på hvert lag. Det kan altså være inntil 6 ulike lag.

For enkeltpersoner: Lørdager og søndager kan man spille «drop-in» med andre som ønsker å spille. Det kan også være mulig å droppe inn på vanlige ukedager dersom arenaen ikke er bortbestilt eller fullbooket. Vi anbefaler å booke på forhånd, så er du sikret å få spille.

ÅPNINGSTIDER: MAN-FRE KL. 15: 30-19: 30

LØR / SØN KL. 11: 00-19: 30

KAFÉ MED GOD MAT - RELAXAVDELING FOR VOKSNE LOKALER TIL LEIE FOR SAMMENKOMSTER.

TRAMPOLINEOMRÅDET

Vi har fått et nytt, flott trampolineområde, hvor du kan hoppe fra trampoline til trampoline. Vi har også skrå trampoliner, samt en High Performance-trampoline med ekstra god sprett! Relax på hengeplattformene rundt trampoline-området eller på trampoline-verandaen vår.

VELKOMMEN TIL OSS!