VÅG - September 2020 by Harstad Tidende

VÅG

TEKNOR MED UNIK LØSNING VIL GJØRE HARSTAD ENDA BEDRE PÅ SEILAS MED UNGDOMMEN Annonsørbilag - utgitt av HT MEDIA

Dykkermiljøet i Harstad tar et tak for miljøet:

Se alt som finnes på havbunnen! SØPPELBØTTE: Selv om bevisstheta har blitt større de siste åra, er det ennå nok søppel å ta av når havbunnen skal ryddes. Foto: Vidar Skålevik

Enorme mengder søppel og fargerike skapninger. Det er litt av hvert å se på når Harstad Sportsdykkerklubb går under overflata.

Seinhøsten og starten på vinteren er eventyrlig på havbunnen. For mange starter den fineste sesongen akkurat nå – en god stund etter at de fleste av oss har avsluttet den korte badesesongen i Nord-Norge. - Vi dykker hele året, og spesielt fra nå og utover er det god sikt i havet. Vi har den fineste tida i vente, sier Siv P. Ystebø, leder i Harstad Sportsdykkerklubb. For selv om kalenderen er i ferd med å vise oktober, er havet ennå varmt. Det blir ikke skikkelig nedkjølt før utpå nyåret.

og annet yrende liv under båtene, forteller Ystebø. Men det er ikke bare skjønnhet som ligger på havbunnen. Enorme

mengder søppel er også å se. Harstad Sportsdykkerklubb tar jevnlig sin tørn for fellesskapet, og har ofte søppelryddeaksjoner.

- Nå er det ennå behagelig temperatur i havet og gode forhold for å ta en titt på dyre- og fiskeliv.

Plukker søppel Dykkerklubben har sitt klubbhus i Hagan, og herfra er det ikke mange skrittene bakover med svømmeføtter før dykkerne kan jumpe uti sjøen fra småbåthavna. - Her dykker vi ofte og kan se på vakre skapninger, som nakensnegler,

Annonsørbilag - Utgitt av HT Media

HOPPER I DET: Dykkerne hopper i havet og går i gang med ryddeaksjonen. Foto: Marian Morris

KRÅKEBOLLE: Nils Roger Mathisen har dykket ned mellom stortaren og har funnet en flott kråkebolle. Foto: Siv P. Ystebø

FARGERIK FAUNA: Under brua i Austerstraumen på Lofast er det en flott, SOSIALT: Selv om man ikke kan snakke med hverandre under vann, går praten fargerik fauna. Strøm og tidevann legger forholdene godt til rette for mye lett og latteren sitter løst på klubbhuset etter et dykk. Foto: Vidar Skålevik marint liv. Foto: Siv P. Ystebø

- Vi dykker stort sett hver uke, og når vi dykker i Hagan har vi som misjon å både sjekke litt på kaiene og ta opp etterlatenskaper som enten har blitt mistet eller kastet uti eller ført med strømmer og elva, forteller lederen. Båtforeninga er sitt ansvar bevisst og bistår med ryddinga. - På de forskjellige dykkestedene har vi sett mye rart; vaskemaskiner, servanter, toaletter, biler – alt du kan tenke deg. Vi plukker det opp frivillig, fordi vi som liker å stikke nesa litt under vann har interesse av at man tar vare på miljøet vi ferdes i.

Eldorado for dykkere En gylden regel i dykkermiljøet er at du ikke går under vann alene. Da er det en klar fordel å være tilknyttet et

klubbmiljø. I Harstad gjøres det ukentlige fellesdykk, og enkelte dykker enda oftere. - Dykking er en sosial sport, selv om du ikke kan prate under vann. Men det går med litt tid før og etter dykkene til forberedelser og å ta vare på utstyr, så da må vi gjøre det litt hyggelig på den delen. Vi slår av en prat og tar oss gjerne en kopp kaffe i klubbhuset, forteller hun. Klubbens «husvrak» ligger i Brurvika ved Stangnes, hvor det historiske vraket etter «Belgica» ligger på 20 meters dyp. Kilbotn, Stornes og Kjeøya er også populære dykkesteder, som enkelt kan nås med enten bil eller klubbens båt.

Digitale bøssebærere Harstad Sportsdykkerklubb stiller som digitale bøssebærere under årets TV-aksjon. Årets innsamling går til WWFs arbeid for å bekjempe plast i havet. I år vil det ikke være en tradisjonell dør-til-dør-aksjon, men en digital løsning. Innsamlingen starter 5. oktober.

På dypt vann I sportsdykking operer man med ulike sertifiseringsnivå. På grunnkurs lærer man å dykke ned mot 18-20 meter, neste nivå går ned til 30 meter og på 40 meters dybde går grensa for sportsdykking. Ved fellesdykk settes nedre grense alltid etter den med lavest sertifisering. På den måten kan alle dykke trygt sammen. De fleste dykkene i klubbregi gjøres på 20 meter og oppover, blant annet fordi det er her det er mest lys, vekster og liv.

Annonsørbilag - Utgitt av HT Media

PÅ STILK: Frynsesnegle Flabellina i Hagan har funnet seg et utsiktspunkt. Foto: Siv P. Ystebø

NY VERDEN: Dykker Vidar Skålevik blir møtt av en helt annen verden under vann. Foto: Siv P. Ystebø

Annonsørbilag - Utgitt av HT Media

Havet gir oss stolthet! Her ser dere byen vår fra havet – med uten- og ovenfrablikket. Det er da man ser hvilke naturgitte fortrinn vi har. Vi ligger ikke på enden av ei øy. Vi ligger midt i leia. Hav på alle kanter. Da byen ble grunnlagt var havet riksvei nummer 1. Den fordelen, den nærheten preget det som ble våre leveveier og gjorde at byen ble bygd. Det gjør det fremdeles. Mange arbeidsplasser - innen verkstedindustrien, leverandørnæring til fiskeri- og havbruk, energinæringa og havbruksnæringa i seg selv - er alle nært knyttet til det blå, til havet. Harstad har ikke én stor hjørnesteinsbedrift, men mange små og mellomstore bedrifter. Samlet sett blir dette det uten tvil største maritime clusteret i nord. Det kan vi være virkelig stolte av! Er det slik vi ser oss selv? Midt i leia, midt i verden, smellvakker, med naturgitte fortrinn for næring og det gode liv? Jeg tror vi alle kan bli mer bevist på, framheve og formidle vår byidentitet. Både hva den har sitt opphav i, og hva den er i dag. De siste årene har vi satset mye på sentrums- og byutvikling. Vi har åpnet byen mer mot havet. Stien langs sjøen syr sammen land og hav. Vi oppgradert uterom - lekeplasser og kunstverk.

Et eksempel: Det er ikke tilfeldig at man har detaljer i stål langs havnepromenaden. Det er en hilsen fra kunstneren til vår byidentitet - for i Harstad bygde man båter og skip av stål. Fint – ikke sant? Jeg vil påstå at innsatsen virker, at folk bruker uterommet i randssonen mellom hav og land mer nå enn før. I tillegg til næringene som fremdeles er der, bruker innbyggerne den - til å sitte på en benk, til å leke, til å gå tur, og det er dit vi tar med folk som kommer på besøk for å vise fram byen. Slik er mange med på å framheve og formidle, og slik bygger vi byidentiteten videre. Det gir muligheter og pespektiver å bo ved havet. Jeg håper at det gjør oss stolte og glade i Harstad.

Kari-Anne Opsal

Ordfører i Harstad kommune

Annonsørbilag - Utgitt av HT Media

Maritime Harstad Harstadværingen kan med rette spørre seg «ka sku vi gjort uten havet?», for det er nettopp havet vi kan takke for byen vi bor i. Enhver harstadværing, innfødt eller tilflyttet, er nært knyttet til havet. Mange av oss har slektninger og venner med arbeid med forgreininger mot det maritime, andre så enkelt som sjøutsikt fra stuevinduet – eller at man kjenner floa piske mot friske kinn når man rusler på «Stien langs sjøen». Harstads maritime historie strekker seg helt tilbake til da de første

steinaldermenneskene kom hit for å bosette seg. De kom selvsagt sjøveien. Utviklinga av Harstads bysenter kom som følge av beliggenheta og samferdselsstrukturen. Og ikke minst har byens verftshistorie vært viktig for byutviklinga. Rikard Kaarbø anla i 1895 Kaarbøs Mek. Verksted A/S, og la med det grunnsteinen i det som skulle vise seg

Annonsørbilag - Utgitt av HT Media

å bli en stolt historie for byen. Rikard var både gründer og ordfører, og regnes i dag som byens grunnlegger – selv om bystatusen kom etter hans død. Han er hedret med egen byste på Rikard Kaarbøs plass – midt på torget. Med årene økte behovet for reparasjoner av dampbåter, og det var nettopp dette Kaarbøs Mek. Verksted A/S hadde kompetanse på, og som ga bedriften et fortrinn foran lignende bedrifter i nabobyene i nord og sør, som hadde basert sin kompetanse på trebåter. Maritim kompetanse på mange ulike nivåer er også i dag viktig for

byen. Store hjørnesteinsbedrifter har sin selvskrevne plass i bybildet, i tillegg til mange små og mellomstore bedrifter. Sjøfart, havbruk og skipsindustri foregår ikke lenger bare på havet, men også bak tastaturer og dataskjermer. Folk kommer fortsatt til Harstad sjøveien, enten med hurtigbåt, hurtigrute – eller med egen fritidsbåt til gjestehavna i sentrum. Alle er velkomne – uansett om du kommer hjem til Harstad eller på besøk hit.

Bærekraftig sjøfart «World Maritime Day» var i år satt til datoen 24. september, altså sist torsdag. Det var International Maritime Organization (IMO) som satt denne dagen for 72 år siden. Årets tema var «bærekraftig shipping for en bærekraftig planet», for å øke bevisstheten om FNs bærekraftsmål.

FIFFIGE FAKTA OM SJØFART

Full kapasitet

Hurtigbåten mellom Harstad og Tromsø har hatt full kapasitet siden i sommer. Reisende som ikke bruker båten jevnlig har kanskje undret seg over om det er plass nok på båten til å komme med, og det kan vi bekrefte. Plassgaranti-tjenesten er også åpen. Enklest er det å kjøpe billett via appen Troms Billett.

Gods via båtveien

90 prosent av all verdens gods transporteres med skip. Med andre ord er all verdens befolkning avhengig av import og eksport via shipping. Godsfrakt er også den rimeligste transportmetoden. Som eksempel kan en nevne at det i snitt koster en hundrelapp å frakte en sykkel, mens det koster 10 øre å frakte en brusboks.

Maritimt bygg Den ærverdige administrasjonsbygninga til Harstad Havn er det første som møter mange tilreisende som kommer til byen. Det er Harstad-arkitekten Sigurd Bjørhovde som har tegnet bygget, Som er en blanding av stilene jugend og ny-barokk. Bjørhovde har tegnet en rekke andre bygg i Harstad, som blant annet sykehusets hovdbygning, Harstad folkehøgskole, Sandtorg kirke og Metodistkirka.

Kostbart – eller?

Verdens største konteinerskip kostet over 200 millioner dollar å bygge. Det høres kanskje mye ut, men hva om vi nevner at prisen for et råflott cruiseskip («Oasis of the Seas», for eksempel) kan komme opp i 1,4 milliarder dollar?

Populær båt-app Vi er mange som liker å følge med på trafikken på havet. Appen «Marine Traffic» er kanskje den enkleste og mest populære for å følge med på fartøy og farvann. Om du ikke laster ned appen, kan du bruke nettsida marinetraffic.com. Her kan du få oversikt over hele verdens havner og skipsleier via et kart. Dataene som sporer båtene hentes fra AIS-mottakerstasjoner, supplert med satellittsignaler.

Annonsørbilag - Utgitt av HT Media

Ungt blod på «Anna Rogde» UNGT MANNSKAP: Magnhild, Iver, Niklas, Amalie, Casandra, Aksel og Erlend er noen av elevene som får sjansen til å lære seg mer om seiling gjennom prosjektet «Ungt blod for gammel dame».

Det blåser en ung bris i seilene på «Anna Rogde». Flere ungdommer går nå i lære for å kunne seile videre på egen kjøl.

- Vil du høre verdens fineste lyd? Da må du følge med nå når han starter motoren. «Drooom» høres det fra maskinrommet under dekk. Ungdomsskoleeleven Nikolai kikker ut i lufta, trekker munnvikene opp i et smil og slipper hendene ned mot lårene. - Hørte du det? Ah, er det ikke fint?! «Anna Rogde» er verdens eldste seilende skonnert, men motorkraft brukes når hun legger fra kai i Harstadbotn i dag. Med seg om bord har hun sju elever fra Stangnes ungdomsskole, som gjennom pros-

hadde de «fått nok av palmer og kokosnøtter, men ikke det å seile», som Halvard sier det selv. - Jeg så meg om etter muligheter her lokalt, og har derfor fått i gang dette prosjektet, forklarer han.

Prosjektet «Ungt blod» er et ungdomsprosjekt som kombinerer maritim kunnskap, aktivt fartøyvern, kysthistorie og seiling av et flytende kulturminne. I tillegg kommer god læring i samarbeid og lederskap – blant annet

jektet «Ungt blod for gammel dame» skal lære seg å seile. Om bord er også frivillig mannskap, allmennlærer Håkon Bertheussen, kaptein Roy Nikolaisen, styrmann Kåre Karlsen og prosjektleder Halvard Eneberg.

Inn med yngre krefter - Vi vil senke gjennomsnittsalderen om bord, og trenger en solid blod-overføring av yngre krefter, forteller Halvard. Han har seilt jorda rundt, men da han og kona ankret opp utenfor Australia

Annonsørbilag - Utgitt av HT Media

BÅTSMANN: I dag er det Erlend som er båtsmann, og har kontroll på mannskapet.

STYRMANN: Kåre Karlsen har nylig fått kompetansesertifikatet som dekksoffiser klasse 5, og utgjør en del av det faste mannskapet på «Anna Rogde».

LÆRING I PRAKSIS: Amalie leker seg med taljer – og med det også Arkimedes systemer for trinser og taljer.

Lærer utenfor klasserommet I dag er det tenåringen Erlend som er utnevnt til båtsmann, og er med det bindeleddet mellom kapteinen og mannskapet. Flere av dagens besetning har aldri seilt før, men Erlend greier likevel å få skuta ut fra havn og satt kurs mot Kjøtta, som er dagens destinasjon. - Her om bord får de til ting som jeg ennå ikke har lykkes med å nå inn med etter 30 år som lærer. Da vet du at det er et bra opplegg, sier lærer Håkon. Han slår fast at for mange elever er læring utenfor klasserommet det som skal til for å tilegne seg kunnskap. - Ta paralellforskyvning av linjer, for eksempel - det er vanskelig å konkretisere på et papir i et klasserom. Men her om bord på en båt, med sjøkartet foran seg, har alle elevene fått det til.

Vil gjerne jobbe på båt Aksel er en av elevene som gjerne ser for seg å jobbe på båt når skolegangen er over. - Jeg har tenkt litt på enten noe innen oppdrett eller fisker. Eller mekaniker. Vi får se, sier han. Allerede er han den stolte eier av ikke mindre enn to båter, så å sette sjøbein er han ikke fremmed for. - Jeg fikk en seilbåt da jeg ble født, den kjøpte mamma og pappa til meg. Og så kjøpte jeg selv en liten motorbåt i fjor, sånn at jeg kan dra ut å fiske. Fiskekroker og kniv er dårlig match med gummibåten til pappa, smiler tenåringen.

LÆRING OM BORD: Niklas klatrer gjerne opp i masta for å løsne tauene rundt seilene. Iver hjelper til.

KJÆRESTEPAR: Iver og Casandra er både kjærester og mannskap på samme båt denne dagen.

UNGT BLOD Totalt 20-30 elever mellom 14 og 19 år skal i løpet av et skoleår lære å seile og vedlikeholde Anna Rogde. Først ut er elever ved Stangnes ungdomsskole. Hovedmålet er å utdanne en ny gruppe av engasjere unge seilere som har lyst til å være morgendagens unge mannskap, slik at «Anna Rogde» en dag igjen kan stille på Tall Ships Race. I tillegg til teori, er hovedfokus på opplæring i grunnleggende sjømannskap og praktisk båthåndtering. Dette gjøres gjennom ukentlige treningsøkter om bord med oppgaver som fortøyning, sette seil, utkikk, rormann, ankring, seiling og navigering på dag og natt, styre i sterk ving og berge seil i sterk vind.

Annonsørbilag - Utgitt av HT Media

“Den foretrukne havna i nord”

Harstad Havn KF er stamnetthavn, traﬁkkhavn for gods og personer, cruise, industri, gjestehavn, ﬁskeri og beredskap. Harstad har en bred og kompetent leverandørindustri til skipsfarten og byen kan derfor tilby alle typer service-, reparasjons- eller vedlikeholdsoppdrag, blant annet i Nord-Norges største tørrdokk. -

Gode kaiforhold (beskyttet for vær og vind) Markedsorienterte priser Enkelt vareregulativ Godt servicetilbud (bunkring, vann, avfall o.l.) Åpen for lasting/lossing 24/7 Perfekt lokasjon for mannskapsbytte

Fra Harstad når du ut til 1/3 av landsdelens befolkning innen 3 timer!

Planer om å kjøpe båt? 66 helårsplassser innenfor ny solid ﬂytemolo. Kunne du tenke deg en egen båtplasss midt i sentrum? Minutter til kulturtilbud, restauranter, kafeer, nisjebutikker og et pulserende folkeliv. - Tilgang til vann og strøm - Kameraovervåket - Alt vedlikehold utføres av Harsatad Havn KF Søk om plass på: http://harstadhavn.no/marina eller ring 77 00 12 10

E harstadhavn

Annonsørbilag - Utgitt av HT Media

K harstadhavn.no

SAGT OM HAVET Jeg elsker å seile og seiler så seint det går an, for turen tar slutt når du kommer til land.

Du kan ikke krysse havet bare ved å stå og stirre på vannet.

Natt og dag, vinter og sommer er den over meg - denne dragende hjemve etter havet.

Odd Børretzen

Laurence J. Peter

Henrik Ibsen

Maritime ordtak Den som ligg heime dorsk, fiskar ingen middagstorsk

Fisk står gjerne under måse og terne

Bedre liten fisk om bord enn en stor i fjord

Største napp hadde fisk som glapp

Gjev vinden ville snu til eg skal heimatt sa kjerringa, ho rodde i motvind

Full båt og store bølger kan få store følger

Betre å spørja ein gong til enn på sjøen fara vill

Båtlaus mann er bunden til land

Du får’kje fesk når lina heng i naust-taket

Krokat ror gjør lang fjord

Vess du dætt i havet og drukne, så får du juling når du kjem heim!

Her trengs både mot og mannskap, bønn og bannskap

Ordtak fra Lofoten

Ordtak fra Senja

Red sky at night, sailors delight. Red sky in the morning, sailor take warning.

Annonsørbilag - Utgitt av HT Media

AnnonsĂ¸rbilag - Utgitt av HT Media

MARITIM BY I UTVIKLING: Harstad er i rivende utvikling. På områdene dette bildet viser vil det de neste årene foregå utbygging og utvikling for mange millioner kroner. Foto: Frank Roksøy

Annonsørbilag - Utgitt av HT Media

IM T I AR

BY B O H

NATUROPPLEVELSER: Lite kan måle seg med Nord-Norge en vakker sensommerkveld. Dette bildet er tatt utenfor Elda i Kvæfjord. Foto: Dag Rørnes

- Har du først fått sjølukta i n Å gli lydløst gjennom vannskorpa, tett på elementene, har blitt kjempepopulært. Harstad er et eldorado for kajakkpadlere. - Når man bor nært havet er det naturlig at man bruker sjøen, sier Nils Jakob Schjelderup i Harstad Padleklubb, og fortsetter: - Har du først får sjølukta i nesa, så ser du deg aldri tilbake. Man blir hekta på kajakk. Han er en av de mange ivrige medlemmene som jevnlig legger ut på tur fra en av de mange lett tilgjengelige utfartsstedene i Harstad. Hver onsdag fra mai til september, med et opphold i fellesferien, møtes mellom 5 og 20 padlere for å padle tur sammen. Distansen varierer mellom 5 og 15 kilometer.

- Vi bruker å ta utgangspunkt i steder det er enkelt å sette ut kajakkene fra, og så har vi gjerne noe vi padler rundt – som Rogla eller Kjeøya, forklarer han.

Padler hele året Kasfjord, Hagan, Trondeneskirka, Harstad camping, Breivika og Gressholman er godt egnede startsteder for deg som vil ut i kajakk. - Værmessig er hovedsesongen fra begynnelsen av mai til medio september, men flere og flere padler hele året, forteller Nils Jakob.

Annonsørbilag - Utgitt av HT Media

For han blir kommende vinter den første som helårspadler. - Hovedutfordringa er rett og slett at det kan bli veldig kaldt på småfingrene. Da er et godt tips å bruke tova ullvotter med fiskevotter utpå. Da holder du deg varm, samtidig som du får godt grep, forklarer han.

artig er det når det er litt bølger å bryne seg på, sier han. Opprinnelig kommer han fra Skien, men kom flyttende til Harstad på grunn av jobb. - Og det gjorde jo ikke akkurat noe at Harstad ligger nært havet og at det er gode padlemuligheter her, sier han.

Liker seg i røff sjø

God egenutvikling

Harstad ligger relativt skjermet til, slik at man ungår de verste bølgene når vinden blåser røft. Men ikke alle vil ha flatt hav – noen padler helst når sjøen bryter hvit. Hans Olav Roaldstveit er en av de. - Jeg startet å padle i 2017 og har vært helfrelst siden. Det er noe med det å sitte så tett på vannet, være nært naturen og finne roen. Og ekstra

I padleklubben finner du nybegynnere side om side med de som har padlet «hele livet». Tyske Petra Parschat har padlet i 10 år. - I starten var det mest sammen med barna, mens de seinere åra har det vært mer turpadling og slike ting. Jeg liker meg godt på vannet, forteller hun. Harstadværingen Therese Jeanette

Padler i romjula

Utstyret i orden

Selv om sesongen for fellesturer med padleklubben er over, har du ennå sjansen til å bli med på fellestur. I romjula arrangeres det nemlig romjulspadling! Følg med på Harstad Padleklubb på Facebook. Fellespadlingene er gratis å delta på.

Hvem som helst kan kjøpe kajakk og utstyr, men for å leie dette må du ha våttkort. Sikker padling krever flyte-/ rednignsvest, tørrdrakt, sko, spruttrekk, oppdriftspose og åretau – i tillegg til kajakk og åre. IKart, kompass og nødutstyr kommer også godt med.

BASSENGTRENING: I vintersesongen bruker padleklubben svømmehallen i Kvæfjord for å trene på avanserte teknikker, som for eksempel rulling. Foto: Hans Olav Roaldstveit

For alle Kajakkpadling er en aktivitet som passer for alle – det kan Haldor Utnes skrive under på! 19-åringen er allerede en ivrig padler, og lar seg ikke stoppe av at han har Cerebral parese og en medfødt hjertefeil. – Padlinga gir han både stor glede og mestringsfølelse. Og så blir det veldig gøy når saltvannet skal spyles bort!, sier pappa Arnt Utnes.

ALENE OG MED ANDRE: Therese Jeanette Jenssen padler kajakk både alene og sammen med andre.

nesa, ser du deg aldri tilbake Jenssen prøvde kajakk for første gang for 27 år siden, men tok våttkort og skaffet egen kajakk først i 2015. - Kajakkpadling er en fin hobby fordi det er noe jeg kan gjøre både alene og sammen med andre. Det er fantastisk å kunne være på havet og se landskapet fra sjøsida, sier hun og fortsetter: - Dessuten er padling en fin aktivitet for egenutvikling. Man lærer hele tiden noe nytt og man opplever mestring, noe som jo er veldig artig, sier hun.

TETT PÅ DYRELIVET: Marius Lid, Andrea Galåen Kuhlefelt, Trude Almaas og Karoline Rugtveit var ekstra heldige og kom uvanlig tett på dyrelivet da de deltok på padlekurs i Kanebogenfjæra. De fikk besøk av ei rype! Foto: Nils-Jakob Schjelderup Annonsørbilag - Utgitt av HT Media

For å avdekke eventuelle vedlikeholdsbehov samler vi inn data på maskiner under normal drift.

Teknor i Kilbotn gikk fra å leve av havari til å gjøre alt for å forhindre det:

Suksess med optimalt vedlikehold Havari på elektriske maskiner, motorer og generatorer samt gir, forårsaker store kostnader og inntektstap. Med Teknor sin unike mekaniske tilstandskontroll sikrer man seg mot uforutsett stans. - Tradisjonelt gjør man vedlikehold på maskiner enten etter en oppsatt kalender eller når det skjer et havari. Med vårt overvåkningssystem kan vi heller gjøre vedlikehold etter tilstanden på maskinen. Dermed forlenger vi levetida samtidig som man forhindrer havari, forklarer Torstein Broderstad, daglig leder i Teknor. Med avanserte måleverktøy kan Teknor gjøre en mekanisk tilstandskontroll på maskiner av alle størrelser, også maskiner brukt på skip.

Vår ambisjon er alltid å gjøre industrien til havs mer lønnsom og bærekraftig gjennom optimalt vedlikehold på elektriske maskiner, gir og tilhørende utstyr, sier Broderstad.

Sparer kostnader og miljøet I praksis foregår dette ved at de avanserte måleinstrumentene festes på maskinene

Annonsørbilag - Utgitt av HT Media

og registrerer vibrasjoner og frekvenser. Er det vibrasjoner i dag som ikke var her i går? Hvor kommer de fra, hvordan utvikler de seg, hva må vedlikeholdes og hvilke slitedeler må skiftes? Alt dette kan Teknor sin analyserobot og sertifiserte kontrollør finne ut av, og i neste ledd komme med en rapport og anbefaling til kunden. Hva bør gjøres – kjøre videre eller aksjonere? - Ut fra dette kan kunden hente to gevinster: Maksimal oppetid og økt lønnsomhet. Kunden unngår unødvendig vedlikehold og kan derved hente ut en elegant miljøgevinst. Alle som drifter elektriske maskiner og gir vet at oppetid og forutsigbar drift skaper gode leveranser og marginer, dette får du hos Teknor, sier Broderstad, og fortsetter:

I dag skal våre kunder produsere og levere som avtalt til et stadig mer krevende marked. Teknor leverer et komplett system som gir kundene stabil produksjon. Dette kan utgjøre hele forskjellen. - I tillegg kan man også ved å bruke systemet over tid, hjelpe til med at maskiner som har indikasjon på skader kan oppnå å kjøre frem mot planlagt vedlikeholdsstopp. Dette i samarbeid med Teknor sine eksperter. Kombinasjonen med å ha Teknor sine løsninger på tilstandskontroll og overvåkning sammen med de mange tiårene med erfaring og forståelse av selve maskinene, gir det beste resultatet. Vi ser at de beste og mest krevende kundene stadig velger Teknor – fordi det lønner seg!

Kvalitetssikring: Den innsamlede dataen kjøres gjennom en analyserobot som beskriver eventuelle avvik. Disse avvikene sendes så til våre sertifiserte ingeniører, her representert ved Kurt Nilsen, som kvalitetssikrer resultatene og utarbeider en kunderapport.

Teknor er et selskap lokalisert i Harstad, nærmere bestemt i Kilbotn. I dag er vi 19 ansatte og omsatte i 2019 for 43 mill Kroner. Teknor lever av å holde elektriske maskiner og tilhørende utstyr i drift. Presentasjon for kunde: Når avvik er avdekket presenteres disse for kunde. Vi kommer med våre anbefalinger på hva som bør gjøres når, og tilbyr også vår spesialkompetanse på optimalt og presist vedlikehold.

Den maritime industrien utgjør majoriteten av kundegrunnlaget for mekanisk tilstandsovervåkning og optimalt vedlikehold. Skip som utfører passasjertransport, fisketransport, transport av fiskefór, fiskeri og annen frakt og shipping er blant kundene.

Unik i nord SKF (Svenska Kullagerfabriken) og Moholt Gruppen har utviklet måleinstrumenter og analyseroboter. Teknor er spesialister i bruken av systemet og selve vedlikeholdet. Måledata fra kundens maskiner går gjennom Teknors analyserobot, og henter ut avvik. Vi kvalitetssikrer dette med sertifiserte ingeniører. Kunden får en

konkret anbefaling av hva som bør gjøres og når det bør gjøres. En enkel og oversiktlig webportal som rapporteringsplattform gjør at kundene enkelt kan se tilstanden på sine maskiner.

Tilstandsbasert vedlikehold Ja, vi er spesialister, både på tilstandsovervåkning og utførelse av vedlikehold på elektriske maskiner og gir. Dette har vi utviklet sammen med våre samarbeidspartnere over mange år. - Her hos oss har vi folkene, utstyret, verktøyene, verkstedet og testfasilitetene som gjør at kunden får tilbake en maskin som er optimalt vedlikeholdt. Det er det som lønner seg, konstaterer Broderstad

- et flerfaglig kompetansehus som ivaretar mange fag, omså hele maskinparken

Alt vi gjør, gjør vi skikkelig Gjennom snart 70 år har vi bygget en robust bedriftskultur på en grunnmur av pålitelighet og kompetanse. Vårt ufravikelige mål om å være nyskapende og løsningsorientert har definert arkitekturen oppå. Vår lidenskap for faget skal vises, og vår målsetning er at alle våre kunder og partnere skal nikke anerkjennende når vi sier; alt vi gjør, gjør vi skikkelig.

Annonsørbilag - Utgitt av HT Media

AnnonsĂ¸rbilag - Utgitt av HT Media

- Jeg har lyst til å bidra til at Harstad blir en bedre by å bo i. Harstad er i utvikling, også havna.

Klar til å ta over roret Anne Britt Bekken (55) har sansen for de som gjør noe mer enn å bare prate om alt som skulle vært gjort. I morgen tar hun fått på sin nye jobb som havnedirektør, hvor hun skal jobbe for at Harstad skal bli et enda bedre sted å bo.

Annonsørbilag - Utgitt av HT Media

PÅ PLASS PÅ HAVNEKONTORET: Torsdag 1. oktober har Anne Britt Bekken første arbeidsdag som havnedirektør.

RØDSKJÆR: Anne Britt trives på tur. Her har hun tatt turen til Rødskjær, hvor Harstad Havn har et stort reguleringsarbeid på gang.

HJEMBYGDA: Her, i Kvikne i Nord-Østerdal, er Anne Britt vokst opp.

- Egentlig hadde jeg jo sett for meg å bli værende lenger i jobben jeg har i dag, men når denne muligheten dukket opp kunne jeg ikke la den gå ifra meg, sier Anne Britt Bekken. Hun er i dag ennå formelt ansatt som lufthavnsjef på Evenes, men når hun i morgen tidlig slår opp øynene hjemme på Bergseng er veien til jobb betydelig kortere. Da har hun nemlig sin første dag som havnedirektør i Harstad Havn. - Jeg har lyst til å bidra til at Harstad blir en bedre by å bo i. Harstad er i utvikling, også havna.

Valgte Harstad Anne Britt er oppvokst på gård i Kvikne, øverst i Østerdalen, i det som i dag heter Innlandet fylke. Som jentunge var det vanlig å hjelpe til på gården - som huset både sau og gris, etter skoletid. Etter 9. klasse flyttet hun på hybel for å gå på videregående på Tynset og så Oppdal. Det lå lenge an til at det var landbruk som skulle bli Anne Britts karrierevei, og etter både landbruksskole og meieriskole gikk ferden til Finnmark «i ett år». - Det ene året ble til fem, og etter å ha jobbet på meieriene i både Tana og Alta ble jeg meieribestyrer i Lakselv. En 28 år gammel meieribestyrer sørfra ble kjapt lagt godt merke til i lokalsamfunnet på tettstedet i Porsanger. - Så jeg var mye i Tromsø i helgene, for å si det sånn. Du blir veldig synlig på et så lite sted, ler Anne Britt. Lenge tenkte hun at det var hit, til

GRADUATION: Anne Britt ble uteksaminert fra Cranfueld University i 2017, med en mastergrad i logistikk.

Tromsø, hun kom til å flytte for å slå seg ned, men sånn ble det ikke. - Etter hvert fikk jeg meg jobb i Harstad, og jeg stiftet familie her. Harstad er en mer oversiktlig by å vokse opp i, og attpåtil med både fjell, hav, kafeer og kulturtilbud – Harstad er en fantastisk by!

Logistikk hele veien Da Anne Britt flyttet til Harstad i 1995 var det til en jobb i Tine Meierier på Sama. Her begynte hun som kvalitetsleder, men logistikksjef i 1997 og fikk være med å gjennomføre store strukturendringer i landsdelen før hun i 2017 fikk jobben som lufthavnsjef på Evenes. - Jeg er et logistikkmenneske. I Tine var det på vei, i Avinor i lufta og i Harstad Havn på havet. Jeg er opptatt av logistikk, samferdsel, infrastruktur og gode løsninger. - Er det noen likheter mellom å være lufthavnsjef og havnedirektør? - Det ligger et stort ansvar på begge stillingene, både beredskapsmessig og faglig – man skal jobbe for sikkerheten til de som reiser. I tillegg er både flyplassen og havna viktige institusjoner for å være tilrettelegger for næringsliv, folk og turister. - Enn ulikheter, utenom de åpenbare med elementene luft og sjø? - Avinor, som jeg har vært ansatt i til nå, er et stort konsern med flere tusen ansatte. Om du lurer på noe der, er det bare å ringe en fagstab i Oslo, og til dels

Annonsørbilag - Utgitt av HT Media

kan det være lang vei fra beslutning til handling. Harstad Havn er en liten, tett organisasjon som svarer til et lokalt styre. Sannsynligvis er det mindre ressurser enn i en stor organisasjon, men samtidig får man komme tettere på beslutninger. Før måtte havnedirektører har utdanning som sjøkaptein eller annen maritim utdanning, men den tida er forbi. I dag har havnesjefer gjerne utdanning innen økonomi, juss eller ingeniør. Anne Britt Bekken har, i tillegg til landbruksutdannelsen, en mastergrad i logistikk fra Cranfield University i England. - Jeg har hatt god dialog med de som ansatte meg. Hadde de vært ute etter en gammel sjøkaptein, hadde ikke jeg fått jobben. Jeg kompletterer den gjengen som er her fra før. Det er mange dyktige folk i Harstad Havn som kan være med på å lære meg det maritime. Det ser jeg frem til og regner med at det blir en bratt læringskurve.

Utdatert kvinnefokus Da det ble klart at Anne Britt Bekken skulle ansettes om havnedirektør i Harstad Havn ble det av flere gjort et poeng at hun kom til å bli den første kvinnen som innehar den stillinga i byen. - Hva synes du om at noen gjør et poeng ut av at du er kvinnelig leder og første kvinne i en stilling? - Jeg er en kvinne, så slik er det. Jeg har fått noen overskrifter som går på «karrierekvinne» og slike ting, men jeg er ikke mer dét enn en mann er «karriere-

BÅTGLAD: Nærheten til havet har blitt viktig fot Anne Britt, som har skaffet seg egen båt. Her på tur i Tjeldsundet.

mann». Jeg er ikke opptatt av det nå, men var det kanskje litt mer før. Nå legger jeg fokus på at jeg har fått de jobbene jeg har hatt på grunn av det jeg kan, og jeg mener det er viktig at vi alle skal kunne ta de jobbene vi vil ha om man er kvalifisert, sier Bekken, og fortsetter: - Samtidig er jeg for kvotering i for eksempel styrer, fordi jeg ser at vi kommer ikke videre om det ikke hadde vært for kvotering. Man skal selvsagt være skikket for jobben, men det er jo rart om 50% av oss ikke skal være skikket. Ifølge Anne Britt selv jobber hun best under tidspress, når noe skal gjøres liker hun å være effektiv. - Jeg er nok en utålmodig type som ikke liker så mye dill og om og men. Jeg liker folk som er løsningsorienterte og jeg kan bli litt irritert når folk bare ser problemer og ikke gjør noe for å ta fatt i løsningene, sier Anne Britt Bekken, og fortsetter: - Jeg har sansen for at man skal kunne si ifra på en tydelig måte uten å rakke ned på folk eller komme med karakteristikker, som jeg dessverre synes vi ser litt for ofte i politiske diskusjoner. Jeg har ikke sansen for at man skal bruke tid på å fortelle hvor håpløs alle andre er.

Ikke politisk farget Tonen man ofte opplever i politikken er en av grunnene til at Anne Britt ikke flagger et klart politisk standpunkt. Likevel er hun opptatt av samfunnsdiskusjoner, og følger godt med på det som foregår både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

VINTERTUR: På tur med den nå avdøde hunden til Statskog-hytta ved Langvatnet.

ETTERLENGTET MØTE: I fjor møtte endelig Anne Britt «fadderfamilien» hun har vært med på å støtte i 40 år. Jennifer fra Rwanda er nå flyktning i Cape Town i Sør-Afrika.

- Jeg beundrer de folkene som gjør litt mer enn å bare prate, de som driver med frivillig arbeid og som gjøre noe ekstra utover det som forventes. Akkurat nå i denne tida kan jeg kjenne at jeg blir provosert av urettferdighet og den selvgodheta hos oss i Norge. Vi har det svingodt i landet vårt, og så skal vi ikke ta imot og hjelpe flere fra for eksempel flyktningeleiren i Moria. Det synes jeg er skremmende og flaut, sier hun. Å strekke ut en hånd utenfor sitt eget postnummer har Anne Britt med seg hjemmefra. Allerede på 70-tallet var familien Bekken i Kvikne faddere til en trengende familie i Rwanda. - Dette var lenge før sånt var vanlig i Norge, så moren min fikk ordnet det gjennom en dansk organisasjon. Vi sendte penger og brev, og fikk brev tilbake der de skrev hvordan det gikk. Anne Britt og familien hjelper akkurat nå den rwandiske familien, de er flyktninger i Sør-Afrika og har fått erfare Covid19 i ett samfunn som ikke har det sosiale sikkerhetsnettet vi i Norge har. I november i fjor var hun på reise i landet, og fikk til et møte med familien hun kun har kjent gjennom brev i over 40 år.

Setter livet i perspektiv Reising er en viktig del av livet til Anne Britt. Kanskje var det fordi familien var vertsfamilie for en skoleelev fra USA da hun var barn, eller kanskje startet det først da Anne Britt selv reiste ut – til Thailand som utvekslingselev på videregående.

- Å reise er fantastisk for å lære andre kulturer å kjenne. Det er jo ikke sånn at hele verden synes den vestlige måten å leve på er den beste, og det har vi godt av å tenke litt på. Å møte andre folk og kulturer er med på å sette livet i perspektiv.

- Jeg er nok en utålmodig type som ikke liker så mye dill og om og men. Fjorårets tur til Sør-Afrika var en av de siste for Anne Britt før korona brøt ut og reising ble umulig. Dét synes hun derimot er et lite offer. - Hvordan kjenner du deg rammet av pandemien? - Jeg tenker av og til at jeg må jo leve et forferdelig kjedelig liv, for jeg føler meg ikke rammet i det hele tatt. Vi er glade i å reise på helgeturer og slikt, og det har det jo ikke blitt noe av nå, men det er et luksusproblem i forhold til mange andre. At en konfirmasjon vi skulle i er utsatt eller at vi ikke kan reise en varm plass i jula er ikke et problem. Vi er priviligerte som har jobb, ett godt sikkerhetsnett og ikke er blitt syk.

Glad i naturen

I ENGLAND: Det er ikke bare i hjemlige trakter Anne Britt trives på tur. Her på fjelltur i Lake District UK med engelske turvenner.

Bekken. Når hun skal koble ut fra turbulens og bråttsjø drar hun helst en tur på hytta. Med nærhet til både fjell og hav er hytta i Gausvik et utmerket utgangspunkt for både turer, jakt og fiske. - Jeg er glad i å være ute både vinter og sommer. Nå nærmer vinteren seg, så da blir det en del turer på fjellski. Men ikke randoné. Det har jeg prøvd, og jeg fikk gnagsår av støvlene, så jeg velger dét som unnskyldning for at de bratte nedoverbakkene ikke er noe for meg lengre.

Anne Britt Brekken Aktuell: Ny havnedirektør i Harstad Havn fra 1. oktober Alder: 55 år Familie: E n datter, en sønn, kjæreste, en katt og en bonushund

Havnedirektør

Harstad Havn

En havnedirektør, havnesjef eller havnefogd er den øverste lederen i havna. Oppgavene er ganske like de oppgavene en administrerende direktør eller daglig leder har i en bedrift. Blant annet skal havnedirektøren passe på at havna følger de reglene, lovene og bestemmelsene som den er pliktig å følge, utvikle planer for videreutvikling av havna og ha kontakt med kunder, politikere, byråkrater og så videre på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.

- Heleid av Harstad kommune, med kommunestyret som sitt øverste organ. - Har i dag totalt 8 ansatte fordelt på havnedirektør, assisterende havnedirektør, administrasjonsavdeling, maritim avdeling og eiendoms-/driftsavdeling. - Jobber for å være den foretrukne havna i NordNorge, og ett av de ledende logistikk-knutepunktene i nord, med regional og nasjonal betydning.

I løpet av ei arbeidsuke blir det mange timer på jobb for en som Anne Britt Annonsørbilag - Utgitt av HT Media

Annonsørinnhold

Yrkesfaglig Opplæringskontor - Harstad

blir til

Opprinnelig fikk opplæringskontoret et langt, stedsbundet navn. Har du prøvd å uttale vår tidligere forkortelse YOKH? Vi vet du prøver, og du smiler. 26. september 2020 endrer opplæringskontoret navn til YVIA.

YVIA er fortsatt det største opplæringskontoret for i hovedsak det private næringslivet i vår region. Opplæringskontoret har inngått 470 lærekontrakter i løpet av de 10 årene som kontoret har eksistert. 180 medlemsbedrifter med godkjenning i over 50 ulike yrkesfag eier YVIA. YVIA sikrer kvaliteten underveis og har det overordnede ansvaret for opplæringen i bedriften.

Annonsørbilag - Utgitt av HT Media

YVIA skal fortsatt rekruttere lærlinger til medlemsbedriftene og de skal ha oppfølging av lærlingene i lærebedriftene, arrangere kurs og aktiviteter for sine lærlinger, og kurse nye faglige ledere i bedriftene. «Vi ser tilbake på disse ti årene i kontoret med stolthet, og det er med brennende engasjement for fagutdanningen og de unge at vi nå gjør oss klare for de neste ti», sier Hilde Lilleng, daglig leder i YVIA.

YVIA-rådgiver Vidar Lorentzen i halvårig vurderingssamtale med faglig leder Rune Berntsen og tømrerlærling Marie Blomsøy.

Sammen utdanner vi fremtidens arbeidstakere Behovet for stabil og god arbeidskraft er viktig for næringslivet i vår region. Ungdommer reiser ofte ut av vårt område for å ta høyere utdanning. Fagutdanning i bedrift er en gylden mulighet til å beholde ungdommen og forme egne solide fagarbeidere. Samfunnsansvaret som lærebedriften tar er betydelig og særdeles viktig for utviklingen i vår region. Hos en av YVIAs medlemsbedrifter, Peab Bogstrand, utdannes det nå hele ni lærlinger i samarbeid med opplæringskontoret. De har 100% gjennomføringsgrad, og nær sagt alle de nyutdannede fagarbeiderne blir tilbudt jobb i bedriften. «Vi må ta ansvar for å opprettholde og videreføre bransjen», sier Stine Remmen, faglig leder for malerlærlingene. «Gjennom vår lærlingesatsning utdanner vi fagarbeidere som kan, og er glade i, faget sitt. Det bidrar til å bevare og styrke yrkesstoltheten». Bedriften har vært tilknyttet YVIA siden starten og er svært fornøyd med samarbeidet. «Vi kan lære bort faget, mens opplæringskontoret også bidrar på det administrative og det personlige i lærlingens hverdag», sier Remmen. Hun berømmer rådgiverne for måten de jobber med helheten slik at lærlingene har de beste forutsetningene for å gjøre en god jobb.

Marie Blomsøy trives på jobben.

Rune Berntsen, faglig leder for tømrerlærlingene, brenner for arbeidet med å utdanne nye fagarbeidere. Han er veldig klar i sin tale: «lærlingene er fremtiden!». En av hans 2-årslærlinger, Marie Blomsøy (19) er stolt av sin plass i bedriften. «Vi har et godt fagmiljø med fine folk, og jeg gleder meg til å dra på jobb. Jeg er veldig takknemlig for at de tar sjansen på meg», sier hun.

Annonsørbilag - Utgitt av HT Media

Yrkesfaglig Opplæringskontor Harstad endrer navn til YVIA! Har du prøvd å uttale vår tidligere forkortelse YOKH? Vi vet du prøver, og du smiler. 26.september 2020 endret opplæringskontoret navn til YVIA. Nytt navn skal romme alle de erfaringene vi har gjort oss i dette ti-året. YVIA profilen skal peke inn i fremtiden. Y viser hva vi kommer fra: yrkesfagene og yrkesstoltheten, VIA er veien, transformasjonen, utviklingen og mulighetene. Sammen bygger vi karriere og skaper muligheter.