HIL avis 1 - 2020

Nummer 1, 2020. 42. årgang

Nummer 2, 2015. 37. årgang

Positiv endring

4 3

Ny gruppe tar av på facebook 21

“Prestasjonskultur”?

Presentasjon av styret HIL avisen er et samarbeidsprodukt:

9

Glemmer aldri Peggy

Tom tente gløden

Fantastiske Harstad Tigers

Beste Fairplay-klubb

avisen

Leder

Veien frem - og tilbake……(Koronafri artikkel) Harstad ILs kjerneaktivitet er fotball, som for øvrig fortsatt er verdens største globale fenomen. Fotball engasjerer massene, men lokalt sliter vi. Forståelig nok, for i byen kriger vi på herresiden mot hverandre i 4. og 5. divisjon og må til Skånland for å oppleve allnorsk fotball (all ære til SOIF!!). Hvordan kan veien se ut fremover - og tilbake til en tid hvor fotball engasjerer massene også her hos oss?

Tekst: Bjørn Ludvigsen, leder

På kort sikt….. ...må vi rykke opp med A-laget.

Det er mange grunner til dette, men jeg vil trekke frem noen: Jo lengre vi er der vi er, jo større er sjansen for at vi blir der. Tidligere veksla vi mellom 1. og 2.divisjon. Så kom noen år hvor vi veksla mellom 2. og 3.divisjon. Nå er vi i 4.divisjon og står i fare for å utvikle og etablere «4.divisjonsvaner», både som klubb og fotballby.

Vi trenger referansene så nært oss som mulig. Dette er spesielt viktig for de yngste og den langsiktige jobben som må gjøres (se under). Nå er referansene 4.divisjon. Tom Høgli minnet oss på det på en lokal konferanse for et par måneder siden: «Som 12-13-åring fikk jeg oppleve et HIL som var i 1.divisjon, og jeg husker godt kampene på Harstad Stadion. Det gjør noe med en ung fotballspiller å se at Vålerenga og klanen må dra sørover med såret stolthet og null poeng i bagasjen».

Ja, vi kan se toppkamper på TV, vi kan dra til Tromsø eller Bodø, men såvel forskning som erfaring viser at de nære og lokale referansene er avgjørende når lista skal legges, både på og utenfor banen.

Men også i voksenfotballen

ser vi en «dominoeffekt». Historisk har vi sett at jo høyere opp HIL har vært, jo lengre opp i divisjonene har lagene rundt oss vært. Dette henger sammen med punktet over.

Jobben med å rykke opp med A-laget må vi som klubb ta hovedansvaret for selv. Så skal vi selvsagt samarbeide med klubbene rundt oss der vi kan - og konkurrere der vi skal, men jeg tror et utstrakt samarbeid mellom klubbene blir aller viktigst i arbeidet som må gjøres………..

På lang sikt Mange har sagt til meg at vi ikke kommer oss noen vei dersom klubbene ikke samarbeider. Mitt svar og spørsmål har hele tiden vært: Enig, men om hva? Jeg tror vi må tenke nytt og konkret her, og min «kongstanke» har lenge vært et samarbeid rundt trener -og spillerutvikling. Utgangspunktet må være en felles forståelse av hva vi ønsker å få til sammen, så et samarbeid krever gjennomtenkte og (styre)forankrede beslutninger i alle klubbene. Kjernepunkter for diskusjoner rundt et slikt samarbeid kan være: 1. Kan vi bli enige om «Harstads filosofi og spillestil»?

Dette handler om å etablere

felles prinsipper, både på og utenfor banen. Konkrete eksempler kan være formasjon (på banen), treningsprinsipper, pedagogikk og «dannelsesreise».

2. Skape og dele ressurser 1. Samfunnet er i endring og frivilligheten er under press. Dersom vi ønsker noe mer enn det vi hver for oss og sammen får til i dag: Klarer vi det ved å fortsette som før? Alle jeg har snakka med så langt (inkludert ledere i andre klubber) svarer kontant “nei” på dette spørsmålet.

2. Jeg tror derfor det vil være lurt å fordele posisjoner og oppgaver mellom klubbene. Hovedmålet er at vi sammen klarer å skape et helhetlig og godt totaltilbud i by og omland. Kall det gjerne «godfot-teori»: Alle kan ikke være god på alt, men sammen kan vi bli mye bedre.

3. Dette betyr igjen at vi må samarbeide rundt bruk av de ressursene som finnes i klubbene i dag samtidig som vi jobber sammen for å skape nye arbeidsplasser i fotballen.

Et par konkrete eksempler: En trenerveileder/ trenerutvikler ansettes på heltid. Vedkommende kan godt være formelt ansatt i en klubb, men brukes og lønnes av alle klubbene. Vedkommende skal sikre at alle trenere jobber i tråd med «Harstads filosofi og spillestil». Det samme kan sies om en felles leder for spillerutvikling.

Eller klubbutvikling om du vil. Hovedpoenget er

at vi jobber etter en felles filosofi og modell og bruker prioriterte ressurser på tvers av klubbene.

Er det utopi å tro at vi, i en liten by, kan få til noe slikt? De har klart det i et land med 11,5 millioner innbyggere. Belgia har fra 2009 og frem til i dag klatret fra nr. 66 til nr. 1 på FIFA-rankingen. Utgangspunktet var en fragmentert og uklar filosofi. Alle holdt på med sitt.

Forandringen startet da Belgia etablerte og forankra en felles filosofi og et felles spillestilsdokument for hele landet.

Og la det være sagt: Antallet aktive spillere i Belgia har gått opp i samme periode, så her er det ikke snakk om «seleksjon» eller resultatfokus. Tvert i mot: Alle skal med og resultatfokuset er sterkt redusert, spesielt blant de yngste.

Opplegget faller meget godt inn under vårt eget mantra: Flest mulig, lengst mulig, best mulig. Ja, vi kan risikere å «tape» flere kamper med våre barn og unge på kort sikt, men tro meg: Vi vil vinne på sikt.

Den kortsiktige jobben med å rykke opp med A-laget vårt må vi ta hovedansvaret for selv.

Den langsiktige jobben med spillerutvikling i by og omland er derimot ikke en jobb HIL kan eller bør gjøre alene. Ja, vi har en del utfordringer vi som klubb skal ta tak i på kort sikt, men i det lange løp tror jeg klubbene - med vår felles base av barn og unge - kun kan seire ved å dele.

«Bæst i lag» - hilsen fra Bjørn

- BÆST ILAG med byens egen bank!

avisen

ik Fredr ist u Lindq 1. Hva er det artigste med å spille fotball?

-Vinne og komme løs på kanten.

Ny gruppe tar av på Facebook På kort tid har gruppa «Harstad Idrettslags historie» fått over 400 medlemmer. Her deles historier og bilder fra nær og fjern fortid.

-Vi spilte sammen i 1977-sesongen med Alf Solbakken som myndig trener. Alf forventet militær disiplin både på trening og kamp. Punktlig oppmøte var en selvfølge!

Tekst: Bjørn Ludvigsen, leder

-Vi vet at fotball og Harstad IL betyr enormt mye for mange mennesker. Vi vet også at det finnes mange historier, bilder og annet der ute som helt sikkert veldig mange vil kunne ha glede av å dele med andre, sier styreleder Bjørn Ludvigsen.

-Dette er hovedgrunnen til at vi opprettet denne gruppa, og vi ser av responsen og aktiviteten at våre antagelser var riktig. Et annet mål med gruppen er å samle materiale som kan være med på å formidle og forsterke klubbens kulturarv sier Ludvigsen.

«Harstad Idrettslags historie» er for øvrig en gruppe under klubbens offisielle Facebookside «Harstad Idrettslag» som har drøye 2500 følgere.

Bendik og Elvis Under en av historiene fra gruppa. Den er for øvrig delt av Terje Nikolaysen som i likhet med hovedpersonen i historien har satt sine spor i fotballen.

For Bjørnar «Bendik» Bendiksen, en legende i HIL-miljøet, var det tre store: Elvis, Lou Macari og Bjørn Wirkola. I den rekkefølgen, for ingen var i nærheten av Elvis.

17. august 1977 starter treningen på Blåbærhaugen til avtalt tid, men en person mangler.

15 minutter for sent kommer Bendik tuslende inn på banen med bøyd hode. Alf stoppet treningen, stirrer på Bendik med et blikk som kan drepe og brøler: «FORKLARING»!

Bendik faller gråtkvalt ned på kne og visker: «The King is dead”!

2. Favorittlag?

-Manchester United.

3. Beste sted å feriere i Norge?

4. Favorittserie?

-Formel 1. Viasport 3.

5. Hva lytter du mest på?

-Rap og rolig hip hop.

6. Hva vil du bli bedre på?

-Score og min jobb å legge inn fra kanten.

7. Favorittapp?

-Instagram.

8. Morrafugl eller natteravn?

-Natteravn.

9. Favoritt treningsøvelse?

-Spille opp fra midtbanen og ut på kant og deretter legge inn foran mål.

10. Helst på grillen i sommer?

-Grillskiver og kylling.

Alf, som vel ikke var spesielt interessert i musikk, skjønte ingen ting men alle spillerne visste at Bendik var en fanatisk Elvis-fan.

- Vi støtter opp om det gode utviklingsarbeidet som gjøres i HIL

avisen

Amar c i Zulov 1. Hva er det artigste med å spille fotball?

-Bli bedre. Treffe gode lagkamerater.

2. Favorittlag?

-Barcelona.

3. Beste sted å feriere i Norge?

-Lofoten og Oslo.

4. Favorittserie på TV? -Netflix.

-Vi kommer til å savne Peggy!

Glemmer aldri Peggy!

5. Hva hører du helst på?

-Rap. 6. Hva vil du bli bedre på?

-Individuelle ferdigheter.

Score mer.

7. Favorittapp?

-Instagram.

8. Morrafugl eller natteravn?

-Klarer begge.

9. Favoritt treningsøvelse?

-Spille mest mulig fotball.

10. Hva legger du helst på grillen?

-Burger.

Det var ikke bare familien som mistet et solid anker da Peggy Anthonsen gikk bort for noen måneders siden 93 år gammel. Samtidig mistet HIL en solid støttespiller og en utrolig patriot som har brukt utallige timer på Harstad Idrettslag gjennom flere tiår. Sist, men ikke minst mistet Harstad Tigers ei dame som hadde tigersmedlemmene langt inne i hjertet sitt. Det er vel unødvendig å fortelle at Peggy Anthonsen ble æresmedlem i HIL 2000.

Tekst: Harald Martin Berg

I hele sitt voksende liv har Peggy bestemt forsvart det som var viktig for henne.

Ingen måtte snakke stygt om familien, HIL og Harstad Arbeiderparti. Etter hvert kom Harstad Tigers inn i samme kategori. Ja, selv etter sin død kom dette sterkt til ut-

trykk. Peggy ble begravet i HIL-drakt, kista var sort og blomsterbukettene gule, som i HIL-fargene. Og i kirka sto klubbmedlemmer æresvakt rundt båra med klubbflagg.

I minnestunden etter bisettelsen var det medlemmer av Harstad Tigers som serverte

kaffe og pølse med brød mens foreldre til spillere på HIL 2004 sto for vaflene – akkurat som på HIL-kampene. Alt planlagt i detalj av Peggy. HIL 2004 består av mange innvandrerbarn og Peggy hadde et spesielt godt øye til dette laget.

En god målvakt De aller fleste husker sikkert Peggy for det har gjort som støttespiller og HIL-patriot.

Men de som vokste opp etter krigen husker også ei god og aktiv idrettsjente. Peggy var

Et av Peggys største øyeblikk da hun fulgte Rosenborg-legenden Steffen Iversen ut på Harstad stadion under en cupkamp for noen år siden.

- Sammen får vi ting til å skje i Harstad

avisen

nemlig målvakt på HILs damehåndballag. HIL-damene hevdet seg meget god i landsdelen med Peggy som solid målvakt.

Og ei dame som hadde raushet, inkludering og kjærlighet som ledetråder engasjerte seg også på andre felt. Hun var i en periode leder av Sama skoles musikkorps der en av de viktigste gjøremålene var å lede innsamlingen til korpset fane.

Det gikk som ventet bra. Hun var også med i kommunens 17.maikomite.

HIL-lagene trente. Det ble selvsagt lagt merke til – ikke minst av A-lagsspillerne. Det førte til at daværende HILkaptein Henrik Fjellstad ringte på en lillejulaften og ga lagets store tilhenger et tovet sitteunderlag fra A-lagsgutta med Peggys navn. Det var en gave som gledet.

Ble alene i 1996 I 1996 ble Peggy enke da ektemannen Atle gikk bort. I mange år tidligere var de et radarpar i HIL og hadde en finger med i det meste som skjedde i klubben. Kanskje særlig når det var dugnad og arrangement. Atle var sågar formann i klubben en periode.

Det har blitt mange blomster og gaver opp gjennom årene. Her fra tidligere HIIL-formann Hugo Kjelseth.

Til tross for hun ble alene fortsatte Peggy til utrettelige innsats for HIL. Peggys vafler i kiosken under kampene var av topp kvalitet og gikk unna i rekordfart. Men i 2006 ga hun seg med vaffeljernet og bak disken i minihallen. Da hadde hun passert 80 år.

Peggy spanderte pizza på hele Alaget. Her sammen med daværende lagkaptein Henrik Fjellstad.

«Feil» valg av kjærester!

Men det var HIL og fotballen som ble hennes store lidenskap etter av den aktive håndballen var lagt bort. Hun skal en gang ha uttalt at hun ikke skjønte hvorfor unge og lovende HIL-spillere valgte kjærester som ikke likte fotball. -Da kommer de til å legge opp alt for tidlig til stor sorg for meg og for HIL, skal hun ha sagt.

Det er neppe å ta for hardt i å påstå et eldre dame opp har vært så mye på stadion som Peggy. Hun var til og med på HIL-kamp like før hun gikk bort.

Med sitt hjem 100 meter fra stadion fulgte ofte med når

Mange høydepunkter Gjennom et langt liv som en av Harstad Idrettslag største tilhengere gjennom tidene har det vært mange episoder som lenge kommer til å bli husket: -Peggy likte oppmerksomhet.

Det fikk hun til gangs da hun leide Steffen Iversen ut på banen da HIL møtte Rosenborg i NM-cupen på stadion med over 3000 tilskuere. HIL tapte den gangen 8-1 for Norges aller beste lag.

-Hun fikk diplom fra daværende idrettspresident Børre Rognlien som en av norsk idretts største ildsjeler.

-Hun møtte daværende fotballpresident Per Omdal til en hyggelig prat under en landskamp mot Tsjekkia på Ullevål. Turen var 80-årsgaven fra familien.

las o h c i N en s n h o J 1. Hva er det artigste med å spille fotball?

-Samhold. Treffe kompiser.

2. Favorittlag?

-Manchester United.

Her i aksjon på kjøkkenet i minihallen under hjemmekampene.

Hun ga seg ikke før hun fylte 80 år.

3. Beste sted å feriere i Norge?

-Stavanger. Der bor bror Daniel Edvardsen. (Tidligere HIL, Bodø Glimt og Sandnes Ulf) 4. Favorittserie på TV? -Animal Planet.

5. Hva hører du helst på?

-Rap.

-Hun var spesielt glad i barn.

Når trenere eller spillere hadde barn med på trening stilte Peggy ofte opp som barnevakt slik at treningen skulle bli effektiv.

HIL har gjennom hele klubbhistorien hatt mange medlemmer og sympatisører som har stilt opp for klubben.

Men vi tror ikke vi fornærmer noen når vi påstår at Peggy Anthonsen er i en særstilling. Hun er allerede savnet og kommer til bli husket i HILhistorien for alltid……

6. Hva vil du bli bedre på?

-Hurtighet.

7. Favorittapp?

-Snapchat.

8. Morrafugl eller natteravn?

-Morrafugl.

9. Favoritt treningsøvelse?

-Skuddtrening.

10. Hva legger du helst på grillen?

-Burger.

-Og hun spanderte pizza på hele A-laget på HIL-huset en høst for noen år side.

- Vi heier på HIL!

avisen

LD

NHO

IN SØR

NER

ART IL-P

ON

ANN

H

Montér tar tak Montér Per Strand tar tak på flere måter. Ikke bare tar de tak i form av samfunnansvar som HIL-partner – de tar nemlig også gratis taksjekk!

- Vi går inn i en sesong nå hvor det er tid for både vedlikehold og utbedringer i hus og hjem, og derfor tilbyr vi nå gratis taksjekk på tak som er eldre enn 20 år, forteller Inge Torblå, daglig leder hos Montér Harstad.

Han har mange gode tips til hvordan man best tar vare på taket, som gjennom hele året utsettes for påkjenninger fra vær og vind.

HJELPER DEG MED TAKET: Gaute Eilertsen (fra venstre), Helge Kristian Bremmeng og Sverre Pettersen på Montér står klare for å gi gode råd for taksjekk.

- Taket bør sjekkes hver vår og høst. Våre fagfolk i butikkens byggeservice gir deg gjerne gode tips til hva du bør se etter og hva du bør gjøre om du finner noe som må fikses.

Du kan også bestille gratis taksjekk på monter.no, sier Torblå. HIL-partneren Montér Harstad har nylig utvidet åpningstidene sine, og er nå åpne helt fra klokka 06.30 på morgenen, til klokka 19 på kvelden på hverdagene. Lørdager er åpningstida 9 til 16.

Per Strand Harstad

- Vi støtter HIL

- Vi støtter opp om det gode utviklingsarbeidet som gjøres i HIL

avisen

Slik jeg husker det - Av Rolf Olsen

HIL-humoren ligner på «Vett og Uvett» Noe av det som har kjennetegnet HIL de siste 60 årene er en helt spesiell humor. Den kjennetegnes ved lunhet, selvironi og sluttreplikk.

Det minner mye av den humoren som er nedfelt i landsdelenes egen humor-bibel, «Vett og uvett». Jeg sier det uten blygsel fordi jeg fikk Nils Magne Knutsen til bords på en middag for en tid tilbake. Nils Magne regner seg som Harstad-væring, født i Kvæfjord i 1943. Han er ansatt ved Universitetet i Tromsø og regnes som landets fremste kjenner av Hamsund og av «Vett og uvett».

Utpå kvelden gjenfortalte jeg han etter fattig evne om noen av HIL-historiene. Han sa innimellom latterkulene at denne humoren minner mye om humoren i «Vett og uvett».

Blant annet om det både humorbibelen og Arthur Arntzen sier; -når alt er ute for en nordlending har han bare et våpen igjen – en god sluttreplikk.

Historiene i «Vett og uvett» samlet inn på Trondenes Denne sammenhengen er kanskje ikke så merkelig, kanskje mer naturlig. Fordi «Vett og uvett» startet med at Ole Heide Aas, skoleinspektør på Trondenes, vandret rund i Harstad-regionen og samlet inn og skrev ned historier om de mange originalene han møtte. Det ble også slik at hadde du ei god historie så dro du til han Aas og fortalte den for å få den nedskrevet.

Selve «Vett og uvett» ble til slutt skrevet av hans sønn Einar Aas og filosof Peter Wessel Zappfe, som møttes i Oslo i 1924. Boka kom ut i 1942. Ytre sett ei lita bok, men den ruver sammen med Petter Dass sin «Nordlands trompet» som storverk i nordnorsk litteratur.

HIL-humoren De fremste bærere av HIL-humoren er nok Rolf «Loffen» Simonsen, Børge Ytterstad, Jan Kåre «Janco» Laukli, Odd Mikal «Mikke» Myrland, Per Valter «Valle» Ingebrigtsen, Svein Harald «Bogen» Kanebog, Trond Rogde, Arne Nordang, Gunnar Berg, Harald «Berga» Berg og kanskje i all beskjedenhet i noen grad, undertegnede.

HIL-humoren hadde jeg møtt lenge før jeg ble medlem av HIL. Blant annet da jeg som Landsås-formann julen 1979 hadde møte på Viking med en langhåret, uflidd spiller fra distriktet. HIL-ledelsen satt i samme rom i dresser med høye smørbrød, et godt glass vin og konverserte med to dresskledde læringer fra Arsenal. Da var det Åge Richard Anthonsen tok seg en runde forbi vårt bord med replikken; åja, dokker kjøpe spellere dokker også…

En nokså typisk patriotisk episode fra nyere tid som da Harald Berg hadde telefonkontakt med sin bror Gunnar i Spania under en HIL-kamp. Harald fortalte om et farlig HIL-angrep, men meldte at det er avblåst for offside; -kem e den idioten som dømme, kom det på telefonen fra Spania. HIL har som kjent ikke vært i offside på Harstad stadion…

Det er noe i samme sjanger da HIL møtte Brønnøysund. HIL scoret jevnt og trutt i situasjoner der Brønnøysund mente det var offside. Da det ble 6-1 stormet Brønnøysundkapteinen ut mot sidelinja med tydelig beskjed til linjemannen om hva han mente om forferdelig hjemme-dømming. Men da han kom ut mot linja så han en smilende linjemann vendt mot publikum med replikken; -de va «Mikke» sitt fjerde… Da innså i hvert fall Brønnøysund-kapteinen at slaget på Harstad stadion var tapt.

pegod back og en prototype som elsket Elvis, United, Toralf Engan, Bjørn Wirkola, Gjermund Eggen, Kuppern, Dag Fornes og USA. Og da mener jeg elsket. Hans fredagsstunder med tippekupongen, siste nummer av Sølvpilen og Hallo Fiskeflåten på radioen er også enestående. Det var også en slik fredag at katta hans, «Tjorven», kom i storfight med en diger nabo-mons. «Bendik» fortalte at kattekampen starta da Hallo Fiskeflåten begynte på redioen og varte helt til programmet var ferdig. «Bendik» fulgte med fra vinduet sitt fra rommet i Trondenesveien. Han mente at «Tjorven» hadde lagt merke til at han fulgte med, og de hadde blikk-kontakt flere ganger under fighten.

I alle fall var det slik at da «Tjorven» hadde lagt ned sitt bytte i bakken hold «Tjorven» nabo-monsen i bakken med den ene forlabben mens den vinket opp til «Bendik» med den andre. Men så var det en helt spesielt intelligent katt.

«Loffen» og «Bendik» To legender i HIL-humoren er nå avdøde Rolf «Loffen» Simonsen, som var en utrolig kjapp i replikken og en god storyforteller. Det var også avdøde Bjørnar «Bendik» Bendiksen. Om sistnevnte er det både hans egne historier og hendelser som knytter han til «udødelig» i denne sammenheng.

Katta likte også å se på sportssendingene på TV sammen med «Bendik». Men ga sjelden uttrykk for at den var videre imponert. Men da Cassius Clay, en annen av «Bendiks» helter, slo Joe Frazier for tredje gang i VM-kamp i boksing, hoppa «Tjorven» opp på salongbordet og slo potene sammen i ærbødig applaus.

«Loffens» styrke var sluttreplikkene. I en kamp mellom Glimt og HIL i Bodø misset HIL-spissene på mange store sjanser til «Loffens» store fortvilelse og høylytte kommentarer. Men da Glimt hadde et av sine få angrep gikk det ikke bedre enn av «Loffen» beinet ballen i eget nett, helt ute i hjørnet og utagbart for Øystein «Tigern» Ness i HIL-målet. Da var gode råd dyre og «Loffen» hentet ballen i eget nett, holdt den opp mot spissene og sa; -der ser dere. Det trenger ikke å være så hardt, bare det er velplassert…

Sterkt ego og dårlig linjemann En del av humoren har dreid seg om et sterkt ego innblandet med ironi. Som da Øystein «Tigern» Næss var hjemme i Harstad på besøk. Han ble observert gående frem og tilbake i byens sentrumsgater. Til slutt var det en som spurte hvorfor han gjorde det. Svaret kom kjapt. -Når det først e en kjendis i byen så må man la Harstadværingene se mest mulig av han.

«Loffen» var også fæl til å overdrive. Hans beskrivelse av egen scoring i finale mot Mjølner i Narvik i 1968 krever egen avis, så det lar jeg ligge. Men dette fantomet som etter sigende var nordnorsk mester i fem forskjellige disipliner var også i egne øyne god til det meste – også å fortelle historier med fantastiske sluttreplikker. Som på fergekaia i Lødingen i buss på vei til kamp i Mo i Rana.

Da «Loffen» inntok sjåførplassen i bussen kom en storøyd Harstadmann forbi. Han så «Loffen» bak rattet og spurte; -kan du fortelle meg «Loffen», har du alle sertifikater.

«Loffen» så ned på han slik en HIL-spiller fra storlaget på 50-tallet kunne og svarte; -Nei, ikke for ubåt – det gikk ut i forrige uka…..

«Bendik»-historiene er en egen disiplin innen HIL-humoren. Bjørnar var en kjem-

Og det er i samme gata som da han på Mo reddet et godt skudd på vei mot vinkelen.

Han tok ballen i fast grep og jaget ut laget før han spilte ut. Så ropte han midtstopper Arne Nordang tilbake og spurte; -var æ høgt….?

I Kautokeino ble HIL «utsatt» for en av de mange dårlige linjemennene de har møtt på bortebane. Flere ganger var Kautokeinospillerne i offside uten at linjemannen reagerte. I noen av de verste feilene gløttet han bort på HIL-benken.

Og der satt HILs fysioterapeut og super-patriot «Jan Kåre «Janco» Laukli. Til slutt klarte han ikke til å holde seg da linjemannen var helt rolig på en ny stor Kautokeino-offside.

-Nu må du fan vinke når det er offside, ropte «Janco illsint. Den lille mannen med det store flagget så lurt på «Janco» før han sa; - æ vinke ikke før dommeren har blåst….

avisen

LD

NHO

IN SØR

N NNO

A

r e fo

HIL

rt

Hje

Family Sports Club har hjerte for HIL:

Løfter hele byens klubb Det er ikke bare tunge vekter som løftes på Family Sports Club. Også HIL løftes opp og fram.

- Det er viktig for oss å støtte lokalsamfunnet og hjelpe til der vi kan, og da er det naturlig for oss å støtte HIL, forteller senterleder Siw Sjøgren.

det er treningssenteret med på styrke klubben på flere måter.

- Treningssentrene er viktige for både proffene og for folkehelsa. Det har vi sett spesielt nå i det siste, hvor vi har vært nødt til å holde stengt. Så nå gleder vi oss veldig til å kunne åpne igjen 15. juni, sier Siw Sjøgren.

Hun og kollega Steinar Mauseth er ikke i tvil om at HIL er viktig for byen.

- HIL skal være lokomotivet i Harstad, det laget som de andre klubbene strekker seg etter. Derfor gleder jeg meg ekstra mye til de rykker opp, smiler Mauseth.

Hele HIL, fra aldersbestemte lag og opp til A-laget, trener jevnlig på Family Sports Club på Seljestad. Med

- Vi støtter HIL!

- Vi støtter HIL!

avisen

Presentasjon av styret i Harstad Idrettslag, valgt på årsmøtet 24. februar 2020 På årsmøte ble Bjørn Christian Ludvigsen valgt som ny styreleder. Flere styremedlemmer fortsetter og disse er Trygve Bornø (som gikk av som styreleder etter vel to år), Mona Kristine Rosvold, Vivi-Ann Pettersen og Kjell Arthur Helmersen. Nytt styremedlem Frode Jacobsen og to varamedlemmer Are Brodtkorb og Trond Ivar Mortensen.

Tekst: Mona kristine rosvold

De som gikk ut av styret var Pål Mathisen, Hugo Magne Kjeldseth, Helge Eriksen og Tore Kulseng. Kulseng fortsetter i markedsutvalget.

Det var godt frammøte på årsmøte. De som gikk ut av styret og som var til stede, ble behørig takket for innsatsen av Trygve Bornø.

Det nye styret har presentert seg på lagets FB-side under knaggen: “10 ting du kanskje ikke visste om meg”. Nå velger vi også å legge disse sakene inn i HIL-avisen.

Styreleder Bjørn Ludvigsen • Jeg ble født i Harstad i 1969 og regner meg som Harstadværing og HIL-gutt, men har også bodd på Nesna, Andenes (heia AIL!), Tromsø (eya TIL og TUIL!) og Oslo (heia Frigg!). Jeg skjønte for øvrig ikke hvorfor de på «Ainnes» syntes jeg hadde en rar dialekt da jeg kom dit fra Nesna på midten av 70-tallet. Det skjønner jeg nå, selv om Nesna-dialekten er fin den.

• At jeg har to eldre brødre (Tor og Roy) er det kanskje en del av dere som vet. Det færre nok er klar over er at jeg har ei eldre søster også (Heidi). Jeg har vært samboer med Hanne i 30 år. Sammen har vi to sønner, Christian (21) og Mathias (17).

• Jeg debuterte for HILs A-lag som 16-åring i 1985. Klubben var da i 1.divisjon. En av mine første involveringer som en del av startoppstillingen var en målgivende pasning.

Dessverre gikk den til Jan Åge Fjørtoft borte mot Hødd. Han banka pasningen min inn bak en forfjamset Jan Arne Kristiansen i HIL-buret.

• Mange har betydd mye for mitt liv som aktiv fotballspiller. På trenersiden vil jeg fra ungdomstiden trekke frem Alf «Knoppen» Hansen - som takla og holdt en ymse gjeng samla i det som fotballmessig var ei brytningstid for mange.

Så kom Geir Nygård (RIP!) og Ole Martin Linaker. Geir med sitt tøffe mindset og øye for detaljer, Ole med øye for laget og litt rundere i kantene.

Så kom Kid: Tøff som f… på banen, men egentlig en myk mann utenfor. Senere lærte jeg mer om ydmykhet, hardt arbeid og lagånd av Tore Rismo i TUIL. Av Harald Aarbrekk i TIL og broder Roy i HIL lærte jeg aller mest om forsvarsspill.

Terje Skarsfjord (RIP!) trente oss det året TIL ble cupmester (1996). Han lærte meg hva pedagogikk og menneskesyn betyr i jobben med å skvise ut både lagets som den enkelte spillers potensiale.

• Å bli cupmester er stort, men det er minst like stort å dele opp -og nedturer med sine

«egne». Kompisgjengen i HIL som gjentatte ganger banka gylne årganger i TIL, Glimt og Mjølner som gutte -og juniorspillere på 80-tallet vil for alltid være blant mine beste fotball-minner. Opprykkene med HILs A-lag, både som spiller og trener, er også blant mine beste fotballminner.

• Selv om jeg har en akademisk utdannelse og bakgrunn er jeg glad i å snekre. Å kalle meg handyman er kanskje å gå langt, men slikt arbeid er for meg “mindfullness” i praksis.

• Jeg liker å lese bøker, men gjør det for sjelden. Roen til å gjøre dette finner jeg på hytta, i ferien og i andre sjeldne, «rolige» perioder. Liker de fleste sjangre, men det blir mest krim. Her er Nesbø min norske favoritt, med Eirik Reppen som utfordrer :-) Har også sansen for svenske Persson og Theorin.

• Jeg hører mye på musikk.

Også her er jeg «altetende», og det kan variere over året hva jeg hører på. Gutta mine har kommentert at jeg hører sykt mye på en låt når jeg først forelsker meg i den. Det er nok noe i det. For tiden går det mye i Coldplays siste album - som er kvalitet fra ende til annen. Bryter som regel alltid opp med litt old school rap/ hip hop. Her er 2Pac min favoritt med Dr. Dre, The Notorius B.I.G og 50 Cent som gode alternativer.

• Jeg hadde en klar plan om å bli jagerflyger, men på sesjonen ble det konstatert at jeg er fargeblind, så den planen måtte dessverre skrotes. I stedet ble jeg infanterist gjennom den tøffeste og beste befalsskolen

av dem alle: BSIN. Langt fra en optimal kombinasjon med fotball for en ambisiøs 19-åring, men en god ballast å ha med seg videre i livet.

• Jeg liker varme. Der andre sliter i 35 grader koser jeg meg. Har nok en kropp som responderer bedre på varme enn kulde, så det ligger nok an til mange måneder i varmere strøk når pensjonist-tilværelsen inntreffer.

Nesteleder Vivi-Ann Pettersen • Født og oppvokst i Ramsund.

Flytta til Sortland for å gå på gymnaset, deretter videre til Stavanger for 3 år og sosialarbeiderutdanning. Jobber i dag i Humana omsorg og assistanse som kvalitetsrådgiver. Gift med Helge og har 2 voksne barn samt barnebarn.

• Jeg liker godt å være ute i naturen. I veldig mange år var vi på hytta på Varangerhalvøya, der vi plukka mye bær, og da meine æ mye moltebær og fiska ørret. Jeg elska å være der oppe tidlig på høsten. Den tida er dessverre over med at svigerforeldrene ikke er mer.

Jeg kjører bobilen vår. Å kunne reise fritt og uavhengig med bobilen de siste årene har gitt oss en ekstra dimensjon i sommerhalvåret. Det er rett og slett herlig å utforske landet på en helt ny måte!

• Jeg har alltid vært interessert i sport. På 60-tallet satt vi ved radioen og hørte på langrenn og skøyteløp, og vi skreiv rundetider. Vi var med på alt av idrettslig aktivitet heime i Ramsund; det være seg skyting, langrenn, turn, svømming, løkkefotball og volleyball. Vi laget også egen lengde grop i flomålet i kvitsanda.

avisen

Styreleder Bjørn Ludvigsen

nestleder vivi-ann pettersen

Markedsleder/Styremedl./Økonomi

mona kristine rosvold • Volleyball ble min idrett på videregående og opp i 20-årene. Jeg spilte på Sortland volleyballklubb med OlePetter Bergland som trener.

Med 167 på strømpelesten var jeg ikke akkurat født til å smashe, så jeg utviklet meg til en brukbar opplegger og hadde gode server. Fotball har vært et nødvendig «onde» med tippekampen hver lørdag, helt til jeg fikk oppleve kamp på Anfield og ble blodfan. I voksen alder har jeg både sprunget Maraton og gått Marcialonga på ski; et sant blodslit.

• Jeg simpelthen elsker lakris • Vi har bodd 15 måneder i Israel. Et interessant møte med en kultur basert på en sterk historie og en sterk religiøs tro

Styremedlem/sportslig leder Harstad Idrettslag, Frode Jacobsen

Styremeldem Trygve Bornø

Styremedlem/leder barn og unge

Varamedlem Are Bordtkorb som preget hverdagen på en annen måte enn vi er vant til her nord. Vi fikk oppleve konflikten som den del av verden står i, blant annet krigen med Hizbollah sommeren 2006. Vi fulgte sporene i bibelhistorien og ble etter hvert godt kjent i landet fra nord til syd. Visste du at Israel er drøyt 50 mil langt?

• Jeg har ikke vært på verdens høyeste fjell, men har badet på verdens laveste punkt.

• Jeg har drevet mitt eget firma. Porteføljen var teambygging, veiledning og coaching.

Jeg er utdannet coach og har mastergrad i pedagogikk med veiledning som spesialisering. Ei artig tid, der jeg møtte mange flotte folk.

Kjell Arthur Helmersen • Jeg har undervist en uke i Northausen i Tyskland for tyske studenter og holdt foredrag i Istanbul om en artikkel jeg har skrevet i en artikkelsamling mens jeg jobbet på Høgskolen i Harstad.

• Det tøffeste jeg har gjort i voksen alder er å gå Via Ferrata i Dolomittene. Jeg nøyt hvert steg opp der, og siden jeg ikke lider av høydeskrekk, var turen helt fantastisk!

Styremedlem/sportslig leder Harstad Idrettslag, Frode Jacobsen Livsmotto: DET ER BEDRE BRA GJORT ENN BRA SAGT • Jeg er født og oppvokst i Bø i Vesterålen, og er stolt av å kunne kalle meg «Bøfjæring».

Det var utstrakt barnearbeid på bygda, da jeg vokste opp.

Varamedlem Trond Ivar Mortensen Jeg har jobbet på gård (kjørte traktor fra 10 års alderen).

Deretter var jeg både pelsdyrrøkter, jobbet på oppdrettsanlegg, i fiskeindustrien og butikk.

• Veien til Harstad har vært omfangsrik via videregående på Sortland, Ingeniørhøyskolen i Narvik, militærtjeneste på Bardufoss og i Harstad (Bodde på en kasserne som het 6. divisjon), etter hvert Sykepleierutdanning i Bodø/ Stokmarknes før jeg flyttet til Harstad i 1996. Årsaken til flyttingen var at HIL ønsket at jeg skulle være med på 1. divisjonseventyret den gang.

Dette ble kombinert med sykepleierjobb med fantastiske kollegaer på medisinsk avdeling, Harstad sykehus.

- Vi støtter HIL!

avisen

• Vi bor i Hagan (les distriktet) med fantastisk utsikt over havet til Ervika og Grytøya. Da jeg er oppvokst på yttersiden av Vesterålen, så er det fantastisk når uværet kommer innover Toppsundet.

Jeg bor sammen min kone og mentor (Barbro Hætta), to barn på henholdsvis på 16 år (Kaisa) og 14 år (Iver) og vår hund Chappe (sort hund på samisk). I tillegg bor min datter Marielle og barnebarn Liam i Oslo.

• Fotballen har vært sentral for meg hele livet. Jeg startet i Malnes IL (nå nedlagt) som målfarlig spiss (stor/sterk/ rask). Deretter gikk turen til naboklubben i Bø som var Luna. Jeg spilte seniorfotball i flere år på Luna. Det var en fantastisk tid med flere seriemesterskap i 3 divisjon og ett opphold i 2 divisjon, og ikke minst et unikt kameratskap. Etter hvert ble det blant annet 2. divisjonsfotball på Sortland før jeg endte opp i HIL i 1. divisjon. Det ble to vanvittige artige år i 1 divisjon som midtstopper og kaptein på HIL. Jeg fortsatte å spille fotball i mange år deretter, men det var vanskelig å kombinere med jobb i legemiddelfirma med utstrakt reisevirksomhet. Nå er det av og til innhopp på veteranlaget til HIL, men kampene er preget av at hodet vil mye og at kroppen ikke henger med.

• Nå har mine to yngste barn tatt over fotball interessen.

Kaisa spiller på Kil kameratene der de har ett kjempeflott jente/ damelag. Iver spiller FIFA og er aktiv med på Harstad Tigers. Harstad Tigers er ett lag som alle har noe å lære av. Vi i HIL er kjempestolte av disse flotte menneskene på og rundt laget. De representerer det som jeg er opptatt av i mitt styreverv i HIL, nemlig glede, mangfold, inkludering og respekt for hverandre.

• Bak enhver suksessrik kvinne står en mann. Jeg føler det treffer meg rett i «fleisen».

På hjemmebane har jeg en kone som er mildt sagt aktiv og jeg reiser en hel del i jobben.

Idrettspolitisk så er jeg spesielt opptatt av frivilligheten og av det store frafallet i idretten.

• Om jeg skal beskrive meg selv med 5 ord må det være: strukturert, dedikert, sta, tydelig og arbeidsom.

Det vil si at vi prøver å være kjempeflink på logistikk.

I tillegg er jeg vaskerisjef, oppvaskmaskinsjef, renholdssjef, vaktmester og handyman på hjemmebane. Jeg «hater» å lage mat, men er desto mer ivrig på å spise den.

• På fritiden prøver vi å komme oss på tur i skog og mark. Jeg er jo tross alt gift med samenes kvinnelige svar på Lars Monsen (tror hun �) Vi har innsett at vi er kommet til ett punkt der ungene synes det er dødskjedelig, så vi ender som regel opp med å gå alene.

I tillegg liker jeg å trene.

Da går det mest i løping / sykling ute om sommeren og tredemølle/romaskin på vinteren. På sommeren tilbringer vi mesteparten av tiden på hytta vår i Bø. Det er vårt paradis med flott natur, mange fiskemuligheter og vanvittige fine hvite strender.

• Når det gjelder å lese bøker, se filmserier og liknende, så er det omtrent lik null for min del. Krim bøker kan gå til nød ifm påskeferie eller sydenturer. Det blir alt for kjedelig for meg og jeg foretrekker heller å være i aktivitet.

• Da jeg høsten 2019 ble valgt inn i kommunestyret i Harstad var det nok mange som ble overrasket. Ifølge min kone var det på høy tid å komme ut av skapet, fordi jeg har vært samfunnsengasjert innenfor husets fire vegger i flere tiår med mange politiske diskusjoner.

Styremedlem Trygve Bornø – (styreleder fra høsten 2018 til februar 2020).

• Jeg ble født i Harstad i februar 1942 – hjemmefødsel i Per Aas gate, en liten veistubb lokalisert midt mellom Idrettsplassen og Harstadhavn. 8 hus i gaten. Usikker på hvor mange av disse som har gateadresse Per Aas gate. Populære navn på gaten den gang; «Strøket» og «Kineserkvarteret». Usikker på hvorfor gaten fikk så eksotiske navn.

Bodde i denne gatestubben hele min barne- og ungdomstid. Vi hadde eget gate-lag i fotball. I tillegg en liten ballløkke. Veien til Idrettsplassen var kort.

• Født inn i familie på 6; mamma, pappa, 3 brødre og en søster. Jeg var desidert siste tilvekst; kom 11 år etter søsteren min. Pappa var skipper. En av brødrene mine ble skipper. Derfor har jeg alltid hatt nær tilknytning til Harstadhavn. To av brødrene mine spilte fotball i HIL. Det gjorde veien til Idrettsplassen kort for meg.

Jeg er far til fire; en sønn og tre døtre, som alle bor i Oslo.

• Jeg tror jeg begynte i HIL som 8-9 åring. Startet på småguttelaget. Gikk gradene til jeg som gutte-/juniorspiller fikk A-lagsdebut sent på høsten 1958. Den gangen var det populært å spille kamper i flomlys på Idrettsplassen, bl.a. fordi vi hadde et nytt og meget godt flomlysanlegg. Motstander i treningskampen var Mjølner.

• Min første offisielle sesong

på A-laget var 1959. Høydepunkt; sommerkamp mot Larvik Turn, den gang et topplag i norsk fotball; ca. 6.000 tilskuere (fortsatt publikumsrekord), HIL vant 5-3. Alle som leser dette er sikkert klar over at HIL hadde et særdeles godt lag på 50-tallet. Å komme inn i denne spillergruppen, det gode miljøet, var læring og erfaring langt ut over det fotballmessige. Skal jeg fremheve en som har betydd mye for min utvikling som spiller, er det «Tætt» Bendiksen. Hans engasjement og bidrag til guttekullene i HIL over flere år, har hatt stor betydning, ikke bare for meg, men for mange!

Andre høydepunkter: Seier i finalen NNM mot Bodø/Glimt 1962.

Nedturer: 1956 finalen i NNM i Harstad hvor HIL taper for TIL (jeg var tilskuer og gråt mine modige tårer), etter å ha vunnet de tre foregående finalene.

Tap i finalene 1959 og 1960 (selvopplevd, bittert!).

• Det som startet med løkkefotball i Per Aas gate, har påvirket hele mitt liv. Fotballen bestemte at det ble BSIN (befalsskolen) etter gymnaset. Dette for å få ett til to år ekstra (ett år elev, ett år instruktør på BSIN) i byen før jeg, som alle andre den gang, måtte reise ut av Harstad for å ta utdannelse. Jeg valgte å fortsette den militære veien.

Dro til Oslo for å gå Krigsskolen høsten 1964. Til tross for at jeg var fortalt at fotball ikke lot seg kombinere med denne, kanskje spesielle utdannelsen (lange fravær fra Oslo), var likevel Skeid interessert.

Jeg valgte å gjøre et forsøk.

Det funket. Jeg spilte i Skeid fra 1964 til og med 1978; 419 kamper, 2 NM (1965 og 1974), ett seriemesterskap (1966).

I tillegg ble det noen landskamper, både på U-, B- og A-landslaget. Før det, mens jeg spilte i HIL og bodde i Harstad, fikk jeg kamper på det nord-

Per Strand Harstad

avisen

norske landsdelslaget (NB! I min første kamp var vi 10 spillere fra HIL! Sier noe om HIL’s status den gang!) og det norske militærlandslaget (tror det er første og eneste gang dette har eksistert, med en utrolig dynamisk Harry Boye Karlsen, en legende i norsk landslagsfotball og Larvik Turn, som trener/lagleder).

• Yrkesmessig ble det naturligvis Forsvaret/Hæren/ Infanteriet som ble min arbeidsplass fra 1967 til 1973.

Deretter Norges Fotballforbund (NFF) fra 1973 til 2010, avbrutt av 10 år i bank og 5 år som leder av Ullevaal Stadion.

Skal jeg igjen nevne en person som har hatt stor betydning for min utvikling som administrativ leder i fotballen, er det Nicolai «Nikken» Johansen.

Han var min sjef i mange år i NFF. Jeg overtok som generalsekretær etter han. Jeg har hatt to perioder i denne funksjonen, avbrutt av de 10 årene jeg jobbet i bank.

• Etter at jeg flyttet til Oslo høsten 1964, har jeg bodd her, bortsett fra perioden sen høst 1969 til sommer 1971.

Da bodde jeg i Åsegarden (Lund-gården, for de som er lokalkjent). Tjenestegjorde i 3. bataljon/Brig N. • Jeg har også vært heldig å få være med i internasjonal fotball. For UEFA har jeg vært «Match Delegate» i 150 kamper; Champions League, Europa League og EURO (landskamper). Jeg har deltatt i denne funksjonen i tre EUROsluttspill; 2000 Nederland/ Belgia, 2004 Portugal og 2008 Sveits/Østerrike.

For FIFA har jeg vært «FIFA Security Officer» i 8 sluttspill, inkludert de «store» VMsluttspillene i Brasil 2014 og Russland 2018. Utfordrende, men utrolig lærerikt!

For UEFA har jeg vært medlem

i ulike fagkomiteer. Den siste funksjonen var “UEFA’s group of Stadium & Security experts».

• Bøker blir det liten tid til.

Når det skjer at jeg setter meg ned og leser, er det krigshistorie og krim det går i.

• Musikk kan jeg høre på døgnet rundt. Etter hvert som alderen har tatt meg, er det mest klassisk (de store komponistene) og jazz fra tidsepoken rundt min ungdom med de store vokalistene; Frank Sinatra, Ella Fitzgerald, for å nevne de største.

Tror HT har dette bildet? Eller annet som kan brukes.

Styremedlem/markedsleder/ økonomi Mona Kristine Rosvold.

DET DU GIR FOKUS GIR DU KRAFT • Jeg ble født på sykehuset i Harstad i 1957, men bodde og vokste opp på Vesterfjell på Senja. Jeg er den eneste i søskenflokken på 6 som var født i Harstad, og dette har jeg alltid vært stolt av�. Det føltes derfor helt rett og fint å flytte til Harstad i januar 2006. Jeg har trivdes fra første stund, og er så takknemlig for gode år i denne byen. Naturen, menneskene og alle tilbudene.

Har ikke savnet noe. Senja vil alltid stå mitt hjerte nær, og jeg elsker å være i Mosjøen og i Tromsø som også er plasser jeg har bodd forholdsvis lenge på og har trivdes i. Men Harstad er fantastisk!

Min mormor kom fra Hol i Tjeldsund og bodde der til de flyttet til Finnmark da hun var 14 år, så har røtter i regionen.

• Jeg er yngst i en søskenflokk på 6. 2 gutter først og så 4 jenter. Jeg har to barn som nå er passert 40 år og fire flinke og flotte barnebarn på 5, 10, 13 og 14 år. Mannen min kommer fra Mosjøen og har de siste 13 årene jobbet i Øksnes kommune. Vi har derfor eget hus i Strengelvåg i Øksnes.

En fantastisk fin plass å bo og være i.

• Mitt første styreverv i fotballklubb var i TUIL i 1990/1991. Før det – slutten av 70/begynnelsen av 80 tallet var jeg med i Silsand og omegn idrettslag, var bl.a. trener for jenter som drev med turn noen år. Vi gjorde det ikke så verst og var med på flere regionale mesterskap.

Veien gikk fra Senja til Tromsø. Da jeg flyttet fra Tromsø til Mosjøen i 1991 gikk jeg ut av styret i TUIL. • Det har blitt mange styreverv på meg gjennom ca 40 år, både idrettslag, bedrifter, kommunestyremedlem i Vefsn, styremedlem i MBL/ NHO, medlem i representantskapet i NHO, næringsforeninger, markedsforening og lokal leder for politisk parti og en periode som kvinnepolitisk medlem. Det siste for flere 10 år siden og det er fantastisk flott å se den utviklingen som har vært. Nå må likestilling ha fokus videre.

• Spennende å være med først i strategiutvalget i HIL i 2017, og så i styret fra 2018.

Jeg kan ikke påberope meg stor fotballfaglig kompetanse, men organisasjon, marked og økonomi har jeg en viss peiling på. Det har vært flott å kunne bruke mine kvalifikasjoner sammen med andre styremedlemmer som hver og en har bidratt med sine ulike kompetanseområder.

Jeg er stolt over å være en i HIL-familien. Kunne trukket fram mange ting, men velger å trekke fram Nord-Norsk Fotballkonferanse som vi etablerte i 2016. Det var viktig for HIL at vi tok denne posisjonen og fikk lagt dette til Harstad.

• Jeg har tatt min utdannelse innen marked, økonomi og ledelse parallelt med å være mamma og i jobb. Det brukte jeg 8 år på. Strevsomt var det – det skal jeg ikke legge skjul på.Jeg har vært heldig og

fått jobbe både i varehandel -, IT-, Kraft- og Mediebransjen. Ulike bransjer, men det å være leder handler jo mye om det samme. Se medarbeidere, kunder og forretningsforbindelser. Ha hode og hjerte med i beslutninger. Fra sommeren 2020 starter et nytt kapitel som afp-pensjonist.

• Jeg vokste opp på et småbruk og min far var sesongarbeider i tillegg til å drive gården. Mamma styrte hjemme. Det førte til at vi barna måtte lære oss å melke, gjøre slåttonn, gå i fjøset o.l.

Det var stas å kunne gjøre ting inne sammen med mamma, alt fra matlaging til håndarbeid. Kan både karde, spinne, veve, sy, strikke og hekle. Familien og gjester påstår også at jeg er ganske god til å lage mat. For meg er slike ting rekreasjon.

• Setter pris på å være ute i naturen, gjerne en lang tur med familien og der det blir tid til kaffe kokt på bål.

• Jeg er fasinert av god kultur og trives med å gå på konsert.

Jeg er mer en kulturhustype enn festivaltype. Uansett er det fantastisk med rikt tilbud på ulike kulturelle uttrykk. Jeg elsker å lese romaner og ei og annen dikt bok har det også blitt. Liker ulike sjangre, men har lest en god del krim.

• Er veldig glad i sommer (uansett vær) og korter gjerne vinteren med noen uker i varmere strøk.

Bæst ilag Styremedlem/leder barn og unge Kjell Arthur Helmersen • Som pappa til to aktive HILspiller på 8 og 10 år er jeg spesielt opptatt av våre spillere i barn- og ungdomsavdeling, jeg har også dette som fokusområde i mitt styrearbeid.

• Tryggheten og gode rammer rundt barn- og ungdoms-

avisen

fotball er noe jeg har gode minner fra i min tid i bydelsklubbene Utleira, Nardo og Trygg/Lade fra oppveksten i Trondheim.

• Jeg er født og oppvokst i Trønderhovedstaden, men valgte å flytte sørover når studiene stod for tur. En reise som startet langs de varme strendene i Australia, men som siden har tatt meg lengre og lengre nord. Fra Australia til England og Sunderland (anbefaler forøvrig dokumentarserien «Sunderland ‘Til I Die») før Oslo ble tilholdssted i mange år, og nå til slutt Harstad. Som med så mange andre så var det kjærligheten kombinert med trygge oppvekstsvilkår for barna, som lokket meg nordover.

• Kunst og kultur, men spesielt musikk har stått sentralt i hele min arbeidskarriere.

• Som 14-åring startet jeg som ekstrahjelp hos platebutikken Akers Mic før veien gikk videre til mangeårig arbeid hos plateselskapene PolyGram og senere Universal Music Group.

• Siden 2012 har jeg vært leder av Kultur i Troms som jobber med kunst og kulturformidling i hele landsdelen, bl.a. gjennom Landsdelsmusikerordningn og Den kulturelle skolesekken.

Varamedlem Trond Ivar Mortensen • Født i 1965 på Hammerfest sykehus, bodde de første årene av livet på Stjernøya Aktiviteter som ski og fotball var sentrale. Flytta til Alta og derfra til Hammerfest hvor videregående skole ble gjennomført. Fra videregående ble det ett år på Befalsskole i Stavanger, pliktåret var på Setermoen i Sanitetskompaniet.

Etter det bar det tilbake til Alta, før jeg kom til Harstad i 91/92 sammen med mor

til mine to barn, som nå er voksne.

på konserter og prøver å få med meg så mye som mulig.

• Har jobbet 15 år for TFDS, 5 år i NNG Miljøindustri AS og 10 år i Norsk Gjenvinning Metall AS.

• Så lenge det er tvil er det håp.

Nå er min arbeidsgiver Munck Cranes AS. Alle disse jobbene har medført utstakt kontakt med folk rundt i hele Nord-Norge.

• Har spilt fotball i Hammerfest IF, BUL (Alta), Landsås og Vågakam. Håndball og volleyball har også vært mine idretter.

• Jeg er den eldste i en søskenflokk på to, har en litt yngre bror.

• Begynte som trener i 200102, for HIL 97, sammen med Hugo Kjelseth, og holdt på med disse helt til de var 15 år.

Var ei flott tid og hadde mange fine år sammen med disse flotte ungdommene.

• Har vært med og arrangert HIL sine hjemmekamper i mange år.

Har også vært med administrativt rundt HIL sitt A-lag det siste året.

• Min egen tid brukes på mine hobbyer, som er hund og småviltjakt. Har fast ei uke på jakt oppe i Finnmark sammen med to gode venner.

• Har sittet i styret til HJFF i ca 10 år, tre av de åra som leder.

To år i styret til NJFF Troms, som leder av småviltutvalget.

Har kurs innen hund og skyting (Hagleinstruktør) • Når det gjelder lesing av bøker er jeg ikke så veldig ivrig, kan se en film av og til.

Serier, det hender.

• Musikk som jeg vokste opp med er Bruce S., Stones, Queen og U2. Liker godt å dra

Varamedlem Are Bordtkorb.

• Jeg er født i Harstad, oppvokst på Evenskjer med mine foreldre og 2 eldre søsken.

Oppveksten var preget av høyt aktivitetsnivå både inne og ute, som oftest uorganisert med venner. - Mye vinteraktiviteter som ski lek, aking og bandy. Sommeren ble nyttet til løkkefotball, fisking, turer i skog og mark med familie og venner. Etter fullført skolegang og videregående på Skånland, gikk ferden min fra sommeren 2000 videre til Kongsvinger, Tønsberg, Harstad, Elverum og nåHarstad siden 2009. Er etablert med min samboer, Camilla, og 3 barn i alderen 3, 5 og 7. Har siden 2013 jobbet i Forsvaret, men har fra tidligere jobbet som kroppsøving lærer og noen år innen regnskap i NAV økonomitjeneste, i tillegg til fotball.

• Da jeg var yngre drev jeg allsidig med flere organiserte idretter. Jeg spilte fotball i SOIF, men var også svært aktiv i svømming og langrenn i tillegg til speideren.

Spesielt svømme miljøet på Skånland var bra på 80- og 90 tallet. Avsluttet satsingen på svømming med deltagelse i Nord-Norsk mesterskap på Evenskjer midt på 90- tallet.

Mitt talent i fotball overskygget mine ferdigheter i andre idretter, og allerede som 13- åring ble jeg tatt ut til det nord-norske landsdels laget i fotball for G-15, da som yngste deltager. Herfra og ut var jeg fast innrullert i NFF sine krets- og landslags tiltak frem mot senioralder. Husker godt at vi hadde en samling i Harstad i 1997, for spillere som utfordret til landslaget, Blant annet deltok mer kjente Morten Gamst Pedersen. Leo

Olsen fra HIL var også fast inventar så vi reiste ofte rundt sammen. En morsom og utviklende tid!

• Som ung spiller må nevnes at jeg hadde 2 fantastiske år som guttespiller i Medkila under Steinar Johannessen som trener. Vi mønstret et virkelig solid lag, med spillere fra Harstad og omegn, og hamlet opp med det meste av lag i landsdelen. Denne gjengen slo både TIL og Glimt sine guttelag. Fra dette laget var det et knippe spillere som tok stegene til all norsk nivå som seniorspiller. Are Johannessen og Stian Berg-Johansen var to. Som 16-åring gikk jeg tilbake til SOIF, og debuterte i 3. divisjon som matchvinner mot Medkila på Trøssen gress i 1997. Her hadde jeg 3 fantastiske år som en sentral spiller på et SOIF lag som var helt i toppen hvert år. SOIF hadde et utrolig godt treningsmiljø på denne tiden, og en god miks av rutine og yngre. Harald Pettersen, Håvard Westerheim, Tor Anders Hustad, Arild Heitmann og Tor-Eirik Olsen var sentrale spillere på dette stødige laget. Ved siden av fellesøkter hadde jeg på Skånland god veiledning og trening med tidligere venstreback i HIL, Hugh Are Pettersen.

• Føler meg privilegert som har fått mange gode opplevelser som fotballspiller. Særlig 5 sesonger i Kongsvinger var god erfaring. Jeg kom til en klubb som hadde spilt i eliteserien i 18 år på rad, der var mange nye inntrykk å ta inn.

Spesielt godt husker jeg den gode trenings mentaliteten, profesjonalitet og kultur. Min siste sesong i KIL var 2004 med Vegard Skogheim som trener. Vi ble 3. i 1. divisjon men røk i kvalifisering mot Bodø Glimt med min venn Tom Høgli. Ellers så minnes jeg en storseier borte mot RBK (2-5) og LSK (0-2), samt seier mot Derby County som noen høydepunkter fra den tiden.

avisen

Videre gikk ferden til hardt satsende FK Tønsberg med profilerte Reine Almquist som trener. Skuffende sesong som endte med nedrykk- og som gjorde at jeg ble solgt “hjem” til HIL. Her hadde vi opp- og nedturer i 2 år under Tom K Staurvik. Dessverre rykket vi ned og jeg forlot Harstad til fordel for en fulltidsavtale med Nybergsund Trysil i 2008.

Fra 2009 spilte jeg mine siste aktive år i HIL- som etter hvert har blitt klubben i “mitt hjerte”. Idrettslaget!

• Min militære inntreden gjorde jeg ved HVUB Kongsvinger festning i 2000-2001. Litt spesielt å starte opp her som 3. bror i rekken- der min eldste bror fikk sabel som beste elev. Av utdanning har jeg kroppsøving ved Høgskolen i Hedmark, Bachelor i Logistikk ved Høgskolen i Harstad og videre til Siviløkonomutdan-

ningen ved Handelshøgskolen i Tromsø. Mangler fortsatt et par fag fra denne som blant annet driver med i disse dager!

jeg gjerne dagene ute, og på toppene rundt Harstad. Vi er heldige som har så flotte naturområder rundt oss i Harstad området!

• Hverdagen går naturlig nok med til jobb, familie og hjem, siden jeg har 3 små som krever sitt. Begge guttene mine er aktive i Medkila, og jeg er med å trener de her sammen med blant annet Stein Kato Rafaelsen.

• Jeg er Manchester United supporter- og setter pris på å se kamper hjemme med barna, selv om fruen er litt mindre interessert enn oss dedikerte fans :)

• Jeg har etter hvert fått interesse for små og mellomstore byggeprosjekter. Ser glede i å skape noe selv som man ser nytte i. Ser også frem mot sommeren og muligheten til å fullføre noen små byggeprosjekter. Ellers verdsetter jeg å være ute. På vinteren har jeg fått en renessanse for ski- og bruker mye av den ledige tiden til skiturer i Harstad området. På sommeren nyter

• I løpet av min karriere som spiller har jeg av ulike årsaker takket nei til å prøvespille for blant andre Strømsgodset, Bodø Glimt, FC Nordsjælland (Danmark). Hadde også en bekjent som ønsket meg til trial for Sheffield United (England) i 2008. i 2010 var planen at jeg skulle trene 2 uker med TIL, det ble ødelagt av en kneskade jeg pådro meg.

• Jeg har vært spiller, kaptein, trener, styremedlem og utvalgsmedlem i Harstad IL.

Innom de fleste roller i Idrettslaget. De beste spillerne jeg har spilt med i HIL? Runar N, Roy B, Thomas K-B, Simon Johansen, Ivar A. Forn, Torkild Nilsen, Jim Johansen, Marcus Ingebrigtsen, Martin Kaarby, Magnus Nicolaisen, Christian Johannessen (for å nevne noen). Da telte jeg ikke med HIL Oldboys selvsagt! Ønsker HIL lykke til i 2020 sesongen- når den kommer i gang :) HILser med en gjennombruddspasning!

avisen

ANN

D

HOL

r

so pon

INN

ØR ONS

s

ed HOv

LAGER: Lagerbygget til Arvesen-familiens virksomhet. Her huses og repareres utstyr til oppdrett, fiskeri, servicebåt og brønnbåt.

Kleiva Fiskefarm satser videre på havet:

På lag med lokalsamfunnet Siden 1800-tallet har Arvesenfamilien fra Engenes i Ibestad, drevet med fiskeri. Marius Arvesen er 6. generasjon i driften. En havbruker med fokus på bærekraft og lokalsamfunn.

til sneseil, så kom motoren. Teknologiutviklingen har gjort arbeidet både enklere og mer lønnsomt.

Det handler ikke lenger bare om å skaffe nok til å mette familien, men også bidra til samfunnet.

rundt oss, og gjør det vi kan for å bidra tilbake.

Det er mange som har sitt daglige virke som følge av vår fiskeri- og oppdrettsvirksomhet forteller Marius Arvesen, og fortsetter:

- Det har vært en lang reise for å komme hit vi er i dag. Vi er avhengige av et godt lokalsamfunn

- Å handle lokalt er en bevisst avgjørelse. Klart det er enkelt å handle på nett og i de store byene, men hva gjør du da når lokalbutikkene er borte?

Viktige tilbud i Harstad Selv om hovedkontoret ligger på Engenes i Ibestad kommune, er Harstad en viktig by for bedriften.

Marius Arvesen er daglig leder i Kleiva Fiskefarm, en av HILs hovedsponsorer. Bedriften har en fiskerihistorie som strekker seg 164 år tilbake i tid, og siden 1986 har Kleiva Fiskefarm også drevet med oppdrett av laks som matfisk og er nå involvert i alle ledd fra smolt og frem til eksport.

- Bedriften er tuftet på fiskeri, og vi har levd av havet i mange generasjoner. Det vil være fokuset vårt også fremover – å drive bærekraftig slik at vi sikrer fremtiden til våre etterkommere. Da må vi ta vare på havområdene, sier Arvesen.

Enorm utvikling Da Marius Arvesens tipp-tipp-oldefar først startet med fiskeri, ble alt arbeid gjort med handmakt og fembøringene var datidens måte å reise på.

Det var mye arbeid for hver eneste fisk som ble halt over ripa. Siden den gang da har råseil blitt

- Vi har troa på å ta vare på miljøet rundt oss, og blant annet derfor er vi sponsor for HIL. Harstad er en viktig by for oss med mange tilbud knyttet til oppdrettsvirksomheta. VI bruker Harstad veldig mye for service på båtene våre, i tillegg til omfattende kjøp av materiell og utstyr til oppdrettsvirksomheta. Vi ønsker å være til stede og være synlig i byen, sier Arvesen.

ENGENES: Engenes i Ibestad. Her har Kleiva Fiskefarm sitt hovedkontor og aktiviteten er stor.

Kommunen har fått klarsignal fra myndighetene og havna skal bygges ut om kort tid. Dette vil gi økt havnekapasitet som sikrer flere fartøy trygge forhold for vær og vind.

Næring for framtida Kleiva Fiskefarm satser i dag på både oppdrett og fiskeri. I oppdrettsdelen, som står for omtrent 2/3 av inntjeninga i familievirksomheten, er en hele tiden på utkikk etter næringsutvikling og nye måter å arbeide på.

avisen

LOKALITET KASTEBERGET: Det er høy aktivitet ved Kasteberget og servicebåtene må hjelpe til.

Lokaliteten ligger på vestsida av Rolla og kan ses fra Harstad.

På fiskeri-fronten gjør selskapet store investeringer. I februar 2019 fikk fiskerivirksomheten levert en ny kystnotbåt, og akkurat nå bygges en ny tråler i Spania, denne skal leveres neste vår.

- Historisk sett har det vært fiskeri som har holdt oppdrettsnæringa oppe. Oppdrettsnæringen har de siste årene gått bra og har bidratt til at vi har kunne satse på begge virksomheter. Oppdrettsvirksomheten er for tiden dobbelt så stor som fiskeri hos oss, men fiskeriet øker jevnlig.

Nye prosjekter på land Vi fikk våren 2019 overlevert et helt nytt lager- og verkstedbygg. Bygget er designet av Snøhetta og vi har fokusert på å redusere fotavtrykket vårt og ønsker ikke å sjenere landskapet. Vi er veldig fornøyde med bygget som gjennom sitt effektive lagringssystem, bestående av mobile pallereoler, også har et verksted som gjør at vi kan reparere og gjenbruke utstyr. Vi må tenke miljø og bærekraft hele tiden, sier Arvesen.

Stolt av produktet Oppdrettslaksen fra Kleiva Fiskefarm holder høy standard, og Arvesen er opptatt av å alltid levere så gode produkter som mulig. Våre kunder ute i verden stiller strenge krav.

- Vi er veldig stolt av laksen vi produserer, som jo er mat til hele verden. Gjennom avtalen vår med

HIL får vi synlighet for produktet, noe som er med på å bygge stolthet – både for oss, HIL og norsk sjømat. HIL består av mange ungdommer som er opptatt av å leve sunt, og da er sunn mat fra oss et godt tilbud, sier han.

- Vi har troa på å ta vare på miljøet rundt oss, og blant annet derfor er vi sponsor for HIL! Kleiva Fiskefarm er blant annet Global GAP-sertifisert, ekstra matvaretrygghet til forbrukerne er viktig. I tillegg har de utviklet en sertifisert spesialfisk som strekker seg utover dagens krav. Selskapet leverer faktisk store volum med laks til USA gjennom Whole Foods Market, et trangt nåløye. Dette er et synlig bevis på at bedriften verdsetter og støtter bærekraftig havbruk utover de offisielle kravene fra myndighetene.

Forbrukerfokus og etterspørsel er økende og folk er mer bevisste på hva de putter i seg. Vi leverer enn sunn og flott laks fra havet, forteller Arvesen.

Vil du se hvordan oppdrettsnæringa fungerer?

På Engenes finner du Arctic Aqua, Kleiva Fiskefarm sitt eget visningssenter for havbruksnæringa. Her kan du i visningsrommet på land, lære om oppdrett og laks fra den klekkes og helt frem til den ligger på tallerkenen din. Det tilbys også besøk ute på selskapets lokaliteter på havet med omvisning på merdkant og fôrflåte.

Kanskje noe å oppleve under årets Norges-ferie?

avisen

Truls å Torbl 1. Hva er det artigste med å spille fotball?

-Samhold.

2. Favorittlag?

-Manchester United.

3. Beste sted å feriere i Norge?

-Lyngør.

4. Favorittserie på TV? -Homeland.

5. Hva hører du helst på?

-Rap og house.

6. Hva vil du bli bedre på?

-Førstetouch.

7. Favorittapp?

-Strava.

8. Morrafugl eller natteravn?

-Morrafugl.

9. Favoritt treningsøvelse?

-Firkant.

10. Helst på grillen i sommer?

-Grillkolbe.

FULL STOPP Korona satte en stopper for alle organisert treningsaktivitet, men HIL har likevel brukt tiden godt til det beste for våre barn og unge.

Tekst: Kjell Arthur Helmersen

Den 11. mars ble det helt stopp på all organisert idrett gjennom HIL, og for mange av våre barn har det utvilsomt vært en lang ventetid før man igjen får lov til å spille fotball med sine venner. Heldigvis så åpner idrettshallene i Harstad mandag 18. mai, og sakte men sikkert så ser vi forhåpentligvis en normalisering av samfunnet.

Selv om aktiviteten på treningsfeltet forsvant så har HIL aktivt brukt tiden slik at våre barn og unge skal ha trygg og forutsigbar fotballhverdag når man nå kan starte opp igjen. Styret har bl.a. besluttet at det skal opprettes et eget utvalg for barn og unge for å ivareta helheten. Utvalget vil ha som mål å legge til rette for en bedre treningshverdag og generelt styrke avdelingen organisatoriske på alle områder.

Videre er vi glad for at vi endelig kan presentere Dag Jøran Olsen i rollen som trenerut-

vikler. Dette vil være en viktig rolle i vårt arbeid med barn og unge og han vil aktivt følge opp våre foreldretrenere straks aktiviteten starte opp. Her vil han være synlig på feltet for å støtte opp og veilede våre trenere som alle gjør en uvurderlig innsats for HIL og ikke minst våre barn.

Selv om idrettshallene nå åpner og det tillates trening så vil det fortsatt være strenge restriksjoner for gjennomføring av all aktivitet, og alle lag må forholde seg til fotballens koronavettregler. Trener og lagleder vil bli fulgt opp spesielt slik at vi til enhver tid følger gjeldende retningslinjer.

På HILs hjemmeside vil vi oppdatere og legge ut hvilke retningslinjer som er gjeldende.

Vi ber også om at foreldre snakker med sine barn om dette slik at alle er forberedt på hvilke regler som gjelder før man ankommer trening.

Et utdrag av fotballens koronavettregler: - En fotballbane regnes som et offentlig sted, og det skal maks være 50 personer til stede.

- Det skal være en definert ansvarlig ved all organisert trening som påser at aktiviteten er i henhold til smittevernreglene.

- Maks 20 spillere per gruppe.

En leder per gruppe som påser at aktiviteten er i henhold til smittevernreglene.

- Alltid en meters avstand eller mer, både innad i gruppen og til eventuelle andre grupper.

Det gjelder også ved oppmøte og inndeling av grupper.

- Det er ikke tillatt med aktiviteter hvor spillerne kjemper om ballen eller på annen måte er i fysisk nærkontakt med hverandre - Husk gode hygienerutiner før og etter trening Vi minner om at spillerne skal møte ferdig skiftet. Det er ikke adgang til toalett eller garderobe, da disse i henhold til smittevernsreglene er stengt.

For utfyllende og oppdatert informasjon gå inn på www.harstadil.no

- Harstad trenger HIL !

avisen

Trenerutvikler på plass HIL har lenge savnet en «trener for trenerne». Med Dag Jøran Olsen på plass tar vi et nytt steg i arbeidet med å videreutvikle klubben.

D A T S R HA ERS TIG

D A T S R HA ERS TIG

Tekst: Bjørn Ludvigsen, leder

-Det blir veldig givende å være tilbake på feltet igjen. Jeg har savnet det veldig og gleder meg til å samarbeide med klubbens trenere, sier Dag Jøran som samtidig avslutter sitt engasjement som styreleder i SOIF.

bidra til at de blir enda bedre til å planlegge og gjennomføre øktene sine. Det å få alle trenerne til å se viktigheten av å møte på felles trenerforum og så mange eksterne utviklingstiltak som mulig blir også viktig.

Trenerutvikleren skal jobbe sammen med alle trenerne i klubben, men hovedvekten av arbeidet skal rettes mot trenerne i barne -og ungdomsavdelingen.

Dag Jøran har vært en del av HIL siden 2014 og har blant annet vært sportslig leder, ansvarlig for HIL Akademiet, flere fotballskoler og Nord Norsk Fotballkonferanse. Underveis har han også bidratt for SOIF i mange ulike roller de siste 15 årene. At han er kvalifisert til å ha meninger om hva fotballbyen Harstad trenger for å komme seg opp av bølgedalen bør det ikke være tvil om.

-På kort sikt ønsker jeg å ha et møte med hver enkelt trener for å kartlegge kompetanse og hva de savner av hjelp og veiledning i hverdagen sin i HIL. Etter det er det å begynne å bruke HIL-skolen som et felles styringsdokument for trenere på alle nivå i klubben. Styringsdokumentet skal forankres sammen med klubb og trenere i et felles Trenerforum.

Dag Jøran har også klare tanker om hva han ønsker å bidra til på litt lengre sikt: -Jeg har et ønske om å bidra til å heve kompetansen på alle trenerne i HIL, inspirere dem til å ta trenerkurs og

Jeron verhagen

Aleksander Isaksen

1 Hva tenker du om corona viruset?

1 Hva tenker du om corona viruset?

Tenker det er farlig å få viruset.

Spesielt ille at Harstad tigers og Hil A ikke får trene fotball som før.

Noe dritt. Men dersom vi gjør som anbefalt , holder avstand, host i papir, eller armkroken .

Gå minst mulig ut i en periode så går det fortere over.

2 Hva har du gjort for å holde dæ i form i denne perioden ?

Trener 7 dager hver uke.

Styrke trening , tur hver dag i nærmiljøet.

3 Hva gleder du deg mest til når corona viruset er borte?

Fotballtrening, være med kompisene mine, treffe kjenninger på verftet i helgene, å det aller viktigste at Liverpool kan begynne å spille igjen.

2 Hva har du gjort for å holde dæ i form i denne perioden ?

Trener hver dag , skiturer, tigers trening på nett, gå lange gåturer,Det er viktig å holde sæ i form.

3 Hva gleder du deg mest til når corona viruset er borte?

Møte venner , gå på jobb igjen, fotballkamper, få tilbake alle assistentene mine som æ savner.

-Klubbene må jobbe hardt for å bli klubbstyrt i enda større grad enn i dag. I så måte er en solid klubbledelse over tid essensielt. Kompetente trenere på alle nivå er også avgjørende for at byen skal løfte seg som fotballby på lang sikt. Et samarbeid på tvers av klubbene er også helt essensielt, avslutter HILs ferske trenerutvikler.

Oda Lunberg 1. Hva tenker du om corona viruset?

Det er trist , vi får ikke klemme hverandre.

D A T S R HA ERS TIG

2. Hva har du gjort for å holde dæ i form i denne perioden ?

Trener hjemme på sykkel, går tur til barnehage, skole flere ganger hver uke.

3. Hva gleder du deg mest til når corona viruset er borte?

Treffe vennene mine igjen, spille fotball, gi klemmer, besøke storebror Håvard i Oslo.

avisen

ANN

D

HOL

or

ns spo

INN

ØR ONS

al

er gen

I TYKT OG TYNT: I solskinn og snevær, når du seiler i motvind eller jobber i motbakke – lokalbanken Sparebank 68° Nord skal være der for harstadværingene uansett, sier banksjef Frank Kulseng og finansiell rådgiver Line Isaksen.

- Ja til sterke lokalsamfunn!

Sparebank 68° Nord sin store drivkraft er å bygge sterke lokalsamfunn. Det gjøres til gangs i Harstad Lokalbanken har et klart skjebnefellesskap med lokalsamfunnet vi driver bankdrift i. Det er banksjef Harstad Frank Kulseng helt klar på.

Sparebank 68° Nord sin visjon er MER VERDI LOKALT. - Med lokalbankens visjon forplikter medarbeidere til, hver eneste dag, å jobbe hardt med ett eneste mål for øyet: Å skape et bedre lokalsamfunn for oss som lever og bor her. Vi har som mål å være den offensive lokalbanken som stiller opp for deg, og for lokalsamfunnet. Banken skal være en

kompetent, engasjert og folkelig lokalpatriot. En fremoverlent støttespiller i gode og andre dager, sier Frank Kulseng.

og de to virksomhetene – bank og fotball – er ikke helt fjerne fra hverandre. Begge berører veldig mange mennesker.

Gir tilbake I tillegg oppfyller vi visjonen gjennom å være en aktiv støttespiller for kultur, idrett og næringsutvikling. Det som muliggjør dette er de som velger Sparebank 68° Nord som sin bankforbindelse.

Dette innebære at all verdiskapning i lokalbanken viderefordeles lokalt.

- HIL er en bauta i byen, som gjør en fantastisk jobb for barn og unge. Da er det naturlig for lokalbanken å støtte den gode samfunnsjobb de gjør, sier Kulseng.

Samfunnsbidraget, det vil si utbyttet vi deler med lokalsamfunnet, kanaliseres gjennom gaver, sponsing og utbytte til Sparebankstiftelsen Harstad Sparebank.

To bautaer Sparebank 68° Nord er generalsponsor for HIL,

avisen

Lokalbanken hjelper deg å gjøre gode valg - Som lokalbank kan vi være sparringspartner for ulike livshendelser.

Hva skjer når du blir 18 år og myndig? Investere i din nye bolig? Når du gifter deg og får barn? Om du går igjennom et samlivsbrudd? Og hva skal du gjøre med din sparing? I banken kan vi hjelpe kundene våre å ta gode valg, sier leder for privatmarked Harstad, Line Isaksen.

Line Isaksen er autorisert finansiell rådgiver i lokalbanken Sparebank 68° Nord, og er daglig i kontakt med kunder som trenger hjelp til ulike livshendelser.

- Selv om det meste kan gjøres på nett i dag, er det en stor trygghet

for mange å kunne komme inn i banken og drøfte ulike livshendelser med våre kompetente rådgivere, forteller Line Isaksen.

Hun merker en økende interesse hos kundene for å sette seg mer inn i sin privatøkonomi. Har du behov for en helhetlig gjennomgang av din økonomi er du velkommen til å ta kontakt med oss i lokalbanken.

avisen

Etter nedrykket:

På tide å bygge en «prestasjonskultur»?

Når et team eller en organisasjon har underprestert, kommer gjerne ledelsen sammen for å analysere hva som gikk galt. Et viktig spørsmål i en slik selvransakelse bør være; - hvorfor har vi ikke klart å utvikle oss? Kanskje tidspunktet er inne for denne diskusjonen?

Tekst: Eirik Reppen

Hva er en prestasjonsgruppe?

En prestasjonsgruppe kjennetegnes ved at medlemmene er i stadig utvikling. I idrett, og i næringslivet generelt, er det vanlig å tenke at det er trenerens/lederens oppgave alene å drive utvikling. Lederne er riktignok de viktigste endringsagentene, men en prestasjonskultur er mer enn summen av lederens/trenerens talent og energi, den inneholder også et regelsett for kommunikasjon mellom medlemmene, nærmere bestemt formen og frekvensen på feedbacken som turneres.

Feedback er ikke en klapp på skulderen En viktig del av prestasjonskulturen er måten feedback blir satt i system på. Og med feedback menes ikke klappet på skulderen eller utskjellingen i kampens hete. Med feedback menes tilbakemeld-

ing på atferd som normalt er krevende både å gi og ta, men som i et innarbeidet feedbackmiljø føles naturlig. For når medlemmene i prestasjonsgruppen føler seg trygge på at man gir og får feedback basert på at man vil hverandre vel, at feedback ikke oppfattes som personlig kritikk, men som et verktøy for å bli et bedre team, da har reisen begynt.

Fotball har også en mental og sosial dimensjon Fotball handler ikke bare om å utvikle egen teknikk og fysikk, men også om det mer kompliserte samspillet med medspillere som i tillegg til de rent taktiske evner også har en mental og ikke minst sosial dimensjon. En prestasjonsgruppe trener like seriøst med feedback-modellen som med de tradisjonelle arbeidsoppgavene. Det koster ikke mye i kroner og øre å bygge en pres-

tasjonskultur, men det krever engasjement og utholdenhet fra knappe lederressurser.

observasjoner på en gang kan være vanskelig å bearbeide, og kan virke demotiverende.

Feedback skal være en konkret, objektiv observasjon, ikke noe du «føler» Det grunnleggende i modellen er å bli bevisst forskjellen mellom en subjektiv oppfatning av typen; «Jeg føler at …», og en nøytral, konkret observasjon som for eksempel; «Ved to anledninger har du …» Disse to ulike formene kan avgjøre om tilbakemeldingen blir oppfattet som personlig kritikk eller konstruktiv. Først forklarer man observasjonen og deretter effekten av den; … «når du gjør dette så skjer dette». Når Øystein “Tigern” Næss en gang observerte at Geir Nordam ikke tok løpet hjem og sa: “Geir, du skal være faen så gla du ikke spiller i tresko - da hadde du slått rot!”, så hadde han for så vidt oppfylt kravet til både objektivitet og forklaring av effekt. Selv om dette eksemplet kanskje ikke er tatt rett ut av læreboka om feedbackmodellen, er det bedre at spillerne snakker direkte til hverandre enn om hverandre.

Det er videre en god regel å holde seg til få observasjoner av gangen og heller gi feedback ofte. For mange

Feedback må skje uoppfordret Det er gjerne når medlemmene/spillerne begynner å gi konstruktiv feedback uoppfordret til hverandre, uten at lederen/treneren har vært involvert, at magien skjer. Prestasjonskulturen vil på dette stadiet skape mestringsopplevelser automatisk, som ellers ikke ville ha kommet, noe som bygger selvtillit og som forsterker gleden i leken.

Det handler om å skape kontinuerlig utvikling Klappet på skulderen er hyggelig, men det skaper ikke utvikling. Feedback derimot skaper trang til egenutvikling og avleirer en indre motivasjon den enkelte kanskje ikke var klar over at man hadde. På toppen av dette skaper feedback en mer åpen kommunikasjon som igjen styrker kameratskapet og trivselen i klubben.

For at prestasjonskulturen skal leve over tid, bør feedbackmodellen anvendes i hele klubben/ organisasjonen, ikke bare hos trenere og spillere alene. Og alt starter hos lederne.

avisen

Kjære fotballvenner og alle andre Sportsåret 2020 har vært mildt sagt spesielt. Pandemien har virkelig preget også det sportslige bildet i både Harstad idrettslag og i hele idretts Norge. Som sportslig leder og leder av Sportslig Utvalg må jeg si at første halvår i sportsåret 2020 har ikke vært akkurat forutsigbar og uten utfordringer. Samtidig er jeg utrolig fornøyd med at Harstad Idrettslag har klart å holde en relativt god sportslig aktivitet på tross av alle restriksjoner og andre utfordringer i denne perioden.

Den delen av HIL som har blitt rammet sterkest er Barn- og ungdomsavdelingen. Paradoksalt er det barn og ungdom som minst påvirkes av Corona, men som samtidig er blitt mest avskåret fra aktivitet. Jeg håper at livet normaliserer seg, slik at fotballen kan igjen bli fristedet og den sosiale plattformen for barna.

med hverandre ved hjelp av facebook. Denne formidable innsatsen ble oppdaget av TV2.

Harstad Idrettslag ønsker å være et inkluderende idrettslag med et bredt mangfold.

Når det gjelder junior-, 4 divisjon- og 5 divisjonslaget ble det bestemt i en tidlig fase av Corona utbruddet at det var viktig for oss å ivareta alle våre spillere og trenere ved å holde oppe en viss aktivitet innenfor de regler som fortløpende ble presentert fra regjeringen. På den måten skape treffpunkt for trening, sosial hygge og ett fristed i en

En annen sårbar gruppe som også er svært utålmodig med å få komme sammen igjen er Harstad Tigers. Vi er alle imponert over hva trenerne har klart i denne perioden når det gjelder å aktivisere laget og det å holde kontakt

Så det var kjempestas og vi var ikke lite stolte da mangeårig trener Kenneth Mågø ble hedret av TV2 som hverdagshelt for sin innsats for Harstad Tigers.

ellers isolert tilværelse.

Jeg er helt overbevist at dette var en riktig beslutning , fordi om seriestarten var « i det blå» og at dette selvsagt genererte utgifter.

Vi har en stor spillergruppe på seniorlagene med mange unge talenter og en del erfarne spillere fra høyere nasjonalt nivå, dyktige trenere og ett dedikert støtteapperat som virkelig har bidratt til at vi på tross av alle utfordringene har kommet styrket gjennom denne vanskelige tiden.

Nå satser vi på at vi kommer igang med seriekamper i nærmeste fremtid, samtidig som helse og sikkerhet er ivaretatt for alle.

Det skal ikke være tvil om at Harstad Idrettslag ønsker å komme tilbake på ett langt høyere sportslig nivå.

Dette fokuset preger både meg og alle andre i Harstad Idrettslag,og kanskje spesielt Sportslig Utvalg.

Sportslig utvalg består av denne motiverte og ivrige gjengen i alfabetisk rekkefølge : Are Brodtkorp- Tidl. spiller 1 div Bjørn Bakke - Tidl trener, sonetrener Dag Jøran Olsen – Trenerutvikler i HIL Einar Brinck-HansenTidl spiller, trener og leder Hålogaland fotballkrets Frode Jacobsen- Sportslig leder, tidl spiller 1 div Hans Julius EdvartsenTidl. spiller 1 div og trener Jostein Kajander- Tidl spiller og trener Kenneth Mågø- Tidl spiller, trener Harstad Tigers Svein Arild Aarestad- verdensmester logistikk og administrative rutiner Viggo Bendiksen-Tidl spiller 1 div og trener Til slutt: Mitt og klubbens ønske og håp er at flest mulig i Harstad vil være med på den reisen vi har startet, slik at Harstad og HIL kommer på ett nivå som setter byen på fotballkartet igjen.

HIL- BÆST ILAG Sportslig hilsen Frode Jacobsen , Sportslig leder

Fra venstre Bjørn Bakke, Jostein Kajander, Dag Jøran Olsen, Hans Julius Edvardsen, Frode Jacobsen, Svein Arild Aarrestad, Kenneth Mågø, Are Brodtkorb, Viggo Bendiksen. Ikke tilstede: Einar Brinck Hansen