Fredrikstad Fotballklubb (FFK) ble stiftet 7. april 1903 og er dermed nesten like gammel som Harstad Idrettslag (HIL, stiftet 1.mars 1903). Selv om HIL ikke er i nærheten av FFKs meritter (blant annet 9 seriemesterskap på toppnivå), er det en del likheter mellom 120-årsjubilantene.
Den første fellesnevneren er selvsagt alderen. Begge er blant de eldste, gjenværende fotballklubbene i landet. Med høy alder følger også lang og innholdsrik historie. Og innvirkning og betydning for så vel status som utvikling av området klubbene er en del av. I et historisk perspektiv må begge derfor kunne kalles for «hjørnestensaktører» i sine områder.
Storhetstid på 50 og 60- tallet
Begge klubbene hadde sin storhetstid i omtrent samme periode. FFK i nasjonal målestokk, HIL med sju nordnorske mesterskap i perioden 1953-1968. Etter dette har begge klubbene opplevd opp -og nedturer, og selv om HILs fall i divisjonssystemet har vært lengre enn FFKs vet jeg at et FFK på nivå 3 (Post Nord) også har rystet lokalbefolkningen langt inn i sjela.
Begge på vei «tilbake»?
FFK ligger akkurat nå på direkte opprykksplass til Eliteserien og kan i 2024 være tilbake på toppnivå. Sist de var der var i 2012. Sjøl leder vi ligaen og er i posisjon til opprykk. Vel nok «bare» til nivå 4, men steget fra lokal til nasjonal fotball er stort og viktig å ta kjapt, både for oss og fotballen i byen.
De markante forskjellene … FFK var på nivå 3 (Post Nord) så sent som i 2018. De gikk inn i sesongen med et budsjett på drøye 20 millioner kroner og åpningskampen mot Asker (!) trakk 5700 tilskuere! Det var flere tilskuere på den kampen enn på de fleste Eliteseriekampene den runden.
HIL har i dag 1/4 av budsjettet FFK hadde i 2018, og publikumsrekorden er fra 1959 da 7200 tilskuere møtte opp til kampen mot Larvik Turn. I moderne tid har vi snust på et par-tre tusen tilskuere i seriekamp mot Vålerenga (1997) og cupkamper mot RBK (2012), Glimt (2019 og 2022) og Brann (2021).
Det hersker en enorm fotballkultur i Fredrikstad. De har et budsjett på 45 millioner kroner og snitter så langt i år
Biltrend Harstad og Hyundai Motor Norge stiller for niende gang med en splitter ny elbil til vårt populære Billotteri. Den kan bli din til odel og eie, men da må du kjøpe lodd.
Salgsstart under Bakgården
-Vi solgte 226 lodd og trolig også en bil i løpet av Bakgårdshelga, sier ildsjel Grethe Antonsen Holm som var en av flere frivillige som nok en gang stilte opp for klubben i sitt hjerte.
Kjøp lodd og sjekk ut hovedpremien på byens kjøpesenter
Vi vil fremover være til stede på byens kjøpesenter (AMFI Kanebogen, OBS/Sjøkanten senter og ALTI Harstad i sentrum).
Av og til har vi hovedpremien med oss, så er du heldig får du sjekka ut godbiten av en 1.premie på nært hold.
Vi vil også selge lodd og vise frem bilen på våre hjemmekamper. Sjekk terminliste på vår splitter nye hjemmeside, harstadil.no.
Ikke bare bil du kan vinne.... Du kan også vinne en elsykkel fra Intersport og et raust gavekort fra HTH/Fagmøbler.
er på 4752 tilskuere. I deres Virksomhetsplan 7.0 ligger det for 2024 inne et mål om 75 millioner i omsetning. Det budsjetteres med 30 millioner i markedsinntekter til neste år.
Mange må ville det enormt mye Norsk Tipping ligaen (nivå 4) er per i dag mulig å nå med dugnad og et ok opplegg rundt sporten, men også her ser vi at konkurransekravene øker jevnt og trutt. Så ser vi hvor lista lå i 2018 på nivå 3 (Post Nord). Over 20 millioner i omsetning støttet av flere tusen tilskuere på kamp. For ikke å snakke om OBOS (nivå 2). Her hadde eksempelvis
Brann, som rykka opp, ei omsetning på rundt 100 millioner i 2022.
Det vil kreve mye å komme tilbake, selv til nivå 3 (Post Nord). Kapital, kompetanse og kontinuitet er tre nøkkelord. Men i bunn må det ligge et brennende ønske og en sterk drive fra mange i og rundt fotballen. Kall det gjerne fotballkultur. Eller toppfotballkultur, om du vil. Og jo lengre vi «baler» på det nivået vi er på nå, jo fjernere blir denne kulturen. Er ønsket og driven sterk nok fra mange nok er det mulig å gjøre ord til handling. Hvis ikke må vi slå oss til ro med å være en breddeby.
Takk igjen til vår unike generalsponsor Biltrend og våre strålende partnere Intersport og HTH/Fagmøbler. Takk også til alle loddselgere som bruker fritiden sin på klubben.
Da er det bare å løpe og kjøpe. I fjor ble vi utsolgt i god tid før salgslutt, som er i oktober. Det vil bli solgt max 3500 lodd og trekning foretas 1. November på politistasjonen.
Bilde til høyre er fra 1984 da HIL spilte i det som i dag er OBOS-ligaen - nivået under tippeligaen.
På stadion var det ofte over 1000 tilskuere, som det også var i denne kampen mot Hødd. Sunnmøringene var storfavoritter, men de fikk det tøft mot de sort-gule. HIL vant nemlig 2-0 etter en flott kamp. 84-sesongen ble forøvrig bra etter et tung vårsesong med bare 6-7 poeng.
Men høsten ble et stort løft. HIL tok nemlig 16 poeng på høsten og med 23 poeng holdt det til fornyet kontrakt med god margin. Men året etter ble det tyngre og HIL rykket ned.
Og i 1984 var det pressekonferanse i minihallen etter kampene. Der var det ofte folksomt - særlig etter kampene hvor HIL vant. Ideen med pressekonferanse 15 minutter etter kampen var å få publikum til å være igjen i hallen og handle kaffe og vafler før de gikk hjem.
På bildet ser vi HIL-trener Tor Olav Breivik, HILkaptein “Kid”
Andersen, Høddoppmann Severin Myklebust og Terje Skarsfjord. Sistnevnte hadde tidligere trent Hødd med suksess, og kom fra Narvik for å se kampen.
Mannen med mikofonen og som ledet seansen var Harald
Berg, som da var fotballformann i HIL Skarsfjord, som er gått bort, trente senere TIL med suksess og cupgull.
-1984-laget var det beste HILlaget jeg har spilt på. Spillere som Asle Hoset, Marvin Arnesen, Ivar Bøgeberg, Knut Ødven,
Hans Julius Edvardsen, Roy Ludvigsen, Ketil Elvenes med flere gjorde at vi satte oss i respekt mot de aller fleste. Særlig i høstsesongen fikk vi til å gli - ei artig og godt minne for nesten 40 år siden, sier daværende HIL-kaptein John “Kid” Andersen.
- Vi støtter opp om det gode utviklingsarbeidet som gjøres i HIL. Bæst ilag!Tekst: HARALD BERG Fra venstre: HIL-trener Tor Olav Breivik, HILkaptein “Kid” Andersen, Høddoppmann Severin Myklebust, Harald Berg og Terje Skarsfjord Foto:Arkiv
- Vi ønsker HIL lykke til med opprykket i 2023
- Vi støtter HIL i årets sesong!
Brødrene Ivan og Luka
Bubalo blir meget viktige brikker når HIL senere i høst skal sikre seriegullet og et eventuelt opprykk.
Begge kroatene sier de stortrives i Harstad og HIL. Det må være et godt utgangspunkt for HIL når klubben om et partre måneder skal forsøke å få kroatene til å forlenge oppholdet i Harstad og HIL. -Men det er tidlig å snakke om neste sesong. Først skal vi gjøre jobben i de kampene som gjenstår i høst, sier Luka.
Midtbanespilleren har vært en av de beste på laget i vårsesongen. -En perfekt sesong så langt. Hard og god trening i vinter ga oss et godt grunnlag slik at vi nå går inn i høstsesongen uten poengtap og en soleklar serieledelse. Vi har mange unge lovende spillere og særlig Tobias Gjerde har vært god. Vi satser på at det forsetter slik. Jeg tror spillerne vet at det blir tøffere dersom vi rykker opp. Håper også at klubben tenker på hva som må til for å spille i en høyere divisjon, sier 24 åringen som har bodd i Harstad i over et år og som har fått jeg jobb i Harstad kommune som han trves i.
En fotballnomade
For tre måneder siden ankom
Lukas bror Ivan til Harstad og HIL. 33-åringen er en virkelig
fotballnomade. -Jeg har spilt tre år på Island, ett i Malmø i Sverige, to i Italia, ett i Bosnia og et år i Emiratene. Men jeg trves godt i byen selv jeg nå spiller i en klubb som i kvalitet er et stykke unna mine tidligere klubber. Kona er også med og jeg har fått meg jobb på Evenes som jeg trives i. Og så liker jeg den skadinaviske måten å leve på. Og han brukte ikke lang tid til å vise at han har fotballkvaliteter. -Jeg elsker å score mål, og så langt i sesongen har det blitt 10. Håper å putte på adskillig flere i løpet av høsten.
Mange talenter
Det tok ikke mange treninger før Ivan oppdaget at HIL har mange unge gode fotballtalenter. -Skal disse fortsette sin utvikling må klubben rykke opp der utfordringene blir større for ungguttene. God trening og hard jobbing et et møst. En ung spiller kan prestere ei stund på talentet, men hard trening er avgjørende for videre utvikling. Jeg har merket meg at spillere som kaptein Knut Jørgen Evensen og Tobias
Gjerde har et godt utgangspunkt. Trener Are og hans team har så langt i sesongen gjort en meget god jobb for å få
laget der vi står i dag. Klubben har et godt utgangspunkt for kommende sesonger dersom de riktige grepene blir tatt.
Håper å bli
Mens broren Luka sier at det er tid tidlig til å snakke om neste sesong er broder Ivan klarere. -Jeg og kona trives godt i byen. Sikker jobb, flott by, bra lag, god trener og meget hyggelige folk gjør at vi stortrives. Men hva fremtiden vil bringe vet ingen, men jeg håper ytterligere tid i Harstad og HIL, sier Ivan Bubalo
Harstad Idrettslag har inngått et samarbeid med vår lokale strømleverandør Polar Kraft med det unike produktet Idrettsstrøm.
Nå kan du som er glad i idrettslaget ditt oppnå to fordeler: Pengestøtte til idrettslaget ditt og en rimelig strømregning til deg!
For hver kWh du forbruker, går 1 øre direkte til Harstad Idrettslag. Det kan bli mye penger for klubben i ditt hjerte.
BYTT! SPAR! STØTT idrettslaget ditt!
• For hver kWh du forbruker går 1 øre til Harstad Idrettslag!
• God pris, ingen binding
• Etterskuddsvis fakturering
• Levert av vår lokale strømleverandør Polar Kraft
HIL har lenge hatt to hovedmål i ungdomsarbeidet: være med å skape gangs mennesker og samtidig la de som vil satse mer få hjelp til å nå sine mål.Et veldig godt eksempel på dette finner vi fra HILs Team 89 som både utviklet gode spillere og hvordan det samtidig gikk særdeles godt i livet for øvrig med spillerne
Viggo Bendiksen ble hovedtrener og primus motor i en meget aktiv og engasjert foreldregruppe.- Jeg tror nøkkelen for å lykkes i ungdomsfotballen er å finne her: kompetente trenere og støttende foreldre., sier Viggo som selv hadde sønnen Thomas Kind Bendiksen med i spillertroppen som begynte allerede som 6-åringer.-Det startet med at Thomas og kompisen Stian Johansen deltok på sin første trening og med mange barn ble det lite ballberøring gjennom økta. Da bestemte Knut Johansen og jeg oss for å prøve å overføre noe av våre kunnskaper fra mange år med fotballen. Vi valgte å gjøre det i HIL og fikk med oss en kjempefin gruppe fra Brage/ Trondenes. Plutselig var vi over 40 spillere og måtte dele oss inn i tre grupper.
Suksess fra dag 1?
-Nei, det vil jeg ikke si. I hvert fall ikke resultatmessig, vi tapte første kampen 21-0. Vi fikk imidlertid til et godt opplegg med nok baller, vester, kjegler, drikkeflasker. Vi la opp til frivillige treninger i tillegg til de faste øktene og ga øvelser som de kunne trene på.Vi øvde på ting som var vanskelig for eksempel er det tøfft å spille med maks to touch på ballen på et begrenset område. Det gikk dårlig til å begynne med, men fremgangen de opplevde ga mersmak. Vi kunne sikkert unngått å tape 21-0 i den første kampen, men vi skulle spille oss ut bakfra og det inkluderte keeperen. Resultatene var underordnet de første årene. Det viktigste var å prøve å bli bedre og ha det gøy. Når ungene trivdes syntes også foreldrene det var artig å være med.Denne gjengen hadde ei
Viggo Bendiksen var trener og primus motor for de hardtsatsende i HILs 89-årgang.
Foto: Harstad Tidende
fantastisk foreldregruppe med engasjerte foreldre med ulik bakgrunn og kvaliteter. Det høres kanskje voldsomt ut, men vi ble faktisk en stor og god venneflokk.
Ble de unge pushet mye til å trene?
-Nei, det var frivillighet i alt. De var derimot svært treningsvillig og tok utfordringer alle som en.
Noen eksempler?
-Det å jonglere med treningsball er vanskelig. De fikk en oppgave foran ei julefeiring øv på jonglering med tennisbal, :prøv å klare 30 jongleringer. De var bare 11-12 år og da jula var omme kunne samtlige klare jongleringen.De var slik, en enorm drive som enkeltindivider og gruppe.
Dere startet tidlig med treningsdagbøker?
-Ja, de skulle notere ned og kommentere alle treningene de hadde, også de frivillige øktene. De ble også regelmessig bedt om å evaluere seg sjøl på styrker, svakheter, forbedringsområder. Dette ble gjort i en til en samtaler. Da de var ti år skulle de skrive ned hvilke ambisjoner de hadde: samtlige skulle bli proff i England.Vi gjentok dette med to års mellomrom og da de ble 14 var det mer variert, selvinnsikten økte. Nå var det fire som hadde mål om England, 7-8 ville bli så god som mulig og det var til og med fire som ga seg med fotballen. Generellt vil jeg si at unge spillere slutter for tidlig. Det er veldig mye du kan bli bedre på fra du er 14 til du er 20-22.
Noen spesielle som ikke tok ut potensialet?
-Jeg vil si, de fleste kunne nådd lenger. Men vi fikk en heltidsproff , to OBOSspillere og hele 14 har spilt i 2. divisjon.De var veldig ulike spillertyper.En spiller som for eksempel Brynjar Gamst kunne nådd langt på banen. Han tenkte mye og smart, var forutseende i spillet og ekstremt hjelpsom.Han svarte litt mindre resultatorientert også på spørsmålet om målet fremover: la drømmen leve. Hvordan gikk det med han ?
-Fint, han er psykolog.
Ja, hvordan vil laget sett ut i dag om du setter det opp fra mål til ytre venstre med den jobben de har i dag?
-Laget varierte.Det var mange gode spillere og i perioder
Store opplevelser Foreldregruppa var veldig viktig. De hadde en rekke dugnadsprosjekter som loddsalg,malejobber, vaskejobber etc. som ga oss økonomi til å delta i Piteå Summer games, Norway Cup og ikke minst fikk vi til en treningsleir i England med besøk hos Manchester United og Liverpool. Dette ga store opplevelser, minner og god matching. Skal vi bli bedre må vi matche oss mot gode lag. Vi klarte å nlr nr. 3 i Piteå Summergames, vant Bodø Cup, vant FUNN-cup i Narvik og kom til kvartfinalen i Norway Cup etter å ha slått ut brasilianske Pequninios .Thomas som ble en god trikser vant triksekonkurransen.Han så en video av Maradonna som tiåring som trikset 1000 gang.Etter iherdig trening tok Thomas 3000 på samme alder.Hele gruppa var slik: de øvde og trente mye sammen og alene.
Dere åpnet også ny storhall i Hammerfest, hvordan gikk det til?
-Jeg nevnte resusspersoner i foreldregruppa og denne turen kom istand fordi tanta til en av foreldrene var stor sponsor for hallen i Hammerfest. Det var fantastisk å spille inne på stor bane i en fullsatt hall.
Betyr det mye å komme ut å få matching?
-Vi hadde mange ideer, og gjennom ulike kompetanse og nettverk var vi pådriver for andre prosjekter i HIL-regi.
Som for eksempel?
-Vi startet HIL-akademiet sammen med støtte fra Equinor, Premier Cup med støtte fra Sparebank 1. Et årlig NordNorsk mesterskap for de beste småguttelagene i Nord-Norge startet vi i 2003. Patrick Berg, Stefan Johansen, Thomas Drage,Anders Konradsen, Ulrik Yttergård Jensen er blant spillere som utmerket seg i disse turneringene. Seaworkshallen sptrang ut av ideer hos foreldregruppen som også var blant de med størst dugnadsinnsats både for hallen og senere også brakkene som ble Klubbhus. Så denne gruppa har vi mye å takke for.
Også inntekter fra salg av spillere?
-Her kunne vi vært bedre og hatt litt mer flaks, men vi fikk inn ca 2 millioner fra spillersalg fra spillergruppa i team -89. Vi var et fint gjeng og fikk mye til sammen både på og utenfor banen. HIL var en god klubb å satse i med sine tradisjoner, fotballkompetanse og en merkevare som fotball-Norge kjente til i de årene.
Konklusjon?
hadde vi også inne spillere fra andre årganger og klubber. Men, gjør et forsøk. Sette opp en ofte brukt 11-er:
Brannmann
Siviliingeniær - Psykolog - Brannmann - Siviløkonom
Daglig leder - Psykolog - Lege
Lærer - Fysioterapeut - Daglig leder
Sterkt lag, hva med benken i dette laget?
-Den har både jurist, siviløkonom og mange andre fine yrker. Når jeg presenterer det slik pleier flere å kommentere « for en sterk benk dere hadde».
-Ja, absolutt. Jeg må imidlertid ta med at både Medkila 89 og Mjølner 89 var meget gode årganger som gjorde at vi var mange som utviklet oss.
Ringvirkninger av satsingen Du har flere ganger nevnt foreldregruppen. Ble det andre virkninger av dette samholdet ?
-Oppskrifta er enkel: Engasjerte trenere med kompetanse, aktiv foreldregruppe. Det har mange andre lag i ulike klubber også erfart. De unge som får oppleve slike år har mye ballast med videre i livet, foreldre får være med på gøye ting med barna og klubben vokser. Er det kinderegg det kalles..?
30.august 2007 var det hektisk på HIL-brakka. Det var dagen før deadline for overganger. Thomas Kind Bendiksen (17) hadde imponert både på HIL i 2. divisjon og på alders bestemte landslag. Flere klubber var interessert.
Denne dagen ble det alvor med storklubben Glasgow Rangers , Skottlands storhet ved siden av Celtic var på tråden og ville ha en rask avgjørelse.Det var agent Jim Solbakken som formidlet budskapet og ga oss nummeret til Rangers sin forhandler. Sportslig leder Per Ivar Staberg og jeg, som var styreleder, stengte døra til møterommet «Tætt» og så på hverandre.
-Vi må vel bære ring, sa Per-Ivar og smilte. HIL var i en vanskelig økonomisk situasjon . Vi hadde nettopp fått samla all smågjeld i et lån i Sparebank 1 med sikkerhet fra Geir Tore Hokland og Seaworks. Det var bare to problem til: gjelda viste seg å være større enn vi hadde fått lån til, og nedbetalingstiden var 4 år. Vi trengte mer penger, og det raskt.- OK. Vi kutter kontakten med TIL og de øvrige og går all in med Rangers.
Klubben hadde en del erfaring med overganger, men ikke mye på dette nivået. Den viktigste var Runar Normanns overgang til Lillestrøm i 1997. Også da var klubben presset på likviditet. Lillestrøm tilbydde 600.000 og 30% ved overgang til 3.klubb. Vi trengte likviditet og ville ha opp beløpet vi skulle ha utbetalt ved signering. Kan det bli noe større enn Lillestrøm? Nei , ble det vurdert. Vi går for 900.000 og 10% ved overgang 3.klubb, og slik ble det. Knappe to år senere ble han solgt fra Lillestrøm til Premier League-klubben, Coventry, for 25 millioner.Med agio og alt ble det tilsammen3.6 millioner til oss som vi delte med hans første klubb som var
Landsås.Så derfor var utganngspunktet med Thomas en ok inngangs-sum , noen milepælsutbetalinger og 30 % ved overgang til 3.klubb.
-Rangers la seg lavt, vi la oss høyt, minnes Per-Ivar. Forhandleren deres sa hele tiden at han måtte avklare med styret og tok pauser.Vi var uvant,men spilte som om vi hadde god erfaring. Timene gikk og vi følte vi var med på noe stort. Da vi vel var på det mest pompøse gikk døra opp og Roger Boltås stod i døra og sa oldboys-laget manglet baller…Telefonen ringte i ett var fra TIL..Vi følte oss undervurdert da de sa : det er slutt på å ha med noe om 3.klubb i kontraktene. Så vi lot dem ringe.- Vi kan vel ha kompetanse selv om vi er to divisjoner lavere enn dem, sa Per-Ivar. Tida gikk og nærmet seg kl.16. A-laget skulle trene kl 17.Vi var ikke blitt enig og forhandleren i Glasgow måtte stadig avklare med styret, vi
Ingeniør Knut Bjørklund
Vi heier på HIL!
tror fortsatt der var fake. Da han kom på tråden rundt 16.30 overrumplet han oss på noe vi burde skjønt: vi må bli enig nå.
Thomas må bestå en medisinsk test her i Glasgow og eneste korresponderende flymulighet fra Evenes er om tre timer…Dette er et tøft spill , men vi ble presset på egen banehalvddel: flyrutene Evenes-Glasgow. Skulle det bli avtale måtte vi akseptere et signeringsbeløp på 900.000, trinnvis utbetaling i forhold til debut, antall kamper etc.,, og 30 % ved videresalg. Vi ble enig og da gjenstod det bare å få Thomas ut av treningen og på et fly til Glasgow. Da er det godt å ha en handlingens far. Viggo Bendiksen fikk tredje generasjon Bendiksen i HIL til Evenes, Thomas bestod den medsinske testen og ble Rangers-spiller.
Thomas fikk en fin karriere som kunne blitt enda bedre uten tre kneoperasjoner og sykdom. Han ble skotsk juniormester for
Glasgow Rangers,ble tiltenkt en rolle bak spissene og spilte der i flere kamper bla. mot Liverpol.,han fikk 91 kamper for TIL på midtbanen sammen med Ruben Yttergård Jensen. spilte også for Molde , Elsfsborg og Sandefjord før skadene og sykdom «tvang» han til å trappe ned.Thomas spilte 2 A-landskamper og 19 aldersbestemte landskamper.
-Det er kun en storhall for fotball i Hålogaland og det er Blåbyhallen på Sortland. Behovet for flere storhaller er stort i hele regionen. Det sier daglig leder i Hålogaland fotballkrets, Daniel Kvile
-En storhall kan bygges relativt rimelig,det avhenger av hva som legges til selve fotball-flaten. Vi har hatt mange prosjekter i regionen, men de har ikke blitt realisert. Den viktigste årsaken er de høye investeringskostnadene som skyldes at mange ønsker å legge til andre funksjoner enn bane og garderober. Det er ønsker om løpebane, store tribuner, kafe, flere møterom. Det planlegges også teknisk opplegg for konserter, messer etc.,
Er det ikke lurt å legge til slike funksjoner for å øke bruken?
-Det er det helt sikkert, kanskje særlig på større plasser som Harstad.Men dersom det står i vegen for å få til en spilleflate i storbane-størrelse så må det gjøres avveininger, sier Kvile.
-Vi må gjøre mye annerledes enn før for å bedre kvalitet og få opp bredden i ungdomsavdelingene.En viktig faktor er en storhall i Harstad, sier Bjørn Ludvigsen som er styreleder i Harstad idrettslag.
-All erfaring viser at det er en sammenheng mellom anleggsutvikling og kvalitet.
Har du eksempler?
-Landsås hadde sin beste periode da de hadde for-
Det var 1229 fotballspillere i Harstad i 2021, tallet fallt til 1179 i 2022. En nedgang på 50 spillere. I regionen rundt Harstad(Ibestad, Sørvikmark, Kvæfjord, SOIF, Grytøy, Santor, Grovfjord og Santorg) var tallet 572 i 2021 og 420 , en nedgang på hele 150 spillere. Total-tallet for Sør-Troms er en nedgang fra 1801 til 1597, eller et urovekkende fall på 200 færre spillere. Det hele forklares med: -corona -dårligere familieøkonomi ( må velge færre aktiviteter)
-for få forbilder i regionen -mangel på storhall i regionen
sprang som eneste klubb som hadde vinterbane med flommelys på Landsåsbanen. HIL ( og Landsås) hadde sin beste periode når landets første kunstgressbane kom i 1977. TIL rykket oppover i divisjonene når Skarphallen kom, det samme var med Glimt som ble et mer stabilt topplag når Nordlandshallen kom. Alta tok nye steg med Finnmarkshallen. Skal Glimt etablere seg over tid i Europa planlegger de ny Hovedstadion, mens Tromsø sier de må ha ny storhall etter at Skarphallen er blitt for liten.
Tenker dere en hall kun for fotball eller en storstue med flere aktiviteter?
-For fotballen er stor nok spilleflate med de internas-
jonale målene for 11-er fotball viktigst. Harstad trenger sikkert noe mer. En hall for konserter, messer, tribuner slik at det kan spilles kamper. Det fordyrer prosjektet , men det gir også betydelig større inntektsmuligheter.
Hvem skal bygge og eie hallen?
-Det mest naturlige i dagens situasjon er at det er Harstad kommune eventuellt i samarbeid med noen private. Vi er ikke istand til et slik løft fra nivå 5 der vi er i dag, men den vil utvilsomt hjelpe oss på vegen oppover i dvisjonene.
Hvor bør en slik hall ligge?
-For Harstads del bør den ligge sentrumsnært. Enkelt å komme til med kollektivtrafikk og større kommer-
siellt potensiale.
Noen nevner Harstad stadion, andre nevner Norsk Ståltomta?
-Det har ikke vi informasjon eller kunnskap om nå, men begge steder høres attraktiv ut. , sier Bjørn som mener dette er det løftet som på best måte kan bidra til at vårt daglige arbeid for å bli bedre kan lykkes.Det vil skape giv og optimisme som er smittsom for alle fotball-lag i Harstad.
Et jubileumsønske , kanskje?
-Vi er 120 år i år, og er 125 år om 4, 5 år. Kanskje det kan være et jubileumsønske, smiler Bjørn.
Så langt i sesongen har HIL fungert utmerket med 27 poeng og full pott etter halvspilt serie. I et lovende og godt lag er to tidligere landslagsspillere viktige når HIL skal vinne serien og rykke opp.
Forsvarskjemperne Knut Jørgen Evensen og Robin Lorentzen har til sammen hele 24 aldersbestemte landskamper for Norge - Knut Jørgen med tre og Robin med hele 21 på U-16. Nå har begge vært ute hos gode norske klubber og hentet erfaring, men er de tilbake i Harstad og HIL. -Seriegull og opprykk har vært målet i hele sesongen, og så langt ser det meget bra ut, sier de to.
Allerede før han var 16 hadde Robin markert seg som en meget ung og lovende spiller. Det ble tidlig A-kamp i HILtrøya, og de var flere klubber som fulgte nøye med. En av de var Rosenborg. -I 2015 ble det Rosenborg og det ble tre fantastiske fotballår med mye å lære sammen med meget unge og gode fotballspillere - Erik Botheim, Ola Solbakken og Rosenborgbacken Reitan blant flere. Reitan er fast på Rosenborgs A-lag, mens Botheim og Solbakken har suksess i Italia etter først å markert seg på Bodø-Glimt i flere sesonger.
Tapte finaler
Selv om han omtalt de tre sesongene i Rosenborg som fantasiske er det iriterende at det aldri ble NM-gull eller Nordisk gull. - Jeg er vel en av de få som er norsk mester i tapte finaler med to tapte NM-finaler og to tapte nordiske finaler, sier han. -Men på landslaget gikk det bedre. Den kanskje aller beste landskampen var da vi slo
Sverige 2-1 i Sverige der jeg ble kåret til banens beste etter mange tøffe dueller med den svenske spissen Isak. Senere har han hatt suksess i spansk fotball og er nå i engelske Newcastle. Det var mange gode på det norske landslaget. Den som senere ble best kjent er Leo Østigard. Nylig ble han italiensk seriemester med Napoli.
En annen vei Mens flere tidligere lagkamerater har valgt full satsing på fotballen med hell, har Robin valg å satse på utdannelse. Det førte han økonomiutdannelse i Tromsø. Men fotballen er og blir viktig for Robin og i Tromsø ble det TUIL. Det ble ingen stor suksess. Koronanen herjet og Gaute Helstrup ga seg som trener. Resultatet ble dårlig med nedrykk som resultat. Og dermed ble det Harstad der han fullførte utdannelsen. Deretter ble det fast jobb i Sparebanken Nord-Norge og fotball for Harstad og HIL.
-Det var artig å komme hjem og møte gamle og nye lagkamerater, og jeg stortrives både i jobben og i HIL. Vi i HIL har en solid og godt støtteapparat og fremfor alt et meget godt og kompetent trenerteam. Vi har i periodevis spilt god fotball med et lag som virkelig er noe å bygge på. Første steg blir å sikre seriegull og opprykk og der ligger vi godt an halvveis i sesongen. -Men det kan ta tid før jeg er klar til innsats igjen.
Sliter med en lei prolaps i nakken som gjør at jeg neppe blir klar til de første høstkampene, sier 24-åringen.
HIL-kaptein Knut Jørgen
Det var stor spenning i 2015 daværende landslagssjen for U-16 skulle ta ut neste landslagstropp. En av de som var mest spent var Knut Jörgen Evensen fra Borkenes. Den unge HIL-spilleren hadde gjort det bra og var klar over at han var en av de spillerne Gunnar Halle vurderte. -Det sier seg selv at jeg jublet da klarsignalet fra fotballforbundet kom, sier
han. Dermed ble han den andre HIL-spilleren fra Borkenes som har aldersbestemt landslagsspill. Den første var Hans Julius Edvarden noen år tidligere.
-Det ble tre landskamper for meg. Den jeg husker best var mot Portugal for sluttresultatet ble 1-1, men vi vant på straffespark. Det ble også 1-1 mot Finland der vi tapte på straffe, mens vi knuste Færøyene 6-0. En av portugalspillerne vi møtte var Dalot, som bland annet har spilt for Manchester United.
Det ble Stabæk Etter landslagskampene satte Knut Jørgen kursen sørover. -Det ble Stabæk frem til 2017. En flott klubb som tok vare på unge talenter. For meg ble det 2.- og 3.divisjonsfotball med ei og annen trening med A-laget. Det var lærerikt og utviklende, sier han.
Men han savnet nok stabilt spilletid og det fikk han da han valgte Narvik og Mjølner. Men oppholdet i malmbyen ble kortvarig og ettter en sesong ble det igjen Oslo.
-Frigg ble min klubb i tre år. En flott klubb å være i. Men da
min kjæreste valgte barnevernpedagog-utdannelse i Harstad ble igjen HIL.
Og det har jeg ikke angret et øyeblikk på. At trener Are Brodtkorb valgte meg som lagets kaptein må vel bety at han har tro på meg og laget. Vi har et spennende lag på gang - noen med noen år på baken og andre unge og sultne. Flere har levert varene i vår. Selv synes jeg Tobias Gjerde og Luka har vært gode. Fortsetter vi i resten av sesomngen bør vi klare opprykk til høsten med god margin, sier HIL-kapteinen.
Nesten 50 % av spillerne i ungdomsavdelinga til Harstad idrettslag er innvandrere fra 33 nasjoner.- De beriker oss med sitt mangfold og sin entusiasme for fotball.
HIL er og kan bli en enda større lavterskel for integrering., det sier Kristin Myreng og Ørjan Munkvold som er styremedlemmer og ungdomsledere i klubben.- Vi har sendt en forespørsel til Harstad kommune for å få en diskusjon rundt mulighetene og utfordringene som vi som klubb har, og hvordan fotballen kan dra barn og foreldre mer inn i Harstad-samfunnet.
På hvilken måte kan HIL og fotballen bidra til integrering?
-Gjennom å delta på treninger, kamper, arrangementer og turer kan de lære mer om norsk kultur og verdier, de får norske venner og foreldrene får møte norske foreldre. Det er mye de ikke kan om Norge og ting som ligger i bunnen for vår samfunnsorganisering, finansiering og demokrati.De kan også trenge bistand for å få den hjelp de har krav på og til praktiske ting som forenkler hverdagen deres. Også kan vi norske lære mer om «hele verden» som vi har i vårt nabolag.
Det høres ut som en viktig, men samtidig krevende jobb?
-Den er utvilsom verdifull, men trenerne, laglederne og vi som skal støtte det hele, føler samtidig at vi altfor ofte ikke strekker til. Vi ser vi kunne gjort mer, men vi blir for få ressurser. Våre barnetrenere blir alene om hverdagsintegrering. HIL ønsker jo
også sportslig utvikling hos de unge og ivareta de spillerne vi allerede har. Vi ser et stort potensiale i at HIL kan bidra mer for integrering og inkludering av folk i Harstad - som er blitt en internasjonal by med småbylivets fordeler.
Hva er det som gjør det?
- Mye av arbeidet er 1:1 arbeid mot spillere og familier. Det er særdeles tidkrevende og ungdomslederne og trenere gjør dette på fritida.
Hva er de største utfordringene for de barna som skal delta?
-De trenger ofte utstyr. Vår klubbøkonomi er basert på kontingent, treningsavgift, dugnader og sponsorer. Det er uvant i mange andre kulturer. Mange vil spille, men har ikke det mest nødvendige og noen har ikke spilt fotball før. Spesiell for de som er blitt 12-14 år er det en ekstra utfordring
da nivået på trening er høyt, og det er foreldre som skal kjøre til kamp, det er egenandeler på turneringer etc. Vi ønsker at foreldre fra alle kulturer er mer med, men må komme i bedre kontakt med familiene.
Kommune støtter arbeidet Hva bidrar Harstad kommune med?
-De har en god og raus ordning med en Fritidskasse der vi kan søke på 5000 kroner pr barn per år i familier med økonomiproblemer. Det rekker til kontingent, treningsavgift og et par sko, siden HIL har holdt kontigentene lave nettopp for å få med flest mulig. I tillegg har vi god kontakt med byskolen.
Hva er det dere håper kommune kan bidra yttereligere med?
-Vi trenger rett og slett hjelp
til å følge opp på personnivå. Vi har godt kontakt med nærmeste skole, men skulle gjerne samarbeidet mer med integrerende enhet, og også sett på om noe kan gjøres med treningsforhold. Så tror vi kommunen selv også kan se muligheter for samfunnsutvikling via vårt sentrumsbaserte, sosiale idrettstilbud. Aller helst skulle vi fått inn mer personellressurser.
Vi får mye igjen
Hva er aller viktigst for å forbedre dette tilbudet?
-HIL har vist at vi tar integrering på alvor både med Harstad tiger for psykisk utviklingshemmede, og nå med den store andelen innvandrerbarn. Vi trenger midler til en koordinator i dette arbeidet. Det vil løfte vår kvalitet på dette viktige området flere hakk.
Hva får dere igjen for dette integreringsarbeidet?
-Det er svært mye, det er så givende å holde på, det melder jo særlig trenerne. Det å se noen lykkes og har fremgang, det å se at barna smiler og trives. Det å se at vi kan gi et bidrag til en bedre hverdag for de som er tvunget på flukt, vi kan se hvordan traumer forsvinner. Se hvordan de gradvis utvikler sine talenter på skolen og i fotballen. Se deres veg mot å bli «gangs mennesker» som er et av målene både for norske barn og innvandrerbarn i HIL. De blir gode borgere i Harstad og Norge. Det er egentlig en gladsak, men i praksis svært krevende. Dette er lavterskel integrering som vi ønsker å diskutere med kommunen, sier de engasjerte HIL-lederne Kristin Myreng og Ørjan Munkvold.
Bedre integrering enn fotball og medlemsskap i Harstad Idrettslag finnes neppe i vår by. I dag engasjerer vi over 120 barn med fotballtrening ukentlig.
Tekst: harald berg
-For oss i HIL er det en berikelse, men også en stor utfordring vi prøver å løse etter beste evne. Jeg håper byens politikere er klar over den viktigste jobben idrettslaget gjør for våre nye landsmenn fra over 30 land. Og jobben og utfordringen tar vi på største alvor. sier Kristin Myreng i Harstad Idrettslag.
Ei oppsummering tidligere i år viste at barn fra hele 29 land var engasjert og i trening i HILs alderbestemte lag. Senere har barn fra yttrtligere 3-4 nye land kommet til. Et godt samarbeid med Harstad Barneskole gjør at nye barn med fotballinteresse får et treningstilbud i riktig årsklasse temmelig raskt. Det har fungert godt, men det sier seg selv at kultur- og språkproblemer kan dukke opp ofte. -Når jeg skal sende melding til foreldre, trenere, ledere og spillere hender det at meldlingen må oversettes til flere språk. Det er en del av hverdagen med å være med som frivillig i en idrettslag med medlemmer fra mange nasjoner, sier Myreng.
Billig medlemsskap og treningsavgift
I HIL har klubbledelsen lagt seg på et meget lavt nivå når det gjelder medlems- og treneravgift. Å ha et barn i trening i en av de aldersbestemte lagene i HIL koster tilsammen 1800 kroner, mens andre klubber i regionen krever det
tredobbeltøe. Flere innvandrerforeldre har flere barn engasjert i fotball i HIL. -Vi vet at flere innvandrerfamilier har flere barn i HIL, og det kan være økonomisk utfordrene. Å søke kommunen om støtte er også mulighet. Vi i HIL ser det som veldig viktig at ingen barn skal stå utenfor av økonomiske grunner.
Flere av våre lag har selv skaffet seg sponsorer for å dekke utgifter til turneringer, mat og andre ting. Et eksempel som nylig skjedde var i forbindelse med den store fotballturneringa i Piteå. Fire 12-åringer kunne ikke reise med laget av økonomiske grunner, men betydelig bidrag fra flere gjorde at de fire fikk en uforgjemmelig Sverige-tur i 3-4 dager sammen med sine lagkameratene. Jim Madsen hos Biltrend stilte med flott bil til disposisjon, sjåfør og andre ting ble skaffet temmelig raskt. Og dermed ordnet seg for allle på 12-årslaget. Fantasisk. HIL har mye å takke Bitrend for solid støtte gjennom mange år.
I tillegg til rimelig medlemsog treningsvgift har klubben bidratt på flere måter. - Jeg gjorde ei oppsummering nylig. Den viste at jeg har trykket HIL-merker og forskjellige sponsorloger på hele 600 plagg som t-skjorter, sponsorlogoer og annet treningstøy til alle våre aldersbestemte lag. Jeg har et bestemt inntrykk av at alle er glade og fornøyd med nye klær i HILs klubbfarger. Det har vært en betydelig jobb å gjør alt klart til fornøyde og ivrige barn. Og ekstra artig å se at HILklærne blir bruk også på skole og utenom trening og kamp. Det vises i bybilde, sier Rino Andersen, som hvert år bruker mye tid til å merke klær til hele klubben.
Utfordrene
- Det sier seg selv at det er litt spesielt for en klubb der store deler av medlemsmassen kommer fra mer enn 30 land. Tildels store kulturforskjeller og språkvansker er bare en del av utfordringen.-Vi ønsker selvsagt at foreldre og andre familimedlemmer engasjerer seg mer i klubben.
Aldri tidligere i Harstad og HILs historie historie har barn og ungdom fra over 30 land drevet organisert idrett i byen. Men det er tilfelle i Harstad Idrettslag i dag. Ei oppsummering tidligere i år viste spillere fra 29 land inklusiv Norge spilte fotball i HIL, Men senere i år har ytterligere spillere fra ytterligere 3-4 land kommet til. Tilsammen dreier det om ca 120 aldersbestemte spillere. Det er både en berikelse og ei utfordring for en klubb som tidligere i år fylte 120 år! Her er liste over spillerne fra de ulike nasjonene som spiller fotball for HIL:
Afganistan, Argentina, Belgia, Brasil, Canada, Cuba, Damnark, Egypt, England, Eritrea, Filipinene, Finland, Frankrike, Ghana, Irak, Italia, Kongo, Libanon, Liberia, Litauen, Myanmar, Russland, Serbia, Somalia, Syria, Ukraina, USA og Vietnam
Vi har arrangert flere møter med informasjon og god mat på HIL-huset for å informere om forskjellige forhold. Flere foreldre er med både som lagledere, trenere og annen støtte for sine barn. Men vi jobber hele tiden for å trekke flere med. -Mitt store ønske er at vi i HIL hadde hatt økonomi til å engasjere noen til å jobb våre med disse utfordringene. Etter min mening gjør vi en god og viktig jobb for å integrere våre nye landsmenn i byen vår, men vi kunne blitt enda bedre, sier Kristin Myreng
- HIL er viktig for Harstad
Høsten 1981 fikk Hugo Kjelseth en telefon som skulle bety mye for livet til Inge Evald Andersen
Tekst: ROLF OLSEN
Telefonen var fra Harstad kommune og spørsmålet var om han kunne tenke seg å være støttekontakt for Inge Andersen som da var 35 år. Hugo var elev på Heggen vgs og fotballspiller i HIL. – Jeg har alltid hatt stor et stort hjerte for dem som trenger litt ekstra hjelp og støtte, kall dem gjerne «outsidere» og jeg takket derfor ja til henvendelsen fra kommunen.
Jeg visste da veldig lite om Inge, hans bakgrunn og hadde ingen tanker om at jeg 42 år senere skulle ha daglig kontakt med Inge, være hans venn og ha samme rollen som hjelper og støtte for han. Jeg tror imidlertid at dette lange «samarbeidet» og ikke minst vennskapet har vært med å berike både Inge sitt og mitt liv og det har gitt oss begge mange flotte opplevelser gjennom årene.
Et vanskelig utgangspunkt
Om vi skrur tiden tilbake til 19. november 1946 så er det datoen Inge blir født på Snubba i Evenes kommune. Det er etterkrigstid i Norge og de materielle og økonomiske forhold er svak, særlig i distriktene i Nord-Norge. Inge var bare 2-3 år gammel da han ble plassert i fosterhjem noen mil fra hjemstedet og ble del av en ny familie. Der hadde han det ikke særlig bra, ble behandlet dårlig og måtte blant annet overnatte i fjøset sammen med dyrene på gården. Han ble nok av omgivelsene oppfattet som både vanskelig og utagerende, noe som hadde sin årsak blant annet forholdene i fosterhjemmet.
Inges utfordringer og væremåte gjorde at han 12 år gammel i 1958 får plass på Trastad i Kvæfjord, i en institusjon for psykisk utviklingshemmede. Her har Inge det etter forholdene
bra, selv om han føler at han ikke hører hjemme der. Men Inge gjør det beste ut av sin situasjon og viser en spesiell interesse for idrett og fotball. Etter 18 år på Trastad ble det besluttet at Inge skulle «løslates» fra institusjonen og slippe ut til et fritt og selvstendig liv.
Det var naturligvis en svært krevende overgang etter 18 år på Trastad og Inge strevde med å tilpasse seg livet i det fri. Men etter eget ønske ble det lagt til rette for at han fikk han fikk tre lærerike og fine år på Folkehøgskole – to år på Øytun i Alta og ett år på Birkeland Folkehøgskole utenfor Kristiansand. Her får han seg venner og relasjoner som han har holdt kontakt med i alle år siden. Blant annet har Inge vært på flere samlinger og jubileum på Birkeland i etterkant. På Birkeland gikk han bare under navnet «Harstad» fordi han alltid hadde på seg en treningsjakke med Harstad idrettslag på ryggen.
Etter årene på Folkehøgskole kommer Inge tilbake til Harstad , flytter inn på hybel , får oppfølging av sosialkontor og Trygdekontor, og jobber blant annet på Brødrene Bothner og Nord-Norges Salgslag. Han dukker opp på flere idrettsarrangementer og blir tatt vel imot, spesielt i Harstad idrettslag. Vi er på
slutten av 70-tallet og HIL har et spennende lag med store personligheter. Inge blir med i HILs supporterklubb . Han får være med på bortekamper og er ofte tilskuer på treningene. Han blir synlig i bybildet og går bare under navnet «HILInge» selv om at han opp gjennom årene har vært å se som ivrig supporter både i
Gode venner: “HIL-Inge” og Hugo. Foto: Hugo Kjelseth Inge sammen med tidligere landslagssjef; Lars Lagerbæck. Foto: Hugo Kjelsethvolleyball , basketball og andre idretter. En sann idrettspatriot.
Det er i denne perioden Hugo får telefonen om å være støttekontakt for Inge. Inge har bodd alene og klart seg greit etter hjemkomsten fra Folkehøgskole, men han trenger hjelp til å styre økonomien. -Jeg har aldri spurt om noen diagnose på Inge, men jeg merket jo fort at han hadde hull og mangler i det som er normal opplæring for de som vokser opp i et hjem og i en familie. Inge var da en sky person, og de første gangene jeg kom på besøk gjemte han seg bak gardinene. Han stolte mest på seg selv og likte aller best å bestemme over egen tid og være uavhengig av andre.
Han var og er fortsatt en som samler og kjøper gjerne mye mer enn han trenger av det meste. Blant annet har han store mengder Friele kaffe i et av kjøkkenskapene sine, helt sikkert nok til minst ett års forbruk. «Da bli æ nu ikkje fri førr kaffe», si han Inge med et smil. Et liv med lite av det meste hadde satt sine spor. Han kunne lite eller ingenting om å organisere eget liv. Han hadde ingen erfaring fra et liv med en familie.
Ble en del av Hugos familie -Inge ble etter hvert som en del av familien min. Han ble med på middager, vi så TV sam-
men, han deltok i bursdager, barndåp og konfirmasjoner. Han har venner i Harstad Tigers og flere av dem ble også med hjem til oss for å ta en kaffekopp, en god prat eller for å se fotballkamp på tv. Det er trivelige stunder med livlig og veldig fotball-engasjerte personer. Jeg trente tre årganger i HIL 91, 93, og 97-årgangene. Vi dro på turneringer i inn og utland. Inge har blant annet vært med meg og HIL på ti turer til Piteå Summer games. Da kjørte vi bil fra Harstad til Piteå, og Inge bodde på klasserom ilag med spillerne og trenerne i HIL. Det skapte gode relasjoner, og var god trening for Inge i å være sosial og omgås ungdommene. Det klarte han med glans og storkoste seg alltid på tur.
Inge har også vært med til Oslo og på Cupfinaler flere år, «deltatt» på flere Fotballting, landskamper og ledersamlinger, særlig etter at jeg kom inn i styret Divisjonsforeningen/Norsk Ligafotball og etter hvert også i Etisk komite i Norges fotballforbund. Inge ble fort venn med hele fotball-Norge, og trives i rollen som «kjendis» blant mange andre fotball-kjendiser.
Hvordan klarer han seg i slike sammenhenger?
-Han klarer seg meget bra. Han kjenner utrolig mange og har ingen filter i det å kontakte folk, og han liker at de som er kjendiser kjenner han HIL-
Inge fra Harstad. Det gir han stolthet og en god selvfølelse. Inge har også en veldig god husk, han kjenner igjen folk og ansikter og er så absolutt det vi dag kaller en veldig god relasjonsbygger. Jeg har møtt med mange hyggelige og flotte mennesker der Inge har vært førstekontakten. Han har som regel kommet før meg ned til frokost på våre reiser og når jeg kommer sitter han ALLTID ved et bord sammen med andre. Inge setter seg sammen med folk og søker kontakt på en forsiktig og fin måte og blir alltid ønsket velkommen til bords. Det har da også blitt min inngang til møte med nye, ukjente mennesker.
Kjenner de han igjen?
-Ja så absolutt og de setter stor pris på å bli kjent med og være venn med Inge. Han har også vært på mange besøk på Alfheim stadion og TIL-kamper. Markedssjef Trond Steinar Albertsen har vært en perfekt vert som har tatt i mot Inge hver eneste gang. Når Inge har vært på sine årlige juleturer med Hurtigruten har han møtt flere kjente profiler ved anløp på de ulike stedene. I Aalesund har for eksempel Ivar Morten Nordmark med familie møtt Inge flere ganger.
Må nesten også ta med at da Inge ble 70 år fikk han invitasjon fra Norges fotballforbund til landskamp på Ullevål med
reise, opphold og kampbillett dekket. En flott gest av NFF og daværende President Terje Svendsen. Så han HIL-Inge setter spor med sin spesielle og direkte kontakt. Inge husker også forbløffende godt og kan føre lange samtaler om historiske hendelser innen fotballen som gjerne inkluderer en eller flere av de han prater med. Og det må legges til at Inge er utrolig flink til å følge opp og pleie alle sine venner og kjente i det ganske land. Telefonen er flittig i bruk og mange er de som har fått en hyggelig oppringning fra han Inge, ofte tidlig på morran, litt før alle andre har stått opp. For Inge er A-menneske, legger seg gjerne tidlig og er ditto tidlig oppe om morran.
Han blir 77 år i november. Hvordan er Inges liv i dag ?
-Han bor fortsatt for seg selv. Han fungerer bra, men helsa skranter litt. Han trenger en del hjelp til transport, handling etc. Han er mer hjemme enn tidligere. Ser mye på Nyheter og Idrett på TV. Han får litt ordner selv med streaming og kobler PC, Mobil og TV bedre enn del fleste.
Han ringer mye til kjenninger rundt omkring i landet. Han ringer også til de faste kontaktene som pleier å ordne han biletter til arrangementer i Nordic hall, Bakgården og andre konserter. Han elsker musikk
Inge sammen med Ole Gunnar Solskjær. Foto: Hugo Kjelsethog er sjelden frakoblet musikk. Tidligere kom han syklende på besøk til E2, men når helsa nå skranter mer så er det jeg som må besøke han eller handle for han.
Hva sier familien og samboer til besøkene og kontakten du har med Inge?
Det har kun vært positivt og i den tida Inge kom innom på besøk, så hadde han aldri ro til å bli lenge. Han stikker innom. Drikker kaffe og slår av en prat, får svar på ting han lurer på også farter han videre. Han har på mange måter blitt en de av familien. Jeg har samboer og fire voksne barn og alle ser og har opplevd alle Inges gode egenskaper og velger å prioritere dem.
Hugo, du har vært Inges støttekontakt i 42 år. Har det vært økonomisk lukrativt å ha denne «bi-gesjeften»?
-Nei, smiler Hugo. – Det har vært et ubetalt engasjement, det har jeg valgt selv at det skal være. Som verge kan man kreve betaling av den man er verge for, men for meg har det mer vært et vennskap og det har aldri vært aktuelt å kreve penger av Inge. Jeg har frivillig sagt ja til å støtte og hjelpe han som verge og venn. Og har alltid gjort og gjør det fortsatt med glede.
Hva er det da?
-Det gir meg stor glede å bidra til at Inge har et så godt liv som
mulig. Og som jeg sa innledningsvis liker jeg å prøve å bidra for de som ikke har det så lett. Det var også derfor jeg bestemte meg for å starte Harstad Tigers i 2011 etter et foredrag av Helge Gudmundsen om suksessen med fotball for psykisk utviklingshemmede i Flatås Lion i Trondheim. Jeg mener bestemt at Inge ut fra forusetningene for 70 år siden har fått et godt liv. Han opplever svært mye og til tross for noen episoder undervegs har han ikke skapt vanskeligheter for andre. Dette livet kunne vært så mye annerledes.
Et rørende møte
Hugo-du har nevnt et helt spesiellt møte ?
-Det mest rørende øyeblikket sammen med Inge, var 2. desember i 2018. Da var Inge og jeg på cupfinalehelga i Oslo og etter Inges ønske så valgte vi bort cupfinalen søndag formiddag, og dro i stedet til Gamle gravlund i Oslo hvor vi fant grava til Inges mamma Sigrid og stefar Kristian. Til tross for et anstrengt og periodevis dårlig forhold, samt lite kontakt mellom Inge og hans mamma, hadde han et sterkt ønske om å finne gravstedet hennes, tenne lys og legge blomster på grava. Det etter at vi året før fikk vite at hun var gått bort nyttårsaften i 2016, alene i ei kommunal leilighet på Grønland i Oslo. Størst av alt er kjærligheten og det var rørende både for Inge og meg det besøket på grava
til hans mamma. Et øyeblikk vi aldri kommer til å glemme og det var fint å kunne bidra til det som på en måte var en forsoning mellom Inge og hans mamma – og jeg så hvor mye det betydde for han.
HIL og fotballmiljøet har betydd mye For oss som kjenner Hugo kjenner vi til hans sterke sosiale engasjement både for familie, venner og andre. Men kunne han klart det 42 år lange engasjementet med Inge uten å hatt fotballen som en medspiller i arbeidet.?
utviklingsarbeidet
-
utviklingsarbeidet
-Det spørsmålet er viktig. For svaret er nei, defintivt ikke. HIL har vært en veldig inkluderende klubb for Inge og mange av de aktiviteter Inge har fått være med på, mange av de spennende personene han har fått møte gjennom de siste 50 år er et resultat av hans nære og gode bånd til HIL.
Fotballmiljøet kan jo være tøfft, og vanskelig å få innpass i. Klarer Inge også den sjargong, den vitsingen og den noen ganger småfrekke stilen som kan være i idrett, fotball og HIL?
-Ja, det beste eksemplet er da en av HILs legender fra 50-tallslaget, Rolf Simonsen, skulle erte Inge. Rolf Simonsen var nord-norsk mester i fem idrettsgrener og var et oppkomme av gode historier. Når du snakker mye med glimt i øyet kan det av og til bli litt på kanten som da han spurte Inge på en fotballkamp om han var på siste Slektstreff på Snubba..? – Ja, sa Inge. Det var mange som spurte etter deg..
Vi lar det være siste replikken og det beste beviset på at gutten som ble satt bort, bodde blant dyrene , har 18 år på institusjon for psykisk utvklingshemmede har fått et liv med mening og innhold. Et liv der han har klart seg alene med bistand fra en av samfunnets støttespillere. Et liv full av møter, opplevelser og historier, alt dette mot alle odds.
Å trene mye og godt er en billig investering
Når var du aktiv i HIL og hvilket nivå var klubben på da, Ronny? -Kom til klubben i november 1989. Klubben hadde da akkurat rykket ned fra 1.div(Obos). Spilte dag frem til og med 1996. I perioden var vi flest år i 2.div, men måtte også ned i 3.div i 1992. Hil hadde et veldig ungt lag i 1991. Stort sett juniorere, med innslag av noen “gamlinger” på litt over 30...... Opprykk til 2.div først og nytt opprykk i 1995, gjorde at jeg avsluttet i 1996 med at Hil stod i den nye 1.div fra 1997 med kun en avdeling.
Hvilke andre klubber har du vært i? -Startet i 1997 i trenerteamet til Trondheims Ørn. ( Nå Rosenborg). Var der i 3 år, og fikk med både seriemesterskap og cupgull i Norge. Spilte parallelt i 3 div for Freidig og Heimdal. I 2000 sluttet jeg som trener og gjorde et mer seriøs comeback som spiller i Ranheim i 2.div. Møtte blant annet HIL i samme avdeling.
Fra 2003 har jeg vært trener i SK Herd på gutte og jentesiden, kun avbrutt av et par år som trener for kretslag G14 på Sunnmøre.
Hva er ditt beste minne fra tiden i HIL?
-Vanskelig å plukke fram et minne. Hadde veldig fine år sammen med toppe medspillere og trenere, samt fine folk rundt de ulike lagene. Opprykket fra 3.div til 2.div med et ungt lag
var veldig kjekt, men største prestasjonen var nok å bli nr 6 i 1.div i 1996. Skal også legge til at jeg likte svært godt som ung gutt å være på stadion og se Hilkamper fra 1984-1989. Mange gode og dyktige spillere i Hildrakta de årene!!
Har du noen gode råd for klubben for fremtiden?
- Sats på flinke og godt kvalifiserte trenere i ungdomsfotballen.
- Legg planer for fremtiden som er ambisiøse, men også er oppnåelig. Både på det sportslige og i den daglige driften.
- Tren mye og godt. Dette er ofte en billig investering.
- Etterstrebe godt samarbeid med de andre klubbene i området. Skal HIL etablere seg i norsk fotball igjen, må det være som HELE området sitt lag.
Ha et topp HIL-år videre og gratulerer så mye med 120-årsjubileet!!
Dere må “seire ved å dele!
Når var du aktiv i klubben og på hvilket nivå var klubben på da?
-Jeg var aktiv i perioden 2001 til og med 2007. i all hovedsak
2. div (Post Nord), men ett år i
3. om jeg ikke husker helt feil.
Andre klubber du har spilt for/ vært i?
-Kvæfjord IL, FK Bodø/Glimt, Alta IF og Mjøndalen IF.
Beste minne fra tiden i HIL?
-Egentlig ganske mange da HIL har vært med på å forme meg som menneske, men
Det finnes ingen snarveier
Roy Ludvigsen har vært både spiller og trener i Harstad IL. Han følger fortsatt nøye med klubben selv om han holder til på Sørlandet.
Når var du aktiv i klubben og på hvilket nivå var klubben på da?
-Jeg var i klubben som spiller i perioden 1980 – 1984. Vi opererte på denne tiden på nivå 2 og 3 (tilsvarende OBOS og Post Nord i dag). Jeg var trener og litt spiller i perioden 1998 – 2000. Da var vi på nivå 3 (2.div/Post Nord).
Andre klubber du har spilt for/ vært i?
-Jeg har vært spiller og trene i klubber som Andenes IL, Høken, Landsås, Start, Tromsø IL, Skarp, Degerfors, Kvaløysletta, FK Senja, Arendal, Jerv og Express.
Beste minne fra tiden i HIL?
-Det må være opprykk til 2. divisjon (OBOS). Men, best av alt var miljøet, kameratskapet, vinnerkulturen og treningskulturen.
Hva er dine beste råd til klubben for fremtiden?
-Først og fremst må kapital på plass og et kompetent styre og sportslig ledelse
om jeg skal trekke frem noe spesifikt så er det samholdet og kameratskapet, i tillegg til kule cupopplevelser mot eliteseriemotstand på Stadion!
Beste råd til klubben for fremtiden?
-Jeg tror både klubben og byen nå er i en posisjon hvor man må erkjenne at alle er nødt til å ta i et tak dersom man ønsker toppfotball i Harstad igjen. Så må man sammen stable sammen en god, felles strategi – ikke bare for HIL, men for byen, og hvor man klart og tydelig definerer
må jobbe målrettet over tid. Så må en også rendyrke en spillestil defensivt og offensivt som gjennomsyrer klubben. Den må man være tro mot!
Få på plass en treningskultur som bygger på at hardt arbeid, miljø og kameratskap.
Få bort alle som ikke bidrar og trekker i samme retning. Uansett om de er såkalte «talenter» eller «gode» spillere.
Disse er energistappere og ødelegger alt av miljø. Ikke vær stolt av ditt talent, men vær stolt over det du oppnår over tid gjennom hardt arbeid.
Det finnes ingen snarveier.
Så vil jeg til slutt gratulere så mye med 120 års dagen. Peis på inn i de neste 120!
veien fremover. Med andre ord, bygge stein på stein, og ta lærdom av Harstad Profileringspools nydelige visjon; «Seire ved å dele». Så må man heller ikke glemme at fotball er følelser, lidenskap og «det mest alvorlige her i verden», men det kanskje aller viktigste er at fotball er gøy! Om noe er gøy så vil også resultatene komme etter hvert.
Gratulere med 120 år som «institusjon» i Hålogaland, måtte de neste 120 bli fylt med fremgang og glede!
Lise hilser fra VMinnspurten i Australia med følgende hilsen til jubileumsavisa:
“Da jeg fikk høre om dette jubileet var det ingen tvil: Selvsagt ønsker jeg å hylle HIL!
Stolte tradisjoner på Fastlands-Norges største øy.
Takk til alle ildsjeler som sørger for tilhørighet, aktivitet og veldig mye gøy.
På vegne av av norsk fotball: Gratulerer med 120 år, Harstad IL!»
På vegne av NFF ønsker jeg å gratulere Harstad IL så mye med 120 års jubileet. Jubileumsåret kan vise seg å bli et veldig godt år for A-laget som har stø kurs for opprykk fra 4.divisjon tilbake til Norsk Tipping-ligaen. 10 seire av 10 mulige så langt og 57-6 i målforskjell sier mye om lagets slagkraft.
Tilbake i 1977 fikk Harstad IL Norges første kunstgressbane, et banedekke som har vært utrolig viktig for utviklingen av fotball i landet vårt. Nå 46 år etter er kunstgress mer aktuelt enn på mange år i og med at et forbud mot bruk av gummigranulat er i ferd med å bli vedtatt. Det kanskje ikke alle er klar over er at tidligere landslagstrener, og nåværende Häcken-trener Per-Mathias Høgmo, debuterte for Harstad IL i den første kampen på det nye banedekket som ble spilt mot Skeid – en kamp som endte 4-4 etter mye dramatikk.
Harstad er et viktig område for fotballen i Hålogaland og har stor betydning for fotballens posisjon i kretsen. Harstad IL er en sentral klubb som bør sikte på å ha en posisjon som kraftsenter for spillerutvikling i regionen.
Med dette ønsker jeg Harstad IL lykke til videre på reisen med den runde ballen i sentrum – en reise som helt sikkert kommer til å by på både oppturer og nedturer.
Vi i Norsk Ligafotball ønsker å gratulere vår kjære fotballvenner i Harstad IL, eller HIL som det populært kalles med 120- års jubileum.
En godt voksen og flott jubilant. Harstad IL er en klubb vi har god erfaring med på ledersiden, ved vår nåværende styreleder Hugo Kjelseth.
I tillegg har Harstad IL også gjennom mange år bidradd positivt inn i vårt fellesskap på samlinger i Norsk Ligafotball med flere av sine medlemmer fra klubben.
Vi er også heldige å ha fått blitt kjent med flere i Harstad Tigers, et vennskap vi setter stor pris på.
Klubben ser ut til å drives godt og vi ser med spenning frem mot sesongslutt og håper Harstad IL blir å finne i vår liga Norsk Tipping ligaen i 2024. Med sine 10 strake seire til nå ser det meget lovende ut.
På vegne av Norsk Ligafotball ønskes det lykke til med jubileumsfeiring.
Vår nye hjemmeside er et nettsideprodukt laget spesielt for klubber og idrettslag som er svært enkel å administrere. Leverandøren har et samarbeid med Norges Idrettsforbund (NIF) og produktet heter Klubbnettside. Dette er et enkelt, ryddig og brukervennlig publiseringsverktøy som fungerer spesielt bra fra mobil. Det siste er ganske viktig fordi målinger viser at opp mot 8 av 10 besøk gjøres fra mobilen. Samtidig er det også enkelt å administrere siden fra mobilen. Skal spille sammen med andre kanaler.
På harstadil.no skal vi dele gode historier og nyttig informasjon, både for egne medlemmer og andre som følger oss. Vi er også aktiv i andre digitale kanaler, med Facebook som den mest fremtredende per dato. Målet er at spesielt disse to kanalene skal “spille hverandre gode”.
Den nye hjemmesiden ser slik ut.
Legg HIL på hjem-skjermen din Legg HILs nettside som snarvei på mobilen og få klubbens logo og farger rett på hjemskjermen (se bilde til venstre).
iPhone (Safari): Gå til ikonet og velg “Legg til på hjem-skjerm” og deretter “Lagre”.
Android (Chrome): Gå til (meny ikonet) og velg “Legg til på startsiden” og deretter “Legg til”.
Velkommen til nye harstadil.no!
- Lykke til med årets sesong!
- Lykke til med årets sesong!
- Lykke til med årets sesong
- Lykke til med årets sesong!
- Lykke til med årets sesong!
- Lykke til med årets sesong!
Nærhet og tett dialog gir bedre prestasjoner.
Vi heier på HIL i årets sesong!
- Lykke til med årets sesong!
- Lykke til med årets sesong!
- Lykke til med årets sesong!
