Nasjonalparkmagasinet by Harstad Tidende

Nasjonalpark magasinet Ă&#x2026;rgang 1 - Juni 2012

Verdifull...

Revejegeren

Parkvokterne

Veteranen

Nasjonalparklandsbyhøvdingen ønsker velkommen Velkommen til Nordreisa Nasjonalparkkommune og Storslett Nasjonalparklandsby! Endelig kan vi presentere første utgaven av nasjonalparkmagasinet. Magasinet er blitt til som en følge av den unike statusen som Storslett som nasjonalparklandsby, og Nordreisa har som nasjonalparkkommune. Statusene er viktig for Storslett og Nordreisa. De hjelper oss og se sammenhengen mellom kultur, natur og opplevelser på den ene siden, og tilrettelegging, stedsutvikling og bolyst på den andre. Nasjonalparkordfører Lidvart Jakobsen i Reisadrakt foran det eldste bygget i kommunen, Ansjøngården fra 1819. Foto: Jan R Olsen

ligheter med tanke på lokal stedsutvikling. Hvordan en kan skape verdier av lokale kvaliteter med fokus på natur og kultur, så unik at den er vernet for ettertiden, er spennende arbeid som vi håper stadig flere tar del i. Jeg er stolt over og være ordfører i en kommune der forståelse for bruk og vern av våre unike naturområder står sterkt. Kombinasjonen av tradisjonelt bruk av og tilrettelagte opplevelser, gir oss alle muligheter i fremtiden.

Arbeidet med utvikling av nasjonalparken som ressurs for utvikling av eksisterende og nye næringer i reiseliv og kan gi ubegrensede mu-

Lidvart Jakobsen Ordfører i Nordreisa Kommune

Verdier gir utvikling Reisa nasjonalpark ble etablert i 1986 og er nå i sitt 26. år en av kildene til en tydelig verdiskaping i kommunen. Sammen med de andre verneområdene i kommunen var det i 2008 klart at Nordreisa var kåret til Nasjonalparkkommune og Storslett til Nasjonalparklandsby. Året etter ble Nordreisa tatt opp i ”Verdiskapingsprogrammet for naturarven”. Disse statusene har satt mer fart i et arbeid som allerede var i en startfase. De siste 6 – 7 årene har det skjedd en utvikling i Nordreisa når det gjelder natur, kultur og friluftsliv. Kanskje har det ikke vært de helt store, sensasjonelle tiltakene og prosjektene som har gjort seg bemerket – men like fullt har det vært viktige skritt i en retning av verdiskaping på mange ulike plan. Og verdiskaping som byg-

Utgiver og produsent: Ansvarlig redaktør: Magasinansvarlig: Kommunalt ansvarlig:

ger på kommunens ressurser og identitet. Her kan nevnes mange ting, men det som folk merker tydeligst er kanskje Elveparken, tilrettelegginger ved Kvænnes, Goppa/Kronebutikken, tiltak i Reisadalen og framveksten av kvenkultursenter og nasjonalparksenter. Baaskifestivalen og 10 på Topp Nordreisa er arrangement som profilerer vår Nasjonalparkkommune tydelig og er konkrete markører. Reisaelva er blitt en meget god lakseelv. Alle disse nevnte faktorene er med på å gi oss et rikere tilbud på mange plan, og et resultat av at gode krefter har jobbet sammen til beste for alle. Og vi må se framover! Som nasjonalparksenter tror vi at vi enda er i en tidlig fase av verdiskapingsprosjektet – her er enda masse å ta tak i og utvikle videre! Vi må selv ville det, være tydelige og gå for en utvikling som bygger på vårt ressursgrunnlag og at vi tar godt vare på egen natur, kultur og verneområder. Det vil

Framtid i Nord Avisdrift AS Yngve Nilssen, Framtid i Nord Jan R Olsen, Framtid i Nord Beate Brostrøm, Nordreisa kommune

skape verdier for skoler, bedrifter og oss selv. Det faktum at vi i år i kommunen lager et eget Nasjonalparkmagasin er en milepæl i seg selv. Vi håper mange lar seg inspirere av det første magasinet – og vi håper på å treffe mange ute på tur. God lesing!

Design og layout: For- og baksidefoto: Opplag: Trykk:

Nasjonalparkmagasinet er gitt ut som bilag i Framtid i Nords papirutgave 28. juni 2012, og som pdf-utgave på www.framtidinord.no og på www.nordreisa.kommune.no. Nordreisa kommune har fått støtte til Nasjonalparkmagasinet fra Halti Nasjonalparksenter.

≤P≥ 2

Odd Rudberg, Halti nasjonalparksenter AS

Harstad Tidende Annonseproduksjon ved Bente Myrlund og Astrid Gyran Mot Reisaelva og Storsteet. Foto: Jan R Olsen. 7000 Polaris Media Trykk, Harstad

Bygger omdømme De seks kommunene i NordTroms har gått sammen om å styrke identiteten og bygge et positivt omdømme. Tekst: Jan R Olsen

Næringsutvikler Beate Brostrøm ønsker velkommen til nasjonalparkkommunen Nordreisa og nasjonalparklandsbyen Storslett.

Du er verdifull! Når du flytter til Nordreisa, får du en fin velkomstpakke fra nasjonalparkkommunen. Tekst og foto: Jan R Olsen

– Det er viktig for oss at du som ny innbygger skal finne deg til rette her. Derfor vil vi gi deg en oversikt over hvilke tilbud som finnes, sier næringsutvikler Beate Brostrøm. Forskning viser at dersom kommunene strekker ut en hånd til nyinnflyttere, føler de seg mer velkommen i samfunnet. - Det er mange forskjellige måter å gjøre det på. Nå samarbeider vi med omdømmeprosjektet der vi skal få alle nordtromskommunene til å gjøre det samme, sier Brostrøm.

«Det er viktig for oss at du som ny innbygger skal finne deg til rette her.»

Velkomstaften For eksempel har Storfjord lenge hatt en velkomstaften for nye innbyggere. - Det ønsker vi også å gjøre for å ivareta de som kommer hit. Hun forteller om stor videreflytting, det vil si at mange som flytter til Nordreisa, flytter videre etter en stund. - Det er jobber nok, og bare to prosent arbeidsledighet i Nordreisa. Men vi ønsker flere søker til jobbene. Alle som flyttet til kommunen, får tilbud om å hente velkomstpakken på kommunehuset. – Da får du også muligheten til å bli kjent med hvilke tjenester servicetorget kan bistå med. I tillegg gir pakken en spennende introduksjon til livet i Nordreisa, sier hun. Pakken inneholder blant annet medlemskap

for barn i Nordreisa IL, fergebilletter til Havnnes, kinobilletter, svømmehallbilletter, en barnebok, en måneds gratis abonnement på Framtid i Nord, 5 på topp-billetter og diverse brosjyrer og kart. – Hele pakken har en verdi på over 1500 kroner, sier Brostrøm.

Slå rot fortere Tilbudene har til nå ikke vært synlige nok. - De som har kommet hit, har ikke hatt lett for å finne ut om tilbudene. Med velkomstpakken skal vi få folk til å slå rot fortere. Men da må vi vite hva vi kan bidra med, sier Brostrøm om ordningen som koster kommunen 45 000 kroner i året. Det kan være vel anvendte penger. - Hver familie som kommer hit er verdt mye penger fordi det gir økt inntjening til kommunen. Så skal vi gjøre det vi kan for å få de til å trives, og for at de selv skal få bidra positivt til samfunnet vårt. Nasjonalparkkommunen har hatt velkomstpakken siden august 2011. Det er lagt opp til 40 pakker i året. - Da vi gjorde halvårsevalueringen, fant vi ut at folk var veldig fornøyd med den. Nå ønsker vi at arbeidsgiverne skal bli flinkere å informere de nyansatte om at det finnes en slik pakke. Og det er ikke lite de nyinnflyttede kan finne på i nasjonalparkkommunen. Her er aktiviteter som kor, revy, fiske, motorcross, skutercross, håndball, fotball, trav og ski og mye mer. Her kan du for eksempel også vandre i fjellet, spise lokal mat, ta et duodjikurs, gå på gårdsmuseum, ta en ridetur eller en dag på badestranda. - Og selv om du har bodd her før, kan en slik pakke være nyttig, sier Beate Brostrøm som selv flyttet tilbake til Nordreisa med mann og barn etter mange år i ”utlendighet”. - Man trenger litt starthjelp, for man har jo andre behov nå enn det man hadde den gang.

Ved årsskiftet gikk startskuddet for prosjekt Omdømmebygging i NordTroms.Målgruppene i prosjektet er potensielle tilbakeflyttere og tilflyttere, potensielle næringsetablerere og regionens innbyggere og næringsliv med et spesielt fokus på ungdom. Silja Karlsen er prosjektleder, og forteller at de til nå har gjennomført dialogseminar i alle kommunene rettet mot unge voksne tilbakeflyttere og ungdom. - Det gjør vi for å få vite hvilket bilde de har av Nord-Troms, for de er jo en kjemperessurs, sier hun. - Vi som bor her er lite bevisst hvor fint vi egentlig har det, med fritidstilbud og aktiviteter. Og så er vi lite kjent med hva som finnes i nabokommunene. Man er altså på skattejakt rundt om i kommunene. - Vi ønsker å finne ut hva som finnes av skatter rundt omkring og bruke disse i fremtidig rekruttering. Samtidig ønsker vi å bevisstgjøre innbyggerne på hvor godt det er å bo her, for vi er selv de beste ambassadører for vår egen region, sier hun. Prosjektet skal gå over tre år, og har fått 2,577 millioner kroner i bolystmidler fra Kommunal- og regionaldepartementet. I tillegg bidrar fylkeskommunen og nordtromskommunene med midler og egeninnsats. Dette er en videreføring av et forprosjekt i omdømmebygging som ble gjennomført i Nord-Troms i 2009-10. Prosjektgruppa ønsker å involvere mange mennesker i aktivitetene framover, og hver kommune har engasjert egen prosjektmedarbeider i 20 prosent stilling. Dersom du har innspill, er det bare å kontakte prosjektmedarbeideren i egen kommune eller Silja Karlsen på telefon 90633595.

≤P≥ 3

Geilo

Jondal nasjonalparklandsby

Hol kommune Buskerud Fylke 4850 innbyggere i kommunen Hallingskarvet nasjonalpark Hardangervidda Nasjonalpark

Jondal kommune Hordaland Fylke 1022 innbyggere i kommunen Folgefonna Nasjonalpark

Nasjonalparklandsbyene – vertskap for din opplevelse av natur og kulturarv Jondal nasjonalparklandsby: Jondal nasjonalparklandsby, kommunesenteret i Jondal kommune binder fjorden, fjellet og fonna sammen til en helhetlig opplevelse med sin geografi og tilkomst. Her finnes is og bre, stein og fjell, fosser og fjord kombinert med estetikk, håndverk og næring.

nalpark. Nasjonalparklandsbyen, Fossbergom, ligger flott til under mektige Lomseggen, elva Bøvre renner hvit og vill utfor Prestfossen og deler bygdesenteret i to.

Bygningsmassen er særegen med hvite sveitserhus og helletak. Fra sentrum er det rundt 20 km (Og 1200 høgdemeter) til Folgefonn Sommarskisenter i retning Krossdalen. Jondal er den eneste kommunen rundt Folgefonna nasjonalpark som har bilveg helt fram til brekanten. I Jondal kan du og få ”smaken av nasjonalparken ” – gode råvarer, tradisjonelle oppskrifter med nyskapende element er satt sammen til en egen nasjonalparkmeny.

Lom er stedet der du får naturog kulturopplevelser utenom det vanlige. Rundt 90% av arealet i kommunen er breer og fjell og 60% er vernet areal, med Galdhøpiggen og Glittertind som kjente landemerker. Lom er i tillegg til flott natur også kjent for matkultur og kulinariske opplevelser som Bakeriet i Lom, Fossheim, Andvord og Røisheim. Frå Lom nasjonalparklandsby er det merka familievenlege turstier ut i nærområdet. Startpunkt for alle turene er i nasjonalparklandsbyen, og for de aller sprekeste kan en frå sentrum gå helt inn til Storivilen på 2064 moh.

Lom nasjonalparklandsby:

Storslett nasjonalparklandsby

Lom nasjonalparklandsby er innfallsport til Jotunheimen, Breheimen og Reinheimen nasjo-

I Nordreisa kommune i Troms fylke ligger Norges nordligste nasjonalparklandsby. Storslett

Lom nasjonalparklandsby Lom kommune Oppland Fylke 2500 innbyggere i kommunen Norsk Fjellmuseum Jotunheimen nasjonalpark, Reinheimen nasjonalpark, Breheimen nasjonalpark

nasjonalparklandsby, innfallsporten til Reisa nasjonalpark ligger ved utløpet av Reisaelva, et særegent og vakkert vassdrag som strekker seg fra ishavet til Finnmarksvidda. Det er mange aktiviteter knyttet til elva. Blant annet en levende elvebåtkultur med lange tradisjoner. Nordreisa og Nord-Troms regionen har en fleretnisk historie med samisk, kvensk og norsk kulturtradisjon. Bygningsmassen i området bærer preg av ”brente jords taktikk” under 2. verdenskrig. Det finnes derfor få fremtredende kulturminner i Nordreisa. Ett unntak er det fredede handelsstedet Havnnes, det eneste tradisjonelle handelsstedet fortsatt i full drift. Kulturhistorien preger folk og samfunn på mange områder. Her er bla rike mattradisjoner som holdes i hevd og utvikles av produsenter og serveringssteder. Primærnæringene jordbruk og fiske er viktige bærebjelker i kommunen, og sammen med lange tradisjoner innenfor jakt

Storslett nasjonalparklandsby Nordreisa kommune Troms Fylke 4800 innbyggere i kommunen Reisa Nasjonalpark Halti nasjonalparksenter

og fangst gir det særlig god tilgang på lokale råvarer med høy kvalitet. Dette gjelder også for håndverksprodukter – på samisk doudji. Den flerkulturelle tradisjon og design foredles i nye og spennende produkter og tjenester.

tida. Her finnes barnehage, barneskole, dagligvarehandel, regnskapslag, Materialbanken og flere mindre bedrifter. Ikke minst er det et svært aktivt og innovativt landbruk i bygda, med produksjoner innen mjølkeku, sau og noe kylling/rugeegg.

Vingelen nasjonalparklandsby Vingelen nasjonalparklandsby ligger ca 700 moh, lengst vest i Tolga kommune og er naturlig innfallsport til Forollhogna nasjonalpark. Vingelen er ei vakker fjellbygd som byr på et godt bevart bygningsmiljø med et særpreget kulturlandskap. Her finnes over 800 hus som er satt opp før år 1900 og mye av gårdsbebyggelsen er verneverdig. Bygda kan også tilby flotte naturopplevelser i nærmiljøet, og en levende seterkultur. I og rundt bygda og i setergrendene i nærheten av nasjonal-parken er det flere fine merkede turmuligheter. Vandringen kan gjerne kombineres med et seterbesøk.

Geilo nasjonalparklandsby:

I Vingelen kan du komme tett på villreinen som holder til i Forollhogna Nasjonalpark. Det er ikke uvanlig at reinsflokker observeres nesten helt nede i bygda. Du kan også få en guidet tur blant solsvidde tømmerhus, eller prøve ørretfisket i et fjellvann. Det er mulig å leie overnatting på flere gårder i bygda, eller på hytter i fjellet. Vingelen har om lag 500 innbyggere, og er et livskraftig lokalsamfunn med tro på fram-

Initiativet er tatt av Miljøverndepartementet for å se på muligheter for å bruke vernet natur og nærhet til nasjonalparker for å skape lokal verdiskaping gjennom økt markedsføring, og bærekraftig næringsutvikling i og rundt nasjonalparkene.

Friluftsliv og naturopplevelser er svært sentralt for besøkende og innbyggere på Geilo året rundt. Med gode muligheter for jakt og fiske, milevis med langrennsløyper, alpin-løyper og et vell av aktivitetstilbud med natur og uteliv i fokus er det store muligheter for unike naturopplevelser i og rundt Geilo.

Å involvere grunneiere, innbyggere, næringsdrivende og beslutningstakere er vesentlig for å lykkes i dette arbeidet. Kommunene med nasjonalparklandsbyer samarbeider tett for å fylle begrepet med innhold, det vil i 2012 opprettes en full stilling som koordinerer og drifter dette nettverket.

Kjennetegn er lett tilgjengelige naturområder med en rekke utgangspunkt for turer sommer som vinter. Her er det høye topper og dype daler, fargerik flora og forblåste vidder, og en rekke gjestfrie hytter som ønsker velkommen med stølsmat og gode senger.

Til tross for stor geografisk spredning og ulike stedstyper er det viktig at besøkende i en nasjonalparklandsby kan kjenne seg igjen og møte det gode vertskapet som kjennetegner nasjonalparklandsbyene. Hvis du kjører inn i et av de fem stedene kan du nå tydelig se tegn til dette ved store skilt langs veiene.

Fossbergom, Lom kommune i Oppland

Storslett, Nordreisa kommune i Troms

I alle nasjonalparklandsbyene finner du et informasjonssenter der du får informasjon om nærliggende nasjonalparker. Alle landsbyene har stort fokus på kompetansebygging, vertskap, miljø, barn/unge og tilrettelegging for opplevelser av natur og kulturarv. Nettverket av nasjonalparklandsbyer består av initiativrike og fremtidsrettede kommuner med engasjement og vilje til å fokusere på stedegne kvaliteter og som tar vare på egne innbyggere og besøkende. Hvilken nasjonalparklandsby vil du besøke neste gang?

Vingelen, Tolga kommune i Hedmark Geilo, Hol kommune i Buskerud

Tolga kommune Hedmark Fylke 1 678 innbyggere i kommunen Forholhogna Nasjonalpark

I 2008 ble 5 tettsteder utpekt som nasjonalparklandsby og 24 kommuner som nasjonalparkkommune av Direktoratet for naturforvaltning. Etter hvert har 33 kommuner fått nasjonalparkkommunestatus.

Under mektige og majestetiske Hallingskarvet, med Hardangerviddas vidstrakte vidder i vest, øverst i Hallingdal, finner du nasjonalparklandsbyen Geilo.

Nasjonalparklandsbyene (NPL) består i første omgang av 5 tettsteder i Norge

Vingelen nasjonalparklandsby

Nasjonalparklandsbyer:

Jondal, Jondal kommune i Hordaland

www.hol.kommune.no www.geilo.no www.tolga.kommune.no www.vingelen.no www.lom.kommune.no www.lom.no www.nordreisa.kommune.no www.jondal.kommune.no www.folgefonnlandsbyen.no

Barn og unge skal få en god start i hjemkommunen og derfor snakke varmt om hjemkommunen til alle de møter. Her er noen av ungene i Sonjatun barnehage.

Det gode liv starter For at nasjonalparkkommunen skal nå sin visjon, må barn og unge bli de sterkeste forsvarerne av naturog kulturverdiene i Nordreisa og Nord-Troms. Tekst og foto: Jan R Olsen

– Kommunens visjon skal bygges på det flerkulturelle og inkluderende samfunn, vår tradisjon innen naturbruk og vårt framtidige vern og forsvar av vår natur og vårt miljø. Kommuneplanlegger Geir Lyngsmark, arealplanlegger Rune Benoninsen og ordfører Lid-

vart Jakobsen jobber med kommunens visjon. Den skal ende opp i et dokument som omhandler kommunens samfunnsdel, en beskrivelse av hvilken retning nordreisasamfunnet skal utvikle seg i. – Det som etter hvert trer fram er det flerkulturelle. Fra da kommunen ble til i 1886, og fram til 1970-åra, var det fornorskningspolitikken som gjaldt. Men i dag er man opptatt av hva som er vår egentlige identitet. Det har med det samiske, kvenske, norske og læstadianismen å gjøre. Det flerkulturelle samfunnet er fundamentet for vår identitet, sier Lyngsmark.

Fra en til flere kulturer Han mener at i det flerkulturelle ligger løsningen på mange utfordringer. – Større mangfold i

næringslivet, mer aktivitet og større kulturliv gjør av folk velger å bo i Nordreisa, sier han og viser til både teaterstykker, festivaler og bedrifter som har blitt til som resultat av dette mangfoldet. – Fram til 1960-70-åra hadde man ikke lov å prate finsk eller samisk i skolen, og vi hadde derfor pr offentlig definisjon bare én kultur. I dag har vi flere, og det er vi stolt av. Ordfører Lidvart Jakobsen mener at det etter hvert begynner å sige inn i bevisstheta at vi bor i en unik del av landet. – Det har tatt lang tid, men nå skjer det fortere. Nå begynner vi å se verdiene i naturgrunnlaget. Men den gang storsamfunnet så verdiene i nasjonalparken, protesterte folk. Lyngsmark

Inger Birkelund startet bedriften Ihana! i 2011 og er et godt eksempel på etablering av virksomhet med utgangspunkt i naturog kulturgrunnlaget i Nord-Troms.

De er med på å planlegge kommunens framtid. Fra venstre rådmann Kjetil Hallen, kommuneplanlegger Geir Lyngsmark, avtroppende arealplanlegger Rune Benoninsen og ordfører Lidvart Jakobsen.

med barn og unge sier de fikk det store ansvaret å ta vare på og forvalte naturog kulturverdiene. – Senere fikk vi flere verneområder, blant annet Reisautløpet, som er vurdert å ha verdi av internasjonal betydning og dermed vernet i henhold til den såkalte Ramsar-konvensjonen. Nesten en tredel av kommunen er nå vernet, og der ligger også visjonen. Vi tar på oss oppdraget for storsamfunnet med å være forvalter og forsvarer av verdiene.

«Etter hvert har det begynt å sige inn i bevisstheta at vi bor i en unik del av landet.»

Forvalte og utvikle Kommuneplanleggeren mener at i visjonen skal man ta vare på og forvalte og utvikle næringsliv og samfunn på en bærekraftig måte, med særlig fokus på barn og unge. – Slik at de får kunnskap og forståelse. Barna skal de bli de sterkeste forsvarerne av naturog kulturverdiene. – Det gode liv starter med barn og unge, sier kommuneplanlegger Geir Lyngsmark, som vil at våre unge skal bli de beste eksperter på å ta vare på naturen. Ordfører Jakobsen mener målet må være at når folk har bodd en stund i kommunen, så skal de reise ut som gode ambassadører.

– Hovedpoenget er ikke at alle skal dra ut og komme tilbake, men at de får andre ungdommer til å komme hit. Hvis de ikke blir i hjemkommunen sin, så må de være gode ambassadører for den. De mener også man har vært for dårlig til å se verdien i folk som kommer utenfra. – Kommunen har tiltrukket seg folk som har sett noe unikt her. Som for eksempel Hartvig Sætra. Uten at vi skjønte verdien i det, satte han kraftige spor etter seg i forarbeidet til nasjonalparken, sier Jakobsen. Lyngsmark håper at alle ildsjeler blir enige om å dra i samme retning.– Slik at vi har en samlet forståelse og ikke motarbeider hverandre.

Bli med til topps! Nå har du alltid et turmål å strekke deg etter. Bli med på sommeren og høstens ”10 på topp”! Tekst: Jan R Olsen I sommer kan du gjøre som Margrethe Haslund (fra venstre), sønnen Carl Fredrik Salo og Valentina Smetankina gjorde i fjor høst, å ta seg en tur til topps. Her står de på Uløytindvarden. – Vi synes det var kjempeartig, og sønnen vår gleder seg til å gå i år igjen, sier Haslund. Foto: Margrethe Haslund.

Turinfo • •

•

Registreringskort med informasjonsbrosjyre får du kjøpt på turistinformasjonen på Halti. Det koster 150 kroner for 10 på Topp, 100 kroner for 5 på Topp og 100 kroner for PULS. Familiepakke maks pris 300 kroner. Du kan også få kjøpt årets t-skjorte for 2012 for 200 kroner eller 100 kroner for barn. Registrering gjøres alltid på innkjøpt deltakerkort ved bruk av klippetang på rett felt på kortet. Innlevering av alle typer kort gjøres senest 30. september på Halti. Det er premie til alle som fullfører og en hovedpremie i hver kategori: 10 på Topp, 5 på Topp og PULS, trekning av premie på hver enkelt 10 på Topp, ved bestigning av Nordreisas høyeste topp Halti trekkes en meget eksklu siv premie, trekning av premie i ungdomsklasse 12-16 år, trekning av premie i barneklasse 0-12 år. Det vil bli arrangert fellesturer til utvalgte topper i løpet av sommeren. Nærmere informasjon kommer på Facebook og www.naturvandring.no. I løpet av oktober vil det være et avslutningsarrange ment med premiering

23. juni åpnet topptursesongen i Nordreisa for ivrige turgåere. Nå kan du delta i ”10 på Topp i Nordreisa” eller den noe mindre krevende ”5 på Topp”, eller ”PULS”. Felles for alle tre er at det skal gi deltakerne fine naturopplevelser, og ikke minst kjennskap til den flotte naturen i nasjonalparkkommunen.

- Vi tror toppene gir et godt tverrsnitt av kommunen. Blant de nye på lista er kommunens høyeste fjell, Raisduottarhaldi og den noe lavere Beassevarri.

- Det er andre året vi arrangerer 10 på Topp, sier leder for Nasjonalparksenteret, Odd Rudberg. Første året ble en kjempesuksess, med nesten 400 deltakere. Det er omtrent 10 prosent av kommunens befolkning. Hele 62 personer fullførte til både 10 på Topp og 5 på Topp, mens veldig mange klarte nesten alle toppene.

Ellers kan man blant annet gå opp til Naiggacochkka helt inn mot Kvænangen, til Skaidecochkka i sør, nesten mot grensa til nasjonalparken. Du kan dra på Uløytind med perfekt utsikt mot Lyngsalpan, eller Cillagaissa som ligger mellom Pilteri og Kildalen. - For et par år siden hadde lyst å markere noe med satsing på friluftsliv som engasjerte mange. Så da Inger Marie Blomli kom med forslaget, sa det klikk. I fellesskap fant vi ut at dette var midt i blinken for en nasjonalparkkommune som Nordreisa.

Utvidet antall turer

Vil fortsette

- Aldri har det vært gått så mye fjellturer som i fjor. Mange sier at det var akkurat det de trengte for å komme seg ut på tur. Og selv om ikke alle fullførte alle turene, så fikk deltakerne mange fine opplevelser, sier han. I år har man utvidet fra 10 til 16 turer, der man må ta 10 av dem for å være med i trekningen av et gavekort på 1000 kroner.

Men det er mye jobb med prosjektet. - Alt fra brosjyrer, tekst, infoplakater, til å merke løyper, kontakte grunneiere og mange andre småting, sier han. Det er Nasjonalparksenteret som betaler hele opplegget. I fjor bidro kommunen med halvparten, mens det i år er mer usikkert med hensyn til kostnadsfordelingen. Senteret har ikke noe sponsing eller støtte til arbeidet, så det kreves derfor både egeninnsats og egenkapital for å drifte opplegget. - 10 på Topp er noe vi vil fortsette med. Det er godt mottatt og det får folk ut. Og så er det en fin profil for senteret, sier han.

Når det gjelder ”5 på Topp”, er det 10 turer å velge i mellom, fem flere enn i fjor. - Vi har også laget fem kortere turer som passer bra for eldre folk, som vi har kalt ”PULS”. Dette er flotte, korte turer i trivelige turløyper. Noen av løypene er merket, noen delvis merket, mens noen ikke er merket i det hele tatt. - Noe av meningen er at man skal lære seg å bruke kart og kompass, forklarer han og oppfordrer alle til å planlegge turene godt og ha kartet tilgjengelig underveis.

Godt tverrsnitt Arbeidsgruppa bestående av Rudberg, Roy Hansen, Maryann Mikkelsen og Inger Marie Blomli, har forsøkt å få enda bedre geografisk spredning i kommunen.

Så nå kan du ta steget fullt ut og kjøpe deg en deltakerpakke, eller gi det som en gave til noen du kjenner. Eller kanskje du er en bedriftseier som ønsker å få dine ansatte ut i frisk luft. Topptursesongen åpner altså 23. juni og avsluttes 30. september. Da vil det blir trukket ut tre premier hver blant de som har fullført de to toppturprosjektene. Og det kan bli penger av å trimme, for førstepremiene er henholdsvis 3000 og 1000 kroner.

Turene Nordreisas høyeste topp, Raisdouttarháldi, er ny på årets ”10 på Topp”. Foto: Jan R Olsen.

•Gjøvarden og Holmevannet Turen er ca 3 km lang der 10 på topp-turen Gjøvarden (531 moh) og 5 på topp-turen Holmevannet (250 moh) er målene. Starten går fra veien mellom Bakkeby og Hamneidet.

•Nuovasgáisá 10 på Topp-tur med start fra parkeringsplass før toppen av Kvænangsfjellet. Fra 1120 meters høyde er det flott utsikt mot blant annet Kvænangstindan.

•Vuosgáisá (Svartfjellet) 10 på Topp-turen starter ved Straumfjord skole, og ender ved en varde på 1018 moh.

•Arasborvárri/Snefonna og Tenketanken 10 på Topp-tur som startet fra Kildalsveien og opp til 978 meter. PULS-tur starter samme sted og går til Tenketanken.

•Naiggácohkka (Store Naika) 10 på Topp-turen starter fra Storsvingen på Kvænangsfjellet, og etter ca 7 km står man på den 771 meter høye toppen med flott utsikt i alle retninger. •Steinfjellet Denne 10 på Topp-turen starter fra brua over Rotsundelva på gammelveien i Rotsundelv. Målet er 1040 meter høye Steinfjellet som man når etter 9 km vandring. •Uløytinden 10 på Topp-turen starter ved fergeleiet på Havnnes før man ender ved målet 1114 moh. Fin utsikt mot Lyngsalpan og innover fjorden. •Flylysvarden og Truisku Fin tur fra Kronebutikken i Sørkjosen til Truisku (5 på topp) og 845 meter høye Flylysvarden (10 på topp). •Jyppyrä og Baiskivarden (Andrevarden) Til Jyppyrä (10 på Topp) kan man velge to traseer, der den ene går direkte til toppen (876 moh) fra innkjøringen til boligfeltet på Høgegga, mens den andre går via Andrevarden (5 på Topp).

•Sikkájávri 10 på Topp-tur. Starter ved Sørkjosen skole, følger lysløypa og etter 4,3 km ender man ved Sikka. Det er mulig å ta tre topper på en og samme tur. •Reasvárri Denne 10 på Topp-turen starter i Storvik, og ender på 588 meter med fin utsikt over fjorden. •Beassevárri/Sagtindan 10 på Topp-tur nr 16 går til Sagtinden (1219 moh) der starten går fra Kildalsveien. •Nordkjosfjellet 5 på Topp-tur som går fra Nordkjosen til 504 meter høye Nordkjosfjellet. •Fossvannet Denne 5 på Topp-turen går fra Fosselv camping på venstresiden av elva opp til Fossvannet. •Pilterigammen Starter fra snuplassen i Rotsundelvdalen og ender ved gammen oppe i dalen. 5 på Topptur.

•Store Ste og Lånivatnet Fra Annabakkelv er det 2 km til Lånivatnet (5 på Topp), og videre til toppen på 1024 moh.

•Rongadalen – Bálggesriidi og Dalvatnet Fra E6 tar man av mot Tretten til traktorveien, Her staret man mot PULS-turen til Dalvatnet, mens det er 5 på Topp-tur til Siekkajávri.

•Cillagáisá og gapahuk ved Dammen sør Fra Kildalsdammen følges stien mot Annavatnet og videre til toppen på 1206 meter. Eller man kan gå inn til dammens sørlige del (5 på Topp).

•Kvænnes PULS-tur som starter fra man tar av E6 ved Rovdasbakken. Mesteparten av turen går i Reisautløpet naturreservat.

•Skáidecohkka og Sarafossen Rett før Saraelv går man til Sarafossen (5 på Topp), og videre til 10 på Toppunktet Skáidecohkka på 956 moh.

•Moskodalen Denne trivelige PULS-turen ender ved en gapahuk etter ca 3,5 km. Moskodal naturog kultursti starter 11,9 km fra Storslett.

•Ráisduottarháldi/Halti Adkomst via Kåfjorddalen til Guolasjavri og til topps på 1361 meter. Dette er Nordreisas høyeste fjell. To kilometer lengre sør ligger Finlands høyeste fjelltopp, Halti på 1331 moh.

•Snemyr natursti

Naturbasert

reiseliv i fokus Gaute Svensson gjør en sosialantropologisk undersøkelse av naturbasert reiseliv i Nord-Troms. Tekst og foto: Jan R Olsen

- Dette er et doktorgradprosjekt som eies av Halti nasjonalparksenter, og tilknyttet Universitetet i Tromsø, sier han. Fokus for prosjektet er at forutsetningene for reiselivet generelt, og naturbasert reiseliv spesielt, er i endring.

Ulike interesser -Reisaelva er en av flere ressurser som har fått økt oppmerksomhet som reiselivsprodukt. Hva som skal selges, hvordan det skal selges, og hvem som skal selge det er sentrale spørsmål i utformingen av reiselivet i Nordreisa og NordTroms, forklarer Svensson. Han påpeker at reiseliv, friluftsliv og naturbruk representerer ulike interesser som gjør næringsutviklingen til et dynamisk felt, med både sammenfallende interesser og interessemotsetninger.

«Målet med prosjektet er å beskrive og forstå de sosiale prosessene som bidrar til den reiselivsutviklingen vi ser i dag.»

Sosiale prosesser

Snemyr naturog kultursti er ca 2,5 km lang og starter ved Reisa Montessoriskole. På denne PULS-turen passerer man blant annet to tjæremilbotner og et kvernhus.

- Målet med prosjektet er å beskrive og forstå de sosiale prosessene som bidrar til den reiselivsutviklingen vi ser i dag. Det er minst like viktig også å se på hvordan reiselivsutviklingen inngår i samfunnsutviklingen ellers i regionen. I samband med prosjektet har han hatt kontakt med flere naturbaserte reiselivsbedrifter i Nord-Troms for å få innblikk i deres arbeidshverdag.

Redder Lyngshesten Lyngshesten ble i siste liten reddet fra å bli utryddet. Tekst og foto: Jan R Olsen

krigen kom mekaniseringen i landbruket. Så det var så vidt den overlevde, forteller Birgit. Etter at den siste statshingsten var sendt til slakt, var det bare noen hopper igjen i Manndalen og Lyngseidet.

«Det er en utmerket turhest, og den egner seg godt til terapi.»

Utmerket turhest

1968 ble den siste statshingsten sendt til slakt, og dermed så det mørkt ut for lyngshestens framtid. Hadde det ikke vært for ivrige entusiaster, ville det ikke sett så bra ut i dag. En av de som var viktig for redningsarbeidet, var Geirmund Vik (70) fra Nordreisa. I 1969 kom han til Nordreisa som distriktsveterinær. – Det var en oppgitt stemning når det gjaldt lyngshesten, forteller han. For å prøve å redde hesterasen, gikk han samme år til innkjøp av en lyngshingst fra Nordland – en hest med aner i Nord-Troms. Senere fulgte flere innkjøp.

Med Geirmunds innsats kom avlsarbeidet i gang igjen. Da fikk hesterasen også sin egen stambok. Den første stamboka inneholdt 57 hester. I dag brukes lyngshesten som hobby, familieog konkurransehest i tillegg til litt gårdsarbeid. Ekteparet Vik og Nielsen driver firmaet Lyngshestlandet, og arrangerer blant annet turer. – Det er en utmerket turhest, og den egner seg godt til terapi. Lyngshesten passer godt for mange ulike behov, og hevder seg godt i rideog kjørekonkurranser og er en stødig familie-

Fortsatt truet For Geirmund og kona Birgit Nielsen er lyngshesten livet. Med sine 11 hester gjør de det de kan for å bidra til en positiv utvikling av rasen, som fortsatt er utrydningstruet. – Genmaterialet er ikke så stort, og det blir født mindre enn 100 føll i året. Lyngshesten har sterk konkurranse i markedet fra andre hesteraser som for eksempel travere, islandshest og sportsponni. Geirmund forteller at i år blir det født 3 føll på gården deres. Når vi er innom, er det like før den tredje skal komme til verden. – Tre er mye i til å være oss, sier han. I Nordland og Troms har vi hatt lyngshesten, også kalt nordlandshest, i flere hundre år. Men under krigen gikk antallet drastisk ned. – Tyskerne tok nesten alle hestene, og etter

Lyngshesten er en utmerket turhest. Her på en av mange fjellturer. Foto: Rune Benoninsen.

hest, forteller hun. «Har man med Lyngshesten er oghest på fjellet, så veldig god til å omstille seg, og er kan man ta lange samarbeidsvillig. turer og ha med – Folk er overrasket god mat, uten å over hvor flink den er til å ta seg fram. bære noe selv.» Det er ikke alle hesteraser som egner seg like godt ute i terrenget, sier hun. Det gjør at man kan ta lange rideturer, som for eksempel innover Reisadalen til Saravann og innover vidda, eller fra Kvænangen til Masi. Eller man kan ri på den flotte Kvennes-sanda. – Har man med hest på fjellet, kan man ta lange turer og ha med god mat, uten å bære noe selv. www.lyngshestlandet.no

Bevarer

dialekten Surka, rabagast, jåsse og gaiken. Det er noen av ordene og uttrykkene som Lisa Vangen har samlet inn før de går i glemmeboka. Tekst og foto: Jan R Olsen

ett før jul i 2011 ga manndalskvinnen ut heftet ”Våres norsk – ord og uttrykk fra Nord-Troms”. – Mye av innholdet er ord og uttrykk som folk i dag har glemt. Eller de har hørt det uten å være sikker på hva det betyr, sier hun. Mange av de unge i dag vet heller ikke betydningen av uttrykkene som de bruker. Lisa har i flere år jobbet med å samle inn ord og uttrykk. Til det har hun fått hjelp fra andre nordtromsinger, men spesielt Olderdalen skole og Ragna Pedersen har vært store bidragsytere. – Det har gjort arbeidet mitt mye enklere.

«Vi kan være stolte over å ha et slikt kulturell og språklig særpreg i Nord-Troms.»

Målet med heftet er å ivareta kulturarven. – Jeg setter stor pris på at unge mennesker begynner å ta i bruk ordene, sier hun.

Klingende språk I forordet til heftet skriver hun at våres norsk er et klingende språk der ord, uttryk og setningsoppbygning har sammenheng med vår samiske og kvenske kulturarv. – I tillegg er språket krydret med gamle norske ord, og vi finner svensk, engelsk, tysk og annen påvirkning som forteller noe om samhandlingen våres folk har deltatt i. Vi kan være stolte over å ha et slikt kulturell og språklig særpreg i Nord-Troms. Lisa driver også nettstedet www.maloalo.no der man kan finne flere ord og uttrykk. www.maloalo.no

Ord og uttrykk Her er et lite utdrag av ord og uttrykk fra heftet. Ago Bikke Bæse Deill Estemere Fjåtte Gaiken Hautoillat Hute seg Jøger Jåsse Kauke Kela

Klem Legge seg å kvile Å syte, klage Grop i bakken Bry seg Tøyse/tulle Ødelagt Svimmer eller trøtt i hodet av bråk/støy Å komme seg vekk Kry, stolt Tulle Rope Bråk, slagsmål, krangel

BEST I TEST Kjøp TV, bredbånd og telefoni av din lokale leverandør! Filmleietjeneste, Get filmleie HD-dekoder, Get box HDi

Når du ikke kampen, ta den opp og se når du kommer hjem. • Ta opp - pause - spole

• Serieopptak

• Fjernstyrt opptak

• 7 dagers programoversikt

Du kan bestille på 3net Tlf: 77 77 04 99 Web: www.3net.no E-post: kunde@3net.no

• Filmleie

Millioner fra staten Tekst og foto: Jan R Olsen

pprettelsen av verneområder i Nordreisa, har betydd mange nye arbeidsplasser til kommunen og millioner av kroner i overføringer fra staten.

- Hvis vi tar alt som er direkte koblet mot vern og verneområder, både hele stillinger, deltidsstillinger og prosjekter, er det snakk om seks årsverk, sier daglig leder Odd Rudberg i Halti Nasjonalparksenter. Selv begynte han i 2005 å jobbe på Nasjonalparksenteret. De to siste stillingene som er opprettet er naturveileder (deltidsstilling) og heltids nasjonalparkforvalter. Fjelltjenesten SNO sine to stillinger er også i stor grad knyttet til verneområder i regionen.

Helårsvert Nordreisa kommune styrker også sin stab for et kommende prosjekt, definert som en helårsvert, i et 2-3 årig prosjekt. Dette skjer i koblingen mellom nasjonalparklandsbysatsingen, vertskap og turisme. - Vedkommende skal sitte på Halti og jobbe kontinuerlig med vertskap for kommunen, sier han. Opprettelsen av verneområdene har også ført med seg mye penger fra staten, mesteparten direkte til kommunen, og noe indirekte. - Jeg har ikke oversikt over den årlige bevilgningen, men det er snakk om et gjennomsnitt på 200 000 kroner i året fra 1986. Men det er først nå at det løsner med årlige millionbeløp, så snittbeløpet vil bli høyere framover, arealplanlegger Rune Benoninsen som selv skal over i en ny statlig stilling fra 20. august. Da blir han nasjonalparkforvalter. - I 2012 får vi blant annet 200 000 kroner til drift av nasjonalstyret, én million til drift og forvaltning og 400 000 kroner i tiltaksmidler. Det er nå snakk om opptil to millioner i året

Opprettelsen av nasjonalpark og verneområder har ført til millionoverføringer til Nordreisa.

pluss at nasjonalparksenteret får minst 400 000 kroner årlig fra staten, forklarer han. I tillegg får kommunen nasjonalparklandsbymidler.

Millioner fra staten Det har de siste årene vært gjennomført tiltak i kommunen for millioner av kroner. - I 2009 gjennomførte nasjonalparklandsbyen tiltak for 900 000 kroner der 2/3 ble finansiert utenfra. I 2010 ble det gjennomført tiltak for 1,5 millioner, blant annet på Kvennes. I 2011

Skal bli viktig for flere Tekst og foto: Jan R Olsen

Rune Benoninsen vil at flere skal få øynene opp for verdien av nasjonalparken og verneområdene. Han skal sørge for at nasjonalparken og de to nye landskapsvernområdene i Kvænangen blir driftet på en fornuftig måte. - Dette er en ny statlig stilling, der jeg er nasjo-

ble det gjort tiltak for én million og i år vil kommunen bruke 6-700 000 kroner på ulike tiltak. Benoninsen tror framtida ser lys ut. - Vi har hatt et taktskifte og en endring i nasjonal politikk. Alt dreier seg om god forvaltning. Han føler nå at Nordreisa er langt framme i nasjonal sammenheng. - Jeg tror vi skal ha ambisjoner om at nasjonalparkkommunen skal generere 3-5 helårlige arbeidsplasser pluss en del økonomi rundt det, slik at det blir en motor i lokalsamfunn og næringsliv.

nalparkstyrets forlengede arm. Tidligere var stort sett alle verneområdene forvaltet av staten, men etter 2010 har de gitt fra seg forvaltningen til lokale styrer, forklarer han. Benoninsen skal jobbe som sekretær og administrasjon for ett av disse styrene. Han har ambisjoner om å gjøre Reisa nasjonalpark og landskapsområdene i Navit og Kvænangsbotn viktig for flere.

Skal bli stolt - Mange i distriktet vet ikke at vi har så mye nasjonalt viktig natur i Nord-Troms. Jeg tror vi må løfte statusen med å innføre tiltak direkte i nasjonalparken. Det for å få flere til å ta det i

1973 ble Reisavassdraget vernet mot kraftutbygging. Åtte år senere fikk Nordreisa sitt første verneområde, da Javreoaivit naturreservat ble opprettet. Formålet med fredningen er å bevare et 30 km2 stort fjellområde med en enestående flora av plantegeografiske interessante arter. I 1986 fikk kommunen to nye verneområder, da Reisadalen nasjonalpark og Ráisduottarháldi landskapsvernområde ble opprettet.

Fem verne områder Det er verneområdene som er utgangspunktet for at Nordreisa er blitt en nasjonalparkkommune.

Vern ved sjøen Den 803 km2 store nasjonalparken ble fredet for å bevare et tilnærmet uberørt fjell- og dalområde, med sin spesielle geologi, fine fosser og rike vegetasjon og dyreliv. Samtidig ble et tilgrenset 81 km2 stort område nordvest for nasjonalparken, opprettet som Ráisduottarháldi landskapsvernområde. Formålet med fredningen er blant annet å bevare et særpreget høyfjellsområde med løsmasseavsetninger av stor naturhistorisk verdi. I 1995 fikk Nordreisa sine to siste verneområder, da Spåkenesøra naturreservat og Reisautløpet naturreservat ble opprettet. Disse er på henholdsvis 5,3 og 5,4 km2 inkludert sjøarealet. Spåkenesøra er vernet for å bevare et stort fjæreområde som er viktig for trekkfugler og hekkende sjøfugl, mens Reisautløpet er et stort elvedelta med svært verdifull subarktisk strandeng, der flere arter våtmarksfugl observeres i trekkperioden.

Tekst og foto: Jan R Olsen

Mollis og Imo Det største verneområdet har en rekke attraksjoner der den 269 meter høye Mollisfossen og Imofossen er de to mest kjente. Mens Imofossen er den største fossen i den 120 km lange Reisaelva/Ráiseatnu, er Mollisjohka den største sideelva. Hovedkildene til Reisaelva er Reisavatnet og Njállajohka. Den trange dalen Njállaávzi er en fortsettelse av hoveddalføret sørover mot finskegrensa, der flere kløfter munner ut i hovedgjelet. Den største av dem er Jiehtanasgorsa. Området ved Imo er også ganske unikt. Her finner vi blant annet landets eneste naturlige granittbru, skapt av enorme smeltemasser på slutten av siste istid. Den fredede og over 600 år gamle kjempefurua Reisakongen på Seimaholmen står rett utenfor nasjonalparkens grense, og har voktet og passet på alle som har passert gjennom hundreårene.

bruk. Vi må også være flinkere til å vise hvilke ringvirkninger den gir, mener han og ser viktigheten av å gjøre folk stolt av verneområdene.

- Vi har fortsatt mye å gå på i folks bevissthet, og vi har et grunnlag for satsing få andre kan vise til.

Felles gode Også Lyngen kommune har fått en tilsvarende stilling. Oddrun Skjemstad er ansatt som den første verneområdeforvalteren for Lyngsalpan landskapsvernområde og NordKvaløy og Rebbenesøy landskapsvernområde. Selv var Rune Benoninsen saksbehandler da Nordreisa kommune søkte om å få bli nasjonalparklandsby og nasjonalparkkommune i 2007, noe de ble året etter.

Han mener også at de andre nordtromskommunene drar nytte av at Nordreisa er blitt nasjonalparkkommune på samme måte som Nordreisa kan dra nytte av at de andre kommunene er sterke på sine særområder. - Hver kommune i Nord-Troms er unik og har store kvaliteter å vise til naturmessig. Men hver for seg er vi ”puslete” i forhold til det Nord-Troms samlet har å vise til. Samlet er vi et område som kan konkurrere med hvem

www.reisa-nasjonalpark.no

som helst i verden med hensyn til naturkvaliteter. Hvis Nord-Troms kunne være enda flinkere til å selge hverandre og regionen, i stedet for et sterkt kommunefokus, kan det hende at vi hadde fått utnyttet potensialet vi faktisk har, sier han. Benoninsen mener at man i et regionalt perspektiv kan få vernekonseptene til å bli noe positivt for hele Nord-Troms. - Men det krever mer samkjøring. En felles identitet med fokus mot natur og verneområder kan være et kjerneelement i det hele. Men vi har til nå ikke klart å omsette det på grunn av at vi jobber litt hver for oss.

Glimt fra årets Paaskiviikko i Nord-Troms. Alle foto: Halti Kvenkultursenter.

Fra lokal til regional festival Baaskifestivalen er gått fra å være en helgefestival for Nordreisa, til å bli en ukeslang festival for hele Nord-Troms. Tekst og foto: Jan R Olsen

Tre stammers møte på Paaskiviikko. Fra venstre Hilde Lund i samisk luhkka, Inger Birkelund i kvendrakt og Geirmund Vi

et startet med én helg i 2007 der Kvenkulturprosjektet hadde ansvaret og Nordreisa kommune eide prosjektet, til å bli et regionalt prosjekt fra desember 2009, forteller leder for Kvenkultursenteret Lisa Vangen.

Selv om mange kaller det ”Baaskifestivalen”, er det offisielle navnet nå ”Paaskiviikko” med undertittelen ”Kvenske kulturdager i NordTroms”. - Det første som skjedde da Kvenkultursenteret gjorde da det ble regionalt, var å utvide festivalen til å foregå i hele regionen.

Utrolig engasjement Med én dag i hver kommune, avsluttes festivalen med helga i Nordreisa. - Det er et utrolig engasjement fra kommunenes side, andre institusjoner, lag og foreninger og enkeltpersoner. Samarbeidet om Paaskiviikko er enestående, og hver kommune føler at den dagen er deres. Vangen forklarer at de organiserer, syr sammen og markedsfører og gjennomfører arrangementene sammen med arbeidsgrupper i de ulike kommunene. Hun fremhever spesielt skolearrangementene.

k med reisagenser og lyngshester. Foto: Jan R Olsen.

- Skolene og kulturskolene har begynt å bruke deres Baaskidag og Paaskiviikko til å fokusere på det kvenske, slik som for eksempel i år der Kjækan skole hadde flere gamle aktiviteter slik som for eksempel skjellskraping.

om den kvenske minioriteten. - Det er blitt større interesse for å vite mer om det kvenske og om sin egen identitet. Flere og flere står fram og sier de har en kvensk bakgrunn.Festivalen skal formidle kvensk språk, historie og kultur i vår flerkulturelle region.

Stå sammen Samtlige kulturskoler bidrar på arrangementet. - Dette er en svært ønsket utvikling for oss. Vi vil stå sammen i feiring, kunnskapsløft og generelt fokus på det kvenske, og Paaskiviikko er en ypperlig anledning for skoler og barnehager å delta i dette. Hun mener festivalen har skapt mer kunnskap

- Jeg synes også det er flott at skolene og kulturskolene er med og bidrar med musikkinnslag og annet, og at mange av dem deltar i Kvenidol, sier Lisa Vangen.

www.kvenkultursenter.no

Fjellets tjenestemenn De kjenner verneområdene bedre enn noen andre. Tarjei Gunnestad og Kjetil Bjørklid har jobbet i fjelltjenesten i 26 år, fra før nasjonalparken ble opprettet. Tekst og foto: Jan R Olsen

1984 ble Fjelltjenesten opprettet som prosjekt i Målselv. Den gang som et samarbeid mellom Statskog og fylkesmannens miljøvernavdeling i Troms. I dag leverer Fjelltjenestens 16 ansatte fra Hattfjelldal i sør til Nordreisa i nord tjenester til store oppdragsgivere for Statskog som grunneier, Statens naturoppsyn (SNO) gjennom Miljøverndepartementet, og Landbruks- og matverndepartementet.

Tre etater - Vi gjør oppgaver for alle tre. Det gjør at vi kan kontrollere jakt- og fiskekort den ene dagen, ha med rovdyr, sjølaks og motorferdsel den andre dagen, og se til fjerntliggende områder om det for eksempel er satt opp ulovlige bygg den tredje dagen. Når uka er over har vi gjort en jobb for alle oppdragsgiverne, forklarer de og legger til at det er kostnadseffektivt å drive med tre oppdragsgivere. I tillegg kommer mindre oppdragsgiver som forskningsinstitusjoner, turlag og elve- og

grunneierlag. Gunnestad og Bjøklid er mye ute i felt, en jobb som umulig kan gjennomføres hvis man ikke trives med å være ute i naturen. - Vi har ca 100 dager ute i felt, forteller Kjetil. Og det er ikke bare i nasjonalparkkommunen de farter i. - Vi har hele Nord-Troms som arbeidsområde, fra Kåfjord til Nordreisa og Kvænangen samt sjøområdene fra Lyngen til Kvænangen, sier Tarjei. Slikt blir det mange naturopplevelser av. De ser blant annet fram til den første elvebåtturen på Reisaelva. - Med litt flom og en mild vind er det helt topp, smiler han. - Det er en super jobb, synes Tarjei som vendte tilbake til Nordreisa etter noen år utenfor kommunegrensene.

Lystbetont jobb De får begge jobbe med det de liker aller best. -Det er en lystbetont jobb, men noen ganger kan det bli ubehagelig, påpeker Kjetil. De har

hatt noen episoder der de har fersket folk som gjør ting de ikke har lov til, både når det gjelder motorferdsel og laksefiske. - Det er en utfordring å bo i et lokalmiljø, og man kommer opp i situasjoner der folk kjenner oss. Men det var verre før. Å ha oppsyn med parken, betyr også å ha tilsyn med hyttene. - Bare i verneområdene er det seks hytter, som med ett unntak (Reisavann) er åpne for allmennheten. Å ha et enkelt sted å slå seg ned, er et unikt tilbud til turgåeren. Vi sørger for ved og vedlikehold av hyttene, men mye er basert på at folk forlater hyttene i like god stand som da de kom. Reindrifta har i tillegg tre hytter, med en åpen og en låst avdeling. Men selv med mye friluftsliv på jobben, går de ikke lei. Kjetil er lidenskapelig laksefisker, mens Tarjei driver på med storviltjakt. - Fiske med flue er det artigste, sier Kjetil Bjørklid som bruker hver dag i ferien på å fiske laks.

Fjellreven er sjelden å se, men sist vinter ble den observert to ganger. Foto: John Lambela, Statskog Fjelltjenesten

Jerven har økt i antall i nasjonalparken. Foto: John Lambela, Statskog Fjelltjenesten.

Ser sjelden rovdyr il tross for at både Tarjei Gunnestad og Kjetil Bjørklid har jobbet i fjelltjenesten i 26 år, har de aldri sett bjørn. - Vi har ingen fast bestand, men den dukker opp jevnlig. Det er noen år siden det var bjørneyngling i nasjonalparken. En reetablering av bjørnestammen går utrolig sakte. Men noen ganger dukker den altså opp på streif, slik som vinteren 2012, da en reindriftssame meldte om en bjørn som kom inn i reinflokken.

Bjørnespor Det er alltid spennende å sjekke bjørneobservasjoner. - Spesielt når det bare er et par dager siden bjørnen har vært der, og man finner hiplassen og ekskrementer, sier Gunnestad. Ulven er et annet rovdyr som av og til svinger innom fjellene i Nord-Troms - Jerven har økt i antall, med 1-3 ynglinger i parken. I år er det to dokumenterte ynglinger, og antagelig 10-12 jerver totalt, sier Gunnestad.

Gaupa varierer med hvilke uttak det gjøres. - I år har vi 1-2 ynglinger, men utenfor nasjonalparken. Tas det ut gauper i jakt, kan det være at det ikke blir ynglinger. Et rovdyr som man jobber med å få opp stammen på, er fjellreven. Den utrydningstruede arten er svært sjelden å se, og har i mange år blitt fortrengt av rødreven. - Selv om jeg så en fjellrev i vinter, er det ikke registrert noen ynglinger i verneområdene. Vi har 8-9 hilokaliteter vi følger opp, sier Gunnestad. I mai ble det dokumentert en fjellrev på Rasteby i Storfjord, på vestsiden av Lyngenfjorden.

Viktig dokumentasjon I rovdyrsammenheng er nasjonalparken et frimerke. - Dyrene vandrer over store områder. Av rovfugler, har man et av de tetteste bestandene av falk i verneområdene. Det er også en del kongeørn og havørn i området, selv om sistnevnte ikke er dokumentert hekkende. - Den sjeldne jaktfalken har vi en stabil og god

En av landets beste lakseelver Reisaelva har gått fra å være nesten tom for fisk, til å bli et av landets beste lakseelver. Tekst: Jan R Olsen

- Jeg har fisket mye i inn- og utland, men tilbudet til laksefiskere i Reisa nasjonalpark er unikt, mener Kjetil Bjørklid. Han er lidenskapelig laksefisker, og har vært tett innpå forvaltninga og gjenoppbygginga av den lokale laksestammen gjennom sin deltakelse i elvelagstyret.

- Her kan man kjøpe fiskekort som er gyldig over store arealer. Man kan fiske fra øverst i elva og nedover, i selve kjernen av nasjonalparken. Ingen lakseelv kan sammenlignes med dette. I tillegg kommer de store naturopplevelsene.

Nesten verdiløs Men det så ikke så lyst ut for noen år siden. - Fra å være en elv som for 15 år siden ble oppfattet som nesten å verdiløs, der man tok ut alt for mye fisk og ikke hadde tilstrekkelig reproduksjon, har man fått Reisaelva til topp-10-lista i Norge, påpeker han. Målrettet jobbing er stikkordet for suksessen. - Det ble først etablert en jordskiftesak, der både rettighetsfordelinga og fiskeordninga var rettslige mandat, sier han. Det betyr at i tillegg til å ha slått fast hvem Kjetil Bjørklid og alle andre fiskere har smilt bredere og bredere de siste åra. Fra å være en dårlig lakseelv, er Reisaelva nå blitt blant de bedre i landet. Foto: Kjetil Bjørklid

Du skal være heldig for å se rovdyr i naturen. Tekst: Jan R Olsen bestand av, mens vandrefalken er blitt mer vanlig, sier Gunnestad. På grunn av mye smågnagere, var det et toppår i fjellområdene rundt parken i fjor, men ikke noe i verneområdet. Det er en kjent sak at rovdyra dreper reinsdyr og sau. Derfor et god kommunikasjon med reindrifta og saunæringa viktig. - Vi har en utmerket kontakt med dem, og de er også en viktig informasjonskilde. Vi dokumenterer når de får skade på dyra, og får det fort i systemet. Ved skadefelling, er det vi som rykker ut for å gjøre dokumentasjon. Det er også opprettet et eget apparat med rovviltkontakter i SNO, som skal kunne tilkalles når man trenger å dokumentere rovdyrtap. Fjelltjenesten mener det er viktig å ha fakta i bunn ved rovdyrarbeidet. - Hvis det skal gjøres uttak av skadedyr, må ting dokumenteres, sier Kjetil Bjørklid og Tarjei Gunnestad. www.statskog.no www.blogg.statskog.no www.facebook.com/Fjelltjenesten

som har rettigheter til elva, har man også bestemt hvordan den framtidige fiskeordninga skal organiseres. Man har også hatt fokus på organiseringa av kortsalget og etablering av et lokalt forvaltningsapparat. - Dersom det ikke er grunnlag for å beskatte laksen, skal man heller ikke selge kort. Må dokumenteres Tidligere hørte man alltid at ”det var alltid så mye fisk før i tida”. -Var det dårlig med fisk, fant man alltids på en unnskylding for det. Elvelaget så det som viktig at dersom vi skulle komme med en påstand, så måtte den kunne dokumenteres. Vi har for eksempel fysisk telt fisk etter sesongen. Da var det mange som lo av oss. Vi har også telt yngel, og dersom vi ser lite holaks og det er et lavt yngeltall, har det sannsynligvis en sammenheng. Nå har man økt antall holaks såpass mye at det har fått konsekvenser for antall fisk i elva. Ett av tiltakene som har hatt viktige ringvirkninger, er at alle holaks over 80 cm er fredet og skal settes ut igjen dersom man får den på kroken. - Vi må se på det vi gjør, og effekten av det. Vi har klart å gjøre tiltak og dokumentere det. Tiltak som vi ikke kan dokumentere, vil heller ikke blir innført, sier Kjetil Bjørklid www.reisaelva.no

Fra nordspissen av Uløya mot Follesøynan naturreservat og fredningsområde i Skjervøy.

Natur a

Mot Strupbreen og Støvelbreen i Lyngsalpan landskapsvernområde i Lyngen.

Reisautløpet naturreservat i Nordreisa.

Den sjeldne orkideen marisko i Lullefjellet naturreservat, Skibotndalen i Storfjord.

Gangbrua over Fossejuvet i Kåfjorddalen, Kåfjord.

r på lle kanter

Ved Gærbetvatnet i Kvænangsbotn landskapsvernområde i Kvænangen.

Alle foto: Jan R Olsen

Forfalt rundgamme, Navitdalen landskapsvernområde i Kvænangen.

Utsikt mot Jierta, Reisa nasjonalpark i Nordreisa.

Turtips Du finner mer turinfo ved hjelp av disse sidene www.nordreisa.kommune.no www.reisa-nasjonalpark.no www.naturvandring.no www.reisaelva.no www.kvenkultursenter.no www.opplevreisa.no www.inatur.no www.norgesnasjonalparker.no www.nasjonalparksenter.no

www.statskog.no www.ut.no www.godtur.no www.dirnat.no www.lyngen.kommune.no www.kafjord.kommune.no www.skjervoy.kommune.no www.storfjord.kommune.no www.kvanangen.kommune.no

Jim Roger Hansen er tredje generasjon elvebåtfører på Saraelv.

Fraktet folk i 67 år Helt siden 1946 har Elvebåtsenteret fraktet folk opp og ned Reisaelva. Tekst og foto: Jan R Olsen _________________________

Det var Håkon Hansen som startet opp virksomheten. I dag er det sønnene John Erik og Rolf Hansen, samt sistnevntes to sønner Jim Roger og Morten, som driver virksomheten med utgangspunkt i Saraelv i Reisadalen. - Han kjørte sin siste tur i 2004, før han døde året etter, forteller Rolf om faren, som var den eneste i landet som hadde tittelen ”elvebåtfører” i telefonkatalogen. Brødrene er nærmest vokst opp i elvebåt og nå er det altså tredje generasjon som har lært seg kunsten å føre passasjerene trygt på elva.

Laksefiske Da sønnen Jim Roger førte en passasjer i elvebåt for noen år siden, fikk han fortalt av den eldre kvinnelige passasjeren at hun hadde blitt fraktet med bestefaren hans i 1946. - De hadde staket opp og kjørt ned med motor, forteller Rolf som sammen med broen kjørte elvebåten med dronning Sonja i 2007. Men virksomheten er mer enn elvebåt, og blir stadig utvidet med blant annet kanoutleie, jakt- og fisketurer og snøskutersafari. - Vi har også utstyr for laksefiske vi leier ut, og lakseguide. Det blir bare mer og mer.

Økende interesse Han ser det som en fordel at kommunen er blitt en nasjonalparkkommune. - Det blir mer attraktivt å besøke en slik plass, men det forplikter også på alle kanter, både vi som tjenesteleverandører og kommunen. Hansen har merket en stadig økende interesse for Reisadalen, spesielt de siste fem åra. - Og det går særlig på laksefiske, og kombinasjonen laksefiske og familietur. Men det er Mollis som er hovedattraksjonen i dalen. - De som har vært der, og kommer tilbake, vil gjerne til Imo. Og så har vi stadig flere som har vandret over vidda og ønsker å padle ned til Saraelv. www.elvebaat.no

En lang tørrfiskhistorie

Torstein Brustad (til venstre) og Marcin Nartonicz pakker tørrfisk som skal ut i den store verden.

I flere hundre år har tørrfisken vært selve livsnerven på Havnnes. Thorvald H. Giæver representerer syvende generasjon Giæver som driver med tørrfiskhandel. Tekst og foto: Jan R Olsen _________________________

ørrfisken er Norges eldste eksportartikkel og er fortsatt en svært etterspurt vare. - Italia, Kamerun, Nigeria, Kroatia er våre viktigste markeder. I tillegg til en del i Nord-Europa, sier han.

til ordnede sanitærforhold for båtfolket, sier han og ser for seg en mye bedre kapasitet til å ta i mot både besøkende og fiskebåter når fergeleiet er borte. Det vil også bli båtplasser for fastboende og hytteboere - Målet er å ha det klart til sommeren 2014, sier Thorvald H. Giæver og skuer utover stedet som i motsetning til alle andre hus på Uløya, ble spart av tyskerne under brenningen av Nord-Troms på slutten av 2. verdenskrig. Årsaken var at tyskerne mente stedet hadde kunstnerisk verdi. Havnnes er Norges nordligste bevarte handelssted som fortsatt er i drift, der de fleste husene er fra 1800-tallet og fredet eller verneverdig. Stedet ble for øvrig kåret til ”Årets kulturlandskap” i Troms i 2004.

Mer og mer turisme Krisen i Sør-Europa merkes også på tørrfiskomsetningen. Men slik har det alltid vært - det svinger opp og ned. - 80-tallet var det store tiåret, der Norges eksport i 1980 og 1981 bare til Nigeria lå på én milliard kroner. Fisken har vært hovedinntektskilden i alle år, men nå er det i endring. - Turismen gjør at vi nå har en helårlig virksomhet. Vi er opptatt av å bruke alle husene og har fem bygg til utleie, med til sammen 34 senger, forteller Thorvald Giæver om de restaurerte boligene der flere er fra 1800-tallet. Mens han styrer tørrfiskdelen, er det samboeren Hege Bergfald Jakobsen som har ansvaret for landhandelen og turistdelen, der sistnevnte blant annet tilbyr utleie av båter til fisketurister.

Flytter fergeleiet Og når det nye fergeleiet står ferdig like nord for Havnnes, starter arbeidet med å utnytte det gamle fergeleiet til egen virksomhet. - En stor flytebrygge i betong vil være en del av både fiskeri- og turistsatsingen. Vi vil også få

www.giaever.net

Havnnes har en unik beliggenhet, med Lyngsalpan som bakgrunnskulisser

Tarjei Gunnestad og Kjetil Bjørklid i Fjelltjenesten demonstrerer staking inn mot land i flomstor Reisaelv.

Stakebåten er symbolet til nasjonalparkkommunen og nasjonalparklandsbyen. Tekst og foto: Jan R Olsen

Symbolet på reisaværingen ommunen har valgt seg symbolet gjennom stedsutviklingsprosjektet, og meningen er at det skal være et gjennomgående merke for nasjonalparkkommunen, sier arealplanlegger Rune Benoninsen. - Symbolet står rundt omkring på tavler og skilt, så det skal være et element som går igjen som et visuelt merke. Blant annet er det reist to portaler ved E6, en i Sørkjosen og en på Rovdas.

Overkommer hindringer Stakebåten viser til tradisjonen i kommunen og Reisadalen med bruk av elva og den kulturen som knytter seg til det. Benoninsen siterer det rådmann Kjetil Hallen har skrevet om stakebåten: - Stakebåten/elvebåten er som reisaværingen selv. Farer målbevisst frem med passelig kraft i vanskelig terreng, overkommer hindringer, i høy- og lavvann, i med- og motstrøms. Og får alltid frem lasten med et godt resultat. I dag er det ikke mange tradisjonelle stakebåter igjen i Nordreisa. De to eneste er det nasjonalparksenteret som eier, bygd i 1992 og 2007. Den ene båten, ”Hilja”, fikk æren av å frakte dronning Sonja oppover elva under besøket hennes i 2007. - I dag går det mest i plast, sier Kjetil Bjørklid i Fjelltjenesten som selv har en klassisk elvebåt. Den er moderne bygd med kryssfiner, noe som gjør den sterk, lett og stiv. Båten hans er ikke en typisk reisabåt, men har sitt utspring i Tana- og Altavassdraget. - Men det er samme prinsipp, ett bunnbord og tre bord på hver side av kjølen. Og mens reisabåten er åtte meter, er denne ni meter lang.

Kvensk tradisjon Bjørklid sier ingen bygger den tradisjonelle stakebåten lengre, og at det bare er noen få som kan bygge den. Tradisjonen er med andre ord i ferd med å dø ut. - Før i tiden lette de i skogen etter emner med bøy i, som kunne brukes i båten. I dag brukes laminert treverk. Før påhengsmotoren kom, fra midten av 40-tallet og utover 50-tallet, var det bare staking som gjaldt. - For noen år siden var det to mann som staket nesten hele veien fra Nedrefoss til Øverfossen, fullastet med utstyr. Det er det ikke mange

som har gjort. Strekningen består nesten bare av foss og stryk. Stakebåten er en tradisjon kvenene hadde med seg da de kom til området på 1700-tallet. Som regel var det tjære som ble fraktet nedover elva, i tillegg til bær og vilt. - Nordreisa har den sørligste av alle stakebåtmodeller, som finnes i forskjellige variasjoner helt nord til Pasvikdalen, sier Odd Rudberg på Halti Nasjonalparksenter.

Stakebåten er symbolet til nasjonalparkkommunen. Her ved Saraelv i Reisadalen

Døra inn til Reisadalen Visitor Point / Ovi Rashiin skal være innfallsporten til Reisa nasjonalpark. Tekst og foto: Jan R Olsen Her står Tarjei Gunnestad (fra venstre) i Fjelltjenesten, Odd Rudberg i nasjonalparksenteret og naturveileder Geir Tomasjord ved den nye hytta, som er en kopi av Seimahytta.

et er det tidligere Gammetunet ved Saraelv i Reisadalen som nå er blitt gjort om til et infosenter og enkelt overnattingssted for vandrere og ”ryggsekkmarkedet”. Tiltaket er det første i sitt slag i Norge.

- Det nye her i forhold til tidligere, er at det er blitt et allment friluftsområde med info, fjellbibliotek og overnatting. Vi har satt opp en kopi av Seimahytta der biblioteket skal være, sier leder i Halti nasjonalparksenter, Odd Rudberg. Han bygget i sin tid opp Gammetunet gjennom sin private bedrift Norveg.

Bredere tilbud Det er ikke innlagt vann og strøm (kun solscellestrøm), så dersom man ønsker det mer komfortabelt, må man finnet et godt overnattingssted hos Elvebåtsenteret eller hos noen av de andre bedriftene nedover dalen. - Innimellom vil det være både skoleklasser, lag og foreninger på stedet, men alle skal kunne bruke plassen samtidig. Det eneste man må avtale er telting, overnatting og organiserte turer i regi av andre aktører.

Rudberg sier at gjennom driften på Ovi Raishiin/Visitor Point kan nasjonalparksenteret gi et betydelig bredere tilbud for mange type grupper. - Samarbeidet med Halti Kvenkultursenter, Nord-Troms Museum, Statens naturoppsyn og Nordreisa bibliotek gir et godt faglig fundament. Framover vil det bli temadager, utstillinger og arrangment som bygger på naturog kulturverdier.

Bygd for rullestolbrukere - Nå har vi totalt ni bygg her inkludert toalett og vedbod, sier han. Et utsiktspunkt er også bygd. Herfra har man kjempeutsikt oppover dalen og mot elva. Parkeringsmulighetene er blitt bedre og det er også mulig å bruke rullestol i området. - Vi har lagd en ledelinje langs kanten, forteller han. Rudberg håper mange tar turen innom. - Enten det er familiegrupper på søndagstur, besøke med slekt og venner eller om du bare stikker innom på forbituren. I sommersesongen vil stedet være delvis betjent med naturveileder Geir Tomasjord. - Vi tilbyr en enkel, ubetjent overnatting for vandrere og besøkende. For de som er på tur opp eller ned Reisadalen, kan man ta en tur innom, vente, hvile og finne nyttig informasjon for en bedre opplevelse.

Det tidligere Gammetunet er gjort om til Visitor Point og består av totalt ni bygg.

Quiz

Visitor Point • ”Ovi Raishiin” er kvensk og betyr ”Døra inn til Reisadalen” • Arkitekt Helt Grønn As i Bodø har gjort forprosjektet, mens Halti Nasjo nalparksenter har hatt detaljprosjekt og byggeledelse. • Samlet kostnadsramme på hele an legget (tidligere og nytt) er 2,3 millio ner kroner inkludert egenkapital på 900 000 kroner. • Fylkesmannen/Statens Naturoppsyn har bidratt med 150 000 kroner som tiltaksandel, Direktoratet for naturfor valtning bidrar med 500 000 kroner (derav 330 000 gjennom Verdiskap ningsprogrammet for naturarven via Nordreisa kommune), fylkeskommu nen har gitt 625 000 kroner i tilskudd og kommunens næringsfond 50 000 kroner. I tillegg egeninnsats gjennom dugnad og bruk av skog og tømmer fra stedet som er saget til panel og byggematerialer.

Historie

Godt og blandet

1. Når ble Nordreisa egen kommune? 2. Hvor bodde Madam Lyng det meste av sitt liv? 3. Når ble Storsletts «Gamlebru» bygd? 4. Nevn minst tre bygninger som sto bevart etter tyskernes tilbaketog i 1945? 5. Hvilket navn forbinder vi også med Boll mannsveien?

1. Hvor mange topper er med i årets 10 på Topp? 2. Hvem var de to første som hadde jobb i na sjonalparken? 3. Hva får alle som flytter til Nordreisa? 4. Hva er Ovi Rashiin? 5. Hvor mange verneområder er det i Nordreisa kommune?

Kultur

Natur

1. 2. 3. 4.

1. Hvor stor er Nordreisa kommune i areal? 2. Hvor lang lakseførende strekning er det i Reisaelva? 3. Hvis du ser bort fra Uløya, hvor mange øy er er det i Nordreisa kommune? 4. Hvor høy er Storeste? 5. Hvilken fjelltopp er den høyeste i NordTroms? 6. Hvilken blomst er Nordreisa kommunes an svar å ivareta?

Når tror man at kvenene kom til området? Hva betyr uttrykket båppa? Hvor arrangeres Paaskivikkko? Hvem er arrangør av Julegranstenninga i Trekanten? 5. Hvor arrangeres Verddeturneringen?

• Nasjonalparksenteret har en leieav tale på 250 kroner pr år uten tidsbe grensning og disponerer plassen som en del av senterets totale infor masjons- og servicetilbud i kombina sjon med Halti-bygget. • Et eget driftsstyre består av kom munen, Statskog og fylkesmannen. Museet og kvenkultursenteret vil ventelig også tiltre styret.

Historie 1. I 1886. Kommunevåpet for Nordreisa kommune ble godkjent 1984. 2. Havnnes, Uløya. 3. Arbeidet ble påbegynt i 1892 og avsluttet i 1899. 4. Nordreisa Kirke, Havnnes Handelsted, Gamlegården i Sørkjosen, Ansjøn, Fallvikgård 5. Blodveien. Veien ble bygd av russiske, jugoslaviske og polske krigsfanger i løpet av høsten og vinteren 1944-1945.

Godt og blandet 1. 16 2. Tarjei Gunnestad og Kjetil Bjørklid. 3. Velkomstpakke. 4. Visitor Point i Saraelv, porten til Reisadalen. 5. Fem.

Svar

• Målet med Visitor Point Reisadalen / Ovi Rashiin er å skape en tydelig og informativ innfallsport til nasjonal parken og dermed yte god service for alle brukere. Nasjonalparksente ret håper at lokalbefolkningen vil set te pris på og bruke tiltaket og at rei se livsbedrifter i kommunen skal kunne styrke sitt driftsgrunnlag gjennom dette.

Natur 1. 3436,6 km2, og den 9 største kommunen i Norge. 2. Ca 80 km. 3. Kommunen har 18 små holmer og øyer i tillegg til Uløya som deles med Skjervøy. 4. 1024 moh 5. Jiehkkevárri i Lyngen kommune med sine 1834 moh. 6. Sibirnattfiol. Verneområdet Javreoavrit er vernet av den grunn.

• I deler av sesongene vil nasjonal parksenteret kunne tilby enkel om visning på stedet, med bålkaffe og naturveiledning i nærområdet etter avtale og for en rimelig penge.

Kultur 1. De største bølgene av kvener fra Nord-Sverige og Finland til Nord-Norge dateres til 1700- og 1800-tallet. 2. Farlig. Brukes ofte til å advare barn mot bål eller varme. 3. Hele Nord-Troms 4. Nordreisa Næringsforening. 5. Kvænangen.

• Kulturbedriften Ihana As vil være ko ordinator og kontakt for å håndtere grupper og bedrifter som ønsker opplevelser og skreddersydde pro gram.

Spåkenesøra er ett av fem verneområder i Nordreisa. Foto: Jan R Olsen.

Lokal fluer du skal få fisk på.

Beltespenner med lokale motiv. Fra bakerst kvenbeltet, baaskibeltet og reisabeltet. Hilde Lund lager selv luhkkaer, her i reisaluhkkaen med et samisk motiv.

Egenprodusert Flere og flere får øynene opp for nasjonalparklandsbyens egne produkter. Tekst og foto: Jan R Olsen

Kremer og salver fra Reisa.

Tre forskjellige såper.

å Kronebutikken finner man mange av de særegne produktene som er lagd i Nordreisa. For eksempel fra Fjellheim Urtekosmetikk, som leverer rene naturprodukter fra Reisadalen. - De er laget av tjæra fra Reisadalen, sier innehaver av Kronebutikken, Hilde Lund. De er fra den siste tjærabrenningen som museet hadde. Men du finner også reinkrem, tjæresalve og ringblomstkrem. - De er fine mot problemhud, mens tjæresalven fra gammelt av skulle være god mot sopp og skabb.

Såpekoking Anja Christensen på Kronebutikken lager selv tjæresåpe og såpe av geitmelk hun får fra Vildenvang gårdsysteri. - Geitmelksåpa ble mye brukt i gamle dager. Jentene fikk så glatt hud av å bruke den, mens tjæresåpa er fin mot tørre og sprukne hender og eksem. Kronebutikken begynte å lage såpe i 2007 og har etter hvert fått en stor produksjon. Fra Ruth Uhlving og Vildenvang får butikken også den prisbelønnede geitosten. Hun lager dessuten kaffeposer og vesker, luhkkaer og skinnluer med rødrevpels fra loka-

«Jeg lager luhkka med et helt nytt eget mønster, som kalles Reisaluhkkaen.»

Kom og opplev

le rever. - Jeg lager luhkka med et helt nytt eget mønster, som kalles Reisaluhkkaen. Man kan få luhkkaen med samisk motiv eller et motiv fra Reisa, forteller hun.

Lokale fluer

Geitost og rabarbrasyltetøy.

Beltespennene er også kommet på moten. Her er det to motiv å velge i mellom fra produsent Svein Aalandslid, baaskibeltet og reisabeltet. Kvenbeltet lages av en sølvsmie i Målselv. Et annet lokalt produkt er laksefluer. Geir Tomasjord har lagd tre våtfluer han har kalt Seima, Mollis og Sivra. - Seima er en lokal variant av den verdenskjente Blue Charm, Mollis er fri fantasi og passer på dager med sol og lys elvebunn, mens Sivra har dobbel krok og fisker godt i hele elva. Han understreker at dette er tre fluer som man får fisk på. - Jeg bruker selv bare disse fluene, og de er også de eneste tre jeg binder. Han gjør sin flid med å få de så fine som mulig. - Jeg er nøye med det estetiske, sier han og viser oss eska de ligger i, men nasjonalparklandsbylogo og det hele.

«Geitmelksåpa ble mye brukt i gamle dager. Jentene fikk så glatt hud av å bruke den»

Moltesirupen har lenge vært på markedet fra produsent Reisa As. Etter hvert har det også kommet en tyttebær-, krøkebær- og blåbærvariant på markedet.

“Europas siste villmark”

FLUEFISKE - NATUR - ELVEBÅT - JAKT - KURS & KONFERANSE

Kontakt: Tlf. 91334560 mail. post@reisastua.no www.reisastua.no

– I 1964 ble husmorskolen starta, mens man året etter fikk realskole. Deretter kom jern og metall, handel og kontor og gymnaset, sistnevnte plassert over dagens Hagans blomster. Alle skolene var plassert forskjellige steder i Sørkjosen og Storslett. Hun mener i dag at opprettelse av det videregående skoletilbudet har vært hennes viktigste sak. – Det var et stort sug etter å lære seg noe, og resultatene ble noe av det beste i landet. Noe som ble lagt merke til blant annet i Aftenposten. Margit sier hun hadde mye motstand i bygda, også blant politikere. – Uten banksjef Andreas Gamst hadde vi ikke fått finansiert skolen. Han forskutterte gjennom banken alle installasjoner som krevdes til de fire filialene. Kommunen hadde ingen utgifter til opprettelsen, ikke så mye som en kopp kaffe til lærerne, påpeker hun. Margit sier man også er stor takk skyldig de tre rektorer i Tromsø, Brynjulf Roaldsen, Gunnar Moldenes og Knut Hansen. – Og på denne måten fungerte skolen i 11 år, inntil den videregående skole sto ferdig i 1975.

Finner folk

Alltid et prosjekt Uten Margit Hansen Krone er det ikke sikkert vi hadde hatt så mange økonomiske fordeler av å bo i Nord-Troms. Tekst og foto: Jan R Olsen -åringen fra Nordreisa var 12 år på Stortinget som Høyre-representant, fram til 1989. En av de største sakene i hennes siste periode var forberedelsen til opprettelsen av tiltakssonen. – At Finnmark skulle få fordeler, etter forslag fra Finnmark Høyre, var en grei sak på grunn av fylkets krigshistorie. Men jeg ville også ha med kommunene i NordTroms, som hadde lidd samme skjebne under krigen, og som slet med lavt utdanningsnivå.

Hun visste også, som tidligere lærer, hvor vanskelig det var å få lærere opp til Nord-Troms og Finnmark. Med nye personrettede tiltak ville det bli lettere å opp folk sørfra. Etter å ha opparbeidet seg et stort nettverk i stortingskorridorene, jobbet hun ufortrødent med saken som endte med enstemmig vedtak.

Tiltakssone og skole – Og det uten noen forbehold om forskjellsbehandling av kommunene i tiltakssonen. Uten å skryte av seg selv, tror hun ikke NordTroms hadde blitt med uten hennes innblanding. Heller ikke at de ville kommet inn på et senere tidspunkt. – Jeg brukte mye tid til å informere mine kolleger både, skriftlig, muntlig og med krigshistorie og kart. Mang en fridag gikk også med til å jobbe med saken. Til slutt ble det enstemmig vedtatt at Nord-Troms skulle inn i tiltakssonen, med fire kommuner. Siden kom Storfjord og Lyngen også med i det gode selskap. Margit Hansen Krone var også sentral i opprettelsen av det første videregående skoletilbudet i regionen nord for Lyngenfjorden. Hun overtalte tre rektorer i Tromsø til å opprette filialklasser i Nordreisa.

Hun har aldri fått prosjektmidler i sine hender, bortsett fra opprettelsen av Sappen leirskole, der de fikk 10 000 kroner til planlegging. – Det går an å få til ting selv om man ikke får mye penger. Bare man står sammen, understreker hun. Margit startet også Reisaflid, og da fikk hun bevilget penger til ett strikkekurs i Kåfjord og ett i Nordreisa. Da hun kom hjem fra Stortinget, ventet pensjonisttilværelsen. Men det betydde ikke late dager. Hun startet Foreningen Norden i 1994 og ledet den i ca 12 år. – Jeg har jobbet med eventyrparken siden 1998, og nå ser det ut til å løsne, smiler hun. Det betyr at regionen endelig får et bade- og aktivitetsanlegg, bare et steinkast fra stuedøra til Margits bolig på Arnestad. – Men de må ikke lage det så dyrt at folk ikke har råd til å bruke. Hun har ledet 4H-klubben Nordstjerna, som i 1969 fikk i oppgave å lage park i Trekanten. Andre ting hun har hatt en finger med i, er et 12 årig kultursamarbeid mellom norske og russiske barn og ungdom, og opprettelsen av Sappen leirskole. – Min styrke er at jeg er idérik og har mange ideer til utvikling. Noen kan brukes, andre forkastes. Min styrke er å finne gode folk som tror på ideene og er villig til å satse maksimalt for å få dem realisert. Hvor lenge har hun så tenkt å holde på, lurer vi på. – Jeg håper å være med på innvielsen av Leirbukthula, kanskje i 2014, sier hun om det nyeste prosjektet hun brenner for. – Dette er et spennende prosjekt av stor antikvarisk og krigshistorisk verdi. Hun fremhever alle de som har trodd på og hjulpet henne gjennom årene. Derfor har hun satt av prispengene hun fikk fra kommunen (10 000 kroner) og fylket (25 000 kroner) til eventyrparken. – Pengene tilhører alle som har stått ved min side, smiler hun.

natursynet den gang. – Jeg har funnet mye interessant, og håper at oppgaven kan bidra til et skjerpet blikk til dagens rovviltdebatt. Loven hadde store konsekvenser på hvordan man kunne drive med husdyr. – Uten loven hadde driftsformen som man kjenner til i dag, vært umulig å innføre. Man kunne erstatte den gamle gjetertradisjonen med å slippe dyra på utmarka. Vedtaket førte til at husdyrnæringa økte betraktelig, blant annet kunne nye husdyrarter settes ut. Færre rovdyr førte også til at matviltbestanden økte, i hvert fall for en kortere periode. – Det fantes nesten ikke elg og hjort da det var mye rovvilt. Politikerne ønsket å ta vare må matviltet. Dessuten var vedtaket en god soldat- og krigertrening for de som skulle felle rovdyra, forklarer han. Men uten rovdyr som ”sunnhetspoliti”, oppstod det store sykdomsutbrudd blant viltet.

«Jeg skriver om bakgrunnen og begrunnelsen Stortinget hadde, og om konsekvensen av loven.»

Den store rovviltkrigen

Nesten utryddet Rovviltvedtaket var en del av de store endringene i det norske jordbruket på 1800-tallet, også kalt ”Det store hamskiftet”. Disse endringene hang sammen med industrialiseringa og andre store samfunnsendringer i perioden. – Rovviltutryddelsen sin rolle i de store endringene på 1800-tallet er i stor grad blitt oversett i norsk historieskriving, mener han. Skuddpremiene ble avviklet til ulike tider på 1900-tallet. Da var rovdyra nesten utryddet. – Men gaupa ble ikke fredet før 1993 sørpå. I dag er det ingen politisk diskusjon om vi skal ha rovdyr eller ikke. – Stortinget har vedtatt at vi skal ha rovdyr, noe vi er folkerettslig forpliktet til. Men på grunn av måten husdyrnæringa drives i dag, er det blitt skapt en konflikt. Det er i dag ekstremt sjelden at noen sier de vil utrydde rovdyra, så synet hos folk har endret seg.

Ivrig naturbruker

I 1845 kom det en lov som sa at alle rovdyra i Norge skulle utryddes. Dermed gikk antall bjørn, ulv, jerv, gaupe og rev mot et historisk lavmål. Tekst og foto: Jan R Olsen _________________________

lle på Stortinget var enige om å utrydde de store rovdyra, og det ble også innført skuddpremie på fugler som

ørn, hubro og hønsehauk. Det forteller Karl Martin Richardsen fra Sørkjosen. Han har skrevet en masteroppgave i historie der han tar opp natursynet i vitenskapen og politikken. – Jeg skriver om bakgrunnen og begrunnelsen Stortinget hadde, og om konsekvensen av loven.

Selv er Karl Martin enig i at man ikke skal utrydde noen norske arter. – Men jeg skjønner at man må ha en husdyrnæring. Utfordringen blir å samkjøre begge deler. Han ikke bare skriver om naturen, men er også en ivrig bruker av den. – Det går i fiske både i elv og sjø, samt tradisjonelt friluftsliv med plukking og bær og litt jakt. 32-åringen har også drevet med kickboksing i mange år. Landslagskarrieren har han avsluttet etter fem år på toppnivå. – Nå blir det mer hobby, men det kan fortsatt bli noen kamper, sier han.

Store konsekvenser Han sammenligner også natursynet i dag med

Jakt er livet for Kristine 21 år gamle Kristine Thybo Hansen fra Saraelv i Reisadalen elsker livet som jeger. Tekst: Jan R Olsen Foto: Kristine Thybo Hansen.

un jakter på det meste - gaupe, rev, rype og and. Noen ganger også sammen med sin tvillingsøster Johanne. - Selv om jeg ikke får skutt noe, så nyter jeg hvert sekund ute i naturen, forteller hun og legger til at det er blitt mange fantastiske naturopplevelser opp gjennom årene. I 2010 var hun med på sin første gaupejakt. Da var hun med på å felle en stor hanngaupe på 23 kilo. Været var ikke akkurat med dem, siden det var snøstorm og bare 50 meters sikt.

H Denne revungen ble lokket med musepip.

«Selv om jeg ikke får skutt noe, så nyter jeg hvert sekund ute i naturen.»

Revejakta i fokus I år var hun igjen med på gaupejakta, men det gikk ikke like bra. - Vi jaktet med hunder, men det var ikke så effektivt som vi hadde trodd. Det er revejakta som har stått mest i fokus i det siste. - Jeg har jaktet hele vinteren med hund, og det er veldig artig. Revene har aldri tidligere vært jaget av hund, så de turer veldig godt for hun-

den her, sier hun. Men det startet ikke så bra. - Jeg jaktet i tre måneder uten å få skutt noe som helst, før jeg lærte å snike meg inn på losen. Dermed gikk det bedre, og bare i vinter skjøt Kristine 17 rever, også på Uløya. Og siden det er skuddpremie på rev, blir det også noen kroner igjen for jobben. Hun forteller også at det bare på et par uker ble skutt 21 rever ved Klubbenes på et område på et par kilometer. Mye av økningen kommer av lemenårene vi har hatt i de siste åra.

Lokker med musepipelyder - Jeg bruker å lokke til meg revene ved at jeg bruker håndflata og munnen min for å lage musepiplyder, forteller hun. Ellers bruker hun for det meste hareskriklokk og hund på vinteren. - Det fungerer meget bra. Men det er bjørnejakt i Canada som er det store drømmen. - Jeg vil ta meg en tur dit før eller senere, sier 21-åringen som er sikker på at hun vil drive friluftsliv og jakt resten av livet. I mellomtiden vil hun blant annet kjøre turister oppover Reisaelva for Elvebåtsenteret, som pappa John-Erik Hansen og onkelen Rolf Hansen driver.

Skuddpremie på rev

Jerven er mye på åtet. – Den kom etter bare en dag, sier Kristine som skal jakte jerv til neste jaktsesong.

Nordreisa har de siste åra hatt skuddpremie på 450 kroner pr rev. Tekst: Dag Funderud

Kristine bruker også mye viltkamera. Her er en rev avbildet i det den kommer til et kadaver.

Skuddpremieordningen er et samarbeid mellom ulike lag og foreninger og kommunen. Ordningen organiseres gjennom kommunen. Skuddpremien er i et samarbeid med Nordreisa sau og geit, Nordreisa sankelag, Nordreisa jeger og fiskelag, Reisadalen og Kildalen grunneierlag og Avfallsservice.

Kongeørn fanget med viltkamera. Den får være i fred, siden den er fredet.

Dette bildet er fra en jakt på Uløya i vinter. I dette tilfellet kom hunden jagende med to rever foran seg, men Kristine fikk bare skutt den ene.

Bakgrunnen for å innføre skuddpremie er flere. Reven tar små lam tidlig i beitesesongen, den er en utstrakt eggrøver og i områder med fjellrev, som i Nordreisa, kan den fortrenge fjellreven fra gamle hi og biotoper. Ordningen med skuddpremie har blitt svært populært både blant unge og eldre jegere. En gledelig effekt er at det har etablert seg et miljø av unge jegere i bygda. Fram til juni i år er det utbetalt skuddpremie for ca 150 rev. I tillegg til skuddpremien har Nordreisa jeger og fiskerlag og firmaet Tura satt i gang ett revelotteri. Revelotteriet fungerer i prinsippet slik; en innmeldt rev=1 lodd. Mer info og hvordan du melder inn dyr, finner du her: www.revejakta.custompublish.com

Tlf. 93038384 E-Post: info@elvebaat.no www.elvebaat.no

Vi frakter deg inn i nasjonalparken Og ut igjen.

Sommer og vinter. 29

Tradisjonsmat på en ny måte Laks og reinkjøtt er lokal mat som man kan lage mye spennende av. Her også med lokal brød og ost.

Enkelt og godt. Tradisjonsmat fra Nord-Troms skal gi besøkende en smakfull opplevelse. Tekst og foto: Jan R Olsen ronebutikken er en av bedriftene som er med i Matinkubator. De skal veilede sine medlemmer til å bli flinke på lokale mattradisjoner. - Dette tiltaket er for å se på nye retter av lokale råvarer, sier kjøkkensjef Svein Jæger Hansen. Hilde Lund i Kronebutikken sier målet er at

maten skal bli en større del av Kronebutikken med tanke på det som skjer i lavvoene. - Dette blir en smak av det lokale, sier hun. Sittende i storlavvoen rundt bålet, vil det gi de besøkende en opplevelse som vil være fin å ta med seg. - En suveniroppevelse, sier Jæger Hansen, som da han var i Nordreisa i juni tryllet fram lekre

småretter av reinkjøtt og laks, servert på tynne skiferheller. - Mat på steinheller gjør den visuelle opplevelsen enda større, sier han. Lokalt brød og lokal ost hører også med. I tillegg satser man på lokalprodusert is og øl.

Se etter dette merket Nordreisa Nasjonalparkkommune har i flere år hatt som mål å miljøsertifisere bedrifter i ulike næringer. Nasjonalt er det også gjort mange nye og friske satsinger på at miljøsertifisering og fokus på et mer bærekraftig reiseliv, skal bety en forskjell. Den nasjonale reiselivsstrategien gjør det svært tydelig at hele merkevaren NORGE skal bygges opp rundt de prinsipper som ligger til grunn for bærekraft. Lokalt her i Nordreisa har vi nå mange miljøsertifiserte bedrifter, og det jobbes med at enda flere tar dette ansvaret og sertifiserer seg og sin bedrift.

Sertifiserte miljøfyrtårnbedrifter • • • • • • • • • • • • •

Nordreisa videregående skole Princess Nordreisa / Interiørhuset AS Ymber AS Vinmonopolet Storslett Bios Café AS Elvebåtsenteret AS Halti Nasjonalparksenter AS Kronebutikken DA Opplæringskontoret Nord Reisafjord Hotell AS Reisa Regnskap AS Storslett Auto AS Nordreisa kommune, kommunehuset

I tillegg er det noen bedrifter og kommunale enheter som har startet opp arbeidet og som planlegger sertifisering i løpet av 2012. http://www.miljofyrtarn.no/ Tekst: Dag Funderud

Nordreisa kommune har pr i dag 13 Miljøsertifiserte bedrifter. Kanskje du også skal sette i gang en prosess i din bedrift, eller på din arbeidsplass?

Lokal mat Gamle matretter fra Nord-Troms mellom to permer. Tekst: Jan R Olsen I 1994 ble det arrangert et AMO-kurs i Kåfjord der man samlet inn matoppskrifter fra Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen. Denne undersøkelsen ble gjort for å ta vare på gamle mattradisjoner i Nord-Troms før de dør ut. I 1997 fikk Hermod Larsen rettighetene til å gi ut oppskriftssamlingen. Han oppfordret samtidig alle til å ta i bruk de gamle oppskriftene slik at nordtromstradisjonene blir holdt i hevd. Nedenfor har vi gjort et lite utvalg av de mange oppskriftene i heftet, som er delt inn i fiskeretter, kjøttretter, innmat og blodmat, kjøttpålegg, ost og gomme, fiskepålegg, supper og desserter, grønnsaker og bær, bakverk, brød, gjærbakst, lefser, kjeks og kaker.

Opplevelser basert på lokal kultur og tradisjonshåndverk

Heftet inneholder over 210 retter og mye gammel mathistorie fra regionen. Blant annet om finske innslag i Reisadalen. Her var det dårlig tilgang på ferskfisk, så det ble brukt mye saltfisk, mest uer og sild. Om sommeren ble laksen ofte brukt, og mye ble saltet til vinteren. Melkemat ble mye brukt, for eksempel ble kokt melk fylt opp med melboller iblandet tørrkjøtt, eller med blodpølser, potet og salt rullepølse.

Søster Lises finnebiff (Kåfjord) 1 kg reinkjøtt 1 hg bacon 2-3 løk 1⁄2 ts pepper 1 1⁄2 ts salt 3 dl fløte

Kjøttet skjæres i løvtynne skiver. Legg lagvis kjøtt, flesk og løk. Slå fløten over og kok det i ca en time. Poteter til.

Tørrfisklapskaus (Havnnes) Tørrfisk Gulrot Kålrabi Løk Pepper og salt Poteter La tørrfisken ligge natta over i vann. Skjær den i passe biter, ha i alle ingrediensene på en gang. Kok ved svak varme til grønnsakene er kokte.

Rognbollesuppe (Kåfjord) Tørrkjøttbein Tørrkjøtt 2-3 stk rogn Hvetemel Sammalt hvete, grov Havregryn Salt og pepper Kok tørrkjøttbein i en time. Krafta brukes i selve suppa. Bollene: Melsortene og havregryn blandes med krydder, rogna og tøttkjøttbiter legges i. Bollene haes i krafta med ei skje og småkoker i 20-25 minutter.

Krøkebærsaft (Reisadalen) 10 liter knust krøkebær 2 liter vann kokes og avkjøles Dette skal blandes sammen og stå i to dager. Sil krøkebærsafta. Mål krøkebærsafta. Ca 500 gram sukker til 1 liter saft. 30 gram vinsyre blandes i. Rør om ofte. Skal stå i to dager. Tappes på ren flaske.

Blodklubb (Nordreisa) Blod Rugmel Krydder Sirup Vann Blodet ble tilsatt rug, krydder, sirup, salt og vann. Den må være så tykk at sleiva står i røra.

Fleskepannekaker og sagosuppe (Rotsund) 1-2 egg 1 dl vann 1-2 ts sukker 250 g saltet flesk 250 g røkt flesk 1 ts bakepulver 200 g hvetemel 6 dl søt søt, sur eller kjernemelk.

• • • • • • • • • • •

Skinn- og pelsprodukter Strikkeprodukter Smykker Lokale matprodukter Reiseminner Bildespill Fortellerteater Kulturvandringer Bålfortellinger Lyngshestopplevelser Lavvuopplevelser

Lyngshestlandet tilbyr fjellturer med lyngshest i og ved Reisa nasjonalpark i Nord-Troms, i tillegg til kortere turer nær Storslett. Denne sommeren kan du se hestene våre ved Kronebutikken.

Du finner oss ved E6 i Sørkjosen - rett ved flyplassen. For mer info, kontakt: Kronebutikken Tlf +47 93 83 06 42

Flesk skjæres i små terninger. Ha det i pannekakerøren. La røren stå i 1-2 timer før steking. Sagosuppe: Sagogryn, svisker og rosiner, sukker, husholdningssaft. Sagogryn og saft kokes sammen.

Naturen som klasse Tekst og foto: Jan R Olsen

Adrian, Patrick og Christer har funnet et insekt på skogbunnen.

teskolen på Moan har naturen som klasserom. - Dette er en del av uteskoleplanen vår. At vi trengte ved til gapahuken vår, var starten på samarbeidet med Halti, sier lærer Anne Grethe Eng. Moan er en skole for 1.-4.-klassinger og er den største barneskolen i kommunen. I juni var 3. klassingene på Moan skole oppe i Reisadalen på Visitor Point. - De har i planen sin at de skal gjennomføre dette opplegget, både i skogen og ved elva. Etter at vi begynte samarbeidet med Halti, har vi fått flere tema, sier hun. En gang i uka er elevene ute. - Først forarbeid inne, så ut og deretter avslutning med etterarbeid.

Matte i praksis

Forstørrelsesglass hører med når man leter etter små insekter, slik som Adeline og Marte gjør her.

Mange tror kanskje at elevene bare spiser pølser og sitter rundt bålet når de er på tur, men det er langt i fra sannheten. - Vi lærer det samme ute som inne, men i et annet miljø. For eksempel har vi mattematikk i praksis når vi er ute. I juni var det skogen som var tema, og da fikk de hogge og sage ved,

flekke never, bære tømmerstokker, plukket insekter og fanget edderkopper. De fant for eksempel ut at edderkoppene har åtte bein. - Etter som det har utviklet seg, har vi fått tema, slik som skog, økosystem og hva man bruker skogen til, forklarer hun. Blant annet har de fått vite at tømmeret fra Reisadalen ble brukt til å bygge Nordreisa kirke. Selv ligger skolen like bak kirka.

Motiverende Eng forteller at Moan skole er med i Comeniusprosjektet. - Da har vi tatt utgangspunkt i uteskolen, med Comenius-temaene ild, vann, luft og jord. Elevene er motiverte for læring når de har uteskole, noe som også gir minimalt med konflikter. - Hvis vi skal lære ungene å bli glade i naturen, må vi være ute i naturen, sier hun og legger til at i læreplanen står det at det skal legges vekt på at elevene skal bli glade i naturen. Elevene selv er fornøyd med opplegget. - Det er kjempeartig, smiler Adeline, Helene og Marte og studerer videre på den gamle trestammen for å se om de finner noen insekter.

Moen skole har naturen som klasserom.

erom Elevene på Moan skole tar skolebøkene med seg på tur. Foran fra venstre Elise, Andrea og Malen. Bak fra venstre Scott, Tora og Emma.

Kunnskap og tilhørighet Skoleelevene i nasjonalparklandsbyene skal få kunnskap om og tilhørighet til nasjonalparklandsbyens naturog kulturhistorie. Tekst: Jan R Olsen

Leif Vingelen har utarbeidet et kompetanseprogram for barn og unge i nasjonalparklandsbyene. - Vi har kommet fram til fem felles mål som skolene i landsbyene skal enes om. Så må den enkelte skole fylle inn resten, forteller Vingelen som selv er fra en av de fem nasjonalparklandsbyene i Norge, Vingelen i Hedmark.

En av oppgavene er telle årringer i et tre som er saget ned. Her er Scott og Mathias med en bunke skiver, mens Elise og Depika står bak.

De fem målene handler om kunnskap om naturen i og rundt verneområdet, kunnskap om nasjonalparklandsbyens historie, kunn-

skap om kultur- og næringslivet i bygda i dag, kunnskap om grunnlaget for vernet, og vernets geografiske utstrekning, og femme tilhørighet til bygda og naturen gjennom opplevelser og egne erfaringer. - Det ligger i strategiplan for nasjonalparklandsbyene å jobbe med tilhørigheten, og da er skolene en viktig brikke, sier Vingelen. Han har selv vært i Nordreisa og forteller at det er 1.-7.-trinn på Storslett skole og Rotsundelv skole som er med i kompetanseprogrammet.

Noe av det som skjer i Nordreisa nasjonalparkkommune i løpet av året Juni 15. juni - 15. august Hver onsdag vises utstillingen ”Kvenkvinner i arbeid” i Sokkelvikhuset. 22.-24. Hesteleiken Arr. Nordreisa Rideklubb 22.-24. St. Hansturneringa Arr. Nordreisa IL, Fotball 23. Reisaelva åpner for laksefiskere Info. Reisa Elvelag Samme helg er det åpning av Barnas Nasjonalparklandsby i trekanten. 28. Reisajoggen 28. Åpning Visitor Point Reisadalen. Arr. Halti Nasjonalparkssenter 28. juni - 5. august Tørfoss kvengård åpent fredag til søndag. Brødbaking og røykbadstu hver helg. 29. Kyststevnet 2012 Fellesseilas 1. juni - 31. august Utstillingen ”Ja takk, begge deler! Musikk og nasjonale minoriteter” på Halti

Juli 1.-2. 5.-6.

Sommercrossen, Motocross Arr. NMK Nordreisa Gladdager i Nasjonalparklandsbyen Storslett Arr. Nordreisa Næringsforening

9. Reisajoggen 10.-12. Oksfjorddagene. Arr. OSIL 10.-12. Midnattssolløpet Arr. Nord-Troms Motorhistoriske forening 23. Reisajoggen 25. Moskodalmarsjen. Arr. Kjelleren og Snemyr grendelag

Juleprogram, kommer på www.opplevreisa.no , med blant annet: - Stjernekor-konsert - Mollis-konsert - Juletrefester - Romjulsturnering- Håndball - Kulturskolens semesteravslutning - Lysmesser

September

Landsbymarked

Uke 39 Forskningsdagene. Arr. Halti Næringshage. Eget programblad sendes ut. 2. Sikkamarsjen 6. Reisajoggen 14.-15. Idrettsdagen. Prøv en ny idrett. Arr.Nordreisa Idrettsråd

November 2.-4. Bakkebyturneringen. Arr. Bakkeby IF 16.-17. Landsbymarkedet, matfestival med fokus på tre stammers møte. Arr. Nordreisa Næringsforening 25. Julemesse. Arr. Straumfjordnes skole. 30. Julegrantenning Storslett Nasjonalparklandsby. Arr. Nordreisa Næringsforening

Desember 1.

Julegrantenning og julemarked i Nasjonalparklandsbyen, Sørkjosen. Arr. Kronebutikken

I november arrangeres for første gang et landsbymarked. – Vi skal ha fokus på kvensk, norsk og samisk matkultur, husflid og håndtverk samt opplevelsesbasert reiseliv, næringsliv og underholdning, sier idémaker Bjørn Erik Olsen. Matfestival blir en del av markedet. – Det blir ved skoleplassen på Storslett der vi skal leie inn et stort telt i tillegg til lavvoene som står der fra før, sier han.

August 2.-5.

Havnnesfestivalen. Arr. Havnnes festivalen

Foto øverst fra v.: Jan R Olsen, Kjetil Nielsen Skog, Jan R Olsen. Nede fra v.: Hans A. Halden, Kristine B. Hestdal, Ingvild Buhaug. Matbilde: Jan R Olsen.

Støvregn fra

Mollisfossen Alltid det samme stedet synes jeg at du ferdes. Blusset av midnattsolen stryker syrenblå fjell. Rolig glir Reisa-elven langs strendenes gress og løvskog. Bjørkegrønn, undersjøisk lyser en sommerkveld.

Nå kunne vi gå til Imo som blågrønn styrter i juvet; prøve vår elvebåt-kunnskap hvor strykene fosser stri; oppsøke revehuler; la være å gjøre noe; ta veien til Kautokeino; nå var vi endelig fri!

Støvregn fra Mollis-fossen når gressvollen der vi sitter, står som en kjølig-grå teltvegg, hvor mygg og knott må gi tapt. Her, mellom blomster, er bålet. Sorgløs i lusekoften stirrer du ut i kvelden, i takk mot alt som er skapt.

Jeg tenkte: selv å bli gammel må kunne bli noe muntert, når årene lagres som rikdom, og ikke blir skritt mot en grav. Vi skulle le av, og tro på, og ikke begripe, det samme, mens natten mørknet rundt bålet og verdenen vi holdt av.

Hvor alt i deg ville gleden! Lånte du meg ditt redskap, og knekket jeg fiskestangen i første og annet ledd, rystet du aldri på hodet, men slang deg tilfreds ned i lyngen, og redegjorde: at det var det beste som kunne ha skjedd.

Her var vi - somren før krigen. Over den grønne vollen i skumdråpe-drevet fra Mollis skimret et regnbuespenn. Her ville vi, sa vi, tilbake.; og stundom i angstgrå timer er det som løftet ble oppfylt, og vi har møttes igjen.

Utdrag fra Nordahl Griegs (1902-1943) dikt ”Viggo Hansteen”. Foto: Jan R Olsen

Uimotst책elig...