Nasjonalparkmagasinet 2013 by Harstad Tidende

Nasjonalpark magasinet Ă&#x2026;rgang 2 â&#x20AC;&#x201C; juni 2013

Nasjonalparklandsbyhøvdingen

ønsker velkommen Dette er andre utgave av Nasjonalparkmagasinet.

en ble til som ble til som en følge av den unike statusen Storslett har som nasjonalparklandsby, og Nordreisa har som nasjonalparkkommune. Statusene er viktig for Storslett og Nordreisa. De hjelper oss å se sammenhengen mellom kultur, natur og opplevelser på den ene siden, og tilrettelegging, stedsutvikling og bolyst på den andre siden.

Foto: Jan R Olsen

Arbeidet med fokus på nasjonalparken blir viktigere og viktigere. Spesielt kan vi se nasjonalparkenes betydning for landet vårt gjennom nasjonale reiselivsstrategier der fokuset på bærekraftig reiseliv ligger som et generelt

prinsipp, men også hvordan nasjonalparken, landsbyene og kommunene skal være med å bære frem dette budskapet for å fronte Norge i framtidens reiselivsbilde. Derfor er arbeidet med å skape verdier av lokale kvaliteter med fokus på natur og kultur spennende arbeid som vi håper stadig flere tar del i. Jeg er stolt over å være ordfører i en kommune der forståelse for bruk og vern av våre unike naturområder står sterkt. Kombinasjonen av tradisjonelt bruk av, og tilrettelagte opplevelser, gir oss alle muligheter i fremtiden. Lidvart Jakobsen Ordfører i Nordreisa Kommune

Reisa Nasjonalparkstyre Reisa nasjonalparkstyre er den nye forvaltningsmyndigheten for Reisa nasjonalpark/Ràisaàlbmotlasmeahcci og Ràisduottarhàldi landskapsvernområde.

yndighetene ønsket større innflytelse fra lokaldemokratiet i forvaltningen av verneområdene. Samtidig må kunnskap ligge til grunn for forvaltning og skjøtsel av denne mest verdifulle og sårbare delen av norsk natur. Styret er oppnevnt av Miljøverndepartementet og ble konstituert mars 2012. Reisa nasjonalparkstyre har representanter fra Nordreisa kommune (Lidvart A.Jakobsen, Sigrund Hestdal (nestleder)), Sametinget (Hilde Nyvoll (leder), Henrik Henriksen Gaup) og Troms

Nasjonalpark magasinet Årgang 2 – juni 2013

Fylkeskommune (Geir Sagelv). Forvaltningsmyndigheten har ansvaret for å merke og vedlikeholde merkingen i verneområdene. De har også ansvaret for informasjon og kontakt med grunneiere, rettighetshavere, brukere, aktuelle lag og organisasjoner med mer. Rapportering om forvaltningen av verneområdet er også en viktig oppgave. Ansvar for tilrettelegging i verneområdene hører også til forvaltningsmyndigheten. Siden oppstart har styret bevilget vel om lag èn million kroner til diverse tilretteleggingstiltak i og i tilknytning til nasjonalparken.

Foto: Jan R Olsen

nes mange ulike interesser i nasjonalparken, alt fra reindrift, sportsfiske, forskning, turisme m.m. Det handler om respekt for hverandre og naturen. Fornuftig bruk er beste vern.

Vi som styre har fått et stort og ærefullt oppdrag, nemlig å forvalte et av våre mest verdifulle områder i landet. Men det klarer vi ikke uten samarbeid og innspill fra alle andre interessenter. Og vi må alle ta høyde for at her fin-

Utgiver og produsent: Framtid i Nord Avisdrift AS Ansvarlig redaktør: Kjetil Nielsen Skog, Framtid i Nord Magasinansvarlig: Jan R Olsen Kommunalt ansvarlig: Beate Brostrøm, Nordreisa kommune Opplag: 10.000

www.nasjonalparkstyre.no/Reisa-nasjonalpark/

Design, layout og annonser: Harstad Tidende Annonseproduksjon ved Bente Myrlund For- og baksidefoto: Unger fra Sonjatun barnehage i lek på Kvennes. Foto: Jan R Olsen. Trykk: Polaris Media Trykk, Harstad

Tekstforfattere der det ikke er oppgitt noe: Nasjonalparkfamilien i Nordreisa. Nasjonalparkmagasinet er gitt ut som bilag i Framtid i Nords papirutgave 20. juni 2013, og som pdf-utgave på www.framtidinord.no og på www.nordreisa.kommune.no. Nasjonalparkmagasinet er laget i nært samarbeid med Halti Nasjonalparkssenter, Reisa Nasjonalparkstyre, Omdømmeprosjektet i Nord-Troms og Kåfjord kommune.

Hilde Nyvoll Reisa Nasjonalparkstyre

Velkommen til

Nord-Troms! Kommunene i Nord-Troms er opptatt av at alle skal føle seg ekstra velkommen når de flytter til regionen. Tekst: Maria Figenschau, Omdømmeprosjektet Foto: Jan R Olsen

Nordreisaordfører Lidvart Jakobsen gir en velkomstpakke til alle nyinnflyttere i kommunen.

erfor er kommunene nå i ferd med å innføre en velkomstpakke for nye innbyggere etter mal av opplegg som Storfjord og Nordreisa har kjørt over noen år allerede. Målgruppa er alle som flytter til kommunen og regionen, enten det er tilbakeflyttere eller nytilflyttere, skal få god informasjon i innflyttingsfasen slik at de føler seg velkommen i kommunene og regionen.

Velkomstpakke Hvert kvartal sendes det ut en velkomstpakke til nye innbyggere, som foruten et brev fra ordføreren i kommunen inneholder en informasjonsbrosjyre som presenterer tilbudet i den enkelte kommune og litt informasjon om Nord-Troms-regionen. I tillegg får hver husstand en liten gavepakke som kan bestå av 1 mnd gratis abonnement på Framtid i Nord, Fysak-kart, naturbrukskart, 5 på topp kart og lignende, ett års gratis medlemskap for inntil to barn under 16 år i det lokale idrettslaget, bokmerke med informasjon om det lokale bibliotekets åpningstider og gratisbilletter til svømmehall, kino eller annet velferdstilbud i kommunen. Hvert halvår inviterer ordføreren alle nytilflyttere til en velkomstkveld der det serveres kaffe og kake, og legges opp til litt uformell informasjon og mulighet for å stille

spørsmål. Tiltaket har blitt godt mottatt i de kommunene der det alt er gjennomført, og regionen håper tiltaket som nå innføres i hele regionen skaper gode relasjoner mellom den nye hjemkommunen og de nye innbyggerne fra dag én.

Egne tilflytterverter Alle kommunene mottar ukentlig telefon- eller e-posthenvendelser fra folk som ønsker å flytte til Nord-Troms. Spørsmålene er ofte de samme: Hvor finner man et sted å bo, hvor er det ledige jobber, hvor er det ledige barnehageplasser osv. For at disse henvendelsene skal bli besvart best mulig har hver kommune utpekt tre tilflytterverter som skal ha et spesielt ansvar i forhold til folk som ønsker å flytte til regionen. Disse personene har vært på kurs sammen for å bli best mulig på vertskapsrollen. Tilflyttervertene skal i tillegg til å kunne svare på henvendelser fra potensielle tilflyttere, etterhvert også delta i framtidige rekrutteringskampanjer sammen med omdømmeprosjektet og være med på opplegget med velkomstpakken som nå innføres. Personene som er valgt ut har egenskaper som er viktige for en god vert, for som det heter: “Å føle seg velkommen er en herlig følelse uansett når, hvor eller hvorfor den oppstår!”

Omdømmebygging i Nord-Troms Prosjektet Omdømmebygging i Nord-Troms skal jobbe med flere tiltak.

iltakene skal øke bolyst og boglede, og stimulere til entreprenørskap og gründerutvikling (jf. aktivitetsmål i prosjektplanen for prosjektet). Prosjektet skal bl.a. utforming av en felles satsing på ungt entreprenørskap i Nord-Troms. Dette er bl.a. tenkt gjennomført ved å sette ungt entreprenørskap på agendaen i skolene og ved bruk av verktøyet Ungt Entreprenørskap Troms. Prosjektmedarbeidere er Anne Berit Bæhr i Kvænangen, Beate Brostrøm i Nordreisa, Ingrid Lønhaug i Skjervøy, Inger M. Åsli i Kåfjord, Maria Figenschau i Storfjord og Rolf Johansen i Lyngen. Prosjektleder er Silja Karlsen i Nord-Troms regionråd.

Hva er en Nasjon Spørsmålet som ble stilt i 2008 er nå i ferd med å bli besvart!

2008 stilte Direktoratet for naturforvaltning spørsmålet til fem tettsteder i Norge. Ideen var tatt fra utlandet og de ville finne ut om dette var et begrep som kunne innføres i Norge, men hva begrepet inneholdt viste de ikke. Fem år senere begynner vi å nærme oss svaret.

Spredt De fem tettstedene som ble gitt statusen ”Nasjonalparklandsby” var fem helt forskjellige steder spredt utover landet. • Jondal i Hardangerfjorden er en liten bygd med tilknytning til den store isbreen Folge-

fonna som kanskje er mest kjent for sitt sommerskisenter. • Geilo er en stor skidestinasjon med mange tusen hytter, store hoteller, flere skianlegg og mil på mil med langrennsløyper. • Lom er kanskje den høyeste kommunen i Norge med 30 av Norges 50 høyeste fjelltopper inkludert Galdhøpiggen og Glittertind. • Vingelen i Hedmark har et levende seterliv og en stor villreinbestand. • Og så er det oss, Storslett, som alene fra nord er med i dette selskapet med all vår nordnorske kultur.

Likhetstrekk Hvordan skulle vi klare å finne likhetstrekk mellom så forskjellige steder? Vi begynte med en visjon for hva vi ønsker å være, «det beste vertskapet for tilrettelagte opplevelser av naturog kulturarven», og så bygget vi på dette. Det vi har kommet fram til er kriterier som alle landsbyene kan stå inne for og som viser hvorfor akkurat vi ble plukket ut til å være Nasjonalparklandsby. Vi skal være en naturlig innfallsport til nasjonalparken og selve parken skal representere mangfoldet i Norges nasjonalparker. I landsbyen skal du finne den informasjon og servicen som trenges for å kunne dra på tur i parken og randsonen rundt. Lokal mat skal være sentrale på våre serveringssteder og vi skal tilby lokale produkter. Det skal tilrettelegges for friluftsliv både i landsbyen og i randsonen rundt nasjonalparken. Og kanskje viktigst, alt dette skal gjøres på en bæ-

nalparklandsby? rekraftig måte og alle disse kriteriene må forankres i kommunens planverk. I tillegg har vi sagt at vi skal være en kommersiell spydspiss for Norges nasjonalparker.

Oppfyller kriteriene Hva med oss da, oppfyller Storslett disse kriteriene? Ja til de grader. Reisa nasjonalpark er vår nasjonalpark. Med stakebåten har vi en kultur og historie til å bruke Reisaelva som ferdselsåre. Nasjonalparken representerer alene et mangfold av natur i nord med vidde, elvedal, lakseelv og fjell. Alle vi som bor her er stolte av Reisadalen, og du skal lete lenge for å finne noe som ikke vet noe som helst om den. Vi har overnattingssteder som alle serverer lokal mat, ost og høylandsfe fra Straumfjorden, fisk fra hav og fjell, godt utvalg med vilt fra Nord-Troms, og dette serveres med vår egen Reisa sirup. Kronebutikken har blitt et

kjent stoppested for turister. Når det nå tilbys 26 turer i 10 på topp, 5 på topp og puls, i tillegg til flotte tilrettelagte områder på Kvennes, Elveparken og innfallsstiene til nasjonalparken, så har vi ingen grunn til å sitte inne lengre. Sammen med Innovasjon Norge og Nord-Troms studiesenter har vi kjørt flere runder med kurs for bedrifter som ønsker å drive bærekraftig i Nord-Troms, og de siste årene har vi fått mange Miljøfyrtårnsertifiserte bedrifter, ja til og med et bilverksted. Og våre politikere har i kommuneplanens samfunnsdel sagt at Nasjonalparklandsbystatusen er et viktig fortrinn, og dette legger føringer for alle andre planer.

Fortjener å fortsette Vi er en Nasjonalparklandsby. Dette har vi høstet godt av i løpet av de 5 årene prosjektet har gått, med flere millioner i tilskudd til

forskjellige formål. Det er ikke bare Storslett som har fått av dette, men hele kommunen og Nord-Troms. Prosjektet er inne i sitt siste år og nå er det opp til Miljøverndepartementet å bestemme om vi skal fortsette med dette. Vi i de fem landsbyene føler i hvert fall at vi har vist at vi fortjener det. Pål Karlsen Haugsnes Helårsvert og lokal koordinator for Nasjonalparklandsbyene.

Oppe fra venstre og med klokka: Skitur i Geilo, på bretur i Jondal (foto Gro H. Molland), Jondal (foto Gro H. Molland), Nordreisa (foto Jan R Olsen), kjelketur i Vingelen (foto Hege Hovd) og fra klimaparken i Lom (foto Johan Wildhagen).

Tar vare på lokal

mattradisjon Tekst og foto: Jan R Olsen

Linda Fjellheim tok over sirupsproduksjonen og fører den videre inn i framtida.

Da Reisasirupen sto i fare for å bli nedlagt, så Linda Fjellheim viktigheten av å føre tradisjonen videre.

et var på slutten av 1990-tallet at Hermod Larsen startet med å utvikle sirupen. Den levde bra i mange år før Larsen trakk inn årene. I fjor sto det hele i fare for å bli nedlagt, før Linda kom inn på høstparten og overtok verdens nordligste sirupsfabrikk “Reisa”.

Naturprodukter - Jeg satser på fire typer siruper, blåbær, tyttebær, molte og krekling. I tillegg to geleer, tyttebær og krekling, forteller hun. Hun synes det er viktig å videreføre tradisjonen med å bruke bær i maten. - Nå har jeg lært kunsten å lage sirup av de arktiske bærtypene. Jeg liker å ta vare på det lokale, og brenner for å kunne videreforedle det vi finner i naturen. I tillegg til sirupen, lager hun også naturprodukter av lokale råvarer gjennom sitt firma Fjellheim Urtekosmetikk.

Kokkenes favoritt Sirupen brukes til desserter, men er også mye brukt i sauser. - Kreklingen fremhever viltsmaken i kjøttet, mens tyttebæra er fin å ha i sausen eller i riskremen. Blåbæra liker mange å bruke i

pannekaker, sier hun. Og så ikke å forglemme bestselgeren som er moltesirupen. - Alle typer siruper har sin egen ostetype de passer med, mens kreklingen passer til alt, til og med i kaffen, sier hun. Og det er ikke bare privatpersoner som har oppdaget sirupen. - Mange kokker bruker dette, blant annet Arne Brimi.

Nytt design Etter hvert har det blitt mange utsalgssteder over hele landet. - Jeg føler også at mange er flinke å bruke dette som gaveartikler, både om sommeren og til jul. Det er også flere og flere som oppdager produktene. Selv gjør hun gjerne som Hermod, og stiller gjerne opp på markeder for å selge sine produkter. Blant annet på sommerens Baaskifestival. Linda har stor tro på framtida. - Folk er veldig positivt innstilt til det jeg driver med, sier hun og viser fram de splitter nye flaskene i moderne design som fremhever produktene på en delikat måte.

Krekling, moltebær, blåbær og tyttebær i sirupsform kan for eksempel brukes til desserter, fruktsupper, ost, bakverk, vafler og pannekaker eller til kjøtt og fisk.

Landsbymarked i sentrum Tekst og foto: Jan R Olsen

De gleder seg til å følge opp suksessen med Landsbymarked og lover å satse enda mer på mat. Fra venstre Bjørn Arne Olsen, Pål Haugsnes Karlsen, Inger Birkelund, Linda Fjellheim og Gunhild Skogstad.

I år vil Landsbymarkedet bli svært så synlig. - Vi flytter ned til sentrum, foran kommunehuset og rundt trekanten mot Prix, og setter opp markedsbodene på fortauene, sier koordinator Inger Birkelund. Bak arrangementet står den lokale næringsforeninga.

arrangert i november. - Matprodusentene hadde et eventyrlig salg, og vi ønsker derfor å gå videre med nytt marked 15. og 16. november, sier hun. Men allerede dagen før blir det kursdag for bedrifter og serveringsstedene. - Det blir også kulinarisk teater og arrangementer med mat som hovedfokus. I fjor hadde vi jo et sushikurs som ble kjempepopulært.

Eventyrlig salg

Hele helga i Nordreisa

Dermed satser man på å følge opp suksessen fra i fjor, da tidenes første Landsbymarked ble

I år ønsker man at folk legger helga i Nordreisa.

-Denne gangen har vi hotellene med, som legger opp til hotelpakker og familiepakker, sier Birkelund og legger til at de har 19 bedrifter med på arrangementet. -Vi ønsker å få mer på opplevelsessiden og har sterkere fokus på familiedelen. Blant annet blir det sameleir og hunder i sentrum, sier Inger Birkelund og legger til at alle utstillere er velkommen, fra husflid til bil, men at maten vil være i fokus. - Folk er blitt mer opptatt av lokal mat, og jeg synes det er artig å løfte fram lokal matvarer.

- din lokale leverandør av internett, Get-TV og telefoni Følg oss på facebook Tlf. 77 77 04 99 / kunde@3net.no / www.3net.no

B - BE - M - S - T - 65+ - B-96 Etterutdanning yrkessjåfører 35 t. Overnatting «Sammen gjør vi trafikk tryggere»

Telefon: 900 10 438 • www.ntts.no • facebook.com/NordTromsTraﬁkkskolesenter

Toppen av lykke! Ved å delta i 10 på Topp investerer du i bedre helse, får gode naturopplevelser og blir bedre kjent med naturen i nasjonalparkkommunen. Tekst: Jan R Olsen Foto: Roy Hansen

et er klart for den tredje sesongen av 10 på Topp i Nordreisa, som også inkluderer 5 på Topp og Puls. Første året toppturprosjektet ble arrangert var i 2011, og det ble en kjempesuksess med nesten 400 deltakere, noe som tilsvarer omtrent 10 prosent av kommunens befolkning.

Utvidet igjen I fjor utvidet man fra 10 til 16 turer, mens 5 på Topp utvidet fra 5 til 10 turer å velge mellom. Og deltakelsen økte, fra 195 til 199 solgte 10 på Topp-kort, og fra 200 til 218 solgte 5 på Topp-kort. Antall som fullførte gikk opp fra henholdsvis 54 og 85 til 66 og 102. I år har man utvidet med enda flere turer og satser på enda større deltakelse. I 10 på Topp kan man nå velge mellom hele 18 toppturer. Luovosskaidi, Favrresvarri S og Favrresvarri N er de nye toppturmålene i Nordreisa i år. 10 på Topp er de lange og høye turene, og mange av dem er ikke merket. Meningen er at man skal lære seg å bruke kart/gps og bli flinke til å finne veien selv.

Lettere turer På deltakerkortet, www.reisa-nasjonalpark.no, Facebook, og www.ut.no finner man opplysninger om hvilket topper og kombinasjoner som er obligatoriske eller valgfrie.

I 5 på Topp, som inneholder lettere turer, kan man nå velge mellom 12 turmål, blant annet Sieimma i Reisadalen. Disse turene går ikke så høyt til fjells, men byr allikevel på fine naturopplevelser. Dette er et førstevalg for familier, barn og unge. Her velger man fritt hvilke av de 12 turene man vil gjennomføre. Og ikke minst er det de kortere Puls-turene, som er en mellomvariant, og som er akkurat så spenstig og komfortabel man selv gjør det til. Disse turene er en kombinasjon av 10 og 5 på Topp

Fine premier Man bestemmer selv rekkefølgen på turene, og underveis i sesongen kan man sende inn turmeldinger på Facebook, og lese om andres turer og få tips og råd på www.ut.no. Brosjyren som inneholder turbeskrivelse og oversiktsbilde over alle turene kan man laste ned fra www.reisa-nasjonalpark.no. Brosjyren som inneholder turbeskrivelse og oversiktsbilde over alle turene kan man laste ned fra www.reisa-nasjonalpark.no. Sesongen varer fra begynnelsen av juni og avsluttes i oktober. www.reisa-nasjonalpark.no www.ut.no

Mest besøkt De mest besøkte 10 på Topp-målene i 2012 var Sikkajavri med 87, tett fulgt av Gjøvarden på 86 og Flylysvarden med 85.

På vei opp til Flylysvarden, en av 18 turmål som er med i 10 på Topp.

Mest besøkt av 5 på Topp var Seiekkojavri Rungadalen (105), Truisku (90) og Kildalsdammen (85).

Turene

Deltakerkort og premier • Registreringskort med informasjonsbrosjyre får du kjøpt på turistinformasjonen på Halti. • Det koster 150 kroner for 10 på Topp, 100 kroner for 5 på Topp og 150 kroner for PULS. Familiepakke maks pris 300 kroner. Du kan også få kjøpt årets t-skjorte for 2013 for 250 kroner eller 100 kroner for barn. • Registrering gjøres alltid på innkjøpt deltaker kort ved bruk av klippetang på rett felt på kortet. Innlevering av alle typer kort gjøres i midten av oktober på Halti. • Her kan alle vinne premier, og det er derfor viktig å levere inn kortet. Det trekkes nemlig premier på hver enkelt 10 på topp selv om du ikke har fullført. Det er premie til alle som full fører og en hovedpremie i hver kategori: 10 på Topp, 5 på Topp og PULS. Ved bestigning av Nordreisas høyeste topp Halti trekkes en meget eksklusiv premie, trekning av premie i ungdomsklasse 12-16 år, trekning av premie i barneklasse 0-12 år. • Det vil bli arrangert fellesturer til utvalgte topper i løpet av sommeren. Nærmere informasjon kommer på Facebook og på www.reisa-nasjonal-park.no. I løpet av oktober vil det være et avslutningsarrangement med premiering.

Gjøvarden og Holmevannet

Cillagáisá og Kildalsdammen

Beassevárri/Sagtindan

Turen er ca 3 km lang der 10 på topp-turen Gjøvarden (531 moh) og 5 på topp-turen Holmevannet (250 moh) er målene. Starten går fra veien mellom Bakkeby og Hamneidet.

Fra Kildalsdammen følges stien mot Annavatnet og videre til toppen på 1206 meter. Eller man kan gå inn til dammens sørlige del (5 på Topp).

10 på Topp-tur som går til Sagtinden (1219 moh) der starten går fra Kildalsveien.

Vuosgáisá (Svartfjellet)

Skáidecohkka og Sarafossen

10 på Topp-turen starter ved Straumfjord skole, og ender ved en varde på 1018 moh.

Rett før Saraelv går man til Sarafossen (5 på Topp), og videre til 10 på Toppunktet Skáidecohkka på 956 moh.

Naiggácohkka (Store Naika) 10 på Topp-turen starter fra Storsvingen på Kvænangsfjellet, og etter ca 7 km står man på den 771 meter høye toppen med flott utsikt i alle retninger.

Ráisduottarháldi/Halti Adkomst via Kåfjorddalen til Guolasjavri og til topps på 1361 meter. Dette er Nordreisas høyeste fjell. To kilometer lengre sør ligger Finlands høyeste fjelltopp, Halti på 1331 moh.

Rongadalen/Røyeldalen – Fávrresvárri S Se turbeskrivelse for Rongadalen og Siekkojávri. Toppen er 910 meter høy og kan også nåes fra Røyeldalen.

Luovosskáidi Start fra Váddás helt øverst i Oksfjorddalen. 10 på Topp-fjellet ligger på 608 meters høyde.

Nordkjosfjellet 5 på Topp-tur som går fra Nordkjosen til 504 meter høye Nordkjosfjellet.

Steinfjellet Denne 10 på Topp-turen starter fra brua over Rotsundelva på gammelveien i Rotsundelv, eller fra Hornset. Målet er 1040 meter høye Steinfjellet som man når etter 9 km vandring.

Nuovasgáisá

Fossvannet

10 på Topp-tur med start fra parkeringsplass før toppen av Kvænangsfjellet. Fra 1120 meters høyde er det flott utsikt mot blant annet Kvænangstindan.

Denne 5 på Topp-turen går fra Fosselv camping på venstresiden av elva opp til Fossvannet. Fossen kaster seg i 64 meters fritt fall.

Uløytinden

Pilterigammen

10 på Topp-turen starter ved det nye fergeleiet like nord for Havnnes, før man ender ved målet 1114 moh. Fin utsikt mot Lyngsalpan og innover Lyngenfjorden.

Arasborvárri/Snefonna

Flylysvarden og Truisku

Kildalen – Fávrresvárri N

Fin tur fra Kronebutikken i Sørkjosen til Truisku (5 på topp) og 600 meter høye Flylysvarden (10 på topp).

10 på Topp-tur som starter fra gapahuken i sørenden av Kildalsdammen og ender på 954 meters høyde. Flere alternative veivalg er mulig.

10 på Topp-tur som startet 0,5 km opp etter Kildalsveien og opp til 978 meter. PULS-tur starter samme sted og går til Tenketanken.

Starter fra snuplassen i Rotsundelvdalen og ender ved gammen oppe i dalen. 5 på Topptur.

Rongadalen og Siekkojávri

Jyppyrä og Baiskivarden (Andrevarden)

Fra E6 tar man av mot Tretten til traktorveien og parkering ved Guolbban, Her har man alternativer både for 10 på Topp og 5 på Topp, Ser Siekkojávri er med i 5 på Topp.

Sieimma

Til Jyppyrä (10 på Topp) kan man velge to traseer, der den ene går direkte til toppen (876 moh) fra innkjøringen til boligfeltet på Høgegga, mens den andre går via Andrevarden (5 på Topp).

Sikkájávri

Storsteet/Store Ste

Reasvárri

Parkering langs Kildalsveien. Denne 10 på Topp-turen er bratt og anbefales ved tørt vær. Bør ikke gåes i vått vær. Den flate toppen er 1024 moh og har fin utsikt i alle retninger.

Denne 10 på Topp-turen starter i Storvik, og ender på 537 meter med fin utsikt over fjorden.

5 på Topp-tur. Starter ved Sørkjosen skole, følger lysløypa og etter 4,3 km ender man ved Sikka. Det er mulig å ta tre topper på en og samme tur.

5 på Topp-tur med start fra Saraelv øverst i Reisadalen. To alternativer på 9 og 5 km. Ved Sieimma starter Reisa nasjonalpark.

Vardfjellet Parkering ved Latteren krysset i Bakkeby der man går opp til Vardfjellet (5 på Topp) som er 604 moh. Fantastisk utsikt i alle retninger.

Nasjonalparkprofiler på en kopp kaffe og en brødskive, uten å ha niste med seg på turen. Når han kom hjem etter en lang dag ute, og hadde spist og ryddet, likte han godt å ligge å lytte på rovfuglene rundt midnatt før han sovnet. Tekst og foto: Jan R Olsen

Hartvig Sætra Hartvig Sætra var pådriver for det som etter hvert ble vedtatt som Reisa nasjonalpark og Riasduottarhaldi landskapsvernområde i 1986.

Arthur Pedersen Arthur Pedersen jakter ryper på gammelmåten i nasjonalparken nesten hele sitt lange liv. Arthur (1914-2008) begynte å fange ryper som åtteåring, og allerede som 13-åring klarte han å fange 165 ryper, 35 harer, 43 røyskatter og 10 orrfugler i nærområdet i løpet av vinteren.

Ung rypejeger Da jeg snakket med ham i 1998, kunne Arthur fortelle at det var mange som ble forfær over fangstene hans. Under en tur i 1947 var han sammen med fire andre jegere, som ikke hadde tro på at han skulle få noe i snarene sine. Litt senere kunne han vise fram 18 hvite ryper, mens de fire karene til sammen bare hadde fire. “Kan ikke forstå hvor du får rypene fra” er en setning han fikk høre mange ganger i løpet av livet sitt. Etter krigen var det godt med vilt. Jegerne gjorde gode penger og fikk for eksempel 3,50 for rypa.

Innebygd kompass Han husket godt en tur i 1940 da han og noen andre kom ned Imo-fossen. Da fikk de oppleve noe han hverken før eller siden har gjort - fossen var frosset til trappetrinn, og de kunne gå helt ned i gjelet. Arthurs egenskaper til å finne fram i uvær var unike. Uansett vær og føreforhold så fant han fram til gammen sin (Arthurgammen), og det uten kart og kompass. - Været var aldri problem, men heller dårlig føre, sa han.

Håkon Hansen Håkon Hansen frontet nasjonalparken, Reisaelva og kommunen hvor han enn dro. Håkon Leonard Hansen (1926-2005) gikk under navnet ”Siffa Håkon”, en kvensk navnegivning som var vanlig i Nordreisa, og som betydde ”Håkon sønn av Severin”

Talsmann Håkon var en av Reisa Nasjonalpark sine største talsmenn, og han frontet nasjonalparken, Reisaelva og kommunen hvor enn han ferdes. Håkon bodde på Saraelv, øverst i Reisadalen, med sin kone Margit og åtte barn. Her levde han stort sett hele sitt voksne liv i pakt med naturen. Han var en dyktig jeger, fisker og håndtverker. Han hadde store kunnskaper om området der han levde, og elvebåten og naturen i Reisadalen var hans liv.

Elvevåt i blinde «Han kunne kjøre elvebåt i blinde» og «det var ikke en stein i elva han ikke visste om», sa folk. Håkon startet i 1946 sitt virke som elvebåtfører i Reisaelva, og var kanskje med det den første reiselivsbedrift i Nordreisa. I alle fall var han den første som brukte elvebåten som reiselivsprodukt.

Enkelt utstyr Samene brukte å si at hvis ikke Arthur hadde rett, så skulle de andre få hele reinflokken. Men han innrømmet gjerne at han stadig lærte noe nytt. - Etter 10 år på fjellet, begynner man å få erfaring. Selv gikk han alltid med treski og gammeldagse staver. En reim fikk duge som binding. Når han hver vinter oppholdt seg månedsvis gamma sin i Reisadalen, gikk han hele dagen

Håkon var en meget sosial mann, og kunne flere språk. Han snakket norsk, finsk, samisk, tysk og fransk og gjorde seg forstått ellers med miksturer av alle. Med et kontaktnett i flere land var det mange av turistene som ble stamgjester. Håkon hadde dessuten god kontakt med samene, og Saraelv var første stoppested for mange på vei til sommerbeite. Tekst og foto: Nasjonalparkteamet

Sætra (1933-2004) var en aktiv og interessert biolog som utviste et stort engasjement for Reisadalen og sidedalene. Sætras feltdagbøker og vegetasjonskart levner ikke tvil om at han har fotgått omtrent hver eneste kvadratkilometer av dalførets innerste områder og flere av de største sidedalene.

Mentor Sætra kom til Nordreisa på midten av 60-tallet og jobbet i grunnskolen og i den videregående skolen fram til 1998. Siden flyttet han til Målselv hvor han bodde fram til han gikk døde i 2004. Gjennom sitt arbeid med elever og studenter gjennomførte han i årevis mange ekskursjoner og feltarbeider, men også som veileder og mentor for studenter på universiteter og høgskoler. Han hadde også oppdrag for blant andre fylkesmannen og Tromsø Museum / Universitetet i Tromsø for å kartlegge og undersøke naturområdene. Også i privat regi utførte han et stort arbeid for å fremme naturog verneverdiene i Reisadalen. Sætra var også en aktiv debattant i samfunnsbildet og sterkt politisk engasjert, og han skrev flere bøker om norsk økopolitikk. I 2001 fikk han Vinjeprisen fra Riksfondet for nynorsk presse.

Herbarium Nordreisa kommune fikk et herbarium i gave fra Sætra, donert med formål til bruk i det framtidige nasjonalparksenteret. Det er en unik dokumentasjon på artene i Reisavassdragets nedbørsfelt. Videre finnes det en stor lysbildesamling fra verneområdene, ca 800 i tallet, som er en viktig del av materialet og dokumentasjonen av hans arbeider. Rapporten om ”Vegetasjonen i Reisavassdraget” av Hartvig Sætra ble utgitt i 2009. Rapporten sammenfatter mye av hans arbeider i og rundt Reisadalen og er en lettlest og interessant innføring for alle som ønsker å vite mer om naturverdiene i dalen og nasjonalparken.

Har flyttet rein i generasjoner

Johan Ailo Logje er tiende generasjon som driver med rein. Det har han tenkt å fortsette med.

I generasjoner har de flyttet reinen over vidda, fra Kautokeino mot Nordreisa og tilbake. Tekst: Jan R Olsen. Foto: Privat.

ohan Ailo Logje er leder for reinbeitedistrikt 36, CohkolatRaisduottar, som betyr Pilteridalen Reisavidda. - Logjefamilien har drevet her siden 1700-tallet, i hele 10 generasjoner, forteller han. Om vinteren oppholder familien seg i Kautokeino, men om våren begynner reinen å trekke mot kysten. Sønnen Jomi fører tradisjonen videre i Logjefamilien.

- Reinen har trukket mot kysten lenge før de ble temmet, så de har det i seg. Når samene var på flytting før gps-ens tid, og det ble dårlig vær, stoppet de flokken og lot reinen hvile. Så lot de flokken lede an og dro etter reinen, forteller han.

Frodige sommerbeiter Logjefamilien har hovedkvarter i Gahperus der reinen merkes, men det er hovedsaklig i frodige og grønne Rotsunddalen og Pilteridalen at reinen oppholder seg om sommeren. - Distriktet vårt er fra Reisavannet til Maurnes, og vestover til Kåfjord og Raisduottarhaldi. Så følger den finskegrensa til øverst i Njallaavzi. Det betyr at distriktet er det største i VestFinnmark og Nord-Troms. - Om våren er det mange distrikt som flytter over oss, til Arnøya, Skardalen og Lyngen. Da er det viktig med intensiv gjeting slik at flokkene ikke blandes. På høsten samles reinen inn. Da merkes kalvene og man får se årets resultater. Så begynner høsttrekket mot Kautokeino i augustseptember. - Etter olsok begynner reinen å trekke sørover.

Eget slakteri Med bare niårig skole, så måtte han lære seg data i voksen alder.

- Siden jeg er distriktsformann, må jeg ha en iPad med meg hele tiden. Det var tungt å lære seg, men man klarer seg ikke uten. Når jeg er på fjellet uten dekning, må jeg annenhver dag kjøre til jeg får dekning slik at jeg kan sjekke epost. Også på andre områder har det skjedd en utvikling. - De første sneskuterne var ikke noe særlig god på dårlig føre, så under flyttinga brukte vi å ta skuteren på sleden, forteller han. Mens mange reineiere selger kjøttet videre til slakterier, gjør Logje jobben selv. - Vi foredler selv kjøttet og slipper dermed et mellomledd slik et slakteri er. På Storslett har vi Sami Shop der vi selger reinkjøttet, sier han. Familien har også en bu på Veibrink der de selger samisk husflid. - Vi har også en salgsvogn som vi henger etter bilen. Da drar vi blant annet til Riddu Riddufestivalen. Logje ser lyst på framtida, selv om det blir mange tunge tak. Han er også bekymret over de mange inngrepene som gjøres i naturen, slik som kraftlinjer og vindmøller. - Men det er stor interesse for reinkjøtt, så jeg ser lyst på det.

Verdifull verddetradisjon Den gamle tradisjonen verddevuohta lever videre gjennom fotballen i Verddeturneringen. Tekst: Anne Berit Bæhr.

et samiske begrepet verddevuohta beskriver de århundregamle samhandlingstradisjonene som var mellom reindriftssamene og de fastboende – samer, kvener og nordmenn. Denne tradisjonen er basert på respekt, tillit, gjensidighet og samarbeid.

Sosialt lim Så lenge bytteøkonomien var rådende, fungerte verddetradisjonen som et fellesskap og en struktur for gjensidig avhengighet, nytte og sosialt lim mellom næringer og mennesker i vår region. Da var det vanlig at man byttet matvarer som reinkjøtt med potet og fisk, sydde og strikket klær for hverandre og man byttet til seg nødvendige råvarer som skinn, ull, garn, tjære. Det var også vanlig at verdder gjorde tjenester for hverandre, reindriftssamer gjetet kjørerein og sytingsrein for fastboende, mens fastboende lånte oppbevaringsplass for utstyr og fraktet utstyr på fjellet for reindriftssamer. Før i tiden titulerte man ofte en verdde etter hvilket samarbeid man hadde med vedkommende. En boazoverdde var en verdde som man voktet rein for eller en som voktet rein for en annen, mens en mearraverdde var en verdde på kysten. Verddevuohta ble beholdt i generasjon etter generasjon, og dette fellesskapet gikk ofte i arv.

Hver sommer møtes reindriftssamer og fastboende til vennskapelig kamp på fotballbanen. Foto: Kjetil Nielsen Skog.

Endret karakter Etter krigen og med introduksjonen av pengeøkonomien forsvant den gjensidige avhengigheten, og det ble gradvis en større avstand mellom gruppene. Verddefellesskapet endret karakter, men kontakten ble i større eller mindre grad opprettholdt gjennom kjøp og salg av varer og tjenester. Etter hvert har også det sosiale aspektet blitt synligere. Vennskap og sosiale sammenkomster som bursdagsselskap, barnedåp, konfirmasjon og bryllup er stadig viktigere verddetradisjoner i dagens samfunn. En verdde er en du ønsker å yte litt ekstra for, en du føler omsorg og ansvar for, rett og slett en nær venn som du kan stole på.

Utvikle vennskap Verddeturneringen, en fotballturnering for

voksne, ble første gang arrangert i 2003. Ideen var å skape en arena hvor fastboende og reindriftssamer kunne møtes og bli kjent med hverandre, og ikke minst utvikle vennskap og fellesskap gjennom felles aktiviteter. Interessen for denne turneringen er stor, og de siste årene har denne turneringen samlet omkring 50 fotballag fra reinbeitedistrikter, bygder og grender i Nord- Troms. Dette arrangementet er et eksempel på hvordan verddevuohta kan moderniseres og tilpasses til dagens samfunn. Verdien er at det skapes sterke bånd gjennom samhandling og felleskap. Årets verddeturnering arrangeres 19. – 20. juli i Burfjord. I tillegg til fotballkampene arrangeres det andre arrangementer. www.verddeturneringen.no

Samisk virkemiddelområde Hele Nord-Troms har nå blitt innlemmet i samisk virkemiddelområde for næring. Det vil si at bedrifter fra Nord-Troms kan søke om tilskudd til næring gjennom Sametinget. For bedriftene vil det si at tilgang på tilskuddsmidler og veiledning til utvikling er blitt betydelig større. Selv om dette gjelder det samiske området så er det ikke bare samiske tradisjonsnæringer som kan få støtte. Samiske samfunn og næring er i utvikling som alle andre steder i Norge.

Sametinget arbeider for: • et sterkt og allsidig næringsliv • et næringsliv som bygger på og tar hensyn til samisk kultur, natur og miljø • et næringsliv som danner grunnlag for livskraftige lokalsamfunn der mennesker ønsker å bo Ønsker du å vite mer om ordningen? Ta kontakt med ordfører eller næringsarbeider i kommunen.

vember 2011 og har fem medlemmer. Lidvard Jakobsen og Sigrund Hestdal fra Nordreisa kommune, Hilde A. Nyvoll (leder) og Henrik H. Gaup fra Sametinget og Geir Sagelv fra Fylkestinget. Styret har/skal i sine knapt to virkeår gjennomført diverse tiltak for om lag 1 million kroner. Se styrets hjemmesider for mer informasjon om dette spesielt (www.nasjonalparkstyre.no/reisa-nasjonalpark). Styrets forvalter, Rune Benonisen, har kontorsted på Haltibygget på Storslett.

De store verneområdene forvaltes nå lokalt Verneområdene i Nord-Troms blir nå forvaltet at lokale styrer. Hilde A. Nyvoll er leder for Reisa nasjonalparkstyre, her sammen med datteren Johanna.

Visste du at Reisa nasjonalpark, Kvænangsbotn landskapsvernområde og andre store verneområder i Nord-Troms ikke lenger forvaltes av Fylkesmannen, men av lokalt sammensatte styrer? Tekst: Nasjonalparkteamet Foto: Jan R Olsen

ra 2010 har det vært en reform knyttet til forvaltning av de store verneområdene i Norge, dvs nasjonalparker og landskapsvernområder. Forvaltning av de små verneområdene, dvs naturreservater, skogvernområder osv er foreløpig holdt utenfor reformen. Den nye forvaltningsordningen er etablert med tanke på å styrke lokaldemokratiet i forvaltningen av områdene, samt å styrke kunnskapen i forvaltningen. Ønsket er at lokalsamfunnene som er nærmest til verneområdene skal få mer påvirkningsmulighet på forvaltningen. Ansvaret for å få det til ligger både hos styrene og hos den enkelte innbygger. Mulighetene for å få ting gjort er større nå enn før ved at det har vært en betydelig økning av økonomiske bevilgninger til forvaltningsoppgaver.

Forvaltningsstyrer I Nord-Troms er det nå etablert lokale forvaltningsstyrer for Reisa nasjonalpark og Raisdouttarhalti LVO, for Kvænangsbotn og Navitdalen landskapsvernområder og for Lyngsalpan landskapsvernområde. Det er ansatt to nasjonalpark-verneområdeforvaltere i Nord-Troms som er sekretariat for styrene og ansvar for den daglige driften. I landet som helhet er det etablert ca 35 forvaltningsstyrer og ca 30 forvalterstillinger (pr mai 2013). Styrene oppnevnes av Miljøverndepartementet etter forslag fra henholdsvis kommunene, Fylkestinget og Sametinget. I tillegg har alle styrene etablert egne rådgivende utvalg som har medlemmer fra grunneiere, brukerorganisasjoner, lokale lag- og foreninger og næringsinteresser. Styrene er formell myndighet for sine områder og har dermed det samme ansvar som Fylkesmannen hadde tidligere og ut fra samme lovverk og regelverk. I korte trekk har styrene ansvar for utarbeidelse av forvaltningsplaner, gjennomføring av skjøtsels- og tilretteleggingstiltak, registrering og kartlegging av naturmangfold, gi informasjon om områdene og forvaltningen og behandling av saker (f.eks dispensasjoner mv).

Tiltak for 1 million kr Reisa nasjonalparkstyre ble oppnevnt i no-

Kvænangsbotn og Navitdalen vernområdestyre ble oppnevnt i mai 2013. Styret har fem medlemmer. Jan Helge Jensen og Liv Reidun Olsen fra Kvænangen kommune, Inger Jørstad (leder) og Tore Forsberg fra Sametinget og Siv Elin Hansen fra Fylkestinget. Styret har akkurat startet sitt arbeid og vil prioritere enkle informasjonstiltak ved innfallsportene til områdene samt oppstart av forvaltningsplanen. Styret deler forvalter med Reisa nasjonalparkstyre. Han vil etter hvert ha faste kontordager i Kvænangen. Styrene ønsker en god dialog med innbyggere og andre i forvaltningen av de viktigste og vakreste naturområdene i Nord-Troms - og inviterer alle til å ta kontakt og å bidra med forslag til forvaltningstiltak.

Halti nasjonalparksenter Halti nasjonalparksenter AS har en egen autorisasjonsavtale med Direktoratet for naturforvaltning, og er et av Norges totalt 15 autoriserte sentre.

forhold til de andre aktørene, har ikke nasjonalparksenteret noe med forvaltning eller myndighet å gjøre. I stedet driver de med informasjon, formidling, naturveiledning og samarbeid med for eksempel museum, universitet, høgskoler og skoler. Nasjonalparksenteret engasjerer seg også i tiltak som har med aktivitet og friluftsliv å gjøre, for eksempel vinterkurs og turer, vandringer, 10 på Topp Nordreisa og en rekke andre arrangement og tiltak. Nasjonalparksenteret bidrar også i ulike tilretteleggingsprosjekter i Nordreisa og Nord-Troms og har egne uteskoleprogram for noen skoler i Nordreisa. Senteret tar også noe oppdrags- og utredningsarbeid, og har en doktorgradsstipendiat i avslutningsfasen. De siste to årene har nasjonalparksenteret styrket innsatsen med hensyn til besøksinformasjon og vertskap i Reisadalen gjennom tiltaket Ovi Raishiin - Visitor Point Reisadalen. Autorisasjonsavtalen som senteret har betyr også en del arbeid knyttet opp i mot det nasjonale nettverket av naturinformasjonssenter, der Halti siden 2010 har styreverv i dette nettverket. Halti nasjonalparksenter er et aksjeselskap som eies av blant annet Nordreisa kommune, Statskog, NordNorsk Reiseliv og Ymber.

Hvem er hvem?

Nasjonalparkkommune, Nasjonalparklandsby, Nasjonalparkstyre, Nasjonalparksenter. Mange aktører med samme navn. Men hvem er hvem- og hvem gjør hva i forhold til nasjonalparkene og verneområdene? Nasjonalparkstyrene i Nordreisa og Kvænangen Nasjonalparkstyret (NP) og/eller verneområdestyret er forvaltningsmyndighet for sine verneområder. Det er ansatt en NP-forvalter som er sekretær for styrene i Nordreisa og Kvænangen. Han har fast kontorsted på Haltibygget og kontordager i Kvænangen (fra høsten 2013). Styrene har ansvar for å sikre at verneforskriften, formålet med vernet, blir fulgt opp og ivaretatt. Styret har fokus både på bruk og vern i sitt arbeid. NP-styret har ansvar primært innenfor grensene til verneområdene, men bidrar også på tiltak og aktiviteter ved innfallsportene til verneområdene.

Nasjonalparksenteret Halti nasjonalparksenter AS (NPS) har en egen autorisasjonsavtale med Direktoratet for naturforvaltning, og er et av Norges totalt 15 autoriserte senter. Nasjonalparksenteret har ikke noe med forvaltning eller myndighet å gjøre, men driver med informasjon, formidling, naturveiledning og samarbeid med f.eks museum, universitet, høgskoler og skoler. Halti NPS engasjerer seg også i tiltak som har med aktivitet og friluftsliv å gjøre, f.eks vinterkurs og turer, vandringer, 10 på Topp Nordreisa og en rekke andre arrangement og tiltak. Nasjonalparksenteret bidrar også i ulike tilretteleggingsprosjekter i Nordreisa og Nord-Troms og har egne utesko-

Nasjonalparkkommune og Nasjonalparklandsby

Fjelltjenesten og SNO Fjelltjenesten er Statskog SF sitt feltapparat og har to ansatte i Nord-Troms. I tillegg er det flere sesongansatte i arbeid på sommeren. I og for verneområdene fungerer de først og fremst som Statens naturoppsyn (SNO), dvs staten ved Miljøverndepartementet sin egen oppsynstjeneste/oppsynsmyndighet. SNO sentralt kjøper tjenester fra Fjelltjenesten hvert år i det såkalte «SNO-oppdraget». I dette inngår blant annet oppsyn og registrering i verneområdene, rovviltregistreringer og kystoppsyn. Nasjonalparkstyrene bruker også Fjelltjenesten for å gjennomføre tilretteleggings- og skjøtselstiltak i verneområdene der det er naturlig. Fjelltjenesten har også oppgaver med oppsyn og tilrettelegging for staten som grunneier, f.eks jakt- og fiskeoppsyn, tilsyn og vedlikehold av hytter og anlegg, samt bidra til en faktabasert forvaltning av naturressursene.

leprogram for noen skoler i Nordreisa. Senteret tar også noe oppdrags- og utredningsarbeid, og har en doktorgradsstipendiat i avslutningsfasen. De siste to årene har nasjonalparksenteret styrket innsatsen med hensyn til besøksinformasjon og vertskap i Reisadalen gjennom tiltaket Ovi Raishiin - Visitor Point Reisadalen. Autorisasjonsavtalen som senteret har betyr også en del arbeid knyttet opp i mot det nasjonale nettverket av naturinformasjonssenter, der Halti siden 2010 har styreverv i dette nettverket. Halti nasjonalparksenter er aksjeselskap som eies av blant annet Nordreisa kommune, Statskog, NordNorsk Reiseliv, Ymber med flere.

Ordningen med nasjonalparkkommune og -landsby ble etablert som ledd i arbeidet med å skape ringvirkninger og verdiskaping rundt de store verneområdene i Norge. De er ikke en del av forvaltning og myndighet i nasjonalparken eller andre verneområder. En nasjonalparkkommune er en kommune som har minimum 30 prosent av kommunens areal eller minst 300 km2 vernet som nasjonalpark. Nordreisa kommune deltar i et interkommunalt samarbeid med andre kommuner med nasjonalparkareal der hovedfokuset er vertskap, informasjon og tilrettelegging for friluftsliv. Nordreisa kommunestyre er det administrative styret for nasjonalparkkommune ordningen i Nordreisa. Det følger ikke med penger til ordningen. Slagordet for Nasjonalparkkommunene og Nasjonalparklandsbyene er «Vi skal være det beste vertskap for tilrettelagte opplevelser i natur og kulturarv» Tettstedene Storslett og Sørkjosen er også «Nasjonalparklandsbyen Storslett». Nasjonalparklandsbyene skal være den kommersielle

spydspissen i familien, som arbeider med vertskap, kompetanse, stedsutvikling og omdømme for hele kommunen. Det er strenge krav til Nasjonalparklandsbyene. De tiltakene vi gjør skal være med på å heve kvaliteten på det helhetlige bildet besøkende og innbyggere har av Nasjonalparken og kommunen for øvrig. Et eget «Landsbyråd» bestående av medlemmer fra næringslivet og organisasjoner styrer arbeidet. Det er også ansatt en «Landsbyvert» som har kontorsted på kommunehuset og på turistinformasjonen på sommeren. Norges Nasjonalparklandsbyer er med i prosjektet «Verdiskapningsprogrammet for naturarven» og har derfor fått midler til å gjøre mange fine tiltak som skilting og tilrettelegging i friluftsområdene Kvænnes, Goppa, langs Reisaelva og ha kurs i vertskap, reiseliv med mer. Vi er etter hvert mange medlemmer i «nasjonalparkfamilien» i Nordreisa. Vi har navnet felles, og jobber for å fremme Nasjonalparker og verneområder slik at det er blir kilde til stolthet, identitet og verdiskaping for innbyggere i Nordreisa og omegn.

Kultur- og villmarks opplevelser på Ovi Raishiin

Velkommen til Ovi Raishiin - døra inn til Reisa nasjonalpark.

15-16. november 2013.

Vi inviterer regionale matprodusenter til å delta på markedet, for mer info tlf 920 55728.

Her kan vi tilby firmaturer, blåtur, julebord, sprell med vennegjengen, familie-selskaper eller kulturkvelder. Vår tradisjonsmeny er basert på lokale råvarer: laks, reinkjøtt, elg og arktiske bær. Fortellinger om lokal natur og kultur samt enkel servering av kaffe og kake er inkludert.

Tlf 920 55728 www.ihana.no

i Nordreisa

Maks gruppestørrelse: 40 personer Pris: kr 700-800 per person avhengig av meny

“Liv-og lystpakke” for hele familien! Hotellopphold Opplevelsetur

Marked Kurs Konsert Kulinarisk teater

Kom og vis fram regionale råvarer og mattradisjoner! For mer informasjon, se www.landsbymarked.no

Vellykket revejaktprosjekt

Emil Kiil Johannessen med en rev han har lokket fram slik at pappa Idar kunne skyte den. Foto: Idar Johannessen.

Revejakta 2012 - ett år med fokus på rødreven i Nordreisa.

ødreven som art får stadig større utbredelse og har med sin ekstreme tilpasningsevne også tilpasset seg menneskets aktiviteter. Menneskenes søppel og avfall har gitt reven nok å spise på. I tillegg gir det moderne skogbruket en god grobunn for markmus som står høyt på revens spiseseddel. Resultatet av dette er en stor, sunn og livskraftig revebestand som finnes over hele landet, selv med mange aktive jegere.

Spennende jakt Bestanden av rødrev i Nordreisa har vært og er stor. Stadig mer rev har blitt observert i lavlandet og på høyfjellet. I høyfjellet utnytter rødreven det samme leveområdet som den truede fjellreven (Alopex lagopus). Jakt på rødrev i fjellet er derfor et godt tiltak for å hjelpe fjellreven i sin overlevelse. Jakt på rødrev har historisk sett lange tradisjoner i Reisa, men interessen for revejakt har avtatt de senere år. Revejakt som jaktform har en lav inngangsterskel og er en særdeles spennende jakt. Rødrevjakt er lett tilgjengelig, alle kan holde på med den, den tar lite tid og en har ofte muligheter å se rev under jakta. Det er i hovedsak to jaktformer som har vært dominerede, nemlig lokkejakt og åtejakt.

“Grunneiere og grunneierlag oppdaget nytten av å ha revejegere i marka”

Skape blest I regi av Tura AS med Ottar Remmen ble det satt i gang et prosjekt på dugnadsinnsats med formål å få økt interesse for revejakta igjen. Hovedmålet var å få opp interessen og skape entusiasme rundt det å jakte rev. Siden Ottar også har vært sentral i Nordreisa Jegerog Fiskarlag, var det lett å få med lokalforeningen på dette arbeidet. Ottar sier at Tura AS utformet et opplegg der en ville sette fokus på rødreven som jaktbar art. Han ville forsøke å skape blest rundt denne jakta, eller kanskje man heller burde si disse jaktformene. Ulike tiltak med kurs og tilrettelegginger for jegerne ble igangsatt. Ottar er generelt meget engasjert i ungdom og har spesielt forsøkt å engasjere ungdom i dette prosjektet. Han sier videre at de har lagt vekt på at kurs og tiltak skulle være gratis for del-

Prosjektet fikk fort mye oppmerksomhet og næringslivet i Reisa støttet opp om prosjektet. De som bidro var Ymber, Felleskjøpet, Sparebank1, Nord-Tro og Gammen Sport. Det ble laget et lotteri der én skutt rev betydde ett lodd. Lotteriet ble meget populært, og for å stimulere unge jegere fikk disse flere lodd for hver innmeldt rev. Skutte rev ble registrert med bilde, sted, vekt, kjønn, dato og jeger. Premiene var store sett i forhold til at dette var et lokalt tiltak. Ei rifle ble satt opp som toppgevinst. Ottar sier videre at de raskt fikk meldt inn mange rever og revejakta i kommunen bredte fort om seg. Effekten av dette ble at stadig flere jegere ble interessert i revejakt, og jakta fikk en positiv interesse blant folk flest. Prosjektet fikk også ved flere anledninger positiv pressedekning der revejaktas mange sider ble formidlet. En annen ting som bør nevnes, er at revejakta har fått stor interesse blant den øvrige befolkningen, der revejakta blir pratet om og diskutert rundt mange kaffebord, hvor det ikke finnes jegere.

første rever i revejaktåret, noe som må sies å ha vært en suksess i forhold til målsettinga. Flere jegere har skutt over 25 rev i 2012, og ca 50 jegere har rapportert inn fangst i perioden. Prosjektet har hatt fokus på at jakta skal drives etter humane og ryddige prinsipper. Sikker avlivingskudd og sikker utøvelse under jakta har derfor fått stort fokus. Lokkejakt som er en forholdsvis ny form, engasjerer spesielt de unge. Grunneiere har vært flinke til å legge til rette for åtejakta. Dette har vært viktig siden denne jaktformen hovedsakelig er knyttet til gårder og kulturlandskap. Ottar meddeler at i 2012 ble det registrert 220 skutte rødrev i Reisa. Alt arbeid i ”Revejakta 2012” er gjort på frivillig basis og uten lønn, der mange har vært involvert. Ottar nevner alt fra pelsinstruktør, kursholdere, næringsliv, skadefellingslag, grunneiere og bønder. Tura AS og NJFL ønsker derfor å takke de som har vært med å bidra i arbeidet. Prosjektet ”Revejakta 2012” har gjort at mange har fått interesse for jakt, da spesielt revejakt. Ottar sier at det videre målet er at interessen og engasjementet for jakt vil fortsette, spesielt blant de unge nye jegerne. Prosjektet har vakt oppsikt utover Nordreisa sine grenser og det er stor sjanse for at man kan få se lignende prosjekt i andre kommuner i framtida.

Mindre tap av lam

Gaupejakt

Etter hvert som stadig flere jegere ble med, vokste behovet for å legge til rette for dette. Grunneiere og grunneierlag oppdaget nytten av å ha revejegere i marka. Reven kan for eksempel ta lam og har også stor betydning for utbredelsen av småvilt. Med en lavere bestand av rev antar en at tap på lam reduseres og i tillegg oppnår man å bedre småviltets vilkår. Sauebønder var behjelpelig med å ordne med åteplasser og buer. Nordreisa Sau og Geit ønsket å stimulere jakta i beitesesongen og gav liketil fire lammeslakt til ”Revelotteriet”. Skuddpremieordningen i Nordreisa er også en viktig faktor for å belønne jegere og stimulere til jakta. Ordninga finansieres av lag og foreninger i kommunen. Noen lag har nok fått store utlegg dette året.

Beitenæringen er i dag hardt rammet med store tap til rovvilt, det er derfor viktig å rette tiltak som kan være med på å holde tapstallene på beitedyr nede på et akseptabelt nivå. I februar ble det arrangert gaupejaktkurs i regi av TURA AS og NJFF der vår meget dyktige rovviltjeger Jon Ivar Larsen var instruktør. Formålet var å få opp kompetansen på gaupejakt og få frem flere aktive jegere og dermed en mer effektiv felling. Kurset var meget populær med deltagere fra hele Nord-Troms, Alta og Kautokeino. Etter at deltagerne hadde gjennomgått nødvendig teori rundt temaet, var resten av kurset lagt opp med 2 dager praktisk jakt. Jegerne utøvet da jakt over store områder i Nordreisa og Kåfjord. Været var dessverre elendig med mye regn og dårlige sporforhold, men jegerne gjorde allikevel en stor innsats og fikk oppleve en spennende og krevende jaktform.

takerne. Det ble også opprettet en egen nettside, www.revejakt2012.no, for oppfølging, publisering av informasjon, bilder og jaktopplevelser for jegerne i Nordreisa.

Revelotteri

220 skutte rødrev Mange jegere som tidligere jaktet rev, har begynt å jakte igjen. 17 nye jegere har skutt sine

Ottar Remmen i kjent jaktpositur. Foto: Privat.

Jaktlaget fra Oksfjord og Reisadalen under “Revejaktas dag” 16. november 2012. Bak fra venstre Kristian Olsen, Aleksander Iversen, Øyvind Mortensen, instruktør Morten Bergland. Foran fra venstre: Sigurd Hauan og Knut Kvernvold. Foto: Ottar Remmen.

Fra veienden ved Guolasjavri (i bakgrunnen til venstre) kan man både ta turen inn mot Reisa nasjonalpark (området til høyre) og som her, opp mot Raisduottarhaldi. Foto: Elisabeth Jenssen.

Ny innfallsport

fra Kåfjord til Reisa nasjonalpark Det skal etableres et Visitor point ved Guolasjávri i Kåfjord kommune. Tekst: Kåfjord kommune.

åfjord kommune har i samarbeid med Reisa Nasjonalparkstyre utarbeidet en prosjektplan for opprettelse av en innfallsportal til Reisa nasjonalpark ved Hornars. Her har man planer om å opparbeide en parkeringsplass, rasteplass med gapahuk og ildsted, samt infoskilt. Videre skal det settes opp skilt med nasjonalparkinfo og benker i Birtavarre sentrum, og ved parkeringsplassen i Ankelia. Prosjektet er tenkt ferdigstilt sommeren 2013.

Komme seg til området Fra øverst i Kåfjorddalen går det en anleggsvei opp til Guolasjàvri, og derfra er det ca 6 km til fots før man er på toppen av Halti/ Hàldi. På høyfjellet ved grensa til Finland og Nordreisa rager fjellmassivet Ràisduottarhàldi 1361 meter over havet. Halti, Finlands høyeste fjell ligger like sør for den norske toppen. Sommerstid er det lettest tilgang til Ràisduottarhàldi og Halti via Kåfjorddalen og Guolasjàvri, omtalt som en viktig randsone/

innfallsport til Ràisduottarhàldi landskapsvernområde (RLVO). Guolasjàvri er et regulert vann som i sin helhet ligger utenfor RLVO. Like utenfor vernegrensa ved Huortnàs er det en steinfylling mot det oppdemte vannet. I dag går det en grusveg inn til vernegrensa, hvor det kjøres både med bobiler og personbiler inn til veienden.

Fritid og reiseliv Det er i dag ikke bygd ut noen innfallsport ved Guolasjàvri eller besøkssenter i tilknytning til den, men dette er en av de tre hovedinnfallsportene til RLVO, og videre til Reisa nasjonalpark. Spesielt er det en viktig innfallsport for de som skal besøke fjellet Raisduottarhàldi og Finlands høyeste fjell Halti. Innfallsporten er viktig i forbindelse med fritidsbruk og i reiselivssammenheng, og skal markere adkomsten til område, brukes til formidling av informasjon og inneha ulike servicefunksjoner.

I 2011 ble Kåfjord kåret til “Årets barne- og ungdomskommune”. Foto: Anita Lervoll.

Manndalen Fiskefestival arrangeres siste helga i juni. Foto: Nil Ole Dalvik

Det skjer i Kåfjord Juni 23. Gakk gakk race

Juli 6. Holmenesdagen

St.Hansfeiring med bl.a salg og utslipp av ender i Birtavarre -Badjanjohka/fjæra. Fine premier. Kontakt www.ikil.no

Markedsdag i gammel stil. Kontakt Kåfjord Frivilligsentral på Facebook

26.-30. Manndalen Fiskefestival Marsjer og terrengløp. Kontakt www.manndalen.no

10.-14. Riddu Riddu festivalen inkl Barnefestival, Indigenous youth gathering Ungdomscamp

26. Barnas fiskekonkurranse

Årets Riddu Riddu-festival arrangeres med forskjellig innhold, både for barn, unge og voksne. Kontakt www.riddu.no

Barn og unge konkurrerer om største fisk

August 2.-3. Summer@Nord-Troms

27. Familiedag og sykkelløp Barn og unge konkurrerer om en sykkel m.v.

Fotball og rock - fotballspill/lagkonkurranser, både for barn og unge/voksne. Band/musikk 3. august på kvelden. Kontakt summer@nordtroms på Facebook.

29. Fiskekonkurranse 12-15 Premien er to biler + mye mer

25.-29. Barne- og ungdomsleir

September 20.-21. Spinnvill Rockefestival

Samarbeid med Taekwandogruppa 8-17 år. Forskjellige aktiviteter, mye sang og musikk.

Spinnekonkurranse på rokk, samt husflidseminar. Konkurranse på rokk også for barn og unge. Fine premier. Kontakt Kåfjord Frivilligsentral på Facebook.

27. Ungdomskonsert Forskjellige band, premier etc

Strikkhopp i Gorsa Strikkhopping fra Gorsabrua i Kåfjorddalen etableres i slutten av juni, begynnelsen av juli. Mer info på hjemmesidene www.bungee.no

Juni-september Turmarsjer i regi av idrettslagene Utstillinger på Nordlige folk senter, Manndalen. Permanente “Mii”

Kåfjord – kultur og ungdom Da Kåfjord ble årets Barne- og ungdomskommune i 2011, ble det vist til det varierte og inspirerende idretts- og kulturtilbudet som er tilbudt barn og unge gjennom flere år. Kommunen framstår som aktive støttespillere for barn og unge når det gjelder finansiering og tilrettelegging, samt å ta kulturen på alvor, enten det gjelder samisk, kvensk eller norsk. I Kåfjord har vi gode eksempler på at det er det gjensidige samarbeidet mellom barna og ungdommenes eget pågangsmot, vilje, engasjement og kreative ideer som hjelper oss å holde et aktivt fokus på utviklende barne- og ungdomsarbeid.

Festivaler To eksempler kan være Summer@nordtroms. no. Arrangementet er igangsatt og drives av ungdommer og avholdes første uka i august hvert år. Riddu Riddu festivalen ble startet av ungdom, men har fra og med 2009 fått status som knutepunktfestival, og er blitt en stor aktør innen urfolk - og flerkulturen i kommunen.

Ungdomscampen under Riddu Riddu drives fortsatt av ungdommer som har den samme gløden som de unge som startet organisasjonen i 1991. Fra og med sommeren 2013 vil også ungdom gjennom Fiskefestivalen bidra med egen ungdomscamp og stor rockekonsert. Satsning på barn og unge er og gjennom å drive tre junior- og ungdomsklubber, samt ha en kulturskole med forskjellige aktiviteter. Kulturskolen i Kåfjord er godt profilert, og ble i 1997 tildelt prisen som ”Årets Kulturskole” på grunn av de tilbud som ble gitt der. Skolen har også vært inspirator og grunnlegger for mange kjente band fra Kåfjord, blant annet Violet Road.

Unge politikere

lig møte, der elevrepresentanter fra samtlige skoler i kommunen får møte ordfører, og der det legges frem saker som angår barna. Kommunen har et aktivt ungdomsråd som ivaretar barn og unges interesser og de var en viktig aktør da kommunen fikk prisen som ”Barne- og ungdomskommune” i 2011. Vi var en av 20 kommuner i landet som hadde prøveordning på stemmerett for 16-åringer, noe som ble en suksess i forhold til deltakelse og engasjement. I Kåfjord er det mange aktive idrettslag som er med og tilrettelegger gode aktiviteter, arenaer og ikke minst gode anlegg for målgruppen barn og unge. De er en viktig aktør for å fremme Kåfjord som en Folkehelsekommune.

Barnas kommunestyremøte ble første gang avholdt våren 2010 i Kåfjord. Dette er et år-

Arven etter Mor Lyng En kvinnelig godseiers velvillige holdning overfor lokalbefolkningen er den viktigste årsaken til reisaværingenes rett til å fiske i Reisaelva. Tekst og foto: Jan R Olsen

Da Mor Lyng styrte Skjervøygodset så hun ikke noe galt i at befolkningen fisket i Reisaelva. Det dannet grunnlaget for dagens praksis med fiske i elva.

vinnen het Ovedia Frederikke Lyng, bedre kjent som Mor Lyng på Havnnes. Etter at hennes mann Johan Hysing døde i 1787, ble hun i en alder av bare 21 år eier at det store Skjervøygodset, som hadde sitt hovedsete på Havnnes. Eiendommen inkluderte 473 bruk i Kvænangen, Skjervøy og Nordreisa, deriblant Reisadalen, og strakte seg helt fra Nordnes i sør til Finnmark grense.

Dom som blir stående Da Mor Lyng døde i 1848, 82 år gammel, overtok Staten eiendommene. Dette var starten på en lang konflikt om fiskerettighetene til elva, en konflikt som ennå ikke er over. Staten forsøkte å få enerett, men det gikk ikke reisaværingene med på og fortsatte å fiske som de alltid hadde gjort. En dom i overretten i 1893 frifant en innbygger for å ha fisket ulovlig. Det som var avgjørende for at innbyggerne fikk beholde sine fiskeretter, var at flere vitner kunne bekrefte at Mor Lyng ikke hadde grepet inn mot fisket som foregikk. Dermed mente retten av fisket var “en tålt bruk” og at et eierskifte ikke forandret på dette. Senere fulgte flere rettssaker, men rettens dom ble stående, og det vil den gjøre til evig tid. Dommen fra 1893 la grunnlaget for framtidige

konflikter. Dommen sa noe om befolkningens rettigheter generelt, men ikke noe om grunneierrettighetene. Den gang var ikke næringfiske og rekreasjon tema, alle brukte elva og man skilte ikke på de som eide eller bodde ved elva. I dag er situasjonen en helt annen. - Grunneierrettigheten i Norge står veldig sterkt, så derfor er denne dommen veldig spesiell fordi den ikke skilte mellom eiendomsrett og bruksrett, sier daglig leder i Reisa Elvelag, Jan Arvid Johansen.

Unik rettighet Ulikt alle andre lakseelver i Norge, har grunneierne til Reisaelva begrenset eiendomsrett. - I Altaelva for eksempel disponerer grunneierne elva 100 prosent. Det betyr at tilgangen til elva for folk flest er sterkt begrenset. Sånn sett har innbyggerne i Nordreisa en unik rettighet til å fiske på annen manns eiendom, sier Johansen. En annen ting som også er spesielt ved fiske i Reisaelva, er at de som bor utenfor den gamle kommunegrensen, som gikk ved Ravelseidet, Stornes og Straumfjordbotn, ikke har fiskerett i elva. For dem koster et sesongkort 2900 kroner, mens de som bor innenfor den gamle grensen, betaler 830 kroner.

Fakta om Reisaelva • Reisaelva har sitt utspring fra innsjøen Ráisjávri og renner derfra rundt 120 km i nordvestlig retning til munningen i Reisafjorden ved kommunesenteret Storslett. Den har et nedslagsfelt på 2 705 km². • Reisavassdraget er varig vernet mot kraftutbygging. Navnet Reisa kommer av det norrøne verbet rísa, som betyr «stige», antagelig fordi elva stiger sterkt eller brått. • Hovedelva og sideelvene danner en rekke fosser, Mollisfossen og Imofossen er de mest kjente. Reisaelva er nasjonalt lakse vassdrag, og Reisafjorden er nasjonal laksefjord. • Elva har de anadrome fiskeslagene laks, sjøørret og sjørøye, og elva har en lakse førende strekning på 85 km, fra munn ingen til Imofossen. Blant fiskere er Reisaelva spesielt kjent for stor laks. Elva har også en særegen stamme med sjørøye. Bestanden av sjøørret er også god. • Retten til å utøve fiske er delt mellom innbyggere i Nordreisa og grunneiere som har eiendom som grenser til elva. I korte trekk kan den historiske rettigheten til utøvelse av fiske i Reisaelva opp summeres med følgende milepæler: - 1893: Trondhjem overrett; befolkingen har rett til å fiske i Reisaelva - 1957: Lagmannsretten ; innbyggerne i Nordreisa ikke har eiendomsrett, men fiskerett - 1988: Staten ved landbruks departementet krever at det etableres en bruksordning. Det opprettes et imidlertidig elvelag - 1995: Det etableres en bruks-/fiske ordning og Reisa Elvelag etableres Reisaelva forvaltes med utgangspunkt i kompetanse og føre-var-prinsippet. Et av de viktigste tiltakene er fredningen av stor hunnlaks for å øke tettheten av yngel. Reisa Elvelag er fra nasjonalt hold sett på som en godt forvaltet elv. Mer om fiskekort og annen relevant informasjon om elva på www.laksefisk.no og www.reisaelva.no.

Geir Tomasjord er nasjonalparkens første naturveileder.

Tenker på miljøet Nordreisa Nasjonalparkkommune har i flere år hatt som mål å miljøsertifisere bedrifter i ulike næringer.

Veileder i naturen Geir Tomasjord er nasjonalparkens første naturveileder. Tekst og foto: Jan R Olsen

et var i fjor sommer at Geir begynte i stillingen som et prøveprosjekt. Det fungerte så bra at man fortsetter med dette også denne sesongen, i perioden juniseptember.

Bindeledd - Jeg vil være et bindeledd mellom folk som bruker parken, mot Halti og Fjelltjenesten, forklarer han. Det blir både korte omvisninger, men også råd og tips om for eksempel velkjente ”problem” som mygg og gnagsår. - Jeg kjenner området godt gjennom at jeg har brukt det selv i mange år, sier den erfarne laksefiskeren. Han samarbeider med Fjelltjenesten og er med de på oppdrag i dalen. I tillegg oppsøkes turister og fiskere langs elva, og informeres om fiskeregler og annet.

Bedre opplevelse

som spleiser på den nye stillingen, som i første omgang ikke vil være helårlig. Odd Rudberg i Nasjonalparksenteret sier dette et unikt element i parken. - Det fungerer veldig bra og tilbakemeldingene har vært gode. Vi som er på Visitor Point kjenner stiene, mens Geir kjenner elva godt med båt. Tarjei Gunnestad i Fjelltjenesten sier de har behov for større tilstedeværelse langs elva enn det de selv har hatt mulighet til. - Det gjelder for eksempel info om utsetting av fisk, skjellprøver og en tettere kontakt med fiskerne.

Bedre opplevelse Til sammen har samarbeidet mellom nasjonalparksenteret og Fjelltjenesten som mål å gi alle besøkende en bedre og mer innholdsrik opplevelse ved sitt besøk i Reisadalen og på elva, - Tilbakemeldingene tyder på at mange ser på dette som godt ”vertskap” i Nasjonalparkkommunen Nordreisa. God service og informasjon blir viktigere og viktigere for besøkende og brukere som søker til våre områder, sier Odd Rudberg.

Det er Nasjonalparksenteret og Fjelltjenesten

Nasjonalt er det også gjort mange nye og friske satsinger på at miljøsertifisering og fokus på et mer bærekraftig reiseliv, skal bety en forskjell. Den nasjonale reiselivsstrategien gjør det svært tydelig at hele merkevaren NORGE skal bygges opp rundt de prinsipper som ligger til grunn for bærekraft.

Over 20 miljøsertifiserte bedrifter Lokalt her i Nordreisa har vi nå mange miljøsertifiserte bedrifter, og det jobbes med at enda flere tar dette ansvaret og sertifiserer seg og sin bedrift. Over 20 bedrifter er miljøsertifiserte og det nærmer seg norgesrekord. I 2011 startet kommunen med å sertifisere Landsbybedrifter. Utgangspunktet for sertifiseringen var den nye målsetningen for Norges Nasjonalparklandsbyer og kommuner å være det beste vertskap for tilrettelagte opplevelser i natur og kulturarv.

Ihana først i Norge For å bli sertifisert landsbybedrift må bedriften kunne vise til en spesialtilpasset kursrekke og miljøsertifisering, dette gjør at vi kan garantere for godt vertskap og opplevelser i høy klasse ovenfor potensielle gjester. Vi kan glede oss over at vi i år fikk Norges første sertifiserte Landsbybedrift, Ihana! Gratulerer så mye. De som ønsker å bli sertifisert landsbybedrift, kan ta kontakt med helårsvert Pål Haugsnes.

Turløyper på UT.no Fra og med 2013 vil Nordreisa, Skjervøy og Kvænangen samarbeide om å få flest mulig av sine turløyper inn på nettstedet www.ut.no. Nettstedet er et samarbeid mellom NRK og Norsk Turistforening. Der kan alle legge inn sine

Legg inn din favorittur på ut.no! Foto: Rune Benonisen.

favoritt turer, også du. Hjelp til med å legge inn dine favoritter; trimløyper og utsiktspunkter slik at alle kan finne våre naturskatter og at vi får flest mulig turer med. Nettstedet UT følger med i tiden og du kan laste ned både apper og kart for både sommer- og vinterturer.

Skilinje for hele landet

Skilinja i Nordreisa har betydd mye for mange skiløperes utvikling. Her trening i rulleskitraseen i Kildalen.

I snart 30 år har skiinteresserte fra hele landet fått sin utdannelse på Nordnorsk skilinje i Nordreisa. Tekst og foto: Jan R Olsen

østen 1984 gikk startskuddet for skilinja, og siden har hundrevis av elever gjennomført sin videregående utdanning på Nordreisa videregående skole, som i 2011 skiftet navn til Nord-Troms videregående. Nå er det også blitt en landslinje, med elever fra hele landet. En av de som har gått på skilinja er Tore Olsen. I dag utgjør han trenerteamet sammen med to andre tidligere elever, Karl Gunnar Skjønsfjell og Vegard Karlstrøm i tillegg til Hans Olav Nilsen som er skiskyttertrener ved skolen.

Samme interesse - Det var en stor fordel å begynne i en klasse der alle hadde samme interesse som meg, sier Tore som startet på linja i 1986. - Det var lett å spørre en klassekompis om han ville være med å trene, og når man har hele dagen på seg, så blir det noe annet. Han tror at uten skilinja så ville det antagelig vært færre som hadde gått på ski på junior- og seniornivå i fra Nord-Norge. Opp gjennom årene er det flere som har hevdet seg i konkurranser, både i verdenscup og OL. Det store fokuset på ski har ikke betydd dårligere karakterer.

- Sammenlignet med andre klasser har det vært høyere snittkarakter på skilinja. Det kan ha å gjøre med at man er mye på tur i lag, og at det blir et sterkt samhold og godt miljø. Man får også venner for livet her.

Godt rykte Det gode ryktet til skilinja har for lengst nådd utlandet. - En sveitser kom hit ether å ha blitt anbefalt linja fra treneren sin som hadde gått her. Og for to år siden hadde vi en amerikaner her som senere gikk junior-VM.

Men det er ingen automatikk å få begynne på linja. - For noen uker siden hadde vi treningssamling på Kvænangsfjellet der vi hadde invitert de som hadde søkt på neste skoleår. Da måtte de vise at de holdt et visst nivå for å være aktuell. De fire årene på skilinja gir spesiell studiekompetanse, og ikke bare generell studiekompetanse slik som mange andre skoler. - Det betyr at det ikke er noen begrensninger på hva man kan studere videre på, for eksempel medisin, forteller Tore Olsen. Tore Olsen er skilærer på skolen, og var selv elev på skilinja fra 1986.

Skileik i Saga er en av mange aktiviteter som 5-7-åringene får være med på i løpet av året.

Variert aktivitetstilbud

Hver tirsdag samles masse unger for å ha det artig sammen. Tekst og foto: Jan R Olsen

fjor høst startet Nordreisa IL med et nytt aktivitetstilbud til de minste. Idrettslaget har startet Idrettskole hvor barna får deltatt i alle aktivitetene som idrettslaget har å tilby, i en samlet “pakke” året gjennom. Rundt 40 unger i alderen 5 til 7 år startet med orientering i september i fjor, fortsatte med gym, turn og svømming fram mot jul før de

begynte å spille håndball på nyåret. Da det begynte å lysne, var det skileiken som var i fokus fram mot våren. Så tok fotballen over fram til slutten av mai. Det legges ikke opp til trening, men at ungene i størst mulig grad skal få styre aktivitetene sine selv. Kommende høst starter man opp på nytt igjen med det samme opplegget.

Nord-Troms videregående I 2011 vedtok Fylkestinget i Troms at Skjervøy videregående skole og Nordreisa videregående skole skulle slås sammen til Nord-Troms videregående skole. Nord-Troms videregående skole/Davvi-Romssa joatkkaskuvla har mange tilbud, blant annet landslinje i langrenn som gir studiekompetanse i tillegg til god tid til langrenn eller skiskyting for aktive skiløpere. Skimiljøet i Nordreisa er stort både innen idretten og blant frivillige. Nordreisa IL har hatt stor rekrutte-

ring og gjennom dette vakt oppmerksomhet på landsbasis. Ved utgangen av 2012 hadde ski- og skiskyttergruppa totalt 240 medlemmer. Det har vært en stor vekst i antall aktive utøvere de siste 5 årene. Sist sesong hadde skigruppa ca. 75 aktive langrennsutøvere fra 8 år og opp til og med senior. For fem år siden var tallet 10-15 utøvere. Støtten til idretten og idrettslaget er stor i Nordreisa-samfunnet, noe gjennomføringen av flere store arrangement er et godt bevis på.

Det seneste arrangementet var Nord Norsk mesterskap i skiskyting april 2013. I 2015 skal Junior-NM i skiskyting arrangeres i Nordreisa. Nord-Troms videregående er en stor bidragsyter til dette sterke skimiljøet, som mange er stolte av å ha i kommunen sin. Nord-Troms videregående skole er også ressursskole for undervisning i samisk, og tilbyr fjernundervisning til andre skoler.

Moan skole koste seg med uteaktiviteter på Visitor Point/Ovi Raishiin i begynnelsen av juni.

Populære

uteaktiviteter Det er populært for skoleelevene å få seg en tur opp i Reisadalen. Tekst: Jan R Olsen Foto: Rune Benonisen

begynnelsen av juni var 3.-klassingene på Moan skole oppe ved Visitor Point / Ovi Raishiin. Her hadde de utedag med forskjellige aktiviteter, slik som natursti, vedarbeid og så lærte de litt om nasjonalparken.

Skolene er ivrige brukere av senteret, og samarbeidet med Nasjonalparksenteret og Nasjonalparkforvaltninga er fortsatt under utvikling. - Ungene skal få en følelse av hva en nasjonalpark er, og lære om naturvern og naturbruk, sier Rune Benonisen. I samme uke ble det også arrangert en temadag som var åpen for alle der temaet var nordnorske kulturminner med foredrag rundt bålet. Det ble servert mat og holdt omvisning på stedet.

Unikt bergmaleri i Reisadalen Funnstedet til dette unike bergmaleriet i Reisadalen blir snart gjort kjent for allmennheten. Nord-Troms museum vil arrangere en guidet tur dit, trolig i august. Foto: Privat.

For er par år siden fant Geir Tomasjord et bergmaleri i Reisadalen som kan være opp til 3800 år gammelt. Tekst: Jan R Olsen

ed Ovi Raishiin vil det i løpet av sommeren/høsten bli satt opp en utstilling som gir mer informasjon om bergmaleriene i seg selv og historien rundt. - Dette arbeidet gjøres i samarbeid mellom Troms fylkeskommune, Sametinget, NordTroms museum, Halti nasjonalparksenter og

Reisa nasjonalparkstyre, sier nasjonalparkforvalter Rune Benonisen.

Blir gjort kjent Deretter vil fylkeskommunen, som er myndighet på kulturminner, gjøre en vurdering om og eventuelt hvordan de skal gi mer informasjon på selve funnstedet. Årsaken til at man har villet vente med å offentliggjøre stedet så lenge, er at maleriet er veldig skjørt og sårbart og at man først ønsket å få det skikkelig dokumentert. - Vi har datert maleriet til mellom 1800 før kristus til år 0, sier arkeolog Marit Cruikshank

Vi guider deg inn i nasjonalparken

i Troms fylkeskommune. Hun opplyser at det blant annet er brukt rød oker og jernoksid som maling, men at det ikke er funnet noen biologiske spor. Det gjør dateringen vanskelig.

Jegere Cruikshank mener funnet er unikt og det eneste av sitt slag i regionen. - Området har blitt brukt av jegere og maleriet kan ha hatt en religiøs betydning. I tillegg til bergmaleriet, er det også funnet gjenstander som pilspisser og andre ting fra samme tidsperiode i området.

Og ut igjen. Sommer og vinter.

Hytteutleie/rom Guidete elvebåtturer Laksefiske Kanoleie Vandring Tlf. 93038384 E-Post: info@elvebaat.no www.elvebaat.no

Den optimale kombo mot mygg!

Gaveeske

Kreklingsirup

-Smaken av vill natur!

Naturlige ingredienser - godt for deg

Våre produkter gir deg det lille ekstra til maten

Se hele utvalget på www.reisa.no www.fjellheimurtekosmetikk.no

Hugo og Trine kjører med hundene langs Reisaelva.

Et hundel Drømmen om egen hundegård er blitt til virkelighet. Tekst og foto: Jan R Olsen

et er litt over ett år siden Reisa River Husky etablerte seg på Båtnes, et steinkast fra Reisaelva. - Etter Finnmarksløpet i fjor, bestemte vi oss for å gjøre dette, forteller Trine Sellevoll. Sammen med mannen Hugo Hansen har de bygd opp en hundegård som nå inneholder 32 Alaska Huskyer.

i likhet med Hugo jobber ved siden av. - Men målet er å være hjemme begge to i vintermånedene. De har også planer om å lage sommerleir for barn og unge til neste år, da med hunden som en rød tråd i det hele. - Jeg er helsesøster og brenner for å gi barn og unge et tilbud som kan gi de en mestringsfølelse, sier Trine.

Kjører turister - To uker etter Finnmarksløpet hentet vi fem huskies og en slede. Det fikk vi plass til på Båtnes. Så bygde vi hundegård i fjor sommer, forteller de. Hundene bruker de til å kjøre turister om vinteren for firmaer de samarbeider med, slik som Lyngen Lodge og Tor Eivind Båtnes sitt firma Boreal. - Tanken er også å få et konsept på sommeren, slik at vi også kan utnytte sommerhalvåret. Det må bare ikke være for varmt. Da kan vi kanskje lage en trase slik at vi også kan kjøre litt i elva. Om vinteren blir gjerne turene lagt til Rundhaug eller Kjellerskogen.

Facsinerer mange De tror Finnmarksløpet har betydd mye for å bringe hundekjøring fram i lyset. - Kombinasjonen av å være ute, komme seg

langs Re

fort fram og være med dyr er fascinerende for mange. Hugo deltok på Finnmarksløpet for første gang i år. - Det var på 500-kilometeren, men neste gang blir det 1000-kilometeren, sier han og spenner fast en og en hund slik at det til slutt er seks i spannet. - Vi har vært opptil ni sleder på tur samtidig, sier han og forteller om mange fornøyde kunder. Men nå er sneen borte og da er det Trollcartvogna som ruller avgårde med utålmodige hunder som helt sikkert aner en liten forfriskning i Reisaelva.

Sommerleir - Vi har hatt en pangstart. Målet vårt var å få dekket foret, og det har vi klart, sier Trine som

Livet er hund for Trine og Hugo. Her ser vi Saga, Stjernen og Lille Per der den midterste bare er tre uker gammel.

Vil være vennlig

eliv

Reisaelva Justin Bieber er selve sangstjerna blant huskiene til Trine og Hugo.

Pål Haugsnes Karlsen vil gjøre Nordreisa til Norges vennligste reisemål. Tekst og foto: Jan R Olsen

an har satt seg mange mål, regionens første helårsvert Pål Haugsnes Karlsen. Alt skal bunne ut i at det skal komme flest mulig besøkende til de kommunene som er med i helårsvertprosjektet, Nordreisa, Skjervøy og Kvænangen.

dro én og én. Jeg snakket med turoperatører på messa som alle ønsker én kontaktperson på reisemålet, slik at de slipper å lete opp alle tilgjengelige bedrifter. På denne måten blir også markedspotensialet større, påpeker han.

Kurser 10.-klassinger Tre kommuner - I dag må hver enkelt bedrift gå ut i markedet for å informere om sine tilbud. Men nå vil vi jobbe på en annen måte, slik at man får en bedre oversikt og slipper å lete etter info på mange forskjellige nettsider, sier han. I tillegg til å jobbe for bedrifter i Nordreisa, er hans kompetanse som reiselivskonsulent også tilgjengelig for bedrifter i Skjervøy og Kvænangen. - Så langt har vi fått med 13 bedrifter i de tre kommunene, men det er plass til flere. Han trekker fram et eksempel på fordelen med å ha ett kontaktpunkt i stedet for mange forskjellige. - Jeg var på en reiselivsmesse for å presentere alle deltakerne. Alternativet hadde vært at de

Det er også viktig å øke kompetansen. - Her er Nord-Troms Studiesenter viktige med sine mange kurs for reiseliv- og servicebransjen, noe det vil bli flere av framover. Pål vil at de skal bli Norges vennligste reisemål. - Med hyggelige folk som smiler når man møter dem, skal besøkende kunne stoppe og spørre hvem som helst på sin ferd gjennom vårt område. De som er ung i dag skal læres opp til å møte folk på en vennlig måte. - Alle 10.-klassingene skal på vertskapskurs der de bevisstgjøres hvordan man tar i mot folk, alt fra nye klassekamerater til turister og innflyttere, sier den helårsvert Pål Haugsnes Karlsen.

Vårt

lokalsamfunn Skoleelever i Storfjord (fra øverst), Kvænangen og Skjervøy har blitt med på en oppdagerferd i sitt eget lokalsamfunn. Foto: Anne Nesset (Storfjord) og Omdømmeprosjektet.

Programmet ”Vårt lokalsamfunn” skal føre til stolthet over å være fra Nord-Troms.

Tekst: Omdømmeprosjektet.

rosjektet ”Omdømmebygging i NordTroms” har sammen med Regionkontoret valgt å sette fokus på programmet ”Vårt lokalsamfunn”. Programmet vektlegger å utvikle personlige egenskaper og holdninger gjennom kreativitet og utforskertrang.

Identitet og tilhøringhet -Det er viktig for oss at elevenes identitet og tilhørighet til eget lokalmiljø styrkes gjennom dette programmet, sier prosjektleder Silja Karlsen. ”Vårt Lokalsamfunn” tar elevene med på en oppdagelsesferd i lokalsamfunnet hvor de bevisstgjøres på lokalt nærings- og arbeidsliv sin betydning for innbyggernes velferd og trivsel. - Det fokuserer også på betydningen av enkeltindividets ansvar og muligheter til å bidra til at lokalsamfunnet blir et godt sted for alle. Dette skaper økt stolthet over eget hjemsted, avslutter Silja Karlsen.

Grunnskoleprogrammene Alle grunnskoleprogrammene til Ungt Entreprenørskap (UE) er utformet i samsvar med kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Programmene er tverrfaglige. Til hvert program viser vi hvilke kompetansemål som nås i de ulike fagene. UE bygger sine programmer på en læringsstrategi der «lære ved å gjøre» er viktig og utvikling av handlingskompetanse er et uttalt mål. Personlig engasjement og egne ressurser er drivkraften hos elevene. Pedagogisk entreprenørskap legger vekt på at kreativitet kan læres og øves.

Framtida skapes nå! Om 10-20 år har dagens generasjon nøkkelroller i norsk arbeids- og næringsliv. - De holdningene, verdiene og evnene de har med seg fra skolen vil komme både elevene selv, samfunnet og arbeidsplassene til gode. Derfor er entreprenørskap i utdanning et så viktig nasjonalt satsingsområde i Norge, sier Anne Grete Johansen, daglig leder i Ungt Entreprenørskap Troms.

Stortinget står bak Det er et samlet Storting som står bak satsingen på entreprenørskap i utdanning og arbeidet er forankret i flere stortingsmeldinger. Fra 2003 har regjeringene forankret satsingen i strategi- og handlingsplaner og fire departementer er direkte involvert i gjennomføringen.

Gir resultater Det er gjennomført over 20 ulike forskningsprosjekter på effekten av entreprenørskap i utdanning. Høsten 2011 gjennomførte Østlandsforskning undersøkelsen ”Ungdomsbedrift og entreprenørskap”. Undersøkelsen viste at 33 prosent av de tidligere ungdomsbedriftselevene hadde lederansvar, mot 25 prosent i kontrollgruppen. 12 prosent av de som hadde drevet Ungdomsbedrift hadde etablert egen virksomhet, mot åtte prosent i kontrollgruppen. Det vil si 50 prosent høyere etableringsrate. – Dette sier litt om hva Ungdomsbedrift gjør med elevene. De blir mer ambisiøse, de ser flere muligheter i livet sitt og de tør å gå for drømmene sine. Med andre ord: De vil, tør og kan! sier Anne Grete Johansen.

Ulla Laberg er leder for Regionkontoret i NordTroms. Her sammen med leder i omdømmeprosjektet, Silja Karlsen. Foto: Jan R Olsen.

Entreprenørskap i skolen

- lære for livet

et handler om å bruke fantasi, om å tørre og ville omsette ideer til praktisk handling. En entreprenør gjør utfordringer og problemer om til muligheter.

nørskap Troms (UE). Vi forsøker også å få med folk fra næringslivet og kommuneansatte som veiledere, sier hun videre.

Elevaktivitet Kan trenes - Evnen til entreprenørskap kan trenes opp, og derfor er det viktig at våre elever i NordTroms får entreprenørskapsopplæring i grunnskolen. For på denne måten kan vi utruste elevene til å gå inn i ei framtid vi ikke kjenner i dag, sier Ulla Laberg, leder for Regionkontoret i Nord-Troms. Hun sier Nord-Troms er avhengig av skapende mennesker. - I Nord-Troms samarbeider Omdømmeprosjektet og Regionkontoret med Ungt Entrepre-

UE har utviklet mange programmer som trener opp entreprenørskap og som er med på å realisere målene i læreplanen. Opplæringa er basert på mye elevaktivitet, fremmer trivsel og skaper motivasjon og selvtillit. - Entreprenørskapsopplæring i skolen bidrar til å styrke unge menneskers kjennskap til behov og muligheter i lokalmiljøet, og dermed også tilhørigheten til hjemstedet, sier Ulla Laberg.

Prosjektmedarbeider i hver kommune Alle Nord-Tromskommunene har en medarbeider i ”Prosjekt Omdømmebygging i Nord-Troms”.

D Anne Grete Johansen er daglig leder i Ungt Entreprenørskap Troms.

et er Anne Berit Bæhr i Kvænangen, Beate Brostrøm i Nordreisa, Ingrid Lønhaug i Skjervøy, Inger M. Åsli i Kåfjord, Maria Figenschau i Storfjord og Rolf Johansen i Lyngen. Prosjektleder er Silja Karlsen i Nord-Troms Regionråd. Prosjektet Omdømmebygging i Nord-Troms skal jobbe med flere tiltak. Tiltakene skal øke bolyst og boglede, og stimulere til entreprenørskap og gründerutvikling. Prosjektet skal blant annet

utforme en felles satsing på ungt entreprenørskap i Nord-Troms. Dette er tenkt gjennomført ved å sette entreprenørskap på agendaen i skolene i samarbeid med Regionkontoret og Ungt Entreprenørskap Troms. Regionkontoret i Nord-Troms jobber med skole- og kompetanseutvikling.

Glimt fra årets Paaskiviikko.

Herlige kvenske kul Åtte dager i juni som setter kvensk språk og kultur på kartet. Tekst: Jan R Olsen Foto: Halti Kvenkultursenter Den har definitivt kommet for å bli. Paaskiviikko markerer seg gjennom en drøy uke i alle de seks kommunene i Nord-Troms på en entusiastisk og engasjerende måte. I år ble festivalen arrangert fra 2. til 9. juni.

Kommer til folket Festivalleder Lisa Vangen sier det også denne gangen gikk som planlagt. - Det er viktig at vi får festivalen ut til kommunene, for da føler folk at det angår dem. Dette er festivalen som kommer til folket. Kulturen skal være der folket er, sier hun.

Regional Vangen har fått mange fine tilbakemeldinger fra besøkende som har vært på årets festival, som var den syvende i rekka. Det hele startet med én helg i 2007 der Kvenkulturprosjektet

Flere vil til Kulturskolen Kulturskolen i Nordreisa opplever en stadig pågang av elever som ønsker opplæring på ulike instrumenter.

r i dag har skolen undervisningstilbud på gitar, bass, piano, slagverk, trekkspill, treblås og messinginstrumenter. I tillegg har skolen et kurstilbud innenfor kunstfag. Dette er ulike kurs som hver går over åtte uker og som tar opp mange ulike teknikker innen kunst og handtverksfaget.

Dobbelt så mange På 10 år har man doblet elevmassen i kulturskolen. Barne- og ungdomskulturen byr også på stadige taktskifter og etterspørsel etter nye kulturtilbud. Det å få være med på å gi barn og unge mulighet til en meningsfull fritid er svært viktig. For noen kan kulturskolen være grunnlaget for senere utdanningsvalg, og for andre kan kulturskolen være starten på en livslang lidenskap. Nordreisa kulturskole er involvert og engasjert i en rekke kulturaktiviteter i lokalsamfunnet. Et eksempel på et slikt samarbeidsprosjekt som har pågått gjennom flere år, er samarbeidet mellom kulturskolen, Point - ungdommens hus og BUA - barne- og ungdomsarbeiderlinja ved Nord-Troms videregående skole. Dette er en samproduksjon av en juleforestilling som går over en hel uke og som fremføres for alle barnehagene i kommunen.

Stor oppgradering

www.kvenkultursenter.no

ulturdager sto som ansvarlig. Fra 2009 ble festivalen regional og fra 2010 har alle kommunene vært engasjert, men én dag i hver kommune der det hele avsluttes med en helg i Nordreisa.

Kvenidol Blant det mest populære på programmet er Kvenidol, som alltid samler mye folk. - I år hadde vi også hatt ekstra fokus på språket, der alle kommunene hadde innslag der tale og tekst kom til syne. I tillegg har vi hatt kvensk bosetting og slektsforhold som tema, sier festivallederen.

Point har de siste par årene gjennomgått en større oppgradering med blant annet lydutstyr og speilvegger til dans. Point er etter hvert blitt en flott arena for både produksjon og formidling av barne- og ungdomskultur, og man har det siste året tilrettelagt for flere fritidsaktiviteter med blant annet dans, drama, film, sang og rockeverksted. Kulturskolen er ganske stolte over hva vi har fått til og her er enda flere muligheter for aktiviteter enn det som drives pr i dag.

Tornedalsrådet Tornedalsrådet er en samarbeidsorganisjon og består av 14 grensekommuner i Norge, Sverige og Finland.

lant medlemskommunene er Storfjord, Kåfjord og Nordreisa. Målet til rådet er å ivareta medlems-kommunenes og innbyggernes interesser, øke Toredalens attraksjonskraft gjennom profilering og markedsføring, utvikle næringsliv og arbeidsmarked, fremme utdanning og kompetanseutvikling, utvikle infrastruktur og kommunikasjonene og bevare og utvikle Tornedalskulturen.

Ta en skikkelig langtur på

Nordkalotten!

Nordkalottleden (“Kalottireitti” på finsk) er en merket sti gjennom de arktiske delene av Norge, Sverige og Finland. Ved Nedrefoss er det helårsbru over Reisaelva. Herfra er det ikke langt opp til Imo. Foto: Rune Benonisen.

tien er i alt 800 kilometer lang, fra Kautokeino i Finnmark til Sulitjelma i Nordland. En alternativ rute ender i Kvikkjokk i Sverige.

Flere verneområder Stien krysser landegrensene 10 ganger underveis. 380 kilometer av stien ligger i Norge, 350 kilometer i Sverige og 70 kilometer i Finland. Nordkalottruta er en klassisk langrute som går gjennom flere nasjonalparker og verneområder, slik som Øvre Dividal nasjonalpark, Rohkunborri nasjonalpark, Abisko nasjonalpark, Reisa nasjonalpark, Raisdouttarhalti landskapsvernområde og Padjelanta nasjonalpark, samt Käsivarsi wilderness area, som ligger mellom grensen til Norge og Kilpisjavri. Dette området planlegges å bli den nye store nasjonalparken i Finland. Det avklares i 2014. Stien ble planlagt i 1977 som en sammenkobling av eksisterende kortere stier. Fra juni 2013 er også denne ruta del av E1- en sammenhengende langrute som går fra Nordkapp til Sicilia. Se http://www.turistforeningen.no/e1/

Kilpis-Reisa-Kautokeino

Følger i reinflokkens fotspor

Den nordligste delen av Nordkalottruta dvs, Kautokeino- Reisadalen – Kilpisjavri, er en «langruteklassiker» som bør anbefales. Enten hele turen, som normalt tar 5-7 dager, eller deler av turen i varierende lengde. Det er fullt mulig å starte turen fra Reisadalen eller fra Goulasjávri hvis en ikke ønsker å gå fra Kautokeino eller fra Kilpisjärvi. Ruta er svært variert. Den går fra det åpne og rolige, men storslåtte viddelandskapet ved Kautokeino/ Raisjavri, via Reisadalen/Reisa Nasjonalpark. Dette er kanskje Norges vakreste og mest særegne vassdragsnatur med sine tallrike fosser og dramatiske klippelandskap, formet av elva som har «skåret» seg ned i viddelandskapet etter siste istid. Dalføret er preget av stor aktivitet i sommersesongen hvor fiske etter storlaks, padling med kano, høsting av bær og sopp og elvebåtturer er populære aktiviteter i tillegg til vandring. Fra Reisadalen fortsetter turen opp i fjellet og inn i Ráisdouttarhalti landskapsvernområde på grensen mot Finland. Landskap og geologien her er spennende, og et tydelig dokument på hvordan is og vann har formet landet de siste 10 000 år.

Grensefjellet Raisdouttarhaldi eller bare Halti, er Finlands høyeste fjell og naturligvis et yndet turmål både fra Norge og særlig fra Finland. Fjellet nås lettest fra Goulasjávri i Kåfjord. Ruta videre mot Kilpisjävri går for en stor del gjennom Käsivarsi villmarksområde. Dette er også det eneste høyfjellsområdet i Finland og er naturligvis svært populært som frilftsområde. Landskapet i Kæsivarsi er rikt og spennende med tallrike innsjøer og flotte fjell som kulisse for turen. Nordkalottruta går gjennom et område som i årtusener har vært brukt av mennesker til jakt, fangst og næring. Reinens vandring gjennom området har i alle tider gitt grunnlag for livsopphold- og er det fortsatt. Mange tusen rein trekker den dag i dag gjennom områdene fra indre Finnmark til kysten på vårvinteren og våren, og tilbake igjen på høsten. På mange måter kan en derfor si at en vandring langs Nordkaottruta følger i reinflokkens fotspor - noe mennesker har gjort i dette området i flere tusen år.

Strekningene Kilpisjärvi - Saarijärvi 11 km Startpunktet for Nordkalottleden fra Kilpisjavri er ved Kilpisjavri visitor centre, helt sør i Kilpisjavri tettsted. Det er også mulig å starte ved nordenden av Kilpisjärvi tettsted ved Kilpisjärven Retkeilykeskus. Sistnenvte er også startpunkt for turen sørover langs Nordkalottleden. Det er ca 6 km mellom disse to startpunktene langs bilveien. På turen fra Kilpisjärvi mot Saarijarvi er fjellet Saana markert og tydelig mot nordvest. Ved foten av fjellet Muurivara, dvs ved Coahpeluoppal, krysser stien over Norge i ca 2 km. Stien følger så sørøst bredden av Coahpejavri til hytta Saarijärvi.

Saarijärvi – Kuonjarjoki - Meekonjärvi 19 km Om lag 1 km nord for Saarijärvihytta går løypa inn i Käsivarsi villmarksområde, det største i Enontekiö kommune. Ruta mot Meekonjärvi stiger de første 5 km fra ca 700 m.oh til 950 m.o.h. Terrenget er stedvis myrlendt der den går mellom fjellene Duoljehuput og Guonjarvarri. De neste 4 km av løypa går inn i dalføret Guonjarvaggi til hytta Kuonjarjoki- åpen villmarkshytte og utleie. Fra Kuonjarjoki går stien videre i lettgått terreng gjennom Meekonlakso/Meekondalen. Den åpne villmarkshytta ligger på sørbredden av elva Bierfejohka, mens utleiehytta Meekonjärvi ligger 400m nordvest for den åpne hytta, på bredden av Meekonjavri.

Meekonjärvi - Pihtsusjärvi 12 km Sørøst for hytta ses det særegne fjellet Saivaara tydelig. På toppen er det montert en minneplakett for tidligere Finske presidenten Urho Kekkonen. Fjellet kan bestiges fra rygg på østsiden. Nordkalottruta fortsetter i steinet terreng på vestsiden av vassdraget mot Vuomakasjärvi. Det er en bru ved utløpselva. Løypa fortsetter øst for vannet og dreier rundt fjellet Vuobmegasvarri og inn i dalføret Pihtsusköngas med flere flotte fosser. Stien følger vassdraget videre på østsiden av Pitsusjärvi til Pihtsusjärvihytta som har en åpen del og en utleiedel. Nordkalottruta deler seg her i to alternative ruter. En til fjellet Halti (Finlands høyeste fjell) og en rute direkte mot Somasjavri i Norge.

Alternativ rute Pihtsusjärvi - Halti 12 km Stien fra Pihtsusjärvi til Halti, Finlands høyeste fjell 1324 moh), er ikke egentlig del av selve Nordkalottruta. De som besøker Halti kan ta seg tilbake samme vei som de kom. Det er også mulig å ta seg til Kilpisjärvi via Lossujarvi, gå videre inn i Norge, via Nordreisas høyeste fjell Raisdouttarhaldi (1361 moh) til Goullasjavri i i Kåfjord og herfra til Kåfjorddalen/Biertavarri eller til Reisadalen/Sappen. Det er også mulig å gå ned til Somashytta fra Halti.

Pihtsusjärvi - Somashytta 13 km Fra Pihtsusjärvi fortsetter den ordinære Nordkalottleden østover og mellom to små vann- Cahppesjavri (932moh). Herfra går stien langs vassdraget Kopmajoki til Somasjavri. Kopmajoki villmarkshytte ligger på bredden av elva ca 2 km fra norskegrensa. Stien krysser et reingjerde vest for Somasjavri. Kryssingen kan være vanskelig da det ikke er laget port i gjerdet. Vær også oppmerksom på at stimerkingen er ulik i Norge og Finland. Somashytta har en åpen

del med 8 senger, og ligger ca 500 meter nordvest for Somasjavri.

Alternativ rute: Somasjavri/Somashytta – Goullasjavri 17 km En alternativ rute fra den ordinære Nordkalottruta er å følge merket rute nordvestover på østsiden av Coalbmevaggi. Stien tar av fra Nordkalottruta nord for Coalbejavrit langs kjerrevei/ATW spor. Stien runder nord for Muoddacohkka og følger vestover Biedjovaggi til den møter Goullasjavri. Merk at det er flere kryssende spor/veier i området. Fra innerenden av Goullasjavri er det mulig å ta seg videre til Kåfjorddalen (17 km) langs delvis kjørbar vei, til Halti (5 km) eller til Reisadalen/Sappen (31 km). Hvis turen ned Kåfjorddalen velges vil den nye brua over Sabbetjohka med høyde ca 150 m være et naturlig stoppested.

Somasjavri (Somashytta) – Saraelv (Ovi Raishiin –Visitor Point Reisadalen) 34 km Fra Somashytta følger Nordkalottruta nordvest etter Coalbmevaggi. Det er flere spor og stier som går i samme retning- så det lønner seg å se etter T-merking og følge den. Etter at man runder Stuora Gulpooaivi og dreier mer nordover, er det god utsikt sørover inn i Raisdouttarhlati landskapsvernområde som har særegen og karakteristisk kvartærgeoligiske kvaliteter. Ned mot Reisadalen går stien etter hvert i fin furuskog ned langs Saraelva der Sarafossen er et naturlig stoppested. Stien kommer så ned på en grusvei som følges sørover ca 700 meter til snuplass ved Saraelv. Fra der veien svinger inn på tunet til Saraelv går en mindre, men kjørbar vei rett fram til båtplassen, ca 800 m lenger innover. Her er parkering på sommeren, toalett og den ordinære startpunktet for Nordkalottruta og elvebåtturer innover vassdraget. Underveis tar også skogsveien innover dalen opp til høyre. Om lag 700 m fra krysset ligger Ovii Raishiin- Visitor point Reisadalen hvor det er gode fasiliteter for vandrere. Det er mulig å leie overnatting i hytte med plass til 4 personer. I tillegg er tilgjengelig fjellbibliotek, åpen informasjon og toalett. Badstu kan avtales. Anlegget er delvis bemannet i sesongen juni – august. Fra Saraelv er det kun mulig å komme seg til regionsenteret Storslett med taxi eller bil. Det går ikke offentlig rutegående trafikk hit. Det er også en rekke overnattingsmuligheter i Reisadalen bla utleiehytter og leirskole. Bør avtales på forhånd selv om det er grei mobildekning i området.

Saraelv – Nedrefoss 28 km Turen fra Saraelv-Nedrefoss går gjennom ett av den vakreste og mest særegne vassdragsnaturen i Norge. Dalføret og elva er mye besøkt på sommeren og det er sannsynlig at du vil møte på laksefiskere, andre turfolk og vandrere på denne strekningen. Ruta er del av E1, Nordkalottruta og Grensesømmen. Ruta er merket med skiltpekere og merker. Fra «veienden» starter stien langs Reisaelva. Ved Sieimma kommer vi inn i Reisa nasjonalpark. Merk at det ikke er åpne hytter ved Sieimma der stien går. Det er åpen hytte på motsatt side av elva (på østsiden), men man må ha båt for å komme over dit. Underveis passere vi Mollisfossen på andre sida av Reisaelva, og vi får et storslagent utsyn til fossen.

Ved Vuomadat/Vuommatakkagammen er det ei åpen koie med to overnattingsplasser. Herfa og opp til Nedrefosshytta er det ca 6 km. På hele strekningen fra Saraelv til Nedrefosshytta stiger dalen med ca 50 m.

Alternativ rute: Saraelv (Ovi Raishiin/Visitor Point Reisadalen) - Sieimma 9 km Fra snuplassen i Saraelv (ved den siste bebyggelsen) går det en skogsbilvei ca 5 km innover Reisadalen. Den passerer Ovii Raishiin – Visitor Point Reisadalen etter ca 700 meter. Den ordinære Nordkalottruta kommer inn på denne skogsbilveien 2 steder. Skogsbilveien ender etter ca 5 km på en stor snuplass ved Käyranivatieva. Herfra følger det en merket men utydelig sti innover furuskogen. Etter ca 3,5 km passerer stien bak «Sieimmaberget»- en tydelig rygg / forhøyning mot Reisaelva. Følg vest for denne ryggen og videre ned langs skogen. Stien er dårlig merket og lite tydelig de siste 300 meterne ned til rød hytte ved Sieimma. Merk at denne hytta ikke er tilgjengelig for overnatting.

Nedrefoss – Raisjavrihytta/Reisavannhytta 30 km Del av E1, Nordkalottruta og Grensesømmen. Fra hytta ned til helårsbru over Reisaelva. Så gjennom Bjørnehiet, ei smal hylle 12-15 meter over elva (sikring), og på helårsbru/klopp over Avvejohka. Det går sti til Imofossen både nedenfor og ovenfor Imoroavvi, markert med skilt. Imofossen er en av de absolutt beste severdigheter i Reisa nasjonalpark. Det er en åpen koie/gamme Imogammen med 2 liggeplasser 300m oppstrøms Imofossen. Det ligger en åpen gamme Arthurgammen/Louvdidgammen med to liggeplasser 325 m oppstrøms Luovdidjohka. Fine sandmoer sør for Boazoaivi. Njargajohka (2530 m brei) vades til knes. Vekslende tørre og våte strekninger langs kjøresporet videre til sørsiden av Aitevarri (litt stigning) og ned mot samenes sommerboplass ved Raisjavri. Vi følger imidlertid kjøresporet oppover i nordøstlig retning mellom Aitevarri og Hålvinvarri og videre mot Cieknaljohka. Før elva må reingjerde krysses, og på myrene på begge sider av elva er det lagt ut nett til å kjøre på. Elva vades, og oppe av myrene tas til høyre langs vestsida av Liekkascorru. Framme ved Raisjavri følges stranda eller vannkanten bort til Leamsejohka som passeres på bru. Hytta rett på andre sida av elva.

Raisjavrihytta – Cunovuohppi (Madam Bongos Fjellstue) ca 41 km Del av E1 og Nordkalottruta, som ender ca 10 km fra Kautokeino. Ruta følger både kjørespor, kraftlinje, våt myr, småskog, reingjerde og tørt og lett terreng. Man passerer toppvarden på Rivkkos som også er et flott utsiktspunkt, det samme er Dæljadas. Det siste sporet fører langs Majanasjavri fram til utløpet som krysses på veien. Ned fra veien og langs sti som fører gjennom bjørkeskogen fram til Cunovuohhpi Fjellstue.

Cunovuohhpi – Kautokeino 10 km Det går helårs bilvei til Kautokeino. Strekningen er om lag 10 km. Alternativt kan Nordkalottruta følges over Goaskinvarri, videre nord for Beahcegasvarri og sør for Bavaljavri. Denne ruta er om lag 15 km.

Populær vintertrim

Mye dugnadsarbeid er lagt ned for å lage det som har blitt kommunens mest populære trimløype om vinteren. Tekst og foto: Jan R Olsen Det er fin utsikt fra Truisku, her ut Reisafjorden.

tien opp til Truiski i Sørkjosen starter fra boligfeltet, rett bak huset til Torbjørn Sørensen. I 1985 fikk han ideen om en tursti til et fjellparti på ca 300 meter over havet. Herfra er det kjempeutsikt utover Reisafjorden mot Kågen og Kvænangen, Storslett, Sørkjosen og oppover Reisadalen.

Risen og Gygra Det som startet med en liten sti, er etter hvert blitt utvidet og enda mer utvidet etter at en trimkasse ble satt opp i 2005. Gjennom skogen helt nede på flatene har kommunen anlagt en bred sti. Her er det satt ut flere benker og sitteplasser, og skilt viser tydelig veien til den såkalte Gamlehjemskogen. På hver side av gangbrua, som for øvrig Torbjørn har snekret, er det laget kanter slik at blinde

og svaksynte kan kommer seg fram. Og rett før den bratte stigningen oppover, er det satt opp en rasteplass ved kampesteinene Risen og Gygra. Ved Lalluselva har Torbjørn hakket ut sand og jordmasser for å gjøre stien bredere og dermed sikrere for de som går her. Lengre oppe, der vinden tar bedre tak, står to spader. Den ene bruker han til å måke bort sneen som har lagt seg i løypa, og den andre til å hakke trappetrinn. – Etter det har snedd, kjøres det med snesku-

“– Etter det har snedd, kjøres det med sneskuter for å tråkke løypa.”

Det som en gang startet som gapahuk, er nå blitt hytte.

ter for å tråkke løypa. Det gjøres også på dugnad, forteller Torbjørn.

Koselig krypinn En drøy halvtime etter vi startet, kommer vi opp på en flate med kjempeutsikt mot fjord og fjell. Her ligger en hytte, bygd inntil en kjempestein. I 2007 begynte Torbjørn på det som skulle bli en liten gapahuk, men den ble så populær at den senere måtte utvides. I det koselige krypinnet kan man finne le for dårlig vær, hvile seg eller få lagd seg noe varmt å drikke. Og i trimboka får man raskt bevis for at hit er det mange som finner veien. Totalt på ett år ligger tallet på rundt 9000. Nå er målet å forlenge løypa forbi fossen i sommerhalvåret, sånn at man enklere kan ta seg opp til Flyplassvarden.

Turstien til Truisku er svært populær. Torbjørn Sørensen måker bort sneen sånn at det blir bedre å ta seg opp.

Vandring over vidda Tekst og foto: Jan R Olsen

Utsikt fra området mellom Mollesjohka og Cievrajohka opp dalen mot Imo.

Å gå fra Kvænangsbotn til Reisadalen er en tur du kommer til å huske.

eg og Roy Hansen tok turen i månedsskiftet august-september 2003. Da var mygga borte, og temperaturen mer enn behagelig. I Kvænangsbotn parkerte vi bilen, og herfra var målet å følge Kvænangselva helt inn til sitt opphav på vidda, Badajavri. Første stopp er hytta ved Luovascåkkat og her er første overnatting. En flott og velutstyrt hytte som eies av Statskog og drives av foreningen Lappastridig Vel.

Store vidder Dagen etter settes kursen inn mot vidda. Når vi kommer til Luovcavarri kan vi endelig se Badajavri og den uendelige store vidda som ligger bak. Fiskehistoriene fra vannet er mange, men vi har ikke hellet med oss. I det vi sovner hører vi lommens karakteristiske mål der den svømmer i måneskinnet på Badajavri. Neste dag fortsetter vi mot Suoikatjavri. Fra en høyde får vi god utsikt inn mot Finnmarksvidda, og aldri har vi sett større vidder enn her. I sola blinker det utallige store og små fiskevann i det fjerne. Ved Heisujavri får vi oppleve hvilken fantastisk jeger falken er. I løpet av sekunder har den tatt igjen en mindre fugl

og sikret dagens måltid. Like etterpå finner vi en annen falk som ligger rett ut på bakken, uten hode og bryst.

Avslutter med padletur Dagen etter starter vi den lange vandringen fra like nord for Goccesjohka og nedover langs Mollesjohka. Elva vokser mer og mer dess lengre vi går. Vi tar en pause og sikrer oss lett steikfisk fra elva, som nærmest koker av fisk. På slutten av dagen står vi ved Mollisfossen og like etterpå finner vi en teltplass i skumringen. Siste dag på tur og vi får nyte et lettgått terreng mellom Mollesjohka og Cievrasjohka. Her har vi også fin utsikt over Reisadalen og opp mot Imo. Både når vi passerer Ruovddasjohka og Cievrasjohka følger vi dyretråkkene og regner med at de har funnet den enkleste veien over elvene, noe som viser seg å stemme fint.

Fiskelykken prøves i Badajavri.

Fin fangst i Mollesjohka.

Ved Cievras tar vi oss ned til Reisaelva der en kano venter på oss. 75 kilometer til fots er snart over, nå venter noen timer med padling ned til Saraelv. Å padle ned elva og få hvile føttene og ryggen etter en lang vandring er en perfekt avslutning på en fantastisk tur.

Vading over Mollesjohka.

Oversikt over Visitor Point / Ovi Rashiin. Bak Odd Rudberg ser vi Nordkalottstua med overnattingsdelen og fjellbiblioteket, og stakebåten. Til venstre storgammen, bålgammen, lillegammen og bjørnehiet og utkikksplassen. Til høyre bak skogen de ansattes tømmerstue.

Hyggelig stopp i Reisadalen Visitor Point/Ovi Raishiin skal løfte fram verdien av Reisa nasjonalpark. Tekst og foto: Jan R Olsen

nformasjonspunktet åpnet i fjor sommer, mens den formelle åpningen ble foretatt i september med 35 inviterte fra fylkesmannen, kommunen og andre etater. - Vi har hatt et bra år, sier Rudberg og trekker fram et eksempel på noen som fikk nytte av senteret. - Seks amerikanske studenter gikk fra Kautokeino og hit. En av dem vrikket kneet like ved og var glad for at vi var i nærheten.

Selvbetjent hytte Plassen er stort sett betjent tirsdager og fredager om sommeren. - Men vi kan være ute i skogen eller på fjellet disse dagene også. Vi er til stede flere dager enn dette, men ukedagene varierer. For å være sikker på at man treffer folk på Ovi Raishiin, kan det være lurt å ta en telefon til Halti på 777 70 550 for å sjekke ut hva som skjer, sier Rudberg.

Fra 24. juni vil en til to av hyttene være utma og Sieimmavarri, der Mollis ligger like bak. styrt med lås fra DNT/Troms Turlag slik at I løpet av tiden Visitor Point/Ovi Raishiin har vandrere nå får et nytt overnattingstilbud vært åpen, har det vært mange innom og fått som er selvbetjent. seg kaffe, og stedet er åpent for alle som kom- Nasjonalparksenteret har en samarmer forbi til å benytte seg av bålplasbeidsavtale med Troms Turlag som sene. virker fra juni til august hvert år, “Stedet er der bruk av standardnøkkelen til Utleie DNT gir tilgang til hyttene. Utenåpent for alle - På høsten er det en del utleie om dette vil det også være mulig og skoleklasser som kommer. Fra som kommer november til mars er det ganske å kontakte nasjonalparksenteret på telefon og få pin-kode til nøkrolig, selv om vi har en del skifolk forbi.” kelboks. her og mindre private grupper. I mai er det flere personalgrupper her, og forskjellige private og bedriftsgrupper som Åpent for alle leier seg inn, forklarer Rudberg. I tillegg til hytta med overnatting og fjellbibliMens Nasjonalparksenteret tar seg av ryggotek, er det også flere andre bygg på stedet. Vi har tømmerstua der de ansatte bor, do, bål- sekkturistene, allmennheten og skolene, tar Inger Birkelunds Ihana! seg av bedriftsmargammen, gapahuken “bjørnehiet”, storgammen med sitteplass til 30 og badstue/toalett. I kedet. tillegg er det masse bord og benker her, og en www.reisa-nasjonalpark.no fin utkikksplass der man kan se opp til Sieim-

På fjellbiblioteket finner man mye stoff om Nordreisa og Nord-Troms.

Fakta • ”Ovi Raishiin” er kvensk og betyr ”Døra inn til Reisadalen” • Ovi Raishiin tilbyr i sommersesongen over nattingshytte som kan brukes med standardnøkkel DNT (juni - august). Ut over det kan man ringe Halti og avtale leie. Det er også mulig å ringe for å få kode til nøkkelskap på stedet. • Sesongen 2013 vil det komme mer infor masjon om natur og kultur i Reisadalen, der man i juli og august monterer opp nye skilt, kart og plakater om dette. • Nasjonalparksenteret har en leieavtale på 250 kroner pr år uten tidsbegrensning og disponerer plassen som en del av senterets totale informasjons- og servicetilbud i kombinasjon med Halti-bygget.

Inger Birkelund forteller om lokal kultur rundt bålet på Visitor Point/ Ovi Raishiin. Foto: Reni Wright.

Forteller om lokal kultur Inger Birkelund tar folk med på fortellinger rundt bålet. Tekst: Jan R Olsen. - På Visitor Point/Ovi Rashiin har jeg et ståsted til å fortelle om lokal kultur og bidra til hele konseptet til VP og tre stammers møte, sier Birkelund som driver firmaet Ihana. I tillegg til å tilby bålfortellinger, kan hun også plusse på teambuildingsøvelser, mat, vandring og elvebåtturer i sitt tilbud til bedriftsmarkedet.

Sitt første arrangement hadde hun 4. juni, og mer blir det utover sommeren og høsten. Da kan de som blir med ikke bare få høre hvordan folk brukte elva, skogen og dalen i gamle dager og hva alle navnene betyr, men også om verdien området har i dag. - Jeg er veldig glad for å få lov til å bruke Visitor Point til mitt opplegg, sier Inger Birkelund.

• Et eget driftsstyre består av kommunen, Statskog og fylkesmannen. Museet og kvenkultursenteret vil ventelig også tiltre styret. • Kulturbedriften Ihana! As vil være koor dinator og kontakt for å håndtere grupper og bedrifter som ønsker opp levelser og skreddersydde program. • I deler av sesongene vil nasjonalpark senteret kunne tilby enkel omvisning på stedet, med bålkaffe og naturveiledning i nærområdet etter avtale og for en rimelig penge. • Målet med Visitor Point Reisadalen / Ovi Raishiin er å skape en tydelig og informativ innfallsport til nasjonalparken og dermed yte god service for alle brukere. Nasjonal parksenteret håper at lokalbefolkningen vil sette pris på og bruke tiltaket og at reise livsbedrifter i kommunen skal kunne styrke sitt driftsgrunnlag gjennom dette.

Det skjer i Nord-Troms!

Følg med på Facebook: Omdømmebygging i Nord-Troms

Juni

August

21.-23. St. Hansturneringa, Storslett. www.sthansturneringa.no

3.-4.

Summer@Nord-Troms, Olderdalen.

21.-23. Skibotnmarkedet. www.skibotnmarked.no

7.-8.

Spinnvill rockefestival, Kåfjord.

10. Lavkarittet, Storfjord. www.lavkarittet.no

22.-23. Kyststevne og St. Hansfest på Havnnes. Nord-Troms Kystlag. 23. Gakk gakk-race, Birtavarre. www.ikil.no 23. Reisaelva åpner for laksefiske. www.reisaelva.no 26.-30. Skjervøydagan. www.skjervoydagan.no 26.-30. Manndalen Fiskefestival. www.manndalen.no 27. Reisajoggen. 28.-30. Hjemkomstarrangement, Lyngen.

Holmenesdagen, Kåfjord.

Fiskesommer i Burfjord.

Gargofjellmarsjen, Burfjord.

10.-14. Riddu Riddu, Kåfjord. www.riddu.no 11.-14. Baddertreffet. 18.-20. Verddeturneringen Burfjord. www.verddeturneringen.no 19.-21. Arnøydagan. 25.-27. Reinfjorddagan. Imagaisimarsjen, Storfjord.

28. Parastrimmen og Signaldalsmarsjen, Storfjord.

15. Reisajoggen. 16.-17. Furuflaten Vel-dager. 17.

Høstcrossen. Nordreisa motorklubb.

24.-25. Hesteleiken. Arr Nordreisa Rideklubb. 31.

Laksefisket stenger kl. 24.00.

September 1.

Sikkamarsjen. Arr Rotsund IL.

12. Reisajoggen. Uke 39 Forskningsdagene

Juli

26.

10.-11. Signaldalsdagan. www.signaldalenbygdelag.org

Oktober Uke 42 Næringsdagene på Skjervøy. 25.-26. Skjervøykoret med musicalen Hair

November 1.-2.

Skjervøykoret med musicalen Hair

15.-16. Landsbymarkedet

Furene etter neglene vitner om arg og vanmakt: Den lange fra Deatnomuotki ned Njállaávži (Fandens lillefinger er lang), renna for Mirkojohka, vannløse Goikegorsa (med skjult isblod langs ryggraden), Jiehtanasgorsas fandenivolske sug av Shangri La, og sporet etter tommeltott-neglen lengst nord: Rásseádjatgorsa langs fjellrevens eget fjell. Det må ha vært på en fredag den 13 at hinmannen klorte i jordskorpa sydøst for Jorba Cierte. Hele lørdagen sto furene i tundralandet som arr fylt av koldbrann.

Njállaávži Her har en viss mann klort djupt i grus og berg! Idar Kristiansens hylningsdikt til Reisadalen Foto: Jan R Olsen

Men søndag smurte Vårherre (som glemte budet om hvile) grønn salve i sårene: BLI LIV! Og mandag var furene fylt av en hektisk frodighet som fjellreven, svalene, falken og myggmyriadene priste og sa: -Himmel på jorden! Om nå bare menneske-termittene høfligst kunne holde seg vekk! Men der Fanden risper landskapet, oppstår forgiftning (svovel, gull, bly etc.) i Njállaávži er navnet u r a n. Blodsugersvermene klarer seg nok selv om termittene brøyter seg frem til Njálla med brøl og borende brodder av stål. Men hvor skal de hjemløse falkene, fjellrev-ungene og taksvalene uten tak gjøre av seg? Og blomstene, som slett ikke alle er liljer på marken, men kanskje brudespore, en vill orkid? Og hvor skal våre små barn, våre håp gjøre av seg om uran-dyret bak gorsa-veggene en forferdelig natt slippes løs?

Turtips p책 nett www.nordreisa.kommune.no www.reisa-nasjonalpark.no www.nasjonalparkstyre.no/reisa-nasjonalpark www.reisaelva.no www.kvenkultursenter.no www.opplevreisa.no www.inatur.no www.norgesnasjonalparker.no www.nasjonalparksenter.no www.statskog.no www.ut.no www.godtur.no www.dirnat.no www.kvanangen.kommune.no www.kafjord.kommune.no www.lyngen.kommune.no www.skjervoy.kommune.no www.storfjord.kommune.no