OljeMagasinet 2009 by Harstad Tidende

OLJESJEFENE FRA HARSTAD Tove Lind, Stig Solbakk og Rune Herteig er sjefer på et av verdens største oljefelt.

CMYK 01

Side 10 og 11

HARSTAD – et oljesentrum i nord

Ja takk, begge deler SV sier nei til olje og ja til vindkraft, men gjør i handling det motsatte. inansministeren får skryt for sin sobre og næringsvennlige politikk, og hun spekulerer med den oljeskapte finansformuen så pensjonene våre skal bli så store som mulig. I energipolitikken har hun gått med på seismikk-skyting utenfor Lofoten og Vesterålen, akseptert Goliat-utbygging uten å mukke, sagt ja til å åpne prosessen for å lete ved Jan Mayen. Ingen regjering har delt ut flere konsesjoner til leting på norsk sokkel enn dagens rødgrønne.

CMYK XX

Fornybart i Evenes – Fornybar energi, sier Kristin Halvorsen. SV-lederen sitter i hagen på Hovdegården på Liland i Evenes en varm julidag. Hun er underveis fra Svolvær til Finnmark, har faktisk avbrutt ferien 10 dager før tiden fordi lysten på valgkamp bare var helt uimotståelig. I Lofoten har hun nettopp møtt Robert Kennedy jr., og de var enige om at olje og gass er gammeldags. Nei til oljeleting på Nordland VI og VII og Troms II skal gi stemmer, og det skal satses grønt så det monner. SV lover 5000 arbeidsplasser i nord innenfor miljøteknologi, fornybar energi, reiseliv og naturvern. – Vi kan ikke fortsette å pumpe opp olje, sa nestleder Audun Lysbakken i SV da han presenterte planene for noen uker siden.

SV-Norge en vindkraftsinke Det lyder kjent, som et ekko fra tidligere valgkamper hvor SV har stått fram som verdensmester i miljøvern. Forskjellen er at partiet nå

har hatt fire år på å gjennomføre sine lovnader, og hva har skjedd med for eksempel vindkraft? Nesten ingenting! For fire år siden var det like mange vindmøller i Norge som i Sverige. I dag har Sverige fire ganger så mange vindmøller som SVs Norge. – Norge er et uland i satsing på fornybar energi, sier administrerende direktør Jonny Sørensen i Norsk Miljøkraft i Tromsø til Nordlys. De norske rammebetingelsene er for dårlige.

SV: Nei til vindkraft Så finnes det også et eksempel fra Lofoten og Vesterålen som gir grunn til å spørre hva SV mener om vindkraft - egentlig. I Vesterålen vil ikke SV ha oljeleting, men da applauderer vel partiet i alle fall for vindkraft? Andmyran Vindpark på Andøya fikk konsesjon av Norges Vassdrags- og Energidirektorat i 2006, men beslutningen ble anket til departementet. Anlegget gir kortreist energi som kan bidra til kraftforsyningen i Hålogaland. Fylkestinget har støttet utbyggingen, og det samme har kommunestyret, riktig nok mot stemmene til SV. Siden 2007 har Erik Solheims departement hatt saken til vurdering, uten at SVs miljøvernminister har skåret gjennom for å vise at partiet mener det samme som det sier. Solheim har vært taus i to år.

Lofoten som symbol Men nå er det valgkamp, og da er det retorikken som teller og symbolikken som gjelder. Og det er ikke tilfeldig at det er til Svolvær og Lofoten SV-lederne reiser. Det ville ikke ha blitt like mye schwung over Sortland, selv om det er like sannsynlig, minst like sannsynlig hintes det, at de virkelig store petroleums-

MOT: Kristin Halvorsen sier nei til oljevirksomhet i Hålogaland. Bildet er tatt under valgkampåpningen i Evenes. Foto: Frank Roger Roksøy

MOT: SV er tilhenger av vindkraft, men ikke i Vesterålen. Bildet er tatt på Nygårdsfjellet ved Narvik. Foto: Jens Roald Knutsen

ressursene ligger på yttersia av Vesterålen, ikke utenfor Lofoten. Bortsett fra Fremskrittspartiet mener alle partier at oljevirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen byr på særskilte utfordringer. FrP vil som kjent begynne å bore i morgen, andre vil ta seg noe bedre tid, men sier i prinsippet ja til økt oljeaktivitet i regionen.

Begge deler Kristin

Oljefond for Lofoten og Vesterålen Tilhengerne av leting har påpekt at lenger sør har olje og fisk sameksistert i 40 år, og etter 3.000 boringer har det ennå ikke vært utslipp av olje som har nådd en norsk fjærestein. De viser til Langesund-ulykken, og hevder at antakelig er trusselen fra lasteskip langs norskekysten en mye større miljøtrussel enn oljeaktivitet. Og med mer oljevirksomhet vil beredskapen mot utslipp også fra skip måtte bli bedre. Likevel vet politikerne at dersom de kan velge mellom argumenter og argumenter i kombinasjon med penger, så velger de fleste det sistnevnte. Og det gjorde Høyre da Erna Solberg nylig dro frem et fond på 5 millarder for Lofoten og Vesterålen. Den årlige avkastningen på 250 millioner kroner skal brukes for å styrke miljø, fiskerier og reiseliv i Lofoten og Vesterålen.

Et bilag til Harstad Tidende Ansvarlig redaktør: Bård Borch Michalsen Bilagsansvarlig: Odd Leif Andreassen I oljeredaksjonen: Odd Leif Andreassen, Bård Borch Michalsen og Kjell Rune Henriksen. Trykk: HTG Trykk, Harstad

Halvorsen fikk spørsmålet også på Liland i Evenes: – Kan du garantere at SV ikke vil være med i en regjering som åpner for leting utenfor Lofoten og Vesterålen? – Vi vil vinne denne kampen. Størrelsen på SV vil avgjøre saken. – Er det en garanti? – Ingen partier stiller ultimate krav i en valgkamp. Noe ultimatum stiller hun altså ikke, så da blir det vel leting da? Erna Solberg har lovet et oljefond på 5 milliarder til utvikling av Lofoten og Vesterålen, og SV vil skape 5.000 grønne arbeidsplasser i nord. Som om det trenger måtte være et enten eller. Hålogaland er en glemt region, klemt mellom Nordland og Troms, og kan trenge så mange incitamenter for utvikling som mulig. Her i regionen går det fint an å si som Ole Brumm: Ja takk, begge deler. bmi@ht.no – 476 09 911

Forsidefoto: Hild Bjelland Vik/StatoilHydro Grafisk design: Nils Yttervik og Eva Heitmann

Historisk samarbeid Harstad

Hålogaland Olje og Energi skal sørge for oljekontrakter til regionen. ODD LEIF ANDREASSEN ola@ht.no 91545818 ålet til dette splitter nye nettverket, som består av 11 hålogalandsbedrifter, er å kapre oljeoppdrag, veldig mange oppdrag. Nå skal endelig lokale bedrifter få ta del i den enorme oljekaka.

En ny tid Bakgrunnen er at bedriftslederne har innsett at de ikke kan erobre

verden alene. Toppsjefene Jan Abelsen i Pumpeteknikk, Jan Are Gudbrandsen i BMV Industri og Tone Lindberg i Natech, sier de står foran en ny tid for lokalt næringsliv. – Hver for oss er vi for små, men sammen blir vi en stor, slagkraftig og seriøs aktør som vi tror oljeselskapene må ta på alvor. Samtidig innfrir vi nå oljenæringens ønske om å etablere store enheter, sier de.

Tjene penger Alle bedriftene som er med i nettverket har levert mindre ordrer til oljeog energinæringen, men de har blitt så små at de har havnet langt nede i næringskjeden.

– Vi må høyere opp i kjeden. Eller for å si det på en annen måte. Vi må sitte rundt samme bord som beslutningstakerne. Først da kan vi begynne å tjene penger og ikke minst få mulighet til å unytte kompetansen som befinner seg her. De mener at fordelen med dette store nettverket er at de har spisskompetanse på veldig mange områder, og dette kan være med på å løfte bedriftenes muligheter. –Vi er en tverrfaglig gruppe som er meget gode på hver våre områder. Samtidig håper vi på at denne etableringen skal være med på å synliggjøre hvilken kompetanse som faktisk finnes lokalt, sier lederne.

Regionens største nettverk De 11 bedriftene har til sammen mellom 270 og 300 ansatte og omsetter for 350 millioner kroner. – Dette er et pionerprosjekt. Vi er Hålogalands største nettverk. Det er bedrifter fra to fylker og en rekke kommuner. Dette er kjempespennende, sier de. For at dette skal bli en suksess ser de for seg å etablere en egen administrasjon som skal ta seg av salgsarbeidet. – Vi er helt i startfasen, men skal dette nettverket bli et verktøy for oss må vi ha en profesjonell og effektiv organisasjon, sier de.

Produksjon i gang på Tyrihans StatoilHydro meldte i sommer at produksjonen fra undervannsanlegget Tyrihans er i gang. Oljereservene er på størrelse med Kristin-feltet. Nærheten til de andre feltene på Haltenbanken gjør at Tyrihans utnytter andre

eksisterende infrastruktur. Brønnstrømmen fra Tyrihans sendes gjennom en 43 kilometer lang rørledning til Kristin for prosessering.. Tyrihans er det største feltet StatoilHydro setter i produksjon i

løpet av 2009. Nyutviklet brønnteknologi skal sikre høy grad av utvinning av ressursene i feltet. TYRIHANS: Her løftes en bunnramme på plass på StatoilHydro sitt nyeste produksjonsfelt, Tyruihans Foto: Geir Otto Johansen/StatoilHydro.

Harstad– et oljesentrum i nord

CMYK 03

HISTORISK BILDE: For første gang går hele 11 hålogalandsbedrifter sammen i et oljenettverk. Her er 10 av dem toppsjefene samlet. Fra venstre: Jan Abelsen, Pumpeteknikk på Melbu, Svein Harald Løken, Skarvik i Svolvær, Hallgren Gundersen, El Installatøren i Harstad, Geir Øverland, Seashore i Harstad, Hans Kristian Bjarke, Markussen Metallstøperi i Harstad, Anders Breines, Teknor i Harstad, John Richards, Mercur Maritime i Harstad, Per Arnt Seljeseth, hos SMV på Stokmarknes, Jan Are Gudbrandsen, hos BMV Industri i Harstad og Tone Lindberg hos Natech i Narvik. Foto: Odd Leif Andreassen

Kraftig fall i ulykker på borerigger Innen boring og brønnoperasjoner har antall skader de siste 10 årene falt med over 70 prosent for rigger og ligger nå på samme risikonivå som plattformer.

20 mill. til

universitet StatoilHydro gir over en fem års periode 20 millioner til Universitet i Oslo. Målet er å finne modeller som kan løse problemer innen oljeog gassnæringen. Universitet i Oslo og StatoilHydro har 23 prosjekter sammen.

CMYK 04

Trengte 80 fagfolk Aker Well Service var i sommer på jakt etter 80 nye fagfolk innen brønnintervensjon. Det er i forbindelse med en kontrakt selskapet har inngått med StatoilHydro for vedlikehold av produksjonsbrønner at selskapet nå letter etter ansatte, melder Aftenbladet. – Dette er den største enkeltkontrakten vi har inngått noensinne. Vi har lenge hatt kontrakt på vedlikehold av brønner for StatoilHydro, men aldri i slikt omfang, sier Ole Petter Thomesen, administrerende direktør.

Oljefusjon Det norske og Aker Exploration fusjoneres. Harstad-kontoret beholdes. Ifølge administrerende direktør i Det Norske, Erik Haugane, vil selskapene sammen bli en sterk nummer to i oljenæringa. Det fusjonerte selskapet vil beholde navnet Det norske oljeselskap ASA og ha Haugane som toppsjef. I tillegg til forretningskontor i Trondheim vil det fusjonerte selskapet ha kontorer i Stavanger, Oslo og Harstad. Etter fusjonen vil selskapet være operatør for 32 lisenser og ha 70 lisenser i porteføljen.

Harstad– et oljesentrum i nord

Kystens vakth Harstad/Fiskebøl:

Arctic Protection skal være vakthunden langs norskekysten. Målet er at de skal ha en 24-timers beredskap 365 dager i året. ODD LEIF ANDREASSEN ola@ht.no 91545818

dag er oljevernberedskapen nærmest bygd opp på dugnad, og det er ikke er godt nok når stadig mer av oljeaktiviteten flyttes nordover og antall skip som seiler langs kysten er økende. Full Cityhavariet 31. juli utenfor Langesund avslørte store svakheter i oljevernberedskapen.

Kysten skal ikke tilgrises

– I dag er den største miljøtrusselen de mange skipene med tungolje som går langs kysten Direktør Trond Holten, Arctic Protection har sine begrensninger. ■ Ved store ulykker kan man ikke basere beredskapen på dugnad. ■ I dag finnes det ikke en profesjonell ledelse som kan organisere en aksjon.

Trenet organisasjon Han skal bygge opp en beredskap som til enhver tid er topptrimmet til å håndtere oljesøl langs kysten.. – Visjonen er krystallklar. Vi skal etablere en kostnadseffektiv beredskapsmodell, sier Holten, som har seilt til sjøs i 30 år. De siste 10 årene som kaptein på Hurtigruten. Han vil ha base i Harstad og Fiskebøl.

Dette har imidlertid Arctic Protection sett i lang tid, og derfor etablerte de bedriften så sent som i august i fjor. Det skjedde med brask og bram Det er med under Europas andre ord ingenstørste oljemesse i ting i veien med Stavanger. målsettingen for I mars ble den nyetablerte Trond Holten bedriften. ansatte som direk– Vi skiller tør, og han har oss ut fra andre fått ansvaret for å aktører ved at vi bygge opp den tilbyr totale nye organisasjoberedskapsløsnen. ninger. “One Direktør Trond Holten, – Jeg er nordstop shopping”. Arctic Protection. lending og vil ikke Skjer katastroat vår vakre kyst fen, står vi for skal bli tilgriset. hele operasjoDerfor er det viktig at vi er føre var nen. Vi skal ha trenet personell i og etablerer en best mulig beredalle ledd slik at vi kan jobbe så skap hvis ulykken er ute. Det betyr effektivt og raskt at skadene på at utstyret må være moderne og miljøet blir minst mulig, sier han. folk må være skolerte, sier han. Selv om miljøvernene har veldig Han trekker fram fire ting som stor fokus på oljeutslipp fra oljegjør at dagens dugnadsmodell ikke plattformer, mener Holten at den fungerer godt nok: største trusselen kommer fra helt ■ Det er for lang responstid. andre kanter. ■ Oljevernutstyret som i dag står – I dag er den største miljøtrusrundt på depoter er for gammelt og selen de mange skipene med tung-

Jeg er nordlending og vil ikke at vår vakre kyst skal bli tilgriset. Derfor er det viktig at vi er førevar og etablerer en best mulig beredskap hvis ulykken er ute

I STARTGROPA: Direktør Trond Holten m Foto: Odd Leif Andreassen

olje som går langs kysten. Derfor tilbyr vi også miljøsikring og beredskap i forbindelse med fjerning av skipsvrak og oljeomlasting mellom skip.

Norges nye flaggskip Arctic Protection, som opprinnelig er sitt utspring fra Arena Beredskap i Lofoten og Vesterålen, har ifølge daglig leder ambisjon om å bli Norges flaggskip innen oljevernberedskap. – Vi ønsker å være et effektivt

CMYK 05

hund døgnet rundt

med et av landgangsfartøyene til Seaworks som vil være sentral i framtidig oljeberedskap.

instrument som skal takle alle mulige slags utslipp fra skip og oljeplattformer. Bak dette store prosjektet står fire solide nordnorske eiere som alle har erfaring innen oljevernberedskap. Det er Seaworks, Norwegian Petro Service, Nordnorsk beredskapssenter (Norlense) og Nordic Investment. Seaworks har landgangsfartøy som kan frakte utstyr, maskiner og folk, Norwegian Petro Service driver med analyser og planlegging av

beredskap, Nord Norsk beredskapssenter kurser, trener og holder øvelser og Norlense er verdensledende på utvikling av oljelenser. – Vi vil selvfølgelig kjøpe øvrige tjenester etter behov. Det kan være alt fra avfallshåndtering, overvåking av oljen og lufttransport.

Vil ha med fiskerne Holten er foreløpig eneste ansatt, men han tar sikte på å ha klar en ledergruppe på fire-fem personer i

løpet av relativt kort tid. Han mener at fiskeflåten og fiskerne vil være en viktig del av den fremtidige kystberedskapen.. – Jeg tror at fiskerne vil være forskjellen på suksess og fiasko. Jeg ser flere fordeler med å innlemme folk som til daglig arbeider på sjøen og som samtidig er lokalkjent. Fiskerne vil være i førstelinjen siden da de allerede er ute på havet når alarmen går. De kan være raskt på plass og starte jobben med å samle opp oljen siden

det vil være oljelenser ombord i fiskebåtene, sier han. Foreløpig har ikke Arctic Protection en eneste kontrakt men Trond Holten har satt seg et klart mål. – Innen seks måneder må jeg ha den første kontrakten på plass. Målet er å være i full drift i løpet av 2010, sier han.

Harstad– et oljesentrum i nord

Vil ha en del av olje Harstad:

Direktør Jan Are Gudbrandsen i BMV Industri er oppgitt over oljebransjens lovnader om gull og grønne skoger. Nå krever han at nordnorsk næringsliv også får være med på oljefesten. ODD LEIF ANDREASSEN ola@ht.no 91545818 å er han lei av å sitte stille og se på at bedrifter fra andre verdenshjørner kommer til Nord-Norge og tar oppdragene fra de lokale, uten at de får være med på konkurransen. Derfor tar han nå bladet fra munnen og legger an en bredside mot en bransje han mener ikke bryr seg om landsdelens interesser. Han hevder at oljeselskapene til nå ikke har gjort annet for det lokale næringslivet enn å arrangere seminar og flotte middager. – Dette er hyggelig, men det skaper ikke vekst og utvikling, slår han fast.

CMYK 06

Sitter på gangen Med dagens politikk har de lokale ingen sjanse til å bli med på oljeeventyret. – Vi har investert 50 millioner

Harstad– et oljesentrum i nord

kroner for å oppfylle alle krav fra bransjen. Vi tok oljeselskapene på alvor og satset, men likevel sitter vi fortsatt på gangen, mens sørnorske aktører inviteres til det gylne bord, og får oppdrag for flere hundre millioner kroner. For enkelte nordnorske bedrifter kan det dryppe en og annen smule, sier han. Konsekvensen av denne politikken blir at kompetansen som faktisk befinner seg i nord forsvinner ut av landsdelen. I tillegg vil ungdom som vokser opp i regionen utdanne seg ut av landsdelen, og dermed utarmes landsdelen. – Fagarbeiderne flytter, og med dem livsviktig kompetanse. Dette er en tragedie både for bedriftene og lokalsamfunnet, slår han fast.

Marginal fortjeneste Bakgrunnen for Gudbrandsen tirade er følgende. Oljeselskapene med StatoilHydro i spissen krever at en enkelt oljeordre bare skal binde opp rundt 20 prosent av kapasiteten til bedriften. Samtidig utlyser de oppdrag på mellom 200 og 300 millioner kroner. – Det betyr i klartekst at bedriften må ha en omsetning på én milliard kroner. Hvilken nordnorsk bedrift, uansett bransje, omsetter for så mye. Derfor blir vi ekskludert, sier han. BMV Industri har levert noen få jobber til oljebransjen, men de er underleverandør til en annen

underleverandør, og det gir verken penger eller utfordringer. – Fortjenesten er marginal, og vi må produsere etter tegninger som andre har laget. Skal vi kunne utvikle oss må vi bli en direkte eller indirekte leverandør til oljeselskapet. Bare gjennom direkte kontakt med kunder og brukere har vi muligheten til å utvikle oss og være med på å skape framtidens oljeløsninger, sier han.

Politikerne må våkne Han har gitt opp håpet om at oljeselskapene vil gjøre noe med dette. Direktøren mener at løsningen ligger hos politikerne, og ber dem våkne opp og ikke lenger la seg blende av de flotte festtalene. – Politikerne må slutte å springe etter oljeselskapene og tro at oljebransjen automatisk jobber til landsdelens beste. Bransjen er kun ute etter å tjene store penger og det har gjort at den store taperen er nordnorske bygder. De eneste som kan gjøre noe er politikerne, og klarer ikke de å snu dette, frykter jeg landsdelen blir seende ut som på westernfilmer fra Amerika. Når det som var av verdi var hentet ut av gruvene i USA, dro gruveselskapene med milliongevinster mens landsbyene ble fraflyttet. Er det slik vi vil at landsdelen skal være når oljen tar slutt, spør han.

Må legge føringer Samtidig presiserer han at han ikke ønsker subsidier eller økonomiske gavepakker, men oppdrag. Gudbrandsen mener løsningen ligger i at regjeringen allerede i konsesjonen eksempelvis krever at fem prosent av det totale oppdraget skal gå til nordnorske bedrifter. – Hvorfor kan ikke regjeringen kreve dette overfor oljeselskapene når de gjør det i for eksempel jagerflykjøpet, sier Gudbrandsen. Han mener nemlig at fem prosent er en svært lav prosentandel, men gir betydelige muligheter for industrien i Nord-Norge. Han mener at brød og smørleveranser eller catering og gruskjøring ikke skal tas med. Det må være fysiske investeringer og leveranser av oljeutstyr. Oppdrag som danner grunnlag for varige fremtidige arbeidsplasser. – Samfunnet må ikke la seg lure av de store selskapene som har etablert seg i nord eller vil etablere seg, så lenge disse er knyttet til «kjøtt og blod» på et lite kontor med noen få ansatte. Dette er etableringer som har som mål å skaffe oppdrag som i sin tur skal produseres på verksteder sør i landet, sier Gudbrandsen.

ekaka Vi tok oljeselskapene på alvor og satset, men likevel sitter vi fortsatt på gangen Direktør Jan Are Gudbrandsen i BMV Industri

CMYK 07

NYTT ANLEGG: Jan Are Gudbrandsen har gjennom store millioninvesteringer prøvd å komme i posisjon til å bli en leverandør til oljebransjen - uten å lykkes. Foto: Odd Leif Andreassen

Harstad– et oljesentrum i nord

CMYK 08

Harstadâ&#x20AC;&#x201C; et oljesentrum i nord

Må ha folket i ryggen er et rederi med høy kompetanse og lang erfaring innenfor sine forretningsområder.

Svolvær:

Uten støtte fra folk vil det ikke være mulig å drive med oljeleting utenfor Lofoten og Vesterålen.

VÅRE FORRETNINGSOMRÅDER:

– OLJEVERN – BULKTRANSPORT – SJØKABELTJENESTER – BUNNKARTLEGGING – SPESIALTRANSPORT – SEACULT MILJØTEKNOLOGI

ODD LEIF ANDREASSEN ola@ht.no 91545818 et hevder konserndirektør Helge Lund i StatoilHydro.

SKAL SKAPE TILLIT: Konsernsjef Helge Lund i StatoilHydro skal skape tillit blant befolkningen slik at oljemotstand snus til oljejubel. Foto: Odd Leif Andreassen mulig å fiske i disse områdene uten at trålen setter seg fast, forsikrer han.

For mye synsing

Konserndirektøren er bekymret når debatten dreier seg mer om synsing enn om fakta. Han mener saken vil bli langt bedre hvis man Skal skape tillit klarer å unngå en sort-hvitt-debatt. Samtidig sier Lund at folk må være – Jeg føler at dagens debatt ikke klar over at StatoilHydro tar et er godt for noen av sidene. Blant stort industrielt ansvar og at de har annet er det blitt et tema at det er en vei å gå med dårlig miljøpoliå bygge tillit hos tikk å utvinne befolkningen. olje. Jeg vil si at – Jeg tror at det er dårlig milvi skal klare å jøpolitikk å skape så stor tillegge ned oljelit hos folk flest og gassvirksomslik at de vil se heten på norsk fordelene med sokkel. Uten Konsernsjef Helge Lund oljevirksomheoljen ville langt StatoilHydro. ten, sier han. mer av energiLund er krystallklar på at målet behovet skjedd med forurensende er at oljen skal ilandføres og at kull, sier konsernsjefen. Lofoten og Vesterålen dermed kan forberede seg på den samme oppBedre oljevern med olje turen som de opplevde i Et annet tema som er brennhett er Hammerfest. oljevernberedskapen, og her forsik– Vi er villig til å strekke oss rer konserndirektøren at med oljesvært langt for at det skal bygges virksomhet utenfor nordlandskysen oljebase her. Jeg kan ikke gi ten, vil denne beredskapen styrkes noen garanti så lenge vi ikke vet betraktelig. hvor mye som finnes under havoVår satsing på oljevernberedverflaten. Men det skal uansett ikke skap er betydelig, og med oss på stå på oss, sier han. plass vil beredskapen bli langt Han strekker samtidig ut en bedre enn den er i dag. Dette gjør hånd til fiskerne som er redd oljeat sjansen for at kysten skal tilgrivirksomheten vil ødelegge fiskeses blir betydelig mindre, sier Helge plassene. Lund. – Vi er verdens beste operatør under vann, og våre undervannsutbygginger er så små at det er fullt

Jeg vil si at det er dårlig miljøpolitikk å legge ned oljeog gassvirksomheten på norsk sokkel.

CMYK 09

Han viser til meningsmålinger i sommer som forteller om et klart flertall for nei til oljevirksomhet utenfor Nordland og Troms. – Det er meget vanskelig å få til noe som helst hvis ikke lokalsamfunnet støtter virksomheten. Lund vil ikke trekke opp noen grense på hvor stor oppslutningen må være, men det er tydelig at han likte svært dårlig meningsmålingen i juni som visste 54 prosent nei. – Jeg kan ikke si hvor smertegrensen går, sier han til Harstad Tidende.

OLJEVERN I STRANDSONEN Seaworks har tre landgangsfartøyer som benyttes til spesialoppdrag langs kysten. Vi har oljevernsavtale med NOFO.

Gå inn på vår hjemmeside: www.seaworks.no og les mer om oss

Skoleveien 12 – Postboks 3196 9498 Harstad – Tlf 77 00 05 50

Harstad– et oljesentrum i nord

Oljetoppene fra Harstad Harstad

På et av verdens største oljefelt er tre av toppsjefene harstadværinger.

CMYK 10

ODD LEIF ANDREASSEN ola@ht.no 91545818 tatfjord-feltet består av tre gigantiske plattformer som til sammen sysselsetter om lag 900 personer fra flere land.

Også hotell Til å sørge for at alt fungerer knirkefritt, har StatoilHydro funnet fram til harstadværingene Stig Solbakk (Statfjord B), Tove Lind (Statfjord B) og Rune Herteig (Statfjord C) (opprinnelig vesteråling, men har bodd i Harstad i 13 år). Det er et stort ansvar som ligger på disse skuldrene når de er på vakt. De skal sørge for at oljen skal opp fra havbunnen, de har også et hotell som skal driftes og ikke minst har de personalansvar for flere hundre personer.

Ikke fri hele måneden Det var komplett umulig å samle

alle tre plattformsjefene til et felles kommer hele nasjonen til gode. intervju. Myten om at de har fri den Meget sikkert måneden de er på land kan vi herDe beskriver plattformen som en ved rive i stykker. For det viser seg øde øy langt til havs hvor arbeidet at de bruker tiden på til møter, og går dag og natt i all slags vær. De noe av tiden brukes til å holde seg føler seg aldri utrygge, uansett oppdatert på data. Men etter mye hvor fæle naturkreftene kan være. om og men klarte vi til slutt å få til PÅ JOBB: Stig Solbakk foran helikopterdek – Sikkerhet har førsteprioritet i et møte med to av de tre. Tidlig en alt vi gjør, og med de marginene vi morgen, midt mellom reisene møtte hele tiden jobber med, er det en ellers i samfunnet, kan uforutsette vi Stig Solbakk og Rune Herteig. trygg plass å jobbe. Våre sikkerting skje. – Selv om vi er på land i en hetskrav er på mange områder – Vi går 12-timers vakter, men måned, betyr det ikke at vi har fri. naturlig nok langt strengere enn på dagene blir gjerne på 14 og 16 Vi har it-verktøy som brukes flittig. land, forsikrer de. timer. I tillegg er vi i beredskap hele Både når vi er på land og når vi er døgnet hvis noen trenger hjelp. ombord. Det skjer hele tiden noe, Solbakk og Heldigvis er driften så god og utstyog det kreves at vi Herteig er sjef for ret så moderne at det er svært sjeler oppdatert, slår et lederteam som den vi må trø til om natten, sier de. de to fast. består av drift- og Likevel elsker vedlikeholdssjef, de jobben og kan leder for kontrakikke tenke seg å Omsorgspersoner tørene, logistikkholde på med noe Som øverste sjef ombord er det sjef, bore- og annet. utrolig mange små og store saker Plattformsjefene Stig Solbakk brønnledere. – Når vi først de må håndteres. Det er ikke uvanog Rune Herteig. – Dette er folk er på jobb liker vi lig at de må være psykologer. med spesialkomfart og spenning. Ulykker på plattformen en ting, men petanse som vi arbeider tett samEtter mange år offshore er det vandet har flere ganger hendt alvorlige men med, sier de. skelig å tenke seg at vi skal på land ulykker på land for de ansatte. Det Plattformøyene er faktisk et og bli plassert på et kontor. Vi må kan være dødsfall i nær familie, multinasjonalt samfunn som til tider være der det skjer, for da er vi er eller barn som havner i ulykker. er avskåret fra omverden, og som med på å skape store verdier som – Det er ikke alltid vi har et heli-

Fakta: Statfjord • Statfjord ble funnet av Mobil i 1974. 1. 1.1987 overtok Statoil operatøransvaret. • 24. november 1979 startet produksjonen fra Statfjord A, og veier 600.000 tonn med en totalhøyde på 270 meter. • Statfjord B kom i drift 5. november 1982, og vier 816.000 tonn og er 271 meter høy. • Statfjord C kom i drift 26. juni 1985, og vier 643.700 tonn og er totalt 290 meter høy.

Harstad– et oljesentrum i nord

Selv om vi er på land i en måned, betyr det ikke at vi har fri.

• Statfjord B ligger bare vel 500 meter fra grensen til England. • Oljefeltet ligger vest for Bergen. • Den første av de tre plattformene startet opp den 24. november 1979. • Produksjonsrekorden på én dag ble satt 16. januar 1987 på 850.204 fat olje. • De tre plattformene var i sin tid verdens største byggverk som var flyttet av mennesker. • Store overskridelser gjorde at det var sterk strid helt inn på Stortinget på 70. og 80-tallet. • I årene 1976 til produksjonsstart i 1979

ble prosjektet karakterisert som en stor skandale. • Norske medier brakte føljetonger om Statfjord-skandalen. • Mange stilte spørsmålstegn om feltet ville bli lønnsomt. I dag kan man si at Statfjord er et av verdens mest lønnsomme felt. • Hittil har feltet gitt salgsinntekter på mer enn 1.250 milliarder kroner. • Det er flere selskap som har rettigheter til feltet. Men det er StatoilHydro som har størst andel med 44,34 prosent.

Kobler av i naturen Solbakk kobler av i skog og mark, mens Herteig samler krefter på hytta. Plattformsjefen jobber, som alle andre ombord, i turnus på 14 dager ute og fire uker på land. Begge er gift og sier at spesielt i høytidene kan savnet av familien merkes, men de tror de hjemme har det verst. – Det er klart at jul og påske er vanskeligst, men de som må være ombord mangler ingenting. God mat og bidrag fra velferden gjør at vi klarer å skape god stemning. Vi har det så bra ombord at mange av de som er single gjerne bytter til seg høytidsvaktene med familiefolk, sier Stig Solbakk og Rune Herteig. For å koble av fra en stresset og krevende jobb bruker begge naturen. Stig Solbakk stikker gjerne til fjells med hunden og Rune Herteig drar på hytta. – Når vi er hjemme og har fri, er vi selvfølgelig mye sammen med familien. Men det er viktig å koble helt av, sier de og Solbakk legger til: – Den beste måten å samle nye krefter på er å dra på jakt og fiske sammen med hunden, smiler han, og Rune Herteig avslutter med: – For meg er hytta er en perfekt plass. Der er det hverken tv eller internett, ler han.

Fra olje til gass kopter som kan hente dem med engang. Da må vi ta oss av dem og støtte opp til de kan flys til land. Fordelen er at vi er som en eneste stor familie, og det gjør at alle trør til og hjelper hvis noen har det vanskelig, sier Solbakk og Herteig. Begge har jobbet i en årrekke i StatoilHydro. Solbakk har tre år bak seg som øverste sjef på Statfjord B, mens Herteig kan smykke seg med hele 15 år som sjef på forskjellige plattformer. De har heldigvis ikke vært utsatt for noen katastrofer, men likevel så trenes det mye på senarioer som kan oppstå. – Vi har beredskapsplaner for aktuelle hendelser. Noen av de verste senarioene er terror og skip på kollisjonskurs. I slike tilfeller startes evakuering av plattformen og alle

tilgjengelige ressurser blir tilkalt og satt i høyeste beredskap. Det spares ikke på noe når det handler om å redde liv, sier de.

I KONTROLLROMMET: Rune Herteig på jobb i kontrollrommet. Foto: StatoilHydro.

Foreløpig er det beregnet at feltet skal levere gass fram til 2020. Men oljen vil fortsatt en tid pumpes opp. Til nå er det tatt opp 98,5 prosent av oljereservene. Derfor er arbeidet i gang med å bygge om plattformene til gasseksport. Bare prosjektet Statfjord senfase har et budsjett på 20 milliarder kroner. – Det er ingen i dag som tør si hvor lenge Statfjord vil tjene penger for nasjonen. De fleste regner med at det ikke er slutt i 2020, sier Herteig og Solbakk. Gassen blir i sin helhet eksportert til England. De lagene som inneholder olje og gass ligger på mellom 2.500 og 3.000 meters dyp. Oljen og gassen ble laget for om lag 150 millioner år siden, altså på juratiden. Daglig produseres fortsatt store mengder olje fra de tre plattformene.

Store muligheter for ungdom Stig Solbakk og Rune Herteig oppfordrer ungdommen til å satse i oljebransjen.

PÅ JOBB: Tove Lind midt i den gigantiske plattformen. Foto: StatoilHydro.

De mener at StatoilHydro er landets beste arbeidsplass for de som er ute etter utfordringer og spennende oppgaver. – Dette er ikke en industri som er på tur inn i solnedgangen, slår plattformsjefene fast. De forteller at Norge har utviklet en enorm kompetanse på dette feltet og det har gitt ungdom mulighet til å ta høyere utdanning innenfor mange fagområder i tilknytning til oljeog gassvirksomheten. – For 20 år siden ble kompetansen hentet fra utlandet. I dag har vi den i landet og eksporterer også i stor grad vår kunnskap. Skal vi kunne fortsette med dette må ungdommen på banen og bli med på laget, sier de.

Harstad– et oljesentrum i nord

CMYK 11

kket på Statfjord B. Bak kan man se Statfjord A og C. Foto: StatoilHydro.

I november er det 30 år siden Statfjord startet produksjonen, og feltet forbereder seg på et liv etter oljen.

Midt i en skjebnetid Harstad

Markussen Metallstøperi står foran avgjørende uker. Enten kan 63 års håndverkshistorie forsvinne, eller bedriften kan oppleve tidens opptur. ODD LEIF ANDREASSEN ola@ht.no 91545818 kjebnen ligger i disse dager bokstavlig talt på en kontorpult hos en av byens banksje-

CMYK 12

fer. Daglig leder Sigmund Høybakk og selger Hans Kristian Bjarke sier de håper og tror at lånesøknaden skal gå i orden. – Midt i en krisetid klarer vi å levere tidenes beste halvårsresultat. Overskuddet er på mer enn 700.000 kroner, sier de. Nybygget på Stangnes vil koste

Harstad– et oljesentrum i nord

nærmere ni millioner kroner. I tillegg vil de investere i nytt og moderne utstyr for mellom halvannen til to millioner kroner. – Dette vil gjøre at vi endelig jobber så effektivt og rasjonelt som nødvendig i denne bransjen, sier de. Får de ikke de nødvendige millionene, kan de bare stenge dørene. Harstad Tidende fikk en rask omvisning av de nedslitte lokalene, og vi ble møtt av støv og støy. – Dagens lokaler er så dårlig og lite effektiv at vi ikke har en sjanse til å innfri kravene til våre kunder. Kommer det en stor ordre må vi si nei. Uansett om vi jobber døgnet rundt klarer vi ikke, under dagens forhold, å levere i tide. Det vil i så fall være en skikkelig nedtur for hele arbeidsstokken som har jobbet hardt for å få enda et bein å stå på. – Vi har lenge jobbet for å kunne levere til oljenæringen. Nå ser det endelig ut til å løsne med forespørsler fra giganter som Aker Solutions,

Grenland Group og FMC Technology, sier de. Oljeindustrien har verdens tøffeste krav, og likevel har bedriften fått godkjennelse til å levere til industrien. – Dette viser at vi har rutinene, HMS og leverer god nok kvalitet. Årsaken er at vi har en unik kompetanse i bedriften. Kommer vi inn i oljen ser vi for oss en omsetningsøkning på nærmere 10 millioner

STØPER I SAND: Daglig leder Sigmund Høybakk(t.h) sammen med støperne Terje Helmersen (t.v) og Stig Ivetorp. Foto: Odd Leif Andreassen

kroner. Det vil være helt fantastisk og vil resultere i en styrking av staben på tre-fire personer, sier de. Markussen Metallstøperi er det eneste metallstøperiet i Nord-Norge. – Vi har utviklet anoder som oljeindustrien vil ha. Alle våre prøver er tatt veldig godt imot og derfor er det ikke mer enn rett og rimelig at vi skal ha en framtid, sier de. Får de lånet håper de å være på plass i nybygget i januar/februar 2010.

Konferanse uten oljeministeren For første gang i Petro sin 26-årige historie går årets konferanse uten Norges oljeog energiminister. ODD LEIF ANDREASSEN ola@ht.no 91545818 eder for Petro 2009, Jan Terje Johansen, sier de har brukt veldig mye tid på å få statsråden til å delta, men uten hell. – Dette er noe som vil bli lagt merke til både av konferansedeltakerne og pressen.

skal tillates oljeleting utenfor Lofoten og Vesterålen ikke stiller. – Samtidig sier regjeringen at de skal satse på nordområdene, sier han. Petro hadde invitert statsråd Terje Riis-Johansen (Sp), til å holde et innlegg over følgende tema: «Er petroleumsindustrien fortsatt en motor i nordområdesatsingen.» – Jeg ønsker ikke å kommentere hvorfor han ikke kommer. Men fra den politiske ledelsen i oljeog energidepartementet vil vi imidlertid få Robin Martin Kåss (Ap) til å holde et innlegg og delta i paneldebatten. Dette var det beste vi klarte å få til, sier han.

Spennende innledere Motor Petro er den viktigste oljeog gasskonferansen i Nord-Norge. Det er derfor oppsiktsvekkende at ikke statsråden i et valgår og i en tid der debatten er brennhet om det

Petro arrangeres hvert annet år. Også i år er det samlet nærmere 200 personer, og om lag 15 journalister på konferansen. Hovedtema er olje og gass i nordområdeperspektiv, med eller

SPENNENDE INNLEDERE: Leder for Petro 2009, Jan Terje Johansen, sier det blir en god konferanse til tross for mangel på statsråder. Foto: Odd Leif Andreassen uten regionale ringvirkninger. – Jeg tror dette kommer til å bli en god konferanse. Vi har blant annet oljedirektør Bente Nyland i Oljedirektoratet, Jan Tore Sanner i Høyre, Øystein Michelsen i

StatoilHydro, Magnus Stangeland i Grenland Group og Ørjan Robertsen i LoVe. Konferansen foregår i Nordic Hall 2. og 3. september 2009

CMYK 13

Harstad

Harstad– et oljesentrum i nord

Fra fiskegarn til Fiskebøl:

Et fiskevær med 300 innbyggere, en bedrift med 35 ansatte og en omsetning på 60 millioner. ODD LEIF ANDREASSEN ola@ht.no 91545818

i snakker om Norlense som er et av verdens ledende selskap innen utvikling av oljelenser og oppblåsbare telt, og den vesle fiskebygda Fiskebøl i Lofoten, 30 minutters kjøring fra Svolvær. Når vi svinger av fra Lofast og kjører mot Fiskebøl blir veien smalere og smalere og til slutt tror man at man har kjørt feil da man kommer til et boligfelt. Men det er bare å fortsette langs den smale veien og plutselig åpner skogen seg og man ser et svært anlegg ytterst i havgapet. Ledelsen sitter i en brakkrigg, mens selve produksjonen skjer i moderne lokaler.

CMYK 14

Tung start Bedriften styres av Terje Olav Hansen. Han er andre generasjon etter at faren tidlig på 70-tallet fikk ideen om å utvikle offshorelenser, i stedet for å drive med notbøteri. – Det var tungt å starte med noe helt nytt, men pappa skjønte at han ikke kunne leve av notbøteriet i særlig mange år til. Derfor startet han med å utvikle en form for lenser som kunne samle opp olje. Det tok flere år før de fikk en kontakt. Det skjedde i 1977. Statoil skrev en kontrakt om levering av oljelenser. Den var på nærmere 400.000 kroner, sier han. Denne kontrakten la grunnlaget for at bedriften kunne komme i en posisjon der de fikk være med på å konkurrere om langt større leveranser. Året etter statoilkontrakten vant de en anbudskonkurranse der de skulle levere 10.000 meter med kystlense.

Harstad– et oljesentrum i nord

STORE DIMENSJONER: Det lages milevis av oljelenser hos Norlense hvert år. Utstyret sendes over hele verden. Foto: – Kontrakten hadde en verdi på 17 millioner, og da begynte hjulene virkelig å rulle. Og siden har vi ikke sett oss tilbake, sier Hansen.

halvannen time så du får cirka en time, sier han.

Hansen virker stolt over å kunne vise fram livsverket til både konsernsjefen i StatoilHydro og et En tøff kamp stort pressekorps. For han har Harstad Tidende møter en stresset vært med hele veien. Allerede i administrerende direktør. Han har 1976 hadde han sin første arbeidsbesøk av selveste dag, og som konsernsjef Helge 21-åring ble Lund i StatoilHydro. han produkSammen med Lund sjonssjef. I er det et kobbel av 1984 overtok pressefolk fra små han ledelsen i lokalaviser til riksfamiliebedrifdekkende media. ten. – Du får bare gå – Det har opp i kantina og vært en Direktør Terje Olav Hansen, vente på meg, sier rivende utvikhan før han springer Norlense ling. I dag etter Lund for å leverer vi gjøre et felles NRKutstyr til hele intervju. verden. Det er en tøff kamp for å klare å holde tritt siden det er Nærmere en halvtime senere mange om beinet, og det krever at kommer Hansen, og vi kan sette vi hele tiden er på hugget. Det er oss i enden av kantina. De ansatte ikke rom for å slappe av, for selv finner det hensiktsmessig og forlaom noen av våre løsninger er te. patentbeskyttet må vi hele tiden – Jeg skal være i Svolvær om jobbe med å utvikle produktet. Det

Det er en tøff kamp for å klare å holde tritt siden det er mange om beinet, og det krever at vi hele tiden er på hugget

er raskt å komme i bakleksa i denne bransjen, sier han.

100 millioner Han forteller at de har levert 95 prosent av alt oljelenseutstyr som finnes på norsksokkel. – Vi har utrolig krevende kunder som stiller meget høye krav innen helse, miljø og sikkerhet. Dette gjør at vi må være skjerpet hvis vi skal få nye kunder og leveranser. Det skal investeres i 100 millioner kroner for å bedre beredskapen langs norskekysten. Vi har planer om å få en bit av den kaka, sier han. Men de høye kravene er noe bedriften setter pris på, for da har de hele tiden noe å strekke seg etter. – Det at kundene i alle år har satt store krav er kanskje en av årsakene til vi er blant de beste i klassen. Vi har kunnskap og teknologi som hele tiden ligger langt framme. Suksessen ligger i å være et hode foran konkurrentene, sier han. Dette fortrinnet gjør at de i år vil havne på nærmere 60 millioner

BESØK: I sommer hadde Terje Olav Hansen besøk av konsernsjefen Helge Lund i StatoilHydro. – Jeg er bare en liten kunde, smilte konsernsjefen.

GAMMEL SJØMANN: Helge Henriksen eren gammel sjømann som har gått på land. Han lager hull som blytau eller kjettinger kan festes til oljelensen.

Odd Leif Andreassen i omsetning. Dette til tross for at mange store prosjekt ble utsatt i fjor høst på grunn av finanskrisa. – Vi har merket at de siste månedene har det løsnet noe, sier han. 20 millioner av omsetningen går til eksport til land som Canada, Amerika og Midt Østen. Det meste av det de selger er oljelenser. Fem millioner er salget er oppblåsbare lagstelt og feltsykehus som brukes i katastrofeområder. – Vi har lenser til alt fra oljesøl i strandsonen og til oljesøl langt til havs.

Familien eier 30 prosent

Utvikler nye oljelenser Han forteller at de jobber for tiden med å utvikle lenser som håndterer tøffe strøm og bølgeforhold. – Vi har fått utviklingsstøtte på 5,1 millioner kroner, men budsjettet er på 17 millioner. Derfor jobbes det nå med å få dette fullfinansiert. Dette er et viktig prosjekt for å ha mulighet til å håndtere oljeutslipp i svært dårlig vær, sier Hansen.

Terje Olav Hansen legger ikke skjul på at han har jobbet hardt for at livsverket skal være en solid og respektert aktør i bransjen, men det har kostet. – Arbeidsgleden har alltid vært stor og drivkraften har vært å bygge en trygg arbeidsplass til glede for folk i bygda, sier han. For å klare dette har han jobbet lange dager og det har blitt mye reisevirksomhet. I dag er han daglig leder i tre selskaper sitter i sju forskjellige styrer. – Jeg ser meg selv som en gründer, men jeg innser i mitt 54. år at jeg bør trappe ned på arbeidsmengden. Derfor har jeg planer om å delegere mer av oppgavene til medarbeiderne, sier han. I disse planene ligger det også at han skal prøve å få mer tid med familien. – Jeg må innrømme at kona, mine tre barn og de tre barnebarna til tider har blitt forsømt, og det har jeg bestemt meg for å gjøre noe med, sier han. I stedet for å sitte i styremøter og stadig være på reiser skal han bruke mer av tiden på hytta som ligger på yttersia av Hasseløya. – Her har jeg mitt fristed. Min store hobby er snekring, og det kan jeg gjøre på hytta. Nylig bygde vi ut hytta med to nye soverom og et uthus. Men det gjenstår enda noe arbeid, sier han.

400 METER: Avdelingsleder Åge Rystad, produksjonsansvarlig Milja Antonsen og direktør Terje Olav Hansen med ferdiggjøring av en oljelense på 400 meter. De bruker rundt en måned på produksjon av en lense.

Da Norlense startet opp på 70-tallet var det en heleid familiebedrift. Men på grunn av store investeringer, og dermed behov for mye kapital, har stadig mer av eierinteressene forsvunnet ut av bedriften. I dag eier familien 30 prosent av Norlense, og har derfor ikke full kontroll. Med på eiersiden er Sparebank 1 invest, to kapitalsterke personer i Oslo og to aktører i Stavanger. – Familien har ikke lenger full kontroll i bedriften, men det betyr lite så lenge vi har kapital til å utvikle bedriften til det beste for de ansatte og bygda, sier Terje Olav Hansen.

Harstad– et oljesentrum i nord

CMYK 15

l oljelenser

Vil bruke mer tid med familien

Alltid klar til utrykning Harstad

Millionavtale

Går oljealarmen en eller annen plass langs norskekysten, et det Harstad-rederiet Seaworks som rykker ut.

Administrerende direktør Oddvar Rundereim sier bakgrunnen for denne beredskapen er at de tidligere i år inngikk en beredskapsav- Direktør Oddvar tale med NOFO Rundereim (Interesseorganisasjonen for oljeselskapene i Norge). Avtalen er på sju år inkludert opsjonstid og har en verdi på maksimum 175 millioner kroner. – Vi har tre landgangsfartøy som vi kan sette inn om nødvendig. Men foreløpig er det bare ett av dem som står i døgnkontinuerlig beredskap. Men øker oljeletingen, er vi forberedt på å sette inn flere båter.

ODD LEIF ANDREASSEN ola@ht.no 91545818 t av landgangsfartøyene står nemlig i døgnberedskap hele året. Innen én time etter at oljeutslippet er meldt, skal båten være på vei. Fartøyet er til en enhver tid bemannet med et mannskap på fem mann som er drillet på oljeulykker. Målet er at fartøyet skal sørge for at norske strender ikke tilgrises. Båten vil ha det mest moderne oljevern utstyr som er tilgjengelig.

CMYK 16

Harstad– et oljesentrum i nord

Avtalen er at en av båtene skal være på vei innen én time etter at alarmen har gått, mens en av de to

andre båtene skal være klar innen 48 timer, sier han. I sommer har «Maursund» ligget på Ørlandet ved Trondheim i beredskap på grunn av oljeleting utenfor Midt- Norge/Helgeland. Men i høst flyttes båten til Finnmark på grunn av høy leteaktivitet. – En båt, som ligger med entimesberedskap, kan ha ansvar for flere boringer, og da kreves det at den er stasjonert slik at tiden fram til boreriggene er gunstigst mulig. Det er årsaken til at den la i en periode i Trønderlag og er nå flyttet lenger Nord.

Uunnværlig Båtene utstyres ikke bare med oljelenser, men de kan ha med seg containere med mat, toalett, anleggsmaskiner og øvrige utstyr som er nødvendig til opprydding. Rundereim forteller at NOFO er en meget seriøs og krevende aktør

INN IFJÆRSTEINAN: Landgangsfartøyene kan gå helt til land for å laste av alt av mannskap og utstyr. som setter store krav til alt de driver på med. – Vi er glade for at vi har klart å oppfylle de høye kravene de stiller til sine samarbeidspartnere. NOFOavtalen er også med på sikre flere arbeidsplasser i Harstad og samtidig trygge de som allerede er der. Vi bruker alltid lokale aktører når vi handler inn våre tjenester. Det gjør at denne avtalen gir mye tilbake til harstadsamfunnet. Dette synes vi er hyggelig, sier han.

CMYK 17

ØVELSE: Her ligger et av landgangsfartøyene ute med lenser under en øvelse i Finnmark. Foto: News on Request.

Harstad– et oljesentrum i nord

– For mye hyl og skrik

JAAA: Erling Amundsen hevder de fleste fiskerne er for oljevirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen.

Svolvær:

Den erfarne fiskeren Erling Amundsen (41) fra Lofoten mener det bare er tull at fiskerne er mot oljevirksomhet. ODD LEIF ANDREASSEN ola@ht.no 91545818

an tar nå bladet fra munnen og mener de fleste fiskerne er for oljeleting utenfor Nordland og Troms. Dermed slår han kraftig tilbake mot de fiskerne som hevder de snakker på vegne av en hel yrkesgruppe når de er imot oljen. – Det er dessverre andre interesser som snakker på vegne av disse fiskerne, og jeg er svært kritisk til kystfiskerlaget som ikke spiller et ærlig spill. De hevder de snakker på vegne av den jevne fisker, men det er bare tull. Det er en liten gruppe fiskere som er imot, og denne gruppen er flinke til å rope i media, mens de fiskerne som har et annet syn ikke når fram i debatten. Han kommer fra Flakstad i Lofoten og har drevet med fiske siden 1984. I 1993 kjøpte han egen båt, «Dyvåg». Han har fire ansatte og fisker blåkveite. Han opplever et godt fiske og har ikke merket at fisken er borte som mange fiskere hevder. – Jeg skjønner ikke hvordan enkelte fiskerne kan si at fisken er borte på grunn av seismikkskytingen. Det er bare tull, hevder fiskeren.

CMYK 18

Hyl og skrik Han mener at hadde media tatt seg en prat med den vanlige fisker, ville de fått et annet inntrykk enn det de får i dag. – Vi er ikke blitt spurt om hva vi synes. Jeg

Harstad– et oljesentrum i nord

GODT FISKE: – Seismikkskytingen skremte ikke bort fisken, hevder fisker Erling Amundsen. Illustrasjonsfoto: Bjørn Rasch Tellefsen. snakker med svært mange fiskere og alle er for oljevirksomheten. Vi er faktisk så realistisk at vi ser at det bare er oljenæringen som har kraft nok i seg til å skape nye og mange arbeidsplasser. Det er den eneste næringen som kan redde denne regionen fra fraflytting og stagnasjon, sier han, og han legger til: – Det er for mye hyl og skrik uten at kritikerne mot olje har peiling hva de snakker om.

i. – Mye av debatten er ikke basert på fakta, og er derfor ikke hentet fra det virkelige liv. Hvorfor skal det ikke være plass til oljeplattformer og fiskebåter? Det er for meg helt ubegripelig. Jeg har bestandig samarbeidet med andre båter, og hva er forskjellen på en oljeplattform og et skip, sier han.

Oljelenser Useriøs debatt Samtidig synes han det er mye dobbelmoral i argumentasjonen til nei-folket og at de prater med to tunger. – De vil ikke ha oljeboring, men asfalt på veiene vil de ha. Og drivstoff trenger de til bilene og fiskebåtene. Hva er det asfalt og drivstoff lages av, spør han hoderystende. Fiskeren mener oljemotstanderne må begynne å ta innover seg den virkeligheten de lever

Til tross for at han er oljetilhenger så er han like opptatt som motstanderne av at kysten ikke skal tilgrises. – Derfor er jeg, sammen med flere fiskere, med på et prosjekt der vi vil ha oljelenser om bord i fiskebåtene. Ved et eventuelt utslipp kan vi da være med på å redde kysten. Jeg tror nemlig at skjer det et utslipp, kommer det fra et skip og ikke fra en plattform, sier Amundsen.

– Turist-Lofoten dør med oljen

Jan Rune Yanni Vikan. Foto: Frank R. Roksøy.

Svolvær:

– Et ilandføringsanlegg for oljevirksomheten i Lofoten vil være en trussel mot reiselivsnæringen, frykter næringen selv. ODD LEIF ANDREASSEN ola@ht.no 91545818

Vikan mener at Lofoten er en perle for folk, og at veldig mange av turistene kommer for å oppleve rafting i midnattssol, tørrfiskmuseum og selvfølgelig nordlyset.

Startet opp nytt felt StatoilHydro startet i juli opp produksjonen fra satelittbrønnen Tune Sør. Brønnen er knyttet opp mot Oseberg-feltsenter. Det opplyste StatoilHydro på sin nettside. Ventet produksjon fra feltet er på 1,4 millioner kubikkmeter gass per dag. Det vil det første året utgjøre 10 prosent av gassen som eksporteres fra Oseberg-feltsenter.

REN OG UBERØRT: Turistnæringen er bekymret for at oljen skal skitne til den flotte naturen i Lofoten. Bildet er fra Kjerkfjorden. Foto: Bjørn Rasch Tellefsen.

Unikt konsept

StatoilHydro får lov av direktoratet til å bore en avgrensingsbrønn på Åsgardfeltet. Arealet i denne tillatelsen består av blokk 6506/12, ved Åsgardfeltet i Norskehavet.

– Vi har utviklet et unikt konsept som turistene liker, og mange kommer tilbake år etter år. Dette må ikke ødelegges. Et ilandføringsanlegg vil gjøre et svært innhogg i naturen, slår han fast.

mange medlemsbedrifter frykter at arbeidsplasser kan ryke.

– Reiselivsnæringen sysselsetter 1.500 personer. Veldig mange av disse kan bli borte hvis det blir oljeleting, for et Han har fått så stort inngrep mange bekymsom oljevirksomrende meldinger heten vil medføre Daglig leder Jan fra folk som frykvil gi oss store Rune Yanni Vikan, ter at dette vil slå problemer med å Destination Lofoten. beina under markedsføre turistnæringen i Lofoten som en hele regionen. Han leder en orgaturistmagnet, sier han. nisasjon med 150 medlemmer, og

Et ilandføringsanlegg vil gjøre et svært innhogg i naturen.»

Kortsiktig gevinst Han sier turistnæringen og fiskeriene har en total verdiskapning på to milliarder kroner og sysselsetter til sammen rundt 3.000 personer i øyriket som består av 23.000 innbyggere. – Dette er arbeidsplasser og verdier som ikke har en tidsbegrenset horisont, mens oljeeventyret vil vare i bare 20 år. Mange spør seg om det er verdt å ødelegge generasjoners levebrød for kortsiktig oljegevinst, sier Vikan.

Harstad– et oljesentrum i nord

CMYK 19

eiselivsnæringen, som har en verdiskapning på vel én milliard kroner og trekker om lag 500.000 turister til regionen, frykter at oljeleting utenfor nordlandskysten vil gjøre ubotelig skade. Daglig leder Jan Rune Yanni Vikan i Destination Lofoten er bekymret. – Vi har i en årrekke trukket turister hit på grunn av uberørt natur og ren luft. Et oljeeventyr vil ødelegge dette salgsargumentet, sier Vikan.

Får lov til å bore

Olje-Tromsø invitere Tromsø:

Tromsø satser stort på å bygge opp forskningsmiljø rundt oljen. I den forbindelse inviterer de til samarbeid med resten av landsdelen. ODD LEIF ANDREASSEN ola@ht.no 91545818

stor og slagkraftig enhet som kan være med på å påvirke Storting og regjering, sier de. I forbindelse med denne satsingen er det etablert et eget oljeprosjekt som heter Petropoint Greater. – De tre neste årene skal vi satse 10 millioner på å bygge opp et sterkere forskningsmiljø innen oljebransjen, sier de.

Skal skape entusiasme ålet er å skape en større og sterkere enhet mot aktører fra andre deler av verden som vil ha biter av oljekaka i nord. Det sier direktør Grete Kristoffersen i Næringsforeningen i Tromsøregionen og prosjektleder Gorm Breimo i oljeprosjektet Petropoint Greater. – Vi trenger et sterkere miljø for å ta opp kampen mot andre regioner i landet. Nord-Norge skal bli en

CMYK 20

Harstad– et oljesentrum i nord

Samtidig er de tydelig på at Tromsø ikke kan stå alene, men at hele landsdelen må samle seg. – Kampen står ikke internt i landsdelen, men mot resten av verden. Derfor er det viktig at alle oljemiljø i nord samarbeider for å skape mest mulig aktivitet og arbeidsplasser, sier de. De peker på at nye felt i nord ikke kommer av seg selv.

– Vi må stå sammen Oljenæringen må bli mer aktiv i den løpende debatten. De har et stort ansvar for å få fram fakta. For de er lei av politikere som er mer interessert i å krangle om den minste ting. – Dette må næringslivet heve seg over. Bedriftene har samarbeidet til alle tider, mens politikerne like lenge har slåss mot hverandre. Derfor er det vår oppgave som næringslivsledere å skape entusiasme, sier de.

200 millioner De mener at Tromsø har alle muligheter til å bli en hovedsted i NordNorge for et forskningsmiljø i verdensklasse. – Vi har allerede gode og sterke fagmiljø, men vi må bli bedre på forskning på olje. Spesielt er de glad for regjeringens nordområde-satsing, selv om

mange i landsdelen hevder de har merket lite til den. – Innen forskning har det vært veldig bra. Det er bevilget over 200 millioner på å styrke disse miljøene. Dette er ei satsing som går over flere år, så det vil ta tid før vi merker effekten. Kristoffersen og Breimo trekker fram byene Harstad og Tromsø som gode eksempler på godt samarbeid på tvers av kommunegrenser. – Dette gode samarbeidet mener vi det skal være mulig å utvikle til andre byer i nord. Vi må ha et budskap med mange stemmer, sier de. Kristoffersen og Breimo tror ikke årets valg blir et være eller ikke være for oljeleting utenfor Lofoten og Vesterålen. – Det vil bli oljeog gassleting uansett regjering. Dette vil tvinge seg fram, mener de.

er til samarbeid

Fakta: Næringsforeningen i Tromsøregionen ■ Direktør Grete Kristoffersen. ■ Sju ansatte ■ Omsetning: 5,5 millioner. ■ 750 medlemsbedrifter. Størst i Nord. ■ Målet er å skape aktivitet og bringe kunnskap til bedriftene. ■ Har fått 10 millioner til oljesatsing over tre år.

Bedriftene har samarbeidet til alle tider, mens politikerne like lenge har slåss mot hverandre.

CMYK 21

INVITERER TIL SAMARBEID: Næringsforeningen i Tromsøregionen inviterer til samarbeid med hele landsdelen. Fra venstre: Stine Meier Didriksen, Elisabeth Dahlberg, Heidi Johansen, Trond Agnar Hanssen, Grete Kristoffersen, Kjell Arvid Andreassen og Grom Breimo. Foto: Odd Leif Andreassen

Grete Kristoffersen og Gorm Breimo i Næringsforeningen i Tromsøregionen.

Harstad– et oljesentrum i nord

Slik er den norske oljehistorien Her bringer vi en meget kortfattet oppsummering av oljeeventyret på norsk sokkel.

ed utgangen av 1950-årene var det få som trodde på oljeog gassrikdommer langs norskekysten. Hendelsen som åpnet folks øyne for at det kunne være hydrokarboner i Nordsjøen, var det nederlandske funnet av gass i Gronningen i 1959. Norges geologiske ekspertise var negativ til oljeog gassforekomster, men dette kunne ikke stoppe entusiasmen etter gassfunnet i Nederland.

CMYK 22

Oktober 1962

I oktober 1962 sendte Philips Petroleum et brev til myndighetene i Norge om tillatelse til leting i Nordsjøen. Selskapet ville ha lisens for de delene av Nordsjøen som lå på norsk territorium og som muligens ville komme innunder norsk sokkel. Tilbudet var på 160.000 dol-

Harstad– et oljesentrum i nord

lar per måned. Det var utelukket for myndighetene å overlate hele sokkelen til ett selskap. Dersom områdene skulle åpnes for leting måtte flere selskap inn.

områdene sør for Stad. I startfasen dominerte utenlandske selskaper letevirksomheten og de sto for utbyggingen av de første oljeog gassfeltene.

Mai 1963

Statoil ble opprettet i 1972.

I mai 1963 proklamerte regjeringen Gerhardsen Norges suverenitet over den norske kontinentalsokkelen. Ny lov slo fast at staten var grunneier og at bare Kongen (regjeringen) kunne gi tillatelser til leting og utvinning. Første konsesjonsrunde ble utlyst 13. april 1965. Det ble tildelt 22 utvinningstillatelser for 78 blokker til oljeselskaper eller grupper av selskaper. Den første letebrønnen ble boret sommeren 1966. Den var tørr.

Ekofisk 1969

Med funnet av Ekofisk i 1969 startet det norske oljeeventyret for alvor. Produksjonen fra feltet tok til 15. juni 1971. I årene etter ble det gjort en rekke store funn. I 1970-årene var letevirksomheten konsentrert til

Fra 1. januar 1985 ble petroleumsvirksomheten omorganisert. Deltakerandelen til staten ble delt i to, én knyttet til selskapet og én knyttet til statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten Statoil ble børsnotert i juni 2001 og opererer nå på lik linje med enhver annen aktør på norsk kontinentalsokkel.

Verdier for 6000 milliarder kroner

Petroleumsvirksomheten har hatt mye å si for den økonomiske veksten i Norge og for finansieringen av det norske velferdssamfunnet. Gjennom nær 40 års virksomhet har næringen skapt verdier for godt over 6000 milliarder kroner målt i dagens

pengeverdi. I 2007 sto petroleumssektoren for 24 prosent av verdiskapingen i landet. Verdiskapingen er tre ganger høyere enn i landindustrien og rundt 18 ganger den samlede verdiskapingen i primærnæringene. Siden oppstart av petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel er det investert enorme summer i leting, utbygging av felt, transportinfrastruktur og landanlegg. Per 31.12.2007 var det investert godt og vel 2 100 milliarder kroner målt i dagens pengeverdi.

Sterk vekst

Om lag 36 prosent av den tilstedeværende, utvinnbare oljen og gassen på norsk kontinentalsokkel er produsert og solgt siden starten i 1971. Produksjonen av olje nådde en topp i 2001 på 3,4 millioner fat per dag. Ved utgangen av 2007 var 57 felt i produksjon på norsk kontinentalsokkel. Gassalget derimot er i sterk vekst, noe som gjør at petroleumsproduksjonen ventes å øke i de kommende årene.

Blir Statoil 1. november Mange assosiasjoner kan knyttes til den nye logoen som skal pryde Statoil sine installasjoner og bygninger etter det planlagte navneskiftet fra StatoilHydro til Statoil 1. november 2009. Stjernen skal symbolisere ambisjonen om fortsatt pionerarbeid på norsk sokkel og internasjonalt, og om å finne og skape mer effektiv energi. Det nye visuelle uttrykket, som er utarbeidet i samarbeid med Scandinavian Design Group (SDG), tas i bruk som følge av behovet for en fornyelse av konsernprofilen. Fra den dagen vil Statoil-navnet

visuelt være knyttet til to ulike profiler; ”dråpen” vil fortsatt prege Statoil-identiteten på bensinstasjonene i inn- og utland. Det er først og fremst i Norge at begge symbolene vil være synlig. Statoil-identiteten på bensinstasjonene er så kjent og innarbeidet at drivstoffselskapene er best tjent med å utvikle denne videre. Kostnaden ved å omprofilere bensinstasjonsnettet er for øvrig beregnet til nær to milliarder kroner, en utgift det uansett ikke hadde vært aktuelt å ta i dagens situasjon. Skiftet av profil vil medføre nye skilt og flagg og endringer av mye materiell i 42 land hvor konsernet har virksomhet. Dessuten skal 26 installasjoner til havs merkes om.

CMYK 23

En stjerne, en turbin, en borekrone, en vindmølle.

Harstad– et oljesentrum i nord

Sier nei Svolvær:

Gaute Wahl, daglig leder i oljefritt LoVe, sier nei til oljeboring utenfor kysten av Lofoten og Vesterålen. ODD LEIF ANDREASSEN ola@ht.no 91545818 an føler seg også sikker på at folks motstand vil tvinge regjeringen til å si nei til oljeboring i de mest sårbare områdene.

– Oljemotstanden er økende og det merker vi ved at medlemstallet øker i rekordfart. I tillegg etableres det nye lokallag over hele landet. I juni kom Harstad med, smiler han. Hans organisasjon seiler i medvind, og humøret ble ikke noe dårligere da en meningsmåling i sommer blant 600 lofotværinger viste at 54 prosent sier nei. – Til nå har det spesielt vært ungdommen som er imot, men nå får vi stadig flere eldre medlemmer. Det virker som også de ser galskapen i det som holder på å skje, sier han.

Ikke imot oljeboring

CMYK 24

Han er ansatt i 50 prosent stilling men han jobber langt utover stillingshjemmelen for å få fram argumentene mot at det skal bores utenfor nordlandskysten. Samtidig presiserer han at de ikke generelt er imot oljeboring.

– Vi ser at oljen gir Norge store inntekter som kommer oss alle til gode. Men akkurat i dette sårbare området mener vi at landet kan klare seg uten disse inntektene. Wahl mener landet vil tape langt mer på å tillate oljeplattformene å komme. – Oljen vil gi en kortvarig gevinst på kanskje 20 år. Lofoten er tross alt et nasjonalt ikon. Blant annet er området i en prosess om å søke verdensarv-status. Et oljeanlegg vil ødelegge alt, hevder Wahl.

Grasrotopprør Han innser at organisasjonen Oljefritt Lofoten og Vesterålen (Love) er en liten mus i forhold til den store oljenæringen. Men likevel har han usvikelig tro at det de vinner. – Kampen skal vinnes med trykk nedenfra. Vi skal lage et så stort grasrotoppgjør at politikerne ikke tør annet enn å droppe oljeplanene utenfor Lofoten og Vesterålen. Selv Frp-dronningen Siv Jensen skal få merke at det er en fordel å være mot, og ikke for, sier han bestemt. For han får stadig flere medlemmer som tidligere stemte på ja-til olje-partiene. – De forteller at de velger å endre parti og begrunner det med at de ikke kan stemme på et parti som går inn for å ødelegge store deler av Lofoten og Vesterålen. Vi har ikke råd til å tape denne kampen, for et tap vil gå ut over oss alle og ikke minst vil de store taperne bli våre barn og barnebarn, sier han.

Bruk pengene på fornybar energi

STEILE FRONTER: Daglig leder i oljefritt LoVe, Gaute Wahl (t.v) og direktør i LoVe Petro, Ørjan Robertsen, står steilt mot hverandre. Foto: Odd Leif Andreassen

Oljemotstanderen mangler ikke argumenter for sitt syn, og han flesker til med at det er økonomisk gambling for Norge å satse på olje.

– Om noen tiår må vi ha løst klimakrisa, og da er oljen feil vei å gå. Han mener at landet heller må bruke penger på utviklingen av fornybar energi enn å satse enda flere milliarder på oljeutvinning. Ifølge Wahl bør Staten bruke like mye penger på utvikling av fornybar energi som de nå bruker på oljeutviklingen. – Det sitter en drøss av kloke hoder i StatoilHydro. Det er bare å be dem om å begynne å tenke på mer miljøvennlige alternativer. Vi har kompetansen, men den brukes feil, sier Gaute Wahl.

Harstad– et oljesentrum i nord

Oljen vil gi en kortvarig gevinst på kanskje 20 år.

Jeg er overbevist om at Harstad vil være av de stedene som kommer best ut av oljeaktivitet utenfor Lofoten.

Leder oljefritt LoVe, Gaute Wahl.

Ørjan Robertsen, direktør i LoVe Petro

Sier ja Svolvær:

Ørjan Robertsen, direktør i LoVe Petro, sier ja til oljeaktivitet utenfor Nordland VI og VII og Troms II. ODD LEIF ANDREASSEN ola@ht.no91545818

pnes feltene utenfor stuedøren vil denne regionen, og spesielt Harstad, komme godt ut. Det hevder direktør i LoVe Petro, Ørjan Robertsen. – Jeg er overbevist om at Harstad vil være av de stedene som kommer best ut av oljeaktivitet utenfor Lofoten, sier han.

Etablert som oljeby Han begrunner sin optimisme med at Harstad allerede er oljehovedstaden i nord. – Man må ikke glemme at byen allerede er etablert som oljeby. Dette vil gjøre at mange bedrifter vil velge Harstad når de skal etablere seg i forbindelse med den forventete oljeaktiviteten, påstår Robertsen.

CMYK 25

Selv om han har en god følelse for at det blir oljeleting i Nordland VI, VII og Troms II, går han spennende dager i møte. – Valget blir uhyre viktig. Vi er ingen politisk organisasjon, men håper selvfølgelig på flertall for de som er for oljeboring. Han mener en avgjørelse må komme til neste år. Ellers kan det være for sent. – Jo lengre tid det tar før vi kommer i gang, jo bedre infrastruktur blir det bygd både nord og sør for oss. Vi kan risikere at denne regionen havner i et vakuum, og i stedet for arbeidsplasser og aktivitet, blir rørledninger fra dette området bare koblet på eksisterende anlegg. Da er vi alle tapere, sier direktøren.

200 medlemsbedrifter LoVe Petro har bare én ansatt og har 200 medlemsbedrifter i Nordland og Troms som representerer 3.000 arbeidsplasser. Budsjettet er på tre millioner kroner. – Jeg reiser og besøker alt fra stortingspolitikere, husmorforeninger og kommunestyrer og videregående skoler. Der er viktig å få ut riktig og mye informasjon, sier han.

Møter få nei-folk Han er ikke enig med deler av media som skriver om at motstanden er stor, og at det kan velte oljeletingen. – Jeg reiser over hele landet. Ikke minst i Lofoten og Vesterålen. Og jeg møter veldig få nei-folk. De aller fleste har et klart standpunkt for ja. Selv i nei-parti og miljøvernorganisasjoner finnes mange ja-folk. Han er spesielt godt fornøyd med at årets seismikkinnsamling gikk knirkefritt. – Det var mange som fryktet at det skulle bli et voldsomt styr, men nå er kartleggingen ferdig og det har ikke vært konflikt av betydning mellom fiskere og seismikken. Det er veldig gledelig og helt avgjørende for å skaffe så mye kunnskap at Ap kan ta en avgjørelse i 2010.

Harstad– et oljesentrum i nord

Statoildama

CMYK 26

Da hun var 14, lærte hun industrikulturen å kjenne som bud for Ejnar S. Nielsens mekaniske verksted i Samasjøen. I dag er Anita A. Stenhaug (45) sjef for StatoilHydro i Harstad.

for det vil være annerledes på Nordland VI og VII og Troms II, sier Stenhaug, og snakker gjerne om ringvirkningene. Hun viser til mer liv og tilflytting til Hammerfest.

Sterkt harstadmiljø

– Yngre fiskere har faktisk flyttet til Hammerfest etter at Snøhvit ble påbegynt. Slik kan det gå også i Lofoten eller Vesterålen. Et landanlegg der gir direkte virkninger, BÅRD BORCH MICHALSEN, men ikke minst et mer mangfoldig bmi@ht.no – 476 09 911 samfunn med flere muligheter. – Hva vil Harstad kunne få igjen dersom det blir åpning i – Om vi er for passive i debatten nærområdene i nordre om Nordland VI og VII og Troms Nordland og Sør-Troms? II? Vår jobb er ikke å være en – Harstad har en sterk posisjon politisk aktør, men å bidra med med et stort undergrunnsmiljø og faktiske opplysninger og å vise en veletablert driftsorganisasjon. mulighetene i nord, sier Anita A. Derfor har vi som region muligheStenhaug – og legger til: ter til å bli det foretrukne lokalise– Nå er det tatt et konsernringsvalget dersom det blir gjort initiativ kalt Nordområdene. Her spesifikke funn. spiller Harstad en viktig rolle, og vi – Hva skjer med skal bli noe mer synlig i omverdeStatoilHydro i Harstad dersom nen etter hvert. Lofoten, Vesterålen og Senja gis et varig vern? Et halvt oljefond – Vi trenger det nye store funStenhaug er produksjonsdirektør net nå. Hvis ikke, kan vi være over for Norne-feltet. I tillegg har hun toppen. Det viktigste er likevel som plassjef for ikke konsekvensene StatoilHydro i for StatoilHydro i Harstad det Harstad, men for veroverordnede diene som skapes for ansvaret for alt samfunnet, arbeidssom skjer i plassene rundt Jostein Gaasemyr, Medkila. Her omkring og ringvirktidligere plassjef arbeider 210 ningene. egne ansatte, i tillegg til 80-90 – Hva med fornybar energi? som er ansatt i andre bedrifter. – Vi har teknologisk kompetan– Aktiviteten er høy. Det er en se som på lang sikt kan benyttes spennende tid, sier hun, men legogså innenfor annet enn olje og ger ikke skjul på at hva som skjer gass. utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja vil være viktig for fremtidig Et halvt liv for Statoil aktivitetsnivå i nord. Det var i skipsindustrien det – Det kan finnes mellom ett og begynte. Stenhaugs første jobb tre Nornefelt i området. Da snakvar som bud for Ejnar S. Nielsens ker vi om en verdiskaping på flere verksted. Men hun studerte til hundretalls milliarder kroner. Bør sivilingeniør ved NTH i Trondheim ikke Nord-Norge få sin del av hadde hun sommerjobb på dette? Kaarbø-verkstedet. – Kan det skje forsvarlig? – Når jeg nå leder virksomheten – Oljevirksomheten har pågått i Medkila, er erfaringene fra skipsforsvarlig i 40 år i en sameksistens industrien svært verdifulle. Der med fiskeriene og med stadig lærte jeg industrikulturen å kjenbedre teknologi. Verken på Snøhvit ne, sier hun. eller Norne har det vært konflikter Anita A. Stenhaug har arbeidet av noe slag. Jeg kan ikke se hvorfor StatoilHydro i over 20 år, nes-

Hun har en høy stjerne blant de ansatte i Harstad.

Harstad– et oljesentrum i nord

OLJEBOSSEN I HARSTAD: Anita A. Stenhaug er oljesjefen i Harstad, men hva gjør hun når hun ikke er på jobb? – Jeg er gift med Jan-Dag, har tre barn, hund og hus på Senja. Utenfor arbeidstiden konsenterer jeg meg om familien, sier hun. Foto: StatoilHydro ten halve livet. Som nyutdannet var hun åtte år i Bergen, og var da også med på Trollutbyggingen. Hun rakk hånden opp da det ble snakk om Norne-utbygging, og i 1997 flyttet familien hjem til Kanebogen. Stenhaug var plattformsjef på Norne, senere på

Heidrun-sokkelen lenger sør. Inntil hun i vår ble kallet til jobben i Harstad. – Det er flott å få lov til å jobbe i grensesnittet mellom teknologi og mennesker. Bare i Medkila er 14 nasjonaliteter representert, sier Anita A. Stenhaug.

ALVE: I juni feiret StatoilHydro åpningen av Alve, et satellittfelt knyttet til Norne på Helgelandskysten. – Framtida er i nord, sa Anita A. Stenhaug til de 50 gjestene. Foto: Geir Gjerde, StatoilHydro

CMYK 27

PÅ JOBB MED SJEFEN: Anita A. Stenhaug på oljemøte i Svolvær i juni sammen med StatoilHydro-sjefen Helge Lund. Foto: Odd Leif Andressen

Harstad– et oljesentrum i nord

Endelig blant de store Harstad

Som første nordnorske selskap har Noweco mulighet til å bli direkteleverandør til oljeselskapene. ODD LEIF ANDREASSEN ola@ht.no 91545818 ette er en meget viktig seier for daglig leder Hans Peder Olsen, som har bygd opp harstadbedriften til en suksess. Noweco driver med kontroll av sveis og sveisearbeid for olje og energisektoren. – Langsiktig strategisk satsing, og det faktum at vi er blitt en del av det danske milliardkonsernet Force Technology, er to av flere årsaker. Uten dette samarbeidet hadde mulighetene vært mye mindre siden vi da ikke ville vært stor nok, sier han.

CMYK 28

INNE I VARMEN: Daglig leder og grunnlegger av Noweco, Hans Peder Olsen, med brevet fra StatoilHydro som forteller at bedriften kan bli direkteleverandør. Foto: Odd Leif Andreassen

det endelige godkjentstempelet, er at StatoilHydro skal gjøre en revisjon av hele selskapet. Det er en del kriterier vi må oppfylle. Men jeg føler meg trygg på at vi er en organisasjon som tåler å bli sett i kortene, sier han. Store muligheter Han sier de liker å bryne seg, Blir dette en realitet, vil det være og har med hjelp av Force uante en av de største milepælene til muligheter til å få store og langNoweco siden oppstarten for 19 år siktige oljekontrakter på opptil 10 siden. år. Han er glad for at han fått – Direkteleveranser til oljeselaksept hos de danske eierne for skapene er en betingelse for lokal strategien fram til kompetansehe2012. ving. Vi ønsker å – Vår visjon er bygge opp kompeat vi skal styrke tansen i nord og vår posisjon i ikke være nødt til nordområdene. å hente den i sør, Det skal vi klare sier Olsen. ved å ligge fremst Derfor står de i utviklingen av ny foran uante muligteknologi. Her vil heter hvis de blir Daglig leder Hans godkjent som Peder Olsen, Noweco Force sin store utviklingsavdeling direkteleverandør. – Da får vi endelig mulighet til å spille en viktig rolle, sier han og han legger til: heve kompetansen enda noen – Vi skal være best i klassen hakk, og ikke minst kan vi komme når det gjelder rørinspeksjoner. med nye løsninger på teknologien som skal brukes på blant annet Norne en gang i framtiden.

Direkteleveranser til oljeselskapene er en betingelse for lokal kompetanseheving.

Strenge krav Men det å bli godkjent betyr ikke at de kan slappe av og tro at oppdragene kommer flytende på en fjøl – Vi må selvfølgelig fortsette å jobbe hardt og være konkurransedyktig på pris og levering. Når det gjelder kvalitet, er jeg ikke i tvil om at vi blir godkjent. Vi har tross alt vært på Melkøya siden 2003, sier han. Olsen har i flere år jobbet for å komme inn i det aller helligste, og nå banker han endelig på døren. – Det som gjenstår, før vi får

Harstad– et oljesentrum i nord

Kan stoppe hele anlegg Et grep de har gjort er å investere i et topp moderne videoinspeksjonsutstyr til flere hundre tusen kroner. Utstyret er av en type som kan gå inn i eksplosjonsfarlige områder uten behov for at gass og olje nødvendigvis trenges å fjernes. – Dette gjør at vi kan utføre jobbene på en mer sikker og effektiv måte. Det er vi som gir klarsignal til om oljen eller gassen kan gå gjennom rørene. Oppdager vi en dårlig sveis kan det føre til at hele anlegget stopper opp og nasjonen taper milliarder, sier Olsen. Noweco har i 2009 14 ansatte og vil omsette for i underkant av 20 millioner kroner. Likevel har de i disse dager hele 25 mann på Snøhvit i forbindelse med oppgraderingen av anlegget. – Som en del av Force har vi tilgang på fagfolk som vi kan sette inn på Snøhvit. I løpet av disse ukene, fram til 4. oktober, vil vi inspisere rørene og tankene på anlegget, sier han.

Tema klart for ONS 2010 Økt energiforsyning til hele verden vil være fokusområde under neste års ONS i Stavanger 2427 august. Tilgangen på mer energi står sentralt under ONS 2010 når verdens energitopper samles under temaet Energy for more people. Temaet som først og fremst setter agendaen for konferansedelen av ONS 2010 er fremarbeidet av en internasjonal konferansekomité ledet av Steinar Våge, administrerende direktør i ConocoPhillips Norge. – Energi er en forutsetning for velstand og en høyere livskvalitet. Alle kurver viser et gap mellom fremtidig forbruk og det vi har av energikilder, samtidig som at miljøkonsekvensene må bli møtt. Med dette temaet akter vi å favne disse store utfordringene, sier administrerende direktør i ONS Kjell UrsinSmith, i en pressemelding. Med temaet ønsker ONS å fokusere på behovet for økt ressurstilgang, bedre utnyttelse av resurssene, og en stadig mer miljøvennlig og energieffektiv produksjon, samtidig som man søker nye fornybare energikilder. – Temaet er også et signal om at bransjen er sitt ansvar bevisst. Vi møter stor gehør for arbeidet vi nå gjør for å bringe inn disse nye elementene og vi vet at ved å bygge broer mellom de ulike miljøene legger vi til rette for kompetanseoverføring og idéutveksling, sier Ursin-Smith. Deltakere fra over 100 nasjoner er ventet til ONS 2010 som siden oppstarten i 1974 har bygget seg opp til å i dag bli ansett som en av verdens ledende energimøteplasser.

Fakta: Noweco ■ Etablert i 1990 av Hans Peder Olsen. ■ Norwegian Welding Control er et nordnorsk selskap som driver med rådgivning og kontroll knyttet til sveis og sveisearbeid, herunder ligger ulike typer sveisekontroll, opplæring og sertifisering. ■ Bedriften har sitt hovedkontor i Harstad og har avdelingskontor i Hammerfest, Kirkenes, Tromsø og Murmansk. ■ Det danske konsernet Force Technology kjøpte aksjemajoriteten i Noweco tidligere i år. ■ De står nå på terskelen til å bli godkjent som leverandør til StatoilHydro.

HARSTAD: Under fjoråret ONS var Harstad representert med en stor delegasjon. Helge Schjølberg fikk blant annet besøk av fylkesmann Svein Ludvigsen.

CMYK 29 Harstadâ&#x20AC;&#x201C; et oljesentrum i nord

– Et eksempel til et Narvik

Sjansen for å få en bit av oljekaka har aldri vært større enn nå, sier plassjef Anita Andersen Stenhaug hos StatoilHydro. ODD LEIF ANDREASSEN ola@ht.no 91545818 un viser altså til oljeselskapets nye strategi for vedlikehold og modifikasjonskontrakter. I dette ligger det at tiden med de store gigantkontraktene er over, og at de ønsker mindre avtaler som åpner mulighetene for langt flere. I tillegg skal bedriftene ha nærhet til StatoilHydro sin driftsorganisasjon. Men de som tror at det bare er for nordnorske bedrifter å spasere inn gjennom åpne dører, kan få seg en ubehaglig overraskelse da de kan få døren slengt i ansiktet.

CMYK 30

Ønsker flere Det er liten tvil om at Stenhaug og hennes folk i StatoilHydro i Harstad ønsker sterkere bidrag fra landsdelen, men da må leverandørindustrien selv på banen og vise seg fram. – StatoilHydro vil aldri dra ut til noen for å gi dem et oppdrag. De som sitter og venter på at vi eller andre

oljeselskap skal komme på døra, er vinne dem. De tok opp konkurransen sjanseløse. Nordnorske bedrifter må og vant. Vi vil ha flere slike, sier ikke være redd for å starte jobbingStenhaug. en og ikke gi opp ved første korsvei. De som viser stayerevne, vinner til Må tenke stort slutt. Her er Natech et godt eksemStenhaug har sansen for hvordan pel til etterfølgelse. Men det er viktig ledelsen i narvikbedriften tenker ved å presisere at narvikbedriften ikke er at de ikke bare tenker på oppdrag i den eneste fra nord som er inne i Nord-Norge, men ønsker å delta der varmen. Men vi det foregår oljevirkønsker enda somhet. flere, sier hun. – Natech tenker I sommer var stort, og det tror jeg hun og nytilsatt er riktig strategi. De operasjonsleder ser ikke bare på for Norne, mulighetene i nord, Trygve Eide, på men på det som finbesøk hos nes på hele den norNatech for å bli ske sokkelen. orientert om Stenhaug var flere driften og samtitimer hos Natech og dig inspisere den fikk en grundig innsiste ordren til føring i hvordan de Norne som sto til tenker og hva de tørk, etter å ha Plassjef Anita Andersen gjør for å beholde fått et siste strøk Stenhaug, StatoilHydro. posisjonen. med gulmaling – Det arbeidet de natten før. Natech er en av bedriflegger ned virker veldig solid. De tene i landsdelen som har lykkes balanserer risiko og muligheter noe med å få innpass som underleveransom er et sunnhetstegn, sier plassjedør hos en av verdens største innen fen. subsea installasjoner. – Dette er en kjempespennende bedrift som har skjønt at man ikke får ordrer, men at man faktisk må

De som sitter og venter på at vi eller andre oljeselskap skal komme på døra, er sjanseløse. Nordnorske bedrifter må ikke være redd for å starte jobbingen.

ÅPNE ARMER: Plassjef Anita Andersen St

Bruker harstadbedrifter ■ 2005 gikk Natech konkurs. ■ Senere samme år ble Natech NSV as etablert. (Eies 100 prosent av Narvik Sentralverksted) ■ Har i dag avdelingskontor i Stockholm og Jõnkõping i Sverige. ■ Har 46 ansatte i Narvik. Administrerende direktør er Tone Lindberg. ■ Har blant annet utviklet et oljeverktøy som gjør det mulig med en langt enklere og rimeligere metode å måle trykkoppbygging i oljebrønner. I dag levere de verktøy til følgende felt. ■ Pazflor ■ Ormen Lange II ■ Alve

Harstad– et oljesentrum i nord

■ ■ ■ ■ ■

Åsgard Vega Gjøa Norne Troll

Via samarbeidspartner leverer de i Midtøsten til: ■ Shell ■ Rasgas ■ Saudi Aramco ■ Qatargas ■ Petroleum Development of Oman Natech leverer til land som USA, Sveits, Nederland, Danmark, Finland, Sverige og Tyskland foruten til flere av oljeselskapene som driver på norsk sokkel.

Natech har en strategi på å velge lokale samarbeidspartnere. Tone Lindberg sier det er krevende å finne gode nok partnere, for alle ledd i kjeden må være på det samme høye nivået. Ellers er de sjanseløse i den knalltøffe internasjonale konkurransen. Det kan være en av årsakene til at narvikbedriften kastet øynene mot Harstad når de skulle finne bedrifter som kunne innfri de skyhøye kravene. Hamek og BMV er to av de lokale bedriftene som brukes stadig oftere. – De har den kompetansen vi trenger når store ordrer skal skreddersys, sier administrerende direktør Lindberg.

tterfølgelse

Melkøya-kritikk Petroleumstilsynet konkluderer med at ansvar og myndighet ikke er godt noe definert på Melkøya utenfor Hammerfest. Tilsynet sjekket drift av rørledninger, undervannsanlegg og integrasjon med Hammerfest LNG. I tillegg til avviket mener tilsynet det er forbedringspotensial innenfor kravene til kompetanse. Det er StatoilHydro som er operatør.

Fornøyd med årets seismikk-kartlegging

Seismikkfartøyet Geo Pacific hadde da samlet inn rundt 1250 kvadratkilometer med 3D-seismikk siden de startet 29. juni. Det er oljedirektoratet som står bak kartleggingen og de var veldig godt fornøyd med resultatet. De kan ikke si noe om det finnes tilstrekkelig med olje og gass i området før dataene er gjennomgått. Det vil ta lang tid.

tenhaug tar imot nordnorske bedriftsleder med åpne armer hvis de selv virkelig ønsker. Foto: Odd Leif Andreassen

Merker finanskrisa

Verktøy til oljeindustrieen

Natech merket uroen i verdensøkonomien i fjor høst.

VERKTØY LEVERT TIL NORNE: Structure Integrated Found. and Protection pig valve er en beskyttelsesgrind til utstyr på havbunnen. Foto: Natech

800-1100 METERS DYP: Flowline Lifting tool, brukes for å plassere gassledningen på Ormen Lange II på rett plass etter at den er lagt ned på havbunnen. Foto: Natech

Flere av prosjektene innen oljeindustrien ble utsatt og merkes på årets resultat. – Det var spesielt problemene i USA som gjorde at flere planlagte prosjekt ble utsatt, eller rett og slett droppet, sier Tone Lindberg. Det gjør at Natech vil havne på en omsetning i år på om lag 50 millioner kroner. – I 2008 nådde vi 67 millioner. Det var nesten en fordobling av omsetningen fra 2006 og 2007, men i disse to årene gikk det hardt for seg, og vi hadde voksesmerter siden vi ikke var forberedt på den sterke vekster, smiler hun.

Oljebransjen sysselsetter 150.000 Direkte sysselsetter oljebransjen 150.000 personer. Tar man med selskaper som er delleverandører er tallet 250.000. Sjef for Oljeindustriens landsforbund, Per Terje Vold, mener oljeindustrien er motoren i norsk økonomi. Hver åttende krone kommer fra oljen, sier Vold til Dagens Næringsliv. Han sier at hovedårsaken til at arbeidsledigheten er lavere i Norge enn i nabolandene er i stor grad oljeinvesteringene og høy aktivitet på norsk sokkel. – Vi vet at hver åttende brukte krone i statsbudsjettet i inneværende år kommer fra oljebransjen. Skal man bremse dette betyr det på sikt nedgang i velferds-Norge, sier han til DN.

Harstad– et oljesentrum i nord

CMYK 31

I begynnelsen av august var årets seismikk-kartlegging utenfor Vesterålen slutt.

Ansatte m

I sommer g kule varmt som leverer Forsvaret o en.

For å klare å lev oljefeltene Norn flere av de ansa ferien. Administrere Lindberg sier en stokk er helt av kes. – Vi har en u dyktig stab som rende jobb. Det flytte ferien og tid for å bli ferd til Norne og Alv

CMYK