Stiklestad

Foto: johan arnt nesg책rd

2 stiklestad

06.07.2013

Olskoprofil Olsokkunstneren Rekonstruksjon av slaget Hellige Olavs mirakler

Side 10-11 Side 16-17 Side 24-25 Side 32-34

1030 kaller 2013: Kongen har inntatt York.

SIDE 4-7

2 stiklestad

«Aldri skal denne natta bli gløymd!»

Sluttreplikken i «Spelet om heilag Olav» har bestandig vært hellig for de med et bankende hjerte for Stiklestad og begivenhetene rundt spelscenen i slutten av juli. Handlingen i Spelet utspiller seg dagen og natta før 29. juli da slaget på Stiklestad fant sted.

I år er det knyttet ekstra spenning rundt forestillingene da man for første gang tar opplevelsen med inn i nattetimene. En særdeles spenstig satsing fra Stiklestad Nasjonale Kultursenter og Spel-regissør Marit Moum Aune. All den tid man vet at det er et apparat på om lag 850 personer involvert i og omkring forestillingen, skjønner man at det mye arbeid som ligger til grunn for denne spesielle begivenheten. En lyssatt nattforestilling kan bli en opplevelse av de store.

Derfor har vi også viet deler av årets Stikelstadbilag til denne opplevelsen.

Eivind Myren er mannen som skal lyssette Spelet. Han er fast lysdesigner ved Trøndelag Teater og ble i år også ble Heddanominert i klassen beste audiovisuelle design for «Fedra» av Jean Racine ved Trøndelag Teater. Han har spennende utfordringer foran seg.

Det hadde også skuespiller Henrik Mestad som i kongens klær ble med Trønder Avisa til York i England for å gå i Olav Haraldssons fotspor der.

Det ble en historisk vandring som satte spor.

Stiklestad har tatt mål av seg å bli en

talerstol for viktige samfunnsdebatter. Olsokdagene 2013 har «menneske og maktene» som tema og henspiller på at enkeltmennesker kan synes både rådville, hjelpeløse når maktene får dominere over mennesker. Samtidig legges det til grunn at vi også har både evne og mulighet til å gripe inn å påvirke historiens gang. Både gjennom Stiklestadbilaget og Olsokprogrammet møter vi eksempler på mennesker som har gjort og gjør nettopp det. At Statsministeren Jens Stoltenberg åpner årets forestilling av «Spelet om heilag Olav», vitner vel om stedets betydning, selv i et valgår.

Sterke damer i Stemmerettsjubileumsåret på et sted som Stiklestad er heller ikke feil. Spelregissør Marit Moum Aune, olsokprofil Guri Hjeltnes, olsokkunster Karen Bit Vejle og samfunnsdebattant Amal Aden er også gode eksempler på at årets tema er viktig og riktig. Deres historier finner du på de neste sidene.

Det er derfor med stor spenning også vi som avis inntar og bidrar til olsokdagene på Stiklestad 23.–29. juli.

Det er duket for flere stunder som forhåpentligvis «aldri vil bli glemt».

Gunn Magni Galaaen magasin- og kulturredaktør

Utgitt av Trønder-Avisa, Steinkjer.

Ansvarlig redaktør og adm. direktør, Arve Løberg: arve.loberg@t-a.no. Magasin- og kulturredaktør Gunn Magni Galaaen, gmg@t-a.no.

TRØNDER-AVISA LØRDAG 6. JULI 2013

Alle spels m

Neste sommer er det 60 år siden Olav Gullvågs olsokspel ble oppført på Stiklestad første gang. Men Spelet er eldre enn som så.

Yngve Kvistad

Før «Spelet om Heilag Olav», slik vi kjenner det i dag, hadde Olav Gullvåg skrevet «Natterast på Sul» og «Føre slaget», som ble uroppført i 1954. Seks år etter, i 1960, forelå «Stiklestad» – en fortsettelse av de foregående tekster tilføyd en helt ny slutt.

Men også «Alle spels mor», som Stiklestadspelet gjerne kalles, har et opphav: I 1947 kom Gullvåg til Det norske teatrets sjef, Hans Jacob Nilsen, med et nyskrevet verk i tre akter: Operaen «Stiklestad». Til grunn ligger et udatert sogespel med samme navn. Alle spels mormor.

I begge skisser finner vi tekst som flere år senere dukker opp som dialog i det første Stiklestadspelet, «Natterast på Sul»/«Føre slaget». Når vi tillegg vet at det var kontakt mellom initiativtakeren til det hele, lensmann Jon M. Suul og Olav Gullvåg allerede før krigen (sommeren 1935, da forfatteren besøkte Verdal), får «Spelet om Heilag Olav» noen nye perspektiver utover den mytologiske skapelsesberetningen.

Urfortellingen er at Jon M. Suul tidlig

på 1950-tallet fikk Olav Gullvåg til å skrive et historisk tablå, opprinnelig tenkt som et sidestykke til Arnljot-spelen i Frösön. Utgangspunktet var et litterært forelegg hos Snorre om sagatidens begivenheter på slektsgården i Sul. Tanken var å oppføre stykket ved et grensestevne, en lokal tilstelning for å feire det tusenårige forholdet mellom broderfolket i regionen. For oppsitterne i bygdene her er riksgrensen mer som et påfunn fra Statens kartverk å regne, enn som et reelt skille mellom folk og nasjoner Men dette er bare halve forhistorien. Ideen hadde Suul med seg etter at han i 1938 og -39 overvar sagaspill på henholdsvis Gimsar i Gauldalen og på Mære. Sparbyggene var altså enda tidligere ute med spel i fylket. Til tross for at han på dette tidspunkt hadde etablert kontakt med Gullvåg, henvendte Jon M. Suul seg først til en lokal størrelse som hadde skrevet historiske bøker og noe dramatikk. Men med krigen ble mye snudd på hodet. Ikke bare gjorde nazistenes herjinger på Stiklestad det umulig for lensmannen å gå videre med noe som okkupantene over natten hadde stjålet fra resten av befolkningen og gjort til «sitt»; lensmann Suul ble dessuten arrestert av herrefolket og sendt i konsentrasjonsleir.

Når så den forespurte forfatter valgte å slutte seg til NS under krigen kunne ikke Suul stå ved inten-

sjonsavtalen da fredsvåren kom. I 1945 tok han derfor atter kontakt med Olav Gullvåg. Dikteren svarte ja, men mente nei. Ytre sett sto Jon M. Suul for alt det han foraktet; han representere borgerskapet, embetsmannsveldet, militærvesenet og politiet. Og han sto på godfot med presteskap og kirke.

Olav Gullvåg var skomakersønn, radikal venstremann, pasifist og negativt innstilt til en drakonisk geistlighet som hadde forkastet hans storverk, «Heimferd». Kantaten han hadde vunnet pris og heder for, og som skulle uroppføres i Nidarosdomen i forbindelse med Stiftsstadens 900-årsjubileum i 1930. Slik gikk det ikke. Gullvåg var for kontroversiell for spissborgerskapet i By’n.

Samtidig var det noe med denne lensmannen som hadde skåret ut store tavler inspirert av nettopp «Heimferd», som hadde dekorert stuene i hjemmet sitt i Verdal med treskurd og malte motiver fra Gullvågs kantatetekst om Olav den Hellige – det var jo derfor han hadde besøkt ham den gang for ti år siden. Det ble vanskelig å takke nei.

Bestillingen var et tablå om hendelsene på Sula, som gården het på 1000-tallet – og selv planla han urfremføring på slektsgården sommeren 1950 «for Kronprisen og ellers mykje bra folk frå Trøndelag og Jamtland» som han optimistisk skrev i takkebrevet til Olav Gullvåg, datert 16. juni 1949.

I nesten fire år hadde Olav Gullvåg fordypet seg i et skuespill han tvilte på noen gang ville bli oppført; med historisk grundighet og litterær flid flikket han på det i fire år til innen det fikk sin urpremiere. Selv midtveis på oppløpssiden – mens han var i dialog med komponisten Paul Okkenhaug, som Suul i mai 1950 begynte å involvere i dette stadig mer omfattende prosjektet – gjentok Gullvåg sin skepsis: «Eg har ikkje stor tru på at det kan bli noko ut av desse spelplanane», skrev han.

Jon M. Suul, derimot, hadde en så overbevisende tillit til team Gullvåg & Okkenhaug at det smittet over på kunstnerne. Disse naturbegavelsene hadde opplevd både motgang og uforstand, men også kvalifisert heder og ære. Likevel var det to smålåtne karer med svakt utviklet selvbilde og desto mer velutviklet beskjedenhet på egne vegne som nå begynte å jobbe sammen. De fant fort tonen. Pådriver og inspirator var likevel Jon M. Suul, som med sin personlige entusiasme og private raushet lokket det beste ut av dem.

Spelet anno 1970: Takkescene med Gudrun (Sidsel

Det første utkastet, som dels bygger på operaen «Stiklestad», må vi anta er skrevet i 1946-48 og revidert i 1949. Det er en underlig konstruksjon bestående av et knippe kammerspill og storslåtte massescener. Likevel har dette første anslaget kvaliteter som senere regissører av Spelet har trukket inn og benyttet seg av i den evige evolusjonen av stykket.

Språket er et kapittel for seg; Gull-

våg benytter fra første stund en sjelden arkaisk nynorsk med dativ og sideformer som ligger nærmere gammelnorsk enn landsmålet. En malmfull tone som gir dialogen en egen autentisitet. Med tanke på utviklingen i og av Spelet i språklig sammenheng er, det ut fra dette i hvert fall ingen grunn til å gjenoppta debatten fra de første spede år om stykket helst burde spilles på lokal verdalsdialekt. Folket i området det er snakk om talte ver-

stiklestad 3

LØRDAG 6. JULI 2013 TRØNDER-AVISA

orMOR

Ryen), kongen (Odd Furøy) med dansere. ken trøndersk eller nynorsk, slik vi kjenner det.

Til jul 1949 forelå teksten som også

blir det manuskriptet dagens spel i all hovedsak bygger på. I et langt følgeskriv, forklarte Olav Gullvåg: «I det heile må ein i eit slikt spel leggja vinn på ei kontrastrik ytre handling. Ho er ikkje grei å koka i hop på den vesle spikeren frå Snorre om kongen og Torgeir Flekk. So må her «lygast». Kunsten blir då å gjera det tenkjeleg. For ein kritisk historikar blir det då nok å fingra på. Men hovudsaka må då vere å få folk i tale».

Det folkelige aspektet var viktig for Gullvåg. Dramaturgien i stykket er nettopp et reisverk av møteplasser mellom det folkelige og det opphøyde, mellom filosofiske æresbegreper og den daglige dont, mellom det jordiske og det åndelige, mellom realistiske krav og himmelske fordringer, mellom

menneskelig håp og guddommelig vrede, mellom trell og drott. Gullvåg kunne sin historie; han hadde slukt Snorre og lest sine islendingesagaer, han hadde gjort seg kjent med det norrøne for å kunne tolke de viktigste kvadene – men størst av alt: kjærligheten til menneskene som faktisk levde i denne tiden.

– I det hele tatt, påpekte Gullvåg, skal vi huske at om ytre former skifter, i sed og skikk, i mål og livstenkning ellers, så står det menneskelige urokkelig gjennom tusenårene: «Hjarto er evig dei same», skrev han.

I 1960 var det en ny urpremiere, praktisk talt, på vår nasjonale valplass. Olav Gullvåg hadde skrevet om «Føre Slaget» til et stykke i tre akter, nå kalte han det «Stiklestad».

Han var ikke fornøyd med det selv; Gisle Straume var direkte skeptisk og Paul Okkenhaug nektet å skrive musikk til den nye tredjeakten.

Men Stiklestadnemnda jublet: Endelig var det et helstøpt verk som oppfylte intensjonene om et drama til Hellig Olavs pris!

Året etter gikk både Jon Sul og Olav

Gullvåg bort. Gullvåg rakk å utfylle deler av det han selv kalte «den problematiske 3. akta»; i 1962 ble denne sløyfet i sin helhet, og i 1963 kom Ingemund Gullvågs nye epilog inn, etter at Stiklestadnemnda hadde bedt ham fullføre farens verk. Denne slutten i bunden form var heller ikke helt vellykket, og fra 1964 har ulike instruktører benyttet seg av ulike sluttscener. Noen har tatt utgangspunkt i beretningen fra Snorre om den gamle som får igjen synet etter å ha berørt kongsliket; andre har sluttet der Olav Gullvåg sier stopp: «Mitt spel slutter med «Kongen stuper»», påpekte Gullvåg selv. Vi hører Tormod synge sitt siste kvad. De sterkeste bilder danner vi selv. Det er noe der.

n fakta

Yngve Kvistad f. 1964 i Inderøy, er kommentator og teaterkritiker i VG. Faglitterær forfatter og redaktør av flere bøker, bl.a.

«Stiklestadspelet – slaget som formet Norge» (Schibsted 2003).

Etter et år på Sicilia kommer hans bok om siciliansk kultur og historie. For øyeblikket skriver han om soddets kulturhistorie, fra Håkon den gode til i dag. Begge utgis av Schibsted Forlag i 2014.

4 stiklestad

TRØNDER-AVISA LØRDAG 6. JULI 2013

kongsreisen YORK: 25 år et­ter Olav den hel­li­ges død ble den før­s­te kir­ka i hans navn byg­get.

Nå har kon­gen sett den med selv­syn.

Trøn­der-Avisa har reist på tur med spelkongen Hen­rik Me­stad.

Ing­vild Røn­ning Rad­wan og Jo­han Arnt Nes­gård (foto) ingvild@t-a.no / Tlf. 930 20 217

Hen­rik Me­stad er all­tid på ut­kikk et­ter nye brik­ker for å set­te sam­ men det le­ven­de bil­det av Olav den hel­li­ge han skal vise for pub­li­kum i spelamfiet. Der­for var sva­ret JA da han ble spurt om å være med til York for å se «sin egen» kir­ke og til Stam­ford Bridge for å se ste­det «halv­bro­ren sin», Ha­rald Hard­rå­de falt. Nå står han ved en ty­pisk rød te­le­ fon­kiosk i det som i vi­king­ti­den kal­tes Jor­vik, da­gens York, og da er bil­det som føl­ger: Jog­ge­sko og vi­king­hjelm. Don­ge­ri­skjor­te og kon­ge­kap­pe. Te­le­fon­kiosk og skilt

til St. Ola­ve’s church. En sko­le­ klas­se går for­und­ret for­bi.

– Look, what is that? Miss, miss, what is he doing? Nys­gjer­ri­ge barn trip­per bak­lengs og prø­ver å få med seg hva som skjer.

– Shhhh, sva­rer læ­re­ren og has­ ter ele­ve­ne sine vi­de­re. Det hun ikke vet er at de går glipp av en in­ ter­es­sant his­to­rie­ti­me.

Et stramt pro­gram og ny­lig fa­mi­lie­ for­øk­el­se til tross – Hen­rik Me­stad er en mann som er kjent for å gjø­re god re­search – han pluk­ker de knag­ ge­ne han fø­ler rol­len hen­ger best på ut fra teks­ter og sam­ta­ler med lo­ka­ le og na­sjo­na­le res­surs­per­so­ner. Her i York er det Per Stei­nar Raa­en som er kjent­mann og en å spør­re. Raa­en

stiklestad 5

LØRDAG 6. JULI 2013 TRØNDER-AVISA

DEN FØRSTE OLAVSKIRKA: Her står årets spelkonge, Henrik Mestad sammen med konservator på Stiklestad, Per Steinar Raaen, i St. Olavs kirke i York i NordEngland. Dette er den første kirka som ble bygget i Olav den helliges navn.

er til dag­lig fag­lig an­svar­lig og kon­ ser­va­tor ved Stik­le­stad Na­sjo­na­le Kulturhus (SNK) og bor og job­ber for ti­den del­vis fra York. Den­ne da­ gen har han rol­len som vand­ren­de his­to­rie­for­tel­ler. Han lyt­ter også in­ ter­es­sert til det Me­stad har å si om sin Olavs-tolk­ning.

– Jeg ser for meg Olav Har­ alds­son som en mann som had­de sett ly­set. Og det var noe folk som møt­te han for­nem­met, for­tel­ler Me­stad. Han har også gre­pet fatt i til­nav­net Dig­re som Olav Har­alds­ son gikk un­der, og får med seg Raa­ en på at det er mu­lig­he­ter for at det i dig­re lig­ger be­tyd­nin­gen sterk og kraft­full og ikke stor. Men nå til hel­lig grunn. Olavskirka er bare et kvar­tal unna.

– Kir­ka vi snart får se er reist av Sig­ vat jarl (earl Siward of York jorn. anm.). Det for­tel­ler den an­gel­sak­ sis­ke krø­ni­ke. Den ble byg­get i 1050-åre­ne, og krø­ni­ken for­tel­ler at Sig­vat ble be­gra­vet her i 1055, for­tel­ler Raa­en. Sig­vat som var jarl i York i 1050-åre­ne fikk reist Olavskirka like ved si­den av jar­lens be­ fes­te­de høv­ding­se­te Earlsborough, der Mu­se­um Gar­dens og York­shi­re Mu­se­um lig­ger i dag. Et­ter nor­ man­ner­nes erob­ring av Eng­land i 1066 ble Olavskirka gitt til en munk fra Whitby, som kjer­nen i et fram­ti­dig klos­ter­an­legg.

Olav Har­ald­sson, Olav Dig­re, Olav den hel­li­ge. Bil­det er sam­men­satt, og kil­de­ne drar ny­an­se­ne i for­

skjel­li­ge ret­nin­ger. Men spe­lets ho­ved­rol­le­in­ne­ha­ver går nå inn i noe som sier mye om Olav den hel­ li­ges sta­tus som hel­gen. Over døra mø­ter spelkongen en sta­tue av den vir­ke­li­ge kon­gen ut­rus­tet med kors og kro­ne, og in­nen­for døra står to trip­pen­de re­pre­sen­tan­ter fra tu­ rist­kon­to­ret i York. De har fått med seg at spelkongen, en skue­spil­ler­ kjen­dis fra Nor­ge, er på be­søk, og er på plet­ten for å for­evi­ge øye­blik­ ket. Me­stad ser seg rundt i kir­ka.

Han be­und­rer ly­set som skin­ner gjen­nom glass­ma­le­ri­ene og or­gel­ mu­sik­ken som blir spilt til ære for det nor­ske be­sø­ket.

– Se, her er Olav den hel­li­ge i det­te glass­ma­le­ri­et, sier Raa­en der han står sam­men med Me­stad

fram­me i ko­ret. Over ho­de­ne de­ res er hel­gen­kon­gen av­bil­det med blå kon­ge­kap­pe – ak­ku­rat som den skuespillerkongen ak­ku­rat har pak­ket ned. Raa­en for­tel­ler at Olavskirka i York i dag er en van­ lig me­nig­hets­kir­ke hvor kunn­ska­ pen om Olav den hel­li­ge har vært re­la­tivt be­gren­set. Men in­ter­es­sen er på opp­tur, og i år har pres­ten Jane Nattrass sagt at hun skal mar­ke­re ol­sok­da­gen «with sty­le» in­klu­dert en kir­ke­lig mar­keds­fø­ ring av Spe­let om Hei­lag Olav.

Man­ge kir­ker i Eng­land ble viet til

Olav den hel­li­ge i mid­del­al­de­ren, men Olavskirka i York er, ved si­ den av et ka­pell i Exe­ter, den eld­ste Olavskirka som er kjent gjen­nom

→

6 stiklestad

TRØNDER-AVISA LØRDAG 6. JULI 2013

I VIKINGSPOR: Som både historisk interessert og en grundig researcher var skuespiller Henrik Mestad ikke tung å be da han fikk sjansen til å reise til York å gå i vikingfotspor sammen med fagmann og kjentmann

←

skrift­li­ge kil­der. Un­der 2. ver­dens­ krig fikk Olavskirka i York en sterk sym­bolsk be­tyd­ning for man­ ge nord­menn i York­shi­re, og kort tid et­ter kri­gen ble et norsk flagg gitt i gave til kir­ka. Det hen­ger høyt over ho­det på spelkongen idet føl­get fra Nor­ge for­la­ter kir­ka for å set­te kur­sen mot et slag­sted.

For når vi først er i Eng­land og går i vikingfotspor, skal vi selv­sagt også ta med kon­gen dit hans halv­ bror, Ha­rald Hard­rå­de, falt i 1066.

Stam­ford Bridge er ste­det vi sik­ ter mot, men først gjør kjent­mann Per Stei­nar Raa­en en rask stopp ved å kjø­re bi­len opp på kant­stei­ ne­ne. Ful­ford står det på et skilt for­an bi­len. Her sto det også et slag i 1066, ikke så kjent for nord­ menn kan­skje, men li­ke­vel av stor

be­tyd­ning for ut­fal­let av sla­get ved Stam­ford Bridge. Olavs halv­bror, Ha­rald Hard­rå­de og Toste jarl vant nem­lig en knu­sen­de sei­er over de hers­ken­de jar­le­ne Ed­win og Morcar her ved Ful­ford og ble der­med hers­ke­re over Nord-Eng­ land. Da Hard­rå­de og Torste jarl skul­le kre­ve inn krigs­byt­tet noen da­ger se­ne­re, lot de i sei­ers­ru­sen være å ut­rus­te seg skik­ke­lig og reis­te av går­de mot Stam­ford Brid­ ge uten rust­nin­ger og skik­ke­li­ge vå­pen og uten å set­te ut spei­de­re.

Og da gikk det som det måt­te gå ved Stam­ford Bridge, men det skal vi kom­me til­ba­ke til.

I dag er det ti mi­nut­ters kjø­ring fra Ful­ford til Stam­ford Bridge, og plut­se­lig kjø­rer bi­len med kon­gen, kjent­mann og avis­folk over den.

Stam­ford Bridge er ikke på noen måte stor el­ler im­po­ne­ren­de, og den idyl­lis­ke små­by­en med sam­me navn som bro­en, gir få as­so­sia­sjo­ ner til et stort slag. Men en li­ten vand­ring i Stam­ford gir li­ke­vel ny kunn­skap.

På en in­fo­tav­le like ved bro­ en le­ser Me­stad en både mor­som og smått im­po­ne­ren­de be­ret­ning om hva som skal ha skjedd un­der sla­get. Bro­en var nem­lig smal og nord­men­ne­ne plas­ser­te der­for en svær kjem­pe midt på for å ned­ kjem­pe alle som for­søk­te å kom­me seg over. Men den en­gel­ske kon­gen had­de et mot­trekk: En av de an­gel­ sak­sis­ke hær­men­ne­ne svøm­te un­ der bro­en og sat­te et spisst spyd i den sto­re nor­ske krigs­kjem­pen slik at han falt i van­net og ga fri bane til eng­elsk­men­ne­ne som knus­te

den nor­ske hæ­ren og drep­te både Ha­rald Hard­rå­de og Toste jarl.

– Reg­nes det­te som et stort slag rent his­to­risk, spør Me­stad og får vite at av de 300 ski­pe­ne nord­men­ ne­ne kom med, had­de de bare 24 igjen da de seil­te hjem. Det sier noe om for­ma­tet.

Sla­get Olav den hel­li­ges halv­ bror falt i trer im­po­ne­ren­de fram med økt kunn­skap. For det­te sla­get fikk som kjent his­to­ris­ke føl­ger: Tre da­ger se­ne­re gikk her­tug Wil­ helm av Nor­man­die i land ved Has­ tings i Sør-Eng­land, og da var det tred­je sla­get i 1066 i em­ning.

Men når du le­ser det­te nær­mer det seg et slag nær deg. Og skue­ spillerkongen er bed­re rus­tet enn noen­sin­ne.

Sla­get står på Stik­le­stad og har pre­mie­re den 25. juli.

stiklestad 7

LØRDAG 6. JULI 2013 TRØNDER-AVISA

n HEN­RIK MA­THE­SON ­ ME­STAD

OLAVS NÆRVÆR: Statuen over døra og glassmaleriet i koret viser avbildninger av Olav den hellige.

n Født 1964 n Norsk skue­spil­ler, ut­dan­net ved Sta­ tens Teaterhøgskole.

Han har vært an­satt ved Na­tio­nal­theat­ret si­den 1991, da han de­bu­ter­te som Thor­ olf i Hær­men­ne­ne på Hel­ge­land. n I 2011 vant Hen­rik Me­stad Hed­da­pri­sen i ka­te­go­ri­en bes­te mann­li­ge ho­ved­rol­le for rol­len som Mes­ te­ren i Strindbergs Fa­de­ren. Skue­spil­ le­ren har vært med­ lem av kunst­ne­risk sty­re og skue­spil­ler ved Tors­hov­teat­ret 1994–1996. Har med­vir­ket i fil­mer som «Det stør­ste i ver­den» (2001), «Uni­ted» (2003) og «Søn­ner» (2006).

På TV har Me­stad spilt i se­ri­er som «Ves­ta­vind» (1994) og «So­ria Mo­ria» (2000-2001). n Hen­rik Me­stad er også kjent for å ha so­vet uten­dørs, vin­ ters­tid i so­ve­po­se cir­ka 150 net­ter, blitt an­gre­pet av hval­ross mens han pad­let nord for Sval­bard, seilt over Syd-At­lan­ te­ren, til­brakt tre må­ne­der på Mount Eve­rest uten å nå top­pen og å ha krys­ set sto­re de­ler av Nor­ges land på ski.

n Olav den hel­li­ge ­ (Olav ­ Har­alds­son)

Per Steinar Raaen fra SNK.

LEGENDEN: Legenden sier at en norsk kjempe stilte seg på broen og nedkjempet alle som prøvde å komme over. Men engelskmennene hadde et mottrekk: De lot en hærmann svømme under broen og stikke kjempen med et spyd slik at han falt i elva. Da fikk de fri bane over og nedkjempet den dårlig utrustede norske hæren. Dette skiltet henger ved en pub i Stamford Bridge.

n Olav Har­alds­son var vi­king­høv­ding, og han var norsk kon­ge fra 1015 til sin død på Stik­le­stad i 1030, Han ble også kalt Olav Dig­re. n Et­ter at han falt i sla­get på Stik­le­stad i 1030, ble han kå­ret til hel­gen, og det er som hel­ge­nen Olav den hel­li­ge han er mest kjent. n Et­ter tra­di­sjo­nen var Olav Har­alds­son født i mid­ten av 990-åra. n Fa­ren var Ha­rald Grenske som skal ha vært tipp­ol­de­barn av Ha­rald Hår­fag­ re. Mora var Åsta Gudbrandsdatter fra Opplanda (ind­re Øst­lan­det). Ha­rald Grenske døde før søn­nen ble født, og Åsta gif­ta seg på nytt med små­kon­gen, el­ ler stor­bon­den, Sig­ urd Syr. Olav voks­te så opp hos mora og ste­fa­ren. (kil­de: stiklestad.no)

STAMFORD BRIDGE: Dette minnesmerket over slaget ved Stamford Bridge den 25. september i 1066 er tekstet både norsk og engelsk. Samme år sto også et slag i Fulford den 20. september og det mye mer kjente ved Hastings den 28. september.

Broen: Stamford Bridge er ikke på noen måte stor eller imponerende og den idylliske småbyen med samme navn som broen gir få assosiasjoner til et stort slag. Men en liten vandring i Stamford gir likevel ny kunnskap.

8 stiklestad

TRØNDER-AVISA LØRDAG 6. JULI 2013

«Men de døde var ikke borte» Hva trodde de på, de som nå ligger hauglagt i Hallemsmarka, og ikke minst: hva trodde de på de som gravla dem? Arkeolog Eskil Følstad byr 26.juli på ei vandring kalt «Men de døde var ikke borte» blant store og små gravminner på en av storgårdene i Verdalen, og forteller om hvorfor Hallemsbøndene fikk med seg forgylte smykker og eksklusivt romersk glass da de ble gravlagt for over 1700 år siden. Etter vandringa nnbyr søstrene Line og Marte Hallem til konsert i skumringstimen.

Med et repertoar knyttet til alt fra fortellinga om Haugtussa, til trolske viser av Gåte, Odd Nordstoga, Kari Bremnes og Vamp, ligger det an til en stemningsfull utendørsopplevelse i historiske omgivelser.

Nordic Tenors

GLEDER SEG: SNK-direktør Turid Hofstad peker på mangfoldet og gleder seg til årets olsokdager.

Gleder seg til natta SNK-direktør Turid Hofstad tror ideen om en lyssatt nattforestilling vil gi Spelet en spennende dimensjon.

Bjørn Sigurd Larsen

larsen@t-a.no / Tlf. 93 42 38 80

– Jeg gleder meg veldig til nattforestilling, sier Hofstad og viser til at ideen om å lyssette Spelet mens sola renner ned over Verdalsøra og gjør åkrene om til gullstriper, er en gammel ide. Ideen har sitt utspring i at handlingen er lagt til døgnet før slaget og kongens natterast på gården Suul. Her viser Turid til en av Spelets mest berømte replikker: «Aldri skal denne natta bli gløymd!». Dessuten er hun opptatt av at alle som jobber med teater gjerne vil benytte seg av mulighetene som ligger i lyssetting.

– Vi vil oppleve sterke møter mellom lys og mørke, gammelt og nytt og mellom rett og galt. Dette tror jeg blir ekstra sterkt og spektakulært ved bruk av lys, bål og fakler, sier Hofstad og legger til: – Hensikten er å synliggjøre historien enda mer.

Turid Hofstad slutter aldri å bli imponert over den frivillige innsatsen som nedlegges hvert år, og som olsokdagene er så avhengig av for at alt skal fungere.

– Det er ganske enkelt imponerende, sier hun.

Maktene og mennesket Årets olsokdager har «Mennesket og maktene» som tema. Hofstad forklarer

at tema henspiller på at vi som individer kan synes rådville, hjelpeløse og maktesløse når «maktene» dominerer våre liv.

Samtidig erkjennes det at individene har evne og mulighet til å gripe inn i og påvirke historiens gang.

– Mange av programmene vil speile denne tosidigheten, sier hun.

Historiker og journalist Guri Hjeltnes skal holde foredrag om «Formødrenes stemmer», som er et foredrag i stemmerettsjubileets ånd. Hun skal også ha samtale med Trønder-Avisas politiske redaktør John Arne Moen der tema er Norge etter 22. juli. Samtalen skal ta for seg viktige spørsmål og utfordringer i vår tid.

riteter og det flerkulturelle Norge. Historiker Tore Skeie skal snakke om norsk middelalder.

Fokus på antisemittisme

Leggbeinet til Olav

Olsokseminaret vil i år ha antisemittisme som tema, med foredrag av professor Torleif Austad. Han skal snakke om antisemittismen i vår tid og i Norge. I tillegg til skjebnen jødene led i mellomkrigstiden skal Austad ta for seg de antisemittiske strømninger i vår tid og vårt eget land.

Turid Hofstad mener antisemittisme er eksempel på diskriminering der individet blir offer for fordommer.

Når det gjelder populærforedragene sier Hofstad at det er mye å ta av. Et av foredragene hun mener oppfyller årets tema for olsokdagene særlig godt er foredraget til den norske forfatteren og samfunnsdebattanten Amal Aden. Hun er født som gatebarn i Somalia. Hennes møte med norsk barnevern og offentlige instanser ble såpass tøft at hun havnet i Oslos rusmiljø. Siden 2008 har hun holdt foredrag om likestilling, homofile mino-

Religionshistoriker og forfatter Øystein Morten har engasjert seg sterk i debatten om hva som skjedde med Olav Haraldssons levninger etter hans død på Stiklestad i 1030. Han mener han med sin bok om jakten på Olav den hellige, mer enn noen gang har sannsynliggjort at leggbeinet i relikviehjemmet i St. Olavs domkirke i Oslo, faktisk tilhører Olav Haraldsson. Her kan det bli mye folk og debatt.

– Jeg synes årets olsokdager viser at vi makter å løfte blikket og være aktuelle.

Vi håper at verdalinger og mange andre fra fjern og nær vil være med og forme olsokdager vi kan glede oss over og være stolte av, sier Hofstad.

– Personlig er jeg glad for at vi har fått tilbake det profesjonelle teamet i spelet, med blant annet Henrik Mestad som Kongen og Heide Gjermundsen Broch som Gudrun.

Vi vil oppleve sterke møter mellom lys og mørke, gammelt og nytt og mellom rett og galt.

Nordic Tenors kombinerer utsøkt kunstnerisk kvalitet med humor og musikalske overraskelser, og 27. juli gjester de Borggården. I 2013 feirer Nordic Tenors sitt 10 årsjubileum.

Deres gjennombrudd kom da de fikk Komiprisen som Årets Nykommer i 2006. Etter dette har de vært kongelige toastmastere for HM Kong Harald i 2007, de åpnet den nye operaen i Bjørvika i 2008, og i 2010 ble de nominert til Komiprisen for Årets Nummer. Høsten 2012 hadde de premiere på sitt tredje show «An evening with nordic Tenors». Gruppen består av tenorene Sveinung Hølmebakk, Jan-Tore Saltnes og Roald Haarr.

I løpet av ei konsertforestilling er de innom de fleste sjangre, fra opera via pop og til svært eksotiske musikalske uttrykk.

Trioen elsker å eksperimentere, og hevder at de ønsker at folk skal kunne le i det ene øyeblikket og kanskje tørke en liten tåre i det neste.

Malmfullt – mektig – mannssang!

I Konferansesalen 26. juli får vi høre det beste av hva Stiklestad kan oppvise av egne krefter under olsokdagene: Olsokkoret under ledelse av Tore Erik Mohn. Vi får høre «album for mandssang» av Edvard Grieg, drikkeviser, alvor og skjemt. Selveste skalden i Spelet, baryton Tom Erik Lie, er solist med koret og vi får også høre Tom Erik i egne innslag.

Tom Erik Lie er en fantastisk sanger med en utrolig scenesjarm.

Han er til daglig ansatt ved Die Komische Oper i Berlin og byr her på et vakkert Grieg program sammen med vårt alles Olsokkor. Disse karene synger deg i senk!

stiklestad 9

2013

LØRDAG 6. JULI 2013 TRØNDER-AVISA

Gode opplevelser – Utstillinger – Mange dyr – Kiosk

Sommer på Egge

Blide sommerverter tar imot deg i friluftmuseet!

Inngang

Arrangement

V 60 / Barn under 15 år gratis.

16. juni – Barnas Dag 23. juni – St. Hans 26. juni – Eldres Dag 12.-14. juli – Vikingfestivalen på Egge Arrangement har egne priser.

Museumsvenn- kort kr. 200,Gir fri inngang til museet i sesongen, inkludert arrangementene Barnas Dag og Advent.

Alle med museumsvenn- kort får gratis kaffe.

Egge Gård Åpen låve hver søndag i sesongen kl. 10 – 16 Hør om vikingenes Egge, fotoutstilling og kiosk

Mer info: www.eggemuseum.no Besøk også andre avdelinger i Stiklestad Nasjonale Kultursenter AS. Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Stjørdal Museum, Levanger Museum og Nils Aas Kunstverksted.

www.jareklame.no

Åpent 16. juni- 11. august – alle dager kl. 10 – 16

10 stiklestad

TRØNDER-AVISA LØRDAG 6. JULI 2013

Kunnskap og FORDOM OSLO

Selv om hun stirrer ned i barbariet hver dag, sa hun ja til at Fritt Ord skulle gi 75.000 kroner til bloggeren Fjordman.

Guri Hjulstad og Marthe Amanda Vannebo (foto) hjulstad@t-a.no / Tlf. 92 22 78 13

– La dem komme fram i åpent lende!

Det sier årets olsokprofil og direktør Guri Hjeltnes. Vi går opp fra kjelleren på Holocaustsenteret. Direktøren har vist oss disse smertens rom og gitt innblikk i menneskets nattside. Og hun vil ha denne nattsiden flombelyst, også Fjordman, Peder Are Nøstvold Jensen, som med sine ekstreme tekster ga næring til massedrapsmann Anders Behring Breivik.

Som styremedlem i Fritt Ord stemte hun derfor for å gi penger til Fjordmans bok. Det har styret i Fritt Ord fått mye kjeft for.

– Det var ingen enkel beslutning for styret, men det ville være i strid med Fritt Ords praksis å ikke støtte.

Viktige hensyn talte for å være forsiktig med å støtte en slik søknad.

På den annen side har Jensen, som er assosiert med det alvorligste massedrap i Norge i fredstid, et særskilt behov for å ytre seg i bokform om 22.juli og de beskyldninger han er og har vært utsatt for. Den store tvil gikk etter styrets nøye overveielse i favør av ytringsfriheten. 75.000 kroner er et symbolsk beløp, sier Guri Hjeltnes.

– Han har tatt til orde for deporta-

sjon av muslimer, at Arbeiderpartipolitikere er forrædere og at vi bør bevæpnes. Hans tekster ble lest som oppfordring til vold av Anders Behring Breivik. Vil ikke tildelingen legitimere slike ekstreme oppfatninger?

– Ingen vet hva som kommer til å stå i boka, styret har sett disposisjonen og forlagsavtalen, men vet ellers godt hvem mannen er, sier HL-direktøren.

Den som tenker seg om to ganger, vil

n Olsokprofilen Navn: Guri Hjeltnes.

Alder: 59.

Yrke: Direktør ved Holocaustsenteret i Oslo og professor i journalistikk ved BI. Bøker: « Den norske nasjonalsosialismen», «Hver fredag foran porten», « Hverdagsliv», «Avisoppgjøret etter 1945», «Handelsflåten i krig» og «Barn under krig».

Verv: Medlem av styret i Fritt Ord, medlem av 22. juli-kommisjonen, styreleder for SKUP. Gift med: Bernt Hagtvet, ekspert på totalitarisme.

kanskje vagt huske at det på 1980-tallet ble gitt ut ei bok om hverdagsliv under krigen, ei bok som fikk veldig god omtale. En ung journalist med navn Guri Hjeltnes var forfatteren.

Tiåret før var hun miljøaktivist.

Ja, jeg husker henne selv som en av

de ranke, idealistiske og litt alvorlige jentene som sto utrettelig ved stensilmaskinen i et trangt kontorkott på «miljøloftet» i Lille Grensen i Oslo, der Norges Naturvernforbund holdt til en tid. Ikke som medlem av Naturvernforbundet som syslet med vern av arter, men det mer venstreorienterte Miljømagasinet.

– Lånekassa finansierte mitt engasjement i Miljømagasinet i hvert fall ett år, konstaterer Guri, som altså ble tatt av den grønne bølgen og den aksjonspregede politiske kampen på 70-tallet.

For henne begynte det på Elverum, på folkehøyskolen. Stikk i strid med morens ønske begynte hun på folkehøgskole rett etter gymnaset.

Men selvfølgelig bar det til universitetet med Guri. Sosiologi og histo-

Olsokprofilen: – Hvis jeg ikke mente at kunnskap nytter, hadde jeg ikke stått her, sier Guri Hjeltnes,

rie på dagtid på Blindern, og Miljømagasinet i kummerlige lokaler sammen med Pax på kveldstid.

– Jeg må smile når jeg ser Bellona og deres leasingbiler i dag.

Jeg gikk hele 1970-tallet i t-skjorte.

Først da jeg begynte å jobbe i Arbeiderbladet måtte jeg begynne å kle meg pent, sier hun.

Det var i dette miljøet, da hun satt pent kledd på desken i Arbeiderbladet, at krigen kom til henne.

– Der møtte jeg krigsgenerasjonen. De som hadde vært arrestert under andre verdenskrig kom tilbake, mange fra konsentrasjonsleire. Og som ung journalist merket jeg at der var en bitterhet mot Aftenposten, forteller hun.

Det skulle bli hennes hovedoppgave, om de avisene som ble stoppet og de som ikke ble det.

Nå har hun jobbet med andre ver-

denskrig i tretti år, inkludert en doktorgrad og disputas om den norske handelsflåten i krig. Hun har hele tiden stått med ett bein i det litt strenge, korrekte akademia og ett bein i pressen, om enn ikke den mest løsslupne delen.

– Frokostvert på TV, jeg var det, minner hun om, og legger til at hun angrer seg for at hun ikke under sine år som journalist skrev dagbok fra de første årene i Arbeiderbladet. For å vise hvordan journalistene klorte seg fast til Stortinget.

– Etter å ha arbeidet utenomparlamentarisk, mente jeg at det meste handlet om det som skjer utenfor Stortinget, sier hun. Og mener det delvis fremdeles.

Med unntak av en kort tid som listefyll på ei SV-liste, har hun valgt

Stiklestad 11

LØRDAG 6. JULI 2013 TRØNDER-AVISA

direktør ved Holocaustsenteret.

talerstoler utenfor det partipolitiske livet. Prorektor på Handelshøgskolen BI i Oslo, medlem i 22. juli-kommisjonen, styremedlem i Fritt Ord og nå direktør for Holocaustsenteret.

HL-senteret driver forskning, undervisning og formidling knyttet til Holocaust og andre folkemord, og er opptatt av minoriteters vilkår i dagens samfunn.

Med akademikerens trang til forbehold, understreker hun at det er forskerne på senteret som har spisskompetansen på minoriteter.

Derfor vil hun være ytterst forsiktig med å dra paralleller mellom hatet til jøder og hatet mot muslimer og sigøynere.

Men forskning viser at den som har fordommer mot jøder, har større tilbøyelighet til å ha fordommer mot andre mennesker

som de oppfatter som annerledes.

På Holocaustsenteret, i det som en gang var Quislings representasjonsbolig, jobber de med både å fortelle historien om jødeforfølgelsene og de eksistensielle og politiske spørsmål som kommer i kjølvannet.

Bilder på veggene i utstillingen forteller om knuste drømmer. En gammel ryggsekk får oss til å huske historier om barn som ble bedøvd og fraktet over grensa i 1942.

En stripete fangedrakt gir glimt av en avgrunn.

– Da Julius Paltiel var her, så han på fangedrakten og påpekte at det var noe viktig som manglet.

Støvlene, sa han. Takk Gud at vi ble arrestert midt på vinteren, for da hadde vi beksømstøvler på.

Hadde det skjedd midt på sommeren, så ville vi ha hatt sommersko,

og kunne ha fått lungebetennelse.

Det var kun flaks at vi overlevde.

Det var meningen at vi skulle dø, forteller Guri at han sa. Julius Paltiel var en av de 34 jødene som overlevde leirene.

Men Guri Hjeltnes og hennes stab forteller ikke redselshistorier uten å si noe om hvorfor slikt kunne skje.

Kampen mot kunnskapsløshet, ra-

sisme og antisemittisme kjøres på mange plan. Guri trekker fram prosjektet DEMBRA, demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittismeDet er et opplegg rettet mot lærerne på ungdomsskolene som skal motarbeide antidemokratiske holdninger og forberede elevene på å delta i dagens flerkulturelle samfunn. Kunnskap om gruppebaserte fordommer

og kompetanse på interkulturell samhandling er veien. Og inn på senterets utstillinger kommer støyende skoleklasser, 200 elever i uka i snitt, for å få en forståelse av noe så komplekst som fordommer og rasisme. Umulig? Nei, undervisningsavdelingen gir dem ei blokk, ei penn og et fotoapparat og ber dem ta bilder.Ta bilde av det som gjør mest inntrykk. Diskuter og prøv å forstå. Still spørsmål.

De kommer tilbake med bilder av ryggsekken, fangedrakten eller av det ariske hodet som viser forskjellen på langskaller og kortskaller, som skulle indikere forskjellen på ariere og de nazistene mente var mindre verdt.

– Er det ikke naivt å tro at kunnskap nytter?

– Hvis jeg mente det, hadde jeg ikke sittet her.

12 stiklestad

TRØNDER-AVISA LØRDAG 6. JULI 2013

Skal få slaget fram i lyset Trondheim: Han har gått gradene fra kabelbærer på Lånkerevyen til lysdesigner ved Trøndelag Teater. Nå skal han skape krigsstemning på Stiklestad.

Gaute Ulvik Haugan

gaute@t-a.no / Tlf. 98 25 21 84

– Jeg kunne ha tenkt meg å lyssette en del norsk arkitektur. Altfor få flotte bygg her i landet benytter seg av lys, sier Eivind Myren.

Han har gjort det meste innen lyssetting. Det begynte som ung håndlanger under Lånkerevyen, via midnattsoperaen på Steinvikholmen til Trøndelag Teater.

Fullstendig uten formell utdannelse, men med desto mer praktisk erfaring.

Hedda-nominert

fakler, men også stemningslys i husene og skogen, røper Myren. Foreløpig er ingenting rigget til, det skjer først den 16. juli.

– Det skal legges noen kilometer med kabel, ja, sier han og antar at det skal rigges opp lysutstyr for tre til fem millioner kroner for å finne de rette stemningene.

– Men det kommer ikke publikum til å merke noe av. Det blir garantert ingen tekno-konsert ...

Grønt er ikke skjønt

Like fullt ble han nylig nominert til Hedda-prisen for sitt lysdesign til «Fedra» på Trøndelag Teater.

– Det var så kult som det kan bli. En Hedda-nominasjon henger høyt! Det er en flott bekreftelse på at flere synes resultatet ble bra, sier Myren.

Per definisjon er han ikke en del av den tekniske staben ved teatret, men kunstnerisk ansatt. Han tegner og designer, andre rigger.

– Jeg har fått mange sjanser til å skaffe meg gode erfaringer, og har tatt de fleste, sier Myren.

Han gleder seg til å sette lys utendørs.

Han har gjort det før, sier han, i både snøstorm og midnattssol.

– Det er helt topp. Mens man innendørs bygger en scenografi, kan man utendørs ta tak i helt naturlige elementer, sier han.

Det eneste han bekymrer seg noe for er de utallige kvadratene med gress i spelamfiet.

– Grønt er ingen farge som lett lar seg manipulere. Det er ikke lett å lage blått måneskinn over en så grønn bakgrunn, sier han, men lover at det skal la seg løse.

Natterast

Sirkusskolen

I sommer skal han som førstemann sette stemningen for slaget på Stiklestad med lys midt på natta.

– Stykket heter jo egentlig «Natterast på Sul» og da må vi jo sørge for å sette publikum i den rette stemningen, sier han.

Myren har i mange år drømt om å lyssette Spelet om Heilag Olav.

Men han har ingen enkel jobb foran seg og innrømmer at dette på mange måter er pionerarbeid.

– Det aller verste er det trønderske brytningslyset på kvelden. Det blir liksom aldri helt mørkt, og lyskasterne vil ikke trenge helt igjennom. Derfor valgte vi å legge det så sent som klokka 23, slik at man får naturlig lys helt i starten, mens mørket siger på mot klokka halv ett, sier han.

Bak i amfiet, og ute av syne for publikum, skal han og medhjelperne bygge fire store stillaser med svært kraftige lyskastere. Det må kraftig lut til for å nå fram til scenen.

– Mye av lyset vil bli i form av bål og

Han sier selv at han har gått sirkusskolen.

En skole man ikke får mange vitnemål fra, men heller skussmål.

– De følger med meg på Lånke ennå, sier han. De følger fortsatt med 15-åringen som ikke bare hengte opp lyskastere, men faktisk begynte å bruke lyset aktivt i forestillingene.

– Eivind var svært nytenkende til å være så ung, sier Harald Morten Bremseth i Lånkerevyen.

Nå etterlyser Myren flere unge tekniske spirer som seg selv.

– Det er ikke god nok tilgang på nye lysdesignere og riggere. Man er ikke akkurat lønnsledende, så rekrutteringen er lav, sier han.

– Hvilken lysjobb drømmer du om?

– Jeg lar meg pirre av arkitektur. I Frankrike har de 400 statlig ansatte lysdesignere som lyssetter flott arkitektur i landet. Mange flere norske bygninger fortjener mer kveldsstemning, sier han, og nevner både Festningen og Nidarosdomen som åpenbare kandidater.

n fakta

Navn: Eivind Myren Alder: 41 Sivilstand: Samboer Jobb: Lysdesigner Stolt av: Hedda-nominasjonen og kollegene som sanket priser, samt samboeren.

Mitt forhold til Spelet: Ikke annet enn at jeg har sett det noen ganger.

LØRDAG 6. JULI 2013 TRØNDER-AVISA

stiklestad 13

Henger høyt: Eivind Myren fra Stjørdal ble nylig nominert til Hedda-prisen for lysdesign på Trøndelag Teaters «Fedra». Nå skal han sette stemningen før slaget på Stiklestad med sine lyskastere.

14 stiklestad

TRØNDER-AVISA LØRDAG 6. JULI 2013

«Spelet om Heilag Olav» er kjernen i festivalen «Olsokdagene på Stiklestad» som arrangeres hvert år i slutten av juli. I 2013 går selve festivalen av stabelen i tidsrommet 23.-29.juli, mens det spilles fire nattforestillinger av «Spelet om Heilag Olav».

Frivillige på nattskift

Rollebesetning, profesjonelle roller: Kongen: Henrik Mestad

Gudrun: Heidi Gjermundsen Broch

Kolbrunarskalden: Tom Erik Lie

Gudrid: Ingunn Øyen

Grima: Hildegunn Eggen

Helga: Hanne Skille Reitan

Lystig lag: Det var ingen store utfordringer med å få 800 frivillige til å bytte arbeidstid når Spelet i år ble nattforestilling, sier Leif Johannes Sagen i Spelnemnda.

Foto: Marius Langfjord

Noen praktiske problemer byr det på når 800 frivillige får endret arbeidstid. Men sjelden har Spelnemnda hatt lavere frafall.

Gaute Ulvik Haugan

gaute.ulvik.haugan@t-a.no / Tlf. 98 25 21 84

Frivillighetsapparatet rundt Spelet om Heilag Olav samler over 800 personer til å dirigere trafikk og publikum, koke pølser, sy kostymer, være hærmenn, passe hester og plukke søppel. Man skulle tro det ble noe problematisk å flytte Spelet fra klokken 18 til 23, men nei da.

– Vi har faktisk mindre frafall blant de frivillige i år enn i fjor. Vi har fått svært få meldinger om praktiske problemer i forbindelse med nattforestillingen. De fleste er bare spente, og gleder seg til å delta i nyskapningen, sier leder Leif Johannes Sagen i Spelnemnda.

Hæren vokser Selv om forestillingen er flyttet, så er det mye som må gjøres på dagtid, og Sagen har så mange frivillige å ta av at det ikke byr på store problemer å fylle vaktlistene.

– Vi så for oss at vi skulle få noen utfordringer med å fylle opp hæren til årets forestillinger, men rekrutteringen er bedre enn i fjor. Vi har allerede 110 mann, sier Sagen som gjerne tar imot flere, siden de alltid kalkulerer med noe svinn her.

Omleggingen til nattforestilling har medført noen nye oppgaver til de frivillige.

– Vi må styrke vakthold og sikkerhet noe både bak og rundt scenen. Både med tanke på trafikk og for eksempel hestene vi bruker i området etter mørkets frambrudd, sier han.

Stemningsfull avreise Det er dagslys når publikum kommer til Stiklestad, men mørkt når de skal hjem igjen.

– Men vi sørger for vakthold og geleiding fra amfiet til parkeringsplassene.

Her snakker vi nok utstrakt bruk av fakler, sier Sagen som mener dette absolutt vil tilføre noe til stemningen etter Spelet.

Sagen sier Spelnemnda alltid er åpen for nye frivillige.

– Vi har et stabilt mannskap, men det er mange godt voksne og vi setter pris på nyrekruttering. Om det ikke akkurat nå er et prekært behov for folk, så skal vil alltids finne oppgaver til nyankomne, sier han og henviser eventuelle nye til å melde seg via nettsidene til Stiklestad Nasjonale Kulturhus – www.stiklestad. no.

Buss til slaget Tidligere har Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK) hatt et godt samarbeide med NSB om logistikk til og fra Spelet, men i år samsvarer ikke klokkeslettene med NSBs rutetider.

– Vi har derfor inngått samarbeid med Trondheim Turbusser som selger pakker med reise og Spel-billett, sier Ingegerd Eggen ved SNK. Bussene har avreise fra både Trondheim og Namsos og stopper flere steder på vei til Stiklestad, og tilbake igjen etter forestillingen. Du finner mer om busstilbudet på www.stiklestad.no.

– De største utfordringene knyttet til nattforestillingen går på logistikk og belysning på området, sier Eggen, men lover at ingen skal være redd for å snuble i mørket på vei hjem.

Mat i farta Det blir anledning til å kjøpe «mat i farta» etter forestillingen, og restauranten holder åpent til klokka 2 for de som ikke ønsker å kaste seg rett ut i trafikken etter Spelet.

– Og sånn i 3-4-tida regner vi med at de fleste har funnet hjem, sier hun spøkefullt.

Hun ønsker i stedet at folk tar turen til Stiklestad tidligere, og både spiser og opplever andre tilbud på området før forestillingen.

For dem som er bekymret for den trønderske sommertemperaturen, trøster Eggen med at det vil bli anledning til å leie eller kjøpe ulltepper ved plutselig væromslag.

– Vi får heller se om vi kan finne andre måter å selge de klassiske solskjermene våre på, sier hun.

Froste: Lavrans Haga

GamalJostein: Sverre Bentzen

Arnljot Gelline: Ralph Carlsson

Torgeir Flekk: Trond-Ove Skrødal

Alle Foto: Espen Storhaug

LØRDAG 6. JULI 2013 TRØNDER-AVISA

stiklestad 15

Vi satser på

et aktivt sentrum - og levende bygder! www.verdal.kommune.no

16 STIKLESTAD

TRØNDER-AVISA LØRDAG 6. JULI 2013

«Maler» bilder med saks og papir

ENKLE MIDLER: Saks og papir er utgangspunktet for Karen Bit Vejles kunstverker. Spisebordet hjemme på Nedre Singsaker er hennes atelier.

TRONDHEIM: Rommet er hvitt.

Interiøret like så. Ei tavle med papirklipp og en knallgul bukett fanger blikket.

Sigrun Bakken

sigrun@t-a.no / Tlf. 92 82 30 75

Karen Bit Vejles leilighet på Nedre Singsaker er som en sval oase. Her bor årets olsokkunstner på Stiklestad, omgitt av sine egne eventyrlig vakre og spennende papirklipp. Hun viser fram en mappe med et spesielt Stiklestad-klipp, naturligvis med

Helgenkongen sentralt plassert, omgitt av diverse symboler.

– Jeg har for første gang reprodusert et psaligrafisk verk, sier Karen Bit Vejle, – eller Bit, som hun kaller seg. De to siste årene har hun vært heltidskunstner.

Før den tid var hun i mange år ansatt i en krevende jobb i NRK på Tyholt i Trondheim, – en jobb som nær tok knekken på henne.

For seks år siden sa det stopp. All energi forsvant og Bit satt igjen med en ME-diagnose. Hun var rammet av en nevrologisk sykdom. Den tidligere energibunten, som tidligere hadde brukt størstedelen av døgnet til å jobbe, lå der kraftløs og hadde det vondt.

Men ikke overraskende var saksa det første hun tenkte på da hun endelig begynte å kvikne til.

Hemmelig klipp Bit hadde aldri fortalt noen om sine papirklipp. De var hennes verden.

– Jeg trodde ikke noen var interessert, sier hun.

Men en dag, da en kollega kom på sykebesøk, ble hun avslørt.

Han så noen små papirbiter og

lurte på hva hun drev med. Da han fikk se Bits sirlige kunstverk av papir, – lagret under golvteppene – grep han resolutt telefonen og ringte til Kunstindustrimuseet, hvoretter han tok med både kunstner og klipp dit.

Resultatet var spontant tilbud om debututstilling. Den ble rigget i 2008, og dermed begynte snøballen å rulle, i stor fart.

Bit har utstillinger både hjemme og ute, – akkurat nå i USA, hvor en utstilling åpnet i Seattle i mars i år, med kunstneren til stede. Fra The Nordic Heritage Museum har hun hørt at den gamle publikumsrekorden er fordoblet.

Utstillingen skal også videre i USA, først til Minneapolis.

Bits kunstneriske verden er

lys, lett og luftig. Hennes papirklipp fascinerer store og små, og kunstnerens navn når ut til stadig fjernere steder.

Kunstarten kalles psaligrafi og går ut på å lage bilder av papir ved å klippe mønstre og motiver.

Karen Bit Vejle er en av få i Europa som behersker denne kunsten på høyt nivå. Verdens eneste professor i psaligrafi heter Qiau og befinner seg i Beijing. Han kommer til utstillingsåpningen på Stiklestad.

Startet ved kjøkkenbordet Karen Bit Vejle ble fascinert av papirklipp allerede som lita jente hjemme i Danmark, hvor det var tradisjon å sende hilsener med papirklipp til påske og jul.

STIKLESTAD 17

LØRDAG 6. JULI 2013 TRØNDER-AVISA

STIKLESTADKLIPP: Her er Karen Bit Vejles spesielle Stiklestadklipp som hun også har latt reprodusere i et lite antall eksemplarer til utstillingen på Stiklestad.

AVSLØRINGEN: Små papirbiter avslørte kunstneren Karen Bit Vejle.

AVANSERT: Her har kunstneren virkelig hatt en utfordring med saksa.

Foto: Helle S. Andersen

▼ BALLERINA BULLDOG: Karen Bit Vejle laget en hel serie om «Ballerina Bulldog» utstyrt med ulike «powertools» (kraftverktøy) til sin datters 18-årsdag.

Foto: Bjørn S. Hove

– Til jul klippet vi ut en «vintergek», – en snøklokke. Og til påske ble det sendt «gekkebrev».

Det var et hemmelig brev til en person som betød noe spesielt.

Brevet besto av et lite papirklipp, et vers og en prikk for hver bokstav i avsenderens navn. Hvis avsenderen ble avslørt, måtte vedkommende gi mottakeren et påskeegg eller et kyss, smiler Bit.

Mors brodersaks Under sitt første besøk i Tivoli i København så hun en mann lage silhuettklipp. Bit, som da var 16 år gammel, ble så inspirert at hun dro hjem og rappet mors brodersaks og begynte å klippe.

Og hun klipper fortsatt med samme saksa, som hun aldri tar

med ut fra sitt hjem. Hennes atelier er ved spisebordet hjemme på Nedre Singsaker. Hun starter arbeidsdagen med å lytte til Åge Aleksandersen. Deretter lar hun klassisk musikk akkompagnere seg og saksa mens nye kunstverk blir til. Hennes største hittil måler 1,2 x 5 meter, inspirert av et musikkverk. På ei stadig lengre liste over oppdragsgivere står eksempelvis både designfirmaet Georg Jensen, Hilton Hotel, Britannia Hotell og motehuset Hermés.

Kjærlighet førte Bit til Trondheim i 1985, og ifølge eget utsagn er hun blitt trønderjente. Nå bor hun alene. Bit er blitt nødt til å lytte til kroppen, men kunstnersjelen danser. Det siste kan mange være glade for ...

n fakta Karen Bit Vejle Født: 1958 i Danmark, oppvokst utenfor Ålborg.

Sivil status: Skilt, mor til tre og bestemor til to.

Jobb: Tidligere journalist i NRK, prosjektleder for bl.a.

«Tore på sporet». Kunstner på heltid siden 2011.

Aktuell som: Årets olsokkunstner på Stiklestad.

Kunstart: Psaligrafi, en gammel teknikk som går ut på å lage bilder av papir ved å klippe mønster og motiver.

Krever mye av både tid og konsentrasjon.

Internasjonalt kjent.

18 STIKLESTAD

OLAVSKUNST: En kopi av Olavsfrontalet står utstilt i Nidarosdomen, mens originalen kan sees i Erkebispegården.

TRØNDER-AVISA LØRDAG 6. JULI 2013

STIKLESTAD 19

LØRDAG 6. JULI 2013 TRØNDER-AVISA

En internasjonal megastjerne Olav den hellige ble en internasjonal megastjerne etter sin død. Bilder og relikvier av helgenkongen fantes i kirker og klostre over store deler av Europa.

Trond Blikø og Johan Arnt Nesgård (foto)

trond.bliko@t-a.no / Tlf. 92 05 32 74

Selv i Bysants (Istanbul) ble det bygd en Olavs-kirke, og fortsatt finnes et Olavs-bilde på den ene kirkestolpen i Fødselskirken i Betlehem.

Og som naturlig var ble både kirker og klostre fylt opp med kunst for å ære helgenkongens minne.

Det meste i Norge ble kastet eller brent da reformasjonen ble innført på 1500-tallet. Likevel har vi fortsatt Olavs-bilder av stor historisk og kunstnerisk verdi.

Malt av ukjent kunstner Olavsfrontalet regnes som det mest kjente verket og betegnes også som et hovedverk innen norsk kunsthistorie. Den litt spesielle betegnelsen «frontale» henspiller på at bildet var plassert foran alteret. Maleriet blir også kalt «antemensale» som kan oversettes med «foran bordet» eller i denne sammenheng «foran alterbordet». Bildet ble malt av en

SØLVPENGER: Før slaget ga Olav en stor mengde sølvpenger til en bonde og sa ifølge Snorre: « Dette sølvet skal du ta vare på og dele det ut siden. Du skal gi noe til kirkene og noe til prestene og noe til de fattige, og du skal gi det for de menns liv og sjel som faller i kampen og kjemper mot oss. Bonden svarte: Jeg skal gi dette sølvet til sjelefrelse for Deres menn, konge? Da svarte kongen: Dette sølvet skal du gi for de mennenes sjel som går med bøndene i kampen og faller for våpnene til våre menn, men de menn som følger oss i kampen og faller der, de og vi skal bli frelst alle sammen».

ukjent kunstner i første halvdel av 1300-tallet. Det består av tre horisontale furubord, festet med to labanker på baksiden og måler 96,5 x 108 cm.

Vi vet svært lite om frontalets eldste historie. Enkelte historikere mener det stammer fra en ukjent kirke, men at bildet senere ble overført til Olavskapellet i Nidarosdomens oktogon.

Det vi derimot vet helt sikkert er at frontalet ble oppbevart i København fra 1691 og gitt tilbake til Nidarosdomen i 1930. I dag står originalutgaven utstilt i en glassmonter i Erkebispegården, mens en kopi finnes i Nidarosdomen.

Konge og martyr Frontalet viser fire hovedscener knyttet til slaget på Stiklestad 29. juli 1030. Det første motivet viser Olav som drømmer om himmelstigen før slaget. Det neste bildet ser vi Olav som deler ut penger til en bonde for at det skal leses sjelsmesser for hans fiender som vil falle under slaget. Det tredje bildet viser at

drøm: En sovende konge lener sitt hode mot Finn Arnessons kne mens hans hærmenn har blikket mot en himmelsk åpenbaring En av mennene varsler hæren med å blåse i et bukkehorn. Snorre forteller: « Han syntes han så en høy stige og gikk oppover den opp i luften så langt at himmelen åpnet seg, og så langt nådde stigen. – Jeg var kommet på det øverste trinnet da du vekte meg, sa Olav til Finn som svarer: – Jeg synes ikke denne drømmen er så god som du visst synes. Jeg tror dette varsler at du skal dø, dersom det var noe annet enn søvnørske som kom over deg.

Olav får tre banesår, mens det fjerde motivet fremstiller geistlige som erklærer Olav som hellig. I midtfeltet står St. Olav med krone. I den ene hånden holder han rikseplet som viser hans verdighet, mens i den andre hånden holder han stridsøksen som kostet han livet. På den måten fremstår han både som konge og martyr.

De fire tematiserte bildene, før, under og etter slaget på Stiklestad forteller bakgrunnen for at Olav fikk helgenstatus. Bildene leses fra nedre venstre hjørnet og følger urskiven.

Himmelstigen I det smale tversgående midtfeltet finner vi en horisontal frise som fremstiller evangelistsymbolene.

Markus som løven, Johannes som ørnen, Lukas som oksen og Matteus som engelen. Dette blir betegnet som meget spesielt. I middelalderen var nemlig regelen at evangelistsymbolene skulle kobles til Kristusfremstillinger og ingen andre. Når man gjør et slikt unntak som i dette tilfelle er det bare med på å forsterke den unike posisjonen Olav hadde i middelalderen.

Lars Roar Langslet og Knut Ødegård hevder i boken «Olav den hellige» at frontalet er meget spesielt, ikke minst fordi det ligger så tett opp til Snorres beretning i Heimskringla. Det fremheves blant annet at to av motivene – Olavs gave og drømmen om himmelstigen – opptrer her

banesår: Slik beretter Snorre Olavs banesår: « I det samme vendte kongen seg mot Kalv og frendene hans, og Kalvs frender ga Olav banesår. Torstein Knarresmed hogg til kong Olav med øksa, og det hogget kom i venstre beinet ovenfor kneet. Finn Arnesson drepte straks Torstein. Da kongen fikk det såret lente han seg opp til en stein og kastet sverdet og ba Gud hjelpe seg. Nå stakk Tore Hund til ham med spydet. Stikket gikk inn nedentil under brynjen og opp i maven. Da hogg Kalv til ham, og det hogget kom utenpå halsen. Disse tre sårene var det kong Olav døde av».

for aller første gang. I dag er himmelstigen en ganske vanlig benyttet metafor i religiøse sammenhenger.

Har bevart 30 frontaler Det var i løpet av et hundreår – 1250 til 1350 – at frontalene var på mote.

De fleste finner vi i Bergen og på Vestlandet for øvrig, noe som tyder på at inspirasjonen har kommet fra kirkekunstnere i England. Norsk Institutt for kulturminneforskning (NIKU) har utført vitenskapelige undersøkelser av Olavsfrontalet og andre frontaler. Det vakte betydelig oppsikt i Europa da det ble oppdaget at det var benyttet oljemaling, noe som betyr at de er blant de eldste oljemaleriene i Europa. Det er i alt katalogisert 30 frontaler fra høymiddelalderen i Norge. Ingen andre land kan vise til så mange bevarte frontaler. Vi finner fem av frontalene i kirker, mens de 25 andre er utstilt i museer.

NIKU mener frontalene representerer et enestående kulturhistorisk materiale som har gitt oss ny, betydningsfull kunnskap om middelalderens bildeverden og maleteknikker.

Kilder: «Olav den hellige», Lars Roar Langslet og Knut Ødegård. Norsk Institutt for kulturminneforskning (NIKU). «Nidarosdomen», Gunnar Dalbolt. NRK Kunstreisen, Hellig Olav i Nidaros. Maleriet i høymiddelalderen, Norges kunsthistorie bind 2, Anne Wichstrøm.

KONGE OG HELGEN: Det er vanlig oppfatning at det fjerde og siste bildet forteller at Olav erklæres som helgen. Olav som helgen ble etter hvert nært knyttet til alle de undrene som skjedde etter hans død.

Snorre skriver: «Biskop Grimkjel var til stede da kong Olavs kiste ble lukket opp, det var en herlig duft av den. Så blottet biskopen kongens ansikt, og hans utseende var ikke på noen måte forandret, han var rød i kinnene som om han nettopp hadde sovnet» Ifølge sagaene var det 3. august 1031 at Olavs kiste ble åpnet og legemet lagt i skrinet i Klemenskirken i Trondheim.

Frontalet viser fire hovedscener knyttet til slaget på Stiklestad 29. juli 1030.

!

TRØNDER-AVISA LØRDAG 6. JULI 2013

Olsokdagene på

NY

NA TT LY FO SS RE AT ST T I LL IN G

TT !

20 stiklestad

«Mennesket og maktene»

23.-29. juli 2013

PROGRAM TIRSDAG 23. JULI 18.00

Åpningsopplevelse Åpning av olsokdagene 2013.

Medvirkende: Henrik Mestad.

Kulturhusets foajé. Fri entré.

18.30

Åpning av olsokutstillinga 2013 Olsokkunstner Karen Bit Vejle. Åpning ved Håkon Bleken. Musikalsk innslag.

Leidangsgalleriet. Fri entré.

20.00

Åpningskonsert: Kurt Nilsen

22.00

Olsokkro med Kenneth Aksnes. Restaurant Skalden. Fri entré.

Borggården. Billett 450/420.

ONSDAG 24. JULI 10.30

Dagens 10.30: «I vikingenes fotspor i vesterveg» ved fagsjef og konservator Per Steinar Raaen.

Oppmøte i kulturhusets foajé. Dagsbillett.

12.00

«Fra 1930 til 2013» Åpning av utstilling av Alf Rolfsens skisser

15.00

«Historiekista» Fortellerstund for store og små i Molåna.

til utsmykning av Stiklestad kirke i 1930. Med Kirsten Revold og Sverre Krüger. Mesaninen. Fri entré.

Dagsbillett.

16.00

«Jomfruen fra Norge» Historiker og forfatter Tore Skeie i samtale med journalist og forfatter Yngve Kvistad om krig, diplomati, strategiske barneekteskap og dynastipolitikk i Norge og Norden rundt år 1300. Auditoriet. Billett 120/100.

18.00

Barnas Speldager 3-dagers teaterverksted på Stiklestad skole.

Forhåndspåmelding: www.stiklestad.no 550,- pr. barn inkl. instruksjon, mat alle dager, t-skjorte, materiell og billett til «Spelet om Heilag Olav». Maks 30 deltagere.

19.30

Spinnvilt: STEMT Humoristisk «one woman show» med

Marianne Meløy. En ellevill feiring av den allmenne stemmeretten. Piano: Trygve Brøske. Servering av sommersandwich med kylling. Regi: Øyvind Brantzæg. Produksjon: Trøndelag

Teater. Konferansesalen 1030. Billett 350/320 inkl. servering.

«Aldri skal denne natta bli gløymd!» ÅRETS MEDSPILLER Jacob Saur Hvert år presenteres et ungt kunstnerisk talent som publikum får møte ved flere anledninger under Olsokdagene. Årets medspiller er gitaristen Jacob Saur fra Namsos.

TORSDAG 25. JULI 10.30

Dagens 10.30: «Kirken står på hellig grunn!» ved konservator Eskil Følstad. Oppmøte i kulturhusets foajé. Dagsbillett.

18.00

«Formødrenes stemmer» Foredrag med Årets olsokprofil Guri Hjeltnes. Musikkinnslag ved Årets medspiller Jakob Saur.

Konferansesalen 1030. Billett 170/150.

21.00

Premierestemning

23.00

SPELET OM HEILAG OLAV - PREMIERE

Restaurant Skalden. Fri entré.

Av Olav Gullvåg og Paul Okkenhaug. Regi: Marit Moum Aune.

Offisiell åpning ved statsminister Jens Stoltenberg.

Billett 445/410/220.

DAGLIGE TILBUD

STIKLASTADIR-MARKEDET

DAGENS 10.30 Korte og underholdende fortellinger i vakre omgivelser på «Kapellhaugen».

Oppmøte ved kulturhuset. F.o.m. 24. juli. Dagsbillett

Under Olsokdagene forvandles området omkring langhuset Stiklastadir til et stort middelaldermarked med et tjuetalls viking- og middelaldertelt, og hit kommer handverkere og selgere fra fjern og nær!

GÅRDIMILLOM: «FJØSKONTROLLEN» 23., 24. og 26. juli: 12.00 og 14.00 25., 27., 28. og 29. juli: 14.00, 16.00 og 18.00

ÅPNINGSTIDER 24., 25., 27., 28. og 29. juli: 12.00 – 22.30 26. juli: 12.00 – 18.00

Oppmøte ved kulturhuset. Dagsbillett

OMVISNING PÅ STIKLESTAD Alle dager: 13.00 25., 27., 28. og 29. juli: 13.00 og 17.00

FORESTILLINGER «Fenja og Menja» Familieteater på Stiklastadir.

Hver dag kl. 13.00 (F.o.m. 24. juli).

Oppmøte i kulturhusets foajé. Dagsbillett

Inngang Stiklastadirmarked/dagsbillett.

«LEIKE SLAGET» PÅ STIKLASTADIR Alle dager: 15.00 25., 27., 28. og 29. juli: 15.00 og 19.00

«Olav den Heldige og lykkesverdet» Familieforestilling.

27., 28. og 29. juli kl. 17.00 og 20.00 Inngang Stiklastadirmarked/dagsbillett.

stiklestad 21

LØRDAG 6. JULI 2013 TRØNDER-AVISA

10.30

Dagens 10.30: «Legende» Middelaldermusikk av Harald

SØNDAG 28. JULI 10.30

og Marie Foss. Oppmøte i kulturhusets foajé. Dagsbillett.

15.00

Oppmøte i kulturhusets foajé. Dagsbillett.

Stiklastadir. Inngang Stiklastadirmarked 50/dagsbillett.

«Norge etter 22. juli» Årets olsokprofil Guri Hjeltnes i samtale med politisk redaktør i Trønderavisa, John Arne

17.30

«Malmfullt – mektig – mannssang!» Konsert med

16.00

Moen. Konferansesalen 1030. Billett 170/150.

Olsokkoret med solist Tom Erik Lie. Dirigent: Tore Erik Mohn.

Konferansesalen 1030. Billett 150/120.

20.00

«Men de døde var ikke borte» Vandring blant gravhaugene i Hallemsmarka med arkeolog Eskil Følstad.

«Haugtussan i Hallemsmarka» Konsert med søstrene Line og Marte Hallem. Hallemsmarka.

Arr.: Hallem Tekst og Tone. Billett 240/220.

22.00

Spelpub i Borggården med Vømmølgutan.

Aldersgrense 18 år. Billett 150.

Dagens 10.30: «Vikinger klare til kamp!» ved Bispeliden. Oppmøte i kulturhusets foajé. Dagsbillett.

12.00

13.00

MANDAG 29. JULI 10.00

«Langs St. Olavsleden» Pilegrimsvandring fra Vuku til Stiklestad.

10.30

Dagens 10.30: «Stemningsstund ved kapellhaugen» ved formidler Hildur

Norum og Kristin Løseth Waade.

Oppmøte i kulturhusets foajé. Dagsbillett.

16.00

Olsokseminaret 2013: Verdier på liv og død. «Antisemittisme»

Foredrag ved Anne Sender og Torgeir Austad.

Inngang Stiklastadirmarked 50/dagsbillett.

Forhåndspåmld. og info: www.handbue.org

Auditoriet. Billett 150/130.

«Mitt spel» Samtaleprogram med spelregissør Marit

Avslutningskonsert med Arve Tellefsen og Harald Rise.

Moum Aune og journalist Yngve Kvistad. Auditoriet. Billett

Stiklestad kirke. Billett 395/365.

«Jakten på Olav den hellige» Populærforedrag ved forfatter og religionshistoriker Øystein Morten. Auditoriet.

Billett 120/100.

19.00

SPELET OM HEILAG OLAV

Av Olav Gullvåg og Paul Okkenhaug.

Regi: Marit Moum Aune. Billett 445/410/220.

Åpent trøndersk mesterskap i langbue på Stiklastadir.

170/150.

16.00

«Styggtrivele!» Musikalsk forestilling.

Borggården. Billett 320/290/160.

23.00

LØRDAG 27. JULI 10.30

«Det nye Norge» Populærforedrag ved forfatter og samfunnsdebattant Amal Aden.

Musikkinnslag ved Årets medspiller Jakob Saur.

Auditoriet. Billett 120/100.

20.00

Oppmøte: Parkeringsplassen ved Hallemsmarka. Bill. 60/40.

21.00

Dagens 10.30: «Fra vikingtidens stilarter til kristendommens uttrykk»

ved tradisjonshåndverker Kai Rune Johansen.

Barnas Speldager Verkstedsvisning for publikum.

16.00

Design: WOW Reklame AS • wowmedialab.no Foto: Marius Rua. Espen Storhaug.

FREDAG 26. JULI

20.00

23.00

SPELET OM HEILAG OLAV

Av Olav Gullvåg og Paul Okkenhaug.

Regi: Marit Moum Aune.

Billett 445/410/220.

«1349 – Pesten» Teaterforestilling med Statsteateret.

Teatersalen. Billett 280/250.

20.30

Nordic Tenors Konsert. Borggården. Billett 350/320.

22.00

Olsokkro med Kenneth Aksnes. Restaurant Skalden. Fri entré.

23.00

SPELET OM HEILAG OLAV

Av Olav Gullvåg og Paul Okkenhaug. Regi: Marit Moum Aune.

Billett 445/410/220. Forestillingen er skrift- og tegnspråktolket.

www.stiklestad.no MAT OG DRIKKE

KIRKENS PROGRAM

RESTAURANT SKALDEN «Noe for enhver smak» Varme og kalde retter.

Alle dager under olsokdagene fra 09.00-23.00

24. JULI KL. 21.00 Konsert – Solveig Slettahjell Jazz til ettertanke og

«Kveldsrast hos SKALDEN» Deilige småretter, godt drikke og levende musikk.

19., 20. og 21. juli fra 20.00-23.00 «Sprudlende lunsj» 20. - 29. juli fra 10.30-13.00 Bar med alle rettigheter fram til kl. 02.00 alle dager.

ANNET «Mat i farta» Serveringstelt med grill ute. Speldager: fra 15.00. 23. juli, 24. juli og 26. juli: fra 19.00.

Vikingmat i langhuset Stiklastadir.

Museumskafé i Molåna.

BILLETTER

refleksjon. Stiklestad kirke. Arr.: Soknerådet. Billett 290.

25. JULI KL. 21.00 «I begynnelsen var musikken...» Musikkprofessorene John Pål Inderberg og Bjørn Alterhaug på bass og saxofon. Stiklestad kirke. Arr.: Soknerådet. Billett 220.

26. JULI KL. 15.00 Orgelkonsert med lokale kantorer Stiklestad kirke. Arr.: Soknerådet. Billett 100.

28. JULI KL. 17.00 Stiklestad akademi i Stiklestad kirke. «Hvilke verdier bør

kirke og samfunn bygge på fram mot 2030?» Foredrag ved Valgerd Svarstad Haugland. Mer info: www.olavsarven.no Billett 100. NB! selges kun ved inngang.

815 33 133 MER INFORMASJON Stiklestad Nasjonale Kultursenter AS Leksdalsveien 1 • 7656 Verdal Tlf: 74 04 42 00 E-post: stiklestad@snk.no www.stiklestad.no

22 stiklestad

TRØNDER-AVISA LØRDAG 6. JULI 2013

Leker med gitaren

klar: Årets medspiller Jakob Saur (20) fra Namsos og hans gitar er klar for olsokdagene.

NAMSOS. Gitartalentet Jakob Saur (20) har lekt med gitarer siden åtteårsalderen.

Av Bjørn Sigurd Larsen

larsen@t-a.no/ Tlf: 934 23 880

Allerede som 15-åring ble Jakob Saur lagt merke til gjennom Ungdommens kulturmønstring.

Da brukte han gitaren til å vise hvordan det oppleves å surfe med utenomjordiske vesener gjennom komposisjonen «Surfing with the Alien» av Joe Satriani. Det er krevende å være alene på scenen.

Når du attpåtil ikke synger, men bedriver instrumental musikk, er det ekstra krevende. Jakob Saur går derfor ikke av veien for å løfte elgitaren over hode for å lage litt show.

Åpnet Rock City Hvert år presenterer olsokdagene et ungt kunstnerisk talent som «Årets medspiller». At valget denne gang falt på tjue år gamle Jakob Saur fra Namsos vil mange si ikke var overraskende, men

Olsok på Færøyene Den største Olsokfeiringa utenfor Norge foregår på Færøyene. Der er det en tradisjon som reformasjonen ikke greide å bryte. Nasjonalforsamlinga (Lagtinget) blir konstituert 29. juli, det er høymesse i domkirka i hovedstaden Torshavn, landsfinale i nasjonalsporten kapproing og i det hele et yrende liv med mange slags arrangement i byen.

n Tidligere medspillere

musikkinnslag under foredraget til Guri Hjeltnes om «Formødrenes stemmer».

bare 15 år da han imponerte alle under Ungdommens kulturmønstring.

2008: Adrian Løseth Waade (Verdal) 2009: Håkon Ricardo Storstadmo (Verdal) 2010: Julie Vikestad Olsen (Levanger) 2011: Are Hembre (Stjørdal) 2012: Torfinn Hofstad (Verdal)

Som far så sønn

Ingen trønderrocker

Jakob vokste opp med gitarer.

Faren hans har spilt i band og er fortsatt aktiv. Allerede i åtteårsalderen begynte Jakob å leke seg med pappas gitarer. I tiårsalderen, mens gitarene ennå var større enn han selv, dannet han og noen nabogutter nabobandet «Molotov». Vrengte fussbokser og hese gitarlyder var som sprengstoff i foreldrenes ører.

Utover 2000-tallet blir Jakobs talent stadig mer tydelig og bandprosjektene mer retningsorientert. Skjønt med stadig nye sammensetninger. Rock fra 80-tallet truer med å sprenge veggene på ungdommens eget hus «Lagret», men med alderen blir det stadig mer blues og funkmusikk. Selv om «plankegitaren» er hovedinstrumentet er han også svært dyktig med kassegitaren. Og stadig flere la merke til hvordan tonene trillet som perler når gutten grep om en gitar. Som nevnt var han

Jakob Saur har ingen spesielle gitarhelter. Han trives like mye med for eksempel 50-tallets store franske jazzgitarist Django Reinhardt, som med Eric Claptons gitarspill. Til tross for at han har vokst opp i trønderrockens hellige by, Namsos, definerer han seg ikke som «trønderrocker».

– Det er veldig artig å være fra en by med så mye musikkhistorie, sier Jakob.

– Likevel føler jeg at den musikken jeg holder på med har lite til felles med det som defineres som trønderrock. Men jeg er veldig stolt av at jeg kommer fra Trønderrockens hovedstad, sier Saur.

Han forteller at det etablerte seg et flott musikermiljø blant ungdommen på ungdommens eget hus «Lagret» i Namsos. Her fikk de trønderrocken inn med teskjeer, samtidig som stadig nye sammensetninger av band måtte

veldig fortjent. Saur og hans gitar ble første gang kjent for et større publikum da han sammen med Frode Alnæs og Ronni Le Tekrø fikk vist fram sitt virtuose spill under åpningsshowet på Rock City. Ikke bare fikk han vist fram fremragende teknikk, men også at han har evnen til å skape bilder og stemninger, som går langt utover det tekniske.

– Det var en stor opplevelse, sier Jakob Saur.

Nå skal publikum få oppleve denne unge mannen og hans gitarer i flere sammenhenger undrer olsokdagene. Blant annet som

prøves ut. Jakob var med i mange slike prosjekter. Et av bandene han tenker tilbake på med glede er «Push».

Vanskelig å leve av Selv om han bare er tjue år har han allerede spilt gitar mer enn halve livet. Og mer skal det bli.

Han har allerede gjort unna tre år ved musikklinja i Namsos. Nå studerer han musikkvitenskap ved NTNU, der han har fortsatt å utvikle seg som gitarist, både på elgitar og kassegitar. Han behersker flere genre og utvikler stadig teknikken.

– Hvor skal dette ende, Saur?

– Jeg vil fortsette å spille, svarer Saur.

Vi er for få i Norge til at andre enn de mest kommersielle artistene kan leve av musikk. Nettopp derfor sørger Jakob Saur for å ta seg en utdannelse som både gir han smør på brødskiva, samtidig som han kan fortsette med musikk.

– Svært få klarer å leve kun av musikken i Norge. Sånn er det bare, sier Jakob Saur, som gleder seg til olsokdagene.

Helgenkongens skrin

Pilegrimstrafikken

Ved reformasjonen i 1536/37 forlot Danmark/Norge katolisismen og innførte den lutherske eller protestantiske læra. Da skulle helgendyrkinga bort, og statens makt økte vesentlig når den rike, mektige og selvstendige katolske kirka forsvant. Vi fikk statskirke, og dermed ble kongen øverste leder for kirka i stedet for paven i Roma. Helgenkongens skrin hadde stått på høyalteret i Nidarosdomen i flere hundre år og vært valfartsmål for mange pilegrimer. Først i 1530-åra vart det berget til Steinvikholmen, men etter mye om og men kom det tilbake til kirka.

Der ble helgenkongen etter hvert gravlagt på et hemmelig sted slik at ingen i dag vet sikkert hvor grava er.

Dyrkingen av Olav Haraldsson som helgen startet kort tid etter slaget på Stiklestad. Hellig Olavs grav i Trondheim ble et pilegrimsmål, det må ha skjedd bare kort tid etter at han døde.

Skaldediktet «Glælognskvida» fra tidlig i 1030-åra viser klart at pilegrimene hadde begynt å komme, og det skjedde mirakler ved kongens grav: « – kryper en hær og ber om hjelp, blinde søker bedende dit, – går friske derfra».

Etter hvert utvikla Olav den hellige seg til å bli Nordens fremste og mest kjente helgen.

stiklestad 23

LØRDAG 6. JULI 2013 TRØNDER-AVISA

på Egge Steinkjer 12. – 14. juli

En tidsreise

Program og billettinfo www.eggemuseum.no tlf. 74 13 44 90

Opplevelser på historisk grunn

Hos oss blir du ikke tilskuer til den teknologiske utviklingen - du blir med på å skape den!

www.kvaerner.com

www.jareklame.no

for hele familien

24 stiklestad

TRØNDER-AVISA LØRDAG 6. JULI 2013

Slaget Slaget aget påpåpå Stiklestad Stiklestad iklestad

Kong Olav og hans Kong Ola Kong Olav og hans Hedenske norske høvdinger norske hø norske høvdinger som støtte var flere e delen av k

Hendelsene erHendelsene basert på hva NB! herSnorre er basert på hva Snorre NB! Hendelsene herNB! er basert på hvaher Snorre Sturlasson (1178/79 1241), islandsk høvding, Sturlasson (1178/79 1241), islandsk høvding, Sturlasson (1178/79 - 1241), islandsk høvding, og skald, skrev hundre senere skald,årskrev ca.og hundre år senere og historiker og skald, historiker skrev ca. hundre århistoriker senereca.ogog hva skalder har kvedet om.

Slaget på Stiklestad hva skalder har kvedet om.

Slaget på Stiklestad hva skalder har kvedet om. Slaget på Stiklestad fra utpå dagen til kveldstid. raser fra utpå dagen til kveldstid. raser fra utpå dagenraser til kveldstid.

Ca. 1500 mann

Toremenn Hundstormer og hans Tore menn Hund stormer og hans menn stormer Tore Hund og hans mot kongen med Arnesson motKalv kongen med Kalv Arnesson mot kongen med Kalv Arnesson rett bak.

Tore blir såret av rett bak.

Tore blir såret av rett bak. Tore blir såret av kongens sverd, men gir seg ikke. kongens sverd, men gir seg ikke. kongens sverd, men gir seg ikke.

Olav får et stygt sår, blir kraftløs Olav får et stygt sår, blir kraftløs Olav får et stygt sår, blir kraftløs og hans deles i to.

Han dør og hans skjold deles iSpelplassen to. Han dør og hans skjold deles i to.skjold Han dør ligger her. på slagfeltet av en rekke sår. på slagfeltet av en rekke sår.

1030 STIKLESTAD: Olavkommer Haraldsson kommer til kommer til ■ 29.PÅ JULI 1030 PÅ STIKLESTAD: Olav på slagfeltet av en rekke sår.

3029.

PÅJULI STIKLESTAD: Olav Haraldsson til Haraldsson Slaget starter med Slaget starter med 1 med røndelag Gardarike (Russland) for åkongegjenerobre konge1 Trøndelag fra Gardarike (Russland) for å gjenerobre konge1 Slaget starter Gardarikefra (Russland) for å gjenerobre et kraftig pilregn. et kraftig pilregn. et kraftig pilregn. makten Knut den mektige (konge England Danmark). makten fra Knut den mektige (kongeogi England og Danmark). ut denfra mektige (konge i England ogiDanmark).

Hundrevis av Hundrevis av av Her står nuts mann i Norge, Håkon Jarl, Håkon har iomkommet i NordKnuts mann i Norge, Jarl, har omkommet i Nord- Hundrevis bueskyttere fyrer av Her står fyrer av Her står bueskyttere Norge, Håkon Jarl, har omkommet Nordbueskyttere fyrer av Stiklestad Stiklestad Stiklestad tusenvis av piler. tusenvis av piler. øen oguten Norge står uten leder. styresNorge av høvsjøen og Norge stårNorge uten leder. styres av høvKirke Kirke tusenvis av piler. e står leder.

Norge styres av høvKirke

ingerden somkongen støttersom den kongen defor finner best dinger støtter den kongen de for finner best for øtter de finner best Bondehæren Bondehæren Bondehæren selv.

Dette var ikke en religionskamp, men seg selv.

Dette varmen ikke en religionskamp, men kommer fra vest kommer fra vest sprer eegvar ikke en religionskamp, kommer fra vest Bondehæren 3sprer 3 Bondehæren sprer Bondehæren 3 og ut på sletta. og ut på sletta. n ren kamp om makten i Norge. en ren kamp om makten i Norge. og ut på sletta. om makten i Norge. seg for å kunne seg for å kunne seg for å kunne

Hårek fra Tjøtta

Stiklestad Kalv Arneson på Egge og Torgeir Kvistad

6

6

2

Olav går fram Olav g foran s foran sin skjoldborg og sier at folk skalog sier holde s holde stand.

4

4

StiklestadStiklestadS T StiklestadS senteret senteret S senteretT ligger omtrent ligger omtre Ca. 3000 mann Ca. 3000 Plutselig T mann omtrent dei svens I K ligger I KPlutselig her i dag. stomerhærstyrk her dag.

IK her i dag. hærstyrkene ned åskamm L L Dette end LE endrer hele slaget.

E S Dette E fortviler, S Tbeordrer men fr ST rykning n Tfortviler, rykning ned skråningen.

AD A Olav nærmer Olav nærmer segA 5 Når 5 Nårseg D Når Olav nærmer seg D bunnen av bakken bunnen av bakken bunnen av bakken

Tore Hund fra Bjarkøy

Verdalselvas tidligere løp

Verdalselvas tidligere løp

Verdalselvas tidligere løp

5

skriker Tore Hund skriker Tore Hund skriker Tore Hund «angrip»! «angrip»! «angrip»!

Hårek fra Tjøtta

Stiklestad

2

Spelplassen ligger her.

ramme kongs- ramme kongs- ramme kongsCa. 3000 mann hæren fra hæren fra hæren fra kantene. kantene. kantene.

Bondehæren Bondehæren hæren

an antar iat bondehæren Man antar ati bondehæren i ehæren ovedsak besto av bønderbesto av bønder hovedsak bønder g høvdinger fraog høvdinger fra Tore Hund Tore øndelag og fraTrøndelag det Hundog fra det fra Bjarkøy et fra Bjarkøy om kalles kyst- som kalles kystistokratiet. aristokratiet.

6

Spelplassen ligger her.

Avstanden er Avstanden ca. 200 meter ca. 200 mete A

Stiklestad

Kalv Arneson Kalv Arneson på Egge og på Egge og Torgeir Kvistad Torgeir Kvistad

Bueskyttere BueskyttereBueskyttere

Ryktet seg ov hæren Til slut stilling seierhe

Bakgrunn nn Bakgrunn

Olavfra varpalmeNorges■konge fra palmeOlav var Norges konge fra palmenge ndag, den 25. mars 1016, etter ha 1016, etter å ha søndag, den 25.å mars 1016, etter å ha ekjempet noen av landets fremste bekjempet noen av landets fremste andets fremste øvdinger (Einar Tambarskjelve, Einar høvdinger (Einar Tambarskjelve, Einar 2 2 barskjelve, Einar 2 jalgsson ogjarl) Svein Håkonsson i Håkonsson jarl) i og jarl) Svein Fra Snorre: Etter Håkonsson i Skjalgsson FraøkseSnorre: Etter økseFra Snorre: Etter økseøslaget (Larvik/ved Nesjar (Larvik/ sjøslaget Larvik/ ved Nesjar hogget ga KALV ham hogget ga KALV ham hogget ga KALV ham ngesund).

Langesund). et sår i halsen med et sår i halsen med et sår i halsen med Han fårog ti rolige■styringsår Han får tiog rolige styringsår og ringsår 1 sverdet sitt.

1 sverdet sitt.

1 I 1024 innfører han sverdet sitt. mler landet. innfører han samler landet. innfører han I 1024 Fra Snorre: Først Frahogg Snorre: Først hogg Fra Snorre: Først hogg istendommen i Norge.

Kirker og kristendommen i Norge.

Kirker og ge. Kirker og TORSTEIN KNARRESMED TORSTEIN KNARRESMED TORSTEIN KNARRESMED ester dukker opp landetdukker rundt. opp prester landet rundt. ndet rundt. kongen overfor kneet overfor kneet kongen kongen overfor kneet er i realiteten kirkens Kongen er i realiteten kirkens nongen kirkens med øks. med øks. verste leder. øverste leder. med øks.

Olav i forbund medgikk svenske■ Olav i forbund med svenskemedgikk svenskeongen for å stå imot Knutfor den kongen å stå imot Knut den Knut den ektige av Danmark og England.

Ved og England. Ved av Danmark og England.

Vedmektige aget ved Helge Å i Skåne i 1026 taper slaget ved Helge Å i Skåne i 1026 taper kåne i 1026 taper 3 3 en siden for danskene.

Etterfor danskene. Etter den svensk-norske siden 3 densvensk-norske for danskene.

Etter Fra Snorre: TORE FraHUNDS Snorre: TORE HUNDS ette taper Olav makt i Norge.

Flere dette taper Olav makt i Norge.

Flere Fra Snorre: TORE HUNDS t i Norge. Flere spyd «selshemneren» skal ha spyd «selshemneren» skal ha øvdinger støtter Knut i stedet.

I 1028 høvdinger støtter Knut i stedet.

I 1028 spyd «selshemneren» skal ha ut i stedet. I 1028 gitt kongen hans dødelige gitt kongen hans dødelige ommer Knut med en stor styrke til Norge kommer Knut med en stor styrke til Norge gitt kongen hans dødelige n stor styrke til Norge fått Tores gdarike.

Olav flykter til Gardarike.

Olav skal ha fått Tores og Olav flykter til Gardarike. sår. Olav skal hasår. fåttOlav Toresskal hasår.

Hogd hjel i hjel hjel iHogd

Detpåerhva få sikre kilder hva ■ Det på er få sikre kilder på hva der rigerne var utstyrt med, men krigerne var utstyrt med, men med, men andskapslovens leidangerLandskapslovens leidangeridangerrdning sier at alle menn måtte ha ordning sier at alle menn måtte ha menn måtte ha ersonlige våpen: personlige våpen: kjold, spyd og øksSkjold, eller sverd. spyd og øks eller sverd. ler sverd. olk med formue forventes å ha skjold, stållueåog Folk med formue forventes ha skjold, stållue og rventes å ha skjold, stållue og åkalt panser (tykt lær eller foret lerret).

For dem med såkalt panser (tykt lær eller foret lerret). For dem med r eller foret lerret). For dem med øyest formue krevdes våpentrøye, stållue, skjold, høyest formue krevdes våpentrøye, stållue, skjold, es våpentrøye, stållue, skjold, verd og spyd.

Kongens hird måtte ha panser eller sverd og spyd.

Kongens hird måtte ha panser eller ens hird måtte ha panser eller ngbrynje og et ekstra lite skjold med jernknapp. ringbrynje og et ekstra lite skjold med jernknapp. ra lite skjold med jernknapp.

7

med det drept med det brorsønn drept brorsønn med det dreptbrorsønn samme spydet.

Andre kilder samme spydet. Andre kilder samme spydet. Andre kilder hevder såretTore først såret hevder hevder Tore først såret Tore først med øks eller sverd. kongen med øks eller sverd. kongen med økskongen eller sverd.

■ Tore dratt på skal ha dratt på Hund ■ Tore Hund skal ha drattHund på skal■haTore pilgrimsferd etter at Olav pilgrimsferd etter at Olav pilgrimsferd etter at Olav ble «dømt etter det hellig», etter det «dømt ble «dømt hellig», etter det hellig»,ble omman hans skjebne.om hans skjebne. ingenting vet man ingenting vet omman hansingenting skjebne.vet

■av I 1031graves liket Olav opp. liH ■helgenI av 1031graves ■ I 1031graves liket Olav opp. Han forklares.

Historikerne tror kroppen forklares.

Historik forklares. Historikerne tror kroppen ble balsamert eller tørket ut ved å blitø la balsamert balsamert eller tørket ut ved å bli lagt i sand. eller

Hedenske svensker som støtter Olav, de var flere enn den norske delen av kongshæren.

Dag Ringsson er på vei med ca. 1000 mann (3 - 4 km unna).

Her falt Olav Det var vanlig å bygge kirker på bakketopper og gamle blotsteder, Stiklestad kirke ligger lavt i et dalsøkke, derfor tror man at Olav falt her.

Ca. 1500 mann

166

2 Olav går fram foran sin skjoldborg og sier at folk skal holde stand.

757

Stiklestad Allé

Bondehæren Her stod bondehæren (ca. 3000 mann).

Kolset

Stiklestad museum

163

Heggstad

Korsådalsbekken

Kapellet står ca. her i dag.

Kongen kommer Olav med sine 1500 menn. n.

Gam le pre stegå rdsve Rasområde g gen uve Vuk

Skjoldborg: De første kneler med skjoldene foran seg og de bak holder skjoldene over hodet.

757

Prestmo

Gammelt elveløp, lengde 2,14 km Her mener historikere og geologer at elva gikk i 1030.

500 m

Verdalselva

4

163

RAS: To ras i 1893 og rundt1490 endrer på geografien på slagstedet.

Bakkerand på omtrent 400 meter hvor Olavs hær på ca. 1500 mann tok oppstilling.

To linjer med 600 mann, pluss 300 bak kongens merke (banner).

Plutselig stomer de svenske hærstyrkene ned åskammen.

Dette endrer hele slaget. Olav fortviler, men beordrer framrykning ned skråningen.

Olav og kongshæren

■ Blant kongens menn er blant annet broren til Kalv Arneson, Finn Arneson. Merkesmannen Tord Folesson (han som bærer kongens banner).

Arnljot Geiline og Dag Ringsson.

Avstanden er ca. 200 meter

■ Olav er ca 35 år (født i 995 e. Kr. ) når han leder hæren på Stiklestad. Med seg har han en rekke norske høvdinger, både kristne og hedninger. I tillegg har han vært innom Sverige og fått med seg en svensk hærstyrke.

■ Olav flyktet til Gardarike etter å ha regjert i Norge fra 1016 til 1028.

Før dette har han vært i England på herjinger og levd som leiesoldat bl.a. for den engelske kong Rikard II (1012). Han ble kristen i Rouen i Frankrike (i 1013) under et oppdrag for den engelske kongen.

■ Olav giftet seg med Astrid i 1020, datter av svenskekongen Olav Skötkonung. De fikk flere barn. Olavs halvbror er med på Stiklestad, Harald Sigurdsson (15 år), seinere Hardråde. Olav fikk ett barn med trellkvinnen Alvhild, Magnus (den gode). Han blir Norges konge fra 1035 og dør ved slaget ved Stamford bro utenfor York i 1066.

Fikk Norge med i Europa

Ryktet om kongens død sprer seg over slagfeltet. Kongshæren fortsetter angrepet.

Til slutt går slaget over i en stillingskrig. Slaget har ingen seierherre, men kongen er død.

7

iket av Olav opp. Han helgenkerne tror kroppen ble ørket ut ved å bli lagt i sand.

■ 29. juli, Olavs dødsdag ble helligholdt av den norske katolske kirke som Olavsmessedagen (Olsok).

■ Slaget var primært et spørsmål om makt. Religiøse motsetninger hadde etter alt å dømme svært lite med selve slaget på Stiklestad å gjøre, selv om dette var en av grunnene til at de regionale høvdingene sto i sterk opposisjon til Olav Haraldsson.

Det er virkningshistorien etter slaget på Stiklestad som er det viktigste ved begivenhetene på Stiklestad i 1030. Det er f.eks. interessant å konstatere at det etter slaget ikke lenger ble stilt spørsmål ved «Norge» som egen politisk enhet, til forskjell fra Danmark og Sverige (selv om statsbegrepet bare var i sin spede begynnelse på denne tiden). Kristendommen fikk som kjent sitt definitive gjennombrudd i Norge som følge av slaget på Stiklestad og helgenkåringen i Trondheim året etter. Både politisk, kulturelt og åndelig ble Norge etter dette del av et større europeisk fellesskap, – Norge ble definitivt en del av Europa.

Olav den Helliges relikvie

Venstre fot

■ Olav ble gravlagt på Stiklestad. Senere mener historikere at han ble balsamert og lagt i Klemenskirken i Nidaros. Olav den Helliges kropp ble bevart i Nidarosdomen helt fram til 1500-tallet før den ble borte.

På den tiden var det vanlig tradisjon i middelalderen å knekke av bein og sende rundt til andre kirker.

Det jobbes iherdig med å finne resten av Olavs kropp til jubileet i 2030.

Det eneste kjente relikviet finnes i St. Olavs domkirke i Oslo. Skinnbeinet påstås å tilhøre Olav den Hellige, det har vært oppbevart i domkirkens kor i en gullforgylt relikviebeholder formet som en arm.

Beinet er nå karbondatert og er dessuten undersøkt med røntgen ved Rikshospitalet tal i Oslo. Prøver av beinet er sendt til laboratorier i Sverige og USA. Undersøkelsene synes å styrke teorien om at beinet tilhører Olav den Hellige, det har tilhørt en mann som døde ikke senere enn 1040, og han har mellom 25 og 35 år da han døde. ha vært v Begge Begg egge deler del stemmer med Olav den Hellige.

Det arbe arbeides videre med å undersøke om det rbee kan finnes finnne genmateriale som kan styrke denne denn ne antakelsen ytterligere.

På skinnbeinet er det funnet skader fra en pilspiss.

Beinet oppbevares i en kasse formet som en arm laget av gull.

Biter av skinnbeinet er sendt til andre katolske kirker rundt om i landet.

FOTO: Katolsk.no © GRAFIKK:

■ Olavs sverd het Neite, skjeftet var gullbelagt.

– Ble lurt i døden n Verdal

Lia

Stiklestad kirke Brokskitbekken

Dag Ringsson Kongshærens andre del – 1000 mann.

759

Stik lesta d All é

av og hans øvdinger

ent

stiklestad 25

LØRDAG 6. JULI 2013 TRØNDER-AVISA

KILDER: Katolsk.no/Snorre/Per Steinar Raaen ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter/Øysten Walberg/Trønder-Avisa/Boken «Vikinger i krig»/ Boken«Jakten på Olav den Hellige» av Øystein Morten/snl.no/NTB

Øystein Walberg har studert historiene om slaget på Stiklestad, og mener kongen ble lurt av bondehæren.

Gaute Ulvik Haugan

gaute@t-a.no / Tlf.: 98 25 21 84

– Hadde ikke svenskene latt seg lokke ned fra bakketoppen hadde Olav vunnet slaget og blitt Olav den heldige, ikke den hellige, sier Øystein Walberg.

Historikeren har studert både historie og geologi for å komme til bunns i hva som skjedde på Stiklestad 29. juli 1030. Og han er overbevist om at Olav hadde plukket seg ut den taktisk beste plasseringen på toppen av en bakke, mens bondehæren mønstret på en slette nedenfor.

5.500 mann i slaget Walberg antyder at kongens hær trolig besto av 1.500 mann, mens Dag Ringsson var på vei med ytterligere 1.000 mann. Ringsson kom som kjent for sent til slaget, og kongen var allerede død da forsterkningene ankom. De samme kildene antyder at bondehæren kan ha vært på omtrent 3.000 mann.

Denne hæren besto av alt fra treller til bønder som var uvante med hærstrid, og som sloss med langt dårligere våpen enn kongshæren. Olavs yrkeskrigere stilte opp i skjoldborg på toppen av en bakke som den gang strakte seg 400 meter mellom en bekk og datidens Verdalselva. Walberg mener elva den gang gikk rett mellom Stiklestadkirka og Eklegården den gangen.

Simulerte tilbaketrekking – Snorre forteller at Tore Hund kom bakerst i bondehæren. Min teori er at dette var taktikk. Jeg tror han simulerte en tilbaketrekning, som lokket de mest krigslystne leiesoldatene fra Jämtland ned fra bakken. Og dermed måtte resten av hæren følge etter, sier Walberg.

Vel nede på sletten mistet kongshæren sitt taktiske overtak og kongen endte sine dager ved bakkens fot. Der står Stiklestad kirke i dag.

Olav på Verdal Walberg tror også at Olavs lik kanskje fortsatt er begravet i Verdal.

– Det er en kvalifisert gjetning, men jeg fatter ikke hvorfor man skulle ro flere mil til Trondheim med ham. Der hadde han jo bare fiender, sier Walberg. Han tipper at Olav enten ble begravet ved kirka på Haug, som ikke eksisterer lenger, eller i en annen anonym grav i området.

– Men det var viktig at Olav ble begravet i Trondheim for dem som senere skulle grave ham opp og finne et vakkert lik. Det var nok iscenesatt av biskop Grimkjell og Einar Tambarskjelve.

Slik startet helgendyrkingen av Olav, mener Walberg.

26 STIKLESTAD

Utfordrer egoismen n FAK­TA

Dropp treninga: Hun mener at alle, hvis vi vil, kan fin­ne tid til å engasjere oss. - Kan­skje kan vi drop­pe tre­nin­ga og hel­ler gjø­re en inn­sats for noen som tren­ger vår hjelp, utfordrer Amal Aden.

Foto: Linda Næsfeldt / Samfoto

– Dropp tre­nin­ga og ta deg tid til å hjel­pe men­nes­ker som li­der. Opp­ ford­rin­gen kom­mer fra Amal Aden.

Vin­ne­ren av Am­nes­ty-pri­sen 2012 me­ner alle må en­ga­sje­re seg mer.

Ing­vild Røn­ning Rad­wan

ingvild@t-a.no / Tlf. 93 02 02 17

Amal Aden inn­tar ta­ler­sto­len på Stik­le­stad.

Hun skal snak­ke om in­te­gre­ring, in­klu­de­ ring og li­ke­stil­ling. Hun har et bud­skap.

– En­ga­sje­ment. Vi må ha mer en­ga­sje­ ment for and­re men­nes­ker. Det et­ter­ly­ser jeg be­stan­dig. Da får jeg ofte til svar at «Vi har det tra­velt». Ja, vi har det tra­velt, det har jeg også. Men hvis vi vil, så kan vi all­tid fin­ne tid. Kan­skje kan vi drop­pe tre­ nin­ga og hel­ler gjø­re en inn­sats for noen som li­der, noen som tren­ger vår hjelp. Det er man­ge av oss som har det bra som er alt­for ego­is­tis­ke. Vi må alle en­ga­sje­re oss mer, sier Amal Aden. Hun er en som kan pro­vo­se­re, in­spi­re­re og ut­ford­re – og det er det hun vil. Hun vil at vi skal gjø­re mer.

Vin­ner av Zola-pri­sen i 2010 og vin­ner av Am­nes­ty-pri­sen i 2012. Amal Adens kamp blir lagt mer­ke til. Men hvem er hun?

Amal Aden er født i So­ma­lia i 1983. I 1996 kom hun til Nor­ge et­ter å ha vært

ga­te­barn i So­ma­lia i fle­re år. Star­ten i Nor­ge ble også tøff – møte med en an­nen kul­tur, bar­ne­vern og and­re of­fent­li­ge in­ stan­ser som ikke klar­te å hjel­pe hen­ne.

Amal Aden end­te i rus­mil­jø­et på Grøn­ land og lev­de i pe­rio­der på gata i Oslo.

I dag er Amal bo­satt på Hø­ne­foss med sin sam­bo­er, og to barn. Hun job­ber som råd­gi­ver og fore­drags­hol­der, og har gitt ut fem bø­ker. Men en­ga­sje­men­tet kos­ter.

Skal hun inn til Oslo, må po­li­ti­et vars­les og hun må han med en liv­vakt. Hun opp­ le­ver trus­ler og sji­ka­ne på e-post og i det of­fent­li­ge rom.

«Vi» – Amal Aden er opp­tatt av å snak­ ke om vi-et. Ikke oss og dem. Som inn­ vand­rer, les­bisk, mus­lim, tid­li­ge­re bar­ne­ verns­barn og norsk bor­ger – hun kan se vir­ke­lig­he­ten fra man­ge vink­ler og sam­ hold er noe av det hun ser vi tren­ger mye mer av. Her må også inn­vand­rer­mil­jø­ene gjø­re mer for å bli en del av sam­hol­det.

– Inn­vand­rer­mil­jø­ene kan bli bed­re på utro­lig man­ge om­rå­det. De må være mer be­viss­te på at det er vi som kom­mer hit som må til­pas­se oss det sam­fun­net vi er kom­met til. Når det gjel­der inn­vand­rer­ kvin­nene, så må de rei­se seg opp og de må selv gjø­re en inn­sats for å bli in­te­grert.

– Hva er det som hind­rer man­ge inn­ vand­rer­kvin­ner å bli in­te­g rert i det nor­ske sam­fun­net?

Amal Aden n Amal Aden (pseu­ do­nym) er norsk for­fat­ter og sam­ funns­de­bat­tant.

Hun er for­fat­te­ren av bø­ke­ne; «Se oss. Be­kym­rings­ mel­ding fra en ung norsk-so­ma­lisk kvin­ne» (2008), «ABC i in­te­gre­ring – 111 gode råd om hvor­dan alle kan bli full­ver­di­ge bor­ge­re i det nor­ ske sam­fun­net» (2009), «Min drøm om fri­het» (2009), «Det skal mer­kes at de grå­ter – Om li­ke­ stil­ling blant so­ ma­li­ere i Nor­ge» (2011) og «Om hå­pet glip­per, er alt tapt. Ho­mo­ fi­le flykt­nin­ger» (2012). n Amal Aden job­ber som fore­drags­hol­ der og har si­den ja­nu­ar i år vært fast spal­tist i uke­ avi­sen Dag og Tid.

– Språk er selv­sagt en svært vik­tig ting, og så er det man­ge av dem som opp­ le­ver sji­ka­ne og ut­stø­ting og man­ge vil der­for opp­le­ve det let­test å hol­de på sin kul­tur, sier Aden.

Her kan folk flest ut­gjø­re en for­skjell, me­ner Aden. For hvis man er en­som og uten nett­verk, er det van­ske­lig å in­te­gre­ re seg. Bli flykt­ning­gui­de, hils på nye an­ sik­ter i bu­tik­ken, in­vi­ter den nyinflytta na­bo­en på be­søk el­ler til­by prak­tisk hjelp, opp­ford­rer Aden. Selv rei­ser hun sta­dig til nye plas­ser i Nor­ge, og hun ser mye som gir håp.

– Når jeg kom­mer ut av Oslo ser jeg at det skjer mye po­si­tivt når det gjel­der in­te­gre­ring. Men i Oslo opp­le­ver jeg dess­ ver­re at det står helt stil­le.

I år fei­rer vi 100 år med stem­me­rett for kvin­ner i Nor­ge, og vi li­ker å tro at vi er kom­met langt når det gjel­der li­ke­stil­ling.

Men det gjel­der ikke i alle grup­per. Med økt inn­vand­ring er også kvin­ne­syn som ikke støt­ter tan­ken om li­ke­stil­ling blitt mer ut­ bredt. For Amal Aden hand­ler li­ke­stil­ling blant mi­no­ri­te­ter om kvin­ners fri­gjø­ring.

Kvin­ne­ne må bli selv­sten­di­ge slik at de kan ta vare på seg selv og ta frie valg. Her me­ner hun at sta­ten kan bi­dra gjen­nom blant an­ net å stil­le stren­ge krav til å lære seg norsk.

Det­te og mer får pub­li­kum høre mer om fra ta­ler­sto­len på Stik­le­stad den 28. juli.

Jens Stoltenberg gleder seg til Stiklestadbesøk Bjørn Sigurd Larsen

larsen@t-a.no / Tff: 934 23 880

Statsminister Jens Stolten­ berg sier han gleder seg til å åpne årets Stiklestadspel.

Han har vært på Stiklestad tidligere, men ikke i Olsok­ sammenheng.

– Hva har statsministeren tenkt å snakke om før det første nattspelet?

– Jeg kommer blant annet til å skryte av den impone­ rende innsatsen som folk i

Verdalen har gjort med Spelet i snart 60 år, sier Stoltenberg, som er imponert over dug­ nadsinnsatsen. Når det gjelder Stiklestad sin betydning for norsk historie og samfunns­ utvikling, sier Stoltenberg at Stiklestad er et viktig element i fortellingen om Norge.

– Olav den hellige har hatt stor betydning opp gjennom historien og har blitt en del av vår nasjonale identitet, sier statsministeren.

SNK-direktør Turid Hof­

stad sier det er spesielt gle­ delig at statsministeren skal forestå åpningen av historiens første nattforestilling.

– Vi ser fram til å ta imot han, sier Hofstad.

Lista med tidligere snor­ klippere med pondus innehol­ der mange navn. I 2007 var det Trond Giske som kulturminis­ ter som klippet snora og talte.

Tidligere utenriksminister Jo­ nas Gahr Støre talte i 2011, og i fjor var det tidligere kultur­ minister Anniken Huitfeldt.

TRØNDER-AVISA LØRDAG 6. JULI 2013

Historiesamtale

24.juli skal Tore Skeie i sam­ta­le med for­fat­ter og jour­na­list Yng­ve Kvi­stad. Tema er krig, di­plo­ma­ti, stra­te­gis­ke bar­ne­ek­te­skap og dy­ nas­ti­po­li­tikk i Nor­ge og Nor­den rundt år 1300. Tore Skeie er his­to­ ri­ker, for­fat­ter og opp­havs­mann til to bø­ker om norsk mid­del­al­der, den ene om adels­man­nen alv Erlingssøn, den and­re om prin­ses­se Mar­ gre­the el­ler «Jom­fru­en fra Nor­ge» som hun ble kalt. Tore Skeie har fått svært gode kri­tik­ker for sitt for fatterskap. Den før­s­te boka er om­talt som en av de bes­te bø­ker om norsk mid­del­al­der si­den «Heims­kring­la».

Tore Skeie do­ku­men­te­rer både his­ to­rie­kunn­skap og for­tel­ler­ev­ne på høyt nivå i beg­ge bø­ke­ne, noe som har fått VG til å om­ta­le ham på føl­ gen­de måte: «Sve­ri­ge har sin Pe­ter Eng­lund. Hans nor­ske mot­styk­ke he­ter Tore Skeie.»

Jakten på Olav

Øy­stein Mor­ten er re­li­gi­ons­his­to­ri­ ker og for­fat­ter. 27.juli hol­der han fore­dra­get «Jak­ten på Olav den Hel­li­ge» på Stiklestad. Han har gitt ut fle­re bø­ker, bl.a. om stav­kir­ken i Eids­berg og om Mag­nus den gode.

Han har i det sis­te en­ga­sjert seg sterkt i ar­bei­det med å do­ku­men­ te­re Olav Haraldssons liv, og for å fin­ne ut hva som skjed­de med lev­ nin­ge­ne et­ter hans død på Stik­le­ stad i 1030. Vi kjen­ner ham nå fra en rek­ke opp­slag i me­dia der han hev­der å kun­ne do­ku­men­te­re at legg­bei­net i relikviegjemmet i St. Olav dom­kir­ke i Oslo fak­tisk til­hø­ rer Olav Har­alds­son. Det­te ar­bei­det har han do­ku­men­tert i boka «Jak­ ten på Olav den Hel­li­ge», og det er det­te han vil snak­ke om un­der Ol­sok­da­ge­ne på Stik­le­stad.

Det nye Norge Amal Aden er norsk for­fat­ter og sam­funns­de­bat­tant. Hun er født i So­ma­lia i 1983. Hun kom til Nor­ge i 1996 et­ter å ha vært ga­te­barn i So­ma­lia i fle­re år. Star­ten i Nor­ge ble også van­ske­lig i møte med en an­nen kul­tur, bar­ne­vern og of­fent­ li­ge in­stan­ser som bare i be­gren­set grad mak­tet å hjel­pe hen­ne. Hun hav­net i rus mil­jø­et i Oslo og lev­de i pe­rio­der på gata. Si­den 2008 har hun ar­bei­det som for­fat­ter og fore­ drags­hol­der om bl.a. li­ke­stil­ling, ho­mo­fi­le mi­no­ri­te­ter og det fler­kul­ tu­rel­le Nor­ge. I 2010 fikk hun Zolapri­sen for sitt ar­beid med norsk inn­vand­rings og in­te­gre­rings­po­li­ tikk. I 2013 fikk hun Am­nes­ty pri­ sen for sitt en­ga­sje­ment for å frem­ me ret­tig­he­te­ne til ut­sat­te og ofte usyn­li­ge grup­per i sam­fun­net. 28. juli kan du høre «Det nye Nor­ge», et populærforedrag om in­te­gre­ring, in­klu­de­ring og li­ke­stil­ling ved for­ fat­ter og sam­funns­de­bat­tant Amal Aden. Mu­si­kalsk inn­slag ved Årets med­spil­ler Ja­kob Saur.

I Trond­heim 30. juli in­vi­te­res det til fore­drag og fol­ke­mø­te un­der tit­te­len «Vi har alt, men er det alt vi har?»

Det­te fore­går på Vest­front­plas­sen ved Ni­dar­os­do­men. I Ni­dar­os­do­ men da­gen et­ter kan man få med seg «For­so­ning og til­gi­vel­se et­ter 22. juli. Er det mu­lig?» Det­te er en sam­ta­le mel­lom et­ter­lat­te et­ter 22. juli og stats­råd Trond Gis­ke og bis­ kop Tor Sing­sås.

STIKLESTAD 27

LØRDAG 6. JULI 2013 TRØNDER-AVISA

Sammen utvikler vi framtiden www.grande.entreprenor.no

Foto: Alle bilder fra byggeplassene tatt av Mac-Lein foto&design. Utforming Vestvik Reklame as

I 60 år har vi bygd samhold, arbeidsglede, kunnskap, stolthet, trygghet - og ganske mange bygg

28 stiklestad

TRØNDER-AVISA LØRDAG 6. JULI 2013

Norge

Sverige Finland

Orknøyene

3

4 7

5

Irland

Baltikum

1

England

Tyskland 2

Frankrike

Italia Portugal Istanbul

Spania 6

på dannelsesreise

Cadiz

Lierre. Miklagard. Rouen. Dublin.

Olav Haraldsson først, reiseselskapet G4 etter.

Guri Hjulstad

hjulstad@t–a.no / Tlf. 92 22 78 13

Mens Stiklestad fortsetter helliggjøringen, reiser G4 til steder som formet statsmannen og politikeren Olav Haraldsson.

– Stiklestad holder fremdeles på med kirkens og biskop Grimkjells prosjekt. Vi har vårt eget, sier Roar Tromsdal, Lars Stenvik og Stein Storsul.

La oss gå tilbake til Stiklestad på nittitallet. Der sitter fire menn og grubler over hvordan de skal utforme og gi innhold til et senter

som skal formidle det vesentligste om Stiklestad og kongen som falt. De er alle nøkkelpersoner i oppbyggingen av det nasjonale kultursenteret. Jens Petter Askim som arkitekt, Stein Storsul som prosjektleder, Roar Tromsdal som daglig leder og professor Lars Stenvik som arkeolog.

– Hva er den egentlige essensen? Det snakket de om, drøftet tro og tvil om hva slags mann Olav Haraldsson egentlig var?

De var langt fra ferdig–tenkt da det nasjonale knutepunktsenteret fikk sin faste form.

La oss dra ut og tenke over saken for oss sjøl, var den neste innskytelsen. Og i 1995 ble reiseselskapet med det ambisiøse navnet G4 etablert. En selvetablert, uavhengig undersøkelseskommisjon som drevet av nysgjerrighet begynte å oppsøke steder der de kunne finne ut hvorfor Olav Haraldsson ble den han ble – Norgeshistoriens mest betydningsfulle mann.

De skulle ikke dra lenger enn til Ringerike før en del datt på plass. Like etter at de hadde passert Sollihøgda kom de til Stein gård. Der var Olav Haraldsson født, sønn av Åsta og småkongen Harald Grenske. Der sprang han rundt på tunet og opp på haugen – Halvdan Svartes haug. Nærmere ynglingeætta kommer du ikke.

Dessuten hadde han en mor som ikke var snau når det gjaldt ambisjoner for gutten. Hun sørget for at han fikk det inn fra starten av.

G4-gjengen kunne levende fore-

stille seg, der de sto på tunet, at mors fortellerstunder med sønnen hadde en klar retning.

– Hun tutet han ørene fulle om at «Du skal bli konge, Olav», tror Roar.

– Og faren?

– Han oppførte seg som en grabukk og stakk av på en slags frierferd allerede da Åsta var gravid.

Men under frierbesøket ble gården svidd av, og han brant inne, forteller Stein.

Og det sier noe om Olavs rolle at han allerede som 4-åring ble spurt til råds av moren om hun burde gifte seg med Sigurd Syr. Og hva skjedde ikke i et guttesinn når han fra Stein gård så ut over landskapet, og Sigurd Syr spurte: Skal du bli bonde eller konge, gutt?

Da G4-gruppen tusen år senere sto på den samme plassen skjønte de hvorfor svaret ble som det ble: Konge.

stiklestad 29

LØRDAG 6. JULI 2013 TRØNDER-AVISA

4 UPPSALA: I Uppsala fikk Olav Haraldsson med seg gravhaugene der ætta lå.

1 YORK: G4 fant mange viktige spor i York.

KASAKHSTAN 2 ROUEN: I Frankrike fikk Olav viktige impulser til hvordan religionen kan brukes til å rokke ved makt. Fra venstre Lars Stenvik, Jens Petter Askim og Roar Tromsdal.

3 STEIN GÅRD, romerike: Her, med utsikt til Halvdan Svartes gravhaug, plantet mor ambisjonene i den unge Olav.

5

7

e i oLAVS FOTSPOR GOTLAND: Olav gikk i land på Gotland. Det gjorde også Lars Stenvik.

OK. Men hvordan komme seg dit, hvordan blir du konge? Konkurrentene var mange og mektige, Olav var ung og uten erfaring.

De fire måtte prøve å finne svar på hvor han lærte så mye moderne statsledelse at han kunne omforme et Norge med stammesamfunn og høvdingemakt basert på eiendom til noe annet? Og hvor lærte han at religion kunne rokke ved makt? Jo, på en åtte år lang reise i Europa, ombord på skipet til Torkjell Høye. En reise som i ettertid fortoner seg som en blanding av en klassisk dannelsesreise og et røvertokt.

Da var det ingen vei utenom.

De fire måtte også sette seg på flyet og dra utenlands. Sporene etter dannelsesreisen førte til Irland, England, Frankrike og Gibraltar.

Olav Haraldsson først, G4 etter!

Først til Dublin som er stinn av spor etter vikingene og dertil god på formidling. De dro til York

for å grave og snuse. De fant en Olav som herjet vilt, men også en Olav som med letthet beveget seg blant de ledende statsmenn og fikk ideer om statsstyring. Tanker om å samle kongeriket var på gang.

England, Cordoba og Frankrike hadde gjort det, og de hadde brukt religionen.

Et år satte de seg på flyet til Frankrike, til Rouen, der Olav møtte kong Rikard, etterkommer etter Karl den store.

– Karl den store var den fremste statsmannen rundt år 800. Han brukte kristendommen for å vinne Frankrike. Stat og religion veves inn i hverandre. Det ga Olav noe å tenke på, sier de fire i G4. I det norrøne var det småkongene som styrte. I de kristne landene var det en konge, som hadde makta fra Gud. Under de tunge eiketrærne i Rouen kunne de også forestille seg stemningen da Olav sto foran er-

NOVGOROD: I denne katedralen deltok Olav Haraldsson på julemesse i 1029.

kebiskopen og – svarte på erkebiskopens spørsmål: Credis in Deum Patrem Omnipotentem?

– Credo, svarer Olav, før han dukker under vannet og blir døpt.

– Olav har skjønt prinsippet om hvordan religion kan rokke ved makt. Du må ha med deg kristendommen for å lykkes. Han kunne påberope seg at makta kommer fra Gud, sier et samstemt G4.

Derfra går Olavs vei til Wessex der

den store Norgesplanen legges. Å bygge kirken. Norge er gjennomkristnet, men kirken er ikke på plass. Olav skulle dra til Norge og få etablert kirken. Kirken i England utstyrer Olav med penger, skriftruller, relikvier, fire biskoper og en god del krigere. I 1015 legger båten fra kai, søkkladet med penger og skjeggete, nydøpte pirater.

I spissen står er den unge biskop Grimkjell.

– Dette var Grimkjells prosjekt,

akkurat som at det var Grimkjells prosjekt å gjøre Olav til en helgen, sier de fire.

Og Grimkjell var et råskinn i merkevarebygging. Han ledet oppbyggingen av Olav og ikke minst helliggjøringen. Tenk å få en konge til å bli hellig! Dagens PR–rådgivere skulle ha gått i skole hos han, sier Storsul.

– Ønsker dere å slå ihjel helligheten?

– Nei, vi rokker ikke ved den. Vi har ingen agenda. Men vi ser at det ligger et potensiale i det andre stoffet. Stiklestad holder fremdeles på med Grimkjells prosjekt. Det har kirken bruk for, mener de.

Etter alle reisene har de et bilde av Olav Haraldsson som en internasjonalt orientert, sterk mann som beveget seg i maktens sentrum i Europa og som sugde til seg kunnskap. En mann som var ambisiøs og i stand til å gjennomføre.

– Ikke rart, med den mora!

30 STIKLESTAD

TRØNDER-AVISA LØRDAG 6. JULI 2013

Olav den brutale

For de yng­re «Fenja og Men­ja» er en spen­nen­de fa­mi­lie­fore­stil­ling om vi­kin­ge­nes opp­fat­ning av ver­den. Fenja for­tel­ ler og syn­ger mens Men­ja «ma­ler» monst­re­ne fram med ly­der, mi­ ming, tek­stil­kunst og il­lust­ra­sjon.

Idé, ma­nus, pro­duk­sjon og fram­ fø­ring er ved Ragn­hild Gjer­stad og Tone Hol­te. En an­nen fore­stil­ling, som slo godt an også i fjor, er «Olav den hel­di­ge og lyk­ke­sver­det». Den­ ne his­to­ri­en fram­fø­res av Pat­rik Sten­seth og An­dre­as Hum­le­kjær.

De to er til dag­lig tea­ter­stu­den­ter ved HINT, og skal un­der ol­sok­da­ge­ ne fram­fø­re forestillinga i lang­hu­ set. Fore­stil­ling byr på mye hu­mor som vi­ser den barns­li­ge si­den ved olav den Hel­li­ge.

Bar­nas speldager Bar­nas speldager er et tea­ter­verk­ sted for deg mel­lom 8 og 13 år. Bli med på et tre­da­gers tea­ter­verk­ sted, hvor du får øvd deg på uli­ke ele­men­ter in­nen­for den spen­nen­de tea­ter­ver­de­nen. Er­far­ne in­struk­tø­ rer tar deg med på tekst­skri­ving, dans, mu­sikk og dra­ma, og det hele en­der i ei lita fore­stil­ling ute på Stiklastadir. Er du med på det­te, vil du også få opp­le­ve ge­ne­ral­prø­ ven på «Spe­let om Hei­lag Olav», møte noen av skue­spil­ler­ne, hes­ter, hær­menn og man­ge av de and­re ak­tø­re­ne.

«Fra 1930 til 2013» brutale olav: Religionshistoriker Øystein Morten har skrevet en bok som har brakt leggbeinet i St. Olav domkirke nærmere Stiklestad, samtidig mener han helliggjøringen av Olav har dekket over hans brutalitet.

STIKLESTAD. Re­li­gi­ons­his­to­ri­ker Øy­stein Mor­ten me­ner han har fun­net Olavs legg­bein. Han me­ner hel­lig­gjø­rin­gen av Olav dek­ker over en bru­tal bar­ne­sol­dat.

Dess­uten er sla­get på Stik­le­stad en opp­skrytt af­fæ­re.

Bjørn Sig­urd Lar­sen

larsen@t-a.no / Tlf. 93 42 38 80

Hvis du øns­ker å opp­le­ve det som kan be­ skri­ves som en hen­ret­tel­se av en del gam­le og etab­ler­te sann­he­ter rundt olavs­ar­ven og sla­get på Stik­le­stad, bør du set­te av lør­dag et­ter­mid­dag 27. Juli. Da skal re­li­gi­ons­his­ to­ri­ker og for­fat­ter Øy­stein Mor­ten hol­de fore­drag om sin jakt på sann­he­ter og my­ ter rundt Olav den hel­li­ge. Ei­men av svidd his­to­rie kom­mer til å hen­ge igjen len­ge i veg­ge­ne på au­di­to­ri­et på Stik­le­stad.

Legg­bei­net er Olavs Det er svært spen­nen­de når Øy­stein Mor­ ten skal for­tel­le his­to­ri­en om hvor­dan han et­ter et e-post­tips, fant det som ser ut til å være legg­bei­net til Olav Har­alds­son i St. Olavs domskirke, midt i Oslo sen­trum.

I boka «Jak­ten på Olav den hel­li­ge» kan vi føl­ge hvor­dan mo­der­ne me­to­der som C14-prø­ver og DNA-tes­ting knyt­ter bei­net sta­dig nær­me­re Stik­le­stad og sta­dig nær­ me­re krop­pen til Olav Har­alds­son. VGs kul­tur­kom­men­ta­tor Yng­ve Kvi­stad be­søk­ te selv St. Olav dom­kir­ke som T-A-jour­ na­list for rundt 25 år si­den, og skrev om det­te legg­bei­net. I dag sier han det slik: – Mor­tens bok har økt sann­syn­lig­he­ten for at legg­bei­net til­hør­te Olav Har­alds­son. Øy­stein Mor­ten sier han i dag tror legg­ bei­net stam­mer fra Olav Har­alds­son. Den en­de­li­ge be­kref­tel­sen kan opp­nås ved å

DNA-tes­te lev­nin­ge­ne et­ter Olav halv­ bror Ha­rald Hard­rå­de. Lev­nin­ge­ne et­ter Hard­rå­de ble grav­lagt på El­ge­seter klos­ter, un­der as­fal­ten i Klos­ter­ga­ta i Trond­heim.

– Vi kom­mer til å job­be med å få til en ut­gra­ving, sier Øy­stein Mor­ten.

En bru­tal bar­ne­sol­dat Det som kom­mer til å ska­pe de­batt er at Øy­stein Mor­ten snur opp ned på noen av de mest sen­tra­le hen­del­se­ne rundt sla­get på Stik­le­stad og my­te­ne om Olav. Mor­ ten slår fast at unge Olav var in­gen from gudsdyrker. Tvert imot var han leie­sol­dat i Eng­land som 12-år­ing. Hva som skjer da Olav og hæ­ren kom seg in­nen­for mu­re­ne i byen Can­ter­bu­ry er be­skre­vet: – Hæ­ren stor­met inn. Hel­ve­te var løs.

Inn­tren­ger­ne sat­te fyr på halm­ta­ke­ne til de nær­mes­te hu­se­ne. Menn, kvin­ner og barn kom lø­pen­de mens de skrek for li­vet.

Kri­ger­ne hugg dem ned med skrem­men­de ef­fek­ti­vi­tet.

– And­re ste­der ble dø­re­ne stengt og de in­nen­for brent le­ven­de til døde. Det var et in­fer­no av skrik og flam­mer der gru­som­ he­te­ne in­gen ende vil­le ta. Øy­stein Mor­ten sier vol­den heller ikke

stopper et­ter at Olav ble kris­ten og kon­ge av Nor­ge. Blant an­net for­tel­ler en av skal­ de­ne om hvor­dan Olav Harladsson hog­de av ar­mer over hele lan­det.

Breiviks helt Øy­stein Mor­ten sier det der­for ikke er til­ fel­dig at Olav Har­alds­son har blitt et for­bil­ de for en mann som An­ders Beh­ring Brei­ vik. Hel­lig­gjø­rin­gen av Olav Har­alds­son har ført til at for­mid­lin­gen av den vir­ke­ li­ge mid­del­al­de­ren måt­te vike av hen­syn til hel­lig­gjø­rin­gen av Olav Har­alds­son.

En hel­lig­gjø­ring som Øy­stein Mor­ten sier ikke en­gang er norsk, men skapt av den ti­dens nye eng­elsk-dan­ske sty­re i kret­sen rundt Knut den mek­ti­ge. Alt­så var det «fi­ en­den» som gjor­de Olav til hel­gen.

Iføl­ge Mor­ten er det også den­ne eng­ elsk-dan­ske klik­ken som av po­li­tis­ke hen­syn blås­te opp sla­get på Stik­le­stad til langt stør­re di­men­sjo­ner enn hva det fak­tisk var.

– Trøn­der­hæ­ren be­sto av bare trøn­de­ re og var på kan­skje tu­sen mann. Olavs hær be­sto ho­ved­sa­ke­lig av sven­ske hed­ nin­ger og ut­gjor­de kan­skje 200 mann, sier Mor­ten.

jeg fant, jeg fant: Øystein Morten mener dette leggbeinet som befinner seg i Oslo sentrum, høyt sannsynlig er Olav Haraldssons leggbein.

Alf Rolf­sen fikk i opp­drag å fore­stå ut­smyk­nin­gen av ko­ret i Stik­le­stad kir­ke til ju­bi­le­et i 1930. Som for­ be­re­del­se til det­te la­get Rolf­sen en rek­ke skis­ser som grunn­lag for fres­ke­ne i ko­ret. For en tid si­den fikk SNK til­bud fra Rolf­sens fa­mi­lie om å over­ta dis­se. 24. juli blir det åp­ning av utstillinga med Kirs­ten Re­vold og Sver­re Krü­ger, og der­ et­ter vis­ning av Rolf­sens en­de­li­ge ut­smyk­ning i Stik­le­stad kir­ke.

Stiklastadirmar­ked Un­der ol­sok­da­ge­ne for­vand­les om­ rå­det om­kring lang­hu­set på Stikla­ stadir til et stor­slått mid­del­al­der­ mar­ked. En lands­by av vi­king- og middelaldertelt hu­ser hånd­ver­ke­re og sel­ge­re som le­ver og ån­der for vi­king­tid og mid­del­al­der. Her kan du se de­mon­stra­sjo­ner av gam­melt handverk, kjø­pe kva­li­tets­pro­duk­ter av lær, tre, jern, glass, ke­ra­mikk og uli­ke tek­sti­ler. Bar­na kan kle seg ut som vi­king og lei­ke sla­get el­ler del­ta på and­re ak­ti­vi­te­ter. For de voks­ne kan vi fris­te med bue­sky­ ting, øk­se­kas­ting el­ler en om­vis­ ning i lang­hu­set. Vi­king­mat får du selv­sagt kjøpt, en­ten du har lyst på kyl­ling­klub­be, ur­te­sup­pe, hon­ning­ ka­ke el­ler bringebærdrikk.

STIKLESTAD 31

Lindseth reklame, Steinkjer – Foto: Leif Arne Holme

LØRDAG 6. JULI 2013 TRØNDER-AVISA

(livskraft) NTE støtter kultur og idrett i Nord-Trøndelag NTE er samarbeidspartner for Spelet og Stiklestad Nasjonale kultursenter. Fordi vi ønsker å støtte lokalt engasjement og fordi også vi er glade i Nord-Trøndelag.

Tlf. 07400 www.nte.no

32 STIKLESTAD

TRØNDER-AVISA LØRDAG 6. JULI 2013

Her ble Olavslegendene nedskrevet YORK: Hvis er­ke­bis­kop Øy­stein Er­lends­son kan se ned på spelscenen fra det hin­si­di­ge, ser han et re­sul­tat av sine be­stre­bel­ser.

Han var den som fikk mi­ra­kel­be­ret­nin­ge­ne om Olav den hel­li­ge ned­skre­vet.

Ing­vild Røn­ning Rad­wan og ­ Jo­han Arnt Nes­gård (foto) ingvild@t-a.no / Tlf. 93 02 02 17

«Då no hans lidings tid var all, so hen­de det, at då kongstenarene had­ de lauga den hei­la­ge lekamen hans i eit hus der, so had­de dei slege ut, fram­for husdøri, noko vatn som varblanda med blod som had­de run­ne or såri åt den hei­la­ge mar­ ty­ren. No kom det staukande ein blind mann fram-med hus­veg­gen: og han gleid der, for det var vått et­ ter blo­det. Då han no gnika augo sine med dei våte fingrane, so kvarv brått skoddi fra augo, og han fekk syni att. Då vart han reint forst­ økt, han som det­te guddomelege un­der­ver­ket had­de hendt med, og han vil­de vita kven sitt blod vat­net had­de vore blanda med. Og so fekk han full­viss grei­de på at han had­de fen­ge syni att ved velgjerdi åt den hei­la­ge Olav. Alle som høyrde bisna yver det­te furuderlege un­de­ret, og høglova med ret­te Guds kjærleik, som vil­de frægda sin mar­tyr ved so lysande ei un­der­gjer­ning.»

Har du hørt den­ne his­to­ri­en før?

Det­te er his­to­ri­en om Ga­mal-Jo­ stein i Spe­let om Hei­lag Olav. Den gam­le gub­ben som får sy­net til­ ba­ke ved slut­ten av forestillinga.

Man­ge er de som kjen­ner «tåra i aukroken» når det­te ut­spil­ler

stiklestads mann på stedet: Per Steinar Raaen, konservator og faglig ansvarlig ved Stiklestad nasjonale kultursenter (SNK), ved Fountains som SNK fører videre.

seg på spelscenen på Stik­le­stad.

Det be­gyn­ner å nær­me seg 1.000 år si­den Olav Har­alds­son falt på Stik­le­stad og ble kå­ret til hel­gen.

Er­ke­bis­kop Øy­stein Er­lends­son (ca. 1120–26. ja­nu­ar 1188) møt­te ald­ ri selv kon­gen, men det er li­ke­vel tro­lig han som har stått for å sam­le be­ret­nin­ge­ne om mi­rak­le­ne som skjed­de i Olav den hel­li­ges navn. Øy­stein Er­lends­son er man­nen bak Passio Ola­vi – li­del­ses­his­to­ri­en og un­der­gjer­nin­ge­ne til Olav den hel­ li­ge. Det­te er en av ho­ved­kil­de­ne i Olavstradisjonen.

– Og det var her han et­ter all sann­syn­lig­het var da han fikk

ned­teg­net Passio Ola­vi. Or­de­ne kom­mer fra Per Stei­nar Raa­en, fag­lig an­svar­lig og kon­ser­va­tor ved Stik­le­stad Na­sjo­na­le Kultursenter (SNK). Raa­en står i en li­ten dal, om­gitt av bloms­ter, grøn­ne en­ger og tu­ris­ter fra fjern og nær. Bak han ru­ver Fountains Ab­bey, rui­ne­ ne av cis­ter­ci­en­ser­klos­te­ret som ble grunn­lagt her i 1132. Fountains Ab­bey lig­ger i York­shi­re, nord i Eng­land. Klos­ter­rui­ne­ne lig­ger om­gitt av Studley Royal Park, og om­rå­det står på UNES­CO’s ver­ dens­arv­lis­te. Fra rundt 1130 til 1539 var det­te et klos­ter i funk­sjon med fle­re hund­re menn – både lek­menn og mun­ker – bo­en­de her.

I dag er om­rå­det et godt be­søkt tu­ rist­mål, og de vel be­var­te rui­ne­ne be­und­res av men­nes­ker fra alle ver­dens­de­ler.

– Hvor­for end­te er­ke­bis­kop Er­lend­sson opp ak­ku­rat her ved Fountains Ab­bey?

– Øy­stein Er­lend­sson ble dre­ vet i land­flyk­tig­het fra Ni­dar­os et­ter å ha falt i unå­de hos kong Sver­re, for­tel­ler Raa­en. Er­ lend­sson led skib­brudd uten­for byen Redcar, like sør for da­gens New­cast­le, i 1180. Det an­tas at er­ke­bis­ko­pen ble tatt hånd om av kir­kens folk et­ter for­li­set og brakt til Fountains Ab­bey. Kan­ skje end­te er­ke­bis­kop Øy­stein opp

STIKLESTAD 33

LØRDAG 6. JULI 2013 TRØNDER-AVISA

n fak­ta Øy­stein Er­lend­sson

n Øy­stein Er­ lend­sson ble født inn i en av de for­nem­ste æt­te­ne i Nor­ge rundt år 1120.

Er­lend­sson voks­te opp på går­den Ross­ voll, men kil­de­ ne er tvetydi­ge på om det­te er Ross­voll i Ver­dal el­ler i Bør­sa. n Av alle de 27 er­ke­bis­ko­pe­ne i Ni­dar­os mel­lom 1153 og 1537 er Øy­stein nok den mest mar­kan­te, og den enes­te som ble reg­net som hel­gen et­ter sin død.

Han var både kir­ke­byg­ger og stats­mann, og hans inn­sats be­trak­tes som av­gjø­ren­de for at Nor­ge og res­ ten av Ni­dar­os er­ke­bis­pe­døm­ me ble del av det po­li­tis­ke, kul­tu­rel­le og ån­de­li­ge fel­les­ ska­pet i Eu­ro­pa i mid­del­al­de­ ren. n Er­ke­bis­kop Øy­stein døde den 26. ja­nu­ar 1188, nat­ten et­ter Påls­mes­ se. Nav­net St. Ey­stein kom­mer av at Øy­stein har vært reg­net som en av de fire nor­ske hel­ ge­ner. For­melt er ikke Øy­stein hver­ken sa­ligel­ler helligkå­ ret, men døds­ da­gen hans kan fei­res som «fest» i blant andre Trond­ heim stift.

Kil­der: Sto­re nor­ske lek­si­kon, ntnu.no, Na­tio­nal trust (Fountains Ab­bey and Studly Royal og in­ter­ vju­er med kon­ ser­va­tor og fag­lig an­svar­lig ved SNK, Per Stei­nar Raa­en.

Abbey i Yorkshire, England. Her i dette klosteret fikk trolig erkebiskop Øystein Erlendsson skrevet ned Passio Olavi – helgenberetningene som er en av hovedkildene til Olavstradisjonen nett­opp her på grunn av klos­te­rets til­knyt­ning til Lyse klos­ter uten­ for Ber­gen. Lyse klos­ter er igjen mo­der­klos­ter til Mun­ke­by klos­ter i Levanger, og kan­skje var det slik at de før­s­te mun­ke­ne i Mun­ke­by ble re­krut­tert av Øy­stein Er­lends­ son? Per Stei­nar Raa­en sy­nes det er spen­nen­de å leke med tan­ken, men ven­der til­ba­ke til det man vet mer sik­kert om.

Fountains Ab­bey er nem­lig det ste­ det det best be­var­te eks­em­pla­ret av Passio Ola­vi er fun­net. Passio Ola­vi ble skre­vet ned for hånd i fle­ re ko­pi­er, og den ut­ga­ven som ble fun­net her ved Fountains Ab­bey

er nå ved Cor­pus Chris­ti Col­le­ge i Ox­ford. Det fin­nes også versjoner av Passio Ola­vi i Fin­land, i Wien og i byen Douai i Frank­ri­ke. Er­ke­ bis­kop Øy­stein Er­lend­sson har nok hatt fle­re tan­ker bak å få be­ret­nin­ ge­ne om un­der­gjer­nin­ge­ne – alt­så mi­rak­le­ne et­ter Olav den hel­li­ge – ned­skre­vet. Øy­stein var er­ke­ bis­kop i Ni­dar­os på den ti­den han måt­te dra i land­flyk­tig­het, og han var en av Nor­ges mest lær­de menn med ut­dan­ning fra både Eng­land og Frank­ri­ke.

I kraft av det­te me­ner Raa­en at Øy­stein Er­lend­sson øns­ket å bru­ ke Olavs helgensstatus til å styr­ke kir­kens po­si­sjon. I Passio Ola­vi

→ verdensarv: Klosterruinene og området rundt står på UNESCO’s verdensarvliste.

34 STIKLESTAD

TRØNDER-AVISA LØRDAG 6. JULI 2013

VAKKERT og innholdsrikt: Fountains Abbey er en del av Studly Royal, og her finnes blant annet en stor hjortepark, et stort område av små kanaler, dammer og innsjøer og et utkikkspunkt med en statue av Anne Boleyn.

←

hand­ler også et av mi­rak­le­ne om noe som skjed­de er­ke­bis­ko­pen selv.

Un­der byg­gin­gen av Ni­dar­os­do­men skal er­ke­bis­ko­pen ha falt ned fra et stil­las og «Prestane mine bar meg burt, mes­ta livlaus; umsider rakna eg or, og vart førd til soveromet mitt; og eg vart pint av angest og kjende ei dob­bel sut: det verkte i hof­ta eg had­de brote, og ikkje mind­re sveid det i hu­gen at eg ikkje kun­de vera til stades ved mar­tyr­fes­ten (for Olav den hel­li­ge red. anm.) som fyre stod: for tri dagar et­ter var det fø­de­da­gen åt mar­ty­ren ...». Er­ke­bis­ko­pen ble alstå stygt ska­det. Men i Passio Ola­ vi står det å lese at han ba til Olav den hel­li­ge og li­ke­vel møt­te opp for å hol­de mes­se. Og der, etterhvert som mes­sen skred fram, føl­te han styr­ke til både kropp og sjel, og han fikk en rask hel­bred. Med det­te som bak­tep­pe kan Øy­stein Erlendssons be­stre­bel­ser med å få Passio Ola­vi ned­skre­vet både ses på som et kir­ ke­po­li­tisk og et per­son­lig pro­sjekt.

Å være Stik­le­stads mann i Fountains Ab­bey i 2013 er en opp­le­vel­se for Per Stei­nar Raa­en. Han tar oss med på vand­ring i rui­ne­ne.

– Hva må er­ke­bis­kop Øy­stein Er­ lends­son ha tenkt når han gikk her i søy­le­gan­gen, und­rer han. Det nær 60 me­ter høye kir­ke­tår­net er røynt av ti­dens tann, men ly­set i vindus­ åpningene, krå­ke­fug­le­ne som kret­ ser over det og his­to­ri­en som sit­ter i veg­ge­ne ska­per li­ke­vel en spe­si­ell stem­ning. For det­te klos­te­ret har vært im­po­ne­ren­de. Klos­te­ret er over 200 me­ter langt, og sto­re kart vi­ser at her har det vært so­ve­sa­ler for fle­re hund­re menn. Klos­te­ret ble grunn­lagt av 13 mun­ker som brøt opp fra St. Ma­rys Ab­bey i York og tok seg ut hit. Dis­se had­de fått nok av vel­stan­den som omgav mun­ke­ne i York, og i sitt for­søk på å star­te et nytt klos­ter sat­te de nes­ten li­vet til.

Sult, strev og kul­de holdt på å ta li­ vet av mun­ke­ne den før­s­te vin­te­ren.

Det sies at mun­ke­ne bod­de un­der

mange menn: Dette er en av sovesalene ved Fountains Abbey. Her sov kan­ skje så mange som hundre lekfolk. Det måtte mange til for å drive det store klosteret og mølla som hørte til.

en stor alm og at de kun had­de strå å dek­ke seg med. Men til slutt fikk mun­ke­ne hjelp, og den før­s­te tre­kir­ ken tok form.

– Jeg slut­ter ald­ri å bli im­po­nert over den styr­ke tro må ha gitt dis­se fol­ke­ne som kun­ne star­te opp noe slik, sier Raa­en i det vi av­slut­ter vand­rin­gen gjen­nom Fountains Ab­ bey. Han er en mann som «kan» sin Passio Ola­vi, og da han høs­ten 2011 reis­te på stu­die­tur til byen Douai sam­men med SNK-di­rek­tør Tu­rid Hof­stad, fikk han bla i en av de or­ ginale ut­ga­ve­ne. En høy­tids­stund, min­nes Raa­en. Ved Stik­le­stad fin­ nes selv­sagt en over­satt ver­sjon av Passio Ola­vi og når Raa­en blir bedt om å trek­ke ut mi­rak­ler der­fra, er mi­ra­kel­be­ret­nin­gen om gut­ten som fikk ta­le­ga­ve­ne til­ba­ke i Stik­le­stad kir­ke, et na­tur­lig valg:

«Det er ikkje utan grunn brøder, at dei hei­la­ge martyrane gjer man­ge strå­lan­de un­der på de stadane der

BOK: Passio Olavi (Passio et miracula beati Ola­vi – Hel­lig Olavs li­del­se og un­der­gjer­nin­ger) er en sam­ling av 50 le­gen­der om­kring den nor­ske riks­hel­ ge­nen Olav den hel­li­ge.

Jeg slut­ter ald­ri å bli im­po­nert over den styr­ke tro må ha gitt dis­se fol­ke­ne som kun­ne star­te opp noe slik.

Per Steinar Raaen

dei ein gong strid­de for tri og vart spotta og drepne av dei gudlause.

Solleis var det ein mållaus og dauv gut som høydre til hus-standet åt cis­ter­ci­en­ser-munkane som bur ikkje langt frå bis­pe­by­en; på fø­de­ da­gen åt mar­ty­ren kom han, i lag med man­ge and­re, til den kyrkja som ligg der den hei­la­ge Olav gav li­vet sitt. An­ten han no var trøytt et­ter fer­di, el­ler rettare: avdi Gud vil­de det so, – han sov­na nett då pres­ten preika åt ly­den, og han had­ de eit syn: han tyk­te det bra­ga upp eit ljos med slik ovunders glans, midt millom dei; og et­ter kom det ein mann – det stråla bjart både av åsyni og heile skapnaden. Han kom burtåt den dauve gu­ten, og han skunda seg å hilsa. « Der­som du vil lækjast», sa man­nen «sjå, so er du alt lækt av Gud». Armingen spurde: «Kven er du, her­re?» Man­nen svara: «Eg er han du kalla på.» So vakna han og den nå­den han had­de fen­ge ved Guds kraft og helpi at den hei­ la­ge Olav, den fortalde han no med greit mål til alt fol­ket, so kvar og ein kun­de høyra at han ikkje var mållaus len­ger. Det­te hev me fyrst høyrt av pres­ten der på sta­den, og si­dan av sjølve abbeten og munkane, som den unge man­nen ten­te hja, både fyre det­te og seinare».

LØRDAG 6. JULI 2013 TRØNDER-AVISA

STIKLESTAD 35 facebook.com/ magnetenkjopesenter instagram.com/ magnetenkjopesenter www.magneten.no

... og mange andre fantastiske sommerhits!

Scan QR-koden og lytt til Magnetens egne sommermusikkliste på Spotify. Vi ønsker alle en riktig god sommer!

10-20 10-18

36 STIKLESTAD

TRØNDER-AVISA LØRDAG 6. JULI 2013

Olsok

QUIZ

Send svarene på e-post til kundesenter@t-a.no eller bruk svarslippen under. Svar innen 17. juli. Merk svaret «Olsokquiz».

1:

2:

6:

7:

Hvem skal ha en samtale rundt tema «Norge etter 22. juli» under olsokdagene?

1 2

9

Hva het det første bandet årets medspiller var med å danne?

Hva er en «vintergek»?

3

Når spilte Kurt Nilsen sist på Stiklestad?

Nå kjære leser, er det på tide å skjerpe sansene. Her kommer nemlig et aldri så lite kunnskaps-slag som utfordrer deg med hensyn til hvor mye du har fått med deg av det du har lest i årets Stiklestadbilag. Og husker du ikke, er det bare å lese og lete.

Her har alle mulighet til å få full pott.

Forholdet mellom Trønder-Avisa og Stiklestad Nasjonale Kultursenter går 60 år tilbake i tid.

Gjennom disse årene har Trønder-Avisa produsert utallige sider om det som skjer og ikke minst – har skjedd – på og rundt Stiklestad.

Så også i årets bilag.

Vi har reist til York for å gå i både hellige spor og vikingspor, vi har møtt unge talenter som skal vise seg fra på olsokscenen og vi har sett nærmere på olsokkunstnerens papirklipp – blant annet.

Og inne i alle disse sakene kan du altså finne svarene til Olsokquizen. Blant svarene som kommer inn vil vi trekke ut fire heldige vinnere.

Premiene består av to billetter til Spelet om Heilag Olav- nattforestilling, to billetter til foredraget «formødrenes stemmer» med Årets Olsokprofil Guri Hjeltnes og to dagsbilletter som gir fri inngang til daglige tilbud samt middelaldermarked. Den fjerde premien er en IPad med digitalt abonnement på Trønder-Avisa ut året.

8

Verdens eneste professor i psaligrafi – hva er navnet?

10

4

Hvem spiller sammen med Arve Tellefsen på avslutningskonserten?

5

11

Hvor er Olavsfrontalet utstilt?

Når ble Olavsfrontalet malt?

Hvilket klokkeslett starter årets Spel?

12

Hvor mange frivillige gjør Spelet om Heilag Olav mulig?

14

Hvor startet lysdesigner Eivind Myren sin karriere?

15

Hvem grunnla klosteret Fountains Abbey?

6

Hva heter skuespiller Henrik Mestad til mellomnavn?

7

Hvilke tre viktige slag fant sted i England i året 1066?

11:

12:

? ? ?

Svarslippen

sender du til Trønder-Avisa, postboks 2590, 7738 Steinkjer innen 17. juli. Den kan også leveres inn i ekspedisjonen.

Navn

3:

8:

13:

4:

9:

14:

Adresse

HUSK å merke konvolutten «Olsokquiz».

5:

10:

15:

LØRDAG 6. JULI 2013 TRØNDER-AVISA

STIKLESTAD 37

VI ER STOLT MEDLEM I STIKLESTAD-LEIDANGEN! For oss i Trønder-Avisa betyr Stiklestad en viktig del av vår historie, identitet og kultur.

Samtidig vil vi delta i videreutviklingen av det som skjer i og rundt Stiklestad.

Derfor er det naturlig at vi er en del av Stiklestad-leidangen og at vi er spydbærer for Stiklastadir.

Hver sommer følger vi redaksjonelt opp det som skjer i og rundt Stiklestad - med ekstra oppmerksomhet rundt olsok og “Spelet om Heilag Olav”.

Vår ambisjon er å være best på alt det som skjer på Stiklestad.

Vi ønsker alle skuespillere, alle frivillige, regissør Marit Moum Aune og ledelsen i SNK lykke til med årets spel som vi alle gleder oss til å se!

38 STIKLESTAD

TRØNDER-AVISA LØRDAG 6. JULI 2013

Spinn­vilt – STEMT Ma­ri­an­ne Mel­øy og Tryg­ve Brøs­ke byr på en el­le­vill fei­ring av den all­ men­ne stem­me­ret­ten, 24.juli i Kon­ fe­ran­se­sa­len. Slipp lat­te­ren løs og kos deg med den­ne her­li­ge forestillinga som ser­ve­res sam­men med sommersandwich med kyl­ling. I 100 år har kvin­ner fått bru­ke stem­ me­ret­ten sin. 100 år med stem­me­ bruk, men hva bru­kes stem­men og stem­me­ret­ten til? Vi skal fei­re den all­men­ne stem­me­ret­ten og ret­ten til å ytre seg gjen­nom et varmt møte med fle­re kjen­te stem­mer.

Po­li­ti­ke­re ja, men også mors stem­ me, fars stem­me, stem­men til bu­ tikk­da­men og securitasmannen på fly­plas­sen.

1349 –Pes­ten

10 år med Kurt populær: Kurt Nilsen er minst like populær nå som for 10 år siden. 23. juli er han klar for konsert i Borggården.

For et par uker si­den fikk han opp­ levd ekte trøn­dersk fest­stem­ning i Sel­bu. Når Kurt Nil­sen hol­der åp­nings­kon­sert i Borg­går­den, mø­ter han et my­ke­re trøn­der­pub­li­kum.

Gau­te Ul­vik Hau­gan og El­len Ma­rie Stø­lan

Den 23. juli kom­mer han til­ba­ke til Stik­ le­stad, og står da for åp­nings­kon­ser­ten.

Og hvis det blir tid, skal han prø­ve å få sett Spe­let om Hei­lag Olav.

– Jeg har jo hørt om Spe­let i man­ge år og fikk nes­ten tid til å se det da jeg var på Stik­le­stad i 2007. Så lys­ten til å se det le­gen­da­ris­ke tea­te­ret er ab­so­lutt til ste­de, sier Nil­sen.

ellen.stolan@t-a.no / Tlf. 98 29 92 84

Bred ap­pell

1. juni star­tet Kurt Nil­sen på sin sommer­ turne, da på El­ve­rum, hvor bil­let­te­ne ble re­vet vekk tvert. Og det er også til­fel­let på fle­re av de and­re kon­ser­te­ne han skal hol­de i som­mer. Det er nå 10 år si­den ber­ gen­se­ren star­tet kar­rie­ren for al­vor, og det vir­ker ikke som World Idol-vin­ne­ren blir mind­re po­pu­lær med ti­den. På som­ me­rens tur­ne står to stop­per i Trøn­de­lag, den før­s­te al­le­re­de un­na­gjort. Men kon­ tras­ten blir nok stor fra å stå på sce­nen i Sel­bu på «ung­doms­fest» til å be­fin­ne seg på his­to­risk grunn på Stik­le­stad, med et sit­ten­de og til­ste­de­væ­ren­de pub­li­kum.

Åp­nings­kon­ser­ten på Stik­le­stad har iføl­ge In­ge­gerd Eg­gen ved Stik­le­stad Na­ sjo­na­le Kultursenter etab­lert seg som et festivalvorspiel.

– Pub­li­kum er hjer­te­li­ge og har sto­re for­vent­nin­ger, både til kon­ser­ten de tar del i og til res­ten av Ol­sok­da­ge­ne, sier Eg­gen.

Når ar­ran­gø­re­ne nå vel­ger seg Kurt Nil­sen til å ta over sta­fett­pin­nen fra and­ re kjen­te åp­nings­num­mer, som Me­lis­sa Horn i fjor og Bjørn Eids­våg året før det, så er det for­di de me­ner Nil­sen har mar­ kert seg som en stor norsk ar­tist.

– Han er vir­ke­lig i en god pe­ri­ode nå.

Hans eget ma­te­ria­le hol­der høy kva­li­tet, og han vi­ser en evne til å tol­ke and­re ar­ tis­ter på en spen­nen­de og sær­egen måte, sier Eg­gen. Hun me­ner be­stemt at Nil­sen er en ar­tist med bred ap­pell hos fle­re ge­ ne­ra­sjo­ner.

Hå­per å se «Spe­let» Kurt Nil­sen inn­røm­mer at han ikke er stø i kon­ge­rek­ken, men noe sit­ter igjen fra bar­ne­lær­dom­men.

– Jeg had­de en his­to­rie­læ­rer som fikk meg til å pug­ge 1030 i en lang pe­ri­ode, så års­tal­let for sel­ve sla­get sit­ter i hvert fall, sier han.

Sist han be­søk­te Stik­le­stad var i 2007.

Lo­ver fest­kveld Eg­gen frem­he­ver at Kurt Nil­sen har ut­

Bli med til­ba­ke til 1349 og his­to­ ri­ens stør­ste pan­de­mi. I en el­le­vill mu­si­kal mø­ter du kro­vert Svein og hans tre høyst for­skjel­li­ge søn­ner som stre­ver med å få en­de­ne til å mø­tes. Mors flat­brød sel­ger ikke som før, og det er langt mel­lom gjes­te­ne. Til det­te trøs­tes­lø­se sted kom­mer en dag en frem­ med med spen­nen­de kryd­der i kof­fer­ten sin. Kro­ver­tens liv blir snudd fra ne­der­lag til suk­sess. men hva har den frem­me­de flyk­ tet ifra? Hvor­for dør alle rot­te­ne i byen? Hvem lu­rer i den frem­me­ des skyg­ge? Hvor­for i alle da­ger vas­ker han hen­de­ne? En udø­de­lig kvin­ne syn­ger i ly av nat­ten. Hvem er hun, og hvor­for er jeg så kald?

I rol­le­ne fin­ner vi Gard B. Eids­ vold, Cato Skim­ten Stor­en­gen, Kim Sø­ren­sen og Ma­rit Adel­eide An­dre­as­sen, og fore­stil­lin­gen vi­ ses i Tea­ter­sa­len 27. juli.

Søt mu­sikk ­ med Arve

n fakta Kurt Nilsen

n Kurt Nilsen vant den norske versjonen av Idol i finalen på Chateu Neuf som ble sendt på TV 2 i mai 2003. n Singelen «She’s So High» gikk rett opp på førsteplass på VG-listen topp 20 og var den mestselgende singelen i Norge gjennom tidene. n Senere vant han World Idol-tittelen 1. januar 2004. n Har også opptrådt sammen med Espen Lind, Alejandro Fuentes og Askil Holm under navnet Lind, Nilsen, Fuentes, Holm. Sammen har de laget samlealbumet «Hallelujah Live». vik­let seg fra god i Idol i 2003, til en fol­ke­ kjær norsk­språk­lig ar­tist i dag.

– Det har vært en fan­tas­tisk rei­se. Man blir vel ald­ri ut­lært som ar­tist, men jeg fø­ler at jeg er på god vei inn på spor jeg tri­ves i. «Hver gang vi mø­tes» var en stor opp­le­vel­se, og det tok litt tid å for­døye alle inn­tryk­ke­ne i et­ter­tid. Det å bli kjent med noen av le­gen­de­ne i norsk mu­sikk­his­to­ rie, var utro­lig gøy, sier Nil­sen.

– Fol­ket i Trøn­de­lag har all­tid vært et fan­tas­tisk pub­li­kum for meg, og sam­men skal vi lage ti­de­nes fest­kveld, lo­ver Kurt Nil­sen.

Kon­ser­ten skal tra­di­sjo­nen tro gå i Borg­går­den med plass til nær 1.000 pub­ li­kum­me­re, hvor­av 750 får sit­te­plass.

Arve Tellefsens kar­rie­re har brakt ham til alle eu­ro­pe­is­ke ho­ved­ste­ der og han har tur­nert i hele ver­ den. Ved si­den av å være tek­nisk bril­jant, er det hans uni­ke var­me og vib­re­ren­de tone og hans li­den­ ska­pe­li­ge in­ten­si­tet som har gjort ham aner­kjent over hele ver­den.

Re­per­toa­ret vi får høre på Stik­le­ stad spen­ner fra Hän­del og Bach til kjen­te og kjæ­re na­sjo­na­le skat­ter av Ole Bull.

Ol­sok­da­ge­nes pub­li­kum får møte ham i Stik­le­stad kir­ke sam­ men med Ha­rald Rise, en or­ga­nist med in­ter­na­sjo­nal kar­rie­re og fle­ re kri­ti­ker­ros­te pla­ter. Rise er også or­ga­nist i Vår Fru­es kir­ke i Trond­ heim. Kon­ser­ten er 29. juli i Stik­ le­stad kir­ke.

STIKLESTAD 39

LØRDAG 6. JULI 2013 TRØNDER-AVISA

SKAL DU SELGE BOLIG? – LA OSS HJELPE DEG I GANG MED PROSESSEN KONTAKT OSS FOR ET GODT TILBUD.

Levanger, Verdal eller Steinkjer?

TLF 05250 Gjør en avtale nå

selg i løpet av året

Gå til kampanjesiden

www.em1mn.no/nt

MIDT-NORGE

40 stiklestad

TRØNDER-AVISA LØRDAG 6. JULI 2013

Foto: Leif Arne Holme

Stiklestad Nasjonale Kultursenter gir oss kulturelle og historiske opplevelser som setter landsdelen vår i sentrum.

Derfor støtter vi kulturopplevelser Lokale arrangement fortjener stor oppmerksomhet tter de som har et SpareBank 1 SMN stø er verdier og trekker engasjement som skap Da skapes muligbegivenhetene til seg. de enklere og mer heter som gjør det bå være en lokal bank. meningsfylt for oss å til å skje.

Sammen får vi ting