Våg 1-2020 by Harstad Tidende

VÅG

PLANLEGGER NY BYDEL UNGE VELGER YRKESFAG YRENDE GRÜNDERMILJØ Annonsørbilag - utgitt av HT MEDIA

GODT Å VÆRE I HARSTAD: Kjersti Melkiorsen, Torgeir Vidvei Riise og Petter Bratland mener Harstad er en god plass å være gründere. Alle tre har kontorplass i A:rt Gymsal dette året.

- Bits og bytes er vår nye skips Gründermiljøet i Harstad er stadig voksende. Håvard Tømmerås melder om gode tider for kloke hoder. - Harstad er bygd opp av gründervirksomhet. Vi startet med fisk og båter, og vokste oss store på egen kraft, forteller Håvard Tømmerås. Han er daglig leder i IQben, et gründerkollektiv midt i Harstad sentrum, og driver i tillegg Iqbank, som utvikler programvare for banker. Han sitter også i styrene til flere firmaer i byen.

Kontorfellesskap med likesinnede I IQben kan gründere leie kontorplass side om side med likesinnede, og med det komme tett på andre i samme

situasjon. På den måten kan man dra nytte av hverandres kunnskap og erfaring, og bli sterkere sammen. En av de som holder til i gründerkollektivet er Inge Jensen. Han har nylig startet selskapet Lettare liv, som tilbyr vaktmestertjenester til privatpersoner som trenger en håndstrekning til alt fra å skifte lyspærer og vinduer, til å kjøre vekk søppel og sette opp ny mobiltelefon. - Etter 20 år i avistrykkeri og på kontor hadde jeg veldig lyst til å gjøre noe annet enn å sitte foran en PC. Jeg har hatt denne ideen lenge, og da jeg kom i kontakt med Håvard var han rask med å si at dette måtte jeg bare gjøre, sier Jensen og fortsetter:

Annonsørbilag - Utgitt av HT Media

- Jeg har fått mye god hjelp til å få på plass alt det formelle rundt det å starte bedrift. Jeg pleier å si at det

er Håvard som er hjernen, og så er jeg hendene, ler han. Gründeren ser klare fordeler

VIKTIG FOR VEKST: Håvard Tømmerås mener gründervirksomhet er viktig for vekst og bolyst i Harstad.

Gründernes 7 beste tips: Finn din nisje – hva har du som de andre ikke har? Hvorfor skal kundene velge akkurat deg? Tenk deg godt om før du satser alt. Er du forberedt på å jobbe beinhardt hver dag – også når alle andre kan ta ferie? Ha en plan og vær sta. Ikke gi opp for tidlig. Alt går ikke nødvendigvis på første forsøk, så du må gi det litt tid. Spar opp en buffer, sånn at du har noe å leve på fram til du begynner å tjene penger på ideen din. Husk at du får 99 nei for hvert ja. Kanskje kan du ikke være selvhøytidelig på produktet, men heller legge litt om på planene? Lær deg å kommuniser produktet ditt. Kunder og publikum skjønner kanskje ikke umiddelbart hva du tilbyr, selv om det er åpenbart for deg.

sindustri med å være en del av et kontorkollektiv, kontra å sitte alene på et hjemmekontor – som mange gründere gjør. - Her har vi mange felles utfordringer som vi enkelt kan snakke om i lunsjen. I tillegg steikes det vafler i gangen hver fredag, som gir oss enda en uformell arena for å lufte tanker og spørsmål man sitter på, sier Jensen.

VIL HA FLERE: Gründer Inge Jensen (til venstre) har f ått god hjelp av Håvard Tømmerås i Iqben under sin oppstart av bedriften Lettare liv. Han håper flere våger å følge gründerdrømmen fremover. - De siste 3-4 åra har det blitt trendy å være gründer. Før ble det sett på som sært å skulle starte for seg selv. Nå er det fra både statlig hold og banker fokus på verdiskapning og oppstart av nye bedrifter, forteller han. En BI-studie viser at to av tre nye arbeidsplasser i Norge fra 2003 til 2014 ble skapt i nye og unge bedrifter.

Nødvendig å samarbeide

Kompakt by

Nettopp det å hoppe i det og gi ideen sin en sjanse er en viktig egenskap, mener Tømmerås. - En evig sutteklut for de som ikke lykkes med prosjektene sine, er å si at man mangler penger. Men det handler om tilgang på kompetanse og evne å spille på de rundt seg. Man trenger et kontaktnett og noen å spørre om råd, sier Tømmerås. Han ser en stadig økende interesse for gründerskap.

Håvard Tømmerås ser klare fordeler med å være gründer i nettopp Harstad. - Harstad er en kompakt by. Det er kort vei mellom de ulike nettverkene og det er enkelt å koble seg på og komme kjapt i gang, sier han. Ifølge Tømmerås vil det i åra framover være stort behov for gründere innen IT og digital utvikling.

- Verkstedene vi tuftet byen vår på for 100 år siden sendte ut båter fra slippen. I vår tid er bits og bytes de digitale båtene som skal sjøsettes, sier han.

- Harstadværingene har sprek mentalitet Å være gründer er ikke bare beinhardt arbeid og slit. Det er vel så mye rom for spennende muligheter. - Fordelen med å være gründer i nettopp Harstad er at folk her er sprek i mentaliteten. Vi blir veldig godt mottatt, og møter mye god vilje. Vi får følelsen av at folk ser verdien av at vi er her, sier Torgeir Vidvei Riise. Han er en av de to som i dag utgjør Rampestrek, sammen med Petter Bratland. Selskapet utvikler seg

stadig, og opererer innenfor graffiti og gatekunstdekorasjoner, og tilbyr også workshops og kurs innenfor dette til firmaer, skoler, fritidsklubber og andre. - En annen fordel med å operere på et lite sted, er at man ikke er så mange om beinet. Her er det lettere å være synlig og enklere å få oppdrag, sier Vidvei Riise. For Kjersti Melkiorsen var det aldri noe valg å ikke starte opp egen bedrift. Hun driver i dag produksjonsselskapet Bitz & Blitz, og jobber med alt fra det kunstneriske i sceniske produksjoner til enkeltarrangement, eventer, konferanser og festivaler. - Da jeg bestemte meg for å flytte tilbake, hjem til Harstad, var det ikke andre jobber her for meg. Samtidig så jeg et marked som ikke var mettet, så da var veien kort til å starte min egen arbeidsplass, sier hun. Annonsørbilag - Utgitt av HT Media

Kreativt verksted for alle KODEKLUBBEN: August, William og William er trioen som for tiden driver kodeklubben i Harstad. Her er alle barn og unge velkomne for å dyrke interessen for data og koding. Foto: Harstad Makers

Som i et slags SFO for voksne, kan du hos Harstad Makers få utfolde deg kreativt med alt mulig praktisk utstyr, uten å blakke deg. Konseptet «makers space» har slått an internasjonalt, og så også i Harstad. Ideen er å lag et verkstedkollektiv der medlemmer får tilgang til alle fasiliteter. På den måten kan en få testet ut nye hobbyer eller satt egne prosjekter ut i livet, uten å måtte bruke store summer på å investere i nødvendig utstyr først. Midt i Harstad sentrum

finner du Harstad Makers lokaler, fullt av utstyr for trearbeid, søm, programmering, 3D-printing, elektronikkarbeid og musikkproduksjon

For private og bedrifter - Enten du er gründer eller vil prøve ut noe privat trenger du ofte mye utstyr

ÅPENT FOR ALLE: Styreleder Tormod Haugene og Tord André Olsen tar gjerne imot flere som har lyst til å skape noe i lokalene til Harstad Makers.

Annonsørbilag - Utgitt av HT Media

og et lokale for å gjøre den aktiviteten du ønsker. Konseptet “makers space” oppsto for å dekke det behovet både for private og bedrifter uten at man trenger å gjøre store økonomiske investeringer, forteller Tormod Haugene, og fortsetter: - Her kan du gjøre alt mulig; fra å sy deg noe kult å ha på deg på 17. mai eller om du vil starte din egen bedrift og trenger å få laget en prototype av et produkt. Tormod Haugene er styreleder i Harstad Makers, og er selv bruker av verkstedkollektivet. Han har tidligere gjort en del tresløyd, men driver nå med å bygge racingdroner fra bunnen. - Dette er formel 1-droner som flyr fort. Jeg synes både bygginga og flyginga er artig, og får både utforsket elektronikk og koding. I Harstad Makers kan man slå sammen mange hobbyer, forklarer han.

- Noe av det jeg lager er for nyttens del, og mye er for BIC. - BIC? - Because I can, ler Olsen.

Kan komme og gå Harstad Makers drives på ideelt grunnlag og er hele tiden åpen for nye medlemmer. Foreninga drives etter «treningssentermodellen», hvor man kan melde seg inn og være medlem måned for måned. Her er det derimot ingen bindingstid, og man har tilgang til verkstedlokalene og alt utstyret hele døgnet, hele uka. Medlemmene velger selv om en vil jobbe alene eller delta på fellessamlinger i lokalene. - Siden vi er en medlemsbasert forening, er det sånn at folk kommer og går. De fleste hos oss er privatpersoner, forteller Haugene.

For nytte og glede

Eget opplegg for kidsa

Tord André Olsen er også en del av Harstad Makers, og tar turen til verkstedet rett som det er. - Jeg ser ofte fine ting og tenker “Er det mulig for meg å lage det der?” og så går jeg i gang. Det har blitt både hagemøbler, stuebord, stoler, skap og benker, forteller Olsen. Akkurat nå jobber han med en Bedini-motor, som også omtales som en “gratis strøm-generator”.

En gang i uka arrangeres det også programmeringskurs i “Kodeklubben Harstad”, et gratistilbud for barn og ungdom som er interessert i data og vil lære seg programmering. Her får barn og ungdom utforsket teknologi i praksis. Klubben er en del av «Lær Kidsa Koding», som er en frivillig bevegelse som arbeider for at barn og unge skal lære og beherske sin egen rolle i det digitale samfunnet.

d y a t b s s r r e a d

#htusen gle de

r du ha r å n a dbru en fra n u s : er fra Tjeldten over by år du sitter d a t s ar n nordov , oversik t du ser n H v a fly t kte de Synkean være utsei s med sisteilaheia, ellernen kafé. n n Det l Eve ller Medk r på en a ti t e e e komm åstoppen pikene ell r s er på du g s æ n e b r a d f r G r o e som fjære nå hos J n e e n tt n i tad: rken, koteleing, tjære og s r a av Hnt i Folkepa tballturner n e t Lukt som er te nder en fo kaia. d e me r Båle sbanen u ulturhus ø f n så rK du ka Land r nedove n e l a re samt e l l pose i l : tad alltid! Den nner. s r a av Hkk, overalt, ns sola ski n e é. d Ly nde musi benk me å kaf p j s n, lun Leve ega på en e s l i p l l : n første ute en ko d a t s Hart til slutt, de v i a n du fan e æren k f s a o m Sm ebærene ay, at kjenner i w r t l o Mo tad: c Race of Nrden, det du en, følelsennger s r a v H nder Arcti ler Bakgå e fra holm de bygni ne a n e n e l s u tt Føleeln du kjenteFestspilleneeeller ørnen Vleakre, spennkeen, mennesk Gled m under rven n i gata. ter i butik a k s r e u sentr når du se er dugnad ilet du mø d et hjert sskap un istorie. Sm ngen. h ri lle av fe rteller en ballturne d fo som ter på hån Hva er din Harstad-glede? ø m u d #harstad

Tekst: Bård Borch Michalsen, fra boka Harstad - De tusen gleders by. Foto: Øivind Arvola

Annonsørbilag - Utgitt av HT Media

AnnonsĂ¸rbilag - Utgitt av HT Media

Ønsker innflytterne velkommen Det skal ikke være vanskelig å være ny i Harstad. Det skal Harstad Innflytter Team (HIT) sørge for! - Det er når mennesker møtes at muligheter skapes. Det er noe helt annet å google noe enn å snakke med noen ansikt til ansikt. Derfor vil vi gjøre vårt for at innflyttere til Harstad får en god start og velkomst i møte med menneskene i byen, sier Ole-Jonny Korsgaard, direktør i Harstadregionens Næringsforening. Sammen med mange sentrale aktører i byen, utgjør han Harstad Innflytter Team. Målet er å gjøre tilflyttere kjent med Harstad og det området har å by på. Rent praktisk vil man bli satt i kontakt med HIT idet man blir tilbudt en jobb i en av Harstads bedrifter. Da inviterer Ole-Jonny til et fysisk møte der han og opp mot 25 ulike representanter fra byens organisasjons- og kulturliv møter deg for å fortelle om noe av det som er verdt å vite som tilflyttende innbygger.

Tilpasser møtene til hver innflytter Hvilke hobbymuligheter finnes her? Hvor leverer man søppel? Hvor drar man på helgetur? Hvilken bydel skal man velge å bosette seg i? Hvilke tilbud finnes det på kveldstid? Hvor er det søndagsåpent? Finnes det andre fritidstilbud enn vakker natur? De ubesvarte spørsmålene en sitter med som innflytter kan være mange. - Basert på de enkelte jobbsøk-

ernes interesser, setter vi sammen et team skreddersydd for hver enkelt. Vi vil vise fram alle fasettene ved Harstad, med alt fra idrettslag og kulturinstitusjoner til nisjebutikker og andre man har behov for å vite om, sier Ole-Jonny og fortsetter: - Når man har fått jobb er de harde verdiene i stor grad på plass; man har trygg inntekt og det er enkelt å finne seg et sted å bo. HIT skal pleie de myke verdiene, de som spiller på den enkeltes interesse.

Vil komme i kontakt med mange Selv har direktøren flyttet over 30 ganger, men har holdt seg i Harstad siden 2001. Han har altså selv kjent på det å være ny i byen. - Vi vil rive ned inntrykket av at Harstad er litt småborgerlig og vanskelig å komme inn på. Her finnes mange gode nettverk av folk som stortrives sammen, og nå gjør vi det enklere å fange opp disse og se mulighetene. Harstad har enormt mye å by på, sier han. Målet er å gjennomføre minst 10, helst 20, slike personlige innflyttermøter innen 2020 er gått. - Det å ta godt imot og vare på de som kommer flyttende hit vil gjøre noe også med oss som bor her allerede. Det er med på å bygge stolthet for byen vår, sier Ole-Jonny Korsgaard.

Disse er en del av Harstad Innflytter Team: • Harstad kommune • Bakgården • Kulturskolen • Montér • Medkila • Harstad Turlag • Harstad Svømmeklubb • KOR Byen • Harstad Makers • Festspillene • Stand UP Harstad • Grottebadet • UiT - Norges arktiske universitet • HK Landsås • Kulturhuset • Harstad Røde Kors • HIL • Kilkam • Harstad Hpndballklubb • Team 68’47 – Run & Ski • Parabolflua • Harstad Sjakklubb • IK Hind • HCK • Kulturstien • Ungdommens Hus • Hinnøy Golfklubb • Sæteråsen stall og rideskole

Annonsørbilag - Utgitt av HT Media

SAMMEN FÅR VI NYE HARSTADVÆRINGER TIL Å TRIVES! VELKOMMEN TIL OSS! Harstadregionens næringsforening ojk@hrnf.no

Annonsørbilag - Utgitt av HT Media

STORTRIVES I HARSTAD: Misayo Nomura elsker livet sitt i Harstad, og gleder seg til å se og oppleve enda mer her.

FRA JAPAN TIL HARSTAD Det var fascinasjonen for det skandinaviske, gode livet som først lokket japanske Misayo Nomura (29) til Harstad. Nå er det naturen og menneskene her som kommer til å gjøre det vanskelig å forlate.

- Harstad er fantastisk, jeg trives veldig godt her, sier engelskstudenten Misayo Nomura. Hun er utdannet sykepleier, og har jobbet som det i seks år hjemme i Japan. Lenge har hun hatt en interesse for Skandinavia og landene her, noe som er hele grunnen til at hun har endt om i Harstad.

Ville undersøke norsk lykke - Jeg begynte å lese om Skandinavia, og det første som talte til meg var skandinavisk design. Jeg er spesielt glad i Pippi og Mumi, og har etter hvert kjøpt mye av de produktene. Etter hvert leste jeg meg mer opp på Scandinavia og lærte meg forskjellen på landene. Da så jeg at Norge rankes høyest på lista over land med lykkeligst befolkning, og jeg ble nysgjerrig på hvorfor folk her er så lykkelige, forteller Misayo. I artiklene hun kom over, kom det fram at det var det enkle nordiske livet, med nære verdier og enkle gleder som gjør folk her lykkelige – og ikke overdådige luksusliv, som man kanskje fort kan tenke om man ser et av verdens rikeste land utenfra.

Valgte Harstad over Oslo og Bergen Misayo fikk stadig mer lyst til å komme seg ut og oppleve verden, og kom etter hvert i kontakt med Folkeuniversitetet i Norge. - Jeg fikk en lang liste over steder der Folkeuniversitet er tilstede, og kunne velge og vrake blant 40 steder. Jeg valgte Harstad, fordi byen er omtrent på størrelse med stedet jeg er oppvokst på. Det fant jeg ut ved å se på kart og bilder på nett, forteller hun. Selv kommer hun fra Azuma i Japan, en liten landsby med 20.000 innbyggere. I Harstad er det i overkant av 24.000 innbyggere. - Da jeg så på bildene fra Harstad fikk jeg en skikkelig god følelse inni meg, og det var lett å velge dette stedet, smiler hun.

langs sjøen» - den er helt nydelig, forteller hun, og fortsetter: - Og så bruker jeg litt tid på å jobbe frivillig, og skal i gang med å spille pianokonserter ved et av byens gamlehjem. Venner har hun også rukket å skaffe seg. - Nordmenn er nok litt like japanere, som også kan være litt reserverte og stille. Men når man bare kommer seg i gang og får snakket med folk, er de veldig vennlige, høflige og rause, sier Misayo. I tillegg holder hun kurs i origami, kunsten å brette alle tenkelige og utenkelige papirfigurer. Kunsten stammer fra Japan.

Vil prøve-bo hos norsk familie I totalt ett år skal Misayo oppholde seg i Harstad, før hun reiser sørøstover igjen. - Heldigvis er det ennå lenge til jeg skal reise herifra, fordi jeg har ennå mye å oppleve og lære. Jeg har lyst til å bli kjent med enda flere folk, og drømmen er å kunne bo en uke hos en norsk familie som jeg kan lære å lage mat med, sove hos og snakke med. Da kan jeg lære hvordan det virkelig er å være norsk, sier hun.

Folkeparken og «Stien langs sjøen» I Harstad går dagene hovedsakelig til skolearbeid, men som nordmenn flest er det også mye rom for fritid. - Det er mye å gjøre her i Harstad. Jeg elsker naturen her, så jeg er mye oppe i Folkeparken eller går «Stien

PÅ BESØK I VINTERLAND: Rundt nyttår fikk Misayo besøk av familien – de storkoste seg i vinterlige Harstad. Foto: Privat Annonsørbilag - Utgitt av HT Media

– Du er underveis – ikke Emil Selnes (21) er i gang med sitt andre fagbrev. Han mener ungdom ikke må tenke at utdanning er et endelig valg du tar for livet, men at man kan justere seg underveis. - Det er litt tilfeldig hvor man havner. Uansett hva man velger å utdanne seg som vil det aldri være noe som er helt feil. Kunnskap får man alltid bruk for, sier Emil Selnes. Han er i dag lærling i industrimekanikerfaget på Teknor. Dette er hans andre utdannelse, fra før av har han fagbrev som motormann på båt. - Først hadde jeg lyst til å bli bilmekaniker, men tilfeldigheter gjorde at jeg søkte på maritim

skoleplass i stedet. Etter å ha fullført både skolegang og læretid som motormann, hadde jeg lyst til å gjøre noe annet. Så da ble det industrimekaniker. Her trives jeg kjempegodt og lærer hele tiden noe nytt, sier Emil. I dag går arbeidsdagene til å overhale girkasser, elektromotorer og annet mekanisk arbeid. - Noe av det jeg liker best med jobben er at den er så variert. Ofte er dagen helt åpen på morgenen, og så

Annonsørbilag - Utgitt av HT Media

dukker det opp oppgaver og oppdrag etter hvert. Og så kan det være litt reising innimellom, blant annet har jeg vært på Svalbard på jobboppdrag et par ganger. Det er midt i blinken for meg, som liker å reise, sier han. Han oppfordrer andre unge til å velge en utdanningsvei som de virkelig har lyst å ta, og ikke velge noe ut fra andres forventninger. - Å gå på universitetet bare for å gå på universitetet – det er bortkastet.

Velg noe du er virkelig interessert i, for da får du bruk for kunnskapen på et eller annet vis uansett. Og aller viktigst er det å fullføre det året du er begynt på, mener han, og legger til: - Du er underveis hele tida, så ikke stress. Det ordner seg. Om ett år er læretida for Emil i Teknor ferdig. Hva som skjer da, har han ikke bestemt.

Navn: Lisa Ingebrigtsen Eide / Alder: 21 år Hva: Lærling i konditorfaget, hos Bakerinnen Hvorfor akkurat konditor? - Egentlig er det tilfeldigheter som gjorde at jeg endte her. Som tenåring tenkte jeg at det å ta yrkesfag ble sett ned på, og valgte musikklinja. Samtidig sleit jeg med angst, som etter hvert førte ti lat jeg sluttet på skolen. Dagene gikk til å gjøre ingenting, og jeg lå bare hjemme. Til slutt tok pappa meg med til yrkesmessa, hvor jeg møtte Camilla, som driver Bakerinnen. Hun inviterte meg til å komme å jobbe hos henne, og siden har jeg vært her – først som ekstrahjelp, og nå som lærling på andre året. Og jeg elsker å lage kaker! Hva er det beste med jobben? - Jeg får være kreativ, og noe av det artigste er å eksperimentere med smaker og hele tida lære noe nytt. Her er det virkelig rom for å utforske og prøve seg fram. Når jeg lager noe med hendene og ser at det blir bra, får jeg en veldig mestringsfølelse. Vi har et veldig godt miljø her på jobb, og veldig koselige kunder. Camilla og Bakerinnen har virkelig vært en life changer for meg. Mitt beste tips til ungdom er å velge den utdanninga du tror gjør deg glad, og ikke bare velge studiespes bare fordi du tror det er det «alle» må gå. Hva er planen videre? - Jeg skal fullføre læretida mi her, og kanskje jobbe videre her etter det. En liten drøm er også å reise ut i Europa – hvis jeg tør – og jobbe og lære mer ute i verden.

Navn: Linus Jansson / Alder: 20 år Hva: Voksenlærling i tømrerfaget hos Bygg Engineering Hvorfor akkurat tømrer? - Fordi jeg er glad i å være kreativ, er tømreryrket midt i blinken for meg. Selv om vi alltid har en plan for hvordan arbeidet skal gjøres, dukker det ofte opp noe som gjør at man må gjøre endringer. Da får jeg brukt kunnskapen min til å finne en god løsning. Hva er det beste med jobben? - Den er veldig variert, og vi har et godt miljø. Jeg liker å bygge ting, og se at det jeg gjør blir til noe. Nå jobber jeg på et leilighetsbygg med 12 leiligheter og garasjeanlegg som skal stå ferdig til sommeren. Det er også godt å vite at jeg er sikret jobb når jeg er ferdig med læretida, det er alltid behov for tømrere. Og så er det selvfølgelig en stor fordel å få ei skikkelig lønn mens man tar utdanning. Som lærling tjener man ganske greit. Hva er planen videre? - Nå har jeg vært voksenlærling i litt over halvannet år, og har da to år igjen. Drømmen er rett og slett å holde på i dette yrket så lenge som mulig.

stress

Navn: Muhammad Kassim Farhud / Alder: 23 år Hva: Lærling i bilfag, lette kjøretøy, hos Sulland Auto Nord Hvorfor akkurat bilmekaniker? - Jeg har hatt det i fingrene siden jeg var liten, omtrent hele slekta mi har vært bilmekanikere. Pappa drev eget verksted, og fra jeg var 9 år hjalp jeg til der. Siden jeg kjente yrket så godt, var det enkelt å ta valget om at det var dette jeg ville drive med. Hva er det beste med jobben? - Jeg får holde på med noe jeg er interessert i. Som lærling lærer man hele tiden noe nytt, noe jeg liker godt. Og så er det en ekstra trygghet i at det er rom for å prøve og feile som lærling, og at man alltid har en veileder tilgjengelig for å be om råd. Her på Sulland trives jeg veldig godt, vi har godt miljø og HMSen er på plass. Hva er planen videre? - Nå skal jeg være lærling ut året, så skal jeg ta fagbrev. Videre planlegger jeg å være i dette yrket i mange år fremover.

YOKH - yrkesfaglig opplæringskontor Harstad YOKH representerer bedrifter med lærefag innen 6 forskjellige utdanningsprogram: Bygg-og anleggsteknikk, Design og håndverk, Medier og kommunikasjon, Restaurant- og matfag, Service og samferdsel, Teknikk og industriell produksjon (TIP). Har 136 medlemsbedrifter i Harstad, og en rekke samarbeidspartnere. YOKH inngår lærekontrakter og opplæringskontrakter med lærlinger og lærekandidater innen mange forskjellige yrkesfag. Opplæringskontoret administrerer opplæringsordningen for medlemsbedriftene, er ansvarlig leder for læreforholdet, og for gjennomføringen av opplæringen.

www.yrkesfagok.no Annonsørbilag - Utgitt av HT Media

Kaarbøkvarteret - en unik og urban helhet Alle sier det. Hver for seg er de enkelte enhetene i Kaarbøkvarteret kjempefine, men som helhet blir dette sentrumskvarteret helt unikt og en attraksjon. - Et konsept vi ikke har sett tidligere der man ved omforming av et industriområde i en by også viderefører produksjonsbasert verdiskaping ved å satse langsiktig på verftsdrift i landsdelens største tørrdokk. Det gjøres knapt noen andre steder i verden, sier Alf Felberg i arkitektfirmaet Hille Mellbye, som er med på utviklingen av hele Kaarbøkvarteret sammen med flere andre sterke arkitektmiljøer. - Det gjør Kaarbøkvarteret til et av landets mest spennende prosjekter å være med å utvikle. Det tilfører Harstad ny attraksjonskraft. En ny urban bydel vokser frem der du kan bo, jobbe og oppleve. sier Felberg. Byens vugge Kaarbøkvarteret vokser frem der Harstads vugge stod. Det var her på slipp 1 at Rikard Kaarbø startet verftet i 1895, og tok opp sin første båt «S/S Vaagar» i 1896. Det var rundt verftet at byen vokste frem. Det gir Kaarbøkvarteret en helt spesiell identitet som ikke kan kjøpes. Den er skapt av mennesker og har historisk betydning. Denne industrihistorien ønsker vi å ivareta og føre videre. Kaarbøkvarteret skaper en helt ny dynamikk i sentrum. Mellom sentrum på Rikard Kaarbøs plass og sentrum syd med Equinor, ny videregående skole, Sjøkanten senter og all industri som er på området. - De nye ferdselsveger som kommer vil kunne lede en strøm av mennesker mellom disse områdene. Det er knappe tre minutter fra Equinor og den nye skolen med 1000 elever, inn til Kaarbøkvarteret, og bare fem-seks minutter fra Sjøkanten senter med sine 2 millioner besøkende i året. Det skaper en

Annonsørbilag - Utgitt av HT Media

vinn-vinn situasjon mellom disse områdene, sier styreleder i Kaarbø Utvikling AS, Ola Karlsen. Et innholdsrikt univers Kaarbøkvarteret er en klynge som vil bestå av kultur, kompetanse, opplevelser, reiseliv, handel, servering og industri. Et eventuelt nytt bibliotek og ny kino vil inngå i en urban enhet med tørrdokka, Blått visningssenter, Støperiet kulturscene, Fontenehuset, 100 moderne boenheter, og kafeer og butikker ned langs kaipromenadene fra Slippentorget og ned til havet. Bibliotek og kino er de mest besøkte kulturtilbudene i landet. Ved å plassere de i det historiske Kaarbøkvarteret vil det skapes en levende møteplass for besøkende og alle som bor her. Det er også en betydelig mulighet for samspill og utvikling av mange spennende tilbud mellom de ulike aktørene i Kaarbøkvarteret. På Slippentorget beholdes vinsjhuset, det kommer en skulptur, en scene lekeapparater, sykkelparkering, benker, beplantning og effektbelysning. Kaipromenadene får pullert-

belysning, mens det brukes effektbelysning mot spesielle enheter og områder. Vegetasjon skal fremstå som om den vokser opp av sprekker i den gamle slippen med et røft og naturlig preg med arter som er typisk for regionen vår. Stien langs sjøen skal gå gjennom Kaarbøkvarteret i Vallopassasjen som kommer i forkant på Støperiet. Passasjen er oppkalt etter kjempen og verkstedarbeideren Edvard Vallo som kom til Harstad som flyktning i 1917. Spennende ny sentrumsakse Fra Stien langs sjøen fra Trondenes gjennom sentrum videre til Harstadbotn, kan du gå opp Gågata ved Bark, til Rikard Kaarbøs plass (torvet), videre opp langs Bysenteret til Generalhagen som oppgraderes, og derfra ned til Kaarbøkvarteret. Det vil bety mye for sentrumshandelen og det nye butikkmiljøet som er i Storgata. Dette gir en ny spennende mulighet til å binde sammen viktige områder og attraksjoner i sentrum. Det finnes også alternative ruter som gir variasjonsmuligheter.

utvikling av moderne og attraktive utstillinger. Utstillingene blir i to etasjer med foaje, kafe med uteservering og ikke minst kai der det vil ligge båter som skal ta besøkende til havbruksanleggene ute i havet. Innovasjon og bærekraft Målgruppene for besøkende er barn og ungdom, turister og familier og lokalbefolkning i helgene. Utstillingene vil være digitale og interaktive, og kan omstilles i forhold til alder og språk. Utstillingen vil også inneholde den innovasjon og det fokus som er på bærekraft i de tre næringene. Du vil alene eller sammen med andre kunne gå gjennom utstillingen og besvare spørsmål. Oppe i Havrommet vil du på storskjerm kunne få se det samfunnet du har skapt med dine svar.

Blått - en attraksjon i verdensklasse Det er store ambisjoner for Blått visningssenter som planlegges helt nede ved sjøkanten i Kaarbøkvarteret. Det skal inspirere folk til å reise, jobbe og bo i landsdelen. Verdens fremste innovatører opererer i arktis. De er motiverte av menneskets indre drive etter å lete, utforske og finne. Det er slik havet har vært og det er en forutsetning for vår tilstedeværelse i nord. Derfor blir Havrommets muligheter og menneskets skaperkraft hovedtema i utstillingene.

Blått samspill Blått skal vise de tre blå næringer: blå energi (olje, gass, andre energikilder), sjømat og maritim industri. Harstad har blant annet hovedkontoret for Equinors virksomhet i nord, er landets tiende største havbrukskommune og senter for maritim industri i landsdelen. Dette er det gode utgangspunkt for å bygge Blått i Harstad. Senteret blir da også et samspill mellom Harstad kommune og sentrale aktører i de tre blå næringer. Det er disse som har vært med å utvikle konseptet i et forprosjekt ledet av Six Sides som er landets ledende selskap på

FAKTA

Leiligheter og hotell spiller sammen Hotellet som har byggestart i 2. kvartal i år vil inneholde 180 rom, bar, restaurant, event-sal og ha stor konferansekapasitet. Åpning blir 2. kvartal 2022. Fra hotellet som ligger i vannkanten, og opp mot inngangen til Kaarbøkvarteret ved Fontenehuset, vil det

komme tre leilighetsbygg med til sammen 100 leiligheter. I 1. etasje på disse vil det bli kafeer og butikker på kaipromenaden ned mot hotellet. Hotellet vil også levere tjenester som vask, frokost- og hotellavtale for besøkende, til beboerne i leilighetene. De nye leilighetene vil få ulike størrelser som møter ulike behov i markedet.

Innholder: - Landsdelens største tørrdok - Støperiet kulturscene - Fontenehuset - Hotell for Petter Stordalen - 100 leiligheter - Slippentorget med vinsjhuset - Slipp 1 bevares med vannspeil - Blått visningssenter (avgjøres i 2. kvartal - Ny kino (avgjøres før sommeren) - Nytt bibliotek (avgjøres før sommeren) - Butikker og kafeer Sentrum syd: - Equinor-bygget - Ny videregående skole - BA-bygget - Skipperhuset

Annonsørbilag - Utgitt av HT Media

Nært naturen Etter nærmere 15 år i Harstad, har det blitt over 500 teltdøgn på Kenneth Fox. Det var de enorme friluftsmulighetene som trakk sandefjordingen nordover.

- Drømmen om Nord-Norge hadde alltid vært der, så da jeg fikk et jobbtilbud her var det ikke en veldig vanskelig avgjørelse å ta om å flytte nordover, forteller Kenneth Fox (45). Som nyutdannet arealplanlegger satte Kenneth seg på flyet nordover, sammen med kjæresten. Bagasjen var full av turutstyr og en drøm om å kunne dra mer på tur enn hva som hadde vært tilfelle hjemme i Sandefjord.

Gode tips fra lokalkjente Det gikk ikke mange dagene før Kenneth dro på sin første telttur, som i 2005 gikk til Melåa. - Der fikk jeg kjenne på et snev av villmark og uberørt natur, forteller han. Siden fisketuren til Melåa har det blitt veldig mange flere. De siste 15 åra har Kenneth sovet mellom 500 og 600 døgn i telt, fordelt på både korte over-

Annonsørbilag - Utgitt av HT Media

nattingsturer til langturer over flere uker. De fineste turene har han hatt til Skittendalen i Skånland. - Der finner du skikkelig villmarkspreg i et forholdsvis lett tilgjengelig område, forteller han. Som fersk tilflytter var det ikke alltid like enkelt å vite hvor man skulle ta turen, men ved å spørre seg rundt fikk Kenneth mange gode tips. - Både naboer og de flotte folka på Parabolflua ble ofte spurt om råd om fiskevann og fine turer, og de delte villig vekk, forteller han og fortsetter: - Lokalkunnskap er gull verdt. I tillegg sitter jeg gjerne i utallige timer og studerer kart og flyfoto. Ofte søker jeg meg ut i villmarka og finner en bra destinasjon, og så finner jeg ut etterpå hvordan jeg skal komme meg dit. Det

er ikke alltid den mest hensiktsmessige metoden om man ikke har så mye tid til rådighet for å dra på tur, men det er nå bare sånn jeg er skrudd sammen. Jo mer avsidesliggende, jo mer forlokkende.

Sluttet å reise sørover Sammen med kompisgjengen hjemme i Sandefjord hadde Kenneth tradisjon for å reise på en årlig guttetur med telt og fiskestang. Tradisjonen fortsatte etter at Kenneth gjorde harstadværing av seg. - Paradokset var jo at jeg de første åra reiste sørover på ukestur, men vi måtte etter få år slå fast at om vi virkelig skulle få storfisk, så måtte vi dra dit hvor jeg visste vi kom til å få den: I nord.

1: Bor man i Nord-Norge, gjør man lurt i å lære seg å like å dra på vinterturer. Her fra en tur på Finnmarksvidda. 2: Camp klar for isfiske på Gratangsfjellet. 3: Storfangst ved «ukjent fiskevann» i Troms. 4: Oppslått telt, god stol og solskinn. Kan man ønske seg mer? 5: Svartkjelen og trekoppen er med på alle turene. 6: Ikke verst utsikt å våkne til i teltet. 7: Majestetiske Møysalen nasjonalpark er en av Kenneths favoritter.

Fiske er viktig for Kenneth, og etter at han flyttet nordover gikk snittstørrelsen på fangsten betydelig opp fra det han var vant med sørfra. - Det tok ikke lang tid før jeg begynte å sende skrytebilder til kompisene mine. I starten delte de gleden med meg, men etter hvert var ikke optimismen like stor. Jeg tok rekordfisk på rekordfisk, men til slutt var det ikke vits i å sende skrytebilder lenger – kompisene var ikke like entusiastiske, ler Kenneth. Å være ute i naturen gir også muligheter for å komme tett på det som lever der ute. Kenneth har møtt både bjørn og jerv. - I begge tilfellene kom jeg så nært som ca 100 meter. Bjørnen observerte fra der vi hadde lavvoen mens jerven

kom vi plutselig over mens den sto klar til angripe en rein. Reinen sto i forsvarsposisjon, men så været jerven oss – dessverre sånn at jerven avbrøt angrepet og stakk til fjell, forteller Kenneth.

Viktige nærturer Etter hvert som årene har gått, har husstanden gått fra å telle to til fire personer. Familielivet gjør at det blir litt færre langturer enn før, men Kenneth er fortsatt ivrig på å komme seg ut. - Jeg kan kjenne på dørstokkmila og synes at det er tungt å komme seg uansett om været er helt innafor. Men med en gang jeg bestemmer meg for å dra og ryggsekken er ferdig pakka, da kjenner jeg sommerfuglene som kommer som om det er

første gang jeg drar på tur, forteller han. Han trekker fram nærturene som viktige for å senke terskelen for å dra på tur. - Nærturene har vært gull verdt her i Harstad, hvor naturen ligger så tett på. Enhver tur trenger ikke være en ekspedisjon for at den skal være verdt innsatsen, sier han og fortsetter: - Harstads plassering er som plomma i egget. I tillegg til at det er mange muligheter for flotte og enkle nærturer, er man også nært eldoradoer som Lofoten og Indre Troms, forteller han.

Komfort blir viktigere Som ivrig friluftsmann hele sitt voksne liv, har utstyrslageret rukket å vokse seg stort og variert.

- Jeg må nok innrømme at komfort har blitt viktigere med alderen. Et godt liggeunderlag er nummer én. Det er utrolig viktig å ligge godt. Har du hatt en dårlig natt kan neste dag bli helt forferdelig, forteller han. Kenneth har hatt alt fra normal turutrustning til ultralett utstyr og er nå over på en pakketilnærming som handler mer om å ha med seg alt det han mener er nødvendig, heller enn å bære lettest mulig. - Jeg pakker gjerne med meg «en liten en», en stol og en full sluk-boks, selv om jeg alltid bare bruker favorittsluken min, en Sølvkroken Spesial. Man vet jo aldri, ler han.

Annonsørbilag - Utgitt av HT Media

Studer i Harstad UiT i Harstad kan tilby 20 ulike studieprogrammer innen helse- og sosialfag, økonomiskadministrative fag, ledelse og beredskap. Med vakker natur, et mangfoldig kulturtilbud og campus plassert i sentrum, er Harstad en studentby der alt ligger til rette for trivsel og gode opplevelser.

MASTERSTUDIER - 6 studieprogrammer

BACHELORSTUDIER - 7 studieprogrammer

Barnevern - master, 2 år Helsesykepleie - master, 3 år Ledelse - erfaringsbasert master, 3 år Regnskap og revisjon - master, 2 år Velferdsendring - erfaringsbasert master, 4 år Økonomi og administrasjon - siviløkonom, 2 år

Barnehagelærer (samlingsbasert) - bachelor, 3 år Barnevern - bachelor, 3 år Internasjonal beredskap (samlingsbasert) - bachelor, 3 år Ledelse, innovasjon og marked - bachelor, 3 år Sykepleie - bachelor, 3 år Vernepleie - bachelor, 3 år Økonomi og administrasjon - bachelor, 3 år

ÅRSSTUDIUM Praktisk prosjektledelse, 2 år

VIDEREUTDANNING Videreutdanningsemner innen spesialpedagogikk

UiT Norges arktiske universitet har studietilbud fordelt på ti steder: Tromsø, Harstad, Narvik, Alta, Hammerfest, Bardufoss, Kirkenes, Mo i Rana, Bodø og Longyearbyen. UiT har til sammen 160 ulike studier å velge mellom innenfor mange spennende fagområder. Du finner alt sammen på uit.no/utdanning

Les mer om vårt studietilbud på uit.no/utdanning

Annonsørbilag - Utgitt av HT Media

PH.D.-PROGRAMMER I tillegg tilbyr UiT Ph.d.-programmer innen naturvitenskap, samfunnsvitenskap, helsevitenskap, Natural Science og Social Science.

Spørsmål om opptak? Kontakt oss på telefon 776 44 960 eller på e-post opptak@uit.no Les mer om søking og opptak: uit.no/utdanning/opptak

Nysgjerrig på studentlivet på UiT? Følg våre studenter i UiTstudent for å få et innblikk i hvordan studenthverdagen ved UiT er. Har du spørsmål? Send dem en melding på Facebook eller Instagram, så svarer de på det du lurer på.

#uitstudent Annonsørbilag - Utgitt av HT Media

AnnonsĂ¸rbilag - Utgitt av HT Media

Service i Harstad Varehandel, hotell og restaurant-yrker er det som sysselsetter flest innbyggere i Harstad. Dette innebefatter også samferdsel, finanstjenester, forretningsmessige tjenester og eiendom. 4.207 harstadværinger er sysselsatt her.

Størst i verden Go big or go home! Harstad er opphavsbyen til både verdens største klesklype og verdens største fiskekake. Klesklypa ble laget i forbindelse med Bakgårdsfestivalen i 2018, og veier 640 kilo. Fiskekaka ble laget våren 2019, under Skvulp. Denne veide 319,5 kilo!

Tida går Det er mye artig å finne på i Harstad, men enkelte ting må man bare gjøre. Soving, for eksempel. I snitt bruker et menneske 26 år av livet sitt på dette. Dusj og stell må også til. En studie viser at kvinner i snitt bruker 136 dager på å sminke, dusje og kle seg. Menn bruker 46 dager.

Lysere og lysere Mørketida har vi lagt bak oss, og med det kan vi se fram mot midnattsol. I Harstad er offisiell dato for starten på perioden med midnattssol 25. mai, og varer til 18. juli. Mørketida varer fra 2. desember til 10. januar. Ennå en stund igjen, altså.

Nest størst i nyfylket Med over 21.000 innbyggere, er Harstad den nest største byen i nyfylket Troms og Finnmark (hele kommunen har riktignok nærmere 25.000 innbyggere). Den største byen er Tromsø. På tredjeplass finner vi Alta, og deretter Hammerfest, Vadsø, Finnsnes, Kirkenes, Honningsvåg og Vardø.

Annonsørbilag - Utgitt av HT Media

AnnonsĂ¸rbilag - Utgitt av HT Media

Arbeidstakers marked Arbeidsgivere kan ikke lenger velge og vrake blant søkerne. Hodejegerene ber harstadbedrifter skille seg mer ut. Sjeldent før har det vært så mange ledige jobber i Harstadregionen som det er nå. Med hardere kamp om de beste ansatte, ligger det til rette for dyktige folk å gjøre gode karrierevalg. - Det er kandidatenes marked, og arbeidsgiverne må gjøre seg attraktive blant arbeidssøkerne, konkluderer Rune Johansen i Adecco. Han er distriktssjef for Adecco i Hålogaland, og ser samme tendens i både Harstad, Narvik, Svolvær og Finnsnes. - Undersøkelser viser at det faktisk ikke er høy lønn som er det viktigste for arbeidstakerne, selv om dét også spiller inn. Det som topper lista er arbeidsglede og det å ha en jobb man trives i. Man legger stor vekt på rom for utvikling, fleksibel arbeidstid og tillit til at man løser oppgavene sine selvstendig, forteller han.

Må ha flere kvaliteter Thoni Iggström jobber med fastrekruttering i Adecco, og stadig oftere må han rette blikket ut fra Harstad for å finne riktige kandidater til stillinger. - De beste arbeidstakerne er i jobb allerede, og da må vi bruke ulike metoder for å nå ut til disse. Om man allerede er i jobb, er det ikke gitt at man jevnlig ser igjennom stillingsannonser – selv om man kanskje er åpen for å bytte jobb, forteller Iggström. I dag er det naturlig at arbeidstakere skifter jobb hvert 3.-5. år. - Det er et tegn i tida, folk ønsker å være mer i bevegelse og utvikle seg. Da er det ikke unormalt å skifte jobb i den frekvensen, sier Johansen.

Fordeler i Harstad Det er særlig innen bygg- og anleggsbransjen det er stort behov for rekruttering fremover. De siste åra har det vært flere store byggeprosjekter i området, som Holstneset, Equinor-bygget og Kanebogen-senteret, og mange flere skal det bli. Ser man på hele regionen, skal det i åra fremover settes i gang flere store prosjekter, blant annet skal det bygges flere hoteller i Harstad, helsehus i Kvæfjord, skole på Liland, flyplassprosjektet på Evenes, oppdrettsanlegg på Senja, skole i Kabelvåg, hoteller i Kabelvåg, Leknes og Sortland og Hurtigrutens hus. MÅ VÆRE MER UNIK: Rune Johansen (til venstre) og Thoni Iggström må gjøre seg enda mer lekker og unik for å tiltrekke seg flere arbeidstakere.

- Harstad er i konkurranse med flere omkringliggende steder, så da må Harstad vært tydelig på hvorfor kandidater skal velge nettopp Harstad foran smartbyen

Bodø, VM-byen Narvik eller nordlysbyen Tromsø. Innbyggere og politikere må være enige om hva byen skal være, for nå er det veldig spredt, mener Johansen.

Oppfordrer bedrifter til å fronte flere stillinger Mange stillinger blir besatt før de engang er lyst ut. Hodejeger Håvar Solsvik oppfordrer flere bedrifter til å gå bredere ut. - Det er på ingen måte lett å finne riktige kandidater til alle de ledige stillingene i regionen, oppsummerer Håvar Solsvik i Dfind. Han har jobber spesielt med å rekruttere ledere og spesialister til ulike stillinger i blant annet Harstad-området. - Innenfor kategoriene for ufaglært personell, typisk administrative stillinger, er det god kandidattilgang. Men med en gang vi beveger oss over i formell kompetanse og relevant erfaring blir det mer utfordrende, sier han. I Harstad, som mange andre steder, er det mange stillinger som aldri blir lyst ut, men tildelt personer man allerede har kjennskap til og som er skikket for å gjøre jobben. Det er det både fordeler og ulemper med. - Man har ofte behov for å få inn noen som er relativt selvgående raskt, fordi det koster mye tid og penger å drive med opplæring. Men om ingen tar inn nyutdannede eller andre ferske folk, ender man opp med mange nyutdannede som ikke får brukt utdannelsen sin, og færre med erfaring. Det ansvaret ligger hos alle, sier Solsvik. Han har en klar oppfordring til Harstad-bedriftene: - Synliggjør behovet deres og benytt de mulighetene dere har for å nå bredere ut. Det er fint å bruke nettverk, men det er ikke alltid det beste. Alle vil ha de beste kandidatene, og det vet man ikke om man har før man har gått bredt ut og brukt både nettverk og annonsering.

Over 100 muligheter I dag er det over 100 ledige stillinger i Harstad, i en rekke ulike bransjer. På finn.no og Nav.no finner du de fleste utlyste stillingene, men også nettsteder som jobbnorge.no og jobbsafari.no har slike utlysninger. Arbeidsledigheta i Harstad er svært lav, med 264 registrerte ved utgangen av januar 2020. Det er en nedgang sammenlignet med samme tid i fjor, da det var registrert 16% flere ledige enn i år. Det er flere arbeidsledige menn enn kvinner på landsbasis.

For tiden er det ledige stillinger innen følgende bransjer i Harstads - Barnehage - Butikkansatt - Butikksjef - Design - Dokumentasjon - Driftsoperatør/vaktmester - Helsepersonell - Håndverker - Ingeniør - Konsulent

- Kontor og administrasjon - Kvalitetssikring - Ledelse - Logistikk og lager - Maskinfører og -operatør - Produksjon - Salg - Salgsledelse - Sikkerhet - Sykepleier - Transport og sjåfør - Vakt og sikkerhet - Økonomi og regnskap

Annonsørbilag - Utgitt av HT Media

! a d i t i r f l l Fy

eninger, i r o f g o g la e innen aktiv or en aktiv fritid. Her t n e m je s a ng rf es et stort e kke anlegg og arenae interesse n n fi d a t s r I Ha finnes en re ke tilbudene, uansett t e d t a l ti de uli tillegg er noen av

- - - - - -

- - - - - - - - - - - - - -

Harstad Turlag Kvæfjordløypene Sollifjellet Alpinsenter Skiskyting i Kilbotn Idrettsanlegg Fotballbaner i Kilbotn Idrettsanlegg, Sandtorg Idrettspark, Sørvikmark Fotballanlegg, Medkila Fotballanlegg, Landsås Idrettsanlegg, Harstad Stadion, Stangnes Idrettspark, Blåbærhaugen Idrettsanlegg, Elvelund Idrettspark og Hagakameratene Idrettsanlegg. Skøytebane og Hockeyvante ved Kanebogen stadion Friidrettsanlegg på Stangnes Langrennsanlegg i Folkeparken, Sandtorg Idrettspark, Sørvik Lysløype, Lundenes lysløype, Harstad hovedskianlegg i Kilbotn, Kilkam skistadion. Harstad Golfklubb på Røkenes Skytebaner på Heggen og Bessebostad Harstad Travpark Musikkorps ved blant annet Harstad skole, Kanebogen og Sama Anna Rogdes Venner Frelsesarmeen Røde Kors Norsk Folkehjelp Norske redningshunder Harstad Turnforening Harstad Janitsjar

Annonsørbilag - Utgitt av HT Media

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Harstad Frivilligsentral Harstad Ishockeyklubb Dyrebeskyttelsen Harstad Sjakklubb Harstad Svømmeklubb Harstadgruppen av Norsk Radio Relæ Liga Gatekirka Harstad Internasjonale Folkedansklubb Harstad Geologiforening Harstad Hundeklubb Harstad Sjakklubbs ungdom Hålogaland Filatelistklubb Hålogalandkatten KIAP Taekwondo-klubb Korkompagniet Løpevennene i Harstad Harstad Havfiskeklubb Dans Harstad Diverse kor (blant annet Harstad Mandskor, Harstad Kammerkor, Sangkoret Lurlokk, Korkompagniet, Vox Arctica, Care Gospel) Harstad Trekkspillklubb Team 68’47-Run & ski

I tillegg kommer en rekke fritidstilbud, som ulike treningssentre, yoga, cross fit, et rikt kulturtilbud og turterreng.

Point of views

POINT OF VIEWS Støperiet 10.-15.mars

STØPERIET 10 - 15 MARS 2020

Billetter kjøpes via www.ticketmaster.no.

Point of views

Billetter kjøpes via www.ticketmaster.no.

Pris 160,-. Barn u/12 år og kulturskoleelever gratis Pris 160,-. Barn u/12 år og kulturskoleelever gratis i i følge med en betalende voksen (ett barn/en elev pr voksen).

følge med en betalende voksen (ett barn/en elev pr voksen).

Støperiet 10.-15.mars Annonsørbilag - Utgitt av HT Media

Nordic Hall - Harstad torsdag 7. mai 2020 kl. 09.00 Bærekraft er ikke et valgfag, men nødvendig pensum om du skal stå til eksamen i fremtiden! Erfaringsutveksling og kunnskapsdeling vil gi deg og bedriften din praktiske løsninger for å møte bærekraftmålene. Bærekraft gir vekstmuligheter for alle virksomheter uavhengig av bransje, størrelse og beliggenhet. Møt spennende mennesker, se innovative løsninger, hør lønnsomme ideer og gjør bærekraft til din vekstfaktor.

Gå inn på www.hrnf.no og klikk deg inn på Ærekraft for mer info og billetter